BISKOP GRANS KISTE FORAN HOVEDALTERET I ST. PAUL KIRKE I BERGEN – FOTO: © MARTIN MELLY ©MARTIN –FOTO: IBERGEN KIRKE PAUL IST. HOVEDALTERET FORAN KISTE GRANS BISKOP Biskop Gran

katolsk kirkeblad nr. 2–2008 in memoriamin • Grunnstein lagt for Birgittasenteret s. 10 • Brobyggerprisen s. 14 • Katarinahjemmet jubilerer s. 26 s. jubilerer 14 s. •Katarinahjemmet 10 s. •Brobyggerprisen Birgittasenteret for lagt • Grunnstein

s. 4-9 Leder

”God bless America!”

Idet Broen går i trykken, forlater Første anledning ble allerede presse­ Pavens anliggender i USA var mange pave Benedikt XVI amerikansk jord konferansen ved flyreisen over – og besøket som helhet betegnes etter et seks dager langt apostolisk Atlanteren. Paven snakket der om både i kirkelige og sekulære medier besøk til en Kirke i krise. Den katolske sin dype skamfølelse, skaden på den som en triumf. Men viktigst var nok kirke i USA har de siste seks årene universelle Kirke og ofrenes lidelse. at Den katolske kirke i landet har fått vært ridd av en mare av dimensjoner, Han utdypet også uten problemer hjelp til å bevege seg fra et stadium av gitt avsløringene om en mørk fortid Kirkens bestrebelser for å fjerne over­ skam, smerte og sinne til et håpets og med en mengde geistlige overgrep gripere fra tjeneste og en bedre siling forsoningens stadium. Den hellige far mot barn og flere biskopers skammeli­ av preste­kandidater. ”Jeg skal gjøre alt forsøkte ikke ved en eneste anledning ge tilsløring av den brutale sannheten. som står i min makt for å lege disse så­ å bortforklare, unnskylde, vike unna rene,” lovte han. Og som sagt så gjort eller bagatellisere. Han maktet dessu­ Det uavhengige forskningsinstituttet – ydmykt og ærlig, her med en større ten å se representanter for ofrene i John Jay College har i kjølvannet av tydelighet enn sin forgjenger, tok han øynene. Verdien av dette kan ikke krisen i USA påvist at det ikke fore­ på eget initiativ temaet opp ved flere overvurderes. kommer flere overgrep i Den katolske andre anledninger. Overgrepene som kirke enn ellers i samfunnet. Det hjel­ er avdekket er ”motbydelige” og står i Det skulle kanskje bare mangle at en per lite – verken som forklaring eller alvorlig kontrast til Livets Evangelium, pave viser ærlighet, ydmykhet, medfø­ unnskyldning. Overgrep begått i det slo han blant annet fast under et møte lelse og handlingsvillighet i møte med kirkelige fellesskap og av Kirkens re­ med det amerikanske bispekollegiet. en sak som denne. Sannhet og rettfer­ presentanter er om mulig enda verre Samtidig anerkjente han at deres store dighet – og å ikke gå forbi når en neste enn i andre sammenhenger. Vi er kalt arbeid for å disiplinere overgrepspres­ ligger i veikanten – er av de fremste til å være direkte gudsbilder for hver­ ter, skape trygge omgivelser for og kristne dyder. Menneskehetens histo­ andre – og når Kirkens menn og kvin­ beskyttelse av barn og unge og for å rie generelt – og overgrepsskandalen ner svikter kallet ved å forbryte seg ”hele sårene” fra dette grove tillitsbrud­ i USA spesielt – viser imidlertid at mot barn, en himmelropende forbry­ det, nå bærer frukt. det aldri er en selvfølge at mennesker telse, får det gjerne direkte og stygge med ansvar og uttalte høye idealer, konsekvenser for offerets gudsforhold. Pavens enkle og diskrete møte med selv ikke profilerte kirkeledere, for­ Derfor etterlater ikke overgrep i en fem av ofrene fra skandaleerkebispe­ valter det med klokskap og integritet. kirkelig kontekst bare kroppslige, rela­ dømmet Boston ble en sterk og beve­ Derfor er det grunn til å være stolt av sjonelle og sjelelige skader, men også gende affære. Den hellige far samtalte og takke Den hellige far Benedikt for skader på gudsforholdet. Ofte ser vi at privat og stille med hver enkelt av hans gode eksempel og sannferdig­ dette forsterker lidelsen og forlenger dem, lot dem legge frem sine anliggen­ het i møte med det ubehagelige. Det helbredelsesprosessen. Dessuten står der og forsikret dem om sin solidaritet vil skape helbredelse for Kirken som og faller Kirkens troverdighet på om og bønn. Dette skal ha vært et følel­ helhet og forhåpentligvis bidra til det vi lever som vi lærer. Fallet er og skal sesmessig vendepunkt for flere av de samme på individuelt nivå for ofrene. være stort. Og når vi faller, rettes na­ som deltok – og forhåpentligvis også Samtidig vil jeg istemme pavens siste turligvis kameraene mot oss. Det var indirekte for de mange andre ofrene. bønn på amerikansk jord før ”Shep­ ikke rent få av disse som fulgte paven Kardinal O’Malley av Boston over­ herd One” tok av i retning Roma: på hans ferd i USA, og den største rakte paven en bok med fornavnene spenningen var knyttet til nettopp om, på en stor mengde overgreps­ofre fra ”God bless America”! når og hvordan han ville kommentere hans erkebispedømme, slik at Den overgrepsskandalen.­ hellige far ville huske dem i bønn. KD

BROEN - Katolsk kirkeblad hvori opptatt «Klippen» (Midt-Norge, Korrespondent Nord-Norge: Forsiden: 1950-78) og «Stella Maris» (Nord-Norge, 1950-68) Thomas Sivertsen (TS). Tlf.: 75 56 34 81 Biskop Grans kiste foran Midt-Norge-kontakt: hovedalteret i St. Paul kirke Utgis av: Norsk Katolsk Bisperåd. Stiftskontoret Tlf.: 73 52 77 05, Faks: 73 52 87 90 i Bergen. Foto: Martin Melly Nr. 2. 2008 Årg. 49. ISSN 0804-9297 Oslo katolske bispedømme Tlf.: 23 21 95 03 Redaktør: Trykk: JMS Mediasystem AS Trondheim Stift Tlf.: 73 52 77 05 Kristine Dingstad (KD) Opplag: 27.000 Tromsø Stift Tlf.: 77 68 56 04 Redaksjon: Gaver til Broen fra utlandet: Adresse: Akersveien 5, 0177 Oslo Sr. Anne Bente Hadland OP (ABH) DnB Nor Bank ASA Faks: 23 21 95 01 Per Einar Odden (i permisjon) (PEO) Postadresse E-post: [email protected] Heidi Haugros Øyma (HHØ) 0021 Oslo WWW: www.katolsk.no/broen Gunnar Wicklund Hansen (GWH)

Redaksjonssekretær: Grafisk utforming: BIC: DNBANOKKXXX Kristina Solum (KS) Tlf.: 23 21 95 03 Peter Bjerke IBAN: NO0416022553767

GAVER TIL BROEN: BANKGIRO 1602.25.53767 Våre menigheter St. Mikael – Moss

Sognet omfatter kommunene Moss, Schwenzer innvie kirken. Vi har rundt Råde, Rygge Våler og Vestby, samt 400 sitteplasser i kirken, men under­ deler av Hobøl. Snart skal St. Mikael visningsrommene er per i dag for små. kirke feire 20 år etter opprettelsen, og Spørsmålet blir dermed igjen: Skal 10 år i nåværende bygg. det bygges en større kirke, eller får vi lov å utvide nåværende bygg, sær­ lig når kommunen nylig har endret Historisk tilbakeblikk navnet på gaten fra Fleischersgate 11 Det er faktisk over seksti år siden til Kirkegata 11? den første katolske messen ble feiret i Moss etter reformasjonen. Mange Fra 1. mai 2007 omfatter menigheten polakker ble tvangssendt til Norge hele Vestby kommune, og vi har der­ under krigen. Ikke alle reiste hjem, og med over 1000 registrerte medlemmer noen som hadde vært i samlet i leir fra 25 nasjonaltiter, og dekker et om­ i Moss ble her og dannet den første råde på ca. 717 km. Men det er fortsatt stammen til menigheten i Moss. De en del uregistrerte katolikker i sognet. første gudstjenestene ble holdt i Spei­ derbrakken i Løkkegaten, og i 1953 kjøpte Oslo katolske bispedømme Utsmykningen Dyreveien 136 C. Ettersom menighe­ Kirkens altertavle er utført av Marek ten vokste, trengte man etter hvert et Sobocinski og forestiller Golgata- Det gjør det lettere å bli kjent med sted nærmere byen. I 1956 var Ryg­ scenen med den Korsfestede Kristus hverandre og styrker samholdet. Vi geveien 24 til salgs. Den eiendom­ og Maria og Johannes under korset. har veldig aktive brennende sjeler i men var midt i blinken. Større hus, Veggmaleriene på mesaninveggen, menigheten, som underviser, rengjør muligheter for utvidelse og flott tomt. utført av Ewa Maria Sobocinska, fore­ kirken, synger … Alle sammen takker Kapellet ble innredet og innviet. Det stiller fem norske helgener: St. Halv­ jeg hjertelig for innsatsen. kom flyktninger fra leire ute i Europa, ard, St. Eystein, St. Olav, St. Sunniva i 1956 kom ungarere, norske katolik­ og St. Torfinn – med sine attributter. I P. Piotr Sylwester Pisarek OMI ker flyttet til byen, mange nordmenn bakgrunnen er det plassert symbol­ som studerte eller arbeidet i utlandet ske scener fra deres liv. Maleriene er kom hjem med katolske ektefel­ utført i akrylteknikk. Benkene i kirken, ler. Menigheten utvidet seg, vokste, samt alterbord, sokkel til tabernakelet, barn kom til religionsundervisning. døpefont, prestestol og stoler til prest St. Sunniva-foreningen ble stiftet i og ministrantene, er tegnet av Marek 1955 av norske damer gift med pol­ Sobocinski. Alterbordet er laget av ske menn. Foreningen har hjulpet i bohusgranitt og inneholder relikvier alle år gjennom basarer, utlodning av Hellig Olav. Utvendig er kirken Velkommen til og med vedlikehold. I 1980 kom de dekorert med messingrelieffer med første Carl Borromeussøstrene, som i navn og symboler tegnet og laget av St. Mikael kirke dag har kloster på Jeløy i Moss. Marek Sobocinski. Åpent Fra 1. januar 1989 ble St. Mikael en Torsdag kl. 16.00 - 20.00 selvstendig menighet. Den omfat­ Menighetslivet Lørdag kl. 10.00 - 17.00 tet da Moss, Rygge, Råde, Våler og Katolsk kristenliv og kultur bygger på Hobøl i Østfold, i tillegg til Son og kirkelig praksis, særlig søndagsfeirin­ Søndagsmesse Hølen i Vestby/Akershus. Etter hvert gen. Liturgi, diakoni (Caritas-gruppe) kl. 10.00 ble kapellet på Ryggeveien 24 for og katekese er et felles ansvar i me­ kl. 16.00 trangt. Gleden var derfor stor i me­ nigheten. Det er menighetens oppga­ nigheten da p. Machnica den 28. juli ve å ta vare på og fremme de enkeltes Adresse: Kirkegata 11, 1531 Moss 1994 overtok nøklene til det tidligere kultur og egenart, slik at det kommer Tlf: Kirken: 69 25 25 93 bankbygget som skulle bli vår nye alle til gode og beriker hele felles­ Presten: 69 88 96 71, 90 12 96 21 kirke. På St. Mikaels dag, 29. sep­ skapet. Menighetslivet bærer preg av tember 1998, kunne biskop Gerhard at vi er et lite mindretall i samfunnet.

BROEN 2 - 2008 3 Biskop Gran in memoriam

Biskop Gran hadde som valgspråk Biskop John Willem Nicolaisen Gran OCSO Ipse faciet – Han skal gjøre det. in memoriam

Biskop John Willem Nicolaisen Gran OCSO

Født: 5. april 1920 i Bergen Død: 20. mars 2008 i Paris Gravlagt: 3. april 2008 i Bergen

Biskop John Willem Gran, biskop av Oslo fra 13. desember 1964 til 26. november 1983, døde 20. mars 2008 i Paris.

John Willem Grans hovedinteresser Biskop John Willem Nicolaisen Gran in memoriam. Foto: T. H. Bratlie. som ung mann var opera og teater, og han utdannet seg som regissør i Eng­ land, Tyskland og Italia. Under opphol­ Gran ble utnevnt til koadjutorbiskop I 1964 var det ca. 7000 katolikker i OKB, det i Italia opplevde Gran en stor reli­ med etterfølgelsesrett i Oslo og til og bispedømmeadministrasjonen var giøs utvikling, hvor han beveget seg fra titularbiskop av Rafia den 27. desember ikke større enn biskopen og hans se­ en ateistisk livsanskuelse til en gudstro 1962. Bispevielsen fant sted i St. Olav kretær. Biskop Gran knyttet til seg flere og videre til kristentro og Den katolske domkirke den 24. mars 1963. Konsekra­ medarbeidere, og i årene fra 1965 ble kirke. Han ble tatt opp i Den katolske tor var OKBs daværende biskop, Jacob det opprettet en rekke råd og kommi­ kirkes fulle fellesskap i desember 1941. Mangers SM. sjoner, deriblant presterådet (1965).

Under Andre verdenskrig sluttet Gran Som bispemotto valgte Gran Av biskop Grans oppgaver og meritter seg til de allierte styrker, hvor han ”Ipse faciet” (”Han vil gjøre det”). i tiden som biskop av Oslo, i en tid da tjenestegjorde både i London og Norge, Biskop Gran ble utnevnt til biskop av Den katolske kirke opplevde stor ek­ sist som liaison-offiser på Akershus Oslo i november 1964, og innsettelsen spansjon og fornyelse, kan svært mange festning. fant sted i St. Olav domkirke den 13. nevnes. Her kan det kun listes opp et desember 1964. ”Det har alltid vært mitt lite utvalg: Akersveien 5 ble bygget om, I årene 1946-1947 arbeidet Gran som store ønske å få en norsk biskop som og kontorene ble utrustet med moderne regiassistent for en rekke filmer. Mest min etterfølger,” sa biskop Mangers ved utstyr. Kateketisk senter ble opprettet kjent av disse er ”Kampen om tungt­ overdragelsen av embetet. i 1972 (Bergen) og Mariaholm kurs- og vannet” (1947). Biskop Gran deltok i Annet Vatikankon­ konferansesenter ble innviet i mai 1969. sil i Roma og ble under dette utnevnt til St. Hallvard kirke på Enerhaugen, teg­ Etter å ha fullført latinartium i skoleå­ medlem av Det pavelige sekretariat for net av arkitekt Kjell Lund, ble innviet av ret 1948-1949, trådte Gran i november kristen enhet (1963-1970) (nå: Det pave­ biskop Gran den 15. mai 1966. Maria­ 1949 inn i cistercienserklosteret Caldey lige råd for fremme av kristen enhet), kirken på Lillehammer ble innviet den Abbey ved sydkysten av Wales. Der samt til medlem av Det pavelige sekre­ 19. juli 1970, og sognet ble opprettet 1. avla han sine evige løfter i april 1952. tariat for dialog med de ikke-troende april samme år. Det ble bygget kirke på Prestevielsen fant sted den 21. mai 1957. (1965-1984) (nå: Det pavelige råd for Eikeli, Kristi Freds kirke, hvor tomten I 1959 fullførte han teologisk lisensiat­ interreligiøs dialog). i biskop Mangers tid var skjenket som grad i Roma, og i perioden 1960-1963 gave av biskop Grans mor. Innvielsen tjenestegjorde han som økonomisk Som biskop av Oslo i tiden etter Annet fant sted 16. april 1972. I midten av administrator for cistercienserordenens Vatikankonsil, ble det hans store opp­ 70-årene ledet arkitekt Thomas Thiis- generalkurie i Roma. gave å implementere konsilets reformer Evensen et stort restaureringsprosjekt i bispedømmet. av St. Olav domkirke, og biskop Gran innviet kirken på ny den 10. oktober

