DOCSLIB.ORG

Nøstvik Kirke Velfjord

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Nøstvik Kirke Velfjord Den historiske www.helgeland-historielag.no Årgang 34 Nr.4 2015 Nøstvik kirke Velfjord Kirken er en korskirke i laftet tømmer fra 1674. Den har vært restaurert en rekke ganger og sist i 1974. Velfjord kirke betegnes som den eldste trekirke i Nord-Norge. A. Andersen) (Foto: Side 3: Heftet og Side 4-7: Gunelius Side 10-11: Siste Nordlandsbunaden Nilssen møter sørenskriver i Søndre for damer Fredrik A. Boltzius Helgeland 2 – om å bere kultur ER ... ER N I ei avis såg eg i lettare å skrive om kjerring- og feittbe- sommar at på ein ring enn kulturbering. Det første er så MEI bygdedag i ei Nordlandsbygd hadde handgripeleg og kvardagsleg. Å vere ein N dei arrangert konkurranse i kjerring- kulturberar blir på ein måte finkultur, bæring. Det var 100 meter på rimeleg om det går av å samanlikne. flat grasmark. Vinnartida var 1 minutt Eg har ikkje sett at det på nokon og 4 sekund. Bæraren var 41 år, 84 bygdedag har vorte arrangert konkur- kilo og handelsmann av yrke. Vekta ranse i kulturbering, 100 meter på A LEDERE A på kjerringa var ikkje opplyst, men ho rimeleg flat grasmark. Og kven skulle V var tobarnsmor. Begge fekk premie. våge å melde seg på? Ville ein ikkje bli H Det var eit gavekort på 250 kroner på flira til og kalla innbilsk og hovmodig Samvikrelaget. om ein melde seg på? Svaret er truleg I seiersintervjuet opplyste kjerringa ja. at ho aldri før hadde sete på ryggen Men så er dette å våge å stå fram hans, men det var betre enn ho hadde så seie at ein trur på noko, anten det er frykta. Manne derimot, syntes det snakk om ei gudsmakt eller kulturelle var eit slit utan like å ha kjerringa ”på verdiar. denne sida av seg.” Derfor du gode lesar av Den histo- Jauda, det kan vere eit slit å bere riske Helgelendingen: tungt, - også på kjerringa. Dessutan Du og alle medlemmane i Helge- ber mange av oss på så altfor mange land Historielag er med dette påmelde kilo reint feitt, mest konsentrert rundt til Kulturbering, ikkje i hundre meter midtpartiet på legemet. Gjort om i på rimeleg flat grasmark, men meir kjerringvekt, drassar eg personleg året som i ein maraton i eit utfordrande og rundt med ikkje langt frå rundvekta lærerikt framtidslandskap. Startkontin- til ei kortvaksen, spebygd og karbofri genten er betalt og du stiller. kjerring. Men eg skulle skrive om kultur, det Eg sender med deg det gamle ønsket står i overskrifta. Eg må vedgå at det er om ei trygg og varm jul. 16 museer i 16 kommuner • Grønsvik kystfort • Petter Dass-museet i Lurøy • Lensmannsgården • Nesna museum i Hattfjelldal • Rana museum • Grane bygdetun • Hemnes museum • Velfjord bygdemuseum • Nordvika gamle handelssted på Dønna • Vevelstad bygdetun • Herøy bygdesamling • E-huset på Vega • Leirfjord museum • Sømna bygdetun • Vefsn museum • Bindal bygdetun Vefsn Museumslag Vefsn Museumslag ser det som si oppgåve å få gitt ut stoff frå Vefsn-regionen i artikkel- og bokform. Såleis står eit skriftstyre bak årboka FAR ETTER FEDRANE som har kome ut kvart år frå 1987. 