Postadresse: epost: statsarkivet.@arkivverket.no Statsarkivet i Bergen [email protected] Årstadveien 22 Internett: 5009 Bergen http://www.arkivverket.no/bergen/om.html Tlf: 55965800 http://www.digitalarkivet.no/ De siste utgavene i denne serien: NR.4 desember 2014 17. ÅRGANG

3/2005 1/2006 2/2006 3/2006 1/2007

2/2007 3/2007 1/2008 2/2008 3/2008

1/2009 2/2009 3/2009 1/2010 2/2010

3/2010 1/2011 2/2011 3/2011 4/2011

1/2012 2/2012 3/2012 1/2013 2/2013

Lese Bergensposten på farten?: 3/2013 1/2014 2/2014 3/2014 Bergensposten er en publikasjon som har vært utgitt av Statsarkivet i Bergen siden 1998. Dette er det 40. heftet i rekken.

Ansvarlig redaktør: Yngve Nedrebø Ansvarlig for utforming: Tom Myrvold Trykk: Statsarkivet i Bergen Opplag: ca. 1000 Redaksjon avsluttet: Desember 2014 Forsiden: Julekort fra Anna Johnsens Brevkortalbum

Omslaget er satt sammen av illustrasjoner fra dette nummeret, og ho- vedmotivet er et gammelt julekort fra rundt 1910. Julekortet stammer fra et ”Brevkortalbum” som Bjørn Davidsen har deponert ved Statsar- kivet i Bergen. Albumet tilhørte hans mormor Anna Johnsen (1878- 1971).

ISSN 1501-4436 Innhold

Fra redaktøren ...... 2

Minneord Ranveig Opheim ...... 3

Kenneth Bratland og Anita Riise: Opprettinga av Sogn og Fjordane ...... 5

Knut Andersson Kjerland: Bjørnedrap i Granvin hausten 1858 ...... 12

Renathe Wågenes og Gina Dahl: På vei over Atlanteren med feil slekt i kofferten ...... 18

Renathe Wågenes: Kirkebøkene forteller om vær ...... 22 Gina Dahl og Renathe Wågenes: Det religiøse valg i 1814 ...... 25

Runar Jordåen og Kenneth Bratland. Paktaropprøret i 1815 ...... 36

Arvid Skogseth: Massi Kristiansdotter frå Kaland i Austrheim og etterslekta hennar i USA ...... 48 Renathe Wågenes: Fru Thune på Strand og kobleri i gamle dager ...... 52

Bjørn Davidsen: Torvgadekager ...... 56

Bergensposten 4 / 2014 1

Fra redaktøren:

Med dette serverer vi årets siste utgave av Bergensposten. I år har mye i vår bransje handlet om 1814-jubileet, og det har også fått prege de tre forrige heftene av Bergensposten i år. Litt om 1814 kommer også her, men denne gangen er variasjonen stor, stoffet spenner fra kobleri til pakte- ropprør i kjølvannet av 1814 og den mannevonde «folkabjødnen”, og tar også med litt om slektgranskingens mulige fallgruber, og anbefalte julekaker anno 1904. Den foreliggende utgaven av Bergensposten er den 40-ende! Da vi startet med utgivelsene i 1998 så vi for oss at vi skulle forsøke å holde utgivelsene i live i 10 år. Det var ikke vanskelig å fortsette, og vi har allerede inne mye av stoffet til den 41. utgaven, så vi ser ikke noen grunn til å stanse rekken nå heller! Vi sender våre lesere ønsker om en riktig God Jul, og et Godt Nytt År!

Yngve Nedrebø

2 Bergensposten 4 / 2014 †

Minneord: Ranveig Opheim

Johnny Wie og Ranveig Opheim på julebordet på lesesalen.

Ranveig Opheim døde 15. januar 2014, dagen etter at hun hadde passert sin 86-årsdag. Ranveig var født på Klosteret på 14. januar 1928 som datter av politikonstabel Sigurd Tønder-Lilleaas og hans kone Borgny, født Olsen. Faren døde allerede i august 1944. Da hadde familien nettopp opplevd eks- plosjonsulykken i april 1944. Store deler av området rundt Vågen var blitt fullstendig ødelagt. Også huset som Ranveig og familien hennes bodde ble rammet, og de måtte flytte fra Fredriksbergsgate til Lille Øvregate.

Bergensposten 4 / 2014 3 Etter realskoleeksamen på U. Pihl. våren 1944 var hun klar for arbeidslivet. Fra september 1944 til april 1945 arbeidet hun som kontordame ved Noblikk -Sannem AS, og fra januar 1947 til desember 1951 var hun tilsatt som bank- assistent i valutaavdelingen til Bergens Kreditbank. Der fikk hun attest for at hun var både energisk og interessert, og arbeidet hurtig og nøyaktig. Hun sa opp jobben i banken i desember 1951 fordi hun var blitt fru Opheim, og skulle bli husmor og mor. Sommeren 1951 giftet hun seg med Martin Konrad Opheim (1923-1993). Mannen tok skipsførereksamen i 1951, og var fra 1957 til 1980 skipsfører i utenriksfart. Fraværene var da mange og lange, opptil to år. Da falt det et stort ansvar på den hjemmeværende, som måtte ta seg av både husbyggings- prosjekt og omsorgen for tre barn. I 1957 var huset på Markaneset ferdig, og familien flyttet til på selve juleaften. Etter mer enn 25 år som husmor var Ranveig klar for å gå tilbake til utear- beidslivet. Våren 1977 tok hun grunnkurs ved K. Nerheims handelsskole. Da det ble lyst ut midlertidig kontorassistentstilling (50%) ved Statsarkivet i Bergen i september 1977 søkte hun, og fra 3. oktober 1977 var hun tilsatt. Den midlertidige stillingen ble etter hvert fast, og hun ble kontorfullmektig fra 1. juni 1980 og førstesekretær fra 1. august 1989. Hun hadde lesesalstje- neste, svarte på henvendelser, skrev avskrifter, og leste korrektur. Fru Opheim var en svært hyggelig og omgjengelig kollega, som vi alltid vil huske for hennes brede smil, smittende latter og store humoristiske sans. Fru Opheim valgte å pensjonere seg ved utgangen av juni 1995. Men hun holdt kontakten med Statsarkivet, og var tilbake igjen på jobb, på pensjonist- vilkår, i november og desember 1996. Etter hvert som årene gikk ble helsen hennes dessverre dårligere, og kontakten ble langt mer sporadisk, men vi traff henne fra tid til annen. Vi lyser fred over Ranveigs minne. Yngve Nedrebø

4 Bergensposten 4 / 2014 Kenneth Bratland og Anita Riise: Opprettinga av Sogn og Fjordane

I 2013 feira Sogn og Fjordane seg var Indre Sogn. Der budde slekta sjølv. Det var då 250 år sidan fylket Knagenhjelm på Kaupanger hovud- vart oppretta. Men gjekk feiringa gard, deriblant Joachim de Knagen- føre seg i rett år? Går ein til kjeldene hjelm (1727-1796). Familien hadde finn ein fort ut at Nordre budd på garden sidan faren, Hans de amt, som var det opprinnelege Knagenhjelm, overtok i 1723. Joachim namnet på fylket, vart oppretta ved de Knagenhjelm tok juridisk embets- Kongeleg resolusjon 19. september eksamen i 1757 i København, før han 1763. Men kom ein i gong med å kort tid etter vart sekretær for ein styre det nye amtet frå hausten kommisjon som skulle regulere 1763? Me skal sjå nærare på korleis grensene mot Sverige. Kring 1760 vart opprettinga gjekk til og kva for ei han fullmektig hjå stiftamtmann rolle den første amtmannen Joachim Cicignon i Bergen. de Knagenhjelm spela i dette. Joachim de Knagenhjelm hadde eit sterkt ynskje om å stige i gradene, og det gjekk ikkje lenge før han byrja å Bergenhus stiftamt var på 1600- og arbeide med planar om å verte 1700-talet det området ein i dag amtmann. Planen hans gjekk ut på å kjenner som Hordaland og Sogn og dele stiftamtmannsembetet i Bergenhus Fjordane. Dette var eit stort geografisk i to. På den måten kunne han sjølv distrikt som det ofte kunne vere overta amtmannspliktene, medan utfordrande å halde kontroll med. Eit Cicignon skulle halda fram med å ta stiftamt var jamnstort med eit bispe- hand om dei sakene som vedkom døme og kunne romme eit eller fleire stiftet, det vil seie bispedømet. I 1762 amt. Stiftamtmann og amtmenn var fekk han stiftamtmannen til å støtte øvste sivile styresmakt og skulle i planen og søknad vart sendt til første rekke vere eit mellomledd København. I søknaden ba Knagen- mellom sentralstyret i København og hjelm om at «Eders Kongelige lågare sivile embetsmenn, til dømes Majestet vilde allernaadigst forunde sorenskrivar og fut. I tillegg skulle mig det Bergenhusiske Amt». I så fall amtmannen/stiftamtmannen ta hand ville han busette seg i Kaupanger for å om allmugen sine interesser, og hadde vere nærare bygdetinga og allmugen. såleis eit stort administrativt ansvar. Etter mykje brevveksling med Rente- I 1749 vart Ulrik Frederik de Cicignon kammeret i København, vart Knagen- (1698-1772) stiftamtmann i Bergen. hjelm utolmodig. Eit av dei områda han fekk ansvar for

Bergensposten 4 / 2014 5 Joachim de Knagenhjelm (1727-1796) var son av Hans Knagenhjelm som budde på Kaupanger hovudgard frå 1723. Farfaren til Joachim var lagmann i Bergen, Niels Tygesen Knag, som seinare vart adla til Knagenhjelm. Det var Joachim som tok initiativ til å få oppretta Nordre Bergenhus amt i 1763. Måleri ved Kaupanger hovudgard. Foto: Hans Eyvind Næss.

6 Bergensposten 4 / 2014 Embetet vert delt at Knagenhjelm verkeleg busette seg i Kaupanger. Også dei fleste andre Årsaka til at Cicignon støtta planen til innførslane i det eldre arkivmaterialet Knagenhjelm, var at sistnemnde skulle til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane styre amtet utan løn så lenge Cicignon tek til i byrjinga av 1764. Men nokre levde. I juni 1763 skreiv Knagenhjelm unntak finst. Knagenhjelm må hausten eit nytt brev der han la fram eit anna 1763 ha vore i København. Den første forslag: innførsla i erklæringsboka for Nordre «at ieg til Amtmand og over det halve Bergenhus, i saka om Torstein Bergenhusiske Amt maatte blive Kattevoll sin søknad om å drive gjest- beskikket, og den anden halve, eller gjevarstad i Sogndalsfjøra, er nemlig øvrige Deel, henlagt under Stiftbefa- datert København 10. oktober 1763. lingsmandens Decition» Då veit me altså at Knagenhjelm utførte gjerninga si som amtmann for Framlegget om å dela Bergenhus Nordre Bergenhus frå København. Den stiftamt i to vart lettare akseptert hjå neste saka er datert Kaupanger 9. dei sentrale styresmaktene enn det januar 1764. I denne saka møter me det første forslaget, og denne gongen vart fattige paret Ole Knutson og Kirsti det godtatt. Knagenhjelm fekk riktig- Gunnarsdtr. frå Lærdal prestegjeld. Dei nok ikkje løn så lenge Cicignon var i hadde tidlegare begått leiermål med live. Men når han vart borte, skulle det kvarandre, men søkte no om å få gifta forhandlast fram ei rimeleg løn. Dette seg. var nødvendigvis ikkje noko dårleg avtale ettersom embetsmenn vanlegvis Om poenget med 250-årsjubileet var å fekk inntektar i form av sportler og feire resolusjonen til etableringa av avgifter av ulike slag. Nordre Bergenhus amt i september 1763, gjekk nok feiringa føre seg i rett Den 19. september 1763 vart såleis år, men om poenget med feiringa var å Nordre Bergenhus amt oppretta, med synleggjere etableringa av amtmanns- futedøma og sorenskriveria Indre embetet i Kaupanger i Sogn og Sogn, Ytre Sogn, Sunnfjord og Fjordane kunne jubileet og ha vore Nordfjord. Joachim de Knagenhjelm feira i januar 2014. Uansett veit me no vart den første amtmannen i Nordre at Knagenhjelm ikkje kan ha busett seg Bergenhus. Men kor lang tid gjekk det på Kaupanger før i november eller før Knagenhjelm byrja gjerninga si? I desember 1763, og at embetsgjerninga praksis kan ein hevde at embetsgjer- hans ikkje kom skikkeleg i gong før i ninga ikkje kom i gong før i januar januar 1764. Men då han først var på 1764. Den 2. januar 1764 sende den plass i embetet som amtmann, enga- nye amtmannen eit skriv frå Kaup- sjerte han seg på mange plan. anger til futen Hans Leganger i Sogn, og dette er den første innførsla i kopiboka og den første stadfestinga på

Bergensposten 4 / 2014 7 Ei dødsdømt enkje førast tilbake til Bergen ved første høve, men då dei skulle hente henne heime på Ofte var det alvorlege hendingar og Ylmeim var ho sengeliggjande. Dette var vanskelege personhistorier som låg bak nok fingert, for då lensmannen same amtmannens inngripen. Ei av dei første kvelden hadde eit anna ærend innom sakene Knagenhjelm måtte ta hand om garden «forefandt [han] hende frisk og var ei sak der enkja Ingeborg Larsdotter siddende ved en Rok at spinde». Ylmeim hadde fått barn saman med Ingeborg må ha vorte sett fri frå brorsonen til sin avlidne ektemann. Dette tukthuset ettersom me veit at ho døydde vart den gongen rekna som blodskam. heime på Ylmeim i 1789. Kjeldene seier Dette gjekk ikkje upåakta hen og då dog ikkje noko om kor lenge ho satt i svangerskapet vart synleg tok øvrigheita tukthuset. Denne saka illustrerar godt affære. Den 6. juni 1764 sende amtmann amtmannen si rolle, til dømes då Knagenhjelm brev til futen Leganger, Ingeborg skulle førast attende frå sorenskrivar Fasting, prokurator Randulf Sogndal til tukthuset. Nedanfor følgjer og prokurator Urdahl om Ingeborg og brevet som Knagenhjelm skreiv i dette hennar graviditet. Det vart då bestemt at høvet. saka skulle opp for ein ekstrarett, som vart halde i Sogndalsfjøra 5. juli 1764. I I brevet som Knagenhjelm sjølv har retten kom det fram at Ingeborg hadde fem ektefødde born. Ho hadde trudd at Deres Exellence ho kunne gifta seg på nytt med Høy- og Velbaarne barnefaren. Ingeborg visste ikkje at ho Herr Geheims Raad og Stiftsbefa- kunne risikere dødsstraff. Den 25. juli lingsmand fall domen; Ingeborg vart dømt til døden. Høytbydende Naadige Herre! Ho skulle miste hovudet med sverd og I følge Deres Excellences Befaling under gravleggjast utan seremoni. Det gjekk sidstleden 7de Januarii har jeg 2de gange ikkje lenge før ein søknad om benådning foranstaltet, at lade den efter allernaadigst vart sendt. Allereie 7. september vart den Rescript til Tugthuuset paa Livs Tiid innvilga, og i stedet vart Ingeborg innsatt hendømte men paa nogen Tiid hiem «til Arbeide i Bergen Tugthuus hendes forlovede Enke Qvinde Ingebor Larsdatter Livstiid». Ølmem igien til Tugthuuset indbringe, neml: først ved den Lejlighed, som herfra Sonen Jens vart døypt 1. oktober 1764 i til Bergen indbragte Tyvs-Delinqventen Sogndal. Kyrkjeboka opplyser at foreldra Anders Larsen Staaen, efter at hun var enkja Ingeborg Larsdotter Ylmeim derom og til fastsat Tiid forud blev og ungkar Jens Hansson Ylmeim. Etter advaret at holde sig ferdig, men da jeg at sonen Jens kom til verda hausten 1764 befalede Lensmanden at paasee hun med vart mora sett inn på Bergen Tukthus. I bemeldte Leilighed blev afsendt, befandtes mars 1766 veit me at Ingeborg var heime hun sengeliggende, som dog var fingeret, i Sogndal. Ho hadde då hatt ein lengre ved det at Lensmanden samme Aftenen, permisjon, og tukthuset etterlyste henne. efter at denne Leilighed var passeret, med Det var då planlagt at Ingeborg skulle sig tagende en anden Mand, igien hos

