Den historiske

www.-historielag.no

Årgang 34 Nr.4 2015

Nøstvik kirke

Kirken er en korskirke i laftet tømmer fra 1674. Den har vært restaurert en rekke ganger

og sist i 1974. Velfjord kirke betegnes som den eldste trekirke i Nord-Norge. A. Andersen) (Foto:

Side 3: Heftet og Side 4-7: Gunelius Side 10-11: Siste Nordlandsbunaden Nilssen møter sørenskriver i Søndre for damer Fredrik A. Boltzius Helgeland 2

– om å bere kultur

er ... n er I ei avis såg eg i lettare å skrive om kjerring- og feittbe- sommar at på ein ring enn kulturbering. Det første er så

mei bygdedag i ei Nordlandsbygd hadde handgripeleg og kvardagsleg. Å vere ein

n dei arrangert konkurranse i kjerring- kulturberar blir på ein måte finkultur, bæring. Det var 100 meter på rimeleg om det går av å samanlikne. flat grasmark. Vinnartida var 1 minutt Eg har ikkje sett at det på nokon og 4 sekund. Bæraren var 41 år, 84 bygdedag har vorte arrangert konkur- kilo og handelsmann av yrke. Vekta ranse i kulturbering, 100 meter på a ledere a på kjerringa var ikkje opplyst, men ho rimeleg flat grasmark. Og kven skulle v var tobarnsmor. Begge fekk premie. våge å melde seg på? Ville ein ikkje bli h Det var eit gavekort på 250 kroner på flira til og kalla innbilsk og hovmodig Samvikrelaget. om ein melde seg på? Svaret er truleg I seiersintervjuet opplyste kjerringa ja. at ho aldri før hadde sete på ryggen Men så er dette å våge å stå fram hans, men det var betre enn ho hadde så seie at ein trur på noko, anten det er frykta. Manne derimot, syntes det snakk om ei gudsmakt eller kulturelle var eit slit utan like å ha kjerringa ”på verdiar. denne sida av seg.” Derfor du gode lesar av Den histo- Jauda, det kan vere eit slit å bere riske Helgelendingen: tungt, - også på kjerringa. Dessutan Du og alle medlemmane i Helge- ber mange av oss på så altfor mange land Historielag er med dette påmelde kilo reint feitt, mest konsentrert rundt til Kulturbering, ikkje i hundre meter midtpartiet på legemet. Gjort om i på rimeleg flat grasmark, men meir kjerringvekt, drassar eg personleg året som i ein maraton i eit utfordrande og rundt med ikkje langt frå rundvekta lærerikt framtidslandskap. Startkontin- til ei kortvaksen, spebygd og karbofri genten er betalt og du stiller. kjerring. Men eg skulle skrive om kultur, det Eg sender med deg det gamle ønsket står i overskrifta. Eg må vedgå at det er om ei trygg og varm jul.

16 museer i 16 kommuner • Grønsvik kystfort • Petter Dass-museet i Lurøy • Lensmannsgården • museum i • Rana museum • Grane bygdetun • museum • Velfjord bygdemuseum • Nordvika gamle handelssted på Dønna • bygdetun • Herøy bygdesamling • E-huset på Vega • museum • Sømna bygdetun • museum • bygdetun Vefsn Museumslag ser det som si oppgåve å få gitt ut stoff frå Vefsn-regionen i artikkel- og bokform.

Såleis står eit skriftstyre bak årboka Vefsn Museumslag Far etter F edrane Arbeid som er forsom store har forkome årboka, ut kvart gir viår utfrå i 1987.ein eigen skriftserie. 3 SmåSkrift: 1 Melkstell Per Smørvik 17. maifeiringa8 i Mosjøen

2 Kristian Halse Nordla drakt og klede Bokanmeldelse....Solveig Utgard 9 Ordsamling frå Vefsn (utg.2) 3 Halvard Lundestad Susendalen

N

N 10 dsbu Venke Ivarrud Lisetra og Stavassdalen 4 Kolbjørn Eriksen røsvassholmen

Kjell Arne Skoglund 11 ade Skandfer

5 Klausen, Utnes, Øksendal N for kvinner for Heftet Ordsamling frå Vefsn

Halvard Lundestad Makjen - Badstuer12 - Kokhus Små hus med lang historie Mosjøen Mannskor6 1913–1993 Per Smørvik

