Bibliography

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Bibliography Bibliography Aberstén,Simon. “1815 årsjudefäjd iSverige.” Tidsskrift for jødiskhistorie og literatur, vol. 2, no. 2(1920): 71–105. Adams, Geoffrey. The Huguenots and French Opinion 1685–1787: The EnlightenmentDebate on Toleration. Waterloo, ONT:WilfredLaurier University Press, 1991. Ahrén, Per-Olov. “Religionsfriheten och RF §16.” SvenskTidskrift (1956): 453–457. Alexander,Thomas G. MormonisminTransition: AHistory of the Latter-DaySaints,1890– 1930. Urbanaand Chicago: UniversityofIllinois Press, 1996. Allen, Julie K. Danish,But Not Lutheran: The Impact of MormonismonDanish Cultural Identity,1850–1920. Salt LakeCity: The University of UtahPress, 2017. Allport, Gordon W. The NatureofPrejudice. Reading, MA: Addison-Wesley Pub. Co., 1979 [1954]. Amundsen, Arne Bugge. “Fremme BorgeresVindskibelighed og Dyd.” In Konfirmasjonen igår og idag: Festskrift til 250-års jubileet 13. Januar 1986,edited by Brynjar Haraldsø. Oslo: Verbum, 1986: 242–264. Anderson, Benedict. Imagined Communities: Reflections on the Origin and Spread of Nationalism. London: Verso, 1983. Anderson, Jeffery L. Mormonsand Germany,1914–1933: AHistory of the Church of Jesus Christ of Latter-day Saints in Germanyand itsRelationship with the German Governments from World War Itothe Rise of Hitler. MA thesis. Brigham Young University, 1991. Andersson, Lars M. En jude är en jude är en jude: Representationer av “juden” isvensk skämtpress omkring 1900–1930. Lund: Nordic Academic Press, 2000. Andresen, Astri. “In the Wake of the Kautokeino Event: Changing Perceptions of Insanity and the Sámi 1852–1965.” Acta Borealia,vol 2, 2(2007): 130–142. Angell, Svein Ivar. Fråsplid til nasjonal integrasjon: Norsknasjonalisme imellomkrigstida. Kult skriftserie no. 29/Nasjonal identitet no. 4. Oslo: Norges forskningsråd, 1994. Anthonisen, Kristine Værnes. Noen hovedtrekk ved antisemittismen iNorge 1814–1945: med særlig vekt på kirkens holdning. Dissertation. Oslo: FreeFaculty of Theology,1979. Arctander,Ivar. Statsmonopoler: Tilblivelsen av grunnlovens §101 og paragrafens betydning som vern mot statsmonopoler. Oslo: Aschehoug, 1928. Armstrong, John. Nations BeforeNationalism. Chapel Hill: UniversityofNorth Carolina Press, 1982. Arnauld, Antoine. Théologie morale des Jésuites extraite fidèlementdeleurs livres. 1643. Arnauld, Antoine. De la Fréquente Communion. 1643. Arrington, Leonardand Davis Bitten. The Mormon Experience: AHistory of the Latter-day Saints. New York: Knopf,1979. Arup,Jens L. Til Christiania Stifts Geistlighed fraJ.L. Arup, Biskop. Christiania, 1859. Aschim, Per Kristian. “Religion og stat istatsteoretiskiDanmark-Norge før1814.” (Norwegian) HistoriskTidsskrift,vol.94, no. 4(2015): 588–608. Aslakssøn, Cort. Theologiske oc Historiske Beskriffuelse Om den Reformerede Religion, VedD.Martin Luther. Kiøbenhaffn Hoff, 1622. Azimi,Vida. “L’étranger sous la Révolution.” In La Révolution et l’ordrejuridique privé: Rationalitéouscandale? Paris: Presses UniversitairesdeFrance, 1988. OpenAccess. ©2021 Frode Ulvund, published by De Gruyter. This work is licensed under the Creative CommonsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 License. https://doi.org/10.1515/9783110657760-010 284 Bibliography Bagley, Will. Blood of the Prophets: Brigham Young and the Massacre at MountainMeadows. Norman, OK: University of Oklahoma Press, 2002. Barker, Philip W. If God Be For Us: Religious Nationalism in Modern Europe. PhD dissertation. UniversityofColorado, 2005. Barth, Fredrik. “Introduction.” in Ethnic Groups and Boundaries: The Social Organization of CultureDifference,edited by Fredrik Barth. Bergen-Oslo: Universitetsforlaget, 1969: 9–38. Baugh, Alexander L. “Defending Mormonism: The Scandinavian Mission Presidency of