DOCSLIB.ORG

Kvinnesaksnytt 2009-2

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kvinnesaksnytt 2009-2 Kvinnesaksnytt Nr. 2–2009 60. årgang Innhold 125 år Leder: Et blandet jubileumsår 2 Takk til MIRA-senteret 3 Glimt fra historien: 125 års jubileet: • En halv historie 4 • Markeringen av NKFs 125 år 29 • Kvinnesaksrap 6 • Hurra for kvinnesaken 30 • Amalie Skram 8 • Feministisk økonomi 31 • Betzy Kjelsberg 10 • Kvinnesak, makt og språk 34 • NKFs radarpar 12 • Internasjonalt samarbeid 36 • Under falskt flagg 13 • Flerstemt feminisme? 38 • Eva Kolstad 14 • Kurdisk feminisme 40 • Harriet Holter 16 • Samisk feminisme 42 • Kollektivhus og abort 18 • Kvinners kropp 44 • Ny Gina Krog-pris 19 • Sekstimersdagen 46 • Spor etter NKF 20 • Nye medlemmer 47 • NKF 1984–2009 22 • Gina Krog-prisen 2009 48 • Ledere i NKF 23 • Æresmedlem 50 • Likestillingslova 30 år 24 • Ebba Haslund 51 • Kvinners makt og avmakt i Afrika 26 Lederen har ordet nivå, ledet av Stortingspresidenten, for å få et skik- NKFs 125 års jubileum ble markert av NTB og kelig grunnlovsjubileum i 2014. Fokus skulle være A-pressa, NRK radio, Dagsavisen, Klassekampen og Et blandet jubileumsår på demokrati. Men hundreårsjubileet for 1913, som Ny Tid. Viktige medier valgte å fortie oss. Og Mor- var det endelig gjennombruddet for demokratiet, genbladet trykket en artikkel om H. E. Berner som I jubileumsåret hadde Norsk Kvinnesaksforening mellom kvinner og menn, og barnehagesatsingen fordi alle voksne da fikk stemmerett, ble oversett. Det var svært ensidig (se vedlagte kommentar). gleden av å oppleve at FNs kvinnekonvensjon ble er en milepæl. Men det 74 sider lange dokumentet gjaldt ”bare kvinner”. Vårt krav ble sendt til Barne- Norsk Kvinnesaksforening skal sannelig ikke bli inkorporert i menneskerettslova. NKF har arbeidet presenterer ingen kvinnepolitikk. Det er bare en og Likestillingsdepartementet, som vil innebære et arbeidsløs i årene som kommer. for dette lenge. Plassering i menneskerettslova gjør side om likestilling mellom kjønnene i kapitlet mer begrenset jubileum på et lavere nivå hvis det ikke det klart at konvensjonens krav skal gjelde på alle om et inkluderende samfunn sammen med mobiliseres usedvanlig politisk støtte og ressurser. Torild Skard, leder områder, og innebærer en styrking av virkemidlene funksjonshemmete, homofile, urfolk og nasjonale for å fremme likestilling. Konvensjonen er spesifikt minoriteter. Lyder det forunderlig kjent? Og teksten kvinnerettet og utvetydig i sin støtte til positiv sær- går mest ut på å forklare at Regjeringens innsats behandling for å styrke kvinnenes stilling. Spesielt for likelønn er at den er innstilt på å gå i dialog Takk til MIRA-senteret er konvensjonen viktig når det gjelder å avskaffe med partene om saka. Det er verken særlig klart fordommer og praksis som bygger på stereotype eller slagkraftig. For øvrig foreslås ikke mange 14. november markerte MIRA-senteret 20 års manns- og kvinneroller og forestillinger om at det tiltak for å styrke kvinners stilling her til lands. kamp for minoritetskvinner. Norsk Kvinnesaks- ene kjønn er underlegent det andre. Den har vesent- Det meste som foreslås kan være positivt (om enn forening gratulerer og takker for målbevisst lig betydning når det gjelder å bekjempe diskrimi- begrenset), men presset for kvinner i militæret er og utrettelig innsats. Fra 1 500 til 3 000 hen- nering av kvinner blant annet i arbeidslivet. klart et skritt i gal retning. ­­vendelser årlig får nå senteret 10 000, og lede- Det er med tilfredshet vi noterer at det av ren Fakhra Salimi og de sju andre kvinnene høringsinstansene var 34 som støttet Regjeringen. Det Regjeringen vil, er følgende: hånd terer ikke mindre enn ni språk. Senteret Bare Regjeringsadvokaten gikk i mot. Nå