Rådmannen
Kommunedelplan for kulturarenaer 2012-2024 Statusdokument, 1.februar 2012
2
Innhold 1 Innledning...... 3 2 Medvirkning og datainnsamling ...... 4 2.1 Deltakelse på dialogmøter høsten 2011 ...... 4 2.2 Innspill og forslag via sosiale medier og prosjektets nettside ...... 4 2.3 Spørreundersøkelse ...... 4 3 Status ressursbruk og økonomi ...... 6 4 Hovedfunn ...... 8 4.1 Registrerte arenaer ...... 8 4.2 Scener ...... 11 4.3 Behov og utfordringer, hovedfunn det profesjonelle kulturlivet ...... 12 4.4 Behov og utfordringer, hovedfunn fritidskulturlivet ...... 13 4.5 Status for kommunale planer og prosjekter, fritidskulturlivet ...... 14 4.6 Status for kommunale planer og prosjekter, det profesjonelle kulturlivet ...... 14 5 Status arenaer for kunst og kultur ...... 17 5.1 Arenaer for film og audiovisuelle uttrykk ...... 17 5.2 Arenaer for kunst ...... 18 5.3 Arenaer for kulturarv ...... 21 5.4 Arenaer for litteratur ...... 25 5.5 Arenaer for musikk ...... 26 5.6 Arenaer for scenekunst ...... 28 5.7 Arenaer for Trondheim kommunale kulturskole ...... 30 5.8 Fritidsklubber og aktivitetshus ...... 30 5.9 Kulturhus/kultursenter ...... 33 6 Status kommunale lokaler som kulturarenaer ...... 37 6.1 Kartlegging av kommunale lokaler for utlån til frivillighetskulturen ...... 37 6.2 Handlingsprogram for kultur 2010 – 2013...... 39 7 Status utendørs kulturarenaer ...... 41 7.1 Utfordringer ...... 48 7.2 Uterommet som arena for større konserter og arrangement ...... 48 7.3 Uterommet som arena for kunstformidling ...... 49 7.4 Planlagte og nyetablerte friområder/byrom med potensiale som kulturarena ...... 49 8 Status, bydelsplaner ...... 50 9 Status, samfunnshus som kulturarena ...... 52 9.1 Utfordringer ...... 54 10 Status, kunnskapsbyen og kulturarenaer ...... 55 11 Kirken som kulturarena ...... 56 12 Idrettsanlegg som kulturarena ...... 58 13 Oversikt over alle arenaer...... 59
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
3
1 Innledning I vedtakene til Handlingsprogrammet for kunst (sak 2/10) og Handlingsprogrammet for kultur (sak 121/10) besluttet bystyret å utarbeide en egen arenaplan for kultur. Formannskapet behandlet melding om oppstart av planarbeidet 25. mai 2011 (sak 161/11). Planen skal legges fram for politisk behandling i bystyret i november 2012. Den skal være kommunens viktigste redskap for å etablere nye kulturarenaer eller drifte og videreutvikle eksisterende kulturarenaer. Planen skal bidra til målrettet og strategisk lokalisering og utvikling av kulturarenaer, tett knyttet opp til byens øvrige planer. Den skal også synliggjøre behov på arenaområdet, og den skal definere mål og satsingsområder. Planen vil i tillegg avklare hvilken rolle kommunen skal ha i forhold til utvikling av kulturarenaer i Trondheim.
I meldingen som formannskapet behandlet heter det at arenaplanen vil bygge på en statusdel som beskriver dagens arenasituasjon og behov innenfor kulturfeltet i Trondheim. Statusdokumentet legges frem i forbindelse med behandlingen av planprogrammet. Følgende definisjon av kulturarena legges til grunn for arbeidet: ”En kulturarena er en fysisk møteplass der kunst og kultur skapes, utøves, formidles, oppleves og deles.”
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
4
2 Medvirkning og datainnsamling Dette statusdokument inneholder en tilnærmet komplett oversikt over byens kulturarenaer, se tabell nr. 21 og 22 i kap. 13. Det tas allikevel forbehold om at det kan finnes arenaer hvor det sporadisk er kulturaktiviteter, som ikke har kommet med i oversikten.
I tillegg til ordinær registrering av byens kulturarenaer, er det foretatt en nærmere kartlegging av et utvalg arenaer. Registrering, kartlegging og datainnsamling er gjennomført ved bruk av spørreskjema, dialogmøter, sosiale medier og samtaler. I tillegg er tidligere kartlegginger også benyttet. Samlet gir dette en betydelig mengde data om arenasituasjonen i Trondheim:
. Antall arenaer fordelt på ulike kategorier . Geografisk fordeling . Universell utforming . Areal . Behov og utfordringer
På grunn av den store mengden data som er innhentet, og det betydelige antall arenaer som er registrert i kartleggingen, har det ikke vært mulig å kvalitetssikre all innsamlet informasjon. Det kan derfor være mangler ved statistikk og tall i statusdokumentet. 2.1 Deltakelse på dialogmøter høsten 2011 Det er gjennomført 16 dialogmøter i 2011. Dialogmøtene omfattet 70 institusjoner og organisasjoner. Til sammen deltok 127 personer.
TABELL 1: Deltakelse på dialogmøter Antall personer Antall institusj./org.
Profesjonelle utøvere og organisasjoner 7 7 Profesjonelle institusjoner. 16 12 Frivillighetskulturen. 60 32 Arrangører, festivaler og kulturhus 19 12 Studentmiljøene, universitet og høyskole. 5 2 City Manager, UngHit, Kirkelig fellesråd, Barnas repr. og andre 20 5 SUM 127 70 2.2 Innspill og forslag via sosiale medier og prosjektets nettside Sosiale medier er benyttet i kommunikasjonen med byens befolkning. Det ble tidlig opprettet en egen nettside og en Facebook-profil med muligheter til å komme med innspill. Muligheten til å si sin mening på kommunens nettsider ble benyttet av kun 4 personer. På prosjektets facebookside har det vært større aktivitet, med mellom 20 og 100 besøk i uka og 129 ”liker”. 2.3 Spørreundersøkelse Høsten 2011 ble det gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot byens kulturarenaer. 113 arenaer mottok spørreskjema, hvorav 59 svarte. Det vil si en deltakelse på 52 %. De kommunale
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
5
arenaene ble kartlagt i 20091. 127 arenaer mottok spørreskjema, hvorav 93 svarte. Det vil si en deltakelse på 73 %.
Hensikten med begge undersøkelsene var å kartlegge kapasitet, brukerprofil, universell utforming og fysisk utforming forøvrig. Svarene fra undersøkelsene er benyttet i beskrivelsen av de enkelte arenaer.
1 Kilde: ”Kartlegging av kommunale lokaler, 2009. Oppvekstkontoret, Kulturenheten»
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
6
3 Status ressursbruk og økonomi Tabell nr. 2 viser status for kulturbygg i 2010 sammenliknet med andre kommuner (ASSS2 kommuner). Oslo er ikke med i oversikten, fordi de har en del funksjoner som hovedstad som setter byen i en særstilling. Tabellen viser at areal for eide kulturbygg er en del lavere for Trondheim sammenliknet med gjennomsnittet for ASSS kommuner. Det knytter seg imidlertid stor usikkerhet til statistikken for Trondheims del, fordi det er få kommunale kulturarenaer med i grunnlaget. I tillegg bidrar Trondheim kommune til drift av kulturarenaer gjennom faste tilskudd og disse er ikke inkludert her. Det er behov for en nærmere gjennomgang og vurdering av hvilke kulturarenaer som bør rapporteres i Kostra-sammenheng.
TABELL 2: Statistikk for kulturbygg Målt pr 1000 innbygger Gj snitt Tr.heim Bergen Stav Bærum Kr.sand Fr.stad Tromsø Sand Dram anger nes men 1. Areal på eide kommunale 185,0 105,5 189,2 287,3 119,9 250,2 328,4 178,5 180,6 57,2 kulturbygg, konsern 2.Samlet areal på 216,6 105,5 222,1 287,3 119,9 259,8 355,2 202,3 210,8 332,2 kommunale kulturbygg, konsern 3.Brutto 81,6 74,6 214,9 16,2 44,3 9,7 72,8 9,5 0,0 17,0 investeringsutgifter, kommunale kulturbygg, konsern 4.Netto driftsutgifter 228,6 204,1 195,1 241,9 284,7 320,3 179,4 217,9 177,1 310,2 folkebibliotek (funksjon 370) 5.Netto driftsutgifter til -5,8 -0,7 0,0 0,0 0,0 0,0 -27,9 -58,0 3,1 0,0 kino (funksjon 373) 6.Netto driftsutgifter til 71,0 35,2 70,8 163,4 3,8 130,3 52,0 44,9 79,5 69,6 muséer (funksjon 375) 7.Netto driftsutgifter til 279,1 302,6 371,3 453,5 86,4 331,7 68,8 290,9 103,5 183,3 kunstformidling (funksjon 377) 8.Netto driftsutgifter 146,0 68,4 121,9 190,7 142,1 202,9 159,5 236,8 148,4 186,2 kommunale kulturbygg (f386)
Tabellen viser at Trondheim ligger på det jevne når det gjelder brutto investeringer. Disse utgiftene bør imidlertid sees over flere år, ettersom utbygging av kulturbygg ikke skjer hvert år. Rad 4 til 7 i tabellen beskriver netto driftsutgifter knyttet til ulike kulturtilbud. Disse kostnadene er knyttet til aktiviteten i byggene og ikke i så stor grad til drift av bygningene. Disse tallene kommenteres derfor ikke i denne sammenheng.
Den siste raden i tabellen gir en oversikt over driftsutgiftene for kommunale kulturbygg. For Trondheim sitt vedkommende, er disse relativt sett lave målt pr 1000 innbygger. Dette henger sammen med at kommunen også har relativt sett lite areal i forhold til de andre kommunene. Dette tallet er dessverre også påvirket av at man i regnskapet ikke alltid er flink nok til å fordele utgiftene mellom kostnader som er knyttet til tjenesteproduksjon og kostnader som er knyttet til drift av bygget. I en del tilfeller føres alt til tjenesteproduksjon, og ingen ting til drift av bygget. Dermed vil kostnader til drift av kulturbygg bli for lavt.
2 ASSS kommuner består av de 10 største kommunene - KOSTRA
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
7
En annen måte å måle ressursbruken på er å se på antall kr pr m2 i Kostra-tabellen. I gjennomsnitt benyttes 790 kr pr m2. Trondheim kommune bruker 650 kr pr m2, noe som litt mer enn Bergen, men Trondheim er likevel blant de som bruker minst. Drammen kommune bruker 3255 kr pr m2. Dette gjenspeiler nok måten drift av kulturbygg er organisert på. Drammen kommune har utstrakt bruk av kommunale foretak, og det er derfor sannsynlig at tallene fra Drammen også inneholder kapitalutgifter knyttet til bygningene.
Kapitalkostnader knyttet til kulturbygg kommer ikke frem i tabellen. Heller ikke indirekte støtte i form av rente- og avdragsfrie lån til kulturbygg som Olavshallen og Trondheim kino. Trondheim kommune yter et rente- og avdragsfritt lån på ca 22 millioner kroner til Trondheim kino. Lånebetingelsen til Trondheim kino gir isolert sett en bedring i driftsresultatet for selskapet på om lag 1,2 millioner kroner, og en forbedret likviditet på om lag 3 millioner kroner. For Olavshallen gjenstår det en restgjeld på om lag 61 millioner kroner, noe som medfører en rentestøtte på om lag 3,6 millioner kroner, og en forbedret likviditet på om lag 12,6 millioner kroner.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
8
4 Hovedfunn Det er registrert totalt 335 arenaer for kultur i Trondheim (tabell 21 og 22, kap. 13). Av disse har 74 kulturproduksjon- og formidling som sitt primærformål. 262 av dem driver primært med noe annet, men har kulturproduksjon- og formidling som en tilleggsaktivitet. Disse arenaene anses likevel som sentrale og viktige kulturarenaer. 4.1 Registrerte arenaer Kulturbyggregistreringen i 1991 omfattet 45 lokale samfunnshus, grendehus, klubbhus og lignende bygg i Trondheim. Registreringen i 2000 omfattet 143 kulturbygg. Økningen fra 1991 til 2000 var i hovedsak et resultat av departementets instruks om å registrere alle lokaler som ble benyttet til kulturaktivitet for eksempel skoler, idrettshaller, helse/velferdssenter. Den registreringen som nå er gjennomført er i hovedsak sammenlignbar med registreringen fra 2000.
4.1.1 Arenaer som har kulturproduksjon- og formidling som primæraktivitet Tabell nr. 3 tar for seg arenaer som har kulturproduksjon- og formidling som primæraktivitet. Blant disse er det flest i kategorien kunst og kulturarv i Trondheim, som omfatter museer. Fritidsklubber og aktivitetshus er det også mange av.
TABELL 3: Antall arenaer fordel på kategorier Ant. Areal3 Offent./privat4 Arenaer for film og audiovisuelle uttrykk 2 6 700 1/1 Arenaer for kunst 12 8 925 2/10 Arenaer for kulturarv 12 86 375 4/8 Arenaer for scenekunst 3 22 315 2/1 Arenaer for litteratur 8 12 4295 4/4 Fritidsklubber og aktivitetshus 13 5 1916 8/5 Kulturhus/kultursenter 11 76 822 6/5 Arenaer for musikk7 3 3 277 0/3 Større verksteder og produksjonssteder8 10 xxxxx 7/3 SUM 74 46/28
4.1.2 Arenaer som har kulturproduksjon- og formidling som tilleggsaktivitet Tabellen under viser arenaer som brukes til kulturaktivitet selv om de primært har et annet hovedformål. Hotell og idrettsanlegg er tatt med i tabellen fordi de er godt innarbeidede kulturarenaer som gjennom mange år er benyttet til konserter, festivaler og andre kulturarrangement.
3 m2areal. Kommunens eiendomsregister operer med arealtall på hele bygninger/adresser. Det er vanskelig å skille ut kulturdelen i et bygg. Tallene må ses på som anslag.
4 Informasjon om eierskap, altså ikke hvem som driver, men hvem som eier bygget/arenaen.
5 Ikke medregnet Universitetsbiblioteket.
6 To av fritidsklubbene er ikke medregnet fordi de er en del av større skolebygninger.
7 Kun musikkscener som enten mottar offentlig tilskudd eller har musikkformidling som primærformål.
8 Bandrom, bandkontainere og øvingsrom for musikk er ikke medregnet da de som hovedregel inngår i andre kulturarenaer. Se egen tabell under arenaer for musikk.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
9
TABELL 4: Antall arenaer fordelt på kategorier Ant. Offent./privat9 Bydelskafeer/treffsteder 17 11/6 Helse og velferdssenter som brukes som kulturarenaer 29 21/8 Hoteller som brukes som kulturarenaer 4 0/4 Idrettsanlegg som brukes til kulturarena 9 910/0 Kirker og menighetshus 38 28/10 Samfunnshus og forsamlingslokaler 52 3/49 Skoler som brukes som kulturarena 65 64/1 Utendørs kulturarenaer 48 47/0 SUM 262 184/78
4.1.3 Geografisk fordeling og antall innbyggere Statusdokumentet har plassert alle typer kulturarenaer geografisk. Den geografiske inndelingen følger skolekretsinndelingen, som har 13 bydeler. I oversikten i tabell 5 er også folketallet pr. 1.1.2011 lagt inn.11
TABELL 5: Inndeling i bydeler med folketall Ant. Innb.
SENTRUM: 1.Sentrum: Midtbyen, innenfor elveslyngen. 3 894 2. Sentrum u/midtbyen: Ila, Skansen, Øya, Østbyen opp til festningen og ut mot Ladehalvøya. 26 733
SUM SENTRUM 30 627
ØST: 3.Indre øst: Lade, Leangen, Strindheim. 12 221 4.Indre sørøst: Nardo, Nidarvoll, Tyholt, Moholt, Othilienborg, Valentinlyst. 16 240 5. Ytre øst: Charlottenlund, Brundalen, Jacobsli, Ranheim, Vikåsen. 19 562 6.Ytre sørøst: Dragvoll, Bergheim, Jonsvannet, Risvollan, Tempe. 19 666
SUM ØST 67 689
VEST: 7.Indre vest: Sverresborg, Stavne ned til Nidelva. 9 533 8.Ytre vest: Byåsen, Ugla, Havstein, Halset, Selsbakk. 20 641
SUM VEST 30 174
9 Informasjon om eierskap, altså ikke hvem som driver, men hvem som eier bygget/arenaen.
10 Inkluderer Trondheim Spektrum som er 75 % offentlig eid, 25 % privat eid.
11 Kilde Kompas
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
10
SØR: 9.Sørbyen vest: Saupstad, Flatåsen, Romolslia. 13 800 10.Sørbyen sør: Heimdal, Kattem, Leinstrand. 13 427 11.Sørbyen øst: Tiller, Rosten, Huseby, Sjetnemarka, Kroppanmarka. 12 064
SUM SØR 39291
12.Bratsberg: Bratsberg. 892 13.Byneset: Byneset. 4 504
TOTALT 173 486
Tabell 6 viser at 69 % av arenaene som har kulturproduksjon- og formidling som primæraktivitet (ARENAER A) ligger i sentrum og sentrumsnære bydeler. Bratsberg og Byneset har ikke noen arenaer, de resterende 31 % fordeler seg relativt jevnt mellom bydelene.
Arenaer som har kulturproduksjon- og formidling som tilleggsaktivitet (ARENAER B) fordeler seg annerledes: 35,5 % av disse ligger i sentrum hvor 18 % av innbyggerne bor. 27 % ligger i øst, hvor 39 % av innbyggerne bor. 11 % ligger i vest, hvor 17 % av innbyggerne bor. 22 % ligger i sør, hvor 23 % av innbyggerne bor. 4,5 % ligger i Bratsberg og på Byneset hvor 3 % av befolkningen bor.
I tabellen opererer vi kun med antall arenaer fordelt på geografiske områder. Tabellen sier ingen ting om samlet ”areal” (m2) og hvordan dette arealet fordeler seg mellom bydelene.
Eiendomsregisteret gjengir bruksareal for hele bygget, ikke bare kulturdelen i bygget. Det er heller ikke alle bygg som er registrert i eiendomsregisteret med bruksareal. Det er vanskelig å finne gode data som tar for seg bare kulturareal.
De ulike arenaenes geografiske beliggenhet vises for øvrig på egne kart under hver kategori.
TABELL 6: Geografisk fordeling av primær- og sekundærarenaerog folketall bydelsvis BYDEL ARENAER A ARENAER B ANT. INNB. 1. Sentrum 29 54 3 894 2. Sentrum u/midtbyen 23 39 26 733 SUM SENTRUM 51 93 30 627
3. Indre øst 2 18 12 221 4. Indre sørøst 3 26 16 240 5. Ytre øst 4 18 19 562 6. Ytre sørøst 2 8 19 666 SUM ØST 11 70 67 689
7. Indre vest 2 5 9 533 8. Ytre vest 3 24 20 641 SUM VEST 5 29 30 174
9. Sørbyen øst 1 19 12 064 10. Sørbyen vest 2 16 13 800 11. Sørbyen sør 3 23 13 427 SUM SØR 6 58 39 291
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
11
12. Bratsberg 0 4 892 13. Byneset 0 8 4 504
SUM TOTALT 74 262 173 486
4.2 Scener12 I spørreundersøkelsen fra 2011 er det registrert åtte store scener (over 60 m2). Fem av dem finnes i kulturhus, to av dem finnes innenfor kategorien ”musikkscener” og én slik scene finnes innenfor hver av kategoriene ”arenaer for kunst og kulturarv ”og ”arenaer for scenekunst”. I tillegg finnes 18 små eller mellomstore scener. Ikke alle arenaer som har kulturproduksjon- og formidling som primæraktivitet har svart på spørreundersøkelsen. Rådmannen er kjent med at det finnes flere scener enn det som kommer fram av undersøkelsen. For eksempel har store institusjoner som Trøndelag Teater og Rockheim ikke besvart spørreundersøkelsen. Teateret har fem scener. Rocheim har én.