Andrew Jenson, 1909–12.” In Go Ye into Allthe World: The Growth &DevelopmentofMormon Missionary Work,edited by Reid L. Nielson and FredE.Woods. Provo, UT:Religious Studies Center,2012: 503–541. Bauman, Zygmunt. Modernity and Holocaust. Cambridge: Polity Press, 1989. Bech, Frederik Julius. Raad og Advarsel imod Sværmerie og detsbedrøvelige Virkninger. Trondhiem: Willum Stephansen, 1802. Bejczy,István. “Tolerantia: AMedieval Concept.” Journal of the History of Ideas,vol.58, no. 3(July 1997): 365–384. Beneke, Chris. Beyond Toleration: The Religious Origins of American Pluralism. Oxford: Oxford University Press,2006. Beneke, Chris. “The ‘Catholic Spirit Prevailing in Our Country’:America’sModerateReligious Revolution.” In The FirstPrejudice: Religious Toleranceand IntoleranceinEarly America, edited by Chris. Benekeand Christopher S. Grenda. Early American Studies. Philadelphia, US: University of Pennsylvania Press, 2011: 265–285. Benoist, Elie. Histoiredel’EditdeNantes, contenantles choses les plus remarquables qui se sontpassées en Franceavant&après sa publication, àl’occasion de la diversité des religions :etprincipalement les contraventions, inexecutions, chicanes, artifices, violences, &autres injustices,que les reformezseplaignentd’yavoir souffertes, jusques àl’Editderévocation, en octobre1685. Avec ce qui asuivi ce nouvel Editjusques à présents. Tome premier.Delft, 1693. Benoist, Elie. HistoiredeL’EditdeNantes,Tome Second. Delft, 1693. Beretning Om Forhandlingerne paa Rigsdagen, Andet Bind. Kjøbenhavn, 1849. Berggrav,Eivind. “Frakommunisme til katolisisme.” Kirke og Kultur,vol.29(1922): 356–359. Besier,Gerhard. “XI. ‘Toleranz’ als religionspolitischer Begriff im 17.und 18. Jahrhundert.” In Geschichtliche Grundbegriffe: Historisches Lexikon zur politisch-sozialen Sprache in Deutschland. vol6,edited by Otto Brunner,Werner Conzeand Reinhart Koselleck. Stuttgart: Klett-Cotta,1990: 495–510. Best, Renate. “Juden undFeindbilder in der gesellschäftlichen Konstruktion einer Deutschen Nation (1781–1804).” In Nation und Religion in der Deutschen Geschichte,edited by Heinz-GerhardHaaupt and Dieter Langewiesche. Frankfurt/New York: Campus Verlag, 2001: 142–169. Bexell, Oloph. “Folkväckelsens och kyrkoförnyelsens tid,” vol. 7. In Sveriges Kyrkohistoria. Stockholm: Verbum, 2003. Bielfeld, Jakob Friedrichvon. Institutions politiques. I. The Hague, 1760. Billington, Ray Allen. The Protestant Crusade, 1800–1860: AStudy of the Origins of American Nativism. New York: MacmillanCo., 1938. Birkeland, Michael. V.C.W.Sibberns Dagbog paa Eidsvold: Udgivet af M. Birkeland. Kristiania: P.T. Mallings bogtrykkeri, 1870. Bibliography 285 Birkeli, Fritjof. Politikk og misjon: De politiske og institusjonelle forhold på Madagaskar og deres betydning for den norske misjons grunnlegging 1861–1875. Dissertation published by Egede-instituttet. Oslo: Gimnes forlag, 1952. Blom, Ida. “Hva er en borger?: Nasjon,borgerskapogmobilisering iNorden.” Historisk Tidsskrift,vol. 92, no. 4(2013): 513–526. Blüdnikow,Bent. “Jødeuroen iKøbenhavn1830.” Historie/Jyske Samlinger,no. 14 (1981): 633–650. Blüdnikow,Bent and Harald Jørgensen, “Den lange vandring til borgerlig ligestilling i1814.” In Indenfor murene: Jødiskliv iDanmark1684–1984,edited by Harald Jørgensen. København: Reitzel, 1984: 13–85. Borchgrevink, Christian. Erindringer fradeførstefemtiaar af Det norske missionsselskabs arbeidepaa Madagaskar. Stavanger: Det norske missionsselskab, 1917. Bowman, Matthew. The Mormon People: The Making of an AmericanFaith. Westminster: Random House, 2012. Boye,Ludvig. Försvars-Skrifter af Revisions-SecreterarenFriherre LudvigBoye emot Õfver- Directeuren C.A. Grevesmöhlen. AndraHäftet. Stockholm: Fr.Cederborgh &Co., 1815. Brandrud, Andreas. Klosterlasse: Et bidrag til den jesuitiske propagandas historie iNorden. Kristiania: Th. Steens Forlagsexpedition, 1895. Bregnsbo, Michael. Samfundsorden og statsmagt set fraprædikestolen: Danske præsters deltagelse iden offentlige opinionsdannelse vedrørende samfundsordenen og statsmagten 1750–1848, belyst ved trykte prædikener: En politisk-idéhistorisk undersøgelse. In Danishhumanisttexts and studies, vol. 15. København: Det Kongelige Bibliotek MuseumTusculanums Forlag, 1997. Breistein, Ingunn F. “Har staten bedreborgere?”:Dissenternes kamp for religiøs frihet 1891– 1869. