Et Møte Med Pave Benedikt XVI

Foto: © Harald Huse ©Harald Foto: Biskop-elekt Bernt Eidsvig s. 6 s. Eidsvig Bernt Biskop-elekt

BROENkatolsk kirkeblad nr. 4–2005 • Takk til biskop Schwenzer s. 2 • Velkommen til bispevielse s. 7 • Verdensungdomsdagene s. 10 s. Verdensungdomsdagene • 7 s. bispevielse til Velkommen • 2 s. Schwenzer biskop til Takk • VUD iKöln Et møte med pave Benedikt XVI:

Hilsen til biskop Gerhard Schwenzer - fra biskopene Gerhard Goebel av Tromsø og Georg Müller av Trondheim

e katolske biskopene i Norge har selv. Innad i Den katolske kirke peker han i sannhet virkeliggjort sitt valgspråk på en arbeidet sammen som hyrder i alltid på at økumenikk hører med til Kir- god måte. hver sine bispedømmer over en kens oppgave. Og utad presenterer han all- lang periode. Biskop Schwenzer tid den katolske tro i stor respekt for andre Biskop Schwenzer er en bønnens mann. Dfra 1974, biskop Goebel fra 1977 og biskop kirkesamfunns tro. Han verdsetter høyt Bønnen har gitt ham styrke under lidelse Müller fra 1988. Den norske kirkes forkynnelsesoppdrag og motgang som kommer i et hvert men- av evangeliet i Norge. Biskop Schwenzer neskes liv. Han har aldri vært en stridens Biskop Schwenzer ble utnevnt til aposto- uttaler seg sjelden bastant i trosspørsmål. mann, tvert i mot, han prøver alltid å bygge lisk administrator og biskop av Trondheim I forhold til media er han ytterst forsiktig opp og se det positive i forskjellige stand- av pave Paul VI i 1974. Han videreførte med å kritisere andre kirker eller troende punkter og på denne måte å arbeide for fel- med dette Picpuspatrenes tradisjon fra når det gjelder divergerende syn på troen. les forståelse der det er mulig. Som person 1931 med ansvar for Den katolske kirke i I sin deltagelse i diverse økumeniske er han preget av forsiktighet og nøysomhet. Midt-Norge, med prefekt Cyprian Witte samtalegrupper prøver han alltid å bygge Han har evne til å se sine medarbeideres som den første. Da han kom til Trondheim opp og se det positive i de forskjellige potentiale og gir dem stor tillit i å utforme i 1974, var den nye St. Olav kirke nettopp standpunkter. sine oppdrag i Kirken. ferdigbygd. I 1983 overtok han som biskop i Oslo. Gjennom sitt samarbeid med de to andre Vi ber Gud gjengjelde alt det gode biskop katolske biskopene i Norge har han arbei- Schwenzer har gjort for Kirken i Norge. Biskop Schwenzer var godt forberedt for det for utgivelse av norsk katolsk bønne- Biskop Schwenzer er en Kirkens mann, sin bispegjerning gjennom doktorgradsstu- bok, messebok, salmebok og tidebønnebø- og det vil han også være i fremtiden. Vi dier ved Det pavelige universitet Grego- ker. Disse bøkene er høyt verdsatt i Norge, ønsker ham mange gode år fremover. riana i Roma og sin doktoravhandling langt ut over Den katolske kirke. om kirkebegrepet hos prof. dr. Edmund Tromsø/Trondheim, den 20.08.2005 Schlink fra Heidelberg, en foregangsfigur I hans tjenestetid har Den katolske kirke i den økumeniske bevegelsen i Tyskland. vokst, blitt beriket med mange forskjellige Disse studiene fant sted i tiden under Det mennesker som har kommet hit fra sine annet Vatikankonsil i Roma, noe som kom hjemland, og hver av disse har med seg sin til å prege ham hele hans liv. kultur og tradisjon som de bringer med til Kirken her i Norge. Av denne flernasjonale Biskop Schwenzer har hele tiden hatt et Kirken er det blitt flere prestekandidater nært samarbeid med alle råd og utvalg som biskop Schwenzer har presteviet til i Oslo katolske bispedømme. I hans tid virke i Oslo katolske bispedømme. Han har Det kateketiske senter utviklet mange har vært opptatt av at alle katolikker har +Gerhard Goebel MSF og gode hjelpemidler som er viktig for hjemstavnsrett i kirken uansett hvilken biskop-prelat av Tromsø katekesen i menighetene i Norge. Han nasjonal eller kulturell bakgrunn de har. har hatt god kontakt med de forskjellige ordenssamfunn som arbeider i bispedøm- Fra 1999 har Biskop Gerhard Schwenzer met og har satt pris på deres virke til beste ledet Den nordiske Bispekonferansen. for Kirken. Biskop Schwenzers valgspråk som biskop Biskop Schwenzer har alltid forstått sin er: Ut impleam verbum Dei – at jeg må tjeneste som katolsk biskop i en økumenisk oppfylle Guds Ord (jfr. Kol 1,25). Han vil sammenheng, med en sterk forpliktelse til være en Ordets tjener for menneskene. +Georg Müller SSCC å arbeide for å fremme kristen enhet. Dette Han har vært en tjener som har vært seg biskop-prelat av Trondheim arbeidet er pålagt kirken av Jesus Kristus bevisst sitt store oppdrag og samtidig sitt behov for Guds hjelp i tjenesten. Han har (Teksten er noe forkortet av redaksjonen.)

BROEN - Katolsk kirkeblad hvori opptatt «Klippen» (Midt-Norge, Redaktør: Fader Claes Tande (CT) 1950-78) og «Stella Maris» (Nord-Norge, 1950-68) Broen takker! Korrespondent Nord-Norge: Utgis av: Norsk Katolsk Bisperåd. Thomas Sivertsen (TS). Tlf.: 75 56 34 81 I perioden 1. mai til 31. juli 2005 mottok vi kr. Nr. 4. 2005 Årg. 46. ISSN 0804-9297 Midt-Norge-kontakt: 56.948.- i gaver fra våre lesere. I årets syv første oslo Katolske Bispedømme Tlf.: 23 21 95 00 Stiftskontoret Tlf.: 73 52 77 05, Faks: 73 52 87 90 måneder har vi mottatt til sammen kr. 143.665.- Tu- trondheim Stift Tlf.: 73 52 77 05 sen takk for alle gaver! tromsø Stift Tlf.: 77 68 56 04 Redaksjon: Sr. Anne Bente Hadland OP (ABH) Adresse: Akersveien 5, 0177 Oslo Per Einar Odden (i permisjon) (PEO) Forsidebilde: Trykk: Faks: 23 21 95 01 Heidi Haugros Øyma (HHØ) e-post: [email protected] Norske ungdommer på JMS Mediasystem AS WWW: www.katolsk.no/broen Grafisk utforming: vandring mot Verdensung- Tlf.: 22 63 64 00 Peter Bjerke domsdagen i Köln i august. Redaksjonssekretær: © HARALD HUSE Opplag: 18.200 Kristine Dingstad (KD) (tirs.-ons.)

GAVER TIL BROEN: BANKGIRO 1602.25.53767 Biskopens avgang

Takk til biskop

Schwenzer! Foto: © Harald Huse

Pave Benedikt XVI utnevnte den 29. juli 2005, på minne dagen for den hellige Olav, Bernt Eidsvig Can.Reg. (51) til ny biskop av Oslo. Samtidig ble biskop Gerhard Schwenzer SS.CC.s avskjeds søknad innvilget. Biskop P. Frode Eikenes Sogneprest i Porsgrunn son som er uhyre kunnskapsrik, men Schwenzer er apostolisk ad Ordstyrer i Presterådet i OKB: likevel interessert i dem og deres liv. ministrator for Oslo Katolske En takk fra prestene! Bispedømme inntil Eidsvig Det er også slik jeg har opplevd mine mottar bispeordinasjonen den I august hadde jeg det store privi- syv første presteår, som Gerhards legium å få delta på pilegrimsreisen ”kjære sønn i Kristus”, slik presteviel- 22. oktober og derved kan til Köln, sammen med over 200 unge sesattesten utrykker det. Jeg takker for ta bispedømmet i besittelse. katolikker fra Norge. Det betydde mye stor tillit, for varierte og utfordrende Biskop Schwenzer har vært for oss alle at biskop Gerhard ble med! oppgaver, men mest av alt for hans Oslo Katolske Bispedømmes Det var fantastisk å oppleve, og se med ekte interesse i min person, min egne øyne hva en biskops hyrdetje- familie og menneskene i menigheten. I biskop i 21 år og går i oktober neste betyr, midt i Kirken, i liturgien, uformelle sammenhenger har jeg også over i en tilværelse som eme forkynnelsen og fellesskapet. De unge fått oppleve ”mennesket bak tittelen”. ritert biskop. Han har stilt seg sluttet opp med trampeklapp og jubel i åpen for å bistå sin etterfølger ekte verdensungdomsdagsånd! Biskop Gerhard er beskjeden, og liker sikkert ikke at disse ord skrives. etter behov. I anledning bisko Jeg gledet meg også over at de unge Men det gjør de altså! Kjære biskop pens avgang, utbringer her nå fikk sjansen til å bli kjent med ham Gerhard! På vegne av prestene vil jeg noen utvalgte personer, som på litt den samme måte som vi prester takke deg for alt du har vært for oss i ulike sammenhenger har ar allerede har fått. Ved måltider, under gjennom mange år som biskop av Oslo. beidet tett sammen med bi reiser og mange andre uformelle Vi er glade for at du vil bli hos oss. Vi anledninger fikk de møte ”mennesket ser frem til et fortsatt godt samarbeid, skopen, sin takk til sin biskop. bak tittelen”. De fikk oppleve en per- både med deg og din etterfølger.

BROEN 4 - 2005 Biskopens avgang

Biskop Schwenzer overrakte sr. Liv i mars i år den pavelige utmerkelsen Pro Ecclesia et Pontifice for hennes arbeid med utgivelsen av tidebønnene Pham Cong Thuan Ewa Bivand på norsk Leder Norges Unge Katolikker: PRO-leder i OKB:

Sr. Liv Due Robak Vår høyt elskede biskop Kjære biskop Gerhard Biskopens sekretær (1982-1996): Nyheten om at biskop Schwenzer Det har vært et privilegium å Sr. Liv Due Robak var biskop skulle fratre som biskop av Oslo, ble kunne tjene som medlem av Ar- Schwenzers sekretær i årene mottatt med blandede følelser blant beidsutvalget og senere leder av 1982-96. Hun fremhever biskop unge katolikker. Personlig var min Pastoralrådet i Oslo Katolske Bispe- Schwenzer som en stor pedagog og første reaksjon ”dette fortjente han!” dømme og kunne treffe deg regel- en meget tålmodig og hjelpsom sjef, Det må ha vært særdeles krevende messig på rådets møter. noe som ikke minst ble merkbart da å ha vært biskop i 30 år. De unge jeg datamaskinen gjorde sitt inntog! har snakket med uttrykker en glede Jeg ønsker å takke deg først og fremst over at ”vår” biskop nå endelig får ta for at du fant tid til å delta og lytte -Jeg ser tilbake på årene i Akersveien seg en pust i bakken. Men straks et- til oss, representanter for legfolket. som både gode og verdifulle, sier ter gikk det opp for meg at vi kanskje Men jeg har også lyst til å si takk for hun. ikke ville se så mye til biskopen vår din vennlighet og tålmodighet – våre mer, og da forstod jeg hvilket stort diskusjoner var ikke alltid like struk- Hun kan fortsatt gripe seg i å savne tap biskopens avgang ville være for turerte og spennende! kontordagene og den vennlige barn og ungdom. Men vi håper alle atmosfæren. ”Det var ganske spesi- at biskopen nå vil ha enda mer tid Mange saker som er blitt tatt opp elt å sitte og arbeide i et åpent rom til barn og ungdom, og at vi oftere av Pastoralrådet har man arbeidet mellom biskopen på den ene siden får oppleve ham på nært hold slik vi videre med i OKB. Det er vi også og generalvikaren (p. Castricum) på gjorde på seminaret i 2003 og under takknemlige for. Samtidig er det den andre. Verdensungdomsdagene i Køln i år. like viktig å utrykke vår takk for de På vegne av unge katolikker vil jeg stunder hvor du bremset vår iver og -Biskopen, som har en meget perfek- takke biskop Schwenzer for å ha vist minnet oss om at den guddommelige sjonert norsk, ville alltid at jeg skulle vei med sin hyrdestav. Jeg vil også rettferdighet ikke nødvendigvis er i se på språket i prekenene hans. Der takke for alle ord og smil. samsvar med det samfunnet rundt var sjelden eller aldri noe å rette, oss forventer. At vi ikke kan leve men jeg satte stor pris på å gjøre det, Biskop: Du har vært en far i Troen uten kjærlighet og forsoning. for han er en stor forkynner. Han er for oss alle! Vi er takknemlige for et bønnens menneske, og det merkes alt du har gitt oss, og vi ber for deg. Jeg ønsker også å takke deg for det ikke minst i hans forkynnelse. Vi håper og tror at du vil fortsette du minnet oss om, uten å måtte ut- å be for oss, slik at vi kan følge din trykke det på en direkte måte, at vi, -I tillegg til sekretærarbeidet, kom oppfordring fra prekenen under katolikker i Norge, er en liten del av også det liturgiske arbeidet. Bisko- Verdensungdomdagene: ”La oss så gå den universelle kirken, og at biskopen viste meg stor tillit da jeg fikk på Hans vei.” pen er hyrde for oss alle. mandat til å gå i gang med breviaret, som jeg håper at jeg skal klare å full- Du er vår biskop - vi er dine barn. Til slutt håper jeg at du fortsetter føre, sier sr. Liv. å interessere deg i Pastoralrådets arbeid og har anledning til å bidra til det påbegynte evangeliseringspro- sjektet.

BROEN 4 - 2005 Biskopens avgang

Kari-Mette Eidem Sr. Else-Britt Nilsen OP: Ulrik Sverdrup-Thygeson Leder i Caritas Norge: Kansellist (1991-): ”Økumenikk er en forpliktelse gitt oss Jeg har kjent biskop Gerhard av Kirkens Herre” Skal jeg med ett ord karakteri- som menighetsmedlem, kirkelig sere biskop Schwenzer, er det dan- assistent, menighetsassistent, me- Disse ordene uttalte biskop Ger- nelse. En dannelse formet av disiplin nighetsleder og som Caritasarbeider. hard Schwenzer i et intervju for og lydighet og beriket av begavelse. Da biskop Gerhard Schwenzer kom noen år siden, og de kan tjene som Han har vært og er et forbilde og en til Oslo for å etterfølge biskop Gran i en treffende overskrift for hans læremester. 1981, var en av de første tingene han mange år som katolsk kirkeleder i gjorde å delta i menighetsrådsmøte Norge. Her har ikke bare en åpen I bunnen ligger en sikker og enkel i St. Magnus menighet i Lillestrøm, holdning til ”våre atskilte brødre” tro som leves konkret. Et par ek- slik ble vi som bor der ble kjent med vært synlig, men også – og fremfor sempler: Han begrenser seg til de ham på et tidlig tidspunkt. Det som alt - fagmannens solide kunnskap nødvendige ordene og lar de unyt- slo oss da var hans åpenhet, enkel- og formidlingsevne. Et doktorarbeid tige fare. Han er ikke like glad i all ti- het og interesse for hvert enkelt men- om kirkebegrepet til den lutherske tulering; bak skimtes oppfordringen neske. For meg har hans interesse for teolog og konsilobservatør Edmund om ikke å kalle noen far eller lærer. mennesker, sosialt arbeid og sosial Schlink borget for det siste. Det rettferdighet vært til inspirasjon. lå nærmest i kortene at den nye Ønske om de nødvendige ord fore- Hans evne til å formulere tanker om biskop måtte bli involvert i økume- nes med sans for det essensielle. I tro og kjærlighet til nesten kommer nisk arbeid også her til lands. Med knapt noen sammenheng har jeg så tydelig frem i hans meningsfylte den lutherske teologiprofessor Ivar ofte opplevd å komme rett til kjernen prekener. Asheim, delte han formannsvervet i av problemer. Den katolsk-lutherske samtalegrup- Da Biskop Gerhard bestemte seg for pen i Norge. Arbeidet begynte i 1979 Hans dannelse er rettet mot perso- å gi meg, som legperson, hele ansva- og tok bl.a. opp resultatene av den ner. Jeg tror ikke biskopen har sin ret for menigheten i 1994, gjorde han internasjonale katolsk-/lutherske like i sin evne til å huske personer det tydelig for alle og viste i mine tre dialog og drøftet dem på bakgrunn og det ved navns nevnelse, om det så år som leder at han var støttespil- av situasjonen i Norge. Først nattver- bare er en han har konfirmert. ler. Biskopens evne til veiledning og den, så embetet og til sist rettferdig- inspirator ble viktig for meg og var til gjørelsen. Da Norges kristne råd I dannelsen ligger alt det vi forbinder uvurderlig hjelp. – det nasjonale økumeniske kirkeråd med det beste i europeisk kultur: – ble etablert i 1992, var en av pådri- For Caritas, og vårt arbeid for å verne biskop Schwenzer. I dag er han Bred opplæring i gresk og latin og bekjempe fattigdom, er han samtale- sammen med en annen teolog fra beherskelse av alle større german- partner og lojal medspiller. Biskopen Norge, professor Turid Karlsen Seim, ske og latinske språk. En sjelden tror på Caritas, og det merker vi. Når medlem av den internasjonale ka- gang får vi innblikk i noe av det bi- Oscar Romero sier ”Aspire not to tolsk-lutherske samtalegruppen. Men skopen har kunnet og kan utenat av have more, but to be more” er biskop kallet til kristen enhet er på ingen greske og latinske klassikere. Han er Gerhard Schwenzer nettopp et ek- måte reservert spesialistene, men en døråpner inn til billedkunst med sempel på et beskjedent menneske angår og forplikter alle troende; også evnen til å se et bilde og i løpet av som er. grasrota. Her har biskop Schwenzer kort tid bramfritt sette ord på tanker gjennom preken- og foredragsvirk- og følelser omkring det. Han gleder somhet visst å videreformidle viktig seg over musikk og er selv en ikke og ofte vanskelig stoff på en levende ubetydelig musiker; vi kjenner hans og begripelig måte. Et ønske for sangstemme fra hans messer. Han fremtiden er at den straks emeriterte forstår seg på god vin. Innbakt i vår biskop vil få rikelig tid og anledning kristne kultur og arv og ikledd hans til å arbeide videre med de økume- diskresjon og beskjedenhet, er dette niske spørsmål. hos ham foredlet på en måte som for oss andre er forbilledlig.

