DOCSLIB.ORG

Kommunedelplan for Kulturarenaer 2012-2024 Statusdokument, 1.Februar 2012

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kommunedelplan for Kulturarenaer 2012-2024 Statusdokument, 1.Februar 2012 Rådmannen Kommunedelplan for kulturarenaer 2012-2024 Statusdokument, 1.februar 2012 2 Innhold 1 Innledning...................................................................................................................... 3 2 Medvirkning og datainnsamling ...................................................................................... 4 2.1 Deltakelse på dialogmøter høsten 2011 ...................................................................................4 2.2 Innspill og forslag via sosiale medier og prosjektets nettside ..................................................4 2.3 Spørreundersøkelse ..................................................................................................................4 3 Status ressursbruk og økonomi ....................................................................................... 6 4 Hovedfunn ..................................................................................................................... 8 4.1 Registrerte arenaer ...................................................................................................................8 4.2 Scener .................................................................................................................................... 11 4.3 Behov og utfordringer, hovedfunn det profesjonelle kulturlivet .......................................... 12 4.4 Behov og utfordringer, hovedfunn fritidskulturlivet ............................................................. 13 4.5 Status for kommunale planer og prosjekter, fritidskulturlivet .............................................. 14 4.6 Status for kommunale planer og prosjekter, det profesjonelle kulturlivet ........................... 14 5 Status arenaer for kunst og kultur ................................................................................. 17 5.1 Arenaer for film og audiovisuelle uttrykk .............................................................................. 17 5.2 Arenaer for kunst ................................................................................................................... 18 5.3 Arenaer for kulturarv ............................................................................................................. 21 5.4 Arenaer for litteratur ............................................................................................................. 25 5.5 Arenaer for musikk ................................................................................................................ 26 5.6 Arenaer for scenekunst .......................................................................................................... 28 5.7 Arenaer for Trondheim kommunale kulturskole ................................................................... 30 5.8 Fritidsklubber og aktivitetshus ............................................................................................... 30 5.9 Kulturhus/kultursenter .......................................................................................................... 33 6 Status kommunale lokaler som kulturarenaer ................................................................ 37 6.1 Kartlegging av kommunale lokaler for utlån til frivillighetskulturen ..................................... 37 6.2 Handlingsprogram for kultur 2010 – 2013............................................................................. 39 7 Status utendørs kulturarenaer ....................................................................................... 41 7.1 Utfordringer ........................................................................................................................... 48 7.2 Uterommet som arena for større konserter og arrangement ............................................... 48 7.3 Uterommet som arena for kunstformidling .......................................................................... 49 7.4 Planlagte og nyetablerte friområder/byrom med potensiale som kulturarena .................... 49 8 Status, bydelsplaner ...................................................................................................... 50 9 Status, samfunnshus som kulturarena ........................................................................... 52 9.1 Utfordringer ........................................................................................................................... 54 10 Status, kunnskapsbyen og kulturarenaer ....................................................................... 55 11 Kirken som kulturarena ................................................................................................. 56 12 Idrettsanlegg som kulturarena ....................................................................................... 