katolsk kirkeblad nr. 2–2008 Biskop Gran in memoriam s. 4 - 9 BISKOP GRANS KISTE FORAN HOVEDALTERET I ST. PAUL KIRKE I BERGEN – FOTO: © MARTIN MELLY • Grunnstein lagt for Birgittasenteret s. 10 • Brobyggerprisen s. 14 • Katarinahjemmet jubilerer s. 26 Leder ”God bless America!” IDET BROEN GÅR I TRYKKEN, forlater Første anledning ble allerede presse­ Pavens anliggender i USA var mange pave Benedikt XVI amerikansk jord konferansen ved flyreisen over – og besøket som helhet betegnes etter et seks dager langt apostolisk Atlanteren. Paven snakket der om både i kirkelige og sekulære medier besøk til en Kirke i krise. Den katolske sin dype skamfølelse, skaden på den som en triumf. Men viktigst var nok kirke i USA har de siste seks årene universelle Kirke og ofrenes lidelse. at Den katolske kirke i landet har fått vært ridd av en mare av dimensjoner, Han utdypet også uten problemer hjelp til å bevege seg fra et stadium av gitt avsløringene om en mørk fortid Kirkens bestrebelser for å fjerne over­ skam, smerte og sinne til et håpets og med en mengde geistlige overgrep gripere fra tjeneste og en bedre siling forsoningens stadium. Den hellige far mot barn og flere biskopers skammeli­ av preste kandidater. ”Jeg skal gjøre alt forsøkte ikke ved en eneste anledning ge tilsløring av den brutale sannheten. som står i min makt for å lege disse så­ å bortforklare, unnskylde, vike unna rene,” lovte han. Og som sagt så gjort eller bagatellisere. Han maktet dessu­ Det uavhengige forskningsinstituttet – ydmykt og ærlig, her med en større ten å se representanter for ofrene i John Jay College har i kjølvannet av tydelighet enn sin forgjenger, tok han øynene. Verdien av dette kan ikke krisen i USA påvist at det ikke fore­ på eget initiativ temaet opp ved flere overvurderes. kommer flere overgrep i Den katolske andre anledninger. Overgrepene som kirke enn ellers i samfunnet. Det hjel­ er avdekket er ”motbydelige” og står i Det skulle kanskje bare mangle at en per lite – verken som forklaring eller alvorlig kontrast til Livets Evangelium, pave viser ærlighet, ydmykhet, medfø­ unnskyldning. Overgrep begått i det slo han blant annet fast under et møte lelse og handlingsvillighet i møte med kirkelige fellesskap og av Kirkens re­ med det amerikanske bispekollegiet. en sak som denne. Sannhet og rettfer­ presentanter er om mulig enda verre Samtidig anerkjente han at deres store dighet – og å ikke gå forbi når en neste enn i andre sammenhenger. Vi er kalt arbeid for å disiplinere overgrepspres­ ligger i veikanten – er av de fremste til å være direkte gudsbilder for hver­ ter, skape trygge omgivelser for og kristne dyder. Menneskehetens histo­ andre – og når Kirkens menn og kvin­ beskyttelse av barn og unge og for å rie generelt – og overgrepsskandalen ner svikter kallet ved å forbryte seg ”hele sårene” fra dette grove tillitsbrud­ i USA spesielt – viser imidlertid at mot barn, en himmelropende forbry­ det, nå bærer frukt. det aldri er en selvfølge at mennesker telse, får det gjerne direkte og stygge med ansvar og uttalte høye idealer, konsekvenser for offerets gudsforhold. Pavens enkle og diskrete møte med selv ikke profilerte kirkeledere, for­ Derfor etterlater ikke overgrep i en fem av