Moderniseringsdepartementet St. Prp. Nr. 1 (2004-2005)

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Moderniseringsdepartementet St. Prp. Nr. 1 (2004-2005) St.prp. nr. 1 (2004–2005) FOR BUDSJETTERMINEN 2005 Utgiftskapitler: 1–2, 1500–1583, 2445 og 2470 Inntektskapitler: 4500–4583, 5445–5446, 5470 og 5607 Innhold Del I Programkategori 01.20 Fellestjenester .............. 67 Innledende del ................................................... 7 Kap. 1520 Statskonsult, jf. kap. 4520 ................ 67 Kap. 4520 Statskonsult, jf. kap. 1520 ................ 68 1Innledning .................... .................. 9 Kap. 1522 Statens forvaltningstjeneste, 1.1 Virkeområde .................................... 9 jf. kap. 4522 ...................................... 68 1.2 Velferdssamfunnets utfordringer . 9 Kap. 4522 Statens forvaltningstjeneste, 1.3 Omstilling og fornyelse trygger jf. kap. 1522 ...................................... 71 velferden .......................................... 11 1.4 Oppfølging av moderniserings­ Programkategori 01.30 Partistøtte .................... 72 arbeidet ................... ......................... 14 Kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier ...... 72 1.5 Forskning og utvikling (FoU) ........ 19 1.6 Sektorovergripende miljøvern­ Programkategori 01.40 Pensjoner m.m. ........... 74 politikk .............................................. 20 Kap. 1541 Pensjoner av statskassen ................ 75 Kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse 76 2 Oversiktstabeller for budsjettet 21 Kap. 1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden 78 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte ................... 78 Kap. 1546 Yrkesskadeforsikring, jf. kap. 4546 79 Del II Kap. 4546 Yrkesskadeforsikring, jf. kap. 1546 81 Nærmere om de enkelte budsjettforslagene .. 27 Kap. 1547 Gruppelivsforsikring, jf kap. 4547 .. 81 Kap. 4547 Gruppelivsforsikring, jf. kap. 1547 . 81 Programområde 00 Konstitusjonelle Kap. 2470 Statens Pensjonskasse, jf. kap. 5470 82 institusjoner ..................................................... 29 Kap. 5470 Statens Pensjonskasse, jf. kap. 2470 85 Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen til Programkategori 00.10 Det kongelige hus ........ 29 statsansatte .............. ........................ 86 Kap. 0001 H.M. Kongen og H.M. Dronningen 31 Kap. 0002 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Programkategori 01.50 Konkurranse­ og Kronprinsessen .......... ..................... 32 prispolitikk .......................................................... 87 Kap. 1550 Konkurransetilsynet ........................ 91 Programområde 01 Fellesadministrasjon 33 Programkategori 01.60 Statsbygg ...................... 95 Programkategori 01.00 Administrasjon mv. .... 33 Kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen ..... 100 Kap. 1500 Moderniseringsdepartementet, Kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål, jf. kap. 4500 ...................................... 41 jf. kap. 4581 ...................................... 102 Kap. 4500 Moderniseringsdepartementet, Kap. 4581 Eiendommer til kongelige formål, jf. kap. 1500 ...................................... 45 jf. kap. 1581 ...................................... 103 Kap. 1502 Tilskudd til kompetanseutvikling .. 45 Kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet ........ 103 Kap. 1503 Midler til opplæring og utvikling av Kap. 1583 Utvikling av Pilestredet Park, tillitsvalgte ........................................ 46 jf. kap. 4583 ...................................... 104 Kap. 1506 Norge.no ........................................... 46 Kap. 4583 Salg av eiendom i Pilestredet Park, Kap. 4506 Norge.no ........................................... 47 jf. kap. 1583 ...................................... 105 Kap. 1507 Datatilsynet, jf. kap. 4507 ................ 47 Kap. 2445 Statsbygg, jf. kap. 5445 .................... 