DOCSLIB.ORG

Governing Innovation for Sustainable Development

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Governing Innovation for Sustainable Development Governing Innovation for Sustainable Development: Integration of environmental and innovation policies in Norway Olav Mosvold Larsen Cand. polit Thesis Department of Political Science UNIVERSITY OF OSLO March 7, 2005 2 3 Preface Finally completing this thesis marks the end of a long and winding journey. During fall 2001 I started writing a thesis on policy instruments promoting environmental disclosure in companies’ financial annual reports as a means for achieving sustainable development. One year later I got “an offer I could not refuse”: I was asked to take a full time position as research assistant on ProSus’ CondEcol project (Exploring the Conditions for Adapting Existing Techno-industrial Processes to Ecological Premises). The downside was that I had to scrap my half finished thesis on environmental disclosure and study issues related to innovation and sustainable development instead. The thesis has been written under the research programme ProSus (Programme for Research and Documentation for a Sustainable Society) at Centre for Environment and Development (SUM) and is based on and influenced by work I did as a research assistant for the Norwegian contribution to the OECD-sponsored research project “Monitoring and Implementing Horizontal Innovation Policy” (MONIT). Besides providing me with excellent office facilities, ProSus has offered enthusiastic and supportive colleagues. My supervisor Audun Ruud has shoved remarkable and enduring enthusiasm and patience throughout the process. Together with ProSus’ director, William M. Lafferty, he has given constructive feedback and sound scientific advice and inspired me to get going when the going got tough. Quite frankly I believe that without their support this thesis would not have been completed. Last but not least my adorable wife Cathrine and my daughter Maria deserves gratitude for their support in the process and a home to return to. Thanks also to the rest of my family for life long support, baby-sitting and Sunday dinners. Oslo, March 2005 4 Content PREFACE............................................................................................................................................................ 3 LIST OF ABBREVIATIONS AND ACRONYMS .......................................................................................... 6 LIST OF FIGURES AND TABLES.................................................................................................................. 8 1. INTRODUCTION .................................................................................................................................... 9 1.1 RESEARCH QUESTIONS ......................................................................................................................... 10 1.2 INITIAL DEFINITIONS AND ANALYTICAL CLARIFICATIONS ..................................................................... 14 1.3 OUTLINE OF THE THESIS ....................................................................................................................... 16 2. METHOD AND DATA.......................................................................................................................... 18 2.1 PUBLIC POLICY AND PROGRAM EVALUATION........................................................................................ 18 2.2 METHOD: CASE STUDY ......................................................................................................................... 22 2.3 SOURCES .............................................................................................................................................. 23 2.4 VALIDITY AND RELIABILITY ................................................................................................................. 25 3. THEORETICAL APPROACH............................................................................................................. 27 3.1 THE MANDATE FOR EPI FOR SUSTAINABLE DEVELOPMENT .................................................................. 28 3.1.1 The policy mandate of EPI within the UN................................................................................. 29 3.1.2 The policy mandate of EPI within the EU................................................................................. 30 3.1.3 The policy mandate of EPI in Norway ...................................................................................... 32 3.2 CONCEPTUALIZING EPI ........................................................................................................................ 33 3.3 EPI BENCHMARKS ................................................................................................................................35 3.4 TRADE OFFS BETWEEN ENVIRONMENTAL AND “OTHER” CONCERNS IN THE EPI DEBATE ...................... 39 3.5 INTEGRATING WHAT INTO WHAT? – A CLARIFICATION.......................................................................... 44 4. CONCEPTUALIZING INNOVATION FOR SUSTAINABLE DEVELOPMENT......................... 47 4.1 INNOVATION......................................................................................................................................... 47 4.2 SUSTAINABLE DEVELOPMENT AND THE ROLE OF SCIENCE AND TECHNOLOGY ...................................... 50 4.3 DECOUPLING – AN OECD APPROACH................................................................................................... 51 4.4 ECO-EFFICIENCY – THE WBCSD APPROACH ........................................................................................ 53 4.5 HOW CAN INNOVATION FOR SUSTAINABLE DEVELOPMENT BE CONZEPTUALIZED?................................ 