DOCSLIB.ORG

Vefsn JFF, Svein Erik Olsrud 8672 ELSFJORD

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Vefsn JFF, Svein Erik Olsrud 8672 ELSFJORD SAKSBEHANDLER: TORHILD LAMO ARKIVKODE: 2014/5803 - 432.3 DATO: 17.03.2015 Dispensasjon - vedhogst til Litjvasshytto i Skjørlægda - Vefsn Søknad om dispensasjon fra verneforskriften har blitt behandlet av nasjonalparkstyret og det har blitt gitt dispensasjon fra verneforskriften for Lomsdal-Visten nasjonalpark/Njaarken vaarjelimmiedajve til hogst av ved til Vefsn jeger- og fiskeforenings hytte ved Litlvatnet i Skjørlegda i Vefsn kommune. Dispensasjonen gjelder i tre år for årene 2015-2017. Dispensasjonen gis med hjemmel i verneforskrift for Lomsdal-Visten nasjonalpark/Njaarken vaarjelimmiedajve § 3 punkt 2.3, bokstav a, og med følgende vilkår: - Hogst på den gamle kulturmarken skal prioriteres for å hindre gjengroing. - Uttak utenfor gammel kulturmark skal skje i form av forsiktig tynning slik at med mulig naturlig aldersfordeling står igjen. - Gamle, døende og døde trær skal stå urørt. - Trær og busker i randsone til vassdrag skal stå urørt. - Det skal bare tas ut bjørk. - På kulturmark skal kvist og annet avfall etter hogst bæres bort fra hogstområdet, men på andre områder skal det spres jevnt i terrenget. Det skal ikke blokkere stier eller bekker. - Uttak skal utføres i henhold til vedlagte kart. - Hogsten skal foregå i perioden 1. august-15. april. Det gjøres oppmerksom på at grunneiers tillatelse også må foreligge før hogst. Vedtaket kan påklages etter forvaltningslovens regler innen tre uker etter at melding om vedtak er mottatt. En eventuell klage stiles til Klima- og miljødepartementet, men sendes via nasjonalparkstyret. Med hilsen Torhild Lamo Nasjonalparkforvalter - Vedlegg: Kart over hogstområde Kopi til: Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt Haustreis 8680 TROFORS Statens Naturoppsyn Mosjøen Strandgata 12-14 8656 MOSJØEN Vefsn kommune Postboks 560 8651 Mosjøen Fylkesmannen i Nordland Moloveien 10 8002 BODØ Naturvernforbundet i Nordland Loftfjellveien 7 8614 MO I RANA Statskog SF Postboks 63 Sentrum 7801 NAMSOS POSTADRESSE: BESØKSADRESSE: TELEFON: 75 53 15 00 E-POST: [email protected] MOLOVEIEN 10 INDUSTRIVEIEN 1 DIREKTENUMMER: 986 07 208 WEB: WWW.NASJONALPARKSTYRE.NO/LOMSDAL-VISTEN/ 8002 BODØ 8680 TROFORS LOMSDAL-VISTEN Saksfremlegg NASJONALPARKSTYRE Arkivsaksnr: 2014/5803-0 Saksbehandler: Torhild Lamo Dato: 26.02.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre 12/15 16.03.2015 Dispensasjon - ved til Litjvasshytto i Skjørlægda - Vefsn Saksprotokoll i Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre - 16.03.2015 Styrets vedtak – enstemmig: Forvalters tilrådning ble enstemmig vedtatt. LOMSDAL-VISTEN NASJONALPARKSTYRE SIDE 2 Forvalters tilrådning Vefsn jeger- og fiskeforening gis tillatelse til hogst av ved til utleiehytte ved Litlvatnet i Skjørlægda i Vefsn. Dispensasjonen gjelder i tre år for årene 2015-2017. Dispensasjonen gis med hjemmel i verneforskrift for Lomsdal-Visten nasjonalpark/Njaarken vaarjelimmiedajve § 3 punkt 2.3, bokstav a, og med følgende vilkår: - Hogst på den gamle kulturmarken skal prioriteres for å hindre gjengroing. - Uttak utenfor gammel kulturmark skal skje i form av forsiktig tynning slik at med mulig naturlig aldersfordeling står igjen. - Gamle, døende og døde trær skal stå urørt. - Trær og busker i randsone til vassdrag skal stå urørt. - Det skal bare tas ut bjørk. - På kulturmark skal kvist og annet avfall etter hogst bæres bort fra hogstområdet, men på andre områder skal det spres jevnt i terrenget. Det skal ikke blokkere stier eller bekker. - Uttak skal utføres i henhold til vedlagte kart. - Hogsten skal foregå i perioden 1. august-15. april. Søknaden Styret for Vefsn JFFs hytte ved Litlvatnet i Skjørlægda i Vefsn har i søknad datert 08.07.14 søkt om å få hugge ved til utleiehytta “Litjvasshytto”. Etter felles befaring i juli 2014 ble man enige om at behovet for ved for 2014 ble dekt av rydding rundt hytta/sti. Naturmangfoldloven og verneforskrift Lomsdal-Visten nasjonalpark/Njaarken vaarjelimmiedajve ble opprettet ved kgl.res. av 29. mai 2009. Verneforskriften forvaltes av Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre. Formålet med Lomsdal-Visten nasjonalpark er å: Bevare et stort, egenartet og tilnærmet urørt naturområde. Bevare det biologiske mangfoldet med økosystemer, arter og bestander, geologiske forekomster, og kulturminner. Sikre variasjonsbredden av naturtyper og store sammenhengende barskogområder i regionen. Sikre rotter og karstformer mot all skade og mot at det fjernes biologisk eller geologisk materiale fra dem. Bevare, sammen med landskapsvernområdet i Indre Visten, et variert kystlandskap fra fjord til fjell på Helgeland. Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelse gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området brukes til reindrift. I henhold til verneforskriftens § 3 punkt 2.1 skal all vegetasjon, herunder døde busker og trær, vernes mot all skade og ødeleggelse. Forvaltningsmyndigheten kan i hht punkt 2.3, bokstav a, gi tillatelse til uttak ved til hytter og gammer i nasjonalparken. Som grunnlag for beslutningen skal søknaden også vurderes i henhold til prinsippene i Naturmangfoldlovens § 8-12, jf § 7. Vurdering av saken Hjemmelsgrunnlaget i forskriftens § 3, punkt 2.3, bokstav a, er oppfylt. LOMSDAL-VISTEN NASJONALPARKSTYRE SIDE 3 Naturmangfoldlovens § 8 sier at vedtak som berører naturmangfoldet skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap om naturmangfoldet og virkningen på dette. Vefsn jeger- og fiskeforenings hytte «Litjvasshytto» ligger ved Litlvatnet i Skjørlægda i Vefsn kommune. Hytta ligger på den gamle innmarka etter husmannsplassen som tidligere var her. I juli 2014 ble området befart av søker og nasjonalparkforvalter. «Litjvasshytto» står på tuftene til tidligere våningshus på husmannsplassen, på gammel kulturmark, og brukes som utleiehytte. En liten km sør i dalføret står «Oladalshytta» som er oppført som et krigsminnesmerke. Drøye to km nordvest for Litlvannet står Sæterskardhytta, ei åpen hytte og lengst nord i Skjørlægda finner vi Fjellgården med intakt våningshus og slåttemark som skjøttes årlig. Det har til sammen vært fire gårder/husmannsplasser i Skjørlægda, samt ei sæter. Bortsett fra Fjellgården er kulturmarkene helt eller delvis gjengrodd. Gamle kulturmarker er generelt truet av gjengroing. Gammel kulturmark er en av de mest artsrike naturtypene vi har, og om lag halvparten av våre truede og sjeldne arter er knyttet til ulike former for kulturmark. Hogst som bidrar til rydding av kulturmark er derfor positivt for bevaring av det biologiske mangfoldet. Området er utredet i forbindelse med forslag til verneplan for barskog i Midt-Norge, DN-rapport 1991-1. Generelt er vegetasjonen variert med flere kravfulle skogsutforminger. Spesielt finnes store utforminger av urterik granskog. Området har store verneverdier og en variert natur. Småbregnegranskog er den vanligste skogtypen, men i området forekommer også gammel furuskog og fjellbjørkeskog. Naturskogen er på flere steder helt intakt. Det er i følge Naturbase ikke registrert rødlistearter i området. Fordi området allerede inngikk i tidligere Skjørlægda naturreservat ble det ikke særlig kartlagt med verneplanprosessen for Lomsdal-Visten/Njaarke. Området brukes som reinbeite. Selv om det ikke er registrert truede arter eller høgt verdisatte naturverdier i området rundt «Litjvasshytto» er det rimelig å anta at det i området er høge verdier knyttet til gammel skog. Fordi området allerede var vernet som naturreservat ble det, som tidligere nevnt, ikke gjort naturtypekartlegginger her under utredningsarbeidet med nasjonalparken. Området som helhet er beskrevet som svært verneverdig med områder med urskogspreg, artsrik flora og en interessant dynamikk mellom gran og fjellbjørkeskog. Man bør derfor anta at det både kan være viktige naturtyper i området og ikke-registrerte rødslistearter. Naturmangfoldlovens § 9, føre-var-prinsippet, må derfor beaktes. Rødlistede laver finner vi først og fremst på rikbarkstrær som osp og selje, og fordi vi mangler kartleggingsdata for området bør disse få stå ut fra føre-var-prinsippet. Uttak av bjørk på den gamle innmarka, samt forsiktig tynning i områdene rundt denne vil ikke ha negativ innvirkning på skogen som habitat for fugl og jordboende sopp. I forvaltningsplanen for Lomsdal-Visten/Njaarke er det gitt retningslinjer for hogst av ved til hytter og gammer i nasjonalparken. Her fremgår det blant annet at uttak skal skje i form av plukkhogst av lauvtre og at hogsten bør skje utenom hekkesesongen for fugl. Videre skal kantvegetasjon langs vassdrag og gamle og døde trær stå urørt. Det siste fordi dødt trevirke er et viktig leveområde for en del spesialiserte vedboende organismer (sopp og insekter) som er sårbare og trua. Der det er tilgang på lauvskog på gjengrodd kulturmark skal hogsten i første omgang foregå her. Den omsøkte hogsten ved Litlvatnet skjer nettopp på slike gjengrodde kulturmarker og med de begrensningene som er angitt ovenfor bedømmes det som at hogsten ikke fører til vesentlige skader på verneverdiene og kan ha positiv verdi for naturmangfoldet, jf naturmangfoldlovens § 10. Det er ikke aktuelt å stille fordyrende vilkår eller vurdere andre lokaliseringsalternativer, naturmangfoldlovens §§11 og 12 vurderes derfor ikke nærmere. LOMSDAL-VISTEN NASJONALPARKSTYRE SIDE 4.
Recommended publications
  • A Rb-Sr Age Study from the Mos Jøen Unit, Helgeland Nappe Complex, and Its Bearing on the Timing of Tectonometamorphic Events W