Kristian Halse «Nordlandsbunaden 13 7 tverågården – Stedsnavn namn langs veg og sti Elisabeth Tverå Per Smørvik for kvinner» nordlandsbunaden14 for kvinner Per Smørvik, Rønnaug Tuven, Bjørnar Pedersen NordlandsbunadenAlle utkomne for småskrifter kvinner kan du kjøpe eri en rekke bokhandelen eller hos Vefsn museum i Sjøgata i Mosjøen ganger kåret avSjå også VG heimesida som vår: vefsnmuseumslag.no landets vakreste bu-

nad, noe vi med rette er meget er stolte av. Små

Nå foreligger historien om bunaden i hefte- S

Mosjøen 2015 krift form. Bak dette prisverdigeISBN: 978-82-90775-47-1 tiltaket står Vefsn Produksjon: Prinfo r Museumslag. ønnes, Mosjøen - 75 17 53 00 14 Nordlandsbunaden I bøker, årbøker, aviser m.m. finner vi for kvinner skriftlig stoff om bunaden. Nå er dette sam- let og mellom to permer og presentert på en skikkelig måte med fine bilder og interessant skrevet stoff. Redaktør for skriftet har vært Kjell M. Øksendal. Våren 1929 hadde 11 jenter på folkehøg- Noe overraskende kan vi her lese at skolen sydd sin bunad etter malen som forelå. mannsbunaden forelå alt i 1923 i regi av Hålo- Broderiene kom fra gården Røylen som ligger galand Ungdomslag. Laget står også bak arbei- like nord for Mosjøen. Etter hvert kom det det med kvinnebunaden som kom i 1928. forkle, skjorte, sølvtøy, cape m.m. Vedtaket om å få ført bunadssaken fram Sentral i utviklingen og produksjon av kom på ungdomslagstevnet på Hemnesberget bunadssølvet kom gullsmed Aksel Rørvik, sommeren 1927. Da ble ei hurtigarbeidende Mosjøen til å bli. Kona Inga var også sentral bunadsnemd opprettet. Sentralt i dette arbei- i bunadsarbeidet. Spenner, veskelås, søljer er det sto Astrid Langjord fra Vefsn. Hun hadde laget. tidligere skrevet i aviser og medlemsbladet Firmaet Rørvik er de som nå lager bu- om behovet for å få til en Helgelandsbunad/ nadssølvet til Nordlandsbunaden. Nordlandsbunad. Mye var gjort med innsam- Målsettingen med skriftet er å fortelle ling av tøystykker m.m som kunne få framdrift historien og dessuten bevisstgjøre eierne og i arbeidet. Nemda besto av dyktige og enga- andre at det er «Model 1928» som gjelder! sjerte folk fra Helgeland. De som har bidratt med stoff til skriftet er Per Skriftet forteller om de som arbeidet fram Smørvik, Rønnaug Tuven, Katrine Remmen bunaden. Her står Vefsn Folkehøgskole sen- og Ivar Edvardsen som har skrevet om blom- tralt. sterbroderiene fra et botanisk synspunkt. De utmerkede fotoene har Bjørnar Pedersen skaffet til veie. Nordlandsbunaden for kvinner er trykt i 500 ex. og på 44 sider. Utsalgspris er kr 100,00 Dette skriftet selges hos Libris Mosjøen, Vefsn Museum på Dolstad og i Sjøgata i Mo- sjøen. Dessuten har alle lokalavdelingene i Helgeland Museum skriftet for salg. Stor sølje. Heftet «Nordlansbunaden for kvinner» er Hvit/ forgylt. noe alle bunadseiere burde ha. De er mange. Foto: B. Ørnulf Kibsgaard Pedersen. 4 Gunelius Nilssens møte med Fredrik August Boltzius

I mangel av den gode “Julefortellingen” er det nærmeste vi kommer, denne beretningen fra Gunnar Breimo. Den om- handler hans bestefar Gunelius Nilssen, som var gårdbruker på Sandnes i , jfr. artikkel i et tidligere nr. av vårt medlemsblad. Gunelius var også emissær og hadde ei sterk tro på Gud. Da han i 20-årsalderen skadet ryggen og ble oppgitt av legene bestemte han seg for å reise til en håndspå- legger i Sverige. I bladet “Utsyn” skrev han selv om sitt besøk hos Boltzius. Her gjengis Gunelius artikkel i sin helhet:

eg hadde fått en ryggskade. Jeg hadde sagt hvor jeg led. Samtidig skulle jeg være for- “Jglidd på det sleipe golvet i rorbua og sørger i heimen. Far var over 70 år og greidde falt med veikryggen mot den skarpe ikke meget og mor var svak av helse. Vi hadde kanten på en liten kasse som stod der. Det en liten gård med 4 kyr og hest. var en fæl dask. Jeg var helt lemster. Men jeg måtte jo svare for rommet mitt og ikke svikte Jeg prøvde mange læger, og den ene kom mine kamerater. Og litt etter litt gav verken med medisin beskere enn den andre. Eller seg, jeg ble bra. Det var under det harde fisket andre remedier, det ene verre enn det andre. i desember og januar på ytresia av Senja ute i (Når ondt skal fordrive ondt, må det ondt til.) Nordishavet. Attåt var jeg jo fisker og måtte drive Lofotfiske og andre fiskerier. Men året etter fikk jeg en lignende dask på samme sted. Vi holdt på å sett ut en jolle ned- Til slutt måtte jeg gi helt opp. Jeg var stiv som over noen kvasse berg i mørket. Da satte det en kjepp, greidde bare med største møye å få seg til verk som gikk framover hoftene og ned klærne av og på. Jeg var krøpling. i beina, især på venstre side. Jeg kan ikke få Da var det jeg tok til for alvor å tenke på å

For å forstå sin samtid, må man kjenne historien. 5

>>

Gunelius Mareli Nilssen, f. 1867 d. 1958 (Foto Breimo) reise til Boltzius, som jeg hadde lest mye om. Jeg fikk rede på at Boltzius bodde i Skåre ved Men dette kunne jeg jo ikke fortelle for Per Karlstad. Men da jeg så kom dit, var Boltzius og Pål. Jeg sa bare at jeg reiste får å søke råd. ikke heime, jeg fikk reise til Åmål, en by ved Veneren. Men heller ikke der var han; han var Apotekeren i Harstad rådde meg til å gå til en langt oppe i landet. Men han var ventedes dit læge i Trondheim som han roste meget. Jeg om et par dager og jeg fikk slå meg til ro der var også hos denne og bad ham si sin mening hos noen snille venner til han kom. om meg uten noe forbehold, da jeg nå var reist for å søke råd så langt mine midler rakk. Imidlertid måtte jeg jo gjøre rede for hvor jeg Han undersøkte meg også nokså grundig og var ifra og hvor langt jeg hadde reist. Jeg kom sa at ville jeg stanse hos ham og la ham stelle da til å fortelle at jeg var fra midnattsolens meg, så kunne jeg kanskje leve en fem, seks land, og måtte skildre og forklare for dem år. Noen andre kunne ikke gjøre det bedre dette mystiske fenomen at deroppe går sola med meg, det var han sikker på. Men jeg ikke ned fra 19. mai til 28. juli. Dette ble da måtte bare fortsette med å søke råd. En syk også Boltzius møtt med straks han kom, at det mann gav seg ikke, men søkte så lenge han var kommet en nordmann som hørte heime formådde. så langt nord.

Nå var det bare ett å gjøre. Jeg var jo døds- Boltzius kom til Åmål svært oppglødd etter dømt på sett og vis. Men hvor var Boltzius? turen. Der hadde skjedd så mange rent mi- Det hadde jeg ingen anelse om, visste bare rakluløse helbredelser. Gud hadde fått gjøre at han bodde i Sverige noensteds. Jeg reiste store ting. Han hadde en amerikaner med seg. da først til Kristiania, hvor jeg stanset et par Jeg ble da også tatt under behandling straks, dager hos en av mine beste ungdomsvenner. skjønt det var sent en lørdagskveld. Det var 6

>> sant at Boltzius var en som kunne be. Han han tvilte om jeg sa sant, til han senere en kjempet med Gud så svetten silte nedover an- kveld i mørket traff på meg mens jeg lå på kne siktet, la fram for Gud alt som i Bibelen finnes innmed ei åkerrein og bad til Gud. "Denne om helbredelser og alle Guds løfter derom, nordmannen må vel være et Guds barn like- mens han smurte med olje etter Jak. 5, 14-15. vel", sa han da.

