DOCSLIB.ORG

Skjønn Og Kjønn

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Skjønn Og Kjønn Skjønn og kjønn Om klager til Likestillingsombudet på ansettelser i politi- og lensmannsetaten 1980-2004 Ingvild Nordang Hovedoppgave i kriminologi Institutt for kriminologi og rettssosiologi Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2005 Forord I denne hovedfagsprosessen, som jeg i fremtiden vil lengte tilbake til deler av, har jeg opplevd mye engasjement og interesse fra en rekke personer, som har fortjent min personlige takk – og som har fått det. Spesiell takk til: Veileder Liv Finstad for alle samtaler, innspill og tro. Ansatte ved Likestillingsombudet, spesielt nestleder Lars Christensen, som åpnet arkivene for meg. Gøril Nordang for alle gjennomlesninger, kommentarer og samtaler. Takk for din kritikk, støtte, tålmodighet og utålmodighet. Takk for at du gikk den akademiske veien foran meg og viste meg hvor auditorium 13 er, og aldri ga slipp på meg. Helene Oppen Gundhus for gjennomlesing og inspirerende kommentarer i sluttspurten. Inger Nordang for korrekturlesning og diverse oppdrag. Alle ansatte og studenter ved IKRS. Her har det vært fint å studere og å arbeide. Christer Iversen for at du inspirerer sansen min for kjønnsspillet. Takk for at du ventet på meg. Nå venter jeg på deg. 1 INNLEDNING ............................................................................................................................................. 3 1.1 BAKGRUNN FOR OPPGAVEN .................................................................................................................. 3 1.2 TEMA OG PROBLEMSTILLINGER - MED AVKLARINGER OG AVGRENSNINGER ......................................... 4 1.2.1 Kjønn i arbeid ................................................................................................................................. 6 1.2.2 Kriminologisk relevans? ............................................................................................................... 10 1.3 METODISKE BETRAKTNINGER OG ANALYSEVERKTØY......................................................................... 13 1.3.1 En kvalitativ tilnærming................................................................................................................ 13 1.3.2 Kilder og tolkning ......................................................................................................................... 14 1.3.3 Framgangsmåter og tilnærminger til feltet: ”Selvrapportert urettferdighet” .............................. 15 1.3.4 Klagesaker som sjanger ................................................................................................................ 22 1.3.5 Dokumenters konstruksjon av virkeligheten.................................................................................. 24 2 Å SNAKKE OM KJØNN I POLITIET................................................................................................... 29 2.1 ET KORT HISTORISK TILBAKEBLIKK..................................................................................................... 29 2.2 KJØNNSANDELER SOM UTTRYKK FOR MANGLENDE LIKESTILLING ...................................................... 31 2.2 PLANER FOR LIKESTILLING ................................................................................................................. 35 2.3 ANSETTELSESPROSESSEN: ANSETTELSESPROSEDYRENE OG SKJØNNETS BETYDNING.......................... 37 2.4 LIKESTILLINGSLOVEN OG ANSETTELSER............................................................................................. 40 2.5 SAKSGANGEN HOS LIKESTILLINGSOMBUDET ...................................................................................... 45 3 TALER OM KJØNNSDISKRIMINERING OG LIKESTILLING...................................................... 