DOCSLIB.ORG

Masteroppgave

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Masteroppgave DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Vårsemesteret, 2011 Byutvikling og urban design Åpen Forfatter: Kristian Ramstad Johansen ………………………………………… Veileder(e): Anders Langeland Nils Jacobsen Tittel på masteroppgaven: Bærekraftig mobilitet – bybane som virkemiddel Byutvikling langs Bybanetraséen i Bergen Engelsk tittel: Sustainable Mobility City Development along the Bergen Light Rail Corridor Studiepoeng: 30 Emneord: Bærekraftig mobilitet Sidetall: 146 Bærekraftig areal- og transportplanlegging Bybanen i Bergen Byutvikling langs kollektivakse Stavanger, 15.06.2011 2 3 FORORD Denne masteroppgaven drøfter byutvikling langs Bybanetraséen i Bergen med det overordnede temaet bærekraftig mobilitet, i forbindelse med studieprogrammet Byutvikling og urban design ved Universitetet i Stavanger. Oppgaven belyser hvorfor og hvordan fremtidig areal- og transportutvikling bør foregå på et bærekraftig vis, og begrunner hvordan Bybanen i Bergen kan være drivkraften for fremtidig arealutvikling langs banetraséen. Jeg vil rette en takk til mine veiledere Anders Langeland og Nils Jacobsen ved Universitetet i Stavanger, mine to kontaktpersoner i Bergen kommune, Stein Furru og Ingrid Haukeland, samt min familie og kjæreste for god faglig og moralsk støtte under arbeidet med masteroppgaven. Stavanger, 15. juni 2011 -------------------------------- Kristian Ramstad Johansen 4 SAMMENDRAG Realiseringen av bybaneprosjektet i Bergen tyder på at hensynet til bærekraftig utvikling endelig er satt på areal- og transportpolitisk dagsorden i Norge. Selv om begrepet har eksistert og vært hyppig omtalt blant planleggere, administrasjoner og politikere de siste 24 årene, har den faktiske utviklingen vist at vi ikke har klart å snu den negative trenden med økende utslipp av klimagasser, større ressurs- og energiforbruk, samt ødeleggelse av natur og økosystemer. I denne oppgaven gis det en innledende beskrivelse av hvorfor det er så viktig å planlegge for en areal- og transportutvikling som ivaretar hensynet til bærekraftig utvikling. Kapittel 4 viser hvordan begrepet er implementert i det norske planverket, og hvilke konsekvenser vi kan vente oss dersom dagens utvikling vedvarer. Videre presenterer kapittel 5 strategier og fremgangsmåter for hvordan en faktisk kan oppnå bærekraftig byutvikling basert på eksisterende teori og tidligere forskningsresultater. Bybanen gir Bergen en unik mulighet til å tilrettelegge for en arealutvikling langs traséen som på lang sikt vil kunne bidra til at kollektivtilbudet blir et reelt alternativ til privatbilen. Det er nettopp kampen mot bilbruken som er det sentrale momentet i overgangen til bærekraftig mobilitet. Så lenge det ikke finnes miljøvennlige transportmidler som er konkurransedyktige i forhold til de mulighetene som personbilene tilbyr, er det ingen grunn til å tro at vi vil oppleve en endring i transporttendensene vi har vært vitne til siden bilrevolusjonen på 60-tallet. Overgang fra privatbil til kollektive transportmidler er en stor, komplisert og langsiktig utfordring. Forskning tyder på at det ikke er nok å forbedre fortrinnene til miljøvennlig transport – det må også gjennomføres tiltak som reduserer bilens overlegenhet. Alle prognoser og trender viser at Bergen vil fortsette å vokse, og for å unngå byspredning og strukturelle forhold som favoriserer bilbruk, presenterer denne oppgaven diskusjon og forslag som illustrerer hvordan en kan konsentrere fremtidig vekst til Bybanekorridoren. Ved hjelp av knutepunktsutvikling og kompaktbyidéen kan disse bidra til å redusere reiseavstander, tilrettelegge for miljøvennlige transportformer og begrense mulighetene for å bruke privatbil, uten at dette går på bekostning av vår levestandard og livskvalitet. 