8 Bergensposten 4 / 2014 hende indfandt sig, og forefandt hende frisk og siddende ved en Rok at Spinde - Derefter tilsagde jeg hendes Broder Johannes Øhre, som siden var hos mig og sagde at ville reise til Bergen, at han endelig skulde tage hende med sig, hvis man icke skulle blive nødsaget til, paa hans egen Bekostning, som havde udvirket hende Tilladelse at reise hiem, at lade hende indbringe, hvilket han lovede, men som nu ved hans Tilbagekomst fornemmes ej er bleven efterkommet; Om han ved sin Nærværelse i Bergen har talt noget herom med Deres Excellence eller udvirket videre Prolonga- tion til hendes længere hiemmeblivelse, veed jeg icke, hvis icke, dersom ingen anden Leilighed imidlertid skulle gives at faae hende indsendt, synes mig at bemeldte hendes Broder Johannes Øhre, som har erhværvet hende Permission at reise hiem, bør paa egen Bekostning lade hende igien til Bergen indføre, og i fald hun dertil ej mindelig bliver at beqvemme, som paatvivles, da hos ham at lade udpante saameget som til hendes Indbringelses Bekostning udfordres, hvorom jeg underdanigst vil ervarte Deres Excellences nærmere Ordre. Forblivende med største Soumission Deres Exellence Høy- og Velbaarne Herr Geheims Raad og Stiftsbefalingsmand Høytbydende Naadige Herres Kopanger Gaard Underdanigste Tiener d. 25de Martii 1766 J de Knagenhielm

Bergensposten 4 / 2014 9 Biletetekst 2: Teikning av Kaupanger hovudgard frå byrjinga av 1700-talet. Den same teikninga finst og på Kaupanger hovudgard. Foto: Christen Knagenhjelm. signert 25. mars 1766 går det fram at Knagenhjelm og Nordre Bergen- det var kostnader knytta til transporten hus amt av Ingeborg attende til Bergen. Det For å kunne utføre alle oppgåvene sine virkar ikkje som om Knagenhjelm ville i Nordre Bergenhus var Knagenhjelm ta på seg denne kostnaden sjølv. I avhengig av det tidlegare skapte staden for ønskjer han at broren til arkivmaterialet, som han henta hjå Ingeborg, Johannes Øyre, betalte dette stiftamtmann Cicignon i Bergen. av eiga lomme. Korleis ho til slutt vart Knagenhjelm kvitterte for dette frakta tilbake til Bergen veit me ikkje. materiale 15. mars 1764. I oversynet Uansett er dette eit særs interessant over arkivsakene finn me blant anna brev som viser korleis korrespondan- tingbøker og skifteprotokollar for dei sen gjekk føre seg på midten av 1700- ulike sorenskriveria i åra mellom 1641 talet. Men Knagenhjelm hadde også og 1752. Mesteparten av dette arkiv- andre oppgåver og ei av dei var å ta materialet finn me i dag på Statsarkivet vare på arkiv. i Bergen, men einskilde protokollar har vorte borte sidan den tid.

10 Bergensposten 4 / 2014 Andre utfordrande saker for Knagen- Kjelder i Statsarkivet i Bergen: hjelm var mellom anna inndrivinga av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane I. ekstraskatten frå 1762. Bøndene i Arkivlister registre 1-15 Al 1 (1764–1754) områda rundt Bergen vart så tynga av denne skatten at det våren 1765 kom til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane I.Aa. eit opprør, eit åtak som seinare vart Kollegiale kopibøker 1 (1764−1770) kalla Strilekrigen. Også i Nordre Fylkesmannen i Sogn og Fjordane I.A.d1: Bergenhus vart det krevjande å få inn Erklæringsbok 1763−1771 ekstraskatten. Fleire av sunnfjordinga- Sorenskrivaren i Indre Sogn, skifteproto- ne let vere å betale, og det var og koll nr. 10 (1786-1794) vanskar med å krevja inn denne skatten i Indre Sogn. I slektsboka for familien Stiftamtmannen i Bergen, kopibok for Knagenhjelm vert det hevda at landet (1760−1766) nr. 85 Joachim bytte embete til amtmann til Stiftamtmannen i Bergen, kopibok for Nordland på grunn av kritikk han fekk landet (1760−1766), løpenr. 85 i samband med ekstraskatten. Dette Stiftamtmannen i Bergen, brev frå Nordre treng ikkje nødvendigvis å vere heile Bergenhus Amt (1764-1770), løpenr. 647 sanninga. Ekstraskatten vart nemleg gradvis redusert utover i 1760-åra, og vart avskaffa i 1772. Uansett vart Litteratur: Joachim Knagenhjelm peikt ut som ny Engesæter, Aage og Johs. B. Thue: Sogn og amtmann til Nordland i 1771. Han tok Fjordane fylkeskommune gjennom 150 år, då sete i Bodø, der han døydde i 1796. Oslo 1988 Ettermannen til Knagenhjelm i Nordre Bergenhus, Magnus Theiste (1725- 1791), flytta administrasjonen til Imsen, Steinar og Harald Winge: Norsk Bergen. Ein av amtmennene som styrte historisk leksikon, kultur og samfunn ca. frå Bergen var «Grunnlovas Far» 1500-ca. 1800. 2 utgave. Cappelen Christian Magnus Falsen (1782-1830). Akademisk Forlag, Oslo 1999 Han hadde embetet frå 1814 til 1822. Men det skulle gå nærare 70 år før amtmann og administrasjon igjen tok Næss, Hans Eyvind: Fiat justitia! bustad i Nordre Bergenhus amt, nærare Lagmennene i Norge 1607−1797. Riksarkivarens skriftserie 42, 2014 bestemt i 1840 då amtmann Christian Ulrik Kastrup (1784-1850) busette seg på Lærdalsøyri etter først å ha styrt Rasch A. W. og Ole Henrik Moe: Slekten embetet frå Bergen i sju år. Knagenhjelm og Kaupanger. Det Mallingske boktrykkeri, Oslo 1960

Bergensposten 4 / 2014 11 Knut Andersson Kjerland: Bjørnedrap i Granvin hausten 1858

Grenda Haugs-gardane i Granvin var i tidlegare tider plaga med bjørn i skogane rundt seg. Me er då attende til 1800- talet og tidlegare. Omkring 1850 var det spesielt ein bjørn som skaffa folk og fe mykje bry og frykt i Granvin/Ulvik- traktene. Her kjem historia om ei særs dramatisk hending om då Hans Andersson Haugse vart angrepen av «Folkabjødnen», som han etterkvart vart kalla.

Haugse er ein av gardane i grenda som gardane er også ei rik kulturgrend med til dagleg vert kalla Haugs-gardane, og frodige gardar, mykje skog og storslått ligg omlag 250 meter over havet på utsikt over øvre del av Granvin-bygda. austsida av Granvinvatnet. Haugs- Ein oktobersundag, (truleg den 10.) i 1858 ville Hans Andersson Haugse (1796- 1858), saman med sviger- dottera Guro ta seg ein tur å plukka neter. Hasselen bugna av fine og velfylte neter denne hausten. Det var helst sundagen som vart nytta til ein tur i skogen. I kvardagen på denne tida var det så mykje anna å gjera. Hausting både frå åker og eng, og ikkje minst når slaktetida stod på, med alt som høyrde til då. Omlag 800 meter ovanfor heimegarden ligg det ein plass som den dag i dag vert kalla «Bjødnabakken». Lia

Her ser me Hans A. Haugse (f. 1932) med beinet av eine foten til «Folkabjødnen» som Hans Andersson Haugse vart offer for i 1858, tippoldefar til nåverande Hans A. Haugse. Foto Knut A. Kjerland

12 Bergensposten 4 / 2014 Her syner staden der «Folkabjødnen» la den drepne sauen (rett bak steinen), og deretter gjekk til åtak på Hans Andersson Haugse. Traktene her er fint turterreng. Karane som har teke turen denne dagen er frå venstre: Olav S. Haugse, (tippoldebarn etter Hans som vart drepen av bjørn), Olav Tveito og Harald Tveito frå nabogrenda Tveito. Foto Knut A. Kjerland her skrånar bratt nedetter mot dal- Eit brøl botnen, med bratte fjellknausar og Best det var høyrde dei eit frykteleg berghyller tett i tett. Men øvst i brøl og buring rett bortanfor seg. Det bakkane grodde det grønt og frodig gjekk kaldt nedover ryggen på dei, då gras til sauene. Og i den sørvendte og dei skjøna at bjørnen var på ferde. solrike bakkehellinga lika hasselen seg Hans hadde gått eit stykke i førevegen og. og vart teken av bjørnen straks dei såg Det var her opp Hans og Guro var kvarandre. Bjørnen hadde då nett drepe komne då dei brått og uventa skulle ein sau som låg attmed ein stor stein i verta utsette for ei tragisk hending. Dei bakkehellinga, og var svært agressiv. frykta kanskje ikkje bjørnen så nær Det stod enno ein eim opp frå sauen heimemarka på denne tid, og meinte å der bjørnen hadde flekt skinnet av vera trygge der dei gjekk. Men slik skrotten. gjekk det ikkje. Hans hadde visseleg fått eit kraftig slag over brystet av bjørnelabben og kasta

Bergensposten 4 / 2014 13 Hans var saman med svigerdottera Guro Samsonsdtr. Haugse (1833-1917) då han vart angrepen av bjørn i 1858. På bilete ser me Guro saman med ektemaken Anders Hansson Haugse (1833-1914). Foto utlånt av Sverre Lillegraven. Tatt ca. 1865. Fotograf ukjent

14 Bergensposten 4 / 2014 Klokkarboka syner at Hans Andersson Haugse (nr. 9) døydde måndag 11. oktober 1858, 66 år gamal. Han vart gravlagd 18. oktober same år. Klokkaren oppgjer dødsårsaka slik: «Blev sønderreven af en Bjørn». Kjelde: Klokkarbok for Granvin i Ulvik nr. B1 (1855-1863), folio 102-103 opp i lufta fleire gonger. Han hadde Stakkars Guro, som på denne tid gjekk likevel greidd å halda seg ved sans og gravid i 7. månad, visste ikkje si arme samling, krøkt seg saman og spela død. råd. Men likevel tok ho på veg Men han var så sundbiten, oppriven og heimetter til Haugse det snøggaste ho ille tilreidd at det stod om livet. Medan kunne for å henta hjelp. Hans låg slik, såg bjørnen sitt snitt til å Skrekkslagne tok karane på garden gå eit stykke bortanfor, der han tok til å avstad for å hjelpa stakkars Hans, som grava ei grop i bakken til den nye låg sterkt forkomen attmed ei fangsten sin. Bjørnen ville vel først ta berghylle. Han vart straks etter teken fatt på den nydrepne sauen og så koma hand om, og dei som kom til bar han attende til Hans. heim med seg i ein kvitle/ullteppe.

Det høyrer med til forteljinga, at Guro i Ei gravid kone den tilstand ho var i, snubla i nokon steinar, datt og gjorde skade på armen Hans greidde draga seg nedetter sin, slik at ho gjekk med skeiv arm all bakkehellinga eit stykke og ropa på sin dag. Ho vart merka av møtet med hjelp det han greidde. Men det var vel bjørnen livet ut. tvilsamt om dei heime kunne høyra dette, svak som han var. I den tid var det ikkje snarleg lækjarhjelp å få eller sjukehus å søkja

Bergensposten 4 / 2014 15 Ministerialboka (kyrkjeboka for presten) syner også at Hans Andersson Haugse (nr. 41) døydde måndag 11. oktober og gravlagd 18. oktober 1858. Kyrkjeboka syner at Hans vart «Dræbt af bjørn». Kjelde: Ministerialbok for Ulvik nr. A13 (1853-1863), folio 205-206 til, så gardsfolket laut etter beste evne «Folkabjødnen» prøva lindra smertene og stella om Det er vel ingen i dag som kan setja Hans så godt dei kunne. Oppklora og seg inn i redsla og pinsla denne sundriven som han var av bjørneklør- tragedien utgjorde for både Hans og ne, var nok blodtapet deretter. Og Guro. Hendinga skaka opp heile truleg hadde dei harde slaga han hadde grenda, bygda og vidare med. Det vart fått gjort indre skadar også. samtaleemne i lange tider. Den dag i Livet til Hans stod ikkje til å redda. dag står hendinga denne oktobersunda- Kor lenge han låg hardt såra, kan ingen gen i 1858 som eit dystert minne, og med full visse stadfesta idag. Folke- om kor plagsomt det var for folk og minnesamlaren og forfattaren Th. S. dyr å leva saman med denne Haukenæs (1840-1922) skriv ein stad, drapsmaskinen som «Folkabjødnen» i at Hans døydde straks etter overfallet. Granvin var. (Haukenæs var 18 år ved denne Ei utsegn Hans skulle ha sagt etter hendinga.) Andre kjelder har nemnt at overfallet var: «Hadde eg no endao hatt Hans låg nokre dagar før livet var slutt. amerika-økse med meg so trur eg at eg I kyrkjeboka er dødsdagen i alle høve skulde ha greitt meg.» oppførd til 11. oktober 1858, som var måndagen. Etter denne hendinga gjekk mann av huse for å prøva ta knekken på

«Folkabjødnen». Det vart både jakta og lagt ut sjølvskot på strategiske plassar.

