(2010–2011) FOR BUDSJETTÅRET 2011 Prop. 1 S Prop. Utgiftskapitler: 1–2, 1500–1592 og 2445 Utgiftskapitler: 1–2, 1500–1592 Inntektskapitler: 4510–4592 og 5445–5446 Inntektskapitler: 4510–4592 og P-0961 Bevilgninger til samiske formål i statsbudsjettet 2011 Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) til Stortinget (forslag Proposisjon Særskilt vedlegg:

Prop. 1 S (2010–2011) Det kongelige fornyings-, administrasjons- og kirkedepartement

9

7

3

T

E K k

R a s

E

k M k

y Ø r

J T L

I M 1 24 Offentlige flere kan bestille institusjoner eksemplarer fra: Departementenes servicesenter Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: [email protected] 22 24 20 00 Telefon: løssalg og om abonnement, Opplysninger hos: pris får man Fagbokforlaget Postboks 6050, Postterminalen 5892 Bergen E-post: [email protected] 55 38 66 00 Telefon: Faks: 55 38 66 01 www.fagbokforlaget.no/offpub tilgjengelig på Publikasjonen er også www.regjeringen.no Trykk: 07 Aurskog AS 10/2010 2 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Innhold

Del I Innledende del ...... 7 Programkategori 01.30 Partistøtte ...... 52 Kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier ..... 52 1 Innledning ...... 9 1.1 En effektiv offentlig sektor ...... 9 Programkategori 01.33 Samiske formål ...... 54 1.2 De ansatte med på laget ...... 11 Kap. 1533 Sametinget ...... 60 1.3 Konkurranse for effektiv Kap. 4533 Sametinget ...... 61 ressursbruk ...... 11 Kap. 1534 Tilskudd til samiske formål ...... 62 1.4 En IKT- politikk for verdiskaping . 12 Kap. 1535 Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks 1.5 Sterkt personvern ...... 13 rettigheter ...... 64 1.6 Samiske formål og nasjonale Kap. 4535 Gáldu – kompetansesenteret for urfolks minoriteter ...... 13 rettigheter ...... 65 1.7 En levende folkekirke ...... 14 Kap. 1536 Internasjonalt reindriftssenter ...... 66 Kap. 4536 Internasjonalt reindriftssenter ...... 67 2 Anmodningsvedtak ...... 15 Prográmmaoassi 01.33 Sámi ulbmilat ...... 68 3 Oversikt over forslaget til budsjett Kap. 1533 Sámediggi ...... 74 for Fornyings-, administrasjons- Kap. 4533 Sámediggi ...... 76 og kirkedepartementet ...... 16 Kap. 1534 Doarjja sámi ulbmiliidda ...... 76 Kap. 1535 Gáldu – Álgoálbmotvuoigatvuođaid Del II gelbbolašvuođaguovddáš ...... 78 Budsjettforslag ...... 21 Kap. 4535 Gáldu – Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš ...... 80

4 Nærmere omtale av Kap. 1536 Riikkaidgaskasaš bevilgningsforslagene mv...... 23 boazodoalloguovddáš ...... 80 Kap. 4536 Riikkaidgaskasaš

Programområde 00 boazodoalloguovddáš ...... 81 Konstitusjonelle institusjoner ...... 23 Programkategori 01.40 Nasjonale minoriteter 82 Programkategori 00.10 Det kongelige hus ...... 23 Kap. 1540 Nasjonale minoriteter ...... 88 Kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen ... 24 Kap. 4540 Nasjonale minoriteter ...... 90 Kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen ...... 24 Programkategori 01.50 Konkurransepolitikk . 91 Kap. 1550 Konkurransetilsynet ...... 97

Programområde 01 Kap. 4550 Konkurransetilsynet ...... 102 Fellesadministrasjon ...... 25 Programkategori 01.60 Forvaltningsutvikling Programkategori 01.00 Administrasjon mv. .. 25 og IKT-politikk ...... 104 Kap. 1500 Fornyings-, administrasjons- og Kap. 1560 Direktoratet for forvaltning og IKT 107 kirkedepartementet ...... 25 Kap. 4560 Direktoratet for forvaltning og IKT 114 Kap. 1502 Tilskudd til kompetanseutvikling . 32 Kap. 1561 IKT-politikk ...... 114 Kap. 1503 Midler til opplæring og utvikling Kap. 1562 Internasjonalt IKT-samarbeid og av tillitsvalgte ...... 33 utviklingsprogram ...... 123

Programkategori 01.10 Fylkesmannsembetene 34 Programkategori 01.70 Personvern ...... 127 Kap. 1510 Fylkesmannsembetene ...... 45 Kap. 1570 Datatilsynet ...... 129 Kap. 4510 Fylkesmannsembetene ...... 46 Kap. 4570 Datatilsynet ...... 130 Kap. 1571 Personvernnemnda ...... 131 Programkategori 01.20 Fellestjenester i regjeringskvartalet m.m ...... 47 Programkategori 01.80 Bygge- og Kap. 1520 Departementenes servicesenter ... 48 eiendomspolitikk ...... 132 Kap. 4520 Departementenes servicesenter ... 51 Kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleie- 5 Omtale av særlige tema ...... 181 ordningen ...... 134 5.1 Anmodningsvedtak nr. 206 ...... 181 Kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål 137 5.2 Oppfølging av § 1a Kap. 4581 Eiendommer til kongelige formål 138 i likestillingsloven ...... 182 Kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet ...... 138 5.3 Sektorovergripende miljøpolitikk. 195 Kap. 1584 Eiendommer utenfor 5.4 Grønn stat ...... 200 husleieordningen (ny) ...... 139 5.5 Handlingsplan for samiske språk . 202 Kap. 4584 Eiendommer utenfor husleieordningen (ny) ...... 140 Forslag til vedtak om bevilgning for Kap. 2445 Statsbygg ...... 140 budsjettåret 2011,kapitlene 1–2, Kap. 5445 Statsbygg ...... 149 1500–1592 og 2445, 4510–4592 Kap. 5446 Salg av eiendom, Fornebu ...... 149 og 5445–5446 ...... 207

Programkategori 01.90 Den norske kirke ...... 150 Kap. 1590 Kirkelig administrasjon ...... 155 Vedlegg 1 Kap. 4590 Kirkelig administrasjon ...... 165 Antall arbeidstakere og anslag på utførte årsverk i Kap. 1591 Presteskapet ...... 165 statlig tariffområde per 1.3.2010 ...... 215 Kap. 4591 Presteskapet ...... 168 Kap. 1592 Nidaros domkirke m.m...... 168 Kap. 4592 Nidaros domkirke m.m...... 170 Vedlegg 2 Opplysningsvesenets fond ...... 170 Embetsutnevninger ...... 243 Del III Orienteringer ...... 179

Figuroversikt Figur 4.1 Årsverk fordelt etter Figur 4.2 Kirkebyggene. Fellesrådenes departementsområde...... 35 utgifter til ordinært vedlikehold og til istandsetting (rehabilitering), nybygg mv. i perioden 2005–2009 . . 160

Tabelloversikt Tabell 4.1 Bevilgninger til nasjonale Tabell 5.2 Prosentdelen kvinner og menn minoriteter ...... 87 i alle lederstillinger og Tabell 4.2 Oversikt over innkomne saker topplederstillinger i statlig til KOFA i perioden 2006–2009 . 102 sektor 2005–2009 ...... 183 Tabell 4.3 Igangsatte byggeprosjekter Tabell 5.3 Kjønnsfordeling i presteskapet under kap. 1580 ...... 135 fordelt på stillinger (alle tall i %.): 186 Tabell 4.4 Pågående byggeprosjekter Tabell 5.4 Utvikling i andel kvinnelige under kap. 2445 ...... 142 prester innenfor de ulike stillings- Tabell 4.5 Statsbyggs balanse ...... 148 kategorier (alle tall i %): ...... 187 Tabell 4.6 De kirkelige fellesrådenes Tabell 5.5 Gjennomsnittlig måneds- inntekter og utgifter 2007–2009 . 152 fortjeneste i alt (i kroner): ...... 187 Tabell 4.7 Resultat for Opplysningsvesenets Tabell 5.6 Kjønnsfordeling i kirkelige fond 2008 og 2009: ...... 173 virksomheter, ekskl. Tabell 5.1 Antall årsverk og gjennomsnittlig presteskapet (alle tall i %): ...... 187 månedsfortjeneste per årsverk Tabell 5.7 Gjennomsnittlig månedsfortjeneste 1.10.2005–1.10.2009 ...... 182 i alt, kirkelige virksomheter (ekskl. presteskapet): ...... 188 Prop. 1 S (2010–2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

FOR BUDSJETTÅRET 2011

Utgiftskapitler: 1–2, 1500–1592 og 2445

Inntektskapitler: 4510–4592 og 5445–5446

Tilråding fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet av 17. september 2010, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) 6 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Del I Innledende del 8 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 2010–2011 Prop. 1 S 9 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

1 Innledning

Regjeringen vil forsterke, forbedre og fornye vel- heving blant ledere og medarbeidere. God og ferdsordningene. For å lykkes med dette, må det gjennomtenkt forvaltningsutvikling på tvers av skapes økonomisk rom for å prioritere de viktig- sektorer krever et faglig sterkt forvaltningspoli- ste velferdsoppgavene. Det krever et systematisk tisk apparat. Viktige utviklingstrekk må kartleg- arbeid for effektiv ressursutnytting og mindre res- ges, områder for forbedringer må identifiseres og surskrevende administrasjon. fornying av offentlig sektor gjennomføres. Direk- Antall personer i yrkesaktiv alder vil i en lang toratet for forvaltning og IKT er en sentral del av periode framover vokse langsommere enn befolk- det forvaltningspolitiske apparat som skal utvikle ningen ellers. Andelen eldre kommer til å øke og spre kunnskap. sterkt. Aldringen av befolkningen betyr at utgifte- Forvaltningsutvikling må bygge på kunnskap ne til pensjoner og til helse-, pleie- og omsorgstje- om hvordan de ulike virkemidlene faktisk virker. nester øker sterkere enn verdiskapingen. Samti- Staten må være samordnet, ryddig og effektivt or- dig øker etterspørselen etter offentlige tjenester ganisert. Styringssystem og arbeidsformer må når inntektene vokser. De nærmeste årene må innrettes slik at oppgavene kan løses effektivt og statsforvaltningen effektiviseres, både for å kunne faglig forsvarlig. møte disse framtidige utfordringene og for å redu- Staten bruker store ressurser både på leie av sere bruken av oljeinntektene. lokaler i markedet og på egen forvaltning av eide lokaler. Både Statsbygg, Forsvarsbygg, universite- tene, helseforetakene og Entra Eiendom AS er 1.1 En effektiv offentlig sektor store eiendomsaktører. Det er en forutsetning at markedet utnyttes effektivt både når staten oppfø- Norge har i hovedsak en velfungerende og omstil- rer egne bygninger og når staten leier lokaler i lingsdyktig offentlig sektor. Innbyggerundersø- markedet. kelsen fra 2010 viser at om lag sju av ti innbyggere Statlige virksomheter må heve bestillerkompe- er tilfredse med kommunale og statlige tjenester. tansen sin innenfor bygg- og eiendom. Nye miljø- Færre enn ti prosent er misfornøyd. Det er likevel og energikrav vil stå sentralt uansett om staten nødvendig med en betydelig omstilling og utvik- skal bygge selv eller leie av andre. Det samme ling av offentlig sektor. Ressursene må utnyttes gjelder krav til universell utforming. Statsbygg målrettet og effektivt. Står vi fast ved gamle løs- kan bistå med rådgivning til statlige virksomheter ninger svekkes velferden. på områder som miljø/energi og universell utfor- Fornyingsarbeidet består av et stort antall til- ming. IKT kan være et effektivt virkemiddel både tak som i sum skaper en bedre offentlig sektor. for å nå målene i klima- og miljøpolitikken og for Det er bredden i arbeidet, dets vedvarende karak- bedret tilgjengelighet og økt samfunnsdeltakelse. ter og viljen til omstilling og fornying som er vik- Utvikling av smarte grønne IKT-løsninger og uni- tig. Forbedring og effektivisering av tjenestetilbu- verselt utformet IKT vil også bidra til en konkur- det vil i første rekke skje lokalt. Virksomhetene ransedyktig og framtidsrettet IKT-næring. må avveie brukernes behov, tildelte ressurser og Departementets arbeid med fornying av of- organisatoriske rammebetingelser. Sentralt består fentlig sektor vil ha tre hovedoverskrifter: fornyingsarbeidet av en rekke sektorvise og tverr- – Et godt møte med det offentlige. gående tiltak. – Digitalt førstevalg. I Innst.S. nr. 321 (2008–2009) sluttet Stortinget – Kvalitet og effektivitet. seg til at forvaltningen skal fremme demokrati og rettssikkerhet og stå for faglig integritet og effek- tivitet. Å gjennomføre disse verdiene krever et Et godt møte med det offentlige målrettet arbeid i statsforvaltningen for effektiv Innbyggerne, næringsliv og frivilling sektor for- organisering, gode arbeidsformer og kompetanse- venter og har krav på et godt møte med det offent- 10 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet lige. Kvaliteten på det offentlige tjenestetilbudet For å sikre en rask utvikling av digitalt første- må være god. De fleste virksomheter i staten har valg vil Fornyings-, administrasjons- og kirkede- brukerretting eller brukermedvirkning som mål. partementet: Virksomhetene benytter blant annet brukerun- – Kartlegge status for utbredelse av digitale tje- dersøkelser, høringer, dialogmøter og brukerråd nester i statsforvaltningen. for å forbedre servicen. Innbyggerundersøkelsen – Analysere hindre for utvikling av flere elektro- viste imidlertid betydelig variasjon mellom stat- niske tjenester og eventuelle hindre for gevin- lige virksomheter i hvordan innbyggerne oppfat- strealisering. tet servicen og kvaliteten på tjenestene. – Sette i gang et særskilt arbeid med å identifi- Viktige strategier i arbeidet med å sikre et sere formelle hindre og foreslå endringer i lov- godt møte med det offentlige vil være å: og regelverk for realisering av et digitalt første- – Realisere digitalt førstevalg, hvilket betyr at valg. kontakten mellom staten og brukere først og – Vurdere finansieringsmodeller for fellesløsnin- fremst skal skje digitalt. ger innen IKT-området og tiltak for gevinstrea- – Sikre at brukerundersøkelser blir benyttet for lisering ved innføring av digitale tjenester. å forbedre styringen og innretningen av tjenes- – Gjennomføre tiltak for å framskynde forvaltnin- tetilbudet. gens utvikling av elektroniske tjenester rettet – Følge opp innbyggerundersøkelsen, også del 2 mot innbyggere og næringsliv. For eksempel av denne, slik at svakheter som blir identifisert innføring av tidsfrister for utvikling av digitale kan forbedres. tjenestetilbud. – Forenkle kontakten mellom innbyggerne og – Vurdere tiltak som understøtter at innbyggere myndighetene. og næringsliv bruker digitale løsninger i kom- – Følge opp og videreutvikle prosjektet «Klart munikasjon med forvaltningen. språk i forvaltningen». – Gjennomføre obligatisk digital kommunika- sjon for utvalgte enkelttjenester eller bruker- grupper, herunder kriterier for utfasing av Digitalt førstevalg manuelle løsninger. Digitalt førstevalg betyr at tjenestene skal tilbys digitalt. Brukerne må også aktivt kunne velge manuelle løsninger dersom dette er ønskelig. Tje- Kvalitet og effektivitet nester som er godt egnet for digitalisering er blant En bred og rask overgang til digitale tjenester kan annet innsending av søknader, timebestillinger, effektivisere arbeidsprosessene i offentlig sektor utsending av vedtak og ulike former for rapporte- og samtidig forbedre tilbudet til innbyggere og ringer. Tjenester som krever brukernærhet er næringsliv. Gode digitalt tjenester reduserer kost- mindre egnet. nadene ved publikumshenvendelser. EU-kommi- Regjeringen legger opp til en utvikling der fle- sjonen påpeker at IKT har vært drivkraften bak re tjenester kun tilbys digitalt, men med åpning om lag halvparten av produktivitetsveksten i for manuelt tilbud i særskilte tilfeller. Enkelte inn- Europa gjennom de siste 15 årene. Arendal kom- byggerrettede tjenester tilbys i praksis bare digi- mune har beregnet at en manuell behandling av talt allerede i dag. Dette gjelder blant annet låne- en søknad om ambulerende skjenkebevilling kos- søknader i Lånekassen for utdanning og opptak til ter 580 kroner. Digital behandling av samme søk- universitetet og høyskole. Fra 1. januar 2010 er nad koster 40 kroner. Samtidig ble saksbehand- det innført obligatorisk elektronisk innsending av lingstiden redusert fra 14 til 2 dager. Brukerne får sykemeldinger fra leger til NAV. Statlige virksom- raskere svar og det offentlige sparer penger. heter er fra 1. juli 2011 pålagt elektronisk faktura- OECD peker i en analyse på at Norge har en mottak. Gjennom forskrift tar regjeringen sikte på av de mest effektive skatteetatene blant OECD- å pålegge kommuner og fylkeskommuner å benyt- landene. Altinn utvikles til å bli en felles infra- te den samme standarden for å kunne motta elek- struktur for å understøtte hele bredden av offentli- tronisk faktura fra 1. juli 2012. Skatteetaten innfø- ge tjenester på nett til innbyggere og næringsliv. rer nå obligatorisk elektronisk innlevering av mer- Det er fastsatt forvaltningsstandarder og arkitek- verdikompensasjonsoppgave, og søknader til uni- turprinsipper innen IKT. Direktoratet for forvalt- versiteter, høgskoler og videregående skole skjer ning og IKT har etablert seg som en viktig kraft i elektronisk. den sentrale koordineringen av den digitale utvik- lingen i staten. 2010–2011 Prop. 1 S 11 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- grunnlag og for å betjene et på alle måter stadig mentet vil i samarbeid med andre departement bi- mer mangfoldig samfunn. dra til at virksomhetene intensiverer arbeidet med Fornying vil i økende grad være å realisere en effektivisering og god kvalitet i de statlige tjenes- mer brukerorientert og effektiv offentlig forvalt- tene, blant annet med følgende tiltak: ning gjennom et sterkere teknologibasert tjenes- – Opprettholde et høyt tempo i utviklingen av tetilbud, og mer ressursbesparende interne pro- ulike former for fellestjenester for IKT i staten, sesser. Det stiller krav til: blant annet Altinn, eID, Norge.no, forvaltnings- – Et lederskap som er bevisst arbeidsgiverrollen standarder etc. og som gir retning og motiverer til innsats. – Utvikle viktige fellestiltak, som bedret grunn- – Ledere som evner å utvikle, beholde og rekrut- lag for effektive offentlige anskaffelser, over- tere godt kvalifiserte og motiverte medarbei- gang til elektronisk faktura etc. dere. – Sikre god tilgang til informasjon om effektivitet – Medarbeidere som utnytter sin kompetanse og og kvalitet på offentlige tjenester, både ved å gjennom involvering og medbestemmelse videreutvikle StatRes (statistikk for resultater bidrar til god måloppnåelse av statlig ressursbruk) og ved å gjennomføre særskilte kartlegginger. Departementet skal bidra til at statlige virksomhe- – Gjennomgå utvalgte enkeltområder med antatt ter utøver sitt lederskap slik at oppgavene løses potensial for forbedringer. Dette kan være med god kvalitet og effektivitet, at medarbeiderne effektivitets- og produktivitetsanalyser som tar ansvar for egen læring, jobbutvikling og jobb- dekker ett område innenfor en sektor eller ana- framtid og at virksomhetene preges av godt med- lyser av tverrgående problemstillinger som arbeiderskap. Departementet vil videre under- berører flere sektorer. støtte virksomhetenes arbeid med systematisk IA- og HMS-arbeid. Dette gir grunnlag for fornying av statlig sektor og bidrar til at statlige virksomhe- 1.2 De ansatte med på laget ter blir attraktive arbeidsplasser. Departementet vil gjennom Direktoratet for forvaltning og IKT Høyt utdannede og kompetente medarbeidere har føre en dialog med virksomhetene, slik at arbeidet store forventninger til selvstendighet i arbeidet, til med utvikling av lederskapet følges opp. Det skal å kunne bidra til å oppfylle innbyggernes krav og tilbys støtte og verktøy til hjelp i arbeidet. til å nå egne karrieremål. Medarbeiderundersøkelsen i staten 2009/ 2010 viser at de ansatte er svært motiverte og opp- 1.3 Konkurranse for effektiv lever stor grad av trivsel i arbeidet. Undersøkel- ressursbruk sen viser også at dialogen mellom leder og medar- beider ikke er god nok. Det må legges enda bedre En aktiv konkurransepolitikk stimulerer til effek- til rette for medarbeiderutvikling gjennom kompe- tiv bruk av ressursene i samfunnet. Konkurranse tanse- og karriereutvikling. bidrar til et innovativt og omstillingsdyktig I dag bruker statlige virksomheter mellom 1 næringsliv som produserer varer og tjenester på og 2 mrd. kroner på kompetanseutvikling. Forny- en effektiv måte. Dette styrker Norges konkur- ings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil ranseevne internasjonalt. For forbrukerne er kon- legge til rette for felles kompetanseutvikling i kurranse med på å sikre et bredt tilbud av varer form av e-læring og gjenbruk og deling av tiltak og tjenester med god kvalitet til rimelige priser i som enkeltvirksomheter utvikler. samsvar med den enkeltes behov. Staten har et stort behov for å rekruttere nye Velfungerende markeder oppstår ikke av seg medarbeidere, blant annet til erstatning for med- selv og det er ikke selvsagt at et marked forblir arbeidere fra de store etterkrigskullene som vil bli velfungerende. Aktører i næringslivet kan oppnå pensjonister i løpet av de kommende årene. Kon- betydelige gevinster på å samarbeide om priser, kurransen om den høyt utdannede arbeidskraften fordele markeder seg i mellom eller på en annen vil øke og mye tyder på at det vil bli vanligere med måte skaffe seg og utnytte markedsmakt til skade hyppigere jobbskifter. Satsing på utvikling av le- for samfunnet som helhet og forbrukerne spesi- derskapet i staten og tilrettelegging for medarbei- elt. Konkurransekriminalitet fører til økte kostna- derutvikling vil være viktig for å sikre rekrutterin- der, høyere priser, produkter med lavere kvalitet gen. Rekruttering i staten skal være preget av og mindre produktutvikling. Det er derfor nød- mangfold. Dette er viktig for å sikre et stort søker- vendig at konkurranselovgivingen blir håndhevet 12 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet strengt. Streng håndheving har også avskrekken- 1.4 En IKT- politikk for verdiskaping de effekt på konkurranseskadelig adferd. Regjeringen har styrket innsatsen for å motvir- IKT er i EUs 2020 strategi utpekt som ett av de ke kartell og konkurransekriminalitet. Gjennom viktigste virkemidlene for å bringe Europa ut av tilleggsbevilgninger i 2008 og 2009 har Regjerin- den økonomiske krisen og legge grunnlaget for gen blant annet lagt til rette for at kartellbekjem- bærekraftig økonomisk vekst. Selv om Norge er i pelse har vært høyt prioritert i Konkurransetilsy- en noe annen økonomisk situasjon enn EU-lan- nets arbeid. dene, påvirkes våre viktigste markeder, og der- Effektiv bruk av fellesskapets midler krever med også vår utvikling, av EUs prioriteringer og også at konkurransen fungerer når det offentlige valg. Norge har også en stor andel av befolknin- kjøper varer og tjenester i markedet. Dette sikrer gen som bruker IKT regelmessig, for eksempel til en best gjennom et tydelig regelverk for offentlige nettbank. anskaffelser, kontroll med at regelverket blir fulgt IKTs bidrag til produktivitetsvekst og verdi- og at det eksisterer velfungerende konkurranse skaping er dokumentert av både OECD og EU. blant tilbydere av varer og tjenester til offentlig Norge ligger svært godt an til å hente ut denne ge- sektor. vinsten både i næringslivet og i offentlig sektor. Den store saksmengden til Klagenemnda for Skal vi lykkes må IKT-politikken utvikles videre: offentlige anskaffelser og at nemnda har ilagt fle- – Bredbåndsinfrastrukturen må møte behovet for re overtredelsesgebyr for ulovlige direkte anskaf- kapasitet og mobilitet som følger av nye tjenes- felser, er tegn på at regelverket ikke etterleves ter og løsninger i både offentlig og privat sek- godt nok. Dette er ikke god samfunnsøkonomi og tor. Kapasitetsbehovet er imidlertid i kontinu- er med på å svekke tilliten til offentlig forvaltning. erlig endring. Det betyr at det er markedsaktø- For å styrke håndhevelsen av offentlige anskaffel- rene som i hovedsak må stå for utbyggingen av ser har EU vedtatt et nytt direktiv om håndhevelse infrastrukturen. Det offentlige må legge til av reglene om offentlige anskaffelser, som skal rette for utbygging av økt kapasitet gjennom gjennomføres i norsk rett i 2011. gode rammebetingelser for utbyggerne og Gode regler og et godt håndhevelsessystem er sette inn tiltak om utviklingen går i retning av ikke nok for å få til vellykkede og gode anskaffel- økte digitale skiller. ser. Det framgår av St.meld. nr. 36 (2008–2009) – Bruk av digitalt innhold skaper nye næringer Det gode innkjøp, at også innkjøpsfaglig kompetan- og tjenester. Ulike teknologier smelter se, økt lederforankring og bedre organisering er sammen. Det påvirker produkter og tjenester viktig. Det offentlige handler for ca. 307 mrd. kro- innen IKT-, kommunikasjons- og mediebran- ner hvert år (ekskl. oljesektoren). Det betyr at sjene. Dette påvirker og endrer produksjon, selv små forbedringer i offentlige innkjøpsrutiner distribusjon og forbruk av digitalt innhold. De er viktige fornyingstiltak som kan frigjøre store næringspolitiske virkemidlene, lov og regel- beløp til andre formål. verk må gås gjennom slik at rammebetingel- Det er et mål at offentlige oppdragsgivere sene fremmer framveksten av nye næringer. gjennomfører kostnadseffektive, miljøriktige og – Viderebruk av offentlige data utløser innovasjon kvalitetsrettede anskaffelser i overensstemmelse og skaper verdier. Beregninger fra EU indike- med anskaffelsesregelverket. Dette skal blant an- rer et verdiskapingspotensial på 27 milliarder net gjøres gjennom å gi opplæring og veiledning euro i EU-landene. Departementet vil kart- om anskaffelser, ved å utvikle tilbud som kan hjel- legge potensialet i Norge som grunnlag for pe ledere å organisere og styre anskaffelsesområ- videre prioriteringer. Mer offentlige data i det og gjennom å videreutvikle og styrke inn- Norge bør gjøres tilgjengelig for videre bruk, kjøpsnettverk. I tillegg satses det sterkt på elek- blant annet gjennom å utvikle standardlisenser troniske løsninger som vil bidra til å forenkle an- og faste formatstandarder. Som et første skritt skaffelsesprosessen. Regjeringen vil også vurdere i dette arbeidet har departementet lansert organisatoriske tiltak for økt samordning av an- data.norge.no som er departementets blogg skaffelser. om viderebruk av offentlige data. Nettstedet Frivillig sektor gjør en uvurderlig innsats i hel- skal utvikles til å bli en oversikt over datakilder se-, sosial- og omsorgssektoren. Regjeringen vil som er tilgjengelig for viderebruk. igangsette et arbeid med en generell gjennom- – IKT bidrar til bekjempelse av klimaendringer. gang av rammevilkårene for denne sektoren. Ar- Bruk av IKT i produksjon og til avmaterialise- beidets form og innhold må vurderes nærmere. ring av varer kan redusere globale utslipp av klimagasser med 15 prosent. Selv om produk- 2010–2011 Prop. 1 S 13 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

sjon av IKT i seg selv medfører utslipp i størrel- en personvernrelatert problemstilling som har fått sesorden 2 prosent, vil mer bruk av IKT i pro- mye oppmerksomhet de siste årene. duksjon kunne gi betydelige utslippsreduksjo- Personvern er en grunnleggende rettighet ner. OECD har lansert en grønn vekststrategi som beskytter den enkeltes personlige integritet for bærekraftig utvikling som et satsingsom- og privatliv. Inngrep i enkeltindividets personlige råde. I Norge arbeider NHO, IKT-Norge og integritet krever lovhjemmel eller kvalifisert sam- flere store norske bedrifter med det samme. tykke fra den det gjelder. Den europeiske menne- – Sikkerhet, personvern, digitale ferdigheter og skerettskonvensjonens artikkel 8 setter også universell utforming er grunnleggende forut- grenser for inngrep i den enkeltes rettssfære. Vi- setninger for samfunnsgagnlig bruk og utvik- dere må det personlige integritetsvernet ses i ling av IKT. Økt bruk av IKT forutsetter at inn- sammenheng med våre rettsstatsverdier som le- byggerne og næringslivet har tillit til at tekno- galitetsprinsippet, rettssikkerhet og ytringsfri- logien er sikker og pålitelig. Innbyggerne må het. ha visshet for at personvernet ivaretas. Mangel på digitale ferdigheter kan skape digitale skil- ler og hindrer effektiv utnyttelse av IKT. Uni- 1.6 Samiske formål og nasjonale versell utforming av IKT skaper nye nærings- minoriteter muligheter og vil være et grunnleggende krav til IKT-systemer i tiden framover. Regjeringen legger til grunn at staten Norge opp- rinnelig er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn og at begge folkene har den samme 1.5 Sterkt personvern rett og det samme krav på å kunne utvikle sin kul- tur og sitt språk. Samepolitikken skal tjene den Norge er et foregangsland i Europa for bruk av samiske befolkningen slik at samisk språk, kultur IKT i samhandling mellom forvaltning og befolk- og samfunnsliv skal ha en sikker framtid i Norge. ning. Dette gir et godt grunnlag for også å bli et I St.meld. nr. 28 (2007–2008) Samepolitikken foregangsland for personvern og utvikling av per- fokuser regjeringen på betydningen av å styrke sonvernvennlig teknologi. Sikker identitetsforvalt- samisk språk og samiskspråklig informasjon i of- ning, gode innloggingsløsninger og generelt høyt fentlig forvaltning og tjenesteyting. Samisk språk sikkerhetsnivå er grunnleggende forutsetninger. er fortsatt i en utsatt stilling. Særlig er de små sa- IKT øker muligheten for å samle inn, lagre og miske språkene truet. Trolig er avgangen av sa- bruke personopplysninger i stort omfang. Gode miske språkbærere i Norge større enn tilveksten. løsninger for fellesskapet må veies opp mot en- Regjeringen la derfor fram en handlingsplan for keltindividets krav på integritetsbeskyttelse. Det samiske språk i mai 2009. Regjeringen foreslår å kan være utfordrende å finne den rette balansen øke bevilgningen til oppfølgingen av Handlings- mellom personvern og andre samfunnshensyn, så plan for samiske språk over Fornyings-, adminis- som ved opprettelse av helseregistre for behand- trasjons- og kirkedepartementets budsjett. Same- lings- og forskningsformål. Personvernutfordrin- tinget, som har en viktig rolle i arbeidet for samis- ger og vurderinger må tidlig inn i planlegging og ke språk, tildeles midler som en del av språksat- utvikling av tiltak som krever behandling av per- singen. Til departementets oppfølging av hand- sonopplysninger. lingsplanen settes det av midler til etablering av Disse problemstillingene er grenseoverskri- en drifts- og utviklingsorganisasjon knyttet til opp- dende og internasjonale og land det er naturlig å følgingen av Divvunprosjektet (utvikling av sa- sammenlikne oss med, har mange av de samme misk rettskrivingsverktøy for elektronisk tekstbe- utfordringene som Norge. Internasjonalt person- handling). vernarbeid er derfor viktig. Regjeringen vil legge til rette for at personer Sikring av registrerte personopplysninger i som tilhører nasjonale minoriteter skal kunne ut- forvaltning og næringsliv er en viktig, men ikke trykke, opprettholde og videreutvikle sin identi- alltid prioritert oppgave. Det er derfor de siste tet, sitt språk og sin kultur. Regjeringen vil også årene bevilget midler til Datatilsynet for gjennom- bidra til at personer som tilhører nasjonale minori- føring av et prosjekt med formål å styrke bevisst- teter får anledning til deltakelse i offentlige fora heten om betydningen av informasjonssikkerhets- som behandler saker som berører dem. arbeid i norske virksomheter. Identitetstyveri er 14 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

1.7 En levende folkekirke markert økning i valgdeltakelsen sett i forhold til tidligere kirkevalg. Valgopplegg og valgregler for Kristendommen har i tusen år preget kultur og kirkevalgene i 2011 skal vurderes i lys av erfarin- tradisjoner i det norske samfunnet. Gjennom gene fra kirkevalgene i 2009. århundrene har kristen tro og etikk vært med å Demokratireformen handler i vid forstand om forme samfunnets verdigrunnlag og kulturut- å videreutvikle demokratiet som et gjennomgåen- trykk. Den norske kirke, med sine nær fire millio- de og bærende element i alle deler av kirkens ar- ner medlemmer, er den fremste bærer av den beid. Demokratibygging skal stimulere til delta- kristne kulturarven. Det er et kirkepolitisk mål at kelse, åpenhet, mangfold og respekt for ulikheter. Den norske kirke skal bevares og utvikles som en Målet er å engasjere og inkludere bredden av kir- inkluderende, levende og åpen folkekirke. kens medlemmer i utviklingen av Den norske kir- Landets kirkebygg er synlige uttrykk for den ke som folkekirke. kristne kulturarven. Kirkebyggene er viktige sym- Regjeringen vil bidra til utviklingen av en sys- bolbærere av lokal identitet og tilhørighet. Det sis- tematisk tros- og livssynspolitikk gjennom dialog te året er tre av landets kirker totalskadet av og samarbeid med Den norske kirke og andre brann. Kirkebranner utløser sorg og fortvilelse i tros- og livssynssamfunn. I det offentlige utvalget de lokalsamfunn som rammes og berører også som nylig er oppnevnt for å utrede grunnlaget for folk langt utenfor soknets grenser. Den brede opp- en tros- og livssynspolitikk, er Den norske kirke merksomheten og deltakelsen som kirkebranner og andre tros- og livssynssamfunn bredt represen- utløser, vitner om et sterkt og levende engasje- tert. ment for de verdier som kirken representerer. Det er høy oppslutning om dåp og konfirma- sjon, og de fleste velger en kristen gravferd. Sta- Fornying og utvikling dig flere oppsøker kirkene, mens færre hører til Spørsmål om tro og livssyn, om identitet og til- den ukentlige gudstjenestemenigheten. Stabilite- knytning, er grunnleggende spørsmål i et sam- ten i tilknytningen til Den norske kirke, slik den funn der det religiøse og kulturelle mangfoldet er markeres ved høytids- og merkedager i den enkel- økende. Trosopplæringen i Den norske kirke ble tes liv, bekrefter at kirken står sterkt som folkekir- igangsatt i 2004. Reformen handler om å gi alle ke. I vår tid kommer det folkekirkelige engasje- døpte et grunnleggende og systematisk opplæ- mentet og tilhørigheten til den kristne kulturar- ringstilbud i den kristne tro, stimulere til identi- ven til uttrykk på flere måter. Kirkebyggene bru- tetsbygging og kunnskap om egen kultur og tradi- kes i økende grad til konserter og andre kulturar- sjon. Reformen er nå under innføring i 674 av lan- rangementer, og den gamle tradisjonen med dets 1 285 menigheter. pilegrimsvandringer tas fram igjen mange steder, Kirkeforliket, demokratireformen og trosopp- med Nidaros som det fremste pilegrimsmålet. Ut- læringsreformen er elementer i en utvikling som viklingen av samisk kirkeliv, med kirkelig betje- peker mot endring og fornying i Den norske kir- ning og nærvær i den samiske befolkningen, ba- ke. Det samme gjelder kirkens gudstjenestere- sert på samiske språk, kultur og tradisjoner, er en form, kirkelig kultursatsing og gjenopptakelse av integrert del av de kirkepolitiske målsettingene gamle pilegrimstradisjoner. for Den norske kirke. I kirken som i andre samfunnssektorer, vil endring og utvikling måtte skje med bakgrunn i de økonomiske rammer som til enhver tid gjelder. Kirkeordningen og kirkelig demokrati På flere områder kan dette i seg selv aktualisere Ved avtalen 10. april 2008 om det framtidige forhol- og stimulere til omstilling, organisasjonsutvikling, det mellom staten og Den norske kirke (kirkeforli- nye arbeidsformer og nye måter å løse oppgavene ket) er det lagt til rette for vesentlige endringer i på. På andre områder vil det kreves økte ressur- dagens kirkeordning. Forslag til nye bestemmel- ser. ser i Grunnloven skal behandles i inneværende I budsjettopplegget for Den norske kirke i stortingsperiode. 2011 er demokratireformen (kirkevalgene i 2011), Kirkevalgene i 2009 og 2011 inngår som vikti- trosopplæringsreformen og prestetjenesten sær- ge elementer i gjennomføringen av kirkeforliket. lig prioritert. I tillegg foreslås det en økning i in- Gjennom nye valgregler og valgordninger er det vesteringsrammen under rentekompensasjons- et mål å styrke det demokratiske grunnlaget for ordningen for kirkebygg, jf. Kommunaldeparte- kirkens styrende organer. Valgene i 2009 viste en mentets budsjett. 2010–2011 Prop. 1 S 15 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

2 Anmodningsvedtak

I proposisjonens del III er følgende anmodings- «Stortinget ber regjeringen gjennomgå erfarin- vedtak omtalt: gene med regjeringens karanteneregler og fram- Vedtak nr. 206, 11.mars.2010: legge saken for Stortinget på egnet måte.» 16 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

3 Oversikt over forslaget til budsjett for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Utgifter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2009 budsjett 2010 2011 10/11 Det kongelige hus 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen 164 812 151 540 155 444 2,6 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen 21 289 23 243 23 940 3,0 Sum kategori 00.10 186 101 174 783 179 384 2,6 Sum programområde 00 186 101 174 783 179 384 2,6 Administrasjon mv. 1500 Fornyings-, administrasjons- og kirkede- partementet 239 509 253 969 250 474 -1,4 1502 Tilskudd til kompetanseutvikling 26 720 15 000 1503 Midler til opplæring og utvikling av tillits- valgte 126 617 126 707 136 462 7,7 Sum kategori 01.00 392 846 380 676 401 936 5,6 Fylkesmannsembetene 1510 Fylkesmannsembetene 1 547 348 1 362 818 1 468 384 7,7 Sum kategori 01.10 1 547 348 1 362 818 1 468 384 7,7 Fellestjenester i regjeringskvartalet m.m. 1520 Departementenes servicesenter 530 779 476 086 482 007 1,2 Sum kategori 01.20 530 779 476 086 482 007 1,2 Partistøtte 1530 Tilskudd til de politiske partier 336 030 347 982 358 755 3,1 Sum kategori 01.30 336 030 347 982 358 755 3,1 Samiske formål 1533 Sametinget 210 848 219 786 229 248 4,3 1534 Tilskudd til samiske formål 10 418 12 245 20 024 63,5 1535 Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter 6 994 3 049 3 151 3,3 2010–2011 Prop. 1 S 17 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2009 budsjett 2010 2011 10/11 1536 Internasjonalt reindriftssenter 5 889 3 435 3 541 3,1 Sum kategori 01.33 234 149 238 515 255 964 7,3 Nasjonale minoriteter 1540 Nasjonale minoriteter 14 116 14 835 15 025 1,3 Sum kategori 01.40 14 116 14 835 15 025 1,3 Konkurransepolitikk 1550 Konkurransetilsynet 92 127 86 321 89 261 3,4 Sum kategori 01.50 92 127 86 321 89 261 3,4 Forvaltningsutvikling og IKT-politikk 1560 Direktoratet for forvaltning og IKT 255 564 263 652 287 382 9,0 1561 IKT-politikk 33 376 27 238 25 969 -4,7 1562 Internasjonalt IKT-samarbeid og utvi- klingsprogram 15 114 20 821 27 691 33,0 Sum kategori 01.60 304 054 311 711 341 042 9,4 Personvern 1570 Datatilsynet 33 806 30 989 32 051 3,4 1571 Personvernnemnda 1 491 1 683 1 742 3,5 Sum kategori 01.70 35 297 32 672 33 793 3,4 Bygge- og eiendomspolitikk 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen 1 198 517 874 000 610 100 -30,2 1581 Eiendommer til kongelige formål 77 023 43 337 58 328 34,6 1582 Utvikling av Fornebuområdet 17 309 11 000 9 700 -11,8 1583 Utvikling av Pilestredet Park 1 290 1584 Eiendommer utenfor husleieordningen 15 893 2445 Statsbygg 1 404 801 1 484 867 1 987 061 33,8 Sum kategori 01.80 2 698 940 2 413 204 2 681 082 11,1 Den norske kirke 1590 Kirkelig administrasjon 621 608 570 597 690 284 21,0 1591 Presteskapet 894 656 828 078 864 298 4,4 1592 Nidaros domkirke m.m. 53 276 51 133 53 023 3,7 Sum kategori 01.90 1 569 540 1 449 808 1 607 605 10,9 Sum programområde 01 7 755 226 7 114 628 7 734 854 8,7 Sum utgifter 7 941 327 7 289 411 7 914 238 8,6 18 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Inntekter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2009 budsjett 2010 2011 10/11 Administrasjon mv. 4500 Fornyings-, administrasjons- og kirkede- partementet 3 279 Sum kategori 01.00 3 279 Fylkesmannsembetene 4510 Fylkesmannsembetene 366 493 154 760 159 558 3,1 Sum kategori 01.10 366 493 154 760 159 558 3,1 Fellestjenester i regjeringskvartalet m.m. 4520 Departementenes servicesenter 144 084 87 647 90 643 3,4 Sum kategori 01.20 144 084 87 647 90 643 3,4 Samiske formål 4533 Sametinget 4 613 4 650 3 593 -22,7 4535 Gáldu – kompetansesenteret for urfolks rettigheter 3 887 4536 Internasjonalt reindriftssenter 2 594 Sum kategori 01.33 11 094 4 650 3 593 -22,7 Nasjonale minoriteter 4540 Nasjonale minoriteter 4 036 3 700 3 550 -4,1 Sum kategori 01.40 4 036 3 700 3 550 -4,1 Konkurransepolitikk 4550 Konkurransetilsynet 7 882 217 224 3,2 Sum kategori 01.50 7 882 217 224 3,2 Forvaltningsutvikling og IKT-politikk 4560 Direktoratet for forvaltning og IKT 9 411 12 364 5 675 -54,1 Sum kategori 01.60 9 411 12 364 5 675 -54,1 Personvern 4570 Datatilsynet 1 476 Sum kategori 01.70 1 476 Bygge- og eiendomspolitikk 4581 Eiendommer til kongelige formål 101 135 139 3,0 4584 Eiendommer utenfor husleieordningen 2 850 5445 Statsbygg 919 166 916 545 923 509 0,8 5446 Salg av eiendom, Fornebu 41 267 23 600 14 600 -38,1 2010–2011 Prop. 1 S 19 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2009 budsjett 2010 2011 10/11 Sum kategori 01.80 960 534 940 280 941 098 0,1 Den norske kirke 4590 Kirkelig administrasjon 46 648 37 868 39 042 3,1 4591 Presteskapet 54 560 19 383 19 984 3,1 4592 Nidaros domkirke m.m. 20 530 18 027 18 985 5,3 Sum kategori 01.90 121 738 75 278 78 011 3,6 Sum programområde 01 1 630 027 1 278 896 1 282 352 0,3 Sum inntekter 1 630 027 1 278 896 1 282 352 0,3

Utgifter fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr) Post-gr. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2009 budsjett 2010 2011 10/11 01–23 Driftsutgifter 3 858 002 3 564 478 3 801 381 6,6 24–24 Driftsresultat -140 456 -548 456 -531 499 -3,1 30–49 Nybygg, anlegg mv 2 880 288 2 982 602 3 210 834 7,7 50–59 Overføringar til andre statsrekneskapar 381 912 378 023 399 023 5,6 60–69 Overføringar til kommunar 30 344 5 470 5 634 3,0 70–79 Overføringar til private 931 237 907 294 1 028 865 13,4 Sum under departementet 7 941 327 7 289 411 7 914 238 8,6 20 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Poster med tittel «kan overføres» Under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30–49

(i 1 000 kr) Kap. Post Betegnelse Overført til Forslag 2010 2011 1500 21 Spesielle driftsutgifter 29 722 55 829 1500 22 Forskning 2 008 18 347 1502 70 Tilskudd 15 000 1510 21 Spesielle driftsutgifter 12 507 159 599 1540 60 Tiltak for rom 707 5 634 1560 21 Spesielle driftsutgifter 5 346 27 067 1560 23 Elektronisk ID 28 277 75 850 1561 22 Samordning av IKT-politikken 19 169 13 019 1562 70 Tilskudd til internasjonale program 10 355 23 501 1582 21 Spesielle driftsutgifter 428 200 1590 70 Demokratireformen 2 118 65 860 1590 75 Trosopplæring 18 292 177 870 1590 79 Til disposisjon 125 500 Del II Budsjettforslag 22 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 2010–2011 Prop. 1 S 23 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

4 Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv.

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner Programkategori 00.10 Det kongelige hus

Utgifter under programkategori 00.10 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2009 budsjett 2010 2011 10/11 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen 164 812 151 540 155 444 2,6 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen 21 289 23 243 23 940 3,0 Sum kategori 00.10 186 101 174 783 179 384 2,6

I tillegg til bevilgningene under kap. 1 H.M. Allmenn omtale Kongen og H.M. Dronningen og kap. 2 H.K.H. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartemen- Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen, blir føl- tet har ansvaret for bevilgningene til Kongehuset. gende midler foreslått til kongelige formål i 2011:

(i 1 000 kr) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål 58 328 Utenriksdepartementet Kap. 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet 8 590 Forsvarsdepartementet Diverse kapittel (H.M. Kongens adjutantstab) 3 971 Kap. 1732 Sjøforsvaret (Kongeskipet og K/B Stjernen) 30 700 Justisdepartementet Kap. 441 Oslo politidistrikt (eskortetjenesten) Oppgis ikke 24 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2009 budsjett 2010 2011 01 Apanasje 8 7519 0319 338 50 Det kongelige hoff 127 778 142 509 146 106 51 Særskilte prosjekt ved Det kongelige hoff 28 283 Sum kap. 1 164 812 151 540 155 444

Post 01 Apanasje Post 50 Det kongelige hoff Bevilgningen benyttes til personlige utgifter for Bevilgningen benyttes til kongehuset sine utgifter H.M. Kongen og H.M. Dronningen, inkludert til offisielle oppgaver, drift av organisasjonen, utgifter knyttet til diverse offisielle oppgaver, og til infrastruktur og mindre vedlikeholdsprosjekter. drift og vedlikehold av private eiendommer. Bevilgningen skal også dekke utgifter til løpende indre vedlikehold og utvikling av de statlige kon- gelige eiendommer, Det kgl. slott og Bygdø kongsgård (hovedhuset m/sidebygning og park, og Oscarshall).

Kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2009 budsjett 2010 2011 01 Apanasje 6 5367 5157 771 50 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessens stab mv. 14 753 15 728 16 169 Sum kap. 2 21 289 23 243 23 940

Post 01 Apanasje Post 50 H.K.H. Kronprinsen og Bevilgningen skal dekke kronprinsparets person- kronprinsessens stab m.v. lig utgifter, inkludert utgifter til drift og vedlike- Bevilgningen skal dekke utgifter til Kronprins- hold av privateide eiendommer. parets stab på Det Kgl. slott og betjeningen på Skaugum, og utgifter knyttet til Kronprinsparets offisielle oppaver. 2010–2011 Prop. 1 S 25 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Programområde 01 Fellesadministrasjon Programkategori 01.00 Administrasjon mv.

Utgifter under programkategori 01.00 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2009 budsjett 2010 2011 10/11 1500 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 239 509 253 969 250 474 -1,4 1502 Tilskudd til kompetanseutvikling 26 720 15 000 1503 Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte 126 617 126 707 136 462 7,7 Sum kategori 01.00 392 846 380 676 401 936 5,6

Programkategorien omfatter driftsbevilgningen til omfatter programkategorien tilskudd til kompe- Fornynings-, administrasjons- og kirkedeparte- tanseutvikling og midler til opplæring og utvikling mentet, tidsavgrensede fornyingsprosjekter og av tillitsvalgte. departementets utgifter til forskning. I tillegg

Kap. 1500 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2009 budsjett 2010 2011 01 Driftsutgifter 153 125171 569176 298 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 72 072 64 605 55 829 22 Forskning, kan overføres 14 312 17 795 18 347 Sum kap. 1500 239 509 253 969 250 474

av Konkurransetilsynet, herunder også sekretari- Allmenn omtale atet til Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Departementet har det overordnede ansvaret for Departementet ivaretar regjeringens overord- gjennomføringen av de sektorovergripende virke- nede personvernarbeid og har etatsstyringsansva- midlene i konkurransepolitikken. Dette innebæ- ret for Datatilsynet, som er et faglig uavhengig or- rer blant annet ansvar for utforming, forvaltning gan, og for Personvernnemnda, som er klagein- og håndhevelse av den norske konkurranseloven, stans for vedtak fattet av Datatilsynet. Departe- pristiltaksloven og EØS-konkurranseloven med mentet har dessuten ansvaret for person- forskrifter, samt lov om offentlige anskaffelser og opplysningsforskriften, mens ansvaret for lov om offentlig støtte med forskrifter m.m. personopplysningsloven ligger i Justis- og politide- Videre har departementet ansvar for etatsstyring partementet. 26 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Departementet har overordnet ansvar for hel- reføres. Likelønn vil være viktig også i tariff- het, kvalitet og kostnadseffektivitet på det admi- oppgjørene framover. nistrative tjenesteområdet i departementsfelles- – Styrket samarbeidskompetanse og etablering skapet og har etatsstyringsansvar for Departe- av gode samarbeidsprosesser mellom ledere mentenes servicesenter som er leverandør av en og tillitsvalgte lokalt og sentralt. rekke administrative støttefunksjoner til departe- mentene. Departementet skal bidra til at Fylkesmannen er Departementet har ansvar for at regjeringens et viktig redskap for iverksetting av statlig sektor- politikk innenfor det statlige bygge- og eiendoms- politikk på områder der nasjonale hensyn veier området blir iverksatt, og dette følges bl.a. opp tungt, men hvor det samtidig er viktig å ta hensyn gjennom etatsstyringen av Statsbygg. Statsbygg til lokal variasjon. Departementet skal, som admi- er en statlig forvaltningsbedrift og en av landets nistrativt overordnet embetene, legge til rette for største byggherrer og eiendomsforvaltere med en god og effektiv styring av embetene i samarbeid bygningsmasse på 2,6 millioner kvm. Statsbyggs med fagdepartementene. Departementet har oppgave er å tilby gode og funksjonelle lokaler til ansvar for å drifte og videreutvikle styringssyste- statlige virksomheter, og å realisere vedtatte sam- mer som sikrer samsvar mellom oppgaver og res- funnspolitiske mål for miljø, universell utforming, surser som legges til embetene. Styringssyste- arkitektur og kulturminnevern. Statsbygg organi- mene skal understøtte fylkesmennenes arbeid, og serer, planlegger og gjennomfører for tiden om gjøre dem i stand til å sørge for samordnet og hel- lag 140 prosjekter. Dette inkluderer både store ny- hetlig ressursutnyttelse og god virksomhetssty- byggprosjekter, rehabilitering, samt større og ring i embetene. Departementet har gjennom mindre vedlikeholdsprosjekter. ansvaret for etatsstyring og utvikling av embetene Departementet er part i det statlige tariffområ- en viktig rolle i å understøtte Fylkesmannens sen- det og har ansvaret for utvikling av den sentrale trale funksjoner som rettssikkerhets- og kontroll- arbeidsgiverpolitikken. Lov- og avtaleverk innen- instans, sektormyndighetsutøver, samordner og for det statlige tariffområdet skal utgjøre tjenelige informasjonsknutepunkt. rammer både for virksomhetene, medarbeiderne Departementet har videre ansvar for den sen- og deres organisasjoner. Departementet vil bidra trale forvaltning av Den norske kirke, med et sær- til at disse kan videreutvikles innenfor rammen av lig ansvar for det kirkelige lovverk, bl.a. kirkelo- partssamarbeidet og i takt med endrede krav og ven og gravferdsloven. Departementet har også forventninger. Statens arbeidsgiverpolitikk skal etatsstyringsansvar for sentrale og regionale kir- bidra til at statlige virksomheter oppnår gode re- kelige organer, prestetjenesten, Nidaros domkir- sultater og bidra til fornying og en effektiv offent- kes restaureringsarbeider og Opplysningsvese- lig sektor. Dette oppnås gjennom: nets fond. – Lønns- og arbeidsvilkår som gjør at virksomhe- Departementet samordner regjeringens forny- tene kan konkurrere om arbeidskraft. ingsarbeid i offentlig sektor og har ansvaret for – Utvikling av strategier, retningslinjer, regel- den overordnede forvaltningspolitikken. verk og tiltak som støtter virksomhetene i Departementet har ansvar for strategi og poli- deres arbeid med kompetanse og medarbei- tikkutforming for bruk av IKT i samfunnet, et ar- derutvikling. beid som omfatter samordning av regjeringens IKT-politikk. Videre vil departementet innenfor det arbeidsgi- Departementet utfører også samfunnsøkono- verpolitiske området særlig legge til rette for: miske og andre faktabaserte analyser av offentlig – Styrket kompetanseutvikling blant medarbei- forvaltning og offentlig ressursbruk. Departe- dere og ledere. mentet har ansvaret for etatsstyringen av Direkto- – Et lederskap som gir retning for arbeidet, stil- ratet for forvaltning og IKT. ler krav og som involverer medarbeiderne i Departementet ivaretar også utforming og sam- nødvendig fornyingsarbeid. ordning statens politikk overfor den samiske be- – Mangfoldige og inkluderende arbeidsplasser, folkningen og de nasjonale minoritetene. Samenes som satser på systematisk HMS- og nærværs- stilling og rettigheter som urfolk i Norge skal sik- arbeid. res, bl.a. når det gjelder kultur, språk og næringer. – At arbeidet med å sikre kvinner og menn like De nasjonale minoritetene skal sikres mulighet til å muligheter til lønns- og karriereutvikling vide- opprettholde og utvikle sin kultur og sine språk. 2010–2011 Prop. 1 S 27 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Budsjett 2011 derundersøkelsen 2009–2010 viser at kvinnelige mellomledere er mindre tilfredse på jobben enn Post 01 Driftsutgifter sine mannlige kolleger. Satsingen på å motivere Bevilgningsforslaget skal bl.a. dekke departemen- og utvikle kvinnelige mellomledere til å nå topple- tets lønns- og driftsutgifter. derposisjoner fortsetter. Statlige virksomheter er avhengige av å re- kruttere høyt kvalifiserte medarbeidere i konkur- Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan ranse med andre arbeidsgivere. Departementet overføres vil legge til rette for kvalitativt bedre og mer effek- Bevilgningsforslaget skal finansiere departemen- tive rekrutteringsprosesser for statlige virksom- tets tidsavgrensede prosjekter, bl.a. sikkerhets- heter. prosjektet og ulike fornyingsprosjekter. Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv Det er overført 900 000 kroner til Samisk høg- innebærer at statlige tariffområdet sett under ett skole for at Faglig analysegruppe for samisk sta- har som mål å redusere sykefraværet ned mot 4 %, tistikk skal utarbeide rapporten «Samiske tall for- øke rekruttering av personer med nedsatt funk- teller» og det er overført 350 000 kroner til Same- sjonsevne, og heve forventet pensjonsalder med tinget i forbindelse med utarbeidelse av «Statistisk seks måneder for personer over 50 år til 62,9 år. årbok». Det er overført 250 000 kroner til Direkto- IA-arbeidet må forankres i ledelsen, og i samarbei- ratet for forvaltning og IKT for å ivareta statistikk i det med tillitsvalgte og verneombud. Departe- forbindelse med kjøp av klimagasskvoter. Øvrig mentet vil prioritere informasjons- og kompetan- reduksjon av bevilgningen på posten skyldes at setiltak og legge til rette for at statlige virksomhe- det vil igangsettes færre nye prosjekter i 2011. ter kan lære av hverandres erfaringer, bl.a. gjen- nom internett og IA- og mangfoldskonferanser. Mål og prioriteringer 2011 Departementet vil innhente og videreformidle sta- tistisk materiale om utvikling av sykefravær og re- Sikkerhetsprosjektet sultater på øvrige delmål. Departementet vil vide- Sikkerhetsprosjektet blir ferdigstilt i løpet av reføre arbeidet med trainee-program for personer 2011. Bevilgningen til prosjektet skal i hovedsak med nedsatt funksjonsevne og høyere utdanning. benyttes til etablering av sperretrinn i Regjerings- Et betydelig antall ungdom gjennomfører ikke kvartalet og ved Utenriksdepartementet. I tillegg videregående opplæring. Det er spesielt fag- og yr- skal Grubbegata forskjønnes som en del av sper- kesopplæringen som er rammet av et stort frafall. replanen for Regjeringskvartalet. Bevilgningen Mulighetene til å få læreplass og dermed å kunne skal også dekke enkelte kostnader påløpt i 2010. fullføre videregående opplæring er av stor betyd- ning for å sikre en stabil arbeidsmarkedstilknyt- ning. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepar- Arbeidsgiverpolitikk tementet vil i samarbeid med Kunnskapsdeparte- Kompetanseutvikling er en viktig oppgave for mentet arbeide for at statlige virksomheter øker arbeidsgiverne framover. Rett kompetanse er inntaket av lærlinger. avgjørende for at virksomhetene skal kunne utføre sine oppgaver effektivt i tråd med overord- nede politiske mål og innbyggernes krav. Kompe- Kunnskap for effektivisering og fornying tanseutvikling vil også være noe medarbeiderne Fornying og effektivisering av offentlig sektor må forventer. Departementet og Direktoratet for for- ta utgangspunkt i kunnskap om eksisterende valtning og IKT vil legge til rette for felles sats- offentlige tjenester. På dette grunnlag vurderes ning på kompetanseutvikling. aktuelle tiltak for å oppnå bedre kvalitet og effekti- I samarbeid med Direktoratet for forvaltning vitet på tjenestene. og IKT, statlige virksomheter og lederutviklings- StatRes utvikler og formidler statistikk om miljøer i og utenfor staten, vil Fornyings-, adminis- statsforvaltningen. Systemet skal øke kunnskapen trasjons- og kirkedepartementet videreutvikle og om ressursbruk og om kvalitet og resultat av statlig følge opp tilbudene om kompetanseutvikling for tjenesteproduksjon. Via internett (www.ssb.no/ statlige ledere på ulike stadier i lederkarrieren. statres) kan innbyggerne, offentlig ansatte, forske- Både tradisjonell opplæring i ledelsesfaglige og re og andre følge med i ressursbruken og utviklin- personalmessige emner via kurs og e-læring, nett- gen i indikatorer for statlige sektorer og virksom- verksbygging, mentorordninger og spesialopplæ- heter. ring skal videreutvikles og forsterkes. Medarbei- 28 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Statistisk sentralbyrå har utviklet StatRes på og kommuneinndelingen. Det har over lengre tid oppdrag fra Fornyings-, administrasjons- og kirke- vært gjennomført forsøks- og utviklingsprosjekter departementet og i nært samarbeid med involver- som kan bidra til økt kirkelig samarbeid og oppga- te fagdepartement og etater. Prosjektet bruker i veløsning på tvers av sokne- og kommunegrenser. stor grad internasjonale standarder, noe som leg- Bl.a. med bakgrunn i de erfaringer som er vunnet ger til rette for framtidige sammenlikninger med gjennom forsøks- og utviklingsarbeidet, vil depar- andre land. StatRes er i en utviklingsfase ut 2012. tementet i samarbeid med kirkelige instanser Etter planen skal StatRes i 2010 omfatte områ- søke å identifisere prosjekter og tiltak som kan dene Skatteetaten, Domstoler og andre konflikt- bidra til videreutviklingen av kirkens organisering løsningsorganer og innvandring. I 2011 planleg- og forvaltning, jf. ellers omtalen under kap. 1590, ges det å etablere et nytt område, og det skal pu- post 76 og kap. 1561, post 22. Også andre utvi- bliseres nye tall for eksisterende områder/indika- klingsoppgaver på kirkens område kan være aktu- torer. Videre skal de eksisterende pilotene få be- elle å vurdere innenfor rammen av post 21. dre indikatorer og tall, og Statistisk sentralbyrå skal utvikle de tekniske løsningene videre. Rapport 2009 Departementenes fagpanel for økonomiske konsekvensanalyser er et samarbeid mellom en Offentlig elektronisk postjournal rekke departementer og Statens senter for økono- Offentlig elektronisk postjournal ble lansert i mai mistyring. Fagpanelets arbeid ledes av Fornyings-, 2010, som den første av sitt slag i verden. Behovet administrasjons- og kirkedepartementet som også for å sikre tilstrekkelig god opplæring i reglene bemanner sekretariatet. Det skal styrke arbeidet om arkivering og journalføring og om taushets- med økonomiske konsekvensanalyser i departe- plikt gjorde at publiseringstjenesten ikke ble lan- mentene i tilknytning til offentlige investeringer, sert i 2009 som forutsatt. I tillegg oppstod det for- reformer, regelendringer og andre tiltak. Fagpane- sinkelser med å få de tekniske forutsetningene på let skal gi råd og arrangere seminarer for tilsatte plass. Ved lansering var alle departementene, i departementene som arbeider med konsekvens- Statsministerens kontor samt flere statlige virk- analyser. I begrenset grad utfører også Fagpanelet somheter med i OEP. Flere virksomheter vil bli egne analyser eller gir oppdrag til forsknings- og faset inn etter hvert som disse er klare til å delta. I utredningsmiljøer. løpet av OEPs tre første driftsmåneder ble det bestilt innsyn i over 18 000 dokumenter – nær 5000 per måned for departementene. Godt møte med det offentlige Det er et mål at innbyggerne skal ha et godt møte med det offentlige. Departementet ønsker mer Bedre dokumentasjon av statlig ressursbruk og kunnskap om innbyggernes oppfatning av og for- resultat (StatRes) ventninger til offentlig forvaltning. Departemen- Ved utgangen av 2009 omfatter StatRes følgende tet vil derfor bygge videre på Innbyggerundersø- områder: Universitet og høyskoler, spesialisthelse- kelsen fra 2010. tjenesten, statlig barnevern, toll- og avgiftsetaten, Forvaltningen skal skrive forståelig og klart. politi og påtale, Jernbaneverket, Kriminalomsor- Departementet samarbeider med Direktoratet for gen, Energibruk, Avfall, NAV, Statens vegvesen og forvaltning og IKT og Språkrådet om prosjektet Forsvaret. Det ble publisert tall for ressursbruk for «Klart språk i staten». I tiden framover vil prosjek- alle disse områdene i 2009. I tillegg er det utviklet tet blant annet arbeide med et enklere språk i juri- nye indikatorer for de fleste områder. Det er også diske dokumenter som lover og forskrifter. Å bru- publisert tall for ulik ressursinnsats for hele stats- ke et klart språk som kan forstås av alle målgrup- forvaltningen samt for de fleste virksomheter. per er en forutsetning for å lykkes i å tilpasse for- valtningen til brukernes behov, ivareta rettssik- kerheten og drive en effektiv forvaltning Brukerretting og deltakelse Regjeringens innbyggerundersøkelse del I ble satt i gang høsten 2009 med et bruttoutvalg på Den norske kirke 30 000 innbyggere. Undersøkelsen ble gjennom- Den norske kirke er organisert i et stort antall ført av Direktoratet for forvaltning og IKT, og menigheter (sokn), som hver for seg er rettslig og resultatene ble presentert i januar 2010. Målet var økonomisk selvstendige enheter. Den lokale kir- å få fram innbyggernes generelle syn, oppfatnin- keforvaltningen er nært knyttet til kommunene ger og erfaringer med de største offentlige tjenes- 2010–2011 Prop. 1 S 29 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet tene. Undersøkelsens del II skal legges fram i slut- Direktoratet for forvaltning og IKT om å se på hva ten av 2010, og vil gi et bedre kunnskapsgrunnlag som skjedde med de ansatte som ikke flyttet med. for å videreutvikle offentlige tjenester. Rapporten forelå våren 2010. Europeisk veileder i brukerretting og bruker- medvirkning ble oversatt og noe bearbeidet for norske forhold våren 2009. Veilederen er en ek- Klart språk i staten sempelsamling fra ulike deler av Europa og skal Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartemen- være til hjelp og inspirasjon i arbeidet med å heve tet lanserte i 2009 prosjektet «Klart språk i sta- kvaliteten på tjenestene gjennom å trekke innbyg- ten». Formålet er å gjøre statlig informasjon og gere og brukere, og deres synspunkter, tettere kommunikasjon lettere å forstå for innbyggerne. inn i tjenesteutformingen. Direktoratet for forvaltning og IKT har ledet pro- sjektet med bred faglig bistand fra Språkrådet. Prosjektet har etablert egen nettside Kommunikasjonspolitikk (www.klarspråk.no), gitt støtte til klarspråkspro- Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartemen- sjekter lokalt (med tilhørende faglig rådgivning), tet fastsatte på vegne av regjeringen ny kommuni- tilbyr kurs i klarspråksarbeid og har opprettet en kasjonspolitikk for staten høsten 2009. Kommuni- klarspråkspris som deles ut årlig til en statlig virk- kasjonspolitikken omhandler også bruk av somhet som har utmerket seg i å kommunisere samiske språk. De sentrale prinsippene for den klart og forståelig for brukerne. Prosjektet har nye politikken er større åpenhet, medvirkning fra skapt oppmerksomhet om temaet i media og har innbyggerne i utforming av politikk og tjenester, etablert møteplasser for statlige virksomheter. og at staten skal sørge for at relevant informasjon når fram til alle berørte. Direktoratet for forvalt- ning og IKT har ansvar for oppfølgingen av politik- Rekruttering ken. I den forbindelse har direktoratet blant annet En sentralt partssammensatt arbeidsgruppe har arrangert seminarer om utvalgte temaer som levert en rapport som gir kunnskap om situasjo- kommunikasjonspolitikken dekker. nen med å rekruttere, utvikle og beholde medar- beidere og som identifiserer personalpolitiske utfordringer for det statlige tariffområdet på kort Evaluering av statlige utflyttinger og lang sikt. Analysene, vurderingene og forslag Asplan Viak har på oppdrag av Fornyings-, admi- til tiltak i rapporten vil bli brukt i det videre utvi- nistrasjons- og kirkedepartementet og andre klingsarbeidet. berørte departement gjennomført en evaluering av tilsynene som flyttet ut av Oslo i perioden 2003– 2009. Evalueringen så spesielt på hvilke effekter Inkluderende arbeidsliv flytting har hatt på organisasjonene og regionene Samarbeidet mellom regjeringen og partene i de flyttet til. Resultatene viste at inntil 90 % av de arbeidslivet for å nå målene i IA-avtalen ble videre- ansatte ble skiftet ut. I tillegg tok flyttingen mye tid ført i 2009. Dette gjaldt også det statlige tariffområ- og oppmerksomhet i organisasjonen, noe som det. Staten var den sektoren der forventet avgangs- samlet sett førte til at noen av virksomhetenes opp- alder økte mest. Sykefraværet var ca. 1,4 prosent- gaveløsning ble svekket i flytteperioden og noen år poeng lavere enn i arbeidslivet sett under ett. etterpå. Enkelte av tilsynene hadde gode faglige effekter av ny lokalisering (eks. Konkurransetilsy- net i Bergen), mens andre ikke. Utflyttingene har Delmål 1: Sykefraværet i staten gitt små regionale virkninger, ettersom antallet Staten nådde ikke målet for redusert sykefravær, ansatte er begrenset (ca. 900 ansatte fordelt på syv som økte fra 5,67 % i 4. kvartal 2008 til 6,18 % i 4. tilsyn). Flyttingene ga ikke større kostnadsreduk- kvartal 2009. Det utgjorde en økning i det totale sjoner. Lønnsnivå og utgifter til lokaler har ikke sykefraværet i staten på 9,06 % i perioden. Forny- endret seg betydelig før og etter flyttingene. En ings-, administrasjons- og kirkedepartementet grunn var at flyttingene skjedde i en periode med informerer alle departementene om sykefraværs- høykonjunktur som gjorde det vanskelig å rekrut- statistikken i de ulike departementsområdene tere kompetent personell på nytt sted. Som en opp- hvert kvartal. følging av evalueringen har departementet bedt 30 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

formasjonen som kunne vinnes ved en slik kart- Delmål 2: Personer med nedsatt funksjonsevne legging ville ikke stå i et rimelig forhold til den På nasjonalt nivå ble ikke målet i IA-avtalen om å ressursinnsats det ville krevd av virksomhetene øke rekrutteringen av personer med nedsatt funk- og departementet. Kartleggingen som ble gjen- sjonsevne nådd. Staten har hatt en egen tiltaks- nomført i 2007–2008 viste at kravet om innkalling i plan for å øke rekrutteringen. Andelen funksjons- høy grad ble fulgt opp av virksomhetene og at det hemmede i staten er 7-8 %, men mange av disse ga positive resultater. har mistet funksjonsevnen mens de allerede En evaluering av bruken av moderat kvotering hadde arbeid. Det foreligger ikke rapporteringer av ikke-vestlige innvandrere i 12 virksomheter vis- for 2009, men lite tyder på at staten er nærmere te at kvotering bare ble brukt av fire virksomhe- rekrutteringsmålet. Departementet satte i verk ter. Bruken av moderat kvotering var noe svakt flere tiltak for å øke rekrutteringen av personer forankret i noen virksomheters toppledelse og i med nedsatt funksjonsevne. Slike tiltak har vært organisasjonen for øvrig. Moderat kvotering har aktiv informasjon om lover, forskrifter og virke- vært oppfattet som noe vanskelig å bruke, da det midler, blant annet trainee-program, fagpanel med ofte ikke er søkere med ikke-vestlig bakgrunn brukerorganisasjoner og parter i arbeidslivet, som har kvalifikasjoner på nivå med den beste sø- krav til stillingsannonsering, fylkesvise møter og keren. De virksomhetene som har brukt mulighe- veiledning i IA-arbeid. ten til moderat kvotering, har imidlertid en større tilbøyelighet til å bruke det igjen. De 12 virksom- hetene som ble oppfordret til å benytte kvotering Delmål 3: Øke forventet pensjonsalder har fått økt sin bevissthet om rekruttering av sø- Den forventede pensjoneringsalderen steg i det kere med innvandrerbakgrunn. statlige tariffområdet med 13 måneder, fra 61,3 år til 62,4 år fra 2002–2009. Den forventede gjennom- snittlige pensjonsalder omfatter alle pensjone- Samiske formål ringsordninger: særaldersgrenser, uførepensjon, Det ble tildelt 400 000 kroner til forskningspro- alderspensjon, AFP og førtidspensjon. Fridager sjektet CEAVVI som er en del av EALÁT-program- for seniorer, økonomiske insentiver og hensikts- met. Målsetningen med forskningsprogrammet er messig tilrettelegging av arbeidsforhold kan ha å bidra til å samle inn og dokumentere kunnska- bidratt til at pensjoneringsalderen har økt med 13 per i reindriften om klimatiske forhold og klimatil- måneder. Forsøkene med redusert arbeidstid for pasninger. seniorer som ble gjennomført i fire statlige etater Det samiske valgforskningsprogrammet skal som startet 2007 og ble avsluttet i 2009, er av samle og tilgjengeliggjøre data knyttet til tidligere såpass begrenset omfang at det ikke kan forklare sametingsvalg, utføre velgerundersøkelse ved val- økningen i pensjoneringsalderen. get i 2009 og foreta avgrensete tematiske studier knyttet til valget i 2009, med særlig vekt på konse- kvensene av ny valgordning. Samisk høgskole ble Inkludering av personer med tildelt 160 000 kroner til programmets valg- innvandrerbakgrunn forskning i 2009. Analyser utført av Statistisk sentralbyrå for Forny- Som et ledd i arbeidet med samisk statistikk ings-, administrasjons- og kirkedepartementet utgis Samisk statistisk årbok annet hvert år av Sta- viste at per oktober 2009 hadde 7,5 % av de tilsatte tistisk sentralbyrå. Utarbeidelsen skjer i samar- i statsadministrasjonen (statlig tariffområde) inn- beid med Samisk høgskole. Samisk statistisk år- vandrerbakgrunn. 3,9 % av de tilsatte hadde bak- bok ble gitt ut første gang i 2006 på norsk og nord- grunn fra EU/EFTA-land, Nord-Amerika, Austra- samisk. Siste versjon ble publisert i 2008. Sametin- lia og New-Zealand mens 3,6 % hadde bakgrunn get ble tildelt 200 000 kroner til arbeidet med Sa- fra Europa utenom EU/EFTA, Asia, Afrika, Sør- misk statistisk årbok. og Mellom-Amerika. Samisk høgskole har sekretariatsfunksjon for Basert på erfaringene fra kartleggingene av Faglig analysegruppe for samisk statistikk. Analy- statlige virksomheters oppfølgning av plikten til å segruppen publiserte sin første rapport Samiske kalle inn kvalifiserte søkere med innvandrerbak- tall forteller 1 høsten 2008. Den andre rapporten grunn til intervju, som ble gjennomført i 2007- Samiske tall forteller 2 ble publisert høsten 2009. 2008, besluttet departementet ikke å gjennomføre Samisk høgskole ble tildelt 800 000 kroner til ana- en slik ny omfattende kartlegging i 2009. Den in- lysegruppens virksomhet. 2010–2011 Prop. 1 S 31 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Senter for samisk helseforskning ble tildelt Prosjektene vil være innenfor VERDIKTs fire fag- 400 000 kroner til en levekårsundersøkelse blant søyler; «Brukergrensesnitt, informasjonsforvalt- bysamisk befolkning. ning og programvareteknologi», «Kommunika- Gáldu – Kompetansesenter for urfolks rettig- sjonsteknologi og infrastruktur», «Sikkerhet, per- heter ble tildelt 500 000 kroner til prosjektet om sonvern og sårbarhet», «Samfunnsmessige, samisk selvbestemmelse. økonomiske og kulturelle utfordringer og mulig- Stiftelsen Sørsamisk museum og kultursenter heter». Prosjektene skal også bidra til VERDIKTs ble tildelt 200 000 kroner til et sørsamisk grenseo- prioriterte satsing på Framtidens internett og de verskridende prosjekt i tradisjonskunnskap og do- tre temaene «Sosiale nettverk», «Tingenes inter- kumentasjon. Tildelingen er i tråd med departe- nett» og «Mobilt internett». mentets målsetning om å styrke kunnskapsgrunn- laget innen feltet samisk tradisjonell kunnskap. Samisk forskning/forskning om nasjonale minoriteter: Post 22 forskning Program for samisk forskning II Mål og prioriteringer 2011 Norges forskningsråds samiske program II, som Forskning ble opprettet i 2007, har som mål å bidra til bl.a. Forskningsarbeidet skal bidra til langsiktig og rekruttering og kompetanseutvikling, samt for- målrettet kunnskapsoppbygging innenfor Forny- midling av forskningen til den samiske befolknin- ings-, administrasjons- og kirkedepartementets gen, på norsk og samisk. Fornyings-, administra- sektorområder og med særlig vekt på IKT og sjons- og kirkedepartementet tildeler årlig midler samisk forskning. til forskningsrådets samiske program II. Det blir Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- også bevilget midler til programmet over Kunn- mentets forskningsarbeid skal legge stor vekt på skapsdepartementet budsjett. formidling av forskningsresultater slik at disse bi- I 2010 ble det tildelt 450 000 kroner til fors- drar til læring, kunnskapsoppbygging og forbe- kningsrådets forskningsinnsats på lulesamisk og dring av egen sektor og på tvers av forvaltningen. sørsamisk språk. Samlet tildeles det nå over For- nyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett 1,6 mill. kroner årlig til forskningsrådets IKT satsing på lulesamisk og sørsamisk språk. Utviklingen i informasjons- og kommunikasjons- teknologien gir nye muligheter for næringsvirk- somhet og verdiskaping i offentlig og privat sek- Forskning om nasjonale minoriteter tor. Samtidig skapes grunnlag for helt nye bruks- Forskning vedrørende de nasjonale minoritetene mønstre. Utviklingen går svært raskt og kaller på har store etiske utfordringer. De nasjonale minori- ny kunnskap over et bredt spekter av områder. tetene har gjennom historien vært utsatt for over- Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- grep, samtidig som det er snakk om små grupper mentet kanaliserer forskningsmidlene til IKT til som er lette å identifisere. Dialogen mellom fors- programmer «Kjernekompetanse og verdiska- kningsmiljøene og de nasjonale minoritetene må ping» (VERDIKT) i Norges forskingsråd. Pro- derfor ha som mål å skape tillit, slik at en nær- grammet har et samlet årlig budsjett på om lag mere plan for forskning om nasjonale minoriteter 160 mill. kroner og varer fra 2005 til 2014. kan utformes og fastsettes. Fornyings-, adminis- Departementet vil finansiere forsknings- og ut- trasjons- og kirkedepartementet ser det som viklingsprosjekter og aktiviteter som bidrar til økt avgjørende at de nasjonale minoritetene selv får ta kompetanse, kunnskap, innovasjon og verdiska- del i utviklingen av en slik plan. ping innenfor sentrale områder som: Tilbakemeldinger fra de nasjonale minoritetene – Informasjonssikkerhet, sårbarhet, personvern viser at det fortsatt er behov for dialog mellom fors- og eID. kningsmiljøene og de nasjonale minoritetene før en – Fri programvare. plan kan realiseres. Fornyings-, administrasjons- og – eTjenester i offentlig sektor rett mot innbyg- kirkedepartementet vil i dialog med bl.a. Norges gere, bedrifter o.a. forskningsråd og representanter for de nasjonale – eHelse. minoritetene drøfte hvordan en videre prosess for – eInkludering, herunder universell utforming. arbeidet med å utarbeide en plan for forskning om – eForvaltning i offentlig sektor. nasjonale minoriteter best kan tilrettelegges. 32 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

på fagområdene sikkerhet, personvern og sårbar- Den norske kirke het (9 pst.), samfunnsmessige, økonomiske og Det er et mål at Den norske kirke videreutvikles kulturelle utfordringer og muligheter (14 pst.), som folkekirke. På en rekke områder er det behov brukergrensesnitt, informasjonsforvaltning og for mer forskningsbasert kunnskap om kirken. I programvareteknologi (37 pst.), og kommunika- samråd med kirkelige instanser vil departementet sjonsteknologi og infrastruktur (40 pst.). I 2009 vurdere aktuelle forskningsprosjekter med finan- ble det innvilget støtte til tre nye prosjekter med siering fra post 22. relevans for eForvaltning og gevinstrealisering, med en bevilgning på 30,7 mill. kroner over fire år. Det vises for øvrig til «Årsrapport 2009 VER- Rapport for 2009 DIKT» http://www.forskningsradet.no. Bevilgningen til IKT-forskning gikk til VERDIKT- Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- programmet i Norges forskningsråd. Den sam- mentet og Kunnskapsdepartementet finansierer lede rammen for programmet i 2009 var på 175,8 Norges forskningsråds samiske program II. mill kroner, hvorav Fornyings-, administrasjons- Bevilgningen til Norges forskningsråd ble økt og kirkedepartementet bidro med 10 mill. kroner. med 1,17 mill. kroner i 2009 for å styrke forsknin- VERDIKTs prosjektbevilgninger ble i 2009 fordelt gen på sør- og lulesamisk språk.

Kap. 1502 Tilskudd til kompetanseutvikling

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2009 budsjett 2010 2011 70 Tilskudd, kan overføres 26 720 15 000 Sum kap. 1502 26 720 15 000

Midlene skal stimulere til nyskapende utvi- Allmenn omtale klingstiltak i staten for å gi ny kompetanse som Staten og tjenestemennenes hovedsammenslut- bl.a. fremmer mangfold og oppfølgning av et in- ninger avsatte ved lønnsoppgjøret i 2010 30 mill. kluderende arbeidsliv, organisasjons- og ledelses- kroner til kompetanseutvikling og samarbeids- utvikling hvor personal- og lønnspolitikk inngår kompetanse og medbestemmelse i staten for og utvikling av lærende organisasjoner. Tiltak for tariffperioden 2010–2012, jf. Hovedtariffavtalen i erfaringsspredning og – deling kan også finansier- staten 2010–2012. es av midlene. Avsetningen er fulgt opp med en bevilgning på Av bevilgningen går 5 mill. kroner til viderefø- 15 mill. kroner i 2010, jf. Prop. 139 S (2009–2010) ring av partenes felles opplærings- og utviklings- Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige ta- tiltak for ledere og tillitsvalgte i samarbeidskom- riffområdet 2010 mv., og et forslag om bevilgning petanse og medbestemmelse. Utgangspunkt for av 15 mill. kroner i 2011. tiltakene er statens lov- og avtaleverk om lønns- og arbeidsvilkår, med en forsterket innsats med IA- arbeidet og de forpliktelser partene har påtatt seg. Mål og prioriteringer 2011 Departementet og hovedsammenslutningene Kompetanse er viktig for den videre utvikling av fastsetter retningslinjer for avsetningen. næringsliv og offentlig sektor. Gjennom avsetnin- gen av midler vil partene legge til rette for en styr- ket kompetanseutvikling som skal bidra til å for- Rapport 2009 nye statlige virksomheter. Virksomhetene skal De avsatte midlene fra forrige tariffperiode er for- settes bedre i stand til å møte økte krav til publi- delt etter utlysning til en rekke prosjekter i ulike kumsrettet tjenesteyting og skjerpede faglige statlige virksomheter og til felles utviklings- og krav. Et mer inkluderende arbeidsliv vil kreve for- opplæringstiltak. På oppdrag av departementet og sterket innsats med kompetansetiltak. hovedsammenslutningene har Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsstudier as evaluert ordnin- 2010–2011 Prop. 1 S 33 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet gen med sentrale tariffavsatte kompetansemidler i tid utfordringer knyttet til forankring og deling og staten. Brukerne av ordningen gir utrykk for at spredning av kunnskap fra prosjekter som mottar den fyller et behov. Den bidrar til økt oppmerk- støtte. Dette framgår også av en undersøkelse fra somhet omkring og stimulerer til målrettede kom- Agenda Kaupang, som har vurdert og fremmet petansetiltak i statlige virksomheter som ellers i forslag til metoder for bedre resultatspredning. mindre grad ville blitt gjennomført. Det er imidler-

Kap. 1503 Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert bud- 2009 sjett 2010 Forslag 2011 70 Tilskudd 100 856126 707136 462 71 Bidrag fra arbeidstakerene 25 761 Sum kap. 1503 126 617 126 707 136 462

staten gir sine representanter på arbeidsgiversi- Allmenn omtale den. Staten dekker sine utgifter over den enkelte Staten ved Fornyings-, administrasjons- og kirke- virksomhets budsjett. departementet og hovedsammenslutningene har med hjemmel i Hovedtariffavtalen i staten 2010– 2012 inngått avtale om avsetting av midler til orga- Budsjett 2011 nisasjonenes opplærings- og utviklingstiltak. Avta- Etter gjeldende hovedtariffavtale er prosentsatsen len er opprettet etter mønster av tilsvarende avtale for avsetningen fastsatt til totalt 0,24 % av årlig mellom LO og NHO, og videreført i senere opp- utbetalt regulativlønn (A-tabell). Summen blir reg- gjør. Ordningen er også etablert i andre tariffom- net ut når lønns- og sysselsettingsstatistikken per råder i privat sektor og i kommunesektoren. 1.10.2010 foreligger våren 2011. Justering av til- skuddet blir lagt fram i egen proposisjon. Mål og prioriteringer 2011 Formålet er gjennomføring eller støtte til opplæ- Post 70 Tilskudd rings- og utviklingstiltak av tillitsvalgte i staten i Avsetning av midlene til opplærings- og utviklings- bl.a. organisasjons- og utviklingstiltak, miljø- og tiltak er beregnet og fastsatt sentralt. Arbeidsta- vernearbeid, sykefraværsproblematikken, medbe- kernes bidrag til finansieringen er 200 kroner per stemmelse, omstilling, effektivisering og sam- årsverk som trekkes ved at A-tabellen reduseres funnsøkonomi, dvs. at ved hjelp av denne ordnin- med denne summen på hvert lønnstrinn. Av gen kan partene i arbeidslivet hindre/redusere/ bevilgningen er statens andel beregnet til 109,528 løse saker raskere eller unngå eventuelle langva- mill. kroner og arbeidstakernes andel til 26,934 rige konflikter. mill. kroner. Etter gjeldende hovedtariffavtale 2010–2012 skal midlene brukes på samme måte som i forrige tariff- periode. Midlene disponeres av hovedsammenslut- Rapport 2009 ningene i samsvar med avtalen om OU-midler. Midlene er brukt i samsvar med avtalen. Målet med denne ordningen er å gi tillitsvalgte likeverdig informasjons- og opplæringstilbud som 34 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Programkategori 01.10 Fylkesmannsembetene

Utgifter under programkategori 01.10 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2009 budsjett 2010 2011 10/11 1510 Fylkesmannsembetene 1 547 348 1 362 818 1 468 384 7,7 Sum kategori 01.10 1 547 348 1 362 818 1 468 384 7,7

Inntekter under programkategori 01.10 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2009 budsjett 2010 2011 10/11 4510 Fylkesmannsembetene 366 493 154 760 159 558 3,1 Sum kategori 01.10 366 493 154 760 159 558 3,1

Fylkesmannen: Hovedmål for fylkesmannsembetene – Er bindeledd og samordner mellom stat, kom- Regjeringens mål er en sterk offentlig sektor som mune og innbyggere. fremmer demokrati og rettssikkerhet og står for – Utøver myndighet, rettssikkerhets- og kon- faglig integritet og effektivitet. Det er et mål at trollfunksjon. Fylkesmannen, som statens fremste representant – Stimulerer til fornyings- og utviklingsvirksom- i fylket, skal være et viktig redskap i utformingen het lokalt og regionalt. og iverksettingen av statlig politikk på områder der nasjonale hensyn veier tungt, men hvor det Politikkområdene omfatter oppgaver fra til samtidig er viktig å ta hensyn til lokal variasjon. sammen 12 departementer. Fagområdene er nær- Fylkesmannen skal derfor ha en sentral rolle i dia- mere omtalt i fagproposisjonene til de respektive logen og læringssystemet mellom staten og kom- departementene. Hvert fagdepartement er faglig munesektoren. overordnet embetene på det aktuelle fagområdet, Fylkesmannen har som oppgave å iverksette mens Fornyings-, administrasjons- og kirkedepar- statlig sektorpolitikk lokalt og regionalt – rettslig tementet er administrativt overordnet fylkes- korrekt, helhetlig og samordnet. For å iverksette mannsembetene. Ansvaret for Fylkesmannens regjeringens politikk og Stortingets vedtak, er virksomhet er dermed delt mellom flere statsrå- Fylkesmannen tillagt ulike funksjoner og myndig- der. Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- het på flere sentrale politikkområder som ses i mentet har, som administrativt overordnet, et sær- sammenheng. Fylkesmannen har en særlig viktig lig ansvar for å legge til rette for god styring av funksjon i grenseflaten mellom statlig sektorpoli- embetene og god intern styring i embetene i tråd tikk og kommunalt selvstyre, og mellom kommu- med gjeldende fornyings- og forvaltningspolitikk. nene og innbyggerne. 2010–2011 Prop. 1 S 35 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

fylkeskommunene, kommunene, KS og andre re- gionale aktører kan møtes og gjensidig utveksle Andre; 1 % AID; 2 % BLD; 5 % erfaringer, tilbakemeldinger og formidle forvent- ninger. Fylkesmannen er en sentral informasjons- MD; 17 % kanal fra kommunene og innbyggerne tilbake til FAD; 22% staten og departementene. Fylkesmannen har viktige veiledningsoppga- ver overfor kommunene. Gjennom oppfølging, veiledning og kompetanseheving bidrar Fylkes- mannen til at kommunene opprettholder god for- valtningspraksis i sin saksbehandling knyttet til økonomiske og juridiske virkemidler. Gjennom kommunedialogen bidrar Fylkesmannen til at LMD; 19 % kommunene har tilstrekkelig kompetanse og kva-

HOD; 16 % litet til å gjennomføre nasjonal politikk. KRD; 6 % På miljø- og landbruksområdet ivaretar Fyl- kesmannen nasjonal politikk og målsetninger som KD; 7 % JD; 5 % er fastsatt av Stortinget og regjeringen. Fylkes- mannen bidrar til å omsette disse til regionale og Figur 4.1 Årsverk fordelt etter departementsom- lokale mål og tiltak. Fylkesmannen gjennomfører råde. også nasjonal miljø- og landbrukspolitikk der sta- Kilde: Fylkesmannsembetene. Data er fra 2009. I kategorien ten er forpliktet etter internasjonale avtalar. «andre» inngår Kulturdepartementet, Samferdselsdeparte- Fylkesmannen medvirker, sammen med Hel- mentet og Utenriksdepartementet. Fornyings-, administra- setilsynet i fylket, til utveksling av erfaringer i sjons- og kirkedepartementets del er i all hovedsak de adminis- trative årsverkene. samhandlingen mellom kommunale helse- og so- sialtjenester og spesialist- og tannhelsetjenesten. Fylkesmannen medvirker til at gode løsninger blir gjort kjent, og skaper møteplasser som stimulerer Boks 4.1 Fylkesmannsembetene til økt samarbeid på tvers av sektorer og fagområ- – Utfører oppgaver for 12 departementer der. og 8 direktorater/tilsyn Barn og unges oppvekst og levekår har stor – Har 2374 ansatte (per 1. mars 2010, innvirkning på deres fysiske, psykiske og sosiale kilde: Statens sentrale tjenestemannsre- utvikling og helse. Fylkesmannen gir råd til og gister) motiverer kommunene til samarbeid mellom tje- – 7 av 18 fylkesmenn er kvinner, mens nester og ulike institusjoner som arbeider for og 44 pst. av annen ledelse i fylkesmanns- med barn og unge og deres familier. Dette gjelder embetene er kvinner. bl.a. helsestasjoner, skolehelsetjenesten, barneha- ger, skoler, barnevern, NAV-kontor og ulike frivil- lige organisasjoner. Bindeledd og samordner mellom stat, kommune Fylkesmannen samordner samfunnssikker- og innbyggere hets- og beredskapsarbeidet i fylket, og har en rol- Fylkesmannen har en viktig rolle i å formidle hel- le som pådriver og veileder i arbeidet. Fylkesman- hetlig statlig politikk og forventninger til kommu- nen har et regionalt samordningsansvar ved kri- nene, på tvers av alle politikkområdene. I den ser, katastrofer, ved krig og lignende forhold. Fyl- sammenhengen er Fylkesmannen bindeledd og kesmannen veileder kommunene og arbeider samordner mellom staten og kommunene. Fylkes- nært med Forsvaret og andre statsetater i dette. mannen skal også være megler mellom ulike stat- lige sektorer, kommuner og fylkeskommuner. Endringene som fulgte av forvaltningsreformen Utøvelse av myndighets-, rettssikkerhets- og understreker behovet for styrket samarbeid regio- kontrollfunksjonen nalt mellom Fylkesmann, fylkeskommune og Fylkesmannen er forvaltnings- og tilsynsmyndig- andre regionale aktører. het etter flere lover. Fylkesmannen fører tilsyn og Fylkesmannen bidrar til samordning av kom- kontroll med at kommunene og andre offentlige munerettet virksomhet i regionale statsetater, og og private virksomheter etterlever nasjonalt regel- til å videreutvikle møteplasser der Fylkesmannen, verk. Fylkesmannen er videre en viktig rettssik- 36 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet kerhetsinstans for innbyggerne i klagesaker der kommunene fatter rettslig bindende vedtak, og Fornyings- og utviklingsvirksomhet kan også foreta lovlighetskontroll med kommu- Fylkesmennene stimulerer til lokalt omstillings- nale avgjørelser. Innbyggerne skal oppleve Fyl- og fornyingsarbeid. Fylkesmennenes arbeid med kesmannen som en uhildet instans som vektleg- omstilling og fornying må også sees i sammen- ger rettssikkerhet som grunnlag for sine avgjørel- heng med arbeidet knyttet til veiledning, samord- ser. Ved behandlingen av søknader om fri ning og skjønnstildeling, og med regjeringens saksførsel og fritt rettsråd bidrar Fylkesmannen arbeid med fornying i kommunesektoren. Gjen- til at innbyggerne får nødvendig juridisk bistand i nom å stimulere til fornyings- og utviklingsvirk- saker av stor velferdsmessig betydning. somhet, bidrar Fylkesmannen til økt kompetanse Fylkesmannen har en omfattende og viktig og bevissthet om effektiv og brukerrettet oppga- oppgave med å føre tilsyn og kontroll på ulike veløsning i offentlig forvaltning. samfunnsområder som er viktige for bl.a. velferd, Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- helse og trygghet for innbyggerne og for miljøfor- mentet har startet arbeidet med å utrede en ny holdene i fylket. For å utøve tilsyn og kontroll med teknisk plattform for embetenes informasjonssi- at virksomhetene følger lover og regler, benytter der på nettet. Ny plattform vil på sikt fornye og Fylkesmannen seg av ulike metoder overfor ulike forbedre embetenes informasjonsarbeid mot pu- tilsynsobjekt og tjenesteområder. Det er et mål at blikum. Ny plattform er et sentralt ledd i utvikling Fylkesmannen utvikler en tilsynsvirksomhet og av elektroniske selvbetjeningsløsninger, og vil gi tilsynsmetodikk som er hensiktsmessig og sam- et mer rasjonelt og tilgjengelig system for elektro- ordnet. I kommunelovens kap. 10A har Fylkes- niske skjemaer og andre tjenester for publikum. mannen fått en lovfestet rolle som samordner av Elektroniske tjenester vil både forenkle og rasjo- statlig tilsynsvirksomhet som retter seg mot kom- nalisere publikums kontakt med embetene, og munene. Samordningen skal bidra til at statens til- embetenes eget arbeid i de aktuelle sakene. syn med kommunene blir oversiktlig, enhetlig og Fylkesmannen har en viktig rolle som kompe- forutsigbart. tansebase og veileder for kommunene. Fylkes- Fylkesmannen veileder kommunene i økono- mannen bidrar dessuten med faglig støtte og kom- misk planlegging og forvaltning, og skal sørge for petanseutvikling og deltar i nettverkssamarbeid. at kommuner som er i økonomisk ubalanse eller Arbeidet med å styrke kommunenes kompetanse har store innsparingskrav blir fulgt opp spesielt. innenfor miljø, plan og landbruk skal videreføres. Disse kommunene skal lage en forpliktende og re- Fylkesmannes oppfølging av kommunene er her alistisk inndekningsplan, som Fylkesmannen skal sentralt, da den kommunale miljø- og landbruks- følge opp at etterleves. Fylkesmannen veileder og kompetansen er svært varierende. formidler kunnskap om regelverk på økonomi, Å få til en tilfredsstillende implementering av planlegging og rapportering til kommunene. naturmangfoldloven vil ta tid. Det er en stor utfor- Skjønnsmidler fordeles til kommunene med ut- dring å få gjennomført naturmangfoldslovens for- gangspunkt i retningslinjene for skjønnstildelin- valtningsmål for naturtyper og arter og miljøprin- gen. Fylkesmannen gjennomfører lovlighetskon- sippene (kunnskapsgrunnlaget, økosystemtilnær- troll av budsjettvedtak og godkjenner låneopptak i ming og samlet belastning, samt føre-var prinsip- kommuner som er under betinget kontroll (RO- pet). Fylkesmannen har oppgaver knyttet til å in- BEK), i tillegg til å godkjenne låneopptak for inter- formere, veilede og ha løpende dialog med bl.a. kommunale selskaper. Fylkesmannen godkjen- kommunene om naturmangfoldloven. Denne lo- ner garantivedtak over 500 000 kroner. ven skal virke sammen med plan- og bygningslo- Fylkesmannen har det regionale ansvaret for å ven i alle saker som berører natur, bl.a. i forvalt- føre kontroll med kommunenes forvaltning av ningen av utvalgte naturtyper. økonomiske og juridiske virkemidler i landbru- Regjeringens handlingsplan for universell ut- ket. Reglement for økonomistyring i staten, lover, forming og økt tilgjengelighet gjelder for perioden forskrifter, rundskriv og retningslinjer på områ- 2009–2013. Fylkesmannen integrerer universell det, samt regionale risikovurderinger, er grunnla- utforming som strategi i egen virksomhet og rett- get for kontrollarbeidet. Fylkesmannen vil i 2011 leder kommunene om universell utforming på alle legge vekt på rettmessige reaksjoner og sanksjo- relevante politikkområder. ner dersom det avdekkes avvik ved kontroll. Det Regjeringen legger vekt på å bedre barnever- vil også bli lagt vekt på å synliggjøre forbedrings- nets evne til å sette inn egnede hjelpe- og om- punkter i forvaltning og saksbehandling. sorgstiltak for barn som blir utsatt for omsorgs- svikt og mishandling. Gjennom sin kontakt med 2010–2011 Prop. 1 S 37 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet kommunene, stimulerer Fylkesmannen til fagut- pleie- og omsorgstjenesten, 12 000 heldøgns om- vikling i form av nytenking, organisasjonsutvik- sorgsplasser, Demensplan 2015 og Kompetanse- ling og kompetanseutvikling i barnevernet. løftet 2015. Fylkesmannen samarbeider med bl.a. KS og Husbanken for at alle tiltakene og delplane- Oppgaver på de enkelte politikkområdene ne i Omsorgsplan 2015 blir fulgt opp som en hel- hetlig plan. I tråd med kravene til framtidas om- Velferd, helse og personlig tjenesteyting sorgstjenester er Fylkesmannen sentral i arbeidet Fylkesmannen fører tilsyn med at innbyggerne får med å utvikle både institusjonstjenestene og hjem- de kommunale og fylkeskommunale tjenestene metjenester for å møte de ulike brukergruppenes som de i henhold til lov og forskrifter har krav på behov. innen helse- og sosialtjenester, tannhelsetjenester, Gjennom dialog og formidling av kunnskap til barnevern, rusomsorg, utdanning og vergemål. kommunene følger Fylkesmannen opp regjerin- I perioden 2009-2012 gjennomføres tilsyn med gens satsing på å styrke det lokale folkehelsear- helse- og sosialtjenesten for eldre. Da det skjer beidet, jf. Samhandlingsreformen. Fylkesmannen svikt i alle deler av helse- og sosialtjenesten, vil medvirker til å bygge opp systemer som kan gi denne satsingen omfatte tilsyn med kommuner, nødvendig oversikt over helsetilstanden i kommu- spesialisthelsetjenesten og samhandling mellom nene, tiltak som sikrer at det forebyggende helse- tjenestene. I Fylkesmannens tilsyn med tjeneste- arbeidet forankres i ordinære plan- og styringssys- ne til eldre i 2011 vil et bredt spekter av temaer tem samt i arbeidet for å motvirke sosiale forskjel- blir undersøkt: pleie- og omsorgstjenestens opp- ler i befolkningen. Fylkesmannen deltar i regio- følging av hjemmeboende eldre med demens, for- nalt partnerskap for folkehelse og medvirker til svarlig legemiddelbehandling, legemiddelhåndte- samordning av ulike politikkområder som har inn- ring og forsvarlig ernæring, rehabiliteringstilbud i virkning på folkehelsen. sykehjem og avlastningstilbud til eldre. Opptrappingsplanen for psykisk helse ble av- Ved behandling av klager på vedtak om sosiale sluttet i 2008, men Fylkesmannen har fortsatt en tjenester, medregnet stønad til livsopphold (sosial- viktig rolle i å medvirke til at tiltak og arbeidsmå- hjelp) og kvalifiseringsstønad, sikrer Fylkesman- ter som ble igangsatt i planperioden blir videreført nen at innbyggerne får forsvarlige tjenester og og videreutviklet. ytelser i samsvar med lov og forskrift. Fylkesmen- Fylkesmannen medvirker til en fortsatt innsats nene gjennomfører i 2011 landsomfattende tilsyn på rusfeltet og bidrar til at innsatsen til kommune- med kommunenes tildeling av kvalifiseringspro- ne blir utviklet i tråd med intensjonene i opptrap- gram. pingsplanen for rusfeltet (2007–2010). I samar- Fylkesmannen bidrar til utvikling, kompetanse beid med de regionale kompetansesentrene for og kvalitet i sosialtjenesten og legger til rette for rusmiddelproblemer støtter Fylkesmannen kom- boligsosialt arbeid, veiledning i personlig økono- munenes arbeid med å forbedre kvalitet og kom- mi og andre oppgaver i kommunene knyttet til petanse på rusfeltet. Embetenes rusrådgivere fi- innsatsen mot fattigdom. Sammen med Arbeids- nansieres over Helse- og omsorgsdepartementets og velferdsetaten og representanter fra kommune- bevilgning. Rusarbeidet skal ses i sammenheng ne i fylket deltar Fylkesmannen i den regionale med Fylkesmannen sitt arbeid innen psykiske hel- samordningen av NAV-reformen. sefeltet og NAV. Fylkesmannen megler i tvister som hindrer Fylkesmannen følger opp Nasjonal strategi for Arbeids- og velferdsetaten og kommunene i å inn- habilitering og rehabilitering 2008–2011 overfor gå avtale om felles, lokale NAV-kontor, jf. forskrift kommunene på oppdrag fra Helsedirektoratet. til arbeids- og velferdsforvaltningsloven av Sentrale tiltak er etablering av koordinerende en- 12.3.2007. Fylkesmannen og Helsetilsynet i fylke- het for habilitering og rehabilitering, og utvikling ne følger omorganiseringen når det gjelder inte- av god praksis i arbeidet med individuelle planer grering av andre helse- og sosialtjenester med tan- til tjenestemottakere med behov for langvarige og ke på å identifisere områder med fare for svikt. koordinerte tjenester. I tråd med St.meld. nr. 25 (2005–2006) Mest- ring, muligheter og mening skal Fylkesmannen bi- dra til at framtidas omsorgsutfordringer blir satt Oppvekst, barnehager, utdanning og likestilling på dagsorden i kommunene. Fylkesmannen initie- Tilsyn er Fylkesmannens hovedoppgave på barne- rer og følger opp planarbeidet i kommunene for å vernområdet. Fylkesmannen fører tilsyn med at møte disse utfordringene. Omsorgsplan 2015 løf- kommunene utfører de oppgaver de er pålagt ter fram fire store prosjekter: 12 000 nye årsverk i etter barnevernloven. Fylkesmannen rettleder og 38 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet følger opp kommunene i deres arbeid på barne- barnehageplass, og har et særlig fokus på at kom- vernområdet. munene opprettholder full barnehagedekning. Fylkesmannen fører også tilsyn med barn i in- Fylkesmannen medvirker i oppfølgingen av bar- stitusjoner etter barnevernloven. Gjennom indivi- nehageloven, rammeplanen for barnehager, kom- drettet og systemrettet tilsyn arbeider Fylkesman- petansestrategien for barnehagesektoren og for- nen for å sikre at rettssikkerheten for barn og un- valter de statlige midlene til lokale kompetansetil- ge ivaretas i samsvar med regelverket. Tilsynet tak jf. St.meld. nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barne- skal ha til formål å se til at lover og regelverk blir hagen. Tilsyn med kommunen som barnehage- fulgt opp, og at barna får forsvarlig omsorg og be- myndighet er en prioritert oppgave for handling i institusjonen. Fylkesmennene må gjen- Fylkesmannen i 2011. Formålet med tilsynet er å nomføre det planlagte tilsynet på et tidspunkt der sikre at kravene i barnehageloven blir oppfylt og å det er sannsynlig at barna er til stede på institusjo- medvirke til å sikre kvaliteten på barnehagetilbu- nen. Fylkesmannen fører også tilsyn med sentere det. for foreldre og barn. Oppgaven med å føre tilsyn Stortinget har med behandling av Ot.prp. nr. med omsorgssentrene for enslige mindreårige 57 (2007–2008) Om lov om endringer i barnehage- asylsøkere videreføres i de aktuelle fylkes- loven vedtatt at det skal gis en nasjonal forskrift mannsembetene i 2011. som skal regulere finansieringen av de ikke-kom- Regjeringen vil i 2011 øremerke 240 millioner munale barnehagene. I forskriften gis kommune- kroner til en styrking av det kommunale barnever- ne frihet til å vurdere om nyetablerte barnehager net for å håndtere det økte antall barn som har be- skal motta kommunal finansiering. Kommunen hov for hjelp fra barnevernet. Fylkesmennene vil har fritt kommunalt skjønn i denne vurderingen. få i oppdrag å håndtere en tilskuddsordning knyt- Fylkesmannen er klageinstans på kommunens tet til disse ressursene. Hoveddelen av bevilgnin- vedtak om hvorvidt barnehager som søker om gen skal benyttes til nye stillinger i barnevernet, godkjenning etter 2011 skal finansieres eller ikke. men det vil også settes av midler til enkelte andre Fylkesmannen blir også klageinstans på kommu- tiltak til styrking av barnevernet lokalt. nale vedtak om utmåling av kommunalt tilskudd. Fylkesmannen fører tilsyn med at kommune- Overgang til rammefinansiering medfører at til- ne oppfyller pliktene som de er pålagt etter lov om skuddsforvaltningen på Kunnskapsdepartemen- kommunale krisesentertilbud (krisesenterlova). tets område hos Fylkesmannen i hovedsak bort- Fylkesmannen har saksbehandlings- og informa- faller. sjonsoppgaver etter ekteskapsloven og barnelo- På utdanningsområdet er tilsyn hovedoppga- va, og fører tilsyn med familievernkontorene. Fyl- ven for Fylkesmannen i 2011. Tilsynet medvirker kesmannen arbeider aktivt og målrettet for å frem- til at grunnopplæringen blir gjennomført i sam- me likestilling og motvirke diskriminering knyttet svar med opplæringslova med tilhørende forskrif- til kjønn, etnisitet, nedsatt funksjonsevne og sek- ter. Fylkesmannen retter særlig oppmerksomhet suell orientering gjennom å påvirke og rettlede mot skoler og skoleeiere der det er grunn til å tro kommunene på alle politikkområder, samt internt at elevenes rettigheter ikke er oppfylt. Fylkesman- i egen organisasjon. nen gjennomfører felles koordinert nasjonalt til- Fylkesmannen bidrar gjennom kontakt med syn med felles metodikk på utvalgte områder kommunene til rask bosetting av flyktninger. Fyl- innenfor utdanningssektoren. I skoleåret 2010– kesmannen veileder om og behandler klager etter 2011 gjennomføres felles nasjonalt tilsyn på områ- introduksjonsloven, og forvalter tilskudd til norsk- det psykososialt skolemiljø. Fylkesmannen følger opplæring og samfunnskunnskap for voksne inn- også opp andre tiltak for økt kvalitet i grunnopp- vandrere. Videre gjennomfører Fylkesmannen læringen, spesielt på områdene kompetanseutvik- statsborgerseremonier og søker å medvirke til at ling og erfarings- og kunnskapsinnhenting. tallet på nye statsborgere som deltar på seremoni- ene øker. Barnehagesektoren står foran betydelige Arealdisponering og byggesaker strukturendringer når retten til barnehageplass Fylkesmannen har ansvar for at nasjonal politikk nå er innført og tilskuddene til barnehager inn- blir formidlet og ivaretatt i behandlingen av kom- lemmes i rammetilskuddet til kommunene i 2011. munale og regionale planer. Fylkesmannen har en Fylkesmannens rolle som formidler av nasjonale viktig rolle med å gjennomføre nasjonale mål, styringssignal vil bli svært viktig de nærmeste iverksette ny plan- og bygningslov og for å synlig- årene. Fylkesmannen følger opp kommunene i ar- gjøre kommunenes handlingsrom på plan- og mil- beidet med å dimensjonere for en lovfestet rett til jøområdet. I den løpende dialogen og veilednin- 2010–2011 Prop. 1 S 39 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet gen av kommunene har Fylkesmannen spesiell av Stortinget og regjeringen ved behandling av sa- oppmerksomhet på om kommunene har oppda- ker etter jordloven og konsesjonsloven. Dette gjel- terte kommuneplaner. der bl.a. saker om deling, omdisponering, boplikt Fylkesmannen samordner statlige forventnin- og pris. Fylkesmannen har hjemmel til å pålegge ger og interesser overfor kommuner og fylkes- kommunene å rapportere om sine vedtak. kommuner. Videre er Fylkesmannen ansvarlig for Fylkesmannen legger til rette for verdiskap- at regional stat bidrar i regionale planprosesser og ning, næringsutvikling, gode boliger og bomiljø, i gjennomføring av godkjente planer, bl.a. ved å og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet. følge opp godkjente fylkesplaner og fylkesdelpla- Fylkesmannen legger til grunn universell utfor- ner for samordnet areal- og transportplanlegging, ming som strategi for inkludering og likeverd på herunder planer for kjøpesentre. Fylkesmannen alle relevante områder. og regionale statsetater deltar også i ulike partner- Fylkesmannen ivaretar og formidler de nasjo- skap for å stimulere den regionale utviklingen. nale målene for bygningspolitikk, og arbeider Fylkesmannen har gjennom sin rolle som på- med sikte på god kvalitet i det bebygde miljø, og driver for et systematisk og samordnet samfunns- for en god og effektiv byggeprosess både når det sikkerhets- og beredskapsarbeid på regionalt og gjelder egen saksbehandling av klager, og når det lokalt nivå, en viktig rolle i å sikre helhetlige og gjelder saksbehandlingen i kommunene. Bygge- langsiktige planer for arealbruk. saksdelen av ny plan- og bygningslov og forskrif- Fylkesmannen har spesiell oppmerksomhet på ter knyttet til denne trådte i kraft 1. juli 2010. Ved at kommunene fortsetter med en streng praksis Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 45 (2007– ved behandling av plansaker i strandsonen og i 2008) Om lov om planlegging og byggesaksbehand- fjellområdene. Fylkesmannen har også en viktig ling ble det vedtatt en hjemmel for å innføre en oppgave i å se til at kommunene tar vare på land- frist for klageinstansens behandling av klager i skapet og sikrer miljøverdiene i vassdragsnatu- byggesaker. Tidspunkt for ikrafttredelse av tids- ren. Ved behandling av plansaker bidrar Fylkes- frist for Fylkesmennenes behandling av klager i mannen til at kommunene tar hensyn til truede byggesaker, samt fastsettelse av fristlengde, vil bli naturtyper og truede og sårbare arter, bl.a. i arbei- vurdert opp mot status i ressurs- og restansesitua- det med å sikre villreinens leveområder gjennom sjonen i embetene. regionale planprosesser. Fylkesmannen har en viktig å rolle i å følge opp de nasjonale føringene for jordvern, der målet Landbruksbasert forvaltning og næringsutvikling, var å halvere den årlige omdisponeringen av jord- naturressursforvaltning og miljøvern ressurser innen 2010. Dette målet ble ikke nådd. Det er et mål å styrke næringsutviklingen i land- Regjeringen legger opp til en fortsatt restriktiv lin- bruket, bl.a. ved at Fylkesmannen sammen med je når det gjelder omdisponering av dyrka og kommuner og det regionale partnerskapet arbei- dyrkbar mark. For å bidra til sterkt jordvern, vil der med næringsutvikling og innovasjon. Fylkes- det være nødvendig med stor oppmerksomhet på mannen skal bidra til å synliggjøre regionale og kommunal planlegging også i årene framover. Fyl- lokale fortrinn og potensial for å sikre det økono- kesmannen vil gjennom sin medvirkning i kom- miske grunnlaget i ulike produksjoner, bidra til at munal planbehandling bidra til at kommunene forbrukerdimensjonen ivaretas og finne synergi bruker plansystemet på en slik måte at landbru- mellom verdikjeder i landbruket og andre sekto- kets arealressurser ivaretas og derigjennom sikre rer. Fylkesmannen støtter opp under aktiviteter arealer for framtidig matproduksjon. knyttet til regional matkultur, kunnskapsoppbyg- Fylkesmannens arbeid med utvalgte kultur- ging om mat, matproduksjon og mat og helse, spe- landskap i jordbruket videreføres i 2011. Samar- sielt rettet mot barn og unge. Det er viktig å få til beidet med berørte kommuner må videreutvikles et godt samspill mellom næringsliv, forskning og slik at det lokale engasjement og eierskap forster- forvaltning gjennom målrettede tiltak. Samtidig er kes. I tillegg til forvaltning av områdene bør kom- god tilskuddsforvaltning og kontroll også et munene oppfordres til å utnytte mulighetene som grunnlag for utvikling i landbruket. Fylkesman- utvalgte kulturlandskap gir med hensyn til lokal nen, sammen med Innovasjon Norge og fylkes- næringsutvikling. Fylkesmannen vil også bidra til kommunen, samarbeider med kommunene når en god faglig prioritering i samarbeid med fylkes- det gjelder styrking av det kommunale næringsap- kommunen. paratet. Fylkesmannen følger med på at kommunene I arbeidet med miljøprogram i jordbruket for følger opp nasjonale mål og retningslinjer fastsatt planperioden fram til 2012 vil det være et mål å 40 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet styrke koblingen mellom de regionale ordningene tig rolle, bl.a. i arbeidet med å lage forvaltnings- og miljøvirkemidlene som forvaltes av kommune- planer og å få til bedre skjøtsel i verneområdene. ne. Fylkesmannen vil bistå de lokale forvaltningssty- Regjeringen har satt som mål at 15 % av mat- rene for nasjonalparker og større verneområder, produksjonen og matforbruket skal være økolo- bl.a. gjennom at de lokale forvalterstillingene er gisk innen 2020. Dette krever økt omlegging tilknyttet fylkesmannsembetet. Fylkesmannen har innen ulike økologiske produksjoner. Fylkesman- også en rolle i gjennomføring av verdiskapings- nen bidrar i regjeringens satsning på dette områ- programmet for naturarven. det bl.a. ved å styrke produsentnettverk, og utvi- Fylkesmannen har fortsatt sentrale oppgaver kle og følge opp tiltak i de fylkesvise handlingspla- med å ta vare på villaksen, rovviltforvaltning og nene. De økologiske foregangsfylkene synliggjør bedre villreinforvaltning. Fylkesmannen bidrar til særskilte satsningsområder, hvor det blir viktig å samordning av landbrukspolitiske og miljøpolitis- framskaffe og formidle kunnskaper til resten av ke virkemidler og koordinerer samarbeid med be- landet. rørte etater i områder der det kan oppstå konflikt Regjeringen har et mål om bærekraftig forvalt- mellom beiteinteresser og vern av rovvilt, og ar- ning, økt verdiskapning og miljø- og energigevin- beider for å sikre god oppfølging og et godt sam- ster gjennom bedre utnyttelse av skogressursene. arbeid med rovviltnemndene i regionen. Fylkes- Fylkesmannen er en pådriver for økt bruk av tre- mannen har en viktig rolle i gjennomføringen av virke og treprodukter og biomasse til bioenergi. vedtatt forvaltningsplan for rovvilt i regionen, an- Fylkesmannen har også et ansvar knyttet til de dre føringer og vedtak i rovviltnemndene, her- skogpolitiske virkemidlene. under forvaltning så nær bestandsmålene som Inn på tunet tilbyr tilrettelagte tjenester på mulig, effektiv felling av skadegjørende rovvilt og gårdsbruk til skole-, helse- og velferdssektoren. bruk av forebyggende tiltak mot rovviltskader. I Inn på tunet er styrket gjennom den særskilte 3- områder med reindrift må reindriftens interesser årige satsingen Inn på tunet-løftet 2010–2012. Må- ivaretas. let er å forankre og styrke Inn på tunet-tilbudet i Fylkesmannen bidrar til å bedre kunnskapen plan- og strategiarbeidet til kommunene og å finne om truede arter i sitt fylke, og mange Fylkesmenn gode samarbeidsformer og modeller i tjenesteut- har oppdrag knyttet til utarbeiding og gjennomfø- viklingen på tvers av sektorgrenser. Satsingen ring av handlingsplaner for truede arter og natur- skal skje gjennom samarbeid mellom de deltaken- typer. Fylkesmannen har også en viktig rolle i ar- de kommunene, det regionale partnerskapet og beidet med å bekjempe skadelige fremmede orga- andre aktuelle virksomheter. Fylkesmannen har nismer. Fylkesmannens arbeid knyttet til kartleg- en sentral rolle innenfor mange av tjenesteområ- ging av naturmangfold og kvalitetssikring av data dene for Inn på tunet som tilsynsmyndighet og til- gir viktig informasjon til nasjonale databaser og rettelegger for tjenesteutvikling og næringsutvik- grunnlag for en mer effektiv og målrettet forvalt- ling. ning av arter og naturtyper. Fylkesmannen for- For å nå Regjeringens mål om å stanse tapet av midler også data for tilstand og utvikling av miljø- naturmangfold, er Fylkesmannens arbeid for å si- et i sitt fylke gjennom Miljøstatus, og bidrar gene- kre leveområder, naturressurser og arter en forut- relt til videreutvikling av Miljøstatus. setning. Naturmangfold går tapt i høyt tempo, og i Regjerings målsetting er at utslipp og bruk av følge FNs klimapanel (IPCC) vil ca. 30 % av artene helse- og miljøfarlige kjemikalier ikke skal føre til dø ut dersom middeltemperaturen på jorda stiger helseskade eller skader på naturens evne til pro- med 2-3 grader. Å sikre og legge til rette for robus- duksjon og selvfornyelse. Fylkesmannen har en te økosystemer er derfor viktig for tilpasning til rekke oppgaver knyttet til helse- og miljøfarlige klimaendringene. kjemikalier, bl.a. tilsyn, sanksjoner og oppfølging Fylkesmannen har en viktig rolle i å sikre na- av avfallsanlegg og industrivirksomhet. Arbeidet turtyper og arter, jf arbeidet med iverksetting av med forurenset grunn, opprydding i forurensete naturmangfoldslovens bestemmelser om utvalgte sedimenter og oppfølging av regelverket for farlig naturtyper og prioriterte arter. Fylkesmannens ar- avfall er også viktige oppgaver for å nå regjerin- beid legger også grunnlaget for å opprettholde gens mål. Fylkesmannen sørger videre for at ut- tempoet i skogvernet og i marin verneplan. Etter slipp fra kommunal avløpssektor er i samsvar med at nesten hele nasjonalparkplanen og de fylkesvi- avløpsreglene, og arbeider for å redusere utslipp se verneplanene nå er gjennomført, vil det bli yt- ytterligere for å bidra til å sikre god økologisk til- terligere fokus på å ta vare på naturverdiene i de stand i vannforekomstene innen 2021, jf. vannfor- vernete områdene. Her har Fylkesmannen en vik- skriften. 2010–2011 Prop. 1 S 41 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Innenfor klimaområdet gjør Fylkesmannen et lov om helsemessig og sosial beredskap og annen viktig arbeid i å formidle nasjonale klimamål, gi helse- og sosiallovgivning. faglig veiledning til kommunene og på denne må- Fylkesmannen har en viktig rolle i å bidra til at ten bidra til at arealplanar tar klimahensyn i til- den nasjonale satsingen på tilpasninger til klima- knytning til bosettings- og utbyggingsmønster, endringer reflekteres i regional og lokal arealplan- transport, energibehov og tilrettelegging for ny legging, beredskapsforberedelse og krisehåndte- fornybar energi. ring. Den nasjonale nettportalen klimatilpas- Som oppfølging av St. meld. nr 39 (2008–2009) ning.no gir nyttig informasjon og råd om klimatil- Klimautfordringene – landbruket en del av løsnin- pasningstiltak og har blant annet en veiledning gen vil Fylkesmannen følge opp kommunenes an- rettet mot planleggere og beslutningstakere i svar når det gjelder kontroll og håndhevelse av kommunene. foryngelsesbestemmelsene i forskrift om bære- kraftig skogbruk. Rapport 2009 Fylkesmannen har det miljøfaglige ansvaret for vannforvaltning regionalt og påser at miljøver- Arbeidsdepartementet diene i vassdragene blir ivaretatt i forvaltningspla- Fylkesmennene har i 2009: nene. I dette arbeidet samarbeider Fylkesmannen – Gitt veiledning og informasjon til sosialtjenes- tett med fylkeskommunen som overtok rollen ten i kommunene og NAV-kontorene. som vannregionmyndighet og prosessleder for – Behandlet 2726 klager på kommunale vedtak oppfølging av vannforskriften fra 2010. om økonomisk stønad. – Arbeidet med oppfølging av Handlingsplan mot fattigdom. Samfunnssikkerhet og beredskap – Bidratt til implementering av Kvalifiseringspro- Regjeringen legger vekt på samarbeid, samvirke grammet i kommuner med NAV-kontor. og informasjonsutveksling for å sikre en helhetlig – Medvirket i gjennomføringen av NAV-refor- og samordnet krisehåndtering på alle nivå, jf. men og støttet opp under etableringen av St.meld. nr. 22 (2007–2008) Samfunnssikkerhet. lokale NAV-kontor. Som et ledd i dette, ble det i 2010 igangsatt innfø- ring av et krisestøtteverktøy for Fylkesmennene, kommunene og sivilforsvarsdistriktene, som vil Barne-, likestillings- og være fullt ut implementert i 2011. Krisestøtteverk- inkluderingsdepartementet tøyet er et system for loggføring og rapportering, Fylkesmennene har i 2009: som bl.a. skal sikre et mer helhetlig og samordnet – Ført tilsyn med barnevernsinstitusjonene og lokalt, regionalt og nasjonalt situasjonsbilde og barnevernstjenesten i kommunene. understøtte sentral samordning og krisehåndte- – I det individrettede tilsynet i institusjonene har ring. 5 av 18 embeter ikke oppnådd lovkravet. I ett Innføringen av kommunal beredskapsplikt 1. embete er måloppnåelsen under 90 %. Fylkes- januar 2010 formaliserte deler av Fylkesmenne- mennene har i ulik grad fulgt opp kravet om nes tilsyn med kommunene. Beredskapsplikten systemrevisjon i institusjonene. vil bli ytterligere regulert gjennom forskrift til lo- – Utført kompetansehevende tiltak i det kommu- ven som vil bli ferdigstilt i 2011. Fylkesmennene nale barnevernet etter behov. vil i 2011 få som oppgave å bistå kommunene i im- – Fylkesmennene i Oslo og Akershus, Buske- plementeringen av nevnte lov- og forskriftskrav. rud, Hedmark, Oppland, Telemark, Hordaland Fylkesmennene skal videreutvikle og øve sitt og Østfold har ført tilsyn med tiltak for enslige apparat for å ivareta sin rolle ved kriser innenfor mindreårige asylsøkere. helse- og sosialberedskapsområdet i tråd med – Fylkesmennene har i varierende grad fulgt opp overordnet nasjonal helse- og sosialberedskaps- aktivitets- og rapporteringspliktene etter like- plan samt erfaringene fra håndteringen av pande- stillings-, tilgjenglighets- og diskriminerings- mien, influensa A (H1N1). Fylkesmennene med- lovgivningen. virker til at kommuner, helseforetak og vannverk – Behandlet søknader om separasjon og skils- videreutvikler beredskapsplanene sine og utvikler misse. Det ble det innvilget 11 935 separasjoner avtaler og prosedyrer for samhandling i sektoren og 10 235 skilsmisser. ved kriser. Fylkesmannen gjennomfører øvelser – Ført tilsyn med familievernkontor. og andre nødvendige kompetansetiltak i tråd med – Informert om de økonomiske og juridiske ram- mevilkårene for opplæring i norsk og sam- 42 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