TABELL 7: Scenefasiliteter på arenaer som har kulturproduksjon- og formidling som primæraktivitet
Ant. Ant. Scene Scene Scene totalt besvart stor middels liten 1. Arenaer for film og audiovisuelle uttrykk 2 2 0 1 0 2. Arenaer for kunst og kulturarv 24 14 1 1 2 3. Arenaer for scenekunst 3 2 0 1 1 4. Bibliotek 8 6 0 0 0 5. Fritidsklubber og aktivitetshus 13 10 0 0 2 6. Kulturhus/kultursenter 11 8 5 3 3 7. Musikkscener 3 3 2 1 2 8. Større verksteder og produksjonssteder 10 5 0 0 1 SUM 74 50 8 7 11
For arenaer som har kulturproduksjon- og formidling som sekundærformål er det bare 79 av 228 arenaer svart på spørreundersøkelsen. Resultatet av undersøkelsen har derfor begrenset verdi i spørsmål som gjelder scener. Svarene viser imidlertid at det finnes 5 store scener (over 60 m2) på disse arenaene. Fire av dem finnes i skoler og én finnes i en idrettshall. Det finnes 21 middels store scener og 16 små.
12 Stor scene: Over 60 kv.meter. Middels stor scene: Mellom 30 og 60 kv.meter. Liten scene: Under 30 kv.meter.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
12
TABELL 8: Scenefasiliteter på arenaer som har kulturproduksjon- og formidling som tilleggsaktivitet
Ant. Ant. Scene Scene Scene totalt besvart stor middels liten 1. Bydelskafeer/treffsteder 17 3 0 0 0 2. Helse og velferdssenter som brukes som 29 11 0 2 2 kulturarena 3. Hoteller som brukes som kulturarenaer 4 013 4. Idrettsanlegg som brukes til 9 4 1 1 2 kulturformidling 5. Kirker og menighetshus, som brukes som 38 014 kulturarenaer 6. Samfunnshus og forsamlingslokaler 52 14 0 2 6 7. Skoler som brukes som kulturarenaer 65 47 4 16 6 8. Utendørs kulturarenaer 48 015 SUM 262 79 5 21 16
4.3 Behov og utfordringer, hovedfunn det profesjonelle kulturlivet I medvirkningsprosessen som er gjennomført i forbindelse med arenaplanen i 2011 peker det profesjonelle kulturlivet på at: . Ikke kommersielle aktører som Cinemateket, Filmklubben, Barnas filmklubb, Minimalen kortfilmfestival og Kosmorama mangler visningssted for film. . Torvet bør tilrettelegges bedre som kulturarena. . Ikke-institusjonelle kunstnere/grupper har behov for lokaler for preproduksjon, spesielt gjelder dette scenekunstfeltet. . Det er behov for flere arenaer for scenekunst og bedre utnyttelse av den totale scenekapasiteten i byen samt avklaring av hvilke eksisterende scener som kan brukes til dans. . Det er behov for en styrking og mer helhetlig utvikling av den kulturelle infrastrukturen i tre av byens mest sentrale bydeler, Kalvskinnet, Nedre Elvehavn og Brattøra. . Kunsthåndverkere, billedkunstnere og musikere mangler lokaler for produksjon. . Det er behov for å utvikle sambruk og samhandling av kulturarenaer, men det er viktig at denne typen arenaer ikke blir for generelle slik at de ikke fungere optimalt for noen aktiviteter. . Trondheim Kunstmuseum og Nordenfjeldske kunstindustrimuseum har behov for rehabilitering. . Det litterære miljøet mangler arena for arrangementer, debatter samt kontorer/skriveplasser/møteplasser for forfattere. . Det er behov for en biblioteksfilial i byens østre bydeler samt videreutvikling av noen av de eksisterende filialene. . NTNU Vitenskapsmuseet, inkluderer Vitensenteret, Vitenskapsmuseet og Gunnerus-senteret, har alle behov for nye lokaler, slike lokaler er under planlegging.
13 Spørreundersøkelse er ikke utsendt til disse.
14 Spørreundersøkelse er ikke utsendt til disse.
15 Spørreundersøkelse er ikke utsendt til disse.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
13
. Det er behov for en større visningsarena for samtidskunst. . Det mangler både en utendørs og en innendørs arena tilrettelagt for større konserter. . De av byens uterom som i dag brukes til kulturarrangement, må tilrettelegges bedre. 4.4 Behov og utfordringer, hovedfunn fritidskulturlivet Trondheim har anslagsvis 350 – 400 fritidskulturorganisasjoner. Musikklivet har flest organisasjoner. Fritidskulturlivets behov og utfordringer er kartlagt både i forbindelse med Handlingsprogram for kultur i 2009, og nå i forbindelse med arenaplanen i 2011. De 173 organisasjoner som har deltatt i undersøkelsene, oppgir å ha til sammen 13.000 medlemmer.
Undersøkelsen i 2009 viste at: . Organisasjonene har en omfattende framføringsvirksomhet. . 50 prosent bruker kommunale lokaler til øving, produksjon og møter. 36 prosent bruker kommunale lokaler til konserter, forestillinger og utstillinger. . De fleste er fornøyd med de kommunale lokalene, men noen organisasjoner har store utfordringer knyttet til spesifikke behov. . Organisasjonene ga uttrykk for at det er viktig å sikre enklere og bedre tilgang til rimelige/gratis lokaler for øving, produksjon og framføring.
I undersøkelsen som er gjort i 2011 peker fritidskulturlivet på at:
. Det mangler ikke arenaer/lokaler for øving og kulturformidling generelt i Trondheim, men mange av lokalene burde vært bedre tilrettelagt og mer tilgjengelige. Kommunale arenaer som skoler og sykehjem kan tilrettelegges bedre og gjøres mer tilgjengelige og attraktive som kulturarenaer. Mange skoler er for eksempel dårlige tilrettelagt for korps med dårlig akustikk og mangel på lagerplass. . Det er for dyrt å leie konsertlokaler eller andre lokaler for fremføring/visning i Trondheim. Kommunens egne kulturhus bør kunne operere med lavere priser til fritidskulturlivet. . Videregående skoler har flere gode store saler som bør kunne brukes både som øvingsrom og formidlingsarenaer. . Et enhetlig regelverk for utleie av offentlige lokaler (både kommunale og fylkeskommunale) hadde vært flott. . Det er sterkt ønskelig å sette av ressurser til mindre grep– for å ta i bruk aktuelle lokaler raskt. . Mange kirker har et stort potensial som kulturarenaer, men da må det gjøres fysiske tilpasninger og endringer. . Det mangler lett tilgjengelige ”lavterskel”scener for fritidskulturlivet, spesielt for amatørmusikken. . En fast liten organisasjon for kommunale arenaer er nødvendig for å organisere/administrere utleie slik at de kan brukes maksimalt/optimalt.
UngHit - Ungdomsundersøkelsen
Som en oppfølging av UngHit undersøkelsen ble det i 2011 gjennomført en bydelsvis ungdomsmobilisering, med en rekke bydelsmøter. På møtene kom barn og unge med konkrete behov, forslag og ønsker.
På arenaområdet kom følgende behov fram: . Flere møteplasser for ungdom. . Flere kulturhus, flerbrukshus og fritidsklubber for ungdom. . Utvidet åpningstid ved fritidsklubbene. . Utescener. . Flere arenaer for fysisk aktivitet (skateramper- og parker, skianlegg, ballbinger, BMX baner, klatrevegger).
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
14
. Møteplass for dans og bevegelse. . Leüthenhaven som kulturpark. . Bedre oversikt over steder ungdom kan møtes. . Kunst-og grafittistasjon for ungdom. 4.5 Status for kommunale planer og prosjekter, fritidskulturlivet I et statusdokument er det naturlig å redegjøre for status også for planer og prosjekter som allerede er vedtatt.
4.5.1 Handlingsprogram for kultur 2010-2013 (sak 121/10) I programmet blir det slått fast at kommunens rolle er å tilrettelegge for frivillige kulturorganisasjoners og andre aktørers kulturaktivitet. Det understrekes at et viktig virkemiddel for kommunen er å kunne leie ut kommunale lokaler til øving, produksjon og formidling. Dette gjelder også lokaler som kommunen selv leier og utleie er ett av åtte satsingsområder i handlingsprogrammet.
Som en oppfølging av dette har rådmannen iverksatt arbeid med: . Nye retningslinjer for utleie av kommunale lokaler . Datasystem for utleie av kommunale lokaler . Sentralt fordelingssystem for utlån/ utleie av kommunale lokaler til fritidskulturlivet og frivillige aktører . Database over frivillige kulturorganisasjoner
I tillegg er følgende tiltak iverksatt etter at handlingsprogrammet ble vedtatt: . Prosjektering av nytt UFFA-hus . Chappa fritidsklubb . Skansen aktivitetshus
4.5.2 Plan for Trondheim kommunale kulturskole Bystyret vedtok 18.juni 2009 ”Plan for Trondheim kommunes kulturskole”. Planen gjelder også utvikling av kulturskolens lokaler og er nærmere beskrevet under kap. 5.7. 4.6 Status for kommunale planer og prosjekter, det profesjonelle kulturlivet For det profesjonelle kulturlivet er følgende planer vedtatt.
4.6.1 Handlingsprogram for kunst 2010 – 2013 (sak 2/10) I programmet blir det slått fast at kommunen skal sørge for en god kulturell infrastruktur i samarbeid med relevante aktører, instanser, arena og partnerskapsutviklere. Arenautvikling er ett av fem hovedsatsingsområder i programmet. Det understrekes at en arenaplan skal inngå som et sentralt element i byplanleggingen. I planarbeidet skal bedre ressursutnytting vurderes gjennom samhandling og klare prioriteringer. Planen skal avklare kommunens rolle i forhold til arenautvikling og foreslå prioriteringer av kommunens investeringer i et lengre tidsperspektiv.
Som en oppfølging av dette har rådmannen iverksatt arbeid med: . Å videreføre av arbeidet med etablering av en kunsthall i Trondheim, nærmere beskrevet i kap. 5.2. . Å legge til rette for at byens uterom skal gi gode muligheter for presentasjon av temporære kunstprosjekter.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
15
. Å videreutvikle felles produksjonsarenaer for kunst- og kulturnæringer.
I tillegg har Trondheim kommune bidratt til følgende tiltak etter at handlingsprogrammet sist ble vedtatt (2009): . Utbygging av Ringve . Utredning av Litteraturhus
4.6.2 Strategisk museumsplan for Sør-Trøndelag (Fylkesting og Bystyret 2009) Planen omfatter primært museer som fylkeskommunen og vertskommunene sammen med staten har et hovedansvar for. Planen rulleres i 2012 og vil bli lagt fram for behandling i fylkestinget og kommunestyrene til de ulike vertskommunene for Museene i Sør-Trøndelag. Planen skal behandles våren 2012. I arbeidet med rullering av museumsplanen vil strategier for museenes bygninger og magasiner behandles overordnet. I den forrige planperioden ble det gitt midler til etablering av Trondheim Kunstmuseums avdeling i Gråmølna, investeringer i Norsk Døvemuseum og Trondhjems Sjøfartsmuseum samt utbygging av Ringve Museum,. De største utfordringene knyttet til fysiske arenaer i Trondheim i neste planperiode gjelder Trondheim Kunstmuseum og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.
4.6.3 Strategiplan for kulturnæringer i Trøndelag 2009-2016 Denne planen ble vedtatt av Bystyret og Fylkestinget i 2009. Hovedmålet i strategiplanen er flere sysselsatte i lønnsomme bedrifter innenfor kulturnæring. Planen dokumenterer at Trondheim har særlige forutsetninger for vekst og innovasjon innenfor kulturnæringene, både gjennom å ha en stor andel av kulturnæringene i regionen, og gjennom viktige kulturinstitusjoner og FoU-miljøene, særlig knyttet til NTNU og Sintef.
Strategiplanen identifiserer følgende åtte temaområder med tilhørende kulturnæringsmiljøer i Trøndelag som har fortrinn mht vekst og lønnsomhet: musikk, billedkunst, kunsthåndverk og håndverk, teater, film, samisk kulturnæring, kulturarv, arkitektur og design samt festivaler og idrettsarrangement. Strategi 1 og 2 av de 3 hovedstrategiene er spesielt knyttet til arenautvikling: 1. Støtte utviklingen av kulturnæringer på steder og i miljøer med fortrinn og vekstpotensial 2. Videreutvikle det offentlige støtteapparatet, aktuelle innovasjonsmiljø og virkemidler slik at de blir relevante, forstått og funksjonelle for kulturnæringene.
4.6.4 Storbyhall Formannskapet har gitt administrasjonen i oppdrag å utrede muligheten for å bygge et anlegg for messeaktivitet, konserter og toppidrett.
Overordnete mål er: . Realiseringsmulighetene for en stor publikumshall skal utredes. . Anlegget skal kunne ha kapasitet for store idrettsarrangement, store konserter, store messer og store kongresser. . Anlegget skal ha en sentral beliggenhet. . Et nytt anlegg må kunne utnytte eksisterende infrastruktur og kollektivtilbud best mulig
Formannskapet har i tillegg bedt om at det tas hensyn til følgende forhold: . Hotellkapasitet i nærheten av storbyhallen eller mulighet for å etablere slik kapasitet må vektlegges ved valg av lokalisering. . En storbyhall må tilrettelegge for publikumsrettede tilbud som servering, kiosker, underholdning osv. Hallen må planlegges slik at tilstrekkelige arealer blir satt av til slike inntektsskapende virksomheter og slik at nødvendige ombygginger og utvidelser kan skje uten for store kostnader og vansker. . Internasjonale trender ved bygging av storbyhaller i Europa og USA må hensyntas.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
16
. Privat finansiering må utredes for de enkelte prosjektene. . Mulige konfliktområder mellom breddeidrett og kommersiell aktivitet må kartlegges slik at slike konflikter kan reduseres til et minimum. Breddeidretten vilkår må ikke forringes av valgt løsning.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
17
5 Status arenaer for kunst og kultur
5.1 Arenaer for film og audiovisuelle uttrykk Arenaer for film og audiovisuelle uttrykk omfatter kinolokaler, andre visningslokaler og lokaler knyttet til utvikling og produksjon av film, fjernsyn og elektroniske produkter som for eksempel dataspill.
5.1.1 Formidlingsarenaer Trondheim Kino AS er byens hovedarenaer for visning av film med tilhold i kinosentrene i Prinsens gate og i Nova i Folkets Hus AS. Etablering av 10 nye kinosaler med 1 800 seter inngår i kommunens planer for utbygging på Leüthenhaven. Dersom dette realiseres vil Trondheim Kino AS avvikle aktiviteten i ett av de to andre kinosentrene. Kinoen leier visningslokaler i Folkets Hus AS. Kontraktene for 4. etg. og for den nedre del av bygget går fram til 2014 og 2019. Kinoen ønsker en fremtidig løsning med to kinosentre i byen. Fremtidig lokalisering av kinoene er avhengig av om prosjektet på Leüthenhaven blir realisert, og av utfallet av forhandlingene mellom Trondheim Kino AS og eierne av Folkets Hus AS.
Trondheim Kino AS disponerer til sammen 19 kinosaler. Disse fordeler seg på nesten 6 700 kvadratmeter areal.
Filmmiljøet i Trondheim (Midtnorsk Filmsenter, Midtnorsk Filmfond, Kosmorama Trondheim internasjonale filmfestival, Minimalen kortfilmfestival, Cinemateket og Trondheim filmklubb) er nå samlet i Kjøpmannsgaten, og har gode kontorforhold der. Flere av aktørene viser film i kinoens lokaler, men dette fellesskapet etterlyser alternative visningslokaler som kan brukes i samarbeid med de andre aktørene på filmområdet. Et slikt visningssted bør ha plass for til 200 personer.
Filmmiljøet, blant annet representert ved Cinemateket, Trondheim filmklubb, Minimalen og Kosmorama understreker at Trondheim Kino AS er en viktig samarbeidspartner, men at Trondheim Kino AS er en kommersiell aktør som leier ut kinosaler til markedspris. Filmmiljøet i byen sier de ikke har økonomi til å leie på slike vilkår. I tillegg har digitalisering av norske kinoer ført til at det nå er få kinosaler igjen som er tilrettelagt for visning av film i gamle formater.
TABELL 9: Oversikt, arenaer for film og audiovisuelle uttrykk ARENA BYDEL AREAL EIERSKAP, BEHOV FOR UNIVERSELL BYGG REHAB. UTF. Nova Kinosenter Sentrum 4454 Privat Ja Ja Prinsen Kinosenter Sentrum 2200 Offentlig Ja Ja
5.1.2 Produksjonsarenaer Selskapene som er involvert i filmproduksjon er små og rapporterer at de leier private lokaler på flere steder i byen. Samlet rår de over mye utstyr, men mangler den overordnede strukturen for å kunne tilby komplette pakkeløsninger for filmproduksjon. De har derfor dannet et postproduksjonsforum som legger til rette for samarbeid mellom de ulike aktørene innen områder som lys, lyd, animasjon og klipping. Det er smått med studiofasiliteter, og det meste av produksjonen foregår på midlertidige arenaer. Drift av filmstudio anses samtidig som så kostbart at det hittil har vært som lite realistisk å etablere.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
18
5.2 Arenaer for kunst
5.2.1 Formidlingsarenaer Arenaer for kunst omfatter alle institusjoner som driver formidling innen området kunst og kulturarv og arenaer drevet av stiftelser og foreninger, og som er offentlig støttet. To av disse institusjonene er underlagt Museene i Sør-Trøndelag (MiST16), et offentlig eid selskap som ble etablert 2008 og med et ideelt formål. MiST skal videreføre og utvikle driften ved enhetene som inngår i selskapet.
Trondheim har flere private gallerier som viser billedkunst og kunsthåndverk som er kommersielt drevne. Disse gallerier utgjør et verdifullt supplement til formidlingsvirksomheten i byen. Vi har valgt ikke å ta dem med i statusdokumentet fordi de driver forretningsmessig virksomhet og ikke mottar offentlig støtte. Produksjonsarenaer for kunst omfatter kun større og formaliserte arbeidsfellesskap.
Arenaer innenfor kunst disponerer 8 925 m2 areal. De fleste bygg eies av stiftelser og det betyr at de er privat eid.
TABELL 10: Oversikt, arenaer for kunst ARENA BYDEL AREAL17 EIERSKAP BEHOV UNIVERSELL BYGG FOR UTF. REHAB. Babel visningsrom for Sentrum 110 Privat NEI kunst utenom Gråmølna Sentrum 350 Privat Nei JA utenom Heimdal Kunstforening Sørbyen sør 500 Privat Noe NEI Nordenfjeldske Sentrum 2 507 Privat Noe NEI Kunstindustrimuseum Trondheim Sentrum 120 Privat NEI Elektroniske Kunstsenter Trondheim Sentrum 2 736 Privat Stort DELVIS Kunstmuseum Trondhjems Sentrum 641 Privat18 Noe NEI Kunstforening Trøndelag Senter for Sentrum 1 961 Privat DELVIS Samtidskunst
Babel visningsrom for kunst (www.babelkunst.no/) Babel er et visningsrom for kunst drevet av Stiftelsen Lademoen Kunstnerverksteder (LKV). Babel leier arealer i Mellomveien 4. Babel har som hovedformålet å gi gjestekunstnerne ved LKV anledning
16 MiST har ansvar for følgende institusjoner i Trondheim: Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Ringve museum, Rockheim, Sverresborg Trøndelag Folkemuseum, Sjøfartsmuseet, Døvemuseet, Trondheim Kunstmuseum og Gråmølna.
17 Det tas forbehold om at oppgitt areal i noen tilfeller kan gjelde hele bygget, ikke bare kulturdelen.
18 Medlemsorganisasjon. Trondheim kommune eier grunnen.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
19
til å presentere sitt arbeid for byens befolkning. Galleri ligger på bakkenivå med lett tilgang for publikum, men mangler lager og kontorlokaler.
Heimdal Kunstforening (www.heimdal.kunstforening.net) Heimdal Kunstforening ble etablert i 1953 og fikk eget bygg på 1980-tallet i Tiller Gamle Herredshus. Bygningen rommer utstillingsrom, område for enkel servering og verksteder for kursvirksomhet. Lokaler leies ut til faste leietakere. Bygningen er ikke tilrettelagt for funksjonshemmede. Bygningen har noe behov for rehabilitering.
Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (www.nkim.no) Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum sto ferdig i 1968. Museet har på grunn av manglende vedlikehold behov for rehabilitering. Et prosjekt for å sette inn helt nødvendige tiltak i forhold til brann- og tyverisikring er igangsatt. Bygningen er ikke tilrettelagt for funksjonshemmede. Bygningen rommer magasiner for samlingene, men arealene er ikke store nok, spesielt med tanke på dagens formater innen kunsthåndverket.
