ÅRSREVY NYHETSDRYSS DIALOGOS 2016
I 2016 ble det sendt ut 36 NYHETSDRYSS fra Dialogos til ca 420 mottakere. Det ble sendt ut 10 AntroPost. Dvs det ble sendt ut nyheter og informasjon i 46 av årets 52 uker. Ansvarlig for utsendelsene er Sissel Jenseth, Dialogos, m 975 63 875, [email protected] I Nyhetsdryssene var det til sammen 24 minisnutter forfattet av Phillip Nortvedt, se http://www.dialogos.no/mediacenter/pdf/administrasjon/SNUTT-Phillip-Nortvedt-2016.pdf .
INNHOLD STEINERBARNEHAGE 2 STEINERSKOLER 5 SKOLER: Oslo – Ås – Indre Østfold – Moss – Fredrikstad – Nittedal – Hedmarken – Gjøvik-Toten 5 – Lillehammer – Hurum – Vestfold – Kristiansand – Stavanger – Tromsø – Solvikskolan – Åland • Røyken videregående / Oslofjorden Videregående Steinerskole 11 • Aktiviteter på skolene 12 • Steinerskoleelever – Byttet til steinerskole 17 • Steinerskolelærere 19 • Tidligere steinerskoleelever 20 SKOLEPOLITIKK OG PEDAGOGIKK • Skolepolitikk 25 • Nettbrett, pc, mobil 28 • Pedagogikk – BOK: Hva skal vi med skole? 30 EURYTMI 33 SOSIALPEDAGOGIKK 35 • Camphillstiftelsen i Norge 50- års jubileum 2016 36 • Fra stedene 38 KRISTENSAMFUNNET, REINKARNASJON, DØDEN 40 MEDISIN 42 • Livsstil og allergibeskyttelse 43 • Antroposofisk medisin truet i Norge 43 • Debatt om Vidarkliniken i Sverige 44 • Vaksinasjon 47 BIOLOGISK-DYNAMISK OG ØKOLOGISK JORDBRUK 48 • Bonden og gårder 48 • Biodynamiske vin og andre produkter – Weleda 54 • Utsalg – Servering – Kokebøker – Ernæring 54 • Demeter – Debio sertifisering – Matprisen 57 • BINGN – biodynamisk utdannelse 59 • Matfestival – Andelslandbruk – Kooperativet – Økologifond 59 • Bygdø Kongsgård - Sogn jord- og hagebruksskule – Fosen folkehøyskole 61 • Sprøytemidler og konserveringsmidler 62 • Debatt økologisk - konvensjonelt – NRK Folkeopplysningen 63 • Homeopati i landbruket 68 • Fugler og rovdyr 68 RUDOLF STEINER - ANTROPOSOFI 69 GOETHEANUM – DORNACH - SVEITS 70 ØKONOMI 71 • Sivilsamfunn og tregrening – Borgerlønn 72 SEKEM 74 BØKER, OMTALER OG ARTIKLER 76 • Kaj Skagen – Ketil Bjørnstad – Jens Bjørneboe – André Bjerke 76 • Bokken Lasson – flere 80 FILM 81 UTSTILLING – KUNSTNERE – ARKITEKTUR 82 • Hilma Af Klint 82 NORRØNT 84
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no
STEINERBARNEHAGER
27.04.2016: Gull til Fosen-barnehage. Solblomsten Steinerbarnehage på Brekstad har som første barnehage på Fosen fått Debios serveringsmerke i gull. Det betyr at minst 90 prosent av all serveringen være økologisk, beregnet av enten innkjøpsverdi eller vekt. Barnehagen har jobbet gradvis og målbevisst med å servere økologisk mat. - Vi møter også mye velvilje hos leverandørene våre, slik at vi får tak i det vi trenger. Foreldrene i barnehagen er også motiverte. Vi serverer hovedsakelig vegetarisk varmmat, men det er også en god del fin fisk å få tak i så det varierer litt. Hønene våre får bare økologisk restemat, så snart har vi også egne, økologiske egg. Vi jobber også med å gjenopprette kjøkkenhagen vår. http://www.fosna-folket.no/nyheter/2016/04/27/Gull-til-Fosen-barnehage-12657760.ece
2.09.2016: Feiret 25 år med 2,5 meter lang kake. Soria Moria steinerbarnehage har holdt til i bygget på toppen av Bellevue i tjuefem år. I dag var de 66 barnehageungene invitert sammen med foreldre og foresatte til tidenes lengste kake og fest. Barnehage har det vært i Haugesund i hele 40 år i regi av steinerskolen, men det var først for 25 år siden de flyttet inn i bygget de holder til i dag. https://hnytt.no/2016/09/02/feiret-25-ar-25-meter-kake/
26.05.2016: I Solsikken steinerbarnehage på Nesodden slår de et slag for hjemløse barn i Kongo. De fikk de et helt spesielt forhold til det afrikanske landet da Alfonsine Sifa Nikosi ble ansatt for om lag 10 år siden. I den forbindelse har barnehagen det siste halvåret hatt eget Kongo-prosjekt gående for å hjelpe Alfonsine med hennes viktige arbeid for hjemløse barn i byen Lubumbashi. Her har Alfonsine kjøpt flere tomter med penger fra egen lommebok og ved god hjelp av foreldre, barn og ansatte i barnehagen. - Her ønsker jeg å bygge barnehjem for hjemløse kongolesiske barn, forteller hun. Akershus Amtstidene.
31.05.2016: Almeskogen Steinerbarnehage. Barnehagen er innredet og fargesatt etter steinerpedagogiske verdier og prinsipper. Den er lokalisert med nærhet til Steinerskolen på Jar ved Grav gård. Barnehagen ble ferdigstilt august 2015 og har kapasitet til 54 barn. Bygningen og innredningen søker å fremheve en steinerpedagogisk tanke om et hjemlig og varmt preg, og skal reflektere tillit og nærhet som viktige prinsipper. Hovedmaterialet er gran som er behandlet innvendig med lasur. http://www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/artikkel/132/24/Almeskogen-Steinerbarnehage-Barum
13.12.2016: Miljømaling for tyttebær og blåbær. Hos Askeladden barnehage i Hurum er to av avdelingsgarderobene pusset opp. Naturmalinger og gjenbruksmaterialer preger rommene, som er utformet og fargesatt med inspirasjon fra avdelingenes navn. Med Rudolf Steiners pedagogikk og antroposofiske impulser i ryggen. – Fargene gir et preg av lyst og lett, ikke så alvorstungt. Jeg har valgt dem med hensyn til både rommets funksjon og brukere, og tatt hensyn til omgivelsene med den rosa granitten, sier Sidsel Hovland som har lang fartstid som faglærer i kunst og håndverk på Rudolf Steinerhøyskolen, praktiserende kunstner og interiørarkitekt. Malingen som er brukt er en miljøvennlig lasur basert på naturskjellakk og naturharpiks, samt en veggmaling bestående av blant annet kaseinlim og vegetabilsk olje. Produktene lages av svenske Färgbygge, en småskalaprodusent med et stort sortiment malinger for ute og inne basert på naturlige råvarer. http://www.ifi.no/miljomaling-for-tyttebar-og-blabar
19.04.2016: Hvem skal få definere kvalitet i barnehagen? Skriver Frode Thorjussen om fremtidens barnehage - et verdivalg også for resten av livet. Kunnskapsminister Torbjørn Røed Isaksen har nylig lagt frem den nye stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagen «Tid for lek og læring» (Meld. St. 19 2015–2016), og et temmelig samstemt fagfelt har reagert negativt på hvordan man definerer kvalitetsbegrepet. Ut fra signalene i meldingen vil også barnehagefeltet bli påtvunget en stadig sterkere målstyring, slik vi har sett det i skolen. I stadig større grad preger frykten for at vi ikke lærer «effektivt nok» også den politiske styringen av barnehagefeltet, som inntil nylig har stått i en særstilling i Norge i forhold til å verne om barndommens egenverdi. Konsekvensen av 6-årsreformen i 1997 har blitt at skoleforberedende tiltak nå presses ned under 5 års alderen. Lytter politikerne egentlig til forskningen? Forskning både fra Storbritan-nia og Norge har vist at tidligere lese og skriveopplæring ikke har hatt noen effekt på nivået senere i skolealder. Dette er omfattende dokumentert i SSBs rapport fra 2012. Barn- dommen kan ikke styres av nytteverdi og effektivitetsmål. Ønsker man en oppvoksende generasjon med humane verdier, omsorg for miljø og skapende evner, er det ikke lesehastighet eller språkkartlegging
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 2 blant 5-åringer som er avgjørende. http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/hvem-skal-få-definere-kvalitet-i-barnehagen-1.714679 Les hele innlegget til Frode Thorjussen, høyskolelektor ved Steinerhøyskolen: https://www.facebook.com/notes/frode-thorjussen/fremtidens-barnehage-et-verdivalg-også-for-resten-av-livet/1147301521988097
4.09.2016: Skole for seksåringene har hatt null effekt. Barn som begynner på skolen i seksårsalderen oppnår ikke større læringsgevinst enn om de begynner ett år senere, viser forskning. Effektene av seksårsreformen ser ut til å være små både når det gjelder karakterer på ungdomsskolen, gjennomføring av videregående og hvorvidt elevene velger yrkesfag eller allmennfag. – Våre funn viser at reformen verken hadde positive eller negative effekter, sier førsteamanuensis Tarjei Havnes på Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO). Sammen med Statistisk sentralbyrå (SSB) har Havnes og flere kollegaer ved UiO gjennomført en studie hvor de har sett på effekten av skolestart for seksåringer, som ble innført i 1997. http://www.dagsavisen.no/innenriks/skole-for-seksaringene-har-hatt-null-effekt-1.391674
18.08.2016: De yngste skolebarna trenger mer lek. Barnehagens vektlegging på lek, vennskap og samarbeid bør videreføres i skolen hvis vi vil hindre frafall i videregående skole. Det skriver Hilde Dehnes Hogsnes, Høgskolen i Sørøst-Norge. http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/De-yngste-skolebarna-trenger-mer-lek-602416b.html
20.09.2016: – Gjennom leken styrker barnet troen på seg selv. Det er verdt mer enn noe annet, sier Anne Greve, barnehageforsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Mange barnehager oppretter førskolegrupper for femåringene, og språkgrupper for barn med lærevansker og minoritetsspråklig bakgrunn. Barna kan for eks sitte stille i en ring. De lytter, ser og venter på tur. Får spørsmål av de voksne som de skal svare på. – Vi ser en tendens til at det er så mye pedagogstyrte aktiviteter i barnehagen, særlig for femåringene, at barna knapt har tid til å leke. Greve har tidligere jobbet i barnehage i 17 år. Hadde det vært opp til henne, skulle vi ha kuttet ut alle språkgruppene og førskolegruppene i barnehagen. http://forskning.no/2016/09/barna-far-liten-tid-til-lek/produsert-og-finansiert-av/hogskolen-i-oslo-og-akershus#.V-GM4MSRJV4.facebook
6.10.2016: Tidlig innsats handler om å gi barnet ferdigheter det kan vokse på. Skoledebatten har den senere tid rettet oppmerksomhet mot tidlig innsats og tema omkring 6-åringene i skolen, skriver Henrikke Mørck, Steinerskoleforbundet, Hilde Lengali, Steinerskolens Foreldreforbund, og Grete Gulbrandsen, Steinerbarnehageforbundet. I Aftenposten (Robert Gjerde 14. september) lover Jonas Gahr Støre ekstrasatsing på de yngste elevene, for å stanse frafallet i den videregående skole. Det er godt at man er villig til å se etter sammenheng mellom barnets skolegang og konsekvenser for holdninger og handlinger senere i livet. Rektor Bernard Daub (DN 13. september) sier at dersom vi skal hindre frafall i videregående, må fagopplæring og pedagogikk knyttes mer til personlig vekst og modning hos elevene. Etterkommer dagens skole disse intensjonene? Funn fra forskning viser på den annen side, at barn som får en senere lese- og skriveopplæring presterer høyere enn de som begynner tidlig (Early Childhood Reasarch Quarterly, 2013). I 1997 fikk steinerskolene dispensasjon fra 6-åringsreformen, med grunnlag i at 6-åringene, etter vår mening, har mer utbytte av dette året i en barnehage. Barnet i førskoletiden har behov for å oppleve en sammenhengende helhet i hverdagen, fremfor å dele skoledagen inn i separate skoletimer. Dette var også intensjonen for offentlig skole da reformen ble innført. http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/tidlig-innsats-må-være-god-1.787458
26.08.2016: Kreativ skole – kreativ på jobb, skriver Arne Øgaard. Det er gripende å se med hvilket alvor barn deltar i rollelek. «Så var liksom jeg, og så var liksom du ...» ? og vips kan pinner og stener trylles om til hva som måtte trenges. Språkforskere har forundret seg over hvor avansert språkets gram- matikalske former skifter alt etter som barna er inne i eller organiserer leken. Fra en sosialiseringsvinkel er det spennende å se hvordan hele konseptet raskt kan endres så det blir plass til nye deltagere: «og så var liksom hun ...». Det er neppe noen periode i livet hvor fantasikraften er så sterk som i lekealderen. Barna lever sterkt i sine indre bilder hvor nye muligheter kontinuerlig dukker frem. http://martinjohannessen.blogspot.no/2016/06/gjesteblogg-kreativitetens-kilder-av.html
18.08.2016: Skolestart med blandede følelser. Vi har økt læringspresset i skolen. Det betaler barna prisen for, skriver Dag Øystein Nome i en kronikk. I disse dager sender tusenvis av foreldre deres 5-6- åringer av gårde til første skoledag med den største selvfølge. Dette til tross for at de aller fleste av dem selv var 6-7 år når de begynte på skolen, altså før Reform-97. Reformen ble i stor grad motivert av et ønske om å frigjøre kapasitet i barnehagen for flere små barn og i mindre grad knyttet til et ønske om å endre 6-åringenes pedagogiske hverdag. Det var barnehagepedagogiske arbeidsmåter med leken i sentrum
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 3 som skulle prege den nye førsteklassen. I dag er situasjonen for de yngste skolebarna dramatisk endret. Nå snakkes det åpent om behovet for å utnytte læringspotensialet i tidlig barndom bedre, og en sitter uvilkårlig igjen med en følelse av en barndom preget av hastverk. https://www.nrk.no/ytring/skolestart-med-blandede-folelser-1.13091363
11.08.2016: Gleder seg veldig. Sverre-Emíls førsteklasseår blir litt annerledes enn mange av de andre som har skolestart på mandag. Han skal lage kjepphest og har ikke tenkt å sitte stille. - Jeg blir grønn hjelper. Det betyr at jeg skal passe på at alle vasker hender og hjelpe de små å kle på seg. Så skal jeg spille skuespill om «Skinnvotten» og «Fluen Brummelben». 6-åringen er veldig klar for å begynne i førsteklasse-gruppa på Steinerskolen. Eller, på skolen skal han ikke helt enda, for på Steinerskolen går førsteklassingene det første skoleåret i barnehagen. - Det er mye sosial trening slik at førsteklassingene blir klare for det mer skolemessige neste år. De har fokus på sang, reglelek, ord og eventyr, formtegning og skuespill, slik det er innenfor steinerpedagogikken. Førsteklassingene har egne turer hver uke og vil etter hvert besøke skolen, slik at de er trygge på både området og de andre elevene når de møter i klasserommet neste år. Øyene.
8.10.2016: Ja til møkka-unger. Småbarnsmor Kristin Sauge (44) har tatt grep for å vende sønnens lek mot det hun mener er et naturlig, skittent miljø. Det bakes i sanden utenfor Solsikken barnehage på Nesodden. - Jeg tenker at skitne bukser og lekedresser tyder på at barna har vært i kontakt med den fysiske verden, uten hindringer og forbud, uten regler, sier Henrik Thaulow, pedagogisk rådgiver i Steinerskolen. Han tror tilgangen på naturlig utelek var større da han selv vokste opp. - I dag er det et betydelig større fokus på intellektuell læring. Mange tenker at jo tidligere barn lærer intellektuelle ferdigheter og teori, jo bedre er det for dem som voksne, sier Thaulow. Selv mener pedagogen at det er omvendt. - Hvis man ikke får brukt sansene innledningsvis i livet, vil man blir dårligere på å reflektere over dette som voksen. Gjennom sanseintegrasjon, forklarer Thaulow, dannes strukturer i hjernen som kan brukes til intellektuelle ferdigheter senere i livet. Thaulow viser til den kanadiske dokumentaren «A Lost Childhood» fra 2015. Her advares omsorgspersoner mot å bli såkalte «helikopterforeldre», som overbeskytter og dermed hemmer barns utvikling. - I naturlig lek får barn lov til å utfordre hverandre og lære. VG
11.03.2016: Kunnskapsdepartementet mener barn bør møte digitale verktøy som nettbrett i barne- hagen. Det er pedagogene langtfra enige i, og Stjerneglimt Steinerbarnehage sier nesten konsekvent nei til nettbrett. Her bruker ikke barna digitale leketøy eller hjelpemidler i det hele tatt. Ifølge Kunnskapsdeparte-mentets rammeplan – som gjelder både for private og offentlige barnehager – «bør barna få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap». PC og nettbrett har i de fleste barnehager nå en like selvfølgelig plass som byggeklosser, bøker, bøtter og spader. Men det er stor uenighet om nytteverdien blant norske pedagoger. http://www.varden.no/nyheter/strides-om-barnehage-nettbrett-1.1509228
13.09.2016: Flere tusinde forældre kæmper mod iPads i børnehaven: Børnene risikerer at få nakke- og øjenskader. Forældre og pædagoger i private dag-institutioner kæmper for at blive fri for krav om digitale medier i børnehaverne. Nu har de startet underskriftindsamling. Da Svendborg Kommune i 2014 udviklede en ny børne- og ungepolitik, indgik udvikling af børnenes digitale kompetencer som et centralt krav. Men det har givet problemer i børnehaven Askelæ. I institutionen er alle forældrene enige om, at deres institution skal være uden digitale medier, og derfor er sagen nu endt i Tilsynet. – Vi føler os i klemme. Det er ikke, fordi vi ikke vil erkende den digitale udvikling, men vi mener, at 3-6-årige børn skal tumle og bruge deres sanser og lære at opfatte verden i 3D, før de oplever den på en todimensionel skærm, siger bestyrelsesformand Maria Iben Matthiesen fra Askelæ. Men kommunens politik står fast. Mette Kristensen (V), formand for børne- og ungeudvalget, siger: – Digitalisering er vigtig, og det er bydende nødvendigt at introducere børn og unge til digitalisering, før de starter i skole. http://www.b.dk/nationalt/flere-tusinde-foraeldre-kaemper-mod-ipads-i-boernehaven-boernene-risikerer-at-faa
28.10.2016: Børnehave nægter digital læring: Kommunen truer med lukning. Svendborg Kommune skal ikke bestemme om digitale medier skal være en del af dagligdagen for børnene i den private Rudolf Steiner børnehaven, Askelæ. http://www.tv2fyn.dk/artikel/privat-boernehave-om-it-vi-vil-hellere-lukke-end-boeje-af
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 4 31.10.2016: Børn tvinges til IT: Vi skal stoppe med at være så strenge. Skal daginstitutioner tvinges til at introducere de mindste børn for IT? – Vi behøver ikke være så strenge overfor en Rudolf Steiner- børnehave, der har en anderledes pædagogik, siger Susanne Gustenhoff til TV 2/Fyn. http://www.tv2fyn.dk/artikel/boern-tvinges-til-it-vi-skal-stoppe-med-vaere-saa-strenge
1.11.2016: Rudolf Steiner er velkommen i Svendborg. I kommunen skal der være plads til mangfoldig- hed og selvbestemmelse i de private institutioner. Ovenpå den mediestorm, der har været om sagen, har jeg behov for at præcisere Venstres holdning til sagen. http://www.fyens.dk/svendborg/Rudolf-Steiner-er-velkommen-i-Svendborg/artikel/3094338
6.11.2016: Askelæ-sag kan blive tendens. Leder i Steiner-børnehaven Bonsai i København, Rikke Rosengren, har startet en underskriftsindsamling under navnet "Forældres frihed til at kunne fravælge IT i daginstitutionerne". http://www.fyens.dk/svendborg/Askelae-sag-kan-blive-tendens/artikel/3095572
16.11.2016: Askelæ-sag sår tvivl om høringsprocedure. Det var op til ledelsen i Asklæ selv at holde sig ajour med på kommunens vision i børnehaverne. http://www.fyens.dk/svendborg/Askelae-sag-saar-tvivl-om-hoeringsprocedure/artikel/3098756
29.11.2016: Digital læring: Askelæ og andre institutioner må droppe iPad. Berørte forældre havde taget plads i byrådssalen tirsdag aften, da politikerne på byrådsmødet skulle beslutte om Askelæ må slippe for at indføre digitale læringsmidler i hverdagen som eksempelvis tablets og computere. http://www.fyens.dk/svendborg/Digital-laering-Askelae-og-andre-institutioner-maa-droppe-iPad/artikel/3102629
STEINERSKOLER
13.04.2016: Utdanningsdirektoratet har sagt ja til Steinerskole i Oslo sentrum. Tre skolar har fått avslag. Det er en Steinerskole i Nittedal, Oslo Wergeland International school og en muslimsk skole i Oslo. http://www.nrk.no/ostlandssendingen/tre-nye-friskoler-er-godkjente-1.12898253 16.04.2016: I flere år har Stiftelsen Oslo sentrum Steinerskole http://oslosentrumsteinerskole.no lett etter passende lokaler, uten å finne det. Denne uken ble det kjent at stiftelsen fikk fornyet godkjennelsen til å drive friskole, men det kan altså ikke bli noen oppstart før tidligst neste høst. http://www.nrk.no/ostlandssendingen/ingen-ny-steiner-barneskole-1.12903734
24.04.2016: NRK P2-portrettet: Bernard Daub: Midt i Oslo ligger verdens største videregående Steinerskole. Hit kommer elever fra hele Østlandet, noen med flere timers reisevei hver dag. På ett vis er dette en vanlig videregående skole, men at rektor står i døren hver morgen for å hilse på sine 480 elever er ikke noe Rudolf Steiner har funnet på. Bernard Daub er annerledes rektor. Han kjenner alle ansiktene og de fleste navnene. Selv er han oppvokst i et autoritært fransk skolesystem med fysisk avstraffelse og hard disiplin. https://radio.nrk.no/serie/kulturhuset-hovedsending
Sparebankstiftelsen DNB ga 250 000 til Steinerskolen i Ås for å realiserer sin plan om bedre uteområder for elevene og andre barn i nærområdet. Skolen inviterte naboene med på dugnad for å gjøre lekeplassen enda bedre. Ås avis.
23.02.2016: Lise Håseth Gundersen mener det er helt naturlig at Steinerskolen i Indre Østfold kommer dårlig ut på nasjonale prøver. I går presenterte Smaalenenes Avis Askims skoleresultater. Her utmerker Steinerskolen seg helt på bunn. Snittet for Askim samlet ligger på 49 skalapoeng i engelsk, 48 i lesing og 49 i regning. Steinerskolen har henholdsvis 43, 39 og 41. Daglig leder ved Steinerskolen i Indre Østfold, Lise Håseth Gundersen, mener tallene er helt misvisende. – Våre elever følger ikke den samme læreplanen som offentlige skoler. Når de nasjonale prøvene legges opp etter pensumet for offentlige skoler, slår det dårlig ut for oss. Vi øver ikke til disse prøvene, sier Gundersen. Steinerskolen har i mange år prøvd å få tilpasset prøvene til egen læreplan, uten å lykkes. – Når vi ikke får det, synes jeg det hadde vært bedre om vi slapp å ta prøvene. Nå drar vi jo også ned snittet til Askim kommune. Det blir ikke rettferdig for de andre heller. Gundersen mener at barna på Steinerskolen ikke er dårligere faglig enn andre barn. Mange tidligere steiner-elever gjør det svært godt på videregående. For øvrig har Steinerskolen i Indre Østfold aldri vært så full som nå. Med 148 elever. Smaalenenes Avis.
9.06.2016: Stor skolegård-forskjell i Moss. Nye Hoppern blir klart minst mens Steinerskolen er suverent størst: Elevene på Steinerskolen har 15 ganger så stort uteareal å boltre seg på som på nye Hoppern skole
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 5 får. Det viser en fersk rapport fra miljørettet helsevern utarbeidet i forbindelse med at reguleringsplanen for nye Hoppern. Elevene på Steinerskolen har et uteareal på hele 124 kvadratmeter per elev. Bytårnet skole har et uteareal på 36 kvadratmeter per elev. Lene Schmidt i NIBR, som har forsket på skolegårdenes betydning, viser at store skolegårder gir mer aktive elever og bedre sosialt miljø. Annen forskning har vist at små skolegårder gir mer mobbing. Moss avis.
8.11.2016: Gullfest Steinerskolen i Moss. En av milepælene som er nådd er Debios valørmerke i gull, med blant annet over 90 % økologiske råvarer. Se video: https://www.youtube.com/watch?v=Y-4SkHftw2U
23.06.2016: Pekte på Steinerskolen. Anita Vik (Frp) ville vite hvorfor motstanderne av privatskoler kunne si ja til Steinerskolen. Camilla Eidsvold (SV) svarte at Steinerskolen var en stiftelse og ikke et aksjeselskap. Hun har selv gått på Steinerskolen. – I dag ville jeg ikke stemt ja til Steinerskolen eller andre private skoler. En felles grunnskole er ett av de viktigste felleselementene i samfunnet. Grunnskolen har et mangfold og skaper forståelse av at vi ikke er like, påpekte Eidsvold. Fredrikstad blad.
14.04.2016: Fredag 15.4. åpnet Steinerskolen i Fredrikstad sitt nye skolebygg for småbarnstrinnet. Åpningen foretas av ordføreren i Fredrikstad, Jon-Ivar Nygård. Det nye bygget vil gi skolens klassetrinn 2-4 et nytt hjem og inneholder nye lokaler for skolens fritidsordning. Skolen kan dermed møte de siste års svært hyggelig vekst i antall elever. Nybygget er plassert i skyggen av trærne og formidler overgangen fra skogen og skolegården. Det er her ved steinene i bekken elevene liker best å leke. For å bevare den sårbare overgangen og verdifullt lekeareal, er bygget plassert på stylter og svever over bekken, og de naturlige fjellformasjonene bevares, samt bekkens naturlige løp. Arkitekturen tar opp inspirasjonene fra tradisjonell antroposofisk arkitektur og transformerer dem i et moderne, særpreget bygg. Alle klasserommene har en fem-kantet planløsning og stor takhøyde. Byggets materialer som betong, tre og ferdig korrodert stål er brukt mest mulig rå for å fremheve materialenes beskaffenhet og skjønnhet. Arkitekt er Martin Ebert v/ LINK arkitektur i Fredrikstad. http://byggmesteren.as/2016/04/15/apner-skole-pa-stylter/ 22.08.2016: Overgang fra skogen til skolegården. Elevene i 2.-4. klassetrinn på Steinerskolen i Fredrikstad begynner det nye skoleåret i nytt bygg som er inspirert av tradisjonell antroposofisk arkitektur. Skolen er laget som en forlengelse av skogen og naturen i nærområdet og plassert i en sydvendt skråning i skyggen av trærne og over en bekk. Fasadens materialer som betong, tre og ferdig korrodert stål er brukt mest mulig ubehandlet for å fremheve materialenes særegne beskaffenhet og skjønnhet. Hovedmaterialet er Kebony Character kledning og er valgt for å fremheve de naturlige trekkene ved bygget og skolegården. Kebony inneholder hverken giftstoffer eller kjemikalier og har ingen skadelige virkninger på miljøet. Det er behandlet med en væske utvunnet av bio-avfall. Kebony er Svane Øko-merket. http://www.vvsaktuelt.no/overgang-fra-skogen-til-skolegarden-102289/nyhet.html
13.04.2016: Utdanningsdirektoratet har sagt nei til en Steinerskole i Nittedal. http://www.nrk.no/ostlandssendingen/tre-nye-friskoler-er-godkjente-1.12898253 27.05.2016: Nina Adriansen søker om å få drive steinerskole i Nittedal. Her sammen med hestene hun har oppstallet på Bråten gård. Dyr og gårdsmiljø har hun tenkt som elementer i en framtidig steinerskole i Nittedal. Adriansen har det siste året har jobbet for å få godkjent en tiårig steinerskole i Nittedal. http://varingen.no/s/nyheter/a/vil_starte_steinerskole_i_hakadal/8197523 27.09.16: Holdt folkemøte om steinerskole. Nina Adriansen har ideer om å starte en steinerskole med naturprofil i Nittedal. Planen har blitt kraftig aktualisert etter at kommunestyret nylig vedtok å legge ned Hagen og Kirkeby skoler i Hakadal. Torsdag arrangerte Adriansen et informasjonsmøte på Hagan Folkets Hus. Hun har tidligere sagt til Varingen at lokalene til Hagen skole passer som hånd i hanske til steinerskole. http://varingen.no/s/nyheter/a/holder_folkemte_om_steinerskole/e63d4b3
9.06.16: - Vi trenger nye lokaler og har forhandlet om kjøp av Finstad skole. De signalene som ordføreren nå kommer med, er veldig hyggelige, sier daglig leder av Steinerskolen i Eidsvoll, Lena Mutlak. Steinerskolen skal overta. Kommunen rekker imidlertid ikke å behandle salget i kommunestyret før sommeren. - Saken kommer først til behandling i september. Derfor er vi innstilt på å inngå en ettårig leieavtale slik at Steinerskolen kan starte høstens skoleår på Finstad, opplyste ordfører John Erik Vika
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 6 (Sp) i formannskapet tirsdag. Barneskolen på Finstad ble lagt ned etter skoleåret 2014/2015, og elevene ble overflyttet til Ås skole. http://www.eub.no/nyheter/--kun-formaliterer-igjen-for-finstad-skole-blir-solgt
17.08.2016: Steinerskolen har vært på Eidsvoll Verk siden 2002. Fra i høst er de på plass på Finstad. Første skoledag ble en skikkelig festdag for de 58 elevene med sang, taler, lek og litt skole. Det var snorklipping av ordfører John-Erik Vika. Daglig leder for Steinerskolen, Lena Mutlak, forteller at de er storfornøyde med å ha flyttet inn i nye lokaler på Finstad i Eidsvoll. http://www.eub.no/sport/her-jubler-alle-for-forste-skoledag-pa-den-nye-steinerskolen
11.10.2016: _ Det er bedre å eie enn å leie, påpeker daglig leder for Steinerskolen Eidsvoll, Lena Mutlak, og gleder seg over politikernes ja til salg. Et enstemmig formannskap anbefalt tirsdag kveld å selge Finstad skole til Steinerskolen for 4,8 millioner kroner. Også politikerne synes handelen er bra. - Det er hyggelig at vi er kommet så langt, sa Olav Resaland (Ap). - Jeg gleder meg over at Finstad skole blir en privatskole, uttalte Finn Terje Tønnessen (Frp). - Det er bra at skolen blir solgt, og det er bra at det er private som får kjøpe, sa Tone Cicilie Danielsdatter (H). Steinerskolen holdt opprinnelig til på Fagerhøy på Eidsvoll Verk, men måtte flytte i sommer fordi kommunen sjøl vil bygge boliger på eiendommen. Avtalen var egentlig at Steinerskolen skulle få kjøpt eiendommen etter takst. Den var på 6,3 millioner kroner. Men etterpå er arealet til ballbinge og parkering trukket ut av salgsarealet. Dessuten blir prisen senket med 500.000 kroner fordi lokalbefolkningen får 20 års bruksrett til gymsalen. Dermed ender prisen på 4,8 millioner kroner. http://www.eub.no/nyheter/steinerskolen-gar-fra-leier-til-eier
12.09.2016: Steinerskolen på Hedmarken er nominert til dronning Sonjas skolepris 2016 av Fylkesmannen i Hedmark, skriver Hamar Arbeiderblad.
6.04.2016: Det skal legges lokk på deler av jernbanetraseen i Ottestad. Det varsler nå Jernbaneverket, som i begge sine to forslag til trasékorridorer har lagt inn såkalte miljøkulverter ved Rudolf Steiners veg /Skolevegen og Emil Nordbys veg i begge alternativene 1a og 2a mellom Ottestad og Åkersvika. Bondelagene på Hedmarken har tidligere krevd en landbrukskulvert under den frodige matjorda i Ottestad, dette ligger ikke inne i Jernbaneverkets planer. Kulverten er cirka 130 meter lang. Ifølge Jernbaneverket vil miljøkulverten ivareta kjørevegen, gang- og sykkelveg, bedre støyforholdene og gjøre at lekeplass og ballslette kan reetableres i området. Foreldre er skeptisk til at togsporet kommer så nær Steinerskolen i forslaget. 4.05.2016: Jubler for kulvert i Stange. Planutvalget sender et tydelig signal til Jernbaneverket. – Det er bra at vi endelig blir tatt på alvor og at det kommer et politisk vedtak om krav til kulvert, sier Liv Rom, FAU-leder på Ottestad ungdomsskole og Linn Terese Bern, FAU-leder på Steinerskolen. De er ikke i tvil om at vedtaket politikerne fattet tirsdag, er en viktig markering overfor Jernbaneverket. Inger Sleppen, Ap, la fram en «over bordet-sak» i gårsdagens møte. I vedtaket heter det at planutvalget understreker sterkt behovet for kulvert forbi berørte skoler, barnehager og boligene i Ottestad som del av kommunedelplanen for jernbanetrasé fra Sørli til Hamars grense. 2.6.2016: – Bra for Stange. Ordfører Nils A. Røhne kaller Jernbaneverkets anbefaling for et godt utgangspunkt. – Kulvertløsning ved Steinerskolen er nødvendig, sier han. Både 1a og 2a ligger tett på Steinerskolen, men det valgte, vestre alternativet har best arealinngrep fordi den ligger lettere i terrenget enn 1a. Kulvert har vi vurdert og mener det er viktig å legge inn miljøkulvert ved Skolevegen/Emil Norbys veg og Rudolf Steiners veg. Nærmiljøkulvert gjennom boligområdet og forbi barnehagen og skoleområdet til Steinerskolen, er viktig for alle i Ottestad uansett. Kulvert er den eneste måten vi kan ivareta oppvekst- og nærmiljøet for barna og den øvrige befolkningen i Ottestad, sier han. http://www.h-a.no/nyheter/--bra-for-stange 8.06.2016: – Uaktuelt å flytte. Daglig leder Åse Katrine Johnsen ved Steinerskolen på Hedemarken sier at innløsning av skolen aldri har vært vurdert. For Steinerskolen vil begge korridorløsningene komme nær skolen, og daglig leder Johnsen var tydelig i kravet: Jernbaneverket må bygge miljøkulvert forbi skolen der det bli to hovedspor og ett godsspor. Hun håper Steinerskolen får kompensert tomteområder som skolen ikke kan benytte når togkorridoren bygges. – Det er ikke aktuelt å flytte Steinerskolen. Dette er en institusjon i Stange vi har bygget opp over mange år, sier Johnsen. Det neste bygget skolen har stort behov for var planlagt i skogkanten mot dobbeltsporet. Steinerskolen trenger kantine og klasserom for de helsepedagogiske elevene, det vil si mindre klasserom samt fagrom til blant fysikk. Hamar Arbeiderblad.
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 7 21.11.2016: Jernbaneverket har lagt fram revidert plan i Stange. Dette er gode nyheter som gir miljøkulvert ved Steinerskolen og bevare Brenneribekken slik den ligger i dag. – Vi har lyttet til ønskene fra Steinerskolen og andre i nærmiljøet. Vi har stor forståelse for deres ønske om en kulvert for å redusere støy og ivareta sikkerheten for barn og unge. Det er viktig for dem å opprettholde det gode læringsmiljøet i området. Derfor har vi valgt å imøtekomme deres ønsker, sier planleggingssjef Lars Eide i Jernbaneverket. http://www.stange.kommune.no/article41654-8962.html
3.03.2016: Her kommer nybygget. I løpet av våren starter byggingen av en ny ungdomsskole ved Steinerskolen Gjøvik-Toten. Kontur AS har tegnet nybygget som er organisert som et femkantet bygg. – Vi har hatt ungdomsskole i brakker i mange år. Nå er økonomien i orden, og arkitekttegningen er klar. Vi venter bare på klarsignal fra banken og kommunen, sier styreleder Halvor Holtskog. Han regner med at spaden settes i jorden med det første, og at ungdomsskolen står klar til nyttår 2017. Steinerskolen Gjøvik- Toten fikk i fjor høst godkjent søknaden til Utdanningsdirektoratet om å utvide elevrammen med 50 plasser. En av utfordringene i planleggingen har vært å skaffe til veie nok parkeringsplasser. Et annet forhold var tomtefordelingen mellom Steinerskolen og Steinerbarnehagen. Oppland arbeiderblad. 4.10.2016: Her reiser en ny skole seg i Gjøvik. Steinerskolen har ingen hovedentreprenør. De tar hånd om byggeledelsen sjøl. – Vi har en byggegruppe som består av en byggeleder som er ansatt i arkitektselskapet Kontur AS og meg som bindeledd fra skolen. Vi har også god hjelp fra arkitekt Erik Brett Jacobsen, daglig leder i Kontur AS, sier lærer Per-Erik Volden. De får en flunkende ny skole til budsjetterte 12,4 millioner kroner. – Etter en testperiode, regner vi med å ta i bruk nybygget mellom vinterferien og påske. Den skal romme ungdomsskoletrinnet og blir en bursdagsgave til Steinerskolen Gjøvik-Toten, som feirer 30 år neste år. Ungdomsskoletrinnene holder i dag til i en brakkerigg. Skolen har 80–90 elever i dag. 70 prosent i barneskolealder. Myndighetene har godkjent Steinerskolen for inntil 140 elever når nybygget tas i bruk. Nybygget er delvis løst over to plan og organisert i en fem-kant, med fire klasserom, to grupperom, lærerværelse og støttefunksjoner. Klasserommene og lærerværelset får gode sikt- og lysforhold mot Mjøsa. Oppland arbeiderblad.
13.09.2016: Gjennom en utstilling på Steinerskolen ønsker Thor-Arne Moen fra Øyer å gi støtte til Mari Maurstads Zulufadderprosjekt http://www.zulufadder.no/?lang_id=2. Slik vil han bidra med mer enn å være fadder. I sitt atelier i Øyer har Thor-Arne Moen mange arbeidstimer. Mange av arbeidstimene de siste ukene og månedene har handlet om en ting: Å male til utstillingen på Steinerskolen i Lillehammer 18. september. – Jeg har satt et hårete mål. Zulufadder-prosjektet, som Mari Maurstad startet opp i 2004, jobber for å gi jenter utdanning. Om Moens utstilling, og salg av malerier, gir 150.000 i overskudd, vil fem eller seks jenter kunne få utdanning. Gudbrandsdølen Dagningen. - Lillehammer Steinerskole får 20 prosent provisjon av salget. De resterende kronene går uteluk- kende til Zulufadder, sier Thor-Arne Moen som allerede når byAvisa pratet med han, i slutten av august, hadde solgt fem bilder. http://www.vidsyn-kunst.com/images/side-15.pdf
14.06.2016: Geir Stave blir ny rektor ved Engesland skole. Han kommer fra stillinga som rektor ved Steinerskolen i Hurum ved Oslofjorden. – Det er kjærligheten som bringer meg til Sørlandet. – Jeg går fra en liten friskole til en liten offentlig skole. Størrelsen er ikke så ulik, men det pedagogiske er selvsagt ulikt. Steinerskolen i Hurum har 100 elever, mens det er 63 elever på Engesland. Den nye rektoren har i utgangspunktet pedagogisk bakgrunn fra videregående skole, og ble kjent med steinerskolen gjennom egne barn. http://birkenes-avisa.no/2016/blir-rektor-pa-engesland/
6.01.2016: Nekrolog: - Ulf Kåre Børresen (14.10.1947 - 16.12.2015). Ulf var den direkte årsaken til at vi og mange med oss flyttet til Hurum på 1980-tallet, og utallige familier har fulgt etter i årenes løp for å ha sine barn på Steinerskole og i Steinerbarnehage her. Gården Nedre Mørk var innfallsporten til mange praktikanter som fant inspirasjon til sin livsgjerning, innenfor jordbruk, pedagogikk, håndverk, kunst eller helsevesen. Ulf hadde legepraksis på Åros. http://www.aftenposten.no/dodsfall/Nekrolog-Ulf-Kare-Borresen-8307095.html
16.06.2016: I forrige uke ble det klart hvem som kan glede seg over midler fra en spillemiddelpott på hele 60 millioner kroner. På Steinerskolen i Vestfold kommer sikkert 75.000 kroner til en ballplass
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 8 godt med. Det var i år rekordmange søknader, men fordelingen som ble vedtatt var i tråd med innstillingen, rapporteres det i en pressemelding fra Vestfold fylkeskommune.
16.02.2016: Steinerskolen i Vestfolds videregående trinn flytter fra Nøtterøy og inn til byen. Under navnet Slottsfjellet videregående steinerskole, tar skolen plass i nye lokaler øverst i ærverdige Slottsfjellskolen. Den forrige regjeringen satte ned et utvalg som skulle beskrive fremtidens skole. Svaret, som kom sist sommer, var at det 21. århundres skole må lære elevene å bli kreative, nysgjerrige og utforskende. Vi ønsker å formidle at vi er en fremtidsrettet skole – og et godt valg – for ungdomsskoleelevene som nå skal velge vgs. http://www.tb.no/meninger/steinerskolen-en-skole-for-fremtiden/o/5-76-253769?key=2016-02-16T12:20:21.000Z/intermedium/58bbd8f2f85c720e0f782f109f5f5195b9f4a47a
2.08.2016: Mener Steinerskolen kan bryte loven - sier nei til skole i Slottsfjellskolen. Steinerskolen i Vestfolds ønske om å drive videregående opplæring i de gamle lokalene på Slottsfjellskolen i Tønsberg, har fått et skudd for baugen. Fylkesmannen mener planene ikke oppfyller kravet i Friskoleloven om at skolen skal ligge samlet, for alle årskull, og «i henhold til Google Maps er det 4,4 kilometer mellom de ulike delene av Steinerskolen i Vestfold». - Grunnlaget for avslaget finner vi i retningslinjene som følger av Friskoleloven, som sier at skolen skal fremstå som en samlet enhet. Det gjør den ikke i dette tilfellet, med ett skoleanlegg på Nøtterøy og ett i Tønsberg, sier jurist hos Fylkesmannen, Helena Glede. - Vi har sendt klage på vedtaket til Fylkesmannen og Utdanningsdirektoratet, sier daglig leder ved Steinerskolen i Vestfold, Thomas Johnsen. - Vi har hatt et ønske om tydeligere å skille grunnskolen og den videregående skolen, og vedtaket om flytting av de eldste elevene fattet vi i fjor høst, og vi har hatt et godt samarbeid med bla Fylkesmannen i søknadsarbeidet. Signalene derfra var også svært positive. Tønsbergs blad.
14.08.2016: Dagen før skolestarten er det fortsatt usikkert om Steinerskolen får lov til å flytte sin videregående skole til Slottsfjellskolen. – Nå venter vi på midlertidig godkjenning som vi håper å få mandag morgen. Vi skal uansett ta imot elevene våre på Slottsfjellskolen ved skolestart og gleder oss veldig til det, sier daglig leder ved Steinerskolen i Vestfold, Thomas Johnsen. Hvis fylkesmannen opprettholder sin tolkning av loven, vil Steinerskolen måtte søke om å dele opp sin formelle organisering slik at de kan fortsette med videregående opplæring på Slottsfjellskolen i Tønsberg. – Vi mener dette vil styrke vårt videregående tilbud til elevene. Det vil gi et nødvendig miljøskifte fra grunnskolen og en tydeligere ramme for både elever, foreldre, myndigheter og andre interessenter. Steinerskolen i Vestfold er et tilbud til hele fylket, og når videregående ligger i byen er det lettere tilgjengelig for elever som kommer utenbys fra. Tønsbergs blad.
15.08.2016. Skolen uten godkjenning. I dag bryters Steinerskolen loven hvis de åpner dørene for elever. Skolen har ikke fått godkjenning fra Utdanningsdirektoratet. Daglig leder ved skolen, Thomas Johnsen, sier at de valgte å flytte etter positive signaler fra Fylkesmannen, og at de nå har søkt om midlertidig godkjenning. https://www.nrk.no/vestfold/skolen-uten-godkjenning-1.13088775
11.07.2016: Nye hindringer for Steinerskolen i Kristiansand. En tunnel og to bøketrær gjør at utbyggingen av skolen kan bli forskjøvet med ett år. - Det er sånn det er i livet. Det er synd, men vi er sterke i troen på at vi kommer i mål til slutt, sier rektor ved Steinerskolen Steinar Skjævesland. Etter en over 20 år lang kamp for å få kjøpt tomta de har hatt skolen på siden 1992, overtok Steinerskolen halve skoletomta fra Kristiansand Næringsselskap AS (KNAS) og Kristiansand kommune rett før nyttår. Uka etter at kjøpet var gjennomført, sendte de en rammesøknad for utbygging av gamle Oddernes skole til Kristiansand kommune. Da viste det seg at utbyggingen ikke er mulig å gjennomføre som planlagt, da det kom fram at veivesenet har bygd en av sine E18-tunneller nærmere skolen enn det det er tillatt. Tilbygget havner innenfor sikkerhetssonen. Det gjør at planene må endres. http://www.fvn.no/lokalt/Nye-hindringer-for-Steinerskolen-3036897.html?
26.08.2016: Kommunen tjener penger på friskolen. Men gjør ikke kommunen rasjonaliseringsgrep når det blir færre elever, kan de få en kostbar skolesektor. Dette skyldes organiseringen i kommunen og har ingen ting med friskoler å gjøre, skriver Henrikke Mørck, Steinerskoleforbundet, og Steinar Skjævesland, Steinerskolen i Kristiansand. I Fædrelandsvennen 17.8. leser vi at Kristiansand taper mellom 30.000 og 35.000 per elev som går på friskole. Bakgrunnen for påstanden om tap av penger, er at staten reduserer støtten til kommunene når en elev forlater den offentlige skolen og går over i en friskole. Det kan altså se ut som om kommunen taper penger. Nærmere undersøkelser viser imidlertid det motsatte. Det overføres penger fra stat til kommune etter visse kriterier. De statlige overføringene skal korrigere og
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 9 kompensere for forskjeller mellom kommunene slik at alle kommuner kan tilby sine innbyggere et mest mulig likeverdig tjenestetilbud. I utgangspunktet gis det et tilskudd per innbygger til kommunene. Dette tilskuddet korrigeres ut fra utgiftsbehovet som kommunen har. Hvis kommunen har mange barn i skolepliktig alder i forhold til andre kommuner, øker dette tilskuddet fordi disse årsklassene vektes høyere. Inntektssystemet for kommuner innebærer både et fratrekk og et tillegg som følge av at det finnes friskoler. Hvis en kommune har akkurat like stor andel elever i friskoler som landsgjennomsnittet, vil kommunen få utbetalt nøyaktig like mye som de blir trukket. Kommuner med få eller ingen friskoleelever går i pluss, mens kommuner med mange friskoleelever blir trukket mer enn de får utbetalt. Men disse kommunene sparer jo også utgifter fordi de frittstående skolene overtar utgiftene med å utdanne noen av kommunens barn. Kristiansand kommune tjener på å ha friskoler. Fedrelandsvennen.
17.03.2016: En skoleelev bedømmes ofte ut ifra om han kan klare å svare på spørsmål han aldri har stilt, og som skolen allerede vet svaret på. Slik er det ikke ellers i livet. En doktoravhandling er for eksempel en besvarelse av et spørsmål som du selv har stilt, og du bedømmes etter hvorvidt du har klart å bearbeide din egen problemstilling. Så, hvorfor bedriver vi da så mye repetitiv kunnskapsformidling i skolen? Dette utsagnet – uvisst hvor det kommer fra – støtter tanken om årsoppgaven. Steinerskolenes årsoppgave er en bearbeidelse av et selvvalgt tema som eleven brenner for. Når temaet først er valgt, kan det forskes, tenkes og skrives et helt år igjennom før det teoretiske og det praktiske resultatet av studiene overleveres under den høytidelige fremleggelsen med familie, eksterne sensorer og skolens ansatte tilstede. Dette er det nærmeste en elev på en Steinerskole kommer eksamen. http://www.stavanger.steinerskolen.no/?p=3856
13.04.2016: Stavangers ambisjon som Smartby må være at vi – og enda mer våre barn – ikke bare er smarte, men også kloke. I Silicon Valley ligger skolen Waldorf School of The Peninsula, hvor blant andre ansatte i Apple, Google og Facebook sender sine barn. De barna får sikkert rikelige doser digital kunnskap hjemme. Skolen de går på bruker derimot bevisst svært lite IT-verktøy i sin undervisning. De satser i stedet på praktisk, eksperimentbasert undervisning som stimulerer elevenes evne til kreativitet og til å tenke seg frem til løsninger selv (skolen baseres på steinerskole-pedagogikk; red. anm.). http://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/Stavangers-ambisjon-som-Smartby-ma-vare-at-vi--og-enda-mer-vare-barn--ikke-bare-er-smarte_-men-ogsa-kloke-3907119.html
29.11.2016: Tavletegning for 2.klasse ved Steinerskolen i Tromsø. Nordlyset danser over skogen hvor den kloke uglen holder vakt. http://tomcat-pm.intermedium.com/pdf/Bladet_Tromso/2016/11/29/Bladet_Tromso.2016-11-29.1-1-1-1.1-1-1-1.30-31.pdf
8.11.2016: H FOR HARE. Tavletegning fra bokstavopplæringen til 2. klasse på Steinerskolen i Tromsø. Foto: Line Marie Eriksen. ITROMSØ. Se VEDLAGT.
10.11.2016: K FOR KONG TROSTESKJEGG. Tavletegning fra bokstavopplæringen til 2. klasse på Steinerskolen i Tromsø. I Nordlys. Se VEDLAGT.
24.11.2016: Sperrer inne verneverdig bygg. Nærmeste nabo til de 60 nye boligene som planlegges bygd, Steinerskolen i Tromsø, er ikke imponert over kommunestyrets vedtak. – Det var ganske dårlig stemning hos oss på onsdag. I illustrasjonene ser bygget forholdsvis greit ut, men når man ser nærmere på høyden, vil det nå helt opp til taket på Steinerskolen, sier daglig leder ved skolen, Marit Ringvold. http://www.itromso.no/nyheter/2016/11/24/Sperrer-inne-verneverdig-bygg-13838715.ece
22.11.2016: - Som å bli murt inne bak en 100 meter lang sammenhengende vegg. Steinerskolen føler seg lurt av det de mener er feilaktige skisser. Nå ber skolen politikerne om hjelp i siste sekund. – Jeg vet at vi reagerer sent, men det er fordi vi ikke har vært klar over den enorme høyden som bygget vil få. Skissene vi har fått er helt feil. Vi kommer ikke til rage over eldreboligene. Vi blir stengt inne. Nordlys.