ofrene fra skandaleerkebispe­ valter det med klokskap og integritet. kirkelig kontekst bare kroppslige, rela­ dømmet Boston ble en sterk og beve­ Derfor er det grunn til å være stolt av sjonelle og sjelelige skader, men også gende affære. Den hellige far samtalte og takke Den hellige far Benedikt for skader på gudsforholdet. Ofte ser vi at privat og stille med hver enkelt av hans gode eksempel og sannferdig­ dette forsterker lidelsen og forlenger dem, lot dem legge frem sine anliggen­ het i møte med det ubehagelige. Det helbredelsesprosessen. Dessuten står der og forsikret dem om sin solidaritet vil skape helbredelse for Kirken som og faller Kirkens troverdighet på om og bønn. Dette skal ha vært et følel­ helhet og forhåpentligvis bidra til det vi lever som vi lærer. Fallet er og skal sesmessig vendepunkt for flere av de samme på individuelt nivå for ofrene. være stort. Og når vi faller, rettes na­ som deltok – og forhåpentligvis også Samtidig vil jeg istemme pavens siste turligvis kameraene mot oss. Det var indirekte for de mange andre ofrene. bønn på amerikansk jord før ”Shep­ ikke rent få av disse som fulgte paven Kardinal O’Malley av Boston over­ herd One” tok av i retning Roma: på hans ferd i USA, og den største rakte paven en bok med fornavnene spenningen var knyttet til nettopp om, på en stor mengde overgreps ofre fra ”God bless America”! når og hvordan han ville kommentere hans erkebispedømme, slik at Den overgreps skandalen. hellige far ville huske dem i bønn. KD BROEN - Katolsk kirkeblad hvori opptatt «Klippen» (Midt-Norge, Korrespondent Nord-Norge: Forsiden: 1950-78) og «Stella Maris» (Nord-Norge, 1950-68) Thomas Sivertsen (TS). Tlf.: 75 56 34 81 Biskop Grans kiste foran Midt-Norge-kontakt: hovedalteret i St. Paul kirke Utgis av: Norsk Katolsk Bisperåd. Stiftskontoret Tlf.: 73 52 77 05, Faks: 73 52 87 90 i Bergen. Foto: Martin Melly Nr. 2. 2008 Årg. 49. ISSN 0804-9297 Oslo katolske bispedømme Tlf.: 23 21 95 03 Redaktør: Trykk: JMS Mediasystem AS Trondheim Stift Tlf.: 73 52 77 05 Kristine Dingstad (KD) Opplag: 27.000 Tromsø Stift Tlf.: 77 68 56 04 Redaksjon: Gaver til Broen fra utlandet: Adresse: Akersveien 5, 0177 Oslo Sr. Anne Bente Hadland OP (ABH) DnB Nor Bank ASA Faks: 23 21 95 01 Per Einar Odden (i permisjon) (PEO) Postadresse E-post: [email protected] Heidi Haugros Øyma (HHØ) 0021 Oslo WWW: www.katolsk.no/broen Gunnar Wicklund Hansen (GWH) Redaksjonssekretær: Grafisk utforming: BIC: DNBANOKKXXX Kristina Solum (KS) Tlf.: 23 21 95 03 Peter Bjerke IBAN: NO0416022553767 GAVER TIL BROEN: BANKGIRO 1602.25.53767 Våre menigheter St. Mikael – Moss Sognet omfatter kommunene Moss, Schwenzer innvie kirken. Vi har rundt Råde, Rygge Våler og Vestby, samt 400 sitteplasser i kirken, men under­ deler av Hobøl. Snart skal St. Mikael visningsrommene er per i dag for små. kirke feire 20 år etter opprettelsen, og Spørsmålet blir dermed igjen: Skal 10 år i nåværende bygg. det bygges en større kirke, eller får vi lov å utvide nåværende bygg, sær­ lig når kommunen nylig har endret Historisk tilbakeblikk navnet på gaten fra Fleischersgate 11 Det er faktisk over seksti år siden til Kirkegata 11? den første katolske messen ble feiret i Moss etter reformasjonen. Mange Fra 