funnskunnskap for voksne innvandrere og introduksjonsordningen. Justisdepartementet – Behandlet 55 klager på kommunale vedtak Fylkesmennene har i 2009: etter lov om norskopplæring og introduksjons- – Gjennomført tilsyn og øvelser i kommunene ordning for nyankomne innvandrere. knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap. – Gjennomført 25 statsborgerseremonier. Om – Utarbeidet eller videreutviklet egen oversikt lag 22 % av de som ble invitert til seremoni del- over risiko- og sårbarhetssituasjonen i fylket tok. Samlet har ca. 5000 nye statsborgere del- (fylkes-ROS). 88,2 % av embetene rapporterer å tatt på seremoniene etter oppstarten i 2007. ha en oppdatert fylkes-ROS. – Holdt møter i samtlige 18 fylkesberedskaps- råd. Helse- og omsorgsdepartementet – Behandlet i overkant av 500 bygge-/ arealsaker Fylkesmennene har i 2009: for å sikre at samfunnssikkerhet og beredskap – Gitt veiledning og på andre måter medvirket til blir ivaretatt i den kommunale planleggingen. at kommuner og helseforetak har oppdaterte – Reist innsigelse til arealdelene i kommunepla- beredskapsplaner for å håndtere pandemien nene i 34 tilfeller, og til 86 reguleringsplaner influensa A (H1N1). med bakgrunn i hensynet til samfunnssikker- – Medvirket til styrking av folkehelsearbeidet i het og beredskap. fylker og kommuner gjennom bedre samord- – Ført tilsyn med, og holdt kurs for, overformyn- ning mellom flere politikkområder, og bidratt deriene i kommunene. med faglig rådgiving og veiledning på ulike – Behandlet rundt 24 000 saker om fritt rettsråd nasjonale tematiske satsingsområder. (juridisk bistand i saker utenfor domstolene). I – Formidlet tilgjengelig kunnskap om gode fore- de fleste av disse sakene er fritt rettsråd innvil- byggende tiltak til kommunene, i samarbeid get av advokat eller rettshjelper, mens Fylkes- med Helsedirektoratet, som ledd i økte bevilg- mannen har ansvaret for kontroll av innvilgel- ninger til kommunenes forebyggende helsear- sen og for beregning og utbetaling av riktig beid i 2010. salær. Fylkesmannen har også behandlet et – Drevet rådgivning og veiledning om alkohol- mindre antall saker om fri sakførsel. loven til kommunene, og behandla klagesaker etter samme lov. – Medvirket med oppgaver knyttet til Opptrap- Kommunal- og regionaldepartementet pingsplanen for rusfeltet. Fylkesmennene har i 2009: – Medvirket i arbeidet med psykisk helsefeltet – Arbeidet for at statlig forvaltning skal opptre gjennom veiledning til kommunene, og med- mest mulig samordnet i dialogen med kommu- virket til god samhandling på individ- og sys- nene. temnivå. – Stimulert kommunene i omstillings- og forny- – Medvirket i oppfølging av tiltak i Nasjonal stra- ingsarbeidet og medvirket til å skape kultur for tegi for habilitering og rehabilitering 2008– omstilling i kommunene. Fylkesmannen har i 2011 overfor kommunene. 2009 gitt om lag 110 mill. kroner i skjønnsmid- – Behandlet 3948 klagesaker etter sosialtjenestelo- ler til 417 utviklingsprosjekter. Prosjektene har ven. Tallet på klagesaker etter sosialtjenesteloven vært gjennomført i enkeltkommuner og inter- er noe høyere enn i 2008, men lavere enn i 2007. kommunale samarbeid, og noen har omfattet utvalgte sektorer, mens andre har omfattet Helsetilsynet i fylkene har i 2009: hele kommunen. 80 % av prosjektene hadde – Gjennomført 164 tilsyn som systemrevisjoner kvalitets- og tjenesteutvikling som endelig mål av sosialtjenestene i kommuner. for prosjektet. – Gjennomført 279 systemrevisjoner rettet mot – Veiledet kommunene i økonomiforvaltning og helsetjenestene hvorav 189 var rettet mot kom- regelverk. Fylkesmennene kontrollerte og muner, 87 mot spesialisthelsetjenesten, samt 3 godkjente budsjett og låneopptak for kommu- rettet mot privatpraktiserende personell. ner i Register for betinget godkjenning og kon- troll (ROBEK). I 2009 ble det gjennomført 49 For en nærmere presentasjon av resultatene av til- lovlighetskontroller av budsjett, og 124 av 126 syn vises til Prop. 1 S (2010–2011) Helse- og søknader om låneopptak fra ROBEK- kommu- omsorgsdepartementet, kap. 721 Statens helsetil- nene og interkommunale selskaper ble god- syn. kjent. Embetene fulgte spesielt opp arbeidet 2010–2011 Prop. 1 S 43 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

med kommunene som har vært i økonomisk omfanget av tilsynet, men alle embetene har ubalanse over lengre tid. arbeidet målrettet med tilsyn. Avvik blir fulgt – Hatt som oppgave å følge opp at kommunene opp. må innrette seg etter ny forskrift om finansfor- – Forvaltet og ført kontroll med statlige tilskudd valting som trådte i kraft 1. juli 2010. til barnehagene etter retningslinjene som gjel- – Godkjent 154 av 165 kommunale garantier. der for hver enkelt tilskuddsordning. – Utført lovlighetskontroll av kommunale ved- – Ført tilsyn med at skoleeierne følger lover og tak. I 2009 ble det til sammen behandlet 119 tilhørende regelverk på utdanningsområdet. saker. 20 kommunale vedtak ble kjent ugyldige Rapporteringen viser fortsatt variasjoner mel- i 2009. lom embetene i innhentingen på tilsynet. – Veiledet kommunene om rapportering, frister – Gjennomført felles nasjonalt tilsyn på utdan- og bruk av KOSTRA- data. I dette arbeidet har ningsområdet. Det nasjonale tilsynet i 2009 det i 2009 vært lagt vekt på at rapporteringen kontrollerte hvorvidt kommuner og private fra konsern (kommuner, kommunale foretak skoler oppfyller kravet i henholdsvis opplæ- og samarbeider) skal bli bedre. ringsloven § 13-10 andre ledd og privatskolelo- – Behandlet 4693 klagesaker etter plan- og byg- vens § 5-2 tredje ledd om å ha et forsvarlig sys- ningsloven i 2009, en liten økning i saksvolum tem for sikring av at elevene organiseres i fra 2008 og 2007. Gjennomsnittlig saksbehand- grupper i henhold til lovens krav. Temaet var lingstid er 3,4 måneder, samme som i 2008. organisering av elevene i grupper, jf. opplæ- ringsloven § 8-2 og privatskoleloven § 3-4. Til- synet omfattet både offentlige og private skole- Kunnskapsdepartementet eiere. Av totalt 63 kontrollerte kommuner ble Fylkesmennene har i 2009: det konstatert lovbrudd i 42 kommuner (67 %) – Prioritert arbeidet med full barnehagedekning For private skoleeiere var tilsvarende tall 5 av gjennom informasjons- og veiledningsarbeid totalt 17 (29 %). og møter/ samlinger med kommunene. Embe- – Utført faste oppgaver tilknyttet nasjonale prø- tene har hatt særlig fokus på kommuner som ver, eksamen, klagebehandling og tilskudds- har hatt utfordringer med å skulle oppfylle ret- forvaltning. Når det gjelder klagebehandling, ten til barnehageplass. så har antall klager økt markant fra 2008 til – Medvirket i oppfølgingen av Strategi for kom- 2009, fra 2699 til 4636, altså 1937 flere klager, petanseutvikling i barnehagesektoren (2007– en økning på 72 % 2010) gjennom å forvalte statlige midler til – Fylkesmennene i Nordland, Troms og Finn- lokale kompetansetiltak og rettet innsatsen mark har ført tilsyn med hvordan rettighetene mot at aktørene i sektoren, både kommunale til de samiske elevene blir ivaretatt i fire kom- og ikke-kommunale, følger opp aktuelle satsin- muner. Det ble avdekket avvik i tre av kommu- ger for kvalitet i barnehagene. Det er utstrakt nene. Se også omtale under programkategori samarbeid med høyskoler og kompetansemiljø 01.33 Samiske formål. i fylkene, hvor Fylkesmannen er en viktig sam- – Fylkesmennene i Oslo og Akershus og Nord- arbeidspart. Trøndelag har gjennomført tilsyn med voksnes – Medvirket til oppfølging av strategi for rekrut- rett til grunnskoleopplæring og videregående tering av førskolelærere til barnehagene gjen- opplæring etter opplæringsloven kap 4 A i en nom utviklingsprosjekter i samarbeid med fylkeskommune og to kommuner. Det ble lokale aktører med fokus på førskolelærerut- avdekket 10 avvik. danning og etter- og videreutdanningstilbud. – Informert om den nye handlingsplanen for likestilling i barnehage og grunnopplæring Landbruks- og matdepartementet 2008–2010 for blant annet å bidra til økt rekrut- Fylkesmennene har i 2009: tering av menn til arbeid i barnehage. – Gitt råd og veiledning på landbruksområdet – Gjennomført tilsyn etter barnehagelovens § 9 generelt, og særlig overfor kommunene gjen- med systemrevisjon som metode. Det er sær- nom kompetansetiltak og møtevirksomhet. skilt fokusert på kommunenes tilsyn med bar- – Påsett at nasjonale mål og retningslinjer innen nehagene, kommunene som godkjennings- eiendomslovgivningen knyttet til landbruket myndighet og kommunenes håndtering av blir fulgt opp av kommunene. regelverket om styrer og pedagogisk beman- – Gjennomført forvaltningskontroll i 104 kom- ning. Det er variasjoner mellom embetene i muner og besøkskontroll med 96 jordbruksfo- 44 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

retak. Kontrollene viser at det er stor variasjon, særlig når det gjelder formelle krav knyttet til Miljøverndepartementet saksbehandlingen i kommunene. Det er funnet Fylkesmennene har i 2009: avvik der man har pålagt endrede rutiner. I – Arbeidet med gjennomføring av verneplaner i noen tilfeller har Fylkesmannen krevd at til- tilknytning til nasjonalparkplanen og utvidet skudd utbetalt på feil grunnlag skal tilbakebe- skogvern, og med forvaltning av verneområ- tales. dene. – Gjennomført dialog med rådmenn og ordfø- – Bidratt i arbeidet med gjennomføring av statlig rere slik at landbrukspolitikken blir satt på rovviltpolitikk og -forvaltning, bl.a. gjennom å dagsordenen i kommunene. sikre bestander av bjørn, jerv, ulv, gaupe og – Revidert og fulgt opp de regionale strategiene kongeørn i tråd med etablerte bestandsmål i for landbruksbasert næringsutvikling. regionen, og ved å bidra til å minimere skader Næringsorganisasjonene og de regionale part- av rovvilt på husdyr og tamrein. Arbeidet er nerskapene har deltatt i arbeidet. utført i tråd med føringer fra rovviltnemnden i – Stimulert til samarbeid, innovasjon og verdi- den enkelte region. skaping gjennom de fire programmene for mat- – Bidratt i arbeidet med å utrydde lakseparasit- produksjon, reiseliv, trebasert innovasjon og ten Gyrodactylus salaris i aktuelle fylker. bioenergi. – Hatt en viktig rolle i utarbeiding og gjennomfø- – Fulgt opp regjeringens satsing på skogbruk og ring av handlingsplaner for truete arter og i bioenergi ved å utarbeide regionale strategier arbeidet med å bekjempe skadelige fremmede for økt avvirkning og økt verdiskaping i samar- organismer. beid med næringen, kommunene og de regio- – Arbeidet med kartlegging av naturmangfold i nale partnerskapene, og bidratt til kommune- kommunene, bl.a. fordelt tilskudd og gitt faglig nes arbeid med klima- og energiplaner. veiledning med fokus på kvalitetssikring og – Iverksatt Regjeringens satsning på økologisk nasjonale standarder. landbruk gjennom revidering av fylkesvise – Oppdatert og kvalitetssikret databaser som handlingsplaner og igangsetting av foregangs- Naturbase, Rovbase, INON, Vanninfo og Hjor- fylker innenfor ulike produksjoner. teviltregisteret. – Fulgt opp regionale miljøprogram i jordbruket. – Formidlet og behandlet nasjonal miljøpolitikk i – Utarbeidet tiltak for å redusere forurensningen forhold til sektormyndigheter og kommuner, i landbruket. og bidratt til samordning av statlige interesser – Medvirket til økt samordning av landbruks- og i behandling av kommunale og fylkeskommu- miljøpolitiske virkemidler i områder med bei- nale planer. ting og rovvilt, bl.a. ved oppfølging av rovvilt- – I tråd med regjeringens politikk ført en streng nemndene. praksis ved behandling av plansaker i strandso- – Samarbeidet med statlig forvaltning, fylkes- nen og fjellområder. kommuner, kommuner og annen statlig for- – Hatt fokus på universell utforming i tilknytning valtning om utviklingsprosjekter, fylkesplaner, til planlegging, og veiledet kommunene om kommuneplaner og andre strategiske nærings- dette i arbeidet med kommuneplaner og regu- planer. leringsplaner. – Arbeidet for å hindre gjengroing av kulturland- – Ivaretatt rollen som forurensningsmyndighet, skap og nedbygging av dyrket jord gjennom både mot næringsliv og kommunale virksom- dialog med kommunene og deltakelse i plan- heter. prosesser. – Økt det egeninitierte tilsynsarbeidet og deltatt – Bidratt til overføring av de tekniske planleg- i tre landsdekkende og tre regionale kontrol- gingstjenestene fra Fylkesmannen til Norsk laksjoner på forurensningsområdet. Aksjonene landbruksrådgivning fra 1.1.2010. har vist at det fremdeles er stort behov for mer – Bidratt i forhold til fylkeskommunenes nye tilsyn, særlig i tilknytning til miljøgifter og far- rolle og oppgaver som regional utviklingsaktør lig avfall. på landbruks- og matområdet. – Gjennomført undersøkelse av kommunenes – Bidratt i fellesprosjektet for å styrke kommu- ansvar som myndighet på miljøområdet. I løpet nene som førstelinje innen næringsutvikling. av 2008 og 2009 ble ca. 50 kommuner under- søkt hvert år på avløp, forsøpling, motorferdsel i utmark og stengsler i strandsonen. 2010–2011 Prop. 1 S 45 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

– Deltatt i arbeidet med karakterisering, forvalt- områdene, og opprydding ved hundre utvalgte ningsplaner, tiltaksprogram og overvåking skipsverftlokaliteter. knyttet til gjennomføring av vannforskriften. – Arbeidet med å hente inn og kvalitetssikre mil- – I de 9 vannregionene ledet det tverrsektorielle jødata og formidle miljøtilstand og utvikling på vannregionutvalget som har utarbeidet bl.a. egne nettsteder, Miljøstatus.no i eget fylke høringsutkast til forvaltningsplan med tiltaks- og nettstedet norskeutslipp.no. program. – Styrket arbeidet med klimaspørsmål i eget – Arbeidet med å følge opp kommunene i å etter- fylke og formidlet statlige forventninger til komme kravene i nytt avløpsregelverk, bl.a. kommunene, formidlet klimainformasjon på kurset kommunene i det nye regelverket. eget nettsted og samordnet de regionale aktø- – Arbeidet med å gjennomføre tiltaksplaner for renes arbeid på området. forurensete sedimenter i de prioriterte fjord-

Kap. 1510 Fylkesmannsembetene

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2009 budsjett 2010 2011 01 Driftsutgifter 1 264 291 1 208 018 1 308 785 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 283 057 154 800 159 599 Sum kap. 1510 1 547 348 1 362 818 1 468 384

lom de ulike fagområdene, samt risiko- og sårbar- Allmenn omtale hetsvurderinger i styringen av embetene. Depar- Stortinget har gjennom behandlingen av flere tementet er videre opptatt av at fylkesmennene stortingsdokumenter de senere år, senest St. sørger for en samordnet og helhetlig ressursut- meld nr 19 (2008-09) Ei forvaltning for demokrati nyttelse og god virksomhetsstyring i embetene. og fellesskap, sluttet seg til at kjernen i fylkes- Fylkesmannen i Nordland har over flere år mannsrollen fortsatt ligger fast. Fylkesmannens opparbeidet seg erfaringer knyttet til embetets roller og funksjoner må utvikle seg slik at offentlig veiledningsrolle overfor kommuner med samiske sektor på regionalt og lokalt plan settes best mulig brukere. Fornyings-, administrasjons- og kirkede- i stand til å møte morgendagens utfordringer. For- partementet vil i samarbeid med Fylkesmannen i nyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Nordland igangsette et pilotprosjekt som kan be- gjennomgår hvordan forvaltningsreformen og lyse embetets oppfølging av samiske problemstil- samfunnsutfordringer påvirker hovedfunksjo- linger. nene og rollene til Fylkesmennene. Et viktig sikte- Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- mål med arbeidet er å klargjøre og konsolidere mentet samarbeider med de øvrige oppdragsde- Fylkesmannens rolle og utviklingsretning fram- partementene med å sikre at det er samsvar mel- over. lom de oppgaver og ressurser som legges til fyl- Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- kesmannsembetene. Et element i finansierings- mentet har, som administrativt overordnet, et sær- ordningen for Fylkesmannen er å sørge for at fas- lig ansvar for å legge til rette for god styring av te oppgaver embetene utfører for sine embetene og god intern styring i embetene. På oppdragsgiverdepartementer finansieres over kap denne bakgrunn er det i 2010 gjennomført et om- 1510. Forslagene nedenfor til rammeoverføringer fattende lederutviklingsprogram for embetenes fra Kunnskapsdepartements og Helse- og om- ledergrupper. Viktige elementer i departementets sorgsdepartementets fagkapitler til kap 1510, er styringsdialog med embetene framover vil bl.a. uttrykk for oppfølging av prinsippet om at Fylkes- være videreutvikling av helhetlig og strategisk le- mannens faste oppgaver finansieres over kap. delse, hvordan utnytte bredden i kompetanse og 1510. Departementene viderefører arbeidet med oppgaver slik at det skapes synergieffekter mel- dette i 2011. 46 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Budsjett 2011 het og aktuelle målgrupper om innhold, prinsip- per og mål i den nasjonale utdanningspolitikken Post 01 Driftsutgifter og lov- og regelverk. Det tas sikte på å videreføre Bevilgning under kap. 1510 skal dekke ordinære aktiviteten på disse områdene i årene framover, og lønns- og driftsutgifter for fylkesmannsembetene. som oppfølging av retningslinjer for Finan- Tilskuddet til Omsorgsplan 2010 er viderefø- sieringsordning for Fylkesmannen overføres det ring av tilskudd som ble etablert i forbindelse med 21,651 mill. kroner fra kap. 226 Kvalitetsutvikling i Handlingsplan for eldre som startet i 1998. Det ble grunnopplæringen post 21 Spesielle driftsutgifter. opprettet stillinger i fylkesmannsembetene som Fylkesmennene veileder kommunene på om- ble finansiert av dette tilskuddet. Formålet med rådet spesialundervisning og tilpasset opplæring tilskuddet er etter hvert gjort bredere, og dette er og er i flere år tildelt ekstra ressurser for å ivareta nå driftsmidler knyttet til Omsorgsplan 2015. Til- denne oppgaven. Det tas sikte på å videreføre akti- skuddet anses som en varig ordning. Som oppføl- viteten på disse områdene i årene framover, og ging av retningslinjer for Finansieringsordning for som oppfølging av retningslinjer for Finan- Fylkesmannen overføres det 12,8 mill. kroner fra sieringsordning for Fylkesmannen overføres det kap. 761 Omsorgstjenester post 21 Spesielle drifts- 10,21 mill. kroner fra kap. 230 Kompetansesentre utgifter. for spesialundervisning post 01 Driftsutgifter. Tilskudd til rådgivere mv. på området psykisk helse ble opprettet i forbindelse med Handlings- plan for psykisk helse 1999–2008. Aktiviteten på Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan området videreføres, og som oppfølging av ret- overføres ningslinjer for Finansieringsordning for Fylkes- Fylkesmannen pålegges å gjennomføre oppgaver mannen overføres det 12,4 mill. kroner fra kap. av andre departementer og direktorater/tilsyn i 764 Psykisk helse post 21 Spesielle driftsutgifter. løpet av budsjettåret som det ikke er avsatt ressur- Det er framhevet i flere stortingsmeldinger, ser til innenfor post 01. Oppdragene skal som Riksrevisjonens undersøkelse av opplæring i hovedregel ha varighet under 4 år. Oppdragene grunnskolen og nasjonale tilsyn at det finnes man- dreier seg dels om handlingsplaner og dels om gler i kommunenes oppfølging av opplæringslo- prosjekter, eller det blir gjort en midlertidig styr- ven og tilhørende forskrifter. Fylkesmennene er king av et fagområde gjennom overføring av mid- derfor de senere årene tildelt ekstra ressurser for ler fra bevilgningen til det ansvarlige departemen- å styrke tilsynet med grunnopplæringen. Fylkes- tet. Tilleggsfinansieringen blir ført på kap. 4510 mannen har videre særlige oppgaver knyttet til å Fylkesmannsembetene, post 01 Inntekter ved informere og veilede lokale skoleeiere, allmenn- oppdrag.

Kap. 4510 Fylkesmannsembetene

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2009 budsjett 2010 2011 01 Inntekter ved oppdrag 309 549 154 760 159 558 02 Ymse inntekter 18 572 15 Refusjon arbeidsmarkedstiltak 1 818 16 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger 12 640 17 Refusjon lærlinger 511 18 Refusjon sykepenger 23 403 Sum kap. 4510 366 493 154 760 159 558

Det vises til omtale under kap. 1510 post 21. 2010–2011 Prop. 1 S 47 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Programkategori 01.20 Fellestjenester i regjeringskvartalet m.m

Utgifter under programkategori 01.20 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2009 budsjett 2010 2011 10/11 1520 Departementenes servicesenter 530 779 476 086 482 007 1,2 Sum kategori 01.20 530 779 476 086 482 007 1,2

Inntekter under programkategori 01.20 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2009 budsjett 2010 2011 10/11 4520 Departementenes servicesenter 144 084 87 647 90 643 3,4 Sum kategori 01.20 144 084 87 647 90 643 3,4

rutiner og systemer som fremmer standardisering Allmenn omtale og kostnadseffektivitet og samtidig ivaretar fleksi- Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartemen- biliteten. tet har et overordnet ansvar for de administrative Effektivisering av arbeidsprosesser og saksflyt i fellestjenestene i departementsfellesskapet. departementsfellesskapet krever at fellesløsninge- De administrative fellestjenestene spenner ne legger til rette for god samhandling. Departe- over et bredt felt, som oppgaver innen IKT, vakt mentene må ha gode samarbeidsrutiner og klare og sikkerhet, kontortjenester og informasjonsfor- ansvarsforhold, og rollefordelingen og ansvaret valtning. Utførelsen av de administrative tjeneste- mellom fellestjenestene og de enkelte departemen- ne foretas i all hovedsak av Departementenes ser- tenes ansvar må være tydelig og avklart. Forny- vicesenter. ings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil Felles administrative støttefunksjoner utnyt- bygge videre på strategiarbeidet fra 2010 og legge ter stordriftsfordeler, blant annet ved bruk av stan- vekt på kostnadseffektivitet i tjenesteleveransene dardiserte løsninger. Dette bidrar til kostnadsef- og bedring av dokumentflyten mellom departe- fektive tjenester for departementene og avlaster mentene og mellom regjering og Stortinget. Pilot- departementene slik at de i større grad kan kon- prosjekter skal vise hvordan ny teknologi kan bidra sentrere seg om primæroppgavene. I tillegg un- til samhandling og arbeidsprosesser med sikte på derstøtter fellestjenestene samhandlingen på bedre miljø, kvalitet og effektivitet. tvers av departementsområdene. Departementet legger vekt på at offentlighe- ten skal ha god tilgang til oppdatert informasjon. Departementenes hjemmeside (regjeringen.no) Utfordringer og utviklingstrekk er en viktig informasjons- og kommunikasjonska- I utviklingen av de administrative støttefunksjo- nal som skal videreutvikles. Det skal legges til ret- nene er det en utfordring å oppnå en god balanse te for dialog med innbyggerne. Det skal også leg- mellom støtte til departementenes egne løsninger ges vekt på økt publisering av informasjon på sa- og fellesløsninger. Det er derfor viktig å benytte miske språk. 48 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Gode samhandlingsløsninger, tilgjengelighet – Fellestjenestene skal utvikles slik at ny tekno- og fleksibilitet må kombineres med tilstrekkelig logi utnyttes og gjør bruk av nye arbeidsfor- og nødvendig sikkerhet. Departementene er an- mer. svarlige for egen sikkerhet. Likevel har departe- mentene noen sammenfallende utfordringer som bør løses i fellesskap, for eksempel sikkerhet for Strategiene for å oppnå målene er: strømforsyning, kjøling og beredskapsarbeid, fy- – Det må legges til rette for kostnadseffektive sisk sikring og sikkerhetsløsninger i videre for- løsninger gjennom stordrift og samling av stan- stand. Både fellestjenestene og de enkelte depar- dardiserte løsninger. tementene må ivareta informasjonssikkerheten. – Effektivitet og kvalitet i leveransen av fellestje- Dette er særlig viktig for IKT-løsninger. nestene må sikres ved god brukerdialog og Videokonferansemøter kan redusere antall tje- ved å utvikle fagstrategier på de sentrale tjenes- nestereiser. Bedre tilrettelegging av videokonfe- teområdene. ranser vil gi gevinster for både miljø og økonomi. – I samarbeid med brukerne skal tjenester utvi- kles ved bl.a. utnyttelse av ny teknologi og nye arbeidsformer og på denne måten fremme Mål og strategier samhandling mellom departementene. De langsiktige hovedmålene må ta høyde for både – I samarbeid med brukerne skal det legges til den løpende tjenesteleveransen og tjenesteutvik- rette for ny teknologi som bidrar til å effektivi- lingen som skal løse framtidige behov. sere samhandling og arbeidsprosesser. Dette skal skje med tanke på gevinster for miljø, kva- litet og effektivitet. Hovedmålene er: – De administrative fellestjenester skal være kostnadseffektive og av god kvalitet.

Kap. 1520 Departementenes servicesenter

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2009 budsjett 2010 2011 01 Driftsutgifter 388 496350 397362 886 22 Fellesutgifter i regjeringskvartalet 77 505 81 818 81 777 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 64 778 43 871 37 344 Sum kap. 1520 530 779 476 086 482 007

Departementenes servicesenter tilbyr depar- Allmenn omtale tementene et bredt spekter av fellestjenester Departementenes servicesenter er et ordinært innenfor tre hovedområder: forvaltningsorgan som leverer fellestjenester til Statsministerens kontor og departementene. Det overordnede målet for Departementenes service- Fysiske arbeidsomgivelser senter er å levere formålstjenlige tjenester til – Omfatter bl.a. konferanse- og møteromstjenes- avtalt kvalitet. I tillegg skal virksomheten tilby ter, post- og budtjenester, distribusjon og lager verktøy som muliggjør effektive arbeidsrutiner og av regjeringens dokumenter, renhold og miljø, samhandling i og mellom departementene. Drif- resepsjons-, vakt- og sikringstjenester, kantine- ten skal være kostnadseffektiv og bygge på god drift, flyttetjenester og bedriftshelsetjeneste. miljøstyring. 2010–2011 Prop. 1 S 49 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

– Departementenes hjemmeside (regjerin- Administrativ tilrettelegging gen.no) skal videreutvikles, også med tanke på – Omfatter bl.a. lønns- og regnskapstjenester, dialog med innbyggerne. skanning, sentralbordtjenester, grafisk rådgiv- ning, bokproduksjon og trykketjenester, biblio- tek, opplæring, innkjøpstjenester og miljøråd- Budsjett 2011 givning. Tjenestene som Departementenes servicesenter tilbyr er delt inn i standardytelser og tilleggsytel- ser. Alle utgifter til tilleggsytelser dekkes av bru- Digitale arbeidsomgivelser kerne. – Omfatter bl.a. drift av felles data- og telefoni- nettverk med tilhørende sikkerhetsinstallasjo- ner, e-post, elektronisk skrivebord og elektro- Post 01 Driftsutgifter nisk saksbehandlingssystem for de 13 departe- Bevilgningen dekker utgifter til lønn og drift av mentene på felles plattform, drift av ulike virksomheten. Bevilgningen på posten dekker departementsspesifikke systemer, regjerin- også utgifter virksomheten har i sammenheng gen.no og intranett i departementene samt fjer- med driften av tjenestene med unntak av drift- og naksessløsninger og kabel-TV. utviklingskostnader til nettstedet regjeringen.no. Departementenes servicesenter hadde per I tillegg har Departementenes servicesenter 1.3.2010 en bemanning tilsvarende 498 årsverk. ansvaret for Statens servicesenter i Engerdal som leverer sentralbordtjenester og enklere kundesen- tertjenester for statlige etater. Post 22 Fellesutgifter i regjeringskvartalet Departementenes servicesenter gjennomfø- Bevilgningen dekker fellesutgifter for Regjerings- rer jevnlig brukerundersøkelser og har et syste- kvartalet, som omfatter husleie for fellesareal og matisk samarbeid med departementene. statsforvaltningens avtale med Kopinor. Posten Departementenes servicesenter er i hovedsak dekker drift- og utviklingskostnader knyttet til bevilgningsfinansiert med innslag av brukerbeta- nettstedet regjeringen.no. ling for tilleggstjenester. Tilleggstjenestene gir de- Det er etablert en fast oversettelsestjeneste for partementene mulighet for individuelle løsninger. samisk språk i Departementenes servicesenter for å bedre regjeringens nyhetstilbud til den sam- iskspråklige befolkningen på regjeringen.no og Mål og prioriteringer 2011 sikre økt bruk av samisk i departementenes doku- Departementenes servicesenter skal levere kost- menter. Det er satt av 2 mill. kroner til tiltaket i nadseffektive fellestjenester med god kvalitet og 2011. legge vekt på en helhetlig tjenesteutvikling og at tjenestene er miljøvennlige. Det må opprettholdes fokus både på den løpende tjenesteleveransen og Post 45 Større utstyrsanskaffelser og , kan overføres tjenesteutviklingen. Etaten skal videreutvikle sam- vedlikehold arbeidet med brukerne. Arbeidet med å utrede Bevilgningen dekker utskifting av større utstyr og kostnadseffektiviteten i tjenesteleveransen skal vedlikehold. For 2011 dekker bevilgningen blant fortsette. annet 17,9 mill. kroner til utskifting av dørlåser i For 2011 gjøres dette gjennom følgende kon- regjeringsbygningene. krete prioriteringer: – Fortsette arbeidet med overgangen til nytt fel- Rapport 2009 les system for lønn- og regnskap for departe- mentene. Strategi for basistjenester innen IKT – Innføring av dokumentforvaltningssystemet Det har ikke blitt utformet en egen strategi for Depsak II videreføres i departementsfellesska- Departementenes servicesenter sine basistjenes- pet. ter innen IKT, men senteret har bistått de 13 – Videreutvikle forslaget til nye elektroniske løs- departementene som er på felles plattform med å ninger for samhandling i og mellom departe- utforme en felles IKT-strategi. mentene. 50 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Ny telefonsentral Nytt sikringsanlegg og tilgangskontrollsystem Den nye telefonsentralen med tilhørende støtte- Prosjektet følger fastsatt plan og ferdigstilles systemer er satt i drift. Telefonsentralen er bygget medio 2010. på en sikker og driftsstabil plattform som vil gi Statsministerens kontor og departementene moderne, effektive og fleksible kommunikasjons- Referansemålinger og utvikling av tjenester. styringsinformasjon Det er gjennomført referansemålinger for et utvalg av tjenester. I tillegg har Departementenes Ny løsning for elektronisk arkiv- og servicesenter innledet et samarbeid med det sven- saksbehandlingssystem (Depsak II) ske Regjeringskansliet med sikte på å sammen- Prosjektet har blitt forsinket da det har vært mer ligne innholdet på aktuelle tjenesteområder. Sam- tidkrevende enn antatt å avklare de funksjonelle arbeidet skal bidra til systematiske framstillinger kravene for systemet. Teknisk ustabilitet har også over tid. Det er igangsatt et arbeid for å fram- medvirket til forsinkelsen. Oppstart for implemen- skaffe statistikkunderlag for alle tjenester. Sty- tering av løsningen starter i andre halvdel av 2010. ringsparametere utvikles i sammenheng med Departementenes servicesenter sin økonomimo- dell. Miljøstatistikker vil bli brukt som underlag Ny løsning for elektronisk håndtering av for arbeidet med miljøsertifisering. reiseregninger Departementenes servicesenter skulle i 2009 tilby en ny løsning for reiseregninger. Det var imidler- Statens servicesenter i Engerdal tid hensiktsmessig å se dette prosjektet i sammen- Statens servicesenter i Engerdal utfører sentral- heng med behovet for utskifting av dagens lønns- bordtjenester og enklere kundesentertjenester for system. Senter for statlig økonomistyring ble valgt statlige virksomheter. Det er iverksatt tiltak i 2009 som leverandør av nytt lønns- og personaldatasys- for å fremme kvalitet og kostnadseffektivitet. Drif- tem, og samtidig kan elektroniske reiseregninger ten har årlig hatt behov for tilførsler av midler i leveres som en del av lønns- og personalsystemet. varierende omfang. I 2009 var beløpet 2 mill. kro- Dette medfører lavere kostnader enn ved den opp- ner Det var 11 virksomheter som benyttet tjenes- rinnelige planen. Det nye lønns- og personalsyste- ten i 2009. met er planlagt å være i drift i løpet av 2012. Miljø Videreutvikling av departementenes hjemmeside Innenfor drift og utvikling av fellestjenestene er (regjeringen.no) det på IKT-området lansert nettmøtefunksjon med Nettmøtefunksjon for regjeringen.no er imple- tilhørende opplæring i departementene, felles mentert. Produksjonsløsningen er oppgradert, og interne web-løsninger er utvidet og omfatter nå 13 det er tatt i bruk sakslenkefunksjon mellom regje- departementer, mulighetene for telefon- og video- ringen.no og Stortingets dokumenter. Det er laget konferanser er videreutviklet, og det er iverksatt flere videoproduksjoner som er publisert på regje- tiltak for å øke bruken av dette, noe som har med- ringen.no. Gjennom et offentlig forsknings- og ført at antall avholdte videokonferanser har fordo- utviklingsprosjekt er det utviklet et mer bruker- blet seg fra 2008 til 2009. vennlig system for lagring og formidling av lyd- og Det er inngått ny renovasjonsavtale, og det er i bildemateriale på nettstedet. den sammenheng lagt til rette for og kartlagt be- hov og muligheter for bedre kildesortering i de- partementene. Endring av abonnementsordnin- Videreutvikling av felles interne webløsninger for gen for publikasjoner har ført til en reduksjon i ut- departementene sendte papirutgaver på 57 % i 2009. 13 departementer har inngått avtale om felles Departementenes servicesenter tar miljøhen- interne webløsninger. I 2009 har 10 departemen- syn ved anskaffelser bl.a. ved å sette krav til miljø- ter tatt i bruk webløsningen. Det arbeides videre funksjonalitet. Det er som resultat av dette, lagt til med utvikling av webløsningen, bl.a. med felles rette for bruk av elektroniske møter ved hjelp av møteadministrasjon. ny telefonsentral. 2010–2011 Prop. 1 S 51 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Som del av HMS-systemet er det i 2009 eta- 2009 besluttet at Miljøfyrtårn blir sertifiserings- blert miljøhandlingsplan. Arbeidet med å få miljø- ordningen for virksomheten. sertifisert virksomheten er igangsatt, og det er i

Kap. 4520 Departementenes servicesenter

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2009 budsjett 2010 2011 02 Ymse inntekter 1 122 19 974 20 593 03 Brukerbetaling for tilleggstjenester fra departementene 131 71265 86068 387 07 Parkeringsinntekter 1 4241 8131 663 15 Refusjon arbeidsmarkedstiltak 751 16 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger 2 458 18 Refusjon sykepenger 6 617 Sum kap. 4520 144 084 87 647 90 643

Som følge av at det er beregnet fullkostprising på Post 02 Ymse inntekter tilleggsytelser, blir det foreslått å øke posten med På posten føres blant annet betaling for standard- om lag 0,5 mill. kroner. og tilleggsytelser til Regjeringsadvokaten og driftsinntekter for Det statlige servicesenteret i Engerdal. Post 07 Parkeringsinntekter På posten føres inntekter fra avgift på parkerings- plasser i Regjeringskvartalet. Inntektene på pos- Post 03 Brukerbetaling for tilleggstjenester ten foreslås redusert på grunnlag av at det totale fra departementene antallet av parkeringsplasser er redusert, bl.a. På posten føres brukerbetaling for tilleggsytelser som følge av installasjon av nytt ventilasjonsan- til Statsministerens kontor og departementene. legg i Regjeringskvartalet. 52 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Programkategori 01.30 Partistøtte

Kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2009 budsjett 2010 2011 01 Driftsutgifter 1 2231 3501 378 70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner 220 305227 209234 252 71 Tilskudd til de politiske partiers kommunale organisasjoner 24 91929 58230 499 73 Tilskudd til de politiske partiers fylkesorganisasjoner 65 69364 61266 615 75 Tilskudd til de politiske partiers fylkesungdomsorganisasjoner 17 29218 36718 936 76 Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner 6 598 6 862 7 075 Sum kap. 1530 336 030 347 982 358 755

med aktuelle fagmiljøer laget et forslag til hvordan Allmenn omtale rekommandasjonene kan implementeres i partilo- De administrative oppgavene i tilknytning til parti- ven. Det tas sikte på at saken sendes på bred hø- loven tilligger Fornyings-, administrasjons- og kir- ring høsten 2010. kedepartementet og Fylkesmannsembetene. Sta- tistisk sentralbyrå skal hente inn, behandle og Budsjett 2011 offentliggjøre informasjon om partienes inntekter. Post 01 Driftsutgifter Posten dekker blant annet utgifter til drift av Parti- Oppfølging av Europarådets evaluering av lovnemnda, den elektroniske søknadsordningen partifinansiering i Norge (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane) og Partiregis- Partifinansieringen i Norge ble evaluert av teret (Brønnøysund). GRECO (Group of States against Corruption) i november 2008, jf. Prop. 1 S (2009–2010) Forny- ings- og administrasjonsdepartementet. En elektro- Post 70 Tilskudd til de politiske partiers nisk versjon av rapporten er lagt på webadresse: sentrale organisasjoner http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/presse- Bevilgningen ytes til registrerte politiske partier senter/pressemeldinger/2009/partiregnskap- på nasjonalt nivå og fordeles som Stemmestøtte skal-bli-apnere.html?id=557334 (9/10) og Grunnstøtte (1/ 10). Som et resultat av evalueringen har GRECO gitt Norge frist til 30.8.2010 til å følge opp i alt seks rekommandasjoner for bedre innsyn i og kontroll Stemmestøtte med partifinansieringen. Fornyings-, administra- Stemmestøtte fordeles som en fast sats per sjons- og kirkedepartementet har i samarbeid stemme beregnet på grunnlag av den årlige 2010–2011 Prop. 1 S 53 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bevilgningen og resultatet fra sist foregående stor- utbetaler tilskuddet på grunnlag av søknad for tingsvalg. hver fylkestingsvalgperiode.

Grunnstøtte Stemmestøtte Grunnstøtte utbetales til partiets hovedorganisa- Stemmestøtte utbetales fra første stemme uten sjon dersom partiet fikk minst 2,5 % oppslutning sperregrense. Satsen beregnes på grunnlag av på landsbasis eller vant minst ett mandat ved siste den årlige bevilgningen og resultatet fra sist fore- stortingsvalg. Grunnstøtten fordeles likt mellom gående fylkestingsvalg. disse partiene. Grunnstøtte Post 71 Tilskudd til de politiske partiers Grunnstøtte bevilges til partienes fylkesorganisa- kommunale organisasjoner sjoner dersom partiet fikk minst 4,0 % oppslutning Bevilgningen er øremerket partilag under regis- i fylket eller vant minst ett mandat ved siste fylkes- trerte politiske parti og fordeles som Stemme- tingsvalg. Grunnstøtten fordeles likt mellom disse støtte (9/10) og Grunnstøtte (1/10). Det er et partiene. krav om at kommunepartiet må ha en organisa- sjon i den respektive kommunen for å få støtte. Fylkesmannen utbetaler tilskuddet på grunnlag Post 75 Tilskudd til de politiske partiers av søknad for hver kommunestyrevalgperiode. fylkesungdomsorganisasjoner Bevilgningen fordeles i samsvar med morpartiet sin del av det totale antallet stemmer som gikk til Stemmestøtte partier med fylkesungdomsorganisasjon. Fylkes- Stemmestøtte utbetales fra første stemme uten mannen utbetaler tilskuddet på grunnlag av søk- sperregrense. Satsen beregnes på grunnlag av nad for hver fylkestingsvalgperiode. den årlige bevilgningen og resultatet fra sist fore- gående kommunestyrevalg. Post 76 Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner Grunnstøtte Bevilgningen fordeles i samsvar med morpartiet Grunnstøtte bevilges til partienes kommuneorga- sin del av det totale antallet stemmer som gikk til nisasjoner dersom partiet fikk minst 4,0 % oppslut- partier med sentral ungdomsorganisasjon. Depar- ning i kommunen eller vant minst ett mandat ved tementet utbetaler tilskuddet på grunnlag av søk- siste kommunestyrevalg. Grunnstøtten fordeles nad for hver stortingsvalgperiode. likt mellom disse partiene. Rapport 2009 Post 73 Tilskudd til de politiske partiers Partilovnemnda har for 2009 lagt til grunn en fylkesorganisasjoner streng håndheving av partienes plikt til å innrap- Bevilgningen er øremerket fylkeslag under regis- portere inntektsregnskaper etter kap. 4 i partilo- trerte politiske parti og fordeles som Stemme- ven. Nemnda har i omlag 120 tilfeller holdt tilbake støtte (9/10) og Grunnstøtte (1/10). Det er et statlig partistøtte for ett år der rapporteringen krav om at fylkeslaget må ha en organisasjon i det ikke har vært i samsvar med loven. respektive fylket for å få støtte. Fylkesmannen 54 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Programkategori 01.33 Samiske formål

Utgifter under programkategori 01.33 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Pst. endr. 2009 budsjett 2010 Forslag 2011 10/11 1533 Sametinget 210 848 219 786 229 248 4,3 1534 Tilskudd til samiske formål 10 418 12 245 20 024 63,5 1535 Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter 6 994 3 049 3 151 3,3 1536 Internasjonalt reindriftssenter 5 889 3 435 3 541 3,1 Sum kategori 01.33 234 149 238 515 255 964 7,3

Inntekter under programkategori 01.33 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2009 budsjett 2010 2011 10/11 4533 Sametinget 4 613 4 650 3 593 -22,7 4535 Gáldu – kompetansesenteret for urfolks rettigheter 3 887 4536 Internasjonalt reindriftssenter 2 594 Sum kategori 01.33 11 094 4 650 3 593 -22,7

Regjeringen legger til grunn at staten Norge Allmenn omtale opprinnelig er etablert på territoriet til to folk, sa- Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartemen- mer og nordmenn, og at begge folkene har den tet har det overordnede samordningsansvaret for samme rett og det samme krav på å kunne utvikle statlig samepolitikk. Fagdepartementene har sin kultur og sitt språk. Samepolitikken skal tjene ansvar for å ta initiativ til og å gjennomføre same- den samiske befolkningen, slik at samisk språk, politikken innenfor sine sektorer. kultur og samfunnsliv har en sikker framtid i Nor- Grunnloven § 110a og sameloven er det nasjo- ge. nale rettsgrunnlaget for regjeringens samepoli- ILO-konvensjon nr. 169 Om urfolk og stamme- tikk. Regjeringens politiske grunnlag for samepo- folk i selvstendige stater fastsetter at regjeringen litikken framgår av St.meld. nr. 28 (2007–2008) har en plikt til å konsultere samene i saker som Samepolitikken. Meldingen gir en bred omtale av kan få direkte betydning for dem. regjeringens målsettinger for ulike samfunnsom- Sametinget er etablert gjennom sameloven for råder, bl.a. helse, samiske barn og unges opp- å etterleve Grunnloven § 110a. Som folkevalgt or- vekstvilkår, forskning, kulturspørsmål og næ- gan har Sametinget stor frihet. Det er ikke en or- ringsutvikling. dinær etat eller et underliggende organ for regje- 2010–2011 Prop. 1 S 55 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ringen, og regjeringen er derfor ikke ansvarlig for på «hverdagspolitikken», den praktiske integre- Sametingets politiske virksomhet eller vedtakene ringen av samiske hensyn i politikkutforming og som Sametinget gjør som politisk organ. Regjerin- tiltak på alle samfunnsområder og forvaltningsni- gen har imidlertid et konstitusjonelt ansvar for be- våer. vilgninger gitt over statsbudsjettet. Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- Internasjonalt reindriftssenter og Gáldu – mentet vil sette samiske brukeres møte med of- Kompetansesenter for urfolks rettigheter er for- fentlig forvaltning og tjenesteyting på dagsorden. valtningsorganer med særskilte fullmakter, ledet Hensynet til samiske og samisktalende brukere av egne styrer. Styrene har det overordnede an- skal som hovedregel integreres i det ordinære of- svaret for sentrenes virksomhet innenfor de ram- fentlige tjenestetilbudet. Dette betyr at ordninger mer som departementet fastsetter og har bl.a. an- som berører både samer og den øvrige befolknin- svar for faglig utvikling, ressursbruk og priorite- gen, bør ivaretas av ordinære velferdsordninger ringer. Når det gjelder forvaltnings- og økonomi- og forvaltningsorganer. spørsmål ved sentrene er Fornyings-, administra- Stadig flere offentlige virksomheter har tilpas- sjons- og kirkedepartementet overordnet set sitt tilbud til samiskspråklige brukere og den departement. samiske befolkningen generelt. Undersøkelser vi- ser imidlertid at samisk språk- og kulturkompe- tanse i offentlige organer er mangelfull. Utfordringer, utviklingstrekk og status Antallet elever med samisk i fagkretsen er Samepolitikken er forankret i verdier som rettfer- samlet sett ikke stort. I skoleåret 2007–2008 var dighet og fellesskap, et levende folkestyre, en antallet ca. 2500 elever. I Samiske tall forteller 2 bærekraftig utvikling, et sosialt og samfunnskri- fra Faglig analysegruppe for samisk statistikk vi- tisk engasjement og humanistiske verdier og ses det til at det i perioden fra 2006 til 2009 var en ideer. markant nedgang i antallet grunnskoleelever med Rettighetsutvikling, institusjonsbygging og samisk som andrespråk. formalisering av dialogen mellom myndighetene Situasjonen for samiske språk er kritisk i man- og samene har stått sentralt i samepolitikken. Det ge områder. På UNESCOs røde liste over truede er etablert lover, regelverk og ordninger for å styr- språk er nordsamisk klassifisert som et truet ke samiske språk, kultur og nærings- og sam- språk, mens sør- og lulesamisk er klassifisert som funnsliv. Særlig viktig er finnmarksloven og kon- alvorlig truede språk. Et truet språk defineres sultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige som språk med nedgang i antallet barn som kan myndigheter. Regjeringen vil følge opp tidligere snakke språket, mens et alvorlig truet språk for- og pågående rettighetsutredninger og -ordninger, stås som et språk som nesten bare har voksne blant annet planer for oppfølging av Samerettsut- brukere. valget II og Kystfiskeutvalget, og det videre arbei- Kulturdepartementet er språkpolitisk ansvar- det med Nordisk samekonvensjon. lig fagdepartementet, og har et overordnet og sek- Regjeringen er opptatt av å sikre Sametinget torovergripende ansvar for å utforme, tolke og reell innflytelse på områder som er viktig for ut- fremme språkpolitiske mål i Norge. Fornyings-, viklingen av samisk kultur og språk. Siden Same- administrasjons- og kirkedepartementet har ho- tingets opprettelse har Sametinget styrket sin stil- vedansvaret for forvaltningen av språkreglene i ling, blant annet gjennom konsultasjonsprosedy- sameloven og samordningen av regjeringens ar- rene mellom Sametinget og statlige myndigheter. beid med Den europeiske pakten for regions- eller Det er etablert en rekke samiske institusjoner, minoritetsspråk (minoritetsspråkpakten). Også herunder kulturhus og språksentra som er betyd- Kunnskapsdepartementet har, som ansvarlig for ningsfulle samiske kraftsentra. Oppbyggingen av opplæringsfeltet, et viktig ansvar for samiske samiske institusjoner i lokalsamfunn har vært språk. med på å bekrefte og synliggjøre samisk tilstede- Sametinget har en svært sentral rolle i arbei- værelse. Flere og flere barn vokser opp med en det med samiske språk, og har ansvar for å arbei- selvfølgelig samisk identitet. Den allmenne forstå- de for vern og videreutvikling av samiske språk i elsen og bevisstheten om samisk tilstedeværelse i Norge, jf. sameloven § 3-12. Staten har ansvaret Norge har vokst. Samisk kultur er blitt en del av for at nødvendige rammebetingelser for samiske det allmenne kulturbildet i Norge. språk kan vernes og videreutvikles. Samepolitikken vil bygge videre på de institu- Alle offentlige virksomheter har et ansvar for å sjonelle og rettslige rammene som er lagt. Det vil i ta hensyn til brukere av samiske språk innenfor den videre politikkutformingen bli lagt særlig vekt sitt arbeidsområde, i tråd med sektoransvarsprin- 56 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet sippet. Også kommunene og fylkeskommunene ne type språkteknologi er en forutsetning for at har en sentral rolle i utviklingen av samisk språk. samiske språk skal kunne overleve som bruks- I Regjeringens Handlingsplan for samiske språk. Teknologien er dessuten språkuavhengig språk, som ble lagt fram i 2009, legges grunnlaget og vil være et godt grunnlag for tilsvarende arbeid for en bred og langsiktig innsats på tvers av sekto- for andre minoritetsspråk. Regjeringen foreslår at rer og forvaltningsnivåer. Fornyings-, administra- det settes av 4,7 mill. kroner til etablering av en sjons- og kirkedepartementet vil årlig presentere drifts- og utviklingsorganisasjon knyttet til oppføl- en gjennomgang av status for tiltakene i Hand- gingen av Divvunprosjektet, jf. kap. 1534, post 51. lingsplan for samiske språk. I denne proposisjo- Sametinget har en viktig rolle i arbeidet for sa- nen gis det en kort oppsummering av planen un- miske språk. Regjeringen foreslår derfor at Same- der Del III Orienteringer. Publikasjonen Hand- tinget tilføres 3,5 mill. kroner av økningen på til lingsplan for samiske språk – status 2010 og videre sammen 10 mill. kroner i 2011, jf. kap. 1533, innsats 2011 legges fram høsten 2010. post 50. Midler til samisk forskning, som øvrige fors- Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- kningsmidler, kanaliseres dels direkte til universi- mentet arbeider med å legge til rette for samisk i teter og høyskoler, og dels gjennom det samiske IKT-sammenheng, og har som mål at alle offentli- forskningsprogrammet i Norges forskningsråd. ge registre skal kunne registrere samiske boksta- Forskningsrådet finansierer også samisk fors- ver korrekt, og at utvekslingen av slike data mel- kning og urfolksforskning innenfor andre deler av lom registrene skal fungere. Som ledd i dette ar- sin virksomhet. beidet har regjeringen fastsatt en rekke nye obli- Norges forskningsråds samiske program II gatoriske IKT-standarder for staten. har som mål å bidra til bl.a. rekruttering og kom- Det er etablert en fast oversettelsestjeneste for petanseutvikling, samt formidling av forskningen samisk språk i Departementenes servicesenter, jf. til den samiske befolkningen, på norsk og samisk. kap. 1520. Kunnskapsdepartementet og Fornyings-, adminis- trasjons- og kirkedepartementet finansierer pro- grammet, jf. omtale under kap. 1500, post 22. Et godt møte med det offentlige I St.meld. nr. 28 (2007–2008) Samepolitikken er Mål og strategier det signalisert at oppmerksomheten skal rettes mot hvordan samepolitiske målsettinger og eta- Samiske språk blerte rettigheter kommer til praktisk uttrykk Hovedmålet med Handlingsplan for samiske språk innenfor velferdsstatens ordninger og tilbud. Det er å legge til rette for en trygg framtid for de er viktig å se på de virksomhetene som er under samiske språkene i Norge – nordsamisk, lulesa- direkte statlig forvaltning, styring og kontroll. misk og sørsamisk. Et viktig mål er å få flere Fylkesmannen i Nordland har over flere år samiske språkbrukere. Handlingsplanens hoved- opparbeidet seg erfaringer knyttet til embetets fokus er å styrke innsatsen for de samiske språ- veiledningsrolle overfor kommuner med samiske kene på ulike samfunnsområder, særlig innenfor brukere. Fornyings-, administrasjons- og kirkede- opplæring og utdanning, offentlig tjeneste- og partementet vil i samarbeid med Fylkesmannen i omsorgsyting, samt bruk og synliggjøring av Nordland igangsette et pilotprosjekt som kan be- samisk i offentlig sammenheng. lyse embetets oppfølging av samiske problemstil- Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- linger. mentet foreslår å øke bevilgningen til satsing på Kommunesektorens interesse- og arbeids- samiske språk med ytterligere 10 mill. kroner i giverorganisasjon (KS), Sametinget og Fornyings-, 2011. Bevilgningen til satsingen på samiske språk administrasjons- og kirkedepartementet har eta- har dermed økt med totalt 23 mill. kroner de siste blert et samarbeid hvor målsettingen blant annet tre år. er å kartlegge kommunesektorens utfordringer Sametinget har siden 2004 gjennomført pro- med å gi likeverdige tjenester til den samiske be- sjektet Divvun. Prosjektet er finansiert av Same- folkningen. Dette arbeidet vil være et viktig bidrag tinget, Kunnskapsdepartementet og Fornyings-, til å belyse kommunenes situasjon. administrasjons- og kirkedepartementet. Divvun God kvalitet i tjenestetilbudet forutsetter at det har utviklet stavekontroll og korrekturprogram fins personell med kompetanse i samisk språk og for nord- og lulesamisk. Programmet er gratis og kultur. Det er derfor iverksatt flere tiltak for å styr- kan lastes ned fra internett. Divvun jobber nå med ke rekrutteringen til samisk høyere utdanning. I å ferdigstille en stavekontroll for sørsamisk. Den- forbindelse med Stortingets behandling av revi- 2010–2011 Prop. 1 S 57 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet dert nasjonalbudsjett 2009 ble det bevilget midler Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- til 30 studieplasser til institusjoner som tilbyr et- mentet har igangsatt et utredningsarbeid med ter- og videreutdanning i samisk/kvensk. målsetning om å revidere sameloven, bl.a. for å ty- I 2009 ble det innført en ordning for avskriving deliggjøre Sametingets spesielle og frie stilling. av utdanningsgjeld for låntakere som fullførte vis- Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- se lærerutdanninger innenfor realfag eller språk. I mentet og Sametinget er i dialog om prosessen 2010 ble ordningen utvidet med samiske lærerut- knyttet til etableringen av nye budsjettprosedyrer danninger med mer, jf. Prop. 1 S (2009–2010) fra mellom regjeringen og Sametinget. Kunnskapsdepartementet. Hensikten med tiltaket er å stimulere til at flere tar samisk lærerutdan- ning eller skaffer seg kompetanse i samisk som Helhet og sammenheng i samepolitikken del av lærerutdanningen. nasjonalt og internasjonalt I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2008–2009) ba fler- Arbeidet med samiske og samiskrelaterte spørs- tallet i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen mål skjer i dag innenfor rammen av regjeringens Kunnskapsdepartementet om å vurdere tilsyn målsetting om en helhetlig samepolitikk, der med hvordan rettighetene til de samiske elevene samene selv gjennom Sametinget, samiske institu- blir ivaretatt, herunder tilgangen til læremidler. I sjoner og organisasjoner er medspillere og pre- 2009 gjennomførte Utdanningsdirektoratet pilote- missleverandører. ring av tilsyn med samiske elevers rettigheter et- Urfolksdimensjonen er ett av regjeringens syv ter opplæringsloven, jf. del III med oppsummering satsingsområder innenfor nordområdesatsingen, av Handlingsplan for samiske språk. jf. Nye byggesteiner i nord. I følge nordområdesat- Samisk kirkeliv i Den norske kirke utvikles i singen skal det legges til rette for at urfolk selv pakt med samisk selvforståelse og samiske tradi- deltar i prosessene og kan nyttiggjøre seg de mu- sjoner. Samiske kirkemedlemmer skal oppleve at ligheter framtidig utvikling i nord kan gi. kirkens virksomhet og forkynnelse gir mening. Innenfor regjeringens nordområdestrategi er Det er også en målsetting at samiske tradisjoner folk-til-folk-samarbeid og kultur viktig. Kulturde- og kulturelement skal virke berikende i Den nor- partementet fremla i september 2009 Mulighete- ske kirke som helhet. For en nærmere omtale av nes landsdel – handlingsplan for kultur i Nordom- bevilgninger til samisk kirkeliv vises det til omtale rådene. Denne er tredelt, og den inneholder tiltak under programkategori 01.90 Den norske kirke. knyttet til kulturlivet i Nord-Norge, tiltak knyttet til kultursamarbeid med Russland og tiltak knyttet til annet internasjonalt kultursamarbeid over Samenes rett til deltakelse grensene. Samisk og urfolkskultur er naturlige Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige elementer på alle tre nivåer. myndigheter og Sametinget, fastsatt i mai 2005, Innenfor det norsk-russiske kultursamarbei- forplikter regjeringen, departementer, direktora- det er samisk kultur/urfolkskultur ett av fem te- ter og andre statlige virksomheter å konsultere maområder som er trukket frem i et treårig pro- Sametinget og eventuelt øvrige samiske interes- gram for kultursamarbeid med Russland for perio- ser så tidlig som mulig når det overveies å innføre den 2010–2012. lover eller tiltak som kan påvirke samiske interes- I utviklingen av en helhetlig samepolitikk er ser direkte. det viktig å se samiske spørsmål i et felles nordisk Erfaringene har så langt vist at prosedyrene perspektiv med utvikling og etablering av fellestil- virker relasjonsbyggende mellom Sametinget og tak og samarbeid på tvers av landegrensene. Re- den statlige myndighet som konsulterer Sametin- gjeringene og sametingene i Finland, Norge og get. Prosedyrene har også lagt grunnlag for mer Sverige viderefører arbeidet med Nordisk same- jevnlig kontakt mellom statlige myndigheter og konvensjon. Det arbeides med et forslag til mulig Sametinget og bidratt til mer kunnskap om og for- forhandlingsopplegg. ståelse for samiske forhold i statsforvaltningen. Samtidig viser erfaringer at det fremdeles finnes utfordringer i praktiseringen av konsultasjonspro- Tildelinger over andre departementers budsjetter sedyrene. Fornyings-, administrasjons- og kirke- En helhetlig framstilling av bevilgninger til departementet og Sametinget er enige om å se samiske formål fra departementene gis i et eget nærmere på dette. vedlegg til statsbudsjettet, jf. Bevilgninger til samiske formål i statsbudsjettet 2011. 58 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

i et bredt regionalt, nasjonalt og internasjonalt Kunnskapsdepartementet perspektiv. Det er i 2010 tildelt 625 000 kroner til Sametinget tildeles midler til samiske barnehage- formålet over kap. 281, post 01 og kap. 287, formål, jf. kap. 231 Barnehager, post 50 Tilskudd post 21, og det er avsatt 875 000 kroner over sam- til samiske barnehagetilbud. Midlene går til til- me kapitler og poster i 2011. skudd til samiske barnehager, tilskudd til språktil- tak i norske barnehager med samiske barn og midler til informasjons-, veilednings- og utvi- Kulturdepartementet klingsarbeid. Kunnskapsdepartementet foreslår å For 2011 foreslår Kulturdepartementet en bevilg- videreføre bevilgningen i 2011 på samme nivå ning til kulturformål under Sametinget på som i 2010. 67,4 mill. kroner over kap. 320 Allmenne kultur- Sametinget tildeles også midler til opplærings- formål, post 53 Sametinget. Bevilgningen skal formål, jf. kap. 223 Sametinget, post 50 Tilskudd dekke tilskudd til samiske musikkfestivaler, til Sametinget. Midlene skal blant annet brukes til samiske kunstnerstipend og stipendkomitéveder- produksjon og utvikling av læremidler for samis- lag, utstillingsvederlag til samiske kunstinstitusjo- ke elever. ner, Beaivváš Samiske Nasjonalteater, stedsnavns- Over Kunnskapsdepartementets budsjett tilde- tjenesten og oppfølging av samisk språklov, Same- les det også midler til drift av skole og internat tingets bibliotek, mobil bibliotektjeneste, ved Sameskolen i Midt-Norge, Hattfjelldal, Samisk tidsskriftet Nourtanáste og samiske museer. Det videregående skole i Karasjok, Samisk videregå- er Sametingets ansvar å prioritere mellom beho- ende skole og reindriftsskole i Kautokeino, og til vene på det samiske kulturfeltet innen rammen undervisning og internat ved sameskolene i Snåsa som stilles til disposisjon. I perioden 2006–2011 er og Målselv kommune. Formålet med bevilgingen bevilgningen på posten økt med 35 mill. kroner. er å opprettholde og videreutvikle samisk identi- Tilskudd til samiske aviser bevilges over kap. tet, språk og kultur. 335 Pressestøtte, post 75 Tilskudd til samiske avi- Det tildeles også tilskudd til samiskopplæring ser. Over posten gis det tilskudd til produksjon av for elever i grunnopplæringen, jf. kap. 225 Tiltak i samiske aviser og tilskudd til produksjon av avissi- grunnopplæringen, post 63 Tilskudd til samisk i der på lulesamisk og sørsamisk. Tilskuddsordnin- grunnopplæringen. Målet med tilskuddsordnin- gen forvaltes av Medietilsynet. Ved siden av be- gen er å bidra med finansiering til kommuner, fyl- tydningen for demokrati og ytringsfrihet, har de keskommuner og private skoler som tilbyr sami- samiske avisene en viktig oppgave i å oppretthol- skopplæring i henhold til §§6-2 og 6-3 i opplæ- de og videreutvikle samisk skriftspråk. I Kulturde- ringsloven. Det gis også tilskudd til kommuner partementets budsjettforslag for 2011 er det fore- som ønsker å styrke kompetansen i samisk for læ- slått en bevilgning til de samiske avisene på rere i grunnskolen. 23 mill. kroner. Totalt blir det foreslått satt av ca. 196 mill. kro- Internasjonalt samisk filmsenter mottar stats- ner til samiske formål i grunnopplæringen i 2011. støtte over kap. 334 Film- og medieformål, post 73 Senter for samisk i opplæringen ble tildelt 2 Regionale filmtiltak til utvikling og produksjon av mill. kroner over Kunnskapsdepartementets bud- kortfilm og dokumentarfilm, kompetansehevende sjett og 1 mill. kroner over Fornyings-, administra- tiltak og tiltak for barn og unge. Den regionale sjons- og kirkedepartementets budsjett til videre- filmsatsingen er en del av den samlede nasjonale føring av senteret på prosjektbasis i 2010. Bevilg- filmpolitikken. Tilskuddet skal bidra til å fremme ningen foreslås videreført i 2011. I tillegg bevilges målene på filmområdet, jf. omtale under kap. 334 i det midler til samiske utviklingstiltak, blant annet Prop.1 S fra Kulturdepartementet. For 2011 er det videreutvikling av fjernundervisning og kompe- foreslått en bevilgning til Internasjonalt samisk tanseutvikling i samisk. filmsenter på 2,5 mill. kroner. Samisk høgskole ble i 2009 og 2010 tildelt mid- Senter for nordlige folk (tidligere Ája Samisk ler over statsbudsjettet til etablering og drift av ho- Senter) i Kåfjord skal utvides med nye lokaler for vedkontoret for World Indigenous Nations Higher museumsvirksomheten og det samiske bibliote- Education Consortium (WINHEC). Midlene fore- ket. Statsbygg er byggherre. Den samlede til- slås videreført i 2011. skuddsrammen fra Kulturdepartementet er på 22 Kunnskapsdepartementet har i 2010 satt ned mill. kroner. Budsjettrammen omfatter utgifter til et utvalg som skal klargjøre hvordan forskning og utstillinger og utstyr som Senter for nordlige folk høyere utdanning kan bidra til utvikling av det sa- har ansvaret for. Byggingen er igangsatt og lokale- miske samfunnet. Utredningen skal vurdere dette ne vil bli åpnet for publikum sommeren 2011. For 2010–2011 Prop. 1 S 59 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

2011 er det foreslått 5 mill. kroner til prosjektet, jf. i 2010 tildelt 5 mill. kroner. De øvrige midlene dis- kap. 320 Allmenne kulturformål, post 73 Nasjona- poneres til ulike prosjekter med formål å bidra til le kulturbygg. likeverdige helsetjenester til den samiske befolk- Riddu Riđđu-festivalen har hatt knutepunktsta- ning. Helsedirektoratet arbeider langsiktig for å tus fra 2009 og er en viktig arena for urfolkskultur fremme samisk språk og kulturkompetanse gjen- i de nordlige områdene. Festivalen er den eneste i nom rådgivning og nettverksvirksomhet mot sitt slag som har fokus på urfolk fra hele verden. kommuner, helseforetak, fylkesmenn, utdannings- For 2011 foreslår Kulturdepartementet et tilskudd institusjoner og andre aktører med en rolle i hel- på 1,6 mill. kroner til Riddu Riđđu-festivalen. setjenesten. Ved fordelingen av overskuddet til Norsk Tip- ping AS for spilleåret 2009 til idrettsformål i 2010, ble det avsatt 600 000 kroner til samisk idrett. Be- Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet grunnelsen for et eget tilskudd til samisk idrett er Det vil i 2011 settes av 500 000 kroner til delfinan- å opprettholde og videreutvikle de særegne sa- siering av en stilling ved Gáldu – Kompetansesen- miske idrettsaktivitetene. Tilskuddet fordeles av ter for urfolks rettigheter. Prosjektet startet opp i Sametinget. 2010 og er en oppfølging av Sametingets hand- Drift av Samisk arkiv dekkes innenfor de årli- lingsplan for likestilling, vedtatt 2008. Stillingen ge bevilgninger til Arkivverket over statsbudsjet- finansieres også av Sametinget og Fornyings-, tets kap. 329 Arkivformål. administrasjons- og kirkedepartementet.

Kommunal- og regionaldepartementet Landbruks- og matdepartementet Kommunal- og regionaldepartementet tildeler ca. Reindriftsavtalen 2010–2011 innebærer økono- 2,1 mill. kroner per år i perioden 2007–2013 til miske tiltak i reindriftsnæringen på i alt 101 mill. gjennomføring av et samisk program innenfor kroner. Overføringen fra henholdsvis reindriftsav- Interreg. Den totale rammen er på 15 mill. kroner. talen og jordbruksavtalen med totalt 4 mill. kroner Fra 2011 overføres midlene fra kap. 552, post 72 til til Sametingets tilskuddsordninger til næringsut- kap. 551, post 60. Det samiske programmet, vikling/STN videreføres. Sápmi, inngår som et delprogram i Interreg IV A Over Reindriftsforvaltningens budsjett er det Nord. Interreg IV A Nords overgripende mål er å foreslått avsatt 41,289 mill. kroner til forvaltnin- øke regionens funksjonalitet og styrke gjennom gens driftsutgifter. Videre er det foreslått en be- samarbeid om næringsliv og infrastruktur og spe- vilgning på 6,958 mill. kroner til vedlikehold av sialkompetanse og identitetsskapende innsats. konvensjonsgjerdene, samt 0,7 mill. kroner til Det samiske delprogrammet Sápmi skal bl.a. drift av fjellstuene. Det er foreslått avsatt en be- bidra til et differensiert samfunn basert på samisk vilgning på 8,9 mill. kroner til omstillingstiltak i In- kultur, næring, tradisjoner, identitet og språk. dre Finnmark. Denne posten skal bl.a. benyttes til Midlene finansierer den statlige andelen i de gren- å dekke utgiftene til forlenget omstillingslønn, fel- seregionale programmene. Sekretariatsfunksjo- lestiltak for å bedre reindriftens infrastruktur, nen deles mellom Troms fylkeskommune og samt tiltak for økt slakting og omsetning av rein- Nord-Trøndelag fylkeskommune. kjøtt. Videre skal posten dekke utgifter for å fram- skaffe mer kunnskap om produksjon og tapsårsa- ker i reindriften. I tillegg er det foreslått en bevilg- Helse- og omsorgsdepartementet ning på 2,5 mill. kroner til radioaktivitetstiltak i For 2010 disponeres 13,6 mill. kroner til viderefø- 2011. ring av tiltak på grunnlag av handlingsplanen Mangfold og likeverd. Av disse midlene er 6,5 mill. kroner overført Miljøverndepartementet Sametinget. Sametinget bruker deler av midlene Miljøverndepartementet viderefører ordningen til saksbehandlerstillinger. Formålet med stillinge- med tilskudd til samisk kulturminnevernarbeid. ne er utvikling av Sametingets helsepolitiske inn- Tilskuddsordningen skal ivareta overordnede kul- spill til sentrale myndigheter, løpende dialog med turminnefaglige hensyn i arbeidet med samiske helseforetakene mv. og administrasjon av til- kulturminner og kulturmiljøer. Midlene skal i skuddsordningen. hovedsak nyttes til større vedlikeholds- og restau- Helsedirektoratet forvalter 7,1 mill. kroner. Av reringsarbeid og til skjøtsel. Det er foreslått en disse midlene er Senter for samisk helseforskning bevilgning på 3 mill. kroner til formålet i 2011, jf. 60 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet kap. 1429 Riksantikvaren, post 50 Tilskudd til Tilskuddet for 2010 ble på bakgrunn av søknad fra samisk kulturminnevernarbeid. kontoret satt til 1,4 mill. kroner.

Justis- og politidepartementet Utenriksdepartementet Over kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lens- Utenriksdepartementet gir tilskudd til urfolksre- mannsetaten, post 01 Driftsutgifter er det i 2010 presentanters deltakelse i internasjonalt samar- satt av 400 000 kroner til disposisjon for de politi- beid i nordområdene. Det tildeles tilskudd som en distriktene hvor det er kommuner innenfor for- del av Nordområdesatsingen og til et bredt spek- valtningsområdet for samisk språk. Målsettingen ter av prosjekter, herunder folk-til-folk-samarbei- er å motivere til økt kunnskap om samiske språk. det og til urfolksprosjekter. Utenriksdepartemen- Ordningen administreres av politimesteren i Vest- tet tildeler også midler til Riddu Riđđu-festivalen, Finnmark politidistrikt iht. egen instruks og politi- Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettighe- distrikter kan søke om tilskudd fra de avsatte mid- ter og Sametinget. Videre gis det støtte til pro- lene. Det vil også for 2011 bli satt av midler til ord- sjektsamarbeid med et fokus på urfolks situasjon i ningen. Asia, Samerådets internasjonale arbeid og delfina- Det er for 2011 foreslått bevilget midler til nisering til den første internasjonale konferanse Rettshjelpskontoret Indre Finnmark over kap. 470 om urfolks stedsnavn. Fri rettshjelp, post 72 Spesielle rettshjelpstiltak.

Kap. 1533 Sametinget

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2009 budsjett 2010 2011 50 Sametinget 206 235215 136225 655 54 Avkastning av Samefolkets fond 4 613 4 650 3 593 Sum kap. 1533 210 848 219 786 229 248

ke departementene i sitt plenumsmøte i novem- Allmenn omtale ber. Sametinget fordeler bevilgningene etter egne Sametinget er etablert gjennom sameloven for å prioriteringer, men i tråd med Stortingets bud- etterleve Grunnloven § 110a. Sametinget får årlige sjettvedtak. bevilgninger fra Fornyings-, administrasjons- og Rammene for Sametingets økonomiforvalt- kirkedepartementet, Kunnskapsdepartementet, ning fastsettes av Fornyings-, administrasjons- og Helse- og omsorgsdepartementet, Kulturdeparte- kirkedepartementet i departementets hovedin- mentet, Miljøverndepartementet, Landbruks- og struks for økonomiforvaltningen i Sametinget. matdepartementet og Utenriksdepartementet. Hovedinstruksen gjelder også for bevilgninger For en nærmere omtale av bevilgninger til Same- over andre departementers budsjett og for eventu- tinget vises det til publikasjonen Bevilgninger til elle inntekter fra annet hold. Instruksen er fastsatt samiske formål i statsbudsjettet 2011. med hjemmel i sameloven § 2-1, tredje ledd. I Sametinget fikk i 1999 unntak fra bruttobud- hovedinstruksen har departementet fastsatt at sjetteringsprinsippet og får hele sin bevilgning fra Økonomireglementet for staten og Bestemmelser Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartemen- om økonomistyring i staten også gjelder Sametin- tet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartemen- get. Departementet forutsetter imidlertid at øko- tet og Miljøverndepartementet over 50-poster. Sa- nomireglementet og bestemmelsene må anven- metinget gis på denne måten et særlig selvstendig des på en måte som gir rom for Sametingets utø- ansvar og frihet med hensyn til ressursdisponerin- velse av skjønn i sin egenskap som folkevalgt or- gen. gan. Med forbehold om budsjettvedtaket i Stortin- get, fordeler Sametinget bevilgningene fra de uli- 2010–2011 Prop. 1 S 61 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Mål for 2011 Post 54 Avkastning av Samefolkets fond Sametinget har som folkevalgt organ en selvsten- Under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett dig myndighet og et selvstendig ansvar for sin for 2000 vedtok Stortinget 16. juni 2000 å bevilge politiske virksomhet. For en nærmere redegjø- 75 mill. kroner til et «Samefolkets fond». Avkast- relse av Sametingets mål vises det derfor til Same- ningen av fondet skal gå til ulike tiltak som vil tingets egne strategidokumenter og budsjettved- styrke samiske språk og kultur og er en kollektiv tak. erstatning for de skader og den uretten fornor- skingspolitikken har påført det samiske folk. Avkastningen av fondet er ikke en del av ramme- Budsjett 2011 bevilgningen til Sametinget. Regjeringen foreslår at Sametinget bevilges Vedtektene for fondet ble fastsatt ved kgl.res. 225,655 mill. kroner i 2011 over Fornyings-, admi- 22. september 2006. Sametingets plenum er fon- nistrasjons- og kirkedepartementets budsjett. dets styre. Den nærmere bruken av avkastningen Sametinget har en svært viktig rolle i arbeidet fastsettes av Sametinget i de årlige budsjettved- for samisk språk. Bevilgningen til samiske språk- tak. tiltak økes med til sammen 10 mill. kroner og Sa- metinget tilføres 3,5 mill. kroner av denne bevilg- ningen. Mål for 2011 Sametinget har i samarbeid med Sámi Insti- Sametinget har vedtatt prioriteringer og satsings- tuhtta/Nordisk Samisk Institutt og Statistisk sen- områder for bruken av Samefolkets fond for perio- tralbyrå drevet et utviklingsprosjekt hvor målset- den 2009–2013. Fondsmidlene skal for denne peri- ningen har vært å utarbeide samiskrelatert statis- oden prioritere språkutviklingstiltak, tradisjonell tikk i Norge. Det er overført 350 000 kroner fra kunnskap og litteratur. kap. 1500 Fornyings-, administrasjons og kirkede- partementet, post 21 Spesielle driftsutgifter til Sa- metinget til formålet. Budsjett 2011 Bevilgningen utgjør avkastningen av fondet for 2010. Årsaken til at avkastningen har gått ned fra Rapport 2009 2010 til 2011 er at renten var fastsatt for en tiårs Regjeringen legger hvert år fram en stortingsmel- periode fra 1. juli 2000 til 30. juni 2010. Fra og med ding om Sametingets virksomhet for Stortinget, 1. juli 2010 er renten fastsatt etter gjeldende rente- hvor Sametingets årsmelding er tatt inn som et nivå på langsiktige statsobligasjoner. Rentenivået eget kapittel. I meldingen blir det også redegjort vil ligge fast for en periode på ti år. for aktuelle deler av regjeringens samepolitikk. Sametingets årsmelding 2009 utgjør kapittel 2 i Meld. St. 22 (2009–2010) Sametingets virksomhet Rapport 2009 2009. Rapportering av Sametingets bruk av mid- Det vises til Meld. St. 22 (2009–2010) Om Same- ler bevilget over statsbudsjettet er redegjort for i tingets virksomhet 2009 lagt fram i juni 2010, hvor meldingen. Sametingets årsmelding 2009 er gjengitt i sin hel- het.

Kap. 4533 Sametinget

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2009 budsjett 2010 2011 51 Avkastning av Samefolkets fond 4 613 4 650 3 593 Sum kap. 4533 4 613 4 650 3 593

Jf. omtale under kap. 1533, post 54. 62 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Kap. 1534 Tilskudd til samiske formål

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2009 budsjett 2010 2011 50 Samisk høgskole 2 800 51 Divvun 4 700 72 Samisk språk, informasjon m.m. 9 061 10 845 11 081 74 Dokumentasjon, formidling m.m. 1 357 1 400 1 443 Sum kap. 1534 10 418 12 245 20 024

Post 50 Samisk høgskole (ny) tikk og Samiske veivisere. Til formålet overføres det 900 000 kroner fra kap. 1500 Fornyings-, admi- Allmenn omtale nistrasjons- og kirkedepartementet, post 21 og 1,9 Faglig analysegruppe for samisk statistikk er opp- mill. kroner fra kap. 1534 Tilskudd til samiske for- rettet på bakgrunn av prosedyrene for konsulta- mål, post 72. sjoner mellom statlige myndigheter og Sametin- get. Analysegruppen legger årlig fram en rapport til departementet og Sametinget. Rapport 2009 Ordningen med Samiske veivisere har pågått Det ble i 2009 tildelt 800 000 kroner til arbeidet til siden 2004. Ordningen ble evaluert sommeren Faglig analysegruppe for samisk statistikk ved 2007. Evalueringen tegner et positivt bilde av ord- Samisk høgskole. Faglig analysegruppe la fram ningen, og viser at besøkene av veiviserne har sin andre rapport 2. oktober 2009. vært lærerike både for lærere og elever. Lærerne Det ble også bevilget 1,75 mill. kroner til ord- mener at veiviserkonseptet fungerer godt til å fjer- ningen Samiske veivisere, jf. omtale under kap. ne fordommer og vrangforestillinger om samisk 1534, post 72. kultur. De fleste av elevene mener de har hatt ut- bytte av besøkene i form av økt kunnskap. Post 51 Divvun (ny) Allmenn omtale Mål 2011 Divvunprosjektet ble igangsatt i 2004. Prosjektet Formålet med Faglig analysegruppe for samisk har blitt finansiert av Sametinget, Kunnskapsde- statistikk er å styrke faktagrunnlaget for vurderin- partementet og Fornyings-, administrasjons- og ger og beslutninger i konsultasjoner mellom stat- kirkedepartementet. lige myndigheter og Sametinget. Gruppens rap- Divvun har utviklet stavekontroll og korrek- port skal, så langt som mulig, gi oversikt over og turprogram for nord- og lulesamisk. Programmet analyse av situasjon og utviklingstrekk i det er gratis og kan lastes ned fra internett. Divvun samiske samfunnet innen ulike samfunnsområ- jobber nå med å ferdigstille en stavekontroll for der. Utarbeidelsen av rapporten skal ta utgangs- sørsamisk. Denne type språkteknologi er en forut- punkt i foreliggende statistikk og/eller annen setning for at samiske språk skal kunne overleve relevant data og informasjon fra evaluerings-, som bruksspråk i dagens samfunn. Teknologien utrednings- og forskningsarbeid. er språkuavhengig og kan derfor være et godt Målsetningen med ordningen Samiske veivise- grunnlag for tilsvarende arbeid for andre minori- re er å gi samisk ungdom i oppgave å informere tetsspråk. ikke-samisk ungdom om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Mål 2011 Det etableres en drifts- og utviklingsorganisasjon Budsjett 2011 av Divvunprosjektet. Samisk høgskole står ansvarlig for gjennomføring og drift av Faglig analysegruppe for samisk statis- 2010–2011 Prop. 1 S 63 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

– Universitetet i Tromsø Budsjett 2011 – Fylkesmannen i Nordland Av den totale språksatsingen på 10 mill. kroner – Nord-Trøndelag fylkeskommune foreslås det bevilget 4,7 mill. kroner til etablerin- – Troms fylkeskommune gen av en drifts- og utviklingsorganisasjon rundt – Engerdal kommune Divvun. – Storfjord kommune – Tana kommune – Árran lulesamisk senter Rapport 2009 – Gáldu – kompetansesenter for urfolks rettigheter Jf. omtale under kap. 1534 Tilskudd til samiske – Pitesamisk senter – Duoddará ráffe formål, post 72 Samisk språk, informasjon m.m. – RiddoDuottarMuseat – Østsamisk museum Post 72 Samisk språk, informasjon m.m. Allmenn omtale Rapport 2009 Regjeringen ønsker at samisk språk skal kunne Av en total bevilgning på 8 mill. kroner i 2009 til benyttes på alle samfunnsarenaer. Bevaring og oppfølging av Handlingsplan for samiske språk styrking av samiske språk er av stor betydning for ble det satt av 3 mill. kroner til departementets å verne og utvikle samisk kultur og livsform. oppfølging av tiltak i planen. Samisk språk er en av bærebjelkene i samisk kul- Det ble satt av 1,75 mill. kroner til Samisk høg- tur. skoles drift av ordningen med Samiske veivisere, jf. omtale under kap.1534 Tilskudd til samiske for- mål, post 50 Samisk høgskole. Mål 2011 Østsamene er en liten gruppe, og østsamisk Formålet med tilskuddsordningen er å styrke kultur i Norge er under sterkt press. Østsamisk samiske språk ved å legge til rette for økt bruk av museum ble tildelt midler til videreføringen av et samisk i det offentlige rom, øke antallet samiske forprosjekt om utvikling av østsamiske kultur- og språkbrukere, øke mengden av offentlig informa- språktiltak. sjon gitt til samer på samisk, og å øke informasjo- Árran Lulesamisk senter fikk tildelt midler til nen om samiske forhold overfor befolkningen i et forprosjekt hvor målet er å bevare, synliggjøre Norge. og revitalisere bruken av samiske stedsnavn i det pitesamiske området. For å sikre et sørsamisk skoletilbud i Engerdal Budsjett 2011 kommune har det siden 2007 vært tildelt 500 000 Regjeringen foreslår en bevilgning på 11,081 mill. kroner til Elgå oppvekstsenter. Senteret ble også kroner under kap. 1534 Tilskudd til samiske for- tildelt 350 000 kroner til utvikling av sørsamiske mål, post 72 Samisk språk, informasjon m.m. Av samfunnsfagstermer og et enkelt digitalt læremid- den totale satsingen på 10 mill. kroner til samiske del i samfunnsfag på sørsamisk. språksatsinger settes det av 1,8 mill. kroner til Andre språk- og informasjonstiltak som er fi- departementets oppfølging av Handlingsplan for nansiert over posten i 2009: samiske språk. – Divvunprosjektet (jf. omtale under kap. 1534, Samisk høgskole står ansvarlig for gjennomfø- post 51) ring og drift av Samiske veivisere. Til formålet – Kompetansebasen for samisk språk og IT overføres det 1,9 mill. kroner til kap. 1534 Til- (samIT) skudd til samiske formål, post 50 Samisk høgsko- – Sørsamiske og lulesamiske språktiltak i regi av le. Fylkesmannen i Nordland Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- – Ungdomsinformasjon på samisk (Infonuorra) i mentet vil over denne posten prioritere tiltak knyt- regi av Nordland fylkeskommmune tet til handlingsplan for samiske språk. Departe- – Sørsamiske avissider mentet vil i 2011 fordele tilskuddsmidler etter søk- – Terminologiprosjekter nad og nærmere vurdering til følgende aktører og – Tiltak for styrking av sørsamisk språk og kul- til konkrete prosjekter: tur i regi av Nord-Trøndelag fylkeskommune – Samisk høgskole, Senter for samisk i opplærin- gen 64 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Post 74 Dokumentasjon, formidling m.m. Norge. I 2011 forutsettes midlene i sin helhet til- delt Samisk høgskole, som har utviklet pilotpro- Allmenn omtale sjektet Árbediethu – kartlegging, bevaring og bruk Samisk tradisjonskunnskap er viktig for ivareta- av samisk tradisjonell kunnskap. Det vil i videreut- kelse og utvikling av samisk språk, kultur og viklingen av prosjektet bli vurdert en sterkere næringstilpassing. Denne kunnskapen er et sup- vektlegging av det nordiske allsamiske perspekti- plement til akademisk forskning, også med tanke vet. Målet er et grenseoverskridende kunnskaps- på framtidig utvikling og innovasjon. program for samisk tradisjonskunnskap i de nor- diske landene. Mål 2011 Formålet med tilskuddsposten er å støtte tiltak Rapport 2009 som har til formål å innhente, systematisere og Det ble i 2009 tildelt 1,357 mill. kroner til Samisk formidle samers tradisjonelle kunnskap i Norge. høgskoles pilotprosjekt Árbediehtu – kartlegging, bevaring og bruk av samisk tradisjonell kunnskap. Prosjektet startet opp høsten 2008 og er planlagt å Budsjett 2011 gå over tre år. Sametinget, Fornyings-, administra- Midlene skal bl.a. benyttes til tiltak for å styrke sjons- og kirkedepartementet og Miljøverndepar- arbeidet med kartlegging, dokumentasjon og tementet vil følge prosjektet sammen med rele- videreføring av samers tradisjonelle kunnskap i vante faginstanser.

Kap. 1535 Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2009 budsjett 2010 2011 01 Driftsutgifter 6 8553 0493 151 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 139 Sum kap. 1535 6 994 3 049 3 151

øke kunnskapen om urfolks menneskerettigheter Allmenn omtale i landsdelen og i landet for øvrig. Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettighe- Styret er senterets øverste organ og har iht. ter er et forvaltningsorgan med særskilte fullma- vedtektene ansvaret for faglig utvikling, ressurs- ker. bruk og prioriteringer, samt utarbeide strategier Etableringen av Gáldu var et tiltak i Handlings- for senterets virksomhet. plan for menneskerettigheter, jf. St.meld. nr. 21 Det er nå nærmere 10 år siden Gáldu ble eta- (1999–2000). Senteret kom i virksomhet i 2002. blert, og departementet tar sikte på å iverksette Målsettingen med senteret er å øke kunnskapen en evaluering av senteret i løpet av 2011. om og forståelsen for samiske rettigheter og ur- folksrettigheter. Senteret skal samle inn, systema- tisere og formidle relevant informasjon om ur- Mål 2011 folks rettigheter. Ifølge vedtektene skal senteret Gáldu er en faglig selvstendig institusjon som, primært tilrettelegge og formidle informasjon innenfor de rammer som departementet fastset- overfor aktuelle målgrupper i Norge, men det kan ter, vedtar egne mål og resultatkrav. også tilrettelegge og formidle informasjon overfor aktuelle målgrupper i andre land, i den grad kapa- Budsjett 2011 siteten tillater det. I handlingsplanen for mennes- kerettigheter gikk det fram at hensikten med å Post 01 Driftsutgifter legge et kompetansesenter til Nord-Norge var å Bevilgningen skal dekke driften av Gáldu. 2010–2011 Prop. 1 S 65 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

I tillegg til bevilgningen over Fornyings-, admi- Gáldu har også publisert flere nummer av nistrasjons- og kirkedepartementets budsjett vil skriftserien Gáldu Čála – Tidskrift for urfolks ret- det tildeles tilskudd til senterets virksomhet over tigheter. I Gáldu Čála tas det opp aktuelle temaer Utenriksdepartementets budsjett, kap. 163, post og relevante problemstillinger om samers og an- 72 Menneskerettigheter. dre urfolks rettigheter. Skriftserien benyttes som Barne-, likestillings- og inkluderingsdeparte- pensumslitteratur og referanselitteratur av stu- mentet har i samarbeid med Fornyings-, adminis- denter og forskere som skriver om urfolks rettig- trasjons- og kirkedepartementet og Sametinget heter. blitt enige om at Gáldu tildeles midler til opprettel- Gáldu har i 2009 startet arbeidet med å oppda- sen av en stilling ved senteret som bl.a. skal arbei- tere en informasjonspakke om samiske forhold, de med likestilling og antidiskriminering. I for- som er kostnadsberegnet til totalt om lag 2,5 mill. midlingen av informasjon og dokumentasjon skal kroner. Arbeidet skal gå over 3 år. Arbeids- og in- samiske språk ivaretas. Stillingen vil være et prø- kluderingsdepartementet bidro med finansierin- veprosjekt med tre års varighet. Prosjektet startet gen av arbeidet i 2009. opp i 2010 og avsluttes med en evaluering i 2012. Gáldu har igangsatt et prosjekt om samisk selvbestemmelse (gjennomføring og innhold). Første fase av prosjektet ble igangsatt i 2009 da Rapport 2009 det ble gjennomført tre seminarer knyttet til ut- Gáldu benytter seg av digitale informasjonsverk- danning, forskning og kultur. Det ble over Ar- tøy i sitt formidlingsarbeid og har videreført sitt beids- og inkluderingsdepartementet tildelt arbeid med å utvikle sin nettportal. Det var en 500 000 kroner til prosjektet. sterk økning i bruken av nettportalen frem til Utenriksdepartementet tildelte 1,5 mill. kroner 2008, hvor antallet søketreff økte fra om lag 1,6 til driften av Gáldu i 2008 og 2009 over kap. 163 millioner i 2006 til om lag 7,4 millioner i 2008. Det Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettig- har holdt seg på samme høye nivå for søkertreff i heter, post 71 Humanitær bistand og menneske- 2009, mens det har vært en sterk økning fra 2008 rettigheter. til 2009 i unike besøk eller brukere.

