DOCSLIB.ORG

Welcome to the Plahte Estate

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Welcome to the Plahte Estate WELCOME TO THE PLAHTE ESTATE TABLE OF CONTENTS WELCOME • Environmental profile • Media • The area • The story of the Plahte Estate BEFORE ARRIVAL • Booking, payment and cancellation • What is found at the cabin? • Things you need to bring yourself • Tips for preparation • Satellite phone ON ARRIVAL • Meeting place and time • What happens on arrival • Additional guidance DURING THE STAY • Safety • Outboard engines • Activities beyond hunting and fishing • Activities mainly for youth/children ON DEPARTURE • Washing the cabin • Handling of rubbish • Reporting of catches, and the cabin book AFTER RETURNING HOME • Feedback • Booking for next year? • Photographs FOOD FROM NATURE CULTURE AND HISTORY BACK TO SCHOOL: SOME BIOLOGY LESSONS 1 WELCOME We would like to welcome you to the Plahte Estate. We hope that your visit here in ‘our kingdom’ will give you good memories that you will carry with you for a long time, whether they are about hunting, fishing, hiking in the mountains, or being on the fjord. We want your stay to be as good as possible and we therefore offer complete packages that include everything you need in terms of gasoline, electricity, propane, etc. Environmental profile We have a clear objective: to manage all natural resources in a long-term and sustainable manner. We keep the stain on the nature resources at a low level, primarily by limiting the number of people that are allowed into the area. Our philosophy is that one should be able to experience large areas and use the countryside in a traditional way without damaging the natural environment as often happens elsewhere. Most of the cabins are primarily built of local raw materials and we try to be environmentally conscious in all our purchases in the day-to-day running of the business. In the forest there is little final felling, but there are some thinning operations in large plantations that will be mature in 10–20 years. The biodiversity and appearance of grouse habitats are taken into account during felling. There are many large areas of mature forest that are situated such that they could have been exposed to closed logging, or where forest has been left untouched since time immemorial. On the property there can be found one of the largest coniferous forest reserves in the country, and a number of other protected areas. We believe it is possible to use nature without destroying it. We therefore allow reasonable use of the nature around us, such as lighting a camp fire and camping out under the open sky. On the other hand, throwing away rubbish in the countryside is a definite way to cut off any possibility to be allowed to come back. Media On our website there are several thousand pictures of our locations. Most of the pictures are taken by our guests. In addition, some TV recordings can be found on our YouTube channel. • National television TV2: Moose hunt with Vebjørn Rodahl and Ådne Søndral https://www.youtube.com/watch?v=bfrGsnP6lTw • National televison TV2: Grouse hunt with Vebjørn Rodahl and Gerhard Heiberg. https://www.youtube.com/watch?v=45O0CJHFA_U • Discovery Channel has recently made a programme for the TV series ‘Marooned with Ed Stafford’. The programme will be broadcast on TV in autumn 2016. Link coming soon. Anders Lamberg has made a film from one of our watercourses, Urvold. Lamberg is one of Norway’s most capable underwater photographers. Parts of this film have been used in nature programmes for NRK, the BBC and Japanese television. You can see it here: https://www.youtube.com/watch?v=8oE4VyakmJI 2 The area The Plahte Estate is situated in the far south of Nordland, on the border with North Trøndelag. The Plahte Estate is one of the largest privately owned properties in Norway. The total area is approx. 685 km2, and it is thus approx. 40% larger than Oslo county. Although the area is large, the area of productive forest is no more than approx. 50 km2. This, combined with low lumber prices and difficult terrain, means that the main business is arranging hunting, fishing and nature experiences. On the estate there are four different watercourses and a range of habitats from coastal to high mountain. There are several areas that are protected due to their unique biology. 