Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet

Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rappon lokahsenng Gradering 13V 1566 Trondheim

Kommer fra ..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: NGU 1035/4

Tittel Kalkstein- og dolomittundersøkelser 1971

Forfatter DatoBedrift r- Øvereng, Odd 1972 1 NGU Hultin, Ivar

Kommune FylkeBergdistrikt1: 50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad Brønnøy, NordlandNordlandske 1825418261 , 1926220271 , Herøy, 1925120274 Alstadhaug, Rana 2030119273 18264

Fagområde Dokument typeForekomster Geologi VelfiordGåslia Geokjemi Sæteren GrublandseN Alpøya Skotsfjorden Rastofftype Emneord Tenna Herøy Industrirnineral Kalkstein Alteren - Blomsøya Byggeråstoff Dolomitt Kv alneset Messingslett Røssvoll

Sammendrag Råstoffunde rsytike1ser i Nord-Norge Oppdrag nr. . 1035/4

KALKSTEIN- OG DOLOMITTUNDERSØKELSER I NORDLAND

1971

NORGES GEOLOWSKE UNDERSØKELSE á 1

Oppdragsgiver : Norges geologiske undersokelse

Oppdrag nr. 1035„ 4

Arbeidets art : Kalkste:n-- og dolom ttundersokelser

Sted : Nordiand fvlke

Tidsrom : Sommeren 1971

Saksbehandler : Geolog Odd Overeng

Ansvarshavende Statsgeolog 1-lenri Barkey, prosjekt1eder

Norges geolog:ske undersokelse Leiv Eirikssons vei 39 Postboks 3006, 7001 Trondheim

Tlf.: 075 20166

2

INNHOLD side INNLEDNING 3

KALKSTEIN- OG DOLOMITTUNDERSOKELSER 1971, sammen• drag 3

Nr. Saksbehandler 1035/4A Befaring av kalk 'marrnorfelter i , Bronnoy kommune Geolog Odd Overeng

1035/4B Befaring av kalkstein og dolo- mitt i Hattfielldal kommune Geolog Odd Overeng 11

1035/40 Befaring av dolomittforekoms - ter i Steigen kommune Geolog ivar Hultin 17

1035/4D Befaring av kalksteinsforekoms- ter i Heroy kommune Geolog Ivar Hult n 21

1035/4E Befaring av Alteren - Blomsoy og Kva1neset kalksteinforekoms- ter, Alstadhaug kommune Geolog Ivar Hultin 25 1035/4F Befaring av Messingslett- og Rossvoll rnarmorforekornster, Rana kommune Geolog ivar Hultin 29

1035/4G Befaring av Gåslia dolomitt- forekomst, Vefsn kommune Geolog 1var Hult;.n 33 3

INNLEDN:NG

Rapporten gir en samlet oversikt over de kalkstejn- og dolomittunder sokelser som NGU har utfort i Nordland fylke i 1971. Saksbearbeidere har vært geologene Ivar Hultin og Odd Overeng. Resukatet av under-

sOkelsene er gitt i 7 delrapporter ,

KALKSTEIN- OG DOLOM:TTUNDERSOKELSER 1q71, sammendrag,

HrOnnøy kommune (delrapport 1035/4A),

Velfjord. I indre Velfjord er det befart tre kalk- og marmorfelter, nem1ig ved Djupaunet, Nostvik og Akselberg. Disse utgjør bare små felter i de

mektige kalk:marmordragene som finnes her. Marmoren på de befarte

lokalitetene rr imidlertid for uren, ofte også for los og oppsprukket t:: at industrien kan nyttiggjore seg den,

Hattfjelldal kommune :delrapport 1035 1413)

Sæteren.

Kalken i dette området opptrer i tett veksellagning med lag av ghmmer- skifer. Denne veksellagningen gjor forekomsten uegnet for utnyttelse

Grublandselv. Her går et drag av blek grå til hvit dolomitt. Imidlertid er dolemitten for inhomogen tjl at den tilfredsstiller industriens strenge kvalitetskrav. Videre er den for oppsprukket til at den kan brytes som bygningsstein.

Steigen kommune (delrapport 1035 /4C),

A1pOya og_Skotsfjorden.

Dolomitten på disse stedene tilfredsstiller ikke kvalitetskravene til metal - lurgisk formål. Som naturstein er den heller ikke brukbar forst og fremst på grunn av urenheter, dernest på grunn av bergartens spaltbarhet,

Heroy kommune (delrapport 1035/4D). De befarte kalksteinsforekomster j Heroy kommune omfatter kalkstejns - forekomstene på, oyene Tenna og HerOy holmene utenfor, inger av forekomstene tilfredsstiller kvalitetskravene til metallurg'..sk formål. 4

Alstadhaug kommun_ :delrapport 1035 .

Alteren - Biomsoya. De befarte kalksteinsforekomstene omfatter karksteinsforekomstene pa disse to Oyene og holmene utenfor. Kalksteinen på befarte steckne ble funhet for uren til at videre undersOkelser ble anbefalt.

Kvalneset. Kalksternsfeitet strekker seg fra Kvainesodden i sydvest til gårdshruket Jystad i nordost. Feltet består ay middelskornet kalkstern veksling med konkordante lag ay gråhyj dolomtt. Heller ikke i dettp ern'det har kalksternen en tilfredsstillende kvalitet.

Rana kommune deirapprt 103E. 4F)

Messngslett og_ROssvoli. Begge marmorforekomstere hprer med trl den store kalkstem do]om:tt- og kalkspattmarmorfor masjonen i Dunderlandsdalen, Mes singslettmar- moren er gråblå og grovkrystalinsk med parallellstrykende sjikt med mork glimmer. Rossyollmarmoren e r gråhvit groykrystallinsk med konkordante sjikt av glimmer idag brvtes det på marmn-typer sorn

Messingslett og Rossvoll, bt a og Velfiord. Denr.e sjonen er svært stor ng relativt lite geologisk kjent shk at en v dere undersokelse av for masjonen er anbefalt

Vefsn kommune .:deirapport 1035 4AG)

Gåslia Feltet er et mindre åsdrag mellom jernbanestasjonene Etsfiord ng Seljeli. Undersøkelsene er konsentrert om veiskjæringer i feltet Her cpptrer flere dolomittvarranter Overgangen mellom disse er gradvis Fargen varrerer fra gråhvit til gråblal. DolorMtten er karakterisert som homo - gen og av gcd kvalitet, En v:dere undersokelse av feltet er foreslått.