16 Bergensposten 4 / 2014 Gjerne med eit dyrekadaver eller kjøt- er ikkje fritt for at me den dag i dag, restar som «agn». Men om ladningen får sterke kjensler når me tenkjer på vart utløyst, greidde bjørnen seg, sjølv kva påkjenning Hans og huslyden hans om det ved eitt høve viste blodspor. vart utsette for denne oktobersundagen i 1858. Nett denne bjørnen hadde utvikla seg til å verta både slu og utspekulert, så det var ikkje lett å få has på dyret. Det er sagt at «Folkabjødnen» skulle vera ei stor og gamal binne med gråstenk i Kjelder: pelsen. Natur, folkeliv og folketro i Hardanger Om våren 1859 vart bjørnen funnen 1.-3.del, 1884/85 av Th. S. Haukenæs død i nærområdet til Tveitastølane. Ættarbok for Granvin av Henrik Meyer «Folkabjødnen» hadde gått i eit Kvalem. Utgjeve av Granvin herad. sjølvskot plassert oppe i «Troppefjell», - i fjellheimen eit par timars gange sør- 1975. aust for Haugse-gardane. Bjørnen Ministerialbok for Ulvik nr. A13 (1853 hadde løyst ut sjølvskotet, og hadde -1863) enda sine dagar i «Lurvelia», i nærleiken til Tveitastølane. (Støls- Klokkarbok for Granvin i Ulvik nr. B1 grenda tilhøyrande gardane på Tveito. (1855-1863) Tveito ligg ein liten times gange frå Haugse.) Og dei fleste var ikkje i tvil om at det var «Folkabjødnen» som hadde enda sine dagar her. Sjølv om det framleis vandra streifdyr av bjørn i fjella på den tid, var eit mareritt over no når «Folkabjødnen» var teken. I dag kan me vandra fritt omkring i den vakre naturen vår, utan frykt og redsel for å møta ein brølande bjørn. Det er likevel god grunn til å minnast kva vilkår dei levde under dei som budde i traktene der bjørnen herja som verst for 150 år sidan. Det er tilstandar som ingen av oss ønskjer seg attende til. Hans Andersson Haugse, også under- teikna sin tippoldefar, har fått eit tragisk minne knytt til namnet sitt. Det

Bergensposten 4 / 2014 17 Renathe Wågenes og Gina Dahl: På vei over Atlanteren med feil slekt i kofferten

På Statsarkivet i Bergen får vi hun reiste til USA, og hun skal også ha innimellom besøk av amerikanere som hatt en fem år gammel sønn med seg ønsker å finne sin norske slekt. Disse på overfarten. Med henne var også har ofte en eller flere norske beste- mannen Nels, som ifølge historiene eller oldeforeldre som utvandret for å måtte reise hjem for å hente sin kone søke lykken over Atlanteren. Det er over da hun hadde nektet å reise uten ikke alltid like lett å finne riktig ham. Den fem år gamle sønnen døde informasjon om disse utvandrede visstnok under overfarten. Av yrke før forfedrene, og noen ganger kan det gå han emigrerte skal Nels ha vært riktig så galt. Det er dette denne lille sjømann og seilt på «de syv hav». artikkelen skal ta for seg. Vi blir sittende å lure litt på dette navnet Jesimie. Dette er da ikke noe vanlig norsk navn, tro om det kan Kan Jesimie virkelig stemme? stemme? Vår amerikaner ringer hjem En vakker sommerdag troppet til en onkel, og diskusjonen går frem etterkommeren etter emigranten Nels og tilbake om hvorvidt noen kan huske Nelson opp på Statsarkivet for å finne hva Noras mor egentlig het. Hanna, får sine forfedre i Norge. Han forteller oss vi etter hvert vite. Problemet er bare at det han vet om slekten, nemlig at Nels vi ikke klarer å finne noen Nils eller egentlig het Nils Kallestad, men at han Hanna gift, verken i Norge eller i USA. valgte å kalle seg Nels Nelson da han kom til Amerika. Nels bosatte seg i Iowa, og fikk datteren Nora Johanna, Nils på Øya vår besøkendes bestemor. Et søk på Vi får oppgitt enda et spor vi kan følge. Ancestry kan bekrefte at dette Nels skal være fra Kallestad «island”, stemmer: Nora ble gift i Iowa i 1928, og på kartet peker de ut vest for og på vielsespapirene står det oppført Bergen. Vi sjekker emigranter fra at faren het Nels Nelson. Moren står Bergen. Joda her har vi Nils oppført som Jesimie Kallesta. Johannesen Kallestad fra Fjell som Videre forteller vår besøkende på emigrerer til USA som 16 åring i 1876. Statsarkivet oss at moren til Nora Han reiser sammen med sin bror Ole visstnok også skal være fra Norge, og og moren Martha. Ifølge vår at Jesimie og Nels dessuten ble gift i lesesalsgjest skal Nelson bare ha vært Norge. Jesimie skal ha vært gravid da et navn oldefaren tok da han kom til

18 Bergensposten 4 / 2014 USA. Det er altså ikke usannsynlig at bekrefte forbindelsen mellom Nels Nels Nelson kan ha hett Nils Nelson og kona Hanna, samt linken til Johannesen. Vi stusset likevel over at Nils Johannesen Kallestad på Sotra. Nels valgte Nelson og ikke Johnson, Den gnagende usikkerheten gjør at vi hvis dette nå var vår gjests rette vender tilbake til dataskjermen, oldefar. nettsiden «Ancestry» og digitalarkivet. Vi sjekker så bygdeboken for Fjell, og Hvor er trådene vi har oversett? Vi går finner frem til vår lesesalsgjests familie tilbake til Nora Johanne Nelson sin på Sotra. Et par ting uroer oss litt. vielse og sjekker originalen. Nå ser vi Hvorfor har Nils vendt tilbake til at Jesimie er en skrivefeil for Jennie. Norge for å finne seg en brud når han Vi jakter derfor videre på Nels og ikke hadde foreldre og søsken tilbake i Jennie Nelson i USA, og får treff i gamlelandet? Kan historien om folketellingen for Iowa i 1900. Her ser overfarten være feil? Er Nora sine vi at Nora er eldst i en søskenflokk på foreldre likevel gift i USA? Dog vet vi fem. Faren hennes oppgis å være Nels fra erfaring at når historier er Nelson født i Norge i 1866. Han skal overleverte muntlig kan de inneholde ha emigrert både i 1884 og 1886. både feil og mangler. Noe trekkes fra, Folketellingen oppgir også at Jennie er og litt legges til. Vår lesesalsgjest født i Norge i 1861, og at hun stiller seg dessuten litt undrende til emigrerte i 1890. Vielsen skal ha historien om at Nels skal ha hatt en funnet sted i 1885. Endelig litt god og bror Ole som også reiste til USA- dette håndfast informasjon! er nytt for ham. Men, han er oppspilt Det endelige gjennombruddet kommer over ideen om at der kan finnes da vi finner familien i folketellingen «distant relatives» i USA. Vi fra 1925. Familien bor fortsatt i konkluderer imidlertid med at Nils på Belmond, Wright, i Iowa. Men, Nels Sotra er vår rette mann: Gårdsnavnet står nå oppført som født i 1856, og det stemmer, og Nils har den riktige opplyses også at hans foreldre er alderen. En lykkelig Amerikaner Johana og Nels. Jennies foreldre forlater den stengte lesesalen. oppgis å være Johana Arson og Johan Kalstae. En nagende tvil Det gjøres et søk i emigrantlistene etter personer med navnet Kallestad og alle Imidlertid sitter to lesesalsvakter litt mulige skrivemåter av dette betenkte tilbake. Vi føler at det er noe gårdsnavnet. Og, til slutt finner vi noe. som ikke stemmer. Vi klarer ikke å

Johansine og sønnen Johannes emigrerer fra Kvinnherad til USA i 1891.

Bergensposten 4 / 2014 19 Husnes kirke som familien brukte. Foto: Hans Ordin Østebø I listene dukker det plutselig opp en Nils kalte seg Nels Nelson da han kom Johansine Johannesdatter Kallestad, 36 til USA. Nils Nilsens far var Nils år og født i Kvinnherad, som emigrerte Åsmundsen og moren het Johanne i 1891 med sin 4 år gamle sønn Johnsdatter, noe som også stemmer Johannes. Det er kanskje ikke så rart at med det folketellingen i USA opplyste. familien kalte bestemoren for Johansine sine foreldre var Johannes «Hanna”! Johansines mann sies Haktorsen og Johanna Arnesdatter, noe dessuten å være bosatt i USA. Han som også stemmer overens med fulgte altså ikke med sin kone på folketellingen fra Iowa i 1925. overfarten, slik vår besøkende hadde Om Nils dog var sjømann, så reiste han hørt. Vi får også bekreftet i listene at ikke helt «the seven seas.» I Nels var sjømann og at han hadde seilt sjømannsprotokollen finner vi at han flere år i utenriksfart. var sjømann i perioden 1880 til 1885. For det meste var han på båter som gikk i Europa, men i 1885 reiste han til Kaldestad nummer 2 Amerika. Kanskje det var da drømmen I bygdeboken for Kvinnherad står det om Amerika ble skapt. Vi får også vite meste vi trenger å vite under gården at han avmønstret den 1. desember Kaldestad, og et oppslag i kirkebøkene 1885 i Grimstad, og at han deretter for Husnes gjør at de aller siste bitene reiste rett hjem til Kaldestad for å gifte faller på plass. Både Johansine og Nils seg med Johansine Johannesdatter. De Nilsen kom fra Kaldestad i Kvinnhe- giftet seg den 27. desember samme år. rad. Da er det kanskje ikke så rart at Vi får også vite at vår tidligere

20 Bergensposten 4 / 2014 Niels Nielsen Kaldestad var sjømann og ble nok på den måten kjent med USA lesesalsgjest fortsatt kan ha ukjente Det sendes hurtig en mail over havet. slektninger i USA, om ikke gjennom Vi beklager at vi har gitt feile denne Ole som vi først lanserte som familieopplysninger, men at hans rette slektning. Johansine sin bror Haktor familie nå er funnet og at han skal få hadde en sønn Torkjel som emigrerte i oversendt all informasjon. Pr mail 1902, og også Johansines søster mottar han skannede sider fra Johanne hadde to barn som emigrerte, bygdeboken med bilde av tippoldemo- henholdsvis i 1882 (vestkysten) og i ren Johanna Arnesdatter samt 1889 (Seattle). Dermed ser det ut til at Johansine sine søsken og fetteren Nora hadde tre fettere og kusiner i Johannes Haktorsen med familie. Han USA. Også Nils Nilsen hadde en bror får dessuten informasjon om Nils Jon Nilsen som emigrerte i 1887, Nilsen sitt liv som sjømann. Bilder av hvilket vil si at Nora også hadde en gravene til Johansine og Nels som ble onkel «over there». funnet på «Find a grave”, får han også. Vi kan konstatere at det er flere

personer både i Kvinnherad og i USA En lykkelig slutt som nå har fått nye slektninger. Til lykke alle sammen! Med alle disse nyhetene i hendene har vi bare et problem, nemlig at vår lesesalsgjest nå befinner seg over Atlanteren på vei hjem til USA med feil familie i kofferten. Heller ikke har vi kontaktinformasjon. Men, heldigvis har han skrevet seg inn i gjesteboken med fornavn, mellomnavn og etternavn, og vi kaster oss derfor over Google i håp om at noe skal dukke opp. Vi får treff hos en bedrift i Arizona, noe vi stusser litt over da vi fikk for oss at familien bodde i Iowa. Men lykken står oss bi: Det ligger bilde ute på nettet, noe som bekrefter at vi endelig har funnet vår lesesalsgjest. Johansine sin gravstein i USA

Bergensposten 4 / 2014 21 Renathe Wågenes: Kirkebøkene forteller om vær

Briggen «Den forønskede Fred» forliste i 1802 utenfor Bjørnør. (Kilde: Wikimedia Com- mons, Trøndelag Folkemuseum, Digitalt museum)

Det er mangt og meget som kan leses i I Bjørnør prestegjeld i Sør-Trøndelag kirkebøkene utover de vanlige registre- er det mye vær og dårlig vær. Mange ringene av dåp, vielser og dødsfall. ganger er faktisk presten en av de få Noen prester fører for eksempel inn fremmøtte til gudstjenesten, og noen merknader om sykdom, mens andre ganger kan det gå flere måneder før omtaler sedelighet i forbindelse med den planlagte gudstjeneste kan avhol- uekte fødsler. des. Det blåser og regner… mye! Mange av prestene omtaler dessuten Sogneprest Elias Heltberg i Bjørnør været. Mange steder rundt om i Norge skriver en hel del om værforholdene i har det vært mye vær, og vi ser at noen kirkeboken sin, og han ser i det store ganger utgår gudstjenester på grunn av og hele ut til å ha vært svært vær- ekstremværet. Noen ganger kan vi dog interessert. Vi får blant annet vite at da mistenke prestene for at de «skapte» Heltberg blir «betænkelig angrebet af litt ekstra dårlig vær, for å unngå å ta en hidsig Feber» i mars og april 1802, reisen ut på den nakne ø for å holde en måtte alle gudstjenestene utgå. Men, gudstjeneste. hell i uhell kan man vel si, så ville like- vel de planlagte gudstjenester vært

22 Bergensposten 4 / 2014 avlyst, da «Vinterens Haardhed i disse sinne mot Gud som lot Heltbergs sønn 6 Uger havde giort Tienesten umulig dø, men en evig takknemlighet over at ved nogen av Kirkerne om Præsten hans kone overlevde barselsengen og ellers havde været frisk.» han selv hjemreisen i stormen. Heltberg ble selv personlig rammet av Langs kysten av Norge er det mange de tragedier dårlig vær kunne medføre som har fått en våt grav på grunn av da hans kone «i en gyselig skræk» ned- uvær. Noen ble funnet og gravlagt med kom «9 Uger for tidlig» med en sønn i en gang, mens andre ble funnet langt 1805. Den 20. januar kom Heltberg senere ved at de drev på land. Det er hjem etter å ha vært på reise til kirken også vanlig å lese i kirkebøkene at per- på Osen. Hjemreisen hadde vært tøff, soner «kom bort på søen». Da har man og da han på hjemveien etter mye nok gitt opp håpet å finne vedkommen- «møie» stoppet på Sandøen for å over- de igjen, og må nøye seg med å avhol- natte på hjemreisen, ble han «for- de en minnestund i kirken. medelst gruelig Storm liggende Veir- Noen av likene som drev i land måtte fast i 7 Dage.» På denne tiden var det gravlegges uten sikker identitet. Dette få muligheter til å melde fra om en slik var gjerne personer som ikke var hjem- forsinkelse, og familien hjemme kunne mehørende i distriktet. I disse tilfellene derfor bare vente og håpe. Heltberg ble det ikke sendt noen melding til de beskriver videre hvordan denne uviss- mulige etterlatte eller den lokale pres- heten fortonet seg for de som satt ten om den druknede personens skjeb- hjemme: «Min lange Fraværelse satte ne. Et slikt lik skriver sogneprest Helt- mine Huusets Folk, Naboer, og i Sær- berg om i 1806, da det den 15. mai ble deleshed min Kiære, frugtsommelige begravet «et Søe-Liig, som blev fundet Kone i en gyselig skræk, der fremvir- paa Søen udenfor Naasøe-Landet i kede hendes 9 Uger for tidlige Ned- Stoksunds Sogn, og som formenes at komst i Barselsæng med et Drenge- være Liiget af en Skibs Capitain, der barn.» Barnet ble straks hjemmedøpt paa sin Reise Øster paa Norge fra for- og fikk navnet Mathias Sommer- liste, hans Navn kiende Ingen her i schield, men døde etter bare 24 timer. Bøygden opgive i dette Liigs skiorte Heltberg kommenterer videre: «Ingen stod syede Bogstaverne J:R:.» oplært Gjordemoder var at erholde, den gode Gud hialp Barnemoderen og holdt sin Haand over mig paa Reisen; Sommeren 1806 kom det enda flere lik hans hellige Navn være Takket, lovet drivende i land som Heltberg måtte og priset!.» Her finner vi altså ikke noe

Gikk gjennom isen i mai. (Kilde: Tingvoll ministerialbok A07, side 280)

Bergensposten 4 / 2014 23 gravlegge. Den 22. juni ble «et søelig, berg følgende i kirkeboken; «den 24 der formodedes at være den Jægte- Janr: atter Messefald ved Roan forme- Haasætter, der i afvigte Vinter omkom delst Stormvair. Dagen forud rasede i Besager Havnen ved at kantre med der en ualmindelig Storm, især ude paa Jægtebaaden i stormende Veier. Jæg- Eftermiddagen, med idelig Torden og teskipperens Navn skal være Bendix Lyn. Kl. 3 ½ om Eftermiddagen ind- Lang. Overmeldte Liig, hvis halve ho- faldt et forfærdeligt Hagel Veir. Hagle- ved var borte, blev af Søen opkastet i ne der vare af et Due-Ægs Størrelse, Schiervøe-Vaagen, og af Schiervøe- knusede 16 Vindue-Ruder paa Storstue mændene besørget i Jorden. I de faa -Salen og Gangloftet.” bedærvede klæder liget havde paa, blev Starten på året 1808 i prestegjeldet det nedlagt i Kirsten, paa et Par gamle Åfjord, som grenser til Bjørnør, var Støvler nær som Ligets Biergere maat- også preget av messefall. Gudstjeneste- te sønderskiære for at faae dem af fød- ne i januar måtte i 3 av 4 tilfeller avly- derne.» Bendix Lange var omtrent 53 ses pga været. Presten skriver: «Til- år gammel da han på sin reise nordover lyste Tjeneste ved Jøssund gik overstyr druknet. Ved folketellingen i 1801 var formedelst haard Veje og Uføre til Bendix Lange bosatt i Strangehagen 4 i lands.» Opptegnelsene i kirkebøkene Bergen. Da han druknede på sin reise, både i Bjørnør og i Åfjord tyder på at etterlot han seg kone og små barn i året 1808 startet hardt værmessig. Bergen. Om Bendix’ skjebne der oppe på Trøndelagsskysten noen gang nådde Snødde gjorde det også, selv om våren hans etterlatte i Bergen, vites ikke. var kommet. På Møre-kanten var det i 1813 såpass mye snø, at man kunne gå Interessante værfenomener kan man på ski i slutten av mai. Den 18. juli ble også få med seg ved å lese kirkebøke- ungkar Lars Monsen Naastad gravlagt ne, fenomener som i dag hadde bidratt fordi han «ved at gaae paa Skie, druk- til diskusjonen om klimaforandringer. I nede i et Vand oven for Gaarden Sild- januar 1808 skriver sogneprest Helt- sæth d. 27de Maj.» Han ble først fun- net igjen den 14. juli, og var bare 29 år da han døde. Værinteressen våre forfedre hadde er kanskje ikke så merkelig: Været betød liv eller død om du så var på veien, i fjellet eller på sjøen. Vi bør nok prise oss meget lykkelige for dagens vær- meldingstjenester.

