DOCSLIB.ORG

Bergensposten Nr. 4/2014

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Postadresse: epost: [email protected] Statsarkivet i Bergen [email protected] Årstadveien 22 Internett: 5009 Bergen http://www.arkivverket.no/bergen/om.html Tlf: 55965800 http://www.digitalarkivet.no/ De siste utgavene i denne serien: NR.4 desember 2014 17. ÅRGANG 3/2005 1/2006 2/2006 3/2006 1/2007 2/2007 3/2007 1/2008 2/2008 3/2008 1/2009 2/2009 3/2009 1/2010 2/2010 3/2010 1/2011 2/2011 3/2011 4/2011 1/2012 2/2012 3/2012 1/2013 2/2013 Lese Bergensposten på farten?: 3/2013 1/2014 2/2014 3/2014 Bergensposten er en publikasjon som har vært utgitt av Statsarkivet i Bergen siden 1998. Dette er det 40. heftet i rekken. Ansvarlig redaktør: Yngve Nedrebø Ansvarlig for utforming: Tom Myrvold Trykk: Statsarkivet i Bergen Opplag: ca. 1000 Redaksjon avsluttet: Desember 2014 Forsiden: Julekort fra Anna Johnsens Brevkortalbum Omslaget er satt sammen av illustrasjoner fra dette nummeret, og ho- vedmotivet er et gammelt julekort fra rundt 1910. Julekortet stammer fra et ”Brevkortalbum” som Bjørn Davidsen har deponert ved Statsar- kivet i Bergen. Albumet tilhørte hans mormor Anna Johnsen (1878- 1971). ISSN 1501-4436 Innhold Fra redaktøren ........................................................................................... 2 Minneord Ranveig Opheim ....................................................................... 3 Kenneth Bratland og Anita Riise: Opprettinga av Sogn og Fjordane ............................................................. 5 Knut Andersson Kjerland: Bjørnedrap i Granvin hausten 1858 ......................................................... 12 Renathe Wågenes og Gina Dahl: På vei over Atlanteren med feil slekt i kofferten ...................................... 18 Renathe Wågenes: Kirkebøkene forteller om vær ................................................................. 22 Gina Dahl og Renathe Wågenes: Det religiøse valg i 1814 .......................................................................... 25 Runar Jordåen og Kenneth Bratland. Paktaropprøret i 1815 .............................................................................. 36 Arvid Skogseth: Massi Kristiansdotter frå Kaland i Austrheim og etterslekta hennar i USA ......... 48 Renathe Wågenes: Fru Thune på Strand og kobleri i gamle dager ........................................ 52 Bjørn Davidsen: Torvgadekager .............................................................. 56 Bergensposten 4 / 2014 1 Fra redaktøren: Med dette serverer vi årets siste utgave av Bergensposten. I år har mye i vår bransje handlet om 1814-jubileet, og det har også fått prege de tre forrige heftene av Bergensposten i år. Litt om 1814 kommer også her, men denne gangen er variasjonen stor, stoffet spenner fra kobleri til pakte- ropprør i kjølvannet av 1814 og den mannevonde «folkabjødnen”, og tar også med litt om slektgranskingens mulige fallgruber, og anbefalte julekaker anno 1904. Den foreliggende utgaven av Bergensposten er den 40-ende! Da vi startet med utgivelsene i 1998 så vi for oss at vi skulle forsøke å holde utgivelsene i live i 10 år. Det var ikke vanskelig å fortsette, og vi har allerede inne mye av stoffet til den 41. utgaven, så vi ser ikke noen grunn til å stanse rekken nå heller! Vi sender våre lesere ønsker om en riktig God Jul, og et Godt Nytt År! Yngve Nedrebø 2 Bergensposten 4 / 2014 † Minneord: Ranveig Opheim Johnny Wie og Ranveig Opheim på julebordet på