DOCSLIB.ORG

Impacts of Extreme Weather Events on Infrastructure in Norway (Infrarisk)

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Impacts of Extreme Weather Events on Infrastructure in Norway (Infrarisk) Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway (InfraRisk) Fotograf: Svein Helge Frækaland Knowledge-building Projects with User Involvement (KMB)/ Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) NGI rapportnr. 20091808-01-R, 13. desember 2013 Norges forskningsråd prosjektnr. 200689 Prosjekt Prosjekt: InfraRisk Dokumenttittel: Sluttrapport Dokumentnr.: 20091808-01-R Dato: 13. desember 2013 Rev. nr./rev. dato: 0 Oppdragsgiver Oppdragsgiver: Norges Forskningsråd Kontaktperson: Kontraktreferanse: 200689/S30 For InfraRisk Prosjektleder: Regula Frauenfelder, Anders Solheim Modulleder: Ketil Isaksen, Regula Frauenfelder, Christian Jaedicke, Bård Romstad Rapport utarbeidet av Anita V. Dyrrdal, Regula Frauenfelder, Reidun (i alfabetisk rekkefølge): Gangstø, Alf Harbitz, Carl B. Harbitz, Jan Erik Haugen, Hans Olav Hygen, Hilde Haakenstad, Ketil Isaksen, Christian Jaedicke, Árni Jónsson, Ronny Klæboe, Johanna Ludvigsen, Nele Kristin Meyer, Trude Rauken, Bård Romstad, Anders Solheim, Kjetil Sverdrup-Thygeson, Asbjørn Aaheim Kvalitetskontroll: Torill Engen-Skaugen (MET), Eirik J. Førland (MET), Heidi Bjordal (Statens vegvesen), Per Anton Fevang (Jernbaneverket), Asgeir Kydland Lysdahl (NGI) Forsidefoto: Jordskred over Rv5 ved Kjøsnesfjorden, 27. november 2008 – Svein Helge Frækaland, Statens vegvesen. Forsidedesign: Tim Gregory, NGI Utforming av kapittelforsider: Eilif Ursin Reed, CICERO Foto: Hentet fra de ulike deltagende institusjonene. Referanser er gitt der fotografen er kjent. Sammendrag Rapporten gir en samlet oversikt over resultatene fra det tverrfaglige forskningsprosjektet "Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway (InfraRisk)". Prosjektet ble gjennomført i perioden 2010 til 2013 som en del av NORKLIMA programmet (2004-2013), og var et samarbeid mellom forskere fra Norges Geotekniske Institutt, Meteorologisk institutt, CICERO Senter for klimaforskning og Transportøkonomisk institutt. InfraRisk var et såkalt kompetanseprosjekt med brukermedvirkning fra Statens vegvesen, Jernbaneverket og Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB). Prosjektet har studert endringer i ekstremvær og virkningen ekstremværhendelser har på infrastruktur knyttet til transport- sektoren i Norge. Det tverrfaglige samarbeidet har ligget i grensesnittet mellom de fysiske prosessene, sårbarhet og risiko. Emneord: Ekstremværhendelser, trender, naturfare, skred, sikring, risiko, beslutningsprosesser Vennligst bruk følgende referanse til rapporten: Norges Geotekniske Institutt NGI (2013): Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway (InfraRisk) - Sluttrapport til NFR-prosjekt 200689. Utarbeidet av: Frauenfelder, R., Solheim, A., Isaksen, K., Romstad, B., Dyrrdal, A.V., Gangstø, R., Harbitz, A., Harbitz, C.B., Haugen, J.E., Hygen, H.O., Haakenstad, H., Jaedicke, C., Jónsson, Á., Klæboe, R., Ludvigsen, J., Meyer, N.M., Rauken, R., Sverdrup-Thygeson, K., Aaheim, A. NGI rapport nr. 20091808- 01-R. 94 s. + Appendiks 2 Innhold 1 Innledning 5 1.1 Norske myndigheters fokus på klima og klimatilpasning ....................... 5 1.2 Grunner til etablering av InfraRisk-prosjektet ........................................ 6 1.3 Definisjon av ekstremværhendelser ........................................................ 7 1.4 Målsetninger for InfraRisk-prosjektet ..................................................... 8 1.5 Hovedresultater ....................................................................................... 8 1.6 Relaterte prosjekter ................................................................................ 11 2 Endringer i frekvens og intensitet av ekstremværhendelser i Norge 13 2.1 Endringer i meteorologiske variabler som kan utløse skred i Norge .... 14 2.1.1 Bakgrunn .................................................................................. 14 2.1.2 Datasett og datakvalitet ............................................................ 