Trondheim nnvember cv.2

Henr: Barkey prosjektreder

Odd Overen...2 geolog 5

Råstoffundersokelser i Nord- Norge Oppdrag nr. 1035/4, delrapport A

BEFARING AV KALK/MARMORFELTER i VEL-

Brønnoy kornmune , NordIand fylke. Jum 1971 6

Oppdragsgiver • Norges geologiske undersokelse

Oppdrag nr, 1035 4. delrapport A

Arbeldets art Befaring av kalk marmor elter Velfiord

Sted Velfjord, BronnOy

Tid Junt 1971

Saksbehandler Geolog Odd Overeng

Ansvarshavende Statsgeolog Henrt Barkey, prosjektleder

Norges geologiske undersokeise Leiv Eirikssons vei 39 Postboks 3006, 7001 Trondheim

Tlf.t 075 20166 RAPPORT FRA BEFAR1T\TO AV KALK:MARMORFELTER I VEL FJORD, Bronnoy kommure, Nordland fylke2_

Tid oere undersoksiser. Det fnnes NGU's bergarktv en rekke rapporter fra befar noer av kalk

marmorfelterej indre Velfjord. Av dtsse kan nevnes

Rapport K.L, Bockmann 1454, NOLT's bergarki.v 245 B.

Marmorfe:tene :ndre Velfjord har vært kient large t.der. På flere

steden ved liegErefiorden har det vært brudt pd marmoren. - P-or tiden er bare et av bruddene i drtft nFutihg i Trov.ken Brnddet dr_vr:s av Oslofirmaet Frantzefoss bruk.

Innledntng.

Befaringen av k alk, marmorfeltene n d,e, yelfjord ble foretatt av geoldg Odd Overng i forste halvdel av iuni Under befar±nrn av Dupaunet

kalk 'marmorfeit var orunne't, - Torbto-n Dvpaun,,t med sont kent mann.

Utsnitt av kartbiadet 1825 IV med de befarte lekalitetene avmer følger vedlagt som hlag 103. 4A -01

Kort eolo :sk oversikt. Området er bygget opp av rntermedtære til bastske ,ntrustver, adskilt

av omdannede sed:menter tbilag 1035 4A 022 De elongerte intrustv - kroppene har lengderetntng_en paralleit hovedstroket, henholdsvis NYV

og N. De meilomliggende sedimenter er for en stot dgi marmor

Glimmerskifer og gilmmergneis thnnes også. Kontdk'en mellom r-ttru

sivene og sedimentene er allttd konform, dvs sedimentene folger intrusivenes grense. I marmoren opptrer hypptg stirer og bånd av amftbolitt og gneds. Dessuten ur marmoren som oftest fe,rutterset av organisk matertale . De flykttgE organiske bestanddeler ojor at bergarten ofte lukter sterkt ved Av det orgamske materiale ut gjor grafitt en vesentlig del. Oråfargen som er typtsk for den orov- kornete marmoren skyldes i forste rekke finfordeit stov (kullstovl.

grenseområdene til intrusivmasstvene er det orgardske matertalet drevet ut, og marmoren er her som oftest snohvit. Av andre forurens ninger som gar Ig:en cver store områder kan nevres små mengder med 8

kismineraler, i ferste rekke svovelk:s og magnetkis. Vkftry kvarts og feltspat meget vanIig. Et trekk som går. .gjen fier st.der i den grovkornete marmoren er den forholdsvse lese struktu:er

Beskrivdse av de enkelte kalk marmorfelter. Djupaunet kalkfelt (bilag 1035, 4A-01).

Det anviste feltet ligger ved gården Djupaunet pa veien ove'r til Saui=

vatnet.

Feltet ligger i et stort kalk,Imarmordrag som strekker ceg f-H ye'

fjordens sydside og sydover til Sobergsli ved Tosfjordens wf-,cts de en strekning på ca. 25 km.

Det befarte området er sterkt overdekket slik at en systemar.sk taking ville ha krevd en omfattende rosking. De :nntrvkk man fikk

ved å studere de få og spredte blotninger var at feltet var megLt IF homogent. I området nærmest veien var marmoren lys og relati—t grovkornet. Kornsterrelser på opptil 1 cm er Ucke uvanl,g Marmuren

er utpreget benket. Enkelte av lagene virket lose eg ryerde flaten. På flere av blotningene fant man antydn-ng til båndng, dys.

merke diffuse bånd hvor glimmer er en viktig bestanddel. Den lyse. grovkornete marmortypen kan folges mer eller mindre sammi:nhengende over en bredde på ca. 60 rn. Videre mnover fra vc:en får man en

veksellagring av den lyse, hvite, grovkornete varianten, og en nlikg grovkornet variant, med den lyse som den kvantitativt dommerende. Den blå varianten virker også sprO og ryende i overflaten, Like syd for det nedlagte gårdsbruket Djupaunet gjennomsetteS marmorfeltet av et ca. 15 - ZO m mektig amEbolittdrag. Nord for dette dragt,t, kommer den forannevnte veksellagringen igjen. Denne typen hat: her

en bredde på ca. 30 m fOr den går over i en mer finkornet 1-ivt man mortype. Foruten det forannevnte amhbolittdra,czet opptrer m2ndr,:- amfibolittlinser spredt over hele feltet. Bergartene i område

mye oppsprukket i dagoverflaten.

Det b1e tatt ut to prøver for kjemisk analyse. De kjemiske analysene er utfort av Per -Reidar Graff, geologisk avdeling Resultat-et ole

folgende: 9

Ca0 Mg0 Fe203 Ulost Prove 0 12 - 71 50,68a1c, 0,005.; 0,26',-; 6 Prove 0 40 - 71 38,34cr..; 14,2851::

Analyseresultatene viser at prove 0 1Z - 71 har et innhold ay CaCO3 på ca. c,10% og prOve 0 40 71 et innhold av CaCO3 på ca. 33l og (CaMg) CO3 (dolomitt) på ca. 65.

Prpve 0 1 - 71 er en uren kalkspattmarmor Prøve Ö 40 - 71 er en uren kalkspatt:dolom:ttmarmor ,

Naustvik kalk "marmorfelt (bila 1035 4A -01), Feltet som ligger like ved Velfjord kirke ble anvst av grunne:en,n, Jan Naustvik. Området ligger i det samme kalkmarmoT.draget som forekomsten ved Djupauret. De foretatte unde-.sokelsene viser at feltet er meget Lnhomogent. Den kvantitat:ve dommernd(- marmor typen er en middels til grovkornet hvit variant. Vaniigvis er den sterkt forurenset av organisk materale som ved slag lukter meget ille. Av andre forurensninger som er Listede I storre eller mindre mengder er kvarts og lys gfimmer. _ hnvedtypen 1:gge smale, ca. - 1 m mektige benker av en hvit, temmelig ren marmer. de overste partiene opptrer hyppig intrusivo lag av granitt og gronn. stein. enkelte nivåer vrker den hvite grovkornete typen både los og ryende i dagoverflaten.

En samleprove fra dette området er analysert av Per Reidar Craff geologisk avdeling, med fplgende resultat:

Ca0Mg0 Ulost Prove Q 76 - 7152,36c,;1,75'1; 1 50"fc,

Dette sku1le svare til en kalkspattmarmor med ca. 037.1 CaCOR.