4 BROEN 2 - 2008 Biskop Gran in memoriam

MARKUS BERNT EIDSVIG, BISKOP AV OSLO

DEN HELLIGE FAR MOTTOK MED SORG BUDSKAPET OM BISKOP JOHN WILLEM GRANS Tre generasjoner biskoper av Oslo: Gran, Eidsvig og Schwenzer. Fra Eidvigs bispevielse 22. oktober 2005. DØD, OG HAN HAR BEDT MEG OM Å MEDDELE DEM SIN OPPRIKTIGE KONDOLANSE, 1976. I oktober 1981 kunne biskop Gran mange månedene igjen å leve. Til tross SOM HAN OGSÅ SENDER TIL også nyinnvie St. Ansgar kirke i Kristi­ for flere operasjoner som lindret smer­ BISKOP EMERITUS GERHARD ansand, etter et omfattende utbyggings­ tene, var det tydelig at døden nærmet SCHWENZER OG TIL PRESTE­ prosjekt og oppussing. Også St. Svithun seg. Han reagerte med utholdenhet, SKAPET, ORDENSFOLKET OG i Stavanger ble bygget om for å kunne selvironi og tillit til Gud – ikke over­ ALLE TROENDE I OSLO KATOL­ møte det sterkt økende antall katolik­ raskende for dem som kjente ham. Den SKE BISPEDØMME. MED TAKK ker i byen, og kirken ble nyinnviet av siste tiden ble han pleiet av ordens­ TIL DEN ALLMEKTIGE GUD biskop Gran i juni 1983. søstre i Paris (Little Sisters of the Poor), FOR BISKOP GRANS MANGE I årene 1964-1972 og 1985-1989 var som gjorde alt de kunne for å gjøre ÅRS TJENESTE FOR KIRKEN, biskop Gran generalsekretær for Den hans siste tid så god som mulig. Inntil GIR DEN HELLIGE FAR LØFTE nordiske bispekonferanse, og han det siste maktet han å lese messen og OM BØNN FOR HANS EVIGE hadde formannsvervet for konferansen be breviaret. HVILE. TIL ALLE SOM ER fra 1978 til 1986. TILSTEDE VED BEGRAVELSES­ Det ble feiret høytidelig rekviemmesse SEREMONIENE OG TIL ALLE Etter 18 års tjeneste for Kirken i Norge, for biskop Gran i St. Olav domkirke SOM SØRGER OVER BISKO­ for bispekonferansen og flere inter­ den 1. april. Biskop Eidsvig celebrerte, PENS BORTGANG, PÅKALLER nasjonale forpliktelser, ønsket Gran koncelebrert av nuntius til de nordiske DEN HELLIGE FAR RIKELIGE avløsning. Antall katolikker i OKB var land, erkebiskop Emil Paul Tscherrig, VELSIGNELSER AV HÅP OG omtrent fordoblet disse årene, og det abbeden ved Caldey Abbey, Daniel van TRØST I DEN OPPSTANDNE vokste frem et behov for nye pastorale Santvoort, emeriterte biskop av Oslo KRISTUS, OG SENDER FRA initiativer som han, ifølge ham selv, Gerhard Schwenzer, biskop Anders HJERTET SIN APOSTOLISKE ikke opplevde å ha nok kraft og energi Arborelius av Stockholm, biskop Pétur VELSIGNELSE. til å etterkomme lenger. Den 21. juni (Pierre) Bürcher av Reykjavík, tidligere 1981 kom det melding om at biskop hjelpebiskop av Stockholm William KARDINAL TARCISIO BERTONE Gerhard Schwenzer SS.CC. var utnevnt Kenney, og bispedømmets prester. Til STATSSEKRETÆR til assisterende biskop av Oslo med stede var blant annet også økumeniske etterfølgelsesrett, og han ble innsatt i representanter. tjenesten den 4. september 1981. Torsdag den 3. mars ble det feiret høy­ Biskop Gran trådte tilbake som biskop tidelig rekviemmesse i St. Paul kirke i av Oslo den 26. november 1983 og ble Bergen, også celebrert av biskop Eids­ etterfulgt av biskop Schwenzer. Biskop vig. Bispedømmeadministrator Torbjørn emeritus Gran var en aktiv støttespiller Olsen av Tromsø koncelebrerte. Etter for sin etterkommer på bispesetet i Oslo. messen ble biskop Gran stedt til hvile For sin gjerning ble han i 1984 utnevnt til ved familiens gravsted på Møllendal Kommandør av St. Olavs orden. kirkegård. R.I.P.

De siste årene bodde biskop Gran på KD Korsika. Han fikk en alvorlig diagnose Kilder: i oktober 2007, og legene gjorde ham ”Den Katolske Kirke i Norge” (Aschehoug, 1993), oppmerksom på at han ikke hadde www.katolsk.no

BROEN 2 - 2008 5 Biskop Gran in memoriam

igjen at Gud hadde rett til å forlange at han skulle gå hvor han ikke ville, nu til cistercienserne av den strenge observans. Det er høyst berettiget å betone ordet streng, særlig den gang. Det tredje oppbrudd, fra klosterlivet til Oslo, var nok det vanskeligste. Kanskje vi aner en smule resignasjon i det valgsprog han bestemte seg for: Ipse faciet – han skal gjøre det. Uan­ sett hva han selv gjorde, hvor meget han slet og arbeidet, det gode hans kall og tjeneste resulterte i, det var det Gud som beveget. I disse to ord finer vi både hans gudserkjennelse og hans selverkjennelse.

Biskop John Willem Gran Geistlighet og legfolk tar avskjed med biskop Gran etter rekviemmessen i St. Olav domkirke, før hans båre døde skjærtors­ fraktes videre til Bergen. Innfelt: I domkirken ble kisten dag. Jeg pres­ båret av representanter for Norges Unge Katolikker. ser muligens virkeligheten når jeg aner et Biskop Bernt Eidsvigs så han en mann budskap til oss i preken som kunne lede det. Messen var og fornye et det faste punkt i – ved rekviemmessen i Oslo/Bergen bispe­dømme hans liv, søndag som i 1962 ennu som hverdag. I Det ble oppfattet som et sjeldent våge­ ikke helt hadde de siste år var stykke da den apostoliske delegat til tatt skrittet inn hans helbred de nordiske land, erkebiskop Bruno i det 20. århun­ vekslende, Heim, Misjonskongregasjonens kardi­ dre, hvor en men hvis han i nalprefekt Agagianian og pave Johan­ from, klok og trygg biskop Jacob Man­ det hele tatt kunne stå på bena, stod nes XXIII – jeg nevner dem i motsatt gers nok hadde improvisert mer enn han for alteret og bad om at Kristus rekkefølge av hva deres verdighet han hadde planlagt siden han overtok måtte komme i brødets og vinens skulle tilsi, og rangerer dem efter i 1932. Denne personen var erkebis­ skikkelse. Helt til lørdag før palme­ ansvar i dette tilfelle – utnevnte cister­ kop Bruno Heim. Han skulle oppleve søndag maktet han å feire messen og ciensermunken John Willem Gran å se sine håp gå i oppfyllelse. be sine tidebønner. I messefeiringen til biskop av Oslo. Han hadde ingen opprettholdt han også enheten med pastoral erfaring, visste ikke hvordan Det avgjørende kriterium for Heim oss. Det er et merkelig faktum at hans et sogn eller et bispedømme funksjo­ var imidlertid ikke administrativ store kjærlighet ved enden av livet nerer, han var ikke særlig utadvendt dyktighet, sprogmektighet, kulturelt stadig var Oslo katolske bispedømme. eller pastoralt anlagt fra naturens side, nivå, teologisk innsikt, arbeidskapasi­ Vi kan også bemerke en ny om ikke en munk som trivdes med ensomhe­ tet, som alt kunne belegges i forskjel­ overraskende kjærlighet, nemlig ten for Gud og stillheten. lig grad. Kriteriet var enklere og mer ”hans” søstre, cistercienserinnene på grunnleggende: Lydhørhet overfor Tautra. Hans siste utsagn og dispo­ Og man kunne ikke si at det ikke Gud og evnen til usentimentale opp­ sisjoner – jeg besøkte ham for tre fantes andre begavede og egnede brudd og en ny start. I 1941 og i 1949 uker siden – gjaldt dem og oss. John kandidater. Blant de knapt 7000 ka­ hadde Gud kalt ham til å gjøre en Willem Gran var takknemlig da han tolikker som bodde i Norge den gang, helt ny begynnelse. Gran fattet begge kunne overlate ansvaret for OKB til var det opp til flere seriøse og dyktige ganger sammenhengen mellom tid og biskop Schwenzer i 1983, men de som bispeemner: Patrene Rieber-Mohn nåde. Erkebiskop Heim var sikker på tror han hadde lagt bispedømmet bak og Raulins navn ble f.eks. nevnt til at han ville klare dette en tredje gang. seg som en skjebne han hadde måttet stadighet, og ville nok ha forekommet holde ut inntil Den hellige stol tillot de fleste som tryggere valg. Den unge Gran reagerte med noe ham å tre tilbake, tar feil. trass og motstand da han i 1941 for Men her foretrakk Den hellige stol første gang opplevde at Gud hadde I de siste månedene mottok han å legge ut på de 10.000 favners dyp. et berettiget krav på ham. På Guds mange besøk, jeg vil særlig takke Sterkt forenklet vil jeg hevde at det ord gikk han allikevel dit han ikke våre ”norske” dominikanere i Paris, p. dreide seg om en åndelig avgjørelse, ville. Åtte år senere brøt han opp Pollestad, Patfoort og fr. Per Klingberg. fattet av en person som hadde en dyp fra et spennende liv og en gryende De sørget for at han ikke måtte være og sikker dømmekraft. I munken Gran karriere som filmskaper; han godtok alene en eneste dag.

6 BROEN 2 - 2008 Biskop Gran in memoriam

Jeg ser at Norges Unge Katolikker Biskop Eidsvig incenserer kisten i St. Paul kirke. Foto: Martin Melly er godt representert. Biskop Gran var blant dem som stod fadder da dere ble stiftet i 1947, og han var helt konsekvent i sin prioritering av ungdsomsarbeidet. At dere fikk gode ungdomsprester, at Mariaholm ble bygget er eksempler på hvor viktige dere var for ham. Det er deres til­ litsmenn som skal bære biskop Grans kiste ut av kirken idag. Han viste dere tillit og støttet dere når arbeidet gikk godt, og han støttet dere enda sterkere i vanskelige perioder.

Vi har hørt evangeliet om Lasarus’ oppvekkelse, det ”umulige” under. Forestillingen var at sjelen dvelte i nærheten av den døde kropp i inntil tre dager før den endelig forlot den. Vi legger merke til Martas protest da Jesus ville ha stenen foran graven vel­ friere og lykkeligere i sitt vennskap alle tidebønnene, gjennom å delta i tet bort: ”Det er nå alt på fjerde dagen.” med Gud enn noen gang tidligere. samtalen i kapittelmøtene og gjennom Lasarus adlød allikevel sin venn og å hjelpe brødrene med oppvasken og frelsers stemme. Hvis dere vil vite hvorfor John Wil­ pakking av shortbread, levde ut sitt lem Gran hver dag stod for alteret, og opprinnelige kall som munk. Hvor Jesus tillates å komme nær, er beredte det måltid som forente ham der ingen død. Visst tar dette jordiske med sin frelser og venn, så var dette Årsaken til at jeg nevner disse enkle liv slutt; det skulle også gå Lasarus grunnen. Den 24. august ifjor stod han og hverdagslige begivenhetene, er slik. Men hans annen oppvekkelse for siste gang ved sin domkirkes alter, at de oppsummerer mannen som til sin Herres glede, var hans inngang og feiret Herrens nadverd med og for gjennom hele livet ivret etter å kjenne til det virkelige liv. Han kom dit hvor oss, sine venner i Kristus. Han fortalte og gjøre Herrens, hans Herres, vilje. Jesus er, og kunne se ham åsyn til oss igjen om det evige gjestebud, og at Biskop John var svært lidenskapelig åsyn. Han hadde beveget seg til tross vi alle er innbudt. opptatt av Sannheten og fulgte den for at hender og føtter var viklet inn i alltid. For kun noen få år tilbake invi­ linstrimler for å komme frem til Jesus. – Du gode og tro tjener, gå inn til din terte jeg ham tilbake til Caldey Abbey, Dette er den lydighet som gir liv. Herres glede. siden vi anser ham som et medlem, et verdifullt medlem, av vår hushold­ Det er mange som forsøker å leve bak ning. Han tok villig imot invitasjonen murer og stener for ikke å måtte høre og planla å tilbringe tid med oss i to og se det Gud vil gi dem; det er deres Abbed Daniel van kortere perioder før han tok en ende­ ønske å være død for Guds virkelig­ lig avgjørelse. Som jeg sa tidligere: het. Den unge John Willem Gran var Santvoorts preken Sammen med oss levde biskop John et slikt menneske, og han var det i – ved rekviemmessen i Oslo fullt og helt et monastisk liv, og det mer enn fire dager. Hvis han hadde med stor entusiasme. Det strålte av kunnet bestemme, ville ingen stener Når vi er samlet her i den oppstandne ham, og hans store humoristiske sans blitt veltet bort og ingen murer revet. Kristi navn, er våre hjerter og sinn påvirket oss alle. Det irriterte ham at den uønskede vendt mot vår kjære bror, venn og og fremmede stemme nådde frem til pastor, biskop John Willem Gran. Kort tid etter at han hadde forlatt oss, ham, og bad ham komme ut, til tross kom det imidlertid et brev hvor han for at han var viklet inn i den åndelige Hans mangefasetterte liv har på ulike skriver det følgende: døds linstrimler. Disse bånd ble løst, måter beveget oss alle, også de mange men det tok tid. Han bad om å bli latt som ikke kunne være til stede i dag, ”Jeg kan ikke med hånden på hjertet si i fred, men Kristus gav seg til kjenne men som uten tvil er forent med oss i at jeg føler meg kalt til å vende tilbake som frelser og venn; han løste ham ånd og bønn. til det monastiske liv for godt. Jeg må fra båndene, og gav ham frihet til å se sannheten i øynene – at jeg etter at tro, og for den saks skyld frihet til å gå Vi takker Gud for at vi fikk bli kjent med Roma beordret meg til å forlate kom­ bort og gjemme seg bak andre stener, biskop Johns verdifulle liv, han som en muniteten og med det ikke er bundet og vikle seg inn i nye bånd. Det rent gang delte sitt liv med munkene, sine av lydighet til ordenen, kun er bundet menneskelige vennskap og Guds brødre, på Caldey Island, den vindfulle i lydighet til paven (til en pave som vennskap med mennesket har dét til øyen utenfor vestkysten av Wales. aldri forteller meg hva jeg skal gjøre) – felles at det kan gis opp ensidig. Nær For bare ett år siden var han sammen dette gjør en autentisk tilbakevending 88 år gammel var John Willem Gran med oss for en tid, der han gjennom til det monastiske liv umulig for meg

BROEN 2 - 2008 7 Biskop Gran in memoriam

Oslo biskops (Dnk) kondolansehilsen – ved rekviemmessen i St. Olav kirke

På skjærtorsdag åpnet Kristus porten for biskop John Willem Gran – ut av tiden, hjem til Gud. Hans bortgang på denne dagen står som et vitnesbyrd om den dype sammenhengen i hans liv – mellom tjenesten her og nå og eukaristiens mysterium med håp for det som kommer.

Fra Den norske kirke vil vi uttrykke vår takk til Gud for det biskop Gran fikk bety i sin kirke og for det større Biskop Gran ble jordfestet på Møllendal kirkegård i Bergen. Foto: Martin Melly kirkelige fellesskap i vårt land.

I de tyve årene biskop Gran ledet Oslo katolske bispedømme, la han grunnen for en fornyelse av den katolske kirkes institusjoner, liv og nærvær i vårt land som vi i dag gleder oss over. I tråd med sitt engasjement for kristen enhet under Det andre Vatikan-konsil, bidrog han til et nytt økumenisk klima i vårt land, ikke minst til samtaler og samvirke med vår lutherske folkekirke. Med sin milde adferd fikk han mange venner i kultur- og samfunnsliv, han ble en aktet kirkeleder og en tydelig røst for Jesu Kristi evangelium.

Vi lyser Guds fred over denne Her­ rens trofaste tjeners minne! Fra jordfestelsen på Møllendal kirkegård, Bergen. Foto: Martin Melly Oslo bispestol, 1. april 2008 + Ole Chr. M. Kvarme i det lange løp. Jeg ønsker virkelig som alene har kraft til å sette oss fri. ikke å bruke Caldey (eller noe annet Og, istedenfor å være avhengig og kloster) som et ’gamlehjem’. Dette ikke kunne ta vare på seg selv, svarte kunne være fristende: en enkel utvei Sannheten nådig på biskop Johns Lars Roar Langslet: i møte med problemet hva jeg skal sannferdighet og tok ham til seg. gjøre når den dagen kommer (dog Biskop John Willem Gran forhåpentligvis aldri) at jeg ikke kan ta Sammen med dere alle, brødre og in memoriam vare på meg selv. Jeg tror virkelig ikke søstre, taker jeg Herren for denne det ville være tilfredsstillende å ta del ”gentle-man’’ i ordets rette forstand Biskop John Willem Gran, som døde i felleslivet ‘på liksom’, når jeg vet at – biskop John var sannelig en svært i Paris skjærtorsdag (20. mars), var en jeg i virkeligheten er fri til å gjøre hva kulturell overklassemann, som maktet kirkeleder av uvanlig format og enda jeg vil, om jeg skulle velge det.” å være vennlig [gentle] og ærlig på mer uvanlig bakgrunn. samme tid. Måtte Herren alltid og for Kjære brødre og søstre, dette er evigheten innfri hans hjertes lengsel. Han ble født i Bergen 5. april 1920 og svært personlige ord fra biskop Johns vokste opp i et kirkefremmed, men hjerte, ord som beveget og fremde­ Fr. Daniel van Santvoort, kulturelt vidsynt shippingmiljø. Han les beveger meg dypt. Jeg velger å abbed ved Caldey utdannet seg i musikk og operaregi dele dem med dere i dag, siden de Oslo, 1. april 2008 i Devon, München og Roma, og ble viser oss hans radikale lidenskap for ”fastlåst” i Roma fra 1940 til Italia ble sannheten, de viser oss at hans hjerte, (Oversatt av KD) fritt. Da sluttet han seg til de norske hele hans liv, alene tilhørte Jesus, styrkene i England, og virket som hans Herre, den endelige sannhet offiser i Norge ut 1945. Siden arbeidet

8 BROEN 2 - 2008 Biskop Gran in memoriam

han med filmregi (regiassistent for ”Tungtvannsfilmen”, 1947) og studier i Norge.

