Slettebakken MENIGHETSBLAD 2 -18

2 -18

Vår, påske og konﬁrma s joner

Magasin for Slettebakken menighet Nr 2/18 - årgang 59 www.slettebakken-kirke.no Min kirke – din kirke Misjonsfest for

Jeg sitter her og reflekterer litt over hele menigheten menighetens årsstatistikk for 2017.

REFLEKSJON: Thor Brekkeflat Jeg synes du skal unne deg og hele familien en tur i kirken en dag, opp - å er kanskje ikke tall og leve det fantastiske kirke - Nrapporter det mest opp - rommet og gi deg selv en byggelige lesestoff man gir annerledes opplevelse. Vi I mange år arrangerte misjons - seg i kast med, men dette er ønsker å være en raus og gruppen Kamerunringen årlig mi - både hyggelig og oppløftende inkluderende menighet for sjonsfest i Slettebakken menighet. lesing. Vi er i sannhet en alle som hører til her på aktiv menighet! Det er ikke Slettebakken, og du er en TEKST: Gunnlaug Bøyum, leder av Misjonsutvalget lite som har skjedd gjennom av dem; uansett hvem du året, og det har vært mange er, uansett hva du bærer et har gått noen år siden aktiviteter for alle alders - med deg av erfaring og Dgruppen sist arrangerte grupper. Vi er i Slettebakken historie, uansett alder og misjonsfest, men nå prøver er også velsignet med gode livssituasjon. vi i det nyopprettede Mi - tall når det gjelder deltakelse sjonsutvalget å ta opp igjen på gudstjenestene, og det Jeg er av den mening at vi denne tradisjonen - i sam - gjør meg glad. trenger å høre til i noe som arbeid med Kamerunringen.

er større enn oss selv, og da Vi ønsker å arrangere en fest Siv-Maren Sandvik Samtidig tenker jeg at det er tenker jeg at det å unne seg for hele menigheten, for både plass til flere. Tar vi i be - en gudstjeneste kan være store og små. Vi er litt spent, for traktning antall medlemmer en måte å gjøre det på. Nå er dette har vi ikke gjort før. Vi får besøk av en ar - som hører til hos oss, må vi livet i en menighet mye mer beider fra ungdomsorganisasjonen NMS U, en or - erkjenne at flertallet ikke enn søndagens gudstjeneste. ganisasjon med nær tilknytning til Det Norske Mi - finner veien til kirken om sjonsselskap (NMS). Hun heter Siv-Maren Sandvik søndagen. Det finnes sikkert Gjennom uken er det noe og vil i ord og bilder ta oss med til misjonslandet mange grunner til å velge som skjer for alle; fra ba - Thailand. bort søndagens gudstjeneste i bysang til temakvelder om Vi gleder oss også til sang av koret Sounds - sitt ukeprogram, like mange Bibelens tekster, fra ung - LikeUs. Det blir bevertning og åresalg. Har du ge - grunner som det finnes folk: domsarbeidets mange vinster som passer, tar vi imot med takk. Det kan være dårlige erfar - arrangementer til «Åpen Eventuelle gevinster kan gis til Hanna Grevstad inger fra tidligere, kanskje kirke» på torsdager med (905 47 164) eller Gunnlaug Bøyum (416 66 082). kjenner man ikke noen der, kaffe, vafler og en prat. Gevinster kan også leveres i kirken på søndager, eller det kan være andre eller torsdager under Åpen kirke. G grunner til at det per i dag Du finner stoff om disse ar - Festen begynner kl. 17.00. Kommer du? ikke er naturlig å legge veien rangementene i menighets - til kirken søndag formiddag. bladet og på hjemmesidene Alle er hjertelig velkommen! våre. Utfordringen er herved Du som mottar dette gitt: Sjekk gudstjenestelisten menighetsbladet skal vår, kryss av i kalenderen og imidlertid vite at Slette - unn deg en tur til Misjonsfest G bakken kirke er din kirke, kirken din. og dette er din menighet. • Søndag 8. april kl. 17.00 i menighetssalen, Slettebakken kirke. • Tale v/Siv-Maren Sandvik fra NMS FORSIDEN: «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli U• Sang ved SoundsLikeUs • Åresalg og be - grepet av angst og motløshet» (Joh. 14, 27) sa Jesus til vertning disiplene under det siste måltidet. Utsnitt fra en re - staurert versjon av Leonardo da Vincis kjente vegg - Arr: Misjonsutvalget i Slettebakken og maleri av Den siste nattverden, utført 1495-1498) Kamerunringen

Levering av stoff: Sentralredaksjon: Trykk: Molvik Graﬁsk Redaktør Magne Fonn Hafskor Menighetsbladsamarbeidet Leveres menighetskontoret eller sendes E slettebakken.menighet@bergen.kirken.no 922 94 877 - eyecu @online.no Deadline neste JØM RKE IL T Kun henvendelser ang. «fellesstoff» nummer: M Slettebakken menighetsblad Lokalredaksjon : side 5-16. All annen kontakt: Kontakt lokal- Utgis av menighetsrådet i samarbeid Frode Hjertnes Se lokalredaksjon. redaksjonen

med BKF og fem andre menigheter i 2 928 31 919 - [email protected] 4 9 1 9 Bergen. Bladet er et informasjonsorgan Graﬁsk produksjon: Utgivelsesdag 6 Try k som sendes alle hjem og regnes ikke Annonser side 5 -16 (fellessider): Dragefjellet Media AS neste nummer: kksa som uadressert reklame. Tove Elin Nygaard, [email protected] 55 23 25 47 - post @dragefjellet.no Tirsdag 12. juni

2 • 2/18 S s le id tt e e l b o 2 a k , 3 k a , k l 4 e st , n o 1 f 7 m f ,1 e 8 n , 1 ig 9 h o e g t: 2 0

Påskeutstilling i Slettebakken kirke

Årets påskeutstilling i Slettebakken kirke har tittelen «STREIF». Fotograf er Magnar Børnes som bor i Lægdesvingen på Landås. TEKST: Kulturutvalget i Slettebakken menighet

tstillingen åpner etter gudstjen - ninger. Jeg er på jakt etter å fange inn - Uesten palmesøndag, og varer frem trykk, streif av livet og naturen når jeg til pinse. Den er åpen i forbindelse med er ute og fotograferer. Et skarpt bilde gudstjenester og andre arrangementer som forteller alt er ikke så interessant. FOTOGRAF: i kirken. Samtidig opplever jeg selv streif av noe Magnar Børnes.står for årets påskeutstilling i Slettebakken kirke. Magnar Børnes er redigerer i avisen større når jeg er ute i skaperverket. Dagen. Han er dessuten en dyktig foto - Dette vil jeg også gjerne gjenspeile i graf med en bevisst holdning til det bildene. sjon i Slettebakken kirke. Vi gleder oss han gjør. Selv sier han dette om den Så sent som 4. februar i år fikk Mag - denne gang over å ha Magne Børnes G forestående utstillingen i Slettebakken nar premie for et av sine bilder under som utstiller. kirke: Nordic Nature Photo Contest i Kon - - Jeg har satt tittelen «STREIF» på serthuset i Oslo. Siden 2005 har kunst - Mer informasjon: utstillingen. Det kan ha flere betyd - utstillingen i påsketiden vært en tradi - magnarbornes.blogspot.no

Vi k an hjelpe til med Dø gn vakt 55 27 28 29 rådg ivning og tilr ett elegg ing v ed www.g ravf er dshjelpen.no beg ravelser og bisett elser . )BHFSVQTW FJ9t# FS HFO

2/18 • 3 HVA SKJER I GUDS HÅND FREMOVER? Trosopplæring i Slettebakken

BABYSANG: Vi samles tirsdager kl. m.m. Sammen skal vi lære om misjon 10.30 – og det er åpent for flere nye og skaffe penger til et misjonsprosjekt. babyer og foreldre. Aldersgruppen er Vi sover hjemme men er sammen hele fra 0-1 år. Sammen synger vi kjente og dagen. Dette blir gøy! Hold av helgen! kjære barnesanger og lærer mange nye. Dessuten er det stor sjanse for å få Når det nærmer seg, kan du lese nye venner for store og små! Vi av - mer om disse samlingene på slutter med felles lunsj. Du betaler kun www.slettebakken-kirke.no kr 20,- for mat og kaffe. Velkommen! BLIDE JENTER PÅ LEIR: Pernille, Eline, Inga og Marte De ulike aldersgruppene vil også få KNØTTESANG: Dette er sang for de egne innbydelser i posten. litt større barna (ca. 1-5 år) og foreldre. BO-HJEMME-LEIR! Tradisjonen tro er Vi møtes hver tirsdag kl. 17.15- 18.00. Vi det duket for leir for alle fra 4.-7. klasse Har du spørsmål om trosopp- synger mange kjekke sanger, lærer helgen 26.-27. mai. Vi samles på Sæ- læringen i Slettebakken? regler og bruker rytmeinstrumenter. dalen skole for masse aktiviteter; sport, Kontakt menighetspedagog, Kristin G Velkommen! spill, lek, sang, forming, dans, grilling på 977 18 438 - [email protected] «Mellomtid» fra menighetsrådet

