Slettebakken 2-14 Slettebakken.Qxp 24.03.14 18:46 Side 2

slettebakken 2-14_slettebakken.qxp 24.03.14 18:45 Side 1

NR. 2/14 – ÅRGANG 55 med artikler og reportasjer fra hele Fana prosti

Olav jubilerer Olav Øgaard har vært tilknyttet Slettebakken menighet i over 50 år. Nå har musikklæreren, kantoren og dirigenten rundet 70. Side 3

Mye å få med seg Også i år samler kirkene kulturarrangementene i påsken under «påskefest- paraplyen». Og det er et imponerende program Påskefest 2014 kan legge frem. Side 2, 5-7 og 22 FOTO: ERLEND ANGELO/KN ERLEND FOTO: Fasteaksjonen 2014 Tragedien i Syria er ett av stikkordene for Kirkens Nødshjelps årvisse fasteaksjon, som i denne våren finner sted i i begynnelsen

av april. Side 12-13 Nikolai «Getsemane» - oljemaleri av til Sparebank- Takk Astrup (1880-1928). stiftelsen for tillatelse til å trykke bildet.

www.slettebakken-kirke.no slettebakken 2-14_slettebakken.qxp 24.03.14 18:46 Side 2

Kjærlighetens vei Marias Menighetens barnehage har et flott opplegg gjennom hele fastetiden. Hver fredag ved samlingen om morgenen påske trekkes det frem fortellinger om vandringen Jesus gjorde for oss frem mot påskens hendelser.

REFLEKSJON AV JORUNN M. JOHNSEN - en fortelling om å Dette kombineres med fin musikk og med at miste sin beste venn barna samler inn gaver i fastebøssene til Kir- kens Nødhjelp. En flott tradisjon som vi prester i kirken ofte får gleden av å være med på. Forestillingen i kirken palmesøndag tar for seg påskefortel- Kjærlighetens vei – det er jo en fantastisk overskrift på fastetiden. Vi sier jo gjerne at vi lingen slik Maria Magdalena kan ha opplevd det, med utfordres til å gå ved siden av Jesus på denne vandringen til graven som en ramme for hennes minner. veien, minne hverandre igjen og igjen på for- tellingene om Jesu fristelser og prøvelser og Gjennom fortelling, musikk og sang Hilde Trætteberg Serkland er skuespil- på hvordan han forberedte seg selv og disi- blir publikum ført tilbake til Jerusalem ler, forteller og sanger, utdannet ved Te- plene på det som skulle skje – den gang da – i for 2000 år siden, og de får oppleve den aterhøgskolan i Gøteborg og Høgsko- Jerusalem. velkjente bibelhistorien sett gjennom len i Oslo. Ådne Svalastog er organist i Vandre ved siden av… Jeg kjenner nok ofte en kvinnes øyne. Det er fortellingen om Voksen menighet og frilansmusiker på at det er mer enn jeg klarer. Det er så altfor Jesu død og oppstandelse, men like mye med erfaring fra det frie kulturfeltet. ● stort dette, så altfor vanskelig. Å gå ved siden en historie om vennskap, glede, sorg og av og se en annen lide, se smertene og påkjen- savn. Om mennesket Maria som opple- 13. 4. kl. 19.30. Kollekt. Arr: Kultur- ningene, se skuffelsen over svik og forræderi – ver å miste sin aller beste venn. utvalget i Slettebakken menighet. å gå ved siden som en passiv tilskuer…vanskelig, synes jeg. Men da er det at budskapet om Kjærlighe- tens vei så klart og tydelig slår inn. Det er noe Påskeutstilling i Slettebakken kirke så stort og ufattelig at mine tanker og følelser knapt kan gripe det. Det Jesus gjorde ved sin Få med deg den niende påske- vandring for oss mennesker blir så stort og utstillingen i Slettebakken kirke. overveldende at min medvandring, ved siden av, for å minnes, for å prøve å gripe og forstå, Vi søker å presentere kunstnere fra Ber- ja det blir nesten litt puslete. gen og Hordaland med varierte ut- Samtidig velger jeg å prøve nok et år og nok trykksformer. Dette er en verdifull måte en fastetid på denne medvandring. Jeg gjør å la kunst møte mennesker innenfor det i håpet om å forstå litt mer, gripe litt mer rammen av et kirkebygg. av den kjærlighet som drev Jesus i hans tje- Årets utstiller er Bente Haugland fra neste. Jeg gjør det i håpet om å bli preget av Os. Om man sammenlikner Bentes denne kjærligheten. I en stille medvandring, i kunstform med en maler, er stoffene åpenhet for hva som kan skje, så kan jo også hennes «palett» og sømmen hennes undere skje med min tro, med mitt håp og «strek». Detaljene skaper selve uttryk- det, laget kirketekstiler og bl.a illustrert med mitt liv. ket. Hun lager tekstilbilder med stor va- bøker for barn. Og så skal det hele riasjon i stoff- og fargevalg, og skaper sitt Utstillingen åpner etter gudstjenesten kulminere i påske- særegne uttrykk ved å kombinere papir, palmesøndag, og vil være åpen i forbin- morgens ufattelige stoff og søm. Uttrykkene er ofte harmo- delse med gudstjenester og andre arran- budskap – graven er niske i figurative komposisjoner. Bente gement fra påske til pinse. ● tom, Jesus lever og vi henter sin inspirasjon fra musikk, tekster skal leve ved og møte med mennesker. Hun har hatt Velkommen! Arr: Kulturutvalget i ham. ● oppdrag for flere kirker i bergensområ- Slettebakken menighet

Levering av stoff: Leveres menighetskontoret eller Annonser: Frode Høyte - [email protected] sendes [email protected] Produksjon: Dragefjellet Media AS, 55 23 25 47 - Digitalfoto: Benytt høy oppløsning. [email protected]. Dropbox kan opprettes etter avtale for overføring av svært store ﬁler. ER Lokalredaksjon: Frode Hjertnes, 928 31 919 - Slettebakken menighetsblad utgis av me- JØM KE IL T nighetsrådet i samarbeid med BKF og de an- M [email protected]> Trykk: Bodoni, Straume dre menighetene i Fana prosti og sendes alle Sentralredaksjon: Redaktør Magne Fonn Hafskor, Deadline neste nummer: Kontakt lokalredaksjonen hjem i menigheten. Vi tar mot artikler av uli- 2 4 9 55 39 04 40 - [email protected] (Kun henvendelser 1 9 6 ke slag og gjerne også tips til reportasjer. Trykksak ang. «fellesstoff» (s 5-12). All annen kontakt: Se s 13. Utgivelsesdag neste nummer: Tirsdag 3. juni

2 april 2014 slettebakken 2-14_slettebakken.qxp 24.03.14 18:46 Side 3

Olav Øgaard jubilerer Observante lesere av Bergens Tidende og Dagen har kanskje fått med seg at Olav Øgaard rundet de sytti den 3. mars i år – en begivenhet menighetsbladet heller ikke har tenkt å la passere i stillhet.

AV FRODE HJERTNES Landsungdomslags kor. For dette og mer til har han mottatt La det likevel være sagt med én Kongens fortjenestemedalje i gang: Å gi en rimelig dekkende sølv og Årstad Bydels Kultur- presentasjon av Olav sitt virke i pris. I parentes bemerket: Det Slettebakken og andre steder i skulle bare mangle. musikkens tjeneste, lar seg sim- pelt hen ikke gjøre på disse si- Tidlig i gang dene – til det er merittlisten altfor omfattende. La oss likevel - Hvorfor ble det deg og kirke- plukke en bukett fra en impone- musikken en gang for nokså rende CV: Han har spilt orgel så lenge siden? lenge han kan huske. Da han var Jeg må nok ha sittet på fanget FOTO: GEIR INGE NEDREBØ åtte ar gammel begynte han i til min far – han «trødde» på lære hos organist Håkon Ham- harmonium (jeg nådde ikke opp gjennom årene. Andre inn- Hildegunn, har stilt opp i alle de mer i Korskirken. Da han var 14 ned) og det sies at jeg kunne trykk som ligger lagret, er da korsammenhenger jeg har del- ble han organist i Fiskarheimen spille julesangene da jeg var tre barnekoret vårt sang i St. Petri tatt, og det har vært til enorm og var samtidig sommervikar i år. Åtte år gammel begynte jeg å kirke i Stavanger der akustikken støtte og inspirasjon for meg. Korskirken og andre kirker. Da ta timer i Korskirken, fra jeg var gjorde klangen spesielt vakker. Heldigvis går musikk-gener i han var 17 ble han organist i 14 vikarierte jeg og siden har jeg Storartet var det også da Mo- arv som andre gener, og slik må Slettebakken (ni år før kirken spilt til gudstjeneste de fleste tettkoret gav meg en rik klang- vi takke slektene før oss som ble bygget). I perioden 1963-70 søndager. Jeg har nok bare glidd opplevelse i den praktfulle Dur- brakte dem videre fra seg. Det er tok han – kun avbrutt av verne- inn i det og egentlig aldri reflek- ham Cathedral i England. Slikt en stor glede å oppdage at egne pliktstjeneste – musikkutdann- tert over noe annet yrke. glemmer man ikke. barn og barnebarn har evnen til nelse ved Bergen Lærerhøysko- - Spesielle perioder eller begi- dyp innlevelse i musikk. Om ev- le og Bergen Musikkonservato- venheter i Slettebakken du ser nene fører til profesjonell mu- Veien videre rium. Han har undervist ved tilbake på med spesiell glede? sikkutfoldelse eller kommer til begge læresteder. Han har sittet - I 1963 begynte Olaf Hille- - Og hva byr så pensjonisttilvæ- uttrykk på andre måter, er kan- i styrer og utvalg; de viktigste stad som prest i Slettebakken. relsen på? Får vi glede av den på skje ikke så viktig. Viktigst er det blant dem (etter eget utsagn) Han fikk stor betydning for Slettebakken? at innsiktsfull opplevelse av mu- Hordaland Skoleorkesterfor- mange – også for meg. Etter ti år - Pensjonisttilværelsen har jeg sikk gir et fellesskap av uvurder- bund (fem år som styreleder), med gudstjenester på Slettebak- ikke planlagt, men det dukker lig verdi. Hordaland Ungdomssymfoni- ken skole og Langhaugen skole, sikkert opp vikartilbud fra ulike - Hva hadde gudstjenesten orkester og Bjørgvin Kirkesang- ble kirken innviet i 1970. kirker. Hva jeg vil gjøre i Slette- vært uten musikken? forbund (ti år som styreleder). Det ble en opplevelse for livet bakken, vil det ikke være riktig - Man skal være forsiktig med for en ung organist og for hele for meg å si noe om nå. Det er å rangere uttrykksformer i guds- menigheten. min etterfølger som skal ha regi- tjenesten. Luther sa det slik på Slettebakken-kor i 50 år - Arkitekturen har alltid gjort en på det – ikke jeg. Slettebak- en 1. påskedag: «Her strekker I Slettebakken har han startet inntrykk på meg. Store opple- ken vil imidlertid for alltid være ikke ordene til – her må det kor; ungdomskor 1964, menig- velser for meg er ofte knyttet til min menighet, og jeg som an- synges»! Ordene og musikken er hetskor 1967, ten-sing 1969, musikk. Min bror og jeg var dre, bør bidra med frivillig inn- avhengige av hverandre. Musik- motettkor 1970 (lagt ned ca. kanskje ikke helt normale ung- sats der det er behov for det. ken (og for så vidt all god kunst) 1975 da halvparten av koret for- dommer – i alle fall lyttet vi - Musikk i familien - du har når inn til noen rom i sjelen der lot Bergen for å studere teologi), gjennom hele J. S. Bachs Mat- spredt noen musikalske gener ordene ikke slipper inn. Uten pensjonistkor 1977, nåværende teuspasjon på radioen hver har jeg forstått? ordene vil imidlertid trosbegre- motettkor 1988 (da barne- og Langfredag (det var den gang - Vi har vært en travel familie, pene være nokså uklart definer- ungdomskoristene krevde å få NRK visste hva påsken dreide og den felles musisering hjem- te. Musikken skal formidle bud- synge 4-stemmig). I tretti år di- seg om) – et verk som har gitt me har ikke blitt så omfattende skapet, men ordene må gi sub- rigerte han Bergen Kristelege meg helt spesielle opplevelser som vi hadde håpet. Min kone, stansen. ●

april 2014 3 slettebakken 2-14_slettebakken.qxp 24.03.14 18:46 Side 4

Min salme Når jeg skal minnes en salme som betyr mye for meg – som gir meg «gåsehud» når den synges – går minnet tilbake til fredsdagene 1945 og spesielt søndag 6. mai.