58 13 Oversikt over alle arenaer. ............................................................................................ 59 KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012. 3 1 Innledning I vedtakene til Handlingsprogrammet for kunst (sak 2/10) og Handlingsprogrammet for kultur (sak 121/10) besluttet bystyret å utarbeide en egen arenaplan for kultur. Formannskapet behandlet melding om oppstart av planarbeidet 25. mai 2011 (sak 161/11). Planen skal legges fram for politisk behandling i bystyret i november 2012. Den skal være kommunens viktigste redskap for å etablere nye kulturarenaer eller drifte og videreutvikle eksisterende kulturarenaer. Planen skal bidra til målrettet og strategisk lokalisering og utvikling av kulturarenaer, tett knyttet opp til byens øvrige planer. Den skal også synliggjøre behov på arenaområdet, og den skal definere mål og satsingsområder. Planen vil i tillegg avklare hvilken rolle kommunen skal ha i forhold til utvikling av kulturarenaer i Trondheim. I meldingen som formannskapet behandlet heter det at arenaplanen vil bygge på en statusdel som beskriver dagens arenasituasjon og behov innenfor kulturfeltet i Trondheim. Statusdokumentet legges frem i forbindelse med behandlingen av planprogrammet. Følgende definisjon av kulturarena legges til grunn for arbeidet: ”En kulturarena er en fysisk møteplass der kunst og kultur skapes, utøves, formidles, oppleves og deles.” KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012. 4 2 Medvirkning og datainnsamling Dette statusdokument inneholder en tilnærmet komplett oversikt over byens kulturarenaer, se tabell nr. 21 og 22 i kap. 13. Det tas allikevel forbehold om at det kan finnes arenaer hvor det sporadisk er kulturaktiviteter, som ikke har kommet med i oversikten. I tillegg til ordinær registrering av byens kulturarenaer, er det foretatt en nærmere kartlegging av et utvalg arenaer. Registrering, kartlegging og datainnsamling er gjennomført ved bruk av spørreskjema, dialogmøter, sosiale medier og samtaler. I tillegg er tidligere kartlegginger også benyttet. Samlet gir dette en betydelig mengde data om arenasituasjonen i Trondheim: . Antall arenaer fordelt på ulike kategorier . Geografisk fordeling . Universell utforming . Areal . Behov og utfordringer På grunn av den store mengden data som er innhentet, og det betydelige antall arenaer som er registrert i kartleggingen, har det ikke vært mulig å kvalitetssikre all innsamlet informasjon. Det kan derfor være mangler ved statistikk og tall i statusdokumentet. 2.1 Deltakelse på dialogmøter høsten 2011 Det er gjennomført 16 dialogmøter i 2011. Dialogmøtene omfattet 70 institusjoner og organisasjoner. Til sammen deltok 127 personer. TABELL 1: Deltakelse på dialogmøter Antall personer Antall institusj./org. Profesjonelle utøvere og organisasjoner 7 7 Profesjonelle institusjoner. 16 12 Frivillighetskulturen. 60 32 Arrangører, festivaler og kulturhus 19 12 Studentmiljøene, universitet og høyskole. 5 2 City Manager, UngHit, Kirkelig fellesråd, Barnas repr. og andre 20 5 SUM 127 70 2.2 Innspill og forslag via sosiale medier og prosjektets nettside Sosiale medier er benyttet i kommunikasjonen med byens befolkning. Det ble tidlig opprettet en egen nettside og en Facebook-profil med muligheter til å komme med innspill. Muligheten til å si sin mening på kommunens nettsider ble benyttet av kun 4 personer. På prosjektets facebookside har det vært større aktivitet, med mellom 20 og 100 besøk i uka og 129 ”liker”. 2.3 Spørreundersøkelse Høsten 2011 ble det gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot byens kulturarenaer. 113 arenaer mottok spørreskjema, hvorav 59 svarte. Det vil si en deltakelse på 52 %. De kommunale KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012. 5 arenaene ble kartlagt i 20091. 127 arenaer mottok spørreskjema, hvorav 93 svarte. Det vil si en deltakelse på 73 %. Hensikten med begge undersøkelsene var å kartlegge kapasitet, brukerprofil, universell utforming og fysisk utforming forøvrig. Svarene fra undersøkelsene er benyttet i beskrivelsen av de enkelte arenaer. 1 Kilde: ”Kartlegging av kommunale lokaler, 2009. Oppvekstkontoret, Kulturenheten» KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012. 6 3 Status ressursbruk og økonomi Tabell nr. 2 viser status for kulturbygg i 2010 sammenliknet med andre kommuner (ASSS2 kommuner). Oslo er ikke med i oversikten, fordi de har en del funksjoner som hovedstad som setter byen i en særstilling. Tabellen viser at areal for eide kulturbygg er en del lavere for Trondheim sammenliknet med gjennomsnittet for ASSS kommuner. Det knytter seg imidlertid stor usikkerhet til statistikken for Trondheims del, fordi det er få kommunale kulturarenaer med i grunnlaget. I tillegg bidrar Trondheim
Load more

Recommended publications
  • Dagliglivets Kulturminner S. 2–3 Digitalt Fortalt S. 8–9 Kulturminneløypa S