    A Rb-Sr Age Study from the Mos Jøen Unit, Helgeland Nappe Complex, and Its Bearing on the Timing of Tectonometamorphic Events W

    A Rb-Sr age study from the Mosjøen unit, Helgeland Nappe Complex, and its bearing on the timing of tectonometamorphic events within the Uppermost Allochthon, Central Scandinavian Caledonides, Norway B. O. TØRUOBAKKEN & M. MICKELSON Tørudbakken, B. O. & Mickelson, M.: A Rb-Sr age study from the Mosjøen unit, Helgeland Nappe Complex and its bearing on the timing of tectonometamorphic events within the Uppermost Al­ lochthon, CentralScandinavian Caledonides, Norway.Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 66, pp. 263- 270. Oslo 1986. ISSN 0029-196X. The Mosjøen unit within the Helgeland Nappe Complex is made up of a polydeformed supracrustal sequence consisting mainly of greenschists, greenstones and layers of calcite and dolomite marbles, which have been intruded by large masses of igneous rocks ranging in composition from gabbroic to granitic. The main structural elements and the metamorphic maximum are related to the 02- deformation. The Mosjøen gabbro, yielding an igneous Rb-Sr mineral isochron age of 420 ± 8 m.y. (10 = .70412 ± .00003), was emplaced during the 02 event. A 433 ± 11 m.y. total rock Rb-Sr isochron was obtained for a granitic dyke crosscutting the 02 structures. The geochronological data are inter­ preted to indicate a Silurian age for the main tectonometamorphic event (02) in the Mosjøen unit. Previous geochronological studies from other parts of the Uppermost AUochthon demonstrate strong early Caledonian (late Cambrian to early Ordovician) metamorphism and deformation prior to Sil­ urian deformation. The present tectonostratigraphic sequence within the Uppermost Allochthon was established during the main Caledonian thrusting event in the late Silurian to early Oevonian. B. O. Tørudbakken & M.
  • Hagamovegen 22 Eier: Rune Elvenes Boligtype: Enebolig Boligen Ligger Ved Drevvatnet, Ca