Kap. 4535 Gáldu – kompetansesenteret for urfolks rettigheter

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2009 budsjett 2010 2011 02 Diverse inntekter 3 884 18 Refusjon av sykepenger 3 Sum kap. 4535 3 887

Inntektskapitelet omfatter også eventuell ek- Post 02 Diverse inntekter stern finansiering av prosjekter i regi av Gáldu. Regnskap 2009 omfatter bl.a. bevilgningen fra Det vises til forslag til romertallsvedtak II med for- Utenriksdepartementet, jf. omtale under kap. slag til merinntektsfullmakt. 1535. 66 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Kap. 1536 Internasjonalt reindriftssenter

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2009 budsjett 2010 2011 01 Driftsutgifter 5 8893 4353 541 Sum kap. 1536 5 889 3 435 3 541

Allmenn omtale Mål 2011 Internasjonalt reindriftssenter i Kautokeino er et Internasjonalt reindriftssenter er en faglig selv- forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Sen- stendig institusjon som, innenfor de rammer som teret ble opprettet i 2005 for å styrke det interna- departementet fastsetter, vedtar egne mål og sjonale samarbeidet om reindrift. Det er lagt vekt resultatkrav. på at reindriftsfolk og deres organisasjoner skal ha et nært forhold til senteret, og det skal drives i Budsjett 2011 samråd med Verdensforbundet for reindriftsfolk. Senteret skal medvirke til å formidle og utveksle Post 01 Driftsutgifter informasjon og få i stand faglig samarbeid mellom Foreslått bevilgning skal dekke driften av Interna- reindriftsfolk i arktiske områder. Arbeidet skal sjonal reindriftssenter i 2011. være rettet mot næringsutøvere, offentlige myn- digheter, forskningsmiljø og andre fagmiljø, samt internasjonale organisasjoner og samarbeidsor- Rapport 2009 gan. Senterets samarbeid med andre institusjoner og Styret er senterets øverste organ, og har iht. organisasjoner er videreutviklet i 2009. Senteret vedtektene ansvaret for faglig utvikling, ressurs- hadde en sentral rolle i gjennomføringen av den bruk og prioriteringer, samt å utarbeide strategier fjerde verdenskongressen for reindriftsfolk som for senterets virksomhet. Styresammensetningen ble avholdt i Kautokeino våren 2009. Kongressen gjenspeiler eksisterende grenseoverskridende samlet delegater og mandater fra 28 reindriftsregi- reindriftssamarbeid, med representanter fra Russ- oner rundt hele det sirkumpolare området innen- land, Sverige, Finland og Norge. Vedtektene har for ni nasjonalstater. blitt oppdatert i 2010. Senteret har initiert og igangsatt en rekke pro- Senteret fyller en viktig funksjon i det sir- sjekter som vil ha betydning for senterets virk- kumpolare reindriftssamarbeidet og ivaretar både somhet framover. Av de prosjekter som er priori- faglige behov og koordineringsbehov hos sente- tert framheves særlig informasjonsdelen i rets målgrupper. EALÁT-prosjektene hvor det i 2009 også er blitt Senteret har siden etableringen innledet sam- utgitt en egen publikasjon. Prosjektene er initiert arbeid med en rekke institusjoner, organisasjoner av senteret og Association of World Reindeer Her- og andre aktører i de arktiske områdene med tan- ders (WRH) og fokuserer på reindriftens tradi- ke på nettverksbygging og faglig utveksling, bl.a. sjonskunnskap og tilpasningsevne til bl.a. klima- er det gjennomført møter og faglig utveksling endringer. med reindriftsorganisasjoner, offentlige reindrifts- myndigheter og faginstitusjoner i Russland, Kina, Alaska og i de nordiske landene. 2010–2011 Prop. 1 S 67 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Kap. 4536 Internasjonalt reindriftssenter

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2009 budsjett 2010 2011 02 Diverse inntekter 2 594 Sum kap. 4536 2 594

Det vises til forslag til romertallsvedtak II med for- Post 02 Diverse inntekter slag til merinntektsfullmakt. Inntektsposten gjelder eksterne finansieringer av prosjekter i regi av Internasjonalt reindriftssenter. 68 Prop. 1 S 2010–2011 Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta

Prográmmaoassi 01.33 Sámi ulbmilat

Prográmmaoasi 01.33 golut juhkkojuvvon kapihttaliid mielde

(1 000 kr mielde) Kap. Namahus 2010 Proseanta 2009 dássejuvvon 2011 rievdadus rehketdoallu bušeahtta Árvalus 10/11 1533 Sámediggi 210 848 219 786 229 248 4,3 1534 Doarjja sámi ulbmiliidda 10 418 12 245 20 024 63,5 1535 Gáldu – Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš 6 994 3 049 3 151 3,3 1536 Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáš 5 889 3 435 3 541 3,1 Submi oassi 01.33 234 149 238 515 255 964 7,3

Prográmmaoasi 01.33 dietnasat juhkkojuvvon kapihttaliid mielde

(1 000 kr mielde) Kap. Namahus 2010 Proseanta 2009 dássejuvvon 2011 rievdadus rehketdoallu bušeahtta evttohus 10/11 4533 Sámediggi 4 613 4 650 3 593 -22,7 4535 Gáldu – Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš 3 887 4536 Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáš 2 594 Submi oassi 01.33 11 094 4 650 3 593 -22,7

iešguđetge surgiid mihttomeriid, e.e. Oppalaš máinnašeapmi dearvvašvuođa, sámi mánáid ja nuoraid Stáhta sámepolitihkas lea Ođasmahttin-, háldda- bajásšaddaneavttuid, dutkama, kulturgažaldagaid hus- ja girkodepartemeantas alit bálddalasti- ja ealáhusovdáneami. novddasvástádus. Fágadepartemeanttain lea Ráđđehus atná vuođđun ahte Norgga stáhta ál- ovddasvástádus vuolggahit ja čađahit sámepoliti- goálggus lea sajáiduvvon guovtti álbmoga eatna- hka iežaset surgiin. miidda, sámiid ja dážaid, ja ahte goappaš álbmogi- Vuođđolága § 110a ja sámeláhka lea in leat seamma rievttit ja gáibádusat beassat ovdá- ráđđehusa sámepolitihka nationála riektevuođđu. nahttit kultuvrraset ja gielaset. Sámepolitihkka Ráđđehusa sámepolitihka politihkalaš vuođđu ov- galgá bálvalit sámi álbmoga, nu ahte sámi gielas, danboahtá St.dieđ. nr. 28 (2007–2008) Sámepoliti- kultuvrras ja servodateallimis lea oadjebas boaht- hkka. Dieđáhus govdadit máinnaša ráđđehusa teáigi Norggas. 2010–2011 Prop. 1 S 69 Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta

ILO-konvenšuvdna nr. 169 eamiálbmogiid ja eiseválddiid gaskasaš rácđádallanvuogádaga bak- čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji te. riikkain mearrida ahte ráđđehusas lea geatnegas- Máŋga sámi ásahusa lea ásahuvvon, nugomat vuohta ráđđádallat sápmelaččaiguin áššiin mat kulturviesut ja giellaguovddážat mat leat dehálaš njuolga sáhttet sin dili váikkuhit. sámi guovddážat. Huksemis sámi ásahusaid bái- Sámediggi lea ásahuvvon sámelága bakte kegottiin sihke duođašta ja oainnusindahká ollašuhttimis Vuođđolága § 110a. Álbmotválljen sámivuođa. Dađistaga eanet mánát bajásšaddet ásahussan lea Sámedikkis stuora friddjavuohta. diehttelas sámi gullevašvuođain. Almmolaš ipmár- Dat ii leat dábálaš ossodahkan iige ráđđehusa dus ja dihtomiella sámiid ja sámivuođa birra Norg- vuollásaš ásahussan, ja ráđđehus danin ii ovddas- gas lea buorránan. Sámi kultuvra lea šaddan oas- vástit Sámediggi politihkalaš doaimma iige mear- sin Norgga almmolaš kulturgovastagas. rádusaid maid Sámediggi politihkalaš ásahussan Sámepolitihka vuođđun ovddasguvlui galget dahká. Ráđđehusas lea goittot konstitušuvnnalaš leat mearriduvvon institušuvnnalaš ja rievttálaš ovddasvástádus stáhtabušeahta juolludemiid ek- rámmat. Politihka hábmemis ovddasguvlui de tui. earenoamážiid deattuhat «árgabeaipolitihka», sá- Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáš ja Gál- mi beroštumit galget praktihkalaččat integrerejuv- du – Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolaš- vot politihkahábmemis ja doaimmain buot servo- vuođaguovddáš leat hálddašanásahusat main leat datsurggiin ja hálddašandásiin. earenoamáš fápmudusat, ja goappásge leat sierra Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodeparteme- stivrrat. Stivrrat ovddasvástidit guovddážiid do- anta áigu bidjat sámi geavaheddjiid deaivvadeami aimmaid daid rámmaid siskkobealde maid depar- almmolaš hálddahusain ja bálvalusfálu temeanta mearrida, ja ovddasvástidit earret eará politihkalaš digaštallamii ja meannudeapmái. Sámi fágalaš ovdáneami, resursaanu ja vuoruhemiid. ja sámegielat geavaheddjiid beroštumit galget nu Go lea sáhka guovddážiid hálddašan- ja guhkas go vejolaš integrerejuvvot ja leat oassin ekonomiijaáššiin, lea Ođasmahttin-, hálddahus- ja dábálaš almmolaš bálvalusfálaldagas. Dát girkodepartemeanta bajitdási departemeantan. mearkkaša ahte ortnegat mat gusket sihke sámii- de ja muđui álbmogii, berrejit vuhtiiváldojuvvot dábálaš čálgoortnegiid ja hálddahusortnegiid bak- Hástalusat, ovdánan dovdomearkkat ja te. árvodásit Dađistaga leat eanet almmolaš ásahusat heive- Sámepolitihkka vuođđu leat árvvut nugomat ván- han doaimmaset sámegielat geavaheddjiide ja hurskkisvuohta ja searvevuohta, ealli álbmotstiv- muđui sámi álbmogii. Iskkadeapmi duođašta dat- ren, nanaguoddevaš ovdáneapmi, sosiála ja servo- tetge ahte sámi giella- ja kulturgelbbolašvuohta datcuiggodeaddji oasálastin ja humanisttalaš almmolaš ásahusain lea váilevaš. árvvut ja jurdagat. Oppanassiige eai leat beare galle oahppi geain Vuoigatvuođaovdáneapmi, ásahushuksen ja lea sámegiella fágasuorggis. 2007–2008 skuvlaja- formaliserejuvvon gulahallan gaskal eiseválddiid gis ledje sullii 2500 oahppi. Sámi logut muitalit 2 ja sápmelaččaid leat leamašan guovddážis sáme- čujuha ahte 2006 gitta 2009 rádjai ohppiidlohku politihkas. Nannemis sámi giela, kultuvrra, geain vuocđoskuvllas lei sámegiella nubbingiellan ealáhusaid ja servodateallima de leat dan váste sakka njiejai. mearriduvvon lágat ja njuolggadusat. Earenoamáš Sámegiela lea vártnuhis dilis máŋgga guovllu- dehálaš lea finnmárkoláhka ja in. UNESCO rukses uhkiduvvon gielaid listtus de ráđđádallansoahpamuš gaskal Sámedikki ja davvisámegiella šláddjejuvvo uhkiduvvon giellan, stáhtalaš eiseválddiid. Ráđđehus áigu čuovvolit ja lulli- ja julevsámegielat ges leat šláddjejuvvon ovddit ja dálá vuoigatvuođačielggademiid ja ortne- duohta uhkiduvvon giellan. Uhkiduvvon giellan giid, earret eará plánat movt čuovvolit sámi adnojuvvo dat giella man sámegielat mánáidlohku vuoigatvuođalávdegotti II ja Riddoguolástanlávde- njiedjá, ja duohta uhkiduvvon giellan ges dat giella gotti, ja čuovvovaš bargu Davviriikkaid man measta dušše rávisolbmot hupmet. sámekonvenšuvnnain. Kulturdepartemeanta lea giellapolitihkalaš Ráđđehus áigu dáhkidit Sámediggái duohta ovddasvástideaddji fágadepartemeanta, geas lea vejolašvuođa váikkuhit daid surggiin mat leat bajitdási ja surggiid gaskasaš ovddasvástádus háb- dehálačča sámi kultuvrra ja giela ovdáneapmái. met, dulkot ja ovddidit giellapolitihkalaš Sámedikki vuođđudeami rájes lea Sámediggi nan- áigumušaid Norggas. Ođasmahttin-, hálddahus- ja nen sajádagastis, earret eará Sámedikki ja stáhta girkodepartemeantas lea váldoovddasvástádus hálddašeames sámelága giellanjuolggadusaid ja 70 Prop. 1 S 2010–2011 Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta ovttastahttimis ráđđehusa barggu Eurohpálaš gu- lus- ja fuolahusfálus, ja atnimis ja oainnusindahka- ovlo- dahje unnilohkogielaid giellasoahpamušain mis sámegiela almmolaš oktavuođain. (unnitlohkogielaid soahpamuš). Maiddái Máhtto- 2011:s Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkode- departemeantas, oahpahussuorggi ovddasvásti- partemeanta lasiha juolludeami sámegiela deaddjin, lea dehálaš ovddasvástádus sámegiela áŋgiruššamii velá 10 milj. ruvnnuin. Dát ektui. mearkkaša ahte juolludeapmi sámegiela Sámedikkis lea guovddáš sajádat sámi gielai- áŋgiruššamii maŋimus golbma jagi lea lassánan guin bargamis, ja lea ovddasvástádus bargat suod- oktiibuot 23 milj. ruvnnuin. jaleames ja ahtanuššamis sámi gielaid Norggas, Sámediggi lea 2004 rájes čađahan Divvun vrd. sámelága § 3-12. Stáhta lea ovddasvástádus prošeavtta. Prošeavtta lea Sámediggi, Máhttode- láhččet dárbbašlaš rámmaeavttuid vai sámi gielaid partemeanta ja Ođasmahttin-, hálddahus- ja girko- sáhttá suodjalit ja ovdánahttit. departemeanta ruhtadan. Divvun lea ovdánahttán Buot almmolaš doaimmain lea iežaset doaib- čállindárkkistanprográmma davvi- ja julevsáme- masuorggi siskkobealde ovddasvástádus gielaide. Prográmma lea nuvttá man sáhttá viežžat áimmahuššat sámegielat geavaheddjiid, suorge- interneahtas. Divvun bargá dál gárvvisteames ovddasvástádusprinsihpa mielde. Maiddái suoh- dárkkistanprográmma lullisámegilli. Dán lágan gi- kaniin ja fylkkasuohkaniin lea guovddáš doaibma ellateknologiija lea eaktun vai sámegiella gálgá sámi gielaid ovdánahttimis. ceavzit atnugiellan. Teknologiija ii leat čadnon Ráđđehusa Sámegielaid doaibmaplánas, mii guđege gillii ja sáhttá leat buorre vuođđun vásti- ovddiduvvui 2009:s, láhččojuvvo govdadit ja gu- deaddji bargui eará unnitlohkogielaiguin. hkitáiggi áŋgiruššan sihke surggiid ja Ráđđehus árvala ráddjet 4,7 milj. ruvnno ásahit hálddašandásiid gaskkas. Ođasmahttin-, háldda- doaibma ja ovdánahttinorganisašuvnna mii čadno hus- ja girkodepartemeanta áigu jahkásaččat alm- Divvunprošeavtta čuovvoleapmái, vrd. kap. 1534, muhit dieđuid Sámegielaid doaibmaplána doaim- poasta 51. maid árvodási birra. Dán proposišuvnnas lea plá- Sámedikki rolla lea dehálaš sámegiela barggu na birra oanehis čoahkkáigeassu Oassi III oktavuođas. Danin ráđđehus árvala ahte Sámediggái Dieđáhusat vuolde. Diehtočálus Sámegielaid do- juolluduvvo 3,5 milj. ruvnno 10 milj. ruvnno aibmaplána – 2010 árvodássi ja 2011 áŋgiruššan sturrosás lassáneamis 2011:s, vrd. kap. 50, poasta 50. almmuhuvvo 2010 čavčča. Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodeparteme- Ruđat sámi dutkamii, nu movt muđui anta bargá láhččomis vejolašvuođa geavahit sáme- dutkanruđat ge, juhkkojuvvojit njuolga universite- giela DGT-oktavuođas, ja ahte buot almmolaš re- ahtaide ja allaskuvllaide, ja maiddái Norgga gistariidda galgá leat vejolašvuohta čállit sámegie- dutkanráđi sámi dutkanprográmmii. Dutkanráđđi lat bustávaid riekta, ja ahte dieđuid lonohallan re- maiddái ruhtada sámi dutkama ja álgoálbmotdut- gistariid gaskkas galgá doaibmat. Oassin dán kama iežas eará dutkansurggiid bakte. barggus de lea ráđđehus mearridan moanat geat- Norgga dutkanráđi sámi prográmma II miht- negahtton DGT-standárddaid stáhtii. tomearrin lea e.e. rekruhttet ja ovdánahttit Departemeanttaid bálvalusguovddážis lea ása- gelbbolašvuođa, ja maiddái gaskkustit dutkanboh- huvvon bistevaš sámegielat jorgalanbálvalus buot tosiid sápmelaččaide, dárogillii ja sámegillii. Máht- sámegielaide, vrd. kap. 1520. todepartemeanta ja Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta ruhtada prográmma, vrd. máinnašeapmi kap. 1500, poasta 22 vuolde. Buorre deaivvadeapmi almmolaš ásahusaiguin St.dieđáhusas nr. 28 (2007–2008) Sámepolitihkka Mihttomearit ja ulbmilat lea dovddahuvvon ahte fuomášupmi galgá lágiduv- vot dasa movt sámepolitihkalaš mihttomearit ja Sámi gielat ásahuvvon vuoigatvuođat praktihkalaččat oidnojit Sámegielaid doaibmaplána váldoulbmilin lea čálgostáhta ortnegiin ja fálaldagain. Lea dehálaš láhččet buori boahtteáiggi sámegielaide Norggas – iskat daid doaimmaid mat leat stáhta hálddašeami, davvisámegiela, julevsámegiela ja lullisámegiela. stivrema ja dárkkisteami vuolde. Okta dehálaš mihttomeriin lea oaččuhit eanet Nordlándda fylkkamánni lea máŋgga jagi do- sámi giellageavaheddjiid. Doaibmaplána váldo- aimma vuođul háhkan dehálaš vásáhusaid das deaddu lea nannet áŋgiruššama sámi gielaid movt ámmát lea bagadallan suohkaniid main leat ovddas iešguđetge servodatsurggiin, earenoamá- sámegielat geavaheaddjit. Ođasmahttin-, háldda- žiid oahpa ja oahpahussurggiin, almmolaš bálva- hus- ja girkodepartemeanta áigu ovttasráđiid Nordlándda fylkkamánniin ovdaprošeavtta man 2010–2011 Prop. 1 S 71 Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta bakte govvida ámmáha sámi čuolbmabeliid Vásáhusat čájehit ahte ráđđádallama bargo- čuovvoleami. vuogit buoridit gaskavuođaid gaskal Sámedikki ja KS, Sámediggi ja Ođasmahttin-, hálddahus- ja dan stáhta eiseválddi gii ráđđádallá Sámedikkiin. girkodepartemeanta leat vuolggahan ovttasbarg- Bargovuogit leat maiddái vuolggahan jeavddalaš gu man mihttomearrin earret eará lea kártet suoh- gaskavuođa gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedik- kansuorggi hástalusaid go fállet dásseárvosaš ki ja čiekŋudan eanet máhtu ja ipmárdusa sámi fálaldagaid sámi álbmogii. Dát bargu lea dehálaš dilálašvuođaid birra stáhtahálddahussii. Seam- govvideames dili suohkaniin. más duođaštit vásáhusat ahte ain leat hástalusat Buorre kvaliteahta bálvalusfálus eaktuda ahte dan ektui movt ráđđádallanbargovuogit doaimma- gávdnojit bargit geain lea sámegielat ja huvvojit. Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepar- kultuvrralaš gelbbolašvuohta. Danin lea dehálaš temeanta ja Sámediggi leabba ovttamielalačča das álggahit doaibmabijuid mat nannejit rekrutterema ahte dán čuolbmabeali berre geahčadit. sámi alit oahpahussii. Dalle go Stuorradiggi me- Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodeparteme- annudii 2009 ođastuvvon nationálabušeahta juollu- anta lea álggahan čielggadanbarggu man ulbmili- duvvui ruhta 30 oahpposajiide daid ásahusaide in lea ođasmahttit sámelága, e.e. vai mat fállet sámegiela/kvenagiela deavdda- ja joatk- čielggasmahttá Sámedikki earenoamáš ja friddja kaoahpu. sajádaga. 2009:s álggahuvvui ordnet man bakte sii geat Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodeparteme- čađahedje vissis oahpaheaddjioahpu realfágasu- anta ja Sámediggi gulahallet barggu birra mas lea orggis dahje giellasuorggis sáhttet vuolidit oahpp- sáhka ásaheames ođđa bušeahttavugiid gaskal oloana. 2010:s ortnet viiddiduvvui ja fátmmasta sá- ráđđehusa ja Sámedikki. mi oahpaheaddjioahpuid jna., vrd. Máhttodeparte- meanta Prop. 1 S (2009–2010). Ulbmil lea movttii- dahttit eanet váldit sámi oahpaheaddjioahpu dahje Ollislašvuođat ja ovttastusat sámepolitihkkas háhket sámegielgelbbolašvuođa oassin oah- nationála ja riikkaidgaskasaš dásis paheaddjiohppui. Bargamis sámi ja sámeguoskevaš gažaldagaiguin Bušeahtta-árvalus S. nr. 12 (2008–2009) bivddi čađahuvvo ráđđehusa dievaslaš sámepolitihka girko-, oahpahus- ja dutkanlávdegoddi eanetloh- mihttomeari mielde, nu ahte sápmelaččat Sámed- ku Máhttodepartemeanta árvvoštallat gozihit ikki, sámi ásahusaid ja organisašuvnnaid bakte movt sámi ohppiid vuoigatvuođat vuhtiiváldojit, servet ja leat mielde váikkuheames mearrádusaid. dákko bakte leatgo oahpponeavvut olámuttos. Álgoálbmotbealli lea okta ráđđehusa čieža 2009:s Oahpahusdirektoráhtta lea ovdagoziheami áŋgiruššansurggiin davviguovllu áŋgiruššamis, bakte iskan sámi ohppiid vuoigatvuođaid oahpa- vrd. Ođđa huksengeađggit davvin. Davviguovlo- huslága mielde, vrd. oassi III Sámi gielaid do- áŋgiruššama mielde galgá láhččojuvvot aibmaplána čoahkkáigeasuin. vejolašvuohta álgoálbmogiidda searvat doaimmai- Norgga girku sámi girkoeallin ovdánahttojuv- de ja ávkkástallat daid vejolašvuođaid maid vo iešáddejumi ja sámi árbevieruid mielde. Sámi boahttevaš ovdáneapmi dagaha. girkomiellahtut galget vásihit ahte girku doaibma Ráđđehusa davviguovloáŋgiruššamis lea álb- ja sárdnideapmi lea miellagiddevaš. Lea maiddái mogiid gaskasaš ovttasbargu ja kultuvra dehálaš. mihttomearrin ahte sámi árbevierut ja kulturele- Kulturdepartemeanta ovddidii 2009 čakčamánus meantat galget leat riggodahkan Norgga girkui Vejolašvuođaid riikaoassi – Davviguovlluid kultuvr- oppalaččat. Juolludeamit sámi girkoeallimii ra doaibmaplána. Dat lea golmma oasis, ja sisttis- máinnašuvvojit lagabui prográmmašlája 01.90 doallá doaibmabijuid mat gullet kultureallimii Norgga girku vuolde. Davvi-Norggas, doaibmabijut kultuvrralaš ovttas- bargamii Ruoššain ja doaibmabijut eará riikkaidgaskasaš kulturovttasbargu rájáid rastá. Sámiid oassálastinvuoigatvuohta Sámi ja álgoálbmotkultuvra leat lunddolaš oasit Bargovuogit movt ráđđádallamat gaskal stáhta buot golmma dásiin. eiseválddiid ja Sámedikki galget čađahuvvot, Norgga-Ruošša kulturovttasbarggus lea sámi mearriduvvon 2005 miessemánu, geatnegahttet kultuvra/álgoálbmotkultuvra okta viđa fáddásurg- ráđđehusa, departemeanttaid, direktoráhtaid ja giin mat namuhuvvojit earenoamážiid golmma ja- eará stáhtalaš doaimmaid ráđđádallat Sámedikkiin gi kulturovttasbarganprográmmas Ruoššain 2010 ja vejolaš eará sámi beroštumiiguin go árvvoštallet gitta 2012 rádjai. mearridit lágaid dahje doaibmabijuid mat njuolgut Ovdánahttimis dievaslaš sámepolitihka de lea sáhttet váikkuhit sámiid beroštumiide. dehálaš sámi gažaldagaid oaidnit oktasaš 72 Prop. 1 S 2010–2011 Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta davviriikkalaš perspektiivvas go ovdánahttá ja ása- partemeanta bušeahta vai guovddáš jotkojuvvo ha oktasaš doaibmabijuid ja ovttasbarggu riikk- prošeaktadásis 2010:s. Juolludeapmi árvaluvvo arájáid rastá. Ráđđehusat ja Sámedikkit Suomas, joatkašuvvot 2011:s. Lassin dasa juolluduvvojit Norggas ja Ruoŧas jotket bargu davviriikkaid maiddái ruđat sámi ovdánahttindoaimmaide, ear- sámekonvenšuvnnain. Dál olles leahtuin barget ret eará viidáset ovdánahttimis gáiddusoahpahusa evttohusain mii sáhtašii leat šiehtadallandagus. ja sámegielat gelbbolašvuođaovdáneami. Sámi allaskuvla oaččui 2009 ja 2010 ruđaid stáhtabušeahta bakte álggahit ja doaimmahit Juolludeamit eará departemeanttaid bušeahtaid World Indigenous Nations Higher Education Con- bakte sortium (WINHEC) váldokantuvrra. Ruđat evtto- Dievaslaččat govviduvvojit departemeanttaid juol- huvvojit maiddái juolluduvvot 2011:s. ludeamit sámi ulbmiliidda sierra mildosis mii Máhttodepartemeanta 2010:s lea nammadan čuovvu stáhtabušeahta, vrd. juolludeamit sámi ulb- bargojoavkku mii galgá čielggadit movt dutkan ja miliidda 2011 stáhtabušeahtas. alit oahpahus sáhttá váikkuhit sámi servodaga ov- dáneami. Čielggadeapmi galgá dán árvvoštallat govdadit guovlulaš, nationála ja riikkaidgaskasaš Máhttodepartemeanta perspektiivvas. Jagi 2010:s lea juolluduvvon Sámediggái juolluduvvojit ruđat sámi mánáidgár- 625 000 ruvdno dán ulbmilii kap. 281 poasta 01 ja deulbmiliidda, vrd. kap. 231 mánáidgárddit, kap. 287 poasta 21 bakte, ja seamma kapihttaliid poasta 50 Doarjja sámi mánáidgárdefálaldagaide. bakte lea 2011:s ráddjejuvvon 875 000 ruvdno. Ruđat geavahuvvojit doarjjan sámi mánáidgárddi- ide, doarjjan gielladoaibmabijuide dáža mánáid- gárddiin gos leat sámi mánát ja diehtojuohkin-, Kulturdepartemeanta neavvun- ja ovdánahttinbargguide. Máhttodepar- 2011 árvala Kulturdepartemeanta juolludit temeanta evttoha joatkit juolludeami 2011 67,4 milj. ruvdno kulturulbmiliidda Sámedikki seamma dásis go 2010. vuolde kap. 330 Dábálaš kulturulbmilat, poasta 53 Sámediggái juolluduvvojit maiddái ruđat oah- Sámediggi bakte. Juolludeapmi galgá gokčat doar- pahusulbmiliidda, vrd. kap. 223 Sámediggái, poas- jagiid sámi musihkkafestiválaide, sámi dáiddasti- ta 50 Doarjja Sámediggái. Ruđat galget earret eará pendii ja stipeandalávdegottebuhtadasaide, geavahuvvot ovdánahttit ja buvttadit sámi oahppo- čájáhusbuhtadassan sámi dáiddaásahusaide, neavvuid sámi ohppiide. Beaivváš Sámi Našunálateáhterii, báikenamma- Máhttodepartemeanta bušeahta bakte juollu- nevvohahkii ja sámi giellalága čuovvoleapmái, duvvojit maiddái ruđat skuvlla ja internáhtadoib- Sámedikki bibliotehkii, johtti bibliotehkabálvalus- mii Gaska-Norgga sámeskuvllas, Árbordes, Sámi sii, Nuortanástái ja sámi dávvirvuorkkáide. Lea joatkkaskuvllas Kárášjogas, Sámi joatkkaskuvllas Sámedikki ovddasvástádus vuoruhit sámi kultur- ja boazodoalloskuvllas Guovdageainnus, ja oahpa- suorggi dan rámma ektui mii lea sin háldui bidd- hussii ja internáhta doibmii sámeskuvllain Snoasa jon. 2006 – 2011 áigodagas lea juolludeapmi dán ja Málatvuomi suohkaniin. Juolludeami ulbmiliin poastta bakte lassanan 35 milj. ruvnnuin. lea bisuhit ja viidáset ovdánahttit sámi identitehta, Doarjja sámi aviissaide juolluduvvo kap. 335 giela ja kultuvrra. Preassadoarjja, poasta 75 Doarjja sámi áviissaide. Maiddái juolluduvvo doarjja sámegielat oahpa- Poasta bakte juolluduvvo doarjja sámi áviissaid hussii vuođđoskuvlla ohppiide, vrd. kap. 225 Doaib- buvttadeapmái ja doarjja julevsámegielat ja lullisá- mabijut vuođđooahpahusas, poasta 63 Doarjja sá- megielat áviisasiidduid buvttadeapmái. Doarjjaort- megillii vuođđooahpahusas. Doarjjaortnega ulbmil nega hálddaša Mediabearráigeahčču. Lassin dasa lea ruhtadit suohkanlaš, fylkkasuohkanlaš ja pri- makkár mearkkašupmi medias lea demokratiijii ja váhta skuvllaid sámegielat oahpahusa oahpahuslá- sátnefriddjavuhtii, de sámegielat aviissat leat ga §§ 6-2 ja 6-3 mielde. Maiddái mieđihuvvo doarjja dehálačča sámi čálagiela seailluheapmái ja viidá- suohkaniidda geat háliidit nannet vuođđoskuvlla set ovdáneapmái. Kulturdepartemeanta 2011 oahpaheddjiid sámegielat gelbbolašvuođa. bušeahttaevttohusas evttohuvvo juolluduvvot okti- Oktiibuot evttohuvvo 2011:s ráddjejuvvot sullii ibuot 23 milj. ruvdno sámi áviissaide. 196 milj. ruvdno sámi ulbmiliidda vuođđooah- Riikkaidgaskasaš sámi filbmaguovddáš oažžu pahusas. stáhtadoarjaga kap. 334 Filbma- ja mediaulbmilat Sámi lohkanguovddážii juolluduvvui 2 milj. bakte, poasta 73 Guovlulaš filbmadoaibmabijut oa- ruvdno Máhttodepartemeanta bušeahta bakte ja 1 nehis ja dokumentára filmmaid ovdánahttimii ja milj. ruvdno Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkode- buvttadeapmái, gelbbolašvuođanannejeaddji do- 2010–2011 Prop. 1 S 73 Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta aimmaide ja doaimmat mánáide ja nuoraide. servodaga man vuođđun lea sámi kultuvra, Guovlulaš filbmaáŋgiruššan lea oassin oppalaš na- ealáhusat, árbevierut, identitehta ja giella. tionála filbmaáŋgiruššamis. Doarjja galgá váikku- Ruđaiguin ruhtadit stáhtalaš oasi rádjeguovlulaš hit dasa ahte filbmasuorggi mihttomeriid joksá, prográmmain. Čállingotti doaibma juhkkojuvvo vrd. máinnašeapmi kap. 334 Prop.1 S man Kultur- gaskal Romssa fylkkasuohkana ja Davvi-Trønde- departemeanta lea almmuhan. Jahkái 2011 lea laga fylkkasuohkana. evttohuvvon juolluduvvon oktiibuot 2,8 milj. ruv- dno riikkaidgaskasaš filbmaguovddážii. Davviguovllu álbmogiid guovddáš (mii ovdal Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta gohčoduvvui Ája Sámi Guovddáš) Gáivuonas 2010:s geavahuvvo 13,6 milj. ruvdno joatkit doaib- galgá viiddiduvvot vai šaddet ođđa lanjat dávvirvu- mabijuid doaibmaplána Eatnatvuohta ja dásseárvu orkádoibmii ja sámi bibliotehkii. Statsbygg lea barggu. Dain ruđain lea 6,5 milj. ruvdno sirdojuv- hukseheaddji. Kulturdepartemeanta oppalaš do- von Sámediggái. Sámediggi geavaha oasi dain arjjarámma lea 22 milj. ruvnno. Bušeahttarámma ruđain áššemeannudanvirggiide. Ulbmil virggiin fátmmasta goluid čájáhusaide ja reaidduide, maid lea ovdánahttit Sámedikki dearvvašvuođa- Davviguovllu álbmogiid guovddáš ovddasvástida. politihkalaš árvalusaid ja mearkkašumiid Huksenbarggut leat álggahuvvon ja ođđa visti ra- guovddáš eiseválddiide ja oktilassii gulahallamis hppo olbmuid várás 2011 geasi. Jagi 2011 lea dearvvašvuođadoaimmahagain jnv., ja hálddašit evttohuvvon 5,0 milj. ruvdno prošektii,vrd. kap. doarjjaortnega. 320 Dábálaš kulturulbmilat, poasta 73 Nationála Dearvvašvuođadirektoráhtta hálddaša 7,1 milj. kulturvisttit. ruvnno. Dáin ruđain lea Sámi dearvvuođadutkan- Riddu Riđđu-festiválas, lea leamašan guovddáš- guovddáš 2010:s ožžon 5 milj. ruvnno. Ruđaid gea- festiválan 2009 rájes, ja lea dehálaš sajádat davvigu- vatkeahtes oassi dasto geavahuvvojit iešguđet ovlluid álgoálbmotkultuvrii. Festivála lea dat áidna prošeavttaide main ulbmil lea olahit dásseárvosaš sullásaš festiválaid gaskkas mii čalmmustahttá ál- dearvvašvuođabálvalusaid sámi álbmogii. goálbmogiid miehta máilmmi. Jagi 2011 evttoha Dearvvašvuođadirektoráhtta bargá guhkes- Kulturdepartemeanta juolludit oktiibuot 1,6 milj. áigásaččat ovddideames sámi giela ja ruvnno doarjaga Riddu Riđđu-festiválii. kulturgelbbolašvuođa neavvuma ja fierpmádatdo- Juogadeames Norsk Tipping AS 2009 speallan- aimma bakte suohkaniid, dearvvašvuođa- jagi badjebáhcaga falástallanulbmiliidda 2010:s, de doaimmahagaid, fylkkamánniid, oahpahusásahu- ráddjejuvvui 600 000 ruvdno sámi falástallamii. said ja eará oasálastiid ektui geat mannu ládje gul- Vuođuštussan dasa ahte lea sierra doarjja sámi let dearvvašvuođabálvalussii. falástallamii lea seailluhit ja viidáset ovdánahttit sierranas sámi falástallandoaimmaid. Doarjaga juohká Sámediggi. Mánáid-, dásseárvo- ja searvadahttindepartemeanta Juolludeapmi Sámi arkiiva doibmii gokčojuvvo Jagi 2011:s ráddjejuvvo 500 000 ruvdno ruhtadit jahkásaš juolludeami bakte Arkiivadoaimmaha- oasi virggis Gáldu – Álgoálbmotvuoigatvuođaid hkii stáhtabušeahta kap. 329 Arkiivaulbmilat bak- gelbbolašvuođaguovddážis. Prošeakta álggahuv- te. vui 2010:s ja lea Sámedikki dásseárvvu doaibmaplána čuovvoleapmi, plána mearriduvvui 2008.s. Virggi ruhtadeaba maiddái Sámediggi ja Gielda- ja guovlodepartemeanta Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta. 2007–2013 áigodaga juolluda Gielda- ja guovlode- partemeanta jahkásaččat sullii 2,1 milj. ruvnno sámi prográmma čađaheapmái Interreg siskkobe- Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta alde. Oppalaš rámma lea 15 milj. ruvdno. 2011 2010–2011 boazodoallošiehtadus mearkkaša rájes sirdojuvvojit ruđat kap. 552, poasta72:s kap. ekonomalaš doaibmabijuid boazoealáhusas oktii- 551, poasta 60:i. Sámi prográmma, Sápmi, lea buot 101 milj. ruvnno ovddas. Boazodoallo- Interreg IV A Nord oasseprográmman. Interreg šiehtadusas ja eanandoallošiehtadusas sirdimis IV A Nord váldomihttomearrin lea nannet guovllu 4 milj. ruvnno Sámedikki ealáhusovdáneami/STN funktionálavuođa ja givrodaga ovttasbargamis doarjjaortnegiidda joatkašuvvá. ealáhuseallima ja siskkáldas struktuvrra birra ja Boazodoallohálddahusa bušeahta bakte lea ár- earenoamáš gelbbolašvuođa ja identitehtavuođđu- valuvvon ráddjejuvvot 41,289 milj. ruvdno háldda- deaddji áŋgiruššama bakte. Sámi oassepro- husa doaibmagoluide. Viidáset lea árvaluvvon grámma Sápmi galgá e.e. vuođđudit heivehuvvon juolluduvvot 6,958milj. ruvdno konvenšuvdnaáid- 74 Prop. 1 S 2010–2011 Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta dit divodeapmái, ja 0,7 milj. ruvdno duottarviesuid ijaguovlluid atnui gos leat suohkanat mat gullet doibmii. Lea maiddái árvaluvvon ráddjejuvvot ok- sámegiela hálddašanguvlui. Mihttomearrin lea tiibuot 8,9 milj. ruvdno nuppástuhttindoaimmaide movttiidahttit háhkamis eanet máhtu sámegielaid Sis-Finnmárkkus. Dát poasta galgá e.e. geavahuv- birra. Ortnega hálddaša Oarje-Finnmárkku politii- vot máksimis goluid guhkiduvvon nuppástuhttin- jaguovllu politiijameasttir sierra bagadeami bálkkáid oktavuođas, oktasašdoaimmaide mat gal- vuođul ja politiijaguovllut sáhttet ohcat doarjaga get buoridit boazodoalu siskkáldas struktuvrra, ja ráddjejuvvon ruđain. Maiddái 2011:s ráddjejuv- doaibmabijuide mat galget váikkuhit ahte eanet vojit ruđat dán ortnegii. njuvvet ja buoridit bohccobierggu vuovdima. Vi- Jagi 2011 ovddas lea árvaluvvon juolluduvvot idáset galgá poasta gokčat goluid mat gártet go ruhta Sis-Finnmárkku riekteveahkkekantuvrii galget háhkat eanet máhtolašvuođa buvttadeami kap. 470 Friddja riekteveahkki, poasta 72 ja vahátsivaid birra boazodoalus. Lassin dasa lea Earenoamáš riekteveahkkedoaimmat. 2010 doar- maiddái árvaluvvon juolluduvvot 2,5 milj. ruvdno jaga sturrodat mearriduvvui kantuvrra ohcamuša radioaktiivadoaimmaide 2011:s. vuođul 1,4 milj. ruvdnui.

Birasgáhttendepartemeanta Olgoriikadepartemeanta Birasgáhttendepartemeanta joatká ortnega man Olgoriikadepartemeanta juolluda doarjaga dasa bakte juolluduvvo doarjja kulturmuitosuodjalan- go álgoálbmotáirasat servet riikkaidgaskasaš bargui. Doarjjaortnet galgá vuhtiiváldit dehá- ovttasbargui davviguovlluin. Doarjja lea oassin leamos kulturfágalaš beroštumiid go bargat sámi Davviguovlluáŋgiruššamis ja juhkkojuvvo ollu kulturmuittuiguin ja kulturbirrasiiguin. Ruđat gal- iešguđetlágan prošeavttaide, dákko bakte get vuosttažettiin geavahuvvot stuorit áimma- olbmuidgaskasaš ovttasbargui ja álgoálbmot- huššan- ja divodanbargguide ja dikšui. Dán ulbmi- prošeavttaide. Olgoriikadepartemeanta juohká lii lea árvaluvvon juolluduvvot 3 milj. ruvdno maiddái ruđaid Riddu Riđđu-festiválii, Gáldu – 2011:s, vrd. kap. 1429 Riikkaantikvára, poasta 50 Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođa- Doarjja sámi kulturmuitosuodjalanbargui. guovddážii ja Sámediggái. Viidáset juolluduvvo doarjja prošeaktaovttasbargui mii čalmmustahttá álgoálbmogiid dili Asias, Sámiráđi Justis- ja politidepartemeanta riikkaidgaskasaš bargui ja ruhtadeames oasi Kap. 440 Politiijadirektoráhtta – politiija- ja leans- vuosttaš riikkaidgaskasaš álgoálbmot báikena- mánneossodat, poasta 01 Doaibmagolut vuolde de maid konferánsa goluin. lea 2010:s ráddjejuvvon 400 000 ruvdno daid politi-

Kap. 1533 Sámediggi

(1 000 kr mielde) Poasta Namahus 2010 2009 dássejuvvon 2011 rehketdoallu bušeahtta árvalus 50 Sámediggi 206 235215 136225 655 54 Sámeálbmot foandda vuoitu 4 613 4 650 3 593 Submi kap. 1533 210 848 219 786 229 248

tas, Kulturdepartemeantas, Birasgáhttendeparte- Oppalaš máinnašeapmi meantas, Eanandoallo- ja biebmodepartemeantas Sámediggi lea ásahuvvon sámelága bakte doahtta- ja Olgoriikadepartemeantas. Juolludeamit leames Vuođđolága § 110a. Sámediggi oažžu Sámediggái dárkileappot máinnašuvvojit čállosis jahkásaččat juolludemiid Ođasmahttin- háldda- Juolludeamit sámi ulbmiliidda 2011 stáhta- hus- ja girkodepartemeantas, Máhttodeparteme- bušeahtas. antas, Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemean- 2010–2011 Prop. 1 S 75 Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta

Sámediggái mieđihuvvui 1999 spiehkastat lea Sámediggái sirdojuvvon 350 000 ruvdno kap. bruttobušeterenvuogádagas ja oažžu dál olles juol- 1500 Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodeparte- ludeami Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepar- meanta poasta 21 earenoamáš doaibmagolut bak- temeantas, Máhttodepartemeantas, Kulturdepar- te. temeantas ja Birasgáhttendepartemeantas 50- poasttaid badjel. Nu lea Sámediggái mieđihuvvon sierranas ja iešheanalaš ovddasvástádus ja friddja- 2009 raporta vuohta resursahálddašeami ektui. Ráđđehus ovddida jahkásaččat stuorradigge- Dainna eavttuin ahte Stuoradiggi dohkkeha dieđáhusa Sámedikki doaimma birra Stuorradig- bušeahta nu movt lea árvaluvvon, de Sámediggi gái, mas Sámedikki jahkedieđáhus lea mielde skábmamánu dievasčoahkkimis juohká iešguđege sierra kapihtalin. Dieđáhusas čilgejuvvojit áigegu- departemeanttain juolluduvvon ruđaid. Sámediggi ovdilis oasit ráđđehusa sámepolitihkas. Sámedikki juohká ruđaid iežas vuoruhemiid vuođul, Stuorra- 2009 jahkedieđáhus dagaha 2. kapihttala Dieđ. St. dikki bušeahttamearrádusa ektui. 22 (2009–2010) Sámedikki 2009 doaibma. Raporta Sámedikki ekonomiijahálddašeami rámmaid Sámediggái stáhtabušeahta bakte juolluduvvon mearrida Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepar- ruđaid geavaheapmi maiddái čilgejuvvo temeanta Sámedikki ekonomiijahálddašeami vál- dieđáhusas. donjuolggadusaid bakte. Váldonjuolggadus gu- oská maiddái juolludemiide eará departemeant- taid bušeahtaid bakte ja vejolaš dietnasiidda maid Poasta 54 Sámeálbmotfoandda vuoitu Sámediggi oažžu eará sajis. Njuolggadus lea mear- Meannudeames jagi 2000 dárkkistuvvon riduvvon sámelága § 2-1, goalmmát lađđasa nationálabušeahta mearridii Stuorradiggi geas- vuođul. Váldonjuolggadusain lea departemeanta semánu 16.beaivvi 2000 juolludit 75 milj. ruvnno mearridan ahte Stáhta ekonomiijanjuolggadusat ja «Sámeálbmotfondii». Foandda vuoitu galgá geava- mearrádusat ekonomiijastivrejumi birra stáhtas huvvot iešguđetlágan doaimmaide mat nannejit maiddái gusket Sámediggái. Departemeanta dat- sámi giela ja kultuvrra ja lea oktasaš buhtadassan tege eaktuda ahte ekonomiijanjuolggadusat ja me- vahágiid ja vearrivuođaid ovddas maid dáruiduht- arrádusat geavahuvvojit nu ahte Sámediggi álb- tinpolitihkka lea dagahan sámiide. Foandda vuoitu motválljen ásahussan sáhttá dákkár áššit mearri- ii leat oassin rámmajuolludeamis Sámediggái. dit iežas árvvošteami vuođul. Foandda njuolggadusat mearriduvvojedje ggl. res. čakčamánu 22. beaivi 2006. Sámedikki dievasčoahkkin lea foandda stivra. Movt vuoitu 2011 mihttomearit galgá geavahuvvot mearrida Sámediggi jahkásaš Álbmotválljen ásahusas Sámedikkis lea iehčanas bušeahttamearrádusain. váldi ja ovddasvástádus politihkalaš doaimmas ektui. Sámedikki mihttomeriid dárkilat čilgehusa sáhttá lohkat Sámedikki iežas strategiijadokume- 2011 Mihttomearri anttain ja bušeahttamearrádusain. Sámediggi lea mearridan vuoruhemiid ja áŋgiruššansurggiid sámeálbmotfoandda geavahe- apmái 2009–2013 áigodahkii. Foandaruđat galget 2011 Bušeahtta dán áigodagas vuoruhit giellaovdánahttindoaim- Ráđđehus evttoha ahte Sámediggái juolluduvvo maid, árbevirolaš máhtu ja girjjálašvuođa. 225,655 milj. ruvdno 2011:s Ođasmahttin-, háldda- hus- ja girkodepartemeanta bušeahta bakte. Juolludeamit sámi gielladoaimmaide lasihuv- 2011 Bušeahtta vo oktiibuot 10 milj. ruvnnuin. Sámedikkis lea hui Juolludeapmi dávista foandda 2010 vuoittu. Sivvan guovddáš sajádat sámegiela barggus. Oppalaš dasa go vuoitu lea njiedjan 2011:s jagi 2010 ektui giellaáŋgiruššanjuolludeamis sirdojuvvo 3,5 milj. lea ahte reantu lei mearriduvvon logi jagi áigoda- ruvdno Sámediggái. hkii, suoidnemánu 1. beaivvi 2000 rájes gitta geas- Sámediggi lea ovttasráđiid Sámi Instituhtain/ semánu 30. beaivvi 2010 rádjai. 2010 suoidnemánu Davviriikkaid Sámi Instituhtain ja Statistalaš 1.beaivvi rájes mearriduvvo reantu gustojeaddji guovddášdoaimmahagain jođihan ovdánahttin- guhkitáiggi stáhtaobligašuvnnaid reantodási prošeavtta mas mihttomearrin lea ráhkadahttit mielde. Reantodássi bissu seamma dásis 10 sámeguoskevaš statistihka Norggas. Dán ulbmilii jahkái. 76 Prop. 1 S 2010–2011 Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta

semánus, mas Sámedikki olles jahkedieđáhus lea 2009 Raporta oassin. Dás čujuhuvvo Dieđ. St. 22 (2009–2010) Sámed- ikki 2009 doaibma mii ovddiduvvui 2010 geas-

Kap. 4533 Sámediggi

(1 000 kr mielde) Poasta Namahus 2010 2009 dássejuvvon 2011 rehketdoallu bušeahtta evttohus 51 Sámeálbmotfoandda vuoitu 4 613 4 650 3 593 Submi kap. 4533 4 613 4 650 3 593

Vrd. máinnašeapmi kap. 1533, poasta 54 vuolde.

Kap. 1534 Doarjja sámi ulbmiliidda

(1 000 kr mielde) Poasta Namahus 2010 2009 dássejuvvon 2011 rehketdoallu bušeahtta evttohus 50 Sámi allaskuvla 2 800 51 Divvun 4 700 72 Sámi giella, dihtojuohkin jna. 9 061 10 845 11 081 74 Duođašteapmi, gaskkusteapmi jna. 1 357 1 400 1 443 Submi kap. 1534 10 418 12 245 20 024

Poasta 50 Sámi allaskuvla (ođđa) 2011 Mihttomearri Oppalaš máinnašeapmi Sámi statistihka fágalaš lađastallanjoavkku ulbmil Sámi statistihka fágalaš lađastallanjoavku lea ása- lea buoridit ja nannet árvvoštallamiid ja mearrádu- huvvon stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš said vuođu ráđđádallamiin gaskal stáhtalaš eise- ráđđádallamiid bargovugiid vuođul. Lađastallan- válddiid ja Sámedikki. Joavkku raporta galgá, nu joavku ovddida jahkásaččat raportta departemen- guhkas go vejolaš, govvidit ja lađastallat dili ja tii ja Sámediggái. ovddidanhámiid sámi servodaga iešguđet servo- Sámi ofelaččat lea ortnet mii lea doaibman datsurggiin. Vuođđun raporta ráhkadeapmái gal- 2004 rájes. Ortnet árvvoštallojuvvui 2007 geasi. get leat gávdni statistihkat ja/dahje eará Árvvoštallan govvida ortnega positiivvalaččat, ja áššáigullevaš dieđut árvvoštallan-, čielggadan ja duođašta ahte ofelaččaid gallestallan lea leamašan dutkanbargguin. ávkkálaš sihke ohppiide ja oahpaheddjiide. Oah- Sámi ofelaččaid prošeavtta ulbmil lea addit sá- paheaddjit oaivvildit ahte ofelašortnet doaibmá bu- mi nuoraide bargun lágidit dieđuid sámi giela, kul- res njeaidimis ovdagáttuid ja boasttuipmárdusaid tuvrra ja servodateallima birra eará nuoraide geat sámi kultuvrra birra. Eanas oahppit oaivvildit ahte eai leat sápmelaččat. galledeapmi lea sidjiide leamašan ávkkálaš go sii leat oahppan ollu. 2010–2011 Prop. 1 S 77 Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta

2011 Bušeahtta Poasta 72 Sámi giella, diehtojuohkin jnv. Sámi allaskuvla dat ovddasvástida Sámi statistihka Oppalaš máinnašeapmi fágalaš lađastallanjoavkku ja sámi ofelaččaid Ráđđehus háliida ahte sámegiella galgá geavahuv- doaimma ja čađaheami. Dán ulbmilii sirdojuvvo vot buot servodatdásiin. Seailluheames ja nanne- 900 000 ruvdno kap. 1500 Ođasmahttin-, háldda- mis sámi gielaid oktavuođas de lea áibbas dehálaš hus- ja girkodepartemeantas, ja 1,9 milj. ruvdno suodjaleames ja ovdánahttimis sámi kultuvrra ja kap. 1534 Doarjja sámi ulbmiliid poasttas. eallinvuogi. Sámegiella lea okta sámi kultuvrra dehálaš vuođđocakkiin. Raporta 2009 Jagi 2009:s juolluduvvui 800 000 ruvdno Sámi sta- 2011 Mihttomearri tistihka fágalaš lađastallanjoavkku bargui Sámi Doarjjaortnega ulbmil lea nannet sámi gielaid allaskuvllas. Fágalaš lađastallanjoavku ovddidii láhčimis vejolašvuođa geavahit sámegiela nuppi raportta 2009 golggotmánu 2. beaivvi. almmolašvuođas, lasihit giellageavaheddjiid logu, Maiddái juolluduvvui 1,75 milj. ruvdno ortne- lasihit dieđuid sápmelaččaide sámegillii, ja lasihit gii Sámi ofelaččat, vrd. máinnašeapmi kap. 1534, dieđuid sámi dilálašvuođaid birra muđui Norgga poastta 72 vuolde. álbmogii.

Poasta 51 Divvun (ođđa) 2011 bušeahtta Oppalaš máinnašeapmi Ráđđehus árvala juolludit 11,081 milj. ruvnno kap. 1534 vuolde Doarjja sámi ulbmiliidda, poasta 72 Divvunprošeakta álggahuvvui 2004:s. Prošeavtta Sámi giella, diehtojuohkin jnv. 10 milj. ruvdnosaš leat Sámediggi, Máhttodepartemeanta ja juolludeamis sámi giellaáŋgiruššamiidda ráddje- Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta juvvo 1,8 milj. ruvdno departemeanta Sámi gielaid ruhtadan. doaibmaplána čuovvoleapmái. Divvun lea ovdánahttán čállindárkkistan- Sámi allaskuvla ovddasvástida Sámi ofelaččaid prográmma davvi- ja julevsámegielaide. Prográm- čađaheami ja doaimma. Dán ulbmilii juolluduvvo ma lea nuvttá ja dan sáhttá gávdnat interneahtas. 1,9 milj. ruvdno kap. 1534 bakte, Doarjja sámi ulb- Divvun bargá dál gárvvisteames lullisámegielat miliidda, poasta 50 Sámi allaskuvla. čállindárkkistanprográmma. Dan lágan giellatek- Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodeparteme- nologiija lea eaktun vai sámegiella galgá ceavzit anta áigu dán poastta bakte vuoruhit doaibmabi- atnugiellan. Teknologiija ii čátnás guđege gillii ja juid mat leat gullet sámi gielaid doaibmaplánii. De- sáhttá danin leat buorre vuođđun vástideaddji bar- partemeanta áigu 2011:s juohkit doarjjaruđaid gui eará álgoálbmotgielaiguin. ohcamuša ja dárkilat árvvoštallama vuođul kon- krehta prošeavttaide dáid oassálasttiide: 2010 Mihttomearri – Sámi allaskuvla, Sámi lohkanguovddáš – Romssa Universiteahta Divvunprošektii galgá ásahuvvon doaibma- ja – Nordlándda Fylkkamánni ovdánahttinorganisašuvdna. – Davvi-Trøndelaga fylkkasuohkan – Romssa fylkkasuohkan 2011 bušeahtta – Engerdal suohkan – Omasvuona suohkan 10 milj. ruvnno sturrosaš giellaáŋgiruššanjuollu- – Deanu gielda deamis árvaluvvo juolludit 4,7 milj. ruvdno Divvun – Árran julevsámi guovddáš prošektii ásahit doaibma- ja ovdánahttinorganisa- – Gáldu – álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolaš- šuvnna. vuođaguovddáš – Bihtánsámi guovddáš – Duoddara ráffe 2009 raporta – RiddoDuottarMuseat – Nuorta Sámi Dávvirvuorká Vrd. máinnašeami kap. 1534 Doarjja sámi ulbmili- idda vuolde , poasta 72 Sámi giella, diehtojuohkin jna. 78 Prop. 1 S 2010–2011 Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta

2009 Raporta Poasta 74 Duođašteapmi, gaskkusteapmi jna. 8 milj. ruvnno sturrosaš juolludeamis jagi 2009:s Sámi gielaid doaibmaplána čuovvoleapmái de Oppalaš máinnašeapmi ráddjejuvvui 3 milj. ruvdno departementii plána Sámi árbedieđut leat dehálaččat seailluheames ja čuovvolanbargui. ovdánahttimis sámi giela, kultuvrra ja ealáhushei- Sámi allaskuvlla Sámi ofelaččat ortnegii juollu- veheami. Dát máhttu lea lasáhussan akademalaš duvvui 1,75 milj. ruvdno, vrd. máinnašeapmi dutkamii, maiddái boahttevaš ovdáneami ja kap.1534 Doarjja sámi ulbmiliidda, poasta 50 Sámi ođasmahttima ektui. allaskuvla vuolde. Nuortasámit leat smávva joavkun, ja nuortasá- mi kultuvra Norggas lea vártnuhis dilis. Nuortasá- 2011 mihttomearit mi dávvirvuorkái juolluduvvui doarjja joatkit Ulbmil doarjjapoasttain lea doarjut doaibmabijuid ovdaprošeavtta mas lei sáhka ovdánahttit nuor- main áigumuš lea čohkket, vuogáidahttit ja gask- tasámi kultur- ja gielladoaimmaid. kustit sápmelaččaid árbedieđuid Norggas. Árran Julevsámi guovddážii juolluduvvui ruhta ovdaprošektii man ulbmil lea seailluhit, oainnusin- dahkamis ja ealáskahttimis sámegielat báikena- 2011 bušeahtta maid anu bihtánsámi guovllus. Ruđat galget e.e. geavahuvvot doaibmabijuide mat Sihkkarastimis lullisámi skuvlafálaldaga En- šaddet ávkin bargui kártet, duođaštit ja seailluhit gerdal suohkanis de lea 2007 rájes juolluduvvon sámit árbedieđuid Norggas. 2011:s eaktuduvvo 500 000 ruvdno Elgå bajásšaddanguovddážii. ahte ruđat ollásit juhkkojuvvojit Sámi allaskuvlii, Guovddážii juolluduvvui maiddái 350 000 ruvdno gos leat ovdánahttán geahččalanprošeavtta Árbe- ovdánahttit lullisámi servodatfágatearpmaid ja ál- diehtu – kártet, seailluhit ja geavahit sámi kes digitála servodatfága oahpponeavvu lullisáme- árbevirolaš máhtu. Prošeavttas ovddasguvlui gillii. árvvoštallojuvvo eanet deattuhit davviriikkalaš Eará giella- ja diehtojuohkindoaibmabijut mat oppalaš sámi beali. Ulbmil lea sámi árbedieđu rád- leat ruhtaduvvon dán poastta bakte 2009:s leat: jerasttildeaddji máhtolašvuođaprográmma davvi- – Divvunprošeakta (vrd. máinnašeapmi kap. riikkain. 1534, poasta 51:s) – Sámi giela ja IT gealbobása (samIT) – Lullisámi ja julevsámi gielladoaimmat Nord- 2009 raporta lándda fylkkamánni bakte 2009:s juhkkojuvvui 1,357 milj. ruvdno Sámi allas- – Nuoraiddie kuvlla ovdaprošektii Árbediehtu – kártet, seailluhit – đut sámegillii (Infonuorra) Nordlándda fylkka- ja geavahit sámi árbevirolaš máhtolašvuođa. suohkana bakte Prošeakta álggahuvvui 2008 čavčča ja galgá plána – Lullisámegielat aviisasiiddut mielde bistit golbma jagi. Sámediggi, – Terminologiijapro šeavttat Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta – Doaibmabijut mat nannejit lullis ámi giela ja ja Birasgáhttendepartemeanta áigot čuovvut kultuvrra Davvi-Trøndelaga fylkkasuohkana prošeavtta eará fágaásahusaiguin. bakte

Kap. 1535 Gáldu – Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš

(1 000 kr mielde) Poasta Namahus 2010 2009 dássejuvvon 2011 rehketdoallu bušeahtta árvalus 01 Doaibmagolut 6 8553 0493 151 45 Stuorit dávvirháhkamat ja divodeapmi, sáhttá sirdojuvvot 139 Submi kap. 1535 6 994 3 049 3 151 2010–2011 Prop. 1 S 79 Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta

ja girkodepartemeanttain ja Sámedikkiin lihtodan Oppalaš máinnašeapmi das ahte gáldui juolluduvvo doarjja ođđa virgái Gáldu – Álgoálbmotvuoigatvuođaid guovddážis mii e.e. galgá bargat dásseárvvuin ja gelbbolašvuođaguovddáš lea hálddašanásahus vealahanvuostálastimin. Gaskkusteames ja mas leat earenoamáš fápmudusat. duođašteames galgá sámegiella geavahuvvot. Vir- Gáldu ásaheapmi lei doaibmabidju gi šaddá leat golmma jagi geahččalanprošeaktan. Olmmošvuoigatvuođaid doaibmaplánas, vrd. St. Prošeakta álggahuvvui 2010.s ja loahpahuvvo dieđ. nr. 21 (1999–2000). Guovddáš doaibmagođii árvvoštallamiin jagi 2012.s. 2002:s. Guovddáža mihttomearrin lea buoridit máhtolašvuođa ja ipmárdusa sámi ja álgoálbmot vuoigatvuođaid birra. Guovddáš galgá čohkket, 2009 raporta vuogáidahttit ja gaskkustit mávssolaš dieđuid ál- Gáldu geavaha digitála diehtojuohkinreaidduid goálbmot vuoigatvuođaid birra. Njuolggadusaid gaskkustanbarggustis ja lea joatkán barggu ja ása- mielde galgá guovddáš vuosttažettiin láhččet ja han neahttauskkádaga. Neahttauskkádat lea gaskkustit dieđuid áigeguovdilis ulbmiljoavkkuide viššalit geavahuvvon 2008 rádjai, go 2006:s ledje Norggas, muhto sáhttá maiddái láhččet ja gask- sullii 1,6 miljovnna geat sátneozu vuođul gávdne kustit dieđuid áigeguovdilis joavkkuide eará riikk- uskkádaga ja sullii 7,4 miljovnna gávdnosa 2008:s. ain, kapasitehta mielde. Olmmošvuoigatvuođaid Ohcangávdnosat leat bisson seamma alla dásis doaibmaplánas ovdanbođii ahte gelbbolaš- 2009.s, muhto 2008 – 2009 rádjai lea gussiid dahje vuođaguovddáža ásaheapmi Davvi-Norgii lea dat geavaheddjiid lohku geat njuolga siidui bohtet ahte galgá lasihit máhtu álgoálbmogiid lassanan. olmmošvuoigatvuođaid birra riikaoasis ja muđui Gáldu lea maiddái almmuhan máŋga gáhppála- riikkaas. ga čálaráiddus Gáldu Čála – Áigečála Stivra lea guovddáža bajimus ásahus mas álgoálbmotvuoigatvuođaid birra. Gáldu Čála čállá njuolggadusaid mielde ovddasvástida fágalaš ov- áigeguovdilis fáttáid birra dehálaš čuolbmabeliid dáneami, resursaanu ja vuoruhemiid, seammás go sámit ja álgoálbmogiid vuoigatvuođaid birra. Stu- galgá hábmet strategiijaid guovddáža doibmii. deanttat ja dutkit geat čállet álgoálbmot- Dál lea fargga logi jagi áigi dassái go Gáldu vuoigatvuođaid birra geavahit čálaráidu lohkan- ásahuvvui, ja departemeanta áigu árvvoštallat meari girjjálašvuohtan ja čujuhusgirjjálašvuohtan. guovddáža ja dan doaimma 2011s. Gáldu lea 2009:s álggahan barggu ođasmahttimis diehtojuohkingáhppálaga sámi dilálašvuođaid birra, man gollorámma lea 2011 mihttomearri meroštallojuvvon sullii 2,5 milj. ruvdnui. Bargu Gáldu lea fágalaš iešheanalaš ásahus mii, departe- galgá bistit 3 jagi. Bargo- ja searvadahttindeparte- meanta mearriduvvon rámmaid siskkobealde, meanta ruhtadii barggu 2009:s. mearrida iežas áigumušaid ja boađusgáibádusaid. Gáldu lea álggahan prošeavtta sámi iešmearrideami birra (čađaheapmi ja sisdoallu). 2011 bušeahtta Vuosttaš dássi álggahuvvui 2009:s go lágiduv- vojedje golbma seminára mat gullet oahpahussii, Poasta 01 Doaibmagolut dutkamii ja kultuvrii. Bargo- ja searvadahttinde- Juolludeapmi galgá ruhtadit Gáldu doaimma. partemeanta juolludii 500 000 ruvnno prošektii. Lassin juolludemiid Ođasmahttin-, hálddahus- Olgoriikadepartemeanta juolludii 1,5 milj. ja girkodepartemeanta bušeahta bakte de juollu- ruvnno Gáldu doibmii 2008:s ja 2009:s kap. 163 duvvo maiddái doarjja guovddáža doibmii Olgorii- Heahteveahkki, humaniteara veahkki ja kadepartemeanta bušeahta, kap. 163, poasta 72 olmmošvuoigatvuođat bakte, poasta 71 Humanite- Olmmošvuoigatvuođat bakte. ara veahkki ja olmmošvuoigatvuođat. Mánáid-, dásseárvo- ja searvadahttindeparte- meanta lea ovttasráđiid Ođasmahttin-, hálddahus- 80 Prop. 1 S 2010–2011 Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta

Kap. 4535 Gáldu – Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš

(1 000 kr mielde) Poasta Namahus 2010 2009 dássejuvvon 2001 rehketdoallu bušeahtta árvalus 02 Eará dietnasat 3 884 18 Buohcanruđaid ruovttoluotta máksin 3 Submi kap. 4535 3 887

Dienaskapihtal maiddái fátmmasta Poasta 02 Eará dietnasat prošeavttaid vejolaš olggobeale ruhtadeami Gáldu 2009 rehketdoallu fátmmasta e.e. juolludemiid oktavuođas. Dás de čujuhuvvo romerlogu II mear- Olgoriikadepartemeantas, vrd. máinnašeapmi rádusa oktan lassidienasfápmudusain. kap. 1535 vuolde.

Kap. 1536 Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáš

(1 000 kr mielde) Poasta Namahus 2010 2009 dássejuvvon 2011 rehketdoallu bušeahtta árvalus 01 Doaibmagolut 5 889 3 435 3 541 Submi kap. 1536 5 889 3 435 3 541

at áirasat Ruoššas, Ruoŧas, Suomas ja Norggas. Oppalaš máinnašeapmi Njuolggadusat leat ođastuvvon 2010.s. Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáš Guovda- Guovddážis lea dehálaš doaibma sirkumpolára geainnus lea hálddašanásahus mas leat boazodoalloovttasbarggus ja vuhtiiváldá sihke earenoamáš fápmudusat. Guovddáš ásahuvvui fágalaš dárbbuid koordinerendárbbuid guovddáža 2005:s ja ulbmil lei nannet riikkaidgaskasaš ovttas- ulbmiljoavkkuin. barggu boazodoalu birra. Dás lea deattuhuvvon Guovddáš lea vuođđudeami rájes álggahan ahte boazodoalloálbmogis ja sin organisašuvnnain ovttasbarggu moanat ásahusaiguin, galgá leat lagas oktavuohta guovddážiin, ja galgá organisašuvnnaiguin ja eará oasálastiiguin jođihuvvot ovttasráđiid máilmmi boazoálbmogiid arktalaš guovlluin nugomat fierpmádathuksema ja servviin. Guovddáš galgá váikkuhit dasa ahte fágalaš lonohallama oktavuođas, e.e. leat lágiduv- dieđuid gaskkustit ja lonohallat ja oaččuhit fágalaš von čoahkkimat ja fágalaš lonohallamat ovttasbarggu arktalaš guovllu boazoálbmogiid boazodoalloorganisašuvnnaiguin, almmolaš boa- gaskkas. Bargu galgá heivehuvvot ealáhusdolli- zodoalloeiseválddiiguin ja fágaásahusaiguin ide, almmolaš eiseválddiide, dutkanbirrasiidda ja Ruoššas, Kiinás, Alaskas ja davviriikkain. eará fágabirrasiidda, ja maiddái riikkaidgaskasaš organisašuvnnaide ja ovttasbargoásahusaide. Stivra lea guovddáža bajimus ásahus, ja njuolg- 2011 mihttomearri gadusaid mielde lea stivrras ovddasvástádus Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáš lea fágalaš ovdáneami, resursaanu ja vuoruhemiid ek- fágalaš iešheanalaš ásahus mii, departemeanta tui, seammásgo galgá hábmet áigumušaid rámmaid vuođul, ieš mearrida iežas mihttomeriid guovddáža doibmii. Stivrra čoahkádus govvida ja boađusgáibádusaid. rádjerasttildeaddji boazodoalloovttasbarggu, ja le- 2010–2011 Prop. 1 S 81 Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta

2011 bušeahtta giđa. Kongreassa čohkkii ovddasteddjiid ja áira- siid 28 boazodoalloguovlluin olles sirkumpolára Poasta 01 Doaibmagolut guovllus ovcci nationálastáhtain. Evttohuvvon juolludeapmi galgá ruhtadit Riikkaid- Guovddáš lea vuolggahan ja álggahan moanaid gaskasaš boazodoalloguovddáža doaimma 2011:s. prošeavttaid main lea mearkkašupmi guovddáža doibmii ovddasguvlui. Daid prošeavttaid gaskkas mat leat vuoruhuvvon namuhuvvo earenoamážiid 2009 raporta EALÁT-prošeavtta diehtojuohkinoassi man olis Guovddáža ovttasbargu eará ásahusaiguin ja 2009:s lea almmuhuvvon sierra diehtočálus. organisašuvnnaiguin lea viidáset ovdánahttojuv- Prošeavttaid lea guovddáš ja Máilmmi Boazoálb- von 2009:s. Guovddážis lei guovddáš doaibma boa- mogiid Searvi (WRH) vuolggahan ja zodoalloálbmogiid njealját máilmmikonfereanssa čalmmustahttá boazodoalu árbedieđu ja heivehan- čađaheamis mii lágiduvvui Guovdageainnus 2009 coavcci e.e. dálkkádatrievdademiid ektui.

Kap. 4536 Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáš

(1 000 kr mielde) Poasta Namahus 2010 2009 dássejuvvon 2011 rehketdoallu bušeahtta árvalus 02 Eará dietnasat 2 594 Submi kap. 4536 2 594

guovddáža olis. Dás čujuhuvvo romerlogu II mear- Poasta 02 Eará dietnasat rádussii oktan liigedienas fápmudusain. Dienaspoasta guoská prošeavttaid olgguldas ruhtadeapmái Riikkaidgaskasaš boazodoallo- 82 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Programkategori 01.40 Nasjonale minoriteter

Utgifter under programkategori 01.40 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2009 budsjett 2010 2011 10/11 1540 Nasjonale minoriteter 14 116 14 835 15 025 1,3 Sum kategori 01.40 14 116 14 835 15 025 1,3

Inntekter underm programkategori 01.40 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2009 budsjett 2010 2011 10/11 4540 Nasjonale minoriteter 4 036 3 700 3 550 -4,1 Sum kategori 01.40 4 036 3 700 3 550 -4,1

ner som oppfatter seg selv som jøder, 10 000- Allmenn omtale 15 000 personer som oppfatter seg å ha tilknyt- Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartemen- ning til den kvenske minoriteten (inkludert perso- tet har ansvaret for samordning av statlig politikk ner som foretrekker andre betegnelser på grup- som berører nasjonale minoriteter i Norge. Fagde- pa), om lag 700 personer som oppfatter seg som partementene har ansvar for å følge opp gjennom- norske rom, noen få tusen som oppfatter at de hø- føringen av den statlige politikken overfor de rer til romanifolket/taterne, og kanskje noen hun- nasjonale minoritetene innenfor sine sektorer. dre som oppfatter at de har tilknytning som skog- Også kommunale og fylkeskommunale myndig- finner. heter har en forpliktelse til å bidra til å oppfylle de Det har de siste årene vært debatt om bruken minoritetspolitiske forpliktelsene Norge har tatt av betegnelsen kvener, særlig i Øst-Finnmark. En på seg. av organisasjonene med tilknytning til minoriteten Med nasjonale minoriteter forstår vi etniske har uttrykt ønske om at departementet burde om- minoriteter med langvarig tilknytning til Norge. tale gruppa også som «norskfinner». Departemen- Gruppene jøder, kvener, rom (sigøynere), romani- tet har andre halvår 2010 påbegynt en dialog med folket /taterne og skogfinner har alle en historie i aktuelle organisasjoner og institusjoner om hvil- Norge som går langt tilbake i tid, og gruppene er ken eller hvilke betegnelser det er ønskelig at sta- anerkjent som nasjonale minoriteter. Når det gjel- ten benytter om denne minoritetsgruppa som hel- der avgrensning av minoritetene legger departe- het, samt hva konsekvensene av en eventuell end- mentet avgjørende vekt på den enkeltes selviden- ring ville være. tifisering. Minoritetene kan således ikke avgren- Regjeringen vil legge til rette for at personer ses ut fra hvem den enkelte er etterkommer av. som tilhører nasjonale minoriteter skal kunne ut- Det utarbeides ikke statistikk over etnisk tilhørig- trykke, opprettholde og videreutvikle sin identi- het i Norge, det finnes således ingen eksakte tall tet, sitt språk og sin kultur. Regjeringen vil også på gruppenes størrelse. Departementet antar at bidra til at personer som tilhører nasjonale minori- det i Norge i dag finnes om lag 1500-2000 perso- teter får anledning til effektiv deltakelse i saker 2010–2011 Prop. 1 S 83 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet som berører dem. Organisasjoner som represen- gjennomfører også bilaterale møter med de som terer de nasjonale minoritetene gir viktige bidrag ønsker det. til utformingen av politikken overfor gruppene. Det legges vekt på god og tett dialog med or- Norsk politikk overfor nasjonale minoriteter er ganisasjonene til de nasjonale minoritetene. For- forankret i internasjonale menneskerettighets- nyings-, administrasjons- og kirkedepartementet konvensjoner, som bl.a. Europarådets rammekon- har innført faste møter med Norske Kveners For- vensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter, bund i forkant av de årlige statsbudsjettprosesse- Den europeiske pakten for regions- eller minori- ne. tetsspråk (minoritetsspråkpakten) og FN-konven- Prosess og innhold vedrørende Norges tredje sjon om sivile og politiske rettigheter. rapport om gjennomføringen av Europarådets Politikken som omhandler nasjonale minorite- rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale ter bygger på prinsippet om likeverd og ikke-dis- minoriteter har vært ett av hovedtemaene i Kon- kriminering. Minoritetsgrupper kan være sårbare taktforum mellom nasjonale minoriteter og sen- i et demokrati der det er lagt vekt på flertallsstyre. trale myndigheter i 2010. I forbindelse med rap- For å fremme reell likestilling kan det derfor være porteringsprosessen er organisasjonene blitt invi- nødvendig å gjennomføre særskilte tiltak for å tert til et informasjonsmøte og et muntlig hørings- styrke en eller flere minoritetsgruppers stilling på møte. Et annet tema under møtene i kontaktforu- ulike samfunnsområder. met i 2010 har vært forumets form og innhold. Som samordningsdepartement skal Forny- Organisasjonene er invitert til å komme med for- ings-, administrasjons- og kirkedepartementet ar- slag til en bedre bruk av kontaktforumet. beide for helhet og sammenheng i politikken som Det er varierende kunnskap i forvaltningen, berører nasjonale minoriteter, på tvers av sektorer både lokalt og sentralt, om de nasjonale minorite- og forvaltningsnivåer. For å få til dette ønsker de- tene og om statens forpliktelser overfor nasjonale partementet å videreutvikle dialogen med de na- minoriteter og de krav disse forpliktelsene stiller sjonale minoritetene om prioriteringer og utfor- til forvaltningen. ming av tiltak. Videre vil det være viktig å øke Europarådet har pekt på behov for bedre kunnskapen om de nasjonale minoritetene, både i kunnskap i det norske samfunn om de nasjonale forvaltningen og i befolkningen generelt. minoritetene. Informasjon og økt kunnskap om nasjonale minoriteter og deres kulturuttrykk vil kunne motvirke diskriminering og negative hold- Utfordringer, utviklingstrekk og status ninger. Diskriminering av de nasjonale minoritete- Norske myndigheter har forpliktet seg til å legge ne omfattes av Likestillings- og diskriminerings- forholdene til rette slik at personer som tilhører ombudets ansvarsområde. de nasjonale minoritetene skal kunne sikres aktiv Det er fremdeles slik at diskriminering er et deltakelse i alle deler av samfunnslivet, og da sær- problem for personer som tilhører nasjonale mi- lig i de saker som berører dem, jf. Europarådets noriteter. Det gjelder både i kontakt med det of- rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale fentlige og på det private området. Rom og romani minoriteter, artikkel 15. opplever diskriminering bl.a. på boligmarkedet og Departementet prioriterer arbeidet med å leg- serverings- og overnattingssteder. ge til rette for oppbygging og utvikling av de na- Norge har forpliktet seg internasjonalt til å be- sjonale minoritetenes organisasjoner. De nasjona- vare og styrke de nasjonale minoritetens språk. le minoritetene bør selv gis mulighet til å formule- Minoritetsspråkpakten, som Norge ratifiserte i re og fremme egne interesser. 1993, er særlig aktuell. Kvensk, romani (romani- Tilskuddsordningen Tilskudd til nasjonale mi- folkets språk) og romanes (roms språk) er omfat- noriteter er et viktig virkemiddel for å legge til ret- tet av de generelle delene av konvensjonen (art. 1- te for dialogen mellom de nasjonale minoritetene 7). Ansvaret for samordning av regjeringens ar- og myndighetene. Formålet med ordningen er å beid med Den europeiske pakten om regions- el- støtte frivillige organisasjoner og andre organisa- ler minoritetsspråk (minoritetsspråkpakten) er sjoner som har basis i en nasjonal minoritet. lagt til Fornyings-, administrasjons- og kirkede- I arbeidet med å forbedre dialogen mellom de partementet. I St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og nasjonale minoritetene og myndighetene ble Kon- meining er det understreket at Kulturdepartemen- taktforum mellom nasjonale minoriteter og sen- tet likevel har det overordnede språkpolitiske an- trale myndigheter etablert i 2003. Kontaktforumet svaret også for samiske og nasjonale minoriteters har møte minst en gang i året. Departementet språk, og at det å verne og styrke disse språkene vil inngå som en del av den nye helhetlige språk- 84 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet politikken som er skissert i meldingen. I tråd med rom i Oslo. Formålet var å bidra til økt kompetan- dette har Språkrådet, statens fagorgan i språk- se om gruppens boforhold. Kartleggingen ble på spørsmål, fått styrket sitt budsjett slik at institusjo- grunn av blant annet forskningsetiske vurderin- nens ansvarsområde kan utvides til også å omfatte ger skrinlagt. andre språk enn norsk. Mange europeiske land har en større andel na- Ministerkomiteen i Europarådet uttalte i 2007 sjonale minoriteter enn Norge og har lengre erfa- at det er behov for en mer systematisk politikk for ring med utvikling av politikk overfor gruppene. styrking av kvensk. I språkmeldingen er det lagt Deltakelse i internasjonale fora er derfor et viktig opp til at ulike tiltak kan ses i sammenheng og at grunnlag for arbeidet med å utvikle politikken man fra sentralt hold, i samarbeid med represen- overfor de nasjonale minoritetene, spesielt på nor- tanter for kvenene, kan foreta målrettede og stra- disk, men også på europeisk nivå. tegiske prioriteringer. For å legge grunnlaget for Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- en slik helhetlig tilnærming, arrangerte Kulturde- mentet representerer Norge i Europarådets ek- partementet i juni 2010 i samarbeid med Forny- spertkomité for romspørsmål (MG-S-ROM) og i ings-, administrasjons- og kirkedepartementet og ekspertkomiteen for nasjonale minoriteter (DH- Kunnskapsdepartementet, en konferanse om revi- MIN). Departementet deltar også etter behov på talisering av kvensk språk i Skibotn i Troms. relevante møter i OSSE, spesielt på møter der Kainun instiutti – Kvensk institutt (tidligere spørsmål om rom tas opp. Kvæntunet) er det fremste virkemiddelet i arbei- Som oppfølging av ratifiseringen av Europarå- det for å styrke kvensk språk og kultur. Instituttet dets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjo- er lokalisert til Børselv i Porsanger kommune. nale minoriteter har Europarådet iverksatt et om- St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining pe- fattende program for å overvåke om landene opp- ker på betydningen av arbeidet med standardise- fyller forpliktelsene i konvensjonen. Landene må ring av kvensk språk. Normeringsarbeidet under hvert femte år skrive rapport om gjennomførin- Kainun instiutti – Kvensk institutt har nå kommet gen av konvensjonen. Europarådets ekspertgrup- så langt at rettskrivingsreglene er på plass. Insti- pe vurderer rapporten og sender så en tilbakemel- tuttet melder i sin årsrapport for 2009 at det kven- ding til den aktuelle staten, som igjen svarer på ske språktinget har vedtatt et sett av sentrale og merknadene fra Europarådet. På grunnlag av det- kontroversielle grammatiske trekk, og åpnet for te utarbeider Europarådets ministerråd en resolu- parallelle former for lettere å få aksept for vedta- sjon som inneholder anbefalinger til landets opp- kene. Ved siden av å fullføre selve normeringsar- følging av Rammekonvensjonen. beidet, vil arbeidet framover også omfatte utvidet Norge oversendte Europarådet sin tredje rap- informasjonsvirksomhet og utvikling av nettbaser- port om gjennomføringen av Europarådets ram- te læremidler. mekonvensjon om beskyttelse av nasjonale mino- Det er behov for økt kunnskap om de nasjona- riteter i juli 2010. le minoritetene. Det foreligger per i dag få offentli- ge utredninger og relativt lite forskingsmateriale Mål og strategi om de nasjonale minoritetene. Forskning vedrø- rende de nasjonale minoritetene har store etiske Legge til rette for at de nasjonale minoritetene utfordringer. Nasjonale minoriteter har gjennom sikres effektiv deltakelse historien vært utsatt for overgrep, samtidig som Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartemen- det er snakk om små grupper som er lette å identi- tet vil i samråd med de nasjonale minoritetene fisere. Dialogen mellom forskningsmiljøene og de legge til rette for en bedre bruk av Kontaktforum nasjonale minoritetene må ha som mål å skape til- for nasjonale minoriteter. lit, slik at en nærmere plan for forskning om nasjo- Ett av tiltakene i Handlingsplan for å bedre leve- nale minoriteter kan utformes og fastsettes. kårene for rom i Oslo er etableringen av et samråd Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- mellom rom og norske myndigheter. I samrådet mentet har videreført prosjektet Romanikultur, vil ulike problemstillinger som opptar rom bli språk og opprinnelse i regi av Norges forskingsråd. drøftet. Oslo kommune og aktuelle departemen- Deler av prosjektet forventes avsluttet i 2010. ter og faginstanser vil bli invitert til å delta i sam- I Handlingsplan for å bedre levekårene for rom i rådet etter behov. Det ble avholdt et første samråd Oslo, som regjeringen la fram i juni 2009, ble det mellom rom og Fornyings-, administrasjons- og signalisert at Husbanken i løpet av 2009 skulle kirkedepartementet på den internasjonale romda- gjennomføre en kartlegging av boforholdene til gen 8. april 2010. 2010–2011 Prop. 1 S 85 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

krimineringsloven og diskrimineringsombudslo- Et godt møte med det offentlige ven er viktige instrumenter for å fremme likestil- Tiltakene i Handlingsplan for å bedre levekårene ling og hindre etnisk diskriminering for de for rom i Oslo er utformet med sikte på å bidra til å nasjonale minoritetene. gjøre allerede etablerte offentlige ordninger, for Regjeringen la i april 2009 fram Handlingsplan eksempel innen utdanning, sysselsetting, helse og for å fremme likestilling og hindre etnisk diskrimi- bolig, mer tilgjengelig for rom. nering 2009–2012. Innsatsen i planen er rettet mot I tråd med handlingsplanen etablerte Oslo å bekjempe den diskriminering som særlig inn- kommune en veiledningstjeneste for rom høsten vandrere og deres barn, samer og nasjonale mino- 2009. Veiledningstjenesten finansieres med til- riteter kan oppleve. Planen har særlig fokus på ar- skudd fra Fornyings-, administrasjons- og kirke- beidsliv, offentlig tjenesteyting, barnehage/sko- departementet, jf. kap. 1540, post 60. le/utdanning, boligmarked og på diskriminering For å bistå veiledningstjenesten og for å øke ved utesteder. Et av hovedmålene med handlings- kompetansen og kunnskapen om rom hos kom- planen er å bidra til en god implementering av de munale og statlige etater/virksomheter har Oslo nye aktivitets- og rapporteringspliktene i diskrimi- kommune etablert en referansegruppe med til- neringslovgivningen. Et annet hovedmål er å øke knytning til veiledningstjenesten. Møtene i refe- kunnskapen om art, omfang og årsaker til diskri- ransegruppen vil være et forum hvor veilednings- minering for å kunne sette i verk mer treffsikre til- tjenesten vil kunne informere om egen virksom- tak. het og hvilke problemstillinger tjenesten møter på i sitt arbeid med å bistå rom. Referansegruppen vil samtidig kunne gi råd og tilbakemelding på Fremme bevaring og utvikling av nasjonale hvordan veiledningstjenesten fungerer. Referan- minoriteters språk segruppen består av representanter for rom, rele- Kvensk språk ble i 2005 anerkjent som et eget vante departementer og relevante offentlige eta- språk i Norge. Departementet vil arbeide videre ter/myndigheter med ansvar for blant annet bolig, med å utvikle en politikk for å beskytte og fremme arbeid, sosiale tjenester, skole og helse. Det ble kvensk språk. Arbeidet vil skje i samarbeid med avholdt et første møte i referansegruppen i mai kvenske miljøer. En slik prioritering vil være i tråd 2010. med rekommandasjoner fra Europarådet angå- Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- ende Norges oppfølging av minoritetsspråkpak- mentet vil i samråd med Oslo kommune, rom og ten, og med de målsetninger som er skissert i Arbeids- og velferdsetaten utrede spørsmålet om å St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining. utvikle voksenopplæringsprosjektet til også å kun- Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- ne tilby mer yrkesrettet opplæring for å kvalifisere mentet har bidratt til finansieringen av Storfjord rom for lønnet sysselsetting. Flere arbeidsforbere- språksenter, sammen med Troms fylkeskommu- dende tiltak vil kunne bli vurdert for personer fra ne, Storfjord kommune og Sametinget. Storfjord romgruppen, for eksempel bedre tilrettelagt bruk språksenter har aktiviteter i forhold til kvensk, av kvalifiseringsprogrammet. finsk og samisk språk. Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- Konferansen om revitalisering av kvensk mentet vil i samarbeid med veiledningstjenesten språk, som ble avholdt i Skibotn i juni 2010, vil for rom ta initiativ til at det utvikles kompetanse- danne et viktig grunnlag for et mer helhetlig og hevende kurs og seminarer om roms kultur og le- systematisk språkstyrkingsarbeid. Oppfølgingen vesett. Målgruppen vil være ansatte i arbeids- og vil skje i nært samarbeid med representanter fra velferdsforvaltningen, Husbanken, lokale bolig- kvenene, alle de aktuelle departementene og re- kontor, primærhelsetjenesten, skolesektoren osv. presentanter for relevante fagmiljøer. Rom vil være viktige dialogpartnere og ressurs- Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- personer i utviklingen og gjennomføringen av kur- mentet vil i dialog med de nasjonale minoritetene sene/seminarene. drøfte innholdet og betydningen av de merknade- ne som framkommer av rapporten fra Europarå- dets ekspertkomité og anbefalingene fra Europa- Innsats mot diskriminering av nasjonale rådets ministerkomité til Norges fjerde rapport minoriteter om oppfølingen av minoritetsspråkpakten. Tiltak mot diskriminering og rasisme rettet mot Kulturdepartementet vil følge opp det som er samer, nasjonale minoriteter og innvandrergrup- uttalt i språkmeldingen om å vurdere hva som per blir av myndighetene sett i sammenheng. Dis- skal til for å videreutvikle og styrke den kvenske 86 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet avisen Ruijan Kaiku, og i samarbeid med NRK tatere som minoritet i et flerkulturelt samfunn. vurdere hva som kan gjøres for å få til et bedre ra- Kulturformidling i barnehage og skole». diotilbud på kvensk enn hva som er tilfelle i dag. Utdanningsdirektoratet utvikler en brosjyre Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- om nasjonale minoriteter som er tenkt som infor- mentet og Kulturdepartementet vil fortsette dialo- masjon til bl.a. lærere. Brosjyren skal omhandle gen med romanifolket og rom angående utvikling ulike sider ved språk og kultur for våre fem nasjo- av språktiltak overfor romani og romanes. Beho- nale minoriteter. vet for en slik dialog om utforming av tiltak for For mange rom er reising en viktig del av de- vern og utvikling av romani og romanes er også res kultur. Erfaringer viser at roms seminomadis- understreket i språkmeldingen. ke livsstil gir særlige utfordringer når det gjelder rombarnas rett og plikt til grunnopplæring. Kunn- skapsdepartementet vil, i tråd med Handlingsplan Utvikle et godt kunnskapsgrunnlag om de for å bedre levekårene for rom i Oslo, ta initiativ til nasjonale minoritetene at et utredningsarbeid blir igangsatt for nærmere Prosjektet «Romani/taterfolket – fra barn til vok- å avklare forholdet mellom norsk og internasjonal sen» ble avsluttet i 2009, og det er utarbeidet en rett på opplæringsområdet. sluttrapport fra prosjektet Taterfolket fra barn til voksen. Et skole- og kulturprosjekt. Erfaringer fra prosjektet er gode og banebrytende. Gjennom de Helhet og sammenheng i politikken for nasjonale fem årene prosjektet har vart, har det vært lagt minoriteter, nasjonalt og internasjonalt betydelig vekt på å opparbeide tillit mellom par- Dialogen mellom ulike sektorer og mellom ulike tene, og det har vært satset på utstrakt informa- nivå i forvaltningen har vist seg viktig for å få en sjon og veiledning til barnehager og skoler. For- helhetlig utvikling av politikken overfor nasjonale målet med prosjektet har vært å synliggjøre roma- minoriteter. Et eksempel på dette er dialogen mel- nifolkets/taternes kultur i barnehagen og skolen, lom departementet og Oslo kommune om situa- samt å identifisere miljøfaktorer som er av betyd- sjonen for rom. Fornyings-, administrasjons- og ning for romanielevers og -førskolebarns trivsel i kirkedepartementet vil i samtaler med Kommune- skolen og barnehagen. Det er lagt vekt på å finne sektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon tiltak som gjør det mulig for folk av romani-/tater- (KS) drøfte hvordan man kan organisere et nær- slekt å videreføre sin reisekultur uten at barna mere samarbeid om kommunenes arbeid med mister eller forringer sin skolegang. Nasjonalt nasjonale minoriteter. senter for flerkulturell opplæring (NAFO) har fått Det nordiske samarbeidet på embetsmannsni- ansvar for videreføring av prosjektet. Det er laget vå og deltakelse i ekspertgrupper i Europarådet en ny prosjektbeskrivelse, og Dronning Maud og i OSSE-sammenheng vil bli videreført. Minnes Høgskole viderefører tiltak for barneha- gen og Høgskolen i Sør-Trøndelag viderefører til- tak for skolen. Taternes Landsforening er fortsatt Tildelinger over andre departementers budsjett involvert i arbeidet. Hensikten med oppfølgingen Det tildeles midler til nasjonale minoriteter over er å spre erfaringene fra prosjektet, slik at de kan Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartemen- nyttes av flere. Det er laget et temahefte «Om tets, Kulturdepartementets og Kunnskapsdepar- tementets budsjetter. 2010–2011 Prop. 1 S 87 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Tabell 4.1 Bevilgninger til nasjonale minoriteter

Regnskap Saldert Forslag Dep. Tiltak 2009 budsjett 2010 2011 FAD Nasjonale minoriteter 14 116 14 835 15 025 FAD Forskningsmidler 1 200 1 200 1 200 FAD Den kvenske avisa Ruijan Kaiku 400 400 400 KUD Den kvenske avisa Ruijan Kaiku1 1 000 1 000 1 000 KUD Glomdalsmuseet, drift2 10 458 33 KUD Kainun institutti – Kvensk institutt, drift 4 533 4 678 4 823 KUD Varanger museum, drift2 6 934 7 156 7 878 KUD Jødisk museum 2 341 2 416 2 491 KUD Norsk Skogfinsk Museum 2 043 2 393 2 467 KD Tilskudd til opplæring i finsk i grunn-skolen og den videregående skolen 7 332 9 260 8 318 KD Nasjonale minoriteter4 2 0005 3 5006 3 600

1 Tilskuddet til den kvenske avisen Ruijan Kaiku ble i 2009 og 2010 gitt over kap. 326, post 55, som forvaltes av Norsk kulturråd. Det foreslås at tilskuddet for 2011 gis over kap. 326, post 78. 2 Bevilgningene omfatter også virksomheter ved Glomdalsmuseet og Varanger museum som ikke er knyttet til nasjonale minoriteter. 3 Glomdalsmuseet inngår i den konsoliderte enheten Hedmark fylkesmuseum. 4 Midlene bevilges over kap 226, post 21 5 Basert på tildelingsbrev for 2009 til Utdanningsdirektoratet 6 Basert på tildelingsbrev for 2010 til Utdanningsdirektoratet

Kunnskapsdepartementet Kulturdepartementet Kunnskapsdepartementet gir tilskudd til opplæ- Over Kulturdepartementets kap. 326 Språk-, littera- ring i finsk som andrespråk i grunnskolen og vide- tur og bibliotekformål, post 55 Norsk kulturfond regående opplæring. Målet med tilskuddet til ytes det tilskudd til periodiske publikasjoner. Rui- grunnskolen er å bidra med finansiering til kom- jan Kaiku mottok 1 mill. kroner i tilskudd under muner og private skoler i Troms og Finnmark slik denne posten i 2009. I 2010 har Ruijan Kaiku blitt at det blir gitt opplæring i finsk som andrespråk i tildelt 0,75 mill. kroner under denne posten, samt samsvar med rettighetene som framgår av § 2-7 i 0,25 mill. kroner fra litteraturordningen Mosaikk. opplæringsloven, og å medvirke til å styrke lærer- Tilskuddsordningene forvaltes av Norsk kulturråd. nes kompetanse i finsk. Det er videre et mål å gi I 2011 foreslås det over Kulturdepartementes bud- opplæring i finsk som andrespråk til elever i vide- sjett et tilskudd på 1 mill. kroner til Ruijan Kaiku, regående opplæring med kvensk-finsk bakgrunn og avisens tilskudd flyttes til kap. 326, post 78 Ymse som ønsker det. Det gis tilskudd til fylkeskommu- faste tiltak, direkte under Kulturdepartementet. ner og private videregående skoler som gir slik Det tildeles også midler til avisen over Fornyings-, opplæring. Læreplan i finsk som andrespråk omta- administrasjons- og kirkedepartementets budsjett. ler både finsk og kvensk språk og kultur. Kulturdepartementet tildelte ved årsskiftet Kunnskapsdepartementet gir også tilskudd til 2009/2010 et tilskudd på 430 000 kroner til et pro- tiltak for å bedre språkforståelsen blant minori- sjekt i regi av Kvenlandsforbundet med formål å tetsspråklige barn i førskolealder. Barn som tilhø- utvikle og utprøve en metode for alfabetisering av rer nasjonale minoriteter er omfattet av tilskudds- personer med kvensk eller kvenfinsk talemåls- ordningen. Nærmere omtale av tilskuddsordnin- grunnlag og for å bygge opp et nettverk av kven- gen finnes i Prop. 1 S (2010–2011) for Kunnskaps- ske språkbrukere med ulik geografisk tilhørighet. departementet. Det er lagt vekt på den overføringsverdi prosjek- tet kan ha for den delen av revitaliseringsarbeidet 88 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet som dreier seg direkte om å sikre at kvensk kan – Å legge til rette for at minoritetene skaffer og opprettholde og helst styrke sin posisjon som et produserer kunnskap om seg selv, slik at de språk i levende bruk blant språkbrukere flest. kan bevare, utvikle og uttrykke sin kultur. Kulturdepartementet har i 2009 også tildelt Ta- – Å produsere og formidle kunnskap om nasjo- ternes Landsforening 300 000 kroner til å videre- nale minoriteter og bidra til at alle får bedre føre sitt språkprosjekt Romani hvor de arbeider kunnskap om de nasjonale minoritetene. med innsamling, oversettelse og skriftliggjøring av taterspråk/romani i Norge. Departementet har Flere museer arbeider kontinuerlig med doku- også tidligere støttet prosjektet. mentasjon, formidling og forskning knyttet til de Samlet tilskudd til Kvensk institutt under Kul- nasjonale minoritetene. Romaniavdelingen ved turdepartementets budsjett var i 2010 kommet Glomdalsmuseet er sentral for arbeidet med opp i 4,678 mill. kroner. Tilskuddet finansierer romanifolkets/taternes språk, historie og kultur. blant annet et arbeid med normering av kvensk Vadsø museum – Ruija Kvenmuseum, som er slått som skjer gjennom Kvensk språkråd etablert i sammen med Varanger museum IKS, arbeider 2007 og Kvensk språkting etablert i 2008. Det ar- med dokumentasjon og spørsmål om kvensk kul- beides også i samarbeid med Universitetet i tur. Norsk Skogfinsk Museum er basert på sam- Tromsø med utvikling av en elektronisk ordbok lingene til Gruetunet og Finnetunet. Jødisk for kvensk. Museer spiller, sammen med arkiver museum i Oslo arbeider med dokumentasjon, og biblioteker, en viktig rolle i arbeidet med å pre- forskning og formidling av kunnskap om jødisk sentere ulike kunnskapskilder og informasjon. kultur, tradisjon og historie. For museene har dette arbeidet to hovedmål:

Kap. 1540 Nasjonale minoriteter

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2009 budsjett 2010 2011 60 Tiltak for rom, kan overføres 4 590 5 470 5 634 70 Tilskudd til nasjonale minoriteter 5 490 5 665 5 841 71 Avkastning av Romanifolkets/taternes kulturfond 4 036 3 700 3 550 Sum kap. 1540 14 116 14 835 15 025

Post 60 Tiltak for rom, kan overføres Mål 2011 Allmenn omtale Formålet med tilskuddsposten er å støtte tiltak som Norske myndigheter har et særlig ansvar for å skal bidra til å forbedre skolesituasjonen for rom, gi påse at rom, som nasjonal minoritet i Norge, får rom informasjon og veiledning og stimulere til en reell mulighet til å leve i det norske samfunnet egenansvar i gruppen. Tiltakene utvikles og gjen- på samme vilkår og med samme muligheter som nomføres i nært samarbeid med Oslo kommune. andre. Gjennom ratifiseringen av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter har norske myndigheter forpliktet seg Budsjett 2011 til å motvirke diskriminering av rom og i dialog Bevilgningen skal dekke videreføringen av vok- med gruppen selv legge til rette for oppretthol- senopplæringstiltaket for unge voksne rom i regi delse av deres kultur, språk og identitet. I henhold av Oslo kommune og tiltak i handlingsplanen for å til rammekonvensjonen skal roms behov bli møtt bedre levekårene for rom i Oslo. gjennom ordinære velferdsordninger og, der Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- dette anses nødvendig, gjennom særlige tilpasnin- mentet vil, på bakgrunn av eventuelle søknader ger. fra organisasjoner med tilknytning til rom, også vurdere å støtte tiltak som kan bidra til å stimulere til egenansvar i gruppen. 2010–2011 Prop. 1 S 89 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

I tråd med Handlingsplan for å bedre levekåre- Rapport 2009 ne for rom i Oslo vil Fornyings-, administrasjons- En satsing på utdanningstiltak for rom vil på lang og kirkedepartementet i fordelingen av tilskudds- sikt bedre roms levekår og bidra til å utjevne sos- midler bevilget under kap. 1540, post 70 Tilskudd ioøkonomiske forskjeller mellom flertallsbefolk- til nasjonale minoriteter i 2011 også vurdere pro- ningen og rom. Oslo kommune har etablert et sjektsøknader som har til formål å gi informasjon voksenopplæringstiltak for unge voksne rom, med og opplæring i organisasjonsarbeid blant rom. De- tilskudd fra Fornyings-, administrasjons- og kirke- partementet vil også vurdere ytterligere støtte til departementet. Målsetningen er å øke lese- og organisasjoner med tilknytning til rom innenfor skriveferdighetene, i tillegg til digitale ferdigheter kap. 1540 Nasjonale minoriteter, post 60 Tiltak for og matematikkunnskaper, hos unge voksne rom. rom. Ved å bedre basiskunnskapen hos foreldregenera- sjonen håper man på sikt å kunne bidra til bedre kontinuitet og gjennomføring av obligatorisk Budsjett 2011 grunnskole for rombarna. Bevilgningen skal dekke både grunnstøtte (orga- I tråd med handlingsplanen etablerte Oslo nisasjonsstøtte) og prosjektstøtte. Fornyings-, kommune en veiledningstjeneste for rom høsten administrasjons og kirkedepartementet vil i 2011 2009. Veiledningstjenesten, som finansieres med videreføre arbeidet med å legge til rette for opp- tilskudd fra Fornyings-, administrasjons- og kirke- bygging og utvikling av de nasjonale minoritete- departementet, er tilknyttet det allerede etablerte nes organisasjoner. Gjennom en prioritering av voksenopplæringstiltaket for unge voksne rom grunnstøtte (organisasjonsstøtte) vil departemen- ved Voksenopplæringen Skullerud. Tjenestens tet sikre at de nasjonale minoritetene gis mulighet funksjon er å gi rom informasjon og veiledning og til selv å delta i beslutningsprosesser som angår kunne henvise, eventuelt følge, rom til rette of- dem, jf. artikkel 15 i Europarådets rammekonven- fentlig instans når det gjelder spørsmål om for ek- sjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. sempel skole, barnehage, bolig, arbeid, helse og trygdeytelser. Rapport 2009 Post 70 Tilskudd til nasjonale minoriteter Kriterier for tilskuddsordningen ble gjennomgått i 2009 i en arbeidsgruppe hvor de nasjonale minori- Allmenn omtale tetenes organisasjoner deltok. I etterkant av Tilskuddsordningen for nasjonale minoriteter skal denne gjennomgangen er det utarbeidet nye krite- støtte virksomhet som bidrar til aktiv samfunns- rier for tilskuddsordningen. Kriteriene er lagt til deltakelse, sikrer like muligheter og motvirker grunn ved fordelingen av tilskuddsmidler i 2010. diskriminering. Av en total ramme på 5,489 mill. kroner ble det Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- i 2009 brukt 3,55 mill. kroner til grunnstøtte til or- mentet utarbeider hvert år et rundskriv hvor mål- ganisasjoner og 1,939 mill. kroner til prosjektstøt- settinger og kriterier for tildeling av tilskudd utdy- te. pes. Post 71 Avkastning av Romanifolkets/ Mål 2011 taternes kulturfond Formålet med tilskuddsordningen er å støtte fri- Allmenn omtale villige organisasjoner og andre organisasjoner Under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett som har basis i en nasjonal minoritet. Det blir gitt for 2004 vedtok Stortinget å bevilge 75 mill. kro- både grunnstøtte (organisasjonsstøtte) og pro- ner til et «Romanifolkets fond». Avkastningen av sjektstøtte over denne tilskuddsposten. Unntaks- fondet skal benyttes som en kollektiv oppreisning vis kan det gis prosjektstøtte til tiltak overfor til romanifolket for tidligere overgrep. nasjonale minoriteter i kommunal eller fylkeskom- Vedtekter for bruken av avkastningen av fon- munal regi. det ble fastsatt ved kgl.res. 12. oktober 2007. Arbeidet med å legge til rette for oppbygging Fondets avkastning forvaltes av en egen stiftel- og utvikling av de nasjonale minoritetenes organi- se. Styret i stiftelsen velges årlig og består i hoved- sasjoner blir prioritert. sak av medlemmer fra romanifolkets organisasjo- ner. 90 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

avkastningen av fondet 13,3 mill. kroner som ble Mål 2011 utbetalt til stiftelsen høsten 2008. Stiftelsen Fondets stiftelse tilder midler til prosjekter og til- behandlet høsten 2008 søknader og tildelte midler tak som kan bidra til å gjenreise, utvikle og synlig- til prosjekter og tiltak som kan bidra til å gjen- gjøre Romanifolkets/taternes kultur og historie. reise, utvikle og synliggjøre denne nasjonale Avkastningen skal også benyttes til å drive et minoritetens kultur og historie. Det vises til nær- sekretariat, til organisert veiledning i forbindelse mere omtale i St.prp. nr. 63 (2003–2004), kap. 526, med individuelle erstatningssaker, og eventuelt til post 90. annet arbeid eller andre prosjekter i regi av roma- I 2008 og 2009 har totalt ca. 30 forskjellige pro- nifolket selv. sjekter fått tildelt i underkant av 2 mill. kroner av avkastningen av Romanifolkets/taternes kultur- fond. Det deles ut midler til prosjekter to ganger i Budsjett 2011 året etter utlysing. For å sikre realverdien av stif- Bevilgningen i 2011 utgjør avkastningen av fondet telsens frie egenkapital og for å gjøre stiftelsen i for 2010. Bevilgningen er redusert for 2011 i for- stand til i framtiden å sette i gang og/eller støtte hold til tidligere år for å samsvare med faktisk større prosjekter har stiftelsens styre vedtatt inntil avkastning. videre å avsette 50 pst. av de årlige bevilgningene gitt over statsbudsjettet som tilskudd til en fri egenkapital. Ved årsskiftet 2009/2010 hadde stif- Rapport 2009 telsen en egenkapital på ca. 15 mill. kroner. Stiftelsen, som forvalter fondets avkastning, kom i ordinær drift i 2008. Fra 2004 til 2007 utgjorde

Kap. 4540 Nasjonale minoriteter

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2009 budsjett 2010 2011 71 Avkastning av Romanifolkets fond 4 036 3 700 3 550 Sum kap. 4540 4 036 3 700 3 550

Post 71 Avkastning av Romanifolkets fond Det vises til omtale under kap. 1540 Nasjonale minoriteter, post 71 Avkastning av Romanifolkets fond. 2010–2011 Prop. 1 S 91 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Programkategori 01.50 Konkurransepolitikk

Utgifter under programkategori 01.50 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2009 budsjett 2010 2011 10/11 1550 Konkurransetilsynet 92 127 86 321 89 261 3,4 Sum kategori 01.50 92 127 86 321 89 261 3,4

Inntekter under programkategori 01.50 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2009 budsjett 2010 2011 10/11 4550 Konkurransetilsynet 7 882 217 224 3,2 Sum kategori 01.50 7 882 217 224 3,2

