Den historiske www.helgeland-historielag.no Årgang 34 Nr.4 2015 Nøstvik kirke Velfjord Kirken er en korskirke i laftet tømmer fra 1674. Den har vært restaurert en rekke ganger og sist i 1974. Velfjord kirke betegnes som den eldste trekirke i Nord-Norge. A. Andersen) (Foto: Side 3: Heftet og Side 4-7: Gunelius Side 10-11: Siste Nordlandsbunaden Nilssen møter sørenskriver i Søndre for damer Fredrik A. Boltzius Helgeland 2 – om å bere kultur ER ... ER N I ei avis såg eg i lettare å skrive om kjerring- og feittbe- sommar at på ein ring enn kulturbering. Det første er så MEI bygdedag i ei Nordlandsbygd hadde handgripeleg og kvardagsleg. Å vere ein N dei arrangert konkurranse i kjerring- kulturberar blir på ein måte finkultur, bæring. Det var 100 meter på rimeleg om det går av å samanlikne. flat grasmark. Vinnartida var 1 minutt Eg har ikkje sett at det på nokon og 4 sekund. Bæraren var 41 år, 84 bygdedag har vorte arrangert konkur- kilo og handelsmann av yrke. Vekta ranse i kulturbering, 100 meter på A LEDERE A på kjerringa var ikkje opplyst, men ho rimeleg flat grasmark. Og kven skulle V var tobarnsmor. Begge fekk premie. våge å melde seg på? Ville ein ikkje bli H Det var eit gavekort på 250 kroner på flira til og kalla innbilsk og hovmodig Samvikrelaget. om ein melde seg på? Svaret er truleg I seiersintervjuet opplyste kjerringa ja. at ho aldri før hadde sete på ryggen Men så er dette å våge å stå fram hans, men det var betre enn ho hadde så seie at ein trur på noko, anten det er frykta. Manne derimot, syntes det snakk om ei gudsmakt eller kulturelle var eit slit utan like å ha kjerringa ”på verdiar. denne sida av seg.” Derfor du gode lesar av Den histo- Jauda, det kan vere eit slit å bere riske Helgelendingen: tungt, - også på kjerringa. Dessutan Du og alle medlemmane i Helge- ber mange av oss på så altfor mange land Historielag er med dette påmelde kilo reint feitt, mest konsentrert rundt til Kulturbering, ikkje i hundre meter midtpartiet på legemet. Gjort om i på rimeleg flat grasmark, men meir kjerringvekt, drassar eg personleg året som i ein maraton i eit utfordrande og rundt med ikkje langt frå rundvekta lærerikt framtidslandskap. Startkontin- til ei kortvaksen, spebygd og karbofri genten er betalt og du stiller. kjerring. Men eg skulle skrive om kultur, det Eg sender med deg det gamle ønsket står i overskrifta. Eg må vedgå at det er om ei trygg og varm jul. 16 museer i 16 kommuner • Grønsvik kystfort • Petter Dass-museet i Lurøy • Lensmannsgården • Nesna museum i Hattfjelldal • Rana museum • Grane bygdetun • Hemnes museum • Velfjord bygdemuseum • Nordvika gamle handelssted på Dønna • Vevelstad bygdetun • Herøy bygdesamling • E-huset på Vega • Leirfjord museum • Sømna bygdetun • Vefsn museum • Bindal bygdetun Vefsn Museumslag Vefsn Museumslag ser det som si oppgåve å få gitt ut stoff frå Vefsn-regionen i artikkel- og bokform. Såleis står eit skriftstyre bak årboka FAR ETTER FEDRANE som har kome ut kvart år frå 1987. 3 Arbeid som er for store for årboka, gir vi ut i ein eigen skriftserie. SMÅSKRIFT: 1 8 Melkstell 17. maifeiringa i Mosjøen NORDLA Per Smørvik Kristian Halse 2 9 Drakt og klede Ordsamling frå Vefsn (utg.2) Solveig Utgard Halvard Lundestad N DSBUN Bokanmeldelse....3 10 Susendalen Lisetra og Stavassdalen Venke Ivarrud Kolbjørn Eriksen ADE 4 11 N for kvinner Røsvassholmen Skandfer Kjell Arne Skoglund Klausen, Utnes, Øksendal 5 12 Ordsamling frå Vefsn Makjen - Badstuer - Kokhus Halvard Lundestad Små hus med lang historie Heftet Per Smørvik 6 Mosjøen Mannskor 1913–1993 13 Kristian Halse Tverågården – Stedsnavn Elisabeth Tverå «Nordlandsbunaden7 Namn langs veg og sti 14 Per Smørvik Nordlandsbunaden for kvinner Per Smørvik, Rønnaug Tuven, for kvinner» Bjørnar Pedersen Alle utkomne småskrifter kan du kjøpe i - bokhandelen eller hos Nordlandsbunaden Vefsnfor museum kvinner i Sjøgata i Mosjøen er en rekke ganger kåret avSjå også VG heimesida som vår: vefsnmuseumslag.nolandets vakreste bu SMÅ S - KRIFT nad, noe vi med rette er meget er stolte av. Nå foreligger historienMosjøen om 2015 bunaden i hefte ISBN: 978-82-90775-47-1 14 Nordlandsbunaden form. Bak dette Produksjon:prisverdige Prinfo Rønnes, tiltaketMosjøen - 75 17 53 00står Vefsn for kvinner Museumslag. - I bøker, årbøker, aviser m.m. finner vi skriftlig stoff om bunaden. Nå er dette sam - let og mellom to permer og presentert på en skikkelig måte med fine bilder og interessant Våren 1929 hadde 11 jenter på folkehøg skrevet stoff. Redaktør for skriftet har vært skolen sydd sin bunad etter malen som forelå. Kjell M. Øksendal. - Broderiene kom fra gården Røylen som ligger Noe overraskende kan vi her lese at - like nord for Mosjøen. Etter