Nytt Operahus - for Kultur, Byutvikling Eller Begge Deler

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Nytt Operahus - for Kultur, Byutvikling Eller Begge Deler Nytt operahus - for kultur, byutvikling eller begge deler Masteroppgave i Samfunnsgeografi, Vår, 2006 Marius Hofseth Institutt for Sosiologi og Samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo Nytt operahus - for kultur, byutvikling eller begge deler Masteroppgave i Samfunnsgeografi Vår 2006 Marius Hofseth Institutt for Sosiologi og Samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo Forord Kjærligheten er en ensom ting skrev Agnar Mykle, men å skrive en masteroppgave er om mulig enda mer ensomt. Bedre blir det ikke av at en stundom ikke helt vet om det er hat eller kjærlighet som en føler mest av ovenfor sitt prosjekt. Denne oppgaven er, sitt beskjedne omfang til tross, et resultat av en lang prosess, som på et vis startet lenge før jeg begynte på min mastergrad. Sommeren 1997 fant jeg, langt inne i et gammelt fjøs, i bokbyen i Fjærland, en bok som jeg mest av alt kjøpte for dens forførende tittel; The Death and Life of Great American Cities. Denne boken var skribenten og byaktivisten Jane Jacobs debutbok fra 1961, og er kan hende en av forrige århundrets viktigste bøker om byer og byers liv og utvikling. Ikke bare var denne boken et viktig debattinnlegg i sin samtid, men den har fremdeles relevans i sin beskrivelse av den mellommenneskelige interaksjon i bysamfunnet, og hvordan byen best ivaretar denne. Det som likevel slo meg mest da jeg leste boken for første gang, var den kjærlighet Jane Jacobs viste ovenfor byen, og det i en tid da antiurbanismen hadde gode kår. Jacobs var av de første som reiste stemmen mot den da rådene byplanideologien som forfektet totalsanering og sonedeling, og som har etterlatt seg mang en ørken av golde bystrøk, dårlige bomiljø og endeløse parkeringsplasser. Jacobs fortsatte frem til hun døde 25. april d.å. å være engasjert i byutviklingspørsmål, som forfatter og som aktivist, og vil for alltid være en stor inspirator, for meg og mange andre. Interessen for byer og byers utvikling har ført meg til samfunnsgeografien og bygeografien. I denne oppgaven ser jeg nærmere på en av de mest markante sakene i Oslos utvikling de siste ti årene, byggingen av nytt operahus og utviklingen av Bjørvika. Jeg har fulgt Operadebatten siden 1996-97, fra tiden på videregående da jeg lurte på hva jeg skulle gjøre ”når jeg ble stor”. Slik sett er en ring sluttet med dette arbeidet. For all hjelp til denne oppgaven må jeg takke min veileder Per Gunnar Røe. Jeg må også få takke Husbanken, som har gitt meg både arbeidserfaring og en viktig inntektskilde for å understøtte min studenttilværelse, - og en særlig takk til mine nære kollegaer som har lært meg så mye, og da særlig Inge Willumsen, Ingolf Westbø og Anne Marit Vagstein. Uten gode venner å dele gleder og frustrasjoner hadde jeg nok heller ikke kommet i land med denne oppgaven, og jeg vil særskilt takke Vedran Mihic og Jørn E. B. Henriksen. 5 En stor takk fortjener også mine foreldre, Reidunn og Paul, for all deres støtte og store tiltro til meg. Størst takk av alle skal likevel Andrew ha, for hans store tålmodighet, moralske og faglige støtte og hans evne til å gjøre hverdagen rikere. Marius Hofseth, Oslo, mai 2006 6 Innhold Forord..................................................................................................................................... 5 Innhold ................................................................................................................................... 7 Figurliste............................................................................................................................. 9 Kapittel 1, Innledning........................................................................................................... 11 Bjørvika i Oslo bys utvikling ........................................................................................... 12 Bakgrunn og problemstilling for oppgaven ..................................................................... 13 Disposisjon for oppgaven................................................................................................. 14 Kapittel 2, Teori ................................................................................................................... 15 En gjennomgang av ulike tilnærminger ........................................................................... 15 Modernismens byplanleggingsregime.............................................................................. 16 Governing som styringsystem i byplanleggingen ............................................................ 17 Den postmodernistiske reaksjon....................................................................................... 19 Kritikk av postmodernismen ............................................................................................ 21 Postmoderne bygeografi................................................................................................... 23 Kritikk av den postmoderne bygeografien....................................................................... 26 Nettverkstyring i byutviklingsarbeid................................................................................ 27 Entreprenørpolitikk .......................................................................................................... 28 Kulturstrategi som entreprenørpolitisk virkemiddel ........................................................ 31 Den nye middelklassen..................................................................................................... 33 Bruk av stedsmarkedsføring og kulturstrategi i Norge .................................................... 