105 Kap. 4507 Datatilsynet, jf. kap. 1507 ................ 49 Kap. 5445 Statsbygg, jf. kap. 2445 .................... 109 Kap. 1508 Spesielle IT­tiltak ............................. 49 Kap. 5446 Salg av eiendom, Fornebu .............. 110 Kap. 1509 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer .................... 54 Forslag til vedtak om bevilgning for Programkategori 01.10 Fylkesmannsembetene 56 budsjetterminen 2005, kapitlene 1–2, Kap. 1510 Fylkesmannsembetene, jf. kap. 4510 66 1500–1583, 2445 og 2470, Kap. 4510 Fylkesmannsembetene, jf. kap. 1510 66 4500–4583, 5445–5446, 5470 og 5607 ............................................................ 112 Figuroversikt Figur 1.1 Antall yrkesaktive pr. pensjonist, Figur 1.4 Utvikling i kommunal tjeneste­ utvalgte år. ...................................... 9 produksjon og produktivitet Figur 1.2 Folketrygdens utgifter til alders­ 2002–2003. .................. .................... 11 og uførepensjon, statens netto Figur 1.5 Brukertilfredshet offentlig kontantstrøm fra olje­ tjenestetilbud 1992–2003. .............. 11 virksomheten og disponible Figur 3.1 Estimert bredbåndsdekning, petroleumsinntekter etter august 2004 i forhold til mars 2003. 36 handlingsregelen. Prosent av Figur 3.2 Bredbåndstilknytning for private BNP for Fastlands­Norge. ............. 9 husholdninger i Norge 1999–2004. 36 Figur 1.3 Offentlig sysselsatte som andel av Figur 3.3 Årsverk fordelt etter departements­ totalt antall sysselsatte 1965–2003. 10 område. ........................................... 57 St.prp. nr. 1 (2004–2005) FOR BUDSJETTERMINEN 2005 Utgiftskapitler: 1–2, 1500–1583, 2445 og 2470 Inntektskapitler: 4500–4583, 5445–5446, 5470 og 5607 Tilråding fra Moderniseringsdepartementet av 1.oktober 2004, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Del I Innledende del 2004–2005 St.prp. nr. 1 9 Moderniseringsdepartementet 1 Innledning Moderniseringsdepartementet skal gjennom egne løsningene. Vår evne til å ta beslutninger og gjennom­ virkemidler og gjennom koordinering av Regjerin­ føre endringer i dag vil i stor grad bestemme nivå og gens samlede moderniseringsarbeid bidra til: kvalitet på fellesskapsløsningene i fremtiden. – Å skape trygghet for den enkelte gjennom gode og bærekraftige fellesskapsløsninger og et sterkt sikkerhetsnett. – Bedre utnyttelse av fellesskapets ressurser for å sikre tjenester med høy kvalitet og i tilstrekke­ lig omfang, tilpasset individet. – Å skape en enklere hverdag for borgere og næringsliv. 1.1 Virkeområde Fagproposisjonen omfatter programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner og programområde Figur 1.1 Antall yrkesaktive pr. pensjonist, utvalgte 01 Fellesadministrasjon. år. Under programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner føres det opp forslag til utgifter for Kilde: NOU 2004:1, kortversjon (Statistisk sentralbyrå) Det kongelige hus. Programområde 01 Fellesadministrasjon omfat­ ter budsjettene for Moderniseringsdepartementet, Datatilsynet, Norge.no, Fylkesmannsembetene, Statskonsult, Statens for valtningstjeneste, Statens Pensjonskasse, Konkurransetilsynet og Statsbygg. I tillegg omfatter programområde 01 statens til­ skuddsordning for partistøtte, tilskuddsmidler avtalt gjennom lønnsforhandlingene i staten, midler til spesielle IT­tiltak og internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer samt overføringer til statens pensjonsordninger. 1.2 Velferdssamfunnets utfordringer Norge har et velferdsnivå og en levestandard få land kan konkurrere med. Mye tyder på at de øko­ nomiske utsiktene er gode. Samtidig står vi foran store utfordringer. Høyere levealder og lavere fødselstall medfører at antall eldre øker relativt raskt i forhold til befolknin­ gen i yrkesaktiv alder. Flere eldre gir økte utgifter til pensjon, helse og omsorg, mens det blir relativt sett færre yrkesaktive til å stå for verdiskaping og vel­ Figur 1.2 Folketrygdens utgifter til alders­ og ferdsproduksjon, jf. figur 1.1. Petroleumsinntektene uførepensjon, statens netto kontantstrøm fra olje­ kan bare gi et moderat bidrag til finansieringen av de virksomheten og disponible petroleumsinntekter voksende pensjonsforpliktelsene, jf. figur 1.2. På len­ etter handlingsregelen. Prosent av BNP for Fast­ gre sikt står offentlig sektor derfor overfor en stor lands­Norge. finansiell utfordring som utfordrer de gode velferds­ Kilde: Finansdepartementet. 