hvert kom det mannsbunaden forelå alt i 1923 i regi av Hålo forkle, skjorte, sølvtøy, cape m.m. galand Ungdomslag. Laget står også bak arbei Sentral i utviklingen og produksjon av det med kvinnebunaden som kom i 1928. bunadssølvet kom gullsmed Aksel Rørvik, Vedtaket om å få ført bunadssaken fram Mosjøen til å bli. Kona Inga var også sentral kom på ungdomslagstevnet på Hemnesberget- i bunadsarbeidet. Spenner, veskelås, søljer er - sommeren 1927. Da ble ei hurtigarbeidende laget. bunadsnemd opprettet. Sentralt i dette arbei Firmaet Rørvik er de som nå lager bu det sto Astrid Langjord fra Vefsn. Hun hadde nadssølvet til Nordlandsbunaden. Målsettingen med skriftet er å fortelle tidligere skrevet i aviser og medlemsbladet- om behovet for å få til en Helgelandsbunad/ historien og dessuten bevisstgjøre eierne og Nordlandsbunad. Mye var gjort med innsam - andre at det er «Model 1928» som gjelder! ling av tøystykker m.m som kunne få framdrift De som har bidratt med stoff til skriftet er Per - i arbeidet. Nemda besto av dyktige og enga Smørvik, Rønnaug Tuven, Katrine Remmen sjerte folk fra Helgeland. - og Ivar Edvardsen som har skrevet om blom Skriftet forteller om de som arbeidet fram sterbroderiene fra et botanisk synspunkt. De bunaden. Her står Vefsn Folkehøgskole sen utmerkede fotoene har Bjørnar Pedersen tralt. skaffet til veie. Nordlandsbunaden for kvinner er trykt i 500 ex. og på 44 sider. Utsalgspris er kr 100,00- Dette skriftet selges hos Libris Mosjøen, Vefsn Museum på Dolstad og i Sjøgata i Mo sjøen. Dessuten har alle lokalavdelingene i Helgeland Museum skriftet for salg. Heftet «Nordlansbunaden for kvinner» er noe alle bunadseiere burde ha. De er mange. Stor sølje. Hvit/ Ørnulf Kibsgaard forgylt. Foto: B. Pedersen. 4 Gunelius Nilssens møte med Fredrik August Boltzius I mangel av den gode “Julefortellingen” er det nærmeste vi kommer, denne beretningen fra Gunnar Breimo. Den om- handler hans bestefar Gunelius Nilssen, som var gårdbruker på Sandnes i Alstahaug, jfr. artikkel i et tidligere nr. av vårt medlemsblad. Gunelius var også emissær og hadde ei sterk tro på Gud. Da han i 20-årsalderen skadet ryggen og ble oppgitt av legene bestemte han seg for å reise til en håndspå- legger i Sverige. I bladet “Utsyn” skrev han selv om sitt besøk hos Boltzius. Her gjengis Gunelius artikkel i sin helhet: eg hadde fått en ryggskade. Jeg hadde sagt hvor jeg led. Samtidig skulle jeg være for- “Jglidd på det sleipe golvet i rorbua og sørger i heimen. Far var over 70 år og greidde falt med veikryggen mot den skarpe ikke meget og mor var svak av helse. Vi hadde kanten på en liten kasse som stod der. Det en liten gård med 4 kyr og hest. var en fæl dask. Jeg var helt lemster. Men jeg måtte jo svare for rommet mitt og ikke svikte Jeg prøvde mange læger, og den ene kom mine kamerater. Og litt etter litt gav verken med medisin beskere enn den andre. Eller seg, jeg ble bra. Det var under det harde fisket andre remedier, det ene verre enn det andre. i desember og januar på ytresia av Senja ute i (Når ondt skal fordrive ondt, må det ondt til.) Nordishavet. Attåt var jeg jo fisker og måtte drive Lofotfiske og andre fiskerier. Men året etter fikk jeg en lignende dask på samme sted. Vi holdt på å sett ut en jolle ned- Til slutt måtte jeg gi helt opp. Jeg var stiv som over noen kvasse berg i mørket. Da satte det en kjepp, greidde bare med største møye å få seg til verk som gikk framover hoftene og ned klærne av og på. Jeg var krøpling. i beina, især på venstre side. Jeg kan ikke få Da var det jeg tok til for alvor å tenke på å For å forstå sin samtid, må man kjenne historien. 5 >> Gunelius Mareli Nilssen, f. 1867 d. 1958 (Foto Breimo) reise til Boltzius, som jeg hadde lest mye om. Jeg fikk rede på at Boltzius bodde i Skåre ved Men dette kunne jeg jo ikke fortelle for Per Karlstad. Men da jeg så kom dit, var Boltzius og Pål. Jeg sa bare at jeg reiste får å søke råd. ikke heime, jeg fikk reise til Åmål, en by ved Veneren. Men heller ikke der var han; han var Apotekeren i Harstad rådde meg til å gå til en langt oppe i landet. Men han var ventedes dit læge i Trondheim som han roste meget. Jeg om et par dager og jeg fikk slå meg til ro der var også hos denne og bad ham si sin mening hos noen snille venner til han kom. om meg uten noe forbehold, da jeg nå var reist for å søke råd så langt mine midler rakk. Imidlertid måtte jeg jo gjøre rede for hvor jeg Han undersøkte meg også nokså grundig og var ifra og hvor langt jeg hadde reist. Jeg kom sa at ville jeg stanse hos ham og la ham stelle da til å fortelle at jeg var fra midnattsolens meg, så kunne jeg kanskje leve en fem, seks land, og måtte skildre og forklare for dem år.