DOCSLIB.ORG

Part of Reindeer Herding and Animal Husbandry

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Part of Reindeer Herding and Animal Husbandry Custodial reindeer and custodial goats - part of reindeer herding and animal husbandry Bjørg Evjen Centre for Sami studies, University of Tromsø, N-9037 Tromsø, Norway ([email protected]). Abstract: The Sami husbandry has traditionally incorporated reindeer, which did not belong to the nomadic household. According to the national census from 1875, this system was found in many parts of Norway. Among the counties, Nordland stood out having the highest number of households owing custodial reindeer. Most of the households were non-Sami, and most of them having less than ten reindeer. Especially in Nordland and Troms, a system with custodial goats also served as the transaction. There were eventually, with an exception of Finnmark, rules in place trying to prevent settled people from keeping reindeer, only followed in part. The system went on till after the Second World War, mainly because it was an important part of the household economy of the settled people. The great changes and rational- ization within the agricultural sector, the growth of industrial society, and the modernisation of society in general under- mined the use of reindeer as a part of the household livestock. Key words: domestic animals, livestock, national census, Ovis aries, pig, Rangifer tarandus, reindeer husbandry, Sami, Sus domesticus, verdde. Rangifer, 27 (2): 79-91 Introduction The Sami husbandry of domesticated reindeer has relations emerged from this practice and when and traditionally incorporated reindeer which did not why did it come to an end? These are the factors, belong to the nomadic household. These reindeer which I want to shed light on in this article. were called “custodial reindeer” (sytingsrein) or according to Historical Lexicon (2001): “Custodial reindeer or breeding reindeer [alrein], as they were also called, Previous research on the topic was the term for reindeer which belonged to Sea Sami No researcher from the Norwegian part of Sápmi1 has or farmers, but which were tended by Mountain focused solely on the institution of keeping custodial Sami”. In some areas the term farm reindeer (gårds- reindeer (Rangifer tarandus tarandus). In her investiga- rein) was used, other places used the designation tion dealing with the island Senja in Troms County “akterein” (akte = take care of). Common to all these in northern Norway (toponymes in Fig. 1), Dikka expressions was the fact that it involved a small num- Storm (1990:152) demonstrated that reindeer herding ber of reindeer, which were owned by the settled Sami from Jukkasjärvi in Sweden tended custodial people but were tended by the nomadic Sami. How reindeer belonging to settled people in both outlying extensive was the husbandry of custodial reindeer field and coastal settlements. Bård A. Berg (1999) in the north and the south of Norway? What other only briefly dealt with the custodial reindeer system 1 The areas where the Sami people live; a trans-national region covering the Kola peninsula in Russia, and the northern parts of Finland, Norway and Sweden. Rangifer, 27 (2), 2007 79 Finnmark Troms Vesterålen Russia Lofoten Ofoten Jukkasjärvi Tornedalen Salten Gällivare Finland Nordland Saltfjellet Helgeland Norrbotten Norway Sweden Västerbotten Trøndelag South Norway Kvaløy Malangen Senja Balsfjord Evenes Tysfjord Hamarøy Sørfold Fauske Sulitjelma Saltdal Fig. 1. Map with the place names (toponymes) used in the article. in his dissertation on reindeer herding in Helgeland During a previous study in Tysfjord municipality in in Nordland County. In his master thesis on the Nordland County, I also adopted this understanding history of the “markasámi” (a group of settled Sami) with reference to conditions in the 1900s. Reindeer Thomas Ole Andersen (2005) discusses the institu- could, without any problem, graze together with tion in a smaller area of Troms County going deeper goats (Capra hircus), cows (Bos taurus), and sheep (Ovis into one or two local examples. In an article, Lars Ivar aries) (Fig. 2), but this was the exception. As a rule, Hansen (2005) addressed reindeer herding as it was the reindeer were to be found in the herds of the combined with other livelihoods in the 1600s and nomadic Sami, a practice that is also the basis for my 1700s. He concluded that any analysis needs flexible understanding of the custodial reindeer system from concepts that can encompass transitional arrange- 1875 onwards. ments and intermediate stages from subsistence to This practice involved relations and exchange of nomadic reindeer herding. He considered that rein- services between settled and nomadic peoples. Some deer husbandry could be part of multiple subsistence Norwegian researchers have analyzed the so-called households in the southern part of Troms County. “verdde-system,” a system of mutual exchange of goods 80 Rangifer, 27 (2), 2007 Fig. 2. Semi-domesticated reindeer (Rangifer t. tarandus) and domestic sheep (Ovis aries) grazing together in Kvaløy/ Sállir, Troms County, northern Norway. Photographer: Terje D. Josefsen. 