Hele dette bilaget er en annonse fra Kultur- og kirkedepartementet og Miljøverndepartementet 2009SPORENE FRA FORTIDEN

Dagliglivets kulturminner s. 2–3 Digitalt fortalt s. 8–9 Kulturminneløypa s. 20–21 HELE DETTEE BILAGET ER EN ANNONSE FRA KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENTET OG MILJØVERNDEPARTEMENTET Velkommen til Kulturminneåret Dagliglivets iljøverndepartementet og Kultur- og mange minner være knyttet til andre land Mkirkedepartementet ønsker velkom- og kontinenter. Polske, svenske og pakis- mmen til Kulturminneåret 2009. I år skal vi tanske bestemødre kan ha noe til felles, ssamle hele vår kulturarv til ett rike. Vi øn- men neppe kakeoppskriftene. Vi har derfor ssker å gi folk over hele landet opplevelser lansert temaet «Kulturminner på vandring» ggjennom mangfoldet av kulturminner som som en del av Kulturminneåret. kulturminner oomgir oss. I Kulturminneåret oppfordres du til å fi nne DDagliglivets kulturminner er hovedtema for ditt personlige kulturminne og dele din for- Kulturminner er mer enn stavkirker og historiske gjen- kkulturminneåret. Det er mye i vår hverdag telling med andre. Vi har alle noe å bidra stander. Det er alt som skaper vår felles hukommelse. ssom også kan være kulturminner. I bladet med. Det er særlig viktig at vi slipper til barn ppresenterer vi eksempler på kulturminner og unge fordi det er de som skal ta kulturar- Kulturminneåret 2009 skal trekke frem de nære og ssom kan vekke ettertanke. Kan en oljeplatt- ven med videre inn i fremtiden. kjære historiene slik at vi kan se mangfoldet i vår felles fform være et kulturminne? Kan en grabb fra een gravemaskin være et kulturminne? Frivillige organisasjoner gjør en uvurderlig kulturarv på mange nivåer. innsats for å holde kulturarven levende. I HHva er et kulturminne? Kulturminneloven løpet av året vil hundrevis av arrangementer et er lett å henge seg opp i viking- kan lytte til de små, fascinerende histori- ddefi nerer kulturminner som alle spor etter over hele landet vise den rike kulturarven skipene, praktbyggene og de fl ot- ene som dagliglivets kulturminner fortel- mmenneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø. vi har i Norge. Norges kulturvernforbund, LLoven dekker med andre ord det meste. Men som er en sammenslutning av frivillige Dte gjenstandene når vi snakker ler. Og det er året da du skal få oppleve at iingen ting er et kulturminne i seg selv, det er organisasjoner, har fått ansvaret for gjen- om og tenker på kulturminner. Hensikten Norge ikke har én kulturarv, men mange. bbare et kulturminne når det har mening for nomføringen av Kulturminneåret 2009. Det med Kulturminneåret 2009 er at du og jeg – Kulturminneåret skal trekke frem de nnoen. Kulturminner blir levende når vi har er et mål at alle som arbeider med kultur- skal få et nært forhold til kulturminner. store fellesskapsverdiene, men det skal kkjennskap til mytene, minnene og beretnin- minner i off entlig eller privat regi skal nnefi Derfor er mottoet for Kulturminneåret også dreie seg om de nære historiene. ggene om gjenstandene som omgir oss. nye måter å samarbeide på som kan bidra 2009 Dagliglivets kulturminner. Hver enkelt ser ting på sin måte og ut fra til å styrke kulturarven vår. – Livet består av mye mer enn de store sine forutsetninger. Vi ønsker å ta tak i og NNidarosdomen er fredet og et off entlig kul- begivenhetene. Også hverdagene etterla- ikke glemme konfl iktene. Det er bare ved tturminne fordi mange opplever det som Følg med på www.kulturminneaaret2009. ter seg spor og minner. I et personlig per- å snakke om dem og prøve å forstå dem at vviktig. Bestemors kakeoppskrift gir mening no, her kan du delta i prosjekter og skaff e spektiv er det kanskje ikke fi nanskrisen vi kan forsones. Derfor ønsker vi å slippe ffordi den forteller en historie som betyr noe deg oversikt over årets mange aktiviteter. som vil stå igjen som det viktigste fra sist til så mange stemmer som mulig, også de ffor deg. Kulturminner har mange forskjel- Her kan du fi nne arrangementer nær ditt llige roller, men gir uansett mening til dem hjemsted som kan gi deg gode opplevelser høst. Vi er opptatt av at det som kan synes som tradisjonelt har vært skjult og er blitt dde angår. Kulturminner bidrar til å styrke og nye inntrykk. lite og ubetydelig kan oppleves som et per- vurdert som «mindre viktige», sier hun. ffellesskap og identitet. De er kilder til kunn- sonlig monument i den enkeltes sammen- sskap om vår fortid, gir mening til vår nåtid Godt kulturminneår! heng. Derfor ønsker vi også å få frem de Kulturminner skaper identitet oog er viktige kompass mot fremtiden. Erik og Trond immaterielle minnene, med andre ord de Sidsel Hindal er opptatt av å engasjere historiene som kan gi kulturminnene re- fl est mulig. Dette skal ikke være et år NNorge har opplevd påvirkning utenfra til levans i vår hverdag. Historien har mange bare for museene, historikerne og ek- aalle tider. I dagens mangfoldige Norge vil fasetter. I tillegg til de fysiske bygningene spertene. Ved hjelp av Kulturminneløypa og gjenstandene er det like viktig å ta vare kan du bli kjent med ulike historier både på kunnskapen om arbeidsprosessene og i nærmiljøet og på et nasjonalt plan. Og håndverksteknikkene, historien rundt de vi kan gå på oppdagelsesferd i fortiden og sosiale forhold – ja endog eventyret, sier fortelle om det vi vet eller kanskje fi nner en engasjert Sidsel Hindal. ved hjelp av verktøy som Digitalt fortalt. Ulike nivåer skal trekkes inn, folk skal ko- Temaet spenner vidt bles sammen og historier skal føyes inn i Sidsel Hindal er prosjektleder for Kultur- en vev av historie- og kulturforståelse. minneåret 2009. Hun brenner for saken, – Til syvende og sist dreier det seg om og engasjementet deler hun med med- å bygge identitet og å fortelle de mang- lemmene i de 19 frivillige organisasjonene foldige historiene. Vi håper kulturmin- som er samlet i Norges kulturvernforbund. neåret vil få frem bredden i det norske Organisasjonen har fått hovedansvaret for samfunnet, enten den som forteller det gjennomføringen av kulturminneåret. har sine røtter på et lite sted, i hovedsta- «Dagliglivets kulturminner» er et tema den eller i en landsby i Pakistan. Alle er som favner vidt. Det rommer alt fra Kong vi opptatt av vår egen historie på en eller Haakons mansjettknapper til bestemors annen måte. Kulturminneåret 2009 gir strømpestoppesopp og den røde telefon- muligheten til å fi nne ut og lære mer, av- kiosken på hjørnet. 2009 er året da du slutter prosjektlederen.

Dette er et utgiverbilag for Kulturminneåret 2009. +47 69 20 40 20 Utgiver: Kultur- og kirkedepartementet og Vålerveien 159 | 1599 Moss Miljøverndepartementet www.markedsmedia.no

For spørsmål om innholdet: prosjektledere: Torgeir Dahl, Mob: 473 95 507 tekst: Lars Elton, Elton – journalistikk & kritikk Ketil Frøland, Kultur- og Kirkedepartementet [email protected] Kjell Jørgen Holbye side19 Eirik Trygve Bøe, Miljøverndepartementet grafi sk form: Johnny Thoresen, Markedsmedia Bent Omdal, Mob: 412 89 777 trykk: JMS Tryck www.kulturminneaaret2009.no [email protected] repro: JMS Repro

Dette bilaget er produsert av Markedsmedia. Ønsker du bilag med kvalitet, kontakt prosjektleder Bent Omdal.

2 Kulturminneåret 2009 www.kulturminneaaret2009.no HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FRA KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENTET OG MILJØVERNDEPARTEMENTET

MANGFOLD: Kulturminner spenner vidt: Fra dorull- dukken via (tidlige) mobiltelefoner til idrettsminner som Skuibakken i Bærum. Idretten er fl ink til å ta vare på pokalene, men sportsarenaene blir ikke tatt like godt vare på. Skuibakken gikk ut på dato med V-stilen. Nå skal den fredes.

DAGLIGLIVETS KULTURMINNER: I 1922 var det livlig torghandel i Sandnes. I dag har livet på torget skiftet karakter. Denne typen hverdagsminner er blant de mange tingene Kulturminneåret ønsker å minne oss om.

Fotokreditt: Side 1: Norsk Telemuseum Side 2-3: Marion Haslien, Norges kulturvernforbund, Norsk Telemuseum, Marte Oftedal/Riksantikvaren, Fotograf Ingvald Dahle/Mittet/Riksantikvaren Side 4–5: Marion Haslien Side 6–7: Entra Eiendom Side 8-9: Fotograf Wilse/Oslo Museum, Nasjonalbiblioteket, Fotograf Szacinski/Oslo Museum, Ina Winther Åshaug Side 10–11: Bård Løken, Hanne Tyrmi Side 12–13: Øyvind Hagen/StatoilHydro, StatoilHydro, Norsk Oljemuseum/Total E&P Norge, Norsk Oljemuseum/Husmo-foto Side 14: Samfoto, Forsvarsbygg Side 15: Bård Langvandslien/Riksantikvaren, Marte Oftedal/Riksantikvaren, Birger Lindstad/Riksantikvaren, Hans Olav Stegarud/Riksantikvaren, Mette Eggen/Riksantikvaren Side 16: Statsbygg, Trond Lillebo, Trond Isaksen, Eivind Tellefsen, Jiri Havran Side 17: Norsk Kulturarv, Hvalfangstmuseet Side 18–19: Norsk Motorhistorisk Forening, Trøndelag Fylkeskommune, Trondheim Kommune, Åse Bitustøl/Riksantikvaren, Marion Haslien Side 20–21: Bård Løken, Mittet/Riksantikvaren, Dagny Stuedahl Side 22–23: NIKU, Klaus Olesen, Kystverket Side 24: Statens Vegvesen, Håkon Aurlien

Kulturminneåret 2009 www.kulturminneaaret2009.no 3 HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FRA KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENTET OG MILJØVERNDEPARTEMENTET Om kulturminner i en Kulturminnene er nærmere enn du tror. Statsrådene Trond Giske og Erik Solheim leder departementene som står bak Kulturminneåret 2009. Det de er opptatt av er at folk fl est skal få gode opplevelser.