Vi som ble valgt inn i menighetsrådet (MR) høsten 2015, er nå så vidt over halvveis i valgperioden. TEKST: Celine Amundsen, ny leder av menighetsrådet

løpet av denne tiden har det skjedd derfor store deler av det som tidligere rådet for ytterligere å bedre samar - Ismå og store endringer som MR enten utgjorde Slettebakken sokn overført til beidet og informasjonsflyten. har vedtatt selv eller avgitt uttalelse om. Birkeland. Dette gjelder Nedre Natland I alt det gode arbeidet som gjøres av Én stor endring inntraff da sokneprest (fra Birkelundstoppen), deler av Furu- frivillige og av stab, må vi være bevisst Jorunn Johnsen gikk av med pensjon dalen (nedenfor bommen) og videre visjonen vår: JORDNÆR – HIM - og Thor Brekkeflat kom inn som vikar. innover Sædalen. At vi dermed, med et MELVENDT. Ett konkret eksempel på Da stillingen ble lyst ut og Thor søkte på pen-nestrøk, har blitt ca. 3700 færre realisering av visjonen er Vel Bevart den, fikk vi det heldigvis som vi ville innbyggere i soknet vil på sikt kunne få Bruktbutikk, der frivillige fra Slette - med innstillingen vår. Thor ble tilbudt konsekvenser for menighetsdriften. bakken og Landås og Landås KFUK/ stillingen av bispedømmerådet, og Godt da at vi i menigheten er herrer KFUM har skapt en møteplass som bi - Kristi Himmelfartsdag i fjor ble menig - og damer (og jenter og gutter) i eget drar til bærekraftig ressursforvaltning. heten informert om tilsettingen, en hus! Når det gjelder endringer som Sitert fra visjonsteksten: Vi skal være en menighet som på sin side responderte gjøres internt hos oss, synes vi det er jordnær menighet som gjennom nær - med spontan, rungende applaus. viktig at flest mulig får delta i prosess - vær i ord og handlinger vil være til stede I annen viktig sak fikk vi det derimot ene. Derfor arrangerte vi et allmøte for i lokalmiljøet og støtte arbeid ellers i ikke som vi ville. Som en konsekvens av omkring et år siden, der hele menig - verden. [. . .] ’Ad Astra’ – mot stjernene at Slettebakken er blitt en del av det nye heten ble invitert til å uttale seg om – er kirkebyggets tittel. Med sitt tunge Bergensdalen prosti, mens Birkeland endringer som tok sikte på å lette sam - betongfundament, trygt plassert på fortsatt befinner seg i Fana prosti, arbeid og kommunikasjon mellom de jorden, peker det samtidig oppover mot mente bispedømmet at det ville være ulike utvalgene og annet frivillig arbeid himmelen. Som korset er sammensatt vanskelig å fortsette samarbeidet i menigheten. Et slikt forum viderefører av den vannrette, jordnære linjen og mellom Slettebakken og Birkeland om vi nå i mindre skala ved å etablere Men - den loddrette, himmelvendte, vil vi også Sædalen-prosjektet. Vi ønsket at Slette - ighetens Samarbeidsutvalg (MSU), der være i dette krysningspunktet. bakken også skulle omfatte Sædalen, lederne fra alle menighetens utvalg én men bispedømmet bestemte at Sædalen kveld hver vår og hver høst møter re - Med denne påminnelsen ønskes G skal tilhøre Birkeland. Fra 1. januar er presentanter fra staben og menighets - alle en god faste- og påsketid!

4 • 2/18 ARARAT-FJELLET SETT FRA JEREVAN: I Jerevan sies boligprisene å variere etter hvor mye du kan se av Ararat-fjellet fra eget stue - vindu. En vanlig morgen - Påske i hilsen når folk møter hver - andre på gata er: «Vi kan se Ararat. Det blir en fin dag». Kaukasus FOTO: SEOUJ QURISHIAN

I fjor falt påsken i Armenia og Georgia sammen i tid med vår egen påske. Tidspunktet kunne slik sett ikke bli mer perfekt for en reise til de to ortodokse landene i Kaukasus.

TEKST OG FOTO: Dag Sunnanå Armenia og Ararat Ararat som nasjonalt symbol. Da svarer Det nåværende Armenia er forholdsvis Armenia syrlig med at Tyrkia overdriver ørst litt om bakgrunnen for å reise på lite; dets areal er mindre enn ti prosent når de i sitt flagg gjør krav på månen. Fpåsketur til Armenia og Georgia: For av Norges areal. Som fjelland ligger 90 I Jerevan sies boligprisene å variere en del år siden var jeg på en konsert i prosent av landet på over 1000 meters etter hvor mye du kan se av Ararat- Oslo og fikk høre den russiske pianisten høyde. Innbyggertallet er ca. tre milli - fjellet fra eget stuevindu. Og dagens vær Grigorij Sokolov spille seks armenske oner. Armenia ble selvstendig republikk bedømmes gjerne etter hvor mye du kan folkedanser arrangert for piano av en i 1991, fritt fra Sovjetunionen. I flere ti- se av fjellet. En vanlig morgenhilsen når komponist med navnet Komitas. år har det vært stridigheter med nabo - folk møter hverandre på gata er: «Vi kan Komitas var armensk munk, som i landet Aserbajdsjan om spesielt en- se Ararat. Det blir en fin dag». likhet med vår norske Lindeman reiste klaven Nagorno-Karabakh. i eget land og fikk nedtegnet perler i Armenia er et svært gammelt land Kampen for selvstendighet landets folkemusikk. En statue av med en lang og innfløkt historie. Noas Også Georgia ble selvstendig i 1991. I Armenias mest kjente komponist står ark skal ha blitt stående på Ararat- store deler av de to tiårene siden, har i dag i en av hovedstaden Jerevans fjellet. Hovedstaden Jerevan er blant den tidligere Sovjet-republikken ofte fått sentrale parker. Knust av tragedien til verdens eldste byer, når vi holder oss overskrifter preget av ord som krig, folket under perioden med folkemord til de byene som alltid har vært bebodd. ustabile forhold, korrupsjon og Stalin. hadde Komitas gått fra forstanden av Den skal ha blitt grunnlagt i 782 f. Kr., Sistnevnte var født i byen Gori, og her smerte. Han døde i Paris, på et sanator - og ligger langs den gamle Silkeveien. finner vi i dag verdens eneste gjenvær - ium, etter to tiår med vanvidd. Det står strid mellom Armenia og ende museum til hans minne. Etter konserten begynte jeg å sysle Tyrkia når det gjelder bruken av Ararat- Sommeren 2008 brøt det ut krig mel- med tanken om å dra til landet. Men navnet. Tyrkia viser til at fjellet ligger på lom Georgia og Russland etter at Georgia

det skulle bli en annonse i NAF-maga - deres side av grensen, og anklager arm - forsøkte å gjenerobre kontrollen av d en

sinet Motor som fikk meg av gårde. enerne for å gjøre overdreven bruk av georgiske provinsen Sør-Ossetia. ▼

2/18 • 5 KORPARTIET I EN ARMENSK KIRKE: Innendørs er de armenske kirkene gjerne preget av vakre bilder og ikoner.

PRAKTFULLT KIRKEBYGG: Domen på Tbilisis hellige treenighetskatedral, også kjent som Sameba-katedralen, er gullbelagt. Den ble bygget i perioden 1995-2004, og er den georgiske ortodokse og apostoliske kirkes hovedkatedral i Tbilisi. FOTO: M. KONSEK

land og de 17 andre tidligere kommu- nistiske østblokklandene. En intervju - måling i de 18 landene ga som resultat et gjennomsnitt på 86 prosent som sier de tror på Gud. I Georgia oppgir 99 prosent at de tror på Gud, og det samme gjør rundt 95 prosent i Arme- nia, Moldova, Romania og Bosnia. Målingen bekrefter at tiår preget av ateistisk propaganda og begrenset re - ligionsfrihet langt fra har utryddet kristentroen. I Armenia og Georgia be - kjenner 89 prosent av befolkningen seg til den ortodokse kirken, mens Russ- land har 71 prosent ortodokse kristne. I de ortodokse landene er det også sterk støtte til statens rolle for å utbre re - PÅSKEAFTEN-GUDSTJENESTE I JEREVAN: Å få være med på en påskeaften-gudstjeneste i ligion. I Armenia mener seks av ti at Jerevans største katedral sammen med flere tusen armenere, var noe av det sterkeste vi opp - staten skal ha en slik aktiv rolle. Politisk levde. Da får du virkelig følelsen av å være en del av den verdensvide kirke. hersker det også en utstrakt Sovjet- nostalgi i de tidligere sovjet-republikk - Georgia angrep de russiskstyrte separat - er landet stolt av å være ett av få land ene, bortsett fra i de baltiske landene. iststyrkene i provinsen. Etter en uke ble hvor kirker, moskeer, synagoger samt Både i Armenia og Moldova mener et det undertegnet en fredsavtale, som fikk kapeller for ulike religiøse retninger flertall at det har vært skadelig for dem Russland til å trekke mesteparten av finnes side om side. at Sovjetunionen ble oppløst. styrkene sine tilbake. Et trekk vi merket oss i Georgia var at folk flest ofte stanset opp og korset seg Kirken i Armenia Georgia som kristent land idet de gikk forbi en kirke. Og utenfor Armenia er verdens eldste kristne na - Både armensk og georgisk er vanskelige kirken var det gjerne tappekraner for sjon og den armensk-apostoliske kirken språk for oss. Georgisk tilhører dessuten hellig vann. Det er sjeldent å oppleve er verdens eldste nasjonalkirke. Omtrent sin egen gamle språkgruppe, og inklud - samfunn, hvor den kristne tro og re - ti prosent av armenerne tilhører den erer sjeldne lyder som mange besøkende spekten for religion er så synlig og har armensk-katolske kirken, som er en av aldri har hørt før. Språket har sitt eget en så sentral plass i vanlige folks liv. den katolske kirkens særkirker. Under 33 bokstavs alfabet som antas å være Det å få være med på en påskeaften- sitt opphold i Armenia var paven gjest basert på et slags arameisk som ble talt gudstjeneste i Jerevans største katedral hos katolikosen Karekin II. Katolikosen på Jesu tid. sammen med flere tusen armenere, var er den armensk-apostoliske kirkens Georgia var sammen med Armenia et da også noe av det sterkeste vi opplevde. overhode, og holder til i bispesetet av de første landene som erklærte seg Da får du virkelig følelsen av å være en Etsjmiadzin i utkanten av Jerevan. som kristent. Det skjedde i det fjerde del av den verdensvide kirke. Den armenske kirken betegnes som århundre. Men tross sin ortodokse Både i Armenia og Georgia står guds- apostolisk, fordi den ifølge tradisjonen majoritet av kristne (3,8 millioner), troen sterkt, slik den også gjør i Russ - ble etablert av to av Jesu apostler, som