Det store omslaget i hans liv kom i Roma: Den erklærte ateisten, som var så gjennom nøktern og balansert, opplevde en plutselig omvendelse, og ble opptatt i Den katolske kirke, i Peterskirken (1941). Under filmarbei­ det etter krigen ble han på ny grepet av ”et stort alvor”, og innså motvillig at hans kall var å bli prest og gå i klos­ ter. Høsten 1949 trådte han inn i den strenge cistercienserordenens abbedi på Caldey Island, i havgapet utenfor Wales, og ble presteviet 1957.

I 1959 drog han til Roma for videre teologiske studier, tok en ”doktorgrad” og ble utpekt til ordenens økonomiske administrator. Under 2. Vatikankonsil, i desember 1962, ble Gran til sin egen bestyrtelse utnevnt av pave Johannes 23 til hjelpebiskop av Oslo. Han følte seg uskikket og tryglet om å få slippe, men hans foresatte skjønte bedre. I mars 1963 ble han vigslet i Oslo.

I 20 år ledet han sitt bispedømme med stor energi og ryddighet. Han var en klok og lydhør forsoner, som vant tillit hos alle, og avverget alle tilløp til de kriser som kom i andre lands kirker på denne tiden. Han gjen­ nomførte de store reformene konsilet hadde utløst, fikk liturgien oversatt til norsk, innførte nye samarbeidsor­ ganer, og lot bygge eller modernisere en rekke kirker. Også internasjonalt utførte Gran viktige oppdrag, især som medlem av to sentrale pavelige Biskop Grans kiste. Fra rekviemmessen i St. Paul kirke den 3. april. Foto: Martin Melly sekretariater. Hans klare og sindige lederstil, hans vennlighet og humor, satte preg på hele fellesskapet. Han ble en elsket biskop. formbevisst, med en naturlig aura av Pedro Barrera jr. (NUK): autoritet. Som venn var han avslappet Siden skrev Gran tre sjarmerende og generøs, med tørrvittig, selvironisk Som NUKs leder var det for meg en memoarbøker om sitt merkelige livs­ humor. I sitt nye hjem på Korsika var stor ære å tildele biskop Gran løp: En hånd på min skulder (1995), han en strålende vert for gjester fra utmerkelsen ”æresmedlem” av organi­ Terskelen (1997) og Det annet Vati­ Norge. sasjonen i 2003. I år, fem år etter, kankonsil (2001). Dessuten var han mottok vi med sorg dødsbudskapet på hovedredaktør for historieverket Den For mange av oss ble han en bære­ påskeleiren på Mariaholm. Tross katolske kirke i Norge (1993). For sine bjelke i vårt liv. Det fyller oss med stor sorgen ble biskopen behørlig hedret fortjenester av samfunn og kirkeliv takk – og med vemod over å ha mistet med stående ovasjon for sitt ble han kommandør av St. Olavs en som alltid vil stå oss nær. engasjement i ungdomsarbeidet av Orden i 1984. deltagere og ledere. For min del vil Lars Roar Langslet jeg alltid minnes biskopen, hans vilje, Willem Gran hadde en meget stor humoristiske vesen og kjappe vennekrets, med et sterkt innslag av replikker på et noe avslepent bergens­ kunstnere. Hans hjertevarme og tro­ mål, med et smil. Tusen takk, biskop! fasthet mot venner var uten grenser. Som biskop opptrådte han verdig og n

BROEN 2 - 2008 9 Birgittasenteret

Grunnsteins­nedleggelse på Tiller

Byggestart på Birgittasenteret var august 2007, for første trinn av i alt tre. Første byggetrinn er klosterdelen, byggetrinn to er kirke og prestebolig, og byggetrinn tre er gjestefløy. Samlet byggesum er ca. 57 millioner kroner.

Den 31. mars 2008, på festen for Herrens Bebudelse, ble grunnsteinen for Birgittasenteret på Tiller lagt ned i nærvær av generalabedissen for Bir­ gittaordenen, Mater Tekla Famiglietti fra Roma. Grunnsteinen ble lagt ned i inngangspartiet til Birgittasenteret. sogneadministrator Dominic Nguyen Grunnsteinen følges av en marmor­ van Thanh, pastor Etienne Caruana plate med en inskripsjon som forteller og pastor All Botero. Birgittaordenens om opprinnelsen til grunnsteinen. oblater i Trondheim var også til stede Marmorplaten vil bli festet til veggen under seremonien, sammen med over grunnsteinen. medlemmer av St. Olav menighet.

Inskripsjonen er som følger: Representanter for alle de berørte firma i byggeprosjektet deltok i Denne grunnstein, tatt fra Den hellige grunnsteinnedleggelsen med arki­ port, som ble åpnet av Hans Hellighet tekt Lars Meland fra arkitektfirma Johannes Paulus II i anledning av Det Solem:Hartmann i spissen. store jubelåret 2000, ble lagt ned på dette stedet og velsignet av biskopen Trondheim stift av Trondheim stift, Msgr. Georg Müller, i nærvær av generalabeddisse Mater n Maria Tekla Famiglietti og søstrene fra Vår Frelsers Orden av Den hellige Birgitta, som et tegn på det varige fel- lesskap med Den hellige stol.

Grunnsteinsnedleggelsen ble foretatt i rammen av en Ordets Gudstje­ neste ledet av biskop Georg Müller. Tilstede var biskop i Nidaros, Finn Wagle, prost i Heimdal prosti, Bertil Aasen og representanter for andre kirkesamfunn i Heimdalsområdet. I sin hilsen la biskop Wagle vekt at Birgittasenteret ville bli et sted for bønn og ettertanke for alle kristne i Trondheim, og et sted som alle kunne ønske velkommen.

Den katolske kirke var represen­ Illustrasjon:tert ved ”Defekt” sogneprest stamcelle, ©Marcelin iStockphoto.com Rediu,

10 BROEN 2 - 2008 Birgittasenteret

Moder Tekla

BROEN 2 - 2008 11 Nybygging på Tautra Ting skjer på Tautra og Munkebyberget

Av sr. Sheryl Frances Chen OCSO

Vi trodde vi var ferdige med å til klosterøya for å få innsikt i cister­ sisjon for et fremtidig kloster. Rann­ bygge for lang tid fremover! Men cienserhistorien fra 1207 frem til i dag. veig Munkeby svarte med en gang og velgjøreres sjenerøsitet gjør det mulig Vi håper vår entreprenør kan starte til med entusiasme, ”Ja, jeg kjenner til å planlegge et besøkssenter som skal våren, og at bygningen blir ferdig til tre muligheter!” Da p. Joël oppdaget erstatte salgsboden ”Tjelden”. Vi er høsten. (Tjelden flyttes bort til nygara­ Munkebyberget, følte han umiddel­ overveldet over den enorme interes­ sjen mens anleggsarbeidet pågår.) bart at stedet var det riktige. Det ligger sen for nyklosteret på Tautra som 1,5 km fra kirkeruinen, og eierne Ole fremdeles vises. Om sommeren er Nytt liv for Munkeby Petter og Ann Kathrin Munkeby var det ikke uvanlig å motta to eller tre Cîteaux Abbedis planer om å opprette åpne for prosjektet, selv om det var turistbusser ved middagstid. Besø­ et nytt munkekloster ved Munkeby i en alvorlig avgjørelse for dem å selge kende vil helst delta i middagsbønn, Levanger, en times kjøring nord for en del av gården. Tomten er ganske og hele året kommer mange for å sitte Tautra, er et ytterligere tegn på Guds annerledes enn Tautra. Istedenfor i stillhet i nykirken vår. mystiske og forbløffende verk i Norge. fjord og fjære, er det berg og skog. Cîteaux Abbedi er moderhuset til Stillheten og ensomheten fornemmes De som gjerne vil tilbringe noen hele Cistercienserordenen. Det var på en annen måte, men det kjen­ dager på retrett hos oss, øker stadig i der i et villness som het Cîteaux at nes sterkt ”cistercienserklostersk.” antall. Vi mener det er et privilegium det aller første cistercienserklosteret Kontrakt om tomtekjøp er inngått, og å kunne dele vår bønn og vår spi­ ble opprettet av tre benediktinermun­ den vanlige igangsettelsesprosessen ritualitet med dem i et land der det ker in 1098. I de første årene ble det foregår i Levanger kommune. ikke finnes mange retretthus. Vi ser at ganske enkelt kalt Det nye klosteret. mange av de som kommer til Tautra I Cîteaux kom tanken på nytt kloster Mariakloster ikke bare er nysgjerrige, i Norge helt uventet. Kommuniteten men søker noe åndelig, som kanskje trengte nesten et år på å godta det. de selv ikke har ord for. Vi ser Kristus … et ytterligere tegn Omtrent tretti munker hører hjemme i dem og betrakter dem ikke som i Cîteaux, de fleste er gamle, og det turister, men som besøkende, gjester på Guds mystiske og var ingen selvfølge å spre kreftene og pilegrimer. forbløffende verk i Norge. nordover. De stemte ”ja” i november i fjor, og abbeden tok den definitive For å kunne tilfredsstille deres ånde­ avgjørelsen om opprettelsen. Cîteaux lige sult, finner vi det nødvendig å sender tre-fire munker høsten 2009. bygge et informasjonssenter som skal Grunnleggerne ønsket å leve etter Forhåpentligvis skal gruppen være stå foran husene som nonnene bodde Benedikts regel i et felles og stille liv i hus innen slutten av 2008 for en i før, og som nå brukes til gjestehus. med vekt på enkelthet, felles bønn, to-måneders prøvetid. Planen er å Halvparten av det nye besøkssenteret meditasjon over Skriftene, manuelt bygge et lite kloster som ikke huser skal huse utstillinger som presenterer arbeid og gjestfrihet. Kirkeruinen i flere enn ti-tolv munker. cisterciensernes klosterliv gjennom Munkeby har trolig tilhørt et cister­ århundrene med tekster, bilder og cienserkloster i middelalderen som Cisterciensermunker tjener til livets DVD-er. Det blir lagt særlig vekt på ble underlagt Tautra i den første opphold ved egne henders arbeid. P. hvordan vi lever klosterlivet på Tautra halvdelen av 1200-tallet. Joëls ekspertise er å kunne produsere i dag ettersom de fleste som besøker en ost av typen port du salut. Han har oss ikke har kjennskap til det. Pater Joël tilbragte seks sabbatmåne­ allerede laget de første tre porsjonene, der på Tautra i 2006, etter nesten tretti av melk skaffet av Ole Petter Mun­ Resten av nybygget skal bli en større år i Cîteaux og mange år som novi­ keby! (I skrivende stund er de runde butikk hvor våre produkter samt bl.a. semester og ysterisjef. Tilfeldigvis ostene ikke modne nok til prøvesma­ bøker – f. eks. Karl Gervins bok Klos­ spurte s. GilKrist våre anleggsgartnere king. Nonnene på Tautra er begeistret trene ved Verdens Ende – selges. Vi som heter Arentz og Munkeby om de for det fremtidige utvekslingspro­ mener det planlagte besøkssenteret er kjente noen i nærheten av Munkeby grammet: såpe mot ost.) et nødvendig tilbud til alle som søker som kanskje ville stille tomt til dispo­

12 BROEN 2 - 2008 Nybygging på Tautra

Eksteriørperspektiv av besøkssenter Tautra Mariakloster.

#""3945$578!9 "9#$I!J%69 "9#$I!J% %!56765ÿ48 34%# "976$!6$54%!ÿ:; %AB&ÿ>ÿ%9#63?!7@ B4G&ÿÿDCÿF= %- O*N-ÿ@-NP-MQ()*0N =<>E !M)*0NPLN'0N)'0M*P/ >&>R:< ><2=>2F==D @-NP-MQ()*0N SKTUU0,0Q.P1U !"#$%&ÿ'()*+,-.)()/00121( … hele året kommer mange for å sitte i stillhet i nykirken vår.

Økumenisk dialog er også viktig. Munkene er katolikker, men kloster­ kirken skal være åpen for alle kristne som vil dele deres bønn, og p. Joël har allerede snakket med de lutherske sogneprestene i Levangers omegn. Munkene er takknemlig for velviljen og velkomsten som er blitt dem til del. Over hele verden er nye klostre i samtale med lokalsamfunnet. Nå, for andre gang i det siste tiåret, gjenlyder åndelige bølger fra middelalderen og trekker cisterciensere tilbake til Nord- Trøndelag. Hvem kjenner Herrens veier? Skisse over Munkebygget. Det understrekes at dette er en foreløpig skisse. Planen endrer seg hver dag! n

BROEN 2 - 2008 13 Brobyggerprisen Liturgisk kalender 2007

Søster og brobygger Sr. Anne Lise tildeles Brobyggerprisen 2008. – Sr. Anne Lise Strøm OP

Av Rønnaug Aaberg Andresen

Norske Kirkeakademier har siden 1983 delt ut Brobyggerprisen til personer eller institusjoner/organisasjoner som har bygd broer av innsikt og forståelse – og stimulert til å utvikle kontakt og dialog mel- lom ulike grupper i samfunnet. I år ble Brobyggerprisen tildelt sr. Anne Lise Strøm ved Lunden kloster, for hennes inderlige og muniteten på Lunden som har gjort at – klostersamfunnene reduseres, og vi inkluderende engasjement for du har kunnet virke ute i verden på en blir stadig eldre. Hva vil komme etter medmennesker i ulike livssitua- slik måte at du nå er funnet verdig til oss? I dag er vi 24 norske ordenssøs­ sjoner. Brobyggertittelen. Føler dere virkelig at tre i Norge, inkludert diakonissene på dere tilhører en familie – dominikaner- Engen. Men vi har for tiden mange familien? norske prestekall. Hvorfor ikke Utmerkelsen ble delt ut på Gran på klosterkall blant kvinner? Hvorfor Hadeland den 8. mars 2008, og Røn­ – I de kontemplative ordenene er er det så vanskelig for norske kvin­ naug Aaberg Andresen fra Katolsk vi ikke særlig vant til denne typen ner å tenke tanken på å gå i kloster? Forum i Asker og Bærum fikk en sam­ påskjønnelser, men som fr. Arne Fjeld, Skyldes det kvinnefrigjøringsideolo­ tale med sr. Anne Lise ved frokosten som er prior i St. Dominikus, sa: ”Når gien – tror unge kvinner at de vil bli dagen etter – før brobyggeren måtte det regner på Lunden, så drypper det undertrykt i klosteret? skynde seg tilbake til sine mange på Neuberggaten!” Jeg vil si at det gjøremål på Lunden. drypper på hele dominikanerfamilien. – Biskop Bernt har satt bønn for nye Vi hører sammen! kall på dagsorden, og i den forbin­ Første spørsmål blir det som stilles til delse blir det nå arrangert møter med alle idrettsstjerner når de har kommet Økumenikken er jo også tydeligvis et de forskjellige ordenene som oriente­ i mål etter innsatsen: Hvordan føler du av dine hjertebarn – er du optimistisk rer om sine forskjellige kommuniteter det nå? når det gjelder fremtiden for arbeidet og leder bønn for nye kall. Dette er et for kristenhetens enhet? pastoralt anliggende som jeg håper vil – Jeg er bare dypt lykkelig og glad, på bære frukter. Det har også den effekt egne vegne og på vegne av Kirken, – Brobyggerprisen oppmuntrer meg til at ordensfolk kommer sammen og klosteret, økumenikken! Det betyr en optimisme. Vi må få fart på arbeidet samarbeider for eksempel om under­ bevegelse fremover. Det var så uven­ igjen og ikke la oss stoppe! Det er visning av konvertitter. tet, og først og fremst er det så fint at nettopp fotfolket som må holde ut og alle er blitt glade, alle deler min glede ikke gi opp og som er med på å mar­ – Det er en stor fordel at biskop Bernt og ingen ble sure – det var som det kere det økumeniske idealet for ek­ har erfaring fra et klosterliv og ikke skulle være. sempel på gudstjenester i Bønneuken har noen motforestillinger mot å være for kristen enhet og Kvinnenes inter­ med på å fremelske kall til klosterli­ – Jeg måtte jo spørre biskop Bernt nasjonale bønnedag. Men det er viktig vet. Vi som lever et ordensliv i bispe­ om hva han syntes – om jeg kunne at vi holder klare linjer når vi kommer dømmet i dag, føler at den gjensidige ta imot en slik pris. Biskop Bernt sa sammen med folk fra andre kirkesam­ tilliten vokser og at vi kan puste fritt i bare: men sånn er du jo. Så var det i funn i gudstjeneste og bønn – vi må den tilliten som blir oss til del. orden. være det vi er og vise det. Broen slutter seg til de mange gratu­ Det var jo tydelig under utdelingen i Hva er det ellers som ligger deg mest lantene og lykkønsker sr. Anne Lise går at dominikanerordenen som sådan på hjertet? og hennes mange ”medansvarlige” også deler gleden over påskjønnelsen med tildelingen av Brobyggerprisen. og er fornøyd med at du så klart gir ut- – Jeg er opptatt av at det er så få Måtte Guds rike velsignelse følge trykk for at det er din bakgrunn i kom- klosterkall blant norske kvinner i dag med denne prisen!