    Hele dette bilaget er en annonse fra Kultur- og kirkedepartementet og Miljøverndepartementet 2009SPORENE FRA FORTIDEN Dagliglivets kulturminner s. 2–3 Digitalt fortalt s. 8–9 Kulturminneløypa s. 20–21 HELE DETTEE BILAGET ER EN ANNONSE FRA KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENTET OG MILJØVERNDEPARTEMENTET Velkommen til Kulturminneåret Dagliglivets iljøverndepartementet og Kultur- og mange minner være knyttet til andre land Mkirkedepartementet ønsker velkom- og kontinenter. Polske, svenske og pakis- mmen til Kulturminneåret 2009. I år skal vi tanske bestemødre kan ha noe til felles, ssamle hele vår kulturarv til ett rike. Vi øn- men neppe kakeoppskriftene. Vi har derfor ssker å gi folk over hele landet opplevelser lansert temaet «Kulturminner på vandring» ggjennom mangfoldet av kulturminner som som en del av Kulturminneåret. kulturminner oomgir oss. I Kulturminneåret oppfordres du til å fi nne DDagliglivets kulturminner er hovedtema for ditt personlige kulturminne og dele din for- Kulturminner er mer enn stavkirker og historiske gjen- kkulturminneåret. Det er mye i vår hverdag telling med andre. Vi har alle noe å bidra stander. Det er alt som skaper vår felles hukommelse. ssom også kan være kulturminner. I bladet med. Det er særlig viktig at vi slipper til barn ppresenterer vi eksempler på kulturminner og unge fordi det er de som skal ta kulturar- Kulturminneåret 2009 skal trekke frem de nære og ssom kan vekke ettertanke. Kan en oljeplatt- ven med videre inn i fremtiden. kjære historiene slik at vi kan se mangfoldet i vår felles fform være et kulturminne? Kan en grabb fra een gravemaskin være et kulturminne? Frivillige organisasjoner gjør en uvurderlig kulturarv på mange nivåer.
    [Show full text]
  • Switching Relations: the Rise and Fall of the Norwegian Telecom Industry
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Switching Relations The rise and fall of the Norwegian telecom industry by Sverre A. Christensen A dissertation submitted to BI Norwegian School of Management for the Degree of Dr.Oecon Series of Dissertations 2/2006 BI Norwegian School of Management Department of Innovation and Economic Organization Sverre A. Christensen: Switching Relations: The rise and fall of the Norwegian telecom industry © Sverre A. Christensen 2006 Series of Dissertations 2/2006 ISBN: 82 7042 746 2 ISSN: 1502-2099 BI Norwegian School of Management N-0442 Oslo Phone: +47 4641 0000 www.bi.no Printing: Nordberg The dissertation may be ordered from our website www.bi.no (Research - Research Publications) ii Acknowledgements I would like to thank my supervisor Knut Sogner, who has played a crucial role throughout the entire process. Thanks for having confidence and patience with me. A special thanks also to Mats Fridlund, who has been so gracious as to let me use one of his titles for this dissertation, Switching relations. My thanks go also to the staff at the Centre of Business History at the Norwegian School of Management, most particularly Gunhild Ecklund and Dag Ove Skjold who have been of great support during turbulent years. Also in need of mentioning are Harald Rinde, Harald Espeli and Lars Thue for inspiring discussion and com- ments on earlier drafts. The rest at the centre: no one mentioned, no one forgotten. My thanks also go to the Department of Innovation and Economic Organization at the Norwegian School of Management, and Per Ingvar Olsen.
    [Show full text]
  • A Medieval Town. a Spatial Study of the Trading Centre and Episcopal Seat of Bergen, C
    A Medieval Town. A spatial study of the Trading Centre and Episcopal Seat of Bergen, c. 1050-1250. Stine Arctander Kristensen Master thesis in Archaeology Spring 2014 Cover illustration: Cutting from a map of the town of Bergen from 1864. Historiske kart - Kartverket, October 2012 http://statkart.no/Kart/Historiske-kart/. ii Contents List of figures ............................................................................................................................ v Abstract .................................................................................................................................... vi Preface ..................................................................................................................................... vii 1. Introduction .......................................................................................................................... 1 1.1 Aims and the structure of the thesis ..................................................................................... 2 1.2 What is a town? .................................................................................................................... 3 1.3 Geographical setting ............................................................................................................. 6 2. Previous research ................................................................................................................. 7 3. Theories and methods .........................................................................................................