Jøssund: Gudstjenesten måtte avlyses nok en gang.(Kilde: Åfjord ministerialbok A03, side 110)

24 Bergensposten 4 / 2014 Gina Dahl og Renathe Wågenes: Det religiøse valg i 1814

Innledning nordområdene. Andre steder ble der holdt valg selv om man visste at I forbindelse med valget av represen- representantene aldri ville klare å tanter til Eidsvollsforsamlingen er det komme seg til Eidsvoll i tide for å flere som har understrekt de religiøse velge prins Christian Frederik som sidene av det, blant annet det enkle regent, utforme grunnloven samt hevde faktum at primærvalgene skjedde i Norges suverenitet. kirken, og nærmere bestemt under gudstjenesten. Selve valgsystemet var altså i utgangs- Den religiøse rammen- valget i punktet enkelt: Primærvalgene på Selbu landet og i byene skulle holdes i Der var gitt få instrukser for hvordan kirkene. I byene skulle menigheten valgene ute i distriktene skulle holdes, velge to menn som skulle representere og heller ikke alle «adressene» eller dem videre, og det samme var tilfelle «fullmaktene» (de formelle brevene ute på landet - men her var regelen at som ble sendt eller gitt til prinsregen- minst en av de utvalgte måtte komme ten om resultatet av de avholdte fra bondestanden. Alle de lokalt valgte valgene) gir oss nødvendigvis konkret skulle så komme sammen på et annet informasjon om hvordan valgene sted for å velge ut hvem av dem som faktisk foregikk. skulle få reise til riksforsamlingen på Eidsvoll. I utgangspunktet skulle hvert Et sted hvor vi imidlertid kan spore amt sende tre representanter, mens der ganske så nøyaktig hva som skjedde på kom mellom to til fire representanter valgdagen er i kirkebøkene, nærmere fra hver by. De militære holdt egne bestemt i ministerialbøkene som valg. presten holdt. Det var presten som på mange måter var ansvarlig for valget; I utgangspunktet var den 25. februar det ble holdt i «hans» hus, og det var satt som valg- og bededag. Men, som han som skrev ned i ministerialboka vi vet tok det tid for post og nyheter å hva som hadde skjedd selve dagen. sirkulere i tidligere tider, og noen Dog var ikke alle prestene like flinke steder ble det derfor ikke holdt valg før til å notere ned hva som hadde foregått i mars. Noen steder ble det faktisk ikke i kirkerommet, men noen unntak var holdt valg i det hele tatt, da påbudet der: Blant annet gjaldt dette valget av om å holde avstemning kom for sent; representanter i Selbu i Sør-Trøndelag, blant annet gjaldt dette noen av hvor det som skjedde på valgdagen ble

Bergensposten 4 / 2014 25 ganske så nøyaktig beskrevet av sammen. De fleste av disse døde sognepresten Falk Andreas Widerøe. imidlertid som spedbarn. Widerøe ble godt likt i Selbu, og flere omtalte ham Hvem var så denne Widerøe? Widerøe som den fremste presten bygda noen ble født i i 1783 som sønn gang hadde hatt. Blant annet gikk av bakermesteren der, Iver Widerøe. Widerøe sterkt inn for å forbedre Han ble student ved universitetet i skoleforholdene i Selbu og i annekset København i 1801, og tok teologisk Tydal. eksamen i 1805. I 1807 besto han den kateketiske og homiletiske prøve, og Ifølge ministerialboka var det først reiste så hjem til Trondheim hvor han fjerde mars at Widerøe innkalte ble lærer ved katedralskolen. Senere selbyggene til å velge de to represen- ble han så kapellan ved Vår Frue Kirke tantene som skulle reise videre til et av i Trondheim, før han ble kalt til Selbu «stiftsamtmannens bestemte sted», for menighet høsten 1813. Han tiltrådde der å velge de tre mennene som så stillingen her i starten av 1814. skulle representere amtet på Eidsvoll. Widerøe ble i Selbu helt frem til han i Vi ser av det Widerøe fører inn i 1826 ble forflyttet til Frosta, og i 1828 ministerialboka at det er han selv og ble han prost over Innherads prosti. gårdbrukeren, underoffiseren og Widerøe ble i 1810 gift med Johanne sersjanten Haldo Qvælla (sønn av for- Sophie Cortsen, og de fikk mange barn likelseskommisær og gårdbruker Arnt Haldorsen Qvælla, eller Kvello) som

Selbu kirke hvor Falk Andreas Widerøe holdt ekstraordinær bededag den 4. mars 1814. Her ble han selv og Haldo Qvælla valgt til å representere sognet i den neste runden med valg av representanter til Eidsvollsforsam- lingen. Kilde: Mortendreier, Wikimedia Commons.

26 Bergensposten 4 / 2014 blir valgt som representanter i det befalede Text Ps: 62.8.9. Efter kirkelige primærvalget. Prædiken oplæstes hans Kgl. Widerøe fører også inn i ministerialbo- Høiheds Freds-Erklæring, Bønner ka nøyaktig hva som skjer i opsendtes for Norges Selvstændig- kirkerommet under valget, noe som hed og Lykke for Freden, og for gjengis i teksten nedenfor. Innførselen Norges Regent; til Slutning lystes er underskrevet av F. A. Widerøe: Velsignelse over Folket. Nu istemmedes atter en passende

Psalme, Eeden underskrives, Valg ”Fredagen den 4de Martii, holdes i foretages af de 2de Mænd som følge Hans Kgl: Hoihed skulde reise til det af Stiftamtmands Printsregenten Christian bestemte sted for i Forening med de Frederichs naadigste Befaling, en øvrige Menigheders Valgmænd at overordentlig Bededag i Selboe vælge 3 Mænd til at reise til Kirke, i anledning af at Kongen af Ejdsvold. Herved valgtes Dannemark Friderich den 6te enstemmig Præsten Wideroe og havde afstaaet Kongeriget Norge til Gaardmand Haldo Qvælla, hvilket den Svenske Regjering. Valg og overdragen Fuldmagt Brev blev underskreven af de samme Efter at en Psalme var afsjunget Mænd, som havde bevirket Eeds- holdes en Tale fra Alteret, hvorefter Aflæggelsen- som vare Følgende: Danner-Kongens aabne Brev af «J A Hersleb, J. S. Nordbye, etc…. 18de Januar om Kongeriget Norges [her føres navnetrekkene til de 12 Afstaaelse, og vor naadige elegerte menn].» Den hele Printsregents Erklæringer og høitidelige Forretning sluttedes Opfordringer af 15de Februar blev med en til Dagen passende Bøn fra oplæst og af den forsamlede Alteret. Menighed følgende Eed med sandt Fædreland Sind aflagt, at de vilde I teksten over får vi vite at det i Selbu hævde Norges Selvstændighed og blir holdt bededag som påkrevd etter Frihed og opoffre Liv og Blod for kongelig befaling. Som vi ser i det elskede Fædreland: hvilken rapporten fra Selbu - og også fra Eed, ved 12 af Menighedens bedste skriftlige beretninger som vi har fra Mænd skriftlig blev Bekræftet at andre deler av landet - kan der sies å være aflagt af den hele Menighed. være to hovedsekvenser under guds- Efter Eedens Aflæggelse oplæstes tjenesten som relaterte til utvelgelsen en af Biskopen forfattede Bøn og av valgmenn: For det første ble der Herrens Velsignelse lystes over gjort en edsavleggelse av menigheten, Menigheden. Dernæst blev en og for det andre ble selve valget Passions Psalme sjunget og avholdt. Prædiken holden fra Prækestolen

over den af hans Kgl. Høyhed

Bergensposten 4 / 2014 27 Falk Andreas Widerøes opptegnelser over hva som skjedde i Selbu kirke valgdagen. Kilde: Ministerialboka for Selbu, Sør-Trøndelag, nr. 695A03, 1801-1815, side 203.

Disse to hovedsekvensene var likevel arena ble holdt fra alteret. Deretter ble innpakket i en hel rekke religiøse det lest opp at Norge nå var skilt fra handlinger. Selve bededagen startet Danmark, «Afstaaet» som Widerøe med at en salme ble sunget før den kaller det, og menigheten skulle så talen som med fynd skulle fortelle om sverge at de ved Guds hjelp ville hevde de store nyhetene på den politiske Norges selvstendighet og frihet og ofre

28 Bergensposten 4 / 2014 Mære kirke i Sparbu hvor presten Hans Diderichsen Kjeldahl innkalte til bededag og valg den 16. mars 1814. Kilde: Bohuslen, Wikimedia Commons. liv og blod for sitt elskede fedreland. menigheten, før en pasjonssalme ble Dette skulle tolv av menighetens sunget. Deretter ble det holdt preken «beste menn» bevitne. Disse mennene fra prekestolen over den av kongen var ofte rike bønder, prester, klokkere utvalgte tekst, nemlig Salme 62.8.9: eller lensmenn, slik som Nordbye som Hos Gud er min frelse og ære. Min skrev under i Selbu. mektige klippe, min tilflukt er hos Gud. Stol alltid på ham, dere folk, øs ut Etter denne første hovedsekvensen ble deres hjerte for ham! Gud er vår det så lest opp en bønn skrevet av tilflukt. Etter dette ble prinsens Biskop Peder Olivarius Bugge (død Fredserklæring opplest, så ble der lest 1849), som var med i prins Christian bønner for Norges selvstendighet, Frederik sin delegasjon under Eids- freden og regenten, og til slutt ble en vollsforsamlingen samtidig som han velsignelse lyst over folket. Deretter også var den som kronte Karl III Johan skulle atter en salme synges, før man i Nidarosdomen i 1818. Selve bønnen så kom over til del to av hovedhendel- var «spesielt forfattet» for anledningen. sene denne dagen, nemlig selve valget. Herrens velsignelse ble så lyst over Her gjøres det rede for at Widerøe selv

Bergensposten 4 / 2014 29 og Qvælla ble enstemmig valgt. Helt til Regentsen i et par år før han så ble slutt ble det av Widerøe lest en for utpekt til residerende kapellan i Sparbu dagen «passende bønn» fra alteret. i 1785. Han ble sogneprest der i 1797, og beholdt stillingen frem til han døde Som vi ser ovenfor ble valget i det i 1818. Kjeldahl ble i 1785 gift med store og hele utformet som en religiøs Anna Barbara Burchardt, og også de handling, og antagelig ble nok seansen hadde mange barn hvorav de fleste også oppfattet slik av de som var til døde tidlig. stede. Utenom den storpolitiske talen og selve valget var edsavleggelsen Hans Kjeldahl ser ut til å ha vært religiøs, og utover prekenen over den interessert i å fremme Norges sak på utvalgte salmetekst ble der dessuten flere måter; i Budstiken i 1812 (fjerde sunget minst tre andre salmer. En del, no. 13 og 14) vises det til at velsignelse ble også lyst over for- sogneprest Hans Diderichsen Kjeldahl samlingen, og ikke mindre enn fem var en av de som donerte 10 riksdaler bønner ser dessuten ut til å ha blitt lest årlig for opprettelsen av et norsk opp fra prekestolen - kanskje ikke så universitet. Herunder følger beret- urimelig på en bededag. Selv de ningen om valget som Kjeldahl førte elegerte menn som skulle bevitne at alt inn i sin ministerialbok. Valget ble hadde gått riktig for seg hadde det holdt litt senere enn i Selbu, nemlig samme antallet som Jesu apostler, den 16. mars: nemlig tolv!

«d. 16de Martii Bededag. efter Den religiøse rammen- valget i Hans Kongl. Høyhed. Prinds Sparbu Regentens Befaling, forrettet ved Kjeldahl. Også andre enn Widerøe skrev notater fra dagen i ministerialbøkene sine. En Først blev holdt en Tale i Kors- av disse var sognepresten i Sparbu i Døren, passende til den Troskabs Nord-Trøndelag, Hans Diderichsen Eed, som skulde Aflægges. Efter Kjeldahl. Kjeldahl var en del eldre enn Talen bleve Kong. Frederich den Widerøe, han var født i Ribe i Siettes, og Prints Regentens Aabne Danmark i 1756, og var således Breve, og Kundgiorelse oplæste, og nærmere seksti år da valget ble foretatt Folket derefter opfordret til at i Mære kirke i Sparbu. Som var tilfelle Sværge, at Vove Liv, og Blod for med Widerøe, kom faren fra borger- Norges Selvstændighed, hvilken standen; Kjeldahl den eldre var smed. Eed, alle med Lydelige stemmer, og Kjeldahl ble tatt opp som student ved med oprakte Fingre, saget glædt Universitetet i København i 1777, og hierte bekræftede. Det Sværge vi, han tok teologisk eksamen i 1781. saa sandt hiælpe os Gud og hans Kjeldahl var deretter ved Klosteret og Hellige Ord. Efter Eeden blev en af

30 Bergensposten 4 / 2014 Hans Diderichsen Kjeldahls opptegnelser over hva som skjedde i Sparbu kirke valgdagen. I det andre avsnittet i teksten står henvendelsen til kongen – denne starter med «De, Sire..» I siste avsnitt kan vi også lese at Paul Irgens Schaft og Peder Pedersen Lunchan blir valg til å representere sognet. Kilde: Ministerialboka for Sparbu, Nord- Trøndelag, nr. 735A03, 1795-1816, side 294.

Bergensposten 4 / 2014 31 S.T. Hr Biskop Bugge forfattet Bøn mede forsamling, af Nationens oplæst, og af Præsten udbedet udvalgte Mænd, samt ved at yttre himmelens Velsignelse over det vor Taknemmelighed, tillige at Norske Folk – Derpaa traadde beviise, at Vere villige til enhver Kjeldahl paa Prækestolen, og holdt Opofrelse for Norges Selvstændig- en Tale over Salme 62. 8.9. Vers, hed og den gode Sag». som Prins Regent selv have valgt.