er det • øke kvinneandelen i Forsvaret. kjemper mot fordommer i det norske samfun- vesentlig at Regjeringen gjør kvinnekonvensjonen Sesjon for kvinner skal iverksettes fra 2010. net og undertrykkende praksis i minoritets- skikkelig kjent slik at den blir tatt i bruk på en • styrke arbeidet mot kjønnsbasert mobbing og miljøene og utgjør en viktig og nødvendig effektiv måte. seksualisert trakassering i skolen, røst i debatten om kvinners rettigheter og • gjennomføre tiltak for å få flere kvinner i mulig heter. Senteret har også bidratt til å Valget ga heldigvis en økning i kvinnerepresen- høyere vitenskapelige stillinger, endre diskri mineringslova, få flere minoritets- tasjonen på Stortinget, men ikke mye: fra 37,9 til • se på norsk likestillingspolitikk ut fra livsløp, stemmer i det offentlige rom, endre diskrimi- 39,6 prosent. Vi er enda ikke over 40 prosent! Det etnisitet og klasse, nerende praksis og engasjere minoritetsmenn var særlig Ap som dro andelen opp med 50 prosent • styrke innsatsen mot tvangsekteskap og kjønns- for etnisk og kjønnet likestilling. Fakhra Salimi kvinner, mens Frp bare hadde 24 prosent og Høyre lemlestelse, har fått en rekke priser, bl.a. for sin innsats for 30. Småpartiene varierte fra 27 (SV) og 40 (Krf) til • hjelpe kvinner komme ut av prostitusjon, ytringsfrihet av Norsk PEN, for minoritetskvin- 64 (Sp) og 100 (V) prosent. Sametinget ble bedre • rekruttere flere kvinner til politiet, og ner av X-plosiv og fra Yrkesorganisasjonenes med 49 prosent kvinner i alt. Vi fikk en regjering av • ha særlig fokus på innvandrerkvinner med Sentralforbund for kjønnsmessig likestilling. partier som støtter en aktiv offentlig likestillings- lav sysselsetting. Men det står mye igjen å gjøre når det gjelder politikk, og Regjeringen ble utvidet til 20 ministre, holdninger og likestilling i praksis, ikke minst halvparten av hvert kjønn, så det er utmerket, selv NKF fikk også en demonstrasjon på manns- i arbeids- og samfunnslivet, og NKF ønsker om vi venter på en ny kvinnelig statsminister. samfunnets styrke da organisasjonen sammen MIRA-senteret lykke til med fortsatt innsats! Desto mer forbausende og skuffende er med kvinnegruppa Ottar krevde en skikkelig mar- Regjerings plattformens svake fokus på kvinner og kering av 100 års jubileet for allmenn stemmerett. For NKF, Torild Skard, leder likestilling. I prinsipp går den inn for likestilling Stortinget nedsatte en mannstung komité på høyt 2 3 Glimt fa histoien En halv historie Av Torild Skard ”En naturlig lederskikkelse for kvinnesaken” nevner Hovdenakk Gina Krog og Anna Stang. skrev Sindre Hovdenakk om Hagbard Berner i Uenig heten endte med at Berner trakk seg som Morgenbladet 23. oktober. Og Berner er verdt en leder, og Stang overtok. Krog ble leder for en ny hyllest. Han spilte en viktig rolle for Venstre og forening, Kvinne stemmerettsforeningen. Der kvinnene på slutten av 1880-tallet. Men å gjøre kunne bare kvinner bli medlem. Berner til hovedperson i kvinnesaka er feil. Kvinne- saka ble drevet fram av både menn og kvinner. Gina Krog var den ubestridte leder for kvinne saka Hovdenakk får fram at kvinnesakskvinner satte fra 1884 til sin død i 1916. At Hovdenakk ikke pris på Berner, men kvinnenes egen innsats blir nevner henne ved stiftelsen av Norsk Kvinne- fortiet – en usynliggjøring som dessverre er vanlig saksforening gir et misvisende bilde. Fra 1880 i historieskrivningen og utgjør en del av kvinne- brukte Krog alle sine krefter på kvinnesaka: skrev diskrimineringen. Hagbard Emmanuel Berner Gina Krog i avisene, var primus motor i oppstartingen av fire foreninger og redaktør av tidsskriftet Nylæn- Hovdenakk skriver at Berner ble første leder av Diskusjonsklubben Skuld ville lage en kvinne- store følger for NKF. I formålsparagrafen