1. mai 2007 omfatter menigheten polakker ble tvangssendt til Norge hele Vestby kommune, og vi har der­ under krigen. Ikke alle reiste hjem, og med over 1000 registrerte medlemmer noen som hadde vært i samlet i leir fra 25 nasjonaltiter, og dekker et om­ i Moss ble her og dannet den første råde på ca. 717 km. Men det er fortsatt stammen til menigheten i Moss. De en del uregistrerte katolikker i sognet. første gudstjenestene ble holdt i Spei­ derbrakken i Løkkegaten, og i 1953 kjøpte Oslo katolske bispedømme Utsmykningen Dyreveien 136 C. Ettersom menighe­ Kirkens altertavle er utført av Marek ten vokste, trengte man etter hvert et Sobocinski og forestiller Golgata­ Det gjør det lettere å bli kjent med sted nærmere byen. I 1956 var Ryg­ scenen med den Korsfestede Kristus hverandre og styrker samholdet. Vi geveien 24 til salgs. Den eiendom­ og Maria og Johannes under korset. har veldig aktive brennende sjeler i men var midt i blinken. Større hus, Veggmaleriene på mesaninveggen, menigheten, som underviser, rengjør muligheter for utvidelse og flott tomt. utført av Ewa Maria Sobocinska, fore­ kirken, synger … Alle sammen takker Kapellet ble innredet og innviet. Det stiller fem norske helgener: St. Halv­ jeg hjertelig for innsatsen. kom flyktninger fra leire ute i Europa, ard, St. Eystein, St. Olav, St. Sunniva i 1956 kom ungarere, norske katolik­ og St. Torfinn – med sine attributter. I P. Piotr Sylwester Pisarek OMI ker flyttet til byen, mange nordmenn bakgrunnen er det plassert symbol­ som studerte eller arbeidet i utlandet ske scener fra deres liv. Maleriene er kom hjem med katolske ektefel­ utført i akrylteknikk. Benkene i kirken, ler. Menigheten utvidet seg, vokste, samt alterbord, sokkel til tabernakelet, barn kom til religionsundervisning. døpefont, prestestol og stoler til prest St. Sunniva­foreningen ble stiftet i og ministrantene, er tegnet av Marek 1955 av norske damer gift med pol­ Sobocinski. Alterbordet er laget av ske menn. Foreningen har hjulpet i bohusgranitt og inneholder relikvier alle år gjennom basarer, utlodning av Hellig Olav. Utvendig er kirken Velkommen til og med vedlikehold. I 1980 kom de dekorert med messingrelieffer med første Carl Borromeussøstrene, som i navn og symboler tegnet og laget av St. Mikael kirke dag har kloster på Jeløy i Moss. Marek Sobocinski. Åpent Fra 1. januar 1989 ble St. Mikael en Torsdag kl. 16.00 ­ 20.00 selvstendig menighet. Den omfat­ Menighetslivet Lørdag kl. 10.00 ­ 17.00 tet da Moss, Rygge, Råde, Våler og Katolsk kristenliv og kultur bygger på Hobøl i Østfold, i tillegg til Son og kirkelig praksis, særlig søndagsfeirin­ Søndagsmesse Hølen i Vestby/Akershus. Etter hvert gen. Liturgi, diakoni (Caritas­gruppe) kl. 10.00 ble kapellet på Ryggeveien 24 for og katekese er et felles ansvar i me­ kl. 16.00 trangt. Gleden var derfor stor i me­ nigheten. Det er menighetens oppga­ nigheten da p. Machnica den 28. juli ve å ta vare på og fremme de enkeltes Adresse: Kirkegata 11, 1531 Moss 1994 overtok nøklene til det tidligere kultur og egenart, slik at det kommer Tlf: Kirken: 69 25 25 93 bankbygget som skulle bli vår nye alle til gode og beriker hele felles­ Presten: 69 88 96 71, 90 12 96 21 kirke. På St. Mikaels dag, 29.