AV KÅRE HÅLAND Gud signe vårt dyre fedreland, No er det i Noreg atter dag, 1814 tema her i Slettebakken. og lat det som hagen bløma. med vårsol og song i skogen. Da var det valg av representan- Den søndagen kapitulerte tys- Lat lysa din fred frå fjell Om sædet enn gror på ymist lag, ter til stormannsmøtet på kerne i Danmark. I Norge ka- til strand, det brydder då etter plogen. Eidsvoll. Da vi sang denne pitulerte de tirsdag 8. mai og vetter for vårsol røma. Så signe då Gud det gode såd, mest kjente salmen av Elias 1945. På gudstjenesten den Lat folket som brøder saman bu, til groren ein gong er mogen. Blix, kom nasjonalfølelsen fra søndagen tror jeg det var sog- som kristne det kan seg søma. 6. mai 1945. neprest Hans Martinussen … skal vi forandre litt på Den går aldri ut av mitt som forrettet. På slutten av Vårt heimland i mørker lenge låg, første linje. Der skal vi heller minne. ● gudstjenesten sa Martinussen: og vankunna ljoset gøymde. synge «SNART er det i Noreg - Jeg har fått opplysninger Men Gud du i nåde til oss såg, atter dag»! Organisten om at krigen snart er over. Jeg din kjærleik oss ikkje gløymde. skal spille fortissimo, har en forestilling om at tys- Du sendte ditt ord til og vi skal alle synge kerne kommer til å kapitulere Noregs fjell, av full hals». her i Norge ganske snart. Der- og ljos over landet strøymde. for skal vi driste oss til å synge En søndag i den vakre fedrelandssalmen - Men, sa han, - når vi kom- februar var «Gud signe vårt dyre fedreland». mer til siste vers som lyder: kirkevalget i Menighetsmiddag Det blir menighetsmiddag 29. april og 27. mai. Du er velkommen til å komme og spise med oss. Vi møtes 1630 til middag. Etterpå har vi en samling med sang og bibelfortelling. Raskere, høyere, Pris: Voksen: 50 kr, barn opp til 12 år: 30kr. Max 150 kr sterkere! per familie. Vi har fått fornøye oss ved å se på flotte idrettsutøvere konkurrere om medaljer, heder og ære i olympiske leker. Er disse utøverne til inspirasjon eller frustrasjon for deg?

AV INGER MAREN TVEIT som andre ikke fikser. Vi er spørres ikke etter om vi kan bli gode på ulike felter. raskere, nå høyere eller bli ster- Det snakkes og skrives mye om I kirken er vi fellesskapet av kere. Vi skal få lov å være den vi det presset vi utsettes for. Er du alle oss som fikser og ikke fik- er, der vi er. Det Gud vil, er at vi sprek nok, flink nok, pen nok, ser. Noen tenker, noen drøm- skal bli mer oss selv – at vi skal effektiv nok? mer, noen gjør og noen hviler. bruke de krefter og evner vi har Det er lett å undervurdere Og her skal vi få være den vi er, fått. seg selv og tenke at «alle an- med det vi har med oss av kref- Jeg håper vi kan heie frem dre» er så mye bedre enn jeg. ter og egenskaper å dele med hverandre til å bli mer oss selv. De fikser det jeg ikke fikser. fellesskapet, eller med det vi Og at vi kan gledes oss over Og det er helt sant at noen fik- IKKE har av krefter og egen- hverandres seire og ikke la oss ser det jeg ikke fikser, men det skaper, og få nyte godt av at fel- frustrere over det vi selv ikke er også sant at jeg fikser noe lesskapet kan bære oss. For det makter. ●

4 april 2014 felles 2-14 bruk_felles.qxp 19.03.14 20:37 Side 5 Velkommen til Påskefest

Påskens budskap er en fortettet og dramatisk fortelling. Det er en fortelling om hyllest og fest på palme- søndag. Om nærvær, fellesskap og spenning på skjærtorsdag, - smerte, lidelse og død på langfredag. Og endelig; forløsning, glede og fest 1. påskedag.

Gjennom århundrer har denne fortellingen vært utgangspunkt for slitesterke, kunstneriske uttrykk. Noe av denne kunstneriske skatten kan vi oppleve i Bergens kirker også denne påsken. Det er derfor med glede og forventning kulturutvalget i Bergen kirkelige fellesråd (BKF) presenterer programmet for Påskefest 2014.

Gjennom Påskefest 2014 ønsker påskefest- komiteen i Bergen kirkelige fellesråd å synlig- gjøre det meget omfattende og varierte kunstneriske og kirkemusikalske arbeid som skjer i alle våre menigheter. Vi ønsker å løfte frem for et bredest mulig publikum det som faktisk skjer på den kirkelige kulturfront i byen og bydelene. Dette ønsker vi å gjøre både fordi vi tror at kunst og kultur har sin selvsagte egenverdi, men også fordi vi opplever at kunsten ofte virker som døråpner for kirkens påskebudskap.

Vi retter en varm takk til våre kantorer og andre medarbeidere i Den norske kirkes menigheter i Bergen for det omfattende arbeidet som ligger bak hvert enkelt arrangement. Takk også til Bergen kommune for verdifull økonomisk støtte til Påskefest 2014.

Vi ønsker alle en velsignet påske, rik på gode opplevelser i våre kirker!

Torfinn Wang, leder i BKFs kulturutvalg Kjell Bertel Nyland, kirkeverge Medlemmer av BKFs kulturutvalg: Kjetil Almenning, Per Barsnes, Eirik Fluge og Kjerstin Wiken

DØRÅPNER: Kunsten virker ofte som Bla om for å se en oversikt over døråpner for kirkens påskebudskap. hele Påskefest-programmet! FOTO: BKFS KULTURUTVALG

april 2014 felles 2-14 bruk_felles.qxp 19.03.14 20:37 Side 6

PROGRAM Påskefest 2014 ■ ■ Figurteater for barn • Storetveit kirke, lørdag 12. ■ Unge organister Korsvandring i Barneforestillingen «Metamor- april kl. 19. • Bønes kirke, 13. Orgelkonsert med tre unge, rus- lydlandskap fose – sommerfuglens påske- april (palmesøndag) kl. 21. siske organister. Anastasia Igos- Du vil kunne finne ro, og dvele dans» handler om sommerfugl- hina (født 1999), Inessa Kolesova ved Jesu lidelse og død på korset. ■ larvene Åmelise og Larveliten. Musikk for den (født 2000) og Alexander Mik- Korsvandring i kirkerommet til Sommerfuglenes «gjenfødelse» «stille uke» hailov (født 2001). Bergen dom- illustrasjoner og tekster. Hans kan brukes som bilde på Jesu Renessanseverket «Tenebrae kirke, onsdag 16. april kl. 12. Christian Dalgaard og Eirik oppstandelse. Passer barn 0-3 år. Responsories» av Thomas Luis Breivik Minde skaper improvi- ■ Kapellet, Barnas katedral, Ny- de Victoria (1548-1611) møter Kveldstoner serte lydlandskaper. Hver hele kirken, 28. april - 2. mai. Dag- et fantastisk, nytt korverk med Barbro Husdal, sang, Carsten time lesning av lidelseshistorien. forestillinger kl. 10 og 11.30. samme tittel av den skotske Dyngeland, orgel/klaver, Kollekt. Korskirken, 18. april (lang- komponisten James MacMillan Storetv. kirke, ons. 16. april kl. 19. fredag) kl. 12.-17. ■ Kunstutstilling (1959-). Marius Neset (sakso- ■ ■ Påskefestutstillingen i Slettebak- fon), Bergen Domkor dirigert Pasjonskonsert Korsvandring i byen ken kirke åpner etter gudstjenes- av Kjetil Almenning. Bill. kr. Sebastian Blum (cello) og Rune J. Kirkens bymisjons langfredags- ten palmesøndag kl. 11.00. Den 250/200. Bergen domkirke, 13. Klevberg (orgel). Etter konserten vandring starter i Korskirken er tilgjengelig i forbindelse med april (palmesøndag) kl. 18. blir det gudstjeneste kl. 1900. og går opp til Døvekirken ved gudstjenester og andre arrange- Olsvik kirke, torsdag 17. april Sejersberget. Underveis er det ■ menter i kirken fram til pinse. Fra pasjon til påske (skjærtorsdag) kl. 18.00. lesninger fra Jesu lidelseshistorie Årets utstiller er Bente Haug- Orgelmusikk av Bach, Eftestøl og refleksjoner over mennesker ■ land. Mer informasjon: med flere. Ivar Mæland, orgel. Musikalsk meditasjon som lider og føler seg utenfor i www.bentehaugland.no Fana kirke, søndag 13. april (pal- Musikk for cello og orgel ved vår by i dag. Korskirken, fredag Se også Slettebakken menighets mesøndag) kl. 19. Christine Draycott og Jostein 18. april (langfredag) kl. 16. lokalsider i menighetsbladet: Aarvik. Sandvikskirken, torsdag ■ ■ www.slettebakken.menighet.no Gripende fortelling 17. april (skjærtorsdag) kl. 19.00. «Stabat Mater» x 2 «Marias påske - om å miste sin Den tradisjonelle langfredags- ■ ■ Bakke spiller Bach beste venn». Fortelling/sang ved Sorgen og gleden konserten i Bergen domkirke byr Ruth Bakke spiler stykker av bl.a. Hilde Trætteberg Serkland og pi- Meditativ kveldsstund ved Rikke på et vakkert møte mellom to Bach og egne komposisjoner. anist/organist Ådne Svalastog. Wilhelmine Bergflødt-Kvamme, versjoner av den kjente Stabat Velkommen til 45 minutters gra- Se også Slettebakken menighets vokal, Øyvind Bergflødt-Kvam- Mater-teksten. Giovanni Battis- tis konsert i Storetveit kirke, tirs- lokalsider i menighetsbladet: me, klaver, og mannskoret ta Pergolesi og Arvo Pärt. Dom- dag 8. april kl. 12.30. www.slettebakken.menighet.no STRAM. Søreide kirke, torsdag kantor Kjetil Almenning har Slettebakken kirke, søndag 13. 17. april (skjærtorsdag) kl. 18.30. med seg solistene Ranveig ■ Orgelmeditasjon april (palmesøndag) kl. 19.30. Helen Lægreid, Turid Moberg ■ Musikk av Charles Tournemire, Skjærtorsdags- Kirkbride og Tim Lawrence, og ■ Bert Matter og Louis Vierne. Orgelkonsert meditasjon et barokkensemble med den Mariko Takei, orgel. • St. Markus Orgelresitasjoner ved Asbjørn Barbro Husdal, sang, Carsten bergensbaserte barokkfiolinisten kirke, lørdag 12. april kl. 12. Myksvoll. Johanneskirken, tirs. Dyngeland, orgel/klaver. Bønes Stefan Lindvall i spissen. Bill. • Johanneskirken, lørdag 19. april 15. april kl. 12. kirke, 17. april (skjærtors.) kl. 19. kr. 200/150. Bergen domkirke, (påskeaften) kl. 18. 18. april (langfredag) kl. 18. ■ Folketoner og ■ «Her står moren» ■ ■ Påskefortelling i toner improvisasjoner. Pergolesi: Stabat Mater. Hilde Sangkveld på «Stykket «Credo» av Carsten Chris André Lund, sang, Veslemøy Hagen, sopran, Åsne langfredag Dyngeland har pasjons- Øivind Stømer (saksofoner), Kvamme, mezzosopran, Hilary Marianne Juvik Sæbø, vokal, Jon beretningen som tema. Barbro Ben Nordby (perkusjon/ sag) og Foster, fiolin, Julia Dibley, fiolin, Stubberud, orgel og flygel. Husdal, sang, Thomas Nøkling, Ruth Bakke (orgel/keyboards). Hans Gunnar Hagen, bratsj, Bo- Salmer og instrumentalmusikk saks, James Lassen og Per Kom og hør hvor vakkert en sag dil Erdal, cello, Knut Christian som bidrar til å utdype budskapet Hannevold, fagott, Carsten kan synge! Bill. kr. 100/60. Sto- Jansson, orgel. Fridalen kirke, på langfredag. Eidsvåg kirke, Dyngeland, klaver. Linda retveit kirke, tirsdag 15. april fredag 18. april (langfredag) 18. april (langfredag) kl. 19. Bårdsen, oppleser. Kollekt. kl. 20. kl. 11.