8th Oct. 2005. and services, which existed between the nomadic Agricultural and national censuses reindeer herding families and settled people. This Agricultural and national censuses are two major especially occurred in conjunction with the seasonal sources for documenting the extent of the custodial migrations, an exchange involving, among other reindeer practice. In the national censuses from 1865 things, the custodial reindeer system (Fig. 3). Harald and 1875 the livestock is registered for each household. Eidheim (1971) demonstrated inter alia how changes The published statistics, however, give the number of in the post-WW II migrations led to the collapse reindeer for a geographical area as a whole, for example of parts of the verdde-system. However, this special a municipality. We are not able to ascertain how many relationship between the nomadic and settled people kept reindeer in addition to other livestock. Reindeer is still referred to in more recent research from herders, whose livelihood was based solely on the rein- present-day Finnmark County (Andersen, 2005). The deer were listed in the censuses as “nomads,” “reindeer settled people could be Sami or not. Lapps,” et al., and thus can be identified. However, The system of custodial reindeer was found both given these sources, we have no way of knowing if two within reindeer herding that involved movement along or ten households had custodial reindeer among the over- established routes on Norwegian territory – that is, all number of reindeer listed in any one municipality. coastal reindeer herding – and within herding which In the agricultural censuses, starting from 1907 moved to and fro across the border between Sweden on, there are great statistical variations in the treat- and Norway – that is, the cross-border reindeer herd- ment of reindeer husbandry from one census to the ing. On the basis of available sources, it is difficult to next. For example, there were four of them between distinguish between the custodial reindeer practices 1907 and 1939. In both of the agricultural censuses in the two types of herding; neither do earlier works of 1918 and 1939 reindeer were not placed in the provide any basis for such a distinction (Kalstad, category of domesticated animals. However in 1907 1982; Vorren, 1986; Berg, 1999). If nothing else is and 1929 they were included in this category but only indicated, the following account will treat the two as in terms of the overall number for a municipality or one entity. district. Another source that could have brought On the Swedish side, Åsa Nordin (2002) has exam- additional information is the so-called Migration ined the custodial reindeer institution at the begin- lists in Sweden, where the reindeer herding Sami ning of the 1900s in Gällivare parish. She analyzes crossing the boarder and their livestock are registered. how the institution changed over time, with reference As these lists are not in an electronically form, it will to changes in the legal environment and moderniza- take too long a time to get such information as on the tion. Nordin’s examination will provide an important Norwegian side of the boarder. It will be a research basis of comparison for my work. project in its own. Rangifer, 27 (2), 2007 81 Fig. 3. Saltfjellet montains, Lønsdal, Nordland County, in the early 1900 (probably around 1920). The female reindeer, “simle”, is milked. The milk gave a delicious cheese which was a part of the traditional co-operative trade in the verdde-system between nomadic and settled people. Photo: Salten Museum, Saltdal. To find the extent of custodial reindeer holding I will be considered Norwegian. That brings us to the have turned to one of the original national censuses question: considered by whom? From recent research to find information on household level. we know that the registrations were based upon instructions given by the national authorities, and done by census takers. Several uncertainties lead The extent of the system in 1875 to an under-registration of the Sami. It seems fair to In 1875, the information was recorded as data on the conclude that the statistical numbers thus arrived at individual level though the information about indi- cannot indicate the total size of the Sami population viduals and about agriculture was recorded on two (Evjen & Hansen, submitted). different lists. In my database they are combined in It is no accident that the 1875 census is conducted such a way that it is possible to determine the number in this way. Earlier investigations of the livestock of of reindeer in particular households.2 As a major source households in a local and regional area have con- criticism, it is not easy to determine if this involves cluded that the agricultural census of 1875 is the the same individuals in the two records. The manner most reliable census with regard to accurate entry of in which names were written was not or had not been the various categories of livestock (Jernsletten, fully standardized, so that Peder Hans Oluffsen, born 2003:170).