6 • 2/18 I Georgia oppgir 99 prosent at de tror på Gud, og det samme gjør rundt 95 prosent i Armenia, Moldova, Romania og Bosnia. Målingen bekrefter at tiår preget av ateistisk propaganda og begrenset religionsfrihet langt fra har utryddet kristentroen.

skal ha misjonert i landet: Taddeus og verdenskrig, i det som er dagens Tyrkia. verden fikk vite om det som skjedde, Bartolomeus. Taddeus betraktes som Tyrkias ansvar for det som skjedde har blant annet ved å ta bilder av elendig - den første biskopen av Armenia fra 43 vært og er omstridt. Den tyrkiske staten heten. Hun var misjonær blant armen - e.Kr. til sitt martyrium i 66. Armenerne bestrider folkemordet for å skjerme erne i de østlige deler av Tyrkia, arbeidet selv er stolte av å være den første na - na sjonal identitet og prestisje. Inter- som hjelpearbeider, sykepleier og jord - sjonen til å adoptere kristendommen nasjonalt, men også blant stadig flere mor og var med og berget atskillige som statsreligion. Det skjedde i året tyrkere, ansees folkemordet på armen - menneskeliv. 301 under biskop Gregor Lysbringeren erne som et ubestridt faktum. og kong Tridat den tredje. Minnestein i Bergen Det armenske alfabetet ble så utviklet Nansens viktige rolle Her i Bergen har vi et minne om inn - av munken Mesrop Masjtots i 406, og En stor helt for armenerne i denne sam- satsen Nansen gjorde for armenere. Bibelen ble oversatt til armensk i 434. menhengen var Fridtjof Nansen, og i 19. april 2007 avduket Fridtjof Nansens Museet Matenadaran sentralt i Jerevan Jerevan er det et eget museum for ham. sønnesønn, arkitekt Egil Nansen, en er bygget til Masjtots ære, og inneholder Han fikk innført det såkalte Nansen- såkalt «khachkar», et armensk kors, gamle og vakre dokumenter og bøker fra passet, som var et internasjonalt aner - som var en gave til Nansens hjemland det 4. århundre. Armensk ble også inn - kjent identitetsbevis utstedt av Folkefor - fra armenerne. ført som liturgisk språk istedenfor syr - bundet til statsløse flyktninger. Mange Tyrkia benekter at det foregikk et isk. Det egne skriftspråket skapte en armenere fikk nyte godt av denne folkemord; derfor har en markering av kulturell blomstringstid i Armenia. ordningen, og knapt noe folk har æret skjenselsgjerningene blitt en utenriks - Nansen som armenerne. politisk sak i Norge. Av den grunn tak- Armenernes holocaust Fra 1925 organiserte han, på opp- ket den gang både Bergen kommune, Den store utvandringen av armenere drag fra Folkeforbundet, et omfattende Hordaland fylkeskommune og Uni - skjedde i stor grad under folkemordet hjelpearbeid for de armenske flyktning - versitetet i Bergen nei til å ta imot på armenerne under første verdenskrig. ene. Han skrev artikler og bøker, holdt monumentet. Da flyktet minst en halv million armen - foredrag og fikk i gang innsamlingsak - Til nå har nasjonalforsamlingene i ere fra Tyrkia. De slo seg først ned i na - sjoner. Den hjelpen Nansen på denne 24 land erkjent at det som skjedde mot bolandene Syria, Libanon, Israel, Egypt, måten fikk i stand, reddet svært mange. armenerne var et folkemord. Saken ble Irak, Iran og Hellas, men mange flyttet En som også er hedret på genocide- løst etter initiativ av professor Arnljot videre til andre verdensdeler, blant an- museet i Jerevan, er misjonæren Bodil Strømme Svendsen ved at Hilmar net Canada, USA, Argentina, Frankrike, Catharina Biørn (1871-1960) fra Krag- Reksten Allmennyttige Fond og Rek- Tyskland og Australia. erø. Hjembyen har reist en minnestein stensamlingene på Fjøsanger i samar - Bakteppet i Tyrkia var dette: De radi- for henne. Hun viet sitt liv og arbeid til beid med Nansen Human Foundation kale ungtyrkerne hadde kommet til armenernes situasjon, og sørget for at påtok seg oppgaven. n makten ved revolusjon i 1908. I årene som fulgte var landet preget av streiker, PÅ FLUKT: I 1915 beordret den tyrkiske regjeringen armenerne til å flytte fra sine hjem og dra uro og oppløsningstendenser – og krig. sørover til noen ørkenområder. Bildet viser en mor som gråter over sitt døde barn, bare kort For de radikale tyrkiske nasjonalistene vei igjen til hjelp og trygghet i Aleppo. ble de kristne minoritetene synde - bukker, og særlig var armenerne utsatt. Ungtyrkerne så på islam som limet i samfunnsbyggingen. I 1915 beordret den tyrkiske regjer - ingen armenerne til å flytte fra sine hjem og dra sørover til noen ørken- områder. Avgjørelsen var ment som en kollektiv straff for kontakten den tyrkiske regjeringen hevdet at armen - erne hadde hatt med Russland – på det tidspunktet Tyrkias fiende. Tvangsforflyttingen ble åsted for store massakrer. Hele byer ble nærmest ut - slettet. Først ble voksne menn og eldre gutter skilt ut og skutt. Kvinner, barn og eldre menn ble sendt ut på en lang vandring sørover. Her ble mange utsatt for angrep og overgrep. Barn ble bort - ført. Det er blitt anslått at bare én av fem overlevde marsjen. Totalt døde rundt én million armenere i skyggen av første

2/18 • 7 Skjold kirke 20 år

På begynnelsen av 1950-tallet var Skjold et sammenhengende jordbruksområde. De fleste gårdene lå på vestsiden av Fanaveien som gikk gjennom området mellom Nesttun og Rådal. Sentralt på Skjold, mellom Fanavegen og Nordåselva, lå brukene 11 og 21 i et småkupert og solrikt område. I Sørhaugen var det bygget enkelte hus. På disse to bruk - ene skulle to store og viktige offentlige bygg komme, Skjold skole og Skjold kirke.

Skjold blir eget sokn Frivillig innsats i mange tiår

TEKST: Hans Fasmer Det kom omkring 1960 i gang gudstjen - Ideen om eget kirkebygg ble først satt FOTO: Skjold menighet/Privat utlån ester på Skjold skole. Den første tiden frem på et lagsmøte i Skjold Husmorlag ble de holdt i musikksalen på skolen. høsten 1961. Residerende kapellan i Denne ble etter hvert for liten, og gym - Birkeland menighet, senere sokneprest kjold kirke er bygget på bruk 11. I nastikksalen på skolen ble så brukt i i Nordås (1971-1976), Eigil Lehmann, S1959 bestod denne gården av 80 over 30 år. Frivillige kirketjenere sørget tok kontakt med Skjold Husmorlag med mål fulldyrket jord og 15 mål kultur - for at bord, stoler og kirkeutstyr ble tatt forespørsel om det var råd å få med - beite. Gården ble drevet til midten av frem fra lageret under scenen. lemmer til å arbeide for en kirke på 1960-tallet. 8. oktober 1953 vedtok Både kirkekaffe, julemesser og jule - Skjold. Gjertrud Grøsvik tok oppfordr - Fana herredsstyre å bygge ny barne- fester ble holdt i gymsalen helt frem til ingen om å samle interesserte kvinner i og framhaldsskole på bruk 21 og deler våren 1998. I årene før kirken ble Skjold-området og å planlegge arbeidet. av bruk 11. bygget, ble det holdt friluftsgudstjen - 16. januar 1962 var 13 kvinner samlet Man kjøpte ca. 60 dekar av Anfinn ester på kirketomten på forsommeren. til det første møte i det som ble Skjold Bruu sin eiendom (bruk 21) og ca. 10 Birkeland ble utskilt fra Fana i 1948. kirkering. De fleste var innflyttere til dekar av David Skjolds eiendom (bruk Nordås var en del av Birkeland til om - Skjold. I ringen ble de enige om å samle 11). Skjold skole ble delvis tatt i bruk rådet ble utskilt i 1968. Skjold ble ut - inn penger til inventar i kirken som de høsten 1957, og innviet 14. november skilt som eget sokn fra Nordås preste - håpet skulle komme en gang i frem - 1958. Det meste av nabotomten ble gjeld i 1982. 1. februar 1997 ble Nordås tiden. På det meste var det fem kirker - liggende urørt i nærmere 40 år, til delt i to selvstendige prestegjeld, Skjold inger i arbeid. I kirkeringene la kvinn - Skjold kirke ble vigslet søndag 5. april og Søreide. ene ned et trofast arbeid i alle år fra 1998. Et godt grunnarbeid for kirke på Skjold 1962 til 1998. Istedenfor basar ga de ble gjort av det frivillige menighetsrådet. penger på møtene. De siste årene be - Prestebolig, menighetssenter Fra 1970 til 1982 var det felles menig - talte de fast kontingent. Møtene gikk på og barnehage hetsråd for Nordås (Skjold og Søreide). omgang i hjemmene en gang i må - Det første bygget på kirketomten, nær Skjold frivillige menighetsråd tok an - neden, og kapital pluss renter økte jevnt Fanavegen, var et demonstrasjonshus svaret for gudstjenester på Skjold, og med årene. fra den danske ferdighusprodusenten fremmet kirkesaken. Som resultat av Da kirken stod ferdig, så kirkeringen Hosby Huse. Huset ble nyttet som dette ble Skjold egen menighet i Nordås sitt arbeid for avsluttet. Regnskapet prestebolig før det ble demontert og prestegjeld i 1982. viste et overskudd på 1105 kroner, som oppført på en tomt i Sandslimarka. Roald Skarsten ble første menighets - ble overlevert til sognepresten, som han Nordvest på eiendommen ble det i 1984 rådsformann i Skjold menighet. Tre kunne bruke til arbeid i menigheten. oppført prestebolig, tegnet og planlagt viktige saker kom raskt på sakskartet: Man fortsatte med én felles kirkering, av Tor Drange. Menighetssalen ble kalt kirkesak, prestebolig og eget preste - som fikk inn midler blant annet ved en Davidsalen etter David M. Skjold. gjeld. Det ble satt ned en teknisk plan - årlig basar. Bygget var først i en del år nyttet som komité som skulle samarbeide med menighetssenter, inntil det ble tatt i kommunen om å få fortgang i bygge - Fra helselag til kirkelag bruk som prestebolig. saken. I 1970 ønsket Nordås menighet å få Preste- og menighetskontor holdt I 1985 startet Skjold menighet sitt knyttet til seg en menighetssøster, en også til i menighetssenteret, men flyttet eget arbeid for å fremskaffe tegninger kristen sykepleier. Avtalen med kom - til Lagunen i 1992. til kirke. Halvor Rostrup Gundersen og munen gikk ut på at de betalte halv - Våningshuset på kirketomten stod i Roald Skarsten stod sentralt i dette ar - parten av lønnen mens menigheten mange år ubrukt og til nedfalls, men ble beidet. måtte betale resten. For å få penger til i 2013 restaurert utvendig. Øvrige bygg Skisse til kirke ble utarbeidet av men - dette ble Nordås helselag startet 20. på det gamle gårdstunet er fjernet. 21. ighetsrådets representanter og Hosby februar 1970. Tanken var å lage grupper mars 2006 vedtok Skjold menighetsråd Huse, som anslo at kirken ville koste i nærmiljøet i menigheten hvor kvinner å bygge barnehage sørvest på kirke - 6,5 millioner kroner pluss moms. kom sammen og samlet inn penger. tomten. Akasia Skjold Menighetsbarne - Sentralt i kommunen var det heller liten Den første gruppen ble dannet i Krohn- hage ble tatt i bruk i 2008, og har 87 entusiasme for planene om kirke fra åsen, deretter kom Skjold, Sæterveien, plasser fordelt på fire avdelinger. Husby Huse. Smørås, Steinsvik og Rå skole. På det