Sagen skaper vakker musikk i Ben Hilde Veslemøy Hagen synger Marias påske - i Slettbakken kirke. Wilhelmine Bergﬂødt-Kvamme og april 2014 Nordbys hender. FOTO: JAN-EGIL DYVIK to steder under Påskefest 2014. MALERIUTSNITT TILSKREVET P. DA RIMIN Øyvind Bergﬂødt-Kvamme. felles 2-14 bruk_felles.qxp 19.03.14 20:37 Side 7

PÅSKEFEST FOR ALLE: Mye å glede seg til både for små og store i Påskefest. FOTO: BKFS KULTURUTVALG

Eide, Slettebakken Motettkor, blåsergruppe, Kristen Øgaard, orgel, Olav Øgaard, dirigent. Slettebakken kirke, mandag 21. april (2. påskedag) kl. 19.30. Se egen artikkel om komponisten Egil Hovland på side 14-15. ■ Påskekonsert Membra solistkvartett, Camilla Bjerke, trompet, Johann Sebas- tian Blum, cello, Brith Barsnes Bjordal, sang, Rune Johnsen Klevberg, orgel. Bill kr. 100. Olsvik kirke, søndag 27. april kl. 19.00. ■ Innvielse av hammerklaver Musikk av Bach og Mozart, samt urfremføringer av Chr. Holter og Tomas Block. Collegium Vocale, Bergen. Musikere fra Bergen fil- harmoniske orkester, Hans Knut Sveen, orgel og Knut Christian Jansson, dirigent og klaver. Innvi- else av nytt hammerklaver. Billet- ter 150/100,-. Fridalen kirke, søndag 27. april kl. 19. ■ Korkonsert i Åsane Konsert med koret Prima Vista. Solister: Hanne Hansen, Ellen Williams og Cathrine Snipsøyr. ■ ■ Orgelresitasjon Klassiske perler land, Hilde Veslemøy Hagen, vo- Hallgeir Øgaard, orgel, Lenama- Musikk av J.S Bach, G. Böhm og Åse Solvi, sopran, Jan Erik En- kal, Tore Pettersen, trompet, Jo- ria Gravdal, dirigent. Musikk av F. Martin. Karstein Askeland, or- dresen, tenor, Tatiana Melni- stein Årvik, orgel. Sandvikskir- August Söderman, Heinrich gel. Bergen domkirke, lørdag 19. chenko, alt, Einar Nordtvedt, ken, mandag 21. april (2. påske- Schütz, Trond H. F. Kverno, april (påskeaften) kl. 15. bass, Ines Maidre, orgel og piano. dag) kl. 19. Flor Peters med flere. Åsane Utdrag fra Gabriel Faurés «Re- kirke, søndag 27. april kl. 19.00. ■ ■ Undring ved klaveret quiem», Guiseppe Verdis «Re- Salmekveld ■ «Musikalske refleksjoner i en på- quiem», Felix Mendelssohns Påskens budskap i salmer og mu- Jubileumskonsert skehøytid». Carsten Dyngeland, «Elias» med mer. Bill. kr. sikk. Tomine Mikkeline Eide, 100-årsmarkering for Sigmund klaver. Bønes kirke, lørdag 19. 150/100. Storetveit kirke, søndag sang, Tore Hegdal, piano. Årstad Skage, med utdeling av Sigmund april (påskeaften) kl. 21.00. 20. april (påskedag) kl. 19.00. kirke, mandag 21. april (2. påske- Skages minnepris. Fana manns- dag) kl. 19.00. kor, Fana kyrkjekor med flere. ■ ■ Påskenattsmesser Påskesangkveld Fana kirke, søndag 27. april ■ Bergen domkirke og Sandviks- En vandring gjennom påsketiden Oppstandelsesmesse kl. 19. Se egen omtale på Fana kirken, lørdag 19. april (påskeaf- i salmesang, musikk og bibeltek- Egil Hovlands «Oppstandelses- menighets lokalsider i «God ten) kl. 23.00. ster. Sokneprest Sverre Lange- messe». Kapellan Lars Petter Helge», www.fanamenighet.no

Et nytt verk av James MacMillan Bli med på korsvandring i sentrum Arbeider av tekstilkunstner Bente Haugland, årets påskefest-utstiller i oppføres i Domkirken 13. april. langfredag, med start fra Korskirken. Slettebakken kirke. april 2014 felles 2-14 bruk_felles.qxp 19.03.14 20:37 Side 8

Menighetene i Fana prosti inviterer til –Fanakirken Nylig var det velkomstguds- har gode erfaringer fra arbeid med barn SORGSEMINAR tjeneste i Fana kirke for den nye og unge, både med trosopplæring, drift kantoren, Jan Røshol. Han av åpen barnehage og arbeid blant psykisk utviklingshemmede i Klubb Pluss. kommer fra en tilsvarende stilling Lørdag 5. april 2014 kl 10.30-14.00 Menighetsdeltagelsen i Åsane er også i Åsane, og forlater der en større, og vår satsing på menighetssang Slettebakken kirke, Vilh. Bjerknes vei 31 menighet der det kirkemusikalske har vært enestående. Der er det nok et Menighetene i Fana prosti inviterer etterlat- arbeidet har slått ut i full blomst. utviklingspotensial i Fana, som trenger å te til et seminar om sorg. Det har vært holdt trekke flere barn, unge og familier inn i slike seminar tidligere med gode erfaringer. menighetens liv. Vi vil derfor igjen gi dette tilbudet. TEKST OG FOTO: MAGNE FONN HAFSKOR – Blir dette «Korskolen 2»? – Nei. Jeg satser nå på Fanasolistene, Sorg berører oss på mange måter, og du er – Det er i dag mer enn ti korgrupper som er en solistgruppe som så langt har velkommen, enten det er kort eller lengre innenfor Korskolen i Åsane menighet, medvirket ved 20 gudstjenester og 15 tid siden dødsfallet. med et sted mellom to og tre hundre konserter. sangere, sier han. Fanasolistene har allerede ti sangere, Program: – Du kalles Korskolens far. Hvordan og Røshol ønsker å videreutvikle denne - Hva er sorg og hva gjør den med oss? er det å overlate «barna» til seg selv? gruppen med flere barn og ungdommer. v/sokneprest i Storetveit, Bjarte Holme – Det viktigste for meg er at ting fort- – Men du vil ikke gjøre samme kraft- - Lunsj setter, samtidig som jeg ser at nye krefter løftet for korsang som du har gjort i - Samtale/spørsmål kan bidra med fornyelse når jeg forlater Åsane? - Orientering om tilbud til etterlatte menigheten. Det har vært en målsetting – Jeg får ta en ting om gangen. Kantor (sorggrupper, sjelesorgsamtaler) å kunne trekke meg ut mens virksomhe- Ivar Mæland i Ytrebygda menighet er en ten fortsetter. Jeg vil ikke være noen «sy- fantastisk kollega, og jeg tror jeg kan få Påmelding eller spørsmål: vende far i huset». til en del i fellesskap med han. Ønsket Diakon Kjerstin-Marie Vereide – Hva har vært drivkraften din alle vårt er å utvikle musikklivet i Fana me- Tlf.: 55 59 71 15 disse årene? nighet, slik at den forblir en av Bergens [email protected] – Først og fremst det at barn og unge kirkekulturelle sentre. Diakon Reidun Laastad Dyvik skal integreres i kirkens fellesskap og det Dette tror han det er gode muligheter Tlf.: 55 30 81 17 liturgiske liv. Jeg kjenner stor takknem- for, ikke minst med tanke på befolk- [email protected] lighet for alt jeg har fått være med på. ningsveksten i disse områdene. Han vil Diakon Linda Bårdsen Det er en enestående samarbeidsvilje og også invitere til et samarbeidsmøte med Tlf.: 55 36 22 85 / 483 02 448 raushet i Åsane. kulturlivet, og slik bidra til et bredt mu- [email protected] Rausheten er ikke like stor fra kirkens sikkliv i bydelen. bevilgende myndigheter. Fana og Åsane Velkommen - også om du ikke har fått meldt deg på er begge vekstområder, og begge har en Musikalske barn underbemanning både på kantorer og prester, ifølge Røshol. – Du har tre barn. Er de like ivrige tje- Min sorg – Sentrumsmenighetene har dobbelt nere for musikkens verden? Min sorg er en svart fugl så store ressurser. Dette er en feilforde- – Hehe. Ja, alle tre har gått videre på fredløst på flukt ling innad i det kirkelige landskap. musikkens vei. under vinterlig øde himler. Hans eldste sønn går nå på konserva- Men stundom - toriet i Kristiansand, med datamaskin Kirkekulturelt senter når fuglen stiger høgt nok - som hovedinstrument. Den andre søn- skinner vingene gyllent Jan Røshol har bakgrunn fra tre menig- nen er kommet inn på Operahøyskolen i i skjær av en sol heter. Han begynte som 19-åring i Bor- Stuttgart, mens datteren sang i gospel- som er under horisonten. gund menighet i Ålesund, deretter Bir- koret Mosaikk på fredsprisutdelingen i HANS BØRLI keland i fire år, før han kom til Åsane i Oslo nylig. 1985. Når 54-åringen nå tilsettes i Fana, regner han med at det blir for resten av hans yrkesaktive liv. – Hva tar du med deg til Fana? – Det kan være flere ting. Åsane

Rapping er ikke noe nytt i kirken, det har vi drevet med i to tusen år.

8 april 2014 felles 2-14 bruk_felles.qxp 19.03.14 20:37 Side 9 er den fineste vi har – Alle tre har fått gode impulser, blant annet i Ulset misjonssenters barnehage. Bar- nehage og skole har hatt en viktig rolle i opp- veksten deres, og har nok mye av æren. – Har Korskolen samarbeidet med skolene? – Ikke bare Korskolen, men hele Åsane menighet. Vi har i alle år hatt et godt samarbeid med skolene, både med seminarer for lærere og skolekonserter. – Når du selv skal lytte til musikk, hva hø- EN MANNSALDER I ÅSANE: Jan Røshol kan UNDER TVILLINGTÅRNENE: Sammen med rer du på da? se tilbake på mange gode år i Åsane menig- sangere fra Åsane holdt Røshol konsert på Ellis – Det er litt forskjellig. Mye kor og orgel- het, etter at han ble ansatt der i 1985. Bildet er Island året før terrorangrepet. – Ord blir fattige musikk, selvsagt. Av sangere liker jeg godt tatt i 1989. FOTO: PRIVAT når jeg tenker på dette i ettertid. FOTO: PRIVAT Whitney Houston. Jeg har vært på konsert med henne, og setter pris på hennes sanglige Ellers regner Røshol progrockbandet tradisjonene. Utviklingspotensialet ligger i avtrykk. Hun var en utrolig god solist. Emerson, Lake and Palmer (ELP) som en å trekke flere barn og unge inn i gudstjenes- tidlig inspirasjon, spesielt albumet «Pictures tene og menighetsarbeidet. at an Exhibition», der de rocket opp Muss- orgskijs klassiske verk med samme navn. Livgivende kirkemusikk – Jeg liker slike crossover-eksperimenter, der de tar klassisk musikk og bearbeider – Hva vil du si at dette gir menigheten? den inn i en popsammenheng, sier – Uten barn og unge dør kirken. Man må han, og nevner også band som fornye seg hele tiden. Vi må stadig drive for- Wishbone Ash og Procol Harum. nyelse, ellers risikerer vi å gå baklengs inn i fremtiden. Dette gjelder også konfirmant- arbeidet. I Åsane er konfirmantgudstjenes- Den aller fineste kirken tene viktige begivenheter med høy delta- Nå ser Røshol frem til å arbei- gelse. de i Fanakirken, som han ser – Dette er vel et av kirkens viktigste opp- på som en verdig og flott ram- drag? me for alle kirkelige hand- – Ja, og i denne sammenheng har arbeidet linger. med sang og musikk alltid vært det som har – Den er flittig benyttet, og ført den kirkelige kultus og kultur videre. jeg giftet meg selv der. Åsane Derfor er det viktig å satse på kirkemusikk har også fine kirkerom, men Fa- der mål og middel samsvarer; der arbeidet er nakirken er den fineste kirken vi både integrerende og livgivende. har. Du ser en helhet både i kirke- – Hva med å hente inn moderne uttrykk rom og plasseringen i naturlandska- som hiphop/rap og dans? pet. Min utfordring blir å bringe for- – Rapping er ikke noe nytt i kirken, det nyelse inn i den sammenhengen. Åsane nye har vi drevet med i to tusen år, sier han, og kirke ligger plassert midt i et aktivt handle- viser til at messesang faktisk går tilbake til sentrum, men Fanakirken ligger mer peri- tempelsang i Det gamle testamentet. fert plassert, noe som gjør det vanskeligere å – Kunne du ha invitert rappere til guds- komme til og fra. Slik kan den bli litt opp- tjeneste? høyd, samtidig som den mister noe av den – Det har vi allerede gjort i Åsane, og jeg nærheten til menigheten som vi ser i Åsane, vil gjerne prøve det i Fana også. Men det er poengterer han. ikke et mål at all tekst skal plasseres i kirke- – Så dette er noe du vil jobbe med? rommet. Mange tekster og musikk er ikke – Jeg vil se på mulighetene i de faktiske tiltenkt kirkerommet, og det er heller ikke forhold. Samtidig vil jeg ikke undergrave alle artister som ønsker seg inn der. Så vi har den posisjonen den allerede har, men den omvendte problemstillingen også, sier heller bygge videre på de positive kantor Jan Røshol.