    [Show full text]
  • Reconstruction on Display: Arkitektenes Høstutstilling 1947–1949 As Site for Disciplinary Formation
    Reconstruction on Display: Arkitektenes høstutstilling 1947–1949 as Site for Disciplinary Formation by Ingrid Dobloug Roede Master of Architecture The Oslo School of Architecture and Design, 2016 Submitted to the Department of Architecture in Partial Fulfillment of the Requirements for the Degree of Master of Science in Architecture Studies at the Massachusetts Institute of Technology June 2019 © 2019 Ingrid Dobloug Roede. All rights reserved. The author hereby grants to MIT permission to reproduce and to distribute publicly paper and electronic copies of this thesis document in whole or in part in any medium now known or hereafter created. Signature of Author: Department of Architecture May 23, 2019 Certified by: Mark Jarzombek Professor of the History and Theory of Architecture Thesis Supervisor Accepted by: Nasser Rabbat Aga Khan Professor Chair of Department Committee for Graduate Students Committee Mark Jarzombek, PhD Professor of the History and Theory of Architecture Advisor Timothy Hyde, MArch, PhD Associate Professor of the History of Architecture Reader 2 Reconstruction on Display: Arkitektenes høstutstilling 1947-1949 As Site for Disciplinary Formation by Ingrid Dobloug Roede Submitted to the Department of Architecture on May 23, 2019 in partial fulfillment of the requirements for the Degree of Master of Science in Architecture Studies Abstract With the liberation of Norway in 1945—after a war that left large parts of the country in ruins, had displaced tenfold thousands of people, and put a halt to civilian building projects—Norwegian architects faced an unparalleled demand for their services. As societal stabilization commenced, members of the Norwegian Association of Architects (NAL) were consumed by the following question: what would—and should—be the architect’s role in postwar society? To publicly articulate a satisfying answer, NAL organized a series of architectural exhibitions in the years 1947–1949.
    [Show full text]
  • Cruise Excursions
    TRØNDELAG TRONDHEIM CRUISE EXCURSIONS Photo: Steen Søderholm / trondelag.com Photo: Steen Søderholm / trondelag.com TRONDHEIM Photo: Marnie VIkan Firing Photo: Trondheim Havn TRONDHEIM TRØNDELAG THE ROYAL CAPITAL OF NORWAY THE HEART OF NORWEGIAN HISTORY Trondheim was founded by Viking King Olav Tryggvason in AD 997. A journey in Trøndelag, also known as Central-Norway, will give It was the nation’s first capital, and continues to be the historical you plenty of unforgettable stories to tell when you get back home. capital of Norway. The city is surrounded by lovely forested hills, Trøndelag is like Norway in miniature. Within few hours from Trond- and the Nidelven River winds through the city. The charming old heim, the historical capital of Norway, you can reach the coastline streets at Bakklandet bring you back to architectural traditions and with beautiful archipelagos and its coastal culture, the historical the atmosphere of days gone by. It has been, and still is, a popular cultural landscape around the Trondheim Fjord and the mountains pilgrimage site, due to the famous Nidaros Cathedral. Trondheim in the national parks where the snow never melts. Observe exotic is the 3rd largest city in Norway – vivid and lively, with everything animals like musk ox or moose in their natural environment, join a a big city can offer, but still with the friendliness of small towns. fishing trip in one of the best angler regions in the world or follow While medieval times still have their mark on the center, innovation the tracks of the Vikings. If you want to combine impressive nature and modernity shape it.
