Herøy, 1925120274 Alstadhaug, Rana 2030119273 Vefsn 18264
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rappon lokahsenng Gradering 13V 1566 Trondheim Kommer fra ..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: NGU 1035/4 Tittel Kalkstein- og dolomittundersøkelser Nordland 1971 Forfatter DatoBedrift r- Øvereng, Odd 1972 1 NGU Hultin, Ivar Kommune FylkeBergdistrikt1: 50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad Brønnøy, NordlandNordlandske 1825418261 Hattfjelldal, 1926220271 Steigen, Herøy, 1925120274 Alstadhaug, Rana 2030119273 Vefsn 18264 Fagområde Dokument typeForekomster Geologi VelfiordGåslia Geokjemi Sæteren GrublandseN Alpøya Skotsfjorden Rastofftype Emneord Tenna Herøy Industrirnineral Kalkstein Alteren - Blomsøya Byggeråstoff Dolomitt Kv alneset Messingslett Røssvoll Sammendrag Råstoffunde rsytike1ser i Nord-Norge Oppdrag nr. 1035/4 KALKSTEIN- OG DOLOMITTUNDERSØKELSER I NORDLAND 1971 NORGES GEOLOWSKE UNDERSØKELSE á 1 Oppdragsgiver : Norges geologiske undersokelse Oppdrag nr. 1035„ 4 Arbeidets art : Kalkste:n-- og dolom ttundersokelser Sted : Nordiand fvlke Tidsrom : Sommeren 1971 Saksbehandler : Geolog Odd Overeng Ansvarshavende Statsgeolog 1-lenri Barkey, prosjekt1eder Norges geolog:ske undersokelse Leiv Eirikssons vei 39 Postboks 3006, 7001 Trondheim Tlf.: 075 20166 2 INNHOLD side INNLEDNING 3 KALKSTEIN- OG DOLOMITTUNDERSOKELSER 1971, sammen• drag 3 Nr. Saksbehandler 1035/4A Befaring av kalk 'marrnorfelter i Velfjord, Bronnoy kommune Geolog Odd Overeng 1035/4B Befaring av kalkstein og dolo- mitt i Hattfielldal kommune Geolog Odd Overeng 11 1035/40 Befaring av dolomittforekoms - ter i Steigen kommune Geolog ivar Hultin 17 1035/4D Befaring av kalksteinsforekoms- ter i Heroy kommune Geolog Ivar Hult n 21 1035/4E Befaring av Alteren - Blomsoy og Kva1neset kalksteinforekoms- ter, Alstadhaug kommune Geolog Ivar Hultin 25 1035/4F Befaring av Messingslett- og Rossvoll rnarmorforekornster, Rana kommune Geolog ivar Hultin 29 1035/4G Befaring av Gåslia dolomitt- forekomst, Vefsn kommune Geolog 1var Hult;.n 33 3 INNLEDN:NG Rapporten gir en samlet oversikt over de kalkstejn- og dolomittunder sokelser som NGU har utfort i Nordland fylke i 1971. Saksbearbeidere har vært geologene Ivar Hultin og Odd Overeng. Resukatet av under- sOkelsene er gitt i 7 delrapporter , KALKSTEIN- OG DOLOM:TTUNDERSOKELSER 1q71, sammendrag, HrOnnøy kommune (delrapport 1035/4A), Velfjord. I indre Velfjord er det befart tre kalk- og marmorfelter, nem1ig ved Djupaunet, Nostvik og Akselberg. Disse utgjør bare små felter i de mektige kalk:marmordragene som finnes her. Marmoren på de befarte lokalitetene rr imidlertid for uren, ofte også for los og oppsprukket t:: at industrien kan nyttiggjore seg den, Hattfjelldal kommune :delrapport 1035 1413) Sæteren. Kalken i dette området opptrer i tett veksellagning med lag av ghmmer- skifer. Denne veksellagningen gjor forekomsten uegnet for utnyttelse Grublandselv. Her går et drag av blek grå til hvit dolomitt. Imidlertid er dolemitten for inhomogen tjl at den tilfredsstiller industriens strenge kvalitetskrav. Videre er den for oppsprukket til at den kan brytes som bygningsstein. Steigen kommune (delrapport 1035 /4C), A1pOya og_Skotsfjorden. Dolomitten på disse stedene tilfredsstiller ikke kvalitetskravene til metal - lurgisk formål. Som naturstein er den heller ikke brukbar forst og fremst på grunn av urenheter, dernest på grunn av bergartens spaltbarhet, Heroy kommune (delrapport 1035/4D). De befarte kalksteinsforekomster j Heroy kommune omfatter kalkstejns - forekomstene på, oyene Tenna og HerOy holmene utenfor, inger av forekomstene tilfredsstiller kvalitetskravene til metallurg'..sk formål. 4 Alstadhaug kommun_ :delrapport 1035 . Alteren - Biomsoya. De befarte kalksteinsforekomstene omfatter karksteinsforekomstene pa disse to Oyene og holmene utenfor. Kalksteinen på befarte steckne ble funhet for uren til at videre undersOkelser ble anbefalt. Kvalneset. Kalksternsfeitet strekker seg fra Kvainesodden i sydvest til gårdshruket Jystad i nordost. Feltet består ay middelskornet kalkstern veksling med konkordante lag ay gråhyj dolomtt. Heller ikke i dettp ern'det har kalksternen en tilfredsstillende kvalitet. Rana kommune deirapprt 103E. 4F) Messngslett og_ROssvoli. Begge marmorforekomstere hprer med trl den store kalkstem do]om:tt- og kalkspattmarmorfor masjonen i Dunderlandsdalen, Mes singslettmar- moren er gråblå og grovkrystalinsk med parallellstrykende sjikt med mork glimmer. Rossyollmarmoren e r gråhvit groykrystallinsk med konkordante sjikt av glimmer idag brvtes det på marmn-typer sorn Messingslett og Rossvoll, bt a Fauske og Velfiord. Denr.e sjonen er svært stor ng relativt lite geologisk kjent shk at en v dere undersokelse av for masjonen er anbefalt Vefsn kommune .:deirapport 1035 4AG) Gåslia Feltet er et mindre åsdrag mellom jernbanestasjonene Etsfiord ng Seljeli. Undersøkelsene er konsentrert om veiskjæringer i feltet Her cpptrer flere dolomittvarranter Overgangen mellom disse er gradvis Fargen varrerer fra gråhvit til gråblal. DolorMtten er karakterisert som homo - gen og av gcd kvalitet, En v:dere undersokelse av feltet er foreslått. Trondheim nnvember cv.2 Henr: Barkey prosjektreder Odd Overen...2 geolog 5 Råstoffundersokelser i Nord- Norge Oppdrag nr. 1035/4, delrapport A BEFARING AV KALK/MARMORFELTER i VEL- FJORD Brønnoy kornmune , NordIand fylke. Jum 1971 6 Oppdragsgiver • Norges geologiske undersokelse Oppdrag nr, 1035 4. delrapport A Arbeldets art Befaring av kalk marmor elter Velfiord Sted Velfjord, BronnOy Tid Junt 1971 Saksbehandler Geolog Odd Overeng Ansvarshavende Statsgeolog Henrt Barkey, prosjektleder Norges geologiske undersokeise Leiv Eirikssons vei 39 Postboks 3006, 7001 Trondheim Tlf.t 075 20166 RAPPORT FRA BEFAR1T\TO AV KALK:MARMORFELTER I VEL FJORD, Bronnoy kommure, Nordland fylke2_ Tid oere undersoksiser. Det fnnes NGU's bergarktv en rekke rapporter fra befar noer av kalk marmorfelterej indre Velfjord. Av dtsse kan nevnes Rapport K.L, Bockmann 1454, NOLT's bergarki.v 245 B. Marmorfe:tene :ndre Velfjord har vært kient large t.der. På flere steden ved liegErefiorden har det vært brudt pd marmoren. - P-or tiden er bare et av bruddene i drtft nFutihg i Trov.ken Brnddet dr_vr:s av Oslofirmaet Frantzefoss bruk. Innledntng. Befaringen av k alk, marmorfeltene n d,e, yelfjord ble foretatt av geoldg Odd Overng i forste halvdel av iuni Under befar±nrn av Dupaunet kalk 'marmorfeit var orunne't, - Torbto-n Dvpaun,,t med sont kent mann. Utsnitt av kartbiadet 1825 IV med de befarte lekalitetene avmer følger vedlagt som hlag 103. 