10 St.prp. nr. 1 2004–2005 Moderniseringsdepartementet Gode og omfattende fellesskapsløsninger i offentlige. God infrastruktur er en nødvendig for­ framtiden forutsetter at det finansielle gapet fylles. utsetning for næringsvirksomhet. En velfunge­ Ut over modernisering, er det tre alternative måter rende offentlig sektor vil derfor være et konkur­ å dekke differansen mellom de for ventede inntek­ ransefortrinn for norsk næringsliv. ter og utgifter i offentlig sektor: Ved å øke skatter Andelen sysselsatte i offentlig sektor er høy i og avgifter, utvide bruken av egenbetaling for Norge, jf. figur 1.3. En tredel av de sysselsatte offentlige tjenester, eller redusere kvalitet og arbeider innenfor det offentlige. Offentlig sektors omfang på tjenestene. etterspørsel etter arbeidskraft og vilkårene for – Skatter og avgifter er nødvendige for å finan­ offentlig ansatte har derfor stor betydning for det siere velferden. Bruk av skatter og avgifter vil samlede arbeidsmarkedet. For å gi tilstrekkelig imidlertid skape uheldige adferdsvridninger og rom for verdiskapning i privat sektor er det helt ineffektivitet i privat sektor. Derfor vil én krone nødvendig at offentlig sektor begrenser sin andel ekstra i offentlige utgifter som finansieres gjen­ av kompetansen og arbeidskraften. nom økt skatt, koste mer enn èn krone for øko­ nomien sett under ett. Den samfunnsøkono­ miske kostnaden er beregnet til 20 øre per krone som trekkes inn i skatter og avgifter. Det er flere usikkerhetsmomenter knyttet til den eksakte størrelsen på effektivitetstapet, men det er liten tvil om at en sterk økning av skatte­
Recommended publications
  • Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses
    Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887. The present study has been based as far as possible on primary sources such as protocols, letters, legal documents, and articles in journals, magazines, and newspapers from the nineteenth century. A contextual-comparative approach was employed to evaluate the objectivity of a given source. Secondary sources have also been consulted for interpretation and as corroborating evidence, especially when no primary sources were available. The study concludes that the Pietist revival ignited by the Norwegian Lutheran lay preacher, Hans Nielsen Hauge (1771-1824), represented the culmination of the sixteenth- century Reformation in Norway, and the forerunner of the Adventist movement in that country.
    [Show full text]
  • The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-Day Adventist Church from the 1840S to 1889" (2010)
    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Dissertations Graduate Research 2010 The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh- day Adventist Church from the 1840s to 1889 Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Andrews University Follow this and additional works at: https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations Part of the Christian Denominations and Sects Commons, Christianity Commons, and the History of Christianity Commons Recommended Citation Snorrason, Bjorgvin Martin Hjelvik, "The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-day Adventist Church from the 1840s to 1889" (2010). Dissertations. 144. https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations/144 This Dissertation is brought to you for free and open access by the Graduate Research at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Dissertations by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887.