Tre analyser hentet fra Bpckmanns rapport NGU's bergarkåv 245 B fra denne forekomsten viser: 84,50 5, 60 aå CaCO 0,76 --

1,2.0°,75 MgCO3, 1,06 - 0,46'70 R203 1,R , F og 13,16 1,L45ic:G ulost.

De kjemiske analysene bekrefter overflateobservasionene om at marmoren e r inhomogen. 10

Akselberg kalk/marmorfelt (bflag 1035/4A 01) Feltet ligger på vestsiden av Sprfjorden i vika rett ost for gården Akselberg, gnr. 131/1 (ved naustene ti1 H. Akselberg). Fore kornsten b1e anvist av grunneieren H. Akselberg Feltet ligger en stOrre kalk/marmorformasjon (se bilag 1035.'4A •02). shore deler av feltet er rnarmoren skifrig og sterkt oppsprukket.

Marmoren er grovkornet med en grå farge. Overalt er den sterkt forurenset av organisk materiale. Ved slag lukter den meget sterkt. Den grå fargetonen sky1des for en stor del finfordelt stOv. Stedvis ses en diffus bånding.

Overalt ses oppstikkende, smale arnfibolittrygger. I tillegg giennom- settes feltet av et stort antall oppti1 ca. m mektige kalkspattganger

En samleprøve (bestående av prpver tatt for hver m langs en profj1, linje på 20 m) fra dette feltet er analysert kjemisk av Per -Re±dar Graff, geologisk avdeling.

Ca0Mg0Fe2 03UlOst - Prove Q 87 71 48,62%1,21%0,08%9.18%

Dette sku1le svare til en kalkspatmarmor med ca. 87% Ca03.

Konklusjon. De tre befarte kalk/marmorfeltene i indre Velfjord, Djupaunet, NOstvik og Akselberg utgjor bare små felter i de mektge kalk/mar • mordragene som finnes her. Marmoren på de befarte lokalitetene er imfdlertid for uren, ofte også for 1c>sog oppsprukket til at ,.ndustrien kan nyttiggjOre seg den. Det relativt hbye innhold av svovel begrenser også marmorens anvendelsesmuligheter.

Trondhetm, 27. april 1972

1414/ta:/: f Henrt Barkey prosjektleder

7,2 007 77 Odd vereng geolog 4-^

Djup- / _cunet0 , •

KALK/MARMORFELT

NGLJ, NORD-NORGEPROSJEKTET 1971 KALK/ MARMORUNDERSØKELSER 1:50000 VELFJORD, BRØNNØY 02 NORDLAND

11035/44-01 1825 IV (

9..e':"ekeet ee-2 't

e•se 'e

M..3.._ESTCKe NGU, NORDNORGEPROSJEKJET 1971 9e, UTSNITT AV GEOLOGISK KART; 1 100000- VELFJORD 4» 5 KDLLUNGMYPLANID

NORGES GEOLOSIOKE UNDERSØKELSE - E3N TRONG HE 1035/4A-02 1825 IV 11

Råstoffundersokelser i Nord -Norge Oppdrag nr. 1035/4, delrapport B

BEFARING AV KALKSTE1N OG DOLOMTTT

Hattfjelldal kommune , Nordland fylke. Juni 1971 1 2.

Oppdragsgiver Norges geologiske undersokelse

Oppdrag nr. : 1035/4, delrapport B

Arbeidets art : Kalk dolornittbefaringer

Sted : Sæteren, Hattfjelldal og Grublandselv.

Tid : Junj 1971

Saksbehandler : Geolog Odd Overeng

Ansvarshavende Statsgeolog Henri Barkey, prosjektled r

Norges geologiske undersokelse Leiv Eirikssons vei 39 Postboks 3006, 7001 Trondheim

T1f.: 075 20166 13

RAPPORT FRA BEFAR:NG Av TO KALKSTEIN:DOLOM:.TTFORE KOMSTER i Hattfjelidal kommune, Nordland fvlke,

Tidlfgere undersokelser . Det hnnes fngen rapporter i NGU's bergarkiv hvor de to befarte for e • komster er behandlet. Den ene av forekomstene, nemlig forekomsten ved Grublandselv, er nevnt i Navnlfste til kart over :ndustr:elle nv..n(•• raler og bergarter av Arthur 0. Paulsen (195q). Av geologisk :fttera tur om området kan nevnes

Rekstad, 3, 1924: 'HATFJELLDALEN. Beskrivelse tf1 det geolog: sirg generalkart NGU-publikasjon 124.

:nnledning, Befarfngen i Hattfjelldal og Susendal ble foretatt av geolog Odd Over eng i tiden juni 1971. Utsnftt av kartbladene 192b og 1921f i med dt be farte lokalftetene folger vedlagt

Utsnitt av geologfske generalkart, HATFJELLDAL, NGU nr. 124 av 3. Rekstad følger vedlagt Fölgende tif ka1kstefn•dolomittforekomster ble befart:

Seeteren, lok. 1 på vedlagt kartutsnitt (bflag 1035/4B, 01). Forekomsten lfgger ved riksveg 43 ved gården Sæteren, ca, 5 km nordost fer Hatt fjelldal sentrum. Forekomsten som lfgger 100 - 300 m fra riksvef b1e anvist av grunneieren, Nils Sæteren,

: 30-åra var det folk fra MOre og så på forekomsten. På grunn av trans• portforholdene dengang ble det fkke drfft,

Grublandselv, bok. 1 på vedlagt kartutsnitt (bilag 1035/4B 02) Fore komsten Egger ved Grublandselv der denne renner ut 1 Susna, Ca 25 km syd for Hattfjelldal sentrum, Området er ; privat efe.

Resultat. Sæteren. Området er dekket av en tett vegetasjon, idet skog veksler med partier dekket av lyng og mose. Den sterke overdeknfngen gjorde en novaktfg undersOkelse av fjellgrunnen meget vanskelfg. Sonenes mektighet og utstrekning lot seg derfor fkke vurdere. Kalksteinen stikker i dagen, 2 bare hist og her som faw avrundete koller av stOrrelsesorden noen få m . 14

Ifolgy 2. Rekstad se bijag 1035 4B- 031 t..Thorei f, IN I vt sto-, ( kalkste:_n;marmordrag som strykker seg fra Grublaiid st,it-r syd (Susendalen) til området ved S.Heter,0: mmd Iver dyt

Stdebyrgartene i området utgjores av kvarts.tt eg glimme:sh- ft. Gl;mhnerskHeren strvicer ca N 500 0 med slakt f-111 mot r-v3rdvesr

Det ble ,2ått opp et tverrprofil er le gde »tv ca. 100 in (st 0l4g

1035,.413-02), og provP,r ble tatt hvor der faste fjyll var tr1giyngyl,g. Fra problet er det tatt ut to representativy provy, for kiern H1, an4- lyse.

