+6)..%23 &2)6),,)'% "%2%$3+!0
Nr 1/2005
VårtVårt drikkevanndrikkevann KvinnenesKvinnenes forsvarshistorieforsvarshistorie KvinneneKvinnene ogog 19051905 ”Finn”Finn meg”meg” ii startgropastartgropa
0088_kfb_1-05.indd88_kfb_1-05.indd 1 221-02-051-02-05 15:14:1715:14:17 Miljøtrusselen – større enn krigstrusselen? Worldwatch Institute Norden lanserte i begynnelsen av WorldWatch ser også med frykt på at flere og flere men- februar miljørapporten Jordens tilstand 2005. Denne nesker ikke har nok vann og at vannproblemer vil føre rapporten tar opp utfordringer innen matmangel, smitte- med seg store konflikter, til og med ”vannkriger”. farlige sykdommer og nasjonale katastrofer og påpeker I dette nummeret av KFB-bladet har vi en bred artikkel at det de siste ti årene har vært en enorm økning i antall om det norske vannet. Etter 9. september 2001 har naturkatastrofer – stormer, flom og ustabilt vær, som mange reist spørsmålet om drikkevannet vårt kan være igjen fører til økologiske flyktninger. Vår miljøvern- et aktuelt terrormål og etter epidemien i Bergen i høst, minister, Knut Arild Hareide, stilte i den anledning ble det reist spørsmål om vannet vårt egentlig er trygt spørsmålet om den økologiske trusselen i dag er større nok? I artikkelen finner du svar på dette. enn trusselen for militære konflikter. Målfrid Bolstad Redaktør
Helhetlig krisehåndtering Etter flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia har statsminister globale verden bør det også lages risiko- og sårbarhets- Kjell Magne Bondevik uttalt at vi trenger en mer helhet- analyser for de mest alminnelige turiststedene. lig krisehåndtering i Norge. Kvinners Frivillige Beredskap I tråd med anbefalingene i Stortingsmeldingen om sam- (KFB) slutter seg til dette. Vi har derfor hevdet at justis- funnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid, viste ministeren må fylle funksjonen som sikkerhetsminister Forsvaret seg som en uvurderlig ressurs under flodbølge- og ha et overordnet ansvar for sivil sikkerhet og bered- katastrofen. En annen erfaring som må trekkes med når skap. det gjelder beredskap mot slike hendelser, er de store Erfaringene etter flodbølgekatastrofen tilsier imidlertid ressurser og den kompetanse som finnes hos frivillige, at statsministeren selv må ha det overordnede krise- humanitære organisasjoner og kommersiell reise- og lederansvar når det inntreffer en katastrofe av slike transportvirksomhet. Hvis også slike instanser trekkes dimensjoner og hvor norske borgere er involvert, enten med i et konstruktivt samarbeid med statsministeren det skjer på norsk territorium eller i utlandet. Nødvendig selv som kriseleder, er KFB overbevist om at Norge vil Leder handlekraft i “blålysfasen” kan bare sikres med stats- fremstå med en effektiv, skadebegrensende og omsorgs- ministeren som kriseleder. Da vil man også unngå den full håndtering av de katastrofer vi vil møte i frem- kompetansestrid som lett oppstår når et fagdepartement tiden. eller fagetat har hovedansvaret. Og nå mens vi er midt inne i en snufse- og hostesesong, Like før jul ble en stortingsmelding om samfunnssikkerhet er det grunn til å minne om enkle hygieneregler som at og sivilt-militært samarbeid behandlet av Stortinget. Her det er viktigere å vaske hendene enn å dusje! Mens det ble grunnlaget lagt for en meget god organisering og tegnes skrekkscenarier med bakgrunn i nye utbrudd av samordning av arbeidet med sikkerhet og beredskap i fugleinfluensaen, samtidig som det kommer foruroligende Norge. Flodbølgekatastrofen, hvor tusenvis av norske meldinger om at landets medisinberedskap er for dårlig, turister var involvert, har likevel avslørt et beredskaps- er det grunn til å tenke både høyt og nytt om hvordan behov man ikke tenkte på under behandlingen av stor- vi skal sikre oss hvis en epidemi av denne art kommer tingsmeldingen. hit til landet. Kanskje vi kunne øke medisinberedskapen I tillegg til å ha et beredskapsapparat som fungerer i hvis befolkningen ble gitt mulighet til å forhåndskjøpe Norge, må vi også stå rustet til å sikre og hjelpe norske egen vaksine, slik Sosial og helsedirektoratet har under borgere i utlandet som rammes av katastrofesituasjoner, vurdering? enten det er terroraksjoner eller naturkatastrofer. I vår Gretha Thuen
Av innholdet: 3 Finn meg – her er jeg l 4 Drikkevann l 8 Soldatmødrene l 10 Kvinnenes forsvarshistorie l 13 Beredskap og tradisjoner 14 Landet rundt l 17 Kvinneliv på kysten l 19 Nye bøker l 22 KFB-materiell l 23 Adresser l 24 Kvinnene og 1905
2 l KFB 1. KVARTAL 05
0088_kfb_1-05.indd88_kfb_1-05.indd 2 221-02-051-02-05 15:14:3415:14:34 Fra venstre: Karin Helene Wivestad fra Ravndalen Fra venstre: Organisasjonsekretær Randi Limyr, Bente Nipe fra Lerdal barnehage, Svein Hannestad, barnehage og Mari-Anne Hallandsvik fra Roligheten kursleder Carina Brage og daglig leder Richard Prinsdalsbråten barnehage og Mary J. Lie fra barnehage, begge i Kristiansand. Brattli. Sloreåsen barnehage, alle tilhørende Søndre Nordstrand bydel i Oslo. ”Finn meg – her er jeg” Bente Hagen og Britt Johansen, begge fra Hovin Første opplæringskurs gjennomført barnehage i Spydeberg. 21 barnehage- og SFO-ansatte fra ”Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner” møttes onsdag 9. februar i Oslo til det første ordinære opplæringskurset i undervisnings- og aktivitetsprogrammet ”Finn meg – her er jeg”. Kursleder var Carina Brage fra det svenske Civilforsvarsförbundet.
Mange i KFB-nettverket har ventet på Forhåpentligvis vil vi kunne tilby norsk Denne opplæringen gjør at barn også ”Finn meg – her er jeg”, som ble prøvd utgave av ”Finn meg – her er jeg” i løpet lettere vil bli funnet. ”Finn meg - her er ut ved Svinndal barnehage og Svinndal av året til interesserte barnehager og jeg” - kunnskapene kan være forskjellen skole i skoleåret 2002/2003. I følge eva- skoler. mellom en tragedie eller en ubehagelig lueringen hadde prosjektet vært ”lærerikt De 21 deltakerne håpet på å ta med hjem opplevelse med lykkelig slutt. og fått mange til å tenke nytt”. Også inspirasjon, nye ideer og tanker til ar- ”Norsk nettverk for helse- og miljøkom- beidsstedet. muner” har vært interessert i å ta i bruk ”Finn meg – her er jeg” skal øke barnets dette programmet. og de voksnes kunnskap om hvordan Finn meg – her er jeg”: barn oppfører seg hvis de skulle gå seg TATT LANG TID bort. Barn reagerer veldig forskjellig, av- Opplæring i overlevelses - Beklageligvis har det tatt mye lenger tid hengig av alder, utvikling, kunnskap og å få tak i materiellet enn vi hadde trodd, erfaring. Barn i samme alder kan også teknikker for barn bygget sier organisasjonssekretær Randi Limyr. ha ulike forutsetninger. Gjennom økt på tre gylne regler: – Dette henger sammen med at sven- kunnskap ved hjelp av lek og praksis, om skene valgte å omarbeide alt materiellet, hvordan man skal kle seg, og om krop- •Klemme et tre noe som har tatt lenger tid enn beregnet. pens behov for mat, vann og varme vil Det svenske materiellet er nå så godt barnet få et bedre grunnlag for å kunne •Synes og høres som klart, og vi kan begynne bearbeidin- håndtere en situasjon hvor man er kom- •Holde varmen gen og oversetting til norsk. met på villstrå.
KFBs leder Gretha Thuen nestleder Anne-Lise Johnsen org.sekr. Randi Limyr redaktør Målfrid Bolstad utgiver Kvinners Frivillige Beredskap, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo Besøksadesse: Skippergata 17 tlf 22 42 49 12 - 23 00 34 58 fax 22 42 85 52 design og grafisk produksjon RM grafika as www.rmgrafika.no 69 700 560 opplag 8300 nb stoff fra bladet kan brukes fritt med kildeang. forsidebilde edelpix.com © Per Eide epost: [email protected] inernettadresse: www.kfb.no KFB 4. KVARTAL 04 l 3
0088_kfb_1-05.indd88_kfb_1-05.indd 3 221-02-051-02-05 15:14:3515:14:35 Norge har mye ferskvann, veldig mye ferskvann. Det er bare noen ganske få land i verden som får mer nytt ferskvann enn det Norge får per år.