et var da Trond Giske skulle et sted der de utvant jernmalm i middel- fortelle sin femårige datter om alderen. Jeg ville aldri sett det hvis ikke Dkassettsamlingen hans at han en med lokal kunnskap pekte og fortalte forstod hvor fort utviklingen går og hvor om det. Folk med kunnskap, enten de er nært kulturminnene er vår egen hver- profesjonelle eller entusiaster, lærer oss dag. Hun syntes – selvfølgelig – at kas- å se ting vi ellers ikke ser, forteller Erik settbånd var en latterlig måte å ta opp Solheim. musikk på. – Det å bruke kassettspilleren og ta Verdifulle ressurser opp fra radio og plater har jo helt gått ut – Vi trenger både profesjonelle og frivil- på dato. Hun er jo vant til I-pod og di- lige, sier Trond Giske. – Entusiastenes gitale medier, og hun kunne ikke forstå kunnskaper og engasjement skal være vitsen med å bruke en kassettbåndspil- basert på deres egne premisser og inter- ler. Min ungdomstid er blitt historie, og esser. Det viktige er at når de ønsker å hele konseptet med kassettbånd er blitt gjøre en jobb skal de kunne hente kunn- et hverdagskulturminne, forteller Trond skap og få råd hos de profesjonelle. Dess- Giske. uten er entusiaster verdifulle ressurser for institusjonene gjennom vennefore- Mange involvert ninger og andre former for praktiske bi- Arbeiderparti-politikeren blir ganske en- drag. Det hjelper ikke å ta vare på gamle tusiastisk der han sitter i en sofa på Dov- damplokomotiver hvis ingen kan kjøre rehallen sammen med statsrådskollega dem. Dessuten er folk fl est viktige når og SV-politiker Erik Solheim. Sammen det gjelder å ta vare på de immaterielle har deres to departementer ansvar for kunnskapene. Det er mennesker som Kulturminneåret 2009. Da vi spør om må fortelle historiene og demonstrere organiseringen og samarbeidet mellom gamle håndverksteknikker, sier han. Kultur- og kirkedepartementet og Mil- Ett av målene med Kulturminneåret jøverndepartementet er Erik Solheim 2009 er å koble det fysiske kulturver- raskt på banen: net med formidlingsinstitusjonene og å – Folk fl est er ikke interessert i byrå- knytte det til folks egne historier. Trond krati. Vi samarbeider kjempebra og vi Giskes favoritteksempel er operafestiva- gjør hverandre gode, men målet er jo at len på Steinvikholmen der et fysisk kul- folk skal få opplevelser og lære mer om turminne brukes som ramme for kultur- den kulturen vi er en del av og som alle opplevelser her og nå. Slik mener han at er med på å bygge. Mange institusjo- kulturarven kan levendegjøres slik at vi ner er involvert i Kulturminneåret, og ikke ser på bygningene og gjenstandene Miljøverndepartementet har ansvar for som døde ting, men som en levende del den fysiske kulturarven mens Kultur- og av dagens virkelighet. kirkedepartementet tar seg av formid- – Et annet mål er at folk skal se kultur- lingen. Det at vi kobler de to tingene er minnene i sin egen hverdag. Om det er fi nt, sier han. en ting de har stående på peishyllen eller – Om det – Men det er de frivillige organisasjo- noe de har på loftet eller i kjellerboden, er en ting nene som utgjør hele forskjellen. Deres kulturminnene er nærmere enn du tror, deltagelse i Kulturminneåret er helt av- sier Erik Solheim. de har stå- gjørende for å få dette til. Det er der vi Trond Giske påpeker at vi etter hvert ende på fi nner folk med engasjementet og kjær- har vært mangfoldige så lenge at også peishyllen ligheten til de tingene vi og mange med dette er blitt en del av kulturarven vår. har fått store innvandrerkulturer supplerer oss ønsker å formidle. Det er de som po- Det er store regionale forskjeller i Nor- jo bare dette bildet. Det er store ulikheter eller noe lerer sine gamle biler på vårparten, alle ge, og det er viktig å verdsette særegen- både i det nye og i det tradisjonelt norske. de har på loftet eller i som holder husfl idstradisjonene i hevd hetene i kulturen som er utviklet i ulike Alt dette kan komme til uttrykk gjennom og de mange som er engasjert i lokale landsdeler. kulturminnene, sier han. kjellerboden, kultur- historielag – alle disse og fl ere til bygger Intervjuet med de to ministrene foregår minnene er nærmere og vedlikeholder den kunnskapen som Ulikhetenes kulturminner på Dovrehallen, ett av Oslos legendariske samfunnet er avhengig av. Ett eksempel – Vi skal også ta vare på det etniske «brune» serveringssteder med lange tra- enn du tror. er det jeg opplevde da jeg gikk Pilegrims- mangfoldet. Vi har jo hatt samer og kve- disjoner som cabaret- og konsertlokale. Erik Solheim leden i sommer. Ved Ringebu passerte vi ner i århundrer, så det at vi de senere år Det minner oss på at kulturminner fi nnes

4 Kulturminneåret 2009 www.kulturminneaaret2009.no HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FRA KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENTET OG MILJØVERNDEPARTEMENTET n sofa på Dovrehallen

SAMKJØRT I SOFAEN: Statsrådene Erik Solheim og Trond Giske har mye på hjertet når de møtes i kulturminnet Dovrehallen for å diskutere kulturminnevern og Kultur- minneåret 2009.

innen alle sektorer, og diskusjonen kan en- – Det som er fi nt med sånne år er at Folk fl est er viktige for å ta kelt trekkes over til andre departementer. mange mennesker jobber sammen, og at – Vi ønsker ikke monopol på kulturmin- det blir stor oppmerksomhet rundt dette. vare på de immaterielle kunn- nearbeidet, sier Erik Solheim. Alle departe- Ved å formidle kulturminner på nye måter skapene. Det er de som kan menter kan gripe tak i dette. Ett eksempel og ved å gjøre dem til en del av den lokale er at de ulike statlige sektorene skal lage identiteten kan det skapes engasjement og demonstrere gamle håndverks- landsverneplaner for den bevaringsverdige tilhørighet. Da er det kanskje ikke så farlig teknikker og fortelle historiene. bygningsmassen de eier. Dessuten er mye at min ungdomstid allerede er blitt et kul- Trond Giske av denne kulturutviklingen god nærings- turminne, spør Trond Giske. politikk.

Kulturminneåret 2009 www.kulturminneaaret2009.no 5 HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FRA KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENTET OG MILJØVERNDEPARTEMENTET ANNONSE

Tra

LEPRAHOSPITALET I BERGEN ER BÅDE MUSEUM OG TIDSTILPASSET KONTORBYGG. Historisk og attraktivt Entra skal både skape og bevare verdier for sine eiere, kunder og omgivelser. Entras lokaler skal være attraktive. For mange er et byggs historie en attraktiv verdi, og derfor er bevaring en viktig del av Entras virksomhet.

om ett av landets største eiendoms- ningsmessige målene og utfordringene. Dette er et nettbasert system for forvalt- øke kompetansen på dette området, spesi- selskaper har Entra Eiendom et spesi- Entra Eiendom ser verdien i historiske om- ning, drift og vedlikehold (FDVweb) der de som elt kompetansen hos dem som arbeider med Selt forhold til verneverdige bygninger. givelser, og med en så høy andel fredede og arbeider med forvaltning, drift og vedlikehold vedlikehold i det daglige. Utgangspunktet for Selskapet eier 49 eiendommer med ulik grad verneverdige bygg er selskapet nødt til å ha kan fi nne dokumentasjon og loggføre hva som kompetanseheving og motivasjon har vært av kulturminneverdi. 22 av disse byggene en- et bevisst forhold til kulturminneaspektet. gjøres med hvert enkelt bygg. Slik får byggene det beste fordi folk er opptatt av å ta vare på ten er eller vil bli fredet. Til sammen utgjør Derfor er Entra i ferd med å utarbeide vedlike- sin egen «helsejournal», samtidig som sik- det de omgir seg med. dette over 10 prosent av selskapets eien- holdsplaner og bruksanvisninger for hvordan kerhet og sunnhetsprinsipper med hensyn Kulturminner må behandles med fornuft. domsareal. dette skal gjennomføres i det daglige arbei- til materialbruk og andre bygningstekniske Historien inneholder både nåtid og fremtid, For mange er det attraktivt å jobbe i et bygg det. Det er laget en handlingsplan for utvik- aspekter kan ivaretas og spores. Tegninger, og ved å anerkjenne det positive ved fortiden med historie i veggene. For mange leietakere ling av forvaltningsplaner for vernede bygg branndokumentasjon og informasjon om ver- legger man også grunnlaget for å kunne bruke gir bygningens historiske verdi en dimensjon og Entra har utviklet verktøy som håndterer nehensyn er lett tilgjengelig på FDVweben. bygningene i fremtiden. Det beste bygnings- utover de daglige gjøremålene, og de forret- verneaspektet I tillegg har Entra sett viktigheten av å vernet oppnår vi gjennom kontinuerlig bruk.

6 Kulturminneåret 2009 www.kulturminneaaret2009.no ANNONSE HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FRA KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENTET OG MILJØVERNDEPARTEMENTET

Trapperommet i Middelthunsgate er utsmykket av kunstneren Odd Tandberg.

Middelthunsgate, Leprahospitalet, Tollboden, Havnelageret, Oslo Bergen Stavanger Oslo

Ekspansjonsperioden i etterkrigstidens Kalfarveien 31 er et majestetisk anlegg Unionsoppløsning og optimisme – det lå Havnelageret er en av Oslos virkelig monu- Norge ga seg utslag i en rekke modernis- like ved Store Lungegårdsvann i Bergen. historie i luften da Tollboden i Stavanger mentale bygninger, og da lagerbygningen stod tiske bygg i hovedstaden. Forbildet fi n- Det imponerende bygningskomplekset sto ferdig i 1905. Bygningen ytterst på ferdig i 1920 var det Nord-Europas største be- ner vi i kontinental byggestil, og utover er antagelig Nordens største trebygning Skansekaien er ett av oljebyens monu- tongbygg. Arkitekt Bredo Berntsen hadde gitt på 60-tallet skjøt bygninger som Høy- og ble bygget i 1857 som pleiestiftelse mentalbygg, men da det ble reist var det sildegrossist Jacob Scrams drøm en form som blokken i Regjeringskvartalet, Rikstryg- for «de levende døde» – de spedalske. virkelig noe utenom det vanlige i det som fortsatt er uten sidestykke i hovedstadens deverket og Norsk Hydros hovedkontor Bygningen, som er tegnet i sveitserstil av da var en skipsfarts- og fi skeforedlingsby. mangfoldige arkitekturlandskap. i været. Det foretrukne byggematerialet arkitekt Hans Hansen Kaas, skulle få stor Bergensarkitekten Schak A.S. Bull skapte Scram så behovet for bedre lagringsmu- var plasstøpt naturbetong som karakte- betydning for bekjempelsen av lepra. en egen variant av Art Noveau der han ligheter i en havn som var i sterk vekst. Han riseres av småstein som preger overfl a- Denne posisjonen skyldes overlege Ger- blandet inn elementer av en nasjonal, ny- møtte først skepsis, men da bystyret ga sin ten. hard Henrik Armauer Hansen, som i 1873 romansk stil. konsesjon i 1913 hadde han alle som telte De nevnte byggene er alle høyblokker, oppdaget leprabasillen. Oppdagelsen var Hovedbygget har et ganske tungt ut- blant byens forretningsmenn bak seg. Byg- men da arkitektene Frithjof Lykke-Enger en pionerbedrift og bidro til at en sykdom trykk med høy sokkel i granitt. Hoved- gingen tok lang tid fordi bygget måtte fun- og Knut Enger skulle tegne for Norges som i alle kulturer og til alle tider hadde fasaden, som vender inn mot Vågen og damenteres til fj ell, noe man fant først på 20 Vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE) vært preget av stigmatiserende mytologi, torget foran Domkirken, har et symme- meters dyp. Intet mindre enn 1 550 påler ble falt valget på en langstrakt bygnings- ble et vitenskapelig og medisinsk anlig- trisk uttrykk der granitten trekkes opp banket ned i grunnen. I 1935 fi kk Havnelageret kropp som følger Middelthunsgates gende. Hansens internasjonale berøm- og rundt den solide tredøren som en buet frilagerstatus. Varene kunne dermed lagres krumning med en elegant buet fasade. melse er betydelig. inngangsportal. Bak hovedbygningen tollfritt for den perioden man ønsket, for så å Da bygget ble innviet i 1964 var det kom- På de meste var det 279 pasienter ved ligger et lavere pakkhus som har vært fortolles ved uthenting. plett med basseng og vannfall langs pleiestiftelsen. Så sent som i 1955 bodde frilager for utallige hermetikkbokser og På 1980-tallet var Havnelageret gått ut på fasaden. Innendørs var det integrert det fortsatt syv leprasyke mennesker her. sildetønner opp gjennom årene. På slut- dato, og Havnelageret ble bygget om til kon- kunstnerisk utsmykking av Odd Tand- Armauer Hansens laboratorium og kon- ten av 1980-tallet gjennomgikk begge torer. Entra Eiendom overtok bygget i 2003 og berg, en av de ledende modernistiske tor disponeres av Lepramuseet, og står bygninger en omfattende rehabilitering har gjennomført en omfattende oppgrade- norske kunstnerne. slik han forlot det. Resten av bygningen for å tilfredsstille tollvesenets krav til ring. Om få år vil trafi kken forsvinne når E18 Fra sommeren av skal bygget pusses er endret opp gjennom årene. I dag er det moderne lokaler. I tråd med Entra Eien- legges i senketunnel. Naboskapet til operaen opp for en halv milliard kroner. NVE fl yt- Medisinsk fødselsregister som leier byg- doms tro på at bruk er den beste bevaring gjør området attraktivt, og Entra har planer ter ut under rehabiliteringen, men fl ytter get. Det drives igjen medisinsk forskning er pakkhuset i dag omdannet til moderne om å åpne bygget for gjennomgang. Kanskje tilbake etter to år. Bygget vil bli fredet. i den historiske institusjonen. restauranthus med fl ere bruksområder. blir det uteservering på terrassen mot sjøen?