3 Arbeid som er for store for årboka, gir vi ut i ein eigen skriftserie. SMÅSKRIFT: 1 8 Melkstell 17. maifeiringa i Mosjøen NORDLA Per Smørvik Kristian Halse 2 9 Drakt og klede Ordsamling frå Vefsn (utg.2) Solveig Utgard Halvard Lundestad N DSBUN Bokanmeldelse....3 10 Susendalen Lisetra og Stavassdalen Venke Ivarrud Kolbjørn Eriksen ADE 4 11 N for kvinner Røsvassholmen Skandfer Kjell Arne Skoglund Klausen, Utnes, Øksendal 5 12 Ordsamling frå Vefsn Makjen - Badstuer - Kokhus Halvard Lundestad Små hus med lang historie Heftet Per Smørvik 6 Mosjøen Mannskor 1913–1993 13 Kristian Halse Tverågården – Stedsnavn Elisabeth Tverå «Nordlandsbunaden7 Namn langs veg og sti 14 Per Smørvik Nordlandsbunaden for kvinner Per Smørvik, Rønnaug Tuven, for kvinner» Bjørnar Pedersen Alle utkomne småskrifter kan du kjøpe i - bokhandelen eller hos Nordlandsbunaden Vefsnfor museum kvinner i Sjøgata i Mosjøen er en rekke ganger kåret avSjå også VG heimesida som vår: vefsnmuseumslag.nolandets vakreste bu SMÅ S - KRIFT nad, noe vi med rette er meget er stolte av. Nå foreligger historienMosjøen om 2015 bunaden i hefte ISBN: 978-82-90775-47-1 14 Nordlandsbunaden form. Bak dette Produksjon:prisverdige Prinfo Rønnes, tiltaketMosjøen - 75 17 53 00står Vefsn for kvinner Museumslag. - I bøker, årbøker, aviser m.m. finner vi skriftlig stoff om bunaden. Nå er dette sam - let og mellom to permer og presentert på en skikkelig måte med fine bilder og interessant Våren 1929 hadde 11 jenter på folkehøg skrevet stoff. Redaktør for skriftet har vært skolen sydd sin bunad etter malen som forelå. Kjell M. Øksendal. - Broderiene kom fra gården Røylen som ligger Noe overraskende kan vi her lese at - like nord for Mosjøen. Etter hvert kom det mannsbunaden forelå alt i 1923 i regi av Hålo forkle, skjorte, sølvtøy, cape m.m. galand Ungdomslag. Laget står også bak arbei Sentral i utviklingen og produksjon av det med kvinnebunaden som kom i 1928. bunadssølvet kom gullsmed Aksel Rørvik, Vedtaket om å få ført bunadssaken fram Mosjøen til å bli. Kona Inga var også sentral kom på ungdomslagstevnet på Hemnesberget- i bunadsarbeidet. Spenner, veskelås, søljer er - sommeren 1927. Da ble ei hurtigarbeidende laget. bunadsnemd opprettet. Sentralt i dette arbei Firmaet Rørvik er de som nå lager bu det sto Astrid Langjord fra Vefsn. Hun hadde nadssølvet til Nordlandsbunaden. Målsettingen med skriftet er å fortelle tidligere skrevet i aviser og medlemsbladet- om behovet for å få til en Helgelandsbunad/ historien og dessuten bevisstgjøre eierne og Nordlandsbunad. Mye var gjort med innsam - andre at det er «Model 1928» som gjelder! ling av tøystykker m.m som kunne få framdrift De som har bidratt med stoff til skriftet er Per - i arbeidet. Nemda besto av dyktige og enga Smørvik, Rønnaug Tuven, Katrine Remmen sjerte folk fra Helgeland. - og Ivar Edvardsen som har skrevet om blom Skriftet forteller om de som arbeidet fram sterbroderiene fra et botanisk synspunkt. De bunaden. Her står Vefsn Folkehøgskole sen utmerkede fotoene har Bjørnar Pedersen tralt. skaffet til veie. Nordlandsbunaden for kvinner er trykt i 500 ex. og på 44 sider. Utsalgspris er kr 100,00- Dette skriftet selges hos Libris Mosjøen, Vefsn Museum på Dolstad og i Sjøgata i Mo sjøen. Dessuten har alle lokalavdelingene i Helgeland Museum skriftet for salg. Heftet «Nordlansbunaden for kvinner» er noe alle bunadseiere burde ha. De er mange. Stor sølje. Hvit/ Ørnulf Kibsgaard forgylt. Foto: B. Pedersen. 