    [Show full text]
  • Syttende Mai, Embrace Change and Honor Tradition
    the Inside this issue: NORWEGIAN Is this tough-to-pronounce cake the world’s best? american story on page S8 Volume 127, #17 • May 6, 2016 Est. May 17, 1889 • Formerly Norwegian American Weekly, Western Viking & Nordisk Tidende $3 USD Gratulerer med dagen! Everything changes. Hairstyles. Politics. Even this newspaper. This Syttende Mai, embrace change and honor tradition. WHAT’S INSIDE? Nyheter / News 2-3 Opinion 4-5 « Alt som er stort må feires med sjampis. » Business 6 – Anne B. Ragde Sports 7 Norway near you 10 Arts & Entertainment 11 Norwegian Heritage 12 Obituaries & Religion 13 Norsk Språk 14-15 SYTTENDE MAI SECTION S1-S16 Syttende Mai S2-S5 Barneblad S6 Taste of Norway S8-S9 Calendar S12-S13 Travel S14-S15 $1 = NOK 8.023 updated 05/02/2016 In comparison 04/02/2016 8.3159 11/02/2015 8.4787 05/02/2015 7.6000 2 • May 6, 2016 Nyheter fra Norge theNORWEGIANamerican Nyheter Skaper trygghet i russetiden Marte Stokstads sønn kastet ut flaske- post ved Tønsberg—fikk svar fra Kameratene Anders Hua, bareier i Kambodsja Sommeren 2013 kastet Mingus Lund Stian Sandø og Jørgen (9) flaskeposten i havet ved Tønsberg. Notland har funnet en ny Nylig fikk han svar fra den andre siden av kloden! «Hei. Jeg er en gutt på sju år. løsning for russen Hvis du finner dene flasken, håper jeg du KIRSTI KRINGSTAD kan sende meg et svar…». — Sønnen min NRK fikk hjelp av sin kusine til å skrive kortet. De kastet ut flaskeposten fra Geitskjæret på Nøtterøy, hvor vi ferierer hver som­ — Det føltes tomt å bruke kunnskapen mer, forteller NRK-programlederen, som vår på å utvikle noe så meningsløst som spill, selv postet historien på sin FB-side og sier Notland.
    [Show full text]
  • DISCOUNTS and FREE ENTRY Crew WELCOME to OSLO Oslo Is the Capital City of Norway
    DISCOUNTS AND FREE ENTRY Crew WELCOME TO OSLO Oslo is the capital city of Norway. Throughout history, the sea has been the main communication link, connection us with the rest of the world. Thousands of seafarers have sailed in and out of the Oslo Fjord. We hope this crew manual will be a tool for you to make the most of your stay. Once you get off the ship you will be stepping on the Oslo Harbour Promenade SIGHTSEEING & TRANSPORT Free entry 20% 20% 01 02 03 04 STRØMMA OURWAY TOURS BOATSERVICE RUTER SIGHTSEEING SIGHTSEEING SIGHTSEEING GET AROUND TOWN FREE ENTRY DISCOUNT DISCOUNT Ruter offers tram, buss, metro and ferry services, all on the same ticket, helping you to Free entrance on the busses and the boat, 20% to crew members 20 % on all regular boat departures get around Oslo and Akershus. 3 hours past the ship`s arrival to Oslo. Tu, Th, Fr & Sat gives these crew prices: Download the RuterReise-app and plan your HOW TO BOOK: Contact the operations manager Ferry to the museums at Bygdøy, journey easily, using your smartphone. return ticket: NOK 60 Buy your ticket at our Customer Service standing in front of the Stromma buss OSLO CITY WALK Centre on Oslo S central station. or boat stations. Drop in – show you crew ID. FJORD SIGHTSEEING Online booking use the following codes: 2 hrs, NOK 272 Tickets are also available in the English – oslocruisecrew RuterBillett-app and at many newsagents. CITY CRUISE HOP ON – HOP OFF German – oslocruisecrew1 24 hrs, NOK 180 START: May to September; Tu, Th, Fr & Sat at 14.00 EVENING SHRIMP CRUISE Oslo City
    [Show full text]
  • Syklisters Oppfatninger Av Drift Og Vedlikehold
    TØI rapport 1758/2020 Ole Johansson Torkel Bjørnskau Syklisters oppfatninger av drift og vedlikehold Resultater fra en spørreundersøkelse i ni byområder TØI-rapport 1758/2020 Syklisters oppfatninger av drift og vedlikehold Resultater fra en spørreundersøkelse i ni byområder Ole Johansson Torkel Bjørnskau Forsidebilde: Torkel Bjørnskau Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet kan brukes som underlagsmateriale. Når rapporten siteres eller omtales, skal TØI oppgis som kilde med navn og rapportnummer. Rapporten kan ikke endres. Ved eventuell annen bruk må forhåndssamtykke fra TØI innhentes. For øvrig gjelder åndsverklovens bestemmelser. ISSN 2535-5104 Elektronisk ISBN 978-82-480-1408-9 Elektronisk Oslo, april 2020 Tittel: Syklisters oppfatninger av drift og vedlikehold - Title: Cyclists' perceptions of operation and resultater fra en spørreundersøkelse i ni maintenance - results from a survey in nine byområder urban areas Forfattere: Ole Johansson Authors: Ole Johansson Torkel Bjørnskau Torkel Bjørnskau Dato: 04.2020 Date: 04.2020 TØI-rapport: 1758/2020 TØI Report: 1758/2020 Sider: 183 Pages: 183 ISSN elektronisk: 2535-5104 ISSN: 2535-5104 ISBN elektronisk: 978-82-480-1408-9 ISBN Electronic: 978-82-480-1408-9 Finansieringskilde: Statens vegvesen Financed by: The Norwegian Public Roads Administration Prosjekt: 4643 – BEVEGELSE Project: 4643 – BEVEGELSE Prosjektleder: Torkel Bjørnskau Project Manager: Torkel Bjørnskau Kvalitetsansvarlig: Alena Katharina Høye Quality Manager: Alena Katharina Høye Fagfelt: Atferd og transport Research Area: Transport and Behaviour Emneord: Drift Keywords: Maintenane Vedlikehold Urban areas Byområder Survey Spørreundersøkelse Cyclists Syklister Sammendrag: Summary: Nullvekstmålet tilsier at framtidig vekst i persontrafikken i byer The Norwegian zero growth target indicates that future og tettsteder skal tas med gang-, sykkel- og kollektivtrafikk.