BROEN 4 - 2005 Ny biskop i OKB

med andre ord vært borte fra Norge i 14 blir det vel klart at skandalene ikke var år. Hvordan har du fulgt med i det norske typiske, men jeg tror det vil ta lang tid før kirkelivet, og hvilkefordeler/ulemper ser du den tapte tillit helt kan bli vunnet tilbake. ved å komme utenfra? Men nå det er sagt, er det viktig å få frem at det er mye positivt i østerriksk katoli- - Egentlig har jeg ikke fulgt godt med. sisme, da tenker jeg blant annet på hvor Bare når det gjelder Bergen har jeg et visst godt samarbeidet fungerer på alle plan i overblikk. Endel personlige kontakter har kirken, og de mange legmenn og -kvin- jeg også holdt ved like. Så jeg får begynne ner som år ut og år inn yter en storartet, på ny, noe som ikke skremmer meg. Jeg idealistisk innsats. tror det er en fordel at jeg også - i likhet med flertallet av våre prester - vet hva det Du ble kjent over det ganske land da du i vil si å arbeide i utlandet. Mine erfaringer unge år forsøkte å smugle illegal litteratur fra menighetsarbeide i Østerrike er svært inn i Sovjet, og du ble fengslet av KGB, og positive, men det er ikke alltid lett å være satt fengslet i tre måneder. Mye har skjedd Foto: Stift Harry Weber, Klosterneuburg. utlending. Det er det nok ikke i Norge i Øst-Europa siden den gang. Hvilke tanker heller. Den katolske kirke i Norge er en gjør du deg om kirkelige forhold der i dag? verdenskirke i miniatyr, noe jeg har sav- net i Østerrike. Jeg ser dette som en særlig - Denne erfaringen ligger 29 år tilbake velsignelse, og jeg gleder meg til å kunne i tid, men den har preget meg for livet, for leve i vårt norske katolske mangfold igjen. det meste positivt. Jeg hadde en gudsopp- Biskop-elekt Vanskelighetene er vel helst av praktisk levelse som gikk dypt og som har besvart art, behovet for nasjonal sjelesorg er endel spørsmål engang for alle. For meg Bernt Eidsvig: imidlertid ikke negativt. Troen uttrykkes er Guds eksistens og kjærlighet noe opple- gjennom språk og kultur, og jeg er glad for vet. De månedene jeg tilbragte i Lefortovo at vi har mange uttrykksformer. ser jeg som en form for novisiat. Når det gjelder Russland og Øst-Europa idag, er Kan du si litt om arbeidet ditt i Østerrike? jeg ingen ekspert. Det er imidlertid klart Arbeid, at katolske land som Slovakia og Polen - I tillegg til oppgaver i klosteret opplever en tiltagende sekularisering. blant annet som novisemester, har jeg Avgjørende for Kirkens fremtid er om den arbeidet som kapellan og sogneprest, noe kan uttrykke troen slik at den forstås også som supplerer min erfaring fra Bergen. når forholdene i samfunnet forandrer ikke ære Situasjonen her er svært forskjellig fra seg. Kanskje erfaringene i Vesten kunne Norge. Min oppgave som novise- og juni- brukes til noe positivt her? Den 29. juli ble det kjent at pave ormester har gitt meg en brukbar innsikt i kallsarbeide og utdannelse av prester. Ser du noen forandringer i det norske Benedikt XVI hadde utnevnt Klosterneuburg er et internasjonalt hus; kirkelandskapet etter at du forlot Norge i Bernt I. Eidsvig til ny biskop i dette er sikkert en nyttig forberedelse for 1991? Norden. Oslo Katolske Bispedømme. - Foreløbig kjenner jeg dette landska- Han blir ordinert den 22. okto Gjennom de senere år har Den katolske pet for dårlig til å kunne gi et godt svar. ber, og tiltrer da sitt embete. kirke i Østerrike vært viet en del negativ En ting jeg merker i norsk presse er at oppmerksomhet også i norske medier på religiøsitet synes fremmed for mange som grunn av håndteringen gamle og nye over- skriver om kirkelige temaer. Dette fører grepssaker. Hvordan er Kirkens stilling i ofte til generaliseringer, som jeg frykter Vi spør ham hvordan utnevnelsen Østerrike? leserne overtar ubearbeidet. Jeg har vært skjedde: intervjuet flere ganger etter utnevnelsen, - Jeg tror bildet av østerriksk katoli- og det av dyktige journalister, men mange - Det første varsel fikk jeg da vår sisme har vært malt i altfor dystre farver. ganger har jeg inntrykk av at de iakttar abbed ringte meg for å fortelle at nuntius Problemet for Kirken har vært en noe kirkelivet på avstand. Katolisismen er hadde vært på besøk for å snakke om meg langsom omstilling fra en statskirkeord- ingenting hvis den ikke leves og prakti- uten at han kunne si meg noe mer om ning som vel opphørte i 1918, men med seres. Det er bare en måte å bli kjent med samtalens innhold. Kort tid etter fikk jeg privilegier som varte lenge. Privilegiene den på: ved å lære katolikkenes gudstje- beskjed om at kardinal Re, som er prefekt gjenspeilte en positiv holdning i folket, nester, menighetsliv og karitative arbeide for Kongregasjonen for biskoper i Roma, særlig blant landbefolkningen, fordi å kjenne. Så kan man prøve forestillinger ville snakke med meg. Så meldte jeg meg Kirkens fortjenester har vært store. En om negativ konservatisme, mannsdomi- der et par dager senere. Kardinalen var mann som kardinal König hadde innfly- nanse osv. på en slik bakgrunn. svært direkte, og sa at Oslo trengte en ny telse ikke bare pga. sin egen personlighet, biskop og at jeg allerede var utnevnt med men også fordi den kirke som stod bak - Situasjonen for Den norske kirke virker mindre jeg hadde alvorlige motforestillin- ham var imponerende. Jeg tenker bl.a. radikalt forandret. Debatten om bispeut- ger. Det var tydelig at det jeg mente med på det karitative og sosiale arbeide. Den nevnelsen i Oslo antyder at den er sårbar motforestillinger var noe ganske annet generasjon av biskoper som etterfulgte overfor et sekularisert samfunns for- enn det Roma tenker på. Jeg påpekte at Königs var nok mer blandet. Det er tydelig ventninger. Den norske kirke har alltid mitt kall var til mitt kloster og mine opp- at utnevnelsen av menn som Groër og rommet et bredt spekter av teologiske gaver der; kardinal Re mente at Kirken Krenn var feilgrep, og folk reagerte med oppfatninger, men det forekommer meg har rett til å tolke en prests kall. Og slik en blanding av skuffelse, sinne og vantro at politikk og politisk korrekthet er blitt ble det. på urovekkende avsløringer. ”Var skan- viktigere enn tidligere. Men det er her dalene i Wien og St. Pölten typiske for det store flertall av norske kristne hører Etter ni år som kapellan og sogneprest i St. Kirken, eller var dette alvorlige om enn hjemme, og jeg ser frem til samarbeidet Paul menighet i Bergen, inntrådte du hos utypiske arbeidsulykker?”, var det spørs- med dem. Augustinerkorherrene i Østerrike. Du har mål som ble hengende i luften. Etterhvert - forts s. 9

BROEN 4 - 2005 Ny biskop i OKB

Velkommen til bispeordinasjon!

Oslo Katolske Bispedømme inviterer alle troende til den høytidelige ordinasjonen av biskop-elekt Bernt I. Eidsvig Can. Reg. Ordinasjonsmessen finner sted den 22. oktober kl. 12.00 i Trefoldighetskirken i Oslo (Akersgaten 34). Hovedkonsekrator er biskop Gerhard Schwenzer SS.CC. av Oslo. Konkonsekratorer er emeritert biskop av Oslo John Willem Gran O.C.S.O. og biskop Anders Arborelius O.C.D. av Stockholm. Etter messen er alle hjertelig velkomne til mottagelse. Vi håper på og regner med stort oppmøte denne store dagen og ber derfor folk om å møte i god tid – om mulig minst en halv time før.

Velkommen!

INVITATION TO EPISCOPAL CONSECRATION! Oslo Catholic Diocese invites all the faithful to participate in the solemn consecration of bishop-elect Bernt I. Eidsvig. The Mass will commence at 12 pm, on October 22 in Trefoldighetskirken (Akersgaten 34). There will be a reception subsequently, which all are invited to attend. Principal consecrating bishop is Gerhard Schwenzer SS.CC. of Oslo, assisted by bishop emeritus of Oslo John Willem Gran O.C.S.O. and bishop Anders Arborelius O.C.D. of Stockholm. We hope that as many as possible can participate in this solemn event – and due to this, we ask you kindly to take your places at least 11.30 am.

Welcome!

Zaproszenie na Swiecenia Biskupie Oslo Katolske Bispedømme zaprasza wszystkich wiernych na uroczyste swiecenia biskupie nominata Bernta Eidsviga, Kanonika Regular- nego. Msza ordynacyjna odbedzie sie dnia 22-go pazdziernika o godz. 12.00 w kosciele Trojcy Swietej (Trefoldighetskirken) w Oslo, na Akersgaten 34. Glownym konsekratorem bedzie biskup Oslo Gerhard Schwenzer SS.CC. Wspolkonsekratorami beda emerytowany biskup Oslo John Willem Gran O. C.S.O. oraz biskup Sztokholmu Anders Arborelius O.C.D. Po Mszy Sw. zapraszamy wszystkich serdecznie na przyjecie. Mamy nadzieje oraz liczymy na spora liczbe gosci w ten wielki dzien, dlatego wiec prosimy wszystkich, by w miare mozliwosci przy- byli na miejsce co najmniej pol godziny przed rozpoczeciem uroczystosci.

Zapraszamy!

Kính mời tham dự lễ Truyền chức giám mục Đức tân giám mục Bernt Eidsvig Can. Reg., sẽ được tấn phong vào ngày 22 tháng 10, lúc 12 giờ, tại nhà thờ Trefoldighet, Oslo (Akersga- ten 34). Chủ phong là đức cha Gerhard Schwenzer SS.CC, giám mục Oslo. Hai phụ phọng là đức cha John Willem Gran O.C.S.O., cựu giám mục Oslo và đức cha Anders Arborelius O.C.D., giám mục Stockholm. Sau thánh lễ xin mời mọi người tham dự buổi tiếp tân. Chúng tôi hy vọng và dự đoán sẽ có nhiều người tham dự ngày lễ tấn phong này, vì vậy xin mọi người thu xếp đến sớm ít nhất là trước nửa giờ.

Hân hoan kính mời.

Bienvenidos a la consagración de obispo El obispado Católico de Oslo invita todos los fieles a la ordenación solmene del obispo electo Bernt I. Eidsvig Can. Reg. La Misa de ordenación tendrá lugar el 22 de octubre a las 12.00 horas en Trefoldighetskirken i Oslo (Akersgaten 34). El consagrante principal será el obispo Gerhard Schwenzer SS.CC de Oslo. El obispo emérito John Willem Gran O.C.S.O. de Oslo y el obispo Anders Arborelius O.C.D de Estocolmo también serán consagrantes. Todos los fieles son bienvenidos a una recepción después de la Misa. Esperamos y contamos con una amplia participación por lo que se pide a todos que tengan la gentileza de llegar con buen tiempo, si posible media hora antes.

Bienvenidos MaHepiy mgpN\f tpoh miog;gpjo;

x];Nyh fj;Njhypf;f kiwkhtll; k; mUl;jpU Bernt I. Eidsvig mbfshhpd; MaHepiy mgpN\f tpohtpwF; midj;J tpRthrpfisAk; md;Gld; mioj;J epw;fpd;wJ.

,r; jpUr;rlq;fpid x];Nyh kiwkhtll; MaH mjp tzf;fj;Jf;Fhpa Gerhard Schwenzer SS.CC. kw;iwa MaHfs; John Willem Gran O.C.S.O. , Anders Arborelius O.C.D ( stockholm) mtHfSld; epiwNtw;WthH

jpUr;rlq;F eilnWk; - ,lk; - Trefoldighetskirken (Akersgaten 34 fhyk; - 22 Ig;grp 2005 (22.10.05) Neuk; - kjpak; 12.00 midj;J kf;fisAk; jpUr;rlq;fpd; gpd ; eilnWk ; tuNtwG; itgtjj; py ; fye;JnfhzL; rpwg;gpf;FkhW Nfl;Lnfhs;sg;gLfpd;wPHfs;.

mjpf kf;fs; ,r;rlq;fpy; fye;Jnfhs;s ,Ug;gjhy; Neufhyj;Jld ; tUifjUkhW Nfl;Lnfhs;sg;gLfpd;wPHfs;.

BROEN 4 - 2005 VerdensungdomsdageneInnsikt

Bispeembetet: Apostlenes etterfølgere

Bispeembetet i Den katolske Den katolske kirke legger derfor formasjonen het lutherske biskoper kirke er strengt knyttet til stor vekt på at den er en apostolisk ”superintendenter”, men senere tok apostelembetet som Jesus Kirke, og historisk utvikler den seg man tilbake bispetittelen, som hadde etter apostlenes retningslinjer. Sær- en bedre historisk klang. Kristus selv innstiftet. Han valgte lig i det annet århundre, da Det nye De tolv for at de skulle ”dra ut testamente ennå ikke var blitt samlet De katolske biskoper danner et og gjøre alle folkeslag til disipler, som Kirkens grunnleggende tekst, fellesskap over hele jorden (ordo ved å døpe dem ... og ved å påberopte man seg alltid apostlenes episcoporum). Peters etterfølger sunne lære når det oppstod disku- (biskopen av Roma, i dagligtale kalt lære dem å overholde alt det sjoner og konflikter. Biskopene var paven) er selve symbolet på enhe- jeg har befalt dere” (Matt 28,19- garantister for hva som var den rette ten i denne universelle Kirke. Den 20). For å kunne oppnå dette, lære. enkelte biskop går derfor inn i dette mottok apostlene den Hellige fellesskapet og betrakter paven som I Det annet Vatikankonsils dogma- sin ”far”, veileder og øverste auto- Ånd på en spesiell måte (Joh tiske konstitusjon om Kirken, heter ritet. Den stedlige biskop har imid- 20,22-23). Og De tolv dannet det: ”Bispekollegiet, som både i lertid vide fullmakter til å styre sitt en tett gruppe av apostler, ledet lære- og hyrdeembetet er apostelkol- eget bispedømme, men alltid under av Peter. Han hadde en spesiell legiets arvtager, ja, i hvilket apos- hensyn til hva som gavner den uni- telkollegiet uavbrutt består, innehar verselle Kirke. Han kan ikke innføre autoritet som ingen stilte spørs også, sammen med sitt hode, den ordninger som avgjort strider mot mål ved, for denne autoriteten romerske biskop, og aldri uten det, fellesskapet regler. Dette gir Kirken var gitt ham av Kristus selv den øverste og fulle myndighet i hele en sikkerhet for at enkeltpersoner (Matt 16,16 f; Luk 22,31 f). Kirken.” (art. 22). ikke setter i gang noe helt på egen hånd. Samtidig vil vi nok generelt Det sakramentale bispeembete innse at en universell Kirke er noe Da apostlene valgte sine medar- mer bundet til tradisjon og hensyn beidere, skjedde det i form av en til ulike folkegrupper enn f. eks. en postlene valgte hjelpere til sitt liturgisk ritus med bønn og håndspå- nasjonal kirke som Den norske kirke. arbeid. Disse hjelperne delte leggelse. Denne bispevielsen gir en Det kan forsinke nødvendige om- Aapostlenes autoritet: ”Ta nå bestemt nåde til å kunne utføre en stillinger. Men Den norske kirke er vare på hele den hjord som den Hel- biskops plikter. En katolsk biskop til- derimot sterkt utsatt for å bli påvirket lige Ånd har satt dere til tilsynsmenn hører den geistlige stand i Kirken, og av øyeblikkets trender og politiske for; vær rette hyrder for den Guds har denne standens fullmakter i full tendenser i samfunnet, og kan binde Kirke som Han har ervervet seg med bredde, mens prester og diakoner seg mer til tilfeldig nasjonal politikk sitt eget blod!” (Apg 20,28). Disse har slike fullmakter i mer begrenset enn til Bibelens budskap. Den katol- ledernes tjeneste skulle være til hele grad. Ordinasjonen til den geistlige ske kirke bygger på Bibelen og Tradi- Kirkens beste. stand er et av Kirkens syv sakra- sjonen med stor T, og har alltid vært menter, og biskopen opplever dette universell, ofte i strid med nasjonale Apostlene døde, men Kirken fortsatte sakramentet i fullt omfang ved sin særinteresser. Disse nasjonale inter- å bli ledet av dem som de hadde bispevielse. Han utnevnes av paven, esser kom tidlig frem i den østlige innsatt. Peter døde som biskop av etter at det er foretatt undersøkel- delen av kristenheten, hvor det Roma, og biskopen av denne sentrale ser lokalt for å finne frem til gode vokste frem egenrådige patriarkater byen i kristenheten ble den natur- kandidater. Selve vielsen skjer ved at innenfor De ortodokse kirker. lige etterfølger som overtok Peters minst tre biskoper foretar den under fullmakter. Senest etter år 100 ser vi en høytidelig gudstjeneste. Biskopens oppgaver at ordningen med en sentral biskop i Det monarkiske bispedømme (én bi- viktige byer (det såkalte monarkiske Biskoper i Den norske kirke tilhø- skop som leder et geografisk område) bispedømme, bygget for å represen- rer derimot ikke noen egen geistlig er altså den dominerende ordning i tere den ene Kristus) slår igjennom stand. De er statlige embedsmenn Kirken. Disse biskopene kan samar- i hele den daværende kristenhet. som i kraft av sin presteutdanning beide med nabobiskopene i en såkalt Biskopene danner et fellesskap et- og bakgrunn ellers blir tilsatt av den bispekonferanse, som Den Nordiske ter mønster av De tolvs apostoliske norske regjering som ledere av et Bispekonferanse. De kan også drøfte fellesskap. kirkedistrikt. I den første tid etter re- felles saker i større forsamlinger som