Load more

Recommended publications
  • I Balsfjord Kommune
    Offentlig informasjon UT PÅ TUR I BALSFJORD KOMMUNE Utgiver: Balsfjord og omegn turlag i samarbeid med Ishavskysten friluftsråd Redaktør: Ishavskysten friluftsråd Layout: Fagtrykk Ide AS Trykk: Rådhustrykk i Tromsø Forsidefoto: Helmer Hemmingsen ved Gjømmerdalsbreen. Foto: Bent Svinnung Øvrige foto: Anna Rosén, Ann Tove Ulriksen, Bent Svinnung, Eivind Hemmingsen, Gunn M. Grønnås, Gerd Løvli, Guri Anne Ryeng-Berglund, Geir Arne Simonsen, Irene Skoglund, Leif-Petter Lieng, Maja Sjöskog Kvalvik, Natalia Nemytova, Svein Olav Pedersen, Tine Marie Valbjørn Hagelin og Tine Stormo. Kontakt: Balsfjord og omegn turlag: [email protected]. Ishavskysten friluftsråd: [email protected] Nettside: Balsfjord og omegn turlag: www.balsfjord.dnt.no. Ishavskysten friluftsråd: www.ishavskysten.no. Facebook: Søk på Balsfjord og omegn turlag og Ishavskysten friluftsråd Turheftet er et samarbeid mellom Balsfjord og omegn turlag og Ishavskysten friluftsråd. Heftet er støttet av Troms Fylkeskommune, Friluftsrådenes landsforbund og Ishavskysten friluftsråd. Utarbeidelsen av heftet hadde ikke vært mulig uten mange timer dugnadsarbeid lagt ned av Balsfjord og omegn turlag. Heftet er trykket i 2018. 2 VELKOMMEN TIL BALSFJORD! Balsfjord kommune er en variert kommune og full av muligheter og fristelser til deg som vil ut og oppleve nordnorsk natur på sitt beste, enten det er til lands el- ler til vanns, høyt eller lavt, bratt eller flatt. Kommunen strekker seg over et område på 1493 kvadratkilometer, og kommunens langstrakte form gjør at de klimatiske forhold varierer mye fra kysten til innlandet. Landska- pet varierer fra flatt, fruktbart jordbruksland til ville fjellområder, hvor de høyeste tindene når drøyt 1500 moh. Foto: Gunn Grønnås Foto: I dette heftet finnes inspirasjon til turer for alle som liker å nyte fjellet - barn, unge og gamle, spreke og nybegynnere.
    [Show full text]
  • A Rb-Sr Age Study from the Mos Jøen Unit, Helgeland Nappe Complex, and Its Bearing on the Timing of Tectonometamorphic Events W
    A Rb-Sr age study from the Mosjøen unit, Helgeland Nappe Complex, and its bearing on the timing of tectonometamorphic events within the Uppermost Allochthon, Central Scandinavian Caledonides, Norway B. O. TØRUOBAKKEN & M. MICKELSON Tørudbakken, B. O. & Mickelson, M.: A Rb-Sr age study from the Mosjøen unit, Helgeland Nappe Complex and its bearing on the timing of tectonometamorphic events within the Uppermost Al­ lochthon, CentralScandinavian Caledonides, Norway.Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 66, pp. 263- 270. Oslo 1986. ISSN 0029-196X. The Mosjøen unit within the Helgeland Nappe Complex is made up of a polydeformed supracrustal sequence consisting mainly of greenschists, greenstones and layers of calcite and dolomite marbles, which have been intruded by large masses of igneous rocks ranging in composition from gabbroic to granitic. The main structural elements and the metamorphic maximum are related to the 02- deformation. The Mosjøen gabbro, yielding an igneous Rb-Sr mineral isochron age of 420 ± 8 m.y. (10 = .70412 ± .00003), was emplaced during the 02 event. A 433 ± 11 m.y. total rock Rb-Sr isochron was obtained for a granitic dyke crosscutting the 02 structures. The geochronological data are inter­ preted to indicate a Silurian age for the main tectonometamorphic event (02) in the Mosjøen unit. Previous geochronological studies from other parts of the Uppermost AUochthon demonstrate strong early Caledonian (late Cambrian to early Ordovician) metamorphism and deformation prior to Sil­ urian deformation. The present tectonostratigraphic sequence within the Uppermost Allochthon was established during the main Caledonian thrusting event in the late Silurian to early Oevonian. B. O. Tørudbakken & M.