Kulturminneåret 2009 www.kulturminneaaret2009.no 7 HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FRA KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENTET OG MILJØVERNDEPARTEMENTET Historieforteller digitale mulighete

Verden er full av kunnskap, men det kan være en utfordring å fi nne og formidle den. Nå får både museene, arkivene, bibliotekene og folk fl est et verktøy – Digitalt fortalt – som åpner for mangfoldet og gjør det enklere å fortelle nye historier.

STADION: Slik så Frogner stadion ut i tidligere tider.

amlingene på våre kulturhistoriske muse- din historie med andre. Vi tar også imot fi ktive er, i bibliotekene og arkivene tilhører fol- historier, og du trenger ikke være noen teknisk Sket, både lokalt og nasjonalt. Disse institu- ekspert. Å legge ut en historie på Digitalt fortalt sjonene er som skattkamre å regne og inneholder skal være lett. Men først må du lage historien. et vell av unike og originale historier. Dessverre Det gjør du med hjelp av enkle programmer av forblir mange av disse historiene en hemmelig- typen Windows Moviemaker som følger med de het for folk fl est. Og det er helt sikkert mange fl este datamaskiner. Håpet er at Digitalt fortalt historier ute blant folk som kan bidra til å gjøre skal bli en database med et uendelig mangfold av publikums opplevelse rikere. Vi ønsker at publi- historier. kum skal få tilgang til denne kunnskapen og det er grunnen til at vi har utviklet Digitalt fortalt. Fascinerende historier – Det fi ne med det hele er at dette også er en Det er rådgiver Hildegunn Bjørgen som sier det- mulighet for deg og meg. Digitalt fortalt er viktig te. Det er tidlig vinter og vi sitter foran en stor- for museene, arkivene og bibliotekene, men det skjerm i ABM-utviklings lokaler i bygningen bak skal ikke være bare for dem. Har du en historie Nasjonalbiblioteket i Oslo. Beliggenheten er ikke du vil fortelle, en gjenstand som betyr noe for deg uten betydning, for det hun skal demonstrere er eller et (historisk) bilde med en spesiell historie en ny måte å presentere kunnskap på. Når dette kan du bruke Digitalt fortalt til å legge ut og dele leses er tiden kommet for nasjonal lansering, men det hun viser er fortsatt på utviklingsstadiet. Like fullt tar det ikke lang tid før jeg blir hektet, UTLØSTE MYSTERIET: Dette er albumbildet som utløste Per Olav Torgnesskars nysgjerrighet. Slik gjør du for her er det mye spennende å dykke ned i. Digitalt fortalt er ABM-utviklings satsing i Hvis du vil lage din egen historie til Digitalt Kulturminneåret 2009. ABM-utvikling er sta- fortalt kan du gå frem slik: En digital fortelling kan være en tekst med tens senter for arkiv, bibliotek og museum. Bak- illustrasjoner, en video, en lydfi l, animasjoner, grunnen for initiativet er det enkle faktum at alt Hvem var Bobby? fotografi er eller en nettutstilling. Fortellin- for mye kulturhistorisk interessant materiale er gene kan ta utgangspunkt i ulike typer kilder, gjemt i magasinene. Heldigvis er digitaliserin- En av historiene du fi nner på stadion i 1920. Ved å trekke inn både skriftlige og muntlige, i gjenstander og i gen av samlingene kommet i gang mange steder. Digitalt fortalt er mysteriet om kameratens balkong og sin egen personlige opplevelser. Men digitale arkivkort er en enkel form for for- Bobby. I et gammelt fotoalbum oppveksthistorie på Majorstua Når du har funnet frem det materialet du midling. Skal historien gjøres levende for publi- ønsker å presentere er det lurt å forberede fant Per Olav Torgnesskar et er det blitt en mangfoldig histo- kum må den formidles på måter som engasjerer bilde med mange mennesker og rie med en personlig vri. historien ved å skrive manuskript eller lage og snakker direkte til folk. Digitalt fortalt skaper den lett mystiske teksten «Bob- en disposisjon. Når du har satt sammen his- by is in town». Hvem var denne torien og materialet er klart kan du gå inn på muligheter for dette. Bobby, og hvorfor hadde han www.digitaltfortalt.no på internett og klikke trukket så mange mennesker? på Digitalt fortalt på forsiden. Her kan du re- Geografi sk bredde Kunne det være Frogner stadion gistrere den digitale fortellingen med tittel, Går du inn på www.digitaltfortalt.no på internett i bakgrunnen, og i så tilfelle kun- ingress, tekst, kartreferanse og stikkord. kan du fi nne mange spennende historier. Siden Det er kulturnettets fylkesvise avdelinger ne bildet være tatt fra balkongen dataverktøyet er utviklet i Sogn vil det være en i leiligheten der kameraten hans som har ansvaret for å kvalitetssikre fortel- overvekt av historier fra Sogn og Fjordane i star- vokste opp? lingene og legge dem ut på det nasjonale Dette er spørsmål Per Olav nettverket. De skal kategorisere innholdet ten. Etter hvert vil de fl este fylker bli bredt re- Torgnesskar stilte seg. Han un- slik at det blir enklere å fi nne frem i databa- presentert som en følge av at ABM-utvikling har dersøkte litt, og ut fra det lille al- sen. ABM-utvikling forsikrer at det ikke vil kurset kulturnetts medarbeidere til å ta imot den bumbildet skapte han en stor og være noen form for sensur, og at det eneste strømmen av bidrag de håper skal komme. interessant historie som knytter som kan stoppe et innlegg er hvis innholdet Det vil også bli holdt kurs i å lage digitale histo- er sjikanøst. sammen lokalhistorie og idretts- rier for ABM-institusjonene i regi av ABM-utvik- historie: Bobby er legenden Bob- ling. I tillegg har Norges Museumsforbund fått by McLean, den amerikanske skøyteløperen som kjempet med midler til å kurse sine institusjoner i å lage his- vår egen Oscar Mathisen (han torier for nettet. Digitalt fortalt er bare en liten som er fotografert med krop- BOBBYS KONKURRENT: del av en større digital satsing fra ABM-utvikling pen full av medaljer) på Frogner Oscar Mathisen frem mot 2014 og videre inn i fremtiden. Håpet er at de digitale fortellingene skal bli et levende bibliotek for fremtiden.

8 Kulturminneåret 2009 www.kulturminneaaret2009.no HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FRA KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENTET OG MILJØVERNDEPARTEMENTET ernes ter

PIKEN PÅ APOTEKET: Historien om voldtekten av Minda kan du fi nne på www.digitaltfortalt.no. Sverresborg museum har også laget en dramatisering av historien som vises for skoleelever. Bildene er hentet fra denne forestillingen. Piken på apoteket engasjerer Voldtekt og seksuell trakassering er noe vi ikke ønsker skal skje noen. lom et byggs fi re vegger? Hva skjedde på Like fullt skjer det stadig vekk. For 121 år siden, i 1888, skjedde det tausloftene der arbeidsfolket bodde? med Minda. Hun ble kjent som «piken på apoteket», og alle i Trond- Det er slike spørsmål museet vil stille med Mindas historie. Mariëlle Malmo spør heim kjente etter kort tid til historien. Nå er Mindas historie blitt en om det bare er gjenstander vi skal ta vare på digital fortelling. for fremtiden? Eller også historier og kunn- skap? Holdningene til så vesentlige ting verresborg Trøndelag Folkemuseum i Mindas historie i holdningsskapende ar- som voldtekt og seksuell trakassering må Trondheim bruker historien til å en- beid, sier Mariëlle Malmo. hele tiden utfordres. Museet har villet gjøre Sgasjere ungdom. For å nå et bredere prosjektet innen trygge rammer og har der- publikum har museumspedagog Mariëlle Dramatiske historier for knyttet til seg ulike fagmiljøer for å sikre Malmo laget en digital versjon av historien, – I museets byavdeling har vi et fl ott apotek- den faglige kvaliteten. som et supplement til museets dramatise- bygg som vi bruker som levende kulisse for – Vi bruker digitalt fortalt til å videreut- ringer som tilbys til den kulturelle skolesek- historien om Minda. Friluftsmuseene opp- vikle materialet vårt og formidle det til folk ken. stod jo for å bygge identiteten i nasjonen, som ikke har anledning til å komme hit. Vi – Vi kom over historien i en bok av Ingar og i starten konsentrerte de seg om de vakre skal også lage en fi lmversjon av Mindas his- Kaldal. Vi syntes den var interessant fordi interiørene, de fi ne byggene og det vakre torie. Museene blir ofte oppfattet som en den verserte i Trondheimsavisene i ett og et landskapet. Men hvilke historier ble fortalt innelukket og innesluttet institusjon. Det halvt år. Alle i byen kjente til historien om med disse valgene? Spørsmålet vi må stille ønsker vi ikke å være, og dette er en utmer- piken på apoteket på denne tiden. Historien er hvilke andre historier kunne de også for- ket mulighet for å komme i kontakt med kunne like gjerne skjedd i dag, og vi bruker telle oss? Hvilke historier henger igjen mel- folk og samfunn, sier Mariëlle Malmo.

Kulturminneåret 2009 www.kulturminneaaret2009.no 9 HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FRA KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENTET OG MILJØVERNDEPARTEMENTET

Disse industrimuseene og kunstnerne er med i «Fordums kraft – nytt liv. Industriminner i møte med vår tid»: • Fetsund Lenser, Fetsund – Morten Juvet • Sjølingstad Uldvarefabrikk, Lindesnes – Bente Knudsen Sanden • Klevfos Cellulose- & papirfabrikk, Løten – Jørn Rønnau • Næs Jernverksmuseum, Tvedestrand – Kjell Erik Killi Olsen • Norsk Vassdrags- og Industristadmuseum, Tyssedal – Jan Petter Skard • Norsk Fiskeindustrimuseum/ Neptun sildeoljefabrikk, Melbu – Kalle Grude • Spillum Dampsag & Høvleri, Namsos – Eli Nordbø og Hans Otto Minge • Norsk Trikotasjemuseum, Bergen – Maria Manuela Rodrigues • Folldal Gruver, Folldal – ikke avklart • Kistefos-Museet, Jevnaker – Hanne Tyrmi

SE PÅ BILDET OVER: Det er et kjent bilde av det vi liker å trekke frem ved Norges fl otte natur: En vakker fj ord med asurblått vann, skogkledde fj ellsider som stuper bratt ned i vannet, naken granitt og høstgule trær. Men midt i det hele stiger det røyk opp fra noen piper. Det er tettstedet Tyssedal som er bygd rundt kraftstasjonen ved Sørfj orden, nord for Odda. Kraftstasjonen ligger Industriell skjønnhet utenfor sentrum, men den er tettstedets viktigste kul- turminne. Ved å lese landskapet kan vi forstå hvordan har funnet frem til kunstnere som er fl inke kraft- og industriutbyggingen har vært med på å forme Ett av de vakreste prosjektene i Kulturminneåret 2009 omgivelsene. Men som kulturminne får kraftstasjonen til å fortelle en historie, sier Sidsel Hindal. går under navnet «Fordums kraft – nytt liv. Industriminner større betydning når vi får kunnskap om hva den har be- Ett av målene med «Fordums kraft » er å tydd, både for menneskene som jobbet der og for sam- i møte med vår tid» nettopp fordi det skal skape nye skape en fortelling folk kan reise etter. Det funnet rundt. Det er en av de tingene Kulturminneåret 2009 dreier seg om. opplevelser ut av historien. vil derfor bli laget en digital løype som vil bli presentert under vignetten «Kulturmin- rosjektet «Fordums kraft» skal hen- Prosjektleder for Kulturminneåret 2009, neløypa» på www.kulturminneaaret2009.no. te ti industrianlegg frem i lyset. Ved Sidsel Hindal, forteller at de ønsker å skape På invitere kunstnere til å gå i dialog kunstneriske møter som kan gi industri- med stedets arkitektur og miljø vil det opp- anleggene en ny kvalitet. ARBEIDERENS HISTORIE: stå historier som forteller noe nytt. Den – Prosjektet skal stimulere fortellingen Kulturminnebegrepet har fått utvidet betydning. Gjenstande- kjente fotografen Bård Løken har allerede om vår industrihistorie, samtidig som det ne og arkitekturen er viktig, men besøkt og fotografert alle anleggene, og skal skape undring og legge forholdene til det er de immaterielle histori- hans fl otte bilder vil bli stilt ut på Rådhus- rette for nye publikumsopplevelser. Indu- ene, for eksempel beretningen til Tyssedal-arbeideren som be- plassen i Oslo i juli og august. I utstillings- strien er en viktig del av vår kulturhistorie, tjente kontrollpanelet på bildet, perioden vil det være ulike aktiviteter. og kunstformidler Grethe Meyer Iversen som skaper engasjement.