8 • 2/18 ❶

➋ ➌

➍➎

1: Kirken reiser seg ➏➐2: Biskop Ole D. Hagesæther la ned grunnsteinen til kirken fredag 6. juni 1997. 3: Vigslingsgudstjenesten ble holdt palme- søndag 5. april 1998. Fra venstre: Prost Per Barsnes, ordfører Ingmar Ljones (KrF) og biskop Ole D. Hagesæther. 4: Kirkekoret øver i menighetssalen 5: Gudstjeneste på kirketomten 6: Bjørn Moe holder gudstjeneste i interim- kirken 7: Til gudstjeneste i ny kirke

meste hadde helselaget 70 medlemmer kirkelaget bidratt med betydelige der en elev fra hver klasse på Skjold i syv grupper. Første leder var Judith midler. skole hadde satt et håndtrykk på vegne Kolaas. Etter hvert ble det slutt med at av alle elevene og ett fra Søråshøgda menighetene hadde egne sykepleiere, «Vitnesbyrdets kirke» skole der alle elevene hadde satt sitt men gruppene var så innarbeidet at Grunnsteinen til Skjold kirke ble lagt fingermerke i regnbuens farger og helselaget fortsatte å samle inn penger. ned fredag 6. juni 1997 av biskop Ole D. form. I 1985 endret laget navn til Skjold Hagesæther. Skjold skoles musikkorps, Vigslingsgudstjenesten ble holdt helselag, og 17. februar 1999 ble Skjold Søråshøgda barnekor, Søråshøgda skole palmesøndag 5. april 1998. Biskop helselag omdøpt til Skjold kirkelag. og Skjold kirkekor deltok under høy - Ole D. Hagesæther vigslet Skjold kirke Fra starten til 2009 hadde kirkelaget tideligheten. Grunnsteinen var et kobb - til «Vitnesbyrdets kirke». Over 800 samlet inn over 700.000 kroner, blant ers krin med tegninger av kirken, skrift - mennesker var til stede i kirken. Skjold annet til evangelistteppet, gardinene i lig orientering om bygningen, kort ori - kirkekor, Søråshøgda barnekor, Lov- menighetssalen, en av kirkeklokkene, entering fra byggekomiteen, gjeldende sangkoret og Skjold Skoles Musikkorps benkene utenfor, stoler, salmebok, lys - mynt, dagens avis, menighetsbladet, deltok i tillegg til prosesjon og tekst- globen og messehagel. Også senere har salmebok, Bibel og to silketrykk, ett lesere. n

2/18 • 9 Veien frem til fo

Øystein Rian, professor i historie ved og brukte mange urter, noe hun hadde Universitetet i Oslo, hevder at reforma - lært mens hun jobbet i apoteket til mal - I den nye boken «Fra sjonen var en katastrofe i norgeshistor - eren Lucas Cranach. ien. Dette begrunner han med at «vi Anne-Hilde Nagel, også hun tidligere avlatshandel til folke - fikk et skifte i religionsformer, i kirkens professor i historie ved UiB, og nå pro - kirke. Reformasjonen organisasjon, i de politiske forholdene, i fessor emerita, gir leseren et bilde av gjennom 500 år» har administrative forhold og i det sosiale rollen prestefruene spilte i Tyskland i og kulturelle klimaet da en gammel starten på reformasjonen, og om historieprofessor norsk elite måtte vike for en ny og prestefruenes mangslungne virke i Eldbjørg Haug samlet fremmed elite». norsk kirke- og samfunnsliv. Preste - en rekke artikler om Kirken i Norge var en traust og solid gårdene ble viktige sentra i bygdelivet. katolsk bondekirke som måtte vike for Hva vet vi om kvinnens plass i sam - tiden som ledet opp den lutherske lære, innført med konge - funnet etter reformasjonen? Hvilke til reformasjonen, makt fra København. endringer måtte de gå gjennom? Hanne og forholdene både i Marie Johnsen, førsteamanuensis ved Kirkekunst og kirkegods Senter for kvinne- og kjønnsforskning Norge og Europa like Henrik von Achen, professor i kunst - ved UiB, skriver om kvinner som fikk frem til vår tid. historie og direktør for Universitets - barn utenfor ekteskap, om husbonden museet i Bergen, gir oss et innblikk i som satte barn på tjenestejentene og TEKST: Edvin Bratli hva som skjedde med kirkekunsten i hvordan de stilte opp for disse. Hva ble alle de rikt utsmykkede kirkene her i akseptert av samfunnet? Hva skjedde landet. Etter reformasjonen ble helgen - når ekteskap eller andre forhold ikke oken gir et godt innblikk i reforma - kulten avviklet, og dermed ble mange lenger fungerte? Kunne man skilles? Bsjonshistorien fra middelalderen og altre i kirkene overflødige. Helgenbilder Barn var et viktig mål for ekteskapet, og frem til i dag. Den gir oss skildringer av skulle også ut av kirkene. Mye ble brent dette påvirket lovgivningen. det religiøse, politiske og kulturelle livet, og kastet, noe ble solgt til andre kirker og hvordan tro, kultur og samfunn har eller private, og noe har overlevd til i Var Luther antisemitt? blitt vevet sammen i menneskenes liv. dag. En annen spennende artikkel om - Hva har Martin Luther hatt å si for ut - Fra von Achen får vi historien om handler bibeloversettelser, skrevet av viklingen i Europa? Hvorfor fikk læren alterfrontalet fra Nedstryn, pasjons - Gunnstein Akselberg, professor i nord - hans fotfeste, og hvordan ble den tatt tavlen fra Volda kirke og messehagelen isk historie ved UiB, og kjent fra NRK- imot? Noe er påvirket av reforma - fra Hjørundfjord, alle tatt vare på i programmet Lindas språksjov. sjonen, mens andre ting skjedde paral - Bergen Museum. Hvor kom de fra og Før reformasjonen var de bibelske lelt med utviklingen i samfunnet, og hvordan havnet de i disse kirkene, langt tekster på latin, og prestene formidlet uavhengig av reformasjonen. fra Bergen? innholdet. Martin Luther fikk oversatt Tor Veidling, førstearkivar i Riksar - bibelen til tysk, noe som gjorde det mu - Reformasjonen – en katastrofe? kivet, tar for seg hva som skjedde med lig for vanlige folk å lese Guds ord. Tidligere professor i historie ved Uni - kirkegodset; eiendommene som lå Seinere kom bibelen både på dansk, versitetet i Bergen (UiB), nå professor under den katolske kirke. Før reforma - svensk, samisk og til slutt på norsk. Ut - emerita Eldbjørg Haug innleder boken sjonen utgjorde kirkegodset nær halv - viklingen av trykkekunsten ga også med å male et tidsbilde av hvordan livet parten av all jordeiendom i Norge, Martin Luther muligheter for å få i den katolske kirke artet seg før re - mens krongodset var mindre. Ved re - trykket tekster, bøker og skrifter om formasjonen. formasjonen la kongen beslag på det den rette lære. Det handler om geistlige som beriket meste av kirkegodset. Hvilke konsekv - Det har vært mange diskusjoner om seg på salg av avlatsbrev, som skulle gi enser fikk det, for kirken, for folket? hvilket syn Martin Luther hadde på jød - tilgivelse for synder og en snarvei ene. I de tidlige skriftene er han positiv gjennom skjærsilden. Jesu frelsesbud - Lutherske prestefruer til jødene, men han vil gjerne at de skal skap var kommet mer i bakgrunnen. Med reformasjonen ble sølibatet opp - omvende seg. Dette skjer ikke, og etter Det var dette katolikken Martin Luther hevet for prestene. På samme måte som noen år med frustrasjon over staheten ikke kunne akseptere, og som førte til at prestene hadde hatt en sentral rolle i de viser, fremstår han nærmest som han slo opp de 95 tesene på kirkedøren samfunnet, fikk også prestefruene det. jødehater, og vil ha dem bort fra Tysk - i Wittenberg. Reformasjonen førte til forkynnelse på land. Norge hadde vært et katolsk land i folks eget språk, til skolevesen og folke - Hva skjedde med de katolske prest - omtrent 500 år da Martin Luther sto opplysning, der prestefruene tok aktivt ene? Hvor kom alle de nye protestant - frem. Nordmenn var ganske fortrolige del. iske prestene fra? Ble vi nordmenn pro - med den katolske lære og framtidsut - Martin Luthers Katharina von Bora testanter, eller levde vi fortsatt som ka - siktene for landet var positive, selv om ble en sentral figur. Hun var lærd, og tolikker etter 1536? Gunnar Winsnes vi var kommet under dansk kongestyre. drev med både undervisning og samlet Knutsen, professor i tidlig moderne