14 2.1.3 Trendanalyse ............................................................................ 15 2.1.4 Resultater .................................................................................. 15 2.2 Historiske endringer i korttidsnedbør .................................................... 20 2.2.1 Bakgrunn .................................................................................. 20 2.2.2 Datasett og datakvalitet ............................................................ 20 2.2.3 Metode og trendanalyse ........................................................... 20 2.2.4 Resultater .................................................................................. 20 2.3 Fremtidig ekstremnedbør ...................................................................... 24 2.3.1 Datasett og datakvalitet/usikkerhet .......................................... 24 2.3.2 Trendanalyse og avvik fra kontrollperioden ............................ 25 2.3.3 Resultater .................................................................................. 25 2.4 Regionale endringer i sterk vind over Norge ........................................ 29 2.4.1 Bakgrunn .................................................................................. 29 2.4.2 Datasett og datakvalitet ............................................................ 30 2.4.3 Resultater .................................................................................. 30 3 Hvor utsatt er transportinfrastrukturen og hvilke tiltak finnes? 35 3.1 Snøskred og steinsprang: Andel utsatt vei og bane ............................... 36 3.2 Flomskred: Beregning av terskelverdier og topografisk utsatthet ......... 39 3.2.1 Bakgrunn .................................................................................. 39 3.2.1 Data .......................................................................................... 39 3.2.2 Hydrometeorologiske terskelverdier ........................................ 39 3.2.3 Topografisk utsatthet ................................................................ 43 3.2.4 Mulig anvendelse ..................................................................... 43 3.3 Vind: hvor utsatt er transportsektoren for sterk vind? ........................... 45 3.4 Kvantifisering av gjentakelsesintervall for skred mot utsatte objekter 48 3.5 Forvaltning av sikringstiltak: Trenger vi en nasjonal plan? .................. 52 3.5.1 Bakgrunn .................................................................................. 52 3.5.2 Topografisk definisjon ............................................................. 53 3.5.3 Sikringstiltak ............................................................................ 54 3.5.4 Database for administrasjon av sikringstiltak .......................... 55 3 4 Skredrisiko for transportinfrastruktur 57 4.1 Skredrisiko for transportinfrastruktur .................................................... 58 4.2 Risikomodell ......................................................................................... 59 4.2.1 Parameterisering av risikomodellen ......................................... 63 4.3 Resultater ............................................................................................... 67 4.3.1 Case studie i Otta ...................................................................... 67 4.3.2 Analyse av skredrisikoen mot det norske hovedveinettet ........ 71 5 Ekstremvær og jernbanesektoren 75 5.1 Ekstremvær og jernbanesektoren .......................................................... 76 5.2 Jernbaneverket – leverandør av infrastruktur ........................................ 76 5.3 Jernbanenettets tilstand og innvirkningen av klimaendringer ............... 77 5.4 Konsekvensen av ekstremvær for jernbaneoperatører .......................... 78 5.5 Intervjuer med Jernbaneverket .............................................................. 79 5.5.1 Årsaker og konsekvenser – problematiske værsituasjoner ...... 79 5.5.2 Tiltak ........................................................................................ 80 5.5.3 Kilder til klimasårbarhet ........................................................... 