Nov 2016: Blå sagohus och mobilfri vardag. – Den här skolan är mer känd i världen än i Sverige, säger Gabriella Ahlgren, lärare på Solvikskolan i Ytterjärna. Det kommer många besökare från utlandet, till exempel från Tyskland, Tjeckien och Colombia. Förmodligen häpnar de över den lilla vindlande skogsvägen mellan höga ekar, havet som är så nära och de fantastiska husen byggda i lera och halm med kupoltak i skiffer. Dörrarna är handsnidade och alla är olika. Skolgården är en sluttande trädgård med äppelträd och staplade stenar. Solvikskolan är en Waldorfskola. Konst, musik och rörelse har samma tyngd i undervisningen som matematik vilket med varje steg på skolans område blir allt tydligare. Vackrare skolbyggnader får man leta efter. I varje klassrum finns en vedkamin. Barnen bär in
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 10 ved på morgonen. I vedboden har de byggt en koja. Klass 1 har färgat garn utomhus och fått göra upp små eldar under grytan. – Barn älskar att elda och behöver lära sig det, konstaterar Gabriella. http://www.osp.nu/bla-sagohus-och-mobilfri-vardag/
29.08.2016: Inget mer bidrag för Waldorf efter hösten Waldorfskolan på Åland får finansiering för höstterminen. Men sedan är det slut med extraordinärt stöd från landskapet. – Det är ett politiskt beslut, säger utbildningsbyråchefen Elisabeth Storfors. http://www.alandstidningen.ax/nyheter/inget-mer-bidrag-waldorf-efter
• Røyken videregående skole og Oslofjorden Videregående Steinerskole
21.01.2016. Vil drive fast mottak. Fra midlertidig til permanent? UDI legger ned akuttmottaket for asylsøkere i Røyken 31. januar, men Thon Gruppen varsler at de vil søke om etablering av ordinært mottak i det gamle hotellet. 21.05.2016: Her blir det ikke asylmottak likevel. Thon Gruppen ville starte asylmottak i Røyken – hvor Røyken videregående skole holdt til. Nå sier UDI nei til de planlagte asylmottakene i Drammen og Røyken. http://www.dt.no/asylmottak/drammen/royken/her-blir-det-ikke-asylmottak-likevel/s/5-57-358912
19.02.2016 Alle som gikk på Røyken videregående steinerskole i høst har nå fått en mail om de kunne tenke å gå på Oslofjorden Videregående Steinerskole http://ovgi.no om denne blir en realitet - enten nå til høsten 2016 eller høsten 2017. Søknad om skoleoppstart 2016 er levert innen fristen 1. februar. Målet er å skape en økonomisk bærekraftig skole med fokus på sunn drift og gode steinerpedagogiske verdier. Vi har vært på årsmøte i Klokkarstua og Verket nærmiljøforum og lansert muligheten for å etablere en Videregående Steinerskole på Klokkarstua. Dette ble svært godt tatt i mot. Det er et ideelt initiativ bygget på frivillig arbeid og idealisme, og behovet er stort for økonomiske bidrag. Vi trenger midler til oppussing og utstyr. Dette gjelder penger så vel som arbeidskraft! https://www.facebook.com/kulturhusethovtun/
7.03.2016: Rådhus kan bli Steinerskole. Ivrige sjeler jobber hardt for at det fra 20. august i år skal bli videregående steinerskoletilbud på Hovtun på Klokkarstua. Etter at Røyken videregående Steinerskole slo seg konkurs i fjor høst, har man jobbet med planer om å få skolen på beina igjen i Hurum. – Vi har kommet ganske langt i prosessen, og vi håper å kunne ha et tilbud fra 20. august, sier formann i interimsstyret, Haaken Sund. – Vi har 20 elever som allerede står på venteliste. Vi får ikke lov til å ta over lisensen fra Røyken, men vi har søkt direktoratet, sier Merete Haug. – Vi har snakket med både Hurum-ordfører og fylkesordfører, og begge er svært positive. Før Hurum kommune solgte Hovtun, ble tomten omregulert. Her ligger det nå en mulighet til å bygge et inntil 300 kvadratmeter stort tilbygg med kontorer og leiligheter. Men Initiativtakerne bak skolen sier de ikke ønsker å bygge noe nytt internat på Hovtun. – Elevene skal ikke komme med dyna rundt seg inn til undervisningen. http://www.rha.no/nyheter/skoler/hurum/radhus-kan-bli-steinerskole/s/5-70-28001
21.04.2016: Ungdom til Hovtun på Hurum. Vil ta seg av dem som dropper ut av skolen. En initiativgruppe jobber med å få etablert en videregående Steinerskole på Hovtun. - Vi rekker ikke å etablere et fullt skoletilbud til høsten, men vil gjerne lage et opplegg for de ungdommene som dropper ut av skolen fra halvøya, sier prosjektleder Hilde Maria Dias Sørensen. Prosjektet har fått tildelt 340 000 kroner fra Hurum 2020 til utvikling av skole og kulturhus på Klokkarstua. Pengene er øremerket. Tilbudet vil bestå av både teori og yrkespraksis. De vil blant annet få være med å pusse opp bygget på Hovtun. I tillegg vil elevene få noen ukers yrkespraksis gjennom skoleåret. Røyken og Hurum avis. http://www.rha.no/nyheter/skole/videregaende-skole/de-vil-ta-seg-av-de-som-hopper-av/s/5-70-30439?key=2016-04-25T11:40:04.000Z/intermedium/18731f4833e6b2281b0cb4968762dc0226292a31
21.06.2016: Fikk nøkkelen til Hovtun Kulturhuset. Det gamle kommunehuset på Hovtun sist torsdag etter å ha betalt 6,5 millioner kroner for eiendommen. - Vi kjøpte den til takst, sier Merete Haug i aksjeselskapet Kulturhuset Hovtun. Ildsjelene har planer om å lage et kulturhus på toppen av Klokkarstua. Med kafé konserter og arrangementer. - Vi vil skape et samlingssted på Klokkarstua, og det trenger vi sier Haaken Sund. Aksjeselskapet har en klausul for eierskap. Det er ikke lov å ta utbytte av selskapet. Den største leietakeren vil være Steinerskolen som vil starte opp igjen Videregående opplæring der. - Her skal vi utvide så vi har plass til undervisning, sier Sund og viser fram et lokale. De har søkt om å få ta imot 120 videregående elever. - Vi gjør dette for de elevene som mistet skolen sin i Røyken, forklarer Merete Haug. De håper at oppstart på Steinerskolen blir høsten 2017. De har ennå ikke oversikten over hvor mye
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 11 de må pusse opp før de kan ta eiendommen i bruk eller hvor mye oppussingen vil koste. Bygget er fra 1914. Taket var nytt i 2010, og det elektriske er i orden. http://www.rha.no/hurum/skole/kultur/starter-kulturskole/s/5-70-34903?key=2016-06-20T18:40:16.000Z/intermedium/33c7e2da3d3128d719ba5b19cae39a1cc9f54e8e
30.08.2016: Det tidligere rådhuset i Hurum er nå Kulturhuset Hovtun, og det ble åpnet lørdag med blant annet et stort utemarked med alt fra nytt til gammelt, håndarbeid, bruksgjenstander, instrumenter, bøker og mye annet. På et bord ligger en rekke fioliner. Ikke akkurat det vi vanligvis ser på et «ting og tang»-marked selv om de er brukte, og med prislapper med både fire og fem sifre aner vi det ikke helt store salget. - Nei, det er ikke all verdens salg, men det hadde jeg heller ikke ventet. Det er mest for å sette litt farge på markedet, sier Peter Pots. Privatpersonene selger sine egne ting, og det er opp til hver enkelt om de vil beholde inntekten selv eller donere hele eller deler av den til Kulturhusprosjektet. - Overskuddet går først og fremst nå til å få i gang Kulturhuset og en kafé, men også for å få i gang Steinerskole her fra neste år, sier Haaken Sund fra Kulturhuset. Røyken og Hurum avis. 2.09.2016: Fikser ny Steinerskole på dugnad. – Det er virkelig en befrielse å se at folk gjør noe fordi de har lyst. Ikke fordi de må. Det skaper sånn positivitet, utbryter Hilde Maria Dias Sørensen, som selv er steinerpedagog. For siden hun og de andre ildsjelene bak skolen, som fikk navnet Oslofjorden videregående steinerskole – da de først så på et mulig lokale på Filtvet, i sommer fikk tilslaget på det gamle rådhuset i Hurum, har frivillige strømmet til. Allerede er lokaler leid ut til en egen, økologisk landhandel, et bunadsverksted, et firma som holder på med trykk og design, en landskapsarkitekt med mer. Også blir det tilbud om musikkundervisning og kafé. Målet er å skape en møteplass for så vel lokalbefolkning som for besøkende og elever. http://www.dagsavisenfremtiden.no/lokalt/fikser-ny-steinerskole-pa-dugnad-1.773695 17.11.2016: Må jobbe for trygden. Nye krav til sosialhjelpsbrukere under 30 år. Fra 1. januar innfører staten aktivitetsplikt for unge som går på trygd. Men i Hurum og Røyken har man allerede startet opp. Erfaringen er særdeles positive. Det fører til at mange kommer seg bort fra trygd og over i arbeid, sa arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) tidligere i høst. - Vi inngår et samarbeid med Hovtun og Oslofjorden Videregående Steinerskole. Ved at vi får låne lokaler, mot at vi jobber gratis på stedet. Vi skal blant annet gjøre om to rom til et større klasserom. I tillegg skal vi møblere rommet med ting vi finner gratis på internett, sa Refsnes. http://www.rha.no/nav/nyheter/hurum/unge-ma-jobbe-for-trygden/s/5-70-44562?key=2016-11-17T08:25:43.000Z/retriever/41de6d3291d6ff21e7530b4e9a943f7b78ab514f
14.12.2016: Jubler for Oslofjorden videregående Steinerskole. Initiativtakerne har fått innvilget søknaden om oppstart fra neste høst. – Jeg er svimmel av bare glede, sier daglig leder Hilde Maria Dias Sørensen som jubler sammen med Haaken Sund. Udir har godkjent både budsjett og planene for innhold i skolen og Fylkesutdanningskontoret i Buskerud har også gitt sitt samtykke. – Det betyr at alle instanser har vurdert at det er grunnlag for en videregående Steinerskole. At begge instanser sier ja teller veldig positivt for oss. – Vi har valgt å gjøre ting litt annerledes, klok av andres skade, sier hun, og tenker på den tidligere Steinerskolen i Røyken. Steinerskolen skal ha lokaler i det tidligere kommunehuset på Hovtun, hvor det nå er etablert et kulturhus. Huset eies av en stiftelse, og kulturhuset blir en del av fundamentet til skolen. – Skolen leier lokaler av kulturhuset. http://www.rha.no/nyheter/skoler/steinerskolen/jubler-for-ny-steinerskole/s/5-70-47246?key=2016-12-14T07%3A06%3A41.000Z%2Fretriever%2F407c155dfd0f8b67bf7ad57c0b9f3eaea6920385
• Aktiviteter på skolene
Oslo By Steinerskolen revy: Fram, fram, bak fram! Tør du å gå mot fabrikken? Er det dette du vil? I livet finnes det to motorveier som leder to helt forskjellige steder! Den ene fører til et åpent landskap dekket i tåke, den andre fører rett inn i en stor fabrikk! Du vet at du kan velge begge, og du vet at alle rundt deg også skal ta det samme valget. I den store fabrikken finnes det trygghet og forutsigbarhet, felleskapet på fabrikken passer for alle som selv ønsker det. På den andre motorveien finnes deg selv, muligheten til din egne selvstendighet. Forestillingene spilles hver dag 4.-11. januar. http://www.oslo-bysteinerskole.no/arkiv/fram-fram-bak-fram-tor-du-a-ga-mot-fabrikken-er-det-dette-du-vil-obs-revyen-2015-har-premiere-4-januar-kl-1900/#sthash.sszU7oxf.dpuf
26.01.2016: Skogsarbeidere for en dag. Elever på Steinerskolen lærer om norske ur-yrker. Fjerdeklassingene fra Steinerskolen i Indre Østfold var på jobb i skauen i Eidsberg mandag. Utstyrt med godt gammeldags skogsarbeiderredskap som dobbelhåndsag, øks og kiler, felte elevene et digert grantre og la det trygt i bakken. - Grana var litt morken, det var vi ikke klar over, så den gikk i bakken omtrent en meter til siden for der vi hadde bestemt. Men det gikk bra, sier Urs Gamper. Han er tidligere lærer på Steinerskolen, og stiller jevnlig opp med ulike tilbud for elevene på gården sin på Lislerud i
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 12 Eidsberg. - I dag er det mange barn som dessverre ikke helt skjønner hvor ting kommer fra. Her ute lærer de ved å oppleve og gjøre ting sammen, sier Gamper. - I løpet av året får elevene prøve blant annet birøkt og å slynge honning, vi klipper sau, og nå altså arbeid i skogen. Barna skal få oppleve hvordan våre forfedre arbeidet i skogen før i tiden, sier Gamper. Lærer Anita Thorvaldsen forklarer at norske ur-yrker er en del av læreplanen. - Elevene får undervisning om bergmannen, fiskeren, tømmerhuggeren og tømmerfløteren. Lyden av saging og hugging og knekkende kvist blander seg med lyden av sang og latter i skogbrynet. Smaalenenes Avis.
1.12.2016: Håpefulle laptopmusikere som vil gå musikklinje i Oslo, må enten prøve seg med et annet hovedinstrument eller søke seg inn på Oslo by steinerskole. Det er opp til skolene å etablere tilbud som stemmer overens med målene for læreplanverket (som gir formål, hovedområder, omtale av grunnleggende ferdigheter, kompetansemål og bestemmelser for vurdering i skolefagene – og bygger på skolereformen Kunnskapsløftet, som trådte i kraft for ti år siden). Oslo by steinerskole trives godt med laptopen som hovedinstrument, også innenfor etablerte mål for videregående utdanning. – Vi krever at eleven skal påvirke lyden i sanntid på en eller annen måte. Noen spiller på trommepader, andre manipulerer filtre eller kombinerer tradisjonelle instrumenter med elektronikk. Noen gjør nesten alt på en gang, sier steinerskolens Trond Kjelsås. – Enten det har handlet om saksofon, elgitar eller hammondorgel så har det alltid vært noe motstand når ny teknologi har dukket opp. Kjelsås påpeker at ordet laptop ikke dekker hele feltet. – Ja, noen ganger er navnet misvisende, men det er vel så nytt at vi ikke helt vet hva vi skal kalle det. Han legger til at noen kanskje stusser over at en steinerskole er tidlig ute med laptop som hovedinstrument. I følge steinerlæreren er en av skolens avgangselever neste vår en “klar kandidat” til å fortsette inn i høyere utdanning. http://www.ballade.no/sak/ikke-helt-topp-for-laptop-enna/
23.02.2016: - UKM Hurum holdes i en fullsatt storsal i rådhuset i Sætre, og 62 deltakere er påmeldt. 5. klasse på Steinerskolen deltar med en rekke tegninger om Odin, Sleipner og ravnene Hugin og Munin. De er alle 10 år og for unge til å gå videre, men får hederlig omtale. Royken og Hurum Avis
22.02.2016: Kilimanjaro ga et kick. Å gå på Afrikas tak i 5.800 meters høyde ga Ingrid Alette Gaustad inspirasjon til å lage årsoppgave om friluftslivets innvirkning på menneskets helse. Årets russ på Steinerskolen på Hedemark har presentert sine årsoppgaver og alle framla temaene sine før vinterferien. Planleggingen startet i 2. klasse og årsoppgaven er i stedet for eksamen. Ingrid Alette dro til Tanzania sammen med søsteren sin. Hennes kreative utstilling om friluftsliv og helse fenget og skapte stor oppmerksomhet. Leder for videregående trinn, Hanne Teigen, synes årets spenn i årsoppgaver er interessant. Fra dans, ekstremsport, dyrevern og trafikksikkerhet til festivaler, det viser stor bredde i de selvvalgte oppgavene. Før skoleåret slutter blir oppgavene vurdert av fagpersoner, sensorer utenfor skolen. – Man vokser med oppgaven og blir utfordret selv. Mye handler om personlig utvikling. Neste års avgangsklasse på Steinerskolen har 17 elever. Hamar Arbeiderblad.
13.03 2016: Full fart på Steinerskolens påskemarked i Ålesund. – Det ble en stor suksess. Markedet var godt besøkt i våre nye lokaler på Ratvikåsen, forteller Vibecke Schytte, daglig leder og lærer i Steinerskolen Ålesund. Påskemarkedet er et foreldre- og lærerinitiativ. – Sammen arbeider vi fram håndverksprodukt over flere torsdagskvelder, for å vise fram håndverksfaget. Det står veldig sterkt i Steinerskolen. På markedet var det både salg av varer og café, hvor 10. klassingene solgte til inntekt for en klassetur til Rijeka i Kroatia. Også dyrelivet var representert ved dyr fra Hakallegården. Det ble også framført sang og dans i tilknytning til Globe Africa-prosjektet som i disse dager foregår på skolen. – Vi har fått hit to karer som har gått på Steinerskolen i Johannesburg. Det er et kulturutvekslingsprosjekt i tre uker. De lærer oss Sør-Afrikansk støveldans, som gruvearbeiderne danset under apartheid, forteller Schytte. Dansen skal ha skapt samhold og glede. Det hele resulterer i en forestilling på Gomerhuset 17. mars. http://www.smp.no/kultur/2016/03/13/Full-fart-på-påskemarked-12273037.ece
19.04.2016: Kreativ helg på Steinerskolen i Arendal – en tilstelning for alle skolens barn, foresatte og ansatte, som Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og foreldrene sto bak. Arrangementet besto av flere spennende kurs som foreldrene selv holdt. Her var det yoga, massasje, Taekwon-do, papirbretting, knutekurs, arabisk skriftkurs, søm- og tekstilkurs, med vektlegging på redesign, og dagbokhus, hvor barna kunne sage ut hus av treplater og male og dekorere dem. Tanken bak Kreativ Helg, er at det skal være en
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 13 sosial møteplass for store og små, og det er en flott mulighet til å bli kjent med nye familier på tvers av klassetrinnene. De blide ansiktene og positive tilbakemeldingene vitnet om et vellykket arrangement. Innsendt av Anders Skog, Steinerskolen. Demokraten.
20.04.2016: Nes Skolekorps tok velfortjent sølv i 1. divisjon. Kun Steinerskolens korps Gjallarhorn var bedre. Korpset ble altså nest best, men foran Kløfta og Jessheim, Hovin, Mogreina, Sofiemyr, Lillestrøm, Rælingen, Strømmen og Skjetten, Voksen skole, Bøler og Nøklevann, Lørenskog, Nordre Nesodden og Korsvoll skolekorps. Totalt var over 60 korps påmeldt. http://www.raumnes.no/nes-skolekorps-tok-velfortjent-slv-i-1-divisjon
27.05.2016: Absolutt velklang. Tok avskjed med dirigenten gjennom 23 år. Det var en vemodig og spesiell kveld i Bjerkvik kirke under avskjedskonserten for mangeårig dirigent Henning Spets. Det ga korets leder Linita Meyer Prestbakk tydelig uttrykk for da hun åpnet konserten. At det var Bjerkvik barnekor som åpnet konserten bærer bud om at det kommer nye korister i Bjerkvik, koret på sju medlemmer ga mye god lyd fra seg. Hele femti sangere fra Steinerskolen i Tromsø la turen til Bjerkvik og samarbeid med Absolutt Gospel. Elevene fra sjuende til tiende klasse har gospelsang som et av fagene på skolen. Å høre koret er rett og slett deilig, et kor som er ledig og sikkert. Fremover.
16.01.2016: Pilegrimsvandring: Steinerskoleelever har snart gått hele pilegrimsleden mellom Oslo og Trondheim. Salg av skiutstyr støtter prosjektet. 8. klasse ved Steinerskolen på Nesodden arrangerer vintermarked med salg av brukt vinterutstyr, bokmarked og kafé. De 26 elevene startet vandringen mot Trondheim allerede i 2. klasse da læreren lanserte ideen. De skulle gå på beina, i to-milsetapper, og komme fram en gang i løpet av skoletiden – et ambisiøst prosjekt for små barn. I løpet av seks skoleår har de nå vandret, og opplevd Norges geografi på kroppen. I disse årene har foreldre og barn gjort en stor dugnadsinnsats for å finansiere vandringen. Barna har dannet orkester, spilt på kjøpesenteret og danset på gata for å skaffe penger. De har hatt kakelotteri, pantet flasker, solgt boller. http://www.amta.no/steinerskolens-elever-selger-brukt-vinterutstyr-for-a-finansiere-pilgrimstur/s/5-3-102214
22.06.2016 Sju år etter var de endelig i mål. For sju år siden foreslo lærer Bjørn Lindros at sjuåringene i klassen hans på Steinerskolen på Nesodden skulle gå en tur sammen. En 57 mil lang tur. Noen foreldre var litt skeptiske og synes det var langt å gå når de var så små, men de fleste synes likevel at det var en god idé. Nå er det gått sju år. Sommerferie står for døren og barna har gått fra å være barn til å bli ungdommer. Første etappe gikk fra Oslo til Olavsgård. Gjennom de kommende årene skal skoleklassen fra Nesodden oppleve all slags vær og forskjellige landskap. De besøker Eidsvollsbygningen, tar pilegrimsbåten Skibladner til Lillehammer, raster på fjell og kirketrapper, sover i middelalderloft, vandrerhjem og enkle turisthytter. De trasker i sol, regn og dyp snø. Og i hele denne tida har de bare møtt én annen pilegrimsvandrer, en tysker. Amta.
11.06.2016: Smirna gikk av seg sålene i Vassfjellet. 26 unge pilegrimsvandrere. 8. klasse ved Steinerskolen på Nesodden. Lørdag 11. juni tar de siste dag inn til Nidarosdomen. 26 barn og 17 voksne er med på vandringa inn til Trondheim. De startet fra Kvål fredag formiddag. De fleste voksne er foreldre som mer enn gjerne deltar på turen. Tor Segelcke forklarer at opplevelse og fellesskap er det viktigste. – Vi har lært Norges geografi på kroppen. Nå vet alle hvor langt to mil er. Og turene har gitt oss et unikt fellesskap. Oppe på Vassfjellet fikk de for første gang se Nidarosdomen i det fjerne. Det var et stort øyeblikk, og noe de hadde sett fram til i flere år. http://www.tronderbladet.no/nyheter/2016/06/11/Smirna-gikk-av-seg-sålene-i-Vassfjellet-12873714.ece
9.06.2016: Kokkekamp på Steinerskolen. Elvira Stangstuen (13) og klassekameratene tryllet frem flere kulinariske retter under kokkekamp. Elevene ved Steinerskolen i Indre Østfold fikk prøve seg i mat og helse. På forhånd hadde de bestemt seg for en tre-retters meny. Med drøye to skoletimer til rådighet var tiden til kokkeleringen knapp. Tempoet var høyt, og konkurranseinstinktet stort hos de tre gruppene. Hele skoleåret har elevene jobbet mot denne testen. De har hatt både teori og praksis. Elevene har flere ganger hatt matlaging som hjemmelekse. I tillegg til smak skulle også de andre hovedkriteriene i faget vektlegges. Hygiene, ryddighet, samarbeid, kunnskap og presentasjon. Smaalenenes Avis.
16.06.2016: De laget egne sverd ... og klatretårn. – Tidkrevende prosess, men flott resultat, sier elevene ved Steinerskolen på Hedemarken. Det har tidsvis vært svært varme skoledager for
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 14 steinerskoleelevene i VK1 og VK2. For de har i åtte uker stått i smia inne på skoleområdet for å lage sverd. – Vi har varme opp essa, puttet jern i ilden, banket vannrett og loddrett for å få en forme sverdet. Til slutt har vi slipt for art sverdene skal se bra ut, forteller Erlend Reigstad. – Alle ønsker å lage sverd, men det er vanskeligere enn det høres ut. For det er hardt arbeide, og vi har klart å gjøre det, sier håndverkslærer Thorbjørn Haakenstad. Det er første gang i historien at man lager sverd på Steinerskolen. – Her står et nytt fire og en halv meter høyt klatretårn, laget av elever ved skolen og vaktmester/lærer Daniel Ritter. – Vi tok det helt fra scratch. Vi har brukt hoggjern og klubber, som vi laget selv. Og stokkene er hentet fra Strandgata, ellers har vi hentet resten av materialene på en gård og hos naboen min. Hamar Dagblad.
11.06.2016: Det blir et skikkelig gjengopprør og tøff kjærlighet på Papirhuset. - Det er ganske stressende, men jeg har godfølelsen, forteller Helene Kamfjord (19), som er avgangselev ved Steinerskolen på Vestskogen på Nøtterøy. Hun har rollen som Maria i den klassiske musikalen «West Side Story». Et stykke om ungdomsproblemer og kjærlighet. 15. og 16. juni spilles forestillingen på Papirhuset. Forestillingen er åpen for alle. I fire uker har 3. klasse-elevene ved skolen hatt fullt fokus på teaterstykket. - Vi har det veldig gøy sammen. Alle i 3. klasse på Steinerskolen har et avslutningsskuespill på slutten av sisteåret, forteller markedssjef og elev Ludvik B. Hopstock (19), som også har ansvar for mye av det som skjer bak scenen. Forestillingen er en moderne «Romeo og Julie», forklarer han. Over 30 elever er i sving på scenen.
13.06.2016: Feiende flott teateruke på Steinerskolen i Moss. I tradisjon tro arrangerte Steinerskolen sin årlige teateruke. Teater er en stor del av undervisningen, og både elever og lærer liker godt den delen av arbeidet. I år spilte 4. klasse «Josef og hans Brødre», 5. klasse sto for oppstillingen «Odin», 9. klasse med «Hakkebakkeskogen», og VG2 og VG3 spilte utdrag av «The importance of being Earnest» og «Stormen» av Shakespeare. – Vi synes teater er veldig viktig, man får øvd på samarbeid og ikke minst det å lære seg tekster utenat. Det er veldig mange kvaliteter i det å øve teater, sier Arne Øgaard, klasselærer ved Steinerskolen i Moss. – Vi øver på de forskjellige oppsetningene i løpet av året, og så samler vi alt før sommeren til en stor teateruke. Elevene har synes det er veldig morsomt å jobbe med teater, men for videregåendeelevene var det nok litt krevende i starten i år med tanke på den engelske oppsetningen deres. Vi kuttet det ned til en times forestilling, og det ble et imponerende stykke. Elevene klarte de utrolig fint. http://www.moss-avis.no/kultur/steinerskolen/teater/feiende-flott-teateruke-pa-steinerskolen/s/5-67-274205?key=2016-06-13T14:40:48.000Z/intermedium/a5f7652135a32b4c90d9e3546671d44ff187675e
9.06.2016: Alle elever og lærere ved Lillehammer Steinerskole er engasjert i årets sommerforestilling. I år er det Astrid Lindgrens Ronja Røverdatter, dramatisert av Annika Paasonen. Elever og lærere arbeider sammen i en uke, og inviteres det til to familieforestillinger. I tillegg blir det en tredje forestilling der utvalgte barnehager blir invitert. Ronja Røverdatter ble den siste boken som Astrid Lindgren skrev, i en alder av 74 år. Boka er oversatt til 36 språk. 15.06.2016: Ronja på Steinerskolen. 15. og 16. juni spilte elevene på Steinerskolen i Lillehammer, Astrid Lindgrens kjente stykke om røverjenta. Steinerskolen har for lengst gjort det til en tradisjon å avslutte vårsemesteret med en teateroppsetning. I fjor var det «Trollkrittet» av Zinken Hopp. Fire elever deler på de to hovedrollene. De er ikke alene. Ifølge instruktør Simen Kyrre Hagen har alle de 75 elevene i 1. til 10. klasse en eller annen oppgave på eller bak scenen. Oppsetningen har vært skolehverdagens hovedvirksomhet siste halvannen uke. Også lærerne har vært sterkt involvert. Gudbrandsdølen Dagningen.
1.09.16: Skoleåpning var utenom det vanlige. Elevene tok med foreldre og søsken på vandreteater rundt Slottsfjellet da Steinerskolen feiret flyttingen til byen. Avslutningen var lagt til Domkirken. Steinerskolen har nemlig flyttet sine videregående elever til fjerde etasje i Slottsfjellskolen http://slottsfjellvgs.no etter å ha vært i Vestskogen i 31 år. Onsdag kveld ble det behørig feiret. Elevene på videregåendetrinnet satte opp teaterstykket «Raniero». – Teaterprosjekt er en del av læreplanen vår. I år valgte vi å legge et av stykkene til begynnelsen av året slik at vi fikk en feststemt start på skoleåret i nye lokaler, sier daglig leder ved Steinerskolen i Vestfold, Thomas Johnsen. – «Raniero» handler om evnen til å endre seg, sier lærer Marianne Store. I løpet av ni stoppunkter fikk publikum servert historien om ridderen Raniero. Den videregående skolen til Steinerskolen i Vestfold er godkjent for 90 elever. Nye lokaler og ny beliggenhet kan være med på å øke studentantallet fra dagens 40. Tønsbergs blad.
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 15 17.10.2016: Livlig høstmarked. For femte året på rad er Steinerskolen på Ringerikes høstmarked arrangert i Åsbygda. Som lovet ble dette en fest i gammel stil, temaet var 1800- tallet og bondens marked. Barn, foreldre og lærere var utkledd i skjørt og busseruller fra 1800 tallet. Det ble solgt sveler og fårikål, kaker og kaffe. Markedet ble åpnet med en storslått forestilling med leikaring og oppsetting av «Fanitullen» av Jørgen Moe. Med et stappfullt amfi ble det magisk stemning når skuespillerne kom gående inn fra sidelinjen. Hele amfiet ble brukt som scene av 8. og 9. klasse i sin framføring av det kjente verset. Resten av skolen, elever og lærere var med som dansere og statister. RingerikesBlad.
24.11.2016: På Holstad i Ås er det ingen tvil om at julen står for døren når FAU på Steinerskolen inviterer til det årlige julemarkedet. I tillegg til tradisjonelle og julete aktiviteter som pepperkakespising og julenekkjøping, kunne de besøkende få ri på hest, smi sin egen jernknagg eller få støpt en tinnsoldat. Et av høydepunktene for de minste er «barnas hule», et lite rom der de kan kjøpe småting og hvor voksne ikke kommer inn. Inne i barnas hule er det Gisle Bie som drifter butikken. - Det er spennende å møte barn når de ikke er i følge med voksne. Da får vi en direkte relasjon som ikke går via foreldre og samtalene kan bli ganske fantastiske, sier han. Bie har selv barn på Steinerskolen og synes det er stas å kunne bidra på julemarkedet. Til høsten skjer det noen endringer på Steinerskolen. Da skal nemlig 1. -klassingene, som til nå har tilbragt sitt første «skoleår» i barnehagen, få sitt klasserom på skolen. De skal fortsatt undervises med barnehagepedagogikk, i tråd med Steinerskole-filosofien. Østlandets blad.
27.11.2016: Steinerskolen Gjøvik: Inne var det julestemning i bøtter og spann. Utendørs minnet det mest om vår-marked. Barna ved skolen bidro med underholdning. Foreldrene ved FAU var som vanlig hovedansvarlig for arrangementet, og leder i FAU, Anne Aglen Brendmoe, sier pengene de får inn kommer godt med. – Vi bruker inntektene til lekeapparater og til elevenes leirskoleopphold slik at alle elevene får muligheten bli med. Til vårens marked lover FAU også at VIPPS kan tas i bruk slik at besøkende slipper og ha med kontanter, sier hun. Oppland Arbeiderblad.
19.11.2016: MOSS: Mange koste seg og fikk julestemning på Steinerskolens tradisjonelle julemarked. Sara Louise og Ella Sofie Syrrist dryppet lys. – Vi er her hvert år, sa søstrene. – Dette er en blanding av meditasjon og julegaveproduksjon, smilte Syrrist, som selv er gammel elev på Steinerskolen. – Det er tradisjon å ta med ungene hit. Det er en egen atmosfære på Steinerskolens julemarked, sa han. http://www.moss-avis.no/nyheter/moss/julemarked/stemningsfullt-julemarked-pa-steinerskolen/s/5-67-344728
20.11.2016: Fuktig førjulshygge på Steinerskolen på Rolvsøy ved Fredrikstad. Det gjorde ingen verdens ting, mente Silja (7) som fikk seg en ridetur i regnet med assistanse av Anne Kari Ryen fra Glemmen gård. I år hadde skolen tatt i bruk nybygget for de minste til julemarkedet. Pepperkake-Harry Potter Der kunne de fremmøtte bl a oppleve en pepperkakelandsby utenom det vanlige: 10.klasse har rett og slett laget en landsby med Harry Potter-tema. – Det ble litt ekstra morsomt med slott og lilla busser og sånt. http://www.f-b.no/nyheter/rolvsoy/steinerskolen/fuktig-forjulshygge-pa-steinerskolen/s/5-59-598861?key=2016-11-20T13:31:14.000Z/retriever/a30e790223f7efa720f477cd1fa0c121a46e910a
20.11.2016: Strømmet til det tradisjonsrike julemarkedet til Steinerskolen i Haugesund. Markedet er en felles dugnad hvor både lærere, elever og foreldre ved skolen bidrar. Rundt i de forskjellige byggene kunne man være med på ulike aktiviteter som fiskedam, juleverksted, nisseverksted, lysdypping, sløydverksted, kransebinding, maling, kafé og utlodning. Markedet samarbeider med Soria Moria Steinerbarnehage. https://hnytt.no/2016/11/20/strommet-til-julemarkedet
Denne søte juletid 1. og 2. desember i Grieghallen. 90 elever fra Rudolf Steinerskolen i Bergen deltar. Sangsolister, kor og orkester byr på en stemningsfull og lun julekonsert med kjente julesanger og en svensk korklassiker. Johan Sebastian Bachs Sinfonia fra Juleoratoriet, tradisjonelle julesanger og julevers i nye arrangementer av bergenskomponisten Ørjan Matre. Förklädd gud er en lyrisk suite skrevet i 1940 av den svenske komponisten Lars-Erik Larsson, med tekst av den svenske poeten Hjalmar Gullberg. Billetter: http://harmonien.no/konserter-og-billetter/2016/12/denne-soete-juletid
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 16 13.12.2016: Lucia og hennes følge kom sjøveien i Tønsbergs. Lucia-toget lyste vei gjennom byen tirsdag. Elever fra Slottsfjellet videregående steinerskole stilte med sangstemmer og gitartoner til årets Lucia-tog. På Torvet fikk de enda en grunn til å skinne. – Hun ble brent på bål, men døde ikke av det. Hun døde av at hun ble stukket med sverd i hjertet, forklarer Marlene Gram Pedersen. Marlene (8) vet godt hvem Lucia var. Tønsberg-jenta var en av dem som møtte opp på Vikingodden tirsdag ettermiddag for å følge Lucia-toget fra Brygga opp til Torvet. Først i årets Lucia-tog gikk Sol Holth- Isaksen (11) som selveste Lucia. Slottsfjellet videregående steinerskole stilte med hvitkledde elever i sangfølgetog gitartoner til årets Lucia-tog. Tønsbergs Blad.
24.12.2015: Julespill på julaften. – Det blir ikke jul uten! sa flere publikummere under det tradisjonelle julespillet som ble spilt på Steinerskolen i Moss julaften. Klokka tolv benket publikum seg for å se lærere og tidligere elever framføre julespill fra middelalderen. Det er en veldig fin forestilling, og et alternativ til kirken, som gjerne er overfylt på julaften, sa Anne Stanghov, som har vært publikummer i alle år. – Vi vet ikke hvor gamle disse julespillene er, men antar at de tyske bøndene som flyttet til Ungarn på 1600-tallet hadde dem med seg. Totalt er det fire spill. Dette er en blanding av høytid, undring og moro, sier Rune Boutroue Bekkhus, en av de medvirkende. På Steinerskolen oppføres en forestilling som ligger tett opp til juleevangeliet. Talen går på rim og publikum fikk se både sang og dans, og en god dose julestemning. http://www.moss-avis.no/kultur/nyheter/julen-2015/julespill-pa-julaften/s/5-67-200635
• Steinerskoleelever
29.10.2016: Alexandra har amputerte ben og bruker proteser. Derfor har hun ønsket seg noe helt spesielt til 10-årsdagen. En dukke med proteser. Alexandra har aldri latt seg stoppe. Da hun begynte i første klasse på Steinerskolen på Skjold, samlet hun klassen i ring rundt seg, og tok av protesene. «Sånn er eg». Ferdig med den saken. - Det er mange i klassen som spør om å få låne en fot av meg. De skal ha den til å løpe etter guttene. Når jeg spør om å få foten igjen, får jeg den ikke alltid med en gang. Men jeg er venner med alle i klassen. Bergens Tidene.
13.08.2016: Ny superprestasjon fra Angelina (10). Dei har skapt musikalsk magi saman tidlegare – i sommar møttes Kringkastingsorkesteret og Angelina Jordan igjen. Ho syng "Summertime" med på Ingierstrand bad under Ønskekonserten med KORK. Angelina blei kjent då ho i 2014 vann Norske Talenter, som åtteåring, og etter dette har karrieren hennar skote fart. Den unge artisten går på Steiner- skolen i Oslo, og brukar mange timar kvar dag på å øve, både på song og på piano. – Musikk er alt. Det er heile livet mitt. Det er som å puste for meg. Eg elskar å synge, seier Jordan. https://www.nrk.no/kultur/ny-superprestasjon-fra-angelina-_10_-1.1300687
20.05.2016: - Det eneste Linus vil er å danse ballett. Ballettmamma gir seg ikke uten kamp: Det sier moren til 12-åringen fra Hellvik, som håper sønnen kan fortsette ballettutdannelsen. Linus har gått på Den Norske Operas ballettskole siden 2. klasse, og nå har fem av elevene kommet inn ved Ruseløkka skole. Det er den eneste med landsdekkende ballettlinje, som har det som skal til for at elevene kan bli klassiske dansere. Men hun og sønnen møter motstand i Nesodden kommunes manglende skjønnsutøvelse når det gjelder den såkalte gjesteelevsgarantien. Linus har dessuten vært billig i drift for Nesodden kommune siden han har gått på Steinerskolen. Da blir det underlig at Nesodden kommune ikke kan dekke 20 prosent, for Staten dekker jo resten. Amta.
29.04.2016: Kongeparets første tenåringsbarnebarn har bursdag 29. april. Maud Angelica går til daglig på Steinerskolen i Bærum, hvor hun har vært elev siden høsten 2009. 13-åringen har, etter norsk kongelig målestokk, levd relativt skjermet for offentligheten. http://www.vg.no/rampelys/kongehuset/maud-angelica-har-bursdag-kongeparets-foerste-tenaaringsbarnebarn/a/23671114/
29.07.2016: Benedikte Pettersen (16) har ennå ikke begynt på videregående skole, men i august arrangerer hun sin første kunstutstilling på Sevendesign Atelier i Strandgata i Tromsø. – Ja, det er ganske kult og spesielt. Som elev ved Steinerskolen hadde hun en lærer som skulle ha utstilling ved atelieret. Da hun kom i kontakt med innehaveren, ble hun spurt om hun ville stille ut kunsten sin. Det var ikke vanskelig å si ja til. http://www.itromso.no/nyheter/2016/07/29/Benedikte-16-får-stille-ut-kunsten-sin-hos-sentrumsatelier-13105722.ece
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 17 30.07.2016: – Daniela Reyes Holmsen (17) følger i moren Maj Britt Andersens (59) fotspor, men vil ikke sammenlignes. Å leve av musikken er drømmen og målet. Tidligere har 17-åringen varmet opp for artisten Fay Wildhagen på Rockefeller og spilt på Desembertoner i Oslo domkirke. Til vanlig er Daniela elev ved musikklinjen på Oslo by Steinerskole med laptop som hovedinstrument. http://www.vg.no/rampelys/musikk/norsk-musikk/daniela-reyes-folk-tror-jeg-skal-lage-koselig-musikk/a/23752449/
1.12.2016: Jørgens første plate på egenhånd. Han går andre året på videregående på Steinerskolen i det gamle Slottsfjellskolebygget, og selv om det ikke er spesielt mye musikk i skolehverdagen, får 17-åringen fra Herstad fylt opp med det gjennom både Skjærgården kulturskole og Nøtterøy ungdomskantori, hvor han går en travel desember i møte. Sammen med Oscar skriver han tekster på norsk, men når han nå står helt på egne bein, har han valgt seg svensk som språk. http://www.oyene.no/notteroy/tjome/kultur/jorgens-forste-plate-pa-egenhand/s/5-39-25286?key=2016-12-02T06:33:26.000Z/retriever/6ee2ea391ca626518cb7c1017a82cd42c7119e4a
3.3.2016: Ludvik er helt hekta på kaffe. - Da jeg var elleve år, startet kaffeeventyret mitt, og i dag ser jeg for meg at det blir et helt liv med kaffe, sier Ludvik Bonna Hopstock. Når han blir ferdig med sisteåret på Steinerskolen, forlater han Hvasser og setter kursen for Nyamagabe i Rwanda for å arbeide for Motherland Farmers ltd, som driver med import og salg av spesialkaffe fra det sentral-afrikanske landet. Det var i forbindelse med den store årsoppgaven som alle sisteårselevene på Steinerskolen må fordype seg i. Daniel Johannesen valgte foto-oppgave. Han er skolekamerat av Ludvik og har tatt bildet av Ludvik som barista. Når jeg skulle velge årsoppgave, var foto et helt opplagt valg, sier Daniel. Han har vært interessert i foto i tre år og har utforsket forskjellige sider ved fotograferingen. Han har også utforsket gamle måter å fotografere på. Han bygde like gjerne sitt eget mørkerom, og har brukt gammeldags film, framkaller og fix. Øyene.
14.05.2016: Gatefotografier til årsoppgaven på Steinerskolen. Liv Ingeborg Tengesdal fanget øyeblikk i tiden som går, nei, løper forbi oss og stundom fra oss. 18-åringen er elev i tredje klasse på videregående på Steinerskolen. På vårparten i avgangsklassen skal elevene levere en oppgave de har arbeidet med i et år og får karakter på. Hva som helst kan de ta for seg, forutsatt at det finnes en del stoff om emnet. - Årsoppgaven forvandlet meg til en ivrig fotograf, forteller Liv Ingeborg. Bildene er foruten i hjembyen Stavanger tatt i Praha, San Francisco, Los Angeles og London. - En tekst på 9000 ord hører også til oppgaven, og der drøfter jeg den etiske siden. Fotografering er regulert i Åndsverksloven, og hoved- regelen er at folk skal spørres før de avbildes. Jeg har konferert med en advokat, og han sier at fotografering er greit så lenge jeg ikke stiller noen i et dårlig lys. Stavanger Aftenblad.
21.05.2016: »Vi troede ikke, at man kunne komme til at spille på Orange Scene, før man havde udgivet et album. Det er jo fuldstændig syret,« siger Emil Goll om Scarlet Pleasures koncert på Roskilde Festival 1. juli – og som det ikke var vildt nok, så skal drengenes helt store idoler, Red Hot Chili Peppers, stå på samme scene inden dem. De tre i Scarlet Pleasure mødte hinanden i 7. klasse på en Rudolf Steiner- skole nord for København. Joachim Dencker var den nye dreng i klassen, der kunne spille trommer. Efter lidt tid fik de to musikinteresserede venner, Alexander Malone, der spillede bas, og Emil Goll, som kunne synge, nosset sig sammen til at spørge ham, om han var frisk på at starte et band. Navnet fandt de på i en engelsktime. http://www.b.dk/kultur/om-40-dage-gaar-droemmen-i-opfyldelse
• Byttet til steinerskole
24.11.2016: Opplevde seks års mareritt. Helt fra første klasse var foreldrene bekymret, men skolen var det ikke. Det endte med at sønnen gikk gjennom et seks års skolemareritt hvor han ble både psykisk og fysisk syk. – Heldigvis er han en helt annen gutt i dag enn han var gjennom barneskolen, sier moren. – Det var gutten selv som satte ned foten. Han nektet å gå på Frydenlund skole mer. Han foreslo selv Steinerskolen, og går nå på Steinerskolen i Hurum. Han har fått en helt ny hverdag og trives. I januar bevilget kommunalsjefen i Røyken penger til skoleskyss fra Åros helt fram til skolen, selv om det er vanlig å dekke skyss kun til kommunegrensa. I mars søkte foreldrene Røyken kommune om å få dekket skolepengene til privatskolen, men da kom det et avslag som forundrer dem: – Kommunen finner ikke noen opplysninger om at dere som foreldre satte fram ønske om å bytte til annen skole. Moren sier det var først da han gikk i slutten av fjerde klasse han fikk en henvisning til PPT. – Da hadde vi som foreldre
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 18 ytret ønske om det i nesten tre år. Vi måtte til slutt «true» med å få ham utredet selv. I sommer – etter at han var ferdig med barneskolen – kom endelig diagnosen – dysleksi. http://www.rha.no/nyheter/politikk/skole/eleven-satte-selv-ned-foten-etter-seks-ars-mobbe-helvete/f/5-70-45390?key=2016-11-24T14:10:34.000Z/retriever/36d38105c50f44aec8662a6b46edf8850508c984 24.11.2016: - Vi mener saken er forsvarlig utredet, kommenterer kommunalsjef Helga Tharaldsen. – Innspillene fra foreldrene har blitt tatt hensyn til i vurderingen av klagesaken og de ble gjort tilgjengelig for klageutvalget. Tharaldsen mener saken er todelt: For det første gjelder det forhold som går på elevens psykososiale miljø på skolen. For det andre er det en klage på avslag på dekning av skolepenger i privatskole. Røyken kommune kan ikke kommentere elevens læringssituasjon av hensyn til personvernet. Etter opplæringsloven har elever rett til gratis offentlig grunnskoleopplæring, men Tharaldsen understreker at elever ikke har rett til å få dekket opplæring ved private skoler. – Røyken kommune avslo søknaden fordi foreldrene ikke hadde søkt eleven over til andre kommunale skoler.
• Steinerskolelærere
Til høsten skal Morgenbladet kåre Norges ti mest fantastiske forelesere. I nominasjonsrunden kom det inn hele 383 forslag til hvem det skulle være. Det er nå snevret ned til 38 finalister hvor Godi Keller fra Steinerhøgskolen er en av disse. Han omtales slik: «Gudebenådet fortellerevne, ‘han tente en gnist’.» https://morgenbladet.no/aktuelt/2016/05/de-som-vekket-nysgjerrigheten
13.2.2016: Godi Keller om barn og slikt. Alle barn er våre barn. Det er essens i det pøbelpedagogen Godi Keller tirsdag kveld skal kåserer om på Straumsnes barne- og ungdomsskole. Bak invitasjonen står foreldrerådets arbeidsutvalg. Inspirator Godi Keller er opprinnelig innvandrer, og skriver selv at barndommen fortaper seg i de mørke skogene i Jurafjellene, et sted mellom Rhinen og Donau. Aura avis.
11.02.2016: Iskra Waldorfska inicijativa organizira seminar. Veljače Školu za roditelje vodit će svjetski poznati pedagog Godi Keller. http://www.glas-slavonije.hr/293174/3/Skolu-za-roditelje-vodit-ce-svjetski-poznati-pedagog-Godi-Keller
20.04.2016: Tredje gangen er det på alvor. Grethe Jorunn Haugen, som fyller 60 år torsdag, har flyttet til Ringerike for tredje gang. Haugen ble en av de interesserte foreldrene som var med på å starte Steinerskole på Ringerike. Steinerskolens idégrunnlag, antroposofien, interesserte, og det førte til Järna i Sverige, antroposofiens hovedsete i Norden, der interesserte lærere og helsepersonell får videreutdanning i dette faget. I Sverige fantes også kjærlighet nummer to. http://www.ringblad.no/jubilant/pluss/tredje-gangen-er-det-pa-alvor/s/5-45-221419?key=2016-04-20T21:50:24.000Z/intermedium/234e88ee5297f7c23db59a137caafec7b93a8058
6.02.2016: Det tapte som eies evig. Plastsøppel og rekved kan også bli kunst. Ting vi har slengt, har inspirert Monica Marcella og Geir Dokken som stiller de ut på Østfold kunstnersenter i Fredrikstad. Her møtes skulptur, foto, tegning og broderi. Monica har kunstutdanning fra Kunsthøgskolen i Bergen og har i hovedsak jobbet med porselensmodellering. - Jeg er interessert i biologi, kystlandskap, sjøfugl. Nå jobber hun med kunst og håndverk på Steinerskolen i Indre Østfold. Smaalenenes Avis.
18.03.2016: Endelig arbeidsdag! Det skriver Kristina Dvergsdal, lærer ved Oslo By Steinerskole. Her en dag fikk jeg nok. Morgenprogrammet som jeg er så glad i og lytter til hver dag måtte skrus av. «Da er det torsdag, og helgen er like rundt hjørnet, dere!» Selv kan jeg tenke meg få ting som er så livgivende som å diskutere amerikansk politikk med en gjeng 17-åringer som nekter å akseptere verden slik den er, se en enkeltelevs fremskritt fra en stil til en annen, eller ha den lille samtalen som kanskje gjorde den store forskjellen. For ikke å snakke om fellesskapet med kollegaene mine! Klassekampen
12.04.2016: Anette Askvik kjent for mange som musikklærer hos Steinerskolen på Nesodden kommer nå med nytt album. Hun blir betegnet som en fremadstormende norsk artist, komponist og produsent med en unik evne til å finne inspirasjon overalt. Med på laget har hun Jørn Erik Ahlsen fra Nesodden og Kristoffer Lislegård fra Drøbak. http://www.amta.no/nesodden/kultur/musikk/anette-askviks-nye-album-er-klart-med-drahjelp-fra-nesodden-og-drobak/s/5-3-120742?key=2016-04-12T12%3A10%3A24.000Z%2Fintermedium%2F0ed9e0b28b88d6bc3a452d272253f2d55610e1d7
11.04.2016: Dukke-spilleren. Gunnar Borgen Nygård har spilt dukketeater i førti år, og han er heldigvis ikke helt A4. - Det var aldri meningen dette. Vi var en gjeng kunstnere som arbeidet sammen ved Bergen Kunstatelierer på syttitallet. Noen hadde kontakter i teatermiljøet, det førte til at vi sammen skapte et dukketeater som debuterte på Steinerskolens julemarked. Så ballet det på seg. Bergens Tidene.
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 19 11.06.2016: Læreplass-skafferen. Brenner for et godt tilbud til barn- og ungdom, gjør hun, Silje Sandven. Utdannet lærer med spesialpedagogikk som fordypning og ni års praksis fra Steinerskolen, samt erfaring som barnehagestyrer, er hun godt skodd for å lede et kontor som ordner læreplasser i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Haugesund Avis.
4.10.2016: Seigmen-gitarist ute med soloalbum: – Det er låter fra en vanskelig periode. Sverre Økshoff (45) hadde en personlig nedtur for 17 år siden. Han er også billedkunster, og er også for tiden på turné med gamlebandet Seigmen. http://www.tb.no/kultur/musikk/musikk/seigmen-gitarist-ute-med-soloalbum-det-er-later-fra-en-vanskelig-periode/s/5-76-387631?key=2016-10-04T18:51:38.000Z/intermedium/e9c5823e937c9253c11b62ba5aa9448c0d8b280e
22.10.2016: Mørk rocker maler lyse akvareller. Sverre Økshoff (45) drar penselen med pastellfarger over bomullspapiret. Den lyse luggen som løper inn og ut av pappas malerverksted tilhører sjuåringen Brage. Det er høstferie på Steinerskolen i Hurum der Sverre er lærer og Brage elev. Atelieret har tidligere huset smykkekunstner Konrad Mehus og keramiker Bente von Krogh. – Vi har bodd her i tre somre nå, sier han om trevillaen som ligger landlig til noen hundre meter fra ferjekaia som på tre minutter frakter biler og passasjerer over til Svelvik. Fra å ha spilt på små klubbscener, gikk Seigmen over til store publikumsmengder og digre festivaler. De ga ut fem album, fikk en diger tilhengerskare og mottok Spellemannsprisen i kategorien rock. Høsten 2003 startet Sverre på lærerlinja på Steinerhøyskolen i Oslo, etter å ha jobbet på Steinerskolen i Vestskogen i over tre år. – Han sendte meg et intenst blikk, som jeg gjengjeldte, sier Trude Therese Økshoff Elshaug (42). Hun mimrer tilbake til kantina på den lille høyskolen, da hun gikk andre året på barnehagelinja. http://www.tb.no/nyheter/tonsberg/musikk/mork-rocker-maler-lyse-akvareller/f/5-76-391834?key=2016-10-22T16:01:38.000Z/intermedium/8b54262eb2d378bb0cf84fb812563c0d2f5f4194
6.11.2016: Matematikkhjelperen. Skapte sin egen bedrift: – Som lærer setter jeg krav. Det handler om at eleven må få til det de selv ønsker. Jeg er kanskje litt streng, men rettferdig. Det viktigste er å motivere elevene, sier Martine Ruud (22). Hun har etablert firmaet, Privathjelperne.no. Snart har hun tilbakelagt en treårig bachelor i fysikk og ønsket for halvannet år siden en ekstrajobb. Erfaring hadde hun allerede fra butikk, bensinstasjon og lærer på Steinerskolen. – Jeg hadde lyst til å begynne med privatundervisning i matte. Flere av mine medstudenter har dette som ekstrajobber, så det er veldig vanlig, forteller hun. – Mens andre tar jobb via de større firmaene som privatundervisere, ville ikke vi dette. Først og fremst fordi vi mener de tar overpris. Jeg synes det er dumt når prisen for en time blir 600 kroner. Selv sier de at det handler om folks prioriteringer, men elevene mine er barn og voksne, studenter og alenemødre. Enebakk avis
24.05.2016: Gjorde stas på nye statsborgere. - Jeg føler meg veldig norsk, smiler askiming Jackaline Agor Ngwashi (37). Sammen med ektemannen Esme Rex Ngwashi (47) var 37-åringen blant gjestene fra Indre Østfold da Fylkesmannen i Østfold arrangerte seremoni for 160 nye statsborgere på Quality Hotel i Sarpsborg søndag ettermiddag. Jackaline Agor Ngwashi og Esme Rex Ngwashi kommer opprinnelig fra Kamerun i Afrika. Ekteparet har bodd i Norge i henholdsvis åtte og 11 år, og etablerte seg i Askim i 2011. Jackaline jobber på Steinerskolen Indre Østfold, mens ektemannen Esme arbeider i Askim kommune. Smaalenenes Avis.
• Tidligere steinerskoleelever
20.02.2016: Terje Vigen kom virkelig hjem, da Gard Eidsvold leste diktet foran en nesten fullsatt Fjære kirke torsdag kveld. Det ble en annerledes, men veldig flott opplevelse for alle involverte. Gard Eidsvolds første møte med Terje Vigen var da han gikk i 7. klasse på Steinerskolen. Klassen fremførte diktet, og siden har Eidsvold vært begeistret for det. - Det var utrolig fint å kunne få lov til å fremføre Terje Vigen her i Fjære kirke i Grimstad. Dette er for meg verdens fineste kirke. Grimstad Adresse- tidende.
25.06.2016: Reneé festen. Landets første Top Chef utfordrer stereotypene i den trønderske restaurantbransjen. Reneé Fagerhøi har ingen franske aner, hun ble Reneé fordi moren Anne Cathrine Bernhardsen, nå rektor på Steinerskolen, ville gi datteren et kjønnsnøytralt navn. – Mamma ble gravid med meg da hun var sytten. Hun reiste fra Tønsberg, hvor det heter at du har valget mellom å bli håndballspiller eller narkoman, og dro til Trondheim hvor hun tok en akademisk utdannelse og ble del av en idealistisk bevegelse. Mamma er min helt! Reneé vokste opp på Camphill Rotvoll, et bokollektiv bygd
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 20 på et antroposofisk livssyn om at alle er like mye verdt. Økologisk landbruk, fellesmiddager, klassisk musikk, kor og teater, et sted med rom for mennesker med mange spesielle behov, sier Reneé. - Jeg hadde en sinnssyk fin barndom med omsorg fra så mange, vi fikk mye trygghet og en stor dose frihet til å utvikle oss selvstendig. - Såpass frihet at du kunne sniffe deg rundt i nabolaget på jakt etter kjøttmiddager. - Mamma var vegetarianer mens jeg er en utpreget kjøtteter av legning, og derfor ba jeg meg selv inn på steder hvor det luktet kjøttmiddager. Oppveksten med Camphill gjorde meg veldig åpen. Etter ni år på Steinerskolen var Reneé drittlei skolen, og som femtenåring flyttet hun til Brighton i England for å få miljøforandring og ta tiende. Adresseavisa.
25.06.2016: Iben Sandemose (65). Kunstneren fikk egentlig nok alkohol som barn. Tannpine ble kurert med brennevin, og en god brandy stoppet enhver forkjølelse. ... å finne min vei: - Pappa var oppfinner og mamma akrobat, det ble det lite penger av, men mye glede og dramatikk. «Få fast jobb», sa pappa, og jeg ble sløydlærer på Steinerskolen. I en akutt forelskelse ble jeg overtalt til å bli kunstner. Jeg var lett å overtale. Veien videre var verre, eller bedre. http://pluss.vg.no/2016/06/25/2450/2450_23705551
16.02.2016: Henrik Farley tar i følge NRK programinfo Steinerskolen på kornet, se Latter live (7:8), fra 17 minutter inn i programmet. https://tv.nrk.no/serie/latter-live/MUHH43000716/sesong-2/episode-7
8.1.2016: Albumet «Steinrøys» startet som en bacheloroppgave på skolen i London. 30. januar skal Henrik Fossum (26) fra Brendsrud i Asker opptre på Månefisken i Oslo for å promotere det nye albumet sitt. Det hele begynte på kjøkkenet til mamma da Henrik dro ut kjelene og spilte på disse med visper. Han fikk sitt første trommesett da han var ni år. Elleve år gammel deltok han i Melodi Grand Prix jr. med bandet «Black Jackets». Syv år etter startet han på musikklinjen på Steinerskolen i Oslo, begynte å skrive egne låter og lærte samtidig seg selv å spille gitar. Da han ble 18 år, dro han til London for å ta en bachelor i «Audio engineering» på «Academy of Contemporary Music». http://www.budstikka.no/musikk/konsert/kultur-og-underholdning/slipper-nytt-album/s/5-55-248998
16.01.2016: Se Numa Edema på NRK-programmet Lindmo. Numa slapp singlen «Delta Man» 15. juni 2015, som han også synger i programmet. 26. minutter og 45 sekunder inn i programmet, introduseres Numa og han forteller om sin bakgrunn og hva det betydde å bytte til steinerskolen hvor han ble sendt i smia første dagen. https://tv.nrk.no/serie/lindmo/MUHU16000116/16-01-2016
20.07.2016: I kveld konkurrerer fire lovende jazzband om tittelen «Årets unge jazzmusikere» i storstua på Molde Jazzfestival. - Det er en veldig bra konkurranse. Den holder et høyt nivå og det betyr mye å kunne skilte seg med det for en som meg, sier Fredrik Karwowski. Sammen med sine to kompiser Håkon Aase og Knærten Simonsen på forholdsvis fiolin og trommer, spiller Oppegårdgutten gitar i bandet Duetrost. Videregående tilbragte han på Oslo by steinerskole, og Karwowski er nettopp ferdig med bacheloren sin i utøvende jazz og improvisasjon fra Musikkhøgskolen i Oslo. http://jazzforum.jazzinorge.no/2016/07/04/siste-jazzintro-finalist-avgjores-i-kongsberg/
5.10.2016: Debuterer fra USA. Idun Forfang (19) fra Asker startet i høst musikkstudier i USA og har gitt ut sin første singel. Etter sommerkurs og audition på den prestisjetunge musikkskolen Berklee College of Music i USA, fikk hun både studieplass og såkalt scholarship, eller stipend, på 20.000 dollar i året. – Uten stipendet kunne jeg ikke gått her, forteller Idun, som har tatt artistnavnet Idun Nicoline. Jeg begynte på Toneart sangskole samtidig som jeg begynte på Steinerskolen i Asker, der de var veldig opptatt av musikk. http://www.budstikka.no/musikk/idun-nicoline/steinerskolen/idun-nicoline-jeg-var-et-barn-som-ikke-passet-inn/s/5-55-378364
18.11.2016: Med 23 toppnoteringer på britiske og amerikanske hit-lister er Stargate tidenes norske popmestere. Tor Erik Hermansen og Mikkel Eriksen tar imot fremtidens stjerner i sitt nye Los Angeles-studio til over 40 millioner kroner. Eriksen begynte med graffiti og breaking på grunn av «Beat Street», og i tillegg var han en av svært få i den første norske hiphopgenerasjonen som begynte å lage musikk han kunne danse til. Han kjøpte utstyr, prøvde å knekke kodene i sangene han likte: Hva slags keyboard og trommemaskiner var nødvendig for å gjenskape lydene i musikken lærerne hans på Steinerskolen kalte «djevelens verk»? - Hver dag etter skolen var det hjem til hjemmestudioet. Via faren min hadde jeg tilgang til hjemmedatamaskiner som Sharp, Commodore og Amiga.