SAMARBEID: – Kantor Ivar Mæland i Ytrebygda er en fantastisk kollega, og jeg tror jeg kan få til en del i fellesskap med han. Ønsket vårt er å utvikle musikklivet i Fana , slik at menigheten forblir en av Bergens kirkekulturelle sentre, sier Jan Røshol.

april 2014 9 felles 2-14 bruk_felles.qxp 19.03.14 20:37 Side 10

VERKSTED: I orgelverkstedet har Jan Egil Vågsholm tøy, og ikke minst et avsug/ventilasjonsanlegg av Organ selvbyg

For Jan Egil Vågsholm er orgel- bygging blitt både livsstil og livsverk.

AV HANS JØRGEN MORVIK

Det er noen år siden menighetsbladet var på besøk hos organist og orgelbygger Jan Egil Vågsholm. Da hadde han akkurat hatt et års permisjon fra organiststillingen i Søreide kirke for å starte sitt store orgelbygg-prosjekt. Han ble ikke lenge. Orgelet var langtfra ferdig på et år, og Jan Egil slut- tet som fast organist i Søreide. Siden har han vikariert en del som organist. Men hele tiden har han hatt orgelet han bygger hjemme som hovedfokus. Og det fyller etter hvert opp en god del av det store huset. – Det går an å demontere uten å ødeleg- ge noe. Alt er satt sammen slik at det går an. Men man må vite hva man gjør, forklarer han. – Det er et ganske avansert puslespill? – Ja. Men jeg har dokumentert alt, så det skal være mulig. – Hvor lang tid går det før alt er ferdig? – Det er vanskelig å si. Jeg håper jeg blir HJEMMEBYGGET ORGEL: ferdig! – Jeg tror ikke noen andre har laget et system der man Egenutviklet verktøy kan bruke alle tre belgene i begge driftsformene, sier Menighetsbladet besøkte ham sist i 2007. Jan Egil Vågsholm. Jeg var imponert den gang, og blir ikke

10 april 2014 felles 2-14 bruk_felles.qxp 19.03.14 20:37 Side 11

m egenutviklet verk- ORGELPIPE: Hittil er rundt 150 trepiper produsert. Det går 50 med til Bøker, film klasse. hver stemme, så han har på plass tre av totalt 20 stemmer. og musikk – rett hjem nist med 9.000 barn får pakker med bibelfortellinger, kveldsbønner og filmer i postkassen tre ganger i året.

AV TURID K. VEVATNE

ygget orgel Den viktigste trosopplæringen, de beste sam- talene og den ærligste undringen skjer i hjem- mindre imponert nå. I verkstedet er det enn å lage trepiper. Det er ikke så mange met. Midt mellom middagsrester, legoklosser nok ikke like klinisk reint som på en ope- deler å ta hensyn til. og sofaputer. rasjonsstue, men det er minst like ryddig. – Hver gang pakken fra Tripp Trapp kom- Her har han brukt orgelbygg-teknikk mer, så er produktene med på å skape rom for Inspirert av tysk orgel for å få det slik han vil ha det. tro, håp og undring hjemme hos oss, sier Ka- Og orgelet bygges etter alle kunstens – Hvor henter du inspirasjon og kunn- ren Kilane (bildet), trosopplærer i Den norske regler – og noen til. Her gjøres alt fra skap fra? kirke og mamma til to små jenter. grunnen av. Ingen plastdeler. Bare tre- – Det finnes faktisk en god del bøker - Jeg og barna mine er spesielt glad i Kirke- verk, skinn og metall. Ingen halvfabri- om orgelbygg. Dessuten er det mye nyt- rottene og Bo og Nora, som vi har blitt kjent kata. Bare utsøkte detaljer med en eks- tig å lære på internett. med gjennom klubben. trem presisjon. Orgel-«skroget» er fer- Han viser til at det blant annet finnes Dåpsklubben Tripp Trapp er et tilbud for dig. Belgsystemet likeså. En god del pi- Youtube-videoer som viser prosessen foreldre, besteforeldre, faddere og andre voks- per er også på plass, så det er mulig å med å lage metallpiper. Hovedinspira- ne som ønsker at barn de er glad i skal få opp- spille på det. Hittil er rundt 150 trepiper sjonskilden hans er Compenius-orgelet i læring i kristen tro. Klubben tilbyr tre pakker i produsert. Det går 50 med til hver stem- slottskirken i Hillerød, men han har også året. Disse er varierte og inneholder bøker, me, så han har på plass tre av totalt 20 hentet ideer fra Frankrike og Nederland. CD-er, DVD-er og andre produkter som stemmer. – Det meste jeg gjør har jeg lært annet- passer for barnets alder og utviklingsnivå. steds, sier han. – Jeg og barna mine er spesielt glad i Kirke- – Men du har også funnet på noe selv? rottene og Bo og Nora, som vi har blitt kjent Støper orgelpiper selv – Orgelet kan spilles både med manuell med gjennom klubben, sier Karen. – Jeg skal ha 200 trepiper til. Det dekker og elektrisk belgdrift. Det er for så vidt – Vi har ledd og grått, pratet om det skumle syv av stemmene, sier han. ingen nyhet. Men jeg tror ikke noen an- og det gode sammen med disse gode figu- I tillegg kommer 13 stemmer med to- dre har laget et system der man kan bruke rene, sier hun. talt 450 metallpiper. alle tre belgene i begge driftsformene. Daglig leder Cecilie Holdø sier at produk- – Og de skal du også lage selv? Jeg tviler ikke på at han har sine ord i tene i klubben, sammen med samtaler og ritu- – Ja, jeg håper å komme i gang med det behold. Jan Egil har prøvd mye under- aler som lystenning, aftenbønner og lignende til sommeren. veis, og vet også at mye gjenstår. Når alt vil kunne styrke fellesskapet i familien, og – Hvordan gjøres det? lages fra grunnen av, så må det bli slik. dessuten gi troen en plass i barnets hverdag. – Fra grunnen det også. Man smelter – Men, Jan Egil, de 20 saueskinnene – Å hjelpe barn til å leve livet og finne me- bly med litt tinn i, og lager plater av dette, som belgene er laget av; du har ikke slak- ningen med det – det er teologi på sitt beste, som så loddes sammen til rørformede pi- tet sauene selv også? sier hun. per. – Nei, så langt har jeg ikke gått. Skin- – Det høres vanskelig ut! nene er nok levert ferdig tilberedt. Et sted Mer informasjon: www.tripptrapp-klubben.no – Muligens, men det går mye raskere må grensen gå!

april 2014 11 felles 2-14 bruk_felles.qxp 19.03.14 20:37 Side 12

Fasteaksjonen 2014: Gi håp til syriske flyktninger

– Altfor mange har sett sine egne søsken og foreldre bli drept. Men hvis jeg kan bidra til at de i det minste øyner et håp om en bedre fremtid, har jeg verdens mest meningsfulle jobb, sier Wejdan Jarrah (32), som gir psykososial støtte til syriske flyktninger.

TEKST OG FOTO: KIRKENS NØDHJELP – Det er klart det går inn på meg. Jeg mø- ter så mange skjebner at jeg ofte må bearbei- Zataari i Jordan er i dag verdens nest største de egne tanker etter lange arbeidsdager for å flyktningleir, med over 200.000 mennesker være rustet til en ny dag i leiren, sier hun. som har flyktet fra borgerkrigen i Syria. Altfor mange – både barn og voksne - har Umenneskelige lidelser opplevd bomberegn eller sett familie, venner og naboer bli drept. Som en konsekvens Firebarnsmoren Dimah, som har søkt til- sliter mange med traumer og søvnløshet. flukt i Zataari, forteller om flere dagers sammenhengende bombing av landsbyen de bodde i. Om rene massakrer på sivilbefolk- Psykisk nødhjelp ningen, om 196 drepte den dagen de flyktet. – Innen mitt fagfelt kaller vi arbeidet vi ut- – Sønnen min på fire år gråter og skjelver fører for psykososial førstehjelp. Det er ak- hver gang han hører et fly, forteller hun. I lei- kurat hva det er. Mange har behov for nød- ren får familien hjelp av Kirkens Nødhjelp hjelp også psykisk, sier Wejdan Jarra (32). og våre partnere. Dimah forteller om et tid- Hun har master i psykososialt arbeid og ligere liv med gårdsdrift, om to døtre som el- handlingene, og vi er svært glade for hjelpen jobber i flyktningleiren Zataari i Jordan for sket svømming og hesteridning. Som drøm- vi får, sier Dimah. å gi håp til syriske flyktninger i en desperat te om studier og solide jobber. I dag er de situasjon. Selv om Jarrah har den rette ut- flyktninger i et ørkenområde der den ubarm- Kirkens Nødhjelps innsats danningen og erfaringen, er det tøft. Mange hjertige solen gjør teltet stekende hett. av menneskene hun møter, har opplevd – Dette er ikke mye til liv, men vi er i det Kirkens Nødhjelp gir nødhjelp til syriske ufattelige traumer. minste i sikkerhet fra de grusomme krigs- flyktninger både inne i Syria og i nabolan- Benyam fikk rent vann Benyam er seks år gammel. Han bor sammen med mamma, pappa og fire søsken i en landsby i Etiopia. Huset deres er helt rundt og har stråtak. Det er ikke så stort, så alle søsknene sover på matter på jordgulvet i stua. På kjøkkenet bor det to kuer, og da gjør det kanskje ikke så mye at de ikke har kjøleskap?

TEKST OG FOTO: KIRKENS NØDHJELP Selv om Benyam bare er seks år gammel, aller mest for alle mammaene og jentene. husker han godt dagen for litt over et år si- Før måtte storesøster Tigist stå opp før so- Pappa Birhanu er veldig flink til å fikse ting den. Da kom det en gruppe arbeidskarer til len og gå to timer til en bekk for å finne som er ødelagt. Det er nok derfor landsby- landsbyen. De hadde med seg en kjempes- vann. Der fylte hun to store plastkanner en har gitt ham ansvaret for å sørge for å tor maskin som bråkte fælt og boret et dypt som hun måtte bære hele veien tilbake. holde vannpumpa i stand. Benyam er ofte hull i bakken. Seksti meter under jorden Ofte var ikke vannet helt rent, og Benyam med pappa til brønnen for å sjekke at pum- støtte boret på en kilde. Det rene, friske, husker at han stadig hadde vondt i magen pa fungerer som den skal. Det er best at han kalde vannet sprutet opp fra borehullet, og og fikk feber. I den nye brønnen er vannet følger godt med, for det kan jo hende at alle som sto og så på klappet og jublet. helt rent, og det er mer enn nok vann til at han får ta over som mekaniker når han blir Brønnen har forandret livet til Benyam alle i landsbyen kan drikke seg utørste og stor? og alle de andre i landsbyen, men kanskje vaske seg rene så ofte de vil.