– Etatsstyring av Konkurransetilsynet, herunder Allmenn omtale også av sekretariatet til Klagenemnda for Fornynings-, administrasjons- og kirkedeparte- offentlige anskaffelser (KOFA). mentet har det overordnede ansvaret for gjen- – Å sørge for at det blir lagt tilstrekkelig vekt på nomføringen av de sektorovergripende virkemid- konkurransehensyn innenfor andre politikk- lene i konkurransepolitikken. Dette innebærer områder. blant annet: – Utforming, forvaltning og håndhevelse av den Det er i hovedsak Konkurransetilsynet som står norske konkurranseloven, pristiltaksloven og for den daglige utøvingen av konkurransepolitik- EØS-konkurranseloven med forskrifter, samt ken gjennom håndhevelse av konkurranseloven lov om offentlige anskaffelser og lov om offent- med tilhørende forskrifter. I det følgende er det i lig støtte med forskrifter m.m. all hovedsak departementet sitt arbeid på det kon- – Kompetanse til å fatte vedtak om tvangslisens kurransepolitiske området som skal omtales. etter patentlovens bestemmelser for å kunne Arbeidet til Konkurransetilsynet er omtalt under utnytte en oppfinnelse kommersielt uten tilla- kap. 1550 Konkurransetilsynet. telse fra patenthaveren. Formålet med syste- Direktoratet for forvaltning og IKT har en vik- met er å hindre at patenthavere misbruker tig rolle i kompetansehevingen på anskaffelses- patentrettigheter. området gjennom et styrket kompetansetilbud for – Deltakelse i arbeidet med utvikling av nytt offentlige anskaffelser. Virksomheten til direkto- EØS-relevant konkurranseregelverk i EU og ratet er omtalt under kap. 1560 Direktoratet for innlemmelse av nytt EØS-regelverk i norsk forvaltning og IKT. rett. Deltakelse i overvåkningsorganenes håndhevelse av EØS-avtalens konkurransere- gler i enkeltsaker. Behandling av klager på Konkurranseloven Konkurransetilsynets vedtak. Formålet med konkurranseloven er å fremme konkurranse for effektiv bruk av samfunnets res- 92 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet surser, med særlig vekt på forbrukernes interes- skal ha tillit til at offentlige anskaffelser skjer på ser. Viktige trekk ved konkurranseloven er at: en samfunnstjenlig måte. Regelverket er et pro- – Loven forbyr samarbeid som begrenser kon- sessuelt rammeverk som blant annet stiller krav kurransen mellom foretak og forbyr foretak å til konkurranse, god forretningsskikk, likebe- utnytte en dominerende stilling på en utilbørlig handling av leverandørene og at prosessene er måte. Forbudsbestemmelsene i konkurranse- forutsigbare, gjennomsiktige og etterprøvbare. loven er harmonisert med de tilsvarende God etterlevelse av reglene skal gi effektive of- bestemmelsene i EØS-avtalen artikkel 53 og fentlige anskaffelser, og det offentlige må opptre 54. profesjonelt og sørge for at man får mest mulig – Loven pålegger Konkurransetilsynet å gripe igjen for fellesskapets penger. På den måten kan inn mot foretakssammenslutninger som tilsy- man frigjøre ressurser som kan brukes til mer vel- net finner at vil føre til eller forsterke en vesent- ferd og økt verdiskapning til det beste for felles- lig innskrenking av konkurransen. Meldeplik- skapet. Gjennom å være en krevende innkjøper, ten for foretakssammenslutninger gir Konkur- kan en også sikre andre samfunnshensyn, som so- ransetilsynet mulighet til å oppdage slike siale og miljømessige hensyn. potensielt konkurransebegrensende fusjoner og oppkjøp av foretak. – Loven pålegger Konkurransetilsynet å påpeke Reglene om offentlig støtte konkurransebegrensende virkninger av offent- Hovedregelen i EØS-avtalen artikkel 61 er at lige tiltak, eventuelt ved å fremme forslag med offentlig støtte til næringslivet er forbudt. Forbu- sikte på å styrke konkurransen og lette adgan- det mot offentlig støtte er imidlertid ikke absolutt, gen for nye konkurrenter. og det er gitt en rekke unntak fra det generelle forbudet mot offentlig støtte. I 2009 ble det totalt Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartemen- tildelt om lag 25 mrd. kroner i statsstøtte, hvorav tet er klageorgan for Konkurransetilsynets vedtak om lag 4,1 mrd. kroner av dette utgjør støtte til etter konkurranseloven. finansinstitusjoner under finanskrisen. I praksis er det vedtatt ulike regelverk som setter betingelser for når ulike støttetiltak kan være forenlig med EØS-konkurransereglene for foretak EØS-avtalen. Et tiltak som innebærer offentlig EØS-avtalens konkurranseregler setter forbud støtte iht. EØS-avtalen kan dermed godkjennes, mot konkurransebegrensende samarbeid og util- men støttegiver må notifisere støtten til EFTAs børlig utnyttelse av dominerende stilling. For- overvåkingsorgan (ESA). ESA må videre god- budsbestemmelsene kommer til anvendelse der- kjenne støttetiltaket før det kan iverksettes. som forholdet kan påvirke samhandelen mellom Det alminnelige gruppeunntaket oppgir deri- EØS-land merkbart, og kan komme til anvendelse mot en liste over visse tiltak som anses som foren- parallelt med de tilsvarende bestemmelsene i kon- lig støtte, og som er forhåndsgodkjent av ESA. kurranseloven. Bestemmelsene håndheves av Støtte som oppfyller vilkårene i gruppeunntaket Kommisjonen eller EFTAs overvåkningsorgan kan dermed tildeles uten at ESA (eller Fornyings-, (ESA) eller Konkurransetilsynet. administrasjons- og kirkedepartementet) foretar EØS-avtalen fastsetter også regler for tilsyn en kontroll av om støtten faktisk er i tråd med med foretakssammenslutninger. Foretakssam- EØS-avtalen, og kan være av stor praktisk betyd- menslutninger som har en EØS-dimensjon (om- ning for offentlige støttegivere. Det alminnelige setning over visse terskelverdier), behandles en- gruppeunntaket omfatter støtte til bl.a. investerin- ten av Kommisjonen eller ESA. ger i små- og mellomstore bedrifter, kvinnelig en- treprenørskap, miljøbeskyttelse og forskning, ut- vikling og innovasjon. Det skal imidlertid sendes Reglene om offentlige anskaffelser en melding til ESA 20 dager etter iverksettelse el- Offentlige anskaffelser spiller en stor rolle for ler tildeling av støtten. bruken av ressurser i offentlig sektor, og er et vik- Det er støttegiver (departement, fylkeskom- tig marked for næringslivet. I 2008 utgjorde sam- mune eller kommune) som har ansvar for at støtte let innkjøp av varer og tjenester i offentlig sektor er gitt i samsvar med regelverket, og for å notifise- ca. 307 mrd. kroner (ekskl. oljesektoren). Reglene re støtten eller melde støtten til ESA i etterkant om offentlige anskaffelser skal bidra til at offent- når det er påkrevd. Fornyings-, administrasjons- lige midler utnyttes best mulig gjennom kostnads- og kirkedepartementet har ansvaret for å koordi- effektive anskaffelser, samtidig som allmennheten nere informasjon av ny støtte til ESA og kan gi råd 2010–2011 Prop. 1 S 93 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og veiledning om hvordan notifikasjonen/melding konkurransen. Konkurransemyndighetene skal om bruk av gruppeunntak bør utformes. peke på konkurranseskadelige virkninger av of- Sensommeren 2010 hadde ESA 15 norske noti- fentlige reguleringer og foreslå tiltak som kan av- fikasjoner og 20 norske klagesaker til behandling. grense de skadelige virkningene. Departementet har dessuten ansvar for å sikre I mange konkurransesaker vil virkningene væ- at norske interesser blir ivaretatt ved utforming av re små for den enkelte forbruker og større for den nye regler om offentlig støtte i EU-kommisjonen. næringsdrivende. I utøvingen av konkurransepoli- tikken må myndighetene derfor være særlig opp- merksomme på avveiningen mellom hensyn til Hovedlinjer i konkurransepolitikken forbrukerne opp mot næringshensyn, og at de of- Ved utforming og håndhevelse av konkurransere- fentlige tiltakene må ligge innenfor rammene av gelverket og ved utforming av andre offentlige konkurransereglene i EØS-avtalen og EØS-regel- regler og tiltak som påvirker konkurransen legger verket om offentlige anskaffelser og offentlig støt- myndighetene rammene for hvor det skal være te. konkurranse og hvorledes konkurransen skal Sunne markeder blir best sikret gjennom en virke på ulike områder. streng konkurranselov og et effektivt tilsyn fra I en markedsøkonomi bidrar konkurranse til konkurransemyndighetene. Konkurranseloven og at ressursene blir utnyttet bedre, markedsaktøre- EØS-konkurranseloven skal motvirke handlinger ne blir mer effektive og dermed mer konkurran- som hindrer markedsmekanismene å fungere, slik sedyktige på internasjonale markeder. Konkur- som misbruk av markedsmakt, konkurransebe- ranse gir forbrukerne et bedre tilbud av varer og grensende avtaler mellom foretak og foretakssam- tjenester med god kvalitet og rimelige priser enn menslutninger som fører til konkurransebegren- det som ville vært tilfelle med markedsaktører sende strukturendringer i markedet. Sammen som ikke måtte konkurrere. med regelverket for offentlig støtte til næringslivet For å løse problemer knyttet til svikt i marke- og regelverket for offentlige anskaffelser skaper der som for eksempel forurensing, naturlig mono- dette en helhetlig konkurransepolitikk. pol som i kraftnettet og produksjon av kollektive goder som veier, er det påkrevd med annen offent- lig styring og kontroll enn tilsyn med markedene. Utfordringer og utviklingstrekk Markedene alene tar heller ikke tilstrekkelig hen- Videreutvikling av lover og forskrifter syn til fordeling av velferd. Innenfor viktige områ- der som helse, omsorg og utdanning vil Regjerin- Konkurranseloven gen bygge på fellesskapsløsninger. Finanskrisen I St.prp. nr. 1 (2008–2009) Fornyings- og adminis- har også vist nødvendigheten av å ha et effektivt trasjonsdepartementet ble det informert om at tilsyn med og offentlig regulering av aktørene i Regjeringen ville styrke innsatsen for å bekjempe særskilte markeder. karteller og motvirke konkurransekriminalitet. I mange markeder trenger en ikke iverksette Som ledd i dette arbeidet, ba departementet Kon- særskilte tiltak for å nå særlige samfunnsmål. I sli- kurransetilsynet om å utarbeide et forslag til lov- ke markeder blir sunn konkurranse fremmet gjen- endringer for å styrke håndhevelsen av konkur- nom konkurranseloven. I tillegg bidrar reglene ranseloven. Dette resulterte i et forslag fra tilsynet om offentlig anskaffelser til å stimulere konkur- om endringer i reglene om lempning i konkurran- ransen. seloven med tilhørende forskrift. På en del områder er det påkrevd å iverksette Lempningsordningen i konkurranseloven § 31 offentlige tiltak for å fremme ulike samfunnsmål. ble innført for å gi tilstrekkelig motiv for deltakere Offentlige tiltak kan gjennomføres for å korrigere i et ulovlig kartell til å hjelpe myndighetene med å markedssvikt uten stor innvirkning på konkurran- avsløre slike virksomheter, og bryte ut av kartel- sen. En avgift på forurensinger er et eksempel på let. Foretak som tilstår deltakelse i et kartell over- korrigering av svikt i markedet. I andre tilfeller for Konkurransetilsynet, har krav på at sanksjo- blir det iverksatt tiltak som griper inn i markeds- nen blir nedsatt eller at den faller bort i sin helhet. og konkurranseforholdene. Det kan for eksempel Siden lovbruddet består i ulovlig samarbeid med være konsesjonsordninger som skal sikre at aktø- andre foretak, vil tilståelsen samtidig gi informa- rene i markedet har tilstrekkelige kvalifikasjoner, sjon om brudd på regelverket fra de andre invol- men som gjør det vanskeligere å etablere seg for verte foretakene. Uten slike tilståelser og tips fra nye konkurrenter. Her setter både konkurranselo- ansatte, konkurrenter eller kjøpere er det kreven- ven og de offentlige reguleringene rammer for de å oppdage et kartellsamarbeid. 94 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Det er viktig å ha effektive regler som kan fylkeskryssende ekspressbussruter. Etter at sa- medvirke til å avsløre slik kartellvirksomhet. På ken var sendt på høring, foretok EFTAs overvåk- denne bakgrunn sendte Fornyings- og administra- ningsorgan (ESA) bevissikring hos flere ekspress- sjonsdepartementet i desember 2008 på høring et busselskap i Norge. Arbeidet med forskriften ble utkast for å styrke regelverket knyttet til lemp- derfor utsatt i påvente av ESAs undersøkelser. I ning. Det materielle innholdet tilsvarte forslaget en pressemelding i november 2009 gjorde ESA som ble utarbeidet av Konkurransetilsynet. Det det kjent at det ikke var funnet brudd på EØS-reg- gikk blant annet ut på å gi lempning i personstraff, leverket. Departementet begynte våren 2010 be- anonymitet for tipsere og begrenset innsyn i lemp- handling av klagen av 2007 fra selskapene som ningssøknader. I høringen påpekte justismyndig- Konkurransetilsynet hadde pålagt å opphøre med hetene at utvidelsen av lempningsordningen på å samarbeide om ekspressbussruta mellom Ber- straffeområdet reiser prinsipielle strafferettslige gen og Stavanger, «Kystbussen». Spørsmålet om spørsmål. Departementet legger derfor bort innføring av en eventuell unntaksforskrift for sam- spørsmålet om en utvidelse av lempningsordnin- arbeid om fylkeskryssende ekspressbussruter vil gen, til det eventuelt blir gjennomført en gjennom- derfor ses i sammenheng med klagebehandlingen gang av konkurranseloven. i departementet. Departementet tar sikte på å av- Bokbransjen i Norge har i en årrekke samar- slutte behandlingen i løpet av høsten 2010. beidet om priser og andre forretningsvilkår gjen- nom såkalte bokavtaler. Adgangen til prissamar- beidet i bokomsetningen hviler i dag på to unntak Reglene om offentlige anskaffelser fra konkurranseloven, begrunnet i antatte kultur- Reglene om offentlige anskaffelser må være i politiske virkninger. samsvar med Norges internasjonale forpliktelser. Evaluering av Bokavtalen ble gjennomført av Samtidig er det et visst spillerom i den konkrete Telemarksforskning for Kultur- og kirkedeparte- utformingen av de norske reglene. Myndighetene mentet i 2009. Evalueringen så på Bokavtalens lit- skal sørge for riktig og hensiktsmessig utforming teraturpolitiske effekt i forhold til den forutgåen- og fortolkning av regelverket, og følge opp det de Bransjeavtalen av 1998. Evalueringsrapporten internasjonale samarbeidet om offentlige anskaf- ble lagt fram i mai 2009 og ble i juli sendt på bred felser i EØS og WTO. høring med frist 1. oktober. Resultatet både fra I Prop. 1 S (2009–2010) Fornyings- og adminis- denne evalueringen og Konkurransetilsynets rap- trasjonsdepartementet ble Stortinget informert om port Konkurransen i Norge (2009) er flertydig. at Regjeringen hadde satt ned et offentlig utvalg Bokbransjens sentrale aktører ga i høringen for å utrede og anbefale hvordan et nytt EU-direk- av evalueringsrapporten uttrykk for at de mener tiv om håndhevelse av reglene om offentlige an- fastprisordningen bidrar til at hele verdikjeden, skaffelser bør gjennomføres i norsk rett. Utvalget herunder forfattere, forlag og bokhandler, kan leverte sin utredning NOU 2010:2 Håndhevelse av fremme et bredt litterært tilbud generelt og ny offentlige anskaffelser 16.4.2010, med forslag til norsk litteratur spesielt. endringer i reglene om offentlige anskaffelser. Ut- Etter at bokhandlerne mistet eneretten til salg redningen er sendt på høring, med høringsfrist av skolebøker til grunnskolen og fastprisperioden 20.9.2010. Det tas sikte på å legge fram et lovfor- ble innskrenket fra 2005, står bransjen nå overfor slag for Stortinget i 2011. store utfordringer med etablering av et marked for elektroniske bøker. En eventuell full avvikling av systemet med faste priser vil også kreve en stor Reglene om offentlig støtte systemomlegging. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har utvidet sine Ut fra en samlet vurdering mener Regjeringen retningslinjer for offentlig støtte til også å gjelde at bransjen i en overgangsperiode har behov for støtte til kringkasting, til utbygging av bredbånd en viss stabilitet i offentlige rammebetingelser. og regionalstøtte til store investeringsobjekter. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartemen- Høsten 2009 tok ESA også inn to nye kapitler i tet har sendt på høring et forslag til revidert for- sine retningslinjer med det formål å få mer effekti- skrift som gir unntak for samarbeid om faste pri- ve og forutsigbare prosesser. Disse retningslinje- ser for skjønnlitteratur og sakprosa fram til 1. ja- ne er ikke prosessuelt bindende for ESA, men nuar 2015. ESA vil bestrebe seg på å følge dem. Retningslinje- Departementet gjennomførte i 2008 høring av ne om forenklet prosedyre nedfeller tre notifika- et forslag til forskrift om unntak fra konkurranse- sjonstyper som kan vurderes raskt med en foren- loven § 10 slik at busselskap kan samarbeide om klet prosedyre. 2010–2011 Prop. 1 S 95 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

I ESAs Retningslinjer for beste praksis for stats- De nordiske konkurransemyndighetene har støtteprosedyrer legges det blant annet vekt på å årlige konferanser der både departement og tilsyn styrke pre-notifikasjonsfasen. Dette betyr at ESA deltar og drøfter saker av felles interesse. ønsker kontakt med støttegiver før formell notifi- kasjon sendes. På denne måten kan ESA gi veiled- ning i utformingen av notifikasjonen, og dermed Mål og strategier forkorte saksbehandlingstiden for den formelle Konkurransemyndighetene skal føre en aktiv kon- behandlingen. kurransepolitikk for å sikre gode og rimelige varer og tjenester til forbrukerne og fremme effektiv ressursbruk. Internasjonalt arbeid For å oppnå dette, arbeider departementet På konkurranseområdet er departementet ansvar- mot disse hovedmålene: lig for å forberede saker og å utforme og framføre – Konkurranseloven, EØS-konkurranseloven, norske posisjoner både ved håndhevelsen av regelverket for offentlige anskaffelser og regel- regelverket i enkeltsaker og ved utviklingen av verket for offentlig støtte skal utvikles og hånd- nytt regelverk. Departementet er også ansvarlig heves i samsvar med internasjonale regler og for å sikre at nytt regelverk blir innlemmet i EØS- plikter slik at de blir effektive virkemidler for å avtalen gjennom vedtak i EØS-komiteen og gjen- fremme konkurranse. nomføre EØS-avtalens konkurranseregler i norsk – Reglene for offentlige anskaffelser skal sikre at rett. Konkurransemyndighetene deltar derfor offentlige midler utnyttes best mulig gjennom både i EU-, EØS- og EFTA-fora for å ivareta nor- kostnadseffektive innkjøp, samtidig som all- ske interesser, både direkte i enkeltsaker og ved mennheten ska ha tillit til at offentlige anskaf- utvikling av EØS-relevant regelverk. felser skjer på en samfunnstjenlig måte, blant Departementet har ansvaret for å klargjøre og annet ved å ta miljø- og samfunnsansvar. samordne norske interesser og for å påvirke pre- – Regelverket for offentlig støtte skal hindre til- missene for og det konkrete innholdet i forslag til deling av ulovlig støtte og motvirke skadelig nytt EØS-relevant regelverk. Det skjer ved hørin- støtte. ger og møter med norske foretak og myndigheter, – Det skal oppnås en riktig avveining mellom deltakelse i Kommisjonens og ESAs rådgivende konkurransehensyn og andre samfunnshen- komiteer og arbeidsgrupper, samarbeid med an- syn som bidrar til å fremme Regjeringens poli- dre lands myndigheter og gjennom skriftlige kom- tikk på ulike områder. mentarer eller muntlig kontakt med overvåk- – Norske interesser skal tas hensyn til når ESA ningsorganene. håndterer klager og notifikasjoner etter regel- Departementet deltar også i WTO-forhandlin- verket om offentlig støtte. gene om en ny avtale om offentlige anskaffelser – Etatsstyringen av Konkurransetilsynet skal ha (GPA-avtalen). I tillegg til Norges arbeid i WTO, klare mål, gi tydelig rollefordeling mellom deltar departementet i arbeidet gjennom EFTA departement og tilsyn, og en resultatoppføl- med bilateralt å forhandle fram handelsavtaler ging som sikrer en effektiv utøving av konkur- med andre land. Departementet har ansvaret for ransepolitikken og håndhevelse av lovene. bestemmelsene i handelsavtalene om konkurran- se og offentlige anskaffelser. Departementet og Konkurransetilsynet skal Videre er konkurransemyndighetene sentrale sammen arbeide for å oppnå ovennevnte mål. i arbeidet med å sikre norske interesser i enkelt- Konkurransetilsynet står for den utøvende delen saker (notifikasjons- og klagesaker om offentlig av konkurransepolitikken gjennom håndhevingen støtte og klagesaker om offentlige anskaffelser). av konkurranseloven. Departementet skal bidra Konkurransemyndighetenes deltakelse i til å oppnå målene gjennom løpende regelverksut- OECD har en annen karakter enn i EØS-sammen- vikling og ved å påpeke konkurransebegrensende heng. Arbeidet munner ikke ut i bindende normer effekter av offentlige tiltak. Departementet skal eller vedtak. Viktige temaer som har vært behand- videre dersom det ved gjennomføringen av offent- let i 2010 er smart grids og fornybar energi, rett- lige tiltak ikke er tatt hensyn regelverket om ferdig rettergang, konkurranse og foretakssty- offentlig støtte, påpeke dette og gi råd og veiled- ring, standarder og standardisering og internasjo- ning om regelverket om offentlig støtte. nalt samarbeid om håndhevelsen av konkurranse- regler. 96 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Prioriterte områder 2011 ringer på området. I 2007 ble håndhevelsen skjer- pet ved at nemnda fikk anledning til å fastsette Konkurransekriminalitet overtredelsesgebyr ved ulovlige direkte anskaffel- Forebygging og avdekking av konkurransekrimi- ser. Se for øvrig omtalen under kap. 1550 Konkur- nalitet er en av kjerneoppgavene til konkurranse- ransetilsynet og omtalen nedenfor av NOU 2010:2 myndighetene, og avdekking av ulovlig prissamar- Håndhevelse av offentlige anskaffelser. beid, anbudssamarbeid og markedsdeling er en De siste årene har det vært en sterk vekst i an- oppgave med høy prioritet for Konkurransetilsy- tall nye saker til Klagenemnda for offentlige an- net. Internasjonale studier tyder på at ulovlig kar- skaffelser, samtidig som deler av sakene har blitt tellvirksomhet kan føre til priser som ligger 15–40 vesentlig mer komplekse som følge av at nemnda % over det nivået en ville hatt med sunn konkur- fikk kompetanse til å ilegge gebyr for ulovlig di- ranse. Kartell fører til økte kostnader, dårligere rekte anskaffelser. I flere år har det derfor vært produkter og svakere vekst og innovasjonsevne i nødvendig å øke budsjettrammen til Klagenemn- økonomien på lang sikt. da for offentlige anskaffelser ved til dels betydeli- Forbygging og avdekking av konkurransekri- ge tilleggsbevilgninger gjennom året. Dette gjaldt minalitet fikk ytterligere aktualitet i forbindelse også i 2010. I NOU 2010:2 Håndhevelse av offentli- med den internasjonale finanskrisen. For at regje- ge anskaffelser foreslår et flertall blant annet at ringens tiltak mot virkningene av finanskrisen nemndas gebyrmyndighet legges til domstolene skulle få mest mulig effekt var det viktig at aktøre- og at nemndas rolle som rådgivende organ ren- ne som konkurrerer om offentlige oppdrag kon- dyrkes. På denne bakgrunn er nemndas framtidi- kurrerer på en effektiv måte. Det vises i denne ge rolle uavklart. Videre vil departementet vurde- sammenheng til Konkurransetilsynets rapporte- re å endre kravene til saksbehandlingstid. Nemn- ring under kap. 1550 Konkurransetilsynet. das budsjettramme er som følge av ovennevnte Konkurransemyndighetene vil fortsatt ha sær- ikke endret. lig fokus på forebygging og avdekking av konkur- NOU 2010:2 Håndhevelse av offentlige anskaf- ransekriminalitet i 2011. felser foreslår endringer i reglene om håndhevel- se av anskaffelsesregelverket. Formålet med de nye reglene er økt etterlevelse av anskaffelsesre- Dagligvaremarkedene glene, blant annet ved å gi leverandørene bedre Tilsyn med dagligvaremarkedene er en prioritert mulighet til å gripe inn før offentlige kontrakter oppgave for konkurransemyndighetene. Gjennom inngås. Forslaget til nye regler retter seg særlig blant annet effektiv konkurranse på detalj- og mot håndhevelse av ulovlige direkte anskaffelser. grossistleddet sikres norske forbrukere matvarer Utvalgsflertallet foreslår at det fortsatt skal være av god kvalitet til relativt sett lave priser. domstolene som formelt håndhever brudd på an- Tidlig i 2010 nedsatte regjeringen et utvalg skaffelsesreglene, med Klagenemnda for offentli- som skal utrede styrkeforholdene i verdikjeden ge anskaffelser som et supplerende og rådgivende for mat. Utredningens formål er å beskrive konse- lavterskeltilbud. Nemndas rolle som rådgivende kvenser utviklingen i matvarekjeden har hatt og organ rendyrkes, ved at klagenemndas gebyr- vil kunne ha framover. Effektiv ressursbruk er et myndighet legges til domstolene. I tillegg til nød- overordnet formål for utredningen, og utvalget vendige regelendringer som følger av det nye EU- skal foreslå tiltak som kan ivareta forbrukernes in- direktivet om håndhevelse, har utvalget også vur- teresser og mulighetene for tilfredsstillende kon- dert og foreslått endringer i øvrige anskaffelsesre- troll. gler som direkte eller indirekte berøres av direkti- vet. Herunder har utvalget kommentert noen uheldige sider ved bestemmelsen om innsyn i til- Håndhevelse av anskaffelsesreglene bud i den nye offentlighetsloven og bestemmel- Reglene om offentlige anskaffelser skal være så sen om lovlighetskontroll av saker som gjelder of- gode som mulig, og håndhevelsessystemet må fentlige anskaffelser som følger av kommunelo- være utformet slik at det sikrer god etterlevelse. ven. I forbindelse med oppfølgingen av utvalgets Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KO- merknad til offentlighetsloven, vil departementet FA) er et uavhengig organ som håndterer klager også vurdere merknaden fra flertallet i nærings- over brudd på anskaffelsesregelverket. Nemnda komiteen i Innst.S. nr. 348 (2008–2009), om til- skal sikre at leverandørene har tilgang på rask og gang til offentlige protokoller om inngåtte anskaf- rimelig klagebehandling på et lavt konfliktnivå, felser. Det tas sikte på å legge fram et lovforslag samt medvirke til økt kompetanse og rettsavkla- for Stortinget i 2011. 2010–2011 Prop. 1 S 97 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

ringen vurdere organisatoriske tiltak for økt sam- En offensiv innkjøpspolitikk ordning av anskaffelser. I St.meld. nr. 36 (2008–2009) Det gode innkjøp Bruk av elektroniske løsninger er et viktig ef- framgår det at gode regler om innkjøp og et godt fektiviseringstiltak som kan redusere tidsbruken håndhevelsessystem ikke alene er nok for å ved offentlige anskaffelser, øke konkurransen og unngå brudd på anskaffelsesregelverket og for å legge til rette for anskaffelser som er mer gjen- få til vellykkede og effektive anskaffelser. Inn- nomsiktige og som lettere kan etterprøves. En kjøpsfaglig kompetanse, økt lederforanking og rapport fra Senter for statlig økonomistyring bedre organisering er også vesentlig. (2006) viser at gjennom økt bruk av ehandel i an- Gjennom etableringen av Direktoratet for for- skaffelsesprosessen vil samfunnet kunne spare valtning og IKT, med en egen avdeling for offentli- opptil 4 mrd. kroner i løpet av en tiårsperiode. Re- ge anskaffelser, la regjeringen i 2008 grunnlaget gjeringen vil derfor gjennomføre en sterkere sat- for et nasjonalt kompetansesenter for offentlige sing på elektroniske handelsløsninger, slik som anskaffelser og arbeidet med å sikre bedre, enkle- innføring av obligatorisk elektronisk fakturaløs- re og sikrere innkjøp ble intensivert. ning, økt satsing på støttetjenester og økt sentral Direktoratet for forvaltning og IKT skal arbei- finansiering av e-handelsplattformen. de for at offentlige oppdragsgivere gjennomfører Departementet skal følge med på utviklingen i kostnadseffektive, miljøriktige og kvalitetsrettede EU og tendensen med at anskaffelsesregelverket anskaffelser i overensstemmelse med anskaffel- brukes som et instrument for å fremme andre po- sesregelverket. Dette skal blant annet gjøres gjen- litiske hensyn enn dem anskaffelsesregelverket nom å gi opplæring og veiledning om anskaffelser, opprinnelig var ment å ivareta. Departementet ved å utvikle tilbud som kan hjelpe ledere å orga- skal kritisk vurdere hvordan hensynet til mest nisere og styre anskaffelsesområdet og gjennom å mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaf- videreutvikle og styrke innkjøpsnettverk. felser kan balanseres opp mot andre hensyn. De- Effektive offentlige anskaffelser kan frigjøre partementet skal også ha et særlig fokus på å føl- ressurser som kan brukes til mer velferd og økt ge utviklingen i EU når det gjelder anskaffelse av verdiskapning til det beste for fellesskapet. Direk- sosiale tjenester. toratet skal utarbeide og iverksette et arbeid som Frivillig sektor gjør en uvurderlig innsats gjen- skal bidra til at det offentlige tar ut effektivise- nom leveranser av tjenester innen helse-, sosial- ringspotensialet når anskaffelser planlegges, gjen- og omsorgssektoren. Regjeringen vil igangsette et nomføres og følges opp. arbeid med en generell gjennomgang av ramme- Departementet utreder effektiviseringspoten- vilkårene for denne sektoren. Arbeidets form og sialet ved økt samordning av offentlige anskaffel- innhold må vurderes nærmere. ser. På bakgrunn av denne utredningen vil regje-

Kap. 1550 Konkurransetilsynet

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2009 budsjett 2010 2011 01 Driftsutgifter 83 13380 93483 707 23 Klagenemnda for offentlige anskaffelser 8 994 5 387 5 554 Sum kap. 1550 92 127 86 321 89 261

liv. Tilsynet skal blant annet føre kontroll med Allmenn omtale foretakssammenslutninger og håndheve forbudet Konkurransetilsynet skal føre tilsyn med konkur- mot misbruk av dominerende stilling og konkur- ranseforholdene i norsk økonomi. Det rettslige ransehemmende samarbeid. Konkurransetilsynet grunnlaget for tilsynet sin virksomhet er konkur- skal også påpeke konkurransehemmende virknin- ranseloven og EØS-konkurranseloven, som skal ger av offentlige tiltak. sikre at virksomhetene konkurrerer til fordel for Konkurransetilsynet har ansvaret for håndhe- forbrukerne og til fremme av et effektivt nærings- velsen av loven, men det er de næringsdrivende 98 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet selv som har ansvar for å se til at loven blir fulgt. rer og tjenester generelt, og energimarkedene Loven har strenge sanksjonsbestemmelser mot spesielt, fungerer godt. ulovlige kartellavtaler og misbruk av domineren- Konkurransepolitikken og velfungerende kon- de stilling. kurranse understøtter med andre ord kostnadsef- Konkurransetilsynet har også det administrati- fektiv måloppnåelse i miljøpolitikken. Konkurran- ve ansvaret for virksomheten i Klagenemnda for setilsynet skal i 2011 arbeide for å øke kunnska- offentlige anskaffelser, herunder ansvaret for et pen om denne sammenhengen. sekretariat som utreder og klargjør sakene for be- handling i klagenemnda. Saksmengden til Klage- Budsjett 2011 nemnda for offentlige anskaffelser har økt jevnt si- den tilsynet fikk ansvaret for nemnda i 2005, og Post 01 Driftsutgifter saksområdet har betydelig politisk og offentlig Posten dekker lønns- og driftsutgifter for vanlig oppmerksomhet. drift i Konkurransetilsynet. Tilsynet hadde 89 aktive årsverk per 1.7.2010. Mål og prioriteringer 2011 Hovedmålene for Konkurransetilsynets arbeid i Post 23 Klagenemnda for offentlige 2011 vil være: anskaffelser – Effektiv håndhevelse av konkurranseloven og Posten dekker utgifter til lønn og drift av sekreta- EØS-konkurranseloven med tilhørende for- riatet for klagenemnda. Videre blir honorar og skrifter. andre utgifter for medlemmene av nemnda dek- – Avdekke ulovlig kartellvirksomhet. ket. – Styrke innsatsen på energi- og miljømarke- dene. – Øke kunnskapen om sammenhengen mellom Rapport 2009 miljø- og konkurransepolitikk. Effektiv håndhevelse av forbuds- og – Sikre effektiv saksbehandling i sekretariatet inngrepsbestemmelsene i konkurranseloven for Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Håndhevelse av forbudsbestemmelsene Konkurransetilsynet har de seneste årene styrket Konkurranseloven forbyr i § 10 samarbeid som arbeidet med å avdekke og forebygge ulovlig sam- begrenser konkurransen og i § 11 misbruk av arbeid, og tilsynet fikk både i 2008 og 2009 ekstra dominerende stilling. Forbudene i konkurranselo- midler i revidert budsjett til dette arbeidet. Denne ven §§ 10 og 11 blir sanksjonert av Konkurranse- satsingen skjer som ledd i en langsiktig priorite- tilsynet gjennom ilegging av overtredelsesgebyr ring fra tilsynets side. I 2011 skal Konkurransetil- eller ved at forholdet blir anmeldt til politiet. Et synet også prioritere tiltak for å bedre kjennska- effektivt og handlekraftig tilsyn gjør det mer sann- pen til konkurranseloven og Konkurransetilsy- synlig at bedriftene etterlever konkurranselovgi- nets arbeid. vingen. Tilsynet arbeider med å øke de forebyg- Konkurransetilsynet har iverksatt en styrket gende og preventive virkningene av arbeidet sitt og systematisert overvåking av sentrale markeder gjennom: i Norge, og vil fortsatt ha fokus på dette arbeidet i – Målrettet informasjons- og rettledningsvirk- 2011. Overvåking øker sjansene for å oppdage somhet om konkurranselovgivningen. ulovlig samarbeid, og bidrar til å avskrekke næ- – Kontinuerlig arbeid for å avdekke konkurran- ringsdrivende fra å delta i slikt ulovlig samarbeid. sekriminalitet gjennom ulike metoder for etter- Tettere oppfølging av enkelte markeder legger og- forskning og overvåking. så et godt grunnlag for å oppdage andre konkur- – Gode samarbeidsrelasjoner med offentlige inn- ranseutfordringer, og for kontrollen med foretaks- kjøpere og påtalemyndigheter. sammenslutninger. – Effektive insentivordninger, der lempingsord- Det er et sentralt element i klimapolitikken å få ningen står sentralt. riktige priser, dvs. at prisen på utslipp på fossile energibærer må reflektere skaden konsumet av Risikoen for å bli avslørt og straffet påvirker mar- disse energibærerne medfører for miljøet. Riktige kedsadferden hos bedriftene, og fører til at færre priser gir de riktige insentiver til utslippsreduk- tar sjansen på å bryte konkurranseloven. Slike all- sjon og til investering i FoU. For å etablere riktige mennpreventive effekter av tilsynets håndhevelse priser på utslipp er det viktig at markedene for va- og sanksjonering kan ikke måles gjennom de 2010–2011 Prop. 1 S 99 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet sakene som tilsynet faktisk behandler. Avdekking Konkurransetilsynet har i 2009 gjennomført bevis- av et kartell i ett marked virker avskrekkende på sikringer i to saker på syv ulike steder mot til eksisterende kartell i andre markeder, og bidrar sammen fem foretak. Det er tatt opp ni formelle derfor til færre kartell i framtiden. Arbeidet med forklaringer i etterforskingen av to forskjellige avdekking av denne typen lovbrudd er imidlertid saker. krevende, og stiller krav til både taktiske og tek- Konkurransetilsynet har gjennom 2009 videre- niske sider ved etterforskingsfunksjonen i tilsy- ført arbeidet med å øke kunnskapen om konkur- net. For å understøtte Konkurransetilsynets arbei- ranseloven i norsk næringsliv. Det er utarbeidet det på dette området tilførte Regjeringen Konkur- en sjekkliste til bruk for offentlige innkjøpere for å ransetilsynet ekstra bevilgninger i 2008 og 2009. avdekke ulovlig anbudssamarbeid. Sjekklisten er Tidlig i 2009 ble det klart at Regjeringen ville markedsført i en rekke møter med offentlige inn- bøte på krisen i markedet for bygg og anlegg. Of- kjøpere, blant annet i regi av KS, Klagenemnda for fentlige bygge- og veiprosjekter til en samlet verdi offentlige anskaffelser, flere private innkjøpsfora av nærmere 20 mrd. kroner ble utlyst tidlig på vå- og innkjøps- og anbudsansvarlige. ren i en tiltakspakke mot finanskrisen. For å sikre En viktig satsing som også er videreført fra mest mulig effekt av hver enkelt offentlig til- 2008 er informasjon om lempingsordningen. Erfa- takskrone, rettet Konkurransetilsynet særlig opp- ringer fra EU, USA og andre land viser at et godt merksomheten mot bygg- og anleggsbransjen, og fungerende lempingsprogram er det viktigste vir- på faren for ulovlig anbudssamarbeid i tilnytning kemiddelet for å avsløre kartellvirksomhet. Spør- til de store anbudskonkurransene som ble utlyst. reundersøkelser utført for Konkurransetilsynet vi- Av saker som tilsynet har arbeidet med i 2009 ser at ordningen dessverre ikke er godt nok kjent er det fattet vedtak i tre saker vedrørende ulovlig blant næringslivsledere. Konkurransetilsynet sat- samarbeid: te derfor i gang flere informasjonskampanjer om – Taxi Midt-Norge AS fikk overtredelsesgebyr ordningen. Videre har tilsynet arbeidet med å på 300 000 kroner for å ha gitt et tilbud på kjø- spre kunnskap om konsekvensene ved anbuds- ring av pasienter i Nord-Trøndelag som inne- samarbeid og mulig tilgang til lemping gjennom bar et ulovlig anbudssamarbeid mellom de 270 andre fora og kanaler. løyvehaverne i foretaket. Gebyret er vedtatt. Konkurransetilsynet har i løpet av 2009 brukt Konkurransetilsynet utarbeidet etter denne vesentlige ressurser på rettsaken om Tines mis- saken et skriv til helseforetaket om hvordan de bruk av dominerende stilling. Tilsynet fikk ikke skulle utforme anbudskonkurranser for å sikre medhold i behandlingen av saken i Oslo Tingrett. at det blir reell konkurranse om oppdraget. Saken ble anket inn for Borgarting lagmannsrett. – To entreprenørselskap i Trøndelag ble ilagt Dom i Tine-saken ble avsagt 7.9.2010. Retten slår overtredelsesgebyr på henholdsvis 5 og 2 mill. fast at Tine har overtrådt konkurranselovens be- kroner for ulovlig å ha samarbeidet om å inngi stemmelse om utilbørlig utnyttelse av domineren- hvert sitt tilbud på vedlikehold av sju broer i de stilling i forbindelse med årsforhandlingene Steinkjer. Selskapene var uenige i Konkurran- med Rema. Tine frifinnes for påstanden om tilsva- setilsynets vedtak, og brakte saken inn for rende atferd vis-à-vis ICA, og for påstanden om domstolen. Saken ble ført for retten i april konkurransebegrensende samarbeid. Lagmanns- 2010, og dom i saken ble avsagt 2. juni 2010. retten har fastsatt overtredelsesgebyret Tine skal Konkurransetilsynet fikk fullt medhold i dom- betale til 30 mill. kroner. I Konkurransetilsynets men fra Sør-Trøndelag tingrett. Dommen er vedtak, som også omfattet de forhold Tine er fri- anket. funnet for, var gebyret satt til 45 mill. kroner. – Norges Turbileierforbund fikk overtredelses- Dommen fra Borgarting lagmannsrett kan påan- gebyr på 400 000 kroner for å ha oppfordret kes i samsvar med reglene i tvisteloven. medlemmene til å øke prisene. Turbileierfor- Tilsynet har videreført overvåkingsordninger bundet var ikke enige i tilsynets vurderinger, knyttet til dagligvarekjedenes avtaler med de stør- og brakte saken inn for domstolen. Saken ble ste leverandørene, Tines bruttomarginer og pris- ført for retten i februar 2010, og dom i saken utviklingen i engrosmarkedet for kraft. ble avsagt 16. mars 2010. Konkurransetilsynet fikk fullt medhold i dommen fra Oslo tingrett. Norges Turbileierforbund har anket dommen Kontroll med foretakssammenslutninger fra Oslo tingrett. Konkurransetilsynet skal gripe inn mot fusjoner og oppkjøp som vil føre til eller forsterker en 100 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vesentlig begrensing av konkurransen i strid med På oppdrag fra Fornyings-, administrasjons- og konkurranselovens formål. kirkedepartementet har Konkurransetilsynet vur- Konkurransetilsynet merket i 2009 finanskri- dert om det er behov for å gjøre endringer i for- sen gjennom en vesentlig reduksjon i antall almin- skriften om melding av foretakssammenslutnin- nelige meldinger om foretakssammenslutninger. ger på bakgrunn av rapporterte problemer med Tilsynet behandlet 294 meldinger om fusjoner og kriteriene for beregning av omsetning. Et notat oppkjøp i 2009 etter konkurranselovens § 16. Til med forslag til endringer er sendt på høring. sammenligning ble det behandlet 444 meldinger om fusjoner og oppkjøp i 2008. En betydelig øk- ning i omfanget av alminnelige meldinger siste del EØS-arbeidet av 2009 og den første del av 2010 er imidlertid et EØS-enkeltsaker er håndtert i samsvar med notifi- klart signal om økt fusjonsaktivitet. kasjonsreglene for «EFTA Network». Det er et tett De aller fleste foretakssammenslutningene samarbeid mellom Konkurransetilsynet og ESA. som blir meldt til Konkurransetilsynet er uproble- Dette sikrer riktig behandling av EØS-saker i sam- matiske, og langt de fleste fusjoner og oppkjøp svar med EØS-konkurranselovens bestemmelser. Konkurransetilsynet mottok melding om i 2009 Konkurransetilsynet har deltatt aktivt i DG Com- ble gjennomført uten innvendinger fra tilsynets si- petition/ECN (European Competition Network) de. Dette er oppkjøp eller fusjoner som medvirker sitt arbeid på generelle policyspørsmål, i samsvar til omstrukturering i norsk næringsliv, uten å ha med Norges rettigheter etter EØS-avtalen. Kon- konsekvenser som strider mot konkurranselo- kurransetilsynet har også samarbeidet direkte vens formål. Tilsynets behandling er effektiv, ved med DG Competition i EU/EØS-saker som vedrø- at saker som ikke gir grunn for uro med hensyn til rer norske aktører og norske markeder. konkurransen blir avsluttet raskt, og på denne må- ten prioriteres ressursene til behandlingen av de konkurransemessig viktige sakene. Konkurransetilsynet skal arbeide for at det blir Tilsynets omdømmeundersøkelser viser at lagt tilstrekkelig vekt på konkurransehensyn konkurranselovgivningen, eksistensen av et Kon- innenfor andre områder der Regjeringen ønsker kurransetilsyn, og den presedens som blir skapt konkurranse gjennom de konkurransesakene tilsynet behand- I henhold til konkurranseloven § 9e skal Konkur- ler, bidrar til at foretakssammenslutninger som ransetilsynet påpeke konkurranseskadelige virk- åpenbart er konkurranseskadelige ikke blir gjen- ninger av offentlige reguleringer. I 2009 har tilsy- nomført. net kommet med 3 påpekninger etter § 9e: Det ble bedt om fullstendig melding i 8 tilfeller – Påpekning til Oslo kommune vedrørende dro- i 2009 mot 15 i 2008. sjenæringen og anmodning om en utredning Konkurransetilsynet vedtok i 2009 å gripe inn om hvordan effektiv konkurranse i drosjemar- mot foretakssammenslutningen mellom Validus kedet kan sikres etter endringer i blant annet AS og Sunkost ASA. Konkurransetilsynet konklu- reglene for løyvetildeling. derte med at foretakssammenslutningen ville føre – Påpekning til Helse- og omsorgsdepartemen- til en vesentlig begrensing av konkurransen i mar- tet vedrørende ordningen med offentlige drifts- kedet for helsekost solgt gjennom helsekostfag- tilskudd og refusjon for fysioterapeuter. handel, og at foretakssammenslutningen vil styrke – Påpekning til Fylkesmannen i Hedmark om at en vesentlig begrensing av konkurransen i marke- en etablering av Obs! hypermarked i Ringsaker det for engroshandel med kosttilskudd/naturkos- kommune vil styrke konkurransen, og dermed metikk/hygiene til helsekostfaghandel. Svekket gi forbrukerne et bedre tilbud av dagligvarer. konkurranse i disse markedene ville føre til høye- re priser, dårligere vareutvalg og redusert intern I 2009 har tilsynet lagt større vekt på kontakt med effektivitet til skade for forbrukerne. Vedtaket ble mottakere av påpekninger før og etter at klaget inn til Fornyings- og administrasjonsdepar- påpekningen blir sendt. I alle sakene har det i tementet, men klagen ble senere trukket. 2009 vært muntlig kontakt, per telefon eller i Eurofins Danmark AS fikk i juni 2008 kjøpe møte, før påpekning ble sendt. Det er også mer Lantmännen Analycen AB på vilkår av å selge dat- omfattende oppfølging etterpå. Påpekningene er terselskapet LabNett AS til en ekstern, uavhengig gjerne et av flere virkemidler for å oppnå resulta- aktør. I 2009 oppnevnte tilsynet en forvalter som ter og inngår ofte i et langsiktig arbeid med priori- gjennomførte salget av LabNett AS, slik at Eu- terte problemstillinger. rofins oppfylte vilkåret. 2010–2011 Prop. 1 S 101 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

re for kundene å etterprøve at prisen på en gitt Fremme konkurranse i utvalgte næringer med drosjetur er riktig. I 2010 er det sendt ut en til- konkurranseutfordringer leggshøring om forskrift om takstberegning og Konkurransetilsynet har vurdert konkurransesi- maksimalpriser for drosjetransport med hørings- tuasjonen og behovet for tiltak for å styrke kon- frist 1. september 2010. kurransen i IKT-markedet og dagligvaremarke- Konkurransetilsynet avholder også jevnlige det. møter med Forbrukerombudet og Forbrukerrå- I 2009 fikk Konkurransetilsynet utarbeidet rap- det. Videre har Konkurransetilsynet et godt sam- porten «Fri programvare – Noen prinsipielle be- arbeid med NVE, Finanstilsynet og Post- og teletil- traktninger». Rapporten belyser det offentliges synet. rolle som mulig pådriver for konkurranse i pro- gramvaremarkedene. Konkurransetilsynet mener generelt det er Konkurransetilsynet skal evaluere og synliggjøre viktig å holde seg oppdatert på disse markedene virkningene av arbeidet det gjør internasjonalt. Programvaremarkedene er i stor Konkurransetilsynet har i 2009 evaluert virknin- grad globale, noe som gir myndighetene i et lite gene av et inngrep etter konkurranseloven § 10 – land som Norge begrensede muligheter til å påvir- «Taxi Midt-Norge AS – pålegg om opphør og ileg- ke konkurranseforholdene. Egne tiltak i Norge vil gelse av overtredelsesgebyr». Evalueringen viser i de fleste tilfeller ha begrenset effekt. at de regionale helseforetakenes (RHF) utgifter til Dagligvaremarkedet har lenge vært et høyt pasienttransport i stor grad henger sammen med prioritert marked for konkurransemyndighetene. konkurransesituasjonen i drosjemarkedet. Konkurransetilsynet har videreført meldeplikten Konkurransetilsynet har også startet en ex post for alle avtaler mellom kjedene og større leveran- evaluering av fusjonen mellom Gilde og Prior dører. I 2009 er det også gjennomført møter med (Nortura). Norturas tilbakemelding om realiserte alle dagligvarekjedene samt DLF. En medarbeider effektivitetsgevinster vil bli analysert nærmere i Konkurransetilsynet er med i sekretariatet til ut- med sikte på å gi læringseffekter ved vurderinger valget som skal utrede styrkeforholdene i verdi- av framtidige fusjoner. kjeden for mat. Evalueringen av oppfølgingen av § 9e-på- Konkurransetilsynet har også hatt særlig opp- pekningene til fylkeskommunene om tilretteleg- merksomhet mot TV-markedet. Det er hentet inn ging av konkurranse i taximarkedene fra 2007 vi- abonnementstall fra Canal Digital, Viasat og Riks- ser at påpekningene i 2007 har bidratt til at en rek- TV for å følge utviklingen, og få et best mulig ke fylkeskommuner har satt i verk konkrete tiltak grunnlag for å vurdere plattformkonkurranse og for styrke konkurransen i drosjemarkedet. om aktørene prøver å dempe konkurransen. På I tillegg til dette, har Konkurransetilsynet eva- bakgrunn av utviklingen så langt vil ikke Konkur- luert virkningene av dialogen med Norges Fot- ransetilsynet tilrå reguleringer som pålegger dis- ballforbund med sikte på å legge til rette for økt tributørene å tilby salg av enkeltkanaler. konkurranse i markedet for formidling av fotball- senderettigheter. Evalueringen viser at dialogen med Norges Fotballforbund bidro til økt tilgang, Etterspørselssiden i markedene skal fungere effektivt lavere priser og innovasjon i markedet for formid- Kraftprisoversikten på tilsynets hjemmeside gir ling av fotballsenderettigheter. forbrukerne mulighet til å sammenligne kraftpri- Et sammendrag av evalueringene er presen- ser, og har jevnlig flere tusen besøkende per uke. tert i Konkurransetilsynets årsmelding. Mot slutten av 2009 ble det bevilget midler fra Det er også en viktig oppgave for Konkurran- Fornyings- og administrasjonsdepartementet til å setilsynet å gi informasjon til næringslivet, forbru- gjennomføre videreutvikling av kraftprisbasen. kerne og det offentlige om konkurranseloven og Denne videreutviklingen vil gjøre vedlikeholdet tilsynets håndhevelse av denne. En viktig måte å enklere. Samtidig blir det mulig å gi forbrukerne gjøre dette på, er å informere om avgjørelser i bedre informasjon. konkrete saker. Alle vedtak og avgjørelser legges Konkurransetilsynet har i 2009 utarbeidet og derfor ut på www.kt.no. Tilsynet har også inngått sendt på høring et forslag til ny forskrift om takst- et samarbeid med NHO og andre næringslivsor- beregning og maksimalpriser for drosjetransport. ganisasjoner med sikte på å øke næringslivets Det nye takssystemet forventes å bidra til økt kon- kunnskap om konkurranseloven. kurranse i drosjenæringen og til å gjøre det lette- 102 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

organet fikk kompetanse til dette fra 1. januar 2007. Sekretariatet til Klagenemnda for offentlige Det store tallet innkommende saker som gjelder anskaffelser skal legge til rette for at nemnda er et ulovlige direkteanskaffelser viser at kunnskapen kompetent og effektivt tvisteløsningsorgan om at dette er en alvorlig overtredelse som kan bli I 2009 ila Klagenemnda for offentlige anskaffelser 7 møtt med gebyr, har økt de siste årene. Sakene er gebyrer for ulovlige direkte anskaffelser, og klage- ofte svært kompliserte, både med hensyn til sakens nemnda har dermed totalt ilagt 11 gebyr etter at fakta, anførslene og de juridiske problemstillingene.

Tabell 4.2 Oversikt over innkomne saker til KOFA i perioden 2006–2009

2006 2007 2008 2009 Innkomne saker 158 155 224 285 Avgjorte 176 217 171 226 Avviste 50484350 Brudd 79 118 61 107 Ikke brudd 29363836

Kilde: Konkurransetilsynets årsmelding for 2009

Retten til å pålegge gebyr i saker om ulovlige direk- behandlingstid ikke fullt ut oppnådd i 2009. Saks- teanskaffelser har medført en betydelig økning i behandlingstid for vanlige klagesaker (195 saker) arbeidsmengden i sekretariatet, samtidig som antal- var i 2009 på 137 dager, dvs. 4,4 måneder, mens let innkommende saker generelt fortsatt er økende. saksbehandlingstid i potensielle gebyrsaker (31 Det er et resultatkrav i tildelingsbrevet at Kla- saker) var på 159 dager, dvs. 5,1 måneder, i gjen- genemnda for offentlige anskaffelser har en gjen- nomsnitt. nomsnittlig saksbehandlingstid for vanlige klage- Målsettingen om å innfri resultatkravet til saker som ikke overstiger tre måneder. Gjennom- saksbehandlingstid har medført at tallet på faste snittlig saksbehandlingstid i saker der det er på- jurister ble økt med 3 årsverk høsten 2009. I til- stand om ulovlig direkteanskaffelse (gebyrsaker) legg er det iverksatt tiltak for å effektivisere drif- skal ikke overstige fire måneder. På grunn av økt ten av sekretariatet og saksbehandlingen mellom saksmengde og kompleksitet ble målet om saks- sekretariatet og nemnda.

Kap. 4550 Konkurransetilsynet

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2009 budsjett 2010 2011 02 Ymse inntekter 4 854 217 224 03 Lovbruddsgebyr 1 075 16 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger 691 17 Refusjon lærlinger 109 18 Refusjon sykepenger 1 153 Sum kap. 4550 7 882 217 224

Post 02 Ymse inntekter Post 03 Lovbruddsgebyr Posten gjelder inntekter for gebyr i tilknytning til Gebyr kan blant annet ilegges ved brudd på kon- Klagenemnda for offentlige anskaffelser. kurranselovens forbud mot konkurransebegren- 2010–2011 Prop. 1 S 103 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet sende samarbeid, forbud mot utilbørlig utnyttelse For å tvinge frem etterlevelse av et enkeltved- av dominerende stilling og påbudet om alminnelig tak etter konkurranseloven, kan Konkurransetil- melding av foretakssammenslutninger. Etter at synet gi tvangsmulkt som løper inntil forholdet er EØS-konkurranseloven og konkurranseloven av rettet opp. Det samme gjelder for å sikre at pålegg 2004 ble iverksatt, kan Konkurransetilsynet også om å gi opplysninger etter kravene i loven blir ilegge gebyr ved brudd på de tilsvarende bestem- oppfylt. melsene i EØS-avtalens artikkel 53 og 54. Ved de Det er uvisst hvor stor den samlede summen mest alvorlige bruddene kan det ilegges gebyr på for gebyr og tvangsmulkt kan bli. Det er derfor inntil 10 pst. av den årlige omsetningen til et fore- ikke foreslått bevilgning på denne posten. tak. 104 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Programkategori 01.60 Forvaltningsutvikling og IKT-politikk

Utgifter under programkategori 01.60 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2009 budsjett 2010 2011 10/11 1560 Direktoratet for forvaltning og IKT 255 564 263 652 287 382 9,0 1561 IKT-politikk 33 376 27 238 25 969 -4,7 1562 Internasjonalt IKT-samarbeid og utvi- klingsprogram 15 114 20 821 27 691 33,0 Sum kategori 01.60 304 054 311 711 341 042 9,4

Inntekter under programkategori 01.60 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2009 budsjett 2010 2011 10/11 4560 Direktoratet for forvaltning og IKT 9 411 12 364 5 675 -54,1 Sum kategori 01.60 9 411 12 364 5 675 -54,1

tradisjonelle måter å organisere forvaltningens Allmenn omtale oppgaveløsning på og bidra til forvaltningsutvik- Forvaltningsutvikling og utvikling i den offentlige ling. Hensynet til effektiv ressursbruk vil sannsyn- tjenesteproduksjonen er av stor betydning for ligvis også øke behovet for mer samordnende til- utviklingen av offentlig sektor og for oppretthol- nærminger til utvikling, forvaltning og drift av nye delsen av velferdstilbudet. Samfunnet endrer seg systemløsninger. raskt og det stilles stadig nye krav til forvaltnin- Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- gens utforming og virkemåte. Forvaltningen har mentet vil legge til rette for denne utviklingen og gjennomgått omfattende endringer de senere bidra til å dekke de samordningsbehovene som årene, men behov for effektivisering, utvikling og følger av dette i offentlig sektor. De enkelte fagde- anvendelsen av ny teknologi vil stille forvaltnin- partementene må anvende de teknologiske mulig- gen overfor kontinuerlige endringsbehov. hetene som redskap for organisasjons- og tjenes- I de kommende årene vil statlige virksomheter teutvikling i egen sektor, i tråd med generelle for- utnytte de teknologiske mulighetene i stor skala valtningspolitiske prinsipper. I tillegg vil de enkel- for å understøtte formåls- og kostnadseffektiv te sektorene tilpasse utvikling av organisasjons- drift. Stadig mer av samhandlingen mellom de uli- former, tjenester og tekniske løsninger på en måte ke forvaltningsnivåene og mellom offentlige virk- som ivaretar hensyn og behov i en større forvalt- somheter og næringsliv vil skje med digitaliserte ningspolitisk sammenheng, blant annet slik at be- løsninger. Den digitale informasjonsflyten vil stille hovet for kommunikasjon på tvers kan ivaretas. stadig sterkere krav til samordning, samvirke og Nyskapende og effektiv bruk av IKT i offentlig samorganisering mellom myndigheter, tjenesteut- sektor vil også bidra til at Norge får en konkurran- øvere og andre interessenter. Dette vil utfordre sedyktig IKT-næring med stor verdiskaping. 2010–2011 Prop. 1 S 105 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

fanget. Samtidig har Norge behov for å legge til Utfordringer og utviklingstrekk rette for nye næringer når oljen tar slutt og effekti- Norge har en velfungerende og omstillingsdyktig viteten og produktiviteten i eksisterende næringer offentlig sektor. Samfunnet endrer seg raskt, og må øke dersom landet skal opprettholde og styrke statsforvaltningen har også tilpasset seg og endret sin konkurranseevne. Dette skaper en del utfor- seg mye de siste tiårene. Framover møter vi flere dringer for utviklingen av en helhetlig IKT-poli- utfordringer som setter krav til forvaltningen, tikk. Det gjelder blant annet på områder som blant annet: utbredelse av høykapasitets bredbånd, digitalise- – Det er nødvendig å redusere bruken av olje- ring av innhold og medier, digitalisering av forret- pengene i henhold til handlingsregelen om at ningsprosesser, informasjonssikkerhet og person- den skal tilsvare realavkastningen av Statens vern, elektronisk identifikasjon, opphavsrett, Pensjonsfond – Utland. På lang sikt indikerer helse, kompetanse og utdanning, miljø, standardi- Statistisk sentralbyrås befolkningsframskriv- sering, inkludering og demokratiutvikling. En ning at andelen eldre vil øke fra i overkant av 20 IKT-politikk for digital verdiskaping skal under- til 40 per 100 personer i arbeidsfør alder i 2060. støtte og bidra til næringsutvikling og sysselset- Denne utviklingen vil medføre økt etterspørsel ting i hele landet. Kreativ bruk av IKT er blitt en etter arbeidskraft i pleie- og omsorgssektoren. vesentlig faktor i utviklingen av tjenesteytende Perspektivmeldingen pekte på at med denne næringer. IKT-bransjen er en av de største nærin- utviklingen kan det i 2060 oppstå et inndek- gene i Norge med betydelig potensial for verdi- ningsbehov i statsbudsjettet på 60 mrd. kroner. skaping. Godt samspill med departementer som Disse utviklingstrekkene vil blant annet gjøre ivaretar regelverk og har virkemiddelapparat på det nødvendig å legge økt vekt på effektivise- de ulike områdene, vil være avgjørende for poli- ring av forvaltningen. tikkutviklingen på dette området. En nasjonal – Ofte er det komplekse og usikre sammenhen- IKT-politikk bør også ta hensyn til den internasjo- ger mellom offentlig innsats og resultatene av nale utviklingen, bl.a. i EU, som i mai i år har lagt denne innsatsen. Bedre kunnskap om hva som fram og vedtatt en felles IKT-politikk – European er treffsikre virkemidler, er en stor utfordring Digital Agenda. Norge vil delta i oppfølgingen av for forvaltningen. den europeiske digitale agendaen gjennom eta- – Innbyggere, næringsliv og frivillig sektor for- blerte samarbeidsmekanismer med EU. venter et godt møte med det offentlige og høy kvalitet på det offentlige tjenestetilbudet. I økende grad finner dette møtet sted på inter- Mål og strategier nett. Nettbaserte elektroniske tjenester utgjør I Innst.S. nr. 321 (2008- 2009) om Ei forvaltning for stadig viktigere del av tjenestetilbudet. demokrati og fellesskap sluttet Stortinget seg til at – En undersøkelse fra 2009 viser at 1,3 millioner forvaltningen skal fremme demokrati og rettssik- nordmenn har problemer med å fylle ut offent- kerhet og stå for faglig integritet og effektivitet. Å lige skjema, og 500 000 nordmenn hadde van- virkeliggjøre disse verdiene krever et målrettet skeligheter med å forstå det siste brevet de fikk arbeid i statsforvaltningen når det gjelder effektiv fra det offentlige. Forvaltningen må kommuni- organisering, gode arbeidsformer og kompetanse- sere bedre med innbyggerne. Et klart og godt heving hos ledere og medarbeidere. God og gjen- språk gjør det enklere for innbyggerne å iva- nomtenkt forvaltningsutvikling på tvers av sekto- reta sine demokratiske rettigheter. Et godt rer krever et faglig sterkt forvaltningspolitisk språk vil også redusere antall henvendelser til apparat som kan kartlegge utviklingstrekk, peke forvaltningen. Dette sparer både myndigheter på områder der det trengs forbedringer og med- og innbyggerne for tid og ergrelser. virke til fornying av offentlig sektor. Direktoratet – Offentlig forvaltning kjøper inn varer og tjenes- for forvaltning og IKT er en viktig del av det for- ter for mer enn 307 mrd. kroner i året (eksl. valtningspolitiske apparatet. I tillegg til å gene- oljesektoren). Dette er fellesskapets midler rere, forvalte og spre kunnskap på sitt fagfelt iva- som skal brukes på en best mulig måte. Det er retar direktoratet også viktige forvaltnings- og nødvendig med økt profesjonalisering av driftsoppgaver, slik som felles offentlig eID offentlige anskaffelser. (MinID), Minside, Norge.no og Offentlig elektro- nisk postjournal. IKT er en drivende faktor i samfunnsutviklingen. Regjeringen vil forsterke, forbedre og fornye Teknologien endrer seg i stadig hurtigere tempo, velferdsordningene. Det betyr at vi skal være kri- og det samme gjør bruksområdene og bruksom- tiske til ressursbruken og lete etter nye måter å 106 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet løse og organisere velferdsoppgavene på. Bedre – Arbeidet med å videreføre og styrke klart bruk av ressursene i offentlig sektor vil gjøre det språk i offentlig sektor slik at klarspråksarbei- mulig å produsere det samme omfanget av tjenes- det kan bli en naturlig del av den ordinære ter med mindre arbeidsinnsats. Dette vil bidra til å saksbehandlingen. lette finansieringen av velferdsordningene. Et ak- tivt effektiviseringsarbeid og kartlegging av pro- Regelverket for offentlige innkjøp skal sikre best duktivitetsutviklingen i offentlig sektor er viktig mulige innkjøp gjennom konkurranse og åpenhet, for å sikre et best mulig offentlig tjenestetilbud. fremme viktige samfunnshensyn og bidra til miljø- Fornying av offentlig sektor skal skje gjennom vennlige og innovative løsninger. For å gjøre kor- forbedret bruk av teknologi, utnytting av beste rekte og gode innkjøp må virksomhetene ha til- praksis, en mest mulig hensiktsmessig organise- strekkelig kunnskap om regelverk og kompetanse ring, utvikling av de ansattes kompetanse og be- i innkjøpsfag. I St.meld. nr. 36 (2008–2009) Det dre bruk av deres talenter, ideer og evne til å finne gode innkjøp la departementet fram forslag om gode løsninger. styrket innkjøpskompetanse og utvikling av nett- NAV-reformen, pensjonsreformen og sam- verk for økt profesjonalisering av innkjøpsfunksjo- handlingsreformen har vært og er tre viktige nye- nen i offentlig sektor. Direktoratet for forvaltning re reformer. Regjeringen vil fortsette med et sys- og IKT har en sentral rolle i dette arbeidet og skal tematisk arbeid for å identifisere fornyings- og ef- i 2011 videreutvikle kompetanse- og rettlednings- fektiviseringsmuligheter. Som fagdepartement for tilbudet for virksomhetsledere og innkjøpere i fornyingspolitikken i Norge har Fornyings, – ad- statlige og kommunale virksomheter. ministrasjons- og kirkedepartementet et spesielt En viktig strategi for departementet er å ta i ansvar for å identifisere områder for fornying og bruk ny teknologi for effektiv saksbehandling og effektivisering av offentlig sektor. samhandling med innbyggerne. Informasjons- og En viktig strategi er å videreutvikle arbeidet kommunikasjonsteknologi skal gjøre det enklere med å få fram og publisere data og informasjon å få informasjon fra staten, og for staten å hente om ressursbruk i staten. Dette vil blant annet væ- inn informasjon elektronisk fra enkeltpersoner, re brukerundersøkelser, innbyggerundersøkel- organisasjoner og virksomheter. IKT legger også sen, StatRes (Statlig ressursbruk og resultater), til rette for effektiv saksbehandling og informa- effektivitetsundersøkelser og annet arbeid som sjonsutveksling mellom offentlige etater innenfor skal legge grunnlag for effektivisering av staten. de grensene som hensynet til personvernet setter. Et annet viktig satsingsområde for departe- Utviklingen av elektronisk ID og bruken av elek- mentet er brukerretting og brukermedvirkning. tronisk signatur er grunnleggende forutsetninger Kommunikasjonen mellom forvaltningen og bru- for en rask videreutvikling av en god elektronisk kerne skal bli klarere og bedre. Brukernes behov forvaltning og hensiktsmessig elektronisk kom- skal tillegges stor vekt, og brukerne skal kunne munikasjon internt i staten. innvirke på hvordan tjenestene utformes. Statsfor- Det er innført krav til statlige virksomheter om valtningens brukere er både enkeltpersoner, frivil- bedre samordning av IKT-investeringer. Alle stat- lige organisasjoner, næringsliv og andre offentlige lige IKT-investeringer skal gjennomføres i sam- organer. Viktige elementer i brukerrettingsarbei- svar med de statlige arkitekturprinsippene for det vil blant annet være: IKT. Det stilles krav om at det for IKT-prosjekter – Arbeidet med å realisere digitalt førstevalg. må vurderes om deler av systemene allerede er Digitalt førstevalg betyr at tjenestene skal til- utviklet i andre deler av staten, men også hvordan bys digitalt, og at brukerne aktivt må velge de nye systemene vil fungere sammen med andre manuelle løsninger hvis de foretrekker det. IKT-systemer. Blant annet skal felleskomponente- – Arbeidet med forenkling for innbyggerne og ne i Altinn, MinSide og felles eID som hovedregel næringsliv gjennom enklere krav til rapporte- tas i bruk i alle tilfeller der dette passer. For å kun- ring og myndighetskontakt. ne bruke IKT mer effektivt i staten må statlige eta- – Arbeidet med å sikre at brukerundersøkelser, ter støtte seg på felleskomponenter, felles arkitek- som alle statlige virksomheter skal gjennom- turprinsipper og felles standarder. Disse tiltakene føre, blir et nyttig redskap i styringen og innret- er sammen med eID og elektronisk signatur de ningen av virksomhetene. viktigste fellestiltakene for IKT-utviklingen i sta- – Arbeidet med innbyggerundersøkelser for å ten. identifisere hvordan innbyggere og bedrifter Kommunene tilbyr i hovedsak de samme pri- kan få et bedre møte med det offentlige. mærtjenestene, og de trenger dermed i stor grad de samme elektroniske støttetjenestene. Samar- 2010–2011 Prop. 1 S 107 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet beid om IKT-løsninger kan være kostnadsbespa- gere velger å gi tilbud om bredt bredbånd til flest rende og frigjøre kompetanse og ressurser i kom- mulig. IKT-forskning og utvikling er også en vik- munene. Fornyings-, administrasjons- og kirkede- tig del av arbeidet for å gi virksomheter, organisa- partementet og Direktoratet for forvaltning og sjoner og innbyggere et godt grunnlag for å bruke IKT har i samarbeid med KS og Kommunal- og re- IKT. Departementet skal utvikle en strategi for gionaldepartementet startet opp et arbeid som IKT-forskning og utvikling. vurderer muligheten for effektivisering og sam- IKT-politikken er et viktig område for interna- ordning av IKT i kommunal sektor. sjonalt samarbeid og koordinering. Norges inn- For å realisere potensialet for næringsutvik- sats er særlig rettet mot arbeidet som skjer i EU ling og verdiskaping som ligger i kreativ bruk av og OECD. Vi deltar i flere IKT-programmer som IKT, er det behov for tiltak som påvirker utviklin- er et av de mest omfattende samarbeidsområdene gen i flere sektorer. Tilrettelegging for nye tjenes- innen EU/EØS. Det arbeides blant annet med ut- ter basert på digitalt innhold, økt satsing på vide- vikling og spredning av felleseuropeiske elektro- rebruk av offentlige data, samt bruk av IKT i niske løsninger gjennom program som CIP og klimapolitikken vil være prioriterte oppgaver. ISA. Det utvikles også analyser og statistikk ved IKT påvirker samfunnsdeltakelsen blant annet hjelp av tematiske nettverk. gjennom bruk av sosiale medium og brukerskapt Nye utfordringer krever en forvaltning med innhold på Internett. IKT-politikken skal legge til høy kompetanse og godt lederskap. Fornyings-, rette for at alle kan mestre det digitale samfunnet. administrasjons- og kirkedepartementet, som an- Departementet vil videreføre arbeidet med univer- svarlig for statens arbeidsgiverpolitikk, vil derfor sell utforming av IKT-løsninger. Trygghet og tillit utvikle strategier, retningslinjer og tiltak som støt- i elektronisk kommunikasjon og sikring mot iden- ter virksomhetene i deres arbeid med leder- og titetstyveri er viktig for at folk og virksomheter medarbeiderutvikling for å bidra til en mer effek- kan utnytte IKT fullt ut. Fornyings-, administra- tiv forvaltning. Utvikling av ledere og medarbeide- sjons- og kirkedepartementet, i samarbeid med re i staten er dessuten et av fagområdene for Di- Samferdselsdepartementet og Kommunal- og re- rektoratet for forvaltning og IKT. gionaldepartementet vil legge til rette for at utbyg-

Kap. 1560 Direktoratet for forvaltning og IKT

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2009 budsjett 2010 2011 01 Driftsutgifter 131 045157 714176 265 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 47 042 44 978 27 067 22 Betaling av eID til private leverandører 8 200 23 Elektronisk ID, kan overføres 51 723 60 960 75 850 60 Prosjekttilskudd til digital-fornying i kommunene, kan overføres 25 754 Sum kap. 1560 255 564 263 652 287 382

I 2009 ble det regnskapsført 11,534 mill. kroner på gripe nye muligheter. Internasjonalt og nasjonalt tidligere kap. 1521, post 22 Minside. I tabellen er regelverk endres, teknologi og teknologibruk beløpet lagt til i regnskapstallet for post 01 Drifts- åpner flere muligheter, klimatrusselen vokser, og utgifter. innbyggernes og næringslivets krav høynes. Direktoratet for forvaltning og IKT skal bidra til helhet, kvalitet og effektivitet i disse omstillings- Allmenn omtale prosessene. Norsk forvaltning er i kontinuerlig og omfattende Direktoratets virksomhet skal føre til at for- omstilling for å kunne ta imot nye utfordringer og valtningen er kjennetegnet av kvalitet, effektivitet, 108 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet brukerretting, åpenhet og medvirkning, og at den er godt organisert og ledet. Et viktig element for å Mål og prioriteringer 2011 realisere disse målene er å finne fram til gode fel- Hovedmålene for Direktoratet for forvaltning og les løsninger for utfordringene som ligger i sam- IKT i 2011 er å gi et vesentlig og formålseffektivt funnsutviklingen. En grønn og bærekraftig for- bidrag til at: valtning krever et felles løft. God brukerretting i – Forvaltningen er velorganisert og brukerret- de digitale tjenestene krever en samordning som tet. gir gjenkjennbare løsninger og lav brukerterskel. – Forvaltningen er åpen og kommuniserer godt Effektivitet og kvalitet i utviklingsarbeidet krever med innbyggerne. felles tilnærming gjennom metoder, standarder og – Forvaltningen har kompetente ledere og med- vurdering av fellesløsninger. Direktoratet har et arbeidere. sentralt ansvar for å sikre denne nødvendige hel- – IKT-bruken i offentlig sektor er koordinert og heten i forvaltningsutviklingen. underbygger målet om en effektiv og bruker- Direktoratet skal utføre oppgaver for Forny- rettet offentlig sektor. ings-, administrasjons- og kirkedepartementet og – IKT-politikken samlet danner gode rammebe- for andre departementer og underliggende virk- tingelser for næringsliv, innbyggere og sam- somheter. Direktoratet skal også på eget initiativ funnsliv. ta opp problemstillinger som gjelder forvaltnin- – Offentlig sektor gjennomfører samfunnsnyt- gen. tige, kostnadseffektive og kvalitetsrettede Direktoratet utvikler og forvalter felles løsnin- anskaffelser. ger for forvaltningen og tilbyr kompetansetiltak, metoder og verktøy, veiledning, rådgiving, analy- ser og informasjonsformidling innenfor sitt an- Forvaltningen skal være velorganisert og svarsområde. Fagområdene omfatter blant annet: brukerrettet – Organisering og omstilling i staten. For å understøtte regjeringens arbeid for en mer – Statlig kommunikasjon overfor innbyggere og effektiv statsforvaltning skal Direktoratet for for- andre. valtning og IKT framskaffe, systematisere og for- – Utvikling av ledere og medarbeidere i staten. midle kunnskap om organisering, ledelse og – Samordning og styring av IKT i offentlig sek- andre virkemidler, som regulering, finansiering tor, inklusive utvikling og forvaltning av felles og kommunikasjon. Innbyggerundersøkelsen og IKT-løsninger for forvaltningen. StatRes er deler av grunnlaget for effektiviserings- – Oppfølging av IKT-politikken på andre sam- arbeidet. funnsområder, blant annet universell utfor- Direktoratet skal gi råd og rettledning i tråd ming, IKT-sikkerhet og internasjonalt IKT- med organisasjonsprinsippene som er beskrevet i samarbeid. St.meld.nr.19 (2008–2009) Ei forvaltning for demo- – Offentlige anskaffelser. krati og fellesskap. Direktoratet skal være en pådri- ver for at brukerretting og brukermedvirkning får Direktoratet skal forvalte felles IKT-løsninger og en sentral plass i utviklingsarbeidet i statsforvalt- nasjonale oppgaver som er rettet mot allmennhe- ningen. Direktoratet skal bistå departementer og ten eller offentlig sektor, og som ikke naturlig underliggende virksomheter med veiledning og hører hjemme under et annet fagdepartement. I rådgivning i fornyings- og omstillingsarbeidet. I direktoratets portefølje finnes for eksempel elek- tillegg skal direktoratet også på eget initiativ rette tronisk ID (eID), offentlig elektronisk postjournal søkelys mot viktige forvaltningspolitiske problem- (OEP), Norge.no og Anskaffelser.no. stillinger i forvaltningen, og da spesielt tverrgåen- Direktoratet må gjennom samarbeid med de problemstillinger. Direktoratet skal prioritere blant annet Senter for statlig økonomistyring og arbeid med problemstillinger hvor det er viktig å miljøer som driver IKT-utvikling i forvaltningen overføre erfaringer til andre deler av forvaltnin- sørge for at ulike sektorovergripende initiativ ut- gen. fyller hverandre og er godt koordinert. Det er av- gjørende at direktoratet samarbeider tett med eta- ter og departementer for å lykkes med de sektoro- Forvaltningen skal være åpen og kommunisere vergripende initiativene. godt med innbyggerne Direktoratet er lokalisert i Oslo og Leikanger Direktoratet skal legge til rette for enkel og hel- og hadde per 1. mars 2010 187 ansatte. hetlig tilgang til informasjon og tjenester fra det offentlige, blant annet gjennom forvaltningen av 2010–2011 Prop. 1 S 109 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Norge.no, Minside og Offentlig elektronisk post- der i offentlig sektor. Direktoratet skal bidra til at journal (OEP). Videre skal direktoratet arbeide offentlig sektor bruker veiledere og kunnskapsba- for at informasjonen på offentlige nettsteder er lett sert praksis i IKT-arbeidet. tilgjengelig og universelt utformet. Direktoratet skal forvalte og videreutvikle en Direktoratet skal ivareta ansvaret for den prak- robust og framtidsrettet infrastruktur for elektro- tiske oppfølgingen av statens kommunikasjonspo- nisk ID og elektronisk signatur som gjør det mu- litikk, arbeide videre med klart språk samt legge lig for innbyggeren å få tilgang til digitale tjenes- til rette for bruk av sosiale medier i forvaltningen. ter fra offentlig sektor, uavhengig av hvor tjenes- ten kommer fra. Fra høsten 2010 vil elektronisk ID på høyeste sikkerhetsnivå kunne brukes mot Forvaltningen skal ha kompetente ledere og offentlige tjenester. Finansiering av bruken av medarbeidere markedsbaserte elektroniske IDer er beskrevet i Direktoratet skal støtte statlige virksomheters omtalen av ny post 22. Direktoratet skal bidra til arbeid med å utvikle kompetente ledere og medar- høy utbredelse av slike elektroniske IDer i befolk- beidere og tilby den enkelte statsansatte kurs og ningen, samt bidra til at det i øvrig forvaltning eta- andre opplæringstiltak. Direktoratet for forvalt- bleres elektroniske publikumstjenester som ut- ning og IKT skal tilby felles, målrettede kompe- nytter effektiviseringspotensialet i de nye, sikre tansetiltak. Tiltakene skal bidra til effektive og løsningene. Direktoratet skal også i samarbeid brukerrettede statlige tjenester og et inklude- med Politidirektoratet etablere en nasjonal eID i rende arbeidsliv med større mangfold og skal 2011. Direktoratet skal gi innbyggere og nærings- møte de ansattes kompetansebehov og ønsker. liv veiledning i bruk av eID-infrastrukturen. Kompetansetiltakene skal bidra til at staten er en attraktiv arbeidsgiver. Direktoratet skal kartlegge felles kompetanse- IKT-politikken skal gi gode rammebetingelser for behov, spre kunnskap om felles regler, utfordrin- næringsliv, innbyggere og samfunnsliv ger, verdier, mål og tiltak og tilrettelegge for styr- Direktoratet skal være pådriver for fellesløsninger ket læring og utvikling i staten. Det sentrale opp- slik at kommunikasjon mellom det offentlige og læringstilbudet skal i større grad baseres på e-læ- innbygger/næringsliv i størst mulig grad kan ring og kombinasjoner av e-læring og andre opp- foregå digitalt. Direktoratet skal arbeide for ster- læringstiltak. Utvikling og drift skal skje i kere samordning og styring av IKT i offentlig sek- samarbeid med aktuelle kompetansemiljøer og tor og medvirke til effektiv elektronisk samhand- brukere av tjenestene. ling mellom ulike deler av forvaltningen og mel- Direktoratet skal iverksette ledelses- og perso- lom forvaltningen og innbyggere/næringsliv. nalpolitikken gjennom egnede tiltak og virkemid- Direktoratet skal dessuten legge til rette for gjen- ler. Arbeidet med å bygge opp et faglig miljø for le- bruk av offentlige data både for offentlige og pri- derskap i staten skal videreføres, jf. Stortingsmel- vate aktører. ding nr. 19 (2008–2009) Ei forvaltning for demo- Direktoratet skal også ivareta visse nasjonale krati og fellesskap. Statlige ledere i ulike faser av IKT-oppgaver, herunder utarbeide forskrift og for- karrieren skal tilbys tilpassede utviklingstiltak, og berede tilsyn knyttet til diskriminerings- og like- direktoratet skal spesielt ha oppmerksomhet mot stillingslovens bestemmelser om universell utfor- opplæring av nye ledere og motivering av kvinner ming av IKT. Direktoratet skal også arbeide med til å søke høyere lederstillinger. Direktoratet skal forebyggende informasjonssikkerhet. Videre skal bidra til økt bevissthet om verdien av dialog mel- direktoratet understøtte norsk deltakelse i det in- lom ledere og medarbeidere i virksomhetene og ternasjonale IKT-samarbeidet innen programom- skal tilby verktøy for gjennomføring av medarbei- rådene Interoperability Solutions for European derundersøkelser. Public Administrations (ISA) og Competitiveness and Innovation Framework Programme (CIP). IKT-bruken i offentlig sektor skal være koordinert og underbygge målet om en effektiv og Offentlig sektor skal gjennomføre brukerrettet offentlig sektor. samfunnsnyttige, kostnadseffektive og Direktoratet for forvaltning og IKT skal etablere kvalitetsrettede anskaffelser et felles rammeverk for samordnet bruk og utvik- Det samlede innkjøp av varer og tjenester for ling av IKT, utforme og forvalte krav til felles IKT- offentlig sektor utgjorde om lag 307 milliarder infrastruktur og arbeide for bruk av åpne standar- kroner i 2008 (eksklusiv oljesektoren). Gode 110 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet anskaffelser skal bidra til at fellesskapets midler Budsjett 2011 utnyttes mest mulig ressurseffektivt. De offent- lige ressursrammene er begrenset. Samtidig stil- Post 01 Driftsutgifter les det stadig større krav til kvaliteten på offent- Posten dekker faste lønns- og driftsutgifter, kurs- lige tjenester. Det offentlige må derfor opptre som og kompetansetiltak og prioriterte oppgaver som en profesjonell innkjøper og sørge for å få mest departementet fastsetter i tildelingsbrevet. Øknin- mulig igjen for fellesskapets penger. Effektive gen i bevilgningsforslaget gjelder i hovedsak offentlige innkjøp kan frigjøre ressurser som kan omdisponering av budsjettmidler fra post 21 som brukes til mer velferd og økt verdiskapning til det en konsekvens av at flere utviklingsoppgaver i beste for fellesskapet. direktoratet går over i ordinær drift. Dette gjelder Direktoratet skal arbeide for at offentlige opp- driftsoppgaver knyttet til bl.a. universell utfor- dragsgivere øker sin kompetanse og dermed sin ming, Minside, forvaltning av obligatoriske IT- evne til å sikre effektive, miljøriktige og kvalitets- standarder i referansekatalogen, oppfølging av rettede anskaffelser i overensstemmelse med an- overordnede IKT- arkitekturprinsipper for offent- skaffelsesregelverket, jf. føringene i St.meld. nr. lig sektor, offentlig elektronisk postjournal (OEP) 36 (2008-2009) Det gode innkjøp. m.m. Det er lagt inn 2 mill. kroner for å dekke Lederforanking av innkjøpsaktiviteten i virk- kostnadene til internasjonalt arbeid om forvalt- somhetene og god organisering er sentrale forut- ningsutvikling og institusjonsbygging i samarbeid setninger for profesjonelle, effektive og korrekte med Utenriksdepartementet og Norad. Utgiftene innkjøp. Direktoratet skal utvikle tilbud som kan dekkes ved tilsvarende inntekter under inntekts- hjelpe ledere å organisere og styre innkjøpsområ- post 04 Internasjonale oppdrag. det i tråd med kravene til økonomistyring i staten, og gi statlige virksomheter opplæring og veiled- kan overføres ning i hvordan offentlige anskaffelser planlegges, Post 21 Spesielle driftsutgifter, gjennomføres og følges opp. Direktoratet skal leg- Bevilgningen nyttes til direktoratets utviklings- ge til rette for deling av kompetanse gjennom å ut- oppgaver og IKT-prosjekter. Bevilgningen dekker vikle og styrke innkjøpsnettverk og bistå departe- i tillegg direktoratets utgifter i EU-prosjektet Pan- mentet i arbeidet med økt samordning av innkjøp European Public Procurement Online (PEPPOL). og utvikling av bedre styringsinformasjon. Deler av utgiftene dekkes gjennom refusjoner fra Bruk av elektroniske løsninger vil gjøre offent- EU under inntektspost 03 Diverse inntekter. Pro- lige innkjøp bedre, enklere og sikrere. Direktora- sjektet løper ut 2011, men det må påregnes etter- tet skal arbeide for økt bruk av elektronisk handel arbeid i budsjetterminen 2012. og tilrettelegging for innføring av obligatorisk elektronisk fakturaløsning. Dette skal skje blant annet gjennom økt satsing på støttetjenester og Post 22 Betaling av eID til private større grad av sentralfinansiering av e-handels- leverandører (ny) plattformen. Direktoratet skal iverksette et arbeid Posten dekker utgifter for elektronisk ID på høyt som skal sikre at det offentlige tar ut effektivise- sikkerhetsnivå. ringspotensialet når anskaffelser planlegges, gjen- Mens innlogging på ID-porten med MinID er nomføres og følges opp. bevilgningsfinansiert over post 23, legges det til Direktoratet skal gjøre det lettere å drive han- grunn at tjenesteeierne skal dekke kostnadene for del med offentlige oppdragsgivere over lande- bruk av eID på høyt sikkerhetsnivå. Høyt sikker- grensene gjennom å lede og ta del i PEPPOL-pro- hetsnivå innebærer at personsensitive opplysnin- sjektet (Pan European Public Procurement OnLi- ger kan inngå i elektroniske publikumsløsninger ne) i tråd med avtale med EU. PEPPOL skal sikre samtidig som innbyggerne kan signere elektro- at nasjonale e-handelsløsninger kan kommunisere nisk. Spesielt innen helsesektoren og i velferdsfor- med hverandre innenfor hele EØS-området. Dette valtningen forventes det at dette vil legge til rette vil for Norges del gi økt konkurranse om norske for nye tjenester. Det foregår allerede et pilotpro- anskaffelser og innebære at et større marked åp- sjekt hvor innbyggere kan få innsyn i sin resept- nes for norske leverandører. historikk. I løpet av 2011 vil brukere av eID kunne velge innloggingsløsning (MinID eller markedsbaserte eIDer på høyt sikkerhetsnivå). En eID på høyt sik- kerhetsnivå kan også brukes på tjenester som har lavere krav til sikkerhetsnivå, men ikke motsatt. 2010–2011 Prop. 1 S 111 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

På vegne av offentlige virksomheter har Di- toratet har blant annet arbeidet med standardise- rektoratet for forvaltning og IKT inngått avtale om ring, oppfølging av vedtatte arkitekturprinsipper leveranse fra to private leverandører av eID på og utvikling av fellesløsninger for elektronisk ID. høyt sikkerhetsnivå – Buypass og Commfides. Et annet viktig område er rådgivning og evaluerin- Hver gang en innbygger bruker en eID utstedt av ger. Direktoratet har kartlagt brukerrettingsper- disse mot en offentlig tjeneste, vil det utløse et be- spektivet i forvaltningen og samarbeider med For- talingskrav som skal dekkes av den virksomheten nyings-, administrasjons- og kirkedepartementet som forvalter tjenesten. om oppfølgingen av dette. Svartjenesten på Å etablere et større faktureringsapparat i Di- Norge.no og den nasjonale innbyggerundersøkel- rektoratet for forvaltning og IKT og de deltakende sen er viktige elementer i brukerrettingsarbeidet. virksomhetene anses som kostbart og lite hen- I kommunikasjonspolitikken har arbeidet med siktsmessig. Utgiftene foreslås dekket ved at virk- klarspråk stått sentralt. Direktoratet har også somhetene med det antatt største volumet av inn- kartlagt de menneskelige hensynene ved utflyt- logginger med eID finansierer bevilgningen. Det ting av statlige virksomheter. Direktoratet har foreslås at det rammeoverføres til sammen 8,2 stått for en omfattende opplærings- og kursvirk- mill. kroner for å dekke disse transaksjonskostna- somhet, og har arbeidet med lederutvikling, dene. Midlene rammeoverføres fra følgende omstilling og medarbeiderskap i forvaltningen. driftsposter: Fra kap. 1618 Skatteetaten post 01, Direktoratet har etablert Anskaffelser.no som overføres 2,8 mill. kroner, fra kap. 2410 Statens lå- hovedkanal for å etablere en felles kunnskapsbase nekasse post 01 overføres 0,8 mill, kroner, fra for å bedre offentlige anskaffelser. kap.720 Helsedirektoratet post 01 overføres 0,2 mill. kroner og fra kap. 605 Arbeids- og vel- ferdsetaten, post 01 overføres 4,4 mill. kroner. De Direktoratet for forvaltning og IKT skal ha en berørte virksomhetene har selv tatt initiativ til en sentral rolle i arbeidet med å utvikle en bedre og slik løsning. I tilknytning til direktoratets betalin- mer effektiv offentlig sektor ger til de private eID-leverandørene vil det bli fore- Direktoratet har bistått en rekke departementer tatt avregninger av transaksjonsvolumene for den og etater med bl.a. evalueringer, organisasjons- enkelte virksomhet. For mye, eventuelt for lite, gjennomganger og strategiarbeid. rammeoverført fra virksomhetenes budsjett blir Direktoratet har gjennomført to områdegjen- justert i framlegg for Stortinget når transaksjons- nomganger i 2009. Den ene er en gjennomgang av volumene for virksomhetene blir avregnet i 2011. organisering, styring og finansiering av tverrgåen- Per i dag er ikke kommunenes bruk av eID på de oppgaver og prosjekter i forvaltningen. Arbei- høyt sikkerhetsnivå innbefattet i denne ordnin- det ble presentert på Forvaltningskonferansen i gen. Det er i dag 180 kommuner som er tilknyttet desember 2009. En egen rapport ferdigstilles i den sentrale infrastrukturen for eID, og det esti- 2010. Arbeidet vil danne grunnlag for å kunne si meres at kommunenes andel av kostnadene til noe om hva som skal til for å lykkes med slike eID på høyt sikkerhetsnivå for 2010 vil utgjøre om oppgaver. Resultatene av direktoratets innsats så lag 1,5 mill. kroner. Regjeringen tar sikte på å leg- langt har vært å gjøre beslutningstakere mer be- ge en løsning fram for Stortinget slik at også kom- visste når de skal utforme samhandlingsmodeller. munes bruk blir finansiert sentralt i løpet av 2011. Den andre områdegjennomgangen kartlegger uli- ke brukerrettings- og brukermedvirkningstiltak som forvaltningen har tatt i bruk. De foreløpige kan overføres Post 23 Elektronisk ID, resultatene fra dette prosjektet har vært med på å Posten skal dekke utgiftene til det videre arbeidet gi et bedre grunnlag for å gi råd og innspill til for- med å utvikle og drive en felles infrastruktur for valtningen med sikte på å nå målet om mer bru- elektronisk ID og e-signatur for offentlig sektor. kerretting og brukermedvirkning i statsforvalt- Posten dekker drift og videreutvikling av ID-por- ningen. Arbeidet ferdigstilles i 2010. ten, direktoratets arbeid med en eID på nasjonalt Den europeiske veilederen i brukerretting, ID-kort og utvikling av funksjoner for signering som er utarbeidet av en arbeidsgruppe under det og kryptering av meldinger. europeiske nettverket EUPAN, er oversatt og pu- blisert av Fornyings-, administrasjons- og kirkede- partementet. Direktoratet deltok i arbeidet med å Rapport 2009 legge den til rette for norske forhold. En stor del av direktoratets arbeid i 2009 har vært Fase 1 av innbyggerundersøkelsen ble gjen- rettet mot IKT-utviklingen i forvaltningen. Direk- nomført i 2009. Om lag 30 000 innbyggere mottok 112 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet spørreskjemaet, og 42 % svarte. Arbeidet skal Med utgangspunkt i Lederplattformen i staten samlet gi grunnlag for å si noe om hvordan inn- har direktoratet arbeidet med å utvikle kunnskap, byggerne ser på offentlige tjenester. Hensikten verktøy og metoder for å styrke forvaltningens ev- med undersøkelsen er å gi forvaltningen et bedre ne til å etterleve kravene på de sentrale personal- kunnskapsgrunnlag i videreutviklingen av offent- politiske områdene, slik som medarbeiderskap, lige tjenester. mangfold og inkludering og utviklende og læren- Direktoratets tjenester Norge.no, svartjenes- de arbeidsformer. Direktoratet har i 2009 vektlagt ten og Minside gir publikum samlet tilgang til in- arbeidet med å vekke interessen for og oppslut- formasjon og tjenester på tvers av etater og sekto- ningen om Plattform for ledelse i staten og å øke rer. Slik framstår staten som mer samordnet og kunnskapen om hvordan plattformen kan tas i helhetlig for brukerne. I 2009 økte tallet på aktive bruk. Direktoratet har i denne sammenheng gjen- Minsidebrukere, det vil si brukere med mer enn nomført et 30-talls samlinger og seminarer. én innlogging, med 81 % – fra 440 000 til 797 000 Direktoratet har i 2009 gjennomført kurs brukere. Minside tilbyr i dag tjenester fra 15 statli- innenfor feltene forvaltningsrett, offentlighetslo- ge etater og 67 kommuner. Særlig tjenestene Min ven, tjenestemannsrett, juridisk metode, hovedav- adresse, selvangivelse og skatteoppgjør fra Skatte- talen i staten, innføring i hovedtariffavtalen og direktoratet opplevde en markant økning i 2009. særavtaler for reiser. Kursene gir kunnskap om Svartjenesten, som tar imot spørsmål fra publi- hvordan forvaltningen er bygd opp, hvilken rolle, kum på grønt nummer, e-post, nettprat og sms, ble oppgaver og arbeidsmåter den har, og om det ge- i gjennomsnitt kontaktet 3000 ganger i måneden i nerelle regelverket og felles verdier og normer 2009. Nettpraten økte med 73 %. Bruken av tjenes- som styrer forvaltningen. Kursene har vært godt tene har økt i takt med at flere og flere tar i bruk besøkt. Mye arbeid og ressursinnsats i 2009 har MinID. Utfordringen har vært å nå fram til grup- gått med til utredning, utvikling og produksjon av per som ikke kan eller vil bruke internett. Mange helt nye kurs- og opplæringstiltak for staten, og eldre og innvandrere er i den gruppa. Disse utgjør spesielt utvikling av e-læringstiltak. en vesentlig del av dem som kontaktet direktora- Direktoratet har på oppdrag fra Fornyings-, ad- tet på telefon. Norsk lysingsblad hadde 12 352 ministrasjons- og kirkedepartementet vært tilret- kunngjøringer i 2009, en økning på 25 % fra 2008. telegger for et forsøk med moderat kvotering av Direktoratet for forvaltning og IKT har i sam- ikke-vestlige kandidater ved ansettelser i 12 statli- arbeid med Språkrådet hatt ansvar for prosjektet ge virksomheter. Direktoratet har stått for opplæ- Klart språk i staten. Det har vært stor interesse og rings- og utviklingstiltak i forsøket. Moderat kvo- oppmerksomhet knyttet til klarspråkarbeidet i for- tering betyr i denne sammenhengen at arbeidsgi- valtningen det siste året. Dette viser ikke minst ver gjennom positiv særbehandling med hjemmel god påmelding til kurs og konferanser. Klarspråk- i diskrimineringsloven § 8, og blant søkere med prisen ble delt ut for første gang i 2009. Det er for- tilnærmet like kvalifikasjoner, kan tilsette en sø- delt 2 mill. kroner til ulike tiltak i forvaltningen. ker med innvandrerbakgrunn, selv om vedkom- Prosjektet har særlig konsentrert seg om den mende ellers ville bli rangert etter den best kvalifi- skriftlige produksjonen av standardbrev, skjema serte søkeren. Direktoratet har også i 2009, i sam- o.l, et område som også innbyggerundersøkelsen arbeid med Helsedirektoratet, gjennomført et trai- pekte på som en utfordring for befolkningen. neeprogram i direktoratene for personer med Arbeidet med å implementere den nye kom- nedsatt funksjonsevne. munikasjonspolitikken er startet opp i mange virk- somheter. Direktoratet presenterte i ulike sam- menhenger den nye politikken og la planer for å Direktoratet for forvaltning og IKT skal legge til formidle, utvikle veiledningsmateriell og etablere rette for koordinert, brukerrettet og fora for å diskutere utfordringer i kommunika- kostnadseffektiv IKT-bruk i offentlig sektor sjonspolitikken for forvaltningen i 2010. I St.meld. nr. 17 (2006–2007) Eit informasjonssam- funn for alle ble det varslet sterkere samordning og styring av IKT i offentlig sektor. Med utgangs- Direktoratet for forvaltning og IKT skal være punkt i dette har direktoratet hatt en sentral rolle i pådriver i utvikling av ledere og medarbeidere i å medvirke til at IKT blir brukt effektivt og under- staten støtter god elektronisk samhandling med innbyg- Direktoratet for forvaltning og IKT har i 2009 hatt gere, næringsliv og internt i forvaltningen. «Ledersats» og strategi for kompetanseutvikling/ Direktoratet har i samarbeid med Statens sen- e-læring som hovedsatsingsområde. ter for økonomistyring og flere andre offentlige 2010–2011 Prop. 1 S 113 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet virksomheter utviklet og lansert en første versjon identifikasjonen, uavhengig av hvor tjenestene av Prosjektveiviseren som er et nettbasert veiled- kommer fra. Ved utgangen av 2009 var det bare ningsopplegg for gjennomføring av IKT-prosjek- MinID som kunne brukes, men ID-porten er utvi- ter i offentlig sektor. Prosjektveiviseren skal styr- klet med tanke på at det i løpet av 2010 kan tilknyt- ke ledelsen, planleggingen og kvaliteten i offentli- tes eID-er på høyeste sikkerhetsnivå – nivå 4. ge IKT-prosjekter og medvirke til gjenbruk og Tredje versjon av MinID er lansert og realisert helhet i IKT-løsningene på tvers av sektorer og gjennom samarbeid med Skatteetaten. MinID forvaltingsnivå. hadde i 2009 en vekst i antall brukere på 198 %, Direktoratet har i 2009 utviklet en selvdeklare- mens tallet på autentiseringer økte med 258 %, til ringsordning. Hensikten med ordningen er å si- 5,5 millioner. Kravspesifikasjonen for MinID 3.0 kre at statlige virksomheter etterlever felles krav vil bli videreutviklet etter behov. til styring og samordning av IKT-prosjekter, bruk Direktoratets brukerstøtte hjelper innbyggere av arkitekturprinsippene og bruk av fellesløsinger med bruk av MinID, PIN-koder og spørsmål om som elektronisk ID og Altinn. elektroniske tjenester. I 2009 ble om lag 180 000 Direktoratet har levert forslag til tredje ver- telefonsamtaler og 20 000 e-postmeldinger be- sjon av referansekatalogen over obligatoriske og svart. Brukerstøtten i direktoratet samarbeidet anbefalte IKT-standarder for forvaltningen til For- blant annet med Skatteopplysningen, Altinn, NAV nyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. og Lånekassen. Her foreslår direktoratet å gjøre standarder for En samfunnsøkonomisk analyse utført for For- elektronisk faktura og kreditnota obligatoriske for nyings-, administrasjons- og kirkedepartementet statlig sektor. I tillegg foreslår de å anbefale stan- våren 2010 viser at de samfunnsøkonomiske ge- darder for universell utforming av offentlige nett- vinstene ved eID-programmet er store. Beregnet sider ut over å peke på nye standarder har direkto- gevinst for de neste ti årene er anslått til minst ratet lagt vekt på å bidra til at disse tas i bruk gjen- 4 mrd. kroner. nom informasjons- og veiledningsarbeid og gjen- Direktoratet har utført rådgiving og kompetan- nom å måle og publisere hvordan offentlige virk- seoverføring om bruk av eID for offentlige virk- somheter bruker standardene. somheter og næringsliv. Direktoratet har arbeidet med å utforme for- slag til forskrift og velge ut og konsekvensvurdere standarder for universell utforming av IKT-løsnin- Direktoratet for forvaltning og IKT skal legge til ger rettet mot allmennheten. Arbeidet videreføres rette for samfunnsnyttige, kostnadseffektive og i 2010. kvalitetsretta innkjøp Direktoratet har oversatt Statens standardavta- 169 offentlige virksomheter har inngått avtale om ler (SSA) til engelsk for å gjøre dem egnet til bruk bruk av et av de elektroniske verktøyene for kon- ved internasjonale IKT-anskaffelser. Avtalene er kurransegjennomføring (KGV). Mange av virk- en viktig mekanisme for å sikre høy kvalitet og somhetene har opptrådt sammen. Mer enn 500 ivareta det offentliges interesser ved IKT-innkjøp. konkurranser er gjennomført med bruk av verk- Direktoratet har deltatt i internasjonalt arbeid, tøyene. Direktoratets rolle er å promotere verk- blant annet i flere EU-programmer slik som i EUs tøyene og følge opp kontraktene med leverandø- store pilot for felles elektronisk ID (STORK – Se- rene. Direktoratet har inngått avtale med privat cure identity across borders linked). leverandør om ny e-handelsplattformtjeneste. Direktoratet leder det europeiske programmet Pan European Public Procurement OnLine (PEP- Direktoratet for forvaltning og IKT skal etablere og POL). drive en felles infrastruktur for elektronisk ID i Direktoratet har gjennomført en anbudskon- offentlig sektor kurranse om å tilby opplæring i lov og forskrift om Direktoratet har gjennom eID-programmet utvi- offentlige anskaffelser, miljø- og samfunnsansvar, klet en infrastruktur for elektronisk ID i offentlig lederforankring, etikk og etisk refleksjon og an- sektor. dre utvalgte anskaffelsesfaglige temaer. Det er et I 2009 fikk Samtrafikknavet navnet «ID-por- landsdekkende tilbud med anledning til å ta kurs i ten». ID-porten ble lansert i november 2009 og er Tromsø, Trondheim og Oslo. Direktoratet lanser- tilrettelagt for at en skal kunne logge seg på of- te i 2009 nettstedet for offentlige anskaffelser, An- fentlige tjenester med den samme elektroniske skaffelser.no 114 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Kap. 4560 Direktoratet for forvaltning og IKT

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2009 budsjett 2010 2011 02 Andre inntekter 992 03 Diverse inntekter 4 590 9 268 3 675 04 Internasjonale oppdrag 1 643 3 096 2 000 16 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger 759 18 Refusjon sykepenger 1 427 Sum kap. 4560 9 411 12 364 5 675

delvis refusjon av utgifter knyttet til PEPPOL som Post 02 Andre inntekter er finansiert under post 21 Spesielle driftsutgifter. Kurs- og kompetansetiltakene skal underbygge Inntekter fra salg av informasjonstjenester er bud- hovedmålene for direktoratet og finansieres som sjettert med 0,1 mill. kroner. hovedregel gjennom ordinær rammefinansiering. Direktoratet kan likevel kreve inndekning av reise- og oppholdsutgifter mv. Dekning av direkto- Post 04 Internasjonale oppdrag ratets kostnader knyttet til store konferanser og Direktoratet samarbeider bl.a. med Utenriksde- liknende kan inntektsføres under post 02. partementet og Norad om forvaltningsutvikling og institusjonsbygging i andre land. I tillegg bistår direktoratet øvrige departementer og direktorater Post 03 Diverse inntekter i internasjonalt arbeid. Det er budsjettert med 2 Direktoratet for forvaltning og IKT er prosjektko- mill. kroner på post 01 Driftsutgifter til arbeidet. ordinator for EU-prosjektet Pan-European Public UD og Norad dekker utgiftene, og disse inntekts- Procurement Online (PEPPOL). Direktoratet skal føres på denne posten. Samlede utgifter på post 01 bl.a. fordele og refundere midler som deltakerlan- skal ikke overstige inntektene under denne pos- dene har brukt i prosjektdeltakelsen. Det er bud- ten. sjettert med om lag 3 mill. kroner i inntekter som

Kap. 1561 IKT-politikk

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2009 budsjett 2010 2011 22 Samordning av IKT-politikken, kan overføres 21 706 16 022 13 019 50 Bredbånd, kan overføres 250 70 Tilskudd til standardisering (NorStella) 1 068 596 71 Tilskudd til fri programvare 4 176 4 310 4 444 72 Tilskudd til forebyggende informasjonssikring 6 176 6 310 6 506 73 Tilskudd til digital kompetanse 2 000 Sum kap. 1561 33 376 27 238 25 969 2010–2011 Prop. 1 S 115 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Allmenn omtale Status og prognose bredbåndsdekning Fornyings-, administrasjons-, og kirkedeparte- Konsulentselskapet Nexia har i 2010 på oppdrag mentet legger til rette for en samordnet gjennom- fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- føring av IKT-politikken. Dette innebærer ansvar mentet utredet status for bredbåndsdekningen i for å identifisere og følge opp sektorovergripende Norge. Undersøkelsen gir blant annet estimater spørsmål knyttet til informasjonssamfunnet og for bredbåndsdekningen for ulike hastighetsklas- bidra til samordnet gjennomføring på sektorområ- ser i alle norske fylker per 31.12.2010. dene. Samordningsansvaret omfatter også utar- Nexia har i undersøkelsen definert bredbånd beiding av strategier, samfunnsanalyser, oversik- som kapasiteter over 640 kbit/s (nedstrøms). Det- ter og statistikk for utvikling og bruk av IKT i te er tilsvarende definisjon som er benyttet i tidli- Norge, og koordinering av Norges internasjonale gere undersøkelser. Undersøkelsen viser at 99,7 % deltaking på IKT-området. av husstandene i Norge vil ha tilbud om bredbånd Formålet med IKT-politikken er å understøtte i desember 2010. Dette tallet inkluderer mobilt og omstilling, effektivisering og alternativ ressurs- annet trådløst bredbånd. Den estimerte deknin- bruk gjennom fellesordninger i staten, skape gen for 2010 er noe lavere enn tilsvarende estimat grunnlag for et framtidsrettet næringsliv og stimu- for 2009 (99,9 pst.). Forskjellen skyldes hovedsa- lere til bærekraftig verdiskaping og økonomisk kelig endret metode og nye datakilder for kartleg- vekst i hele samfunnet. IKT-politikken skal bidra ging av bredbåndstilbudet. til en nyskapende og konkurransedyktig IKT-næ- Rapporten viser også at bredbåndsdekningen ring med høy verdiskaping. blir lavere dersom man ser på høyere kapasiteter. For offentlig sektor vil departementet priorite- For eksempel er dekningen for 4 Mbit/s (eller re felles krav til IKT-utvikling og bruk, samord- mer) nedlastningshastighet estimert til omtrent ning av IKT-bruken i kommunene samt bruk av 89 % per 31.12.2010, mens dekningen for 25 Mbit/ felles løsninger som eID og e-signatur. Departe- s (eller mer) nedlastningshastighet er estimert til mentet vil arbeide videre for digitalt førstevalg, 55 % på samme tidspunkt. slik at elektronisk kommunikasjon skal bli den Tabellen under viser estimert bredbåndsdek- foretrukne måten å kommunisere med offentlig ning per fylke 31.12.2010 for ulike hastigheter sektor på. (nedlastnings-/opplastningshastighet).