    [Show full text]
  • The Nickel Mineralizationof the Rana Mafic Intrusion, Nordland, Norway
    • THE NICKEL MINERALIZATIONOF THE RANA MAFIC INTRUSION, NORDLAND, NORWAY. Rognvald Boyd and Carl 0. Mathiesen Norges geologiskeundersøkelse,Postboks 3006, 7001 Trondheim, Norway. NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE ABSTRACT The Råna synorogenicCaledonide intrusion in north Norway contains pentlandite+pyrrhotite+chalcopyrite+pyritedisseminationsgrading up tO 0.8% sulfide nickel in peridotite in the northwesternpart of the body. Peridotite and pyroxenite occur as bands and lenses within a peripheral zone mainly of norite, around a core mainly of quartz-norite.Crystal settling appears to have been an important process at Råna but over much of the intrusion primary structureshave been severely disturbed by the later Caledonian fold phases which also involved local overthrusting: these movements resulted in iniolding and thrustingof units of semipel- itic and calesilicate gneiss and black schist into the intrusion.The body has the form of an inverted, possibly truncated cone with its axiS plunging northwestwardsat a moderate angle. The peridotites show no obvioUs systematicvariation of sulfide or silicate mineralogy across strike. Locally, ass&iated with certain deformation zones, disseminationpasses into ma3sive mobilized sulfide ti with up to 5% nickel. The proximity of sulfide-bearingblack schists to mineralized rocks, the occurrence of graphite djsseminated in peridotite and other factors, suggest assimilationof sulfur from the Country rocks. Sulfur isotope studies do not, however, offer confirmationof the hypo- thesis that an external source ot sulfur nas had more than very local significanceat Råna. 1 NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE • INTRODUCTION The Råna mafic intrusion lies at approximately68°30'N, in steep mountainous terrain 20 km soutnwest of the iron-ore port of Narvik in north Norway (Fig.1).The present paper will give a brief description of the general geology of the complex, with a more detailed consider- ation of the sulfide-bearingareas - especially the main one at Bruvann (Fig.2) - and of the cenetic implicationsinvolved.
    [Show full text]
  • NGU Rapport 2009.076 Kvernsteinsbrudd Og Kornkverner I Ofoten Og Sør-Troms
    NGU Rapport 2009.076 Kvernsteinsbrudd og kornkverner i Ofoten og Sør-Troms 27 175,- INNHOLD: FORORD INNLEDNING KVERNER I OFOTEN OG SØR-TROMS RÅSTOFF FOR KVERNSTEIN SOMMERVIKA I EVENES KOMMUNE SVELLSHAMNA I SKÅNLAND KOMMUNE FRAMKOMMET INFORMASJON OM ANDRE UTTAKSSTEDER Sørreisa Nordreisa Karlsøy Målselv Harstad Seljeli i Vefsn INFO OM KORNMØLLER I FORBINDELSE MED UNDERSØKELSEN KONKLUSJON LITTERATUR FIGURER 1. Lokalisering av brudd i Sommervika 2. Oversiktbilde over bruddet i Sommervika 3. Sporene etter uttak i Sommervika, a - e 4. Lokalisering av brudd i Svellshamna 5. Oversiktsbilde over bruddet i Svellshamna 6. Sporene etter uttak i Svellshamna, a - e FORORD Nordland var for noen få år siden det fylket som hadde flest ansatte innenfor mineralindustri. Det har vært drevet uttak av bygningstein, mineraler og metaller som er brukt lokalt eller sendt ut av fylket. Selv om dette ikke er tilfelle i dag er mineralindustrien fremdeles viktig for fylket. Nordland har en variert geologi med mange typer bergarter og vil også i framtida kunne bli et viktig fylke for bygningstein. Fylkeskommunen har gjort en stor innsats, kanskje den største av alle landets fylker, på å øke den geologiske informasjonen for Nordland gjennom et geologisk fylkesprogram fra 1992-1999. NGU har gjort en stor egeninnsats men også trukket inn finansiering fra prosjekter som Nordland Mineral (NM) samt EU-prosjektene PNASTINA (Promotion of NAtural Stone deposits In the Northern Areas) og i dag NIBA (Natural stone deposits In Botnia Atlantica). Det er fremdeles kompetanse i fylket på drift av bygningstein selv om denne også er i ferd med å utarmes. Denne korte statusrapporten tar for seg kvernsteinuttakene i Ofoten og Sør-Troms som er dukket opp i forbindelse med arbeider i regi av NGU, NM og NIBA uten at det verken er gjort grundige litteraturstudier eller arbeider for å få en total oversikt.