JERNVERKSMUSEUM: TRIKOTASJEMUSEUM: Kunstner Kjell Erik Killi Kunstneren Maria Olsen skal jobbe med Manuela Rodrigues skal Næs Jernverksmuseum jobbe med Norsk Triko- innenfor Tvedestrand. tasjemuseum i Salhus. Han er i ferd med å lage Med utgangspunkt i modell til en skulptur fortellinger fra dem som med utgangspunkt i den har arbeidet ved anlegget lille, romantiske hagen skal hun gjøre et prosjekt Jacob Aals kone anla da rundt Salhus’ mest kjente de fl yttet hit etter å ha produkt, Krone Maco- kjøpt verket i 1799. undertøy. Tekstilkunstne- Verket hadde da vært i ren Rodrigues er kjent for drift i 134 år, og under sine mange gjenbruks- den senere Eidsvolls- kunstverk, og museet har mannen Aals ledelse oppfordret folk til å sende ble dette en mønster- inn sine gamle eksempla- bedrift. rer av undertøyet.

10 Kulturminneåret 2009 www.kulturminneaaret2009.no HELEHELE DETTE DETTE BILAGET BILAGET ER ER EN EN ANNONSE ANNONSE FRA FRA KULTUR- KULTUR- OG OG KIRKEDEPARTEMENTET KIRKEDEPARTEMENTET OG OG MILJØVERNDEPARTEMENTET MILJØVERNDEPARTEMENTET

KUNSTMUSEUM: Kistefos-museet er både industrimuseum og senter for samtidskunst med permanent skulpturpark. Blant skulpturene fi nner du disse av Olafur Eliasson (over) og Petroc Sesti (til høyre). En barnål for Kistefos-museet Kistefos Træsliberi er et lite – Mitt prosjekt for Kistefos Træsliberi med det storslagne. Jeg er midt i prosessen skal bli som et lite hvisk i et fl ott museum. nå, og jeg gleder meg til å se det ferdig. industrieventyr der det ligger Jeg håper jeg kan sette tankene i gang. At – Jeg bruker barnålene som en metafor, ved Randselva på Jevnaker. publikum midt oppe i dette veldrevne in- som et symbol på råstoffet. Kan du tenke dustrimuseet, som samtidig er en spennen- deg noe mer ubetydelig enn skogens utal- de arena for samtidskunst av internasjonal lige, små byggesteiner? For det er jo det de edriften ble etablert i 1890 av den klasse, skal de få en opplevelse av noe lite er når maurene drar dem med seg for å byg- visjonære forretningsmannen An- og ubetydelig som like fullt har stor verdi. ge maurtua. Jeg tenker jeg skal gjøre som Bders Sveaas, og var i drift til 1955. Hanne Tyrmi snakker engasjert om sine maurene og bygge en tue av barnåler i sølv. Slipeapparatene var drevet av fossekraft små ubetydeligheter. For de er virkelig unn- Den skal jeg plassere mot en solvendt vegg overført med sinnrike drivremmer som selige, de tingene hun gjør til gjenstand for til en av fabrikkbygningene på Kistefos. Tua gikk på kryss og tvers gjennom fabrikkloka- sitt kunstneriske prosjekt under «Fordums skal omsluttes av en glassboks som er gjen- lene. Mesteparten av inventar og maskiner kraft»-paraplyen. nomhullet med forstørrelsesglass. Her kan ble værende igjen etter nedleggelsen. Kis- – Du vet, skogene og vannkraften, fi sken folk stå og titte inn og studere arvesølvet. tefos-museet ble åpnet i 1996, og er både i havet og malmen i grunnen – alt dette er Men det er altså først i neste omgang, et industrimuseum og et museum for sam- arvesølvet vårt. Jeg tar tak i sammenhengen hvis noen ønsker å satse videre på prosjek- tidskunst med skulpturpark og nye utstil- mellom råvarer, kraft, teknologi og produkt, tet. Nå gjør jeg først en skisse av objektet linger hver sommer. og ønsker å utvikle et verk med industrihis- med naturlige barnåler. Men en av barnå- Til Kistefos har «Fordums kraft»-prosjek- torien som bakteppe. Ut av dette ønsker jeg lene er allerede støpt i sølv, og dette skal tet engasjert Hanne Tyrmi. Hun har jobbet å lage noe lite og uhyre vakkert, en modell stilles ut på Kistefos til våren, sier Hanne med industri og kunst tidligere, i 1997 da av noe som viser det store i det lille. Forhå- Tyrmi. hun var med på et symposium ved Høyan- pentligvis kan installasjonen gi betrakteren ger aluminiumsfabrikk. en følelse av det vare og poetiske kombinert BYGGESTEINER: Hanne Tyrmi jobber med barnåler.

Kulturminneåret 2009 www.kulturminneaaret2009.no 11 HELE DETTEANNONSE BILAGET ER EN ANNONSE FRA KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENTET OG MILJØVERNDEPARTEMENTET

Giganter i havet Hva skjer med kulturminnene i olje- og gas

lje og gass fra kontinentalsokkelen har eventyret skal forsvinne, vil installasjonene bli installasjonene som fi nnes på norsk kontinen- gjort Norge til et av verdens rikeste land dokumentert. talsokkel – og hvilke kulturhistoriske verdier de Oog til en viktig leverandør av avansert representerer. Den inneholder også retnings- teknologi. Aldri har en industri hatt så stor Kulturminneplan for linjer for hvilke felt som bør dokumenteres for innvirkning på det norske samfunn. Installa- norsk kontinentalsokkel ettertiden. Kulturminneplanen beskriver dess- sjonene på kontinentalsokkelen er de største Norsk Oljemuseum lager nå en kulturminne- uten utviklingen som har foregått på norsk og mest kompliserte industrielle kulturmin- plan for petroleumssektoren og dokumenterer sokkel, både når det gjelder forutsetningene ner fra vår nære fortid. De kan imidlertid ikke de viktigste olje- og gassfeltene, slik at kom- som lå til grunn for at Norge kunne utvikle seg fredes eller bevares på tradisjonelt vis. En gang mende generasjoner kan få del i denne viktige til en olje- og gassnasjon, myndighetenes rolle skal disse gigantene i havet fj ernes og hugges epoken i Norges historie. Kulturminneplanen og den rivende teknologiske utviklingen. opp. For at ikke minnene om dette industri- er en helhetlig og planmessig oversikt over de Kulturminneplanen utarbeides i samarbeid

12 Kulturminneåret 2009 www.kulturminneaaret2009.no HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FRA KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENTET OG MILJØVERNDEPARTEMENTETANNONSE

Kulturminne Ekofi sk Ekofi sk innledet i 1971 oljeepoken i norsk historie, som det første feltet i produksjon. Over tretti stålplattformer har vært i drift i området. Ekofi sktanken i betong skapte en ny trend i Nordsjøen med bruk av betong som byggemateriale. Femten av plattformene skal fj ernes. Disse er dokumentert på nettstedet www.kulturminne-ekofi sk.no.

Kulturminne Frigg Friggfeltet var det første store gassfeltet på norsk sok- kel og leverte i sin tid en tredel av all gass som ble brukt i Storbritannia. Grenselinjen mellom Norge og Stor- britannia gikk på broen mellom to av plattformene. Hele Friggfeltet ble stengt ned i 2004 og blir nå fj ernet. Se nettstedet www.kulturminne-frigg.no. assindustrien?

med de store operatørselskapene og sikres for ettertiden og presenteres på et myndighetene. levende interaktivt nettsted som gir god oversikt over all tilgjengelig dokumentasjon, Dokumentasjon av med mulighet til å dykke videre ned i det Kulturminne Statfj ord industrielle kulturminner tilknyttede kildematerialet. På denne måten Statfj ordfeltet har representert en bærebjelke for Norge I samarbeid med Riksantikvaren har blir historien tatt vare på og gjort tilgjengelig som oljenasjon i fl ere tiår. Mobil var operatør for dette Norsk Oljemuseum utviklet en modell for for et allment publikum. Ekofi skområdet og feltet i utbyggingsfasen – og Statoil kunne bygge videre dokumentasjon av store industrielle anlegg. Friggfeltet er allerede dokumentert av Norsk på denne erfaringen da de overtok som operatør i 1987. Norsk Oljemuseum har nylig startet dokumentasjon I slike prosjekter har museet et nært sam- Oljemuseum. av dette viktige feltet. Prosjektet er planlagt ferdig- arbeid med Nasjonalbiblioteket og Stats- stilt i 2011. arkivet i Stavanger. Dokumentasjonen

Kulturminneåret 2009 www.kulturminneaaret2009.no 13 HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FRA KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENTET OG MILJØVERNDEPARTEMENTET ANNONSE Verner verdensarven En av UNESCOs sentrale oppgaver er å verne vår mest verdifulle arv: verdensarven UNESCOs liste over verdens kultur- og na- bergstad og Safranbolu i Tyrkia. oss at kulturminner er noe av det viktigste samlingene ved Iraks nasjonalmuseum, og turarv inneholder over 800 kultur- og na- UNESCOs verdensarvkonvensjon er en i menneskers liv. fra arkeologiske felt. tursteder av fremragende universell verdi. avtale som forplikter verdenssamfunnet til Støtte til muséer, med sine uerstattelige Muntlige tradisjoner, historier, ritualer, Listen ble opprettet gjennom verdens- å ta vare på kultur- og naturarv for fremtidi- samlinger av kulturgjenstander, er minst kunnskap om verden og naturen og hånd- arvkonvensjonen, som ble vedtatt i 1972. ge generasjoner. Den er den eneste konven- like viktig for UNESCO som vern av bygg- verkskunnskap, som videreføres fra ge- De fl este stedene på Verdensarvlisten er sjonen i verden som omfatter både kultur verk og konstruksjoner er. Et annet viktig nerasjon til generasjon er også vesentlige monumentale og sakrale, men man fi nner og natur, og som ser disse som grunnleg- felt er arbeid for å hindre at kulturgjen- elementer av verdens kulturer. Også denne også eksempler på dagliglivets kulturmin- gende forutsetninger for menneskers liv og stander selges og eksporteres ulovlig. Etter arven, den immaterielle kulturarven, utset- ner: kulturlandskapet for ærfulgdriften på utvikling. Verdensarvkonvensjonen er blant Irak-krigens oppstart i 2003 har fl ere tusen tes for trusler – fra globaliseringen, moder- Vegaøyan, markedsplassen i Bremen, broen de mest populære internasjonale avtalene kunstgjenstander blitt stjålet og solgt på il- nisering og mekanisering. Vern av immate- i Mostar, gamle bysentra i Havana og Tim- uansett tema – med rundt 190 av verdens legale markeder. Mange av disse gjenstan- riell kulturarv er en stadig viktigere oppgave buktu og tradisjonelle landsbyer, som Røros vel 200 stater som parter. Dette forteller dene er blitt plyndret fra de unike for UNESCO og UNESCOs medlemsland.

