Bergensposten Nr. 4/2014
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Postadresse: epost: [email protected] Statsarkivet i Bergen [email protected] Årstadveien 22 Internett: 5009 Bergen http://www.arkivverket.no/bergen/om.html Tlf: 55965800 http://www.digitalarkivet.no/ De siste utgavene i denne serien: NR.4 desember 2014 17. ÅRGANG 3/2005 1/2006 2/2006 3/2006 1/2007 2/2007 3/2007 1/2008 2/2008 3/2008 1/2009 2/2009 3/2009 1/2010 2/2010 3/2010 1/2011 2/2011 3/2011 4/2011 1/2012 2/2012 3/2012 1/2013 2/2013 Lese Bergensposten på farten?: 3/2013 1/2014 2/2014 3/2014 Bergensposten er en publikasjon som har vært utgitt av Statsarkivet i Bergen siden 1998. Dette er det 40. heftet i rekken. Ansvarlig redaktør: Yngve Nedrebø Ansvarlig for utforming: Tom Myrvold Trykk: Statsarkivet i Bergen Opplag: ca. 1000 Redaksjon avsluttet: Desember 2014 Forsiden: Julekort fra Anna Johnsens Brevkortalbum Omslaget er satt sammen av illustrasjoner fra dette nummeret, og ho- vedmotivet er et gammelt julekort fra rundt 1910. Julekortet stammer fra et ”Brevkortalbum” som Bjørn Davidsen har deponert ved Statsar- kivet i Bergen. Albumet tilhørte hans mormor Anna Johnsen (1878- 1971). ISSN 1501-4436 Innhold Fra redaktøren ........................................................................................... 2 Minneord Ranveig Opheim ....................................................................... 3 Kenneth Bratland og Anita Riise: Opprettinga av Sogn og Fjordane ............................................................. 5 Knut Andersson Kjerland: Bjørnedrap i Granvin hausten 1858 ......................................................... 12 Renathe Wågenes og Gina Dahl: På vei over Atlanteren med feil slekt i kofferten ...................................... 18 Renathe Wågenes: Kirkebøkene forteller om vær ................................................................. 22 Gina Dahl og Renathe Wågenes: Det religiøse valg i 1814 .......................................................................... 25 Runar Jordåen og Kenneth Bratland. Paktaropprøret i 1815 .............................................................................. 36 Arvid Skogseth: Massi Kristiansdotter frå Kaland i Austrheim og etterslekta hennar i USA ......... 48 Renathe Wågenes: Fru Thune på Strand og kobleri i gamle dager ........................................ 52 Bjørn Davidsen: Torvgadekager .............................................................. 56 Bergensposten 4 / 2014 1 Fra redaktøren: Med dette serverer vi årets siste utgave av Bergensposten. I år har mye i vår bransje handlet om 1814-jubileet, og det har også fått prege de tre forrige heftene av Bergensposten i år. Litt om 1814 kommer også her, men denne gangen er variasjonen stor, stoffet spenner fra kobleri til pakte- ropprør i kjølvannet av 1814 og den mannevonde «folkabjødnen”, og tar også med litt om slektgranskingens mulige fallgruber, og anbefalte julekaker anno 1904. Den foreliggende utgaven av Bergensposten er den 40-ende! Da vi startet med utgivelsene i 1998 så vi for oss at vi skulle forsøke å holde utgivelsene i live i 10 år. Det var ikke vanskelig å fortsette, og vi har allerede inne mye av stoffet til den 41. utgaven, så vi ser ikke noen grunn til å stanse rekken nå heller! Vi sender våre lesere ønsker om en riktig God Jul, og et Godt Nytt År! Yngve Nedrebø 2 Bergensposten 4 / 2014 † Minneord: Ranveig Opheim Johnny Wie og Ranveig