    [Show full text]
  • Metoderapport-Kongemakta.Pdf
    INNLEDNING 3 OPPSTART OG ORGANISERING 4 METODER 4 BAKGRUNN FOR METODER 4 METODE: BYGGE DATASETT OG INTERVJUE DATA 5 METODE: KARTLEGGING 5 PENGER FRA STORTINGET OG STATEN 5 Regnestykket om DKP 6 Konsekvenser 7 HOFFET 7 KONGEFAMILIEN 8 Aksjene 8 Yara-aksjene 8 Eiendommene 9 Søk på navn 9 Søk på fødsel- og personnummer 10 Leting i kart 11 Svømmebasseng tiL besvær 11 Konsekvenser 12 Kronprinsens hytter 12 Konsekvenser: 12 SikkiLsdalen og Mågerø 12 ReeLLe eierforhold 13 Metodene som avsLørte pengestrømmen tiL kongefamiLiens private eiendommer 13 KiLder om utvikLing av eiendom 13 Hvem betaLte? 13 Arbeidsmengden på eiendommene 14 Regnestykkene tar form 15 Regnestykkene går ikke opp 16 OppkLaringen 17 Fra regnestykke tiL jus og statsbudsjett 17 Konsekvenser 19 PRIVATE INNTEKTER PÅ SKAUGUM 19 LOVSTRIDIG UTLEIE PÅ SKAUGUM 20 Konsekvenser 20 SAMARBEIDET MED SLOTTET 21 Vennskapet 21 Innsyn 21 INTERVJU 22 SPESIELLE ERFARINGER 22 JournaLister: EiLiv Frich Flydal ([email protected] / +47 45291836), HaLLdor Hustadnes, Jonas Pettersen, Geir RamnefjeLL og Arve Bartnes ([email protected] / +47 91164223) Prosjektnavn: Kongemakta. PubLisert fra mars 2016 tiL januar 2017. Redaksjon: Dagbladet, nyhetsavdeLinga, kuLturavdeLinga og gravergruppa. AlLe artikLene finnes på http://www.dagbladet.no/emne/kongemakta. OsLo, 16. januar 2017. 2 Innledning I artikkelserien «Kongemakta» har vi undersøkt hvordan kongehuset forvalter tilliten og pengene fra fellesskapet. Dagbladet har gjennom arbeidet kunnet dokumentere at store beløp er brukt stikk i strid med Stortingets forutsetninger. I skjul for offentligheten er pengene i stedet brukt på drift og vedlikehold av kongefamiliens sju private bolig- og ferieeiendommer. Journalistikken skapte en reell konflikt mellom Slottet og Stortinget om hvordan finansieringen av kongehuset skal fungere.
    [Show full text]
  • Ze Studiów Nad Recepcją Problemów Architektury Między Neoklasycyzmem I Historyzmem W Sztuce Krajów Nordyckich XIX Wieku
    NAUKA SCIENCE Zdzisława i Tomasz Tołłoczko* Ze studiów nad recepcją problemów architektury między neoklasycyzmem i historyzmem w sztuce krajów nordyckich XIX wieku The studies on reception of architectural problems between neoclassicism and historicism in the art of Nordic countries in the 19th century Słowa kluczowe: Dania, Norwegia, Szwecja, Finlandia, Key words: Denmark, Norway, Sweden, Finland, historia architektury i urbanistyki, klasycyzm, empire, history of architecture and urban design, classicism, narodowy romantyzm, neogotyk, neorenesans, neobarok, empire, national romanticism, neo-Gothic, styl ok. 1900 neo-Renaissance, neo-Baroque, style around 1900 Rozwój architektury w Skandynawii w dziewiętnastym The development of architecture in Scandinavia in the stuleciu przebiegał w ogólnym zarysie podobnie jak w innych nineteenth century in general outline followed the same course państwach europejskich, atoli w krajach nordyckich neoklasy- as in other European countries, however in the Nordic coun- cyzm był na tym obszarze szczególnie stylem preferowanym. tries neoclassicism was the particularly preferred style. Political Polityczne przemiany, które wstrząsnęły fundamentami ancien changes which shook the foundations of ancien régime in the régime’u w czasie efemerycznego cesarstwa zbudowanego przez times of the ephemeral empire built by Emperor Napoleon I, cesarza Napoleona I, miały marginalne znaczenie dla rozwoju were of marginal signifi cance to the development of art in the sztuki na obszarze Danii, Szwecji i Norwegii. Pozostawała territories of Denmark, Sweden and Norway. Scandinavia re- przeto Skandynawia poza głównym obszarem teatru wojen na- mained outside the main theatre of Napoleonic wars, although poleońskich, aczkolwiek owe brzemienne w skutkach polityczne those political events fraught with consequences did not com- wydarzenia nie ominęły również monarchii nordyckich.