    Hagamovegen 22 Eier: Rune Elvenes Boligtype: Enebolig Boligen Ligger Ved Drevvatnet, Ca

    Velkommen til Aktiv Eiendomsmegling Vi ble etablert i 1985 og er en av Norges største eiendomsmeglerkjeder, målt i antall formidlinger. Aktiv Eiendomsmegling tilbyr tjenester innen salg og kjøp av bolig og fritidseiendom, utleievirksomhet, prosjektmegling og næringsmegling. Vi får frem det beste i en bolig slik at den blir viktig for de riktige kjøperne. Vi megler frem dine verdier. Hagamovegen Enebolig i landlige 22/Vefsn omgivelser, Drevvatne 92 Eiendomsmegler MNEF, daglig leder Rita Aanes Mobil 97 75 71 55 Email [email protected] Faks 75 17 77 75 Aktiv Eiendomsmegling Helgeland C. M. Havigs gate 27 8656 Mosjøen Nøkkelinformasjon Enebolig m/garasje Prisant.: 650 000 + omk. Landlige omgivelser. Omkostn.: Ca. 31 604 Totalt inkl. 681 604 omkostninger: Velkommen til visning i Hagamovegen 22 Eier: Rune Elvenes Boligtype: Enebolig Boligen ligger ved Drevvatnet, ca. 40 km nord for forretningssentrum i Eierform: Selveier Mosjøen. Lokal butikk og grendestue i område, ca. 10 km til barne- og Byggeår: 1955 ungdomsskole. Det er foretatt en rekke rehabiliteringsarbeider på boligen i løpet av de Bra/P-rom: 92 m²/ 86 m² senere årene, men det må påregnes ytterligere oppussings- og Gnr./bnr.: 212/33 rehabiliteringsarbeider såvel innvendig som utvendig på bygningen. Tomtetype: Festet tomt Tomteareal: 358 m² Hilsen Oppdragsnr.: 50190055 Rita Aanes Hagamovegen 22 1 Innhold Velkommen 1 Innhold 3 Standard 3 Beliggenhet 3 Beskrivelse av eiendommen 4 Intervju med selger 10 Offentlige forhold 11 Prisantydning inkl. omkostninger 12 Øvrige kjøpsforhold 12 Nabolagsprofil 26 Plantegning 29 Boligkjøperforsikring 34 Forbrukerinformasjon om budgiving 35 Budskjema 36 2 Hagamovegen 22 Hagamovegen 22 INNHOLD annet er isolering i yttervegger innvendig som utvendig på utskiftet, yttervegger etterisolert og bygningen.
  • The Norwegian Millstone Landscape Millstones Are Among the Most Widespread and Abundant Artifacts from the Past

    The Norwegian Millstone Landscape Millstones Are Among the Most Widespread and Abundant Artifacts from the Past

    The Norwegian Millstone Landscape Millstones are among the most widespread and abundant artifacts from the past. They can be seen at farms, in gardens, in dry-stone walls and along streams long after the mill itself has disappeared. We intuitively know that there are many stories behind these well-crafted objects that have been so central in mankind’s history; however, most of these stories are lost. Particularly this applies to the ‘life’ of the millstone before it was put to use: the history of extensive quarry landscapes, craftsmanship, quality measures, millstone trade – aspects that collectively form a rich cultural landscape. This project seeks to shed new light on the physical and historical aspects of these multi- faceted landscapes through comprehensive surveys and interdisciplinary research. 1. Relevance to the call The Norwegian Millstone Landscape focuses on the historical narrative of quarrying, processing and trade of specific stone resources crucial to the production of the most fundamental food, flour. The shaping of extensive cultural landscapes by millstone quarrying provides a rich historical re- cord of the social, economic and political processes that surrounded food production for over 1500 years. Moreover, the consumption of millstones at local, regional and international scales represents conduits in the evolution of trade and social networks that grew around the millstone quarrying in- dustry, and that define an ‘extended millstone landscape’. Today, the socio-cultural and economic values of these millstone landscapes are at best greatly underestimated or, at worst, completely un- known. Undertaken by an interdisciplinary research team comprising the disciplines of geology, archaeology, history and landscape geography, this project addresses the proposal call by develop- ing methods for characterisation and reconstruction of the Norwegian millstone landscapes as a narrative that links the past with the present in a common heritage.