Mål og prioriteringer 2011 Bredbånd Regjeringens mål om tilbud om bredbånd til hele landet er så godt som nådd. Bredbåndsdekningen er beregnet til 99,7 % per desember 2010. 116 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

≥ 4 Mbit/0,5 Mbit/s ≥ 25 Mbit/1,0 Mbit/s ≥ 50 Mbit/10 Mbit/s Akershus 93% 63% 9% Aust-Agder 84% 37% 15% Buskerud 90% 46% 30% Finnmark 79% 31% 17% Hedmark 73% 32% 4% Hordaland 90% 49% 19% Møre og Romsdal 83% 32% 7% Nordland 85% 42% 14% Nord-Trøndelag 78% 38% 36% Oppland 73% 24% 6% Oslo 99% 87% 12% Rogaland 95% 74% 64% Sogn og Fjordane 80% 10% 4% Sør-Trøndelag 91% 57% 9% Telemark 91% 64% 18% Troms 79% 45% 16% Vest-Agder 88% 47% 18% Vestfold 91% 59% 23% Østfold 90% 50% 19% Norge totalt 89% 55% 19%

Kilde: Nexia

Regjeringen vil fortsette arbeidet for å tilrette- sterk i årene som kommer, noe som også vil bidra legge for bredbånd med tilstrekkelig kapasitet til til et konkurransedyktig og sterkt næringsliv. Fire å møte framtidige behov innen skole, helse, prioriterte områder for departementet i 2011 vil næringsliv og husholdninger i hele landet. Det være: gjør utbyggingen av bredbånd til en kontinuerlig – Digitalt innhold. prosess. Regjeringen foreslår i 2011 å sette av – Viderebruk av offentlige data. midler til utbygging av bredbånd over Kommunal- – Web 2.0 og sosiale medier. og regionaldepartementets budsjett. – IKT og klima. Departementet vil i 2011 prioritere arbeid med tiltak som har som mål å legge til rette for størst mulig grad av markedsbasert utbygging av bred- Digitalt innhold bånd med høyere kapasiteter. Departementet ønsker å fremme kreativitet og verdiskaping og vil derfor se nærmere på ramme- betingelser og ordninger for utvikling, formidling IKT og verdiskaping og bruk av ulike typer digitale produkter. Inter- Bruk av informasjons- og kommunikasjonstekno- nett er i dag en av de største driverne for innova- logi er en helt avgjørende bidragsyter til verdiska- sjon og skaperkraft. Tradisjonelle forretningsmo- pingen i Norge framover. IKT-politikken skal deller og verdikjeder utfordres gjennom nye digi- legge forholdene til rette for at denne effekten er tale distribusjonsformer og nye typer 2010–2011 Prop. 1 S 117 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet konkurrenter. I et digitalt innholdsmarked er det vekst. Dette krever koordinering av store tverr- viktig å sikre likebehandling av aktørene og å sektorielle områder som smarte bygg, energinett fremme bærekraftige forretningsmodeller for lov- og transportnett på den ene siden, og en politikk lig bruk av digitalt innhold. Departementet vil for å fremme avmaterialiserte (virtuelle) varer og også følge opp det internasjonale samarbeidet på tjenester på den andre siden. Fornyings,- adminis- dette området, blant annet gjennom EU og OECD. trasjons- og kirkedepartementet vil i samarbeid med andre departementer gå gjennom eksiste- rende regelverk med sikte på å fremme smart Viderebruk av offentlige data grønn vekst. Departementet vil særlig arbeide Viderebruk av offentlige data gir nye muligheter med hvordan forvaltningen kan utnytte IKT på en for innovasjon og nye tjenester som kommer både bedre måte, som for eksempel veiledninger til samfunnet og enkeltindividet til gode, gjennom et grønt innkjøp for IKT-utstyr og IKT-tjenester. mer mangfoldig tjenestetilbud. Utviklingen av den Departementet vil også følge opp det internasjo- såkalte delekulturen på nettet har også bidratt til å nale samarbeidet på dette området, blant annet aktualisere denne utviklingen. Med utgangspunkt gjennom OECD. i ny offentlighetslov og utredninger som vil bli gjennomført i 2010 videreføres arbeidet med vide- rebruk av offentlige data i 2011. Det operative Et informasjonssamfunn for alle arbeidet med å kartlegge offentlige datakilder og I 2010 vil departementet prioritere to hovedområ- veilede offentlig sektor vil bli overført til Direkto- der knyttet til arbeidet med å bidra til at flest ratet for forvaltning og IKT. Departementet vil mulig kan dra nytte av digitale løsninger: særlig prioritere videreutviklingen av nettstedet – Universell utforming. http://data.norge.no, arbeidet med rutiner for – Digital inkludering og kompetanse. registrering av offentlige datasett, samt arbeidet med formatstandarder og lisensiering. Departementet vil i samarbeid med berørte Universell utforming av IKT-løsninger departementer vurdere tiltak for å legge bedre til Lov om forbud mot diskriminering på grunn av rette for viderebruk av offentlige data med særlig nedsatt funksjonsevne trådde i kraft 1.1.2009. For- høyt verdiskapingspotensial, som trafikkdata, geo- målet med loven er å styrke det rettslige vernet grafiske data og eiendomsdata. mot diskriminering på grunn av nedsatt funk- sjonsevne. Universell utforming av IKT er en for- utsetning for god tilgjengelighet og deltakelse for Web 2.0 og sosiale medier alle fordi IKT griper inn i alle samfunnssektorer Deltagerdrevne, interaktive nettjenester kalles og er en viktig del av hverdagen for alle. Standar- gjerne web.2.0. Web 2.0-teknologi og sosiale der og retningslinjer for universell utforming av medier har i stor grad endret måten vi kommuni- IKT gir bedre tilgjenglighet for flere samt nye serer elektronisk på og dette skaper også gro- muligheter for innovasjon og vekst for næringsli- bunn for utvikling av nye tjenester. vet. Universell utforming av IKT-løsninger inne- Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- bærer utforming eller tilrettelegging av hovedløs- mentet vil vurdere behovet for utredninger innen ningen slik at løsningens alminnelige funksjon feltet og høste erfaringer fra konkrete prosjekter kan benyttes av flest mulig. og initiativ (jf. bl.a. Nettskap 2.0-utlysningen). De- I løpet av 2011 vil departementet legge fram en partementet vil også se nærmere på forvaltnings- forskrift for universell utforming av allment til- messige muligheter og konsekvenser av å ta sosi- gjengelige IKT-løsninger. Forskriften vil regulere ale medier i bruk, og hvordan også staten kan ut- grensesnittet for nye IKT-løsninger som tilbys all- nytte nye samarbeids- og kommunikasjonskana- mennheten, i første omgang innenfor områdene ler. Samtidig er det viktig å fange opp utfordringer automater o.l., samt nettløsninger. Dette vil bety at og negative konsekvenser. nye løsninger må følge nærmere bestemte prin- sipper, standarder og rettledninger for universell utforming. Kravene til universell utforming vil bli IKT og klima gitt for både offentlig og privat sektor. Departe- Smart bruk av IKT kan medvirke til reduserte mentet vil også arbeide med informasjonstiltak, utslipp av klimagasser og kan legge grunnlaget veiledning, utvikling av indikatorer og andre tiltak for langsiktig verdiskapning i norsk næringsliv. for å fremme universell utforming av IKT-løsnin- Departementet vil arbeide med smart grønn ger. Fordi feltet er et nybrottsarbeid, med stor ut- 118 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vikling, også internasjonalt, antar departementet tjenester skal tilbys digitalt, og at brukerne av tje- at forskriften må oppdateres etter rundt to til tre nestene aktivt må velge manuelle løsninger hvis år, for å ta inn nye standarder som har kommet til, de foretrekker det. Tjenester som krever bruker- og for å utvide virkeområdet, om det er praktisk nærhet er ikke omfattet. mulig og ønskelig. Direktoratet for forvaltning og IKT vil arbeide videre med etablering av tilsynet for etterleving av forskriften, jfr. Ot.prp. 44 (2007- Felles krav til IKT-utviklingen i offentlig sektor 2008) Om lov om forbud mot diskriminering på Felles krav til IKT-utvikling i offentlig sektor leg- grunn av nedsatt funksjonsevne. ger grunnlaget for en velfungerende elektronisk samhandling mellom offentlige virksomheter. En samordnet IKT-utvikling i offentlig sektor er en Digital inkludering og kompetanse forutsetning for å realisere viktige IKT-politiske I takt med den styrkede satsingen på digitale tje- målsetninger, slik som digitalt førstevalg, effektiv nester vil departementet legge til rette for at så offentlig forvaltning og brukervennlige offentlige mange som mulig har forutsetninger for å ta disse tjenester. Å etablere en felles overordnet IKT-arki- tjenestene i bruk. Departementet har over flere år tektur for offentlig sektor skal fremdeles være en tildelt støtte til foreningen Seniornett som har prioritert oppgave. Dette handler om å etablere arbeidet for å øke seniorers (55 +) deltakelse i prinsipper som sikrer gjenbruk av informasjon og informasjonssamfunnet. Det foreslås å opprette løsninger på tvers av offentlig sektor. Rammever- en ny post til dette arbeidet og Seniornett vil i ket består av et sett med arkitekturprinsipper, 2011 få tilskudd over denne posten. bruk av fellesløsninger (for eksempel ID-porten, Seniornett skal arbeide for å få flere eldre på Altinn), felles standarder og rutiner for planleg- nett gjennom opplæring, informasjons- og bevisst- ging og samordning av IKT-prosjekter. Departe- gjøringsarbeid, både lokalt og sentralt. Gjennom- mentet skal fortsatt arbeide for økt bruk av åpne føring av de årlige Seniorsurfdagene vil også være standarder i forvaltningen og videreutvikle for- viktig i 2011. For øvrig vil departementet priorite- skriften om IT-standarder i offentlig sektor. Til- re analyser og overvåking av utviklingen hva gjel- skuddet til Nasjonalt senter for fri programvare der digital kompetanse i befolkningen, bl.a. i sam- (Friprogsenteret) vil bli videreført. arbeid med Statistisk sentralbyrå og andre aktører på dette feltet. Samordning av IKT i kommunal sektor Kommunal sektor står for en stor andel av offent- Digital fornying av offentlig sektor lige tjenester som tilbys innbyggere og nærings- De kommende årene vil bruk av IKT potensielt liv. Kommunale tjenester blir i stadig sterkere være den største enkeltbidragsyteren til effektivi- grad IKT-baserte. Dette innebærer en stor utfor- sering og brukerretting av offentlig sektor. For å dring, ikke minst for små kommuner, som i bidra til digital fornying av offentlig sektor vil mange tilfeller rår over begrenset IKT-kompe- departementet i 2010 blant annet arbeide med: tanse og -ressurser. Teknologiske og organisato- – Digitalt førstevalg. riske forutsetninger kan skape større forskjeller – Felles krav til IKT-utviklingen i offentlig sektor. mellom de ulike kommunene når det gjelder tje- – Samordning av IKT i kommunal sektor. nestetilbudet til innbyggere og næringsliv. – Samordning av IKT i kirkelig sektor. Samtidig er IKT-behovene i kommunene i stor – Elektronisk ID og e-signatur. grad like. Kommunene skal tilby den samme por- – Elektronisk faktura. teføljen av primærtjenester til sine innbyggere og sitt næringsliv, og trenger dermed i stor grad de samme elektroniske støttetjenestene. Dermed er Digitalt førstevalg det grunnlag for ulike former for samarbeid i Regjeringens fornyingsstrategi fra 2007 og Sta- kommunal sektor. Departementet vil, i samarbeid tens kommunikasjonspolitikk fra 2009 slår fast at med Kommunal- og regionaldepartementet, KS elektronisk kommunikasjon skal være den pri- og andre relevante instanser, identifisere mulige mære kanalen mellom det offentlige og innbyg- tiltak som kan legge til rette for forsterket samar- gere og næringslivet. Et digitalt førstevalg er sen- beid på IKT-området i kommunal sektor og mel- tralt for å tilby gode helhetlige elektroniske tjenes- lom kommuner og statlige virksomheter. ter til brukerne og en mer effektiv offentlig Også i kirkelig sektor er det behov for samord- forvaltning. Digitalt førstevalg betyr at alle egnede ning og fellesløsninger på IKT-området. I sam- 2010–2011 Prop. 1 S 119 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet menheng med andre prosjekter som kan bidra til organisasjonsutviklingen i kirken, jf. kap. 1500, Forebyggende IKT-sikkerhet. post 21, kan det være aktuelt å vurdere prosjekter På samme måte som for øvrig arbeid med sikker- og tiltak som kan bidra til en bedre samordning het og beredskap, tar arbeidet med forebyggende og utnyttelse av IKT i kirken. IKT-sikkerhet utgangspunkt i tre bærende prin- sipper: – Ansvarsprinsippet: Den som har et ansvar i en Elektronisk ID og e-signatur normal situasjon, har også ansvar ved ekstraor- Departementet ønsker høy utbredelse og bruk av dinære hendelser. elektronisk ID i befolkningen. Departementet vil – Likhetsprinsippet: Den organisasjon man har til sammen med Direktoratet for forvaltning og IKT i daglig, skal være mest mulig lik den man har 2011 spesielt arbeide med tiltak for å øke utbre- under kriser. delse og bruk. – Nærhetsprinsippet: Kriser skal håndteres på Departementet og Direktoratet for forvaltning lavest mulig nivå. og IKT skal bidra til utviklingen av et nasjonalt ID- kort i samarbeid med Politiet og Justis- og politi- Hovedtyngden av alt arbeidet med IKT-sikkerhet departementet. Kortet skal inneholde en offentlig finner følgelig sted i sektorene, og da primært i den utstedt eID på høyeste sikkerhetsnivå. Kortet for- enkelte virksomhet. I alle sentrale sektorer (f.eks. ventes lansert i andre halvdel av 2011. Den offent- bank og finans, kraft og telekommunikasjon) bru- lig utstedte eID skal kunne brukes mot alle offent- kes det årlig betydelige økonomiske og mennes- lige tjenester gjennom ID-porten. kelige ressurser for å opprettholde et tilfredsstil- Arbeidet med virksomhetssertifikater skal ha lende nivå på IKT-sikkerheten. Primæransvaret prioritet i 2011. I første omgang skal det legges for sikring av informasjonssystemer og nettverk vekt på at offentlig sektor anskaffer og benytter ligger hos eieren eller operatøren. Fagdeparte- virksomhetssertifikater slik at all skriftlig kommu- mentene har et overordnet sektoransvar for å iva- nikasjon mellom offentlige virksomheter kan fore- reta sikringen av sektorens IKT-infrastruktur, og gå elektronisk. at det forebyggende arbeidet med IKT-sikkerhe- Departementet vil videreutvikle og revidere ten i sektoren er tilfredsstillende. regelverket for bruk av eID og e-signatur i tråd Fagdepartementene skal også vurdere hvilke med regjeringens mål om effektiv bruk av eID og forebyggende tiltak som er nødvendige, og kan på e-signatur. Departementet vil sammen med Næ- selvstendig grunnlag foreslå tiltak for vern av kri- rings- og handelsdepartementet og Post- og teletil- tisk IKT-infrastruktur i sin sektor. I tillegg til sek- synet vurdere tiltak for styrket tilsyn på området. toransvaret har flere departementer, etater og ut- valg ulike tverrgående oppgaver. To sentrale sam- ordningsdepartementer er Justisdepartementet Elektronisk faktura med samordnings- og tilsynsansvar for samfun- Et eksempel på digitalt førstevalg er at statlig for- nets sivile sikkerhet og beredskap, og Fornyings-, valtning og helseforetakene pålegges å ta imot administrasjons- og kirkedepartementet med sam- elektroniske fakturaer på et fastlagt, felles stan- ordningsansvar for IKT-politikken, herunder ar- dardformat innen 1.7.2011. Gjennom forskrift tar beidet med IKT-sikkerheten. departementet sikte på å pålegge norske kommu- Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- ner og fylkeskommuner å benytte den samme mentets samordningsansvar for IKT-sikkerhet er standarden for å kunne motta elektronisk faktura forankret i samordningsansvaret for IT-politikken innen 1. juli 2012. Departementet planlegger å og gjelder bare forebyggende, tverrsektorielt ar- pålegge næringslivet innen 1. juli 2012 å levere beid med IKT-sikkerhet. Fornyings-, administra- elektronisk faktura til statlige og evt. kommunale sjons- og kirkedepartementets samordningsan- virksomheter på det samme standardformat. Opp- svar inkluderer kontakt med næringslivet i forbin- følgingen vil skje i dialog med KS og næringslivets delse med forebyggende arbeid med IKT-sikker- organisasjoner. For bedrifter som ikke har en het. Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- egen elektronisk løsning for å ta sende elektro- mentet er i løpende dialog med de berørte nisk faktura, legger departementet opp til å eta- departementer om eventuelle behov for justerin- blere en egen web-portal. ger i ansvarsområdene. Departementet vil i tillegg arbeide for bruk av I departementets arbeid med forebyggende elektronisk faktura ved offentlig innkreving. IKT-sikkerhet er Norsk senter for informasjons- sikring (NorSIS) et virkemiddel. I tillegg har Di- 120 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet rektoratet for forvaltning og IKT ansvaret for no- åpen slik at alle samfunnsgrupper får anledning til en utvalgte tiltak rettet mot forvaltningen. å nyttiggjøre seg foreningens tjenester. Norsk senter for informasjonssikring(Nor- NorSIS skal opptre uhildet og nøytralt. Det er SIS) og NorCERT (Norwegian Computer Emer- viktig at media samt private og offentlige virksom- gency Response Team) ble etablert som ledd i et heter har en nøytral aktør med god kompetanse helhetlig konsept for å sikre varsling, rådgivning innen informasjonssikkerhet. NorSIS opplever en og bevisstgjøring i tilknytning til informasjonssik- stadig økende etterspørsel etter senterets tjenes- kerhet. ter. Det er derfor viktig at senteret har tilstrekke- lig kompetanse, spillerom og ressurser for å løse Budsjett 2011 oppgavene og etterspørselen. Finansieringen av NorSIS skjer gjennom et år- Post 22 Samordning av IKT-politikken, kan lig statstilskudd og egne inntekter i form av pro- overføres. sjektstøtte fra foreningens samarbeidspartnere, Bevilgningen skal benyttes til politikkutvikling kurs, konferanser mv. samt tverrsektorielle tiltak på IKT-politikkens område. Blant annet skal bevilgningen dekke arbeidet med digitalt førstevalg, samordning av Post 73 Tilskudd til digital kompetanse (ny) IKT i kommunene, tiltak for å legge til rette for Bevilgningen på 2 mill. kroner tildeles Seniornett markedsbasert utbygging av bredbånd. Bevilgnin- som driftstilskudd for 2011. Seniornett arbeider gen dekker også arbeidet med tilrettelegging for for å styrke den digitale kompetansen blant senio- utvikling av nye tjenester basert på viderebruk av rer gjennom opplæring og informasjonstiltak. offentlige data, gjennomgang av rammebetingel- Arbeidet med å få flere eldre på nett gjøres både ser for bedre utnyttelse av digitalt innhold på nett lokalt og nasjonalt, og i samarbeid med andre og arbeidet med samordning av forebyggende aktører på feltet. IKT-sikkerhet mv. Rapport 2009 Post 71 Tilskudd til fri programvare Bredbånd Tilskuddet gis som driftstilskudd til Nasjonalt Norge har tilnærmet full dekning for grunnleg- kompetansesenter for fri programvare for å gende bredbånd (regnet som mer enn 640 kbit/s fremme kompetanse og informasjon om fri pro- nedstrømshastighet). Kapasitetsbehovet er sta- gramvare i offentlig sektor og for å bidra til økt dig økende, og de fleste husholdninger og virk- bruk av fri programvare. Senteret skal blant annet somheter som er tilknyttet bredbåndsnettet, har i veilede og informere offentlige virksomheter om dag langt høyere kapasiteter på sitt bredbånd. fri programvare. Fornyings- og administrasjonsdepartementet fikk i 2009 utarbeidet en studie som vurderte framtidig kapasitetsutvikling og kapasitetsbehov Post 72 Tilskudd til forebyggende for bredbånd i Norge. Studien inneholdt også informasjonssikring oversikt over bredbåndsdekning for ulike kapasi- Tilskuddet er en grunnbevilgning som bidrar til å teter og anslag på offentlige tilskuddsbehov knyt- dekke løpende lønns- og driftsutgifter i Norsk sen- tet til nasjonal utbygging av bredbånd ut fra for- ter for informasjonssikring. ventet framtidig kapasitetsbehov. NorSIS er i dag en uavhengig forening for for- Departementet ledet en interdepartemental midling av råd og veiledning vedrørende informa- arbeidsgruppe om bredbåndspolitikken i 2009. Ar- sjonssikring. I følge foreningens vedtekter er Nor- beidsgruppen avleverte rapporten «Mål og virke- SIS overordnede mål å bevisstgjøre om trusler, midler for bredere bredbånd» til Fornyings- og ad- opplyse om tiltak og påvirke til gode holdninger ministrasjonsministeren i september 2009. Deler innen informasjonssikkerhet. NorSIS er en viktig av rapporten er under oppfølging. pådriver på informasjonssikkerhetsområdet. NorSIS primære målgruppe er norske virk- somheter i privat og offentlig sektor, herunder Klima og IKT kommunene. NorSIS skal, så langt som mulig, og- Departementet gjennomførte i 2009 studier om så imøtekomme innbyggernes behov for informa- grønn IKT, grønne datasentra og videre konsept- sjon. All NorSIS informasjon skal derfor være utvikling på området smart grønn vekst. Arbeidet har inkludert etablering av bransjenettverk på 2010–2011 Prop. 1 S 121 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet toppledernivå og bidrag til fora for utvikling av for- holdningene har ikke tilgang til Internett, hvorav retningskonsepter innen smart grønn vekst. 2 % i husholdninger med barn. Departementet støttet også enkelte tiltak knyttet Departementet har gitt støtte til prosjekter og til utredning og etablering av såkalte grønne data- initiativ rettet mot innvandrerbefolkningens til- sentra. gang til og bruk av IKT, blant annet en analyse av innvandrerbefolkningens digitale kompetanse i regi av Vox og Statistisk Sentralbyrå. Videre ble Universell utforming det gitt støtte til prosjekter rettet mot eldre i ar- I Lov om forbud mot diskriminering på grunn av beidslivet i samarbeid med Senter for seniorpoli- nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og til- tikk og Kragerø kommune. Departementet støttet gjengelighetsloven – DTL), som trådte i kraft også initiativ som har fokusert på IKT-opplæring 1.1.2009, er plikten til universell utforming av IKT gjennom bibliotek, ledet av ABM-utvikling og for- gitt i § 11. Fornyings- og administrasjonsdeparte- ankret i fire såkalte «modellbibliotek». Innen mål- mentet gjennomførte i 2009, i samarbeid med gruppen barn og unge har departementet blant Direktoratet for forvaltning og IKT, flere utrednin- annet bidratt med støtte til et prosjekt i regi av ger som faglig grunnlag for utarbeidelsen av en Høgskolen i Oslo om barnehagers bruk av IKT, i forskrift som skal konkretisere kravene gitt i tråd med den nasjonale barnehagepolitikken. Re- loven. Departementet ga også støtte til sertifise- sultater av arbeidet følges opp av det nyopprettede rings- og utdanningstiltak. Det faglige ansvaret for nasjonale senteret for IKT i utdanningen, under området ble overført til Direktoratet for forvalt- Kunnskapsdepartementet. ning og IKT i september 2009. Arbeidet med for- skriften har tatt lenger tid en forutsatt og vil fort- sette i 2011. Web 2.0 og sosiale medier Departementet har sammen med et bredt spekter av aktører arbeidet med å få bedre kunnskap om å Viderebruk av offentlige data legge til rette for at web 2.0-teknologi og sosiale Viderebruksdirektivet (direktiv 2003/98/EF) er medier kan tas i bruk på en effektiv og formålsret- gjennomført i norsk lov gjennom egne bestemmel- tet måte, både i offentlig sektor og i samfunnet for- ser i den nye offentlighetsloven som trådte i kraft øvrig. I desember 2009 ble det arrangert en 1. januar 2009. Fornyings-, administrasjons- og kir- workshop som ledd i dette arbeidet. kedepartementet har satt i gang et prosjekt som har til formål å legge bedre til rette for å gjøre offentlig informasjon mer tilgjengelig. Prosjektet Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) omfatter bl.a. etablering av en datakildekatalog Medlemsforeningen NorSIS bevisstgjør om trus- (http://data.norge.no), som ble lansert i april 2010 ler og sårbarhet, opplyser om tiltak og påvirker til i en første versjon, som en blogg der departemen- gode holdninger innen informasjonssikkerhet. tet innhenter innspill fra ulike aktører til arbeidet Foreningens målgruppe er primært små og mel- med viderebruk av offentlige data. lomstore virksomheter i privat og offentlig sektor, kommuner og innbyggere generelt. NorSIS har i perioden gjennomført flere ulike Digital deltaking og inkludering tiltak for å forbedre informasjonssikkerheten i Norge er i en særstilling internasjonalt når det målgruppen. Oppslag og nyheter i norske medier, gjelder befolkningens tilgang til og bruk av IKT. I foredrag på seminarer og internt hos bedrifter følge Statistisk Sentralbyrå (2. kvartal, 2009) har samt utvikling av veiledninger og nyheter på nett- 100 % mellom 16–24 år brukt Internett de siste 3 stedet www.norsis.no er noen av virkemidlene månedene mens tallene for aldersgruppen 55-64 som er benyttet. NorSIS har også arrangert flere år er 82 % og for aldersgruppen 65-74 år 64 %. Når konferanser, alene og sammen med ulike samar- det gjelder bredbåndstilknytning oppgir 61 % i beidspartnere, som ledd i å øke norske virksom- aldersgruppen 65-74 å ha dette, 74 % av dem i heters kompetanse om informasjonssikkerhet. aldersgruppen 55-64, mens hele 90 % i aldersgrup- NorSIS har i 2009 dessuten gjennomført flere pen 35-44 oppgir å ha bredbåndstilknytning. Bred- spørreundersøkelser som viser at norske virk- båndstilknytning i husholdningene varierer også somheter fortsatt vier informasjonssikkerhet for med faktorer som inntekt og barn. 14 % av hus- lite oppmerksomhet. 122 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

levere elektronisk faktura til statlige og evt. kom- NorStella munale virksomheter på det samme standardfor- NorStella har bidratt til at e2b-formatet (standard matet. for elektronisk fakturering) nå er etablert som en nasjonal standard for næringslivet. Staten vil kreve NESUBL1 som obligatorisk format til statlig Åpne standarder forvaltning fra 1. juli 2011. NorStella deltar aktivt i Departementet har vedtatt versjon 2 av referanse- det internasjonale standardiseringsarbeidet for å katalogen for IT-standarder i offentlig sektor. få dette til, og har forberedt et samarbeid med Katalogen inneholder standarder som i første Direktoratet for forvaltning og IKT for å få private omgang ble gjort obligatoriske for statlige virk- aktører til å ta dette i bruk. somheter. Det er også fastsatt forskrift om IT-stan- NorStella har gjennomført 15 bedriftsinterne darder i offentlig forvaltning, som inneholder obli- rådgivningsoppdrag/regionale kurs om temaer gatoriske standarder både for staten og kommu- knyttet til internasjonale handelsbetingelser (han- nesektoren. Departementet mottok i tillegg delsdokumenter, sikkerhetskrav, transport, beta- forslag fra standardiseringsrådet til versjon 3 av lingssikring mv) og handelsforenkling, utviklet og referansekatalogen samt revisjon av forskriften. oppdatert meldingshåndbøker for Toll- og avgifts- Disse skal behandles i 2010. direktoratet, og deltatt i Fornyings-, administra- sjons- og arbeidsdepartementets Standardise- ringsråd. Elektronisk ID og signatur i offentlig sektor (eID) NorStella har arrangert kurs i informasjons- I 2009 ble flere tiltak for å følge opp regjeringens og prosessmodellering, NESUBL og elektronisk satsing på felles elektronisk ID og signatur gjen- fakturering, samt kurs i dokumenthåndtering og nomført. Direktoratet for forvaltning og IKT lan- nye sikkerhetskrav i internasjonal handel og om serte i november 2009 ID-porten etter planen. ID- internasjonale leverings- og transportbetingelser. porten er en felles plattform for bruk av eID i Særlig har oppslutningen om NESUBL-kurset offentlig sektor. Den åpner for bruk av flere typer vært stor. NorStella har også holdt fire kurs om in- eID samt e-signatur. Den første eID som var til- ternasjonal betalingssikring i samarbeid med Det gjengelig, er MinID, som er en felles offentlig eID Internasjonale Handelskammer (ICC). utviklet av Direktoratet for forvaltning og IKT. I NorStella har i 2009 videreført sitt nettverksar- 2009 tok flere nye offentlige tjenester MinID i beid på områdene eID, åpne standarder, fri pro- bruk, blant annet Lånekassen med 400 000 bru- gramvare og internasjonal handelsforenkling. En kere. I juni 2010 var det 2,2 millioner brukere av betydelig del av arbeidet skjer internasjonalt, og MinID. 21 statlige virksomheter og 150 kommu- NorStella har deltatt i standardiseringsorganisa- ner bruker MinID til innlogging på sine elektro- sjoner under FN, EU og det internasjonale han- niske tjenester. delskammeret. Det er samtidig blitt arbeidet med å tilretteleg- ge for at eksisterende eID-løsninger i markedet skal kunne brukes som innlogging til offentlige Elektronisk faktura til offentlig sektor tjenester gjennom ID-porten. Direktoratet for for- Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartemen- valtning og IKT innledet i 2009 en konkurranse- tet gjennomførte i 2008 en utredning av obligato- preget dialog med markedstilbydere av eID på risk elektronisk faktura i staten. Denne er publisert høyt sikkerhetsnivå. Avtaler med markedstilbyde- i den såkalte AGFA-rapporten som ble sendt på re ble inngått i april 2010. høring høsten 2008. På denne bakgrunn bestemte Direktoratet for forvaltning og IKT har også regjeringen i 2009 at statlige virksomheter, samt de arbeidet med å revidere Kravspesifikasjonen for regionale helseforetakene etter pålegg skal være i PKI i offentlig sektor. Revidert versjon er levert stand til å ta imot elektronisk faktura på fastsatt Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartemen- standardformat innen 1. juli 2011. Det ble videre tet våren 2010 etter en bred høring. bestemt at regjeringen gjennom forskrift tar sikte på å pålegge norske kommuner og fylkeskommu- ner å benytte den samme standarden for å kunne IKT-arkitektur og elektronisk samhandling motta elektronisk faktura innen 1. juli 2012, og det Departementet har i 2009 utarbeidet et ramme- tas sikte på at innen 1. juli 2012 skal næringslivet verk for hvordan offentlige virksomheter skal utvikle IKT-systemer. 1 North European Subset of Universal Business Language 2010–2011 Prop. 1 S 123 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Den første delen av rammeverket er et sett Bruken av arkitekturprinsippene og felleskom- med arkitekturprinsipper. Det er obligatorisk for ponentene skal følges opp ved at virksomhetene statlige virksomheter å bruke arkitekturprinsippe- må forklare hvordan de vurderer å benytte arki- ne ved utvikling av nye IKT-løsninger eller ved ve- tekturprinsippene og felleskomponentene i forbin- sentlige endringer av eksisterende løsninger. delse med IKT-relaterte investeringer. Direktora- Prinsippene skal bidra til mer brukerorientering, tet for forvaltning og IKT har laget et selvdeklare- mer samordnet løsningsutvikling og mulighet for ringsskjema til bruk når virksomheter skal gjøre gjenbruk. denne vurderingen. Den andre delen av rammeverket er felles- Direktoratet for forvaltning og IKT har i tillegg komponenter som kan gjenbrukes av flere offent- utarbeidet Prosjektveiviseren, et nettbasert vei- lige virksomheter. Altinn og eID er eksempler på ledningsopplegg for gjennomføring av IKT-pro- slike felleskomponenter. Men det er behov for fle- sjekter i offentlig sektor. Formålet er å styrke le- re felleskomponenter for å understøtte elektro- delse, planlegging og kvalitet i offentlige IKT-pro- nisk tjenesteutvikling i offentlig sektor. I den for- sjekter, og medvirke til gjenbruk og helhet i IT- bindelse utarbeider Direktoratet for forvaltning løsningene på tvers av sektorer og forvaltningsni- og IKT et program for etablering og videreutvik- våer. ling av felleskomponenter.

Kap. 1562 Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2009 budsjett 2010 2011 01 Driftsutgifter 4 0274 190 70 Tilskudd til internasjonale program, kan overføres 15 114 16 794 23 501 Sum kap. 1562 15 114 20 821 27 691

satsing på interoperabilitet og standarder, sikker- Allmenn omtale het og tillit. IKT-politikken er internasjonalt orientert og er et Norge deltar aktivt i ulike fora for å iverksette viktig område for internasjonalt samarbeid og og videreutvikle Europeisk digital agenda. koordinering. Norges innsats er særlig rettet mot Forslaget til bevilgning gjelder programmer i EU og OECD. Utfordringene ligger blant annet i å regi av EU som Norge tar del i etter EØS-avtalen, tilpasse regelverk, løsninger og strategier til utvi- og som er knyttet til utviklingen av informasjons- klingstrekk som sammensmelting av teknologier samfunnet og elektronisk forvaltning. Bevilg- (konvergens), framveksten av nye, brukerskapte ningsforslaget dekker programkontingenter og tjenester og det at tjenester, næringer og arbeids- andre utgifter til følgende EU-program: kraft blir mer grenseoverskridende. Informasjons- – CIP-IKT (rammeprogram for konkurranse- teknologien spiller også en viktig rolle for å møte evne og innovasjon). den globale miljøutfordringen. – ISA (Elektroniske tjenester mellom forvalt- EU la i mai 2010 fram sin IKT-strategi for de ning, næringsliv og innbyggere). neste ti årene, kalt Europeisk digital agenda. Stra- – ENISA (Europeisk nettverks- og informasjons- tegien er en sentral del av EUs nye strategi for tryggleiksbyrå). smart, bærekraftig og inkluderende vekst – Euro- – Safer Internet Programme (program for trygg pa 2020. EU legger stor vekt på IKT som driver av bruk av Internett for barn og unge). bærekraftig økonomisk vekst, innovasjon og jobb- skaping. EU-kommisjonen mener IKT er grunn- Norges deltakelse i det omfattende europeiske lag for nesten 50 % av produktivitetsveksten i EU. samarbeidet på IKT- området, herunder statistisk Digital Agenda inneholder sju hovedsatsingsom- samarbeid og politiske samarbeidsarenaer, er i råder, herunder bl.a. utvikling av et digitalt indre hovedsak knyttet til disse programmene og opp- marked, økt utbredelse av bredt bredbånd, økt følging av Europeisk digital agenda. Bevilgnin- gene dekker også tilskudd til nasjonale oppføl- 124 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet gingsaktiviteter og utgifter til nasjonale eksperter Gjennom å delta i programmet ønsker depar- i EU-kommisjonen. De norske nasjonale eksper- tementet blant annet å bidra til en mer strategisk tene innen IKT-politikken er knyttet til arbeidet tilnærming til IKT- og forvaltningsutvikling. For med eGovernment, eInclusion og arbeidet med næringslivet gir norsk deltakelse anledning til å vi- utforming og samordning av IKT-politikken i EU se fram produktene sine i en europeisk sammen- (Digital Agenda). heng og å nå nye markeder. Direktoratet for forvaltning og IKT er nasjo- Som del av programdeltakelsen dekker Norge nalt kontaktpunkt for programmene CIP-IKT og også oppfølgingsaktiviteter nasjonalt og tre nasjo- ISA. Direktoratet skal gjennom denne rollen med- nale eksperter i Europakommisjonens generaldi- virke til at aktuelle norske miljøer kan dra nytte av rektorat for informasjonssamfunnet (DG INFSO). programmene CIP-IKT og ISA og få uttelling i Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- form av erfaringsutveksling, påvirkningsmulighe- mentet har det overordnede ansvaret for å koordi- ter og prosjektbevilgninger. nere norsk deltakelse i programmet og er nasjonal OECD er et forum for globalt samarbeid om representant i styringskomiteen for CIP-IKT. Di- viktige prinsipper i blant annet IKT-politikken. rektoratet for forvaltning og IKT er nasjonalt kon- Norge deltar aktivt i OECDs arbeid med å utfor- taktpunkt for programmet. me politikk innenfor områder som elektronisk kommunikasjon, sikkerhet, personvern og infor- masjonsøkonomi. ISA – EUs program for felles elektroniske løsninger for europeisk forvaltning (2010–2015) Norge har deltatt i EU-programmet IDABC (Inter- Mål og prioriteringer 2011 operable Delivery of European eGovernment Ser- Norge skal påvirke og bidra i det internasjonale vices to public Administrations, Businesses and arbeidet på IKT-området. Det er et mål at norsk Citizens) fra og med 2006. Programmet var det næringsliv og norske fagmiljøer drar nytte av den tredje i rekken av tilsvarende program og løp ut norske deltakelsen i EU-programmer og at de kan 2009. delta i prosjekter og få internasjonal eksponering. Programmet ISA (2010–2015) -«Interoperabili- Dette krever at Norge deltar aktivt, koordinert og ty Solutions for European Public Administrations» målrettet. erstattet fra 2010 IDABC. ISA-programmet skal bi- dra til elektroniske løsninger som kan støtte opp under samhandling mellom europeiske forvalt- CIP – EUs rammeprogram for konkurranseevne og ningsorganer. Programmet skal legge til rette for innovasjon – IKT-politisk støtteprogram (2007– utveksling av erfaringer og utvikling og vedlike- 2013). hold av felles spesifikasjoner, standarder og løs- CIP-programmet omfatter flere politikkområder ninger. Programmet åpner dessuten for at norske og tre selvstendige delprogrammer med egne offentlige etater kan benytte felles elektroniske budsjetter og styringsgrupper: løsninger på lik linje med EUs medlemsland uten – Entreprenørskaps- og innovasjonsprogrammet økte kostnader eller mer administrasjon. (hovedansvar Nærings- og handelsdeparte- Norsk deltakelse i ISA-programmet ble vedtatt mentet). av Stortinget i mai 2009, jf Prop. 110 S (2009– – Energiprogrammet (hovedansvar Olje- og 2010) Samtykke til deltaking i ei avgjerd i EØS-ko- energidepartementet). miteen om innlemming i EØS-avtala av EU-pro- – IKT-programmet (hovedansvar Fornyings-, grammet om samverknadsløysingar for europeisk of- administrasjons- og kirkedepartementet). fentleg forvalting ISA (2010–2015) og Innst. 260 S (2009–2010). Det er etablert mekanismer for nasjonal samord- Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- ning av delprogrammene. mentet har det overordnede ansvaret for å koordi- IKT-programmet er særlig innrettet mot finan- nere norsk deltakelse i programmet. Direktoratet siering av større pilotprosjekter som tar sikte på å for forvaltning og IKT er nasjonalt kontaktpunkt utvikle felles europeiske elektroniske løsninger. I for ISA og har det operative ansvaret for norsk del- tillegg til de større transnasjonale pilotene, blir takelse i programmet. Fornyings-, administra- det etablert en rekke tematiske nettverk innen uli- sjons- og kirkedepartementet dekker 50 % av utgif- ke IKT-politiske fagområder. Programmet finansi- tene til programmet mens ti andre berørte depar- erer også samarbeid om statistikk og analyser av tementer dekker resterende 50 % med like deler. IKT-utviklingen. 2010–2011 Prop. 1 S 125 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

med innspill til EU-kommisjonen på praktiske ENISA spørsmål knyttet til gjennomføring av program- ENISAs mandat gikk opprinnelig ut 13.3.2009, met og koordinering mellom ulike EU-program- men EU-parlamentet og Rådet valgte å forlenge mer. I løpet av 2009 har Direktoratet opparbeidet byråets mandat til 13.3.2012. Kommisjonen vil et betydelig nettverk, både til andre lands nasjona- ventelig fremme forslag om ENISAs framtid over- le kontaktpunkter og norske aktører. for Rådet høsten 2010. Norge deltar i ENISAs Resultatet fra utlysingene har så langt vært po- Management Board med representanter fra For- sitive for Norge. Norge er med i flere tematiske nyings-, administrasjons- og kirkedepartementet nettverk og prosjekter. Norge leder et prosjekt og Samferdselsdepartementet. De to departemen- som skal gjøre det enklere for offentlig sektor i tene deler likt de årlige kostnadene for å delta i europeiske land å kjøpe inn på tvers av landegren- ENISA. I 2011 og ut mandatperioden i 2012 vil sene. Prosjektet Pan European Public Procure- ENISA prioritere arbeidet med å gjøre europeiske ment Online (PEPPOL) er et nøkkelprosjekt for å elektroniske kommunikasjonsnettverk mer bygge det indre markedet i EU. I utlysningsrun- robuste, utvikle og forbedre modeller for samar- den for 2009 er Norge blant annet også blitt med i beid mellom landene, identifisere risikomomenter et pilot A-prosjekt for helse. og styrke informasjonsaktiviteten rettet mot små og mellomstore virksomheter. Elektroniske tjenester mellom forvaltning, næringsliv og innbyggere (IDABC programmet Budsjett 2011 2005–2009) Post 01 Driftsutgifter Norge har deltatt i tidligere IDA-programmer Posten dekker utgifter til lønn og drift for nasjo- siden 1997. Som nasjonalt kontaktpunkt har nale eksperter til EU-kommisjonen som del av del- Direktoratet for forvaltning og IKT sørget for å takelse i EU-programmene. Utgiftene har tidligere bemanne programmets relevante ekspertgrupper vært budsjettert under post 70. med norske deltakere. Det gjelder for eksempel ekspertgrupper for elektronisk signatur, standar- disering og semantikk. Deltakerne i ekspertgrup- Post 70 Tilskudd til internasjonale program, pene har felles interesse i å styrke elektronisk kan overføres kommunikasjon på tvers av landegrensene, og er Bevilgningen skal dekke norsk deltakelse i pro- en unik arena for erfaringsutveksling og påvirk- grammene CIP-IKT, ISA, Safer Internet Plus og ning. EU-byrået ENISA. Bevilgningen dekker også noe IDABC-programmet ble avsluttet 31.12.2009. etterslep fra avsluttede programmer slik som Direktoratet har i 2009 deltatt i EUs arbeid med å IDABC. Bevilgningsøkningen på posten skyldes utforme neste versjon av programmet, ISA (Inter- primært økte kontingentutgifter til CIP-IKT. operability Solutions for European Public Admi- nistrations). Det nye programmet går fra 1.1.2010. Rapport 2009 Stortinget vedtok i mai 2010 at Norge skal delta i ISA-programmet. CIP – EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (IKT-politisk støtteprogram 2007– 2013) ENISA CIP er et omfattende program som skal legge til Det europeiske nettverks- og informasjonssikker- rette for nye IKT-satsinger og stimulerer til bred hetsbyrået (ENISA) ble formelt opprettet i mars bruk av IKT blant innbyggere, næringsliv og 2004. ENISA har som formål å forbedre EUs evne offentlig forvaltning. Programmet skal i første til å ta opp og svare på nettverks- og informasjons- rekke gjennomføre pilotprosjekter for å utvikle og sikkerhetsproblemer. ENISA har tre langsiktige iverksette felles europeiske IKT-løsninger. I 2009 innsatsområder: Gjøre europeiske nett mer var programmet rettet mot blant annet helse, ald- robuste, utvikle og drive samarbeidsmodeller, og ring og inkludering, digitale bibliotek, IKT-løsnin- identifisere nye trusler og skape tillit. Innenfor ger for forvaltningen og energieffektivisering. rammen av disse tre områdene har ENISAs arbeid Som nasjonalt kontaktpunkt for programmet, i 2009 bl.a. resultert i at Kommisjonen og mer enn har Direktoratet for forvaltning og IKT gjennom- halvparten av EU-landene har gjort bruk av ENI- ført informasjonstiltak og møter for å stimulere til SAs anbefalinger i sin politikkutforming; mer enn norsk deltakelse. Direktoratet har også bidratt 50 millioner brukere som dekkes av tjenesteleve- 126 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet randører bruker ENISAs anbefalinger; ENISA har over aktørene og deres ansvar innen de enkelte kartlagt sikkerhetsregimer i over 90 % av landene; landene. ENISA har utviklet fire nye samarbeidsmodeller Norsk senter for informasjonssikring (Nor- for å fremme informasjonssikkerhet og 30 land SIS), NorCERT og Post- og teletilsynet har siden innen EØS-området har deltatt i samarbeid basert oppstarten av ENISA deltatt aktivt i og medvirket på disse modellene. Ellers har ENISA holdt kurs til byråets faglige aktiviteter. Fornyings-, adminis- og opplæringstilbud for bedrifter og representan- trasjons- og kirkedepartementet og Samferdsels- ter fra medlemslandene, og ajourfører oversikter departementet har vekslet på å være observatør i ENISAs Management Board. 2010–2011 Prop. 1 S 127 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Programkategori 01.70 Personvern

Utgifter under programkategori 01.70 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2009 budsjett 2010 2011 10/11 1570 Datatilsynet 33 806 30 989 32 051 3,4 1571 Personvernnemnda 1 491 1 683 1 742 3,5 Sum kategori 01.70 35 297 32 672 33 793 3,4

Inntekter under programkategori 01.70 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2009 budsjett 2010 2011 10/11 4570 Datatilsynet 1 476 Sum kategori 01.70 1 476

– Det skal være saklige grunner for innsamling Allmenn omtale og bruk av personopplysninger. Opplysnin- Personvernreglene beskytter enkeltindividets gene skal samles inn til klart definerte formål, personlige integritet og privatliv. Det personlige og kan ikke brukes utover dette. integritetsvernet må ses i sammenheng med – Registrering av personopplysninger skal i andre rettsstatsverdier, så som legalitetsprinsip- størst mulig grad være basert på frivillig og pet, rettssikkerhet og ytringsfrihet. Den euro- informert samtykke. Opplysninger i offentlige peiske menneskerettighetskonvensjonens artik- registre, der registrering er pliktig, skal ha kel 8 setter også grenser for inngrep i den enkel- hjemmel i lov. tes rettssfære. – Ved innhenting av personopplysninger har alle Det er blitt stadig vanligere å skille mellom rett til å få opplyst om det er frivillig eller obli- personvern og personopplysningsvern, der det gatorisk å gi fra seg personopplysningene, hvil- tradisjonelle personvernet er uttrykk for vern om ket formål opplysningene skal brukes til og om den personlige integriteten. Den delen av person- de vil bli utlevert til andre. vernet som gjelder bruk av personopplysninger, – Den som er ansvarlig for å forvalte de regis- er regulert i personopplysningsloven, som også trerte personopplysningene, skal informere og implementerer et felles EU-regelverk. Inngrep i bistå de registrerte i å få innsyn i opplysnin- enkeltindividets personlige integritet skal som ho- gene som er lagret, hva de skal brukes til og vedregel enten være hjemlet i lov eller være ba- hvor de er hentet fra. sert på samtykke fra den det gjelder. Bruk av per- – Registrerte personopplysninger skal være kor- sonopplysninger skal alltid undergis en forholds- rekte. Uriktige opplysninger skal rettes, slettes messighetsvurdering. Inngrep overfor den enkel- eller sperres. Overskuddsinformasjon og opp- te må kunne forsvares ut fra behovet for opplys- lysninger som ikke lenger er nødvendige for ningene. Noen prinsipper står sentralt i formålet med registreringen, skal slettes. oppbyggingen av personvernlovgivningen: – Informasjonssikkerhet skal ivaretas. 128 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

– Når nye teknologiske løsninger utvikles og tas minalomsorg og helsesektoren. Dersom forsknin- i bruk, skal det legges vekt på personvernvenn- gen baserer seg på en personvernvennlig identi- lige alternativer. tetsforvaltning med for eksempel pseudonyme opplysninger, kan det ofte være mulig å oppnå de samme forskningsresultatene som ved behandlin- Utfordringer og utviklingstrekk gen av personidentifiserbare data. Det er viktig å synliggjøre det verdigrunnlaget Det er en økning i bruk av automatisk over- som personvernhensynene er basert på, og å iva- våkning, og det er grunn til å tro at denne utviklin- reta personvernet som et selvstendig rettsgode. gen vil fortsette i framtiden. Automatisk overvåk- Personvern må likevel veies og vurderes mot ning danner i stor grad grunnlag for registrering andre samfunnshensyn, som for eksempel krimi- for formål som kontroll, omsorg og kommersiell nalitetsbekjempelse, effektiv helsehjelp og økono- utnyttelse. Slike automatiske registreringer med- miske hensyn. For at avveiningene skal bli reelle, fører at det samles inn store mengder av opplys- må personvernhensyn vies oppmerksomhet tidlig ninger. Teknologi som medfører automatisk opp- i en beslutningsprosess. Det er også viktig å se tak av personopplysninger vil kunne løse mange det enkelte inngrep i et helhetlig perspektiv og praktiske utfordringer, men må alltid avveies mot vurdere den samlede effekten av eksisterende de personvernmessige konsekvensene av regis- inngrep i forbindelse med nye. trering i et slikt omfang. Personopplysningsloven legger til grunn at et IKT kan både understøtte og utfordre person- gyldig samtykke til bruk av personopplysninger, vernet. Økt globalisering utfordrer det enkelte skal være frivillig, utrykkelig og informert. I en- lands jurisdiksjon på personvernområdet. Dette kelte tilfeller kan selve samtykkesituasjonen un- gjelder for eksempel utenlandske nettsteder og dergrave kravene til et gyldig samtykke. Et ek- nye digitale lagringsmetoder som «Cloud compu- sempel på dette er ujevnt styrkeforhold mellom to ting». Disse problemstillingene er per i dag ikke parter, så som mellom arbeidsgiver og arbeidsta- avklart internasjonalt, og kan ikke løses på nasjo- ker. Kravet til at et samtykke må være informert, nalt nivå. Det er imidlertid også viktig å synliggjø- setter grenser for hva det innholdsmessig er mu- re teknologiens muligheter for å gi et bedre per- lig å samtykke til, da det i enkelte tilfeller kan væ- sonvern, og støtte opp om gode personvernløsnin- re vanskelig eller umulig for enkeltpersoner å ger. Norge fremstår som et foregangsland for overskue hvordan personopplysningene skal bru- bruk av IKT i samhandlingen mellom befolknin- kes. Problemstillingen synliggjør vanskelige gren- gen og den offentlige forvaltning, og vi kan mar- sedragninger mellom når et samtykke er tilstrek- kere oss ytterligere i positiv retning ved en satsing kelig hjemmel og når lovhjemmel må ligge til på personvernfremmende IKT. grunn for behandlingen av personopplysninger. Etter dagens lovgivning er det fremdeles gråsoner for når barn kan samtykke på egenhånd, når forel- Mål og strategier dre skal samtykke, og når de skal gjøre det i felles- Hovedmålet er at alle skal ha personvernbeskyt- skap. På Internett vil kontroll med barn og unges telse i tråd med regelverket om bruk av person- samtykkekompetanse være særlig utfordrende. opplysninger. Regulatoriske tiltak, Datatilsynets Såkalte «click- wrap»- samtykker eller implisitte virksomhet og Personvernnemnda som uavhen- samtykker, som innebærer vide fullmakter for det gig overprøvingsinstans for Datatilsynets vedtak, aktuelle nettselskapet, er utbredt. Slike former for skal sikre en forsvarlig ivaretakelse av personver- samtykke tilfredsstiller ikke kravene i personopp- net. I arbeidet med å utrede nye forslag til lover og lysningsloven. Denne utviklingen utfordrer prin- forskrifter skal personvernkonsekvenser vurde- sippet om at den enkelte selv skal bestemme over res på lik linje med økonomiske og administrative bruken av sine personopplysninger. hensyn, jf. utredningsinstruksen. Fornyings-, Forskning krever ofte behandling av person- administrasjons- og kirkedepartementet har utar- opplysninger. Jo mer sensitive opplysningene er, beidet en veileder for utredning av personvern- jo større er faren for å krenke den enkelte. Dette konsekvenser knyttet til utredningsinstruksen. kan for eksempel gjelde innenfor barnevern, kri- 2010–2011 Prop. 1 S 129 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Kap. 1570 Datatilsynet

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2009 budsjett 2010 2011 01 Driftsutgifter 33 80630 98932 051 Sum kap. 1570 33 806 30 989 32 051

– Utvikle gode samarbeidsrelasjoner med andre Allmenn omtale aktører, skape oppmerksomhet om personver- Datatilsynet er et faglig uavhengig forvaltningsor- net og medvirke til at personvernhensyn blir gan som administrativt er underlagt Fornyings-, ivaretatt. administrasjons- og kirkedepartementet. Virksomheten er bygget opp omkring tre I 2011 vil prosjektene som startet i 2009 om etable- hovedstrategier for ivaretakelse av de lovpålagte ring av slettehjelpsordningen «slettmeg.no», og oppgaver; tilsyn, saksbehandling og kommunika- om internkontroll, informasjonssikkerhet og per- sjonsvirksomhet, herunder deltakelse i råd/ut- sonvernombud ferdigstilles. Se nærmere omtale valg og høringsarbeid. Datatilsynet skal gjennom under rapport 2009. tilsyn og saksbehandling kontrollere at lover og forskrifter om behandling av personopplysninger Budsjett 2011 blir fulgt og at feil og mangler rettes. Tilsynet skal informere om utviklingen i samfunnet og aktuelle Post 01 Driftsutgifter problemstillinger som berører personvern, også Bevilgningsforslaget dekker lønns- og driftsutgif- på områder der Datatilsynet ikke har direkte ved- ter for Datatilsynet. Datatilsynet har 37 faste års- takskompetanse. Datatilsynet skal bidra med verk og er lokalisert i Oslo. kunnskap til en opplyst debatt om sentrale person- vernspørsmål. Det skal videre gi råd og veiledning til befolkningen, private virksomheter og offentlig Rapport 2009 forvaltning. Datatilsynets årsmelding for 2009 gir god informa- Datatilsynet skal føre tilsyn på et område som sjon om tilsynets virksomhet og aktuelle person- er under stadig utvikling. Datatilsynet må vurdere vernutfordringer. Årsmeldingen for 2009 blir teknologibaserte utfordringer og hvordan tekno- sammen med Personvernnemndas årsmelding, logi kan benyttes for å avhjelpe trusler mot per- lagt fram i egen melding til Stortinget høsten sonvernet. Det må arbeides for løsninger som tar 2010. hensyn til en konstant teknologisk utvikling. Tilsynsaktiviteten Mål og prioriteringer 2011 Målet for 2009 var å styrke tilsynsvirksomheten Formålet med Datatilsynets virksomhet er å bidra og gjennomføre risikobaserte tilsyn innenfor prio- til at personopplysningslovgivningen blir etter- riterte områder. Datatilsynet gjennomførte 168 levd, slik at hovedmålet på personvernområdet kontroller i 2009. Sammenlignet med 2008 repre- blir realisert. senterer dette en økning på 19 prosent. Tilsynet I 2011 skal Datatilsynet prioritere følgende ho- har avdekket omfattende brudd på regelverket, og vedaktiviteter: tilsynet har varslet eller fattet vedtak om pålegg – Øke kjennskapen til rettigheter og plikter etter overfor et stort antall virksomheter. Oftest er det lovgivningen både i befolkningen og i virksom- brudd på: heter. – krav om ryddig behandling av personopplys- – Stimulere til personvernfremmende bruk av ninger (internkontroll) teknologi. – krav om informasjonssikkerhet – Gjennomføre risikobasert tilsyn innen priori- – krav til sletting av opplysninger terte områder. Systematisere og kommunisere funn fra tilsynene til aktuelle målgrupper. 130 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Ut fra kriterier som Datatilsynet har satt for alvor- Selvtesten er også blitt oversatt til engelsk og lighetsgrad, utgjorde andelen alvorlige brudd i gjort fritt disponibel for andre lands personvern- 2009 i underkant av 30 %. myndigheter. Flere land har tatt testen i aktiv bruk. Når det gjelder informasjonsarbeid overfor Deltagelse i råd og utvalg og høringssaker virksomheter, har Datatilsynet i 2009 hatt en sær- Deltagelse i norske offentlige råd og utvalg samt i lig satsing på kommunesektoren. En veileder om internasjonale møter og arbeidsgrupper, er vik- internkontroll er utviklet og distribuert til samtli- tige arenaer for å påvirke utviklingen av person- ge kommuner, sammen med et tilbud om gratis vernet. I 2009 har Datatilsynet deltatt i ca. 20 dagsseminar, arrangert i samarbeid med forenin- nasjonale og internasjonale råd, utvalg og årlige gen Kommunal Informasjonssikkerhet og NorSIS. konferanser. Datatilsynet mottok i alt 162 hørings- saker til uttalelse i 2009, og hadde merknader til ivaretakelse av personvernet i mer enn halvparten Saksbehandling av sakene. Målet for 2009 var at Datatilsynet skulle sørge for korrekt og effektiv saksbehandling i samsvar med formål og krav i forvaltningsloven. Som hovedre- Satsing på kommunikasjonstiltak gel skal innkomne saker besvares innen 10 uker. I tillegg til å stille krav til de som behandler per- Målet for saksbehandlingstid har i hovedsak blitt sonopplysninger, legger personvernlovgivningen oppfylt. også ansvar på den enkelte for å ivareta sitt eget personvern. Det har derfor vært et mål for Datatil- synet i 2009 å skape oppmerksomhet om person- Nye prosjekter i 2009 vern og øke befolkningens kunnskap om rettighe- Ved behandlingen av St.prp. nr. 67 (2008–2009) ter og plikter etter lovgivningen. Aktiv informa- Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbud- sjonsvirksomhet er et sentralt virkemiddel for sjettet 2009 ble det bevilget i alt 5,1 mill. kroner til bedre personvern, og departementet har økt res- oppstart av tre nye prosjekter om personvern i sursene til informasjonsvirksomhet de senere 2009: årene. – Utvidelse av personvernombudsordningen og Undervisingsopplegget «Du bestemmer» er vi- heving av kunnskapen om personvern, intern- dereutviklet. I april 2009 ble det lansert et tilpas- kontroll og informasjonssikkerhet i norske set undervisningsopplegg rettet mot elever i alde- virksomheter. ren 9-13 år. For denne målgruppen har temaet di- – Styrket personvern for elever i grunnskolen. gital mobbing fått større plass enn i det opprinneli- – Etablering av slettehjelpsordning for å fjerne ge undervisningsopplegget. Datatilsynet bidrar vi- uønskede nettytringer/internettkrenkelser. dere aktivt i «ID-tyveriprogrammet», et prosjekt som ledes av Norsk senter for informasjonssik- Prosjektene ble startet opp i 2009 som forutsatt, ring (NorSIS). Som et bidrag til programmets ar- med unntak av «grunnskoleprosjektet». Det er beid, tok Datatilsynet initiativ til å utvikle og finan- besluttet at prosjektet skal utsettes inntil videre, siere en «selvtest» for at publikum selv skal finne men Datatilsynet vil ha stor oppmerksomhet ret- ut hvor utsatt han/hun er for identitetstyveri. Tes- tet mot personvern for barn og unge i sin ordi- ten ble lansert i juni 2009 og er blitt mye benyttet. nære virksomhet i 2010.

Kap. 4570 Datatilsynet

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2009 budsjett 2010 2011 16 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger 859 18 Refusjon sykepenger 617 Sum kap. 4570 1 476 2010–2011 Prop. 1 S 131 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Kap. 1571 Personvernnemnda

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2009 budsjett 2010 2011 01 Driftsutgifter 1 4911 6831 742 Sum kap. 1571 1 491 1 683 1 742

Allmenn omtale Rapport 2009 Personvernnemnda er klageorgan for vedtak fat- I 2009 mottok personvernnemnda 25 klager til tet av Datatilsynet etter personopplysningsloven, behandling. Til sammenligning fikk nemnda 6 kla- helseregisterloven og helseforskningsloven. ger til behandling i 2008. Tallet på klager varierer Nemnda behandler innkomne klager fortløpende. fra år til år, men dette er det høyeste antall klager Personvernnemnda har sju medlemmer og funk- nemnda har fått til behandling siden opprettelsen i sjonstiden er fire år. 2001. Antallet klager ser ut til å henge sammen med hvilke sektorer Datatilsynet prioriterer i sitt Budsjett 2011 tilsynsarbeid. Nemnda ferdigbehandlet 15 klager. Flere av sakene har vært komplekse og prinsipi- Post 01 Driftsutgifter elle. I to av sakene ble Datatilsynets vedtak Bevilgningsforslaget dekker lønnsutgifter til omgjort. Alle vedtak Personvernnemnda fatter, sekretariatet for nemnda, dvs. én stilling, godtgjø- blir publisert på nemndas hjemmeside og i en relse for medlemmene og nemndas driftsutgifter. egen database i Lovdata. 132 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Programkategori 01.80 Bygge- og eiendomspolitikk

Utgifter under programkategori 01.80 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2009 budsjett 2010 2011 10/11 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen 1 198 517 874 000 610 100 -30,2 1581 Eiendommer til kongelige formål 77 023 43 337 58 328 34,6 1582 Utvikling av Fornebuområdet 17 309 11 000 9 700 -11,8 1583 Utvikling av Pilestredet Park 1 290 1584 Eiendommer utenfor husleieordningen 15 893 2445 Statsbygg 1 404 801 1 484 867 1 987 061 33,8 Sum kategori 01.80 2 698 940 2 413 204 2 681 082 11,1

Inntekter under programkategori 01.80 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2009 budsjett 2010 2011 10/11 4581 Eiendommer til kongelige formål 101 135 139 3,0 4584 Eiendommer utenfor husleieordningen 2 850 5445 Statsbygg 919 166 916 545 923 509 0,8 5446 Salg av eiendom, Fornebu 41 267 23 600 14 600 -38,1 Sum kategori 01.80 960 534 940 280 941 098 0,1

kongelige formål og kap. 1584 Eiendommer uten- Allmenn omtale for husleieordningen. Departementet har også Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartemen- ansvar for utforming og oppfølging av retningslin- tet har et overordnet ansvar for bygge- og eien- jer for håndtering av bygge- og eiendomssaker domspolitikken i staten. Dette omfatter blant internt i statsforvaltningen. annet gjennomføring av byggeprosjekter der Statsbygg er en viktig aktør både som premiss- Statsbygg er byggherre og forvalter av eiendom- leverandør og utøvende virksomhet innenfor byg- mer innenfor den statlige husleieordningen. ge- og eiendomspolitikken. En mer detaljert be- Ansvaret omfatter videre forvalter av statens kon- skrivelse av Statsbyggs virksomhet er gitt under gelige eiendommer og enkelte eiendommer uten- kap. 2445 Statsbygg. for husleieordningen, jf. kap. 1581 Eiendommer til 2010–2011 Prop. 1 S 133 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

prosjekterings- og byggefasen, samt i den løpende Utfordringer og utviklingstrekk forvaltningen av eiendommene. Dette bidrar til ut- Utfordringer knyttet til miljø og energi står sen- viklingen av nye metoder for beregning av leve- tralt innen bygg- og eiendomssektoren. Dette gjel- tidskostnader og effekten av ulike miljøløsninger. der så vel nybyggprosjekter som forvaltning av Statsbygg stiller i økende grad krav til sine samar- eksisterende bygningsmasse. beidspartnere om bruk av elektroniske bygnings- De fleste statlige eiendommer er bygget med informasjonsmodeller (BIM) og elektronisk infor- energifleksible varmesystemer, slik at det er mu- masjonsutveksling basert på åpne internasjonale lig å velge ulike energikilder til oppvarming, her- standarder. Dette er fulgt opp også av andre of- under tilkobling til fjernvarmeanlegg. Det er et fentlige byggherrer som Forsvarsbygg og Helse- mål at statens bygninger i størst mulig grad skal foretakene, og bør etter hvert kunne gjøres til en benytte seg av miljøvennlige og fornybare energi- standard for hele offentlig sektor. kilder. Statsbygg har de senere årene koblet en Statsbygg overtok fra 2009 ansvaret for forvalt- vesentlig andel av statens bygninger til fjernvar- ning, drift og vedlikehold av fengselseiendomme- meanlegg. Statsbygg skal videreføre arbeidet med ne. Det er betydelige utfordringer forbundet med energiøkonomisering i bygningsmassen de forval- vedlikeholdsetterslepet i fengslene, og arbeidet ter. med å redusere dette vil pågå over mange år. De De største utfordringene knyttet til bygningers prioriteringene som gjøres må også ta hensyn til energibruk er å finne i den eksisterende byg- Justisdepartementets plan for framtidig fengsels- ningsmassen. Mange av disse bygningene er opp- struktur. ført i en tid med helt andre forutsetninger og krav enn det som gjelder i dag. Statsbygg har derfor et sterkt fokus på energitiltak i eksisterende byg- Mål og strategier ningsmasse. Det overordnede målet for bygge- og eiendomspo- I tillegg til egen bygningsmasse, er staten også litikken er å skaffe funksjonelle lokaler for statlige en stor leietaker i markedet. Statens virksomheter virksomheter. Fornyings-, administrasjons- og kir- skal stille strenge miljø- og energikrav når de inn- kedepartementet vil at statens bygge- og eien- går eller fornyer sine leiekontrakter i markedet. domsvirksomhet skal ligge i front på områdene Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartemen- miljø, energi og universell utforming. Dette gjel- tet vil derfor utarbeide egne retningslinjer for stat- der både i gjennomføring av byggeprosjekter, så lige virksomheters leie av lokaler i markedet. vel nybygg som rehabilitering, og i den løpende I et byggeprosjekt er det en rekke faktorer forvaltningen av eksisterende bygningsmasse. som påvirker miljøet, blant annet energibruken i Målene for disse områdene er omtalt under kap. byggefasen og gjennom byggets levetid, material- 2445 Statsbygg. Hovedmål for prosjektgjennomfø- valg, renholdsrutiner, lokalisering og derigjen- ringen og eiendomsforvaltningen er gjengitt ned- nom de ansattes og besøkendes reisemåte. Stats- enfor. bygg har utviklet et eget verktøy på www.klima- gassregnskap.no for å beregne et byggs totale kli- mafotavtrykk. Hovedmål 1 Med bakgrunn i blant annet regjeringens Byggeprosjektene blir gjennomført i tråd med handlingsplan for universell utforming og økt til- godkjente økonomiske rammer og avtalt frem- gjengelighet, gjennomfører Statsbygg hvert år til- drift. tak med sikte på å nå visjonen om at Norge skal være universelt utformet i 2025. I tillegg til byg- ningsmessige tiltak, har Statsbygg laget nettste- Strategi det Bygg for alle (www.byggforalle.no). Her skal For å lykkes med hovedmål 1 er det viktig å også andre offentlige aktører kunne legge inn in- utnytte markedet godt, ha gode anbudsprosesser formasjon om tilgjengeligheten i bygninger som ved kjøp av både konsulent- og entreprenørtjenes- huser offentlige funksjoner og tjenester. Publikum ter, og en godt utviklet prosjektmetodikk. Som skal i forkant av et besøk kunne finne informasjon hovedprinsipp ligger gjennomført forprosjekt til på denne siden om hvordan bygningen er tilrette- grunn for beregning av kostnadsrammene. Dette lagt. skal sikre at prosjektene er godt gjennomarbeidet Statsbygg satser mye på å nyttiggjøre seg nye når en gjør vedtak om oppstart, slik at risikoen for IKT-verktøy i prosjektgjennomføringen, både i avvik blir redusert. 134 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

mene som Statsbygg forvalter inngår i den stat- Hovedmål 2 lige husleieordningen. Denne ordningen danner Eiendomsforvaltningen er kostnadseffektiv. det økonomiske grunnlaget for et regelmessig vedlikehold. Effektivitet og kvalitet i eiendomsfor- valtningen skal sikres gjennom en kombinasjon av Strategi innkjøpte vedlikeholdstjenester og eget driftsper- For å nå hovedmål 2 må bygningene sikres et ver- sonell med inngående kjennskap til bygningene. dibevarende vedlikehold. Brorparten av eiendom-

Kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2009 budsjett 2010 2011 30 Prosjektering av bygg, kan overføres 42 465 84 000 84 000 31 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres 86 445 45 000 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres 1 048 360 773 000 462 000 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres 11 545 13 000 7 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 9 702 4 000 12 100 Sum kap. 1580 1 198 517 874 000 610 100

Allmenn omtale Mål og prioriteringer 2011 Bevilgningsforslagene gjelder byggeprosjekter Målet er at byggeprosjektene på kap. 1580 blir utenfor husleieordningen der Statsbygg er bygg- gjennomført i tråd med godkjente økonomiske herre, mens oppdragsgiveren selv skal forvalte rammer og avtalt fremdrift. I 2011 foreslår regje- bygningsmassen etter at prosjektet er ferdig. ringen oppstart av Domus Media, fase 2 ved Uni- Kunnskapssektoren har den største andelen av versitetet i Oslo, se nærmere omtale under post disse prosjektene. 31 Igangsetting av byggeprosjekter. Følgende prosjekter på kap. 1580 har tidligere fått startbevilgning og er under arbeid i 2011, jf. bevilgningen på post 33 Videreføring av bygge- prosjekter: 2010–2011 Prop. 1 S 135 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Tabell 4.3 Igangsatte byggeprosjekter under kap. 1580 (kostnadsrammer og bevilgningsforslag i mill. kroner)

Prosjekt Kostnads- Avtalt ramme per Forslag Oppstart ferdig-stillelse 1.7.2011 2011 Bygg under KUD: Prosjekt Nytt Operahus 2002 2008 4 356,01 7,0 Prosjekt under KD: UiO, Institutt for informatikk II (IFI II) 2006 2010 1 383,4 65,0 UiO, Domus Media, Fase 1 2008 2012 520,0 121,0 UiB, Nytt Odontologibygg 2009 2012 811,2 260,0 Prosjekt under LMD: Bioforsk, Plantevernbygningen fase 2 2008 2010 49,5 0,6 Prosjekt under JD: Halden fengsel 2007 2010 1 496,1 8,0 Prosjekter i reklamasjonsfase 0,4 Samlet forslag post 33 462,0

1 Prisnivå per 1.7.2008. Prisomregning av kostnadsrammen er i tråd med forutsetningen i St.prp. nr. 48 (2001–2002).

Statsbygg har fullmakt til og omfordele midlene var i oktober 2009. Bygget er planlagt tatt i bruk til på posten mellom de ulike prosjektene. Statsbygg semesterstart høsten 2012. foretar jevnlig vurderinger av likviditetsbehovet i Renovering av Plantevernbygningen ved Bio- prosjektene, basert på fremdrift og utbetalings- forsk, fase 2 ble ferdigstilt i 2010. Bevilgningen ut- takt. gjør en mindre restutbetaling i 2011. Bevilgningen til Prosjekt Nytt Operahus gjel- Halden fengsel er Norges mest moderne feng- der siste del av utbetaling av sluttoppgjør. selsbygning og ble overlevert Justisdepartemen- Universitetet i Oslo, Institutt for informatikk II tet i april 2010. Prosjektet går inn i første reklama- i Gaustadbekkdalen, er planlagt overlevert til bru- sjonsår. Bevilgningen i 2011 skal dekke eventuelle ker andre halvår 2010. Bygget blir dermed klart til reklamasjoner og tilpasninger. bruk til semesterstart første halvår 2011. Dette er ett semester senere en avtalt, jf. Prop. 1 S (2009– Budsjett 2011 2010) Fornyings- og administrasjonsdepartemen- tet. Forsinkelsen skyldes i hovedsak feil i utførte Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres gulvarbeider. Posten blir brukt til prosjektering av prioriterte Fase 1 i restaureringen av Domus Media og de byggesaker som ikke har øremerket prosjekte- andre sentrumsbygningene ved Universitetet i ringsbevilgning. I 2011 er det lagt opp til å videre- Oslo er godt i gang. Fremdriften i prosjektet er i føre prosjektering av blant annet samlokalisering henhold til plan, slik at arbeidene i Aulaen vil være av Norges veterinærhøgskole og Veterinærinsti- ferdig til universitets 200-årsjubileum i 2011. Re- tuttet med Universitetet for miljø- og biovitenskap sterende arbeider i fase 1 er forventet ferdigstilt i på Ås, samt nytt teknologibygg ved Universitetet i november 2012. Tromsø. Midlene skal også dekke ferdigstillelse Nytt Odontologibygg ved universitetet i Ber- av forprosjekter for rehabiliteringen av Tunbyg- gen vil bli et kombinert bygg for universitetsfunk- ningene ved Universitetet for miljø- og bioviten- sjonene innenfor odontologi, regionalt kompetan- skap og utstillingsveksthus ved Naturhistorisk sesenter i odontologi og sentralklinikk for den of- museum i Oslo. I tillegg skal det brukes midler til fentlige tannhelsetjenesten i Bergen. Byggestart prosjektering av magasin ved Naturhistorisk museum i Oslo, Kunnskapssenteret Kalvskinnet i 136 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Trondheim, Universitetet i Bergen Naturhistorisk kap. 2445 Statsbygg. Tildelingen til hvert prosjekt museum, samt Life Science senter i Gaustadbekk- er basert på kongelig resolusjon av 5.9.1997, der dalen. Innenfor rammen er det også avsatt 10 mill. ulike typer bygg er klassifisert i fem kategorier. kroner til å utarbeide forprosjekt for rehabilitering Bevilgningene til kunstnerisk utsmykking varie- av Nationaltheatret. Bygningen eies, driftes og for- rer mellom 0,5 og 1,5 % av kostnadsrammen, valtes av Nationaltheatret AS, der staten eier alle avhengig av hvilken kategori bygget tilhører. aksjene. Framtidig bygningsmessig forvaltning vil bli vurdert i samband med et eventuelt større rehabiliteringsprosjekt. Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Bevilgningen gjelder innkjøp av løst inventar og Post 31 Igangsetting av byggeprosjekter, utstyr til nybygg i regjeringskvartalet, R6. Bygget kan overføres er finansiert over kap. 2445 Statsbygg. Innred- Posten blir brukt til oppstart av nye byggeprosjek- ningsprosjektet omfatter alt utstyr som ikke inn- ter. I 2011 foreslår regjeringen å sette i gang fase 2 går i selve byggeprosjektet. Forventet ferdigstil- av restaureringen av Domus Media og de øvrige lelse er 1. halvår 2012. Med bakgrunn i blant sentrumsbygningene ved Universitetet i Oslo. annet økt gjenbruk av materiell og utstyr, foreslås Fase 2 omfatter utvendige arbeider, istandsetting det en reduksjon i kostnadsrammen for inventar- av Professorboligen og enkelte arbeider i Gym- og utstyrsprosjektet til 74,1 mill. kroner (prisnivå nastikkbygningen. Det foreslås en kostnads- 1.7.2011). Dette er 5 mill. kroner lavere enn den ramme på 371,8 mill. kroner i prisnivå pr. 1.7.2011. rammen det ble gitt tilslutning til i forbindelse For 2011 foreslås det en oppstartsbevilgning på 45 med behandlingen av Prop. 1 S (2009–2010) For- mill. kroner. Planlagt oppstart er 1. halvår 2011, nyings- og administrasjonsdepartementet. med ferdigstillelse 2. halvår 2014. Rapport 2009 Post 33 Videreføring av byggeprosjekter, Det var ingen ferdigstilte byggeprosjekter i 2009. kan overføres I forbindelse med behandling av St.prp. nr. 37 Posten inneholder bevilgninger til videreføring av (2008–2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 byggeprosjekter som Stortinget tidligere har ved- med tiltak for arbeid ble det bevilget 8 mill. kroner tatt å starte opp. Bevilgningen skal sikre optimal til å starte prosjektering av nytt utstillingsvekst- fremdrift i de pågående prosjektene. Prosjektene hus ved Naturhistorisk museum på Tøyen i Oslo. er listet i tabell 4.3. Midlene ble benyttet til å utarbeide et skissepro- sjekt, som ble levert i november 2009. Videre ble det bevilget 15 mill. kroner til å star- Post 36 Kunstnerisk utsmykking, kan te prosjektering av samlokalisering av Norges ve- overføres terinærhøgskole og Veterinærinstituttet på Ås. Posten inneholder bevilgninger til kunstnerisk Oppstarten kom i gang noe forsinket og førte til et utsmykking i statlige bygg. Ettersom kostnader til noe lavere forbruk enn bevilgningen i 2009. Mid- kunstnerisk utsmykking ikke tas inn i grunnlaget lene ble overført til 2010 og har finansiert pro- for husleieberegningen, gjelder bevilgningen gramfasen i forprosjektet. også for byggeprosjekter som blir finansiert over 2010–2011 Prop. 1 S 137 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2009 budsjett 2010 2011 01 Driftsutgifter 22 00022 42922 998 30 Større rehabiliteringsprosjekter, kan overføres 995 25 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 54 028 20 908 10 330 Sum kap. 1581 77 023 43 337 58 328

Allmenn omtale Budsjett 2011 H.M. Kongen har disposisjonsrett til Det konge- Post 01 Driftsutgifter lige slott, hovedbygningen med sidebygning og Bevilgningen skal dekke Statsbyggs kostnader til omkringliggende park på Bygdøy kongsgård og forvaltning, drift og vedlikehold av statlige eien- Oscarshall slott, alle i Oslo, i tillegg til Stiftsgården dommer som blir brukt til kongelige formål. i Trondheim og Gamlehaugen i Bergen. Ved Stiftsgården og Gamlehaugen har staten v/Stats- bygg ansvaret for bygninger, interiører og utom- Post 30 Større rehabiliteringsprosjekter, kan husareal. Ved eiendommene i Oslo har Statsbygg overføres (ny) ansvaret for ytre vedlikehold, tekniske installasjo- Bevilgningen skal dekke rehabilitering av taket på ner og større vedlikeholdsarbeider, mens Det Det kongelige slott. Forprosjekt for rehabilitering kongelige hoff har ansvar for innvendig vedlike- er utarbeidet i samarbeid med Det kongelige hoff hold og parkanlegg. Det er inngått egne avtaler og Riksantikvaren. Planlagt oppstart av rehabilite- mellom staten v/Statsbygg og Det kongelige hoff ringen er første halvår 2011, med forventet ferdig- basert på denne ansvarsdelingen. stillelse ved årsskiftet 2012/2013. Det foreslås en Alle eiendommene under dette budsjettkapit- kostnadsramme på 112,6 mill. kroner i prisnivå telet har stor nasjonal verdi. Dette stiller særskilte per 1.7.2011. krav til forvaltningen av eiendommene. Alle byg- ningsmessige tiltak skjer i nært samarbeid med Det kongelige hoff og Riksantikvaren. Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Bevilgningen skal dekke bygningsmessige arbei- Mål og prioriteringer 2011 der av investeringsmessig karakter. I 2011 vil Målet er at Statsbygg skal forestå god forvaltning bevilgningen i hovedsak gå til å ferdigstille rehabi- og drift av de kongelige eiendommene, i henhold literingen av Sæterhytten på Bygdøy kongsgård. I til inngåtte forvaltningsavtaler og antikvariske tillegg vil det bli utført andre mindre tiltak på kon- prinsipper. Byggeprosjektene skal gjennomføres i gelige eiendommer, blant annet på Stiftsgården i tråd med godkjente økonomiske rammer og avtalt Trondheim. fremdrift. I 2011 er det en prioritert oppgave å ferdigstil- le rehabiliteringen av Sæterhytten på Dronning- Rapport 2009 berget på Bygdøy kongsgård. Rehabilitering av Prioriterte oppgaver i 2009 har vært rehabiliterin- Sæterhytten ble gitt som gave til kongeparets 70- gen av Oscarshall slott og Det kongelige slott. årsdager. Kostnadsrammen er på 30,4 mill. kroner Rehabiliteringen av Oscarshall slott er ferdigstilt (per 01.07. 11). I 2010 ble det startet detaljprosjek- og bygget ble gjenåpnet i august 2009. Det er tering for rehabiliteringen av taket på Det kongeli- gjort et omfattende arbeid både med bygningen, ge slott. Arbeidene foreslås videreført i 2011, se interiører og kunstnerisk utsmykning i nært sam- omtale under post 30. arbeid mellom Det kongelige hoff, Riksantikvaren og Statsbygg. Delprosjekt E, som omfatter utom- 138 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet husarbeid, kyststi, brygge og støttemur mot Frog- statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid ble det nerkilen, er startet opp og arbeidene forventes bevilget 14,2 mill. kroner til diverse sikringstiltak ferdig 2011. På Det kongelige slott pågår arbeidet på Bygdø kongsgård, restaurering og utbedring med å restaurere vinduene. Det har videre pågått på Stiftsgården og vedlikeholdstiltak på Gamle- arbeid med forprosjekt for rehabilitering av taket haugen. Arbeidene på Stiftsgården ble ferdigstilt i på Det kongelige slott. I forbindelse med behand- 2009, mens de øvrige tiltakene ble ferdige i ling av St.prp. nr. 37 (2008–2009) Om endringer i januar/februar 2010.

Kap. 4581 Eiendommer til kongelige formål

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2009 budsjett 2010 2011 01 Ymse inntekter 101 135 139 Sum kap. 4581 101 135 139

Post 01 Ymse inntekter Posten omfatter publikumsinntekter fra omvisnin- ger i Stiftsgården og Gamlehaugen.

Kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2009 budsjett 2010 2011 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 543 500 200 30 Investeringer, Fornebu, kan overføres 15 284 10 500 9 500 70 Erstatninger og oppgjør, kan overføres 1 482 Sum kap. 1582 17 309 11 000 9 700

Allmenn omtale Mål og prioriteringer 2011 Statens eiendom på Fornebu i Bærum kommune Målet er å sikre nødvendig oppfølging av eien- utgjorde en vesentlig del av den tidligere hoved- domsutviklingsprosjektet på Fornebu, i tråd med flyplassen som nå er utviklet til områder for boli- føringene som er lagt. I 2011 vil det i hovedsak ger, næringsvirksomhet, rekreasjon m.m. Bud- være arbeid med oppfølging av kjøpekontrakter sjettkapittelet ble etablert for å dekke statens og fradeling og overskjøting av eiendommer etter utgifter i forbindelse med dette eiendomsutvi- hvert som områdene blir ferdig regulert, samt fer- klingsprosjektet. Behovet for bevilgninger har digstillelse av grøntområder og tverrvei ved sen- gått ned de senere årene, men staten ved Stats- terområdet. bygg vil fortsatt ha mindre utgifter i forbindelse med oppfølging av prosjektet fram til 2016. Utvik- Budsjett 2011 ling av Fornebuområdet er et samarbeidsprosjekt mellom staten ved Statsbygg og Oslo kommune, Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan der partene deler kostnadene etter en avtalt forde- overføres lingsnøkkel. Bevilgningen skal dekke Statsbyggs administra- tive utgifter i arbeidet med etterbruk av Fornebu. 2010–2011 Prop. 1 S 139 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

det aktivitet i forbindelse med oppfølging av kon- Post 30 Investeringer, Fornebu, kan trakter og fradeling av tomter etter regulering. Det overføres meste av utbygging av veier, teknisk infrastruktur Bevilgningen skal dekke statens del av investerin- og grøntområder ble ferdigstilt i 2008, men som ger i infrastruktur og grøntområder på Fornebu og følge av endret fremdrift hos andre utbyggere er kostnader ved fradeling av tomter etter regulering. en del arbeider forskjøvet i tid. I 2009 har infra- strukturprosjektet i hovedsak omfattet arbeid med gang- og sykkelveier, vann, avløp og grøntområ- Rapport 2009 der. En del gjenstående arbeider er prosjektert. Utviklingsprosjektet på Fornebu var, for Stats- byggs del, i hovedsak avsluttet i 2008. I 2009 var

Kap. 1584 Eiendommer utenfor husleieordningen (ny)

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2009 budsjett 2010 2011 01 Driftsutgifter 15 893 Sum kap. 1584 15 893

budsjettkapitlet inneholder forslag om bevilgninger Allmenn omtale som øremerkes disse bygningene. Samlet bygnings- Det foreslås å opprette et nytt budsjettkapittel for messig areal er i størrelsesorden 27 000 kvm. eiendommer utenfor husleieordningen som for- valtes av Statsbygg, såkalt ikke-inntektsgivende eiendommer. Utgifter på disse eiendommene er Mål og prioriteringer 2011 tidligere budsjettert og regnskapsført på kap. For 2011 er målsettingen å gjennomføre drift og et 2445 Statsbygg, post 24 Driftsresultat. Hensikten faglig godt vedlikehold i nært samarbeid med anti- med å skille disse ut på et eget budsjettkapittel er kvariske myndigheter. å synliggjøre kostnadene i større grad, samt å unngå kryssubsidiering fra andre leietakere Budsjett 2011 under husleieordningen. De ikke-inntektsgivende eiendommene består Post 01 Driftsutgifter (ny) blant annet av en rekke kulturhistorisk verdifulle Bevilgningen skal dekke løpende drift og vedlike- eiendommer som Håkonshallen og Rosenkrantz- hold av bygningsmassen. Bevilgningen dekker tårnet, Munkholmen, Austråttborgen, Grotten, ikke rehabilitering av bygningsmassen. Bjørgan Prestegård, Blaker Skanse, Villa Stener- sen, Stavern Fort (Citadelløya), Sjømennenes min- nehall, Bygdøy Kongsgård (unntatt hovedhuset og Rapport 2009 Oscarshall som hører inn under kap. 1581 Eien- Det ble i 2009 gjennomført drift og vedlikehold av dommer til kongelige formål) og fjell- og ødestuer. eiendommene for i underkant av 15 mill. kroner. Statsbygg vil som tidligere ha ansvar for drift og Dette inkluderer 4,5 mill. kroner av midlene til kul- vedlikehold av eiendommene. Disse bygningene har turhistoriske eiendommer som ble bevilget på kap. ikke husleieinntekter, men det er betydelige utgifter 2445, post 24 Driftsresultat i forbindelse med forbundet med drift og vedlikehold av dem. Staten behandlingen av St.prp. nr. 37 (2008–2009) Om end- har forpliktelser som eier av denne type nasjonale ringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid. kulturminner. Forvaltning av statens kulturhistoris- Flere av eiendommene har behov for rehabilitering. ke bygninger skal gjennomføres slik at eiendomme- nes kvaliteter bli tatt vare på og synliggjort. Det nye 140 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Kap. 4584 Eiendommer utenfor husleieordningen (ny)

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2009 budsjett 2010 2011 02 Ymse inntekter 2 850 Sum kap. 4584 2 850

Post 02 Ymse inntekter (ny) Posten omfatter billettinntekter, samt andre min- dre tilfeldige inntekter på eiendommer utenfor husleieordningen.

Kap. 2445 Statsbygg

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2009 budsjett 2010 2011 24 Driftsresultat -140 456-548 456-531 499 30 Prosjektering av bygg, kan overføres 102 261 96 000 263 000 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres 138 468 32 Igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres 59 168 41 000 91 000 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres 547 462 908 800 1 253 570 34 Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres 323 271 787 523 770 990 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 82 718 100 000 70 000 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres 291 909 100 000 70 000 Sum kap. 2445 1 404 801 1 484 867 1 987 061

kontoret, som er lokalisert i Oslo, har Statsbygg Allmenn omtale fem regionkontorer. Kap. 2445 omfatter Statsbyggs driftsbudsjett, som Statsbygg er i stor grad en innkjøpsorganisa- blant annet inkluderer administrasjon, drift og sjon. I byggeprosjektene blir nesten alle innsatsfak- vedlikehold av eiendommene som Statsbygg for- torene kjøpt etter konkurranse i markedet. Stats- valter innenfor husleieordningen. I tillegg innehol- bygg organiserer, planlegger og gjennomfører for der kapitlet investeringsbudsjett med bevilgnin- tiden ca. 140 større og mindre prosjekter i ulike fa- ger til byggeprosjekter som skal inngå i den stat- ser. Innen eiendomsforvaltningen blir ca. 70 % av lige husleieordningen, og bevilgninger til kjøp av de utførte tjenestene kjøpt i markedet. Egenpro- eiendommer. duksjon innenfor eiendomsforvaltningen utgjør ca. Statsbygg er en forvaltningsbedrift underlagt 30 %, og omfatter i hovedsak driftspersonell med Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartemen- ansvar for den daglige driften på eiendommene. tet. Statsbygg har 820 ansatte. I tillegg til hoved- Byggeprosjektene innenfor husleieordningen blir finansiert etter to ulike modeller; ordinære 2010–2011 Prop. 1 S 141 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet byggeprosjekter og kurantprosjekter. Ordinære dere, konsulenter innen alle bygningsfag og ulike byggeprosjekter blir fremmet enkeltvis for Stor- entreprenører. tinget, med kostnadsramme per prosjekt og mu- I Prop. 1 S (2009–2010) Fornyings- og adminis- lighet for hel eller delvis husleiekompensasjon for trasjonsdepartementet ble det fastsatt nye mål for leietakeren (brukeretaten). Kurantprosjektene er Statsbyggs virksomhet. Disse er utformet med sikte prosjekter der de statlige oppdragsgiverne (leieta- på varighet over noe tid, slik at en kan følge utviklin- kerne) selv dekker husleiekostnadene innenfor gen over år. Til hvert av målene blir det i det årlige eksisterende budsjettrammer. Prosjektene blir tildelingsbrevet stilt konkrete resultatkrav eller be- godkjent etter forenklede prosedyrer, etter sær- skrevet et ambisjonsnivå. De oppnådde resultatene skilt fullmakt fra Stortinget. for 2010 vil bli rapportert i Prop. 1 S (2011–2012). Som hovedprinsipp blir kostnadsrammene for De overordnede målene for Statsbygg gjelder alle prosjekt kalkulert på bakgrunn av et gjennom- de sentrale virksomhetsområdene som er byggher- ført forprosjekt, og fastsatt på et nivå der det er 85 revirksomheten (prosjektgjennomføring), eien- % sannsynlig at kostnadsrammene blir holdt. Kost- domsforvaltningen og rådgivning overfor statens nadsrammen blir kvalitetssikret gjennom særskil- virksomheter i lokalspørsmål. Innen områdene te usikkerhetsanalyser gjennomført av uavhengi- byggherre og eiendomsforvaltning er resultatkra- ge konsulenter. Kostnadsrammen som Stortinget vene/ambisjonsnivået gitt i kvantitative størrelser. vedtar, utgjør den øvre rammen for prosjektet, Innen virksomhetsområdet Rådgivning vil resulta- mens kostnadsstyringen i prosjektene blir basert tene bli presentert i form av kvalitativ rapportering. på en styringsramme som ligger under dette, til- svarende 50 % risiko for overskridelser. Differan- Mål: sen mellom kostnadsrammen og styringsrammen utgjør usikkerhetsavsetningen i prosjektene. Byggherrefunksjonen: Statsbygg har også en rådgivingsfunksjon – Byggeprosjektene blir gjennomført i tråd med overfor statlige virksomheter i spørsmål om lokal- godkjente økonomiske rammer og avtalt fram- bruk og utvikling av eiendommer. Statsbygg skal drift. tilby bistand til statlige virksomheter ved leie i – Nybygg overoppfyller krav til energibruk i lov markedet. Statsbygg forvalter store nasjonale ver- og forskrift. dier på vegne av staten. De kulturhistoriske verdi- – Nybygg overoppfyller krav til universell utfor- ene ved flere av anleggene er uerstattelige og må ming i lov og forskrift. derfor behandles med høy faglig kompetanse, i – Oppdragsgiverne er tilfredse med Statsbygg nært samarbeid med antikvariske myndigheter. som byggherre. Statsbygg kan som en stor aktør, bidra positivt til utvikling og innovasjon i bygge- og anleggsnæ- ringen. Eiendomsforvaltning: – Eiendomsforvaltningen er kostnadseffektiv og miljøvennlig. Mål og prioriteringer 2011 – Leietakerne er tilfreds med Statsbyggs forvalt- Statsbygg skal utvikle kostnadseffektive og funk- ning av eiendommene. sjonelle lokaler for statlige virksomheter, der miljø- – Bygningene som Statsbygg forvalter er univer- hensyn, universell utforming og arkitektonisk kva- selt utformet innen 2025. litet står sentralt. Som statlig virksomhet må Stats- bygg følge særskilte regler og prosedyrer i sitt arbeid, og en rekke hensyn må ivaretas. Like fullt Rådgivning: skal Statsbygg innenfor disse rammene være kon- – Rådgivning overfor statlige virksomheter styr- kurransedyktig og forme bygg som skaper høy kes og utvikles for også å ivareta statlige førin- kundeverdi med hensyn til kvalitet og holdbarhet. ger til energibruk og universell utforming. Statsbygg skal være serviceinnstilt, leveranse- dyktig og kostnadsbevisst. For staten er det ve- sentlig å se investeringer og etterfølgende drift i Prioriteringer: en sammenheng. Vurdering av levetidskostnader Det er ikke foreslått oppstart av nye ordinære står derfor sentralt. For å levere gode byggepro- byggeprosjekt i 2011 under kap. 2445. Kurantpro- sjekter er Statsbygg avhengig av samspillet mel- sjekter vil bli gjennomført med bakgrunn i bestil- lom alle prosjektets aktører; arkitekter, prosjektle- linger fra statlige virksomheter, innenfor de full- maktene som gjelder. Fornyings-, administra- 142 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet sjons- og kirkedepartementet har utarbeidet nye Stortinget har tidligere gitt oppstartbevilgning retningslinjer for gjennomføring av kurantprosjek- til følgende prosjekter på kap. 2445 som vil være ter, med virkning fra 1.1.2010. under arbeid i 2011, jf. bevilgningen på post 33 Vi- dereføring av byggeprosjekter:

Tabell 4.4 Pågående byggeprosjekter under kap. 2445

Prosjekt Kostands- Avtalt ramme per Forslag Oppstart Ferdigstillelse 1.7.2011 2011 Bygg under KUD: Eidsvollsbygningen, restaurering 2011 2014 361,5 54,5 Bygg under KD: Høgskolen i Vestfold, samlokalisering 2008 2010 788,5 6,0 Høgskolen i Oslo, sykepleieutdanningen 2009 2012 745,3 260,0 Høgskolen i Bergen, samlokalisering 2009 2014 2 375,5 325,0 Høgskolen i Sogn og Fjordane, sentral- bygg i Sogndal 2009 2012 358,0 100,0 Bygg under JD: Gulating Lagmannsrett 2009 2011 428,7 96,0 Steinkjer Tinghus 2009 2011 101,4 18,0 Oslo fengsel, aktivitetsbygg 2009 2013 154,8 15,0 Bygg under BLD: EMA Søvik 2010 2011 19,31 13,4 Bygg under FAD: Regjeringskvartalet, R6 2008 2012 981,0 354,0 Prosjekter i reklamasjonsfasen 11,7 Samlet forslag post 33 1 253,6

1 Midler til prosjektene ble først gang bevilget i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2008–2009) Fornyings- og adminis- trasjonsdepartementet, med en bevilgning på 62,5 mill. kroner pr. senter.

Statsbygg har fullmakt til å fordele midlene på 3.9.2010. Disponible midler på 4 mill. kroner benyt- posten på de ulike prosjektene. Statsbygg foretar tes til oppstart av detaljprosjektering. Regjeringen jevnlig vurderinger av likviditetsbehovet i prosjek- foreslår en videreføringsbevilgning i 2011 på 54,5 tene, basert på framdrift og utbetalingstakt. Se mill. kroner. Restaureringen vil bl.a. omfatte tilbake- eventuell nærmere omtale av prosjektene i bud- føring til 1814-utseendet av hovedbygningen og pa- sjettproposisjonene til de respektive fagdeparte- viljongene og oppgradering av tekniske anlegg. Vi- mentene. Høgskolen i Vestfold skal samles på dere vil det bli gjennomført bedring av publikums- Bakkenteigen i Horten kommune. Bygget ble funksjonene i hovedbygningen og tiltak knyttet til overlevert bruker april 2010 og var dermed klar til universell utforming. Restaureringen omfatter også skolestart høstsemesteret 2010. Sluttkostnaden istandsetting av parken. Planlagt oppstart er sep- vil ligge godt under kostnadsrammen. Beløpet tember 2010, med ferdigstillelse 1. kvartal 2014. Det gjelder restbevilgning som forfaller i 2011. foreslås en kostnadsramme på 361,5 mill. kroner. For å sikre ferdigstillelse til Grunnlovsjubileet i Høgskolen i Oslo, sykepleieutdanningen, om- 2014, ble restaurering av Eidsvollsbygningen gitt fatter ombygging og rehabilitering av det tidligere igangsettingstillatelse ved kongelig resolusjon Patologibygget ved det gamle rikshospitalet i Pile- 2010–2011 Prop. 1 S 143 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet stredet Park. Bygget skal inneholde nye lokaler digstillelse er andre halvår 2011. Etablering av det for sykepleieutdanningen. Oppstart av grunnar- siste senteret som var planlagt ved å utvide eksiste- beider var i mars 2010, med byggestart av øvrige rende senter i Bærum, blir skrinlagt. Tilstrømnin- arbeider i september 2010. Forventet ferdigstillel- gen av enslige mindreårige asylsøkere under 15 år se er første halvår 2012, og med oppstart av un- har gått ned, og tidligere forventet behov for kapasi- dervisning i august 2012. tetsutvidelse er falt bort. Til ferdigstillelse av EMA Høgskolen i Bergen, samlokalisering, omfatter Søvik, foreslås det en bevilgning på 13,4 mill. kro- nybygging på Kronstad for å samle høgskolen i ett ner. anlegg. Rivearbeidene ble gjennomført i første halvår 2010 og grunnarbeider vil pågå ut 2010. Bygget skal tas i bruk ved semesterstart 2014. Rapport 2009 Ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, Sogndal, Under følger rapportering på resultatkravene som skal det oppføres et sentralbygg for å samle høg- ble satt for 2009, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009) for skolens aktiviteter i Sogndal på Fosshaugane Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Campus. Byggestart er andre halvår 2010 med forventet ferdigstillelse andre halvår 2012. Nybygg for Gulating Lagmannsrett i Bergen Resultatkrav: «Sluttkostnaden på prosjektene skal hadde byggestart i juni 2009 og planlagt ferdigstil- samlet sett ikke overskride styringsrammen med lelse er andre halvår 2011. mer enn 1 %.» Steinkjer tinghus skal utvides for å slå Resultatet for 2009 ble at samlet sluttkostnad for sammen Inderøy tingsrett og Stjør- og Verdal ferdigstilte prosjekter lå 0,5 % lavere enn samlet tingsrett til en domstol. Byggestart var i septem- styringsramme. Målet ble dermed nådd. ber 2009 og prosjektet er planlagt ferdigstilt i før- ste halvår 2011. Utvidelse av regjeringskvartalet R6 skal gi nye Resultatkrav: «Overføringene til neste kontorlokaler for Helse- og omsorgsdepartemen- budsjettermin skal ikke overstige 7,5 % av den tet og Landbruks- og matdepartementet. I tillegg disponible bevilgningen for året.» vil Departementenes servicesenter ha funksjoner Resultatet for 2009 ble en overføring på 14,1 % av i bygget som skal betjene hele regjeringskvarta- disponibel bevilgning som følge av mindreforbruk let. Prosjektet omfatter eiendommene Keysersga- (lavere likviditetsbehov) på prosjektene. Målet ble te 6-8 og Teatergaten 9. Byggestart var i august dermed ikke oppnådd. Dette resultatkravet må 2009 og bygget forventes ferdigstilt i første halvår ses i sammenheng med kravet om realistisk bud- 2012. Det er foreslått egen bevilgning til inventar sjettering. Et mindreforbruk som skyldes lavere og utstyr under kap. 1580, post 45. sluttkostnad i prosjektene er ikke et negativt Det skal oppføres nytt aktivitetsbygg ved Oslo avvik. Et negativt avvik er den type mindreforbruk fengsel. Prosjektet fikk oppstartsbevilgning ved som følger av eventuelle forsinkelser i prosjektene behandlingen av St.prp. nr. 37 (2008–2009) Om og/eller som skyldes et feilberegnet likviditetsbe- endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for ar- hov for den samlede prosjektporteføljen for det beid. Forprosjektet ble ferdig i juni 2010 og det aktuelle budsjettåret. foreslås nå en videreføringsbevilgning i 2011 på 15 mill. kroner. Planlagt byggestart er i andre halvår 2011 og forventet ferdigstillelse i første Resultatkrav: «Minimum 5 % rentabilitet på halvår 2013. Det foreslås en kostnadsramme inkl. totalkapitalen» kunstnerisk utsmykking på 154,8 mill. kroner. Resultatet for 2009 ble 5 % og målet nådd. Rentabili- I 2009 ble det igangsatt en prosess for etablering teten måles her som resultat før finanskostnader i av bo- og omsorgssentre for enslige mindreårige prosent av gjennomsnittlig investert kapital for året. asylsøkere (EMA) under 15 år, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009) Fornyings- og administrasjonsdeparte- mentet. Realiseringen har tatt lengre tid enn først Resultatkrav: «Utleid areal skal utgjøre minimum planlagt, jf. Prop. 49 S (2009–2010) Om endringer i 98 % av totalt areal.» statsbudsjettet for 2009 under Fornyings- og admi- Resultatet for 2009 ble 99,2 % og målet nådd. Feng- nistrasjonsdepartementet. Ett senter med kapasitet selseiendommene som ble overført Statsbyggs for 16 beboere, er under etablering i Søvik. Dette forvaltning fra og med 2009 er ikke inkludert i gjennomføres ved ombygging av Helgeland om- beregningen. sorgssenter i Alstahaug kommune. Forventet fer- 144 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

dene byggeprosess, eiendomsforvaltning, miljø Resultatkrav: Fornøyde leietakere og brukere og energi. Arbeidet med utvikling av BIM (byg- Statsbygg har tatt i bruk et nytt verktøy for måling ningsinformasjonsmodeller) har stått for den stør- av tilfredsheten hos leietakere og brukere. Dette ste FoU-satsingen til Statsbygg i 2009, med i er basert på et system som gir mer detaljert infor- underkant av halvparten av midlene. masjon og større muligheter for sammenlignende Energibruk og klimapåvirkning har vært viktige studier. Målingene foretas annethvert år. Ny tema for Statsbygg de siste årene. Hovedsatsingen i undersøkelse skjer i 2010. Måltallet for 2009 var 2009 var knyttet til avslutning, videreutvikling og basert på tidligere metode, og er derfor ikke len- bruk av resultater fra Statsbyggs flerårige FoU-pro- ger aktuelt. Nye krav, basert må ny metodikk, ble sjekt knyttet til utviklingen av verktøyet klimagass- lagt inn i tildelingsbrevet til Statsbygg for 2010. regnskap.no. Verktøyet gjør det mulig å beregne kli- Oppnådde resultater for 2010 vil bli rapportert i magassutslipp knyttet til energibruk, transport og Prop. 1 S (2011–2012). materialbruk i et byggeprosjekt. Det er utarbeidet en egen nettside på www.klimagassregnskap.no. Resultatkrav: «Klimakorrigert energiforbruk skal ikke overstige 210 kWh/kvm» Arkitektur Resultatet for 2009 ble 207 kWh/kvm og målet I 2009 ble det utlyst ni konkurranser for arkitekt- nådd. Målt forbruk er justert for normert driftstid. faglige rådgivere. To av konkurransene har vært Statsbygg gjennomførte i 2009 17 tiltak for energi- åpne plan- og designkonkurranser: Nasjonalmu- effektivisering. I tillegg ble det gjennomført 18 seet for kunst, arkitektur og design og Saemien vedlikeholdsprosjekter der enøktiltak utgjorde en Sijte (Sørsamisk museum og kultursenter). del av prosjektene. Statsbygg har etablert sin egen studentpris for fremragende arkitektur, som to ganger i året blir Resultatkrav: Ivaretakelse av samfunnsmessige delt ut på NTNU i Trondheim. Prisen går til stu- føringer denter på masternivå ved Fakultet for arkitektur og bildekunst. Gjennom prisen ønsker Statsbygg Universell utforming å stimulere student- og fagmiljøet til høy kvalitet i Statsbygg følger opp intensjonen i regjeringens sine arbeider. handlingsplan for universell utforming og økt til- gjengelighet 2009–2013. I tråd med Statsbyggs handlingsplan for universell utforming 2007–2010 Kulturminner skal minimum 6 % av vedlikeholdsmidlene benyt- I 2009 pågikk det prosjekter ved viktige kulturhis- tes på tiltak som bedrer tilgjengeligheten i eksiste- toriske eiendommer som Eidsvollsbygningen, Uni- rende bygninger. I 2009 ble det gjennomført tiltak versitetet i Oslo (Domus Media m.fl.) og Oscars- for ca. 25,5 mill. kroner, tilsvarende 7,1 % av det hall. I tillegg er det en lang rekke prosjekter der ordinære vedlikeholdsbudsjettet. Statsbyggs sys- kulturminnehensyn har vært et viktig tema, her- tem for registrering og publisering av tilgjengelig- under prosjekter knyttet til fengselseiendommene. het i bygningene på nettstedet www.byggfor- Statsbygg har også jobbet med verneplanene for alle.no blir brukt av både Statsbygg og andre Justisdepartementet, Kulturdepartementet og For- offentlige forvaltere. Statsbygg har mer enn 400 nyings- og administrasjonsdepartementet. av sine publikumsrelaterte bygninger registrerte Etablering av forvaltningsplaner for Stats- på nettstedet. Ved gjennomføring av nye bygge- byggs kulturhistoriske eiendommer, videreføres. prosjekter er kravet om oppfyllelse av universell Parallelt med arbeidet med utviklingen av et nytt utforming implementert i styrende dokumenter, verktøy for registrering, lagring og publisering, er og følges nøye opp gjennom alle prosjektets faser. et pilotprosjekt for seks forvaltningsplaner med 20 bygninger ferdigstilt.

FOU-arbeid I tillegg til bruk av interne ressurser på utviklings- Miljø arbeid, kjøpte Statsbygg FoU-tjenester for om lag Statsbygg utarbeidet i 2009 en miljøutredning på 11 mill. kroner i 2009. FoU-ressursene ble benyt- oppdrag fra Fornyings- og administrasjonsdepar- tet til å forbedre Statsbyggs arbeidsprosesser, pro- tementet. Utredningen omfattet en analyse av dukter og tjenester. Tyngden av forsknings- og Statsbyggs miljøpåvirkning, forslag til tiltak som utviklingstiltakene i 2009 var rettet mot fagområ- kan gi positive miljøeffekter, samt forslag til gene- 2010–2011 Prop. 1 S 145 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet relle miljøtiltak for statlig bygg- og eiendomsvirk- arkiv, Sametingets kontorer, Samisk spesialpedago- somhet. Analysen tok for seg tiltak på områdene gisk støtte, Gàldu – kompetansesenteret for urfolks energibruk og -omlegging, materialbruk, lokalise- rettigheter og Internasjonalt fag- og formidlings- ring av bygg og avfallshåndtering. Tiltakene som senter for reindrift. Bygget ble offisielt åpnet i er skissert for Statsbyggs ansvarsområde blir november 2009. Forventet sluttkostnad for prosjek- også vurdert som relevante for statens generelle tet er på 390 mill. kroner, noe som er 52,3 mill. kro- bygg- og eiendomspolitikk. ner lavere enn sist vedtatte kostnadsramme. I analyseprosjektet «Statlig lokalisering og god by- og stedsutvikling» har Statsbygg sammen med Miljøverndepartementet utarbeidet en eksempel- Regjeringens representasjonsanlegg samling. Eksemplene som er valgt ivaretar nasjo- Anlegget som helhet inneholder representasjonslo- nale mål for lokalisering, herunder reduksjon av kale med overnattingsmuligheter for 15 gjester, klimagassutslipp, godt miljø lokalt og effektiv are- presse- og møterom i tillegg til bolig for statsminis- alutnytting. Nettstedet klimagassregnskap.no kan teren. Statsministeren flyttet inn i november 2008, bidra med ny kunnskap, slik at statlig sektor kan og resten av anlegget ble ferdigstilt i 2009. Forven- redusere sine klimagassutslipp fra egen bygge- og tet sluttkostnad for prosjektet er 311,8 mill. kroner, eiendomsvirksomhet. ca. 3,6 mill. kroner lavere enn kostnadsrammen. Statsbygg har i 2009 kartlagt omfanget av kul- deanlegg med kuldemediet HKFK (R22) i egen eiendomsportefølje. Det er omlag 300 anlegg med Tiltakspakken dette kuldemediet. En plan for utfasing er under Ved behandlingen av St.prp. nr. 37 (2008–2009) arbeid, og arbeidet med utfasingen er startet i Om endringer i statsbudsjetter 2009 med tiltak for 2010. arbeid ble det totalt bevilget 675,5 mill. kroner på I prosjektet R6, nytt regjeringsbygg, er maksi- kap. 2445 Statsbygg. Under gis en rapport om malt årlig energiforbruk satt til 140 kWh/m2 for bruken under de enkelte budsjettpostene. Teatergata 9,160 kWh/m2 i Keysersgate 6 og 180–200 kWh/m2 for Keysersgate 8. Variasjonen skyldes at kun deler av prosjektet er nybygg. Ve- Post 24 Driftsresultat sentlige deler er rehabilitering av eldre bygnings- Bevilgningen i tiltakspakken på 350 mill. kroner masse med kulturhistorisk verdi. R6 ligger i front ble økt med 67 mill. kroner ved behandlingen av når det gjelder miljøriktig material- og produkt- St.prp. nr. 67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og valg og var det første kontorbyggeprosjektet i omprioriteringer i statsbudsjettet 2009. Midlene Norge som på systematisk måte stilte krav til mil- gjaldt vedlikehold av høyskoler og ble flyttet fra jødeklarasjoner (Environmental Product Declara- post 45. Den totale bevilgningen på 417 mill. kro- tion; EPD-er) for de viktigste byggevarene. ner var fordelt på følgende måte: – 80,0 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold av fengselseiendommene. Ferdigstilte byggeprosjekter i 2009 – 67,0 mill. kroner til vedlikehold av høyskoler. I 2009 ble 14 kurantprosjekter ferdigstilt, med en – 160,0 mill. kroner til generelt vedlikehold av samlet sluttkostnad på 552 mill. kroner. Dette gjel- øvrig bygningsmasse. der Senter for utviklingssamarbeid (NORAD), – 20,0 mill. kroner til tilgjengelighetstiltak (uni- Rytterkorpset, Riksarkivet fjellmagasin, Sollia bar- versell utforming). nehjem, Røvika ungdomssenter, Eidsvoll – 25,0 mill. kroner til enøktiltak. omsorgssenter for barn, Munkegaten 2-4-6 i – 45,0 mill. kroner til eiendommer av særskilt Trondheim, ambassader i Kairo, Beijing, Riyadh kulturhistorisk verdi. og embetsbolig i København, Vik fengsel, service- – 20,0 mill. kroner til bygningsmassen på bygg og Oslo fengsel, røranlegg. Bygdøy kongsgård. Følgende ordinære byggeprosjekter innenfor husleieordningen ble ferdigstilt i 2009: Regnskapet viser at 68 % av bevilgningen ble utgiftsført i 2009. For en del arbeider var det nød- vendig med ytterligere avklaringer før vedlike- Samisk vitenskapsbygg holdstiltakene kunne gjennomføres. Primo 2010 Samisk vitenskapsbygg i Kautokeino gir plass til var imidlertid alle midler forpliktet. Samisk høgskole, Nordisk Samisk Institutt, Samisk 146 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

(2009–2010) Om endringer i statsbudsjettet 2009 Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres under Fornyings- og administrasjonsdepartementet Det ble bevilget 4,5 mill. kroner til prosjektering av og Prop. 1 S (2009–2010) Fornyings- og adminis- tilbygg på Senter for studier av Holocaust og livs- trasjonsdepartementet. Med unntak av aktivitets- synsminoriteter på Bygdøy i Oslo. Skisseprosjekt huset ved Oslo fengsel, gjennomføres prosjektene med kostnadsestimat ble ferdigstilt i januar 2010. nå innenfor vedtatt kostnadsramme og avtalt fer- digstillelse, se omtale under mål og prioriteringer 2011. Videreføringen av Oslo fengsel ble forsinket Post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan som følge av at det tok lenger tid enn forutsatt å få overføres ferdigstilt forprosjektet med tilhørende kostnads- Det ble bevilget 140 mill. kroner til igangsetting ramme. og forsering av følgende prosjekter: – 15 mill. kroner til Høgskolen i Oslo, sykepleie- utdanningen. Midlene er brukt til detaljpro- Post 32 Igangsetting av kurantprosjekter, kan sjektering og riving av eksisterende bygnings- overføres masse og kom i tillegg til ordinær bevilgning på Ordinær bevilgning for 2009 ble økt med 40 mill. 20 mill. kroner. kroner for å få igangsatt ytterligere to prosjekter; – 25 mill. kroner til utvidelse av Steinkjer tinghus. Øverby omsorgssenter og Skiptvedt omsorgssen- – 65 mill. kroner til Høgskolen i Bergen, samlo- ter. Begge prosjektene er nå ferdigstilt. kalisering. Midlene skulle nyttes til oppdate- ring av forprosjekt og detaljprosjektering. – 15 mill. kroner til Høgskulen i Sogn og Fjor- Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan dane, nytt sentralbygg i Sogndal. Midlene overføres skulle i hovedsak nyttes til detaljprosjektering. Av bevilgningen på 74 mill. kroner var 30 mill. kro- – 20 mill. kroner til oppstart av nytt aktivitets- ner knyttet til oppgradering av fengselseiendom- bygg ved Oslo fengsel. mer og 44 mill. kroner til øvrig bygningsmasse. Det var ikke mulig å ferdigstille alle tiltakene Det er orientert om framdriften i prosjektene i innen utgangen av 2009. Resterende tiltak vil, med St.prp. nr. 67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og mindre unntak, bli ferdigstilt i løpet av 2010. omprioriteringer i statsbudsjettet 2009, Prop. 49 S

Budsjett 2011 Post 24 Driftsresultat

(i 1 000 kr) Underpost Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2009 budsjett 2010 2011 24.1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning -3 482 025 -3 393 100 -3 565 492 24.2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning 1 581 404 1 279 847 1 400 655 24.3 Avskrivninger 613 223618 000678 077 24.4 Renter av statens kapital 33 232 53 500 55 000 24.5 Til investeringsformål 919 166 916 545 923 509 24.6 Til reguleringsfondet 194 544 -23 248 -23 248 Sum post 24 -140 456 -548 456 -531 499

Resultatregnskapet omfatter bare den delen av driften som faller inn under kap. 2445 Statsbygg i Underpost 24.1 Driftsinntekter, overslagsbevilg- statsregnskapet. På samme måte omfatter balan- ning sen bare de bygningene som Statsbygg forvalter Inntektene er i hovedsak husleiebetaling fra stat- innenfor statens husleieordning. lige leietakere og inntekter fra salg av eiendom- 2010–2011 Prop. 1 S 147 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet mer. Økningen i inntektene skyldes i hovedsak utvide rammen for investeringsbudsjettet under indeksregulering av eksisterende leieavtaler og kap. 2445 Statsbygg. nye leieinntekter fra ferdigstilte byggeprosjekter og kjøpte eiendommer. Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres Posten blir brukt til prosjektering av prioriterte Underpost 24.2 Driftsutgifter, overslagsbevilg- byggesaker som ikke har øremerket prosjekte- ning ringsbevilgning. Bevilgningen dekker prosjekte- Driftsutgiftene dekker utgifter til Statsbyggs ring av bygg fram til fullført forprosjekt og gjelder administrasjon, samt forvaltning, drift, og vedlike- både kurantprosjekter og ordinære prosjekter. I hold av bygningsmassen. Økningen i driftsutgifter 2011 er det blant annet lagt opp til prosjektering kommer dels av pris- og lønnsøkning og økte kost- av ulike tiltak ved Ullersmo fengsel, Arkeologisk nader til forvaltning, drift og vedlikehold, blant museum i Stavanger, Samisk kunstmuseum, Ber- annet som følge av ferdigstilte prosjekter som leg- gen tinghus og Molde tinghus, i tillegg til en ges inn i porteføljen (f.eks. Halden fengsel). I til- rekke andre prosjekter. Innenfor bevilgningen på legg er det avsatt 30 mill. kroner til ekstraordi- posten er det avsatt 160 mill. kroner til videre pro- nært vedlikehold av fengselseiendommene som sjektering av nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen i har et stort vedlikeholdsetterslep. Forslaget følger Oslo. Det er også satt av 37 mill. kroner til opp- opp tidligere ekstrasatsinger i 2009 og 2010, jf. start av prosjektering av rehabilitering og nybyg- St.prp. nr. 37 (2008–2009) Om endringer i statsbud- ging til Nasjonalt Folkehelseinstitutt på Lindern i sjettet 2009 med tiltak for arbeid og Prop. 125 S Oslo. (2009–2010) Tilleggsbevilgninger og omprioriterin- ger i statsbudsjettet 2010. Post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres Underpost 24.3 Avskrivinger Bevilgningen omfatter midler til igangsetting av Alle aktiva blir avskrevet lineært, men med ulik prosjekter som Statsbygg skal forvalte innenfor avskrivningstid. statens husleieordning. Det er ikke foreslått opp- start av nye ordinære byggeprosjekter i 2011.

Underpost 24.4 Renter av statens kapital Bevilgningen er i samsvar med gjeldende ret- Post 32 Igangsetting av kurantprosjekter, ningslinjer for utregning av renter i statlige for- kan overføres valtningsbedrifter. Bevilgningen omfatter midler til byggestart for prosjekter som skal forvaltes av Statsbygg, der lei- etakeren eller det ansvarlige fagdepartementet Underpost 24.5 Til investeringsformål dekker den tilhørende husleie innenfor sine eksis- Posten gjelder avsetning til investeringsformål, jf. terende økonomiske rammer. Stortinget vedtar omtale under kap. 5445 post 39. Avsetningen kurantordningen årlig gjennom fullmakten som utgjør den andel av byggebevilgningen som finan- omhandler gjennomføring av byggeprosjekter sieres over kap. 2445 Statsbygg. Gevinst ved salg uten framlegging av egen kostnadsramme for av eiendom blir også ført på denne posten. Stortinget. Kurantprosjekt som skal igangsettes i 2011 besluttes og gjennomføres i tråd med nye retningslinjer som trådte i kraft 1.1.2010. Underpost 24.6 Til reguleringsfondet I 2011 er det lagt opp til å bruke 23,2 mill. kroner av reguleringsfondet. Fondet blir brukt til å kom- Post 33 Videreføring av ordinære pensere eventuelle avvik i driftsinntekter og drifts- byggprosjekter, kan overføres utgifter. Videre skal fondet dekke eventuelle ska- Posten inneholder videreføringsbevilgninger til detilfeller på de eiendommene som Statsbygg for- ordinære prosjekter som Stortinget tidligere har valter. Med hjemmel i fullmakten som gir vedtatt å sette i gang. Bygningene skal leies ut og Statsbygg lov til å overskride årlige bevilgninger, forvaltes av Statsbygg. Bevilgningen for 2011 skal kan Statsbygg også bruke midler fra fondet til å sikre optimal framdrift i de pågående prosjektene, jf. tabell 4.4. 148 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Post 34 Videreføring av kurantprosjekter, Post 45 Større utstyrsanskaffelser og kan overføres vedlikehold, kan overføres Bevilgningen gjelder videreføring av kurantpro- Bevilgningen skal dekke kostnader til mindre sjekter som er startet opp i tidligere budsjettermi- ombygginger, utvidelser, brukertilpasninger og ner. Prosjektene inkluderer så vel tilpasning/reha- installering av tekniske anlegg av investerings- bilitering av eksisterende lokaler som tilbygg og messig karakter på alle eiendommer som Stats- nybygg. Det er for tiden ca 60 slike byggeprosjek- bygg forvalter. ter under arbeid. Post 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres Bevilgningen skal dekke kjøp av eiendommer og tomter i tilknyting til aktuelle byggeprosjekter.