3 The story of the Plahte Estate The story began when Julius Jakhelln from Bodø bought up large forests in Bindal in the 1870s. He started a sawmill at Risøya at the end of Bindalsfjorden to obtain timber for his Spanish timber company. Frithjof Plahte had established himself as a timber merchant in England but moved to Høvik when he, in 1877, went into partnership with his childhood friend Jakhelln. Together they became pioneers for several major Norwegian industrial enterprises. The Spanish timber company changed its name to ‘La Compania de Maderas’ and sailing ships from both Spain and England sourced much of their timber from Risøya. In 1885 the forests of Bindal were thinned out and Risøybruket was closed, at the same time as the Norwegian Parliament adopted a ban on the export of timber from northern Norway. Sawmills and buildings were sold and Frithjof Plahte took over sole responsibility for the estate, which had now become more of an expense than something that generated income. Frithjof Plahte died in 1899 and his widow, Marie Plahte, was left with the estate. She was very attached to Bindal, spent her summers in Terråk and had an unusually large concern for everything and everyone in Bindal right until her death in 1937. In 1908 she handed over the Plahte Estate to her sons Viktor and Herbert Frithjof. They were both bankers and without forestry education, but timber export from Northern Norway was allowed again and the forests had grown well since Risøybruket’s time. They therefore employed a forest manager and had a small sawmill built in Terråk that was named Bindalsbruket. Herbert Frithjof died in 1914 and his son, Frithjof Möinichen, was the sole beneficiary of Herbert’s half of the estate. In connection with the major economic crash in the 1920s, Viktor Plahte mortgaged and later lost his half of the Bindal estate. In 1931 it was bought back by Frithjof Möinichen who in the same year married Asta Poulsson. They moved to Terråk and began construction of the new Bindalsbruket with electricity plants, sawmills, planing mill, carpentry factory, docks, etc. Plahte was a trained forester and became a pioneer in northern Norwegian cultural forestry. Asta and Frithjof M Plahte’s son, Frithjof Herbert, took over in 1964 and further developed the business and the estate. Expansion and modernization measures resulted in the company becoming as efficient as others in the industry. Economic conditions nevertheless meant that the industry encountered difficulties in the 1970s. That in addition to central political industrial decisions made it necessary to refinance the business in 1976. The industry was spun off as a separate company, Bindalsbruket AS, which unfortunately went bankrupt in 2013. Simone and Frithjof H Plahte’s son, Frithjof Möinichen Plahte, and his wife, Linda Arlén Flåten Plahte, are the fifth generation to manage the Plahte Estate. They are the third generation to live permanently in Terråk. In 2004 Frithjof took over the estate, and operate it today with the same long-term management as the generations before them. Linda and Frithjof M have three children: Asta Marie, Inger Arlén and Frithjof Erik. Here you can see a couple of old films from the 1930s that show old Terråk and the start of Bindalsbruket: Bindalsbruket in its infancy, part 1: https://www.youtube.com/watch?v=vT4w-btIADU Bindalsbruket in its infancy, part 2: https://www.youtube.com/watch?v=aGytAnJlTkg 4 5 BEFORE ARRIVAL Booking, payment and cancellation Once you have decided on your destination and cabin, you will receive an order confirmation, an invoice and a product description that provides practical information about the place you are going to. Within the first 7 days after booking you have the right to cancel the agreement and receive a full refund. After this period you are bound by the agreement and must pay the rental amount, regardless of whether you use your rights to hunt/fish under the agreement or not. You still have the right to terminate the agreement if illness or other circumstances beyond your control make it impossible to make use of the agreement. In that case the Plahte Estate will retain a cancellation fee equivalent to 10% of the rental fee providing that there is more than 8 weeks left until the agreed arrival date. For cancellations less than 8 weeks before the agreed arrival, the entire rental sum is payable. If the Plahte Estate is able to obtain other tenants for the agreed period, you are entitled to a refund of an amount equal to the rental price that the Plahte Estate obtained from the new tenant, minus the deposit. The refund must not exceed the amount you originally paid. What is found at the cabin? For detailed information: see product sheet for that cabin. Duvets and pillows: With the exception of Glømmen and Kalvvatn, these are found in all cabins, but in many of the cabins an additional mountain shelter is included, so it can be sensible to bring a sleeping bag. Bedclothes: Included for Sagmestereidet, Kalbekkvika and Fra Granbostad Urvold. For many of the other cabins you can rent bedclothes if you wish. Bring your own towel/s. Candles, paraffin lamps, paraffin, propane gas, firewood: Available in all cabins. Kitchen equipment, cutlery, utensils, detergents, toilet paper, matches: Available in all cabins. Solar panel with USB charger and 230 V converter: Available in most cabins.