    [Show full text]
  • Persecution, Collaboration, Resistance
    Münsteraner Schriften zur zeitgenössischen Musik 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ›Reichskommissariat Norwegen‹ (1940–45) Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik Edited by Michael Custodis Volume 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ‘Reichskommissariat Norwegen’ (1940–45) Waxmann 2020 Münster x New York The publication was supported by the Deutsche Forschungsgemeinschaft , the Grieg Research Centre and the Westfälische Wilhelms-Universität Münster as well as the Open Access Publication Fund of the University of Münster. Bibliographic information published by the Deutsche Nationalbibliothek Th e Deutsche Nationalbibliothek lists this publication in the Deutsche Nationalbibliografi e; detailed bibliographic data are available in the Internet at http://dnb.dnb.de Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik, Volume 5 Print-ISBN 978-3-8309-4130-9 E-Book-ISBN 978-3-8309-9130-4 DOI: https://doi.org/10.31244/9783830991304 CC BY-NC-SA 4.0 Waxmann Verlag GmbH, 2020 Steinfurter Straße 555, 48159 Münster www.waxmann.com [email protected] Cover design: Pleßmann Design, Ascheberg Cover pictures: © Hjemmefrontarkivet, HA HHI DK DECA_0001_44, saddle of sources regarding the Norwegian resistance; Riksarkivet, Oslo, RA/RAFA-3309/U 39A/ 4/4-7, img 197, Atlantic Presse- bilderdienst 12. February 1942: Th e newly appointed Norwegian NS prime minister Vidkun Quisling (on the right) and Reichskomissar Josef Terboven (on the left ) walking along the front of an honorary
    [Show full text]
  • Timeline Aviation Norway
    Timeline of Civil Aviation in Norway 1 A Blériot XI of Baron Carl Cederström made on 14 October 1910 the first flight of a heavier-than –air craft in Norway. He took off from Etterstad, Christiania (now Oslo). © Rob Mulder - Blériot XI of Michael Carlsson at Rygge Air Show, 2009 Update: The new entries or changes in the text have been marked in blue! For: www.europeanairlines.no © European Airlines Rob Mulder www.europeanairlines.no – www.elta1919.nl – www.junkersf13.com – www.oliverrosto.com – www.junkersf13.com – www.flyblader.com Timeline of civil aviation Norway By: Rob Mulder Rob Mulder has compiled this timeline of civil aviation in Norway. We have tried to publish as many facts as possible. In the period prior to the Great War (better known as the First World War, 1914-1918) many of the aviation events that took place in Norway were organised by the military. These have been taken up in the timeline if they were significant for the development of Norwegian civil aviation. 1852 The first balloon ever to take off from Norwegian soil was made by Johannes Ignatz Lassè, who made two flights from Tyvholmen, near Bygdøy (Christiania, now Oslo). 2 1870 25 November The two French balloon aviators Paul Valery Roliér and Leonard Jules François Bezier arrived after a 15-hour flight from Paris at Lifjell, Telemark. They had departed from Paris the day before for what was to be a simple flight out of the besieged city. Their trip would fly them 1,300 km away from Paris. They bailed out at Lifjell, while the balloon was taken by the wind to Krødsherad.
    [Show full text]
  • January Travel Tips Newsletter
    Travel Tips Newsletter January 2019 In this issue: Passports, Credit & Cash Cards, Airline Reservations, Luggage, Tour Cost Recap, Reading List, Web Links, Pulpit Rock Hike info, Oslo activities, Optional activities and second payment/optional activity registration form Passports You don’t need a visa to travel to Norway, but you do need to have a current and valid passport. If you already have a passport, the rule of thumb is that it should expire at least 6 months after your planned trip. That means that, for our Norway adventure, your current passport should expire during or after January, 2020. Cost for your new adult passport (or to replace one that is lost or stolen) is $110 application fee plus $35 as an execution fee. You must apply in person and be prepared to provide Completed form DS-11 Proof of citizenship (a certified copy of a birth certificate or expired passport will do) and a photocopy of that proof Current ID (valid driver’s license, previous passport, military ID) and a photocopy of the ID Passport photo (2” X 2”, taken in the last 6 months, do not wear glasses) For children under 16, a certified copy of a birth certificate, adoption record, or court decreed custody order must be furnished showing that the adult applicant has a parental right to do so. Renewals of current valid passports must be submitted by mail. Along with form DS- 82, a new passport photo and your current passport must be included with your application. Cost is $110 (no execution fee required). Allow at least 4-6 weeks for your passport application/renewal to be processed.