Efter Præken forsamledes de tilstædeværende Øvrigheds Per- Nedtegnelsen gjort av Kjeldahl skiller soner og Embedsmænd, samt 12 af seg fra den skrevet av Widerøe på flere Menighedens agtværdige Mænd punkter: For det første startet ikke som tillige med Præsten underskrev gudstjenesten med en salme, dersom Vidnesbyrd om, at Sparboens ikke da Kjeldahl bare utelot dette fra Præstegields Meenigheds Ind- rapporten sin. Deretter ble talen holdt i vaanere have med Fædrenelands Kors-Døren (inngangen fra kirkeskipet Sind aflagt denne Eed. Af Samme til koret der alteret står), og ikke fra Personer blev og Adressen forfattet selve alteret som i Selbu. Vi får også af Kjeldahl, underskrevne, og sendt høre litt mer om selve eden som gis av til Prins Regenten. Adressen Lyder menigheten når de svarer på prestens Saaledes: spørsmål om de lover «at Sværge, at Vove Liv, og Blod for Norges Sparboens Præstegields Almue i Selvstændighed»: Menigheten svarer ja Inderøens Fogderie, under Nordre til dette ved å med såkalt «Lydelige Trondhjems Ampt med Taknemme- stemmer, og med oprakte Fingre» lighed erkiendende de umiskiende- komme med en «fra hjertet» be- lige Prøver Prøver, De, Sire, have kreftende: «Det Sværge vi, saa sandt givet paa Kierlighed, og Omsorg hiælpe os Gud og hans Hellige Ord». for Norges Vel, have ved dette Det ser tydeligvis ikke ut til å mangle Dags Dato i Mæhre Hoved Kircke, på entusiasmen! Deretter leses Biskop foretagen Valg udkaaret Land- Bugges forfattede bønn opp, og handler Hr. Paul Irgens Schaft, og velsignelse lyses over det norske folk. Gaardmand Petter Pedersen Lunchan til at nedlægge denne Heretter ser det ut til at Kjeldahl selv Addresse i Vores allernaadigste har gått opp på prekestolen for å holde Regents Haand. tale over den utvalgte salme 62.8.9. Etter denne prekenen ble selve valget Benævnte Landhandler Hr Paul avholdt. Hele seansen ble bevitnet av Irgens Schaft, og Gaardmand de tolv utvalgte menn. Ulikt rapporten Peder Pedersen Lunchan, befuld- fra Selbu hører vi ikke om at der ble mægtiges derfore herved paa Spar- sunget salmer, og heller ikke at der ble boens Præstegields Almues Vegne; lest opp flere bønner fra prekestolen. at møde, og stemme ved den beram- Kanskje har det blitt gjort, bare at

32 Bergensposten 4 / 2014 Eidsvollsbygningen hvor de elegerte menn etter hvert skulle møtes for å diskutere konstitusjonen og Christian Frederik som regent. Kilde: Nasjonalbiblioteket, Wikimedia Commons. Kjeldahl ikke førte alt som foregikk i Kjeldahls beretning fra valgdagen kirkerommet inn i ministerialboka - skiller seg også fra Widerøe sin på en eller kanskje har ikke bededagens annen måte; Kjeldahl fører nemlig inn i avholdelse vært identisk fra sted til ministerialboka en kopi av selve sted. «Adressen» som på et senere tidspunkt

Bergensposten 4 / 2014 33 skal leveres til prinsregenten, omtalt møttes, og det var her de viktige som «Sire», som ved sine bestemmel- hendelsene i hverdagen skjedde. ser har vist «umiskiendelige Prøver» Ikke bare foregikk valget i kirken, men på «Kierlighed, og Omsorg for Norges selve valget var dessuten en religiøs Vel..». hendelse i seg selv: Valget tok plass Vi får gjennom denne adressen innenfor gudstjenesten - en ekstra dessuten vite at Kjeldahl ikke selv ble bededag påbudt av prinsregenten - og valgt som representant for sitt område. eden som de fremmøtte sverget var Derimot tilfalt æren landhandleren også avsagt i religiøse ordelag. Og, om Paul Irgens Schaft og bonden Peder enn tema for gudstjenesten var spesielt Pedersen Lunchan (Lunkan). Paul – Norges selvstendighet - var selve den Schaft, sønn av en bergskriver, var født ekstraordinære bededagsgudtjenesten, i ca. 1768 i Sel i Gudbrandsdalen. alle fall slik den ble beskrevet i Selbu, Slekten var opprinnelig hollandsk. Han som de fleste andre gudstjenester fikk bevilling i 1799 til å drive spekket med bønner, velsignelser og landhandel i Steinkjergården, og drev salmesang. Valget var altså en religiøs alene handel på dette strandstedet i 35 seanse på flere plan samtidig. år. Gården ble revet i 1860-årene. Det Og, som et lite apropos, hvordan gikk var Schafts søsterdatter Benedicte det så med de fire utvalgte menn fra Hedevig Arneberg som arvet land- respektive Selbu og Sparbu? Kom handleren, og hun mottok hele 497 delegasjonene seg videre til neste riksdaler i 1836. Peder Pedersen runde, møtet hvor representantene fra Lunchan, opprinnelig fra Grande på selve amtet skulle utpekes? I mini- Røra, kjøpte Lunchan for 2780 riks- sterialboka for Selbu kan det se ut som daler i 1802, men fikk ikke skjøte på om Widerøe reiser vekk: Det er i alle gården før i 1805. Han giftet seg i 1804 fall ikke han som fører ministerialboka med Jertrud Johansdatter Østerås, og for sognet eller utfører de kirkelige de fikk to barn, deriblant Peder som forretningene mellom tjuende mars og arvet gården. Tydeligvis må Peder, tredje april. Dog vet vi at ingen av de som Schaft, ha vært respekterte i fire ble valgt inn som representanter på nærmiljøet sitt. Vi får imidlertid ikke Eidsvoll. Likevel bør vi huske både vite om de fikk alle stemmene av prestenes og representantenes viktige sambygdingene sine. rolle i denne særegne perioden i norsk historie, og ikke minst den rollen som kirken og religionen spilte i valg- Avslutning prosessen i det hele. De innledende valgene til riksforsam- lingen på Eidsvoll ble i byene og på landet holdt i kirkene. Dette var et godt sted å holde valg; det var her folket

34 Bergensposten 4 / 2014 Kilder: verkets hjemmesider. Disse gir imid- lertid langt mindre informasjon om hva Ministerialboka for Selbu, Sør- som faktisk foregikk i kirkerommet Trøndelag, Ministerialbok nr. 695A03, enn det kirkebøkene forteller oss, se: 1801-1815. Widerøes opptegnelser fra valgdagen står på side 203. http://arkivverket.no/URN:db_read/ db/39776 Ministerialboka for Sparbu, Nord- Trøndelag, Ministerialbok nr. 735A03, «Adressene» er også utgitt i bokform, 1795-1816. Kjeldahls opptegnelser fra se: valgdagen står på side 294. -Riksforsamlingens forhandlinger. 2: Inderøy sorenskriveri, skifteprotokoll Adresser og fuldmagter. Grøndahl & 3A 24, side 311b; for skriftet etter Søns Boktrykkeri, Kristiania 1914. landhandler Schaft, se side 311b. -Riksforsamlingenes forhandlinger: Andreas Erlandsen: Biographiske tillægsdel. Tillegg: Adrresser og Efterretninger om Geistligheden i fuldmagter samt hovedregister over Throndhjems Stift, Christiania og tilægsdel. Grøndahl & Søns Levanger 1844-1855. Opplysningene Boktrykkeri, Kristiania 1918. om Widerøe står på sidene 343-344, de om Kjeldahl på side 317. Tormod Aarholt: Bygdebok for Sparbu og Ogndal, Steinkjer, 1988. Opplysningene om Lunkan er hentet fra side 503. Bygdebok for Sparbu og Ogndal. 1: Allmennhistorie. Steinkjer, 1983. Informasjonen om landhandler Schaft er hentet fra sidene 430 og 431. Kjell Haarstad og Per O. Rød: Selbu i fortid og nåtid, bind 4. Selbu, 1988. For opplysninger om slekten Kvello, se sidene 490-495. For valgprosedyrene, se blant annet: http://www.arkivverket.no/arkivverket/ Tema/1814/1814-vaare-foerste- nasjonale-valg «Adressene» for Selbu og Sparbu er digitaliserte og ligger ute på Arkiv-

Bergensposten 4 / 2014 35 Runar Jordåen og Kenneth Bratland: Paktaropprøret i 1815

«Norges fribaarne men fortrængte Bønder»

I år er det ikkje berre 200 år sidan røysta. Av dei mange som ikkje fekk Noreg fekk ei grunnlov, det er og 200 denne grunnleggande borgarretten var år sidan «det tumultuariske optrin» i arbeidsfolk i byane, innerstar, teneste- Bergen. Dette var eit opprør der folk og husmenn. Heller ingen kvinner bøndene kring Bergen protesterte fekk røysterett. heftig mot dei høge kornprisane. Det Ei anna gruppe som og var utelukka kulminerte med at bøndene 25. og 26. var paktarane. Paktarane kan på mange juli 1814 troppa opp i byen og måtar likna på husmennene: Dei eigde protesterte mot at kjøpmennene selde ikkje jord, dei leigde (forpakta). Dei kornet for urimeleg høge prisar. 335 hadde svært ofte kortvarige kontraktar bønder blei dømde (sjå Bjørn Davidsen med eigarane sine eller ikkje i Bergensposten 3/2014 og Emma kontraktar i det heile. Sånn sett var dei Horneman i boka Bergen, bergenserne heilt avhengig av kva eigaren måtte og 1814, Frode Ulvund (red.) Bodoni finna på å gjera. Ofte kunne eigarane 2014). vera lunefulle og ubereknelege. Dei Heilt ukjent har det til no vore at eit kunne på kort varsel finna på å seia liknande opprør var i kjømda også året opp paktarane, eller flytta dei frå ein etter. Dei som gjorde opprør i 1814 var gard til ein annan. Det var særleg bønder og leiglendingar. Sistnemnde mange paktarar i området kring var bønder som hadde «bygsel» på Bergen: I Fana, Årstad, Åsane, Arna, gardane sine. Det vil seia at dei leigde Osterøy, Meland og Laksevåg. Her gardane, men dei hadde rett på garden eigde bergensborgarane mykje jord. Til på livstid og var på mange måtar dels var dette såkalla lystgardar der likestilt med dei sjølveigande odels- bøndene. Leiglendingane sin posisjon i Christian Noreg var så sterk at dei i 1814 fekk Magnus Falsen røysterett på lik linje med sjølveigara- er kjend som ne. Eidsvollsmennene innsåg at det «grunnlovens ville vore urimeleg å skilja mellom to far». Men frå grupper som sto så nær ein annan. Men hausten 1814 budde han i det var mange som sto utanfor ikkje Bergen og var berre når det gjaldt røysterett. Ein har amtmann i anslått at kun 40 % av dei fullvaksne Nordre mennene etter 1814 fekk røysterett. Bergenhus til Fleirtalet var altså utelukka frå å 1822.

36 Bergensposten 4 / 2014 borgarane drog ut for å nyta landleg idyll. Våren 1815 var paktarane leie av kortvarige kontraktar og usikre livstilhøve. Dei protesterte.

Ein appell til Grunnlovens far Medan både strilekrigen (1765) og det tumultariske opptrinn har vore skildra grundig før, har paktarprotesten frå 1815 vore heilt ukjend. Korleis kan dette ha seg? Under kjeldearbeidet med biografien om stortingspresident Wilhelm Fri- mann Koren Christie (1778-1849) gjekk Jordåen gjennom privatarkivet til Christie ved Riksarkivet. Arkivet har vore nytta av mange historikarar før, i Wilhelm Frimann Koren Christie måla av og med at Christie var ein sentral Carl Peter Lehmann. Måleriet heng i dag i politikar i 1814. Likevel ser det ut for universitetsadministrasjonen sitt bygg på at dei berre har sett overflatisk på det, Muséplass 1 i Bergen. og i alle fall ikkje bite seg merke i alle dokumenta som ligg der. Her ligg Torgilsson Lægdene og Niels Mathias- nemleg fleire dokument som visar at son Ny-Krohnborg. Men korfor skreiv paktarane kring Bergen i 1815 pro- dei til Falsen? Burde dei ikkje heller ha testerte mot tilhøva dei levde under. Eit skrive brev til stortingspresident av breva, datert 29. august, var stila til Christie, som då var stiftamtmann i «Grunnlovens far» Christian Magnus Bergen og amtmann over søndre Falsen (1782-1830), som på dette Bergenhus amt? Området høyrde jo til tidspunktet hadde busett seg i Bergen. dette amtet. Årsaka til at dei valde Han hadde stillinga som amtmann i Falsen ligg i dei første orda i brevet, Nordre Bergenhus (Sogn og Fjordane), der dei kalla Falsen for «Odelsrettens men styrte embetet frå Bergen. Her varme uforfærdede Talsmand». hadde han budd sidan hausten 1814, då Bakgrunnen var at Falsen tidlegare på han var glad for å komma seg bort frå året hadde gitt ut ein slags kampskrift det svenskvenlege Austlandet til det med tittelen Norges Odelsret. Han såg patriotiske og antisvenske Vestlandet. odelsretten som «den norske Friheds Brevet til Falsen var underskrive av dei sande Palladium». Han ønskte tryggare fire paktarane Ole Olsson , kår for leiglendingane og hylla dei Rognald Johannesson Isdalen, Arne sjølvstendige småbøndene. Dette

Bergensposten 4 / 2014 37 Ein av sidene til protestskrivet frå 1815 der paktarane skriv direkte «Til Kongen!» Kjelde: Christie, Wilhelm Frimann Koren, Korrespondanse m.m., stykke 5 (RA/PA- 0014/F/L0005), 1815- 1816, oppb: Riksarkivet.

gjorde han umåteleg populær hos 2, 2001). Men i august 1815, då Falsen bøndene, og nokre dagar etter at han var på Stortinget, sette dei fire gav ut skriftet fekk han 54 av 57 paktarane altså sin lit til han. Kva var røyster som stortingsmann for nordre det dei ville? Bergenhus. Han følgde opp med å foreslå ei styrking av odelsretten og han gjekk imot sal av kyrkjegodset då «Norges fribaarne men for- han trudde det ville føra til at jorda trængte Bønder» gjekk over til rike «Capitalister». Seinare skulle bøndene bli skuffa over Paktarane presenterte seg som nokon av «Norges fribaarne men fortrængte at Falsen meir og meir gjekk bort frå si Bønder» som ville klaga over vilkåra venlege haldning til bøndene (Knut dei levde under med «Godseiernes Mykland i Norsk biografisk leksikon b. haarde Forpagtnings Fordringer». Dei

38 Bergensposten 4 / 2014 bad Falsen levera inn klageskriftet tydeleg at paktarane ikkje ønskte at «paa behørigt Sted». eigarane sine forsvarsargument skulle stå på deira eige klagebrev. Når Falsen har neppe blitt tent av paktarane øvrigheita ikkje har gått med på dette, si opprørske ånd. Han har i alle høve har paktarane heller skrive eit nytt brev ikkje engasjert seg i saka. I staden til Falsen for å få han til å tala deira sendte han saka over til Christie, sidan sak. klagarane høyrte til sistemnde sitt embetsdistrikt, Søndre Bergenhus. Dette trass i at paktarane ikkje hadde «Eiernes strænge Paabud» skrive til Falsen fordi han var amt- «Pagterne fra forskjellige Sogner mann, men fordi han hadde støtta omkring ved Bergen ansøger bøndenes kamp. Underdanig, at faae vore forpagtede Saka var at paktarane hadde levert ei Gaarde paa Bopel for Levetid og Børn klage til stiftamtmannen allereie 26. Eftter Os!» mai 1815. Då var Christie på Stor- Dette var kort og greitt det paktarane tinget, og det var Jens Schydtz som kravde slik det var formulert i brevet fungerte som stiftamtmann. Den 8. av 29. august. Kravet hadde sin august 1815 troppa to av paktarane, bakgrunn i dei uvisse kåra dei levde Ole Mathiasson og Nils Iverson, opp under. Dei ville med andre ord ha dei hos stiftamtmannen for å sjå om klaga same rettane som leiglendingane var sendt vidare til kongen. Men dei hadde, med alt det innebar. Som fekk som svar frå stiftet at «at tidlegare nemnd hadde leiglendingane i Indbemeldte Klage var enda ikke 1814 fått røysterett. Om paktarane fekk færdig, men som Han troer til saa skal oppfylt sine krav og blei leiglendingar den blive færdig til Løverdagen den ville dei dermed også få røysterett. 12te i s: m:». Den 17. august troppa Men dette var neppe det viktigaste for Ole og Nils igjen opp på stift- dei. I alle høve står det ingenting om amtmannen sitt kontor. Dei ville då røysterett i brevet. Brevet var stila til protestera på at klagen hadde fått «Det høye Stadsraads 4de Departe- påskrift frå godseigarane med deira ment!» og «Til Kongen!», og skrive innvendingar og stiftamtmannen sine under av 30 paktarar. Når det hadde kommentarar. Paktarane hadde ikkje vore umogleg å få det gjennom til godtatt at klaga skulle sendast inn med regjeringa og kongen via stiftet prøvde desse tilføyingane. Den 29. august dei no altså å la det gå gjennom Falsen. møtte dei igjen opp på stiftskontoret og Skrivet byrja med ein appell til «vor forlangte då at stiftamtmannen skulle aller naadigste Mayestæt, der saa senda klaga direkte til kongen utan veldelig freder om Norges Held og gardeigarane si forklaring skrive på. Hæder, og saa faderligen vil hielpe Om gardeigarane ønskte å forklara seg hver ham bekjendte lidende og burde dei senda eit eige skriv. Det er fortrængte Norges Søn».