  • Gemstones and Geosciences in Space and Time Digital Maps to the “Chessboard Classification Scheme of Mineral Deposits”

    Earth-Science Reviews 127 (2013) 262–299 Contents lists available at ScienceDirect Earth-Science Reviews journal homepage: www.elsevier.com/locate/earscirev Gemstones and geosciences in space and time Digital maps to the “Chessboard classification scheme of mineral deposits” Harald G. Dill a,b,⁎,BertholdWeberc,1 a Federal Institute for Geosciences and Natural Resources, P.O. Box 510163, D-30631 Hannover, Germany b Institute of Geosciences — Gem-Materials Research and Economic Geology, Johannes-Gutenberg-University, Becherweg 21, D-55099 Mainz, Germany c Bürgermeister-Knorr Str. 8, D-92637 Weiden i.d.OPf., Germany article info abstract Article history: The gemstones, covering the spectrum from jeweler's to showcase quality, have been presented in a tripartite Received 27 April 2012 subdivision, by country, geology and geomorphology realized in 99 digital maps with more than 2600 mineral- Accepted 16 July 2013 ized sites. The various maps were designed based on the “Chessboard classification scheme of mineral deposits” Available online 25 July 2013 proposed by Dill (2010a, 2010b) to reveal the interrelations between gemstone deposits and mineral deposits of other commodities and direct our thoughts to potential new target areas for exploration. A number of 33 categories Keywords: were used for these digital maps: chromium, nickel, titanium, iron, manganese, copper, tin–tungsten, beryllium, Gemstones fl Country lithium, zinc, calcium, boron, uorine, strontium, phosphorus, zirconium, silica, feldspar, feldspathoids, zeolite, Geology amphibole (tiger's eye), olivine, pyroxenoid, garnet, epidote, sillimanite–andalusite, corundum–spinel−diaspore, Geomorphology diamond, vermiculite–pagodite, prehnite, sepiolite, jet, and amber. Besides the political base map (gems Digital maps by country) the mineral deposit is drawn on a geological map, illustrating the main lithologies, stratigraphic Chessboard classification scheme units and tectonic structure to unravel the evolution of primary gemstone deposits in time and space.
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0

    Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0

    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
  • End of Volume)

    End of Volume)

    BULLETIN OF THE UNITED STATES NATIONAL MUSEUM Contributions from the United States National Herbarium Volume 34, Part 7 (End of Volume) THE LICHEN GENERA CETRELIA AND PLATISMATIA (PARMELIACEAE) By William Louis Culberson and Chicita F. Culberson ■t SMITHSONIAN INSTITUTION PRESS • WASHINGTON, D C. * 1968 Contents Page Introduction 449 Historical Background 450 The "Parmelioid" Cetrariae 451 Morphology 456 Cortex 457 Pseudocyphellae 458 Puncta 458 Isidia 459 Soredia 460 Lobulac 460 Apothecia 461 Ascospores 462 Pycnidia 463 Chemistry 464 Biosynthetic Dichotomy Leading to Aromatic and Aliphatic Sub- stances 465 Orcinol- and jSf-Orcinol-type Substitutions 465 Length and Oxidation State of the Side Chain in Orcinol-type Phenolic Acids 467 Depsides and Depsidones 469 O-Methylation 471 Relationship of Cetrelia Compounds to Other Lichen Substances . 472 Methods for the Microchemical Identification of Lichen Substances in Cetrelia and Platismatia 473 Solutions 474 Microextraction 475 Microcrystal Tests 475 Paper Chroma tog rap hy 475 Hydrolysis of Depsides 477 Thin-layer Chromatography 477 The Identification of Specific Substances 478 Alectoronic Acid and «-Collatolic Acid 478 Anziaic Acid 479 Atranorin 480 Caperatic Acid 480 Fumarprotocc;traric Acid : 481 Imbricaric Acid 482 Microphyllinic Acid 483 Olivetoric Acid 484 Perlatolic Acid 484 An Unidentified Substance 485 Chemical Criteria in the Taxonomy of Cetrelia and Platismatia . ..... 486 Acknowledgments 490 hi IV CONTRIBUTIONS FROM THE NATIONAL HERBARIUM Pftgu Tiixonomic Treatment 490 Cetrelia Culb. & Culb 490 Artificial Key to the Species of Cetrelia 491 Cetrelia alaskana (Culb. & Culb.) Culb, & Culb 492 Cetrelia braunsiana (Miill. Arg.) Culb. & Culb 493 Cetrelia cetrarioides (Del. ex Duby) Culb. & Culb.. 498 Cetrelia chicitae (Culb.) Culb. & Culb.
  • Ny Kommune Nord-Helgeland