lesesalen. Ranveig Opheim døde 15. januar 2014, dagen etter at hun hadde passert sin 86-årsdag. Ranveig var født på Klosteret på Nordnes 14. januar 1928 som datter av politikonstabel Sigurd Tønder-Lilleaas og hans kone Borgny, født Olsen. Faren døde allerede i august 1944. Da hadde familien nettopp opplevd eks- plosjonsulykken i april 1944. Store deler av området rundt Vågen var blitt fullstendig ødelagt. Også huset som Ranveig og familien hennes bodde ble rammet, og de måtte flytte fra Fredriksbergsgate til Lille Øvregate. Bergensposten 4 / 2014 3 Etter realskoleeksamen på U. Pihl. våren 1944 var hun klar for arbeidslivet. Fra september 1944 til april 1945 arbeidet hun som kontordame ved Noblikk -Sannem AS, og fra januar 1947 til desember 1951 var hun tilsatt som bank- assistent i valutaavdelingen til Bergens Kreditbank. Der fikk hun attest for at hun var både energisk og interessert, og arbeidet hurtig og nøyaktig. Hun sa opp jobben i banken i desember 1951 fordi hun var blitt fru Opheim, og skulle bli husmor og mor. Sommeren 1951 giftet hun seg med Martin Konrad Opheim (1923-1993). Mannen tok skipsførereksamen i 1951, og var fra 1957 til 1980 skipsfører i utenriksfart. Fraværene var da mange og lange, opptil to år. Da falt det et stort ansvar på den hjemmeværende, som måtte ta seg av både husbyggings- prosjekt og omsorgen for tre barn. I 1957 var huset på Markaneset ferdig, og familien flyttet til Fana på selve juleaften. Etter mer enn 25 år som husmor var Ranveig klar for å gå tilbake til utear- beidslivet. Våren 1977 tok hun grunnkurs ved K. Nerheims handelsskole. Da det ble lyst ut midlertidig kontorassistentstilling (50%) ved Statsarkivet i Bergen i september 1977 søkte hun, og fra 3. oktober 1977 var hun tilsatt. Den midlertidige stillingen ble etter hvert fast, og hun ble kontorfullmektig fra 1. juni 1980 og førstesekretær fra 1. august 1989. Hun hadde lesesalstje- neste, svarte på henvendelser, skrev avskrifter, og leste korrektur. Fru Opheim var en svært hyggelig og omgjengelig kollega, som vi alltid vil huske for hennes brede smil, smittende latter og store humoristiske sans. Fru Opheim valgte å pensjonere seg ved utgangen av juni 1995. Men hun holdt kontakten med Statsarkivet, og var tilbake igjen på jobb, på pensjonist- vilkår, i november og desember 1996. Etter hvert som årene gikk ble helsen hennes dessverre dårligere, og kontakten ble langt mer sporadisk, men vi traff henne fra tid til annen. Vi lyser fred over Ranveigs minne. Yngve Nedrebø 4 Bergensposten 4 / 2014 Kenneth Bratland og Anita Riise: Opprettinga av Sogn og Fjordane I 2013 feira Sogn og Fjordane seg var Indre Sogn. Der budde slekta sjølv. Det var då 250 år sidan fylket Knagenhjelm på Kaupanger hovud- vart oppretta. Men gjekk feiringa gard, deriblant Joachim de Knagen- føre seg i rett år? Går ein til kjeldene hjelm (1727-1796). Familien hadde finn ein fort ut at Nordre Bergenhus budd på garden sidan faren, Hans de amt, som var det opprinnelege Knagenhjelm, overtok i 1723. Joachim namnet på fylket, vart oppretta ved de Knagenhjelm tok juridisk embets- Kongeleg resolusjon 19. september eksamen i 1757 i København, før han 1763. Men kom ein i gong med å kort tid etter vart sekretær for ein styre det nye amtet frå hausten kommisjon som skulle regulere 1763? Me skal sjå nærare på korleis grensene mot Sverige. Kring 1760 vart opprettinga gjekk til og kva for ei han fullmektig hjå stiftamtmann rolle den første amtmannen Joachim Cicignon i Bergen. de Knagenhjelm