sto bare de. Hun var radikal og kom derfor i motsetning Norsk Kvinnesaksforening, fordi han var en saksforening i 1884. Gina Krog ba Berner om at foreningen skulle ”virke for at skaffe kvinden til den mer moderate Berner. ”naturlig lederskikkelse” og ble oppfordret av sine råd. Han mente kvinnene burde ta første skritt, den hende tilkommende ret og plads i samfun- kvinnelige medstiftere. Men historikeren Aslaug men da Krog i juni ville vente med oppstarten, det.” Og i programmet ble en rekke krav utelatt, Hovdenakk skriver at det til sist var Berner som Moksnes gir et annet bilde i sin bok om Norsk innkalte Berner selv 50-60 kvinner og menn til som fellesundervisning, likelønn og stemmerett. vant fram med sin moderate, gradvise linje i Kvinn esaksforening 1884-1913. Hun skriver at det stiftelsesmøte 28. juni med lover og program. Det gikk ikke mer enn et år før uenigheten stemmerettssaka. Men det kan like gjerne sies var et kappløp om å stifte foreningen, og Berner Han ledet møtet, der det ble valgt et styre med fire holdt på å sprenge den nye foreningen. Først her at Krog vant fram, fordi kvinnene fikk allmenn kom Gina Krog i forkjøpet. kvinner og tre menn. Berner ble leder, men det stemme rett på linje med menn. Kvinner mobili- går ikke fram av referatet at han ble oppfordret av serte for stemmerett i årevis over hele landet. kvinnelige med stiftere. Moksnes mener grun- Om progressive menn var viktige, var kvinners Det var Aasta Hansteen nen til Berners hastverk var at han hadde andre drivende kraft også nødvendig. (1884-1908) som utropte tanker enn Krog om foreningens formål og Hagbard Emmanuel oppgaver. Han ville blant annet hindre kvinnene Trykt i Morgenbladet 13. nov 2009 (litt forkortet). Berner til «den norske i å gå for langt i sine krav, spesielt med hensyn til 20. nov skrev Hovdenakk at hans bok om John Stuart Mill». stemmerett. Hagbard Berner viser andres betydning. Her er hun på en sam - tidig vittighetstegning I november 1884 gikk en rekke kjente personer ut offentlig og ba folk bli medlem av forenin- "Kvindernes tak for stemmeretten" gen. Hovdenakk nevner åtte menn, men ingen Hvepsen nr. 25 1913 kvinner, selv om det av de 171 på lista
Load more

Recommended publications
  • Enfranchised Are the Norwegian Citizens
    § Enfranchised are the Norwegian Citizens 11th June 2013 marks the hundred year anniversary of Norwegian women being granted the vote on equal terms with men. To celebrate this milestone, the Storting is staging an exhibition in the Historical Hall. The exhibition displays documents from the Archives of the Storting and photographs about the battle for the vote. 1 1814–1886 NORWEGIAN CITIZENS OF THE MALE SEX The Constitution of 17th May 1814 gave Norwegian citizens the right to vote on certain conditions. In practice, the vote was limited to a small section of the population. For one thing, the term «Norwegian citizens» did not include women. In 1818 the Storting debated whether the Article on the Right to Vote should be clarified by the words «Norwegian Citizens of the Male Sex». However, it was concluded that the meaning of the term was unequivocal. It was not until the end of the 1880s that the demand for women’s suffrage really gathered pace. Changes in the law had paved the way for greater freedom and independence for women, the women’s movement grew, and several women’s associations were established. The Women’s Suffrage Association was established in 1885, and the first women’s suffrage proposal was put forward in the Storting the following year. The Constitution of the Kingdom of Norway of 17th May 1814. Photo: Stortingsarkivet 2 1886–1890 THE FIRST DEBATE The first draft constitutional amendment on women’s suffrage was put forward in 1886 by, among others, Viggo Ullmann, a Member of Parliament from the Liberal Party.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Stortinget Stemmerett for Kvinner