    [Show full text]
  • Tiltakspakke Til Nytte Overtatt Statlige Fenglser Kulturminner Til Glede for Alle
    02 Returadresse: Statsbygg Postboks 8106 Dep 0032 Oslo statsbygg – statens førstevalg StatSbygg tar SaMfunnSanSvar. Statsbygg tar samfunnsansvar og er en tydelig samfunnsaktør og en pådriver i BAE-næringen. StatSbygg gjør Sine kunder bedre. Statsbyggs leveranser bidrar til økt verdiskapning hos kundene. StatSbygg tar helhetlige beSlutninger og har god Styring. 2009 Statsbygg tar beslutninger bygget på fakta og vurderinger som ivaretar helheten. StatSbygg Skal være ledende på bruk av Moderne teknologi. årsmelding Statsbygg bruker moderne teknologi som gir effektive arbeids- og beslutningsprosesser. StatSbygg Skal være en attraktiv arbeidSgiver. Statsbygg bygger målrettet opp kompetanse og gir medarbeidere utviklingsmuligheter. Organisasjonen skal framstå effektiv og tydelig. Gjennom aktiv oppfølging av arbeidsmiljøet, god Tiltakspakke til nytte kommunikasjon, åpenhet og involvering sikrer vi motiverte og tilfredse medarbeidere som er stolte av arbeidsplassen sin. Overtatt statlige fenglser Kulturminner til glede for alle StatSbyggS hovedkontor Biskop Gunnerus’ gate 6 (Byporten) P.b. 8106 Dep 0032 Oslo Tlf: +47 815 55 045 Fax: +47 22 95 40 01 E-post [email protected] StatSbygg region øSt StatSbygg region Sør StatSbygg region nord Biskop Gunnerus’ gate 6 Storgata 162 Kaigata 4 (Byporten) Postboks 254 Postboks 338 Postboks 8106 Dep 3901 PORSGRUNN 9254 TROMSØ 0032 Oslo Tlf: +47 815 55 045 Tlf: +47 815 55 045 Tlf: +47 815 55 045 Faks: +47 35 56 26 21 Faks: +47 77 62 57 01 Faks: +47 22 95 4o 01 [email protected] [email protected] [email protected] StatSbygg StatSbygg region veSt region Midt-norge Vestre Strømkaien 7 Erling Skakkes gate 66 Postboks 35 Nygårdstangen Postboks 4433 5838 BERGEN Hospitalsløkkan Tlf: +47 815 55 045 7418 TRONDHEIM Faks: +47 55 23 79 01 Tlf.: +47 815 55 045 [email protected] Faks: +47 73 99 38 01 [email protected] statsbygg årsmelding 2009 statsbygg årsmelding 2009 statsbygg i media 51 innhold Nøkkeltall 03 Ledelsen har ordet 04 «Bilder av St.