55 4.5.1 Environmental innovation......................................................................................................... 56 4.5.2 Ecological communalism ..........................................................................................................58 4.5.3 Ecological modernization ......................................................................................................... 58 4.5.4 Innovation for sustainable development ................................................................................... 59 4.6 CONCLUDING REMARKS ....................................................................................................................... 60 5 5. INTEGRATION OF ENVIRONMENTAL AND INNOVATION POLICIES IN NORWAY – EMPIRICAL BACKGROUND....................................................................................................................... 62 5.1 A BRIEF INTRODUCTION TO NORWEGIAN ENVIRONMENTAL POLITICS................................................... 63 5.2 ENVIRONMENTAL AND INNOVATION POLICY INTEGRATION: THE HORIZONTAL DIMENSION .................. 65 5.2.1 The National Strategy and Action Plan for Sustainable Development..................................... 66 5.2.2 MoTI: Innovation policy and environment ............................................................................... 68 5.2.3 MoPE: Petroleum and energy policy and the role of green innovation ................................... 71 5.2.4 MoE: Environmental policy and innovation............................................................................. 75 5.2.5 Cross-sectoral initiatives .......................................................................................................... 78 5.2.6 Concluding remarks on horizontal policy integration for green innovation ............................ 84 5.3 ENVIRONMENTAL AND INNOVATION POLICY INTEGRATION: THE VERTICAL DIMENSION....................... 85 5.3.1 Ministry of Trade and Industry (MoTI)..................................................................................... 86 5.3.2 Ministry of Petroleum and Energy (MoPE).............................................................................. 92 5.3.3 Ministry of Environment (MoE).............................................................................................. 100 5.3.4 Concluding remarks on vertical policy integration for green innovation .............................. 104 6. HOW AND TO WHAT EXTENT ARE NORWEGIAN ENVIRONMENTAL AND INNOVATION POLICIES INTEGRATED? .............................................................................................. 105 6.1 HEPI.................................................................................................................................................. 106 6.2 VEPI.................................................................................................................................................. 108 6.3 DISCUSSION ....................................................................................................................................... 112 6.4 CONCLUDING REMARKS ..................................................................................................................... 115 7. TO WHAT EXTENT DO NORWEGIAN INNOVATION POLICIES CONTRIBUTE TO SUSTAINABLE DEVELOPMENT?............................................................................................................ 117 8. HOW CAN INNOVATION FOR SUSTAINABLE DEVELOPMENT BE CONCEPTUALIZED AND GOVERNED? ....................................................................................................................................... 122 8.1 MY FINDINGS ..................................................................................................................................... 122 8.2 AN INNOVATION POLICY FOR SUSTAINABLE DEVELOPMENT ..............................................................
Load more

Recommended publications
  • 6 Norsk Utenrikspolitikk Og Den Latinamerikanske «Venstrebølgen»: Mellom Ideologi Og Realpolitikk Benedicte Bull
    6 Norsk utenrikspolitikk og den latinamerikanske «venstrebølgen»: mellom ideologi og realpolitikk Benedicte Bull En vårkveld i 2011 stod ikke mindre enn fem ministre samtidig på podiet på Litteraturhuset. De overgikk hverandre i superlativer for å beskrive betydnin- gen av samarbeidet med et latinamerikansk land. Anledningen var lanseringen av regjeringens nye Brasil-strategi. Daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre skrev at: «Hvorfor skal Norge satse på Brasil? Kortversjonen er at økt tilstedeværelse i dette nye maktsenteret er i vår egen interesse og i vår felles interesse. Brasil-strategien er ikke bare regjeringens strategi, den er blitt til i tett samspill med alle interesserte i Norge – fra næringsliv til kultur, fra akade- mia til frivillige organisasjoner og urfolks organisasjoner. Dermed er dette Norges strategi for norske aktører og interesser med nedslagsfelt i Brasil. Vår ambisjon er å bli en foretrukket og naturlig samarbeidspartner for Brasil» (Støre 2011: 57). Brasil-strategien kom fem år etter Utenriksdepartementets første Latin- Amerika-strategi. I løpet av de fem årene hadde statsministeren og ulike ministre vært i hektisk reisevirksomhet til regionen, mens fire presidenter og en rekke ministre på den latinamerikanske venstresiden hadde kommet den 161 kapittel 6 andre veien.1 Mens Latin-Amerika historisk verken hadde hatt særskilt stor politisk eller økonomisk betydning for Norge, hadde regionen plutselig krab- bet oppover på den norske utenrikspolitiske agendaen. Opposisjonen hevdet at Latin-Amerika-satsingen var et resultat av en ideo- logisk basert nyorientering mot en region som hadde tatt et klart skritt til ven- stre. Allerede i en utviklingspolitisk debatt i 2006 sa Høyre-leder Erna Solberg at: ”Norge er ikke tjent med ideologisk basert støtte til autoritære regimer i Latin-Amerika.