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 21
27.11.2016: Marius Grønsdal (27) kapret drømmerollen Han har kjempet om en plass i musikalen over alle musikaler: Les Misérables. Den scene- og sangglade gutten gikk på Steinerskolen på Paradis, noe som passet ham utmerket. – Jeg er veldig glad for at jeg gikk på Steinerskolen, for der jeg fikk utfolde og utvikle meg mye innen musikk og teater. Magne Skrede (lærer ved skolen, red.anm.) har betydd mye for meg. Han introduserte meg for klassisk musikk, og lot meg synge alt fra opera til musikaler, forteller Marius. Han sier videre at det er musikalartist han alltid har drømt om å bli. – Magne anbefalte meg å gå på Toneheim folkehøyskole, og det gjorde jeg. Den gryende klassiske musikkinteres- sen fikk ham til å forsøke lykken hos Barratt Due musikkinstitutt, der han kom inn og fullførte en bachelor. http://www.fanaposten.no/folk-i-fana/marius-27-kapret-drommerollen-pa-stjernelag/reppkv!mfjG9Oo7t3NsTfNzhsnK6A/
17.12.2016: Nye sanger, ny jobb og nye blodårer. Lars Lillo-Stenberg. Gitaren står lent mot skrivepulten. I tenåra kom han rett hit etter Steinerskolen, rett hjem til gitaren. Ofte tok han ikke engang av seg skolesekken, men ble sittende og klimpre med sekken på til det var mørkt. – Hva slags oppdragelsesteori har du, er du en sånn far som nekter barna skjermtid? – Selv fikk jeg ingen barneoppdragelse, og heller ingen restriksjoner. Foreldrene hans het Mette Lange Nielsen og Per Lillo- Stenberg, de var kunstnere, programledere, skuespillere og regissører. – Den gang var det typisk å sitte inne en fin sommerdag og lese Fantomet. Ingen kasta meg ut og sa «nå har du lest nok!» Jeg synes ikke det er så lett, men når barna dine går på Steinerskolen er det mange bevisste foreldre som har en idé om at man skal ha regler for sånn. Så vi har prøvd med det. Sønnen vår tegner mye og spiller piano. Han er veldig glad i det. Jeg vet ikke om han hadde vært det om... – Om dere hadde hatt fri flyt av internett? – Ja, det er ikke godt å si. Dagbladet.
28.05.2016: Hun fikk en visjon og grunnla Litteraturfestivalen på Lillehammer. I dag snakker Torunn Eriksen med glød i øynene om et fellesskap storfamilien opplever, rundt pålene Steinerskolen og Hammartun skolekorps. Mormor synes det er fantastisk å oppleve hvordan det jobbes, og undrer seg på om det er en type folkelighet som er mer inkluderende og åpen i korpsbevegelsen enn ellers. http://www.gd.no/portretter/lillehammer/kultur/hun-fikk-en-visjon-og-grunnla-litteraturfestivalen/s/5-18-291025?key=2016-05-28T15:51:24.000Z/intermedium/e51f99c96ff85e5b1c8575edcaa0eb085d16f2e2
1.06.2016: Eks-mossing er ute med ny bok. Siv Wyller er aktuell med boken Sirkus Maxim. Hun er født i 1974, bosatt Kongsberg, men bodde i Moss fra hun var 14-19 år, og gikk på videregående i Moss (Steinerskolen). Hun har tidligere gitt ut ungdomsboka Hockeysveis fører til dårlige rim (2012). Om boken Sirkus Maxim skriver forlaget: Når Gregor Maxim ser seg rundt i sirkusleieren, kan han ikke legge skjul på at det meste har forfalt. http://www.moss-avis.no/kultur/litteratur/boker/eks-mossing-er-ute-med-ny-bok/s/5-67-269215?key=2016-06-01T21:30:55.000Z/intermedium/fd10c6cb9ca8fbcf9a390c663b72ed0b4d51d8cf
13.08.2016: Maren Engelschiøn kommer med andre opplag av roman «En del av meg». Kritikerne mener ungdomsromanen er unorsk, imponerende og er språklig sikker. Tidløs, fengende, vakker og poetisk. Engelschiøn er fra Bleikeråsen, gikk på Steinerskolen på Grav, og bor nå i Vollen. https://www.cappelendamm.no/_barn-og-unge/ungdomsromaner/en-del-av-meg-maren-engelschiøn-9788202498672
4.11.2016: Kulturkonsulenten ved Gjøril Songvoll ved Universitetet i Oslo vil helst dele opera og kulturopplevelser med flest mulig. Gøril er utdannet steinerskolelærer og operasanger. En gang var hun et sint og melankolsk barn, og det var i hvert fall ingen som visste at hun kunne synge. – Jeg ble ofte mobbet, og badet i sølepytter og tirret på meg veps for å slippe å gå på skolen, forteller hun rolig. Heldigvis så foreldrene til Gjøril at hun hadde endret seg, og i slutten av andre klasse byttet hun til Steinerskolen. – Hjemme elsket hun Edit Piaf og Rolf Just Nilsen. Jeg fikk alltid beskjed om at jeg sang for høyt, så jeg ga opp, ler hun. Men så, i et julemarked på Steinerskolen, ble de andre som skulle synge syke. Og med bare Gjøril og en til på scenen, så måtte hun synge. – Og plutselig bare kom den lyden, sier Gjøril og demonstrerer sin unge operastemme. http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2016/11/kulturentusiasten.html
8.1.2016: Anneke von der Lippe (51) holder Emmy-statuetten som et nyfødt barn i armene. I et stort portrettintervju i DN forteller hun om en av lærerne hennes på Steinerskolen, en desemberdag i 1977. Elevene skulle ha juleoppsetning, og Anneke hadde fått rollen som Jesu mor. Hun gikk i sjetteklasse. Og denne læreren som sitter der i salen med foreldrene, Nora Aanonsen heter hun, skal i et intervju mange år
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 22 senere fortelle at hun fortsatt kan huske hånden hennes. Jomfru Marias hånd, den lille barnehånden som jager oksen og eselet foran seg til Betlehem. Det var noe der, en bevissthet som ikke er vanlig hos barn. http://www.dn.no/magasinet/2016/01/08/2128/Portrettet/-strre-muligheter-for-meg-enn-for-de-5000-skuespillerne-i-30-og-40rene
60 år. Celine Lucille Engebrigtsen, 0565 Oslo. Engebrigtsen har siden 1996 drevet Stella Casting, der hun har funnet skuespillere og statister til et utall norske spillefilmer, TV-serier og reklamer. Jubilanten gikk ni år på Rudolf Steinerskolen i Oslo og startet Blitz kafé i 1982. Hun er utdannet skuespiller fra École Jacques Lecoq i Paris. I 2011 ble hun tildelt Amandakomiteens Gullklapper.
3.05.2016: Maya danser på Victoria. Vestfold-kunstneren skal stille ut i Storgata i Langesund i sommer, men hun er allerede på plass på Victoria. «Dans» har hun kalt den nonfigurative smakebiten som nå pryder en vegg på «hotellet». 48 år gamle Maya Lawson-Laane har gått sin steinerskole, og tok fagutdannelsen på det som i dag heter Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology. Siden 1992 jobbet hun først med reklame og siden i interiørbransjen. Til slutt seiret trangen til å male for kunstens egen skyld. Varden.
4.05.2016: Fargeklatt fra Kapp med full palett. El Wenche Winlove høres like totensk ut som bacalao, men når hun åpner munnen fylles rommet av tjukke l-er. Hun heter Liv Wenche Kjær, og er født og oppvokst på Kapp. Hun forteller om en lærerutdannelse som etter hvert tok henne til Steinerskolen i Stavanger. - Jeg er glad i pedagogikken på Steinerskolen, sier hun. Men det var likevel ikke lærer hun skulle bli. - I 2008 flyttet jeg til England og begynte på en kunstutdannelse i Brighton. http://www.oa.no/kultur/kapp/kunst/fargeklatt-fra-kapp-med-full-palett/s/5-35-265954?key=2016-05-03T23:00:26.000Z/intermedium/263ec804bdb65d2806ae48c7055a7a5fc50ee2ff
3.06.2016: 25 år med fellesskap. Løten Arbeids og Opplæringssenter feirer 25 år med å glede seg ekstra til nytt bygg - og navn. – Fornøyd er Mads Bye Langedrag som har bidratt til kunstutstillingen som er en del av markeringen. – Jeg malte også da jeg gikk på Steinerskolen, og trives fortsatt med det. Ellers jobber jeg med å lage avisa vår som heter «Sett og hørt», sier Langedrag. Hamar Arbeiderblad.
16.12.2016: – Nå er det julebordsesong. Da hender det jeg tar på meg blå eller rød skjorte og et av treslipsene jeg har lagd, sier Ole Bentzon Kjørvik, født 1989. – Jeg tror jeg er den eneste i landet som lager treslips, og i fjor viste Norge Rundt et innslag om dette. Leddene må være lagd av samme trestykke, fordi jeg da får med treverkets naturlige, sammenhengende mønster. Jeg har vært glad i trearbeid så lenge jeg kan huske. Da jeg var liten bygde jeg trehytter, og sløyden på Steinerskolen gjorde meg enda mer interessert. Derfor utdannet jeg meg til møbelsnekker. Til daglig bygger jeg orgler hos Ryde & Berg Orgelbyggeri, og om kvelden får jeg lov av sjefen å stå her og lage egne ting, blant annet gitarer. http://www.f-b.no/450/451/452/ole-bentzon-kjorvik-apenesfjellet-fodt-1989/s/5-59-615844
26.07.2016: Det var god stemning da tidligere roer, nå kursansvarlig i Byggeveiledning AS, Morten Hofstad, inngikk sponsoravtale med OL-håpet Kristoffer Brun. Om få dager reiser han til OL i Brasil. Kristoffer Brun fullførte videregående på Steinerskolen, men startet senere i tømrerlæra hos Andreas Nygaard i Bergen. I 2011 tok han fagbrev, og driver i dag et enkeltmannsforetak. – Jeg har alltid likt å jobbe med hendene. Selv om det var arkitekt jeg ønsket å bli er jeg blitt veldig glad i tømreryrket. http://www.bygg.no/article/1282490
20.07.2016: Lager humoristisk mosaikk av tallerkenskår. Etter 25 år som maskør og parykkmaker på opera, teater og film rundt om i Norden valgte Jennifer å skifte yrke. – Jeg har vært begeistret for gamle tallerkener så lenge jeg kan huske, men hvordan jeg endte opp med å lage mosaikk, er jeg ikke helt sikker på, sier hun. I 2007 etablerte Hun verkstedet «Smashing» i Asker. I tillegg arbeier hun deltid med skolehagen på Steinerskolen i Asker. http://botrend.no/2016/07/20/lager-humoristisk-mosaikk-av-tallerkenskar
27.05.2016: Kurt Otto Hamre fyller 80 år i dag. Han er fortsatt daglig leder i sitt eget firma som han startet i Bergen for 57 år siden. Jubilanten er født i Fana. Mange er de foreninger som har fått en hjelp-ende hånd til dugnadsarbeid av Hamre. Spesielt Steinerskolen står jubilantens hjerte nært. Bergens Tidene.
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 23 10.12.2016: Peace and love? I seks år har Dag Nylander (47) ledet fredsforhandlingene i Colombia. Nå skal han bare finne fred selv. – Privat er jeg nok ganske udiplomatisk. Dag Nylander er nettopp kommet hjem fra Bogotá i Colombia. Lørdag kommer Colombias president, Juan Manuel Santos, til Oslo for å motta Nobels fredspris. – Nei, faren min husker jeg ikke. Han var lege. Ferdig utdannet skulle han gjøre verneplikten. Han tok med seg fiskestangen for å stoppe og fiske i en elv på veien til leiren. Han må ha falt. Han druknet. Han var 30. Jeg var to og broren min fem. Moren min giftet seg på nytt etter noen år, og vi flyttet til Høvik og en forstadstilværelse i Bærum. Stefaren min hadde to barn fra før. Jeg gikk på Steinerskolen på Hovseter, vi laget leirfigurer og tegnet med fettstifter i silkebøker frie for linjer eller ruter. Mest av alt husker jeg at jeg kjedet meg. Jeg var rastløs. Dag Nylander spilte venstreving på Høvik IF. I førsterekken. Ingen andre på Steinerskolen spilte ishockey. Dagens næringsliv. 27.09.2016: Som Norges spesialutsending til fredsprosessen er Dag Halvor Nylander (46) blant de aller mest sentrale personene som jobber for å avslutte konflikten mellom regjeringen og FARC-geriljaen. http://www.aftenposten.no/verden/Norges-spesialutsending-matte-selv-hente-gissel-inne-i-Colombias-jungel-60039b.html
Allers 2-2016: I fjor høst startet Cecilie Landsverk (25) en selvhjelpsgruppe for andre overgrepsofre. – Å kunne være en ressurs for andre, betyr mye, sier hun. - Jeg la skylden på meg selv 25- åringen fikk ungdomstiden ødelagt etter voldtektene i tenårene. Vendepunktet kom da hun klarte å komme seg ut av offerrollen. Først etter tre måneder fortalte hun foreldrene hva som egentlig skjedde. Hun fikk diagnosen posttraumatisk stress. – Jeg orket ingenting, og angsten holdt meg hjemme, sier Cecilie, som fikk det bedre da hun byttet til Steinerskolen i 9. klasse. Moren sluttet i jobben for å være til stede for datteren og kjørte henne til og fra skolen, som lå et stykke unna. I fjor Cecilie bestemte seg for å bruke det hun har opplevd og startet en selvhjelpsgruppe i Aurskog-Høland kommune sammen med utekontakt Tine Enger (45). Siden høsten 2014 har cirka ti jenter møttes hver fjortende dag. – Å kunne være en ressurs for andre, betyr mye, sier Cecilie, som også holder foredrag for lærere og elever. http://www.kk.no/livet/cecilie-25-ble-voldtatt-av-flere-menn-jeg-la-skylden-på-meg-selv-36489
13.10.2016: Sturla Haugsgjerd (35) gjemte seg på do med heroinen. Så orket han ikke mer av dobbeltlivet. Han har røsket opp i den norske narkodebatten. Kjent for mange som vestkanthipster med kvass penn, vittigsyrlig, velformulert og belest, oppvokst i en ressurssterk middelklassefamilie. I flere år levde han en dobbelttilværelse. Steinerskoleeleven begynte å drikke og røyke hasj som 13-åring. Ti år senere begynte han å eksperimentere med sterkere stoffer. Kokain, amfetamin, ulike piller, nesten hele spekteret. I 2013 ble Haugsgjerd lagt inn på rehabilitering for første gang. Først på en av institusjonene til Kirkens Bymisjon, senere på en klinikk i Thailand. Siden har han gått på flere sprekker, som han kaller «ganske A4». Da han var innlagt i Thailand, kom han og medpasientene til at kjedsomhet påfallende ofte hang sammen med tilbakefallene. Dette var en ny erkjennelse. http://www.aftenposten.no/amagasinet/Sturla-Haugsgjerd-gjemte-seg-pa-do-med-heroinen-Sa-orket-han-ikke-mer-av-dobbeltlivet-605963b.html?
26.10.2016: Spekulativt å knytte rus til steinerskolene, skriver Henrikke Mørck, Steinerskoleforbundet. Jeg leste med stor innlevelse intervjuet med Sturla Haugsgjerd i A-magasinet 14. oktober. Takk for et utilslørt blikk på en sterk og viktig historie. At Sturla Haugsgjerd gikk på Steinerskolen, er en udiskutabel del av hans biografi, men å forbinde steinerskolene med «belastede ungdomsmiljø» og tidlig eksperimentering med rus, er feil. Jeg kan ikke se at det har noen hensikt å fremheve Steinerskolen i denne sammenheng, annet enn at det kan medvirke til å øke fordommer mot et godkjent pedagogisk alternativ til den offentlige skole. Det er til enhver tid cirka 5000 elever ved norske steinerskoler, og den virkeligheten som antydes i artikkelen er langt fra den våre elever befinner seg i. Rusproblematikk finnes i alle miljøer, men jeg opplever det som spekulativt og insinuerende å nevne steinerskolen på nettopp denne måten.
2.10.2013: I en Kronikk i Dagbladet 2013 skriver Sturla Haugsgjerd om ”Min klassetur”. Det var en av mine siste dager på Steinerskolen i Oslo, vinteren 1996. Jeg var 16 år, forvirret og forventningsfull. Jeg hadde en venn som hadde gått noen år på offentlig skole, og møtte ham og vennene hans til lunsj. I lunsjen satt de og diskuterte hva slags verden som fantes utenfor, og hvordan jeg kunne glede meg til å komme meg vekk fra «Steiner'n». Lite visste jeg at dette skulle bli starten på en klassetur på flukt fra min middelklassebakgrunn. http://www.dagbladet.no/2013/02/10/kultur/debatt/kronikk/klassereise/klasse/25681387/
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 24 STEINERPEDAGOGIKK - UTDANNELSE
• Skolepolitikk
01.03.2016: De nordiske landene bør lære av hverandre for å styrke kunstens rolle i skolen, mener professor Anne Bamford. – Grip sjansen dere har fått med Ludvigsen-rapporten! Bamford har i løpet av de ti siste årene blitt godt kjent i Norge. I 2010 reiste hun rundt for å kartlegge forholdene til kunstfagene i norske skoler, og siden har hun besøkt landet mange ganger. Hun har gjort tilsvarende arbeid i Danmark, Island og Finland, og kjenner altså kunstfagenes posisjon i hele Norden. Før jul innledet hun på konferansen SamBa i Kristiansand, som ble arrangert av Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Bamford har nærlest både Ludvigsen-rapporten «Fremtidens skole – fornyelse av fag og kompetanser», som kom i juni 2015, og delutredningen «Elevenes læring i fremtidens skole – et kunnskapsgrunnlag» fra 2014. I ordbruken ser hun en utvikling i løpet av året som skiller rapportene. – I 2014 ble vitenskap nevnt en rekke ganger, men ordet kunst ble ikke nevnt en eneste gang. I 2015 hadde mye skjedd. Ord som kunst, kreativitet, kultur, estetikk og deltakelse gikk igjen i en helt annen frekvens. http://www.periskop.no/grip-sjansen-dere-har-fatt-med-ludvigsen-rapporten/
5.12.2016: Regjeringen vil legge vekt på skolens dannelsesoppdrag. Fint, men det er ingen fornyelse, skriver Bernard Daub, rektor ved Oslo by Steinerskole i Dagens næringsliv. Stortingsmelding 28 skal danne grunnlag for fremtidens skole. Ludvigsen-utvalgets anbefalinger om dybdelæring skal være ledende for en fremtidig læreplan. Parallelt ønsker også regjeringen en omskrivning av læreplanens generelle del med et spesielt vekt på skolens dannelsesoppdrag. For korrekthetens skyld bør det nevnes at en pedagogikk med dybdelæring, klare dannelsesmål og helhetlige fagplaner har vært praktisert av skoler i Norge i snart 90 år. Ballen ligger nå hos regjeringen og utdannelsesmyndighetene som interessant nok nettopp har avvist læreres og SVs forslag om å droppe Pisa-testene. Har man ikke fått med seg at det store forbildet Finlands nye pedagogiske visjon er tverrfaglighet og ikke måling? En kilde til inspirasjon på veien til å utvikle fremtidens gagns menneske kan værer Antoine de Saint Exupery som i en av i en av sine romaner skriver «i min sivilisasjon lar ikke Mennesket seg definere gjennom menneskene. Det er menneskene som blir definert gjennom Mennesket. Jeg forvekslet katedralen med en sum av stener og min arvelott gikk gradvis tapt. Vi må gjenskape Mennesket».
23.12.2015: Hvor hører de kreative hjemme? skriver Bjørg Aaby i Tønsbergs Blad. Barn som har noe med i bagasjen og som fornemmer at noe er galt i vårt samfunn, kan på oss ofte virke utagerende, fordi de vil noe. Men de har liten mulighet til å definere dette i det forventede språk. De har sitt eget språk, det visuelle, det kreative, det fargerike som ofte kan føre til kaos. Det er vår oppgave å lese hva de ønsker å formidle, hjelpe dem, lede dem og å lytte til deres budskap. Næringslivet etterlyser kreative barn, viser en ny rapport fra Google. Man får ikke fram kreativiteten i barnet ved å føre dem inn i stramme ferdig snekrede modeller tilpasset akademia. I et selskap i sommer hvor det var en håndfull unge mennesker som akkurat var ferdig med videregående, spurte jeg om hvordan eksamen var gått og at de må ha lært en masse i disse årene. Svarene var noe variert, men unisont lød det: Vi har ikke lært noe, husker lite av undervisningen, det ble bare å pugge til eksamen, og få de nødvendige poengene. Oi - det var ikke bra. Men så kommer det fra en av dem. Jeg har lært en masse, men jeg har jo gått på Steiner- skolen. Google som for tiden har verdens mest attraktive arbeidsplass, har brukt store ressurser på å kartlegge, hvilke ansatte som bidrar mest til fremdrift.
14.05.2016: Sløydfaget kan komme tilbake, skiver Arne Øgaard, lærer, Steinerskolen Moss. Fornyelse av Kunnskapsløftet: For en tid tilbake kom en kollega over noen gutter som lekte. Han forstod ikke straks hva de gjorde og spurte derfor om hva de holdt på med. «Vi leker sløyd» svarte en guttepjokk». «Leker dere sløyd? » «Ja, dem har lagt ned sløydsalen på skolen vår», var det sørgmodige svaret. Flere skoler i distriktet har fjernet sløydsalene med påskudd om at høvling og uthuling ikke lenger er blant Kunnskapsløftets kompetansemål. 13. april i år kom Stortingsmelding 28, hvor Det Kongelige Kunnskapsdepartement innleder til en fornyelse av Kunnskapsløftet. Her varsles det at håndverksfagene skal få en styrket stilling i grunnskolen. En tanke er at vi også i framtiden vil trenge norske håndverkere, og at det vil være vanskelig for unge å velge håndverksfag på videregående hvis de ikke har hatt positive erfaringer med håndverk tidligere i skoleløpet. Moss avis.
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 25 8.12.2016: Non-linear politics and learning, skriver Atle Hetland, a senior Norwegian social scientist with experience in research, diplomacy and development aid. Also, the German thinker Rudolf Steiner (1861-1925) belongs to that tradition, not only in education and learning for children and youth, but in overall human development and thinking throughout our lives. To him, art and the humanities are particularly important fields, perhaps more than natural sciences, yet, he attempted to find a synthesis between the two. In his life-philosophy of freedom, it seems more important that we ask existential, spiritual, religious and other deep questions, and that we never stop wondering about the world around us, without necessarily finding exact answers. The Rudolf Steiner Schools, which we find in all Western countries today and mostly used by the liberal upper-middle classes, are seen as alternatives to the more rigid and standardised school systems – good as they may be, too, but based much more on a ‘top-down’ thinking, seeing children as empty bottles that need to be filled with knowledge which others have defined as good and necessary. Spirituality and religion is central to Steiner, but in a democratic and searching form. http://nation.com.pk/columns/08-Dec-2016/non-linear-politics-and-learning
19.10.2016: Stillhet som fag i skolen. Flere eksperter oppfordrer myndighetene til å starte med disse fagene i skolen for å motvirke stress hos mange barn. Og i Sverige er de i gang. Se for deg en hel barneskoleklasse liggende på ryggen med øynene lukket. Det er helt stille i klasserommet. Mindfulness er en metode for å øve på å ta inn hvert øyeblikk. Å øve på å værer tilstede når ting skjer. På en skole i Helsingborg i Sverige gjøres det forsøk. Halvparten skal drive med dette fem minutter hver dag. Den andre gruppen blir en kontrollgruppe. – Jeg tror yoga og meditasjon kommer til å bli fag hvor også stressmestring er et viktig element, skriver Ingunn Hagen, professor i psykologi ved NTNU i bloggen sin. https://www.nrk.no/kultur/stillhet-som-fag-i-skolen-1.13187425
25.10.2016: Fra høsten 2016 er fraværsreglene i videregående skole strammet inn. Ingen andre i dette landet har så strenge fraværsregler, skriver Hilde Lengali, leder Steinerskolenes Foreldreforbund i Dagavisen. 16-19 åringer er de eneste som ikke kan egenmelde seg ved influensa eller forkjølelse eller omgangsyke, hvis de skal holde seg innenfor 10-prosent regelen som nå er satt. Er dette ment å være regjeringens tiltak mot fravær og frafall i videregående skole? Et grunnleggende spørsmål for skolepolitisk ledelse må være; «hva skal til for å få det beste ut av ungdommen»? Får vi det ved å gjøre skolegangen enda mindre fleksibel? Vet regjeringen at 16-19-åringer er i fase av livet der hjernen er under sterk utvikling og ganske annerledes enn en voksen hjerne? 17-åringen har stort potensial til å gjøre en forskjell, tenke store tanker og gjøre store løft, men de passer ikke inn i vår voksne norm med langsiktig konsekvenstenking. Dagsavisen, samt i Klassekampen 17.10.
13.09.2016: Tilhørighet hindrer frafall, skriver Bernard Daub, rektor ved Oslo by steinerskole i Dagens Næringsliv. Forutsetningen for at en elev lykkes og fullfører sin videregående opplæring har ofte vært gjenstand for debatt – uten at det har ført til store forandringer i skolens innhold eller praksis. Jonas Gahr Støres kronikk om «fire tiltak mot frafall» i DN 27. august bekrefter dette. Høyt frafall på videregående har sammensatte forklaringer. Det er ubestridt at faglig opplæring på videregående bygger på grunnskolen, men er elevene dømt til å mislykkes på grunn av dårlig resultater på ungdomsskolen eller fordi man har gått på en skole med lav score på nasjonale prøver? Svaret må være nei. Forutsetningene for å gjennomføre videregående opplæring er heldigvis ikke sementert gjennom resultatene fra grunnskolen. Videregående skole representerer et nytt kapittel i et ungdomsliv, tre nye år med nye muligheter. Den nye ti-prosentregelen for fravær har ført til heftige debatter og blir tolket enten som pisk eller omsorg. Den representerer i hvert fall en kulturrevolusjon som vil forandre situasjonen i klasserommene, men det er ikke sikkert at den vil forhindre frafallet. Realiteten er blitt slik at vi først må rette blikket mot andre viktige parameter enn selve undervisningen og nye, stramme regler. http://www.oslo-bysteinerskole.no/arkiv/bernard-daub-med-ny-kronikk-i-dn-tilhorighet-hindrer-frafall
6.07.2016: Elevene må bli sett og elsket, skriver Bernard Daub rektor ved Oslo by steinerskole i Klassekampen. Endelig falt siste ord i debatten om fraværsgrensen. Ti prosent står fast, men rektor har en margin for å utøve skjønn i spesielle tilfeller. Debatten avdekket klare motsetninger i eleven, pedagogen og psykologens syn på minimumskravet til oppmøte og deltagelse på videregående skole. Det naturlige utgangspunktet bør være at det beste for alle elever, også de med psykiske utfordringer, er å være på skolen og å delta i læringsfellesskapet. Erfaring viser at det å holde seg borte fra skolen blir til et hinder. Gapet til den faglige progresjonen og det sosiale fellesskapet øker for hver dag. Spørsmålet er hvilke
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 26 tiltak som må til for at det oppleves som bra å være på skolen, og for å motivere elevene til delta i det faglige arbeidet. Er det vennskap, tilhørighet, det faglige arbeidet, undervisningsmetoden, et fagtilbud med sosiale kunstfag som kor, dans og drama? Elevene forteller hvor viktig det er å føle seg likt. Mer enn tidligere virker det som avgjørende å bli sett og elsket. Eleven skal aldri være i tvil om at læreren er genuint interessert i hennes eller hans faglige, sosiale og emosjonelle utvikling.
6.12.2016: Ny studie: Elever lærer bedre hvis forholdet til læreren er godt. Tidligere var mange lærere og elever på etternavn med hverandre. Nå forventer elevene at de kan fortelle lærerne om personlige forhold som kjærlighetssorg, viser ny studie. Et godt forhold mellom elev og lærer kan forebygge frafall, viser studien Lærer-elev-relasjon, psykisk helse og frafall fra Høgskolen i Sørøst Norge. Studien viser også at en god lærer/elev relasjon påvirker elevenes psykiske helse. Både formelle og uformelle samtaler fremmer den gode relasjonen. Et negativt forhold er en risikofaktor med tanke på å droppe ut av skolen, sier stipendiat Vibeke Krane ved Fakultet for helsevitenskap. Sosialantropolog Ingrid Smette i NOVA tok doktorgraden på lærer/elev-relasjonen i ungdomsskolen og har sett på den nye lærerrollen i prosjektet Læring på tvers: – Dagens lærerrolle har vokst gradvis frem. Når tonen i samfunnet blir mer uformell, så blir forholdet mellom elever og lærere det også. – Rapporten skal brukes i det videre samarbeidet om kompetanse- og profesjonsutvikling for lærere, nasjonalt og i enkelte kommuner og skoler, opplyser avdelingsdirektør Christine Meling i Kunnskapsdepartementet. Fra neste høst blir grunnskolelærerutdanningen et femårig masterprogram. http://www.aftenposten.no/osloby/Ny-studie-Elever-larer-bedre-hvis-forholdet-til-lareren-er-godt-609377b.html
7.09.2016: Utdanningsdirektoratet pålegger Steinerskolen å gjennomføre den obligatoriske Elevundersøkelsen, skriver bladet Tromsø. Pålegget innebærer at skolen skal bestille undersøkelsen til alle elevene på de obligatoriske trinnene, skriver Utdanningsdirektoratet i sitt vedtak med pålegg om retting etter et tilsyn. Her kommer det fram at Steinerskolen i Tromsø ikke bestilte brukernavn til elevene på 7. til 10. trinn i forbindelse med Elevundersøkelsen som skulle vært gjennomført i fjor høst. Elevundersøkelsen er ifølge direktoratet den viktigste landsdekkende undersøkelsen av elevenes læringsmiljø. Steinerskolen bekrefter at de ikke gjennomførte undersøkelsen, som skyldes sykdom hos en av de ansatte. Skolen har tre ukers frist på å klage på vedtaket.
8.04.2016: Tenk på de som kommer etter oss! I skrivende stund pågår det forhandlinger og sonderinger rundt omkring i landets kommuner. Sonderinger og forhandlinger for å se om en kan slå seg sammen med nabokommunen(e) eller ikke, skriver Jan Skogheim. Statsråd Jan Tore Sanner ønsker seg mere "robuste" kommuner. Mitt råd til ministeren er følgende; Begynn på Steinerskolen slik at du lærer deg hvordan ting fungerer og henger sammen. Kanskje du da kan bruke utdannelsen til å vurdere om din og regjeringens politikk fungerer og henger sammen. http://www.folkebladet.no/meninger/ordetfritt/2016/04/08/Tenk-på-de-som-kommer-etter-oss-12571336.ece
Juni 2016 Danmark: Der skabes mulighed for, at ministeren for børn, undervisning og ligestilling kan tillade, at en institution omfattet af lov om private gymnasieskoler, studenterkurser og kurser til højere forberedelseseksamen (hf-kurser) med udgangspunkt i Steinerpædagogikken kan udbyde den toårige uddannelse til højere forberedelseseksamen uden afholdelse af prøver og dokumentation gennem eksamensbevis. I stedet dokumenteres elevernes gennemførelse af uddannelsen ved et vidnesbyrd, der i sproglig form redegør for de kompetencer, eleverne har opnået i de enkelte fag og uddannelsen som helhed. Den særlige ordning evalueres efter fem år på baggrund af data om denne type hf-studenters brug af supplering via hf-enkeltfag samt overgangsfrekvens til og gennemførelsesfrekvens på videregående uddannelse set i sammenhæng med studenter i øvrigt. http://uvm.dk/-/media/UVM/Filer/Udd/Gym/PDF16/Jun/160603-Styrkede-gymnasiale-uddannelser.ashx
27.4 2016: Selling out education: the mass academisation of England’s schools. Plans of the British government to force schools out of local authority control to become independent academies have proved controversial. It could be an education disaster in the making, argues education expert Dr Richard House. In this short article, I can only really scratch the surface of this highly charged debate, trying to set it in the context of an anthroposophical approach to education and kschooling that is inspired by the indications of Rudolf Steiner, and within the wider cultural context of neoliberalism. Certainly, an important backdrop to this discussion must be Steiner’s resounding quotation from August 1919, when he
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 27 said in typically prophetic fashion: “The state will tell us how to teach and what results to aim for, and what the state prescribes will be bad. “Its targets are the worst ones imaginable, yet it expects to get the best possible results. http://www.nna-news.org/news/article/selling-out-education-the-mass-academisation-of-englands-schools-2550/
6.09.2016: For the past seven years, the Leonardo Award has stood for the “future of learning”. The European education prize awards provocative realists, courageous pioneers and energetic pragmatists who have explored new paths in the field of education: Dr. C. Otto Scharmer with his management method "Theory U”, Dr. Hans Rosling, Ola Rosling and Anna Rosling Rönnlund with their worldwide battle against prejudices, and Vincent Zimmer as well as Markus Kressler with their online university for refugees. The MIT professor and founder of the Presencing Institute in Cambridge will be awarded for his “Theory U”. With this “social technology of freedom” he describes how, with the help of presence and sensing, you can lead from the future as it emerges. It is thus that he already brought together key players in the leadership program at the World Economic Forum in Davos and the Gesellschaft für Internationale Zusammenarbeit (GIZ). http://www.leonardo-award.eu/content/e677/e678/e682/e683/e2812/index_eng.html
26.08.2016: Why We Need Tiny Colleges. Could smaller – and cheaper – schools produce more thoughtful, engaged, and compassionate human beings? We are experiencing the rebirth of smallness. Farmers markets, tiny homes, and brew pubs all exemplify our love of smallness. So do charter schools, coffee shops, and local bookstores. Smallness allows us to be more human. Small is often (but not always) more affordable, healthier, and sustainable, but its finest characteristic, the one that turns charm into love, is that going small allows us to be more fully who we are. Smallness allows us to be more human. In higher education the trend is mostly in the opposite direction: Universities with 20,000 or 30,000 students are considered “mid-sized”; a “small” college is one with a few thousand students. The nation’s largest university, Arizona State University, has 80,000 students on campus and aims to enroll another 100,000 students online. At the other end of the spectrum is a handful of colleges that have fewer than a hundred students on campus and no online courses. In the rural town of Viroqua, Jacob Hundt and others are laboring to create a tiny four-year college based on the philosophical insights of Henry David Thoreau and Rudolf Steiner. Thoreau College’s mission is “to nurture a group of heroic individuals ready to stand in the world with confidence and undertake the difficult tasks required by this critical moment in the evolution of humanity.” http://www.yesmagazine.org/people-power/why-we-need-tiny-colleges-20160826
25.03.2016: Författare och debattör Ellen Key (1849-1926) var motsägelsefull. Hennes idéer vann både stor beundran och fick skarp kritik. Hon blev banbrytande i sin syn på barnens rättigheter, påverkade skolan och den auktoritära pedagogiken. Ellen Key läste Jean-Jaqcue Rousseau. Hon läste även Rudolf Steiner, pappa till Waldorfpedagogiken. Hennes tankar har inspirerat Maria Montessori, den polskjudiske barnläkaren Janusz Korczak och FN:s barnkonvention. Hør programmet http://sverigesradio.se/sida/avsnitt/708876?programid=4948
• Nettbrett, pc, mobil
06.09.2016: Vil at barneskoleelever skal lære seg programmering. I løpet av året er målet at elevene skal lage et spill. I fjor høst la regjeringen fram en ny, nasjonal realfagsstrategi og resultatet er blant annet én ekstra naturfagstime i uka på barneskolen og pilotprosjektet med koding på ungdomsskolen, som kan bli et fast valgfag i framtida. 53 kommuner får teste prosjektet, som varer til og med skoleåret 2018- 2019. Direktør for internett og nye medier i IKT Norge, Torgeir Waterhouse, mener koding må komme fast inn i skolen, så fort som mulig. – At programmering har en plass i skolen og barnehagen, er like opplagt som at blyanter og farger har det, sier Waterhouse. Han har drevet med programmering helt ned i barnehagen, og mener ikke alderen er noen hindring. – Programmering handler om å forstå samfunnet vi lever i. Alt vi har rundt oss er programmert og laget av programmerere. Det å ha innblikk i dette er viktig, på samme måte som andre fag i skolen gir innblikk i andre deler av hvordan samfunnet fungerer, sier Waterhouse. https://www.nrk.no/trondelag/koding-som-valgfag-1.13121000
26.03.2016: Stadig flere norske elever bruker nettbrett på skolen. På Nidarvoll skole i Trondheim bruker alle elevene Ipad i nesten alle fag. Er det bare gøy? Rektor Jan Tilset Larsen bestemte at skolen
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 28 skulle kjøpe Ipad til alle for fire år siden. - Det er morsomt å bruke Ipad. Den gjør det enklere. Hvis jeg lurer på et ord på engelsk, går jeg bare rett inn på Google, sier Adrian (11). Brukes nettbrettet i alle fag? - Ikke i gym. I mat og helse bruker vi det til å finne opp-skrifter, sier Andrine (11). Er det noen ulemper? - Ja, jeg får mer vondt i nakken fordi jeg sitter mer fremoverbøyd. Og så kan man få dårligere håndskrift hvis man skriver mest på Ipaden, sier Kristin (11). http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Pa-denne-skolen-har-alle-nettbrett-8407801.html
22.08.2016: Heller penn og papir enn PC. To NTNU-forskere har studert effekten av å skrive notater for hånd sammenlignet med data. Konklusjonen er klar: Studenter bør bruke penn og ikke tastatur. Hjernen blir mer mottakelig for læring når vi skriver med penn. Hjerneforskerne ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim har brukt en sensorhette med 256 elektroder til å teste hjerneaktiviteten til 20 studenter. – Ved å bruke penn er det mye mer aktivitet i de sensomotoriske delene av hjernen. Vi får flere knagger for å huske, sier Audrey van der Meer, som har utført studien sammen med Ruud van der Weel. Mens undersøkelsen viser at studentene nesten mekanisk skrev ordene de fikk beskjed om på tastatur. https://www.nrk.no/trondelag/heller-penn-og-papir-enn-pc-1.13100285
23.01.2016: Handwriting in the Future. Today men learn to write. In a not too distant future it will only be remembered that people were, in earlier centuries, able to write. There will exist some kind of mechanical shorthand performed by the means of machines. […] The discovery of written material will be similar to the unearthing of Egyptian monuments. […] Our script will, in times to come, cause the excitement hieroglyphics of ancient Egypt cause now. Rudolf Steiner – GA 152 – Vorstufen zum Mysterium von Golgatha, Copenhagen, 14 October 1913 (page 84-85). https://rudolfsteinerquotes.wordpress.com/?s=Handwriting+in+the+Future
1.01.2016: Teach Your Children Well: Unhook Them From Technology. Teachers at Mountain Oak say they can immediately detect who has been using devices at home. Mountain Oak is a charter school that offers an education inspired by Waldorf, a progressive model that encourages exploration of the natural world and rejects the use of technology in the classroom and even in the home. Waldorf private schools have been around for almost 100 years—the first was launched by educator Rudolf Steiner in Germany. But they have been experiencing a resurgence in the U.S., where Waldorf has become popular with wealthy parents, including Silicon Valley types, who are attracted by the more simplified approach to learning. http://www.wsj.com/articles/teach-your-children-well-unhook-them-from-technology-1451683457
14.06.2016: Could Steiner schools have a point on children, tablets and tech? Studies have yet to show much benefit from technology in schools, leading some to wonder whether the offline life is better for children. It’s late morning and the children in Maria Woolley’s class at the Iona school in Nottingham are busy kneading dough. The dough is made from flour they saw ground at the local windmill using grains harvested from a nearby farm they had visited. During the morning lesson the children have sung songs, recited poetry and done rhythmic clapping and stomping. There is no uniform here, and no headteacher – the school is run by staff and friends – and, unlike the vast majority of primary schools these days, here the students don’t work on tablets or computers. At the front of the class is an old-fashioned blackboard. http://www.theguardian.com/education/2016/jun/14/steiner-schools-children-tablets-tech
23.08.2016: Her havner mobilen bak lås og slå. Mens de fleste skolene i Arendal lar elevene selv styre mobilbruken sin, er det ingen Pokémon Go på Steinerskolen i Arendal, der mobilen låses inn fra morgenen av. – Elevene bruker mer enn nok skjerm ellers, og vi setter leken i sentrum og det sosiale samspillet, sier daglig leder Anne Marit Waldal Sveen ved Steinerskolen. For flere år siden fikk elevene ha telefon avslått i sekken. Men etter hvert som stadig flere fikk egen telefon, innførte de innsamling av mobilene før skoledagen startet. Rektoren sier både foreldre og barna er fornøyd med de strenge reglene, og sier de får få negative reaksjoner. Juristens oppfordring til elever som fratas mobilen: – Anmeld skolen! – Skolen må ha lovhjemmel for å frata elevene gjenstander som mobiltelefoner. Altså har de ikke anledning til å gjøre det, fastslår Hans Fredrik Marthinussen, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Agderposten
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 29 5.10.2016: 'Wild and free': No TV, no computers, no smartphones. Boon started studying photography so that she would be able to document her children better. The photographer's decision to raise her children this way actually stems from a form of education named after Rudolf Steiner, an Austrian philosopher. Steiner established what's known as anthroposophy, a spiritual philosophy that says human beings can optimize their physical and mental health using mainly natural means. Boon's eldest son, Kurt, is now 13 years old and spent a year at a Rudolf Steiner school when his family lived in a different district. Her photo series "Wild and Free" is a dreamy black-and-white glimpse into a childhood spent among nature and the environment. http://edition.cnn.com/2016/10/04/health/cnnphotos-wild-and-free/index.html
9.11.2016: «Spielen ist Dünger für das Gehirn». Der renommierte deutsche Hirnforscher Gerald Hüther. Aus meinen Beobachtungen erlebe ich, dass Kinder für das freie Spiel oft keine Zeit mehr haben. Aus Angst, die Kinder könnten den Anschluss an eine globalisierte Bildungsgesellschaft verlieren, versuchen Eltern sie auf jede erdenkliche Art zu fördern: Frühenglisch, Mal- und Musikkurse wechseln sich oft in einem straffen Zeitplan ab. Es kommen so viele Reize von aussen, dass Kinder oft gar nicht mehr spielen können, selbst wenn sie mal Zeit hätten. Mehr Frühförderung, weniger Spiel. Was ist so schlimm daran? Spielen ist Dünger für das Gehirn und Kraftfutter für Kinderseelen. Für die kindliche Hirnentwicklung sind Spiele also wichtig. Doch welche Spiele? Kinder suchen sich die Spiele, die zu ihnen passen. In jeder Lebens- und Entwicklungsphase verfügen Kinder über ein sicheres Gespür dafür, welche Art von Spiel sie weiterbringen kann. Am Anfang sind es eher Spiele mit Gegenständen, später dann Als-ob-Spiele, Rollenspiele und Regelspiele, zuletzt Wettkampfspiele und Ernstspiele. Jede Spielphase bereitet die nächste vor. Der deutsche Dichter Friedrich Schiller hatte also recht, als er sagte: «Spielen soll der Mensch.» http://www.blick.ch/gesundheit/medizin/hirnforscher-gerald-huether-spielen-ist-duenger-fuer-das-gehirn-id5721031.html
7.10.2016: Grønne skoler, trådløse nett og litt vitenskapshistorie. «Vi kan ikke bekymre oss for alt! Jeg har hatt trådløse nett i ti år og lever ennå! Kan vi i det hele tatt si noe sikkert om dette når selv fagfolk synes å være uenige?» Slik kan det høres ut! Selv blant beleste og ellers opplyste folk. Trådløse nett virker skumle på noen. For andre er de livets vann. Å mene noe ufordelaktig om trådløse nett, WiFi, mobiler osv, er å stille seg selv for hugg. Problemstillingen er omgitt av en skog av følelser og fordommer. Å drive Steinerskole innebærer blant annet å skape et godt miljø til beste for våre elever. Vi er ikke bare opptatt av kunnskapsmål og karrierebygging. Vi tenker derfor mer enn gjennomsnittlig også på miljø, helse, dannelse. Vi serverer økologisk i kantinen, vi laserer klasserommene i gode fargetoner, vår arkitektur er ofte utformet med tanke på estetikk og alderstilpasning. Vi omgir oss med naturlige materialer og leker med sunne leker. https://fjeldsaa.wordpress.com/2016/10/07/gronne-skoler-tradlose-nett
• Pedagogikk
Ny utgave av RoSE – Research on Steiner Education Vol 7, No 1 (2016). Peer-reviewed academic journal with the purpose of serving the theoretical and practical development of Steiner Waldorf education in ways that are relevant to our contemporary globalising world. RoSE wishes to establish links and dialogues between Steiner education and other alternative as well as mainstream educational discourses and practices. The journal publishes articles based on empirical as well as on theoretical or philosophical research. Reviews of books, as well as of Doctoral and Master’s Theses are also part of the journal. http://www.rosejourn.com/index.php/rose/issue/view/17/showToc
To artikler fra prosjektet «Skoletid» ledet av Arve Mathisen og publisert i RoSE, er referert til i den første store internasjonale fagboken om rytmer i pedagogikken, som nettopp er utkommet, Time and the Rhythms of Emancipatory Education: Rethinking the temporal complexity of self and society, av Michel Alhadeff-Jones http://alhadeffjones.com. Forskningsprosjektet «Skoletid» er støttet av NORENSE og gjennomført av Masterkollegiet ved Steinerhøyskolen. I boken til Alhadeff-Jones referes det til Rudolf Steiner og steinerpedagogikken og Arve Mathisens RoSE-artikler om rytmer i pedagogikken Rhythm is therefore a prevalent component of Steiner’s educational contribution, expressed through multiples subthemes (Mathisen, 2016). Les de to artiklene her: http://www.rosejourn.com/index.php/rose/article/view/297 og http://www.rosejourn.com/index.php/rose/issue/view/16/showToc
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 30 2016: Rudolf Steinerhøyskolen heter nå Steinerhøyskolen. www.rshoyskolen.no
9.05.2016: Från Pedagogiska magasinet: Aldrig på en whiteboard. – Ni ska få höra historien om hur ni kom till. Marja Ros-Pehrson, lärare i Kristofferskolan i Stockholm, målar upp biologilektionen. Waldorfskolans lärare klär fakta i färgrika bilder. Den konstnärliga pedagogiken kräver god ämneskunskap. Elevernas teckningar av celldelningen har svarta tavlans bilder som förlaga. – Att göra något vackert varje dag, det är ett sätt att ta plats i världen, ytrar Marja Ros-Pehrson. De trettio eleverna i åttan har nyss lämnat klassrummet. Kvar är deras bilder i rader på väggen. På svarta ark har de med vit krita målat celldelningen hos ett befruktat ägg, steg för steg. Livmoderns inre har de skissat med rött. http://www.lararnasnyheter.se/pedagogiska-magasinet/2016/05/09/aldrig-pa-whiteboard#.VzBqoJ5vQy0.facebook
"The Beautiful Risk of Education" med Gert Biesta. Velkommen til konferanse arrangert i samarbeid mellom HiOA og Steinerhøyskolen. Om det utdanning egentlig handler om. “Education cannot and should not be understood in terms of the production of things such as learning outcomes but is an encounter between human beings in which their subject-ness, their existence as free and responsible human beings, is always at stake.” Gert Biesta har trengt dypt inn i læreryrkets intime og utfordrende problemstillinger. Gert J.J. Biesta http://www.gertbiesta.com er professor i pedagogikk ved Brunel University London. Han beskrives for tiden som en av verdens ledende tenkere innenfor utdanningsfilosofi og har blant annet skrevet «Beyond Learning» (2006), «Good Education in the Age of Measurement» (2010) og «The Beautiful Risk of Education» (2013).
Alanushögskolan växer. Den antroposofiskt inspirerade högskolan (Alanus University of Arts and Social Sciences http://alanus.edu) som grundades 1973, hade 2015 ca 1400 inskrivna studenter. Alanus ligger i Alfter, nära Bonn i Tyskland. Där utbildas bl a waldorflärare och eurytmister och även studenter inom andra konstnärliga och socialvetenskapliga yrkesområden på mastersnivå och en hel del forskningsprojekt genomförs. De lyckas med att framgångsrikt etablera frukterna av antroposofiskt arbete med Rudolf Steiners grundläggande verk inom den moderna akademiska världen. På campus II ska nu nya ateljébyggnader uppföras på fem hektar land: Det fem hektar stora markområdet (...) inköptes för ett tvåsiffrigt miljonbelopp av Software-AG-Stiftung, som är huvudsponsorn av Alanushögskolan. Även Triodos Bank är involverad i projektet. http://www.antroposofi.nu/fileadmin/dokument/Forumfiler/forum_3_2016_tryck_NY_low.pdf
Mandag 9. mai ble det kunngjort at det første Waldorfskole i Bosnia-Hercegovina starter i sept. 2017 i Sarajevo. David Brierley, en av grunnleggere og tidligere rektor ved Steinerhøyskolen har arbeidet i de siste 6 år i det tidligere Jugoslavia ved å grunnlegge lærerseminarer, arrangerer offentlige konferanser og utstillinger i Slovenia, Kroatia og Bosnia-Hercegovina. I en avtale med undervisningsministeriet i Sarajevo får den første skole statsstøtte på like linjer med andre skoler og et bygning stilles til disposisjon. Det medfører at Brierley trer inn som ansvarlig mentor for skolen og for en annerledes praksis-basert lærerutdanning. Undervisningsministeren vil at det opprettes Waldorfskoler i de påfølgende år i hver kanton, først i Mostar i 2018. I Bosnia oppleves dette som en stor nyhet. Det blir den første universal friskole i landet med elever fra ulike religiøse og etniske bakgrunn. Det er fortsatt slik at de alle fleste grunnskolene/klassene er delt etter religiøs overbevisning, enten med delte skoler, delte klasser eller morgen og ettermiddags undervisning i det samme klasserom. Alt er nå avhengig av en tilleggsparagraf i lovparagrafene etter mønster fra den opprindelig norsk friskolelove. Parallelt arbeides det med å samle antroposofiske interesserte ung menneske til et formelt studiearbeid. David Brierley [email protected].
11.02.2016: Denne måneden er Steinerhøyskolens medarbeidere Ellen Fjeld Køttker og Wolfgang Køttker i India. Der har de siden 2003 vært medansvarlige for planlegging og gjennomføring av kurs og konferanser knyttet til læreplan og fagdidaktikk. De underviser på det steinerpedagogiske lærerseminaret, arrangerer kurs og gir undervisningsrelatert veiledning for lærere ved steinerskolene i Hyderabad. Å arbeide steinerpedagogisk internasjonalt er å etablere felles kulturelle plattformer – gjennom menneskemøter; ikke for å viske ut kulturforskjeller, men heller for å finne fellesnevnere. Siden 2009 har gjennomsnittlig 3 lærerstudenter årlig gjennomført en fireukers undervisningspraksis ved Sloka Waldorf School, Hyderabad. http://www.rshoyskolen.no/aktuelt-forside/
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 31
27.4 2016: Being a Waldorf teacher is a challenge which means that Waldorf education in China has found it difficult to retain teachers. Two courses run by Emerson College in China aim to reverse that process, as Binjie Hou describes. Waldorf education landed in China 11 years ago. One of the biggest training centres, Guangzhou Waldorf Training Centre, was founded in 2008 by Jennifer Ouyang and has educated about a hundred Waldorf teachers for southern China. It is a great challenge both physically and mentally for a teacher to put into practice such creative education with full vitality – not only in the content of the learning but also in the width, depth and intensity of this work which requires that a teacher maintains constant self-renewal, transformation and great effort to keep balance. Many teachers meet hardships and frustration in their practice. Finally we realised we must put down the root of anthroposophy deeply. It should include anthroposophical theory and its applied fields, impart application methods in daily life and work, and provide new possibilities for career planning and life direction to help participants not only to carry heavy burdens but also enjoy the striving process. http://www.nna-news.org/news/article/the-challenge-of-waldorf-2549/
29.02.2016: Highest rating by inspectors. 'Good Life' school that costs £5,400 a year despite having no head-teacher, uniforms, exams, is rated outstanding by inspectors. Also class-room computers are all banned at Iona School in Nottingham. Teachers begin each day with an address known as a 'morning birth' while children 'say hello' with songs. The 84 pupils take lessons in poetry, knitting, sewing and apple pressing - and grow their own vegeta-bles on site. The independent school, which follows the
Steiner curriculum. http://www.dailymail.co.uk/news/article-3469364/Good-Life-school-costs-5-400-year-despite-having-no-head-teacher-uniforms-exams-computers-rated-outstanding-inspectors.html
22.09.2016: A unique approach to collaborative learning. I walked into a group movement therapy class, midsession to find that the teachers and students had formed a circle and were moving their limbs to a soothing song being rendered by one of the teachers. The children swayed and stretched trying to imitate their teacher’s lead. Steiner Waldorf education has made its presence felt in India in Bengaluru, Chennai, Hyderabad, Mumbai, Jaipur. http://www.deccanherald.com/content/571692/a-unique-approach-collaborative-learning.html
BOK: ”Hva skal vi med skole?