Opheim på julebordet på lesesalen. Ranveig Opheim døde 15. januar 2014, dagen etter at hun hadde passert sin 86-årsdag. Ranveig var født på Klosteret på Nordnes 14. januar 1928 som datter av politikonstabel Sigurd Tønder-Lilleaas og hans kone Borgny, født Olsen. Faren døde allerede i august 1944. Da hadde familien nettopp opplevd eks- plosjonsulykken i april 1944. Store deler av området rundt Vågen var blitt fullstendig ødelagt. Også huset som Ranveig og familien hennes bodde ble rammet, og de måtte flytte fra Fredriksbergsgate til Lille Øvregate. Bergensposten 4 / 2014 3 Etter realskoleeksamen på U. Pihl. våren 1944 var hun klar for arbeidslivet. Fra september 1944 til april 1945 arbeidet hun som kontordame ved Noblikk -Sannem AS, og fra januar 1947 til desember 1951 var hun tilsatt som bank- assistent i valutaavdelingen til Bergens Kreditbank. Der fikk hun attest for at hun var både energisk og interessert, og arbeidet hurtig og nøyaktig. Hun sa opp jobben i banken i desember 1951 fordi hun var blitt fru Opheim, og skulle bli husmor og mor. Sommeren 1951 giftet hun seg med Martin Konrad Opheim (1923-1993). Mannen tok skipsførereksamen i 1951, og var fra 1957 til 1980 skipsfører i utenriksfart. Fraværene var da mange og lange, opptil to år. Da falt det et stort ansvar på den hjemmeværende, som måtte ta seg av både husbyggings- prosjekt og omsorgen for tre barn. I 1957 var huset på Markaneset ferdig, og familien flyttet til Fana på selve juleaften. Etter mer enn 25 år som husmor var Ranveig klar for å gå tilbake til utear- beidslivet. Våren 1977 tok hun grunnkurs ved K. Nerheims handelsskole. Da det ble lyst ut midlertidig kontorassistentstilling (50%) ved Statsarkivet i Bergen i september 1977 søkte hun, og fra 3. oktober 1977 var hun tilsatt. Den midlertidige stillingen ble etter hvert fast, og hun ble kontorfullmektig fra 1. juni 1980 og førstesekretær fra 1. august 1989. Hun hadde lesesalstje- neste, svarte på henvendelser, skrev avskrifter, og leste korrektur. Fru Opheim var en svært hyggelig og omgjengelig kollega, som vi alltid vil huske for hennes brede smil, smittende latter og store humoristiske sans. Fru Opheim valgte å pensjonere seg ved utgangen av juni 1995. Men hun holdt kontakten med Statsarkivet, og var tilbake igjen på jobb, på pensjonist- vilkår, i november og desember 1996. Etter hvert som årene gikk ble helsen hennes dessverre dårligere, og kontakten ble langt mer sporadisk, men vi traff henne fra tid til annen. Vi lyser fred over Ranveigs minne. Yngve Nedrebø 4 Bergensposten 4 / 2014 Kenneth Bratland og Anita Riise: Opprettinga av Sogn og Fjordane I 2013 feira Sogn og Fjordane seg var Indre Sogn. Der budde slekta sjølv. Det var då 250 år sidan fylket Knagenhjelm på Kaupanger hovud- vart oppretta. Men gjekk feiringa gard, deriblant Joachim de Knagen- føre seg i rett år? Går ein til kjeldene hjelm (1727-1796). Familien hadde finn ein fort ut at Nordre Bergenhus budd på garden sidan faren, Hans de amt, som var det opprinnelege Knagenhjelm, overtok i 1723. Joachim namnet på fylket, vart oppretta ved de Knagenhjelm tok juridisk embets- Kongeleg resolusjon 19. september eksamen i 1757 i København, før han 1763. Men kom ein i gong med å kort tid etter vart sekretær for ein styre det nye amtet frå hausten kommisjon som skulle regulere 1763? Me skal sjå nærare på korleis grensene mot Sverige. Kring 1760 vart opprettinga gjekk til og kva for ei han fullmektig hjå stiftamtmann