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • Is Indonesia's Debt to Norway Illegitimate?
    Is Indonesia’s debt to Norway illegitimate? Author: Magnus Flacké, Research: Magnus Flacké and Nikmah Khoirun (INFID) 2 Table of contents Is Indonesia’s debt to Norway illegitimate? 1 Abbreviations and explanations 3 Sammendrag – Er Indonesias gjeld til Norge illegitim? 3 Introduction 4 Illegitimate debt 4 Dictator debt 5 Responsible Lending and Borrowing 5 Mechanisms in Norwegian Industry- and development policy creating illegitimate debt: 5 Export Credit Agencies 5 Mixed Credits 5 The Ship Export Campaign 7 Indonesia 9 Corruption in Indonesia 9 The Asia-Plan: Encouraged dictator investments 10 Indonesia’s outstanding debt to Norway 11 Wave Power Plant 13 A technology proven unsuitable 13 Why Indonesia? 13 B.J. Habibie 14 The long and winding road 14 Failure – problems with technology and the sudden financial crisis 15 The struggle for a solution 16 A quick fix 16 What was in it for Indonesia? 17 Irresponsible financing? 17 Overpriced export credit projects 17 Seawatch 19 High hopes 19 What happened? 19 Breach of contract? 20 Irresponsible financing? 21 Conclusions 22 References 23 List of people and institutions met: 24 Published by: SLUG; The Norwegian Coalition for Debt Cancellation, www.slettgjelda.no, and INFID; International NGO Forum on Indonesian Development www.infid.org Layout: Christer M.L. Bendixen, fortelle.no Front page photo: Magnus Flacké Print: Utdanningsforbundet 2009 This report is financed by the Norwegian Agency for Development Cooperation (Norad) Sammendrag – Er Indonesias gjeld til Norge illegitim? 3 En rekke miljøprosjekter i utviklingsland ble på 1990-tallet finansiert delvis med norske bistandsmidler, og delvis i form av eksportkreditter – statlige garantier som sikrer norske eksportbedrifter for tap.