BROEN 4 - 2005 Verdensungdomsdagene

kalles synoder. Disse innkalles med den universelle Kirke. Biskopene - forts fra s. 6 ujevne mellomrom, har skiftende står innenfor et fellesskap, og må Hva ser du som de største utfordringer som sammensetning og kan ledes av være med på å bære fellesskapets katolsk kirkeleder i Norge i dag? paven selv. byrder. - Det er lett å si. Vi skal forkynne og Trientkonsilet på 1500-tallet sier at Lokalt styrer biskopen sitt bispe- forsvare den kristne tro og vår katolske biskopen skal utøve sin autoritet i dømme gjennom prester, diakoner, tradisjon. Det er få av oss, og vi har an- Kirken på en slik måte, at ved hjelp ordensfolk og legfolk. Legfolket svaret for at katolisismen blir uttrykt slikt av ham kan den herliggjorte Kristus kommer særlig til sin rett gjennom at den blir tilgjengelig, f.eks. gjennom en godt forberedt og verdig gjenomført liturgi fortsette å synlig undervise, hellig- menighetsråd og pastoralråd. Bi- og prekener. Ikke bare for å bringe troen gjøre og lede sin hjord. Det annet skopen har det avgjørende ord og videre til unge katolikker, men vi har også Vatikankonsil i 1960-årene under- vetorett i alle saker, men enhver et ansvar for at katolisismen når frem med streker at ”i biskopene er vår Herre fornuftig biskop passer på å delegere sitt budskap til alle mennesker. Et annet Jesus Kristus som yppersteprest til oppgavene der hvor det er mulig. og ikke mindre viktig uttrykk for vår tro stede midt blant dem som tror”. Det er hans vanskelige plikt å finne er det karitative arbeide; sålenge mennes- frem til egnede styringssystemer ker lider nød, kalles det på nestekjærlige gjerninger og økonomiske ofre. Biskopens kanskje fremste oppgave som kan fungere. Særlig i et katolsk er å forkynne evangeliet. Han skal bispedømme i Norge med en svært Hva er det første du vil gjøre som katolsk også lede og rettlede andre i denne sammensatt befolkning av katolik- biskop? oppgaven, og allerede biskop Ireneus ker fra nær sagt hele verden, er det på 200-tallet hevder at biskopen ved vanskelig å finne frem til systemer - Jeg innser at OKB har forandret seg sin vielse får en ”spesiell sannhetens og oppgaveløsninger som passer for adskillig i løpet av de 14 år jeg har vært karisme”. Den enkelte biskop har alle. Mangfoldet innenfor presteska- borte. Det første mål er å bli kjent med ingen ”ufeilbarlighet”, men det er pet gjør ikke oppgaven lettere. menighetene, prestene, søstrene og med- arbeiderne i Akersveien. Gode arbeids- Kirkens tro at det samlede bispekol- rutiner må innarbeides fra begynnelsen legium under pavens ledelse ikke lar GWH av; førsteinntrykket av OKBs ansatte er seg villede, men forkynner sannhe- meget godt, og jeg gleder meg til å ta fatt. ten. Biskopen skal være våken for å vokte over Guds ord og motarbeide I flere intervjuer med deg går det frem at alle feilutviklinger. I en verdens- du har en særlig interesse for historie, og del som Europa er det nødvendig i jubileumsboken fra 1993, skrev du selv kapitlene om Den katolske kirkes historie i at Kirkens ledere aktivt går inn for Norge i nyere tid. Nå skal du selv bli en del en ”re-evangelisering” av tidligere av den historien. Hvilket ettermæle vil du kristne kjerneområder hvor gjerne ha som biskop? kristendommen er i ferd med å få en helt underordnet plass i - Jeg håper det kan sies at jeg prøvde å leve samfunnslivet. opp til mitt motto: LABORI NON HONORI (arbeid, ikke ære). ABH Biskopens neste oppgave er den rent prestelige: å være den ledende representant for Jesus Kristus som Biskop-elekt (Markus) Bernt Ivar Eidsvig prest. Det er spesielt gjennom sakra- Can.Reg. mentene at Jesu prestelige gjerning blir utført som et budskap om frelsen, Bernt Eidsvig ble født på Rjukan 12. og her er biskopen den sentrale september 1953. Han konverterte til sakramentsformidler. Han har selv Den katolske kirke i 1977, tok teologisk konfirmasjonen (fermingens sakra- embetseksamen ved Universitetet i ment) og ordinasjon av prester og di- Oslo 1978, videre studier ved Hey- throp College i London. I flere år var akoner som sitt område, og delegerer han også journalist i Morgenbladet. ansvaret for de øvrige sakramenter til prestene og diakonene. Biskopen Han ble ordinert av biskop John Wil- er den sentrale person ved feiring av lem Gran i 1982, kapellan i St. Paul eukaristien, og velsigner de hellige menighet til 1986, deretter sogneprest oljer, kirker, altere osv. samme sted frem til 1991.

Inntrådte hos augustinerkorherrene Endelig har biskopen omfattende i Klosterneuburg i Østerrike 1991, pastorale oppgaver – det vil si å avla evige løfter 1996. Har siden vært lede Guds folk, både de geistlige novisemester i klosteret og også vært og legfolket. Hans oppgave er som menighetsprest. regel begrenset til det stedlige bispedømme, men som det gjaldt for Han ble utnevnt til biskop av Oslo katolske bispedømme den 11. juli 2005, forkynnelsesoppgaven: Han har også offentliggjort den 29. juli. et medansvar for hva som skjer i hele

BROEN 4 - 2005 Verdensungdomsdagene

Verdensungdomsdagene i Köln 2005: ”…vi er kommet for å tilbe ham”

Av Fredrik Hansen, prestestudent for Oslo Katolske Bispedømme

En rekordstor gruppe på over første utenlandsbesøk til sitt eget Møte med Kölnerdomen ble noe 120 unge katolikker tilknyttet hjemland. Temaet ble også valgt annerledes enn planlagt: på grunn NUK deltok fra 10. til 21. august med et spesielt øye til Köln som av de enorme menneskemengdene pilegrimsmål, siden relikviene et- var programmet som gav alle grup- på Kirkens store ungdomsfes ter de Tre Hellige Konger (som de per en tid i katedralen brutt sammen, tival: Verdensungdomsdagene kalles i Tyskland) ligger oppbevart i så det ble køgang fra begynnelse til (VUD) i Köln. Sammen med bi Kølnerdomen, byens spektakulære slutt. Men i strålende vær, med godt skop Schwenzer, syv prester og katedral. Med disse relikviene fikk humør, omringet av feststemte itali- VUD i Köln et helt spesielt åndelig enere, og i en kø som gikk temmelig katolsk ungdom fra hele verden midtpunkt og endemål for pilegrims- raskt fremover, ble det et stort møte var vi invitert til å gå på leting ferden. med relikviene av de tre vismenn. I etter Kristus, og sammen med en enorm gullbelagt sarkofag lå de de tre vismennene erklære for VUD består av to deler: en inn- fysiske rester av de som to tusen år ledende del på fire/fem dager som før oss hadde knelt ned foran ver- verden at vi ”… er kommet for å finner sted i et annet bispedømme, dens frelser og fått sitt liv forandret. tilbe ham” (Matt 2,2). og den konsentrerte og avsluttende Blant de mange som knelte i bønn delen på en uke sentrert rundt ar- virket det som om noe av det samme rangørbyen. Den norske gruppen foregikk i Köln i disse dagene. Temaet, ”Vi er kommet for å tilbe la sin innledende del til bispedøm- ham”, som fokuserer på de tre vise met Osnabrück, et bispedømme Dagen etter samlet svenske og nor- menns søken etter og møte med som lenge har støttet Kirken i Norge ske deltakere seg biskop Anders Jesusbarnet i Bethlehem, ble valgt økonomisk. Arborelius OCD av Stockholms av pave Johannes Paul II, og gleden katekese. Biskopen skisserte, med var stor da pave Benedikt XVI etter Høydepunktene i Osnabrück var stadige referanser til Tradisjonen, pavevalget kunngjorde at han ville nok dagen med sosiale prosjekter hvordan den kristne søker å la sitt komme til VUD, og derfor legge sitt (som et tegn på ungdommens felles liv ledes av de tre verb: ”tjene, takke, ønske om en bedre og mer rettferdig tilbe”, og ved disse ledes mot Jesus, verden) og ungdomsfestivalen på fot- som vi møter konkret og fullstendig ballstadion Illoshöhe. Norske delta- i Eukaristien. Ikke før var bisko- kere ble i de sosiale prosjektene satt pen ferdig før vi norske la i vei mot til å bygge lekeplasser, anlegge hager Rhinens bredde, for å ønske pave og grøntområder, underholde og be Benedikt XVI velkommen til VUD. sammen med de eldre på aldershjem, og arbeide på vernede bedrifter. På Biskop Gerhard Schwenzer foku- invitasjon av biskop Franz Josef Bode serte på det sjelesettende møte mel- samlet 12.000 mennesker seg på fot- lom vismennene og Jesus i sin kate- ballstadion i Osnabrück til messe og kese. ”Ingen som virkelig møter Gud, konsert. Omtrent 3.000 av disse var kan fortsette som før. Et møte med VUD-deltakere fra et titalls nasjoner, Gud gjør noe med oss, det omskaper alle innlosjert i bispedømmet – deri- oss til nye mennesker, til mennesker blant nordmenn, svensker og finner. som ser seg selv, hele verden og sine medmennesker med nye øyne.” Åpningsmessen i Bonn (hvor vi norske bodde) ble ledet av biskop Som ved tidligere VUD, var avslut- Bode av Osnabrück, som i den tyske ningen også selve kjernen i arrange- bispekonferansen har ansvar for mentet. Omlag 800.000 unge fra over ungdomsspørsmål. 100.000 mennes- 190 land samlet seg på Marienfeld, ker samlet seg i Hofgarten for å høre en enorm slette utenfor Köln som biskopen forkynne at med VUD var tidligere hadde huset et cistercien- en ny type demonstrasjon kommet serkloster og Maria-helligdom. Etter Biskop Gerhard Schwenzer av Oslo, som selv deltok på VUD til Tyskland: ”en demonstrasjon for at soveposer og liggeunderlag var sammen med ungdommene, mottar lederskjerfet under utsen- kjærligheten, en demonstrasjon for rullet ut, de noe enkle toalettene delsesmessen i St. Olav kirke i Oslo. tro, og en demonstrasjon for Gud.” identifisert, og tilbedelses- og skrif-

10 BROEN 4 - 2005 Verdensungdomsdagene

Gruppen som reiste med Norges Unge Katolikker, utenfor St. Olav domkirke i Oslo før avreise.

temålsteltet besøkt, kom paven, og en enorm glede kan en ikke holde med han en liturgi Tyskland sjelden for seg selv – den må bringes videre.” har sett maken til. Under en sjeleset- Med disse ord friskt i minne, og nær- VUD-fakta: tende vigilie og sakramentsandakt, mest beruset av møte med den katol- hvor VUD-korset (som besøkte Norge ske Kirkes universalitet i Köln og på i 2003) og Maria-ikonet ble plassert VUD, vendte unge norske katolikker VUD ble etablert i 1985 av pave på scenen, kalte pave Benedikt de hjem til sine bispedømmer og menig- Johannes Paul II, og har ni ganger unge til å se at Jesus er like mye heter – beredt til å lede andre til blitt arrangert som store interna- tilstede i dag i Eukaristien som han Kristus og vitne om det de sjonale samlinger med ungdom var i Bethlehem, og at han i dag har fått oppleve. fra hele verden: ”kaller oss til den indre pilegrimsreise som ut- 1987: Buenos Aires, Argentina trykkes i tilbedelse”. 1989: Santiago de Compostela, Spania Etter mer eller mindre 1991: Czestochowa, Polen søvn under stjerneklar 1993: Denver, USA himmel, gjorde godt over Stor deltagelse: 1995: Manila, Fillippinene 100.000 mennesker seg klar 1997: Paris, Frankrike til avslutningsmessen. Paven viste Foruten NUKs 128 deltakere 2000: Roma, Italia da på ny at han, som sin forgjenger, (inkludert biskop, prester, preste- 2002: Toronto, Canada har et helt spesielt bånd til de unge, studenter og noen ordenssøstre) 2005: Köln, Tyskland samtidig som Benedikt er langt mer deltok også en gruppe på 57 fra forsiktig og kanskje også noe ube- St. Svithun menighet i Stavanger Ved avslutningsmessen i Köln kvem i møte med jublende ungdom- under ledelse av p. Reidar Voith, annonserte paven at neste VUD mer i slike mengder. Uansett ble de og en gruppe på 20 fra St. Ansgar skal holdes i Sydney, Australia i unge på ny av paven rådet til å finne menighet i Kristiansand under 2008. NUK har allerede begynt lives kjerne i Kristus i Eukaristien og ledelse av p. Heinz-Josef Catrein, planleggingen… erkjenne det at ”den som har funnet på verdensungdomsdagene. Kristus må lede andre til Ham. Slik

BROEN 4 - 2005 11 Nytt fra NUK

Fra Norges Unge Katolikkers sommerleirer: Barneleir i Levanger! av Marit Steinum (leirleder)

Den 27. juni møttes vi på togstasjo- leiren. Da vi kom frem til leirstedet, en helt spesiell type stein fra Sveits, nen i Trondheim for å dra sammen til møtte vi noen flere deltakere, ble og de er svært kostbare. Mr. Hat Levanger. Alle var svært spente på kjent gjennom bli-kjent-leker, pakket hadde funnet disse steinene da han hva som kom til å skje, både ledere litt ut og ble kjent med leirstedet. En reiste rundt med et sirkus, og nå og deltakere lurte på hvordan leiren ting som var helt spesielt med dette måtte altså barna hjelpe til med å skulle bli. Under togreisen ble noen leirstedet var at Mr. Hat hadde rotet lete etter dem. Marius var den første av deltakerne kjent med lederne, og bort alle sine chinginomasteiner som fant en chinginomastein, og jak- ble dessuten introdusert for Mr. Hat, rundt omkring på huset. For de som ten fortsatte gjennom hele leiren. som de skulle få se mer til gjennom ikke vet det, så er chinginomasteiner Den neste dagen våknet lederne av energiske barn som lette etter chinginomasteiner i gangene. Klok- ken var sju, og det trengtes overho- det ingen vekking, ihvertfall ikke hos deltakerne. Morgenen ble brukt til katekese med tema ”Skapelsen”, og både deltakere og ledere ble veldig engasjerte da P. Thanh stilte oss spørsmål. Deretter fulgte en stund hvor man kunne utfolde sine kreative sider gjennom drama med Quyen-Di Pham, dans med Thea Andersen eller maling med Marit Steinum. Hovedaktiviteten denne dagen var en utendørstur, hvor stop- pestedene var en stor gressplenspark og godteributikken. Vi trosset skyene og tok på oss regnklær før vi vandret av gårde til parken. Man kunne lett bli litt sutrete av det grå været, men vi hadde det veldig gøy med både badminton og fotball. Da vi tok den etterlengtede turen innom butikken, fikk alle lov til å bruke 50 kroner på godteri. Dette ga barna litt mer energi enn lederne hadde håpet på, men de roet seg fort da de skulle se på resultatene fra gruppearbeidene tidligere den dagen. Pater Thanh hadde gått rundt og filmet hele dagen, og denne filmen fikk vi også se. Kvel- den ble avsluttet med kveldsbønn og lydbånd før alle gikk og la seg, trøtte som vi var etter en lang dag.

Onsdag var den tredje dagen på leir, og det var en stor dag. P. Thanh, leir- presten vår, hadde nemlig treårsdag som prest! Dette feiret vi gjennom

12 BROEN 4 - 2005 igjen med sine musikkunskaper, vi lekte terningleken, ”boksen går” og danseleken. En ting til som var spesielt med denne kvelden, var at Mr. Hat kom på et besøk. Gjennom hele leiren hadde deltakerne måttet vente på å få vite hans egentlige navn. Mr. Hat er nemlig veldig sjenert, ikke minst når det gjelder navnet sitt, men under middagen fikk vi vite at hans ordentlige navn er Spaghettirama Sosa. Han ønsket å takke alle deltakerne for at de hadde funnet alle chinginomasteinene hans. Derfor ga han alle deltakerne tre steiner hver, og disse tre var spesielle for den ene deltakeren. Etter alt dette var det tid for kveldsbønn og legging. Alle barna var slitne etter den lange Messe i ruinene av Munkeby kloster. dagen, og det ble fort stille i huset. messe og ekstra god mat. Denne t-skjorte, og denne morgenen brukte Fredag var avreisedag, og vi fikk dagen var også ekstra spennende vi til å skrive og tegne på dem. Alle ikke tid til så mange aktiviteter, men fordi det kom to deltakere til, Thea t-skjortene ble kjempefine, og mange vi fikk tid til den daglige messen, og Ida Skylstad fra Ålesund. De kom hadde dem på seg under turen til katekese og leirens siste gruppear- sammen med Anne Skylstad, deres Munkeby, som var hovedaktiviteten beidsøkt. Etter det stilte vi ut alle bestemor, som også skulle være denne dagen. Vi var kjempeheldige bildene som barna hadde laget i leder på leiren. Onsdag formiddag med været, og det var nesten litt for løpet av leirens gruppearbeidsøkter, gikk med til katekese og påfølgende varmt! Vi hadde en veldig fin tur, og og det var veldig mange fine bilder! gruppearbeid slik som dagen før. Et- vi spilte fotball, noen badet, vi lekte Vi så også det siste skuespillet som terpå fulgte en workshop, hvor alle rød og blå og hadde utendørs messe ble laget og resultatet fra dagens deltakerne laget hver sin rosenkrans. hvor over halvparten av deltakerne dansegruppe. Til slutt spiste vi mid- Det ble mye fikling med tråd og små ministrerte! Utflukten varte lenge, dag etterfulgt av en ganske så kreativ perler, og innimellom måtte lederne og vi spiste lunsj og kake på ben- dessert. Noen av deltakerne forsvant inn og hjelpe til med litt knyting og kene ved ruinene. Selv om turen ut tidligere enn de andre, og noen tok et træing. Til tross for litt frustrasjon, til Munkeby medførte litt krangling, annet tog, så da vi satt på toget hjem tråder som røk og perler utover hele solbrenthet og improvisering med var ikke hele gjengen komplett. Men gulvet, ble nesten alle ferdige til naturmedisin var det en kjempeflott vi var så slitne at de fleste sovnet slutt. Under rosenkransproduksjo- tur og et høydepunkt på leiren! under hjemreisen. Jeg tør love at alle, nen mottok også barna skriftemålets ledere som deltakere hadde opplevd sakrament. Vi hadde hatt en ekstra Da vi, etter den lange utflukten, kom en fantastisk liten uke i Levanger, katekese denne dagen, og der lærte tilbake til leirstedet, ble det litt tid til med nye venner, chinginomasteiner, barna å trekke paralleller mellom omkledning. Leirtradisjonen er nem- Mr. Hat (a.k.a Spaghettirama Sosa), regler i trafikken, hjemme, i Kirken lig slik at man har en fest siste kveld, måseunger, kjærlighet og Gud! og i hverdagen. og i år hadde vi et karneval med tema ”Flukten fra Egypt”. Som ny- n Også denne dagen ble det en tur til bakte egyptere spiste barna festmid- butikken for påfyll av godteri. Vi dagen som besto av pizza, og blant skulle nemlig se film den kvelden, oss kunne man finne Moses, hans Disneys ”Prinsen av Egypt”, og da bror Aron, Moses’ søster Miriam, NUKs barneleirer måtte det ekstra godteri til. Temaet Farao, Kleopatra og hennes datter, for katekesen hadde nemlig vært egyptiske fotballspillere og fotball- Barneleiren i Levanger var én Moses og flukten fra Egypt. Vi endte trenere og en egyptisk rockestjerne! av i alt syv NUK-leirer i sommer: dagen med denne filmen, film fra Litt av en samling! Fem regionale barneleirer (til dagen og en beroligende kveldsbønn, dels åpne også for juniorer) samt selv om det tok litt tid før barna Under festen hadde vi ”idol”, og nasjonal juniorleir og ungdoms- klarte å la sukkernivået synke og her var det mange flinke sangere leir på Mariaholm. I alt hadde finne roen. og dansere! Lederne Quyen-Di og leirene 200 deltakere, og 48 Marit, som startet forestillingen med ledere jobbet gratis før under og Torsdag var den siste hele dagen, ”Forelska i læreren”, ble virkelig satt etter leirene for at alt skulle gå og dagen ble startet som vanlig med i skyggen av de modige og flinke bra. Bilder fra leirene finnes på morgenbønn og frokost. Barna hadde deltakerne! Videre lekte vi ”Beat for www.nuk.no - billedgalleri. fått beskjed om å ta med seg en hvit beat”, hvor deltakerne imponerte