    Utsnitt av lovforslag, komite-innstillinger og debatter i Stortinget om Stemmerett for kvinner 17. mai 1814-11. juni 1913 AlS O. FREDR. ARNESEN BOK- OG AKCIDENSTRYKKERI Takk I 1963 er det 50 år sidan kvinnene i Norge fekk ålmen stemmerett. I samband med dette jubileet vil forslag, innstillinger og ordskiftene om kvinnestemme­ retten bli plukka ut av Stortingstidende og trykt i eit hefte. Etter oppmoding frå oss kvinner som i dag er medlemmer av Stortinget har Stortingets presidentskap gjeve tilsagn om at heftet blir trykt for Stortingets rekning. Me er svært glade for dette, og vil gjerne få bere fram ei djup takk til Stortingets presidentskap. Me ser det som ei stor ære at Stortinget trykker nettopp dette heftet. Me vil også takke Stortingets kontorsjef, herr Gunnar Hoff, for gode råd og rettleiing - og me takker stortingsbibliotekarane Olaf Torp og Kjell Frank, tenestemennene ved Stortings­ biblioteket og arkivar Tor Kindingsland for verdfull hjelp med å finne fram stoffet. Til sist - .men ikkje minst - vil me takke statsautorisert revisor Eva Kolstad for arbeidet med å plukke ut og redigere stoffet. Det har vare mykje arbeid. Oslo, den 4. april 1963. Magnhild Hagelia. Berte Rognerud. Martha Johannessen. Rakel Seweriin. Hanna Berg Angel!. Liv Tomter. Haldis Tjernsberg. Margith Munkebye. Gu,ri Johannessen. Gunvor Eker. Aase Lionæs. Karen Grønn-Hagen. Margit Tøsdal. Jenny Lund. Sunniva Hakestad-Møller. Forord Kvinnestemmerettens historie, slik den formet seg innen Stortingets vegger, fyller mange hundre sider i Stortingstidende. Her er dokumentene plukket fram og kuttet ned så stoffet kan rommes i et hefte av overkommelig størrelse. Der ord, setninger, avsnitt eller hele innlegg er klippet bort, er det markert med - - - - eller med henvisninger.
    [Show full text]
  • Fortsatt Høy Oppslutning Om Forsvaret
    +6)..%23&2)6),,)'% "%2%$3+!0 Nr 1/2005 VårtVårt drikkevanndrikkevann KvinnenesKvinnenes forsvarshistorieforsvarshistorie KvinneneKvinnene ogog 19051905 ”Finn”Finn meg”meg” ii startgropastartgropa 0088_kfb_1-05.indd88_kfb_1-05.indd 1 221-02-051-02-05 15:14:1715:14:17 Miljøtrusselen – større enn krigstrusselen? Worldwatch Institute Norden lanserte i begynnelsen av WorldWatch ser også med frykt på at flere og flere men- februar miljørapporten Jordens tilstand 2005. Denne nesker ikke har nok vann og at vannproblemer vil føre rapporten tar opp utfordringer innen matmangel, smitte- med seg store konflikter, til og med ”vannkriger”. farlige sykdommer og nasjonale katastrofer og påpeker I dette nummeret av KFB-bladet har vi en bred artikkel at det de siste ti årene har vært en enorm økning i antall om det norske vannet. Etter 9. september 2001 har naturkatastrofer – stormer, flom og ustabilt vær, som mange reist spørsmålet om drikkevannet vårt kan være igjen fører til økologiske flyktninger. Vår miljøvern- et aktuelt terrormål og etter epidemien i Bergen i høst, minister, Knut Arild Hareide, stilte i den anledning ble det reist spørsmål om vannet vårt egentlig er trygt spørsmålet om den økologiske trusselen i dag er større nok? I artikkelen finner du svar på dette. enn trusselen for militære konflikter. Målfrid Bolstad Redaktør Helhetlig krisehåndtering Etter flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia har statsminister globale verden bør det også lages risiko- og sårbarhets- Kjell Magne Bondevik uttalt at vi trenger en mer helhet- analyser for de mest alminnelige turiststedene. lig krisehåndtering i Norge. Kvinners Frivillige Beredskap I tråd med anbefalingene i Stortingsmeldingen om sam- (KFB) slutter seg til dette.
