Kvinnesaksnytt 2009-2

Kvinnesaksnytt

Nr. 2–2009 60. årgang

Innhold 125 år

Leder: Et blandet jubileumsår 2 Takk til MIRA-senteret 3 Glimt fra historien: 125 års jubileet: • En halv historie 4 • Markeringen av NKFs 125 år 29 • Kvinnesaksrap 6 • Hurra for kvinnesaken 30 • Amalie Skram 8 • Feministisk økonomi 31 • Betzy Kjelsberg 10 • Kvinnesak, makt og språk 34 • NKFs radarpar 12 • Internasjonalt samarbeid 36 • Under falskt flagg 13 • Flerstemt feminisme? 38 • Eva Kolstad 14 • Kurdisk feminisme 40 • Harriet Holter 16 • Samisk feminisme 42 • Kollektivhus og abort 18 • Kvinners kropp 44 • Ny Gina Krog-pris 19 • Sekstimersdagen 46 • Spor etter NKF 20 • Nye medlemmer 47 • NKF 1984–2009 22 • Gina Krog-prisen 2009 48 • Ledere i NKF 23 • Æresmedlem 50 • Likestillingslova 30 år 24 • Ebba Haslund 51 • Kvinners makt og avmakt i Afrika 26 Lederen har ordet nivå, ledet av Stortingspresidenten, for å få et skik- NKFs 125 års jubileum ble markert av NTB og kelig grunnlovsjubileum i 2014. Fokus skulle være A-pressa, NRK radio, Dagsavisen, Klassekampen og Et blandet jubileumsår på demokrati. Men hundreårsjubileet for 1913, som Ny Tid. Viktige medier valgte å fortie oss. Og Mor- var det endelig gjennombruddet for demokratiet, genbladet trykket en artikkel om H. E. Berner som I jubileumsåret hadde Norsk Kvinnesaksforening mellom kvinner og menn, og barnehagesatsingen fordi alle voksne da fikk stemmerett, ble oversett. Det var svært ensidig (se vedlagte kommentar). gleden av å oppleve at FNs kvinnekonvensjon ble er en milepæl. Men det 74 sider lange dokumentet gjaldt ”bare kvinner”. Vårt krav ble sendt til Barne- Norsk Kvinnesaksforening skal sannelig ikke bli inkorporert i menneskerettslova. NKF har arbeidet presenterer ingen kvinnepolitikk. Det er bare en og Likestillingsdepartementet, som vil innebære et arbeidsløs i årene som kommer. for dette lenge. Plassering i menneskerettslova gjør side om likestilling mellom kjønnene i kapitlet mer begrenset jubileum på et lavere nivå hvis det ikke det klart at konvensjonens krav skal gjelde på alle om et inkluderende samfunn sammen med mobiliseres usedvanlig politisk støtte og ressurser. Torild Skard, leder områder, og innebærer en styrking av virkemidlene funksjonshemmete, homofile, urfolk og nasjonale for å fremme likestilling. Konvensjonen er spesifikt minoriteter. Lyder det forunderlig kjent? Og teksten kvinnerettet og utvetydig i sin støtte til positiv sær- går mest ut på å forklare at Regjeringens innsats behandling for å styrke kvinnenes stilling. Spesielt for likelønn er at den er innstilt på å gå i dialog Takk til MIRA-senteret er konvensjonen viktig når det gjelder å avskaffe med partene om saka. Det er verken særlig klart fordommer og praksis som bygger på stereotype eller slagkraftig. For øvrig foreslås ikke mange 14. november markerte MIRA-senteret 20 års manns- og kvinneroller og forestillinger om at det tiltak for å styrke kvinners stilling her til lands. kamp for minoritetskvinner. Norsk Kvinnesaks- ene kjønn er underlegent det andre. Den har vesent- Det meste som foreslås kan være positivt (om enn forening gratulerer og takker for målbevisst lig betydning når det gjelder å bekjempe diskrimi- begrenset), men presset for kvinner i militæret er og utrettelig innsats. Fra 1 500 til 3 000 hen- nering av kvinner blant annet i arbeidslivet. klart et skritt i gal retning. vendelser årlig får nå senteret 10 000, og lede- Det er med tilfredshet vi noterer at det av ren Fakhra Salimi og de sju andre kvinnene høringsinstansene var 34 som støttet Regjeringen. Det Regjeringen vil, er følgende: håndterer ikke mindre enn ni språk. Senteret Bare Regjeringsadvokaten gikk i mot. Nå er det • øke kvinneandelen i Forsvaret. kjemper mot fordommer i det norske samfun- vesentlig at Regjeringen gjør kvinnekonvensjonen Sesjon for kvinner skal iverksettes fra 2010. net og undertrykkende praksis i minoritets skikkelig kjent slik at den blir tatt i bruk på en • styrke arbeidet mot kjønnsbasert mobbing og miljøene og utgjør en viktig og nødvendig effektiv måte. seksualisert trakassering i skolen, røst i debatten om kvinners rettigheter og • gjennomføre tiltak for å få flere kvinner i muligheter. Senteret har også bidratt til å Valget ga heldigvis en økning i kvinnerepresen- høyere vitenskapelige stillinger, endre diskrimineringslova, få flere minoritets tasjonen på Stortinget, men ikke mye: fra 37,9 til • se på norsk likestillingspolitikk ut fra livsløp, stemmer i det offentlige rom, endre diskrimi- 39,6 prosent. Vi er enda ikke over 40 prosent! Det etnisitet og klasse, nerende praksis og engasjere minoritetsmenn var særlig Ap som dro andelen opp med 50 prosent • styrke innsatsen mot tvangsekteskap og kjønns- for etnisk og kjønnet likestilling. Fakhra Salimi kvinner, mens Frp bare hadde 24 prosent og Høyre lemlestelse, har fått en rekke priser, bl.a. for sin innsats for 30. Småpartiene varierte fra 27 (SV) og 40 (Krf) til • hjelpe kvinner komme ut av prostitusjon, ytringsfrihet av Norsk PEN, for minoritetskvin- 64 (Sp) og 100 (V) prosent. Sametinget ble bedre • rekruttere flere kvinner til politiet, og ner av X-plosiv og fra Yrkesorganisasjonenes med 49 prosent kvinner i alt. Vi fikk en regjering av • ha særlig fokus på innvandrerkvinner med Sentralforbund for kjønnsmessig likestilling. partier som støtter en aktiv offentlig likestillings- lav sysselsetting. Men det står mye igjen å gjøre når det gjelder politikk, og Regjeringen ble utvidet til 20 ministre, holdninger og likestilling i praksis, ikke minst halvparten av hvert kjønn, så det er utmerket, selv NKF fikk også en demonstrasjon på manns i arbeids- og samfunnslivet, og NKF ønsker om vi venter på en ny kvinnelig statsminister. samfunnets styrke da organisasjonen sammen MIRA-senteret lykke til med fortsatt innsats! Desto mer forbausende og skuffende er med kvinnegruppa Ottar krevde en skikkelig mar- Regjeringsplattformens svake fokus på kvinner og kering av 100 års jubileet for allmenn stemmerett. For NKF, Torild Skard, leder likestilling. I prinsipp går den inn for likestilling Stortinget nedsatte en mannstung komité på høyt 2 3 Glimt fa histoien En halv historie Av Torild Skard

”En naturlig lederskikkelse for kvinnesaken” nevner Hovdenakk Gina Krog og Anna Stang. skrev Sindre Hovdenakk om Hagbard Berner i Uenigheten endte med at Berner trakk seg som Morgenbladet 23. oktober. Og Berner er verdt en leder, og Stang overtok. Krog ble leder for en ny hyllest. Han spilte en viktig rolle for Venstre og forening, Kvinnestemmerettsforeningen. Der kvinnene på slutten av 1880-tallet. Men å gjøre kunne bare kvinner bli medlem. Berner til hovedperson i kvinnesaka er feil. Kvinne saka ble drevet fram av både menn og kvinner. Gina Krog var den ubestridte leder for kvinnesaka Hovdenakk får fram at kvinnesakskvinner satte fra 1884 til sin død i 1916. At Hovdenakk ikke pris på Berner, men kvinnenes egen innsats blir nevner henne ved stiftelsen av Norsk Kvinne fortiet – en usynliggjøring som dessverre er vanlig saksforening gir et misvisende bilde. Fra 1880 i historieskrivningen og utgjør en del av kvinne brukte Krog alle sine krefter på kvinnesaka: skrev diskrimineringen. Hagbard Emmanuel Berner Gina Krog i avisene, var primus motor i oppstartingen av fire foreninger og redaktør av tidsskriftet Nylæn- Hovdenakk skriver at Berner ble første leder av Diskusjonsklubben Skuld ville lage en kvinne store følger for NKF. I formålsparagrafen sto bare de. Hun var radikal og kom derfor i motsetning Norsk Kvinnesaksforening, fordi han var en saksforening i 1884. Gina Krog ba Berner om at foreningen skulle ”virke for at skaffe kvinden til den mer moderate Berner. ”naturlig lederskikkelse” og ble oppfordret av sine råd. Han mente kvinnene burde ta første skritt, den hende tilkommende ret og plads i samfun- kvinnelige medstiftere. Men historikeren Aslaug men da Krog i juni ville vente med oppstarten, det.” Og i programmet ble en rekke krav utelatt, Hovdenakk skriver at det til sist var Berner som Moksnes gir et annet bilde i sin bok om Norsk innkalte Berner selv 50-60 kvinner og menn til som fellesundervisning, likelønn og stemmerett. vant fram med sin moderate, gradvise linje i Kvinnesaksforening 1884-1913. Hun skriver at det stiftelsesmøte 28. juni med lover og program. Det gikk ikke mer enn et år før uenigheten stemmerettssaka. Men det kan like gjerne sies var et kappløp om å stifte foreningen, og Berner Han ledet møtet, der det ble valgt et styre med fire holdt på å sprenge den nye foreningen. Først her at Krog vant fram, fordi kvinnene fikk allmenn kom Gina Krog i forkjøpet. kvinner og tre menn. Berner ble leder, men det stemmerett på linje med menn. Kvinner mobili- går ikke fram av referatet at han ble oppfordret av serte for stemmerett i årevis over hele landet. kvinnelige medstiftere. Moksnes mener grun- Om progressive menn var viktige, var kvinners Det var Aasta Hansteen nen til Berners hastverk var at han hadde andre drivende kraft også nødvendig. (1884-1908) som utropte tanker enn Krog om foreningens formål og Hagbard Emmanuel oppgaver. Han ville blant annet hindre kvinnene Trykt i Morgenbladet 13. nov 2009 (litt forkortet). Berner til «den norske i å gå for langt i sine krav, spesielt med hensyn til 20. nov skrev Hovdenakk at hans bok om John Stuart Mill». stemmerett. Hagbard Berner viser andres betydning. Her er hun på en samtidig vittighetstegning I november 1884 gikk en rekke kjente personer ut offentlig og ba folk bli medlem av forenin- "Kvindernes tak for stemmeretten" gen. Hovdenakk nevner åtte menn, men ingen Hvepsen nr. 25 1913 kvinner, selv om det av de 171 på lista var om lag Formannen Gina Krog: "Ja, nu gjør vi stats halvparten kvinner: kvinnesakskvinner, lærere og ministerens ord til vore: Vi har magten, og vi kunstnere. Moksnes mener Berners ”kupp” hadde skal bruke den!" 4 5 Kvinnesaksrap

Av Else Michelet

I foreningens vår var dog lysende stjerner Det handler dessverre om såkalt sex For alle elsker en Askepott Nielsen og Krog, men slett ikke Berner om krav fra en herre, ofte en eks; mens vi er spekkhogger og kaskelott Hva var det som felte den godeste Hagbard? han vil hun skal like det, pikesnilt som gjør Mannfolk om til en vaskedott At kyskhetsbeltet var blitt avtagbart? når hun må sprike og skriker vilt Vi er hurpe og heks, de er dagens vinnere Nei, Gina og gruppa ble veldig på tuppa – og med ett er hun fryktelig likestilt. Vi er jo kvinner, men de er kvinnere. da selvsamme Hagbard simpelthen kuppa Men du må ikke melde litt vold og litt tekt stifting og formål og rett og slett så lenge det gjelder den nærmeste slekt Javel. underslo kravet om stemmerett. Bevisets stilling gjør ham så trygg: Vi har en jord. Får man legge den øde? Protesten var stor fra Frustrerte Fruer Kvinnesakskvinne – nå til dags? beviset er deg, og du ligger på rygg. Saken er stor. Men våre strømper er røde! – kurre i kor som dresserte duer? Hva skal vi med sinne og kvinnesaks? Blir du mødig, så kjenn dine røtter, Nei takk! var svar til mektige menner Klippe Dagbla-bilder, der kvinnesak Når vi ser hva som lyster vår tids (tidens) kode stå rødt og stødig på kvinnesaksføtter. mens bistert de skar sine kvinnesakstenner har puppene foran og rompa bak? ryster vi dystert på kvinnesakshodet mot fedre, gudbedre, med neddempet vett Hva kan slik ei dundre ha oppi hue over lekker og billig og glanset glamour Et rungende nei til å herpe en klode, Og mødre har kjempet og slett ikke gredt når hun er hundre og fem og tjue? der de hekker frivillig i nygyldne bur, fra deg og fra meg, er et ja til det gode og brødre ble lempet og funnet for lett blir som gutta i drikke og press og gir fa’n i Og husk hva vi fikk til den første gangen til alt (alle) stemte: Vi vant vår rett. Vel – vi dras med vårt pikekjønn damer som ikke har dress fra Armani. med Eden og eplet og hageslangen og når det blir mas om likelønn De skriver om plommen så glad i sin hvitte - med lempe og list, da som verst det gjaldt: da kommer sangen – ja, den du vet: i bøker med titler som rimer på skrittet, Eva fristet. Og Adam falt. Det nye naturligeBacklash? vaske- middelet som gir et resultat Så går vi rundt om en varm potet. har nok med å drømme om slanking og klær alle vil misunne Dem. Far og sønn, tenor og bass og tråkker på ømme kvinnesakstær. (Man sa vi var dumme og at det var trist. Bare prøv! kjører likelønn rett i vasken. I dag kan vi brumme at spist er spist.) ”Vi lister oss så stilt på tå når vi skal ut og lønne, vi lønner bare de vi må og de med rette kjønnet...” Så kjemper vi videre, med styrke og stil Finanser i krise, og vi får reprise På leppene leker et kvinnesakssmil på bank-berge-sangen og røvergliset Og ved solsikkens varme tegn skal vi seire, Men vi kan bevise at sangen er lompen, som så ofte før. Vi har mye å feire. en kvise på blankeste kvinnesaksstompen. De sanker stemmer på trøst for gamle og syke, Kvinnesaksgnål? men deres røster er vamle og myke Det er gnål med mening. for tanken bak er profitten så flott En rødstrømpeskål for en flott forening. og kvinnesak er en saga blott. Vi er ikke i mål. Men vi ligger i trening. Hva med råderett over egen kropp? Denne nåden blir lett til en sjansegallopp – på nachspielrittet skal gutta kjennes! – Diktet for Kvinnesaksforeningens ti på topp, ta med kopp 125 årsjubileum og framført på festmøtet og kropp? jada. Hans skal rå over hennes. 12. november 2009 6 7 Glimt faAmalie histoien Skram (1846-1905) En usedvanlig kvinne og en stor forfatter

8. mars hvert år hylles Amalie Skram av Bergen Det kostet å skrive tragedien. Før siste bind kom Kvinnesaksforening med blomster ved Maja ut, hadde Amalie Skram skriveproblemer. Hun Refsums praktfulle skulptur fra 1949. Den viser reiste til Bergen for å finne igjen tråden. Turen en høyreist, vakker kvinne som ser utover, mens førte ikke til noe. Hun var søvnløs, fikk en nervøs vinden rusker i kjolen. Blikket skuer vidt – mot hoste og la seg inn på 6. avdeling i København. havet, mot andre himmelstrøk. Oppholdet ble totalt mislykket. Legen misbrukte sin makt, løy og gav henne store doser sovemid- Erfaringene fikk utløp i et usedvanlig forfatter- ler. Hun ble sendt på sinnssykehus, men der fant skap – om underklassens kvinner som bukker overlegen ut at hun ikke var sinnssyk. under av samfunnets brutalitet, og om borger- skapets kvinner, som tilsynelatende har det så Da Amalie Skram ”slapp ut”, skrev hun Professor bra, men som likevel må gi tapt. For de fleste var Hieronimus og På St. Jørgen, 1895, en sviende ekteskapet en økonomisk nødvendighet. kritikk av tidens psykiatriske behandling. De Hennes livshistorie er som en dramatisk roman. siste årene var tunge med sykdom, ny skilsmisse Amalie Skram foretok en klassereise fra farens og dårlig økonomi. 15. mars 1905 døde Amalie beskjedne kjellerbutikk i Bergen til byens beste Skram. pikeskole. Hans fallitt var nok hovedgrunnen til at Amalie Alver som 18-åring giftet seg med ikke særlig populær, og hun ble betraktet som 1970-årenes kvinnebevegelse gjenoppdaget henne. skipsfører Ulrik Müller og ble med ham i årevis i kontroversiell. Romanene kom i flere opplag, og mange har utenriksfart. skrevet om henne. Amalie Skram Selskapet ble Men Hellemyrsfolket, om fattigdom og drøm startet i Bergen i 1994, og hittil har 16 kvinnelige I 1877 fikk Amalie Müller sammenbrudd og ble om et bedre liv i 1800-tallets Norge, måtte forfattere – som skriver i Amalie Skrams ånd – lagt inn en kort tid på Gaustad sykehus. Hun ble alle bøye seg for. Det betraktes som det største fått Amalie Skram-prisen. Den deles ut på hennes skilt og bodde med sønnene hos brødre i Risør og naturalistiske verket i norsk litteratur. I 1887 fødselsdag, 22. august, også en dag for blomster Frederikshald (Halden), senere i Kristiania. Det kom Sjur Gabriel og To Venner. Amalie Skram til en av våre største kvinnelige forfattere. var ikke enkelt for en fraskilt kvinne, men hun går inn i det fatale ved slekters gang. Fattigdom, fikk gode venner og begynte å skrive. Hun sjok- brennevin og døde barn er livet for fiskerfami- Elisabeth Aasen kerte med to fortellinger om samfunnets utstøtte. lien i Hellemyren. Barnebarnet stikker til sjøs for å slippe unna familiens skam. Da Norsk Kvinnesaksforening ble stiftet i 1884, I tredje bok, S. G. Myre, 1890, er sjøgutten kjente hun nok til de aktive kvinnene, men Sivert på land og prøver å skape seg et solid hennes eget liv tok en ny vending. Hun giftet seg byliv, men familiepisken henger over ham. med den danske forfatteren Erik Skram og flyttet Først i 1898 kom siste bind, Avkom. Det til København. I årene 1885–1905 kom en jevn gikk ikke bra. En sønn stjeler penger fra en strøm av romaner og fortellinger. Fokuseringen venn, blir oppdaget og henger seg. Sivert ender på kvinners fastlåste stilling i ekteskapet var i gjeldsfengsel. 8 9 Glimt faBetzy histoien Kjelsberg (1866-1950) Betzy Kjelsberg var en original, folkelig og feiende flott kvinnesakskvinne, uredd og alltid engasjert, elsket å danse og var første kvinnelige syklist i Drammen.