spela i dette. Joachim de Knagenhjelm hadde eit sterkt ynskje om å stige i gradene, og det gjekk ikkje lenge før han byrja å Bergenhus stiftamt var på 1600- og arbeide med planar om å verte 1700-talet det området ein i dag amtmann. Planen hans gjekk ut på å kjenner som Hordaland og Sogn og dele stiftamtmannsembetet i Bergenhus Fjordane. Dette var eit stort geografisk i to. På den måten kunne han sjølv distrikt som det ofte kunne vere overta amtmannspliktene, medan utfordrande å halde kontroll med. Eit Cicignon skulle halda fram med å ta stiftamt var jamnstort med eit bispe- hand om dei sakene som vedkom døme og kunne romme eit eller fleire stiftet, det vil seie bispedømet. I 1762 amt. Stiftamtmann og amtmenn var fekk han stiftamtmannen til å støtte øvste sivile styresmakt og skulle i planen og søknad vart sendt til første rekke vere eit mellomledd København. I søknaden ba Knagen- mellom sentralstyret i København og hjelm om at «Eders Kongelige lågare sivile embetsmenn, til dømes Majestet vilde allernaadigst forunde sorenskrivar og fut. I tillegg skulle mig det Bergenhusiske Amt». I så fall amtmannen/stiftamtmannen ta hand ville han busette seg i Kaupanger for å om allmugen sine interesser, og hadde vere nærare bygdetinga og allmugen. såleis eit stort administrativt ansvar. Etter mykje brevveksling med Rente- I 1749 vart Ulrik Frederik de Cicignon kammeret i København, vart Knagen- (1698-1772) stiftamtmann i Bergen. hjelm utolmodig. Eit av dei områda han fekk ansvar for Bergensposten 4 / 2014 5 Joachim de Knagenhjelm (1727-1796) var son av Hans Knagenhjelm som budde på Kaupanger hovudgard frå 1723. Farfaren til Joachim var lagmann i Bergen, Niels Tygesen Knag, som seinare vart adla til Knagenhjelm. Det var Joachim som tok initiativ til å få oppretta Nordre Bergenhus amt i 1763. Måleri ved Kaupanger hovudgard. Foto: Hans Eyvind Næss. 6 Bergensposten 4 / 2014 Embetet vert delt at Knagenhjelm verkeleg busette seg i Kaupanger. Også dei fleste andre Årsaka til at Cicignon støtta planen til innførslane i det eldre arkivmaterialet Knagenhjelm, var at sistnemnde skulle til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane styre amtet utan løn så lenge Cicignon tek til i byrjinga av 1764. Men nokre levde. I juni 1763 skreiv Knagenhjelm unntak finst. Knagenhjelm må hausten eit nytt brev der han la fram eit anna 1763 ha vore i København. Den første forslag: innførsla i erklæringsboka for Nordre «at ieg til Amtmand og over det halve Bergenhus, i saka om Torstein Bergenhusiske Amt maatte blive Kattevoll sin søknad om å drive gjest- beskikket, og den anden halve, eller gjevarstad i Sogndalsfjøra, er nemlig øvrige Deel, henlagt under Stiftbefa- datert København 10. oktober 1763. lingsmandens Decition» Då veit me altså at Knagenhjelm utførte gjerninga si som amtmann for Framlegget om å dela Bergenhus Nordre Bergenhus frå København. Den stiftamt i to vart lettare akseptert hjå neste saka er datert Kaupanger 9. dei sentrale styresmaktene enn det januar 1764. I denne saka møter me det første forslaget, og denne gongen vart fattige paret Ole Knutson og Kirsti det godtatt. Knagenhjelm fekk riktig- Gunnarsdtr. frå Lærdal prestegjeld. Dei nok ikkje løn så lenge Cicignon var i hadde tidlegare begått leiermål med live. Men når han vart borte, skulle det kvarandre, men søkte no om å få gifta forhandlast fram ei rimeleg løn. Dette seg.
Recommended publications
  • Dagliglivets Kulturminner S. 2–3 Digitalt Fortalt S. 8–9 Kulturminneløypa S