35 Kritikk av neo-liberale virkemidler.................................................................................. 37 Kapittel 3, Metode................................................................................................................ 39 Tekst- og byforståelse ...................................................................................................... 39 Tekstanalyse ..................................................................................................................... 40 Metodisk Tilnærming....................................................................................................... 41 Laclau og Moffes diskursteori.......................................................................................... 43 Dekonstruksjon................................................................................................................. 45 Metodens anvendelse ....................................................................................................... 46 Datainnsamling................................................................................................................. 47 Kapittel 4, Analysens del 1 .................................................................................................. 49 Operaen til Vestbanen !.................................................................................................... 49 Operadebattens aktører..................................................................................................... 50 Opera for kunsten eller byutviklingen?................................................................................ 54 Opera for Opera (og/eller vestkanten)............................................................................. 54 Oppsummering av argumenter i Opera for Opera diskursen .................. 65 Nei til Opera diskursen .................................................................................................... 67 Oppsummering av argumenter i nei til opera diskursen.......................... 70 Operaen der den er diskursen .......................................................................................... 70 Oppsummering av standpunktene i Opera der den er diskursen............. 71 Opera og byutviklingsdiskursen....................................................................................... 72 Oppsummering av argumentene i byutviklingsdiskursen......................... 80 Kapittel 5, Analysens del 2 .................................................................................................. 83 Operaens rolle i Bjørvikautbyggingen ............................................................................. 83 Den Norske Operas reaksjon på lokaliseringsvalget................................ 83 Lokaliseringsbeslutningens betydning for byutviklingen i Bjørvika ............................... 84 Innvirkning på byplan og arkitektur......................................................... 85 Operaens betydning for frigjøringen av havnearealene ........................... 88 Operaens betydning for veiomlegging og senketunnel i Bjørvika........... 89 7 Sammenfatning av diskursen om operaens innvirkning .......................... 92 Byfornyelse som kulturell verdikamp.............................................................................. 92 Diskurs om operabyggets rolle i bytransformasjon og bypolitisk omstilling.................................................................................................. 92 Ulike kritiske diskurser .................................................................................................... 95 ’Bilbaosyndromet’.................................................................................... 95 Diskurser om neoliberal og entreprenørpolitisk inspirert byutvikling .... 98 Venstresidens innvendinger.................................................................... 101 Lokal motstand ......................................................................................
Recommended publications
  • Annaul Report
    1 Annual Report 2007 National Commission on the Status of Women 2 NCSW Annual Report 2007 is also available on the website www.ncsw.gov.pk For any further Information please contact: National Commission on the Status of Women House#39, Street# 56, Sector F-6/4, Islamabad, Pakistan Phone:+92-51-9224875 Fax:+92-51-9224877 Email: [email protected] 3 Contents Foreword About this report International Women’s Day Commemoration Discourses Launching of Research Reports Initiatives Visits of Foreign Delegates Commission’s Meetings Executive Committee’s Meetings Engagements of the Chair Media Coverage 4 5 Foreword Life is a blessing if it is afforded with equity and dignity. A life spent in anguish of inequity and indignity becomes a burden. Women continue to live a life full of strife, exploitation and inequity. This burden weighs over their aspirations. Women of Pakistan enjoy the equal status and a right to a life of dignity according to the Constitution and Islam. Contrarily, these two guarantee nothing much to the female citizens of Pakistan when it comes to equal rights. The majority of women still wait to be recognized as equal partners in life despite of all guarantees, and the responsibilities that they are entrusted with. Women suffer the vagaries of life more than men, and the society continues to treat them with indifference. National Commission on the Status of Women has an ambitious mandate to act as the conscience of the government by reviewing policies and laws and making recommendations thereof. Its most difficult task is to combat the indifference prevalent in the society at every level.