Hun ble født i Svelvik. Moren var skotsk. Bagasjen funksjonærer, spesielt ekspeditriser. Foreningen sto Betzy Kjelsberg for en helt annen linje: Stem- hjemmefra var pågangsmot og tospråklighet. arbeidet for å bedre medlemmenes kår – som merettskampen måtte omfatte alle kvinner. Betzy skilte seg fra de øvrige kvinnesakspionerer, var elendige – og gi de enslige kvinnene et I 1905 ble hun selv valgt inn i kommunesty- som var fra embedsmannsmiljø. Stefaren drev en miljø med vennskap, foredrag og fester, sangkor, ret. Nå tok hun opp alle de praktiske saker som liten forretning. Betzy selv fikk jobb i butikk like foreningshytte, feriekasse og undervisning. hadde vært fremmet i kvinnesaksforeningen. etter at hun var konfirmert. Men hun ville gjerne Betzy ledet selv et gratis kurs i engelsk for butikk- Hun arbeidet for å bygge ut Drammen høgre lære mer og ble med på det aller første artiums- damer – en forløper for friundervisningen. allmennskole slik at jenter kunne gå på middel- kurs for kvinner. Her ble hun også med i Skuld Deretter stiftet hun Drammen Sanitetsfore- skolen. En hjertesak var lik lønn for likt arbeid, – en hemmelig jenteklubb som ble forløperen for ning, Kvinnesaksforening, Kvinneråd og Husflids- og da det ble dyrtid, gikk hun inn for kommunale Norsk Kvinnesaksforening. forening. Når det heter at hun stiftet, var det helt utsalg av kjøtt og fisk. Hun virket utrettelig for Betzy ble den eneste som ikke tok eksamen. bokstavelig. Betzy var drivkraften. Bare Kvinne å få kvinner med i råd og utvalg, og da la hun Stefarens økonomi var dårlig, og hun var blitt saksforeningen alene – stiftet i 1896 – drev en ikke vekt på partifarge. Hun foreslo kvinner som gjaldt å bedre de ansattes arbeidsforhold. Hun re- forelsket i en ung jurist, Oluf Fredrik Kjelsberg. utstrakt virksomhet. Den åpnet leseværelse og domsmenn til lagretten og i vergerådet. Hun ville presenterte også regjeringen på de internasjonale De giftet seg og flyttet til Drammen, hvor han be- abonnerte på aviser og tisskrifter. Den opprettet ansette kvinnelig politibetjent, fengselsbetjent, arbeidskonferansene i Genève. Som Edvard Bull gynte sakførerforretning. Betzy hjalp ektemannen arbeidskontor og en husmorskole, som var den toller og fabrikkinspektør. På det siste punktet ble skriver i arbeidervernets historie: Det viktigste på kontoret, førte bøker og overtok gradvis mer første fagskole i husstell i landet. det heftig debatt. Magistraten hevdet at når det i som kom inn i fabrikktilsynet med loven av 1909, og mer av det løpende kontorarbeidet. loven heter at det skal oppnevnes menn, betyr det var Betzy Kjelsberg. Hun var lynrask, energisk og Midt i alle denne hektiske personer av hankjønn. Betzy protesterte og mente Betzy Kjelsberg var også med å stifte Norske hadde mye erfaring. Her fikk foreningsdriften og arbeid at menn i lovens forstand betydde mennesker. Til Kvinners Nasjonalråd i 1904, ble ”varaformann” hun enda bedre innsikt i det på mannens kontor fikk slutt anket hun saken inn for departementet og i 1910 og ”formann” fra 1922-1938. Hun var samfunn som omga henne. hun seks barn. fikk medhold: Menn betyr mennesker! også viseformann i International Council of Hun ble aktivt med i Samtidig pågikk hele tiden Slik kom det i 1908 kvinner inn i det stedlige Women. Venstre og ble første kvinne stemmerettskampen. I kvin- fabrikktilsyn, og en av dem var Betzy Kjelsberg i partiets ledelse. Hun be- nesakskretser var det strate- selv. Dette arbeidet opptok henne spesielt. Det I rådhuset i Drammen henger det et relieff av holdt også kontakten med gidebatt: Skulle man arbeide var mange kvinner i Drammensindustrien: i byens store datter, laget av Maja Refsum. Det venninnene fra Skuld. Da for at alle kvinner skulle få cellulosen, spinnerier og skofabrikkene. Betzy ble bekranses hver 8. mars. Da samtlige kvinneorga- bølgen med stiftelse av nye stemmerett på en gang? Eller snart kjent for sitt arbeid for å bedre deres kår. nisasjoner i Drammen i 1980 gikk sammen og foreninger startet, var det skulle kvinner med arbeid, Da Arbeidstilsynet i 1909 skulle ansette den første opprettet et Krisesenter, fikk det navnet Betzy, og naturlig å henvende seg til utdannelse og inntekt eller inspektør som skulle ha ansvar for kvinners og da Arbeidstilsynet jubilerte for få år siden, kom Betzy i Drammen: "Kan ikke eiendom prioriteres? Mange barns arbeidsforhold i hele landet, var det ikke hun på frimerke. Glemt er hun ikke. du ordne noe der?" Betzy lærere – med rektor Ragna vanskelig å finne rett kvinne til rett plass. Det kunne. Til de grader. Nielsen i spissen – mente det ble Betzy Kjelsberg. Hun inspiserte fabrikker fra Gunhild Ramm Reistad, tidligere leder for Det begynte med Kvinne- var klokest å starte med de Kirkenes til Kristiansand, til sammen nesten 2000 Drammen Kvinnesaksforening. lig Handelsstand, en slags opplyste kvinner, de med egen bedrifter med nærmere 30 000 ansatte, og ble Artikkelen er basert på foredrag i Drammens fagforening for kvinnelige inntekt, altså de ugifte. Her kjent for sin uredde, kontante framferd når det Kvinnesaksforening 20. oktober 2009. 10 11 Margarete forsto etter hvert hvor grunnfestet Hun mente barna var en samfunnssak, og at det Glimt fa histoienNKFs radarpar i tjue år undertrykkingen av kvinnene er, at den er dypt offentlige måtte bidra til å dekke omkostningene forankret i hele samfunnsstrukturen og derfor ved dem. Margarete Bonnevie (1884-1970) og Dakky Kiær (1892-1980) svært vanskelig å få slutt på. Bøkene hennes er nyttige bidrag for å forstå, nøste opp og bekjempe I årene etter krigen ledet Dakky NKNs sosialskole. Det var to imponerende Margarete ble kvinnesakskvinne i en undertrykking som har eksistert i tusener av år. Hun var samtidig leder av Kvinnesaksforeningen, ”grand old ladies”: 1930-årene da ”innskrenknings Som ung ble de en viktig inspirasjon for meg og arbeidet mot samskatten og krevde revisjon av Margarete Bonnevie og politikken” ble satt inn mot de formet mitt syn på kvinnepolitikken. abortlova. Da hun i 1930-årene gikk inn for selvbe- Dakky Kiær, som jeg traff på gifte kvinnene. Hun ville bidra stemt abort, var det svært modig og radikalt. Kvin- mitt første møte i Kvinne til å frigjøre den gifte kvinne, og Både Margarete og Dakky var politisk engasjerte ner kunne den gang bli straffet med tre års fengsel saksforeningen midt i 1950- i 1932 ga hun ut boka ”Ekte- Venstre-kvinner. Margarete var leder for Oslo for å avbryte et svangerskap. I alle år kjempet årene. De sto som lysende skap og arbeide”. Hun gikk inn Venstrekvinnelag i 1930-årene og ble vararepre- Dakky for abortsaka. I 1974, 82 år gammel, skrev forbilder i kampen for kvin- i Kvinnesaksforeningen som lå sentant til bystyret. Men hun støttet seinere SF da hun Av abortspørsmålets lange saga 1915–1974 ners rettigheter. Det ble fortalt i en ”tornerosesøvn”, og i 1936 dette partiet ble dannet i 1960-årene. Dakky var i Samtiden. Og før hun døde, fikk hun oppleve at at da Kongen og Regjeringen overtok hun foreningen sammen først vararepresentant, så representant for Venstre lov om selvbestemt abort ble vedtatt 1978. kom fra London 7. juni 1945, med aktive likesinnete. Dakky ble i Oslo bystyre i årene 1945-1956. Som kommu- sto Margarete Bonnevie på med i styret. Margarete var leder nalpolitiker satt hun bl.a. i barnevernsutvalget. Torild Skard kaia og viftet med en utred- fram til 1946, da Dakky overtok ning mot samskatten. Dakky fram til 1952. Kiær hadde kjempet for selv- Margarete Bonnevie bestemt abort sia 1930-årene, Dakky var sosialt engasjert, Under falskt flagg og Norske Kvinneorganisa- opptatt av enslige mødre, omsor- Av Torild Skard sjoners Samarbeidsnemnd gen for barn og kvinners rett til sprakk i 1950 da hun ville at arbeid. Hun tok Norske Kvinners Frps leder Siv Jensen hevder at hun vil Hun stiftet og arbeidet i et stort antall foreninger de skulle støtte saka. Nasjonalråds sosiale kurser og avslutte den hundreårige kampen til oldemoren for kvinner, lokalt, nasjonalt og internasjonalt. ble fra 1933 knyttet til NKN som Betzy Kjelsberg. Men hvilken kamp er det? Det er en avgrunn mellom Siv Jensens Begge kvinnene var døtre av sekretær og styremedlem. Da blir Jensen vag. Hun sier oldemoren sloss kjønnsnøytrale individualisme der hver skal klare jurister, men da de var unge, for kvinners rettigheter, var forut for sin tid, seg selv, og Betzy Kjelsbergs kollektive innsats strevde de for å få en utdan- Margarete skrev utrettelig. kjempet og vant. Likelønn nevnes så vidt, privat for kvinner. Såvidt vites har Jensen aldri deltatt ning. De fikk nemlig ikke lov Etter krigen kom Patriarkatets arbeidskontor og skole. Frp-lederen bruker det i noen forening med formål å styrke kvinners til å ta artium. Margarete fikk siste skanse (1948), Fra manns siste som støtte for privatisering av offentlige stilling. I Frp gjorde Jensen den bragd som kvinne i stedet opplæring i hus- samfunn til menneskesamfunn tjenester i dag. Det er grovt misvisende. Olde- å bli partileder, men det var ikke ved å fremme stell, håndarbeid og musikk. (1955) og Fra likestilling til moren ville styrke offentlig sektor, som var mye kvinnesak utover noen spesielle minoritetsgrupper. Seinere tok hun imidlertid undertrykkelse (1964). svakere enn i dag. Det er også feil når Jensen Vanligvis har Jensen ansett kjønn som uvesentlig, realskolen, lærte fransk og ble Hennes mål var en verden hvor påstår at ingen har gjort noe for likelønn de og Frp har gått mot det meste av likestillings translatør. Først i 1942, Dakky Kiær kvinnene tok fullt del i organise- siste 100 år. reformer. Partiet drives også av flere menn enn 58 år gammel, gikk hun opp ring og arbeid. Når det tradisjo- Unntatt en tid i Avholdspartiet var Betzy noen annet Stortingsparti. til artium som privatist. Dakky forberedte seg i nelle, kjønnsdelte “forsørgersystemet” ble avskaffet, Kjelsberg hele sitt liv aktiv i Venstre. Hennes Det ville være gledelig om Frp ble mer kvinne hemmelighet til eksamen og tok artium i ville patriarkatet gi tapt, og vi ville få et godt og virke dreide seg om kvinnesak og arbeidsvilkår. vennlig, men partilederen skal legge om både kurs Kristiania i 1913 og lærerskolen året etter. balansert samfunn hvor menn og kvinner sto på Kjelsberg ønsket kvinnefrigjøring og mente den og innsats hvis hun vil bli troverdig på at hun like fot, mente hun. måtte kjempes fram ved at kvinner sto sammen. forkorter og ikke forlenger oldemorens kamp. 12 13 Glimt faEva histoien Kolstad (1918 – 1999) Brobyggeren