Det er gjennomført et forprosjekt for å bygge ut museet på egen tomt med til sammen i overkant av 1900 m2 brutto. Planen er å gi bedre tilgjengelighet og publikumsfasiliteter og å bedre visningsmulighetene for museets samling av tekstilkunst. Planen forutsetter at dagens magasiner i museet flyttes til andre lokaler. Det er samtidig behov for å utarbeide en helhetlig tilstandvurdering for den eksisterende bygningen, og det bør vurderes om planene for utbygging/ombygging vil løse museets bygningsmessige utfordringer.
Prosjekt Kunsthall (www.prosjektkunsthall.no) Etter vedtak av handlingsprogram for kunst i 2005 satte formannskapet av midler til et forprosjekt for etablering av kunsthall. Dette ble gjennomført som et delprosjekt i et treårig ABM-prosjekt med målsetting å utvikle det tverrfaglige samarbeidet mellom arkiv, bibliotek og museum. Prosjektet ble avsluttet i januar 2010. I desember 2011 la en ny styringsgruppe ledet av Museene i Sør-Trøndelag fram et grunnlagsdokument der målet er å få til en kunsthall i byen innen 2015. Fem alternativer til lokalisering av kunsthallen er utredet. Styringsgruppen anbefaler at det nedsettes et interimsstyre for et selskap under etablering og at dette arbeider videre med alternativene. Styringsgruppen peker på alternativene knyttet til den nye tverrforbindelsen mellom Brattøra og jernbanestasjonen som spesielt interessante hovedsaklig på grunn av publikumspotensialet i området. Stasjonsplassen og Fjordplassen på Brattørkaia er viktige utearealer knyttet til disse alternativene. Trondheim kommune samarbeider med fylkeskommunen om å legge fram sak til politisk vedtak om kunsthallprosjektet i mars/april 2012.
Trondheim Elektroniske Kunstsenter – TEKS (http://teks.no/) TEKS leier lokaler i Verftsgata 4. Lokalene er fleksible og brukes til administrasjon, formidling, produksjon, kurs og workshop. TEKS disponerer også lagerareal på DORA. Leieavtale for Verftsgata går ut 2014. TEKS uttrykker usikkerhet mht. sine fremtidige behov av lokaler. TEKS står bak Trondheims nye kunstbiennale Meta.Morf. Biennalens program blir i dag presentert på en rekke av byens eksisterende kunstarenaer. TEKS har behov for et visningssted for elektronisk kunst, gjerne i sambruk med annen nærliggende kulturvirksomhet. I perioder kan det også være behov for å stille ut mer plasskrevende installasjoner samt tilgang til scene.
Trondheim Kunstmuseum med Gråmølna (www.tkm.museum.no) Trondheim Kunstmuseum sto ferdig 1930 og ble bygget for Trondhjems Kunstforening. Bygningen har et betydelig behov for rehabilitering, og det er i den forbindelse utarbeidet en tilstandsrapport. Lokalene er generelt for små og de er heller ikke tilpasset visning av nyere kunstformer. Museet leier lagerplass på Dora. Museet skal i løpet av våren 2012 oppgradere bygningsmassen noe, men ikke i den grad det er behov for. Bygningen er ikke tilrettelagt for funksjonshemmede. Det er tidligere
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
20
utarbeidet et forprosjekt for utbygging av museet i området mellom museet og Bispeboligen i Bispegata 9A. Det er behov for å utarbeide en helhetlig tilstandvurdering for den eksisterende bygningen, og det bør vurderes om planene for utbygging/ombygging vil løse museets bygningsmessige utfordringer.
Gråmølna er Trondheim Kunstmuseums avdeling og visningssted for kunstgaven Håkon Bleken og Inger Sitter skjenket til byen, samt skiftende utstillinger, og ble tatt i bruk i 2008. Bygningsmassen er i god stand. Gråmølna har behov for at de som kunstinstitusjon skal bli mer synlig i bydelen. For mer informasjon om bydelen Nedre Elvehavn og planer, se under beskrivelse av bydelen Nedre Elvehavn.
Trondhjems Kunstforening (www.tkf.no) Trondhjems Kunstforening, stiftet i 1845, er en av Norges eldste kulturinstitusjoner. Kunstforeningen har tilhold i den gamle bispeboligen fra 1853 i Bispegata 9A. Kunstforeningen (frivillig organisasjon) eier bygningen og den rommer utstillingslokaler i begge etasjer samt cafe Ni Muser, som leier store deler av 1.etasje. Bygningen er oppgradert i de seinere år mht brannsikring og nytt tak. Bygningen er ikke tilrettelagt for funksjonshemmede. Trondheim kommune eier grunnen og kunstforeningen har ikke anledning til å avhende bygningen til andre enn Trondheim kommune.
Trøndelag Senter for Samtidskunst (www.samtidskunst.no) Trøndelag Senter for Samtidskunst (TSSK) eies av Trøndelag Bildende Kunstnere og Norske Kunsthåndverkere Midt-Norge. TSSK har både formidlingsareal, kontor og møterom i leide lokaler i Fjordgata 11. Leieavtalen går ut i 2013, og TSSK må innen mars 2012 avklare om de ønsker at leiekontrakten for lokalene skal fornyes eller ikke. TSSK uttrykker usikkerhet mht. fremtidige behov og rammer for finansiering knyttet til lokaler.
5.2.2 Produksjonsarenaer for billedkunst og kunsthåndverk Trondheim kommune har siden tidlig 1970-tall tilbudt rimelige atelierer til kunstnere i bygg som kommunen eier. Med etableringen av Lademoen kunstnerverksteder (LKV) i 1993 fikk denne ordningen et stort løft. Siden har flere atelierfelleskap kommet til, både privat og kommunalt initierte. Tilbudet i byen er bra sammenlignet med andre byer, men situasjonen kan fort endre seg med opphør av private leieforhold. Økt prisnivå i det private utleiemarkedet og oppgradering/endring av eksisterende lokaler som har hatt lav standard og lav leie, fører til uforutsigbarhet for kunstnere som leier privat. Formannskapet vedtok (saksnr 88/09) i 2009 prinsipper for kommunens atelierordning etter å ha gjennomført en evaluering. I medvirkningsmøtene gjennomført høsten 2011 fremkom det at kunsthåndverkene har behov for atelier tilpasset sine spesielle faggrupper. Vedtaket fra 2009 innebærer at alle atelier som kommunen leier ut skal være tilgjengelig for både kunsthåndverkere og billedkunstnere. Det fremgår av saken at kommunen bør ha som mål å støtte ca. 100 atelierplasser. I dag er antallet ca. 60.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
21
TABELL 11: Oversikt, produksjonsarenaer for billedkunst og kunsthåndverk ARENA BYDEL AREAL EIERSKAP BEHOV UNIVERSELL BYGG REHAB. UTF. Atelier Ilsvika SA Sentrum utenom 25019 Privat Nei JA Gregus kunstnerverkst. Sentrum utenom 731 Privat NEI Lademoen Sentrum utenom 4773 Off. Nei NEI Kunstnerverksted Rake Arbeidsfelleskap Sentrum utenom 400 Off. JA
Tabell 11 viser areal, eierskap og rehabiliteringsbehov for produksjonslokaler for billedkunst og kunsthåndverk.
Atelier Ilsvika SA (www.atelierilsvika.no) Atelier Ilsvika SA ble etablert i 2000 og er et arbeids- og studiofellesskap sammensatt av enkeltpersoner, små og mellomstore bedrifter i Ilsvika i Trondheim. Fellesskapet rommer 43 arbeidsplasser (2011). Fellesskapet leier privat, og leien er relativt høy. Konsekvensen av dette er at antallet kunstnere i felleskapet er lav, og det er derfor en utfordring å utvikle fellesskapet videre som produksjonsarena for kunstnere. Fellesskapet har muligheter for å leie ut sine lokaler til ulike arrangement som for eksempel møter, konferanser og utstillinger.
Gregus Kunstnerverksteder (http://greguskunst.blogspot.com/) Gregus Kunstnerverksteder har eksistert siden 1998 og har tilhold i en gammel fabrikkbygning på Lademoen i Trondheim. Musikk- og kulturskolen disponerer store deler av første etasje, resten av de tre etasjene brukes som atelier og arbeidsrom for billedkunstnere, kunsthåndverkere og en forfatter - i alt 12 personer. Bygget er i privat eie, men leies av Trondheim kommune som står for videre framleie til kunstnerne. Bygningen er ikke tilrettelagt for funksjonshemmede.
Lademoen Kunstnerverksted (www.lkv.no) Lademoen Kunstnerverksted (LKV) består av 38 utleide atelierer og holder til i lokaler som eies av Trondheim kommune. LKV har 11 fellesverksteder og prosjektrom hvor også kunstnere som ikke har fast tilhold i LKV kan leie seg inn. I anlegget inngår også to gjesteatelierer med bolig for utenlandske kunstnere. Bygningen er ikke tilrettelagt for funksjonshemmede.
Rake Arbeidsfelleskap (www.rake.trondheim.no) Rake arbeidsfelleskap er et produksjonslokale for billedkunstnere, arkitekter og andre profesjonelle aktører i kulturfeltet og rommer 16 arbeidsplasser. De holder til i leide lokaler ved Svartlamon kultur- og næringsstiftelse. 5.3 Arenaer for kulturarv
5.3.1 Formidlingsarenaer Arenaer for kunst og kulturarv omfatter alle institusjoner som driver formidling innen området kulturarv og arenaer drevet av stiftelser og foreninger, og som er offentlig støttet. Flere av de institusjonene som inngår er underlagt Museene i Sør-Trøndelag (MiST).
Til sammen disponerer arenaer innenfor kulturarv 92 004 m2 areal.
19 Det totale arealet som disponeres av Atelier Ilsvika er 1 200 m2.. Derav har kunstnerne 250 m2. til eget bruk.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
22
TABELL 12: Oversikt, arenaer for kulturarv ARENA BYDEL AREAL20 EIERSKAP BEHOV UNIVERSELL BYGG FOR UTF. REHAB. Arkivsenteret på Dora Sentrum 50 936 Privat Nei JA utenom Det Jødiske Museum Sentrum 921 Privat Nei DELVIS Museet i Sentrum 2 200 Privat JA Erkebispegården inkl. Norges Riksregalier Norsk Rettsmuseum Sentrum 1 200 Off. Stort NEI NTNU Sentrum 17 500 Off. Vitenskapsmuseet Ringve Museum Indre øst 5 629 Privat Nei JA Rocheim Sentrum 4 795 Privat Nei JA Rustkammeret Sentrum 1 800 Off. Nei JA Sverresborg Trøndelag Indre vest 3 550 Privat21 JA Museum Vitensenteret Sentrum 3473 Off. DELVIS
Arkivsenteret (www.arkivsenteret.no) Arkivsenteret i Dora består av Statsarkivet i Trondheim, Trondheim byarkiv, Interkommunalt Arkiv Trøndelag iks, NTNU Universitetsbiblioteket i Trondheim og Forsvarsmuseets magasin Dora. Arkivsenteret har felles lesesal som er åpen for publikum. Senteret ble i 2007 etablert i et nybygg tilknyttet Dora, og har sine magasiner i Dora. I tillegg har flere av byens museer magasiner i Dora.
Etableringen av arkivsenteret har bidratt til en økt bruk av Dora som arena for kulturarrangement. Lokalene eies av Dora AS. Leiekontraktene for de ulike virksomhetene har ulik tidsramme, og går frem til 2017 og til 2027. Etter hvert som elektroniske arkiver utvikler seg vil det være viktig å vurdere behovene mht størrelse og lokalisering av arkivene.
Det Jødiske Museet (http://www.jodiskemuseum.no/) Det Jødiske Museet ligger i en bygning fra 1864. Museet åpnet i 1997 og var en gave til Trondheim i anledning byens tusenårsjubileum. Bygningen er delvis tilrettelagt for funksjonshemmede. Det foreligger ikke noen rehabiliteringsplaner.
Museet Erkebispegården (http://www.nidarosdomen.no/nb- no/erkebispegarden+riksregaliene/museet+erkebispegarden/museet+erkebispegarden. html) Erkebispegården var opprinnelig residens for middelalderens erkebiskoper i Nidaros, og ble påbegynt i andre halvdel av 1100-tallet. Anlegget rommer i dag et av landets mest fornemme representasjonslokaler samt tre museumsenheter; Norges Riksregalier, Museet Erkebispegården og
20 Det tas forbehold om at oppgitt areal i noen tilfeller kan gjelde hele bygget, ikke bare kulturdelen.
21 Trondheim kommune eier deler av grunnen
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
23
Forsvarsmuseets Rustkammer. Anlegget eies av staten og forvaltes av Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. Uterommene tilknyttet anlegget er ofte brukt for utendørsarrangement.
Gjeldende planer for dette anlegget er å drive det som formidlingsarena for egen virksomhet og i økende grad drive utleie til eksterne kulturbrukere bl.a. Olavsfestdagene. Representasjonslokalene står til disposisjon for sentrale, regionale og lokale offentlige myndigheter.
Norsk Rettsmuseum/Slaveriet/Kriminalasylet (www.norsk-rettsmuseum.no) Norsk Rettsmuseum finansieres av Justisdepartementet og er det nasjonale museet for justissektoren. Museet er lokalisert i bygningen som er best kjent som Kriminalasylet fra 1833. Bygningen er fredet både ut– og innvendig. Derfor er det vanskelig å gjøre tilretteleggende tiltak fordi bygningen har stor bevarings- og formidlingsverdi som fengselsbygning. Bygningen er dårlig egnet til museumsdrift og er ikke tilrettelagt for funksjonshemmede. Driften finansieres over statsbudsjettet, og ved at samarbeidspartnere er med på å finansiere formidlingsprosjekter. Det foreligger utbyggingsplaner hvor man tar i bruk flere av nabobygningene, bl.a. Det militære sykehus til kontorer, undervisningslokaler, butikk og kafeteria. Det borgelige sykehus bygges om til utstilling og forenings/møtelokaler, Kriminalasylet til utstillinger og magasin og Vaskeribygningen til museumsinterne formål. Planen inkluderer et nytt inngangsbygg over et underjordisk anlegg som binder sammen bygningene og inneholder auditorium, toalettanlegg og tekniske rom. Utbyggingsplanene er på til sammen 4210 m2 og kostnadsberegnet til 86 millioner kroner (2006). Investeringsfinansiering er på plass, men det mangler driftsfinansiering.
NTNU Vitenskapsmuseet (www.ntnu.no/vitenskapsmuseet) NTNU Vitenskapsmuseet omfattes her av Vitensenteret, Vitenskapsmuseet og Gunnerus-senteret. Disse er i dag lokalisert på Kalvskinnet og i Kongensgt.1. Alle har et stort behov for nye bygg på grunn av manglende plass og kvalitet på lokalene for samlingene og i forhold til formidlingen de skal drive. Det foreligger konkrete planer om nybygg med arbeidstittel «Vitenskapssenter Kalvskinnet». NTNU Vitenskapsmuseet, Vitensenteret, NTNU Gunnerus-biblioteket, Artsdatabanken og Det Kongelige Norske Vitenskapers selskap (DKNVS) arbeider med å etablere et senter for kunnskapsformidling og kunnskapsbasert samfunnskontakt på NTNUs campus på Kalvskinnet. Senteret skal være nyskapende i internasjonal sammenheng innenfor kunnskapsbasert formidling, dialog, opplevelse og informasjon til samfunnet utenfor akademia. I 2011 ba Kunnskapsdepartementet Statsbygg, som leder prosjektet, om "å planlegge hele virksomheten rundt samling av Vitensenteret, sikring og bevaring av Vitenskapsmuseets samlinger samt Vitenskapsmuseets utstillingsvirksomhet under ett.". Statsbygg skal derfor gjennomføre en ny mulighetsstudie (arkitektkonkurranse). Deretter starter en programmerings- og detaljplanleggingsfase. Det vil tidligst bli bevilget penger på Statsbudsjettet i 2013. Utbyggingen vil derfor tidligst være ferdigstilt i 2015/2016. Vitenskapssenter Kalvskinnet har som uttalt målsetting å være en motor både for Kalvskinnet og byen, og ønsker å samarbeide nærmere med naboinstitusjoner for å utvikle Kalvskinnet som en kulturarena, se beskrivelsen av Bydelen Kalvskinnet, kap. 8.
Ringve museum (www.ringve.com) Ringve museum (opprinnelig Ringve gård) har siden 1952 huset musikkhistorisk museum. Ringve museum har i flere år arbeidet med utbyggingsplaner og er nå i ferd med å realisere disse. Det nye tilbygget, samt ombygging av eksisterende bygningsmasse vil føre til en mer fleksibel formidling, samtidig som behovet for tilrettelegging for funksjonshemmede blir ivaretatt.
For nærmere beskrivelse av uterommene, les om Ringve botaniske hage under Utendørsarenaer, kap. 7.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
24
Rockheim (www.Rockheim.no) Rockheim ble åpnet i 2010 i det tidligere Mellagret på Brattørkaia. Bygningen er restaurert og spesialtilpasset formålet med et nytt tilbygg. Lokalene leies, og leieavtalen er på 20 år.
Rustkammeret (http://forsvaretsmuseer.no/nor/Rustkammeret) Rustkammeret er et av de eldste museer her i landet og kan føres tilbake til den historiske våbensal innredet 1826 i Erkebispegården. I 1932 ble Rustkammeret offisielt åpnet som museum. Etter betydelige restaureringsarbeider i 1950- og 60-årene kunne de nåværende utstillingslokaler i Feltfløyen og Vekthuset åpnes i 1968. Bygningen er tilrettelagt for funksjonshemmede. Museet finansieres av Forsvarsdepartementet.
Sverresborg Trøndelag Folkemuseum med Trondhjems Sjøfartsmuseum og Norsk Døvemuseum (www.sverresborg.no) Trøndelag Folkemuseum ble stiftet i 1913 og er et av landets største kulturhistoriske museer med mer enn 60 antikvariske bygninger og ca. 300 dekar grunn, hvorav halvparten er tatt i bruk. I 1999 ble et nytt publikumsbygg med utstillinger åpnet. Dette bygget ble delfinansiert gjennom en stor privat gave. Sverresborg Trøndelag Folkemuseum har store utgifter til løpende vedlikehold og bygningsvern av museets samlinger. Museet har fått et ekstra driftstilskudd til vedlikehold av den antikvariske bygningsmassen.
Trøndelag Folkemuseum har i dag også ansvaret for drift og forvaltning av Trondhjems Sjøfartsmuseum i Kjøpmannsgata 75 og Norsk Døvemuseum i Bispegata 9B. Trondhjems Sjøfartsmuseum ble gjenåpnet etter rehabilitering i 2010, og Norsk Døvemuseum ble åpnet for publikum etter ombygging og rehabilitering i 2009.
Vitensenteret (http://viten.ntnu.no/) Vitensenteret er i dag lokalisert i Kongens gt. 1 (tidligere Norges Bank). Norges Bank ga lokalene til kommunen i 1992 med en forutsetning om at de brukes til kulturformål. Bygningen har noe rehabiliteringsbehov. Bygningen er ikke tilrettelagt for funksjonshemmede. Vitensenteret inngår som en del av planene for Vitenskapssenter Kalvskinnet der det planlegges samlokalisering med NTNU Vitenskapsmuseet. Hvis disse planer realiseres vil det bety at Kongensgt. 1 vil være disponibel for andre kulturformål. Dette vil tidligst skje i 2015/16.
5.3.2 Andre formidlingsarenaer Under denne kategori er det plassert kulturarvarenaer som drives av frivillige.
Sporveismuseet på Munkvoll (www.graakallbanen.no/) Sporveismuseet i Trondheim ble etablert i 1995, først i Gammelhallen fra 1924, og deretter i det tidligere lagerbygget som ble oppført i 1984. Sporveismuseet drives og eies av Sporveihistorisk forening, som i dag har 100 medlemmer. Museet viser historien til byens to sporveisselskaper, som startet i 1901 og 1924, med historiske foto og en vognutstilling.
Ranheim Bydels Museum Ble startet i 1986, og i 1997 flyttet museet inn i bygningene til Ranheim Jernbanestasjon.
Det drives av Ranheim Bydels Museums Historielag, og samlingene viser sider ved livet i en bondebygd med en stor industribedrift. Museet har store samlinger av gjenstander og bilder fra Ranheim og Trondheim.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
25
5.4 Arenaer for litteratur Trondheim folkebibliotek har et hovedbibliotek sentralt plassert i midtbyen, og fem bydelsbibliotek plassert i bydelene. Alle bibliotekene driver med formidling, både en til en, og formidling for grupper via ulike arrangement. Biblioteket har ca 400 arrangement i året.
Til sammen disponerer kommunens biblioteker 12 429 m2 areal.