: håndstykke er den krystallJnske k-lkstemt som oftyst biagr farge. Ubetydelige partier med er iammyst bv t kalbst,v ir LlgrSi påyist . Hvor kalksteinYn ble funnyt blett:agt v'sty d ri artvdr ng til 13(3.nd'.ng. V..dere den utpreget sk,HV g (kalksk3fer\ stc partjer. De analyserte pro-.0m4, bje ,-sså =dersokt . n;:rcros.kopet ,

Kornstorrelsen ligger ; .ntervaHet 2 3 nim. Ormmer og kv:trts var tilstede samtlige prover små tilc ubetydehg, myngurr

rnengder av hnfordelt kullstoff bie også pci3,,st

De kjem±ske analysene, utfort »lv lab., ng. P.R. G g eolog sk avdeljng, gav folgende resulrat:

Ca0 Mg0 C) Prove 0 116 71 52,36 0 ,

PrOve 0 117-71 53,48 1, 48 , 02

Til sammenligning oppfores den teor, t s sa1 ,

tuelle r=eraler

CaO NIg0 (.0 CaMg Dolomr_tt 21.7c MgCO3 47,61". CaCO, 56, 0().; 14,

Ut fra de kjemiske analysene kommer en t 1 folgend m;neralog.ski sammensetning,

Prove 0 116-71 CaCO z

Prove 0 117-71 CaCO 0 E;;;;,

15

Grublardsyk .

Omr2d, t dr styrkt pyyrdekkt t, eg forekomstLn Pi Si -g d, stort

sytt bare vurdyr.- Grubidndsolven. For f-kCInSh-TT I gg det stor.- kttlkst, r .mat-mor draget sorn er ang.tt pc1 dct geotogIsky

g git•r sik art, IIATUJELLOAL, NGU nr 124 (s, b Ittg I011 tt'

SMidu on-trady' kvdrts.tt flg cd-nir!1,."Sk G. sk.fer,n strykyr N300 med slakt fal mot st 0v. fltitt ebserv nyny skullm antydc to brtxdulig mekt1ghet pS kt-Ilkdrsget dek !nt SH.J,

:kke bestommy tto\mtktig pS grunn av overch-1

ellyr nbrdrt sammi-nrungondc ca. km mot syd., Dolent II npp

tryr veksi.ng omd kalksk:fct-. Do1omitten sybtys

myt. oppknust Pa dcnnc fnr-kumsten vdr d t umul g CL f( ", ••1-

provyttik_ng.

Dy to promm.: som dnalyscrt kjet-c.sk v;ur

fer t bygrcnsy, mnrddy ved utlopet ax-

cindstykk(. er dynem1ttcn grovkornet eg hcit hvt. Ps neen

rger cd, 100 . 150 m syd for munmogyr ttv Gruld itidS- 0. t, bat dolom_ttrn cn tnatt grå

mikroskopyt bic dyt pd st stira. mengder kvarts k1, nt.sk Ivscne, utfort dy iabong. P.R Graff, gc-citg kk gdy følgende resultat

Ga0Mg0 Fc20, Utost Prot.011871 28,8022.03 0,10 0,0)

Provc 0 1207 1 25,4323,11 02 4 qt)

lit fra de kjyrmsk< nalysene kommer en t.1 folg' tide nm, r,tIog sky • sarnmens(,trr ng

Prøve 0 118 71 osk-, MgCo„) 31

Prøve Q 120-71 'CaMaV:0)7 3 Kotikluston. Ssetcren. Som analyseresultatene svarer dette tit cn kalk mcd cn mInera tog.sk samm ns..tr.ng pd 03 c-tr-Tit kalkspat ,.(1:ac:03) rystyn dormnert..g

av gd.ntlner ng k va rts • 16

Denne kalkstenen tfliredsstiller Ikke de krav til renhet sr.,m :as dustrien stiller Beilggenheten gjon cgså at er_ \edeJ:e undersokeTse feltet på det nåværende tidspunkt er uten interesse.

Grublandselv. _ Som det fremgår av analyseresultatene svarer dette fii en dolrsm tt med en ntneralogisk sammenststnsng på 83 • 965"/Q) GaMg1GO3: rester 2 utgjøres av kvarts ng gLrnmer. Denne store va:cnasion : renhet bekref ter det makroskopf ske Mntrykk man får sv dolerrntten dette feltet Dolomitten er videre for tektornsert til st den kan brytes sem byg - ningsstean.

Noen videre underspkelse her anees faverfibdjg-

Trendhe m , 18 april 1Q72

Henr: Barkey prosjektieder

Odd vereng genlog .10.•

t

)c. ,t)1/181'

•7r a5(''

fr"-• •\ ie

)(1' 1,78

0 KALK/DO:DMITTFOREKOYST

NOL, NORD-NORGEPROSJEKTET 1971 KA_K DC_OMfl-TUNIDERSØKELSER 1 50000 SÆTEREN, HATTFJELLDAL NORDLAND

1035/4B-01 1926 II

e- „ .utif ft11)),1 / ft `58.

lir 1fil, 217

Ivirrt

•e• ‘{d ?

"•' ,;". yttoz

-11(1.1-1+P7:fr •C‘'.

55 ‘.1 St‘ini 17;-NN'' \\

Yr?: 51

"..(7r,n)(47s, •;»,),(

(yriti Atiii»

57 51

\- --- '

0 KALK / DOLOMITTFOREKOMST

NGU, NORD-NORGEPROSJEKTET 1971 `JX.ESTIKK _Mln r KALK / DOLOMITTUNDERSØKELSER 1:50000 -R GRUBLANDSELV, HATTFJELLDAL 00 NORDLAND

NORGES GEOLOGISK,E UNDERSØKE_SE 4N1 TRONDHEIM 1035/4B-021925 I - e;infork;unng IvIcrene Etvegrus

Gneis

Kg»ksten o; mormor

SHmiTerskiferovdeLinger /3rorntt Ski‘rig granitt Olivinsten, serpentm og kolksten

LTSN'TT AV GEOLCS SK KART 1: 250000 HATFJELL.DAL NGL, nr 124, AV J REKSTAD

NCRGES GEGLOGESKE LCERSØKELSE :44T TRONDHE1M BiEcig 1035/4-03 Generelkart

17

Råstoffundersøkelser i Nord-Norge Oppdrag nr. 1035/4, delrapport G

BEFARING AV STEIGEN DOLOMITT- FOREKOMSTER

Stei en kommune, Nordland fylke. Juli 1971 13

Oppdragsgiver : Norges geologiske undersøkelse

Oppdrag nr. : 1035/4. Delrapport 1035/4G

Arbeide ts art : Befaring av dolornittforekomster

Sted : Steigen, Nordland

Tidsrom : Juli 1971

Saksbehandler : Geolog ivar Hultin

Ansvarshavende : Statsgeolog Henri Barkey, prosjektleder

Norges geologiske undersøkelse Leiv Eirikssons vei 39 Postboks 3006, 7001 Trondheim Tlf.: 075 20166 19

DOLOMITTFOREKOMSTER å Al a o i Skotsf. orden, Stei en kommune i Nordland,

Kartblad: Steigen 2030 I

Innledning. I Steigen kommune har kommuneteknikeren anmeldt to dolomittfore- komster; Alpøya og Skotsfjorden. Begge forekomstene ble befart av geolog Ivar Hultin den 2.7. 1971.