12 april 2014 felles 2-14 bruk_felles.qxp 19.03.14 20:37 Side 13

HVERDAGSHELT: Wejdan Jarrah i arbeid i ﬂyktningleiren Zataari i Jordan.

FOTO: ERLEND ANGELO/KIRKENS NØDHJELP KNs fasteaksjon • 6.-8. april besøker konfirmanter, unge og voksne alle husstander for å samle inn penger til Kirkens Nødhjelps arbeid. • Gjennom den årlige fasteaksjonen utfordrer Kirkens Nødhjelp oss til å gi penger til beskyttelse og nød- hjelp når katastrofen rammer. • Menighetene landet rundt står for gjennomføringen. Kontakt din nærmeste menighet, hvis du vil bidra ved å gå med bøsse. • Pengene gir KN nødvendige øko- nomiske muskler til å handle raskt når katastrofen rammer. • Du kan støtte aksjonen direkte ved å benytte kontonummer 1594.22.87493, ringe givertelefon 82044088 (200 kroner) eller sende en sms til 2090 (200 kr). • Mer info: www.fasteaksjonen.no

dene. Vi trappet opp innsatsen i fjor høst og psykososial støtte til flyktningene. Hver- fortsetter arbeidet med stor styrke i år. Vi dagshelter, som Wejdan Jarrah, møter vi i Krigen i Syria jobber primært med å sikre tilgang til rent prosjekter over hele verden. Støtten fra nor- vann og hygieniske sanitærforhold. Men ske menigheter gjør at forbildene får mu- • Krigen begynte med demonstra- også mat, pledd, madrasser og telt er viktige lighet til å skape virkelig og varig foran- sjoner mot regimet i 2011. leveranser. Gjennom ACT Alliance og våre dring. For seg selv, for andre og for hveran- • Borgerkrigen har skapt en av de partnerorganisasjoner bidrar vi til å gi dre. største humanitære katastrofene på 70 år. • 10 millioner syrere er rammet. 2,5 millioner, 1/3 av Syrias befolkning, KILDEVANN: I den nye brønnen er vannet er på flukt. helt rent, og det er mer enn nok vann til at • Når en slik katastrofe rammer, job- alle i landsbyen kan drikke seg utørste og ber Kirkens Nødhjelp for å gi flest vaske seg rene så ofte de vil. mulig en sjanse til å overleve. • Behovet er stort i lang tid framover, blant annet i flyktningleirene på grensen til Syria og i gjenoppbyg- gingen på Filippinene. • I Libanon er nå en av tre mennesker syriske flyktninger. Mange har med seg traumatiske krigsopple- velser og er i en elendig forfatning. • KN sørger for rent vann, medisinsk hjelp, tak over hodet og beskyttelse, og jobber sammen med partnere som kjenner forholdene godt. • Mer informasjon: www.syria.unocha.org

april 2014 13 felles 2-14 bruk_felles.qxp 19.03.14 20:37 Side 14 Måne og sol, vindar og hav

5. februar i fjor døde den mannen som kollegaen Harald Herresthal i et minneord kalte «den betydeligste fornyeren av liturgisk musikk i nordisk kirkeliv». Aller best likte han seg på hytten i Saltnes, der han kunne tilbringe timer i skogen eller på sjøen.

AV LISE MCKINNON nye stilen innen kirkemusikken. All ro- BIOGRAFI: De mantikk og føleri skulle bort, inn kom en ﬂeste sitatene i ar- «Det jeg setter mest pris på utenom musikken, streng og objektiv musikkform oppkalt et- tikkelen er hentet er hytta og vannet, og så å gå i skogen», sa han ter den italienske 1500-tallskomponisten fra Geir Harald Jo- selv, og fortalte at han ofte var ute og satte Palestrina. hannessens bok flyndregarn, pilket med snøre eller harpet «Egil Hovland, etter makrell. «Det er ikke slik at naturopple- Englene danser på Allsidige interesser velser inspirerer meg til musikk sånn direkte. tangentene» (Lun- Det triller liksom ikke toner ut av granbaret. Under studiene hadde Hovland fungert de forlag, 1999). Men jeg opplever meg veldig i kontakt med som organistvikar i Glemmen kirke i sin Anbefales varmt! naturen, og det gjør godt» fortalte han. Så går hjemby. Som nyutdannet fra Konservato- også skaperverket og naturopplevelsene riet i 1948 søkte og fikk han stillingen som hånd i hånd med komposisjonene hans, fra fast organist der. Men det skjedde ikke orgelverket «Elementa pro organo» til den uten kontrovers. Gangfløt hadde nemlig «En musikalsk svamp». populære salmen «Måne og sol». også søkt stillingen. Som organist i denne Den gregorianske sangen fikk han servert i kirken ble Hovland værende til han gikk av levende tradisjon under et klosteropphold. og ble pensjonist. En annen opplevelse var deltakelsen på et «Oppdaget» orgelet Det er umulig på et par sider å gi et full- av Ny Musikks kurs i Darmstadt hvor «en Egil Hovland ble født 18. oktober 1924 i godt inntrykk av en så begavet mann og musikalsk svamp fra Fredrikstad sugde til seg Østfold, ett år etter en annen det kom til å stor personlighet som Egil Hovland. Han ny og barrikadestormende musikk fra flere storme kraftig rundt i norsk kirkeliv, og hadde en utrolig arbeidskapasitet, og verdensdeler». Han reiste til Firenze for å som en stund skulle bli en av hans argeste startet sitt eget noteforlag fordi det tok for lære om tolvtoneteknikken hos Luigi Dal- motstandere, nemlig presten Olaf Hille- lang tid å få trykket og distribuert alt han lapiccola, etter å ha hørt noen av hans kor- stad. produserte. komposisjoner i radio. I flere uker var han i Begge Egils foreldre var meget musikal- København hvor Vagn Holmboe var lære- ske. Faren hadde tenkt å bli yrkesmusiker, mesteren, og i USA var det kurs hos Aaron Fornyet kirkemusikken men etter en alvorlig sykdom startet han et Copland. I 1964 ble hans til da mest mo- pølsemakeri i Fredrikstad. Der vokste Egil I 1952 var han med på å stifte foreningen derne opus, tolvtoneverket «Varianti per opp. Selv om gutten var omgitt av sang og Musica Sacra. De arrangerte sommerkurs due pianoforti», oppført i Stockholm. Det musikk hjemme, så ble han en meget mot- for organister, og arbeidet for å vekke inter- ble mottatt med stor entusiasme, noe Hov- villig pianoelev da foreldrene ville at han essen for rytmisk menighetssang i gudstje- land ble litt overrasket over. skulle lære å spille. nestene. Vi assosierer ham kanskje mest Det var ikke før han nærmet seg tenårene med kirkemusikk, men Hovland har også Musikk eller ulyd - og ballett! og hadde fått en annen lærer, at interessen komponert mye verdslig musikk. Et av ble vakt, og da skjedde ting fort. Etter at hans hovedmål var å arbeide for en forny- En helt annerledes mottakelse fikk «Ele- han ble venn med pianoet, «oppdaget» han ing av det kirkemusikalske uttrykket, og menta pro organo» (op. 52), som ble ur- orgelet og ble elev av Søren Gangfløt. Han han hadde en stor nysgjerrighet og åpenhet fremført i Trefoldighetskirken. Den siste bestemte seg for å bli organist, og pendlet for nye strømninger innen den «klassiske» satsen foregår i universet. «Da bruker jeg gjennom studietiden mellom Fredrikstad musikken. På den ene siden var han sterkt aftenhymnen; ’O Kristus du som lyset er’ som og Musikkonservatoriet i Oslo. Arild opptatt av gregoriansk sang, men han var et slags morsetegn som forplantet seg ut i at- Sandvold ble hans lærer i orgelspill, mens like ivrig etter å sette seg inn i tolvtonetek- mosfæren. Kristus som lyset, det eneste håpet i Per Steenberg hadde han i musikkteori, en nikk, elektronisk musikk eller det som i øy- tilværelsen, han som til slutt tar hele kosmos i mann som fikk stor betydning for Egil. eblikket var aktuelt. Da bar det ut i verden besittelse» fortalte han selv. En av anmel- Steenberg var en stor forkjemper for den for å lære, og eventuelt prøve ut selv. derne mente at interessen tapte seg når

14 april 2014 felles 2-14 bruk_felles.qxp 19.03.14 20:37 Side 15

MAKRELLFISKERE: Egil Hovland og sønnen, Tore Hovland, på ﬁsketur. – Jeg tror dette var pappas siste ﬁsketur, sier Tore Hovland. FOTO: PRIVAT

man ikke kunne være sikker på om det musikkbruk i kirkene. Så møtte han en an- to fortsatte samarbeidet, blant annet med man hørte var «musikk eller bare ulyd på nen kamphane; presten Olaf Hillestad. «Allehelgensmesse», som kom i 1970. grunn av teknisk feil i orgelet». Mens det Han hadde vært i England og studert kir- stormet som verst, opplevde han suksess i kelivet der. Blant de nye musikkformer de Urokkelig i troen utlandet. Hjemme ventet nye utfordringer benyttet, var jazz. «Det er jo på en måte og mer bråk. vanntette skott mellom seriøs musikk og mer Gjennom hele sin barndom og ungdom I 1967 ble Hovland bedt om å lage mu- popmusikk. Jeg forstår meg ingenting på pop. hadde Egil nær kontakt med bedehusmil- sikk til en eksperimentgudstjeneste. «Mis- Som kirkemusiker på den tiden gjaldt det å jøet. Men reagerte på den rådende praksi- sa Vigilate» ble en gudstjeneste med bal- holde sin sti ren», sier Hovland om denne ti- sen med å kunne vise til en bestemt dato lett-innslag, og fant første gang sted i den. man var blitt «frelst». «Du ble frelst ved tro, Torshov kirke 14. oktober 1967. Da braket uten noen gjerninger. Så jeg har alltid stått i det løs i pressen: rasende innlegg – ikke min kristne tro. Jeg har ikke hatt noe avbrekk Hyllet Hillestad minst fra dem som ikke hadde vært til ste- og har aldri vært anfektet, heller, av det at jeg de - flommet inn. Dans i kirken, og det av Bladet Norsk Kirkemusikk tok opp kam- ikke hadde noen dato å vise til. Snarere tvert to unge damer i stram trikot! Dessuten ble pen mot popmusikken i flere ledere. I 1967 imot», sier han et sted. Men om troen var nattverden forrettet på en uvant og ny konkluderte en av dem slik: «Mennesker urokkelig, kunne Hovland bli oppgitt over måte ved at menigheten vandret frem og som står mer eller mindre i periferien av kir- prester som han mente ikke brukte Bibelen fikk elementene av liturgene som sto stille kens liv bør ikke få være med å bestemme de som rettesnor. Han sympatiserte med ved alterringen. Ille det også, men dansen kristnes gudstjenesteform». Men Hovland Ludvig Nessa og Børre Knudsen i abortsa- var verst. To år senere ble messen oppført i med det åpne sinn og vilje til å tenke nytt, ken, og var imot kvinnelige prester, men Stockholm uten noen negative reaksjoner. sa: «Du kan ikke stenge kirkedøra fordi du ikke han samarbeidet med dem, for på det liker en stilart. Olaf (Hillestad) var medvir- punktet var han ikke «militant». kende til å åpne øynene mine. Jeg fikk et roms- To kamphaner ligere syn». I 1965 utfordret Hillestad Hov- Bråk hadde det vært gjennom hele 60-tal- land til å komponere melodier til tre av Dette er første del av en todelt artikkel om let, og Egil Hovland var stadig på barrika- hans salmer, noe han gjorde, og de er aller- Egil Hovland. Vi vil rette en spesiell takk til dene i forbindelse med diskusjoner om ede blitt en viktig del av vår salmeskatt. De Tore Hovland for utlån av privat foto.

april 2014 15 felles 2-14 bruk_felles.qxp 19.03.14 20:37 Side 16

Den aller største gaven

Gjertrud Bergseth og familien hennes har vært gode støttespillere for kirken og bedehuset i rundt regnet 100 år.