Da NKF feiret sitt 100 års Eva. Frekt kanskje – å få politikere, arbeidsgivere og andre til å forstå jubileum i 1984, var Eva Eva ville ikke likt det, for at de handlet galt dersom de behandlet kvinner Kolstad den selvskrevne hun var ikke religiøs, og og menn forskjellig, og at de gikk glipp av talen- hovedtaler. Hun var landets selv om hun satte pris ter dersom de ikke satset mer på kvinner i politikk likestillingsombud. Hun på hedersbevisninger, og ledende stillinger. Med sin store erfaring, ikke hadde dessuten vært med som å bli utnevnt som minst som politiker – representant, partileder og å prege foreningen – ikke kommandør av St. Olavs minister – var hun vant til å ferdes i ulike miljøer Eva var opptatt av at vi ikke måtte være historie bare i de 12 år hun ledet orden i 1983, ville hun og håndtere saker og personer. Dette var viktig løse, og ga meg dokumentet med følgende på- den (1956-68), men helt fra ikke dyrkes. Men tolerant i arbeidet som landets første, ja, verdens første skrift: Under solen: Intet nytt. Hun mente ikke hun i 1946, som nyutdan- som hun var, ville hun likestillingsombud. at vi ikke gjorde fremskritt. I 1963 var kvinne net statsautorisert revisor, antakelig ha forstått at andelen på Stortinget blitt 8,7 prosent. Påskriften ble styremedlem i Oslo Ave Eva var uttrykk for Eva Kolstads merittliste er svært lang, og alt skal var ment som en påminning om at kjønnsdis- kvinnesaksforening. dyp respekt for hennes ikke med her. Et historisk viktig dokument må kriminering fortsatt hørte til dagens orden, og I sin tale husker jeg Eva saklighet, redelighet og likevel nevnes. I 1963, da Norge markerte 50-års at kampen for å få bukt med diskriminerende utfordret foreningen til å vennlige væremåte. jubileet for stemmeretten, redigerte hun doku- strukturer og tankegods ville være krevende og stå på, og at det etter 100 mentet: Utsnitt av lovforslag, komité-innstil særdeles langvarig. år ikke lenger kunne være Brobyggeren, er Eva blitt linger og debatter i Stortinget om stemmerett rom for prutningsmonn. kalt av mange. Og bro- for kvinner: 17. mai 1814 – 11. juni 1913. Sigrun Hoel bygger var hun – mellom Hvordan var så Eva? generasjoner av kvinner, Hun hadde en kullsviertro på betydningen av mellom den gamle og den nye kvinnebevegelse, systematisk arbeid for likestilling og for å bedre og mellom kvinneorganisasjonene og det offent- kvinners stilling her til lands og internasjonalt. lige likestillingsapparatet. Jeg tror hun i 2009 FN og kvinnene Hun hadde stor tro på internasjonalt samarbeid, ville etterlyst en markering av 50 års offentlig som hun hadde erfaring fra. Hun var æresmed- innsats for likestilling. Forløperen for Likestil- 1.–12. mars 2010 vil FNs kvinnekommisjon lem i International Alliance of Women og Norges lingsrådet, Likelønnsrådet, ble etablert nettopp i markere Beijing + 15 og vurdere oppfølgingen medlem i FN’s kvinnekommisjon fra 1969 -75. 1959 – i forbindelse med at Norge ratifiserte ILO- av handlingsplanen fra Beijing på nasjonalt, Hennes nasjonale verv var utallige. Av enkeltsaker konvensjonen om lik lønn for arbeid av lik verdi. regionalt og internasjonalt nivå. var hun særlig opptatt av 6 timers dagen. Dette Barne- og Likestillingsdepartementet har ville gi mer tid til barn og dermed muliggjøre Brobyggeren var fremtredende i hennes ombuds- satt i gang arbeid med Norges 8. rapport om reell likestilling, og også gi mer tid til samfunns- gjerning. Man må huske at da likestillingsloven gjennomføring av FNs kvinnekonvensjon engasjement. kom, representerte den noe helt nytt, særlig for som skal sendes FNs komite for kvinnekon- privat sektor. Arbeidsgivere var vant til å søke vensjonen i september 2010. Jeg var hennes nærmeste medarbeider i mange spesifikt etter kvinner eller menn – og etter eget år, og jeg vil si at hun som person var forbilled- forgodtbefinnende. Motstanden mot loven var lig. Egentlig burde jeg kalt dette innlegget for Ave derfor ikke liten. Etter Evas oppfatning gjaldt det 14 15 Harriet Holters arbeid var preget av forsøk og kritisk, både teoretisk og anvendt, og ønsket Glimt faHarriet histoien Holter (1922-1997) på å utvikle tverrfaglige perspektiver, en forstå- forskning om menn velkommen. Dessverre ble hun else av strukturer, en bred historisk dimensjon, etter hvert sterkt svekket av dårlig helse og fikk al- Norsk kvinneforsknings mor et sosialøkonomisk tilsnitt, og etter hvert også et dri tid til å revidere sin doktorgrad, eller sammen- mer tydelig aktørperspektiv. Hun tok senere delvis fatte sin innsats som sosiolog – noe det helt sikkert Harriet Holter var en pioner både undertrykking og konflikter. Harriet Holter avstand fra rolletilnærmingen fra 60-tallet, men hadde kommet spennende resultater ut av. innen norsk samfunns- brukte den til å avdekke kontraster og tendenser, for dagens lesere er det mye å hente også i hennes Harriet Holters forståelse av kjønn og forskning, og bidro til å ikke til å tildekke eller lage et falskt ”harmonise- tekster fra denne perioden, for eksempel hennes kjønnsmakt var ny og radikal blant annet ved å bygge oppe kvinne- og rende” virkelighetsbilde. beskrivelse av kvinners dilemmaer mellom barn og knytte kjønn og samfunnsforhold såpass sterkt kjønnsforskningen på Det var den konfliktorienterte rollesosiologien jobb. Rollesosiologien bidro til å klarlegge nyanser sammen. Hun var kritisk til tanker om at kjøn- 1970-tallet og senere. Hun som dominerte hennes doktorgradsavhandling, som ikke alltid var like tydelige i den fremvoksende, nene rett og slett kunne sees som sosiale klasser, ga forskningen innhold og Sex roles and social structure (Kjønnsroller og mer handlingsrettete kvinneforskningen. Rolle eller at kvinner ene og alene er underordnet, mens status, presenterte viktig innsikt om kvinner og sosial struktur), 1970. Her skjelnet hun blant sosiologien ga mulighet til å tolke kjønn som noe menn bare er overordnet. Kjønn er annerledes enn kvinneundertrykking og var med å bygge opp et annet mellom sosial lagdeling og sosial differen- som utformes gjennom et sosialt samspill med klasse, og samtidig påvirket av klasseforholdene i miljø av engasjerte kvinneforskere. siering knyttet til kjønn – det vil si at forskjeller andre mennesker, i familie, vennekrets, på skole og samfunnet. Denne tilnærmingen bidro til at norsk Harriet Holter hadde sosialøkonomisk utdan- mellom kjønnene ikke nødvendigvis trengte å bety arbeid mv. Dette sto i motsetning til tanken om at kvinneforskning fikk en bred agenda og gjennom- ning og studerte arbeidsplasser og husholdninger at det ene kjønn var under- eller overordnet det an- mennesker biologisk bare rett og slett ”er” kjønn, førte studier på en rekke områder, innen privatliv mens hun var på Institutt for samfunnsforskning, dre. Dette er et viktig og senere ofte oversett skille. og – særlig når det gjelder kvinner – at dette er det og arbeidsliv, offentlighet og politikk. Det nye senere Universitetet i Oslo. Det viktigste teoretiske På 1970-tallet utviklet hun, sammen med den eneste de er. Dette var viktig når det gjaldt å endre forskningsfeltet fikk etterhvert stor betydning både utgangspunktet for henne var en konflikt begynnende kvinneforskningen, en mer aktørori- kvinners rolle og oppgaver. for annen forskning, for mer anvendt politikkut- orientert, til forskjell fra en harmoniorientert entert tilnærming, for eksempel i artikkelen Om I siste del av livet arbeidet hun med å utvikle forming og for kvinnesaksbevegelsen. rollesosiologi. kvinneundertrykkelse, mannsundertrykkelse og kvalitative (til forskjell fra kvantitative) forsknings- I dag er det mange som mener at rollesosio- hersketeknikker (1976) og boken Familien i klas- metoder og med tydeligere problemorienterte tema, Øystein Gullvåg Holter , logi er avleggs, samtidig som de har lite kjenn- sesamfunnet (1978). Tidlig på 1980-tallet bidro særlig seksuelle overgrep mot barn. Hun ønsket en professor i likestillings- og maskulinitets skap til hva denne typen sosiologi – og særlig den hun til teoriutvikling på det nye forskningsfeltet levende og bred forskning som både var nyansert forskning, sønn av Harriet Holter konfliktorienterte retningen – faktisk handler bl.a. gjennom antologien Patriarchy in a welfare om. I denne retningen er det mulig å beskrive society (Patriarkat i et velferdssamfunn), 1984. Artikkelen Om kvinneundertrykkelse, mannsundertrykkelse og herske teknikker sammen med epilogen fra Harriet Holters doktorgrad er å få kjøpt for kr 20 pluss porto fra Torild Skard, Sand, 3075 Berger eller [email protected]. Åse Gruda Skards foredrag Kvinnesak tredje akt fra 1953 er også å få kjøpt for samme pris. I bokhandelen er dessuten Åse Gruda Skards klassiker Ungene våre igjen å få kjøpt. Benytt sjansen til å skaffe deg, og folk du kjenner, inspirerende lesning!

16 17 Samtale med kvinnesakspioneren Karen Sofie Brynnildsen Glimt fa histoien Borettslaget Kollektivet Kollektivhus og abort Kvinnelige Akademikere, Kvinnesaksforenin- gen og Yrkeskvinners klubb inngikk i 1968 en avtale med USBL, Ungdommens Selvbygger- To saker har hun brent for: selvbestemt På sosialskolen ble hun kjent med lag. Hensikten var å virkeliggjøre en visjon: å abort og kollektive boformer. Nå er rektor Dakky Kiær, som var sterkt bygge et borettslag som ikke bare tilbydde tak Karen Sofie Brynnildsen en stilig engasjert i abortspørsmålet. Enslige over hodet for arbeiderklassens tapre kvinner dame på 95 år. Ble født som kvinne mødre kom også til å oppta henne. og menn, men også restaurant, selskapsrom, sakskvinne og har vært det siden. Senere samarbeidet hun med Eva fritidsrom, daginstitusjon for barn, fellesvaskeri Styremedlem både i OKF og NKF i Kolstad som var medlem av FNs og gjesterom. Det ble to høyblokker og en lav- løpet av et langt liv. Hennes erfaringer kvinnekommisjon. En tid arbeidet blokk med til sammen 164 leiligheter. De første som nyutdannet sosionom i 1950- Karen Sofie hun i Familie- og forbrukerdepar- beboerne flyttet inn i 1976. Etter tretti år er årene ga henne et utgangspunkt for en Brynnildsen tementet. Startet med Aase Bjerkholt tilbudene utvidet: barnehage, gjestehybler, kvinnesak som ikke dreiet seg om karriere, men som minister og endte opp med Inger Louise Valle. pensjonisttreff, timrom, musikkværelse, leike selvstendighet. Hovedsaken var å kunne forsørge Fra departementet gikk veien til rådet for Sosial plass. Kanskje viktigste av alt: Camilla, en seg selv. Hun startet som sosialsekretær i Telegraf- arbeiderutdanning, som hun ledet fra 1972 til hun middagskafe oppkalt etter Camilla Collett. verket. Der var en stor stab av unge, mest kvinner: ble pensjonist i 1982. Her serveres fellesmiddager, og her holdes – Å bli gravid uten å være gift var den store – Jeg har alltid hatt et sosiologisk blikk på det å jente- eller dametreff. skrekken. Prevensjon fantes knapt. bo. Et bofellesskap er et trygt sted å vokse opp, og Hun husker to unge jenter som tok illegal abort. der er det godt å bli gammel. – Den ene døde, den andre ble kjørt til sykehuset Det siste kan hun bekrefte av egen erfaring, i full fart, forteller hun. hun har bodd 30 år i borettslaget Kollektivet på Ny Gina Krog-pris – – Gravide måtte gifte seg for å overleve. At det Hovseter. Ideen til kollektivet oppsto i 1962, men skulle bli mulig å få barn uten å være gift, var noe det tok 14 år før det var klart. Tre kvinneorgani- Norsk Kvinnesaksforenings hederspris av det viktigste ved kvinnesaken. Kvinner skulle sasjoner i Oslo sto bak. Målet var et bofellesskap slippe å knegå en mann som ikke ville gifte seg. med helt vanlige leiligheter for folk i alle aldre NKF innstiftet ”Gina Krog-prisen” på landsstyre Eva Evenmo, Siri Hangeland, Elisabeth Lønnå og livssituasjoner. Men felles virksomhet, kontakt møtet 14. mars 2009. Prisen er Norsk Kvinnesaks- og Elisbeth Aasen fram til landsmøtet i 2010. mellom mennesker, likestilling og trivsel skulle forenings hederspris for kvinner i Norge som i prege miljøet. Gina Krogs ånd har gjort en betydelig innsats for Forslag til kandidater med begrunnelse sendes – Et grunnleggende motiv var å skape et boliganlegg å fremme og synliggjøre feministiske saker i tråd innen forlenget frist 15. februar 2010. som skulle gjøre hverdagen enklere for dobbeltar- med NKFs målsetting. Prisen kan tildeles både Gerd Bjørhovde, Brinken 41, 9012 Tromsø, beidende kvinner, forteller Karen Sofie. Nå bor hun i ikke-medlemmer og medlemmer av NKF, innen [email protected] , omsorgsbolig på Ris. OK, men mulighet for felleskap alle samfunnsområder. Alle medlemmer og lag i Eva Evenmo, Wilh. Wilhelmsensvei 120, 1362 Hosle, mangler, og dessuten: Det er bare middels morsomt NKF kan komme med forslag til kandidater. [email protected], å bli gammel. Hva hun mener om den ting, oppsum- Siri Hangeland, Tangen 42, 4608 Kristiansand, merer hun slik: – Jeg arbeidet for selvbestemt abort, Prisen deles ut i forbindelse med NKFs lands- [email protected], jeg støtter retten til selvbestemt død. møte annethvert år. Den består av et innrammet Elisabeth Lønnå, Valhallasgt 11, 1608 Fredrikstad, diplom med motiv av kunstneren Birthe Marie [email protected], eller Gunhild Ramm Reistad, Løveid. Prisstyret bestemmer hvem som skal Elisabeth Aasen, Fjelleveien 50, 5019 Bergen, Leder Oslo Kvinnesaksforening få prisen, og består nå av Gerd Bjørhovde, [email protected] 18 19 Glimt fa histoienSpor etter NKF i historien Av Elisabeth Lønnå