5 SUMMARY The realization of the Bergen Light Rail indicates a change in the Norwegian land use and transportation politics. Even though the term sustainable development has existed and been used among planners, administrations and politicians during the last 24 years, the actual development has shown that we have not been able to change the negative tendencies of increased pollution and emissions, larger material and energy consumption and lack of consideration of the environment and ecosystems. The first part of this thesis describes why it is so important to plan land use and transportation development in a sustainable way. Chapter 4 gives insight on how the term is being used in norwegian planning guidelines, national and regional plans, and potential consequences if today’s development persists. Strategies and processes to approach sustainable city development are presented in chapter 5, based on existing theory and study results. The Bergen Light Rail provides a unique opportunity to arrange long term land use development along the rail corridor that can strengthen the position of community transport in relation to the private car. It is the struggle to reduce car usage that is the key challenge when planning for sustainable mobility. As long as there are no environmentally friendly transportation systems that can provide the same opportunities as the car, there is no reason to believe that we will face changes in the transportation tendencies we have witnessed since the car revolution the 1960’s. Transition from the private car to public transportation is a large, complicated and time consuming challenge. Studies indicate that improving environmentally friendly transport systems is not sufficient – the advantages of car usage must be reduced as well. Everything points towards a further growth in Bergen, and to avoid urban sprawl and structural scenery that favours car usage, this master thesis presents discussion and suggestions to how future growth can be concentrated to the Light Rail corridor. By implementing transit oriented development as well as the idea of a more compact city, travel distances can be reduced, public transportation possibilities can be improved and car usage can be reduced without interfering with our everyday quality of life. 6 INNHOLD 1 INNLEDNING...........................................................................................................................10 1.1 BAKGRUNN..............................................................................................................10 1.2 MOTIVASJON............................................................................................................12 1.3 PROBLEMSTILLING...................................................................................................13 1.4 AVGRENSNINGER.....................................................................................................13 1.5 TEORETISK OG METODISK UTGANGSPUNKT..............................................................14 1.6 STUDIETS VIDERE DISPOSISJON.................................................................................14 2 METODE.................................................................................................................................15 3 BEGREPER OG DEFINISJONER................................................................................................18 3.1 BÆREKRAFTIG UTVIKLING.......................................................................................18 3.2 BÆREKRAFTIG MOBILITET........................................................................................19 3.3 ENDRINGSKATEGORIER............................................................................................21 3.3.1 0-arealer/uendrete arealer.......................................................................21 3.3.2 Fortetting..................................................................................................21 3.3.3 Transformasjon.........................................................................................22 3.4 BOLIGTETTHET.........................................................................................................22 3.5 BYSONER I BERGEN..................................................................................................22 4 HVORFOR PLANLEGGE FOR BÆREKRAFTIG AREAL- OG TRANSPORTUTVIKLING?..............23 4.1 BAKGRUNN..............................................................................................................23 4.2 GLOBALE KLIMA- OG MILJØUTFORDRINGER.............................................................23 4.3 LOKALE KLIMA- OG MILJØUTFORDRINGER...............................................................24 4.4 TENKE GLOBALT – HANDLE LOKALT........................................................................26 4.5 OVERORDNEDE PLANER PÅ NASJONALT OG REGIONALT NIVÅ...................................27 4.5.1 Miljøverndepartementets