49 3.1 NÅR KVINNEN NÅR FRAM MED KLAGEN.............................................................................................. 50 3.1.1 Oppsummering og kommentarer................................................................................................... 62 3.2 NÅR KVINNEN IKKE NÅR FRAM MED KLAGEN ..................................................................................... 63 3.2.1 Erfaring......................................................................................................................................... 63 3.2.2 Uegnet? ......................................................................................................................................... 68 3.2.3 Oppsummering og kommentarer................................................................................................... 78 3.3 LIKESTILLING MED VIKEPLIKT ............................................................................................................ 79 3.3.1 Likestillingsargumenter på innstillingsnivå .................................................................................. 80 3.3.2 Likestillingsargumenter i tilsettingsråd – mindretallsanker.......................................................... 86 3.3.3 Oppsummering og kommentarer................................................................................................... 98 4 TALER OM PERSONLIG EGNETHET/TALER OM SKJØNN ELLER KJØNN?......................... 99 4.1 ”DET HANDLER OM PERSON OG IKKE KJØNN” ..................................................................................... 99 4.1.1 Konstruksjonen av personlige egenskaper .................................................................................. 107 4.2 DE TAUSE FELT: DET DISKURSIVE OG DET SYMBOLSKE ..................................................................... 109 4.2 OM TROEN PÅ EGET SKJØNN .............................................................................................................. 112 4.3 KJØNN OG SKJØNN - EN AVSLUTNING ................................................................................................ 116 LITTERATURLISTE ...................................................................................................................................... 117 VEDLEGG: SAKSOVERSIKT....................................................................................................................... 121 1 2 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN FOR OPPGAVEN Tema for denne hovedoppgaven i kriminologi er kjønn i politiet. Utgangspunktet mitt er en interesse for hvordan kjønn gjøres og skapes (konstrueres). Politiet som studiefelt er valgt, fordi politi- og lensmannsetatens maskuline særtrekk er tydelige, både når det gjelder kjønnet presentasjon og representasjon (Finstad 1998). Dessuten ser jeg det som viktig å utvide politiforskningens temaer og dermed forståelsen av politiet, da etaten er en sentral bit av kontrollapparatet som er en del av kriminologiens forskningsfelt. Konteksten dette temaet skal studeres i, er ansettelsessaker som er klaget inn for Likestillingsombudet. Det vil si at klager hevder at det har skjedd kjønnsdiskriminering i en ansettelsessak. Spørsmålet om kvinner blir diskriminert ved ansettelser har stått sentralt i likestillingsdebatter i de siste årene (Teigen 1999). Likevel er det vanskelig å si hvilken betydning kjønnsdiskriminering har for å forklare den skjeve kjønnsfordelingen. Dette gjelder både horisontalt (mellom ulike yrker, næringer og sektorer) og vertikalt (posisjoner i stillingshierarkiet) på det norske arbeidsmarkedet. Dette henger bl.a. sammen med at det er uklart hva som menes med diskriminering. Liv Finstad (1998, 2000) hevder at politikvinners og politimenns selvforståelse i dag virker åpen, likestilt og kjønnsnøytral. Kvinner liker seg godt i politiet, og kvinner og menn snakker respektfullt om