Geologi.

Alpøya dolomittforekomst ligger mellom bilveien og fjorden på Alpøya halvøy (bilag 1035/4C-01). Dolomittbenken stryker stort sett øst-vest med middels steilt fall på ca . 30g - 40g mot nord. Mektigheten anslås til 35 - 45 m. pergarten er gråhy t til gråblå, båndet og middelskornet. Bergarten inneholder fottykke parallellstrykende lag bestående av kvarts, tremolitt og sulfid. Videre opptrer mm-tynne mørke glimmerskikt ofte med kis- impregnasjoner. .

Skotsfjorden dolornittforekomst opptrer mellom Kle ven og Mølnpollen på nordsiden av Lilandsfjorden (bilag 1035/4C-02).

Dolomittbenken stryker øst-vest. Ved Kleiven er fallet vertixalt og mektighet.en omlag 5 ni. I Mølnpollen er fallet middels steilt, ca. 400 - 45° mot nord, med mektighet på opptil 40 m.

Bergarten er gråhvit, middels kornet og uren, stedvis noe ryende. Uren- hetene består i inneslutninger av aktinolitt - tremolitt og glimmerskikt.

Dolomitten spalter ofte relativt lett etter glimmerskiktene, noe som bidrar til at bergarten får "skifrig" karakter. En egenskap lokalbe- folkningen har benyttet seg av idet de har tatt ut dolomitt til heller 0.1.

Forøvrig ble også et par "bloickbrudd" funnet i Mølnpollen.

Konklusjon. Dolomitt, som skal benyttes til metallurgiske formål, bør være fin til middelskornet og lys. Kvalitetskravene er imidlertid strenge, bl.a . bør S-innholdet ikke overstige 0,1%, Na0+K20-innhoidet bør være under 0, 5% . 20

Det tr på det rene at de ovenfornevnte dolomittforekomster ikke td- fredsstiller disse kvalitetskravene.

Som naturstein e r den heller ikke brukbar forst og fremst på grunn av urenheter, dernest på grunn av bergartenes spaltbarhet.

Videre undersOkelser av feltene kan derfor ikke anbefales

Trondheim, 10. november 107a

Henri Barkey prosjektleder

Ivar Iiult n g eoing

V}, e'r(414t cci

b•Ik' L›,if.• •

3 f 714.‘ e 5.; trk ••• I t *.• -•-••• C. • n 414 fr.

^ - 7,4 ø ' 7147r7 ' ' ,ø in•fri."17"•If7.1.3.77inli 1r 7,

.4.11(111/ttrVeli 1(1". ft_ - d‘L-1- „;..„ "g. - ' 77. ' trA) t 1 rE ". Hun asata I:14 • • •

m r•

(,1-1 1-1,-1.1t- s11 1-1%

1el n ‘1 h" f il 14"1 terz • BEI."4 '

41181 DOLOM ITTFOREKOMST

NGU, NORD—NORGEPROSJEKTET 1971 I.H. 197' I.H 1971 DOLOMITTUNDERSØKELSER 1:50000 T. 5 JAN ALPØY NORDLAND

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKE_ SE TRONDHE M 1035/4C—01 2030 1

•• cs. > . •

Or

—- . \ J

sfiér - —_---•• °

, D D 9

asew • —.

- - D • ;.--= '' lIS W - _ ipa 16

.0 5:D2f.:1---i!

: •

4 T_-•,7----1 =___- = i / , _____s ,,>?/ , //5,,-- I, '74" ------..«. & - ei =. I N\ I..-__.1: =1=___-? : il il . ... — : , , •i , — _D 7-0111/ (J(,06, I t° na — --b '' / , -= = r o- _-'c-- - —

e DOLOMITTFOREKOtvISTER

MÅLT 1.H. 1971 NGU, NORD-NORGEPROSJEKTET 1971 MÅLESTOKK TEGN 1.H 1971 DOLOMITTUNDERSØKELSER 1:50000 TRAC T.J.S. JAN.-73

SKOTSFJORDEN KFR 1 H. L NORDLAND

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TEGNING NR ikARTBLAD (AMS) TRONDHEIM 1035/4C-02 2030 I

21

Råstoffundersøke1ser i Nord-Norge Oppdrag nr. 1035/4, delrapport

BEFARING AV HEROY KALKSTEINSFORE- KOMSTER

Hercpy kommune, Nordland fylke. Juni 1971 fl

Oppdragsgiver : Norges geologiske undersoke1se

Oppdrag nr. . 1035/4. Delrapport 1035/4D

Arbeidets art Befaring av kalksteinforekornster

Sted HerOy, Nordland

Tidsrom : Juni 1Q71

Saksbehandler : Geolog ivar Hultin

Ansvarshavende Statsgeolog Henri Barkey, prosjektleder

Norges geologiske undersøke1se Leiv Eirikssons vei 39 Postboks 3006, 7001 Trondheim

Tlf : 075 20166 23

KALKSTE1NSF0REK0MSTER i Herov kommune Nordland fv:ke.

Kartblad Sandnessjoen 1827 :1, Tjotta 1826 IV.

Innledning. Heroy kalksteinsforekornster omfatter kalksteinsforekomsftne

Tenna og Heroy og holmene utenfor d:sse lieroy kommune. Dr kalksteinsdragene er merket av på kartskisse (bHirtg 1035 4D-01).

Etter anmodning fra statsgeolog A, Nissen, som forestår den geolcgske berggrunnskartlegg:ngen i kominunen, foretok laborant T. M.kalsen og geolog 1. Hultin, sammen med A. Nissen, en befar:ng av nevnte fore • kornster den 9 . b. 1971. Hensikten med befar:ngen var å frnne murrgrr drivverdige kalksteinsfelter, som råstoffkilde bl.a. til sme1trrv,rr'H shr- dustrien.

L:tteratur:

3. Rekstad 1971, Vega, beskrivelse til det geologiske aeneralkart. NGU publ. nr. 80.

Geologi. 3. Rekstad (1917) har kart1agt området tidl:gere, og ifolge denre kalkstenen krystallinsk med varierende rennet, Urenhetene bestar hovedsak1ig av glimmer og svovelkis, underordnet kvarts og magnetk.s.

Glimmeret opptrer i mm--tynne, parallelstrykende (konkordante) siikr Avstanden mellom sjiktene er yanligvis 2 5 m.

Svovelkis opptrer i velutviklede enhet-aggregat, mer eller mIndre frnt fordelt i kalkstenen. Kalkstenen har hovedstrok .Ng - SV. Den er tniddHs kornet og gråbla.