retningslinjer...................................................27 4.5.2 St. Meld. Nr. 26 – Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand......28 4.5.3 St. Meld. Nr. 34 – Norsk klimapolitikk ....................................................28 4.5.4 Nasjonal transportplan 2010-2019..........................................................28 4.5.5 Fylkesplan for Hordaland 2005-2008......................................................29 7 4.5.6 Fylkesdelplan for Hordaland – Klimaplan for Hordaland 2010-2020....29 4.6 VISJONER OG OVERORDNET MÅL FOR BERGEN KOMMUNE.......................................30 4.7 DELKONKLUSJON.....................................................................................................31 5 HVORDAN TILRETTELEGGE FOR BÆREKRAFTIG AREAL- OG TRANSPORTUTVIKLING?......33 5.1 SAMORDNET AREAL- OG
Load more

Recommended publications
  • Områdesatsing I Bergen Handlingsplan 2020
    Områdesatsing i Bergen Handlingsplan 2020 Foto: Linda Nordgreen Handlingsplan for Områdesatsing i Bergen for 2020 Bergen Bystyre behandlet i juni 2017 sak om «Områdesatsing i Bergen kommune», og her ble det gjort følgende vedtak: 1. Dagens organisasjonsform videreføres, og det presiseres at det er kommunen som helhet som berøres og skal ha en særlig oppmerksomhet på de nærmere definerte områdene for kommunal områdesatsing. 2. Områdesatsingen slik den er beskrevet i denne sak videreføres i Solheim Nord, i Ytre Arna og i Indre Laksevåg til 2020. 3. Byrådet vil prioritere områdene Loddefjord og Olsvik fra 2018, og det gjennomføres forprosjekt for å vurdere og å identifisere oppgaver og innretning på en eventuell områdesatsing i disse levekårssonene. Bystyret vil følge utviklingen på Slettebakken tett, og vurdere å gå inn med en helhetlig områdesatsing på et senere tidspunkt. I 2020 er områdesatsingen vel i gang med å starte opp arbeidet i de nye levekårssonene Olsvik og Loddefjord. Det ble i 2019 gjennomført forprosjekt og det er utarbeidet programforslag for begge levekårssonene. Til grunn for arbeidet foreligger innbyggerundersøkelser, barnetråkkregistreringer og intervjuer med sentrale aktører i områdene. Det er gjennomført folkemøte i begge områdene og møtene har blitt fulgt opp med arbeidsmøter sammen med interesserte og engasjerte lokale aktører. Sommeren 2019 ble det lagt frem sak for byrådet om dette arbeidet der en vedtok områdesatsing i disse to levekårssonene samt innretningen på arbeidet. Vedlagt er eget handlingsprogram. På tampen av 2019 ble det lagt frem en «Folkehelseoversikt - Levekår og Helse i Bergen», en rapport som føyer seg inn i rekken av de jevnlige levekårsrapportene som utarbeides i Bergen kommune.
    [Show full text]
  • Slettebakken MENIGHETSBLAD 2 -18
    2 -18 Slettebakken MENIGHETSBLAD 2 -18 Vår, påske og konfirma s joner Magasin for Slettebakken menighet Nr 2/18 - årgang 59 www.slettebakken-kirke.no Min kirke – din kirke Misjonsfest for Jeg sitter her og reflekterer litt over hele menigheten menighetens årsstatistikk for 2017. REFLEKSJON: Thor Brekkeflat Jeg synes du skal unne deg og hele familien en tur i kirken en dag, opp - å er kanskje ikke tall og leve det fantastiske kirke - Nrapporter det mest opp - rommet og gi deg selv en byggelige lesestoff man gir annerledes opplevelse. Vi I mange år arrangerte misjons - seg i kast med, men dette er ønsker å være en raus og gruppen Kamerunringen årlig mi - både hyggelig og oppløftende inkluderende menighet for sjonsfest i Slettebakken menighet. lesing. Vi er i sannhet en alle som hører til her på aktiv menighet! Det er ikke Slettebakken, og du er en TEKST: Gunnlaug Bøyum, leder av Misjonsutvalget lite som har skjedd gjennom av dem; uansett hvem du året, og det har vært mange er, uansett hva du bærer et har gått noen år siden aktiviteter for alle alders - med deg av erfaring og Dgruppen sist arrangerte grupper. Vi er i Slettebakken historie, uansett alder og misjonsfest, men nå prøver er også velsignet med gode livssituasjon. vi i det nyopprettede Mi - tall når det gjelder deltakelse sjonsutvalget å ta opp igjen på gudstjenestene, og det Jeg er av den mening at vi denne tradisjonen - i sam - gjør meg glad. trenger å høre til i noe som arbeid med Kamerunringen. er større enn oss selv, og da Vi ønsker å arrangere en fest Siv-Maren Sandvik Samtidig tenker jeg at det er tenker jeg at det å unne seg for hele menigheten, for både plass til flere.