    [Show full text]
  • 119646475.Pdf (682.0Kb)
    På kant med genussystemet? Margarete Bonnevie og Alva Myrdals kamp for gifte kvinners arbeidsrett Mariann Egeberg Masteroppgave ved institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap UNIVERSITETET I BERGEN Våren 2014 II III På kant med genussystemet? Margarete Bonnevie og Alva Myrdals kamp for gifte kvinners arbeidsrett IV © Forfatter År Tittel Forfatter https://bora.uib.no/ V Abstract The topic of this master thesis is the political influence of women in the years between the two world wars. The issue I have selected for study is the fight for married women´s labor rights through two women´s rights activists,MargareteBonnevie and Alva Myrdal, in Norway and Sweden respectively. Despite Norway and Sweden being relatively similar countries, the fight for married women´s labor rights resulted in two different outcomes. In Sweden a law was passed in 1939 making it illegal to fire women due to marriage, while in Norway LO and the ruling party Arbeiderpartiet passed an equal rights law, however with the possibility to restrict this in times of economic turmoil. The issue being discussed in this thesis is “What did it take for female actors like Margarete Bonnevie and Alva Myrdal to get political influence and impact in Norway and Sweden respectively in the interwar period? The level of impact is assessed through their viewpoints, motives and women ideals. This is seen in connection with the arguments of their own political parties, actors in other parties and the women’s movement on this issue. Furthermore the stand of the aforementioned actors on the views, motives and ideals of Bonnevie and Myrdal is addressed.
    [Show full text]
  • Tre Byvandringer I Oslo
    T! re byvandringer i Oslo - med kvinneperspektiv ! 1 Rute 1 langs Akerselva med kvinneperspektiv 1: Betzy Kjelsberg - minnestøtte ved Vøyenbrua Betzy Kjelsberg (1866 -1950) var kvinnesaksforkjemper, politiker og Norges første kvinnelige fabrikkinspektør. Hun startet sitt arbeid i Drammen og stiftet i rask fart Drammen Kvinnelige Handelsstand, Drammen Sanitetsforening, Drammen Kvinnesaksforening og Kvinnestemmerettsforeningen i Drammen. I 1905 ble hun valgt inn i Drammen kommunestyre fra Avholdspartiet. Senere ble hun sentralstyremedlem i Venstre. På nasjonalt nivå var hun sentral i etableringen av Norsk Kvinnesaksforening (1884), Kvinnestemmerettsforeningen (1885), og Norske Kvinners Nasjonalråd (1904), hvor hun var leder fra 1922 til 1938. Fra 1926 var hun også nestleder i 2 International Council of Women. I 1956, på 90-årsdagen for Betzy Kjelsbergs fødsel, ble dette minnesmerket, laget av billedhuggeren Maja Refsum, avduket. 2: Sagene folkebad, Sandakerveien 3 Sagene folkebad var nabo til Sagene folkeskole, og ble åpnet 10. mai 1900. Badet ble ledet av bestyrerinner. Det var fra starten av et kar- og badstubad. I 1926 ble bassenget bygd, og Sagene ble da den første skolen i byen med eget svømmebasseng. Anna Sethne var rektor på Sagene skole på denne tiden. 3. Sagene skole – Byste av Anna Sethne (1872–1961) i skolegården. Biermannsgate 2 Sagene skole ble etablert i 1861, som den første allmueskolen i Aker. Her var Anna Sethne overlærer (rektor) fra 1919 til 1938. Sethne var en frontfigur for byskolene. Hun var en sterk tilhenger av arbeidsskolen og aktivitetspedagogikken, og var den som innførte faget heimstadlære i Norge. Anna Sethne blir regnet som den som brakte reformpedagogikken til Norge. Samtidig var hun opptatt av at enhver skolereform skulle bygge på vitenskapelige forskningsresultater, blant annet fra psykologien.