    [Show full text]
  • Bergen-Map-2019.Pdf
    Krokane 5 Florø Skei JOSTEDALSBREEN NIGARDS- Stavang t e BREEN Naustdal tn Jølsterva Askrova E39 Svanøybukt 611 5 55 Førde 604 609 Moskog 13 Gaupne Eikenes Fjærland en d Askvoll r Gaularfjellet o j Dale f Gjervik Viken a r Værlandet 55 t n s 13 e u d Hafslo 611 r L jo E39 f Bulandet s Fure d 607 57 Solvorn Ornes 79 Myking m Herdla Museum Westland Hotel Gjervik Tepstad Fjordslottet la 51 Hotel & Bad Haugstveit r Bidogen Abbedissen Brakstad Alver Hotel Hamre Sandal jæ Bruvoll Camping og Hytter THE OFFICIAL MAP 2019 F Sogndal Dale BLOMØYJ Herdla K L M Håland N Grønås Salbu Høyanger Dragsvik Fløksand MELAND KNARVIK Fugledale Kallekleiv A Hopland Bjørnestad Vadheim Hella Oksneset Ådlandsvik Fosse Bleikli Børtveit TOURIST INFORMATION Dale Flatøy Eikeland Gåsvær 5 Berland Mosevoll Nordeide Leikanger H Sagstad LONEVÅG REGION NORTH AND WEST Balestrand Mann- MAIN ATTRACTIONS Hjertås 564 Hordvikneset Osterøy Museum Fitje j Holme Nordhordlands- 55 Kaupanger heller U l v e s u n d e t Fauskanger HOLSNØY Angskår Greve Njåstad Måren ACTIVITIES / MUSEUMS / SIGHTS / VENUES Blomvågnes e Heggernes brua 67 Sula Krakhella E39 45 Alvøen Manor (L3) l Langeland STEINESTØ S Røskeland Låstad 55 Vangsnes t ø Hatland 46 Berg Fritid (J1) Tellevik r Kvammen Borge 606 Rysjedalsvika Fodnes e Fjordside f Ytrøy DEN 47 FREKHAUG j Burkeland Lone Lavik JOR Bergen Trotting Park (M1) f H Lodge o I EF J K j 64 N 48 Bjørn West Museum (J1) e r 567 OG Rong o Træet r d Dalstø Mjåtveit n d Autun 607 S Ortnevik 49 Damsgård Manor (M2) 562 e 36 Halland RONG SENTER r l SALHUS Hylkje e Revheim BERGEN Daløy Frønningen 50 e d Norsk n Lærdal Économusée Hillesvåg Ullvarefabrikk (J2) d f Trikotasjemuseum Falkanger Hagebø Rutledal Vik Kjerrgarden Hanevik r Hardbakke Håbakken51 Économusée Oleana (N1) e j Runnhovda KARTEN | PLAN | KART | PIANTINA | Finden Rongesund o o y Fløibanen n Annekset Veten 66 N Solberg e PHUS Oppedal 52 Fjell Fortress (I2) RONGØY r j Kleiveland S Bjordal A d a Vetrlidsalm.
    [Show full text]
  • Prop. 1 S (2020–2021) Inntektssystemet for Kommunar Og Fylkeskommunar 2021 Grønt Hefte
    Bestilling av publikasjoner 1 S (2020 Prop. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon www.publikasjoner.dep.no Telefon: 22 24 00 00 Publikasjonene er også tilgjengelige på www.regjeringen.no –2021) Trykk: 07 Media AS – 10/2020 KET T ER RY M K Ø K J E L R I I M 0 7 9 7 M 3 ED 0 Prop. 1 S IA – 2041 (2020 – 2021) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Det kongelige kommunal- og moderniseringsdepartement FOR BUDSJETTÅRET 2021 Utgiftskapitler: 1–2, 500–595, 2412, 2445 Inntektskapitler: 3500–3595, 5312, 5447, 5570, 5615–5616 Særskilt vedlegg: H-2468 N Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2020 – 2021) Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2021 Grønt hefte Prop. 1 S (2020 – 2021) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2021 Utgiftskapitler: 1–2, 500–595, 2412, 2445 Inntektskapitler: 3500–3595, 5312, 5447, 5570, 5615–5616 Særskilt vedlegg: H-2468 N Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2020–2021) Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2021 Grønt hefte Innhold Del I Innledende del ............................. 9 Programområde 13 Statsforvaltning og kommunesektoren mv. ............................... 58 1Innledning ..................................... 11 1.1 Ansvarsområder og organisering.. 11 Programkategori 13.00 Administrasjon ......... 58 Kap. 500 Kommunal- og moderniserings- 2 Hovedmål og prioriteringer ...... 12 departementet ................................ 65 2.1 Prioriteringer i budsjettet Kap. 502 Tariffavtalte avsetninger ..............