Bergensposten 4 / 2014 39 Dreierprospekt av «Hope kirke og Herregaard». Kyrkja blei også kalla papirkirken på Hop. Den lå på Wernersholm. Der var fleire paktarar på Hop, deriblant Lars Mikkelson Hop og John Iverson Hop. Dei skreiv begge under protestskrivet. Prospektet er datert 1827 men er truleg eldre. Utlån: Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Paktarane beskreiv «Savnet af den til å føra det vidare. Dei ville neppe fribaarne Bondes Lykke der nyder setja seg opp mot sine eigne vener, Frugten af den Jord han dyrker». Sjølv slektningar og standsfeller. om dei var arbeidsomme og flittige Christie var forresten sjølv gardeigar i kunne dei knapt brødfø sine veksande «paktarbeltet» kring Bergen. Han eigde familiar. Problemet var at paktar- garden Straume (Strømme) i Fana, men kontraktane endra seg frå år til år slik paktarane hans var ikkje av under- at vilkåra kunne forverrast. Dei kjende skrivarane på klagebrevet. Christie seg tvungne til å underskriva kon- kjende elles dei fleste eigarane som var traktane uansett kor harde vilkåra var. råka av protesten. Både han og Falsen Skrivet var altså ein skarp protest, ein var vener med mange av eigarane, protest mot byens elite. Falsen og noko som sikkert har bidratt til at dei Christie var ein del av denne eliten. ikkje har forfølgd saka vidare. Ein av Det kan sjå ut som misnøya aldri nådde paktarane var Ola Olsson Gyldenpris. fram til adressaten. At papira ligg i Han var bror av Rasmus Olsson Alver Christie sitt privatarkiv kan tyda på at (f. 1788), som i følgje folketeljinga av det aldri har blitt levert vidare til 1815 for Bergen var Christie sin tenar. kongen eller regjeringa. Paktar- protesten blei parkert i skrivebords- skuffa til Christie. Me kan gå ut frå at verken Falsen eller Christie var villige

40 Bergensposten 4 / 2014 Kven var paktarane? (odelsbønder eller leiglendingar), 5 var paktarsøner, 1 husmannsson og 1 kor I brevet sto det at paktarane kom frå me ikkje kjenner yrket til faren. følgjande sokn: Domkirken, Årstad, Strusshamn, Birkeland, Fana og Haus Det desse tala viser oss er at paktarane (i følgje våre undersøkingar var ingen anten kom frå bygder langt unna der av dei frå Haus, men to frå Meland paktargardane låg, eller at dei hadde sokn i Hamre prestegjeld). I bergens- foreldre som var tilflyttarar. Nokon av området var det på byrjinga av 1800- dei som ikkje var tilflyttarar var søner talet kring 100 paktarar. Av desse var av paktarfolk. Me ser også at mange av det 30 som skreiv under protestskrivet. paktarane døydde andre stader enn der dei budde i 1815. Dette illustrerer Kven var desse underskrivarane? Kor nettopp poenget med at paktarane kom dei frå og kva bakgrunn hadde hadde korttidskontraktar og ofte flytta. dei? Førebels har me identifisert 28 av dei 30 paktarane. Dei 28 paktarane var Paktarprotesten i 1815 kan analyserast fødd følgjande stader: 1 i Hamre grundigare enn det har vore rom for prestegjeld, 2 i Jølster prestegjeld, 1 i her. Det kunne til dømes vore Kinsvarvik prestegjeld, 2 i Årstad, 4 i interessant å undersøkt om det er noko Voss prestegjeld, 3 i Askøy prestegjeld særskild med dei paktarane som var (inkl. Laksevåg), 1 i Førde prestegjeld, med på protesten i høve til resten av 1 i Lindås prestegjeld, 4 i Fana preste- paktarane kring Bergen. gjeld, 2 i Hosanger prestegjeld, 5 i Vårt bidrag er å presentera desse nye Haus prestegjeld og 2 i Os prestegjeld. kjeldene, sjå avskrift. Me har dessutan Som oversikten under viser kom identifisert dei fleste av paktarane som fleirtalet av paktarane utanfrå nær- skreiv under, og her følgjer ei liste over området til lystgardane. Det var få dei. bondesøner frå Fana, Årstad og Laksevåg som blei paktarar, men av Ola Olsson Gyldenpris er identisk dei som kom frå nærområda viser det med Ola Olsson Alver f. 1772 i Hamre seg at fleire av dei hadde foreldre som prestegjeld og Alversund sokn. opphavleg kom frå Sunnfjord, til Foreldra var gardbrukar Ola Larsson dømes Rasmus Knutson Bøgenfryd. og kona Anna Olsdtr. Ola var også bror Foreldra hans kom frå Jølster. Mange til Rasmus Olsson Alver (f. 1788) som av paktarane kom altså frå område var Wilhelm F. K. Christie sin tenar. langt frå byen med lite tilgang på jord Rognald Johannesson Isdalen er og arbeid. Strilar frå meir bynære strok identisk med Rognald Johannesson valde ofte heller å flytta til Bergen for Klakegg f. 1767 i Jølster d. 1831 på å arbeida som daglønarar eller bygningsarbeidarar fordi dei kjende til Hardbakke i Årstad. Foreldra var dei dårlege paktarvilkåra. Av dei 28 gardbrukar Johannes Rognaldsen og kona Gunnhild Klausdtr. Klakegg i paktarane var 20 søner av gardbrukarar Jølster

Bergensposten 4 / 2014 41 Arne Torgilson Lægdene er identisk d. 1850 på Kråkenes i Fana. Foreldra med Arne Torgilson Jåstad f. 1772 i var paktar Gjert Johannessen og Kari Kinsarvik d. 1847 på Jåstad i Kin- Eliasdtr. Hjellbrekke i Jølster, seinare sarvik. Foreldra var gardbrukar Torgils Hop i Fana og Unneland i Arna Torgilson og kona Torbjørg Knutsdtr. Jakob Olsson Fantoft er identisk med Jåstad i Ullensvang. Arne var paktar på Jakob Olsson Paradis f. 1770 på Voss Lægdene under Landås frå 1801 til d. 1819 på Fantoft. Foreldra var hus- omkring 1830. På sine eldre dagar mann og paktar Ola Jakobson og kona flytta han tilbake til Ullensvang. Anna Ingebrigtsdtr. Trefall på Voss, Nils Mathiasson Ny-Krohnborg f. seinare Paradis under Storetveit i Fana. 1777 på Tarlebø i Årstad d. 1827 på Jakob var sønn av paktar Ola Jakobson Midtgård under Nygård i Bergen. Paradis Foreldra var gardbrukar Mathias Elling Hansson Fantoftmyren er Olsson og kona Malene Nilsdtr. identisk med Elling Hansson Sletten Tarlebø i Årstad. Både Mathias og eller Mellingen f. 1779 i Lindås Malene var av jølsterslekt. Nils var (Radøy) d. 1836 i . Foreldra bror til paktar Ola Mathiasson Tarlebø var gardbrukar Hans Hansson og kona Ola Mathiasson Tarlebø er identisk Borni Ellingsdtr. Mellingen på Radøy, med Ola Nikolai Mathiassen Tarlebø f. seinare husmannsfolk under Sanden i 1771 på Tarlebø i Årstad d. 1837 på Øygarden Tarlebø. Foreldra var gardbrukar Gitle Knutson Slettebakken er Mathias Olsson og kona Malene identisk med Gitle Knutson Store Nilsdtr. Tarlebø i Årstad. Både Grovu f. 1775 på Voss. Foreldra var Mathias og Malene var av jølsterslekt. gardbrukar Knut Knutson og kona Ola var bror til paktar Nils Mathiasson Maria Gitlesdtr. Store Grovu på Voss Ny-Krohnborg Jon Amundson Laksevåg er identisk Ola Jakobson Paradis f. 1746 på med Jon Amundson Laksevåg f. 1770 Voss d. 1823 på Paradis. Foreldra var på Nygård på Laksevåg d. 1824. gardbrukar Jakob Knutson og kona Foreldra var paktar Amund Jonson og Ingeborg Olsdtr. Trefall på Voss. Ola kona Malene Nilsdtr. Laksevåg var far til paktar Jakob Olsson Fantoft Rasmus Knutson Bøgenfryd er Gjert Hansson er identisk med Rasmus Johannes identisk med Gjert Hansson Neset eller Knutson Damsgård f. 1787 på Fimland f. ca. 1773 i Førde. Han vart Laksevåg. Foreldra var paktar Knut konfirmert i Naustdal sokn i Førde i Johannesson og kona Berte Mathiasdtr. 1790 (dåpslister manglar) i Jølster, seinare Damsgård på Lakse- Johannes Gjertson Stykket under våg. Natland er identisk med Johannes Lars Mikkelson Hop er identisk med Gjertson Hjellbrekke f. 1782 i Jølster

42 Bergensposten 4 / 2014 Lars Mikkelson Bratland f. 1781 i Fana eldra var gardbrukar Anders Nilsson d. 1868 i Fana. Foreldra var gardbrukar og kona Brita Nilsdtr. Grøsvik i Mikkel Arnesen og kona Anna Vaksdal. Johannesdtr. Øvre Bratland Johannes Olsson Holen er identisk Johannes Hansson Natlandsmyr er med Johannes Olsson Holen f. 1774 på identisk med Johannes Hansson Liland Laksevåg d. 1844 på Oldernes. f. 1777 i Fana d. 1818 på Natlandsmyr Foreldra var paktar Ola Olsson og kona i Fana. Foreldra var gardbrukar Hans Marta Sakariasdtr. Holen på Laksevåg. Johannesson og kona Marta Nilsdtr. Begge foreldra var fødde i Jølster. Liland i Fana. Både Hans og kona John Iverson Hop er identisk med Marta var frå Fusa og kom flyttande til John Iverson Eide f. 1777 i Haus d. Fana i 1764. 1857 på Indre Hope i Fana. Foreldra Ola Henrikson Natland er identisk var gardbrukar Iver Larsson og kona med Ola Henrikson Søvik f. 1788 i Gunnhild Jakobsdtr. Eide i Vaksdal. Fana. Foreldra var gardbrukar Henrik Johannes Helgeson Bakken er OIsson og kona Malena Rasmusdtr. identisk med Johannes Helgeson Søvik i Fana. Hekland f. 1777 i Haus d. 1832 på Johannes Erikson Fantoft er identisk Storetveit i Fana. Foreldra var med Johannes Erikson Ulsmåg f. 1781 gardbrukar Helge Larsson og kona i Fana d. 1857 på Fantoftmyren. Inga Olsdtr. Hekland på Osterøy. Foreldra var gardbrukar Erik Larsson Jon Jonson Grønnestølen er identisk og kona Anna Nilsdtr. Ulsmåg i Fana med Jon Jonson Koldal f. 1767 i Os David Johannesson Laksevåg er (Fusa) d. 1823 på Grønnestølen i Fana. identisk med David Johannesson Foreldra var husmann Jon Vigleikson Herheim f. 1756 på Voss d. 1819 på og kona Malene Larsdtr. Koldal i Fusa Laksevåg. Foreldra var gardbrukar Nils Iverson Lungegården er identisk Johannes Kolbeinson og kona Marta med Nils Iverson Rødland f. 1768 i Vikingsdtr. Herheim på Voss Haus (Arna) d. etter 1823. Foreldra var Per Knutson Litlebergen er identisk gardbrukar Iver Olsson og kona Marta med Per Knutson Mo f. 1786 i Monsdtr. Rødland i Arna, seinare Hosanger (Modalen) d. 1874 i Fløen i Årstad. Nils var bror til paktar Eksingedalen. Foreldra var gardbrukar Mons Iverson Lindenberg Knut Pederson og kona Brita Hansdtr. Mons Iverson Lindenberg er identisk Mo i Modalen med Mons Iverson Rødland f. 1755 i Anders Andersson Litlebergen er Haus (Arna) d. 1836 i Bergen. Foreldra identisk med Anders Andersson var gardbrukar Iver Olsson og kona Grøsvik f. 1781 i Haus d. 1816 på Marta Monsdtr. Rødland i Arna, Sundet (Litlebergen) i Meland. For- seinare Fløen i Årstad. Mons var bror

Bergensposten 4 / 2014 43 til paktar Nils Iverson Lungegården og Kjærlighed til dem, at de og gunstigst tilgiver vor Frihed og opfylder vort Lars Knutson Solheimslien er inderligste Ønske, i en for os Betydeligen identisk med Lars Knutson Langedal f. Velfærdssag, vore og vores uskyldige 1775 i Hosanger (Modalen) d. etter Børns Velsignelser vorde Deres Løn. 1822. Foreldra var gardbrukar Knut Bergen den 29de August 1815. Olsson og kona Marta Olsdtr. Langedal Underdangist i Modalen Paa vores og de øvriges Vegne Sjur Sjurson Tonningneset under Ole Olsen Gyldenpris med paaholden Pen Kronstad er identisk med Sjur Sjurson Rognald Johanesen Isdahlen Trengereid f. 1762 i Os d. 1835 på Med paaholden Pen Kjøkkelvik på Laksevåg. Foreldra var Arne Torgielsen Lægden gardbrukar Sjur Andersson og kona Anna Knutsdtr. Trengereid i Niels Mathiasen Nye Krohnborg Samnanger, seinare Koldal i Fusa Høyvelbaarne Hans Andreasson Solheim Herr Amtmand Falsen Amtmand over Nordre Bergenhuus Amt Anders Larsson Slettebakken Vend om Disse Documenter tager jeg mig herved Avskrift den Frihed at remittere søndre Bergehuus Amt, hvorunder Supplicanterne høre. Dei følgjande dokumenta er henta frå Riksarkivet: Privatarkiv 14, Wilhelm Chr: d. 5te Septbr 1815 Chr. M. Falsen Frimann Koren Christie: L 0005: E4 I følge ensteemmig biereing af samtlige Kommisjoner og ubesvarte brev. Pagterer have vi undertegnede indfundet os [Til Christian Magnus Falsen:] hos det Høyestift den 8te Augusti 1815 for der og da at af Hendte en Klage, og Odelsrettens varme uforfærdede Talsmand, ansøgning Til Kongen, Men blev da svaret vil sikkerlig undskylde den Frihed med af det høye Stift at Indbemeldte Klage var hvilke nogle af Norges fribaarne men enda ikke færdig, men som Han troer til saa fortrængte Bønder nærme sig til ham i et skal den blive færdig til Løverdagen den høyst vigtigtigt!! Anliggende; vi fremsende 12te i s: m: herved en Ansøgning til Mayestæden, der indeholder en Billig Anke over Og den 17de Augusti 1815 da indfandt vi Godseiernes haarde Forpagtnings undertegnede Os atter igjen, Efter samtlige Fordringer, hvorved vi som Pagtere med pagtere sin biering, hos det Høyestift, for vore ulykkelige Famelier Aar til andet, da at afhente indbemeldte Klage som Os udsues og forarmes; Ansøgninger hvis ogsaa da blev tilbuden paa følgende Maade. Indhold er ligesaa sandt, som beskedent, Klagen der Efter Hvad Os er bevist har i en bede vi ydmygest Deres Høyvelbaarenhed, Rom tid gaaet om blant Gods Eierne; deres ville besørge indleveret paa behørigt Sted; indvending Her i mod, er ifølge stiftes og haabe vi saa vidt som denne vor tilstaaelse Til Lige med bemeldte Klage og Fortrolighed er grundet i sand Høyagtelse stiftes paa Tegning Indbefattet under