Først av alt: Vi er en viktig organisasjon. Stemmeretten ble kjempet gjennom i 1913, men i Stortinget i år, var vi meget tilfreds, og vi tenker: Var og er. Det er en del av kvinneundertrykkingen det var langt igjen til politisk medborgerskap. offentlige organer og kjønnsforskere er viktige at kvinner og all deres virksomhet blir nedvurdert, NKF og andre feministiske organisasjoner jobbet for den feministiske virksomheten. Men de kan kritisert, desavuert. Et av de viktigste sporene etter absolutt hele tiden, i oppgangs- og nedgangstider, ikke i det lange løp jobbe uten et fundament av vår forening er at vi har motvirket dette. Pekt på bare avbrutt av krigen, med nominerings- og engasjement i befolkningen. Det må finnes press- våre evner og resultater, utfordret grensene for kumuleringskampanjer og oppfordringer til å grupper og engasjerte feminister som jobber på det som ble regnet som kvinnelig, fremhevet og stemme på kvinner. Først i 1970-årene akselererte frivillig basis. Derfor er organisasjoner som NKF, feiret oss selv. utviklingen. Kvinnefronten, Ottar og Internasjonal Kvinne liga for Fred og Frihet viktigere enn mange tror. Vår historie er undervurdert i historieskrivingen. Retten til arbeid og bedre lønn har vært en De inngår nemlig også i en større kamp for Men vi behøver ikke holde oss tilbake. Vi kan se hovedsak for NKF fra starten av, etter hvert også Kneblet og bundet av bånd påskrevet begrep demokrati, organisasjons- og ytringsfrihet, mot tilbake på en lang rekke forandringer som ikke likelønn. I 1909 vant kvinnesaksorganisasjonene som: Uten stemme, ulikhet for loven, ingen nazisme og fascisme. ville kommet i stand uten innsats fra våre folk, frem i kampen mot særbeskyttelse for kvinner i in- økonomisk kontroll, fordommer, tradisjon oftest sammen med andre, i tråd med tidens tan- dustrien, hvor kvinner skulle stå på linje med barn I 125 år har det gått litt opp og ned. Men vi har ker, i opposisjon - og noen ganger langt foran. og unge, og hvor særlig nattarbeid skulle forbys. en fordel som kvinneaktivister i mange land kan Saken var omstridt, men prinsippet om likestil- NKFs formålsparagraf. Men drømmen om eman- misunne oss: arbeidet vårt er preget av en ene Medspillere har vært Kvinnestemmerettsforenin- ling i arbeidslivet vant frem – akkurat da. Tre år sipasjonen, har vært der hele tiden fra Camilla stående kontinuitet. Da Kvinnesaksforeningen gen, Landskvinnestemmerettsforeningen, Norske etter – i 1912 – vant NKF nok en stor seier. Da fikk Collett, Aasta Hansteen og Katti Anker Møller. I i 1936 ble vekket til live igjen, var 4 med som Kvinners Nasjonalråd, Open Door International, kvinner lovfestet adgang til de fleste embeter. Men tråd med dette var 1970- årenes kraftanstrengelse også hadde vært med i 1884, 52 år tidligere. Og Yrkeskvinners Klubb, Nyfeministene, partiet i mange år fulgte en kamp for de resterende embe- for å få jenter og kvinner inn i undervisning og da abortloven endelig gikk gjennom i Stortinget Venstre, Arbeiderpartiets kvinnebevegelse, partiet tene og for at kvinner skulle slippe til i stillinger de skolebøker på en måte som kunne heve deres i 1978, etter harde kamper hvor NKF var en av SV og mange flere. I dag er det også ofte offentlige faktisk hadde rett til etter loven. selvfølelse og bidra til å løse dem fra de særdeles pådriverne, satt 87 år gamle Tove Mohr, Katti organer, kvinne- og kjønnsforskerne. trange kjønnsrollene. På samme tid førte NKF Anker Møllers datter, på galleriet sammen med Etter loven av 1912 trodde kvinner at ”dørene en kampanje mot diskriminerende reklame som 86-årige Dakky Kiær, tidligere leder i NKF. På Kvinner i arbeid var åpne” i arbeidslivet. Det var feil. I 1920-og peker frem mot dagens kamp mot skjønnhets- samme måte er det mange – kanskje de fleste på Melkefabrikken i Levanger, 1920 30-årene fikk vi en hard kamp for at gifte kvinner tyranniet. NKF kjempet også mot prostitusjon, – her i dag som var høyst aktive i de rebelske og skulle ha rett til lønnet arbeid, ledet an av Marga- seksuell nedverdigelse og vold mot kvinner helt spenstige 1970-årene. Det er altså ca. 40 år siden. rete Bonnevie, overtatt av arbeiderkvinnene selv og fra starten av, gjennom etterkrigstiden og fram til Men vi fører med stor glede foreningens gode delvis ført til seier. Etter krigen kom en ny runde i dag. I 2003 gikk vi inn i kampanjen for forbud tradisjoner videre. i en intens kamp mot samskatten, som gjorde det mot kjøp av sex, som endte opp med loven som ulønnsomt for mange gifte kvinner å arbeide. Da trådte i kraft i januar 2009. den ble avskaffet i 1959, var det en stor seier for Av Elisabeth Lønnå, historiker NKF og Eva Kolstad, som var leder den gangen. NKFs utgangspunkt var fra starten av menne Utdrag av tale ved Norsk Kvinnesaksforenings skerettighetene slik de ble utarbeidet i opp 125 års jubileum på festmøte 12. nov 2009. Det er et langsiktig mål at vi fritt kan bestemme lysningstiden. Vi ble også en meget aktiv pådriver Talen i sin helhet er lagt ut på over våre egne liv, uten å måtte ta hensyn for inkorporering av FNs kvinnekonvensjon i www.kvinnesak.no til kjønn. Først i 1983 kom ordet frigjøring inn i menneskerettighetsloven. Da loven gikk gjennom 20 21 Til slutt: GlimtNorsk fa Kvinnesaksforening histoien fra 100 til 125 år De fantastiske maleriene Av Karin M. Bruzelius, NKFs leder under 100-års jubileet av våre formødre Gina Krog og Randi Blehr har nå et eget hjem i den lille leiligheten I 1984 feiret Norsk Kvinnesaksforening sine første utvidet til 20. NKF har støttet forlengelse, og at som Oslo og Norsk Kvinne hundre år. Det var festmøte i Universitetets aula permisjonen skal deles mellom mor og far. Det saksforening disponerer på og stor fest for medlemmene. Foreningen hadde samme gjelder foreldres rett til å være hjemme Majorstuen, takket være overlevd i 100 år og var fremdeles kraftfull. Vi med syke barn. Et sentralt krav har også vært å en gave. I 1984 samlet vi hadde bak oss et 1970-tall med voldsomt enga- sikre barnehagetilbud til flest mulig barn. NKF sammen maleriene, og det sjement for feminismen og en økende offentlig arbeider nå for å styrke omsorgen for barn ut fra var en stor opplevelse den interesse for det NKF arbeidet med: likestilling et kjønnsrettferdig ståsted. gangen å ha formødrene mellom menn og kvinner. Det kom da til flere fe- Det har vært vesentlig for NKF i alle år å blant oss. ministiske organisasjoner, men flertallet opphørte sikre kvinners deltakelse på lik linje med menn snart å eksistere. På 70-tallet ble NKF opplevd i offentlige og andre styrende organer. I 1981 ble som noe utdatert, men tiden har vist at vårt ar- kjønnskvotering i offentlige utvalg og styrer tatt beidsgrunnlag og vår arbeidsmetode ga grunnlag inn i likestillingsloven. Bestemmelsen ble, med Ledere i Norsk Kvinnesaksforening for en fremtidig eksistens. Nå har foreningen nye støtte fra NKF, skjerpet i 1988, slik at det skal være fra 100- til 125-års jubileet tjuefem år på nakken og er fremdeles en viktig minst 40 prosent av hvert kjønn. En ytterligere aktør i samfunnslivet. utvikling er kravet om representasjon av begge Utviklingen i de seneste tiårene kjennetegnes kjønn i allmennaksjeselskapene som ble vedtatt av det økte offentlige engasjement for likestilling. i 2003. NKF støttet dette, men ønsket tilsvarende I 1978 fikk vi likestillingsloven, en lov NKF støttet krav også for andre sammenslutninger i samfun- i motsetning til mange feministorganisasjoner. net. Nå må styrevervene blir bekledd av et større Eva Kolstad, tidligere leder av NKF, ble første like- antall kvinner. En viktig utvikling er den jevne stillingsombud, og må tilskrives æren for at loven økning i tallet på kvinner i regjering og Storting. ble et aktivt verktøy både i den enkeltes kamp Partienes nominasjoner har i stigende grad blitt for likestilling og i det offentliges virksomhet. Et preget av likestillingstanken, i tråd med NKFs videre skritt var inkorporeringen av FNs kvin- syn, men det går for langsomt. Karin M. Bruzelius Sigrun Hoel Irene Bauer Siri Hangeland nekonvensjon i likestillingsloven i 2005, og nå i 1978-1984 1984-1988 1988-1990 1990-1992 og 1998-2004 2009 i menneskerettsloven. Men NKF har ved flere Til tross for positiv utvikling på flere områder, anledninger funnet grunn til å stille spørsmål ved er det fremdeles mer enn nok for NKF å ta fatt i. den offentlige likestillingspolitikken. Likelønnsspørsmålet er fremdeles uløst – til tross for flere store utredninger. Det samme NKF arbeidet lenge for selvbestemt abort. En gjelder omsorgsyrkenes status. Dessverre opplever kamp som ble delvis vunnet på syttitallet. Men det kvinner fremdeles kjønnsbasert diskriminering i har vært viktig å arbeide for å opprettholde retten vårt samfunn. og videreutvikle lovgivningen i samsvar med Et interessant trekk de siste årene er NKFs moderne teknologi. Samtidig har NKF arbeidet engasjement for kvinner i andre land. Solidari for utvidelse av den lønnet fødselspermisjonen. teten har ført til innsats for kvinner så vel i Bjørg Krane Bostad Kjellaug Pettersen Berit Kvæven Torild Skard Frem til 1987 var den på 18 uker og ble da Romania som i Montenegro. 1992-1994 1994-1998 2004-2006 2006 – 22 23 likhetsideal Regjeringen stilte opp, fordi det ikke Blandet bilde Glimt fa histoienLikestillingslova 30 år tok hensyn til den grunnleggende forskjell mellom I løpet av 30 år er likestillingslova endret en Av Torild Skard kjønnene. Målsettingen måtte være likeverdighet, rekke ganger, og det er opprettet skiftende ikke en likhet bygget på mannssamfunnets ideo- organer. Men det er påfallende hvor lite forskning Likestillingslova var kontroversiell da den ble det at i praksis blir ikke menn diskriminert slik logi, hevdet de. Høyre mente en generell likestil- som er gjort om likestillingspolitikken, ja, om vedtatt, og er det til dels fortsatt. Lova avspeiler som kvinner. Og det er kvinner, ikke menn, som lingslov kunne være tjenlig, men det utkastet som kvinners stilling i det hele tatt. At vi ikke har nemlig sentrale dilemma i kvinnekampen. har vært utsatt for århundrers undertrykking på forelå, var for dårlig gjennomarbeidet, upresist og vært mer nysgjerrige på hvordan det egentlig Som Stortingsrepresentant gikk jeg mot like grunn av sitt kjønn. Følgelig trenger kvinner, ulogisk. De la seinere fram et lovforslag der alle gikk? FNs komité for kvinnekonvensjonen har stillingslova da den ble lagt fram første gang, våren ikke menn, å styrke sin stilling. Men i lova ble henvisninger til kvinnene var fjernet, virkeområ- flere ganger etterlyst informasjon, og mangelen 1975. Og jeg var ikke den eneste. Kvinnejuristene hovedsaka å forby forskjellsbehandling av kvin- det var snevret ytterligere inn og håndhevingen til på forskningsbasert innsikt gjør det umulig å Tove Stang Dahl, Kjersti Graver, Anne Hellum og ner og menn. Dette er vesentlig i noen sammen dels svekket. vurdere virkningene av lov og politikk. Fungerer Anne Robberstad advarte mot lova i boka ”Juss og henger. Men for å bekjempe diskriminering i Bare Det Nye Folkepartiet og Venstre støttet Ar- det etter hensikten, kunne det vært bedre, har det juks”. Kvinneorganisasjonene Brød og Roser, Kvin- alle dens former og fremme kvinnefrigjøring beiderpartiet. Så likestillingslova ble avvist av Stor- negative virkninger? Det blir mye løse antagelser. nelige Telegraf- og Telefunksjonærers Forening, er forskjellsbehandling nødvendig. Nå ble det tinget våren 1976 og sendt tilbake til Regjeringen. Sia 1978 er likestillingslova forsterket Norsk Kvinneforbund, Norske Kvinners Nasjonal- bare tillatt unntaksvis, hvis forskjellsbehandling Kvinneorganisasjonene håpet de ville bli trukket på en del områder, og vi har hatt målrettete råd og Nyfeministene gikk også mot. Norsk Kvin- fremmet likestilling mellom kjønnene. Det ble en med i en revisjon av likestillingslova. Men så likestillingsansvarlige som har brukt lova til nesaksforening hadde innvendinger, men mente skjønnssak om slik behandling skulle aksepteres skjedde ikke. Arbeiderparti-regjeringen, nå ledet av å styrke kvinners stilling. Ikke minst viste det en ufullkommen lov var bedre enn ingen. eller ikke. I SV utarbeidet vi en alternativ lov som Odvar Nordli, føyde bare til en paragraf om kvinne første ombudet, Eva Kolstad, som selv kom fra forbød diskriminering av kvinner og påbød sær- foreninger, og forbruker- og administrasjonsmi- kvinnebevegelsen, hvordan lova kunne tjene Vikende kvinnekrav lige tiltak for å bedre kvinnenes stilling. nister Annemarie Lorentzen la så fram forslaget kvinners interesser. Men problemene med mål En lov kunne være bra, men denne bar sterkt preg Regjeringens forslag innsnevret lovas virke på nytt. Ingen av de betydelige innvendingene fra og midler har vedvart, og fordi likestilling stadig av kompromiss, uklarhet og motsetninger. Kvinne område. Den skulle ikke ramme kjønnsdiskrimi SV eller kvinneorganisasjonene ble imøtekommet. oftere gjøres ensbetydende med snever, mekanisk bevegelsen på 1970-tallet gjorde det politisk nød- nerende ytringer og ikke gjelde for indre forhold Valget i 1977 endret imidlertid sammensetningen likebehandling, kan lova faktisk medvirke til å vendig å treffe tiltak for kvinner. 1975 var attpåtil i trossamfunn. I familielivet skulle lova ikke av Stortinget, og likestillingslova ble vedtatt i 1978 svekke i stedet for å styrke kvinners stilling. det internasjonale kvinneåret. Foran Stortings håndheves og i arbeidslivet skulle kravet om med Arbeiderpartiets, Høyres og Venstres stemmer. valget i 1973 lovte Arbeiderpartiet å fremme forslag likelønn bare gjelde for ansatte hos samme til ”lov mot diskriminering av kvinner”. Så snart arbeidsgiver. Det ble opprettet et ombud og en Likestilling i dag? Unni Lindell har spurt yngste generasjon: valget var over og Trygve Bratteli hadde overtatt nemnd, men disse sto svakt når det gjaldt å sikre regjeringen for Arbeiderpartiet, satte forbruker- og kvinners interesser, særlig hvis de kom i konflikt – Likestilling betyr at damene er blitt befridd. – Forskjellen på kjønnsorganene blir mindre administrasjonsminister Odd Sagør i gang arbeidet med andre hensyn. Gisle, 8 år. og mindre på grunn av likestillingsloven. med et lovforslag. Men forsvarere av mannssam- Merete, 9 år. – Damene har svakere kjønn. funnet ønsket minst mulig endring, og kvinnenes Sprikende meninger Sindre, 6 år. – Damer kan hete kvinner også, mens menn behov måtte vike. Blant annet krevde LO at lova Lovforslaget kom til et Storting med femten aldri kan bli noe annet enn menn. ikke måtte gripe inn i tariffavtalesystemet og den prosent kvinner. I SV forsøkte vi å forhandle med – Likestilling betyr at moren og faren Martine, 6 år. frie forhandlingsretten mellom partene. Arbeiderpartiet, men de ville verken støtte vårt produserer barna sammen. I gamle dager En Arbeiderpartiregjering med en firedel kvin- forslag eller endre sitt eget. Motviljen mot lova var det bare moren som fødet opp barnet, ner besluttet at lova skulle være kjønnsnøytral blant mange menn var så stor at Regjeringen mens faren gikk frem og tilbake til banken. slik at den også omfattet menn. Det ble hevdet hadde vansker med å få forslaget gjennom selv Guri Anette, 7 år. at ”likestilling er et rettsferdskrav som har sin i sin egen Stortingsgruppe. Kristelig folkeparti gyldighet enten det er kvinner eller menn som og Senterpartiet ønsket ikke noen egen likestil- – Damene kjemper mer med kjønnene. diskrimineres”. Det kan høres fint ut. Det er bare lingslov. Dessuten var de prinsipielt i mot det Iben, 6 år. 24 25 Glimt av til obien. Begge monarker var anerkjent, offisielt reverserte mannens pro-europeiske politikk, og kronet og utfylte hverandre. Omuen ble valgt av briter og franskmenn prøvde å avsette henne, kvinners makt og avmakt i Afrika kvinnelig slekt og venner, utpekte hjelpere, ledet men hun beholdt makten til hun døde i 1861. kvinnegruppa i landsbyen og tok seg av marke- Av Torild Skard, tidligere direktør for kvinnespørsmål i UNESCO, Paris, dene. Enkelte omuer kunne bli meget mektige. Mannsdominans og regionaldirektør for Vest- og Sentral-Afrika i UNICEF, Abidjan Under kolonitida demonstrerte igbo-kvinnene Den mannsdominans som eksisterte i tradisjo- gjentatte ganger mot det britiske styret. nelle afrikanske samfunn, ble forsterket gjen- Hos akanfolket var ”dronningmoren” sentral. nom innføringen av islam først, dernest kristen- Morsautoritet Kvinnemakt i Vest-Afrika Hun ble gjerne utpekt av de eldre, valgte en sønn dommen og endelig det europeiske kolonistyret. Afrikas kvinner framstilles gjerne som uvitende, Kvinnelige ledere på høyeste nivå til konge og delte makten med han eller fungerte De vestlige koloniherrene kunne ikke akseptere fattige og avmektige. Og mange er det. Men det er har hørt mer til unntakene enn til som hans stedfortreder. Dronning Pokou levde på at afrikanske kvinner hadde viktige økonomiske feil å late som dette er hele bildet av Afrika sør for regelen i Afrika sør for Sahara. 1700-tallet. Hun skulle bli dronningmor i Ashanti- og politiske roller. De ble derfor motarbeidet og Sahara. Det er så mye mer. Men særlig i Vest-Afrika har riket i dagens Ghana, men det brøt ut kamp om sabotert. Kvinnelige ledere mistet sin makt og ble Det skal finnes mellom 500 og 2000 ulike fol- kvinnene stått sterkt. Dronning arvefølgen, så hun flyktet og grunnla Baoulé-riket i enkelte tilfelle arrestert. kegrupper sør for Sahara – store og små, med til Amina av Hausaland i dagens i det som nå er Elfenbeinskysten. Dette utviklet Etter uavhengigheten fikk tradisjonelle dels vært ulik historie, sosial struktur, tradisjoner, Nigeria var en legendarisk seg til en av de mest originale og blomstrende kvinnelige ledere igjen virke på lokalt plan, men språk og kultur. hersker på 1500-tallet. Hun sivilisasjoner i regionen. lederne i de nye nasjonalstatene og de vestlig Uansett har kvinnenes innsats opp gjennom giftet seg ikke, og i løpet av Dronning Yaa Asantewa inspirerte styrende organene (partier, parlament tidene vært avgjørende for overlevelse, og de har 34 år erobret hun ved hjelp ble kjent for sin kamp mot og regjering) var menn slik som i vestlige land. øvd betydelig innflytelse selv om mennene har av sin søster og en hær på 20 kolonimakten i dagens Kvinner ble generelt marginalisert og deres vært overordnet politisk. Den kvinnelige nigerian- 000 mann en rekke byer og Ghana. Hun ble født rundt interesser nedprioritert. De økonomiske krisene ske samfunnsforskeren Ifi Amadiume mener ut gjorde Zaria til den mektig- 1850 og utnevnt til dronning- de siste tiår rammet også kvinner særlig hardt. fra sin bakgrunn at vestlige antropologer ikke ste staten i Hausaland. mor. Etter at kongen ble sendt Fattigdommen ble i stor utstrekning kvinnelig. forsto den sterke stillingen kvinner hadde i tradi- Flere folkegrupper i eksil, ledet Yaa Asantewa sjonelle samfunn. hadde kvinnelige høvdin- ashantienes motstand mot Kvinneframmarsj Amadiume beskriver at kvinnene dyr- ger. En av de mest kjente Dronningmor i bronse, britene. I 1900 holdt hun Men etter at likestilling kom på den internasjo- ket jorda, mens mennene var jegere. Moren var Madam Yoko (1846- Benin, Nigeria, guvernøren beleiret i mange Dronning nale dagsorden i 1970- og 80-årene, og det kom 16. århundre hadde spesiell autoritet. En mor og hennes barn 1906) i Sierra Leone. Hun måneder. Men da britene Yaa Asantewa i gang demokratiseringsprosesser i 1990-årene, utgjorde en egen økonomisk og sosial enhet, utviklet kontakten med britene med stor kløkt og fikk forsterkninger med nye oppstod det aktive kvinneorganisasjoner, spesielt som selv produserte det den trengte og hadde ledet til slutt en stor Mende-konfederasjon. våpen, ble hun beseiret. Det fortelles at hun spyt- i byene. Det ble gjennomført reformer, og etter sitt eget bosted. Den ga kvinner en selvråderett Enkelte steder fantes ”tokjønnete” politiske sys- tet offiseren som arresterte henne i ansiktet. Beijingkonferansen ble det vedtatt et afrikansk som er ukjent i den vestlige verden. Ut fra den temer med to samherskere, en mann og en kvinne, charter for kvinners rettigheter. Mange land morssentrerte enheten kunne kvinnene bidra i motsetning til de ”enkjønnete” systemene vi kjen- Angola og Madagaskar innførte kvotering i politikken, og i 2009 er til familien som helhet, drive handel, etablere ner fra vestlige land. Hvert kjønn passet sine egne I det østlige og sørlige Afrika er dronning Nzinga gjennomsnittlig 1 av 5 parlaments- og regje- nettverk og bygge opp innflytelse, rikdom og saker, og kvinners så vel som menns interesser var av Angola (ca 1581-1663) mest berømt. Etter at ringsmedlemmer kvinner. Ruanda ligger på status. De fleste samfunn hadde formelle eller representert på alle nivå. Igboene i Nigers ytre delta broren døde, ble hun dronning og førte i tretti år verdenstoppen med 49 prosent kvinner i parla- uformelle kvinneorganisasjoner på ulike nivå kunne ha to monarker. Den mannlige ”obi” var en utrettelig kamp mot portugiserne. Først etter mentet. Den Afrikanske Union oppnevnte 50/50 som organiserte eller kontrollerte jordbruksar- i prinsipp samfunnets overhode, men hadde mest hennes død ble området erobret. I kongeriket kvinner og menn i kommisjonen, og den første beidet, handelen og markedene samt kvinnenes å gjøre med mennene. Den kvinnelige ”omu” var Madagaskar, fra 1810 til 1896, var fire av de seks parlamentspresidenten ble en kvinne: Gertrude kultur og ideologi (se Male daughters and female samfunnets mor, men tok seg i praksis av kvin- herskerne kvinner. Den viktigste var Ranavalona Mongella fra Tanzania, som var sentral i FNs husbands, Zed Books, 1995). nene. Omuens status skrev seg ikke fra forholdet I som styrte etter at gemalen døde i 1828. Hun kvinnekonferanse i Beijing. 26 27 Markeringen av NKFs 125 år