    [Show full text]
  • Årsberetningen 2011
    2011 årsberetning 2011 detdet kongeligekongelige hoffhoff årsberetning Det Kongelige hoff Hoffsjefens sammendrag side 3 Hoffsjefens sammendrag De tragiske hendelsene på Utøya og i Regjeringskvartalet 22. juli satte et særlig preg på Kongehusets virksomhet i 2011. De kongelige la stor vekt på å kunne være til stede for de rammede og bidra til at Norge sto samlet om sine verdier i en vanskelig periode. Kongehusets medlemmer hadde også i 2011 et omfattende offisielt program nasjonalt og inter- nasjonalt. I tillegg til det daglige virke på Slottet med statsråd, høytidelige audienser, møter og motta- kelser, besøkte de kongelige samtlige fylker, og det ble gjennomført 23 besøk i utlandet. Besøkene rundt i landet tillegges stor vekt, særlig fylkesturene som går over flere dager. Kongeparet besøkte Troms i juni, mens Kronprinsparets fylkestur gikk til Hedmark i august og oktober. Kongeparet var vertskap for statsbesøk fra Litauen i april, fra Luxembourg i månedsskiftet mai/juni og fra Sør-Afrika i september. Kongeparet var på statsbesøk i Slovenia og Kroatia i mai, og gjennomførte en ti dager lang reise til det norske Amerika i oktober. Kronprinsparet avla offisielt besøk i Ghana i april. H.K.H. Kronprinsen har fortsatt sin virksomhet som goodwill-ambassadør for FNs utviklingsprogram UNDP og besøkte Nepal sammen med UNDPs leder i november. H. K. H. Kronprinsessen har videreført sitt engasjement for UNAIDS. Rehabiliteringen av Wergmannrommet på Slottet ble fullført i 2011. Det kongelige hoff har tatt aktiv del i planleggingen og igangsettelsen av rehabiliteringen av hovedtaket på Slottet i regi av Statsbygg. Hoffet har bistått Nasjonalmuseet i planleggingen av fire faste utstillinger og to vandreut- stillinger fra De kongelige samlinger i perioden 2012 - 2014 – en gave fra regjeringen i anledning Kongeparets 75-årsdager i 2012.
    [Show full text]
  • Ze Studiów Nad Recepcjč Problemów Architektury Miúdzy
    NAUKA S CIENCE Zdzis ïawa ibTomasz To ïï oczko* Ze studiów nad recepcj È problemów architektury mi Údzy neoklasycyzmem i bhistoryzmem w bsztuce krajów nordyckich XIX wieku The studies on reception of architectural problems between neoclassicism and historicism in the art of Nordic countries in the 19 th century Sïowa kluczowe: Dania, Norwegia, Szwecja, Finlandia, Key words: Denmark, Norway, Sweden, Finland, historia architektury i urbanistyki, klasycyzm, empire, history of architecture and urban design, classicism, narodowy romantyzm, neogotyk, neorenesans, neobarok, empire, national romanticism, neo-Gothic, styl ok. 1900 neo-Renaissance, neo-Baroque, style around 1900 Rozwój architektury w bSkandynawii w bdziewi Útnastym The development of architecture in Scandinavia in the stuleciu przebiega ï w bogólnym zarysie podobnie jak w binnych nineteenth century in general outline followed the same course pa ñstwach europejskich, atoli w bkrajach nordyckich neoklasy- as in other European countries, however in the Nordic coun- cyzm by ï na tym obszarze szczególnie stylem preferowanym. tries neoclassicism was the particularly preferred style. Political Polityczne przemiany, które wstrz Èsn Úï y fundamentami ancien changes which shook the foundations of ancien régime in the régime ’u bwbczasie efemerycznego cesarstwa zbudowanego przez times of the ephemeral empire built by Emperor Napoleon I, cesarza Napoleona I, mia ïy marginalne znaczenie dla rozwoju were of marginal signi Þ cance to the development of art in the sztuki na obszarze Danii, Szwecji i bNorwegii. Pozostawa ïa territories of Denmark, Sweden and Norway. Scandinavia re- przeto Skandynawia poza g ïównym obszarem teatru wojen na- mained outside the main theatre of Napoleonic wars, although poleo ñskich, aczkolwiek owe brzemienne w bskutkach polityczne those political events fraught with consequences did not com- wydarzenia nie omin Úï y równie ĝ monarchii nordyckich.
    [Show full text]