    Ny Kommune Nord-Helgeland

    Ny kommune Nord-Helgeland Ole Petter Rundhaug 230915 Ny kommune Nord-Helgeland INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse ........................................................................ 1 FORORD ........................................................................................ 3 1. Areal og befolkning ............................................................ 4 2. Sammendrag ....................................................................... 5 3. Bakgrunn for utredningen ................................................ 12 3.1Kommunenes utredningsplikt ........................................................................ 12 3.2 Andre alternativ kommunene har ønsket å utrede ........................................ 13 4. Prosjektplan og metode .................................................... 13 4.1 Prosjektplan kommuneutredning .................................................................. 13 4.2 Valg av metode .............................................................................................. 16 5. Historikk og status kommunestruktur .............................. 17 5.1 Sentrale utviklingstrekk ................................................................................. 17 5.2 Christiansen-utvalget ..................................................................................... 19 5.3 Frivillighetslinja ............................................................................................ 20 6. Framtidens kommunestruktur .......................................... 20 6.1 Nasjonalt
  • Menighetsblad 1/16

    Menighetsblad 1/16

    Nr 1 - 2016 - Årgang 57 1 1/2 år siden siste menighetsblad. Dette er en meget forenklet utgave bare for å komme igang igjen. Som dere ser tar slekters gang mesteparten av bladet. Dersom vi lykkes med finansiering lover vi å komme med en fyldigere utgave utpå vinteren/våren. God jul til alle Ny i Nord - Forsiden Presentasjon av nypresten i Drevja menighetsbladets og Elsfjord lesere. Kanskje SLEKTERS GANG sees vi i kirken i -Døpte side 2 -Vigde side 3 julen - det hadde -Døde side 4 og 5 vært fint. Side 3: - Barnekoret på Island - Luciakonsert Side 6 -Trekningsliste, pilgrimstur og Giro til menighetsbladet Side 7 -Annonser Side 8 -Planting mellom gravstøttene v/Ernst Hegdal -Biskopens juleandakt På kirkeveg - Foto Nils Erik Østerud NY I NORD Dvs. helt ny i nord er hun ikke, Ragnhild Fasseland, nypresten i Drevja og Elsfjord. Hun har vært både i Grane og på Dønna som prest tidligere samt at hun har besteforeldre fra Troms. Men den bløte sørlandsdialekten røper henne. Ragnhild er 58 år og født i Lindesnes, men har bodd store deler av livet i Stavanger. I dag har hun todelt boforhold, dvs. hun har bosted både i Mosjøen og i Stavanger og skal pendle litt imellom. Hun har 4 barn, tre døtre og en sønn, og dessuten 1 barnebarn (og et til på veg). Ragnhild tok sin presteutdanning på Misjonshøyskolen i Stavanger og hun har teologisk embetseksamen. Hun var relativt voksen da hun fikk fullført sine studier, og har vært prest siden hun var 47 år. Etter 4 år i Stavanger uten fast stilling ønsket hun å komme til et sted som var "hennes eget”, dvs.
  • Treaty Series Recueil Des Traites