Smale, linseformete og konkordante amfibolItt:nneslutninger forekommer, spesielt på Tenna. I nærheten av granittene gjennomsettes kalkstenen ofte av smale granitt ske ganger, og kalkstenens struktur blir mer grov krystallinsk (marmor), som f.eks. ved fergeleiet på Heroy, bilag 10;:r riLD

Konklusjon.

Kalksten - til metallurgske formål, bor være fin t 1 n-rddels kornet . 24

Kvalitetskravene er strenge, således bør S-innholdet ikke overstige . . _ . . . 0,1%, Na20 + K20-innholdet bør være under 0,4%.

Det er på det rene at Herøys kalkstener ikke tilfredsstiller oven- nevnte kvalitetskrav. Eventuelle videreundersøkelser kan derfor ikke anbefales.

Trondheim, 10. november 1972

al(L- `7 Henri Barkey pro sjektleder

Ivar Hu1tin geolog

v v Fergeleiet v V v v Yv V v v v v v v vvV vv oo

HERØY

at

e9 0

tO

TENNA

r t I I KALKSTEIN

V vvv v V VVV GRANITT

NGU,NORD-NORGEPROSJEKTET1971 MILESTOKK AILT 1.11. JUNI -71_ KALKSTEINSFOREKOMSTER 1 35000 TEGN I.H. -71 HERØY TRAC ALH. NOV.-72 KFR I.H. NORDLAND

NORGESGEOLOGISKEUNDERSØKELSE TEGN1NG NR KARTEILAD 1.68181 17261 1827 111 TRONDHEIM 1035/40-01 18261V 25

Råstoffundersøkelser i Nord-Norge Oppdrag nr. 1035/4, delrapport E

BEFARING AV ALTEREN BLOMSØYA OG KVALNESET KALKSTEINSFOREKOMSTER

. Alstadhau kommune, Nordland fylke. Juni 1971 )6

Oppdragsgiver : Norges geologiske undersøkelse

Oppdrag nr. : 1035/4. Delrapport 1035/4E

Arbeidets art : Befaring av kalksteinsforekomster

Sted : Alteren - B1omsøya og Kvalneset, Alstadhaug , Nordland

Tidsrom : Juni 1971

Saksbehandler : Geolog ivar Hultin

Ansvarshavende Statsgeolog Henri Barkey, , pro sjektlede r

Norges geologiske undersøkelse Leiv Eirikssons vei 39 Postboks 3006, 7001 Trondheim Tlf.: 075 20166 KALKSTEIN PÅ ALTEREN - BLOMSOYA OG KVALNESET, A1s d kommune, Nordland.

Kartblad, Tjotta 1826 IV og Mosjoen 1826 T.

Innledning.

Etter anmodning fra statsgeolog A. Nissen, som forestår den geo.ng.ske berggrunnskartleggingen i kommunen, foretok laborant T. Mikalsen

geolog I. Hultin, sammen med A. Nissen, en befaring av Alteren Blomsøya og Kvalneset kaIksteinsforekomster, 1033 4E-n1

Befaringen ble foretatt i tiden 10. - 11.6.71.

Hens kten med befaringen yar å Lnne mu;:ge d rvve rdige kalksh råstoffkilder til smelteverksindustr:en.

Litteratur:

J. Rekstad, 1917, Vega. beskrivelse til det geoiowske generalkart.

NGL: publ. nr. 80.

Resultat.

Alteren - Bloms&a. Alteren og Blornsoya kalksteinsforekomster omfatter kalksteinsforek(ims. tene på disse to øyene og holmene utenior disse, bilag 1035 4E 0:.

3. Rekstad (1917) har kart1agt området tidligere, og ifolge denne kalksteinene her krystallinske med var erende renhet.

Urenhetene består i det vesentligste av glimmer (b:otitt) Og svO\ underordnet magnetkis. Biotitt opptrer i mm-tynne, parallellstrykendL

(konkordante) sjikt. Avstanden mellom disse er stort sett 1 til 2,5 c-m, Stedvis opptrer også dm- t:1 fottykke konkordante kvarts-gran:ttg:Ing,.r. Kalksteinen er gjennomgående fin til m:ddelskornet og grablå.

Kvalneset. Kalksteinsfeltet strekker seg fra Kvalnesodden (Storskjæret) i sydves! til gårdsbruket Jystad i nordost, bilag 1035:4E-02.

HovedstrOket er 40g - 60g, med middels steilt fall mot sydost. 28

Berggrunnen består av middels kornet, krystaninsk Ralksh,in TF d

vekslende. konkordante :ag ay g dolomitt. Enkelte stvdnr (ipptrer

- fleskemarmor- - en rod ug hvit g rovkrystal:_nsx do]on:Ht ,J.-S13;ti

ma rmor . Dolomitten og kalkstetnen er forurenset av konkordante mm-tynne glimmersiikt, p tilsvarende måte som beskri'vet gående kap:ttel.

Konklus ton.

Kalkstein og dolornitt, som skal Oenyttes til metallurg:ske for: a: bør være fin til middels kormet

Kvalitetskravene er strenge, bha bor 5-tnnholdet ikke st:g

Na20*K 0-nnboldet bor v-er e under 0, 5 ,

Det er på det rene at ovennevnte kalksteiner tkke t4 1:sse kvalitetskravene. Eventuelle \-Udere undersokelser kan de rfot kke

anbefales.

m,13. novemM-r 1t}7.:.>

kath, Ilenri Barkey prosiektieder

:var Hult:n gealcg

ALTE REN

80 4

BLO SØYA

KALKSTEIN

NGU, NORD-NORGEPROSJEKTET 1971 14ÅLESTOKKMÅLT I.H. JUNI- 71 1 29000 TEGN I.H. -71 KALKSTEINUNDERSØKELSER TRAC A.L14. NOV.-72 ALTEREN-BLOMSØYA, KFR I.H. NORDLAND

TEGNINGNR. KARTBLAD411.151 NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TRONDHEIM 1035/4E-01 1826IV 1/46 J, *

AC3/4-'

•1

Sk 12, ‘Pulpnes Kva nes 19

_ ik, Nubbt7t. ,)()/ 97 98 Kbaineset, 00 )

. _

h /(217C-11

NGU, NORD- NORGEPROSJEKTET 1971 KALKSTEINUNDERSØKELSER 50000 S .);:i3, -73 KVALNESET NORDLAND

1035/4E-02 1826 1 29

Råstoffundersoke1ser i Nord-Norge Oppdrag nr. 1035/4, delrapport F

BEFARING AV MESSINGSLETT- OG ROSSVOLL MARMORFOREKOMSTER

Rana kommune, Nordland fylke Juni 1971 30

Oppdragsgiver : Norges geologiske undersøkelse

Oppdrag nr. : 1035/4. Delrapport 1035/4F

Arbeidets art Befaring av kalksteinsforekomster

Sted : Messingslett, Røssvo11, Rana, Nordland

Tidsrom : Juni 1971

Saksbehandler : Geolog Ivar Hultin

Ansvarshavende : Statsgeolog Henri Barkey, prosjektleder

Norges geologiske undersflelse Leiv Eirikssons vei 39 Postboks 3006, 7001 Trondheim Tlf.: 075 20166 31

MARMORFOREKOMSTENE MESSINGSLE Ti OG ROSSVOLL R2n,t kommune, Nordland

Kartblad Nevernes 2027 1V og Dund rlandsdal 2027 I.