10 • 2/18 Fakta: Eldbjørg Haug • Eldjørg Haug (født 1947 i Lillestrøm) leverte hovedoppgaven sin i 1972, og tok doktorgrad ved Norges teknisk-natur- lkekirken vitenskapelige universitet i 1996. • Siden september 2007 og frem til hun gikk av med pensjon i fjor har hun vært norsk og europeisk historie ved UiB, de har fått i vår tid. Lisbeth Mikaels - professor ved Institutt for arkeologi, gir gode svar på disse spørsmålene. son, professor i religionsvitenskap historie, kultur- og religionsvitenskap ved UiB, skriver om praksisen med ved Universitetet i Bergen (UiB). Pilegrimsvandring før og nå pilegrimsvandringer, en katolsk • Hun har tidligere vært ansatt ved Høg - I 1736 feiret Danmark og Norge 200- skikk, som nå ser ut til å blomstre skolen i Telemark, Lokalhistorisk institutt, årsjubileet for reformasjonen. Men opp i Norge. Universitetet i Oslo og i Utenriksdeparte - hvilken feiring var det? Christian III Myndighetene etablerer pilegrims - mentet som diplomat i Tel Aviv, Køben - var konge, og jubelfesten ble like mye ruter, og folk valfarter til Nidaros - havn og Lusaka. en feiring og markering av eneveldet domen i Trondheim. I middel- • I sin forskning har hun brukt mye tid på og kongen. alderen dro mange også til Selja og dronning Margrete, kloster- og kirke- I kapittelet «Reformasjonsjubileum i til Røldal. Det arbeides både sentralt historie, samt Stavangers historie. eneveldets tegn» av Thomas E. D. og lokalt og ikke minst i miljøet knyt- • Haug er redaktør for den nye boken, «Fra Slettebø, førsteamanuensis i hist - tet til Nidarosdomen for utviklingen avlatshandel til folkekirke. Reformasjonen oriedidaktikk ved Universitetet i av pilegrimsvandring i Norge. Verken gjennom 500 år», som startet som en ide - Tromsø, får vi en innføring i både po - helgendyrkelse eller pilegrimsreiser myldring for ti år siden, og etter hvert ble litikk, kulturhistorie og religionens er lenger forbeholdt katolikker. n til et samarbeid med Reformasjonsbyen plass i samfunnet. Presteskapet hadde Bergen 2017. en viktig rolle i formidlingen. • Til tross for sin nye hverdag som pro - Boken avsluttes med historien om Fra avlatshandel til folkekirke. fessor emerita, har Haug ingen planer pilegrimsvandringene. Linjene trekkes Reformasjonen gjennom 500 år om å legge forskergjerningen på hyllen. fra korstogene til Jerusalem i middel - Eldbjørg Haug (redaktør) Hun holder nå på med et nytt prosjekt alderen, fra pilegrimsvandringer før Spartacus forlag / Scandinavian om Kalmar-unionen, og har fått forsk - ningsplass ved Nasjonalbiblioteket. reformasjonen og til den renessansen Academic Press, 2017

AVSKJEDSMARKERING OG BOKLANSERING: Da professor Eldbjørg Haug gikk av med pensjon før jul, ble dette markert med et eget arrangement i Knut Fægris hus. Her benyttet hun anled - ningen til å lansere sin nye bok om reformasjonen. FOTO: JOAKIM DAHL HAALAND Mellom h vert Mellommenighe htsvertblad... mfølgen im ghede tisblad... Utdanner følg m ed i

Tlf.: 5 5 11 80 10 Fax:Tlf.: 5 5 55 1111 8800 11 10 Fax: 5 5 11 80 11 fremtidens

Hver f redag: Kunngjøring om g udstje nester i Fana P rosti. organister E-post: [email protected] Orgelklubben Ferdinand ble startet i 2004 av Amund Dahlen, som et svar på manglende rekruttering til kirkemusikeryrket. De siste syv årene har den vært Ledig engasjement: drevet i regi av Den Katolske kirke i Bergen, men i Annonseselger samarbeid med Bergen domkirke menighet.

Dette bladet utgis i samarbeid mellom Birkeland, Bønes, Skjold, Slettebakken, Store- TEKST: tveit og Søreide menigheter. Magne Fonn Hafskor of St. Paul , der den første platen inne - holder innspillinger gjort av orgel- Åtte sider er lokalstoff, de lubben består av 25 elever og fire klubbens elever (den yngste er bare resterende sidene er felles for lærere. Elevene engasjeres med åtte år gammel), samt de to tidligere alle menighetene. Bladene K jevne mellomrom til å spille i messer, elevene Roystan James (studerer til kommer ut fem ganger årlig og opplaget for hvert nummer er gudstjenester og konserter. daglig nanoteknologi på universitetet i vel 30 000 eksemplarer. Navnet Ferdinand har klubben etter Bergen) og Jonas Apeland, som begynte den tyske organisten Ferdinand Vogel, på kandidatstudiet i kirkemusikk på Vi søker en dyktig annonse- som arbeidet 40 år i Bergen fra midten Norges Musikkhøgskole i Oslo høsten selger som vil arbeide med av 1800-tallet, og startet den første or - 2016. provisjonsbasert salg av annonser til fellesdelen. ganiserte musikkundervisning med Den andre platen inneholder inn - statsstøtte i Norge, Vogels organist - spillinger av lærere og profesjonelle Ta kontakt med Tove Elin skole. Ferdinand Vogels bidrag har organister: Anders Johnsson (organist Nygaard, [email protected] hatt stor betydning for musikklivet. i St. Andreas kyrka i Malmö), Mariko for ytterligere informasjon Lærere og elever har nå samlet Takei Myksvoll (organist i St. Markus seg om å utgi dobbel-cden Colours kirke), Harald Jakob Holtet (organist i

- vi u tfør er alt det pr aktiske eller tilr ett elegger Akasia har lang erfaring med gravstell og for p år ør ende som ønsker å gjør e noe selv våre dyktige gartnere steller i dag vel 8000 graver på 27 gravplasser i Bergen.

Vi tilbyr et stort utvalg av stellavtaler og Knut Helge Espen Heine Cathrine spesialtilpassede avtaler etter ditt behov. Polden Polden Polden Polden Misje Døgntelefon: 55 21 44 50 • mobil: 917 51 700 Om du signerer helårs stellavtale med www.ber genogomegn.no oss for 2018, tilbyr vi gratis påskeliljer i år. AVD. BERGEN AVD. SOTRA Teatergt. 20 2.etg på Shellstasjonen Pris kun kr 1990,- Bestillingsfrist: 20. mars. 5010 Ber gen Sartor , 5353 Straume Tlf: 55 21 44 50 Tlf: 55 21 44 50 Kontakt oss: 55 59 39 00 - [email protected]

12 • 2/18 FARGER OG MANGFOLD: Platetittelen, Colours, er et uttrykk for orgelklubbens mangfold både når det gjelder musikk, utøvere og kulturell bakgrunn. FOTO: ELIAS DAHLEN

Centralkirken i Bergen), Sigurd Mel- Bergen sentrum, med med - vær Øgaard (domorganist i Bergen), lemmer fra 120 nasjoner, noe og Amund Dahlen (kantor i St. Paul som også gjenspeiles i orgel- kirke). skolens elever. Musikken de spiller er av kompon - Platetittelen, Colours of St. ister som Bach, Corelli, Charpentier, Paul, er derfor et uttrykk for Franck, Mendelssohn, Schubert og mangfoldet både når det gjelder Sibelius, mens instrumentet som musikk, utøvere og kulturell bak - trakteres er Casavant op. 817-orgelet grunn. n i St. Paul kirke i Bergen. Dette orgelet ble opprinnelig bygget i 1919 til kirken Saint Charles i Quebec, Canada. PLATE: Dobbel-cden «Colours of St. Bakgrunnen for at orgelet er flyttet til Paul» er utgitt av Cantando Musikkfor - St. Paul kirke, er at kirken i Quebec ble lag, og inneholder innspillinger gjort stengt og menigheten lagt ned. St. Paul både av orgelklubbens elever, lærere er derimot en høyst levende menighet i og profesjo nelle organister. PPååssk eeffeesstt 2018 2Kirk e0n i B1er gen8 invit er er stor e og små til Kirk en i Ber gen inviter er stor e og små til gudstjenester , k onser ter og k ultur - gudstjenester , k onser ter og k ultur - arr angementer i vår e 34 kirk er . Velk ommen! arr angementer i vår e 34 kirk er . Velk ommen! Fullstendig P åsk efest-pr ogr am ﬁnner du på Fbuellrsgteennd.kiigrk P eåns.kneof est-pr ogr am ﬁnner du på bfearcgeebno.okkir.kcoemn./npoa sk efest facebook.com/pask efest