”Hva skal vi med skole? Steinerskolens historie i Norge 1926-2016.” Boken er basert på Anne- Mette Stabel Ph.D avhandling. For 90 år siden åpnet den første steinerskolen i Norge. Nå foreligger historien om skolens kamp for tilværelsen, dens liv og utvikling. Fra å oppta en beskjeden plass ved oppstarten, har steinerskolen blitt det tydeligste pedagogiske alternativet til den offentlige skolen. Å legitimere seg som et alternativ fordrer en egenart, og det er i dette spennet mellom egenart og krav om tilpasning til det offentlige skolesystemet, at steinerskolen har kjempet sine viktigste kamper. https://www.tanum.no/_dokumentar-og-fakta/historie/hva-skal-vi-med-skole%3F-anne-mette-stabel-9788253039077
31.10.2016: Hva skal vi med steinerskole? Anne-Mette Stabel har skrevet bok om Steinerskolens historie. Steinerskolen er hyllet for sin alternative pedagogikk, men også anklaget for å være okkult og sekterisk. I år er det nøyaktig 90 år siden den første norske Steinerskolen åpnet dørene i Oslo. De som skrittet over terskelen i Oscars gate 10 høsten 1926, fikk innføring i de pedagogiske ideene til den østerrikske antroposofen Rudolf Steiner. Han plasserte individet i sentrum og satte kunstneriske aktiviteter på timeplanen. I dag er det 30 Steinerskoler rundt om i landet og til sammen kan de skilte med over fem tusen elever. Antroposofien forfekter at mennesket er et åndelig vesen som er utgått fra en åndelig verden, og de spiritualistiske ideene er også sentrale for pedagogikken som blir utøvd ved Steinerskolene. Betyr den store utbredelsen av Steinerskolene i Norge at nordmenn er spesielt åndelige? – Det er forskjellige årsaker til at Steiner-pedagogikken har stått sterkt i Norge. Steiner gjestet landet flere ganger, dessuten har det ofte vært sterke kulturpersonligheter som har frontet skolen, sier Stabel og nevner forfatteren Jens Bjørneboe og pedagogen Karl Brodersen som eksempler. Anne-Mette Stabel har gjort god plass til de kritiske innvendingene mot skolen i den nye boka. Hun mener derimot at koplingene mellom Steinerskolen og antroposofien ikke er like sterk som tidligere. – Det er ingen som betrakter antroposofien som en vitenskap lenger. Det er heller ikke slik at man må være medlem av Antroposofisk selskap for å arbeide i Steinerskolen, sier Stabel og antyder at det norske steinerskolemiljøet har inntatt en mer pragmatisk holdning til grunnleggerens skrifter. – I dag fungerer nok tankegodset til Rudolf Steiner mer som inspirasjon enn et trosgrunnlag, sier hun. Like fullt har det antroposofiske idégrunnlaget til
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 32 Steinerskolene vært omstridt, spesielt reinkarnasjonstanken. Forestillingen om at mennesket skal vende tilbake til en åndelig tilværelse, for deretter å bli født på ny, har fått mye kritikk. I 2010 kom boka «Det de ikke forteller oss. Steinerskolens okkulte grunnlag» av Kristin A. Sandberg og Trond Kristoffersen. http://www.klassekampen.no/article/20161031/ARTICLE/161039997
1.11.2016: Hva skal vi med skole? Steinerskolens historie i Norge 1926 – 2016, Anne-Mette Stabel, førsteamanuesis på Steinerhøyskolen. Steinerskolen har rettet kritikk mot norsk utdanningspolitikk, særlig har representanter for skolen kritisert den sterke vektleggingen av de teoretiske sidene ved opplæringen, måling av kunnskap, standardiserte tester og bruk av karakterer. Steinerskolen er også selv blitt gjenstand for kritikk, og i boken behandles noen av de stridene skolen har stått inne i. I boken er historien ført frem til dagens situasjon og inkluderer fortellingen om hvordan steinerskolen håndterte utfordringene knyttet til innføringen av læreplanreformen Kunnskapsløftet, målstyring og Nasjonale prøver. Anne-Mette Stabel (f. 1954) er utdannet kulturhistoriker ved UiO og har videreutdanning i fortellerkunst ved HiOA og maling ved Steinerhøyskolen. http://www.rshoyskolen.no/aktuelt-forside/
15.11.2016: Steinerskolen i Moss fyller 40 år neste år. Skolen har fått behørig plass i boka om Steinerskolens historie, ført i pennen av lokale Anne-Mette Stabel, «Hva skal vi med skole? Steinerskolens historie i Norge 1926 – 2016». Den lokale varianten var en av de første steinerskolene som ble etablert etter at det ble statsstøtte til slike skoler i 1970, forteller forfatteren til Moss Avis. Stabel sier videre at Steinerskolen i Moss har vært en synlig og profilert aktør i det pedagogiske og kulturelle landskapet i kommunen i alle disse årene. Skolen vant også kommunes byggeskikkpris for sitt nye bygg for noen få år siden. Steinerskolene i Norge, ikke minst Steinerskolen i Moss, har også måttet tåle omfattende kritikk. Deler av debatten ble ført i Moss Avis og denne debatten blir inngående behandlet i boken Stabel nå har skrevet, og som gis ut på Pax forlag. http://www.moss-avis.no/kultur/moss/litteratur/har-skrevet-steinerskolens-historie/s/5-67-342598?key=2016-11-15T12:10:56.000Z/intermedium/eb706a743e1ffc30cf1c4fb294f4bb4fdf415ece
2.11.2016: Okkult, hva er det? I Klassekampens mandagsreportasje om Steinerskolens 90-årige historie i Norge, dukker ordet okkult opp, men hva betyr det egentlig? skriver Arne Øgaard, lærer på Steinerskolen i Moss og styremedlem i Steinerskoleforbundet. Ordet vekker assosiasjoner om en usynlig dimensjon og uklar bevissthet. I antroposofisk sammenheng er målet at kunnskap om det usynlige skal bli synlig, slik at den kan vurderes klart i forhold til naturvitenskaplig realiteter. Rudolf Steiner advarte mot tro, men oppfordret til å studere det usynlige gjennom dets uttrykk i det synlige. En personlighet er noe usynlig, men den kommer til uttrykk gjennom ansiktsuttrykk, språk og kroppsholdning. Noen tror at virkeligheten kun består av fysiske faktorer. De fleste som arbeider i Steinerskolen tilhører ikke denne trosretningen, men ønsker å tilnærme seg en forståelse av hele virkeligheten slik at de kan drive sin pedagogikk ut i fra et størst mulig perspektiv. Selv om menneskets følelsesliv speiles i hjernen, er det en del av vår usynlige personlighet. I antroposofisk begrepsbruk betegnes følelser som sorg og glede som en del av menneskets sjeleliv. Når det i Klassekampen står at fysiske bevegelser settes i sammenheng med sjelelige prosesser i faget eurytmi, betyr ikke det annet enn at man i eurytmien uttrykker følelser gjennom kroppen. Trond Kristoffersen har vist stor iver etter å mistolke arbeidet i Steinerskolen. Likevel innhentes han til Klassekampen for å kommentere den nye boka som han ikke har lest. En typisk Kristoffersen-insinuasjon kommer i slutten av reportasjen hvor vi kan lese at Rudolf Steiner ga nordmenn en helt spesiell plass i sin inndeling av folkeslag og kulturer i et hierarkisk system. Ut fra 40 års studier av antroposofi har jeg aldri støtt på hverken noe hierarkisk system eller at nordmenn skulle ha en spesiell plass i dette. Steiner beskrev hvordan det kulturelle sentrumet i Vesten flyttet seg fra India til Egypt og videre til Hellas også videre. Han beskrev også hvordan ulike folkeslag i tidligere tider utviklet ulike kvaliteter, men han satte aldri noe folkeslag over noe annet, alle hadde sin verdi. I dagens situasjon påpeker Steiner at det gamle ikke lenger er aktuelt. I dag er det ikke spørsmål om hvilket kjønn du er eller hvor du kommer fra, men hvem du er som individ. Vi er alle individer i en global virkelighet og vi bør ha en våken interesse for hverandres individuelle impulser og ikke bedømme hverandre med upresise begreper.
EURYTMI
30.09.2016: Stoltenberg om seg selv som barn: – Sårbar, lubben og utilpass, skriver Jens Stoltenberg i sin nye bok «Min historie». Ifølge ham var en av grunnene til at foreldrene valgte å sende ham på Steinerskolen fordi de ikke «ikke ville stille for harde krav». «Jeg var et sårbart barn, jeg hadde vært
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 33 alvorlig syk og hadde ikke mange venner. Jeg var utilpass på flere måter,» skriver han i boka Det oppfattet læreren på steinerskolen, og beordret ekstratimer i helseeurytmi for Jens, fordi han mente at det ville gjøre ham bedre i andre fag om han fikk utløp for sin energi på andre måter. «I eurytmitimene uttrykte jeg bokstaver med kroppen iført strømpebukser og en slags ballettsko.» Da Jens ikke hadde lært seg å lese i fjerdeklasse, valgte hans far Thorvald å lære ham det selv ved kjøkkenbordet hjemme. Jens fikk ros for sine egenskaper i sløyd og håndarbeid, men slet med å lese og skrive: «Vi hadde ikke karakterer, men i vurderingsbrevene som ble sendt hjem, kom dette tydelig fram.» En lærer skrev at: «I lesning går det ennu sakte for Jens» og utdypet: «Han er stadig i villrede med hvordan ordene skrives, – og det gjelder ikke bare de vanskelige ordene.» https://www.nrk.no/norge/stoltenberg-om-seg-selv-som-barn_-_-sarbar_-lubben-og-utilpass-1.13157485 6.10.2016: Mer kompis enn landsfader. Jens Stoltenberg forteller om at læreren Christian Smit på Steinerskolen i sin tid lot eleven male og holde på med sitt. Etter å ha kommet hjem fra Jugoslavia, hvor far Thorvald jobbet på den norske ambassaden, omtaler Jens seg selv som usikker, som en som kunne føle seg litt utenfor. «Jeg er glad for tryggheten jeg vokste opp med, men også mangfoldet», skriver han. http://www.dagen.no/dagensdebatt/samfunn/BOKANMELDELSE/Mer-kompis-enn-landsfader-395087
28.07.2016: 90 år. Christa E. Borgen har virket som klaverpedagog fra hun bosatte seg i Oslo. Hun akkompagnerte til eurytmi i 25 år ved Rudolf Steinerskolen i Bærum og fem år ved Helsepedagogisk Steinerskole i Oslo. Jubilanten er født og oppvokst i Basel i Sveits. Hun er diplomert barnepleierske fra Pouponnière de la petite Maisonnée i Genève og senere tok hun syv års musikkutdannelse ved Bildungsstätte für Musik med Hermann Klug i Basel. Hun flyttet til Norge og giftet seg med steinerskolelærer Jørgen Faye Borgen i 1957. Hun er aktiv i studiesirkelen i Oslogruppen av Antroposofisk Selskap. Aftenposten
15.10.2016: «Til vår kjære ungdom». Den første sesongen av programmet Koht og kidsa på TVNorge nærmer seg slutten. Hva har vi lært? I Dagbladet for en tid tilbake kunne vi lese hva Christine Koht mente var viktigst. http://www.dagbladet.no/kultur/10-ting-christine-koht-har-laert-av-kidsa/62934420 Blant annet ønsket unge å få være seg selv. Samtidig kan det argumenteres for at nettopp det er vanskeligere enn noensinne. Koht og kidsa viser i likhet med tidligere programmer der unge bretter ut livene sine (FML, Jeg mot meg, Sykt perfekt), et sammensatt bilde av norsk ungdom. På den ene siden er de usikre, kravstore til seg selv, og sårbare overfor en kultur der prestasjoner snart er alle tings mål. På den andre siden er de fulle av drømmer og hormoner, der mening ikke kan defineres med tall. Samtidig avsløres en strevsom selvmotsigelse: Identitet, som i utgangspunktet er noe unikt for hvert individ, ender altfor ofte opp som en komposisjon av svar på andres krav. En grunn til at det er slik, enten arenaen er russedåp i Stavanger eller eurytmi ved Oslo by Steinerskole, er at dagens unge knapt nok har noe fristed fra identitetskonstruksjon. Muligheten til å vise frem og lagre hvordan man har levd, og lever, er en digital utgave av det sosiologen Erving Goffman på 1950-tallet kalte inntrykkshåndtering – en målbevisst strategi for hvordan andre skal oppfatte en selv (i motsetning til selvpresentasjon, der man fremstiller seg selv slik man ønsker å bli oppfattet). http://www.rb.no/meninger/helse/skole/til-var-kjare-ungdom/o/5-43-373035?key=2016-10-15T17:20:07.000Z/intermedium/675cbdc1a491f78ad0f48c782e76c01d7b8d1251
7.12.2016: Marianne Solberg Behn: Jeg elsket å være på biblioteket i Århus. Der kom jeg over et foredrag av Rudolf Steiner. Jeg kjente meg igjen i hans tankegang. Marianne begynte å jobbe på Steinerskolen i Moss i 1988. – Der arbeidet jeg med både eurytmi, bevegelses-kunst og kreativ bevegelse. Etter at jeg sluttet på Steinerskolen kom rosenmetoden inn i bildet. Byavisa Moss
13.02.2016 Morgenbladet: Slik blir et kunstverk til. Amerikanske 1-centmynter klistret på sko, grener og underbukser: Lina Viste Grønli har skapt den perfekte utstilling. Galleri Christian Andersen, København, 22. januar – 12. mars 2016. Den norske kunstneren Lina Viste Grønli er født i 1976 i Bergen, utdannet i Aarhus og Oslo og nå basert i Boston. Hennes eurytmi-verk: en serie fotografier i sorthvitt, hvor en person stavet «Phil Collins » med kroppen – et arbeid jeg forkastet som tendensiøst. På den tiden ble det laget en overflod av verk om, med og inspirert av Rudolf Steiner og antroposofien. Likevel var det noe med Phil Collins – og ikke minst den uhøytidelige tittelen «Phil Collins in Eurythmics» – som røsket herlig i hjernebarken. http://christianandersen.net/press-release/press-release-lina-viste-gronli-pentimento
11.02.2016: En møll, to eurytmister og mye DDT, skriver Markus Lindholm (f. 1956) i Minerva.
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 34 Han har ph.d. i biologi og er seniorforsker ved Norsk institutt for vannforskning. En (litt spesiell) historie om hvordan økologi ble politisk potent og en vitenskap, samt litt om en nøkkelfaktor i bekjempelsen av zika-viruset. I 1947 ble DDT ansett som et universalmiddel over hele verden. Men enkelte begynte å spørre seg om denne storstilte møllkrigen virkelig var helt uten ulemper. En av dem var marinbiologen Rachel Carson. Hun var allerede en anerkjent forfatter og fagformidler, med tekster kjennetegnet av stor varme for alt som lever. I januar 1958 fikk hun et brev fra en venn som hadde sett døde fugler på bakken i skoger som hadde blitt sprayet dagen før. Samtidig fikk hun nyss om to antroposofiske eurytmister, Marjorie Spock og Mary Richards, som drev et lite gårdsbruk på Long Island. De to hadde lenge ergret seg over sprayingen, og de ville nå gå til sak mot myndighetene fordi de mente at DDT ødela de biodynamiske grønnsakene deres. Carson tok kontakt, og i retur fikk hun en anselig mengde dokumenter, som var samlet med tanke på den forestående rettsaken. Rettsaken pågikk frem til 1960, og endte som man kan gjette med at de to eurytmistene tapte så det suste. Men gjennom hele perioden samarbeidet de tre tett, og dokumentene fra rettssaken ble et viktig underlagsmateriale for Rachel Carson. Manuskriptet var i prinsippet ferdig i 1960, men Carson hadde fått brystkreft, og først i 1962 utkom endelig Silent Spring, eller Den tause våren, som ble den norske tittelen. De to eurytmistene var nærmest konkurs etter rettssaken, og Rachel Carson døde våren 1964. Ingen av dem hadde noen grunn til å tro at deres innsats skulle gjøre noen forskjell. Men nåtiden speiler ikke alltid fremtiden. Ti år etter utgivelsen var DDT forbudt i de aller fleste land. http://www.minervanett.no/en-moll-to-eurytmister-og-mye-ddt
Minnefest for Eva Lunde tirsdag 12. april. Program: Trymskvida med eurytmi. Resitasjon ved Dag Blakkisrud. Kildeunderet fra Mysteriedramaet av Rudolf Steiner. Musikk av Didrik Smit. Des Lichtes webend Wesen og ukevers av Rudolf Steiner. Schuberts klavertrio i ess-dur. Christine Bugjerde, cello. Heiner Glitsch, klaver. Gunnar Ihlen, fiolin. Tilbakeblikk på Eva Lundes virke. Turid Nøkleberg Schjønsby og Oddvar Granly. Barneeurytmi. Wenche Medbøe. Språkformere og en rekke eurytmister bidrar. Entré kr. 150 /100 (stud.) Fra kl. 18.30 før forestillingen: servering av kaffe, te og kringle i Vestibylen. Arr.: Oslogruppen av Antroposofisk Selskap og Sølvi Sørum. http://www.oslogruppen.no/Minnefest-Eva_Lunde.pdf
Lichteurythmieensembles Forestillinger i Norge: The fire og Prometheus - or - who said that the earth did die? Musikalske verker av Schumann, Kabalevsky, Chopin og Dvorak (fiolin). Steinerskolen i Haugesund, Vidaråsen Landsby, Andebu, Rudolf Steinerskolen i Oslo (Hovseter), Steinerskolen Eidsvoll. http://www.dialogos.no/mediacenter/pdf/kalender/Eurytmiforestilling-med-Lichteurythmie-ensemble.pdf
21.11.2016: Magic moments in eurythmy. The “What moves you” project brings together young people from all over the world to work on the performance in eurythmy of a major orchestral work. This year’s performance was as successful as the previous ones. – At the end of the performance of “Magic Moments - What moves You” on 27 August 2016 in the Komische Oper in Berlin there was rapturous applaus and a standing ovation for the 70 young people from a total of 18 countries throughout the world, the orchestra – the Gnessin Virtuosi Moscow – and the colleagues in the artistic direction. It was the third time that this international project under director André Macco was held. Most of them had come into contact with, and also developed questions about eurythmy when they were at Waldorf school. http://www.whatmovesyou.de/en/
SOSIALPEDAGOGIKK
22.06.2016: Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til kunnskapsministeren: Medfører det riktighet at elever med lærevansker og psykiske funksjonsnedsettelser ved skoler som mottar støtte etter satsen som følger av forskrifter til friskoleloven § 9A-3, i praksis ikke kan få rett til utvidet ekstra opplæringstid ettersom disse skolene gir et spesialtilpasset tilbud som ikke forutsetter særskilt vedtak om spesialundervisning, og er dette i så fall en praksis statsråden kan stå inne for? Disse friskolene omfatter for eksempel de helsepedagogiske steinerskolene. De konkrete sakene undertegnede er gjort kjent med, har vært til behandling i Hordaland Fylkeskommune og av Fylkesmannen i Hordaland. Undertegnede er bekymret for at den praksisen som nå etablerer seg som et resultat av denne saken, ikke er i tråd med lovgivers intensjon om rett til utvidet opplæring uavhengig av skoleslag. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=66021
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 35 • Camphillstiftelsen i Norge 50-års jubileum Under fanen ”Et verdig liv” feires 50-års jubileet for Camphill-bevegelsen i Norge. I løpet av 2016 vil det foregå flere markeringer. http://jubileum.camphill.no. Startskuddet skjer på Vidaråsen 13.-15. mai med en pinse- og landsbyfest. Hovedfeiringen foregår 28. september - 2. oktober i Oslo. Der blir det marked på Youngstorget og festival og konferanse på Holmenkollen Park hotell, med festmiddag, foredrag, kunst og kultur. Se programmet: http://jubileum.camphill.no/fileadmin/jubileum2016/Program_13.4.16.pdf
16.06.2016: Se filmen fra NRKs arkiv: ”Et lys for Vidaråsen” fra 1969. Andebu kommune i Vestfold. Flere hus bygges. Ekteparet Jakobsen om ideen bak Vidaråsen. Doktor Karl König er en av skaperne av Vidaråsen. Psykisk utviklingshemmede fletter never og lager bl.a. kurver. Snekkerverksted. Stedet gir ut en avis. Intv. med gutt som er en ivrig avismedarbeider. Kveldsstell i fjøset. Fra vevstuen. En av familiene på Vidaråsen (det er 4 familier her). Kjøkkenarbeid. Familien spiser. Fra landsbymøte. Lysverksted. Russ på besøk. Russ intvju om sitt syn på Vidaråsen. Om lysaksjonen. En av beboerne spiller sitar. https://tv.nrk.no/program/fbua07009769/et-lys-for-vidaraasen
27.02.2016: Vidaråsen er Norges eneste gjenlevende kollektiv. Glem pengeøkonomi. Glem effektivitet. Glem skillet mellom jobb og privatliv. Inne i en skog, midt i Vestfold, ligger Vidaråsen – en liten lomme av en annen tid og en annen måte å leve livet på. Alle som bor på Vidaråsen, har jobber å gå til. De snekrer hyller og spikker ostehøvler, syr ponchoer, lager stearinlys og krydder. Men her har man koblet arbeid fra lønn – både for beboere og medarbeidere. Alle får kost, losji og lommepenger. På et lager kan de hente så mye frukt og grønnsaker de vil, bare de passer på at det er nok til alle. Vidaråsen og Camphillbevegelsen er et bo- og arbeidsfellesskap, hvor psykisk utviklings-hemmede bor sammen med medarbeidere og deres familier. Bevegelsen startet i 1940 i Skottland av flyktninger fra Nazi-Tyskland. Inspirert av Rudolf Steiner og antroposofien. Klassekampen.
3.03.2016: Alle for én. – Vi sier ikke «spesielle behov». Vi sier «spesielle egenskaper», sier Will Browne. På Vidaråsen bor psykisk utviklingshemmede sammen med dem som jobber der. I landsbyen med 140 innbyggere er målsettingen å skape et verdig liv for alle. Allerede før andre verdenskrig startet utrenskningen av utviklingshemmede. For foreldre med barn med spesielle behov, eller spesielle egenskaper, som de sier på Vidaråsen, må tanken på å kunne gi barna sine en god oppvekst og et meningsfullt liv ha vært overveldende. Øyene.
8.04.2016: Vidaråsen. Likeverdssamfunnet. Dypt i en skog ligger et lite samfunn der koret har to dirigenter. Som ved et trylleslag slynger dirigent Nils Harald Løvhaug den hvite dirigentstokken i lufta over oss. – Nei, nei, nei, sier Cornelius Evensen, den andre dirigenten. Alle får være med i koret til Vidaråsen landsby der mennesker med psykisk utviklingshemming og medarbeidere som jobber der, bor sammen. Her bor 40 utviklingshemmede og 70 medarbeidere og deres barn. Ola Henningsen (23) er tidlig på jobb. – Før jeg kom hit, gjorde jeg ingenting. Nå baker jeg brød til 140, sier han. Om formiddagen jobber han på bakeriet, og om ettermiddagen arbeider han i snekkeriet. Hver mandag står han i butikken. Ifølge FN-konvensjonen skal mennesker med utviklingshemming ha rett til arbeid på lik linje med andre. Andelen utviklingshemmede i varig tilrettelagt arbeid var på 30 prosent i 2001, men hadde i 2010 sunket til 13 prosent. Bente Edlund har en doktorgrad i antroposofiske omsorgstiltak for mennesker med spesielle behov. Landsbyene tilbyr imidlertid et alternativt samfunn som fungerer for mange, mener Edlund. http://www.vl.no/reportasjer/reportasje/likeverdssamfunnet-1.709783
11.05.2017: NRK EKKO P2: Camphill-rørsla 50 år. Kva slags kollektiv er dette? Hør Cato Schiøtz, Kirsti Hills-Johnes, Bernt Ellingsen og Byrge Oftedal Hansen fra Vidaråsen. https://radio.nrk.no/serie/ekko-hovedsending/MDSP25009316/11-05-2016
13.05.2016: Hør Vidaråsen 50 år i Vestfoldsendinga NRK P1. https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-vestfold/DKVE02009116/13-05-2016#t=11m26s
13.05.2016: Ga stjerne til Kongen. De fikk audiens hos Kongen, men fotoforbud gjorde at gaven til Hans Majestet måtte foreviges på utsiden. Der deltok beboerne Ola Henningsen og Reidun Larsen, sammen med Kirsti Hills-Johnes fra de ansatte og daglig leder Will Browne. Med seg i bagasjen hadde de en kjempestor og fargerik stjerne, laget av mange av folkene på Vidaråsen. - Vi ønsket med denne å takke Kongen for de verdiene han står for. http://jubileum.camphill.no/aktiviteter/audiens/
GRATIS jubileumsutgave av bladet Landsbyliv i forbindelse med 50-årsjubileet for Camphill Norge. Bladet er på 84 sider. Her kan du også lese om besøket hos Kongen.
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 36 http://www.camphill.no/fileadmin/camphill/landsbyliv/Jubileumsnummer_-_Landsbyliv_-_til_trykk_-_lav.pdf
21.06.2016: Vidaråsen Landsby er et lite samfunn for seg selv. 140 mennesker bor her fast, og de ansatte representerer 17 forskjellige nasjoner. Landsbyen i Vestre Andebu består av mange bygninger, blant annet gården. Utenom de 26 bolighusene består landsbyen av gård, gartneri, skogbruk, ti produksjonsverksteder, butikk, sal, kapell og et omsorgshus for pleietrengende med eget sykepleiekontor og terapeutiske fasiliteter. Integrering er realisert ved at medarbeiderne og familiene deres bor og arbeider i tett tilknytning til de utviklingshemmede. De deler i stor grad livet sitt med dem, i hverdag og fest. Denne livsformen, som er inspirert av antroposofien. http://www.sb.no/andebu/vidarasen-landsby/halja-hime/140-innbyggere-i-landsbyen/s/5-73-204277?key=2016-06-21T10:00:57.000Z/intermedium/7dc9a9cc5d3e9c857e44e3bb0014f759d573496e
8.09.2016: En landsby uten like, skriver Dag Blakkisrud i Nationen. Kongen vår er vant til å møte og omgås alle slags folk, og liker å følge med på det som skjer i landet sitt. I vår fikk han greie på at Camphill-landsbyene i Norge hadde 50 årsbursdag, og ville vite mer. Derfor inviterte han til audiens, og Hans Majestet fikk møte fire representanter for hjertets adel: Kirsti Hills Jones, Reidun Tyvold Larsen, Ola Henningsen og Will Browne! Jeg tror Kongen fikk høre mange spennende historier denne dagen. Folk i Camphill-landsbyer har revolusjonære ideer om penger og fordeling av goder og oppgaver. Ved å respektere hverandres forskjellighet, kan folk i landsbyen hjelpe og støtte hverandre.
23.09.2016: Landsbyene – de gode fruktene, skriver Frode Barkved i Morgenbladet. Nylig avdøde kriminologinestor Nils Christie kalte impulsen kort og godt for «landsbyene». Og disse landsbyene er, skrev han i en artikkel fra 2000, «kommunistiske småsamfunn», og fortsetter: «I en verden, i en tid, i en samfunnsorden hvor penger er blitt det mestes mål, har disse landsbyene klart å nøytralisere noe av pengenes dominans. I over tredve år har de lagt alle penger som kommer inn i en hatt, og så bruker de fra hatten etter behov. Aldri, aldri har jeg hørt noen i landsbyene si at noe arbeid skulle gjøres av noen for pengenes skyld.» Det som gjorde inntrykk på Christie, foruten landsbyenes evne til å gi arbeidet egenverdi løsgjort fra penger, er menneskesynet som ligger til grunn. Det er tuftet på Rudolf Steiners antroposofi. Christie hadde vanskelig for å forstå mange av Steiners ideer: «Jeg leser litt her, jeg leser litt der i skriftene, men når ikke inn.» Så spør han seg selv: «Hvorfor er han likevel, også for meg, en utmerket mann?»
Økolandsby-bevegelsen i Norge feirer 50 år i år, skriver Dag Balavoine og Jan Bang i Norske økosamfunns årbok 2016. Med stiftelsen av Vidaråsen landsby i 1966 fikk økolandsbybevegelsen i Norge sin morgenrøde. I dag er det 6 slike Camphill-landsbyer i landet. Disse økolandsbyene er en del av Camphillbevegelsen som teller noe over 100 landsbyer i 20 land i Europa, Nord-Amerika, Sydafrika og India. Økolandsbyer defineres som landsbysamfunn som vil skape et optimalt naturvennlig miljø, både for sine beboere så vel som for resten av verden forøvrig. Det spesielle med Camphill-landsbyene er den sosiale oppgave som de har påtatt seg ved å gi mennesker som trenger sosial støtte i livet, en sosial trygghet med bofelleskap og arbeidstilbud i tillegg til et yrende kulturliv. http://okosamfunn.no/wp-content/uploads/Norske-økosamfunn-høsten-2016.pdf
1.10.2016: – Vi var nok rarere før ... Rolf Kåre Håland (62). Han kom til Vidaråsen første gang som 19-åring i 1973. Bli med til Norges kanskje mest alternative samfunn. Her jobber de uten lønn, deler alt og skiller ikke mellom jobb og fritid. De funksjonshemmede «mottar» nemlig ikke tjenester. Tvert imot gir de like mye tilbake som de får – sett på Vidaråsenmåten. http://www.aftenposten.no/amagasinet/Her-jobber-de-uten-lonn_-deler-alt-og-skiller-ikke-mellom-jobb-og-fritid-605639b.html?
15. september vil det i forbindelse med 50-års jubilet for Camphill Norge være en temakveld i Litteraturhuset i Oslo som handler om: Nils Christie og landsbyene. Innledere: Kirsti Hills-Johnes, Dag Hareide og Karen Paus. http://www.litteraturhuset.no/program/2016/09/Et_verdig_liv.html Se video fra foredragene her: https://www.youtube.com/watch?v=Qi8Vj7cIwEw
27.09. - 02.10.2016 Utstilling World Wide Weave i Rådhusgalleriet, Oslo Rådhus. Tekstilkunst og fotografi fra 19 land. Vernissage 27. september kl. 12-14. Årene fra 1940-2015 markerer 75 år med Camphill i verden. En vandreutstilling bestående av 75 tekstilkunstverk, markerer dette. Utstillingen er laget av voksne, barn og unge med nedsatt funksjonsevne og som lever i bofellesskap i 19 land, fra California og Vancouver i vest, til India og Vietnam i øst, fra Skandinavia og Russland i nord til Sør- Afrika i sør. Utstillingen setter fokus på mangfold og hvordan skaperkraft er felles for hele menneskeheten og utjevner forskjeller som alder, evner, språk, kultur, religion og politikk. World Wide Weave har turnert i Storbritannia og Irland i 2015, og vises i Sveits, Nord-Amerika, Norge, Finland og Sør-Afrika i 2016. http://camphillfoundation.net/world-wide-weave/world-wide-weave
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 37
Se framførelse "Forklädd Gud" på Holmenkollen park hotell. https://goo.gl/photos/LQw1qtWrBmghqaaz7
NY BOK: Menneske først og fremst – Innblikk i Camphill-landsbyene i Norge, av Christian Egge, Kagge forlag. Boken er på 512 sider og vil lanseres 20. januar i Litteraturhuset i Oslo og 25. januar på Litteraturhuset i Trondheim, Sellanraa Bok & Bar. Christian Egge har valgt å konsentrere seg om to gjennomgripende temaer i fremstillingen: Menneskebildet og den spirituelle bakgrunnen for arbeidet i Camphill-bevegelsen, og forholdet mellom Camphill-bevegelsen og bærekraftig utvikling. Gjennom samtaler og tekster møter vi mennesker som bor og arbeider i landsbyene eller som har en tilknytning til Camphill. Det blir snart tydelig for leseren at landsbyene er skapt med de funksjonshemmede, ikke for dem. «Det er mange gode grunner til å lete etter alternative oppskrifter på det gode liv: Camphill-lands- byene representerer et slikt alternativ,» sier Thomas Hylland Eriksen. «Norge har mye å takke Camphill- bevegelsen for. Jeg håper boken kan inspirere oss alle til å se at vi har et valg i hvordan vi møter mennesker med særskilte behov, og at samfunnet blir rikere dersom vi lar oss inspirere av deres klokskap og innsikt.» Michael de Vibe, Folkehelseinstituttet. http://www.kagge.no/index.cfm?tmpl=butikk&a=product_inline&b_kid=1044807&b_id=1663169
• Fra stedene
12.03.2016: På veg inn i voksenlivet. Ungdommene er samlet i konferansesalen på Grobunn til en stor konferanse om nettvett og nettverk. – Det er så fint å være her, sier Andreas, som også trives bra sammen med dyra på gården. Topp å jobbe i fjøset, Andreas liker kuene, hønene og gårdens haner. Gjennom dyrestell er også skolen praktisk rettet. Skolens filosofi og pedagogikk er å få ungdommen til å bli selvstendige og sosiale mennesker. Gården Frenning Vestre var opprinnelig gamlehjem før stiftelsen kjøpte stedet i 1999. Ungdomskonferansen er et ledd i å hjelpe beboerne til å bygge nettverk. Grobunn samarbeider med Helsepedagogisk Steinerskole (HPS) på Hedmarken. Hamar Arbeiderblad.
13.10.2016: Tord Ringnes kan dyrke sine interesser i leiligheten sin i Felles Framtid. Pappa og styreleder Erik Ringnes er stolt av at de greide å realisere. Felles Framtid er tilrettelagt for at beboerne eier leiligheten selv. Nå vil andre kommuner følge Stange. Altfor mange psykisk utviklingshemmede i Norge er hjemmeboende hos godt voksne foreldre. Nå vil de kopiere Stange. – Felles Framtid oppfyller både HVPU-reformens viktigste krav om deltakelse i samfunnet, men er også et brudd og et opprør mot den ensomheten som reformen har skapt. – Prosjektet har tatt lang tid, cirka sju til åtte år. Ideen og et bofellesskap utviklet seg på Grobunn i Romedal. http://www.h-a.no/nyhet/stange/fellesskap-er-gull
22.07.2016: Vallersund Gård fyller 35 år. – Vallersund er en øko-landsby med en sosial oppgave, sier Balavoine. En egen vindmølle dekker energibehovet. Vindmølla var Sør-Trøndelags første da den ble oppført, og den er koblet sammen med ei varmepumpe som bruker sjøvann til oppvarming av husene. Et biologisk renseanlegg behandler deretter avløpsvannet før det returneres i sjøen. På fredag får Camphill- landsbyen besøk fra de andre Camphill-landsbyene i Trøndelag, Jøssåsen landsby fra Hommelvik og Camphill Rotvoll. - Da kommer det 30-40 gjester, utviklingshemmede og deres landsby-venner for å feire Vallersund Gårds 35-årsjubileum og Camphill-landsbyene i Norge sitt 50-årsjubileum. http://www.fosna-folket.no/nyheter/2016/06/22/Fosens-eneste-øko-landsby-fyller-35-år-12925271.ece
29.07.2016: En økologisk oase. I Vallersund er en gammel fredet gård blitt sentrum i en økolandsby, der utviklingshemmede får et fullverdig liv. De kaller seg et ”levefellesskap for og med utviklings-hemmede”. Det mest spesielle er at ansvarspersonene på gården ikke er på jobb på samme måte som andre arbeidere innen psykisk helsevern. De bor på gården, i daglig naboskap med dem man vanligvis ville kalt ”brukerne”. – Det er en livsstil, sier Dag Balavoine, medlem av ledelsesgruppa på stedet. I gårdens eldste bygning, fra 1500-tallet, finner man FRAM-skolen. I den staselige bygningen som en gang var leprahospital, drives nå et skoletilbud for unge utviklings-hemmede som er ferdige med videregående skole. Det minner kanskje mest om en folkehøyskole. Ideen er å gi en god overgang fra livet i familie og skole til livet som voksen. Inntil seks elever får her en veldig tett oppfølging. http://www.fosna-folket.no/incoming/2016/07/29/En-økologisk-oase-i-Vallersund-13090761.ece
25.08.2016: Åpner gården på Solborg lørdag 27. august. Camphill Solborg er en av seks landsbyer og drives av Camphill landsbystiftelsen i Norge som feirer 50 års jubileum i 2016. Dette er et leve- og
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 38 arbeidsfellesskap hvor cirka 50-60 medarbeidere og deres barn bor sammen med mennesker med spesielle behov. Annlaug Mørkve er fra Voss, har biodynamisk gartnerutdannelse og er verkstedleder i urteverkstedet. Her lages det teer, kryddere, salver og tinkturer som de selger både på marked, og fra gården. – Det sosiale fellesskapet er viktig, sier hun, og presiserer at det også har budt på noen utfordringer. For det er lange dager, og mange oppgaver. – Og man ser på jorda vi dyrker som et levende vesen, og det er bra, sier Sabina Baronova fra Tsjekkia. Ringerikes Blad.
23.11.2016: - Man må ha trua på seg selv. Å produsere keramikk er en krevende øvelse, forteller Roger Lundberg. I helga deltok han på Jøssåsen landsbys julemesse. Hommelvikingen er produksjons- medarbeider både ved bokverkstedet og keramikkverkstedet som driftes av bo- og arbeidsfellesskapet i Mostadmark. – Jeg var litt nervøs da jeg startet med å lage keramikk for jeg har ei side som ikke fungerer helt, sier Roger og peker mot venstre armen sin. - Det krever konsentrasjon å holde på med keramikk, og du må være nøye, forklarer han og viser frem flere skåler han har vært med å lage. - Jeg skal prøve meg på kopper etter hvert. Den tradisjonsrike julemessa som i flere år har trukket fulle hus på Jøssåsen ble i år flyttet til Torggården i Hommelvik. I tillegg ble åpningstiden utvidet til hele fire dager. Malvikbladet.
27.10.2016 Ros: Grobunn vant gjev IA-pris for Hedmark 2016. I juryens begrunnelse heter det at Grobunn «har et stort fokus på den forebyggende siden av sykefraværsarbeidet. Leder samarbeider tett med den enkelte medarbeider og det legges vekt på åpenhet, forståelse og tillit i hverdagen. Frihet under ansvar er et av de bærende prinsipper. Prisen ble delt ut av statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet, Christel Kvam (H). http://www.h-a.no/nyhet/stange/grobunn-vant-gjev-ia-pris
Bjørn Wad – Family Portrait 4. – 18. april 2016. Fotoutstilling Rådhusplassen, Oslo. Family Portraits er utvalgte portretter – et pågående fotoprosjekt – om familier som har et familiemedlem med Down syndrom. Her fokus på fotografiet som tidsvitne. http://www.nnds.no/bjorn-wad-family-portrait
14.04.2016: I bageriet på Midgård er beboerne med i hele processen, når der skal bages og sælges, og er der brug for det, bringer de også brød ud i Ølsted. I 10 år har institutionen Midgård givet voksne udviklingshæmmede et sted at være og et formål med livet - og det blev fejret i fredags. Der er 11 pladser på institutionen. Midgård er en del af landsbyfællesskabet i Ølsted med institutionerne Sophiagård og Elmehøjen. Rudolf Steiner-principperne danner grundlaget i pædagogikken. http://www.fyens.dk/faaborg-midtfyn/Midgaard-fejrede-de-foerste-10-aar/artikel/2978217
14.04.16: Thomas Felberg inn i gull-rekka på fredagskvelden med «Tidsbonanza» på NRK. Thomas Michael Tallo Felberg er hans fulle navn, født i 1972 i Norge av norsk mor, av bondeslekt i generasjoner fra Ringerike, og en britisk far som er født i Cape Town i Sør-Afrika av britisk mor og jødisk far. Hans farmor og farfar valgte å legge sitt akademiske og profesjonelle liv som advokat og arkitekt bak seg, og flyttet på siste halvdel av 50-tallet med Thomas sin far og hans søster til Aberdeen for å starte den første Camphill-landsbyen rett utenfor Aberdeen på et gammelt gods der. http://www.vg.no/rampelys/tv/thomas-felberg-klar-for-gullrekka-egentlig-er-jeg-en-ganske-kul-type/a/23659870/
Mange har lest om Runa og Harel fra Vidaråsen Landsby sin reise til Nepal i tidsskriftet HERBA. Nå har de satt i gang husbyggingsprosjekt for å hjelpe de jordskjelvrammede i Nepal. Et eksempelhus er bygd på Vidaråsen av lokale ressurser, og denne kunnskapen får nå vennene i Chhatre Deurali. Bli med og støtt prosjektet du også ved å donere en valgfri sum. Se https://buildingtogether.causevox.com
3.10.2016: NOU-rapporten fra Kaldheims-utvalget: "På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming." For de som ønsker en grei gjennomgang av rapporten, anbefales videoen der rapporten presenteres av Osmund Kaldheim kapittel for kapittel, før den overleveres statsråd Solveig Horgen: http://regjeringen_live.23video.com/statsrad-solveig-horne-mottar-utredning-om-2 Les også om de ulike løftene på SORs nettside http://www.samordningsradet.no/nyheter2.cfm
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 39 KRISTENSAMFUNNET, REINKARNASJON, DØDEN
31.08.2016: Kristensamfunnet i Oslo 2016 har lagt ut en video hvor enkeltpersoner forteller, blant annet Heine Bjørndal, Gørild Beatrice Bendixen, Morten Stene. https://www.youtube.com/watch?v=sUPL8IE4ECw
30.12.2015: Helligtrekongersfest. Den omstridte teologen Helge Hognestad kommer til biblioteket onsdag 6. januar kl 19.30. - Vår viktigste oppgave er å fornye årstidsfestene, sier Jorun Carlsen i Antroposofisk Selskap og Mikaelgruppen som innviterer til Helligtre kongersfest i Tønsberg og Nøtterøy bibliotek. - Vi setter noe åndelig og spirituelt ut i samfunnet, vi kan ikke bare studere for oss selv, forklarer Unni-Brit Norum og Jorun Carlsen. Teolog Helge Hognestad (75) skal holde et foredrag kalt « Ny tid - ny åndelighet». Hognestad sa opp prestestillingen i Høvik kirke i 1984 og sa fra seg presterettighetene, etter at det var bråk rundt hans åpne holdning til New Age-retningen. I 2000 ble han ordinert til prest igjen av Hamar-biskop Rosemarie Köhn. Under arrangementet vil Tone Juve synge «Draumkvedet». http://tnb.no/index.php/component/jevents/detaljer/5228/28|23|35|42|38|39|37|14|17|22/foredrag-om-ny-tid-ny-andelighet-ved-helge-hognestad?Itemid=172
24.12.2015: ”Växande tro på återfödelse utmanar kyrkan”. Tron på reinkarnation är ny i vårt land och har brutit sig fram av egen kraft. Reinkarnationstron betyder att den kristna tron ges en ny tolkning jämfört med det traditionella synd- och förlåtelseparadigmet. Det skriver Bengt Wadensjö, biskop emeritus. Domen över det enda jordiska livets misstag ersätts av en tro på själens eviga gemenskap med Gud och en vandring mellan den andliga och den materiella världen. Det finns flera belägg i Nya testamentet som bara kan tolkas som att Jesus räknade med reinkarnationen. Jesus ställdes inför en blindfödd pojke och fick frågan om det var pojken eller pojkens föräldrar som syndat, eftersom pojken som straff för synder var född blind. Skulle pojken vara blindfödd som straff för sina synder måste han ju ha syndat i ett tidigare liv. I ett samtal med lärjungarna i anslutning till mötet mellan Mose, Elias och Jesus på förklaringsberget framgår att Jesus räknar med att profeten Elia var återfödd till jorden i Johannes döparens gestalt. http://www.svd.se/vaxande-tro-pa-aterfodelse-utmanar-kyrkan/om/debatt
20.08.2016: Arne Øgaard i Verdibørsen P2s magasin for etikk og livssyn. Da Verdibørsen hadde oppe temaet anti-natalisme 11. juni https://radio.nrk.no/serie/verdiboersen/mktr04002416/11-06-2016, et syn som handler om at det beste er å ikke være til, ikke bli født, fikk redaksjonen mange reaksjoner. En av brevskriverne var Arne Øgaard, og Verdibørsen inviterte ham til å komme å fortelle om at vi lengter etter å bli født. https://radio.nrk.no/serie/verdiboersen/MKTR04003416/20-08-2016#t=22m59s
24.03.2016: Zander: «La réincarnation est associée au progrès». I et intervju på fransk forklarer professor Helmut Zander den voksende interesse for reinkarnasjon? Reinkarnasjon tilpasser seg godt til moderne tid. Tett på naturen i sin utvikling, synes det realistisk. I det syttende århundre var for eks Illuminati-bevegelsen forsvarer av ideen om en personlig reinkarnasjon. Men det er spesielt i det 1800- tallet at denne troen ble oppdatert med fremveksten av spiritualisme som en av de to grenene støtter reinkarnasjon. Den er inspirert av Allan Kardec, en fransk lærer som var disippel av den sveitsiske tenker og pedagog Johann Heinrich Pestalozzi. Teosofibevegelsen, inkludert Helena Blavatsky (1831-1891) og filosofen Rudolf Steiner (1861-1925) i Sveits, i stor grad bidratt til å popularisere denne tenkningen. Karma betyr spesielt at vi er selvstendige, frie og ansvarlige, med alle de konsekvenser dette innebærer. http://www.hebdo.ch/hebdo/cadrages/detail/helmut-zander-«la-réincarnation-est-associée-au-progrès»
24.03.2016: En fjerdedel av sveitsere tror på reinkarnasjon. Som avslørt i en undersøkelse utført for "L'Hebdo", den sveitsiske er fortsatt mer sannsynlig å tro på reinkarnasjon. Og å tvile på oppstandelsen fra de døde. Som for de kristne kirkene, er en del av Kristus feiret på påskedag. http://www.hebdo.ch/hebdo/cadrages/detail/un-quart-des-suisses-croient-en-la-réincarnation
13.10.2016: Øyeblikk av klarsyn. En innsiktsfull øyeåpner til historien som mer enn det lineære fremskritt, skriver Alexander Carnera, dansk essayist og forfatter. Den 5. oktober 2015 publicerede den tyske avis Die Welt deres daglige avisudgave, men alting så anderledes ud. Mere stille. At «se». Engang blev Rudolf Steiner spurgt om hvad han forstår ved tilfældet, den tilfældige hændelse, men undgik spørgsmålet, hvorpå Kluge kommer ham til undsætning: I sommeren 2002 nåede en gruppe børn fra den russiske by Ufa, der var blevet hædret med en tur til Spanien på grund af deres flotte karakterer, ikke deres fly der ankom for sent til Moskva. De døde alle sammen i det uautoriserede fly der blev brugt til
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 40 deres sidste destination. Men kort før de gik om bord ankom to repræsentanter fra Ufa for at tage deres børn ud af flyet. De nægtede børnene at flyve med et fly der ikke oprindeligt havde været arrangeret for turen, og tog de to unge skuffede tilbage til Ufa, hvor de efterfølgende blev modtaget med åbne arme (ulykken havde i mellemtiden fundet sted). Kluge skriver at «i den antroposofiske videnskab er dette et eksempel på en fornemmelse for tilfældet […] De kender til disse (fremtidige hændelser), ikke fordi de kan spore deres årsag, men fordi de kan «se» tætheden som signalerer en fare». https://www.nytid.no/oyeblikk-av-klarsyn
22.03.2016: Flertallet av kirkemedlemmene er ikke kristne. Blant hele befolkningen oppfatter 40 prosent seg som kristne, og 39 prosent som ateister. 14 prosent forteller at de tror på en skaper og to prosent har en annen tro enn den kristne (tall fra SSB viser at 11 prosent av befolkningen var medlemmer av et annet tros- eller livssynssamfunn enn Den norske kirke i 2015). Den kristne tro har økende tilslutning med alderen. Blant personer over 60 år oppgir 53 prosent at de oppfatter seg som kristne, mot bare 22 prosent blant personer under 30 år. http://www.aftenposten.no/nyheter/Flertallet-av-kirkemedlemmene-er-ikke-kristne-8404072.html
1.09.2016: Arven etter Lønning, skriver Rune Slagstad. I 2008 holdt Per Lønning en sterk appell foran Stortinget mot den nye ekteskapsloven. Han var noe så uvanlig som en offentlig intellektuell med teologisk tyngde – og sans for det tabloide: en høyst egenartet teologisk dannelsesagent. Lønning ville skyve i bakgrunnen «tidens indre-kirkelige motsetninger» – ikke minst illustrert ved den heftige helvetesstriden – og i stedet skissere «lutherdommens alternativ i kulturdebatten». Dem han ville treffe «Med sprettert fra kirketårnet» (bokens opprinnelig tiltenkte tittel) var katolikkene, antroposofene og humanetikerne. http://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/Arven-etter-Lonning--Rune-Slagstad-603522b.html?
4.03.2016: Advokat Cato Schiøtz holdt foredrag om reinkarnasjon i biblioteket i Kristiansand. Han snakket også om både Tor, Odin og Snåsamannen, og la ned påstand om gjenfødelse. Til sin prosedyre på Kristiansand folkebibliotek hadde Cato Schiøtz et stort og lydhørt publikum. 100 mennesker kom for å høre Schiøtz' bevisførsel for at reinkarnasjon er sannsynlig. http://www.fvn.no/lokalt/Kjendisadvokat-Tor-og-Odin-finnes-2976505.html
20.11.2016: De åtte dødsgledene. Jeg vil være på oppdagelsesferd, også i dødsfasen, skriver Per Fugelli i en kronikk. Den som dør, får se. Jeg vil ikke romantisere dødsfasen, men balansere det skrekk og gru-bildet som dominerer. Mange sykehus og sykehjem styrker behandlingen for døende. Kommuner legger bedre til rette for å dø hjemme. Men menneskene selv må delta i prosjektet «Bedre død». Det er et dannelsesprosjekt. Vi må skape et mer naturlig og ærlig samliv med døden. Jeg har vært pendler mellom liv og død i syv år nå. Jeg er fortsatt glad i livet og søker ikke døden. Jeg vil dø, på min måte, under mitt styre. Jeg vil ha den siste tid uten invasjon av fremmede makter. Mitt nei til videre behandling, er et JA til livet i dødsfasen. Vi dør like enestående og uberegnelig som vil lever – i bedøvelse eller årvåken, ene alene eller med en hånd å holde i, med gud eller som naken sjel. Her bør det ultimate demokrati gjelde: Å få dø på sin måte. http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Kronikk-De-atte-dodsgledene--Per-Fugelli-609257b.html
19.12.2015: Inn i lyset. Lege Audun Myskja var i ferd med å dø. I et sterkt lys møtte han en skikkelse. Livet ble ikke det samme etterpå. Audun Myskja er i dag 62 år, bor på Ski i Akershus og er lege, spesialist i allmennmedisin og med doktorgrad i hvordan musikk kan brukes i omsorg for demente. Han har skrevet flere bøker, to om døden. – Hvorfor er du så opptatt av døden? – Det grunnleggende vi lever i er liv og død. Kroppen vår er også bygget opp på balansen mellom liv og død. Celler skapes og dør hele tiden. Han tar en liten pause. Døden kan lære oss å ta vare på øyeblikkene. Den kan lære oss å prioritere. I Norge dør omtrent hver tiende hjemme. – Tror du på et liv etter døden? – Jeg er fratatt muligheten til å tvile på et liv etter døden. Det er en del av sanseapparatet mitt, en del av virkeligheten min. Ligger det helbredende i personen selv, i helbrederen eller i noe større, noe som kan kalles Gud? Audun Myskja vil svare «ja». Hans sterke overbevisning om et liv hinsides dette skriver seg tilbake til noe som skjer 20. desember 1974. Til en biodynamisk gård i Irland han selv velger å dra, for å drive gårdsarbeid sammen med psykisk utviklingshemmede. Han er 21 år og alvorlig syk. Siden 13-årsalderen har han utviklet anoreksi, etter hvert ledsaget av bulimi. Spiseforstyrrelsene har akselerert gjennom årene. Skolekarakterene har hele tiden vært gode, men drivkraften og retningen i livet forsvinner. På gården i Irland får han kjeft og blir utstøtt fordi han ikke klarer å spise med de andre, men stjeler mat om natten.
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 41 Til slutt får han store magesmerter, slutter å spise og blir liggende i senga. Ingen ser at han er alvorlig syk. Etter hvert slutter han også å drikke. – Jeg gikk inn i tåka. Likevel fikk jeg en klar tanke et sted fra periferien: «Nå skal du dø». I det øyeblikket den kom, var jeg ute av alle smerter, ute av all frykt for å dø, som hadde vært sterk hos meg. Bevisstheten var klar. Alt jeg hadde hatt gjennom livet ble tatt fra meg. Det siste var foreldrene og søsknene mine. En vemodig avskjed. Opplevelsen fortsetter inn i et «fløyelsmørke» som ikke er truende, der han går gjennom lag etter lag av sinnet og oppdager en ukjent verden. Gradvis vokser det fram et sterkt lys og han blir oppmerksom på en skikkelse. Skikkelsen kommuniserer med tre egenskaper som Myskja fester seg ved – absolutt visdom, absolutt kjærlighet og absolutt medfølelse. Skapningen ser ham med et blikk han ikke har blitt sett med tidligere. Da han kom tilbake til livet etter sin intense opplevelse i Irland, ble han sakte frisk igjen. Han hadde fått en retning i livet. Lysskikkelsen hadde gitt ham en oppgave: Han skulle bli lege. Det var et kall, ikke noe valg. I tillegg skulle han utvide medisinen med et åndelig perspektiv, var beskjeden. http://www.vl.no/reportasjer/reportasje/inn-i-lyset-1.665958
8.01.2016: En nærdødsoplevelse forvandlede den dengang 54-årige hjernespecialist Eben Alexander fra en rationel naturvidenskabsmand og agnostiker til en overbevist fortaler for idéen om, at den menneskelige bevidsthed - eller sjæl - lever videre, når kroppen dør. I den nye bog forsøger han at bringe diskussionen om eksistensen af efterliv, som er et skridt videre ved at sammenholde andre menneskers nærdødsoplevelser med det, som filosoffer, videnskabsfolk og åndelige tænkere har sagt om emnet. Læs et kapitel her: http://www.kristeligt-dagblad.dk/liv-sjael/kaerlighed-og-doed-er-den-staerkeste-forbindelse-til-sjaelen Det engelske ord for menneske, human, kommer af den samme rod som humus, jord. Det gælder også det engelske ord for ydmyg, humble, hvilket giver mening, fordi den bedste måde at bevare vores ydmyghed på er at forstå, hvad vi er lavet af. Eben Alexander målsætning er at nedbryde muren mellem religion og videnskab, og han henviser til den serbisk-amerikanske fysiker Nikola Tesla (1856-1943), der sagde, at ”den dag, videnskaben begynder at studere ikke-fysiske fænomener, vil den gøre større fremskridt i ét årti end i alle de foregående århundreder af sin eksistens”. http://www.kristeligt-dagblad.dk/liv-sjael/hjernekirurg-vi-maa-tage-efterlivet-alvorligt
MEDISIN
7.01.2016: Med nåler til folk og fe. Are Thoresen, har en mangesidig behandlingspraksis for både dyr og mennesker. Nå er han snart pensjonist. Han ga seg med hester for fem år siden, og med hunder i år. Nå behandler han mest mennesker. (Se boken; ”Har kreftens gåte en løsning - En introduksjon i helbredende kreftbehandling” (2015), http://www.amazon.com/dp/1496097734/ref=rdr_ext_tmb.) Behandling er for ham et litt misvisende begrep. Når han setter nåler, setter han i gang kroppens egen selvhelbredelse, slik han uttrykker det. Are har flere utdannelser. Opprinnelig ble han agronom, for siden å ta steget til veterinær. Under siviltjeneste på Vidaråsen ble han oppmerksom på antroposofisk medisin og studerte homeopati. Han startet senere også på medisinstudiet, men avbrøt. Med tiden lærte han akupunktur. Det var med et holistisk blikk han fikk ideen med å forsøke akupunktur også på dyr. En akupunktør lærer seg å tolke pulsen på et levende vesen. Ut fra dette skal man kunne finne kroppens eventuelle ubalanse. Måten Are gjenkjenner dette, sammenlikner han med å høre lyden av et ustemt musikkinstrument. Nå har han utviklet en metode for å behandle dysleksi. Mange har allerede fått behandling med lovende resultater. Han har tilbudt sine tjenester til skoler, men har foreløpig ikke møtt interesse. - De slår fast at dysleksi ikke kan behandles, sier han lakonisk. http://www.sb.no/dagens-navn/med-naler-til-folk-og-fe/s/5-73-157694
Markus Steiner og Are Thoresen vil ha en egen arbeidsgruppe i Goetheanum 15.9.-18.9.2016 i forbindelse med den Internationale Jahreskonferenz der Medizinischen Sektion am Goetheanum: (24) Anthroposophische Pulsdiagnostik im Dialog mit der Chinesischen Pulsdiagnostik (für Ärzte, Tierärzte und Heilpraktiker). https://www.goetheanum.org/fileadmin/vk/2016/09_Jahreskonferenz/JK_2016_Programm_und_Anmeldung_DE.pdf
Faciliterad kommunikation (FC) går ut på att en stödperson, en så kallad faciliterare, hjälper den som inte kan prata att uttrycka sig genom att fysiskt stödja personen. Vanligen genom att beröra personens hand, handled eller underarm så att personen med hjälp av det här fysiska stödet kan peka på till exempel en bokstavstavla eller skriva på ett tangentbord. Det är en kontroversiell metod som figurerat
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 42 i flera länder ända sedan 70-talet. Runt 2010-2011 introducerades metoden i flera särskolor i Göteborg av personer med koppling till antroposofisk läkepedagogik. – Och de gav också kurser för föräldrar, säger Flemming. http://sverigesradio.se/sida/avsnitt/700260?programid=1316
• Livsstil og allergibeskyttelse
30.05.2016: Stress kan påverka allergiutveckling – se video i SVT. Barn som lever i familjer med en antroposofisk livsstil har en halverad risk att utveckla allergi, jämfört med andra barn. Det kan handla om en lägre nivå av stress hos de antroposofiska barnen, enligt forskarna. Femåriga Rasmus Henkel är ett av de barn som är med i Aladdin-studien, där en bred forskargrupp letar orsaker till allergi genom att närstudera familjer med en antroposofisk livsstil. I studien, som pågått i tolv år, har man kunnat slå fast att barn i en antroposofisk miljö har en halverad risk att utveckla allergi jämfört med andra barn. http://www.svt.se/nyheter/lokalt/sodertalje/lag-stressniva-kan-ge-allergiskydd
21.12.2015: Hopp och förtvivlan efter beskedet att Södra BB flyttar till Södertälje. I Södertälje gläds man åt nysatsningen. – Vi ska utveckla delar av det Södra BB står för och erbjuda den vården till alla som föder på Södertälje sjukhus, säger Sven Klaesson. – Vi har haft många mammor med särskilda behov, inte minst med våra flyktingströmmar. Samtidigt har vi många kvinnor med en antroposofisk livsstil, med speciella behov och önskemål. Därför passar konceptet väldigt bra med hur vi jobbar. http://www.dn.se/sthlm/hopp-och-fortvivlan-efter-beskedet-att-sodra-bb-flyttar
• Antroposofisk medisin truet i Norge
22.04.2016: Fra maj 2017 vil den schweiziske sygekasse dække naturlige behandlingsmetoder inkl. homøopati, akupunktur, Traditionel Kinesisk Medicin, behandling med urtemedicin og holistisk behandling. Det blev vedtaget af 2/3 af schweizerne ved en folkeafstemning i 2009. Nu kan folk blive raske uden bivirkninger. In May 2017, health insurance plans in Switzerland will be covering a variety of healing modalities, including homeopathy, acupuncture, traditional Chinese medicine, herbal medicine and holistic medicine. http://www.naturalnews.com/053765_homeopathy_Swiss_government_alternative_medicine.html
21.12.2015: Jeg håper at norske leger og homeopater kan styrke sitt samarbeid, skriver homeopat Tore Fosso. Aftenposten gjengir 14. desember en artikkel fra svenske Dagens Nyheter: «Homeopatiske produkter kan ikke kalles legemidler». Fire nobelprisvinnere har signert innlegget. Vi bør kunne forvente at slike «kloke hoder» setter seg grundig inn i tema før de publiserer sine meninger. Innlegget vitner dessverre om det motsatte. For det første blander forfatterne to helt ulike behandlingsformer som har lite til felles: antroposofisk medisin og homeopati. For det andre stemmer det ikke at «produktet får økt effekt når det spes ut». Homeopati har vært praktisert verden over i mer enn 200 år. Nest etter konvensjonell medisin er homeopati den mest brukte behandlingsformen verden over. Salget av homeopatiske og antroposofiske medisiner innenfor EU stiger med 6 prosent hvert år. I mange land er homeopati en integrert del av det offentlige helsesystemet. http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Jeg-haper-at-norske-leger-og-homeopater-kan-styrke-sitt-samarbeid--Tore-Fosso-8290285.html
NLFAM (Norske legers forening for antroposofisk medisin) hadde møte med Statens legemiddelverk (SLV) 23. desember. SLV hadde en imøtekommende og løsningsorientert holdning. Det vil finne sted møte mellom SLV og representanter fra Weleda/Wala i Tyskland om den videre registreringsordningen. SLV vil også komme med forslag til hva som kan gjøres i forhold til ikke registrerte midler etter at den nåværende ordningen går ut i januar 2017. Saken med tollvesenet er dessverre fortsatt like fastlåst, sier Arne Enge.