Load more

Recommended publications
  • A Rb-Sr Age Study from the Mos Jøen Unit, Helgeland Nappe Complex, and Its Bearing on the Timing of Tectonometamorphic Events W
    A Rb-Sr age study from the Mosjøen unit, Helgeland Nappe Complex, and its bearing on the timing of tectonometamorphic events within the Uppermost Allochthon, Central Scandinavian Caledonides, Norway B. O. TØRUOBAKKEN & M. MICKELSON Tørudbakken, B. O. & Mickelson, M.: A Rb-Sr age study from the Mosjøen unit, Helgeland Nappe Complex and its bearing on the timing of tectonometamorphic events within the Uppermost Al­ lochthon, CentralScandinavian Caledonides, Norway.Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 66, pp. 263- 270. Oslo 1986. ISSN 0029-196X. The Mosjøen unit within the Helgeland Nappe Complex is made up of a polydeformed supracrustal sequence consisting mainly of greenschists, greenstones and layers of calcite and dolomite marbles, which have been intruded by large masses of igneous rocks ranging in composition from gabbroic to granitic. The main structural elements and the metamorphic maximum are related to the 02- deformation. The Mosjøen gabbro, yielding an igneous Rb-Sr mineral isochron age of 420 ± 8 m.y. (10 = .70412 ± .00003), was emplaced during the 02 event. A 433 ± 11 m.y. total rock Rb-Sr isochron was obtained for a granitic dyke crosscutting the 02 structures. The geochronological data are inter­ preted to indicate a Silurian age for the main tectonometamorphic event (02) in the Mosjøen unit. Previous geochronological studies from other parts of the Uppermost AUochthon demonstrate strong early Caledonian (late Cambrian to early Ordovician) metamorphism and deformation prior to Sil­ urian deformation. The present tectonostratigraphic sequence within the Uppermost Allochthon was established during the main Caledonian thrusting event in the late Silurian to early Oevonian. B. O. Tørudbakken & M.
    [Show full text]
  • Oppstart Av Verneplanarbeid I Brønnøy, Bindal Og Vefsn
    «MOTTAKERNAVN» Saksb.: Ragnhild Redse Mjaaseth «ADRESSE» e-post: [email protected] Tlf: 75531559 «POSTNR» «POSTSTED» Vår ref: 2017/554 Deres ref: «REF» Vår dato: 10.03.2017 Deres dato: «REFDATO» Arkivkode: 432.1 Oppstart av verneplanarbeid i Brønnøy, Bindal og Vefsn Fylkesmannen i Nordland melder hermed oppstart av verneplanarbeid for Ursvatnet, Oksbåsen, Eidvatnet og Etterseterbekken i Brønnøy, Bindal og Vefsn kommunar. Oppstartsmeldinga er i samsvar med § 42 i Naturmangfoldlova. Aktuell verneform er naturreservat, jamfør § 37 i Naturmangfoldlova. Offentlege føringar og frivillig vern Gjennom behandling av Stortingsmelding 25 (2002-2003) slutta Stortinget seg til Regjeringa si innstilling om ei kraftig opptrapping av skogvernet i Norge. Meldinga inneheldt viktige prinsipp og satsingsområder for skogvernet. Det vart blant anna lagt til grunn av eit utvida skogvern skal følgje dei fagleg anbefalingane i NINA rapport 54/2002: «Evaluering av skogvernet i Norge». I meldinga vart frivillig vern trekt fram som ein viktig strategi for det framtidige skogvernet i Norge. Frivillig vern inneber at grunneigar tilbyr staten vern av eigen skog. Miljøvernmyndigheitene vurderer tilbodet og set i gang naturfaglege registreringar for å kartlegge verneverdiar. Dersom området som er tilbode inneheld kvalitetar nok til at det er aktuelt å fremje eit verneforslag skal det gjennomførast forhandlingar med grunneigar om avgrensing, verneforskrift og økonomisk erstatning. Områda som er foreslått for vern er kome fram gjennom ordninga med frivillig vern i skog. Det er foreløpig ikkje inngått skriftleg avtale mellom skogeigarane og staten, men skogeigarane har gitt løyve til at arbeidet med verneplanen kan setjast i gang. Før vernevedtaket vil ein avtale om erstatning forhandlast fram mellom dei berørte grunneigarane og staten.