Avdelingsdirektør Truls Krogh, Folkehelseinstituttet Drikkevann i Norge
Årsaken er jo at vi ligger langs Nord- ren form, mens andre drikker heller blan- syn, og det blir nok slik at begge typer Europas vestkyst, lavtrykkene kommer dingsprodukter, men alle former for drik- vannkilder har sine fortrinn og ulemper, med stadig mer regn fra Atlanterhavet, ker inneholder mest vann. Men fordi alle også i beredskapsøyemed. I alt 90% av og fjellene får regnet til å falle på vårt må ha noe å drikke, blir det drukket så det norske folk drikker vann fra overfla- territorium. Dessuten er vi et ganske meget forskjellig, både av sunne og tevannkilder, mens bare 10% drikker sparsomt befolket land, bosetningen fin- usunne drikker. vann fra grunnvannskilder. ner vi i lavlandet og nede i dalene. Faktisk får vi så mye vann at vi kunne ha forsynt NORDMENN DRIKKER VANNHYGIENE hele verdens befolkning med mer enn MEST OVERFLATEVANN Vi skal langt tilbake i historien for å finne 150 liter per person per døgn hele året i Vannet som brukes til drikkevann, kan ha de første kunnskaper om vannhygiene gjennom, hvis vi hadde kunne samlet opp sin opprinnelse på overflaten av jorden omsatt i praksis, for eksempel om felther- alt vannet og fordelt det rundt til alle. Det eller i undergrunnen. Mens de fleste an- rer som fraktet med seg drikkevannet i kan vi selvsagt ikke. For det første ville dre land bruker mest grunnvann som sølvbeholdere, selvsagt uten å forstå vi- det være umulig å samle opp alt dette drikkevann for befolkningen, bruker vi i tenskapen om at sølv virker desinfise- vannet, for det andre ville elvene våre Norge mest overflatevann, det vil si vann rende, eller om Hippokrates, legekun- vært nesten tomme ved utløpene, og for fra bekker, elver og innsjøer. Når vannet stens far, som 400 år før vår tidsregning det tredje er det umulig å få sendt vannet siver ned i og gjennom undergrunnen, vil anbefalte å sile og koke regnvann før av gårde på en fornuftig måte ut av lan- det etter hvert omdannes fra overflate- man drakk det. De hadde allerede den det. Men det gir oss et bilde av hvor rike vann til grunnvann, og det vil som regel gange konstatert at drikkevann kunne vi er på ferskvann. Den globale fersk- bli renset for mange forurensninger, men forårsake sykdom, selv om de ikke ante vannskrisen, som det har vært snakket også tilført en rekke nye stoffer. Noen av hvordan og hvorfor. I dag vet vi at det kan om i mange år, rammer ikke oss. Og det disse er sunne, mens andre er usunne. skyldes sykdomsfremkallende mikrober, hjelper ingen andre om vi sparer på van- Og dersom undergrunnen først blir foru- enten det er bakterier, virus, sopp eller net vårt. renset av olje eller kjemikalier, vil det ta protozoer, som kan overføres med van- utrolig lang tid å rense opp i det igjen. net. I dag er det derfor en selvfølge at ”Mennesket kan ikke leve at brød alene” Man kan forenklet si at grunnvann som drikkevann levert fra vannverk som tar derfor trenger man trygt vann å drikke for regel vil være godt sikret mot forurens- vann fra en overflatevannkilde, må des- å erstatte det som går tapt fra kroppen ninger av bakterier, virus og liknende, infisere vannet før det levers til forbru- gjennom aktivitet. Hver av oss trenger mens uhellsutslipp av olje og kjemikalier kerne, selv om vi i Norge fortsatt har daglig i gjennomsnitt mer enn to liter vil ødelegge en grunnvannskilde for alltid. bortimot 240 registrerte vannverk som væske for å erstatte dette tapet, barn noe Overflatevannkildene derimot er sårbare ikke gjør det. Alle disse er små, så til mindre. De fleste av oss ville sannsyn- for forurensing av bakterier, virus og lik- sammen forsyner de ca 63 000 personer, ligvis hatt godt av å drikke enda mer, nende, mens uhellsutslipp av olje og altså en gjennomsnittstørrelse på godt mens det kan føre til dehydrering å drik- kjemikalier kun vil ha midlertidig virkning. under 300 personer per anlegg. De aller ke mindre. Alle må ha vann i en eller an- Hva som er sikrest i en utsatt situasjon, fleste av dem er private, og i Norge vil nen form, noen foretrekker å drikke det i kan nok diskuteres ut fra forskjellige hen- private vannverk si andelslag, andelslag
4 l KFB 1. KVARTAL 05
0088_kfb_1-05.indd88_kfb_1-05.indd 4 221-02-051-02-05 15:14:4715:14:47 som for mange, mange år siden ble stif- andre mennesker, men noen kan også ket på Mørekysten hadde desinfisert van- tet av idealister som ville skaffe nok vann komme fra dyr, både tamme og ville dyr, net, eller om Bergen allerede hadde byg- til dem som ikke hadde det, og som men vi regner ikke fisker og andre fersk- get det anlegget som nå står ferdig i fe- gjorde en meget samfunnsgavnlig inn- vannsdyr som sannsynlige smittekilder. bruar i år, så hadde ingen av disse to sats som de skal ha all ære for. At de på epidemiene skjedd. det tidspunktet ikke full ut kjente behovet Den vanlige vannkonsumenten vil be- for hygienisk sikkerhet i vannforsyning, dømme vannets kvalitet ut fra lukt, smak REDSEL FOR kan man kanskje forstå, for stort sett så og utseende (farge og klarhet). Den van- FORURENSNING kan vi drikke vann fra nesten en hver ligste årsaken til at drikkevann i Norge er I tiden fra 1980 og fremover ble det stør- fjellbekk eller skogsbekk når vi går tur i farget, er vannets innhold av humusstof- re og større oppmerksomhet rettet mot den norske naturen. Men det represen- fer, nedbrytningsprodukter fra visne plan- vannets innhold av forskjellige kjemiske terer en hygienisk risiko, liten nok til at vi ter. Slike stoffer gjør vannet gulbrunt. stoffer, stoffer som kunne ha negativ hel- fortsatt kan gjøre det, men stor nok til at Dette sier ingenting om hvorvidt vannet semessig virkning. I mange tilfeller opp- det i dag kreves at slikt vann skal desin- er trygt å drikke eller ikke. Heller ikke lukt levde man at folk ble redde for å drikke fiseres før det leveres gjennom et vann- og smak sier noe om vannet er trygt å det vannet som ble levert fra sitt eget verk. I mange andre land ville man aldri drikke eller ikke. Vann kan inneholde opp vannverk fordi det smakte litt ”rart”, for finne på å drikke vann direkte fra elver til 1% kloakkvann uten at vi kan lukte, heller å gå og hente vann fra en bakte- og bekker. smake eller se det. Og dersom det skul- riologisk meget suspekt vannkilde, hvor le være smittestoffer i den kloakken, vil vannet smakte godt og så klart ut. Vi vet FLEST KOMMUNALE den som drikker av vannet, kunne bli syk. nå at det ikke er noen grunn til å frykte VANNVERK Det skal så lite til, for noen sykdommer at vann levert fra norske vannverk skal De første vannverkene i Norge var kom- utrolig lite til. Avføring fra én syk person inneholde helsebetenkelige kjemiske munale, og de ble anlagt i de største by- kan være nok til å gi smitte til en hel by, stoffer, verken fra forurensninger i vann- ene. På landsbygda derimot var det pri- og det kan også avføring fra en liten flokk kilden, eller fra kjemikalier som brukes i vate andelslag som dominerte da vann- måker gjøre. vannbehandlingen. De kjemikalier som verkene ble bygget ut der. Mange pri- kan finnes i drikkevann, er aldri funnet i vate vannverk er nå overtatt av eller er- DET SKAL LITE TIL.. konsentrasjoner som kan gi akutt forgift- stattet av kommunale anlegg. De nesten I 1999 ble mange personer i en middels ning. Faktisk så er det i Norge aldri funnet 1100 kommunalt eide vannverkene do- stor kommune på Mørekysten syke fordi kjemiske komponenter i drikkevann i minerer fullstendig ved at de forsyner 3,8 vannet de drakk var forurenset fra måker, slike konsentrasjoner eller mengder at millioner personer, mens de ca 600 pri- og vannet fra den kilden ble ikke desin- de vil kunne ha helseskadelig virkning vate vannverkene ”bare” forsyner ca 220 fisert. I Bergen sentrum i fjor høst ble selv om dette vannet ble drukket gjennom 000 personer. Man skulle kanskje tro at veldig mange syke av en liten organisme et helt liv. Og jo flinkere vi blir til å analy- et andelslag der abonnentene har full- som heter Giardia, mest sannsynlig sere stadig lavere konsentrasjoner av de stendig makt, skulle være veldig opptatt fordi avføring fra én syk person (eller en forskjellige stoffene, jo oftere finner vi av at vannet var trygt å drikke, men dess- symptomfri smittebærer) ble tilført en stoffer som det settes spørsmålstegn ved. verre har det vist seg at mange general- drikkevannskilde, og desinfeksjonsmeto- Kun vann fra grunnvann i fjell i deler av forsamlinger har vært mer oppsatt på at den vannverket brukte, var ikke virksom landet kan inneholde så mye fluor at gra- prisen på vannet må være lav. Man kan overfor den typen smittestoffer. Det var i vide og spedbarn bør drikke annet vann, selvsagt ikke skjære alle over én kam, begge tilfellene veldig lite som skulle til. og det samme vannet kan inneholde så for det er mange ansvarlige personer Likevel er det veldig vanskelig å få til en mye radon at barn opp til 10-årsalderen også i styrene for private vannverk, men slik smitteoverføring hvis noen skulle for- bør få annen drikke, og dette gjelder uav- mange av de vannverkene som ikke des- søke å få det til med vilje. En rekke for- hengig av om det er vann fra et vannverk infiserer vannet, er slike private andels- skjellige uheldige omstendigheter må til eller fra egen brønn. Faktisk viser de un- lag. for å kunne smitte ned vannet i en vann- dersøkelsene av små, private brønner kilde. Som regel ville smittestoffet dø ut eller andre småanlegg i Norge, at det er TRYGT VANN av seg selv før det nådde fram til vann- der man finner mest forurenset drikke- Trygt vann er vann som ikke inneholder inntaket. Men ved naturens mange luner vann. Vannkvaliteten og sikkerhet er mye smittestoffer. Alt vann ute i naturen vil vil det en gang i mellom skje at strømnin- bedre i vannverkene enn i enkelthusan- kunne utsettes for smittestoffer, bortsett gene i vannet fører en forurensning til legg eller små fellesforsyninger. fra grunnvann som ligger i et godt beskyt- vannverkets inntak, og når det da ikke er tet reservoar, og vanligvis smittes vannet desinfeksjon, eller desinfeksjonen ikke MINST TO FORSVARSVERK ned gjennom tilførsel av avføring. En del virker overfor det aktuelle smittestoffet, Inntak av bare ett glass vann forurenset av smittestoffene kan bare komme fra da er det fare på ferde. Dersom vannver- av sykdomsfremkallende organismer kan
KFB 1. KVARTAL 05 l 5
0088_kfb_1-05.indd88_kfb_1-05.indd 5 221-02-051-02-05 15:14:5015:14:50 medføre alvorlig sykdom hos ellers UV-bestråling (bestråling av vannet med mentene, helsemyndighetene og mat- friske personer, i noen tilfeller kan en ultrafiolette stråler i lukket anlegg), som tilsynet. En del av befolkningen ønsker tannpuss være nok. Kravene vannver- er en desinfeksjonsmetode som også å ha bedre kontroll selv, og de tror de kene må leve opp til, forutsetter at det dreper Giardia og liknende organismer, får det ved selv å kjøpe et drikkevanns- vannet de leverer, alltid skal ha passert selvsagt i tillegg til det kloreringen kun- filter til å montere på kranen, eller ved to forsvarsverk mot at smittestoffer skal ne drepe. På grunn av at UV-bestråling å kjøpe drikkevann på flaske. Vanligvis kunne komme fram til konsumentene. er en meget enkel og sikker desinfek- er dette helt unødvendig for vannet i Vi kaller det ”minimum to hygieniske sjonsmetode, er det allerede svært springen er trygt, selv uten eget filter. barrierer”. En slik barriere kan være en mange norske vannverk som har og På den annen side er det sannsynligvis godt beskyttet vannkilde i et nedbørfelt bruker UV-anlegg. Det er faktisk i Norge ikke farligere å drikke vann kjøpt på med lite aktivitet, slik at det blir liten el- mer tre ganger flere slike anlegg i bruk flaske, enn vann som har vært gjennom ler nesten ingen forurensning i vannkil- enn kloreringsanlegg, henholdsvis 700 et filter, enn vann fra springen, men det den. En annen kan være filtrering gjen- og 213 anlegg, og Norge ligger her i man egentlig kjøper seg er et merke- nom en membran som er så finporet at verdenstoppen, men når vi regner i for- vare, en profil, et image, ikke bedre den ikke en gang slipper igjennom de hold til personer så er det fire ganger helse, for vannet på flasken er ikke sun- minste viruspartiklene. Andre rensepro- flere mennesker som her i landet drikker nere enn vannet i springen fra de aller sesser kan også redusere mengden klorert vann i forhold til hvor mange som fleste norske vannverk, og det er helt bakterier og virus, men ikke like effektivt. drikker UV-desinfisert vann, det vil si unødvendig å filtrere det ved tappekra- Den siste barrieren skal alltid være des- henholdsvis 3 000 000 og 750 000 per- nen. Når jeg her har et aldri så lite for- infeksjon, effektiv desinfeksjon. Når jeg soner. Vi regner med at dette forholdstal- behold, så er det for de 240 vannver- gjentar og forsterker med ordet effektiv, let vil endres betraktelig i de nærmeste kene jeg nevnte innledningsvis, som i så er det for å peke på lærdommen fra årene. Klor er på vei ut, ikke fordi vi er dag mangler desinfeksjonsanlegg. Bergen i høst. Der hadde vannverket bekymret for eventuelle farlige biproduk- Vannet levert fra vannverkene i Norge desinfeksjon, men ikke en type som var ter, slik som mange fryktet for en del år er for øvrig trygt å drikke, og tryggere vil effektiv overfor det aktuelle smittestoffet. siden, men fordi UV-anleggene er mer det bli! effektive. UV-BESTRÅLING I MATTILSYNET HAR STEDET FOR KLOR TRYGT VANN FRA ANSVARET Klorering som har vært, og fortsatt er, SPRINGEN Det er det lokale Mattilsynet som har den mest anvendte metoden, har vi For at vannet skal være egnet for UV- hovedansvaret for å ha tilsynet med lenge trodd har vært god nok, men ikke bestråling, må det være nesten fargeløst vannverkene, det vil si egentlig har jo nå lenger. Nå skifter mange vannverk til og klart. Dette er også nødvendig for de selvsagt vannverkene selv hovedansva- fleste mennesker i dag for at vannet skal ret for å ha god kontroll over sin egen være innbydende til å drikke. Samtidig virksomhet, men fra de offentlige myn- skal det være fritt for fremmed digheter, er det Mattilsynet. De kontrol- lukt og smak. Her har alle lerer både vannkilde, vannbehandling felles mål, vannver- og den ferdige vannkvaliteten. Selvsagt kene, konsu- skal ikke vannet inneholde smittestoffer eller andre stoffer som kan være helse- betenkelige. Dette sikres best gjennom å ha en god vannkilde og riktig vannbe- handling, som Mattilsynet vet at vann- verket styrer på en skikkelig måte. Da blir alltid vannet godt, sunt og trygt. Drikkevannsforskriften sier også at selve vannet skal kontrolleres, og den setter krav til en rekke forskjellige stoffer som vannet ikke skal inneholde for mye av. Det er først og fremst den bakteriologiske kvaliteten som svikter en gang i blant.