    [Show full text]
  • Strukturert 159.Fm
    Innst. S. nr. 159 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument nr. 8:31 (2006-2007) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om repre- Forslagsstillerne ber derfor om at Stortinget anmoder sentantforslag fra stortingsrepresentantene Olemic Regjeringen om å fremme forslag om hvordan omleg- Thommessen og Trine Skei Grande om omlegging ging av lisensinnbetalingen kan skje slik at hensynet til av lisensinnbetaling til Norsk rikskringkasting lisensbetalerne ivaretas og forholdene rundt lisensinn- (NRK) betalingen klargjøres. Forslagsstillerne ber om at føl- gende premisser legges til grunn ved utarbeidelsen av forslaget: Til Stortinget – Lisensbetaler skal ikke bli påført økte omkostnin- ger eller få svekket sine rettigheter. SAMMENDRAG – Omleggingen må være i tråd med god regnskaps- skikk og i overensstemmelse med berørte lover og Som en følge av at kringkastingsavgiften ble pålagt forskrifter. merverdiavgift, ble Norsk rikskringkasting (NRK) av – Lisensavgiften skal være i tråd med det beløp og ha Stortinget i budsjettproposisjonen for 2005-2006 bedt gyldighet for den periode som til enhver tid fastset- om å sørge for at periodene for innbetalingene skulle tes av Stortinget. følge kalenderåret. Forslagsstillerne viser i denne forbindelse til oppføl- Forslagsstillerne forutsetter at Regjeringen i sin saks- gingen av dette i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006-2007). I fremstilling gir fyllestgjørende opplysninger om øko- den relevante merknaden i inneværende års budsjett- nomiske, administrative og formelle konsekvenser
    [Show full text]
  • Strukturert 102.Fm
    Innst. S. nr. 102 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument nr. 8:107 (2005-2006) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om for- Forslagsstillerne ønsker at meldingen tar for seg flere slag fra stortingsrepresentantene Karin S. Wold- forhold, herunder blant annet seth, Olemic Thommessen, May-Helen Molvær Grimstad og Trine Skei Grande om å bedre vilkå- – tilgang til frie midler rene og rammebetingelsene for frivillig sektor – gjennomgang av inntektsmulighetene – regelverket rundt merverdiavgift – beløpsgrensene for arbeidsgiveravgiftsfritak for Til Stortinget lønnet arbeid for veldedig eller allmennyttig insti- tusjon eller organisasjon – skattefritak på gaver til frivillige formål SAMMENDRAG – rapporterings- og registreringsplikter – tildelingsvilkår og tildelingsprosedyrer ved tilde- Forslagsstillerne viser til at de frivillige organisasjo- ling av offentlige midler med fokus på forholdet nene utgjør en viktig del av samfunnet vårt. Tall fra mellom driftsstøtte og prosjektbaserte støtteord- 2002 viste at frivillig arbeid sto for 115 000 årsverk. ninger Det var sysselsatt 66 000 årsverk i sektoren, og den – krav om særskilt kompetanse for å kunne tilby/ hadde en omsetning nær 40 mrd. kroner, eller 3,7 pst. utføre oppdrag, drive vedlikehold, servering osv. av bruttonasjonalproduktet (BNP). – krav til lokaliteters standard Det vises videre til at flere av våre offentlige vel- – hvordan organisasjonenes mulighet for å markeds- ferdsordninger har sin opprinnelse i det frivillige arbei- føre seg og nå ut til potensielle givere kan bedres det. Forslagsstillerne ønsker seg en samfunnsutvikling – trygdemottakeres mulighet til ulønnet deltakelse i som innebærer at det tas vare på og videreutvikler det organisasjonslivet arbeidet som gjennom generasjoner er båret frem av – mulighetene for å gjøre deltakelse i frivillig arbeid idealisme.
    [Show full text]
  • Kvalitativ Analyse
    Jaglands Fall Mediemord eller rapport fra virkeligheten? Av Ellen Midtfjeld Hovedoppgave i medievitenskap Universitetet i Oslo Institutt for medier og kommunikasjon Våren 2005 Forord Det som inspirerte meg til å skrive en hovedoppgave om medienes behandling av Thorbjørn Jagland var en rapport lagt frem for Norsk Redaktørforening 12. mai 2003. Rapporten er en kritisk gjennomgang av medienes rolle i den såkalte ”Tønne-saken” (Brurås m fl. 2003). Sakens tragiske utfall gjorde at den fikk enorm oppmerksomhet i ettertid. Thorbjørn Jagland har også måttet tåle enormt press fra norsk media, og jeg ønsket å foreta en liknende gjennomgang av medieomtalen han fikk forutfor sin avgang som partileder i februar 2002. Resultatene av mine analyser ble noe annerledes enn forventet på forhånd, men dette gjorde prosjektet bare mer interessant og viktig for meg. Takk til veileder Terje Rasmussen for god støtte og fine innspill. Takk også til Sigurd Allern for hans teoretiske bistand angående anonyme kilder i journalistikken. Til slutt en takk til Pål Are Sund for uvurderlig hjelp og moralsk støtte. Ellen Midtfjeld Oslo, 20.januar 2005 1 Innholdsfortegnelse 1. INTRODUKSJON....................................................................................................................................4 1.1 KYLLING PÅ DIREKTEN .............................................................................................. 4 1.2 KJENDIS OG POLITIKER .............................................................................................. 4 1.3 PROBLEMSTILLING....................................................................................................