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, 2003. Brismark, Anna and Pia Lundqvist, “En del av den borgerliga gemenskapen?: Judiska entreprenøreroch derasnätverk idet tidiga1800-talets Göteborg.” Heimen, vol. 49, no. 2(2012): 109–126. Brubaker,William Rogers. “Immigration, Citizenship, and the Nation StateinFrance and Germany: AComprative Historical Analysis.” International Sociology,vol.5,no. 4(1990): 379–407. Brubaker,William Rogers. Citizenship and Nationhood in Franceand Germany. Cambridge, Mass.: Harvard University Press,1992. Bruland, Bjarte. HolocaustiNorge: Registering, deportasjon, tilitetgjørelse. Oslo: Dreyer forlag, 2017. Brun, Carl. København: Tredie Del. København, 1901. Bryn,Lauritz L. Eidsvoldsmannen ThomasBryn: Et omriss av hans liv og virke, med noen opplysninger om hans forfedreogetterkommere. Tønsberg: E. Bryn,1968. Böckenförde,Ernst-Wolfgang. “Der deutsche Katholizismus im Jahre1933.” In Rainer Bendel, ed. Die Katholische Schuld?: Katholizismus im Dritten Reich – Zwischen Arrangement und Widerstand. Münster: Lit Verlag, 2004: 195–223. Buchholz, Friederich. MosesogJesuseller om Jødernes og de Christnesintellektuelleog moralskeForhold, en historisk-politiskAfhandling af Friderich Buchholz,oversat med en Forerindring af Thomas Thaarup. Kiøbenhavn: Fr.Brummer,1813 [1803]. Buchholtz, Friedrich, Thomas Thaarup,J.H.Bärens, Jens Kragh Høst, August Ferdinand Lueder,OttoHorrebow,Immanuel Wallich, Joh Werfel, Peter Villaume, Niels Th Bruun, 286 Bibliography Federico, A. Petersen, F. E. Petersen, Thom. CphBruun,G.Wilhelmsen, P.
Recommended publications
  • Marta Steinsvik
    MARTA STEINSVIK A Feminist Pioneer in the Church of Norway LILLIAN ROSA CORREA Supervisor Professor Gunnar Harald Heiene This Master’s Thesis is submitted in partial fulfilment of the requirements for the MA degree at MF Norwegian School of Theology, Spring, 2017 AVH5035: Master’s Thesis (60 ECTS) Master in Religion, Society and Global Issues 31 082 words Abstract This thesis examines the work of Norwegian feminist, author, scholar, and lecturer, Marta Steinsvik (1876-1950). In a controversial career, Steinsvik achieved notoriety for her theological views and contributions with regards to a woman’s role in the church. In detailing Steinsvik’s activities, largely from her personal archival sources, this thesis suggests that Marta Steinsvik, the first woman to preach in a Christian church in Norway, played a vital role in paving the way for women to enter the priesthood. This project aims to revisit the story of a woman whose contributions to the debate surrounding women in the priesthood have been too sparsely researched, and do not adequately portray the multiple ways she influenced her society. Thus, an important part of this research elucidates her contributions to the debate regarding the role of women as priests. Despite her insatiable hunger for knowledge and her attempts at diverse careers such as medicine, theology, and Egyptology, Steinsvik never completed any of these studies. This point serves to corroborate her contribution even more when considering the importance society places on product vs process. It adds more credibility to the stimulus of her contributions, and, thus, situates her in a unique position of influence.