    [Show full text]
  • "Tromsø" and "Målselv", Troms I
    Description of the geological maps "Tromsø" and "Målselv", Troms I. The Precambrian window of Mauken-Andsfjell. By Kåre Landmark. Contents Page Abstract 172 Preface 1 74 Intro6uction 17) 'lne arnpnioolite Zioup 17) 'lne ckemical coinpoBition ok tne ainpkiboiite 181 The quartz dioritic rock within the amphibolite ...... 182 The granodiorite 183 The relationship between the amphibolite and the granodiorite 188 The genesis of the granodiorite 193 The rei2tic>nBliipB at the jnnction benveen the kasernene and the overlying metasediments 194 The contact between the granodiorite and the overlying metasediments 194 The contact between the amphibolite and the overlying met2Beciiments — an 6tneir lelaiion3nipB to tne green schists 197 Discussion and conclusions 202 References 206 Abstract This paper is the first part of a description of the bedrock on the two 1 : 100,000 map sheets, "Målselv" and "Tromsø". The geological map, "Målselv"s accompanieg the paper. 'lkiZ part 6ealß with the "wili^o^v" of Precambrian rocks exposed beneath the Caledonian nappes in Målselv, just N of latitude 69° N. The basement coQBiBtB of mountainous areas that rise far above the surrounding Precambrian peneplane. These Precambrian rocks are corlipoße6 of nvo main uriitß, the Mauken ampkibolire and the Andsfjellet Zralio^iorice. The ainpkitiolire is tkouZkr to be a ineca-ka^ic. Chemical 2nal^Beß in^icace a "normal", relatively acid, basaltic composition. The analyses are compared to analyßeß of rnet2-baßalrß from orker parts of the North Scandinavian Precam Fig. 1. Location of the area described (arrow). drian. The Zrano6iolice is believed to be a product of a Precambrian graniti 52tion. Chemical anai^es of the Zrano^iorite are given.