    Dagliglivets Kulturminner S. 2–3 Digitalt Fortalt S. 8–9 Kulturminneløypa S

    Hele dette bilaget er en annonse fra Kultur- og kirkedepartementet og Miljøverndepartementet 2009SPORENE FRA FORTIDEN Dagliglivets kulturminner s. 2–3 Digitalt fortalt s. 8–9 Kulturminneløypa s. 20–21 HELE DETTEE BILAGET ER EN ANNONSE FRA KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENTET OG MILJØVERNDEPARTEMENTET Velkommen til Kulturminneåret Dagliglivets iljøverndepartementet og Kultur- og mange minner være knyttet til andre land Mkirkedepartementet ønsker velkom- og kontinenter. Polske, svenske og pakis- mmen til Kulturminneåret 2009. I år skal vi tanske bestemødre kan ha noe til felles, ssamle hele vår kulturarv til ett rike. Vi øn- men neppe kakeoppskriftene. Vi har derfor ssker å gi folk over hele landet opplevelser lansert temaet «Kulturminner på vandring» ggjennom mangfoldet av kulturminner som som en del av Kulturminneåret. kulturminner oomgir oss. I Kulturminneåret oppfordres du til å fi nne DDagliglivets kulturminner er hovedtema for ditt personlige kulturminne og dele din for- Kulturminner er mer enn stavkirker og historiske gjen- kkulturminneåret. Det er mye i vår hverdag telling med andre. Vi har alle noe å bidra stander. Det er alt som skaper vår felles hukommelse. ssom også kan være kulturminner. I bladet med. Det er særlig viktig at vi slipper til barn ppresenterer vi eksempler på kulturminner og unge fordi det er de som skal ta kulturar- Kulturminneåret 2009 skal trekke frem de nære og ssom kan vekke ettertanke. Kan en oljeplatt- ven med videre inn i fremtiden. kjære historiene slik at vi kan se mangfoldet i vår felles fform være et kulturminne? Kan en grabb fra een gravemaskin være et kulturminne? Frivillige organisasjoner gjør en uvurderlig kulturarv på mange nivåer.
  • Områdesatsing I Bergen Handlingsplan 2020

    Områdesatsing I Bergen Handlingsplan 2020

    Områdesatsing i Bergen Handlingsplan 2020 Foto: Linda Nordgreen Handlingsplan for Områdesatsing i Bergen for 2020 Bergen Bystyre behandlet i juni 2017 sak om «Områdesatsing i Bergen kommune», og her ble det gjort følgende vedtak: 1. Dagens organisasjonsform videreføres, og det presiseres at det er kommunen som helhet som berøres og skal ha en særlig oppmerksomhet på de nærmere definerte områdene for kommunal områdesatsing. 2. Områdesatsingen slik den er beskrevet i denne sak videreføres i Solheim Nord, i Ytre Arna og i Indre Laksevåg til 2020. 3. Byrådet vil prioritere områdene Loddefjord og Olsvik fra 2018, og det gjennomføres forprosjekt for å vurdere og å identifisere oppgaver og innretning på en eventuell områdesatsing i disse levekårssonene. Bystyret vil følge utviklingen på Slettebakken tett, og vurdere å gå inn med en helhetlig områdesatsing på et senere tidspunkt. I 2020 er områdesatsingen vel i gang med å starte opp arbeidet i de nye levekårssonene Olsvik og Loddefjord. Det ble i 2019 gjennomført forprosjekt og det er utarbeidet programforslag for begge levekårssonene. Til grunn for arbeidet foreligger innbyggerundersøkelser, barnetråkkregistreringer og intervjuer med sentrale aktører i områdene. Det er gjennomført folkemøte i begge områdene og møtene har blitt fulgt opp med arbeidsmøter sammen med interesserte og engasjerte lokale aktører. Sommeren 2019 ble det lagt frem sak for byrådet om dette arbeidet der en vedtok områdesatsing i disse to levekårssonene samt innretningen på arbeidet. Vedlagt er eget handlingsprogram. På tampen av 2019 ble det lagt frem en «Folkehelseoversikt - Levekår og Helse i Bergen», en rapport som føyer seg inn i rekken av de jevnlige levekårsrapportene som utarbeides i Bergen kommune.
  • Slettebakken MENIGHETSBLAD 2 -18