    [Show full text]
  • The Jews – Teachers of the Nazis?
    Jan-Erik Ebbestad Hansen (Oslo) über: The Jews – Teachers of the Nazis? Anti-Semitism in Norwegian Anthroposophy Abstract This article is an investigation, from the perspective of the history of ideas, of the view that central Norwegian anthroposophists took of Jews and Judaism from the interwar period to the period shortly after the Second World War. A central element of the investigation is the demonstration that Norwegian anthroposophists had an anti- Semitic understanding of Judaism and that they considered Judaism as the negative counterpart to Germanentum and Deutschtum. An introductory contextualizing section of this paper gives an account of Rudolf Steiner’s definition of Judaism and of the decisive influence he had on the Norwegian anthroposophists. Steiner’s view of Jews is defined as assimilationist anti-Semitism. Secondly, there will be a description of the principal characteristics of the Norwegian Germanentum and anti-Semitism in this period.1 Zusammenfassung Dieser Artikel untersucht aus ideengeschichtlicher Perspektive die Sichtweise, die norwegische Anthroposophen in der Zeit zwischen den Weltkriegen bis kurz nach dem Zweiten Weltkrieg auf Juden und das Judentum hatten. Ein zentraler Punkt dieser Untersuchung ist zu zeigen, dass norwegische Anthroposophen eine antisemitische Auffassung vom Judentum hatten und Judentum als negatives Gegenstück zum Germanentum oder Deutschtum verstanden. Im einführenden Abschnitt zur Kontextualisierung wird neben Rudolf Steiners Definition von Judentum der große Einfluss geschildert, den er auf die norwegischen Anthroposophen hatte. Steiners Sicht auf Juden wird als assimilationistischer Antisemitismus definiert. Zweitens werden die grundlegenden Züge des norwegischen Germanentums und Antisemitismus dieser Zeit beschrieben. Jan-Erik Ebbestad Hansen is Professor of History of Ideas at the Department of Philosophy, Classics, History of Art and Ideas at the University of Oslo.
    [Show full text]
  • Tre Oblatfedre Til Rogaland En Film Om Hevn
    ST OLAV I KATOLSK TIDSSKRIFT ■ ' 88. ÅRGANG NR. 21/22 20. NOVEMBER 1 9 7 6 { . i v / < ! « TRE OBLATFEDRE f TIL ROGALAND i (Side 318) SISTE SIDE: EN FILM OM HEVN Redaksjonelt: VENDEPUNKTET «SLIK ! BEGYNTE DET» ! (Side 319) OBL A TFEDRENE TIL Tre prester til Rogaland sommeren 77 «En vesentlig bedring av prestesitusjonen i OKB» n vesentlig bedring av prestesituasjonen i Oslo Katolske Bispedømme er får — om alt går efter planen — E helt konkret stilt i utsikt: Tre prester av Oblat fedrenes kongregasjon en viktig tilvekst fra neste år av: kommer sommeren 1977 til Stavanger. Efter et første prøveår med intensive nemlig Oblatfedrenes Kongregasjon studier av norsk sprog, historie, geografi osv., vil patrene selv få avgjøre om (egentlig Congregatio Missionario- de vil bli i Norge eller ikke. rum Oblatorum B.M.V. Immaculatae: Hvis de blir, vil de sd snart forholdene ligger til rette for det, overta det OMI). pastorale ansvar for Rogaland-området, det vil si menighetene i Stavanger Denne kongregasjon ble grunnlagt og Haugesund. i 1816 med det formål å drive misjon innen menighetene, men også heden- Det er biskop John Willem Gran — De fire mannlige ordenssam- misjon, presteseminarer og ungdoms­ som forteller om denne gledelige ny- funn som virker i Oslo Katolske skoler. Til Skandinavia kom Oblat- het i en samtale med bladet ST. Bispedømme (Franciskanerne, Domi- fedrene først efter siste krig og da OLAV. Han sier: nikanerne, Maristene og Jesuittene) fra Amerika (U.S. Central Province med moderhus i St. Paul, Minne­ sota). I dag virker patrene i Sverige ’ j (den nylig avdøde biskop Taylor var oblatpater), i Danmark, på Færøyene r\ og på Grønland.