    [Show full text]
  • Economic Survey 1994/01
    Ecoomic Suey 119 osecs 3 Ieaioa ecoomy 5 owegia ecoomy 7 vlpnt n 7 1993 Otl fr 199 nd 1995 9 En pl 1 Ecoomic oicy caea 1993 22 Aei tnl nt fr r 3 ew eseac uicaios i Egis 5 h t ff dt fr nfrtn d n th pbltn 2 brr 4. Eioia oa Olv jrhlt (d rtn Ådn Cppln Olv jn Øtn Oln r Slnd Eioia assisas Wnh rz (rtl bth r (n rv esig Enz nr n i lh rttr Eioia aess Sttt r rh prtnt O x 131 p -33 Ol l + 7 / 9 7 lfx + 7 11 1 3 Ecoomic Suey pblhd fr t r b th rh prtnt f Sttt r h rh - prtnt tblhd n 195 h prtnt h bt 9-1 pl (b 199 h rh prtnt td rnzd n fr dvn d f prtnt Olv jrhlt. • vn fr bl En • Mrn vn rtr f rh Olv jn rtr f rh Adn Cppln - bl n tx - n l nl - br rt nl - Mrn dl - Mr ltn dl - Gnrl lbr dl • trl r vn • Mrntr vn rtr f rh Knt . Alfn rtr f rh hn K. v - Envrnntl n - Cnr nd prdr bhvr - Intrntnl nr rt - In dtrbtn nl - trl nd nr nl - Entr thd Symos i aes Symo t nt vlbl t fr pbltn l rvnl r prlnr fr ,, 2 Economic Survey 1194 En rv 1993 Ecoomic Suey osecs At th trt f 199 thr r lr n f rvr n th rn n- ftr th vrt nd t prtrtd rn n th Snd Wrld Wr Add b btntl ntrt rt fll nlnd dnd pd p thrht 1993 h ttn n th lbr rt l d ht brhtr trd th nd f lt r nd pr nd t n r rn n l prd trnd Aprt fr th ntrt rt fll n trn Erp dv- lpnt n th rld n hv d dt ntrbtn t th rv- r S fr pt t rth h bn prvdd b ff-hr nvtnt nd x- pnnr fl pl bt prvt nptn nd nvtnt n th n- lnd tr r n tn vr h dvlpnt rltd t rdl prvnt n th fnnl ttn f ntrpr nd hhld ftr th brrn pr n th d-19 Mrvr th lvl f lbr t n r h rpdl nvrd n th lvl n t trdn prtnr n th t t fr rn nftrr t bnft fr th dt dnd rth nd l t prtpt n th ntr-
    [Show full text]
  • Arbeidsdepartementet 100 År Arbeidsdepartementet 100Arbeidsdepartementet År
    Arbeidsdepartementet 100 år Arbeidsdepartementet 100 år Arbeidsdepartementet 100 Trykk: Departementenes servicesenter - 12/2013 Hege Forbord (red.) Festskrift Arbeidsdepartementet 100 år 1913-2013 Arbeidsdepartementet 1. utgave, 1. opplag 2013 Omslagsfoto: Matkø i Kristiania 1913/Anders Beer Wilse/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek Omslagsdesign: Hurtigtrykk/DSS Layout og sideombrekking: Hurtigtrykk/DSS Trykk: Hurtigtrykk/DSS ISBN 978-82-997364-2-8 Alle henvendelser om boken kan rettes til: Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO www.ad.dep.no Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven og fotografiloven, eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighets- havere for åndsverk. Utnyttelse av materialet i denne publikasjonen i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. 2 Innholdsfortegnelse Ellen Seip: Departementsrådens forord ...................................................................................... 5 Karsten Alnæs: Fra mørke til lys? ................................................................................................... 9 Inger Elisabeth Haavet: Sosialdepartementet og Johan Castbergs tredje vei ........................31 Per Haave: «Reformativ politikk » – ideal og virkelighet i et regjeringskontor ........................65 Aksel Hatland: De store veivalgene gjennom 100 års trygdepolitikk .....................................119 Stein Kuhnle: Den norske velferdsstaten i et
    [Show full text]
  • Snytt På Nytt?