TABELL 13: Oversikt, arenaer for litteratur ARENA BYDEL AREAL EIERSKAP, BEHOV UNIVERSELL BYGG FOR UTF. REHAB. Byåsen bibliotek Ytre vest 349 Offentlig JA Heimdal bibliotek Sørbyen sør 407 Privat DELVIS Hovedbiblioteket Sentrum 10 386 Offentlig Ja JA Moholt bibliotek Indre sørøst 479 Privat DELVIS Risvollan bibliotek Ytre sørøst 358 Privat DELVIS Saupstad bibliotek Sørbyen vest 450 Privat DELVIS Sør-Tr.lag Sentrum Offentlig JA fylkesbibliotek NTNU bibliotek
Hovedbiblioteket Hovedbiblioteket i sentrum ble etablert i sin nåværende form i 1988. Det har en meget god plassering, og en arkitektur som muliggjør endringer til nye moderne formidlingsformer. Biblioteket har to formidlingsarenaer, Magistratsalen som tar 40 personer og Rådhussalen som rommer 100. I tillegg arrangeres ulike forestillinger i utlånsarealene. Avdeling for Barn & unge har et eget formidlingsareal, mens det ellers i huset rigges til ved behov. Lokaler for personalet og rom for behandling av bøker bør bygges om for å få en bedre og mer effektiv drift.
Moholt bibliotek Moholt bibliotek ligger i 1. etasje i et kontorbygg ved Omkjøringsvegen. Det er et godt besøkt bibliotek, med mange faste, stabile lånere. Biblioteket mangler tilgang til eget rom for dataspill, og møterom/undervisningsrom. Biblioteket bør flyttes slik at det blir samlokalisert med andre kulturinstitusjoner og/eller kjøpesenter. Både for å fange opp spontane lånere og av sikkerhetsmessige årsaker.
Risvollan bibliotek Risvollan bibliotek er plassert i et noe slitt kjøpesenter på Risvollan. Bibliotekeket har bruk for eget rom for dataspill og møterom/undervisningsrom. Biblioteket har også behov for et område for formidling. Biblioteket bør flyttes til et mer aktivt sted, f.eks. et kjøpesenter.
Saupstad bibliotek Saupstad bibliotek er godt lokalisert på Saupstadsenteret. Frivilligsentralen og Boxåpneren er naboer, og gir god synergieffekt. De samlede ressursene utnyttes godt og gir innbyggerne et spennende og godt bibliotek.
Heimdal bibliotek Heimdal bibliotek har bofellesskap med NAV på østsiden av jernbanen. Lokalet er lyst og trivelig, men også her mangler tilstøtende rom for dataspill og undervisning. Biblioteket er såpass tilbaketrukket at
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
26
man mister de ikke-planlagte besøkene. I tillegg gir denne plasseringen en sikkerhetsmessig utfordring.
Byåsen bibliotek Byåsen bibliotek er et kombinasjonsbibliotek med Byåsen videregående skole. Det har store fine lokaler og tilgang til å leie tilstøtende rom. Det har tidvis vært vanskelig å markedsføre at dette er et folkebibliotek.
Universitetsbiblioteket Universitetsbiblioteket omfatter 11 bibliotek, nesten alle spesialisert og innrettet mot sin campus / sine fag, mens noen også i større grad henvender seg til allmennheten. Det historiske Gunnerusbiblioteket har eldre vitenskapelige bøker i magasin, mens biblioteket ved arkivsenteret på Dora aktivt bidrar til formidling, så som utstillinger for skolen og allmennheten, både fysisk og nettbasert. På Dora er det også flere arkiv, egnet for slektsforskning eller teknologihistorie, disse gjøres tilgjengelig for mange. UB samarbeider på dette området med statsarkivet og Byarkivet.
Adianstua Adrianstua ligger ved Ringvebukta på Lade. Den eies av Trondheim kommune, men disponeres av Trøndersk Forfatterlag og leies ut til lokale forfattere for femårs-perioder. I avtalen mellom Trondheim kommune og Trøndersk Forfatterlag inngår også at det hvert år skal avholdes et åpent litterært arrangement i huset. En rekke bygningselementer i huset stammer fra det tradisjonsrike revy- og restauranthuset Hjorten i Ila, også toppen av klokketårnet som står i hagen.
5.4.1 Behov og utfordringer Forprosjektet Trondheim litteraturhus ble vinteren 2011 etablert på initiativ av litteraturmiljøet og Trondheim Folkebibliotek. Prosjektet skal utrede behovet for et hus som kan samle det litterære miljøet, og som kan gi Trondheims befolkning et tilbud på kveldstid. Det skal i tillegg være faste tilbud for barn og ungdom, barnehager, skoler og pensjonister. Litteraturhuset vil være et viktig supplement til biblioteket. Prosjektleder er tilsatt, og forprosjektet beregnes ferdig i løpet av 2012 – 2013. 5.5 Arenaer for musikk Det er mange musikkscener i Trondheim. Dette dokumentet tar for seg de som har musikkformidling og produksjon som primærformål, eller som mottar offentlig støtte som musikkarena. Kulturhusene er ikke medregnet, de omtales i egen kategori i statusdokumentet.
Hvis man inkluderte klubber, kafeer, utesteder og hoteller så vil antallet musikkscener bli større. Men dette er steder som ikke har musikkformidling som sin hovedaktivitet eller sitt primære formål. Det er også stadige endringer i dette landskapet ved at nye utesteder etablerer seg og noen legges ned. Derfor har vi valgt å ikke ta med disse i oversikten. Det er imidlertid viktig å understreke at mange av disse stedene er gode kulturarenaer som arbeider seriøst med musikkformidling. For eksempel benyttes flere av byens hoteller som sentrale arenaer for festivalene. Det finnes også flere utesteder som kan presentere omfattende og kvalitativt gode program.
Til sammen disponerer de tre musikkarenaene i tabellen 3 277 m2 areal.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
27
TABELL 14: Oversikt, formidlingsarenaer for musikk ARENA BYDEL AREAL EIERSKAP, BEHOV FOR UNIVERSELL BYGG REHAB. UTF. Blæst Sentrum 471 Privat Stort Delvis Byscenen Sentrum 1200 Privat Nei Delvis Dokkhuset Sentrum 1606 Privat Noe Delvis
Blæst (www.blaest.no) Med et gjennomsnitt på over 100 arrangement gjennom året siden 2000 har Blæst vist at scenen er viktig både lokalt, regionalt og nasjonalt. Blæst har plass til ca. 340 gjester og har som målsetting å være en viktig scene for livemusikk innen det rytmiske feltet i Trøndelagsregionen. Blæst er medlem av Musikkutstyrsordningen og mottar støtte fra Norsk Kulturråds arrangørstøtteordning. I tillegg til å være en scene for de etablerte, gir Blæst nye bandkonstellasjoner mulighet til å vise seg frem for et bredt publikum. Blæst planlegger i 2012 å foreta akustiske utbedringer. Med slike utbedringer kan Blæst i noen grad også brukes som produksjonsarena.
Byscenen (www.byscenen.no) Byscenen hadde 104 arrangement for 26 300 publikummere i 2011 og 75 arrangement for 20 090 publikummere i 2010. I storsalen er det publikumsplasser til 600 stående og 400 sittende. Byscenen har lyd- og lysutstyr fra Musikkutstyrsordningen, men har et stort behov for å supplere dette slik at scenen blir fullverdig og komplett.
Dokkhuset Scene as (www.dokkhuset.no) Dokkhuset består av Dokkhuset Scene as og RestaurantenBar Passiar. Dokkhuset Scene er en regional og nasjonal konsertscene innen hovedgenrene - jazz og kammermusikk. Konserthuset er godt utrustet innen lyd, lys og audiovisuelt utstyr. Scenen ønsker å styrke sin rolle som arrangør, produsent og tilrettelegger for konserter/kunstneriske produksjoner i samspill med eiere, NTNU og nettverkspartnere. Dokkhuset deltar aktivt i utviklingen av bydelen og i arbeidet med å ivareta arven fra TMV. Under vignetten "Fra industrikultur til kulturindustri" arbeides det med flere konkrete prosjekter som skal styrke kultur- og opplevelsesarenaen Nedre Elvehavn. Dette omfatter bl.a. en "konstellasjon/containerpaviljong" med utescene i Dokkparken, både som en praktisk løsning på Dokkhusets arealbehov (lager/backstage) og som en ny attraksjon og et "landemerke" som forsterker områdets kulturelle identitet. For mer info se kapittel 8 Status bydelsplaner.
5.5.1 Bandrom Det er registrert 44 øvingsrom for band i Trondheim. I tillegg finnes det minst 30 rom eid og drevet av private. Av de registrerte øvingsrommene er 32 av dem kommunale. I dette antallet ligger også musikkbinger. I tillegg finnes 15 produksjonsstudioer for hiphop og elektronisk musikk. Dette er ikke innspillingsstudioer for band, men ”øvingsrommene” til de som driver med elektronisk musikk (elektronika, hiphop, listepop, med mer) og er primært for ungdommer/opplæring. De fleste ungdomsskolene har også rom som brukes til bandøving, også noen barneskoler. Men her har vi ingen oversikt, fordi dette er rom som ikke leies ut, men stort sett brukes av egne elever og ansatte.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
28
TABELL 15: Oversikt, øvingsrom, musikkbinge og studio ARENA BYDEL ØINGS- MUSIKKBINGE/ STUDIO ROM BRAKKE Boxåpner Sørbyen vest 1 1 Buranhus Sentrum utenom 4 1 Caos Café Ytre vest 1 1 Chappa Ytre øst 3 1 Enter Sørbyen øst 1 1 kultursenter Flatåsen skole Sørbyen vest 1 Gulhuset, Voll Indre sørøst 1 ISAK Sentrum 3 5 Kattemkjelleren Sørbyen sør 1 Koncept Sentrum utenom 2 Ristunet Ytre sørøst 1 1 Sunnland Indre sørøst 1 Sør-Tr.lag Sentrum utenom 2 4 Musikkråd Trikkstallen Sentrum utenom 16 UFFA Sentrum utenom 2 Svartlamoen Sentrum utenom 4 Kultur- og næringsstiftelse SUM 30 14 15
5.6 Arenaer for scenekunst Trøndelag teater er byens hovedscene for teater og Teaterhuset Avantgarden (TAG ) er den viktigste arenaen for frie teatergrupper. Fra 1980 –tallet og til i dag har Trondheim markert seg som en by med mange friteatergrupper. Dansekunstfeltet har også hatt en utvikling de siste årene. Etablering av Dansekunst i Trondheim ( DansiT ) i 2009 med eget produksjonslokale på Svartlamon har bidratt til dette. I det følgende omtales de viktigste arenaene for produksjon og formidling av scenekunst. I tillegg til har byen flere scener som er egnet og benyttes til formidling av scenekunst. Disse omtales i kap. 5.9.
Til sammen disponerer de fem arenaene 22 315 m2 areal.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
29
TABELL 16: Oversikt, arenaer for scenekunst ARENA BYDEL AREAL EIERSKAP BEHOV UNIVERSELL BYGG FOR REHAB UTF. Cirka Teater Sentrum 600 Privat Stort NEI utenom DansIt Sentrum 276 Off. Nei JA utenom Stillverk 1 Sentrum 40 Off. Noe NEI Teaterhuset Avant Sentrum 1105 Privat Stort NEI Garden Trøndelag Teater Sentrum 20 294 Off. JA
Trøndelag Teater (www.trondelag-teater.no) Teateret ble bygget i 1816 og er nordens eldste teater i kontinuerlig drift. I 1997 fikk teateret et nybygg og rommer i dag 5 scener. Trøndelag Teater rehabiliterer nå Gamle Scene fordi scenen har begrensninger når det gjelder sceneteknikk, brannsikring og publikumskomfort. Videre er standarden på sceneriggen så dårlig at den ikke bør benyttes og det eksisterende elektriske anlegget tilfredsstiller ikke dagens regelverk. Det er også planlagt en oppgradering av Theatercaféen. Arbeidet forutsettes å være ferdigstilt sommeren 2012.
Teaterhuset Avantgarden (www.avantgarden.no) TAG er en programmerende scene som viser internasjonale, nasjonale og lokale forestillinger .TAG leier lokaler i Folkets Hus. Nåværende leieavtale går fram til 2015. Dagens teater- og prøvesal oppfyller ikke krav om universell utforming og er dårlig tilrettelagt for publikum og arbeidstakere. Teateret har en scene med 70-90 publikumsplasser. Scenen er for liten til å ta imot de fleste internasjonale gjestespill. Såfremt det ikke foreligger nye planer for Folkets Hus, som inkluderer TAGs fremtidige behov ,ønsker ikke TAG å forlenge dagens leieforhold . TAG ønsker å disponere to scener, og det er også behov for en prøvesal, verksted, lager og bedre kontorlokaler for de ansatte.
Cirka teater (www.cirkateater.no) Cirka Teater ble dannet 1984. Cirka Teater knytter en rekke partnere, musikere og skuespillere til sine forestillinger. Cirka Teater leier produksjonslokaler i Fyringsbunkeren på Dora. I dag er lokalene i bruk til kontor, produksjon, verksteder og lager. Lokalene har lav standard, men både Trondheim Havn og Riksantikvaren er positive til en oppgradering og videreutvikling av lokalene. I forbindelse med Cirka Teaters utviklingsprosjekt for en scenekunstarena for barn i Trondheim ønsker teateret å utrede Fyringsbunkeren som en mulig lokalisering,
Stillverk1 (www.stillverk1.no) Teater Visuell ble etablert i Trondheim i 1994. Siden 2004 har teateret disponert 'Stillverk 1' som egen scene. Her produseres figurteater for barn, ungdom og voksne. I teateret er det plass til 28 barn. Stillverk1 åpner som Barnas teaterhus fra høsten 2012.
Dansit (www.dansit.no) DansiT er et senter for dansekunst i Sør-Trøndelag som leier lokaler av Svartlamon Kultur- og Næringsstiftelse (SKN). De har en dansesal og et kontor. DansiTs sal er et produksjonslokale for profesjonelle dansekunstnere, men brukes også til kursvirksomhet og små produksjoner for andre scenekunstnere. På kveldstid og helg leies salen ut til ulike frivillige danseaktiviteter. DansiT dag er arrangør for MultiPlié dansefestival og medarrangør for ulike andre danseforetstillinger. Under slike arrangement leier DansiT seg inn på Verkstedhallen. I samarbeid med Verkstedhallen ønsker DansiT
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
30
å videreutvikle seg som aktør for visning av dansekunst , og at Verkstedhallen også kan bli en visningsarena for annen scenekunst. Forutsetningen er at forholdene på Verkstedhallen utbedres. Det er behov for investeringer i nødvendig utstyr / vedlikehold og fast ansatt personell. Muligheten for å heve taket bør også vurderes, slik at Verkstedhallen blir mer tilgjengelig også for konserter. 5.7 Arenaer for Trondheim kommunale kulturskole Bystyret vedtok i 2009 (sak 75/09) at Trondheim kommunale kulturskoles (TKK) arealer i sentrum skal prioriteres for visuelle kunstfag, teater/sirkus og dans. Teater og de andre visuelle kunstartene skal ha egnede lokaler og skal prioriteres i bruken av Lille Sal i Olavshallen. Det skal søkes å opprette en permanent scene for scenekunsten i TKK. Her kan andre barne- og ungdomsteatermiljøer i byen trekkes inn. Parallelt skal det etableres kulturskolesenter som inkluderer flere uttrykk i alle bydeler. I plan for Trondheim kommunale kulturskole 2009 – 2015 som fulgte saken heter det: …”Sentrale skoler i hver bydel bør utvikles til kulturskolesenter etter samme modell som Byåsen og Blussuvoll skoler. Med tanke på at det er særlig lav rekruttering til kulturskolen i Heimdal/Saupstad-området bør det prioriteres å legge til rette for at det kan etableres lokaler der.”
Planen trekker også opp en modell hvor barnehagebarn får TKK-undervisning i bydelene, men ministrykeropplegget videreføres i Olavskvartalet. Elever 1.-4.trinn skal ha undervisning på hjemmeskolen, 5.-10.trinn i bydelssentra og i Olavskvartalet og elever i videregående skole i Olavskvartalet eller bydelssentra. Talentutviklingstilbud (Lørdagsskolen) skal foregå primært i Olavshallen, og kurs/workshop legges i størst mulig grad til bydelene.
5.7.1 Behov og utfordringer Planen beskriver at det bør tilrettelegges lokaler i Olavskvartalet slik at sentrumsundervisningen i musikk, visuelle kunstfag, teater, sirkus og dans samlokaliseres der. Det er behov for et mottaksområde som er lett synlig. Det er mulig i Olavskvartalet. Formidlingsarenaer hvor elevene får anledning til å vise frem resultater er en viktig del av undervisningen. Det er behov for å tilrettelegge arenaer som ivaretar den enkelte kunstarts krav til presentasjon. Dette både med hensyn til scener for visning av dans, teater/sirkus, litteratur og musikk – gallerier til formidling av visuelle kunstfag.
Det er et akutt behov for et kulturskolesenter i Heimdal/Saupstad bydel. Gjerne samlokalisert med Huseby ungdomsskole og /eller Heimdal videregående skole som også har studieretning for estetiske fag. Generelt har TKK et prekært behov for en scene med gode fasiliteter for tverrfaglig produksjon. Dette kan for eksempel være Lille Sal i Olavshallen.
Visuelle kunstfag har i dag gode fasiliteter vest i byen (Byåsen skole), men det er behov for lokaler i sør og øst. Lokalene ved Bispehaugen skole og Gregus gt. Dekker ikke de østlige bydelene.
Det er ikke nødvendig å tilby visuelle kunstfag i alle skoler. Kulturskolen selv mener at et godt utstyrt bydelssenter i hver bydel – med lokaler tilpasset yngre aldersgrupper - og et tverrfaglig hovedsenter i midtbyen - er det optimale.
Scenekunstundervisningen har behov for både dansesal, teaterrom med lager, sirkushall, utstyrslager, scene og visningsrom. Dette bør samlokaliseres med andre fag i kulturskolens virksomhet. 5.8 Fritidsklubber og aktivitetshus Trondheim kommune driver i dag 9 fritidsklubber i bydelene. 8 drives i regi av Kulturenheten og én drives i regi av Rosenborg skole med støtte fra Kulturenheten. I tillegg driver kommunen Skansen aktivitetshus, Koncept kompetansesenter, Buranhus musikksenter og Trikkestallen med skatepark og øvingsrom for band. 9 av byggene eies av Trondheim kommune. 4 av dem eies av private selskaper
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
31
eller stiftelser. I 2010 hadde Trondheim kommune sine fritidsklubber et besøkstall på totalt ca. 35 000 personer.
Samlet tilbyr fritidsklubbene aktiviteter innen de fleste kulturutrykk som film, foto, data , musikk , øvingsrom for band , dans, teater og forming/kunst med mer. Lokalenes utforming og tilgjengelig utstyr gjør at tilbudet på den enkelte fritidsklubb vil variere noe. Alle klubbene har kjøkken/kafé og flerbruksrom som benyttes i den daglige driften og til ulike kulturarrangement.
Få av byggene er tilpasset, eller utformet for den virksomheten som drives der. Flere av klubbene har for små lokaler i forhold til antall besøkende. Mange av klubbene har tilhold i kjellere. Det gir store utfordringer spesielt når det gjelder akustikk. For å kunne fungere godt som kulturarenaer har noen av klubbene behov for en del nytt utstyr, for eksempel lysrigg. Mindre scener mangler også på noen klubber.
Noen av fritisklubbene er dårlig vedlikeholdt og bærer preg av å være nedslitte. De er også i varierende grad tilrettelagt for mennesker med nedsatt funksjonsevne. I tabell 16 under framkommer hvilke klubber som har behov for rehablitering og om de er tilrettelagt for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Til sammen disponerer alle disse klubbene/aktivitetshusene 519122 m2 areal.