Fram til i dag har Afrika sør for Sahara hatt Markeringen av NKFs 125 år ble Kvenréttindafélag Islands (Islands sju kvinnelige statsministre: Elisabeth Domitien i minneverdig. Medlemmene kvindesagsforening), Kvinne- den Sentralafrikanske republikk i 1975-76, Sylvie gjorde en kjempeinnsats, og museet, MIRA-senteret, NKFs Kinigi i Burundi og Agathe Uwilingiyimana i møtene i Oslo, Bergen, Drammen leder ved 100 års jubileet, Norges Ruanda i 1993-94, Mame Madior Boye i Senegal og Fredrikstad (se Kvinnesaksnytt Bygdekvinnelag, Norges Kvinne- i 2001-2002, Maria das Neves i 2002-2004 og nr 1-2009) trakk godt med interes- og Familieforbund, Kvinnegruppa Mario do Carmo Silveira i 2005-2006 i Sao Tome serte folk. I tillegg til innledningene Ottar og Trondheim Kvinnesaks og Principe og, den eneste som fortsatt virker, Mosambiks statsminister Luisa Diogo bidro dikt, sang og musikk til en god forening. Vi takker så hjertelig! Luisa Diogo i Mosambik, som ble utnevnt i 2004. på talerstolen i FN stemning. Beate Elstad laget Statsministrene i Afrika er underordnet sterke fanfare, Hedvig Brandt tegnet 125 år Vi bringer en del smakebiter fra presidenter, og Det var Ruth Perry i Liberia i 1996-97 og nå Rose bannere, Else Michelet og Gunhild møtene i dette nummeret av Kvinne de har alle vært Francine Rogombé i Gabon. Den eneste skikkelig Ramm Reistad skrev dikt for anledningen. Og i saksnytt og kommer evt. med flere i seinere nummer. menn med bare tre valgte, er Ellen Johnson Sirleaf som har vært Litteraturhuset i Oslo bød Berit Ås på lynkurs i Innleggene legges ut i sin helhet på nettsida vår: unntak, og to av president i Liberia sia 2006. feminisme. Flest deltakere var vi på møtet om www.kvinnesak.no når vi får dem i skriftlig form. kvinnene fungerte At hun kunne bli valgt, er et lyspunkt, men det er Pengene eller livet? i Oslo 30. september, med bare midlertidig. fortsatt langt fram til likestilling. 180–190 deltakere, og på festmøtet i Oslo NKFs mediegruppe jobbet i herdig, og en kan 12. november med mer enn 130 mennesker. finne omtaler i forbindelse med markeringen bl.a. I forbindelse med 125 års jubileet har Norsk i Klassekampen 5. sept, NTB 27. sept, Dagsavisen Ellen Johnson Les mer bl.a. i Ida Bolm (red) Cappelens Kvinne- Kvinnesaksforening mottatt hilsener fra Barne- og 17. okt, Drammens Tidende 17. og 19. okt, Ny Sirleaf har historie – Asia og Afrika, Tredje Verden (1993) Likestillingsdepartementet, Bergen Kvinnesaks Tid 16.-22. okt, Klassekampen 12. og 13. nov skrevet om og Torild Skard: Mødrenes kontinent (Pax, forening, Likestillings- og diskrimineringsom og Dagsavisen 13. nov, dessuten i ukebladene sitt liv 2001) eller Continent of Mothers (Zed Books, budet, FOKUS, Fredrika Bremer Förbundet, Inter Mamma, Henne og Foreldre og Barn Det har 2003). Se også www.guide2womenleaders.com nasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet (IKFF), vært intervju i NRK P2 (om ”Ungene våre” og i Radioselskapet 15. oktober), NRK Østafjells, Radio Orakel og Radio Migrapolis – og sikkert mer som vi ikke har oversikt over når bladet går i trykken.

Fra NKFs 125 års jubileumsfest

28 29 Hurra for kvinnesaken Feministisk økonomi – hva kan vi lære?

Skrevet av Gunhild Ramm Reistad og sunget under feiringen av Av forsker, cand. oecon. Charlotte Koren Norsk Kvinnesaksforenings 125 år på festmøte 12. nov 2009

Melodi: Hurra for deg…” Jeg minnes min tid som student nysgjerrig. Den tar for seg på Blindern for omtrent 125 år noen nye temaer, legger vekt Hurra for kvinnesaken og oss, Hurra for Torild, lederen vår siden, vi var 3 unge kvinner og på litt annen empiri og har i dag skal vi jubilere, med koffert på hjul med saker, 150 gutter på forelesningene. Vi tildels en annen motivasjon. hvis vi skal få vår rett, må vi slåss, pendler så flittig – alt foregår lærte at faget samfunnsøkono- Foreningens fremste medlem og jammen vil vi ha mere. fra Svelvik til Vestre Aker. mi er et dugelig tankeverktøy. er nobelprisvinner Amartya Engang gjaldt det både stemmerett og jobb Skriver mye klokt i Klassekampen her, Men hvor godt dette verktøyet Sen – særlig kjent for sitt Aasta Hansteen mot en kjempediger mobb, men har også blikk for hvem vi andre er, – økonomisk teori – er, kan arbeid om inntektsfordeling, Studium og skoler sto på vårt program, tegner logo, gjør brosjyren vår helt ny, vi først vurdere når vi ser hvor muligheter og fattigdom, og og smått om senn så ble vi flere. og skjønner alle NOU’er! godt teorien beskriver virke- de manglende jentebarna i ligheten, om den gir innsikt India. Hurra for Gina her i vår by, Hurra for kvinnesaken og oss, i verden, om den kan peke på hvor hun var den aller første, og nå skal vi jubilere, gode virkemidler for politiske Mangler kunnskap brente for saken som var helt ny, hvis vi skal få vår rett, må vi slåss, inngrep, om teorien gir gode om kvinner og hun var en ordentlig børste. og siden vil vi marsjere. prognoser. Økonomifaget har mang Stemmerett var hennes tanke og krav, Fram for rettferd nå, og fram for likelønn, Jeg husker studietiden som let kunnskap om kvinner. skrev og talte og slo slettes ikke av, nei til vold og kjøp og salg av kvinnekjønn. fremmed og ensomt. Etter høstens eksamen satt Fagets utforming bærer preg av at det har vært Berner måtte gå – og Anna Stang kom inn Kvinnen fri og verdig og helt likestilt, guttene fremdeles på lesesalen og deriverte, mens dominert av menn. Menn har tenkt og studert og stemmerett fikk vi i - 13. Og si meg så hva vil du mere…. jeg drog hjem til mor for å bistå med storren- sammenhenger i tilværelsen som har vært Gratulerer!! gjøring og smultbakst. Jeg levde altså et liv ulikt deres, og begrepene de har bygget teorien med, Vår Ragna Nielsen ble pioner mine medstudenters. har avspeilet det de selv har opplevd som viktig. med skole og blandet klasse, Først da jeg kom i kontakt med feministisk Det trengs mer kunnskap om kvinners arbeid Betzy i Drammen sto på for fler, økonomi, slik det for eksempel presenteres i tids- og økonomiske kår. Den dag i dag kan vi f.eks. Fredrikke dro tyngste lasset. skriftet Feminist economics og på konferanser i ikke si noe fruktbart om kvinners formue, fordi Dakky Kjær var viktig, Bonnevie og. International Association for Feminist Econo- ingen ennå har tenkt gjennom gode begreper for Holter lærte oss strukturer å forstå. mics, fikk jeg følelsen at faget også kunne handle hvem formuen skal tilskrives for dem som lever Eva Kolstad sendte samskatten rett vest, om det som var virkelig for meg. sammen i familier. Det statistikken kan vise, er og snart vil vi ha halve makta. Her vil jeg trekke frem noen områder der jeg veksten som har foregått i kvinnelig sysselset- mener feministisk økonomi har noe å bidra med, ting, både i Norge og globalt, om økt handel, om både til teorien, til forståelsen av virkeligheten, billige importvarer. Blant artiklene i Feminist til å rette blikket mot viktige problemer og til Economics vil dere finne mange om arbeidsfor- Beate Elstad – komponist politikkutforming. holdene til kvinner verden over. Om sammen- og dirigent – med musikere Feministisk økonomi er ikke noe slags hengen mellom inntektsfordeling og økonomisk fremfører fanfare i anledning ”alternativfag” og står heller ikke nødvendigvis vekst, om fordeling av økonomisk makt mellom NKFs 125 års jubileum i kontrast til ”skoleøkonomiens” teorier. Men kjønnene, om skranker kvinner møter i sitt 12. november 2009 på enkelte områder er den rikere, mer åpen og økonomiske virke. 30 31 Hva med ubetalt arbeid? av noen cost-benefit analyse. Det samme gjelder Dette må vi ha klart for oss i omsorgspolitik- Å sette spørsmålstegn ved evig vekst er helt Der hvor kvinner alltid har utført mye arbeid, bruk av naturen. Hvis vi tror naturen er noe som ken. Det går en balansegang mellom å sikre nødvendig for en politikk som tar inn over seg nemlig i hjemmene, har offentlig statistikk hatt ligger der gratis og til å forsyne seg med, kan at sykepleiere og lærere ikke avspises med lave miljøtrusler og overforbruk av jordens ressurser. dårlige begreper og ingen oversikt. Kategori- resultatet bli katastrofalt. lønninger og det å beholde omtanke og kjærlig- Befolkningsvekst, økende utbredelse av økono- ene har bare vært flytende negasjoner: utenfor het i mellommenneskelige forhold. Tradisjonell misk virksomhet og forbruk av naturressurser arbeidsstyrken, ikke sysselsatt, yrkespassiv, Omsorgsarbeid økonomisk teori kan være steril og hjerteløs i sin hadde vel ikke bekymret meg like mye om det var uregistrert, uformelt, ubetalt. Å finne mål på og Kvinner i Norge produserer for en stor grad tje- måte å studere omsorgsarbeid på. For eksempel slik at selve jordkloden vokste i samme takt. Men gi innsikt om denne innsatsen har vært en viktig nester. Men tjenester er ikke det samme som va- kan barnet bli modellert som et konsumgode, det gjør den ikke. utvidelse av faget. rer. Forskjellen ligger i møtet mellom mennesker. hvor foreldre avveier nytten av barn mot hytte Kvinner har alltid arbeidet mye og det de Du får et annet forhold til frisøren din enn til en eller bil. Eller utgifter til skole og barnehage kan Effektivitet, velfungerende markeder, riktig priser, har skapt, er realverdier. Mye har foregått i kam og en hårspray. En viktig gruppe tjenester er modelleres som investeringer i fremtidig kvali- matematisk formulerte modeller er riktig og vik- naturalhusholdningen. De har arbeidet for seg omsorgsarbeidet – småbarnsomsorg og pleie og fisert arbeidskraft, og økonomer definere bort at tig. Samfunnsøkonomien gir oss det materielle og sin familie, for syke og gamle. Det som har stell av syke og eldre. Slikt arbeid består både av det dreier seg om små menneskers livsinnhold. grunnlaget for å ha det godt. Dette begrepsappa- skjedd siden de siste 50 årene, er at de i økende tunge løft, og av omtanke og nærhet. Det utføres Feministisk økonomi streber etter å gjøre slike ratet må suppespiserne tilegne seg og benytte. Og grad har tatt inntektsgivende arbeid. Men hvilke både i markedet og i velferdsstaten mot lønn, resonnementer mer fyldige. Vi lever jo i følelses- den andre veien, ydmykhet for naturen, et åpent konsekvensene har dette hatt for husholdspro- men også i nære personlige forhold, av kjærlig- messige og økonomiske fellesskap med andre. øye for selve mennesket, gammeldagse dyder som duksjonen? Ser vi blindt på markedet, kan vi tro het eller nød, og gis dels som en gave. måtehold og gavmildhet, bør økonomene ta til at kvinnene kom ut på arbeidsmarkedet fra et Metoder seg. Jeg er overbevist om at det vil gi oss et bedre sort hull. Når arbeid som før har vært ubetalt, Feministisk økonomi legger mindre vekt på fag og et bedre liv. gjøres om til noe som omsettes for penger, øker matematiske modeller enn hva hovedstrøm- nasjonalproduktet. Vi kan ledes til å tro at vi har men i faget gjør. Logisk tenkning og stringent Utdrag fra innlegg på møtet ”Pengene eller fått mer. Men realøkonomien kan være uendret. analyse er like nødvendig for feminister som for livet?” i Norsk og Oslo Kvinnesaksforening Det er bare blitt en større del av den som vises i andre forskere. Men siden økonomi handler om 30. september 2009. Innlegget i sitt helhet fins regnskapene. Det er derfor grunn til å tro at of- menneskelig atferd og virksomhet som kan være på www.kvinnesak.no . fisielle tall for økonomisk vekst overvurderer den til gagn eller skade for mennesker, ser feminis- reelle tilgangen på varer og tjenester. Og det sorte tiske økonomer psykologi og antropologi som hullet er forresten snart tomt. sine nabofag, ikke bare matematikk og fysikk. Hvis vi bare ser på den betalte økonomien, Feministisk økonomi er derfor åpen også for på investeringer og avkastning, på produktivi- kvalitative data, intervjuer, samtaler. tetsvekst i markedet, kan vi komme i skade for å gjøre store ødeleggelser. Dette ser vi særlig i utvi- Skepsis til uendelig vekst klingsland.. Mye av ”utviklingen” ligger nettopp Sentralt i økonomifaget ligger forutsetninger i at tradisjonell naturalhusholdning, hagebruk om at mennesker liker å få mer. Feministisk og småskalahåndverk bringes inn i pengeøko- økonomi er opptatt av hva som er virkelige nomien. Teknologien forbedres, og maskiner tas behov, for menn, kvinner og barn – og dette i bruk. Dette er nødvendig for å skape velstand. er noe litt annet enn kjøpedyktig etterspørsel. Men hvis vi setter kvinnenes tradisjonelle innsats Å bekjempe fattigdom, sykdom og nød er noe til null, feilregner vi på velstandsveksten. Omleg- av hensikten med økonomisk vekst. Men vi gingen kan få uønskede konsekvenser for samlet behøver ikke underlegge oss forutsetningen om produksjon og fordeling. Prosessen kan slette at mennesker er grådige. Noen ganger kan noe kunnskap og kultur uten at det kommer frem være nok. 32 33 Kvinnesak, makt og språk