hverandre. Dette støttes av flere av kvinnene i Drege og Nyttingnes (1999) sin avhandling. Flere av kvinnene som ble intervjuet insisterer på at kjønn ikke har betydning i deres yrkeshverdag, men peker samtidig på styrker kvinnene har i yrkesutøvelsen. Dette er noe av bakgrunnen for hvorfor jeg valgte dette temaet. Hvordan kan man forstå opplevelser av kjønnsnøytralitet i et mannsdominert felt? Dersom kjønn ikke er relevant, hvorfor trekkes kvinners styrker fram, og hvorfor må kvinners tilstedeværelse begrunnes? I materialet jeg har valgt, opplever ikke kvinnene etaten som kjønnsnøytral. Jeg ser det derfor som interessant å belyse hvilke forståelser en analyse av et slikt materiale kan gi temaet kjønn i politiet. 3 1.2 TEMA OG PROBLEMSTILLINGER - MED AVKLARINGER OG AVGRENSNINGER Det oppgaven skal belyse er kjønn i politiet ved å analysere klagesaker til Likestillingsombudet som gjelder ansettelser, og nærliggende temaer som utledes av dette. For klagesaker som gjelder ansettelser eller forhold i arbeidslivet har arbeidsgiver bevisbyrden. Det betyr at dersom det er grunn til å tro at noen har vært utsatt for diskriminering, er det opp til arbeidsgiver å bevise at det ikke har skjedd. Arbeidsgiver må altså sannsynliggjøre at avgjørelser i en ansettelsesprosess ikke er basert på kjønn. Jeg vil derfor fokusere på arbeidsgivers argumenter. Gjennom denne oppgaven ønsker jeg å belyse arbeidsgiveres ansettelsespreferanser i et kjønnsperspektiv. Temaet formulerer jeg i følgende problemstilling: I behandlingen av klager til Likestillingsombudet: - Hvilke argumenter legger arbeidsgivere fram for å begrunne innstilling/ansettelse og hvordan vurderer Likestillingsombudet argumentene i forhold til likestillingsloven? Sentralt i arbeidsgiveres argumentasjon er vurderinger av personlig egnethet. Jeg ønsker derfor å drøfte dette begrepet: Hvordan brukes begrepet? Hvilken mening har det? Jeg vil også stille spørsmål om konsekvensene av arbeidsgivers vurdering
Load more

Recommended publications
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Stortinget Stemmerett for Kvinner
    Utsnitt av lovforslag, komite-innstillinger og debatter i Stortinget om Stemmerett for kvinner 17. mai 1814-11. juni 1913 AlS O. FREDR. ARNESEN BOK- OG AKCIDENSTRYKKERI Takk I 1963 er det 50 år sidan kvinnene i Norge fekk ålmen stemmerett. I samband med dette jubileet vil forslag, innstillinger og ordskiftene om kvinnestemme­ retten bli plukka ut av Stortingstidende og trykt i eit hefte. Etter oppmoding frå oss kvinner som i dag er medlemmer av Stortinget har Stortingets presidentskap gjeve tilsagn om at heftet blir trykt for Stortingets rekning. Me er svært glade for dette, og vil gjerne få bere fram ei djup takk til Stortingets presidentskap. Me ser det som ei stor ære at Stortinget trykker nettopp dette heftet. Me vil også takke Stortingets kontorsjef, herr Gunnar Hoff, for gode råd og rettleiing - og me takker stortingsbibliotekarane Olaf Torp og Kjell Frank, tenestemennene ved Stortings­ biblioteket og arkivar Tor Kindingsland for verdfull hjelp med å finne fram stoffet. Til sist - .men ikkje minst - vil me takke statsautorisert revisor Eva Kolstad for arbeidet med å plukke ut og redigere stoffet. Det har vare mykje arbeid. Oslo, den 4. april 1963. Magnhild Hagelia. Berte Rognerud. Martha Johannessen. Rakel Seweriin. Hanna Berg Angel!. Liv Tomter. Haldis Tjernsberg. Margith Munkebye. Gu,ri Johannessen. Gunvor Eker. Aase Lionæs. Karen Grønn-Hagen. Margit Tøsdal. Jenny Lund. Sunniva Hakestad-Møller. Forord Kvinnestemmerettens historie, slik den formet seg innen Stortingets vegger, fyller mange hundre sider i Stortingstidende. Her er dokumentene plukket fram og kuttet ned så stoffet kan rommes i et hefte av overkommelig størrelse. Der ord, setninger, avsnitt eller hele innlegg er klippet bort, er det markert med - - - - eller med henvisninger.