    [Show full text]
  • RIKSANTIKVARENS MAGASIN | 2013 ALLE TIDERS Bok Om Eidsvollsmennenes Hus
    RIKSANTIKVARENS MAGASIN | 2013 ALLE TIDERS Bok om eidsvollsmennenes hus I forbindelse med grunnlovsjubileet utgir Cappelen Damm i samarbeid med Riksantikvaren en kulturhistorisk bok om eidsvollsmennene og deres hus i 1814. Etter grundige arkivundersøkelser har vi identifisert de fleste av eidsvolls­ mennenes hus. Flere enn en kanskje skulle tro er bevart. Jørn Holme er redaktør, og redaksjonsgruppa består i tillegg av Ulf Holmene, Lars Roede, Anja Heie og Tone Svinningen (billed­redaktør). Planlagt lanseringsdato er 1. september 2014. Maleri av Peder Balke. Foto: Rune Aakvik/Oslo Museum 4 Eidsvollsbygningen: Tilbake til 1814 28 Flommen ved Listad middelalderkirkested 8 Grunnlovsjubileet 2014 – året og landet 30 Fredninger i 2013 rundt 32 Ny kunnskap redder Bryggen i Bergen 9 Hilsen fra statsråden 33 Bevaringsprogrammet for ruinar 10 Ny verdensarv 34 Bevaring og formidling av bergkunst 12 Lensmannsgården Tingvoll 34 Klima: Havnivåstigning truer kulturminner 4 Eidsvollsbygningen 14 Sektoravgift: Vassdrag og arkeologiske undersøkelser 35 Våre gater og plasser: Fokus på Kirkenes 36 Verdiskapingsprosjekter i 2013 Året 2013: 38 Telegrafen i Ny-Ålesund på Svalbard 16 Stemmerettsjubileet 38 Ernest Mansfield og Svalbard 20 Regjeringskvartalet: Debatten om Høyblokka 39 Fra Riksantikvarens bokhylle 12 – Folk mente vi var gale 21 Slottsplassen 40 Internasjonalt engasjement ved EØS-midlene 22 Passasjerskip: Full fart forover! 41 Tall og fakta fra Riksantikvarens 24 Riksantikvarens wikipedians-in-residence virke i 2013 25 Stavkyrkjeprogrammet 16 Stemmerettsjubileet 26 Vinnaren av Riksantikvarens kulturminnepris: Kystkulturens høvding Alle tiders · 2013 E JØM RKE Alle tiders er Riksantikvarens magasin. Denne utgåva Takk til: Riksantikvarens fototeam, ved Fredrik Eriksen www.riksantikvaren.no IL T av magasinet er òg ei oppsummering av og ein års­ og Dagfinn Rasmussen, for uvurderleg hjelp.
    [Show full text]
  • Særtrykk Om Anna Rogstad
    Særtrykk100-års om Anna dag for Rogstad FØRSTE KVINNE PÅ STORTINGET Men to herrer nektet å reise seg. 17. mars 2011 markeres et viktig jubileum. Da er det hundre år siden en kvinne møtte for aller første gang i Norges Storting. Stolthet og glede? Javisst, blant kvinnesakskvinner på galleriet. Men, og det skal ikke forties, da Anne Rogstad for første gang tok sete i Stortinget i 1911, og presidenten holdt tale om det merkverdige som var skjedd, og representantene reiste seg i begeistring – eller høflig het – var det to som demonstrativt ble sittende. Som Aftenposten skriver 18. mars, ”Det vakte en del omtale, at representantene Rinde og Sæbø demonstrerte ved å bli sittende under talen.” Men årsaken til at to ble sittende, var ikke en pro­ test mot den kvinnelige representanten. Tvert om, de ble sittende i protest, fordi de ville ha alminne­ lig stemmerett for kvinner, ikke en rett som var begrenset til kvinner med en viss inntekt. Eyolf Soot: Anna Rogstad, 1914. Maleriet henger på Stortinget. Foto: Teigens Fotoatelier Anna Rogstad, kjent og respektert lærer, kom på tinget før alminnelig stemmerett ble innført. Det hadde seg slik: Ved Stortingsvalget i 1909 hadde kvinner for første gang stemmerett og valgbarhet etter reformen i 1907. Reformen ga ikke kvinner allmenn stem­ merett. Retten ble begrenset til de som betalte skatt av en viss inntekt eller hadde ektefelle som gjorde det. Og striden var heftig. Anna Rogstad ble valgt som Norges første Tegning i Aftenposten 18. mars 1911 kvinnelige vararepresentant til Stortinget. Hun av Brynjulf Larsson representerte Frisinnede Venstre (Fr.V.) og stilte Anna Rogstad – første kvinne på Stortinget Stortingets bildearkiv.