Tabell 4.5 Statsbyggs balanse

Regnskap Regnskap Overslag Overslag 2008 2009 2010 2011 Eiendeler: Omløpsmidler 358 447 615 086 486 767 550 926 Sum omløpsmidler 358 447 615 086 486 767 550 926 Inntektsgivende eiendommer: Bygg under arbeid 1 443 797 1 605 197 704 066 2 147 956 Ferdigstilte bygg/eiendommer 19 876 687 26 998 569 29 257 624 29 638 486 Sum inntektsgivende eiendommer 21 320 484 28 603 766 29 961 960 31 786 442 Ikke inntektsgivende eiendommer: Bygg under arbeid 43 143 6 079 6 079 6 079 Ferdigstilte bygg/eiendommer 83 630 77 189 77 189 0 Obligasjoner/leieboerinnskudd 30 864 30 865 30 865 30 865 Sum ikke inntektsgivende eiendommer 157 637 114 133 114 133 36 944 Inventar og utstyr 34 306 54 382 69 570 77 307 Sum anleggsmidler 21 512 427 28 772 281 30 145 393 31 900 693 Sum eiendeler 21 870 874 29 387 367 30 632 159 32 451 619 Gjeld og egenkapital: Kortsiktig gjeld 159 462 221 547 221 547 221 547 Rentebærende gjeld staten 765 259 1 104 200 1 334 492 2 248 459 Ikke rentebærende gjeld staten 256 480 228 447 228 447 138 216 Sum langsiktig gjeld 1 021 739 1 332 647 1 562 939 2 386 675 Reguleringsfond 198 985 393 540 133 540 110 292 Egenkapital for øvrig 29 490 688 27 439 633 28 714 133 29 733 105 Sum egenkapital 20 689 673 27 833 173 28 847 673 29 843 397 Sum gjeld og egenkapital 21 870 874 29 387 367 30 632 159 32 451 619 2010–2011 Prop. 1 S 149 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Økningen i samlede eiendeler utgjør 1,9 mrd. kro- De ikke-inntektsgivende eiendommene er ner fra 2010 til 2011. Av dette utgjør bygg under overført til kap. 1584 Eiendommer utenfor huslei- arbeid 1,4 mrd. kroner, mens resterende er ferdig- eordningen. Statsbyggs balanse er korrigert for stilte bygg og kjøp av eiendom. Av økningen på dette i 2011 med et beløp på 90,2 mill. kroner. 1,9 mrd. kroner dekkes 1,0 mrd. ved egenkapitalfi- Ikke-rentebærende gjeld er redusert med tilsva- nansiering og 900 mill. kroner ved en tilsvarende rende beløp. økning av langsiktig gjeld.

Kap. 5445 Statsbygg

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2009 budsjett 2010 2011 39 Avsetning til investeringsformål 919 166 916 545 923 509 Sum kap. 5445 919 166 916 545 923 509

mål. Midlene blir ført til inntekt i statsregnskapet, Post 39 Avsetning til investeringsformål jf. omtale under kap. 2445 post 24, underpost 24.5 Under denne posten er det ført avsetninger fra Til investeringsformål. driftsregnskapet som blir brukt til investeringsfor-

Kap. 5446 Salg av eiendom, Fornebu

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2009 budsjett 2010 2011 01 Leieinntekter, Fornebu 505 40 Salgsinntekter, Fornebu 40 762 23 600 14 600 Sum kap. 5446 41 267 23 600 14 600

etter en bestemt fordelingsnøkkel. Inntektene Post 40 Salgsinntekter, Fornebu omfatter innbetalinger i forbindelse med infra- Alle kjøpere av eiendom på Fornebu skal være strukturbidrag fra tidligere salg av eiendommer. med å betale for utbyggingen av infrastruktur 150 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Programkategori 01.90 Den norske kirke

Utgifter under programkategori 01.90 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2009 budsjett 2010 2011 10/11 1590 Kirkelig administrasjon 621 608 570 597 690 284 21,0 1591 Presteskapet 894 656 828 078 864 298 4,4 1592 Nidaros domkirke m.m. 53 276 51 133 53 023 3,7 Sum kategori 01.90 1 569 540 1 449 808 1 607 605 10,9

Inntekter under programkategori 01.90 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2009 budsjett 2010 2011 10/11 4590 Kirkelig administrasjon 46 648 37 868 39 042 3,1 4591 Presteskapet 54 560 19 383 19 984 3,1 4592 Nidaros domkirke m.m. 20 530 18 027 18 985 5,3 Sum kategori 01.90 121 738 75 278 78 011 3,6

til krigsgravtjenesten. Også Opplysningsvesenets Allmenn omtale fond hører inn under kategorien. Den offentlige finansieringen av Den norske kirke Departementets hovedoppgaver på det kirkeli- er delt mellom staten og kommunene. Kommu- ge området er: nene har det finansielle ansvaret for drift og vedli- – forvaltningen av det kirkelige lovverk, særlig kehold av kirker, kirkegårder og andre lokalkirke- kirkeloven og gravferdsloven lige utgifter. Programkategorien omfatter de stat- – etatsansvaret for de regionale og sentralkirke- lige bevilgningene til Den norske kirke. Tilskudd lige organer og regelverk vedrørende tros- og livssynssamfunn – etatsansvaret for prestetjenesten utenom Den norske kirke hører inn under Kultur- – etatsansvaret for Nidaros domkirkes restau- departementet. reringsarbeider Under programkategorien hører driftsutgifte- – etatsansvaret for Opplysningsvesenets fond ne til de regionale og sentralkirkelige organer (Kirkerådet, Kirkemøtet, biskopene og bispedøm- Utviklingstrekk merådene), prestetjenesten og Det praktisk-teolo- giske seminar. Kategorien omfatter også tilskudd Kirkens medlemsutvikling til kirkelig virksomhet, bl.a. til kirkens trosopplæ- Endringer i befolkningsstrukturen gjennom inn- ring, Sjømannskirken og døvemenighetene, samt vandring og økende pluralisering har medført at utgifter til det bygningsmessige vedlikeholdet av dåp og medlemskap i Den norske kirke ikke er Nidaros domkirke og Erkebispegården og utgifter like selvsagt som før. Religiøs tro eller livssyn er i 2010–2011 Prop. 1 S 151 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet dagens samfunn ikke lenger identisk med kristen dvs. at hver julaftengudstjeneste i gjennomsnitt tro og kristent livssyn. samlet 250 deltakere. I tillegg til gudstjenestene Ved inngangen til 2010 var rundt 3,85 mill. per- på søn- og helligdager ble det avholdt vel 17 000 soner medlemmer av Den norske kirke. Antallet andre typer gudstjenester. registrerte medlemmer ved siste årsskifte var ca. Det samlede antallet gudstjenester har gått 26 000 lavere enn året før. Nedgangen har særlig ned fra ca. 70 000 i 2005 til 67 000 i 2009. Nedgan- sammenheng med oppryddingen i medlemsregis- gen har bl.a. sammenheng med en bedre regulert teret i forbindelse med kirkevalgene i 2009, da arbeidstid for prestene, noe som har fordret tilpas- rundt 25 000 personer meldte fra om at de var feil- ninger i gudstjenestefordeling og -frekvens. aktig registrert som medlemmer. Også i 2006 ble I 2009 ble det registrert nær 11 000 konserter det gjennomført en opprydding i medlemsregiste- og andre kulturarrangement i kirkene. Konserte- ret, da ca. 67 000 personer ble strøket fra registe- ne og kulturarrangementene hadde til sammen ret. nesten 1,4 mill. besøkende. Dette er en vesentlig Fra år 2000 og til i dag har antallet registrerte økning i forhold til tidligere år. I 2008 ble det re- kirkemedlemmer gått ned med 20 000 personer. gistrert rundt 8 200 konserter og kulturaktiviteter. Når det korrigeres for endringene som skyldes Arbeidet i menighetene skjer i regi av menig- feilregistreringer, har antallet kirkemedlemmer hetsrådene, de kirkelige fellesrådene, kirkelig til- økt noe i løpet av det siste tiåret. Andelen av be- satte og et stort antall frivillige medarbeidere. I folkningen som er medlemmer av Den norske kir- 2009 var det registrert ca. 5 500 kirkelig tilsatte ke, har imidlertid gått ned. I 1960 var medlemsan- under menighetsrådene og de kirkelige fellesrå- delen beregnet til vel 96 % av befolkningen. Ved år- dene, fordelt på ca. 4 200 årsverk. I tillegg kom- tusenskiftet var medlemsandelen sunket til 85 %, mer de ca. 1 300 statlige prestestillingene, slik at mens den ved inngangen til 2010 var på 79,2 %. antallet årsverk i Den norske kirke utgjør rundt 5 Den synkende andelen kirkemedlemmer har sær- 500. Kirkerådet anslår at godt over 100 000 frivilli- lig sammenheng med innvandring og økende inn- ge medarbeidere er engasjert i gudstjenestear- slag av andre trosretninger og livssyn. Det er der- beid, barne- og ungdomsarbeid, diakonal virksom- for betydelige geografiske variasjoner med hen- het og annet menighetsarbeid. I tillegg kommer syn til medlemsoppslutning. I Oslo er andelen kir- ca. 13 200 valgte medlemmer til menighetsrådene. kemedlemmer 59,2 % av befolkningen. Gjennom- Det frivillige medarbeiderskapet i kirken utgjør en snittlig andel i resten av landet er 82 %. stor del av den samlede frivillige innsatsen i sam- funnet. Kirkens virksomhet – nøkkeltall I 2009 ble nær 42 000 barn døpt i Den norske Kirkeøkonomien kirke, som var 700 færre enn året før. Andelen I 2009 ble det over kommunebudsjettene bevilget døpte av antallet fødte var i 2009 på 68 %. 41 900 av 2,3 mrd. kroner til kirken lokalt. I tillegg kommer alle 15-åringene ble i 2009 konfirmert i Den nor- overføringer på 667 mill. kroner til investeringer. ske kirke. Dette er samme antall som i 2008 og til- Over statsbudsjettet ble det til driften av Den nor- svarer 66 % av alle 15-åringene. ske kirke utgiftsført 1,6 mrd kroner i 2009, hvorav Det ble i 2009 utført 10 000 vigsler i Den nor- utgiftene til prestetjenesten var på 895 mill. kro- ske kirke. I tillegg kommer ca. 1 000 kirkelige ner. De samlede offentlige utgiftene til Den nor- vigsler i utlandet. De kirkelige vigslene utgjorde ske kirke var etter dette på 3,9 mrd. kroner i 2009. etter dette ca. 45 % av alle inngåtte ekteskap i Det er det kirkelige fellesråd i den enkelte 2009. Det ble forrettet vel 38 000 gravferder i Den kommune som forvalter de kommunale overførin- norske kirke i 2009. Andelen kirkelige gravferder gene og drifter kirkene og kirkegårdene. Fellesrå- i forhold til antall døde var på vel 92 %. denes økonomiske situasjon utrykker langt på vei Det ble i 2009 avholdt 50 000 gudstjenester på den økonomiske situasjonen for Den norske kir- søn- og helligdager. Disse samlet i underkant av 5 ke. I tabell 4.6 er utviklingen i fellesrådenes øko- millioner deltakere, noe som gir et gjennomsnitt nomi fra 2007 til 2009 framstilt på bakgrunn av nær 100 deltakere ved hver gudstjeneste. Gudstje- regnskapstall som er innrapportert til Statistisk nestene på julaften 2009 samlet 560 000 deltakere, sentralbyrå. 152 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Tabell 4.6 De kirkelige fellesrådenes inntekter og utgifter 2007–2009 (i mill. kroner)

Endr. i % 2007 2008 2009 08/09 Inntekter Driftsinntekter 3 042 3 285 3 553 8,2 Investeringsinntekter 560 586 752 28,3 Sum 3 602 3 871 4 305 11,2 Utgifter Driftsutgifter 2 901 3 715 3 383 6,6 Investeringsutgifter 662 778 967 24,3 Sum 3 563 3 953 4 350 10,0 Netto driftsresultat 1 Sum 147 119 156 Overføringer fra kommune og stat til drift Kommunale overføringer 2 2 058 2 171 2 296 5,8 Statlige overføringer 265 265 313 18,1 Sum 2 323 2 436 2 609 7,1

1 Netto driftsresultat framkommer som differansen mellom driftsinntekter og -utgifter samt finansinntekter og -utgifter. I 2009 var det et negativt netto finansresultat på 14 mill. kroner. 2 Verdien av finansielle overføringer fra kommunene, kommunal tjenesteyting og nettoutgifter for kirkegårdsdrift ført i kommu- neregnskapet inngår i totalbeløpet. Nettoutgiftene ved dette, som var 53 mill. kroner i 2008 og 38,5 mill. kroner i 2009, er inklu- dert her og i beløpene for driftsinntekter og -utgifter.

Som det går fram av tabellen, økte fellesrådenes svarende tall var 87 mill. kroner i 2008 og 56 mill. samlede inntekter (drifts- og investeringsinntek- kroner i 2007. ter) fra 3,6 mrd. kroner i 2007 til 4,3 mrd. kroner i Overføringene fra kommunene er den viktig- 2009. Fellesrådenes samlede utgifter økte tilsva- ste finansieringskilden for fellesrådene. Veksten i rende. de kommunale overføringene i 2009 til dekning av Det er særlig investeringsinntekter og -utgifter fellesrådenes driftsutgifter var på 5,8 %. Til sam- som har økt i perioden. Fra 2007 til 2009 har inves- menlikning er lønns- og prisveksten for kommu- teringsutgiftene økt med 46 %. Veksten skyldes i nesektoren 2008/2009 beregnet til 3,9 %2. I 2008 første rekke utgifter ved nybygg/istandsetting av økte de kommunale overføringene med 5,5 %. kirkebygg, jf. nærmere omtale under kap. 1590, Lønns- og prisutviklingen for kommunesektoren post 72. Fra 2008 til 2009 var det ellers en relativt var da noe høyere (6,4 %). større økning i investeringsutgifter til oppgrade- De statlige overføringene til fellesrådene økte ring og utvidelse av kirkegårdsanlegg/ gravlun- med 48 mill. kroner fra 2008 til 2009, dvs. med der. Investeringsutgiftene på dette området økte 18,1 %. Dette har særlig sammenheng med opp- fra 177 mill. kroner i 2008 til 214 mill. kroner i trappingen av trosopplæringsreformen. 2009, dvs. med 21 %. Fordelt på kommunestørrelse viser regn- Netto driftsresultat, som viser driftsoverskudd skapstallene at inntektsøkningen de to siste årene etter at renter og avdrag er betalt, ble forbedret i fordeler seg noe ulikt mellom fellesrådene i små 2009 sammenliknet med 2008. Resultatet var 156 og større kommuner. Til fellesråd i kommuner mill. kroner i 2009, mot 119 mill. kroner i 2008 og med færre enn 5 000 innbyggere (230 fellesråd), 147 mill. kroner i 2007. 106 mill. kroner av netto økte de kommunale overføringene med 12,0 % fra driftsresultat ble i 2009 overført til investerings- regnskapet for å dekke investeringsutgifter. Til- 2 Rapport fra Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi, april 2010. 2010–2011 Prop. 1 S 153 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

2007 til 2009. De kommunale overføringene til fel- lesrådene i kommuner med innbyggertall 5 000- Oppfølging av kirkeforliket 10 000 (88 fellesråd), økte med 5,7 %. Til fellesråd i Med bakgrunn i kirkeforliket foreligger det i Stor- kommuner med flere enn 10 000 innbyggere (108 tinget forslag til endringer i alle de sju grunnlovs- fellesråd), var økningen disse årene på 12,8 %. paragrafene som i dag omhandler statskirkeord- Lønns- og prisstigningen for kommunesektoren ningen, jf. Dokument nr. 12:10 (2007–2008). 2007–2009 er beregnet til 10,5 %. Grunnlovsendringene er basert på at det i samar- Av den registerbaserte personellstatistikken beid med Den norske kirke skal gjennomføres en for kirken som Statistisk sentralbyrå utarbeider, demokratireform, slik at kirkens organer får en framgår at antallet årsverk under de kirkelige fel- sterkere demokratisk legitimitet og forankring lesrådene økte fra 3940 i 2008 til 4048 i 2009, dvs. hos kirkemedlemmene. med 108 årsverk (2,7 %). Statistikken er ikke for- Gjennomføringen av demokratireformen er delt på kommunestørrelse. I henhold til registre- nært knyttet til de kirkelige valgene. Kirkevalgene ringer foretatt av den kirkelige arbeidsgiver- og in- i 2009 ble gjennomført med bakgrunn i kirkeforli- teresseorganisasjonen KA, har antallet kirkelige ket og de forutsetninger som demokratireformen årsverk gått noe ned i kommuner med færre enn trekker opp. Det samme vil gjelde for kirkevalge- 5 000 innbyggere, dvs. med 1,5 %, som tilsvarer en ne i 2011. Departementet vil komme tilbake til nedgang på 12 årsverk. Stortinget med en nærmere gjennomgang av de- mokratireformen og oppfølgingen av kirkeforliket etter at evalueringen av valgene i 2011 foreligger. Mål og strategier Kirkerådet vedtok i 2009 en plan for arbeidet En grunnverdi i det statlige kirkestyret er respek- med den videre utvikling av kirkeordningen. Den- ten for Den norske kirke som trossamfunn. De ne er fulgt opp gjennom et kirkelig utredningsar- overordnete kirkepolitiske målsettingene er foran- beid som tar opp ulike tema som aktualiseres kret i kirkens selvforståelse som trossamfunn og gjennom kirkeforliket, bl.a. nye ordninger for til- folkekirke. setting og valg av biskoper og proster. Hovedmålet for Den norske kirke, formulert Etter Stortingets behandling av Meld. St. 13 av Kirkemøtet, lyder slik: Den norske kirke skal (2009–2010) Presesfunksjonen i Bispemøtet i Den være en bekjennende, misjonerende, tjenende og norske kirke, jf. Innst. S. nr. 330 (2009–2010), er åpen folkekirke. I tråd med dette er det en målset- det lagt til rette for å styrke funksjonen som pre- ting at Den norske kirke fortsatt kan videreføres ses i Bispemøtet ved å opprette et tolvte bispeem- som en åpen, inkluderende og landsdekkende fol- bete, med eget tilsynsområde i Trondheim. Også kekirke, med dåpen som medlemskriterium, og Bispemøtet vil styrkes i denne forbindelse. De med rom for ulike grader av engasjement og ulike budsjettmessige sidene ved saken er innarbeidet i teologiske retninger. budsjettopplegget for 2011, jf. kap. 1590, post 01. Kirkeforliket fra 2008, da det ble inngått en av- Kirkeforliket sier at dagens lovgivning på grav- tale mellom de politiske partiene på Stortinget om ferdsområdet skal videreføres, men at det skal vesentlige endringer i statskirkeordningen, repre- gjøres tilpasninger som ivaretar minoritetene. I senterer en videreutvikling av de kirkepolitiske tråd med dette har departementet sendt forslag målsettinger som har ligget fast over lengre tid, om enkelte endringer i gravferdsloven på høring. og som det har vært bred politisk enighet om. Samtidig tas opp enkelte endringer i kirkeloven, Gjennom en historisk prosess er statskirkeordnin- bl.a. om adgang for menighetsråd mfl. til å innhen- gen innholdsmessig justert og tilpasset endrete te politiattest for tilsatte og frivillige i Den norske rammebetingelser i samfunnet. Innenfor statskir- kirke, noe som særlig er aktuelt for personer som keordningens rammeverk er Den norske kirkes har ansvar for barn og unge. Lovforslagene skal selvstyre styrket samtidig som tros- og livssynsfri- behandles av Kirkemøtet 2010. Det er tatt sikte på heten for borgere og tros- og livssynssamfunn å legge saken fram for Stortinget våren 2011. utenfor Den norske kirke er ivaretatt. Denne ret- ningen i kirkepolitikken ligger fast. Departemen- tet ser det som viktig å sikre fortsatt bred enighet Fornying i kirkepolitikken, slik at utviklingen framover kan Fornyingsarbeidet i kirken favner bredt. Dels baseres på brede og samlende løsninger. handler det om endringer i kirkeordningen og kir- kens rettslige og organisatoriske rammebetingel- ser, dels om fornying av kirkens arbeidsformer og innsatsområder. 154 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

De endringer som følger av kirkeforliket, vil menigheter er det tilsatt samiske kirketolker og stå sentralt i de nærmeste årene. Ved siden av kir- samiskspråklige prester og det pågår et kontinu- keforliket og det reformarbeid som følger av det- erlig arbeid med oversettelse av bibeltekster til sa- te, er trosopplæringsreformen blant de mest per- miske språk. Samisk kirkeråd arbeider systema- spektivrike reformene som er igangsatt i kirken tisk med utfordringene på området. Forslag til en senere tid. Reformen stimulerer til nye arbeidsfor- samlet strategiplan, som peker på viktige satsings- mer, til økt samarbeid mellom menighetene og ge- områder for samisk kirkeliv i årene framover, skal nerell vitalisering av menighetslivet. behandles av Kirkemøtet 2011. En velfungerende prestetjeneste er en avgjø- Gjennom etableringen av Nidaros pilegrims- rende forutsetning for opprettholdelsen av en gård i 2008 og fem regionale pilegrimskontorer i landsdekkende folkekirke. Gjennom prosterefor- 2010 er det lagt til rette for fornying av pilegrims- men er forholdene lagt til rette for en styrket le- tradisjonene. delse og bedre organisering av tjenesten. Refor- På det organisatoriske området knytter forny- men skal videreutvikles i tråd med intensjonene i ingsarbeidet seg særlig til de utfordringer som reformen, til beste for menighetene og den enkel- den lokale kirkeforvaltningen står overfor, og som te prest. De rekrutteringsutfordringer som preste- i stor grad har sammenheng med kirkens organi- tjenesten står overfor, krever særlig oppmerksom- sering i et stort antall selvstendige sokn, med het i tiden framover. Også de siste tiårs endringer kommunene som økonomiske forvaltningsenhe- i fritidsmønstre, med en stadig økende folketil- ter for kirkebygg og kirkegårder. Over tid har det vekst til fritidssentra/hytter i ferier og helger, ut- pågått forsøks- og utviklingsarbeid med sikte på å fordrer bispedømmene til nye strategier. etablere tjenlige organisasjons- og samarbeidsfor- Fornyingsarbeidet i Den norske kirke må i før- mer på tvers av sokne- og kommunegrenser. Også ste rekke defineres og iverksettes av kirkens valg- trosopplæringsreformen og prostereformen påvir- te organer. For perioden 2009–2013 har Kirkemø- ker og aktualiserer organisasjonsutviklingen i kir- tet vedtatt fem satsingsområder, der fornyingsper- ken. Kirkens inndeling i mange selvstendige en- spektivet står sentralt: heter gir et økende behov for større samordning – Diakoni. og utvikling av fellestjenester. For å samordne og – Kirkemusikk og kultur. effektivisere kirkens bruk av ny teknologi, arbei- – Barn og unge. des det i regi av Kirkerådet og den kirkelige ar- – Gudstjenesteliv. beidsgiver- og interesseorganisasjonen KA med – Samisk kirkeliv. en samlet IKT-strategi for Den norske kirke. Ut- vikling av kirkens lokale organisering og forvalt- På det diakonale området har Kirkemøtet nylig ning, mer samarbeid og økt bruk av elektroniske utarbeidet en nasjonal plan, Plan for diakoni i Den tjenester, er viktige innsatsområder i årene fram- norske kirke, som vil være retningsgivende for over. lokale planer og innsats på området. Tilsvarende Det pågår et kontinuerlig arbeid med å fram- er en ny plan for kirkemusikk nylig vedtatt av Kir- skaffe data og forbedre statistikkmaterialet for kemøtet, som bl.a. følger opp den kirkelige kultur- Den norske kirke. Kunnskap om sektoren og vik- meldingen «Kunsten å være kirke» fra 2005. På tige endringer over tid er avgjørende for den vide- kulturområdet representerer kulturrådgiverne i re utviklingen av kirkens organisering og virk- bispedømmene en særlig viktig innsatsfaktor for somhet. styrking av kirkens kulturtilbud. Trosopplæringsreformen retter seg mot alle døpte i aldersgruppen 0–18 år. I et stort antall me- Budsjettprioriteringer 2011 nigheter er reformen nå under innføring. Refor- Budsjettforslaget for 2011 inneholder følgende men er nærmere omtalt under kap. 1590. prioriteringer: Kirkemøtet initierte i 2005 en reformprosess – 72 mill. kroner til demokratireformen og de kir- for gudstjenestelivet i Den norske kirke, med for- kelige valgene i 2011, inklusive bevilgningen mål å øke deltakelsen og involvere flere i arbeidet på 6 mill. kroner til formålet i 2010. med gudstjenestene. Det forberedende arbeidet – 27 mill. kroner til opptrapping av trosopplæ- med bl.a. nye liturgier er under sluttføring. ringsreformen. Utviklingen av samisk kirkeliv er en integrert – 5 mill. kroner til nye prestestillinger. del av kirkens arbeid for øvrig. Gjennom trosopp- – 2 mill. kroner til videreføring av særlige rekrut- læringsreformen utvikles opplæringstilbud for teringstiltak for prestetjenesten. samiskspråklige barn og unge, i samiskspråklige – Opprettelsen av et tolvte bispeembete. 2010–2011 Prop. 1 S 155 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

– 400 mill. kroner i utvidet investeringsramme – Videreføring av 10 mill. kroner til sentrale tiltak under rentekompensasjonsordningen for kir- for sikrings- og dokumentasjonsarbeid overfor kebygg, jf. kap. 582, post 61 under Kommunal- kirkebyggene. departementet.

Kap. 1590 Kirkelig administrasjon

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2009 budsjett 2010 2011 01 Driftsutgifter 231 228159 476201 008 21 Spesielle driftsutgifter 25 247 26 786 27 616 70 Demokratireformen, kan overføres, kan nyttes under post 01 26 082 65 860 71 Tilskudd til kirkelige formål 190 050 195 835 203 430 72 Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene 10 000 10 000 10 000 73 Tilskudd til virksomheten ved Nidaros domkirke 3 000 3 000 3 000 74 Tilskudd til Oslo domkirke 1 000 1 000 1 000 75 Trosopplæring, kan overføres, kan nyttes under post 01 130 665 170 000 177 870 76 Tilskudd til forsøks- og utviklingstiltak i kirken, kan overføres 3 846 4 000 79 Til disposisjon, kan overføres 490 500 500 Sum kap. 1590 621 608 570 597 690 284

Bevilgningene under kapitlet skal understøtte Allmenn omtale Kirkemøtets mål for Den norske kirke som en be- Kapitlet omfatter driftsutgifter til Kirkerådet, kjennende, misjonerende, tjenende og åpen folke- bispedømmerådene og biskopene, foruten til- kirke. skudd til kirkelige formål, bl.a. til trosopplærings- Kirkerådets og bispedømmerådenes oppga- reformen, Sjømannskirken og døvemenighetene. ver og ansvarsområde er regulert i kirkeloven, og Midler til demokratireformen og kirkevalgene i følger også av vedtak som Kirkemøtet gjør. Ivare- 2011 er budsjettert under kapitlet, jf. post 70. takelse av disse oppgavene gjelder generelt ved I forhold til 2010 er det overført 19,1 mill. kro- bruken av bevilgningene. Bispedømmerådene og ner fra post 75 til post 01. Beløpet gjelder Kirke- biskopene har et særlig ansvar for prestetjenes- rådets og bispedømmerådenes utgifter til trosopp- ten. De mål som er angitt under kap. 1591 er der- læringsreformen, som tidligere har vært budsjet- for relevante også for kap. 1590. Departementet tert under post 75. vil ut over dette særlig peke på følgende mål for bevilgningene til Kirkerådet, bispedømmerådene og biskopene i 2011: Mål og prioriteringer 2011 – Tilrettelegge for at demokratireformen gjen- Den norske kirke skal være en landsdekkende, nomføres i Den norske kirke, jf. kirkevalgene i lokalt forankret kirke, som inviterer mennesker i 2011. alle aldre og livssituasjoner til tro og fellesskap. – Tilrettelegge for at trosopplæringsreformen Kirken skal bidra til å styrke lokalsamfunn, mål- innarbeides i menighetene. bære menneskeverdet og utfordre til solidaritet. – Stimulere til økt organisatorisk samarbeid på tvers av menighets- og kommunegrenser. 156 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Budsjett 2011 Post 70 Demokratireformen, kan overføres, Post 01 Driftsutgifter kan nyttes under post 01 Posten skal dekke driftsutgiftene for bispedøm- I 2010 ble det bevilget 6 mill. kroner til forberedel- merådene og biskopene, utgiftene til Kirkemøtet sene av kirkevalgene i 2011, jf. Prop. 125 S (2009– og Bispemøtet. Liturgisk senter, lokalisert til 2010) og Innst. 350 S (2009–2010). Det er Kirkerå- Erkebispegården i Trondheim, finansieres også det som forbereder opplegget for de kirkelige val- fra posten. gene, med bakgrunn i de valgregler som Kirke- Under posten er innarbeidet midler til det nye møtet fastsetter. Bispedømmerådene er ansvarlige embetet som preses i Den norske kirke, herunder for bispedømmerådsvalget, som også er valg av styrking av Bispemøtet. Det er budsjettert med Kirkemøtet, mens menighetsrådene er ansvarlige lønn til den nye biskopen, sekretærbistand, kon- for valg til menighetsråd. Reglene for begge val- torleie mv. Den nye biskopens tilsynsområde og gene i 2011 vil bli behandlet av Kirkemøtet i de praktisk-administrative spørsmålene, herunder november 2010. budsjettbehovet, ventes å være avklart rundt års- Kirkevalgene i 2009 har gitt viktige erfaringer skiftet, slik at den nye biskopen kan utnevnes vå- for opplegg og gjennomføring av kirkevalgene i ren 2011. 2011. De erfaringer og evalueringer som er gjort, Under posten er innarbeidet midler til de 12 tilsier visse justeringer i valgopplegget. Det ligger kulturrådgiverstillingene som tidligere har vært til Kirkerådet og Kirkemøtet å innpasse slike jus- budsjettert under Kulturdepartementet, jf. kap. teringer i det videre arbeidet med kirkevalgene i 320, post 01. 2011. Kirkerådet gjorde i 2008 vedtak om flytting av Utover bevilgningen på 6 mill. kroner i 2010, Samisk kirkeråd til Tromsø, under forutsetning av foreslås det bevilget 65,8 mill. kroner til gjennom- at flytteutgiftene og de økte driftsutgiftene ble føring av kirkevalgene i 2011, slik at det samlet be- dekket utenom Kirkerådets og Samisk kirkeråds vilges nær 72 mill. kroner til kirkevalgene i 2011. ordinære budsjettrammer. Departementet viser til Dette tilsvarer den økonomiske rammen for kirke- at Kirkemøtet i 2011 skal behandle forslag til stra- valgene i 2009 (prisjustert), som var på 68 mill. tegisk plan for utvikling av samisk kirkeliv og at kroner, jf. Innst.S. nr. 183 (2008–2009) og St.prp. spørsmålet om flytting av Samisk kirkeråd må vur- nr. 39 (2008–2009) Om endringer i statsbudsjettet deres i sammenheng med denne planen. for 2009 under Kultur- og kirkedepartementet (de- Deler av tilskuddet under post 75 til trosopplæ- mokratireformen i Den norske kirke). ringsreformen har til nå vært utgiftsført under Kirkerådet har i sitt forslag til økonomisk ram- post 01 til dekning av de utgifter som Kirkerådet me for kirkevalgene i 2011 framholdt et behov på og bispedømmerådene har på området. Departe- 97 mill. kroner. Kirkerådet har foreslått at den mentet foreslår at disse utgiftene, i alt 19,1 mill. økonomiske støtten til den lokale gjennomførin- kroner, fra 2011 budsjetteres under post 01. Til- gen av valgene økes med 9 mill. kroner sammen- skuddet under post 75 er redusert tilsvarende. liknet med 2009, da det ble budsjettert med 27 Posten kan overskrides mot tilsvarende mer- mill. kroner til den lokale gjennomføringen. I 2009 inntekter under kap. 4590, post 02, jf. forslag til var det en valgutsending til alle stemmeberettige- vedtak II. de. Sendingen inneholdt valgkort og informasjon om valgene. Kirkerådet har til valgene i 2011 fore- slått to valgutsendinger til alle stemmeberettige- Post 21 Spesielle driftsutgifter de, hvorav en utsending med valgkort og en ut- Bevilgningen under posten dekker utgiftene til sending fra hvert bispedømme med informasjon ulike prosjekter og tiltak i regi av de kirkelige om valgene. Utgiftene ved en ekstra valgutsen- rådene som finansieres ved eksterne midler. ding er av Kirkerådet beregnet til 20 mill. kroner. Bevilgningen kan bare nyttes i samme omfang Departementet har lagt til grunn at de økono- som det kan skaffes inntekter. miske rammene for kirkevalgene i 2009 og 2011 Posten kan overskrides mot tilsvarende mer- bør være de samme. Med bakgrunn i de erfarin- inntekter under kap. 4590, post 03, jf. forslag til ger som ble gjort ved kirkevalgene i 2009, ser vedtak II. imidlertid ikke departementet grunn til nærmere å angi hvordan den foreslåtte bevilgning i 2011 bør fordeles på tiltak og utgiftsområder. Den sen- trale, regionale og lokale tilrettelegging og gjen- nomføring av valgene, informasjonsopplegg, pre- 2010–2011 Prop. 1 S 157 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet sentasjon av kandidater, evalueringsoppdrag m.v. erfaringer som ble gjort under kirkevalgene i må etter dette tilpasses den samlede økonomiske 2009. rammen som er gitt. Det samme gjelder behovet Deler av utgiftene vil være utgifter som etter for opplæring av nyvalgte råd. sin art skal utgiftsføres for Kirkerådet og bispe- Det vil ligge til Kirkerådet å fordele bevilgnin- dømmerådene under kap. 1590, post 01. Det fore- gen på de ulike utgiftsområdene og foreta de nød- slås en stikkordsfullmakt slik at bevilgningen i sli- vendige avveininger av utgiftsbehovene. Denne ke tilfeller kan nyttes under post 01. Den delen av selvstendighet i disponeringen av den økonomis- bevilgningen som avsettes til evalueringsoppdrag, ke rammen er naturlig ut fra den myndighet Kir- vil ikke kunne nyttes fullt ut i 2011. Oppdragene, kemøtet og Kirkerådet har for fastsetting av foruten opplæring av nyvalgte råd, vil kunne valgregler og valgopplegg for øvrig. Fortsatt vil strekke seg ut i 2012. Bevilgningen foreslås derfor det være en forutsetning at valgene gjennomføres gjort overførbar. samtidig med kommune- og fylkestingsvalget og så langt mulig på samme sted, og at det utsendes valgkort til alle stemmeberettigede. Når det gjel- Post 71 Tilskudd til kirkelige formål der andre krav til valgene, så som etablering av re- Bevilgningen under denne posten gjelder tilskudd elle valgmuligheter, går departementet ut fra at til de formål som er ført opp i tabellen: Kirkerådet ivaretar dette på egnet måte i lys av de

(i 1 000 kr) 2010 2011 Sjømannskirken 64 900 66 900 Døvekirkene 9 300 9 600 Kristent Arbeid Blant Blinde 300 300 Stiftelsen Kirkeforskning 5 550 5 700 Diakoni, undervisning og kirkemusikk 111 250 116 210 Kirkens ressurssenter mot vold og overgrep 2 000 2 100 Samisk bibeloversettelse 1 400 1 450 Nidaros pilegrimsgård 1 135 1 170 Sum 195 835 203 430

ken 32 faste stasjoner og sju ambulerende tjenes- Tilskudd til Sjømannskirken – Norsk kirke i ter. Sjømannskirken er til stede på alle kontinenter utlandet i mer enn 80 land. På vegne av Den norske kirke skal Sjømannskir- Statstilskuddet til Sjømannskirken i 2010 gir ken ivareta den kirkelige betjeningen av nord- dekning for 109 årsverk, hvorav 8 årsverk ved den menn i utlandet. hjemlige administrasjonen. For 2011 foreslås et til- I tillegg til statstilskuddet blir Sjømannskir- skudd på 66,9 mill. kroner som er en prisjustert vi- kens virksomhet finansiert bl.a. med bidrag fra dereføring av tilskuddet for 2010. Det er i budsjett- lag og foreninger, tilskudd fra oljeselskap og rede- forslaget lagt til grunn samme antall årsverk som i rinæringen og gjennom gavebidrag og innsam- 2010. Tilskuddet per årsverk vil etter dette øke fra lingsaksjoner. Sjømannskirkens hovedregnskap, 595 000 kroner i 2010 til 614 000 kroner i 2011. som inkluderer alle personalutgiftene, viste i 2009 samlede utgifter på nær 144 mill. kroner. I tillegg kommer utgifter ved utestasjonene. Arbeidet ved Tilskudd til døvekirkene utestasjonene (sjømannskirkene) er det sentrale i Bestemmelsen i kirkeloven som regulerer kom- Sjømannskirkens virksomhet, samtidig som den munenes økonomiske ansvar overfor kirken, gjel- ambulerende tjenesten i ulike regioner har fått økt der ikke for døvemenighetene. Det kirkelige betydning i senere år. I 2009 hadde Sjømannskir- arbeidet for døve finansieres i det vesentlige gjen- 158 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet nom tilskudd fra staten. Arbeidet skjer med kirkelige fellesrådene til dekning av lønnsutgifter utgangspunkt i døvemenighetene i Oslo, Bergen, for kateketer og diakoner. I 2009 ble det fra denne Stavanger, Trondheim og Møre. posten gitt tilskudd til ca. 135 kateketstillinger og Tilskuddet under posten forvaltes av Døvekir- 155 diakonstillinger. kenes fellesråd, som er et fellesorgan for menig- Under posten er innarbeidet 1 mill. kroner til hetsrådene. Utover dekning av lønns- og personal- kurs og opplæring for valgte medlemmer av felles- kostnader, blir midlene nyttet til dekning av råd og menighetsråd m.fl. Tilskuddet har tidligere istandsettings- og vedlikeholdsutgifter for døve- vært bevilget under post 76. menighetenes kirker i Oslo, Bergen, Stavanger og En tidligere statlig kateketstilling er nå organi- Trondheim, og til dekning av renter og avdrag på sert under vedkommende kirkelig fellesråd. Til- lån til døvekirken i Tromsø. I tillegg til tilskuddet skuddet er justert for dette, jf. omtale under kap. under posten, budsjetteres det under kap. 1591, 1591. post 01 midler til 15 årsverk for betjeningen av dø- Bevilgningsforslaget under posten for 2011 re- ve, herav elleve døveprester. presenterer ellers en prisjustert videreføring av Bevilgningsforslaget under posten represente- bevilgningen i 2010. rer en prisjustert videreføring av bevilgningen i 2010. Tilskudd til Kirkens ressurssenter mot vold og overgrep Tilskudd til Kristent Arbeid Blant Blinde Kirkens ressurssenter mot vold og overgrep ble Tilskuddet til Kristent Arbeid Blant Blinde stiftet i 1996 med bakgrunn i vedtak i Kirkerådet. (KABB) gis som generell driftsstøtte til utgivelse For å styrke ressurssenterets finansieringsgrunn- av kristen litteratur m.v. for blinde og svaksynte. lag har det vært gitt statstilskudd til senteret siden For 2011 foreslås det en driftsstøtte på 300 000 2003. I 2009 svarte statstilskuddet til 45 % av sente- kroner. Til bibliotekdrift mottar KABB dessuten rets inntekter. statstilskudd fra Kulturdepartementet over kap. Foruten statstilskuddet finansieres senteret i 326. hovedsak gjennom Kirkerådets tildeling fra til- skuddet fra Opplysningsvesenets fond til felleskir- kelige tiltak, tilskudd fra KFUK-KFUM og Stiftel- Tilskudd til Stiftelsen Kirkeforskning sen Lovisenberg. Samfinansieringen av senteret, Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) ble opprettet med vesentlige bidrag fra kirkelige samarbeids- etter vedtak i Kirkemøtet i 1993 med formål å partnere, bekrefter og sikrer senteret dets særlige drive forsknings-, utrednings- og utviklingsarbeid kirkelige forankring. innenfor fagfeltene kirke, religion og livssyn, og å formidle forskning og forskningsresultater til menigheter, samfunnet og den offentlige debatt. I Tilskudd til samisk bibeloversettelse tillegg til det statlige driftstilskuddet finansieres Fra posten gis tilskudd til Det norske Bibelsel- virksomheten ved oppdragsvirksomhet og med- skap til oversettelse av bibelske tekster til lule-, lemskontingenter fra andre kirkelige institusjo- sør- og nordsamisk. Siden 1998 har tilskuddet i ner. Samlede inntekter for KIFO i 2009 var 7,8 hovedsak gått til oversettelse av Det gamle testa- mill. kroner, hvorav statstilskuddet utgjorde 5,4 mente til nordsamisk. Departementet vil drøfte mill. kroner og oppdragsvirksomheten 2 mill. kro- den videre bruken av tilskuddet med Bibelselska- ner. For 2011 foreslås en prisjustert videreføring pet og Samisk kirkeråd. av bevilgningen i 2010. Nidaros pilegrimsgård – nasjonal Tilskudd til diakoni, undervisning og kirkemusikk pilegrimssatsing Målsettingen med tilskuddet er å stimulere til inn- Nidaros pilegrimsgård tar i mot pilegrimer som sats innen kirkelig undervisning og diakoni i kommer til Nidaros og drives som et ressurs-, menighetene. En mindre del av tilskuddet skal kompetanse- og retreatsenter. I tillegg ivaretar bidra til å styrke det kirkemusikalske arbeidet ved pilegrimsgården funksjonen som regionalt pile- landets domkirker. Minst 1 mill. kroner av bevilg- grimskontor i Trøndelag. Nidaros pilegrimsgård ningen skal nyttes til dette formålet. Det er bispe- representerer en styrking av Trondheim og dømmene som disponerer tilskuddet under pos- Nidaros som et kirkelig tyngdepunkt og er viktig ten, som i hovedsak anvendes som tilskudd til de for å videreutvikle pilegrimstradisjonene både ved 2010–2011 Prop. 1 S 159 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Nidaros domkirke og i landet for øvrig. Pilegrims- ningen. Dokumentasjonen og registreringene i gården er etablert som en stiftelse og finansieres databasen er forebyggende mot kunst- og kultur- gjennom offentlige tilskudd og brukerbetalinger. kriminalitet og viktig for sikringstiltak. Den offentlige støtten gis fra stat, kommune og Tilskudd fra denne posten tidligere år bidro til fylke, fordelt med 60/20/20. etableringen av en sentral forsikringsordning for For å understøtte utviklingen av pilegrimstra- kirkebygg. Ca. 1000 kirker inngår i forsikrings- disjonen i Norge, er det i 2010 opprettet fem regio- ordningen, med en samlet forsikringssum på ca. nale pilegrimskontorer (Oslo, Gran, Hamar, Hun- 25 mrd. kroner. Statstilskuddet til forsikringsord- dorp og Dovre) innen rammen av tilskuddet fra ningen opphørte for et par år siden. Grunnkapita- kap. 320, post 84 under Kulturdepartementet, der len i ordningen økte fra vel 63 mill. kroner ved ut- det for 2011 er budsjettert med 5,155 mill. kroner. gangen av 2008 til 68 mill. kroner ved utgangen av 2009. Departementet foreslår at tilskuddet under Post 72 Tilskudd til kirkelig virksomhet i posten holdes oppe på samme nivå i 2011 som i kommunene 2010. Det vil ligge til KA å prioritere bruken av Det har fra denne posten gjennom flere år vært midlene på tiltak til beste for kirkebyggene, i sam- avsatt midler til sentrale tiltak til fordel for kirke- råd med departementet og fagmiljøene på områ- byggene og kirkenes forvaltning. Midlene, som i det. hovedsak forvaltes av den kirkelige arbeidsgiver- Et særskilt tilskudd på 1 mill. kroner som gjen- og interesseorganisasjonen KA, har vært øremer- nom flere år har vært gitt fra post 72 til Norsk in- ket til etablering av en sentral forsikringsordning stitutt for kulturminneforskning, foreslås opprett- for kirkebyggene, oppbygging og drift av en nasjo- holdt i 2011. Midlene skal i hovedsak nyttes til å nal kirkebyggdatabase, brann- og innbruddsfore- videreføre det elektroniske, forskningsbaserte do- byggende tiltak, energiøkonomiseringstiltak og kumentasjonsarbeidet som utføres overfor kirke- forskningsbasert dokumentasjonsarbeid om kir- ne. Dette arbeidet ble tidligere gjennomført innen ker. rammen av bokprosjektet «Norges kirker». KA har bygget opp betydelig kapasitet og kompetanse innen feltet. KA er arrangør av nasjo- nale kirkebyggkonferanser og bistår kirkeverger Kirkebyggenes istandsettings- og og andre i konkrete spørsmål om forvaltningen av vedlikeholdsbehov kirkebyggene. Det er etablert et nært samarbeid Ulike tilstandsrapporter og undersøkelser, bl.a. i mellom KA, Riksantikvaren, Norsk institutt for regi av Riksantikvaren og KA, har avdekket et kulturminneforskning og andre fagmiljøer på om- betydelig etterslep i vedlikeholdet av kirkebyg- rådet. gene. Istandsettingsbehovet var i 2005 anslått til Bevilgningen for 2009 har bl.a. blitt benyttet til mer enn 5 mrd. kroner for alle kirkene, utenom tilstandskontroll av landets kirker, jf. nedenfor. I utgifter til oppgradering og ombygging. Styrkin- tillegg er det gjennomført en rekke tiltak i form av gen av kommuneøkonomien de senere årene i kurs, konferanser og utvikling av materiell for å gi kombinasjon med andre tiltak, særlig rentekom- økt kunnskap om brann- og innbruddsforebyg- pensasjonsordningen for kirkebygg, har resultert gende tiltak. i en forsterket innsats til fordel for kirkebyggene. I kirkebyggdatabasen, som driftes av KA, er I 2005 hadde 33 av landets 426 fellesråd bygge- kirkebygg og kirkeinventar registrert og doku- /rehabiliteringsprosjekter på sine kirkebygg med mentert. Databasen består av flere moduler, blant utgifter på minst 1 mill. kroner. I 2009 var antallet annet for drift, forvaltning og vedlikehold, inven- økt til 90. Kirkeregnskapene bekrefter at vedlike- tar, energi m.m. Databasen er et verktøy for kirke- holds- og investeringsutgiftene til kirkebygg har eier (fellesrådene) i den daglige bygningsforvalt- hatt en vesentlig økning de seneste år, jf. figur 4.2. 160 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

700 Løpende vedlikeholdsutgifter, drift 665

Utgifter ved rehablitering, nybygg mv., investering 600 560

500 415 400

300 231 205 200 107 89 101 101 100 80

- 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 4.2 Kirkebyggene. Fellesrådenes utgifter til ordinært vedlikehold og til istandsetting (rehabilitering), nybygg mv. i perioden 2005–2009 (i mill. kroner).

Under rentekompensasjonsordningen for istand- sjektet omfattet bl.a. kontroll av elektriske anlegg, setting av kirkebygg ble investeringsrammen utvi- lynvernanlegg, elektriske varmeovner og for øvrig det med 500 mill. kroner i 2010, jf. Innst. 246 S kirkenes tilstand med hensyn til vedlikehold og (2009–2010) og Prop. 93 S (2009–2010) Endringer istandsetting. Tilnærmet alle landets 1620 kirker i statsbudsjettet for 2010 under Kommunal- og regi- er kontrollert innenfor rammen av prosjektet. onaldepartementet (rentekompensasjonsordningen Sammenliknet med den tilsvarende kontrollen i for istandsetting av kirkebygg). Gjennom ordnin- 2006, viser kontrollen i 2009/2010 at antallet kir- gen kompenserer staten for renteutgiftene ved ker med vesentlige vedlikeholdsmangler (tak, yt- investeringer til istandsetting av kirker, inventar tervegger m.v.) nå er betydelig redusert. 44 % av og utsmykning. Også tiltak for brann- og tyverisik- de eldste og mest verneverdige kirkene hadde en ring og utskiftning/rehabilitering av elektriske utilfredsstillende tilstand på ytterveggene i 2006, anlegg og VVS omfattes av ordningen. Per 1. sep- mens kontrollen nå viser at denne andelen er re- tember 2010 er ca. 235 mill. kroner av rammen på dusert til 25 %. En positiv utvikling gjelder også 500 mill. kroner trukket opp. for yttertak og tårn, hvor andelen med utilfreds- Samlet investeringsramme for ordningen ut- stillende tilstand er gått ned fra 26 % i 2006 til 21 % gjør 2,5 mrd. kroner. Siden ordningen ble etablert i 2009/2010. Andre områder som viser positiv ut- i 2005, er det gitt tilsagn om rentekompensasjon vikling, er tilstanden for interiør og inventar, orgel til prosjekter ved i alt 551 kirker fordelt på 236 og brann- og tyverisikring. I prosjektet inngikk en kommuner. Gjennomsnittlig størrelse på investe- omfattende kartlegging av brann- og innbrudds- ringsprosjektene er 3,8 mill. kroner. sikkerheten i kirkene. 78 % av kirkene har nå an- Det foreslås at investeringsrammen under ord- legg for lynvern. Med tilskudd fra staten, jf. til- ningen utvides med 400 mill. kroner i 2011. Ord- takspakken i 2009, ble det i 2009 installert 39 lyn- ningen administreres av Husbanken og budsjette- vernanlegg i de mest verneverdige kirkene. Sam- res under Kommunal- og regionaldepartementet, let viser undersøkelsen at kirkebyggenes vedlike- jf. kap. 582, post 61. hold og sikring gjennomgående har blitt vesentlig Med tilskudd fra post 72 og fra Riksantikvaren bedret de seneste årene, men at det fortsatt gjen- gjennomførte KA i 2009/2010 en undersøkelse av står behov for sikringstiltak og at det fortsatt er et vedlikeholdstilstanden for kirkene, i sammenheng betydelig etterslep i istandsettings- og vedlike- med en landsomfattende kontroll av brann- og inn- holdsbehovet for mange kirker. bruddssikkerheten i alle landets kirkebygg. Pro- 2010–2011 Prop. 1 S 161 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Bevilgningen under posten er 170 mill. kroner Post 73 Tilskudd til virksomheten ved i 2010. Fra 2011 foreslås det at 19,1 mill. kroner Nidaros domkirke og post 74 Tilskudd til budsjetteres under post 01 til dekning av de Oslo domkirke driftsutgifter som Kirkerådet og bispedømmerå- Tilskuddet under disse postene går til den kirke- dene har på området, mot tilsvarende reduksjon lige virksomheten ved Nidaros domkirke og Oslo av post 75, der disse utgiftene tidligere har vært domkirke, dvs. til tiltak som vedkommende kom- budsjettert Korrigert for denne tekniske endrin- muner ikke har et lovfestet ansvar for. Statstil- gen, representerer forslaget under post 75 en øk- skuddene har bakgrunn i Nidarosdomens karak- ning på 27 mill. kroner til trosopplæringsrefor- ter som nasjonalhelligdom, og i at Oslo domkirke men. har enkelte riksdekkende oppgaver. Målsettingen Dersom Kirkerådet ved disponeringen av be- med begge tilskuddsordningene er å styrke den vilgningen under post 75 finner grunn til å priori- kirkelige og musikalske aktiviteten ved domkir- tere tiltak som etter sin art skal utgiftsføres under kene. Tilskuddet under postene foreslås videre- post 01, vil det være adgang til dette gjennom ført på samme nivå som i 2010. stikkordsfullmakten på posten.

Post 75 Trosopplæring, kan overføres, kan Post 76 Tilskudd til forsøks- og nyttes under post 01 utviklingstiltak i kirken, kan overføres Reform av trosopplæringen i Den norske kirke ble Gjennom flere år har det fra denne posten vært igangsatt fra 2004 med bakgrunn i Innst. S. nr. 200 gitt tilskudd til lokalt forsøks- og utviklingsarbeid, (2002–2003) og St.meld. nr. 7 (2002–2003) Trus- med sikte på å stimulere til lokal organisasjonsut- opplæring i ei ny tid. Reformens mål er at kirken vikling og nye samarbeidsformer på tvers av kan tilby en systematisk og sammenhengende sokne- og kommunegrenser, særlig i små kommu- trosopplæring til alle døpte fram til fylte 18 år. 315 ner. De erfaringer som er vunnet, understreker timer er lagt til grunn som en veiledende dimen- behovet for økt interkirkelig samarbeid. sjoneringsnorm for opplæringen fra dåpen til 18- Erfaringene aktualiserer spørsmålet om en årsalderen, inklusive konfirmasjonstiden. Tidsper- mer målrettet og systematisk tilnærming til kir- spektivet for reformens gjennomføring er ti år. I kens lokale organisering og de utfordringer kirke- St.meld. nr. 7 (2002–2003) Trusopplæring i ei ny forvaltningen står overfor. Departementet viser til tid ble det anført et budsjettmål på 250 mill. kro- at denne type organisasjonsutvikling naturlig inn- ner til reformen. Kirkerådet er gitt ansvaret for går blant de utviklings- og fornyingsområder som reformens gjennomføring og å fordele bevilgnin- departementet generelt har ansvar for. Fra 2011 gen på bispedømmer, menigheter og reformtiltak vil aktuelle prosjekter og tiltak på kirkens område for øvrig. bli vurdert innenfor rammen av departementets På grunnlag av de systematiske evalueringer bevilgninger under kap. 1500, post 21 og kap. som er gjort etter den femårige forsøks- og utvi- 1561, post 22, jf. omtalen foran under disse poste- klingsfasen, som ble avsluttet i 2008, er reformen ne, jf. også kap. 1500, post 22. Prosjekter og tiltak nå inne i en gjennomføringsfase. Gjennomførings- vil bli utviklet i samarbeid med kirkelige organer. modellen innebærer at nye menigheter innlem- I første rekke må det være kirkens organer som mes i reformen områdevis, dvs. samtidig i alle me- definerer og initierer utviklingsarbeidet på områ- nighetene i samme prosti. Hvor mange menighe- det. ter og områder (prostier) som hvert år innlemmes Fra posten har det tidligere vært budsjettert i reformen, bestemmes av de årlige bevilgningene med 1 mill. kroner til kurs m.v. for folkevalgte til reformen. For en nærmere omtale av status for medlemmer av menighetsråd, kirkelige fellesråd reformen, vises til rapportomtalen nedenfor. mfl. Dette tilskuddet er fra 2011 budsjettert under Tilskuddet under posten benyttes i hovedsak post 71. som tilskudd til trosopplæring i menighetene. De- ler av midlene benyttes til regionale og nasjonale metode- og utviklingsprosjekter, mentorordning, Post 79 Til disposisjon, kan overføres kompetansenettverk, forskning, evaluering og in- Bevilgningen blir disponert til mindre tiltak eller formasjonstiltak. prosjekter som det gjennom året oppstår behov for å gi tilskudd til. 162 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

nominasjon av kandidater til bispedømmeråd og Rapport 2009 Kirkemøtet. Direktevalg til bispedømmeråd/Kir- I St.prp. nr. 1 (2008–2009) ble det trukket opp føl- kemøtet ble gjennomført som preferansevalg. gende mål for bevilgningene til Kirkerådet, bispe- Alle stemmeberettigete fikk på forhånd til- dømmerådene og biskopene: sendt valgkort med informasjon om valget. Opp- – Det skal forberedes og gjennomføres en demo- slutningen om valgene viste betydelig økning i for- kratireform i Den norske kirke i samsvar med hold til tidligere kirkevalg. Deltakelsen ved me- de forutsetninger som er lagt til grunn i den nighetsrådsvalgene økte fra 4,2 % i 2005 til 13,1 % i politiske avtalen 10. april 2008 om forholdet 2009. Valgoppslutningen til bispedømmeråd/Kir- mellom staten og Den norske kirke, jf. St.meld. kemøtet var på 10 %. nr. 17 (2007–2008) Staten og Den norske kirke Det var til dels betydelige variasjoner i valgdel- og Innst. S. nr. 287 (2007–2008). Gjennom nye takelsen. I de minste soknene (sokn med færre valgordninger m.m. skal kirkens organer få en enn 500 stemmeberettigete) var den gjennom- sterkere demokratisk legitimitet og forankring snittlige valgdeltakelsen på 33 % ved menighets- blant kirkemedlemmene. rådsvalget. Til sammenlikning deltok 9 % av vel- – Trosopplæringsreformen skal videreføres i gerne i sokn med flere enn 5000 stemmeberettige- samsvar med de retningslinjer og forutsetnin- te. Valgoppslutningen til menighetsrådsvalget var ger som er lagt til grunn i St.meld. nr. 7 (2002– høyest i Nord-Hålogaland bispedømme, der 18,3 % 2003) Trusopplæring i ei ny tid, jf. Innst. S nr. av velgerne deltok. Lavest oppslutning hadde Os- 200 (2002–2003). Målet er et systematisk og lo, med en deltakerprosent på 8,3. sammenhengende tilbud om trosopplæring for Kirkevalgene i 2009 er evaluert gjennom en alle døpte fram til fylte 18 år. Tilbudet skal være ekstern, forskningsbasert rapport. Evaluerings- lokalt forankret, tilpasset ulike alderstrinn og rapporten viser at valgene i 2009 bedret velgernes tilrettelagt slik at det når ut til bredden av alle mulighet for å delta i det kirkelige demokratiet, døpte. ikke minst gjennom økt direktevalg og ved samti- – Kirkens gudstjenesteliv skal fornyes etter de dighet i tid og rom med stortingsvalget. Rappor- mål som Kirkemøtet og Kirkerådet fastsetter. ten peker på at bispedømmerådene og Kirkemøtet Gudstjenestereformen skal bl.a. gi større rom nå er bedre forankret hos kirkemedlemmene enn for fleksibilitet og valgfrihet i menighetene, tidligere. mer involvering fra flere deltakere og sterkere 76 % av stemmestedene ved kirkevalgene ble stedlig forankring av gudstjenestelivet. holdt i samme bygning eller samme rom som stor- – Det skal legges til rette for lokalt forsøks- og tingsvalget. I nær sagt alle tilfeller var det kirkeli- utviklingsarbeid, bl.a. gjennom økt samarbeid ge valglokaler i de kommunale valgkretsene. Eva- på tvers av menighets- og kommunegrenser, lueringsrapporten viser til at de formelle valgmu- slik at kirkens organisering og forvaltning er lighetene regnes som forbedret, bl.a. gjennom funksjonell, kostnadseffektiv og brukerorien- mulighetene for supplerende nominasjon, men at tert. Tilsvarende mål gjelder for Kirkerådets det var svakheter ved kandidatpresentasjonen til og bispedømmerådenes egen organisasjon og begge valgene, og også kompliserte valgregler forvaltning. ved menighetsrådsvalget, noe som svekket vel- gernes reelle valgmuligheter. Rapporten peker på behovet for visse justeringer av valgregler, valg- Demokratireformen – kirkevalgene i 2009 opplegg mv. inn mot kirkevalgene i 2011, bl.a. Kirkevalgene i 2009 ble avholdt samtidig med med hensyn til kandidatpresentasjon og valginfor- stortings- og sametingsvalget 13. og 14. septem- masjon, utforming av stemmesedler og forenkling ber 2009. Valgene i 2009 var innrettet for å reali- av valgregler. sere forutsetningene i kirkeforliket om økt bruk av direktevalg, samtidighet med offentlige valg, etablering av reelle valgmuligheter og ulike for- Trosopplæringsreformen søksordninger. Valgopplegg og valgregler m.v. ble Trosopplæringsreformen bygger på et helhetlig utformet av Kirkerådet/Kirkemøtet, i tråd med læringssyn der læring skjer i rammen av menig- bestemmelsene i kirkeloven. hetens fellesskap gjennom undervisning og delta- Ved kirkevalgene i 2009 ble det for første gang kelse. Trosopplæringen involverer et stort antall gjennomført direkte valg av leke representanter barn og unge med deres familier. Reformen utlø- til bispedømmerådene/Kirkemøtet. Ved valgene ser tverrfaglig samarbeid i menighetene, samar- ble det også for første gang åpnet for supplerende 2010–2011 Prop. 1 S 163 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet beid på tvers av menighetsgrenser og med ulike der for måling av oppslutning, hvilke faktorer som samarbeidsparter i lokalsamfunnet. påvirker oppslutningen m.v. Reformen gikk i 2009 over fra forsøks- og utvi- Regionale og nasjonale utviklingsprosjekter, klingsfasen til gjennomføringsfasen. Samtidig ble bl.a. innen pedagogisk metode- og materiellutvik- reformens rammeverk og støttestrukturer, tilde- ling, gjennomføres årlig. Fra reformen tok til, er lings- og fordelingssystemer varig etablert. det initiert 138 slike prosjekter, hvorav 31 i 2009 Forsøks- og utviklingsfasen ble gjenstand for og 28 i 2010. Et bredt spekter av virksomheter, en omfattende, forskningsbasert evaluering som i faginstitusjoner og kristne organisasjoner er invol- hovedsak konkluderte med at intensjonene med vert, dels gjennom slike utviklingsprosjekter, dels reformens forsøksfase var innfridd. Brede evalue- gjennom faglige kompetansenettverk. Mentortje- ringer av reformens gjennomføring må i tiden nesten, som er en rådgivningstjeneste for menig- framover særlig relateres til erfaringer og resulta- hetene, er utviklet i samarbeid med Kirkelig peda- ter i de menigheter som er i gjennomføringsfasen. gogisk senter. Tjenesten omfatter rundt 90 mento- Det er for tidlig å anvende data og erfaringer der- rer. fra som grunnlag for sammenfattende vurderin- Nasjonal plan for trosopplæring ble behandlet ger og konklusjoner. Ulike sider ved reformen og vedtatt av Kirkemøtet 2009. Planen angir læ- gjøres kontinuerlig til gjenstand for forskningsba- ringsmål og rammer for trosopplæringens inn- serte evalueringer. hold, regulerer godkjenningsordninger for lokale Innlemmingen av menighetene i reformens opplæringsplaner og er ellers et ressursdokument gjennomføringsfase skjer prostivis, dvs. samtidig for menighetene. Planen er distribuert i 20 000 ek- for alle menighetene i samme prosti. Menigheter semplarer. som fikk tildelt midler i forsøksfasen, oppretthol- I 2009/2010 fikk biskopene og bispedømmerå- der sin særskilte tildeling inntil prostiet som hel- dene en utvidet rolle i reformen, bl.a. med oppga- het innlemmes i reformen. ve å godkjenne lokale planer, fordele tilskudd og Per 1. august 2010 er 471 av landets 1 285 me- veilede menighetene. nigheter innlemmet i reformens gjennomførings- Samisk trosopplæring er forankret i samisk fase, fordelt på 38 prostier. Ytterligere 203 menig- språk, kultur og historie. I den nasjonale planen er heter er omfattet av reformen fra tidligere gjen- samiske perspektiv inkludert som en del av tros- nom forsøksfasen. Disse fordeler seg på 68 prosti- opplæringen. I tillegg er det utarbeidet en supple- er. Alle landets prostier og 674 av alle menighete- rende nasjonal plan for samisk trosopplæring. Det ne (53 %) er dermed helt eller delvis innlemmet i er også utviklet et eget nettsted for samisk tros- reformen. Også døveprostiet (døvemenighetene) opplæring. Nettsidene er på alle de tre samiske er innlemmet i reformen. Det er en rekke steder språkene, samt norsk. etablert samarbeid mellom menighetene om opp- Trosopplæringen skal være tilrettelagt slik at læringstilbud. alle, uavhengig av funksjonsevne og livssituasjon, Målgruppen for trosopplæringsreformen om- skal få mulighet til likeverdig deltakelse. Det ble i fatter ca. 800 000 barn og unge. Godt over en tred- 2009 tildelt midler til fem særskilte prosjekter som jedel av disse (290 000) er hjemmehørende i de gjennom utvikling av undervisningsopplegg og menighetene som nå er i gjennomføringsfasen. veiledningsmateriell, utarbeidelse av materiell i Menighetene som mottar tilskudd, rapporte- punktskrift og tegnspråk m.v., kan gi menighete- rer jevnlig om reformens gjennomføring. For 2009 ne hjelp i opplæringstilbudet for barn og unge ble det rapportert om nærmere 1 300 tilbud eller med særskilte behov. I tillegg er det igangsatt et tiltak. Det er flest tilbud for 4-åringene. De samle- forskningsprosjekt om trosopplæring for barn og de tiltakene hadde en oppslutning på rundt 36 %, unge som oppholder seg i institusjoner. målt som andel av døpte i det årskull tiltaket retter Med grunnlag i trosopplæringsreformen er seg mot. Tilsvarende tall var 24,5 % i 2006, 28,8 % det pr. august 2010 opprettet 156 årsverk, fordelt i 2007 og 30 % i 2008. Det er betydelige geografis- på 268 stillinger. Reformen har uløst et betydelig ke variasjoner. Generelt er oppslutningen størst i frivillig engasjement. I 2009 er det registrert 6 600 mindre menigheter. Oppslutningstallene baserer frivillige medarbeidere med oppgaver knyttet til seg på den metodikk evalueringsforskerne la til reformen. grunn for å beregne gjennomsnittlig oppslutnings- Ivaretakelsen av likestillingshensyn er et gjen- prosent under forsøksfasen. Selv om det er usik- nomgående krav til reformen, jf. likestillingsomta- kerhet knyttet til tallene, viser oppslutningen en len i proposisjonens del III. markert positiv utvikling. Det arbeides med meto- 164 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Samisk kirkeråd har definert en rekke utfor- Gudstjenestereformen dringer på feltet, og har i 2009 arbeidet systema- Kirkemøtet 2005 gjorde vedtak om å igangsette en tisk med disse gjennom utvikling av en ny strate- reform av kirkens gudstjenesteliv. Målet for refor- gisk plan for samisk kirkeliv, der en rekke inn- men er å legge til rette for større fleksibilitet, mer satsområder og utviklingsbehov er innarbeidet. involvering fra flere deltakere og stedegengjøring Planen ble sendt på høring på nyåret i 2010 og av gudstjenestefeiringen. I praksis innebærer skal behandles av Kirkemøtet 2011. dette at kirkens medlemmer får større innflytelse Fra 2009 ble det bevilget midler til forsøk med og blir mer involvert i utformingen av gudstjenes- opprettelse av en samisk menighet i sørsamisk telivet. område for perioden 2009–2012. Valget på det før- Arbeidet med gudstjenestereformen, som ste sørsamiske menighetsrådet ble holdt samtidig skjer i regi av Kirkerådet, er ført videre i 2009. med kirkevalgene 2009. Forslag til nye liturgier, nye tekstrekker, ny salme- Hovedsatsingen for samisk trosopplæring har bok og ny liturgisk musikk ble sendt ut for prø- vært etableringen av nettsted for samisk trosopp- ving og høring i et utvalg menigheter, med hø- læring. Nettstedet gir et språklig og kulturelt til- ringsfrist 15. september 2009. Høringsmaterialet rettelagt tilbud for samiske barn på sør-, lule- og ble behandlet av Kirkemøtet 2009. nordsamisk, foruten på norsk. Et stort løft i 2009 var gjennomføringen av Sa- miske kirkedager, som ble arrangert for andre Kultursatsing og kirkemusikk gang og fant sted i Inari i Finland med deltagelse Den kirkelige kulturmeldingen «Kunsten å være fra Norge, Sverige, Finland og Russland. Arrange- kirke» fra 2005 understreker behovet for et ster- mentet var viktig i arbeidet med å fremme samar- kere samarbeid mellom kirken og kulturlivet for beidet mellom landene i det tradisjonelle samiske øvrig. Som en oppfølging av kirkens kulturmel- bosettingsområdet Sápmi. ding ble det over kulturbudsjettet i 2009, jf. kap. 320, post 01, bevilget 5 mill. kroner til å styrke kir- kens kontakt og samarbeid med det øvrige kultur- Kirkeforvaltning og lokal organisasjonsutvikling livet. Det ble opprettet regionale stillinger som Kirkerådet og bispedømmerådene har omfattende kulturrådgivere i seks bispedømmer, foruten en oppgaver med stor spennvidde, der forvaltnings- kulturrådgiver i Kirkerådet, med oppgave bl.a. å oppgaver av personalpolitisk og praktisk-økono- inspirere og veilede til samarbeid mellom kirken misk karakter trekker betydelige ressurser. I og det øvrige kulturliv. Alle bispedømmene er i bispedømmene er forvaltningsoppgavene overfor 2010 tildelt midler til stilling som kulturrådgiver. prestetjenesten særlig krevende. Arbeidet i 2009 Kulturrådgiverne tilfører generell kompetanse var preget av den stramme budsjettsituasjonen og om kultursektoren til menighetene, og er ellers en behovet for å gjennomføre innstrammingstiltak. viktig bidragsyter til nettverksbygging mellom Oppgavene sentralt og regionalt i 2009 var ellers kirke- og kultursektoren. Det er tatt kontakt og preget av forberedelsene og gjennomføringen av etablert samarbeid med aktører, institusjoner og kirkevalgene i 2009, i tillegg til de felleskirkelige festivaler innen kulturlivet, og det er avholdt en utfordringer og satsingsområder, så som trosopp- rekke fagsamlinger og seminarer, de siste pri- læringsreformen og gudstjenestereformen. mært om Den kulturelle skolesekken og Den kultu- Gjennom flere år har det vært gitt tilskudd relle spaserstokken. Av kulturaktiviteter som kul- som skal stimulere til forsøk og utviklingsarbeid turrådgiverne er involvert i, rapporteres det ho- med sikte på en mer hensiktsmessig organisering vedsakelig på tiltak innenfor musikk, men også på av den lokale kirkeforvaltning. Slike forsøk på- billedkunst, teater, dans, historiske spill og fortel- gikk flere steder i 2009. Formålet har vært å vinne ling. erfaringer med nye samarbeidsformer på tvers av kommune- og soknegrenser. Erfaringene syste- matiseres og evalueres. Det er på dette grunnlag Samisk kirkeliv utviklet modeller for interkirkelig samarbeid, i Samisk kirkeråd har det nasjonale ansvaret for stor grad etter mønster av tilsvarende modeller utviklingen av samisk kirkeliv, med oppgave å for interkommunalt samarbeid. samordne og stimulere kirkens innsats blant de samiske befolkningsgrupper. 2010–2011 Prop. 1 S 165 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Kap. 4590 Kirkelig administrasjon

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2009 budsjett 2010 2011 02 Ymse inntekter 16 545 11 082 11 426 03 Inntekter ved oppdrag 25 757 26 786 27 616 16 Refusjon av fødselsespenger/adopsjonspenger 741 18 Refusjon sykepenger 3 605 Sum kap. 4590 46 648 37 868 39 042

Post 02 Ymse inntekter Post 03 Inntekter ved oppdrag Posten gjelder bl.a. inntekter fra salg av materiell Posten gjelder inntekter fra tidsbegrensede pro- som Kirkerådet og bispedømmerådene produse- sjekter og tiltak i regi av de kirkelige rådene som rer, og inntekter fra Opplysningsvesenets fond til helt eller delvis finansieres av private eller offent- dekning av administrative utgifter til felleskirke- lige institusjoner. Posten gjelder dessuten inntek- lige tiltak i regi av Kirkerådet og bispedømmerå- ter fra Opplysningsvesenets fond til felleskirkelige dene, jf. kap. 1590, post 01. tiltak i regi av Kirkerådet og bispedømmerådene, jf. kap. 1590, post 21.

Kap. 1591 Presteskapet

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2009 budsjett 2010 2011 01 Driftsutgifter 856 918822 246858 285 21 Spesielle driftsutgifter 7 738 5 832 6 013 70 Ekstraordinært tilskudd til vedlikehold av presteboliger 30 000 Sum kap. 1591 894 656 828 078 864 298

konfirmasjonsopplæring, utøve sjelesorg, forestå Allmenn omtale syke- og hjemmebesøk, og ellers utføre forkyn- Kapitlet omfatter bevilgninger til prestetjenesten nende og menighetsbyggende arbeid. og til driften av Det praktisk-teologiske seminar, Hovedmålet for bevilgningene til prestetjenes- inkludert Kirkelig utdanningssenter i nord. ten er å gi menighetene fast betjening, slik at tje- I forhold til 2010 er 510 000 kroner overført fra nesten er nærværende i alle lokalsamfunn. Skal kap. 1591, post 01 til kap. 1590, post 71 som følge Den norske kirke opprettholdes som landsdek- av at en tidligere statlig kateketstilling i Bjørgvin kende folkekirke, er det avgjørende at menighete- bispedømme nå er organisert under vedkommen- ne har tilgang til et regelmessig gudstjenesteliv og de kirkelige fellesråd. til kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd der de bor. Hovedmålet skal ivaretas ved at: Mål og prioriteringer 2011 – Prestetjenesten tilpasses lokale forhold og Prestenes oppgave er å holde gudstjenester og utfordringer. forrette ved kirkelige handlinger, delta i dåps- og 166 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

– Prestene stimuleres til å utvikle kunnskaper, det gitt en budsjettøkning på 2 mill. kroner til den- ferdigheter, holdninger og motivasjon for tje- ne type rekrutteringstiltak. Denne økningen i nesten. 2010 foreslås videreført i 2011 til særskilt innsats – Det legges til rette for at flere kvinner søker tje- på rekrutteringsfeltet. neste som menighetsprester og innehar leder- Posten kan overskrides mot tilsvarende mer- stillinger i kirken. inntekter under kap. 4591, post 02, jf. forslag til – Prestene har gode arbeidsvilkår. vedtak II. – Bispedømmerådet, biskopen og prostene iva- retar en god ledelse av prestetjenesten og bidrar til et positivt samvirke mellom prestene, Post 21 Spesielle driftsutgifter kirkens valgte organer og andre kirkelig til- Post 21 gjelder lønn og driftsmidler til stillinger satte. som finansieres av andre enn staten. I hovedsak gjelder posten utgifter til sykehjemsprester i Oslo. Budsjett 2011 Utgiftene refunderes fra Oslo kommune. Bevilg- ningen kan bare nyttes i samme omfang som det Post 01 Driftsutgifter kan skaffes inntekter. Disse budsjetteres under Bevilgningen under posten skal dekke lønn og kap. 4591, post 03. andre driftsutgifter for prestetjenesten i menighe- Posten kan overskrides mot tilsvarende mer- tene, døvepresttjenesten og fengsels- og student- inntekter under kap. 4591, post 03, jf. forslag til presttjenesten. I tillegg dekkes driften av Det vedtak II. praktisk-teologiske seminar og Kirkelig utdan- ningssenter i nord. I tråd med Soria Moria-erklæringen foreslår Rapport 2009 departementet en styrket prestetjeneste gjennom I St.prp. nr. 1 (2008–2009) ble det trukket opp føl- opprettelse av flere prestestillinger. I 2011 foreslår gende mål for bevilgningene til prestetjenesten: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartemen- – Prestetjenesten skal være tilpasset lokale for- tet en økning på 5 mill. kroner til formålet. Forde- hold og utfordringer. lingen vil på vanlig måte skje i samråd med kirke- – Prestene skal stimuleres til å utvikle kunnska- lige organer. Ved fordelingen bør det imidlertid per, ferdigheter, holdninger og motivasjon for legges avgjørende vekt på at enkelte bispedøm- tjenesten. mer, særlig Borg og Stavanger, har en lavere pre- – Det skal motiveres og legges til rette for at flere stedekning i forhold til antallet kirkemedlemmer kvinner søker tjeneste som menighetsprester enn andre bispedømmer. og innehar lederstillinger i kirken. For å sikre tilfredsstillende tilgang av prester i – Prestene skal ha gode arbeidsvilkår. årene framover, må det arbeides systematisk med – Bispedømmerådet, biskopen og prostene skal rekrutteringstiltak, både i et kortsiktig og langsik- sørge for god ledelse av prestetjenesten og til- tig perspektiv. I et langsiktig perspektiv framstår rettelegge for et positivt samvirke mellom pre- trosopplæringsreformen som særlig viktig. Også stene, kirkens valgte organer og andre kirke- de generelle rammebetingelsene for prestetjenes- lige tilsatte ten påvirker rekrutteringen. I senere år har bl.a. prostereformen og avtaler om beredskaps- og fri- dagsordninger bidratt betydelig til å bedre ram- Bemannings- og rekrutteringssituasjonen mebetingelsene. Prestedekningen i landet lå i 2009 på rundt 3000 Rekrutteringssituasjonen og -utfordringene kirkemedlemmer pr. prest, eller ca. 3800 innbyg- ble i 2009/2010 systematisk gjennomgått av Stif- gere pr. prest. Det er variasjoner mellom bispe- telsen Kirkeforskning (KIFO). Med bakgrunn i dømmene og mellom tettbygde og spredtbygde KIFOs rapport har en arbeidsgruppe under depar- strøk. tementet, med representasjon bl.a. fra tjeneste- Antallet gudstjenester og kirkelige handlinger mannsorganisasjonene, nylig fremmet forslag til pr. prest har vært relativt stabil i senere år. I 2005 tiltak som raskt kan iverksettes. Blant forslagene forrettet hver prest i gjennomsnitt ved 88 gudstje- inngår systematiske, felles innføringsprogrammer nester og kirkelige handlinger (vigsel og grav- for nytilsatte, ulike personalpolitiske tiltak, et ferd), mens tilsvarende tall for 2009 var 86. Ned- bredt informasjons- og omdømmeprosjekt om gangen skyldes først og fremst at antallet gudstje- Den norske kirke som arbeidsplass, virkemidler nester pr. prest gikk ned fra 52 i 2005 til 50 i 2009. for en systematisk seniorpolitikk m.v. I 2010 ble 2010–2011 Prop. 1 S 167 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

I 2009 ble det i flere bispedømmer gjennom- permisjon med lønn i 2009 var på 55 %. Hver prest ført innstrammingstiltak for å tilpasse aktiviteten ble i gjennomsnitt innvilget seks dagers studieper- til gitte bevilgninger. Det vises i denne sammen- misjon i 2009, mot sju dager i 2008. heng til Innst. 53 S (2009–2010) og Prop. 47 S (2009–2010) Om endringer i statsbudsjettet for 2009 under Kultur- og kirkedepartementet om til- Likestilling, arbeidsvilkår og arbeidsledelse leggsbevilgning til prestetjenesten på 4 mill. kro- Å øke kvinneandelen i presteskapet og å motivere ner. Til tross for den stramme budsjettsituasjonen kvinner til lederstillinger, er et sentralt mål. I den har menighetene i 2009 vært gjennomgående til- generelle likestillingsomtalen i proposisjonens del fredsstillende betjent. III er det gitt en nærmere omtale av utviklingen på De siste årene har rekrutteringen til prestestil- området. linger blitt svakere. Tilgangen på nye prester sy- Det har i senere år vært gjennomført flere til- nes ikke å kompensere for den forventede avgan- tak for å bedre prestenes arbeidssituasjon og ar- gen som følge av oppnådd pensjonsalder. I 2009 beidsvilkår. Økt begynnerlønn, ny organisering av var andelen prester i aldersgruppen 56 år eller el- prestetjenesten med større muligheter for indivi- dre på 38 %. Prognosene tilsier at andelen vil stige duell og lokal tilpasning (prostereformen), innfø- i løpet av neste tiårsperiode. Samtidig har antallet ring av beredskapsordning for prester og ny fri- søkere til de teologiske utdanningsinstitusjonene tidsavtale, foruten økt vedlikeholdsinnsats overfor og antallet uteksaminerte prester vist nedgang de presteboligene, har vært viktige innsatsområder. I senere år. mange bispedømmer har det i 2009 vært et øken- I 2009 ble det særskilt bevilget 2 mill. kroner de fokus på livsfasetilpasninger, dvs. tilretteleg- til rekrutteringsfremmende tiltak i særlig vanske- ging for god balanse mellom arbeid og fritid i tråd ligstilte områder. Disse ble i hovedsak fordelt på med individuelle livsfasebehov. Flere bispedøm- de nordligste bispedømmene. Det ble i 2009 også mer har i 2009 arbeidet målrettet med seniorpoli- inngått en særavtale som gir bispedømmene ad- tiske tiltak. gang til å tilby et rekrutteringstillegg (engangsbe- God arbeidsledelse og personalomsorg er vik- løp) ved tilsetting. I regi av departementet ble det tig for en velfungerende prestetjeneste og for den i 2009 arrangert en stor rekrutteringskonferanse. enkelte prests daglige arbeidssituasjon. Utviklin- Et særskilt forsøk med redusert arbeidstid for til- gen av prostene som ledere for prestetjenesten satte over 62 år, ble avsluttet i 2009. Forsøket ga har også i 2009 vært et prioritert område. Medar- viktig kunnskap om bruken av denne type ar- beidersamtaler er tatt i bruk i alle bispedømmer, beidstidsreduksjoner som virkemiddel for å be- og systematisk arbeidsveiledning tilbys de fleste holde eldre arbeidstakere i tjeneste. prester. I 2009 var sykefraværet blant prestene på 4,5 %, som er omtrent på samme nivå som de siste Prostereform og kompetanseutvikling fire årene. I 2004 ble det gitt nye bestemmelser om prestetje- Bispedømmene melder om at det arbeides nesten (prostereformen). Prestetjenesten er nå kontinuerlig med å styrke samarbeidet mellom organisert i 107 prostier, inklusive døveprostiet. råds- og embetsstrukturen i kirken. Alle bispe- Tidligere var tjenesten organisert i godt over 600 dømmene har i samarbeid med Bispemøtet og prestegjeld. Prostereformen legger til rette for den kirkelige arbeidsgiver- og interesseorganisa- bedre arbeidsdeling, lokale tilpasninger og større sjonen KA i 2009 gjennomført et særskilt utviklet spesialisering mellom prestene. seminar for proster og kirkeverger. Bispedømmene melder at prostereformen i hovedtrekk virker etter intensjonene, bl.a. ved at det oppnås en jevnere fordeling av tjenestene mel- Det praktisk-teologiske seminar lom prestene, bedre ledelse og større grad av kol- Det praktisk-teologiske seminar (PTS) og Kirke- legasamarbeid. Det gjenstår fortsatt utfordringer, lig utdanningssenter i nord (KUN) skal gi prak- bl.a. med hensyn til å videreutvikle prosterollen tisk-teologisk grunnutdanning for teologiske kan- og prosten som leder, og å utnytte bedre preste- didater. Institusjonene gir også etter- og videreut- nes spesialkompetanse i et tverrfaglig samarbeid. danning. PTS har innrettet deler av sin Som følge av den stramme budsjettsituasjonen fagutvikling mot trosopplæring og gudstjenesteliv, i 2009, var omfanget av studiepermisjoner og kom- mens KUN vektlegger stedegen identitet, samisk petanseutvikling for presteskapet noe lavere enn i kultur og tverrfaglig samarbeid. Begge institusjo- 2008. Andelen prester som fikk innvilget studie- nene melder om nedgang i antallet uteksaminerte 168 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet studenter. PTS og KUN uteksaminerte 11 preste- årene er 15,2. I forrige femårsperiode var gjen- kandidater i 2009. Gjennomsnittet de siste fem nomsnittet høyere.

Kap. 4591 Presteskapet

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2009 budsjett 2010 2011 02 Ymse inntekter 18 293 13 551 13 971 03 Inntekter ved oppdrag 7 737 5 832 6 013 15 Refusjon arbeidsmarkedstiltak 332 16 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger 6 721 18 Refusjon sykepenger 21 477 Sum kap. 4591 54 560 19 383 19 984

Post 02 Ymse inntekter Post 03 Inntekter ved oppdrag Posten gjelder bl.a. refusjoner for utgifter til ulike Posten gjelder bl.a. inntekter i forbindelse med typer samlinger, etterutdanningstiltak m.v. som sykehjemspresttjenesten i Oslo kommune og inn- bispedømmene arrangerer for prestene, og refu- tekter ved kurs og andre arrangementer, jf. kap. sjoner for utgifter til stillinger som enkelte bispe- 1591, post 21. dømmeråd har opprettet i samarbeid med kirke- lige fellesråd og andre institusjoner eller organisa- sjoner, jf. kap. 1591, post 01.

Kap. 1592 Nidaros domkirke m.m.

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2009 budsjett 2010 2011 01 Driftsutgifter 53 27651 13353 023 Sum kap. 1592 53 276 51 133 53 023

byggverk. Oppgaven for Nidaros domkirkes Allmenn omtale restaureringsarbeider er å forvalte Nidaros dom- Kapitlet omfatter bevilgninger til Nidaros domkir- kirke og Erkebispegården i tråd med dette, i sam- kes restaureringsarbeider (NDR), som har ansva- arbeid med brukere, kirkelige instanser og anti- ret for Nidaros domkirke og Erkebispegården i kvariske myndigheter. Trondheim. Kapitlet omfatter også bevilgninger til Målet skal nås ved at: vedlikehold av utenlandske krigsgraver i Norge. – NDR ivaretar et planmessig vedlikehold av Nidarosdomen og Erkebispegården, basert på forskning og anerkjente konserveringsmeto- Mål og prioriteringer 2011 der, gjennom en effektiv organisasjon med høy Målet for statens ansvar overfor Nidaros dom- faglig kompetanse. kirke og Erkebispegården er å sikre at bygnin- – NDR forestår formidling av bygningenes histo- gene bevares, utvikles og formidles som levende rie. 2010–2011 Prop. 1 S 169 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

– NDR videreutvikles som et nasjonalt kompe- Formidlingen av Nidarosdomen og Erkebispe- tansesenter for restaurering av verneverdige gården som nasjonale og historisk verdifulle bygninger i stein. byggverk, er en viktig del av NDRs virksomhet. Formidlingsavdelingen ved NDR utvikler og tilret- De utenlandske krigsgravene og krigskirkegår- telegger tilbud for ulike målgrupper, både turister dene i Norge skal holdes i hevd og forvaltes med og andre på regulær omvisning, gir opplæringstil- den orden og verdighet som deres egenart tilsier. bud for skoleklasser og tilrettelegger utstillinger. Hvert år engasjeres det rundt 40 guider og verter Budsjett 2011 i forbindelse med formidlingsvirksomheten. I 2009 ble det registrert 355 659 besøkende i Nidar- Post 01 Driftsutgifter osdomen, mot 294 274 i 2008. Til Riksregalieutstil- Bevilgningene under posten skal dekke utgifter til lingen ble det registrert 31 660 besøkende i 2009, antikvarisk vedlikehold av Nidaros domkirke og som er tilnærmet uendret fra 2008, mens museet i forvaltning og drift av Erkebispegården. Utgifter Erkebispegården hadde 51 835 besøkende i 2009 til vedlikehold av utenlandske krigsgraver i Norge mot 49 300 i 2008. dekkes også over posten. NDR skal være et nasjonalt kompetansesenter I Artilleribygningen i Erkebispegården er det for restaurering av verneverdige bygninger i registrert betydelige sopp- og råteskader, og byg- stein, og skal kunne utføre oppdrag også andre ningen er delvis fraflyttet. Kostnadene ved istand- steder i landet. I 2009 ble det bl.a. levert utsmyk- setting er tidligere beregnet til rundt 18 mill. kro- ningsarbeider i stein til Gulset kirke i Skien, re- ner. Rehabiliteringen av bygningen ventes påbe- staurering av glassmalerier i Svolvær kirke, takro- gynt i 2011. Arbeidet vil gå over flere år, tilpasset setter m.v. til Trondheim katedralskole og smed- Restaureringens årlige bevilgninger. arbeid med rekonstruksjon av spiret til Mo kirke i Posten kan overskrides mot tilsvarende mer- Surnadal. inntekter under kap. 4592, postene 02 og 03, jf. for- Det legges stor vekt på å videreutvikle hånd- slag til vedtak II. verksmiljøet ved NDR. I samarbeid med Høgsko- len i Sør-Trøndelag er det utviklet et fireårig studi- um på universitetsnivå i teknisk bygningsvern og Rapport 2009 restaurering. 15 av bachelorstudentene er tilsatt I St.prp. nr. 1 (2008–2009) ble det angitt følgende ved NDR. mål for bevilgningen til Nidaros domkirkes restaureringsarbeider: – målet for statens ansvar overfor Nidaros dom- Utenlandske krigsgraver i Norge kirke og Erkebispegården er å sikre at bygnin- Forvaltningen av utenlandske krigsgraver i Norge gene bevares, utvikles og formidles som skjer på grunnlag av avtaler med de berørte land levende byggverk. og i nært samarbeid bl.a. med disse landenes myndigheter. Krigskirkegårdene på Tjøtta og i Gjenreisningen av Domkirken, som ble igangsatt i Botn driftes av departementets krigsgravtjeneste. 1869, regnes som avsluttet, men det utføres et Vedlikeholdet på de øvrige vel 100 steder der det kontinuerlig antikvarisk vedlikehold. Oppgavene er krigsgraver, ivaretas oftest etter avtale med de ivaretas med grunnlag i kontinuerlig overvåking, stedlige kirkegårdsmyndighetene. Departemen- undersøkelser og et omfattende planverk. tets krigsgravtjeneste fører regelmessig tilsyn Arbeidet med tårnet på korets søndre fasade med krigsgravene gjennom inspeksjonsreiser. gikk mot sin avslutning i 2009, og er nå synlig i sin Norge ivaretar ansvaret for vedlikeholdet av helhet etter å ha vært tildekket i ti år. Fra 2010 er de ca. 28 000 utenlandske krigsgravene fra andre det korets nordre fasade som skal restaureres. Av verdenskrig som finnes i landet. Rundt 12 700 sov- andre arbeider utført på Domkirken i 2009, kan jetere som falt i Norge under siste verdenskrig er nevnes undersøkelser og oppstart av hugging av gravlagt her, hvorav ca. 2700 er registrert ved stein for restaurering av Kongeinngangen på ko- navn. På bakgrunn av tysk og russisk dokumenta- rets søndre fasade. sjon fra krigen som nå gjøres offentlig tilgjengelig, På Artilleribygningen i Erkebispegården, som har departementet iverksatt et arbeid med å skaf- er sterkt skadet av sopp- og råteforekomster, er fe kunnskap om identiteten til de ca. 10 000 hittil det gjennomført skadeforebyggende arbeid, be- ukjente sovjetiske falne som er gravlagt i Norge. regninger av rehabiliteringsbehov og istandset- Falstadsenteret har fått tilskudd til et prosjekt for tingskostnader. utarbeidelse av et mer komplett register over sov- 170 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet jetiske krigsgraver i Norge. Prosjektet ventes kommune. Den videre grav- og navnemerkingen sluttført på nyåret 2011. på kirkegården vil bli fulgt opp så snart identifise- De fleste av de sovjetiske falne er gravlagt på ringsarbeidet er gjennomført. Tjøtta internasjonale krigskirkegård i Alstahaug

Kap. 4592 Nidaros domkirke m.m.

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2009 budsjett 2010 2011 02 Ymse inntekter 15 802 15 661 15 846 03 Leieinntekter m.m. 3 616 2 366 3 139 15 Refusjon arbeidsmarkedstiltak 124 16 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger 337 17 Refusjon lærlinger 54 18 Refusjon sykepenger 597 Sum kap. 4592 20 530 18 027 18 985

Post 02 Ymse inntekter Post 03 Leieinntekter m.m. Posten gjelder i hovedsak salgs- og billettinntek- Posten gjelder i hovedsak inntekter fra utleie i ter og refusjon for oppgaver som Nidaros domkir- Erkebispegården, jf. kap. 1592, post 01. kes restaureringsarbeider utfører for andre, jf. kap. 1592, post 01.

Opplysningsvesenets fond

St.meld. nr. 64 (1984-1985) og Ot.prp. nr. 68 (1995- Allmenn omtale 1996). Opplysningsvesenets fond skal komme Den nor- Opplysningsvesenets fond eier 434 preste- og ske kirke til gode. Fondet ble opprettet ved lov i bispeboliger. Samlet eier fondet mer enn 1 500 1821 med hjemmel i Grunnloven. Fondet har sin bygninger, hvorav 320 er fredet. Skog- og ut- opprinnelse i kirkelige eiendommer fra middelal- marksarealer i fondets eie er på 859 000 dekar, deren som tjente til underhold for prestene. Store hvorav 491 000 dekar, dvs. nær 60 %, er produktiv deler av det opprinnelige kirkegodset er avhen- skog. Nær halvparten av skog- og utmarksareale- det, men fondet har fortsatt et stort antall eien- ne er i Hedmark, Oppland og Nordland. Antall dommer beliggende i alle fylker, hvorav flest i festekontrakter under Opplysningsvesenets fond Hedmark, Oppland og Nordland. Fondet har en var ved siste årsskifte rundt 8500. Rundt 75 % av betydelig finanskapital tilkommet ved salg av eien- festekontraktene, eller ca. 6500 tomter, er til bolig- dom og aktiv forvaltning av salgssummer. Siden formål. De øvrige er i hovedsak næringstomter el- 1990 er det solgt eiendommer for rundt 975 mill. ler tomter til offentlige formål. Fondet eier også kroner. 35 prestegårder og 128 jordleiebruk. Grunnloven § 106 og lov 7. juni 1996 om Opp- Verdien av fondets eiendommer var ved siste lysningsvesenets fond setter rammer for anven- årsskifte vurdert til 4,5 mrd. kroner, fordelt med delsen av fondets midler. Avkastningen skal dek- 1,55 mrd. kroner på presteboliger, 1,3 mrd. kroner ke fondets utgifter og kan ellers legges til kapita- på festetomter, 1 mrd. kroner på jord- og skog- len, til disposisjonsfond eller gis til kirkelige for- brukseiendommer inkl. prestegårdene og 690 mål. Sentrale retningslinjer for forvaltningen er mill. kroner på kontoreiendommer og eiendom- nedfelt i ulike stortingsdokumenter, jf. særlig mer som inngår i eiendomsutviklingsprosjekter. 2010–2011 Prop. 1 S 171 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Verdien av finanskapitalen var 1,5 mrd. kroner ved Resultatet var negativt med 4,6 mill. kroner når årsskiftet 2009/2010. Samlet verdi av fondets eien- inntekter ved salg av eiendom holdes utenfor. deler ved siste årsskifte er etter dette beregnet til Driftsresultatet eksklusive eiendomssalg var 48 6 mrd. kroner, som er 300 mill. kroner høyere enn mill. kroner bedre i 2009 enn året før. Driftskost- året før. Økningen har bakgrunn i oppskrivning av nadene i 2009 var på nivå med 2008, noe som må verdien på tidligere nedskrevne verdipapirer, og ses i sammenheng med det særskilte tilskuddet ny vurdering av verdien på boligmassen og utvi- på 30 mill. kroner som ble tildelt fondet til preste- klingsprosjekter innenfor eiendomsutvikling. boligene over statsbudsjettet i 2009, jf. St.prp. nr. Fondet har hatt tjenesteavtaler med Statskog 67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og ompriorite- SF og NORSKOG innen henholdsvis kontrakts- ringer i statsbudsjettet 2009. Drift og vedlikehold og skogforvaltningen. Etter offentlig anbudspro- av fondets presteboliger er utgiftskrevende, samti- sess er det fra 1. januar 2011 inngått tjenesteavtale dig som det som følge av prestenes boplikt er et med Advokatfirmaet Harris for kontraktsforvalt- tariffregulert nivå på leieinntektene. Faktiske leie- ningen. Fondet kjøper tjenester fra nasjonale og inntekter fra boligene er i 2009 anslått å ligge vel internasjonale finansinstitusjoner og meglerhus 30 mill. kroner under normal markedsleie. for finansforvaltningen. Driftsinntektene var totalt 19 mill. kroner høy- Siden 2001 har forvaltningen av Opplysnings- ere i 2009 enn året før. Inntekter fra tomtefeste vesenets fond vært tillagt et forvaltningsorgan (festeavgifter) var 61 mill. kroner i 2009, som er på med eget styre oppnevnt av departementet. nivå med 2008. Det ble i 2009 innløst festetomter for ca. 53 mill. kroner, som er 2 mill. kroner lavere enn i 2008. Gjennomsnittlig innløsningssum i 2009 Rapport 2009 var på kr 54 000, som er 19 % av gjennomsnittlig Fondets årsresultat i 2009 var på 185 mill. kroner, innløsningssum for 2008, som var på 282 000 kro- inklusive salg av eiendom, mot et tilsvarende ner. Det ble gjort 977 innløsningsavtaler i 2009, negativt resultat i 2008 på 139 mill. kroner som mot 195 i 2008 og 493 i 2007. Økningen i antall inn- følge av finanskrisen. Resultatet for 2009 var der- løsninger og nedgangen i gjennomsnittlig innløs- med 324 mill. kroner bedre enn årsresultatet i ningssum har sammenheng med tomtefestein- 2008. Når inntekter ved salg av eiendommer hol- struksen som ble iverksatt for Opplysningsvese- des utenfor, var resultatet 290 mill. kroner bedre nets fond fra 1. januar 2009. enn året før. Resultatforbedringen for 2009 inne- I 2009 ble det anvendt 103 mill. kroner på in- bar at det kunne avsettes 19 mill. kroner til opp- vesteringer, drift og vedlikehold av prestebolige- bygging av den frie egenkapitalen. Denne ble i sin ne. Beløpet fordelte seg med 53,3 mill. kroner på helhet tapt i 2008, da den var på 242 mill. kroner. drift og vedlikehold og 50 mill. kroner på investe- Fordi bare en beskjeden del av den frie egenkapi- ringer og kjøp av nye boliger. Fondet solgte boli- talen ble gjenvunnet ved resultatet i 2009, er fon- ger i 2009 for 27 mill. kroner. I perioden 2003– dets økonomiske situasjon fortsatt langt svakere 2009 er det gjort rehabiliteringsarbeider ut over enn før finanskrisen. vanlig vedlikehold på 366 presteboliger, noe som tilsvarer 84 % av alle presteboliger i fondets eie. Skog- og utmarksforvaltningen ga driftsinntek- Eiendom ter på rundt 32 mill. kroner, som er en økning fra Netto inntekter fra eiendomssalg var på 119 mill. 2008 på 6 mill. kroner. Det ble avvirket nær 70 000 kroner i 2009, som er 34 mill. kroner mer enn i kubikkmeter tømmer i 2009. Inntektene fra ut- 2008. Salgsinntektene fordeler seg med 59 mill. markssektoren har økt med 80 % de siste ti årene kroner på innløsning av festetomter, 27 mill. kro- og kommer fra utleie av jakt- og fiskerettigheter, ner på presteboliger og 3,7 mill. kroner på salg av salg av grus og mineraler etc. Det ble ikke solgt jordbrukseiendommer og skog. For å styrke den skogarealer i 2009. forretningsmessige utvikling innen eiendomsut- Ved utgangen av 2009 hadde fondet investert vikling og småkraft, er det opprettet to heleide 15 mill. kroner i utvikling av småkraft. datterselskaper under fondet (Clemens Eien- Forpaktnings- og jordleiebrukene ga driftsinn- domsutvikling KS og Clemens Kraft KS). 29 mill. tekter i størrelsesorden 11 mill. kroner i 2009, kroner av eiendomssalgene i 2009 gjelder salg til som er 2,7 mill. kroner mer enn i 2008. Det ble eiendomsselskapet. Kjøpet ble finansiert ved en solgt denne type eiendommer for 5,4 mill. kroner. langsiktig fordring på selskapet. Driftskostnadene var lavere enn året før. Driftsre- Driftsresultatet for eiendomsforvaltningen in- sultat eksklusive inntekter ved salg av eiendom- klusiv salg av eiendom utgjorde 115 mill. kroner. 172 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet mer var rundt null, mot et negativt resultat på 8 ne eiendom og private equity (investeringer i mill. kroner året før. ikke-børsnoterte selskaper). Utviklingsprosjekter er identifisert på 80 av Fordelingen i aktivaklasser ved årsskiftet var fondets eiendommer. Anslått verdi av prosjektene 30,5 % på obligasjoner, 21,5 % på finansielle eien- er i størrelsesorden 500-600 mill. kroner. domsandeler, 19 % på aksjer, 22,3 % på hedgefond og private equity og 6,7 % på andre poster. Akti- vaklasser som ga størst tap i 2009 var eiendom og Finansforvaltningen private equity, mens aksjer og obligasjoner ga god Inntekter fra forvaltning av finansielle eiendeler avkastning. Andelen investert i aksjer økte i 2009, (verdipapirer) har gitt gode resultater for fondet men ikke tilstrekkelig til at finansresultatene sam- gjennom årene. I perioden 2005–2007 var årsre- let reflekterer den børsoppgangen som fant sted sultatet samlet på 780 mill. kroner, hvorav 455 særlig 2. halvår 2009. Eiendom og private equity mill. kroner ble overført til kapitalfondet (bundet er aktivaklasser som henger noe etter den positive egenkapital) og 233 mill. kroner til disposisjons- utviklingen for aksjer og rentepapirer. fond (fri egenkapital). Differansen på 92 mill. kro- Rundt 56 % av porteføljen var plassert i uten- ner ble anvendt som finansielt tilskudd til kirke- landske verdipapirer. Ingen enkeltinvestering ut- lige formål. På grunn av den negative utviklingen gjorde mer enn 4,2 % av porteføljens markedsver- de to siste årene, er samlet årsresultat i perioden di og fondet har lagt vekt på å ha en relativt stor 2007–2009 redusert til 260 mill. kroner, dvs. en andel (47 %) investert i papirer som om nødvendig tredjedel av perioden 2005–2007. kan frigjøre likviditet innen kort tid. Fondet hadde Netto finansinntekter omfatter renteinntekter, 21,1 % av finansporteføljen plassert i eiendomsan- aksjeutbytte, valutagevinst og -tap, og gevinster og deler, mens andre egenkapitalinstrumenter ut- tap ved salg av verdipapirer. Renteinntektene i gjorde 38,8 % av verdipapirporteføljen og rentein- 2009 var på 24 mill. kroner, som er 1 mill. kroner strumenter 40 %. For å oppnå bedre likviditets- høyere enn i 2008. Netto finansinntekter utgjorde messig fleksibilitet har departementet gitt fondet 70 mill. kroner i 2009, som er en økning på 240 midlertidig adgang til å etablere kassekreditt eller mill. kroner i forhold til 2008. Netto tap på verdipa- annen form for trekkrettighet i norske banker på pirer var 59 mill. kroner i 2009. Gjenvunnet verdi inntil 150 mill. kroner. 40 mill. kroner av trekkret- (oppskrivning) av nedskrivninger på porteføljen tigheten var anvendt ved årsskiftet. foretatt i 2008 var i 2009 på 95 mill. kroner. Fondet søker gjennom finansielle investerin- Fondets langsiktige mål for avkastningen på fi- ger å bidra til utvikling i noen av verdens fattige nansporteføljen er 2-3 prosentpoeng over risikofri områder. Til sammen var det i 2009 investert 60 rente. Markedsavkastningen på porteføljen var i mill. kroner i utviklingsprosjekter i land under ut- 2009 på 6 %. Dette er betydelig svakere enn den vikling, som Mosambik og Nicaragua. valgte referanseindeksen. Tidligere år har avkast- ningen regelmessig vært høyere enn referansein- deksen. Den risikofrie renten (NIBOR 3 mnd.) var Forvaltningskostnader i gjennomsnitt på 2,45 % i 2009. I siste femårsperio- Administrasjons- og forvaltningskostnader for fon- de har den gjennomsnittlige avkastningen vært på det var på 89 mill. kroner i 2009, mot 87 mill. kro- 4,6 %. Gjennomsnittlig avkastning for siste 15-års- ner i 2008. Beløpet omfatter forvaltningsorganets periode har vært på 7,5 %. utgifter på 38,7 mill. kroner og for øvrig betaling Bokført verdi av finansielle anleggsmidler og til tjenesteleverandører som Statskog, NORSKOG investeringer var 1,4 mrd. kroner ved årsskiftet og finansforvaltere. Utgifter knyttet til finansfor- 2009/2010. Porteføljens kursreserve (forskjellen valtningen var på 14,5 mill. kroner, tilsvarende 1,1 mellom markedsverdi og kostpris) var ved årets % av finansformuen. Av beløpet ble 10,5 mill. kro- utgang negativ med nær 114 mill. kroner, som er ner betalt til eksterne forvaltere. trukket fra i bokført verdi og som representerer verdier som kan gjenvinnes ved positiv utvikling i finansmarkedene. Den negative kursreserven Resultatregnskapet – disponering av årsresultatet skyldes særlig utviklingen innenfor aktivaklasse- Tabell 4.7 viser resultatregnskapet for Opplys- ningsvesenets fond i 2008 og 2009. Tabell 4.7 Resultat for Opplysningsvesenets fond 2008 og 2009:

(i 1 000 kr) 2008 2009 Salgsinntekt eiendom 85 471 119 392 Andre salgsinntekter 5 519 14 061 Annen driftsinntekt 107 522 118 220 Av- og nedskrivning varige driftsmidler -13 128 -12 204 Refusjon forvaltningsorganet - 36 446 -38 665 Annen driftskostnad -116 336 -86 022 Driftsresultat, inkl. salg av eiendommer 32 602 114 782 Renteinntekter og aksjeutbytte 105 283 36 520 Gevinster og tap verdipapirer -173 069 59 080 Nedskrivning av andre finansielle omløpsmidler - 208 102 95 558 Annen finanskostnad 560 -2 509 Netto finansinntekter -172 328 70 489 Årsresultat - 139 726 185 271 Disponering av årsresultatet: Avsetning av netto salgsinntekter til kapitalfondet 85 471 119 392 Finansielt utbytte til Den norske kirke 63 073 46 783 Inntektsføring tidligere avsatt til kirkelige formål -25 500 Til / fra disposisjonsfond og bufferfond -220 200 Fra kapitalfondet -42 570 19 096 Sum disponert - 139 726 185 271

Fondets negative resultat i 2008 ble dekket ved og en kalkulert markedsleie, verdien av rentesub- bruk av fondets frie egenkapital og kapitalfondet, sidierte lån og ikke-fakturerte IT-tjenester overfor noe som medførte at den frie egenkapitalen i form kirkelige virksomheter, er beregnet til 45,2 mill. av disposisjonsfond og bufferfond var tapt ved inn- kroner i 2009. Dette er en økning på 1,5 % fra 2008. gangen til 2009. Ved disponeringen av resultatet Opplysningsvesenets fond utarbeider hvert år for 2009 er 19 mill. kroner overført til disposi- en årsrapport med informasjon om fondets virk- sjonsfondet. I overensstemmelse med § 5 i loven somhetsområder, årsregnskapet og disponerin- om fondet, er inntektene ved salg av eiendom på ger. Fondets regnskap revideres av Riksrevisjo- 119 mill. kroner lagt til kapitalfondet. Kapitalfon- nen. det, som er fondets urørlige grunnkapital, var på 2,1 mrd. kroner per 1. januar 2010. Finansielt utbytte til kirkelige formål utgjorde Utfordringer, strategier og mål 46,7 mill. kroner i 2009 og fordelte seg med 24,8 Fondets formål er å bevare og forvalte verdiene til mill. kroner som tilskudd til felleskirkelige tiltak, beste for Den norske kirke. Forvaltningen skal 20,6 mill. kroner i netto utgiftsrefusjon til kommu- skje på en forretningsmessig og etisk forsvarlig nene for å holde presteboliger og 1,3 mill. kroner måte. som tilskudd til istandsetting av middelalderkir- En hovedoppgave for fondet er å holde boliger ker. Indirekte tilskudd til Den norske kirke, be- for prestene. Vedlikehold og istandsetting av pre- regnet som differansen mellom prestenes husleie steboligene er blant de viktigste innsatsområdene. 174 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Et betydelig antall boliger er rehabilitert de senes- verdiutvikling av fondets eiendommer og natur- te årene, men fortsatt er det et stort etterslep i ressurser. På fondets arealer er det kartlagt 50 vedlikeholdsbehov, oppgradering og rehabilite- vassdrag med potensial for utbygging. Det er så ring. Særlig fra 2002 har fondet økt innsatsen for å langt gitt tre konsesjoner og søkt om ytterligere innhente etterslepet, som i 2006 var beregnet til 30. Utbyggingsprosjekter har en lang tidshorisont 235 mill. kroner. Innsatsen mot presteboligene før det genereres inntekter. Utbygging av småska- skal fortsette innenfor rammen av en forsvarlig la vannkraft vil over tid kunne bli et viktig sat- forvaltning av fondets samlede avkastning og øvri- singsområde for fondet. ge utgiftsbehov. Den finansielle bæreevnen for Opplysningsve- Fondet er en av landets største eiere av kultur- senets fond avhenger i stor grad av finansinntekte- historiske eiendommer. Fondets innsats for beva- ne, som varierer med endringer i finansmarkede- ring av bygninger med kulturhistorisk verdi vil ne. Fondets økonomiske situasjon og bæreevne fortsette. For fredede bygninger skjer rehabilite- preges fortsatt av nedgangen i finansmarkedene i ringen i nært samarbeid med vernemyndighete- 2008, fondets tap og bortfallet av fri egenkapital. ne. Fondet har utarbeidet en særskilt kulturmin- Inntektene fra eiendomsforvaltningen gir gjen- nestrategi som trekker opp mål og rammer for nomgående ikke overskudd, noe som særlig har fondets innsats på området. sammenheng med at driften og vedlikeholdet av Eiendomsutviklingen, som er et særskilt inn- presteboligene langt overstiger leieinntektene. sats- og forretningsområde, skal bidra til verdiska- Fondet har gjennom de seneste årene i betydelig ping gjennom utvikling av fondets eiendommer, så grad søkt å utvikle eiendommene med sikte på som jord- og skogbruksarealene og andre tomtea- verdiøkning og økt avkastning. Gjennom økt av- realer. Det er til nå identifisert 80 prosjekter der kastning fra eiendommene vil avhengigheten av fi- omregulering og mulig alternativ utnyttelse av nansinntektene kunne reduseres og bidra til stør- arealer antas å ha et vesentlig inntjeningspotensi- re forutsigbarhet og stabilitet. I St.prp. nr. 67 al. Markedsutviklingen vil ellers ha innvirkning på (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriterin- når slike eiendomsutviklingsprosjekter i tilfelle ger i statsbudsjettet 2009 varslet departementet en kan realiseres. gjennomgang av fondets rammebetingelser. Den Målet for forvaltningen av skog- og utmarks- umiddelbare foranledningen var finanskrisen, fon- områder er å oppnå stabil avkastning og langsiktig dets resultat i 2008 og den vanskelige økonomiske verdioppbygging innenfor rammen av en bære- situasjonen som da oppsto. Behovet for å gjen- kraftig forvaltning. Inntektene er økende fra utleie nomgå fondets instruksverk og generelle ramme- av jaktterreng og fiskerettigheter. Salg av grus og betingelser aktualiseres også av utviklingen innen mineraler, pyntegrønt og juletrær gir stabile inn- fondets eiendomsforvaltning. Flere datterselska- tekter. Fondet skal bidra til vern av skog. Store de- per er etablert, investeringsbehovet for realise- ler av fondets skoger er i dag underlagt vernepro- ring av utviklingsprosjekter vil øke i årene fram- sesser initiert av Direktoratet for naturforvalt- over, kompleksiteten i fondets virksomhet vil bli ning. større og kompetanse- og kapasitetsbehovet i for- Prestegårdene i fondets eie er forpaktnings- valtningen av fondet vil forsterkes. Med bakgrunn bruk som drives uavhengig av eventuell prestebo- i slike utviklingstrekk har styret for fondet initiert lig på eiendommen. Fondet har beholdt 35 preste- et utredningsarbeid om fondets framtidige ram- gårder, primært av kirke- og kulturhistoriske mebetingelser og organisering. Hvilke tilpasnin- grunner. Økte avkastningskrav innenfor jordbru- ger i fondets rammeverk som kan bli aktuelle, vil ket og behovet for modernisering og investerin- departementet i tilfelle komme tilbake til. ger krever nye vurderinger av hvorvidt eiendom- Tomtefesteinstruksen, fastsatt ved kgl. res. 14. mene fortsatt kan være selvstendige bruk. For de september 2007, trådte i kraft for Opplysningsve- 128 jordleiebrukene leies dyrkbar jord ut som til- senets fond fra 1. januar 2009. Høyesterett avsa 12. leggsjord til nabobruk. Alternativ utnyttelse av mai 2010 dom om at tomtefesteinstruksen er ugyl- jordleiebrukenes arealer er under vurdering i et dig for så vidt den pålegger Opplysningsvesenets eget prosjekt for identifisering av eiendommer fond å regulere festeavgifter og innløse festetom- som kan gi avkastning ved omregulering til andre ter på vilkår som er angitt i instruksen. Høyeste- formål eller inntekter ved salg. Økt salg av rett fant at tomtefesteinstruksens pålegg til fondet jordleiebruk er sannsynlig i årene framover. om å gi bedre vilkår til sine festere enn det som Småkraftutbygging på fondets egne eiendom- følger av tomtefesteloven, var i strid med Grunnlo- mer er et relativt nytt forretningsområde for fon- ven § 106. Departementet arbeider med å avklare det, og illustrerer den økte innsatsen mot aktiv de rettslige virkningene av dommen, herunder 2010–2011 Prop. 1 S 175 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet kompensasjonen til fondet, og vil komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse for de nærmere Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets virkningene av dommen. fond Til å forestå forvaltningen av Opplysningsvese- nets fond og dets eiendeler ble det fra 2001 opp- Tilskudd til felleskirkelige tiltak rettet et forvaltningsorgan med eget styre. For- Kirkerådet disponerer et årlig tilskudd fra Opplys- valtningsorganet for Opplysningsvesenets fond er ningsvesenets fond til felleskirkelige tiltak. Dispo- en nettobudsjettert virksomhet, da utgiftene i sin neringen skjer i henhold til retningslinjer vedtatt helhet dekkes av fondet. Finansdepartementet av Kirkemøtet. Den norske kirkes kontingenter til har i samråd med berørte departementer etablert økumeniske organisasjoner dekkes av tilskuddet nye prosedyrer for innrapportering av nettobud- og utgjorde 4,2 mill. kroner i 2009. I 2009 ble sjetterte virksomheters kontantbeholdning per ellers 10,5 mill. kroner av tilskuddet benyttet av 31. desember med virkning for statsregnskapet Kirkerådet og bispedømmerådene til egne pro- for 2009. Det er i tilknytning til budsjettproposisjo- sjekter, inklusive administrasjon. Tilskuddet til fel- nen for 2011 utarbeidet to standardtabeller med leskirkelige tiltak har gjennom flere år vært fast- følgende nøkkeltall for Forvaltningsorganet for satt til 25,5 mill. kroner. Med bakgrunn i fondets Opplysningsvesenets fond: økonomiske situasjon er det ikke budsjettert med en økning av tilskuddet i 2011. 176 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Tabell 1 Utgifter og inntekter fordelt på art. Formålet med tabellen er å vise virksomhetens brutto utgifter og inntekter basert på kontantprinsippet og artsinndelt etter samme prinsipper som gjelder for de bruttobudsjetterte virksomhetene.