    [Show full text]
  • “The Catholic Danger” Anti-Catholicism and the Formation of Scandinavian National Identity 1815-1965
    “The Catholic danger” Anti-Catholicism and the formation of Scandinavian national identity 1815-1965 Anti-Catholicism is a phenomenon as old as the Protestant church. What makes it into a unique object of study, is its spread and growth during the 19th century, when it was established as a transnational frame of reference articulated all over Europe, as well as in North America. Secular liberals and conservatives, protestants and others, in both predominantly Catholic and Protestant countries all used well-established negative images of the Catholic church to position themselves politically and culturally. Tales about treacherous Jesuits and scheming popes were an important and pervasive part of European culture. The Nordic region constituted a very particular setting for such conceptions. Also here Anti- Catholic ideas and images were widespread. But why? Until the liberalisation of religious legislation in the mid-nineteenth century, it was illegal for the citizens in the Scandinavian countries to belong to other churches than the established Lutheran churches. In Finland this interdict lasted until 1922 (Werner, 2005). Thus, for a long time the Catholic minority represented a numerically insignificant group of foreign believers. If there were no Catholics, where did the conflicts come from? Whereas topics such as anti-Semitism in recent years have seen increased attention from scholars, the Scandinavian history of anti-Catholicism stands out as a neglected field of study. International research has emphasised the importance of anti-Catholicism for processes of identity formation across Europe, both within established Protestant churches and national liberal movements. The connection between anti-Catholicism and other anti-movements such as anti-Semitism, anti-feminism and anti-Communism has also been pointed to.
    [Show full text]
  • Sta Maria Menighet
    Menighetsblad for Askim, Eidsberg, Hemnes, Knapstad, Marker, Rakkestad, Rømskog, Skiptvedt, Spydeberg, Tomter og Trøgstad Sta Maria menighet JUL 2018 Pavens mål er å la kallet til De lot seg samle av Gud. hellighet gjenlyde nok en gang, å forsøke få det ‘legemliggjort’ i Vi kan tenke oss allehelgensfesten dagens verden med alle dens far- som en utstillingsdag - en dag da er, utfordringer og muligheter. For Gud inviterer oss til å se Kjære venner! Herren har valgt hver av sin samling, sine verk. La oss ten- Kirkeåret avsluttes med Kristi oss ‘til å stå for hans ansikt, ke oss at vi går omkring på denne Kongefest. I løpet av dette år har hellige og uten feil’ (Ef 1,4)». utstillingen. Vi stopper vi minnes Jesu komme til kanskje opp foran kjente verk verden, hans lidelse og død, hans I «Gaudete et exultate» ber pave som Peter, Augustinus, Fransiskus, oppstandelse og opptagelse i Gud Frans oss om ikke å være Teresia. Kanskje er det et av de Faders herlighet. Vi har redde for helligheten, ikke være små, ukjente bildene som fanger feiret at Jesus gav oss sin hellige redde å ta sikte på høyere oss, kanskje stopper vi opp ved en Ånd for å lede og styre oss. mål, ikke være redde for å bli gravstein, eller vi Dette året satt spesielt preg på elsket og elske. Han blir stående og betrakte et av de helligheten, særlig når Biskop Ber- formaner oss til hellighet i hverd- levende kunstverkene. nt utropte Hellighetens år i agen. På Allehelgens-dagen, holder Gud vårt bispedømme i anledning av sin utstilling for å vise oss, både en relikvievalfart hvor den hellige Kjære venner! ved de levende og de Thérèse av Lisieux og Akkurat november begynte vi døde, hva han vil med oss - han hennes helligkårede foreldre, Lou- med Allehelgensdag, som ønsker oss alle i sin samling av is og Zélie Martin, gjester Norden.