2/18 • 13

om tro

mening er Tid til tankens bruk EN STILLE STUND: «Stillheten har en verdi i seg selv» skriver fjellklatrer og friluftsliventusiast Nils Petter Faarlund et sted. Han var inne på noe. ILLUSTRASJONSFOTO: VLADIMER SHIOSHVILI

Da ungene var små var var en vekker. Men historien gjentar kan jeg gå i mine egne tanker». Så må seg. Jeg opplever at den lille damen man være seg bevisst at små menn - det travle tilstander; de gjør nøyaktig det samme med sine esker også har en åndelig del som skal skulle aktiviseres, for barn. Det er faktisk sånn at en dag utvikles og at de også trenger fred. Det «lediggang er roten til alt «fri» fra aktiviteter er en sann glede. er ikke dumt å gi ungene gode vaner de ondt». Etter skoletid var Hørte i NRK om barn og «medita- kan ha med på livsveien, så gode frø, sjon» dvs. noe de kalte «mindfulness» som må få tid til å spire og modnes. det hastige middager, (mental tilstedeværelse?). Det handlet Det er nettopp noe vi alle har behov lekser, flere klokkeslett, om forsøk gjort i grunnskolen, der for. Her er så mye som vil fylle tiden og evig transport i øst man regelmessig, og under veiledning vår. Flimmersamfunnet, som det het av terapeuter, ga elevene trening i å en gang - er ikke blitt mindre påtreng - og vest til ørten fritids - ligge på gulvet og bare slappe av og la ende. Meditasjon kan være så mye; aktiviteter: Det ble spilt tankene flyte - og hvordan dette lot til blant annet å puste rolig, og tømme og turnet og danset og å stimulere arbeids- og konsentrasjons - sinnet for negative tanker. Selv tenker evnen resten av skoledagen. Lederen jeg noen ganger på konsert at det jeg «hestet» over en lav sko, hevdet at om noen år kom denne opplever nå må være en form for me - kort sagt; vi jaget våre formen for «mindfulness» til å gå inn ditasjon; jeg blir rolig og tilfreds og får barn omkring. i undervisningen på samme måte som energi av det. fysisk fostring /kroppsøving gjør det En misjonær fortalte om en form for TEKST: Thrude Deisz nå. Man skal jo ta vare på og utvikle meditasjon i India, som hun hevdet var hele mennesket. direkte skadelig: du kunne få utlevert et Læreren fortalte at hun hadde vært «mantra» (et ord som skal gjentas) n dag sukket yngstebarnet tungt og bekymret for en av de små elevene som i realiteten var en påkallelse av Ekom med følgende utsagn: Mamma, som skulle gå alene hjem fra skolen. onde, hedenske guder. Men med Jesus jeg er så stresset, jeg har aldri tid til å Da hun ga uttrykk for dette - smilte som mantra påkaller vi Den gode. Og gjøre ingenting liksom. Jeg ante ikke en den lille «eremittgjengeren» tilfreds så nærmer vi oss bønnen. En stille gang at hun visste hva «stress» var. Det og svarte at «jeg liker å gå alene, da stund, det er alt man trenger. n

VI T REN GER VIFRIVILLIGE. T REN GER LeFRIVILLIGE.s m er o g m eld d in i nt eress e p å Les m er o g kirkenm eld d ins i- nst oeresss.noe p å kirkens- so s.no

Et byrå for hele Ber gen og omegn Tlf 5 5 1 3 1 5 0 0 Døgn telefon 55 13 40 04 www .dbeg.no Vi har lang erfaring o g ri melig ere priser.

Be gravelsesbyr åk jeden J ølsta d www.ﬀ -begr avelsesbyraa .no

14 • 2/18 Hvordan kan kirken gjøre påsken relevant for folk igjen?

Påsken gir ti dager fri til å reise bort. Hvor man reiser er ikke så viktig – så lenge man kommer seg langt nok vekk til å ikke tanker høre lyden av kirkeklokker eller en prest som snakker om noe om tro man aldri helt har for stått.

TEKST: Susanne Feste Ingebrigtsen PÅSKENS BUDSKAP: «Det å feire, år på år, at dødens makt over mennesket og skaperverket er overvunnet, gir en dypere forståelse og får større betydning for meg åsken er høytiden jeg gleder meg desto eldre jeg blir» skriver Susanne Feste til hvert år. På så mange måter R P Ingebrigtsen. FOTO: CÉDÈS synes jeg den er bedre enn julen – på Vestlandet i hvert fall. Lysere tider, bedre vær, skiføre, nærmere sommer - ferie – for ikke å snakke om det som i en sak med overskriften «Hvem kan faktisk er sentrum i påsken – Guds redde påsken?». Det får meg til å forsoning med alle mennesker spørre om kirken gjør en god nok jobb gjennom Jesu død og oppstandelse. i å formidle påskens budskap slik at Det å feire, år på år, at dødens makt folk faktisk forstår det? Kirken er den over mennesket og skaperverket er aktøren som burde redde påsken – det overvunnet, gir en dypere forståelse er tross alt kirkens viktigste budskap. og får større betydning for meg desto Per Arne Dahl hevder i en eldre jeg blir. Nærmest som om noe kommentar i Vårt Land fra 2015 at det så altavgjørende ikke evnes å fatte før i kirken er stille rundt Jesus. Få eller man er halvveis i livet og vel så det. ingen provoseres eller begeistres av En forutsetning er også at man ønsker ham. Mennesker forteller at de har å fortsette og grave i påskens budskap sans for kirkerommet, kirkegårdene og og mysterium. En annen forutsetning kirkens ritualer, men er mindre opp - er at man tror budskapet er av eksist - tatt av Jesus som forbilde, og enda ensiell betydning. mindre engasjert av ham som verdens Kanskje det er her utfordringen til frelser. påsken, for majoriteten av befolk - Kanskje er det kirken som må møte ningen i vårt langstrakte land, ligger? folk på deres egne premisser og gjøre Påskens budskap er for vanskelig å folk om de vet hva som skjedde på påsken relevant igjen. Kanskje er det fatte, så folk faller av lasset og drar skjærtorsdag, eller hvorfor vi feirer folk som må begynne å gå i kirken for å den eksistensielle betydningen med pinse. De fleste unnskylder seg eller lære mer om den kristne tro. Selv vil seg? Det er én påstand. En annen er ler, og avslører at de ikke har peiling, jeg påstå at førstnevnte er den mest re - at det kapitalistiske, sekulære sam - men det er kanskje ikke så farlig, for alistiske veien å gå. Enkel er den deri - funnet for lengst har overtatt defini - det har sikkert ingen andre heller. mot ikke. Hvordan møte noen med sjonsmakten for hva som er et godt I 2014 foretok InFact for VG en større påskens budskap på en lettfattelig og liv – og der passer ikke kirkens lære og grundigere undersøkelse der over relevant måte, uten å unnlate å snakke om synd og forsoning inn. tusen nordmenn svarte på spørsmål om om synden og lovens realitet? Påskens budskap er ikke noe som påsken. Nesten en tredjedel visste ikke Jesus var et uhyre spennende og gjelder folk flest lenger. På samme hva som skjedde skjærtorsdag. En bemerkelsesverdig menneske. Kan- måte som julen har den blitt ned- fjerdedel visste ikke hva som skjedde skje nøkkelen ligger i å gjenoppdage gradert til noe rent materialistisk; langfredag. VG brukte undersøkelsen Jesus på nytt for dagens samfunn? I «hva fikk du til jul og hvor skal du kristologien sies det at det eneste vi i påsken?». Hvordan har kirkens vikt - kan vite om Gud er det som er åp - igste høytider blitt arenaer for øko - Hvordan har kirkens enbart gjennom Jesus Kristus. Jesus nomisk og sosialt press? er fremdeles den mest relevante i den Hver kristen høytid – måtte det viktigste høytider blitt kristne tro. Den årlige påskefeiringen være jul, påske, Kristi himmelfarts- arenaer for økonomisk gir kirker over hele landet en fantastisk dag eller pinse – går de fleste medie - mulighet til å proklamere dette – grip hus ut i gaten og spør forbipasserende og sosialt press? den. n