81 5.6 Konskevenser av en jernbane som ikke er klimatilpasset ..................... 81 6 Uløste problemstillinger - Forslag til fremtidig forskningstema 83 7 Referanser 85 8 Liste over prosjektpublikasjoner 93 Appendiks A Appendiks B Kontroll- og referanseside 4 1 Innledning 1.1 Norske myndigheters fokus på klima og klimatilpasning Norske myndigheter har betydelig fokus på klimaendringer og klimarelaterte problemer innenfor alle samfunnssektorer. Dette er nedfelt blant annet i stortingsmeldingen om flom og skred (Meld. St. 15 (2011-2012)) fra Olje og Energidepartementet "Hvordan leve med farene – om flom og skred", som kom i mars 2012, og stortingsmeldingen om klimatilpasning (Meld. St. 33 (2012–2013)) fra Miljøverndepartementet "Klimatilpasning i Norge", som kom i mai 2013. Spesielt stortingsmeldingen om klimatilpasning gir mye av den overordnede bakgrunnen for at Forskningsrådets NORKLIMA-program er viktig, og for at prosjektet InfraRisk, som er en del av NORKLIMA-programmet, utgjør et viktig element i dette igjen. NORKLIMA- programmet avsluttes i 2013, men etterfølges av et nytt stort klimaprogram i Forskningsrådet, KLIMAFORSK, fra 2014. Infrastruktur som vei og jernbane, som er fokus for InfraRisk prosjektet, er fremhevet i Stortingsmeldingen om klimatilpasning. Det følgende er sitater fra Stortingsmelding 33: • "De globale klimaendringene medfører allerede store endringer for mange lokalsamfunn i Norge. Utover
Load more

Recommended publications
  • A Rb-Sr Age Study from the Mos Jøen Unit, Helgeland Nappe Complex, and Its Bearing on the Timing of Tectonometamorphic Events W
    A Rb-Sr age study from the Mosjøen unit, Helgeland Nappe Complex, and its bearing on the timing of tectonometamorphic events within the Uppermost Allochthon, Central Scandinavian Caledonides, Norway B. O. TØRUOBAKKEN & M. MICKELSON Tørudbakken, B. O. & Mickelson, M.: A Rb-Sr age study from the Mosjøen unit, Helgeland Nappe Complex and its bearing on the timing of tectonometamorphic events within the Uppermost Al­ lochthon, CentralScandinavian Caledonides, Norway.Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 66, pp. 263- 270. Oslo 1986. ISSN 0029-196X. The Mosjøen unit within the Helgeland Nappe Complex is made up of a polydeformed supracrustal sequence consisting mainly of greenschists, greenstones and layers of calcite and dolomite marbles, which have been intruded by large masses of igneous rocks ranging in composition from gabbroic to granitic. The main structural elements and the metamorphic maximum are related to the 02- deformation. The Mosjøen gabbro, yielding an igneous Rb-Sr mineral isochron age of 420 ± 8 m.y. (10 = .70412 ± .00003), was emplaced during the 02 event. A 433 ± 11 m.y. total rock Rb-Sr isochron was obtained for a granitic dyke crosscutting the 02 structures. The geochronological data are inter­ preted to indicate a Silurian age for the main tectonometamorphic event (02) in the Mosjøen unit. Previous geochronological studies from other parts of the Uppermost AUochthon demonstrate strong early Caledonian (late Cambrian to early Ordovician) metamorphism and deformation prior to Sil­ urian deformation. The present tectonostratigraphic sequence within the Uppermost Allochthon was established during the main Caledonian thrusting event in the late Silurian to early Oevonian. B. O. Tørudbakken & M.
    [Show full text]
  • The Norwegian Millstone Landscape Millstones Are Among the Most Widespread and Abundant Artifacts from the Past
    The Norwegian Millstone Landscape Millstones are among the most widespread and abundant artifacts from the past. They can be seen at farms, in gardens, in dry-stone walls and along streams long after the mill itself has disappeared. We intuitively know that there are many stories behind these well-crafted objects that have been so central in mankind’s history; however, most of these stories are lost. Particularly this applies to the ‘life’ of the millstone before it was put to use: the history of extensive quarry landscapes, craftsmanship, quality measures, millstone trade – aspects that collectively form a rich cultural landscape. This project seeks to shed new light on the physical and historical aspects of these multi- faceted landscapes through comprehensive surveys and interdisciplinary research. 