    [Show full text]
  • Kirkeutsmykning/Interiør I St. Olav Katolske Domkirke Endringer Som Ble Gjort På 1970-Tallet Sett I Lys Av Kirkens Retningslinjer
    Samuel Aga Kirkeutsmykning/interiør i St. Olav katolske domkirke Endringer som ble gjort på 1970-tallet sett i lys av Kirkens retningslinjer Masteroppgave i kunsthistorie Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk Universitetet i Oslo Våren 2007 Kirkeutsmykning/interiør i St. Olav katolske domkirke Endringer som ble gjort på 1970-tallet sett i lys av Kirkens retningslinjer Innholdsfortegnelse 1 Om oppgaven 1.1. Problemstilling..............................................................................................................3 1.2. Bakgrunn.......................................................................................................................3 1.2.1 Hvordan kunne dette spriket mellom Kirkens retningslinjer og praksis oppstå?..5 1.2.2 Den liturgiske bevegelse.......................................................................................6 1.3. Fremgangsmåte/strategi................................................................................................7 1.4. Forskningshistorie: Viktige kirkelige dokumenter og annet materiale.........................8 1.5. St. Olav domkirkes historie frem til forandringene i 1976..........................................11 2 Gjennomgang av relevante kirkelige dokumenter og annen relevant litteratur 2.1. Historisk bakgrunn angående kirkeutsmykning/interiør.............................................17 2.2. Tridentinerkonsilet og Karl Borromeus......................................................................18 2.3. Gjennomgang av pave Pius
    [Show full text]
  • 6 a Moral Threat to Society? – the Jesuit Danger 1814–1961
    6Amoral threattosociety? – the Jesuit danger 1814–1961 Afather and his “Jesuitism” From 1928 onwards,Heinrich Roos (1904–1977) was aJesuitfather in Copenha- gen. He was German-born, but had acquired Danishcitizenship. Ever since the Jesuits had been expelled from Bismarck’sGermanyinthe early1870s, Jesuit schools in Denmark had taught in both Germanand Danish. ManyGermans soughttoattend DanishJesuit schools, especiallyduringthe period whenthe or- der’sinstitutions werebanned in Germany.Roos taught at the school in Copen- hagen, in addition to holding aposition as philologist at the city’suniversity.¹ In February 1954,the Theological Association in Norwayapplied to the Min- istry of Justice on behalf of Roos for an exemption from the constitutional ban on Jesuits.They wanted him to visit the country to present alecture on the work and teachings of the Jesuits.² The issue of the exclusion of the Jesuits had been raised in connection with the government’sratification of the European Convention on Human Rights in 1951. Norwayhad expressed reservations about the clause on religious freedom because of the ban on Jesuits, which, at an international level, was problematic and controversial. In 1952, therefore, the government for- warded aproposal to repeal this last exclusionary provision from the Constitu- tion. It was in this context that Father Roos applied to come to Norway – but he was turned down. Giving his reasoning,Minister of Justice KaiBirgerKnudsen (1903–1977) in Oscar Torp’s(1893–1958) Labour Party government explained that it was
    [Show full text]
  • SEGL 2018.Pdf
    SEGL – katolsk årsskrift for religion og samfunn Årgang 2018 Utgitt i samarbeid med Nettverk for katolsk teologi Redaktører: Ståle Johannes Kristiansen & Peder K. Solberg Redaksjonssekretær: Heidi H. Øyma Redaksjonsmedlemmer: Henrik von Achen, Christine Amadou, Kristine Dingstad, Else-Britt Nilsen, Øivind Varkøy Forlags- og billedredaktør: Kristine Dingstad Grafisk formgivning og sats:Peter Bjerke Satt med Sansation og Gentium Basic 10,5/12,6 på 115 grams Munken Print Cream Trykket i Latvia © St. Olav forlag 2018 www.stolavforlag.no ISBN: 978-82-7024-355-6 ISSN: 1893-8728 Innhold Ståle Johannes Kristiansen og Peder K. Solberg Sheryl Frances Chen OCSO: Leder: Kristendom rett og slett ………………………………… 7 Trekk opp røttene! Om kristenlivets radikalitet ……………………………………… 69 Litani til