Vegaøyan

Fakta Dette er Forsvarsbygg: • Forsvarsbygg er forsvars- sektorens eiendomsselskap som bygger, drifter, utvikler og selger eiendom for Forsvaret. • Forsvarsbygg er underlagt Forsvarsdepartementet, men Vil gjøre historien levende er ikke en del av Forsvarets militære organisasjon. – Vår oppgave er å skape de beste lokalene og de mest spennende arenaer for både • Forsvarsbygg er delt inn i militære og sivile brukere. Det er her Forsvarets kultur møter det sivile samfunnet, seks forretningsområder: sier administrerende direktør i Forsvarsbygg, Frode Sjursen. Forsvarsbygg Utvikling, Forsvarsbygg Utleie, Som en av landets største eiendomsforvaltere områdene Forsvarsbygg vil satse på å videreut- å få en takstein i hodet under et besøk på fest- Skifte Eiendom, Forsvars- er Forsvarsbygg også ansvarlig for landets fest- vikle i året som kommer. ningene, fastslår Sjursen. bygg Futura, Nasjonale fest- ningsanlegg. Dette er militære kulturminner – Vi lytter til publikum og ønsker å gjøre til- ningsverk og Forsvarsbygg som spiller en viktig rolle i samfunnet, med budet enda mer attraktivt. Dette er et arbeid Mangfoldig organisasjon Fellestjenester. over halvannen million besøkende årlig. Oppga- som allerede er igangsatt, forteller Sjursen, Om festningene er blant våre viktigste kul- • Forsvarsbygg forvalter 4,5 ven med å videreutvikle anleggene som viktige som kan love nye vandringsruter ved alle lan- turminner, utgjør de allikevel en liten del av millioner kvadratmeter arenaer for kultur og rekreasjon er utfordrende dets festninger. Forsvarsbyggs samlede eiendomsportefølje. bygningsareal, cirka 15 mil- og spennende. Som Forsvarets eget eiendomsselskap forval- lioner kvadratmeter veier og – Vi er opptatt av å skape attraktive kul- Sikkerhet i sentrum ter konsernet enorme eiendomsmasser både i plasser og et grunnareal på turarenaer. Dessuten er det viktig å synliggjøre Også vedlikehold og sikkerhet vil stå sentralt Norge og i utlandet. Organisasjonen har kom- cirka 1,25 millioner dekar. hvilke unike historiske minnesmerker vi er så i kulturminneåret. I 2007 gjennomførte For- petanse på alt fra drift til utleie og bygg og ei- privilegerte å forvalte, sier Sjursen. svarsbygg en omfattende tilstandsundersøkel- endomsutvikling. Få miljøer kan tilby lignende se som avdekket at behovet for tiltak er bety- spekter av mangfoldige utfordringer, mener Vandringer populært delig. Nå vil friske bevilgninger gjøre det mulig Sjursen. Brukerundersøkelser viser at organiserte vand- å starte det omfattende arbeidet. – Vi er alltid på jakt etter de beste hodene. ringer med kultur- eller naturhistoriske temaer – I første omgang er det sikkerhet som vil Her i Forsvarsbygg kan vi tilby unike utviklings- er favoritten hos publikum. Dette er blant de være vår hovedprioritering. Ingen skal risikere muligheter i et enormt spennende miljø.

www.forsvarsbygg.no

14 Kulturminneåret 2009 www.kulturminneaaret2009.no HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FRA KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENTET OG MILJØVERNDEPARTEMENTET

Fredet dagligliv

FREDES 1: Funkisurinalet fra 1937 er en enkel bygning med stor betydning innenfor et lite miljø. Det står i hjørnet av Stensparken i Oslo, like nedenfor Fagerborg kirke. FREDES 2: Vigelandsparken, Oslo

Et pissoar, en bilferge og et busskur. Eller «kjær- utviklingen av samfunnet og den nasjonale hukommelse. Mangfoldsåret skal viderefø- lighetskarusellen» og «ventegrabben»: Navnet res, og vi har lagt vekt på geografi sk spred- ning og kulturminner med bred appell. skjemmer ingen når Riksantikvaren går nye veier Fellesskapets kulturminner, de objektene med sine fredningsforslag i Kulturminneåret. som brukes av mange, har hittil vært svakt representert på fredningslisten, sier hun. ulturminneåret 2009 har «Daglig- passerer dem ofte, men vi ser dem sjelden livets kulturminner» som motto. ordentlig. Derfor ønsker Riksantikvaren å De vonde historiene KSom landets ansvarlige myndighet løfte frem objekter som er en naturlig del Hun føyer til at Riksantikvaren ikke skal for kulturminnevernet har Riksantikva- av hverdagslivet, sier Linda Veiby. være sensurinstans for historien, men at de ren tradisjon for å frede og ta vare på en- Hun forteller at arbeidet startet med tvert imot ønsker å være historiefortellere FREDES 3: Kollektivtransporten binder Norge sammen. Leskuret på Bjørnevatn er en gjenbrukt malmskuff e fra keltstående bygg og bygningsanlegg. Når idrett og kommunikasjon. Mange av de og -fortolkere. Det betyr at også de vonde gruvefi rmaet as Sydvaranger. oppmerksomheten nå rettes mot de dag- historiske veiminnene, som vanntrauet for historiene bør fortelles. ligdagse kulturminnene har Riksantikvaren hestene, melkerampen og de gamle bussku- At de har lykkes med denne strategien valgt å se med nye øyne på mangfoldet i vår rene er i ferd med å forsvinne. Og idretten viser alle medieoppslagene som er kommet kulturarv. har vært fl inke til å ta vare på pokaler og etter at det ble kjent at pissoaret i Stenspar- Resultatet er en smørbrødliste med fred- medaljer, mens bygningene og stadionene ken i Oslo er foreslått fredet. En som har ningsforslag som inkluderer så ulike ting som har vært ramme for rekorder, konkur- forståelse for denne politikken er kultur- som Skuibakken i Bærum; Emmaus bede- ranser og seire sjelden blir bevart. minnevernets øverste sjef, miljøvernminis- hus i Gyland utenfor Flekkefjord; en melke- For å skape blest om fredningene har ter Erik Solheim: rampe i Selbu; og pissoaret som har fungert Riksantikvaren forberedt en kalender der – Pissoaret i Stensparken er et kultur- som homsenes sjekkested i Stensparken i det blir føyd til ett nytt objekt hver måned. minne jeg har et spesielt forhold til. Jeg Oslo. For noen år siden ble en landsomfat- Prosjektleder Ingrid Djupedal har vært vokste opp like i nærheten, og det er noe de tende verneplan for 100 av arkitekt Georg leder av fredningsgjennomgangen, mens fl este mennesker vil synes er en rar ting å Fastings røde telefonkiosker lansert som ett rådgiver Linda Veiby har hatt ansvar for verne. På en side har det en særegen bygge- FREDES 4: Lunde barneskole, Skien av få fredningsobjekter fra hverdagslivet, «Fredet dagligliv». Hun forklarer at en av stil som gjør det spesielt, men så er det også men årets fredningsliste er en overrasken- hensiktene med fredningene er å problema- en viktig del av norsk homsehistorie. de og offensiv satsing fra Riksantikvarens tisere kulturminnebegrepet både i forhold – Mitt minne om det er jo det motsatte: side. til tradisjonell vernepraksis og i forhold til Som barn fi kk vi veldig sterke advarsler om de fellesskapsverdier som former samhand- i det hele tatt å nærme oss, for der var det Utfordrer kulturminnebegrepet lingen mennesker imellom. farlige menn og det foregikk stygge ting. Jeg – Våre felles omgivelser har betydning for – Det er klart at dette er en kulturmin- skjønte jo ikke noe, men det gjorde det jo til folks hverdag. Men det som alle kjenner til nepolitisk liste, sier hun. noe spesielt. Nå, noen tiår etter, er jo bildet kan lett bli oversett. Dette er ting og objek- – Kulturminneforvaltningen skal sikre et helt annet. Nå ser vi på det som foregikk ter som har vært med på å forme vår hver- historiske kilder. Vi skal sørge for at vi har der som en del av en skjult historie som bør dag. Men fordi de tilhører alle og ingen får spor av historier som går på tvers av geogra- løftes frem, sier Erik Solheim. disse objektene liten oppmerksomhet. Vi fi og sektor, og som har hatt betydning for FREDES 5: Byparken i Mosjøen

Kulturminneåret 2009 www.kulturminneaaret2009.no 15 HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FRA KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENTET OG MILJØVERNDEPARTEMENTET ANNONSE

BERGSKRIVERGÅRDEN PÅ RØROS Statsbygg verner om historien Med 400 kulturminner på listen over kum over hele landet anledning til å bli bedre kjent med Statsbyggs hovedoppgaver er å drive by- og stedsutvik- sine lokale kulturminner. Hver måned gjennom hele året ling, byggherrevirksomhet og å drifte og forvalte statens eiendommer er Statsbygg blant de vil det være åpen dag-arrangementer der publikum invi- eiendommer. Statsbygg ønsker å være en foregangsetat største kulturminneforvalterne i Norge. teres inn i statlige bygninger med en historie å fortelle. I når det gjelder å forvalte og utvikle kulturhistoriske eien- I Kulturminneåret 2009 vil Statsbygg tillegg til disse arrangementene vil det bli arrangert åpen dommer for levende bruk, og har opparbeidet både erfa- dag med kulturminneløype på Kalvskinnet i Trondheim ring og ekspertise på dette området. åpne mange av disse fl otte eiendom- 8. februar. For tiden gjør Statsbygg en omfattende innsats for å mene for publikum. Spørsmålet mange stiller seg er om en bygning må utarbeide landsverneplaner for ulike statlige sektorer. være «vakker» for å bli karakterisert som et kulturminne? Landsverneplaner skal gi grunnlag for å vurdere om en Statsbygg forvalter mange av de viktigste kulturhisto- Er Bergskrivergården på Røros (over) et mer verdig kultur- eiendom eller et bygg skal fredes. Det legges stor vekt på riske eiendommene i Norge, og gjør en solid jobb både minne enn Statens hus i Vadsø (se bilde under) bare fordi å få frem både den materielle og den immaterielle his- når det gjelder restaurering og rehabilitering av den nor- den i de fl estes øyne er vakrere? Statsbygg mener at også torien. Landsverneplanarbeidet er en del av prosjektet ske kulturarven. de mer omstridte arkitektoniske uttrykkene har sin verdi, Statens kulturhistoriske eiendommer, som omfatter alle I løpet av Kulturminneåret 2009 vil Statsbygg gi publi- og at alle bygg har en historie å fortelle. statens eiendommer i sivil sektor.

Velkommen til åpen dag i Statsbygg Dette er noen av byggene som inngår i programmet for åpen dag. Det full- stendige programmet vil du fi nne på www.statsbygg.no. Nærmere dato ÅKER GÅRD OSLO BISPEGÅRD FROGNER HOVEDGÅRD og tidspunkt vil bli annonsert i lokalpressen.

30. januar: Statens hus i Vadsø 8. februar: Åpen dag med kulturminneløype på Kalvskinnet, Trondheim 19. februar: Bergskrivergården, Røros 22. mars: Håkonshallen og Rosenkrantztårnet, Bergen 21. april: Arkeologisk museum, Stavanger 16. mai: Gamlehaugen med parkanlegget, Bergen 31. mai: Hardanger sorenskrivergård, Lofthus DØMMESMOEN NYRUD POLITISTASJON HARDANGER SORENSKRIVERGÅRD 7. juni: Dømmesmoen utenfor Grimstad 19. juni: Storskog grensekommisariat, Sør-Varanger 20. juni: Nyrud politistasjon, Sør-Varanger 23. august: Frogner hovedgård, Skien 20. september: Villa Stenersen, Oslo Bispegård, Holocaustsenteret, Bredtvedt kompetansesenter, Rytterkorpset og andre bygg i Oslo 3. oktober: Nordnorsk kunstmuseum, Tromsø 15. november: Eidsvollsbygningen, Eidsvoll Verk 13. desember: Åker gård, Hamar

VILLA STENERSEN STATENS HUS I VADSØ HÅKONSHALLEN

16 Kulturminneåret 2009 www.kulturminneaaret2009.no HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FRA KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENTET OG MILJØVERNDEPARTEMENTET

De frivilliges år Kulturminneåret 2009 er sats baserer seg i stor grad på at objekter først og fremst de frivilliges og dokumentasjon skal brukes aktivt. Du vil fi nne mye stoff på internett, men det år. Landet rundt er tusenvis morsomste er selvfølgelig å delta selv. av entusiaster ryggraden i arbeidet med kulturminn- evernet.