    [Show full text]
  • Tre Byvandringer I Oslo
    T! re byvandringer i Oslo - med kvinneperspektiv ! 1 Rute 1 langs Akerselva med kvinneperspektiv 1: Betzy Kjelsberg - minnestøtte ved Vøyenbrua Betzy Kjelsberg (1866 -1950) var kvinnesaksforkjemper, politiker og Norges første kvinnelige fabrikkinspektør. Hun startet sitt arbeid i Drammen og stiftet i rask fart Drammen Kvinnelige Handelsstand, Drammen Sanitetsforening, Drammen Kvinnesaksforening og Kvinnestemmerettsforeningen i Drammen. I 1905 ble hun valgt inn i Drammen kommunestyre fra Avholdspartiet. Senere ble hun sentralstyremedlem i Venstre. På nasjonalt nivå var hun sentral i etableringen av Norsk Kvinnesaksforening (1884), Kvinnestemmerettsforeningen (1885), og Norske Kvinners Nasjonalråd (1904), hvor hun var leder fra 1922 til 1938. Fra 1926 var hun også nestleder i 2 International Council of Women. I 1956, på 90-årsdagen for Betzy Kjelsbergs fødsel, ble dette minnesmerket, laget av billedhuggeren Maja Refsum, avduket. 2: Sagene folkebad, Sandakerveien 3 Sagene folkebad var nabo til Sagene folkeskole, og ble åpnet 10. mai 1900. Badet ble ledet av bestyrerinner. Det var fra starten av et kar- og badstubad. I 1926 ble bassenget bygd, og Sagene ble da den første skolen i byen med eget svømmebasseng. Anna Sethne var rektor på Sagene skole på denne tiden. 3. Sagene skole – Byste av Anna Sethne (1872–1961) i skolegården. Biermannsgate 2 Sagene skole ble etablert i 1861, som den første allmueskolen i Aker. Her var Anna Sethne overlærer (rektor) fra 1919 til 1938. Sethne var en frontfigur for byskolene. Hun var en sterk tilhenger av arbeidsskolen og aktivitetspedagogikken, og var den som innførte faget heimstadlære i Norge. Anna Sethne blir regnet som den som brakte reformpedagogikken til Norge. Samtidig var hun opptatt av at enhver skolereform skulle bygge på vitenskapelige forskningsresultater, blant annet fra psykologien.
    [Show full text]
  • Ekspertise Og Brukermakt
    Kristin Asdal og Ingunn Moser (red.) Ekspertise og brukermakt Unipub 2008 ©Unipub AS 2008 ISBN 978-82-7477-335-6 Henvendelser om denne boka rettes til: T: 22 85 33 00 F: 22 85 30 39 E-post: [email protected] www.unipub.no Omslagsdesign: Node Sats: Unipub Trykk og innbinding: AIT e-dit AS Boka er utgitt med produksjonsstøtte fra Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo. Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller med andre avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk Forord Denne boka er resultat av et felles arbeid i forskningsgruppa for studier av vitenskap, teknologi og kultur ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) ved Universitetet i Oslo. Seminarer og lesegrupper ble til bokprosjekt. Vi takker vårt eget forskningssenter for å ha gitt økonomisk støtte til dette fellesprosjektet, og vi takker også Forskningsrådet som gjennom TIK-prosjektet ”Expertise and Consumerpower” har bidratt til å gjøre denne boka mulig. En særlig takk går til TIK-senterets Sissel Myklebust. Vi vil takke henne for inspirasjon og støtte i arbeidet med denne boka. Men mest av alt vil vi få uttrykke vår takk for alt det hun har betydd for studenter og forsknings- miljø innenfor feltet vitenskap, teknologi og kultur i Oslo gjennom tjue år. Sissel fyller 60 år i disse dager. Ingenting er derfor mer naturlig enn å tilegne denne boka til henne. Gratulerer og tusen takk! Oslo, september 2008 Innhold Kristin Asdal og Ingunn Moser Ekspertkunnskap, brukermakt og forbrukerdemokrati. Introduksjon .....7 Silje Rem Å stemme med gaff elen Vendingen mot forbrukerne i norsk matpolitikk.....................................................