Men da jeg ikke kunne fortelle om noen stor Dagen etter bar det tilbake til Skåre, og på forandring eller strøm gjennom kroppen, fikk nesten hver stasjon var Boltzius ute og hilste jeg også mitt. Jeg var bare en stor hykler, et på kjente og fortalte om denne nordmannen djevelens barn som kom hit og løy ham full. som hørte heime der sola ikke gikk ned fra 19. Og så kommanderte han amerikaneren til å mai til 28. juli. Og så måtte jeg selv fortelle be for meg at jeg måtte bli frelst. Og dette hvor langt jeg hadde reist. Og 185 mil var jo gjorde han og nokså grundig. Men jeg kunne et stort tall. jo ikke svike min frelser, som nå i over 3 år I Skåre ble jeg nesten 14 dager og så og hørte hadde vært min. Jeg hadde smakt for mye av store ting når det gjaldt helbredelser. Bl.a. hans ånd og nåde til det. Så da Boltzius hadde var jeg en tur med Boltzius og en danske til sluttet sin bønn, tok jeg i med fast stemme og Karlstad, hvor en kvinne som var meget syk, priste Jesus for hans blod og sår, for at han i ble frisk. Og en ung kvinne fra Nykjøbing på mer enn 3 år hadde vært min og gitt meg sin Falster i Danmark som var helt sinnsyk og fra fred. De andre fikk tro hva de ville om den seg selv, ble frisk og frelst. Jeg snakket en hel ting. Boltzius sa ingenting, men jeg forstod del med henne etterpå og syntes hun var blitt helt normal.

Årets julegaver fra Helgeland Historielag

Årbok for Helgeland 2015 Helgeland Historie bind IV Vi formidler også salg av eldre bøker. Kontakt oss på w.w.w. helgeland-historielag.no 7

Fredrik August Boltzius, født 13. mai 1836 i Boltzius var på denne tid (1892) 56 år, og jeg Grava, Värmland, død 13. juli 1910 samme sted. syntes å forstå at hans beste tid var gått, hans Bonden som ble predikant etter en religiøs ry var ved å dale. Eller kanskje det var så at krise. Senere opptrådde han som helbreder folk var blitt vant med ham og hans gjerning ved håndspåleggelse og innsmøring av oljer. På og tok lite til hjerte det som skjedde. Når 1880 tallet ble han rikskjent og svært omstridt. det er spørsmål om hva Boltzius fikk gjøre for Han fikk besøk fra alle lag av det svenske folk. meg, får jeg si som jeg sa til den svenske bro- Av de som oppsøkte han fra utlandet var de der Palmquist på Framnes, at resultatet kan fleste nordmenn. Hans hus i Skåre er i dag enhver se i dag. museum over denne merkelige og omstridte predikanten. Allerede etter noen dagers forløp var jeg så- pass at jeg kunne ro. Vi var et lite selskap ilag med Boltzius over på andre siden av Klara- elven, og jeg satt ved årene. Og da jeg kom Senere i livet har jeg måttet ta mange tunge heim, lånte jeg båt hos min bror som bodde tak og har arbeidet tildels nokså hardt som ved Harstad, og reiste, mest rodde, de to mi- gårdbruker og lene fra Harstad og hjem. Folk stod rent for- emissær, men ferdet og så på at jeg sprang på land og drog fullt arbeids- opp båten. De visste jo hvordan det var med dyktig har jeg meg da jeg for. vært til enhver tid. Jeg har stor Om Boltzius er å si at jeg neppe senere har grunn til å prise truffet en mann som levde så nær Gud i fri- Herren både i modig bønn og takk, som var så liten i seg selv ord og i gjerning at han uavlatelig trengte Jesu navn for å få for all hans nåde bønnhørelse og som gav Gud æren for alt. Til mot meg, både å begynne med virket han mere streng, men til sjel og til når en først var blitt kjent med ham, var han legeme. Ja, lovet så full av ømhet og godhet mot sine pasienter, være Jesus. Gu- så gjestfri og hjelpsom at jeg aldri har truffet nelius Nilssen." maken, en Guds mann i dette ords fulle be- tydning. Gunnar Breimo.

Lokalbanken gjennom generasjoner!

- EN DRIVKRAFT FOR VEKST PÅ HELGELAND 8

Her ses den lydhøre forsamlingen på 45 seminardeltagere.