Historieinteressen er stigende, og kultur- minnebegrepet er i sterk utvikling. Det rykker nærmere i tid, og hva som kan oppfattes som et kulturminne er i stadig endring. Denne utviklingen skyldes ikke minst at vanlige mennesker nedlegger hundretusenvis – for ikke å si millioner av ubetalte timer i arbeidet med å bevare kulturminner. Denne interessen opptar et stort spekter av mennesker som legger ned uvurderlig innsats på frivillig basis. Ansvaret for organiseringen av Kultur- minneåret 2009 er plassert hos Norges kulturvernforbund, som er en sammen- slutning av 19 medlemsorganisasjoner med over 190 000 medlemmer. Forbundet ble stiftet i 1994, og Kulturminneåret 2009 gir medlemmene en god mulighet til å vise ENTUSIASME: Kulturminner er så mangt og den beste sine kunnskaper og skape entusiasme. Det opplevelsen får du når du kan delta selv. Fartøyvernet er ett av de største og mest aktive miljøene innenfor frivillige kulturvern har et aktivt forhold det frivillige kulturminnevernet. Southern Actor er hval- til kulturminner, og medlemmenes inn- fangstmuseets hvalbåt. FRIVILLIGHET: Mange kulturminner er avhengig av at veier og stier holdes åpne. Vi skriver historie Rydd et kulturminne ■ Etter 150 års virksomhet I år sluttfører vi arbeidet med Kunne du tenke deg å gjøre og gjengrodd innmark, bautaer, minnes- i spennet mellom næring og Landsverneplan for Statskogs en innsats for et kultur- merker, et teknisk anlegg fra siste århundre samfunnsoppdrag, forvalter kulturhistoriske bygninger. eller en gravhaug fra bronsealderen. Statskog mange viktige Samtidig gir vi ut Statskogs minne? Norsk Kulturarv er en ideell stiftelse norske kulturminner. virksomhetshistorie, som som arbeider etter mottoet «Vern gjen- blant annet forteller noen I Kulturminneåret 2009 får du sjansen. For nom bruk». Stiftelsen mener at våre kul- av historiene bak de over femte gang inviterer Norsk Kulturarv barn turarvverdier best blir bevart og formidlet 200 bygningene som ligger og ungdom til praktisk innsats for bevaring gjennom aktivt vern. spredt på statens grunn av kulturarven gjennom aksjonen «Rydd et Sparebankstiftelsen har gitt én million over hele landet. kulturminne 2009». kroner til «Rydd et kulturminne 2009». Tidligere aksjoner har vært svært vellyk- Det gir hver deltakergruppe et stipend fra Boka er ferdig til påske. kede. Til sammen har over 20 000 barn Norsk Kulturarv på kroner 3000. I tillegg Trio Media Trio nedlagt over 100 000 arbeidstimer. velger organisasjonen ut ti prosjekt som ut- «Rydd et kulturminne» vil skape stort merker seg med ekstra god gjennomføring. engasjement over hele landet. Barn og ung- Disse vil få en ekstra premie og diplom. dom, skoleklasser og ulike lag og forenin- Norsk Kulturarvs direktør Grete Horntvedt ger går sammen om å rydde, skilte og gjøre opplyser at de ved nyttårsskiftet hadde fått kulturminner tilgjengelige i sitt nærmiljø. 390 søknader som er rundt 30 prosent fl ere Det kan være gamle vegfar eller hustufter enn året før.

Skogvoktergården på Storjord, Saltdal.

www.statskog.no

Kulturminneåret 2009 www.kulturminneaaret2009.no 17 HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FRA KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENTET OG MILJØVERNDEPARTEMENTET

Disse organisasjonene er i dag medlem i Norges kulturvernforbund: • Den norske historiske forening • DIS-Norge (slektsgranskning) • Forbundet Kysten • Fortidsminneforeningen • Landsforbundet av motorhistoriske kjøretøyklubber • Landslaget for lokalhistorie • Landslaget for lokalhistorie i skolen • Landslaget for Lokal- og Privatarkiv • Museumsbanerådet • Norges husfl idslag • Norges metallsøkerforening • Norsk Folkedraktforum • Norsk Folkeminnelag • Norsk Forening for Fartøyvern • Norsk Fyrhistorisk Forening • Norsk Jernbaneklubb • Norsk Kulturarv • Norsk Skipsfartshistorisk Selskap • Rutebilhistorisk Forening MOTORFOLKET: Det motorhistoriske miljøet samler mange entusiaster. Johan Helberg er styreleder i Norges kulturvernforbund og Jan Solberg er Motorhistorikernes «løpetid» generalsekretær. «En slik hadde vi!» høres ofte fra tilskuere når de får se en «Fra Norges vakreste by til Norges va- ble stiftet allerede i 1907, og arrangerte kreste reisemål» er kvadet i det motorhis- turer fra cruisebåtene med hest og kjerre. Tempo Lett moped fra 1968 eller en 1957 Ford Anglia. toriske stev som skal rulle gjennom Sunn- Etter hvert overtok bilen, og på 1930-tallet Slike kjøretøy skaper gode følelser, og kjø- til Geiranger og har plass til 150 kjøretøy. møre denne helgen. Selve løpet starter var det omkring 50 store, åpne syvsetere i retøyentusiastene elsker å vise frem sine Den organiserte motorhistoriske bevegelse lørdag formiddag med show og oppstilling i den vesle bygda. Deltakerne i løpet innlo- rullende museer. teller over 50 000 medlemmer i 132 klub- Ålesund sentrum. sjeres på det ærverdige Hotell Union med «Norgesløpet» er høydepunktet blant de ber, så her vil det bli kamp om plassene, eget bilmuseum i kjelleren. over 110 løpene den motorhistoriske beve- lover daglig leder Tom T. Græger i Lands- Motorhistorisk tyngdepunkt gelse arrangerer hvert år. Lørdag 27. juni er forbundet av Motorhistoriske Kjøretøyk- Geiranger er naturlig stoppested for motor- datoen for årets utgave. Det går fra Ålesund lubber. historiske entusiaster. Geiranger Skysslag

«Kulturminna – ailt du sjer!» En kaff ekopp, en symaskin. stre for bosetning og næringsliv. alder til dagens bosetting og bebyggelse. Den offi sielle åpningen av Kulturmin- Stedet skal tilrettelegges for publikum, En bygning og gammelt ut- neåret 2009 fi nner sted i Trondheim med skiltede kulturminner på stier gjen- styr fra nedlagt industri. Spor 3. februar. Byens egen historie går over tu- nom et allsidig kulturlandskap. Arbeidet etter mennesker før og nå. sen år, og åpningsarrangementet vil foregå vil gå som føljetong på nettsiden. i Erkebispegården, i jernbaneverkstedet på Vil du vite hva som skjer i Sør-Trøndelag Verd å feire, verd å minnes og Marienborg og i ubåtbunkeren Dora på Ny- i løpet av Kulturminneåret 2009? verd å ta vare på når dagligli- havna. Alle sentrale kulturminneområder Sjekk: www.kreativetrondelag.no/ vets kulturminner markeres. som representerer hver sin historie: mid- kulturminna delalder, teknologi og krigshistorie. Fra kyst og fj ord gjennom jordbruksbygder I forbindelse med åpningen av Kultur- til daler og fj ell har menneskene gjennom minneåret 2009, lanserer Sør-Trøndelag tusener av år satt spor etter seg i landska- fylkeskommune en fyldig nettside om kul- Åpen dag på Kalvskinnet pet i Sør-Trøndelag. Fylket kan skilte med turminner og kulturminnearbeidet i fylket. et mangfold av kulturminner, kulturmiljøer Nettsiden vil fungere som en ressursbank i Trondheim, 8. februar og kulturlandskap som gjenspeiler det va- hvor du vil fi nne oppdatert informasjon om I samarbeid med Sør-Trøndelag Fylkeskom- rierte naturgrunnlaget. Hos fangstmannen arbeid og prosjekter som gjennomføres i mune og Statsbygg inviterer Trondheim på Frøya i gammel tid, via fi skerbonden på Sør-Trøndelag i løpet av kulturminneåret. Kommune på en kulturminneløype som går Hitra til breibygdas storgårder i Melhus, i Fylkeskommunens hovedprosjekt er gjennom historiske bygninger i en bydel rik bylivet i Trondheim og innlandets store ut- kulturmiljøet på Refsnes i Rissa kom- på historie. Mange av byggene er til vanlig marksområder, fi nner vi forskjellige møn- mune. Her fi nnes kulturminner fra stein- ikke åpne for publikum. Så benytt sjansen!

18 Kulturminneåret 2009 www.kulturminneaaret2009.no HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FRA KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENTET OG MILJØVERNDEPARTEMENTET

Norske kulturminner tilgjengelige for alle Omkring 230 000 norske kulturminner er registrert i data- basen Askeladden. Så langt har den vært forbeholdt for- valtningen. I Kulturminneåret 2009 blir innholdet tilgjen- gelig for alle.

databasen Askeladden vil du fi nne in- tillegg vil databasen inneholde kart, satel- formasjon om blant annet bygninger, littbilder, fotografi er og andre illustrasjo- Iarkeologiske kulturminner, tekniske og ner, i tillegg til utførlig beskrivelse av det industrielle kulturminner, verdensarvste- enkelte kulturminnet og forklaring av fag- der, kulturminner under vann og kirkeste- uttrykk. der. Det er Riksantikvaren som står bak sat- – Vi er opptatt av å gi alle tilgang til så singen. Databasen, som blir tilgjengelig via mange opplysninger som mulig, og pu- Riksantikvarens hjemmesider, vil få form av bliseringen av Askeladden vil være ett av et kart der kulturminnene er lagt inn. Via Riksantikvarens hovedgrep i forbindelse nettstedet kan alle interesserte klikke seg med Kulturminneåret 2009, fortsetter Års- inn og se bilder og detaljert informasjon om heim.

kulturminnene i de enkelte områder. I DATABASEN: Kvitholmen fyr er en av attraksjonene du fi nner i Riksantikvarens database. – Målet er å gi alle interesserte mulig- Personvernet er ivaretatt het til å fordype seg i norske kulturminner, Dagens database, som er passordbeskyttet, kres før publisering, sier Årsheim. forteller informasjonsmedarbeider Turid inneholder opplysninger som ikke uten vi- Hvordan blir kulturminnene registrert? Kulturminnedagen Årsheim, som er en av de ansvarlige for dere kan gjøres offentlig tilgjengelig. Det – Registrering i basen er faktisk en del «Vann og dagliglivets kulturminner» er satsingen. gjelder for eksempel informasjon om pri- av fredningsprosessen, forteller Årsheim. tema for årets Kulturminnedag som – Vårt håp er at sidene vil bli til nytte for vate eierforhold, og ikke minst bilder av – Nye arkeologiske registreringer legges arrangeres over hele landet søndag 13. september. Årets arrangementer skal skoler, historielag og alle andre som har private interiører. Slike opplysninger vil dessuten inn fortløpende. På den måten vise hvordan vannet – som vi har i overfl od interesse av å utforske kulturminnene i et være utilgjengelige i den offentlige versjo- sikrer vi at basen er mest mulig oppdatert. i Norge – har påvirket det meste i våre liv. område, fortsetter hun. nen av databasen. Kulturminnenettstedet Askeladden plan- Det vil bli avholdt en skolekonkurranse, – Å klargjøre informasjonen til offentlig- legges å være tilgjengelig innen september og det deles ut pris til beste lokale pro- Egne kommentarer gjøring er en stor oppgave. Askeladden er 2009. gram. Arrangementet er en del av de euro- På sidene vil alle brukere ha anledning til å et resultat av samkjøring av informasjon fra peiske kulturminnedagene som arrangeres legge inn egne kommentarer og notater. I mange eldre registre, og alt må kvalitetssi- over hele Europa.

NYE BATTERIER SVAR PÅ KLIMAUTFORDRINGEN Elektriske batterier har vært en del av dagliglivet siden begyn- nelsen av 1800-tallet, da Allessandro Volta brukte sink- og kobberplater til å produsere strøm. I dag er batterier en viktig del av vår energiforsyning.