BROEN 4 - 2005 13 OKB overtar St. Sunniva skole ”Kjærlighet og glede, skal vår gjerning lede…” - et tilbakeblikk på St. Sunniva skoles historie

Av Oddmund Berg

I 140 år har St. Josephsøstrene av Chambéry eid og drevet St. Sunniva skole. Søstrene har imidlertid ikke lenger mulighet til å drive skolen, og derfor har Oslo Katolske Bispedømme tatt over eierskap og drift fra dette skoleåret av. Det er med et visst vemod at skolen nå går inn i en ny fase, men samtidig også med optimisme og framtidstro. ”Nye koster feier best, men det er de gamle som vet hvor støvet gjemmer seg,” heter det, og i dette tilfellet vil de ”nye og de

gamle kostene” samarbeide tett Elever og lærere ved St. Sunniva skole i 1929.

om å opprettholde den stan Lichtlé (som selv var fransk) ønsket i De fire kvinnene ble innlosjert i to rom dard som St. Sunniva er kjent første omgang å få kongregasjonen til å i et nedslitt hus i Teatergaten 4, og fikk for. La oss gå litt tilbake og se sende søstre som kunne starte katolsk blant annet Ivar Aasen som sin nabo. Om skole. I Kirkens store familie var dette søstrene og den kjente nynorskmannen på skolens historie. rette instans å henvende seg til, for hadde noe samkvem, vet vi ikke, men Josephsøstrene er en apostolisk orden, trolig har de vært så opptatt hver på sin og dens medlemmer er ikke i klausur. De kant at det ble lite tid til fellesskap. Grunnleggelsen av St. Sunniva skole tjener Gud ved å virke i verden, og da må henger sammen med at Den katolske de også kunne bevege seg i den. Søstre- Allerede tolv dager etter ankomst kunne kirke igjen fikk fotfeste i Norge etter mer ne hadde allerede 200 års erfaring med sr. Marie des Anges, sr. Marie Joseph, sr. enn 300 års utlendighet i et protestantisk denne verdens veier, og de hadde det på- Saint Jean og sr. Genereuse åpne skole Danmark/Norge. I 1814 inngikk vi union gangsmot som skulle til for å brøyte nytt for de første elevene, tolv barn av katol- med Sverige, og den 6. mars 1843 ga vår land i diaspora – som Norge den gang må ske fagarbeidere bosatt på Kampen. Det felles konge, Karl Johan, tillatelse til å betegnes som. ene rommet i Teatergaten fungerte som opprette katolsk menighet med ”egen kloster, det andre var skole. Det var for prest” i Christiania. Den 4. august 1865 seilte fire søstre lite til å kunne ta imot flere elever, og inn Oslofjorden for å gi seg i kast med å man kan vel anta at søstrene så seg om Pastor Jean Claude Lichtlés ønske virkeliggjøre pastor Lichtlés ønsker. Og etter nye lokaler da en uventet begiven- Siden Kirken hviler på tre grunnpilarer for ikke å vekke oppsikt i det nye, protes- het, som til tross for sitt tragiske innhold, – diakoni (tjeneste), liturgi (forkynnelse) tantiske landet, var de kledt som sivile, og katekese (undervisning) – var det franske, damer. naturlig for pastor Jean Claude Lichtlé i den nystartede menigheten å se seg om Teatergaten 4 etter mannskap til å ta seg av utfor- Christiania på den tid var i ferd med å dringene innen diakoni og katekese. I utvikle alle de trekk som kjennetegner Frankrike hadde det i 1650 oppstått en en hovedstad. Når det gjaldt bygnings- ny kongregasjon som hadde sitt navn massen utmerket Akershus festning seg, etter den hellige Joseph. Sykehusdrift og men børsen var også på plass, universite- undervisning var en del av disse søstre- tets første bygninger var reist, slottet sto nes sendelse, så man kan vel formode at ferdig i 1852, ti nye forsteder ble lagt inn det var med optimistisk hu pastor Lichtlé under byen dette året, Stortingets nye henvendte seg til Chambéry-grenen av bygg på Karl Johan ble tatt i bruk i 1866, Teatergaten 4, St. Josephsøstrenes første hjem i Norge. Ett av St. Josephsøstrenes kongregasjon – gjen- og folketallet i byen lå på litt over 57 000. rommene fungerte som kloster, det andre som klasserom med 12 elever. Bakgården fungerte som skolegård. nom den franske konsul i Norge. Pastor

14 BROEN 4 - 2005 hjelpere, foruten dronning Josephine, bl.a. keiserinnen av Brasil, Wilhelm I (konge av Preussen) og Napoleon den III, samt diverse foreldrebasarer, kunne St. Josephs institutt innvies den 21. september 1876.

Til tross for støtten fikk søstrene stor gjeldsbyrde som fulgte dem i mange år framover. Det hindret dem på ingen måte i å utøve sin sendelse med faglig dyktig- het på det pedagogiske området, og med St. Sunniva skoles fire siste rektorer. F.v.: Nåværende rektor en tro og optimisme som aldri sviktet på Geir Moen, sr. Marie-Kristin Riosianu, Maria Giæver og sr. Lioba det åndelige. Det nye bygget hadde plass Herbert. til både skole, internat og kloster, men et stykke inn på 1900-tallet planla søstrene Stadige utvidelser nok en utvidelse. Nå kunne man tro at St. Sunniva hadde fullbyrdet et historisk løp fra to små rom Skolen og kapellet i Teatergaten 4 med 12 elever i 1865, til Enkedronning Josephine legger ned grunnstenen til St. Josephs Det første spadetaket til den nye St. Sun- en veldrevet 7-årig grunnskole i 1940. Institutt den 29. juli 1874. niva skole ble tatt 28. februar i 1928, og Men utviklingen tok ingen pause, selv allerede 15. august 1929 kunne nybyg- om det gikk litt roligere for seg noen år. kom skolen til unnsetning. Det brøt ut en get med gymnastikksal og spesialrom Ja, store og små utvidelser og forandrin- koleraepidemi i området, og de helse- for tegning, håndarbeid, sang og fysikk ger har hele tiden kjennetegnet skolens messige forhold i Teatergaten var ikke innvies. Men ekspansjonen fortsatte. indre liv. Skolefritidshjemmet sto ferdig forsvarlige, så skolen fikk tilbud om å St. Sunniva barnehage ble startet i den i 1979, og i 1986 ble ungdomsskolen fullt flytte til St. Olav prestegård – hvor den gamle trebygningen i 1934, og selv om utbygget. I 1988 ble nedre skolegård tatt i holdt til noen år før den fikk egne lokaler. det hang et krusifiks i alle klasserom og bruk etter at skolen fikk leie Thor Olsens Og det skjedde ganske raskt. kontorer, hadde St. Sunniva behov for et gt. 2 av Oslo kommune for den symbol- eget rom som kunne være et hjerte i sko- ske sum av kr.100.- per år, og den 12. St. Josephs institutt lens Gudstjenesteliv. Med karakteristisk september 1994 kunne biskop Gerhard I 1868 fikk søstrene kjøpt Professor Fayes pågangsmot tok søstrene fatt på denne Schwenzer innvie den nye aulaen under gård i Akersveien 4 for 9000 specidaler, oppgaven. Arkitekt Harald Thorbjørn skolens gymnastikksal. noe som var en anselig sum på den tid. Sund, som hadde tegnet det nye tilbygget, Enkedronning Josephine av Sverige, som ble engasjert, og i 1940 kunne St. Josephs I dag selv var katolikk, støttet tiltaket generøst, kapell innvies av biskop Jacob Mangers. I dag er St. Sunniva den eldste privat- men likevel måtte søstrene leie ut store I alteret ble det lagt relikvier av Hellig skolen i Oslo, med to parallellklasser fra deler av eiendommen for å betjene gjeld. Olav, Hellige Frans av Sales, Hellige 1. til 10. trinn og over 500 elever fra mer Pågangsmotet sviktet ikke, og heller ikke Johanna Franziska av Chantal og Hellige enn 30 forskjellige land. I over hundre energien, for nå la søstrene planer om et Margareta Marie Alacoque, som alle har år skjedde finansieringen ved idealistisk større bygg som kunne huse både inter- et åndelig slektskap med St. Josephsøs- innsats fra søstrenes side og et svært nat og skole. Takket være mange gode trene. rimelig bidrag pr. elev fra foreldrene, helt til skolen kom inn under privatskolelo- ven i 1972. I dag dekker staten 85% av utgiftene, og de resterende 15% dekkes av foreldrene. 50% av elevene er katolikker, og 50% tilhører andre konfesjoner, ja, skolen har også representanter fra andre religioner i sin elevmasse. Men dette er helt i overensstemmelse med søstrenes ånd, for det økumeniske er en viktig del av deres spiritualitet.

Vi ser altså at St. Sunniva har vært et dynamisk, bærekraftig alternativ til den offentlige skole, som den forøvrig har et meget godt forhold til. Søstrenes spiritualitet og deres grunnleggende respekt for og kjærlighet til barns verdighet og muligheter, har vært drivkraften i dette arbeidet, og det er den plattform som skolen fortsatt vil stå på også etter at bispedømmet har overtatt skolen.

Skolens motto, ”Kjærlighet og glede, skal vår gjerning lede,” vil derfor alltid være ledestjernen for St. Sunniva skoles virksomhet framover. n

Sr. Felicia Körner med elever.

BROEN 4 - 2005 15 Familiesenteret OKB Kjærlighet for livet! – kursene er i gang

Av Oslo Katolske Bispedømmes Familiesenter

Hva slags ”medgift” er det viktig lig livssynsmessig ståsted, og fylle å gi par som skal inngå ekte ut skjemaer som beskrev partenes skap? I vårhalvåret 2005 har personlige egenskaper og talenter. Det siste syntes de var meget under- Oslo Katolske Bispedømmes holdende, men ble likevel overrasket Familiesenter sine medarbei over hva de visste og ikke visste om dere, p. Arne M. Kirsebom, hverandre. Elisabeth Schjetne og Maria hva seksua- Andre kursdag tok vi for oss mo- litet kunne være og Elizabeth Fongen, ledet det ralverdier og kjærlighetens vesen. hva de ønsket den skulle uttrykke første ekteskapsforberedende Efeserbrevets kjærlighetstenkning i ekteskapet. Selvrespekt, hensyn, kurset basert på bispedømmets sto sentralt. Samvittighetens rolle, trofasthet, samleiets verdi, familie- nye håndbøker, ”Kjærlighet for synd, skyld og personlig frihet var planlegging var temaer de her kunne spørsmål som engasjerte. Videre ble engasjere seg i. Særlig mennene livet!”. Kurset har gått over fire deltagerne øvet opp i forskjellige syntes ”herrepraten” om dette var en lørdager, 6 timer hver gang. lyttenivåer og kartla hvilken form for ny og givende erfaring. kommunikasjon de hver forsto best: Ros og anerkjennelse, berøring og En øvelse som viste seg svært betyd- 6 par som skulle gifte seg i tidsrom- sansestimuli, gaver og tjenester eller ningsfull, var å identifisere hva den met juli-august d.å. og ett ektepar tid for hverandre. I en annen øvelse enkelte trodde ville by på problemer deltok. Deltagerne representerte seks måtte hvert par for seg beskrive i samlivet, med tanke på svake sider forskjellige nasjoner. Alle unntatt hvordan de hadde sett sine foreldre ved seg selv. For mange var det en det gifte paret var blandede par, dvs. behandle hverandre, og hvordan de sterk opplevelse å bli konfrontert bare den ene parten var katolikk. selv ønsket å bli behandlet av sin med seg selv, og samtidig oppdage at tilkommende. partneren forstod. Gjennomføring For å øke tryggheten, ble det avlagt Tredje kursdag gjennomgikk vi tema- Fjerde og siste kursdag fokuserte vi taushetsløfte. Parene ble gjort opp- ene seksualitet og videreføring av på troskap og utholdenhet i prø- merksomme på at et slikt kurs kunne livet. Vi la vekt på å fremstille den velser, konfliktutløsende temaer bringe opp temaer som stilte spørs- seksuelle forening som et hellig møte og konfliktforebygging, huskirken, mål ved forholdets levedyktighet, og mellom mann og kvinne, og samtidig familiens suverenitet og Charteret at sterk tvil burde tas alvorlig. Første et møte med Gud, der ektefellene for familiens rettigheter. Verdien av kursdag var viet kallet til ekteskap, også får del i hans skapergjerning selverkjennelse, kristne holdninger betingelser for gyldig ekteskap, kon- når barn unnfanges. Videre la vi som ydmykhet og tilgivelse, samt fesjons- og kulturforskjeller, men- vekt på gjensidigheten og likeverdet sakramentene som kilder til nåde neskeverdet gitt ved billedlikheten som bør prege seksuallivet. Innimel- og forsoning, lidelsens verdi (ut fra med Gud, samt kjønnenes likeverd lom de teoretiske øktene ble delta- Johannes Paul IIs Salvifici Doloris), ga og utfyllende egenskaper. Praktisk gerne delt inn etter kjønn, og fikk i nye perspektiver. Videre ble parene måtte hvert par utarbeide en vi- oppgave å samtale om seksualitet og drillet i forskjellige tale- og lyttetek- sjon med forventningene de næret erotikk: Hvordan de ble kjent med nikker. Hvert enkelt par ble så tilbudt til ekteskapet, tenke gjennom hva temaet fra barndommen av, hva de 15-20 minutters personlig veiledning, det betød for dem å ha et forskjel- mente om dagens fremstilling av sex, noe de satte meget stor pris på. Til

16 BROEN 4 - 2005 slutt fikk deltagerne utdelt kursbevis katolske ektepar. Disse vil få veiled- (nødvendig for par som gifter seg i ning av oss gjennom jevnlige kursle- Høsthelg for Ektepar utlandet). derkurs. TID FOR HVERANDRE Tilbakemeldinger Helgen 25.-27. november tilbyr vi Ved hver kursdags avslutning hadde en helg på Mariaholm for par som ET PUSTEROM FOR EKTEPAR SOM vi evaluering. Generelt var parene allerede er gift, der de kan hente ØNSKER INSPIRASJON TIL Å FORDYPE overrasket over hvor lite ”kjedelig” både åndelig og praktisk næring PARFORHOLDET I LYS AV TROEN teori vi hadde lagt opp til og hvor til sitt forhold, samt dele erfaringer. praktisk rettet kurset var. Ikke-kato- Over nyttår ønsker vi å tilby kurs MARIAHOLM 25.-27. NOVEMBER likkene var overrasket over at mye for vordende mødre og fedre, der de av Kirkens lære var så logisk og blir veiledet i å bruke sin egeninn- Innspill fra lederne, parøvelser, tid på to- menneskelig, med verdier de enkelt sikt til å ta imot barnet med åpenhet, mannshånd, messer og bønn i kapellet, kunne identifisere seg med. Kurset nysgjerrighet og ubetinget kjærlighet hyggelige måltider, erfaringsutveksling. ga deltagerne mange nye impulser, midt oppi den store omkalfatringen Ledere: P. Arne M. Kirsebom SSCC, til tross for at alle hadde relativt av hverdagen som det nye familie- Elisabeth Schjetne og Maria E. Fongen lange forhold bak seg. medlemmet krever. Pris pr. par: Kr. 1250,- i dobbeltrom m/ Praktisk nytteverdi For øvrig kan vi bare oppfordre alle eget bad, kr. 1000,- i dobbeltrom u/bad. Parene brukte sin nyervervede om å bruke oss i familie- og samlivs- kunnskap aktivt gjennom kurstiden spørsmål, seksualundervisning og Påmelding innen 1. november til til å dynamisere forholdet ytterligere, livsvernrelaterte saker. Vi er til for Familiesenteret, tlf. 23 21 95 45, og erfarte at dette ga gode resultater. å tjene bispedømmets medlemmer, e-post: [email protected] Dette kunne gjelde alt fra kunn- og vår forankring er Kristus – Veien, skap om hverandres personlighet og Sannheten og Livet. interesser, til måter å kommunisere bedre på. Parene uttrykte glede over muligheten til å komme en hel dag av gangen bort fra hverdagen for å konsentrere seg om sitt parforhold. Disse lørdagene reflekterte de og Planlegger dere bryllup? planla sammen, brynte seg på hverandre og fikk anledning til å vise “Kjærlighet for livet!” er Familiesenterets nye og spennende hverandre full oppmerksomhet. Alle ekteskapsforberedelse for alle som planlegger å gifte seg. Vi har mente at kurset hadde gitt dem mer fått støtte fra Bufdir og kan tilby par som planlegger bryllup i vinter enn forventet. eller til våren en ny mulighet til å være med på et felleskurs.

Ønske om mer tid Flere par ytret et sterkt ønske om Oppstart: Onsdag 28. september kl. 18.30-21.00 i Maria- mer tid. De ønsket større fordypning gården. i temaene, forslagsvis en hel dag på hver modul. Den samme erfaringen Kurset går over 8 onsdagskvelder frem t.o.m. 14. desember. Ledere gjorde vi som ledere. Ved et så av- er p. Arne Marco Kirsebom SSCC, Elisabeth Schjetne og Maria E. gjørende livsvalg som det å gifte seg Fongen. er, bør partene få tid til å reflektere Følgende temaer gjennomgås: nøye over personlig egnethet, etiske • Ment for hverandre - et kall og en livsoppgave og samspillmessige problemstillin- • Hvilken hjelp gir Gud oss i vårt ekteskap? Sakrament og ger, og til å bearbeide dem i parfor- nådegaver holdet over tid. Vi tror at 36 timer • Forskjellig livssyn, forskjellig kulturbakgrunn - hvordan be- fordelt over minimum tre måneder varer vi enheten? er det korteste tidsspenn et slikt kurs bør gå over for å ha god effekt. • Kjærlighetens vesen og uttrykksformer • God kommunikasjon - øvelser og strategier Kurs og nye aktiviteter • Seksualitet med øye for livet I høst/vinter vil Familiesenteret • Livslang trofasthet idag tilby nok et ekteskapsforberedende • Konfliktforebygging og konfliktløsning kurs. Par som vil gifte seg til våren • Familiens og Huskirkens roller eller sommeren, bes melde seg på. Vi har utsatt kursstart til 28. septem- Pris: Kr. 1.100,- pr. par inkl. kursheftene “Kjærlighet for livet!” ber. I fremtiden er det meningen at Påmelding snarest til Familiesenteret, tlf. 23 21 95 45, eller på større menigheter selv skal avholde e-post: [email protected] ekteskapsforberedende kurs lokalt. Til dette arbeidet trenger vi erfarne

BROEN 4 - 2005 17 Tema: Dødsstraff

- Kirken var jo mot dødsstraff i 1984?