    [Show full text]
  • Hemnesberget Ran Orden 12 Nesna Sandnessjøen
    GUIDE 2017 – magic and real www.visithelgeland.com R T I G R U T H U E N Slettnes Kinnarodden Gamvik Knivskjelodden Nordkapp Mehamn Omgangs- Gjesværstappan Tu orden stauren Hjelmsøystauren Hornvika Skjøtningberg Kjølnes Helnes Skarsvåg Tanahorn Gjesvær Sværholt- Kjølle ord Kamøyvær Finnkirka MAGERØYA klubben NORDKYN- Kvitnes Berlevåg Sand orden Fruholmen HALVØYA Makkaur H Skips orden ongs orden U Sværholdt K RT HJELMSØYA Sarnes I G R Nordvågen Ki ord Store Molvik Veines U T Ingøy Dy ord Skjånes E N Havøysund Måsøy Honningsvåg Eids orden Kongs ord Sylte ordstauran Gunnarnes Hopseidet Hops orden Tu ord Båts ord Hamningberg Troll ord/ a v Kå ord Lang ordnes l ROLVSØYA Gulgo e d Sylte ord Sylte orden Selvika r Bak orden Lang orden o Rygge ord SVÆRHOLT- s Hornøya g Lakse orden HALVØYA Nervei Davgejavri n N o E K lva Vardø T Sylte orde U Rolvsøysundet R Laggo Tana orden Qædnja- G Repvåg Oksøy- I Sne ord javri vatnet T R PORSANGER- Store Veidnes Akkar ord U VARANGER- H Slotten HALVØYA Tamsøya Bekkar ord HALVØYA VARANGERHALVØYA Kiberg Revsbotn Lebesby Langnes NASJONALPARK K Forsøl Lille ord Smal orden omag Skippernes Skjånes Sund- J elv a a vatnet Austertana k Revsneshamn Smal ord o Ska Komagvær b l lel Lundhamn s v Helle ord e R I ord l u v Langstrand s Ruste elbma a Hammerfest s v a l e Vestertana lv Nordmannset Iordellet e KVALØYA a Friar ord y Sandøybotn Kokelv Sandlia Lotre 370 moh b Falkeellet Rype ord Smør ord e g Dønnes ord Slettnes r 545 m Sand orden Porsanger orden e Kjerringholmen Akkar ord B Stuorra Gæssejavri Masjokmoen Sørvær Lille
    [Show full text]
  • Verneplan for Lomsdal-Visten I Brønnøy, Grane, Vefsn Og Vevelstad Kommuner I Nordland Fylke
    Miljøverndepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Erik Solheim Ref.nr Saksnr Dato: 29.05.09 Verneplan for Lomsdal-Visten i Brønnøy, Grane, Vefsn og Vevelstad kommuner i Nordland fylke 1. FORSLAG Miljøverndepartementet (MD) legger med dette fram forslag til verneplan for Lomsdal- Visten i Brønnøy, Grane, Vefsn og Vevelstad kommuner i Nordland fylke. Verneforslaget omfatter: 2 2 • Lomsdal-Visten nasjonalpark ca. 1102 km hvorav ca 6 km sjøareal i kommunene Brønnøy, Grane, Vefsn, Vevelstad • Strauman landskapsvernområde: ca. 32 km2 i Vevelstad kommune. Forslaget omfatter totalt ca. 1134 km2 hvorav det i den foreslåtte nasjonalparken er Ca 53 % statlig grunn, og 47 % privat grunn. Det foreslåtte landskapsvernområdet ligger på privat grunn. 