1. Relevance to the call The Norwegian Millstone Landscape focuses on the historical narrative of quarrying, processing and trade of specific stone resources crucial to the production of the most fundamental food, flour. The shaping of extensive cultural landscapes by millstone quarrying provides a rich historical re- cord of the social, economic and political processes that surrounded food production for over 1500 years. Moreover, the consumption of millstones at local, regional and international scales represents conduits in the evolution of trade and social networks that grew around the millstone quarrying in- dustry, and that define an ‘extended millstone landscape’. Today, the socio-cultural and economic values of these millstone landscapes are at best greatly underestimated or, at worst, completely un- known. Undertaken by an interdisciplinary research team comprising the disciplines of geology, archaeology, history and landscape geography, this project addresses the proposal call by develop- ing methods for characterisation and reconstruction of the Norwegian millstone landscapes as a narrative that links the past with the present in a common heritage.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • End of Volume)
    BULLETIN OF THE UNITED STATES NATIONAL MUSEUM Contributions from the United States National Herbarium Volume 34, Part 7 (End of Volume) THE LICHEN GENERA CETRELIA AND PLATISMATIA (PARMELIACEAE) By William Louis Culberson and Chicita F. Culberson ■t SMITHSONIAN INSTITUTION PRESS • WASHINGTON, D C. * 1968 Contents Page Introduction 449 Historical Background 450 The "Parmelioid" Cetrariae 451 Morphology 456 Cortex 457 Pseudocyphellae 458 Puncta 458 Isidia 459 Soredia 460 Lobulac 460 Apothecia 461 Ascospores 462 Pycnidia 463 Chemistry 464 Biosynthetic Dichotomy Leading to Aromatic and Aliphatic Sub- stances 465 Orcinol- and jSf-Orcinol-type Substitutions 465 Length and Oxidation State of the Side Chain in Orcinol-type Phenolic Acids 467 Depsides and Depsidones 469 O-Methylation 471 Relationship of Cetrelia Compounds to Other Lichen Substances . 472 Methods for the Microchemical Identification of Lichen Substances in Cetrelia and Platismatia 473 Solutions 474 Microextraction 475 Microcrystal Tests 475 Paper Chroma tog rap hy 475 Hydrolysis of Depsides 477 Thin-layer Chromatography 477 The Identification of Specific Substances 478 Alectoronic Acid and «-Collatolic Acid 478 Anziaic Acid 479 Atranorin 480 Caperatic Acid 480 Fumarprotocc;traric Acid : 481 Imbricaric Acid 482 Microphyllinic Acid 483 Olivetoric Acid 484 Perlatolic Acid 484 An Unidentified Substance 485 Chemical Criteria in the Taxonomy of Cetrelia and Platismatia . ..... 486 Acknowledgments 490 hi IV CONTRIBUTIONS FROM THE NATIONAL HERBARIUM Pftgu Tiixonomic Treatment 490 Cetrelia Culb. & Culb 490 Artificial Key to the Species of Cetrelia 491 Cetrelia alaskana (Culb. & Culb.) Culb, & Culb 492 Cetrelia braunsiana (Miill. Arg.) Culb. & Culb 493 Cetrelia cetrarioides (Del. ex Duby) Culb. & Culb.. 498 Cetrelia chicitae (Culb.) Culb. & Culb.
    [Show full text]
  • Ny Kommune Nord-Helgeland
    Ny kommune Nord-Helgeland Ole Petter Rundhaug 230915 Ny kommune Nord-Helgeland INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse ........................................................................ 1 FORORD ........................................................................................ 3 1. Areal og befolkning ............................................................ 4 2. Sammendrag ....................................................................... 5 3. Bakgrunn for utredningen ................................................ 12 3.1Kommunenes utredningsplikt ........................................................................ 12 3.2 Andre alternativ kommunene har ønsket å utrede ........................................ 13 4. Prosjektplan og metode .................................................... 13 4.1 Prosjektplan kommuneutredning .................................................................. 13 4.2 Valg av metode .............................................................................................. 16 5. Historikk og status kommunestruktur .............................. 17 5.1 Sentrale utviklingstrekk ................................................................................. 17 5.2 Christiansen-utvalget ..................................................................................... 19 5.3 Frivillighetslinja ............................................................................................ 20 6. Framtidens kommunestruktur .......................................... 20 6.1 Nasjonalt