    Slettebakken MENIGHETSBLAD 2 -18

    2 -18 Slettebakken MENIGHETSBLAD 2 -18 Vår, påske og konfirma s joner Magasin for Slettebakken menighet Nr 2/18 - årgang 59 www.slettebakken-kirke.no Min kirke – din kirke Misjonsfest for Jeg sitter her og reflekterer litt over hele menigheten menighetens årsstatistikk for 2017. REFLEKSJON: Thor Brekkeflat Jeg synes du skal unne deg og hele familien en tur i kirken en dag, opp - å er kanskje ikke tall og leve det fantastiske kirke - Nrapporter det mest opp - rommet og gi deg selv en byggelige lesestoff man gir annerledes opplevelse. Vi I mange år arrangerte misjons - seg i kast med, men dette er ønsker å være en raus og gruppen Kamerunringen årlig mi - både hyggelig og oppløftende inkluderende menighet for sjonsfest i Slettebakken menighet. lesing. Vi er i sannhet en alle som hører til her på aktiv menighet! Det er ikke Slettebakken, og du er en TEKST: Gunnlaug Bøyum, leder av Misjonsutvalget lite som har skjedd gjennom av dem; uansett hvem du året, og det har vært mange er, uansett hva du bærer et har gått noen år siden aktiviteter for alle alders - med deg av erfaring og Dgruppen sist arrangerte grupper. Vi er i Slettebakken historie, uansett alder og misjonsfest, men nå prøver er også velsignet med gode livssituasjon. vi i det nyopprettede Mi - tall når det gjelder deltakelse sjonsutvalget å ta opp igjen på gudstjenestene, og det Jeg er av den mening at vi denne tradisjonen - i sam - gjør meg glad. trenger å høre til i noe som arbeid med Kamerunringen. er større enn oss selv, og da Vi ønsker å arrangere en fest Siv-Maren Sandvik Samtidig tenker jeg at det er tenker jeg at det å unne seg for hele menigheten, for både plass til flere.
  • GREEN STRATEGY CLIMATE and ENERGY ACTION PLAN for BERGEN St Decided by the City Council on September 21 2016

    GREEN STRATEGY CLIMATE and ENERGY ACTION PLAN for BERGEN St Decided by the City Council on September 21 2016

    GREEN STRATEGY CLIMATE AND ENERGY ACTION PLAN FOR BERGEN st Decided by the City Council on september 21 2016 GREEN STRATEGY – CLIMATE AND ENERGY ACTION PLAN FOR BERGEN 2016 2 GREEN STRATEGY – CLIMATE AND ENERGY ACTION PLAN FOR BERGEN 2016 Preface The biggest challenge of our time is anthropogenic climate change. Solving the climate problem requires effort on the part of the general public, business and industry and public authorities. Sustainable growth in the biggest towns and cities is a prerequisite if Norway is to attain its climate goals. Bergen shall be a driving force for renewable energy and green, sustainable business. The City Government’s ambition is for Bergen to become the greenest city in Norway. Green urban development is the key to a sustainable city. Bergen must cooperate more closely with its neighbouring municipalities on new development plans. The pace of development must be increased considerably in order to accommodate the population growth. New development projects that contribute to increased emissions from the transport sector shall, as a rule, not be granted approval. Buildings account for a large proportion of the city’s energy consumption. The City Government will work to promote increased use of more sustainable, efficient land-use solutions such as passive houses, plus houses, green roofs, climate-friendly ventilation systems and the use of solar energy. The municipality has particular responsibility for ensuring that public buildings are as environmentally friendly as possible. The City Government will strengthen its efforts relating to the removal of toxic material in the sea and in the soil, for example in the Puddefjord, in Store Lungegårdsvannet lake and in the Slettebakken area.
  • Switching Relations: the Rise and Fall of the Norwegian Telecom Industry

    Switching Relations: the Rise and Fall of the Norwegian Telecom Industry

    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Switching Relations The rise and fall of the Norwegian telecom industry by Sverre A. Christensen A dissertation submitted to BI Norwegian School of Management for the Degree of Dr.Oecon Series of Dissertations 2/2006 BI Norwegian School of Management Department of Innovation and Economic Organization Sverre A. Christensen: Switching Relations: The rise and fall of the Norwegian telecom industry © Sverre A. Christensen 2006 Series of Dissertations 2/2006 ISBN: 82 7042 746 2 ISSN: 1502-2099 BI Norwegian School of Management N-0442 Oslo Phone: +47 4641 0000 www.bi.no Printing: Nordberg The dissertation may be ordered from our website www.bi.no (Research - Research Publications) ii Acknowledgements I would like to thank my supervisor Knut Sogner, who has played a crucial role throughout the entire process. Thanks for having confidence and patience with me. A special thanks also to Mats Fridlund, who has been so gracious as to let me use one of his titles for this dissertation, Switching relations. My thanks go also to the staff at the Centre of Business History at the Norwegian School of Management, most particularly Gunhild Ecklund and Dag Ove Skjold who have been of great support during turbulent years. Also in need of mentioning are Harald Rinde, Harald Espeli and Lars Thue for inspiring discussion and com- ments on earlier drafts. The rest at the centre: no one mentioned, no one forgotten. My thanks also go to the Department of Innovation and Economic Organization at the Norwegian School of Management, and Per Ingvar Olsen.
  • Kyrkjelydsblad for Arna