1.1 Hjemmelsgrunnlag Den foreslåtte nasjonalparken utgjør et stort sammenhengende naturområde, som i det vesentlige er uten tekniske inngrep. På denne bakgrunn foreslås fjellområdene og fjordlandskapet mot Velfjorden etablert som nasjonalpark i medhold av naturvernloven § 3. Området fra Strauman mellom Indre Visten og Lakselvvatnet og innover Sæterdalen er et egenartet og vakkert naturområde med nasjonale landskapsverdier og store opplevelseskvaliteter knyttet til helhet og variasjonen av naturen fra fjord til fjell. Området er foreslått vernet som landskapsvernområde etter naturvernloven § 5. 1.2 Verneverdier De to verneområdene vil bevare et stort og tilnærmet urørt naturområde og et variert kystlandskap fra fjord til fjell på Helgeland. Landskapet er storslått med trange elvedaler og storforma juv, og høyfjellsplatåer og tinder. Området har stor geologisk variasjon og har flere spesielle grotter og karstformer. Det er registrert flere svært 1 viktige naturtyper som kalkrike områder i fjellet, kalkskog, bekkekløfter og rik edellauvskog. 44 rødlistearter er registrert, bl.a.
    [Show full text]
  • Sedelighetssaker På Helgeland
    Sedelighetssaker på Helgeland En undersøkelse av sedelighetssaker på tinget, og sedelighetsforbrytere i møte med retten, kirken og lokalsamfunnet på Helgeland 1717-1736 Silje Drevland Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi og historie (IAKH) UNIVERSITETET I OSLO Våren 2016 I II Sedelighetssaker på Helgeland En undersøkelse av sedelighetssaker på tinget, og sedelighetsforbrytere i møte med retten, kirken og lokalsamfunnet på Helgeland 1717-1736 av Silje Drevland Masteroppgave i historie Universitetet i Oslo Våren 2016 III Copyright Silje Drevland 2016 Sedelighetssaker på Helgeland - en undersøkelse av sedelighetssaker på tinget, og sedelighetsforbrytere i møte med retten, kirken og lokalsamfunnet på Helgeland 1717-1736. Silje Drevland http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Forord Først og fremst vil jeg rette en stor takk til min veileder Hilde Sandvik. Hennes arbeid som historiker og rolle som veileder har vært til stor støtte og inspirasjon. Takk også til alle på torsdagskollokviene på håndbiblioteket. Jeg har lært mye gjennom å få lese deres oppgaver, og de har gitt meg uvurdelige tilbakemeldinger på mitt eget arbeid, det har vært en utrolig nyttig og fin prosess. Takk også til Knut Skorpen ved bygdebokkontoret i Vefsn, for oppmuntring og hjelp til å orientere meg i kildene tidlig i arbeidet med oppgaven. Takk til familien min, som har vært til stor støtte gjennom hele utdanningen min og som alltid stiller opp når jeg trenger det. Takk til Bjarte, som ikke bare har holdt ut med mitt vekslende humør gjennom måneder med høyt stressnivå, men også latt meg leve i god tro om at det er helt normalt å sitte våken til 3 og 4 på natta for å lese om hva de drev med på Helgeland for 300 år siden.