Andre verdenskrig på Helgeland Et vellykket seminar i regi av Helgeland Historielag og Helgeland Museum 4. og 5. november deltok om lag 45 personer i Seminaret ble avsluttet med en grundig dette seminaret pa Jacobsenbrygga i Mosjøen. gjennomgang av krigshandlingen pa indre Foredragsholderne var Steinar Aas (Uni- Helgeland og hjemmefrontens mange og dris- versitetet i ), Baard Herman Borge tige aksjoner. (Høgskolen i Harstad), Arne Langas (Falstad- Spørsmalene og ordskiftet etter hvert senteret) og Oskar Fagervik (Oladalens Ven- foredrag tydet pa stor interesse og at fore- ner). Disse belyste temaene krigen pa Helge- dragsholderne hadde truffet med sine tema. land sammenholdt med det som skjedde bade Selv etter foredrag av 4 av de dyktigste histo- nord og sør i landet, rettsoppgjøret etter kri- rikerne pa omradet, star mange spørsmal om gen og hvorledes oppgjøret ble gjennomført krigen pa Helgeland ubesvart. og hvordan det star seg for ettertiden. Underveis i seminaret ble det gitt uttrykk Et viktig tema som ble berørt var hvordan for stort engasjemang blant deltakerne. Man- en behandler krigsminner. Utslettet en alle ge sitter med mange sterke minner fra ei vond spor etter krigshandlinger og fangeleirer eller og vanskelig tid. reiser en minnesmerker, og hvordan hand- Uten tvil er krigen et tema som enna kal- terte man minnesmerker og gravsteder? Nar ler pa mange sin interesse. Historielaget har i er det tid for a minnes og nar er det tid for a ettertid fatt mange godord fra deltakerne. glemme?

Vi har hatt ansvaret for design og produksjon av de fleste Kirkegata 22, historiske bokproduksjoner på Helgeland i over 30 år. 8656 Mosjøen Tlf. 75 17 53 00 Vårt samarbeid med de forskjellige historielag og redaktører www.ronnes.no har vært en fornøyelse. Det skal vi fortsette med! [email protected]

Ie GardShIStor Gards - Sn for Vef historie Av innholdet: Anton Meyer Meyer Anton for John Brattli Lokalt julehefte Anton Meyer Årbok for Hemnes 2014 Vefsn Bleikvassli Gruber as Møtes på kiosken Årbok for Helgeland 2015

Kaptein Kaptein Gammel juletrepynt ra tidlig på 1940-tallet foregikk det uttak av malm i Bleikvasslia. Malmforekomsten ble funnet mange Historielaget har som mål å samle alt historisk materiale Bleikvassli Gruber as – Gruvedrift i 55 år Nordlandsbanens far år tidligere, men lå urørt til Malmundersøkelser AS startet undersøkelsesdrift i 1941. fra gamle Hemnes prestegjeld i bøker som blir tilgjengelige for allmennheten. F Laget ble gjenoppstartet i 2001 etter et seminar på Hemnesberget der en rekke Jækteleia på Helgeland Driftsformen gikk fra at alt arbeid ble utført manuelt via -interesserte deltok både fra Hemnesberget, og . boring med trykkluft og opplasting av malmen med små

spesiallastere, Jacobsen Adrian Johan til full maskinell drift med moderne hydrau Foregangskvinne fra Løkta liske borerigger og transportmateriell. Han bygde telefonlinjene På det meste ble det drevet ut ca. 130 00 tonn råmalm pr. år. Bedriften hadde en periode rundt 130 ansatte, og var da den største privat bedriften i Hemnes kommune. Madagaskarmisjonæren - Dyktig ledelse og samarbeid på det internasjonale plan Politiker og riksrevisor ND åpnet muligheter for en nesten eventyrlig utvikling. Gruve gnr. 149 - 150, N186g og - 201 Skala driften ga et enormt oppsving for bygda og kommunen. Evja, Søfti man må kjenne sin fortid – for å skjønne sin nåtid Gründer på Dønna MED NEr-Dr Risøya i Troms med de mange omkring liggende holmer og skjær ligger der fort- Men ikke noe tre vokser inn i himmelen. Den 25. september satt, akkurat som den var da Jacobsen familien startet sitt virke der i 1846. 1997 startet det lekkasje i fjellet, og gruva ble etter en tid Det var på Risøya at denne Siste Viking av en mann – ble født, og hans første blikk fylt med vatn. Det er ulike teorier om årsaken til lekkasjen, Gårdskraftverk

men etter mye arbeid og nøye vurderinger besluttet styret

ble rettet ut over det enorme Nordishavet. Fra Risøya og ut over det samme hav Gruvedrift i 55 år den 22. august 1998 at det var slutt på gruvedriften.