Torild Skard, leder NKF

Kvinnesak har vært en kamp om språket fra For ikke å snakke om kvinnefrigjøring. Historike- lig bety? Hvem skulle stilles likt med hvem – med første stund. Språket var de mektiges apparat ren Aslaug Moksnes skriver at formålsparagrafen hensyn til hva? Skulle kvinner bli ”like” menn – for å gjøre kvinner og kvinners krav usynlige. var en prinsipp-erklæring uten prinsipp. eller menn ”like” kvinner? Og hva betydde Den franske revolusjon lanserte erklæringen ”likestilling” egentlig – ”lik behandling”, ”like om menneskerettighetene. Dette het ”les droits Historikeren Elisabeth Lønnå forteller at det gikk rettigheter”, ”like muligheter”, ”lik makt”, ”likt de l’homme” på fransk – mannens rettigheter. mer enn 50 år før Kvinnesaksforeningen fikk en verd” – eller? Olympe de Gouges endret ett ord og laget erklæ- ny formålsparagraf. I de vanskelige 30-årene, ringen om kvinnens rettigheter. da nye, radikale krefter overtok foreningen, ble En taktikk fra motstandernes side er å gjøre det vedtatt at NKFs formål skulle være å virke for kvinnenes krav usynlige. De tar for eksempel bort Da FN ble dannet i 1945, ble det en kamp om ord. ”kvinners fulle likestilling med menn i stat og ordet ”kvinne” og setter ”kjønn” i stedet – da Skulle FN gå inn for ”the equal rights of men” – samfund”. Men det gikk ikke mer enn ti år – til kan alle ha glede av tiltakene som egentlig var eller ”of men and women”? Altså: like rettigheter 1946 – før ordet ”likestilling” ble fjernet igjen. tenkt for kvinner. Da kvinner krevde en lov mot for menn eller for menn og kvinner? Mange Olympe de Gouges I etterkrigstidas samarbeidsånd mente kvinne- diskriminering av kvinner, fikk vi i stedet en ”lov hevdet at ”men” på engelsk betyr ”mennesker”, sakskvinnene at ordet kunne virke ”unødvendig om likestilling mellom kjønnene” – og menn så det var unødvendig å føye ”kvinner” til. Det ble ny kamp i 1948 for å hindre at FNs pågående”. Så det het i stedet at foreningen skulle drar også nytte av lova. Men kvinnesaksforkjemperne påpekte at ”men” erklæring skulle hete ”Declaration of the Rights virke for at ”kvinner på like fot med mennene fikk For å gjøre problemer usynlige unnlater også også betyr mannfolk. Kvinner blir borte. For- of Men” – erklæring om menns rettigheter. Og gjøre sin fulle innsats på alle samfunnslivets og makteliten å bruke ord som gir et riktig bilde av kjemperne vant – ordet ”kvinner” kom med. det ble ny seier. Dokumentet heter ”Declaration arbeidslivets felter.” forholdene – for eksempel ”mannssamfunn” og Det var en viktig seier. Det la grunnlag for mye of Human Rights” – altså: menneskerettig- Denne formuleringen fra 1946 ble stående til ”patriarkat” eller ”utbytting” og ”diskrimine- av FNs innsats for kvinner. hetserklæringen. Men kvinner har måttet slåss 1970-80-årene. Da ble formålet endret mer enn ring”. I stedet hevder de at vi har ”likestilling” i tiår etterpå for at ”menneskerettigheter” ikke én gang, og i 1983 ble det vedtatt at NKFs mål – vi er blitt ”likestillingslandet”, til og med. Og bare i ordet, men også i praksis skulle inkludere er ”kvinnefrigjøring og reell likestilling mellom det snakkes til nød bare om ”forskjeller” mellom kvinners, og ikke bare menns rettigheter. Ofte blir kjønnene” – og dette er blitt stående fram til i dag. kvinner og menn. kvinner borte. Språket ble også brukt mot kvinnesakskvin- Norsk Kvinnesaksforening slåss om språket nene – de ble beskyldt for ”uskjønnhet” og NKF bruker mye krefter på å forsøke å klargjøre allerede ved stiftelsen. Stortingsmann Hagbard ”mannshat” og ble kalt ”furier”, ”vampyrer” og hvilken virkelighet vi egentlig står overfor, trass Berner fikk gjennom at foreningens formål skulle ”hekser”. Seinere het det ”kjerringer”, ”kvinne- i maktelitens usynliggjøring. Det er derfor ikke være å ”virke for at skaffe kvinden den hende sakstanter” og ”frøkner”. tilfeldig at vi har valgt språk og makt som et tilkommende ret og plads i samfundet”. Sagt på viktig tema å diskutere. Det er helt sentralt for en annen måte: kvinnen skulle ha den rett og Kampen om saker var også en kamp om språket. oss, og vi vi gjerne trekke lærdom fra forskning plass i samfunnet som med rette tilfalt henne. Det Ta stemmeretten for eksempel: Skulle kvinner og litteratur. Eleanor Roosevelt i FN i 1948. er høyst uklart, og for Berner var det viktig at det regnes som ”norske borgere” eller skulle de ikke? Hun gikk i bresjen for menneskerettighetene var vagt og uforpliktende. Hvilken rett og hvilken Ifølge Grunnlova var det bare menn som var og ledet komiteen som utarbeidet menneske- plass skulle kvinnen ha? Det sto ingenting kon- ”borgere”. Innledning ved NKF og OKFs møte om rettighetserklæringen. Det tok to år før den ble kret og enhver kunne tolke det etter sitt skjønn. Kvinnesakskvinnene fikk etter hvert gjennom- språk er makt i Oslo 29. okt 2009 vedtatt, og hun ble leder for FNs kommisjon Det stod ikke at kvinner skulle ha samme ret- slag for kravet om ”likestilling”. Men kampen var for menneskerettighetene tigheter som menn. Ordet likestilling fantes ikke. ikke over med det. Hva skulle ”likestilling” egent- 34 35 Internasjonalt samarbeid Internasjonalt samarbeid Glimt fra historien Glimt fra vår tid Av Torild Skard Av Siri Hangeland, tidligere leder i NKF

Kvinner over hele verden deler den smertefulle Norsk engasjement IAW Nordiske Kvinnesaksforenin erfaringen å bli diskriminert. Kvinnesak og femi- Margarete Bonnevie var med i styret i IAW fra Første gang jeg deltok på møte i gers Samorganisasjon (NKS) nisme er internasjonalt, selv om det ikke alltid 1939 til 1949. Så overtok Eva Kolstad, deretter International Alliance of Women, NKS består av de nordiske medlems- betyr det samme. Clara Ottesen. Karen Sofie Brynnildsen, Bente IAW, var i 1998 i Malmø. Året etter organisasjonene i IAW og ble etablert i I den vestlige verden går vi tilbake til den fran- Onsager Lund, Tove Bærheim og Karin M. drog jeg på møte i New York og 1916. Det har vært møter med ujevne ske revolusjon, til Olympes de Gouges som skrev Bruzelius var også med i styret. IAW deltok ble valgt inn i styret. Mitt innlegg mellomrom. Siste var i Oslo i 2009, erklæringen om kvinners rettigheter i 1791. Året aktivt i FNs arbeid og brukte vedtak i verdens- om kvinners situasjon i Norge etter møte i København i 2008 og etter kom Mary Wollstonecraft med sitt ”Forsvar organisasjonen som brekkstang for å fremme vakte interesse. Flere sa at de fulgte Oslo i 2000. Det gir styrke å knytte for kvinnens rettigheter” i England. kvinneinteresser i medlemslandene. I 1951 fikk utviklingen hos oss for å få inspira- kontakter, lære av hverandre og støtte Ideene spredte seg. Camilla Collett ble inspi- kvinnelobbyen vedtatt en konvensjon om likelønn sjon til arbeid i eget land. Og jeg hverandre når man skal gå inn i en rert av kvinneaktivister i Sverige og Danmark, i Den Internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO. fikk spørsmål om jeg kom fra "Eva’s større IAW-sammenheng. Tyskland og Frankrike, og Aasta Hansteen hadde NKF brukte den for å presse på i Norge, og vi fikk country". Eva Kolstads store innsats Siste møte i NKS fastslo at hovedfokus kontakt med kvinnebevegelsen i USA. De som et likelønnsråd. Leder i Kvinnesaksforeningen ble enda husket i IAW. fram til IAW-kongressen i Sør-Afrika i 2010 er stiftet Norsk Kvinnesaksforening i 1884, var del av Eva Kolstad representerte Norge i mange år i FNs IAW-representanter øver påtrykk på FN-systemet i mer makt til kvinner: ”siden nasjonale parlamen- en internasjonal strømning. kvinnekommisjon. Kommisjonen fikk gjennom New York, Paris, Wien, Genève og Roma. I tillegg ter mister makt pga globalisering, og fordi makt det internasjonale kvinnetiåret i 1975, kvinne har vi en representant som møter i European går fra offentlig sektor til store internasjonale Internasjonale organisasjoner tiåret i 1976-85, kvinnekonvensjonen og de Women's Lobby, i Europarådet og i den arabiske organisasjoner, bør vi gå tilbake til utgangspunk- Kvinner organiserte seg på tvers av landegren- internasjonale kvinnekonferansene i 1975, 1980, liga. På denne måten gjør noen ildsjeler et vold- tet og arbeide for innflytelse i næringslivet og sene. Norske kvinnesakskvinner ble med i the 1985 og 1995. somt, ubetalt arbeid for IAW og verdens kvinner. alle andre steder hvor penger er i fokus.” Dette International Council of Women og the Interna- er i tråd med IAWs første kampsak: kampen for tional Alliance of Women. Alliansen, IAW, arbeidet IAW fikk medlemmer fra Afrika og Asia i Fra 2004 har Rosy Weiss fra Østerrike vært presi- kvinnelig stemmerett. særlig for stemmerett, og i mellomkrigstida ble tillegg til vestlige land og arbeidet for å heve dent i IAW, mens Lene Pind fra Danmark har vært det drevet lobbyvirksomhet i Folke kvinnenes status i utvik sekretær. Nordisk koordinator er Inga Jonsdottir fra Nordiske kvinneorganisasjoner forbundet slik at alle stillinger i lingsland. NKF bidro, Island. På 2000-tallet har de nordiske land vært i samarbeid (NOKS) forbundet ble åpne for kvinner og vi presset på sterkt representert i styret. Saker som vi spesielt Møtene i NOKS har siden starten i 1999 foregått så vel som for menn. norske myn- har fokusert på, er kvinner i politikken, kvinner i to ganger i året ved at to representanter fra hvert Vi var også representert digheter for at styrerommene og kriminalisering av sexkjøp. land har møttes. Her i Norge har NKF vært med fra ved FNs stiftelseskonferanse utviklingshjelpen starten. Nordisk Ministerråd har støttet NOKS øko i San Fransisco i 1945. skulle komme Både organisasjoner og enkeltpersoner kan nomisk og var i sin tid pådriver for å dra i gang Min mor Åse Gruda Skard kvinner til gode. være medlemmer av IAW. Dessverre er få norske samarbeidet, som en parallell til samarbeidet på var eneste kvinne i den norske Vi støttet også kvinner individuelle medlemmer. IAW trenger sårt den andre felt i Norden. Tanken er at NOKS skal være delegasjonen – og hun var med- direkte gjennom støtten et medlem betyr. NKF har derimot vært et møtested for kvinneorganisasjoner i de nordiske lem av Kvinnesaksforeningen. TV-aksjonene. med fra starten, helt fra IAW ble stiftet av rep land slik at de kan få gjensidig inspirasjon. I Norden Hun samarbeidet med kvinner De siste årene har resentanter fra syv land i Berlin i 1904. har vi mye felles, selv om det også er nasjonale spesielt fra Latin-Amerika, hjelpen gått til krisesenter IAW er verdens eldste internasjonale feminist ulikheter. NOKS ønsker å ”medvirke til at kjønns- Kina og Australia, og de fikk i Romania og Montenegro. organisasjon. perspektivet står sentralt i alle politiske beslutninger”. likestilling inn i FN-pakten. 36 37 Flerstemt feminisme eller søsterskap til besvær? av Dr Line Nyhagen Predelli, Loughborough University, England