TABELL 17: Oversikt, fritidsklubber og aktivitetshus ARENA BYDEL AREAL EIERSKAP BEHOV UNIVERSELL , BYGG FOR UTFORMING REHAB. Boxåpner kultursenter Sørbyen 922 Privat Nei Ja vest Buranhus musikksenter Sentrum 558 Offentlig Noe Delvis Caos Cafe kulturhus Ytre vest 250 Offentlig Noe Nei Chappa kulturhus Ytre øst 760 Privat Nei Ja Enter kulturhus Sørbyen 190 Offentlig Noe Ja øst Kattemkjelleren Sørbyen 480 Privat Noe Delvis sør Koncept Sentrum 131 Privat Ja Nei Marka fritidssenter Ytre øst Offentlig Ja Ristunet allaktivitetshus Ytre 220 Offentlig Ja Nei sørøst Rosenborg fritidsklubb Indre øst Offentlig Nei Ja Skansen aktivitetshus Sentrum 140 Offentlig Nei Ja utenom Sunnland fritidsklubb-Brakka Indre 140 Offentlig Ja Delvis sørøst Trikkestallen skatepark Sentrum 1400 Offentlig Noe Nei utenom
22 Marka fritidssenter og Rosenborg fritidsklubb er ikke medregnet da disse er en del av større skolebygninger .
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
32
I det følgende gis en kort beskrivelse av hver enkelt fritidsklubb, Skansen aktivitetshus, Trikkestallen skatepark og Koncept.
Boxåpner kultursenter Boxåpner kultursenter ligger på Saupstadsenteret i kjellerlokaler med egen inngang på gatenivå. Den har et flerbruksrom med plass til 30 personer, nytt kjøkken, egne rom for dans, musikk og spillrom med storskjerm. Senteret har ikke scene eller lysrigg. Klubben disponerer en musikkbinge som er plassert ved idrettsanlegget på Kolstad. Klubben ble rehablitert i 2010.
Buranhus musikksenter Aktiviteten på Buranhus musikksenter drives av Tempo og AKKS. Tempo er et kompetansesenter for rytmisk musikk i Midt-Norge. AKKS er en idealistisk musikkorganisasjon som i hovedsak jobber med å rekruttere, synliggjøre og motivere jenter i rytmisk musikk. Deres målsettingen er å utvikle Buranhus musikksenter til et knutepunkt for hele regionens musikkliv. Senteret tilbyr kontorplass for nystartede kulturbedrifter og har i tillegg to øvingsrom og et musikkstudio. Trondheim kommune samarbeider tett med organisasjonene på senteret, og har selv to ansatte der.
Caos Café kulturhus Caos Café kulturhus ligger i Ugla Folkets Hus. Huset har et flerbruksrom med plass for 30 personer, kjøkken, egne rom for musikk og spill/data. Huset har en liten sceneplatt og lysrigg. Utenfor huset disponerer Caos Café en musikkbinge. Ugla Folkets Hus leies ut til ulike møter, arrangementer og feiringer, og fungerer som et bydelshus. I forhold til behovet er plassmangel en utfordring med for få og små rom. Caos Café bærer preg av innvendig og utvendig slitasje.
Chappa kulturhus for barn og unge Klubben holder til i kjelleren på Charlottenlund idrettshall. Klubben består av kafé, kjøkken og festsal. I tillegg finnes egne rom for spill, tre bandrom og formingsaktiviteter. Klubben har scene, men ikke lysrigg. Chappa kapasitet til 90 mennesker. Klubben ble fullstendig rehabilitert i 2009 og framstår som ny.
Enter kulturhus for barn og unge Enter kulturhus ligger i Rostenhallen. Klubben har et flerbruksrom, en kafé, en musikkbinge og et produksjonsstudio. Lokalet tillater 108 personer og er for lite i forhold antall ungdom som vil brukke klubben. Den er preget av hard bruk grunnet konstant høyt besøkstall. Selv om klubben ble pusset opp for et år siden bærer den preg av betydelig slitasje.
Kattemkjelleren Kattemkjelleren leier lokaler av Sameiet Kattem Ust og ligger i kjellerlokalet i Prixbygget . Kattemkjelleren har et flerbruksrom og kafé med plass til 60 personer. Et spesialrom for musikk er under etablering. Kattemkjelleren er utstyrt med scene , men ikke egen lysrigg. Kattemkjelleren har god kapasitet og rikelig med plass. Fritidsklubben ble pusset opp av huseieren i 2010/2011. Lokalet er gammelt , og mye av oppussingen er ” kosmetisk ”.
Ristunet allaktivitetshus Kommune driver Ristunet Allaktivitetshus i samarbeid med Risvaollan borettslag.. Det frittstående huset har et flerbruksrom til 30 personer og spesialrom for musikk. Ristunet Allaktivitetshus disponerer dessuten en musikkbinge og en utendørs volleyballbane. Huset leies ut til leietakere med tilknytning til Risvollanområdet. Huset er godkjent for 86 personer. Kapasiteten er derfor noe begrenset. Huset har behov for en omfattende rehabilitering.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
33
Rosenborg fritidsklubb Rosenborg fritidsklubb ligger på Rosenborg skole. Det er den eneste fritidsklubben i Trondheim som ikke drives av Kulturenheten. Det er skolen selv som driver den, i helt nye og moderne lokaler.
Skansen aktivitetshus "Askeladden" aktivitetshus ble gjenåpnet høsten 2010.. Skansen aktivitetshus brukes først og fremst til aktiviteter for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Smia barnehage benytter også lokalene. I tillegg er det mulig for private lag å leie huset til enkeltarrangement. Huset består av et flerbruksrom, kjøkken og to kontorer Huset er fullstendig rehabilitert.
Marka fritidssenter Marka fritidssenteret ligger inne på Markaplassen skole på Vikåsen. Lokalene består av bandrom, scene, kafé, og datarom.
Sunnland fritidsklubb-Brakka Fritidsklubben ligger i et frittstående hus ved Sunnland skole. Huset brukes i samarbeid med skolen, og består av en kantine, scene, men ikke lysrigg, kjøkken, et spillrom og et flerbruksrom. Kantinen benyttes av skolen på dagtid. Klubben har få rom, noe som fører til at diskotek, kafe og til dels kjøkken er i samme lokalet. Dette fører til støyproblemer. Kapasiteten er god nok i forhold til behovet, men har behov for en omfattende rehabilitering .
Trikkstallen skatepark Skateparken ligger i den gamle trikkestallen i Mellomveien på Lade, og er Norges største innendørs skateanlegg. Det er Trondheim Skate Association (TSA) som driver aktivitetstilbudet i samarbeid med Trondheim kommune. Målgruppe er jenter og gutter fra 8 til 35 år, på skateboard, blades og BMX sykkel. Trikkestallen brukes også til konkurranser og konserter. Trikkestallen hadde i 2010 et besøk på 4600. Aktiviteten på øvingsrommene på Trikkestallen drives av Tempo og AKKS, mens Trondheim Skate Association driver tilbudet i Trikkestallen skatepark.
Koncept Koncept ligger i Innherredsveien. Senteret har spesialisert seg innenfor musikksjangere som hiphop, r´n´b, soul og funk. Koncept tilbyr gratis kurs for ungdom mellom 12-18 år innenfor innspilling av musikk, rapping eller synging, laging av beats og breakdance. Senteret består av kafé, spillrom og musikkstudio. 5.9 Kulturhus/kultursenter Trondheim har 12 kulturhus/kultursenter. Disse favner bredt når det gjelder bruksområder og brukerprofil, og framstår som svært forskjellige både i størrelse og innhold. 6 av dem er offentlig eid. Fem eies av private. 6 av dem retter seg mot den profesjonelle delen av kunst- og kulturlivet. 4 har fritidskulturlivet som målgruppe. Én av arenaene retter seg like mye mot begge deler.
Til sammen disponerer disse husene 76 822 m2.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
34
TABELL 18: Oversikt, kulturhus og kultursenter ARENA BYDEL AREAL EIERSKAP BEHOV UNIVERSELL BYGG FOR UTF. REHAB. Frimurerlogen Sentrum 400 Privat Delvis Gulhuset Indre sørøst 120 Privat Delvis ISAK Kultursenter Sentrum 2 338 Offentlig Ja Kulturbunker Dora Sentrum 50 936 Privat utenom Kultursenteret for eldre, Ytre øst 150 Offentlig Ja Strinda Olavshallen as Sentrum 16 000 Offentlig Ja Rosendal teater23 Sentrum 850 Privat utenom Studentersamfundet Sentrum 5 110 Privat Nei utenom UFFA-huset24 Sentrum 261 Offentlig utenom Verdens beste stasjon Sentrum 77 Offentlig Verkstedhallen Sentrum 580 Offentlig Delvis utenom
Frimurerlogen Frimurerlogen i Trondheim sto ferdig i 1900, og er en av byens mest karakteristiske bygninger. Frimurerlogen var i nesten hundre år Trondheims viktigste konsertlokale, og er fortsatt en viktig kulturarena.
Gulhuset Gulhuset ligger på tunet til Voll gård og er et aktivitetssenter for alle aldersgrupper. Senteret drives av kommunen.Huset har et kafélokale/stue som blant annet benyttes til teaterøvinger for teatergrupper, datakurs og datakafé. I tillegg lånes stua ut til møter og kurs. Huset har kjøkken, bandrom, og et tegneserieverksted for barn. Det er et tett samarbeid mellom kommunen, Voll gård og Strinda frivillighetssentral om ulike ferietilbud, juleforestillinger og lignende. Gulhuset ble i 1995- 1999 restaurert og bedre tilpasset kulturaktiviteter.
Kulturbunker Dora Det er selskapet Dora AS som står bak Kulturbunker Dora. Selskapet arbeider for å etablere et anlegg for alle typer aktivitet innen kunst og kultur. Målet for Dora er at Kulturbunker skal være en kulturell drivkraft i Østbyen. Dora AS samarbeider med ulike kulturaktører og institusjoner i Arkiv, Bibliotek og Museumssektoren.
23 Er under etablering/utvikling.
24 Er under prosjektering.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
35
Kultursenteret for eldre, Strinda Kultursenteret for eldre i Strinda er Trondheims eneste tradisjonelle eldresenter, og er samlokalisert med Brundalen helse- og velferdssenter og omsorgsboligene. Kultursenteret ble åpnet i 1991 og drives av Trondheim kommune. Senteret tilbyr faste aktiviteter hver dag: Seniordans, hobbyaktiviteter, trim og sittedans, musikk, opplesninger osv. I tillegg kommer sporadiske kulturarrangementer. Aktivitetene er en del av tilbudet gjennom Kulturvertprosjektet og Den kulturelle spaserstokken.
Kultursenteret ISAK Kultursenteret ISAK er et rusfritt senter for ungdom som vil utøve, produsere eller oppleve kultur. Hovedmålgruppen er ungdom 16-25 år. Besøkstallet på Kultursenteret ISAK er ca. 125 000 personer i året. Senteret består av en eldre bygård, en femetasjers brygge og et nytt bygg som med amfisal, flerbruksrom, øvesal, garderober og teknisk rom. Lydgjennomgang er generelt et problem i hele bygget. Dette reduserer mulighetene til maksimal utnyttelse av rom og arealer. Dårlig lydisolering av bandrommene fører til at andre rom ikke kan benyttes samtidig. Amfisalens utforming, med et bratt amfi og vanskelige akustiske forhold, gjør at salens potensial og kapasitet ikke blir utnyttet fullt ut. Sikkerhetsmessige krav begrenser antall besøkende under de største arrangementene. Det er behov for flere inn- og utganger. Dette ville også økt tilgjengeligheten til senterets kafé og til amfisalen.
Olavshallen AS Olavshallen as har 260-300 konserter i året og et besøk på ca. 150 000. Selskapets formål er å fremme midtnorsk musikk- og kulturliv ved å leie ut sine eiendommer og lokaler til kulturelle formål og private og offentlige arrangementer. Trondheim Symfoniorkester har sitt faste tilholdssted i Olavshallen og benytter store sal til prøver og konserter.
Kulturhuset består av to saler. Store sal har en setekapasitet på 1240 og Lille sal har 350 seter. Eget scenehus for orkester gjør salen spesielt egnet for akustiske produksjoner. Det er moderne lys- og lydutstyr i begge saler. Det er montert fiberoptisk kabel som gjør det mulig å transportere store mengder lyd/bilde til mottakere andre steder. Salen er egnet for store konferanser og presentasjoner. Lille sal ble rehabilitert i 2007 med hovedvekt på fleksibel bruk. Den motoriserte teleskopiske tribunen gjør det mulig å raskt endre salen til en ”blackbox” med flatt gulv eller oppbygd scene etter behov.
Etter 22 års drift er det utfordringer knyttet til vedlikehold og løpende offentlige byggningsmessige krav . Disse blir spesielt store i et så komplisert bygg som Olavshallen. I eierskapsmeldingen heter det også at de siste års ombygginger i Olavskvartalet har vært utfordrende. De har ført til at flere arrangører velger andre arenaer for sine arrangement. Etter at hotellet ble bygget om, er det heller ingen kjøkkenfasiliteter utover kafe-nivå. Det begrenser Olavshallens egnethet til store kongresser med bespisning og bankett. Etter ombygging av lokalene forsvant også muligheten for grupperom i tilknytning til møter og seminar i Lille Sal. OlavsHallens fysiske utforming er svært arealeffektiv i forhold til beskjedne fellesarealer og foajè.
Rosendal Teater (planer) Rosendal Teater ble solgt av Trondheim kommune i 2011 til private aktører. De ønsker å videreføre det som et flerbruks kultur- og arrangementshus. De bærende elementene i virksomheten er planlagt å være galleri, restaurant, filmframvisning og arrangementslokaler. Eierne planlegger faste leietakere og brukere, men i tillegg vil det i stor grad åpnes for at lokalene kan leies ut til frittstående arrangementer som seminarer, konserter, markeringer etc. Eierne har planer om å rehabilitere og bygge om eiendommen, og målsettingen er at dette skal være ferdig i 2013.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
36
Studentersamfundet Det karakteristiske røde runde bygget huser konserter, ulike kulturarrangementer, møter, utallige barer, kafé og restauranter. Studentersamfundet har tre konsertscener. Studentmediene i Trondheim Under Dusken, Student-TV og Studentradion drives også delvis i bygningen. Norges største kulturfestival UKA, og verdens største internasjonale tematiske studentfestival ISFiT, har mange av sine arrangementer her. Samfundet er Trondheims største kulturinstitusjon og drives på frivillig basis, og eies og drives av de rundt 9000 medlemmene. Formålsparagrafen sier at ”Studentersamfundet skal være det naturlige samlingsstedet for studenter i Trondhjem”.
Samfundet har ca 3500 kvm. offentlig areal (Konsertscener, barer, kafeer, restaurant o.l - inkludert ganger, trapper og vrimleområder). Resten er privat område - til kontorer, verksteder, tekniske rom o.l. Det er likevel behov for mer plass til møtelokaler, verksteder, studio, øvingslokaler til kor og orkester/band og teatergruppe, lager, kontorer, pauserom og garderober til ansatte. Samfundsbygningen er en meget spesiell bygning med store utfordringer. Bygningen er ikke universelt utformet, og utformingen av huset gjør all logistikk og transport i forbindelse med produksjoner og personforflytting vanskelig. Dette setter derfor begrensninger mht. brannsikkerhet og rømning. Det er derfor ikke mulig å utnytte den reelle publikumskapasiteten i bygget i dag. Det er i tillegg akustikkproblemer fordi lokalene opprinnelig var beregnet på en noe annen bruk en dagens. Lokalene er også vanskelige med tanke på renhold.
UFFA-huset UFFA-huset brant ned i mellomjula 2010, og huset skal bygges opp igjen på samme tomt. Utfordringen blir å bygge et nytt hus innenfor forsikringsbeløpet på kr. 4,5 mill. UFFA (Ungdom for fri aktivitet) sine aktiviteter krever støyskjerming, universell utforming og heis. I tillegg er det behov for øvingsrom. Bygget planlegges reist som et råbygg, der medlemmene av UFFA utfører innvendig arbeid som maling, montering av kjøkken m.m. Huset skal tilpasses nåværende og framtidige brukere. Det er ikke avsatt noen kommunale investeringsmidler til dette prosjektet i planperioden. Det er søkt Musikkutstyrsordningen om tilskudd til øvingsrom og scene/sal.
Verdens beste stasjon Bygget ble totalrenovert i 2011 og er nå arena for profesjonell kunst og kultur for barn, fortrinnsvis små forestillinger og konserter. I tillegg er stasjonen kontor og prøvelokale for RohdeAass Produksjoner. Den leies også ut til andre profesjonelle kunstnere og grupper i byen. Verdens beste stasjon har en sal på 41 kvadratmeter med tilhørende toalett, dusj og kjøkken.
Verkstedhallen Verkstedhallen ligger på Svartlamoen og har kapasitet på opptil 620 publikummere. Etter åpningen i januar 2009 har hallen hatt store arrangement og et mangfold av aktiviteter som teater, danseoppsetninger, rockekonserter, preproduksjoner, kunstutstillinger og litteraturseminar med mer. Hallen er fleksibel, og kan innredes og tilrettelegges på mange ulike måter. Men scenehøyde begrenser mulighetene for visse forestillinger innen dans og scenekunst. Hallen er enkelt utstyrt, og leietakere og arrangører må selv leie inn lys- og lydutstyr. Dette kan påvirke potensielle leietakeres valg av arena.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
37
6 Status kommunale lokaler som kulturarenaer
6.1 Kartlegging av kommunale lokaler for utlån til frivillighetskulturen I ”Handlingsprogram for kultur 2010 – 2013 ”, vedtatt av Bystyret i 2010 (sak nr. 121/10) er tilrettelegging av kommunale lokaler /kulturarenaer for fritidskulturlivet vedtatt som ett av åtte satsningsområder. Bakgrunnen for dette satsningsområdet er en kartlegging av kommunale lokaler for utlån til frivillighetskulturen gjennomført høsten 2009 (jfr. handlingsprogrammets vedlegg nr. 1 ” Statusdokument for kultur 2010 -2013” punkt 4 og 5).
Kartleggingen er basert på to ulike spørreundersøkelser: . Fritidskulturlivet ble spurt om bruk av kommunale lokaler. . Kommunale enheter ble spurt om sitt utlån av lokaler til frivillighetskulturen.
I det følgende gjengis de viktigste resultatene av disse to undersøkelsene.
6.1.1 Fritidskulturlivets bruk av kommunale lokaler Undersøkelsen ble sendt til 307 lag og organisasjoner og ble besvart av 173 (svarprosent 56).
Halvparten av de som svarte bruker kommunale lokaler til øving, kurs, produksjon og møter. Av disse bruker: . 39 organisasjoner skoler . 15 organisasjoner gymsaler/idrettsanlegg . 13 organisasjoner Kultursenteret ISAK . 6 organisasjoner helse – og velferdssentre . 4 organisasjoner fritidsklubber . 3 organisasjoner bibliotek . 1 organisasjon barnehage . 11 organisasjoner andre lokaler, som Buranhus, Granskogen, Rosendal teater, Tempehallen og gamle Breidablikk skole.
52 organisasjoner har gratis leie i kommunale lokaler, og 6 organisasjoner betaler fra kr.10 000 til over kr. 50 000 for lokaler i Kultursenteret ISAK, gymsal/idrettsanlegg og helse – og velferdssentre.
30 prosent, 49 organisasjoner, benytter kommunale lokaler til konsert, forestilling eller utstilling.
Av disse bruker: . 26 organisasjoner skoler . 12 organisasjoner gymsaler/idrettsanlegg . 10 organisasjoner Kultursenteret ISAK . 8 organisasjoner helse – og velferdssentre . 2 organisasjoner fritidsklubber . 4 organisasjoner bibliotek . 1 organisasjon barnehage . 8 organisasjoner andre lokaler som Buranhus, Granskogen, Rosendal teater, Tempehallen og gamle Breidablikk skole
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
38
40 av de organisasjonene som bruker kommunale lokaler til konsert, forestilling eller utstilling, har gratis leie i kommunale lokaler, og 5 organisasjoner betaler fra kr. 10 000 til over kr. 50 000 for leie av Kultursenteret ISAK og helse – og velferdssentre. Undersøkelsen inneholder også spørsmål om fornøydhet med en skala fra 1 – 6 i forhold til pris, lagermulighet, andre fasiliteter, adkomst, tilgjengelighet og mulighet til å leie på kort varsel. Resultatet viser at brukerne er over middels fornøyd, de fleste skårene ligger mellom 3.4 og 4.8, med lagermulighet på bunn og leiepris (ofte gratis) på topp.
6.1.2 Utfordringer og behov De viktigste behovene som framkommer til øvings-, kurs-, produksjons- og framføringslokaler er: . Tilstrekkelig antall stoler . Tilfredsstillende akustikk . Store nok rom . Riggingsmuligheter for lyd og lys . Tilgang til kjøkken
Disse resultatene varierer imidlertid mye fra kulturform til kulturform. I undersøkelsen kommenterer enkelte organisasjoner at de har behov for helt spesielt utstyr for å kunne drive sin aktivitet. Eksempel på dette er kor som trenger kortrapper eller dansere som må ha spesielt dansegulv.