    [Show full text]
  • Copyrighted Material
    20_57826X bindex.qxd 4/26/05 10:53 AM Page 451 Index See also Accommodations and Restaurant indexes, below. GENERAL INDEX Ancestry, tracing your, 27 Oslo, 137 Åndalsnes, 325–327 Roros, 212 The Angry Boy (Sinnataggen; Ulvik, 304 A , 423, 424 Oslo), 117 Åsgårdstrand, 174 AARP, 32 Anne Kari’s Quilt Shop Astrup Fearnley Museum of Above and Beyond Tours, 32 (Bergen), 290 Modern Art (Oslo), Access-Able Travel Source, 31 Annes Keramik (Trondheim), 122–123 Access America, 28 370 Astruptunet (near Fjaerland), Accessible Journeys, 31 Antiques, Oslo, 137 318 Accommodations, 52–56. Åpen Bar (Tromso), 2, 391 Atelier 88–Galleri See also Accommodations Aquariums Bodogaard (Bodo), 400 Index Ålesund, 329 Atlanterhavsparken best, 11–13 Balestrand, 310–311 (Ålesund), 329 booking, 53 Bergen, 276 ATMs (automated teller passes and discounts, 53 Drobak, 152 machines), 21 surfing for, 35–36 Kabelvåg, 416–417 Audhild Vikens Vevstove Active vacations, 61–70 Archbishop’s Palace (Erke- (Geirangerfjord), 324 best, 6 bispegården; Trondheim), Aula (Great Hall; Oslo), 123 Adventure sightseeing, 69 356, 368 Aulestad (Gausdal), 200 Agder naturmuseum og Archbishop’s Palace Museum Aurlandsfjord, 313 botaniske hage (Agder (Trondheim), 356 Aurora borealis (northern Museum of Natural His- The Arctic Cathedral (aka lights), 385 tory and Botanical Garden; Tromsdal Church, aka The Austad Manor (Drammen), Kristiansand S), 229 Boathouse Church; 167 Airfares, 40–42 Tromso), 384 Aust-Agder Museum Airlines, 39, 45–46 Arctic Circle, 4 (Arendal), 226 Airport security, 39–40 Area code,
    [Show full text]
  • A Cultural Rucksack for the Future
    gr4_omslag:Report No. 8 (2007 2008) to the Storting 05.11.2008 10:25 Side 1 Report No. 8 (2007–2008) to the Storting Published by: Norwegian Ministry of Culture and Church Affairs A Cultural Rucksack The Secretariat for the Cultural Rucksack Tlf: +47 23 11 75 00 e-mail: [email protected] for the Future http://www.denkulturelleskolesekken.no/ oversettelser/english.htm Cover illustration: Geir Hansen Internet address: www.government.no Printed by: Norwegian Government Administration Services - 11/2008 Report No. 8 (2007–2008) to the Storting A Cultural Rucksack for the Future Translation from the Norwegian. For information only. 2007–2008 Report nr. 8 to the Storting 3 A Cultural Rucsack for the Future “We really enjoyed the cultural activities we took part in at school, and later we were able to use what we learned there.” “I wish it could always last for ever.” Truls and Emilie from Sandefjord, after 10 years of participation in the Cultural Rucksack. 4 Report nr. 8 to the Storting 2007–2008 A Cultural Rucsack for the Future 2007–2008 Report nr. 8 to the Storting 5 A Cultural Rucsack for the Future Norway – general facts Population: 4.6 million tributed along an axis according to their concern Area: 385 155 sq km with equitable distribution and public planning GDP (2007): NOK 2 277 000 (EUR 257 500) and control. To the left are the Socialist Left Party GDP per capita (2007): NOK 483 700 and the Labour Party. Furthest to the right are the (EUR 54 800) Party of Progress and the Conservative Party.