18.01.2016: Siden 1. oktober 2015 har Statens legemiddelverk (SLV) strammet inn reglene for import av blant annet antroposofiske legemidler og homøopatiske medikamenter (HAMP= homøopatiske og antroposofiske medisinske produkter) som ikke har markedsføringstillatelse i Norge. Før NLFAM (Norske legers forening for antroposofisk medisin) fikk i stand nåværende særordning som opphører januar 2017, kunne legene hvert år søke om fritak for en hel liste med antroposofiske medisinske produkter (AMP). NLFAM forsøker å bli enig med SLV om en egen regel for antroposofiske medikamenter, og Weleda er villig til å søke registrering for noen av medikamentene. Siden de fleste AMP bare blir solgt i lite antall i Norge, er selv et registreringsgebyr på 4000 kr kostbart i forhold til
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 43 omsetningen. NLFAM forsøker å forhandle med SLV om en ordning for disse, slik den eksisterer i mange EU-land, men har så langt ikke kommet i forhandlingsposisjon. Dette er en alvorlig situasjon for antroposofisk medisin i praksis. http://www.antroposofisk-legekunst.no/?p=611
8.06.2016: Høring: Avgift på alkohol – omsetning av alkoholbaserte homeopatiske og antroposofiske legemidler. På vegne av Finansdepartementet sender Skattedirektoratet med dette på høring forslag omendringer i forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter (særavgiftsforskriften). Høringen gjelder forslag om å åpne for omsetning av alkoholbaserte homeopatiske og antroposofiskelegemidler, fra apotek til forbruker. Ettersom slike legemidler omfattes av særavgiftsforskriftensregler for omsetning, bruk og avgift på teknisk etanol, er det per i dag ikke adgang tilslik omsetning. http://www.skatteetaten.no/no/Radgiver/Rettskilder/Uttalelser/Horingsuttalelser/horing-avgift-pa-alkohol/
14.08.2016: EU-direktiv tek for lite omsyn til nasjonale forhold. Møte om EU-direktiv og forskningssatatus i Stockholm. European Coalition on Homeopathic & Anthroposophic Medicinal Products stod som arrangør av seminaret. Organisasjonen er interesseorganet for produsentar og grossistledd når det gjeld homøopatiske og antroposofiske midlar. Hovudagendaen var status for forskinga innan desse terapitradisjonane, og reguleringssituasjonen i høve medikamenttilgang innan EU. Dømet kan også visa at dei einskilde landa har eit visst høve til å skapa differensierte ordningar som er tilpassa «terrenget». Førebels ser det ikkje ut til at Legemiddelverket i Norge ynskjer å utnytta denne fleksibiliteten. Sunn fornuft tilseier at homøopatiske og antroposofiske legemidlar ikkje treng eit like strengt regelverk som narkotiske stoff, i og med at skadepotensialet er minimalt. Arbeidsgruppen skal levere sin innstilling senest 30. september 2016. http://www.nnh.no/article.aspx?id=1298
14.08.2016: Dyrare att registrera homeopatiska mediciner. Läkemedelsverket går back och vill höja de olika avgifter läkemedelsbolagen betalar. Det pågår en remissrunda om den nya prislistan, och Social- departementet vill ha svar innan 20 augusti. Man kan anta att ECHAMP Sweden, som står med på sändlistan, kommer argumentera emot förslaget att kraftigt höja avgiften för nyregistrering av homeo- patiska läkemedel. ECHAMP är den europeiska lobbyorganisationen för homeopatiska och antroposofiska läkemedel. Svenska medlemmar i ECHAMP är Leverantörsföreningen för Homeopati, Kommittén för Alternativ Medicin och läkemedelsbolagen Biosan, DCG och Weleda. ”Avgiften för ansökan om registrering av homeopatiska läkemedel föreslås höjas från nuvarande avgift på 4000 kr till 90.000 kr för att ge full kostnadstäckning”. http://www.dagensmedicin.se/blogg/mats-reimer/2016/08/14/dyrare-att-registrera-homeopatiska-mediciner
• Vidarkliniken 21.12.2015: Vidarkliniken fick besök av företrädare för det stora sjukhuset för traditionell kinesisk medicin i Guangdong, Kina. Besökarna var frågvisa under rundvandningen och imponerade efteråt. Det här är ett mycket bra sjukhus, sade de spontant och med eftertryck. Den kinesiska gruppen bestod av sjukhusets hedersordförande Mr Yubo Lu, sjukhusdirektören, två läkare, en professor och en tolk. De representerar expertis i bl a traditionell kinesisk medicin, statistik och epidemiologi. Gruppen besökte Sverige i samband med utdelningen av Nobelpriset i medicin eller fysiologi till bl a den kinesiska forskaren Youyou Tu för upptäckten av malarialäkemedlet artemisinin med rötter i traditionell kinesisk medicin. Besökarna är ansvariga för Guangdong Provincial Hospital of Chinese Medicine i södra Kina. http://www.ytterjarnaforum.se/vard-omsorg/foresprakare-traditionell-kinesisk-medicin-imponerade-av-vidarkliniken
• Debatt om Vidarkliniken och de antroposofiska läkemedlen
29.12.2015: Upprinnelsen till debatten är att de antroposofiska läkemedlen på grund av ett beslut i EU-domstolen står inför ett vägval. Antingen införlivas de i gängse läkemedelslagstiftning – med de krav det innebär - eller också lämnas de utanför. I nuläget åtnjuter antroposofiska preparat en form av dispens, vilket alltså har kritiserats. http://www.dagenssamhalle.se/blogg/2015/12/regeringsfoten-aer-aennu-inte-satt-21388
Se SVT Debatt - Antroposofisk medicin. Publisert YouTube 22.02.2016, men fra 15. januar 2015. https://www.youtube.com/watch?v=NNORPwhwFeo
22.03.2016: Mats Reimers blogg: Cancercentrum ger en glättad bild av alternativmedicin. På nyhetsplats rapporterade nyss Dagens Medicin att Regionalt cancercentrum Stockholm-Gotland har tagit fram en ”auktoriserad” broschyr om alternativmedicinsk behandling vid cancer. Broschyren skall vara ett
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 44 verktyg cancerpatienter kan använda för att välja inom det förvirrande stora utbudet av allsköns alternativmedicin. Om journalisterna på Dagens Medicin grävt bara aningen djupare hade de funnit att det rör sig om en antroposofisk läkare som skrivit en tämligen vinklad skrift där Vidarkliniken framhålls som ett ställe där man får pålitlig information om alternativmedicin. http://www.dagensmedicin.se/blogg/mats-reimer/2016/03/20/cancercentrum-ger-en-glattad-bild-av-alternativmedicin
7.04.2016: Läkare vill slippa skriva remisser till antroposofi. Sjukhusläkarna vill att Läkarförbundet verkar för att läkare inte ska behöva skriva remisser till vårdenheter där substanser ges som inte genomgått sedvanlig vetenskaplig utprovning. Sjukhusläkarna lyfter i en motion till förbundsfullmäktige i maj upp att flera landsting har avtal som innebär att patienter kan få subventionerad vård på den antroposofiskt inrikt-ade Vidarkliniken i Järna. http://www.lakartidningen.se/Aktuellt/Nyheter/2016/04/Lakare-vill-slippa-skriva-remisser-till-antroposofisk-behandling/
20.05.2016: ”Sveriges enda komplementära sjukhus riskerar att försvinna” skriver Maria Torshall chefredaktör för tidningen Hälsa. Här har Sverige en möjlighet att följa samma väg som flera andra länder. Vi behöver mångfalden även inom vården”. Inom kort avgörs framtiden för antroposofiska läkemedel och därmed också för Sveriges enda komplementära sjukhus – Vidarkliniken. Det är vård som tar hänsyn till hela individen, och ser kopplingen mellan kropp och psyke. Världshälsoorganisationen WHO´s general-sekreterare Dr Margaret Chan går så långt att hon kallar tillgång till hälso- och sjukvård som integrerar traditionell, komplementär och alternativ medicin en mänsklig rättighet. http://www.svt.se/opinion/sveriges-enda-komplementara-sjukhus-riskerar-att-forsvin
26.05.2016: Religiös medicin ska inte ges specialbehandling med egen lagstiftning. "Förhoppningsvis blir regeringens beslut ett icke-beslut". På SVT Opinion publicerades 20/5 en debattartikel som försvarar det antroposofiska sjukhuset Vidarkliniken och deras märkliga mediciner. Tidningen Hälsa innehåller varje månad ovetenskapliga hälsopåståenden, både i artiklar och annonser. Och löser man tidningens senaste korsord kan man vinna antroposofisk kosmetika från Weleda, läkemedelsbolaget som Rudolf Steiner grundade. Antroposofiska läkemedel är del av en religiös lära, och har sin grund i Rudolf Steiners ”andevetenskap”, där antroposofisk medicin rör sig med begrepp som reinkarnation och karma, eterkropp och astralkropp, luciferiska och ahrimanska krafter, med påverkan från både andevärlden och planeterna. http://nyheter24.se/debatt/846684-regeringen-inte-religios-bluffmedicin-graddfil
31.05.2016: Vidarkliniken: Utan våra läkemedel kan vi inte bedriva vår vård. De antroposofiska läkemedlen utgör en helt central del av det antroposofiska behandlingskoncept som Vidarkliniken erbjuder. Mats Reimer är till professionen barnläkare, men särskilt flitig i olika debattforum då det gäller att förlöjliga och sprida lögner om antroposofisk medicin – ett område som faktiskt inte har med hans kompetens att göra. Upplägget är ständigt detsamma – en skruvad beskrivning av antroposofin som filosofi, som sedan överförs till att misskreditera den kliniska vård som Vidarkliniken bedriver i praktiken. http://nyheter24.se/debatt/847338-vidarkliniken-utan-lakemedel-inte-vard
3.06.2016: I den frågan gäller EU:s beteckning och det kan varken Sverige, Larhammar eller Meyer göra något åt”, skriver Ursula Flatters och Anders Kumlander. Antroposofisk medicin är en del av det allmänna sjukvårdsystemet bland andra i Schweiz och Tyskland och de antroposofiska läkemedlen förskrivs av legitimerade läkare som komplement till skolmedicin för att stärka kroppens friskfaktorer och hålla nere överanvändning av konventionella läkemedel, vars syfte kan vara att döda bakterier, undertrycka inflammation och ta bort smärta. Vidarkliniken är Nordens enda antroposofiska sjukhus och har under de 30 år vi funnits tagit emot drygt 30 000 patienter på sjukhuset och många fler i öppenvård. Vi har avtal med flera landsting, är en del av det svenska vårdsystemet, erbjuder en valmöjlighet för patienten och har tagit vårt ansvar och skött oss väl under de 30 år vi verkat i Sverige. http://www.svt.se/opinion/flatters-o-kumlander-om-antroposofi?cmpid=del%3Apd%3Any%3A20160603%3Aflatters-o-kumlander-om-antroposofi%3Anyh
7.06.2016: Slutstriden om den alternativa medicinen. ”Vi har inte fått något besked utan lever i en stor osäkerhet”, säger Ursula Flatters, specialist i allmänmedicin och styrelseledamot i stiftelsen Vidarkliniken. Motståndet mot att inlemma antroposofiska medel i den svenska läkemedelslagstiftningen är enormt. http://www.dn.se/nyheter/sverige/slutstriden-om-den-alternativa-medicinen/
10.06.2016: De läkemedel som används inom svensk sjukvård bör vara dokumenterat effektiva för sitt ändamål. Många antroposofiska produkter och alla homeopatiska medel saknar den dokumentationen, skriver debattörer som uppmanar ansvarig minister att inte ändra på svensk lagstiftning. http://www.svd.se/lakemedel-bor-alltid-ha-bevisad-effekt
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 45 23.06.2016: Homeopatins kritiker bör begrunda vårdskadorna. Högst andel undvikbara vårdskador finns i den sjukvård som mest berömmer sig av att stå på vetenskaplig grund, skriver Åsa Moberg, författare och debattör. Skolmedicinen bekämpar de homeopatiska läkemedel som används i antroposofisk medicin. Den av patienterna högt värderade Vidarkliniken i Järna är ständigt hotad, trots omvårdnad på en nivå som få kan konkurrera med. http://www.dagenssamhalle.se/kronika/homeopatins-kritiker-boer-begrunda-vardskadorna-26014
18.06.2016: Antroposoferna har inte kunnat visa upp några studier till grund för att en indragen dispens från läkemedelslagen äventyrar patienters tillfrisknande. Det skriver representanter för Apotekarsocieteten i en slutreplik. Vidarklinikens representanter gör en rad påståenden i sin replik som vi känner behöver bemötas: ”Mer än 50 procent av svenskarna skulle enligt Novus uppskatta att deras läkare hade en utbildning i integrativ behandling.” http://www.svd.se/att-ta-bort-dispens-ar-inte-att-inratta-forbud/om/debatt
19.7.2016: Antroposofi är ”dold” religion. Det är på tiden att den antroposofiska rörelsen inte längre kommer undan samhällets krav på bevis och öppenhet. Det skriver pingstpastor Sigvard Svärd. När nu antroposofisk medicin är på väg att tas bort som ett tjugoårigtårigt undantag för godkända läkemedel inom svensk sjukvård, kan jag inte låta bli annat än att uttrycka min uppskattning över detta. http://www.dagen.se/debatt/antroposofi-ar-dold-religion-1.754190?utm_source=feedburner&utm_medium=feed&utm_campaign=Feed%3A+Dagense-Nyheter+%28Dagen.se+-+Nyheter%29
1.08.2016: Karin Pihl: Får det vara ett glas moraljuice? Sveriges främsta centrum för hokuspokus- medicin ska inte längre få sälja sina skumma preparat. Tidigare i somras gav riksdagen nobben åt Vidarkliniken i Järna. Sveriges trendkänsliga medelklass borde göra samma sak. Saltå Kvarn är det ultimata hipsterföretaget. De säljer äckliga grönsaksjuicer, bröd och diverse frön. Den drivs av en samling antroposofer som inte gärna vaccinerar sina barn och som delar ut verkningslösa homeopatiska mediciner. En central del i antroposofin, som uppfanns av tysken Rudolf Steiner i början av 1900-talet, är den biodynamiska odlingen. http://www.expressen.se/ledare/karin-pihl/far-det-vara-ett-glas-moraljuice/
6.08.2016: På ledarplats i Expressen avfyrar Karin Pihl en salva mot vad hon kallar märkeshysterin hos ekologiska och rättvisemärkta livsmedel, men som mest handlar om hur galna antroposoferna i Järna är. Misstaget Karin Pihl gör är att i ett svep bunta samman begrepp som ekologiskt, rättvisemärkt, biodynamisk odling och antroposofi. http://www.nsk.se/2016/08/06/hall%C2%ADbar%C2%ADhet-ar-inte-en%C2%ADkelt/
16.08.2016: Den fråga man måste börja ställa sig är hur det är möjligt i Sverige i dag att tillåta den systematiska förföljelse av Vidarklinikens verksamhet som pågår. Ogenerat sprider ett antal återkommande debattörer lögner om vår verksamhet och misskrediterar oss skamlöst i det ena debattforumet efter det andra. Denna gång är vinkeln politisk, men Lina Nordquist och Janine Bichara kommer, i artikeln på UNT Debatt 12/8 2016, inte längre än till de vanliga myterna och fördomarna. Många av våra patienter har vården redan gett upp om, men hos oss brukar de allra flesta få en förnyad livskänsla och återfå livsglädjen. För Vidarklinikens styrelse, Ursula Flatters Anders Kumlander. http://www.unt.se/asikt/debatt/logner-om-vidarkliniken-4336064.aspx
16.09.2016: Patientkampanj med fokus på landstingsavtalen. Patientkampanjen Värna Vidarkliniken har tagit ny fart och inriktas nu på att nå ut till de politiker som har att besluta om landstingens fortsatta avtal med Vidarkliniken. – Vidarkliniken förtjänar en plats i solen, säger Göran Garberg, som är initiativtagare och anhörig till en av patienterna på kliniken. http://www.ytterjarnaforum.se/vard-omsorg/patientkampanj-med-fokus-pa-landstingsavtalen/
19.09.2016: En väletablerad och mycket efterfrågad vård som enligt samstämmiga utvärderingar och forskning gör stor nytta för patienterna och för samhället hotas nu allvarligt. Detta genom nyligen aviserade politiska beslut i landstingen i Stockholm, Uppsala och Västra Götaland om att inte förlänga avtalen med Vidarkliniken. Därför ger nu kampanjen Värna Vidarkliniken patienter, anhöriga och alla intresserade tillfälle att med mail direkt till berörda politiker visa att det är många som vill slå vakt om möjligheten att välja den integrativa vård som Vidarkliniken ger. http://www.ytterjarnaforum.se/vard-omsorg/ny-patientkampanj-effektiv-men-hotad-vardform/
19.09.2016: Mats Reimers blogg: Kommer mejlkampanj rädda Vidarkliniken? Utan skattepengar överlever inte den alternativa vården i Järna, och framtiden ser osäker ut. Stockholm, Uppsala och Västra Götaland avslutar sina avtal med Vidarkliniken. I Skåne har nu samtliga partier i regionstyrelsen stöttat Moderaternas förslag att följa Stockholms exempel och göra en medicinsk revision där man granskar Vidarklinikens journaler. http://www.dagensmedicin.se/blogg/mats-reimer/2016/09/18/kommer-mejlkampanj-radda-vidarkliniken/
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 46 29.11.2016: Östergötland förlänger inte avtal med Vidarkliniken. Sedan tidigare har Västra Götalandsregionen och Stockholms läns landsting beslutat att inte förlänga sina avtal med Vidarkliniken. Nu väljer Region Östergötland att gå samma väg – medan Region Jönköping och Landstinget Sörmland förlänger med ett år. – Vi har haft avtal i många år, men vi är en väldigt liten kund till Vidarkliniken. I och med att både Stockholm och Västra Götaland har aviserat att de inte ska förlänga sina avtal, ansåg vi att det är svårt att veta om Vidarkliniken kommer att upprätthålla den kvalitet och det innehåll som man kunnat erbjuda tidigare – då vi bara var en liten bland de stora, säger Lena Lundgren, hälso- och sjukvårdsdirektör i Region Östergötland. http://www.sjukhuslakaren.se/ostergotland-forlanger-inte-avtal-med-vidarkliniken/
10.12.2016: Vidarkliniken är viktig! Jag kom nyss hem från tre veckor på Vidarkliniken, jag hade tur som hann få plats innan Stockholms landstings avtal går ut. Innan jag åkte tänkte jag: ”Tre veckor! Hur ska jag stå ut?” Jag var stressad, ledsen och rädd efter ett år med cancer, cellgifter, operationer, tunga mediciner och möten med många olika läkare. Trots att jag hade valt det själv, och valt just Vidarkliniken för att jag visste sen många år hur bra den antroposofiska synen på hälsa stämmer med min egen. http://annatoss.se/2016/12/10/vidarkliniken-ar-viktig/
16.12.2016: Vidarkliniken är en värdefull vårdgivare. Vi har under hösten läst om att Vidarkliniken i Järna inte längre ska få sitt avtal förlängt av Stockholms läns landsting, efter många års samarbete, skriver Frida Ekman. Det drabbar många patienter som nu inte kommer ha tillgång till den vård kliniken erbjuder. Många tidigare patienter har uttryckt stor besvikelse över beslutet. http://www.lt.se/opinion/insandare/vidarkliniken-ar-en-vardefull-vardgivare
Värna Nordens enda antroposofiska sjukhus. Responsen har varit överväldigande. Över 12 000 mail är skickade till landstingspolitiker av engagerade patienter, anhöriga och vänner till kliniken! http://www.värnavidarkliniken.se
16.12.2016: Seija Zimmermann kündigt Rücktritt 2018 an. In einer persönlichen Note begründet die Ärztin Seija Zimmermann dies mit ihrem geplanten Einsatz für die Anthroposophische Medizin in ihrem Heimatland Finnland. Der Grund für diese Entscheidung, die mir wirklich nicht leicht fällt, liegt in der Entwicklung der Situation der Anthroposophischen Medizin in meinem Heimatland Finnland, wo ich ja nach wie vor als anthroposophische Ärztin, wenn auch sehr eingeschränkt, tätig bin. Wie ich ja verschiedenen Ortes geäußert habe, ist die rechtlich-politische Situation in Bezug auf die Anerkennung einer jeglichen komplementären oder integrativen Medizinrichtung in Finnland im allgemeinen und der Anthroposophischen Medizin im besonderen sehr schwierig. Dies liegt am massiven Widerstand der konventionellen Medizin. http://www.goetheanum.org/article/vorstand-am-goetheanum-seija-zimmermann-kuendigt-ruecktritt-2018-an
• Vaksinasjon
7.04.2016: Når leder Seth Berkley i vaksinealliansen GAVI i dag møter Børge Brende på høynivåmøte i Oslo om vaksiner og pandemier, kan han signere en avtale der Norge skal bidra med 6,25 milliarder kroner i den globale vaksinekampen de neste fire årene. GAVI er en suksesshistorie som har spart over sju millioner liv i fattige land siden årtusenskiftet, der Norge er nest største bidragsland etter Storbritannia. Vaksineskepsis. Mens vaksinekampanjer i fattige land gjør enorme framskritt, er det nå økende problemer med å gjennomføre effektiv vaksinedekning i flere rike land. Hovedårsaken er skepsis og frykt for bivirkninger i deler av befolkningen. Årsakene til «hull» i vaksinedekningen er flere, blant annet at mange foreldre utsetter vaksinering for sine barn, eller selektivt plukker alternative vaksineprogrammer. Gjennomgående er rundt to-tre prosent av foreldre skeptikere som ikke vil la sine barn vaksineres. Disse omfatter alt fra enkelte religiøse miljøer, til veganere som motsetter seg vaksiner utviklet ved bruk av dyr, og antroposofer som mener sykdommer styrker barnas psykiske og mentale helse. http://www.vl.no/nyhet/stadig-flere-i-vesten-vegrer-seg-mot-vaksinering-1.709191
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 47 BIOLOGISK-DYNAMISK OG ØKOLOGISK JORDBRUK
• Gården og bonden
15.01.2016: ØKOLØFT – ja til flere økobønder. Like før årsskiftet fikk det store samarbeids- prosjektet, Landbrukets ØKOLØFT, innvilget støtte fra Landbruksdirektoratet. http://www.oikos.no/aktuelt/ja-til-flere-okobonder
27.09.2016: Heinrich Jung ble tildelt Bedriftsutviklingsprisen i landbruket 2016 for sitt engasjement rundt økologisk landbruk. Prisen er på 50.000 kroner. Det var stort oppbud på gården Åmot i Mosogn med representanter fra bondeorganisasjonene, Innovasjon Norge og ordføreren. - Vi har en målsetning om mer økologisk mat, og Jung har sparket inn dører hos Bama. Han har gått i bresjen for å få en ny måte og beregne pris på, sa Hedløv Engh. Jung kommer opprinnelig fra Tyskland, og drev et gods i Skottland en periode før han flyttet til Norge. - Måten han driver på, pleier kulturlandskapet og har bidratt til reduksjon av plastemballasje, sa Hedløv Engh. Hjemme på gården har han griser som går ute på jordene hele året, og 50 avlsdyr med fremfôring av 1.000 slaktegris. I tillegg har han 35 ammekyr, kornproduksjon og gressproduksjon til dyrene. Jung har en filosofi om at dyrene skal ha det bra fra fødsel til slakt, og med minst mulig menneskelig innblanding. http://www.isolor.no/nyheter/vant-pris-for-sin-okologiske-drift
18.11.2016: Ekteparet på Skarrbo gård er usikre på framtida: Null info 1,5 år etter politi-razzia. – Blir det tatt ut tiltale eller ikke? Juni 2015: Fem polititjenestemenn og to ansatte fra Mattilsynet tropper uanmeldt opp på Skarrbo gård. Det er razzia hos melkebonde Gustaaf Koot i Langeliveien. Bakgrunnen for storaksjonen var en artikkel i avisa Dagens Næringsliv. Her kommer det fram at Koot omsetter upasteurisert melk, yoghurt og ost. Mattilsynet anmelder Koot, og det fører til aksjonen. Siden da har intet skjedd. Det vil si, på Skarrbo har det blitt generasjonsendringer. Gustaaf har gått av med pensjon. Markus Crawfurd Koot og Elisabeth Crawfurd overtok gården 1. januar i år og driver videre, i tråd med de samme økologiske prinsippene som Gustaaf introduserte. Men ekteparet føler en betydelig usikkerhet. – Det er ikke lett å drive med en slik sak hengende over seg. Avdelingssjef Kjersti Søli i Mattilsynet ønsker ikke å kommentere Koot-saken. Årsaken er at politiet fortsatt har den til behandling, sier Søli. På generelt grunnlag opplyser hun at det ikke er forbud mot å omsette og selge upasteuriserte melkeprodukter. (Det vil for eksempel si ost og yoghurt, journ. anm.). – Det som er forbudt, er å omsette upasteurisert drikkemelk. Da er det visse regler man må følge. Jalsbergavis.
13.11.2016 Mælken fra vores køer har et højere indhold af umættede fedtsyrer end mælk fra andre køer. I 41 år har Niels Stockholm drevet et biodynamisk landbrug. – Der er blevet lavet forsøg med mælken, og det var al mælken fra alle køerne, der hadde højere indhold, siger han og ryster på hovedet over, at den meste mælk er homogeniseret. http://politiken.dk/mad/article5650265.ece
Frilund investerer i fremtiden. Gårdens 74 mål dyrket mark skal grøftes. Det er en beslutning som viser en sterk tro på stedet og tillit til de mennesker som kommer til å være på gården fremover. Grøfting gir en nødvendig forbedring av jordstruktur, bedre og større avling, mindre utvasking av næringsstoffer og gjør meitemarkene glade. Men grøfting er en uforholdsmessig stor og kostbar oppgave, og Frilund håper flere vil være med å sikre morgendagen. Det skal legges 15 625 meter med drensrør i jorden. Du kan støtte ti meter med drenering med 300 kroner til konto: 1280 27 59590. Tilskuddet fra staten ved avsluttet drenering er 74.000 kroner. https://www.facebook.com/FrilundgardsVenner/?fref=nf
9.06.2016: – Miljøhensynet og det å bidra til rettferdig matproduksjon er helt sentrale aspekter for oss, sier geitebonde Marielle de Roos på Vestvågøy i Lofoten. Hun har sett med egne øyne hvor ødeleggende industrilandbruk kan være. – For oss var det å drive økologisk – biologisk-dynamisk, eller ikke å drive med landbruk i det hele tatt. Hun og mannen Hugo Vink kjøpte gården Saupstad for snart 16 år siden. De har begge utdanning og erfaring fra arbeid med bistand og utviklingsprosjekt i Afrika og Asia. På nært hold så de hvordan lokalbefolkningen og arbeiderne på de store brukene ble skadet av giftstoffene. Økologisk drift er dermed for oss først og fremst å bidra til rettferdig matproduksjon i verden. Ikke minst opplevde vi gjennom bistandsarbeidet hvordan de industrielle og konvensjonelle landbruksmetodene ødela store områder med matjord. http://www.oikos.no/aktuelt/inspirasjonsbonde-okologisk-for-miljo-og-rettferdighet
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 48
1.03.16: Bybonden: Andreas Capjon (36) starter 1. april som økologisk bonde på Losætra i Bjørvika i Oslo. Det er Norges Bondelag som utlyste stillingen. – Jeg har lyst til å skape en fantastisk, grønn lunge på Losætra. Det å dyrke byen, og å dyrke økologisk, ligger mitt hjerte nær, sier Capjon. Bybonden er et samarbeidsprosjekt mellom Norges Bondelag og Bjørvika Utvikling, og bybonden skal samarbeide både med kunstnerkollektivet Futurefarmers og de frivillige bøndene som allerede driver i området. Det er etablert 100 fem-kvadrats parseller til å dyrke økologisk mat der. Capjon skal samarbeide med parselldyrkerne, ha en uråker med gamle kornsorter, dyrke grønnsaker og poteter. http://www.bondebladet.no/nyhet/andreas-blir-bonde-i-oslo-sentrum
14.04.2016: Våronna er i gang på Sørenga. Onsdag hjalp disse to hestene til med å pløye og harve jorden på Losæter i Oslo sentrum. Elever fra Natur Videregående skole fikk styre plogen sammen med Jens Peder Nilsen fra foreningen Arbeidshesten, som stilte med hester og håndlag. Nå er jorden pløyd og harvet, og vårens første frø sådd ved luftetårnene. Seteren på den grønne flekken mellom anleggsområder og trafikkerte veier på Sørenga, har fått sin egen bybonde. Nå har de fått sådd noen tidlige bladgrønnsaker, som ruccola og spinat. Etter hvert også gamle kornsorter, poteter og erten «tidlig grønn sabel» gro på den urbane jordflekken, som drives økologisk. - Vi ønsker å løfte frem gammel norsk kulturtradisjon og vise miljøer og mennesker som bruker disse metodene i dag. De gamle sortene som er herfra, har ofte færre sykdommer og tåler økologisk jordbruk, forklarer Capjon. http://www.osloby.no/nyheter/Varonna-er-i-gang-pa-Sorenga-8430423.html
28.05.2016: Høster grønt med kongelig gjødsel. Rojal kumøkk fra Kongsgården, grut fra Kaffebrenneriet og matavfall med Michelin-stjerner fra Maaemo gir kompost med den beste grobunn for urbane grønnsaker. I går ble den første salaten, som ble plantet i mars, høstet inn. Det er ikke så ofte ordfører Marianne Borgen (SV), som kom til Losætra per sykkel og ikke svart Audi, får møkk på fingrene. Men på sitt første besøk lot hun seg rive med, både på planting av jordskokk, og høsting av ruccolasalat. – Dette er første gang jeg er her, og jeg synes det er helt fantastisk hva de har fått til. Sammen med barn fra barnehager i området, satte hun den første jordskokken i bakken og viste at selv en ordfører har grønne fingre. – I utgangspunktet er dette et sted hvor ingen ting skulle kunne gro, sier bybonde, Andreas Capjon. – Lydforurensning er det her. Hva gjelder forurensning og plantekvalitet, så er ikke det et problem. Vi har et samarbeid med NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi), som har gjort undersøkelser her de siste årene. De viser at det er god kvalitet på det vi dyrker. http://www.dagsavisen.no/oslo/hoster-gront-med-kongelig-gjodsel-1.731554
3.06.2016: Bybonde Andreas Capjon i Amagasinet: «Det er viktig å la barna få et forhold til det å dyrke jorden». Fisken er dratt opp fra Oslofjorden, suffleen laget på egg fra egne høner og brennesle fra hagen. – Etter mange år som leder i en integreringsbedrift, hadde jeg lyst på en jobb der jeg kunne komme tett på naturen. – Jeg er oppvokst på en økologisk gård, med idealistiske hippieforeldre. Så jeg vet ganske mye om kompostering, grønne verdier og respekt for jorden. http://www.aftenposten.no/amagasinet/Bybonde-Andreas-Capjon-Det-er-viktig-a-la-barna-fa-et-forhold-til-det-a-dyrke-jorden-197982b.html
9.08.2016: Tre-stjerners urter. Losæter ved Bjørvika er frodigere enn noensinne. Mellom 80–90 vekster spirer og gror. Det kommer Michelin-restauranten Maaemo til gode. Restauranten har siden mai fått overlevert vekster fra bybonden på Losæter, Andreas Capjon. Som motytelse får Losæter bruke matavfallet fra Maaemo som gjødsel. – Jeg skulle gjerne sett at det var litt matavfall fra tallerkenene, da. Det er stort sett stilker vi får. Takket være stor innsats av bortimot 60 frivillige, og velvillige værguder, kunne kokkene fra Maaemo velge blant bortimot 80–90 sorter blomster, korn og urter i går. http://www.dagsavisen.no/oslo/tre-stjerners-urter-1.762335
Annonse The New York Times Exploring Norway: Andreas Capjon, official City Farmer of Oslo. With a population of about 650,000, Oslo is Norway’s largest city, and it’s growing fast. Losæter is another public art project created by the art collective Futurefarmers, located at a major intersection in a highly-trafficked area downtown in Bjørvika. At Losæter, Oslo’s residents can grow their own food and learn the basics of farming. An energy lunch made by Chef Bente Westgaard at Grønn Gourmet. A short ferry ride across the Oslo Fjord, in Nesodden, Bente Westgaard of Grønn Gourmet has built a career connecting to nature in a different way. Known for her vegetarian cooking and seasonal recipes, Westgaard prepares healthy, delicious food for guests at Hellviktangen — a beautifully-preserved Art
Nouveau villa overlooking the fjord. http://paidpost.nytimes.com/visit-norway/freedom-to-roam.html
16.06.2016: CNN: (Filmen viser bl a fra Bergsmyrene biodynamiske gård og Finn Dale Iversen.) Culinary theater at the world's most northerly Michelin-starred restaurant. Danish chef Esben Holmboe
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 49 Bang, co-owner of Maaemo, the world's most northerly Michelin-starred restaurant, is the country's latest storyteller extraordinare. Holmboe Bang traveled with CNN to northern Norway, beyond the Arctic Circle, where the cold waters mean seafood grows more slowly. http://edition.cnn.com/2016/06/16/foodanddrink/norway-esben-holmboe-bang-maaemo-oslo/index.html?sr=cnnitw
18.07.2016: En økologisk oppvåkning. Den biodynamiske gårdsdriften til Finn Dale Iversen og kona Evelyn, har havnet i søkelyset til CNN og BBC takket være en trestjerners Michelin-restaurant fra Oslo. Se http://edition.cnn.com/2016/06/16/foodanddrink/norway-esben-holmboe-bang-maaemo-oslo/index.html?sr=cnnitw For Finn og Evelyn har gårdsdriften vært en livsstil av det spennende slaget. På gården lever to hunder, to kuer, fem hester og 40 høner side om side mellom poteter, pastinakker, diverse salater og blomster. http://holmsbuopplevelser.no/filer/bergsmyrene-rha-190716.pdf 13.10.2016: Fra Tokyo til Oslofjorden for å plukke asparges. Det er langt å dra til Hurumlandet for å finne kål og purre. Finn Dale Iversen (foran) og michelinkokk Shinobu Namae (bak). Kokken opplever Hurumlandet som «nesten futuristisk», og bonden på Bergsmyrene, har stjernestatus blant hipstere, kokker, biodynamikere og matfolk. – Esben ba meg om å dyrke amarant, forteller Iversen, og peker på noen langstrakte fiolette planter tiltenkt Maaemosjef Esben Holmboe Bang. http://www.dn.no/smak/2016/10/13/2002/Mat/dro-fra-tokyo-til-oslofjorden-for-a-plukke-asparges
4.10.2016: Skal du på sykkeltur i Norge i høst? Dette er Norges svar på Toscana. Stangerunden, en rute på omtrent 30 kilometer med start og stopp i Hamar sentrum. På høsten kunne de stoppet opp på gårdsutsalg på enten Fokhol eller Alm Østre, begge biodynamiske gårder. Hvis du derimot starter i Bergen kan du trille ned til båten som på kort tid tar deg til den idylliske øykommunen Austevoll, anbefaler Sissel Jenseth, som har skrevet en rekke sykkelbøker, deriblant «Norges beste sykkelturer». http://www.aftenposten.no/reise/Dette-er-Norges-svar-pa-Toscana-834162_1.snd
27.04.2016: Må lage dronningar sjølv. Berge Borge har drevet økologisk birøkt sidan 2007. – Det var enkelt å legge om. I tillegg gir det godt samvit at ein ikkje utsetter biene for unødig eksponering av sprøytemiddel og raffinert sukker. Me starta med bier i 1999 og la om til økologisk i 2007. Me har i hovudsak 3 typar honning; finkrystallisert og flytande sommarhonning. På seinsommaren flyttar me biene til lyngtrekk ved kysten og får lynghonning. – Dronningar må skiftas ut om lag tredje kvart år, og det er for tida ingen som sel dronningar i Hordaland som er økologisk godkjente. Det betyr at me må laga nye dronningar sjølv. Elles kan kubane berre stå på dei same trekkplassane år etter år. http://www.oikos.no/aktuelt/inspirasjonsbonde-maa-lage-dronningar-sjolv
Internationell miljökonferens och forskarträff 19. mai kl 09.00–16.00, Kulturhuset, Järna, Sverige. MatLusts och BERAS Internationals stora konferens som kretsar kring matkvalitet, hälsa och sambanden med vår tids centrala miljöfrågor. Konferensens syfte är att visa sambanden mellan forskning och praktik när det gäller hållbara livsmedelssystem. Fra Scandinavian Organics – Elizabeth Brockfield, ØQ om økologisk mat i storhusholdninger, berättar om MAAEMO, helekologisk restaurang i Oslo med tre stjärnor i Guide Michelin. http://ytterjarna.se/?post_type=just_nu&p=2792
14.05.2016: Stadsnära odling lockar stjärnkockarna. Går det att odla stadsnära, enligt den biodynamiska konstens alla regler, och ändå uppnå gastronomisk kvalitet? Jo, då. Sallad och grönsaker från Rosendals trädgård, några stenkast från Stureplan i Stockholm, bidrar till stjärnglansen hos både Mathias Dahlgren och Gastrologik. I 30 år har Rosendals trädgård varit en lunga för stockholmarna. Omkring 400 000 kommer varje år för att fika, ströva i äppelträdgård, beskåda planteringar och handla i matbutiken och plantskolan. För tio år sedan gjorde den bästsäljande kokboken ”Rosendals trädgårdskafé” trädgården känd i hela landet. Rosendals kompost byggs i långa limpor. Trädgårdsrester, gödsel (från Skansens idisslare) och kornrester från ett lokalt bryggeri sätter fart på kompostmaskarna, liksom förkomposterade rester från kaféet. I 30 år har Rosendal drivits enligt den här filosofin. http://www.di.se/artiklar/2016/5/12/stadsnara-odling-lockar-stjarnkockarna/
23.11.2016: Skillebyholm http://www.skillebyholm.com vann Södertälje Kommuns Hållbarhetspris 2016. Vi vill gratulera till ett fantastiskt arbete och en stark insats för kommunen! Juryns motivering: ”Ett utbildningscentrum och en kreativ mötesplats som med många års erfarenhet av biodynamisk odling och hållbar utveckling för kunskapen vidare in i framtiden. Den årliga höstmarknaden är ett evenemang som
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 50 med kvalitet och hållbarhetsprofil lockar ett stort antal besökare till Södertälje.” http://www.mynewsdesk.com/se/groena-kusten/pressreleases/skillebyholm-faar-soedertaelje-kommuns-haallbarhetspris-1664574
23.05.2016: Da. dokumentar. Den idealistiske og kontroversielle biodynamiske bonden Niels leverer råvarer til Danmarks beste restauranter, også verdensberømte Noma i København. Sammen med kona Rita driver han landbruk etter helt egne, holistiske prinsipper. Livsfilosofien til Niels handler om bærekraft og å leve i pakt med naturen. Men hans form for gårdsdrift harmonerer ikke med offentlige krav og regler. Det fører til bøter, rettssaker og en stadig kamp mot EU og danske myndigheter, som truer med å ta fra ham retten til å ha dyr. Dokumentaren tilgjengelig i Norge til okt 2018. https://tv.nrk.no/program/KOID25009715/mye-godt-i-vente
6.09.2016: Danske øko-svin stormer frem. Danske landmænd har fået langt flere økologiske svin og høns i staldene de seneste år. Og på det seneste er væksten nærmest eksploderet. Nu bliver der også i stigende grad langet kød fra øko-svin og øko-høns over disken i de supermarekederne. Ifølge tal netmediet FødevareWatch har indhentet fra Danmarks Statistik, steg antallet af økologiske svin i de danske stalde med 21 procent i 2015 sammenlignet med året før. Og hos de økologiske fjerkræsbønder var 36 procent. Ifølge Kirsten Holst udgør kyllingkød fra økologiske landbrug stadig under en procent af den samlede prodution, mens det for svinekød er et par procent. Det er ikke kun økologien, der er på fremmarch. Også det noget mere ekstreme biodynamiske landbrug mærker vækst. http://nyheder.tv2.dk/erhverv/2016-09-06-danske-oeko-svin-stormer-frem
12.12.2016: Marker sprøjtes med te. Biodynamisk landbrug er det nye sort. Nu omlægger Knuthenlund. Som et led i den nye store samarbejdsaftale med Irma-kæden vælger Knuthenlund nu at omlægge driften til biodynamisk landbrug. - Irma var firstmovers på økologien, som nu er kommet bredt ud i befolkningen. De tror på, at det næste store er biodynamisk landbrug, siger Susanne Hovmand fra Knuthenlund. Hun påpeger, at Knuthenlund allerede opfylder mange af kravene til et biodynamisk landbrug. http://folketidende.dk/Lokal-nyt/Marker-sproejtes-med-te/artikel/393281
11.02.2016. Økologisk lyspunkt på mørk himmel i Tyskland. De to siste årene har lønnsomheten i det konvensjonelle tyske landbruket falt katastrofalt med nærmere 50 prosent, og matindustrien sliter også. Samtidig opplever økologiske bønder et betydelig oppsving og en økende etterspørsel i markedet. Bioland er Tysklands største organisasjon for økologisk landbruk. Nylig ble lederen intervjuet i Spiegel Online. Jan Plagge sier at han er opptatt av at økologisk ikke lenger bare skal oppfattes som en nisje, men som en betydelig del av tysk landbruk og næringsmiddelindustri. Produksjonen klarer ennå ikke å dekke etterspørselen, men flere hundre melkebruk var under omlegging i 2015, og forventer at utviklingen fortsetter i 2016. Plagge uttrykker at han mener økologisk landbruk vil fortsette å være mindre enheter og tror på samarbeid mellom produsenter og langsiktige avtaler med kundene. http://www.oikos.no/aktuelt/okologisk-lyspunkt-paa-mork-himmel
Prins Charles hilser Kongressen i Milano 9. februar. The conference is "For the Economy of the Earth - Our Common Home". He said, in part: We have to allow proper room for nature, to rediscover how to work in harmony with her, and to restore a sense of the sacred once again. If the planet were a patient, no responsible doctor would ever have allowed it to become as sick as we have made it. Yet, for more than half a century, industrial farming methods based on chemistry instead of biology have prevailed, upsetting the harmonious balance of nature... Rudolf Steiner was one of the first people to recognize the interconnectedness of soil fertility and the vital health of plants, animals, and people... We can only marvel at the prescience of Rudolf Steiner's thinking... Charles noted that his own farm is not fully biodynamic, but uses many of the BD approaches. http://www.convegnobiodinamica.it/it/video-19-febbraio-2016
28.12.2015 Voodoo farming of Darjeeling tea is beyond taste. American travel writer Jeff Koehler who has come out with his new book "Darjeeling: A History of the World's Greatest Tea" http://www.bloomsbury.com/us/darjeeling-9781620405123 says it is really hard to gauge how voodoo or biodynamic farming actually affects the muscatel flavour of one of the world's most prized tea. "Taste might almost be secondary. Biodynamics is a holistic approach to farming that seeks more than just flavor. It is a way of creating an ecological harmony on the garden, a tight web that interlinks the soil, plants, animals, and those who live on the estates," Koehler told PTI. http://www.ptinews.com/news/6907546_Voodoo-farming-of-Darjeeling-tea-is-beyond-taste--Book.html
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 51 23.05.2016: Organisk materiale i jord - fra stoff til økosystem. Innholdet av organisk materiale i jord, og da særlig karbonet i dette, har en sentral plass i debatten om klimaendringer og karbonlagring i jord. Det er imidlertid ikke en entydig forståelse av hva det organiske materialet er, hvordan det dannes og brukes. Reidun Pommeresche, Norsk senter for økologisk landbruk, og Berit Swensen, VitalAnalyse. Kløvereng på jordarten siltig mellomleire, men 7 % organisk materiale, målt som glødetap. Det kan være 10 meitemark, 300 spretthaler, mange tusen bakterier og metervis med sopp i en slik jordklump (20x20x20 cm). Fra rundt 1900 og fram til i dag er det forsket og skrevet utrolig mye om organisk materiale og humus i jord. Vi mener å se en historisk utvikling og dynamikk i betydningen av begrepene. Fra at begge begrepene, både humus og organisk materiale, ble brukt om jord generelt, til at ordene får hver sin betydning, og gjerne flere ulike betydninger. http://agropub.no/id/11849.0
26.4 2016: How To Build a Vegetable Bed Biodynamically: Part 1. For those of you who are not familiar with biodynamics, let me set the scene for you; it is a method of agriculture that originated from the scientist and philosopher, Rudolf Steiner. Biodynamic growing can be thought of as the next step up from organic growing, as many of the principles of organic growing are followed in biodynamics. The biggest difference in biodynamics is that everything starts with the soil and the alignment of the sun and the moon in the cosmos for planting, harvesting and tending to types of plants. The biggest difference in the soil; I had a greater population of earthworms as well as much better water retention. http://www.motherearthnews.com/organic-gardening/how-to-build-a-vegetable-bed-biodynamically-part-1-zbcz1604.aspx
22.09.2016: Few things on Earth are as miraculous and vital as seeds. Worshipped and treasured since the dawn of humankind. The Untold Story follows passionate seed keepers protecting our 12,000 year-old food legacy. In the last century, 94% of our seed varieties have disappeared. As biotech chemical companies control the majority of our seeds, farmers, scientists, lawyers, and indigenous seed keepers fight a David and Goliath battle to defend the future of our food. In a harrowing and heartening story, these reluctant heroes rekindle a lost connection to our most treasured resource and revive a culture connected to seeds. SEED features Vandana Shiva, Dr. Jane Goodall, Andrew Kimbrell, Winona Laduke and Raj Patel. http://www.seedthemovie.com/trailer
14.02.2016: De siste ti årene er 1000 gårdsbruk lagt ned hvert år. Tirsdag viste NRK Brennpunkt- dokumentaren Framtidsbonden. http://www.nrk.no/framtidsbonden-1.12797758 Norge er i ferd med å gro igjen. Hva er framtiden for norsk landbruk? – Vi gjør oss avhengige av import. Får du endringer ute i den store verden vil du få et fall i volum ganske kjapt. Én gang hver måned kommer et skip til Norge med 35.000 tonn soyabønner fra Brasil. Dette brukes som fôr i norsk landbruk og oppdrettsnæring. I Sveits opplevde de det samme som i Norge, at dyrene var mindre på beite og landet begynte å gro igjen. Derfor har Sveits endret politikken så bøndene får mer betalt for å ha kyrne på beite, og det er dyrere å bruke importert kraftfôr. For første gang på mange tiår, økte bruken av utmarksbeite i Sveits i fjor. https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/mddp11000116/16-02-2016 16.02.2016: Østlandet overtar norsk matproduksjon. Stadig mer av den norske maten kommer fra gårder på flatlandet. Mens kjøttproduksjonen på Østlandet har økt de siste fem årene, er den redusert i de fleste andre deler av landet. – Så lenge du får fôret inn og møkka ut, kan Norges største fjøs ligge på Majorstua, sier landbruksforsker Oskar Pushmann. I perioden 2010 til 2014 falt produksjonen av storfekjøtt med mellom 5 og 12 prosent i Nord-Norge, på Vestlandet, i Trøndelag og i Rogaland. http://www.nrk.no/dokumentar/xl/ostlandet-overtar-norsk-matproduksjon-1.12804595
• Biodynamiske vin og andre produkter
27.02.2016: Kuhorn er en av ingrediensene i biodynamisk dyrking av druer, som på Waterkloof. Stedet er et tydelig symbol på det som har skjedd i Sør-Afrika i de 20 årene. 100 prosent biodynamisk. Ingen sprøyting, annet enn med teaktige organiske substanser, ingen gjødsling, bare naturens egne gjærsopper på druene, lite filtrering. Tapping etter månefaser. – Målet er å lage ærlige viner som reflekterer vekstområdet, med minst mulig intervensjon, sier vinmaker og familieeier Louis Boutinot. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Det-fantastiske-vinlandet-pa-Afrikas-ende-8369657.html
23.03.2016: Höns och lamm är vingårdens hjälparbetare. I allt fler av världens vingårdar blir det vanligare att använda olika nyttodjur som ska hålla skadedjur borta. Men också hjälpa till med den
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 52 mikrobiologiska balansen. Vid mitt senaste besök i Kalifornien fick jag en lektion i falkenering. Denna urgamla sport där man tränar upp falkar för jakt har åter kommit till heders – men nu i fredligare syfte. En professionell vingårdsfalk jagar inte, den bara skrämmer. På några minuter kan den segla över flera hektar vingårdar och effektivt jaga bort alla glupska starar. För att minska mängden insekter har många skapat kolonier av fladdermöss. Andra satsar på trastar som till skillnad från starar inte äter druvor. Ännu intressantare är det med gäss som nu används på vingårdar över hela världen. Gäss är nämligen mycket förtjusta i larver och sniglar. De käkar också ogräs och lämnar efter sig en alldeles utmärkt gödning. Hela detta kretslopp bidrar med är en viktig del för framtidens vinproducent när allt fler satsar på ekologi och biodynamisk odling. Ett genomtänkt kretslopp av gödningsämnen och bakterier är en förutsättning för att det ska fungera eftersom vinodling i grunden är en monokultur. Vanligt växelbruk fungerar dåligt. Har man planterat en vinranka vill man gärna att den ska överleva på samma plats i 30–40 år. http://www.svd.se/hons-och-lamm-ar-vingardens-hjalparbetare
13.10.2016: King Estate Winery; Oregon, is now officially the largest Biodynamic® vineyard in the United States as certified by Demeter USA. "Achieving Demeter certification holds us to the highest possible standard in sustainable agriculture," says Ed King, winery Co-Founder and CEO. "It is testimony to the grit and determination to go beyond organic and do our part to protect the Earth for future generations." Demeter requires that the entire farm be certified. 10 percent of the total acreage must be set aside for biodiversity purposes, and fertilizers are generated on the farm itself with only a limited amount brought in. Oregon is now home to more than 30 percent of the Biodynamic vineyards in the U.S. Oregon has some 17 Biodynamic vineyards. Named for the Greek goddess of agriculture, Demeter was formed in Europe in 1932 by noted scientist and Waldorf School founder Rudolf Steiner after farmers approached him about a decline in seed fertility, crop vitality and animal health that corresponded with the rise of industrial agriculture and factory farming. Steiner urged farmers to think of their farms not as factories but as self-sustaining living organisms. http://www.prnewswire.com/news-releases/king-estate-is-demeter-certified-300344498.html
26.10.2016: Why Biodynamic Wine Is The Future. In 1924 Steiner gave a series of lectures to farmers who bemoaned how pesticides ailed rather than aided their crops. These lectures were later published as What is Biodynamics? A Way to Heal and Revitalize the Earth. That action transformed Steiner to the leading proponent of biodynamic agriculture. His teachings caught on. Societies intrigued by his agricultural mien emerged, such as the Biodynamic Farming and Gardening association formed in 1938 in New York. Biodynamic wines are produced worldwide. Many are certified by Demeter International, a non-profit organization that bestowed its first ‘biodynamic’ label on a Mexican coffee farm in 1928. http://www.forbes.com/sites/tmullen/2016/10/26/why-biodynamic-wine-is-the-future/#cd0598d3a5f4
17.12.2016: Bergtatt av Demeters døtre. Demeter var ingen hvem som helst. Hun var de antikke grekernes gudinne for fruktbarhet og jordbruk. «Ser du hva jeg står på? Jernkrysset under føttene mine markerer stedet der alteret i romernes tidligkristne basilika stod. Under den igjen var kelternes hellige kilde. Det er en sterk energi her. Kjenner du den?» Ordene kommer fra Christine Saahs. Saahs startet med biodynamisk vindyrking ut fra Rudolf Steiners prinsipper så tidlig som 1971. Christine forteller hvorfor det startet. «Som 18-åring traff jeg min mann Claus Saahs. Hans besteforeldre hadde kjøpt Nikolaihof i 1894 som sommersted. Da vi etablerte oss sammen på Nikolaihof rundt 1970 hadde vi ikke penger til ny teknologi eller kunstgjødsel. Det ble faktisk en gave og lykke at vi ikke hadde råd til annet enn å drive tradisjonelt. Dører åpnet seg også da jeg samtidig ble kjent med Saahs-familiens venner Jutta og Karl Schaich. Hun var antroposofisk lege og han veterinær. De trigget fascinasjonen for Rudolf Steiners landbruksfilosofi. Dermed leste jeg meg opp på Rudolf Steiner. Telemarksavisa.