    [Show full text]
  • 3.5.1 Fra Program for Lederutvikling Til Solstrandprogrammet
    «Lederutvikling gjennom 50 år» En empirisk studie av Solstrandprogrammets formidling av kunnskap om organisasjon og ledelse i perioden 1953 – 1998. Harald R. Lind Hovedfagsoppgave i statsvitenskap Institutt for statsvitenskap Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Tromsø Våren 2007 Forord En hovedfagsoppgave kan av og til ta «litt» lengre tid enn det man først hadde tenkt seg. Innenfor denne genren er min oppgave å regne for en klassiker av de sjeldne og egner seg ikke til etterfølgelse. Samtidig har den snikende følelsen av å ha tatt seg vann overhodet vært særdeles tilstedeværende. Siden den allikevel ble ferdig har jeg selvfølgelig noen mennesker jeg gjerne vil takke for hjelp, støtte og omsorg i den tiden det har tatt å gjøre ferdig denne oppgaven. Jeg vil først takke de ansatte ved Administrativt forskningsfond som velvillig tok i mot meg og lot meg få til å benytte sin tid og lokaler, slik at jeg kunne få tilgang til og samle inn de data jeg hadde bruk for. Her vil jeg spesielt nevne Henning Lampe-Olsen og Atle Jordahl. Jeg vil også takke det fagmiljøet som er ved Institutt for Statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, og spesielt min veileder Kjell Arne Røvik som i en hektisk innspurt har gitt meg nødvendig støtte for valg jeg har gjort og kommet med konstruktive og støttende tilbakemeldinger. En stor takk også til Jostein Ellingsen for konstruktive tilbakemeldinger i en hektisk sluttfase. Sist, men ikke minst, vil jeg få takke min kone Hege som tålmodig har støttet meg gjennom alle de årene denne oppgaven har vært et tema på alle plan.
    [Show full text]
  • LARS SPONHEIM: – Kunnskap Skal Bære Framtida SIDE 8 OG 9
    JAN BJÖRKLUND: GUNNAR KVASSHEIM: TERJE BREIVIK: SPONHEIM OG DØRUM: – Sosialdemokratene – Høyre må velge I bresjen for ein liberal – Læreren er redusert svekker skolen i klimapolitikken innvandringspolitikk til veileder SIDE 4 OG 5 SIDE 6 SIDE 13 SIDE 14 VENSTRES MEDLEMSMAGASIN 03/08 LARS SPONHEIM: – Kunnskap skal bære framtida SIDE 8 OG 9 1 LEDER: Klar for den Hvor går INNHOLD: Eldreom- Leder 2 sorg krever lange valgkampen Venstre? Gjesteskribenten 3 Venstre lærer av Folkpartiet 4-5 omsorg Landsmøtet stadfestet Venstres plassering i det liberale Det er påfallende at i en tid med økende fokus på lik repre- Skjerper tonen i klimadebatten 6 Det siste lønnsoppgjøret sentrum, med klar grenseoppgang både til høyre og venstre sentasjon av kvinner og menn i alle viktige samfunnsinstitu- Elvestuen ny nestleder 7 har vist oss noe viktig: Den i landskapet. sjoner, så skal ikke dette gjelde familien. – Kunnskap skal bære framtida 8-9 som roper høyest blir hørt. Landsmøtet på Sundvollen ble en flott ma- Landsmøtet stadfestet også Venstres plasse- GJESTESKRIBENTEN en enslig mor bortadopterer sitt barn like etter Unge Venstre 100 år 10 nifestasjon av et samstemt, ambisiøst og ring i det liberale sentrum, med klar grense- Helene Freilem Klingberg fødselen, viser erfaringer i Barne- ungdoms og Baksiden av medaljen er at gjenreist Venstre. Aldri før har jeg reist til et oppgang både til høyre og venstre i landska- Tidligere medlem av Venstres strategiutvalg familiedirektoratet at det alltid er et utrykkelig Menneskehandel / innlegg 11 landsmøte med større ro – i visshet om det pet. Vi vil høre mye om at Venstre – og jeg i og lokalpolitiker ønske fra mor at barnet skal vokse opp i et van- den som liten eller ingen ikke var underliggende spenninger å bekymre særdeleshet – er arrogante og overlegne som lig hjem med mor, far og søsken.