4A -01 Kort eolo :sk oversikt. Området er bygget opp av rntermedtære til bastske ,ntrustver, adskilt av omdannede sed:menter tbilag 1035 4A 022 De elongerte intrustv - kroppene har lengderetntng_en paralleit hovedstroket, henholdsvis NYV og N. De meilomliggende sedimenter er for en stot dgi marmor Glimmerskifer og gilmmergneis thnnes også. Kontdk'en mellom r-ttru sivene og sedimentene er allttd konform, dvs sedimentene folger intrusivenes grense. I marmoren opptrer hypptg stirer og bånd av amftbolitt og gneds. Dessuten ur marmoren som oftest fe,rutterset av organisk matertale . De flykttgE organiske bestanddeler ojor at bergarten ofte lukter sterkt ved Av det orgamske materiale ut gjor grafitt en vesentlig del. Oråfargen som er typtsk for den orov- kornete marmoren skyldes i forste rekke finfordeit stov (kullstovl. grenseområdene til intrusivmasstvene er det orgardske matertalet drevet ut, og marmoren er her som oftest snohvit. Av andre forurens ninger som gar Ig:en cver store områder kan nevres små mengder med 8 kismineraler, i ferste rekke svovelk:s og magnetkis. Vkftry kvarts og feltspat meget vanIig. Et trekk som går. .gjen fier st.der i den grovkornete marmoren er den forholdsvse lese struktu:er Beskrivdse av de enkelte kalk marmorfelter. Djupaunet kalkfelt (bilag 1035, 4A-01). Det anviste feltet ligger ved gården Djupaunet pa veien ove'r til Saui= vatnet. Feltet ligger i et stort kalk,Imarmordrag som strekker ceg f-H ye' fjordens sydside og sydover til Sobergsli ved Tosfjordens wf-,cts de en strekning på ca. 25 km. Det befarte området er sterkt overdekket slik at en systemar.sk taking ville ha krevd en omfattende rosking. De :nntrvkk man fikk ved å studere de få og spredte blotninger var at feltet var megLt IF homogent. I området nærmest veien var marmoren lys og relati—t grovkornet. Kornsterrelser på opptil 1 cm er Ucke uvanl,g Marmuren er utpreget benket. Enkelte av lagene virket lose eg ryerde flaten. På flere av blotningene fant man antydn-ng til båndng, dys. merke diffuse bånd hvor glimmer er en viktig bestanddel. Den lyse. grovkornete marmortypen kan folges mer eller mindre sammi:nhengende over en bredde på ca. 60 rn. Videre mnover fra vc:en får man en veksellagring av den lyse, hvite, grovkornete varianten, og en nlikg grovkornet variant, med den lyse som den kvantitativt dommerende. Den blå varianten virker også sprO og ryende i overflaten, Like syd for det nedlagte gårdsbruket Djupaunet gjennomsetteS marmorfeltet av et ca. 15 - ZO m mektig amEbolittdrag. Nord for dette dragt,t, kommer den forannevnte veksellagringen igjen. Denne typen hat: her en bredde på ca. 30 m fOr den går over i en mer finkornet 1-ivt man mortype. Foruten det forannevnte amhbolittdra,czet opptrer m2ndr,:- amfibolittlinser spredt over hele feltet. Bergartene i område mye oppsprukket i dagoverflaten. Det b1e tatt ut to prøver for kjemisk analyse. De kjemiske analysene er utfort av Per -Reidar Graff, geologisk avdeling Resultat-et ole folgende: 9 Ca0 Mg0 Fe203