    [Show full text]
  • Menighetsblad 1/16
    Nr 1 - 2016 - Årgang 57 1 1/2 år siden siste menighetsblad. Dette er en meget forenklet utgave bare for å komme igang igjen. Som dere ser tar slekters gang mesteparten av bladet. Dersom vi lykkes med finansiering lover vi å komme med en fyldigere utgave utpå vinteren/våren. God jul til alle Ny i Nord - Forsiden Presentasjon av nypresten i Drevja menighetsbladets og Elsfjord lesere. Kanskje SLEKTERS GANG sees vi i kirken i -Døpte side 2 -Vigde side 3 julen - det hadde -Døde side 4 og 5 vært fint. Side 3: - Barnekoret på Island - Luciakonsert Side 6 -Trekningsliste, pilgrimstur og Giro til menighetsbladet Side 7 -Annonser Side 8 -Planting mellom gravstøttene v/Ernst Hegdal -Biskopens juleandakt På kirkeveg - Foto Nils Erik Østerud NY I NORD Dvs. helt ny i nord er hun ikke, Ragnhild Fasseland, nypresten i Drevja og Elsfjord. Hun har vært både i Grane og på Dønna som prest tidligere samt at hun har besteforeldre fra Troms. Men den bløte sørlandsdialekten røper henne. Ragnhild er 58 år og født i Lindesnes, men har bodd store deler av livet i Stavanger. I dag har hun todelt boforhold, dvs. hun har bosted både i Mosjøen og i Stavanger og skal pendle litt imellom. Hun har 4 barn, tre døtre og en sønn, og dessuten 1 barnebarn (og et til på veg). Ragnhild tok sin presteutdanning på Misjonshøyskolen i Stavanger og hun har teologisk embetseksamen. Hun var relativt voksen da hun fikk fullført sine studier, og har vært prest siden hun var 47 år. Etter 4 år i Stavanger uten fast stilling ønsket hun å komme til et sted som var "hennes eget”, dvs.
    [Show full text]
  • Treaty Series Recueil Des Traites
    UNITED NATIONS NATIONS UNIES Treaty Series Treaties and internationalagreements registered or filed and recorded with the Secretariat of the United Nations VOLUME 196 Recueil des Traites Traits et accords internationaux enregistrgs ou classgs et inscrits au rdpertoire au Secrtariat de l'Organisationdes Nations Unies Treaties and internationalagreements registered or filed and recorded with the Secretariat of the United Nations VOLUME 196 1954 I. Nos. 2617-2630 TABLE OF CONTENTS I Treaties and internationalagreements registeredfrom 14 July 1954 to 11 August 1954 Page No. 2617. Norway and Sweden: Convention, concerning the establishment of joint regulations for salmon and sea trout fishing, etc., in Iddefjord and Svinesund. Signed at Oslo, on 28 January 1949 ......... ................... 3 No. 2618. Norway and Sweden: Convention for the amendment of the Convention of 5 February 1919 between the two countries in regard to the access of the nomadic Lapps to reindeer pastures. Signed at Oslo, on 14 December 1949 ....... 19 No. 2619. United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and United States of America: Exchange of notes constituting an agreement regarding technical assistance for the Caribbean area. Washington, 12 and 20 January 1954 . 95 No. 2620. United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and Denmark: Convention on payment of compensation or benefit in respect of industrial injuries (including occupational diseases). Signed at London, on 15 December 1953 .... ... ...................... ... 105 No. 2621. United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and Switzerland: Convention on social insurance (with protocol). Signed at Berne, on 16 January 1953 ....... ....................... ... 119 No. 2622. United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and Mexico: Agreement for the establishment of telecommunication services between British Honduras and Mexico.