4 Gunelius Nilssens møte med Fredrik August Boltzius I mangel av den gode “Julefortellingen” er det nærmeste vi kommer, denne beretningen fra Gunnar Breimo. Den om- handler hans bestefar Gunelius Nilssen, som var gårdbruker på Sandnes i Alstahaug, jfr. artikkel i et tidligere nr. av vårt medlemsblad. Gunelius var også emissær og hadde ei sterk tro på Gud. Da han i 20-årsalderen skadet ryggen og ble oppgitt av legene bestemte han seg for å reise til en håndspå- legger i Sverige. I bladet “Utsyn” skrev han selv om sitt besøk hos Boltzius. Her gjengis Gunelius artikkel i sin helhet: eg hadde fått en ryggskade. Jeg hadde sagt hvor jeg led. Samtidig skulle jeg være for- “Jglidd på det sleipe golvet i rorbua og sørger i heimen. Far var over 70 år og greidde falt med veikryggen mot den skarpe ikke meget og mor var svak av helse. Vi hadde kanten på en liten kasse som stod der. Det en liten gård med 4 kyr og hest. var en fæl dask. Jeg var helt lemster. Men jeg måtte jo svare for rommet mitt og ikke svikte Jeg prøvde mange læger, og den ene kom mine kamerater. Og litt etter litt gav verken med medisin beskere enn den andre. Eller seg, jeg ble bra. Det var under det harde fisket andre remedier, det ene verre enn det andre. i desember og januar på ytresia av Senja ute i (Når ondt skal fordrive ondt, må det ondt til.) Nordishavet. Attåt var jeg jo fisker og måtte drive Lofotfiske og andre fiskerier. Men året etter fikk jeg en lignende dask på samme sted. Vi holdt på å sett ut en jolle ned- Til slutt måtte jeg gi helt opp. Jeg var stiv som over noen kvasse berg i mørket. Da satte det en kjepp, greidde bare med største møye å få seg til verk som gikk framover hoftene og ned klærne av og på. Jeg var krøpling. i beina, især på venstre side. Jeg kan ikke få Da var det jeg tok til for alvor å tenke på å For å forstå sin samtid, må man kjenne historien. 5 >> Gunelius Mareli Nilssen, f. 1867 d. 1958 (Foto Breimo) reise til Boltzius, som jeg hadde lest mye om. Jeg fikk rede på at Boltzius bodde i Skåre ved Men dette kunne jeg jo ikke fortelle for Per Karlstad. Men da jeg så kom dit, var Boltzius og Pål. Jeg sa bare at jeg reiste får å søke råd. ikke heime, jeg fikk reise til Åmål, en by ved Veneren. Men heller ikke der var han; han var Apotekeren i Harstad rådde meg til å gå til en langt oppe i landet. Men han var ventedes dit læge i Trondheim som han roste meget. Jeg om et par dager og jeg fikk slå meg til ro der var også hos denne og bad ham si sin mening hos noen snille venner til han kom. om meg uten noe forbehold, da jeg nå var reist for å søke råd så langt mine midler rakk. Imidlertid måtte jeg jo gjøre rede for hvor jeg Han undersøkte meg også nokså grundig og var ifra og hvor langt jeg hadde reist. Jeg kom sa at ville jeg stanse hos ham og la ham stelle da til å fortelle at jeg var fra midnattsolens meg, så kunne jeg kanskje leve en fem, seks land, og måtte skildre og forklare for dem år.
