Dagliglivets Kulturminner S. 2–3 Digitalt Fortalt S. 8–9 Kulturminneløypa S
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Hele dette bilaget er en annonse fra Kultur- og kirkedepartementet og Miljøverndepartementet 2009SPORENE FRA FORTIDEN Dagliglivets kulturminner s. 2–3 Digitalt fortalt s. 8–9 Kulturminneløypa s. 20–21 HELE DETTEE BILAGET ER EN ANNONSE FRA KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENTET OG MILJØVERNDEPARTEMENTET Velkommen til Kulturminneåret Dagliglivets iljøverndepartementet og Kultur- og mange minner være knyttet til andre land Mkirkedepartementet ønsker velkom- og kontinenter. Polske, svenske og pakis- mmen til Kulturminneåret 2009. I år skal vi tanske bestemødre kan ha noe til felles, ssamle hele vår kulturarv til ett rike. Vi øn- men neppe kakeoppskriftene. Vi har derfor ssker å gi folk over hele landet opplevelser lansert temaet «Kulturminner på vandring» ggjennom mangfoldet av kulturminner som som en del av Kulturminneåret. kulturminner oomgir oss. I Kulturminneåret oppfordres du til å fi nne DDagliglivets kulturminner er hovedtema for ditt personlige kulturminne og dele din for- Kulturminner er mer enn stavkirker og historiske gjen- kkulturminneåret. Det er mye i vår hverdag telling med andre. Vi har alle noe å bidra stander. Det er alt som skaper vår felles hukommelse. ssom også kan være kulturminner. I bladet med. Det er særlig viktig at vi slipper til barn ppresenterer vi eksempler på kulturminner og unge fordi det er de som skal ta kulturar- Kulturminneåret 2009 skal trekke frem de nære og ssom kan vekke ettertanke. Kan en oljeplatt- ven med videre inn i fremtiden. kjære historiene slik at vi kan se mangfoldet i vår felles fform være et kulturminne? Kan en grabb fra een gravemaskin være et kulturminne? Frivillige organisasjoner gjør en uvurderlig kulturarv på mange nivåer. innsats for å holde kulturarven levende. I HHva er et kulturminne? Kulturminneloven løpet av året vil hundrevis av arrangementer et er lett å henge seg opp i viking- kan lytte til de små, fascinerende histori- ddefi nerer kulturminner som alle spor etter over hele landet vise den rike kulturarven skipene, praktbyggene og de fl ot- ene som dagliglivets kulturminner fortel- mmenneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø. vi har i Norge. Norges kulturvernforbund, LLoven dekker med andre ord det meste. Men som er en sammenslutning av frivillige Dte gjenstandene når vi snakker ler. Og det er året da du skal få oppleve at iingen ting er et kulturminne i seg selv, det er organisasjoner, har fått ansvaret for gjen- om og tenker på kulturminner. Hensikten Norge ikke har én kulturarv, men mange. bbare et kulturminne når det har mening for nomføringen av Kulturminneåret 2009. Det med Kulturminneåret 2009 er at du og jeg – Kulturminneåret skal trekke frem de nnoen. Kulturminner blir levende når vi har er et mål at alle som arbeider med kultur- skal få et nært forhold til kulturminner. store fellesskapsverdiene, men det skal kkjennskap til mytene, minnene og beretnin- minner i off entlig eller privat regi skal nnefi Derfor er mottoet for Kulturminneåret også dreie seg om de nære historiene. ggene om gjenstandene som omgir oss. nye måter å samarbeide på som kan bidra 2009 Dagliglivets kulturminner. Hver enkelt ser ting på sin måte og ut fra til å styrke kulturarven vår. – Livet består av mye mer enn de store sine forutsetninger. Vi ønsker å ta tak i og NNidarosdomen er fredet og et off entlig