    [Show full text]
  • Norkyst-800 Report No. 1 User Manual and Technical
    nr. 2/2011 HAVET NorKyst-800 Report No. 1 User Manual and technical descriptions Jon Albretsen, Ann Kristin Sperrevik, André Staalstrøm, Anne D. Sandvik, Frode Vikebø and Lars Asplin FISKEN OG NorKyst-800 Report No. 1 User manual and technical descriptions Distribusjon: PROSJEKTRAPPORT Åpen Prosjektnr.: 13191 Oppdragsgiver (e): Nordnesgaten 50, Postboks 1870 Nordnes, 5817 BERGEN Tlf. 55 23 85 00, Faks 55 23 85 31, www.imr.no Tromsø Flødevigen Oppdragsgivers referanse: 9294 TROMSØ 4817 HIS Rapport: Nr. - År Dato: Fisken og Havet 2-2011 15. februar 2011 Tittel (norsk/engelsk): Program: NorKyst-800 report no. 1 Klima - fisk User manual and technical descriptions Faggruppe: NorKyst-800 Rapport nr. 1 432 Oseanografi Brukermanual og tekniske beskrivelser Forfatter(e): Antall sider totalt: Forfatter(e): Albretsen, Jon1, Sperrevik, Ann Kristin2, 43 André Staalstrøm3, Anne D. Sandvik1, Frode Vikebø1 and Lars Asplin1 1Institute of Marine Research (Havforskningsinstituttet), 2The Norwegian Meteorological Institutt (Meteorologisk institutt), 3 The Norwegian Institute of Water Research (NIVA) Sammendrag (norsk): NorKyst-800 er et komplett, numerisk, høyoppløst havmodelleringsopplegg. NorKyst-800 er lett å implementere og har et svært forenklet brukergrensesnitt. Ved siden av dette har hovedmotivasjon for etableringen av modellsystemet vært muligheten til formidling av fysisk miljøinformasjon for alle norske kystområder som inngangsdata til applikasjoner vedrørende oljedrift, redningsoperasjoner (”man-over-board”), spredning av skadelige alger, lakselus mm. Forbedringen fra typiske dyphavsmodeller med 4km horisontal oppløsning er essensiell for å gjengi fysiske forhold land norskekysten. NorKyst-800 vil også være en viktig komponent for å overføre informasjon til enda finere oppløste havsirkulasjonsmodeller (150-200m). NorKyst-800 er etablert gjennom et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, Meteorologisk institutt og Norsk Institutt for Vannforskning.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1933
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. IX. 26. STORTINGSVALGET 1933 (Élections en 1933 pour le «Storting».) UTGITT AV STORTINGETS KONTOR. OSLO. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1934. OSLO - O. FREDR. ARNESENS BOK- OG AKSIDENSTRYKKERI - 1934, Forord. Nærværende statistikk er utarbeidet efter samme system som de efter valgene i 1921, 1924, 1927 og 1930 utkomne. Første del, som inneholder de almindelige statistiske Oplysninger (tab. 1—4, s. 1—30). er utarbeidet av fullmektig i Stortinget P. A. "Wessel-Berg på grunnlag av de fra valgstyrenes formenn innsendte skjematiske opgaver. Disse Lar som før i stor utstrekning måttet sammenholdes med og suppleres ved hjelp av de til Stortingets kontor innsendte valgdokumenter. Annen del inneholder den politiske fordeling av stemmene. Fordelingen er skjedd på grunnlag av de på hvert enkelt parti falne listestemmer under sammenhold med de øvrige valgdokumenter og innsendte opgaver. Utregningen som omfatter s. 31—150, er foretatt av førstesekretær ved Stortingets kontor Karl Bjørnstad. — De siste sider (tab. 5—6, s. 151—160) er utarbeidet av arkivar i Stortinget Y. H af f ner. Oslo i mars 1934. P. A. Wessel-Berg. Karl Bjørnstad. Valgdistrikter, valgsogn m. v. I tiden 1 september 1930—1 september 1933 er foretatt følgende endringer med hensyn til jurisdiksjonsgrenser og navn: 1. Ved kgl. resolusjon 12 desember 1930 blev Kråkstad herred (Akershus fylke) delt i to herreder, Kråkstad og Ski. Delingen trådte i kraft 1 juli 1931. 2. Ved kgl. resolusjon 23 januar 1931 blev herredsnavnet Hølandet (Sør-Trøndelag fylke) forandret til Hølonda. 3. Den 6 mars 1931 er sanksjonert lov om forandring i lov av 4 juni 1929 om navne- skifte for byen Trondhjem — hvorefter navnet blev Trondheim.