    [Show full text]
  • Norsk Bokfortegnelse / Norwegian National Bibliography
    NORSK BOKFORTEGNELSE / NORWEGIAN NATIONAL BIBLIOGRAPHY NYHETSLISTE / LIST OF NEW BOOKS Utarbeidet ved Nasjonalbiblioteket Published by The National Library of Norway 2015 : 09 : 2 Alfabetisk liste / Alphabetical bibliography Registreringsdato / Date of registration: 2015.09.15-2015.09.30 [10. trinn] Maximum : matematikk for ungdomssteget. - Nynorsk[utg.]. - Oslo : Gyldendal undervisning, 2012- . - b. : ill. For Lærerens bok, se bokmålutg. Dewey: 1814 1814 : spillet om Danmark og Norge / [redaktion: Thomas Lyngby og Jan Romsaas ; tekst: Marit Berg ... [et al.]]. - Oslo : Norsk folkemuseum, 2014. - 135 s. : ill. ; 26 cm. Utgitt i samarbeid med Det Nationalhistoriske museum på Frederiksborgs slott. ISBN 978-87-87237-89-5 (h.) Dewey: 948.1034 948.9034 1st year report; the Sunniva project 1st year report; the Sunniva project : sustainable food production through quality optimized raw-material production and processing technologies for premium quality vegetable products and generated by-products / Trond Løvdal ... [et al.]. - Tromsø : Nofima, 2015. - 16 s. : ill. - (Report / Nofima ; 38/2015) Prosjektnr.: 10829. ISBN 978-82-8296-329-9 (h.) Dewey: A måling Fremstad, Kjersti, 1969- Tema : matematikk for småskolen / Kjersti Fremstad, Carl Kristian Kjølseth ; [illustrasjoner: Anette Heiberg]. - Bokmål[utg.]. - Oslo : Gan Aschehoug, 2014- . - b. : ill. - A tall. 2014. - 56 s. ; 30 cm. Katalogisert etter omslaget. ISBN 978-82-492-1655-0 (h.) : Nkr 139.00 - A måling. 2015. - 56 s. ; 30 cm. Katalogisert etter omslaget. ISBN 978-82-492-1810-3 (h.) : Nkr 139.00 Dewey: 1 A måling Fremstad, Kjersti, 1969- Tema : matematikk for småskulen / Kjersti Fremstad, Carl Kristian Kjølseth ; [illustrasjonar: Anette Heiberg ; omsett til nynorsk av Ole Jan Borgund]. - Nynorsk[utg.]. - Oslo : Gan Aschehoug, 2014- .
    [Show full text]
  • Kvinner Selv Stod Opp Og Strede Som De Vare Menn” Om Kvinnekamp Og Stemmerett
    Arbeidernes ÅRBOK_Layout 1 25.07.13 10.58 Side 32 ”Kvinner selv stod opp og strede som de vare menn” Om kvinnekamp og stemmerett TORA AASLAND Linjene i overskriften er hentet fra nasjonalsangen. Den 1850 og utover. Gina Krog ble født i 1847, Fredrikke ble skrevet lenge før det var en selvfølge at kvinner og Marie Qvam i 1843, Fernanda Nissen i 1862, og menn skulle ha like rettigheter. Bjørnstjerne Bjørnson Rogalands egen Anna Gjøstein ble født i 1869. Alle disse skrev opprinnelig ”Ja vi elsker” til Stortingets åpning i har betydd mye for kvinnekamp og for stemmerett til alle. 1859, men den ble offisielt Norges nasjonalsang i 1864 i forbindelse med 50 års-feiringen av Grunnloven. Alt dette BAKGRUNN FOR STEMMERETTSKAMPEN var en viktig del av nasjonsbyggingen, som engasjerte både Den 11. juni 2013 var det 100 år siden alle kvinner fikk menn og kvinner. stemmerett i Norge. Det er et jubileum vel verdt å feire, og det gjøres da til gangs over hele landet – hele året. Vi Mens Henrik Wergeland var pådriver for å feire grunn - feirer at demokratiet ble tilgjengelig for alle. Før 1913 lovsdagen den 17. mai som nasjonaldag, banet hans yngre måtte du enten være rik eller mann for å ha stemmerett. søster, Camilla Collett, vei for kvinnestemmer i den of - fentlige debatt. Camilla var født i 1813, og det kom sterke Norge var et foregangsland når det gjaldt allmenn kvinner etter henne utover på 1800-tallet. Noen av de stemmerett. Av de nordiske land var bare Finland før oss. viktigste forkjemperne for kvinners stemmerett og Både kvinners rettigheter generelt og allmenn stemmerett kvinners deltakelse i samfunnet vokste opp i tiårene fra spesielt var sterke elementer i en viktig internasjonal 32 Arbeidernes ÅRBOK_Layout 1 25.07.13 10.58 Side 33 demokratiutvikling.