14 BROEN 2 - 2008 Brobyggerprisen

Glimt fra den høytidelige Norske Kirkeakademiers utdelingen begrunnelse

Det var under Norske Kirkeakademiers Søster Anne Lise Strøm OP, født i Oslo årsmøte på Gran at sr. Anne Lise ble tildelt 17. august 1940, er dominikanerinne ved Brobyggerprisen. Utdelingen fant sted i Ma­ Lunden kloster. Der avla hun de evige riakirken, den ene av de to Søsterkirkene på løfter i 1968, og hun har i flere perioder Granavolden. Høytideligheten ble innledet tjent som priorinne ved Lunden. Hun ble med en konsert ved Trio Fattal, som spilte senest valgt på ny i år, 800 år etter at domi­ jødisk og arabisk folkemusikk. nikanerordenen første gang kom til Norge. Søster Anne Lise var i perioden 1992-98 Styreleder for Norske Kirkeakademier, dessuten president for den franske fødera­ Kirsten Bjellaanes, fortalte om hvorfor styret sjon av dominikanske nonneklostre, som hadde funnet at sr. Anne Lise er en verdig dominikanerinnene i Norge tilhører. Hun Brobygger, og trakk spesielt fram hennes har et betydningsfullt nettverk i Europa og Sr. Else Britt Nilsen fra Katarinahjemmet hilser og gratulerer på økumeniske engasjement. Hun overrakte også utover Europas grenser. vegne av dominikanerfamilien. Brobyggerdiplomet og et litografi. Etter Kirsten Bjellaanes kom det flere talere, som Lunden kloster tilhører dominikanerorde­ gratulerte med prisen og fortalte mer om hva nens kontemplative gren, der søstrene skal sr. Anne Lise har betydd. Fra Tonsen menig­ tilbringe livet med kontemplasjon, bønn Hva er Norske Kirkeakademier? het kom prost Ingar Seierstad, som akkurat og arbeid innenfor klosteret og i begrenset da også vikarierte som biskop i Oslo og hilste grad bevege seg utenfor. Lunden er et der­ Norske kirkeakademier (NKA) er fra biskop Ole Kristian Kvarme. Han snak­ for et lukket kloster, men samtidig er det et organ for samarbeid mellom ket varmt om samarbeidet mellom Tonsen åpent og gjestfritt overfor alle som av ulike kirkeakademiene i Norge. NKA menighet og Lunden kloster, og gjensidige grunner søker dem for å finne ro og fordy­ representerer kirkeakademiene besøk. Han fortalte bl.a. om en gang en pelse, vinne mer klarhet og åndelig innsikt. i deres felles anliggende overfor fransk delegasjon fra dominikanerordenen Søster Anne Lise er en velkjent represen­ statlige og kirkelige myndigheter. kom til klosteret, men ble møtt med at alle de tant for dette i den norske offentlighet. Hun NKA fremmer samarbeid mellom kontemplative nonnene var ute og besøkte er trygt rotfestet i det kontemplative liv, tilsvarende institusjoner i andre nettopp Tonsen menighet. og samtidig har hun en stor kontaktflate land og arbeider for økumenisk fel­ innenfor kirke, skole og kultur. lesskap mellom kirkesamfunnene. Andre som ønsket å hylle sr. Anne Lise, var NKA tar også initiativ til prosjekter, Frøydis Gustavsen fra St. Hallvard menighet, Hennes engasjement for medmennesker konferanser og andre tiltak som er og ikke minst sr. Else-Britt Nilsen fra Kata­ er like inderlig enten det gjelder medsøstre i bevegelsens ånd. rinahjemmet. Sr. Else-Britt takket på vegne og medarbeidere på Lunden, mennesker av hele dominikanerfamilien sr. Anne Lise som søker hjelp og veiledning – unge som NKA ledes av et styre på syv. Sty­ for hennes liv og innsats i ordenens tjeneste. gamle, troende som ikke- eller annerledes­ ret velges på den årlige generalfor­ Hun er en verdig representant for ordenen, troende, mennesker som faller innenfor samlingen, som består av delegater som er stolt over den anerkjennelse av et eller utenfor samfunnet. Hun gjør ikke fra de lokale kirkeakademiene. livs gjerning som denne prisen betyr. forskjell på folk – alle blir omsluttet med den samme interesse og omtanke. Sin tro Norske Kirkeakademier har 60 Etter talene og alle varme ord fikk sr. Anne og sin kjærlighet til Kristus formidler hun lokale kirkeakademier som med­ Lise selv ordet til takk, og uttrykte først og med trygghet, enkelhet og generøsitet, lemmer. Av disse er det syv katol­ fremst sin store overraskelse og sin store enten det skjer i den nære samtale, overfor ske kirkeakademier, eller fora, og glede over tildelingen av Brobyggerprisen. skoleklasser på klosterbesøk eller når hun et ortodoks, tilknyttet Hl. Nikolai Men hun var helt klar på at hun må dele i blant deltar i radio- og fjernsynsprogram­ ortodokse menighet. Resten av æren for prisen med mange, først og fremst mer. I mer enn 30 år har Sr. Anne-Lise lokalakademiene er for det meste med sin kommunitet på Lunden, med hele og klosteret på Lunden dessuten hatt et tilknyttet Den norske kirke. dominikanerfamilien og med Den katolske samarbeid i økumenisk ånd med Tonsen kirke hvor hun har sin tilhørighet. Det nære menighet, og under bønneuken for kristen Norske kirkeakademier har nå en økumeniske samarbeidet med Tonsen me­ enhet er det mange til stede i klosterkirken styreleder som er katolikk, Kirsten nighet er viktig, men fortsatt er det ikke mulig fra ulike kirkesamfunn. Bjellaanes, og også styremedlem å dele nattverdbord, noe som er en stor Pål Giørtz er katolikk. smerte. Hun uttrykte imidlertid håp om at Sr. Anne Lise er en sterk og tydelig brobyg­ arbeidet med å komme nærmere hverandre ger, og hun bygger i det stille uten å søke for å innfri Herrens bønn om ”at de alle må sitt eget. Det er vel verdt en pris! være ett” vil fortsette og ha fremgang i hen­ nes tid. Brobyggerprisen er bl.a. en hyllest og en spore til fortsettelse av dette arbeidet med å bygge broer mellom de splittede kirkesam­ funn. Men – sluttet sr. Anne Lise: Den virke­ lig store brobyggeren er jo Kristus selv!

BROEN 2 - 2008 15 Caritas 2015: Vi gjorde det vi kunne,

Av Peter Kristvik Risholm, eller? Caritas Norge

I september 2000 møttes verdens viser seg at de tiltak som er iverksatt De fattigste landene klarer ikke å nå ledere og avga et løfte. Dette løftet er svært effektive, dette gjelder for tusenårsmålene uten støtte. De er er Tusenårsmålene. Verden skal eksempel tiltak for å hindre meslinger avhengige av at de rikeste landene gjøres til et bedre sted, for alle. Fat­ og utfallet av sykdommen. Det sjette holder sine løfter. Et av løftene var tigdom skal bekjempes, alle barn tusenårsmålet handler om bekjem­ å heve utviklingshjelpen til 0,7 % av skal ha skolegang, kvinner skal ha de pelse av hiv, aids, malaria og andre brutto nasjonalinntekt. Dette er det samme mulighetene og rettighetene smittsomme sykdommer. Tiltak som bare fem land som har gjort, Norge som menn, barnedødeligheten skal skal begrense malaria ser ut til å virke, er et av dem. På verdensbasis er det reduseres, hiv, aids, malaria og andre disse tiltakene skal derfor utvides. skremmende å se at, til tross for disse livstruende sykdommer skal bekjem­ Tuberkulose­epidemien ser også ut løftene, har den samlede bistand i pes, utviklingen skal ta vare på natur, til å endelig avta, men ikke raskt nok verden gått ned. Hvis donorland skal miljø og mennesker, og hele verden til å halvere dødsratene som følge av innfri sine løfter må den samlede skal i fellesskap stå sammen i kampen sykdommen innen 2015. utviklingsbistand økes betrakte­ for en bedre verden. Dette skal skje lig over de neste årene. De fattigste innen 2015. Blir løftet holdt? Dette viser at flere utviklingsland landene har behov for bistand, og her mestrer en rask og omfattende pro­ har det ikke vært noen økning siden Fra 1990 til 2004 har andelen men­ sess for å nå tusenårsmålene. Men 2003. Foruten behovet for å innfri de nesker som lever i ekstrem fattigdom retningslinjer og strategier for fattig­ løfter om støtte som er blitt lovet, er sunket fra 1/3 til 1/5. Opprettholdes domsbekjempelse er også avhengig det også alarmerende at det først og denne trenden nås det første tusen­ av finansiell og teknisk støtte fra fremst er den rike delen av verden årsmålet for verden samlet og i de det internasjonale samfunnet, for som er ansvarlige for de massive fleste regioner. Det er i Afrika sør for fremdeles dør 500.000 kvinner årlig karbondioksid­utslippene, som har økt Sahara de største utfordringene ligger. som følge av komplikasjoner under fra 23 milliarder tonn i 1990 til 29 mil­ Her vokser antallet fattige. Regionen, graviditet og fødsel. I en vestlig kvin­ liarder tonn i 2004. Vi vet at dette er slik det ser ut i dag, klarer ikke å nå nes livsløp er oddsen for å dø som hovedbidragsyteren til klimaforand­ målene om fattigdomsbekjempelse følge av disse komplikasjonene 1 til ringene og at dette har svært alvorlige innen 2015. De fattige i denne regio­ 3.800, i Afrika sør for Sahara vil 1 av økonomiske og sosiale følger, spesielt nen er også de som lider aller mest. 16 kvinner miste livet på grunn av gra­ for de aller fattigste. Dette er et stort Innen det andre tusenårsmålet, som viditet og fødsel. Det er kanskje ikke hinder for å nå tusenårsmålene. omhandler universell grunnskole­ overraskende at kvinner som selv har utdanning, har situasjonen også blitt skolegang og blir hjulpet av opplært Fremdeles er det svært mange land bedre. Fra 1991 til 2005 har antall personell har langt større muligheter som blir tilsidesatt i handel og ikke får barn som er i skolen steget fra 80 % til for et vellykket svangerskap og fødsel delta i handelen på de samme vilkå­ 88 %. Det meste av denne fremgangen enn kvinner som ikke har det. I lys av rene som den rike delen av verden. skjedde etter 1999. Det er for øvrig disse tallene ser man at en betraktelig I Doha, 2001, bestemte medlemmer tydelig at det er jenter og de aller økt innsats innen det femte tusenårs­ av Verdens handelsorganisasjon at fattigste fra rurale strøk som ikke har målet er avgjørende for å klare det. handelsavtaler skulle utarbeides til muligheten til å delta i undervisning. Antall mennesker som dør av aids har fordel for utviklingsland. Her er det At jenter blir ekskludert fra under­ steget, og antall barn som har mistet overhodet ingenting som har skjedd visning ser vi spesielt i vest og sør i en av eller begge sine foreldre som og dette representerer en tapt mulig­ Asia. Innen det tredje tusenårsmålet, følge av sykdommen er mer enn 15 het. Det er altså innen tusenårsmål fremming av kvinners rettigheter, millioner. Hvis antall nye smittede 7, som handler om å sikre miljømes­ viser det seg også at situasjonen er fortsetter å vokse i samme tempo som sig bærekraft, og tusenårsmål 8, som bedre nå enn før. Kvinners deltakelse nå, har en ikke mulighet til å følge handler om å utvikle et globalt part­ i politikk er voksende, men her går opp behovet for behandlingstjenester. nerskap for utvikling, at det virkelig det sakte. For å få fortgang i utviklin­ Stigmatisering av aidssyke er et stort ikke kan vises til resultater. Og her gen er kvotesystemer helt avgjørende. problem fordi en lar være å teste seg hviler mye av ansvaret, til og med det I 2006 doblet land med kvotesystem i frykt for omgivelsene. Dette fører meste, på skuldrene til den rike delen andelen av valgte kvinner til parla­ igjen til at flere blir smittet og at de av verden. ment og nasjonalforsamling i motset­ som trenger det ikke får behandling. ning til land som ikke hadde det. Det Innen dette, det sjette, tusenårsmålet Vi som katolikker må være smertelig fjerde tusenårsmålet handler om er derfor akutte tiltak nødvendig. klar over at dette bryter med kristen barnedødelighet, den går ned. Det tradisjon og katolsk sosiallære. Her

16 BROEN 2 - 2008 Caritas

Klimaforandringene øker tørken. blir prinsippet om forrang for de fat­ tige, selve grunnsteinen i utførelsen av kristen nestekjærlighet, brutt. De Tusenårsmålene fattiges skjebne er de rikes ansvar, og Gud vil dømme de rike etter hvordan 1. Utryddelse av ekstrem fattigdom 5. Bedre mødres helse de forvalter dette ansvar. Prinsippet og sult Redusere mødredødelighet i forbin­ om rettferdig fordeling blir også brutt. Før 2015 skal andelen av befolknin­ delse med fødsler med tre fjerdede­ Gud ga jorden til hele menneskehe­ gen som tjener mindre enn 1 USD ler fra 1990 til 2015. ten uten å favorisere eller ekskludere per dag halveres. I samme periode noen. skal også andelen av befolkningen 6. Bekjempe hiv/aids, malaria og som lider av sult halveres. andre sykdommer Utslipp av ozon-skadelige gasser Spredningen av hiv/aids, malaria ble redusert fra 1.5 milliarder tonn i 2. Oppnå universell tilgang til og andre dødelige sykdommer skal 1989 til 89 millioner tonn i 2005. Den grunnskoleutdanning stanses innen 2015. globale fellesinnsatsen om å stoppe Sikre at alle barn skal være i stand denne type forurensing viste seg til til å gjennomføre grunnskolen 7. Sikre miljømessig bærekraft de grader effektiv at den er et eksem­ innen 2015. Andelen som ikke har tilgang til pel på hva det internasjonale samfun­ rent vann skal halveres innen 2015. net og land i felleskap kan få til hvis 3. Fremme likestilling og styrke kvin- Situasjonen for minst 100 millioner de bare vil. Tusenårsmålenes suksess ners posisjon (”empower women”) mennesker som lever i slumom­ avhenger i stor grad av hvorvidt de Sikre likestilling og økte muligheter råder skal være radikalt forbedret utviklede land overholder sine for­ for kvinner. Eliminere kjønnsfor­ innen 2015. pliktelser, og at de gjør det i dag. Ikke skjeller i grunn- og videregående i morgen, i overmorgen, til høsten, utdanning, helst innen 2005 og ikke 8. Utvikle et globalt partnerskap for neste år eller senere en gang. Vi må senere enn i 2015. utvikling gjør dette i dag. Det er mulig. Å utvikle et åpent, rettferdig og ikke- 4. Redusere barnedødelighet diskriminerende handels- og finans­ Redusere dødeligheten for barn system, som tar vare på behovene n under fem år med to tredeler fra til de minst utviklede landene. 1990 til 2015.

BROEN 2 - 2008 17 Norge

Norge

Utenriks Nyheter inn- og utland

Norge Can.Reg. av Oslo 25. april kl. 18.30. Deretter feires det messe hver første lørdag i måneden kl. 18.30. For vårens del er det da snakk om 3. mai og 7. Nærmere 5.000 i juni. ekteskapsmarsjUtenriks Sognepresten har i en tid sondert ter­ Lørdag 12. april deltok opp mot 5.000 renget for å låne/leie kirke i Kragerø, mennesker i marsjen for ekteskapet slik at de ca. 20/30 katolske husstan­ arrangert av Øivind Benestad og Ja til dene i byen skal få større geografisk ekteskapet. Mennesker fra en rekke nærhet til messen. Ekteparet Olav og kristne og ikke-kristne grupperinger Tina Nguyen, som driver restauranten ønsket med dette å markere at ek­ Tinas Wok i Kragerø, formidlet sam­ teskapsinstituttet som en naturgitt pakt tidig og på eget initiativ at de ønsket mellom mann og kvinne fortsatt må å bygge et katolsk kapell i restauran­ bevares, og synliggjøre sin motstand tens andre etasje. Familien bekoster mot regjeringens forslag til ny, kjønns­ selv både istandsettelse og inven­ nøytral ekteskapslov. Lovforslaget tar. Kapellet, som stilles til Kirkens innebærer et brudd med alle sivili­ disposisjon, får plass til mellom 30 og sasjoners og religioners forståelse av 50 personer og bygges etter mal fra et ekteskapet; med biologi, antropologi og kapell i Belgia. etiske normer. Dette er et sosialt ekspe­ riment vi ikke kan godta fordi vi ikke Vi har nå avsluttet en uke-lang kunst­ Kapellet kommer til å ha to inn­ kjenner rekkevidden av det og fordi det utstilling (salgsutstilling) hvor salgs­ ganger – en gjennom restaurantens har en rekke uetiske aspekter. Loven inntektene går uavkortet til kirkens hovedinngang samt en egen inngang tar forplantningen ut av sin biologiske utvidelse. fra Løkkebakken. forankring, og gjør barn til teknologiske produkter underkastet krav til genetisk Responsen har vært overveldende, Det er forløpig ikke bestemt hvilket helse. Barn av lesbiske nektes forsettlig både fra givere og fra kjøpere. 63 navn det nye kapellet får. en oppvekst med biologisk far. Adop­ kunstverk av forskjellige slag ble do­ tivbarns sårbare situasjon undervur­ nert, og ved avslutningen søndag 13. deres. Universitetsplassen var fylt til april gjenstår det 18 usolgte kunstverk. Dominikanerne med nytt randen under de innledende appeller, Disse er lagt ut til salgs på www.stfx. telefonnummer og toget strakte seg fra Nationaltheat­ no. eret til Egertorvet. Marsjen endte på Dominikanerne i St. Dominikus, Oslo, Youngstorvet, der en rekke appeller ble Menigheten er meget takknemlig for har lenge hatt problemer med sin holdt, av blant annet Per Lønning, Nina støtte til kirkens utvidelse, og håper gamle telefonsentral. Nå er det imid­ Karin Monsen og May-Helen Molvær å kunne glede seg på vegne av flere lertid montert ny sentral, og i denne Grimstad. Fra katolsk hold stilte Isabel nye kunsteiere! forbindelse har brødrene fått nytt Hillestad som representant for Institutt St. Franciskus Xaverius menighet telefonnummer: 23 27 68 68. St. Do­ for Familiepolitikk og Maria Elizabeth minikus har resepsjonsvakt mandag- Fongen, fra Familiesenteret. fredag fra kl. 10.00 til 13.00. Familiesenteret Katolsk kapell i Kragerø