FEMCIT er et forskningspro- Med bred pensel kan vi male organisasjonslandskap og nye stemmer deltar i sjekt om kvinnebevegelser i Eu- et bilde hvor minoritetskvin- kvinnesaksdebatter. Vi har fått nye organisasjoner ropa. Vi har intervjuet aktivister ners organisasjoner stort sett og nye innvandrerkvinner deltar i fremtredende fra feministiske organisasjoner, er akseptert som selvstendige roller i media og politikk. Vi har også fått nye og andre kvinneorganisasjoner, politiske aktører av majoritets- vanskelige saker på den politiske dagsorden, slik og enkelte kjønnsblandete kvinneorganisasjoner. Vi kan som omskjæring av jenter og kvinner, tvangs- organisasjoner, samt byråkrater også si at minoritetskvinners ekteskap og æresdrap. Men denne utviklingen og politikere. Og vi har spurt: interesser i større grad er har funnet sted innen rammen av en ny politisk Når, hvordan og om hva kan omfavnet av og tatt opp av ma- kontekst, hvor ’integrering av innvandrere’ har feministiske kvinneorgani- joritets-kvinneorganisasjoner blitt en meget viktig politisk sak. I politiske debat- sasjoner samarbeide på tvers i dag enn på 1970- og 1980- ter har vi etnisk norske gjerne presentert oss selv av majoritet og minoriteter? tallet. Men på tross av dette som kjønnslikestilte, i motsetning til ’de andre’ – Hva er erfaringene og hvor er har etniske minoritetskvinner innvandrerne – som lever i patriarkalske kulturer. mulighetene? fremdeles ikke oppnådd betyde- Fortsatt fremhever minoritetskvinner en Etniske minoritetskvinner lig representasjon og posisjoner mangel på samarbeid og manglende støtte til organiserte seg på 1970-tallet Line Nyhagen Predelli i majoritetsorganisasjoner. Fakhra Salimi ved MIRA-senteret mottar minoritetskvinners rettigheter. De hevder at norske i Norge og England, seinere i Folkehelseprisen fra John K. Kjekshus, leder i feminister fokuserer utelukkende på etnisk norske Spania. Etniske minoritetskvinners organisasjo- Norge – fra konflikt til samarbeid? Nasjonalforeningen for folkehelsen kvinners liv. Majoritetsorganisasjoner fremhever at ner i disse landene inkluderer urbefolkningskvin- På 1970-tallet forsøkte Foreign Women’s Group de er mot rasisme, men er mer opptatt av likestil- ner (samer) i Norge, nasjonale minoriteter som (etablert i 1978) å introdusere rasisme på norske tredje verden’ representerte et gjennomslag for ling mellom menn og kvinner enn av likestil- Roma-folket i Spania, og innvandrerkvinner. kvinneorganisasjoners dagsorden. De fremmet feministiske minoritetskvinners stemme innen ling mellom majoritet og minoritet. Samtidig I de tre landenes kvinnebevegelser har vi slagord som: ’Kampen mot rasisme er også en kvinnebevegelsen i Norge. Beslutningen om å uttrykker majoritetsorganisasjoner mer interesse observert at det er en ulik grad av samarbeid og kamp mot undertrykking av kvinner’. Men mot- tildele finansiell støtte til MiRA-senteret (tidligere for brennbare politiske saker som omskjæring og interseksjonell tilnærming til ulikhet. Med en in- takelsen var heller nedslående. På denne tiden Foreign Women’s Group) var viktig både som en tvangsekteskap, enn av den daglige diskriminering terseksjonell tilnærming mener jeg at flere typer var majoritetskvinner interessert i prostitusjon og realpolitisk og en symbolsk hendelse. minoritetskvinner erfarer i arbeidsmarkedet. ulikhet kan virke sammen og forsterke hverandre pornografi, og også kvinner i tredje verden. Men MiRA-senteret var kjernen i aktiviteter som – for eksempel kjønn, rase, klasse og seksualitet. solidariteten var rettet mot kvinner og utvikling fokuserte på innvandrer- og flyktningkvinners Mot en flerstemt feminisme? ‘der ute’ og ikke mot innvandrer- og flyktning- medborgerskap på 1970- og 1980-tallet, og spilte Vi har funnet eksempler på samarbeid på tvers Framgang, men ikke nok kvinner ‘her hjemme’. Rasisme og diskrimine- en avgjørende rolle i politiseringen av innvand av etniske forskjeller, spesielt i relasjon til ulike Det er noen likheter mellom de tre landene som ring i Norge ble fullstendig oversett. rerkvinners situasjon i Norge. MiRA-senteret har former for vold mot kvinner. Vi finner videre en er verdt å merke seg: minoritetskvinner har Samarbeid på 1970- og 1980-tallet handlet gitt et formidabelt bidrag til å utvide den feminis- uttalt villighet til og et ønske om økt samarbeid. gjerne assosiert seg med sin egen etniske gruppe gjerne om saker som vold mot kvinner, pro- tiske dagsorden og bekjempe feilrepresentasjon av Det er enda en lang vei å gå. Majoritetsorgani- og minoritetsorganisasjoner før de etablerer stitusjon og pornografi, og 6-timers dag, men innvandrer- og flyktningkvinner. sasjonene må tenke nytt og akseptere at rasisme egne feministiske organisasjoner eller andre samarbeidet var nesten utelukkende mellom er kvinnesak, at minoritetskvinners interesser er typer kvinneorganisasjoner. Det er veldig store majoritetsorganisasjoner. Forholdet mellom 1990 og 2000-tallet: fortsatt kritikk politiske og dreier seg om kvinnesak, og ta opp forskjeller innen og mellom de ulike gruppene av minoritets- og majoritetsorganisasjoner tok et På noen områder kan vi si at det har skjedd en i seg nye begreper som ’interseksjonalitet’ i sine minoritetskvinner og minoritetsorganisasjoner. vendepunkt i 1989: TV-aksjonen ’Kvinner i den positiv utvikling. Vi har fått et nytt og endret tilnærminger til ulikhet. 38 39 Mot et mer kjønnsrettferdig Et tredje viktig skritt er inkludering og delta- gruppa Ottar viste interesse. Norske kvinne forandret seg, og vi samarbeider med noen av medborgerskap kelse av minoritets- og majoritetskvinner i dialog organisasjoner kan påvirke, men de ønsker ikke dem om tvangsekteskap. Forandringen har gått Inkludering og deltakelse av minoritetskvinner i og konsultasjon med myndighetene. at minoritetskvinner skal få innflytelse i deres gradvis. Feministene i RV har mistet innflytelse den bredere kvinnebevegelsen er et viktig skritt mot organisasjon. blant muslimske kvinner og andre feminister et mer kjønnsrettferdig medborgerskap. Etniske Helt til slutt vil jeg komme med en oppfordring • I forbindelse med 8.mars ble jeg i intervjuet i i Bergen. Og jeg er heller ikke med i partiet minoritetskvinner skal ikke innlemmes i majori- til Norsk Kvinnesaksforening om å ta initiativ avisen om tvangsekteskap, og det kom på første lenger. Da angrepene fra innvandrermenn var tetsorganisasjoner og legge ned egne organisasjo- til å etablere og støtte inkluderende møteplasser side. Jeg kritiserte kurdiske menn og organisa- som hardest, ble jeg fra moskeens talerstol be- ner. Vi snakker heller om dialog og samarbeid. mellom majoritets- og minoritetskvinner i Norge. sjoner som hindrer integrering (uten å oppgi skrevet som djevelens datter som var sendt for navn). Jeg ble truet på livet, og det ble hengt å ødelegge muslimske kvinner. Dette er endret Et annet viktig skritt er at majoritetskvinner Utdrag fra foredrag holdt på NKF og OKFs plakater om meg på alle innvandrerbutikkene, etter at påvirkningen på muslimiske kvinner reflekterer omkring sin hvithet og privilegerte møte i Oslo 15. oktober. Teksten som helhet er der det stod at den kurdiske befolkningen må ta fra hvite feminister minsket. I vår hadde vi en posisjon. å finne på www.kvinnesak.no standpunkt, og jeg skulle drepes. Jeg fikk ikke lærer fra moskeen som holdt et klokt innlegg noe støtte fra feminister i RV, og de sørget for om tvangsekteskap på vårt seminar. at landsstyret ikke gikk ut med pressemelding. • I Norsk Folkehjelp har jeg jobbet med å De mente at jeg ødela for partiet, hjalp FRP samle inn penger til krisesenter i Kurdistan og Kurdisk feminisme i Norge og spredde rasisme. Jeg fikk beskjed om å ikke fremme kvinners situasjon i Kurdistan. Jeg job- Av Shilan Shorsh, leder for Selvstendig Demokratisk Kurdisk Kvinneforening (SDKK), uttale meg i avisen, og at de skulle gjøre det bet helt aleine med dette, selv om det var andre tildelt Bergen kommunes likestillingspris på vegne av meg. Verken jeg, eller de jentene norske kvinner i styret. Jeg prøvde å gjøre noe som ble tvangsgiftet, var viktige, heller ikke breiere og samlet inn penger for Palestina. Det Jeg har bodd i Norge i 11 år, vært Vi involverte Amnesty, UD, og min ytringsfrihet. Det eneste som var viktig, var mye arbeid, men førte meg ikke nærmere aktivist i Norsk Folkehjelp, med- media både i Norge og England. var ikke å miste stemmer fra konservative de andre i styret. Derimot kritiserte kurdere lem i partiet RV og kvinnepolitisk Vi skrev en pressemelding som kurdiske menn som var villige til å drepe. Det meg for å drive støttearbeid for Palestina. ansvarlig i Bergen RV. I 2004 tok fordømte drapet. Vi kontaktet var forferdelig å møte disse selvgode kvin- jeg initiativ til SDKK. Kvinnefronten og ba om å støtte neaktivistene i en tid som var så skremmende KRAV til majoritetskvinnebevegelsen: til initiativet. Men Kvinnefronten for meg. Uten den støtten jeg fikk fra venner i – Prøv å bli mer bevisst og sett dere inn i minori- Kurdisk kvinnebevegelse er veldig ville ikke. Jeg følte at de ikke Norge og utlandet i denne perioden, så hadde tetskvinners sted for å forstå hva vi driver med. svak i Norge. Derfor tror jeg var interessert i saker som jeg jeg ikke klart meg. – Politisk må vi begynne med å ha felles politiske ikke at det er så mange kurdiske foreslo. De brukte masse krefter • Hvis saker om kvinnepolitikk ble diskutert i RV, handlingsplaner der det er mulig. feminister som har prøvd å bygge på Tanzania og omskjæring og reagerte de med en gang hvis jeg stilte spørs- – Vi må jobbe sammen om saker som opptar bro eller samarbeide med norske aids. De sa de ikke hadde kunn- mål. Jeg fikk følelsen at jeg måtte være hvit innvandrerkvinner, og tilsvarende fra vår side. feminister eller norske kvinneor- skap og tid for kurdiske kvinner. inni meg for å delta. Det var lett for norske akti- ganisasjoner. Likevel startet jeg Jeg følte at de var mest opptatt vister å støtte hjelpeløse kvinner, men vanskelig Det er stort behov for samarbeid slik at vi lærer SDKK og har stått på og prøvd å Shilan Shorsh av det som kan kalles for politisk å samarbeide med sterke minoritetskvinner. om hverandres erfaringer. samarbeide med norske feminister. mote, afrikanske og palestinske • Jeg ble utstøtt av muslimiske kvinner når jeg kvinner. Jeg inviterte dem på seminarer og andre argumenterte mot æresdrap og kritiserte reli- For eksempel: aktiviteter uten at de kom. Ofte velger norske gion. Jeg møtte motstand fra norske feminister, Utdrag fra innlegg holdt på NKF og OKFs møte • Som medlem i Kvinnefronten prøvde jeg feministorganisasjoner og partier en person fra Kvinnegruppa Ottar og innvandrerkvinner når i Oslo om Flerstemt feminisme 15. oktober. mange ganger å engasjere dem angående en etnisk gruppe og bruker vedkommende til jeg kritiserte islam. Norske feminister kritiserer Innlegget i sin helhet er å finne på kurdiske kvinners utfordringer i Norge og Kur- det formålet de ønsker. Du er akseptert så lenge kristendom mer enn de kritiserer islam. www.kvinnesak.no distan. En liten jente på 17 år som het Doa ble du gjør det du får beskjed om på den måten • I begynnelsen ville ingen andre kvinneorga- steinet til døde. SDKK jobbet mye med saken. som er akseptert hos dem. Heller ikke Kvinne- nisasjoner samarbeide med SDKK. Nå har det 40 41 gjorde oss fordi kjønn var irrelevant for dem, våre Samisk feminisme nordiske søstre irettesatte oss, fordi minoritets- og Av Beatrice Halsaa, Professor, Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo urfolksspørsmål var irrelevante for dem. ”Kvinneorganisasjonene – det er som to ulike Historiske linjer bein i ulike etnopolitiske grupperinger. Når den verdener”, sa en som opplevde hvordan kvinne- Samisk feminisme kan dateres tilbake til 1910 moderne samiske kvinnemobiliseringen startet i solidariteten forsvant da samiske kvinner ba om og er uløselig knyttet til Elsa Laula Renberg 1975, hang det sammen med FNs Internasjonale kvotering av barnehageplasser. De norske kvin- (1877-1931). Hun tok initiativ til den første Kvinneår. Det betydde muligheter, ressurser og nene forsto ikke hvor viktig retten til språk var, og samiske kvinneforeningen, Brurskanken samiske legitimitet for kvinnespørsmål. Samiske kvinner samiske kvinner trodde ikke på norske feministers kvinneforening i Vefsn i Nordland. På Renbergs lot ikke sjansen gå fra seg, og arrangerte seminar syn på menn som ”konstante undertrykkere”. oppfordring organiserte kvinneforeningen et om kvinners utsatte stilling i reindriftnæringa. Laila Somby Sandvik og Vigdis Stordahl. Arbeidsdelingen mellom kjønn i samiske samfunn nasjonalt møte for samer i Trondheim 6. februar Det var vellykket og ble det første i en rekke Foto fra www.saminissonforum.org var uttrykk for praktiske ordninger og kunne 1917 – en dato som ble samenes nasjonaldag, og seminarer. ikke tolkes som uttrykk for kjønnsmaktulikhet offisiell flaggdag i Norge. klokka 04 om natta da politiet bar dem ut med alene. Med fokus bare på kvinnekamp, ble ’det Hvor lenge kvinneforeningen var virksom, vet Gjennom seminarer, deltakelse på FNs kvinnemakt. Mediedekningen var enorm. samiske’ borte. jeg ikke, men samisk mobilisering ebbet ut på konferanser osv. ble det gradvis skapt en samisk Altasaken bidro til nettverk, organisasjons- og Våre intervjuer vitner ikke om mye samarbeid 1920-tallet. Etter 2. verdenskrig begynte samene feministisk identitet. Behovet for en egen organi- ledererfaring som de samiske kvinnene kunne mellom den etnisk norske kvinnebevegelsen og igjen å organisere seg. I 1948 ble Norske Rein- sasjon ble diskutert, men materialiserte seg ikke dra veksler på da konflikten var brakt til en den samiske. driftsamers Landsforbund stiftet, og i 1956 kom før i 1988. Andre samepolitiske spørsmål var mer (slags) ende, og samene fikk urfolksstatus. Da var Nordisk Sameråd. I 1957 ble ILO-konvensjonen presserende, dvs. Alta-saken, og samenes kamp tida inne for å etablere en egen kvinneorganisa- Saker for felles innsats? Om vern av urbefolkninger vedtatt, men den ble mot utbygging av vassdraget. Den var et være el- sjon, Sáráhkká, for å fremme og utvikle samiske Undersøkelsen indikerer at samiske feminister ikke ratifisert av Norge, fordi ”slike grupper ikke ler ikke være for samene som folk, og alle krefter kvinners innflytelse i samfunnet. Sáráhkká møtte har en dobbelt forankring i kvinnekamp og fantes” her. I 1968 ble Norske Samers Riksfor- ble satt inn der. Dette var definitivt ikke tiden for imidlertid betydelig motstand både fra samiske urfolkskamp. Vi har få fortellinger om støtte bund etablert. interne konflikter om likestilling. Men kjønn var menn og kvinner. Den ble ikke mindre etter fra etniske majoritetskvinneorganisasjoner. På Når det gjelder samiske kvinners egenor- langt fra irrelevant, for samiske kvinners selv- nominasjonsbråk knytta til Sametingsvalget, den andre siden har samiske kvinnespørsmål ganisering, må vi helt fram til 1988 før en ny stendige stilling ble trukket fram og brukt som der kvinner i protest dannet Samekvinnelista. heller ikke vært framtredende i intervjuer med organisasjon så dagens lys: Sáráhkká (1988) symbol på at det samiske folket var forskjellig fra Forestillingen om den samiske kvinnen som majoritetskvinner. tett fulgt av Samekvinnelista (1989). Deretter og bedre enn den norske majoritetsbefolkningen, likestilt ble brukt mot feministene. De ble dels Gjensidig tillit, innsikt og interesse er forut- kom interimsstyret for Rådet for Verdens Urbe- selv om det faktisk var en myte. latterliggjort og dels utskjelt som forrædere av setninger for samarbeid, og jeg gjentar poenget folkningskvinner i 1990, Sami Nisson Forum i Samiske kvinner var viktige i alle deler av den samepolitiske bevegelsen. Interne uenighe- om at etnisk norske majoritetsorganisasjoner 1993 og til sist Nettverk for reindriftskvinner. kampen mot Alta-utbyggingen. De satt i første ter om prioriteringer og strategi gjorde at Sami med fordel kan reflektere mer systematisk om rekke i ”lenkegjengen”. De var med på sulte- NissonForum ble etablert – men organisasjonene hvithet og privilegier i forhold til egen praksis. Hvorfor vente så lenge? streik foran Stortinget, og de redigerte tidsskriftet samarbeider i mange spørsmål. Samarbeid fordrer at organisasjonene setter av Hvorfor tok det så lang tid før den moderne same- Charta 79. Dessuten åpnet Altasaken for kvinne ressurser. Men resurser er knappe, og solidaritet kvinnebevegelsen fikk egne organisasjoner? 20 år identitet og kvinnesolidaritet. 14 samiske kvinner Erfaringer med etnisk norske majori er vanskelig. Når føler vi oss kallet til å støtte etter den etnisk norske kvinnebevegelsen og 10 år reiste til Oslo i håp om å få treffe Gro Harlem tetskvinnebevegelse andres kamp? Hvordan kan vi støtte hverandre etter innvandrerkvinnene organiserte seg? Brundtland, som helt plutselig ble ny statsmi- Samiske kvinneaktivister sier – i likhet med kvin- med respekt og tillit? Egne organisasjoner ble diskutert fra 1975 og nister midt under den dramatiske sultestreiken. ner med innvandrerbakgrunn - at det var heller illustrerer minoritetskvinners utfordring med De fikk et møte, men det ble kortvarig og uten dårlig med støtte fra etnisk norske feminister. Utdrag fra innlegg holdt på NKF og OKFs møte i en dobbel politiske forankring: De står med forventet resultat. Da Brundtland måtte gå, nektet Jorunn Eikjok, mangeårig samisk feminist, opp- Oslo om Flerstemt feminisme 15. oktober. Inn- ett bein i den globale kvinnebevegelsen og ett kvinnene å forlate kontorene. De ble sittende til summerer erfaringene slik: Våre brødre latterlig- legget i sin helhet finnes på www.kvinnesak.no 42 43 Kvinners kropp, skjønnhetens aldring og som kvinner vanligvis har, over mot det ”kreative” til 10000 kroner kiloet selv på ”dutyfree”, og vi men ikke-produktive, og en bekreftelse på tesen tror på nødvendigheten av nye pupper og lår. kommersialitetens remedier om at ”Skitt er materie på feil sted”, spesielt når Men hjelper det? Hvis man går studiene etter i Av Johanne Sundby, professor i samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo det gjelder hår. sømmene, for eksempel der anti-rynkekremer Ukebladenes vakre kropper i kulørt innpakning sier at det er påvist effekt, er det tynne greier. Men Løfte, trøste, bære kropper som må snus, kan på – distansen mellom oss vanlige kvinner og disse flere generasjoner kvinner bruker mye energi, tid i kvinneliv den annen side låse kroppen i bildene er lysår lang. Disse lysårene kan gjøres kor- og penger på å oppnå et ideal som egentlig ikke Det er mange kvinner som løfter, forsvar og smerte. Kroppen nekter tere. Det er det de lover oss, glansbildene og deres finnes, et ideal som begrenser livsutfoldelsen til især barn og bæreposer ut av biler, å fungere og gjør vondt. Sjelen eiere, enten det er ledelsen i shampo-merkevaren hud og kropp, og ikke tar med mental helse, glede gamle syke på sykehjem og av nekter å lystre ordre fra oversyke eller redaksjonen i stylingavdelinga. og produktivitet. og til jern i helsestudio. Mange pleier med nattskiftturnus på De får oss til å bli usikre. Vi ledes til å tro at vi Hva er poenget mitt? Vel. Spiser du en balansert ugreie løft vil det av og til bli hjernen. Pauser med røyk og egentlig gjør alt feil. Neste trinn er så å selge oss norsk diett, beveger du deg alminnelig mye og av vonde rygger av. Jobber i ”trøste og kaffe på trappen hjelper ikke mer. en rekke ting vi tror vi må ha for å oppnå disse og til litt mer, og ikke tenker så mye på det, så er bære” sektoren, gjentakende løft Man kapitulerer og spør staten målene: en sunn kropp i et sunt legeme. Tredje sjansene for at du holder deg frisk ikke så dårlig. uten fremtidsutsikter, skiftarbeid: og kommunen om frikvarter trinn er å få deg til å tro at du ikke egentlig er frisk. Billig krem og vanlig sjampo gjør like store under det er uføretrygdens nemesis. resten av tiden før alderen tar sitt Salget av kosttilskudd og medisiner har økt mye, verker som de dyre dameproduktene, selv om inn- Men løft i seg selv er ikke farlig. endelige grep. Nær halvparten mer enn befolkningens helse og ernæring skulle pakningen ikke er like fancy. Klær og sko man kan Mange tunge løft blir det også av alle middelaldrende kvinner tilsi. Fjerde trinn er å la deg tro at du er spesiell, bevege seg i, inspirerer til mer bevegelse enn høye sterke og friske rygger av. Kvinne- i helse- og servicesektoren ender annerledes enn de fleste. Andelen av befolkningen hæler og trange skjørt. Utfoldelse er bra, gleden kroppen kan brukes, trenes og fungere. Den kan sitt yrkesaktive liv før pensjonsalderen, med uføre- som tror de lider av noe og må spise ”riktig”, øker over å være subjekt istedenfor objekt kan ikke brukes til å gjøre ting som er gøy også; sparke trygd. Mentale lidelser og muskel-skjelettlidelser er i omfang. Men så kan kroppen moduleres, endres, forklares før du kjenner ekstasen i å kunne klare baller langt av gårde, gli framover på silkeføre, hoveddiagnosene. modifiseres. Gjøres glatt og utilgjengelig. noe som krever kropp. Det finnes få snarveier og hoppe naken på trampoline en sommermorgen ingen vidunderkurer. før morgenbad og kaffe på terrassen. Den ikke- Kvinners kulørte Reklamens lureri Middellevealderen for kvinner i Norge er svært ojektifiserte kvinnekroppen kan ha sin funksjon ukeverden Vi lures altså systematisk til å holde et høyt kvin- god. Norske kvinner har mange muligheter. Ha det for seg selv. I gapet mellom det objektiviserte skjønne og unge neforbruk av kosmetikk, remedier og spesialmat. godt mens du lever, du får bare denne ene sjansen. Vissheten om en endeløs rekke av dager kvinneidealet som smiler til oss fra kulørte Vi lokkes til å bruke alle pengene våre på kremer Bruk tiden på selve livet, ikke på engstelse for det. med tunge løft både mentalt og fysisk, i en annonser, og det grå, slitte, smertefulle kroppsut- eneste strøm av utslitt menneskeliv, krydret med trykket til de trygdede kvinnene ligger det et hav Utdrag fra foredrag holdt på møte i Fredrikstad avføring i sengetøy som må skiftes, og aldrende av håp om å bli lengst mulig i den fiktive verden. Kvinnesaksforening 28. oktober. Hele foredraget Kvinners egentlige verdi måles fremdeles uten er lagt ut på www.kvinnesak.no blygsel i fravær av rynker, kroppslukt og brukbare muskler i deler av den masseproduserte kulturen vi alle er en del av. Vanlige moteblader, helseorienterte damebla- der, blader for ulike generasjoner damer, og norske og utenlandske blader er fulle av pseudomedikali- sering av kroppsforming, foryngelse og helsekon- servering, kommersialisering av mat og kosttilskudd, fokus på hud, hår, føtter og vekt, fokus bort fra sykdom og lidelse, fokus bort fra jobber 44 45 Sekstimersdagen – den neste store velferdsreformen gjerne friskere enn gjennomsnittet. Det vil trekke fravær øker med årene, det er ren biologi. Jo mer sykefraværet ned i starten. Jo lenger tid som går, inkluderende arbeidslivet er, jo større fravær er det. Av Ebba Wergeland, forsker, overlege og spesialist i arbeidsmedisin desto mer øker fraværet. I tillegg er det i en del forsøk ikke satt inn ekstra personell når de ansatte Vi må få seriøse forsøk med sekstimersdag, ikke slike Innføringen av fire dagers uke ved Hver gang det har vært snakk om å får sekstimersdag, og da blir arbeidsdagen mer som fokuserer på sjukefraværet. Både kvinner og mange arbeidsplasser viser at det er redusere arbeidstida, er det blitt hevdet stressende. menn vil få en bedre hverdag med mer tid til barn, fullt mulig med seks timers arbeidsdag at dette er umulig og vil ødelegge Norge husarbeid, trening og friluftsliv – kanskje også orga- i Norge. Og det uten lønnskutt. Det som industrinasjon. Historisk sett er Noe av de viktigste med sekstimersdagen er nisasjonsliv og politikk. For Norsk Kvinnesaksfore- er ikke så mange månedene siden vi det derfor ikke forbausende at det er å utsette uønsket, tidlig pensjonering. Folk skal ning bør kravet om sekstimersdag stå sentralt. (NKF fikk vite at redusert arbeidstid var helt motstand mot sekstimersdagen. Men så greie å stå lenger i jobb. Og flere funksjonshem- har også kortere arbeidstid på programmet). idiotisk, fordi det ville føre til mangel sent som i juni i fjor framla Statistisk mete skal greie å jobbe. Men sykefraværet går ikke på arbeidskraft. Men det som nå har sentralbyrå (SSB) en rapport som viser nødvendigvis ned dersom vi integrerer flere eldre Utdrag fra innlegg holdt på møte i Fredrikstad skjedd i lokale bedrifter, viser at redusert at veksten i velstanden nesten ikke vil og funksjonshemmete i arbeidslivet. Behov for Kvinnesaksforening 3. november Ebba Wergeland arbeidstid er mulig. bli påvirket av kortere arbeidsdager med samme lønn. Det er altså økonomisk fullt mulig Den neste store velferdsreformen må være seks for Norge som samfunn å innføre sekstimersda- timersdagen. Det har mange fordeler. Slitasjen gen med full lønnskompensasjon. blir mindre for ansatte i fysisk slitsomme yrker. Hvis det skjer skrittvis, vil sekstimersdagen ”Nye” medlemmer Dermed vil det bli lettere å stå i jobb til pensjons- ha relativt begrensete virkninger på den totale alderen. Det igjen vil føre til færre på uføretrygd produksjonen. Noen sektorer vil ikke lenger være NKF hadde lokallag i Stavanger, men det ble ned- her i byen og følte at det ga meg kontakt med og AFP. Mange kvinner i ufrivillig deltidsarbeid så lønnsomme ved full lønnskompensasjon. Når lagt for en del år siden. Nå har tidligere medlem- feminisme på et grunnplan. Jeg savnet likevel vil få full lønn. Det blir lettere å dele det ulønte arbeidskraften blir noe dyrere, for eksempel for mer meldt seg inn i Norsk Kvinnesaksforening: foreningen og er glad for at Kirsten ga meg arbeidet hjemme. Det blir mer tid til barn, fot- varehandelen og for hotell- og restaurantnæ- advokat Kirsten Clausen, som sitter i likestillings det puffet jeg trengt for å melde meg inn. ball, lokal dugnad og alt annet enn lønnsarbeid. ringen, kan det bli mindre fristende å drive slike utvalget i Randaberg kommune, og Ingeborg Ser frem til nye utgaver av Kvinnesaksnytt virksomheter. Det kan også gi offentlig sektor Vinje, som arbeider på krisesenteret i Stavanger. som er utrolig innholdsrikt. Finanskrisen er den perfekte anledning for re- en konkurransefordel. Kanskje sekstimersdagen Ingeborg skriver: Da vår lokalforening forsvant, gjeringen til å ta de første skrittene i retning den kan bidra til å opprettholde jordbruk og hindre hadde jeg allerede engasjert meg i Krisesenteret Hilsen Ingeborg Vinje neste store velferdsreformen. Hvorfor skal noen fraflytting fra distriktene? Det kan også være et bli arbeidsløse med dagpenger, hvis i stedet alle skritt i riktig retning for å bremse det materielle kan få en kortere normalarbeidsdag? Bruk heller overforbruket som truer klima og miljø. pengene som offentlig tilskudd til sekstimersdag. I september i fjor skrev Magnhild Folkvord, jour- Sekstimersdagen er en viktig likestillingsreform nalist i Klassekampen, og jeg boka «Sekstimars- – det vil bli lettere å forene familie og jobb, både dagen – den neste store velferdsreforma?». for kvinner og menn. Ikke minst vil kvinner Det er den første samlete framstillingen av kunne oppleve mindre stress. forsøkene som har vært gjort med sekstimersdag Forsøk med sekstimersdag blir kritisert, fordi i Norge de siste årene. Det er også en oversikt sjukefraværet ikke går ned. Men man kan ikke over svenske forsøk. Beregningene viser at 30 vente at fraværet går ned. Det er ikke hoved- timers uke eller sekstimers normalarbeidsdag fra poenget med reformen. I forsøkene rekrutterer 2020 bare vil ha små virkninger på den norske man nye folk og trenger å kompensere nedgang økonomien. i arbeidstid med nye stillinger. Nyansatte er 46 47 Gina Krog-prisen 2009