    [Show full text]
  • GREEN STRATEGY CLIMATE and ENERGY ACTION PLAN for BERGEN St Decided by the City Council on September 21 2016
    GREEN STRATEGY CLIMATE AND ENERGY ACTION PLAN FOR BERGEN st Decided by the City Council on september 21 2016 GREEN STRATEGY – CLIMATE AND ENERGY ACTION PLAN FOR BERGEN 2016 2 GREEN STRATEGY – CLIMATE AND ENERGY ACTION PLAN FOR BERGEN 2016 Preface The biggest challenge of our time is anthropogenic climate change. Solving the climate problem requires effort on the part of the general public, business and industry and public authorities. Sustainable growth in the biggest towns and cities is a prerequisite if Norway is to attain its climate goals. Bergen shall be a driving force for renewable energy and green, sustainable business. The City Government’s ambition is for Bergen to become the greenest city in Norway. Green urban development is the key to a sustainable city. Bergen must cooperate more closely with its neighbouring municipalities on new development plans. The pace of development must be increased considerably in order to accommodate the population growth. New development projects that contribute to increased emissions from the transport sector shall, as a rule, not be granted approval. Buildings account for a large proportion of the city’s energy consumption. The City Government will work to promote increased use of more sustainable, efficient land-use solutions such as passive houses, plus houses, green roofs, climate-friendly ventilation systems and the use of solar energy. The municipality has particular responsibility for ensuring that public buildings are as environmentally friendly as possible. The City Government will strengthen its efforts relating to the removal of toxic material in the sea and in the soil, for example in the Puddefjord, in Store Lungegårdsvannet lake and in the Slettebakken area.
    [Show full text]
  • Kyrkjelydsblad for Arna
    Kyrkjelydsblad for Arna NR. 5 • November 2020 • 53. ÅRGANG – Det vakre ikonet som mennesket er, blei formørka i og med syndefallet. Berre Guds fullkomne ikon – Kristus – kan restaurere dette tilsmussa biletet, Guds fullkomne ikon forklarar ikonkunstnar Solrunn Nes. Side 9-11 Med livet på vent Klar for julespelet Ny gudstenesteordning Side 5 Side 2 Side 3 2 KYRKJELYDSBLAD FOR ARNA 4-2020 «Det hende i dei dagar» Emilie og Oda designer kostymer. Tilsette i kyrkja med ansvar for trusopplæring, barne/ungdomsarbeid og arbeid med frivillige har planlagt eit julespel på tvers av generasjonar og arbeidsgreiner. Det overordna målet er å nå alle i Arna med julebodskapen og kjensla av samhald og fellesskap i ei tid prega av isolasjon og einsemd. TEKST OG FOTO: MØYFRID OPHEIM Arna kyrkjelyd har hatt Møtestader som eitt av satsings- områda sine. Mange har arbeidd for å lage gode arrangement der menneske kan møtast på tvers av generasjonar, og der alle kan bidra ut frå eigne føresetnader. Døme på dette er grau tlaurdag kombinert med tiltak for trusopplæring, Open kyrkjestove, Julesalmekveld med Kyrkjekoret og Klubben, og Julefest for alle. Det er vanskeleg å planlegge for advent og jul slik situasjonen er no. Vi opplever at mange menneske saknar å møtast, det gjeld både einslege, eldre og barnefamiliar. Sjølve spelet skal gå føre seg på parkeringsplassen ved kyrkja. Då er vi ute, og det er mogleg for fleire å vere samla på en trygg måte. Rollene i julespelet vert fordelt på søndagsskuleborn, med- lemar i ungdomsklubben, medlemar i Klubben for funksjons- hemma og andre som ønskjer å delta.
    [Show full text]
  • 2015 Programme Bergen International Festival
    BERGEN 27 MAY — 10 JUNE 2015 2015 PROGRAMME BERGEN INTERNATIONAL MORE INFO: WWW.FIB.NO FESTIVAL PREFACE BERGEN INTERNATIONAL 003 FESTIVAL 2015 Love Enigmas Love is a perpetually fascinating theme in the Together with our collaborators we aim to world of art. The most enigmatic of our emotions, create a many-splendoured festival – in the it brings us joy when we experience it set to music, truest sense of the word – impacting the lives of AN OPEN INVITATION recounted in literature or staged in the theatre, in our audiences in unique and unmissable ways, dance and in film. We enjoy it because art presents both in venues in the city centre, the composers’ TO VISIT OUR 24-HOUR us with mirror images of ourselves and of the most homes and elsewhere in the region. important driving forces in our lives. OPEN BANK The Bergen International Festival is an event Like a whirling maelstrom love can embrace in which artists from all over the world want ON 5-6 JUNE 2015 us and suck us in and down into the undertow to participate, and they are attracted to the with unforeseeable consequences. Love unites playfulness, creativity and tantalizing energy high and low, selfishness and selflessness, self- of the festival. The Bergen International Festival Experience Bergen International Festival at affirmation and self-denial, and carries us with is synonymous with a high level of energy and our branch at Torgallmenningen 2. There will equal portions of blindness and ruthlessness a zest for life and art. Like an explorer, it is be activities and mini-concerts for children into the embrace of the waterfall, where its unafraid, yet approachable at the same time.
