Sta Maria Menighet
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Menighetsblad for Askim, Eidsberg, Hemnes, Knapstad, Marker, Rakkestad, Rømskog, Skiptvedt, Spydeberg, Tomter og Trøgstad Sta Maria menighet JUL 2018 Pavens mål er å la kallet til De lot seg samle av Gud. hellighet gjenlyde nok en gang, å forsøke få det ‘legemliggjort’ i Vi kan tenke oss allehelgensfesten dagens verden med alle dens far- som en utstillingsdag - en dag da er, utfordringer og muligheter. For Gud inviterer oss til å se Kjære venner! Herren har valgt hver av sin samling, sine verk. La oss ten- Kirkeåret avsluttes med Kristi oss ‘til å stå for hans ansikt, ke oss at vi går omkring på denne Kongefest. I løpet av dette år har hellige og uten feil’ (Ef 1,4)». utstillingen. Vi stopper vi minnes Jesu komme til kanskje opp foran kjente verk verden, hans lidelse og død, hans I «Gaudete et exultate» ber pave som Peter, Augustinus, Fransiskus, oppstandelse og opptagelse i Gud Frans oss om ikke å være Teresia. Kanskje er det et av de Faders herlighet. Vi har redde for helligheten, ikke være små, ukjente bildene som fanger feiret at Jesus gav oss sin hellige redde å ta sikte på høyere oss, kanskje stopper vi opp ved en Ånd for å lede og styre oss. mål, ikke være redde for å bli gravstein, eller vi Dette året satt spesielt preg på elsket og elske. Han blir stående og betrakte et av de helligheten, særlig når Biskop Ber- formaner oss til hellighet i hverd- levende kunstverkene. nt utropte Hellighetens år i agen. På Allehelgens-dagen, holder Gud vårt bispedømme i anledning av sin utstilling for å vise oss, både en relikvievalfart hvor den hellige Kjære venner! ved de levende og de Thérèse av Lisieux og Akkurat november begynte vi døde, hva han vil med oss - han hennes helligkårede foreldre, Lou- med Allehelgensdag, som ønsker oss alle i sin samling av is og Zélie Martin, gjester Norden. for mange dessverre bare blir “hellige” Relikvievalfarten skal oppfattet som en ubehagelig For Gud har et mål - å samle gjenopplive gleden i vårt felles påminnelse om døden, en dag de mennesker. Han samler levende kall til hellighet, og ved å ære helst vil rømme fra. For mennesker til sin hellige relikviene til den hellige andre igjen, er det den dagen, da samling, og som en ivrig samler Thérèse og hennes foreldre skal vi pynter litt ekstra på legger han ned mye arbeid i dette. vi minnes om at dette målet med gravstedene, tenner lys og samler Han blir aldri fornøyd - Guds og Kirkens hjelp ikke oss i minnet om våre samlingen blir aldri komplett - er uoppnåelig. døde. Det er forståelig at mange han sender ut mange invitasjoner, ikke ønsker å markere fører samtaler, skriver 6. oktober 2018 ankom relikvi- denne dagen i det hele tatt. Lys på utallige brev. På mange forskjel- ene av Den hellige Therese og de gravstedene kan kanskje lige vis sender han ut sitt ord til hellige Louis og Zélie Martin gi den oppfatning at dagen kun oss. til St. Gudmund menighet, Jess- feires til minne om de døde. heim. Biskop Bernt Eidsvig sa i sin Men alt dette overskygger egent- - Mange budskap forsvinner på betraktning at «Selv om vi lig det som er denne veien eller kommer i retur, bare i noen øyeblikk kan leve opp dagens tema. - andre kommer riktignok frem til til vårt høye kall, vil dette være mottakeren, men blir revet i øyeblikk som kan forandre Det er riktig at Allehelgens-festen stykker og kastet, andre menneskers liv – hva vi kan er en påminnelse om - andre igjen blir kanskje lest kalle de små mirakler». Onsdag ikke å glemme. Vi skal ikke overfladisk, men fort glemt, 24. oktober var det glemme dem som har levd før - Men noen mottakere blir feng- avskjedmesse for relikvievalfarten oss - og som vi har en arv etter. Vi slet av budskapet og leser det om i St. Johannes kapell, på Nord- har for eksempel arvet og om igjen. Budskapet blir kapp. våre navn etter personer som har til slutt leserens åndelige eien- levd før oss. Vi har altså dom. Det oppstår kanskje en Den tredje apostoliske forman- arvet våre navn (kristent navn) et- korrespondanse, den som har ing/ ekshortasjon «Gaudete et ter mennesker som har gjort seg mottatt budskapet svarer fordi exultate» («Gled og fryd bemerket som kristne. De ordene har fremkalt noe hos ham. dere») av pave Frans bærer un- fremhevet seg ved at de var åpne Det utvikler seg et stadig dertittelen «Om kallet til hellighet for Guds kall og beholdt kontak- sterkere tillitsforhold mellom i dagens verden». ten med Ham hele livet. avsender og mottaker. Den som utvikler et slik tillits- og det i saligprisningene. Det er net og forvandlet til fred, lykke -03 troskaps forhold til Gud - den med begynnelsen av dette sitatet og glede. store samtalepartneren - blir at pave Frans innleder sin aposto- grepet av hans herlighet. Et slik liske formaning om kallet til Jeg ønsker alle sammen en vel- menneske som tar Guds ord på hellighet i dagens verden. signet advent og julehøytid, men alvor, og går sin livs vei med Ved slutten av det liturgiske året også nåderikt nytt år. Ham, den hellige, skal til slutt gå bestemmer Kirken en dag på inn i hans hellige samling. hvilken den omfatter minnet av Med de beste hilsener Gud ønsker alle mennesker i sin den store flokk, hvis navn er uk- ”hellige” samling. Hvert menne- jent, den som etter sitt jordiske liv p. Piotr Sylwester Pisarek, OMI ske er for Ham særskilt verdifullt. fant hvile i Guds rike. sogneprest Den store samleren behandler hvert eneste individ, som en I dagens kriser og ufred river enestående kostbarhet. mennesket seg fra tid til annen av og til løs fra hverdagens Samlingen blir ikke komplett før sorger og bekymringer og løfter Han har samlet alle, og Han gir seg til det overjordiske, det frem- aldri opp sine forsøk på å tidige, det hinsidige. samle alle mennesker hos seg. Der søker en oppfyllelse av sine Han har plass til alle - ikke bare de menneskelige drømmer. Der søker verdifulle fortidens hellige. Derfor en forklaring av det som henvender Han seg her i livet betyr lidelse, forklaring til hvert menneske med ordene: av det som medfører urett og “Jeg har kalt deg ved navn, du er smerte. min!” (Jes 43) «Gled og fryd dere for stor er En venter at det onde, uretten, lønnen dere har i himmelen», står tårene og smertene blir overvun- Sta Maria Menighet Abbed Erik Vardens Olsokforedrag 2018 VARDEN, Erik O.C.S.O., kommer Gjer då Olavs-draumen sann, metafysiske koordinater, oppstod, fra Degernes i Østfold, egentlig døypt i same dåp som han: på den ene side, positivistisk fra vår menighet. Konverterte i Strål du ljos frå landet! vitenskapsdyrkning, på den an- 1993, presteviet i Mount Saint nen, livsfilosofisk kroppsdyrkning. Bernard Abbey, England. Svik du, folk, ditt høge kall, Nedbyggingen av metafysikken Valgt til abbed for Mount Saint vert det fleir enn deg til fall. sammenfalt med oppbyggingen Bernard Abbey Då skal dom deg gjeste. av fysisk fostring; filosofiske syste- Nekta vert deg førarhònd, mer nedmontertes på samme tid Her følger et utdrag av abbed frå deg vik di nørar-ånd, som stadionene ble reist (Ør, 62). Erik Vardens Olsokforedrag. Hele då skal Norig breste! foredraget, som bærer Som kristne tar vi kroppen på titelen «Den olsoknorske fordring I Olav den hellige, mener Aukrust, det største alvor. Vi bekjenner en – Om Olavsarv i en avkristnings- «skjer det avgjerande møte som inkarnert Gud. Men vi insister- tid», kan du lese i SEGL 2018. fyrr eller seinare må skje i oss er på at mennesket ikke lar seg alle, um vi skal verta sanne nord- redusere til sin kropp. Mister man Olav Haraldsson var for (Olav) menn. Den som rett skynar dette, sansen for en virkelighet utover Aukrust den inkarnerte helligg- han skynar Guds meining med oss det fysiske, visner troen av seg jørelse av det norske. Olav som folk» (Sk, 165). selv, for den får ingenting å leve viser oss forvandlingen, ved nåde, av. av et vitalt norsk emne. «[H]an Aukrust opererer i et annet steig fram som vill viking register enn Johannes Paul II. Den første olsoknorske for- og enda som kristen martyr» (Sk Allikevel kulminerer hans verk i dring er kanskje å gjenvinne en 167)—og dét, ikke for egen skyld, en formaning ikke ulik den paven bærekraftig metafysikk, å arti- men for landets. Den dag i frembragte i Le Bourget. Han byr kulere livsmysteriet begripelig dag står Olav for et nasjonalt Norge la Olavsarven kvikne som utfra ånd – å skue, lik Olav, mot program: sevjen i et gammelt tre. Bare den store sammenheng? Jo- «Heilag-Olavs program var å ofre slik vil nasjonen blomstre og bli hannes Paul II pekte på dåpen det små for det store – og det fruktbar. Får sevjen ikke stige, dør som «kilde til kultur». I de siste store for det aller-største. treet. Bildet gjør oss ettertenk- 50 år, har Kirken lagt vekt på Hans grunnidé var, at det norske somme. Det slår meg at temaet «inkulturering»: å søke uttrykk folk skulde verta eit Guds folk» for årets Olavsdager er, «Kropp». for evangeliet som samstemmer (Sk, 165). Han syntes det var verdt med forskjellige folkeslags gemytt å gå i døden for. I Olav ljomer I sin veloverveide Akrustbiografi og særtrekk. Guds Ord transcen- den norske grunntonen i tid og fra 2009, setter Jan Inge Sørbø derer kultur. Men det forutsetter evighet. dikterens ungdommelige «vi- kulturen som grobunn. Det er talisme» i idéhistorisk perspek- ikke dermed sagt at alt gammelt Aukrust spurte seg hvordan et tiv. Vitalismen står for søkenen skal fostres.