2/18 • 15 Livreddende vann

RENT VANN: Nå har Kany tilgang til rent vann bare ett minutt Rent vann, solide doer fra teltet hvor hun bor, takket være norske og god hygiene til givere. flyktninger er stikk- ordene når årets kon - firmanter samler inn kan gjøre på grunn av støtten fra norske penger til Kirkens givere som tidligere Nødhjelps fasteaksjon, har gitt penger som i år holdes i tids - gjennom Fasteak - sjonen. rommet 18.-20. mars. – Pengene vi får inn gjennom Faste- TEKST OG FOTO: Kirkens Nødhjelp aksjonen gir oss en økonomisk muskel som gjør det mulig jorårets bidrag var til stor hjelp for oss å reagere raskt F for flyktninger fra Boko Haram og når en krise oppstår, Kongo. slik vi gjorde i Angola – Da vi var på flukt hadde vi ikke noe da flyktninger kom vann. Vi klarte til slutt å finne noe vann, over grensen fra men det var skittent, forteller Kany. Kongo. Da kunne vi Hun pleide å ha et helt normalt ten- komme fort i gang åringsliv hjemme i Kongo. Gikk på med midlene fra våre skolen, hadde et trygt liv med familien norske givere, mens og sang i kor i den lokale kirken. Nå b vi ventet på mer or hun og familien i et telt i en flykt - støtte fra andre ningleir. De er noen av over seks milli - givere, slik som FN. oner kongolesere som i dag er på flukt. Støtten fra det norske folk gjør at vi kan På ﬂukt uten mat og vann Heldigvis kom hun og familien seg handle raskt og redde flere liv, sier Kany og familien flyktet fra en krig trygt over til nabolandet Angola, der generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, som blusset opp i Kasai, der de bodde, de nå har slått seg ned i påvente av at Anne-Marie Helland. og familien måtte legge ut på en flukt krigen hjemme skal ta slutt. Nå har Aksjonen arrangeres i år for 51. gang, som har satt spor i 14-åringen. Kany tilgang til rent vann bare ett mi - og frivillige over hele landet samler inn – Vi våknet av at det var skyting i nutt fra teltet hvor hun bor. penger ved å gå med bøsser eller ar - byen, og vi la på sprang med en gang. rangere ulike tilstelninger. Pengene går Vi rakk ikke å ta med oss noe. Vi var Når det haster å hjelpe til Kirkens Nødhjelps arbeid over hele på flukt i flere dager, og måtte gå langt Det er Kirkens Nødhjelp som leverer verden. n uten verken mat eller drikke, sier Kany, vann, toaletter, hygieneartikler og som savner vennene og hjemmet sitt i tømmer søppel i leiren der Kany bor. Mer informasjon: Kongo. Det er et arbeid som organisasjonen fasteaksjonen.no

Advokatﬁrmaet Vegard Austgulen AS • Arv/gaver • Familie • Ektepakter • Samliv • Kontrakter • Kjøp/salg 15 prosent rabatt til nye klienter fra søndre by- del, der jeg vokste opp! Hjemmebesøk mulig. Fyll ingsd alen Døg nvakt 5 5 15 40 9 0 Sandviksbodene 1H-Slaktehuset, 5035 Bergen Åsan e D ø g nva kt 5 5 2 5 3 1 00 Telefon: 55 70 63 64 - 924 59 483 E-post: [email protected] ww w.abbedissen.no www.byadvokaten.net TIL LI TE N TIL O SS VI L BL I GOD T IVARE TATT w

16 • 2/18 Konﬁrmasjoner i Slettebakken mai 2018

Slettebakken kirke Jonatan Reinertsen Monsen Sondre Torvanger Hillestad Sjur Grasdalsmoen 10. mai, Kristi himmel - Amanda Nygaard Fredrik Hjorth Benjamin Lillefosse fartsdag Torstein Watnedal Olsen Tobias Mattson Lindhjem Ingeborg Høgh Nordtveit Sondre Tvedt Rustand Frida Marie Myklebust Sofie Skauge Schutz kl 10.30 Anders Jæger Rønneseth Magnus Rosenlund Sander Haugstad Systad Amund Jaastad Alsaker Thomas Sivertsen Skjelbred Mathias Øy Preben Bjelland-Jacobsen Tom Soma Tysnes Luci Wah Thea Dale Fehn Veøy kyrkje, Molde, Hans Olav Ravneberg Grove Slettebakken kirke Sædalen skole 10. mai søndag 13. mai kl. 12.30 Mads Hauge søndag 13. mai Kristi himmelfartsdag Julie Alice Tvedt Philip Timo Heimark Martin Valdersnes Osland Kl. 10.30 Kl. 11.00 Karen Yaxuan Brokke Saue Henrik Alvsaker-Hope Håvard Skjælaaen Dahl Sebastian Solberg Leander Lancelot Douglas Kristoffer Haaland Aksel Wergeland Jarle Hansen Justlar Sjur Klepsvik Sofie Lien Martin Løes Kl. 12.30 Johannes Totland Morken Sondre Sivertsen Trym Oscar Lillevik Bårdsen Betel Girma Mulat Hedda Carlsen Olav Koefoed Thygesen Kl. 13.00 Julie Dale Henriette Olderkjær Veka Sofie Totland Brækkan Daniel Davidsen Aleksander Bråthen Victor Martinius Sandal Kl. 12.30 Buljovcic Diseth Leah Askeland August Leo Hågøy Henrik Elias Bergquist Eskil Opheim Instebø Ken-André Vebjørn Jørgensen Adolfsen Harald Skinnes Kryvi Grønnevik Mikal Berg Kvinge Simen Zakariassen Casper Christensen Grønstøl Leirdal Magdalena Christine Macody Svetlozar Hansen Tufte Lund Viktor August Torstein Hovland Haugland Moldestad

Hvem-hva-hvor i Slettebakken • Menighetskontoret: Vilhelm Bjerknesvei 31, 5081 Bergen • Prestene treffes etter avtale Tlf. 55 59 71 50 • Faks 55 59 71 59 • E-post: [email protected] - www.slettebakken-kirke.no

Sokneprest Menighetspedagog og Ved spørsmål om dåp, Hovedleder lederkurs: Thor Brekkeflat søndagsskole gravferd og vielser, Aleksander Fjeldstad Revne 55 59 71 51 Kristin Trætteberg kontakt Kirketorget 986 43 554 924 21 008 55 59 71 55 55 59 32 10 [email protected] [email protected] 977 18 438 [email protected] [email protected] Hovedleder, Kreating Kapellan Menighetsrådeleder Margrethe Bjelland Hoff Lars Petter Eide Kantor Celine Amundsen 478 56 454 55 59 71 52 Kåre Rivenes 958 63 738 [email protected] 994 83 804 [email protected] [email protected] Eldresenteret Hovedleder KRIK: Menighetens barnehage 55 36 14 50 Håkon De Jonge Administrasjonsleder 450 53 106 904 00 604 Hilde Kayser Rohde slettebakkenmenighetsbarnehage Kirketjener [email protected] 55 59 71 56 - 988 86 428 @gmail.com Sølvi Hansen [email protected] 55 59 71 22 Hovedledere Besøkstjenesten, ungdomsklubben: Diakon diakon Bergfinn Sørlie Cellegrupper, Espen Sivertsen Bergfinn Sørlie 55 59 71 24 Birger Huun 906 32 228 55 59 71 24 928 11 178 55 28 92 04 - 917 15 464 [email protected] 928 11 178 [email protected] [email protected] Kamerunringen, Marius Tvedt Rustand Ungdomsarbeider Inger Steinkopf 936 05 323 Frivillighetskoordinator (vikar) Thomas de Jonge 55 13 42 41 [email protected] Ingrid Fluge Hole 41480258 941 64 153 thomas.jonge94@ Speiderne, Johannes Moldung Gave til menigheten? [email protected] gmail.com 957 26 688 Bankgiro: 3624.51.12208

2/18 • 17

∇

∇ Send mail til [email protected]

Diakonens spalte: No e til overs? BRY DEG Ha r du ting eller tid? Ha r du ting eller tid? Vi trenger varer og frivillige! NVi trengeroNe ovarertiel ogtoi frivillige!lv oevre sr?s ? To ører H a r du ting eller tid? Ha r du ting eller tid? Vi trenger V i varer trenger og varer frivillige! og frivillige! og èn

Al t som erA rent,l t som helt er rent, og salgbarthelt og salgbart er var erm vart veml t - vkeol m- k meom nme tiln til but ik ke n i åpni n gs tide n + tirsd ager (N B! I kke FM -rad io, but ikke n i åpni ngs tide n + tirsdager (NB! Ikke FM -rad io, munn ... hvi te var er, seng e r, ræ l , sl itn e k læ r o g s k o) . h vi tevar er, senge r, ræ l, sl itn e k læ r o g sk o) . Det er nok flere enn meg som har opplevd å