Load more

Recommended publications
  • A Rb-Sr Age Study from the Mos Jøen Unit, Helgeland Nappe Complex, and Its Bearing on the Timing of Tectonometamorphic Events W
    A Rb-Sr age study from the Mosjøen unit, Helgeland Nappe Complex, and its bearing on the timing of tectonometamorphic events within the Uppermost Allochthon, Central Scandinavian Caledonides, Norway B. O. TØRUOBAKKEN & M. MICKELSON Tørudbakken, B. O. & Mickelson, M.: A Rb-Sr age study from the Mosjøen unit, Helgeland Nappe Complex and its bearing on the timing of tectonometamorphic events within the Uppermost Al­ lochthon, CentralScandinavian Caledonides, Norway.Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 66, pp. 263- 270. Oslo 1986. ISSN 0029-196X. The Mosjøen unit within the Helgeland Nappe Complex is made up of a polydeformed supracrustal sequence consisting mainly of greenschists, greenstones and layers of calcite and dolomite marbles, which have been intruded by large masses of igneous rocks ranging in composition from gabbroic to granitic. The main structural elements and the metamorphic maximum are related to the 02- deformation. The Mosjøen gabbro, yielding an igneous Rb-Sr mineral isochron age of 420 ± 8 m.y. (10 = .70412 ± .00003), was emplaced during the 02 event. A 433 ± 11 m.y. total rock Rb-Sr isochron was obtained for a granitic dyke crosscutting the 02 structures. The geochronological data are inter­ preted to indicate a Silurian age for the main tectonometamorphic event (02) in the Mosjøen unit. Previous geochronological studies from other parts of the Uppermost AUochthon demonstrate strong early Caledonian (late Cambrian to early Ordovician) metamorphism and deformation prior to Sil­ urian deformation. The present tectonostratigraphic sequence within the Uppermost Allochthon was established during the main Caledonian thrusting event in the late Silurian to early Oevonian. B. O. Tørudbakken & M.
    [Show full text]
  • Verneplan for Lomsdal-Visten I Brønnøy, Grane, Vefsn Og Vevelstad Kommuner I Nordland Fylke
    Miljøverndepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Erik Solheim Ref.nr Saksnr Dato: 29.05.09 Verneplan for Lomsdal-Visten i Brønnøy, Grane, Vefsn og Vevelstad kommuner i Nordland fylke 1. FORSLAG Miljøverndepartementet (MD) legger med dette fram forslag til verneplan for Lomsdal- Visten i Brønnøy, Grane, Vefsn og Vevelstad kommuner i Nordland fylke. Verneforslaget omfatter: 2 2 • Lomsdal-Visten nasjonalpark ca. 1102 km hvorav ca 6 km sjøareal i kommunene Brønnøy, Grane, Vefsn, Vevelstad • Strauman landskapsvernområde: ca. 32 km2 i Vevelstad kommune. Forslaget omfatter totalt ca. 1134 km2 hvorav det i den foreslåtte nasjonalparken er Ca 53 % statlig grunn, og 47 % privat grunn. Det foreslåtte landskapsvernområdet ligger på privat grunn. 1.1 Hjemmelsgrunnlag Den foreslåtte nasjonalparken utgjør et stort sammenhengende naturområde, som i det vesentlige er uten tekniske inngrep. På denne bakgrunn foreslås fjellområdene og fjordlandskapet mot Velfjorden etablert som nasjonalpark i medhold av naturvernloven § 3. Området fra Strauman mellom Indre Visten og Lakselvvatnet og innover Sæterdalen er et egenartet og vakkert naturområde med nasjonale landskapsverdier og store opplevelseskvaliteter knyttet til helhet og variasjonen av naturen fra fjord til fjell. Området er foreslått vernet som landskapsvernområde etter naturvernloven § 5. 1.2 Verneverdier De to verneområdene vil bevare et stort og tilnærmet urørt naturområde og et variert kystlandskap fra fjord til fjell på Helgeland. Landskapet er storslått med trange elvedaler og storforma juv, og høyfjellsplatåer og tinder. Området har stor geologisk variasjon og har flere spesielle grotter og karstformer. Det er registrert flere svært 1 viktige naturtyper som kalkrike områder i fjellet, kalkskog, bekkekløfter og rik edellauvskog. 44 rødlistearter er registrert, bl.a.