IKKE 100 PROSENT GARANTI Folkehelseinstituttet samler
6 l KFB 1. KVARTAL 05
0088_kfb_1-05.indd88_kfb_1-05.indd 6 221-02-051-02-05 15:14:5215:14:52 årlig inn data fra alle Norges registrerte vannverk. 6% av alle vannverkene rap- porterer at de en gang i mellom har problemer med den bakteriologiske kvaliteten. Det er de små som domine- rer også her for de som har slike pro- blemer, forsyner bare 1% av befolknin- gen. Det kan jo virke som et paradoks at ingen fant noe galt med drikke- vannskvaliteten i Bergen i den perioden Giardia-smitten spredte seg med van- net. Forklaringen er likevel enkel, klore- ringen hadde virket som den skulle, den drepte alle de bakteriene som skulle kontrolleres ved hjelp av analysen, mens Giardia-cystene passerte upåvir- ket. Det vil med andre ord si at ingen kan garantere at vannet er fritt for smit- LITE SÅRBAR FOR rorists hovedhensikt er ofte skrekkvirk- testoffer selv om man ikke finner noen TERROR ningen. bakterier i analysene. På den andre Etter at Al Qaida sendte to fly inn i World siden er det ikke sikkert at vannet inne- Trade Center i 2001 har mange fryktet Maridalsvannet i Oslo har blitt brukt til holder smittestoffer selv når man finner at terrorangrep skulle spre seg også til et regneeksempel for hvor mye giftstof- bakterier som viser at vannet inneholder vårt land. Sårbarhetsutredninger har fer som må til for å kunne spre tilstrek- rester av avføring, for det er jo ikke nød- pekt på flere samfunnssektorer som kan kelig giftig vann til at det kunne gi døde- vendigvis slik at den eller de som er rammes av terrorhandlinger. På grunn lig virkning. Det ville ikke vært nok med opphavet til denne avføringen, er syke av hvor lite som skal til, og hvor godt vi en stor tankbil fylt med kjemiske strids- eller smittebærere. Analyseresultater forlanger at drikkevannskildene våre midler. Faktisk måtte det mange slike må derfor vurderes i et kritisk lys. Det skal beskyttes, så har mange blitt for- tankbiler til. Hvis man kunne fylle det er faktisk viktigere å vurdere de nevnte ledet til å tro at drikkevannsforsyningen over på en ubåt som kunne styres til hygieniske barrierene, om de er riktig er meget sårbar for terrorhandlinger. Det vanninntaket, ville mengdene være be- oppbygget, og om de er i virksomhet. er nok kanskje slik at det er lett å pisse tydelig mindre, men fremdeles snakker Produksjonskontroll er viktigere enn i naboens brønn (jevnfør Sigbjørn vi om mengder som er vanskelig å produktkontroll. Hvis vannkilden er god Hølmebakk’s brønnpissere), men det tenke seg at kan håndteres på en enkel nok, og det samme med vannrensingen, skal mye til for å forurense et stort vann. nok måte. Kommer vi derimot langt nok så blir drikkevannet godt. Hvis den ene En terrorist vil gjerne ha ”lønn for stre- ut på ledningsnettet, så kommer vi til av de to hygieniske barrierene svikter, vet”, og derfor er det mest sannsynlig områder hvor det går meget begren- skal den andre sikre av vannet fortsatt at han/hun vil satse på noe som ganske sete vannmengder gjennom, og da kan sikkert gir effekt. Forurensning av en det kanskje tenkes at en terrorist har bekk, elv eller innsjø er et sjansespill, i nok giftstoffer. Men da blir det, som Allting er giftig, det er bare hvert fall i forhold til om et drikkevanns- nevnt, kun ganske få som er i faresonen dosen som avgjør giftvirk- inntak skulle bli forurenset slik at det blir for å bli rammet. ningen. farlig å drikke vann fra det. Selv om det under uheldige omstendigheter skal lite Selv om vi tenker oss at det brukes Paracelsus 1547 til, så er vannkildene ganske robuste i enda sterkere giftmidler, så kommer de fleste tilfellene. Dessuten vil jo vann- man ikke utenom det faktum at bare en blir godt nok. Deler av Mattilsynet, og verkets vannrensing kunne fjerne foru- bitte liten del av vannet brukes til drikke, en rekke andre aktører på drikkevanns- rensningen. En terrorist ville nok heller mens resten forsvinner tilbake til natu- sektoren, synes dessverre å ha en litt satse på et anslag mot ledningsnettet, ren gjennom avløpet. for stor tiltro til vannanalysenes fortref- eller kanskje til og med bare deler av felighet når det gjelder å avsløre fare for ledningsnettet. Jo mindre område som Men alt vannet må forurenses like mye, av vannet kan være smittebærende. Det vil rammes, jo mindre vann vil det være, også det som går til avløp. Kanskje vi er mye viktigere og riktigere å lære seg og jo mindre giftstoff eller bakterier er her også ser en fordel i at vannlednings- om virkningen og sikkerheten i de hy- nødvendig. Ulempen blir jo at det vil nettet vårt lekker så mye som det gjør, gieniske barrierene som må bygges for være få som blir rammet, men skrekk- å gi et trygt drikkevann. virkningen kan bli stor nok. Og en ter- Fortsettelse på side 12
KFB 1. KVARTAL 05 l 7
0088_kfb_1-05.indd88_kfb_1-05.indd 7 221-02-051-02-05 115:14:565:14:56 Russiske ssoldatoldatmødre en voksende stemme mot krig
En russisk mor som hadde sett på fjernsynet hvordan de vernepliktige hadde det i Tsjetsjenia, dro regelrett til felten og hentet sin sønn – mens offiserene bare sto og så på. Da dette ble kjent, gjorde flere det samme.Dette var begynnelsen til den voksende organisasjonen av russiske soldatmødre. En organisasjon som etter hvert først ble til en politisk kraft og siden et nytt politisk parti.
- De russiske soldatmødrene er det masjon på en helt annen måte enn tid- en organisasjon, er slik utveksling med beste eksempelet på demokratiutvikling ligere. Bilder fra krigen i Tsjetsjenia ble foreninger og organisasjoner i land med i Russland. Det er en helt enestående utslagsgivende for starten av soldatmø- lang demokratisk fortid, uhyre viktig. Til organisasjon, forteller Leif Kihlsten. – drenes organisasjon. soldatmødrenes landsmøte i fjor høst Den er enestående fordi den er vokst hedde leder av Sveriges Kvinnliga fram nedenfra – fra grasrota. Tradisjonelt VOKSENDE NETTVERK Bilkårers Riksförbund, Anne Marie har det ikke eksistert foreninger og or- Fra sitt enkle kontor i Moskva holder Medin, med seg en formannsklubbe ganisasjoner i Russland. At det er kvin- Soldatmødrene oversikt over det stadig som presang! Å lede et møte er også ner som har tatt initiativet og utgjør økende medlemstallet – mellom 2000 kunnskap som skal erverves! medlemsmassen, er like enestående. og 3000. Det fins nå soldatmødrekomi- Kvinner er nemlig ikke særlig synlige i teer i nesten alle russiske byer. De sam- BEDRE FORHOLD FOR DE det politiske liv. Blant dumaens 447 arbeider blant annet med ulike veteran- VERNEPLIKTIGE medlemmer er det for eksempel bare foreninger, samler inn penger og arran- - Formålet er å bedre forholdene for de 39 kvinner. gerer informasjonsmøter. vernepliktige under tjeneste, hindre Soldatmødrenes nettverk strekker seg overgrep og brutalitet fra veteraner og NY ÅPENHET også nå utover Russlands grenser. Blant befal – noe som er det gammel, men - Den russiske befolkningen fikk tidli- annet har organisasjonen tette kontak- ikke desto mindre en dårlig tradisjon, gere ikke vite når Russland var i krig. ter med Sveriges Kvinnliga Bilkårens sier Leif Kihlsten. – Et tegn på den dår- Om krigen i Afghanistan fikk russerne Riksförbund, en kvinneorganisasjon lige behandlingen av vernepliktige er vite at de var der for å lære afghanerne som både har gjestet soldatmødrene i den høye selvmordsfrekvensen blant å lese, regne og skrive. Med den nye Moskva og invitert delegater fra soldat- denne gruppen. Soldatmødrene arbeider åpenheten får imidlertid russerne infor- mødrene til sine samlinger i Sverige. også for å øke sikkerhetsbevisstheten. - Det blir ikke noe levende demokrati uten interesseforeninger! Siden de ikke I dag er det altfor mange ulykker der har noen erfaring for hvordan man driver vernepliktige er involvert, enten det
Soldatmødrenes hovedkontor i Moskva. Fra Her er bilde fra Svenska Kvinnliga Bilkårens Riksförbund (SKBR) landsmøte Her er Soldatmødrenes ledelse: Fra venst disse trange lokalene styres virksomheten over i Piteå i 2004: Soldatmoren Nina Ponomareva fra Volgograd forteller for for- Maria Fedulova og Natalja Zjukova. hele Russland. samlingen om den utsatte situasjonen som de russiske soldatene utsettes for 8 KFB 1. KVARTAL 05 i det russiske forsvaret. Til venstre tolken Viktoria Rinkous fra Sveriges Radios l russiske redaksjon.
0088_kfb_1-05.indd88_kfb_1-05.indd 8 221-02-051-02-05 115:14:595:14:59 soldatmødremødre
Leder i Svenska Kvinnliga Bilkårens Riksförbund (SKBR) Anne-Marie Medin på besøk hos Soldatmødrene i Moskva.
dreier seg om vådeskudd, ulykker under slippe fri fra tjeneste i utsatte områder, analytiker og Russlandskjenner Leif øvelse eller trafikkulykker på grunn av mens de som ikke har slike muligheter Kihlsten. kjøretøy som er i dårlig stand. De øko- må utføre denne tjenesten. nomiske forholdene for de russiske sol- datene i Tsjetsjenia er også dårlige. Det MUNN-TILMUNN- resulterer at de utfører kriminelle hand- METODEN På fjorårets Linderudseminar linger for å overleve. Veksten i komiteen av russiske soldat- holdt Leif Kihlsten, aner- - Det har hendt mye positivt i Russland mødre skjer gjennom munn-til-munn- kjent svensk analytiker og de siste årene, påpeker Leif Kihlsten, metoden. Jo flere som slutter seg til, Russlandskjenner, et engasjert men på det forsvarspolitiske området desto mer øker den politiske innflytelsen. og engasjerende innlegg om har det hendt lite eller ingenting. Det er Organisasjonen har møtt stor motstand den russiske organisasjonen dessverre fortsatt slik at det er mulig for fra Forsvaret, men hittil har ingen våget Soldatmødrene, en grasrot- dem som har ressurser og kontakter å å gå til åpent angrep mot dem, forteller bevegelse som har vokst fram til å bli et politisk parti. - KFB stiftet første gang bekjentskap med denne organisasjonen under NGO- konferansen i Pärnu i Estland i 2004. Vi syntes det var interessant å høre mer om hvordan en grasrotbevegelse som dette har maktet å bli en så sterk bevegelse som den faktisk er blitt, sier KFB-leder Gretha Thuen.
venstre Ida Kuklina, Valentina Melnikova, Från kvällens måltid på den stora konferensanläggningen Pite Havsbad under SKBR:s riksstämma år 2004.Från vänster: Valentina Melnikova, Ida Kuklina, tolken Viktoria Rinkous och Nina Ponomareva. KFB 1. KVARTAL 05 l 9
0088_kfb_1-05.indd88_kfb_1-05.indd 9 221-02-051-02-05 15:15:0715:15:07 Kvinner i Forsvaret
Soldatyrket har gjennom historien vært dominert av menn, selv om militære organisasjoner før og under den andre verdenskrig kunne ha innslag av kvinnelig personell.