    [Show full text]
  • The Blue Light Rail a Ferry Network Design Problem with Pickup and Delivery
    Norwegian School of Economics Bergen, Spring 2020 The Blue Light Rail A Ferry Network Design Problem with Pickup and Delivery Kristina Kvalheim Supervisor: Stein W. Wallace Master thesis, Economics and Business Administration Major: Business Analytics NORWEGIAN SCHOOL OF ECONOMICS This thesis was written as a part of the Master of Science in Economics and Business Administration at NHH. Please note that neither the institution nor the examiners are responsible – through the approval of this thesis – for the theories and methods used, or results and conclusions drawn in this work. i Acknowledgements This thesis was written as a part of a Master of Science in Economics and Business Administration, with a major in Business Analytics, at the Norwegian School of Economics (NHH). First of all, I would like to thank Steinar Onarheim from Asplan Viak, Kirsti Arnesen and the involved team from the municipality of Bergen for engagement and providence of useful information. The completion of this thesis would not have been possible without your help. In addition, a great thank you to Mario Guajardo and Yewen Wu for fruitful discussions and guidance when developing the optimization model. IwouldfurtherexpressmysincerestgratitudetomysupervisorSteinW.Wallace,for introducing me to the problem and for great contribution and discussions throughout the process of conducting this thesis. Your engagement and guidance have been of highest level. Thank you. Lastly, I would like to thank for the impeccable support from both friends and family. Norwegian School of Economics Bergen, June 2020 Your name here ii Abstract Urbanization, global sustainability issues and a growing population raises concerns for transportation and city-logistics.
    [Show full text]
  • Zoning Plan for Parts of Bergen Airport, Flesland Proposer's Plan Description and Impact Assessment
    ZONING PLAN FOR PARTS OF BERGEN AIRPORT, FLESLAND PROPOSER’S PLAN DESCRIPTION AND IMPACT ASSESSMENT REVISED FOR 2ND READING DATED 30 MARCH 2012 ZONING PLAN (DETAIL PLAN) W/ IMPACT ASSESSMENT FOR BERGEN AIRPORT, FLESLAND, LAND NO. 109, TITLE NO. 14 ET AL. AVINOR AS P.O. BOX 150 2061 Gardermoen Switchboard: +47 815 30 550 Fax: +47 64 81 20 01 E-mail: [email protected] www.avinor.no Org.no: 985198292 Contact person: Project director Alf Sognefest REPORT TITLE Zoning plan (detail plan) w/ Impact assessment for Bergen Airport, Norconsult AS, Main office Flesland, land no. 109, title no. 14 et al. P.O. Box 626, 1303 SANDVIKA Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Phone: +47 67 57 10 00 CLIENT Fax: 67 54 45 76 Avinor AS E-mail: [email protected] www.norconsult.no CLIENT’S CONTACT PERSON Bus. reg. no.: NO 962392687 VAT Project director Alf Sognefest ASSIGNMENT NO. DOCUMENT NUMBER PREPARED 5008543 01 Mona Hermansen DATE REVISION TECHNICAL QUALITY CONTROL 12 May 2011 01 Ragne Rommetveit 11 July 2011 02 30 March 2012 03 NUMBER OF PAGES APPROVED 140 Ragne Rommetveit 2 1 BACKGROUND AND REASON FOR DRAFT PLAN - SUMMARY Avinor hereby submits a proposal for a zoning plan for parts of the landside at Bergen Airport Flesland. Implementation of this plan ensures that Bergen Airport, Flesland will not be a limiting factor in the positive development for citizens, public activities as well as business and tourism in Bergen and the Western Region. The plan furthermore facilitates increasing the public transport share of traffic to the airport by the construction of a light rail transit (LRT) station at the airport, integrated in the air terminal.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • NY KROHNBORG OPPVEKSTTUN - EN AKTIV MØTEPLASS Arkitektgruppen Cubus