Kragerø får sitt eget katolske kapell. Opprettelse av kapelldistrikt Kunst bidrar til kirkens Kapellet, som blir i privat eie, skal på Nesodden utvidelse disponeres av Vår Frue menighet (Porsgrunn) og ligger derved under Etter samtale med konsultorkollegiet Den katolske menigheten i Aust- sogneprest Reidar Voiths jurisdiksjon. har biskop Bernt Eidsvig av Oslo Agder, St. Franciskus Xaverius reagert positivt på en henvendelse fra menighet, ble stiftet i 1911, og fra da Vår Frue menighet har rundt 1500 katolikker på Nesodden om å opp­ og frem til 1954 holdt menigheten registrerte medlemmer, spredt over rette et eget kapelldistrikt på stedet. til i en gammel trekirke på toppen flere byer. Hovedtyngden følger de­ I dag betjenes Nesodden, som har av Tyholmen i Arendal. Menigheten mografien, og flest katolikker er det i rundt 200 registrerte katolikker, fra St. vokste, og i 1954 ble en ny murkirke byene Skien og Porsgrunn. Dessuten Hallvard menighet. vigslet på samme sted. I dag, med vel har man relativt store forsamlinger på 900 medlemmer, ser vi oss nødt til å Notodden og Rjukan – og i Kragerø. Nærmere informasjon om det formel­ utvide kirken. Den utvidede kirken For ett år siden startet menigheten le ved opprettelsen av kapelldistriktet skal stå ferdig innen desember 2008. jevnlig messefeiringer i både Skien og kunngjøres ved en senere anledning. Pr. i dag har menigheten, gjennom Notodden. Nå blir det også månedlige flere initiativer og gaver, samlet inn messer i Kragerø, og første messe i vel 50 % av byggesummen som belø­ det nye kapellet var 25. mars. Kapel­ per seg til kr. 3 millioner. let innvies av biskop Bernt Eidsvig

18 BROEN 2 - 2008 Nyheter inn- og utland

Messefeiring på Nesna Biskop Georg Müller har lang erfaring messen er det anledning til skriftemål som kateket selv og har i mange år og samtale med prest, og etter messen Den Hellige Ånds menighet i Mosjøen ledet Den nordiske bispekonferan­ er det kirkekaffe. (Helgeland) har startet messefeiringer sens arbeid med katekese. Gjennom også på Nesna. Initiativet kom fra de dette har han lenge samarbeidet med rundt 100 nyinnflyttede polakkene Joke Bos. I audiens hos stormester Foley på stedet, som hovedsakelig arbeider på HSI i Langsetvågen eller i Nesna Joke Bos viste hvordan Guds ord, Torsdag den 27. mars ble p. Arne Bygg. I tillegg til de rundt 100 polske Bibelen og Det nye testamentet kunne Marco Kirsebom SS.CC. og Knut katolikkene, er det rundt 10-12 andre gjøres levende på forskjellige måter Arstad, henholdsvis storprior og fastboende katolikker på Nesna. for barna i katekesen. Eksempler på magistral delegat for Ordenen av Den dette er at lignelser først kan leses for Hellige Grav i Jerusalem (OESSH) sin Messene feires i Nesna kirke, som barna, deretter kan barna dramatisere magistrale delegasjon i Norge, mot­ velvillig lånes ut av Den norske kirke. handlingen på forskjellige måter. På tatt i audiens av ordenens stormester Sognepresten håper å få feiret mes­ den måten lever de seg inn i historien i Roma, kardinal John Patrick Foley. sen månedlig på stedet. og forstår den bedre. Kateketene kan Den norske delegasjonen er den før­ også samtale med barna om lignelsen ste nyetablerte gruppen siden kardi­ Menigheten i Mosjøen dekker et stort og spørre om hvordan de tror perso­ nal Foley overtok som stormester for område, og per i dag feirer sogneprest nene i lignelsen opplever situasjonen gravridderne i november 2007. Den Gunther Jäger messer i Mosjøen, Mo som er beskrevet. Andre eksempler magistrale delegasjonen i Norge vil i Rana, Brønnøysund, Sandnessjøen var bruk av musikk når barna tegner avholde sitt første investitur (opptak og Nesna. det de husker fra en av lignelsene. av nye medlemmer) i mai 2009, og kardinal Foley planlegger da å være Hensikten er å prøve å la barna ta i til stede. Oppsummering av kateketkurs bruk alle sansene sine i katekesen, i Trondheim stift på for dermed blir det lettere for dem å St. Eysteins hus på Levanger huske innholdet. 11. - 13. april 2008 Neste kateketkurs i Trondheim stift er en retrett for kateketene i tiden 26. – 28. september 2008. Trondheim 16. april 2008 Kari Hauge

Messer også på Otta Fra venstre: P. Arne Marco Kirseb­om SS.CC (stor­prior Norge), general­guvernør Pier Luigi Parola, kardinal og stor­mester John Mariakirken menighet på Lilleham­ Patrick Foley og Knut Arstad (magistral delegat, Norge). mer har nå begynt med messer på Otta, som et regelmessig tilbud til den Den 26. mars hadde p. Kirsebom og nordre delen av menigheten. Så langt Arstad også samtale med ordenens Vårens kateketkurs for kateketene har messene vært besøkt av omlag 20 generalguvernør, Pier Luigi Parola. i Trondheim stift hadde fokus på et mennesker fra Vinstra i sør til Sjåk i Hensikten med møtet var å få en generelt tema, som har betyding for nord, inkludert en gruppe afrikanske grundig innføring i ordenens virke planlegging og gjennomføring av kate­ flyktninger. globalt og om den pågående restruk­ kese til barn og unge. Faglig ansvarlig turering og systematisering av virk­ for kurset var biskop Georg Müller og Messene feires kl. 18.00 på Frivil­ somheten. Det ble videre informert Joke Bos, fra Pastoralsenteret i Køben­ lighetssentralen (Eben Ezer) i Otta om hvilke krav som stilles til den havn. Temaet for kateketkurset var: sentrum. I vår har det vært og er mes­ norske ledelsen, samt av de norske ser 6. april, 20. april og 18. mai. Før medlemmer. ”Guds Ord i katekesen”. Det var den 6. desember 2007 at Det var i alt 21 personer samlet på gravriddernes stormester besluttet Levanger denne helgen. Det var kate­ å opprette en magistral delegasjon keter fra alle menigheter i stiftet, med av ordenen i Norge – med virkning unntak av en menighet. Medlemmer fra den 1. januar 2008. En magistral fra St. Bonifatius institutt var en god delegasjon er en selvstendig gruppe støtte når det gjelder det praktiske underlagt ordenens ledelse i Vatika­ arbeidet rundt gjennomføringen av net, men som foreløpig ikke er stor kurset. God mat og sosialt samvær er nok til å utgjøre et stattholderskap. også en viktig del av kateketkursene. Per i dag har den norske gruppen åtte Hver kateket har ofte en ensom opp­ medlemmer; syv riddere og en dame. gave rundt i menighetene. Fra messefeiringen på Frivillighetssentralen i Otta. I tillegg har man en offisiell kandidat.

BROEN 2 - 2008 19 Nyheter inn- og utland

Alle medlemmer må godkjennes av Den nordiske bispekonferanse Forleden kom jeg til å tenke på en den lokale biskop og av ordenens på Stiklestad gammel dame som lå på Domkirke­ ledelse i Roma. Gruppen samles må­ hjemmet, på rommet ved siden av nedlig til messe, åndelig betraktning Utdanning for permanente diakoner min bestemors. I mange år lå den og generell saksbehandling. og deres tjeneste, søndagens status sterkt demente kvinnen så å si urørlig og trosundervisning for voksne var i sengen. Ute av stand til å ta vare på de mest sentrale spørsmål som ble seg, ute av stand til å gjøre rede for St. Frans menighetshus i diskutert av de nordiske katolske seg. Larvik på vent biskoper da de møttes til sitt vårmøte på Stiklestad 7. til 12. mars i år. Menighetshuset står pr. idag bare Det var biskop Georg Müller av delvis ferdig. Vi har råbygget med tak Trondheim som var vert for Den over, men venter på at vinduer og nordiske bispekonferanse denne dører skal komme på plass. Deret­ gang. Den nye nuntius til de nordiske ter skal vi starte dugnadsjobbing. Vi land, erkebiskop Emil Paul Tscherrig har mange ivrige mennesker som vil deltok, og dette ble hans første møte delta. Men vi trenger også mer penger med Nordens biskoper. Etter bispe­ til innkjøp av nødvendige materialer. konferansen dro han videre til Oslo, Hvor fort vi kan begynne å ta huset hvor han blant annet presenterte sine i bruk avhenger av dette. Viktigste akkreditiver til HM Kongen. Bispe­ rom vil bli toaletter/garderobe, kjøk­ konferansen på Stiklestad ble også ken og videre sakristi. Innvendige den første hvor biskop Peter Bürcher takplater blir også av det første vi må av Reykjavik deltok – han ble innsatt ha på plass. Det er kostbart å bygge. som biskop på Island i desember 2007. Bispedømmet har ikke muligheter til Rundt 300 ungdommer fra Skandina­ økonomisk hjelp, for de er selv i en via vil delta i Verdensungdomsdagen presset situasjon for tiden. Den viktig­ i Sydney, Australia, i juli. Biskopene ste hjelpen vi har fått i senere tid er fra Københanvn, Stockholm og Oslo en gave på kr. 700 000,- fra Bonifatius deltar sammen med ungdommene. Werk i Tyskland. Dette beløpet har Neste møte i bispekonferansen finner gått med til å dekke ubetalte regnin­ sted i Lourdes, Frankrike, i september Søster Placida ger som for eks. arkitekt, og resten går i år. med til dører og vinduer. Kanskje blir vi noe manko også her. På gangen utenfor kvinnens rom To nye menigheter med egne støtte jeg fra tid til annen på min Hittil har bygget kostet oss i over­ hjemmesider gamle barneskolelærerinne fra St. kant av 3 mill. og enda har vi ganske Paul skole, søster Placida. Den lille mye igjen. For menigheten er det Både St. Magnus menighet på Lille­ nonnen med det store smilet hadde et voksende problem at vi ikke kan strøm og St. Olav menighet i Tøns­ selv blitt gammel. Men flere dager ta menighetshuset i bruk. Det er en berg har fått egne hjemmesider i uken, året rundt, tok hun turen fra mengde aktiviteter som ikke kan få – henholds­vis http://lillestrom.katolsk. hjemmet sitt på Marias Minde til utfoldet seg. Muligheten til inntekter no og http://tonsberg.katolsk.no. Her rommet der damen lå. Hun holdt den er også større med et aktivt menig­ finner du informasjon om menighe­ gamle i hånden, og fortalte om hva hetshus. Som alle skjønner er det tene, messetider, aktiviteter – og mye, som foregikk utenfor. med stor lengsel vi venter på at det mye mer. Gratulerer! skal kunne taes i bruk. Akkurat nå er Søster Placida fikk aldri respons. Li­ nok det mest optimistiske vi kan håpe kevel fortsatte hun å komme, dag etter på at huset så smått kan brukes straks Noen setter spor etter seg! dag, år etter år. over sommeren. Menighetens med­ lemmer er flinke og meget tapre. De I mars i år kunne vi lese den følgende Både den gamle damen og nonnen er har bidratt med store midler, men det lille hyllest til sr. Placida, tidligere lærer døde for lenge siden. Men jeg glem­ er klart de er slitne. Vi kunne trengt ved St. Paul skole – som var så hyggelig mer ikke min lærerinnes svar da hun noen små pusterom og vi ville jo satt at Broen gjerne vil gjengi den: ble spurt hvorfor hun besøkte den umåtelig stor pris på om det er noen gamle damen. Hva var vitsen, liksom, av dere lesere av Broen som kunne Vedlikehold er et ord som bare samler når hun ikke fikk respons? sett seg istand til å gitt oss et stort eller støv hjemme hos oss. Jeg lurer faktisk lite bidrag. På vegne av sognepresten på om ungene vet hva det betyr. Ikke – Vitsen er å vedlikeholde kjærlighe­ og resten av menigheten vår ville vi oljer jeg kjedet på sykkelen, ikke ten, sa søster Placida. bli svært takknemlige og glade. syr jeg lapper på min sønns hullete Siv Sæveraas kontonr. er 3000 15 45635! bukseknær, ikke limer jeg den knuste Bergens tidende, 02.03.08 St. Frans menighet v/ Georg Aker, kirkelig assistent hanken tilbake på kaffekoppen. I stedet for å vedlikeholde, hiver jeg sulamitten i bosset.

20 BROEN 2 - 2008 Norge

Norge Nyheter inn- og utland

Utenriks Den latinske patriark Hong Kong-katolikker skal ha vært Michel Sabbah trer av ved svært entusiastiske med tanke på pi­ aldersgrensen legrimsreisen, men kinesiske myndig­ heter reagerte sterkt på planene – og Den latinske da særlig deltagelse av kardinal Zen, Trusler og mediekampanjeNorge mot patriarken som er en sterk kritiker av myndig­ demonstrerende katolikker av Jerusalem, hetene. Selv om kardinalen selv har Michel Sabbah, avvist at han skulle delta, var myn­ Katolske aktivister har siden den 6. har trådt av i dighetene ukonfortable med tanken januar demonstrert på redemptoris­ en alder av 75 på at en stor mengde katolikker fra tenes eiendomUtenriks i Hanoi, med krav om år. Sabbah har Hong Kong skulle besøke katolikkene at myndighetene tilbakeleverer det innehatt embe­ i Shanghai i anledning verdensbøn­ konfiskerte området. Lokale autorite­ det i 20 år. Han nedagen for Kirken i Kina. Dette ville ter skal nå ha igangsatt en kampanje etterfølges av ha blitt et tydelig uttrykk av enheten mot katolikkene, med anklager både sin hjelpebiskop, mellom kinesiske katolikker og Den Michel Sabbah i landsdekkende fjernsyn og aviser, koadjutor erke­ hellige stol og med det undergrave og de ber om ”drastiske virkemidler” biskop Fouad Twal (67), som er født Beijings kamp for en uavhengig kine­ for å fjerne katolikkene som demon­ i Jordan og nedstammer fra kristne sisk Kirke. strerer utenfor Vår Frue av Evig hjelp. beduiner. Den siste trusselen skal være rettet Det var i pave Benedikts skjellset­ spesifikt mot p. Vu Khoi Phung, su­ Patriark Sabbah, som er palestiner og tende brev til Kinas katolikker at han perior for redemptoristene i Vietnam, født i Nazaret, ble valgt til patriark i foreslo den 24. mai som en årlig bøn­ som er beordret til å møte for Folkets 1988 og ble da den første palestiner nedag for Kirken i Kina. Komité i distriktet Dong Da, hvor han i embedet siden korstogstiden. Etter AsiaNews risiskerer å bli arrestert. å ha ledet det latinske patriarkatet i flere år med store problemer og Siden mandag den 7. april har fjern­ kontroverser, trådte han av ved sin Den hellige stol presiserer sin syn og aviser hevdet at den okku­ 75-årsag den 19. mars. aktelse for jødene perte eiendommen tilhører staten og at demonstrantene forstyrrer ro og Det latinske patriarkatet i Jerusalem Den hellige stol publiserte den 4. orden, avholder illegale bønnemøter omfatter 75 000 troende og strekker april en pressemelding vedrørende på offentlig område og at de ulovlig seg territorielt over Israel, De pales­ reaksjoner fra enkelte jødiske hold reiser krusifikser og bilder av Den tinske områder, Jordan og Kypros. på den reviderte langfredagsbønnen hellige jomfru på stedet. Patriarken av Jerusalem er også i etter 1962-missalet. Den reviderte kraft av sitt embede storprior for langfredagsbønnen, som ble offentlig­ Flere hundre fredelige demonstranter Ridderordenen av Den Hellige Grav i gjort av Vatikanet i februar, erstatter er samlet på området. Hver dag, både Jerusalem, president for foreningen av en kontroversiell bønn som refererer etter morgenbønn og kveldsmesse, katolske biskoper i Det hellige land og til det jødiske folks ”blindhet”. Den leder redemptoristene en prosesjon president for den latinske bispekonfe­ hellige far Benedikt XVI ønsket å hvor man ber om tilbakelevering ransen i den arabiske region. fjerne ordlyden for å ikke krenke det av eiendommen, som ble konfiskert Vatikanradioen/CWN jødiske folk. Offisielle reaksjoner fra i 1928. På området, som er 60 000 kva­ flere jødiske ledere viste imidlertid at dratmeter stort, sto redeptoristenes den reviderte bønnen fremdeles ble kirke, kloster og seminar. Da kom­ Bispedømmet Hong oppfattet som støtende, siden den ber munistenes makt ble styrket i 1954, Kong presset til å avlyse om jødenes omvendelse. Den aktuelle ble redemptoristene fengslet eller pilegrimstur bønnen bes kun i feiringen av lang­ deportert, og deres eiendom ble redu­ fredagsliturgien etter det tradisjonelle sert til 2700 kvadratmeter. Resten av Bispedømmet Hong Kong har avlyst 1962-missalet, som er den ekstraordi­ eiendommen ble gradvis konfiskert en planlagt pilegrimstur til helligdom­ nære form for messefeiring. Bønnen av myndighetene. Siden da har kirke­ men Vår Frue av Sheshan i Shanghai, er på latin, men oversatt til norsk ledere stadig bedt om tilbakelevering grunnet bekymring for pilegrimenes lyder den reviderte bønnen som føl­ av området, hvor det nå blant annet sikkerhet. Det rapporterer nyhetsby­ ger: ”La oss også be før jødene, om at er reist sykehus og kontorer til statlige rået AsiaNews. Gud vår Herre opplyser deres hjerter firmaer. I begynnelsen av 2008 fikk så de anerkjenner Jesus Kristus, alle også et emballasjeselskap tillatelse til Kardinal Joseph Zen mener at pile­ menneskers frelser”. Her følger Den å bygge på tomten. grimer på individuell basis likevel hellige stols pressemelding: kan gjennomføre pilegrimsturen, men Politistyrker, både i uniform og sivilt, bispedømmets offisielle gruppereise Etter offentliggjørelsen av de nye bøn- fotograferer nå alt som skjer på om­ er avlyst. Datoen for pilegrimsturen nene for jødene i 1962-utgaven av Det rådet. var satt til den 24. mai, siden dette er romerske missale, har enkelte grupper AsiaNews den første verdensomspennende bøn­ innen det jødiske fellesskap uttrykt nedagen for Kirken i Kina, definert av skuffelse over at disse ikke skal være i pave Benedikt XVI. samsvar med de offisielle erklæringer

BROEN 2 - 2008 21 Nyheter inn- og utland

fra Den hellige stol om det jødiske folk og deres tro, erklæringer som de siste førti år har skapt progresjon i det gode forholdet mellom jødene og Den katol- Vil du ha ske kirke.