Trondheim kulturnettverk opplyser at de får mange henvendelser fra lag og organisasjoner vedrørende leie av kommunale lokaler. De opplever at fritidskulturlivet mangler kunnskap om kommunale lokaler, hvem som har krav på å få leie, hvor man skal henvende seg, og om det finnes klageinstans. De opplever også at nybygde skoler fungerer vesentlig dårligere for kulturformål enn de gamle. Dette gjelder særlig akustikk, lagerplass og gjennomgangstrafikk/støy i åpne flerbrukslokaler. Muligheter for fast lagerplass oppgis å være den største utfordringen. Korps og orkester trenger plass til slagverk, notearkiv og annet utstyr som ikke kan bæres frem og tilbake til hver øving.
Det frivillige kulturlivet trenger også langvarige, forutsigbare leieavtaler. I dag opplever noen å få svar på søknad om tildeling av lokaler etter semesterstart, og beskjed om endringer uten forvarsel. Det rapporteres også om manglende fleksibilitet, blant annet fra skoler, som vanskeliggjør leie av kommunale lokaler. I tillegg er det mange av organisasjonene som jobber prosjektrelatert, med svært varierende aktivitet gjennom året. For disse er det en ekstra utfordring å skaffe lokaler. Enkelte grupper som tradisjonelt ikke samarbeider med skolene, mangler kunnskap om leiemulighetene. Andre grupper opplever at utleielokalene ikke er egnet for deres aktiviteter. De største gruppene her er dans, billedkunst og husflidslag.
6.1.3 Enhetenes lokaler for utlån til frivillighetskulturen Av 53 skoler som ble invitert til å delta svarte 45 (svarprosent 84,9 ). Alle svarte at de har lokaler for utleie.34 av byens barnehager ble invitert til å delta. Det kom svar fra 19 (svarprosent 56). 16 svarte at de har lokaler som kan leies ut. Disse har til sammen 12 flerbruksrom. Alle har tilgang til kjøkken, flere har tilgang til garderober med dusj og diverse utstyr. Av 19 helse- og velferdssentre kom det svar fra 11 (svarprosent 58). 10 svarte at lokalene kan benyttes til utleie. Kulturenheten oppga at 12 av deres 15 lokaler er egnet for utleie. 2 av de 15 lokalene ligger på skoler som selv har ansvar for utleie. Hovedbiblioteket og 1 filial kan leies ut, 4 filialer egner seg ikke for utleie.
Samlet for skolene, barnehagene, helse- og velferdssentrene, Kulturenhetens lokaler og biblioteket er det faste leietakere i 55 lokaler. De nevnte enhetene disponerer flerbruksrom, kafeer, festsaler, auditorier, møterom og ulike spesialrom. Undersøkelsen viser at det er mye ledig kapasitet ved samtlige enheter både på kveldstid på hverdagene og i helgene. Som eksempel kan nevnes at barnehagene samlet har ledige flerbruksrom 53 kvelder per uke. Skolenes kantiner, festsaler og auditorium er ledig til sammen 83 kvelder i uka, og gymnastikksaler er ledig 61 kvelder per uke.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
39
Tilgjengeligheten for mennesker med nedsatt funksjonsevne varierer. Alle enhetene som har svart på kartleggingen oppgir at de ser positive effekter for nærmiljøet og byen ved utleie av lokaler. De ser at utleie gir møteplasser, flere fritidstilbud og bedre samarbeid i lokalmiljøet. De er også positiv til økt utleievirksomhet ved at flere kan få tilhørighet til institusjonen, og at det kan styrke kommunens og egen enhets omdømme.
Enhetene ser følgende utfordringer ved økt utleie: . Økt energibruk . Større slitasje, økt behov for vedlikehold og renhold . Økt bruk av administrativ ressurs og beredskap for uventede hendelser. 6.2 Handlingsprogram for kultur 2010 – 2013 Satsningsområde 5 i ovennevnte handlingsprogram omhandler kommunale lokaler/kulturarenaer. I det følgende gjengis de viktigste behovene og utfordringene knyttet til dette satsningsområdet: . Kommunen har betydelig ledig utleiekapasitet som kan tas i bruk . En større utnyttelse av kapasiteten vil medføre økte utgifter i form av økte energiutgifter, vedlikehold og administrasjon . Det er behov for å etablere et enhetlig regelverk for kommunale lokaler og et sentralt system for fordeling av utlån til leietakere . Fritidskulturlivet har behov for en database med informasjon om kommunale utlånslokaler
Dialogmøtene med fritidskulturlivet høsten 2011 bekreftet at behov og utfordringer som kom frem i handlingsprogram for kultur knyttet til kommunale utlånslokaler fortsatt er aktuelle.
I tillegg kom følgende generelle innspill knyttet til kulturarenaer for fritidskulturlivet: . Det mangler ikke arenaer/lokaler for kulturformidling og øving i Trondheim. Men mange av lokalene burde vært bedre tilrettelagt og mer tilgjengelig. Det mangler lett tilgjengelige lavterskel- arenaer for fritidskulturlivet, spesielt for amatørmusikken . Det er for dyrt å leie konsertlokaler eller andre lokaler i Trondheim. Kommunens egne kulturhus bør kunne operere med lavere priser til fritidskulturlivet. . Eiere/drivere ser ikke mulighetene og at bruken kan være mangfoldig. . Store saler er gode på videregående skoler, viktig å få bruke dem også som ”øvingsrom”, ikke bare som formidlingsarenaer. . Arkitektur må vike for fornuft og hensiktsmessige og brukervennlige løsninger. Prisen for utleie blir for dyr når byggene blir dyre . Mange kirker har et stort potensial som kulturarenaer, men da må det gjøres fysiske tilpasninger og endringer. Kirken selv gir uttrykk for det samme.
6.2.1 Status Rådmannen har iverksatt følgende tiltak knyttet til disse utfordringene i ”Handlingsprogram for kultur 2010-2013”: . Utarbeidelse av nye retningslinjer for utlån av kommunale lokaler til frivillige. . Etablering av et sentralt fordelingssystem for utlån/ utleie av kommunale lokaler til fritidskulturlivet og frivillige aktører. . Etablering av en database over kommunale utlånslokaler. . Etablering av database frivillige kulturorganisasjoner.
En forutsetning for realisering av disse tiltakene er at det utvikles og implementeres et godt dataverktøy som kan håndtere utlån av kommunale lokaler. Dette arbeidet har vist seg å bli mer omfattende enn forutsatt. Nåværende framdriftsplan tilsier at tiltakene tidligst kan realiseres i 2013.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
40
I budsjett – og økonomiplan 2012- 2015 ble det vedtatt å avsette investeringsmidler til utvikling av IT program og midler til drift av datasystem for utlån av kommunale lokaler til frivillige. Bystyret vedtok videre at det ved ledig kapasitet skal være kostnadsfri utlån av lokaler i helse- og velferdssentre til lag og organisasjoner i nærmiljøet, og at rådmannen bes om å innarbeide bruksavtale med private barnehager for utleie av rom til organisasjoner og arrangement.
I funksjonsprogrammet til Nye Leütenhaven utredes muligheten for å etablere en kultur – og møteplass for fritidskulturlivet i det nye bygget. Rådmannen vil komme tilbake til dette når det legges fram til politisk behandling våren 2012.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
41
7 Status utendørs kulturarenaer Trondheim har en rekke flotte parker, plasser og friområder som brukes til ulike aktiviteter og arrangementer. Stedene har ulik grad av tilrettelegging og egnethet som arena for arrangement eller formidling.
Sentralt eller sentrumsnært beliggende parker, plasser og friområder er mest etterspurt og brukt som kulturarena. Her kan nevnes Torvet, Nordre gate, Kongens gate og Munkegata. City management administrerer utlån av utendørs byrom i Trondheim. De gir også veiledning i forhold til plassering på arrangement, slik at riktig arena velges for arrangementet.
I bydelene finner vi noen anlegg eller bydelsparker som er tilrettelagt for arrangement. I bydelene er også skolegårdene en viktig og samlende arena for ulike typer kulturarrangement, de fleste knyttet opp mot skolen og nærmiljøet.
TABELL 19: Oversikt, utendørs kulturarenaer ARENA BYDEL AREAL ANTALL EIERSKAP FASILITE DAGENS Kategori/ 2 m PUBLIKU * TER** BRUK** type M * areal Bakklandstorvet Sentru 350 100 O, TK E M Lite torg m Borggården Sentru 4 400 3 500-4 O, NDR E K/F Borggård m/Bastionen m 000 Borkeplassen Sentru 500 P Bakgård m Cicignons plass Sentru 1 100 200 O, TK E/S U Plass m Duedalen Sentru 24 2 000 O, TK B S Friområd m 000 e Dokkparken Sentru 2 200 300-500 O, TK E/S K/M/U/ friområde m F / park «Dødens dal» eller Sentru 15 000 5 000 O, TK B/S K Idrettsanl Høgskoledalen m egg/friom råde Fosenkaia Sentru 1 500 1 000 O, TH Kai/plass m Frostakaia Sentru 1 800 1 000 O, TH Kai/plass m Gamle bybro Sentru 600 O, TK K/F Gate/bro m Granåsen p-plass Ytre 10 000 O, TK F P-plass vest Gåsaparken Sentru 1 000 800 O, TK Friområd m e/park Ilaparken Sentru 11 000 1 000 O, TK E/B/T/S Bydelspar m k utenom
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
42
Jomfrugateallmen Sentru 1 100 1 000 O, TK E/S Plass n. m Killingdalen O, TK E/B Friområd e Kirkebakken foran Sentru 500 1 000 O, DNK M Plass Vår Frue kirke m Kongensgate øst Sentru 25 000 O, TK E/B/S K/M/ Gate/plas mot Torvet m s Kongensgateallme Sentru 1 000 300 O, TK B Plass n. m Korsvika Indre 2 500 500 O, TK T Friområd øst e Krana Sentru 500 500 O, TK E Plass m Krigsseilerplassen Sentru 4 000 200 O, TK Plass m Ladehammeren/ Indre 2 500 O, TK F Friområd Våttakollen øst e Lademoen park Sentru 11 000 2 000 O, TK E K Bydelspar m k utenom Ladeparken Indre 16 O, TK B Bydelspar øst 000 k Marinen Sentru 17 4 000 O, TK B K Park m 000 Munkegata – sør Sentru 8 800 O, TK B Gate for Torvet m Munkegata – nord Sentru 3 600 O, TK B Gate for Torvet m Munkholmen ytre Sentru 1 000 O, TK Friområd m e utenom Nedre Elvehavn Sentru 800 O, TK F Plass ved kranene m Nordre gate Sentru 2 800 O, TK F Gate m Park ved Sentru 2 500 O, TK E/T/S Park Rockheim m Peter Egges plass Sentru 1 000 500 O/P F Plass/tor m g Ravnkloa Sentru 1 000 200-500 O, TK S K/U Plass m Ringve botaniske Indre 13 O, NTNU Friområd hage øst 000 e/botanis k hage
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
43
Sjetnmarka Sørbyen 2 400 O, TK S bydelspar bydelspark øst k Skansen Sentru O, TH ”festplassen” m utenom Plass Skansen park Sentru 5 500 100-150 O, TK Park/ m friområde utenom Skipakrok Sentru 1 100 100 O, TK Plass m Stiftsgårdsparken Sentru 3 500 1 000 O, TK K/F Park m Tordenskioldspark Sentru 1 500 500 O, DNK E/S Park en m Torvet Sentru 7 500 15 000 O E/S/T K/M/F Plass m Vestfrontplassen Sentru 1 700 1 500 O, NDR Plass m Ytre kongsgård Sentru 5 000 2 000 O, NDR F/U Plass m
*Eierskap. O=offentlig eid areal, P=privat eid areal.
**Fasiliteter. E=EL, V=vann, A=Avløp, T=Toalett, S=at det finnes scene/overbygg på stedet, eller at det er egnet for å sette opp scene på arealet, B=belysning.
***Dagens bruk. K=konsert, M=marked, F=forestilling/performance/utendørs aktiviteter, U=utstilling.
Her følger en redegjørelse for almenninger og plasser som brukes for kulturaktiviteter- og arrangement. Almenninger og plasser som egner seg små lokale arrangement er ikke nevnt her, og ikke heller plasser hvor det ikke er ønskelig med arrangement. En komplett oversikt finnes derimot i kap. 13, tabell 22.
Borggården m/Bastionen Borggåden eies av Fornyings-/administrasjons- og kirkedepartementet og ligger i Erkebispegården ved Nidarosdomen. Den benyttes til middelaldermarked og konserter under Olavsfestdagene. Ved rigging skjer dette fra Bastionen.
Borkeplassen Borkeplassen ligger bak bygget i Nordre gate som ble reist etter brannen i desember 2002. Bakgården er per i dag lite attraktiv, mørk, og bortgjemt. Det er lagt til rette for uteservering på deler av området. Bakgården blir avstengt nattestid og er derfor godt egnet til utstillinger.
Cicignons Plass Plassen mellom Krambugata og Søndre gate ble regulert som allmenning etter bybrannen 1841.
I dag er det uteservering på deler av området, men plassen brukes også under Filmfestivalen og til konserter. Tidligere var plassen godt egnet til utstillinger, men deler av plassen nyttes i dag til scooter- og sykkelparkering. Plassen kan sees i sammenheng med Skipakrok. Det er mulig å ha scene med ryggen mot Skipakrok, men da kreves trafikken i Krambugata omdirigert.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
44
Dokkparken Dokkparken ligger på Nedre Elvehavn ved siden av Dokkhuset. Området passer for store og små arrangement, men krever koordinering med andre arrangement i Dokkhuset. Arealet er gjerne brukt som "satellitt" ved større arrangement spredt over flere steder i byen. arrangement kan tilpasses Naboskap til beboere og adkomstmulighetene for større kjøretøy begrenser bruken av området. Arrangement må videre tilpasses den anlagte gressplenen på området.
Duedalen Duedalen ligger ved Kristiansten festning. Dalen er opparbeidet med en grusbane og brukes som friområde. Friområdet er i dag noe brukt, eksempelvis under VM i orientering og for ulike studentarrangement. Begrensninger for bruk av området er naboskapet ifht støy og grunnforhold ifht adkomst. Om vinteren er det skøytebane på deler av området.
Dødens dal/Gløshaugen idrettspark/Høgskoledalen Dødens dal er et dalsøkk øst for Gløshaugen. Dalen har gjennom årene vært brukt til idrett, både organisert, av ulike NTNUI-grupper, og for løkkefotball og lek. Sommeren 2011 ble området oppgradert med flere baner for ballidrett og kunstgressbane. Området er brukt som konsertarena under UKA og er lite egnet for flere arrangementer pga støy i forhold til naboer.
Granåsen p-plass Arealet er stort og ligger usjenert til og brukes i dag til sirkus. Arrangørene synes beliggenheten ikke ligger sentralt nok i forhold til publikum. Dårlige grunnforhold er en stor utfordring, spesielt ved snøsmelting eller perioder med mye nedbør.
Gåsaparken Gåsaparken, et grøntområde ved Nidelva på Bakklandet . Parken er i dag noe brukt under Olavsfestdagene med en scene på elva. Den er egnet for små arrangement.
Ilaparken Parken ble anlagt i 1891, og har i dag mange bruks- og rekreasjonsmuligheter. Den kunstneriske utsmykkingen, fontenen og musikkpaviljongen er viktige elementer i parken. Den er godt tilrettelagt for underholdningsarrangement. Den har imidlertid begrensninger i forhold til større arrangement . Strømstyrke er for liten og scenen/musikkpaviljongen er ikke universell utformet .
Arrangement må tilpasses parkens utforming og materialbruk. Parken passer best for mindre arrangement og er i dag brukt, eksempelvis under 17.mai og for skolene i Ila.
Killingdalen Nytt friområde beliggende i vestre del av Ilsvika. I 2010 ble det gamle anlegget for utskipningsområdet av malm revet . Området satt i stand som friområde med stier, oppholdsplasser og fiskebrygge. Området inneholder blant annet åpne gressareal og det er tilrettelagt for strømuttak
Det er ønskelig å ta området er i bruk som kulturarena.
Kongensgateallmenning Allmenningen , også kalt Rådhusallmenningen ligger i forlengelsen av Kongensgt ved Nidelva, mellom bryggehusene Kjøpmannsgata 25 og 27 som brukes lite i dag. Varm, lun og solfylt plass sommerstid med mulighet å gå ned til Nidelven. Vinterstid brukes arealet til parkering. Bør vurderes brukt som friområde/arena sommerstid men egner seg best til mindre arrangement. Behov for rehabilitering. )
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
45
Korsvika Korsvika ligger ved Strindfjorden og er en av byens viktigste badeplasser med sandstrand, svaberg og store grassletter for opphold og soling. Området er møblert med benker, bord og bålplasser, og tilrettelagt for fiske. Det naturlige amfiet brukes av Korsvikaspillet til årlige forestillinger og til friluftsgudstjenester. Det er et uttrykt behov for å utvikle gressbakken/det naturlige amfiet til en mer permanent utendørs kulturarena i som også kan brukes av andre aktiviteter som konserter og teaterforestillinger. At dette er en populær badeplass begrenser antall mulige arrangement. Arrangement må tilpasses omgivelsene og eksisterende vegetasjon.
Ladehammeren Plassen ligger på toppen av Ladehammarenog brukes som utendørsarena for den årlige Ladehammerfestivalen. Det er behov for at plassen tilrettelegges noe bedre for kulturarrangement, bl.a. må adkomst istandsettes. Det er heller ikke tilrettelagt med strømuttak. Områdets karakter tilsier at det ikke bør arrangeres flere større arrangement her.
Lademoen park Parken ble opprustet og fikk ny utforming og ny kunstnerisk utsmykking i 2008. Parken gir mulighet fysisk aktivitet og rekreasjon og det er lagt vekt på å beholde det grønne preget. I parken finnes flere utsmykninger, både i form av skulpturer, lyskunst og en bauta. Selv om parken ikke er beregnet og tilrettelagt for større arrangement gjennomføres årlig bydelsdager. Begrensninger for arrangement er adkomsten, utstyr av større slag må bæres inn og arrangement må tilpasses parkens utforming og materialbruk. For bydelsdager og andre middels-/til store arrangement bør man i samråd med Kirkelig Fellsråd vurdere mulighet å ta i bruk Eliplass foran Lademoen kirke.
Ladeparken Parken er en ny bydelspark på Lade i i nærheten av store handlesentra som Ladetorget, City Lade og Lade Arena. Den ble åpnet 2011 og inneholder bl.a. lite amfi med sceneopphøyning med strømuttak. Det er ikke lagt til rette for tunge kjøretøy og stort utstyr må derfor bæres/trilles inn. Området er ikke tatt i bruk, men ønskes benyttet til mindre lokale arrangement.
Marinen Marinen ligger bak Nidarosdomen og Erkebispegården ved bredden til Nidelven og er et stort grøntområde. Marinen er et av de mest besøkte friområdene i kommunen og brukes bl.a. til rekreasjon, lek og aktivitet, og til soling. Det finnes ikke strømuttak, toalett eller søppelcontainere innenfor eller i umiddelbar nærhet til arealet. Pstereofestivalen er det eneste store arrangementet som arrangeres her årlig. Området er sårbart og tåler ikke flere større arrangement per år.
Munkholmen Munkholmen er et viktig friområde og mye besøkt badeplass i sommerhalvåret. Adkomsten skjer kun via båt og øya er derfor egnet for lukkete arrangement. Teaterlaget i BUL har årlige sommerteaterforestillinger i tårnet på Munkholmen. Munkholmens venner utarbeidet i 2002 en kulturhistorisk tiltak- og formidlingsplan. Trondheim kommune utarbeidet i 2008 en plan for synliggjøring av klosterruinene på Munkholmen. Den eies av Statsbygg.
Nordre gate Nordre gate er gågate og Trondheims promenadegate, med et yrende folkeliv på fine dager. Nordre gate mellom Dronningens gate og Kongens gate er den mest etterspurte delen på grunn av nærheten til Torvet. Nordre gate ved Borkeplassen er den biten av Nordre som ligger mellom Dronningens gate og Thomas Angells gate. Her er det mulig å ha mindre arrangementer i gateløpet mellom fortauene. Alle konstruksjoner som brukes må være av en slik art at de lett kan flyttes i tilfelle utrykninger. Trondheim parkering har ansvaret for å fordele standplassene øverst i Nordre gate. I følge kommunens retningslinjer tillates ikke salg eller ren kommersiell virksomhet ved lån av standplass på
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
46
Nordre. Arrangement må tilpasses og ta hensyn til eksisterende vegetasjon (gatetrær) og allmenn ferdsel. Gateløpet er egnet for forestillinger/”pop-up”-teater i liten skala med noe lyd, samt kort varighet.