    [Show full text]
  • Årsmøtehefte Nr. 6
    Årsmøtehefte nr. 6 Årsberetning 2008-2010 Oslo Arbeiderpartis årsmøte 19.-20. mars 2010 Innhold Forord 5 1. Medlems- og partilagsituasjonen 6 2. Organisasjon og politikk 9 2.1 Partikontoret 9 2.2 Representantskapet 10 2.3 Partistyret 11 2.4 Bystyregruppa 14 2.6 Samarbeid med bydelsutvalgene 18 2.5 Stortingsbenken 18 2.6 AUF i Oslo 20 2.7 DNAs Landsmøte 2009 22 3. Økonomi 24 4. Lags - og medlemspleie 25 4.1 Partikontoret 25 4.2 Studieutvalget 25 4.3 Faglig-politisk utvalg 27 4.4 Kvinnenettverket 27 4.5 1. mai 2008/2009 29 5. Stortingsvalgkampen 2009 31 Vedlegg 1. Valgresultat 35 3 Høydepunkter i 2008-2009 Stortingsvalget 2009 Forord 113.140 stemmer Vi banket på 140.240 dører. Vi delte ut 139.520 roser. Vi fikk 113.140 stemmer, noe som utgjør 35 % av 35 % stemmene i Oslo. Sammenliknet med 2005 er det en framgang på 3,5 prosentpoeng. Stortingsvalgkampen 2009 viste at vi er en sterk organisasjon. Og nå må vi styrke organisasjonen 6 stortingsrepresentanter ytterligere frem mot kommunevalgkampen i 2011! Medlemsutviklingen i Oslo Arbeiderparti er motiverende: fra 31.12.2008 til 31.12.2009 har vi hatt en medlemsvekst på nesten 10 %. 440 flere personer 10 % flere medlemmer har sluttet seg til partiet. Dette er viktige ressurser for organisasjonen vår. Oslo Arbeiderparti må bruke det gode valgresultatet 2009 og den gode medlemsutviklinga til å bygge en AUF i Oslo gjennomfører tidenes skolevalg enda sterkere organisasjon fram mot kommunevalget i 2011. Potensialet er stort. Bare 4 % av våre velgere i 2009 er medlemmer av partiet.
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • Stortingstidende
    2003 1 Stortingstidende inneholdende 148. Stortings forhandlinger 2003–2004 Forhandlinger i Stortinget STORTINGETS SAMMENTREDEN vedtatt av Stortinget 6. og 28. mai og 16. juni 2003, blir gjort gjeldende. – Det anses vedtatt. År 2003 onsdag den 1. oktober kl. 13 trådte Norges Det foreligger en rekke permisjonssøknader: 148. Storting sammen i stortingsbygningen i Oslo. – fra Høyres stortingsgruppe om fødselspermisjon for Første representant for Aust-Agder fylke, Jan Olav representanten Julie Christiansen i tiden fra og med Olsen, tok ordet og uttalte: 1. oktober til og med 19. april 2004 Jeg vil anmode det forrige stortings president, Jørgen – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om fødselspermi- Kosmo, om midlertidig å lede Stortingets forhandlinger. sjon for representanten Gunn Karin Gjul fra og med 1. oktober og ut Stortingets høstsesjon Jørgen Kosmo (A) (fra salen): Hvis ingen har noe å – fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om sykeper- innvende, vil jeg etterkomme anmodningen. misjon for representanten May-Helen Molvær Grim- stad fra og med 1. oktober og inntil videre J ø r g e n K o s m o inntok så presidentplassen. – fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om sykeper- misjon for representanten Finn Kristian Marthinsen Presidenten: Fungerende president vil anmode sekre- fra og med 1. oktober og inntil videre tæren for det forrige Storting, Signe Øye, om midlertidig – fra representantene John I. Alvheim, Berit Brørby, Øy- å fungere som sekretær. stein Djupedal, Heidi Larssen, Reidar Sandal og Ivar Østberg om permisjon i tiden fra og med 1. oktober til Det ble deretter foretatt navneopprop. og med 17. oktober – alle for å delta i De forente na- Følgende representanter var fraværende: André sjoners 58.