rolle den første amtmannen Joachim Cicignon i Bergen. de Knagenhjelm spela i dette. Joachim de Knagenhjelm hadde eit sterkt ynskje om å stige i gradene, og det gjekk ikkje lenge før han byrja å Bergenhus stiftamt var på 1600- og arbeide med planar om å verte 1700-talet det området ein i dag amtmann. Planen hans gjekk ut på å kjenner som Hordaland og Sogn og dele stiftamtmannsembetet i Bergenhus Fjordane. Dette var eit stort geografisk i to. På den måten kunne han sjølv distrikt som det ofte kunne vere overta amtmannspliktene, medan utfordrande å halde kontroll med. Eit Cicignon skulle halda fram med å ta stiftamt var jamnstort med eit bispe- hand om dei sakene som vedkom døme og kunne romme eit eller fleire stiftet, det vil seie bispedømet. I 1762 amt. Stiftamtmann og amtmenn var fekk han stiftamtmannen til å støtte øvste sivile styresmakt og skulle i planen og søknad vart sendt til første rekke vere eit mellomledd København. I søknaden ba Knagen- mellom sentralstyret i København og hjelm om at «Eders Kongelige lågare sivile embetsmenn, til dømes Majestet vilde allernaadigst forunde sorenskrivar og fut. I tillegg skulle mig det Bergenhusiske Amt». I så fall amtmannen/stiftamtmannen ta hand ville han busette seg i Kaupanger for å om allmugen sine interesser, og hadde vere nærare bygdetinga og allmugen. såleis eit stort administrativt ansvar. Etter mykje brevveksling med Rente- I 1749 vart Ulrik Frederik de Cicignon kammeret i København, vart Knagen- (1698-1772) stiftamtmann i Bergen. hjelm utolmodig. Eit av dei områda han fekk ansvar for Bergensposten 4 / 2014 5 Joachim de Knagenhjelm (1727-1796) var son av Hans Knagenhjelm som budde på Kaupanger hovudgard frå 1723. Farfaren til Joachim var lagmann i Bergen, Niels Tygesen Knag, som seinare vart adla til Knagenhjelm. Det var Joachim som tok initiativ til å få oppretta Nordre Bergenhus amt i 1763. Måleri ved Kaupanger hovudgard. Foto: Hans Eyvind Næss. 6 Bergensposten 4 / 2014 Embetet vert delt at Knagenhjelm verkeleg busette seg i Kaupanger. Også dei fleste andre Årsaka til at Cicignon støtta planen til innførslane i det eldre arkivmaterialet Knagenhjelm, var at sistnemnde skulle til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane styre amtet utan løn så lenge Cicignon tek til i byrjinga av 1764. Men nokre levde. I juni 1763 skreiv Knagenhjelm unntak finst. Knagenhjelm må hausten eit nytt brev der han la fram eit anna 1763 ha vore i København. Den første forslag: innførsla i erklæringsboka for Nordre «at ieg til Amtmand og over det halve Bergenhus, i saka om Torstein Bergenhusiske Amt maatte blive Kattevoll sin søknad om å drive gjest- beskikket, og den anden halve, eller gjevarstad i Sogndalsfjøra, er nemlig øvrige Deel, henlagt under Stiftbefa- datert København 10. oktober 1763. lingsmandens Decition» Då veit me altså at Knagenhjelm utførte gjerninga si som amtmann for Framlegget om å dela Bergenhus Nordre Bergenhus frå København. Den stiftamt i to vart lettare akseptert hjå neste saka er datert Kaupanger 9. dei sentrale styresmaktene enn det januar 1764. I denne saka møter me det første forslaget, og denne gongen vart fattige paret Ole Knutson og Kirsti det godtatt. Knagenhjelm fekk riktig- Gunnarsdtr. frå Lærdal prestegjeld. Dei nok ikkje løn så lenge Cicignon var i hadde tidlegare begått leiermål med live. Men når han vart borte, skulle det kvarandre, men søkte no om å få gifta forhandlast fram ei rimeleg løn. Dette seg.