TEKST OG FOTO: ØYSTEIN PETTERSEN skin. Etter hvert ble hun utdannet drakt- og kjolesyerske. I 13-årsalderen måtte hun Gjertrud har levd et langt liv i Nordås- jevnlig reise til torget i byen for å selge Skjold-området, og gjort en virkelig stor grønnsaker. Da var det opp i tre-tiden, så innsats for bedehuset på Nesttun, Skjold ble hun sammen med andre torgfarere kirke i gymsalen på skolen, og de siste årene hentet av Trygve Sandal som hadde en i kirken som ble oppfylling av en drøm for gammel bil. Vel fremme var det ut på Torg- henne. stikkeren og leie bord til 25 øre, og ved fem- tiden kom byens kjøpmenn og handlet inn for dagen. Skomakeren forlot sin lest – Vi måtte tjene så mye at vi hadde til salt Hun bor nå i Elgveien, med utsikt mot og hvetemel, forteller hun. Menighetsbladet vil presentere og gjøre litt Apeltunveien og Smøråsen, og kan fortelle stas på noen av de mange ﬂotte frivillige fra den tiden da alle kjente alle her, og hun medarbeiderne i menighetene. Tidligere har Myr ble grønnskhage vi møtt en ildsjel i Fana, nå er stafettpinnen i husker dem alle sammen; hvem, hvor og Skjold. Deretter går den videre til Storetveit, hva de drev med. På begynnelsen av 50-tallet flyttet famili- Søreide, Slettebakken, Bønes og Birkeland. Hun er født i 1921 og bodde første del av en til Skjold. Faren gikk da til David livet på Nordås. Bestefaren «Knuta-Johan- Skjold, som var eier av den den gang store nes» var opprinnelig skomaker fra Mjelde Skjold gård (og for øvrig bodde i det hvite – Det var 200 barn som gikk på søndags- på Osterøy, men fikk grei beskjed av sin våningshuset ved kirken til 1965, noe som skolen, forteller Gjertrud. lege om å bryte ordtaket «skomaker bli ved ble omtalt i bladet for en stund siden). Han Etter hvert fikk kirken anledning til å din lest» og kjøpe seg en gård hvis han ville kjøpte en parsell på 20 mål, i området nå- holde gudstjenester i gymsalen. Det var Ei- leve særlig lenger. værende Elgveien og ned til «myren» gil Lehmann som fikk til dette, og også han Dermed kjøpte han gården der Gjertrud (Smøråshagen i dag). Denne myren var som forrettet de første årene, han bodde ble født – på den tiden den største på Nord- vannfylt og ofte oversvømt, og skulle pla- noen år i Skjoldlia. Svært mange var opp ås, der de «fire store» var «Knuta-Johanne- nene om grønnsakhage kunne realiseres gjennom årene engasjert i å sette ut og ryd- sen», «Isakane», «Nilsa-Johannesen» og måtte det drastiske tiltak til. Han fikk hjelp de på plass stoler ved hver høymesse, Gjer- «Karlsane». av bøndene på Nøttveit til å senke «Igle- truds mann Arne var med på dette i 20 år. ren» (Iglatjønn) en meter, ved å sprenge ut utløpet. Møte med Grieg Planla kirke på Nordåstoppen Iristunet (ved Kilden senter) er det eldste, Gjertrud var søndagsskolelærer i 20 år, og Kirke og kristenliv fra 1600-tallet, og det eneste som fortsatt husker hun brukte flanellograf i undervis- står. Bedehuset ved Midtun skole ble bygget i ningen, en slik har vel i hvert fall alle leser- – Det var veldig kjekt å vokse opp der. Vi 1903, og der begynte Gjertruds far, Anton, ne med noen år på baken minner om. Læ- kunne gå fra gård til gård og kjøpe melk, som søndagsskolelærer i 1918. Dette fort- rer for de eldste barna var Kolden, han var fløte og grønnsaker, forteller hun. satte han med i 40 år, til han var over 70. flink å fortelle, og hadde sin egen stil – for En gang en venninne av bestemoren var Gjertrud gikk på farens søndagsskole fra eksempel ville han ikke bruke bilder i på vei til «stølen» for å melke, traff de på en hun var 4 til 8 år. undervisningen, for det hadde de ikke på liten og grå mann i Nordåsmarken. «Hva – Tyskerne for så stygt frem i bedehuset, Jesu tid. Lengselen etter et eget kirkebygg gjør du her, gamle mann? Du ser ikke så bra og gulvet ble helt ødelagt, forteller hun. vokste i denne tiden. Gjertrud var i mange ut», spurte venninnen. «Jeg sitter her og hø- Da krigen var slutt var bygningen derfor i år med i kirkelaget, som arbeidet med å få rer på bekken og skriver noter», svarte han. svært dårlig stand. En tid seinere kom Eigil kirke til Skjold, og en tid satt hun også i Det var Edvard Grieg, som stundom rodde Lehmann (kapellan i Birkeland prestegjeld menighetsrådet. I førstningen var planen å over vannet til Skjoldabukten for å finne fra 1958 og sokneprest i Nordås fra 1971) legge kirken på Nordåstoppen, men flertal- roen. til Anton og sa at «nå hadde han fått leie lo- let i kirkelaget mente det ville bli problema- kaler til søndagsskole på Skjold, hos Vatnøy tisk for mange å komme seg dit. «Gå til Da- i Sætervegen 15, så nå får du se til å starte vid Skjold og spør om å få en tomt av ham», Ble kjolesyerske opp». ble det foreslått. Og slik ble det jo. Midtun skole var ny i 1926, og Gjertrud begynte der i ’28. Hun minnes at hun had- Gudstjeneste i gymsalen Gleder seg til formiddagstreffet de en lærer, Ingrid Åsen, som var så flink til å lære dem søm og matlaging. Seinere dro Da Skjold skole ble åpnet i 1958, ble det Presteboligen ble aktivt brukt i tiden frem Gjertrud til byen og lærte tilskjæring av tøy, snart bedre tider for kirken, mens søndags- til kirken stod ferdig. Kirkekoret øvde der, og en tante lånte henne penger til en syma- skolen startet opp i fire klasserom. og det var bønnemøter, kvinneforum og

16 april 2014 felles 2-14 bruk_felles.qxp 19.03.14 20:37 Side 17

JOHANNES ÅPENBARING: Illus- trasjon fra en italiensk håndskrevet bibel fra 800-tallet. Vårens siste bibeltime I bibeltimene i Birkeland menighetshus blir de forskjellige delene av Bibelen gjennom- gått, og innholdet er gjerne knyttet til aktuelle tema. Etter innledningen er det enkel ser- vering og samtale om temaet.

– Vi er glade for frammøte også fra andre menigheter, sier sogneprest ILDSJEL FRA SKJOLD: Gjertrud Bergseth har vært en trofast kirkegjenger, og vært en av de stør- Ivar Braut, og forteller at temaet ste bidragsyterne til kirkens aktiviteter, både ved å gi av seg selv og ved alle de fysiske gavene denne våren har vært Johannes hun har bidratt med. åpenbaring.

speidere. Storstuen ble kalt for Davidssalen, av. Han og Gjertrud bakte alltid boller, Selv åpnet han forelesningsserien til ære for David Skjold. Da kirken kom, ble grovbrød og julebrød til salgsdisken på jule- med å snakke om oversikt, helhet huset prestebolig som det var ment å være. messen, og disse gikk unna som, vel, varmt og bruk av symboler i Johannes Gjertrud og mannen Arne var flittige kirke- hvetebrød. En gang bakte han flere sekker åpenbaring. Deretter ﬁkk de besøk gjengere, med gudstjeneste om formidda- med grovbrød som han solgte til inntekt for av førsteamanuensis ved NLA gen og bedehuset om kvelden. Fortsatt i en Kirkens nødhjelp. Datteren Kari forteller at Gunnar Johnstad, som snakket om alder av 92 år går Gjertrud på formiddags- folk fortsatt sier at de grovbrødene glemmer De sju sendebrevene (kapittel 2 og treffet. de aldri. 3), og kapellan i Skjold menighet – Alle gleder seg til neste treff, sier hun Bjørn Moe, som snakket om De – Mange har ikke vært vant til å gå i kir- sju seglene (kapittel 6 og 7). «Enerett» på dukkeutstyr ken, men nå kommer de; de liker seg så godt her. Alle som har vært borti julemessen kjenner I vårens siste bibeltime, som hol- Gjertrud som en av de flittigste bidragsyter- des i Birkeland menighetshus ne – i alle år messen har vært arrangert har (Øvsttunveien 29), tirsdag 29. Amputerte beina hun sydd og strikket, klær og sengetøy til april kl. 19.30, vil biskop emeri- Gjertrud går også fortsatt i kvinneforening dukken på hovedutlodningen har hun hatt tus Ole D. Hagesæther holde på bedehuset, det har hun gjort i 40 år, bort- «enerett» på hele tiden. Akkurat nå strikker foredrag om Håpet (kapittel 21 og sett fra ett år da Arne var syk. Her må det hun på en fanatrøye til basar. I et langt liv 22). Velkommen til alle som øn- skytes inn at han måtte amputere begge bei- har hun vært en trofast kirkegjenger, deltatt sker å bli mer kjent med bibelen! na. Dette hindret ham ikke å gå sin daglige aktivt i kristent menighetsliv ellers, og vært tur rundt Hjortevegen, det var ikke snakk en av de største bidragsyterne til kirkens ak- Ta gjerne kontakt: 55 36 22 80 - om å kaste inn årene bare på grunn av noen tiviteter, både ved å gi av seg selv og ved alle birkeland.menighet@ manglende føtter! Arne var baker, 40 år hos de fysiske gavene hun har bidratt med. Hun bergen.kirken.no Martens, noe som kirken har hatt stor glede er en ekte ildsjel.

april 2014 17 felles 2-14 bruk_felles.qxp 19.03.14 20:37 Side 18

Mobbing - ikkje hos oss? Dei fleste av oss kjenner vel ein eller annan som har opplevd mobbing, eller vi har vore utsett for det sjølv – på skulen eller på jobb. Men kva med kristne fellesskap? Finst det mobbing mellom oss? TA ANSVAR: Mobbing gror best i skjul; den misser noko av krafta når det blir tatt fram i lyset. AV UNNDIS BERGÅS, PSYKOLOG Derfor er det viktig at vi tar opp dette temaet. ILLUSTRASJONSFOTO: MAGNE FONN HAFSKOR