    [Show full text]
  • Gender Equality Policies in Norway: “Everybody's Job, Nobody's
    Working paper no. 2.1 Gender Equality Policy in Norway Gender equality policies in Norway: “Everybody’s job, nobody’s responsibility”? Trine Rogg Korsvik Centre for Gender Research, University of Oslo Jagiellonian University of Krakow 2014 The research leading to these results has received funding from the Polish-Norwegian Research Programme operated by the National Centre for Research and Development under the Norwegian Financial Mechanism 2009-2014 in the frame of Project Contract No Pol-Nor/200641/63/2013 1 Table of Contents Gender equality policies in Norway: “Everybody’s job, nobody’s responsibility”? ................................ 4 Introduction ......................................................................................................................................... 4 1. The aims of gender equality policies as formulated by the Norwegian government ................. 5 1.1. The 2011 action plan “Gender Equality 2014” ......................................................................... 6 2. Historical background of gender equality policies in Norway ..................................................... 9 2.1. 19th-century gender policy ...................................................................................................... 9 2.2. Gender and political rights in the 19th and early 20th century ............................................. 11 2.2.1. Gender and professions .................................................................................................. 13 2.3. Welfare arrangements
    [Show full text]
  • Kvinnesaksnytt 2009-2
    Kvinnesaksnytt Nr. 2–2009 60. årgang Innhold 125 år Leder: Et blandet jubileumsår 2 Takk til MIRA-senteret 3 Glimt fra historien: 125 års jubileet: • En halv historie 4 • Markeringen av NKFs 125 år 29 • Kvinnesaksrap 6 • Hurra for kvinnesaken 30 • Amalie Skram 8 • Feministisk økonomi 31 • Betzy Kjelsberg 10 • Kvinnesak, makt og språk 34 • NKFs radarpar 12 • Internasjonalt samarbeid 36 • Under falskt flagg 13 • Flerstemt feminisme? 38 • Eva Kolstad 14 • Kurdisk feminisme 40 • Harriet Holter 16 • Samisk feminisme 42 • Kollektivhus og abort 18 • Kvinners kropp 44 • Ny Gina Krog-pris 19 • Sekstimersdagen 46 • Spor etter NKF 20 • Nye medlemmer 47 • NKF 1984–2009 22 • Gina Krog-prisen 2009 48 • Ledere i NKF 23 • Æresmedlem 50 • Likestillingslova 30 år 24 • Ebba Haslund 51 • Kvinners makt og avmakt i Afrika 26 Lederen har ordet nivå, ledet av Stortingspresidenten, for å få et skik- NKFs 125 års jubileum ble markert av NTB og kelig grunnlovsjubileum i 2014. Fokus skulle være A-pressa, NRK radio, Dagsavisen, Klassekampen og Et blandet jubileumsår på demokrati. Men hundreårsjubileet for 1913, som Ny Tid. Viktige medier valgte å fortie oss. Og Mor- var det endelig gjennombruddet for demokratiet, genbladet trykket en artikkel om H. E. Berner som I jubileumsåret hadde Norsk Kvinnesaksforening mellom kvinner og menn, og barnehagesatsingen fordi alle voksne da fikk stemmerett, ble oversett. Det var svært ensidig (se vedlagte kommentar). gleden av å oppleve at FNs kvinnekonvensjon ble er en milepæl. Men det 74 sider lange dokumentet gjaldt ”bare kvinner”. Vårt krav ble sendt til Barne- Norsk Kvinnesaksforening skal sannelig ikke bli inkorporert i menneskerettslova.