    [Show full text]
  • On the Traces of the Ice Ages in Nordland, Troms, and the South­ Western Part of Finnmark in Northern Norway
    Ms. re c. May 18, l 938. ON THE TRACES OF THE ICE AGES IN NORDLAND, TROMS, AND THE SOUTH­ WESTERN PART OF FINNMARK IN NORTHERN NORWAY BY OLE T. GRØNLIE 18 TEKSTF!G. AND 5 PL. Introdu c ti on. In later years several authors have devoted a more or less close study to the quaternary geology of Northern Norway. In the first place are here to be mentioned TANNER 1930 (20) and NORDHAGEN 1933 and 1935 (14 and 15). The present author has also for many years been interested in quaternary geological problems and has in the course of time collected a varied material concerning these matters in that part of our country. On account of duties as a functionary I have had too little time for working out the material collected or the working has been so much retarded that something may have been forgotten and more or less lost when it was to be used. As it is the quaternary conditions of Northern Norway have at present got such an actuality that I find it appropriate to present a part of the material which I have been able to work out, and to take a preliminary view of the said problems. CONTENTS Page I. The Great lee Age . 2 Il. The Last lee Age . Il l. Stages of the ice border during the metting period . Il 2. The maximal thickness of the last in land ice . .... .... ......... .. 20 3. The evidences of fossils and living plants of a last ice age ........... 25 Ill. The Late Glacial Shore Lines .
    [Show full text]
  • Historisk Oversikt Over Endringer I Kommune- Og Fylkesinndelingen
    99/13 Rapporter Reports Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og modellbeskrivelser fra de enkelte forsknings- og statistikkområder. Også resultater av ulike enkeltunder- søkelser publiseres her, oftest med utfyllende kommentarer og analyser. Reports This series contains statistical analyses and method and model descriptions from the different research and statistics areas. Results of various single surveys are also pub- lished here, usually with supplementary comments and analyses. © Statistisk sentralbyrå, mai 1999 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. ISBN 82-537-4684-9 ISSN 0806-2056 Standardtegn i tabeller Symbols in tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable . Emnegruppe Oppgave mangler Data not available .. 00.90 Metoder, modeller, dokumentasjon Oppgave mangler foreløpig Data not yet available ... Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication : Emneord Null Nil - Kommuneinndeling Mindre enn 0,5 Less than 0.5 of unit Fylkesinndeling av den brukte enheten employed 0 Kommunenummer Mindre enn 0,05 Less than 0.05 of unit Sammenslåing av den brukte enheten employed 0,0 Grensejusteringer Foreløpige tall Provisional or preliminary figure * Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series — Design: Enzo Finger Design Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series | Trykk: Statistisk sentralbyrå Rettet siden forrige utgave Revised since the previous issue r Sammendrag Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Rapporter 99/13 • Statistisk sentralbyrå 1999 Publikasjonen gir en samlet framstilling av endringer i kommuneinndelingen 1838 - 1998 og i fylkesinndelingen 1660 - 1998.
    [Show full text]
  • Nøstvik Kirke Velfjord
    Den historiske www.helgeland-historielag.no Årgang 34 Nr.4 2015 Nøstvik kirke Velfjord Kirken er en korskirke i laftet tømmer fra 1674. Den har vært restaurert en rekke ganger og sist i 1974. Velfjord kirke betegnes som den eldste trekirke i Nord-Norge. A. Andersen) (Foto: Side 3: Heftet og Side 4-7: Gunelius Side 10-11: Siste Nordlandsbunaden Nilssen møter sørenskriver i Søndre for damer Fredrik A. Boltzius Helgeland 2 – om å bere kultur ER ... ER N I ei avis såg eg i lettare å skrive om kjerring- og feittbe- sommar at på ein ring enn kulturbering. Det første er så MEI bygdedag i ei Nordlandsbygd hadde handgripeleg og kvardagsleg. Å vere ein N dei arrangert konkurranse i kjerring- kulturberar blir på ein måte finkultur, bæring. Det var 100 meter på rimeleg om det går av å samanlikne. flat grasmark. Vinnartida var 1 minutt Eg har ikkje sett at det på nokon og 4 sekund. Bæraren var 41 år, 84 bygdedag har vorte arrangert konkur- kilo og handelsmann av yrke. Vekta ranse i kulturbering, 100 meter på A LEDERE A på kjerringa var ikkje opplyst, men ho rimeleg flat grasmark. Og kven skulle V var tobarnsmor. Begge fekk premie. våge å melde seg på? Ville ein ikkje bli H Det var eit gavekort på 250 kroner på flira til og kalla innbilsk og hovmodig Samvikrelaget. om ein melde seg på? Svaret er truleg I seiersintervjuet opplyste kjerringa ja. at ho aldri før hadde sete på ryggen Men så er dette å våge å stå fram hans, men det var betre enn ho hadde så seie at ein trur på noko, anten det er frykta.
    [Show full text]