kom også hans siste skue, før han vandret hen en stormfull vinterdag i 1947. glemte Norge oppdagelsesreisende en – - De begivenhetsrike 94 år som ligger mellom disse to tidspunkter inneholder også Boka gjør et forsøk på å gi leseren innsyn i den tekniske historien om JOHAN ADRIAN JACOBSEN utviklingen gjennom nesten 50 år. Den forteller om etabler John Brattli - en oppdagelses reisende som Norge glemte - ing av gruvebyen og litt om livet rundt dette. Det fortelles også om konflikter og streik på arbeidsplassen. GNR. 149–150, Kaptein Årbok 186–201 Johan Adrian Jacobsen Utgitt av Produksjon: Helgelandfor Historielag Hemnes Stiftet 1970 8656 Mosjøen • www.ronnestrykk.no Årbok for Anton Meyer – en oppdagelsesreisende Norge glemte Vefsn Produksjon:

Produksjon: Helgeland 2015 Bygdebok ii b 8656 Mosjøen • www.ronnestrykk.no Bind V Produksjon: Bok – sær LicentiaForlag Utgitt av Vefsn Bygde www.licentia.no Særbind ISBN: 978-82-8258-107-3 N-8656 Mosjøen • www.ronnes.no 8656 Mosjøen • www.ronnestrykk.no VII b

2014 9 Dag Skogheim er død Foto: HelgelendingenFoto: orfatteren Dag Skogheim døde natt til Senere gledet han oss med både skjønn- og Ffredag, 87 år gammel. Skogheim var født faglitteratur om og med en rekke emner. Det i Sømna og vokste opp i Brønnøysund. Han var, ved siden av historier knyttet til arbei- har gitt ut et 20-talls bøker og er representert derbevegelsens kamp i nord, to kriger som i en rekke antologier og har bidratt i en rekke opptok ham. Den andre verdenskrig som kos- tidsskrifter. Han var godt voksen da han tet 10.000 nordmenn livet, og kampen mot debuterte, men var uhyre produktiv resten av tuberkulosen, tæringen, som tok 250.000 livet, og mottok etter hvert en rekke priser norske liv. Selv ble Dag Skogheim rammet og utmerkelser, blant annet Nordland fylkes av tæring da han var 14-15 år. Mot alle odds kulturpris, Kongens fortjenestemedalje i gull kom han gjennom sykdomsperioden, men og tidligere i år fikk han Det Kongelig Norske det tok 11 år, hele hans ungdom, før han ble Videnskaps Selskaps minnemedalje i gull. erklært frisk. En sen kveld for 10-15 år siden mens jeg I en rekke bøker, blant annet boken satt på jobb ringte telefonen: -Du, det er «Tæring», beskrev han denne krigen som tok Dag Skogheim, kan du hjelpe meg med noen så mange unge liv og mange år av hans eget navn. Den 7. mai 1940 kom tre menn ned fra liv. Derfor var han både stolt og glad for bli fjellet mot Velfjorden. Kan du finne ut hvem invitert til å holde foredrag da Bardal Helse- det var? Det kunne jeg selvsagt ikke. Men det lag i 1993 avduket landets eneste bauta over sier mye om Dag Skogheims nitide arbeid og krigen mot tæringen. Og så sent som i vår da ekstreme nøyaktighet med detaljene når han vi snakket sammen på telefonen, kom han arbeidet med historiske hendelser. tilbake til betydningen av at en sånn bauta Men nå er han borte. Det sies ofte at når finnes. et menneske dør, forsvinner et helt bibliotek. Det er ingen tragedie at gamle mennes- Med Dag Skogheims bortgang, er et ekstra ker dør. Det er som det skal være. Men vi vil stort bibliotek borte. Han var nemlig enormt savne Dag Skogheims stemme i det offentlige kunnskapsrik. Hans sans for detaljer galt ikke rom. Han målbar holdninger og synspunkter bare krigen og krigshistorien, den var levende som verden trenger i en vargtid. Vi husker på alle områder som interesserte og enga- ham med glede. sjerte ham. Hans debutbok, diktsamlingen Martin Jøsevold «Gangs menneske», som kom i 1970, ble en liten bibel for oss som var opptatt av skole og skolepolitikk. Bildet viser til høyre sittende Marcus H. Kastrud og til venstre han kone Louise med barna Inger og Halfdan mellom seg. Bak står Inga og Chris- tian Plesner som er konens familie. Bildet er tatt 1917 i den fine hagen som var på sorenskriver- gården. Fotograf ukjent.