    NY KROHNBORG OPPVEKSTTUN - EN AKTIV MØTEPLASS arkitektgruppen cubus plan arkitektur landskapsarkitektur arkitektgruppen cubus LEVEKÅRSUNDERSØKELSEN BERGEN KOMMUNE Fordeling av levekårsindeks Samlet levekårsindeks, 11 parametre i de ulike levekårssonene Ubebygd Nattlandsfjellet 1,7 Samleindeksen for de enkelte levekårs- 1.7 – 3.4 Bønesskogen 2,6 sonene varierer mellom 1,7 og 9,3. Det 3.4 – 3.8 Fjellsiden sør 2,8 vil si en tydelig tendens til opphoping av 3.8 – 4.3 Rå 2,9 hhv. positive og negative helse- og leve- 4.3 – 4.8 Kyrkjetangen 3,0 kårsfaktorer. 4.8 – 5.5 Morvik 3,4 5.5 – 5.9 Fanabygda 3,5 5.9 – 6.7 Paradis 3,5 6.7 – 7.1 Ytrebygda 3,6 7.1 – 7.6 Eidsvåg 3,8 7.6 – 9.3 Landås 3,8 Rolland 3,9 Smørås 3,9 Hordvik 4,0 Alvøy 4,1 Sædalen 4,3 Flesland 4,4 Sandsli 4,4 Skjold 4,4 Arna 4,8 Nyborg 4,8 Espeland 5,4 Øvre Fyllingen 5,4 Fantoft 5,5 Haukedal 5,5 Nesttun 5,5 Godvik 5,7 Sandviken 5,7 Kronstad 5,8 Gravdal 5,9 Hellen 5,9 Søndre Fyllingen 5,9 Gullfjellet 6,0 Fjellsiden nord 6,1 Minde 6,4 Kjøkkelvik 6,5 Sentrum 6,7 Nygårdshøyden 6,8 Hetlevik 7,0 Solheim sør 7,0 Vågen 7,0 Breistein 7,1 Flaktveit 7,1 Mjølkeråen 7,5 Nordre Fyllingen 7,6 Slettebakken 7,6 Ytre Arna 7,6 Olsvik 7,9 Laksevåg 8,3 Solheim nord 8,5 Loddefjord 9,3 Gjennomsnitt 5,0 40 42 41 Solheim nord Indeks 8,5.
    [Show full text]
  • Bystyregruppens Arbeid Og Seire
    ET GRØNT ÅR BYSTYREGRUPPENS ARBEID OG SEIRE DESIGN: [email protected]. ORG: 996299937 NO. Godt jobbet DE GRØNNEs ET SPENNENDE ÅR - MED DERE BYSTYREGRUPPE FARGER VI BERGEN GRØNT! 2016 ble et år med stor fremgang og en hel rekke gjennomslag for bystyregruppen. Fra å være en mann i bystyret i fire år ble det en meget positiv forandring å Sondre BÅTSTRAND Randi AMUNDSEN vokse til en gruppe på fire faste repre- Gruppeleder / Medlem av Medlem av sentanter. Vi er endelig representert i komiteen for miljø og helsekomiteen alle komiteer, og vi markerer oss på alle byutvikling typer saker. I den forrige perioden måtte Telefon: Telefon: vi naturlig nok konsentrere oss om de 55 56 74 90 / 40 22 63 89 92 63 79 37 grønne kjernesakene, mens vi nå kan vise Epost: Epost: frem den grønne tråden i alt fra skole- til Sondre.Batstrand@ randi.amundsen@ helsepolitikk. bergen.kommune.no hotmail.com Vi merker at de andre partiene tar oss på alvor, og at alle våre representerer har satt seg i respekt i året som har gått. Det gir seg utslag i flere gjennomslag, og førte oss inn i en budsjettavtale med byråd- spartiene. Vi har en god tone med de andre poli- tikerne, og er fornøyde med at det nye Ingrid FJELLBERG Diane BERBAIN Øystein BØNES Fredrik Sundt BREIEN flertallet i større grad lytter til forslag Medlem av Medlem av Vara i komiteen for helse Vara i som kommer fra opposisjonen. Bystyret komiteen for barnehage, finanskomiteen og og sosial, og komité for finanskomiteen har blitt viktigere, og i store saker som skole og idrett gruppesekretær miljø og byutvikling klimaplanen skjer det et godt arbeid i Telefon: Telefon: Telefon: Telefon: komiteer og i selve bystyret.