Mens det like etter krigen var Forsvaret bort fra hovedoppgaven hvis det var blert noe eget kvinnekorps i Forsvaret som presset på for å kunne utnytte kvin- kvinner i avdelingen. Forsvaret kunne slik som i en del allierte land. Kvinnene nelig arbeidskraft, ble det etter hvert de imidlertid ikke støtte seg verken på hadde sivil status i fredstid. Bare når de politiske myndighetene som gikk i bre- krigshistorisk erfaring eller på moderne var innkalt til øvelse og etter mobilise- sjen for likestilling mellom kjønnene i forskning i dette spørsmålet. ring, hadde de militær status. Forsvaret. Med unntak for en kort peri- ode like etter krigen var forsvarsledelsen I 1970 var det fire organisasjoner som Først på 1970-tallet, da kvinnefrigjørin- motstander av å slippe til kvinner. organiserte kvinner til tjeneste for gen begynte å bli merkbar og personell- Motstanden var særlig basert på frykten Forsvaret: To av dem, Kvinner i Forsvaret mangelen i Forsvaret spesielt følbar, for at avdelingenes stridsevne ville bli og Sykepleiere i Forsvaret, organiserte kom det til et gjennombrudd i arbeidet svekket. Det ble argumentert med at kvinner til ikke-væpnet tjeneste i ikke- for at kvinner skulle kunne gjøre militær- kvinner vanligvis var fysisk svakere enn stridende mobiliseringsstillinger. Den tjeneste på frivillig basis. I 1976 ga menn. Fordi kvinner ikke kunne bære tredje, Norges Lotteforbund, arbeidet Stortinget adgang til at kvinner kunne så tungt eller gå så langt som menn, for å dyktiggjøre kvinner til innsats for inneha ikke-stridende stillinger, og som ville de være en belastning for avdelin- Forsvaret både i fred og krig. Den fjerde, en prøveordning tok Hærens sambands- gene. Dessuten ble det hevdet at å be- Kvinners Frivillige Beredskap, var en og radioskole inn de første kvinnene. I skytte kvinner og svake var en viktig paraplyorganisasjon som samordnet juni 1977 vedtok Stortinget nye retnings- motivasjonsfaktor for soldaten. Dermed kvinnenes bidrag i arbeidet med å styr- linjer for kvinners tjeneste i Forsvaret. ville hans oppmerksomhet bli trukket ke landets beredskap. Det ble ikke eta- De skulle heretter fullt ut integreres i
Forsvarets kvinnenemd planlegger i 1976 det avgjørende slaget om kvinners integrering i Forsvaret. Sjefsykepleier i Forsvarets sanitet, Ruth Andresen (t.v.), og de fire kvinneinspektørene,Gerd Westgaard, Luftforsvaret, Elisabeth Sveri, Hæren, Zetta Ringvold, Sjøforsvaret og Arna Monsen, Heimevernet.
10 l KFB 1. KVARTAL 05
0088_kfb_1-05.indd88_kfb_1-05.indd 1010 221-02-051-02-05 15:15:1015:15:10 Forsvaret i krig og fred. Kvinnene fikk Norge likevel et foregangsland når det I Forsvarsdepartementets strategiske dermed adgang til å ta ordinær befals- gjaldt å integrere kvinner i stridende plan for likestilling i Forsvaret fra 1996 utdanning. I spørsmålet om kvinnelig avdelinger. Land som USA og ble målsettingen om kvinneandel såle- verneplikt var imidlertid forsvarsledelsen Storbritannia var mer tilbakeholdne på des redusert til sju prosent innen 2005. fortsatt lunken. Så lenge det var tilstrek- dette punktet, selv om kvinneandelen i Én årsak til at resultatene uteble, kan kelig tilgang på menn til mobiliserings- disse landene var langt større enn i være at kvinner ikke så seg tjent med avdelingene, ønsket ikke forsvarsledel- Norge. En spesiell utfordring var knyttet slik tjeneste. Forsvaret satset på sin side sen kvinnelige vernepliktige. Først i til kvinners adgang til FN-tjeneste. Så heller ikke mye på rekruttering av kvin- desember 1983 vedtok Stortinget å gi sent som i 1993 tillot ikke FN at kvinner nelige vernepliktige fordi det fortsatt var kvinner adgang til å gjøre førstegangs- deltok i første linje eller som liaisonof- nok menn å ta av. Spørsmålet om ver- tjeneste på samme vilkår som menn. fiserer, i styrkereserven eller ved sjekk- neplikt for kvinner ble dessuten ikke fulgt Ordningen trådte i kraft fra januar 1985. poster. Fra 1953 hadde hver forsvars- opp av kvinnebevegelsen. Det skyldes I november 1984 vedtok Stortinget en- gren sin egen kvinneinspektør som at det her fantes en betydelig skepsis til delig full yrkesmessig likestilling mellom skulle drive rådgivende virksomhet, kon- Forsvaret. Et annet moment var at kvin- kvinner og menn i Forsvaret. I samar- troll, planlegging, samordning og infor- nesak i stor grad dreide seg om å bedre beidsavtalen om likestilling i Forsvaret masjon om kvinners tjeneste i Forsvaret. kvinnenes mulighet for å hevde seg i ble det satt som målsetting at det skul- Fra 1986 ble ordningen utvidet til også samfunnet på lik linje med menn. At le være 15 prosent kvinnelig befal og å omfatte likestillingsspørsmål og etter kvinner ikke var pålagt verneplikt, var vervede i alle forsvarsgrener innen år hvert også familiepolitikk. Ordningen slik sett å betrakte som et konkurranse- 2000. med kvinneinspektører ble nedlagt i au- fortrinn. Også på denne bakgrunn ble gust 1996. ikke kvinnelig verneplikt noen kampsak Full likestilling med hensyn til å besette for kvinnebevegelsen. stridende stillinger ble gjennomført i Til tross for at Norge som første land i 1985. Det var svært sent i forhold til øv- verden i 1995 fikk en kvinnelig ubåtkap- rige profesjoner i samfunnet. tein, ble bestrebelsene på å få kvinner Artikkelen er hentet fra Norsk Forsvars Sammenliknet med andre Nato-land var i stridende stillinger aldri noen suksess. historie(1970-2000)
Fritt Norge Med NATOs legat skal dele ut to stipendier for år 2005 Stipendiet kan søkes av menn og kvinner under tretti år, et Søknad om Stipendiet skal inneholde: stipend for menn og et stipend for kvinner, med interesse for Navn, alder, bosted, yrke, eventuelle organisasjons- forsvars- og sikkerhetspolitikk. tilknytninger, en redegjørelse for hvorfor en søker stipendiet, bruken av det og tema for sluttrapporten. Stipendiet skal brukes til studium av NATO og det norske Forsvarets betydning for fred og frihet, eller andre vitale Søknad sendes: sikkerhetspolitiske spørsmål av betydning for Europa og Fritt Norge Med NATOs legat Norge. c/o Norges Forsvarsforening Postboks 5235, Majorstuen Hvert stipendium er på kr 10 000,-. 0303 OSLO Diplom følger stipendiet. Søknadsfrist: 31. mars 2005. Etter bruken av stipendiet forutsettes det at stipendiatene For ytterligere opplysninger: Ring Norges Forsvarsforening, fremlegger en skriftlig analyse eller omfattende rapport. telefon 23 19 62 60. Hvis ett eller fl ere av disse arbeidene er spesielt interes- sante, kan det bli aktuelt å gjennomføre et seminar over Utdelingen av stipendiet vil bli foretatt mandag temaet. Det vil også være aktuelt å gjengi rapportene i 9. mai 2005. relevante publikasjoner. Denne utlysningsteksten, samt ytterligere informasjon om Kr 8 000,- utbetales stipendiatene ved tildelingen. De resterende kr legatet fi nner du under ”stipend” på Norges Forsvarsforenings 2 000,- blir utbetalt etter at en skriftlig analyse/rapport er levert. internettsider: www.forsvarsforening.no
KFB 1. KVARTAL 05 l 11
0088_kfb_1-05.indd88_kfb_1-05.indd 1111 221-02-051-02-05 15:15:1315:15:13 Rita Kiil
Fortsettelse fra side 7 har ikke vært særlig utsatt for angrep i nok drikkevann, og 2,4 milliarder perso- de kriger og kriser vi kjenner, og det er ner som ikke har hygienisk tilfredsstil- halvparten av alt vannet lekker ut i grun- vesentlig fysiske ødeleggelser som har lende sanitære forhold. FN og Verdens nen uten å nå fram til forbrukeren. Ellers lammet vannverkene, ikke forgiftning av helseorganisasjon har satt tidsfristen til så blir jo dette sett på som en kostbar vannet. Heller ikke terroraksjoner har utløpet av 2015. Utfordringene står altså ulempe. En terrorist vil få mye bedre ”be- vært rettet mot vannforsyningen, sann- i kø, og vi har ikke mer enn tiden og talt” for å slippe det samme stoffet på et synligvis fordi det vil bli for ”dyrt” (for mye veien for å komme i mål. går til avløp. kjøpesenter, et forsamlingslokale eller gift, for liten virkning). Kanskje vi her også ser en fordel i at andre steder hvor folk samles. vannledningsnettet vårt lekker så mye VERDENS VANNDAG som det gjør, halvparten av alt vannet BEREDSKAPSPLAN Verdens vanndag, 22. mars, er i år viet lekker ut i grunnen uten å nå fram til for- Vannverkene er pålagt å skulle ha en til temaet ”Water for Life” som markerer brukeren. Ellers så blir jo dette sett på beredskapsplan slik at det kan iverk- innledningen til den ti-årsperioden som som en kostbar ulempe. En terrorist vil sette riktige tiltak under en hver situasjon man har igjen til å nå millenniumsmålene få mye bedre ”betalt” for å slippe det som måtte oppstå, det være seg forholds- om vann. Disse målene er å halvere den samme stoffet på et kjøpesenter, et for- vis trivielle ting i en hverdag, eller det kan delen av verdens befolkning som ikke har samlingslokale eller andre steder hvor være seg mer eksepsjonelle ting i en tilgang til nok og hygienisk betryggende folk samles. krise-, terror- eller krigssituasjon. Bare drikkevann, og å halvere den delen som de færreste vannverkene har gode, om- ikke har tilgang til adekvate sanitære for- fattende beredskapsplaner, men kanskje hold. I alt er det i verden i dag 1,5 milliard ikke behovet er større heller. Vannverk personer som ikke har tilgang på godt Nyttig for alle -Veldig nyttig. Veldig lærerikt, sier ”sivilist” og kontormedarbeider i KFB, Rita Kiil, om total- forsvarskurset hun nylig deltok i.
Lillian Irene Haugen, medlem Rita (34) er trebarnsmor fra Oslo og i utgangspunktet ikke spesielt interessert, bortsett fra at av KFBs hovedkomite, (t.v.) og hun hadde lyst å vite mer om totalforsvaret i forbindelse med jobben som kontormedar- Kriss Karstad, Lotteforbundet. beider i KFB.- Men alle andre vil også ha stort utbytte av å være med på et slikt kurs, tror hun. Det ble lange tettpakkede dager med mye informasjon om Heimevernet, Sivilforsvaret og Forsvaret - om sikkerhet og beredskap. Flinke forelesere, inter- essante temaer, avvekslende med gruppearbeid. Vi fikk mye nyttig kunnskap om lagarbeid og om hva som gjør en god leder. Alt i alt: En veldig interessant og lærerik uke, sier Rita.