    Treaty Series Recueil Des Traites

    UNITED NATIONS NATIONS UNIES Treaty Series Treaties and internationalagreements registered or filed and recorded with the Secretariat of the United Nations VOLUME 196 Recueil des Traites Traits et accords internationaux enregistrgs ou classgs et inscrits au rdpertoire au Secrtariat de l'Organisationdes Nations Unies Treaties and internationalagreements registered or filed and recorded with the Secretariat of the United Nations VOLUME 196 1954 I. Nos. 2617-2630 TABLE OF CONTENTS I Treaties and internationalagreements registeredfrom 14 July 1954 to 11 August 1954 Page No. 2617. Norway and Sweden: Convention, concerning the establishment of joint regulations for salmon and sea trout fishing, etc., in Iddefjord and Svinesund. Signed at Oslo, on 28 January 1949 ......... ................... 3 No. 2618. Norway and Sweden: Convention for the amendment of the Convention of 5 February 1919 between the two countries in regard to the access of the nomadic Lapps to reindeer pastures. Signed at Oslo, on 14 December 1949 ....... 19 No. 2619. United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and United States of America: Exchange of notes constituting an agreement regarding technical assistance for the Caribbean area. Washington, 12 and 20 January 1954 . 95 No. 2620. United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and Denmark: Convention on payment of compensation or benefit in respect of industrial injuries (including occupational diseases). Signed at London, on 15 December 1953 .... ... ...................... ... 105 No. 2621. United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and Switzerland: Convention on social insurance (with protocol). Signed at Berne, on 16 January 1953 ....... ....................... ... 119 No. 2622. United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and Mexico: Agreement for the establishment of telecommunication services between British Honduras and Mexico.
  • Sunnhetstilstanden Og Medisinalforholdene 1957 Medical Statistical Report 1957 �O�GES O��ISIE��E S�A�IS�IKK �II 15

    Sunnhetstilstanden Og Medisinalforholdene 1957 Medical Statistical Report 1957 OGES OISIEE SAISIKK II 15

    oges oisiee saisikk ekke I og II oways Oicia Saisics, seies I a II ekke I yk 1959 Nr. 334 Norges jernbaner 1956-57 Chemins de fer norvegiens 335 Syketrygden 1957 Health insurance - 336 Norges fiskerier 1957 Fishery statistics of Norway — 337 Kriminalstatistikk 1957 Criminal statistics - 338 Meieribruket i Noreg 1957 Norway's dairy industry - 339 Lønnsstatistikk 1957 Wage statistics 340 Norges handel 1957 Del II Foreign trade of Norway Part II - 341 Jordbruksstatistikk 1958 Agricultural statistics - 342 Statistisk årbok 1959 Statistical yearbook of Norway - 343 Sinnssykehusenes virksomhet 1957 Hospitals for mental disease - 344 Undervisningsstatistikk 1956-57 Statistics on education - 345 Folkemengdens bevegelse 1957 Vital statistics and migration statistics - 346 Norges jernbaner 1957-58 Chemins de fer norvegiens - 347 Skogstatistikk 1953-1956 Forestry statistics — 348 Kredittmarkedstatistikk 1957 Credit market statistics - 349 Norges industri 1957 Industrial production statistics — 350 Varehandelsstatistikk 1957 Distribution statistics - 351 Samferdselsstatistikk 1959 II Transport and communication stati- stics II — 352 Alkoholstatistikk 1958 Alcohol statistics - 353 Syketrygden 1958 Health insurance ekke II yk 19 Nr. 1 Økonomisk utsyn over året 1959 Economic survey — 2 Lønnsstatistikk 1958 Wage statistics — 3 Norges kommunale finanser 1955-56 og 1956-57 Municipal finances — 4 Elektrisitetsstatistikk 1957 Electricity statistics — 5 Skogavvirking 1955-56 til 1957-58 Roundwood cut — 6 Skogbrukstellingen i Norge 1. september 1957 I Tabeller Census of forestry I Tables — 7 Telegrafverket 1958 - 59 Telegraphes et telephones de l'Etat — 8 Forsikringsselskaper 1958 Societes d'assurances — 9 Norges bergverksdrift 1958 Norway's mining industry — 10 Norges postverk 1959 Statistique postale — 11 Ulykkestrygden for industriarbeidere m. v. 1952-1954 Assurances de l'Etat contre les accidents pour les ouvriers industriels etc.
  • Norkyst-800 Report No. 1 User Manual and Technical