Siden 1993 har AS Batteriretur hatt an- – Både i forurensningssammenheng svaret for at batterier i minst mulig grad og i et ressursperspektiv er dette en god påvirker miljøet negativt. idé. Det er ikke til å unngå at enkelte – Batteriindustrien tar samfunnsan- moderne batterityper inneholder stof- svar gjennom tre hovedspor, forteller fer det er viktig å hindre utslipp av, sier daglig leder Frode Hagen. For det første Hagen. Batterier er kommet langt siden har industrien etablert et lukket krets- Voltas dager. løp, der miljøskadelige batterier blir samlet inn og brukt i produksjonen av Ren energi nye batterier. Både innsamling og pro- I tillegg har industrien faset ut bruken duksjonsteknologien er tilpasset et mål av miljøskadelige tungmetaller der det om null utslipp. er mulig. Slik spares miljøet for store utslipp, og forbrukeren kan bruke bat- NY BATTERITEKNOLOGI. Her er tterier med god samvittighet. det et batteri brukt i en moderne hybridbil som skal resirkuleres Store ressurser er satt inn på å utvikle en ny generasjon batterier. – Industrien har stilt seg bak et stor- stilt prosjekt, der enorme midler er in- Roser myndighetene rammevilkår som gjør at innsamling for vvestert for å skaff e verden økt tilgang Norge er i forkant av utviklingen, mener gjenvinning skjer på en rasjonell måte. på ren energi. I dag produseres det bat- Hagen. Myndighetenes grep er et forbilde for Eu- tterier med en ytelse som for bare få år – Det er all grunn til å rose norske ropa, sier daglig leder i AS Batteriretur og siden ville vært utenkelig. I fremtiden myndigheter for å være i forkant og gi Rebatt AS. vvil slike batterier gjøre det mulig å tenke elektrisk der vi i dag er bundet til fossile brennstoff , fastslår Hagen.

Kulturminneåret 2009 www.kulturminneaaret2009.no 19 HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FRA KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENTET OG MILJØVERNDEPARTEMENTET

INDUSTRIMINNELØYPE: Fløteranlegget ved Fetsund lenser inngår i prosjektet «Fordums kraft» som du kan fi nne mer informasjon om under www.kulturminneløypa.no. Løyper for kulturelle opplevelser Hva skal du gjøre i ferien? igitale medier gir muligheter for dinator for Kulturminneløypa. – Histori- rende. Jeg er opptatt av å få den kunnska- Er du åpen for noe utenom nye formidlingsformer, og Kultur- kere har alltid brukt kart for vise historisk pen alle disse menneskene sitter på ut til Dminneløypa er ett av satsingsom- utvikling og vandring. Men Kulturminne- et bredt publikum. Vi regner med at dette det vanlige? Vil du ha inter- rådene til Kulturminneåret 2009. Nettste- løypa er ikke bare for ekspertene. Alle som vil utvikle seg med sin egen dynamikk der essante opplevelser kan du det skal presentere løyper som veileder deg ønsker å bidra er velkommen. Vi regner både det frivillige og profesjonelle kultur- gjennom ulike kulturminner. Løypene kan med at privatpersoner og frivillige organi- vernmiljøet legger ut løyper. Det er et stort gå inn på www.kulturmin- brukes som ruter du kan legge opp ferien sasjoner vil legge inn lokale og nasjonale potensial i det frivillige Norge, og jeg er sik- neløypa.no og fi nne mange etter, men de kan også være lokale, for ek- løyper. Hvis du har et område eller et tema ker på at det vil bli skapt unik formidling spennende forslag å plan- sempel en som presenterer kulturminner du kan noe om eller er interessert i, er dette med Kulturminneløypa, sier hun. i din kommune. Og, hvis ingen andre har en utmerket måte å dele din kunnskap og legge etter. laget akkurat den løypa du er interessert i kompetanse med andre, sier hun. Stor interesse kan du kanskje gjøre det selv? Dagny Stuedahl er glad for den brede delta- Mange som hører om kulturminneløyper Imponerende engasjement gelsen og mangfoldet nettstedet ser ut til å første gang vil sikkert tenke på kulturstier, Da vi møtte Dagny Stuedahl var hun midt få. Selv om langt fra alle kan få økonomisk som er et kjent begrep. Forskjellen er at inne i den avgjørende utviklingen av nett- støtte, er det kommet inn 150 søknader om kulturstiene er en fysisk og lokal ting, mens stedets visuelle og tekniske presentasjon. midler. Starten er sikret ved at det er bevil- de digitale kulturminneløypene kan føre Det har vært viktig å lage en brukervennlig get penger til over 30 pilotprosjekter. Ett deg landet rundt. løsning som gjør nettstedet lett å bruke. mål utover våren er å få til løyper over hånd- – Løyper kan tegnes både på kartet og i – Kultur-Norge er fullt av ildsjeler! Det verks- og husfl idstradisjoner, pluss temaer hodet, sier Dagny Stuedahl, nasjonal koor- er et trykk der ute som er veldig impone- knyttet til kystkultur og industriminner.

20 Kulturminneåret 2009 www.kulturminneaaret2009.no HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FRA KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENTET OG MILJØVERNDEPARTEMENTET

FINE FRUER: Samferdsel er en vesentlig del i samfunnets oppfatning av kulturminner. Vegvesenet vil legge ut fl ere kulturminneløyper. Disse damene UT PÅ KULTURTUR: Kulturminneløyper kan du oppleve både digitalt og i virkelig- vandret i solskinet langs Ekebergveien i Oslo. Om ikke lenge kommer de til punktet der Edvard Munch malte «Skriket». heten, men er kanskje best i virkeligheten.

Pilotprosjektene skal være starten på et åpne alle sluser: Ingen som vil legge ut en – Gjennomsnittsalderen i de frivillige or- Hvis vi kobler ungdom med digital kyndig- innholdsrikt nettsted som forhåpentligvis kulturminneløype skal nektes adgang. Selv ganisasjonene er jo høy, men når barn og het med de frivillige som har noe å fortelle får sin egen dynamikk. om prosjektets økonomiske rammer er be- ungdom får anledning til å bli kjent med kan vi slå to fl uer i et smekk, sier Dagny En viktig del av Kulturminneløypa er å grenset ser hun at opplæring er viktig, og kulturminnearbeid skal det ikke mye til for Stuedahl. koordinere fylkeskommunene og kommu- de vil utvikle en webbasert veiledning som å tenne interessen. Og det fi nnes jo eksem- Hun er også opptatt av at kulturminne- nenes aktiviteter med de frivillige organi- beskriver hvordan man kan lage en løype. pler på kulturminneprosjekter som retter løypene kan få betydning for turistnærin- sasjonene. Det hun er mest spent på med seg mot barn og ungdom, slik som Norsk gen og tjenester som Visit Norway. Statens prosjektet er å se hvordan digitale medier Barn og ungdom Kulturarvs «Rydd et kulturminne» og Riks- vegvesen har også foreslått fl ere løyper. Så stimulerer til nye typer formidling landet Kulturminneløypas nasjonale koordinator antikvarens prosjekt «Minnefi nnerne». Dagny Stuedahl er klar til å brette opp er- rundt. er opptatt av å få med barn og ungdom i ar- Vi forsøker å fi nne måter å engasjere ung- mene og hjelpe til når fl ommen av bidrag Dagny Stuedahl sier de vil starte med å beidet med Kulturminneløypa: dom gjennom deres digitale kompetanse. velter inn over www.kulturminneløypa.no.

,¸•¸¸_¬ ½‚¸½¬Ã_¬‡

    
9®` | ¾ÌÌe z9® ,º|lº`ƒ±`ˆ .  X`ƒº ¿º ˆ>® `®` ¾Ì |ƒƒ|ˆ`® ‚®ˆ`® º|ƒ ¿ƒ|‚` ‚¿ƒº¿®Å`®ˆ˜®±`‚º`®V ±9 º |ˆ±º|º¿±ˆ`® r ˜`®±ˆ`® ± G|X®9® | X`ºº` 9®G`|X`ºž Aƒ`º `® A G|X®9 º|ƒ `º º®Èrr`®` ±9 l¿ˆˆž

,º|lº`ƒ±`ˆ .  r±º9XÅ`|`ˆ »ÌV Ì»nn !,! ,º|lº`ƒ±`ˆ .  z9® ± l® Aƒ vA l­` ` 9ƒƒ `ˆˆÇ¹¹|r Ä|­‚° z`¹ |ˆˆ`ˆ °‚9X`{ r |ƒ–Ä`­ˆV l­ X`­Ä`X A G|X­9 ¹|ƒ `ˆ ¹­Çrr ¾¹Ä|‚ƒ|ˆr | X`¹ ˆ­°‚` °9 l¾ˆˆwž -`ƒ`lˆU ¾» »µ µÌ µÌ ÆÆƞ±º|lº`ƒ±`ˆ{¿ˆ|žˆ 3_¬‡ 9à ½‚¸½¬„{‡‡_¬ 9¬¸•ÆÃ_¬‡ ®¿ˆˆ‚9˜|º9ƒ`ˆ Gƒ` | “ŠŠq ±9ºº º|ƒ “ÌÌ |ƒƒ|ˆ`® ‚®ˆ`®V r `º `® | |Xƒ`®º|X |‚‚` G9®` GÈrˆ|ˆr`® ,º|lº`ƒ±`ˆ .  9ł9±ºˆ|ˆr`ˆ z9® | ±º9X|r –‚`ˆX` r®9X rAºº º|ƒ Å`®ˆ r z`ƒ˜`® º|ƒ `X A Å`®ˆ`ž !r±A l9®º–È`® ˜®|®|º`®`±V r ®`z9G|ƒ|º`®|ˆr 9Å G`Å9®|ˆr±Å`®X|r` GÈrˆ|ˆr`®ž ,º|lº`ƒ±`ˆ G9®` | ¾ÌÌe Gƒ` X`º |ˆˆÅ|ƒr`º Å`® m®` |ƒƒ|ˆ`® ‚®ˆ`® º|ƒ `ˆr9±`®`® ±`r | ˜®±`‚º`® Å`® z`ƒ` ƒ9ˆX`ºV r X`ˆ º|ƒX`ƒ`® X`ºº` l® Aƒ`ºž ,º|lº`ƒ±`ˆ ,, ,º9º±®99X `z ‚¿zƒ ºº‚ |Xƒ`® | ¿ƒ|‚` ±º–®®`ƒ±`±®X`ˆ`®ž !Å`® “n |ƒƒ|ˆ`® ‚®ˆ`® qŠÌ ÌÌÌ ‚®ˆ`® 9Å X|±±` ˜`ˆr`ˆ`ž `ƒ–˜`º Å9® –®` `®‚`º Gƒ` |ˆˆÅ|ƒr`º º|ƒ Å`®ˆ 9Å GÈrˆ|ˆr`® | ¾ÌÌež ƒ|ÅGAº`® º|ƒ ±`|ƒ±‚|˜`º ± z9® ±º9º¿± ± ˆ9±ˆ9ƒº o9rr{ ±‚|˜V r ± `® ®r`± ±º–®±º` r `ƒX±º` ±‚Å>®®|rr`X` ±`|ƒ{ ½¯__¬ Œq k¬_W_W_ GÆq‡{‡q_¬ ±‚|˜ž !r±A 9®G`|X`º `X Å`®ˆ 9Å l9®º–È ±‚`® | ±9 9®G`|X ,`ˆº®9ƒº | X`ºº` 9®G`|X`º ±ºA® ±9 9®G`|X`º `X ƒ9ˆX`º± ¿{ `X +|‚±9ˆº|‚Å9®`ˆž ±``® l® A Å`®ˆ` X`®`± ±9 ƒ|ˆr`®ž ,º|‚ƒ`±º9X 9±ˆ9ƒ` ¿ƒº¿®±`ˆº`® Å9® Gƒ9ˆº ¿±``ˆ` ± Gƒ` |ˆˆÅ|ƒr`º ±º–ºº` ,•‡9W Œ„ ¯¸•¸¸_ | ¾ÌÌež ,`ˆº`®`º ºº‚ “ÌÌ ÌÌÌ ‚®ˆ`® l® A ±|‚®` Å`®ˆ`{ ,º|lº`ƒ±`ˆ .  | –º`±`® ±–‚ˆ9X`® ± l9ƒƒ`® |ˆˆ`ˆl® Å`®X|r` GÈrˆ|ˆr`® ˜A ¿±`¿ ± ®AX`ºž ,º|lº`ƒ±`ˆ .  ,º|lº`ƒ±`ˆ± l® Aƒ±˜9®9r®9lž ±9 9®G`|X`® r±A `X +|‚±9ˆº|‚Å9®`ˆ l® A ±|‚®` l®`X`X` GÈrˆ|ˆr`® ¿º`ˆl® ¿±``ˆ`ž ® `‚±` ˜`ƒ Gƒ` X`º | ¾ÌÌe |ˆˆÅ|ƒr`º Å`® ¾V» |ƒƒ|ˆ`® ‚®ˆ`® º|ƒ ±|‚®|ˆr 9Å ˆr±{ G`®r ‚|®‚`V ®r`± ±º–®±º` r G`±º G`Å9®º` G9®‚‚|®‚`ž

Kulturminneåret 2009 www.kulturminneaaret2009.no 21 HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FRA KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENTET OG MILJØVERNDEPARTEMENTET ANNONSE

Fortiden – en nøkkel til fremtiden

NIKU, Norsk institutt for kulturminneforskning, er et ledende, uavhengig kunnskapsmiljø for bevaring, verdiskaping og opplevelser i tilknyt- ning til kulturminner.