    [Show full text]
  • Venstre 125År
    Venstres Hovedorganisasjon Venstre 125 år Møllergt. 16 0179 Oslo Jubileum i Gamle Logen i Oslo Tlf.: 22 40 43 50 28. januar 2009 Faks: 22 40 43 51 Internett: www.venstre.no E-post: [email protected] Venstre 125 år Etter oppdrag fra Venstres sentralstyre har ju- Det er mange tema som representerer de lange bileumskomiteen forberedt markeringen av linjene i Venstres arbeid. Det er kampen for 125-årsdagen for stiftelsen av Venstre. folkestyre, mot ekspertstyre og arbeidet for maktspredning altså beslutninger utenfor de Komiteen har bestått av Odd Einar Dørum, leder, lukkede rom. Venstre står i spissen for at kunn- og medlemmene Helge Hveem, Eldbjørg Løwer, skap er nøkkelen til et levende demokrati og et Audun Heskestad og Helge Solum Larsen. Olav framtidsrettet næringsliv, og vi vil sikre og byg- A. Røssaak har tiltrådt komiteens arbeid, og Rita ge felleskapsløsninger som forplikter alle til å ta Sletner har vært komiteens sekretær. et sosialt ansvar. De siste 40 årene har vi vært en sterk forkjemper for et bærekraftig miljø. Hovedmarkeringen skjer ved møtet i Gamle Lo- gen onsdag 28. januar. I denne sammenheng Venstre er et mindre parti enn i 1884. Men det er utgis dette heftet som presenterer viktige his- viljen til å løfte disse grunnleggende samfunns- toriske data om Venstre og en oversikt over lit- spørsmålene som gir styrke og retning også for teratur om Venstre. dagens parti, som nå står sterkere enn på over 20 år. For jubileumskomiteen er jubileumsmarkeringen også starten på den spennende valgkampen i 2009. Odd Einar Dørum Helge Hveem Eldbjørg Løwer Audun Heskestad Helge Solum Larsen Olav A.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1997 (NOS C478)
    oges oisiee saisikk Oicia Saisics o oway Strtnvlt 1997 Strtn Eltn 1997 Sttt ntrlbrå • Sttt r Oso-Kogsige r ffll I ee seie uisees oesakeig imæsaisikk saisikk a saisiske ttt egskassyseme og esuae a sesiee eige og uesøkese Seie a øs og ems eease- og okumeasosomå eseasoe ske eseig i om a aee igue og øeig iomaso om aamaeiae isamigs- og eaeiigsmeoe sam egee og eiisoe I iegg gis e e ko oesik oe oeesuaee Seie omae også uikasoee Saisisk åok isoisk saisikk og egioasaisikk sam Saae o osk saisikk og eiise i osk saisikk Offl Sttt f is seies cosiss maiy o imay saisics saisics om saisica accouig r sysems a esus o secia cesuses a sueys o eeece a ocume- aio uoses eseaio is asicay i e om o aes igues a ecessay iomaio aou aa coecio a ocessig meos a coces a eiiios I aiio a so oeiew o e mai esus is gie e seies aso icues e uicaios Saisica Yeaook isoica Saisics a egioa Saisics as we as Saas o owegia Saisics a Guie o owegia Saisics C Saisisk seayå seeme 199 e uk a maeiae a ee uikasoe eigs ogi Saisisk seayå som kie IS -537-573-7 ISS -97 Stndrdtn tbllr Sbl n tbl Sbl a ka ikke oekomme Caegoy o aicae Enrpp Ogae mage aa o aaiae 1 ag Ogae mage oeøig aa o ye aaiae a ka ikke oeiggøes o o uicaio Enrd u i oiiske aie eeseae Mie e 5 ess a 5 o ui Semmea a e uke eee emoye Soigsag Mie e 5 ess a 5 o ui ag a e uke eee emoye 0,0 ageakig oeøige a oisioa o eimiay igue u i e oee seie eak i e omogeeiy o a eica seies esig Eo ige esig u i e aee seie eak i e omogeeiy o a oioa seies ykk ac uigykk ee sie oige ugae eise sice e eious issue Norges offisielle statistikk Strtnvlt 1997 rrd
    [Show full text]
  • †Rbok Arb.Bevegelsen 2000