    Norkyst-800 Report No. 1 User Manual and Technical

    nr. 2/2011 HAVET NorKyst-800 Report No. 1 User Manual and technical descriptions Jon Albretsen, Ann Kristin Sperrevik, André Staalstrøm, Anne D. Sandvik, Frode Vikebø and Lars Asplin FISKEN OG NorKyst-800 Report No. 1 User manual and technical descriptions Distribusjon: PROSJEKTRAPPORT Åpen Prosjektnr.: 13191 Oppdragsgiver (e): Nordnesgaten 50, Postboks 1870 Nordnes, 5817 BERGEN Tlf. 55 23 85 00, Faks 55 23 85 31, www.imr.no Tromsø Flødevigen Oppdragsgivers referanse: 9294 TROMSØ 4817 HIS Rapport: Nr. - År Dato: Fisken og Havet 2-2011 15. februar 2011 Tittel (norsk/engelsk): Program: NorKyst-800 report no. 1 Klima - fisk User manual and technical descriptions Faggruppe: NorKyst-800 Rapport nr. 1 432 Oseanografi Brukermanual og tekniske beskrivelser Forfatter(e): Antall sider totalt: Forfatter(e): Albretsen, Jon1, Sperrevik, Ann Kristin2, 43 André Staalstrøm3, Anne D. Sandvik1, Frode Vikebø1 and Lars Asplin1 1Institute of Marine Research (Havforskningsinstituttet), 2The Norwegian Meteorological Institutt (Meteorologisk institutt), 3 The Norwegian Institute of Water Research (NIVA) Sammendrag (norsk): NorKyst-800 er et komplett, numerisk, høyoppløst havmodelleringsopplegg. NorKyst-800 er lett å implementere og har et svært forenklet brukergrensesnitt. Ved siden av dette har hovedmotivasjon for etableringen av modellsystemet vært muligheten til formidling av fysisk miljøinformasjon for alle norske kystområder som inngangsdata til applikasjoner vedrørende oljedrift, redningsoperasjoner (”man-over-board”), spredning av skadelige alger, lakselus mm. Forbedringen fra typiske dyphavsmodeller med 4km horisontal oppløsning er essensiell for å gjengi fysiske forhold land norskekysten. NorKyst-800 vil også være en viktig komponent for å overføre informasjon til enda finere oppløste havsirkulasjonsmodeller (150-200m). NorKyst-800 er etablert gjennom et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, Meteorologisk institutt og Norsk Institutt for Vannforskning.
  • Stortingsvalget 1933

    Stortingsvalget 1933

    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. IX. 26. STORTINGSVALGET 1933 (Élections en 1933 pour le «Storting».) UTGITT AV STORTINGETS KONTOR. OSLO. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1934. OSLO - O. FREDR. ARNESENS BOK- OG AKSIDENSTRYKKERI - 1934, Forord. Nærværende statistikk er utarbeidet efter samme system som de efter valgene i 1921, 1924, 1927 og 1930 utkomne. Første del, som inneholder de almindelige statistiske Oplysninger (tab. 1—4, s. 1—30). er utarbeidet av fullmektig i Stortinget P. A. "Wessel-Berg på grunnlag av de fra valgstyrenes formenn innsendte skjematiske opgaver. Disse Lar som før i stor utstrekning måttet sammenholdes med og suppleres ved hjelp av de til Stortingets kontor innsendte valgdokumenter. Annen del inneholder den politiske fordeling av stemmene. Fordelingen er skjedd på grunnlag av de på hvert enkelt parti falne listestemmer under sammenhold med de øvrige valgdokumenter og innsendte opgaver. Utregningen som omfatter s. 31—150, er foretatt av førstesekretær ved Stortingets kontor Karl Bjørnstad. — De siste sider (tab. 5—6, s. 151—160) er utarbeidet av arkivar i Stortinget Y. H af f ner. Oslo i mars 1934. P. A. Wessel-Berg. Karl Bjørnstad. Valgdistrikter, valgsogn m. v. I tiden 1 september 1930—1 september 1933 er foretatt følgende endringer med hensyn til jurisdiksjonsgrenser og navn: 1. Ved kgl. resolusjon 12 desember 1930 blev Kråkstad herred (Akershus fylke) delt i to herreder, Kråkstad og Ski. Delingen trådte i kraft 1 juli 1931. 2. Ved kgl. resolusjon 23 januar 1931 blev herredsnavnet Hølandet (Sør-Trøndelag fylke) forandret til Hølonda. 3. Den 6 mars 1931 er sanksjonert lov om forandring i lov av 4 juni 1929 om navne- skifte for byen Trondhjem — hvorefter navnet blev Trondheim.