Norsk Kvinnesaksforening har ikke hatt noen slik Landsstyret i NKF har besluttet å gi prisen denne Professor i historie Gro Statsstipendiat og litteratur pris før. Men takket være ildsjeler i Fredrikstad, gangen ikke bare til en, men en gruppe kvinner. Hagemann er spesialist forsker Elisabeth Aasen har Oslo og Kristiansand kan vi nå opprette prisen. Disse kvinnene har gjort en helt uvanlig innsats på moderne skandinavisk gjennom 30 år skrevet innsikts- Den ble vedtatt av NKFs landsstyre i mars 2009. for å gi kvinner i dette landet – og også utenfor – historie, kjønnshistorie og fulle biografier om histo- Det er viktig å verdsette feministers innsats, økt innsikt, identitet og selvtillit. Ut fra feminis- feministisk teori. Hun har riske kvinner, særlig kvinnelige og i følge statuttene skal prisen tildeles ”kvin- tiske verdier har de gitt oss perspektiver og linjer i gitt oss kjønnsperspektiv på norsk historie fra pionerer innen litteratur, kunst og vitenskap. Hun ner i Norge som i Gina Krogs ånd har gjort en livene våre, tro på kvinners innsats og betydning vikingtid til år 2000, har skrevet om kjønn og har gitt oss innsikt i Amalie Skram, Sigrid Undset betydelig innsats for å fremme og synliggjøre og inspirasjon til å arbeide for et bedre samfunn industrialisering, lærernes historie og husarbei- og Marguerite Duras, barokke damer, renessansens feministiske saker i tråd med NKFs målsetting.” for både kvinner og menn. Uten disse kvinnene dets ideologi og praksis – for bare å nevne noe kvinner og formødrene våre i Bergen. Hun har vært Vanligvis skal prisen utdeles hvert annet år på hadde vi ikke kunnet markere NKFs 125 års av hennes vidtspennende produksjon. sentral i Bergen Kvinnesaksforening, fikk kvinne- NKFs landsmøte, men vi har i år valgt en spesiell jubileum slik vi gjør det i dag. kulturprisen i 1994 og Sverre Steen prisen i 2006. markering i anledning av 125 Lektor, forfatter og kvinne- års jubileet. Prisen for 2009 tildeles historiker Elisabeth Lønnå Endelig har professor i Ida Blom, Gro Hage har vært leder for Fredrikstad kvinnehistorie Ida Blom forsket Prisen har fått navn etter Gina mann, Elisabeth Lønnå, Kvinnesaksforening og har i på politisk og sosial historie i Krog. Gina Krog viet hele sitt Aslaug Moksnes og tillegg til historien om Norsk det 19. og 20. århundre med voksne til kvinnesaka, var pri- Elisabeth Aasen. Kvinnesaksforening fra 1913 vekt på kvinnehistorien fra mus motor i opprettelsen av ”Stolthet og kvinnekamp” skrevet om varierte 1970-tallet av. Hun har skrevet fire kvinnesaksorganisasjoner: Det disse kvinnene har til emner som arbeiderkvinner i mellomkrigstida, om fødsler og barnebegrensning, om kjønnsroller Norsk Kvinnesaksforening, felles, er at de har gitt oss pedagogen Helga Eng, Katti Anker Møller og og likestilling og om kvinner i Afrika og Asia. Hun Kvinnestemmerettsforeningen, kvinners historie. Det hører Fredrikstad Sanitetsforening. Nå holder hun på er kommandør av St. Olavs orden, æresdoktor ved Landskvinnestemmerettsfo- til mannssamfunnets kvinne- med ”Maritime kvinner”. Københavns universitet, fikk Sverre Steen prisen i reningen og Norske Kvinners undertrykking at kvinner blir 2000 og ble æresmedlem for sin kvinne- og kjønns- Nasjonaltråd og var redaktør nedvurdert og usynliggjort. Lektor og kvinnehistoriker forskning i American Historical Association i 2006. for bladet Nylænde i nesten 30 Disse forskerne har tatt for Aslaug Moksnes har vært leder år. Hun var ikke bare strate- seg kvinner og kvinners virke for Oslo Kvinnesaksforening Når NKF ser på disse kvinnene, er vi usigelig im- gisk dyktig, men også uredd, i ulike tider og sammenhen- og nestleder i NKF og ved ponert over det de har gitt til historiefaget og det radikal og prinsippfast. Hun holdt hele tida på ger, og de har ikke bare gjort det som del av en sida av NKFs historie fra norske samfunnet, og særlig til kvinnene. det radikale kravet om stemmerett for kvinner på akademisk karriere. De har presentert stoffet 1884-1913 ”Likestilling eller Vi er stolte over det de står for som kvinnelige samme betingelser som for menn og bidro sterkt for offentligheten slik at alle kunne få del i det. særstilling?” har hun spesielt forskere og takknemlige for innsatsen for feminis- til at Norge ble første suverene stat som lovfestet Kvinneforskningen har vært del av et større fe- gitt oss innblikk i kvinnenes kamp under den tiske verdier. De har sannelig fortjent en Gina Krog allmenn stemmerett. ministisk prosjekt, og de har også på ulike måter franske revolusjon: ”Kvinner på barrikadene”. pris. Vi har ikke penger, men de skal få et vakkert engasjert seg i kvinnesaksbevegelsen. Den var viktig da den kom på 1970-tallet. diplom med Gina Krog tegnet av Birthe Marie Løveid i Fredrikstad som tegn på vår anerkjennelse. Det er ikke mulig på noen få minutter å yte rettferdighet til den omfattende og mangfoldige Utdelt av Torild Skard, leder, på vegne av virksomheten til disse utrolig aktive og kreative Norsk Kvinnesaksforening på festmøtet kvinnene. Her er bare noen få glimt. 12. november 2009 48 49 Æresmedlemskap i Norsk Kvinnesaksforening Ebba Haslund

Norsk Kvinnesaksforening har ikke hatt det med Hun var sprell levende, selv om hun å utnevne æresmedlemmer i øst og vest. Tvert var 91 år. Og så døde hun brått om, det har bare vært unntaksvis og kanskje noe 11. juli. Det ble så stille og tomt. nølende av foreningen har gjort det. Det var ikke nølende da foreningen ble stiftet, og Camilla Collett ble æresmedlem. Men så gikk det lenge Ebba var æresmedlem i Norsk Kvinnesaksfo- til neste gang. Det er vanskelig å finne ut av – rening. Hele sitt voksne liv kjempet hun for NKFs arkiver ble som kjent ødelagt under annen kvinners sak. Bøkene hennes leverer en bred verdenskrig –, men jeg har greidd å kartlegge kulturkritikk med feministisk holdning. Med Fredrikke Mørck i 1930-årene og så Eva Kolstad dypt alvor, men også utrolig vidd spidder hun og Ebba Haslund etter krigen. kjønnsidioti og diskriminerende vanegjengeri. Her forsvinner ikke kvinnesaka i luftige teorier. Det var en fryd å ha Ebba Haslund som æres- Ebba viser oss hverdagen vår, helt konkret, og medlem. Det fulgte så mye liv og gnist, glede kvinnefrigjøring – som nå er kommet i ny utgave avslører bedragene, makten og undertrykkelsen. seg om kvinnesak, krig eller svikt i rettsvesenet. og varme med henne. Hun ga oss kraft og på- for øvrig –, og hun har kjempet kvinnekamp Vi kjenner oss igjen, ler og blir klokere. Hun ble en av de fremste forkjemperne for gamle gangsmot. Vi sørger dypt over hennes bortgang som varaordfører i Asker, Stortingsrepresentant kvinners rett til å bli hørt. i sommer. og første kvinnelige leder av SV. Kort sagt, Berit I et halvt århundre ga Ebba oss litterære er en utrolig kvinnesakskvinne: en militant med analyser av jenters og kvinners liv. Husmoren Norsk Kvinnesaksforening takker Ebba for Vi fant ut at vi trengte et nytt æresmedlem og en klukkende latter, en knyttneve i valsetakt, en var sentral og ble omtalt både med kritikk og hennes innsats. Vi sørger over at hennes stemme valget var opplagt. Vi har en kvinne som mer isbadende rødstrømpe og en skuespillerbegavelse solidaritet. Hun skrev den første romanen om er forstummet, men hun ga oss inspirasjon til å enn de aller fleste har arbeidet utrettelig for som samtidig analyserer sitt spill. De som vil lese lesbisk kjærlighet. Samtidig arbeidet hun for føre kampen hennes videre. feminismen og stimulert yngre og eldre kvinner mer, kan gå til Ebba Haslunds bok om henne ”Ild anerkjennelse av yrkeskvinnen. Hun fikk selv og menn i Norge og i andre land til å tenke nytt, fra Asker”. erfare nedvurderingen av kvinnelige forfattere Torild Skard forstå kvinneundertrykkingen og engasjere seg i og opponerte med kraft og indignasjon. Leder Norsk Kvinnesaksforening kvinnesak. 80 år gammel reiser hun fortsatt land Hermed blir Berit Ås æresmedlem i NKF med Ebbas holdning endret seg gjennom årene. og strand rundt med sitt feministiske budskap. et lite feministsymbol fra Sahara som tegn på Først forherliget hun Sigrid Undsets kvinnesyn. hennes vidtfavnende engasjement, kreativitet og Så kom kvinnesaksbølgen i 1970-årene og hun Professor Berit Ås, feminist og forfatter, har gitt søstersolidaritet. Velkommen! ble radikal feminist. Uansett ville hun manns- og gir kvinnesaksbevegelsen styrke og perspek- samfunnets kvinneforakt til livs og protesterte tiv. Hun var kvinneforsker før det var kvin- Utdelt av Torild Skard, leder, på vegne av Norsk mot diskriminering og urett. neforskning. Hun har bidratt både til etablerte Kvinnesaksforening på festmøte 12. november kvinnesaksorganisasjoner og skapt nye – for 2009. I alle år hadde Ebba et bredt spektrum av verv i fred, mot EEC, kvinnepolitisk aksjon og kvinneorganisasjoner og komiteer og også her fremmet universitet, for bare å nevne noe. Berit har en Deretter ble sangen diktet av Berit Ås: hun kvinners sak. Ikke minst i de seinere årene klar feministisk samfunnsanalyse som hun fører ”Sov dukke lise” sunget, og Berit tilegnet sangen plasserte hun seg i front i samfunnsdebatten, over i handling. Hun har skrevet håndbøker for Norsk Kvinnesaksforening. sto utrettelig på, arrig og klar – enten det dreide

50 51 Avsender: Norsk Kvinnesaksforening Postb. 8901 Youngstorget 0028 Oslo

Vi minner fortsatt om internett-siden vår: www.kvinnesak.no Her vil du finne mer om NKF-aktivitetene.

Ønskes flere eksemplarer av brosjyren eller bladet til utdeling, skriv til Norsk Kvinnesaksforening eller send e-post til 125 år [email protected]

Redaksjonen avsluttet 26. nov 2009. Redaktør for dette nummeret av Kvinnesaksnytt: Torild Skard i samarbeid med NKFs arbeidsutvalg Lay-out: identidé – www.identide.no. Trykk: Akriv Trykk – www.aktivtrykk.no ✁

Jeg ønsker å bli medlem/støttemedlem av Norsk Kvinnesaksforening

Navn:

Adresse:

Sendes: Norsk Kvinnesaksforening, Postb. 8901 Youngstorget, 0028 Oslo