44 Bergensposten 4 / 2014 Bondepaktaren Anders Andersson døydde på garden Litle Bergen i Meland 28. januar 1816, 34 år gamal. Kilde: Kyrkjebok Hamre A10 (1816-1826 fol.94b. Statsarkivet i Bergen. samme seigl. I det sikre Haab at vor aller naadigste Mayestæt, der saa veldelig freder om Dags dato Indfandt vi os atter igjen paa Norges Held og Hæder, og saa faderligen vedkommendes veigne Underdanigest vil hielpe hver ham bekjendte lidende og bedende det Høye stift selv vilde Aabne sit fortrængte Norges Søn; vover undertegnede seigl, med dette os nok bemeldte Klage i dybeste Ærefrygt, at nærme sig Deres med paa Tegningen; samt til Holde Gods Kongelige Høihed med et høyst vigtigt Eierne selv at besørge deres Besvarelse Anliggende. afsendt, men samme er af stiftet negtet. Savnet af den fribaarne Bondes Lykke, der Dette Kand bevidnes af os som ere nyder Frugten af den Jord han dyrker, føle Eedsvorne stevne Vidner i Schiolds vi ihøieste Grad, og skiøndt vante til Flid Skibrede. og Virksomhed ved brave Forældres Side, Tarlebøe og Lunggaarden, den 29de kan vi som duelige og stræbsome Augusti 1815 Jordbrugere, dog ikke vinde det nødtørftige Brød for vor voxende og trængende Ole Mathiesen Niels Iversen. Famelie. Vi ere af Dom=Kirkens, Aarstad, Bergen 29 Aug 1815 Strudshavns Bierchelands Fanøes og Hougs Sogner, alle nær omkring ved Bergen, hvor Pagterne fra forskjellige Sogner omkring flere Hundrede Gaarde eies af ved Bergen ansøger Underdanigst, at faae Embedsmænd og Borgere i Byen af hvilke vore forpagtede Gaarde paa Bopel for vi med mange flere have under Contract Levetid og Børn Eftter Os! pagtet adskillige større og mindre Jordebrug, men da disse Forpagt- Det høye Stadsraads 4de Departement! ningscontracter, Aar til andet forhøies og Til Kongen! formindskes ved ubillige Vilkaar,

Bergensposten 4 / 2014 45 nedtrykkes vi i Armod og Tvungen til at Qvitterings Bøger til grandskende Eftersyn, underskrive et hvert haart Paalæg, see vi os thi da haabe vi at Godseierne maatte indtil Taarer sat i den sørgelige Forpligtes til at tilbagebetale, det Nødvendighed enten at indvilge Eiernes overhørige af hvad de i den Henseende strænge Paabud, heller til paafølgende allernaadigst udgangne Anordninger Fardag at reje fra den Ager og Eng, paa paabyder, ja der findes virkelig endog de af hvis Forædling vi have lagt vor Mandoms godseierne der fradrager det ene stykke Kraft, og hvis Jordmon vi ligesom have Mark efter det andet og tilsætter flere Bedugget med vores Sved. For den Flid vi Pagtere uden at den der har benevnte have anvent til Jorden Forbedring, bliver stykke Mark under Contract, nyder minste almindelig en større Afgift efter Godtgiørelse i dere aarlige Afgifter; hvortil Godseiernes uindskrænkede Vilie, vores kommer en frygtelig Begivenhed, at Horne sørgelige Belønning, hvorved alt Mod og Qvæget paa disse Steder, men meest i Lyst tabes og en skjult Kummer ved Synet Aarstad Sogn, pludselig nedstyrter død af uforsørget Kone og Børn nage os og baade i Stalden og paa Marken til fortære vor Kraft; saaledes have vore Gods forskiellige Tider, af en endnu ubekjendt og eiere deels til de mellem deres Formænd og uforklaret Sygdom hvilket Tilfælde, har os, deels mellem de nu værende Godseiere berøvet mange i blandt os mere end og os oprettet Contracter lagt nye dobbelte af Besættningen der tilhører trykkende Forpligtelser, der i de høist Godseieren for hvilke vi heller ingen besværlige Aar ere blevne og fremdeles vil godtgiørelse faar af dem, men ved blive for os ødeleggende, da vi til den Leverancen tilbage levere det fulde Tal paabudne Pengesumma forvanlet deels til skiønt der skal gives en Kongelig Rigbankpenge!! Navneværdie, deels til Forordrning efter hvilken Bonden Rigsbankpenge Sølvværdie, maae afgive formedelst disse Tilfældige Vandheld blev aarlig af Jorden Grøde, deels Byg, Havre, fritagne for Skat, som dog sildigere igien er Potates, Høe nye melket Melk, deels paabuden, disse og flere ubehagelige levende Slagtenød og Smaler, foruden Omstændigheder nøder os at Bruge en andre Forpligtelser, Hovriearbeide, derved Frihed, som vi haabe Norges udkaarne Lystgaarde og Udhuuses Oprettelse, har Konge naadigst vil udskylde. Vi sukke været de Paagieldene høyst besværligt da under et haart Aag kun Deres Mayestæts kjøre Redskaberne til megen Bekostning er Kraftige Haand kan afvelte Det vor Fyrste bleven forslidte, og megen Tid fra egen vil høre vore og vores Umyndiges Billige Drif og nødvendig Hvile er bleven nogle Klager, og hans Faderkjærlighed lindre vor berøvet, der langt overgaar hvad Kummer. Thi er vor Allerunderdanigste Contracterne tilfalder de Vedkommende. Bøn og Begiæring, at vi som Pagtere, der Vi vove ikke at trætte Deres Kongelige have med duelige Jordmænds Flid og Kraft Høyhed med Specielle Optegnelser over de dyrket og Forbedret, de til os forpagtede flere haarde Aftvingelser, men bede Gaarde, maatte ved en naadigst Forordning Underdanigst den Retfærdsfulde, og sikkres mod Eiernes Vilkaarlige strænge Landfaderlige Regiæring, naadigst vilde aarlige Paabud, ved at nyde en byxle Ret, indkalde, saavel de gamle Mænds og Enker paa billige Vilkaar vor hele Levetid og vore med deres Faderløse Børn, der nu Børn efter os, naar vi hellers intet forbryder Huusvilde vanke om med dræbende mod hvad ret og lovligt er; uden saadan Nærings-Sorger, deres tilintetgiorte almindelig Lov, vil mange Lemmer af den Contracter som og de nu gieldende med norske Bondestand fortrænges og

46 Bergensposten 4 / 2014 undertrykkes da ikke faa af Byens Lars Michelsen Hop Indvaanere opkjøbe Gaarde, lade dem ved Med Paa Holdenpen Tjenere bestyre, eller og paalægge den til Johanes Hansen Natlansmyren Livsophold trængende Bonde de haardeste Med Paa Holdenpen Betingelser. Saaledes vil mange Bonde Ole Henrichsen Natland Famelier, som have Kraf Mod og Vilie til Med Paa Holdenpen at virke og gavne, blive forvanlet til Johannes Erichsen Fantoft Betlerskarer, og de Børn som skulle Anders Larsen Sletebachen opdrages til Norges Held, Hæder og Styrke Med Paa Holdenpen vandsmægte ved Siden af deres modløse Anders Andersen Litle Berens Forældre, medenst deres rige Gods eiere Med Paa Holdenpen leve i Overflodighed. Siur Siursen Kronstadt Med Paahaalden pen Thi raaber det hele fortrængte Folk til vor Johanes Olsen Haalle allernaadigste Arve Herre og Konge, af et David Johanes. Laxsewaag beklemt Bryst Herre hjelp os! Arne Torgieldsen Lægden Bergen den 21ste August 1815 Lars Knudsten Lien Underdanigst Med paa haalden pen Paa vores og de øvriges Vegne Raanald Johanesen Isdalen Mons Iversen Lindenberg Med Paa Holden pen Nota En ligelydende Ansøgning og Klage Med paaholden Pen er under 26de May indlevert til Stiftet til Johanes Hellgesen Bachen samme behaglig Erklæring, men som Med Paa Holden pen samme ikke har været at erholde tilbage Ole Jacobsen Paradis uden paa de Grunde som hosfølgende Hans Andriasen Solem Stevnevidners attest af Dags Datum Med Paa Holdenpen udviser. John Iversen Hop Bergen ut supra Giert Hansen Gamle Houen Vedgaaes af Ovenstaaende Med paa holdenpen John Johnsen Grønstolen Med Paa Holdenpen Johanes Giertsen Støcket under Natland Med Paa Holdenpen Jacob Olsen Fantoft Elling Hansen Fantoftmyren Med Paa Holdenpen Gietle Knudsen Slettebachen Per Knudtsen Litle Berens Med paa haalden p: Ole Olesen Gyldenpris Med paa holden pen Jon Amundsen Laxevog Rasmus Knudsen Bøgenfryd Med paa holden pen Niels Mathisen Nye Krohnborg

Bergensposten 4 / 2014 47 Arvid Skogseth: Massi Kristiansdotter frå Kaland i Austrheim og etterslekta hennar i USA.

Massi Kristiansdotter vart fødd på Øksneset i Austrheim, som hadde Kaland og døypt i Austrheim kyrkje 10. livsarvingar (dvs. born som overlevde juni 1749. Faren var Kristian Nilson, dei). Det neste me får vita om Massi er som var fødd om lag 1691 i Monslaupen når skiftet etter mora vart halde i 1757. i Austrheim (han var 10 år gl. i Ho var 8 år gamal, og formyndaren var manntalet 1701) og som døydde på mannen Mons Olsen til Helga Kaland i 1752. Kristians far Nils Mathiasdotter, mostra hennar, som Kristianson var oppsitjar i Monslaupen hadde teke henne til oppfostring. Dei og var fødd der rund 1656 (alder 10 år i budde i byen (Bergen). Massi si manntalet 1666). Kona heitte truleg Siri, halvsøster Siri døydde i 1760, og på ho stod fadder nokre gonger. Kristian skiftet etter henne same året arva Massi Asbjørnson f. 1596 (70 år gl. i 1666) var 4 mark, ikkje den store summen. Men far til Nils og òg oppsitjar i Monslaupen. denne arven gjer at me får vita litt meir Kona heitte Kari ifølgje koppskatten om henne seinare. Ho fekk ei ny verje 1645. Det eldste slektsleddet ein veit ved Anders Jonson Konglevoll i Lindås, namnet på er Kristians far Asbjørn, som og på skiftet etter han i 1794 vart det var brukar i Monslaupen i 1603. Han var opplyst at Massi for meir enn 30 år sidan altså tippoldefaren til Massi. Mor hennar var reist frå bygda utan at nokon visste var Ingeborg Mathiasdotter, som vart kor ho budde. Ho hadde altså mist fødd på Syslok i Lindås og døypt i kontakten med familien etter at ho flytta Lindås kyrkje 15. november 1709, og til Bergen som jentunge. Men kvar vart som døydde på Kaland i 1757. I 1718 det av henne? flytta familien til Ingeborg til Holmås i Det viser seg at ho var hamna i Jelsa i Lindås. Faren var Mathias Amundson, noverande Suldal kommune i Rogaland. som døydde der i 1750, 74 år gamal, og Ho er oppført her i folketeljinga 1801 som dermed var fødd om lag 1676. saman med ektemann nummer to og Mora var truleg Magdeli, som òg stod deira dotter: «Bergeland, Niels fadder. Ho var ikkje nemnd ved dåpen Rasmussen, Mand, 77, Huusmand med til Ingeborg, det var vanleg på den tida jord, Massi Christiansdtr, Hans kone, at berre faren vart skriven i kyrkjeboka. 52, Begge i 2det ægteskab, Hans Massi hadde seks heilsøsken og ni Nielsen, Deres børn, 30, Ugift, Vanfør, halvsøsken (same far), av desse nådde Christian Nielsen, Deres børn, 19, Ugift, sju vaksen alder (irekna henne sjølv). I Vanfør, Barbro Nielsdtr, Deres børn, tillegg til Massi var det berre halvbroren 11». Ho gifte seg første gongen i 1776 Rasmus Kristianson, som budde i med enkjemannen Jens Hanson f. om

48 Bergensposten 4 / 2014 Widerøe-flyfoto av Kaland i Austrheim frå 1961. Utlån Austrheim kommune. lag 1728 d. 1788 (60 år gl.), og dei var Nils i den ovannemnde teljinga i 1801, plassfolk på Kuneset under garden men er førte med feil farsnamn, Nilson i Røykjeneset. Massi gifte seg andre staden for Jenson. gongen i 1789 med enkjemannen Nils Me skal følgja den vidare lagnaden til Rasmusson f. om lag 1722 Nordnes i yngstebarnet Barbro Nilsdotter f. 1790 i Jelsa d. 1801 (den første kona hans var Kuneset. Ho gifte seg i Jelsa i 1816 med Barbro Pålsdotter d. 1784, 61 år gl.). Kjell Jenson f. 1793 frå Stavanger, dei Dei budde i Kuneset ei tid, flytta budde først i Rongarvika under seinare til Sponevika under Barkeland Barkeland. I 1821 flytta dei frå Jelsa og (Bergeland), der dei som nemnt var i busette seg på Nådå i Finnøy, 1801, og der han døydde seinare same Rogaland, der ho døydde i 1847 og han året. Massi flytta seinare tilbake til i 1869. Dei var husmannsfolk der, Kuneset og døydde i 1835. dessutan var han bøkkar. Massi hadde altså dottera Barbro Dei fekk desse åtte borna: 1. Ingeborg Nilsdotter i det andre ekteskapet. På Marie f. 1816 g. 1852 m. Torkel skiftet etter den første mannen Jens i Ådneson, bustad Finnøy. 2. Tor f. 1819. 1788 er det nemnt fire born: Marta (23 3. Anna Marie f. 1821 d. 1823. 4. Anna år), Hans (myndig), Kristian (6 år) og f. 1823 g. 1847 m. Henrik Henrikson, Ingeborg (2 år). Massi er mor til dei to bustad Finnøy. 5. Barbro f. 1826, siste, som er oppkalla etter foreldra utvandra frå Stavanger til Amerika i hennar. Hans og Kristian (begge 1854. Ho var då nygift med Osmund vanføre) budde saman med Massi og

Bergensposten 4 / 2014 49 Faren var ukonfirmert ungkar Jon Olson, også bustad Nådå, sagt vera frå Årdal sokn, dvs. i Hjelmeland i Rogaland. Våren 1857 utvandra Kirsti saman med dottera til Amerika, båten gjekk frå Stavanger og truleg til Quebec i Canada. Det var eit langt steg å ta for ei ugift mor med eit lite barn. Det ho eigde hadde ho venteleg med seg i ei reisekiste. Men kanskje var dét at ho hadde «kome i ulykka», hovudgrunnen til at ho valde å reisa. Då kunne ho starta eit nytt liv «over there». Ein annan grunn til avreisa var at ho hadde søstera Barbro der, slik at Kirsti hadde nokon å reisa til. I Rock County budde det mange norske emigrantar, og høgst truleg budde ho først hos søstera der. I mai 1858 fekk Kirsti enno eit barn som ugift, kalla John Dobbeltbryllaup 4. juli 1893 i La Crosse i Johnson. Dåpen hans er ikkje funnen i Wisconsin. Til venstre Clara Johanna Johnson og Evert Keifer, og til høgre John Paul kyrkjebøkene. Sjølv gav John seinare opp Johnson og Betsey Erickson. Clara og John John Johnson som faren, men uvisst kven var søskenborn. Forlovarane sit i midten, det i så fall var. Elias og Ellen Erickson, bror og søster til Betsey. Seinare i 1858 flytta søstera Barbro og mannen til Holt, også i Fillmore, og Kirsti og borna vart truleg med dei dit. Jonson f. 1827 Tveit, Årdal i Hjelmeland Her trefte ho han som skulle verta d. 1906, og dei budde først i Rock ektemannen hennar. County i nærleiken av Beloit i Wisconsin. Ho døydde i 1908 i Peterson, Paul (Pål) Reierson vart fødd i 1802 på Fillmore County i Minnesota. Dei fekk Ramberg i Dagali, då i Uvdal, no i Hol i borna John f. 1855 d. 1946, Betsy f. 1858 Buskerud. Han vart gift der første gong i d. 1897, Wilhelmine f. 1859 d. 1881, 1829 med Guro Halvorsdotter Nørstebø Christina f. 1861 d. 1952, Osmund f. frå Uvdal. Dei budde på ulike gardar i 1866 d. 1870 og Clara Johanna f. 1868 d. Uvdal. Han kom som enkjemann til 1893. 6. Kirsti (Kristi) f. 1829. 7. Nils f. USA, også våren 1857, saman med de to 1832, reiste til USA i 1858. 8. Torine f. yngste borna sine, Helga (f. 1844) og 1835, utvandra til USA i 1859. Hans (f. 1848). Han kan ha besøkt den eldre sonen Halvor i Wisconsin, og Det er barn nr. 6 Kirsti (f. 1829) me skal kanskje treft Kirsti for første gong der. følgje vidare. I 1855 fekk ho ei dotter utan å vera gift, kalla Berta Kristine. Det er ikkje funne kvar Kirsti og Paul