(i 1 000 kr) Utgifter/inntekter Regnskap Regnskap 2008 2009 1. Utgifter Driftsutgifter Lønnsutgifter 28 499 29 804 Varer og tjenester 7 947 8 861 Sum driftsutgifter 36 446 38 665

Investeringsutgifter Investeringer, større nyanskaff. og vedlikehold Sum investeringsutgifter

Overføringer fra virksomheten 1 Utbetalinger til andre statlige regnskaper Andre utbetalinger Sum overføringsutgifter

Finansielle aktiviteter Kjøp og salg av aksjer og andeler Andre finansielle utgifter 2 Sum finansielle utgifter Sum utgifter 36 446 38 665

2. Inntekter Driftsinntekter Inntekter fra salg av varer og tjenester Inntekter fra avgifter, gebyrer og lisenser Refusjoner Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter

Investeringsinntekter Salg av varige driftsmidler 2010–2011 Prop. 1 S 177 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

(i 1 000 kr) Utgifter/inntekter Regnskap Regnskap 2008 2009 Sum investeringsinntekter

Overføringer til virksomheten 3 Inntekter fra statlige bevilgninger Andre innbetalinger Sum overføringsinntekter

Finansielle aktiviteter Innbetalinger ved salg av aksjer og andeler Andre finansielle innbetalinger 4 Sum finansielle inntekter

Sum inntekter 00

1 Omfatter eventuelle utbetalinger til kommuner/fylkeskommuner og private, tilbakebetaling av virksomhetskapital til overord- net departement, samt utbetaling til statskassen av innkrevde skatter/avgifter og renter. 2 Omfatter f. eks. utbetalte leiboerinnskudd 3 Omfatter eventuelle utbetalinger til kommuner/fylkeskommuner og private, innbetalt virksomhetskapital fra overordnet depar- tement, samt innbetalinger til virksomheten av innkrevde skatter/avgifter og renter. 4 Omfatter f. eks. utbetalte leieboerinnskudd.

Tabell 2 Virksomhetens kontantbeholdning per 31. desember i perioden 2008–2009 med spesifikasjon av formål kontantbeholdningen skal benyttes til. Formålet med tabellen er å vise de totale overføringer til neste budsjettår og sammensetningen av overføringene.

(i 1 000 kr) Regnskapspost Regnskap Regnskap 2008 2009 Kontantbeholdning Beholdning på oppgjørskonto i Norges Bank 6 055 -33 535 Beholdning på andre bankkonti, andre kontant- beholdninger og kontantekvivalenter Sum kontantbeholdning 6 055 -33 535

Avsetninger til dekning av påløpte kostnader som forfaller i neste budsjettår Feriepenger m.v. 2 418 -2 602 Skattetrekk og offentlige avgifter 2 326 -2 808 Gjeld til leverandører -3 178 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

(i 1 000 kr) Regnskapspost Regnskap Regnskap 2008 2009 Gjeld til oppdragsgivere Annen netto gjeld/fordring som forfaller i neste budsjettår 1 311 38 948 Sum til dekning av påløpte kostnader som forfaller i neste budsjettår 6 055 33 535

Avsetninger til dekning av planlagte tiltak der kostnadene helt eller delvis vil bli dekket i framtidige budsjettår Prosjekter finansiert av Norges forskningsråd Større påbebynte flerårige investeringsprosjekter finansiert av grunnbevilgn. fra fagdepartementet Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av grunnbevilgn. fra fagdepartementet Andre avsetn. til vedtatte, ikke igangsatte formål Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av bevilgn. fra andre departementer Sum avsetninger til planlagte tiltak i framtidige budsjettår

Andre avsetninger Avsetn. til andre formål/ikke spesifiserte formål Fri virksomhetskapital Sum andre avsetninger

Langsiktig gjeld (netto) Langsiktig forpliktelse knyttet til anleggsmidler Annen langsiktig gjeld Sum langsiktig gjeld (netto) Sum netto gjeld og forpliktelser 6 055 33 535 Del III Orienteringer 180 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 2010–2011 Prop. 1 S 181 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

5 Omtale av særlige tema

5.1 Anmodningsvedtak nr. 206 gang til stilling utenfor statsforvaltningen. Endelig fremmet regjeringen i september 2005 retnings- Oppfølging av Anmodningsvedtak fra Stortinget linjer for informasjonsplikt, karantene og saksfor- til Regjeringen – Vedtak nr. 206 (2009–2010) av bud for politikere ved overgang til ny stilling m.v. 11.3.2010 – Regjeringen bes gjennomgå erfarin- utenfor statsforvaltningen. gene med regjeringens karanteneregler og frem- Ved overgang fra politisk stilling til departe- legge saken for Stortinget på egnet måte – Innst. mentsstilling er det hvert enkelt fagdepartement 179 S. som håndterer retningslinjene og Fornyings-, ad- Stortingsrepresentantene Trine Skei Grande ministrasjons- og kirkedepartementet har ingen og Borghild Tenden satte 3.november 2009 frem samlede erfaringer med praktiseringen av disse forslag om at Stortinget skal anmode Stortingets retningslinjene. presidentskap om å utarbeide forslag til en regis- Når det gjelder de generelle retningslinjene treringsordning for dem som oppsøker Stortinget for karantene og saksforbud, som i utgangspunk- på vegne av seg selv eller andre for å påvirke Stor- tet kan anvendes for alle embets- og tjeneste- tinget i saker som er til behandling. menn, har Fornyings-, administrasjons- og kirke- De satte videre frem forslag om at regjeringen departementet ingen erfaring med disse. skal utarbeide en registreringsordning for dem Fra disse tre retningslinjene har Fornyings-, som oppsøker den politiske ledelsen i departe- administrasjons- og kirkedepartementet først og mentene eller på Statsministerens kontor på veg- fremst erfaringer fra retningslinjene for politikere ne av seg selv eller andre for å påvirke Regjerin- som går over i stilling m.v. utenfor statsforvaltnin- gen i saker som er til behandling. Forslagsstiller- gen. Til å avgjøre spørsmålet om karantene og/el- ne mente registeret burde inneholde informasjon ler saksforbud skal ilegges for den enkelte politi- om hvem som er i kontakt med hvem, hvilken sak ker, er det utnevnt et eget Karanteneutvalg. For- det gjelder og hvem lobbyisten representerer. nyings-, administrasjons- og kirkedepartementet I Innst. 179 S la Stortingets presidentskap er sekretariat og saksforberedende instans for Ka- frem forslag om at Representantforslag 14 S fra ranteneutvalget. Trine Skei Grande og Borghild Tenden ikke ble Med bakgrunn i at departementet både har bifalt. Presidentskapet mente det er ønskelig å få rollen som regelgiver og sekretariat og saksforbe- en gjennomgang av erfaringene med karantenere- redende instans for de enkelte karantenesakene, glene, og en bredere politisk behandling av beho- mener vi at det er ønskelig å få en uavhengig gjen- vet for endringer. Etter presidentskapets syn er nomgang av hvordan retningslinjene om informa- det naturlig at regjeringen i utgangspunktet selv sjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere foretar en slik gjennomgang, og at saken deretter ved overgang til stilling m.v. utenfor statsforvalt- fremlegges for Stortinget i egnet form. President- ningen virker. Det vil også være ønskelig at man skapet fremmet deretter følgende forslag, som ble samtidig får en vurdering av hvordan de øvrige ka- bifalt: ranteneretningslinjene har virket. Bruken av ka- rantene og saksforbud reiser mange problemstil- «Stortinget ber regjeringen gjennomgå erfarin- linger, og det vil, etter departementets syn, være gene med regjeringens karanteneregler og frem- hensiktsmessig å få en bred vurdering av erfarin- legge saken for Stortinget på egnet måte.» gene med karantene og saksforbud i staten som helhet. Departementet vil derfor la oppdraget ut- Regjeringen fremmet i januar 2005 retningslinjer føre av et eksternt firma etter et mandat utarbei- for bruk av karantene ved overgang fra politisk det av dette departement. stilling til departementsstilling. I juli samme år Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- fremmet regjeringen generelle retningslinjer for mentet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget bruk av karantene og/eller saksforbud ved over- med saken i 2011. 182 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

5.2 Oppfølging av § 1a i at arbeidslivet legges til rette for at alle får mulig- likestillingsloven het til å utfolde seg, er en viktig forutsetning for likestilling mellom kvinner og menn. Nedenfor følger en omtale av arbeidet med like- Likestillingstiltakene innen det statlige områ- stilling i staten, likestilling internt i departementet det har de siste årene særlig vært rettet mot å og likestilling i Fornyings-, administrasjons- og fremme likelønn mellom kvinner og menn, og mot kirkedepartementets underliggende etater. målet om 40 % representasjon av begge kjønn i le- dende stillinger i staten. Likestilling i staten Likestilling mellom kvinner og menn i det statlige Likelønn i staten tariffområdet Tall fra Statens Sentrale Tjenestemannsregister Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartemen- (SST) for perioden 1.10.2005 til 1.10.2009 viser at tet er overordnet arbeidsgiver og tariffpart i det kvinner tilsatt i det statlige tariffområde har hatt statlige tariffområdet. Departementet har som en høyere vekst enn menn i gjennomsnittlig overordnet statlig arbeidsgiver et særlig ansvar månedsfortjeneste. I samme periode har kvinnene for å legge til rette for at den statlige personalpoli- økt sin del av utførte årsverk fra 44,9 % til 47 % tikken fører til likestilling mellom kjønnene. Det

Tabell 5.1 Antall årsverk og gjennomsnittlig månedsfortjeneste per årsverk 1.10.2005–1.10.2009

Endring Gjennomsnittlig mnd.fortjeneste Endring Antall årsverk 2005–2009 per årsverk 2005–2009 1.10.2005 1.10.2009 1.10.2005 1.10.2009 Alle 118 381 133 127 12,5 % 29 433 35 933 22,1 % Kvinner 53 165 62 633 17,8 % 27 732 34 100 23,0 % Menn 65 215 70 495 8,1 % 30 820 37 561 21,9 %

Det statlige tariffområdet er den sektoren som har ser stillingskoder med mer enn 60 % kvinner og det minste skille i lønn mellom kvinner og menn. hvor flertallet har 3 årig utdanning eller mer. Noen deler av andre sektorer har mindre lønns- forskjeller mellom kvinner og menn, men her er kvinneandelen samlet sett av tilsatte høyere. Rap- Kvinner til lederstillinger port fra Statistikk- og beregningsutvalget i staten I det statlige tariffområdet har kvinnedelen samlet 2010 viser at gjennomsnittlig årslønn for kvinner sett vært økende fra 2001 til 2009, fra 29 % i 2001 er 91,7 % av det menn har. Fortjenestetallene er til 40 % ved utgangen av 2009. Kjønnsfordelingen i beregnet for heltidstilsatte. staten sett under ett er tilfredsstillende og utvik- Økonomien i hovedtariffoppgjøret for 2010– lingen er positiv på bakgrunn av et likestillings- 2012 har generelt en klar kvinne- og likelønnspro- perspektiv. Det har derfor ikke vært nødvendig å fil. Dette innebærer blant annet at kvinner skal få gjøre noe for å øke andelen av kvinner i statlig for- en større del av avsetningen til lokale forhandlin- valtning generelt. Noen statlige etater kan likevel ger enn det fordelingen av antall årsverk mellom ha utfordringer i forhold til å oppnå en god forde- kvinner og menn tilsier. Det skal legges spesiell ling mellom kjønnene, og tiltak må derfor skje på vekt på å vurdere forholdet mellom kvinners og den enkelte arbeidsplass. Tilpasningsavtalen som menns innplassering i stillingskoder ut fra kvalifi- gjelder i den enkelte virksomhet skal inneholde kasjoner, oppgaver og ansvar. Målene i den omfo- regler om dette. rente lønnspolitikken skal prioriteres. I forbindel- Ulike regjeringer har vurdert det som lite til- se med sentrale justeringer mellom Fornyings-, fredsstillende at kvinnedelen i lederstillinger i administrasjons- og kirkedepartementet og ho- statsforvaltningen har vært lav. Det har siden vedsammenslutningene avsettes 300 millioner 2001 vært en økning av kvinner i lederstillinger i kroner hvorav kvinner skal ha mer enn 66 % til staten, og det arbeides videre for å øke prosentan- særskilte likelønnstiltak som i hovedsak tilgode- delen. Ved utgangen av 2009 var 40 % av de om lag 2010–2011 Prop. 1 S 183 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

10 000 lederne i staten kvinner. I topplederstillin- var 30 % kvinner ved utgangen av 2009. Innsatsen ger er kjønnsfordelingen dårligere. Av de om lag de siste årene har derfor særlig vært rettet mot å 300 topplederne med lederlønnskontrakt i staten, øke kvinneandelen i disse stillingene.

Tabell 5.2 Prosentdelen kvinner og menn i alle lederstillinger og topplederstillinger i statlig sektor 2005–2009

Ledergrupper Kjønn 1.1.2005 1.1.2006 1.1.2007 1.1.2008 1.1.2009 Alle ledere i staten Kvinner 36 37 38 39 40 Menn 64 63 62 61 60 Toppledere Kvinner 25 27 27 28 30 Menn 75 73 73 72 70

Kilde: Statens sentrale tjenestemannsregister

Likestilling internt i Fornyings-, Departementets toppledergruppe administrasjons- og kirkedepartementet I 2009 hadde departementet 5 ekspedisjonssjefer, Tilstand 1 kvinne og 4 menn. Departementsråden er Det var i 2009 179 ansatte i Fornyings- og adminis- kvinne. Kvinnen i toppledergruppen tjente mer trasjonsdepartementet, 82 kvinner og 97 menn. enn sine mannlige kolleger.

Kjønnsfordeling lønns- og stillingsnivåer Heltids- og deltidsansatte Det blir rapportert på stillingskodene 1448 senior- Av 97 menn var 91 tilsatt på heltid og seks på del- rådgiver og 1218 avdelingsdirektør. Seniorrådgi- tid. Av 82 kvinner var 67 tilsatt på heltid og 15 på ver er den mest brukte stillingskoden i departe- deltid. mentet. Avdelingsdirektør er den mest brukte stil- Deltidsarbeidet hos menn er begrunnet i tre lingskoden på ledernivå. Disse stillingskodene gir personer med delvis uførepensjon, én med delvis et godt bilde på eventuelle kjønns- og lønnsfor- foreldrepermisjon, én med delvis omsorgspermi- skjeller. sjon og én med delvis AFP. Blant kvinnene er det seks personer med delvis omsorgspermisjon, syv med delvis uførepensjon, én med delvis AFP og én Seniorrådgiver som kun er ansatt i 50 % stilling. I 2009 hadde departementet 77 seniorrådgivere, 33 kvinner og 44 menn. Lønnsspennet gikk fra ltr. 58 til ltr. 85. 29 kvinner og 30 menn avlønnes i Bruk av overtid og ubekvem arbeidstid spennet mellom ltr. 58-70. Det er ikke store avvik i Det ble jobbet 5374 overtidstimer i 2009. Kvinner avlønningen mellom kvinner og menn i dette jobbet 1 859 timer overtid og menn jobbet 3 515 intervallet. Fire kvinner og 12 menn er avlønnet i timer overtid. Det vil si at kvinner jobbet i over- spennet mellom ltr. 71-85. kant av 1/3 av all overtid i departementet i fjor.

Avdelingsdirektør Velferdspermisjoner, omsorgspermisjoner og I 2009 hadde departementet 21 avdelingsdirektø- sykefravær rer, 7 kvinner og 14 menn. Lønnsspennet gikk fra 36 kvinner og 34 menn fikk innvilget velferdsper- ltr. 72 til ltr. 87. Fem av kvinnene ble avlønnet i misjon i 2009. Det er ingen større kjønnsmessige spennet mellom ltr. 78-81 og én kvinne i ltr. 87. Ti forskjeller i uttak. 32 kvinner og 30 menn benyttet av mennene ble avlønnet i spennet mellom ltr. 79- seg av omsorgspermisjon for syke barn i 2009. 86, og de fleste av disse ble avlønnet innenfor Målt i antall fraværsdager sto kvinner for 62 % av samme spenn som kvinnene (ltr. 79-81). De øvrige fraværet. Sykefraværet i Fornyings- og adminis- menn ble avlønnet i spennet mellom ltr. 82-86. trasjonsdepartementet var i 2009 på 5,9 %. Fravæ- ret for kvinner var 5,5 % og for menn 6,2 %. 184 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

til rette for at ansatte kan opprettholde fulltidsstil- Bruk av tid og ressurser til kompetansehevende tiltak ling. I 2009 var det 42 kvinner og 30 menn som tok kurs/videreutdanning betalt av arbeidsgiver. Totalt antall kursdager var hhv. 193 for kvinner og Likestillingsperspektiv i policydokumenter 141 for menn. I tilpasningsavtalen til hovedavtalen har Forny- ings-, administrasjons- og kirkedepartementet Planlagte og gjennomførte tiltak for å fremme avtalt med fagforeningene at likestillingsperspek- likestilling og hindre diskriminering tivet skal innarbeides i departementets planleg- gings- og policydokumenter. Informasjon om avta- Embetsgruppe for likestilling lens bestemmelser om likestilling vil bli innarbei- Departementet deltar i en felles embetsgruppe for det i introduksjonsprogrammet for nytilsatte i likestilling for departementene. Gruppen diskute- løpet av høsten 2010. rer likestilling på tvers av departementene, utveksler erfaringer og kommer med idéer til hvordan likestilling kan integreres i departemen- Likestillingstillitsvalgt tenes ulike arbeidsområder. Departementet har en egen likestillingstillitsvalgt som sitter i Innstillingsrådet og har en formell oppgave i forhold til å ivareta likestillingsperspek- Møter med underliggende etater tivet i tilsettingssaker. I løpet av våren 2011 vil departementet avholde et møte med alle underliggende virksomheter. Tema vil være HR-/ personalfaglige spørsmål, og like- IA-plasser stilling og diskriminering er en naturlig del av Når det gjelder tiltak for å rekruttere og fremme dette. likestilling knyttet til nedsatt funksjonsevne og etnisitet, har departementet i 2010 tilsatt to perso- ner på IA-plass. Den ene har nedsatt funksjons- Evaluering av lønns- og personalpolitikk evne og den andre har ikke etnisk norsk bak- Departementets lokale lønns- og personalpolitikk grunn. Hensikten med IA-plassene er å gi kandi- skal evalueres i samråd med fagforeningene. datene arbeidstrening og kvalifisering til ordinær ansettelse enten i departementet eller andre ste- der. Kandidaten med ikke etnisk norsk bakgrunn, Fokus på uønskede kjønnsforskjeller har etter en periode med ytelser fra NAV gått inn i Departementet har fokus på uønskede kjønnsfor- et ordinært vikariat. skjeller i lokale lønnsforhandlinger. Videre benyt- ter departementet Hovedtariffavtalens pkt. 2.3.4 for å utjevne lønnsforskjeller mellom kjønnene. Tilsetting av funksjonshemmet arbeidssøker Departementet oppfordrer alltid kvinner til å søke Departementet har tilsatt en person med funk- lederstillinger da det er på dette nivået det er en sjonshemming i fast stilling etter ordinær tilset- uønsket skjevhet i forhold til kjønn. Ved tilsetting i tingsprosess. Det innkalles alltid minst én søker avdelingsdirektørstillinger er det også aktuelt å med nedsatt funksjonsevne dersom det finnes benytte kjønnskvotering til fordel for kvinner ved kvalifiserte søkere med nedsatt funksjonsevne. ellers like kvalifikasjoner.

Kunngjøring av ledig stillinger Kvinners bruk av omsorgspermisjon Departementet har avtale med nettstedet Kvinner benytter muligheten for redusert stilling i INKLUDI.no om at alle ledige stillinger i departe- større grad enn menn. Dette kan føre til at kvin- mentet skal kunngjøres der. I alle departementets ner får reduserte muligheter for karriere- og kunngjøringstekster er det omtalt at personer lønnsutvikling. Departementet vil innarbeide en med annen etnisk bakgrunn enn norsk oppfor- rutine hvor ansatte får spørsmål ved mottak av dres til å søke stillinger i departementet. Departe- søknader om redusert stilling. Målet er å avdekke mentet innkaller alltid minst én søker dersom det om departementet ved for eksempel mer fleksibel finnes kvalifiserte søkere med annen etnisk bak- arbeidstid eller hjemmekontorløsning kan legge grunn enn norsk. 2010–2011 Prop. 1 S 185 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

misjon. Menn benytter seg i økende grad av Handlingsprogram mot mobbing muligheten til omsorgspermisjon, også utover de I forhold til beskyttelse mot trakassering vedtok 10 ukene med foreldrepermisjon som er lovregu- departementet høsten 2009 et handlingsprogram lert. for håndtering av mobbing og trakassering i Sykefraværet varierer fra embete til embete, departementet. Programmet skal evalueres i løpet men i gjennomsnitt ligger det på om lag 4,4 % og av høsten 2010. sykefraværet er størst blant kvinner. Alle embete- ne har inngått IA-avtale, og sykefraværet følges Likestilling i politikkområdene under Fornyings-, opp jevnlig bl.a. ved bruk av bearbeidet statistikk, administrasjons- og kirkedepartementet samt oppfølging og dialog i organisasjonen. Opp- Fylkesmannsembetene følging av sykefraværet er høyt prioritert og det er nært samarbeid med NAV og Bedriftsheletjenes- Tilstand ten. Fylkesmannsembetene hadde totalt 2 390 ansatte i 2009, 1402 kvinner og 988 menn. Alle embetene avgir hvert år en årsrapport hvor bl.a. likestilling Bruk av tid og ressurser til kompetansehevende er berørt. Årsrapportene legges ut på en egen tiltak nettside. I flere embeter settes det hvert år av midler på budsjettet for å stimulere til etterutdanning og kompetanseheving av den enkelte ansatte. Kjønnsfordeling lønns- og stillingsnivåer Ansatte blir oppfordret til å søke om midler, både Embetene har flere kvinner enn menn på lavere til omfattende etterutdanningstiltak og til enklere stillingsnivåer, som for eksempel driftsstillinger kurs/konferanser o.l. og kontorstillinger, mens det er flere menn som Enkelte embeter har en overordnet kompetan- har høyere saksbehandlerstillinger og lederstillin- sestrategi, og flere har også en personalpolitikk ger. På avdelingsdirektørnivå er 44 % kvinner og som legger opp til at de ansatte får tilbud om rele- 56 % menn og 7 av totalt 18 fylkesmenn er kvinner. vant kompetanseheving i forhold til arbeidsoppga- I flere embeter har menn høyere gjennom- vene. Medarbeidersamtalene danner grunnlaget snittslønn enn kvinner. Dette må ses i sammen- for hva slags tiltak som skal igangsettes for den heng med at det er store lønnsforskjeller mellom enkelte. de stillingsgruppene hvor kvinner er overrepre- sentert. Innenfor flere stillingskategorier er gjen- nomsnittslønnen for kvinner noe lavere enn for Planlagte og gjennomførte tiltak for å fremme menn. Differansen på lønnsnivå mellom kvinner likestilling og hindre diskriminering og menn er redusert de siste årene. En viktig målsetting for embetene er at de i størst mulig grad skal gjenspeile mangfoldet i samfun- net, og at kjønn ikke skal være bestemmende for Heltids- og deltidsansatte lønnsplassering eller lønnsutvikling. Fylkesman- Det er flest kvinner som er deltidsansatte. Av 382 nen skal arbeide aktivt for at det blir gitt like deltidsarbeidende er 266 kvinner og 116 menn. muligheter til tilsetting, kompetanseutvikling, avansement og andre arbeidsvilkår uavhengig av kjønn, alder, funksjonsevne eller sosial, etnisk og Bruk av overtid og ubekvem arbeidstid kulturell bakgrunn. Bruk av overtid og ubekvem arbeidstid er begren- Likestillingsperspektivet er implementert i de set i embetene, og behovet for overtid er oppgave- ulike personalpolitiske områdene som rekrutte- relatert og kjønnsnøytralt. ring, lønns- og arbeidsvilkår, og kompetanseutvik- ling. Dette ivaretas gjennom virksomhetsplanleg- gingen, medarbeidersamtaler, ledelsens rapporte- Velferdspermisjoner, omsorgspermisjoner og ringsrutiner og i rutinedokumenter. sykefravær Planlagte og gjennomførte tiltak for å fremme Det er store ulikheter mellom embetene når det likestilling og hindre diskriminering (tiltak fra em- gjelder uttak av velferdspermisjon. Det er likevel bete til embete varierer): flest kvinner som har fått innvilget velferdspermi- – Kunngjøring av ledige stillinger på nettsiden sjon. Dette gjelder også for uttak av omsorgsper- jobbressurs.no som er en jobbportal for perso- ner med nedsatt funksjonsevne. 186 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

– Fokus på dette i rekrutteringsprosessen, bl.a. ningsmessige og tekniske begrensninger som det med standard utlysningstekst som gir et tyde- vil medføre store kostnader å endre. lig signal om at det ønskes et mangfold blant de ansatte. – Utarbeidet handlingsplan for universell utfor- Etnisitet ming / prosjekt knyttet opp mot universell I flere av embetene er det få kvalifiserte søkere utforming. med innvandrerbakgrunn. Disse forholdene gjør – Deltakelse på kurs og konferanser som arran- at embetene har vansker med å oppfylle målsettin- geres av Likestillings- og diskrimineringsom- gen om å tilsette flere med innvandrerbakgrunn. budet (LDO). I tillegg er det svært høye krav til språkkompe- – Det tilbys hospiteringsplasser for personer tanse hos tilsatte i forvaltningen; både skriftlig og med annen etnisk bakgrunn og for de som muntlig. trenger arbeidserfaring etter omskolering. – Varslingsrutiner. Den norske kirke – Lokal lønnspolitikk (både i forhold til lønns- og arbeidsvilkår). Tilstand – Tilretteleggingstiltak mot trakassering/diskri- Kirkerådet vedtok i 2008 en ny strategiplan for minering. likestilling i Den norske kirke 2009–2014. Planen – Tiltak for å sikre likestilling i forbindelse med skal, sammen med en likestillingstest som følger arbeidet. som vedlegg til planen, bidra til å hjelpe menighe- – Inngått samarbeid med NAV om tilrettelegging tene, bispedømmerådene og de sentralkirkelige og arbeidstrening/utprøving. råd til å ha et bevisst forhold til kjønn og likestil- – Etablert likestillingsgruppe, som skal utar- ling. Plandokumentene skal også bidra til gjentatt beide handlingsplan med utgangspunkt i refleksjon om temaet, i tråd med bestemmelsen embetsoppdraget på likestillingsområdet. om aktivitetsplikten i likestillingsloven (§ 1a). Kir- – fokus på etiske retningslinjer. kerådet har satt som overordnet mål at kjønns- og – Nedfelt målsettinger i ulike strategidokument. likestillingsperspektivet skal innarbeides på alle – HMS-rapportering. nivåer og felter i kirken. Det arbeides for å – Aktiv vernetjeneste. fremme en jevn kjønnsfordeling i kirkens råds- – Fokus på IA-avtalen. struktur, i presteskapet og i kirkelige stillinger for – Seniorpolitiske regningslinjer. øvrig. – Individuell tilrettelegging for funksjonshem- Av 113 faste medlemmer i bispedømmerådene mede. for perioden 2010–2011 er 53 kvinner og 60 menn. Dette inkluderer de elleve biskopene, hvorav fire Embetene som offentlig myndighet kvinner og syv menn. Fire av de elleve bispedøm- Utfordringer mht. likestilling og diskriminering pga merådene har kvinnelig leder. Av Kirkerådets 15 kjønn, etnisitet og nedsatt funksjonsevne i valgte medlemmer, er seks kvinner og ni menn. virksomheten Leder av Kirkerådet er en mann. Økonomi Det kan være en utfordring å tilsette personer Lønns- og stillingsnivåer med sterkt nedsatt funksjonsevne grunnet byg- For presteskapet ble det i 2009 rapportert inn føl- gende tall:

Tabell 5.3 Kjønnsfordeling i presteskapet fordelt på stillinger (alle tall i %.):

Totalt Lederstillinger* Øvrige prester Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Presteskapet 25,7 74,3 22,8 77,2 22,9 77,1

* Lederstillinger er her definert som prost og biskop. 2010–2011 Prop. 1 S 187 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Tabell 5.4 Utvikling i andel kvinnelige prester innenfor de ulike stillingskategorier (alle tall i %):

Stillingsgruppe: 2005 2006 2007 2008 2009 Proster 11,5 13,3 18,9 17,8 21,4 Sokneprester 13,6 17,4 17,4 19,3 22,9 Kapellaner 24,4 35,0 33,5 36,0 41,4 Andre stillinger 21,7 25,5 26,3 26,1 27,9

Tabell 5.5 Gjennomsnittlig månedsfortjeneste i alt (i kroner):

Prost Sokneprest Kapellan Prostiprest Seniorprest Spesialprest Alle Kvinner 46 200 37 100 33 700 34 900 37 800 36 600 41 300 Menn 46 600 38 000 34 300 36 600 39 400 37 800 42 900

Kvinneandelen i presteskapet har vært i jevn Kvinneandelen i lederstillinger (prost og vekst fra 1998 og fram til i dag. Per 30.11.2009 var biskop) lå i 2009 på 22,8 %, som er nær andelen 25,7 % av prestene i Den norske kirke kvinner, kvinner i presteskapet som helhet. Andelen kvin- mens tilsvarende andel i 1998 lå på 11,9 % Det er ner i lederstillinger ligger under 10 % i Bjørgvin, regionale forskjeller. Bispedømmer som Stavan- Stavanger og Nord-Hålogaland. ger, Bjørgvin og Møre har tradisjonelt hatt lav Andelen kvinner av uteksaminerte teologistu- kvinneandel (under 15 %), mens bispedømmer denter var 56 % i 2009. Av ordinerte prester har som Nidaros, Oslo og Hamar har hatt høy andel kvinneandelen vært jevnt stigende og lå i 2009 på (over 30 %). I Oslo bispedømme er kvinneandelen 64 %. nå nær 40 %. For de øvrige kirkelige virksomheter ble det i 2009 rapportert inn følgende tall:

Tabell 5.6 Kjønnsfordeling i kirkelige virksomheter, ekskl. presteskapet (alle tall i %):

Virksomhet Totalt Lederstillinger Øvrige ansatte Deltid Midlertidig Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Bispedømme- kontorene 56 44 33 68 61 39 68 32 59 41 Kirkerådet 53 47 42 58 56 44 80 20 60 40 Nidaros domkirkes restaurerings- arbeider 50 50 56 44 49 51 92 8 50 50 Opplysnings- vesenets fond 50 50 33 67 54 46 100 0 100 0 Det praktisk- teologiske seminar 69 31 50 50 71 29 80 20 0 0 188 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Tabell 5.7 Gjennomsnittlig månedsfortjeneste i alt, kirkelige virksomheter (ekskl. presteskapet):

Virksomhet Totalt Lederstillinger Øvrige stillinger Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Bispedømmekontorene 32 500 37 800 39 800 43 600 31 500 31 900 Kirkerådet 35 600 40 400 45 700 51 100 33 600 37 000 Nidaros domkirkes restaureringsarbeider 32 600 33 400 43 000 47 600 29 600 31 500 Opplysningsvesenets fond 39 100 45 400 54 900 61 200 36 900 39 800 Det praktisk-teologiske seminar 35 800 42 300 37 200 40 000 35 600 43 000

Trosopplæringsreformen Planlagte og gjennomførte tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering Målet med trosopplæringsreformen er å utvikle et systematisk og bredt anlagt opplæringstilbud for Det er et mål for bevilgningene til presteskapet at alle døpte barn i Den norske kirke. Trosopplærin- det skal motiveres og legges til rette for at flere gen skal være tilrettelagt slik at alle, uavhengig av kvinner søker tjeneste som menighetsprester og funksjonsevne, kjønn og livssituasjon, skal få til lederstillinger i kirken. Bispedømmene rappor- mulighet til likeverdig deltakelse i trosopplærin- terer om at dette prioriteres, noe som understøt- gen. For å kunne ivareta dette, skal menighetene tes av den jevnt økende andelen kvinnelige menig- utarbeide strategier med vekt på universell utfor- hetsprester, proster og biskoper. Av tiltak som har ming og individuell tilrettelegging, og det skal vært brukt for å øke kvinneandelen, kan nevnes jevnlig rapporteres på deltakelse, bl.a. i et likestil- motivering og oppfordring gjennom besøk på teo- lingsperspektiv. Likestillingsmålet ved reformen logiske læresteder, personlig kontakt og stillings- er at midlene skal komme alle til gode, uten skjev- annonser, etablering av kvinnenettverk, livsfasetil- fordeling mellom kjønnene. pasning, holdningsarbeid og kollektiv utlysning av Rapporteringen 2009 om kjønnsfordelingen flere stillinger, slik at flere kvinner kan søke blant deltakerne i opplæringstilbudene, viser en sammen i områder som har vært mannsdominert. forholdsvis jevn kjønnsfordeling, likevel med en Det har også vært føringer på at kvinner skal prio- viss overrepresentasjon av jenter, særlig i alders- riteres i forhold til etter- og videreutdanning. I gruppen 6-14 år Blant de tilsatte er kvinneandelen gjennomsnitt hadde kvinner syv dager lønnet stu- 54 % Blant de frivillige medarbeiderne er kvinne- diepermisjon og menn hadde 6,4 dager. andelen 63 %.

Sykefravær Datatilsynet Sykefravær blant prester var 4,5 % 2009. Det gjen- Tilstand nomsnittlige sykefraværet var 6,7 % for kvinner og Det var i 2009 41 ansatte, 15 menn og 26 kvinner. 3,7 % for menn. Bispedømmene har fokus på å få ned sykefraværet blant kvinner, bl.a. gjennom arbeidsmiljøtiltak og oppfølging av IA-avtalen. Alle Kjønnsfordeling lønns- og stillingsnivåer bispedømmene er IA-bedrifter. I stillingskategorien rådgiver er det i gjennomsnitt lik lønn for menn og kvinner. Det er ingen menn Permisjon som har stillingskategorien seniorrådgiver. Av Datatilsynets 5 ledere (inklusive direktøren) er Andelen prester som i 2009 hadde fødsels-/ det 1 kvinne og 4 menn. omsorgspermisjon var 13,2 % for kvinner og 6,2 % for menn. Målt i dagsverk tilsvarer dette en fød- sels-/omsorgspermisjonsprosent på 5,8 for kvin- Heltids- og deltidstilsatte ner og 0,7 for menn. I 2009 fikk fire kvinner innvilget redusert stilling. Arbeidstakere med spesielle ønsker/behov knyt- tet til utforming av arbeidsplass imøtekommes og 2010–2011 Prop. 1 S 189 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet arbeidstid blir i stor grad tilrettelagt ved spesielle behov som omsorgsoppgaver. Kjønnsfordeling lønns- og stillingsnivåer Virksomheten har flere kvinner enn menn på lavere stillingsnivåer som konsulent, førstekonsu- Bruk av overtid og ubekvem arbeidstid lent og rådgiver. Lønnsnivået er tilnærmet likt for Det er ikke utstrakt bruk av overtid i Datatilsynet. kvinner og menn på disse stillingsnivåene, men kvinner har noe høyere lønn. Når det gjelder høy- ere stillinger som seniorrådgivere og lederstillin- Velferdspermisjoner, omsorgspermisjoner og ger er situasjonen motsatt. Her er det overvekt av sykefravær menn og lønnsnivået er noe høyere for menn enn Velferdspermisjoner gis iht. retningslinjene i Sta- for kvinner. tens personalhåndbok og interne retningslinjer for ønsket praksis. Fire kvinner og to menn hadde permisjon hele eller deler av året. To medarbei- Heltids- og deltidsansatte dere har redusert arbeidstid som følge av avtale- Virksomheten hadde i 2009 fire deltidsansatte, to festet pensjon fra 62 år, en mann og en kvinne. kvinner og to menn. Datatilsynet har generelt lavt sykefravær. Fravær knyttes i stor grad til barns sykdom og svanger- skapsrelatert sykdom. Bruk av overtid og ubekvem arbeidstid Det var like mange menn som kvinner som arbei- det overtid i 2009. Menn arbeider imidlertid flere Bruk av tid og ressurser til kompetansehevende tiltak overtidstimer enn kvinner (69,8 % versus 30,2 %). Det foreligger per i dag ingen statistikk for bruk Det er en overvekt av mannlige seniorrådgivere i av tid og ressurser til kompetansehevende tiltak. virksomheten og hovedtyngden av overtidsarbeid Det settes imidlertid av midler til kurs/kompetan- knytter seg til denne gruppen ansatte. sehevende tiltak i budsjettet. Datatilsynet har gitt permisjon til medarbeidere som ønsker tilleggsut- danning der det har vært vurdert som relevant Velferdspermisjoner, omsorgspermisjoner og kompetanse for tilsynet. Alle søknader om kompe- sykefravær tansehevende tiltak behandles individuelt. I underkant av halvparten av de ansatte tok ut vel- ferdspermisjon med lønn i et eller flere tilfeller. Kvinner tok ut 66 % av antall dagsverk benyttet til Planlagte og gjennomførte tiltak for å fremme velferdspermisjon i virksomheten. Det var kun likestilling og hindre diskriminering kvinner som tok ut omsorgspermisjon uten lønn. Datatilsynet har som målsetting å arbeide aktivt Dette gjaldt syv ansatte, hvorav tre hadde nedsatt for å gi kvinner og menn like arbeidsforhold og arbeidstid og fire hadde omsorgspermisjon uten like muligheter til karriereutvikling og faglig lønn på heltid. Konkurransetilsynet oppnådde i utvikling. Som arbeidsgiver søker tilsynet å hin- 2009 målsettingen om et sykefravær på under 5 %, dre diskriminering på grunn av kjønn, etnisitet og og hadde et totalt sykefravær på 4,6 %. Sykefravæ- nedsatt funksjonsevne. ret økte i 2009 i forhold til i 2008 da det var på I forhold til rekruttering har Datatilsynet som totalt 2,6 %. Sykefraværet er høyere for kvinner målsetting å stimulere til et kulturelt og kompe- enn for menn. I 2009 var sykefraværet for menn på tansemessig mangfold i staben. Datatilsynet re- 2,6 % og for kvinner 6,7 %. krutterer til enhver tid medarbeidere som synes best egnet til det arbeid som skal utføres, uavhen- gig av kjønn, etnisk/kulturell bakgrunn og funk- Bruk av tid og ressurser til kompetansehevende tiltak sjonsevne. Videre praktiseres en personalpolitikk Det ble i 2009 bruk 1 888 000 kroner. Kostnadene som skal virke motiverende og som skal hindre er fordelt med 1 123 000 kroner på menn og om utstøting av blant annet seniorer og personer med lag 765 000 kroner på kvinner. Menn utgjør 54 % nedsatt funksjonsevne. av alle ansatte i Konkurransetilsynet, og benyttet om lag 60 % av ressursene avsatt til kompetanse- Konkurransetilsynet hevende tiltak. Det er gjennomført kompetanse- hevende tiltak i forbindelse med at IT-løsninger Tilstand som tidligere var ivaretatt eksternt, nå ivaretas Det var i 2009 95 ansatte, 47 menn og 48 kvinner. internt. Dette har krevd mye ressurser i en sek- 190 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet sjon hvor alle er menn. 13 ansatte fikk innvilget ver var det en økning på 10 personer (en kvinne studiepermisjon med lønn i 2009, seks kvinner og og ni menn). syv menn.

Heltids- og deltidsansatte Planlagte og gjennomførte tiltak for å fremme I 2009 hadde Departementenes servicesenter 184 likestilling og hindre diskriminering heltidsansatte kvinner, 264 heltidsansatte menn, Tilsynet har stort fokus på tiltak som kan øke 43 deltidsansatte kvinner og 21 deltidsansatte andelen kvinner i toppledelse og på seniorrådgi- menn. Departementenes servicesenter er fleksi- vernivå. Lønnsnivået er såpass jevnt fordelt blant bel så langt det lar seg gjøre i forhold til tjenesten kvinner og menn at det ikke er iverksatt spesielle mht. å legge til rette for redusert stilling og tilret- tiltak for å endre dette. telagt arbeidstid.

Sykefravær Bruk av overtid og ubekvem arbeidstid Sykefraværet følges opp i alle AMU-møter, der Bruk av overtid og ubekvem arbeidstid var i 2009 eventuelle tiltak vurderes. Da sykefraværet for totalt 17 740 timer for menn og 4374 timer for kvinner ikke er unormalt høyt og man har god kvinner. Dette er en total nedgang sammenlignet oversikt over årsaken til forskjellen i sykefravær med 2008 hvor tilsvarende tall var hhv. 22 997 og 5 for menn og kvinner, er det ikke iverksatt spesi- 316 timer. Den store ulikheten i bruk av overtid elle tiltak for å få ned sykefraværet for denne mellom kvinner og menn kan i stor grad forklares gruppen. ved at det i hovedsak er sikkerhetsvaktene og de IKT-ansatte som arbeider mye overtid, og innen- for begge disse gruppene er det stor overvekt av Tiltak for økt kvinneandel i ledende stillinger menn. Det planlegges og er iverksatt tiltak for å øke andelen kvinner i ledende stillinger i Konkurran- setilsynet. Etter at Konkurransetilsynet flyttet til Velferdspermisjoner, omsorgspermisjoner og Bergen har det vært vanskeligere å rekruttere sykefravær kvinner til høyere stillinger som seniorrådgivere Velferdspermisjoner og omsorgspermisjoner er og ulike typer lederstillinger. Det legges vekt på at ikke registrert i forhold til kjønn. Sykefraværet i kvinner i lederstillinger deltar i tilsynets lederop- 2009 var 10,7 % for kvinner og 6,1 % for menn. I plæring. Våren 2010 ble det utarbeidet en hand- 2008 var tallene hhv. 8,6 % for kvinner og 7,2 % for lingsplan for å øke andelen kvinner i ledende stil- menn. Sykefraværet innen renholdstjenesten er linger i Konkurransetilsynet. Planen gjelder til spesielt høyt hvor hovedvekten av de ansatte er 2012. Tiltak i handlingsplanen er knyttet til både kvinner. ekstern og intern rekruttering. Det er blant annet gjennomført kurs i prosjektledelse hvor man har lagt vekt på å få med flest mulig kvalifiserte kvin- Bruk av tid og ressurser til kompetansehevende tiltak ner. Bruk av tid og ressurser til kompetansehevende tiltak fordelt på kjønn blir ikke registrert i Depar- Departementenes servicesenter tementenes servicesenter. Tilstand Det var i 2009 512 ansatte, 227 kvinner og 285 Planlagte og gjennomførte tiltak for å fremme menn. likestilling og hindre diskriminering Departementenes servicesenter arbeider kontinu- erlig for å fremme likestilling og hindre diskrimi- Kjønnsfordeling lønns- og stillingsnivåer nering, både ved tilsettinger og i arbeidsforholdet. I gjennomsnitt hadde menn tre lønnstrinn mer enn kvinner i 2009. Sammenlignet med 2008 er antall førstekonsulenter redusert fra 70 til 56 (to Lønnsutvikling kvinner og 12 menn). I samme periode økte antall Departementenes servicesenter er opptatt av den rådgivere med 15 personer (ti menn og fem kvin- uheldige forskjellen i lønnsutvikling mellom kvin- ner) og innenfor stillingskategorien seniorrådgi- ner og menn. Departementenes servicesenter har 2010–2011 Prop. 1 S 191 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet gjort mer grundige analyser om hvordan denne utviklingen kan endres. Departementenes servi- Kjønnsfordeling lønns- og stillingsnivåer cesenter vil i tiden framover ha et særlig fokus på Nedenfor følger en oversikt over kjønnsfordelin- lønns- og stillingsinnplassering i forhold til kjønn gen på utvalgte stillingskategorier: – både ved lokale 2.3.3- og 2.3.4-forhandlinger og i forbindelse med nyansettelser. Avdelingsdirektør Åtte avdelingsdirektører, fire kvinner og fire Sykefravær menn. Departementenes servicesenter vil intensivere arbeidet med å redusere sykefraværet med særlig fokus på renholdsbetjenter. Dette vil skje i samar- Seniorrådgiver beid med berørte ledere, bedriftshelsetjenesten 75 seniorrådgivere, 38 kvinner og 37 menn. og NAV.

Rådgiver Kvotering 43 rådgivere, 23 kvinner og 20 menn. Departementenes servicesenter var i perioden 1.1.2008 til 31.12.2009 en av 12 forsøksvirksomhe- ter som deltok i prosjektet «Moderat kvotering av Førstekonsulent personer med innvandrerbakgrunn». Departe- Ti førstekonsulenter, fem kvinner og fem menn. mentenes servicesenter har også etter prosjektpe- Gjennomsnittlige lønn mellom menn og kvin- rioden var ferdig valgt å fortsette med moderat ner innenfor samme stillingskategorier var noe kvotering av personer med innvandrerbakgrunn høyere for menn enn kvinner innenfor alle katego- på ubestemt tid. rier. Forskjellene er imidlertid marginale, og har sammenheng med utdannings- og erfaringsbak- grunn. Norskkurs Våren 2010 ble alle ansatte som ikke har norsk som morsmål tilbudt et kurs i norsk. Tilbakemel- Heltids- og deltidsansatte dingene fra deltakerne var svært gode. To av 72 menn var deltidsansatt og syv av 89 kvin- ner var deltidsansatt.

Mangfoldskalender Departementenes servicesenter utarbeidet i 2009 Bruk av overtid og ubekvem arbeidstid en mangfoldskalender for 2010 som ble delt ut til 44 ansatte arbeidet overtid i 2009, hvorav 22 kvin- de ansatte. Kalenderen markerer det unike mang- ner og 22 menn. foldet i Departementenes servicesenter.

Velferdspermisjoner, omsorgspermisjoner og Departementenes servicesenter som offentlig sykefravær myndighet 78 ansatte tok ut velferdspermisjon i 2009, hvorav Som et ledd i regjeringens målsetning om økt 48 kvinner og 30 menn. 59 ansatte tok ut omsorgs- bruk av samiske språk, er det etablert en overset- permisjon i 2009, hvorav 32 kvinner og 27 menn. telsestjeneste i Departementenes servicesenter Sykefraværet er gjennomgående noe høyere for som bistår departementene i å oversette nyheter kvinner enn menn. Sykefraværet blant kvinner på og pressemeldinger på regjeringen.no til nord-, heltid var 5,6 % og 1,67 % for deltidsansatte. For sør- eller lulesamisk. Det har vært en økning i menn på heltid var sykefraværet 2,6 %, og 0 % for antallet nyhetssaker på regjeringen.no på samisk i deltidsansatte. 2010 i forhold til 2009.

Bruk av tid og ressurser til kompetansehevende tiltak Direktoratet for forvaltning og IKT Det foreligger per i dag ingen statistikk for bruk Tilstand av tid og ressurser til kompetansehevende tiltak. Det var i 2009 163 ansatte, 74 kvinner og 89 menn. 192 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

kunne påta seg fremtidige utfordringer og for å Planlagte og gjennomførte tiltak for å fremme øke bredden i kompetansen. Medarbeider og nær- likestilling og hindre diskriminering meste leder utarbeider årlige planer for relevante I direktoratets personalpolitikk legges det vekt på kompetanseutviklingstiltak. Det er videre planlagt mangfold, bl.a. ved å ha et inkluderende arbeids- et arbeid med kompetansekartlegging og utvik- miljø, stimulerende og utfordrende arbeidsoppga- ling i 2011. ver og konkurransedyktige betingelser. I perso- nalpolitikken vektlegges også å rekruttere og beholde personer med innvandrerbakgrunn. For Lønns- og arbeidsforhold direktoratet er målbevisst satsing på kompetanse- I Direktoratet fastsettes lønn på grunnlag av det utvikling et viktig virkemiddel for å tiltrekke og som defineres som kritisk kompetanse, komplek- beholde dyktige medarbeidere. Direktoratet leg- sitet i arbeidsoppgavene, utdanning, samarbeids- ger til rette for målrettet kompetanseutvikling evner, resultater og et positivt bidrag til virksom- som skal henge tett sammen med fremtidige krav, heten som helhet. Direktoratet legger til rette for oppgaver og utfordringer. Som en del av medar- de forskjellige livsfasene gjennom fleksible beidersamtalene skal leder og medarbeider utar- arbeidstidsordninger, fordeling av ansvar og opp- beide årlige planer for relevante kompetanseutvi- gaver, kompetanseutvikling, alternative karriere- klingstiltak. veier og mulighet for nedtrapping ved kombina- sjon av arbeid og pensjon. Det arbeides kontinuer- lig med ovennevnte tiltak. Rekruttering Ved utgangen av 2009 hadde direktoratet en kvin- neandel på 55,4 % Direktoratet har ingen bestemt Beskyttelse mot trakassering målsetting om å rekruttere flere kvinner. Direkto- Det er nulltoleranse for trakassering i Direktora- ratet har som mål å øke andelen ansatte med inn- tet for forvaltning og IKT. Temaet mobbing/tra- vandrerbakgrunn og å øke andelen arbeidstakere kassering blir også tatt opp i arbeidsmiljøundersø- med funksjonshemming. Personer med funk- kelser. Arbeidsmiljøundersøkelser gjennomføres sjonshemming og personer med innvandrerbak- hvert annet år og det er løpende oppfølging av grunn oppfordres til å søke på stillinger i direkto- denne. Direktoratet er ikke kjent med at det fore- ratet. Dette gjenspeiles blant annet i alle stillings- går noen form for trakassering i virksomheten. utlysinger. Lokaler og atkomst skal ha universell utforming, særlig med tanke på lett tilgjengelighet for personer med bevegelseshemming. Direktoratet som offentlig myndighet Det er et mål at andelen ansatte med innvan- Direktoratet legger vekt på å ha et bevisst forhold drerbakgrunn økes til 10 % i løpet av 2010. I 2008 til gjeldende standard for universell utforming hadde direktoratet 5,7 % ansatte med innvandrer- (WCAG), og dette blir spesielt vektlagt i arbeidet bakgrunn. Andelen sank til 4,9 % ved utgangen av med ID-porten. Direktoratet har iverksatt en 2009. Den prosentvise nedgangen skyldes i stor rekke tiltak for å tilrettelegge for offentlige tjenes- grad den store økningen totalt i bemanningen. ter. Det ble ansatt tre personer med innvandrerbak- grunn i løpet av 2009, mens én person med inn- vandrerbakgrunn sluttet. Elektroniske tjenester Tjenesten Offentlig elektronisk postjournal (oep.no) følger WAI-kravene for tilgjengelighet, Forfremmelse og er tilgjengelig på bokmål, nynorsk, samisk, og Det skal tas likestillingshensyn ved fordeling av fra høsten 2010 på engelsk. Tjenesten planlegges ansvar, oppgaver og kompetansetiltak. tilrettelagt på fransk, spansk og tysk i løpet av 2011. Norge.no svartjenesten er bemannet med Utvikling norsk og engelsktalende personell. Norway.no er Direktoratet arbeider for tilrettelegging av målret- en engelsk versjon av veiviseren Norge.no, men tet kompetanseutvikling for alle ansatte på alle er spesielt tilrettelagt for ikke-norskspråklige inn- nivåer for å bidra til at medarbeiderne mestrer byggere og brukere bosatt utenfor Norge som relevante arbeidsoppgaver, utvikler seg for å vurderer å flytte til landet. 2010–2011 Prop. 1 S 193 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Gjennom tjenesten Taleportalen, som er en ta- byggs største stillingsgrupper av kontoransatte lestyrt telefontjeneste, kan brukeren få opplest øn- har kvinner noe høyere lønn innen ingeniør- og sket innhold fra nettstedet Norge.no arkitektstillinger, mens menn har noe høyere lønn Difi.no er universelt utformet og oppnådde i rådgiver- og seniorrådgiverstillinger. Forskjel- fem stjerner på direktoratets årlige kvalitet på lene begge veier er små, men Statsbygg overvå- nettmåling høsten 2009, med en score på 81 % på ker nøye utviklingen i de årlige lønnsfastsettelser. tilgjengelighet. Den årlige kvalitet på nettmålin- gen bidrar til at offentlige nettsteder har fokus på tilgjengelighet og universell utforming. Direktora- Heltids- og deltidsansatte tet er medlem av nettverket «Forum for tilrette- I 2009 var det 757 heltidsansatte, 542 menn og 215 lagt informasjon» sammen med en rekke offentli- kvinner. 28 menn og 56 kvinner var deltidsansatt. ge etater som også har fokus på ikke-norskspråk- lig informasjon og tjenester til spesielle bruker- grupper. Bruk av overtid og ubekvem arbeidstid Menn jobbet 19 326 timer overtid og kvinner job- bet 7 050 timer overtid. Tiltak overfor ledere og medarbeidere i forvaltningen På vegne av Fornyings-, administrasjons- og kirke- departementet som arbeidsgiver og hovedsam- Velferdspermisjoner, omsorgspermisjoner og menslutningene, forvalter direktoratet tariffav- sykefravær satte midler til kompetanseutvikling i statlige virk- 126 menn og 83 kvinner benyttet seg av velferds- somheter. I inneværende tariffperiode er 25 mill. permisjon. Dette utgjorde 256,5 dager for menn kroner fordelt på om lag 70 mottakere, der oppføl- og 194 dager for kvinner. Syv kvinner og én mann ging av målene i IA-avtalen står sentralt i flere av avviklet omsorgspermisjon etter HTA § 20 i 2009. prosjektene. Innenfor kurs og opplæring har Sykefraværet blant menn var på 4,8 % og blant direktoratet en rekke tiltak som retter seg mot kvinner på 6,0 %. ansatte i staten: – E-læringsprogram om kulturell intelligens som er tilgjengelig på IMDis nettside Mang- Bruk av tid og ressurser på kompetansehevende foldsportalen. tiltak – Bok om kulturell intelligens som utgis høsten Det ble brukt 2 535 749 kroner på kompetansehe- 2010. vende tiltak for menn og 3 649 004 kroner for kvin- – Kurs sammen med LDO om diskriminerings- ner i 2009. Dette utgjorde 933 dager for menn og juss. 648 dager og for kvinner. – Oppfølgingen av IA-avtalen i staten. Startkonfe- ranse er holdt i juni 2010. Flere regionale kon- Planlagte og gjennomførte tiltak for å fremme feranser om temaet følger utover høsten 2010. likestilling og hindre diskriminering – Traineeprogram for personer med nedsatt funksjonsevne igangsettes høsten 2010. Moderat kvotering – Satsing på nye ledere i staten. Årskonferansen Målsettingen for tiltaket er mangfold blant medar- har tema beidere og ledere. Tiltaket inneholder rutiner ved – «Å lede forskjellighet». Ny hjemmeside på rekruttering, lederopplæring og praksisplassopp- Difi.no med fagstoff om emnet høsten 2010. legg i samarbeid med NAV Intro, og gjennomføres kontinuerlig. Resultatet de to siste år før tiltaket Statsbygg ble iverksatt (2006 og 2007) var åtte personer rekruttert fra områder utenfor EU/Nord-Ame- Tilstand rika. I tiltakets toårsperiode (2008 og 2009) ble det Det var i 2009 841 ansatte, 560 menn og 271 kvin- rekruttert 21 personer fra denne målgruppen. ner.

Likestilling i rekruttering Kjønnsfordeling lønns- og stillingsnivåer Målsettingen for tiltaket er mangfold blant medar- Gjennomsnittslønnen er høyere for kvinner enn beidere og ledere. Statsbygg har nedfelt i sin per- for menn, noe som hovedsaklig skyldes en drifts- sonalpolitikk at det skal jobbes aktivt for økt kvin- sektor bestående av mannlige ansatte. Blant Stats- neandel i driftssektor og tilstrekkelig rekruttering 194 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet av kvinner til lederstillinger. Dette gjennomføres førstekonsulenter og 1,5 stilling som konsulent, kontinuerlig, og har ført til at kvinneandelen blant hhv. mann og kvinne. Førstekonsulentstillingene toppledere i 2009 var 50 %, mens kvinneandelen er avlønnet i spennet ltr. 45-46 og konsulentstillin- blant alle ledere var 34 %. gene er avlønnet i spennet ltr. 44-46. Det er ingen markant skjevhet i lønnsnivået. I Gáldu var stil- lingsfordelingen én mannlig direktør, en kvinnelig IA-avtalen – nedsatt funksjonsevne seniorrådgiver og en kvinnelig seniorkonsulent i Målsettingen for tiltaket er å tilsette medarbeidere hhv. ltr. 73/63/53. med nedsatt funksjonsevne og inkludere flere i arbeidslivet. Statsbygg har en målsetting om at 5 % av nytilsatte skal være personer med nedsatt Heltids- og deltidstilsatte funksjonsevne, dvs. gjennomsnittlig om lag tre Ved reindriftssenteret var det fire heltidsansatte, personer per år. Lokal tidsplan av den nye IA-avta- to menn og to kvinner. Det var to deltidsansatte, len er under utarbeidelse. I 2009 ble én person en mann og en kvinne. Alle ansatte i Gáldu var hel- med tilretteleggingsbehov rekruttert. tidsansatte.

Lav kvinneandel i driftssektoren Velferdspermisjoner, omsorgspermisjoner og Statsbygg har lav kvinneandel i driftssektoren. sykefravær Dette skyldes blant annet at det er få kvinnelige Ingen ansatte ved verken Gáldu eller reindrifts- søkere til stillingene. Forholdet omtales i Stats- senteret benyttet velferdspermisjon i 2009. Det byggs personalpolitikk, som skisserer tiltak knyt- ble tatt ut totalt én dag omsorgspermisjon pga. tet til rekruttering, praksisplasser og aktivt samar- barns sykdom ved reindriftssenteret, 0 ved Gáldu. beid med NAV for å øke kvinneandelen generelt Sykefraværet ved Internasjonalt reindriftssenter i og særlig i driftssektoren. 2009 var på 0,06 %, mens det ved Gáldu var 1,53 %.

Norskkunnskaper blant minoritetsspråklige ansatte Bruk av tid og ressurser til kompetansehevende tiltak Kurset «bedre norsk» tilbys alle minoritetsspråk- Internasjonalt reindriftssenter hadde, utover tilde- lige medarbeidere. I 2009 deltok 18 personer på ling av arbeidsoppgaver som gir utvikling og økt dette kurset. kompetanse, ikke tid og ressurser til andre kom- petansehevende tiltak for ansatte i 2009. Dette er Statsbygg som offentlig myndighet imidlertid nevnt i strategiplanen som prioritert administrativ tiltak fremover. Så fremt kjønnsfor- Universell utforming deling av kompetansetiltak ikke oppfattes som et Statsbygg ønsker å sikre bruk av fysiske eiendom- problem på senteret, vil kompetansebehov være mer for alle, inkludert barnefamilier og personer av avgjørende betydning ved slik tildeling. I mot- med nedsatt funksjonsevne. Det er utarbeidet en satt fall vil kjønnsfordeling bli vurdert. Ved Gáldu egen handlingsplan hvor det er nedfelt at alle var det totale antall kursdager 11 for kvinner og nybygg skal ha universell utforming og minimum tre for menn. 6 % av totale vedlikeholdskostnader er øremerket slike tiltak. Dette utgjorde 26 mill. kroner i 2009. Planlagte og gjennomførte tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering Internasjonalt Reindriftssenter og Gáldu Likestillingsperspektiv i policydokumenter Tilstand Likestillingsproblematikk er foreløpig ikke blitt Internasjonalt reindriftssenter hadde seks ansatte ansett som en utfordring ved reindriftssenteret. i 2009, tre kvinner og tre menn. Gáldu hadde 3 Likestillingsperspektivet er ivaretatt ved opptak av ansatte i 2009, 2 kvinner og 1 mann. deltakerne i traineeprogrammet «Reindriftens ambassadører». Kjønnsfordeling lønns- og stillingsnivåer Internasjonalt reindriftssenters ansatte var per Fokus på Kjønns- og lønnsforskjeller 1.10.2009 plassert i følgende stillinger; én mannlig Reindriftssenteret vil også i fremtiden ha fokus på direktør, én mannlig seniorrådgiver, to kvinnelige ev. kjønns- og lønnsforskjeller allerede ved rekrut- 2010–2011 Prop. 1 S 195 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet teringstidspunktet. Vurdering av kompetanse ved samfunn». Prosjektet ble påbegynt i 2008 og er et lønnsfastsetting vil bli vektlagt like mye som den samarbeid mellom Den norske kirke, Norges enkeltes lønnskrav. Imidlertid vil man ved rekrut- Kristne Råd og Kirkens Nødhjelp. I dette prosjekt- teringstidspunktet ta hensyn til at rekruttering av samarbeidet vil Den norske kirke være en viktig riktig kompetanse kan være utfordrende utenfor pådriver og bidragsyter for bærekraftige samfunn de sentrale områdene. Videre vil man ha fokus på lokalt, nasjonalt og globalt, og for å skape håp og forskjellene i de lokale lønnsforhandlingene høs- framtidstro gjennom ord og handling. Kirken vil ten 2010. søke å bidra til realisering av en forpliktende, rett- ferdig og ambisiøs internasjonal klimaavtale, med bred kirkelig og folkelig oppslutning og økt be- Arbeidsmiljø vissthet omkring spørsmål som miljø, forbruk og Senteret jobber kontinuerlig med å oppnå et bra rettferd. Målet er at prosjekttiåret skal prege det arbeidsmiljø, som igjen kan være med på å opp- kirkelige livet både i konkret arbeid og i plan- og rettholde lavt sykefravær. Dette gjøres bl.a. ved strategiarbeid. aktivt bruk av risikostyringsverktøy, ansattes Miljø- og klimaspørsmål står sentralt i kirkens involvering i ledelsesarbeid og fokus på måloppnå- virksomhet. Kirkerådet driver prosjektet «Grønne else fremfor detaljstyring. menigheter», jf. omtalen nedenfor av «Grønn stat». Miljø- og klimaspørsmål har i stadig større grad også blitt integrert i diakoni- og trosopplæ- 5.3 Sektorovergripende miljøpolitikk. ringsarbeidet. Årlig arrangeres «Skaperverkets dag» i menighetene, og mange menigheter arbei- Departementets miljøinnsats strekker seg over en der med miljø og rettferd i dåp og konfirmasjons- rekke fagområder med bruk av ulike virkemidler. undervisning. Et illustrerende eksempel på lokale Virkemidlene er tilpasset de ulike fagområdenes tiltak er fra Notodden menighet i Agder og Tele- egenart for på den måten å sikre at miljøperspekti- mark bispedømme, der menigheten samlet over vet innarbeides i virksomhetenes løpende arbeid 100 amatørskuespillere til miljømusikalen «Liv og på en hensiktsmessig måte. Miljøomtalen er der- Fred» i Notodden kirke i slutten av januar 2009. for knyttet til den enkelte virksomhet. Det langvarige fokuset på nettverksbygging nasjo- nalt, regionalt og lokalt for miljøsaken har ført til at mange menigheter har et selvstendig engasje- Den norske kirke ment og utvikler egne tiltak, som spenner over et For å sikre en bærekraftig utvikling, er det nød- mangfold av tiltak og arrangementer over hele vendig å fremme engasjement og bevissthet om Norge, også på Svalbard, der Svalbard kirke har miljøspørsmål i befolkningen. Problemstillingene hatt miljøsaken som et særlig satsingsområde knyttet til miljø, rettferd og solidaritet har i senere gjennom flere år. tid blitt særlig aktualisert gjennom klimadebatten Sjømannskirken har fra og med 2008 satt av år- og rapportene fra FNs klimapanel. lige budsjettmidler til et internt miljøfond. Miljø- Den norske kirke har hatt et engasjement for fondets størrelse er beregnet til å være 2,5 % av miljøspørsmål gjennom lang tid, men utfordres på Sjømannskirkens anslåtte årlige transportkostna- ny gjennom de registrerte klimaendringene og der. Hensikten med fondet er å stimulere til redu- det fokus problemkomplekset har fått. Miljøsaken serte utslipp av klimagasser ved forebyggende til- ble intensivert på Kirkemøtet i november 2007, tak. der det ble vedtatt å gjennomføre en tiårig bære- I forbindelse med FNs klimatoppmøte i Kø- kraftsreform i kirken. Det drives et kontinuerlig benhavn i desember 2009 deltok samtlige bisko- arbeid i kirken for å følge opp vedtaket. Som ledd i per på en «klimaseilas» til København. I alt 1200 dette arbeidet, er nettsiden grønnkirke.no utarbei- seilende med en samlet kirkeledelse var med un- det for å fungere som en ressursside for kirker, der en rekke markeringer sammen med flere tu- menigheter og enkeltpersoner med nyheter, res- sen svenske og danske kirkelige deltakere. Disse surser og erfaringer fra kirkelig arbeid med miljø- var en del av den brede folkelige mobiliseringen og klimaspørsmål. Norges Kristne Råd er ansvar- under toppmøtet. lig for nettsiden, som bygger videre på de tidlige- Kirkebyggene og kirkegårdene er en del av vår re nettsidene til Den norske kirke (kirken.no/mil- felles kulturarv og utgjør et viktig område innen jo). Den nye nettsiden er en del av det økumenis- kulturminnevernet. Kommunene og den lokale kir- ke samarbeidsprosjektet «Skaperverk og bære- ke har ansvaret for å ivareta de verdiene som kirke- kraft: Et felleskirkelig tiår for endring i kirke og ne og kirkegårdene representerer. Det er konsta- 196 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet tert at mange fredede og verneverdige kirkebygg – Andelen videokonferanser skal økes med 20 % har behov for istandsetting. I løpet av de siste årene innen utgangen av 2012. har innsatsen til fordel for sikring og vern av kirke- byggene blitt intensivert, ikke minst gjennom ren- tekompensasjonsordningen for kirkebygg. Aktuelle tiltak på kort og lang sikt Opplysningsvesenets fond eier og forvalter en – Utrede innføring av kildesorteringsstasjoner i betydelig eiendoms- og bygningsmasse, deriblant hver etasje i hele regjeringskvartalet. mange fredede og verneverdige bygninger. Flere – Departementenes servicesenter sin renholds- gamle prestegårdseiendommer er beholdt i fon- virksomhet og hustrykkeriet skal miljøsertifi- dets eie ut fra bl.a. kulturhistoriske hensyn. Bety- seres i løpet av 2010. delige deler av fondets avkastning benyttes hvert – Vurdere om papirarkivet skal avskaffes i år til å holde prestegårdene og fondets vernever- Departementenes servicesenter, herunder dige bygninger i forsvarlig stand. vurdere å innføre elektronisk saksbehandling. – Innføre utskriftsenheter med svart/hvitt dob- beltsidig utskrift som standard, vurdere pull- Departementenes servicesenter print teknologi og telleverk for antall utskrifter. Departementenes servicesenter har jobbet med – Innføre elektroniske lønnslipper som standard- miljøledelse i flere år og har samordnet miljøledel- utsendelse. sessystemet med HMS-systemet. Som en del av – Øke bruken av videokonferanser ved å mål- miljøledelsesarbeidet, er det utarbeidet en egen rette informasjonsarbeidet. miljøhandlingsplan. Miljøhandlingsplanen bygger – Vurdere å etablere en sentral løsning for drift på Grønn stat arbeidet og er basert på en kartleg- av videokonferanser. ging av Departementenes servicesenter sine mil- – En energisparingskampanje i samarbeid med jøutfordringer, og inneholder tiltak for å avbøte Statsbygg vil bli arrangert i løpet av 2010 og disse. Departementenes servicesenter har innfly- enøkarbeidet vil fortsette videre i årene frem- telse på miljøprestasjonene til departementfelles- over. skapet gjennom blant annet fellestjenestene som – Det er opprettet et eget brukerforum for miljø ytes og rollen som miljørådgivende for departe- og miljøledelse i departementsfellesskapet. mentene på disse områdene. – Foreta livsløpsvurdering av ved anskaffelser, stille miljøkrav til underleverandører, samt vur- dere mulighetene til å bidra til økt etisk handel. Mål – Departementenes servicesenter skal i 2010 I henhold til miljøhandlingsplan 2009/2010 gjel- utrede forebedringspotensialer med hensyn til der følgende mål for miljøarbeidet i Departemen- miljø og etikk i forbindelse med kantinedriften. tenes servicesenter: – Redusere energiforbruket gjennom bevisste Statsbygg valg i anskaffelsesprosessene, samt praktiske Viktige miljøutfordringer tiltak i arbeidshverdagen. – Miljøbevisste innkjøp som inkluderer livsløps- Klimaendring vurdering, herunder vurdere hvordan virk- Norge skal redusere utslipp av klimagasser. somheten kan bidra til økt etisk handel i gjen- Undersøkelser viser at bygg- og anleggsnæringen nom anskaffelsesprosessene. står for 13,5 % av klimapåvirkningen i landet, under – Ivareta miljørelaterte mål ved hjelp av IKT og forutsetning av at det ikke regnes utslipp på bruk ulike elektroniske støttesystemer. av elektrisk strøm. Ca 7 % av klimagassutslippene i – Redusere klimabelastning innen reise- og Norge kommer fra produksjonen av byggemateria- transportområdet. ler. Ca 4 % av klimagassutslippene kommer fra drift – Bidra til å skape miljøbevisste holdninger blant av bygg. Bruk av fossilt brennstoff som energi- Departementenes servicesenter sine medar- kilde for oppvarming i offentlige bygg har en beidere. klimapåvirkning. Noen statlige bygg benytter også – Følge opp departementets resultatkrav om mil- olje som oppvarmingskilde. Utbygging av fjern- jøsertifiseringssystem for Departementenes varme og bedre markedsvilkår for bruk av varme- servicesenter for 2010 ved å miljøsertifisere to pumper og biobrenselanlegg vil gjøre det mulig å enheter i virksomheten. redusere disse utslippene. Hele 40 % av Norges el- forbruk går til drift av bygninger. 2010–2011 Prop. 1 S 197 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

prioritert å redusere eller fase ut bruken av et Energiforbruk utvalg av disse stoffene. Oppføring av nybygg er en viktig grunn til økt energibruk i Norge. Det er utfordringer knyttet til utforming og tekniske løsninger for nye bygg, og Målsetninger til energieffektivisering av eksisterende bygnings- Statsbygg hadde i perioden 2005–2009 følgende masse. Til tross for stort fokus på energibruk i miljømål: både offentlige og private bygg de siste 20-30 – Avgrense miljøbelastningen ved valg av pro- årene, har utviklingen i hovedsak gått i retning av dukt og materialer. økt energibruk per kvadratmeter. – Redusere miljøbelastingene som følge av avfallsproduksjon og –håndtering. – Redusere energibehov og energibruk i bygg. Material- og ressursforbruk – Implementere et miljøstyringssystem som er Byggenæringen bruker store mengder byggema- sertifisert etter NS-EN ISO 14001. terialer og generer årlig over 1,5 mill. tonn bygg- avfall, eller ca 15 % av de totale avfallsmengdene i Statsbygg skal i 2010 utarbeide og etablere lang- Norge. Byggavfallet er svært ulikt sammensatt og siktige miljøambisjoner og -mål for egen virksom- noe av dette har uheldig miljøpåvirkning om det het, sammen med tiltak for å nå disse. I dette ikke blir håndtert på en riktig måte. Det beste til- arbeidet skal det etableres langsiktige miljøambi- taket for å redusere avfallsmengdene er å hindre sjoner for de neste 10 til 20 årene sammen med at avfall oppstår. Det kan gjøres gjennom bedre nye 4-årige miljømål basert på de langsiktige planlegging og prosjektering, bedre utføring av ambisjonene. arbeid på byggeplass, bedre lagring og organise- ring av byggevarer på byggeplass, mv. I denne sammenheng er for eksempel satsingen innen Resultat i 2009 i forhold til fastsatte mål BIM-teknologi viktig. Statsbygg utarbeider årlig et miljøregnskap og Fra 2008 har det vært krav om minst 60 % kil- foretar en vurdering av de oppnådde resultatene desortering ved nybygg og rehabilitering av eldre og tilpasser om nødvendig tiltak, mål og styrings- bygg. Statsbygg har hatt dette som et internt mål i system. Hovedfokuset i 2010 blir utforming og eta- flere år, og har nådd det med til dels god margin. blering av langsiktige miljøambisjoner med tilhø- Kildesorteringsprosenten har i 2008–2009 vært 71 rende miljømål og tiltak. % De tyngste avfallskomponentene er betong, tegl, Statsbyggs miljømål for perioden 2005–2009 tre og metall. ble evaluert i 2009. Hovedmiljømål 2 og 4 vurde- Store mengder materialer blir skiftet ut etter res å være oppnådd til en slik grad at det videre kort tid som følge av vann- og fuktskader. Bygge- kan håndteres og forvaltes som en del av miljøsty- kostnadsprogrammet har vurdert at fukt- og vann- ringssystemet. De to øvrige hovedmiljømålene (1 relaterte byggeskader årlig koster 12-15 mrd. kro- og 3) krever fortsatt fokus og skal videreføres og ner. Byggematerialer med riktig kvalitet og inn- implementeres i en egnet form i forbindelse med slag av resirkulerte materialer er viktige elemen- arbeidet med langsiktige miljøambisjoner. ter for å få ned ressursbruken i byggenæringen. Evalueringen av miljømålene sammen med Statsbygg sine egne analyser «Grunnlag for utvik- ling av miljøområdet 2007–2012», «Klimautfor- Statlig lokalisering og god by- og stedsutvikling dringene for Statsbygg» og «Miljøutredning 2009. Ivaretakelse av nasjonale mål for reduksjon av kli- En analyse av Statsbyggs påvirkning på miljøet og magassutslipp, godt miljø lokalt og effektiv areal- forslag til ytterligere tiltak som kan gi positive mil- utnyttelse, bør være førende for valg av lokalise- jøeffekter» vil være viktige innspill i arbeidet med ring. Klimagassregnskap.no kan bidra med ny å utarbeide langsiktige miljøambisjoner og miljø- kunnskap slik at statlig sektor kan redusere sitt mål. bidrag til klimagassutslipp.

Avgrensing av miljøbelasting ved valg av produkt og Farlige stoff materiale Bygg- og anleggsnæringen benytter rundt 50 000 – Statsbyggs standardkontrakter har krav om å ulike produkter og 19 % av disse er klassifisert unngå bruk av farlige stoff som er oppført på som helse- og miljøskadelige. Myndighetene har myndighetenes OBS-liste. Det skal rapporte- 198 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

res til Statsbygg dersom leverandører ønsker å benytte slike stoff. Implementere et miljøstyringssystem som er sertifisert – Statsbygg har forbud mot bruk av tropisk tre- etter NS-EN ISO 14001 virke i bygg og på byggeplasser for å redusere Statsbygg er miljøsertifisert etter miljøstandarden faren for bruk av trevirke fra regnskog. ISO 14001 og arbeider kontinuerlig med oppføl- – Disse miljøkravene gjelder også «mindre pro- ging av miljømålene, interne miljørevisjoner, kom- sjekt», dvs. investeringsprosjekt og vedlike- petanseoppbygging og ikke minst med videreut- holdsprosjekt med en kostnadsramme under vikling av prosedyrer, miljøkrav i kontrakter og 10 mill. kroner rapporteringsopplegg. – I prosjektet Regjeringsbygg 6 (R6) har Stats- bygg stilt krav om miljødokumentasjon for faste produkter som skal benyttes i prosjektet, Aktuelle miljøtiltak på kort og lang sikt dvs. at en har etterspurt en Environmental Pro- I 2011 er følgende tiltak aktuelle: duct Declaration (EPD) som miljødokumenta- – Implementere langsiktige miljøambisjoner og sjon. En EPD er et kortfattet dokument som 4-årlige miljømål med tilhørende tiltak. oppsummerer miljøprofilen til et produkt. R6 er – Fokus på klima- og energisatsing i eksiste- et pilotprosjekt på dette området. rende bygg. – Gjennomføre pilotprosjekter som er innovative og som bidrar til ny kunnskap og erfaring Redusere miljøbelastingen som følge av innen klima- og miljøområdet. avfallsproduksjon og – håndtering – Fokus på miljøtiltak i egen kontorvirksomhet, – Statsbygg har utviklet egne prosjekteringsvei- tilsvarende «Grønt kontor», «Grønn IKT» mv. ledninger for riveoppdrag. Disse veiledningene – Medvirke til bærekraftig utvikling via FoU- blir benyttet i alle relevante prosjekter. virksomhet. – Statsbygg har krav til kildesortering, avfalls- – Klimagassverktøyet skal tas i bruk som analy- mengder og kvartalsvise avfallsregnskap i alle severktøy i byggeprosjekt. byggeprosjekt. – Ytterligere styrking av miljøkompetansen – Statsbygg ble i 2009 kontrollmedlem i Grønt internt i organisasjonen og hos eksterne sam- Punkt Norge. I Statsbyggs standardkontrakter arbeidspartnere/aktører. inngår det krav om at entreprenører og under- – Videreutvikle og vedlikeholde miljøstyrings- leverandører må være medlem av en returord- systemet. ning for brukt emballasje. – Videreutvikle miljøkrav ved innkjøp av varer og – Disse miljøkravene gjelder også «mindre pro- tjenester i statlige bygg. sjekt», dvs. investeringsprosjekt og vedlike- – Videreutvikle miljøhensyn i kontraktrutiner. holdsprosjekt med en kostnadsramme under 10 mill. kroner. Direktoratet for forvaltning og IKT Miljøutfordringer Redusere energibehov og energibruk i bygg Alle statlige virksomheter i Norge er pålagt å ha et Klimakorrigert energiforbruk i bygninger forval- miljøledelsessystem og Direktoratet for forvalt- tet av Statsbygg skulle i 2009 ikke overstige 210 ning og IKT har etter oppdrag fra Miljøverndepar- kWh/kvm. Justert for normert driftstid ble klima- tementet et tverrsektorisk ansvar for å bistå og korrigert energiforbruk i 2009 207 kWh/kvm. For følge dette opp. Direktoratets egne miljøutfordrin- å redusere energibruken i eksisterende bygnings- ger knyttes til at de er en kontorvirksomhet. Drif- masse har Statsbygg i 2009 gjennomført 17 ten preges av at Direktoratet har kontorer i Oslo energi- effektiviseringstiltak. I tillegg ble det gjen- og Leikanger i tillegg til en utstrakt kontakt med nomført 18 vedlikeholds- prosjekt der enøktiltak andre offentlige etater. De største miljøbelastnin- var en del av prosjektene. På grunnlag av energi- ger knyttet til egen drift er dermed forårsaket av registreringer i energioppfølgings- systemet på energibruk til kontorer, transport (arbeidsreiser eiendommene, blir det utarbeidet en årlig rapport og tjenestereiser) og avfall (hovedsakelig papir og om energibruken i eiendommer forvaltet av Stats- elektronikk). bygg. Direktoratet for forvaltning og IKT skal bidra til en helhetlig og effektiv IKT-utvikling, slik at of- fentlig sektor kan samhandle elektronisk og leve- re brukervennlige og sikre tjenester med god kva- 2010–2011 Prop. 1 S 199 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet litet. Ved økt bruk av IKT vil samtidig miljøutslip- offentlig sektor er viktige tiltak som må fortsette i pene reduseres. Eksempler på dette er prosjekte- årene fremover for å styrke det offentliges bidrag ne eID, ehandel og efaktura. Generelt for disse til å redusere klimagasser. Oppgaven med å drifte prosjektene er målet om å standardisere effektive nettverk som Knutepunkter, bidrar til økt kunn- arbeidsprosesser gjennom å digitalisere saksbe- skap og holdningsendring blant fylkene som igjen handlingsprosessene. Ved innføring av ehandel i sprer budskapet gjennom krav til kommunene. offentlig sektor vil det bidra til en digitalisert mar- kedsplass hvor innkjøpere og leverandører kan ef- fektivisere anskaffelsesprosessen gjennom min- Digitalisert, miljøvennlig offentlig sektor – dre papirbruk, større oversikt over miljøvennlige tildelingsbrev og rapportering produkter og tjenester. I tillegg vil de digitaliserte Som nevnt arbeides det i Direktoratet for forvalt- løsningene sikre større grad av beste praksis i be- ning og IKT for at offentlig sektor innfører miljøle- tydning av mindre sløsing med ressursene ved delse. Innføring av miljøledelse krever at departe- større innkjøp og mer helhetlig behovsvurdering. mentene følger opp den grønne utviklingen gjen- Ehandel og efaktura er også gjenstand for en vur- nom tildelingsbrev og krav til rapportering. Som dering i Direktoratets egen anskaffelsesstrategi. vist ovenfor er det store gevinster å hente ved å digitalisere de ulike arbeidsprosessene i offentlige sektor, særlig anskaffelsesprosessene. For å Aktuelle tiltak på kort og lang sikt oppnå målene rundt ehandel og miljø som er så Direktoratet for forvaltning og IKT har i oppdrag sterkt knyttet sammen, vil det være et viktig tiltak å følge opp regjeringens handlingsplan for Miljø- at departementene setter krav til innføring av og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser for ehandel i de underliggende virksomhetene gjen- Miljøverndepartementet. Direktoratets prosjek- nom tildelingsbrevene. Bare på den måten er det ter med å digitalisere offentlige sektor er viktige sikret en styring av offentlig sektor i riktig ret- tiltak for å redusere offentlig sektors miljøbelast- ning. ning. Ved å gå fra papirbasert til digitalisert saks- behandling som for eksempel ved anskaffelser, vil staten i stor grad kunne bidra til å redusere miljø- Ivaretakelse av miljøhensyn i Direktoratet for belastningen. Ved digitalisering av arbeidsproses- forvaltning og IKT sine prosjekter ser gjennom ehandelsplattformen, efaktura og Et langsiktig tiltak for Direktoratets drift er å inn- konkurransegjennomføringsverktøy (KGV) er det føre miljøprofil i alle dens prosjekter. Miljøprofi- flere aspekter som bidrar til miljøgevinster: lene må innebære bevissthet og tiltak rundt alle – Ehandelsplassen med åpen markedsplass gjen- de aspekter som er nevnt ovenfor; reisevirksom- nom elektroniske produkt – og tjenestekatalo- het, bruk av videoutstyr og andre digitale samar- ger fra leverandørene bidrar til bedre oversikt beidsløsninger, redusere avfall ved å digitalisere over markedet for innkjøperne. Det ene er at arbeidsprosessene og bidra til helhetlige behovs- full oversikt over markedet (i en gitt situasjon kartlegginger ved innkjøp. Et viktig arbeid som der alle leverandører er med i ehandelsplattfor- pågår i organisasjonen er innføringen av fullelek- men) gir bedre priser. Det andre er at full over- tronisk saksbehandlingssystem gjennom Eldok- sikt gir informasjon om hvem som har miljø- prosjektet. Det vil redusere papirbruken betrakte- vennlige produkter og tjenester, samtidig som lig og øke muligheten for gjenbruk av informasjon de kan gjøre en vurdering av hvorvidt det løn- og dokumentasjon, som igjen vil avsette ressurser ner seg å velge lokale leverandører som har som kan brukes til andre miljøtiltak. lave fraktkostnader og dermed gi miljømessige gevinster. – Konkurransegjennomføring krever masse Tiltak for Direktoratet for forvaltning og IKT sin dokumentasjon. Ved å digitalisere arbeidspro- interne Drift sessene med KGV sikres beste praksis samti- Direktoratets langsiktige tiltak er å følge opp dig som mengden papir reduseres betraktelig. anskaffelsesstrategien der det blant annet skal Innføring av efaktura er også et virkemiddel vurderes hvorvidt det er nødvendig å digitalisere som reduserer papirbruk samtidig som det innkjøpsprosessene for å sikre bedre oversikt bidrar til bedre kontroll med utgiftene. over blant annet hvorvidt miljø og etisk ansvar iva- retas. Et annet langsiktig tiltak er å videreutvikle Direktoratets rolle med å innføre miljøledelse i opplæringsprogrammet for nyansatte slik at miljø- offentlig sektor og utarbeide miljøkriterier for 200 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet politikk og konsekvenser for den enkelte blir iva- ført flere informasjonstiltak. Videokonferansene retatt. erstatter reiser med fly og bil og har dermed et Kortsiktige tiltak er brukerstøtte i bruk av stort potensial for reduksjon av klimagassutslipp. eSamarbeidsløsninger, sikre miljøperspektiv i HMS-undersøkelser, innstille printere på dobbelt- sidig utskrift regelmessig og minne om regule- Energi forbruk ring av strøm til elektronisk utstyr i kontorland- Energiforbruket har økt med drøyt 4 % fra 2008 til skap. Gjennom reiseregulativet og bruken av elek- 2009. Økningen skyldtes i stor grad merforbruk tronisk faktura på reise kontrolleres bruken av av gatevarme, som følge av 4 ganger så stor snø- transportmidler til tjenestereiser. mengde i 2009 sammenlignet med året før, samt økt bruk av fjernvarme på grunn av problemer med ventilasjonen i et av byggene.(Iht. opplysnin- 5.4 Grønn stat ger mottatt fra Statsbygg) Den norske kirke Kirkerådet driver prosjektet «Grønne menighe- Innkjøp ter». På landsbasis per 31. desember 2009 var 126 Det ble i 2009 vedtatt at Departementenes servi- menigheter sertifisert som grønne menigheter og cesenter skal støtte returordningene for emballa- 28 sertifisert som miljøfyrtårn. I tillegg var 8 av de sje gjennom kontrollmedlemskap i Grønt Punkt 11 bispedømmekontorene sertifisert som miljøfyr- Norge. Dette innebærer at alle nye anskaffelser av tårn. Dette innebærer en tilvekst på 41 grønne varer med Departementenes servicesenter som menigheter fra 2008. Økningen av grønne menig- avtalepart, forplikter servicesenteret seg til å stille heter og miljøfyrtårn har siden 2006 vært stor, da krav til at leverandørene er ordinært medlem i det kun var 3 grønne menigheter og 12 menighe- Grønt Punkt Norge eller tilsvarende returordning. ter som var sertifisert som miljøfyrtårn i landet. Pr. 1. juni 2010 har det kommet til 14 nye grønne menigheter. I Sør-Hålogaland bispedømme er det Konkurransetilsynet etablert miljøkontakter i ca. halvparten av alle Konkurransetilsynets virksomhet er av en slik menighetene og bispedømmet deler ut en miljø- karakter at den ikke har omfattende miljøkonse- pris annet hvert år. kvenser, og det innebærer at innføring av tredje- parts, miljøsertifiserte styringssystemer er vur- dert ikke å være aktuelt for tilsynet. Miljøarbeidet Departementenes servicesenter i tilsynet vil derfor foregå i regi av Grønn Stat, Departementenes servicesenter har integrert med fokus på tiltaksområdene avfall, transport, arbeidet med miljøledelse i HMS-arbeidet samt energi og innkjøp. utarbeidet en egen miljøhandlingsplan innen for rammen av Grønn stat. Avfall Avfallsmengden fra tilsynets virksomhet er Avfall beskjeden. Det er imidlertid gjennomført en del Papirforbruket i departementene fortsetter å gå tiltak på dette området bl.a. gjennom en egen ned. Tallene for 2009 viser en nedgang på 1,2 tonn returordning for papir, resirkulering av brukt i forhold til 2008. Departementenes servicesenter datautstyr og returordning for brukte tonerkasset- har i 2009 lagt om abonnementsordningen for ter. regjeringens publikasjoner fra papir til elektronisk abonnement som standardordning. Dermed er det blitt enklere for brukerne å velge bort publika- Transport sjoner de ikke ønsker. Mengden utsendte papirpu- Tilsynet har en betydelig reisevirksomhet, både blikasjoner er redusert med 57 %. innenlands og utenlands, og gode tiltak på dette området vil kunne gi vesentlige miljøeffekter. Det vesentligste tiltaket så langt har vært etablering av Transport videoløsning mellom Oslo og Bergen. Dette tilta- I 2009 var det i felles møterom avholdt 193 video- ket har vært en suksess. Tilsynet har arbeidet konferanser. Dette er nesten en dobling sammen- med å utvide bruken av videokonferanser i for- lignet med 2008. I løpet av 2009 ble det gjennom- hold til eksterne aktører. 2010–2011 Prop. 1 S 201 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Tilsynet har utvidet bruken av videomøter til i større grad å omfatte eksterne møter, og den tek- Fylkesmennene niske løsningen er nå tilrettelagt for å kunne gjen- I handlingsplanen for miljø- og samfunnsansvar i nomføre videomøter over internett. offentlige anskaffelser heter det at statlige virk- Den tekniske løsningen er nå tilrettelagt for å somheter med vesentlige miljøutslipp bør innføre kunne gjennomføre videomøter over internett. tredjeparts sertifisert miljøleiingssystem og at Dette betyr at videokonferanser i prinsippet kan andre virksomheter skal ha enkle miljøleiingssys- gjennomføres «worldwide», så fremt mottakeren tem. Alle fylkesmannsembetene har innarbeidet har videokonferanseutstyr og tilgang på internett. system for miljøledelse enten som del av Grønn I tillegg er det gjennomført en teknisk oppgrade- stat eller gjennom egne ordninger for miljøsertifi- ring av egne videomøterom. sering. Flere embeter er nå tredjepartsmiljøsertifi- serte. På oppdrag fra Direktoratet for forvaltning og Energiforbruk IKT skal fylkesmennene ta initiativ til å etablere Tilsynets kontorlokaler er utstyrt med moderne innkjøpsnettverkt rundt om i fylkene. Dette har løsninger for optimalisering av energibruk. Dette medført at de fleste embetene har blitt medlem av innebærer bl.a. at temperatur og ventilasjon regu- innkjøpssamarbeid der miljøhensyn blir spesielt leres automatisk, med senking av temperaturen vektlagt. på kvelds-/ nattestid og i helgene. Videre har virk- somheten gått over fra cellekontorer til landskap for å øke utnyttelsesgraden i tilsynets kontorer. Direktoratet for forvaltning og IKT Utnyttelsesgraden for tilsynets lokaler er økt med Målet for Direktoratet for forvaltning og IKT i ca. 30 % som følge av overgangen til kontorland- 2009 var å bli miljøsertifisert av stiftelsen Miljøfyr- skap. En eventuell økning av kontorarealet med tårn. I november 2009 ble Direktoratet for forvalt- 30 % ut over dagens nivå ville representert en årlig ning og IKT i Oslo og Leikanger sertifiserte som merkostnad på ca. 1,5 mill. kroner. miljøfyrtårnsbedrifter. Gjennom arbeidet fram til sertifiseringen har Direktoratet utarbeidet en mil- jøhandbok som beskriver arbeidet i Direktoratet, Innkjøp handlingsplanen for arbeidet og retningslinjer for Konkurransetilsynet er medlem av et regionalt, de fire fokusområdene transport, avfall, energi og offentlig innkjøpssamarbeid i regi av Bergen kom- innkjøp. Organisasjonen har opprettet en miljøan- mune. Tilsynet får det aller meste av sine løpende svarlig for å sikre miljøarbeidet. Klimaregnskapet innkjøpsbehov dekket gjennom dette samarbei- viser at den største miljøutfordringen til Direkto- det, og vi forutsetter at dette innkjøpssamarbeidet ratet er CO2-utslipp ved bruk av energi og trans- ivaretar de til enhver tid gjeldende krav til miljø og port ved flyreiser. Innenfor fokusområdene trans- samfunnsansvar. Det er således kun i de tilfeller port, energi, innkjøp og avfall har Direktoratet for hvor Konkurransetilsynet har egne, spesifikke forvaltning og IKT oppnådd følgende: behov hvor Konkurransetilsynet gjennomfører offentlige innkjøp i egen regi, og i disse tilfellene vil det normalt bli stilt krav om ivaretakelse av mil- Innkjøp jøhensyn fra leverandørsiden. Direktoratet for forvaltning og IKT er medlem av Grønt Punkt og krever at alle leverandører er med i en emballasjereturordning. Det er utarbeidet Statsbygg rammeavtaler med miljøkrav for de viktigste pro- Statsbygg er miljøsertifisert etter miljøstandarden duktområdene som hotell, reiser og trykksaker. ISO 14001 og arbeider kontinuerlig med oppføl- ging av miljømål, interne miljørevisjoner, kompe- tanseoppbygging og ikke minst med videreutvik- Transport ling av prosedyrer, miljøkrav i kontrakter og rap- Det er utarbeidet rutiner for bruk av bil under tje- porteringsmaler. Statsbygg ble resertifisert og nestereise. Det er et mål å sikre at det i større fikk fornyet sitt ISO 14001-sertifikat i 2009. grad blir brukt elbiler og kollektivtransport. I 2009 ble det kjørt 7200 km (tall for Oslo) med taxi og privat bil i tjeneste. Det er installert videokon- feranseutstyr for å redusere antall flyreiser mel- lom Oslo og Leikanger. 202 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

satt tiltak under Kunnskapsdepartementet, Barne- Avfall , likestillings- og inkluderingsdepartementet, Jus- Direktoratet for forvaltning og IKT har gjennom tis- og politidepartementet, Helse- og omsorgsde- sertifiseringsprosessen oppnådd målet om å kilde- partementet, Arbeidsdepartementet og Finansde- sortere 75 prosent av avfallet, både i Leikanger og partementet. Videre er Sametinget ansvarlig for Oslo. Direktoratet for forvaltning og IKT sorterer gjennomføring og budsjett for tiltak innenfor sine plast, organisk avfall, glass og elektronisk avfall. I ansvarsområder. Fylkesmannen i Nordland har, 2008 ble sorteringsgraden estimert til 63 prosent. gjennom bevilgninger fra Fornyings-, administra- sjons- og kirkedepartementet, hovedansvar for å følge opp tiltak overfor lulesamisk og sørsamisk Energi språk. Det er gjennomført ENØK-analyse for lokalene Gjennomføring og omfang av tiltakene vil bli både Oslo og Leikanger. Energiforbruket er esti- tilpasset de årlige budsjettforslagene og Stortin- mert til under 2500 kWh per årsverk og ligger gets behandling av disse. godt under miljøsertifiseringskravet. Regjeringen viderefører og styrker den særli- Direktoratet for forvaltning og IKT har i 2009 ge innsatsen for samiske språk i 2011. utarbeidet en miljøhåndbok som bl.a. retter søke- I det følgende gis en kortfattet statusrapporte- lyset mot informasjon, kunnskap og holdningsar- ring for tiltak påbegynt og eller gjennomført i beid for å skape et godt fungerende miljøstyrings- 2009–2010 og forslag til styrket innsats under for- system i Direktoratet. skjellige departementers og Sametingets ansvars- Handlingsplanen for miljøtiltak for 2009 omfat- områder i 2011. En mer utførlig rapportering og tet blant annet å gjennomføre tiltak etter arbeids- omtale vil bli gitt en egen publikasjon om hand- miljøundersøkelsen 2008, videreutvikle innkjøps- lingsplanen som legges fram i november 2010. malene og følge opp leverandørene med hensyn Regjeringen har i oppfølgingen av handlings- til miljøtiltak, å utvide avfallssorteringsordningen, planen lagt spesielt vekt på å synliggjøre nordsa- å redusere energiforbruket og å kartlegge de til- misk, lulesamisk og sørsamisk. Synliggjøring av sattes bruk av transport ved arbeidsreiser. språkene som likeverdige språk er viktig for å øke Direktoratet for forvaltning og IKT har videre bevisstheten om det språklige mangfoldet. For å utarbeidet interne rutiner som skal sikre at alle styrke statusen til de små samiske språkene – lu- anskaffelser blir gjennomført i samsvar med re- lesamisk og sørsamisk – er det viktig å ansvarlig- gelverket. Rutinene slår fast at alle anskaffelser i gjøre samfunnet med hensyn til at alle de tre sa- Direktoratet skal skje etter konkurranse, og alle- miske språkene skal ha likeverdige utviklingsmu- rede i behovsverifikasjons-skjemaet blir hensynet ligheter. til at innkjøpene skal være i tråd med reglene om Den særlige innsatsen for de samiske språke- miljøhensyn ivaretatt. Direktoratet har en egen ne er knyttet til handlingsplanens tre delmål: innkjøpsansvarlig som ivaretar kvalitetssikring, – Lære: Styrke opplæringen i og på nord-, lule- og støtte og opplæring i forbindelse med anskaffel- sørsamisk på alle nivå. sesprosessen. Alle innkjøp over 100 000 kroner – Bruke: Øke det offentliges tilbud på samisk til skal dokumenteres i anskaffelsesprotokollen. Alle brukere på alle samfunnsarenaer. dokumentmaler knyttet til innkjøp har innarbeidet – Se: Synliggjøre samiske språk i det offentlige miljøkrav etter regjeringens handlingsplan fra rom. 2007 (Miljø- og samfunnsansvar i offentlige an- skaffelser). Delmål: Lære: Styrke opplæringen i og på nord-, lule- og sørsamisk på alle nivå 5.5 Handlingsplan for samiske språk En viktig del av oppfølgingen av handlingsplanen har vært å gi informasjon om barn og unges ret- Regjeringen la våren 2009 frem en handlingsplan tigheter til barnehagetilbud for samiske barn og for samiske språk. Handlingsplan for samiske om rett til opplæring i og på samisk. Kunnskaps- språk utgjør en helhetlig og tverrsektoriell satsing departementet har, i samarbeid med henholdsvis på de tre samiske språkene- nordsamisk, lulesa- Sametinget og Utdanningsdirektoratet, utarbei- misk og sørsamisk. Handlingsplanen omfatter til- det og distribuert informasjonsbrosjyrer om disse tak under flere departementers budsjettområder. tema. Foruten tiltak på Fornyings- administrasjons- og Utvikling av pedagogisk materiell til barneha- kirkedepartementets sektorområde er det iverk- ger og læremidler i samsvar med Kunnskapsløftet 2010–2011 Prop. 1 S 203 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