Dan Olweus, som har arbeidd med denne ten gir seg utslag i tanker, ord og gjerning- og empati. Vi er begge gudskapte og syn- problematikken i årevis, definerer mob- er. Vi kalles derfor som kristne til å leve i dige menneske. bing slik: «En person er mobbet eller plaget åpenhet og oppgjør med våre liv, både når han eller hun, gjentatte ganger og over en overfor Gud og mennesker. Til hjelp har Undervisning viss tid, blir utsatt for negative handlinger vi fått Guds ord, nattverden, skriftemålet fra en eller flere andre personer». og det kristne fellesskapet». Det er viktig med undervisning om mobbing, særleg for dei som er med i barne- og ungdomsarbeid. Å motarbeida mobbing Kva er mobbing? Vårt ansvar er i tråd med bibelsk etikk og kan godt At dei negative handlingane må føregå Det finst personar som har det som eit samanhaldast med trusopplæringa. Born over ei viss tid og vera av ein viss alvors- handlingsmønster at dei mobbar nokon og unge er i ulike utviklingsfaser som gjer grad er og eit kjenneteikn. Her er personar dei av ein eller annan grunn har valt seg ut, at dei lett kan bli både mobbarar og mob- ulike. Det ein person ikkje tar så tungt, anten med stikkande eller nedlatande beoffer. Dei kan vera usikre på seg sjølve, kan for ein annan opplevast som alvorleg. kommentarar, med stadig å ignorera den og gruppetilhøyrsle er viktig, og dermed Mobbing kan vera verbal eller fysisk, eller andre sine forslag eller argument, eller ved kan ein bli dradd med i mobbing mot ein den kan gå ut på at ein person blir ute- over tid å spreia negative rykte om dei. som til dømes blir sett på som annleis eller stengt. Det kan gå på at det blir spreidd Oppdagar vi slike mønster, har vi eit an- som ein konkurrent. Å setja fokus på dette rykte om personen, at han eller ho blir ut- svar. Dersom det gjeld ein person som driv temaet, betyr ikkje at vi skal sjå mobbing sett for overdriven erting eller fleiping, el- med alvorleg mobbing over tid, bør vi over alt eller gå med ein konstant frykt for ler at personen sine meiningar og vurde- ikkje gå inn i saka åleine. I slike tilfelle er å mobba nokon. ringar blir neglisjert. Også i kristne felles- det stor sjanse for at vi vil møta motstand skap må vi ta dette problemet på alvor. Ein og gjerne manipulerande åtferd. Derfor Vi treng kvarandre! historie illustrerer kva eg meiner: I ei kyr- bør fleire personar vera saman om arbei- kje hadde ein paraply forsvunne i sam- det. Vi kan alle koma til å seia noko sårande el- band med ei gudsteneste. Ein person ut- ler oppføra oss slik at ein annan person i trykte forbausing over at noko slikt skjed- fellesskapet føler seg utestengt. Det betyr Konfronter mobbaren de i ei kyrkje. Ein annan svarte: Det er vel ikkje nødvendigvis at vi har drive med ikkje så overraskande; kyrkja er jo for syn- Viss det er mindre alvorlege og meir spo- mobbing. Men når vi snakkar om temaet, darar. radiske mobbeepisodar vi blir vitne til, kan forklarer det og reflekterer over det, så blir det henda mobbaren er open for å ta imot vi meir i stand til å oppdaga kva tid opp- konstruktiv konfrontasjon. Uansett er det førselen blir uakseptabel. Dessutan kan Mennesket, godt og vondt viktig å førebu seg i samsvar med dei ver- det gjera oss meir audmjuke og klare over I dei felles retningslinjene som fleire krist- diar vi står for som kristne. Det betyr ikkje at vi treng kvarandre. Vi treng tilbakemel- ne organisasjonar har laga med tanke på at vi skal vera unngåande eller vage, men at dingar frå kvarandre. Det kan for eksem- seksuelle krenkingar, står det mellom vi skal vera tydelege på ein respektfull pel handla om å seia frå når vi meiner at anna: «Et kristent menneske, som ved dåpen måte. Aller mest utfordrande er det kan- ein annan har oppført seg på ein uaksep- og troen er gjenfødt til et nytt liv og har fått skje å vera realistisk på at også eg ber i meg tabel måte mot oss. Eller å sjekka korleis del i den nye natur, har fortsatt lysten til det potensiale for å mobba andre. Derfor ein annan person opplevde det dersom vi onde i sitt hjerte.» Martin Luther beskriver treng eg at andre gir meg tilbakemelding- synest at nokon oppførte seg nedlatande denne realiteten med uttrykket «samtidig ar. Dette synet på meg sjølv hjelper meg overfor han eller ho. I slike fellesskap får rettferdig og synder». Denne dobbelthe- dessutan til å møta mobbarar med respekt mobbing mindre grobotn.

18 april 2014 felles 2-14 bruk_felles.qxp 19.03.14 20:38 Side 19

Livspusten

Gud bles livspust inn i mannen sin mene på lekamen. Liksom ein sunn og dagen skal alle nase, så han skulle bli ein levande sterk livspust er viktig for heile kroppens skjøna at eg er i skapning (1. Mos 2.7). Eit dødt vitalitet, slik er Den Heilage Ande alfa og Far min, og at omega for eit engasjert, tenestevillig og de er i meg og eg menneske pustar ikkje. Vi kjenner kjærleiksfullt trusliv. i dykk». replikkane når noko livstruande har hendt: «Er det livsteikn å Det hender at menneske får pustevans- Det andelege spore?» «Ja, han pustar!» Og der kar. Det skjer til dømes når hjarta sviktar. surstoff vi har fått å puste i er Bibelordet, det er pust er det håp! Hjartesvikt fører til vatn på lungene, som dåpen, nattverden og det kristne felles- igjen gir pustevanskar, og dødsfaren er skap i vidaste forstand. Når det blir tyde- stor. Andeleg hjartesvikt kan kvele trusli- leg at Jesus er i oss og vi i han, har Guds AV PROST PER BARSNES vet. Difor er diagnosen «andelege puste- målretta vilje fått gjennomslag i våre liv. vanskar» også grunn til å ta på alvor. Det For når Gud ved tidene sin morgon bles Akkurat som lekamen er symptom på at våre andelege hjarteslag livspust inn i mennesket sin nase, så det har eit livgjevande an- ikkje slår i takt med Guds. skulle bli ein levande skapning, var det dedrag, så har den snakk om heile mennesket med and, sjel REFLEKSJON kristne kyrkjelyd det. Den Heilage Ande har som oppgåve å og lekam. Livspusten blir brukt som bilete på Den hjelpe oss med vår andelege livspust. Heilage Ande. Både livspusten og Den Hjarta er i Bibelen biletet på det sentrum Den sentrale trusstyrkande kjelde er gud- Heilage Ande har det til felles at dei er som Guds kjærleik spring ut frå. Og stenesta. Der blir påskedramaet levande usynlege. Men virkninga er synleg! Guds kjærleik vil at alle menneske skal og nært! Jesu soningsdød og seier over læra sanninga å kjenne, bli frelste, og få døden, opnar nådevegen som fører tilba- Trua på Jesus Kristus lever i kraft av Den del i det evige livet. Difor seier Jesus med ke til det barnekåret hos Gud, som vi mis- Heilage Ande, både i det enkelte prakti- tanke på talsmannen, Den Heilage Ande: te ved Adams fall. Vi kan puste fritt! Når serande kristenmenneske og i fellesska- «Eg vil ikkje la dykk vere att som foreldre- du er til stades i gudstenesta og vi møtest, pen av kristne menn og kvinner i kyrkje- lause born, eg kjem til dykk. Om ei lita får eg lyst til å synge: «Jeg blir så glad når lyden. Kyrkjelyden blir ofte samanlikna stund ser ikkje verda meg lenger. Men de jeg ser deg. Jeg blir så glad, så glad, så glad med ein lekam, og medlemene med leser meg, for eg lever, og de skal leva. Den når jeg ser deg»! Vel møtt! Sommerleir 2014

WALLEMTUNET

Sommerleir er spennende! Du treffer gamle venner og får nye. Finner på mye moro sammen og opplever sosialt og åndelig fellesskap gjennom ulike samvær og bibeltimer. Vi vet at sommerleirene på Wallemtunet for mange er et av årets høydepunkter. Leirstedet vårt ligger i flotte naturomgivelser på Kvamskogen. Det blir lagt opp til tre leirer i sommer: ! "#$ 21.-24.juni: Aktivitetsleir 6.-8 klasse kr. 750,- 24.-27 juni : Tårnagentleir 3.-5 klasse kr. 600,- 27-29 juni: Opp/Ned leir 1.-4 klasse kr. 400,-

www.sondagsskolen.no - [email protected]

april 2014 19 felles 2-14 bruk_felles.qxp 19.03.14 20:38 Side 20

Vil du gjøre en forskjell? Kirkens SOS trenger flere frivillige medarbeidere i Bergen. Vil du gjøre en forskjell for mennesker som har det vanskelig, og samtidig oppleve personlig utvikling? Kirkens SOS er Norges største døgnåpne krisetjeneste på telefon og internett. Du får god opplæring og oppfølging underveis. Innføringskurs starter 17. februar 2014. Interessert? Kontakt Kirkens SOS i Bjørgvin. Tlf 55 32 58 45 - mob 941 83 654 Epost: [email protected] • Mer info: www.kirkens-sos.no/bjorgvin

Mellom hvert menighetsblad... følg med i

Her kan din annonse stå! Tlf.: 55 11 80 10 Fax: 55 11 80 11 Kontakt Frode Høyte Hver fredag: [email protected] Kunngjøring om gudstjenester i Fana Prosti.

E-post: [email protected]

Begravelsesbyrået for og

Tlf 55 13 15 00 www.dbeg.no K Begravelsesbyråkjeden Jølstad

Gi barnet ditt gode verdier med på veiveiene

- vi utførerutførreerr alt det prpraktiskeraakktiske ellereller tilrtilretteleggerreettteelegger Møllebakken Skole er forr ppårørendeårrøørreende som ønskernskerr å gjørgjøreree noe selv en kristen grunnskole med små under visningsgrupper, gode faglige resultater, og et inkluderende miljø som elevene trives i.

Knut Helge Espen T Tomom Heine Polden Polden W Wilsonilson Polden Kontakt oss gjerne ''¡JQWHOHIRQPRELO¡JQWHOHIRQ PRELO for å få vite mer. www.berwww.bergenogomegn.nogenogomegn.no AVD. BERGEN AVD. BERGEN VEST Teatergt.Teatergt. 20 2.etg på Shellstasjonen 5010 BerBergengen Sartor,Sartorr,, 535353 Straume Tlf: 55 21 44 50 Tlf: 55 21 44 50 www.mollebakkenskole.nowww.mollebakkenskole.no [email protected] Tlf: 55 20 71 70

20 april 2014 slettebakken 2-14_slettebakken.qxp 24.03.14 18:46 Side 21

Kort fortalt: Åsane Oasen Sletten Kilden Jeg er Vestlending, og lykken er å rusle en lun sommerkveld langs Bryggen i Bergen!

Vis frem Vestlendingen i deg og velg mellom 31 motiv på ditt Visa kort. Du ﬁ nner motivene på www.spv.no

Bestill blomster på www.toppeblomster.no Tlf: 55 18 03 00

Tlf. 55 27 28 29

Hvem-hva-hvor i Slettebakken Menighetskontoret: Vilhelm Bjerknesvei 31, 5081 Bergen • Prestene treffes etter avtale Tlf. 55 59 71 50 • Faks 55 59 71 59 • E-post: [email protected] - www.slettebakken-kirke.no

Sokneprest Jorunn M. Johnsen Frivillighetskoordinator Menighetens kor, Olav Øgaard Ungdomskontoret 55 59 71 51 - 414 41 143 Ragnhild Bye Garpestad (vikar) 55 28 96 65 55 59 71 56 - www.utslett.no [email protected] 55 59 71 50 - 481 84 037 [email protected] Besøkstjenesten, Anne Ingrid Alme Ungdomsarbeider Harald Øgaard Kapellan Lars Petter Eide 992 59 099 416 38 175 55 59 71 52 - 994 83 804 Søndagsskolen, Jorunn Børve Ask [email protected] Jorunn Børve Ask Eldresenteret Lederkurset, Ruben Dahl Leirvåg 55 59 71 55 - 466 61 504 55 36 14 50 452 64 617 - [email protected] Administrasjonsleder [email protected] Hilde Kayser Rohde Kreating, SNIK, Joakim Soløy Sletten 55 59 71 56 - 988 86 428 Menighetens barnehage Synne Mari Bårholm/Matias Ruud 951 118 04 - [email protected] [email protected] 55 28 40 96 404 86 743 [email protected] Kamerunringen, Inger Steinkopf Organist Olav Øgaard Cellegrupper, Birger Huun 55 13 42 41 55 59 71 53 - 55 59 71 57 Barnehagestyrer 55 28 92 04 - 917 15 464 [email protected] Beate Rommetveit Remme Gave til menigheten? Privat: 55 28 96 65 480 77 505 KRIK, Jostein Eide Bankgiro: 3624.51.12208 902 87 438 Menighetspedagog Speiderne, Jan Thomas Moldung Menighetsråd- Kristin Trætteberg (permisjon) 906 58 242 Hovedleder Ungdomsklubben, leder Jorunn Børve Ask (vikar) Ingrid Fluge Hole - 970 95 284 55 59 71 55 - 466 61 504 Kirketjener Sølvi Hansen [email protected] Inger Maren Tveit [email protected] 55 59 71 22 tlf: 957 90 603