    [Show full text]
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
    [Show full text]
  • Lokalhistorisk Litteratur Om Helgeland
    Per Smørvik Lokalhistorisk litteratur om Helgeland 1970-1994 Du kan søke i registeret ved å bruke Ctrl + F ISBN: 82-90148-74-7 - Trykk: Rønnes Trykk as. Forord Helgeland Historielag har sett det som ei oppgåve å gi ut eit oversyn over lokalhistorisk litteratur som har tilknytning til Helgeland. I det heftet vi no presenterer, har vi valt å avgrense tidsrommet til 1970-1994. Å lage eit fullstendig oversyn over alt som har komme ut, er uråd. Men vi trur vi har fått med det meste, og vonar at oversynet vil bli til hjelp for alle som er interesserte i lokalhistorie. Vi vil tru at også biblioteka og skolane vil ha nytte av heftet. Under arbeidet med heftet er opplysningane henta inn frå mange ulike hald, og i nokre tilfelle kan opplysningane vere ufullstendige. Slikt vil vi gjerne ha greie på, og vi vil også ha tips om publikasjonar som eventuelt ikkje er komne med i oversynet. Ansvarleg for heftet har adressa Snevn. 23, 8650 Mosjøen. Publikasjonane er ordna etter kommune. Ein del titlar gjeld større område. Dei er enten tatt med til slutt under "Helgeland", eller dei er ført opp under fleire kommunar. Merk elles at omgrepet "forfattar" er bruka noko vidare enn i vanleg bibliotekssamanheng. Det er gjort slik fordi det elles ikkje ville ha komme fram kven som står bak arbeidet med boka/heftet. Det finst ei mengd ulike rapportar som gjeld forhold på Helgeland. Med nokre få unntak er desse ikkje tatt med. Om ein skulle tatt med slike rapportar, ville det sprengt ramma for heftet.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Verneplan for Ursvatnet Etterseterbekken Oksbåsen Og
    + Verneplan for skog – frivillig vern Høring av forslag om vern av fire områder i tre kommuner i Nordland Miljøvernavdelinga Rapportnummer/år Foto: Forsidebilde: Ingvild Gabrielsen/Fylkesmannen i Nordland 1 Navn på rapport Forord Innholdsfortegnelse Oppsummering .................................................................................... 4 1 Innledning ...................................................................................... 4 2 Lovgrunnlag .................................................................................... 5 3 Verneplanposessen ........................................................................ 6 3.1 Generelt ............................................................................................................................................ 6 3.2 Naturfaglige registreringer ............................................................................................................. 7 3.3 Oppstart av verneplanarbeidet ..................................................................................................... 7 3.4 Saksbehandling ................................................................................................................................ 9 3.5 Verneplanens omfang ................................................................................................................... 10 3.6 Konsekvenser av verneforslagene ............................................................................................... 11 3.6.1 Skogbruk ....................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Regional Plan for Vannforvaltning I Vannregion Nordland Og Jan Mayen (2016-2021)
    Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016-2021) 1 Hjemmeside: www.vannportalen.no/nordland Vedtatt av Nordland fylkesting dato og saksnummer. Vannregionmyndigheten i Nordland Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 BODØ Epost: [email protected] 2 Forord 3 Sammendrag Hovedmålsettingen med Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen er å gi en enkel og oversiktlig framstilling av hvordan vannmiljøet og vannressursene i vannregionen skal forvaltes i et langsiktig perspektiv. Planen er utarbeidet i henhold til forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) og plan og bygningsloven (pbl) kap 8. Planen skal rulleres hvert 6. år og danner grunnlag for en systematisk og helhetlig vannforvaltning. Planen setter miljømål for alle vannforekomstene i fylket. Målene vil være styrende for videre forvaltning. Den geografiske avgrensingen er Nordland fylke med justeringer mot Troms og Trøndelag da vannregionen er definert av nedbørsfelt og ikke administrative grenser. I tillegg er Nordland en internasjonal vannregion. Det innebærer at deler vannregioner på svensk side inngår i planarbeidet. Fylkestinget i Nordland skal imidlertid kun fatte vedtak om det vannet som er innen norsk territorium. Jan Mayen inngår også i vannregionen. Dette er norsk territorium, men uten fastboende gjelder ikke plan- og bygningsloven så fylkestinget har ingen vedtaksmyndighet her. Forvaltningsplanen gjelder for 2016-2021 bygger på en rullering av Forvaltningsplan for vannregion Nordland (2010-2015) som ble vedtatt av Fylkestinget i Nordland i 2009. Denne planen omhandler kun vannområde Ranfjorden og inngikk i en nasjonal frivillig pilotfase. Planfasen fra 2016-2021 er den første Norge har forpliktet seg til gjennom EØS-avtalen. Avtalen bygger på EUs vanndirektiv som gjennomføres i hele Europa etter samme tidsskjema.