4.08.2016: Familien Ferro-Garberogli er levende opptatt av mange ting, fra biodynamisk dyrkning til eselflokken i innhengningen bak vinhuset. Egentlig fungerer Carussin som et slags åpent kollektiv, hvor det bare er å stikke innom, enten det er en barnehage som er på tur, en vinturist, interrailere eller naboer. Ferro-Garberogli har dyrket vindruer, frukt og grønnsaker siden 1927. Eslene er Brunas lidenskap, og er blitt en attraksjon i seg selv. Eseletiketten dukket opp på Asinoi-flaskene i 2005, og eselhodet var selvtegnet. – Eslene hentet vi fra Sicilia. Fantastiske dyr som er omgjengelige og snille. Vi får mange skolebarn og funksjonshemmede på besøk som både vil ri og lære å lage vin, forteller Bruna. Med inspirasjon fra Rudolf Steiner følger hun og familien med på månefasene i forhold til når og hvordan
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 53 viner og vinmarker behandles. Den biodynamiske tilnærmingen gjelder for alt hun holder på med. –Det er ikke noe hippieaktig over det. http://www.adressa.no/kultur/vin/2016/08/04/Flott-hverdagsvin-på-litersflasker-13129279.ece
20.05.2016: De gör vodka – på dimma från havet. Människans uppfinningsrikedom när det gäller tillverkning av sprit vet inga gränser. Torkan i Kalifornien fick dem att fundera på att samla in regnvatten. Men det var när de kom i kontakt med den idealla organisationen FogQuest – som hjälper till att samla in vatten i utsatta områden. Stora nät som fångar upp och samlar vattnet i dimman sattes upp i San Francisco-området och på sex månader hade de fått ihop nog med vatten för 2400 flaskor. Vodkan är destillerad på druvor från en biodynamisk vingård i Kalifornien och blandas sedan med vattnet från dimman. Enligt professor Daniel Fernandez, som studerar dimma vid Cal State, Monterey, så är det fullt möjligt att urskilja nyanser av toner från dimvatten. – Om du är nära havet så kommer vattnet innehålla natrium, klor och svavel, och det kan vara fallet i San Francisco, säger han enligt Time.com. Destilleriägaren Caley Shoemaker har full förståelse för kritker som avfärdar vodkan en "gimmick", men påpekar att 100 procent av vinsten doneras till olika vattenrelaterade projekt. En flaska kostar 125 dollar styck. https://www.gp.se/nyheter/zappat/de-gör-vodka-på-dimma-från-havet-1.1453036
• Weleda
26.04.2016: Weleda gewinnt Swiss Ethics Award 2016. Für das Projekt "Ethische Beschaffung natürlicher Rohstoffe" wurde die Weleda AG mit dem diesjährigen Preis des Swiss Excellence Forum ausgezeichnet. Der Swiss Ethics Award wurde an der Schweizer Unternehmertagung vom 20. April im Kultur- und Kongresszentrum Luzern verliehen. "Der Grund für den Preis liegt darin, dass Weleda sich auf dem Hintergrund ihrer langjährigen ganzheitlichen unternehmerischen Leistung an eine neue Herausforderung gewagt hat, die es nach Ansicht der Jury wirklich in sich hat" sagte Stephan Baer in seiner Laudatio. "Als erstes und bisher einziges Schweizer Unternehmen hat sich Weleda im Jahr 2010 auf den Weg der Umsetzung der sozialen und ökologischen Kriterien des UEBT-Standards begeben, und zwar für die Beschaffung sämtlicher Rohstoffe." Weleda wurde 1921 von Rudolf Steiner gegründet, um sich ganz "in den Dienst des Menschen und der Welt als Gesamtes" zu stellen. http://www.finanznachrichten.de/nachrichten-2016-04/37182900-weleda-gewinnt-swiss-ethics-award-2016-007.htm
16.09.2016: Weleda für deutschen Nachhaltigkeitspreis nominiert. - Die Weleda AG ist in der Kategorie "Deutschlands nachhaltigste Marken" für den deutschen Nachhaltigkeitspreis 2016 nominiert worden. Europas bedeutendste Auszeichnung dieser Art wird von der Stiftung Deutscher Nachhaltigkeitspreis in Zusammenarbeit mit der Bundesregierung vergeben. Pionierin der Nachhaltigkeit Weleda wurde 1921 von Rudolf Steiner gegründet. Der Leitspruch des Unternehmens lautet "Im Einklang mit Mensch und Natur". Mit dem Award werden herausragende ethische Leistungen von Organisationen und Unternehmen ausgezeichnet, die in besonderer Weise Verantwortung übernehmen und sich für eine nachhaltige Unternehmensführung engagieren. http://www.ots.at/presseaussendung/OTS_20160916_OTS0157/weleda-fuer-deutschen-nachhaltigkeitspreis-nominiert
10.08.2016: Kosmetik aus der Natur - Weleda in Schwäbisch. Der Südwesten Deutschlands ist ein Zentrum der Naturkosmetik. Der wichtigste Grundstoff für ihre Naturkosmetik sind Pflanzenblüten. Dafür bebaut die Firma im Südwesten große Felder, und zwar nach den Regeln der biologisch- dynamischen Landwirtschaft. Das heißt zum Beispiel: Verzicht auf Pestizide. Im Gegenzug müssen die Weleda-Gärtner viel mehr Handarbeit in die Pflanze stecken. Nach der Ernte entstehen Tinkturen, die erst nach vielen Monaten der Lagerung reif für die Produktion sind. Aus diesen Tinkturen und nur wenigen weiteren, natürlichen Zusätzen wie Bienenwachs, Öl, und Wasser entstehen die Hautpflegeprodukte. So kommen Rosenblätter aus der Türkei, Arnika aus Rumänien, Lavendel aus Moldavien oder Arganöl aus
Marokko. In wenigen Jahren feiert Weleda den 100. Geburtstag. http://programm.ard.de/TV/Programm/Alle-Sender/?sendung=2811318169340827 Se filmen om Weleda (30 min): http://swrmediathek.de/player.htm?show=3856dc60-45b2-11e5-b1ec-0026b975f2e6
• Butikker – utsalg
24.03.2016: I landhandleriet «Mølleren Sylvia» blir du oppfordret til å ta med egen emballasje når du handler mat. Elisabeth Tollisen åpnet butikken i Homansbyen i september. Her handles det meste i
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 54 løsvekt. Både mel, korn, nøtter, såpe, sjampo, olje og mer finner du på store dispensere. Landhandleriet henter inspirasjon fra besteforeldregenerasjonen, og norsk tradisjonsmat. Hvert år kaster hver nordmann 46,3 kilo mat i snitt, og femte handlepose går rett i søppelet. http://www.osloby.no/nyheter/I-denne-butikken-kastes-det-nesten-ikke-noe-mat-8396527.html
Kolonihagens økologiske Eplemost med håndplukkede epler som er dyrket etter biodynamiske metoder på Jønsi Gård i Telemark. Pris: 0,75 liter koster 89,-. http://kolonihagen.no/eplemost
8.02.2016: Ny nettbutikk for økologiske småplanter. Økologiske planter i pluggbrett og potter, kan nå bli tilgjengelige i hagesentre over hele landet og for privatkunder i Østlandsområdet. De Haes gartneri http://dehaesgartneri.no på Jevnaker har startet nettbutikk med godt utvalg av Debio-godkjente grønnsaks- og urteplanter. Hele 84 ulike produkter kan kundene velge blant. Når plantene er klare, får privatkundene beskjed og kan hente selv. – Mindre kvanta leveres mot fire ukers varsel, men for større kvanta må vi ha bestilling 12 uker før, sier De Haes. http://www.oikos.no/aktuelt/ny-nettbutikk-for-okologiske-smaaplanter
29.07.2016: Stiftung Edith Maryon sichert die Zukunft der Markthalle Basel. Die Markthalle ist und bleibt ein Ort für Nahrung und Genuss. Die Edith Maryon AG, ein Tochterunternehmen der Stiftung Edith Maryon, erwirbt per 1. August 2016 die Markthalle Basel von der CSA Real Estate Switzerland, einer Anlagegruppe der Credit Suisse Anlagestiftung. Die gastronomischen und kulturellen Angebote der Markthallen AG Basel und ihrer Partner, welche sich in Basels grösstem Kuppelbau seit Beginn im Oktober 2013 steigender Beliebtheit erfreuen, sind somit langfristig gesichert und können weiter ausgebaut werden. http://www.bzbasel.ch/basel/basel-stadt/eine-stiftung-die-in-keine-schublade-passt-130469544
• Servering
12.02.2016: Erik Fosnes Hansen med restaurantanmeldelse: Maaemo har senket skuldrene, styrket særpreget og byr på et fjellstøtt, norsk måltid i verdensklasse. Da jeg var barn, og verden var alternativ, langhåret og annerledes, var biodynamisk jordbruk som en frihetens mosedott i denne verdens mørke. På Steinerskolens julemarked og på Helios i Universitetsgaten kunne man kjøpe knortete gulrøtter i papirpose, solgt av skjeggete personer av begge kjønn, iført lilla plagg som garantert aldri hadde sett undersiden av et strykejern. I dag har impulsen fra biodynamisk og økologisk jordbruk tatt spranget over i Michelin-stjernenes fornemme verden, tilsynelatende uten å ha tilbakelagt noe mellomliggende stadium av allmenn utbredelse, iallfall ikke i Norge. http://www.godt.no/#!/artikkel/23612156/restaurantanmeldelse-av-maaemo-alternativ-stjerneopplevelse
24.02.2016: De tre Michelin-stjernene er vel fortjent: Maaemo byr på en kompromissløs matopplevelse av de sjeldne i Schweigaards gate 15 i Bjørvika. Det første vi ser når vi kommer over gangbroen fra Barcode i skumringen, er kobbelet med kokker som står konsentrert over gryter og kar i overetasjen til Maaemo. Med kun åtte bord er det også en dempet og forventningsfull stemning i spiseavdelingen. Bortsett fra svenske trøfler og finsk løyrom er samtlige råvarer denne kvelden lokale, økologiske eller biodynamiske. Det hele munner ut i en 20-rettersmeny med ørsmå smakebiter av hva sesongen kan tilby. http://www.osloby.no/sulten/Jo_-Maaemo-er-en-reise-verd-8370332.html?spid_rel=2
25.02.2016: Kaja Rambæk Holmboe Bang, kona til kjøkkensjef Esben Holmboe Bang: - Ingen vet bedre enn meg hvor mye Esben fortjener dette. Hadde ikke danske Esben truffet norske Kaja og forelsket seg så grundig at han flyttet til Norge, ville det neppe vært en restaurant som Maaemo her i landet. http://www.dagbladet.no/2016/02/25/tema/mat/matsiden/mat_og_drikke/michelin/43271778 Kaja Rambæk Holmboe-Bang er en av gründerne bak den nye økologiske lokalmatbutikken på Tøyen, Lille Tøyen Kolonial. http://www.dagbladet.no/2015/10/23/tema/mat/kolonialhandel/matsiden/okologi/41612768/
24.02.2016: Rasmus Kofoed fra den danske restaurant Geranium modtager tre Michelin-stjerner. - Geranium har hele pakken, der skal til, før man kan få tre stjerner. På deres tallerkner har de en fantastisk blanding af Rudolf Steiner, der møder kæft, trit og retning, siger Morten Vilsbæk. – Det er innovativ mad med stor præcision. Det er simpelthen et godt tænkt køkken. http://www.fyens.dk/erhverv/Anmelder-Michelin-har-overset-flere-provinsrestauranter/artikel/2949489
24.02.2016: Rasmus Kofoed laver mad og spiser den sammen med sin kæreste og parrets to børn
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 55 fire gange om ugen. – Vi spiser altid klokken 17.30 og begynder med at holde i hånd og synge en lille sang. Jeg laver typisk vegetarisk mad, og bruger økologiske og biodynamiske ingredienser, følger sæsonen, og så giver jeg maden både glæde og opmærksomhed, jeg har altid tid og plads til, at børnene kan være med. Lige nu er en fyldig jordskokkesuppe en af favoritterne. Kofoed deler sin opskrift på jordskokkesuppe med Vesterhavsost, solsikkekerner og persille. http://www.dr.dk/levnu/mad/lav-selv-rasmus-kofoeds-favoritsuppe
24.04.2016: Hun former madscenen efter Noma. Mette Helbæk får tv-hold og gastroturister til at flyve ind for at spise på hendes bæredygtige tagrestaurant. Stedsans' bod i Torvehallerne har en lille grøntsagshave på taget som en pendant til den langt større tagfarm på Østerbro. Og hun er ikke bange for at kalde det, hun gør, for ’propaganda’. ’Stedsans – Farm to Table Street Cuisine’ – oversat ’Jord til bord gademad’. Heroppe sad gæsterne i den fri luft eller i et drivhus midt i et 600 kvadratmeter stort taglandbrug med grøntsagsmark, høns, bistader og kaniner. Grøntsagerne var biodynamiske og ultrafriske, toilettet var et komposttoilet uden skyl, restaurantaffaldet blev ikke smidt ud, men endte i komposten eller som foder til de æglæggende høns. http://politiken.dk/mad/ECE3169867/hun-former-madscenen-efter-noma/
• Kokebøker – ernæring
7.08.2016: Et kjøkken der klokken har stoppet. Karla Siverts og Øivind Hånes lagde kokebok sammen. Så døde Karla. Nå samler Øyvind kokkens etterlatte notater og ferdigstiller boken deres; den om det skjøre livet, om å behandle alt og alle med respekt. Karla Siverts (1987–2016) var en norsk kokk som jobbet på blant annet Bagatelle og Strand før hun ble kjøkkensjef på Smalhans. Siverts fikk i 2016 Michelin-utmerkelsen Bib Gourmand, som går til restauranter som serverer svært god mat for rimelig pris. Siverts døde av kreft Sankthansaften. Prosjektet med Siverts er Hånes 13. kokebok. Hånes finner tankefellesskap med den 30 år yngre kokken. De snakker allerede nå om råvarenes overordnede plassering, om nær mat, nyttevekster og råvarer fra biodynamisk landbruk. Langsom dyrking, langsom matlaging, bærekraftig bruk av ressurser; å høste og skape mat med omtanke for alt levende. Syklus. Begrepet «økologisk» blir brukt fra midten av forrige århundre om denne formen for landbruk. Det første bærekraftige økologiske landbruket kan ha vært bygd på Rudolf Steiners filosofi om sammenhengen mellom mennesket, naturen og kosmos. http://www.dagsavisen.no/helg-nye-inntrykk/reportasjer/et-kjokken-der-klokken-har-stoppet-1.762194
28.05.2016: - Økologisk er best for folk og dyr. Niels Christian Geelmuyden (55) har gitt ut kokeboka ”Sunnheten på bordet” i samarbeid med matblogger og fotograf René Zografos. - Hva handler boka om? - Det er en økologisk kokebok hvor matblogger og fotograf René Zografos har laget oppskriftene og tatt bildene, og jeg har skrevet om råvarene. Forskjellene med hensyn til næringsinnhold og fremmedstoffer er for mange råvarer større enn jeg var klar over. I de to forrige bøkene mine, Sannheten på bordet og Sannheten i glasset, har jeg problematisert ulike sider ved moderne produksjon av næringsmidler. Tanken er at denne kokeboka skal gi løsningen på hvordan vi kan spise bedre. - Hvorfor bør vi spise mer økologisk? - Det er tre hovedgrunner. For det første inneholder økologiske råvarer gjennomgående mer vitaminer, mineraler og antioksidanter. For det andre er det vesentlig lavere forekomster av tungmetaller, fremmedstoffer, sprøytegiftstoffer, muggsoppgifter, antibiotikaresistente bakterier og tilsetningsstoffer. For det tredje har husdyr innenfor økologisk drift et vesentlig bedre liv og kosthold. https://web.retriever-info.com/go/?p=669964&a=42574&sa=2024652&x=e380447c77bd12dc6d327a7bfbe840bc&d=00958220160528245080761&s=9582
12.06.2016: Sådan har Lars Mikkelsen skrevet til avisens redaktør. ”Vedlagt om min måde at være sundere på. Det system, jeg nu vil beskrive, har jeg selv levet efter i mange år og med godt resultat – så for mig er det ikke bare teori. Inspirationskilden er især Rudolf Steiner. Maden opdeles som sædvanligt i 4 hovedkategorier, nemlig salte, proteiner, fedtstoffer og kulhydrater. Salte og mineraler Saltene - eller mineralerne – bruger vi, når vi tænker. Proteinerne er stoffer bygget af alle ”livsstofferne”: Kul, kvælstof, ilt, brint og svovl. De indgår i enhver celle, både hos os og hos planterne. Stivelsen i kartoflerne er af ringere kvalitet for os. Den sidste del af deres fordøjelse – den finstoflige – sker i mellemhjernen – påstår Rudolf Steiner. I menneskehedens udvikling har det været nødvendigt med en materialistisk periode. Til det har kartoflen, kaffen o.s.v. hjulpet. Men det er meningen, at vi skal videre i vores udvikling. Vi mennesker er i en periode, hvor vi skal udvikle vort jeg. Og det er på sin vis ganske ubehageligt – det selv at skulle tage ansvar og erkende sine svagheder. Men der findes 2 hjælpende og vidunderlige produkter,
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 56 nemlig god kvalitet af mælk og honning. 1/3 af naturterapeuterne fraråder indtagelse af mælkeprodukter på grund af risikoen for allergi. Imidlertid kan alle tåle biodynamisk mælk.” http://halsnaes.lokalavisen.dk/lars-foelger-med-tak-for-artikelserien-om-et-sundere-2016-/20160612/artikler/706109941
• Demeter
Styret i Biologisk-dynamisk Forening har besluttet å opprette en egen virksomhet for å utvikle den økonomiske siden av varemerket Demeter i Norge. Foreningen har forvaltet eierskapet til varemerket siden 1951, og det ligger et langt arbeid bak markedsføring og bruk av Demeter som varemerke. I mange år ble denne funksjonen ivaretatt av Helios, men etter at Helios ble avviklet har det ikke vært noe strukturert Demeter-arbeid i Norge. Dette skal nå bøtes på, og et interimsstyre vil arbeide ut forslag til organisasjonsform og en plan for samarbeide med bedriftene og Demeter International. Spesielt gledelig er at nestor i dette arbeidet og Helios-stifter og direktør – Ib Kondrup, er med som rådgiver. http://us3.campaign-archive1.com/?u=5f63ccd6d3843474bda6f3e46&id=2219d30d79&e=146ae00fa1
14.11.2016: For ti år siden var biodynamik helt ude i hampen og noget med sol og måne men i dag forstår folk det. Køerne, der er drøvtyggere, er de husdyr, der er bedst til at udnytte græs, forklarer Morten Bjerre. Overordnet bygger det biodynamiske landbrug på tanken om, at der er en sammenhæng mellem jord, dyr, mennesker og himmellegemerne og er inspireret af åndsforskeren Rudolf Steiners antroposofi. http://www.business.dk/foedevarer/for-ti-aar-siden-var-biodynamik-helt-ude-i-hampen-og-noget-med-sol-og-maa
26.10.2016: Qualitative Kriterien beschlossen Demeter mit neuen Vertriebsgrundsätzen. Der Vertrieb von Produkten unter der Marke Demeter wird künftig an qualitative Kriterien gebunden. Damit umfasst der Qualitätsanspruch von Demeter auch den Handel. Die biodynamische Markengemeinschaft gibt so ein Signal für zukunftsfähiges, faires Wirtschaften auf allen Ebenen der Wertschöpfungskette. Diese richtungsweisende Entscheidung wurde heute von den Delegierten in einer außerordentlichen Delegiertenversammlung mit großer Mehrheit getroffen. http://demeter.de/verbraucher/aktuell/demeter-mit-neuen-vertriebsgrundsaetzen
23.05.2016: Volksabstimmung in der Schweiz Schweizer entscheiden über Finanzhilfen für Landwirte mit hörnertragenden Tieren. Hörnertragende Kühe auf der Weide Ob Landwirt*innen, die Kühen und Ziegen ihre Hörner lassen, künftig finanzielle Zuschüsse erhalten, darüber entscheiden am 5. Juni die Schweizer in einer Volksabstimmung wie Spiegel Online berichtete. Initiiert hat das Votum der Schweizer Bergbauer Armin Capaul. Er und seine Mitstreiter*innen haben im Rahmen der Interessensgemeinschaft Hornkuh rund 120 000 Unterschriften gesammelt, 100 000 waren erforderlich um die Volksabstimmung durchzusetzen. http://www.demeter.de/verbraucher/aktuell/schweizer-volksabstimmung-ueber-hoerner
24.06.2016: Vertreter innen von Demeter und biodynamischen Verbänden aus 23 Ländern auf fünf Kontinenten haben sich vom 13. bis zum 18. Juni in Finnland getroffen, um Strategien für die Weiterentwicklung der Land- und Lebensmittelwirtschaft zu diskutieren und zu verabschieden. Demeter steht gemeinsam mit den Ökolandbau- und Umweltbewegungen für landwirtschaftliche Prinzipien, die Lösungen für die heutigen Umweltprobleme bieten, Ökosysteme respektieren und natürliche Ressourcen nachhaltig nutzen. Demeter engagiert sich zudem für einen kulturellen Wandel. http://www.demeter.de/verbraucher/aktuell/demeter-international-ausblick-agrarkultur-der-zukunft
09.03.16: Zum Tod von Friedrich Sattler. Demeter trauert um verdienten Pionier der biodynamischen Bewegung, ist Friedrich Sattler im Alter von 89 Jahren verstorben. Bis zu seinem Tod war Friedrich Sattler viele Jahre Mitglied der Zertifizierungskommission von Demeter International. http://www.anthromedia.net/de/artikel-dateilansicht/article/zum-tod-von-friedrich-sattler/
• Debio sertifisering
16.06.2016: I dag deltok H.K.H. Kronprins Haakon på Debios 30-årsmarkering på Bygdø Kongsgård i Oslo. Under besøket fikk Kronprinsen en presentasjon av Gartneriet fra prosjektleder Marianne Leisner, før han selv plantet et epletre av typen "Kronprins". I Gamle Landbruk vanket det glimt fra Debios historie ved Debios grunnlegger Emil Mohr. Deretter presenterte daglig leder Ole Petter F. Bernhus jubileumsboka «Debio – fordi du bryr deg!» Debio ble grunnlagt i 1986 for å utvikle
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 57 regelverk, og for å kontrollere og godkjenne økologisk produksjon i Norge. I dag er de blant annet kjent for det såkalte Ø-merket, som brukes av matprodusenter som leverer økologiske varer. En godkjenning av Debio er en forutsetning for å bruke dette merket. En stor del av Debios virksomhet er rettet mot tilsyn av økologisk produksjon. Medlemsorganisasjonene er delt inn i tre deler (primærproduksjon, foredling og miljø) og dekker det Debio kaller verdikjeden «fra jord til bord». http://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=136519&sek=26939
28.04.2016: Over 97 prosent av maten elevene får servert på Steinerskolen i Moss er økologisk. - Milepælen ble hedret i går med gullmerket til Debio. – Det er på høy tid med mer miljøbevissthet, sier Kenneth Thomassen, skolens gartner og skolehagelærer. Han forteller at skolen har jobbet for å få gullmerket i et par års tid nå. Helt fra 1. klasse og oppover er elevene med på å lage sin egen mat på skolen. 6.-klassingene Eira Slaattun og Ada Luna Snipen har blant annet dyrket egne grønnsaker. – Før var biodynamisk mat et nisjeprodukt, men nå kan du gå inn på Rema 1000 og så er det noe av det første du ser. Varaordfører Benedicte Lund (MDG) kalte Steinerskolen «en liten grønn oase». Moss Dagsavisen.
First price-ketsjup er historie ved Steinerskolen i Moss. Der i gården lager de sin egen. Skolen har økologisk kantine med varm mat, skolehage og utekjøkken med selvlaget bakerovn. Og de er vel den eneste skolen i vårt distrikt med egen kokk og gartner. http://www.moss-avis.no/nyheter/okologisk/steinerskolen/pris-for-gronn-mat/s/5-67-252730?key=2016-04-28T08:40:16.000Z/intermedium/c7c0318b5534ac8239d29e39cb5bca48394dcb07
4.11.2016: Kan vinne matpris. Steinerskolen i Moss er én av tre nominerte som har kommet gjennom nåløyet og kan vinne Matprisen 2016, kategori Debioprisen. Moss Avis
17.03.2016: Fosen folkehøgskole er på jakt etter ny kjøkkensjef til å ta over ansvaret for skolens heløkologiske kjøkken, som har Debios valørmerke i gull og mat som er sunn, god, kortreist og økologisk. Fosen Folkehøgskole som ligger i Rissa ved inngangen til Trondheimsfjorden og Trondheim bare 20-25 minutter unna. Skolen har ca. 20 ansatte og mellom 50 og 60 elever som alle brenner for en bærekraftig og økologisk utvikling. http://www.oikos.no/aktuelt/okologisk-kjokkensjef-sokes
12.02.2016: Økologisk dyrket areal i Norge øker. Det økologiske jordbruksarealet økte med hele 7 % i 2015, og utgjorde ved utgangen av fjoråret 4,9 prosent av det samlede norske jordbruksarealet. Innen foredling, import og omsetning er 719 virksomheter Debio-sertifisert, mot 645 året før. Inkluderer man karensarealet (under omlegging til økologisk produksjon) utgjør det samlede økologiske arealet 5,5 prosent. Den største veksten ser vi i Østfold, Telemark, Vest-Agder, Troms og Finnmark. Samtidig er oppgang i økologisk produksjon i Norge, og dagligvarekjedene melder om en sterk vekst i omsetningen av økologiske varer også i 2015. http://agropub.no/id/11832.0
• Matprisen
Matprisen 2016 arrangeres torsdag 10. november på Vippa i Oslo. Matprisen ble delt ut for tredje gang i år. Det er Fylkesmannen i Oslo og Akershus med sitt prosjekt «ØQ - Økologisk mat i storhusholdninger» og DebioInfo som står bak prisen. Målet er å hedre de som er med på å øke forbruket og produksjon av økologisk mat. Og ikke minst de som serverer en bærekraftig meny. Matprisen kan gå til bonden så vel som til kokken, til store som små, private eller offentlige aktører, bedrifter og personer. https://www.fylkesmannen.no/Buskerud/Landbruk-og-mat/Okologisk-landbruk/Bergsmyrene-matprisvinner/ De nominerte er: 1. Årets formidler: Kari Gåsvatn, ØKOUKA, Andreas Capjon. 2. Debioprisen. Steinerskolen i Moss, Rent Mel, Sund folkehøyskole, 3. Årets kjøkken. Fengselet i Drammen, Du Godeste, Sjøforsvaret/ MarCSS Forpleining Produksjonsskjøkkenet. 4. Matprisen: Maaemo, Kompass og co, Grøndalen Gård. 5. Bonden og kokken: Bergsmyrene gård, Stavanger ysteri og Leikvoll gård, Alhaug gård – Fars Solbær. 6. Utfordrerprisen: TINE, Orkla. http://matprisen.no/begrunnelse-for-nominasjon
11.11.2016: Bergsmyrene matprisvinner. Finn Dahle Iversen og Evelyn Romer Iversen fra Hurum ble hedret som prisvinnere i kategorien «Bonden og kokken» under årets matprisutdeling. «De er fremragende ambassadører for en småskala gårdsdrift. Med både dyr og grønnsaker har de en plass i det norske landbrukslandskapet. På denne gården er samspillet mellom menneskene, dyrene og naturen selve bærebjelken i driften. Råvarene de produserer kan vi finne igjen på tallerkenene hos flere topprestauranter, spesialbutikker eller i posen som hentes hos Oslo Kooperativ. Gården er et inspirerende
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 58 møte mellom kokker, naboer og andre interesserte. Ansatte fra restaurantene får komme for å lære om grønnsakenes opprinnelse og oppleve en levende gårdsdrift. https://www.fylkesmannen.no/Buskerud/Landbruk-og-mat/Okologisk-landbruk/Bergsmyrene-matprisvinner/
11.11.2016: – Kan vi ikke bare droppe alt bullshit og si at det er bedre å spise noe som ikke er sprøytet med gift? I kveld fikk Maaemo-sjef Esben Holmboe Bang Matprisen for sitt engasjement. – Å få en pris som Matprisen, som er tuftet på kjerneverdiene jeg har og driver Maaemo etter, er veldig fint. Kokken og Maaemo-gründeren tok i mot utmerkningen under en seremoni i lokalene til Vippa, et nytt matsenter på Vippetangen i Oslo, med planlagt åpning våren 2017. – Økologi er en selvfølge hos oss. Skal du ha god mat må du ha fantastiske råvarer, og skal du ha fantastiske råvarer så må du ha matvarer som ikke er sprøytet. http://www.dn.no/smak/2016/11/10/2157/Matpriser/-kan-vi-ikke-bare-droppe-alt-bullshit-og-si-at-det-er-bedre-a-spise-noe-som-ikke-er-sproytet-med-gift
12.11.2016: Formidlarpris til journalist Kari Gåsvatn, under utdelinga av Matprisen 2016 fordi ho er solid tilstades i norsk offentleg debatt, med skråblikk på matproduksjon og forbruk i norske og internasjonale forhold. Ho er frå Gåsbakk, Rørdalen i Rindal og har jobba som journalist og kommentator sidan 1970. Det er ingen tvil om at ho inspirerer folk til å ta bevisste matvalg, gjennom å fortelle viktige historier om maten vi produserer, lagar til, et og nyt. Kari avdekker faktiske forhold og gir ny innsikt i kompliserte og viktige problemstillingar. Prisvinnaren trekker inn oppdagingar frå forskarar, aktualiserer tørre rapporter og populariserer forsking på heile næringskjeda frå jord til bord. http://www.trollheimsporten.no/formidlarpris-til-kari-gaasvatn.5926717-151937.html
• BINGN – biodynamisk utdannelse
25.08.2016: Rejsende i landbrug. BINGN - Biodynamic Initiative for the New Generation Nordic - tilbyder landbrugsuddannelse til unge i alternative rammer. Disse fem unge har valgt en alternativ vej ind i landbruget: Matthew Beasley, Oliver Schouw, Hans Julius Maske, Pernille Vestskogen og Maria Livet. Det er to år siden, at eleverne startede på det første hold på den alternative, nordiske landbrugsuddannelse BINGN, der blev etableret i Norge, som et nordisk modsvar til de etablerede landbrugsuddannelser. Målet med uddannelsen er, at give den unge viden og erfaring, så de efter endt uddannelse kan arbejde på eller selv stå for driften af et biodynamisk landbrug. Pernille Vestskogen er fra Norge, - havde et møde med en medarbejder fra Merkur Andelskasse om finansiering af landbrug. Det specielle ved BINGN er, at uddannelsen ikke er knyttet til en bestemt fysisk skole. I stedet er uddannelsen bygget op omkring seks årlige seminarer, som foregår på skift i et af de fire nordiske lande. Mellem seminarerne er de unge i praktik på biodynamiske landbrug eller virksomheder. - Man kan være på det samme praktiksted i alle tre år - eller man kan skifte. Det er op til en selv; men som udgangspunkt anbefales det, at man er mindst ét år på hver gård, som man oplever et helt års cyklus på gården, fortæller Maria Livet. Det tætteste man kommer til et geografisk centrum for uddannelsen er den årlige, internationale konference om biodynamisk landbrug i Goetheanum i Dornach i Schweiz, som eleverne også deltager i. Eleverne betaler 15.000 NKr. om året til BINGN, dette beløb dækker undervisning, forplejning og logi på de seks årlige seminarer. http://okologi.dk/oekologi-og-erhverv/nyheder/2016/08/rejsende-i-landbrug
1.04.2016: Hans Julius Maske (26) skal bli biologisk-dynamisk bonde, og har lærlingplassen sin hos Urs Gamper på Lislerud gård i Eidsberg. Lærlingen er født i Oslo, vokst opp i Trondheim og nå midlertidig bosatt i Eidsberg. - Å jobbe fysisk, bruke kroppen og være synket med et kretsløp er godt for gården og godt for meg. Jeg tror disse gårdene kan skape håp og glede for fremtiden. Flere i kullet mitt har allerede startet egen gård. Medelevene i BINGN er fra Italia, Tyskland, Nederland og Finland i tillegg til Norge. - Jeg skal bo her i ett år, og har så langt tilbrakt seks uker på gården. Jeg trives veldig bra, og blir som en del av familien. Det er 26 sertifiserte biodynamiske gårder i landet. Metodebruken går under betegnelsen økologisk landbruk. Nordre Sletner gård ved Slitu var i 1931 den første i Norge som la om til biologisk-dynamisk jordbruk. Prinsippene stammer fra «Landbrukskurset» som Rudolf Steiner holdt i 1924, hvor han advarte mot bruk av sprøytemidler. Smaalenenes Avis.
• Matfestival – Andelslandbruk – Kooperativet
Trøndersk Matfestival 4.-6. august. Årets tema er historisk mat. Trøndelag er ledende på økologisk
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 59 melk og kjøtt, og har over en fjerdedel av arealet for økomat i Norge. Røros er spydspissen, men resten av regionen kommer etter. Blant disse er Biodynamisk bruk i Svorkmo http://www.skjolbergsondre.com som dyrker rundt 50 ulike grønnsak-, frukt- og bærsorter. Andelslandbruk, hagevandring og rådgiving. Og Rotvoll safteri http://rotvollsafteri.no som kombinerer økologisk saftproduksjon med tilrettelagte arbeidsplasser og sosial omsorg i Trondheim. https://www.dn.no/smak/2016/08/04/2026/Mat-og-drikke/midtens-matrike
19.02.2016: Bygger bro mellom by og land. Andelslandbruk er et bevis på at endring er mulig. Tirsdagsseminaret på Ås denne uka trakk minst 130 deltakere, som fikk del i erfaringer, muligheter og utfordringer ved denne omsetningsformen som nå vokser sterkt. Marte Guttulsrød i Oikos jobber sammen med Alexandra Devik i andelslandbruksprosjektet. Oikos er nasjonal koordinator for det uformelle nettverket av andelslandbruk. I Norge i dag har det skjedd en tredobling siden i fjor, 43 andelslandbruk nasjonalt, og flere er i planleggingsfasen. Andelslandbruk oppstod som to separate bevegelser i Japan og Tyskland på 1960-tallet som en reaksjon mot det industrielle landbruket. Omsetningsformen baserer seg på tett dialog mellom bonde og andelshaver. Partene inngår en gjensidig avtale for én sesong av gangen og blir enige om hva som skal dyrkes og hvordan. Avlingen deles mellom andelshaverne, som betaler en avtalt pris for sin andel. Alt blir tydeliggjort gjennom en gjennomsiktig økonomi. De fleste andelslandbruk i Norge er drevet etter økologiske prinsipper, etter ønske fra andelshaverne selv. http://www.oikos.no/aktuelt/bygger-bro-mellom-by-og-land
6.05.2016: Onsdag kveld 4. mai ble dannet interimstyre for Oslos aller første andelslandbruk, Øvre Kirkeby andelslandbruk SA i Maridalen. I underkant av 20 mennesker møtte opp i Rødstua på Geitmyra Skolehager på Sagene, og mange fortalte at de lenge hadde ventet på at et slikt initiativ skulle dukke opp. Øvre Kirkeby gård ligger idyllisk til på enden av Maridalsvannet like ved ruinene til St. Margarethakirken. Andelslandbruket vil begynne i det små dette året, med totalt 20 andeler på cirka to mål. http://www.oikos.no/aktuelt/oslos-forste-andelslandbruk-etablert
7.12.2016: Populariteten rundt andelslandbruk fortsetter å vokse. Norge er det landet i Skandinavia med desidert flest andelslandbruk, hele 63 i skrivende stund. I Sverige finnes det rundt 5. Artiklene i serien om andelslandbruk publiseres først i "Bonde og Småbruker", Bonde- og Småbrukarlagets medlemsavis. http://www.oikos.no/aktuelt/andelslandbruk-del-8-hvorfor-saa-populaert
LandbrugsLauget Brinkholm er Danmarks eneste forbrugerejede økologiske gård. Gården har været dyrket økologisk siden 1995, og i 2001 blev den købt af et andelslaug med ca. 500 andelshavere. Cirka 1 ud af 10 andelshavere deltager i arbejdet på gården. Vi har 35 hektar jord og dyrker grøntsager, ølandshvede, dackehvede og maltbyg efter de økologiske principper og helt uden brug af konventionel gødning. Grøntsager og det friskmalede mel fra gårdmølleriet sælges via vores abonnementskasser. Maltbyggen bliver brygget til øl, Brinkholm Pale Ale, der bl.a. bliver solgt på Noma. Vi har også 11 bi- stader, som bestøver planterne og producerer dejlig honning. http://www.stevnsfoedevarenetvaerk.dk/?Medlemmer:LandbrugsLauget_Brinkholm
12.05.2016: Ny rapport: Andelslandbruk i hele Europa gir oversikt over utbredelsen av andelslandbruk i Europa, samt en analyse av agroøkologiske aspekter ved denne omsetningsformen. Oikos har bidratt til rapporten. – Den agroøkologiske tilnærmingen som andelslandbruk baserer seg på, handler om solidaritet, både mellom de som produserer og de som spiser maten og solidaritet med miljø, dyr og artsmangfold, sier rådgiver Elin Rømo Grande i Oikos – Økologisk Norge. Hun har skrevet Norges bidrag til rapporten som ble lansert av den europeiske forskningsgruppa i URGENCI 9. mai. Rapporten presenterer resultatene fra en spørreundersøkelse utført i 22 europeiske land. I 2015 var 2.783 andelslandbruk i Europa, som produserte mat til nesten en halv million mennesker. http://www.oikos.no/aktuelt/ny-rapport-andelslandbruk-i-hele-europa
14.12.2016: I USA finnes det over 6.500 andelslandbruk, i Frankrike rundt 2.000 og i Kina over 100.000 andelshavere fordelt på cirka 800 andelslandbruk. Det internasjonale nettverket for CSA, URGENCI, avholdt sitt sjette møte i Beijing i Kina i fjor, hvor det blir mer og mer populært med småskala landbruk. I år ble nettverkssamlingen arrangert i Oslo fredag 24. juni. Vi var så heldige å få besøk av Elizabeth Henderson fra USA, en av de store pionerene innen andelslandbruk. Henderson bidro blant annet til å etablere et av USAs eldste CSA, hvor hun har drevet som økologisk bonde i over 30 år.
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 60 Hun er også forfatter av boka «Sharing the harvest», et av de viktigste oppslagsverkene for andelslandbruk. http://www.oikos.no/aktuelt/andelslandbruk-del-9-internasjonal-bevegelse
6.02.2016: Spiseforstørrelsen. Vi søker ikke lenger frelse, vi søker god helse. Kokebøkene er blitt de nye biblene. Uten å vite det, spiser miljøbevisste nordmenn mat som er laget i tråd med antroposofen Rudolf Steiners idéer om jordbruk. Kosmiske krefter. For snart hundre år siden forkynte Rudolf Steiner sammenhengen mellom menneske, mat og miljø. Han er nok mest kjent for å ha grunnlagt antroposofi bevegelsen og være opphavet til Steinerskolene. Men han er også grunnen til at miljøbevisste nordboere i dag helst spiser planter som er dyrket og høstet i tråd med månefaser og planetenes posisjoner. I dag er 26 gårder sertifisert som såkalte biodynamiske her til lands. Også Oslo Kooperativ, et foretak som leverer jordklodevennlig mat til oslofolk, bekjenner seg til dette: «Alle varene vi formidler er dyrket etter økologiske og/eller biodynamiske prinsipper», heter det i deres grunnprinsipper. – De fleste av medlemmene våre har nok ikke et forhold til hva biodynamisk innebærer, medgir styreleder Alexandra Devik. Men biodynamiske prinsipp stammer altså fra Steiners såkalte «Jordbrukskurs» fra 1924. Det er også nødvendig å endre landbruket. – Vi har ikke noe med antroposofi å gjøre, men vi samarbeider med bønder som driver biodynamisk fordi dette er dyktige bønder. De har en økologisk og mangfoldig produksjon, og vi kan utvikle løsninger sammen med dem, sier Devik. http://www.vl.no/reportasjer/reportasje/spiseforstørrelsen-1.683952
1.12.2016: Voksesmerter i Kooperativet: Urs Gamper er 59 år, sveitser, antroposof, biodynamisk småbruker. Menneskene som har samlet seg i vinterhagen på Sentralen denne høstkvelden utgjør den harde kjernen i Kooperativet. Organisasjonen ble startet opp i 2013 etter modell fra Park Slope Food Coop i Brooklyn og Fødevarefællesskabet i København. Ideen går ut på at medlemmene avser en liten innmeldingsavgift og et par timer frivillig innsats i halvåret, i bytte mot at de får kjøpe økologisk mat fra gårder som ligger rundt Oslo. En av gårdene som har vært med som leverandør siden starten, er Urs Gampers småbruk på Eidsberg i Østfold. Matvarene tas opp av jorda dagen i forveien og leveres ut i ferdigpakkede poser på utvalgte steder i byen. Kanskje aller viktigst, iallfall for Urs Gamper, er det at alle inntektene går til bøndene, uten et eneste mellomledd. Konseptet ble en umiddelbar suksess blant hovedstadens voksende befolkning av raffinerte, miljøbevisste og betalingsvillige mennesker. Over tusen Oslo-folk måtte finne seg i å stå på venteliste for medlemskap. Hovedstadspressen skrev begeistrede reportasjer, bestillingene økte og Urs Gamper var fornøyd. Så hvorfor dette urolige blikket fire år seinere? Svaret kommer fra en ung mann i midten av halvsirkelen. Han er styreleder i Kooperativet. Det er krise, sier han, og lister opp: Medlemmene er ikke like aktive som før, de stiller ikke opp på pakkevakter og kjøper ikke mat så ofte som de pleide å gjøre. Så kritisk er situasjonen, forklarer styrelederen, at det beste kan være å gå inn for styrt avvikling av organisasjonen. Da vi startet, var det vanskelig å få tak i økologisk mat i butikken. Nå er realiteten en annen. Kanskje er det ikke behov for oss lenger, sier styrelederen spørrende. Urs Gamper vil rope ut i protest. Gamper driver innenfor det som kalles biologisk-dynamisk jordbruk, som skriver seg fra Rudolf Steiners landbrukskurs fra 1924. Grunntanken er at matproduksjon ikke er en prosess der mennesket utvinner ressurser på bekostning av naturen. Bonden skal ikke fjerne seg fra naturen, men innordne seg etter sine omgivelser. I praksis innebærer det at gårdsbruk skal være selvforsynt med fôr og gjødsel, at dyreraser og plantesorter tilpasses lokale forutsetninger og at man tar hensyn til månefaser og planetkonstellasjoner når man velger tidspunktet man skal høste og så. Elever fra den lokale steinerskolen har jevnlig undervisning ved gården. Det bor en lærling her. Tidligere har de hatt flere fosterbarn. Han dyrker 23 sorter grønnsaker, har to arbeidshester, sauer, høns, hund, katt, honningbier og ingen traktor. Gamper selger grønnsakene sine dels via Bondens marked i byene og dels til restauranter. Hans suverent viktigste kunde er Kooperativet i Oslo. Bestillingene derfra er nå halvparten så store som i fjor. Dersom Kooperativet legges ned, vet han ikke hva han skal gjøre. Klassekampen.
• Økologifond
16.12.2016: 10 millioner til nytt økologifond REMA 1000, Felleskjøpet, Norgesmøllene AS og Mesterbakeren har undertegnet en avtale om etableringen av et økologifond. Fondet skal bidra til å dekke merkostnadene for bønder som legger om fra konvensjonell til økologisk dyrking av korn. Omlegging til økologisk drift tar tid og produksjonen går gjennom en endringsprosess. For bonden fører
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 61 dette skiftet med seg usikkerhet og utfordringen knyttet til salg under omleggingen. Fondet skal trygge denne overgangen for norske bønder. REMA 1000 står som eier av fondet, men med disponering som besluttes i fellesskap. https://www.ntbinfo.no/pressemelding?releaseId=13715141&publisherId=7512272
7.12.2016: Norges Bondelag har kritisert landbruksminister John Georg Dale etter at regjeringen fjernet økonomisk støtte til konvertering fra konvensjonell til økologisk korndyrking. Dale hevder det er lav etterspørsel etter økologiske produkter i det norske markedet. Økologiske produkter har lenge vært dyrere enn andre produkter. – Denne avtalen vil bidra til å minske prisforskjellen, men uten at hverken bonden, mølla eller kjøpmannen taper på det. Det tar tid å legge om driften fra konvensjonell korndyrking til økologisk. Det nye fondet skal gjøre overgangen mye tryggere for bøndene. http://www.bakeri.net/nyheter/?article_id=9393
20.06.2016: Rema 1000 tar økomat-jafs. Lavprisgiganten sluker den økologiske matkasse-leverandøren Kolonihagen – og lover andre boller i butikkene. Kolonihagen driver salg og distribusjon av kortreist økologisk mat. Det skjer gjennom utsalgsstedene Kolonihagen Bakeri og restauranten Kolonihagen Frogner, og med økologiske matkasser. Med oppkjøpet skal Rema 1000 tilby Kolonihagen-merkede produkter i samtlige av sine 570 butikker landet rundt. Samtidig skal det etableres egne butikker med Kolonihagen-navnet i Norge. Disse skal etter planen være heløkologiske. Kolonihagen ble startet av gründer Jon-Frede Engdahl for 12 år siden, og hadde i fjor en matkasse-omsetning på 32 millioner kr. http://e24.no/naeringsliv/reitangruppen/rema-1000-tar-oekomat-jafs/23718065
• Bygdø Kongsgård - Sogn jord- og hagebruksskule – Fosen folkehøyskole
Gartneriet på Bygdø Kongsgård 2016 Det vil gjenoppstå i ny drakt med nye bygg og nye funksjoner. Statsbygg har prioritert utbygg-ingen av et fremtidsrettet kunnskapssenter for urbant- og bynært landbruk, der klima- og miljø-hensyn står sterkt. Det skal inspirere til økologisk landbruk, hagebruk, dyrking og foredling av mat, samt være en levende grønn møteplass. http://www.norskfolkemuseum.no/no/tilknyttede-enheter/Bygdo-Kongsgard/Adkomst Biologisk- dynamisk forening har lagt opp kompost på komposteringsplassen. Det kommer etter hvert eksempler på forskjellige komposter egnet til forskjellig bruk. Ny jord til veksthuset er ankommet fra Alfaset i Oslo, der gravlunden skal utvides... Analyser viser at den er fri for forurensinger. Berit Swensen fra Vital Analyse tar prøver for å se på livet i jorda. https://www.facebook.com/Gartneriet-Bygdø-Kongsgård-420017914789884 Les om gartneriet her: http://www.norskfolkemuseum.no/PageFiles/6466/MusBull%202015-4%20s20-23%20skjerm.pdf Følg med på hva som skjer i Gartneriet på Bygdø Kongsgård: http://www.norskfolkemuseum.no/no/tilknyttede-enheter/Bygdo-Kongsgard/Adkomst
7.06.2016: – Her har me ein juvel som kan pussast litt på, seier Aksel Hugo, ny rektor ved Sogn Jord- og Hagebruksskule (SJH). Han let augo gli over bygningsmassen som er under full rehabilitering. Skulen går no gjennom første opprustingsetappen. Ved roret sit Bærum-guten Aksel Hugo sidan 1. mars. Den nye rektoren er ikkje i tvil om at skulen er liv laga, lenge. – I hundre år til, minst, seier han. Aksel Hugo har 25 år bak seg frå landbrukshøgskulen på Ås, som no har fått universitetsstatus. På 90-talet hadde han ansvaret for den økologiske undervisingsdelen på Ås, og kjenner godt til skulen i Aurland. – Det var frå Indre Sogn me henta førelesarar. Neste år er skulen 100 år. Hugo nemner at Sogn Jord- og Hagebruksskule var den første jordbruksskulen som starta med kunstgjødsel og den første som slutta med det. Han hugsar godt då den første økologiske Tine-mjølka kom på marknaden i 1992. Han trekkjer fram eit nytt samarbeid med Fagskulen Innlandet. – Me jobbar saman for å få på beina ein ny fagskule. I dette arbeidet har me breie alliansar å spela på. Ikkje minst næringa sjølv. Søknaden til NOKUT vert sendt i haust, og går alt slik me håpar kan det bli oppstart neste haust. http://www.sognavis.no/aurland/utdanning/landbruk/oko-rektor-med-vekstvyer/s/5-48-74494?key=2016-06-08T08:47:15.000Z/retriever/5dfc1d064413bbc4bb653cb1f4f10acac7d1d477
24.08.2016: Fulle klassar på økoskulen. Strålande sol over forventningsfulle elevar frå to fulle klassar. Rektor Aksel Hugo ved Sogn Jord-og Hagebruksskule gler seg over å kunna starta eit nytt skuleår med ventelister. – Veldig spennande, seier Elisabeth Fagerland. Ho er ein av dei mange nye elevane som i helga hadde sitt første møte med Aurland, økoskulen og ein mektig sognenatur. – Eg har også gått på Fosen folkehøgskule. Der blir ein nærast rekruttert hit til Aurland. Det komande skuleåret er fleire land representerte på elevsida, faktisk heilt frå Argentina. Og danskane blir fleire. – I år har me fire
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 62 nye elevar frå Danmark. Det er spennande. Sogn Jord og Hagebruksskule er ein attraktiv skule i nabolandet i sør. Kanskje fordi det ikkje finst ei tilsvarande utdanning i Danmark, seier Hugo. http://www.sognavis.no/landbruk/aurland/nyhende/fulle-klassar-pa-okoskulen/s/5-48-84763?key=2016-08-24T21:00:59.000Z/retriever/daf89b6f44efd3f91a407e1a6b8cf8f5aaa34a98
• Sprøytemidler og konserveringsmidler
6.8.2016: – Barn er særlig utsatt for fremmedstoffer i mat, som for eksempel sprøytemidler, fordi de inntar mer mat og drikke i forhold til kroppsvekten. Små barn har et immunforsvar som ikke er ferdig utviklet og som dermed gjør dem mer sårbare for sprøytemidler, sier Kari Tande-Nilsen, ernæringsfysiolog og rådgiver i medlemsorganisasjonen Oikos (Økologisk Norge). – Helsemyndighetene anbefaler at man ikke gir kunstige søtningsstoffer til barn under tre år. Ifølge Oikos inneholder økologisk mat generelt flere næringsstoffer, og de hevder at økologiske grønnsaker har et høyere innhold av C- vitaminer og antioksidanter. Det er også mindre helsefarlig sopp i økologisk korn. Tande-Nilsen viser til en risikovurdering fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet i 2013, som sier at barn kan få i seg inntil 3,5 ganger mer soppgifter fra vanlig korn enn det som anses som trygt. – Kornprodukter utgjør en særlig stor andel i barns kost. http://www.vg.no/annonsorinnhold/familieliv/rema1000/471-derfor-bor-barna-spise-okologisk-mat-1
6.10.2016: Knalltall for skolen. Fosen Folkehøgskole er i år helt full med 65 elever. Foran skolestart enormt var det stor pågang på linja for håndverk og design. - Vi har mange fristende linjer, blant annet den nye sjølbergingslinja som ble opprettet i 2015, sier rektor Arnhild Finne. I tillegg har de linjene båtbygging, seiling, økologisk jordbruk, mat - fra jord til bord. Årets gruppe av elever er ganske internasjonal. Her er det elever fra Danmark, USA, Canada, Finland, Sverige og Tyskland i tillegg til de norske. Fosen Folkehøgskole har i dette skoleåret også valgt å ta inn noen andreårselever. http://www.fosna-folket.no/nyheter/2016/10/06/Knalltall-for-skolen-13602516.ece
• Debatt økologisk - konvensjonelt
19.01.2016: Viktig med eget senter for økologisk og utvikling forskning. – Vi er ser svært positivt på at NORSØK - Norsk senter for økologisk landbruk - nå fra nyttår igjen er blitt et eget senter, sier Regine Andersen, daglig leder i Oikos. – Det er altfor lite forsking som har som mål å utvikle økologisk landbruk. Andersen får støtte fra rådgiver Liv Solemdal i NORSØK som er i ferd med å publisere en rapport som ser på den såkalte «spydspissfunksjonen» til økologisk landbruk. Det vil si områder der de som driver økologisk, har greid å påvirke hele landbruket til å drive mer miljøvennlig og bærekraftig. Både Liv Solemdal i NORSØK og Regine Andersen i Oikos mener at det nye regelverket innen plantevern, er et stort skritt i riktig retning. Nå må alle gårdbrukere først vurdere økologiske metoder, før de tyr til kjemiske midler. Det kalles integrert plantevern. NORSØK forvalter også Tingvoll gard, som skal drives som et økologisk gardsbruk. http://www.oikos.no/aktuelt/viktig-med-eget-senter-for-okologisk-og-utvikling-forskning
28.01.2016: Professor Birger Svihus mener det er oppsiktsvekkende at svært mange av kritikerne av moderne matproduksjon er skeptiske til teknologisk utvikling. Journalister, intellektuelle og politikere er preget av bakstreverske ideer om at matproduksjonen skal være økologisk og naturlig, mener ernæringsprofessoren ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Pust fra fortiden. Idealet synes å være at matproduksjonen skal fremstå som uberørt av det moderne, som en slags pust fra en romantisert fortid da bonden skar kornet for hånd og kun kjøpte salt, slipestein og jern utenfra, skriver Svihus i et debattinnlegg i Aftenposten. En vitenskapsbasert optimal bruk av kjemikalier, teknologi, monokulturer og genteknologi er veien å gå for å produsere nok mat på en mest mulig bærekraftig måte. Så får heller luddittene etablerer sine egne selvbergingssamfunn, slik Amish-folket gjør. http://www.aftenposten.no/viten/Ja-til-moderne-industrilandbruk-8334326.html#&gid=1&pid=1
30.1.2016: Industrilandbruket er utdatert. Det Birger Svihus kaller fremskritt er i virkeligheten en nedbygging av Jordens evne til å produsere mat, skriver Regine Andersen, daglig leder, Oikos – Økologisk Norge. Det er lenge siden vi har hørt en så virkelighetsfjern kraftsalve fra en professor. Den vitenskapelige dokumentasjonen glitrer med sitt fravær. Svihus kjenner åpenbart ikke til den internasjonale forskningen på området. http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Industrilandbruket-er-utdatert--Regine-Andersen-8337612.html
29.01.2016: Det vi er enige om. Mine to kritiske dokumentarbøker om moderne produksjon av mat og drikke har ført til mye debatt. Så mye at man lett glemmer alt som myndighetene og jeg tross alt er enige
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 63 om, skriver Niels Chr. Geelmuyden og henviser til artikkelen til Birger Svihus. http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Det-vi-er-enige-om--Niels-Chr-Geelmuyden-8336742.html
16.02.2016: Økologisk biff inneholder mer omega-3-fettsyrer enn tradisjonelle biffer, ifølge ny studie. Metastudien, som er en gjennomgang av 263 ulike forskningsrapporter som er gjennomført om melk og kjøtt verden rundt, ble nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet British Journal of Nutrition, skriver avisen The Guardian. Ifølge forskerne viser metastudien at både økologisk kjøtt og melk i gjennomsnitt inneholder 50 prosent mer Omega-3-fettsyrer som blant annet er viktige for forebygging av livsstilssykdommer. Ernæringsprofessor Birger Svihus ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBU mener man vanskelig kan sammenligne graden av sunnhet i tradisjonell og økologisk mat - nettopp fordi effekter skyldes faktorer som gressinntak. - Fettsyresammensetningen i økologiske melkeprodukter og storfekjøtt påvirkes av andelen gress i dyrenes kost. I enkelte tilfeller vil dyrene i økologisk produksjon ha et større gressinntak sammenlignet med konvensjonell produksjon. Men det er ikke nødvendigvis relevant i Norge, sier Svihus til DN. Dette begrunner han med at norsk, konvensjonell produksjon i mye større grad er basert på gress, sammelignet med internasjonal produksjon. - I USA föres ikke kjøttfe med gress i det hele tatt. Det skjer aldri i Norge. http://www.dn.no/dnaktiv/2016/02/16/1912/kologisk-mat/hevder-denne-biffen-inneholder-ekstra-mye-omega3
18.02.2016: Mangel på vitenskapelighet, skriver Regine Andersen. Birger Svihus har tatt til orde for industrilandbruk og møtt kraftig motbør. De dramatiske konsekvensene industrilandbruk har hatt for folk, miljø og godefordeling i verden, må ikke hindre oss i å omfavne denne driftsformen, mener han. I en tid hvor 33 prosent av matjorden er moderat til alvorlig skadet, klimaet endrer seg og de pollinerende insektene blir stadig færre, har vi ikke råd til å undervurdere dette bidraget. http://www.aftenposten.no/meninger/Mangel-pa-vitenskapelighet-8363477.html?