- Ja, det katolske hierarki i USA ga uttalelser mot dødsstraff. Men de under- Nonnen viste ikke lekfolket om dette. Til paven skrev jeg: ”Deres Hellighet, det er svært viktig at den katolske kirke tar et helt prinsipielt standpunkt mot all dødsstraff.” Og jeg påpekte at han i sin encyklika i dødskammeret ”Livets Evangelium” (1995) hadde sagt at moderne samfunn har metoder for å nøytralisere farlige mennesker, slik at Av Gerhard Helskog man kan beskytte seg uten å drepe. Men han etterlot seg et stort smutthull – han skrev at det i enkelte tilfeller kunne være absolutt nødvendig for en stat å henrette. Sr. Helen Prejean har bestemt Hun bor og arbeider blant afroamerika- Så jeg skrev: ”Deres Hellighet, dette vil seg for å avskaffe dødsstraff i nere i slummen i Louisiana og er medlem bli sitert til døde. For hver gang en stat av St. Joseph av Medaille. henretter noen, sier de alltid at det er USA. Hun har mektige motstan absolutt nødvendig. Kirken må lukke det dere. Ikke minst i katolikken og En høyesterettsdommer vil ikke gi inter- smutthullet…” vju. Hans medium er dommene og fagar- høyesterettsdommeren Antonin tikler, og noen sjeldne foredrag. Sr. Helen - Har de rett de som hevder at det var du Scalia, som mener Europa har Prejean er heller ikke lett å nå. Hun er som fikk tettet dette smutthullet? sluttet å henrette fordi de har på reise i et evig korstog mot dødsstraff, men vi treffer henne i St. John the Divine - Nei, jeg var bare en del av dialogen. fjernet seg fra Gud. Cathedral, der hun skal delta i en feiring. Biskoper over hele verden presset på for at Kirken skulle ta et mer prinsipielt Vi spør sr. Helen om brevet hun sendte standpunkt. Det Kirken gjorde, var at Manhattan er vakker. Flyet senker pave Johannes Paul II i 1997. den fjernet et kriterium som hadde stått seg ned mot skyskraperne, som blinker i i katekismen i 1600 år, nemlig at sta- solen. Det er tomrom der tvillingtårnene - Min mulighet til å ha direkte dialog ten kunne henrette for å beskytte mot i World Trade Center skulle stått. Da med paven var et mirakel! Joseph O’Dell spesielt fryktelig kriminalitet. De kuttet terroristene drepte 3.000 mennesker 11. skulle henrettes i Virginia. Saken vakte hele denne setningen og sa dermed det september 2001, ble det enda vanskelige- oppsikt i Italia, og paven ble engasjert. motsatte. Uansett hvor fryktelig krimi- re for en amerikaner å være konsekvent Det ga meg anledning til å sende brev til nalitet det er, skal staten ikke henrette mot dødsstraff ham. Jeg la i pavens fang mine 14 år med noen. Selv ikke Osama Bin Laden eller erfaringer – etter å ha fulgt flere mennes- Timothy McVeigh (amerikansk terrorist, Den lille flyplassen La Guardia, inne i ker til henrettelsen. Jeg hadde også arbei- Oklahoma-bomben). Det er mulig å nøy- byen, er fylt av sikkerhetsvakter. De kje- det med de pårørende for drapsofre – og tralisere mennesker uten å ta liv. der seg. Terrorfrykten slipper langsomt jeg hadde sett at deres smerte ikke ble taket. lindret av at drapsmannen ble henrettet. - Uansett hvor ondt disse menneskene har handlet? Amerikanerne prøver å finne - Hvorfor sier du mirakel? tilbake til det livet de liker best: Mest - Det tok jeg også opp med paven. Er det mulig frie og lengst mulig unna formyn- - Jeg var blitt advart mot å snakke direkte bare uskyldig liv Kirken skal legge vekt dere. Slik har de bygget opp samfunnet med paven… på? Hva med det liv som er fylt av skyld? sitt. Spiller du etter reglene, er du friere Jeg har gått sammen med mennesker i USA enn i de fleste andre land, men Hun stanser. Dette handler om indre de siste skrittene til den elektriske stol. bryter du loven er du ille ute. Straff er motsetninger i Kirken, som hun ikke vil De har sagt til meg: ”Sr. Helen, be om at ment å være til skrekk og advarsel, og snakke om. Men brevet førte til at hun Gud hjelper meg slik at bena mine bærer fengselsstraffene er ofte lange. Rundt to sammen med ektefellen til O’Dell fikk meg…” Så jeg sa: ”Deres Hellighet, det er millioner mennesker i USA sitter i feng- møte paven. Det blir sagt om henne at ingen verdighet i døden til et menneske sel – dvs. hver 142. innbygger. Dette er hun er ustoppelig. som har blitt gjort forsvarsløst; med kjet- verdensrekord. I relativt få og ekstreme ting på ben og armer, og som så blir ført tilfeller blir forbrytere henrettet. USA er - Vendepunktet mitt kom da jeg første ut av et rom og drept”. det siste vestlige demokrati som tillater gang så en henrettelse, natten den 5. dødsstraff, om vi ikke regner Japan som april 1984. Jeg hadde fulgt Patrick Son- Paven leste brevet 22. januar 1997. 29. del av den vestlige kulturkrets. nier og så da han døde i den elektriske januar kunngjorde kardinal Joseph stol i Louisiana. Jeg gikk ut og kastet opp Ratzinger at det ville bli gjort endringer i Det er et knapt flertall i Høyesterett som og tenkte at mennesker aldri blir brakt katekismen. 8. september ble endringen tillater henrettelsene. Flertallet sikres av nær nok til å se dette. Men jeg hadde offisiell. Flere har imidlertid hevdet at den briljante jurist og dommer Antonin vært et vitne og måtte fortelle historien. den er ubetydelig, for fortsatt står det at Scalia. Han er dedikert katolikk og anser Meningsmålingene viste at også katolik- sivile myndigheter har rett til å ilegge dødsstraff som et tegn på at USA lever ker støttet dødsstraff. Vi måtte få men- straff som står i forhold til forbrytelsen. nært Gud. Scalia bor blant hvite i en nesker til å reflektere. Men Prejean er ikke til å rikke, hun stille forstad, der han foretrekker messer mener Kirken nå står fast på en absolutt på latin. Prejean skrev bok om det hun hadde linje, og støtter seg til det Johannes Paul opplevd. ”Dead man walking” ble en II har sagt. Hans motsetning på flere plan er nonnen bestselger og etter hvert også spillefilm Helen Prejean, som helst synger de svar- som skapte debatt. - Da paven kom til St. Louis to år senere, tes spirituals og raser over dødsstraffen. hadde han vært i USA fire ganger uten å nevne dødsstraff. Men denne gangen

18 BROEN 4 - 2005 løftet han temaet frem og plasserte den på linje med andre livsvernspørsmål. I prekenen i St. Louis sa han nei til abort, medlidenhetsdrap, legeassistert selv- mord og dødsstraff. Dødsstraff ble be- skrevet som både grusomt og unødven- dig, og han la til: ”Selv de blant oss som har gjort forferdelige forbrytelser, har en verdighet som ikke må fratas dem”. Med dette reiste Kirken en prinsipiell opposi- sjon mot dødsstraff.

Prejean gjentar ordene ”grusomt og unødvendig”. Omstridte ord. Ameri- kansk Høyesterett har konkludert motsatt – dødsstraff hevdes å verken være unødig grusomt eller krenkende for menneskers verdighet. Flertallet i Høyeste- rett har sin store talsmann i katolikken Antonin Scalia, som begrunner stand- punktet teologisk, særlig i Augustins og Aquinas tradisjonelle syn. I et foredrag ved Universitetet i Chicago viste han til Romerne 13. Der blir styresmaktene gitt myndighet som Guds tjener, til beste for oss. Bare de som gjør det onde, har noe F. v.: Lori Urs, konen til en henrettet fange, og sr. Helen Prejan med pave Johannes Paul II. å frykte. ”Det er jo ikke for ingenting at den bærer sverd”, skriver Paulus. Scalia - VI USA plages vi av folk som selektivt - Men dere er gjennomgående godt utdan- mener at sverdet umiskjennelig viser til siterer bibelsteder, vrir og vrenger på net, har de beste universiteter, glimrende dødsstraffen som ble utført på den tiden. dem, for å frenheve egne meninger. aviser, mye bra TV, det vrimler av gode Han mener teologi og jus her utfyller mennesker som driver et frivillig arbeid få hverandre. Som privatpersoner har vi in- - Scalia sier han ikke sover urolig om nat- land kan vise maken til…? gen rett til å hevne drap med drap, dette ten etter å ha avsagt dødsdommer… er en oppgave som etter Guds forordning - Ja, jo, men vi er fortsatt ikke det mest må overlates til høyere myndighet. - Ja vel, men han har da også forbløffende reflekterte samfunnet i verden. For det oppfattninger. Han sier for eksempel at andre lever vi her i USA svært atskilt Sr. Helen begynner å puste tungt, bare vi grunnen til at Europa ikke henretter, er fra hverandre. Folk vil aldri se en fange nevner Scalia og Romerne 13. at de ikke lenger følger Jesus – til og med bli henrettet, det er et hemmelig ritual, at jo mer kristent et land er jo, friere er ofte utført midt på natten. Så folk flest - Det er typisk: Romerne 13 er det bibelste- de til å bruke dødsstraff. er fjernet fra lidelsene og tror også på det som hver bibelpumpende fundamen- de stereotype beskrivelsene de har hørt. talistiske predikant i sydstatene bruker - Du har i motsetning til Scalia sett men- Min misjon er å vekke dem. Jeg er en for å ivareta statens rett til å henrette folk. nesker bli henrettet. Mener du dommere historieforteller. Mitt oppdrag er å si: “La Det Scalia forsøker, er å ta makten fra Jesu og politikere er for langt unna det som meg ta deg dit. Se hva det betyr å gi myn- evangelium - Jesus lærte oss å tilgi og aldri virkelig skjer? dighetene rett til å drepe et menneske”. gjengjelde hat med hat, eller vold med vold. Scalia vrir på et sitat for å få det som han - Dommerne ser aldri døden som følger - Du startet med å fortelle at du tidligere vil. Men teksten til Paulus handlet ikke om deres beslutninger. Scalia kaller seg selv mente Kirken ikke brukte nok energi på å å ta liv, den handlet om Romernes militære ”del av dødsmaskineriet”. Det er ingen opplyse menighetene? autoritet og rett til å holde orden. Det var i følelser i en maskin. Han er ikke der når en tid hvor jødiske sekter i Roma lå i strid levende mennesker sier farvel til sine - Nå er det mye bedre. De katolske bisko- med hverandre og stadig sto i fare for å bli mødre. Han er aldri der og kan berøre et per har nylig lansert en opplysnings- utvist av keiser Claudius. Paulus ba jødene kinn med en tåre. kampanje. Husk at det er 16 millioner ligge lavt og innordne seg myndighetenes katolikker i dette landet. Hele 29 % av autoritet, symbolisert ved et sverd, eller Sr. Helen blir avbrutt av noen lærere Kongressen er katolikker. Nå er over egentlig en dolk. Går vi til originalteksten, som gir henne en klem og vil at hun skal halvparten av katolikkene i USA mot bruker ikke Paulus ordet rhomphaia, som møte klassene deres. USA er et land fylt dødsstraff. Klarer vi å vekke katolikkers er det brede sverdet leserne hans straks av vennlige og hjelpsomme mennesker. samvittighet, kan vi endre den sosial ville kjent igjen som det sverdet romerne Og det mest banale spørsmålet er det samvittighet i dette landet. brukte til henrettelser. Han brukte mac- vanskeligste: haira, som er en dolk som ofte ble brukt til - Tror du dødsstraffen blir avskaffet i USA å symbolisere romersk autoritet… Så du - Hvordan kan det ha seg at amerikanerne i din tid? har altså dommer Scalia som feilsiterer og fortsetter å henrette mennesker de har full bruker ”proof texting”, bare for å under- kontroll over? Sr. Helen blir stille. Hun er sliten. bygge sitt standpunkt, og som dermed forlater hele kjernen i Jesu budskap. - Vi gjør antagelig dette av samme grunn - Jeg vil ikke si det slik. Jeg er håpefull. som gjorde at vi valgte George W. Bush Det er en nyanse der. Sr. Helen har i en ny bok, ”The Death of som president. Vi har en befolkning som (artikkelen er noe forkortet av red.) Innocents”, fortalt at hun selv drev en ikke reflekterer særlig dypt over en del n del ”proof texting” i tidligere tider ved å spørsmål. peke på at Jesus reddet en kvinne fra å bli steinet. Det angrer hun på i dag.

BROEN 4 - 2005 19 Først sannheten, så tilgivelse og forsoning

Intervju med biskop Franjo Komarica, Banja Luka, Bosnia-Hercegovina

P. Franjo Komarica er biskop i Banja Luka, Bosnia-Hercegovina.

I år er det 10 år siden Bosnia- kroatisk, og republikken Srpska hvor og forsoning og om hva som konkret Hercegovina fikk Dayton-avtalen, flertallet er serbere. I hele landet må til for å oppnå fred: avtalen som gjorde formelt slutt på var det før krigen ca 760 000 katolik- en krig som vi ikke ville eller kunne ker, nå regner man med at det er ca - Krigen har ført til store traumer, forestille oss at skulle skje i Europa. 500 000 katolikker igjen. Banja Luka spesielt i mellommenneskelige rela- Det er regnet ut at 2,2 millioner men- bispedømme ligger nordvest i landet, sjoner. Krigen førte til mye mistillit nesker (av 5 millioner innbyggere) og omfatter deler av både republik- og fiendskap. Den la et mørkt slør måtte flykte fra hjemstedet sitt under ken og føderasjonen. I den delen av over øynene til folk, slik at de ikke krigen, som varte fra 1992 - 1995. Banja Luka bispedømme som ligger lenger ser på hverandre som men- Rundt 1 million mennesker har reist i republikken Srpska, var det før nesker, som barn av den samme far. hjem, av disse var om lag halvpar- krigen over 70 000 katolikker. Nå er Denne tilstanden er ikke normal, ten interne flyktninger. Det har ikke det rundt 7000 katolikker igjen, få av men den truer med å bli det. Så det blitt holdt noen folketelling siden dem er unge. Da Caritas Norge var blir viktig å lete etter sannheten. krigen, så det er noe usikkert hvor på besøk fortalte de at de den våren Folk må finne ut sannheten om seg mange mennesker som faktisk bor hadde holdt den første barnedåpen selv og andre, hvem gjorde hva, i landet. Der hvor folk var eller har siden krigen. hvem har gjort onde gjerninger og blitt en etnisk minoritet har det vært hvem har lidd under det. Hvis jeg vanskelig for folk fra minoriteten å Biskop Franjo Komarica etablerte mener jeg er den som er offer for vende tilbake. Landet har generelt bispedømme-Caritas i Banja Luka onde gjerninger og urettferdighet, så et problem med høy arbeidsledighet, bispedømme i 1986 og er kjent og må jeg ta neste skritt, å tilby tilgivel- som rammer dem som er minoriteter prisbelønt for sin innsats for fred. se. Så først må en ha sannhet, deret- hardest i de ulike delene av landet. Komarica er også lederen av nasjo- ter tilgivelse og så forsoning. For å få Dette gjør det enda vanskeligere for nale Caritas (underlagt Bosnia-Her- til forsoning må denne være tosidig, flyktninger å returnere dit de bodde cegovinas bispekonferanse) som ble den andre må kunne si ”tilgi meg før krigen. Bosnia-Hercegovina ble etablert i 1994. Under krigen kjempet for den urett jeg har begått, la oss som en følge av Dayton-avtalen delt han utrettelig for rettighetene til folk, fortsette, jeg skal prøve å vise deg i føderasjonen Bosnia-Hercegovina, og for å fortelle om hva som skjedde. mitt rette ansikt.” Hvis det ikke er som er overveiende muslimsk og Han sørget for å etablere en helsekli- noen gjensidighet vil forsoningspro- nikk og for at det ble etablert matut- sessen være hardere. Men det bør deling inne på katedralens område. ikke avskrekke dem som er klar for Han sultestreiket i protest mot over- forsoning fra å fastholde sin innstil- grep utført av militære og parami- ling. Vi kristne kjenner befalingen litære. I dag fortsetter han å tale for fra Jesus: ”Elsk deres fiender, velsign folks rettigheter og for at Dayton-av- dem som forbanner dere, gjør godt talen, som slo fast at folk hadde rett mot dem som hater dere, og be for til å vende tilbake til hjemstedene dem som forfølger dere.” Med andre sine, skal tre i kraft også i praksis. ord, ordene tilgivelse, forsoning og fred er ikke ord uten innhold, de har Caritas Norge har støttet arbeidet veldig konkret og rikt innhold, nå til Caritas Banja Luka. Støtten har som alltid. blant annet gått til å rehabilitere hus som ble ødelagt under krigen og til - Jeg prøver å forsvare og fremme utdeling av medisiner. I juni møtte sannheten, og sannheten er at Caritas Norge biskop Komarica og politikerne, både nasjonale og inter Kart over Bosnia-Herzegovina. spurte ham om hans tanker om fred nasjonale, leker med folk. Mange folk