Den siste Sorenskriver i embete for Søndre Helgeland Søndre Helgeland sorenskriverembete hadde i 1911 etter utdanning og allsidig erfaring fra sitt sete på Herten gård i Alstahaug. Fra 1660 justisvesenet og domstolene i Nordland og til 1859 var Helgeland et sorenskriveri. Fra Vest-Agder. Da han flyttet til Herten kom han 1859 ble dette delt i Nordre og Søndre Hel- fra stillingen som Politimester i Vest-Agder og geland sorenskriverier. I 1919 ble det bestemt magistrat i Mandal. at Søndre Helgeland skulle deles i to. Alsta- For en tid siden kom jeg i kontakt med en haug og Brønnøy sorenskriverier. Dette som etterkommer av Kastrud som ønsket å inden- en liten bemerkning til den debatt som har tifisere noen fotografier fra årene på Herten. pågått om domstolstrukturen den siste tiden. Disse har jeg latt illustrere dette innlegget. Den siste sorenskriveren for Søndre Marcus Halfdan Kastrud var svært aktiv Helgeland var Marcus Halfdan Kastrud født både før, under og etter sitt embete for 1864 i Mandal. Han tiltråtte som sorenskriver Søndre Helgeland. Således bekledde han Intriøret fra sorenskrivergården på Herten. Her fra stuene i år 1917. 11

Sorenskivergården på Herten ca 1917. Denne bygningen ble utatt for brann i 1930 og gjennoppbygget i en annen stil og størrelse. en rekke styreverv i det offentlige og i bankvesenet. Han var formann i Direksjo- nen for Alstahaug Sparebank fra 1912 til avreisen på nyåret i 1918. Han tiltråtte som Sorenskriver i Mandal i 1918 og hadde denne stillingen fram til 1934. Utover 20- og 30-tallet var han ordfører i Mandal. I perioden 1925-27 vararepresentant til Stortinget for Venstre. Kastrud døde i 1939. Etter Kastrud ble Hermann N. Olsen sorenskriver i Alsta- haug og flyttet fra Herten til Sandnes- sjøen. Jeg avslutter med et bilde av Inga og Christian Plesner sammen med Louise og Arne J. Andersen, Marcus Kastrud i det de krysser Hertenelva på en steinfylling. Alle bildene er tatt i red. 1917 og i eie hos familien etter Kastrud. (Fotograf ukjent) Returadresse: Helgeland Historielag, Rigmor Bosness, Nordsjøveien 4, 8860 Tjøtta Årsmøte 2016 Helgeland Sandnessjøen Historielag 8. -10. april ønsker alle Årsmøte på Lovund be- medlemmer stemte at det neste årsmøte skulle legges til Sandnes- og forbindelser sjøen. På styremøte den 25. november ble det be- sluttet at datoene for møtet Ei God Jul blir 8. til 10. april. Program for årsmøtesamlingen blir og behandlet rett over nyttår. Herved ber man med- lemmene merke seg datoene og sette av denne helgen i Godt Nytt Årr! april for årsmøte.Opplysnin- ger om påmelding, priser og overnatting i neste utgave av Helgelendingen. Skulle noen ha forslag til foredrag eller innslag på årsmøtet vil dette bli satt stor pris på. Da sender dere en melding til lagets leder eller tar en samtale om dette skulle passer bedre.

Leder: Olav Håkon Dybvik, 7980 Terråk. e-post: [email protected] Sekretær: Håvard Nilsen, Helgeland Museum, Mosjøen. e-post: [email protected] Økonomiansvarlig: Rigmor Bosness, Nordsjøveien 4, 8860 Tjøtta. e-post: [email protected]

Styremedlem: Arne J. Andersen, Sandnessjøen. www.helgeland-historielag.no epost: [email protected] Styremedlem: Esther V. Ødegård, 8646 Korgen. Redaktør: Arne J. Andersen e-post: [email protected] Styret HelgelandStyret Historielag: Utgitt av Helgeland Historielag Varamedlemmer: Gunnar Breimo, Ingvild Dahl, Britt Bosness

Produksjon: Prinfo Rønnes, Mosjøen • 75 17 53 00 • www.ronnes.no