    [Show full text]
  • Adv 13+Krogstad+Og+Narud Elio.Pdf (595.9Kb)
    100 år med kvinners stemmerett1 Hanne Marthe Narud og Anne Krogstad 1 1913 fikk norske kvinner stemmerett på lik linje med menn. I artikkelen gis et 100- årsperspektiv på hva dette har betydd politisk. Vi følger kvinnenes manøvrering og alliansebygging i stemmerettsdebattene rundt 1900, vi sporer deres stadig økende politiske representasjon og valgdeltakelse, og vi dokumenterer hvordan de har benyttet sin stemme i de 100 årene som har gått – i alt fra alkoholsaker til likestillingsspørsmål. Artikkelen viser at kvinnene sakte, men sikkert, er kommet opp på samme nivå som menn hva valgdeltakelse angår, men at de gjør til dels andre partipolitiske valg enn menn. Fra tidligere å være orientert mot konservative partier, er de fra midten av 1900-tallet blitt mer tilbøyelige til å velge venstreorienterte partier. Dette har blant annet sammenheng med kvinners verdiorientering og deres syn på offentlige versus private løsninger i samfunnet. De senere år er også synet på økonomisk utjevning, miljøvern, innvandring, utenrikspolitikk og likestilling noe som skiller kvinners stemmegivning fra menns. En hovedaktør i forrige århundres kvinnesaksarbeid, Ragna Nielsen (1845–1924), skrev i 1904 et brev til fremtidens kvinner anno 2000. Nielsen tegnet her et nedstemmende bilde av kvinners rolle i historien frem til da, en historie preget av kvinners «Sløvhed» og «Resignation» (Nielsen, 1904). Hun håpet imidlertid at de i fremtiden ville være med i historien. Dette interesserte henne «mer end noget andet paa Jorden». Spørsmålet var: «Men vil de?» Hun leverte stafettpinnen videre til kvinner i vår tid: Norske Kvinder, som lever i Aar 2000, I vil kunne besvare det. Har norske Kvinder i det 20de Aarhundre benyttet alle de Fordele, al den Adgang til Udvikling, som foregaaende Aarhundre ikke bød Kvinderne, har de (…) arbeidet frem en Kvindetype, saa fuldkommen som Verden aldrig før saa? Har de ikke det, har de daarlig benyttet sin Frihed.
    [Show full text]
  • Ekspertise Og Brukermakt
    Kristin Asdal og Ingunn Moser (red.) Ekspertise og brukermakt Unipub 2008 ©Unipub AS 2008 ISBN 978-82-7477-335-6 Henvendelser om denne boka rettes til: T: 22 85 33 00 F: 22 85 30 39 E-post: [email protected] www.unipub.no Omslagsdesign: Node Sats: Unipub Trykk og innbinding: AIT e-dit AS Boka er utgitt med produksjonsstøtte fra Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo. Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller med andre avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk Forord Denne boka er resultat av et felles arbeid i forskningsgruppa for studier av vitenskap, teknologi og kultur ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) ved Universitetet i Oslo. Seminarer og lesegrupper ble til bokprosjekt. Vi takker vårt eget forskningssenter for å ha gitt økonomisk støtte til dette fellesprosjektet, og vi takker også Forskningsrådet som gjennom TIK-prosjektet ”Expertise and Consumerpower” har bidratt til å gjøre denne boka mulig. En særlig takk går til TIK-senterets Sissel Myklebust. Vi vil takke henne for inspirasjon og støtte i arbeidet med denne boka. Men mest av alt vil vi få uttrykke vår takk for alt det hun har betydd for studenter og forsknings- miljø innenfor feltet vitenskap, teknologi og kultur i Oslo gjennom tjue år. Sissel fyller 60 år i disse dager. Ingenting er derfor mer naturlig enn å tilegne denne boka til henne. Gratulerer og tusen takk! Oslo, september 2008 Innhold Kristin Asdal og Ingunn Moser Ekspertkunnskap, brukermakt og forbrukerdemokrati. Introduksjon .....7 Silje Rem Å stemme med gaff elen Vendingen mot forbrukerne i norsk matpolitikk.....................................................
    [Show full text]