50 Bergensposten 4 / 2014 gifte seg. Det første sporet i kyrkjebøke- Johnson f. 1858 d. 1936, tok mellom- ne er då dei fekk sonen Kristian i juli namnet Paul då han gifte seg som 1860, døypt i Elstad kyrkjelyd i honnør til stefaren, g. 1893 m. Betsey Fillmore. Der vart òg neste barn Paulina Erickson f. 1858 Holt i Fillmore d. 1933 døypt i 1862. Begge døydde truleg (dotter av emigrantar frå Rogaland), tidleg, for i 1864 vart dottera Paulina bustad Fillmore. 2. Paulina Christina Christina fødd, oppkalla etter dei to Paulson f. 1864 d. 1945 g. 1884 m. døde søskena. norske Andrew Larson f. 1859 d. 1940, bustad Minot i Ward County, Nord- I folketeljinga 1865 for Holt i Fillmore Dakota. 3. Christian Paulson f. 1868 d. budde Paul og Kirsti, kalla Reierson, 1931 g. 1896 m. Petrine Ragnilde saman med borna Berta (Betsy), John, Nykreim f. 1875 Stanton i Minnesota d. Paulina og Halvor. Kirstis søster Barbro 1969, bustad Minnesota, seinare Los med mannen Osmund budde òg i Holt Angeles, California. 4. Rebecca Helene då. Paul og Kirsti fekk så dottera Gurine Paulson f. 1871 d. 1932 g. 1888 m. (Turi) i 1866. I 1867 kjøpte dei ein farm Gustav Andrew Peterson f. 1868 Leland i Winnebago i Iowa av Pauls son i Iowa d. 1938, bustad Ward i Nord- Halvor. Her i fekk dei sonen Christian i Dakota, ho døydde i Minneapolis, 1868, fødd i Forest City. I teljinga 1870 Minnesota. for Forest City er familien, då kalla Ryerson, lista opp slik: Paul 66 år, Slik fekk Massi Kristiansdotter, som Christy 41 år, Betsy (Berta) 15 år, John reiste frå Kaland som ungjente, ei stor 12 år, Paulina 6 år, Turi 4 år og etterslekt i USA. Fire av borna til dottera Christian 2 år. Yngstebarnet Rebecca Barbro utvandra til USA mellom 1854 Helene kom til i 1871. Ikkje lenge etter, og 1859, og dei er dei første som venteleg i 1872, døydde Kirsti brått, stammar frå Austrheim som ein veit truleg av hjerteattakk. Gravfestinga er emigrerte. Dei første kjende utvandrara- ikkje funnen i kyrkjeboka, heller ikkje ne som var fødde i Austrheim, reiste i gravminne. 1864 og 1867. Paul klarte ikkje å sitja med farmen og Kjelder: alle dei mindreårige borna, og tidleg i Kyrkjebøker for Lindås,for Jelsa og Finnøy 1873 selde han farmen tilbake til sonen Austrheim i fortid og notid, bind 1 og 4 Halvor. Borna vart sette bort til (2000, 2006). Arvid Skogseth oppfostring. Sonen Christian kom til Finnøy I. Gard og ætt (1993). Halvard mostra Barbro. Paul flytta til dottera (av Bjørkvik første ekteskap) Guri og mannen Lars Jelsa I, Gards- og ættesoga (1967). Ola Hanson Staaland i i Fillmore. Foldøy Seinare budde han hos sonen Halvor i Jelsa I, Gardar og folk (2010). Ernst Berge Bager i Iowa, og døydde der i 1890. Drange Informasjon frå Devin Flato og Rae Den vidare kjende etterslekta går Malneritch, USA (etterkommarar til Kirsti gjennom fire av borna: 1. John Paul Kjellsdotter)

Bergensposten 4 / 2014 51 Renathe Wågenes: Fru Thune på Strand og kobleri i gamle dager

I forbindelse med prosjektet Det nemlig: Norske Folk 1814, transkriberes det 1803 27. mars Ole, uægte. Ukonfirme- ved de forskjellige statsarkivene rede Daniel Larsen Strand og Pigen kirkebøker for å kartlegge befolkning- Hendricha Olsd. Strand. en i perioden 1801-1814. Innimellom alle disse navn og årstall avdekkes det 1803 27. mars Elisabeth Maria uægte. av og til kuriositeter, som fru Thune Drengen Svend Jonsen Strand, pigen som driver med kobleri på gården Mette Jensd. Sørgierd. Strand. Strand er en gård i Bjørnør prestegjeld i Sør-Trøndelag. Dette 1804 22. april. Peder uægte. Ingebrigt Amundsen Sørmelan, Martha Pedersd. ligger i dag i Roan kommune. I det følgende skal jeg presentere det vi kan Strand. lese om denne lite likte gesjeften i 1804 3. juni Ole uægte, Engel kirkebøkene: Gunnersen Strand, pigen Karen Olsd. I Bjørnør kirkebok for året 1804 kan vi Strand. lese: Foreldrene til disse barna født utenfor ekteskap, er ikke bosatt her i 1801, dvs. 1ste Søndag efter Trinitatis den at de alle må være flyttet hittil som 3die Juni Osen kirke tjenestefolk etter februar 1801. «Hvad et almindeligt Rygte i Fru Thune selv finner vi bosatt på Bøygden siger om det kobleria, som Frue Thune paa Strand tillader gården Strand i 1801-tellingen. Her hendes Tienestefolk, det synes leser vi: «Ane Dorthea Thune, 45 år, Enke etter 1. ekteskap etter Avg. Ministerialbogen i de 2de sidste Leutenant Thunes.» Ane Dorthea lever Aar at kunne bekræfte.» av sin gård, og hun bor sammen med sin søster Ana Fridrica Paasche, som er 40 år og vanfør. Resten av hushold- Man kan vel si at presten ikke virker ningen består av tjenestefolk og to barn helt fornøyd med de forhold som råder som de har til oppfostring. på gården Strand. Han mener at det fødes for mange barn utenfor ekteskap Hvem var så fru Thune, som presten så her. Ved gjennomgang av kirkeboken, tydelig var irritert på? Hun var født ca finner vi at det i løpet av de siste 15 1756 i Åfjord av foreldrene Dragon- månedene har blitt født fire barn løytnant og godseier Johan Fredrik utenfor ekteskap knyttet til gården, Paasche (f.ca. 1716 Skien, død 1786

52 Bergensposten 4 / 2014 Prestens innførsel i kirkeboken om Fru Thunes koblerier

Bjørnør) og hans hustru Anne Mari Sergeant Hans Thune med Jomfrue Feldtschow (f.ca. 1717 Leksvik og død Anna Dorthea Pasche» . Hennes mann 1811 Bjørnør). Av søsken kjenner vi var løytnant i militæret. En gang før til syv, nemlig Olava Marie f. ca 1748 i 1801 dør han, og Ane Dorthea blir Børsa, Jens Christian f. 1748 i Børsa, dermed enke. Hun lever i enkestand Ellert Friderich f. 1750 i Børsa, Anders frem til 1805, da hun gifter seg igjen f. 1753 i Børsa, Johan Ulric f. 1758 i med Jon Norman: Åfjord, Ana Fridricha f. 1761 i Åfjord «1805 Den 1ste October bestilte og Richard f. 1764 i Bjørnør. Hr. Jon Norman vielse Forretning i Familien bodde først i Børsa, på Huset paa Gaarden Strand, for sig, gården Fossum. I 1755 kjøpte faren Enke Frue Ane Dorthea Sl. Thunes, gården Løvøya i Åfjord, og de flyttet efterat han til mig Heltberg har dit. Men allerede i 1763 flyttet familien leveret Kongel. Bevilling af 9de videre til Bjørnør, hvor faren hadde Septembr d.a. at vies uden kjøpt gården Rein. De blir boende i foregaaende Lysning, som han Bjørnør- først på Strand, og så på ogsaa leverede mig Afkalde (hvoraf Hofstad fra 1766. Faren oppgav tidlig kopier findes i Præste Archivet) fra sin militære karriere for å drive med hans første Kones Udarvinger, jordbruk og skogsbruk. Da han døde ligesaa forelagde Hr. Norman Afgl. stod han likevel oppført som Løytnant. Lieutenant Thunes og Hustrues «1786 den 10 octobr. begravet reisproqoe Testament af 3de Decbr. Lieutenant Johan Friderich Paasche 70 1787, confirmeret d. 7de December aar gl.». 1792. At der i øvrig intet imod Loven er til hindre for dette Ane Dorthea ble konfirmert 22. Ægteskab, derfor cavere vi september 1771 i Bjørnør, og i 1786 undertegnede Forlovere.» giftet hun seg med Hans Thune sammesteds: «Den 12 october 1786 «1805 D. 3de Octobr. Blev paa copuleret i Huset, efter Kongebrev Gaarden Strand, efter Kongel.

Bergensposten 4 / 2014 53 Vallersund gård. Bilde utlånt av Dag Balavoine Bevilling Copulerede Hr. Jon her. Slekten holdt til på gården helt Normann og Enkefrue Ane Dorthea frem til tidlig på 1900-tallet. Sl. Thunes. Forlovere: Hr. Andreas Vallersund gård ligger i Bjugn Paasche og Hr. Jens Christian kommune. Paasche. Til Skolekassen indkom i Etter at Fru Thune flyttet fra Strand ble Børsen 1 Rd., til Fattigkas: 3 ort, 4 det ikke født flere utenomekteskape- s.» Under vielsen i kirken samlet ligebarn på Strand på mange år. Fru de inn penger til skolekassen og Thune selv fikk ingen barn. Fru Thune, fattigkassen, hvor det samlet kom nå fru Normann, levde ikke så lenge i inn 1 riksdaler, 3 ort og 4 skilling. ektestand. Hun døde i 1806 under Jon Norman var fra Vallersund, og dramatiske omstendigheter: Ane Dorthea flyttet nå hit med sin nye 1806 «Mandagen den 30te Juni mann. Ane Dorthea sin bror Anders blev i Osens Kirkegaard var også giftet inn i familien Normann Gravfæsted: Madamme Ane på Vallersund. Vallersund gård ble Dorthea Normann, fød Paasche, overtatt av Trondheimsfamilien der den 19de Juni paa sin Reise fra Normann på slutten av 1700-tallet. Valdersund i Familiebesøk til Vallersund blomstret, og det ble nå Biørnøer, ved en ulykkelig drevet betydelig handelsvirksomhet

54 Bergensposten 4 / 2014 Druknings- ulykken beskrevet i kirkeboken for Bjørnør hændelse, 50 aar gammel, omkom Erich Jensen (fra Christiansund) paa Søen strax uden for Tekelsun- hurtige og gode foranstaltning, var det, hvor en kastvind slog Bagseigl kommet til. Liget bragdes til og kantrede Baaden. Tilligemed de Hongsanden, hvorfra der kom Bud 2de søevante Roerskarle kom hun efter mig silde om Aftenen. At strax paa Hvelvet, hvor hun, uden at menneskelig Raad for Søeliges tale, efter 1 Timers forløb opgav Behandling blev forsøgt forgieves.» Aanden, maaskee meest af skræk. Ane Dorthea Thune, koblersken på Den eene Roerskarl Sivert Olsen Strand, fikk således et fryktelig ende- Strand holdte hende med største likt, og presten som beklaget forholdene Møie i sit Skiød paa Hvælvet, på gården har kanskje tenkt at hun fikk medens stærk Søegang af Sydvest som fortjent. drev Vraget under Roerskarlsens dødelige Angst henimod Kiran, hvor de med Vraget paa et haarbred nær- vare stødte an imod forlandet og havde fundet deres visse Grav, hvis ei øiebliklig Rædning fra Kiran ved

Bergensposten 4 / 2014 55 Bjørn Davidsen: Torvgadekager

Vi fortsetter vår vandring i «Magda Holms kogebog» for å få oss noe «ekte» ber- gensk smaskens til jul. Denne gangen falt valget på kaker navngitt av byens trolig korteste gate, Torvgaten - midt i sentrum, fra Ole Bulls plass og opp til Vaskerel- ven. Men om gaten er kort, er kakene desto mer smakfulle. «Man tager derfor»: 5 eggeplommer som vispes med 4 skjeer sukker. Dette røres sammen med krem av 1/4 liter kremfløte. Oppi dette sikter man 3 skjeer mel og rører sammen. Som «krydder» raspes oppi litt sitronskall før man tilsetter det hele en håndfull stødte mandler. Når dette er blandet godt, røres de fem stivpiskede eggehvitene i. Enkelt og greit, men noen råd med på veien fra «prøvekjøkkenet»: Begynn med å klargjøre de stødte mandlene. Å hakke og støte disse kan ta litt tid. Dessuten kan det kanskje gi bedre resultat om man pisker eggeplommene og sukkeret til egge- dosis før man fortsetter. Men derfra til ferdig røre, bør oppskriften være grei. Så over til steikingen: Oppskriften angir at det steikes i små, smurte former, alternativt at det steikes «pletter» på bakeplate. Vi har prøvd begge deler, med både vellykkede og smakfulle varianter. Her er faktisk mye mulig: 1. Som pletter på bakeplate: Legg 3 x 3 teskjeer med røre på platen og steik midt i ovnen på maks. 175 gr. C. Det tar bortimot 25 minutter å få kakene lysebrune. Problemet er at de mørknes først i kantene. Et annet problem er at de ikke flyter like greit ut til sirkelrunde kaker som fjorårets Strandgadekaker. 2. I små, smurte sandkakeformer av metall eller små muffinsformer av papir: Da trenger de litt lengre steiketid. 3. I store muffinsformer av papir: Dette er også mulig, men de trenger enda lengre steiketid - og blir vel mektige å ta til seg. Vår anbefaling er faktisk å gjøre som oppskriften angir som hovedregel; bruk små former. Disse kan da fylles helt med røre. La de stå og godgjøre seg på 175 gr. C. til de er brune, og du har verdens beste mini-muffins til jul!

56 Bergensposten 4 / 2014 Bergensposten er en publikasjon som har vært utgitt av Statsarkivet i Bergen siden 1998. Dette er det 40. heftet i rekken.

Ansvarlig redaktør: Yngve Nedrebø Ansvarlig for utforming: Tom Myrvold Trykk: Statsarkivet i Bergen Opplag: ca. 1000 Redaksjon avsluttet: Desember 2014 Forsiden: Julekort fra Anna Johnsens Brevkortalbum

Omslaget er satt sammen av illustrasjoner fra dette nummeret, og ho- vedmotivet er et gammelt julekort fra rundt 1910. Julekortet stammer fra et ”Brevkortalbum” som Bjørn Davidsen har deponert ved Statsar- kivet i Bergen. Albumet tilhørte hans mormor Anna Johnsen (1878- 1971).

ISSN 1501-4436 Postadresse: epost: [email protected] Statsarkivet i Bergen [email protected] Årstadveien 22 Internett: 5009 Bergen http://www.arkivverket.no/bergen/om.html Tlf: 55965800 http://www.digitalarkivet.no/ De siste utgavene i denne serien: NR.4 desember 2014 17. ÅRGANG

3/2005 1/2006 2/2006 3/2006 1/2007

2/2007 3/2007 1/2008 2/2008 3/2008

1/2009 2/2009 3/2009 1/2010 2/2010

3/2010 1/2011 2/2011 3/2011 4/2011

1/2012 2/2012 3/2012 1/2013 2/2013

Lese Bergensposten på farten?: 3/2013 1/2014 2/2014 3/2014