    [Show full text]
  • The Churches of the Holy Land in the Twelfth and Thirteenth Centuries 198
    Tracing the Jerusalem Code 1 Tracing the Jerusalem Code Volume 1: The Holy City Christian Cultures in Medieval Scandinavia (ca. 1100–1536) Edited by Kristin B. Aavitsland and Line M. Bonde The research presented in this publication was funded by the Research Council of Norway (RCN), project no. 240448/F10. ISBN 978-3-11-063485-3 e-ISBN (PDF) 978-3-11-063943-8 e-ISBN (EPUB) 978-3-11-063627-7 DOI https://doi.org/10.1515/9783110639438 This work is licensed under the Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 International License. For details go to http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/. Library of Congress Control Number: 2020950181 Bibliographic information published by the Deutsche Nationalbibliothek The Deutsche Nationalbibliothek lists this publication in the Deutsche Nationalbibliografie; detailed bibliographic data are available on the Internet at http://dnb.dnb.de. © 2021 Kristin B. Aavitsland and Line M. Bonde, published by Walter de Gruyter GmbH, Berlin/Boston. The book is published open access at www.degruyter.com. Cover illustration: Wooden church model, probably the headpiece of a ciborium. Oslo University Museum of Cultural history. Photo: CC BY-SA 4.0 Grete Gundhus. Typesetting: Integra Software Services Pvt. Ltd. Printing and binding: CPI Books GmbH, Leck www.degruyter.com In memory of Erling Sverdrup Sandmo (1963–2020) Contents List of Maps and Illustrations XI List of Abbreviations XVII Editorial comments for all three volumes XIX Kristin B. Aavitsland, Eivor Andersen Oftestad, and Ragnhild Johnsrud
    [Show full text]
  • Årringen 2016-2017
    Årringen 2016-2017 Årsskrift nr. 20/21 Arboretet og de botaniske hager Universitetsmuséet i Bergen Spisslønn (Acer platanoides) i bergenstraktene – og litt hagehistorie Per Harald Salvesen, Arboretet og de botaniske hager, Universitetsmuséet i Bergen (per.sal- [email protected]) Dagfinn Moe, Universitetsmuséet i Bergen ([email protected]) Å avgjøre om en plante er viltvoksende i vår flora eller ikke, er en øvelse som har opp- tatt botanikere i generasjoner. I de senere år har dette spørsmålet fått ny aktualitet etter at Artsdatabanken har begynt å gi ut "Norsk svarteliste", en liste over såkalte fremmede arter i Norge (Gederaas et al. 2012). Her blir enkelte arter angitt å ha svært høy risiko for negative virkninger på det naturlige biologiske mangfoldet, mange ene og alene fordi de er i stand til å etablere seg hos oss. Blant trærne har særlig platanlønn (Acer pseudoplatanus) fått status som "værsting", siden den synes å trives utmerket her nord og er konkurransesterk. Den er gjerne omtalt som "særlig aggressiv" og påstås å ville "ta over" for stedegne arter i vegetasjonen (Håland & Mjøs 2001; se Fremstad & Elven 1996 og referanser der). Dette i motsetning til spisslønn (Acer platanoides), som regnes som norsk og derfor ikke er vurdert å utgjøre noen risiko. Nå er ikke denne norskeste av lønneartene så "vill" som vi kanskje liker å tro. Uten menneskelig hjelp ville den neppe ha kommet hit til lands så tidlig, i alle fall ikke til Bergen. De to artene platanlønn og spisslønn kan begge vokse til vakre trær, og de har vært yndet å plante i parker og langs gater, ikke minst siden de tåler godt forurenset luft og er lette å etablere.
    [Show full text]