    [Show full text]
  • Sedelighetssaker På Helgeland
    Sedelighetssaker på Helgeland En undersøkelse av sedelighetssaker på tinget, og sedelighetsforbrytere i møte med retten, kirken og lokalsamfunnet på Helgeland 1717-1736 Silje Drevland Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi og historie (IAKH) UNIVERSITETET I OSLO Våren 2016 I II Sedelighetssaker på Helgeland En undersøkelse av sedelighetssaker på tinget, og sedelighetsforbrytere i møte med retten, kirken og lokalsamfunnet på Helgeland 1717-1736 av Silje Drevland Masteroppgave i historie Universitetet i Oslo Våren 2016 III Copyright Silje Drevland 2016 Sedelighetssaker på Helgeland - en undersøkelse av sedelighetssaker på tinget, og sedelighetsforbrytere i møte med retten, kirken og lokalsamfunnet på Helgeland 1717-1736. Silje Drevland http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Forord Først og fremst vil jeg rette en stor takk til min veileder Hilde Sandvik. Hennes arbeid som historiker og rolle som veileder har vært til stor støtte og inspirasjon. Takk også til alle på torsdagskollokviene på håndbiblioteket. Jeg har lært mye gjennom å få lese deres oppgaver, og de har gitt meg uvurdelige tilbakemeldinger på mitt eget arbeid, det har vært en utrolig nyttig og fin prosess. Takk også til Knut Skorpen ved bygdebokkontoret i Vefsn, for oppmuntring og hjelp til å orientere meg i kildene tidlig i arbeidet med oppgaven. Takk til familien min, som har vært til stor støtte gjennom hele utdanningen min og som alltid stiller opp når jeg trenger det. Takk til Bjarte, som ikke bare har holdt ut med mitt vekslende humør gjennom måneder med høyt stressnivå, men også latt meg leve i god tro om at det er helt normalt å sitte våken til 3 og 4 på natta for å lese om hva de drev med på Helgeland for 300 år siden.
    [Show full text]
  • The Norwegian Millstone Landscape Millstones Are Among the Most Widespread and Abundant Artifacts from the Past
    The Norwegian Millstone Landscape Millstones are among the most widespread and abundant artifacts from the past. They can be seen at farms, in gardens, in dry-stone walls and along streams long after the mill itself has disappeared. We intuitively know that there are many stories behind these well-crafted objects that have been so central in mankind’s history; however, most of these stories are lost. Particularly this applies to the ‘life’ of the millstone before it was put to use: the history of extensive quarry landscapes, craftsmanship, quality measures, millstone trade – aspects that collectively form a rich cultural landscape. This project seeks to shed new light on the physical and historical aspects of these multi- faceted landscapes through comprehensive surveys and interdisciplinary research. 1. Relevance to the call The Norwegian Millstone Landscape focuses on the historical narrative of quarrying, processing and trade of specific stone resources crucial to the production of the most fundamental food, flour. The shaping of extensive cultural landscapes by millstone quarrying provides a rich historical re- cord of the social, economic and political processes that surrounded food production for over 1500 years. Moreover, the consumption of millstones at local, regional and international scales represents conduits in the evolution of trade and social networks that grew around the millstone quarrying in- dustry, and that define an ‘extended millstone landscape’. Today, the socio-cultural and economic values of these millstone landscapes are at best greatly underestimated or, at worst, completely un- known. Undertaken by an interdisciplinary research team comprising the disciplines of geology, archaeology, history and landscape geography, this project addresses the proposal call by develop- ing methods for characterisation and reconstruction of the Norwegian millstone landscapes as a narrative that links the past with the present in a common heritage.