– samisk er viktige oppgaver for å sikre samiske Kunnskapsdepartementet har fra 2010 innført barn en sikker forankring i samisk språk og kul- en ordning for ettergivelse av studielån for studen- tur gjennom tidlig innsats og hele skoleløpet. Det ter som fullfører visse lærerutdanninger med er derfor lagt vekt på å utarbeide pedagogisk ma- minst 60 studiepoeng i samisk som en del av teriell for samiske barnehager og vurdere en mer grunnutdanningen som lærer. effektiv organisering av samisk læremiddelutvik- Mange i den voksne samiske befolkningen ling. En arbeidsgruppe bestående av Sametinget, kan snakke samisk, men ikke lese og skrive sa- Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirekto- misk. Sametinget har derfor inngått en samar- ratet la i midten av februar 2010 fram sin rapport beidsavtale med Samisk høgskole om et alfabeti- om mer effektiv utvikling og produksjon av samis- seringsprogram for voksne samer. Programmet ke læremidler. Rapporten er til behandling i Kunn- gjennomføres i samarbeid med de lokale språk- skapsdepartementet. sentrene. Videre vil Troms fylkeskommune sette i For å styrke leseopplæringen i de samiske gang et alfabetiseringsprogram for voksne i språkene har Kunnskapsdepartementet, Forny- Troms. Alfabetiseringsprogrammet skal gjennom- ings-, administrasjons- og kirkedepartementet og føres i samarbeid med de videregående skolene i Sametinget fra budsjettåret 2010 gitt prosjektmid- fylket. ler til Senter for samisk i opplæringen ved Samisk Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- høgskole. Senteret driver blant annet med rådgiv- mentet har avsatt midler til særskilte tiltak for å ning og veiledning om samiskundervisning med styrke språkutviklingen i sørsamiske og lulesa- spesielt fokus på begynneropplæring i lesing og miske områder. Midlene forvaltes av Fylkesman- skriving. Andre aktiviteter ved senteret er veiled- nen i Nordland. Fylkesmannen har, i samarbeid ningsvirksomhet for skoler, kursvirksomhet, råd- med aktuelle institusjoner og språkmiljø, igang- givning om opplæring i og på samisk, utvikling av satt en rekke større og mindre tiltak for å styrke kartleggingsmateriell og læremidler på samisk og disse språkene, herunder sørsamisk språkleir og forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til lesing, lulesamisk språkleir. skriving og muntlig språkbruk. Det er veldig få som bruker østsamisk eller pi- En viktig oppgave er å sikre at samiske elever tesamisk i Norge. Det finnes imidlertid noen små får det tilbudet de har rett til i opplæring i og på sa- språkmiljø på henholdsvis finsk og svensk side av misk og at dette tilbudet er av god kvalitet. Kunn- grensen. Det er i 2010 satt av midler til revitalise- skapsdepartementet har i 2009 bedt Utdannings- ring av østsamisk og pitesamisk språk og kultur direktoratet om å føre tilsyn med hvordan kom- over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepar- munene og fylkeskommunene følger opp samiske tementets budsjett, jf. kap. 1534 Tilskudd til sa- elevers rettigheter etter opplæringsloven. Utdan- miske formål, post 72 Samisk språk, informasjon ningsdirektoratet har i 2009 planlagt og gjennom- m.m. ført pilotering av slikt tilsyn. Kunnskapsdeparte- mentet har i tildelingsbrevet til Utdanningsdirek- toratet for 2010 bedt om at tilsynet videreføres i Delmål: Bruke: Øke det offentliges tilbud på 2010. samisk til brukere på alle samfunnsområder Videre er det som en del av evalueringen av Kunnskap om samiske forhold og samisk språk Kunnskapsløftet foretatt en kartlegging av elev- innenfor statlige, regionale og kommunale virk- ens vurdering av samiskopplæringen. Rapporten somheter er en forutsetning for gode og likever- vil foreligge i oktober 2010. dige offentlige tjenestetilbud til den samiske For å sikre gode tilbud om samiskopplæring befolkningen. God kvalitet i tjenestetilbudet forut- og opplæring i samiske språk er det stort behov setter at det fins personell med kompetanse i for lærere med kompetanse i de samiske språke- samisk språk og kultur. Offentlige etater bør der- ne. Kunnskapsdepartementet har derfor hatt fo- for ta ansvar for å øke kunnskapen om samiske kus på rekruttering til samisk lærerutdanning og forhold i egen organisasjon. lærerutdanning med samisk i fagkretsen. Et ut- Samelovens språkregler er det viktigste instru- valg bestående av Samisk høgskole, Høgskolen i ment for å sikre en god tjenesteyting overfor sa- Bodø og Høgskolen i Nord – Trøndelag har, på miske brukere. Forvaltningsområdet for samelo- oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, utarbeidet vens språkregler består i dag av 9 kommuner – en rekrutteringsstrategi for samisk høyere utdan- Karasjok kommune, Kautokeino kommune, Tana ning. Strategien er sendt på høring til berørte in- kommune, Porsanger kommune og Nesseby kom- stanser. mune i Finnmark. Kåfjord kommune og Lavangen kommune i Troms, Tysfjord kommune i Nordland 204 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Snåsa kommune i Nord-Trøndelag. Røyrvik de samiske språkene. Det er også opprettet en kommune i Nord-Trøndelag har gjort vedtak om å egen sørsamisk menighet i Snåsa. søke innlemmelse i forvaltningsområdet. Det er viktig at bruken av samisk terminologi i Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- lovoversettelser og innen offentlige forvaltning mentet har, i samarbeid med andre departemen- blir konsistent slik at det ikke er tvil om hvilke ter- ter og i dialog med Sametinget, satt i gang en gjen- mer som gjelder, og hvilke norske ord og begre- nomgang av samelovens språkregler. Det vil bli per de dekker. Tana kommune har fra 2006–2009 tatt stilling til et eventuelt behov for revisjon av hatt ansvar for et prosjekt for å utvikle samiske språkreglene når resultatene av gjennomgangen lovtermer. Fra 2010 har kommunen satt i gang et foreligger. nytt prosjekt for å utvikle flere termer. Prosjektet For å sikre at statlige etater tar ansvar for å er blant annet finansiert av Fornyings-, adminis- øke kunnskapen om samiske forhold og samiske trasjons- og kirkedepartementet og Sametinget. språk i egne organisasjoner har flere departemen- Å sikre tilgang til den nye IKT-teknologien og- ter lagt vekt på å synliggjøre samepolitiske mål i så for samiskspråklige er av stor betydning både tildelingsbrevene til sine underliggende etater, for deltakelsen i samfunnet og for utviklingen av bl.a. til Fylkesmenn, NAV, Helseforetak og Utdan- samiske språk. Det er en målsetting å sikre at sa- ningsdirektoratet. miske navn kan skrives korrekt i offentlige regis- For å sikre en god og sikker tjenesteyting tre og at det utvikles programvare som støtter sa- overfor samiske brukere er det stort behov for sa- miske språk. miske tolker. Kunnskapsdepartementet har i 2010 Referansekatalog for IT-standarder i offentlig tildelt 1 mill. kroner til samarbeid mellom Samisk sektor inneholder krav alle statlige virksomheter høgskole, Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Nord- skal forholde seg til ved utvikling av sine IT-tje- Trøndelag og Høgskolen i Oslo og Universitetet i nester, og er anbefalt for kommunal sektor. Refe- Tromsø for at de i samarbeid skal utvikle tolkeut- ransekatalogens punkt 1.1.4 Tegnsett ved utveks- danning i de samiske språkene. Videre har Helse- ling av informasjon mellom offentlig virksomheter og omsorgsdepartementet i sine oppdragsdoku- og med innbyggere/næringsliv sier at ved all ut- ment til Helseforetakene stilt krav om at det skal veksling av informasjon skal tegnsettstandarden etableres tolketjenester til pasienter som har be- ISO/IEC 10646 representert ved UTF8 benyttes. hov for dette og at det skal iverksette tiltak for å Inntil videre aksepteres det en begrenset støtte til styrke ansattes språk- og kulturkompetanse knyt- tegn som finnes i ISO 8859-1 supplert med ytterli- tet til samisk befolkning. gere 6 nordsamiske tegn i store og små represen- For å øke samisk språk og kulturforståelse i tasjoner. Statlig sektor skal tilfredsstille disse kra- politiet arbeider Politi- og lensmannsetaten for at vene fra 1. januar 2012. Det er obligatorisk for alle tilsatte skal gis økt samisk språk- og kulturforstå- statlige virksomheter som skal gjøre større om- else gjennom informasjon, kurs og utdanningstil- legginger, gjennom nyetablering eller videreutvik- bud. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning har ling, å implementere full støtte for samisk tegnsett lagt inn rekruttering av samiskspråklige aspiran- (ISO/IEC 10646). ter til fengselsskolen som et eget satsingsområde, Divvun-prosjektet har vært drevet siden 2004 og har nedsatt en arbeidsgruppe som skal gjen- og er finansiert av Fornyings-, administrasjons- og nomgå soningsforholdene for samiske innsatte og kirkedepartementet (1 mill. kroner årlig), Kunn- domfelte. skapspartementet (1 mill. kroner årlig) og Same- Informasjon på samisk til samiske brukere er tinget (1,2 mill. kroner årlig). Dette er et svært sentralt for å gi et tilstrekkelig godt tilbud. NAV, viktig prosjekt for at samiske språk skal bli et Skatteetaten og Sekretariatet for konfliktrådene bruksspråk. Divvun utvikler bl.a. samisk korrek- arbeider med å oversette informasjon til samisk. turprogram for elektronisk tekstbehandling. Pro- Regjeringen har økt publiseringen av informa- grammet er gratis og kan lastes ned fra internett. I sjon på de samiske språkene på sine nettsider – dag arbeides det med vedlikehold og prøvedrift av regjeringen.no, og målet er å øke mengden infor- stavekontrollen for nordsamisk og lulesamisk, masjon ytterligere. For å nå dette målet er det eta- samt utvikling av en stavekontroll for sørsamisk. blert en samisk oversettertjeneste i Departemen- Fra 2011 vil det bli etablert en drifts- og utviklings- tenes Servicesenter. organisasjon for Divvun tilknyttet Senter for sa- Det legges vekt på å øke bruken av de samiske misk språkteknologi ved Universitetet i Tromsø, språkene gjennom kirkelige tjenester, bl.a. gjen- jf. kap 1534, post 51. nom oversetting og tilpasning av samiske tekster Senter for samisk språkteknologi ved Universi- til gudstjenesten og gjennom bibeloversettelser til tetet i Tromsø (Giellatekno) har som mål å lage 2010–2011 Prop. 1 S 205 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet grammatikkbasert språkteknologi for samiske Sametinget har satt i gang en kartlegging av språk og andre nordlige språk, som tekstproses- muligheter for utvikling av et medietilbud i sørsa- seringsprogram, pedagogiske program, digitale misk. ordbøker og syntetisk tale. I dagens digitale ver- Sametinget vil igangsette en treårig prøveord- den må et språk ha en mengde ressurser for å fun- ning for innkjøpsordning for samisk skjønnlittera- gere som administrasjons- og kommunikasjons- tur og musikk/joik. Det tas sikte på å igangsette språk. Verktøy av denne typen er derfor en forut- ordningen i løpet av 2010. setning for at språk skal kunne overleve som Sametinget vil sette i gang et prosjekt med lit- bruksspråk i dagens samfunn. Fornyings-, admi- teraturstipend for samiske barn og unge 2011– nistrasjons- og kirkedepartementet har i 2010 gitt 2012. tilskudd til senteret til et prosjekt for generering av to- og flerspråklige termlister, ordlister og transferleksika. Behov for forskning og kunnskapsutvikling I mange samiske områder har den språklige utvik- lingen fra generasjon til generasjon langt på vei Delmål: Se: Synliggjøre samiske språk i det blitt overtatt av barnehage og skole. Dette har offentlige rom skapt endrede rammebetingelser for den samiske Bruk av samiske språk i aviser, TV og radio, i film, språkutviklingen for enkeltmennesket, de musikk, på internett, i litteratur og på skilt bidrar samiske lokalsamfunnene og det samiske sam- til å øke statusen til de samiske språkene. Å møte funn som helhet. Det er behov for mer systema- de samiske språkene i det offentlige rom er viktig tisk kunnskap om de språklige utviklingsproses- for at samiske barn, unge og voksne kan identifi- sene som har funnet sted for å forstå betingelsene sere seg med språkene. Videre bidrar synliggjø- for utviklingen av de samiske språkene i framti- ring av språkene til at den ikke-samiske befolknin- den. Det er også behov for større kunnskap om gen får større bevissthet og kunnskap om de utviklingstrekk i bruken av samisk språk som samiske språkene. samhandlings- og kommunikasjonsspråk. Medietilsynet har foretatt en utredning om Det er videre behov for en systematisert kunn- hvordan pressestøtten til samiske aviser i større skapsoppbygging og forskning på sørsamisk og grad kan stimulere til bruk av nordsamisk, lulesa- lulesamisk språk. Fornyings-, administrasjons- og misk og sørsamisk. Medietilsynets forslag har kirkedepartementet har derfor i 2009 bevilget øre- vært på høring. Kulturdepartementet har høsten merkede midler på 1,2 mill. kroner til Forsknings- 2010 startet en dialog med sametinget om saken. rådet samiske forskningsprogram til forsknings- Sametinget har tatt opp behovet for at medie- innsats på lulesamisk og sørsamisk. Midlene er i tilbudet på de tre samiske språkene skal styrkes 2010 økt til 1,650 mil kroner. betraktelig, spesielt gjelder dette medietilbudet Samisk parlamentarisk råd, som er et fellesråd for samiske barn på lulesamisk og sørsamisk. I for sametingene i Norge, Sverige og Finland, har følge NRK-plakaten skal NRK ha jevnlige pro- utarbeidet et forslag til ny organisering av samisk grammer for samiske barn og unge. Det ligger språkarbeid innenfor sametingenes ansvarsområ- innenfor NRKs redaksjonelle frihet hvordan dette der. Sametinget har i 2010 avsatt 180 000 kroner til kravet oppfylles. et forprosjekt som skal se på muligheten av å opp- rette et mulig forsknings-, fag- og ressurssenter for arbeid med de samiske språkene. 206 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet tilrår: 1. I Prop. 1 S om statsbudsjettet for år 2011 føres opp de summene som er nevnt i et framlagt forslag:

a. Sum utgifter under kap. 1–2, 1500–1592 og 2445 Kr 7 914 238 000 b. Sum inntekter under kap. 4510–4592 og 5445–5446 Kr 1 282 352 000 2010–2011 Prop. 1 S 207 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Forslag til vedtak om bevilgning for budsjettåret 2011, kapitlene 1–2, 1500–1592 og 2445, 4510–4592 og 5445–5446

I Utgifter

Kap. Post Kroner Kroner Kroner Det kongelige hus 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen 01 Apanasje 9 338 000 50 Det kongelige hoff 146 106 000 155 444 000 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen 01 Apanasje 7 771 000 50 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessens stab mv. 16 169 000 23 940 000 Sum Det kongelige hus 179 384 000 Administrasjon mv. 1500 Fornyings-, administrasjons- og kir- kedepartementet 01 Driftsutgifter 176 298 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 55 829 000 22 Forskning, kan overføres 18 347 000 250 474 000 1502 Tilskudd til kompetanseutvikling 70 Tilskudd, kan overføres 15 000 000 15 000 000 1503 Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte 70 Tilskudd 136 462 000 136 462 000 Sum Administrasjon mv. 401 936 000 Fylkesmannsembetene 1510 Fylkesmannsembetene 01 Driftsutgifter 1 308 785 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 159 599 000 1 468 384 000 Sum Fylkesmannsembetene 1 468 384 000 208 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Kap. Post Kroner Kroner Kroner Fellestjenester i regjeringskvartalet 1520 Departementenes servicesenter 01 Driftsutgifter 362 886 000 22 Fellesutgifter i regjeringskvartalet 81 777 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedli- kehold, kan overføres 37 344 000 482 007 000 Sum Fellestjenester i regjeringskvar- talet 482 007 000 Partistøtte 1530 Tilskudd til de politiske partier 01 Driftsutgifter 1 378 000 70 Tilskudd til de politiske partiers sen- trale organisasjoner 234 252 000 71 Tilskudd til de politiske partiers kommunale organisasjoner 30 499 000 73 Tilskudd til de politiske partiers fyl- kesorganisasjoner 66 615 000 75 Tilskudd til de politiske partiers fyl- kesungdomsorganisasjoner 18 936 000 76 Tilskudd til de politiske partiers sen- trale ungdomsorganisasjoner 7 075 000 358 755 000 Sum Partistøtte 358 755 000 Samiske formål 1533 Sametinget 50 Sametinget 225 655 000 54 Avkastning av Samefolkets fond 3 593 000 229 248 000 1534 Tilskudd til samiske formål 50 Samisk høgskole 2 800 000 51 Divvun 4 700 000 72 Samisk språk, informasjon m.m. 11 081 000 74 Dokumentasjon, formidling m.m. 1 443 000 20 024 000 1535 Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter 01 Driftsutgifter 3 151 000 3 151 000 1536 Internasjonalt reindriftssenter 01 Driftsutgifter 3 541 000 3 541 000 Sum Samiske formål 255 964 000 2010–2011 Prop. 1 S 209 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Kap. Post Kroner Kroner Kroner Nasjonale minoriteter 1540 Nasjonale minoriteter 60 Tiltak for rom, kan overføres 5 634 000 70 Tilskudd til nasjonale minoriteter 5 841 000 71 Avkastning av Romanifolkets/tater- nes kulturfond 3 550 000 15 025 000 Sum Nasjonale minoriteter 15 025 000 Konkurransepolitikk 1550 Konkurransetilsynet 01 Driftsutgifter 83 707 000 23 Klagenemnda for offentlige anskaf- felser 5 554 000 89 261 000 Sum Konkurransepolitikk 89 261 000 Forvaltningsutvikling og IKT-politikk 1560 Direktoratet for forvaltning og IKT 01 Driftsutgifter 176 265 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 27 067 000 22 Betaling av eID til private leverandø- rer 8 200 000 23 Elektronisk ID, kan overføres 75 850 000 287 382 000 1561 IKT-politikk 22 Samordning av IKT-politikken, kan overføres 13 019 000 71 Tilskudd til fri programvare 4 444 000 72 Tilskudd til forebyggende informa- sjonssikring 6 506 000 73 Tilskudd til digital kompetanse 2 000 000 25 969 000 1562 Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram 01 Driftsutgifter 4 190 000 70 Tilskudd til internasjonale program, kan overføres 23 501 000 27 691 000 Sum Forvaltningsutvikling og IKT- politikk 341 042 000 Personvern 1570 Datatilsynet 01 Driftsutgifter 32 051 000 32 051 000 1571 Personvernnemnda 210 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Kap. Post Kroner Kroner Kroner 01 Driftsutgifter 1 742 000 1 742 000 Sum Personvern 33 793 000 Bygge- og eiendomspolitikk 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieord- ningen 30 Prosjektering av bygg, kan overføres 84 000 000 31 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres 45 000 000 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres 462 000 000 36 Kunstnerisk utsmykking, kan over- føres 7 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedli- kehold, kan overføres 12 100 000 610 100 000 1581 Eiendommer til kongelige formål 01 Driftsutgifter 22 998 000 30 Større rehabiliteringsprosjekter, kan overføres 25 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 10 330 000 58 328 000 1582 Utvikling av Fornebuområdet 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 200 000 30 Investeringer, Fornebu, kan over- føres 9 500 000 9 700 000 1584 Eiendommer utenfor husleieordnin- gen 01 Driftsutgifter 15 893 000 15 893 000 2445 Statsbygg 24 Driftsresultat 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning -3 565 492 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning 1 400 655 000 3 Avskrivninger 678 077 000 4 Renter av statens kapital 55 000 000 5 Til investeringsformål 923 509 000 6 Til reguleringsfondet -23 248 000 -531 499 000 30 Prosjektering av bygg, kan overføres 263 000 000 32 Igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres 91 000 000 2010–2011 Prop. 1 S 211 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Kap. Post Kroner Kroner Kroner 33 Videreføring av ordinære byggepro- sjekter, kan overføres 1 253 570 000 34 Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres 770 990 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedli- kehold, kan overføres 70 000 000 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres 70 000 000 1 987 061 000 Sum Bygge- og eiendomspolitikk 2 681 082 000 Den norske kirke 1590 Kirkelig administrasjon 01 Driftsutgifter 201 008 000 21 Spesielle driftsutgifter 27 616 000 70 Demokratireformen, kan overføres, kan nyttes under post 01 65 860 000 71 Tilskudd til kirkelige formål 203 430 000 72 Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene 10 000 000 73 Tilskudd til virksomheten ved Nidaros domkirke 3 000 000 74 Tilskudd til Oslo domkirke 1 000 000 75 Trosopplæring, kan overføres, kan nyttes under post 01 177 870 000 79 Til disposisjon, kan overføres 500 000 690 284 000 1591 Presteskapet 01 Driftsutgifter 858 285 000 21 Spesielle driftsutgifter 6 013 000 864 298 000 1592 Nidaros domkirke m.m. 01 Driftsutgifter 53 023 000 53 023 000 Sum Den norske kirke 1 607 605 000 Sum departementets utgifter 7 914 238 000 212 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Inntekter

Kap. Post Kroner Kroner Kroner Samlede inntekter 4510 Fylkesmannsembetene 01 Inntekter ved oppdrag 159 558 000 159 558 000 4520 Departementenes servicesenter 02 Ymse inntekter 20 593 000 03 Brukerbetaling for tilleggstjenester fra departementene 68 387 000 07 Parkeringsinntekter 1 663 000 90 643 000 4533 Sametinget 51 Avkastning av Samefolkets fond 3 593 000 3 593 000 4540 Nasjonale minoriteter 71 Avkastning av Romanifolkets fond 3 550 000 3 550 000 4550 Konkurransetilsynet 02 Ymse inntekter 224 000 224 000 4560 Direktoratet for forvaltning og IKT 03 Diverse inntekter 3 675 000 04 Internasjonale oppdrag 2 000 000 5 675 000 4581 Eiendommer til kongelige formål 01 Ymse inntekter 139 000 139 000 4584 Eiendommer utenfor husleieordningen 02 Ymse inntekter 2 850 000 2 850 000 4590 Kirkelig administrasjon 02 Ymse inntekter 11 426 000 03 Inntekter ved oppdrag 27 616 000 39 042 000 4591 Presteskapet 02 Ymse inntekter 13 971 000 03 Inntekter ved oppdrag 6 013 000 19 984 000 4592 Nidaros domkirke m.m. 02 Ymse inntekter 15 846 000 03 Leieinntekter m.m. 3 139 000 18 985 000 5445 Statsbygg 39 Avsetning til investeringsformål 923 509 000 923 509 000 5446 Salg av eiendom, Fornebu 40 Salgsinntekter, Fornebu 14 600 000 14 600 000 Sum Samlede inntekter 1 282 352 000 Sum departementets inntekter 1 282 352 000 2010–2011 Prop. 1 S 213 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets alminnelige fullmakter

Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger

II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2011 kan:

overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 1510 post 21 kap. 4510 post 01 kap. 1520 post 01 kap. 4520 postene 02 og 03 kap. 1535 post 01 kap. 4535 post 02 kap. 1536 post 01 kap. 4536 post 02 kap. 1584 post 01 kap. 4584 post 02 kap. 1590 post 01 kap. 4590 post 02 kap. 1590 post 21 kap. 4590 post 03 kap. 1591 post 01 kap. 4591 post 02 kap. 1591 post 21 kap. 4591 post 03 kap. 1592 post 01 kap. 4592 postene 02 og 03

Andre fullmakter

III Fullmakt til nettobudsjettering Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2011 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1510 Fylkesmannsembetene, post 21 Spesielle driftsutgifter, refusjoner av utgifter til fellestjenester der Fylkesmannen samordner utgiftene.

Bygge- og eiendomsfullmakter

Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger

IV V Fullmakter til overskridelse Omdisponeringsfullmakter Stortinget samtykker i at Fornyings-, administra- Stortinget samtykker i at Fornyings-, administra- sjons- og kirkedepartementet i 2011 kan: sjons- og kirkedepartementet i 2011 kan omdispo- 1. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30-49, nere: med inntil 175 mill. kroner mot dekning i regu- 1. under kap. 1580 Byggeprosjekt utenfor huslei- leringsfondet. eordningen, mellom postene 30-45. 2. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30-49, 2. under kap. 1581 Eiendommer til kongelige for- med beløp som tilsvarer inntekter fra salg av mål, fra post 01 til post 45. eiendommer, og medregne ubrukte inntekter 3. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene fra salg av eiendom ved beregning av overført 30–49 beløp. 214 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger

VI Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekt Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2011 kan pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for å gjennomføre de byggeprosjektene og andre investeringsprosjekter som er omtalt under kap. 1580 Byggeprosjekt utenfor husleieordningen, kap. 1581 Eiendommer til kon- gelige formål, kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet og kap. 2445 Statsbygg i Prop. 1 S (2010–2011), innenfor de kostnadsrammene som der er oppgitt.

VII Fullmakter i forbindelse med kurantprosjektordningen Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons og kirkedepartementet i 2011 kan: 1. under kap. 2445 Statsbygg, post 32, Igangsetting av kurantprosjekt, sette i gang byggeprosjekt uten at disse er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget, når leietakeren har de husleiemidlene det er behov for innenfor gjeldende budsjettrammer. 2. under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Igangsetting av kurantprosjekt og post 34 Videreføring av kurant- prosjekt, pådra staten forpliktelser utover budsjettåret innenfor en samlet ramme på 1 500 mill. kroner for gamle og nye forpliktelser i forbindelse med gjennomføringen av byggeprosjektene.

Andre fullmakter

VIII Diverse fullmakter Stortinget samtykker i at: 1. Fornyings- administrasjons- og kirkedeparte- d. overdra statlige spesialskoleeiendommer mentet i 2011 kan: til underpris eller vederlagsfritt til kommu- a. godskrive det enkelte bygge- og eien- ner og fylkeskommuner, dersom ansvaret domsprosjektet med innbetalt dagmulkt, for skoledriften blir overtatt av kommunen konvensjonalbot og erstatning for mislig- eller fylkeskommunen. holdt entreprise, ved at innbetalingen blir e. gjøre bortfeste, salg og makeskifte av eien- postert i statsregnskapet på vedkommende dommer som det er behov for ved dispone- investeringspost som utgiftsreduksjon. ring av statens eiendommer på Fornebu for b. godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste inntil 100 mill. kroner. av eiendom som forvaltes av Statsbygg eller f. korrigere Statsbyggs balanse i de tilfellene av statlige etater som ikke har egen salgs- hvor prosjekterings- og investeringsmidler fullmakt, for inntil 500 mill. kroner totalt i ført på kap. 2445 Statsbygg blir overført til budsjettåret. andre budsjettkapittel eller prosjektene c. godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved ikke blir realisert. salgsinntekter, innsparte midler eller mid- g. avhende statlig fast eiendom til barnehage- ler fra reguleringsfondet for inntil 150 mill. formål direkte til kommuner til markeds- kroner i hvert enkelt tilfelle, og for inntil pris. 300 mill. kroner totalt, utover bevilgningen 2. Kongen i 2011 kan avhende statlig eiendom til på kap. 2445 Statsbygg, post 49 Kjøp av lavere pris enn markedspris der særlige hen- eiendom. syn tilsier det. 2010–2011 Prop. 1 S 215 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Vedlegg 1

Antall arbeidstakere og anslag på utførte årsverk i statlig tariffområde per 1.3.2010

terialet. Registerdataene er eksklusive tilsatte i Generelt statsaksjeselskap, statsforetak eller statlige virk- Stortinget vedtok 19.6.1997 å oppheve Bevilg- somheter som er endret til stiftelser. ningsreglementets § 10 om opprettelse, inndrag- Statens toppledere og dommere, som avlønnes ning og omgjøring av ledige statsstillinger. Vilkå- etter lønnskategorier, er rapporterte til SST. I tall- ret i Innst.S. nr. 243 (1996–97) fra Stortingets pre- materialet er disse kun tatt med under Sammen- sidentskap er at det i tilknytning til det årlige drag – tilsatte i statlig tariffområde per 1.3.2010 – bevilgningsframlegget blir gitt en oversikt over antall og beregnet årsverk. antall tilsatte i virksomheter i det statlige tariffom- Statistikken for statlig tariffområde omfatter i rådet. alt 144 959 regulativlønte arbeidstakere per Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- 1.3.2010. Tilsatte i heltidsstillinger utgjør 83,5 pst. mentet har utarbeidet en oversikt over arbeidsta- av alle. Tallet på årsverk, 134 047, er beregnet på kere i det statlige tariffområdet på grunnlag av da- grunnlag av dellønsprosent (stillingsdel), som er ta i Statens sentrale tjenestemannsregisteret rapportert på individnivå. Vel 47 pst av årsverkene (SST) registret 1.3.2010. utføres av kvinner.

Arbeidstakere som lønnes etter Sammendrag – tilsatte i statlig tariffområde Lønnsregulativ for staten per 1.3.2010 – antall og beregnet årsverk Statens sentrale tjenestemannsregister (SST) Tabell1.1. og 1.2 omfatter bare regulativlønte omfatter alle som lønnes etter Lønnsregulativ for arbeidstakere. Alle som er holdt utenfor data- staten (statlig tariffområde). Tilsatte ved de stat- grunnlaget i disse to tabellene er imidlertid med i lige grunn- og videregående skolene og ved spesi- oversiktstabellen under. alpedagogiske kompetansesentre inngår i tallma-

Antall Årsverk Faste og midlertidige tilsatte regulativlønte 144 959 134 047 Tilsatte lønnet etter overenskomst, timelønte, tilsatte permitterte med redusert lønn og tilsatte som staten har arbeidsgiveransvaret for, men som ikke får lønn gjennom statsbudsjettet1 5 680 2 800 Toppledere og dommere på egne kontrakter 840 834 Sum tilsatte i statlig tariffområde 151 479 137 681

1 Årsverktallet er et overslag 216 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Tabell 1.1 per. 1.3.2010 viser tilsatte etter kjønn, tjenesteforhold, årsverk og etat/virksomhet. Årsverksanslaget er beregnet på grunnlag av dellønnsprosent (stillingsdel), som er rapportert på individnivå.

Menn Kvinner

Herav Herav

Etat/virksomhet Heltids- Deltids- Heltids- Deltids- Tilsatte Årsverk I alt tilsatte tilsatte Årsverk I alt tilsatte tilsatte Årsverk

I alt, alle departement 144 959 134 047,76 75 729 67 295 8 434 70 870,58 69 230 53 787 15 443 63 177,18

Statsministerens kontor 69 66,90 34 34 0 34,00 35 27 8 32,90

Regjeringsadvokaten 47 44,90 23 23 0 23,00 24 16 8 21,90

Arbeidsdepartementet 16 028 14 967,99 5 088 4 613 475 4 881,04 10 940 8 538 2 402 10 086,95 Arbeidsdepartementet 189 182,89 73 73 0 73,00 116 95 21 109,89

Arbeids- og velferdsetaten 14 502 13 500,38 4 416 3 981 435 4 223,57 10 086 7 811 2 275 9 276,81

Arbeids- og velferdsdirekto- ratet 320 312,14 119 117 2 117,88 201 173 28 194,26

NAV fylkesledd 10 453 9 640,99 2 810 2 478 332 2 658,87 7 643 5 853 1 790 6 982,12

NAV Østfold 550 511,78 142 122 20 134,45 408 309 99 377,33

NAV Akershus 899 830,42 210 181 29 196,91 689 534 155 633,51

NAV Oslo 1 206 1 144,02 382 356 26 372,43 824 673 151 771,59

NAV Hedmark 394 370,96 119 109 10 115,27 275 218 57 255,69

NAV Oppland 432 387,65 110 98 12 104,93 322 223 99 282,72

NAV Buskerud 556 514,69 116 101 15 107,89 440 335 105 406,80

NAV Vestfold 501 460,86 127 110 17 118,21 374 286 88 342,65

NAV Telemark 434 404,29 119 105 14 113,08 315 252 63 291,21

NAV Aust-Agder 328 293,06 93 78 15 85,30 235 171 64 207,76

NAV Vest-Agder 390 350,05 126 108 18 118,13 264 184 80 231,92

NAV Rogaland 757 699,40 172 157 15 166,95 585 426 159 532,45

NAV Hordaland 885 813,12 232 200 32 217,45 653 491 162 595,67

NAV Sogn og Fjordane 275 243,02 56 48 8 52,33 219 151 68 190,69

NAV Møre og Romsdal 535 491,52 130 117 13 123,90 405 309 96 367,62

NAV Sør-Trøndelag 676 626,58 193 163 30 178,33 483 383 100 448,25

NAV Nord-Trøndelag 350 311,10 110 89 21 98,70 240 174 66 212,40

NAV Nordland 604 559,16 186 166 20 176,70 418 334 84 382,46

NAV Troms 413 382,08 117 106 11 110,99 296 238 58 271,09

NAV Finnmark 268 247,23 70 64 6 66,92 198 162 36 180,31

NAV IKT 723 707,45 393 379 14 388,96 330 290 40 318,49

NAV hjelpemiddelsentraler og spesialenheter 1 274 1 185,95 568 521 47 547,25 706 507 199 638,70

NAV internasjonalt 187 177,94 50 49 1 49,80 137 109 28 128,14

NAV klageinstans styrings- enheten 152 141,69 41 29 12 35,89 111 93 18 105,80

NAV kontaktsenter 590 562,10 162 155 7 159,76 428 339 89 402,34

NAV kontroll og innkreving 251 239,91 93 89 4 91,40 158 123 35 148,51 2010–2011 Prop. 1 S 217 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Menn Kvinner

Herav Herav

Etat/virksomhet Heltids- Deltids- Heltids- Deltids- Tilsatte Årsverk I alt tilsatte tilsatte Årsverk I alt tilsatte tilsatte Årsverk

NAV pensjon 438 425,20 136 129 7 133,30 302 267 35 291,90

NAV regnskap og utbeta- ling 9083,513829934,4652401249,05

NAV spesialforvaltning 24 23,50 6 6 0 6,00 18 17 1 17,50

Arbeidsretten 3 2,80 0 0 0 0,00 3 2 1 2,80

Direktoratet for arbeidstil- synet 553 533,44 245 234 11 240,65 308 267 41 292,79

Direktoratet for arbeidstil- synet 98 97,01 39 38 1 38,80 59 54 5 58,21

Arbeidstilsynet regionene 455 436,43 206 196 10 201,85 249 213 36 234,58

Arbeidstilsynet Indre Øst- land 62 60,65 34 33 1 33,60 28 25 3 27,05

Arbeidstilsynet Midt-Norge 62 59,25 32 30 2 31,05 30 24 6 28,20

Arbeidstilsynet Nord-Norge 58 55,38 28 28 0 28,00 30 25 5 27,38

Arbeidstilsynet Oslo 67 62,55 27 23 4 25,20 40 35 5 37,35

Arbeidstilsynet Sør-Norge 65 61,50 25 23 2 24,40 40 33 7 37,10

Arbeidstilsynet Vestlandet 79 77,34 37 36 1 36,60 42 37 5 40,74

Arbeidstilsynet Østfold og Akershus 62 59,76 23 23 0 23,00 39 34 5 36,76

Pensjonstrygden for sjø- menn 39 37,90 16 15 1 15,60 23 21 2 22,30

Petroleumstilsynet 166 154,31 91 82 9 86,80 75 52 23 67,51

Riksmeklingsmannen 1 1,00 0 0 0 0,00 1 1 0 1,00

Statens arbeidsmiljøinsti- tutt 120 113,55 59 50 9 57,00 61 47 14 56,55

Statens pensjonskasse for- valtningsbedrift 388 378,72 161 154 7 158,32 227 208 19 220,40

Trygderetten 67 63,00 27 24 3 26,10 40 34 6 36,90

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 5 935 5 263,72 2 062 1 518 544 1 815,39 3 873 2 814 1 059 3 448,33 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 278 264,82 87 79 8 84,68 191 146 45 180,14

Barne-, ungdoms- og fami- lieetaten 5 160 4 529,06 1 793 1 275 518 1 556,92 3 367 2 407 960 2 972,14

Barne-, ungdoms- og fami- liedirektoratet 209 200,45 82 77 5 80,40 127 107 20 120,05

Bufetat regionene 4 951 4 328,61 1 711 1 198 513 1 476,52 3 240 2 300 940 2 852,09

Barne-, ungdoms- og fami- lieetaten Region Øst 1 395 1 204,90 478 315 163 403,78 917 625 292 801,12

Barne-, ungdoms- og fami- lieetaten Region Sør 988 876,24 355 262 93 309,45 633 468 165 566,79

Barne-, ungdoms- og fami- lieetaten Region Vest 1 225 1 071,78 403 294 109 353,34 822 589 233 718,44

Barne-, ungdoms- og fami- lieetaten Region Midt- Norge 615 523,42 216 138 78 180,26 399 256 143 343,16 218 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Menn Kvinner

Herav Herav

Etat/virksomhet Heltids- Deltids- Heltids- Deltids- Tilsatte Årsverk I alt tilsatte tilsatte Årsverk I alt tilsatte tilsatte Årsverk

Barne-, ungdoms- og fami- lieetaten Region Nord 728 652,27 259 189 70 229,69 469 362 107 422,58

Barneombudet 17 16,00 4 4 0 4,00 13 9 4 12,00

Forbrukerombudet 31 30,50 16 15 1 15,80 15 14 1 14,70

Forbrukerrådet 135 123,46 57 47 10 53,50 78 55 23 69,96

Integrerings- og mangfolds- direktoratet 192 186,14 67 65 2 65,99 125 113 12 120,15

Likestillings- og diskrimine- ringsnemnda 1 1,00 1 1 0 1,00 0 0 0 0,00

Likestillings- og diskrimine- ringsombudet 59 56,24 14 14 0 14,00 45 35 10 42,24

Sekretariatet for markeds- rådet og forbrukertvistuval- get 8 7,80 3 3 0 3,00 5 4 1 4,80

Statens institutt for for- bruksforskning 54 48,70 20 15 5 16,50 34 31 3 32,20

Finansdepartementet 10 518 10 032,46 4 382 4 158 224 4 292,19 6 136 4 888 1 248 5 740,27 Finansdepartementet 308 300,50 173 170 3 171,80 135 110 25 128,70

Finanstilsynet 255 242,99 119 113 6 116,75 136 105 31 126,24

Skatteetaten 6 365 6 052,74 2 408 2 286 122 2 363,25 3 957 3 127 830 3 689,49

Skattedirektoratet 270 263,57 145 139 6 142,84 125 108 17 120,73

Skatt Øst 1 668 1 599,94 619 596 23 611,15 1 049 857 192 988,79

Skatt Sør 896 838,47 312 292 20 305,09 584 416 168 533,38

Skatt Vest 1 077 1 022,33 376 354 22 367,37 701 543 158 654,96

Skatt Midt-Norge 648 607,05 227 204 23 218,40 421 319 102 388,65

Skatt Nord 564 544,75 183 175 8 179,70 381 339 42 365,05

Oljeskattekontoret 44 43,60 27 26 1 26,80 17 16 1 16,80

Skatteetatens it- og service- partner 848 802,83 410 396 14 404,50 438 348 90 398,33

Skatteopplysningen 350 330,20 109 104 5 107,40 241 181 60 222,80

Toll- og avgiftsetaten 1 853 1 792,01 966 934 32 954,84 887 732 155 837,17

Toll- og avgiftsdirektoratet 304 295,25 149 143 6 146,40 155 136 19 148,85

Tollregionene 1 549 1 496,76 817 791 26 808,44 732 596 136 688,32

Tollregion Øst-Norge 330 315,28 183 174 9 180,00 147 113 34 135,28

Tollregion Oslo og Akers- hus 558 539,67 256 248 8 253,50 302 243 59 286,17

Tollregion Sør-Norge 236 230,17 145 142 3 144,20 91 74 17 85,97

Tollregion Vest-Norge 191 188,90 104 103 1 103,80 87 79 8 85,10

Tollregion Midt-Norge 152 142,19 79 75 4 77,44 73 57 16 64,75

Tollregion Nord-Norge 82 80,55 50 49 1 49,50 32 30 2 31,05

Senter for statlig økonomi- styring 370 362,85 147 144 3 146,20 223 200 23 216,65 2010–2011 Prop. 1 S 219 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Menn Kvinner

Herav Herav

Etat/virksomhet Heltids- Deltids- Heltids- Deltids- Tilsatte Årsverk I alt tilsatte tilsatte Årsverk I alt tilsatte tilsatte Årsverk

Statens innkrevingssentral 350 334,62 95 88 7 92,65 255 202 53 241,97

Statistisk sentralbyrå 1 017 946,75 474 423 51 446,70 543 412 131 500,05

Fiskeri- og kystdepartemen- tet 2 260 2 165,20 1 544 1 475 69 1 513,72 716 537 179 651,48 Fiskeri- og kystdeparte- mentet 111 109,06 50 48 2 49,00 61 53 8 60,06

Fiskeriadministrasjon 484 451,90 267 250 17 259,50 217 154 63 192,40

Fiskeridirektoratet 222 212,64 111 104 7 108,20 111 85 26 104,44

Fiskeridirektoratet Region Sør 35 31,61 20 19 1 19,50 15 8 7 12,11

Fiskeridirektoratet Region Vest 36 29,81 16 11 5 13,40 20 12 8 16,41

Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal 39 37,10 20 18 2 19,00 19 16 3 18,10

Fiskeridirektoratet Region Troms 55 52,18 43 43 0 43,00 12 7 5 9,18

Fiskeridirektoratet Region Nordland 42 39,74 27 25 2 26,40 15 12 3 13,34

Fiskeridirektoratet Region Trøndelag 19 17,01 8 8 0 8,00 11 6 5 9,01

Fiskeridirektoratet Region Finnmark 36 31,81 22 22 0 22,00 14 8 6 9,81

Havforskningsinstituttet 514 492,63 325 305 20 316,36 189 142 47 176,27

Kystverket 1 017 985,39 854 830 24 843,86 163 122 41 141,53

Kystverkets hovedkontor 113 110,60 67 63 4 65,50 46 43 3 45,10

Kystverket Sørøst 210 199,28 183 178 5 181,10 27 14 13 18,18

Kystverket Vest 224 214,93 192 186 6 189,46 32 18 14 25,47

Kystverket Midt-Norge 88 86,50 82 80 2 81,00 6 4 2 5,50

Kystverket Nordland 98 95,04 82 80 2 81,30 16 12 4 13,74

Kystverket Troms og Finn- mark 101 97,54 73 71 2 72,00 28 23 5 25,54

Kystverket rederi 183 181,50 175 172 3 173,50 8 8 0 8,00

Nasjonalt institutt for ernæ- rings- og sjømatforskning 134 126,22 48 42 6 45,00 86 66 20 81,22

Fornyings-, administra- sjons- og kirkedepartementet 6 121 5 776,74 3 298 3 003 295 3 163,95 2 823 2 258 565 2 612,79 Fornyings-, administra- sjons- og kirkedepartemen- tet 203 193,59 101 95 6 98,70 102 80 22 94,89

Presteskapet 1 660 1 535,57 1 138 1 018 120 1 077,85 522 390 132 457,72

Fylkesmannsembetene 2 374 2 238,21 962 853 109 914,53 1 412 1 147 265 1 323,68

Fylkesmannen i Østfold 122 111,48 49 43 6 46,10 73 53 20 65,38

Fylkesmannen i Oslo og Akershus 251 236,50 71 58 13 65,60 180 150 30 170,90

Fylkesmannen i Hedmark 118 112,61 55 49 6 52,93 63 55 8 59,68 220 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Menn Kvinner

Herav Herav

Etat/virksomhet Heltids- Deltids- Heltids- Deltids- Tilsatte Årsverk I alt tilsatte tilsatte Årsverk I alt tilsatte tilsatte Årsverk

Fylkesmannen i Oppland 130 123,10 61 52 9 58,10 69 55 14 65,00

Fylkesmannen i Buskerud 120 110,10 42 33 9 38,50 78 62 16 71,60

Fylkesmannen i Vestfold 105 100,05 44 38 6 41,40 61 51 10 58,65

Fylkesmannen i Telemark 105 94,20 44 33 11 39,01 61 43 18 55,19

Fylkesmannen i Aust-Agder 79 74,65 28 24 4 26,25 51 42 9 48,40

Fylkesmannen i Vest-Agder 107 99,80 46 45 1 45,50 61 41 20 54,30

Fylkesmannen i Rogaland 169 159,25 66 58 8 63,15 103 84 19 96,10

Fylkesmannen i Hordaland 187 181,60 88 83 5 86,40 99 87 12 95,20

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 119 113,18 59 55 4 56,45 60 42 18 56,73

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 135 124,14 54 48 6 50,44 81 63 18 73,70

Fylkesmannen i Sør-Trøn- delag 140 136,73 56 53 3 54,80 84 78 6 81,93

Fylkesmannen i Nord-Trøn- delag 128 119,67 51 46 5 49,05 77 55 22 70,62

Fylkesmannen i Nordland 151 146,00 69 63 6 66,50 82 76 6 79,50

Fylkesmannen i Troms 115 106,80 46 41 5 42,70 69 57 12 64,10

Fylkesmannen i Finnmark 93 88,35 33 31 2 31,65 60 53 7 56,70

Departementenes service- senter 519 500,04 287 270 17 281,47 232 192 40 218,57

Direktoratet for forvaltning og IKT 187 181,94 81 77 4 79,80 106 95 11 102,14

Konkurransetilsynet 98 96,99 49 47 2 48,60 49 46 3 48,39

Statsbygg 832 806,04 564 534 30 551,96 268 217 51 254,08

Datatilsynet 43 40,14 18 17 1 17,60 25 16 9 22,54

Det praktisk- teologiske seminar 17 14,75 6 5 1 5,20 11 7 4 9,55

Forvaltningsorganet for opplysningsvesenets fond 48 45,70 24 24 0 24,00 24 17 7 21,70

Galdu kompetansesenter for urfolks rettigheter 3 3,00 1 1 0 1,00 2 2 0 2,00

Internasjonalt fag- og for- midlingssenter for reindrift 7 4,85 4 2 2 2,45 3 2 1 2,40

Kirkerådet 69 64,80 33 32 1 32,50 36 28 8 32,30

Nidaros domkirkes restau- reringsarbeider 61 51,12 30 28 2 28,29 31 19 12 22,83

Forsvarsdepartementet 18 695 18 146,83 15 168 14 593 575 14 800,30 3 527 3 029 498 3 346,53 Forsvarsdepartementet 329 323,03 212 210 2 211,20 117 97 20 111,83

Forsvaret 16 110 15 655,63 13 517 13 009 508 13 177,30 2 593 2 282 311 2 478,33

Forsvarets forskningsinsti- tutt 706 683,44 512 487 25 500,25 194 157 37 183,19

Forsvarsbygg 1 418 1 354,23 826 788 38 811,15 592 467 125 543,08 2010–2011 Prop. 1 S 221 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Menn Kvinner

Herav Herav

Etat/virksomhet Heltids- Deltids- Heltids- Deltids- Tilsatte Årsverk I alt tilsatte tilsatte Årsverk I alt tilsatte tilsatte Årsverk

Nasjonal sikkerhetsmyn- dighet 132 130,50 101 99 2 100,40 31 26 5 30,10

Helse- og omsorgsdeparte- mentet 2 987 2 780,59 926 792 134 857,37 2 061 1 642 419 1 923,22 Helse- og omsorgsdeparte- mentet 202 196,96 67 65 2 66,70 135 118 17 130,26

Bioteknologinemnda 6 5,60 1 1 0 1,00 5 4 1 4,60

Helsedirektoratet sentralt 522 495,22 185 176 9 181,05 337 270 67 314,17

Helsedirektoratet, ombud mv 8780,551915416,6068571163,95

Helseøkonomiforvaltnin- gen 607 550,99 126 104 22 113,17 481 356 125 437,82

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 148 134,10 54 43 11 46,90 94 77 17 87,20

Statens autorisasjonskon- tor for helsepersonell 38 36,60 11 10 1 10,60 27 24 3 26,00

Klagenemnda for behand- ling i utlandet og Preim- plantasjonsdiagnostikk- nemnda 21,900000,002111,90

Nasjonalt folkehelseinsti- tutt 677 618,86 223 174 49 199,77 454 344 110 419,09

Norsk pasientskadeerstat- ning 137128,333932734,4098841493,93

Pasientskadenemnda 34 31,88 11 9 2 10,28 23 19 4 21,60

Statens helsepersonell- nemnd 65,800000,006515,80

Statens helsetilsyn 101 93,88 38 31 7 33,60 63 52 11 60,28

Statens institutt for rusmid- delforskning 45 40,40 15 11 4 11,90 30 24 6 28,50

Statens legemiddelverk 258 247,47 78 69 9 74,50 180 157 23 172,97

Statens strålevern 117 112,05 59 52 7 56,90 58 50 8 55,15

Justis- og politidepartemen- tet 21 871 21 050,07 11 974 11 598 376 11 817,29 9 897 8 076 1 821 9 232,78 Justis- og politidepartemen- tet 357 347,14 130 127 3 129,26 227 190 37 217,88

Direktoratet for nødkom- munikasjon 46 46,00 31 31 0 31,00 15 15 0 15,00

Rettsvesen mv 319 303,93 118 115 3 116,30 201 162 39 187,63

Konfliktrådene 77 74,05 26 26 0 26,00 51 43 8 48,05

Statens sivilrettsforvaltning 44 42,28 9 9 0 9,00 35 27 8 33,28

Kontoret for voldsofferer- statning 30 26,90 10 9 1 9,50 20 14 6 17,40

Den høyere påtalemyndig- het 157 150,90 64 64 0 64,00 93 76 17 86,90

Den militære disiplinær- myndighet 11 9,80 9 7 2 7,80 2 2 0 2,00 222 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Menn Kvinner

Herav Herav

Etat/virksomhet Heltids- Deltids- Heltids- Deltids- Tilsatte Årsverk I alt tilsatte tilsatte Årsverk I alt tilsatte tilsatte Årsverk

Kriminalomsorgen 4 423 4 231,35 2 491 2 346 145 2 432,65 1 932 1 564 368 1 798,70

Kriminalomsorgens IT-tje- neste 37 36,00 21 20 1 20,50 16 14 2 15,50

Kriminalomsorgens utdan- ningssenter 503 498,80 259 253 6 256,00 244 238 6 242,80

Kriminalomsorg i regio- nene 3 883 3 696,55 2 211 2 073 138 2 156,15 1 672 1 312 360 1 540,40

Kriminalomsorgen Region Nord 516 492,54 303 291 12 297,84 213 164 49 194,70

Kriminalomsorgen Region Nordøst 788 753,56 450 417 33 436,55 338 272 66 317,01

Kriminalomsorgen Region Sør 731 688,54 420 394 26 412,24 311 230 81 276,30

Kriminalomsorgen Region Sørvest 539 508,91 319 300 19 310,63 220 160 60 198,28

Kriminalomsorgen Region Vest 499 469,95 272 250 22 261,94 227 177 50 208,01

Kriminalomsorgen Region Øst 810 783,05 447 421 26 436,95 363 309 54 346,10

Politietater 14 476 13 943,44 8 296 8 107 189 8 213,84 6 180 4 993 1 187 5 729,60

Politidirektoratet 164 161,50 94 93 1 93,40 70 63 7 68,10

Grensekommisær for den Norsk-Russiske grense 4 4,00 2 2 0 2,00 2 2 0 2,00

Politiets data- og materiell- tjeneste 245 240,40 160 157 3 158,90 85 72 13 81,50

Kripos 435 426,10 219 211 8 215,70 216 191 25 210,40

Økokrim 145 143,30 72 71 1 71,70 73 67 6 71,60

Politiets utlendingsenhet 336 333,70 194 192 2 193,60 142 134 8 140,10

Utrykningspolitiet 43 41,40 25 25 0 25,00 18 13 5 16,40

Namsfogdkontoret i Oslo 120 118,30 38 38 0 38,00 82 75 7 80,30

Sikkerhet og beredskap 377 372,33 234 229 5 232,40 143 130 13 139,93

Politihøgskolen 303 294,34 153 147 6 150,59 150 133 17 143,75

Politi- og lensmannsetaten 12 304 11 808,07 7 105 6 942 163 7 032,55 5 199 4 113 1 086 4 775,52

Østfold politidistrikt 576 552,23 322 315 7 319,77 254 195 59 232,46

Asker og Bærum politidis- trikt 379 364,02 192 187 5 189,94 187 140 47 174,08

Oslo politidistrikt 2 596 2 540,32 1 560 1 527 33 1 547,25 1 036 898 138 993,07

Follo politidistrikt 328 311,72 157 151 6 154,30 171 133 38 157,42

Hedmark politidistrikt 418 394,32 228 223 5 224,91 190 145 45 169,41

Nordre Buskerud politidis- trikt 177 168,21 96 94 2 95,00 81 65 16 73,21

Vestoppland politidistrikt 216 207,97 118 117 1 117,50 98 79 19 90,47

Gudbrandsdal politidistrikt 155 144,97 96 93 3 95,18 59 40 19 49,79

Romerike politidistrikt 594 578,13 317 313 4 314,40 277 238 39 263,73 2010–2011 Prop. 1 S 223 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Menn Kvinner

Herav Herav

Etat/virksomhet Heltids- Deltids- Heltids- Deltids- Tilsatte Årsverk I alt tilsatte tilsatte Årsverk I alt tilsatte tilsatte Årsverk

Søndre Buskerud politidis- trikt 437 416,49 234 228 6 231,30 203 160 43 185,19

Vestfold politidistrikt 492 471,45 279 273 6 275,63 213 162 51 195,82

Telemark politidistrikt 427 412,98 264 254 10 259,25 163 139 24 153,73

Agder politidistrikt 672 624,90 412 389 23 401,23 260 172 88 223,67

Rogaland politidistrikt 690 660,11 389 379 10 385,51 301 220 81 274,60

Hordaland politidistrikt 984 935,76 596 583 13 588,62 388 293 95 347,14

Haugaland og Sunnhord- land politidistrikt 267 254,65 147 146 1 146,50 120 97 23 108,15

Sogn og Fjordane politidis- trikt 193 180,60 111 110 1 110,80 82 53 29 69,80

Sunnmøre politidistrikt 249 234,13 145 144 1 144,20 104 71 33 89,93

Nordmøre og Romsdal poli- tidistrikt 249 237,33 146 143 3 145,40 103 80 23 91,93

Sør-Trøndelag politidistrikt 622 602,67 376 371 5 374,60 246 199 47 228,07

Nord-Trøndelag politidis- trikt 318 298,11 188 183 5 185,16 130 96 34 112,95

Helgeland politidistrikt 196 188,10 113 110 3 111,80 83 66 17 76,30

Troms politidistrikt 309 299,72 181 177 4 179,30 128 110 18 120,42

Salten politidistrikt 191 180,15 103 100 3 101,50 88 66 22 78,65

Midtre Hålogaland politidis- trikt 279 269,63 166 164 2 165,00 113 96 17 104,63

Vest-Finnmark politidistrikt 131 127,08 73 72 1 72,50 58 50 8 54,58

Øst-Finnmark politidistrikt 159 152,32 96 96 0 96,00 63 50 13 56,32

Spesialenheten for politisa- ker 29 29,00 13 13 0 13,00 16 16 0 16,00

Direktoratet for samfunns- sikkerhet og beredskap 621 585,96 375 354 21 365,85 246 184 62 220,11

Direktoratet for samfunns- sikkerhet og beredskap 276 266,35 160 151 9 156,60 116 96 20 109,75

Sivilforsvarsdistrikt, - leire, mv 345 319,61 215 203 12 209,25 130 88 42 110,36

Siviltjenesten 10 9,50 4 3 1 3,50 6 6 0 6,00

Hovedredningssentralene 42 42,00 32 32 0 32,00 10 10 0 10,00

Hovedredningssentralen i Sør-Norge 24 24,00 19 19 0 19,00 5 5 0 5,00

Hovedredningssentralen Nord-Norge 18 18,00 13 13 0 13,00 5 5 0 5,00

Kommisjonen for gjenopp- takelse av straffesaker 11 10,30 4 4 0 4,00 7 5 2 6,30

Sysselmannen på Svalbard 33 32,00 17 17 0 17,00 16 14 2 15,00

Utlendingsdirektoratet 1 177 1 147,22 364 351 13 360,09 813 713 100 787,13

Utlendingsnemnda 327 322,23 99 98 1 98,80 228 204 24 223,43 224 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Menn Kvinner

Herav Herav

Etat/virksomhet Heltids- Deltids- Heltids- Deltids- Tilsatte Årsverk I alt tilsatte tilsatte Årsverk I alt tilsatte tilsatte Årsverk

Kommunal- og regionalde- partementet 278 269,93 119 112 7 116,70 159 135 24 153,23 Kommunal- og regionalde- partementet 191 183,98 79 74 5 77,30 112 90 22 106,68

Husleietvistutvalget 9 8,60 3 2 1 2,60 6 6 0 6,00

Kompetansesenter for dis- triktsutvikling 18 18,00 8 8 0 8,00 10 10 0 10,00

Statens bygningstekniske etat 60 59,35 29 28 1 28,80 31 29 2 30,55

Landbruks- og matdeparte- mentet 2 936 2 732,43 1 248 1 086 162 1 183,27 1 688 1 244 444 1 549,16 Landbruks- og matdeparte- mentet 157 151,07 67 62 5 65,13 90 75 15 85,94

Mattilsynet 1 433 1 325,86 552 484 68 527,53 881 630 251 798,33

Mattilsynet hovedkontoret 162 154,30 54 50 4 52,30 108 87 21 102,00

Mattilsynet regionene 1 271 1 171,56 498 434 64 475,23 773 543 230 696,33

Bioforsk 436 396,94 222 180 42 201,99 214 150 64 194,95

Norsk institutt for land- bruksøkonomisk forskning 74 64,58 46 34 12 38,85 28 21 7 25,73

Norsk institutt for skog og landskap 221 206,83 133 109 24 125,92 88 63 25 80,91

Reindriftsforvaltningen 54 52,34 29 27 2 28,30 25 22 3 24,04

Statens landbruksforvalt- ning 189 183,44 81 79 2 80,25 108 83 25 103,19

Veterinærinstituttet 372 351,37 118 111 7 115,30 254 200 54 236,07

Kulturdepartementet 1 311 1 246,79 567 531 36 553,50 744 597 147 693,29 Kulturdepartementet 131 127,19 50 48 2 49,70 81 69 12 77,49

Arkivverket 253 237,92 122 116 6 119,57 131 101 30 118,35

Riksarkivet 132 126,20 73 69 4 71,80 59 47 12 54,40

Sami arkiiva/Samisk arkiv 1 1,00 1 1 0 1,00 0 0 0 0,00

Statsarkivet i Bergen 21 19,43 8 8 0 8,00 13 10 3 11,43

Statsarkivet i Hamar 14 12,80 5 5 0 5,00 9 5 4 7,80

Statsarkivet i Kongsberg 11 11,00 5 5 0 5,00 6 6 0 6,00

Statsarkivet i Kristiansand S 14 11,82 7 7 0 7,00 7 3 4 4,82

Statsarkivet i Oslo 12 11,50 6 6 0 6,00 6 5 1 5,50

Statsarkivet i Stavanger 17 15,30 5 4 1 4,50 12 8 4 10,80

Statsarkivet i Tromsø 10 10,00 5 5 0 5,00 5 5 0 5,00

Statsarkivet i Trondheim 21 18,87 7 6 1 6,27 14 12 2 12,60

Norsk filminstitutt 92 87,90 38 36 2 37,40 54 45 9 50,50

Norsk lokalhistorisk insti- tutt 7 5,23 3 2 1 2,23 4 2 2 3,00 2010–2011 Prop. 1 S 225 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Menn Kvinner

Herav Herav

Etat/virksomhet Heltids- Deltids- Heltids- Deltids- Tilsatte Årsverk I alt tilsatte tilsatte Årsverk I alt tilsatte tilsatte Årsverk

ABM-utvikling Statens sen- ter for arkiv, bibliotek og museum 70 68,40 28 27 1 27,80 42 36 6 40,60

Kunst i offentilige rom 13 13,00 3 3 0 3,00 10 10 0 10,00

Lotteri- og stiftelsestilsynet 69 67,47 34 32 2 33,30 35 31 4 34,17

Medietilsynet 51 50,39 22 22 0 22,00 29 26 3 28,39

Nasjonalbiblioteket 385 362,13 168 154 14 162,53 217 166 51 199,60

Norsk kulturråd 53 49,56 18 18 0 18,00 35 24 11 31,56

Norsk lyd- og blindeskrift- bibliotek 47 44,15 18 17 1 17,27 29 21 8 26,88

Rikskonsertene 75 70,85 38 33 5 36,40 37 30 7 34,45

Riksteatret 33 32,80 10 10 0 10,00 23 22 1 22,80

Språkrådet 32 29,80 15 13 2 14,30 17 14 3 15,50

Kunnskapsdepartementet 37 788 31 996,48 18 880 13 886 4 994 15 593,76 18 908 13 684 5 224 16 402,72 Kunnskapsdepartementet 330 315,72 116 112 4 114,73 214 172 42 200,99

Utdanningsdirektoratet 1 278 1 148,08 383 327 56 355,13 895 651 244 792,95

Utdanningsdirektoratet 267 257,55 96 93 3 95,10 171 147 24 162,45

De samiske videregående skoler, Karasjok og Kauto- keino 105 87,57 40 27 13 33,36 65 35 30 54,21

Sameskolen for Midt-Norge 14 11,08 3 3 0 3,00 11 6 5 8,08

Spesialpedagogiske kompe- tansesentre 854 762,50 231 194 37 212,92 623 449 174 549,58

VEA - Statens fagskole for gartnere og blomsterdeko- ratører 38 29,38 13 10 3 10,75 25 14 11 18,63

Universiteter og høgskoler 35 112 29 526,57 17 890 13 003 4 887 14 653,60 17 222 12 400 4 822 14 872,97

Universitetene 23 608 19 471,83 12 603 8 955 3 648 10 082,72 11 005 7 876 3 129 9 389,11

Universitetet i Oslo 7 082 5 943,10 3 629 2 669 960 2 960,57 3 453 2 610 843 2 982,53

Universitetet i Stavanger 1 193 1 032,53 578 439 139 481,48 615 467 148 551,05

Universitetet i Bergen 3 894 3 249,23 1 987 1 451 536 1 635,56 1 907 1 329 578 1 613,67

Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 110 976,61 589 468 121 517,37 521 372 149 459,24

Norges teknisk- naturviten- skapelige universitet 6 382 4 933,98 3 861 2 485 1 376 2 863,68 2 521 1 678 843 2 070,30

Universitetet i Agder 1 044 902,77 514 397 117 443,98 530 349 181 458,79

Universitetet i Tromsø 2 903 2 433,61 1 445 1 046 399 1 180,08 1 458 1 071 387 1 253,53

Statlige høgskoler 11 504 10 054,74 5 287 4 048 1 239 4 570,88 6 217 4 524 1 693 5 483,86

Høgskolen i Østfold 485 445,68 237 204 33 218,10 248 196 52 227,58

Høgskolen i Akershus 327 289,15 103 81 22 90,30 224 163 61 198,85

Høgskolen i Oslo 1 419 1 300,16 485 410 75 447,81 934 730 204 852,35

Høgskolen i Hedmark 510 458,39 218 185 33 201,10 292 205 87 257,29 226 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Menn Kvinner

Herav Herav

Etat/virksomhet Heltids- Deltids- Heltids- Deltids- Tilsatte Årsverk I alt tilsatte tilsatte Årsverk I alt tilsatte tilsatte Årsverk

Høgskolen i Lillehammer 351 292,12 184 139 45 156,85 167 103 64 135,27

Høgskolen i Gjøvik 268 229,34 152 109 43 125,28 116 87 29 104,06

Høgskolen i Buskerud 315 273,12 148 109 39 126,00 167 127 40 147,12

Høgskolen i Vestfold 533 455,05 247 192 55 216,98 286 168 118 238,07

Høgskolen i Telemark 615 529,38 293 225 68 255,73 322 200 122 273,65

Høgskolen i Stord/Hauge- sund 312 274,66 134 101 33 116,50 178 125 53 158,16

Høgskolen i Bergen 751 668,93 315 247 68 273,05 436 342 94 395,88

Høgskolen i Sogn og Fjor- dane 320 272,20 140 102 38 119,85 180 113 67 152,35

Høgskulen i Volda Fellesad- ministrasjonen 341 299,83 182 139 43 158,52 159 116 43 141,31

Høgskolen i Molde 204 177,30 92 69 23 74,70 112 90 22 102,60

Høgskolen i Sør-Trøndelag 782 695,77 355 278 77 312,58 427 325 102 383,19

Høgskolen i Ålesund 193 172,67 104 81 23 93,58 89 64 25 79,09

Høgskolen i Nord-Trønde- lag 423 381,88 184 156 28 170,85 239 169 70 211,03

Høgskolen i Bodø 578 509,89 279 220 59 243,08 299 226 73 266,81

Høgskolen i Nesna 120 111,80 55 51 4 52,95 65 46 19 58,85

Høgskolen i Harstad 133 123,10 48 42 6 44,10 85 73 12 79,00

Høgskolen i Narvik 198 170,02 130 96 34 108,65 68 54 14 61,37

Høgskolen i Finnmark 281 257,10 120 101 19 109,95 161 130 31 147,15

Sàmi allaskuvla Samisk høgskole 116 99,60 50 37 13 41,30 66 52 14 58,30

Arkitektur og designhøg- skolen i Oslo 154 121,80 89 54 35 70,50 65 39 26 51,30

Kunsthøgskolen i Bergen 105 77,88 49 24 25 35,27 56 29 27 42,61

Kunsthøgskolen i Oslo 234 179,89 117 68 49 91,80 117 62 55 88,09

Norges handelshøyskole 431 352,50 273 197 76 218,33 158 109 49 134,17

Norges idrettshøgskole 239 201,60 137 102 35 113,55 102 73 29 88,05

Norges musikkhøgskole 295 188,81 190 77 113 118,03 105 55 50 70,78

Norges veterinærhøgskole 471 445,12 177 152 25 165,59 294 253 41 279,53

Foreldreutvalget for grunn- opplæring 8 7,30 0 0 0 0,00 8 6 2 7,30

Meteorologisk institutt 300 284,15 183 165 18 176,90 117 91 26 107,25

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen 57 54,00 21 19 2 19,40 36 32 4 34,60

Norsk institutt for fors- kning om oppvekst, velferd og aldring 101 88,00 41 31 10 36,40 60 42 18 51,60

Norsk utenrikspolitisk insti- tutt 66 59,33 46 37 9 40,70 20 17 3 18,63 2010–2011 Prop. 1 S 227 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Menn Kvinner

Herav Herav

Etat/virksomhet Heltids- Deltids- Heltids- Deltids- Tilsatte Årsverk I alt tilsatte tilsatte Årsverk I alt tilsatte tilsatte Årsverk

Senter for IKT i utdannin- gen 43 43,00 25 25 0 25,00 18 18 0 18,00

Senter for internasjonalise- ring av høgre utdanning 80 76,60 20 19 1 19,60 60 51 9 57,00

Statens lånekasse for utdan- ning 323 307,26 127 121 6 124,50 196 151 45 182,76

VOX - Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk 90 86,47 28 27 1 27,80 62 53 9 58,67

Miljøverndepartementet 2 011 1 921,09 947 860 87 919,31 1 064 817 247 1 001,78 Miljøverndepartementet 258 246,32 114 102 12 110,50 144 113 31 135,82

Direktoratet for naturfor- valtning 288 281,25 173 167 6 171,68 115 86 29 109,57

Klima- og forurensningsdi- rektoratet 336 323,16 123 111 12 120,64 213 164 49 202,52

Norsk kulturminnefond 10 10,00 5 5 0 5,00 5 5 0 5,00

Norsk polarinstitutt 154 149,20 95 88 7 91,60 59 54 5 57,60

Riksantikvaren 161 153,56 60 54 6 58,12 101 81 20 95,44

Statens kartverk 804 757,60 377 333 44 361,77 427 314 113 395,83

Nærings- og handelsdeparte- mentet 1 737 1 675,88 892 852 40 878,51 845 671 174 797,37 Nærings- og handelsdepar- tementet 204 197,27 98 93 5 97,00 106 83 23 100,27

Direktoratet for mineralfor- valtn. med bergmesteren for Svalbard 17 16,10 10 9 1 9,50 7 6 1 6,60

Garanti-instituttet for eksportkreditt 53 51,60 29 28 1 28,90 24 19 5 22,70

Justervesenet 85 83,99 61 59 2 60,40 24 21 3 23,59

Norges geologiske under- søkelse 211 203,35 137 127 10 133,85 74 57 17 69,50

Norsk akkreditering 22 21,80 9 9 0 9,00 13 12 1 12,80

Norsk romsenter 32 30,60 22 19 3 20,60 10 10 0 10,00

Patentstyret 250 240,63 96 92 4 95,04 154 112 42 145,59

Registerenheten i Brønnøy- sund 528 502,88 216 209 7 213,17 312 241 71 289,71

Sjøfartsdirektoratet 315 307,66 207 200 7 204,05 108 97 11 103,61

Skipsregistrene 20 20,00 7 7 0 7,00 13 13 0 13,00

Olje- og energidepartementet 871 850,52 522 501 21 514,42 349 301 48 336,10 Olje- og energidepartemen- tet 158 155,82 79 76 3 78,72 79 71 8 77,10

Norges vassdrags- og ener- gidirektorat 508 496,70 325 312 13 319,55 183 161 22 177,15

Oljedirektoratet 205 198,00 118 113 5 116,15 87 69 18 81,85

Samferdselsdepartementet 9 278 8 994,69 6 426 6 103 323 6 310,69 2 852 2 310 542 2 684,00 Samferdselsdepartementet 134 131,73 73 67 6 71,60 61 56 5 60,13 228 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Menn Kvinner

Herav Herav

Etat/virksomhet Heltids- Deltids- Heltids- Deltids- Tilsatte Årsverk I alt tilsatte tilsatte Årsverk I alt tilsatte tilsatte Årsverk

Jernbaneverket 2 956 2 900,21 2 509 2 426 83 2 476,15 447 379 68 424,06

Bane energi 54 53,60 46 46 0 46,00 8 7 1 7,60

Jernbaneverket banedivi- sjonen 1 789 1 757,59 1 653 1 601 52 1 630,29 136 117 19 127,30

Jernbaneverket Norsk jern- banemuseum 18 16,70 12 10 2 11,10 6 5 1 5,60

Jernbaneverket trafikk 724 711,47 533 521 12 528,91 191 161 30 182,56

Jernbaneverket utbyg- gingsdivisjon 371 360,85 265 248 17 259,85 106 89 17 101,00

Statens vegvesen 5 490 5 283,91 3 448 3 237 211 3 374,24 2 042 1 613 429 1 909,67

Vegdirektoratet 569 551,53 322 298 24 314,16 247 208 39 237,37

Vegvesenet regionene 4 921 4 732,38 3 126 2 939 187 3 060,08 1 795 1 405 390 1 672,30

Region Øst 1 489 1 432,26 952 892 60 931,65 537 421 116 500,61

Region Sør 977 938,63 634 599 35 622,11 343 249 94 316,52

Region Vest 1 000 959,48 626 581 45 610,13 374 293 81 349,35

Region Midt 772 740,23 482 452 30 470,79 290 227 63 269,44

Region Nord 683 661,78 432 415 17 425,40 251 215 36 236,38

Luftfartstilsynet 172 166,40 115 108 7 112,20 57 50 7 54,20

Post- og teletilsynet 155 152,50 103 100 3 102,00 52 46 6 50,50

Statens havarikommisjon for transport 40 39,40 28 27 1 27,60 12 11 1 11,80

Statens jernbanetilsyn 38 37,40 17 16 1 16,60 21 20 1 20,80

Utenriksdepartementet 1 756 1 729,54 810 787 23 802,73 946 875 71 926,81 Utenriksdepartementet 833 815,32 357 345 12 352,99 476 427 49 462,33

Utenrikstjenesten 654 652,19 342 339 3 341,44 312 306 6 310,75

Direktoratet for utviklings- samarbeid 238 231,53 97 89 8 94,30 141 126 15 137,23

Fredskorpset 31 30,50 14 14 0 14,00 17 16 1 16,50

Domstolene i Norge 1 464 1 365,96 423 392 31 409,45 1 041 796 245 956,51

Domstoladministrasjonen 85 82,46 39 35 4 37,36 46 42 4 45,10

Finnmarkskommisjonen 5 3,90 2 1 1 1,40 3 2 1 2,50

Høyesterett 38 36,60 12 11 1 11,80 26 22 4 24,80

Jordskifteoverrettene 12 11,50 5 5 0 5,00 7 4 3 6,50

Jordskifterettene 257 244,94 174 163 11 169,75 83 61 22 75,19

Lagmannsrettene 114 107,53 12 11 1 11,99 102 78 24 95,54

Borgarting lagmannsrett 46 43,89 7 6 1 6,99 39 29 10 36,90

Tingrettene 953 879,03 179 166 13 172,15 774 587 187 706,88 2010–2011 Prop. 1 S 229 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Menn Kvinner

Herav Herav

Etat/virksomhet Heltids- Deltids- Heltids- Deltids- Tilsatte Årsverk I alt tilsatte tilsatte Årsverk I alt tilsatte tilsatte Årsverk

Oslo bygogdembete 53 51,45 17 17 0 17,00 36 32 4 34,45

Oslo tingrett 157 151,17 32 29 3 30,50 125 112 13 120,67

Sametinget 128 125,10 42 40 2 41,20 86 80 6 83,90

Husbanken 346 335,55 132 127 5 130,60 214 188 26 204,95

Riksrevisjonen 524 508,40 222 211 11 218,19 302 264 38 290,21

Tabell 1.2 Fylkes-/kommunefordeling av sysselsatte totalt per 4. kvartal 2009 og tilsatte i statlig tariffområde per 1. mars 2010

Tjeneste- menn i Syssel- Tjeneste- pst. av satte menn sysselsatte Heltid Deltid Fylke/kommune I alt Kvinner Menn I alt Kvinner Menn Hele landet 2 497 000 144 959 5,8 % 121 082 53 787 67 295 23 877 15 443 8 434

01 Østfold 116 277 3 868 3,3 % 3 200 1 580 1 620 668 505 163 0101 Halden 12 436 820 6,6 % 690 289 401 130 78 52 0104 Moss 14 228 673 4,7 % 556 268 288 117 94 23 0105 Sarpsborg 22 693 978 4,3 % 810 414 396 168 131 37 0106 Fredrikstad 34 344 877 2,6 % 722 412 310 155 119 36 0111 Hvaler 1 208 33 2,7 % 27 1 26 6 6 0 0118 Aremark 358 7 2,0 % 4 0 4 3 2 1 0119 Marker 1 179 55 4,7 % 45 15 30 10 9 1 0121 Rømskog 216 1 0,5 % 1 1 0 0 0 0 0122 Trøgstad 1 543 52 3,4 % 47 15 32 5 4 1 0123 Spydeberg 2 163 14 0,6 % 11 6 5 3 3 0 0124 Askim 5 780 95 1,6 % 80 51 29 15 14 1 0125 Eidsberg 5 004 76 1,5 % 64 27 37 12 8 4 0127 Skiptvet 1 028 64 6,2 % 43 29 14 21 16 5 0128 Rakkestad 3 374 33 1,0 % 28 9 19 5 5 0 0135 Råde 2 489 39 1,6 % 37 22 15 2 2 0 0136 Rygge 5 872 22 0,4 % 14 9 5 8 7 1 0137 Våler (Østf.) 1 276 16 1,3 % 12 7 5 4 3 1 0138 Hobøl 1 086 13 1,2 % 9 5 4 4 4 0

02 Akershus 242 384 7 098 2,9 % 5 892 2 806 3 086 1 206 849 357 0211 Vestby 5 601 95 1,7 % 62 44 18 33 21 12 230 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Tjeneste- menn i Syssel- Tjeneste- pst. av satte menn sysselsatte Heltid Deltid Fylke/kommune I alt Kvinner Menn I alt Kvinner Menn 0213 Ski 13 023 439 3,4 % 371 183 188 68 59 9 0214 Ås 7 755 1 659 21,4 % 1 273 591 682 386 217 169 0215 Frogn 4 342 56 1,3 % 46 25 21 10 8 2 0216 Nesodden 4 324 37 0,9 % 30 23 7 7 6 1 0217 Oppegård 9 191 56 0,6 % 48 27 21 8 6 2 0219 Bærum 68 053 1 168 1,7 % 983 477 506 185 140 45 0220 Asker 24 644 236 1,0 % 182 93 89 54 45 9 0221 Aurskog- Høland 4 823 72 1,5 % 50 30 20 22 19 3 0226 Sørum 4 242 33 0,8 % 26 16 10 7 6 1 0227 Fet 2 460 31 1,3 % 30 16 14 1 1 0 0228 Rælingen 2 652 20 0,8 % 16 12 4 4 3 1 0229 Enebakk 2 503 22 0,9 % 18 9 9 4 4 0 0230 Lørenskog 16 774 87 0,5 % 75 44 31 12 11 1 0231 Skedsmo 25 771 2 121 8,2 % 1 865 808 1 057 256 196 60 0233 Nittedal 7 478 41 0,5 % 34 20 14 7 7 0 0234 Gjerdrum 1 470 3 0,2 % 2 2 0 1 1 0 0235 Ullensaker 21 671 634 2,9 % 557 254 303 77 51 26 0236 Nes (Ak.) 5 360 44 0,8 % 35 18 17 9 7 2 0237 Eidsvoll 6 606 186 2,8 % 146 87 59 40 29 11 0238 Nannestad 2 699 52 1,9 % 39 23 16 13 10 3 0239 Hurdal 942 6 0,6 % 4 4 0 2 2 0

0301 Oslo kommune 423 244 41 512 4151200 35 473 18 072 17 401 6 039 3 944 2 095

04 Hedmark 84 938 3 784 4,5 % 3 122 1 473 1 649 662 510 152 0402 Kongsvinger 8 390 835 10,0 % 678 303 375 157 133 24 0403 Hamar 18 522 1 684 9,1 % 1 428 668 760 256 186 70 0412 Ringsaker 13 562 173 1,3 % 143 76 67 30 24 6 0415 Løten 1 682 20 1,2 % 17 12 5 3 3 0 0417 Stange 6 643 114 1,7 % 88 33 55 26 17 9 0418 Nord-Odal 1 573 50 3,2 % 47 22 25 3 3 0 0419 Sør-Odal 2 403 15 0,6 % 13 8 5 2 2 0 0420 Eidskog 1 919 18 0,9 % 16 6 10 2 1 1 0423 Grue 2 008 86 4,3 % 59 42 17 27 18 9 0425 Åsnes 3 107 38 1,2 % 29 10 19 9 7 2 2010–2011 Prop. 1 S 231 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Tjeneste- menn i Syssel- Tjeneste- pst. av satte menn sysselsatte Heltid Deltid Fylke/kommune I alt Kvinner Menn I alt Kvinner Menn 0426 Våler (Hedm.) 1 531 16 1,0 % 14 6 8 2 2 0 0427 Elverum 9 932 427 4,3 % 346 183 163 81 67 14 0428 Trysil 2 930 31 1,1 % 27 12 15 4 4 0 0429 Åmot 1 733 85 4,9 % 63 32 31 22 11 11 0430 Stor-Elvdal 1 080 61 5,6 % 46 13 33 15 11 4 0432 Rendalen 799 7 0,9 % 7 3 4 0 0 0 0434 Engerdal 600 21 3,5 % 17 9 8 4 4 0 0436 Tolga 658 6 0,9 % 6 3 3 0 0 0 0437 Tynset 3 224 81 2,5 % 63 26 37 18 16 2 0438 Alvdal 1 178 9 0,8 % 8 2 6 1 1 0 0439 Folldal 681 4 0,6 % 4 2 2 0 0 0 0441 Os (Hedm.) 783 3 0,4 % 3 2 1 0 0 0

05 Oppland 86 646 3 049 3,5 % 2 421 1 094 1 327 628 441 187 0501 Lillehammer 15 610 1 257 8,1 % 995 450 545 262 182 80 0502 Gjøvik 16 020 936 5,8 % 743 366 377 193 121 72 0511 Dovre 1 435 27 1,9 % 27 3 24 0 0 0 0512 Lesja 933 17 1,8 % 13 5 8 4 4 0 0513 Skjåk 1 078 12 1,1 % 9 6 3 3 3 0 0514 Lom 1 194 10 0,8 % 9 4 5 1 1 0 0515 Vågå 1 564 28 1,8 % 20 10 10 8 8 0 0516 Nord-Fron 2 743 32 1,2 % 25 8 17 7 5 2 0517 Sel 2 961 98 3,3 % 85 30 55 13 6 7 0519 Sør-Fron 1 109 5 0,5 % 5 2 3 0 0 0 0520 Ringebu 2 233 19 0,9 % 15 4 11 4 3 1 0521 Øyer 1 881 14 0,7 % 11 4 7 3 2 1 0522 Gausdal 2 371 23 1,0 % 13 5 8 10 10 0 0528 Østre Toten 5 181 117 2,3 % 96 40 56 21 11 10 0529 Vestre Toten 6 331 70 1,1 % 53 28 25 17 16 1 0532 Jevnaker 2 109 17 0,8 % 12 7 5 5 4 1 0533 Lunner 2 076 21 1,0 % 19 1 18 2 1 1 0534 Gran 5 939 160 2,7 % 131 60 71 29 23 6 0536 Søndre Land 1 864 18 1,0 % 14 6 8 4 4 0 0538 Nordre Land 2 909 21 0,7 % 16 6 10 5 5 0 0540 Sør-Aurdal 1 359 12 0,9 % 9 4 5 3 3 0 0541 Etnedal 570 6 1,1 % 4 2 2 2 2 0 232 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Tjeneste- menn i Syssel- Tjeneste- pst. av satte menn sysselsatte Heltid Deltid Fylke/kommune I alt Kvinner Menn I alt Kvinner Menn 0542 Nord-Aurdal 4 062 79 1,9 % 57 31 26 22 19 3 0543 Vestre Slidre 945 22 2,3 % 19 5 14 3 3 0 0544 Øystre Slidre 1 401 18 1,3 % 15 6 9 3 1 2 0545 Vang 768 10 1,3 % 6 1 5 4 4 0

06 Buskerud 120 252 3 954 3,3 % 3 313 1 675 1 638 641 487 154 0602 Drammen 34 610 1 766 5,1 % 1 513 796 717 253 202 51 0604 Kongsberg 15 580 330 2,1 % 270 139 131 60 41 19 0605 Ringerike 14 121 1 082 7,7 % 898 438 460 184 129 55 0612 Hole 1 979 17 0,9 % 15 4 11 2 1 1 0615 Flå 407 4 1,0 % 1 0 1 3 2 1 0616 Nes (Busk.) 1 483 22 1,5 % 15 5 10 7 6 1 0617 Gol 2 832 64 2,3 % 52 23 29 12 10 2 0618 Hemsedal 1 090 2 0,2 % 2 2 0 0 0 0 0619 Ål 2 397 48 2,0 % 45 6 39 3 2 1 0620 Hol 2 410 18 0,7 % 16 6 10 2 2 0 0621 Sigdal 1 554 8 0,5 % 8 5 3 0 0 0 0622 Krødsherad 971 5 0,5 % 5 1 4 0 0 0 0623 Modum 5 361 105 2,0 % 89 47 42 16 12 4 0624 Øvre Eiker 5 734 246 4,3 % 191 99 92 55 44 11 0625 Nedre Eiker 6 797 52 0,8 % 38 22 16 14 12 2 0626 Lier 12 338 94 0,8 % 81 39 42 13 9 4 0627 Røyken 5 160 46 0,9 % 39 24 15 7 5 2 0628 Hurum 2 657 23 0,9 % 17 10 7 6 6 0 0631 Flesberg 847 5 0,6 % 3 1 2 2 2 0 0632 Rollag 621 10 1,6 % 9 6 3 1 1 0 0633 Nore og Uvdal 1 303 7 0,5 % 6 2 4 1 1 0

07 Vestfold 102 895 3 882 3,8 % 3 130 1 514 1 616 752 575 177 0701 Horten 10 504 792 7,5 % 611 221 390 181 121 60 0702 Holmestrand 3 912 143 3,7 % 84 54 30 59 55 4 0704 Tønsberg 26 875 1 899 7,1 % 1 583 840 743 316 249 67 0706 Sandefjord 20 623 403 2,0 % 319 146 173 84 55 29 0709 Larvik 18 108 306 1,7 % 264 133 131 42 33 9 0711 Svelvik 1 582 19 1,2 % 15 8 7 4 4 0 0713 Sande (Vestf.) 2 201 24 1,1 % 14 7 7 10 8 2 2010–2011 Prop. 1 S 233 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Tjeneste- menn i Syssel- Tjeneste- pst. av satte menn sysselsatte Heltid Deltid Fylke/kommune I alt Kvinner Menn I alt Kvinner Menn 0714 Hof 954 53 5,6 % 46 9 37 7 6 1 0716 Re (f.o.m. 2002) 2 967 22 0,7 % 21 14 7 1 1 0 0719 Andebu 1 884 7 0,4 % 4 0 4 3 3 0 0720 Stokke 5 289 118 2,2 % 84 50 34 34 30 4 0722 Nøtterøy 5 910 23 0,4 % 19 12 7 4 4 0 0723 Tjøme 1 211 45 3,7 % 41 4 37 4 4 0 0728 Lardal 875 28 3,2 % 25 16 9 3 2 1

08 Telemark 76 806 2 821 3,7 % 2 255 1 049 1 206 566 396 170 0805 Porsgrunn 18 831 568 3,0 % 464 235 229 104 83 21 0806 Skien 24 724 1 297 5,2 % 1 058 495 563 239 162 77 0807 Notodden 5 453 333 6,1 % 247 124 123 86 62 24 0811 Siljan 525 6 1,1 % 6 2 4 0 0 0 0814 Bamble 4 962 52 1,0 % 48 18 30 4 4 0 0815 Kragerø 4 566 89 1,9 % 80 33 47 9 8 1 0817 Drangedal 1 240 23 1,9 % 19 5 14 4 4 0 0819 Nome 2 299 23 1,0 % 21 8 13 2 2 0 0821 Bø (Telem.) 2 650 211 8,0 % 158 63 95 53 24 29 0822 Sauherad 1 437 26 1,8 % 24 7 17 2 2 0 0826 Tinn 2 890 27 0,9 % 23 12 11 4 3 1 0827 Hjartdal 577 8 1,4 % 5 4 1 3 3 0 0828 Seljord 1 614 27 1,7 % 18 8 10 9 8 1 0829 Kviteseid 1 109 19 1,7 % 17 5 12 2 2 0 0830 Nissedal 614 9 1,5 % 5 4 1 4 3 1 0831 Fyresdal 587 23 3,9 % 20 6 14 3 2 1 0833 Tokke 1 042 15 1,4 % 8 5 3 7 5 2 0834 Vinje 1 686 65 3,9 % 34 15 19 31 19 12

09 Aust-Agder 47 291 1 861 3,9 % 1 543 636 907 318 236 82 0901 Risør 2 648 43 1,6 % 31 18 13 12 9 3 0904 Grimstad 8 275 463 5,6 % 400 133 267 63 48 15 0906 Arendal 21 346 981 4,6 % 808 373 435 173 123 50 0911 Gjerstad 934 11 1,2 % 9 3 6 2 1 1 0912 Vegårshei 690 8 1,2 % 6 3 3 2 2 0 0914 Tvedestrand 2 462 66 2,7 % 50 19 31 16 12 4 234 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Tjeneste- menn i Syssel- Tjeneste- pst. av satte menn sysselsatte Heltid Deltid Fylke/kommune I alt Kvinner Menn I alt Kvinner Menn 0919 Froland 1 324 15 1,1 % 9 0 9 6 4 2 0926 Lillesand 3 697 162 4,4 % 148 59 89 14 12 2 0928 Birkenes 1 478 19 1,3 % 14 6 8 5 5 0 0929 Åmli 746 20 2,7 % 14 2 12 6 3 3 0935 Iveland 381 3 0,8 % 2 1 1 1 1 0 0937 Evje og Horn- nes 1 582493,1 %38152311110 0938 Bygland 526 7 1,3 % 4 0 4 3 1 2 0940 Valle 641 12 1,9 % 8 4 4 4 4 0 0941 Bykle 561 2 0,4 % 2 0 2 0 0 0

10 Vest-Agder 85 277 3 031 3,6 % 2 357 1 037 1 320 674 480 194 1001 Kristiansand 49 918 2 561 5,1 % 2 008 885 1 123 553 379 174 1002 Mandal 5 945 113 1,9 % 87 39 48 26 23 3 1003 Farsund 3 614 32 0,9 % 23 11 12 9 8 1 1004 Flekkefjord 4 188 70 1,7 % 57 19 38 13 10 3 1014 Vennesla 4 171 39 0,9 % 26 11 15 13 10 3 1017 Songdalen 2 187 6 0,3 % 6 3 3 0 0 0 1018 Søgne 3 347 32 1,0 % 24 10 14 8 7 1 1021 Marnardal 780 14 1,8 % 10 2 8 4 3 1 1026 Åseral 639 3 0,5 % 2 0 2 1 1 0 1027 Audnedal 702 6 0,9 % 1 1 0 5 5 0 1029 Lindesnes 1 877 13 0,7 % 11 5 6 2 2 0 1032 Lyngdal 3 796 105 2,8 % 76 42 34 29 23 6 1034 Hægebostad 647 6 0,9 % 4 0 4 2 2 0 1037 Kvinesdal 2 420 20 0,8 % 13 6 7 7 5 2 1046 Sirdal 1 046 11 1,1 % 9 3 6 2 2 0

11 Rogaland 226 237 6 839 3,0 % 5 531 2 709 2 822 1 308 969 339 1101 Eigersund 6 581 115 1,7 % 92 36 56 23 20 3 1102 Sandnes 34 105 914 2,7 % 691 398 293 223 195 28 1103 Stavanger 77 732 3 699 4,8 % 3 013 1 511 1 502 686 472 214 1106 Haugesund 21 161 949 4,5 % 796 363 433 153 112 41 1111 Sokndal 1 263 22 1,7 % 18 2 16 4 4 0 1112 Lund 1 579 43 2,7 % 30 11 19 13 11 2 1114 Bjerkreim 1 121 7 0,6 % 5 1 4 2 2 0 2010–2011 Prop. 1 S 235 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Tjeneste- menn i Syssel- Tjeneste- pst. av satte menn sysselsatte Heltid Deltid Fylke/kommune I alt Kvinner Menn I alt Kvinner Menn 1119 Hå 7 245 209 2,9 % 173 55 118 36 24 12 1120 Klepp 6 931 44 0,6 % 37 13 24 7 5 2 1121 Time 7 318 81 1,1 % 61 27 34 20 19 1 1122 Gjesdal 3 191 20 0,6 % 14 9 5 6 4 2 1124 Sola 17 403 258 1,5 % 219 131 88 39 29 10 1127 Randaberg 3 875 48 1,2 % 28 20 8 20 15 5 1129 Forsand 503 1 0,2 % 1 1 0 0 0 0 1130 Strand 4 197 43 1,0 % 34 17 17 9 7 2 1133 Hjelmeland 1 432 7 0,5 % 6 3 3 1 1 0 1134 Suldal 1 922 14 0,7 % 9 4 5 5 5 0 1135 Sauda 2 177 47 2,2 % 36 24 12 11 11 0 1141 Finnøy 1 436 9 0,6 % 5 0 5 4 2 2 1142 Rennesøy 1 085 10 0,9 % 7 2 5 3 1 2 1144 Kvitsøy 303 93 30,7 % 86 4 82 7 5 2 1145 Bokn 295 2 0,7 % 1 1 0 1 1 0 1146 Tysvær 4 160 17 0,4 % 13 3 10 4 3 1 1149 Karmøy 14 665 126 0,9 % 109 64 45 17 11 6 1151 Utsira 105 1 1,0 % 1 1 0 0 0 0 1160 Vindafjord 4 452 60 1,3 % 46 8 38 14 10 4

12 Hordaland 244 692 11 982 4,9 % 9 430 4 569 4 861 2 552 1 579 973 1201 Bergen 154 963 10 560 6,8 % 8 289 4 067 4 222 2 271 1 349 922 1211 Etne 1 673 7 0,4 % 5 3 2 2 1 1 1216 Sveio 1 385 17 1,2 % 8 2 6 9 7 2 1219 Bømlo 4 831 23 0,5 % 14 8 6 9 9 0 1221 Stord 9 523 352 3,7 % 278 165 113 74 54 20 1222 Fitjar 1 157 8 0,7 % 5 2 3 3 2 1 1223 Tysnes 987 12 1,2 % 6 3 3 6 6 0 1224 Kvinnherad 6 021 37 0,6 % 28 14 14 9 8 1 1227 Jondal 434 4 0,9 % 2 0 2 2 2 0 1228 Odda 3 702 54 1,5 % 38 13 25 16 13 3 1231 Ullensvang 1 421 79 5,6 % 58 33 25 21 19 2 1232 Eidfjord 420 5 1,2 % 4 4 0 1 1 0 1233 Ulvik 472 31 6,6 % 29 1 28 2 2 0 1234 Granvin 352 1 0,3 % 1 0 1 0 0 0 1235 Voss 6 590 164 2,5 % 143 31 112 21 14 7 236 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Tjeneste- menn i Syssel- Tjeneste- pst. av satte menn sysselsatte Heltid Deltid Fylke/kommune I alt Kvinner Menn I alt Kvinner Menn 1238 Kvam 3 847 45 1,2 % 32 11 21 13 11 2 1241 Fusa 1 993 14 0,7 % 8 2 6 6 4 2 1242 Samnanger 567 9 1,6 % 6 3 3 3 3 0 1243 Os (Hord.) 5 530 88 1,6 % 79 39 40 9 8 1 1244 Austevoll 2 528 48 1,9 % 39 18 21 9 8 1 1245 Sund 1 730 6 0,3 % 5 4 1 1 1 0 1246 Fjell 9 719 73 0,8 % 64 34 30 9 9 0 1247 Askøy 6 828 54 0,8 % 48 31 17 6 6 0 1251 Vaksdal 1 493 45 3,0 % 41 17 24 4 4 0 1252 Modalen 222 0 0,0 % 0 0 0 0 0 0 1253 Osterøy 2 497 20 0,8 % 15 8 7 5 4 1 1256 Meland 2 046 15 0,7 % 13 7 6 2 2 0 1259 Øygarden 1 386 5 0,4 % 4 1 3 1 1 0 1260 Radøy 1 551 12 0,8 % 9 4 5 3 3 0 1263 Lindås 6 896 82 1,2 % 66 31 35 16 12 4 1264 Austrheim 1 112 11 1,0 % 7 3 4 4 4 0 1265 Fedje 255 66 25,9 % 60 2 58 6 3 3 1266 Masfjorden 561 35 6,2 % 26 8 18 9 9 0

14 Sogn og Fjordane 53 569 1 933 3,6 % 1 542 730 812 391 296 95 1401 Flora 5 724 114 2,0 % 101 47 54 13 12 1 1411 Gulen 1 154 13 1,1 % 7 3 4 6 5 1 1412 Solund 392 6 1,5 % 6 3 3 0 0 0 1413 Hyllestad 711 8 1,1 % 6 2 4 2 1 1 1416 Høyanger 1 815 18 1,0 % 15 6 9 3 3 0 1417 Vik 1 301 45 3,5 % 38 12 26 7 4 3 1418 Balestrand 607 5 0,8 % 4 2 2 1 1 0 1419 Leikanger 1 400 535 38,2 % 444 201 243 91 71 20 1420 Sogndal 3 893 384 9,9 % 283 140 143 101 63 38 1421 Aurland 852 17 2,0 % 14 7 7 3 2 1 1422 Lærdal 1 107 12 1,1 % 11 3 8 1 1 0 1424 Årdal 3 023 19 0,6 % 16 9 7 3 2 1 1426 Luster 1 978 15 0,8 % 11 6 5 4 4 0 1428 Askvoll 1 200 8 0,7 % 6 3 3 2 2 0 1429 Fjaler 1 177 32 2,7 % 23 13 10 9 8 1 1430 Gaular 1 081 9 0,8 % 8 3 5 1 1 0 2010–2011 Prop. 1 S 237 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Tjeneste- menn i Syssel- Tjeneste- pst. av satte menn sysselsatte Heltid Deltid Fylke/kommune I alt Kvinner Menn I alt Kvinner Menn 1431 Jølster 989 9 0,9 % 6 3 3 3 3 0 1432 Førde 8 954 444 5,0 % 358 185 173 86 66 20 1433 Naustdal 656 3 0,5 % 2 0 2 1 1 0 1438 Bremanger 1 586 14 0,9 % 11 4 7 3 3 0 1439 Vågsøy 2 992 63 2,1 % 50 21 29 13 12 1 1441 Selje 1 176 12 1,0 % 7 4 3 5 5 0 1443 Eid 2 843 82 2,9 % 65 30 35 17 14 3 1444 Hornindal 470 2 0,4 % 2 2 0 0 0 0 1445 Gloppen 2 705 34 1,3 % 25 11 14 9 7 2 1449 Stryn 3 783 30 0,8 % 23 10 13 7 5 2

15 Møre og Romsdal 125 838 3 720 3,0 % 3 053 1 429 1 624 667 467 200 1502 Molde 16 403 1 060 6,5 % 892 464 428 168 114 54 1504 Ålesund 26 216 1 140 4,3 % 982 376 606 158 112 46 1505 Kristiansund 11 612 339 2,9 % 288 142 146 51 40 11 1511 Vanylven 1 447 13 0,9 % 10 6 4 3 3 0 1514 Sande (M. og R.) 1 260 5 0,4 % 4 2 2 1 1 0 1515 Herøy (M. og R.) 3 868 39 1,0 % 32 20 12 7 6 1 1516 Ulstein 4 808 47 1,0 % 33 19 14 14 13 1 1517 Hareid 2 128 8 0,4 % 5 3 2 3 3 0 1519 Volda 4 246 440 10,4 % 322 150 172 118 61 57 1520 Ørsta 4 476 138 3,1 % 105 61 44 33 23 10 1523 Ørskog 943 16 1,7 % 12 5 7 4 4 0 1524 Norddal 878 3 0,3 % 3 2 1 0 0 0 1525 Stranda 2 300 26 1,1 % 21 8 13 5 5 0 1526 Stordal 506 2 0,4 % 1 0 1 1 1 0 1528 Sykkylven 3 933 17 0,4 % 15 9 6 2 2 0 1529 Skodje 1 237 7 0,6 % 6 2 4 1 1 0 1531 Sula 2 602 22 0,8 % 20 10 10 2 2 0 1532 Giske 2 451 16 0,7 % 12 7 5 4 4 0 1534 Haram 4 415 24 0,5 % 17 6 11 7 7 0 1535 Vestnes 2 907 48 1,7 % 35 19 16 13 10 3 1539 Rauma 3 606 33 0,9 % 33 10 23 0 0 0 1543 Nesset 1 196 8 0,7 % 5 3 2 3 3 0 1545 Midsund 812 4 0,5 % 3 1 2 1 1 0 238 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Tjeneste- menn i Syssel- Tjeneste- pst. av satte menn sysselsatte Heltid Deltid Fylke/kommune I alt Kvinner Menn I alt Kvinner Menn 1546 Sandøy 690 2 0,3 % 2 1 1 0 0 0 1547 Aukra 1 256 9 0,7 % 8 3 5 1 0 1 1548 Fræna 3 423 81 2,4 % 68 40 28 13 7 6 1551 Eide 1 231 6 0,5 % 2 1 1 4 4 0 1554 Averøy 2 209 13 0,6 % 8 3 5 5 5 0 1557 Gjemnes 815 13 1,6 % 6 2 4 7 7 0 1560 Tingvoll 1 094 42 3,8 % 25 16 9 17 11 6 1563 Sunndal 3 825 30 0,8 % 25 15 10 5 3 2 1566 Surnadal 2 874 39 1,4 % 30 12 18 9 7 2 1567 Rindal 898 3 0,3 % 3 3 0 0 0 0 1571 Halsa 753 8 1,1 % 7 3 4 1 1 0 1573 Smøla 974 9 0,9 % 6 2 4 3 3 0 1576 Aure 1 546 10 0,6 % 7 3 4 3 3 0

16 Sør-Trøndelag 152 477 12 014 7,9 % 8 898 3 882 5 016 3 116 1 488 1 628 1601 Trondheim 105 209 11 218 10,7 % 8 285 3 597 4 688 2 933 1 354 1 579 1612 Hemne 1 865 13 0,7 % 11 6 5 2 1 1 1613 Snillfjord 379 1 0,3 % 1 0 1 0 0 0 1617 Hitra 2 072 12 0,6 % 9 3 6 3 3 0 1620 Frøya 2 281 30 1,3 % 26 19 7 4 4 0 1621 Ørland 2 382 46 1,9 % 43 23 20 3 3 0 1622 Agdenes 739 1 0,1 % 1 0 1 0 0 0 1624 Rissa 2 900 38 1,3 % 27 11 16 11 6 5 1627 Bjugn 1 649 15 0,9 % 12 7 5 3 3 0 1630 Åfjord 1 545 15 1,0 % 11 3 8 4 4 0 1632 Roan 420 5 1,2 % 4 0 4 1 1 0 1633 Osen 425 3 0,7 % 3 1 2 0 0 0 1634 Oppdal 3 289 50 1,5 % 38 11 27 12 8 4 1635 Rennebu 1 151 10 0,9 % 10 3 7 0 0 0 1636 Meldal 1 501 31 2,1 % 21 11 10 10 5 5 1638 Orkdal 5 683 142 2,5 % 104 61 43 38 29 9 1640 Røros 3 374 75 2,2 % 64 18 46 11 8 3 1644 Holtålen 683 13 1,9 % 13 3 10 0 0 0 1648 Midtre Gauldal 2 783 74 2,7 % 58 15 43 16 13 3 1653 Melhus 4 534 142 3,1 % 91 53 38 51 33 18 1657 Skaun 1 373 17 1,2 % 16 7 9 1 1 0 2010–2011 Prop. 1 S 239 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Tjeneste- menn i Syssel- Tjeneste- pst. av satte menn sysselsatte Heltid Deltid Fylke/kommune I alt Kvinner Menn I alt Kvinner Menn 1662 Klæbu 1 289 17 1,3 % 13 8 5 4 4 0 1663 Malvik 2 791 31 1,1 % 25 17 8 6 6 0 1664 Selbu 1 764 14 0,8 % 11 4 7 3 2 1 1665 Tydal 396 1 0,3 % 1 1 0 0 0 0

17 Nord-Trøndelag 60 586 2 190 3,6 % 1 742 840 902 448 336 112 1702 Steinkjer 10 255 989 9,6 % 813 394 419 176 127 49 1703 Namsos 6 904 213 3,1 % 158 86 72 55 41 14 1711 Meråker 939 14 1,5 % 12 5 7 2 1 1 1714 Stjørdal 10 180 230 2,3 % 174 78 96 56 40 16 1717 Frosta 878 8 0,9 % 6 1 5 2 2 0 1718 Leksvik 1 543 12 0,8 % 10 8 2 2 2 0 1719 Levanger 9 073 466 5,1 % 361 185 176 105 79 26 1721 Verdal 6 212 76 1,2 % 67 26 41 9 8 1 1723 Mosvik 259 0 0,0 % 0 0 0 0 0 0 1724 Verran 1 141 12 1,1 % 7 2 5 5 4 1 1725 Namdalseid 653 6 0,9 % 5 3 2 1 1 0 1729 Inderøy 1 976 16 0,8 % 10 4 6 6 5 1 1736 Snåsa 923 28 3,0 % 21 12 9 7 5 2 1738 Lierne 670 7 1,0 % 5 1 4 2 2 0 1739 Røyrvik 218 1 0,5 % 1 1 0 0 0 0 1740 Namsskogan 437 7 1,6 % 6 0 6 1 1 0 1742 Grong 1 150 36 3,1 % 31 6 25 5 4 1 1743 Høylandet 559 2 0,4 % 2 2 0 0 0 0 1744 Overhalla 1 437 10 0,7 % 9 5 4 1 1 0 1748 Fosnes 207 1 0,5 % 0 0 0 1 1 0 1749 Flatanger 454 6 1,3 % 3 2 1 3 3 0 1750 Vikna 2 374 25 1,1 % 20 8 12 5 5 0 1751 Nærøy 1 876 21 1,1 % 18 9 9 3 3 0 1755 Leka 268 4 1,5 % 3 2 1 1 1 0

18 Nordland 113 892 6 090 5,3 % 5 197 2 540 2 657 893 645 248 1804 Bodø 26 115 2 142 8,2 % 1 832 876 956 310 187 123 1805 Narvik 9 282 533 5,7 % 463 169 294 70 36 34 1811 Bindal 570 6 1,1 % 6 3 3 0 0 0 1812 Sømna 816 7 0,9 % 7 3 4 0 0 0 240 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Tjeneste- menn i Syssel- Tjeneste- pst. av satte menn sysselsatte Heltid Deltid Fylke/kommune I alt Kvinner Menn I alt Kvinner Menn 1813 Brønnøy 3 678 569 15,5 % 483 255 228 86 77 9 1815 Vega 530 8 1,5 % 4 2 2 4 4 0 1816 Vevelstad 184 1 0,5 % 1 1 0 0 0 0 1818 Herøy (Nordl.) 761 7 0,9 % 6 3 3 1 1 0 1820 Alstahaug 3 873 213 5,5 % 162 84 78 51 40 11 1822 Leirfjord 750 4 0,5 % 4 4 0 0 0 0 1824 Vefsn 6 733 254 3,8 % 241 90 151 13 12 1 1825 Grane 540 21 3,9 % 21 7 14 0 0 0 1826 Hattfjelldal 650 18 2,8 % 13 8 5 5 5 0 1827 Dønna 531 3 0,6 % 2 2 0 1 1 0 1828 Nesna 827 111 13,4 % 90 40 50 21 18 3 1832 Hemnes 1 583 23 1,5 % 20 11 9 3 3 0 1833 Rana 12 668 1 115 8,8 % 958 539 419 157 129 28 1834 Lurøy 883 8 0,9 % 6 4 2 2 2 0 1835 Træna 231 1 0,4 % 0 0 0 1 0 1 1836 Rødøy 544 5 0,9 % 3 1 2 2 2 0 1837 Meløy 3 165 20 0,6 % 14 7 7 6 5 1 1838 Gildeskål 757 6 0,8 % 4 1 3 2 2 0 1839 Beiarn 491 5 1,0 % 4 0 4 1 0 1 1840 Saltdal 2 219 37 1,7 % 34 11 23 3 3 0 1841 Fauske 3 821 236 6,2 % 192 103 89 44 29 15 1845 Sørfold 835 5 0,6 % 5 2 3 0 0 0 1848 Steigen 1 155 14 1,2 % 6 3 3 8 6 2 1849 Hamarøy 784 10 1,3 % 8 4 4 2 1 1 1850 Tysfjord 789 20 2,5 % 19 9 10 1 1 0 1851 Lødingen 1 001 50 5,0 % 46 10 36 4 4 0 1852 Tjeldsund 469 49 10,4 % 42 12 30 7 7 0 1853 Evenes 631 8 1,3 % 4 2 2 4 4 0 1854 Ballangen 836 9 1,1 % 8 4 4 1 1 0 1856 Røst 308 3 1,0 % 3 3 0 0 0 0 1857 Værøy 383 7 1,8 % 4 2 2 3 3 0 1859 Flakstad 569 3 0,5 % 3 2 1 0 0 0 1860 Vestvågøy 5 036 73 1,4 % 63 32 31 10 8 2 1865 Vågan 4 290 157 3,7 % 137 64 73 20 12 8 1866 Hadsel 3 600 36 1,0 % 30 18 12 6 6 0 1867 Bø (Nordl.) 1 028 16 1,6 % 15 8 7 1 1 0 2010–2011 Prop. 1 S 241 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Tjeneste- menn i Syssel- Tjeneste- pst. av satte menn sysselsatte Heltid Deltid Fylke/kommune I alt Kvinner Menn I alt Kvinner Menn 1868 Øksnes 1 924 18 0,9 % 14 11 3 4 2 2 1870 Sortland 5 001 233 4,7 % 199 118 81 34 28 6 1871 Andøy 2 555 23 0,9 % 18 10 8 5 5 0 1874 Moskenes 496 3 0,6 % 3 2 1 0 0 0

19 Troms 79 168 6 033 7,6 % 4 873 2 423 2 450 1 160 664 496 1901 Harstad 11 819 671 5,7 % 607 325 282 64 47 17 1902 Tromsø 38 509 4 639 12,0 % 3 662 1 818 1 844 977 522 455 1911 Kvæfjord 1 241 5 0,4 % 4 3 1 1 1 0 1913 Skånland 973 11 1,1 % 10 1 9 1 1 0 1915 Bjarkøy 187 2 1,1 % 1 0 1 1 1 0 1917 Ibestad 514 7 1,4 % 5 3 2 2 2 0 1919 Gratangen 403 4 1,0 % 3 1 2 1 1 0 1920 Lavangen 337 3 0,9 % 3 0 3 0 0 0 1922 Bardu 1 896 240 12,7 % 202 91 111 38 30 8 1923 Salangen 934 61 6,5 % 48 26 22 13 8 5 1924 Målselv 3 757 52 1,4 % 45 19 26 7 5 2 1925 Sørreisa 1 017 12 1,2 % 11 6 5 1 1 0 1926 Dyrøy 377 4 1,1 % 3 2 1 1 1 0 1927 Tranøy 543 3 0,6 % 3 3 0 0 0 0 1928 Torsken 417 4 1,0 % 4 4 0 0 0 0 1929 Berg 433 3 0,7 % 3 2 1 0 0 0 1931 Lenvik 5 756 182 3,2 % 148 73 75 34 27 7 1933 Balsfjord 2 257 21 0,9 % 16 9 7 5 4 1 1936 Karlsøy 935 8 0,9 % 6 4 2 2 1 1 1938 Lyngen 1 311 7 0,5 % 6 2 4 1 1 0 1939 Storfjord 738 20 2,7 % 19 8 11 1 1 0 1940 Gáivuotna Kåfjord 780 8 1,0 % 7 4 3 1 1 0 1941 Skjervøy 1 373 15 1,1 % 13 4 9 2 2 0 1942 Nordreisa 2 133 47 2,2 % 40 14 26 7 7 0 1943 Kvænangen 528 4 0,8 % 4 1 3 0 0 0

20 Finmark 36 299 2 446 6,7 % 2 093 1 113 980 353 256 97 2002 Vardø 907 90 9,9 % 78 33 45 12 10 2 2003 Vadsø 3 142 458 14,6 % 394 218 176 64 46 18 242 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Tjeneste- menn i Syssel- Tjeneste- pst. av satte menn sysselsatte Heltid Deltid Fylke/kommune I alt Kvinner Menn I alt Kvinner Menn 2004 Hammerfest 5 681 242 4,3 % 218 130 88 24 20 4 2011 Guovdage- aidnu Kautokeino 1 380 260 18,8 % 198 117 81 62 40 22 2012 Alta 9 608 565 5,9 % 495 267 228 70 44 26 2014 Loppa 405 5 1,2 % 4 3 1 1 1 0 2015 Hasvik 388 8 2,1 % 4 1 3 4 4 0 2017 Kvalsund 376 3 0,8 % 2 1 1 1 1 0 2018 Måsøy 559 12 2,1 % 8 3 5 4 4 0 2019 Nordkapp 1 425 75 5,3 % 65 29 36 10 7 3 2020 Porsanger Porsángu Porsanki 1 916 57 3,0 % 53 29 24 4 3 1 2021 Kárásjohka Karasjok 1 405 160 11,4 % 132 65 67 28 21 7 2022 Lebesby 581 14 2,4 % 11 5 6 3 3 0 2023 Gamvik 379 9 2,4 % 8 4 4 1 1 0 2024 Berlevåg 440 8 1,8 % 6 4 2 2 2 0 2025 Deatnu Tana 1 371 39 2,8 % 27 11 16 12 8 4 2027 Unjárga Nes- seby 327 17 5,2 % 13 9 4 4 2 2 2028 Båtsfjord 1 013 17 1,7 % 16 9 7 1 1 0 2030 Sør-Varanger 4 996 407 8,1 % 361 175 186 46 38 8

21 Svalbard -Jan Mayen 1 392 88 6,3 % 81 28 53 7 3 4

2590 Utenriks tj. menn 654 645 306 339 9 6 3

9999 Uoppgitt kom- mkode 16 110 15 291 2 282 13 009 819 311 508

Kilde: Statens sentrale tjenestemannsregister (SST) per 1.3.2010. Statistikk over sysselsatte per 4. kvartal 2009 fra Statistisk Sentralbyrå. 2010–2011 Prop. 1 S 243 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Vedlegg 2

Embetsutnevninger

Embetsutnevninger – fordeling av stillinger i perioden 1.7.2005 – 30.6.2010

Områ Hele perioden de 2005–2006 2006–2007 2007–2008 2008–2009 2009–2010 2005–2010

Totalt Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn

SMK1 010 004 130 000 005 14

BFD1 10------1 10

FIN221012113817896 154 31602535

FD 28 2 26 27 6 21 30 6 24 20 2 18 18 2 16 123 18 105

JD 108 33 75 106 42 64 112 48 64 113 39 74 91 38 53 530 200 330

KRD13854 133 217 343 12301515

MD4 317 529 636 421082362610

NHD5 058 447 3412663 21351520

OED9 275 057 528 446 06351124

SD4 228 352 111 101 101688

UD 83 29 54 109 42 67 70 24 46 109 43 66 68 24 44 439 162 277

Departement fra 1. januar 2002: KKD134 9147 7178 9207130 0 0642638

UFD1055------1055

Departement fra 1. oktober 2004: ASD5 05------5 05

HOD 13 8 5 12 5 7 18 10 8 10 6 4 9 4 5 62 33 29

MOD3 03------3 03

FKD4 132 115 234 313 0318711

LMD7 344 042 202 024 3119811

Departement fra 1. januar 2006: AID 7 3 4 17 10 7 20 11 9 22 12 10 9 3 6 75 39 36

*BLD2 202 025 323 214 221697

KD10647 52221397523 03492920

*FAD3 305 141037103715510431528

*Nye departement frå 1. januar 2010: AD 3 033 03

KUD 4 224 22

Totalt 355 125 230 348 135 213 360 156 204 360 141 219 258 98 160 1681 655 1026 244 Prop. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Prosentvis kjønnsfordeling på tilsatte

2005-2006 2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 kvinner menn kvinner menn kvinner menn kvinner menn kvinner menn 35% 65% 39% 61% 43% 57% 39% 61% 38% 62%

Prosentvis kjønnsfordeling på tilsatte for hele perioden 2005–2010: Kvinner 39% Menn 61% (2010–2011) FOR BUDSJETTÅRET 2011 Prop. 1 S Prop. Utgiftskapitler: 1–2, 1500–1592 og 2445 Utgiftskapitler: 1–2, 1500–1592 Inntektskapitler: 4510–4592 og 5445–5446 Inntektskapitler: 4510–4592 og P-0961 Bevilgninger til samiske formål i statsbudsjettet 2011 Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) til Stortinget (forslag Proposisjon Særskilt vedlegg:

Prop. 1 S (2010–2011) Det kongelige fornyings-, administrasjons- og kirkedepartement

9

7

3

T

E K k

R a s

E

k M k

y Ø r

J T L

I M 1 24 Offentlige flere kan bestille institusjoner eksemplarer fra: Departementenes servicesenter Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: [email protected] 22 24 20 00 Telefon: løssalg og om abonnement, Opplysninger hos: pris får man Fagbokforlaget Postboks 6050, Postterminalen 5892 Bergen E-post: [email protected] 55 38 66 00 Telefon: Faks: 55 38 66 01 www.fagbokforlaget.no/offpub tilgjengelig på Publikasjonen er også www.regjeringen.no Trykk: 07 Aurskog AS 10/2010