20 BROEN 4 - 2005 har ikke fundamentale menneskeret- kan gi tilbake tilliten til politikere, forbli konsistente i forhold til det vi tigheter eller frihet. Når jeg vet det som vil forsøke å fortelle de unge at gjorde under og etter krigen, som var og ser det hver dag, må jeg snakke dere må bli her og bygge opp igjen å forsvare menneskets verdighet og på vegne av dem som opplever dette. landet, ta fremtiden i deres hender, å forsvare menneskerettighetene til Jeg gjorde det under hele krigen fordi forbered dere, kanskje dere en gang alle mennesker, katolikker som ikke- jeg var vitne til at menneskers ver- blir politikerne. Vi trenger også katolikker. Vi oppmuntrer til tilgi- dighet ble krenket (…) Min plikt, min lokale krefter, som lærere, profes- velse og advarer mot det som hindrer oppgave var å forsvare og fremme sorer og representanter fra de ulike dette arbeidet. sannheten, uansett hvor vanskelig religiøse samfunnene som kan gi den var; å fremme sannheten om ny motivasjon for at de ikke skal dra Internasjonale organisasjoner er nå menneskets verdighet, om mennes- fra utfordringene her. Her ser jeg at i ferd med å trekke seg ut fra landet, kets gudlikhet og sannheten om at media spiller en viktig rolle. Media men det er fremdeles behov for støt- denne verdigheten var truet av de burde gi taletid til konstruktive te og for tiltak som bidrar til arbeids- menneskene som tok makten i sine mennesker, lokale og internasjonale plasser og gir de unge en tro på at det hender for så å ta beslutninger over politikere, slik at de kunne gi bidrag er en fremtid i landet. Internasjonale andre menneskers skjebne. som kan styrke de unges håp. og nasjonale beslutningstagere har et ansvar for å gjøre kloke valg og I Banja Luka har returprosessen gått Hvilken rolle kan Kirken gjennom ikke jobbe for egne interesser, men sent. Folk som flyktet under krigen bispekonferansen spille? for en fremtid hvor freden og dens har prøvd å komme tilbake, men medarbeidere har innflytelse. har flyttet igjen på grunn av man- - Med individuelle eller felles ut- gelen på muligheter. Selv om hus talelser legger vi alt vårt arbeid i å Gunnell E. G. Sandanger er blitt restaurert fører mangelen på arbeidsplasser og dårlig sosialt sikkerhetsnett til at unge mennesker skyr å komme tilbake. I tillegg er det vanskelig å være minoritet. Biskopen Caritas-søndag 25. september: reagerer på at resultatet av krigen, at folk ble fordrevet fra sin hjem, blir sementert i fredstid. Caritas Banja SØKELYS PÅ KAMPEN MOT FATTIGDOM Luka har siden slutten på krigen job- Årets Caritas-søndag, 25. september, setter søkelyset bet med å gi juridisk hjelp til familier på kampen mot fattigdom. Hvert tredje sekund dør som ville flytte tilbake til husene et barn av ekstrem fattigdom. Slik behøver det ikke å som var blitt tatt fra dem under kri- være – fattigdommen er ikke resultatet av naturens lov, gen. Biskop Komarica mener at retur- men av menneskers handlinger og prioriteringer. Skjev prosessen ikke kan kalles en prosess og urettferdig fordeling av verdens ressurser er en av dersom den stopper opp. Han hevder de største globale utfordringene i vår tid. Men vi har at internasjonale politikere ser vekk kunnskapene, ressursene og mulighetene som skal til fordi det er det mest bekvemme: for å fordele godene og avskaffe fattigdommen. Skal det være mulig, er det nødvendig med: - Her har det skjedd grusomme ting, etnisk rensing, et grusomt uttrykk, -En mer rettferdig verdenshandel vi renser det som er skittent, det er helt forferdelig at man kan rense en -Sletting av u-landsgjelden nasjon. Det onde er alltid ondt, i går, i dag og i morgen (…) Dayton-avtalen -Mer og bedre bistand slo fast at folk skulle kunne komme tilbake. Men det er ikke politisk vilje Disse tre punktene er også kravene til den internasjo- til å oppfylle Dayton-avtalen. Lokale nale kampanjen mot fattigdom, Make Poverty History, og internasjonale politikere jobber som Caritas både her hjemme og internasjonalt har mer for egne interesser enn de for- sluttet seg til. Informasjon om denne kampanjen vil svarer sannheten, og det er grunnen være sentral på årets Caritas-søndag. til at vanlige mennesker mister tilliten til politikere. Det er ikke bra. Norsk Katolsk Bisperåd har bestemt at Caritas-søndag fra og med i år avholdes siste søndag i september. Kol- Det har blitt gjort undersøkelser i lekten i alle katolske kirker denne søndagen tilfaller Bosnia-Hercegovina som viser at unge Caritas Norges arbeid. søker seg vekk, de vil til utlandet og ser ingen fremtid her. Hva kan man Les mer om Caritas, Caritas-søndag og Make Poverty gjøre for å få de unge til å bli? History-kampanjen på Caritas Norges hjemmesider,

- Vi trenger oppriktige, ærlige, velgjø- www.caritas.no. rende internasjonale politikere som

BROEN 4 - 2005 21 Nyheter inn- og utland

i nær framtid skal bli inngangsdør til NORGE koret.

Nytt Birgittakloster på Tiller -Dette stedet var natur, sa pater Rolf under planlegging i sin preken. Og, i parentes bemer- ket, for en natur! Midt på det store Birgittasøstrene på Heimdal og Vestfold-raet, med svære rullesteiner Midt-Norge Stift har startet planleg- i tusenvis under skogbunnen, noen gingen av et nytt kloster for søstrene. av dem en del av den synlige skog- Søstrene, som kom til Norge i 1998, bunnen, mosekledde, eldgamle. Og har inntil nå holdt til i to eneboliger en bøkeskog så utrolig transparent på Heimdal. og var for lys og vindpust, vårgrønn

selv nå når det lir mot høst, et land- Grunnstenen velsignes Det planlagte klosteret skal ligge på skap som omslutter det kommende Tiller og tegnes av arkitektfirmaet kirkebygget som om det skulle være Georg har nettopp lest ferdig Hartmann AS. skapt til nettopp dette formål! - kunngjøringene, da to jenter i vakre vietnamesiske drakter kommer fram, -Hele anlegget vil utgjøre ca. 3000 -Ja, til i dag har dette stedet vært bærende på noe stort! Det viser seg å kvm, og kostnadene vil komme på natur, fra nå er stedet kultur, sa pater være en gavesjekk på 90 000 kroner, oppunder 50 millioner kroner, sier Rolf, og mer enn det: som blir overrakt vår ”Gamle Far”, arkitekt Lars Meland til Adressea- evig unge pater Rolf! Vår kjære far visa den 12. mai. -Genius loci – stedets ånd – skal bli i Himmelen har gitt oss et stort nok Guds ånd, Kristi ånd, Den hellige hus, for at vi kan be slik vi har lært Biskop Georg Müller forteller at hele ånd. Den ånd som skal være her, skal av våre kjære prester, sa Hung Tran prosjektet baseres på gaver fra privi be fram og elske fram i felles- i forbindelse med overrekkelsen av vatpersoner, firmaer, bispedømmer skap. Dette er vår oppgave og vår denne store gaven fra vietnamesisk og organisasjoner i Tyskland. gave: Bønn, tilbedelse og forbønn for gruppe. verden. En vakker kveld var det, med lav -Det blir en aksjon i fellesskap. Vi har sol som ennå spilte i grønne trekro- et prinsipp om å ikke ta opp lån, men På fondveggen kommer et triptykon ner over den høytidelige og glade er sterke i troen på at finansieringen som Ingunn Cecilie Lyng nå er i gang seremonien. Men kulden lot seg ikke går i orden, sier biskopen til avisen. med å veve; hovedmotivet her er bortforklare. Mange ser nok fortrøst- brødunderet. Så da pater Rolf løftet ningfullt fram til neste messefeiring Den ca. 4 mål store tomten på Tiller en liten gutt opp foran menigheten, på dette sted, da med vegger og tak ble kjøpt i fjor, til en prislapp på 2,4 forsto man på en ny måte betyd- og oppvarming!. Kirkevigslingen millioner. Byggetillatelse ble gitt ningen av å komme med det vi har, vil finne sted en gang på vårparten. allerede sommeren 2003, men første komme med vår fattigdom, vår lille Uvirkelig, men virkelig! spadetak forventes ikke å tas før niste, vår tilbedelse og våre bønner: Asta Lie Nilsen våren 2006. Byggeperioden forventes Jesus velsigner dem, mangfoldiggjør (Broen vil i et senere nummer komme med en fyldigere artikkel om å ta ca. 14 måneder. dem og metter oss med sine gode byggeprosessen og planene i Larvik.) gaver. Klosteret vil romme et eget kapell, En stor glede for oss var det at pre- klostergård med sovefløy for søs- stene fra våre nabomenigheter, pater St. Elisabethsøstrene jubilerer trene, prestebolig, konferansesal, Carlo fra Tønsberg og pater Frode fra felleskjøkken, felles oppholdsrom og Porsgrunn, concelebrerte sammen I oktober er det 125 år siden de første flere gjesterom. med vår tidligere sogneprest pater St. Elisabethsøstrene kom til Norge, Rolf og vår nåværende, pater Joseph. nærmere bestemt til Hammerfest. -I dag er det bare fem Birgittasøstre Før sognepresten la ned grunn- Lørdag 27. august ble jubileet be- her, men vi håper å få femten til det steinen i form av et lite sort stålskrin, hørig feiret på Nordstrand utenfor nye senteret, fortsetter biskopen til viste Georg Aker fram det som skal Oslo, hvor søstrene har sin norske Adresseavisa. ligge i skrinet: Tre små steiner fra provinsledelse. St. Elisabethsøstre Kilde: Adresseavisa 12. mai 2005 / Melding fra Midt-Norge Stift Assissi, dagens Østlandspost og pro- fra andre provinser og gjester, blant grammet for seremonien. annet fra andre ordenssamfunn Før og etter kommunionen sang som virker i Norge, var med i jubi- Grunnstenen lagt ned for ny barnekoret, ledet av Bente Brattvoll leumsmessen hvor biskop Gerhard kirke i Larvik og akkompagnert av Hallvard Bratt- Schwenzer av Oslo og Gerard Ber- voll, som også spilte til menighets- nacki, hjelpebiskop av Katowice, var Ikke alle dager legges det ned grunn- sangen. Barnekoret er vakkert å høre hovedcelebranter. Katowice ligger stein til et katolsk kirkebygg i Norge. på, det er vakkert å se på, og det gir i Schlesien, hvor St. Elisabethsøs- Men fredag 26. august var en slik håp for framtida. Barna i St. Frans er trenes kongregasjon oppsto og hvor dag. Da ble grunnsteinen til St. Frans en gave, en ressurs og en frisk kilde de alltid siden har hatt ett av sine kirke i Larvik sementert på behørig til glede for menigheten! tyngdepunkter. Ca. 1800 Elisabeth- vis av vår sogneprest, under det som søstre virker i dag i 14 land i Europa (Vest og Øst), Israel og Latin-Ame-

22 BROEN 4 - 2005 Nyheter inn- og utland rika. Hele generalledelsen fra Roma, både menighetsrådet i St. Svithun med generalpriorinne M. Samuela og ordenens generalråd må gi sin Werbinska i spissen, var til stede godkjennelse. Sannsynligvis går det under feiringen. Det er første gang minst tre år før de første søstrene søstrenes generalledelse er samlet i eventuelt kan hilses velkommen. Da Norge. bør også nybygget stå ferdig. Men vi er i alle fall underveis! I sin preken understreket biskop Fra St. Svithun menighetsblad, nr 4-2005 Schwenzer at søstrenes karisma fra begynnelsen av har vært å gjenkjenne Kristus i de lidende og hjelpetren- Nye søstre ankommet Bodø gende. Men for å gjenkjenne Kristus i andre, må man først kjenne ham. Det Etter at det i november 2003 ble er i denne balansen mellom bønn og meddelt at de engelske dominika- aktivitet søstrene lever. nerinner hadde besluttet å nedlegge Mariaklosteret i Bodø, etter ca. 50 år Sammen med St. Josephsøstrene og i tjeneste i byen, har St. Eystein me- St. Franciskus Xavieriussøstrene har nighet i samarbeid med de ”nedleg- St. Elisabethsøstrene i over 100 år gende” søstrene arbeidet for å få nye utgjort de tre største ordenssamfunn søstre til menigheten. I september i Den katolske Kirke her til lands 2004 ble det offentliggjort at en liten som kommer fra Italia. P. Jerom holdt og har vært særlig viktige for Kir- stiftskongregasjon på Filippinene, en nydelig lesning om tro, som rørte ken i Nord-Norge. Totalt har ca 190 Dominican Sisters of Our Lady of oss alle. Elisabethsøstre virket i Norge siden Remedies, var beredt til å opprette ankomsten. I dag teller den norske et nytt kloster i Bodø. Og den 7. juni Senere på kvelden, etter at alle had- provins av kongregasjonen 21 søstre. i år ankom så to søstre byen – sr. de spist kveldsmat i kantinen, pågikk Se også søstrenes hjemmesider Zenaida S. Nacpil OP og sr. Bibiana flere aktiviteter for barn og voksne i http://stelisabeth.katolsk.no/ Colasito OP. Generalpriorinnen, sr. alle aldre. Det så ut til at alle hadde Mer stoff om St. Elisabethsøstrenes virke i Norge kommer i neste Estrellita G. David OP, som har det det artig. nummer av Broen. overordnede ansvar for nyetable- ringen i Bodø, ledsaget de to nye Søndag klokken 11 startet høymes- søstrene ved ankomst. De engelske sen for Maria. Det var varmt, sola Birgittasøstre til Stavanger? dominikanerinner som fremdeles er skinte og himmelen var skyfri. Mes- i Bodø, har sagt seg villige til å hjelpe sen ble åpnet med en tamilsk tradi- Forsøket på å få katolske søstre til godt til i oppstartsfasen. sjon av offergaver. Det er umulig å Stavanger igjen, ser ut til å lykkes. beskrive den helt, men for å beskrive Menigheten har igjen hatt besøk av -For den katolske menighet i Bodø er tradisjonen sånn generelt, vil jeg si to Birgittasøstre, nemlig generalab- dette svar på mange bønner og en at prestene fikk en krans laget av bedissen Moder Tekla fra Roma, og gledelig hendelse, sier Msgr. Tor- blomster rundt halsen. Deretter ble leder for Birgittasøstrene i Norden, bjørn Olsen, sogneprest i St. Eystein. et sølvbrett med banan, ris, korn, ko- sr. Veronica fra Stockholm. De to søs- kosnøtt med blader rundt og røkelse trene fikk møte interesserte menig- vist frå for presten. Så ble hellig hetsmedlemmer og gav inntrykk for Tamiler feiret Maria vann dryppet på det. stor interesse for prosjektet. Under tre dager til ende møtet kom det frem at verken det Mot slutten av messen ble Maria- gamle hospitalet eller St. Svithungt. For første gang i Norges historie, statuen båret av frivillige personer 6 synes å være særlig velegnet hus feiret tamilske katolikker i Norge en rundt en slags løype. Hele forsam- for søstrene. Det tas derfor sikte på å tre dagers fest til ære for Vår Frue, lingen gikk bak statuen gjennom hele reise et nytt hus som kan inneholde Maria, helgen den 12.-14. august på løypen. Da statuen endelig var på søsterkommuniteten og plass til et Mariaholm. Det var en veldig koselig plass, holdt p. Inpanathan en sørge- gjestehus med inntil 20 rom for 30 opplevelse. lig bønn, som skapte gledestårer hos gjester. En prinsippskisse over et de fleste i forsamlingen. slikt hus vil kunne innpasses på me- Det hele startet fredag ettermiddag nighetens nåværende tomt, evt. på med at vår tamilske prest, p. Clement Da det til slutt var på tide å dra hjem, parkeringsplassen i St. Olavsgt. 20. Inpanathan, heiste opp vårt tamilske heiste p. Inpanathan ned flagget. Vi flagg. reiste alle hjem med Marias velsig- Søstrene ønsker å etablere en kom- nelse. munitet på ca. 7 søstre. Disse kan Lørdagen startet gudstjenesten med være villige til å hjelpe til i menighe- en rosenkrans. Det ble spilt livlig Se for øvrig tamilske katolikker i tens drift, både i katekesen, liturgien musikk, og vi sang salmer. Deretter Oslos hjemmeside: og evt. på kontoret. ble forsamlinga ledet inn i stillhet www.nortamilkat.com. og ro. Da klokken nærmet seg 18.00, P. Clement Inpanathan Det er enighet om at det skal job�- gikk små barn i tog med tente lys bak bes videre med prosjektet, der vår prest, Aparan Velichchor Jerom,

BROEN 4 - 2005 23 Nyheter inn- og utland

nelsen på de såkalt ”uberørbare” i sasjonen sa at forbrytelsen var en VERDEN det indiske kastesystem. CBCIs feiltagelse”. appell kommer i kjølvannet av en rettshøring om den lovbestemte Mer enn 50 katolske prester er blitt Ungdomsdagen også i Irak beskyttelsen av hinduer, buddhis- drept i den lange borgerkrigen som ter og sikher fra lavkastene. Denne har sønderrevet Colombia i mer enn Over tusen ungdommer var samlet lovbeskyttelsen gir daliter adgang til 20 år. Kirken har aktivt forsøkt å i katedralen i Bagdad mens Verden- gratis utdannelse og fortrinnsrett til mekle i konflikten. sungdomsdagene ble avholdt i Köln. offentlige stillinger. Kristne daliter Ungdommene tilhørte forskjellige har ikke fått tilsvarende rettigheter, riter, og noen ortodokse var også og kardinal Telesphore Toppo, pre- Snikinnføring av abort som blant dem. sident for CBCI, sier dette dreier seg ”menneskerett”? om rettferdighet og like rettigheter. Under samlingen forfattet de et De kristne dalitene utgjør ca. to tre- FNs forslag til rettigheter for funk- budskap som ble formidlet til paven deler av Indias 26 millioner kristne. sjonshemmede krever tilgang til av Bagdads apostoliske nuntius ”reproduktive helsetjenester”. Filiberto Filoni, der de uttrykte sin åndelige forening med Benedikt XVI Flere prester drept i Colombia Abortmotstandere som møtte i den og de hundretusener av unge i Köln. aktuelle FN-komiteen, advarte om Paven mottok det med ”glede og dyp Fire mennesker ble drept i et bak- at ”reproduktive rettigheter” omfat- sinnsbevegelse” melder holdsangrep i Colombia i august. To ter abort. De ba derfor om at det ble Vatikanets pressekontor. av dem var katolske prester. Det var laget en definisjon som uttrykkelig ELN-geriljaen som stod bak angre- utelukket svangerskapsavbrudd. ”Vi har også samlet oss for å møte pet. Biskop Fabian Marulanda Lopez, Men komitélederen avviste oppfor- Herren og spørre hva han ønsker av generalsekretær for den columbian- dringen. oss i denne svært vanskelige tid for ske bispekonferansen, uttalte at det vårt land og for oss. Vi holdes oppe ikke var klart om ELN hadde utsett Forslaget til den nye konvensjonen av Jesu formaning: ’Ha mot, vær ikke seg prestene som mål, eller feilaktig går nå fra arbeidsgruppen til be- redde’, som Deres Hellighet nok en trodde at bilen fraktet rivaliserende handling i FNs hovedforsamling. gang minnet oss om ved begynnel- paramilitære tropper. sen av Deres pontifikat.” For abortmotstanderne er saken

ELN utstedte et kommuniké 19. spesielt alvorlig siden de nye rettig- Også i andre byer i Irak samlet august 2005, hvor organisasjonen hetene for første gang kan havne i et ungdommer seg for å feire verden- innrømte å ”ved et uhell” ha drept to dokument som er bindende for FNs sungdomsdagen. I Mosul samlet for prester og to andre sivilister. Dagen medlemsland: eksempel 400 seg for å feire begiven- etter gjentok gruppen sine beklagel- heten. ser til Kirken i et eget dokument, og - Noen av disse uttrykkene har tid- uttrykte sin interesse for å fortsette ligere forekommet i uforpliktende kontakten med Kirken. dokumenter fra ulike konferanser. Kristne mot kloningsforskning Aldri før har de forekommet i et i Sør-Korea Dagen før kommunikéet ble utstedt bindende dokument som skal brukes bekjentgjorde erkebiskop Castro at til å håndheve internasjonal lov, sier Kristne i Sør-Korea har protestert en annen prest, fader Jesús Adrián Sam Singson i Campaign Life Coali- mot statsfinansieringen av et labora- Sánchez fra bispedømmet Espinal, tion til LSNews. torium ledet av den omstridte Hwang var drept. Fader Sánchez arbeidet Woo Suk. Misjonspressetjenesten med å overtale ungdom til ikke å gå Singson var til stede ved komitémø- ”AsiaNews” melder at instituttet skal inn i geriljabevegelser. tet der forslaget for rettigheter for stå ferdig i oktober 2006. Hwang funksjonshemmede ble laget. Woo Suk utløste internasjonal Presidenten for den colombianske oppsikt i 2004 da han ble verdens bispekonferansen sier at han vil - Vi forsøkte å forklare delegater om første vitenskapsmann som klonet fortsette å ha kontakt med gerilja- farene ved et slikt språk i konven- et menneskelig tidligfoster (embryo) bevegelsen Den nasjonale frigjø- sjonen, at det kan komme til å danne som skulle avlives og benyttes til ringshær (ELN), selv om de har tatt grunnlaget for å forfekte at abort er stamcelleutvinning. på seg skylden for drapene. ”Fra en ny internasjonal menneskerettig- Kirkens side tilgir vi ELN for det som het, forteller Singson. er skjedd”, uttalte erkebiskop Luis Indias biskoper mot Augusto Castro av Tunja. ”Vi vil selv- Men han og hans likesinnede lyktes diskriminering sagt fortsette dialogen med dem, og ikke. I forslaget ble det stående: med alle illegale væpnede grupper, Den indiske bispekonferansen for å søke fred ... Forholdet med ELN ”Verdens nasjoner skal gi funk- (CBCI) gjentok i august sitt krav har vært rettet inn mot å muliggjøre sjonshemmede de samme helse- og om at diskrimineringen av krist- prosessen mot en forhandlingsløs- rehabiliteringstjenester som andre ne daliter må opphøre, melder ning, og vi vil fortsette å holde disse innbyggere gis, medregnet seksuelle CWNews.com. Daliter er beteg- kanalene åpne, fordi geriljaorgani- og reproduktive helsetjenester.”