Den hellige stol ønsker å igjen forsikre en bank som om at den nye formuleringen i bøn- nen, som modifiserer visse uttrykk fra 1962-missalet, ikke på noen måte kjenner deg? indikerer at Den katolske kirke har forandret sin aktelse for jødene, som Janne Larsen har utviklet seg siden Den annet Va- kunderådgiver tikankonsil, særlig ved deklarasjonen Tlf. 38 17 35 96 Nostra Aetate. Faktisk bemerket pave Benedikt XVI, i en audiens med Israels sjefsrabbinere den 15. september 2005 at dette dokumentet har vist seg å være en milepæl på veien mot full forsoning mellom kristne og det jødiske folk. Vi- dereføringen av standpunktet i Nostra Mange kjenner oss som banken for kristne Ta kontakt på telefon 38 17 35 00 Aetate viser seg tydelig ved det faktum at bønnen i 1970-missalet fremdeles er organisasjoner i Norge. Det du kanskje eller www.sparebankenpluss.no for fullt ut i bruk, og er katolikkenes ordi- ikke vet, er at vi også kan være din bank. mer informasjon. Det er alltid hyggelig nære form av bønnen. Vi har lang erfaring med oppfølging av å prate med kjentfolk. personkunder over hele landet. I konteksten av nok en forsikring fra konsilet – om Den hellige skrift (Dei Verbum, 14) og om Kirken (Lumen Gentium, 16) – presenterer Nostra Ae- tate de fundamentale prinsipper som vedvarer og i dag fremdeles opprett- holder aktelsen, dialogen, kjærligheten, solidariteten og samarbeidet mellom NUKs sommerleire katolikker og jøder. Det er nettopp med grunnlag i Kirkens mysterier at – rettelse av feil i forrige nummer Nostra Aetate fokuserer på det unike bånd mellom Det nye testamentes folk og Abrahams ætt, fordømmer enhver Vi kom dessverre i skade for å gi en del feilinformasjon om NUKs sommer­ ringeakt for eller diskriminering av leirer i forrige nummer av Broen. Feilinformasjon gjeldt pris på leirene og jøder og sterkt avviser enhver form for dato for Vestlandsleir og Barneleir Sør. Her kommer rett informasjon: antisemittisme. Pris på sommerleirene: 1800,- for NUK-medlemmer; Den hellige stol håper at forklaringene 2200,- for ikke-medlemmer. i denne uttalelsen vil kunne oppklare Dato for Vestlandsleir (Fredtun på Karmøy, 8-14 år) er 24. juni til 1. juli. enhver misforståelse. Den gjentar Dato for Barneleir Sør (Stella Maris ved Mandal, 8-11 år) er 30. juli til 7. juli. den urokkelige lengsel etter konkret fremgang i gjensidig forståelse og etter Vi beklager feilinformasjonen. For mer informasjon se på vår nettside: www. fortsatt vekst i aktelsen mellom jøder nuk.no, under ”aktiviteter”. og kristne. VIS Ståle Wilhelmsen Norges Unge Katolikker n

Fra ungdomsleir i 2007

22 BROEN 2 - 2008 Statistikk Den katolske kirke i Norge 2007 Statistikk

På grunn av omleggingen til OrgSys har statistisk materiale knyttet til registrerte katolikker i Norge ikke foreligget komplett de siste to årene. Ajourføringen er nå gjenomført, og tradisjonen tro har Broen på ny anledning til å presentere antall katolikker registrert i Norge fordelt på bispedømme/stift og menig- het, samt andre relevante tall.

OSLO KATOLSKE BISPEDØMME: Oslo katolske Trondheim Tromsø Arendal, St. Franciskus 889 bispedømme stift stift Xavierus Antall innbyggere i stiftet eller bispedømmet 3.565.607 657.745 462.237 Askim, St. Maria 645 (inkludert ikke-katolikker) Bergen, St. Paul 7.590 Stiftets grunnflate i km2 154.560 56.458 173.971 Drammen, St. Laurentius 1.830 Fredrikstad, St. Birgitta 1.196 Antall registrerte katolikker i stiftet eller 49.988 3.664 1.944 Halden, St. Peter 250 bispedømmet pr. 01.01.2008 Hamar, St. Torfinn 720 Antall stiftsprester 32 7 2 Haugesund, St. Josef 1.019 Antall ordensprester 37 1 8 Hønefoss, St. Teresia 566 Kongsvinger, St. Clara 275 Antall ordenssøstre 101 21 23 Kristiansand, St. Ansgar 1.963 Antall døpte (totalt) 727 59 51 Larvik, St. Frans menighet 395 Antall døpte under 7 år 57 48 Lillehammer, Mariakirken 233 Antall døpte over 7 år 2 3 Lillestrøm, St. Magnus 2.420 Moss, St. Mikael 1.016 Antall konfirmanter 466 40 21 Oslo, St. Hallvard 10.361 Antall 1. kommunikanter 544 50 28 Oslo, St. Olav 7.987 Antall ektevigsler 92 6 8 Porsgrunn, Vår Frue 1.492 Stabekk, Mariakirken 2.877 Antall konversjoner 79 1 4 (Asker og Bærum) Antall utmeldinger 79 5 5 Stavanger, St. Svithun 3.902 Valdres, St. Thomas (kap. distr.) 67 Tønsberg, St. Olav 1.420 Øvre Romerike, St. Gudmund 875 Antall katolikker per menighet: Totalt 49.988

TROMSØ STIFT: TRONDHEIM STIFT: OBK Utland* 3.577 Bodø, St. Eystein 356 Kristiansund N, St. Eystein 225 Hammerfest, St. Mikalel 337 Levanger, St. Torfinn 482 *Norske katolikker bosatt i utlandet er registrert i denne samlekategorien. Harstad, St. Sunniva 202 Molde, St. Sunniva 347 Mosjøen, Den Hellige Ånd 332 Trondheim, St. Olav 1.911 I tillegg til de registrerte katolikker i Narvik, Kristus Konge 140 Ålesund, Vår Frue 699 Norge, finnes et større antall uregistrer- Storfjord, Den hellige familie 84 Totalt 3.664 te. De fleste av disse er arbeidsinnvan- Tromsø, Vår Frue 493 drere fra Øst-Europa og kan ikke føres Totalt 1.944 som registrerte før de evt. får norsk personnummer.

BROEN 2 - 2008 23 Barnesiden

Påsketiden For noen uker siden hadde vi påske­ Hvorfor måtte Jesus bli korsfestet og dø? Lag skjellys høytiden. Da mintes vi at Jesus ble Kanskje du har noen lysestumper korsfestet, døde og sto opp igjen fra q For å ta våre synder på seg og liggende hjemme? Da kan du lage de døde. Etter dette viste han seg for vinne over døden. disse skjellysene. Det er ganske disiplene, rett som det var, i 40 dager q For at djevelen skulle få sin vilje enkelt. Det du trenger er: til. Han kom og spiste med dem og og være fornøyd. talte. Og vi kan bare tenke oss hvor q For at disiplene skulle lære seg å glade de var for å møte Jesus igjen. Så bli selvstendige. drog Jesus tilbake til sin Far i him­ melen, og ble borte for disiplene. I Kirken feirer vi hele denne tiden som Hvem var det som først fant Jesu grav påsketiden. Påsken varer altså i 40 tom tidlig søndag morgen? dager fra og med påskemorgen, og dette er Kirkens største fest. q Noen kvinner, blant andre Maria Magdalena, Johanna og Maria, Jakobs mor. Konkurranse q Annas og Kaifas. Kryss av på riktig svar på spørsmå­ q Peter og Josef fra Arimatea. Stearinlys, kniv, en kjele med lene om påsken og delta i konkurran­ vann, en glassbolle til vannbad, sen. Send inn riktig svar innen 5. mai Hva sa Jesus til disiplene første gang små veker (fåes kjøpt i hobbybu- til: Det kateketiske Senter, Akersveien han kom til dem etter oppstandelsen? tikk) og litt store, tomme skjell 16 A, 0177 OSLO. Eller på e-post: som du finner i fjæra. (Hvis du bor [email protected]. Vi q Halleluja! langt fra kysten kan du også kjøpe trekker en vinner som får en premie q Fred være med dere! skjell i hobbybutikken.) i posten. q Respekt! Slik gjør du: Skjær opp stearinen i Hva het disippelen som ikke trodde mindre biter og legg dem i glass­ Hvilken dag feirer vi at Jesus innstif- på det da de andre fortalte at Jesus bollen. Kok opp vannet i kjelen, tet nattverden? var stått opp? og ta den deretter av platen. Legg glassbollen med stearinen i vann­ q Palmesøndag q Tomas badet og vent til alt smelter. (Det q Askeonsdag q Andreas kan ta litt tid og det kan hende at q Skjærtorsdag q Johannes vannet må varmes opp igjen i mel­ lomtiden.) Så plasserer du en veke Hva het disippelen som forrådet i skjellet og heller litt av stearinen Jesus? oppi, mens du holder på toppen av veken, slik at den står. Du må også q Elias Fargelegg holde skjellet i hånden til stearinen q Judas har stivnet. Klipp veken til, slik at q Kanakas Her ser du kvinnene som finner den den ikke er for lang. tomme graven. Fargelegg tegningen. Hva gjorde Jesus da han og disiplene gikk ut i Getsemane-hagen etter påskemåltidet? q Han spilte på bongotrommer og disiplene danset. q Han gikk rundt og sjekket fugle­ kassene, som de hadde satt opp der noen uker før. q Han ba disiplene våke med ham, og gikk bort for å be til sin Far. Skjellysene er akkurat som telys. Hva galt påsto øversteprestene at Og når du skal til messen med mor Jesus hadde gjort? og far på søndag så kan du ha dem med i Kirken og tenne dem ved q At han hadde stjålet penger fra statuen av Jomfru Maria. tempelkassen. q At han hadde spottet Gud. n q At han hadde behandlet moren sin dårlig og vært frekk.

24 BROEN 2 - 2008 Med kart & kompass Ikke bare skrap på overflaten, men legg ut på dypet

Noe av det som oppleves mest symptomer på en mer grunnleggende inspirerende for en kateket, er når konflikt. Som barn av vår samtid det lærestoffet en forsøker å formidle lever vi mer eller mindre med denne fører til en dialog med elevene. Elever konflikten i oss selv. Den går på som ikke responderer, kan få oss til å grunnlaget for hvordan vi forstår oss lure på om vi i det hele tatt når frem selv som mennesker, og hva som skal med det vi har å si. En annen ting er ligge i bunn for menneskers omgang hvordan elevene responderer; hva med hverandre. Skal grunnlaget være slags spørsmål de har? Den som har en gjennomført rettighetstenkning, katekese for elever i ungdomsskoleal­ der målet er individets størst mulige der kan ikke ha unngått å merke seg utfoldelse økonomisk, seksuelt, kar­ at det er mange av de samme spørs­ rieremessig etc. med den begrensning målsstillingene som går igjen. De kret­ at vi ikke overtrer andres rettigheter, ser ofte rundt saker der katolsk tro er eller bør vi fundere livet på et annet i den for dem mest åpenlyse konflikt grunnlag. med samfunnet forøvrig. Mange spørsmål dreier således rundt seksual- Her er det ikke et fullstendig enten- og familieetikk, som spørsmål om sex eller. Rettighetstenkningen har, som ¤—¦¥˜ô¤¥¦—  før ekteskapet og homofiles adgang mye annet, både i sosialistisk og ķš—ž¥—”¡¦›Ÿ“™“¥› ˜¡¤Ÿ“¦ til samliv og ekteskap. Men i tillegg liberal tenkning, røtter plantet i den ҧҲӿӗԢԇԇҲәӿҲ til disse ”slagerne” kommer også ofte kristne arven. Rettighetstenkning — ¥Ÿ— —¥— — spørsmålet om kvinners adgang til kan vi ofte møte i genuint katolske “¨—¤˜¡¤²”—¤™—Ÿ›žĵ œô—¦Ħ¥¦²¤Ÿ›žœô—¦ž“¤¦ prestetjeneste samt spørsmål om det sammenhenger, f.eks. i sosiallæren. ¦›ž²”—¤™—Ÿ— —¥—¦ħ «˜¡¤¥ › ™–¡§ĵ ikke er urettferdig dersom Gud skulle Problemet er at det har blitt det enerå­ Ÿ— ¦—¤—¤ĩ“Ÿ¨¶¤Ÿ—––«¤Ħ¦¤¶¤¡™Ɛ—žž¥— —¤ favorisere kristne i alminnelighet og dende paradigmet. Som kateketer må ”ž¡–¦¤«¡™–—Ÿ¢—¤¥¦¤—¥¥¡™“ ™¥¦ħ katolikker i særdeleshet fremfor an­ vi fylle ut bildet. Vi må blant annet få ӠҝԇԍӺ ’¥–£
£ŸƃŸŸ
’£’žĩ dre troende eller ikke-troende. frem at menneskene ikke er individer ¨¡¤–“ “ —  ¤›¥¦§¥ĵ¥— ¦¤—¤¦ som utelukkende selv definerer sin ô¡¦—¡ž¡™›¥—§¦ī Det er ikke alltid like lett å respon­ identitet, og som så på alle måter skal ҾҲӺӈҲ dere godt på disse spørsmålene. Ofte sikres rett til utfoldelse av sine drifter ›–— ¥ž›¦ —— £§’¥–£¥’Ÿœ–Ÿ
 trenger man ikke gjennom elevenes og innskytelser. Men at mennesket ž›¦¦˜—¤›—ħŸ“š—žž—¤¢²¡¤–—¦ ™›–žœ ž¤¥Ħ¥¤›¨—¤¤—–“¦ô¤ opplevelse av at Kirken her er urett­ har et opphav og et mål som gir oss ¤–
šŸŸ¤–¥™ħ ferdig, selvhevdende eller på ufor­ en identitet og som legger føringer for әԢӗӗҲ “  §–¨¶¤—™¡– ²¤š“ ›— klarlig vis ønsker å undertrykke men­ hvordan vi skal leve våre liv. Dessu­ ”›–¤“¤¦›žŸ› ¢—¤¥¡ ž›™—ž«—ī neskelige behov. Og uansett er det ten at menneskelig felleskap, i alle š¤– ¥¥–
™’Ÿ¤¤ Ÿ¡™ Ÿ˜§š•
’Ÿ•Ÿ–¤ ™²¤› ¶¤“Ÿ¢Ÿ—–¦—Ÿ“—¦ħ ikke sikkert vi kommer så langt bare dets former, er basert på at vi utfyller ved å svare så godt vi kan på slike hverandre. Man klarer seg bedre i —“”¡ — ¦— ²ī enkeltspørsmål som er nevnt ovenfor. felleskap enn alene, og et menneske­ §¡¤– —¤–—¦¢²©©©ħ¥¦¤—Ÿ“™ħ ¡ĵ›–“™ħ Selvfølgelig, noen er komfortable med lig samfunn kan skape ting som det er og slår seg til ro med at våre svar har umulig for enkeltindivider å få til. Det den kirkelige autoritet bak seg, andre blir ingen duett dersom to fiolinister lar seg overbevise av konkrete men­ insisterer på å spille samme stemme, neskelige enkelterfaringer, som vi kan men velger hver sin stemme kan re­ fortelle for å understreke troverdighe­ sultatet bli vakrere enn det de kunne ten i Kirkens ulike standpunkter. Men fått til hver for seg. faren er at vi slår oss til ro med en for overfladisk løsning på problemene. Får vi belyst disse grunnlagsspørs­ Autoritet uten rasjonalitet og erfaring målene i katekesen, vil det også bli uten refleksjon er ofte ikke tilstrek­ lettere å ta tak i de stadig tilbakeven­ kelig når mennesket må gå i eksis­ dende enkeltspørsmålene. tensiell nærkamp med dilemmaer der Kirke og samfunnstrender ligger Torvild Oftestad i strid med hverandre. Det spørs om Det kateketiske senter ikke vi som kateketer må legge mer ut på dypet. Elevenes spørsmål er bare