    Snytt på nytt? Om problemområda distriktspolitikk, landbruk og fiskeri i medlemskapsforhandlingane med EU 1993-94 Håvard Tvedte Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo (UiO) Hausten 2011 ii Snytt på nytt? Om problemområda distriktspolitikk, landbruk og fiskeri i medlemskapsforhandlingane med EU 1993-94 *** Håvard Tvedte iii iv INNHALDSLISTE FORORD 1. INNLEIING 1 Problemstilling, målsetjing og avgrensing 2 Historiografi 4 Teori 6 Kjelder og metode 8 Oppgåva vidare 14 2. NOREG OG EU – HISTORIA 15 Noreg og europeisk integrasjon 16 EFTA-Noreg blir meir integrert i EF-Europa 17 Frå EØS-avtale til EU-søknad 19 Norsk EU-debatt i europeisk brytningstid 21 Norsk opinion og EU-spørsmålet 22 Ja- og nei-sida – norsk bakteppe for forhandlingane 23 Distrikt, landbruk og fiskeri – historiske problemområde 26 3. MEDLEMSKAPSFORHANDLINGANE 1993-94 28 Om internasjonale forhandlingar og strategi 29 Noreg møter EU – brikkene i forhandlingsapparatet fell på plass 32 Forhandlingsprosessen – frå start til mål 34 4. DISTRIKTSPOLITIKK: «NOREG DELT PÅ MIDTEN» 37 To hovudtema: Låge folketal og spreiddbygde distrikt 38 Forhandlingsstart – særeigne Noreg møter fellesskapen 39 Første posisjonspapir – nasjonal støtte og strukturmidlar 40 Nye norske krav – EU må ta omsyn til norske distrikt 41 Offisiell forhandlingsslutt – forhandlingane likevel ikkje ferdige 43 Ulike meiningar om følgjene for norske distriktssamfunn 44 v Folkeavstemminga nærma seg – uvisse om distriktsstøtte 46 5. LANDBRUK: GRADVIS MEDLEM ELLER «BIG BANG» 48 EU-medlemskap? Landbruket raskt i fokus 48 Landbruksposisjonar klare – «Fantasifoster» og «Big Bang» 50 Lite posisjonspapir blir til stort hovudposisjonspapir 51 EU svarar på norske krav – og Noreg svarar tilbake 52 Slutten av forhandlingane – «You can't get everything» 54 Landbruksavtala klar – kritikken hagla 55 Forhandlingsavtale – men forhandlingane heldt fram 57 Folkeavstemminga nærma seg – avtala ikkje endeleg 59 6.
    [Show full text]
  • Det Norske Arbeiderparti 1981-1982 I
    eretnin Det norske Arbeiderparti 1981-1982 I I I I Det norske Arbeiderparti BERETNING 1981-1982 L\ utarbeidet av partikontoret Trykt i Aktietrykkeriet-Oslo Oslo 1982 Innho«l INNLEDNING. ..... ............ 5 STATSSTØTI'ENTIL DE POLITISKE PARTIENE . .47 LANDSMØTET 1981 .. .. .. 7 Støtte til lokalt politisk arbeid . 48 SENTRALSTYRET .. .. 9 FAGLIG/POLITISK UTVALG . 50 Sentralstyrets faste utvalg. 9 Utvalgets virksomhet.. 50 Sentralstyrets administrasjons· Stortingsvalgkampen 1981 51 utvalg .. .. .. .. 14 Konferanser . .. .. .. .. .. .. 52 Fellesutvalg med LO . .. .. .. 15 STORTINGSVALGET1981 . M LANDSSTYRET . .. .. .. .. .. 16 Revisjonsnemnda .. .. .. .. .. 17 1.MAI .......................... 56 LANDSSTYRETS MØTER .. .. 18 NORDISK SAMARBEID . 58 Uttalelser.. .. .. .. .. 19 INTERNASJONALT FELLESMØTER . 23 SAMARBEID. 63 SAMARBEIDSKOMITEEN TOSIDIG SAMARBEID . 64 MELLOM LO OG DNA . 24 A-LOTTERIET - PARTIETS REPRESENTASJON LO'ITERISERVICE A/S . 65 I STYRER OG KOMITEER.. 26 ARBEIDERBEVEGELSENS PARTIKONTORET . 28 INTERNASJONALE STØTI'E­ KOMITE {AIS) . .. .. .. .. 67 ÅRSMØTER I FYLKES- ARBEIDERPARTIETS PARTIENE.. ... .. ....... ..... 30 STORTINGSGRUPPE . .. .. 73 PARTIETS FYLKES­ Gruppa og gruppestyret . 73. SEKRETÆRER . .. .. .. .. 31 TiUitsmenn i Stortinget og avdelingene . .. .. .. .. .. 73 ORGANISASJONSSAKER. 32 Sekretariatet.................... 73 Stortingsgruppas faglig/ STUDIEVIRKSOMHETEN . 36 politiske utvalg.. .. .. .. 74 Statsbudsjettet 198!. .. .. .. 74 MEDLEMSBEVEGELSEN Alternativt budsjett1983 . 77 1981-82.........................
    [Show full text]
  • Forsvarssak Eller Kvinnesak?