Guds mor …………………………………………………… 17 Magdalene Thomassen: Edith Stein: «Velsignet av korset» …………………………… 75 Kristen – rett og slett Ståle Johannes Kristiansen: Hans Johan Sagrusten: – Kirken er vår mor Vi har krateret – På sporet av den historiske Jesus … 21 Intervju med Gösta Hallonsten ………………………………… 85 Ukjent – 2. århundre: Ståle Johannes Kristiansen: De kristne som fremmede i verden – «Gleden vi alle er skapt til» – Brevet til Diognet ……………………………………………………… 29 Saligprisningene som kristen identitet …………………… 91 Joël Regnard OCSO: Ole Martin Stamnestrø: Ta inkarnasjonen på alvor ………………………………………… 33 – Gi oss en salig død! – Dom, himmel, helvede ……………………………………………… 101 Dag Øivind Vincent Østereng: Husk at du er døpt! «Alle mine kilder er i deg» ………………………………………… 43 Oscar
    [Show full text]
  • (2008 – 2012), Sagt Til Broen
    katolsk kirkeblad nr. 2–2008 Biskop Gran in memoriam s. 4 - 9 BISKOP GRANS KISTE FORAN HOVEDALTERET I ST. PAUL KIRKE I BERGEN – FOTO: © MARTIN MELLY • Grunnstein lagt for Birgittasenteret s. 10 • Brobyggerprisen s. 14 • Katarinahjemmet jubilerer s. 26 Leder ”God bless America!” IDET BROEN GÅR I TRYKKEN, forlater Første anledning ble allerede presse­ Pavens anliggender i USA var mange pave Benedikt XVI amerikansk jord konferansen ved flyreisen over – og besøket som helhet betegnes etter et seks dager langt apostolisk Atlanteren. Paven snakket der om både i kirkelige og sekulære medier besøk til en Kirke i krise. Den katolske sin dype skamfølelse, skaden på den som en triumf. Men viktigst var nok kirke i USA har de siste seks årene universelle Kirke og ofrenes lidelse. at Den katolske kirke i landet har fått vært ridd av en mare av dimensjoner, Han utdypet også uten problemer hjelp til å bevege seg fra et stadium av gitt avsløringene om en mørk fortid Kirkens bestrebelser for å fjerne over­ skam, smerte og sinne til et håpets og med en mengde geistlige overgrep gripere fra tjeneste og en bedre siling forsoningens stadium. Den hellige far mot barn og flere biskopers skammeli­ av preste kandidater. ”Jeg skal gjøre alt forsøkte ikke ved en eneste anledning ge tilsløring av den brutale sannheten. som står i min makt for å lege disse så­ å bortforklare, unnskylde, vike unna rene,” lovte han. Og som sagt så gjort eller bagatellisere. Han maktet dessu­ Det uavhengige forskningsinstituttet – ydmykt og ærlig, her med en større ten å se representanter for ofrene i John Jay College har i kjølvannet av tydelighet enn sin forgjenger, tok han øynene.
    [Show full text]
  • Også Vi Er Kirken
    Også vi er Kirken En studie av en av en norsk, katolsk reformbevegelse Sophia Rosland Saenger Masteroppgave i Religionshistorie 60 studiepoeng Institutt for kulturstudier og orientalske språk Våren 2016 UNIVERSITETET I OSLO I II III Også vi er Kirken En studie av en norsk, katolsk reformbevegelse. Sophia Rosland Saenger Masteroppgave ved institutt for kulturstudier og orientalske språk Universitetet i Oslo Våren 2016 IV © Sophia Rosland Saenger 2016 Også vi er Kirken, En studie av en norsk, katolsk reformbevegelse. Sophia Rosland Saenger http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo V VI Sammendrag Denne oppgaven er en studie av en norsk reformbevegelse, i Den katolske kirke. Organisasjonen heter Også vi er Kirken, men går vanligvis under forkortelsen OVEK. Ved bruk av utvalgte teorier om subkulturer betrakter jeg Den katolske kirke som en type samfunn, og OVEK som en subkultur innenfor dette samfunnet. OVEK blir i denne sammenhengen en bevegelse som på mange måter skiller seg ut i Den katolske kirke, men som samtidig har sterke bånd til den kirken den er en del av. Jeg bruker denne modellen for å sette en liten organisasjon som OVEK inn i en større sammenheng. Slik vil den enklere kunne forstås i en større faglig kontekst, samt være sammenlignbar med andre lignende bevegelser. Studier av subkulturer i religiøse samfunn er viktig for forskningen på religion, fordi de utgjør typer av felleskap som ofte er skjult. Subkulturer kan ha viktige funksjoner for individer, fordi de tilbyr et rom hvor man kan samle seg rundt verdier og interesser som delvis skiller seg ut i det religiøse samfunnet man er en del av.