24 BROEN 4 - 2005 Nyheter inn- og utland

Dette ble klubbet gjennom etter at forskningen i seg selv kan være gode. tidspunkt hvor politikere vurderer å Pat Buckley i den britiske livsvernor- bruke skattebetalernes penger til å ganisasjonen SPUC (Organisasjonen Dr. Robert O’Hara Jr., leder ved finansiere forskjellige biomedisinske for beskyttelse av ufødte barn) to ”Pennsylvania Catholic Conference”, forskningsinitiativ. ganger hadde protestert mot formu- uttrykte at det er riktig å overveie leringen. den moralske innvirkning slik n forskning har i samfunnet på et Først påpekte Buckley faren ved språkbruken. Men komitélederen, New Zealands ambassadør Don MacKay, tok til motmæle mot protes- ten. Nytt katolsk tidsskrift lover bra

MacKay sa at det allerede var enig- ”Serviam - katolske perspektiver” er tittelen på et nytt tidsskrift i den ikke altfor omfangsrike flora av katolske kvali- het om at ingen skulle bruke kon- tetspublikasjoner tilrettelagt norske forhold. Tidsskriftets vensjonen til å gjøre gjeldende nye mål er prisverdig ambisiøst: Fire ganger årlig ønsker Serviam grunnleggende menneskerettigheter. å fremme Den katolske kirkes lære, først og fremst gjennom å ta opp spørsmål det råder forvirring om i Norge, heter det Dagen etter var SPUC-representan- i den første lederartiklen. Og alle bidrag ”må ha en katolsk ten igjen på banen. Han ville vise at vinkling og være i full enhet med paven og magisteriet.” formuleringen var ”fullstendig uak- Initiativtagere og utgivere er ekteparet Marianne og Samuel septabel ”siden det under tidligere Aga. rådslagninger i FN utvetydig er blitt innrømmet at abort er en fast del av De tre første utgavene av Serviam lover bra, både i forhold til programerklæringen og aktualitet i stoffvalget. Første nummer åpner med en norsk oversettelse av reproduktive helsetjenester”. ”Mane Nobiscum Domine”, Johannes Paul IIs apostoliske brev om eukaristiens år, og et utdrag av ”Redemptionis Sacramentum”, instruksen som gir anvisninger For å understreke sitt poeng leste om hvordan messen skal feires på riktig måte. Begge disse ble utgitt i 2004, og har SPUCs Pat Buckley opp et brev fra før dette ikke vært tilgjengelig på norsk. Videre to lesverdige artikler om læreem- Brian Scarnecchia, juridisk rådgiver betets autoritet. Nummer to og tre følger opp aktualiteten. Vi finner en utmerket for Society of Catholic Social Scien- norsk oversettelse av Johannes Paul IIs apostoliske brev om massemedier og kom- tists: munikasjon (offentliggjort i slutten av februar i år). Videre uttalelser fra Trosko- ngregasjonen om hhv samarbeidet mellom menn og kvinner i Kirken og i verden, ”Hvis arbeidsgruppens intensjon og om overveielser rundt rettslig anerkjennelse av homofilt samliv. Med andre ord basiskunnskap om problemstillinger også norske katolikker konfronteres ikke er å skape nye rettigheter under med. Høyst velkommen er også gjengivelsen av kardinal Joseph Ratzingers grun- internasjonal lov, bør den unngå dige foredrag for det italienske senat i mai i fjor om Europas åndelige grunnvoll. å bruke et presedensløst og vagt språk.” Av faste spalter i Serviam kan nevnes fordypning i mariologi utfra en bevissthet om å fremheve Maria også i det katolske Norge. I de tre første utgaver har Maria Men komitéleder MacKay avviste på E. Fongen på en utmerket måte tatt hånd om dette sentrale tema, i siste nummer ny innvendingene fra Buckley. med refleksjoner omkring Fatima-åpenbaringene og Johannes Paul II. Bladet har videre en spalte om kirkerett der official i Tribunalet, sogneprest Claes Tande, tar opp aktuelle problemstillinger og besvarer spørsmål fra leserne. I tillegg finner vi artikler om mer spredte emner, fra Augustin via Setesdal i reformasjonsårhundret Biskoper forklarer avvisning av til forfatteren G. K. Chesterton og teologen Hans Urs von Balthasar. Omtaler av stamcelleforskning katolsk litteratur som ikke er utgitt på norsk hører også med.

Pennsylvanias katolske biskoper De første utgivelsene gir mersmak, og tidsskriftet fortjener absolutt et publikum. kom nylig med en uttalelse for å Det store spørsmålet er imidlertid om Serviam klarer å sikre seg abonnenter nok tydeliggjøre Kirkens lære om hvorfor til å holde det gående. Tidsskriftet er, iallefall foreløpig, annonsefritt. Selv om pro- stamcelleforskning på befruktede duksjonen ikke er spesielt påkostet og alt arbeid skjer på dugnad, bør nok abonne- egg er moralsk forkastelig. Uttalelsen mentstallet opp i iallefall 500-600 hvis utgiverne vil beholde sparepengene sine. er foranlediget av foreslåtte politiske Serviams utgivere påpeker at tidsskriftet er tenkt som et supplement til kirkebla- vedtak i den amerikanske delstaten. det Broen ettersom dette ikke har anledning til å gå i dybden på de enkelte temaer. Både redaksjonelt og ”markedsmessig” er det utvilsomt en riktig vurdering. Man Teksten til ”Spørsmål og Svar om må tro utgiverne også har vurdert forholdet til tidsskriftet St. Olav, men herom sier Stamcelleforskning” finnes på in- de intet. Markedet for betalte katolske tidsskrifter i Norge er svært begrenset, og ternett på adressen www.pacatholic. det er neppe plass til to som konkurrerer mot hverandre. Derimot kan det kanskje org/bishopsstatements/qascr.htm. være plass for to som utfyller hverandre og som gjennom en gjensidig, avtalt forståelse profilerer seg med forskjellige særmerker og kvaliteter. Det er utvil- De amerikanske biskopene, som somt stoff nok å hente, både fra verdenskirken og det katolske Norge, til å fylle to også henviser til grunnleggende norske tidsskrifter. Men da bør de være enig om hvordan dette stoffet skal deles. dokumenter fra Roma, understreker Der ligger nøkkelen til et langt liv for begge tidsskriftene, og for lesernes del får vi håpe de finner den. at respekt for menneskelivet ikke tillater forskning på befruktede egg Helge Magnus Iversen eller fostre selv om målene med

BROEN 4 - 2005 25 Barnesiden

Finn det loddrette ordet

1. et budskap 2. advare 3. møtepunktene for veier 4. flott spiseanledning 5. alt er forberedt 6. være bedt som gjest 7. slo i hjel

(Alle ordene finner du i Evangelielesningen den 9. oktober, Matt 22,1-14)

Fargelegg bildene.

Hvilken av disse tekstene ved bildene kommer fra Bibelen? Teksten leses søndag 23 oktober. (Matt 22,34)

B. Du skal elske din neste som deg selv C. Man lever ikke av luft og kjærlighet

A. Jeg har deg hjertelig kjær

D. Det er ikke kjærlighet. Det er et Judaskyss!

26 BROEN 4 - 2005 Med kart & kompass Det ene – det gode – det sanne – det skjønne

AKERSVN. 14, 0177 OSLO Hvordan skal vi, i katekesen, neskehjertet, slik blant annet Platon TLF 23219555, FAX 22360263 snakke om Gud og hans plan vitner om. Enhet, godhet, sannhet E-post: [email protected] og skjønnhet er de linjer mennesket Nettbutikk: stolavbok.no for sin skapning? lengter og søker etter Gud langs. Noen søker med mer vekt på sannhet “En liten vägledning till” er bøker om kateketer prøver vi ut en enn skjønnhet andre kanskje stikk i det lille formatet men med et rekke metoder for å nå inn til motsatt. stort innhold. Her gis åndelig våre elever og få dem i tale. Vi veiledning og fordypning rundt S sentrale spørsmål i den kristne forteller, stiller spørsmål, tegner, har Når vi søker etter metoder vi kan troen. skuespill og tar dem med i liturgiske presentere vårt budskap i katekesen handlinger. En kateket som prøver med, bør vi ha disse begrepene med forskjellige metoder i katekesen, er- oss. Enheten, godheten, sannheten Owe Wikström farer raskt at elevene reagerer ulikt og skjønnheten i troen, finner gjen- en liten vägledning alt etter hvilke metoder som blir klang i ulikt mon hos hver enkelt elev, till “Nåden” brukt. Noen elever er for eksempel og ved å trekke alle fire inn i kateke- Hft. kr. 69,- mer lydhøre og responderer best når sen når vi lettere inn til flere. Me- vi forklarer den katolske tro med ord todene vi velger bør derfor få frem og noterer på tavlen, andre blir mer enheten i den katolske lære – hvor- engasjert når vi bruker bilder, film dan en side av troen kaster lys over Anders Piltz: eller sang og musikk, andre igjen en annen, de bør vise hvordan Gud en liten vägledning lærer best når de får bruke krop- er grunnlaget og kilden for all sann- till “At lesa i Bibeln” pen, for eksempel i skuespill eller i het og presentere og argumentere for Hft. Kr. 69,- symbolhandlinger og dans. Mennes- de sannheten i den katolske tro, de kehetens mangfoldighet gjør også at bør vise Guds godhet slik den viser vi har ulike former for mottagelighet. seg i naturen og i mennesker som har Peter Halldorf: For kateketen er det derfor viktig å ta tatt imot hans helliggjørelse, særlig en liten vägledning i bruk flere metoder for å kunne nå helgenene og de bør vise hvordan till “Bönen” frem til flest mulig. Guds skjønnhet avspeiler seg i natur, Hft. Kr. 69.- kunst, musikk og liturgi og bønn. Veien til Gud er den samme for alle, men denne veien kan tegnes opp En vektlegging av alle disse fire med forskjellige ”farver”. Den klas- begrepene vil gi en kraftfull kate- siske filosofi og teologi har i den for- kese, dessuten tegner den opp et mer Ny og flott illustrert bindelse gitt oss et hjelpemiddel for fullstendig bilde av Gud for elevene, BARNEBIBEL! vår katekese. Lenge før kristendom- han som er og er kilden for all enhet, mens inntreden fant filosofen Platon sannhet, godhet og skjønnhet. ut at det fantes enkelte begreper som syntes å bety noe mer enn den Torvild Oftestad mening vi kan fylle dem med fra vår Det kateketiske senter sanseverden. Det var begreper som strakte seg utover det vi umiddel- bart kunne erfare. De transcenderte, derfor kalles de transcendentaler. Sally Ann Wright og Honor Ayres: Transcendentia ( lat. det å gå utover) “Min barnebibel” De katolske teologer fant støtte for et slikt syn i den kristne åpenbaringen Lunde Forlag. Ib. Kr 200,- og fastholdt dette. De opererte med ÅPNINGSTIDER: fire slike transcendentaler: det ene, Hverd.:10-17 det gode, det sanne og det skjønne. Torsd.: 10-18 LØRD. STENGT (fram 29.10) Bare Gud er den som kan fylle disse

begrepene fullt ut. Det aner men- Ps.18,2

BROEN 4 - 2005 27 Bokomtaler

er forutsetningen for sakramentene I sine bøker har han klart å forene BOKOMTALER og for hele Kirkens mysterium – ved lengsel etter Gud og menneskelig den blir den konkrete materien solidaritet. bærer av Guds nåde, ja av Gud selv i nattverden. Henry Nouwen har skrevet forordet. Han oppsummerer kort og klart hva Med dette som utgangspunkt spen- boken handler om: ner Tjørhom ut et bredt lerret der alt fra liturgi til samfunnsengasjement ”Det er ikke en bok om doktriner og og miljøvern – det vil si vern av dogmer, men om livet i Kristus. Den Guds skaperverk – har sin naturlige kunne ha fått tittelen Kristus i sen- plass. Det er kort vei fra den teolo- trum, for i alt det Merton sier om liv giske basis til helt konkret hverdags- og hellighet, setter han Kristus i sen- praksis i denne boken, noe som er en trum.” og videre: ”…tro er å forkaste styrke og i tråd med dens grunnleg- alt som ikke er Kristus, slik at vi kan gende intensjon. Her er mye god, lett søke og finne alt liv, all sannhet, alt tilgjengelig og anvendbar teologi på håp, all virkelighet i Kristus” (s.7). Ola Tjørhom: bare drøyt hundre sider. Boken er Smak av himmel, dessuten velskrevet, og – ikke minst Bak de nøkterne og klare ordene om lukt av jord – gjennomsyret av stor kjærlighet Kristus, aner vi Mertons brennende både til Gud, Kirken og det kristne engasjement overfor menneskers – materialistisk spiritualitet livet i alle dets aspekter. Anbefales. nød og angst. Hans forståelse av hel- Verbum Forlag 2005 lighet er ikke livsfjern: HHØ Er det mulig å tenke seg et kjærlig- ”Derfor dreier ikke hellighet seg om hetsforhold eller et vennskap som å være mindre menneskelig, men om ikke får uttrykk i praksis? De fleste å være mer menneskelig enn andre vil vel svare benektende på et slikt mennesker. Dette innebærer en stør- spørsmål. Hva da med menneskets re evne til engasjement, til lidelse, forhold til Gud? Har det også ytre, så til forståelse, til sympati, og også til å si målbare, konsekvenser? humor og glede, og en sans for de gode og vakre ting i livet…”(s.29). Det er dette spørsmålet som ligger uuttalt i bunnen av teologen Ola Hellighet forutsetter ikke bare en Tjørhoms nyeste bok Smak av him- normal menneskelig intelligens, mel, lukt av jord. Og i og med at bo- grundig formet og utviklet gjennom ken har undertittelen ”materialistisk kristen oppdragelse, en normal spiritualitet” bør det ikke forbause at menneskelig vilje, en skolert fri vilje han forutsetter at svaret er ”ja”. Men- i stand til engasjement og selvoppo- neskets forhold til Gud får konkrete frelse, men fremfor alt forutsetter konsekvenser, bør i alle fall få det. Thomas Merton: den sunne og ordnede menneskelige Begrepet ”spiritualitet” er vanskelig Liv og hellighet følelser. Nåden bygger på naturen, å definere, men et forsøk kan være ikke ved å undertrykke instinktet, ”tro slik den ytrer seg i praksis”, eller St Olav forlag 2004 men ved å helbrede det og opphøye ”en konkret måte å leve troen på”. det til et åndelig nivå. Tjørhom noterer innledningsvis at Liv og hellighet er en bok om hvor- det synes å være stor etterspørsel dan Kristus kan bli sentrum i våre Den kristne som vil følge sin Mes- etter ”spiritualitet” i vår tid, men at liv. Merton skriver engasjert om hva ter, må ”la nåden forme og utvikle mye av det som tilbys er abstrakt og det vil si å være en kristen i vår tid. sitt følelsesliv” (s.30), slik at det kan uegnet til å integrere troslivet med Boken tar for seg temaer som: kristne brukes i tjeneste for andre. hverdagslivet. Hensikten med boken idealer, å prøve idealene, Kristus, er nettopp å skissere en spiritualitet veien, troens liv og vekst i Kristus. En sunn og befriende form for kris- som tåler møtet med hverdagen, ja, Thomas Merton (1915-68) var trap- tendom! Boken er virkelig verdt å har sin primære arena nettopp der pistmunk, forfatter, fredsaktivist lese! – hvor livet faktisk leves. og ble internasjonalt kjent gjennom selvbiografien: The Seven Storey Takk til Anne Krohn som har gitt Utgangspunktet for denne spiritua- Mountain. Han har senere skrevet boken en god norsk språkdrakt! liteten er at Guds forhold til men- om mange ulike temaer: bønn, indre neskene slik det beskrives innen vekst, sosialt ansvar, vold og krig. På Aslaug Espe kristendommen også får konkrete slutten av sitt liv spilte han en viktig uttrykk. Gud handler i historien, ja rolle i å introdusere Østens reli- ved inkarnasjonen er han til og med gioner i Vesten. Han blir også i dag blitt en del av den. Inkarnasjonen betraktet som en åndelig ”mester”.