    [Show full text]
  • Verneplan for Lomsdal-Visten I Brønnøy, Grane, Vefsn Og Vevelstad Kommuner I Nordland Fylke
    Miljøverndepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Erik Solheim Ref.nr Saksnr Dato: 29.05.09 Verneplan for Lomsdal-Visten i Brønnøy, Grane, Vefsn og Vevelstad kommuner i Nordland fylke 1. FORSLAG Miljøverndepartementet (MD) legger med dette fram forslag til verneplan for Lomsdal- Visten i Brønnøy, Grane, Vefsn og Vevelstad kommuner i Nordland fylke. Verneforslaget omfatter: 2 2 • Lomsdal-Visten nasjonalpark ca. 1102 km hvorav ca 6 km sjøareal i kommunene Brønnøy, Grane, Vefsn, Vevelstad • Strauman landskapsvernområde: ca. 32 km2 i Vevelstad kommune. Forslaget omfatter totalt ca. 1134 km2 hvorav det i den foreslåtte nasjonalparken er Ca 53 % statlig grunn, og 47 % privat grunn. Det foreslåtte landskapsvernområdet ligger på privat grunn. 1.1 Hjemmelsgrunnlag Den foreslåtte nasjonalparken utgjør et stort sammenhengende naturområde, som i det vesentlige er uten tekniske inngrep. På denne bakgrunn foreslås fjellområdene og fjordlandskapet mot Velfjorden etablert som nasjonalpark i medhold av naturvernloven § 3. Området fra Strauman mellom Indre Visten og Lakselvvatnet og innover Sæterdalen er et egenartet og vakkert naturområde med nasjonale landskapsverdier og store opplevelseskvaliteter knyttet til helhet og variasjonen av naturen fra fjord til fjell. Området er foreslått vernet som landskapsvernområde etter naturvernloven § 5. 1.2 Verneverdier De to verneområdene vil bevare et stort og tilnærmet urørt naturområde og et variert kystlandskap fra fjord til fjell på Helgeland. Landskapet er storslått med trange elvedaler og storforma juv, og høyfjellsplatåer og tinder. Området har stor geologisk variasjon og har flere spesielle grotter og karstformer. Det er registrert flere svært 1 viktige naturtyper som kalkrike områder i fjellet, kalkskog, bekkekløfter og rik edellauvskog. 44 rødlistearter er registrert, bl.a.
    [Show full text]
  • Felles Plattform for Fusjon
    Felles plattform for fusjon (Grunnlagsdokument for sammenslåing) En fusjon mellom Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna skal skape en sterk nasjonal aktør innenfor høyere utdanning og forskning som er godt egnet til å løse samfunnsoppdraget i hele Nordland. Det fusjonerte universitetet skal sikre bærekraft i et fremtidsperspektiv både for virksomheten på Helgeland og for universitetet som helhet. Versjon 2 Fra styringsgruppen for fusjon 1 Innledning Dette dokumentet presenterer en strategi for utvikling av et fusjonert universitet. Dokumentet er et omforent grunnlag for en fusjon mellom Universitetet i Nordland (UiN) og Høgskolen i Nesna (HiNe). Fusjonen vil være en omfattende prosess som vil berøre begge institusjoner i stor grad. Dette dokumentet har særlig fokus på organisering av aktivitetene på Helgeland. Dokumentet er ment å fungere som beslutningsgrunnlag for institusjonenes styrebehandling og beslutning vedrørende fusjon i institusjonenes styremøter i Juni 2015. Dette innebærer både standpunkt til fusjon, ny organisasjon, og hvordan en eventuell fusjon skal skje. Dokumentet skal gi retning for videre arbeid for implementering av fusjonen. Det legges til grunn at fusjonen skal være operativ fra 1.1.16, og det er i dokumentet fokusert på de avklaringene som må være på plass for at styrene skal kunne fatte sine vedtak, og for å få en styringsdyktig institusjon fra og med denne dato. Dokumentet er inndelt i to hoveddeler. Del 1 presenterer premissene for fusjon mellom Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna. I denne delen er det derfor fokusert på å bringe klarhet i følgende: - Overordnede målsettinger/visjon for det fusjonerte universitetets virksomhet på Helgeland. - Fullmakter som skal ligge på Helgeland - Styringsstruktur for virksomheten på Helgeland Del 2 sier noe om bakgrunnen for fusjonsprosessen og hvilke politiske- og regionale hensyn og forutsetninger den endelige løsningen må ta hensyn til.