Det ble mye nyttig informasjon på kursdeltakerne. Rita Kiil
12 l KFB 1. KVARTAL 05
0088_kfb_1-05.indd88_kfb_1-05.indd 1212 221-02-051-02-05 15:15:1315:15:13 Å møte medmennesker i sorg og kriser er også noe man kan forberede seg på. © PhotoDisc
Beredskap og tradisjoner
Det første som slår meg når det gjelder temaet tradisjoner, er kvinners måte å alltid være ”budd” på.
Av Toril Bjørken Skjørholm, psykiatrisk sykepleier, medlem i KFBs hovedkomite og styremedlem i Norges Bygdekvinnelag
I bygdesamfunnene i gamle dager ble det som kvinner før oss hadde kunnska- medmennesker og vise samhold og ar- det meste tatt vare på når det gjaldt føde per om. Når det skal tenkes beredskap beide for felles sak, er gode faktorer for til mennesker og dyr. Slik samfunnet var og Kvinners Frivillige Beredskap, ønsker et trivelig og trygt bygdemiljø. I dag blir organisert, opprettholdt det ivaretakelse jeg at man skal tenke på hva man faktisk dette praktisert gjennom dugnadsarbeid, av de mellommenneskelige relasjonene driver med og ikke tenke ”krig og de men også dugnadsånden blir til tider når noen ble utsatt for noe utforutsett. store krisene”. utfordret i forhold til våre andre gjøremål. Hele husholdet hadde tradisjoner på å Organisasjonsarbeid, fellesskap, humør ta vare på det som fantes i markens Husk at det er hverdagsberedskapen og glede er gode komponenter for et grøde. Og var det uår, måtte ”bered- som fortsatt er viktig! Hva har vi i hjem- nettverk som er godt å finne hvis en skapsplaner” igangsettes. mene våre hvis det skulle oppstå store skulle bli utsatt for en krise i forhold til kritiske forandringer i samfunnet? Har seg selv eller familien. Det ble samlet fra naturen, og det som vi noe i beredskap? Hvor lenge vil mat- det i normale år ikke var bruk for, ble tatt varelageret holde? Hva skjer hvis strøm- Jeg minner i denne forbindelse om KFBs vare på. Slik lærte de å overleve, og men går og oppvarmingen og lyset blir studieopplegg ”Emosjonell førstehjelp”. disse tradisjonene ble automatisk lært borte og frysevarene tiner og komfyren Dette er et kurs for å tilegne seg kunn- videre fra generasjon til generasjon. Hva ikke kan brukes? Dette kan skje fortere skap om hvordan man skal forholde seg skjer i dag hvis det blir forandringer i vår enn vi aner, og det er ikke alltid vi får tid som medmenneske til et annet men- vanlige hverdag? Er vi ”budd” hvis det til å foreberede oss. Vi lever i et lunefullt neske som har vært utsatt for en ”krise”. blir strømbrudd, naturkatastrofe som land hvor naturen stadig vekk stiller oss Min påstand er at vi i dag på mange flom eller storm? Eller er den største overfor utfordringer. Når krisa er der, kan måter fjerner oss fra hverandre med vårt trusselen i dag langvarig transportstreik, det være for sent å få gjort noe med det levesett, og at mye av det som hender streik i varehandelen eller hos råvare- en skulle gjort i forkant. oss, er blitt det offentliges oppgave. produsentene? Hvor mange av dagens Ulykker av personlig art, eller som ram- hjem, av oss kvinner eller menn, er i Den mellommenneskelige beredskapen met hele familier, ble tidligere ofte løst stand til å leve av det naturen gir oss er også viktig i dagens samfunn. Man sammen med naboen eller venner. I dag hvis vi over tid skulle bli utsatt for ufor- hører stadig oftere at folk har det så tra- må vi tørre litt mer, og man kan ofte føle utsette hendelser? velt. Samkvemmet med naboene må det seg usikker på hvordan man skal nærme arbeides aktivt med, for samarbeid og seg den som er blitt rammet. Også her Som bygdekvinner med tradisjon på fellesskap er ikke like naturlig til stede er det viktig å være ”budd – beredt”! dette er det viktig å videreføre noe av som tidligere. Det å bry seg om sine
KFB 1. KVARTAL 05 l 13
0088_kfb_1-05.indd88_kfb_1-05.indd 1313 221-02-051-02-05 15:15:2315:15:23 LANDET rundt
opprettet et beredskapsråd og foreslo neler. Tunnelens lengde avgjør de sik- Sør-Trøndelag Lindis Pettersen fra Norges bygdekvin- kerhetsmessige tiltak. Årlig mister mellom nelag som medlem fra KFB. 4-6 mennesker livet i ulykker knyttet til Onsdag 17. november ble det holdt bered- Møtet ble avsluttet med en spørrerunde vegtunnelene. Hvert år er ca 10-15 per- skapsmøte på Rådhuset i Skaun kom- der både kommunens ordfører og plan- soner involvert i branntilløp i tunnelene, mune i samarbeid med kommunen. leggingssjef fikk anledning til å svare på her er det gjerne eldre og tunge kjøretøy Tema for møtet var kommunens bered- spørsmål fra forsamlingen som er årsaken til branntilløpene. skapsarbeid/planer og presentasjon av KFB. STOR INTERESSE FOR NYE EU-DIREKTIVER Etter at leder av fylkeskomiteen i Sør- TUNNELSIKKERHET Nye EU-direktiver krever videoovervåk- Trøndelag, Liv Mjelde, hadde ønsket Sør-Trøndelag fylkeskomite avholdt års- ning på sterkt trafikkerte tunneler. dette velkommen, orienterte ordfører John P. møte og fylkeskonferanse i Sivilforsvarets vil bli gjennomført bl.a. på Nordre avlast- Husby om kommunens beredskapsplan, beredskaps- og kompetansesenter i ningsveg og nye E39 gjennom som han beroliget deltakerne med var Trondheim 29. januar. Årsberetning, Orkanger. gjenstand for regelmessig oppdatering. regnskap, budsjett, møte og arbeidsplan Tunnelens beskaffenhet er avgjørende Kommunen har ikke beredskapsråd, ble godkjent. Leder Liv Aasen Mjelde for sikkerhetsnivået, slik som kurvatu- men har et kriseteam. ble gjenvalgt for to år. ren, rømmings-muligheter, snu-nisjer og Seksjonsleder i Statens vegvesen lyssetting. Tunnelene er datastyrte. Region Midt, Christian Røkke, holdt fore- Dersom det er behov for å stenge en drag om sikkerhet i tunneler. tunnel, blir dette gjort med et tastetrykk Vegtrafikksentral region midt ble etablert fra operatørens side. i 1993 og er ett av fem senter, det er Tunneler er i utgangspunktet trafikksik- lokalisert i Trondheim (Statens Hus). kerhetsfremmende. Senteret mottar ca 100.000 hen- • Færre ulykker i tunnel enn utenfor vendelser i året, de har 40 tun- • Hendelser i tunnel har potensial til neler som styres og overvå- stort skadeomfang kes i regionen. I tillegg er det • Sikkerhet i tunneler er et fokusområde 30 klimastasjoner. Noe man- i Statens vegvesen ge nok ikke var klar over, er • EU skjerper kravene til sikkerhet at det eksisterer ett telefon- • Oppgraderingsprogram for de eldre nummer, nr 175, som er lands- tunnelene er i gangsatt dekkende. Ringer du dette num- • Økt bruk av teknisk overvåkning. meret, får du den nærmeste lo- kale vegsentral og kan enten få ENGASJERT FORSAMLING Fra venstre: Leder av KFBs fylkeskomite i eller avgi informasjon om ekstreme Foredragsholderen måtte svare på en Sør-Trøndelag, Liv Mjelde, ordfører John P. Husby og plansjef Sigve A. Laugsund. føreforhold eller andre relevante veg- rekke spørsmål både når det gjaldt tunnel- opplysninger. Vegvesenets nettsted: sikkerhet og på mange andre generelle www.vegvesen.no er svært populært spørsmål om vegsikkerhet, trafikksikkerhet, for folk som ønsker oppdatert veginfor- fremtidig tunnelbygging og en rekke andre Kommunen har gått til innkjøp av en ny masjon. områder innen vegutbygging. tankbil og har felles brannsjef med Orkdal kommune. Den store, pågående TRAFIKKSTYRING OG vegutbyggingen innbefatter bl a sju veg- OVERVÅKNING: tunneler, den lengste på hele 3,7 kilo- - Det er en stor og omfattende arbeids- meter. Paradoksalt nok har det i byg- oppgave å overvåke våre mange veg- geperioden, med svært vanskelige tunneler som stadig blir flere i vårt fjell- kjøreforhold, vært svært få trafikkuhell, rike land, fortalte Christian Røkke. noe som kanskje skyldes redusert has- - Langs vegene er det satt opp klima- tighet flere steder. Ordføreren var imid- stasjoner som måler temperatur, vind- lertid misfornøyd med at den nye vegen styrke føreforhold og andre ting. ikke får midtrabatt. Fylkeskomiteens le- Statens vegvesen har ansvar for 840 der, Liv Mjelde, foreslo at kommunen kilometer vegtunneler fordelt på 941 tun-
Seksjonsleder Christian Røkke og fylkeskomiteleder Liv Mjelde. 14 l KFB 1. KVARTAL 05
0088_kfb_1-05.indd88_kfb_1-05.indd 1414 221-02-051-02-05 115:15:265:15:26 LANDET rundt
Beredskap betyr å førebyggja før uluk- Andre aktører var Redningselskapet, Rogaland ker skjer – og i tillegg ha ein fungerande som demonstrerte redning og gjenopp- beredskapsplan dersom ulukker skjer, living av personer som falt ut av en kano, Rogaland Bygdekvinnelag arrangerte var utgangspunktet for Ragnhild Ånestad Røde Kors som viste gjenoppliving ved sitt leiarmøte 11. november der søkjely- sitt innlegg. Klepp kommune har i stor hjelp av Annedukken og Brannvesenet set vart sett på beredskap og ”tryggare grad fokusert på det førebyggjande og som demonstrerte redning i forbindelse lokalsamfunn”. Innleiarar på tema var teke i bruk deler av den såkalla ”Dagros- med bilulykke. Heimevernet var også til ordføraren i Strand kommune, Odd metoden” – ein forenkla risiko- og sår- stede. Fylkesleder Åse Marie Pettersen William Bøe og prosjektleiar i Klepp barhetsmetode. Som eit konkret eksem- representerte KFB også på Bygde- kommune, Ragnhild Ånestad. Både pel viste Ragnhild til ein beredskapsplan dagene på Eidsvoll en uke senere. Strand og Klepp kommunar har utmerka som ein lærar saman med sine elevar, Bygdedagene er et årlig arrangement seg svært positivt innan beredskap. utarbeidde før dei drog ut på tur. med mange aktører som viser hvordan Rogaland Bygdekvinnelag sin represen- ting ble laget i gamle dager. Onsdag 17. tant i fylkeskomiteen for Kvinner Frivillige At beredskap var eit område som inter- november arrangerte KFB temadag i Beredskap (KFB), Bodil Løge Wiig, inn- esserte dei 58 frammøtte bonde- og befalsmessa på Kjeller. Major Helge leia med sitatet ”Forbered deg i dag til bygdekvinner, kom tydeleg fram i debat- Rindahl fortalte om Forsvarets situasjon det som kan skje i morgen”. ten/synspunkta etter orienteringa frå og politiinspektør Mona Hertsberg had- Ragnhild Ånestad og Odd William de den økende volden i samfunnet som Alle kommunar skal ha ein beredskaps- Bøe. sitt tema. KFB-leder Gretha Thuen ori- og kriseplan, hevda Odd William Bøe. I enterte om KFBs arbeidsprogram. hans kommune, Strand, hadde dei mel- lom anna utarbeidd ein plan innan kri- Akershus sepsykiatri der det går tydeleg fram kven som har ansvaret dersom kriser oppstår. KFB var representert på Eidsvoll Han viste til eit konkret eksempel der Sivilforsvarsforenings beredskapsøvelse kriseteamet/hjelpeapparatet fungerte og lørdag 21. august, der fylkeskomiteens var til stor hjelp for dei som var ram- leder Åse Marie Pettersen presenterte ma. et beredskapslager til bruk i hjemmet.