Park ved Rockheim Parken ble ferdigstilt 2010, ( ennå uten eget navn ) ligger utenfor det nye nasjonale opplevelsessenteret for pop og rock, Rockheim, på Brattøra. Plassen er ikke tatt i bruk til arrangement enda, men er tilrettelagt for strømuttak og med teleslynge i bakken. Det er også mulig og sette opp scene her med ryggen mot Nordre avlastningsveg, men nivåforskjeller i underlaget kan være en utfordring ifht publikum. Arrangement må tilpasses plassens utforming og materialbruk. Plassen egner seg godt for mindre konserter og til utstilling.
Peter Egges plass Plassen ligger mellom Folkebiblioteket og Norges bank og er delvis offentlig/privat eid. Plassen er utsmykket med skulpturer, beplantet og skjermet for biltrafikk. De er noe slitt og har litt problematisk naboskap med parkeringsplass, miljøstasjon og avfallsbeholdere. Benyttes i dag til mindre arrangement. Arrangement må tilpasses eksisterende vegetasjon, kunst og areal. Ønskes mer brukt, men behov for rehabilitering og opprydding ifht naboskap..
Ravnkloa Allmenningen ligger i nordenden av Munkegata og haramfi med sittebenker. Den er egnet og brukt som salgsrom, møterom, festarena og til underholdning. En utfordring er adkomsten til parkeringsplasser ved Fiskehallen og bakgården til Olav Tryggvasons gate 42. Det gjør det vanskelig å plassere en stor scene fordi det sperrer adkomst til Munkholmbåtene eller scenen blir stående med ryggen til uteservering ved Fiskehallen. Det kan også være problematisk med arrangement her ifht trafikkstøy fra Fjordgata.
Ringve botaniske have (www.ntnu.no/vitenskapsmuseet) Ringve botaniske hage dekker ca. 130 dekar og inneholder blant annet et arboret og en landskapspark i engelsk romantisk stil. Parken formidler både lokal flora og lokalhistorie. I tillegg har parken en rekke store og små uterom som egner seg for alle typer kulturaktivitet gjennom hele året. Ringve botaniske hage har de siste årene hatt flere samarbeidsprosjekt med Ringve museum og i forbindelse med nybygg på Ringve museum er det aktuelt å se hagen som en mer integrert del av formidlingstilbudet på Ringve. NTNU Vitenskapsmuseet ønsker mer arrangement inn i hagen. Med omtrent 50000 besøkende i året er hagen en kilde for rekreasjon og inspirasjon, og kan også bli et enda bedre tilbud som en kunnskaps- og kulturarena.
Sjetnmarka bydelspark Sjetnemarka bydelspark er en park som strekker seg fra Øvre Sjetnhaugan i vest til den nybygde delen av Lykkmarka i øst med seniorboliger i nord og vest og Prix med parkeringsplass i sør.
Parken skal være et sted for alle aldersgrupper og en grønn lunge som kan brukes til ulike aktiviteter og rekreasjon. Selv om parken er liten består den av 3 deler. Delen lengst vest er den rolige delen med plenflater og frukttrær. I midten ligger en sirkelrund grusplass med benker og et podium. Podiet har flere bruksmuligheter; sitte/opphold, lek og som scene. Lengst nord ligger streetbasketbanen, en liten asfaltert plass med basketmål. Parken brukes lite i dag, men det er ønskelig med mer aktivitet her, og parken er egnet for mindre, lokale arrangement.
Skansen ”festplassen” og Skansen park Gammel festplass som eies og forvaltes av Trondheim havn og brukes av Trondhjems Seilforening. Skansen park er en ny park på nordsiden av jernbanelinja, beliggende på Nedre Ila. Tilrettelagt med liten scene og amfi, ved gamle Askeladden barnehage, men ikke tilrettelagt med strømuttak.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
47
Området består ellers av store, åpne gressbakker og er tilrettelagt med bålplass. Egnet for mindre arrangement og utstillinger.
Skipakrok Området er en forlengelse av Cicignons plass og regnes som et historisk viktig område i byen. Det var her man antar at Trondheim en gang ble grunnlagt. Plassen er oppdelt i en midtsone med kunstnerisk utsmykking, et vannspeil og skulpturer i granitt, og fortauer langs husfasadene. Arrangement må tilpasses kunsten og bassenget. Plassen er egnet til performance og utstilling. Arealet kan sees i sammenheng med Cicignons plass.
Stiftsgårdsparken Park i tilknytning til Stiftsgården med fontene og kongemonument over Kong Olav V. Under renoveringen av parken i perioden 1996 - 1997 ble parken åpnet og innarbeidet i et sammenhengende gangstrøk mellom Bispegata og Jomfrugata. Under renoveringen ble parken tilpasset de historiske elementene som opprinnelige akser, vegetasjon og gjerder. I 2004 ble det massive gjerdet mellom parken og Sommerveita fjernet og erstattet med smijerngjerde med port, slik at parken fikk direkte adkomst til Torvet. Parken har vært benyttet til piknikarrangement under Olavsfestdagene og små konserter. Arrangement må tilpasses beliggenheten, eksisterende vegetasjon og areal, og egner seg til mindre arrangementer på dagtid.
Tordenskioldsparken Parkområde avgrenset av Kongensgate, Frimurerlogen, Vår Frue strete og Vår Frue gate. Området var opprinnelig en del av Vår Frue kirkes kirkegård, men ble utlagt til park i 1850 da Vår Frue gate ble anlagt. Begrensninger ifht kirka sin bruk og med en scene som ikke er brukervennlig på grunn av for lav takhøyde og manglende bakvegg. Parken ligger litt i bakevja og er noe skyggefull og kald sommerstid. Ingen dirkete adkomst, verken fra Søndre gate eller Nordre gate. Eies av Kirkelig fellesråd. Arrangement må ta hensyn til omgivelsene.
Torvet Det pågår et planarbeid for opprusting av Torvet. Gjennom opprustningen ønsker man også å legge bedre til rette for store arrangement på Torvet. Planen skal behandles i formannskapet og bystyret våren 2012. I planarbeidet for Torvet ønsker man å tilrettelegge for de store konsertene, men hovedfokus for planleggingen av Torvet er på hverdagsbruken. Derfor vil man legge bedre til rette for de små arrangementene bl.a. med en ny permanent hverdagsscene.
Torvet i dag brukes mest til Torghandel, som har foregått i Trondheim fra byens grunnleggelse. På kveldstid er det ofte underholdning og konserter. I juni har Martnan sitt sentrum på Torvet og to uker i desember er hele Torvet avsatt til Julemarkedet.
Gatestrekkingen Munkegata, fra soluret på Torvet til Dronningens gate, brukes som avslapningsareal ved store arrangement på Torvet. Arrangement må tilpasses eksisterende vegetasjon (gatetrær) og allmenn ferdsel.
Gatestrekkingen Munkegata, fra soluret til Bispegata, er i dag noe brukt, eksempelvis under Martnan, Matfestivalen, "Den store styrkeprøven” og som skøytebane under 1000-årsjubileet. Arrangement må tilpasses allmen ferdsel, eksisterende vegetasjon (gatetrær) og trafikkavvikling i Erling Skakkes gate.
Gatestrekkingen Kongens gate, fra Vår Frue kirke mot Torvet, er i dag noe brukt, eksempelvis under Matfestivalen og for Bondens marked, samt som bufferareal ved store arrangement på Torvet.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
48
Vestfrontplassen Vestfrontplassen utenfor Nidarosdomens har en sentral beliggenhet, omkranset av Nidarosdomen, Erkebispegården og det nye besøkssenteret.
I dag brukt under Olavsfestdagene, Kammermusikkfestivalen og for ISFIT. En god arena som er fin og lunt med det nye publikumsbygget. Arrangement må ta hensyn til omgivelsene. Eies av Den norske kirke/Nidarosdomen.
Ytre Kongsgård Plassen mellom Nidarosdomen/Erkebispegården og Prinsensgate. Eies av Fornyings/administrasjons- og kirkedepartementet. Fin arena for barne- og familiearrangementer og brukt som oppstillingsplass for opptog bl.a. i forbindelse med 1.og 17.mai. Plassen er også brukt under Olavsfestdagene til bl.a ridderturnering og småskala sirkus, og for billettsalg/inngang for Pstereofestivalen. 7.1 Utfordringer Mange av de utendørs arenaene er forholdsvis små eller har sterke begrensninger fordi det må tas hensyn til naboskapet i forhold til støy, trafikkavvikling, fremkommelighet, antikvariske eller etiske hensyn. De fleste parker og byrom egner seg derfor kun til mindre arrangement. Alle utendørs arrangement må tilpasses og ta hensyn til beliggenheten, arealet, eksisterende vegetasjon, markdekke, underlag og materialbruk, samt evt. kunstnerisk utsmykning på stedet. Ved bruk av åpne byrom er arrangørene pliktige til å skåne miljøet mest mulig.
Ved arrangement i det offentlige rom er det viktig at arrangementet ikke er til hindrer for allmenn ferdsel. Dette kan være en utfordring spesielt på små plasser og ved arrangement i gaterommet. For arrangement hvor det kreves betaling må en kunne avstenge publikumsarealet. Mulighet for inngjerding må ofte samtidig kombineres med gode, åpne passasjer for allmenn ferdsel.
City Team, som består av representanter fra flere relevante etater, peker på at parker og andre offentlige rom ofte er dårlig tilrettelagt for kulturformidling og arrangementer, spesielt med hensyn til strømtilgang, toaletter/avløp, riggmuligheter og annen infrastruktur. Noen steder er tilrettelagt med scene, men ofte ønsker arrangørene å sette opp egen scene. Ved konserter i rom omgitt av harde fasader kan det være en stor utfordring å få en god lydstyring.
Det er flere hovedgateløp i Trondheim sentrum som brukes som arena for formidling, underholdning og salg. Arrangement i gaterommene er lettere arrangement, som publikum kan ”ta med seg i forbifarta”. Arrangement som krever at publikum oppholder seg på samme sted over litt lengre tid kan føre til problemer for allmennhetens fremkommelighet i gata.
For å dekke behovet fra kulturaktører om å bruke gaterommet som arena bør man se på muligheten til å utnytte trottoarsonen/møbleringssonen i gatene som utstillingssone i større grad.
Flere allmenninger som avslutter gateløpet mot Nidelven eller Kanalen, bør utvikles til eller tas tilbake som oppholdsrom og kulturarena. Dette gjelder spesielt Kongensgateallmenning, Jomfrugateallmenning og Ravnkloa. 7.2 Uterommet som arena for større konserter og arrangement Store arrangement krever store, slitasjesterke arealer med en god infrastruktur med strøm, vann, avløp, m.m. som gjør det enkelt å avsperre, rigge til scene, toalett og andre nødvendige/ønskelige fasiliteter. Arenaen bør ha god tilknytning til kollektivnettet, i tillegg til gode parkeringsmuligheter. Videre er det viktig å ha god fremkommelighet som muliggjør en effektiv logistikk og som har stor
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
49
nok kapasitet til å håndtere store publikumsmengder. Naboskapet bør også være lite sårbart i forhold til støy og trafikk.
Pågående planer Som tidligere nevnt pågår det planarbeid for opprusting av Torvet. Selv om Torvet også kan fungere som en god arena for de store konsertene, er det behov for en utendørs arena for større konserter og andre større arrangement. Bystyret har derfor bedt rådmannen starte en utredning for å legge til rette for dette i området rundt Kristiansten festning. Kristiansten festning har en veldig sentral beliggenhet og store tilgjengelige arealer. Utredningene vil bli gjennomført i løpet av 2012.
Behov Trondheim Rock ønsker seg Leangen kunstisbane som arena for konserter, festivaler og lignende. De mener at Leangen er best egnet fordi det bor relativt få folk i nærområdene, området er allerede inngjerdet, det er gode parkeringsmuligheter og god tilgjengelighet for store trailere. På Leangen finnes det i tillegg allerede idrettslag med tilknytning til anlegget som kan bli viktige samarbeidspartnere ifht. vakthold, rydding, rigging og andre tilsvarende oppgaver.
I forbindelse med UKA som arrangeres annenhver høst er det behov for en stor konsertarena. Dødens dal fungerer godt for arrangøren, men arrangørene skulle helst ha sett at dette kunne blitt en permanent løsning for å sikre trygghet og forutsigbarhet for denne konsertarenaen. Dødens dal er blitt en svært viktig del av festivalen UKA. 7.3 Uterommet som arena for kunstformidling Gjennom Trondheim kommunes satsing på kunst i det offentlige rom (etablert i 2003) er det i de seinere årene brukt betydelige midler til utendørs satsinger, spesielt i bydelene utenfor sentrum. Uterommet er blitt en naturlig arena for kunstformidling. Dette har ført til et økt fokus på byens uterom som arena for kunstopplevelser og bidratt til en berikelse av byens fysiske miljø. Aktivisering av byrom gjennom kunstprosjekter er også en viktig del av utviklingen av samtidskunsten og alternative arenaer for kunstformidling. Dette betinger en helhetlig planlegging av byens fysiske utvikling og forutsetter at kunstens rolle ivaretas i alle utviklingsprosjekter.
I forbindelse med omformingen av bydelen Brattøra er det utarbeidet en plan for kunstens rolle i området. Det er også vedtatt (Handlingsprogrammet for kunst 2010-2013) å lage en plan for kunst i offentlig rom i forbindelse med den nye kommunedelplanen for Nyhavna. Gjennomføringen av temporære kunstprosjekter i uterommene har gitt verdifull kunnskap og erfaring om hvilken rolle kunsten kan ha i det offentlige rommet og hvordan byens rom fungerer som arena for kunst. Det har i den forbindelse blitt etterspurt en mer permanent utendørsarena for temporære kunst og arkitekturinstallasjoner tilrettelagt for mange ulike typer uttrykk og behov. Planer om en slik type arena foreligger nå på Brattøra og vil konkretiseres i løpet av 2014-2015. 7.4 Planlagte og nyetablerte friområder/byrom med potensiale som kulturarena Det er startet opp utredning, planlegging og prosjektering av flere områder, parker og byrom som er egnet som kulturarena. Noen av disse har potensiale til å utvikles til arenaer for små og store arrangement. Dette gjelder deler av Brattøra (nærmere beskrevet under kap. 8.) Strandveiparken - planlagt ferdigstilt 2014, Torvet – planlagt ferdigstilt tidligst 2014 og et nytt byrom på Leüthenhaven – planlagt ferdigstilt ca 2015.
I løpet av de siste årene er det opparbeidet flere nye friområder, parker og byrom som parken ved Rockheim, Killingdalen og Ladeparken, som er egnet og delvis tilrettelagt for bruk som kulturarena, men disse er ikke tatt i bruk til dette formålet enda.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
50
8 Status, bydelsplaner Det foreligger egne konkrete planer for utvikling av kunst og kultur i noen bydeler i Trondheim:
Kalvskinnet Utvikling av Kalvskinnet er en sentral del av NTNU:s campusplan og Vitenskapsmuseets strategi for 2016. Planene er at bydelen skal bli mer profilert bl.a. gjennom etableringen av «Vitenskapssenter Kalvskinnet» (nærmere beskrevet i kap. 5.3) og samhandling med de andre kunnskaps- og formidlingsinstitusjonene25 i bydelen. HiST satser også tungt på videreutvikling av Kalvskinnet. Gamle ingeniørhøgskolen i Gunnerus gate 1 skal rehabiliteres, og et nytt Teknologibygg skal bygges. Det foreligger også planer om å flytte hit lærerutdanningen fra Rotvoll. Gjennom Trondheim kommunes planer for utbygging på Leüthenhaven, Sør-Trøndelag fylkeskommunes planer for ny videregående skole i tilknytning til Adolf Øien, HiSTs planer om utbygging og NTNU Vitenskapsmuseets planer for senteret vil dette kunne føre til en utvikling av en bydel hvor formidling av kunst og kultur styrkes betydelig. Arkitekturen i området er i tillegg en viktig kilde til kulturformidling, ettersom Kalvskinnet har en – for Trondheim – unik samling bygninger.
Kulturminneløypa og pilegrimsleia går begge gjennom Kalvskinnet, og den nyrestaurerte Museumsplass med kunstverkene Cissi Klein og Reflexions har bidratt til å gjøre uterommene attraktive fysisk, men også som formidlere av kunnskap. Det foreligger samtidig konkrete planer om å opparbeide Julius Paltiels plass på Kalvskinnet til et sted som skal formidle Paltiels holdninger. Prosjektet beregnes å være ferdig i 2013 forutsatt at finansiering er på plass.
Nedre Elvehavn Det er inngått et samarbeid mellom kulturaktørene på Nedre Elvehavn, «Kulturarena Nedre Elvehavn», med målsetting om å styrke kultur- og opplevelsesarenaen Nedre Elvehavn. Kulturaktørene i området opplever at svært få blant byens befolkning kjenner til den kulturelle virksomheten i området. De planlegger et felles løft som baserer seg på det eksisterende tilbudet i området som konserter (Gråmølna - Blæst - Dokkhuset), festivaler, utstillinger, skulpturpark ("Trekanttomta"), handel, restauranter, barer og hoteller. Aktørene planlegger også å koble tiltakene opp mot områdets historie med industrien som bakteppe. Eksempel på konkrete tiltak i planen er å utvikle Dokkparken til en ny utendørs konsertscene i regi av Dokkhuset. Dette er planlagt som et samarbeid med arkitekter, NTNU og Norsk Fotofagskole samt aktørene i området. Arenaen skal også fungere som et landemerke som skal bidra til å forsterke områdets kulturelle identitet.
Denne satsingen må ses i sammenheng med øvrige planer i området som planene for plassen foran Vital-bygget (Beddingen 16) og planene for den offentlige plassen «Trekanttomta» som skal opparbeides i krysset ved Bassengbakken, Innherredsveien og Trenerys gate.
Brattøra Utbyggingen av deler av Brattøra er et av de betydeligste byutviklingsprosjektene i Trondheim de kommende årene. Brattøra skal, ved hjelp av tverrforbindelsen, utvikles til en integrert del av sentrum. Samtidig vil området representere en selvstendig bydel med en egen identitet og bli et moderne tilskudd til Midtbyens øvrige historiske preg.
25 Vitenskapsmuseet, Gunnerusbiblioteket, Norsk rettsmuseum, Døvemuseet, Det jødiske museet, steinhoggerverkstedet til Nidarosdomens restaureringsarbeider, flere ulike trossamfunn, Trøndelag teater, Prinsen kinosenter samt Høyskolen i Sør-Trøndelag og Artsdatabanken som representerer viktige kunnskapsinstitusjoner.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
51
Bydelen vil, når den står ferdig, være et av Trondheims viktigste byrom, blant annet som regionens viktigste knutepunkt for kollektivtrafikk, samtidig som den vil huse et betydelig antall kunnskapsarbeidsplasser, hotell og opplevelsesnæring. Et av kommunens mål er at Trondheim i 2020 skal ha et levende bysentrum som er attraktivt med mange ulike kulturuttrykk. Derfor vil det være viktig at det etableres kulturarenaer i dette område, både utendørs og innendørs, slik at Brattøra blir en levende bydel med mangfold. Området inneholder i dag arenaer for kultur og opplevelse med Pirbadet og "Rockheim", det nasjonale museet for pop og rock, hvor det er både innendørs- og utendørs scene. Det er utarbeidet en plan for kunst i offentlig rom for området. Den bygger på den felles visjonen for området som ble utarbeidet i 2010 i forbindelse med konkurransen om en helhetsplan for uterommene. Visjonen er å synliggjøre hva Trondheim er i dag og skape stolthet og tilhørighet til bydelen og byen. Gjennom etableringen av Trondheims nye bydel har kommunen sammen med aktørene i området mulighet og rom til å tenke visjonært og etablere nye stedsspesifikke kunstprosjekter som midtbyen til nå har manglet. Det er blant annet planlagt en utendørs arena for temporære kunst- og arkitekturprosjekter på den nye plassen på nordsiden av tverrforbindelsen, Fjordplassen. Denne arenaen vil i en tre års periode prøves ut som arena og vil administrativt legges under Kunsthallprosjektet. Etter prøveperioden er planen at driften av plassen etableres med en permanent løsning. Lokalisering av en ny kunsthall i Trondheim vurderes også i dette område. Se nærmere beskrivelse under Prosjekt Kunsthall.