Ved utgravninger i middelalderbyene kommer NIKUs arkeologer i nær kon- takt med dagliglivets kulturminner: Mange arbeidsområder Arealplanlegging og kulturminner Fantasien kan løpe når vi fi nner en Arkeologiske utgravninger er ett av NIKUs mange arbeidsområder der vi NIKU har lang erfaring med å bistå i utarbeidingen av kultur- nøkkel som har tilhørt et skrin, brukt kommer tett inn på hverdagslivet. minnedelen i kommunale planer. Tjenestene strekker seg fra kulturminne- en gang i kong Sverres tid. Hva var inne registreringer og konserveringsutredninger til implementering av planleg- i skrinet? Hvorfor ble nøkkelen kastet, gingsverktøy for prioriterte kulturmiljøer. eller ble den mistet?

Det er like interessant å fi nne en kam med dekor, kastet for 800 år siden fordi for mange tenner var brukket. En brukt sko med hull i sålen har også en historie å fortelle. I søppelfyllin- gen bakerst i bygården fi nner vi frø av bringebær og blåbær sammen med korn og knokler av husdyr og fi sk. Pol- lenkornene røper at ølet var smaksatt med pors. Her havnet måltidsrestene, og her var også avtredet, i alle fall for tjenestefolket.

Arkeologiske utgravninger er ett av Kunsten å bevare NIKUs mange arbeidsområder der vi Farger og dekor i gamle hus NIKU har omfattende kunnskap om overfl atebehandling, farger og de- NIKU er et ledende konservatormiljø for uavhengig tilstandsvurdering, kommer tett inn på hverdagslivet. kor i gamle hus. Vi leverer et bredt spekter av tjenester til entreprenører, behandling og avansert skadeutbedring av verdifull billedkunst. Beveger vi oss nærmere vår egen tid, eiere og forvaltere av alle typer bygninger. er det spennende når veggene i et hus kan fortelle om husets historie. NIKUs konservatorer avdekker veggmalingen lag for lag, vi kan følge med i mote- svingninger, og se at nye brukere har fl yttet inn, med nye krav til sine nær- meste omgivelser.

NIKU jobber med kulturminner hver dag, hvert år. Kulturminneåret 2009 står sentralt i NIKUs virksomhet.

Eldre bygninger i reguleringsplaner og byggesaker Å leve med historien NIKU kombinerer en omfattende erfaring fra off entlig planarbeid med Eiere av bevaringsverdige eiendommer kan søke bistand hos NIKU for å bygnings- og kulturminnekompetanse. Et økende antall kommuner og fi nne en kombinasjon av kunnskap om bygningers kulturhistoriske verdier tiltakshavere velger å benytte denne ressursen i forbindelse med regu- og omfattende kunnskap om forvaltning, drift, vedlikehold og næringsut- leringsplaner og byggesaker som berører verdifulle eldre bygninger og vikling. NIKU har også lang erfaring med å bistå med sikker og kostnadsef- bygningsmiljøer. fektiv datering av bygninger.

NIKU LEVERER tjenester og bruksorien- høy faglig innsikt hos våre medarbeidere. Ellers fi nner du våre medarbeidere på tert forskning på en rekke områder innen- NIKU er en stiftelse opprettet av Miljø- oppdrag og feltarbeid over hele landet. for kulturminnesektoren. Eksempler fi n- verndepartementet i 1994. Vi får grunn- ner du på denne siden. Oppdragsgivere bevilgninger fra departementet og fra Vil du vite mer om NIKU og hva vi kan er privatpersoner, off entlige og private Norges Forskningsråd. Vi har Norges gjøre for deg? Ta kontakt på telefon institusjoner og fi rmaer, museer, kom- største konserveringsatelier for malte 23 35 50 00 eller på e-post kundeser- muner, fylkeskommuner, Riksantikvaren kulturhistoriske gjenstander ved hoved- [email protected] eller direkte til en av og Miljøverndepartementet. Basis for kontoret i Oslo. Vi har distriktskontorer i våre medarbeidere. Du fi nner oss på virksomheten er spesialisert forskning og Bergen, Tromsø, Trondheim og Tønsberg. www.niku.no. Vi holder kulturarven levende

22 Kulturminneåret 2009 www.kulturminneaaret2009.no HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FRA KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENTET OG MILJØVERNDEPARTEMENTET

En verdifull ressurs i lokalmiljøet – Det er viktig at kultur- minner er i bruk. De repre- senterer store materielle verdier samfunnet ikke kan la ligge brakk, og Ver- diskapingsprogrammet er en off ensiv måte å tenke kulturminnevern på, sier seksjonssjef Jostein Løvdal hos Riksantikvaren. Der virksomheter må legges ned, er det i mange tilfeller mulig å gi bygninger og områder en ny bruk. Det fi nnes fl ere ek- sempler på at kulturminner blir vitale fak- torer i en bærekraftig videreutvikling av de samfunnene de er en del av.

Samfunnsutvikling – Verdiskapingsprogrammet søker å kom- binere bevaring med bruk ved å la kultur- minnene bli en del av samfunnets utvik- ling. I løpet av de få årene vi har holdt på med dette har vi sett at det har ført mye AKTIVT BÅTMILJØ: Båtene som inngår i Porto Franco skal etter hvert fl yttes til en permanent havn i Kristiansand. positivt med seg, både for kulturminnene og for lokalsamfunnene. Også næringslivet kan dra nytte av de mulighetene ny bruk av Pilotprosjektene Frihavnen kulturminner åpner for, sier han. Verdiskapingsprogrammet startet i 2006 i Verdiskapings- Kystkulturen får stadig midling og kunstneriske opptrinn. Målet etter initiativ fra Miljøverndepartementet. programmet mer oppmerksomhet, og er å vise i praksis hvordan bærekraftig bruk Det er Riksantikvaren som har ansvaret for av kulturminner og kulturmiljø også kan gjennomføringen av programmet. I alt er • Den verdifulle kystkulturen fartøyvern nyter stor popu- fremme næringsutviklingen i området. i Nordland det valgt ut elleve prosjekter, der kulturar- • Hammerdalen i Larvik, Vestfold laritet. Vi er glade for å være en del av Verdi- ven skal integreres i ulike sammenhenger. • Hamningberg i Finnmark skapingsprogrammet, sier Gunnar Eikli, Det er viktig å fi nne frem til gode samar- • Norsk tradisjonsfi sk I Kristiansand er en fl åte av godt bevarte ansvarlig for Porto Franco-prosjektet i Vest- beidsmodeller og metoder. • Nærøyfj orden verdensarvpark, kulturhistoriske fartøyer kjernen i det som Agder fylkeskommune. Nå begynner virkningene av disse satsin- Sogn og Fjordane skal bli byens kulturelle frihavn: Porto – Dette gir oss muligheten til å jobbe ak- gene å vise seg, I Kulturminneåret 2009 vil • Odda i Hordaland Franco. tivt for å få kulturminnene til å bli en driv- fl ere av prosjektene ha aktiviteter som viser • Perler i Nordsjøløypa, Hordaland Prosjektets ambisjon er at fartøyene skal kraft i lokalsamfunnet. Det å ha et nettverk • Pilegrimsleden hvordan dette samspillet kan fungere og • Porto Franco (se egen omtale) være noe mer enn «pittoreske kulisser». av andre prosjekter som arbeider med den hvilke resultater det kan gi. Jostein Løvdahl • Strekningen Bud – Kristiansund i De skal samles fysisk i en museumshavn samme målsettingen, er også svært inspi- påpeker at det er viktig at prosjektene har Møre og Romsdal som vil tjene som en felles arena for ulike rerende for oss. Mange har drevet økono- overføringsverdi til annet utviklingsarbeid. • Valdres og Nord-Gudbrandsdalen opplevelser. Her skal man formidle lands- misk verdiskaping i forbindelse med kul- For å få større utbytte av programmet er det i Oppland delens maritime kulturarv gjennom ulike turminner, men programmet skjerper også satt i gang følgeevaluering, og et utstrakt aktiviteter som spenner fra praktisk seilas bevisstheten rundt miljømessige, sosiale og nettverksarbeid. og kulturhistoriske tematokt, til digital for- kulturelle aspekter, sier Eikli. Vårt skip er lastet med fortellinger om kyst-Norge

Kulturhistorisk tokt med arrangement fra Fredrikstad til Hammerfest med «Gamle Oksøy», 12. mai–19. juni 2009. For mer informasjon, se www.kystverket.no

I regi av: KYSTVERKMUSEA

Kulturminneåret 2009 www.kulturminneaaret2009.no 23 HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FRA KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENTET OG MILJØVERNDEPARTEMENTET ANNONSE

Vegens kulturverdier

Siden tidenes morgen har samferdsel på land og til sjøs utviklet samfunn og brakt kul- turer sammen. Det er det verdt å ta vare på.

Statens vegvesen har et ansvar for kulturminner og kulturmiljøer. Det innebærer at etaten skal unngå inngrep i verdifulle kulturminner og kultur- miljøer i forbindelse med bygging av nye samferdselsanlegg, og utbedringstiltak på Rv. 569 Dalseid-Eidsland eksisterende anlegg skal ivareta de verdier som finnes.

I 1997 startet Statens vegvesen arbeidet med en Nasjonal verneplan for veger, bruer og blir fredet etter kulturminneloven. Hvert år settess det av midler vegrelaterte kulturminner, som var ferdig i 2002. Verneplanen omfatter 270 veger, bruer og til vedlikehold og istandsetting av fredete objekter og andre bygninger i tillegg til 140 maskiner. Av disse eier Statens vegvesen cirka 140 objekter, som alle verneverdige veger, bruer og bygninger.

Vi skaper morgendagens kulturminner Dagens veger, bruer og bygninger utgjør Alle bygninger som Statens vegvesen morgendagens kulturminner og er en eier i verneplanen ble fredet i 2007. I del av kulturarven vår. 2008 ble bruene fredet. I Kulturmin- neåret 2009 er det veger og annet veg- Svinesundsbrua har stått som hoved- utstyr som blir fredet. n

e porten inn i landet fra Europa siden ie i lie l r ur u

Aur A den stod ferdig i 1946. Nå har den nye To tredjedeler av de fredete objektene n on

k brua tatt over hovedtrafikken, mens den er i drift. Av hensyn til trafikksikkerhet åk å Håk H :

o: o: gamle brua ble vernet som kulturminne og fremkommelighet kan objektene ut-

FotFo F i 2005. De siste tre årene har brua vært vikles, uten at det går på bekostning av gjennom en restaureringsprosess og ble vernet. Fredningen innebærer derfor en Gamle Svinesund bru høytidelig gjenåpnet høsten 2008. styrt utvikling.

Norsk vegmuseum

Som et ledd i kommunikasjonen med samfunnet, åpnet Norsk veg- museum i 1992. I tillegg til faste og temporære utstillinger, driver museet dokumentasjon, forskning og formidling av Statens vegves- ens historie og norsk veghistorie for øvrig.

I Fjellsprengningsmuseet kan du bli med på vandring i tunnel og se og høre glimt fra den autentiske og dramatiske fjellsprengnings- historien. På Vegmuseet er det også et friluftsmuseum, der du kan rusle langs flere veger og finne blant annet en gammel skysstasjon, arbeidsbrakker, maskiner og vegmerker som vitner om historisk reise- liv, arbeidsliv og vegmiljø. Norsk vegmuseum på Lillehammer 0042-08 grafi[email protected]

Statens vegvesen har ansvaret for planlegging, byg tilhørende ferjetilbudferjetilbud. Vi har også ansvar for tilsyn med trafikanter og kjøretøy. Trafikksikkerhet og miljø er viktige satsningsområder i vårt arbeid. Organisasjonen består av Vegdirektoratet og fem regioner. 24 Kulturminneåret 2009 www.kulturminneaaret2009.no vegvesen.no