Innledning.

; Dunderlandsdalen ved Messingslett og Rossvoll har Retnert Årorso Skogbrynet, Åga, anmeldt to kalkspat dolontttforekornster. Foresoms tene ble besikttget av laborant T . Mtkaisen og geolog Hnittn tit

13.6.71.

Litteraturt

J. Oxaal, 1919, Dunderlandsdalet NOL2 publ. nr. 86.

Resultat. Messtngsiett kalkspattmarmor og Rossvoil dolomittmarmor horer begge med til den store kalkstetn-, dolornitt- og kalkspatmarmorformJsioner i Dunderlandsdalen. Formasjonen er blant de storste i landet, og der dekker et areal på 170 175 km2, J. Oxaal (191 . Fra iture stedrr formasjonen nar en ttdi2gere brutt ut bacie kalkstein tti sm,:te-k—kstn- dustriert og marmor til bygnings- og natunsteinsindustrien. Blant dissr horer Messingslett.

Messingslett (bilag 1034/4F-01). Messingslettmarrnoren er gråbla og grovkrystallinsk med para11,11 strykende (konkordante) sjikt med mork glirnrner, Retningen pa marn,or- benken er omlag 230g„ 400. Mektigheten anslas t11 20 30 m.

Rossvoll (bilag 1035/4F-02). Rossvollmarmoren er granvit og groykrystallinsk med konkordantr sjikt av glimmer. Benken er flattliggende, retningen er omlag 100g; På grunn av overdekket er meRtigheten vanskelig å bestemme tnt.d stkker het, den ansIds ttl 12 - 15 rn.

Konklusjon.

:dag brytes det på marmortyper som Messtngslett og Ross .

Fauske og Velfjord. D:sse produksjonsstedene dekker tdag t t nnt landske markedet. 32

Angaende det utenlandske mdrkedet ma rn viure klar over at .taLEa.

Hellas og Tyrkia har storproduksjon av Hknende marmortyper,

Norge idag ikke makter ta opp konkurransyn med disse :ard, det gjelder nevnte marmortyper. Dette ihniHå•rer at hvis en finne kvalitativt fine Messingslett og Rossvoll marmor, så. kan det vanskelig skaffes marked for dem.

På den annen s'de er denne formasjonen såvidt stor og relarei geologask kjent at en detaljkartlegging av formasjonen naturng imrt r under NGU's Nord-Nofge prosjekt, med tanke pa i]sb, stoffilder.

Trondheirn, 13. november 1(472

Henri Barkey prosiektIeder

HuHr gk'oh)g 3 470cabk

Nygaard Grotjern ° eng

Skremoen

-

amwm. MARMORFOREKOMST

NGU, NORD-NORGEPROSJEKTET 1971 MÅLESTCKV vARMORUNDERSØKELSER 1:15000 MESSINGSLETT, RANA NORDLAND

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE 11E5'. TRONDHEIM 1035/4F-01 2027 I Røssvot

17/

Re,rfsrsneier, ,

• • .• •

ntr/" F:nset

MARMORFOREKOMSTER

: Ti . H.1971 NGU, NORD—NORGEPROSJEKTET1971 M,1/4?i,EST:TER TEGNI. 1-t1971 MARMORUNDERSØKELSER 1: 15000 T RACNC.,./ -72 RANA RØSSVOLL, RER 1 NORDLAND

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TEGN NG NR. KA-4.73L4: (D"G) 7ROINI0!-IFIM 1035/4F-02 20 27 I V 33

Råstoffundersøkelser i Nord-Norge Oppdrag nr. 1035/4, delrapport G

BEFARING AV GÅSLIA DOLOMITTFOREKOMST

Vefsn kommune , Nordland fylke. Juni 1972 34

Oppdragsgiver : Norges geologiske undersøkelse

Oppdrag nr. 1035/4. Delrapport 1035/4G

Arbeidets art : Befaring av dolomittforekomster

Sted : Gåslia, Vefsn, Nordland

Tidsrom : Juni 1971

Saksbehandler : Geolog Ivar Hultin

Ansvarshavende : Statsgeolog Henri Barkey, prosjektleder

Norges geologiske undersøkelse Leiv Eirikssons vei 39 Postboks 3006, 7001 Trondheim Tlf.: 075 20166 35

DOLOMITTFOREKOMST Vefsn kommune Nordland f dke

Kartblad 1927 III, 4 - 35 - 6, 73 - 34 - 6.

Tnnledning.

På strekningen Seljeli - Elsfjord er det anlagt en relativt ny vei som

sercr seg gjennom en større kaikstein - dolornittformasjon. Forma - sjonens videre utstrekning både nord og svd for dette feltet er tidligerr

ondersokt av Vogt (1890), T. Gjeldsvik (1953) og 1K. L. Bockmann

(19541. T. Gjeldsviks rapport foreligger ikke ved NGU, men dens innhold eri hovedtrekkene gjeng1tt i K.L. Bockmanns rapport av 1954.

ilenhoid til de tidligere undersøkelsene fremgår det at kvaliteten Og hc mo gen,teten varierer meget, men at det er muligheter for å finne mindrc scpårate partier av god kvai1tet.

Gåslia "EisiHord 1927 4 - 35 - 6, 73 - 34 - 6) er et mindre asdrag jernbanestasjonene Elsfjord og Selje11, bilag 1035/4G-01. Felet ble undersokt av laborant T. Mikalsen og geolog i. Hultini t,dcn

14 . 16 . 6. 1971.

I..ttt r3tur:

K L. Bockmann, 1954, NGU's bergarkiv, rapp. nr. 245 B.

Vogt, 1890, NGU publ. nr. 22.

Geologi. Om formasjonens geolog i, se ovennevnte 13tteraturreferanser.

H‹» undersokte feltet er i hovedtrekkene konsentrert til nevnte skja-ring, dette fordi bergartene her er triske, mens resten av området ei- savidt overdekket at det er meget vanskelig å få representative stuffer for en kjemisk analyse.

Berczgrunnen består av folgende parallelIstrykende bergarter, .nederst- - •nnyst nordvest - en glimmerrik kalkspatmarmor. Over denne, en r..4‘rmest gråhvit, middels kornet dolomitt. Mektigheten anslå'us til oG - 7O m. Over denne igjen folger en 30 - 60 m mektig gråblå, fin til middeL Rornet dolomitt.

Overgangen mellom dolonhttvårtantene er gradvis. Deretter foler. som hengberaart , ha gi:mnit.rr:k og sulfidholdtg kalkspåtniårmor.