4.03.2016: Økologisk debatt på God morgen Norge. - Er det egentlig farlig å kjøpe vanlig mat fra industriell matproduksjon? Det var spørsmålet daglig leder i Oikos – Økologisk Norge Regine Andersen skulle svare på i debatt med professor i ernæring fra NMBU Birger Svihus på TV2. Se innslaget på God mogen Norge her: http://www.tv2.no/v/1025609
4.03.2017: Blant nyere vitenskapelige studier på økologisk landbruk er den omfattende studien til John P. Reganold og Jonathan M. Watcher, ved Washington State University om økologisk landbruks sentrale rolle for å produsere nok mat til alle og den store metastudien fra Universitetet i Newcastle som dokumenterer klare fordeler med økologisk melk og kjøtt. Mer synsing enn viten Kronikken som startet debatten, bar mer preg av å være synsing enn viten. Regine Andersens tilsvar på hjemmesiden til Oikos kan du lese her. I denne er det også lenke til artikkelen som startet debatten og flere tilsvar. http://www.oikos.no/aktuelt/okologisk-debatt-paa-god-morgen-norge
16.02.2016: Slakter innsatsen for økologisk landbruk. Skiftende regjeringer ikke har fulgt opp stortingets mål om økologisk produksjon og forbruk, og innsatsen står til stryk. Det er konklusjonen til Riksrevisjonen som ble lagt frem i dag. Rapporten er et resultat fra Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid for å nå målene om økologisk landbruk. Stortingets mål er at 15 prosent av matproduksjonen og - forbruk skal være økologisk innen 2020. Til tross for en ambisiøs handlingsplan fra 2009, lå dyrka økologisk areal i 2014 på bare 4,7 prosent og andel økologisk mat omsatt i dagligvarehandelen var 1,45 prosent. http://www.oikos.no/aktuelt/slakter-innsatsen-for-okologisk-landbruk
16.02.2016: 'Rammevilkårene for økologisk produksjon er ikke gode nok, og det trengs flere stimuleringstiltak for å øke produksjonen', skriver riksrevisor Per-Kristian Foss i en ytring på NRK.no. Til tross for ambisiøse mål, har produksjonen av økologisk mat i Norge gått ned. http://www.nrk.no/ytring/satser-ikke-pa-okologisk-jordbruk-1.12805845
22.04.2016: Økende interesse for økologisk mat. - De siste årene har det vært en raskt økende interesse for økologisk mat, sier Regine Andersen, daglig leder i medlemsorganisasjon Oikos - Økologisk Norge. Organisasjonen har siden stiftelsen i 2000 jobbet for at mat og andre produkter skal produseres økologisk av hensyn til miljø, mennesker og dyr. Organisasjonens hovedoppgave er å fremme økologisk produksjon og forbruk i Norge. Oikos er den eneste organisasjonen i landet som jobber opp mot myndighetene, næringen, media og forbrukere for å oppnå dette. De utgir magasinet Ren mat og er til stedet på mange festivaler og arrangementer, som for eksempel Månefestivalen i Fredrikstad. http://www.demokraten.no/nyheter/okende-interesse-for-okologisk-mat-1.1522944
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 64 21.06.2016: Totalt 11 organisasjoner har tilsluttet seg Oikos' kampanje mot glyfosat. Kampanjen går blant annet inn for totalforbud for hobbybruk og utfasing i landbruket. Nå har i alt 11 organisasjoner sluttet seg til, og brevet til landbruksministeren er nå sendt. Her er kravene: 1. Forby all bruk av glyfosat til private hager. 2. Forby all bruk av glyfosat på offentlige områder. 3. Forby all bruk av glyfosat i skogbruket. 4. Forby all bruk av glyfosat før innhøsting og til tvangsmodning av korn. 5. Omgående starte et systematisk overvåkingsprogram for å måle nivåer av glyfosat og nedbrytingsproduktet AMPA i mat, fôr, matjord, grunnvann og vassdrag, og treffe tiltak for å redusere forekomsten. Resultatene bør offentliggjøres fortløpende. 6. Utarbeide en plan som sikrer raskest mulig utfasing av glyfosat fra jordbruket. http://www.nationen.no/naering/11-organisasjoner-med-i-glyfosat-kampanje/
1.8.2016: Selvsagt er økologisk miljøvennlig, skriver Marit Grinaker Wright, Oikos - Økologisk Norge i Nationen. Det er et grunnprinsipp og mål at økologisk landbruk skal drives på en ansvarlig og varsom måte for å ta vare på miljøet og beskytte helse og velvære for nåværende og framtidige generasjoner. Oppslag i Nationen 26. juli hevder bombastisk at en ny svensk rapport viser at økologisk landbruk ikke er mer miljøvennlig. Forskerne bak rapporten tar selv sterk avstand fra måten deres arbeide er blitt tolket på av andre forskere. Faktisk understreker de svenske forskerne som skrev rapporten, i et innlegg i Dagens Nyheter, at konklusjonen i debattartikkelen er unyansert, kategorisk og fullstendig uten dekning i rapporten. Rapporten utelater viktige miljøproblemer som forurensning av jord og vann fra kunstgjødsel og sprøytemidler og tap av biologisk mangfold. Heller ikke forskning omkring langsiktige aspekter, dyrevelferd, giftrester i mat og risiko ved håndtering av giftige plantevernmidler i produksjonen er tatt med. https://web.retriever-info.com/go/?p=669964&a=42574&sa=2024652&x=0cfe4d24492e5704aec4a80e58bc939f&d=00958220160801247734828&s=9582
2.06.2016: Forsker: - Økologisk produksjon gir best resultat og kan gi minst like store avlingar som konvensjonelt landbruk, hevdar jordbruksforskaren Emile Frison i ein rapport. At moderne landbruk, med store maskinar, sprøytemiddel og kunstgjødsel gir dei aller største avlingane, er kjent for dei fleste. Med den ferske rapporten From uniformity to diversity utfrodrar Emile Frison dette synet. Rapporten er laga på oppdrag for tenketanken International Panel of experts on sustainable food systems (Ipes-food), og blir lagt fram på Miljødirektoratets konferanse om jordbruk og biologisk mangfald i dag. - Økologisk jordbruksproduksjon i u-land kan gi opp til 80 prosent større avlingar, seier Frison. Kvart år blir 12 million hektar jord utarma. Han ønskjer seg det han kallar ein agroøkologisk revolusjon. - Vi klarar å produsere nok mat. Men vi kan ikkje gjere det på same måte som i dag, seier Frison. Han forklarar manglande forskar interesse for gode resultat for økologisk jordbruk med at industrilandbruket er så sterkt rotfesta. https://web.retriever-info.com/go/?p=669964&a=42574&sa=2024652&x=a1c7875b59f82e394f0d6ec505b9e969&d=00958220160602245291102&s=9582
30.06.2016 Økologisk mat er politikk, skriver Kari Gåsvatn i Nationen. Iblant får jeg spørsmål om hvorfor jeg kjøper økologisk mat: Tror du det er sunnere? Svar: Det er muligens sunnere, men det er jeg ikke så opptatt av. Når jeg velger økologisk, er det i solidaritet med bonden som dyrker maten. Jeg er rett og slett takknemlig for alle som gjør merarbeidet med å produsere mat uten bruk av gift. http://www.nationen.no/meninger/akologisk-mat-er-politikk/?share=czi06AFMAZGtWRpe5IIuCQGGa2OLynmKBla8NLQpyIp%2FjE2TV0IewR3tFij7sydEMv6P7%2Fz2hsKevl6j%2BrTHBA0cYU3nRSePfpZo6etXXQnXwRhpLc8iU9xOnD9zTsNtDAVmezIuZtDVo5HnNzPWSoqmiik145cCwoZtabqslzU%3D
4.07.2016: Økologidebatten sporer, skriver Andreas Viestad. Norge er en økologisinke. Den norske økologidebatten er unik, av mange forskjellige årsaker. Delvis fordi landbruket her til lands er annerledes enn i resten av Europa - mye på godt. Delvis fordi det hersker en forestilling om at maten vår er «nesten økologisk» - noe som både er nesten sant og nesten helt fullstendig usant, avhengig av hva slags mat det gjelder. Og fordi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås gjennom noen av sine mest profilerte representanter driver en kampanje mot økologisk mat. Det som skulle være landets fremste universitet innen landbruksfeltet (og miljø og biovitenskap!) har tatt side mot økologi. Ikke litt kritisk overfor noen typer dårlig praksis eller dårlig teori. Nei, de har lagt seg i skyttergravene og blitt myteskapere. http://www.dagbladet.no/kultur/norge-er-en-okologisinke/60264169
22.08.2016: Nervegift i økologisk landbruk. Flere miljøskadelige giftstoffer er tillatt brukt i økologisk matproduksjon. Maten regnes fortsatt som økologisk hvis den sprøytes med gift, så lenge giften er hentet fra naturen. Seniorforsker Arne Grønlund ved Norsk institutt for bioøkonomi mener markedsføringen skaper et feilaktig inntrykk av at den økologiske maten er ren og miljøvennlig. https://www.nrk.no/troms/nervegift-i-okologisk-landbruk-1.13100827
2.09.2016: Jo, økologisk mat er bærekraftig, svarer Regine Andersen i Aftenposten på danske Bjørn Lomborgs kritikk av økologisk mat. I Danmark ble den tilbakevist som fusk og fri fantasi. Lomborg
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 65 hevder i Aftenposten 31.8 at økologisk produksjon i stor skala vil kreve enorme landområder og sende folk i sultedøden. Ikke er det bedre for miljø og dyrevelferd heller, og det finnes ikke fordeler for helsen. Lomborg er en profilert klimaskeptiker og kjent for å plukke forskningsfunn ut av sine sammenhenger for å underbygge egne påstander. Den mest alvorlige påstanden fra Lomborg er at økologisk produksjon vil kaste tusener av mennesker ut i sultedød. Her har han tyngden av internasjonal forskning mot seg. Økologiske metoder gir høyere avlinger der de fattige bor. http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Jo_-okologisk-mat-er-barekraftig--Regine-Andersen-603677b.html
13.09.2016: Fire gale påstander om økologisk landbruk, skriver Bjørn Lomborg. Det er bedre for biodiversitet å produsere effektivt på litt jord og så la resten være natur, i stedet for økologiens fokus på ineffektiv produksjon med landbruk over alt. Lomborg er president for tenketanken Copenhagen Consensus Center som forsker på smarte måter for å gjøre verden bedre. http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Fire-gale-pastander-om-okologisk-landbruk--Bjorn-Lomborg-604332b.html?#&gid=1&pid=1
17.09.2016: Fire riktige påstander om økologisk landbruk, skriver Regine Andersen, daglig leder, Oikos – Økologisk Norge. Selv om man ikke har tilstrekkelig forskning til å påvise at økologisk mat er sunnere, så skåret økologisk best på alle disse områdene i rapporten til Vitenskapskomiteen for mattrygghet, skriver Regine Andersen. Skal fremtidens generasjoner kunne livnære seg, må de ha fruktbar jord å dyrke på. http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Fire-riktige-pastander-om-okologisk-landbruk--Regine-Andersen-604694b.html?
21.09.2016 NRK TV: Folkeopplysningen: Økologisk landbruk. Vitenskapsserie. Programleder og fysiker Andreas Wahl skiller myter fra fakta. Hvilke fordeler det har å velge økologisk mat? Hvor mange epler kan han spise før han får i seg farlige mengder sprøytemiddelrester. Han tester økologisk vin på Bondens Marked og besøker kuer som har levd både det økologiske og konvensjonelle livet. Sesong 3 (5:7). https://tv.nrk.no/serie/folkeopplysningen/KMTE50009315/sesong-3/episode-5#
21.09.2016: Full krig om NRK-program om økologisk mat. I kveldens Folkeopplysningen på NRK møtes Regine Andersen i Oikos og Andreas Wahl i ordklammeri om økologisk landbruk. Andersen mener NRK kun har valgt ut de klippene som passer med deres budskap. Serien produserers av Teddy TV for NRK1, og er inne i sin tredje sesong. Programserien er flere ganger klaget inn til Pressens Faglige Utvalg uten at de noen gang er dømt. - De bruker helt utdaterte eksempler, sier Regine Andersen i Oikos. De leter etter negative eksempler, som Pyretrin, et planteekstrakt som kan tillates brukt i økologisk landbruk, dersom alle forebyggende tiltak har sviktet. Pyretrin selges i Norge kun som hobbypreparat, og det omsettes i gjennomsnitt cirka 3 kilo virkestoff per år, i all hovedsak til private hagebrukere https://web.retriever-info.com/go/?p=669964&a=42574&sa=2024652&x=c57b534c8c0a140126c394a41f96dbdd&d=00958220160921250237547&s=9582
24.09.2016: Økologi-bevegelsen baseres på ideologi, ikke forskning, sier Andreas Wahl Blomkvist, medisinstudent og forsker, Aalborg Universitet, og Daniel Bieniek, masterstudent Samfunnsernæring, HiOA. Oppsummert ser det ut som Oikos har vært på økologisk kirsebærplukking når de presenterer sitt motsvar mot Folkeopplysningen. I sist episode går det utover påstander om fordeler med økologisk matproduksjon. Ingen nyhet for de som har sett kritisk på saken, men nyttige opplysninger til «folket,» levert på en imponerende måte. http://www.dagbladet.no/kultur/okologi-bevegelsen-baseres-pa-ideologi-ikke-forskning/63419667
26.09.2016: Folkeforvrengingen Wow! Skriver Live Svalastog Skinnes. Herregud NRK! Dette burde dere holde dere for gode til. Som blogger på gardsfruene.no har jeg har lenge sagt at vi opplever en kunnskapsglipp i befolkningen. At før levde man nærmere naturen, nærmere livsprosessene, og mange av de tingene som før var selvsagte, er ikke det i dag. Men dere gjør det ikke akkurat lettere for folk å holde seg oppdatert med slik vriding av sannheten som ble servert denne uken. Kom ikke her å fortelle meg at det er hipp som happ å sprøyte Roundup (gift) i gulmoden åker (rett før innhøsting) mot for å ikke bruke sprøytemidler. Akkurat som du ikke kan på noen måte overbevise meg om at griser i små båser på betonggulv inne hele livet som ikke ser dagslys har det LIKE BRA som utegående HappyPigs. Og å sammenligne de 3 kiloene natursprøytevern midlene som brukes hovedsakelig i hagebruk med de 883.000 kiloene pesteiner som blir brukt konvensjonelt ellers blir jo bare en vits. http://www.nationen.no/landbruk/folkeforvrengingen
28.09.2016 NRK TV: Folkeopplysningen om Genmodifisert mat. Fysiker Andreas Wahl skiller myter fra fakta. Hvor skeptiske har vi grunn til å være? Wahl møter miljøverneren som ble GMO-aktivist, lærer nye ting om grapefrukt. https://tv.nrk.no/serie/folkeopplysningen/KMTE50009415/sesong-3/episode-6
6.10.2016: Folkeforvirringen. Myteknusing fungerer dårleg der vitskapen er i støypeskeia. «Det hadde vore verkeleg opplysande dersom Folkeopplysningen ville gitt publikum ei forståing for vitskapleg
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 66 tenkemåte og prosess gjennom ei balansert framstilling og der dei intervjua forskarar som belaste også negative sider ved desse temaa,» skriv Unni Eikeseth som er kjemikar og universitetslektor ved lærarutdanninga, NTNU. Men det verkelege problemet er når Folkeopplysning-redaksjonen brukar metoden sin på tema der situasjonen langt ifrå er like klar. I årets sesong blir både økologisk landbruk og GMO putta inn i det same tronge konseptet, og det fell etter mi meining fullstendig igjennom. For vitskapen har ikkje alltid eit fasitsvar. Her svikta Folkeopplysningen som vitskapsformidlar. https://www.nrk.no/ytring/folkeforvirringen-1.13166655
27.09.2016: Økologisk skivebom, skriver Siri Helle, agronom, journalist og forfatter. Sjølvsagt er ikkje økologisk jordbruk perfekt. Men redsla for at økologisk jordbruk ikkje kan mette verda er ei noko merkeleg frykt som stort sett avgrensar seg til dei som er vane å tenke innanfor rammene av det konvensjonelle landbruket. FN, FAO, verdas utviklings- og småbrukarorganisasjonar har derimot ikkje problem me å sjå at det er meir enn nok fornybare matressursar i verda til å få både noverande og komande innbyggjarar, berre vi forvaltar dei rett. https://www.nrk.no/ytring/okologisk-skivebom-1.13152010
28.09.2016: – Anita Panman forteller om massiv interesse for årets ØKOUKE arrangement. – For meg er det i hvert fall helt ulogisk at ikke økologisk produksjon er bedre for miljøet enn det konvensjonelle landbruket. Når det er sagt, så må jeg også si at det finnes veldig mange bønder som gjør en utmerket jobb – selv om de ikke driver økologisk, sier Anita Panman, som er prosjektleder hos Fylkesmannen i Buskerud. – For meg er det viktig å verne om matjorda. Å få folk til å innse at dette er vår aller viktigste ressurs. I Norge utgjør dyrkbar mark bare tre prosent av det totale arealet, og desto viktigere er det at den ivaretas. http://www.dagsavisenfremtiden.no/lokalt/ma-velge-selv-1.783902
29.09.2016: Regine Andersen leder globale konsultasjoner om bønders rettigheter som arrangeres av FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO), sammen med indonesiske og norske myndighter i Bali, Indonesia. Bønders rettigheter til frø og genressurser er helt avgjørende for matsikkerheten, sier daglig leder i Oikos, Regine Andersen. Hun leder konsultasjonene sammen med den argentinske advokaten Carlos Correa. - Det er bøndene som siden tidenes morgen har utviklet det mangfoldet vi har i dag og som moderne planteforedling bygger på og det er bøndene som sikrer aktiv bruk av mangfoldet og kunnskapen knyttet til den i dag. Uten at de har grunnleggende rettigheter som muliggjør denne rollen, vil de ikke lenger være i stand til å ta vare på plantemangfoldet vårt. Det er fortsatt ganske runde formuleringer i Plantetraktaten, og det arbeides derfor med å få til mer retningsgivende bestemmelser for bønders rettigheter. http://www.oikos.no/aktuelt/leder-globale-konsultasjoner-om-bonders-rettigheter
19.10.2016: I forslag til statsbudsjett for 2017, varsler Landbruks- og matdepartementet at grunnstøtten til organisasjonene omgjøres til prosjektstøtte med virkning fra 2018. Daglig leder i Oikos, Regine Andersen, ser store utfordringer dersom Regjeringens forslag blir gjennomført. – Grunnstøtte er sentralt for å utløse frivillighet og for å ha mulighet til å søke om prosjektmidler. Det er grunnstøtten som danner fundamentet for dette. Hun sier videre at organisasjonen er avhengig av disse midlene, og at støtten gjør det mulig å holde den grunnleggende driften oppe. Prosjektstøtte kan ikke brukes fritt der det trenges. – Vi har en rekke prosjektansatte, men prosjektmidler er bundet opp til spesifikke prosjekter. Det er derfor bare noen få som jobber med informasjon til bl a forbrukere og medier, sier hun. Endringen vil også kunne gå utover kontinuiteten i organisasjonen i og med den økte usikkerheten den skaper for ansattes stillinger. – Et annet viktig argument mot en omlegging er byråkratiseringen det vil medføre. Det innebærer at organisasjonene vil bruke mye tid på å søke om penger, og ikke minst at staten vil bruke langt mer tid på å forvalte disse pengene, da midlene må lyses ut og prosjektsøknader vurderes. Jeg trodde ikke Frp ville gå inn for økt byråkrati, sier Andersen. http://www.oikos.no/aktuelt/regjeringen-vil-fjerne-grunnstotten-til-organisasjonene
9.12.2016: – Ikke framtidsrettet å skrote økomålene. Landbruks- og matminister Jon Georg Dale har lagt fram den nye Landbruksmeldinga. Radikale grep vil endre grunnleggende rammebetingelser for norsk landbruk og økomålene skrotes, om det går slik regjeringen vil. - Dette er ikke framtidsrettet, sier daglig leder i Oikos- Økologisk Norge, Regine Andersen. - Det er heller ikke en etterspørsel-basert politikk slik ministeren bebuder, for forbrukerne i Norge etterspør norsk-produsert økologisk mat. Det vil de ikke få uten klare mål for politikken, sier hun. http://www.oikos.no/aktuelt/ikke-framtidsrettet-aa-skrote-okomaalene
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 67 1.11.2016: Forskerne er sikre på at jordas lagre av fosfor vil gå tom en gang i løpet av 20-30 til 100 år. At fosfor er livsviktig er det ingen som bestrider. Både planter, dyr og mennesker er helt avhengige av fosfor for å kunne vokse. Fosfor er en helt avgjørende ingrediens i kunstgjødsel, som igjen er hele fundamentet for at det er mulig å brødfø over syv milliarder mennesker på jorda. Problemet er at fosfor er en ikke fornybar ressurs med stadig økende etterspørsel som kun utvinnes av fosforstein, som igjen bare finnes i noen få land, hvorav flere ustabile regimer. Verden fikk en liten «wake-up-call» om fosfor i 2008 da prisene på verdensmarkedet steg med 800 prosent i løpet av én måned. http://www.dn.no/nyheter/utenriks/2016/11/01/0627/Forskning/nar-det-er-tomt-her-er-verden-ille-ute
• Homeopati i landbruket
17.11.2016: Fakta om homeopati i landbruket. Skeptikere til homeopati risikerer å gå glipp av et viktig redskap i kampen for bedre dyrehelse, skriver Rune Stølen Fossberg. Han henviser til Marte Fandrem, avdelingsingeniør ved NTNU Vitenskapsmuseet, som spør om hvordan homeopati fikk feste i økolandbruket, og anser det som et problem. Tall fra norske dyrs helsekort viser at til nå i 2016 har 16 dyr fått homeopatisk behandling. 10 dyr har fått kombinasjon av flere typer alternativ behandling. 1 dyr har fått behandling med homeopati og konvensjonell behandling samtidig. Tallene skiller ikke på økologisk landbruk eller konvensjonelt landbruk. http://www.nationen.no/kronikk/fakta-om-homeopati-i-landbruket/
26.11.2016: Government advisor accuses environmentalists of exploiting fears over use of antibiotics in farming. A row has broken out over antibiotics in farming after the Government's top livestock advisor accused green lobbyists of "exploiting" fears over superbugs to sell more organic food. Dr Ian Brown, chair of the Advisory Committee on Animal Feedstuffs, criticised what he called an “orchestrated campaign” to discredit mainstream agriculture by blaming farmers for the rise of drug- resistant bacteria. He suggested the Soil Association, which counts the Prince of Wales among its patrons, is using the issue as a “Trojan Horse” to help its members make more profit. And he claimed green groups had “misrepresented” facts and figures to support their aims. Alongside the Soil Association, ASOA members include The Campaign For Real Farming, which advocates “economic democracies” of community-owned small and medium-sized farms, as well as the Bio-dynamic Agricultural Association, which takes its ideas from anthroposophy, the brainchild of Rudolf Steiner, one of the pioneers of organic farming. http://www.telegraph.co.uk/news/2016/11/26/government-advisor-accuses-environmentalists-exploiting-fears/
• Fugler og rovdyr
6.11.2016: NOF slår alarm: 421 millioner fugler borte på 30 år. Bestandene for mange fuglearter raser. Tap av verdifulle våtmarksområder bidrar til å forverre situasjonen, mener naturvernrådgiver Martin Eggen. Vipa er allerede forsvunnet over store deler av landet. Det er bare en uke siden WWFs «Living Planet»-rapport ble lagt fram. Denne viser at to-tredeler av dyrelivet i verden som fantes i 1970 vil være borte om få år. Naturvernorganisasjonen kaller det hele «En menneskeskapt masseutryddelse», og viser til at totalbestanden til de 3706 undersøkte artene synker dramatisk. Nå advarer NOF om at bestandene raser for mange fuglearter i Norge, og mener dette indikerer omfattende problemer for hele økosystemet. På 30 år har hele 421 millioner fugler forsvunnet fra Europa. 90 prosent av tilbakegangen er hos arter som tidligere har vært tallrike og utbredt, skriver NOF i en pressemelding. Rundt én prosent av fuglene forsvinner i Europa hvert eneste år. Kjente og kjære arter som stær, gråspurv og sanglerke er blant artene som er berørt. https://www.nrk.no/nordland/nof-slar-alarm_-421-millioner-fugler-borte-pa-30-ar-1.13206560
3.10.2016: Frykt og fotosyntese. Rovdyrene bidrar til biologisk mangfold og gjør trolig også miljøet mer robust overfor forstyrrelser og påvirkninger. De spiller dermed også en viktig rolle for flere økosystemtjenester, og miljøforvaltningen har mye å tjene på å ta godt vare på dem, skriver Markus Lindholm. Psykologer liker ikke frykt. Men frykt er en viktig faktor både i økologi og evolusjon. Nå har forskerne begynt å interessere seg for en bevegelse, som forplanter seg kaskadeaktig ovenfra og ned gjennom næringskjedene. På landjorden har trofiske kaskader vært vanskeligere å studere, og betydningen av store rovdyr for økosystemene var lenge uklar. Men man fikk en gylden anledning til å studere fenomenet på 1990-tallet, da 41 ulver ble introdusert på nytt i Yellowstone National Park, nesten
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 68 hundre år etter at de var blitt utryddet. Effektene var uventet store og mangslungne. http://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/Frykt-og-fotosyntese--Markus-Lindholm-605729b.html
RUDOLF STEINER - ANTROPOSOFI
Cato Schiøtz holdt våren fire innføringsforedrag på Litteraturhuset våren 2016. Alle fire foredragene er filmet og ligger på YouTube. 1) Hva er antroposofi? 2) Rudolf Steiners biografi og livsverk. 3) Rudolf Steiner og Norge. 4. Antroposofi og kristendom. Arr.: Forum Berle og Antroposofisk Selskap i Norge. Video: Johannes Granseth. https://www.youtube.com/channel/UC3GMMNkl3zvZk9ODvWv4H1g
25 år etter Jørgen Smit dødsdag i Arlesheim var 10.5.2016 og 21. juli er 100 år etter hans fødsel 1916 i Bergen. Jørgen vokste opp som nummer to av syv sønner av Christian Smit i Bergen og senere i Oslo. Han studerte klassisk filologi i Oslo og Basel med det antikke Grekenland som hovedemne. Fra 1941 til 1965 arbeidet han som lærer ved Steinerskolen i Bergen. https://no.wikipedia.org/wiki/Jørgen_Smit Fra 1966 til 1975 bygget han opp lærerlinjen for steinererskolelærere ved Rudolf Steiner-seminaret i Järna, Sverige, som han var med å starte allerede 1961. Lærestedet vokste fram i samarbeid med bl a maleren Arne Klingborg, arkitekten Erik Assmussen og entreprenøren Åke Kumlander. I 1975 ble Jørgen Smit utnevnt til medlem av Vorstand i Goetheanum, Dornach, Sveits. Senere ble han også leder for den «Pedagogiske seksjonen». Mer en halvparten av de 4889 forelesninger han holdt, gav han under sine 16 år i Dornach. http://www.joergensmit.org/de/html/biografie/index.html
6.02.2016: Arvinger velger vekk familiebedriften. Se VIDEO med Christoffer Braathen (36), arving av Oso Hotwater. Braathen vil flytte inn på Braathen-familiens gård i Sørkedalen. Ved hjelp av deres alternative nettverk vil de omgjøre gården til en opplevelses- og villmarksleir. Vi vil at folk skal bruke kroppen på jordet eller i skogen. Vi ønsker å forandre mennesker gjennom opplevelser fremfor lektyre, sier Braathen. Det skal dyrkes økologisk mat, kurses i kosthold, og tilbys behandlinger som stressmestring, silent retreat, meditasjon. Rudolf Steiner sa noe om sin egen filosofi. Du kan ikke lese deg til en forståelse av filosofi, du kan bare leve den ut for å forstå. http://www.dn.no/magasinet/2016/02/05/2125/Dokumentar/arvingene-som-valgte-sin-egen-vei
The conference The Soul of Europe, July 28 to 31had moved through cities of East Middle Europe and is heading now towards the North – to Lahti in Finland. The 7th conference will be organized by the Anthroposophical Society in Finland and the Section of Social Sciences at the Goetheanum. The developments in the Ukraine beginning in spring 2014 brought forth deep uncertainties. The confidence in the good order of Europe was threatened. The old opposition between East and West seemed to rise again to the surface. The different ways of coming to terms with the transformation processes after the events of 1989-1991 in the countries of the former Warsaw Treaty became evident. http://soulofeurope.net/en/invitation/
In 2016 we are celebrating 25th anniversary since foundation of Antroposophical Society in Russia. Our annual conference will be devoted this date. The Conference takes place in Moscow on March 11-13. We would be happy to see you. The theme is “Antroposophical Society in Russia. 25 years: results and opportunities”.
24.3.2016: Se video fra: Meditation und Gesundheit - Kongress im März 2016 (Anthroposophische Meditation, Selbstheilung etc.) Menschen, die regelmäßig meditieren, leben gesünder, sind seelisch ausgeglichener und stehen ihren Mitmenschen empathischer gegenüber. Das belegen zahlreiche Forschungsergebnisse. Dieses Phänomen der Selbstheilung wurde im März 2016 auf dem Kongress "Meditation und Gesundheit - Erfahren - Üben - Begegnen" in der freien Waldorfschule Berlin Kreuzberg diskutiert und beleuchtet. https://www.youtube.com/watch?time_continue=1&v=rHk1WntlROA Meditation Worldwide Meditationsnätverket ”Goetheanum Meditation Worldwide” förbereder en konferens i juli 2017. Där ska för intresserade presenteras det nätverket under de senaste åren upparbetat av en meditativ mångfald. I år träffas nätverkets medlemmar för att förbereda detta mellan 30 juni – 3 juli. Specificerade detaljer om konferensen 2017 meddelas efter förberedelsearbetet. http://meditation.goetheanum.org/Die-Initiative.2367.0.html
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 69 1.07.2016: Abwechslungs- und temporeich Die Junge Bühne zeigt ‹Peer Gynt› von Henrik Ibsen am Goetheanum. Andrea Pfaehler hat dafür das Stück von Henrik Ibsen auf rund zwei Stunden Spielzeit verdichtet. Kraftstrotzend, ideenreich und gewissenlos jagt der Held durch sein Leben. Kurz nur sind die Augenblicke seiner Besinnung – erst die Angst vor dem bevorstehenden Ende zwingt ihn zum Innehalten. In den ersten drei Akten stellt der jugendliche Peer die Weichen für das, was folgt. Der vierte Akt ist die Erfolgsgeschichte eines Selfmademans, der sich den Traum von Reichtum und Anerkennung erfüllt hat. http://www.junge-buehne.ch http://www.anthromedia.net/de/artikel-dateilansicht/article/abwechslungs-und-temporeich
GOETHEANUM – DORNACH - SVEITS
20.7.2016: Nun ist der grösste Clown der Schweiz 80-jährig gestorben https://www.youtube.com/watch?v=DE88iZJ6Ht8 1961 wird in Zürich standesamtlich geheiratet und 1964 in Paris nach dem Ritus der anthroposophischen Christengemeinschaft. Warum zweimal, wollte ich beim Gespräch von Dimitri wissen. «Weil wir uns beide für Anthroposophie und geistige Werte interessieren und in Paris einen sehr netten Priester kennen gelernt haben.» Dann geriet er ernsthaft ins Schwärmen. Über die Anthroposophie und Rudolf Steiner. «Wenn man einmal die Schriften von Rudolf Steiner gelesen hat, kommen einem alle anderen religiösen Schriften blass vor. Rudolf Steiner hat die Pädagogik revolutioniert und mit der Homöopathie auch die Medizin. Für mich das Allerwichtigste: Er hat eine Philosophie begründet, die einen total frei lässt.» Das Goetheanum Hier noch ein älteres Interview in dem er konkret zu seiner Beziehung zur Anthroposophie befragt wurde: Sind Sie bekennender Anthroposoph? Dimitri: Ich habe immer Hemmungen, das so zu sagen. Ich bin nicht Mitglied der anthroposophischen Gesellschaft, denn ich bin gerne total frei und unabhängig. Aber das Schöne ist, dass die Anthroposophie nicht darauf besteht. http://www.aargauerzeitung.ch/schweiz/der-groesste-clown-der-schweiz-ist-tot-dimitri-wollte-den-menschen-freude-machen-130438573
30.4.2016: Goetheanum Im Auenland der Anthroposophen. Der surreale Bau scheint aus einem Land vor unserer Zeit zu stammen. Dennoch ist er Ausdruck einer der grössten Reformbewegungen des 20. Jahrhunderts. Hier lernt der Mensch, sich selbst zu finden. Im Hobbitdorf fliesst der Brandywein, ein goldbrauner Fluss, entsprungen im Abendrotsee. Hier leben die Elfen, hoch über dem Boden der Hügel des Auenlandes in Mittelerde, wie Autor J. R. R. Tolkien seine Phantasiewelt nennt. http://www.nzz.ch/schweiz/aktuelle-themen/goetheanum-im-auenland-der-anthroposophen-ld.16998
25.04.2016: Goetheanum-Gartenpark: Neu weiden hier auch Schafe. April helfen im Goetheanum- Gartenpark neu – zusätzlich zur sechsköpfigen Kuhherde – auch Bergschafe beim Beweiden der Wildwiesen. Seit 2003 grast von Frühjahr bis Herbst auf dem Goetheanum-Gelände eine kleine Kuhherde. Auf Initiative von Paul Pieterse von der Goetheanum-Gärtnerei weiden seit 25. April auch Schafe im Gartenpark. Sie sollen die steileren Hänge und die von den Kühen gemiedenen. Suchte dafür nach einer "Rasse mit Charakter" und stieß dabei auf Engadiner Schafe. Sie seien "umgänglich, robust und können das ganze Jahr über tragen". Das Engadiner Bergschaf löst dabei nicht nur eine Verbuschung auf: "Sie sehen einfach schön aus", so Paul Pieterse. Die Schafe kommen von einem Schweizer Biohof, bei der Beweidungsstrategie hilft die Firma Naturpflege. Sie hat sich darauf spezialisiert, Tiere zur Beweidung bereitzustellen und dabei den besonderen Bedingungen vor Ort gerecht zu werden. https://www.goetheanum.org/Herzlich-Willkommen-beim-Goetheanum.45.0.html?&tx_ttnews%5Btt_news%5D=4508&cHash=1dca591ef4006796475900e8082d3a49
31.10.2016: The 15 most peculiar homes in Switzerland. Swiss homes tend to be pretty conventional, but there are some exceptions – like the ones listed here. 4) On top of the hill in Dornach in canton Solothurn, you can see a striking number of houses with round corners and asymmetrical roofs. This fairy-tale architecture is part of the Goetheanum residential area. The buildings of this anthroposophical institution were designed by Rudolf Steiner and built in the 1920s. Later, another 170 such anthroposophical buildings were constructed. http://www.architekturpfad.ch/fileadmin/architektur/Dateien/Leseprobeseiten_Architekturführer.pdf The philosophy of this type of architecture is that houses should blend in with nature and be made of natural building materials, like wood. http://www.swissinfo.ch/ger/ausgefallen-wohnen_die-15-eigenartigsten-haeuser-der-schweiz/42364392
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 70 ØKONOMI
4.02.2016: Den nye klimaforskinga og økologisk økonomi. Ein gong var klimaforsking noko meteorologane dreiv med. No er også juristar, psykologar og historikarar på saka. – Globalt ser vi stadig fleire praktiske døme på økonomiske system som spring ut av økologisk øko-nomi, seier Ove Jakobsen, ved Nord universitet. – Ei retning er inspirert av Rudolf Steiner og antroposofien, der pengar ikkje er eit mål, men eit middel til å realisere samfunnsmessige verdiar. http://www.forskerforum.no/wip4/den-nye-klimaforskinga/d.epl?id=2561770
16.04.2016: Bankuvesenet. Bankene spiller en viktig rolle i det økonomiske liv ved å overføre kapital fra sparing til investeringer, ved å stille likviditet til disposisjon og ved å forestå nødvendig betalingsformidling, skriver Lars Hektoen i Klassekampen. Lønnsomme banker hevdes fra finansnæringenes side å bidra positivt til verdiskapningen i samfunnet. Men det er forskjell på fortjeneste og reelle verdier. Jeg tror mye av årsaken ligger i at dagens storbanker er organisert som aksjeselskaper og dermed lever med en iboende interessekonflikt. Et aksjeselskap, samme hvor mye man snur og vender på det, har som overordnet mål å skape høyest mulig avkastning til aksjonærene. I Norge, og spesielt internasjonalt, er det de lokalt orienterte sparebankene og kooperative banker som i størst grad har unngått krisene. Dersom vi er enige i at en bank først og fremst er en samfunnsinstitusjon og ikke en pengemaskin til beste for noen eiere, burde vi ikke da innføre regler for å stimulere samfunnsorienterte banker, som sparebanker og kooperative banker?
11.06.2016: Det finnes banker som ikke først og fremst vil tjene penger, men tjene samfunnet. Etter Panama Papers-avsløringene merker Norges etiske bank økt pågang. I mars fikk Cultura Bank 46 kontoforespørsler. I april, etter at Aftenposten hadde avslørt hvordan DNB og Nordea hadde lagt til rette for at kunder kunne skjule penger i skatteparadis, fikk de 251 forespørsler. I mai nærmere 100. - Når banker drives med rene lønnsomhetsmålsettinger, fører det til ulike varianter av finansakrobatikk. Jeg tror folk ser at det ikke er samfunnsnyttig, og at det finnes alternativer, sier banksjef i Cultura, Kjell Fredrik Løvold. Banken er den eneste banken i Norge som forteller hva innskyternes penger går til. - Når vi får en låneforespørsel, spør vi først: Hva skal pengene brukes til? Det er utgangspunktet. Values, som er et nettverk av såkalt etiske banker, som deler målet om bærekraftig økonomisk, sosial og miljømessig utvikling. http://www.vestviken24.no/vv24naringsliv/bank-finans-og-forsikring/okonomi-og-naringsliv/cultura-bank-har-etikk-som-fremste-verdi/s/5-83-38603
16.11.2016: Cultura bank beste bank på etikk. De 13 bankene scorer alt fra 97 til 7 prosent i undersøkelsen som har sett på bankenes ret-ningslinjer for etikk- og bærekraftsarbeid. Flere norske banker svikter i kampen mot klimaøde-leggelser og våpenhandel, og de scorer lavt på åpenhet og ansvar. Det viser en stor kartlegging av bankenes retningslinjer for etikk og bærekraft. http://www.aftenposten.no/okonomi/Flere-norske-banker-far-strykkarakter-i-stor-etikkundersokelse-Sjekk-hvordan-din-bank-scorer-608779b.html
15.11.2016: GLS Bank belegt erneut 1. Platz im Banken-Vergleich ”Fair Finance Guide” dass sie das Geld ihrer Kundinnen und Kunden besonders verantwortungsvoll anlegt und dabei Rücksicht nimmt auf Menschen, Gesellschaft und Umwelt. https://www.gls.de/privatkunden/ueber-die-gls-bank/presse/pressemitteilungen/gls-bank-belegt-erneut-1-platz-im-banken-vergleich-fair-finance-guide/
Pengevirke nr 4-2015 har delingsøkonomi som hovedtema. Les om Snapsale Airbnb Uber. Myriam Bouré gir oversikt over hva som rører på seg i samarbeidsøkonomien. Samarbeidsøkonomi er et videre begrep som rommer mer enn bare samarbeidsforbruk. Teknologien som understøtter økonomien som er i rivende utvikling. Delingsøkonomi – „ny vin eller nye flasker“, spør Lars Pehrson, administrerende direktør i Merkur Andelskasse. Den norske appen Snapsale gjør det enkelt å kjøpe og selge brukte ting. https://www.cultura.no/Pengevirke/Pengevirke-nr-4-2015/
22.08.2016: Tidsbank på Tøyen. På Tøyen kan du bake en kake, i bytte mot opplæring i Photoshop. En bank der du gjør innskudd i timer, ved at du bidrar med kompetanse og tjenester og kan ta disse ut i tjenester. Slike tidsbanker finnes allerede flere steder i verden og er som avanserte bytteringer en til en. Dette foregår mellom privatpersoner og ikke mellom forretninger. Er du frisør, kan du ikke klippe hår, det ville vært svart arbeid. Derimot kan du kanskje lære noen å spille piano? Eller strikke? Hensikten er å utnytte lokale ressurser, binde innbyggerne sammen og løse sosiale utfordringer. – Alle har noe de kan
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 71 bidra med, sier assisterende banksjef Jannike Østervold i den etiske banken Cultura Bank som er med på laget. http://www.dagsavisen.no/oslo/tidsbank-pa-toyen-1.760183#
4.08.2016: Hon styr Ekobanken mot en hållbar värld. Annika Laurén är bankchefen och har transparens som ledord. I nästan trettio år har hon sett Ekobanken växa och visat att det går att driva en socialt medveten bank i praktiken. När det kom en ny lag 1996 som gjorde det möjligt att bilda medlemsbanker, tog Ekosparkassan i Järna i Sörmland chansen att starta en kooperativ bank i 1998 och bildade Ekobanken. – Tiden var mogen för att utveckla verktyg för samverkan kring lånande och sparande. Ett av ledorden var att det skulle finnas transparens, så att människor vet vad deras pengar går till, säger Annika Laurén. Etiska banker finansierar ett hållbart samhälle. Några av Annika Lauréns inspirationskällor är ekonomen och författaren E. F Schumacher som bland annat skrivit mycket om småskalig ekonomi, och antroposofen Rudolf Steiners texter om vad samhälle och ekonomi är. Kriterierna för att låna är att pengarna ska gå till verksamheter som skapar ett socialt, kulturellt eller miljömässigt mervärde eller som har stor betydelse för bygden. Regelverket för att starta en ny bank i dag är för komplicerat och det behövs enorma kapital. Däremot tror hon att de etiska banker som finns kan få konventionella banker att bli mer etiska. Fakta: Ekobanken cirka 2000 medlemmar och cirka 5000 kunder. Just nu har de omkring 400 aktiva låntagare. http://www.landetsfria.se/artikel/124199
21.05.16: Triodos Europas größte Öko-Bank kommt nach Berlin. Gute Konditionen sind für viele Berliner längst nicht mehr das einzige Kriterium, wenn sie Geld anlegen oder einen Kredit aufnehmen. Insbesondere angesichts zahlreicher skandalöser Vorfälle nicht nur beim Branchenführer Deutsche Bank suchen sie sich lieber ein „sauberes“ Geldhaus für ihre Finanzgeschäfte. Von diesem Trend profitiert in besonderem Maße bereits die auf nachhaltige (also ethisch und ökologisch einwandfreie) Geldanlagen und Darlehen spezialisierte Bochumer GLS-Bank, die bereits seit einigen Jahren eine Filiale in der Hauptstadt betreibt und eine kräftig steigende Kundenzahl verzeichnet. Rund 3 000 Kunden hat die Triodos-Bank schon heute in Berlin. Insgesamt hat die Triodos-Bank weltweit rund 600 000 Kunden, davon 12 000 in Deutschland. http://www.berliner-zeitung.de/berlin/triodos-europas-groesste-oeko-bank-kommt-nach-berlin-24094620
• Sivilsamfunn og tregrening
7.08.2016: Nicanor Perlas: Zivilgesellschaft hat erneuernde Kraft. Die Zivilgesellschaft sei in der Lage, neue Möglichkeiten aufzuzeigen und neue Initiativen in die Welt zu bringen, sagt Globalisierungskritiker Nicanor Perlas (München). In der Zivilgesellschaft liegt die Kraft für kulturelle Erneuerung. Soziale Dreigliederung handelt aus der Sicht von Perlas „von verschiedenen Sichtweisen und Perspektiven auf eine Sache“, um einen Prozess und einen gemeinsamen Weg. Er warnt auch davor, sie als „ein fertiges Produkt“ darzustellen oder die Kenntnis der Theorie darüber zur Vorbedingungen für gesellschaftliches Engagement zu machen. Die Mitwirkenden verstünden, dass die Probleme nur dann gelöst werden, wenn möglichst viele verschiedene Perspektiven und Expertisen dazu beitragen. http://www.nna-news.org/de/nachrichten/artikel/nicanor-perlas-zivilgesellschaft-hat-erneuernde-kraft-2569/
Hardangerakademiet har siden tusenårsskiftet holdt årlige fredssymposier i Jondal. Sommersymposium 2016 «State of the World». Johan Galtung: Rettferdig fordeling, kretsløpsjordbruk og økonomi. Dr. Vandana Shiva er en verdenskjent indisk fysiker, økolog, forfatter og aktivist. Ove Jakobsen og Jostein Hertwig: Fremtidsbilder av et «livskvalitetssamfunn». En ny økologisk økonomi forutsetter endringer på system nivå, næringslivspraksis og på individuelt nivå. Fordypningskurs 31.7.- 1.8.: Det tredelte samfunn. Hvordan er dynamikken mellom åndsliv, rettsliv og næringsliv i dagens samfunn? Hva er den indre lovmessigheten for hvert av områdene? Filosofen Rudolf Steiner fremsatte sine samfunnsreformatoriske tanker om den sosiale tregrening ved slutten av første verdenskrig. Kan Steiners ide om "Frihet i åndslivet, likhet i rettslivet og broderlighet i næringslivet" inspirere og hjelpe oss mot en fremtid som krever avgjørende og store veivalg? Karl Milton Hartveit, forfatter og pedagog: Bakgrunner for Rudolf Steiners tregreningsimpuls. Politiske og spirituelle utviklingstrekk i Europa tidlig på 1900-tallet. Magne Skrede, pedagog og musiker: Hvor stor frihet er det i vårt åndsliv? Jostein Hertwig, juridisk direktør: Kan rettslivet bli en garantist for biologisk mangfold? For rent hav, ren luft, ren jord?
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 72 For rettferdig fordeling av mat? Professor Ove Jakobsen, økonom: Ny økonomi basert på samarbeidende nettverk. http://hardangerakademiet.no/kalender
• Borgerlønn
Forum 1-2016: ”Medborgarlön skulle kunna bli vår tids viktigaste experiment”. Olika röster om medborgarlön i Süddeutsche Zeitung http://www.sueddeutsche.de/wirtschaft/volksabstimmung-im-juni-geldregen-ueber-basel-1.2822421. Det schweiziska folket kommer snart att rösta om förslaget att införa medborgarlön – det är tämligen säkert att det blir ett ”Nej”. Och det är synd. Ty idén är så bra att man äntligen skulle våga förverkliga den. Ett förslag som vi borde ha mod till. ”För många ekonomer, företagare och aktivister är Schweiz världens centrum. Under de närmaste veckorna avgörs där framtiden för en idé som i grunden skulle kunna förändra vårt sätt att umgås med ekonomi. En del ser i den inget mindre än det logiska nästa steget till ett högre utvecklat samhälle: En landvinning för vår civilisation jämförbar med lagstadgad sjukförsäkring och allmän skolplikt. Andra menar att det är ett vansinnigt projekt, uttänkt av drömmare som vägrar att göra bruk av en miniräknare. ... En ovillkorlig medborgarlön är ett av de bästa svaren på vår tids utmaningar som är präglade av automatisering och teknisering. Den ställer människan och hennes behov i centrum och tvingar oss därigenom att ta itu med det meningsfulla med arbete. ... Det skulle kunna bli vår tids viktigaste experiment.” http://www.antroposofi.nu/fileadmin/dokument/Forumfiler/1- 2016_Forum_Antroposofi_webb.pdf
6.01.2016: Frykter nye klasseskiller. Professor Andrew McAfee mener drastiske tiltak som borgerlønn kan bli nødvendig for å forhindre ekstrem ulikhet i fremtidens digitale økonomi. I over 200 år har folk spådd slutten for arbeid, og de har tatt feil – veldig, veldig feil. Ikke bare har vi klart å finne nye jobber hver gang vi har gjort teknologiske fremskritt, vi har funnet bedre jobber som har gjort at produktiviteten har gått opp – og med den levestandarden. Andrew McAfee er en toneangivende forsker ved Massachusetts Institute of Technology (MIT), og studerer hvordan teknologi endrer arbeidsliv, økonomi og samfunn. http://www.dn.no/grunder/2016/01/06/1858/Roboter/frykter-nye-klasseskiller
14.03.2016: Wenn 10er-Nötli gratis verteilt werden. Das Schweizer Fernsehen berichte von der Flyer- Aktion im Hauptbahnhof Zürich und der Medienkonferenz in Bern. Die Finanzierung des bedingungslosen Grundeinkommens kommt in Reichweite. Die Kampagne für die Abstimmung am 5. Juni ist lanciert. http://www.srf.ch/news/schweiz/wenn-10er-noetli-gratis-verteilt-werden
17.03.2016: Enormes Medienecho zum Grundeinkommen, Fernsehen, Online- wie Printmedien berichteten ausführlich und haben das Thema breit bekannt gemacht. Das Medienecho dazu war enorm: Auch die Frage der Finanzierung des Grundeinkommen hat sich einen bedeutenden Schritt weiter geklärt. http://www.anthromedia.net/de/artikel-dateilansicht/article/enormes-medienecho-zum-grundeinkommen/
5.06.2016: Søndag 6.6.2016 går sveitsere til stemmeurnene for å avgjøre om alle innbyggere skal ha rett på en ubetinget borgerlønn hver måned. Summen for en slik minstelønn er ikke fastsatt, men eksperter vurderer at det kreves minst 2.500 sveitserfranc - tilsvarende 21.000 kroner - for å få endene til å møtes i det velstående landet. Bokostnadene i Sveits er skyhøye, og alle er pålagt å ha privat helseforsikring. Personene bak forslaget mener derimot at tiden er innen for en garantert minstelønn. Den teknologiske utviklingen som blant annet har medført at roboter erstatter fabrikkarbeidere, har gjort arbeidsplassene i landet langt mer utrygge, mener de. Ifølge meningsmålingene har forslaget støtte blant kun hver fjerde sveitser, men initiativtakerne klarte likevel å få til en folkeavstemning, noe som i Sveits krever 100.000 underskrifter. Arbeidere som allerede tjener over garantisummen vil derimot ikke få noen ekstra penger. http://www.dn.no/nyheter/utenriks/2016/06/05/0948/Sveits/sveits-holder-folkeavstemning-om-borgerlnn
5.06.2016: Sveitsere sier nei til borgerlønn. 78 prosent sier nei til forslaget om å gi alle innbyggere rett på en ubetinget borgerlønn hver måned, ifølge en prognose. I forkant har regjeringen rådet folk til å stemme nei til forslaget, og meningsmålinger tyder på at det kommer til å skje. http://www.vg.no/nyheter/utenriks/sveits/sveitserne-sa-nei-til-borgerloenn/a/23703405
22.06.2016: Buch zum Bedingungslosen Grundeinkommen erschienen. Alanus-Professor schreibt über den Geist der Demokratie. Volksabstimmung in der Schweiz veröffentlicht Sascha Liebermann, Professor für Soziologie an der Alanus Hochschule für Kunst und Gesellschaft, den Band „Aus dem Geist der Demokratie: Bedingungsloses Grundeinkommen“ im Verlag Humanities Online. Darin erscheinen
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 73 einige der von ihm verfassten Blogbeiträge für die Initiative „Freiheit statt Vollbeschäftigung“. In der Schweiz wurde am 5. Juni über das Bedingungslose Grundeinkommen abgestimmt. Obwohl sich knapp 77 % gegen die Einführung ausgesprochen haben, wurde durch die Volksabstimmung die Debatte wiederbelebt. „Beim Bedingungslosen Grundeinkommen geht es um mehr, als nur darum, eine arbeitsmarkt- oder sozialpolitische Alternative zu finden. http://www.anthromedia.net/de/artikel-dateilansicht/article/buch-zum-bedingungslosen-grundeinkommen-erschienen/
3.10.2016: Daniel Häni ist Unternehmer und Mitinitiator der Volksinitiative ‹Für ein bedingungsloses Grundeinkommen› in der Schweiz. Was machst du gerade auch noch? Ein Buch schreiben. Wieder mit Philip Kovce. Arbeitstitel: ‹Was wäre, wenn wir tun, was wir wollen?›. Es ist ein Manifest zum Grundeinkommen mit 95 Thesen zur Zukunft der Arbeit. 500 Jahre nach Luthers Thesen geht es dabei natürlich nicht mehr um den Ablasshandel der Kirche, sondern um den Ablasshandel, der heute mit der Arbeit stattfindet. Was macht dich lebendig? Das Gespräch. Woran bist du zuletzt aufgewacht? An der ‹Selbstbestimmungsinitiative› der svp. Es ist ein verflixt geschickter Schachzug. Wie 1992 bei der ewr-Abstimmung findet eine Begriffsbesetzung statt. Damals geriet die Begriffshoheit über die ‹Schweiz› und die ‹direkte Demokratie› in deren Hand. Nun steht der Begriff der ‹Selbstbestimmung› auf dem Spiel. Den dürfen wir uns nicht nehmen lassen. Und die beiden anderen müssen wir uns zurückholen. Unsere Schweiz ist weltoffen, nicht Feind, sondern Vorbild der eu und hat die beste Demokratie der Welt. Über die echte Selbstbestimmungsinitiative wurde am 5. Juni 2016 abgestimmt. http://dasgoetheanum.com/texte/2016/10/3/daniel-hni-fr-gute-fragen
17.09.2016: Får lønn for å gjøre ingenting. 2000 finner skal delta i et eksperiment der de får lønn for å gjøre akkurat det de har lyst til. En lignende ordning kan hindre opprør og kaos her hjemme i framtida, mener en norsk professor. Hva gjør du hvis du får 90 000 kroner skattefritt i lønn i året uten spørsmål eller krav til å gjøre noe? Det må 2000 innbyggere i Finland ta stilling til når de får samfunnslønn fra staten til neste år og i to år framover. Forsker Ville-Veikko Pullka mener samfunnslønn er løsningen når robotene tar over jobbene våre. Samfunnslønn, også kjent som borgerlønn eller garantert minsteinntekt, er en ordning der innbyggerne får gratis penger uten reservasjoner. – Samfunnslønn ville forandret livet mitt. Så enkelt er det, sier Soili Takkala. Hun mener ordningen vil gjøre det mye enklere å jobbe når mulighetene byr seg, enn med dagens arbeidsledighetstrygd. – Jeg får ikke fulltidsjobb, men jeg kan enkelt få deltidsjobb eller frilanse. Nå kan jeg ikke gjøre noe av det, for da risikerer jeg å miste hele arbeidsledighetstrygden min. https://www.nrk.no/viten/xl/far-lonn-for-a-gjore-ingenting-1.13070988
3.09.2016: – Blir det her som i en del andre land, med over 10 prosent arbeidsledighet og «kjøpers marked» for arbeidskraft, kan alt det vi setter pris på ved fedrelandet forsvinne som dugg for sola, sier bokaktuelle Ottar Brox. Veteranen innen samfunnsforskning er aktuell med boka På vei mot et postindustrielt klassesamfunn. I boken skriver han: «Borgerlønn ville gi alle en rett til et begrenset beløp hver måned som en ville klare å leve av selv om en ikke hadde andre inntekter og brukte tida til forfatterskap, matauk eller veldedig arbeid. I en brosjyre skrevet av Anja Askeland og Peter Normann Waage vises det til økonomer med Alfred Nobels minnepris som går inn for forskjellige former for borgerlønn. Men det sier seg selv at et slikt overføringssystem ikke kunne improviseres – og vi er jo heller ikke i en akutt situasjon som gjør det nødvendig – nå. Men det er minst like viktig å være forberedt på sysselsettingskrise som på andre nasjonale krisesituasjoner – som epidemier eller militær usikkerhet.» http://www.klassekampen.no/article/20160903/ARTICLE/160909988
SEKEM
16.03.2016: Rembert Biemond. Next to Dr. Ibrahim and Helmy Abouleish, the SEKEM Board of Directors has seven other members. Four times a year, the board meets in SEKEM to discuss the situation of business and strategic issues. The board members are nominated by SEKEMs owners and elected for three years. They bring a wide range of experiences and expertise in different fields. The today 57 year-old Rembert Biemond found such challenges during the 1970s by studying economy. The reason: “During these years there were already alternative approaches in education or agriculture. But in business, however, everything was still very conservative. I strived to study economics to make a change.” After graduation, Rembert found the difficult work he was looking for at the energy company Shell. “Some-
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 74 times you have to step right into the lion’s den to make a change.” However, the former Waldorfschool student then was invited to Dornach to take over different management responsibilities at the Goethe- anum, the center of anthroposophy in Europe. http://news.sekem.com/en/the-sekem-board-of-directors-this-is-rembert-biemond/ Samtale: Dr. Ibrahim Abouleish og yngre mennesker tilknyttet biodynamisk jordbruk i Biblioteket til Vidargruppen, Oscars gate 10, Oslo, 2. mai 2016. Tre store tema var plukket ut som en slags ledestjerne for denne felles samtalen. Hver av dem store nok til å fylle en hel dag eller to. Men tiden som var avsatt til denne lille gruppen, var kun to timer – og skjedde innimellom et ellers hektisk program. Ibrahim Abouleish var i Norge i forbindelse med prisen «Business for Peace», som han selv mottok i 2012. Prisen kalles også «økonomiens nobelpris». Denne gangen skulle han ha samtaler med verdensledere innen politikk og økonomi, besøke Nobelinstituttet, møte domprost Anne May Grasaas, og spise middag med Kronprinsen på Skaugum. http://www.sekemscandinavia.com/samtale-med-ibrahim-abouleish-i-oslo
Ibrahim Abouleish, SEKEM er invitert til Oslo for å delta på Business for Peace Roundtable, tirsdag 3. mai, Sentralen, 09.00-16.00, Øvre Slottsgate 3, Oslo. Abouleish og SEKEM mottok selv prisen i 2012. I forbindelse med Dr. Ibrahim Abouleish, SEKEM, sitt besøk i forbindelse med Business for Peace Summit – vil det også være middag på Skaugum med Kronprins Haakon for ‘Business for Peace Honouree Dinner 2nd May 2016‘. Årets Business for Peace Award tildeles Sarah Beydoun fra Libanon, Dr. Jennifer Nkuene Riria fra Kenya og nordmannen Tore Lærdal. Tildelingen vil skje under en seremoni i Oslo Rådhus, 3. mai. http://businessforpeace.org/join-us-for-the-2016-award-ceremony-in-oslo-on-may-3rd
Ibrahim Abouleish, 4 maj i Kulturhuset Ytterjärna kl 16 -20. Grundare av SEKEM i Egypten besöker Järna. Ett socialt företag i Egypten och FN:s 17 globalt hållbara utvecklingsmål. Föredrag på engelska utan översättning. Arrangeras av: Antroposofiska Sällskapet och Intarnational Youth Initiative Program (YIP) http://yip.se, SEKEM’s Friends of Scandinavia http://www.sekemscandinavia.com m.fl.