Fortsatt høy oppslutning om Forsvaret
A.C. Nielsen A/S har utført den årlige tall i parentes): blant de yngste, med 80% blant de under meningsmålingen for Folk og Forsvar 30, mot 89% for aldersgruppen 30-59 år med spørsmål om Norge bør ha et mili- DNA 88% (91%) og 92% blant de over 60.På spørsmålet tært forsvar. Disse målingene har vært SV 81% (72%) om den politiske situasjonen i verden for foretatt i en årrekke, og oppslutningen FRP 92% (87%) tiden er spent eller avspent svarte 20% har jevnt over vært høy. H 93% (97%) at den var meget spent og 45% at den På spørsmålet: “ Mener du at Norge bør KrF 95% (96%) var ganske spent. Blant de politiske par- ha et militært forsvar i den nåværende SP 97% (94%) tiene er andelen som anser verdenssi- situasjon?” svarer hele 88 % ja, mens 7 V 97% (84%) tuasjonen som meget spent lavest hos % svarer nei (resten er usikre, eller har RV 63% (37%) KrF (7%) og høyest hos Rød Valgallianse ingen spesiell mening). Andre 53% (85%) (50%). Ellers viser oppdelingen i politiske sym- Forøvrig visste hele 77% av de spurte patier (stemme hvis valg i morgen) på Menn (89%) er litt mer positive enn kvin- navnet på nåværende forsvarsminister, ovennevnte spørsmål følgende (fjorårets ner (86%). Oppslutningen er noe lavere mot 60% i fjor.
KFB 4. KVARTAL 04 l 15
0088_kfb_1-05.indd88_kfb_1-05.indd 1515 221-02-051-02-05 15:15:4015:15:40 SmålNYTT Livredning kan bli bedre Ambulansepersonell gjør ikke hjerte- og Det er nå utviklet en ny undervisnings- Brannvern for lungeredning riktig i de fleste tilfellene. dukke som selv gir tilbakemelding til minoritetsspråklige Det fører til minst 500 unødige dødsfall kursdeltakerne når de gir riktig behand- i Norge hvert år, mener forskerne bak ling. I undersøkelsen som er offentlig- Norsk brannvernforening har laget en ny en ny undersøkelse som er gjengitt i et gjort, fikk ikke ambulansepersonell til- brosjyre om brannvern i hjemmet som utgis av verdens messt prestisjetunge medi- bakemelding mens de jobbet. Nå er på 10 ulike språk. Målgruppen for brosjyren sinske tidsksrifter, JAMA. Undersøkelsen systemet videreutviklet slik at elektro- er minoritetsspråklige innvandrere i Norge er gjennomført i Akershus, Stockholm dene som festes på pasientens bryst- og beboere på asylmottak. Brosjyren er på og London og inkluderer nesten 200 kasse gir direkte tilbakemelding via en seks sider, og beskriver viktige brannfore- pasienter med hjertestans behandlet av høyttaler. Dette testes nå ut, skriver byggende tiltak i boliger. Brosjyren innehol- profesjonelle knyttet til ambulansetje- Aftenposten. der også en sjekkliste for brannsikkerhet i nesten i det aktuelle området. boligen. Brosjyrene er utviklet med støtte fra Utlendingsdirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Vernepliktsundersøkelsen 2004 Vernepliktsundersøkelsen 2004 bekrefter at kravet om me- ningsfylde og økonomisk kompensasjon har bred oppslutning blant ver- nepliktige. Ikke overraskende viser undersøkelsen at lite motiverende og ineffektiv tjeneste er blant de viktigste årsakene til mistrivsel. Om lag 80 prosent av de vernepliktige trives bra eller svært bra i Forsvaret. Sivilforsvaret med 287 Over 65 prosent har fått en bredere og bedre forståelse av det norske forsvaret i tiden de har tjenestegjort. Dette viser viktigheten av at så man- FIG-innsatser i 2004 ge som mulig gjennomfører førstegangstjenesten, skriver Norges Sivilforsvarets fredsinnsatsgrupper (FIG’ene) deltok Forsvarsforening. i 287 ulike innsatser i 2004, fordelt med 140 på lete- aksjoner, 40 på industri- og boligbranner, 35 på ulyk- ker, 32 på skogbranner, 25 på flom/orkan, 13 på Arbeidet med materiellbistand og 2 på oljevern. Særlig ressurskre- vende var innsatsene etter Rocknes-forliset og mot- Jubileumskonferansen taket på flyplassene etter flomkatastrofen i Sørøst- godt i gang Asia. Sivilforsvaret har i alt 119 fredsinnsatsgrupper rundt Fem forsvarsrelaterte frivillige organisasjoner samarbeider om om i hele landet. Dette er selvstendige enheter med ”Jubileumskonferansen 1905 -2005: forsvar For Fred og Frihet” som kort varslingstid, som har allsidig opplæring i brann, finner sted på Akershus lørdag 29. oktober. redning, sanitet, omsorg og samband. FIG’ene kan Planleggingen har allerede pågått et års tid, og konferansen er om- ved behov rekvireres av politi/lensmann, brannvesen talt i programmet til Norge2005as, i Forsvarets jubileumsprogram og og helsevesen. i en rapport bestilt av det svenske utenriksdepartementet. Det endelige program er ikke helt spikret, men konferansen vil bli Til sammenligning var det i 327 FIG-nnsatser i 2003, åpnet av presidenten i Norges Reserveoffiserers Forening, hans J. fordelt med 116 på leteaksjoner, 71 på skogbrann, Røsjordet. Videre vil det bli et tilbakeblikk over utviklingen som ledet 60 på industri- og boligbranner, fram til 1905 og videre fram til i dag. Hovedtyngden av programmet 33 på materiellbistand, 25 på flom/orkan og 22 på blir relatert til framtiden, og det vil bli særlig fokusert på vårt framti- ulykker. dige forsvar og arbeidet med det totale sikkerhetskonsept. KFB har ansvaret for temaet ”Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samar- beid”. Organisasjonene bak konferansen er Forsvarets Høy skoleforening – studieutvalget, Institutt for Forsvarsopplysning, KFB, Norges Forsvarsforening og Norske Reserveoffiserers Forening.
16 l KFB 4. KVARTAL 04
0088_kfb_1-05.indd88_kfb_1-05.indd 1616 221-02-051-02-05 15:15:4115:15:41 I fjor kom det ut ikkje mindre enn tre bøker om fiskarkvinnene, kystkvinnene her i landet. Alle bøkene er i stort format og rikt illustrerte.
Anne Johanne Kvale Kvinneliv på kysten
Den eine boka er avgrensa til eitt fylke, ein halvtime og meir for å kome seg til Sogn og Fjordane. Det var Fiskarkvinne- skulen. laget som gjorde opptaket og sende Kvinnene fortel om kvardag og helg, kring eit spørjeskjema. Materialet vart organisasjonsarbeid, fiskarkvinnelaget, bearbeidd og ordna av Inger Thorun humanistiske og kristelege organisa- Hjelmervik. sjonar. Boka ”Kystkvinner i Norge” av Åsa Naturleg nok har Amanda Igland fått Elstad omfattar kvinner kysten rundt, spesielle omtale. Ho var i 11 år leiar av Vi møter også dei som arbeidde i her- med hovudvekt på det som var sær- Norges Fiskarkvinnelag, og i mange år metikkindustrien, filetfabrikkane, i klipp- merkt for kysten. leiar av lokallag og fylkeslag. I lokal- fiskproduksjonen. Den tredje boka ”Havets døtre” av Leo laget i Bremanger tok ho initiativ til et Organisasjonslivet har også i denne Oterhals fortel om sterke kvinner i kyst- fiskarmonument som er reist ved boka ein brei plass, og sameleis fiskar- miljøet, kvinner som slo seg opp heime Bremanger kyrkje. og sjømannsheimane. og ute. Boka vil naturleg nok ha spesiell inter- Det meste av det daglege strevet, dy- esse for dei som bur i dette fylket. Men restell og sanking frå fjell til fjell, egg- FISKARKVINNER I SOGN mykje av det som vert fortalt er nok og dunsamling, matstell og tilverknad OG FJORDANE felleseige for kystsamfunna og dermed av varme klær mot vind, regn og sjø- Boka byggjer på soger frå 42 kvinner, av ålmenn interesse. driv. frå kystkommunene Askvoll, Inger Thorun Hjelmervik: Det var også mange kvinner som fiska Bremanger, Flora, Selje, Solund og Kjerringkavet langs kysten, sjølv om det vart Vågsøy. Nokre få er anonyme. Kvinnene Fiskarkvinner i Sogn og Fjordane fortel registrert etter måten få kvinnelege som fortel er fødde frå 1892 til 1938. Selja forlag yrkesfiskarar. I folketeljinga i 1900 var Det er ei bok om kystfiskarsamfunnet det 720 kvinner i heile landet som dreiv sett med kvinneauge. Det var eit hardt KYSTKVINNER FRÅ 1850 og strevsamt liv å vere fiskarkvinne. TIL 1950 Dei tok størsteparten av ansvaret for Tidsråma for denne boka er 100 år, og familievelferda. Arbeidsinnsatsen i hei- det vert fortalt om kvinner langs så og men, på garden og i båten gav dei seia heile kysten, det meir spesielle og sjølvtillit og styrke. fellestrekk. Mange fiskarhuslydar hadde ein liten Dei fleste det vert fortalt om er vanlege gard, og når mennene var på fiske, var kvinner, men det er også fortalt om det kvinnene som måtte ta hand om kvinneliv på fyrstasjonar, forretnings- alt, stell av dyra, ofte store barneflokkar kvinner i kystnæringar, telegrafdamene og til tider ein eldre generasjon å ha og skipperkonene, som kunne følgje omsorg for. mennene ut i den store verda. Her kjem Det var dårlege vegar, ofte ikkje veg i Amalie Skram inn, som var med sin det heile. Mange skulebarn måtte ro, skippermann på seilas.
0088_kfb_1-05.indd88_kfb_1-05.indd 1717 221-02-051-02-05 15:15:4215:15:42 fiske som ”selvstendig livserhverv”. Men mange vart nok ikkje registrerte. Ettersom boka går fram til 1950, er også kvinner i offiserstillingar om bord kome med, som radiotelegrafistane. Det har vore fleire arbeidsplassar for norske sjøfolk i utanriks- enn i innanriks- fart. I 1967 arbeidde berre 13 prosent av dei kvinnelege sjøfolka innanriks. Åsa Elstad Kom forlag Kystkvinner i Norge
STERKE KVINNER I KYSTMILJØET Leo Oterhals er ein produktiv forfattar. Han har skrive 21 bøker om livet ved kysten. Den siste, ”Havets døtre”, er vigd kvinnene. Han skriv om kvardagskvin- nene i ei tøff og nådelaus tid, der ein Trondheim for ho til Sør-Afrika der ho strålande innsats. I Oterhals si bok mø- kvar einaste dag måtte kjempe for å var hushjelp i ein diplomatfamilie. Her ter vi Anny Helland Pedersen som had- overlege. trefte ho ein sympatisk engelskmann de mange tøffe turar. Fleire gonger kom Men han skriv også om dei som braut som ho gifte seg med. Han åtte m.a. ei ho seg på over tvert og prøvde lukka i byen eller gullgruve nær Johannesburg. No først land ved å utlandet. tok ho kontakt med dei heime på hengje i ein Vi møter nokre av desse som braut ut. Hessholm. Heile fiskeværet var på beina kran. 3000 Som Ane Marta Hessholm frå Bjørnsund. då ho kom på besøk. barn tok ho Ho var dotter av losen som miste kona Ane Marta vart tidleg enkje, men ho imot i sine 40 i barsel. Losen var ein streng mann og dreiv vidare gruva og fleire hotell. Ho var år som jord- såg det som sjølsagt at Ane Marta vart fleire gonger heime i Noreg og gjesta mor. heime og tok mora sin plass og stelte også fleire av brørne sine, som var bu- for han og søskena. Ho mælte mot, men sette i USA. Men ho vende attende til det nytta ikkje. Men Ane Marta tok fæ- Sør-Aftika og vart gravlagd i afrikansk Leo Oterhals: ringen, kom seg om bord i ei nordmør- jord. Havets døtre - sterke kvin- sjakt og kom seg til Kristiansund. Der Oterhals fortel om kvinner som var ner i kyst- var ho hushjelp ei tid, men reiste vidare fangstfolk på Grønland og på miljøet til Trondheim, då ho fekk vita at faren Svalbard. Lagunen var i ferd med å finne henne. Frå Jordmødrene i Kyst-Noreg har gjort ein forlag
"Kjedelig beredskap"?