    Kyrkjelydsblad for Arna

    Kyrkjelydsblad for Arna NR. 5 • November 2020 • 53. ÅRGANG – Det vakre ikonet som mennesket er, blei formørka i og med syndefallet. Berre Guds fullkomne ikon – Kristus – kan restaurere dette tilsmussa biletet, Guds fullkomne ikon forklarar ikonkunstnar Solrunn Nes. Side 9-11 Med livet på vent Klar for julespelet Ny gudstenesteordning Side 5 Side 2 Side 3 2 KYRKJELYDSBLAD FOR ARNA 4-2020 «Det hende i dei dagar» Emilie og Oda designer kostymer. Tilsette i kyrkja med ansvar for trusopplæring, barne/ungdomsarbeid og arbeid med frivillige har planlagt eit julespel på tvers av generasjonar og arbeidsgreiner. Det overordna målet er å nå alle i Arna med julebodskapen og kjensla av samhald og fellesskap i ei tid prega av isolasjon og einsemd. TEKST OG FOTO: MØYFRID OPHEIM Arna kyrkjelyd har hatt Møtestader som eitt av satsings- områda sine. Mange har arbeidd for å lage gode arrangement der menneske kan møtast på tvers av generasjonar, og der alle kan bidra ut frå eigne føresetnader. Døme på dette er grau tlaurdag kombinert med tiltak for trusopplæring, Open kyrkjestove, Julesalmekveld med Kyrkjekoret og Klubben, og Julefest for alle. Det er vanskeleg å planlegge for advent og jul slik situasjonen er no. Vi opplever at mange menneske saknar å møtast, det gjeld både einslege, eldre og barnefamiliar. Sjølve spelet skal gå føre seg på parkeringsplassen ved kyrkja. Då er vi ute, og det er mogleg for fleire å vere samla på en trygg måte. Rollene i julespelet vert fordelt på søndagsskuleborn, med- lemar i ungdomsklubben, medlemar i Klubben for funksjons- hemma og andre som ønskjer å delta.
  • 2015 Programme Bergen International Festival

    2015 Programme Bergen International Festival

    BERGEN 27 MAY — 10 JUNE 2015 2015 PROGRAMME BERGEN INTERNATIONAL MORE INFO: WWW.FIB.NO FESTIVAL PREFACE BERGEN INTERNATIONAL 003 FESTIVAL 2015 Love Enigmas Love is a perpetually fascinating theme in the Together with our collaborators we aim to world of art. The most enigmatic of our emotions, create a many-splendoured festival – in the it brings us joy when we experience it set to music, truest sense of the word – impacting the lives of AN OPEN INVITATION recounted in literature or staged in the theatre, in our audiences in unique and unmissable ways, dance and in film. We enjoy it because art presents both in venues in the city centre, the composers’ TO VISIT OUR 24-HOUR us with mirror images of ourselves and of the most homes and elsewhere in the region. important driving forces in our lives. OPEN BANK The Bergen International Festival is an event Like a whirling maelstrom love can embrace in which artists from all over the world want ON 5-6 JUNE 2015 us and suck us in and down into the undertow to participate, and they are attracted to the with unforeseeable consequences. Love unites playfulness, creativity and tantalizing energy high and low, selfishness and selflessness, self- of the festival. The Bergen International Festival Experience Bergen International Festival at affirmation and self-denial, and carries us with is synonymous with a high level of energy and our branch at Torgallmenningen 2. There will equal portions of blindness and ruthlessness a zest for life and art. Like an explorer, it is be activities and mini-concerts for children into the embrace of the waterfall, where its unafraid, yet approachable at the same time.
  • Kommunedelplan for Kulturarenaer 2012-2024 Statusdokument, 1.Februar 2012