    [Show full text]
  • Bosetningsutviklinga I Lenvik Kommune I Førhistorisk Tid Sett I Et Nordnorsk Perspektiv
    Eksamensbesvarelse i arkeologi grunnfag med oppgavetekst: ”BOSETNINGSUTVIKLINGA I LENVIK KOMMUNE I FØRHISTORISK TID SETT I ET NORDNORSK PERSPEKTIV. VURDER SPESIELT PROBLEMER KNYTTET TIL FUNNMATERIALETS SPREDNING TIL ULIKE ØKOLOGISKE SONER.” AV KÅRE RAUØ FINNSNES VÅREN 1982. 1 1. INNLEDNING 1.1. Undersøkelsesområdet 3 1.2. Bosetningsbegrepet 4 2. DE NATURGITTE FORUTSETNINGER 5 2.1. Beliggenhet og utstrekning 5 2.2. Geologi og jordsmonn 7 2.3. Jordbruksvilkårene 8 2.4. Temperaturforhold 9 2.5. Andre værobservasjoner 11 2.6. Det førhistoriske landskap 12 3. DE ØKOLOGISKE SONER 14 4. DET ARKEOLOGISKE MATERIALET 16 4.1. Steinaldermaterialet 16 4.2. Boplassene og deres distribusjon 18 4.3. Boplassenes fordeling innenfor de økologiske soner 20 4.4. Jernaldermaterialet 24 4.5. Boplassene og deres distribusjon 24 4.6. Boplassenes fordeling innenfor de økologiske soner 26 4.7. Gårdshaugsmaterialet 33 4.8. Gårdshaugene og deres distribusjon 33 4.9. Gårdshaugenes fordeling innenfor de økologiske soner 37 5. BOSETNINGSUTVIKLING OG KRONOLOGI. 40 6. DET NORDNORSKE PERSPEKTIV 42 6.1. Oppsummering 42 6.2. Bosetningsmønstret i Lenvik i nordnorsk perspektiv 43 6.2.1. Yngre steinalder 44 6.2.2. Jernalder 45 6.2.3. Middelalderen 49 7. OPPSUMMERING-AVSLUTNING 50 8. APPENDIKS 51 2 1. INNLEDNING. 1.1. Undersøkelsesområdet. Lenvik kommune er den administrative betegnelse på et geografisk område som i sør strekker seg fra 69° 09’ til 69° 36’NB, og fra vest 17° 28’ til 18° 30’ ØL, og avgrenses av kommunene Målselv og Sørreisa på fastlandet, og Berg og Tranøy på Senja-sida. Kommunegrensene rammer inn et område som har et flateinnhold på 892 km2, og et innbyggertall på ca.
    [Show full text]
  • Alpen Skal Erstatte Arhol
    10 Saltenposten Lørdag 19. juli 2008 Alpen skal erstatte Arhol Stormen Narve sørget i januar 2006 for at kutteren «Arholmen» tilhørende Salten Veteranbåtlag falt ned av slippvogna på Rognan og totalhavarerte. Nå er tiden kommet for utskifting. KNUT F. O LSEN 97 17 89 71 SALTDAL:«Arholmen» på 43 fot var stasjonert i Saltdal, tjente Veteran- båtlaget i cirka 10 år og var på mange lofotturer. Båten ble bygd på Rognan og endte dermed et langt og strabasiøst liv der,og ring- en var sluttet. Men nå har Veteranbåtlaget fått en henvendelse og sjanse til å er- statte tapet av «Arholmen» som de ikke vil la gå fra seg. Sjelden motorskøyte – Det er nåværende eier, pensjo- nert skipstømmermann og båtbyg- ger Arne Pedersen (85) fra Forra i Ofoten som har tatt kontakt med oss, fordi han vil at hans sjeldne motorskøyte M/S «Alpen» (37 fot) som er bygd i Saltdal i 1914 skal komme tilbake til utgangspunktet. Båten er en videreføring av lister- båt, som er båter som først ble bygd på Lista i Vest-Agder. «Alpen» ble bygd på Brenne av far til Harald Pedersen som igjen starta båtbyggerlinja på Røkland. Mangler 50.000 Arne makter ikke med båten leng- re. Han har brukt seks år og 6.000 arbeidstimer på å restaurere, for- SJELDEN MOTORSKØYTE.Andreas Hals fra Veteranbåtlaget viser bilder av M/S «Alpen» og eier Arne Pedersen (85) fra Forra i Ofoten som vil at båten som er bygd i teller Andreas Hals i Veteranbåtla- Saltdal skal tilbake dit. FOTO:KNUT F. O LSEN get i Saltdal og føyer til at Arne Pe- – Vi er opptatt av at ei Saltdals- handa er 100.000 kroner.