Menneskene er biologisk mer forberedt på å unngå å bli spist av Beredskap kalles dette arbeidet. Og det er egentlig dørgende kjede- rovdyr ennå vurdere mer abstrakte farer. Derfor blir viktig beredskaps- lig, for det går mye rutine i det, og som oftest inntreffer jo ikke de arbeid så kjedelig, mener den amerikanske dommeren Richard A. krisene som man gjennom beredskapen skal oppøves til å håndtere. Posner i sin bok ”Katastrofe. Risiko og reaksjon”. Derfor leser vi hel- Kanskje ligger det en intellektuell utfordring i å forsøke å tenke seg ler avisen i stedet for å følge med sikkerhetsanvisningene i fly, derfor det utenkelige, eller alle varianter mellom det tenkelige og utenkelige. foretar vi halsbrekkende forbikjøringer på svingete veier eller ligger Men deretter skal det utarbeides beredskapsplaner, lages rutiner for kloss inn i bilen foran, derfor sikrer vi oss ikke med et lite matlager, utøvelse av planene, utpekes ansvarlig personell, testes materiell og vannlager, fyrstikker eller stearinlys i tilfelle strømmen skulle bli ikke minst – øves, øves og atter øves. borte. Derfor reiser vi til ferieparadiser uten å bry oss om hvordan vi .. Noen mennesker har trolig bedre naturlige forutsetninger til å hånd- skal kunne opptre i tilfelle den historisk sjeldne, men likevel mulige, tere en krise enn andre. Men vi kan alle trenes til å tenke over og katastrofen skulle inntreffe. følgelig opptre bedre hvis krisen skulle inntreffe. Selv om vi ikke er …Et samfunn som ikke har forsøkt å vurdere utfordringer og risikoer, laget til å forstå farer fullt ut, kan vi gjøre noe for å minske dem, både truffet tiltak for å gjøre dem så små som mulig, og minske virknin- i det daglige og på ferie. Selv om det er aldri så kjedelig. gene av dem om de likevel skulle inntreffe, er ekstremt utsatt. (Kjell Dragnes i en kommentar i Aftenposten)
18 l KFB 4. KVARTAL 04
0088_kfb_1-05.indd88_kfb_1-05.indd 1818 221-02-051-02-05 15:15:5215:15:52 Nye bøker l
STORVERK OM FORSVARET KAMP MOT DEPORTASJON OG I fjor kom dei to siste binda av det store verket om norsk RETTSOPPGJØR forvarshistorie. Det er i alt fem bind i stort format, på til saman I norsk krigshistorie – dvs siste krig 40 - 45 – står familien 1850 sider. Verket er rikt illustrert og svært tiltalande. Christie frå storgarden Vidarshov på Hedmark i ei særstode. Bind 4 er skrive av Kjetil Skogrand og omfattar perioden 1940 Karen Christie var fødd Wedel Jarlsberg. Ho vart tidleg enke, -1970. Det femte og siste bindet har tre forfattarar: Jacob men dreiv garden vidare med styrke og dugleik. Børresen, Gullow Gjeseth og Rolf Tamnes. Det er trettiårsbol- Ho var pasifist til 9. april 1940. Då vart ho aktiv i motstands- ken 1970 -2000 dette handlar om. rørsla, hadde folk i dekning og fekk hjelpt mange over til Føremålet med verket er å dekkje viktige sider ved Forsvaret Sverige. Til slutt vart ho arrestert og sat på Grini ei tid. si historie, med særleg vekt på sivil-militære tilhøve, strategi Sønene Johan og Werner var flygarar og med i mange luft- og organisasjon. kampar. Werner Christie, som gjekk bort tidlig på nyåret, var Det seier seg sjølv at ein les ikkje vel 800 sider som dei to ein av de mest dekorerte offiserane i landet. Johan gjorde siste binda utgjer, side for side. Men etter å ha bladd, lese litt ein stor innsats som redda fleire tusen tyskarbarn frå depor- her og litt der, sitt ein at med absolutt kjensle av at føremålet tasjon frå Noreg etter krigen. er innfridd. Dette vil verta ståande som det store oppslags- Døtrene Katrine og Amalie gjorde også ein stor innsats. verket om det norske forsvaret, eit verk med høgfagleg stan- Katrine var med i krigsadministrasjonen i England og vart dard. seinare den første kvinnelege inspektøren i flyvåpenet. Bind 4 har hovudkapitla Strategisk utsyn, Forsvaret i krig, I fjor kom det ei bok om Amalie Christie, førd i pennen av Venner og allierte, Organisasjon i vekst og i form, Forsvaret religionshistorikaren Ingeborg Solbrekken, som til dagleg og samfunnet, og til slutt ein konklusjon. arbeider som privatpraktiserande psykoterapeut. Det siste bindet omfattar kapitla Storpolitikk og militærmakt, Det er ei svært interessant bok. Amalie Christie kom heim til Forsvaret av Norge og norske bidrag til allianseforsvaret, Noreg i 1939 med kunstnardiplom frå Musikkhøgskulen i Maktbruk på den internasjonale scena, Forsvarets rolle og Berlin. Ho slo seg ned som pianist i Oslo, der ho hadde man- oppgåve i fred, Forsvarsplanlegging og organisasjonsutvikling. ge vener i musikarmiljøet. Av det denne meldaren sjølvsagt har leita etter, er kva som Så kom okkupasjonen. Amalie kom tidleg med i motstands- er skrive om kvinnene. til saman i dei to binda er det bortimot kampen. Ho var m.a. med og spreidde illegale aviser. Ho 10 sider om kvinner i Forsvaret. Det er ikkje så stor prosent, berga livet til mange jødar, m.a. ved at ho hadde omgang men det er godt og så langt ein kan forstå, dekkjande. Vi kan med tyske jøssingar og dreiv utstrakt konspirasjon. Ho sam- lese om kvinner i militæret, motstandssamarbeid, kvinner i arbeidde med folk i Wehrmacht som var antinazistar, som t.d. etterkrigsforsvarets, Kvinners frivillige Beredskap og Kvinner Theodor Steltzer. Han hadde hovudkvarter på KNA-hotellet i Forsvaret – det siste eit oppsummeringskapittel i siste bindet. og ho var innom han for å få opplysningar som motstands- Desse to siste binda omfattar 60 år. Vi som er godt oppe i åra rørsla kunne nyttiggjere seg. Fehmer hadde ho også kontakt har opplevd denne tidsbolken, vore opptekne av forsvaret, for med. Det var høgt spel ho dreiv, men det gjekk bra, utruleg nok. aktive i forsvars- og beredskapsorganisasjonar. For yngre Så kom kapitulasjonen og rollene vart bytte om. Amalie generasjonar er det mykje kunnskap å hente. Godt gjort av Christie var ein sterk motstandar av dødsstraff, og var opprørd eit etter måten lite forlag å kunne gi ut eit slikt storverk! over det unyanserte biletet på ”svikarane” under rettsoppgje- ret. Ho tykte ein gjekk for hardt fram mot tyskarjenter og Norsk Forsvarshistorie einskilde frontkjemparar. Når det gjaldt tyskarjentene gjorde 1940 -1970 broren Johan ein stor innsats som berga fleire tusen tyskar- Kjetil Skoggrand barn frå deportasjon frå Noreg. Det er sterkt å lese kva fram- Norsk Forsvarshistorie ståande fagfolk sa og skreiv om kvinnene som fekk barn med 1970 – 2000 tyskarar, m.a. at det var for ein stor del defekte individ. Ein Jacob Børresen, Gullow Gjeseth, Rolf Tamnes måtte rekna med at avkommet for ein stor del ville vere dår- Eide forlag leg utrusta og bli til belastning! Difor måtte dei sendast til Tyskland.
0088_kfb_1-05.indd88_kfb_1-05.indd 1919 221-02-051-02-05 15:16:0215:16:02 Av Anne Johanne Kvale Beredskap, forsvar, tryggleik, fred, konfliktar og krig - det er alltid nye bøker bøker som vi vil tru lesarane vil vere interesserte i å bli orientert om Nyel
Medan styresmaktene i Noreg arbeidde med å få eksportert Saman med ein lækjar draup ho så blåsyre ned i dei op- ”tyskarjentene” og deira barn til Tyskland, arbeidde Johan nemunnane deira. Så tok ekteparet Goebbels sine eigne Christie i Tyskland for å få sendt heim norske kvinner med liv og SS-helte dei bensin på lika utanfor bunkersen og barn som var på tysk jord. Han skreiv personleg brev til brende dei. Hitler hadde forsikra seg som at når han hadde statsminister Einar Gerhardsen og motvillig gjekk regje- teke livet av seg og Eva Braun skulle dei også brennast. ringa med på å delvis kome framlegget hans i møte. Russarane måtte ikkje finna anna enn oske. Det er nok ikkje alle som vil vere samde i alle Amalie Christie Det er uhyggjeleg lesnad, og det er på ein måte uverkeleg, sine meiningar og utsagt. Men det er ei bok alle som er drama, galskap, forvirring. Korleis kunne storparten av eit opptekne av dei spørsmål ho tek opp, bør lese. heilt folk følgje ein galen mann?
Ingeborg Solbrekken: Joachim Fest: Med empati som våpen I Hitlers bunker Amalie Christies kamp mot deportasjon og rettsoppgjør Det tredje riktets siste dager Genesis forlag Damm forlag
FANGELEIRANE I SOVJETUNIONEN 1917 – 1989 DEI SISTE DAGANE I DET TREDJE RIKET Det er kan henda ikkje så mange som gjev seg i kast med Det er kome ei rekkje bøker om det som hende våren 1945, ei bok på over 700 sider. Men det burde det vere. Anne då det tyske riket gjekk under og Hitler skaut seg sjølv og Applebaum si bok ”Gulag” som i fjor kom på norsk, er eit Eva Braun, som han like før hadde gifta seg med. storverk om det sovjetiske leirsystemet i tidsbolken 1917 Mellom fjoråret sine mange bøker om andre verdskrigen er - 1989. Applebaum, som i 2003 fekk den prestisjetunge historikaren Joachim Fest si bok om den siste tida i Hitler Pulitzerprisen, er skribent og spaltist i The Washington Post. sin bunkers. I innleiinga seier ho at dette er soga om Gulag, det veldige Det er ei bok på knappe 200 sider, konsentrert, velskriven, nettverket av arbeidsleirar som var spreidde over hele spanande. Sovjetunionen, 476 i talet, på det høgaste. Det startar med russarane sin siste og avgjerande offensiv Gulag tyder hovedadministrasjonen for leirane. Det er eit mot Berlin i byrjinga av april, til Hitler sitt sjølvmord 30. april. anakronym og kom etter kvart til å bety sjølve systemet for Hitler hadde lenge visst at krigen var tapt. Allereie i byrjinga slavearbeid, og i breiare tyding, sjølve det sovjetiske under- av 1945 sa han: "Vi kan gå under. Men vi kjem til å ta ei trykkingssystemet. verd med oss.” Det er uhyggjelege tal det er snakk om. Applebaum er kome Dei siste månadene av krigen heldt Hitler seg i bunkersen fram til at meir enn 28 millionar menneske var innom lei- han hadde fått lagd ti meter under bakken. Han vart meir rane. Ei tid var omkring 15 prosent av folket arrestert. Eit og meir paranoid. Han ville at heile det tyske folket skulle ukjent tal millionar døydde. Ingen kjenner det verkelege følgje han i undergangen. Dei hadde ikkje fortent anna – talet, men det kan vere så høgt som 20 millionar. udugelege og trulause som dei var. Gulag hadde førelauparar i Tsar-Russland, men det var I gatene er det eldre menn og unge gutar som kjempa ein under Lenin og i særleg grad under Stalin, det fekk slikt desperat og meiningslaus kamp. Det er berre eit avgrensa uhyggjeleg omfang. område rundt regjeringskvartalet som er på tyske hender nå. Tvangsarbeidsleirane fekk ein viktig plass i Sovjetunionen. Hundeføraren til Hitler får ordre om å avlive schæfertispa Dei var ein viktig faktor i industrireisinga . Det føreligg mis- Blonde. Han var sjuk ved tanken på at russarane skulle få tanke om at massearrestasjonane på trettitalet ikkje hadde hand om henne. som primærmål å knekke all opposisjon, men var meir tiltak Ekteparet Goebbels med sine seks barn ville følgje Hitler for å skaffe billeg arbeidskraft. i døden. Om kvelden 1. mai gav Magda Goebbels barna ein sovedrikk, kanskje også ei morfinsprøyte.