kul- begivenhetene. Også hverdagene etterla- ikke glemme konfl iktene. Det er bare ved tturminne fordi mange opplever det som Følg med på www.kulturminneaaret2009. ter seg spor og minner. I et personlig per- å snakke om dem og prøve å forstå dem at vviktig. Bestemors kakeoppskrift gir mening no, her kan du delta i prosjekter og skaff e spektiv er det kanskje ikke fi nanskrisen vi kan forsones. Derfor ønsker vi å slippe ffordi den forteller en historie som betyr noe deg oversikt over årets mange aktiviteter. som vil stå igjen som det viktigste fra sist til så mange stemmer som mulig, også de ffor deg. Kulturminner har mange forskjel- Her kan du fi nne arrangementer nær ditt llige roller, men gir uansett mening til dem hjemsted som kan gi deg gode opplevelser høst. Vi er opptatt av at det som kan synes som tradisjonelt har vært skjult og er blitt dde angår. Kulturminner bidrar til å styrke og nye inntrykk. lite og ubetydelig kan oppleves som et per- vurdert som «mindre viktige», sier hun. ffellesskap og identitet. De er kilder til kunn- sonlig monument i den enkeltes sammen- sskap om vår fortid, gir mening til vår nåtid Godt kulturminneår! heng. Derfor ønsker vi også å få frem de Kulturminner skaper identitet oog er viktige kompass mot fremtiden. Erik og Trond immaterielle minnene, med andre ord de Sidsel Hindal er opptatt av å engasjere historiene som kan gi kulturminnene re- fl est mulig. Dette skal ikke være et år NNorge har opplevd påvirkning utenfra til levans i vår hverdag. Historien har mange bare for museene, historikerne og ek- aalle tider. I dagens mangfoldige Norge vil fasetter. I tillegg til de fysiske bygningene spertene. Ved hjelp av Kulturminneløypa og gjenstandene er det like viktig å ta vare kan du bli kjent med ulike historier både på kunnskapen om arbeidsprosessene og i nærmiljøet og på et nasjonalt plan. Og håndverksteknikkene, historien rundt de vi kan gå på oppdagelsesferd i fortiden og sosiale forhold – ja endog eventyret, sier fortelle om det vi vet eller kanskje fi nner en engasjert Sidsel Hindal. ved hjelp av verktøy som Digitalt fortalt. Ulike nivåer skal trekkes inn, folk skal ko- Temaet spenner vidt bles sammen og historier skal føyes inn i Sidsel Hindal er prosjektleder for Kultur- en vev av historie- og kulturforståelse. minneåret 2009. Hun brenner for saken, – Til syvende og sist dreier det seg om og engasjementet deler hun med med- å bygge identitet og å fortelle de mang- lemmene i de 19 frivillige organisasjonene foldige historiene. Vi håper kulturmin- som er samlet i Norges kulturvernforbund. neåret vil få frem bredden i det norske Organisasjonen har fått hovedansvaret for samfunnet, enten den som forteller det gjennomføringen av kulturminneåret. har sine røtter på et lite sted, i hovedsta- «Dagliglivets kulturminner» er et tema den eller i en landsby i Pakistan. Alle er som favner vidt. Det rommer alt fra Kong vi opptatt av vår egen historie på en eller Haakons mansjettknapper til bestemors annen måte. Kulturminneåret 2009 gir strømpestoppesopp og den røde telefon- muligheten til å fi nne ut og lære mer, av- kiosken på hjørnet. 