    [Show full text]
  • Master's Degree Thesis
    Master’s degree thesis LOG950 Logistics Investigating air transports effect on regional economic development, in a Norwegian context. André Ree Number of pages including this page: 148 Molde, 23.05.2016 Mandatory statement Each student is responsible for complying with rules and regulations that relate to examinations and to academic work in general. The purpose of the mandatory statement is to make students aware of their responsibility and the consequences of cheating. Failure to complete the statement does not excuse students from their responsibility. Please complete the mandatory statement by placing a mark in each box for statements 1-6 below. 1. I/we hereby declare that my/our paper/assignment is my/our own work, and that I/we have not used other sources or received other help than mentioned in the paper/assignment. 2. I/we hereby declare that this paper Mark each 1. Has not been used in any other exam at another box: department/university/university college 1. 2. Is not referring to the work of others without acknowledgement 2. 3. Is not referring to my/our previous work without acknowledgement 3. 4. Has acknowledged all sources of literature in the text and in the list of references 4. 5. Is not a copy, duplicate or transcript of other work 5. I am/we are aware that any breach of the above will be considered as cheating, and may result in annulment of the 3. examination and exclusion from all universities and university colleges in Norway for up to one year, according to the Act relating to Norwegian Universities and University Colleges, section 4-7 and 4-8 and Examination regulations section 14 and 15.
    [Show full text]
  • Sedelighetssaker På Helgeland
    Sedelighetssaker på Helgeland En undersøkelse av sedelighetssaker på tinget, og sedelighetsforbrytere i møte med retten, kirken og lokalsamfunnet på Helgeland 1717-1736 Silje Drevland Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi og historie (IAKH) UNIVERSITETET I OSLO Våren 2016 I II Sedelighetssaker på Helgeland En undersøkelse av sedelighetssaker på tinget, og sedelighetsforbrytere i møte med retten, kirken og lokalsamfunnet på Helgeland 1717-1736 av Silje Drevland Masteroppgave i historie Universitetet i Oslo Våren 2016 III Copyright Silje Drevland 2016 Sedelighetssaker på Helgeland - en undersøkelse av sedelighetssaker på tinget, og sedelighetsforbrytere i møte med retten, kirken og lokalsamfunnet på Helgeland 1717-1736. Silje Drevland http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Forord Først og fremst vil jeg rette en stor takk til min veileder Hilde Sandvik. Hennes arbeid som historiker og rolle som veileder har vært til stor støtte og inspirasjon. Takk også til alle på torsdagskollokviene på håndbiblioteket. Jeg har lært mye gjennom å få lese deres oppgaver, og de har gitt meg uvurdelige tilbakemeldinger på mitt eget arbeid, det har vært en utrolig nyttig og fin prosess. Takk også til Knut Skorpen ved bygdebokkontoret i Vefsn, for oppmuntring og hjelp til å orientere meg i kildene tidlig i arbeidet med oppgaven. Takk til familien min, som har vært til stor støtte gjennom hele utdanningen min og som alltid stiller opp når jeg trenger det. Takk til Bjarte, som ikke bare har holdt ut med mitt vekslende humør gjennom måneder med høyt stressnivå, men også latt meg leve i god tro om at det er helt normalt å sitte våken til 3 og 4 på natta for å lese om hva de drev med på Helgeland for 300 år siden.
    [Show full text]
  • Ngu Report 2015.013
    CONTENTS 1. INTRODUCTION ............................................................................................................. 4 2. REGIONAL GEOLOGY OVERVIEW – EARLIER WORK ........................................ 4 2.1 Earlier work in Mauken............................................................................................. 5 3. AIRBORNE GEOPHYSICS ........................................................................................... 6 4. GEOLOGY OF THE MAUKEN WINDOW ................................................................... 8 4.1 The Andsfjell-Kampen intrusive complex .............................................................. 8 4.1.1 Gabbroic rocks/amphibolite (greenstone) at Andsfjellet ............................ 13 4.1.2 Xenolith/raft at top of Andsfjellet ................................................................... 13 4.2 The Målselva Group ............................................................................................... 14 4.2.1 Banded greenschist......................................................................................... 14 4.2.2 Greenstone ....................................................................................................... 16 4.2.3 Greenstone and greenschist at Andsfjellet .................................................. 18 4.2.4 Calc-brecciated greenstone ........................................................................... 18 4.2.5 Metasediments ................................................................................................
    [Show full text]