april 2014 21 slettebakken 2-14_slettebakken.qxp 24.03.14 18:46 Side 22

I GUDS HÅND Trosopplæring i Slettebakken Slettebakken- HVA SKJER konfirmantene

FREMOVER? Slettebakken, 4. mai kl 10.30 10. Ole Johannes Stigen 1. William Aarland 11. Aurora Maria Thunes Truyen 2. Adrian Amadeus Helgesen 12. Ingrid Furnes Wiggen «JEG ER TRYGG HOS DEG» - samling for 4. klassinger Andersen Du som blir 10 år i 2014 er invitert til kirken fredag 25. 3. Erik Stokke Dale Slettebakken, 11. mai kl 10.30 april kl. 16.00 - 19.00. Denne ettermiddagen/ kvelden 4. Trude Jonsgar Eikemo 1. Steffen Aarreberg skal vi bruke til lek, mat, bibelhistorie og ulike kreative 5. Madel Bergh Enæs 2. Arngrimur Arnason grupper. Sammen lager vi søndagens gudstjeneste. 6. Lise Fjellanger 3. Simen Frimannslund Avedal 7. Ulrik Tillung Fredriksen 4. Markus Sunde Fossnes 8. Sara Elise Guttormsen 5. Anna Tea Gaassand Når det nærmer seg, kan du lese mer om samlingene på 9. Rudy Damien Haugland 6. Julie Gaassand Greve www.slettebakken-kirke.no 10. Knut Haukeland 7. Anders Fosse Hereide 4.-klassingene vil få egen innbydelse i posten. 11. Ann Linnea Hole 8. Markus Reknes Johannessen 12. Lilja Lauvås Kayser 9. Ane Jæger Larsen Har du spørsmål om trosopplæringen? 13. Herman Liabø 10. Fredrik Tvedt Rustand Kontakt menighetspedagog Jorunn: 14. Eystein Hestholm Listhaug 466 61 504 - [email protected] 15. Amund Soland Slettebakken, 11. mai kl 12.30 16. Åsmund Ken Steien Solberg 1. Filip Johan Angell 2. Helene Dalheim Baptistkirken 4. mai kl 11.00 3. Einar Gangsøy Eide 1. Ruben Tuft 4. Erlend Bjelland Hoff 5. Ronja Risøy Lyngsgård FOTO: TORBJØRN JOHNSEN Slettebakken kirke Slettebakken, 4. mai kl 12.30 6. Åsta Eikanger Måge søndag 25. mai 19.30: 1. Martine Stølen Akse 7. Lars Petter Nordeide 2. Joakim Finsås 8. Ole Nygaard 3. Sofie Nervik Grønås 9. Simen Mosaker Oen 4. Vilde Kristine Uthus Halse 10. Kristin Watnedal Olsen 5. Ingrid Lie 11. Stefan Rabenorolahy 6. Ole Jacob Mattson Lindhjem 12. Ole Aleksander Rakner 7. Andrea Vik Pettersen 13. Jenny Furevik Riise 8. Celine Hægland Schjøtt 14. Håvard Flatebø Trætteberg 9. Fredrik Mathias Smelvær 15. Dalila Trå-Iden Solhaug 16. Sondre Johnsen Åslid SVALBARD KIRKES TRIO

Svalbard Kirke er verdens nordligste, og er lokalisert i Longyearbyen.

Svalbard Kirkes Trio består av Torunn Sørensen, diakoniarbei- der i Svalbard kirke og med korbakgrunn fra Con Spirito og Grex Vocalis, Leif Magne Helgesen, sokneprest på Svalbard siden 2006 og med allsidig prestetjeneste, og Espen Rotevatn, musikkpedagog og kordirigent som arbeider som kateket og kirkemusiker i Svalbard kirke. Espen har også lang fartstid fra ungdomsarbeidet i Slettebak- ken menighet og som dirigent for bl.a. koret «SoundsLikeUs». 13 6. og 7. klassinger var med på Tweens- Trioen ønsker å uttrykke noe av det spesielle med Svalbard Tweenshelg helg til Markhuset i Eksingedal 7.-9. mars. og Svalbard kirke. Repertoaret er hovedsakelig salmer, religi- Temaet for helgen var pinsen og Den Hellige Ånd. Vi fikk fine samlinger og øse folketoner, negro spirituals, liturgiske ledd og samtaler om temaet i løpet av helgen. Men det ble også tid til andre aktivite- norsk/svensk folkemusikk. ter. På lørdagen tok hele gjengen skiene fatt . Vi fant en egnet bålsted og slo oss De har holdt konserter i Longyearbyen, på Bjørnøya, i Ny- ned for å grille pølser. Deretter ble det for noen tid for å få brynet skihoppfer- Ålesund, i Svea, på Utsira, i Tromsø, Alta og - i Roma! ● dighetene, mens andre lekte i snøen og laget huler og borger. På lørdagskvel- den hadde vi underholdningskveld, mens vi koste oss med STORE godteris- Velkommen i Slettebakken kirke søndag 25. mai kl. 19.30. kåler som ble sendt rundt med bruk av «klubb-reglene». Søndag ettermiddag Bill. kr. 100.- Arr: Kulturutvalget i Slettebakken menighet. vendte vi nesen hjemover, trøtte og fornøyde etter den innholdsrike leiren! ●

22 april 2014 slettebakken 2-14_slettebakken.qxp 24.03.14 18:46 Side 23

Livets gang

døpte

Erle Soglo Igeltjørn Milian Riise Libak Kaja Erdal Reinert Bianca Mellingen Ulvedal Vilde Øvreseth Økland Wold Nikolai Smørholm Emelie Kristine Hansen Synne Scheel Kandal Aksel Teodor Vikesund Eirik Engelsen Eide Mathilde Ullestad Frontéri Liam Johan Jones Christopher Nikolai Karneval på Superlørdag Lossius Christian Werner 8. februar var det Edvardsen samlet over 100 Åsmund Engen Igeltjørn mennesker i Sofie Paarup Michelsen Slettebakken kirke Julian Sølvberg til Karneval på Jonas Hamre Logallo Superlørdag. Elmer Rosvold Natalia Skjoldal-Gil Isine Strandenes 7 og 8 åringene var spesi- Dalila Trå-Iden elt invitert denne gangen som en del av trosopplæ- ringstilbudet i menigheten. Vi brukte først tid på vielser å lage til fest; noen laget Sigrun Odberg og over 200 fastelavnsboller, Morten Smørholm Kine Thomassen og Jan Erik Eidnes Luchi Rodriguez og Øyvind Fallet

begravelser

Arvid Martin Natland Erling Myking en gruppe laget fastelavnsris, ring med dyktig ledelse av Norvald Lambrechts andre fikk ansiktsmaling som Kristine Bjånes. Både Spider- Signe Petrine Høvik passet kostymet sitt, mens Man og Pippe Langstrøm- Mary Johanne Nilsen en gruppe akkompagnerte pe fikk vise seg frem. Deretter Rasmus Mikal Blom bandet med rytmein- var det tid for inntak av Sigrid Adelheid strumenter. Etter en god deilige fastelavnsboller Andersson pause med pølse og med krem og syltetøy. Arnt Bjarne Telnes brød, og en andakt Til slutt fikk 7 og 8 hvor vi snakket om faste åringene slå på «piñataen» og karneval, var det klart til den ble ødelagt og for karnevalsfest i kirke- godteriet kom ut til alle rommet. Vi danset og sang i barnas begeistring.» ●

april 2014 23 slettebakken 2-14_slettebakken.qxp 24.03.14 18:46 Side 24 Menighetskalender

gudstjenester Du måtte gå den tunge veg Slettebakken kirke Du måtte gå den tunge veg 6. april, 4. søndag i fastetiden til kross og liding, død og grav. 11.00: Ung messe v/konfirmantene, Takk at det fullført var for meg Lars Petter Eide og Leidulf Øy. den frelsa du meg gav. 13. april, Palmesøndag 11.00: Høymesse ved Jorunn M. Og tenk ein morgon snart vil gry Johnsen. Dåp. Innsamling av faste- då alle som på Jesus trur bøsser. Åpning av kunstutstilling. skal oppstå evig ung og ny 17. april, Skjærtorsdag som Jesu Kristi brur. 19.30: Musikkgudstj. med nattverd AV LILLIAN KVINGE ved Jorunn M. Johnsen, Johann Seb. Blum (cello) og Olav Øgaard (orgel). I Piero della Francescas berømte 18. april, Langfredag verk skildres Jesus nærmest som en 11.00: Langfredagsgudstjeneste ved atletisk renessansefyrste. St Georgs- Jorunn M. Johnsen. korset var brukt av mange nord- italienske bystater. FRESKO FRA 1463-65, 20. april, Påskedag MUSEO CIVICO, SANSEPOLCRO 11.00: Høytidsgudstjeneste ved Lars Petter Eide 21. april, 2. påskedag 19.30: Oppstandelsesmesse ved Per Barsnes og Lars Petter Eide. Slettebakken Motettkor og blåsere Se hva som skjer under ledelse av Olav Øgaard. 27. april, 2. søndag i påsketiden Ung Messe og Pensjonisttreff penhuset i kirken. Påmel- 11.00: Barnas påskegudstjeneste ved fasteaksjon i Slettebakken dingsfrist søndag 25.mai. Lars Petter Eide. Dåp. Menighetens Hilsen oss i komiteen. årsmøte etter gudstjenesten. Søndag 6. april klokken 11 Onsdag 2. april kl. 11.30: 4. mai, 3. søndag i påsketiden er det Ung Messe i Slette- Dagens gjest er Inger Ma- 11-kaffen for 10.30 og 12.30: Konfirmasjonsguds- bakken ved Leidulf Øy, ren Tveit, leder i Slettebak- menn tjeneste ved menighetens prester. Lars Petter Eide, Jorunn ken menighetsråd. Tema: Slettebakken Motettkor deltar. Børve Ask og konfirman- «Å bygge fellesskap» Møter 23. og 30. april og 11. mai , 4. søndag i påsketiden tene. Det er KNs fasteak- 14. 21. og 28. mai i kir- 10:30 og 12:30: Konfirmasjonsguds- sjon og temaet for aksjo- Onsdag 7. mai kl. 11.30: kens underetasje 11-13. tjenester ved menighetens prester. nen og messen er «Sam- Kåre Haaland kåserer om Kreating synger. men for andre». Innsam- «Henrik Wergeland og Kamerunringen 17. mai, Grunnlovsdagen lingen går blant annet til Grunnlovens 200 års jubi- 09.00: Familiegudstj. ved Jorunn M. de katastroferammede i leum» Har møter i Dåpssakristi- Johnsen. 17.mai-frokost etter gudstj. Syria. Konfirmantene skal et i kirken 9. april og 14. være bøssebærere etter Diakonatets sommertur mai kl. 19-21. 25. mai , 6. søndag i påsketiden 11.00: Høymesse ved Jorunn M. gudstjenesten. Hvis du vil onsdag 4. juni Johnsen. Dåp. være bøssebærer eller sjåfør Bli med på årets tur som Andakter på syke- så møt opp til Ung Messe går med buss til Uthella på 29. mai , Kristi Himmelfartsdag eller kom klokken 12.15. Radøy. «Skulestova» er en hjemmene 11.00: Høymesse ved Lars Petter Eide Se side 12-3 tidligere skole som er res- Slettemarken sykehjem: 1. juni, Søndag før pinse taurert og gjort om til sel- Tirsdagene 22. april og 20. 11.00: Høymesse ved Helge Solheim. Åpen kirke skapslokale i gammel stil. mai. Alle dager kl. 11.30. Dåp. Søndagsskole. Her serveres deilig mid- 8. juni, Pinsedag Torsdag (hverdager) unn- dag m/dessert og kaffe, og Kolstihagen sykehjem: 11.00: Høgtidsgudstjeneste ved tatt første torsdag i måne- som vanlig blir det sang og Fredagene 25. april og 23. Jorunn M. Johnsen. den og ut mai måned, er underholdning. På veien mai. Alle dager kl. 12. kirken åpen kl. 11-13. Da stopper vi i Tjorehagen el- Sædalen skole er det mulighet for å slå av ler i en av kirkene i distrik- Slettebakken menighets • 6. april kl. 11.00 en prat og hygge seg med tet. Fremmøte v/ kirken kl. eldresenter • 27. april kl. 11.00 kaffe og vafler. Middags- 09.30. Pris kr. 400.- På- Dagligstuen på Alders- • 4. mai kl. 11.00 bønn kl. 12. Trim i for- melding til Menighets- hjemmet, hver torsdag • 25. mai, friluftsgudstj. kl. 12.00 eningssalen 12.30. kontoret eller på liste i Vå- (hverdager) kl. 17. • 1. juni kl. 11.00