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Odelstinget Nr. 40 O 1999-2000 2000 551 Møte
    Forhandlinger i Odelstinget nr. 40 2000 8. juni – Endr. i skatteloven 551 Møte torsdag den 8. juni kl. 10 garskap, men det kan òg nyttast i grådigheitskulturen si teneste og på ein måte som slett ikkje var tenkt frå lov- President: G u n n a r S k a u g gjevar si side. Difor vil eg understreka at både lovgjevar og næringsliv har eit felles ansvar for å betra opsjons- Dagsorden (nr. 35): omgrepet sitt omdømme og på den måten utvikla dei 1. Innstilling frå finanskomiteen om lov om endringer i positive sidene ved bruken av dette instrumentet. lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt Opsjonar er ei sak som har fått mykje spalteplass i (skatteloven) avisene den siste tida. Oppslaga har variert. Det har vore (Innst. O. nr. 84 (1999-2000), jf. Ot.prp. nr. 45 (1999- sterke utsegner mot opsjonar basert på at nokon har mis- 2000)) brukt ordninga, eller i alle fall handla mot det som har 2. Innstilling fra finanskomiteen om eiendomsskatt m.m. vore hovudintensjonen med ordninga. Men det har òg på kraftanlegg vore mange oppslag som har peika på dei positive sidene (Innst. O. nr. 85 (1999-2000), jf. Ot.prp. nr. 47 (1999- ved ei god opsjonsordning. Mange verksemder, ikkje 2000)) minst små verksemder i oppstartingsfasen, kan trenga 3. Referat opsjonar som eit verkemiddel for å halda på arbeidskraft, og ikkje minst halda på nødvendig kompetanse. Og det er Presidenten: Representanten Ingvald Godal, som har dette siste som er vårt føremål når me går inn for å gjera vært permittert, har igjen tatt sete.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 8 (2007-2008) Innstilling Til Stortinget Fra Utenrikskomiteen
    Innst. S. nr. 8 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 21 (2006-2007) Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra forslag som regjeringene må ta stilling til. Nordisk Råd Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår søker å styrke de parlamentariske kontaktene i Nord- 2006 - 1. halvår 2007 Europa. Et godt samarbeid er etablert med Vestnordisk råd, Det parlamentariske østersjøsamarbeidet, Arktisk parlamentarisk komité og Baltisk forsamling. Nordisk Til Stortinget Råd var en viktig aktør på den konferansen som Euro- paparlamentet arrangerte vinteren 2007 med sikte på å etablere et parlamentarisk forum for Den nordlige SAMMENDRAG dimensjon. Nordisk Råd utfører et omfattende regionalt parla- mentarisk samarbeid i Europa. Det politiske samarbei- Den nordiske dagsordenen det bygger på felles vurderinger og en vilje til å oppnå Norden som global vinnerregion resultater som bidrar til en dynamisk utvikling og øker Hovedtemaet ved det nordiske toppmøtet under Nordens kompetanse og konkurransekraft. Samarbei- sesjonen høsten 2006, der alle de nordiske statsminis- dets mål er å øke fellesskapet mellom de nordiske land trene deltok, var Norden som global vinnerregion og og deres befolkninger. Det nordiske samarbeidet har en balansen mellom velferdsstat og markedskrefter. For- sterk folkelig forankring. En meningsmåling utført i målet var å forsøke å identifisere samnordiske strate- 2006 viste at det finnes en sterk støtte for det nordiske gier for at Norden skal forbli en konkurransedyktig og samarbeidet i landenes befolkninger, og en majoritet ledende region i framtiden. Enigheten var stor om at ønsker at samarbeidet skal ytterligere forsterkes. satsing på forskning var en sentral oppgave for de nor- Målingen viste også at miljøspørsmål og bekjempelse diske landene.