    FORSVARSSTUDIER 111999 Forsvarssak eller kvinnesak? Utviklingen av yrkesmessig likestilling for kvinner i Forsvaret lene Orsten Innhold Innledning ........................................................................................ 4 Fase 1: 1940-1970. Kvinnetjenesten i støpeskjeen og Forsvaret i front .......................... l O Fase Il: 1970-1980. Likestillingskamp i Forsvaret som politisk initiativ ............................ 28 Fase Ill: 1980-1985. Fagmilitær nyorientering og kvinner i strid ....................................... 62 Konklusjon .................................................................................... 93 English swnmary .......................................................................... l 03 Forkortelser .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. l 06 Kilder og litteratur .................................................................... :... l 09 Noter .......................................................................................... 118 FORSVARSSTUDIER 1/1999 3 Stortinget i 1976 vedtok å åpne en rekke \ienesteområder i Forsvaret tar Kapitlel1 kvinner. Stridende stillinger og retten til å avtjene lorstegangstjencste ble imidlertid fortsatt forbeholdt menn. Fase Ill dekker perioden ti·a 1980 til 1985. Innledning Det såkalte Sundgot-utvalgets innstilling og det påfølgende st011ingsvedtaket medførte at kvinner fra 1985 formelt sett fikk full yrkesmessig likestilling i Forsvaret. Kvinner skulle nå kunne tjenestegjøre i Forsvaret på lik linje med ""Man
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1981. Hefte I
    OGES OISIEE SAISIKK 1 SOIGSAG E 191 EE I SOIG EECIOS 191 oume I SAISISK SEAYÅ OSO — KOGSIGE 19 ISBN 82-537-1729-6 FORORD I denne publikasjonen legger Statistisk Sentralbyrå fram detaljerte resultater over valgdel- taking og fordelingen av stemmer etter parti/valgliste ved Stortingsvalget 13. og 14. september 1981. Etter innstilling fra Stortingets fu11maktskomit6 besluttet Stortinget at det skulle oes omvalg i Buskerud og Troms. Årsaken var at så mange forhåndsstemmer feilaktig var blitt godkjent at det kunne reises tvil om valgresultatet var korrekt. Denne publikasjonen har derfor også med noen tabeller fra omvalget, som ble holdt 6. og 7. de- sember 1981. Publikasjonen inneholder ellers blant annet de offisielle valglistene, oversikt over mandat- fordeling, valgte representanter og vararepresentanter. Noen oversiktstabeller gir tall også fra tidligere stortingsvalg. Enkelte oversikter presen- teres i form av tematiske kart. Byrået vil seinere gi ut et hefte II med resultater fra en intervjuundersOkelse som Statistisk Sentralbyrå foretok i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning. Førstekonsulent Jens-Kristian Borgan og fOrstekontorfullmektig Svanhild Jondal har stått for utarbeidingen av publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 23. februar 1982 Arne Oien Gerd Skoe LettenstrOm EACE is uicaio coais aa o o a isiuio o ai oes a e Soig Eec ios a 4 Seeme 8. e Soig ecie a ew eecio i e couies uskeu a oms, ecause e esus cou ae ee iuece y a icoec oceue use we oes wee eece. is uicaio eeoe coais some aiioa aes om e ew eecio 6 a eceme 8. A seco oume o e Soig Eecios wi e uise ae, eseig esus om a ieiew same suey.