    [Show full text]
  • Lokalhistorisk Litteratur Om Helgeland
    Per Smørvik Lokalhistorisk litteratur om Helgeland 1970-1994 Du kan søke i registeret ved å bruke Ctrl + F ISBN: 82-90148-74-7 - Trykk: Rønnes Trykk as. Forord Helgeland Historielag har sett det som ei oppgåve å gi ut eit oversyn over lokalhistorisk litteratur som har tilknytning til Helgeland. I det heftet vi no presenterer, har vi valt å avgrense tidsrommet til 1970-1994. Å lage eit fullstendig oversyn over alt som har komme ut, er uråd. Men vi trur vi har fått med det meste, og vonar at oversynet vil bli til hjelp for alle som er interesserte i lokalhistorie. Vi vil tru at også biblioteka og skolane vil ha nytte av heftet. Under arbeidet med heftet er opplysningane henta inn frå mange ulike hald, og i nokre tilfelle kan opplysningane vere ufullstendige. Slikt vil vi gjerne ha greie på, og vi vil også ha tips om publikasjonar som eventuelt ikkje er komne med i oversynet. Ansvarleg for heftet har adressa Snevn. 23, 8650 Mosjøen. Publikasjonane er ordna etter kommune. Ein del titlar gjeld større område. Dei er enten tatt med til slutt under "Helgeland", eller dei er ført opp under fleire kommunar. Merk elles at omgrepet "forfattar" er bruka noko vidare enn i vanleg bibliotekssamanheng. Det er gjort slik fordi det elles ikkje ville ha komme fram kven som står bak arbeidet med boka/heftet. Det finst ei mengd ulike rapportar som gjeld forhold på Helgeland. Med nokre få unntak er desse ikkje tatt med. Om ein skulle tatt med slike rapportar, ville det sprengt ramma for heftet.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • End of Volume)
    BULLETIN OF THE UNITED STATES NATIONAL MUSEUM Contributions from the United States National Herbarium Volume 34, Part 7 (End of Volume) THE LICHEN GENERA CETRELIA AND PLATISMATIA (PARMELIACEAE) By William Louis Culberson and Chicita F. Culberson ■t SMITHSONIAN INSTITUTION PRESS • WASHINGTON, D C. * 1968 Contents Page Introduction 449 Historical Background 450 The "Parmelioid" Cetrariae 451 Morphology 456 Cortex 457 Pseudocyphellae 458 Puncta 458 Isidia 459 Soredia 460 Lobulac 460 Apothecia 461 Ascospores 462 Pycnidia 463 Chemistry 464 Biosynthetic Dichotomy Leading to Aromatic and Aliphatic Sub- stances 465 Orcinol- and jSf-Orcinol-type Substitutions 465 Length and Oxidation State of the Side Chain in Orcinol-type Phenolic Acids 467 Depsides and Depsidones 469 O-Methylation 471 Relationship of Cetrelia Compounds to Other Lichen Substances . 472 Methods for the Microchemical Identification of Lichen Substances in Cetrelia and Platismatia 473 Solutions 474 Microextraction 475 Microcrystal Tests 475 Paper Chroma tog rap hy 475 Hydrolysis of Depsides 477 Thin-layer Chromatography 477 The Identification of Specific Substances 478 Alectoronic Acid and «-Collatolic Acid 478 Anziaic Acid 479 Atranorin 480 Caperatic Acid 480 Fumarprotocc;traric Acid : 481 Imbricaric Acid 482 Microphyllinic Acid 483 Olivetoric Acid 484 Perlatolic Acid 484 An Unidentified Substance 485 Chemical Criteria in the Taxonomy of Cetrelia and Platismatia . ..... 486 Acknowledgments 490 hi IV CONTRIBUTIONS FROM THE NATIONAL HERBARIUM Pftgu Tiixonomic Treatment 490 Cetrelia Culb. & Culb 490 Artificial Key to the Species of Cetrelia 491 Cetrelia alaskana (Culb. & Culb.) Culb, & Culb 492 Cetrelia braunsiana (Miill. Arg.) Culb. & Culb 493 Cetrelia cetrarioides (Del. ex Duby) Culb. & Culb.. 498 Cetrelia chicitae (Culb.) Culb. & Culb.