    [Show full text]
  • The Car-Free Livability Programme 2019
    The Car-free Livability Programme 2019 Telephone: +47 21 80 21 80 Oslo kommune Visiting address: Vahls gate 1, Oslo Internet: oslo.kommune.no/bilfrittbyliv The Car-free Livability Programme Postal address: PO Box 364 Sentrum, NO-0102 Oslo. Email: [email protected] All photos and illustrations in this document are owned by the City of Oslo unless otherwise stated. The Car-free Livability Programme 2019 What is Car-Free City Life, why are we doing this and what are we doing for you as a citizen of Oslo? Fridtjof Nansens plass.Foto: Bo Mathisen redigert 96853 PBB Hanslingsplan 2019 omslag.indd 1 27.03.2019 14:51 redigert 96853 PBB Hanslingsplan 2019 omslag.indd 2 27.03.2019 14:51 Preface We are handing urban spaces back to the people For far too long, cities have centre. Therefore, many of the reclaimed been built for cars, including parking spaces have been made available Oslo. The Car-free Livability for goods deliveries, tradesmen working in Programme is all about giving the city and the disabled. Athe streets back to people. When we ask the inhabitants of Oslo what changes A long-term plan has been developed for the they would like to see in order to use the development of Oslo’s city centre streets city centre more, the answer is clear: they and urban spaces. This area zoning plan would like more green areas, more benches focuses on pedestrians, cyclists, children, and free seating, more culture and more adolescents and seniors, instead of private human activity in the streets.
    [Show full text]
  • Norwegian Cultural Policy: a Civilising Mission?
    University of Warwick institutional repository: http://go.warwick.ac.uk/wrap A Thesis Submitted for the Degree of PhD at the University of Warwick http://go.warwick.ac.uk/wrap/2740 This thesis is made available online and is protected by original copyright. Please scroll down to view the document itself. Please refer to the repository record for this item for information to help you to cite it. Our policy information is available from the repository home page. Norwegian Cultural Policy: A Civilising Mission? By Egil Bjørnsen A thesis submitted in partial fulfilment of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy in Cultural Policy Studies University of Warwick, Centre for Cultural Policy Studies October 2009 For Michelle Acknowledgments I am grateful to many people who have made it possible for me to complete this journey and finalise this thesis. First, Oliver Bennett who back in 2002 agreed to take me on as his student and whose supervision has been firm, constructive and very useful. Several other people have also read my work and given feedback. Firstly, several of my student colleagues at the Centre for Cultural Policy Studies, including Anna Upchurch, Eleonora Belfiore, Hsiao-Ling Chung, Boyun Choe, Lorraine Lim and Paul Kohler. A special thanks to Kjell Magne Mælen, who has read several of my chapters and with whom I have had many constructive conversations. Kjell is a very generous person who also assisted me in identifying suitable interview subjects for my field research, and also acted as a subject for the pilot testing of my interview guide.
    [Show full text]
  • Annual New Housing Construction in Norway Total and Oslo
    Responses to Housing Challenges - A State Perspective on The Case of Oslo By Anne Ruden The Norwegian Housing Bank The Norwegian Housing Bank 71° Norway The Norwegian Housing Bank 58° The Municipality of Oslo Department of Planning and Building The Oslofjord The Norwegian Housing Bank The Municipality of Oslo Department of Planning and Building The City between the Fjord and the Forest The Norwegian Housing Bank The Norwegian Housing Bank System of Government i Oslo • Parliamentary system of government • Social policies and education fully decentralised • Implementation of housing policy mainly carried out by – the 25 (15) districts, – The Housing and Real Estate Office – The Planning and Building Authority The Norwegian Housing Bank Prices of flats in Oslo, Rural Housing and Consumer Prices 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 Blokk,Flats 75 75 m2 inkvm Oslo Oslo Enebolig,140 m2 in Hedmark 140 kvm Hedmark KPSCP The Norwegian Housing Bank Annual new housing construction in Norway total and Oslo Total Oslo 45000 5000 40000 4500 35000 4000 3500 30000 3000 25000 2500 20000 Hele landet 2000 15000 Oslo 1500 10000 1000 5000 500 0 0 1950- 1955- 1960- 1965- 1970- 1975- 1980- 1985- 1990- 1995- 54 59 64 69 74 79 84 89 94 99 The Norwegian Housing Bank Builders of new Housing Construction in Oslo 3000 2500 2000 1500 Andre 1000 Other CooperativtCo-operative 500 0 1960-64 1965-69 1970-74 1975-79 1980-84 1985-89 1990-94 1995-99 The Norwegian Housing Bank The Norwegian Housing Bank Housing ownership structure in Norway 80 70 60 50 Oslo pct.
    [Show full text]