Områdeløft Saupstad-Kolstad Rådmannen har besluttet å starte opp et forprosjekt for et områdeløft for å se på hvilke positive faktorer som bør styrkes og koordineres for å fremme en mer bærekraftig utvikling for bydelen. Prosjektet vil involvere både kommunale og private parter, og ikke minst områdets beboere. Rådmannen har søkt og fått innvilget statlig støtte fra Husbanken, kr 750.000, til forprosjekt. I statsbudsjettet for 2012 er det forslag om å bevilge 1,5 mill kr. til Trondheim til oppstart av områderettet arbeid i Saupstad/Kolstad. I forprosjektet vil man gjennomføre en større kartlegging samt beskrive hvilke områder som satsingen bør omfatte og utvikling av bydelens kulturelle infrastruktur vil være en del av dette arbeid. Prosjektleder er engasjert og forprosjektet starter opp i februar 2012 og ferdigstilles i løpet av ett år.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
52
9 Status, samfunnshus som kulturarena Det er registrert 51 samfunnshus som brukes til ulike formål. Noen få eies av det offentlige. Mange er klubbhus for idretten, flere er eid av borettslag eller ideelle foreninger. De fleste har faste brukere, og mange leier fast ut til ulike formål som har med kultur å gjøre. En hel del utleie skjer i forbindelse med feiringer og selskaper, enten på det åpne markedet, eller knyttet til samfunnshusets lokale eiere og brukere. Slik utleie gir velkomne inntekter. Samlet utgjør samfunnshusene et betydelig areal som særlig fritidskulturlivet benytter.
TABELL 20: Oversikt, samfunnshus/forsamlingslokaler NAVN BYDEL AREAL EIERSKAP UTLEIE KAPASITE UNIVERS T SAL ELL UTF. Bakke bydelshus Sentrum Privat utenom Bergheim, Storstua Ytre sørøst Privat F H, T,R Bratsberg idrettshus Bratsberg 367 Privat F (A) 150 R BUL-salen Sentrum Privat Dalatunet borettslag Sørbyen vest 115 privat Flotten forsamlingshus Sørbyen øst 75 Privat Folkets Hus Nova Sentrum 16 600 Privat Folkets hus Ranheim Ytre øst 570 Privat F, A 100 T,R Folkets hus Selsbakk Ytre vest 102 Privat F,A 40 Folkets hus Ugla Ytre vest Offentlig F(A) R Folkvang samfunnshus Byneset 265 Privat festlokale Fykenborg samfunnshus Ytre øst 275 Privat F,A 90 Gamle Tiller herredshus Sørbyen sør 400 Privat Hornemansgården Sentrum 275 Offentlig F (A) H,T, R Håndverkern Sentrum Privat F 60 H Ila Aktivitetshus Sentrum Privat utenom Jernbanebyens Sørbyen sør 176 Privat Grendehus Jernbanefolkest Hus Sentrum privat Jonsborg klubbhus Ytre sørøst 250 Privat F,A 100 R Kolstad klubbhus Sørbyen vest Privat R Kvik klubbhus Sentrum Privat F,A 40 utenom Kaaret grendahus Indre sørøst 400 Privat F Lademoen Bydelshus Sentrum 190/ Privat F, A 80 R utenom 590? Leinstrand samfunnshus Sørbyen sør 370 Privat F,A 200 Lialøkken grendahus Sørbyen sør 160 Privat Lian grendehus Ytre vest 90 privat Nardo fotballklubb Indre sørøst 100 Privat F,A 60 + 40
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
53
klubbhus Nasjonalforeningens Sentrum Privat eldresenter Ranheim il. Klubbhus Ytre øst 477 privat F,A 25 Rolia grendahus Sørbyen vest 300 Privat F R Rye samfunnshus Byneset 323 offentlig Rævgården grendehus Sørbyen vest 200 privat Sanitetens hus Sørbyen sør 350 Privat F,A Sif-huset, Selsbakk Ytre vest Privat F, A 50 R, T idrettsforening Sjetne grendehus Sørbyen øst 765 Privat F, A 200 H,T,R Sjetnebrinken grendehus Sørbyen øst 92 privat Skogly grendehus Sørbyen vest 90 privat Skytterhuset Nielsbyen Ytre vest 205 Privat F Storstua Kattem Sørbyen sør Privat F,A Storstua Lyngmyra Sørbyen sør Privat F Storstua Risvollan Ytre sørøst 190 Privat F, A 90 R Storstua Skjetlein Sørbyen sør Privat F Strindheim Indre øst Privat Forsamlingshus Sæthervang grendahus Bratsberg Privat Tiller bydelshus Sørbyen øst Privat Tjønnstuggu Ytre øst 150 Privat F,A 60 Tonstad grendehus Sørbyen øst 81 privat F,A 40 Trygg Lade klubbhus Indre øst 150 Privat F,A Trønderkjelleren Sentrum privat F,A 80 Tunstua (borettsl) Sørbyen vest 100 privat F Vestbyen idrettshus Indre vest 147 Privat F,A Vonheim, Rye Byneset 160 Privat
Det er registrert hvorvidt samfunnshusene er tilrettelagt for rullestolbrukere (R), har teleslynge(T) eller, der det er nødvendig, har heis(H). Videre har vi registrert om de leies ut på det åpne markedet(A) eller bare til faste / spesifiserte leietakere(F). Registreringen mht. tilgjengelighet/utleiepolitikk er ikke komplett, men søkes fullført i prosjektperioden.
Samfunnshusene varierer i størrelse, fra hus som kan ta inntil 200 gjester, til hus som passer for 25 personer. Scener finnes i flere av husene. Kvaliteten på scenen og evt tilhørende utstyr som lyd, lys, og annen infrastruktur varierer. For mye av fritidskulturlivet vil kvaliteten på sceneforholdene ikke være avgjørende for bruken. Det er leieprisen som avgjør om slike lokaler kan brukes fast for produksjon eller framføring. Samtidig ligger det en stor ressurs og et betydelig potensiale i samfunnshusene. Ofte er det lite som skal til av tilrettelegging og oppgradering for å bedre forholdene.
Samfunnshusene er i variabel fysisk tilstand. Her er godt vedlikeholdte bygninger med sterke frivillige krefter som ressurs, men vi finner også lokaler som trenger vedlikehold og der ingen slike frivillige har tatt ansvar akkurat nå.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
54
Folkets Hus (sentrum) skiller seg ut fra de øvrige på grunn av størrelse og innhold. Det arbeides med planer for videre utvikling av huset, der et av formålene er å være en arena for kunstnerisk aktivitet. 9.1 Utfordringer Det typiske for denne typen bygninger, er at eierformen gjør dem svært utsatt for de svingninger i aktiviteten som frivilligheten preges av. Vedlikehold og oppgradering blir avhengig av ildsjeler. Det har tidligere vært gitt kommunal støtte til drift av samfunnshus, etter søknad. Fra 2012 er denne støtten falt bort.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
55
10 Status, kunnskapsbyen og kulturarenaer Det er flere arenaer som har sterk tilknytning til kunnskapsinstitusjonene. Eksempler er Studentersamfundet, Vitenskapsmuseet, Vitensenteret og Dokkhuset. Disse er beskrevet under andre kapittel i statusdokumentet. De fleste kunnskapsinstitusjonene i Trondheim har utviklingsplaner som i større eller mindre grad også inkluderer kulturarenaer. I dette dokumentet har vi beskrevet noen av de mest konkrete planene nærmere. Dette er planer som er initiert av kunnskapsinstitusjonene som »Vitenskapssenter Kalvskinnet», men også planer hvor kunnskapsinstitusjonene er en samarbeidspart, som «Prosjekt Kunsthall» og «Kulturarena Nedre Elvehavn». Det foreligger i dag også planer om utvidelse av Studentersamfundet, og å samle NTNUs kunst-, arkitekt-, og musikkmiljøer i Høgskolebakken (KAM-prosjektet). Studentersamfundet forhandler nå med NTNU om salg av Fengselstomta, for å kunne realisere et nybygg innenfor rimelig kort tid. Utbyggingen for NTNUs KAM-miljøer ligger lengre fram i tid, men planlegges parallelt for å få til en samlet ”Kulturarena Høgskolebakken”. KAM-prosjektet er en viktig del av NTNUs campusplan, og oversendes til Kunnskapsdepartementet våren 2012, med håp om at KD gir Statsbygg i oppdrag å sette i gang prosjektet.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
56
11 Kirken som kulturarena Kirkene i byen har som primærfunksjon å være et rom for kirkelig aktivitet. Noen av kirkene fungerer i tillegg som et sted for møter og som arena for kulturaktiviteter og formidling. Følgende kirker har et større fokus på aktiviteter og formidling av kultur:
Strinda kirke Prostiets hovedkirke som også brukes hyppig som konsertkirke.
Strindheim kirke Menighetskirke med mangfoldig generasjonsarbeid og samarbeidsarena/verksted for kulturutvikling i bydelen, spesielt innenfor musikk, drama og dans.
Ilen kirke Seremonikirke som i tillegg har aktiviteter som babysang, konserter og orgelundervisning. Har aktiviteter for ungdommer og har hatt en målsetting om å være ”ungdomskatedral”.
Havstein kirke Seremonikirke som også brukes for konserter, men kirka blir fort for liten. Arrangerer ”Høstdialogene”- samtaler om ulike temaer på kveldstid.
Byåsen kirke Arbeidskirke og seremonirom. Har egnede ungdomsrom, er en arena for konserter og utleies til diverse møtevirksomhet. Huset fungerer litt som et bydelshus.
Heimdal kirke Kirken har høy aktivitet med kulturaktiviteter av alle slag.
Kolstad kirke Arbeidskirke som også er godt egnet til konserter.
Nidaros domkirke Domkirken brukes i stor grad som arena for kulturarrangement og tar inntil 1500 publikum (anbefalt maks er 1 000). Ferdigstiller et profesjonelt lysanlegg som skal kunne brukes for alle typer arrangement.
Vår Frue kirke Omsorgskirke med lav dørterskel, som er arena for mange kulturarrangement med varierte uttrykk. Ønsker arrangement som går inn i profilen "Vår Frue - Åpen kirke". Tar inntil 730 publikumsplasser (anbefalt maks 650). Har lys- og lydanlegg som tilfredsstiller de fleste typer arrangementer.
Hospitalskirken Brukes som arena for kulturarrangement og tar inntil 150 publikum.
Lademoen kirke Kirke som er åpen for bruk av mange og varierte kulturuttrykk. Stort rom med fleksibel innredning. Inntil 550 publikumsplasser. Har lys- og lydanlegg som passer de fleste arrangementer.
Bakke kirke Brukes som arena for kulturarrangement og tar inntil 300 publikum, hvorav 50 på galleriet.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
57
Lade kirke Brukes som arena for kulturarrangement og tar inntil 140 publikum.
Lade Kirkelige Aktivitetssenter (KA-senteret) Møtelokaler med mange bruksmuligheter som tar inntil 90 personer og har et storkjøkken.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
58
12 Idrettsanlegg som kulturarena Noen av byens idrettshaller benyttes også til kulturarrangement. De mest benyttede er Trondheim Spektrum, Rostenhallen og Leangenhallen. Husebyhallen benytes sporadisk til kulturelle aktiviteter.
Idrettshaller har dårlig tilgjengelighet grunnet stort belegg samt problemer med akustikk. Siden idretten fortsatt mangler arenaer så vil denne type lokaler bare kunne brukes ved spesielle behov/anledninger.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
59
Vitensenteret Trondheim 13 Oversikt over alle arenaer. Arenaer for litteratur
Byåsen bibliotek TABELL 21: Oversikt, arenaer som har Heimdal bibliotek kulturproduksjon- og formidling som Moholt bibliotek primæraktivitet NTNU Universitetsbiblioteket
Risvollan bibliotek
Saupstad bibliotek Arenaer for film og audiovisuelle uttrykk Sør-Trøndelag fylkesbibliotek Nova Kinosenter Trondheim Folkebibliotek, hovedbiblioteket Prinsen Kinosenter
Arenaer for musikk Arenaer for kunst/kulturarv Blæst Arkivsenteret på Dora Byscenen Babel visningssted Dokkhuset Scene as Det jødiske museum
Gråmølna Arenaer for scenekunst Heimdal Kunstforening Stillverk 1 Middelalderutstillingen, Suhmhuset Teaterhuset Avant Garden Museet i Erkebispegården Trøndelag Teater Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (MIST)
Norsk Døvemuseum (MIST) Fritidsklubber/aktivitetshus Norsk Rettsmuseum Boxåpner kultursenter Norsk Telemuseum Buranhus musikksenter NTNU Vitenskapsmuseet Caos Cafe kulturhus Ringve Museum (MiST) Chappa kulturhus for barn og unge Rockheim (MiST) Enter kulturhus for barn og unge Rustkammeret Kattemkjeller´n Sporveishistorisk museum Koncept kompetansesenter Sverresborg Trøndelag folkemuseum (MIST) Marka fritidssenter Sør-Trøndelag fylkesbibliotek Ristunet allaktivitetshus Trondheim Elektroniske Kunstsenter Rosenborg fritidsklubb Trondheim Kunstmuseum (MiST) Skansen aktivitetshus Trondhjems Kunstforening Sunnland fritidsklubb-Brakka Trondhjems Sjøfartsmuseum (MiST) Trikkestallen skatepark Trøndelag Senter for Samtidskunst
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
60
Laugsand bydelskafé Kulturhus/kultursenter Munkvoll bydelskafé (PRIMA) Frimurerlogen Sommerstua Treffsted Gulhuset og Voll gård Søbstadstua bydelskafé Kulturbunker Dora Tempe bydelssenter Kultursenteret for eldre, Strinda Tiller bydelskafé Kultursenteret ISAK Trondhjems Hospitals bydelskafé Olavshallen as Valentinlyst bydelskafé Rosendal teater Veiskillet Treffsted Studentersamfundet Zion helse og velferdssenters bydelskafé UFFA (PRIMA) Verdens beste stasjon Verkstedhallen Helse/velferdsenter Bakklandet Menighets Omsorgsenter Større verksteder/produksjonslokaler Brundalen helse og velferdssenter Adrianstua Buran helse og velferdssenter Atelier Ilsvika Byneset helse og velferdssenter Circa Teater Charlottenlund helse- og velferdssenter Dans It Havstein helse og velferdssenter Gregus Kunstnerverksteder Havsteinekra helse og velferdssenter Lademoen Kunstnerverksteder Hjorten omsorgssenter Rake Arbeidsfellesskap Ilevollen og E.C. Dahls helse og velferdssenter Svartlamoen kultur- og næringsstiftelse Ilsvika helse og velferdssenter Trikkestallen Loftet øvingsrom for band Kattem helse og velferdssenter Verket kunstarena Kystad helse- og velferdssenter Ladetunet helse og velferdssenter Laugsand helse og velferdssenter TABELL 22: Arenaer som har kulturproduksjon- og formidling som Moholt helse og velferdssenter tilleggsaktivitet Munkvoll helse og velferdssenter Bydelskaféer/treffsteder Nidarvoll helsehus Bakklandet menighets omsorgssenters Nypantunet helse og velferdsenter bydelskafé Olavsgården Rehabiliteringssenter Byneset bydelskafé (PRIMA) Ranheim helse og velferdssenter Havstein bydelskafé St Jørgens Hus Heimdal Treffsted Søbstad helsehus Kattem helse og velfredssenters bydelskafé Tempe helse og velferdssenter Kattemstua Tiller helse og velferdssenter Ladestua bydelskafé (PRIMA) Trondhjems Hospital
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
61
Tyholt og Bromstad helse og velferdssenter Ilen kirke Valentinlyst helse og velferdssenter Jesu kristi kirke Av Siste Dagers Hellige Zion helse og velferdssenter Kolstad kirke Øya helsehus Lade kirke Lademoen kirke Hoteller Leinstrand kirke Britannia Hotel Metodistkirken i Trondheim Hotell Prinsen Moholt kirke (Strinda kirke) Radisson Blue Royal Garden Moskeen i Kjøpmannsgt. Rica Nidelven Hotell Moskeen i Olav Trygvasons gt. Nardo bedehus Idrettsanlegg Nidaros pilegrimgård Husebyhallen Nidarosdomen Leangenhallen Ranheim kirke Munkvoldhallen Salem menighet Ranheim friidrettshall Selsbakk Menighetshus Rosenborghallen St. Olav kirke Rostenhallen Stavne kapell Trondheim Spektrum as Strinda kirke Vikåsenhallen Strindheim kirke Åsheimhallen Synagogen i Trondheim Tempe kirke Kirker/menighetslokaler som har Tiller kirke kulturaktivitet Vår Frue kirke Bakke kirke Berg arbeidskirke Samfunnshus/forsamlingslokaler Betel Trondheim Bakke bydelshus Bratsberg kirke Bergheim, Storstua Byneset kirke Bratsberg idrettshus Byåsen kirke BUL-salen Charlottenlund kirke Dalatunet Det buddhistiske tempel Flotten forsamlingshus Det hinduistiske tempel Folkest Hus, Nova Frikirken Folkets hus Ranheim Havstein kirke Folkets hus, Selsbakk Heimdal kirke Folkets hus, Ugla Hoeggen kirke Folkvang samfunnshus Hospitalskirken
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
62
Fykenborg samfunnshus Trønderkjelleren Gamle Tiller herredshus Tunstua Hornemansgården Vestbyen idrettshus Håndverkern Vonheim, Rye Ila Aktivitetshus Jernbanebyens Grendehus Skoler Jernbanefolkets Hus Berg skole Jonsborg klubbhus 100 Bispehaugen skole Kolstad klubbhus Blussevold skole Kvik klubbhus Bratsberg skole Kaaret grendahus Breidablikk skole Lademoen Bydelshus Brundalen skole Leinstrand samfunnshus Byåsen skole Lialøkken grendahus Byåsen vgs. Lian grendehus Charlottenlund barneskole Nardo fotballklubb klubbhus Charlottenlund ungdomsskole Nasjonalforeningens eldresenter Charlottenlund vgs. Ranheims IL. S klubbhus Dalgård skole Rolia grendahus Eberg skole Rye samfunnshus Flatåsen skole Rævgården grendehus Hallset skole Sanitetens hus Heimdal vgs. Sif-huset, Selsbakk idrettsforening Hoeggen skole Sjetne grendahus Huseby skole Sjetnebrinken grendehus Hårstad skole Skogly, Sommarkvila Ila skole Skytterhuset Nielsbyen Kalvskinnet skole Storstua Kattem Kattem skole Storstua Lyngmyra Kolstad skole Storstua Risvollan KVT Storstua Skjetlein Lade skole Strindheim Forsamlingshus Ladejarlen vgs. Sæthervang grendahus Lianvatnet skole Skoleavd. BUP-klinikk Tiller bydelshus Lilleby skole Tjønnstuggu Markaplassen skole Tonstad grendehus Nardo skole Trygg Lade klubbhus Nidarvoll skole
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
63
Nyborg skole Bakklandstorvet Nypvang skole Borkeplassen Okstad skole Brattøra Ranheim skole Cicignons Plass, Lilletorget Romolslia skole Dokkparken Rosenborg skole Duedalen Rosten skole Dødens Dal Rye skole Erkebispegården Saupstad skole Fosenkaia Selsbakk skole Frostakaia Singsaker skole Gamle bybro Sjetne skole Granåsen parkeringsplass Skjetlein vgs. Gåsaparken Skolen ved St. Olav Ilaparken Solbakken skole Jomfrugateallmenningen Spongdal skole Killingdalen Stabbursmoen skole Kirkebakken, Vår Frue kirke Stavset skole Kongensgate øst mot Torvet Steindal skole Kongensgateallmenningen Strinda vgs. Korsvika Strindheim skole Krana Sunnland skole Krigsseilerplassen Sverresborg skole Kristiansten festning Thora Storm vgs. Ladehammeren Tiller vgs. Lademoen park Tonstad skole Ladeparken Trondheim Katedralskole Leangen utendørsanlegg Ugla skole Lerkendal stadion Utleira skole Marinen Vikåsen skole Munkegata nord for Torvet Åsheim barneskole Munkegata sør for Torvet Åsheim ungdomsskole Munkholmen Åsvang skole Nedre Elvehavn ved kranene Åsveien skole Nidarø Nordre gate Park ved Rockheim Utendørs kulturarenaer Peter Egges Plass
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
64
Ravnkloa Ringve Botaniske have Sjetnmarka bydelspark Skansen festplass Skansen park Skipakrok Stiftsgårdsparken Tordenskjoldsparken Torvet Vestfrontplassen Ytre Kongsgård
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.