9.06.2016: Det spirar i Egyptens öken. I början av maj kom forskaren, farmaceuten, den sociala entreprenören och tidigare vinnaren av Right Livelihood Award (”alternativa nobelpriset”), Ibrahim Abouleish till Ytterjärna Kulturhus och höll där en öppen föreläsning på temat FN:s hållbara utvecklingsmål och SEKEM. Salen var välfylld och föreläsningen öppnade med visningen av en introduktionsfilm till SEKEM, ett mångfacetterat samhällsprojekt i de nordliga delarna av Egypten. – SEKEM är egentligen helt och hållet baserat på social aktivitet, på främjandet av en process där en person i ett kollektiv blir till en individ. En sådan process innefattar existentiella frågor som vem är jag och vad är det för mening, och den tar tid. Men det är den enda meningsfulla processen att gå för att komma till hållbarhet. Och den innefattar konst! Konst och konstnärer har en otroligt viktig roll i att förstå livet, sa Abouleish. http://www.ytterjarnaforum.se/tankerum/det-spirar-egyptens-oken/
17.06.2016: At the school run by organics company SEKEM, girls and boys are taught with equal opportunities. In April, the pupils participated in gender equality sessions. Because caught up with one of SEKEM's teachers, Issra Hegab, about how SEKEM builds gender equality into the pupils' education. SEKEM Development Foundation - the CSR arm of the eponymous company specialising in organic textiles, foodstuffs and pharmaceuticals - runs several education initiatives for their intake of children from a wide range of social backgrounds. A community school, a vocational training center, a kindergarten, and a special education school all offer alternative approaches compared to the state education system and work on gender-equal principles. http://because.bz/gender/gender-equality-education-sessions-sekem-school
23.02.2016: Biodynamische Bewegung als Beitrag zum Frieden. Mitarbeiter SEKEM-Geschäfts- führer Helmy Abouleish hat mit Demeter-Vertretern in Darmstadt die gegenwärtige internationale Krisenlage besprochen. Biodynamische Landwirtschaft gebe konkrete Antworten auf die von der Krise aufgeworfenen Fragen. – Die ägyptische SEKEM-Initiative ruft angesichts von Terror, religiös motivierten Auseinandersetzungen und dramatischen Flüchtlingsbewegungen die Menschen dazu auf, den Dialog der Kulturen mit Respekt und gewinnbringend für alle Seiten zu führen. Hinzu kämen religiöse Identitäten, die von extremen Kräften als Vehikel für gewalttätige Auseinandersetzungen genutzt würden. Im Gegensatz dazu sehen die Demeter-Vertreter die Arbeit der biodynamisch wirtschaftenden Bauern und Bäuerinnen auf allen Kontinenten: durch sie entstehen konkrete Antworten auf die von der Krise
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 75 aufgeworfenen Fragen. http://www.nna-news.org/de/nachrichten/artikel/biodynamische-bewegung-als-beitrag-zum-frieden-2526
26.05.2016: SEKEM Launches its Report on Sustainable Development for the year 2015. Sustainable Development is always a challenge – in post-revolutionary Egypt, the past years were especially challenging for us. Still, in 2015 most of SEKEMs institutions performed well, which is an important driver, especially after the struggles we went through in the past five years. It is absolutely clear to us that there are obstacles that one cannot overcome alone. Although our ambitious and trusty co- workers build the basis for our community we could only make it with the support of a strong network of partners. It is not taken for granted that our partners remained with us during these difficult times and it was an unexpected gift that we could even gain a new and very strong partner and friend in 2015. With this support we could achieve important debt reductions in 2015 and develop a strategy on debt reduction and resilience for the years to come. http://sustainability.sekem.com/sustainability-report-2015.html
BØKER, OMTALER OG ARTIKLER
• Kaj Skagen
Les foredraget Kaj Skagen holdt ved Goetheanum i Dornach, Sveits, 21. april 2016 om arbeidet med boken Morgen ved midnatt: På slutten av 1990-tallet søkte og fikk jeg to stipendier for å skrive en innføring i Rudolf Steiners liv og verk. Jeg trodde det ville være en overkommelig oppgave, for jeg hadde vært opptatt av Steiner og hans antroposofi i nesten tretti år. Men å skrive ned dette velkjente virket umulig. […] Etterhvert gikk det opp for meg at grunnen lå i idéen om å skrive en enkel innføring i Steiners liv og verk. Slike enkle innføringer må være faktaorienterte, pedagogiske og upersonlige, omtrent som lærebøker. Dette krevde et saklig forhold til Steiner som jeg ikke hadde. […] For å komme i gang måtte betrakte Steiner som en tenker og mystiker som var ukjent for meg. Jeg måtte slå en strek over min fortid med ham, og sette meg inn i hans liv og verk mens jeg forsøkte å se vekk fra det jeg visste om ham fra før. Jeg måtte slutte å skrive for å lære bort og heller skrive for å lære selv, en posisjon som falt meg mye lettere. I stedet for å skrive om Steiner for andre, måtte jeg prøve å forklare ham for meg selv. Dermed ble den enkle innføringen til et altoppslukende litterært prosjekt. http://www.vagant.no/forfatterens-historie-kaj-skagen
27.04.2016: Der norwegische Autor Kaj Skagen stellte in Dornach seine neue Steinerbiographie vor. Am 21. April stellte der bekannte norwegische Literat Kaj Skagen (geb. 1949) am Goetheanum in Dornach seine neue, umfangreiche Steinerbiographie mit dem Titel Morgen ved Mittnatt (Morgen um Mitternacht) vor, die Leben und Werk Steiners bis zum Jahr 1902 nachzeichnet. Mit dem Autor diskutierten der Anwalt Cato Schiøtz und Bodo von Plato vom Dornacher Vorstand. Moderiert wurde die Veranstaltung vom Leiter der Dokumentation am Goetheanum, Johannes Nilo, der einleitend das in 16- jähriger Forschungsarbeit entstandene Werk als „das bisher umfangreichste Werk über den jungen Rudolf Steiner“ kennzeichnete. Der Autor ist in Norwegen durch seine Romane, Essays und Gedichte bekannt. http://www.info3-magazin.de/morgen-um-mitternacht-steiner-ohne-theosophie
24.12.2015: Klassekampens kulturpris Neshornet går i år til Kaj Skagen (f. 1949) for hans selvstendige, kunnskapsrike, originale og modige skribentvirksomhet gjennom en mannsalder. Skagen har hatt et ståsted delvis på sida og i opposisjon til hovedstrømmen i norsk kulturell offentlighet, inspirert av anarkisme, antroposofi, metafysiske problemstillinger og verdikonservatisme. De siste årene har han vært en profilert og allsidig kulturskribent i Dag og Tid, der han har behandlet en rekke temaer, som Michel Houellebecqs forfatterskap, diskusjonen om Ibsenprisen til Peter Handke og flyktningkrisa. Han går inn i viktige debatter med en intellektuell holdning, der han søker etter kunnskap, fakta og ulike syn, som han så analyserer og trekker selvstendige slutninger fra. http://www.klassekampen.no/article/20151224/ARTICLE/151229979
• Ketil Bjørnstad
17.06.2016: Til høsten kommer Ketil Bjørnstad ut med «Verden som var min: syttitallet». Bjørnstad (64) mottok ovasjoner i pressen for «Verden som var min: sekstitallet», som kom i fjor. – Overveldende,
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 76 30 000 solgte var mer enn jeg kunne drømme om, sier Bjørnstad, som er i gang med åttitallet nå. Kapittelet Dagbladet bringer i «Sommerboka» er hentet fra Haugesundfestivalen i 1972: Jeg husker antroposofen Hans-Jørgen Høinæs, frontfiguren fra The Moon Spinners, som bodde i en stor patrisiervilla like ved området, og som hadde et vaktsomt blikk på de aller yngste. Noen av dem klarte ikke lenger å passe på seg selv. Han kom bort til meg, visste nok at jeg var Steinerskole-gutt og sa: «Det er mye LSD her i området nå, og noen har blandet rottegift i den. Flere av ungdommene har gått berserk på toalettene på skolen der borte. Skjønt, ungdom? Jeg ser på dem som barn. Dette kan bli veldig alvorlig. […] Svimeslått gikk jeg bortover mot Saga Hotell da Hans-Jørgen Høinæs kom løpende mot meg og sa: «Det er ikke plass til flere i fyllearresten! Du må hjelpe meg!» Vi var en gjeng som slepte helt unge gutter og jenter bortover mot villaen hans, der han hadde sagt at de kunne sove rusen av seg. 30.07.2016: – 1970-tallet var det tiåret som formet meg, sier Ketil Bjørnstad. I hodet er han allerede på vei bort fra karrieren som klassisk pianist. Han unngår pianolæreren Amalie Christie og han unngår ektemannen hennes Dan Lindholm, en ledende antroposof som vil at han skal bli steinerskolelærer. Den begavede eleven fra Steinerskolen i Oslo får aldri mer utdannelse enn de sju årene på skolen på Hovseter. Han klarer ikke å fullføre videregående skole, blant annet fordi han øver så mye. Men den unge musikeren velger å løsrive seg fra forventningene. Han begynner å skrive romaner, begynner å blande musikksjangre, spiller jazz og han begynner å komponere. 21 år gammel, i 1974, gir Bjørnstad ut romanen «Nattsvermere» og platen «Berget det blå» som han får Spellemannsprisen for. – Hvor viktig var de sju årene på Steinerskolen, din eneste formelle utdanning? – Det var veldig viktige år. Mer og mer har jeg forstått hvor viktig den skolen er. Den har ikke de darwinistiske kravene til å lykkes. Der ser man et menneskes muligheter helt uavhengig av kartet. Noen har et komplisert forhold til Steiner’n. Det skyldes ofte den menneskelige faktor, av og til skeier klassene helt ut. Men man må ikke glemme hvor ofte denne pedagogikken lykkes og virker frigjørende på unge mennesker. http://www.aftenposten.no/kultur/Ketil-Bjornstad-Jeg-trodde-aldri-jeg-skulle-komme-i-narheten-av-en-kvinne-600940b.html
Spennende tidsreise med Ketil Bjørnstad, da forfatteren var mellom 18 og 28 år. «Verden som var min» - en formulering lånt av Olle Adolphson. Kunstneren slites mellom påvirkningen fra antroposofien, særlig tilknytningen til pianisten Amalie Christie. Kulturkampen mellom AKP-ml-tilhengerne og de andre skildres, og det er ikke de rødeste som kommer best ut av dette, for eksempel går det hardt ut over Profil-kretsen. Et møte mellom Bjørnstad og Bjørneboe er sterk lesning, som også samtalene med Finn Alnæs. http://www.fvn.no/kultur/bokanmeldelser/Spennende-tidsreise-med-Ketil-Bjornstad-3060592.html?
16.09.2016: For et bokbad! Bokbader Anne Grosvold bokbadet Ketil Bjørnstad i en fullspekket Storsal i Tynset kulturhus. – Jeg trodde det hadde rabla for Ketil når han ville innlede turneen vår med å besøke Tynset først, humrer Grosvold. Bjørnstad forklarer at han tidlig ble fascinert av Østerdalen, blant annet gjennom Steinerskolen som introduserte ham til Jacob Breda Bull da ha var 8-9 år. Da han som 19- åring begynte på Elverum Folkehøgskole og møtte Halldis Moren Vesaas og hennes bror, rektor Sigmund Moren, ble grunnlaget for Bjørnstads kjærlighet til innlandet definitivt lagt. – Tenk musikeren Sven Nyhus var min første spillelærers sønn, sa Bjørnstad og forteller at han var rørt til tårer da Berlinerfilharmonien spilte på Røros. Selv betegnet han seg som innenlandsromantiker, selv om han foretrekker å bo ved havet. – Bølger lager en jevn lyd og rytme. Men hør på skogen og hvordan vinden kommer med lyden langt borte fra og går forbi. Tenk hvordan det er for en musiker, smilte han. http://www.ostlendingen.no/nyheter/nord-osterdal/tynset/for-et-bokbad/s/5-69-301509?key=2016-09-16T20:10:53.000Z/intermedium/fba2297b6837e4ef18eab3cea1183b2a65538591
• Jens Bjørneboe
3.03.2016: Om Jens Bjørneboe og hans forhold til alkohol. Det startet da han var barn og fikk vin og brennevin som belønning da han opptrådte hjemme med å lese dikt. Hans kollega Jo M-K Sandvik (1916- 2008) forteller at alkoholen var en indirekte årsak til at han måtte slutte som lærer. I 1975 tok Bjørneboe et oppgjør med Bror alkohol. Se video fra NRK: http://www.nrk.no/video/PS*3785
1.04.2016: En dandy fra Kristiansands overklasse. En forkvaklet og forfyllet debattant. Eller Norges siste store forfatterhøvding. Fra Kristiansand var han i hvert fall. Uten at det gjøres noe nummer ut av det. Jens Ingvald Bjørneboe (Vallen som han ble kalt i sin barndom) har ingen fremskutt plass eller status i Kristiansands historie. Det finnes ingen gate, ikke noe torg, ingen byste eller noe skilt fra den offisielle byen som forteller at her, her i denne byen levde denne forfatteren sine barne- og ungdomsår. Det er ingen Bjørneboe-dager, ikke et seminar, en forening eller stiftelse, som prøver å holde liv i
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 77 forfatterskapet, dyrke de evigvarende problemstillinger han kastet lys over i sine bøker. Arven etter Jens Bjørneboe er oppsiktsvekkende dårlig skjøttet i denne byen. Fedrelandsvennen.
1.4.2016: Jens Bjørneboe-året 2020 - på tide å komme i gang. Om fire år er det 100 år siden han fødtes her i Kristiansand, den 9. oktober 1920. Året 2020 må bli Bjørneboe-året i Norge. Feiringen av dette livskraftige forfatterskapet bør ha sentrum i Kristiansand. Vi skal ikke gjøre Jens Bjørneboe til sørlandsdikter. For det var han ikke. Den kristiansandsdialekten han vokste opp med, kastet han av seg på toget til Oslo da han som nittenåring passerte Nordagutu på vei til en strevsom tilværelse i hovedstaden for endelig å få tatt artium, hvilket han gjorde i 1940. http://www.fvn.no/mening/Jens-Bjorneboe-aret-2020---pa-tide-a-komme-i-gang-2989078.html
11.02.2016: Takk til Rudolf og Jens Bjørneboe. Når man treffer den såkalt rette, blir man ekstra oppmerksom på hvordan livets tilfeldigheter griper inn i skjebnen. Hadde ikke Fredrik utgitt en biografi om Jens Bjørneboe, og hadde ikke Randi blitt ansatt som lærer på Steinerskolen i Kristiansand, ville vi ikke bodd på herlige Grimsvollen i dag som foreldre til to flotte småjenter. Høsten 2002 tok Randi initiativet til at Steinerskolen skulle arrangere en Bjørneboe-dag med biografen og journalisten Fredrik Wandrup. http://www.kristiansandavis.no/?id=1952
2.09.2016: Bjørneboe-loftet i nytt kunstnartun. I eit stabbur i den vesle grenda Leveld i Ål i Hallingdal skreiv Jens Bjørneboe Jonas. No har bygdefolket skapt eit storslege kunstnartun på staden. Gerhard Munthe kom ein haustdag i 1880-åra. Seinare - frå 1930-åra kom det eit tjuetals kunstnarar til bygda. Mange av dei var knytte til det antroposofiske miljøet og inspirerte av Göthes fargelære. Trond Bøhn meinte at bygda var annleis enn Telemark: «Leveld var liksom løftet opp i et annet lys, høyfjellet var nærmere, man befant seg på verdens tak i en atmosfære av besynderlig letthet». Jens Bjørneboe må ta litt av skulda for at Leveld Kunstnartun er ein realitet. Ein gong i 1950-åra kjøpte han eit loft i bygda. Det vart viktig for diktaren, og Bjørneboe brukte det både som ferie- og arbeidsstad. «Jeg tror det er umulig å forstå hvordan Bjørnebok utøvde sitt forfattarskap og klarte å utvikle seg som forfatter uten å kjenne til disse somrene i Leveld», skriv Tore Rem i Bjørneboe-biografien. https://www.facebook.com/Leveld-Kunstnartun-104724436303386
17.02.16: Forstyrrende og briljant. Jens Bjørneboes Jonas på Nordland Teater. Anmeldelsen er basert på forestilling 9. februar, Stormen konserthus, Bodø. - En forestilling jeg sent vil glemme, skriver Deise Faria Nunes om forestillingen som blander virkemidler fra Brecht, Artaud og et sterkt emosjonelt identifikasjonsteater. Fem unge menn inntar scenen på Nordland teater og leverer en kraftig og rå enakter som aktualiserer et av de viktigste norske litterære verk i etterkrigstiden: Jens Bjørneboes roman Jonas. Jonas er en førsteklassing som ikke passer inn i skolesystemet. Han har ikke lært seg å lese. Hjemme leser faren opp leksa for ham, og Jonas lærer seg den utenat. Når han kommer på skolen og blir bedt om lese høyt foran klassen, resiterer Jonas leksa mens hans ser i boka. Han tror han leser. http://www.scenekunst.no/pub/scenekunst/review/?aid=8258
25.11.2016: Da Jens Bjørneboe i 1955 utga romanen «Jonas», vakte den stor og berettiget oppsikt. Det var den første roman i Norge som behandlet ordblindhet i skolen, og den ble et knyttneveslag i norsk skoledebatt. Bjørneboe hadde selv vært lærer ved Steinerskolen i Oslo siden 1950. Han var en elsket lærer. Elevene var helt ville etter ham og løp ham i møte når han kom på motorsykkel til skolen. Og kjærlighetsforholdet var gjensidig. I et fjernsynsintervju mange år senere sa han: «De syv årene som lærer er den rikeste tid jeg har hatt.» Det hendte han drømte om å gå tilbake til læreryrket. I 1973, etter sammenbrudd og alkoholvansker, skriver han i et brev fra sykehuset: «Dette er for øvrig en drøm som stadig går igjen: at jeg på ny er blitt lærer og starter med en ny førsteklasse på skolen. Drømmen gjør meg alltid meget lykkelig.» At litteratur og liv noen ganger blir ett, fikk Jens Bjørneboe oppleve under den heftige debatten om boka «Jonas». En kveld ringte telefonen. En spinkel guttestemme spør: - Er du Bjørneboe? - Ja. - Jens Bjørneboe? - Ja, det er meg. - Dette er Jonas. Ha det bra! I et essay i 1962 oppsummerte Jens Bjørneboe sitt pedagogiske grunnsyn slik: «Dette er lærerens egentlige fag: Å like elever. Å være glad i dem. Han skal være glad i pene barn og stygge barn, i flinke barn og dumme barn, i dovne barn og flittige barn, i snille barn og i slemme barn. Det er hans métier. Og er han ikke glad i barn, da må han lære det. For selvfølgelig kan det læres, det som alt annet. (Hvordan kan man være lærer, hvis man ikke tror at alt kan læres?) ... Hans gjerning er å omgås hele, levende barn, og ikke bare små hoder. Derfor krever lærerkallet av ham at han også selv skal møte frem som helt og levende menneske, ikke
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 78 bare som et noe større hode. Så enkelt, og så vanskelig, er det å være lærer.» Dette skriver Inge Eidsvåg i UTDANNING nr. 20 /25. november 2016.
19.11.2016: På nattbordet: Carl O. Geving, 51 år, direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund. Den boken som kanskje har gjort mest inntrykk på meg er Bjørneboes «Jonas», en kritikk av datidens skolesystem. Sett med dagens øyne kan den kanskje virke som en tidsriktig reklame for Steinerskolen. Jeg skal ikke gå inn på akkurat det, men boken har hatt stor betydning for meg. Jeg jobbet i Utdanningsdepartementet ganske lenge. Dagens Næringsliv.
12.11.2016: Vil ikke styre fra graven. Investor Eivind Astrup (71) er i ferd med å gå av med pensjon. Eivind Astrup hadde som elev på Steinerskolen på Smestad i Oslo på 1950-tallet forfatter Jens Bjørneboe som hovedlærer i seks år. – Han var en fantastisk lærer. Han lærte oss mye om verdier, men ingenting om tall, sier Astrup, som like fullt skaffet seg en siviløkonomutdannelse fra École des Hautes Études Commerciales i Paris og Université de Genève i Sveits. https://www.dn.no/nyheter/finans/2016/11/11/2023/Investeringer/vil-ikke-styre-fra-graven
26.06.2016: Jon Winding-Sørensen gir oss bilinteresserte kontinuerlige unike bidrag i BilNorge.no. Vi feirer hans 75-årsdag. Steinerskolen var for mye på skråss selv for en diagonal sjel. «Jens Bjørneboe pleide å rappe matpakkene våre, og spise dem opp imens han siterte Goethe.» Men blei delvis den akademiske redningen idet han ble kvoteflykting på Katta (Oslo Katedralskole) som hadde eget opplegg for å redde Steinerelevene. http://www.bilnorge.no/artikkel.php?aid=46258
23.11.2016: Det gamle testamentet pregar oss, skriver Magnar Kaartveit ved Misjonshøgskolen. Mange blir provoserte av spørsmålet om kva me skal med den eldste delen av Bibelen. Filosofen Arne Næss fortalde ein gong om korleis forfattaren og læraren Jens Bjørneboe klatra opp på pulten på Steinerskolen for mange år sidan og framstilte den rasande Jahve. Utan Det gamle testamentet ville han ha mangla manus for denne oppvisinga. Stavanger Aftenblad.
18.02.2016: Vebjørn Sand har portrettert prest Børre Knudsen, som var abortmotstander. - Jeg er jo i utgangspunktet ingen intellektuell maler. Men kunstneren elsker å male mennesker som våger å gå mot massen. Det tok et helt år å male portrettet av presten Børre Knudsen. Maleriet på 215 x 260 cm. Det uuttalte som blotter en folkesjel. Norden. Ensomheten. Lengselen. Tvilen. Alt er der. – Mange vil nok reagere på at jeg har brukt en abortmotstander som modell i dette maleriet, men for meg handler ikke bildet om noen form for for/mot-politikk, snarere om et individ som har våget å gå mot massen med en indre klar overbevisning. Jeg er jo Steinerskole-barn, og Bjørneboe er helt klart en inspirasjonskilde for meg, sier han. http://www.kk.no/historier/kunstner-vebjørn-sand-49-jeg-er-jo-i-utgangspunktet-ingen-intellektuell-maler-34721
• André Bjerke og sjakk
I første parti mot Sergej Karjakin valgte Carlsen en åpningsvariant som ikke er benyttet på 130 år i VM-sammenheng: Trompowsky. Sjakk som vindu mot noe større, som en overskridende, religiøs erfaring, opplevde forfatter André Bjerke, som ble Norgesmester i sjakk to ganger og har skrevet det nærmeste litteratur-Norge kommer en sjakkbibel: «Spillet i mitt liv» (1968). For ham var sjakken – og da i særdeleshet åpningsvarianten Evans gambit – en måte å komme nærmere inn på livet (og i forlengelsen: Gud). Høyesterettsadvokat, antroposof og sjakkentusiast Cato Schiøtz berører det samme i artikkelen Evansgambiten som skjebne: «Bjerke bruker Evansgambiten som symbol på hele sitt voksne liv. Alt han har gjort etter krigen sto etter hans mening i gambitens tegn.» Schiøtz viser til at Bjerke «forfektet det romantiske syn at et språk er en levende organisme og ikke bare et sosialt tegnsystem på linje med trafikkskilt» og dertil at han «forsvarte riksmålet mot samnorsken». Og hva var vel ikke disse to posisjonene – om ikke nettopp to eksempler på en språkpolitisk Evansgambit? Der Zweig omtaler sjakken som en slags hodegymnastikk, «en tenkning som ikke fører til erkjennelse», har Bjerke motsatt utgangspunkt. Sjakkens uutgrunnelighet og «unimaginable beauty» dyttet ham fra et strengt naturvitenskapelig kunnskapsideal og over i andre, supplerende erkjennelseskategorier. Den innviet ham i «Den blå blomst»: mysteriet og «mirakelets faste grunn». http://www.dagbladet.no/kultur/havard-nyhus-om-den-store-sjakkbesettelsen-det-sanne-kunstverk/65359282
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 79 • Bokken Lasson med flere
11.03.2016: Den store kabaretstjernen – ny bok om Bokken Lasson (1871-1970) fra Kristiania. Hun introduserte nordmenn for avantgardistisk kabaretteater, grunnla Chat Noir, og ville at kunsten skulle være for alle. «Jeg følte mig med mine 16 år aldeles voksen», skriver Bokken i sin selvbiografi. Hun var født inn i en kunstnerisk borgerskapsfamilie, var søster av Oda Krohg. - På det individuelle plan var alle de åtte søstrene Lasson pionerer når det gjaldt den borgerlige kvinnens frigjøring, sier Anne Helgesen, statsstipendiat og doktor i teatervitenskap. Bokken så seg etter hvert nødt til å forlate teateret, som under Bernau var blitt omskapt til et mer moderne, folkelig teater. Da hun var i begynnelsen av 60-årene, reiste hun til India og intervjuet Mahatma Gandhi. Hun ble opptatt av antroposofi, og underviste ved den første Steinerskolen som åpnet i 1919. Østlandets blad.
13.08.2016: Bokken Lasson er ei dame Hilde Louise Asbjørnsen skal bruke en del tid på å forske på denne høsten. Sammen med Marinemusikken i Vestfold skal Asbjørnsen sette opp fem forestillinger om den kjente kabaretartisten, sangeren og antroposofen, som var aktiv helt opp i 90-årsalderen. - Ei fantastisk dame, som booket sin egen turne allerede i 1895. Hun organiserte selv forestillinger i Ålesund, Kristiansund og Trondheim. Sunnmørsposten.
26.02.2016: Lønning, Sejersted og Langslet lot oss se oss selv på nye måter, skriver Gudmund Hernes. Historien er asymmetrisk og samtiden har overtaket. På den annen side fant man eksponentene for det venstresiden lett overbærende kalte «borgerlig åndsliv». De sirklet rundt tidsskriftet Spektrum, hvis formål var «å skape et forum for de kretser i vårt folk som hyller et spiritualistisk livssyn». De tok også næring fra antroposofien, videreført i tidsskriftet Horisont, ledet av André Bjerke. Disse åndfulle var kjærkomne for parodiering på venstresidens nachspiel. For eksempel ved å bruke deres mantra «Dypest sett…», og hekte på en følgesetning av typen «…er trikken viktigere enn traktoren», «…er boqueten bedre enn appelasjonen», og så videre. Eller ved å ape en annen av deres vendinger, «I vor forvirrete tid…», uttalt med slapp r, altså «I vor fogviggete tid…». De åndskonservative slet med ubehag i kulturen og så samnorsken som Fiende nr. 1. Morgenbladet.
18.08.2016: Dag Østerberg kom denne måneden ut med boken Fra Marx' til nyere kapitalkritikk. Østerberg kjente størrelser som filosofene Arne Næss og Hans Skjervheim. Hvordan har det vært å være intellektuell i en mannsalder i «folkelige» Norge? «I mitt forhold til Arne Næss, som jeg i utgangspunktet beundret grenseløst, kom jeg likevel til at han var en intellektuell bedrager. Så jeg brøt ganske fort med det han holdt på med,» forteller Østerberg. – Norges mest kjente filosof, en bedrager? «Ja, i enheten mellom liv og lære. Både fordi han hadde sine barn på Steinerskolen, noe jeg syns var veldig rystende ettersom han gjorde narr av den typen metafysisk tenkning. Og jeg var uenig i selve tankegangen hans, og ble etter hvert skuffet over ham som person.» Ny Tid.
Die Drei 3-2016: Angelika Sandtmann: Wie Menschen frei werden. Eine Tagung in Heidelberg. Wenn wir von Freiheit sprechen, denken wir zunächst an gesellschaftliche Freiheit, die sich Menschen immer wieder hart erkämpfen müssen. Viktor Frankls Aufzeichnungen aus dem Konzentrationslager bezeugen sogar, dass der Mensch selbst in äußerlich unfreiesten Verhältnissen innerlich frei zu sein vermag. Aus welchen Quellen schöpft ein Mensch, der sich seine innere Freiheit auch unter widrigsten Umständen nicht nehmen lässt? Mit diesen Gedanken leitete Karl-Martin Dietz den Studientag zum Thema ›Wie Menschen frei werden‹ ein, zu dem das Hardenberg Institut am 30. Januar 2016 in den Hilde-Domin-Saal der Stadtbücherei Heidelberg eingeladen hatte. http://diedrei.org/tl_files/hefte/2016/3_2016/DD_1603-Sandtmann-Hardenberg.pdf
3.03.2016: Fredrik Söderberg gör bokslut över de tyska myterna. Konstnären gör upp med sitt intresse för det esoteriska och ockulta i tysk idétradition. Resultatet är en utställning där antroprosofen Rudolf Steiner möter Adolf Hitler, så att säga i Martin Heideggers skrivarstuga. http://www.svd.se/fran-zombieapokalyps-till-vaxternas-hemliga-liv/om/varens-konstutstallningar-2016
Den mislykkede Rudolf Steiner – tilsvar til Jan-Erik Ebbestad Hansen. Henning Næss skriver i Arr - idéhistorisk tidsskrift nr 1/2016, at hovedpåstanden til Jan-Erik Ebbestad Hansen i Arr 4/2015 http://www.arrvev.no/bok/rudolf-steiner-co.-ny-litteratur-om-rudolf-steiner-og-den-antroposofiske-be
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 80 er at det etter utgivelsen av Ansgar Martins bok Rassismus und Geschichtsmetaphysic. Esoterischer Darwinismus und Freiheitsphilosophie bei Rudolf Steiner ikke lenger er «et spørsmål om det finnes rasisme i antroposofien, men hvordan den skal forstås i lys av helheten». Jeg mener det heller er et spørsmål hvordan man skal oppfatte begrepet «rasisme» i forbindelse med Rudolf Steiners verker, og om hvor stor betydning det har for helheten. Arr 1/2016 http://www.arrvev.no/artikkel/den-mislykkede-rudolf-steiner
24.08.2016: Anthroposophischer Dichter Larsen ein überzeugter Antisemit. Norwegen reagiert schockiert auf neue Forschungsergebnisse über den anthroposophischen Dichter Alf Larsen, die ihn als den „größten Antisemiten Norwegens“ sehen. Die Anthroposophen versuchen sich zu distanzieren. Die Forschungsergebnisse von Prof. Jan-Erik Ebbestad Hansen über den anthroposophischen Dichter Alf Larsen (Bild) haben in Norwegen eine Debatte über das Verhältnis von Anthroposophie und Antise- mitismus ausgelöst. http://www.nna-news.org/de/nachrichten/artikel/anthroposophischer-dichter-larsen-ein-ueberzeugter-antisemit-2577
9.08.2016: Fattig alenemor blant rike kjernefamilier. Folk som sier penger ikke betyr noe, har aldri hatt for lite, sier Birgit Alm. Debutromanen hennes, «Endelig skal vi le», handler om en fattig alenemor på «lykkelandet» Nordstrand. Sønnen har friplass til Steinerskolen på Nordstrand, derfor har Elinor besluttet å flytte til «østkantens vestkant» fra Sinsen. Det blir en stor overgang. Ikke minst blir det vanskelig å finne bolig. Elinor og sønnen havner først i en bitte liten, maurinfisert hybel med invaderende husvert. Siden i en stor, men ekstremt nedslitt leilighet full av mus, i en villa som står til nedfalls fordi den snart skal rives. – Den ytre rammen er selvbiografisk. Reisen fra Oslo Øst til Nordstrand har jeg gjort selv. Men Elinor er ikke meg. Alle episodene er diktet. Og personene. Ingen vil kjenne seg igjen, sier hun. En vanlig definisjon av fattigdom er at man ligger seksti prosent under medianinntekten over minst tre år. Medianinntekten i Norge var i 2014 på 478.700 kroner, noe som setter fattigdomsgrensa ved 287.000 kroner. Men definisjonen tar ikke hensyn til bosituasjon eller andre utgifter. http://www.dagsavisen.no/kultur/fattig-alenemor-blant-rike-kjernefamilier-1.763419
3.04.2017: Boklansering og utstilling i Pythagoras senter av boken ”Med malepensel gjennom årets tolv måneder”, Antropos. Eidis Huseby, Anne Kristin Gjertsen og Inger Amundsen møttes på Diane Flowers malekurs - en impuls med utgangspunkt i Goethes og Rudolf Steiners fargelære som vier til lovmessigheter m.h.t. fargenes samklang med menneskets sjelelige og åndelige eksistens, og hvordan enhver kan ta opp i seg disse kvaliteter i sitt eget liv og videreutvikle disse. Denne impulsen er formidlet i boken som søke en ny måte å arbeide kunstnerisk.
FILM
• Mannen fra Snåsa 21.01.2016: Gjerstads metode – intervju med Margreth Olin, som sier at hun aldri kunne laget en slik film tidlig i karrieren. Hun ville vært rådvill i møte med de følsomme situasjonen som oppstår når noen bretter ut sitt innerste og gjennomgår opplevelser de ikke forstår. Premisset var at filmen skulle få gå inn i sykdomshistorien og fremstille møtet med Gjerstad ærlig og nakent. Alle som deltok har fått se den ferdigklippede versjonen av deres del av filmen. Se «Mannen fra Snåsa»-traileren her: http://www.filmweb.no/film/article1194347.ece – Vi utleverer ikke unødig, og avtalen var at dersom det kom frem noe om en tredjepart så ville vi klippe bort dette. Men erfaringen min er at om mennesker opplever at de er med på noe som er større enn dem selv så ser de verdien av det og byr på seg selv. http://www.dagen.no/Nyheter/Film/Gjerstads-metode-2967521
21.01.2016: Overveldende respons. Familien Magnus/Folkestad er alle med i «Mannen fra Snåsa». - Ingen har sagt noe negativt om at jeg er med i filmen, sier Mira – snart 13 år. Hun var 11 år da moren meldte henne på til Olins filmprosjekt via Facebook. - Jeg hadde et håp om at hun skulle bli frisk av låsninger i rygg og nakke. Dessuten var hun veldig plaget av uro, forteller moren. Klassen til Mira, hun går på Steinerskolen i Fredrikstad, har sett traileren, der Mira er i fokus. Hele familien reiste til Nord- Trøndelag, der de besøkte Joralf Gjerstad i hjemmet hans. http://www.sa.no/kultur/film-og-kino/overveldende-respons/s/5-46-156687
20.1.2016: Snåsamannens påståtte evner skapte full krangel i studio. Den erfarne høyesterettsadvokaten Cato Schiøtz er overbevist. Etter å ha vært med Snåsamannen ved flere anledninger vil Schiøtz argumentere sterkt for at 89-åringen har helt ekstraordinære evner. – Jeg som
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 81 advokat forholder meg til sannsynlighet. Her snakker vi om spektakulære hendelser som ikke har andre troverdige forklaringer enn at denne mannen har et klarsyn. – Snåsamannen har et image som er hinsides. Som professor i molekylærbiologi ved Universitetet i Oslo er han særlig opptatt av etterprøvbare resultater. Det er her det skjærer seg, ifølge ham. Se video med det opphetede ordskiftet! http://www.tv2.no/nyheter/7958931
19.02.2016: Professor Kristian Gundersen mener Cato Schiøtz kommer med skremmende meninger. Advokat Cato Schiøtz er en utrettelig ridder i Snåsamannens tjeneste. Schiøtz har et åndelig behov, og for ham synes det åndelige å stå og falle med Joralf Gjerstad. Dessverre skyter advokaten seg selv og Gjerstad i foten hver gang. I debatten etter Ingar Sletten Kolloens bok var det fru Schiøtz’ skjeve hornhinner som var tema for Gjerstads klarsyn: en tilstand som er omtrent like vanlig som å være høyrehendt. Episoden ble en ypperlig demonstrasjon av de klarsyntes bruk av såkalte barnumutsagn. Jeg har flere ganger tilbudt meg å innbetale 100 000 kroner av private midler til Marthe & Joralfs hjelpefond dersom han klarer å demonstrere sitt klarsyn under betingelser som utelukker juks og andre feilkilder. Testen kan sikkert gjøres under hyggelige forhold uten hvite frakker i Snåsa, men Gjerstad vil ikke. https://morgenbladet.no/ideer/2016/02/uklart-syn
26.02.2016. Kristian Gundersen tar feil. Han kommenterer 19. februar min kronikk om fenomenet Snåsamannen, skriver Cato Schiøtz. Mitt hovedanliggende var å stille det prinsipielle spørsmålet om hvordan vi forholder oss til fenomener som ikke kan bevises naturvitenskapelig. Man kan ikke av den grunn automatisk benekte og utelukke eksistensen av dem. De må studeres fenomenologisk og kritisk. En slik vurdering kan prinsipielt konkludere med at et bestemt fenomen – for eksempel klarsyn – kan være sannsynliggjort, til og med sannsynliggjort i høy grad, selv om kravene til naturvitenskapelige bevis ikke er tilfredsstilte. Gundersen nekter å anerkjenne både denne problemsstillingen og metoden. https://morgenbladet.no/ideer/2016/02/gundersens-feil
22.01.2016: Da Gjerstad ble et slags ikon for alternativbevegelsen og Steiner-folk og jeg vet ikke hva, svant interessen hen, og alle innsigelsene og den beske – og sikkert betimelige – kritikken mot ham og hans smule virke har aldri vekket noe engasjement hos meg. Jeg kommer ikke til å se Margreth Olins film om Gjerstad. Jeg fant Snåsakaill'n langt mer fascinerende da jeg var liten og det gikk veldige gjetord om ham på de nordtrønderske bygdene, og verden var langt unna. Snåsatrua, iallfall slik den utspant seg i skogene i Nord-Trøndelag, var harmløs og felleskapsbyggende, en myte og en legende. http://www.vg.no/nyheter/meninger/snaasamannen/snaasatrua/a/23600846/
• Joseph Beuys
23.01.2016: "Man findet von Beuys keine rassistische Äußerung". Den Vorwurf, Joseph Beuys habe braunes Gedankengut in die Kunst transportiert, hält der Filmemacher Rüdiger Sünner für haltlos. Im Interview spricht er über den Hang des Künstlers zur Mythologie. Joseph Beuys, gestorben am 23. Januar 1986 in Düsseldorf. Nun hat sich der Filmemacher Rüdiger Sünner Beuys noch einmal vorgeknöpft. http://www.ruedigersuenner.de/Beuysfilm.html Gibt es Belege, dass Beuys sich von Rudolf Steiners Rassismus abgegrenzt hat? Sünner: Nehmen wir die Indianer. Steiner hat sie als aussterbende Rasse bezeichnet, ihre Gesichter seien verhärtet, sie hätten eine zu starke Ich-Kraft – deshalb seien sie zum Aussterben bestimmt. Bei Beuys finden Sie genau das Gegenteil. Seine Aktion "Coyote" ist eine einzige Hommage an die Indianer, an ihre Verbundenheit mit der Natur. Der Kojote, mit dem Beuys da zusammen im Käfig ist, war bei verschiedenen Indianerstämmen ein heiliges Tier. http://www.welt.de/regionales/nrw/article151358657/Man-findet-von-Beuys-keine-rassistische-Aeusserung.html
UTSTILLING – KUNSTNERE – HILMA AF KLINT - ARKITEKTUR
21.02.2016: Hilma af Klint: a painter possessed. Was Hilma af Klint Europe’s first abstract artist? As an exhibition of her extraordinary, occult-inspired works opens at the Serpentine Gallery, London W2, 3 March to 15 May. There is nothing to suggest that this woman, on the quiet, was about to produce breathtaking abstract art as if she was painting in the 21st century – and, in 1906, before Kandinsky, Malevich or Mondrian. http://www.theguardian.com/artanddesign/2016/feb/21/hilma-af-klint-occult-spiritualism-abstract-serpentine-gallery
3.03.2016: We now look back at af Klint, in her first exhibition in Britain for a decade, in the same way we return to Kandinsky and Mondrian, as if abstraction was always out there, like an unmapped
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 82 continent. If they had a compass, it was the same one as af Klint, whose stature has grown since the 1980s. All three held similar beliefs, and were guided by a mishmash of esoteric thought. Theosophy, Rudolf Steiner’s anthroposophy, alchemy and scientific discovery were all in there, though only a few now see their art as a conduit for messages from the beyond. http://www.theguardian.com/artanddesign/2016/mar/03/hilma-af-klint-das-institut-review-serpentine-gallery
8.03.2016: In 1905 Klint claimed to have been commissioned to create the monumental work of 193 predominately abstract paintings in various series and subgroups by a spirit entity. “You are to proclaim a new philosophy of life and you yourself are to be a part of the new kingdom. Your labours will bear fruit,” she said she was told. According to the Serpentine, this work charts the influence of science and religion on Klint’s works, from the discovery of electromagnetic waves to the spiritual teachings of anthroposophist Rudolf Steiner. http://www.blouinartinfo.com/news/story/1348537/hilma-af-klints-paranormal-paintings-at-londons-serpentine
Die Drei 6/2016: Hilma af Klint, Malerin und Geistesforscherin. Im Rudolf Steiner Archiv befinden sich zwei Briefe Hilma af Klints an Rudolf Steiner, in denen es um Fragen zu ihrer Malerei geht, sowie eine Antwort Rudolf Steiners, die nur als Kopie vorhanden ist. 1908 wandte sich Hilma af Klint an Rudolf Steiner mit der Bitte, ob er sie nach seinem Vortragszyklus in Kristiania in Stockholm aufsuchen könne. Ein früherer Brief, auf den sie sich bezieht, ist nicht erhalten, doch wird aus dem Schreiben klar, dass sie Rudolf Steiner ihre großformatigen Bilder zeigen wollte. Rudolf Steiner schrieb ihr, auch aus Zeitgründen absagend, zurück, dass er in dieser Angelegenheit sich nicht als zuständig empfinde, da sie ihrem eigenen Lehrer ja vertraue, er aber zur Verfügung stehe, wenn sie seinen okkulten Rat benötigen sollte. http://diedrei.org/tl_files/hefte/2016/6_2016/15-Fundstueck-DD_1606.pdf
11.04.2016: Ny tid, nytt måleri. Under 1900-talets första två decennier växer måleriet sig starkt och finner nya vägar. Men det var inte längre enbart en fråga om ljus, färg och volym. Det sker också en förflyttning av själva berättandets fokus – från de tysta och besjälade landskapen till de bullrande, urbana livsmiljöerna med sitt tekniska och rytmiska ljus- och färgflöde. Självklart rör sig då Franz Marcs Blå hästar inne i de gula landskapen. Den Föhnvind som Paul Klee målar i Marcs trädgård bär med sig nya ljus- och färgskalor från hans tunisiska resa. I Edvard Munchs målningar framstår landskapen mer och mer som serier av psykiskt pulserande vågor som tränger sig på – och till slut långt in i – människan. Perspektivet bakåt till van Goghs böljande penselskrift ligger vidöppet. En viktig utgångspunkt var Goethes tankar om färgen, från 1810, som senare användes och utvecklades av Rudolf Steiner för hans antroposofiska världsbygge. Tankar och idévärldar som fick en avgörande betydelse för flera av konstnärerna och författarna i början av 1900-talet (Hilma af Klint och Edith Södergran till ex). http://www.kristianstadsbladet.se/kultur-o-noje/ny-tid-nytt-maleri
20.12.2015: – Jag är en skicklig tecknare men kämpar för att komma ifrån skickligheten. Det blir lätt pedanteri. Då förlorar man det levande. Det ska vara rörelser men inte kaos, säger Lars Bjursell. Hans konst har spridit glöd över Järnas kulturliv. Han var med när Rudolf Steinerseminariet drog i gång och har drivit konstskola i Järna. Lars Bjursell har utställningen ”Svarta spånor” på Gula villan tillsammans med två goda vänner. Det var precis här på Mora gård en del av Järnas rika konstliv tog fart. Lars hade föreslagit för vännen Ivar Heckscher att de skulle starta en konstskola. De lånade Gula villan och började senare ockupera den för att kunna driva verksamheten. Så småningom blev skolan en del av Vårdinge folkhögskola. 2004 lades konstskolan ned. Om Lars fick ge några råd till de yngre generationerna vet han vad det skulle vara. – Jobba med konst! Lita inte på några regler. Ha inga mål utan ha en väg. Man ska ha avsikter att nå någonstans men mål stressar. http://lt.se/kulturnoje/1.3379234-lars-konst-har-spridit-glod-over-jarnas-kulturliv
Aage Schou & Marthe Walthinsen utstilling i Asker kulturhus 9.1.-6.2. Schou og Walthinsen forsøkte å tilegne seg kunnskap om jordbruk på en så miljøvennlig måte som mulig. Etter hvert fant de frem til Rudolf Steiners foredragsrekke fra Koberwitz i 1924, hvor det biodynamiske landbruket ble etablert. Steiners teorier har i noens øyne fremstått som rene heksekunsten. Der hvor mange ser okkultisme og overtro her, er det hele ganske logisk: Eikebarken inneholder garvesyre som løser opp kalken i knokkelen og gjør denne tilgjengelig via ferskvannet som renner forbi. Den oppløste kalken gjødsler jorda. Utstillingen ”Stoffet fra Koberwitz” består av skulptur, maleri, tegning og foto. https://kulturasker.no/arrangement/aage-schou-marthe-walthinsen/20160109/
13.03.2016: Sirkus Sand på Bryne. Mellom konsertar, foredrag, jærsk øllansering og skulpturavduking
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 83 baud helgas Livsgledefestival på kurs for maleglade unge med Marianne Aulie og Aune Sand i hovudrollene. Sand har fortalt småungane at han er antroposof og at på Steinerskolen fekk dei bare bruka dei tre basisfargane. Nå har ungane fått beskjed om å blanda fargar og måla i veg. Det er lett kaotisk, men god stemning. http://www.aftenbladet.no/kultur/Sirkus-Sand-pa-Bryne-3888775.html
21.03.2016: ”Fredrik Söderberg. Åter till Naturen i Tyskland” på Galleri Riis. Till utställningen hör en bok på samma tema: Tysk esoterisk alternativkultur vid förra sekelskiftet. ”Naturlig” är tidens mantra. Naturlig, organisk tillverkning. Äkta material. Äkta känslor. Så när Söderberg ställer ut tio års arbete kring esoteriska centraleuropeiska alternativkulturer kunde hans bilder ha upplevts som dokument från år 2016 – såvida han inte utgått från bleknade fotografier från 1900-talets början och patinerat, fuktat och solkat sina akvarellpapper med kaffesump och annan smuts. Jag ser naturdyrkan, ockultism, religiös kult baserad på urmyter och underbart vackra lövängar och skogar. Men också döda nazisoldater, sexutlevelse i hippiekulturer och porträtt av romantiska byggnader och centralfigurer i europeisk kultur, som Wagner, Goethe, Rudolf Steiner, CG Jung, Fidus, Ernst Junger... http://www.dn.se/kultur-noje/konstrecensioner/fredrik-soderberg-ater-till-naturen-i-tyskland-pa-galleri-riis/
8.02.2016: Hør Espen Tharaldsen intervjues av Vera Kvaal, NRK P2 om firkanten, antroposofisk arkitektur, geometri, steinerskole og Kina. Innslaget handler bla om Steiners balanserte syn på geometri (firkanter) og organiske former. https://radio.nrk.no/serie/kulturhuset-hovedsending
NORRØNT
24.2.2016: Fosse vil ta Odin tilbake. Norges verdenskjente teaterforfatter har nå dramatisert selve hovedverket i norrøn litteratur for scenen. «Edda» skal settes opp på Det Norske Teatret i mars 2017, i regi av den verdensberømte instruktøren Robert Wilson. Jon Fosses versjon har Odin som en hovedskikkelse. Rammen er Odin, Brage og Vulva som står ved verdenstreet Yggdrasil og kveder. Dagsavisen stilte Fosse spørsmålet: – Hva synes du om at en uttalt innvandringsfiendtlig borgervern- gruppe kaller seg for Odins soldater? Jon Fosse: «Ein produksjon som denne på Det Norske Teatret er med på å ta Odin bort frå den eigedomsrett høgreekstreme tydeleg nok meiner at dei har til denne diktinga. Ikkje minst difor er ein slik produksjon viktig, slik også den nye store utgåva med nyomsett sagalitteratur er det». «Ikkje berre eddadiktinga, men heile den norrøne litteraturen, med sagaer, lygarsoger, ja alt saman, har vorte brukt av nazistiske og nynazistiske grupper, før som no. Det tyder ikkje at ein skal gløyma denne litteraturen, det viktigaste Norden har bidrege med til verdslitteraturen. Den norrøne litteraturen er heilt unik, rett og slett. Og den tilhøyrer alle, både i Norden og elles i verda». http://www.dagsavisen.no/kultur/fosse-vil-ta-odin-tilbake-fra-høyreekstreme-1.689796
22.07.2016: Bodvar Schjelderup mener levningene etter Olav den hellige ligger på Steinvikholmen. Nå søker han støtte hos Riksantikvaren for å få svar på teorien. – Jeg synes ikke det skulle vært noe i veien for en idé som har så mange muligheter i seg. Dette er en tanke som er verdt å tenke. Arkitekt, forsker og forfatter Bodvar Schjelderup har lenge interessert seg for hvor levningene etter Olav den hellige kan ligge. Han mener levningene ikke ligger under gulvet i Nidarsdomen, men derimot innmurt i murene på Steinvikholm slott. https://www.nrk.no/trondelag/onsker-stotte-til-a-finne-levningene-etter-olav-den-hellige-1.13052927
9.06.2016: Skal hente opp birkebeineren fra 1197. Det var i 2014 at arkeologene fant noen beinbiter i bunnen av grunnen. De mistenkte med en gang at dette kunne være restene av birkebeineren som er omtalt i Kong Sverres saga. Senere tester av beinrestene viste at de tilhørte en mann og at de var om lag 800 år gamle. Dermed kunne arkeologene med stor sannsynlighet slå fast at skjelettet tilhørte birkebeineren. Arkeolog Anna Petersén sa onsdag at funnet er det råeste hun har vært med på. https://www.nrk.no/trondelag/sensasjonelt-arkeologisk-funn-i-trondheim-1.12988032 Kong Sverres saga er da bekreftet. Sagaen forteller at baglerne inntok borgen på Sverresborg i Trondheim i under borgerkrigen i Norge på slutten av 1100-tallet. «Baglerne tok alt gods som var i borgen (Sverresborg) og siden brente de hvert eneste hus som var der. De tok en død mann og slengte han i brønnen. Så heiv de stein ned i den til den var full.» – Det er helt unikt at skriftlige kilder blir bekreftet på denne måten. https://www.nrk.no/trondelag/direkte_-her-henter-de-opp-birkebeineren-fra-1197-1.12989448
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 84 1.04.2016: Nye arkeologisk funn kan bekrefte Anne Stine og Helge Ingstads utgravning av en norrøn bosetning fra år 1000 e.Kr.f. på Newfoundland. Arkeologenes funn kan være bevis på at vikinger også oppholdt seg knappe 500 kilometer fra det eneste stedet i Canada hvor forskere i dag er sikre på at de hadde slått seg ned. Foreløpig er mye uklart omkring det nye funnet, men arkeolog Sarah Parcak mener utgravingen er svært interessant. - Dette er enten en helt ny kultur som ser ut nøyaktig som den norrøne, men som vi da ikke vet hvor stammer fra. Eller så er dette det vestligste norrøne funnstedet som noen gang er avdekket, sier hun til The Washington Post. Hittil er vikingers tilstedeværelse i Nord- Amerika bare bekreftet i helt nord på Newfoundland. Det nye utgravningsstedet ligger helt sørvest på øya. http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kan-ha-funnet-ukjent-vikingsted-i-Canada-8414079.html
Nyhetsdryss søker å speile det som foregår i nyhetsbildet (media) – både positive og negative hendelser – som har forbindelse med eller er relevante for det antroposofiske arbeidet. Gjennom dette ønsker Dialogos å bidra til en bevisstgjøring om tiden vi står i og hvordan offentligheten oppfatter det som skjer i de ulike virksomhetene og bevegelsen forøvrig.
Nyhetsdryss utgis av Dialogos medie- og ressurssenter, og det sendes ut hver søndag, bortsett fra de helgene AntroPost utkommer, samt i juli måned. ÅRSREVYEN inbefatter nyheter fra begge utgivelsene. Sissel Jenseth er ansvarlig for begge. Hun er også ansvarlig for Årsrevyen 2016 Les mer om nyhetsformidlingen her: http://www.dialogos.no/nyhetsbrev/
ÅRRSREVYENE for 2014 og 2015 er også utgitt og ligger på nett, se http://www.dialogos.no/nyhetsbrev/.
KONTAKT:
Dialogos medie- og ressurssenter http://www.dialogos.no
Ansvarlig: Sissel Jenseth M +47 975 63 875 [email protected]
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2016, www.dialogos.no 85