BROEN 2 - 2008 25 Katarinahjemmet jubilerer

blikket mot Norge. Oslo som univer­ Katarinahjemmet sitetsby tiltrakk henne, og hun ville gjerne se sine søstre tilknyttet høyere læreinstitusjoner. Derved lanserte 80 år Dominique Marie forslaget om en grunnleggelse i brev til pater Béchaux, prior i Oslo, og skrev blant annet: ”For Den hellige Dominikus opp- å starte opp i et land hvor vi ikke kan fordret sine etterfølgere til å språket, mener jeg det vil være bra arbeide med brennende iver og å begynne med et pensjonat hvor vi kan ta imot unge piker.” Både prioren av alle krefter for menneskenes og de to medbrødrene samstemte. frelse, og gjennom sine 80 år i Også biskop Smit støttet forslaget, un­ Søstrene driver både studenthjem og pensjonat. Sr. Mildrid Norge har dominikanerinnene der den forutsetning at søstrene selv besøker pensjonærer og studenter i spisesalen. på Katarinahjemmet i hans ånd dekket etableringen. vært lydhøre for Kirkens og ver- Et styre opprettet av p. Bechaux, med dens behov. ham selv som formann og Sigrid Undset som et av medlemmene, besørget all formell kontakt med Katarinahjemmet består av både myndigheter, og brødrene påtok seg kloster, studenthjem og pensjonat, eiendomsjakten. Det var banksjef Nils og søstrenes virksomhet spenner i Parmann som fant eiendommen på dag over et vidt område – avhengig tre mål i Gjørstadgaten på Majorstuen. av evner, interesser, utdannelse og Styret hadde oppkalt det nye hjem og aktuelle behov. Slik finner vi domi­ kloster etter både Katarina av Siena nikanerinnene fra Katarinahjemmet og Katarina av Sverige, den hellige Søstrenes talenter og arbeidsfelt er mange. Sr. Katarina Pajchel innenfor eldreomsorg, forskning, kate­ Birgittas datter. OP tar doktorgrad i fysikk ved Universitetet i Oslo! kese, media- og informasjon, ikon­ maling, utgivelse av liturgiske bøker, De to første ankom 22. mai 1928, og foredrags- og skribentvirksomhet med raskt sluttet norske kvinner seg til mer. søstrenes rekker. Fra grunnleggelsen av og frem til krigsutbruddet i 1940 Om jubilanten begynte ni norske som noviser i Cha­ tillon, og av dem avla seks evige løfter. Også pensjonatvirksomheten seilte i medvind. I 1936 sto et nybygg ferdig på eiendommen, og Katarinahjemmet kunne motta 40 gjester. Bygningen rommet også kapell og refektorium,

samtalerom og foredragssal. Pensjo­ Det ”nye” Katarinahjemmet stod ferdig i 1936. nærantallet vokste raskt til over 50, og søstrene begynte på nytt å føle behov for nye og mer tidssvarende lokalite­ ter. Dette ble opptakten til nok en ny virksomhet: sommerhotell. Det skulle Den 24. mai feirer dominikane­ bidra til finansieringen av det nye rinnene på Katarinahjemmet sitt Sta. Katarinahjemmets fire første søstre. De to første ankom 22. mai 1928. bygget som stod ferdig i 1976. 80-årsjubileum. Da de første søs­ trene kom den 22. mai 1928, dro de Etter at dominikanerbrødrene etabler­ Katarinahjemmet er fortsatt er stu­ først til St. Dominikus kirke hvor Te te seg i Norge og Neuberggaten i 1921, denthjem, gjestehus og kloster, men Deum ble avsunget, deretter gikk vokste det frem et ønske om også å få også sete og utgangspunkt for tallrike de opp til Gjørstadsgate 8 og tok apostoliske dominikanerinner i Norge. andre aktiviteter i tjeneste for Gud og eiendommen i besittelse. Den 24. Man hadde lenge i det katolske Norge nesten. Et forholdsvis smalt prosjekt, mai gjør vi som dem; feirer messe i ønsket seg en katolsk institusjon for et ”hjem for unge piker”, har vist seg St. Dominikus kl. 11.00, deretter er unge piker, uansett tro – hjemløse å bære frukt langt ut over den opp­ det åpent hus på Katarinahjemmet eller studenter. Et slikt apostolat ville rinnelige målgruppens grenser og frem til kl. 16.00. Der blir det gjen­ også kunne være med på å bygge ned grunnleggernes ambisjoner. syn med gamle dager og hyggelig fordommer mot Den katolske kirke. samvær med søstrene. Da dominikanerinnene i Chatillon KD Velkommen! utenfor Paris vedtok å stenge et klos­ (Artikkelen er delvis et sammendrag av sr. Else ter i Belgia, vendte generalpriorinne Britt Nilsen OPs artikkel i Broen nr. 2-2003, i for- Søstrene på Katarinahjemmet Mère Dominique Marie Frémont bindelse med Katarinahjemmets 75-årsjubileum.)

26 BROEN 2 - 2008 Vår nye nuntius

nuntius i Skandinavia er mitt første Skandinavia er vel på mange måter virkelige møte med Nord-Europa, og sekularismens høyborg. Hvilke utfor- det er spennende. dringer ser du her i så henseende?

– Johannes Paul IIs besøk til Skandi­ – I dag er Europas aller største utfor­ navia var for øvrig veldig viktig. Vi dring nettopp sekulariseringen. Det ble overrasket over hva vi så. Det var interessante er at vi midt i den store interessant å lære om Kirkens historie sekulariseringen i Skandinavia ser en i landene, og jeg ble begeistret over ny søken etter kristne røtter. Skulle å se hvordan så små lokalkirker kan vi her lykkes i kampen mot sekula­ være så aktive – både bispedømmer, riseringen – som handler om å finne menigheter og ordenshus. tilbake til våre kristne røtter – kan vi skape en ny kultur, ett nytt samfunn. – En annen ting som slo meg var hvor I Norge er jeg særlig imponert over multikulturell Kirken her er. Her tar fremveksten av stadig nye klostre – man virkelig del i globaliseringen! spesielt hvordan noen reises ved si­ Det finnes immigranter over alt, men den av middelalderens klostre. Kirken Kirken her er spesiell i så henseende. i Skandinavia forsøker å gjenforene Erkebiskop Emil Paul Tscherrig Den er et bilde på den universelle fortiden med nåtiden – nettopp hva Kirke. Europa trenger. Kirken her bidrar til det. Det er for eksempel spesielt å – Vi var for øvrig redde for at mange høre hvordan lokalbefolkningen på Vår nye nuntius: ville reagere på pavebesøket, men vi Tautra omtaler cisterciensernonnene møtte åpne dører over alt. På mange som ”våre søstre.” Skandinavia kan måter tror jeg at dette var et profetisk komme til å bli profetisk for resten av besøk – tenk at paven igjen kunne be­ Europa! – Skandinavia kan søke det protestantiske Nord-Europa! KD bli profetisk! – Jeg håper for øvrig å få tid til å lære meg litt skandinavisk språk, i alle fall messen og sentrale bønner. Men Skandinavia kan få en profetisk å være nuntius er veldig travelt. Jeg rolle i Europa, hevder den nye reiser mye, så det er vanskelig å finne nuntius til de nordiske land, tid til å studere språk. Som nuntius må man være interessert i og forholde erkebiskop Emil Paul Tscherrig seg til alt – for eksempel politikk, – som for øvrig forteller at han kultur, økumenikk, kirkespørsmål, Pavens bønneintensjoner har lest Ibsen! Broen fant tid til diplomati og etikk. en liten men visjonær samtale Ser du noen spesielle utfordringer med 2008 med nuntius, midt i hans travle å være nuntius i protestantiske land? diplomatiske program i Oslo. Mai At de kristne i større grad må legge – Det økumeniske arbeidet er særlig vekt på litteratur, kunst og medier viktig i denne regionen, og derved blir som fremmer en kultur som for­ Hvordan opplevdes det å bli utnevnt til det en viktig del av tjenesten min. Jeg svarer den menneskelige persons nuntius til de nordiske land? må sette meg grundig inn i kirkeland­ verdighet. skapet, for teologisk dialog er vanske­ – Misjonen i de nordiske land er lig, men jeg ønsker å videreføre det At jomfru Maria med sin morskjær­ veldig viktig. Min rolle som nuntius er gode samarbeidet som finner sted. lighet må veilede misjonærene slik å delta i pavens oppdrag i å bekrefte Dette er i samsvar med Den hellige hun veiledet apostlene i kirkens og styrke de troende. Det er viktig at far Benedikt XVIs anliggender, som første tid. Kirken er nærværende, som en åpen fremhever interreligiøs dialog og dør til den metafysiske verden. økumenikk som noe av det viktigste Juni i vår tid. Johannes Paul II var en stor At alle kristne må legge vekt på et – Skandinavia er en meget interessant økumen, og Benedikt XVI har overtatt dypt personlig vennskap med Kris­ post. Jeg kjente ikke så veldig godt til stafettpinnen. tus så de kan gi styrken i hans kjær­ landene her før utnevnelsen, men jeg lighet videre til alle dem de møter. har tidligere tjenestegjort i Vatikanets – Jeg tror at Den katolske kirkes nor­ Statssekretariat, hvor jeg blant annet diske helgener kan være viktig i det At den eukaristiske kongress i Que­ forberedte pavens reiser. I anledning økumeniske arbeidet her – særlig Bir­ bec må øke forståelsen for nattver­ Johannes Paul IIs reise til Norden i gitta og Olav. Disse er en felles fortid den, Kirkens hjerte og evangeliserin­ 1989, besøkte jeg de nordiske land og kan derved være brobyggere. gens kilde. ved flere anledninger. Oppgaven som

BROEN 2 - 2008 27 Nyheter

Nytt om Knut Arstad er den 6. februar 2008 St. Elisabethsøstrene på Nordstrand, Navn utnevnt til magistral delegat (leder) samt som promotor iustitiae i Tribu­ for Ordenen av Den Hellige Grav i nalet. Broen gratulerer! Jerusalem sin magistrale delegasjon i Norge. Arstad overtar derved ledel­ sen etter p. Arne Marco Kirseboms in­ Mats Tande, terimledelse. P. Kirsebom er storprior webmaster for for gravridderne i Norge. www.katolsk.no i over 12 år, er fra 1. mai 2008 Biskop Bernt Eidsvig Can.Reg. av og i ett år frem­ Oslo har den 14. februar 2008 funnet over ansatt i 50% p. Oddvar Moi, kapellan i St. Svithun prosjektstilling

F.v.: Nguyen Duc Khiem, biskop J. Arnold og Per Einar Odden. menighet i Stavanger, skikket til å i Informasjons­ feire den tridentinske messen. Da tjenesten i Oslo Prestestudentene Per Einar Odden og Den hellige far offentliggjorde de nye Mats Tande katolske bispe­ Nguyen Duc Khiem, som studerer for direktivene om bruk av den tridentin­ dømme. Tandes Oslo katolske bispedømme ved Allen ske messen som en ekstraordinær oppgaver blir primært restrukturering Hall i London, ble innsatt som akolyt­ form av den liturgiske feiring, presi­ av bispedømmets datamaskinpark og ter i Allen Hall den 2. februar 2008 av serte han også at prester som ønsker omlegging av www.katolsk.no til ny biskop John Arnold, titularbiskop av å benytte seg av det latinskspråklige plattform. Lindisfarne og hjelpebiskop i West­ 1962-missalet må ”være kvalifisert til minster. Akolytt er en av de lavere å gjøre det og ikke juridisk sett for­ Mats Tande har i en årrekke gjort en gradene i tjenestehierarkiet. hindret.” Oslo katolske bispedømme enorm innsats for OKB og Informa­ har nå to prester som anses skikket sjonstjenesten på frivillig basis. Fra til å feire messen etter 1962-missalet: 1995 har han vært aktiv i arbeidet Karina Jofré er fra februar 2008 ansatt P. Reidar Voith (Porsgrunn) og p. Odd­ med utvikling og drift av OKBs data­ i prosjektstilling som sekretær for den var Moi (Stavanger). tekniske installasjoner i Akersveien- spansktalende sjelesorg i Oslo katol­ området, samt e-postsystemet og ske bispedømme. Prosjektstillingens mange av bispedømmets sekundære varighet er på foreløbig ett år. Sekre­ P. Gijsbert Cornelius Hogenes, som nettsteder. Helt siden opprettelsen tæren skal ha et særlig ansvar for tjenestegjorde i Norge fra 1938 til av www.katolsk.no i 1996 har han fun­ registrering av spansktalende kato­ 1962, kunne den 19. mars feire sitt gert som webmaster. likker. Arbeidet skal for øvrig bestå 70-årsjubileum som prest. Dagen ble av vanlige sekretæroppgaver, samt feiret 1. april hos Schönstatt-søstrene Tande er utdannet dataingeniør og spansktalende katekese. Karina Jofré i Puffendorf, Tyskland. P. Hogenes ble arbeider som systemutvikler i program­ er fra Argentina og snakker spansk og født i Amsterdam den 17. september varehuset Gallagher & Robertson i Oslo. engelsk. 1912. Han ble presteviet i Roma den 19. mars 1938 og inkardinert i det Den nye sekretæren for spansk­ apostoliske vikariat Oslo. Han kom til talende sjelesorg har kontorer i Norge i september 1938 og virket i di­ Mariagården, sammen med nasjonal­ verse menigheter før han i 1962 forlot sjelesørger: tlf. 23 21 95 66, e-mail Norge for å tjenestegjøre i Tyskland. [email protected]. Kontortid Broen gratulerer! er hverdager fra 09.00 til 17.00.

P. Olaf Ingwald Mirabella Wæring kan den Andrew er fra 5. 31. mai feire sitt mars 2008 ansatt 50-årsjubileum i 20 % stilling som prest. P. UTNEVNELSER I OSLO som regnskaps­ Wæring ble født KATOLSKE BISPEDØMME medarbeider den 5. august for St. Olav 1932 i Flushing, Biskop Bernt Eidsvig Can.Reg. av domkirke i Oslo. bispedømmet Oslo har utnevnt p. Pawel Piotr Mirabella har i Brooklyn (USA) Wiech SS.CC. til sogneadministrator i mange år vært P. Olaf Ingwald Wæring og ble presteviet St. Peter menighet, Halden, fra 1. mai Mirabella Andrew aktiv i Norges i Brooklyn den 2008. Tjenesten i Halden utgjør en Unge Katolikker, 31. mai 1958 av biskop Bryan Joseph 50 % stilling, og i de resterende 50 % blant annet som medlem av landssty­ McEntegart av Brooklyn. Han an­ vil p. Wiech være assistent for den ret. Hun har utdannelse i økonomi og kom Norge i 1963 og ble inkardinert polske sjelesorg i bispedømmet. Fra administrative fag fra Tromsø. i Oslo katolske bispedømme i 1972. samme dato løses p. Peter Nguyen P. Wæring bor nå og tjenestegjør hos

28 BROEN 2 - 2008 Nyheter

Tuan Van fra tjenesten som sogne­ administrator i Halden.