    Arbeiderhistorie 2000 117 ELISABETH LØNNÅ En feministisk opposisjon til Arbeiderpartiet Arbeiderpartiets kvinnepolitikk er kam- arkalske økonomiske politikk i perio- pen for likestillingsloven, for kjønns- den fra 2. verdenskrig til midten av kvotering og lengre barselspermisjoner. 1960-tallet. Det er Gro Harlem Brundtland og «kvinneregjeringen» fra 1987, og det er senere regjeringer med enda flere kvin- Arbeiderpartiet blir ner. Det er partikvinner mot kontant- kvinnevennlig støtten, og for full utbygging av barne- Omslaget innenfor partiet kom midt på hager. Slik har det imidlertid ikke alltid 1960-tallet. I 1963 hadde Haakon Lie vært. Fram til midten av 60-årene sto forklart partiets landsmøte at det nå var Arbeiderpartiet for et helt tradisjonelt på tide å mobilisere kvinnene som kvinnesyn. Kvinnens naturlige plass var gruppe: i hjemmet, og kvinner skulle spille en underordnet rolle både i partiet og i Vi må tale kvinnenes rett i et mannssam- samfunnslivet ellers. Protestene mot funn. I år feirer vi 50-årsjubileet for kvinne- nes stemmerett. De har i løpet av fem årtier dette synet fantes, men de var ikke så lært å bruke den. Det var ikke slik for 30 år sterke at de ble noen utfordring for par- siden. Om noen år er kvinnenes frammøte tiledelse og partiapparat. Opposisjonen ved valg høyere enn mennenes. mot husmorrollen og den mannsdomi- nerte politikken kom fra et ganske an- Konklusjonen var klar. Skulle Arbeider- net hold. Den ble båret fram av små, partiet vinne «halve velgerfolket,» måt- men taleføre grupper av organiserte fe- te det bli slutt på at kvinnene kokte kaf- minister, med Norsk Kvinnesaksfore- fe og gjorde «negerarbeidet» i partilage- ning (NKF) i spissen.
    [Show full text]
  • Opprør Og Opposisjon
    SELAND (red.) OPPRØR OG OPPOSISJON UNDER ENEVELDE OG DEMOKRATI tar opp politiske konflikter i Norge gjennom et langt tidsspenn, AGDERSEMINARET fra det seine eneveldet til vår tids demokratiske utfordringer. De åtte kapitlene representerer punktnedslag i historiske faser 2017 som i særlig grad har vært preget av sosial og politisk mobilise- ring. Slik bidrar boka til å belyse en opposisjonell tradisjon. Historikere er blitt kritisert for å fokusere ensidig på avgrensede og opposisjon og demokrati under enevelde Opprør perioder og hendelser, og være for lite opptatt av å spore linjer på tvers av grenser i tid og rom. Forfatterne av denne boka skriver med bakgrunn i avgrensede studier, men alltid med ambisjon om HILDE SANDVIK å sette sine forskningstema inn i en videre kontekst. TROND BJERKÅS BJØRG SELAND (red.) I Norge markerer Grunnloven av 1814 skiftet fra eneveldig styre MARGIT LØYLAND til begynnende demokrati. 1700-tallets bondeopprør kan tolkes som uttrykk for allmuens avmakt, men også som handlingsrom BJØRG SELAND med potensiale til å påvirke myndighetene. 1800-tallets bonde- opposisjon viser mulighetene for å nå fram gjennom parla- Opprør og opposisjon BERIT EIDE JOHNSEN mentarisk opposisjon. Rundt 1850 ble de første forsøk på organisering av arbeidere kriminalisert – rundt 1950 dominerte CHARLIE EMIL KRAUTWALD Arbeiderpartiet norsk politikk. Dette er linjer som speiler et under enevelde og demokrati stadig mer utviklet demokrati. Det politiske systemet åpner i LARS GULE prinsippet for bred folkelig medvirkning. Men fortsatt blir demokratiet utfordret av opposisjon i ytringsformer som til tider vekker bekymring for stabiliteten i vår politiske kultur. Boka er delt i tre bolker. Del I er viet opposisjon under eneveldet, del II gir innblikk i 1800-tallets demokratiseringsprosesser, mens del III omfatter artikler som behandler motsetninger og konfrontasjoner det siste hundreåret, med nedslag i mellom- krigstiden, på 1970-tallet og i dagens flerkulturelle samfunn.
    [Show full text]