    [Show full text]
  • HÅPSTREET Dette Fargerike Håpstreet Er Et Livstre
    Nr. 3 – 2019 Menighetsblad for Vevelstad Velfjord/Tosen og Brønnøy sogn HÅPSTREET Dette fargerike håpstreet er et livstre. Ved foten av treet er det knuste glassbiter som symbol på det som er ødelagt i livet. Det er pyntet med glassbiter som er surret fast på håpstreet, som en bønn til Gud om nytt liv, vekst og modning. ¨For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, Fredstanker og ikke ulykkes tanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp¨ Jeremia 29,11 Felles Felles Redaktøren har ordet... Terror i Guds namn slike tankar i mange miljø i Eu- domen eit vrengebilde. Mange i ropa i dag. Kristendomen er for vårt land kan nok tenke at vi har dei ikkje ei personleg tru eller gått altfor langt i å privatisere Vi har høyrt om islamistiske ter- eit kyrkjeleg fellesskap. Det har eller gøyme bort religionen. roristar som ropar: Allahu akh- blitt ein merkelapp som viser at Og mange er engstelege for bar! Allah er størst! Og vi grøs- ein er overlegen menneske med nye landsmenn som har ei så sar når vi tenker på at dei kan ei anna tru. Derfor må ein halde tydeleg gudstru. Det kan eg til bruke Guds namn når dei ut- Europa “rein”. dels forstå. Men vegen å gå er fører grusame handlingar. Men Dette tankegodset er så langt ikkje å kjempe mot dei med ei no ser vi at også kristendomen unna Jesu lære og praksis som anna tru og kultur. Og spesielt blir brukt for å grunngje terror. det går an å komme.
    [Show full text]
  • Tectonostratigraphy in the Velfjord-Tosen Region, Southwestern Part of the Helgeland Nappe Complex, Central Norwegian Caledonides
    Tectonostratigraphy in the Velfjord-Tosen region, southwestern part of the Helgeland Nappe Complex, Central Norwegian Caledonides TERJE THORSNES & HELGE UZlSETH Thorsnes, T. & Leseth , H. 1991: Tectonostrat igraphy in the Velfjord-Tos en region, southwestern part of the Heigeland Nappe Compiex, Central Norwegian Caledonides. Nor. geol. unders. Bull . 421, 1-18. In the southwestern part s of the Helgeland Nappe Compl ex, dismembered ophiolites and their cover sequences are imbricated together with nappes consisting dominantly of continentally deri­ ved rock units. A local nappe sequence comprises three nappes, informally termed the Lower , Middle and Upper nappes . The Lower and Upper nappes con sist of partly migmatitic mica gneis­ ses and orthogn eisses associated with marbles and calc-silicate gneisses. Between these nap­ pes, the Middle nappe includes an igneous complex of mafic and ultramafi c rocks of cphiolitic affinity , unconformably overlain by a cover sequence with material derived partiy from the ophio­ lite substrate. Plutonic rocks , ranging from hornblende gabbros to diorites and granites, were emplaced at seve­ ral stages during the tectonometamorphic evolution of the region . Based on comparison with nearby areas, most of the regional metamorphism and deform ation would seem to have occurred in the Ordovician , with a later phase of thrusting during the Mid Silurian to Early Devonian Scandi­ an orogeny. Terje Tttorsnes , Norges geologiske underseketse, Postboks 3006, 7002 Trondhe im, Norway. Helge t.esett; Institutt for
    [Show full text]