Biskop Bernt Eidsvig har utnevnt Pål Bratbak, som prestevies den 28. juni = i år, til kapellan på Lillehammer og til prefekt ved St. Eystein prestese­ minar. Tjenesten i Mariakirken på St. Franciskus Xaveriussøster Lillehammer er en 50 % stilling, og i UTNEVNELSER I de resterende 50 % ansettes Bratbak TRONDHEIM STIFT Hillaria (Theodora) Derks som pressekontakt og medarbeider i bispedømmets Informasjonstjeneste. I samsvar med CIC, kan. 502 §1 og født i Nederland i 1920 døde den Utnevnelsen gjelder for en periode med særskilt privilegium av Klerus­ 22. mars 2008 i Bergen. på inntil tre år. Fra samme dato løses kongregasjonen, utnevnes til medlem­ p. Fredrik Hansen som kapellan på mer i konsulturkollegiet for Trond­ Begravelsen fant sted ved Marias Lillehammer og prefekt for St. Eystein heim Stift: P. Anthony O’Brien OCSO, Minde den 31. mars 2008. presteseminar. pastor Etienne Caruana, sogneprest Marcelin Rediu. Utnevnelsen gjelder frem til 28. juli 2012. R.I.P Biskop Bernt Eidsvig har utnevnt p. Fredrik Hansen til viserektor ved Trondheim, den 25. mars 2008 St. Eystein presteseminar fra den +Georg Müller 15. august 2008. Samtidig har biskop Biskop-Prelat av Trondheim Anders Arborelius OCD av Stockholm, i samråd med biskop Eidsvig, utnevnt Fra biskop Bernt Eidsvigs kalender* p. Hansen til viserektor ved Collegio Svedese, det svenske presteseminaret i Roma. P. Hansen tiltrer i Collegio Ida Frøydis Aglen 03.05 Ferming i Stavanger Svedese den 1. oktober 2008. Han Det handler om kjærlighet, skjønner du 04.05 Økumenisk gudstjeneste i skal studere kirkerett ved det pavelige Kolofon forlag anledning 150-årsjubileet for Trefoldighetskirken i Oslo universitetet Gregoriana fra høsten av, frem til sommeren 2011. Han behol­ Dette er historien om Joseph fra hans 07.-09.05 Roma der i denne perioden stillingen som første dag på døveskolen i Norge, og 10.05 Ferming i St. Olav domkirke, Oslo biskopens privatsekretær. om kampen han sammen med sine 11.05 Ferming i St. Olav domkirke, Oslo nye foreldre må kjempe for å finne 12.05 Økumenisk pinsefeiring i Holmlia tilhørighet og røtter. Hva skjer med kirke Biskop Bernt Eidsvig har med virk­ en fattig mor som ser seg nødt til å gi 15.05 St. Hallvardsdagen. Arrangement i ning fra den 18. februar 2008 utnevnt fra seg det kjæreste hun har, sin egen Ladegården p. Wojciech Kotowski SS.CC. og He- sønn? Hva skjer med en åtteåring 18.05 Ferming på Hønefoss lene Lund til medlemmer av domkir­ som blir satt på et fly fra Calcutta til 20.05 Møte med KATLUSA (Katolsk- kerådet. P. Wojciech vil fungere som Norge uten foreldre eller søsken? luthersk samtalegruppe) domkirkerektors vikar. Hva skjer med et barn som ikke kan 21.-24.05 Katholikentag i Osnabrück spørre hva som foregår fordi han 25.05 Møte med biskop Cantillas av mangler språk? Hva skjer med en Maasin, Filippinene adoptivmor som blir avvist år etter 27.05 Besøk i Haugesund Biskop Bernt Eidsvig Can.Reg. år, og hva skjer når et barn trygler om 30.05 Messe i St. Olav domkirke av Oslo kunngjør med dette at hjelp til å finne sin biologiske familie? i anledning p. Wærings 50-årsjubileum som prest diakon Pål André Bratbak Denne engasjerende boken har et 31.05 Ferming i Larvik budskap til alle mennesker, og i og særdeleshet til adoptiv- og foster­ 01.06 Ferming på Lillehammer foreldre: Det er kjærlighet som skal 02.-06.06 Polen diakon Dôminicô Nguyên Thanh Phú til for å nå inn til et barns hjerte. Jeg 07.06 Ferming på Lillestrøm er, som forfatteren, legfransiskaner. I 08.06 Ferming i Hamar preste­vies den 28. juni 2008 boken gjenkjenner jeg kjærligheten kl. 11.30 i Ris kirke, Risbakken 1, Oslo. slik den hellige Frans ikke bare for­ 10.06 Møte med 8. klassinger fra St. Franciskus’ skole i Arendal kynte, men levde den: som en gave 14.06 Ferming i Fredrikstad Etter messen vil det være og en frukt av gaven. Jeg anbefaler mottakelse i kantinen på med glede boken til Broens lesere. 15.06 Ferming i Tønsberg Det teologiske Menighetsfakultetet, 22.06 Ferming på Jessheim Gydas vei 4, Majorstuen, Oslo. Reidun Antonsen ofs 22.-25-06 Klosterneuburg *pr. 21.04.08

BROEN 2 - 2008 29 Nyheter

IN MEMORIAM Sr. Tarcisia var 20 år gammel da hun Hun likte å gå i byen for å gjøre små kom til St. Josephsøstrene i Albachten/ ærender både for seg selv og andre. Münster, Tyskland. Hun avla sine før­ I sine aktive år var hun avholdt av ste løfter den 15. august 1936 og de evi­ både pasienter og medarbeidere. Hun ge løfter på samme dato i 1939 på St. hadde en blid og lett tilgjengelig natur, Josephs Institutt. Som utdannet syer­ hun tok ikke seg selv høytidelig. Hun ske ble hun omskolert til sykepleier og likte å være blant mennesker – både tok senere forskjellige kurs i røntgen. barn, ungdom og voksne. Hun var et Hun arbeidet som røntgensykepleier optimistisk medlem av kommuniteten, på St. Josephs Hospital i Fredrikstad i og hennes oppfinnsomhet var ube­ årene 1937-1972. Da hospitalet ble en grenset. Med sitt kunstneriske talent del av Sentralsykehuset, flyttet hun til gledet hun medsøstrene med små ting Sr. Tarcisia Bornemann Vor Frue Hospital i Oslo. Der arbeidet hun laget. hun først som røntgensykepleier og Født: 1. februar 1913 i Tyskland ble så i 1974 utnevnt til priorinne for Etter vel 70 års ordensliv kan man Død: 4. april 2008 i Oslo søstrene der. tale om trofasthet fra hennes og Guds Gravlagt: 11. april 2008 på Grefsen side. Frem til ti dager før sin død var kirkegård Fra 1979 til 1992 var hun på Vor Frue hun med i alle former for felles bønn Villa, Oslo, i Albachten/Münster og i hver eneste dag. Fra barnsben av likte “Herren er min hyrde, i hans hånd er Porsgrunn som priorinne for en liten hun tilbedelsen av Alterets Sakrament. overflod. Han fører meg til vann der jeg kommunitet. På alle steder hadde hun Salme 23 har vært hennes stav og får hvile.” Salme 23 vidt forskjellige oppgaver og var aktivt støtte i mange år, frem til det siste. med i menigheten. Sr. Tarcisia Bornemann døde på La oss takke Gud for den store nåde St. Josephsøstrenes Hjem den 4. april I 1992 flyttet hun til St. Josephsøstrenes­ Han viste henne hver dag og for det 2008, i en alder av 95 år. Hun fikk Hjem på Grefsen. Der var hun i resep­ trofasthetens eksempel hun var for oss hjerneinfarkt og døde etter et relativt sjonen og pleide sine hobbyer, musikk alle. kort sykeleie. Inntil for to uker siden og rosemaling. Hun stortrivdes med beveget hun seg lett gjennom huset. denne formen for aktivitet. Må hun hvile i Guds kjærlighet og fred. Hennes død kom overraskende på oss, men ikke på henne selv. Helt bevisst Sr. Tarcisia var i en høy alder frem­ St. Josephsøstrene ga hun sitt liv tilbake i Guds hender. deles hendig, bevegelig og lett på fot.

IN MEMORIAM ved Vår Frue Villa, Oslo, og hun avla het når det gjaldt å finne riktig tone de evige løfter 15. august 1940. beholdt hun frem til sin død.

Hun ble utdannet sykepleier og Sr. Lydia var et varmt, ja et inderlig arbeidet på ulike sykehus: Vor Frue godt menneske. Hun hadde en sterk Hospital i Oslo (1944-1948), St. Josephs tro og stor tillit til at Gud ville ordne Hospital i Kristiansand (1956-1967) tingene. Den daglige hellige messe, og Porsgrunn (1940-1943; 1974-1979), sang av tidebønnene og trofastheten barneavdelingen­ ved St. Josephs i bønn og fellesliv ga henne styrke i hospital i Drammen (1948-1956; hverdagen. Vi takker henne for sitt 1979-1981). I 1981 flyttet sr. Lydia til en gode eksempel på trofasthet! Vi tror liten kommunitet i Møllevannsveien ikke bare mennesker, men også Gud i Kristiansand. I 1986 kom hun til St. hadde glede i henne. Både medsøstre Sr. Lydia Schnabel Josephsøstrenes­ hjem på Grefsen. og alle våre ansatte savner henne dypt.

Født: 6. april 1913 i Reckling­ Alle som møtte sr. Lydia ble i godt hu­ Hun døde av hjertesvikt. Dagen før hausen, Tyskland mør. Hun var en gledespreder og me­ fikk hun sykesalving, og hun var helt Døde: 20. april 2008, Oslo get sosial. Både barn, unge og gamle bevisst med. Hun gledet seg til å møte Gravlagt: 25. april 2008, trivdes i hennes selskap. Hun var sin Herre Jesus Kristus, ham som hun Grefsen kirkegård avholdt av medarbeidere og medsøs­ hadde viet hele sitt liv til. trene i de forskjellige kommunitetene. ”Juble og lovsynge vil jeg for Herren!” Hun var alltid kjapp og treffende i re­ Måtte hun hvile i Guds kjærlighet og plikken, men aldri sårende. Våre yngre glede! søstre oppsøkte henne når hverdagen Sr. Lydia ble født 6. april 1913 i Reck­ av og til var litt grå. Vi anbefaler vår kjære avdøde sr. Lydia linghausen i Tyskland. Hun ble postu­ til deres forbønn. lant hos St. Josephsøstrene i Albachten Sr. Lydia elsket klassisk musikk og ved Münster. Novisiatet hadde hun sang. Hennes sangstemme og sikker­ St. Josephsøstrene

30 BROEN 2 - 2008 Nyheter

St. Hallvardskonserten – også i år!

Torsdag 15. mai 2008 er det St. Hallvardsdagen, og for femte år på rad blir det markert med kon­ sert i St. Hallvard kirke (menig­ hetssalen). Som tidligere år blir Lærerstillinger det allsidig musikalsk program, fra Brahms til årets 100-årsjubi­ St. Franciskus skole har bruk for lant Geirr Tveitt. Redaktør Terje St Franciskus barnehage er en katolsk lærere i kortere og lengre vikaria­ Osmundsen vil holde et foredrag barnehage med plass til 20 barn fra 1- 6 år. ter fra høsten 2008. med tittelen ”Vårt ansvar for Den Barnehagen holder til i nyrestaurerte Andre – hva er viktig nå?” lokaler på Tyholmen i Arendal og ligger ved siden av Cv med vitnemål og attester St. Franciskus barne- og ungdomsskole og sendes: Kunstnerisk ansvarlige er som St. Franciskus Xaverius kirke. tidligere Annar Follesø og Hovedfokusområdene i barnehagen er: St. Franciskus skole Wolfgang Plagge. Sjø- og friluftsliv (egen båt), egenart som Kirkebakken 12 katolsk barnehage, språkstimulering og sosial kompetanse. 4836 Arendal Det blir enkel servering. [email protected] Inngangspenger kr. 150,- LEDIG STILLING SOM STYRER For mer informasjon kontakt Inntektene fra konserten går tiltredelse 1. august 2008 Reidun Pihlmann på telefon uavkortet til Caritas. Barnehagen søker etter styrer som: 37 00 06 00. • Har erfaring fra administrativt arbeid • Evner å samarbeide med foreldre og ansatte • Kan arbeide i samsvar med barnehagens katolske identitet Bli med på pilegrimstur til Polen! • Kan bidra positivt i barnehagens utviklingsarbeid St. Eysteins menighet i Bodø vil 27. sep­ De fleste av dagene vil det både bli • Har gode evner til kommunikasjon og et positivt menneskesyn tember til 5. oktober 2008 arrangere sin avholdt messe og kveldsbønn/ andakt. • Er glad i sjø- og båtliv fjerde pilegrimsreise utenlands, denne Det tas forbehold om justeringer av gangen går turen til Vest- og Sør-Polen programmet. under ledelse av p. Marek Chełminiak Det vil bli stilt krav om pedagogisk MSF og Einar Skarstad Egeland. Pro­ Pris for hele turen (fly, bussreiser, tre utdanning og ledererfaring grammet for turen er i grove trekk: daglige måltider alle dager i Polen, Aktuelle søkere vil bli kalt inn til intervju omvisinger unntatt valgfrie omvisninger Avreise er fra Bodø og andre flyplasser i i Kraków) er kr. 12 985,- for en person i Søknad sendes innen 5. mai til: Norge lørdag 27. september til Berlin, der dobbeltrom, og kr. 15 670,- for en person St. Franciskus Xaverius menighet, vi hentes med buss til Poznan. Søndag i enkeltrom. v/p. Sigurd Markussen, Kirkebakken 15, ser vi Poznan, mandag reiser vi videre, 4836 Arendal først til Karpacz for å se den gamle stav­ Påmelding skjer til Temareiser A/S i Tlf: 37 00 06 20 kirka som ble flyttet hit fra Vang i Valdres, Oslo, Nordstrandveien 5, 1170 Oslo, deretter videre til Wroclaw for overnat­ telefon 23 38 33 00, e-post ting. Tirsdag 30. september besøker vi [email protected]. St. Elisabethsøstrenes “fødeby” Nysa på Regninger og billetter sendes ut av årsdagen for saligkåringen av med­ Temareiser A/S. grunnlegger Moder Maria Merkert, før Broen på lydbånd vi reiser videre til Kraków, der vi skal bo Har dere spørsmål om turen kan dere resten av turen. Onsdag blir vi vist rundt kontakte Einar Skarstad Egeland eller p. Broen kan også fås som lydblad i Kraków, torsdag besøker vi Jasna Gora- Marek Chelminiak MSF i Bodø, telefon for blinde og svaksynte. For mer klosteret i Czestochowa. Fredag er det 400 69 069 (Einar) eller 75 52 17 83 (p. informasjon, kontakt KABB utflukt til Auschwitz I og II (Birkenau), Marek), datapost [email protected] eller (www.kabb.no, tlf: 69 81 69 81) deretter valgfrie omvisninger/aktiviteter [email protected]. eller Broen. i Kraków og omegn, mens lørdagen drar vi til Wieliczka-gruvene. Søndag morgen Velkommen med på en interessant og returnerer vi til Norge. givende pilegrimstur til Polen!

BROEN 2 - 2008 31 Ved flytting vennligst påfør ny adresse og returner bladet til: Akersveien 5, 0177 Oslo

Fra den liturgiske kalender: 14. mai: Apostelen Mattias (- 63)

tias mottok Den hellige Ånd sammen Mattias fremstilles som apostel med med de andre apostlene på pinsedag, bok eller skriftrull (apostelsymbol), men de senere fortellingene om hans men også med øks, sverd eller steiner virksomhet og martyrdød ved kors­ som tegn på sitt martyrium. festelse kan man ikke stole på, og det synes å ha vært en sammenblanding Mattias ble minnet i den gamle kalen­ mellom ham og Matteus i noen av deren 24. februar (Mattismesse), den disse skrifter. Et apokryft evangelium dagen er også avmerket på den norske ble utgitt under hans navn, men det er primstaven. Fra 1969 er dagen lagt til nå gått tapt, bortsett fra noen få setnin­ 14. mai (unntatt i Tyskland, hvor det ger som er sitert av andre. knytter seg så mange levende tradisjo­ ner til 24. februar). Minnedagen ble Det er flere overleveringer om hans liv. lagt til perioden mellom Kristi himmel­ De fleste i den vestlige tradisjonen går fartsdag og pinse, for det var i denne ut på at han først gjorde underverk i perioden han ble utvalgt til apostel. Judea, en sier at han led martyrdøden Hans fest feires 9. august i øst. der. Etter å ha prekt evangeliet i hjem­ landet i 33 år, hadde han omvendt (Fra en artikkel på www.katolsk.no av PEO) flere tusen jøder til troen på Jesus. Da ble han innkalt til ypperstepresten Ananias, som forbød ham å preke. n Men Mattias begynte å bevise for Det høye Råd at alle profetier var oppfylt i Jesus. Da de ikke kunne svare ham, kytshelgen for bakere, slaktere, ble de så rasende at de lot ham steine. smeder, tømmermenn, snekkere En romersk soldat ga ham nådestøtet Sog skreddere, for Trier, Goslar, og hogde av hans hode med en øks. Hildesheim og Hannover, mot kikhos­ Året var 63. te, kopper, mot ekteskapelig ufruktbar­ het, for barnas skolestart. Men en gresk beretning forteller at han etter å ha virket i Judea, misjoner­ Den hellige Mattias ble født i Betle­ te i Kappadokia og ved Det kaspiske hem i Judea og ble oppdratt som from hav. En annen forteller at han var jøde. Han var blant Jesu tilhørere helt misjonær i Etiopia, og en siste at han i fra begynnelsen, og tilhørte kanskje Makedonia helbredet 100 mennesker gruppen på 72 disipler. Med sikkerhet som var blitt blinde etter å ha druk­ var han også med på Oljeberget og ket gift. Det fortelles at han gjorde seg opplevde Kristi himmelfart. usynlig for sine hedenske motstandere til han fant det riktig å lide martyrdø­ Deretter bestemte apostlene seg under den, i en versjon ved å bli korsfestet, Peters ledelse for å fylle den plass og som Kristus stukket med lanse; i blant de tolv som var blitt ledig etter en annen ble han steinet og deretter forræderen Judas Iskariot, for Kristus halshogd. hadde fastsatt antallet til tolv. Kriteriet for å bli valgt var at den nye apostelen St. Helena skal ha brakt hans relikvier måtte ha fulgt Jesus fra dåpen til him­ fra Jerusalem til Roma og skjenket de melfarten og vært vitne til oppstan­ fleste til sin yndlingsby Trier i Tysk­ delsen. Mattias (navnet betyr ”Guds land. Dit ble de brakt av biskop Agriti­ gave”) ble valgt ved loddtrekning mel­ us og oppbevares i benediktinerkirken lom ham og den fromme og rettferdige St. Mattias (tidligere Ekuaristikirken). Josef Bar-Sabbas med tilnavnet Justus Hans hode skal finnes enten her eller i (Apgj 1,15-26). Dette var Peters første Santa Maria Maggiore i Roma. I kirken handling som apostlenes leder, eller, S. Giustina i Padova oppbevares også om man vil, som den første pave. Mat­ Mattiasrelikvier.