    Kommunedelplan for Kulturarenaer 2012-2024 Statusdokument, 1.Februar 2012

    Rådmannen Kommunedelplan for kulturarenaer 2012-2024 Statusdokument, 1.februar 2012 2 Innhold 1 Innledning...................................................................................................................... 3 2 Medvirkning og datainnsamling ...................................................................................... 4 2.1 Deltakelse på dialogmøter høsten 2011 ...................................................................................4 2.2 Innspill og forslag via sosiale medier og prosjektets nettside ..................................................4 2.3 Spørreundersøkelse ..................................................................................................................4 3 Status ressursbruk og økonomi ....................................................................................... 6 4 Hovedfunn ..................................................................................................................... 8 4.1 Registrerte arenaer ...................................................................................................................8 4.2 Scener .................................................................................................................................... 11 4.3 Behov og utfordringer, hovedfunn det profesjonelle kulturlivet .......................................... 12 4.4 Behov og utfordringer, hovedfunn fritidskulturlivet ............................................................. 13 4.5 Status for kommunale planer og prosjekter, fritidskulturlivet
  • Ze Studiów Nad Recepcją Problemów Architektury Między Neoklasycyzmem I Historyzmem W Sztuce Krajów Nordyckich XIX Wieku

    Ze Studiów Nad Recepcją Problemów Architektury Między Neoklasycyzmem I Historyzmem W Sztuce Krajów Nordyckich XIX Wieku

    NAUKA SCIENCE Zdzisława i Tomasz Tołłoczko* Ze studiów nad recepcją problemów architektury między neoklasycyzmem i historyzmem w sztuce krajów nordyckich XIX wieku The studies on reception of architectural problems between neoclassicism and historicism in the art of Nordic countries in the 19th century Słowa kluczowe: Dania, Norwegia, Szwecja, Finlandia, Key words: Denmark, Norway, Sweden, Finland, historia architektury i urbanistyki, klasycyzm, empire, history of architecture and urban design, classicism, narodowy romantyzm, neogotyk, neorenesans, neobarok, empire, national romanticism, neo-Gothic, styl ok. 1900 neo-Renaissance, neo-Baroque, style around 1900 Rozwój architektury w Skandynawii w dziewiętnastym The development of architecture in Scandinavia in the stuleciu przebiegał w ogólnym zarysie podobnie jak w innych nineteenth century in general outline followed the same course państwach europejskich, atoli w krajach nordyckich neoklasy- as in other European countries, however in the Nordic coun- cyzm był na tym obszarze szczególnie stylem preferowanym. tries neoclassicism was the particularly preferred style. Political Polityczne przemiany, które wstrząsnęły fundamentami ancien changes which shook the foundations of ancien régime in the régime’u w czasie efemerycznego cesarstwa zbudowanego przez times of the ephemeral empire built by Emperor Napoleon I, cesarza Napoleona I, miały marginalne znaczenie dla rozwoju were of marginal signifi cance to the development of art in the sztuki na obszarze Danii, Szwecji i Norwegii. Pozostawała territories of Denmark, Sweden and Norway. Scandinavia re- przeto Skandynawia poza głównym obszarem teatru wojen na- mained outside the main theatre of Napoleonic wars, although poleońskich, aczkolwiek owe brzemienne w skutkach polityczne those political events fraught with consequences did not com- wydarzenia nie ominęły również monarchii nordyckich.
  • The Blue Light Rail a Ferry Network Design Problem with Pickup and Delivery