Vi tren ger fo lk til tran sp ort, p ri si ng, sal g, k affek rok , skulle dele noen private tanker med noen vi vil Vi t ren gerf i fk o sle k fe sttil, at rdman i nspisotrra ts, jpo nr i msi .nmg . , s al g, k aff ek rok , f ik sefest, a dm in istra sjo n m .m. betro oss til, men ikke opplever å bli lyttet ∇ Åp ningstid: to rs-fr e. kl. 11 -17 og lør 11 -15 ∇ Dugna d tirsdage r kl . 1 2 -18 skikkelig til. ∇ Åp ningstid: to rs-fr e. kl. 11 -17 og lør 11 -15 ∇ A d resse: Na ttlandsveien 81 ∇ Dugnad tirs∇ Mde arg ien rfo k: lF. a 1ce2 -b1o 8 o k ; Vel Bevart Brukt but ikk oen kan holde på med Å lytte handler om hold - ∇∇ A d resse: Na ttlandsveien 81 ∇ Tel ef on: 471 76 460 (ti l buti kken i å pnin gstid en) mobilen, kaste blikk på ning! Hvis jeg virkelig lytter til ∇∇ M e r in fo: ∇ F Øa n ce skerbo o duk; åVel bidra? Bevart Send Br mailu k t tilbu [email protected] ikk N ∇ Tel ef on : 471 76 460 (ti l buti kken i å pnin gstid en) avisen som ligger foran, se en deg og det du har på hjertet i ∇ V EL B EV AR T BR UKTB U TI K K v i l væ re et b æ r ekraft ig møt est ed d e r f ol k og ∇ Øn sker du å bidra? Send mail til [email protected] annen vei mens jeg snakker, en samtale, er det uttrykk for ∇ fe, tin g o g ta ng , k under o g Send k ult u r, m mailil jø o g stilkaperverk [email protected] b lir iv areta tt. Væ r deg sel v. Stå opp for an dre . eller se på meg med et litt anerkjennelse og respekt og at V EL BE VART BR UKT B UTI KK vi l vSendæ re et bmailæ rekr atilft ig [email protected] møt est ed der fol k og f e, tin g o g ta ng, k under o g k ultu r, m il jø o g s kaperverk b lir iv areta tt. V ær deg tom t b likk og det er åpenbart jeg verdsetter deg og det du sel v . St å opp for an d re . a t v e dk o mmende tenker på har på hjertet. Da må jeg si noe ann et og ikke «er til - minst mulig, ikke avbryte og stede». Dette er kanskje litt gi deg mulighet til å fullføre spesielle eksempler, men jeg ditt resonnement og tank - bruker de for det er relativt erekke. Og samtidig forsøke å åpenbart at den jeg forsøker å lytte med hele meg, ikke bare snakke til, ikke er særlig opp - med ørene… merksom. Men langt oftere Samtidig har jeg lyst til opplever jeg at den jeg for - minne meg selv og deg på at søker å formidle noe til, tidlig vi lett kan omgi oss med så kommer med kommentarer mange stimuli, at vi ikke får som; Det der kjenner jeg rom og tid til å lytte til oss selv igjen, slik har jeg hatt det og hva hjertet vårt egentlig også ... Så begynner denne forsøker å fortelle oss…. personen å snakke om seg Jesus er også her et for - selv og kanskje komme med bilde! Jesus går til et øde sted råd om hva jeg bør gjøre, selv for å lytte til seg selv og til om jeg ikke har bedt om noen Gud. Les gjerne versene i råd ... Matteus 1, 35-39. Samtidig Jeg gjør selv mange feil som var han opptatt av å lytte. «lytter»og har mange ting å Lukas 24, v 17: Hva er det jobbe med, for eksempel å dere går og snakker så ivrig ikke la meg styre av en idè om? De stanser og ser eller en tanke som jeg får bedrøvet opp. Så forteller de, mens jeg lytter og følge denne og Jesus lytter. Først etter en i stedet for å strekke meg etter stund, når de har fortalt det å henge med på det den andre de vil si, begynner Jesus å si Gi ba rnet ditt gode som snakker vil frem til. Tid - noe til dem… verdier med p å veien vis kan jeg avbryte og plutse - Jeg ønsker i 2018 å forsøke lig går tema i en helt annen bli litt bedre på å finne ba - Møllebakken Skole er en kristen grunn- retning en det som var ut - lanse mellom å lytte til andre, gangspunktet og vi havner til meg selv og til Gud. det skole med små undervisningsgrupp e r, gode faglige resultate r, og et inkluderende lang ut på jordet, til og med fordrer at jeg rydder plass, tid miljø som eleve ne trives i. feil jorde ... og rom til å lytte. Når vi krangler med noen, Vil du prøve det samme, du Kontakt oss gje rne for å få vite me r. så er det veldig lett å bli styrt og? Husk at vi har fått kun èn av egne tanker og følelser, i munn, men to ører! God vår, stedet for å lytte etter hva godtfolk! Bry deg om den motparten faktisk forsøker å som vil betro deg noe og lytt! formidle. Her kan vi alle trene www.mollebakken skole. no post @m oll ebakkenskole.no 55 20 71 7 0 G oss! Med hilsen diakon Bergfinn

18 • 2/18 Korjubileum med konserter og utenlandstur

Høsten 2018 er det 30 år siden Slettebakken Motettkor ble opprettet. Livets gang dag under ledelse av kantor musikk og gjesteopptreden Kåre Rivenes. av blokkfløytekvartetten Døpte nitiativtaker var davær - «Imaginata.» Iende kantor Olav Øgaard. «Missa Brevis» i mars August Eikemo Hannisdal Den store jubileumsmark - Søndag 18. mars kl. 19.30 Inngangspenger: Minda Marie E. Hannisdal eringen vil finne sted til inviterer vi imidlertid til vår kr. 100/50 (familier Sondre Refvik Henriksen Sjur Grasdalsmoen høsten. Da vil det bli holdt første konsert dette året. maks. kr 150). Johanna Hessevik Hjortås en stor konsert med gjester I Slettebakken kirke kan Ingvild Mo Åsebø i Slettebakken kirke, og du da bl.a. høre koret frem - Velkommen til konsert Sondre Bjønnum Asphaug koret vil dra på utenlands - føre «Missa Brevis» av den søndag 18. mars kl. 19.30! Brage Busk Grinde reise til Roma. italienske komponisten Agnes Randen Wennersten Nå øves det jevnt og trutt Antonio Lotti og sanger Hilsen oss i Olivia Elin Johansen Sasu G Sebastian Hjelle Solberg av 22-23 sangere hver ons - fra Taize. Det blir orgel - Motettkoret Martin Opsvik Tande Georg Eide Venset Sara Lovise Solberg Liseth Iben Tveit-Winther Astrid Tråen Vågstøl Marie Haaland Dale Alba Minde Halland Ailo Kolle Solveig Eide Røssland Mille Mellingen Ulvedal Begravelser Johann Martin Larsen Wenche Lien Geir Helge Blom Trygve Wiik Anders Leiv Hansen Margot Henie Moe Fanebust Unni Katrine Hansen Jenny Olsson Lisbeth Berntsen

2/18 • 19 Bibelen Kalender Bibelen – Guds sanne ord – Har vi fått for hele vår tid. Det er en lykt for foten, her nede i all denne strid. Det lyser opp vår sti. Se hva ommj err Et skritt om gangen skal vi gå. Det lyser for oss da. Supertirsdag program. Middags - ganisasjon. Sang ved Og fører hver en dag oss fram Hver tirsdag i kirken: bønn i kirken kl. 12. SoundsLikeUs. Åre - til rette valg å ta. • 10.30 Babysang salg og bevertning. Det blir som ordet sa. Kamerunringen: Lillian Kvinge • 16.15 Kor Ad Astra Andre onsdag i må - Andakter på (fra 3. klasse) sykehjemmene • 16.00-17.00: neden kl. 19-21 i dåps - Middagsservering sakristiet. Neste møte • Slettebakken KN-aksjonen 2018 • 17.15 Knøttesang finner sted 14. februar. menighets 1-5 år eldresenter, Kong Temakvelder: Velkommen som bøssebærer eller • 17.15 Aspirantkor Oscars gate 66: De neste temakveld - sjåfør under årets innsamlingsaksjon 5-8 år • Hver torsdag kl. 17. ene blir 20. mars og til Kirkens Nødhjelp! Pust i bakken 10. april kl. 19 i men - Kolstihagen Ungdomskafé med lav ighetssalen. Jan Ran - sykehjem, kl 12.00 Konfirmantene går ut med bøsser terskel og høy trivsel. trud innleder til denne • Fredag 16. mars etter Ung Messe, en gudstjenestene Fredager 19-23 (6. og vårens gjennomgang • Fredag 27. april konfirmantene deltar aktivt på. 7. klasse kl. 19-21, av Romerbrevet. • Torsdag 31. mai f.o.m. 8. klasse kl. 19- Kontakt diakon Bergfinn Sørlie enten 23). Misjonsfest for hele • Slettemarken på [email protected], 92811178 eller menigheten sykehjem kl 11.30 Åpen Kirke ved oppmøte i foreningssalen i Slette - Søndag 8. april kl. 17 i • Tirsdag 20. mars • Tirsdag 24. april bakken kirke rett etter gudstjenesten. Torsdager 11-13: Kaffe menighetssalen. Gjest og vafler, quiz og noe fra NMS ungdomsor - • Tirsdag 29. mai

FFASTEAKSJONENASTEAKS JONEN 22018018 118.-20.8.-20. MARSMARS Gudstjenester, Slettebakken kirke

Søndag 18. mars kl flat. Dåp og nattverd. Torsdag 17. mai kl 09: 11: Ung messe. Eide. Gudstjeneste. Brekke - Kor deltar. Nattverd. Søndag 22. april kl 11: flat. Gudstjeneste. Brekke - Palmeøndag 25. flat. Dåp og nattverd. Søndag 20. mai, mars, kl 11: Gudstjen - pinsedag kl 11: Guds - este med dåp og natt - Søndag 29. april kl 11: tjeneste. Brekkeflat. verd. Brekkeflat. Gudstjeneste. Eide. Dåp og nattverd. Dåp og nattverd. Skjærtorsdag 29. Søndag 27. mai kl 11: mars kl 19.30: Guds - Søndag 6. mai kl 11: Gudstjeneste. Eide og tjeneste. Eide. Nattv. Gudstjeneste. Eide. Brekkeflat. Radioguds - SMS (200 kr) ell er Vipps til 2426 Dåp og nattverd. tjeneste NRK. Langfredag 30. mars kl 11: Gudstj.. Eide. Torsdag 10. mai Søndag 3. juni kl 11: kl 10.30: Konfirma - Gudstjeneste. Eide. Påskedag 1. april kl sjonsgudstjeneste. Dåp og nattverd. 11: Høytidsgudstjen - Eide og Brekkeflat. este. Eide. Nattverd. Søndag 10. juni kl 11: Torsdag 10. mai Menighetens sommer - Andre påskedag, 2. kl 12.30: Konfirma - fest. Familiegudstjen - april kl 18: Oppstand - sjonsgudstjeneste. este. Brekkeflat. Dåp. elsesmesse ved Eide og Eide og Brekkeflat. Kongsvik. Nattverd. Søndag 17. juni kl 11: Søndag 13. mai Gudstjeneste. Brekke - Søndag 8. april kl 11: kl 10.30: Konfirma - flat. Dåp og nattverd. Familiegudstjeneste. sjonsgudstjeneste. Barnas påskedag. Eide og Brekkeflat. Sædalen menighet har Brekkeflat og Trætte - gått inn i soknesamar - berg. Søndag 13. mai kl beid med Birkeland. Se 12.30: Konfirmasjons - sedalenmenighet.no Søndag 15. april kl 11: gudstjeneste. Eide og for gudtjeneste- Gudstjeneste. Brekke - Brekkeflat. program.