    [Show full text]
  • Ny Kommune Nord-Helgeland
    Ny kommune Nord-Helgeland Ole Petter Rundhaug 230915 Ny kommune Nord-Helgeland INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse ........................................................................ 1 FORORD ........................................................................................ 3 1. Areal og befolkning ............................................................ 4 2. Sammendrag ....................................................................... 5 3. Bakgrunn for utredningen ................................................ 12 3.1Kommunenes utredningsplikt ........................................................................ 12 3.2 Andre alternativ kommunene har ønsket å utrede ........................................ 13 4. Prosjektplan og metode .................................................... 13 4.1 Prosjektplan kommuneutredning .................................................................. 13 4.2 Valg av metode .............................................................................................. 16 5. Historikk og status kommunestruktur .............................. 17 5.1 Sentrale utviklingstrekk ................................................................................. 17 5.2 Christiansen-utvalget ..................................................................................... 19 5.3 Frivillighetslinja ............................................................................................ 20 6. Framtidens kommunestruktur .......................................... 20 6.1 Nasjonalt
    [Show full text]
  • Menighetsblad 1/16
    Nr 1 - 2016 - Årgang 57 1 1/2 år siden siste menighetsblad. Dette er en meget forenklet utgave bare for å komme igang igjen. Som dere ser tar slekters gang mesteparten av bladet. Dersom vi lykkes med finansiering lover vi å komme med en fyldigere utgave utpå vinteren/våren. God jul til alle Ny i Nord - Forsiden Presentasjon av nypresten i Drevja menighetsbladets og Elsfjord lesere. Kanskje SLEKTERS GANG sees vi i kirken i -Døpte side 2 -Vigde side 3 julen - det hadde -Døde side 4 og 5 vært fint. Side 3: - Barnekoret på Island - Luciakonsert Side 6 -Trekningsliste, pilgrimstur og Giro til menighetsbladet Side 7 -Annonser Side 8 -Planting mellom gravstøttene v/Ernst Hegdal -Biskopens juleandakt På kirkeveg - Foto Nils Erik Østerud NY I NORD Dvs. helt ny i nord er hun ikke, Ragnhild Fasseland, nypresten i Drevja og Elsfjord. Hun har vært både i Grane og på Dønna som prest tidligere samt at hun har besteforeldre fra Troms. Men den bløte sørlandsdialekten røper henne. Ragnhild er 58 år og født i Lindesnes, men har bodd store deler av livet i Stavanger. I dag har hun todelt boforhold, dvs. hun har bosted både i Mosjøen og i Stavanger og skal pendle litt imellom. Hun har 4 barn, tre døtre og en sønn, og dessuten 1 barnebarn (og et til på veg). Ragnhild tok sin presteutdanning på Misjonshøyskolen i Stavanger og hun har teologisk embetseksamen. Hun var relativt voksen da hun fikk fullført sine studier, og har vært prest siden hun var 47 år. Etter 4 år i Stavanger uten fast stilling ønsket hun å komme til et sted som var "hennes eget”, dvs.
    [Show full text]
  • Treaty Series Recueil Des Traites
    UNITED NATIONS NATIONS UNIES Treaty Series Treaties and internationalagreements registered or filed and recorded with the Secretariat of the United Nations VOLUME 196 Recueil des Traites Traits et accords internationaux enregistrgs ou classgs et inscrits au rdpertoire au Secrtariat de l'Organisationdes Nations Unies Treaties and internationalagreements registered or filed and recorded with the Secretariat of the United Nations VOLUME 196 1954 I. Nos. 2617-2630 TABLE OF CONTENTS I Treaties and internationalagreements registeredfrom 14 July 1954 to 11 August 1954 Page No. 2617. Norway and Sweden: Convention, concerning the establishment of joint regulations for salmon and sea trout fishing, etc., in Iddefjord and Svinesund. Signed at Oslo, on 28 January 1949 ......... ................... 3 No. 2618. Norway and Sweden: Convention for the amendment of the Convention of 5 February 1919 between the two countries in regard to the access of the nomadic Lapps to reindeer pastures. Signed at Oslo, on 14 December 1949 ....... 19 No. 2619. United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and United States of America: Exchange of notes constituting an agreement regarding technical assistance for the Caribbean area. Washington, 12 and 20 January 1954 . 95 No. 2620. United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and Denmark: Convention on payment of compensation or benefit in respect of industrial injuries (including occupational diseases). Signed at London, on 15 December 1953 .... ... ...................... ... 105 No. 2621. United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and Switzerland: Convention on social insurance (with protocol). Signed at Berne, on 16 January 1953 ....... ....................... ... 119 No. 2622. United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and Mexico: Agreement for the establishment of telecommunication services between British Honduras and Mexico.