2009 er året da du slutter prosjektlederen. Dette er et utgiverbilag for Kulturminneåret 2009. +47 69 20 40 20 Utgiver: Kultur- og kirkedepartementet og Vålerveien 159 | 1599 Moss Miljøverndepartementet www.markedsmedia.no For spørsmål om innholdet: prosjektledere: Torgeir Dahl, Mob: 473 95 507 tekst: Lars Elton, Elton – journalistikk & kritikk Ketil Frøland, Kultur- og Kirkedepartementet [email protected] Kjell Jørgen Holbye side19 Eirik Trygve Bøe, Miljøverndepartementet grafi sk form: Johnny Thoresen, Markedsmedia Bent Omdal, Mob: 412 89 777 trykk: JMS Tryck www.kulturminneaaret2009.no [email protected] repro: JMS Repro Dette bilaget er produsert av Markedsmedia. Ønsker du bilag med kvalitet, kontakt prosjektleder Bent Omdal. 2 Kulturminneåret 2009 www.kulturminneaaret2009.no HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FRA KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENTET OG MILJØVERNDEPARTEMENTET MANGFOLD: Kulturminner spenner vidt: Fra dorull- dukken via (tidlige) mobiltelefoner til idrettsminner som Skuibakken i Bærum. Idretten er fl ink til å ta vare på pokalene, men sportsarenaene blir ikke tatt like godt vare på. Skuibakken gikk ut på dato med V-stilen. Nå skal den fredes. DAGLIGLIVETS KULTURMINNER: I 1922 var det livlig torghandel i Sandnes. I dag har livet på torget skiftet karakter. Denne typen hverdagsminner er blant de mange tingene Kulturminneåret ønsker å minne oss om. Fotokreditt: Side 1: Norsk Telemuseum Side 2-3: Marion Haslien, Norges kulturvernforbund, Norsk Telemuseum, Marte Oftedal/Riksantikvaren, Fotograf Ingvald Dahle/Mittet/Riksantikvaren Side 4–5: Marion Haslien Side 6–7: Entra Eiendom Side 8-9: Fotograf Wilse/Oslo Museum, Nasjonalbiblioteket, Fotograf Szacinski/Oslo Museum, Ina Winther Åshaug Side 10–11: Bård Løken, Hanne Tyrmi Side 12–13: Øyvind Hagen/StatoilHydro, StatoilHydro, Norsk Oljemuseum/Total E&P Norge, Norsk Oljemuseum/Husmo-foto Side 14: Samfoto, Forsvarsbygg Side 15: Bård Langvandslien/Riksantikvaren, Marte Oftedal/Riksantikvaren, Birger Lindstad/Riksantikvaren, Hans Olav Stegarud/Riksantikvaren, Mette Eggen/Riksantikvaren Side 16: Statsbygg, Trond Lillebo, Trond Isaksen, Eivind Tellefsen, Jiri Havran Side 17: Norsk Kulturarv, Hvalfangstmuseet Side 18–19: Norsk Motorhistorisk Forening, Trøndelag Fylkeskommune, Trondheim Kommune, Åse Bitustøl/Riksantikvaren, Marion Haslien Side 20–21: Bård Løken, Mittet/Riksantikvaren, Dagny Stuedahl Side 22–23: NIKU, Klaus Olesen, Kystverket Side 24: Statens Vegvesen, Håkon Aurlien Kulturminneåret 2009 www.kulturminneaaret2009.no 3 HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FRA KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENTET OG MILJØVERNDEPARTEMENTET Om kulturminner i en Kulturminnene er nærmere enn du tror. Statsrådene Trond Giske og Erik Solheim leder departementene som står bak Kulturminneåret 2009. Det de er opptatt av er at folk fl est skal få gode opplevelser. et var da Trond Giske skulle et sted der de utvant jernmalm i middel- fortelle sin femårige datter om alderen. Jeg ville aldri sett det hvis ikke Dkassettsamlingen hans at han en med lokal kunnskap pekte og fortalte forstod hvor fort utviklingen går og hvor om det. Folk med kunnskap, enten de er nært kulturminnene er vår egen hver- profesjonelle eller entusiaster, lærer oss dag. Hun syntes – selvfølgelig – at kas- å se ting vi ellers ikke ser, forteller Erik settbånd var en latterlig måte å ta opp Solheim. musikk på. – Det å bruke kassettspilleren og ta Verdifulle ressurser opp fra radio og plater har jo helt gått ut – Vi trenger både profesjonelle og frivil- på dato. Hun er jo vant til I-pod og di- lige, sier Trond Giske. – Entusiastenes gitale medier, og hun kunne ikke forstå kunnskaper og engasjement skal være vitsen med å bruke en kassettbåndspil- basert på deres egne premisser og inter- ler.