Dolonhttene er sterkt eppsprukket, 1tovedsakItg etter te sprekkh -

system. parallellt og vinkelrett strok - fallplanet, Bt`gg • (. r hoe ryende, foto s. 38. Bortsett fra at det stedvis opptrer 1 til 5 m mekttge tremolittrike partter, synes de A være homogenh. : Ohh erahvtte dolomitten er stuffehe tatt for hver 2.5 n-, tt: 3 m. : der andre

varlanten er det tatt 4 stuffer oyer en mektigbot på ca 10 in. Stuffene er knust og slått saron)en ti; en analyseprove.

Det er analysert på MgO, CaO, Na20, K20, S og ulost

Ulostkonsentrasionen består vescntitg av tremol1tt, underordn.'t kva ts. Analyttker var lab.ing. Per Retdar Grarf, Geologisk aedeltrg. Orn

proyeprOl-ieS heligg010,0t feltet, sebtiag 1035 40-01.

0i3' 0,7, °;1; at 0, ulost Mg0 (7:10 Na20 K20 311S

Prof11 : Prove nr. 1 1,82 7 0,73 9 9,85 0,05 0.04 ,kke p0,v.s1 J 1,77 21,50 29.28 0,05

3 2,81 ) 1,1) 337,39 0,04 4 2,12 21,28 27.85 0,03 0,n1 5 1,14 21,47 30,11 0,03 0,01 6 15,67 16,53 27,60 0,04 0,01

7 070 9 1,03 30,48 0,02 0,01 8 0,56 21,23 30,78 0,02 0,02

9 0, b0 21,17 30,86 0,03 0,01 spor Fl 10 0,44 21, 33 30,86 0,05 0,04 tkke pavist

11 0,77 21,28 30,37 0,11 0,03 12 12,78 17,52 27,70 0,09 0,33 13 7,30 1843, 2875. 0,07 0,04

14 2,58 21,17 27,70 0,02 0,01 15 0,64 21,55 30,48 0,03 0,01 16 0,28 22,92 29,25 <0,01 0,01 0,02

1 7 0,42 21,47 3 0,67 0.02 (0,01 0,01

18 0, .17 21 , -17 30,15 0,02 C0,01 0.0 :,

19 n,25 22,36 $0.14 0.02 0,01 tkke påvist 20 0,28 21,79 30,82 0,04 0,03 0,01

21 0,19 21,76 30,59 0,09 0,03 ikke paist

37

Proffi i Prove nr. 22 0,30 3 1,79 30,14 0,)6 0,01 Ikke påv 23 3,89 20,90 29,73 0,10 0,04 24 1,69 21,36 30,26 0,1 2 0,06

Proffi fi Prove nr. 1 0,46 21,50 30,52 0,02 0,01 ikke påv 2 0,73 2 1, 23 30,59 0,03 <0,01 3 0,18 22,01 30,44 0,02 <0,01 4 0,49 21,60 30,56 0,03 0,02 5 0,23 22,06 30,22 0,03 <0,01 6 0,24 21,98 30,22 0,05 0,02 7 0,21 22,03 29,92 0,07 0,01 8 0,15 21,49 30,11 0,08 <0,01 0,02 9 0,14 21,22 30,49 0,08 <0,01 0.04

10 0,14 21,95 30,30 0,11 0,02 :kKe P 11 0,17 21,95 30,11 0,13 0,02 0,03 12 0,32 21,95 30,03 0,06 <0.01 ikKe påv. 13 0,19 22,11 29,73 0.16 <0,01 14 0,29 22,30 29,55 0,14 0.02 15 0,18 22,30 29,92 0,07 0,02 16 0,18 21,60 30,29 0,04 <0,01 17 0,23 21,90 30,11 0,04 0,01 18 0,77 21,76 29,92 0;03 0,03 19 0,56 21,76 30,11 0,04 0,03 0,02 20 0,28 22,44 28,99 0 04 0,01 ikke påv. 21 0,36 22,30 29,17 0,09 0,01 22 0,35 22,17 29,55 0,10 0,03

Profil III mektighet 0-10m 0,52 21,55 30,11 0,14 0,02 ikke påv. mektighet 10-20m 0,48 22,44 29,36 0,11 0,03 mekfighot 20-30n5 2,62 20,69 30,29 0,05 0,02 noektighet 30-40m 0,62 21,79 30,03 0.06 0,01 rnektigket 40-50m 0,45 21,66 30,22 009 0.04 mektighet 50-60m 1,70 21,82 29,32 0,08 0,03 0,03 38

#11"- •• . • t

- "...

-

4.

Oppsprukket dolornitt, veiskjæring Elsfjord- Seljeli.

Konklusjon.

Som det fremgår av analyseresultatene må dolnnittent k a rakte r:so re s som homogene og av god kvalitet. Riktignok utpeker enkelte part:er seg

med relativt høye ulostkonsentrasjoner, som forst Og frrmst skvides tilstedeværelsen av tremolitt og kvarts, men på den annen side r prtienes Na.,0 og 5--innhold savidt lave at feltet bor underkastes en v:do re

underspkelse.

Under vår befaring traff vi en slektning av grunneloren, Slektningen fortalte at et firma fra hadde tatt ut et m:ndrr do.om ttpart. og sendt dette tll Mo i Rana, antakelig til provebrennlng ved jernyeruet.

Slektningen kjente ikke til firmaets navn, men det er grunn til tro at firmaet er jernverket eller entreprenorfirrnaet Mpllersen, Mo i kr‘na,

som har vist og viser en viss interesse for mine raiske råstoff - forek(mister

fylket. 39

Undertegnede anbefaler NGU å kontakte ovennevnte firmaer, for om mulig å skaffe tilveie eventuelle resultater ifra den antatte prove- brenningen.

Trondheim, 13. november 1972.

0-1 Henri Barkey prosjektleder

Ivar Hultin geolog t.,

.1~0 DOLOM ITTEOREKOMST

NOU, NORD -NORGEFROSJEKTET 197' DOLOMHTTIJN DERS7.KELSER 1 50 000 ELSFJORD, VEFSEN NORDLAND

1035/4G-01 1927 III 20 X

19 -,, %,/ fl PROEIL A- • ' L 07. Tørnmerplass

"grh„

tat

• 4e9sds‘ Til SeIjeI1 1,5km 9'0 - 23 X "

22 X

3m I. 21 X 2m 65

Srn

5m

'I .1 I1 I 1_ 2rn TEGNFORKLARING

DOLOMITT M/TREMOLITT

E!! KALKSTEN M/TREMOLITT

KALKGLIMMERSKIFER

_JVEGETASJON

21 X PRØVENUMMER < 30 70

0

MALT I H . JUNI - 71 MALESTOKK RASTOFFUNDERSØKELSER I NORD-NORGE 1:200 TEGN I H -71 TRAC ALH. I MAI -72 n) GASLIA DOLOM1TTFOREKOMST NER III SELJELI, ELSFJORD, NORDLAND 0

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TEGNING NR KARTBLAD (A1.15) TRONDHEIM 1035/40—02 1927 III