    [Show full text]
  • Latin-Amerika
    Norge i Latin-Amerika Leiv Marsteintredet (red.) Norge i Latin-Amerika Forbindelser og forestillinger © Leiv Marsteintredet (red). Bidragsyterne har copyright til sitt eget kapittel, 2017. Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk m.v. av 1961. Verket utgis Open Access under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC-BY 4.0 (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/). Denne tillater tredjepart å kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, og å remixe, endre, og bygge videre på materialet til et hvilket som helst formål, inkludert kommersielle, under betingelse av at korrekt kreditering og en lenke til lisensen er oppgitt, og at man indikerer om endringer er blitt gjort. Tredjepart kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller tredjepart eller tredjeparts bruk av verket. Boka er utgitt med støtte fra Fritt Ord og Universitetet i Oslo. ISBN: 978-82-02-54848-3-PDF Typesetting: Datapage India (Pvt.) Ltd. Cover Design: Cappelen Damm Cappelen Damm Akademisk/NOASP [email protected] Innhold Figurer/Tabeller ........................................................................................................... 11 Forord ............................................................................................................................13 1 Norge i Latin-Amerika: endrede forbindelser og stagnerte forestillinger ............15 Leiv Marsteintredet Hvordan kan Latin-Amerika lære oss noe om Norge? ............................................................16
    [Show full text]
  • Del 5. 1972-1983: Den Medikratiske Ordens I
    5. 1972-1983: Den medikratiske ordens begynnende forvitring Karl Evang var ennå ikke fylt 36 år da han tiltrådte som medisinaldirektør. Han satt til han fylte 70 år, 19. oktober 1972. Han var blitt synlig eldre, men han var ingen trett mann da han gikk av. Egentlig kunne han tenkt seg å fortsette.386 Han ”falt” ikke for aldersgrensen; han måtte gå på grunn av den. Han var meget aktiv til siste dag og fortsatte å være aktiv på så mange måter etter at han var gått av. I sitt avskjedsår ble han en av forgrunnsfigurene i kampen mot norsk medlemsskap i Det europeiske fellesskap (EF). Knapt noen kunne tale så engasjert og så engasjerende om EF-spørsmålet som den gamle helsedirektør. I 1973 ble han også engasjert et år som sosialmedisinsk gjesteprofessor ved det universitetsfakultet han var så imot å opprette, Tromsøs. Han fortsatte ellers selvsagt å følge med i helsepolitikken, og skrev og talte med stort engasjement om den. Da Regjeringen presenterte Stortings melding nr. 9 (1975-76) om de sosiale tjenester, en melding som innvarslet distriktshelsevesenets omdannelse til et integrert, kommunalt basert, helse- og sosialvesen, tok han, som vi har nevnt, offentlig til mot- mæle. I to kraftfullt formulerte artikler i Aftenpostens aftennummer 6. og 7. januar 1976 advarte han mot å ødelegge grunnmuren i det norske sunn- hetsvesen, ja, det som var typisk, og enestående, for det norske sunnhets- vesen – den kombinerte preklinikk og klinikk. Han etterlyste sin etterfølgers vurderinger i meldingen. De var talende fraværende. Men meldingen, som sprang ut av Sosialreformkomiteens innstilling, var ikke skrevet i Direkto- ratet, eller med dets aktive medvirkning.
    [Show full text]
  • Det Lange Svevet - Ein Biografi Om Kjell Opseth
    Det lange svevet - ein biografi om Kjell Opseth Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Masterprogram: Faglitterær skriving Navn på kandidat: Dag H. Nestegard Juni/2015 Innhald DEL A – Det lange svevet - ein biografi om Kjell Opseth DEL B – Fagartikkel: Kjell Opseth & den politiske biografien Litteraturliste DEL A Det lange svevet - ein biografi om Kjell Opseth Av Dag H. Nestegard Dag H Nestegard: Det lange svevet - ein biografi om Kjell Opseth Side 1 15.06.15 - Systemet er eit monster. Kjell Opseth til Aftenposten, 5. november 2010 Dag H Nestegard: Det lange svevet - ein biografi om Kjell Opseth Side 2 15.06.15 Innhald Kapitel 1 – Skihopparen ................................................................................................................ 7 Kapitel 2 – Samferdselsministeren ........................................................................................ 13 Kapitel 3 – Sunnfjording av husmannslekt .......................................................................... 23 Kapitel 4 – Grenland & kjærleik .............................................................................................. 31 Kapitel 5 Sentralist i sjukehusstrid og EF-sak ................................................................ 38 (Tatt ut fordi manuset blei for langt. Sidene skal med i boka) ................................................ 38 Kapitel 6 – Kraftsosialisten blir stortingsmann ................................................................. 39 Kapitel 7 – Hestehandel om stamveg ....................................................................................
    [Show full text]