    [Show full text]
  • An Anti-‐Semitic Slaughter Law? the Origins of the Norwegian
    Andreas Snildal An Anti-Semitic Slaughter Law? The Origins of the Norwegian Prohibition of Jewish Religious Slaughter c. 1890–1930 Dissertation for the Degree of Philosophiae Doctor Faculty of Humanities, University of Oslo 2014 2 Acknowledgements I would like to extend my gratitude to my supervisor, Professor Einhart Lorenz, who first suggested the Norwegian controversy on Jewish religious slaughter as a suiting theme for a doctoral dissertation. Without his support and guidance, the present dissertation could not have been written. I also thank Lars Lien of the Center for Studies of the Holocaust and Religious Minorities, Oslo, for generously sharing with me some of the source material collected in connection with his own doctoral work. The Department of Archaeology, Conservation and History has offered me excellent working conditions for three years, and I would thank in particular Professor Gro Hagemann for encouragement and not least for thought-provoking thesis seminars. A highlight in this respect was the seminar that she arranged at the Centre Franco-Norvégien en Sciences Sociales et Humaines in Paris in September 2012. I would also like to thank the Centre and its staff for having hosted me on other occasions. Fellow doctoral candidates at the Department of Archaeology, Conservation and History have made these past three years both socially and scholarly stimulating. In this regard, I am indebted particularly to Chalak Kaveh and Margaretha Adriana van Es, whose comments on my drafts have been of great help. ‘Extra- curricular’ projects conducted together with friends and former colleagues Ernst Hugo Bjerke and Tor Ivar Hansen have been welcome diversions from dissertation work.
    [Show full text]
  • 2009 05-06.Pdf
    KATOLSK TIDSSKRIFT FOR RELIGION OG KULTUR Redaktørens hjørne - av biskop Bernt Eidsvig Bernard av Clairvaux' femte julepreken Paven og liturgien Med ryggen mot menigheten? Krusifiksdommen i Strasbourg Thomas Aquinas Moderne kvinner under slør og flagrende gevanter Frans av Assisi Personalordinariater for eks-anglikanere Berlinmurens fall Nr. 5 & 6 – 2009. Årg. 121 Løssalg kr 60,– Innholdsfortegnelse 3 Redaktørens hjørne: 47 Personalordinariater for eks- Av biskop Bernt Eidsvig anglikanere som blir katolikker Av p. Fredrik Hansen 6 Bernard av Clairvaux’ Femte Julepreken 51 Berlinmurens fall Av Erik Varden OCSO Av msgr. Torbjørn Olsen 10 Paven og liturgien 59 Bokomtale: Av Ole Martin Stamnestrø Lars Roar Langslet – Veivisere Av biskop Bernt Eidsvig 16 Med ryggen mot menigheten? Av Sigurd Hareide 61 Bokomtale: P. Arnfinn Haram OP – 20 Krusifiksdommen i Strasbourg Tre florentinarar Av Håkon Bleken Av Olav Hovdelien 25 Thomas Aquinas 63 Bokomtale: Av Lars Roar Langslet Øystein Morten – Stavkyrkja i Eidsborg 30 Moderne kvinner under slør og Av Sigurd Hareide flagrende gevanter Av sr. Else-Britt Nilsen OP 66 Debatt 39 Frans av Assisi Av Liv Benedicte Nielsen Utgiver: Oslo katolske bispedømme. Redaksjonsråd: Håkon H. Bleken, p. Arne Fjeld OP, Akersveien 5, 0177 Oslo. Tlf.: 23 21 95 00. Sigurd Hareide, Nils Heyerdal, Henning Laugerud, E-post: [email protected] sr. Else Britt Nilsen OP og Magdalene Thomassen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Faste medarbeidere: Janne Haaland Matlary og Redaktør dette nummer: Kåre Langvik-Johannessen. Biskop Bernt Eidsvig Can.Reg. av Oslo Abonnement: Årsabonnement kr. 300,- (Norge)/ Redaksjonssekretær dette nummer: kr. 325,- (øvrige europeiske land)/kr. 345,- Kristine Dingstad (andre verdensdeler).
    [Show full text]