    The Blue Light Rail a Ferry Network Design Problem with Pickup and Delivery

    Norwegian School of Economics Bergen, Spring 2020 The Blue Light Rail A Ferry Network Design Problem with Pickup and Delivery Kristina Kvalheim Supervisor: Stein W. Wallace Master thesis, Economics and Business Administration Major: Business Analytics NORWEGIAN SCHOOL OF ECONOMICS This thesis was written as a part of the Master of Science in Economics and Business Administration at NHH. Please note that neither the institution nor the examiners are responsible – through the approval of this thesis – for the theories and methods used, or results and conclusions drawn in this work. i Acknowledgements This thesis was written as a part of a Master of Science in Economics and Business Administration, with a major in Business Analytics, at the Norwegian School of Economics (NHH). First of all, I would like to thank Steinar Onarheim from Asplan Viak, Kirsti Arnesen and the involved team from the municipality of Bergen for engagement and providence of useful information. The completion of this thesis would not have been possible without your help. In addition, a great thank you to Mario Guajardo and Yewen Wu for fruitful discussions and guidance when developing the optimization model. IwouldfurtherexpressmysincerestgratitudetomysupervisorSteinW.Wallace,for introducing me to the problem and for great contribution and discussions throughout the process of conducting this thesis. Your engagement and guidance have been of highest level. Thank you. Lastly, I would like to thank for the impeccable support from both friends and family. Norwegian School of Economics Bergen, June 2020 Your name here ii Abstract Urbanization, global sustainability issues and a growing population raises concerns for transportation and city-logistics.
  • Zoning Plan for Parts of Bergen Airport, Flesland Proposer's Plan Description and Impact Assessment

    Zoning Plan for Parts of Bergen Airport, Flesland Proposer's Plan Description and Impact Assessment

    ZONING PLAN FOR PARTS OF BERGEN AIRPORT, FLESLAND PROPOSER’S PLAN DESCRIPTION AND IMPACT ASSESSMENT REVISED FOR 2ND READING DATED 30 MARCH 2012 ZONING PLAN (DETAIL PLAN) W/ IMPACT ASSESSMENT FOR BERGEN AIRPORT, FLESLAND, LAND NO. 109, TITLE NO. 14 ET AL. AVINOR AS P.O. BOX 150 2061 Gardermoen Switchboard: +47 815 30 550 Fax: +47 64 81 20 01 E-mail: [email protected] www.avinor.no Org.no: 985198292 Contact person: Project director Alf Sognefest REPORT TITLE Zoning plan (detail plan) w/ Impact assessment for Bergen Airport, Norconsult AS, Main office Flesland, land no. 109, title no. 14 et al. P.O. Box 626, 1303 SANDVIKA Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Phone: +47 67 57 10 00 CLIENT Fax: 67 54 45 76 Avinor AS E-mail: [email protected] www.norconsult.no CLIENT’S CONTACT PERSON Bus. reg. no.: NO 962392687 VAT Project director Alf Sognefest ASSIGNMENT NO. DOCUMENT NUMBER PREPARED 5008543 01 Mona Hermansen DATE REVISION TECHNICAL QUALITY CONTROL 12 May 2011 01 Ragne Rommetveit 11 July 2011 02 30 March 2012 03 NUMBER OF PAGES APPROVED 140 Ragne Rommetveit 2 1 BACKGROUND AND REASON FOR DRAFT PLAN - SUMMARY Avinor hereby submits a proposal for a zoning plan for parts of the landside at Bergen Airport Flesland. Implementation of this plan ensures that Bergen Airport, Flesland will not be a limiting factor in the positive development for citizens, public activities as well as business and tourism in Bergen and the Western Region. The plan furthermore facilitates increasing the public transport share of traffic to the airport by the construction of a light rail transit (LRT) station at the airport, integrated in the air terminal.
  • A Medieval Town. a Spatial Study of the Trading Centre and Episcopal Seat of Bergen, C

    A Medieval Town. a Spatial Study of the Trading Centre and Episcopal Seat of Bergen, C

    A Medieval Town. A spatial study of the Trading Centre and Episcopal Seat of Bergen, c. 1050-1250. Stine Arctander Kristensen Master thesis in Archaeology Spring 2014 Cover illustration: Cutting from a map of the town of Bergen from 1864. Historiske kart - Kartverket, October 2012 http://statkart.no/Kart/Historiske-kart/. ii Contents List of figures ............................................................................................................................ v Abstract .................................................................................................................................... vi Preface ..................................................................................................................................... vii 1. Introduction .......................................................................................................................... 1 1.1 Aims and the structure of the thesis ..................................................................................... 2 1.2 What is a town? .................................................................................................................... 3 1.3 Geographical setting ............................................................................................................. 6 2. Previous research ................................................................................................................. 7 3. Theories and methods .........................................................................................................