    [Show full text]
  • HÅPSTREET Dette Fargerike Håpstreet Er Et Livstre
    Nr. 3 – 2019 Menighetsblad for Vevelstad Velfjord/Tosen og Brønnøy sogn HÅPSTREET Dette fargerike håpstreet er et livstre. Ved foten av treet er det knuste glassbiter som symbol på det som er ødelagt i livet. Det er pyntet med glassbiter som er surret fast på håpstreet, som en bønn til Gud om nytt liv, vekst og modning. ¨For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, Fredstanker og ikke ulykkes tanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp¨ Jeremia 29,11 Felles Felles Redaktøren har ordet... Terror i Guds namn slike tankar i mange miljø i Eu- domen eit vrengebilde. Mange i ropa i dag. Kristendomen er for vårt land kan nok tenke at vi har dei ikkje ei personleg tru eller gått altfor langt i å privatisere Vi har høyrt om islamistiske ter- eit kyrkjeleg fellesskap. Det har eller gøyme bort religionen. roristar som ropar: Allahu akh- blitt ein merkelapp som viser at Og mange er engstelege for bar! Allah er størst! Og vi grøs- ein er overlegen menneske med nye landsmenn som har ei så sar når vi tenker på at dei kan ei anna tru. Derfor må ein halde tydeleg gudstru. Det kan eg til bruke Guds namn når dei ut- Europa “rein”. dels forstå. Men vegen å gå er fører grusame handlingar. Men Dette tankegodset er så langt ikkje å kjempe mot dei med ei no ser vi at også kristendomen unna Jesu lære og praksis som anna tru og kultur. Og spesielt blir brukt for å grunngje terror. det går an å komme.
    [Show full text]
  • Tectonostratigraphy in the Velfjord-Tosen Region, Southwestern Part of the Helgeland Nappe Complex, Central Norwegian Caledonides
    Tectonostratigraphy in the Velfjord-Tosen region, southwestern part of the Helgeland Nappe Complex, Central Norwegian Caledonides TERJE THORSNES & HELGE UZlSETH Thorsnes, T. & Leseth , H. 1991: Tectonostrat igraphy in the Velfjord-Tos en region, southwestern part of the Heigeland Nappe Compiex, Central Norwegian Caledonides. Nor. geol. unders. Bull . 421, 1-18. In the southwestern part s of the Helgeland Nappe Compl ex, dismembered ophiolites and their cover sequences are imbricated together with nappes consisting dominantly of continentally deri­ ved rock units. A local nappe sequence comprises three nappes, informally termed the Lower , Middle and Upper nappes . The Lower and Upper nappes con sist of partly migmatitic mica gneis­ ses and orthogn eisses associated with marbles and calc-silicate gneisses. Between these nap­ pes, the Middle nappe includes an igneous complex of mafic and ultramafi c rocks of cphiolitic affinity , unconformably overlain by a cover sequence with material derived partiy from the ophio­ lite substrate. Plutonic rocks , ranging from hornblende gabbros to diorites and granites, were emplaced at seve­ ral stages during the tectonometamorphic evolution of the region . Based on comparison with nearby areas, most of the regional metamorphism and deform ation would seem to have occurred in the Ordovician , with a later phase of thrusting during the Mid Silurian to Early Devonian Scandi­ an orogeny. Terje Tttorsnes , Norges geologiske underseketse, Postboks 3006, 7002 Trondhe im, Norway. Helge t.esett; Institutt for
    [Show full text]