    [Show full text]
  • Folketelling 1960 Hefte I
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 108 FOLKETELLING 1960 HEFTE I Folkemengde og areal etter administrative inndelinger Tettbygde strøk i herredene Bebodde øyer Population Census 1960 Volume I Population and Area by Administrative Divisions Densely Populated Areas in Rural Municipalities Inhabited Islands STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1963 Tidligere utkommet Folketellingen 1960: Markedstall. Folketellingen 1950: Første hefte. Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet. Hus- samlinger i herredene. Annet » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Kiket, fylkene og de enkelte herreder og byer. Tredje Folkemengden etter hovedyrket i de enkelte kommuner og fylker. Fjerde Oversikt over yrkesstatistikken. Detalj oppgaver for riket. Femte Barnetallet i norske ekteskap. Sjette Personer 15 år og mer etter utdanning. Sjuende Trossamfunn. Åttende Personer født i utlandet. — Fremmede statsborgere. — Bruken av samisk og kvensk. Niende » Husholdningenes sammensetning. Tiende » Boligstatistikk. Population census 1960: Market data. Population census 1950: First volume. Population and area of the various administrative sections of the country. Agglomerations in rural municipalities. Second » Population by sex, age and marital status. The whole country, counties, rural municipalities and towns. Third » Population by principal occupation in the rural and town municipalities and counties. Fourth » A survey of statistics on occupation. Detailed figures for the whole country. Fifth » Fertility of marriages. Sixth » Persons 15 years of age or more by education. Seventh » Religious denominations. Eighth » Persons born abroad. — Aliens living in Norway. — Use of Lappish and Quainish. Ninth » Composition of households. Tenth » Housing statistics. Forord Statistisk Sentralbyrå sender med dette ut hefte I med resultater fra Folke- tellingen 1. november 1960.
    [Show full text]
  • Bergensposten Nr. 4/2014
    Postadresse: epost: [email protected] Statsarkivet i Bergen [email protected] Årstadveien 22 Internett: 5009 Bergen http://www.arkivverket.no/bergen/om.html Tlf: 55965800 http://www.digitalarkivet.no/ De siste utgavene i denne serien: NR.4 desember 2014 17. ÅRGANG 3/2005 1/2006 2/2006 3/2006 1/2007 2/2007 3/2007 1/2008 2/2008 3/2008 1/2009 2/2009 3/2009 1/2010 2/2010 3/2010 1/2011 2/2011 3/2011 4/2011 1/2012 2/2012 3/2012 1/2013 2/2013 Lese Bergensposten på farten?: 3/2013 1/2014 2/2014 3/2014 Bergensposten er en publikasjon som har vært utgitt av Statsarkivet i Bergen siden 1998. Dette er det 40. heftet i rekken. Ansvarlig redaktør: Yngve Nedrebø Ansvarlig for utforming: Tom Myrvold Trykk: Statsarkivet i Bergen Opplag: ca. 1000 Redaksjon avsluttet: Desember 2014 Forsiden: Julekort fra Anna Johnsens Brevkortalbum Omslaget er satt sammen av illustrasjoner fra dette nummeret, og ho- vedmotivet er et gammelt julekort fra rundt 1910. Julekortet stammer fra et ”Brevkortalbum” som Bjørn Davidsen har deponert ved Statsar- kivet i Bergen. Albumet tilhørte hans mormor Anna Johnsen (1878- 1971). ISSN 1501-4436 Innhold Fra redaktøren ........................................................................................... 2 Minneord Ranveig Opheim ....................................................................... 3 Kenneth Bratland og Anita Riise: Opprettinga av Sogn og Fjordane ............................................................. 5 Knut Andersson Kjerland: Bjørnedrap i Granvin hausten 1858 ......................................................... 12 Renathe Wågenes og Gina Dahl: På vei over Atlanteren med feil slekt i kofferten ...................................... 18 Renathe Wågenes: Kirkebøkene forteller om vær ................................................................. 22 Gina Dahl og Renathe Wågenes: Det religiøse valg i 1814 .......................................................................... 25 Runar Jordåen og Kenneth Bratland.
    [Show full text]