28 BROEN 4 - 2005 Bokomtaler

av kurien, spesielt etter at Raffaele kerettigheter, statens stilling, utvik- Renato Cardinal Martino overtok ling, familiens stilling i samfunnet, som rådets leder. Han var FN-ambas- religionsfriheten etc. Det er mye nytt sadør for Den Hellige Stol i 19 år før i analysen av hva disse prinsippene dette. betyr for aktuell politikk, for eksempel en meget sentral analyse av Kirken står selvsagt i den klassiske relativismens problem i demokratiet politiske tradisjon fra Platon og Aris- når felles normer ikke lenger finnes. toteles hvor res publica dreier seg Det gamle problemet med flertallsty- om det felles gode, summun bonum. ranni får ny aktualitet når den etiske Politikk er den høyeste menneske- relativisme blir så ekstrem som den lige aktivitet etter filosofien, sier er i mange vestlige land. Platon. (Det ville han neppe sagt om Det Pavelige Råd for han observerte norsk valgkamp). Et annet meget viktig tema er ”rett- Rettferdighet og Fred Postulatet er at det politiske liv er ferdig krig”-prinsippene, som har fått Compendium of the Social riktig og høyverdig når det er etisk, aktualitet i forbindelse med huma- Doctrine of the Church hvilket betyr rettferdig. Jus er bare nitær intervensjon. Her går Kirken jus når lovene er rettferdige; politikk inn for en plikt, ikke bare en rett, til Libreria Editrice Vaticana 2004 er bare politikk når herskeren frem- slik intervensjon, men kun når de mer fellesinteressen. Et tyranni er et objektive kriterier – inkludert bruk styre hvor fyrsten følger egeninte- av makt som ultima ratio – er oppfylt. Sosialdoktrinen i all sin prakt og ressen. Kirkens sosiallære er basert Intervensjon uten FN-mandat er av velde på denne klassiske tradisjonen, og og til en realitet, og erkjennes av Det Pavelige Råd for Rettferdighet og kan ikke forstås utenfor den. Man verdenssamfunnet som legitim ut fra Fred (Pontificum Consilium Iustitia mener seg mandatert til å utsi noe rent etiske regler. Man støtter seg da et Pax) har nylig publisert sitt store om prinsippene for rettferdighet og på St. Thomas’ kriterier for rettferdig arbeid om Kirkens sosiale doktrine, godt styresett; ikke kun på kristent krig (dog oftest uten å vite det). For på engelsk (525 sider). Undertegnede grunnlag, men også på naturrettslig eksempel har FNs reformpanel for har vært med i dette arbeidet, som grunnlag. Menneskesynet er det som sikkerhetspolitikk nylig foreslått de begynte i 1998. Det har bestått i å dimensjonerer alt det andre – hva samme kriteriene for å avgjøre om kommentere italienske tekster til det gode samfunn er, hva menneske- bruk av makt mer legitimt. kompendiet i møter i Vatikanet med rettigheter er osv. Naturretten er den jevne mellomrom. Et sentralt di- iboende rasjonelle evne hos mennes- Kompendiet gir en systematisk lemma har vært i hvor stor grad man ket – medfødt, sier Platon og Aristote- oversikt og analyse av Kirkens lære skal applisere doktrinen på aktuelle les før Thomas – til å skjelne, grosso på alle aktuelle samfunnsmessige politiske problemer, dvs. hvor tidløs modo, mellom godt og ondt, privat så områder, og det er lagt meget stor publikasjonen skal være. På den ene vel som offentlig. Den allmenne og vekt på et fullstendig noteapparat side er prinsippene for etisk evalue- sekulære karakter som sosiallæren med kryssreferanser til alle relevan- ring av politikk tidløse; på den annen har, betyr at den er interessant langt te dokumenter, inkludert encyklikaer, side er etikk alltid applikasjon av utover katolske rekker. Poenget med taler, artikler, konsildokumenter og slike prinsipper på konkrete tilfeller; det katolske er det universelle, dvs. referanser til tidligere autoriteter. og som sådan svært foranderlig. Vi logisk sett at om noe er sant, er det Nyanser i argumentasjon og utleg- tror vi har funnet en god løsning på sant for alle, universelt. Sosiallæren ning av prinsipper er tydeliggjort. dilemmaet ved å adressere empirien pretenderer derfor å være sann; dvs. Denne boken er en rik kilde for den – dvs. internasjonal politikk slik den universell. som vil forstå Kirkens lære i alle er i dag – samtidig som kompendiet detaljer på det samfunnsmessige felt. har bredt anlagt presentasjon av Sosiallæren, som er det norske Kompendiet er utgitt på de sentrale prinsippene, både med hensyn til ordet for ”social doctrine”, er likevel europeiske språk og oversettes fort- spesifikke bibelske røtter og med relativt ny i Kirken. Den oppsto som løpende til andre. Den kan bestil- hensyn til naturrettslig rasjonalitet. begrep først i 1890-årene, i debatten les direkte fra rådets sekretariat i Det er meget viktig at pavens diplo- omkring arbeidernes rettigheter og Palazzo San Callisto; 00120 Citta del mati – Statssekretariets avdeling for sosialismen. Kirkens vern av disse Vaticano. relasjoner med stater, som det heter rettighetene var for mange kontro- (Kirken har jo aldri ansett nasjonal- versielt. Pavene fortsatte med dok- Janne Haaland Matlary stater som noe evig, men heller som trineutvikling omkring det moderne noe relativt nytt som ble befordret samfunn, og mange av sosialency- av reformasjonen) – tar seg av den klikaene er fyrtårn i også en sekulær n løpende politiske virksomhet og ”det samfunnsdebatt, fra Johannes XXIII muliges kunst”, som operativ politikk Pacem in terris i 1964 til Johannes er; mens det pavelige råd konsen- Paulus IIs Centesimus annus i 1991. trerer seg om de lengre linjer og om Temaene spenner fra krig og fred, doktrineutvikling. Det er selvsagt et som har hatt en katolsk doktrine fra tett samarbeid mellom de to delene Augustin via St. Thomas; til mennes-

BROEN 4 - 2005 29 Nytt om navn

sin stilling som høgskolelektor i KRL NYTT OM NAVN ved Høgskolen i Bodø.

To av søstrene av det Hellige Kors I den forbin- av Nha Trang-kongregasjonen på delse er Pedro Hønefoss avla sine evige løfter den Barrera siden 7. august. De to er sr. Maria Cao Thi 25. juli engasjert Thanh-Thuy og sr. Lucia Nguyen Thi som vikar i Kim-Trang. Informasjons- tjenesten i 80% Sr. Maria er født stilling. Pedro i Quy Nhon i Vi- er 23 år gam- Thomas Hole, br. Hallvard, ses helt til venstre i andre rad. etnam i 1972 og mel, kommer avla sine første fra Haugesund var Thomas Hole fra Norge, som har løfter i 1998. Sr. Pedro Barrera og har chilensk fått ordensnavnet br. Hallvard. Etter Lucia er født i bakgrunn. Han 1 års novisiat vil han avlegge sine Phan Thiet i Vi- har nylig fullført sin utdannelse som første løfter og fortsette de teologis- etnam i 1971 og diplom eksportmarkedsfører ved ke studier i franiskanernes seminar i avla sine første Norges Markedshøyskole. Han har Wroclaw. Sr. Maria og sr. Lucia har avlagt de evige løfter. løfter i 1999. deltatt aktivt i kirkelige sammenhenger, blant annet som leder for Norges Seremonien Unge Katolikker. Prestestudent for Oslo Katolske ble ledet av Bispedømme, Fredrik Hansen, star- biskop Gerhard tet den 28. juli sin etterårige menig- Schwenzer av Arbeids hetsspraksis i St. Franciskus menig- Oslo og fant sted utvalget i het i Arendal. Hans nye adresse er i St. Theresia Norges Unge Ka- Kirkebakken 15, kirke på Høne- tolikker (NUK) 4836 Arendal foss. ansatte den 20. (tlf. 37 00 06 20/ juni Christina 95 18 42 00). B. Falkenberg Seminaris- og Pham Cong tene Pål Brat- Sr. Maria og sr. Lucia med biskop Schwenzer etter messen. Thuan som hen- bak og Nguyen holdsvis organi- Thanh Phu, som Christina B. Falkenberg sasjonssekretær også studerer Den 18. august ankom en ny prest og vikarierende for OKB, ble Trondheim Stift. Fr. Frans Steiner organisasjonskonsulent. Begge har Fredrik Hansen den 6. mai inn- er født 25. juli 1976 i Baia Mare i Ro- lang erfaring med arbeidet i NUK. satt som akolyt- mania og ble presteviet den 25. mars Christina B. Falkenberg startet i ter av biskop Gehrard Schwenzer. 2004 i Sora i Italia. begynnelsen av august. Pham Cong De avsluttet i sommer sine ettårige Thuan, som praksiser i henholdsvis Stavanger Fr. Steiner vil fungere som hjelpe- er nåværende og London. Begge to har nå også prest i St. Olav menighet i Trond- leder for NUK, avsluttet studiene ved Allen Hall i heim mens han går på språkkurs for startet i slutten London og fortsetter fra september å lære seg norsk. av august. Han av prestestudiene i Roma. Bratbak vil frem til mai vil der studere ved Gregoriana og 2006 vikari- Phu ved Angelicum. Begge vil bo ved Den Sigurd Hareide ere for Marta Collegio Svedese, Corso Trieste 57, katolske Ortodokse Den norske sluttet den 1. Bivand Erdal, 00198 Roma. Kirke Kirker kirke Presbyterianere september som som går ut i medarbeider i Thuan Pham Cong fødselspermi- Informasjons- sjon i september. P. Frans tjenesten i Oslo Christina B. Falkenberg overtar som Szajer OFM, Katolske Bispe- organisasjonssekretær etter Helga kapellan i St. dømme. Han Koinegg, som hadde denne stillingen Hallvard kirke har vært ansatt fra januar 2002 og inntil den 31. juli i Oslo, fikk den Sigurd Hareide i 50% stilling i år. 12. mai 2005 siden 1. sep- sin doktorgrad tember 2004. Fra høsten 2006 er han i liturgi ved Det ansatt som stipendiat i kirkehistorie Fredag den 5. august ble ni pavelige teolo- P. Frans Szajer OFM ved Det teologiske Menighetsfakul- postulanter ikledt og begynte sitt giske Akademi i tet. I mellomtiden vil han fortsette i ettårige novisiat i fransiskanerklos- Kraków. Tema for avhandlingen var ter i Borki Wielkie (Polen). Blant dem

30 BROEN 4 - 2005 Nytt om navn

Religiøst og sosialt liv i Den katolske Kirke i Norge 1945-2003. Broen gratulerer …sr. Agnès-Marie av Treenigheten med 100-års- St. Frans menighet i Larvik har dagen den 11. valgt nytt menighetsråd, som har kon- august 2005! Sr. stituert seg på følgende måte: Georg Agnès-Marie Aker (leder), Egil Aasheim (sekretær), er født i 1905 i Marian D. Gundersen, Inger Th. San- Aubange, bispe- nes Müller og Phi Viet Tran (medlem- utnevnelser i oslo dømmet Namur, mer). Vararepresentanter er Aasmund katolske bispedømme i Belgia. I juni Fossum (1. vara) og Amelia Hustuft (2. 1929, 24 år gammel, trådte hun inn i vara). Menighetens delegat til pasto- dominikanerinnenes kloster i Dinant ralrådet i OKB er Inger Th. Sannes Biskop Gerhard i Belgia, hvor hun avla sine klos- Müller, med vara Viet Phi Tran. Schwenzer SS.CC. terløfter i 1930. Annen verdenskrig av Oslo har den 1. medførte at søstrene fra Belgia måtte n juli 2005 utnevnt flykte til Lourdes i Sør-Frankrike. I p. Grzegorz Gryz 1949 var søster Agnès-Marie blant de OFM til kapel- første søstre som klosteret i Lour- lan i St. Hallvard des sendte til Norge for å forberede menighet i Oslo. grunnleggelsen av Dominikanerin- P. Gryz kom til nenes kloster på Lunden i Oslo i 1951. Norge 27. juni Søster Agnes-Marie har viet sitt liv Pavens bønneintensjoner 2004, og hans første år i Norge har i til Gud i forbønn for alle mennesker. hovedsak vært viet til språkstudier. Hennes egen bok ”Kunsten å eldes uten å bli gammel” gir et innblikk 2005 i hennes dype kristentro, som hun gjerne deler med dem som søker September hennes veiledning. ”Gud elsker alle At retten til religionsfrihet må bli mennesker” er hennes budskap hver respektert av alle verdens regje- eneste dag. Dagen ble feiret med ringer. høytidelig gudstjeneste i Lunden Kloster. At forkynnelsen av evangeliet i de Melding fra søstrene på Lunden kloster unge kirkene må være slik at det kristne budskap rotfestes i den Utnevnelser i lokale kultur. Tromsø Stift …sr. Marie-Kristin Riosianu med 70- årsdagen den Biskop-prelat 28. juni 2005. Sr. Oktober Gerhard Goebel Marie-Kristin At de kristne kirker ikke må tape M.S.F. av Tromsø er født i Bra- motet i møtet med det sekulari- har utnevnt sov i Romania serte samfunns utfordringer, men p. Miroslaw i 1935, og kom tillitsfullt vitne om sin tro og sitt Ksiazek M.S.F., som barn til håp. tidligere kapellan Norge i 1938. i Vår Frue Menig- Hun trådte inn At de troende ikke bare må støtte misjonsarbeidet med bønn, som het i Tromsø, til i St. Josephs- er det grunnleggende, men også sogneprest i Har- søstrenes kongregasjon og avla evige yte økonomisk hjelp. stad. P. Ksiazek løfter i 1966. Foruten den teologiske tiltrådte den 1. P. Ksiazek utdannelse har hun utdannelse som september 2005. sykepleier og lærer, og har utøvet November begge yrker. I perioden 1986-2001 At de som er gift, må følge ek- Biskop-prelat var hun rektor ved St. Sunniva skole, semplet fra de mange som har Gerhard Goebel og i perioden 11. juni 2000-9. juni vist ekteskapelig hellighet midt i M.S.F. av Tromsø 2003 var hun provinsforstanderinne hverdagen. har utnevnt p. Jan for St. Josephsøstrene av Chambéry. Tetzlaff, som til Dagen ble blant annet feiret på Nes- At sjelesørgere i misjonsområ- nå har vært ka- øya den 3. juli. dene må se den plikt de har til pellan i Harstad, stadig videreutdannelse av sine til vikarprest i Broen er avhengig av tips til ”Broen gratulerer-spalten”. Tips oss egne prester. Tromsø. P. Tetz- derfor om presters og ordensfolks jubileer for fødselsdag, presteordi- nasjon og løfteavleggelser! laff tiltrådte den P. Tetzlaff 1. september 2005.

BROEN 4 - 2005 31 VED FLYTTING

Vennligst påfør ny adresse B-blad og returner bladet til: Akersveien 5, 0177 Oslo Våre menigheter: St. Franciskus Xaverius menighet i Arendal

Tekst og foto: Jan-Erik Løken

t. Franciskus Xaverius menighet i helt nytt, men å utvide den kirken Arendal ble stiftet i 1911 – og fra og vi har, så vi får fordoblet dagens sit- Sda og frem til 1954 holdt menighe- teplasser ved siden av å gjøre enkelte ten til i en gammel trekirke på toppen av moderniseringer. St. Franciskus Xaverius kirke i Arendal ligger Tyholmen i Arendal sentrum. Kirken var vakkert plassert på Øvre Tyholmen. egentlig et ombygd lysthus som tilhørte en St. Franciskus Xaverius menighet er en prakteiendom på Øvre Tyholmen. Hoved- aktiv menighet som særlig skiller seg ut huset ble omgjort til hospital med kapell i ved at vi har vår egen skole. St. Franciskus 1. etage, og i en liten bod ble det bygd skole. skole har i løpet av de siste årene gjen- Den var ikke stor, men så startet St. Fran- nomgått en stor utvikling. ciskus skole opp med kun to elever i 1913. I 1999 hadde skolen rundt 65 elever og i dag har elevmassen passert 150 elever Menigheten vokste raskt, og allerede på og dette tallet vil stige til nærmere 200 til sjukehus og senere Aust-Agder Sykehus. I 1930-tallet var den gamle kirken begynt høsten. I tillegg til skolen driver vi også 2002 solgte fylkeskommunen seg ut av de å bli for liten, så ønsket om å få bygd en vår egen barnehage som pr. i dag har 22 gamle lokalene til søstrenes hospital og større kirke var sterkt. Men som kjent kom barn. St. Franciskus skole har også en egen etter en politisk dragkamp i fylkestinget Norge med i den 2. verdenskrig i 1940, og SFO-virksomhet, som er meget populær og fikk menigheten ved OKB kjøpe hospitalet alle planer om en ny katolsk kirke i Aren- som er et nødvendig tilbud å yte i dagens tilbake. Ungdomsskolen startet opp med dal måtte skrinlegges. skolesamfunn. en 8. klasse med 20 elever og har i dag en 9. klasse samt to like store 8. klasser. Fra På begynnelsen av 1950-tallet kom August 2003 velsignet p. Arne Fjeld o.p. høsten 2005, etter at 3. byggetrinn er ferdig tankene om en ny kirke for alvor tilbake den nye St. Franciskus ungdomsskole kommer skolen til å være en fullverdig igjen, og den 24. januar 1954 stod den nye som holder til i det gamle St. Franciskus 1-10 skole. Det blir et stort øyeblikk for vår murkirken klar til å vigsles. hospital. Her drev St. Franciskus Xaveri- skole som startet med to elever i 1913. Sko- ussøstrene sitt hospital fra 1911 til 1994. len ledes i dag av rektor Reidun Pihlmann. I dag har menigheten nesten 600 medlem- Da ble sykehuset solgt til Aust-Agder mer og igjen begynner menigheten å tenke fylkeskommune som etter hvert gjorde det Vår sogneprest er fra 1.juli 2004 p. Sigurd på en utvidelse av kirken – ikke å bygge til en ekstern del av Aust-Agder Sentral- Markussen. Han overtok menigheten fra p. Arne Dominique Fjeld o.p. som ledet menigheten fra 2001 – 2004.

Sognet omfatter det meste av Aust-Ag- der fylke, minus Setesdalen og de vestlige kommunene Lillesand, Iveland og Birkeland. Disse tilfaller St. Ansgar i Kristiansand. Men foruten det resterende Aust-Agder omfatter også Arendal sogn to kommuner i Telemark fylke, Nissedal og Fyresdal.

Det er likevel slik at flesteparten av katolikkene kommer fra Arendal, Grimstad og Risørregionen.

Vår lille menighet i Arendal er stolt over å ha fostret flere prester, brødrene Taxt og p. Frode Eikenes. Harald Taxt døde i 1981 og var blant annet sogneprest i Porsgrunn. Det samme har hans bror Anton Taxt vært, og han har nå i sin pensjonisttilværelse bosatt seg der hos våre frender i Telemark. Man skulle ellers tro at det er et likhets- tegn mellom Porsgrunn og prester som kommer fra vår menighet. I dag er det nemlig p. Frode Eikenes som er sogneprest P. Sigurd sammen med biskop Schwenzer i forbindelse med fermingsmessen i september 2004. i Vår Frues kirke i Porsgrunn.