20 l KFB 1. KVARTAL 05
0088_kfb_1-05.indd88_kfb_1-05.indd 2020 221-02-051-02-05 15:16:0415:16:04 Nye bøker l
Verst var det i perioden 1929 – 1953. Då var det slik at BIOTERRORISME OG MEDIA – einkvar som vart oppfatta som ein fiende av regimet kunne EN PRAKTISK GUIDE sendast til ein tvangsarbeidsplass på ubestemd tid. Som Forfatteren av ”Bioterrorism och media – praktisk guide”, mange sikkert vil hugse skreiv også Alexander Solsjenitsyn Jörgen Lundälv, er blant annet polices doktor, journalist, om fangeleirane. Han kalla si bok Gulag-arkipelet. Arkipel sosionom og forfatter av flere bøker om krisejournalistikk er eit gresk ord som tyder øyrikt hav, og det var eigentleg og medieforhold ved spesielle hendelser. Han er i dag lek- eit gammalt namn på Egeerhavet. Dei første leirane var eit tor ved Institusjonen for sosialt arbeid ved Gøteborgs uni- arkipel, ei øygruppe i Kvitehavet. versitet. Anne Applebaum har i intervju både med amerikanske og Boka er utformet som en guide om sikkerhet og beredskap norske aviser gitt uttrykk for at ho trur ikkje dagens leiarar og inneholder ny kunnskap om hva bioterrorisme innebæ- i Russland vil ta eit oppgjer med fortida slik Tyskland har rer og om trusselbilder mot ulike samfunnsinstitusjoner. Vi måtta gjort, sjølv om det er eit faktum at Stalin tok livet av har mye lærdom å hente fra amerikanske medier. Forfatteren fleire ukrainarar enn Hitler myrda jødar. gir oss innblikk i erfaringer fra USA og Norden. Sjekklister, Det er ingen hyggjelesnad, men ei bok vi bør lese. viktige kilder og web-ressurser for alle som overvåker ter- rorisme. Anne Applebaum: Boker henvender seg til journalister, informasjonsansvar- Gulag lige og sikkerhetsansvarlige o.a. hos offfentlige myndighe- Fangeleirane i Sovjetunionen 1917 – 1989 ter, organisasjon er, bedrifter og massemedia, samt helse- Aschehoug forlag og sykehuspersonell med interesse for epidemiologiske spørsmål.
NATTJAGER Jörgen Lundälv: ”Nattjager” av Cato Guhnfeldt er en biografi om en av Bioterrorism och media, en guide om säkerhet och bered- Luftforsvarets mest dekorerte og respekterte offiserer, Tarald skap Weisteen, som i nærmere 60 år har vært taus om sin innsats Meyers forlag, Gävle, Sverige under krigen. Nå foreligger imidlertid hans historie ført i pennen av Cato Guhnfeldt. Tarald Weisteen var en av lan- dets ledende nattjagerflyvere under siste verdenskrig og førte selv et norsk pansertog som ble satt inn i kampene mot tyskerne i 1940 – en innsats som til nå har vært ukjent for norske krigshistorikere og heller ikke er nevnt i krigslit- teraturen. I boka skildrer Tarald Weisteen sin utrolige ferd gjennom fem krigsår, fra cockpiten til Londons bomberam- mede gater. Her er skildringer av kaoset under felttoget i Norge, skvadronlivets lysere sider og nærbilder av noen av krigens personligheter, som ”Bomber-Harris” og medlemmer av den britiske kongefamilien. Tarald Weisteen ga sine bi- drag til boken helt frem til den gikk i trykken i fjor sommer – da var han 88 år.
Cato Guhnfeldt: Nattjager Wings forlag m.b.
KFB 1. KVARTAL 05 l 21
0088_kfb_1-05.indd88_kfb_1-05.indd 2121 221-02-051-02-05 15:16:0515:16:05 Tursekk og genser KFB-materiell KFB selger en rekke profileringsartikler til kostpris. KFB har også forskjellig materiell for infor- med KFB-merke masjon og skolering. Til utlån på stands, markeder og liknende har vi KFB-parasoller og to store rullgardinplakater. Plakat med KFB-logo er gratis.
PROFILERINGSVARER ❑ Ur/Roykvarsler KFB logo kr 245,- ❑ Liten Lommelykt m/kniv med KFB logo kr 212,- ❑ Lommelykt maglite AA med kr 163,- ❑ Joggedress L/XL med KFB logo kr 205,- ❑ Joggedress XL/XXL med KFB logo kr 210,- ❑ Handlevognsmynt med KFB logo kr 10,- ❑ Backpack large, sort sekk m/KFB logo kr 220,- ❑ Clique backpack liten mørk blå m/KFB logo kr 200,- ❑ Clique backpack liten sort m/KFB logo kr 200,- ❑ Marion dame pique, marine i str xxl m/KFB logo kr 170,- ❑ Marion dame pique, rød i str medium m/KFB logo kr 170,- ❑ Marion dame pique, hvit i str smal m/KFB logo kr 170,- ❑ Lykt blå m/hvit lys kr 15,- KFB kan nå tilby tursekk TINNVARER med KFB-merke og genser ❑ (pique-type) til følgende Kammerstake m/hank kr 210,- ❑ Skål kr 217,- priser: ❑ Bøker ❑ Kvinnenes forsvarshistorie kr 175,- Tursekk: kr 200,- ❑ Kvinners Frivillige Beredskap 50 år kr 50,- Genser (pique): kr 170,- ❑ Kvinner i beredskap i 40 år kr 20,-
Tursekken fås i to størrelser og to farger: STØTTEMEDLEMSKAP Marineblå og sort. ❑ Støttemedlemskap kr 100,- Genserne fås i størrelsene liten, medium og XXL i fargene hvit, rød og marine. KURS KFB tilbyr kursene Emosjonell førstehjelp og "Opplæring i sivilt beredskap". ✂ De kan gjennomføres som studieringer. Kursledermappe koster kr 100,- pr kurs. ❑ Ja, jeg bestiller BESTILLING Telefon: 22 42 49 12. Telefaks: 22 42 85 52. E-post: [email protected] Navn: ......
Adresse: ...... Risikogrupper utsatt for tuberkulose
Postnummer: ...... Norge er et av de landene i Europa som har lavest forekomst av tuberkulose. Men eldre nordmenn og innvandrerbefolkningen er mer utsatt enn andre, går det fram av Folkehelseinstituttets nye faktaark om tuberkulose. Antall nye tilfeller i 2004 var totalt Sted: ...... rundt 300, opplyser rådgiver Brita Winje, Avdeling for smittevern. Tuberkulosetallene i Norge falt jevnt og trutt inntil nedgangen stoppet opp på midten av 1980-tallet. De siste årene har vi hatt mellom 250 og 350 tilfeller i året. I 2003 re- Bestillingen sendes KFB, Oslo mil/ gistrerte Folkehelseinstituttet 339 nye tilfeller. I 2004 blir tallet trolig rundt 300, sier Akershus, 0015 Oslo rådgiver Brita Winje ved Avdeling for infeksjonsovervåking. De offisielle tallene er ikke helt klare ennå. Du kan også bestille på telefon Tuberkulose i Norge 1977-2002. Fig.: Folkehelseinstituttet 22 42 49 12/23 09 34 58 Globalt er tuberkulose et svært alvorlig problem. Hvert år oppstår 8,8 millioner nye eller på epost: [email protected] tilfeller i verden. Om lag en tredel av verdens befolkning er smittet. To grupper rammes - Hvorfor økte tuberkulosetallene i Norge på 1990-tallet? - Det er to hovedgrupper som får tuberkulose. Den ene er eldre, norskfødte som ble
22 l KFB 1. KVARTAL 05
0088_kfb_1-05.indd88_kfb_1-05.indd 2222 221-02-051-02-05 15:16:0615:16:06 smittet for mange år siden da tuberkulose var en van- lig sykdom i Norge. Sykdommen blomstrer så opp i forbindelse med alderdom eller svekket helse. er et samarbeidsorgan for følgende frivillige Forekomsten i denne gruppen går tilbake. Den andre og faglige organisasjoner: gruppen er tilfeller som oppstår i innvandrerbefolknin- NOFU-Kommunikasjonsforbundet gen, sier Winje. Nasjonalforeningen for folkehelsen (NFF) - Hvilke innvandrergrupper er mest utsatt? Norges Bygdekvinnelag (NBK) - I motsetning til hva mange kanskje tror, er det ikke Norges Fiskarkvinnelag (NFK) Norges Kvinne- og Familieforbund (K&F) flest tilfeller blant nyankomne asylsøkere. De fleste Norges Lotteforbund (NLF) tilfellene forekommer blant utenlandsfødte personer Redningsselskapet (NSSR) som har bodd i Norge en tid, og som kommer fra land Nettverk for kvinnelig befal med høy forekomst av tuberkulose. De fleste av disse er smittet i hjemlandet før de kommer til Norge og H.M. Dronning Sonja er KFBs ærespresident utvikler sykdom noen år etter at de har flyttet hit. Prinsesse Astrid fru Ferner er KFBs høye beskytter Forebyggende behandling med medisiner, det vil si å KFB HAR SOM FORMÅL Å ARBEIDE FOR behandle friske personer for smitte før de utvikler syk- Å STYRKE LANDETS BEREDSKAP dom, kan hindre dette, sir Winje. I følge Statistisk sentralbyrå er det 350 000 innvan- KFBs Hovedstyre består av en representant for hver organ- drere i Norge, herav 250 000 med ikke-vestlig bak- isasjon på landsplan samt en leder og en nestleder. grunn. Leder Gretha Thuen, Langliveien 4, 1593 Svinndal Flest i Oslo Nestleder Anne-Lise Johnsen, 6494 Vevang Mens Oslo har 60 – 100 tilfeller av tuberkulose per år, Medlemmer Synnøve Lohne Knudsen, NOFU-Komm.forb. varierer tallene i andre fylker mellom ett og 30. Ingebjørg Widding, NFF Toril Bjørken Skjørholm, NBK Finnmark har de siste par årene hatt om lag 10 tilfeller Anne Hatlevik, NFK per år, noe som er forholdsvis mange i forhold til fol- Lillian Irene Haugen (K&F) ketallet i fylket. Else Langberg Buraas, NLF Gerd Jakobsen (NSSR) - Fører innvandringen fra Russland til økte tuberkulo- Hilde Nystad (NFKB) setall i Finnmark? - Nei, situasjonen i Finnmark er som i resten av landet. LEDERE/KONTAKTPERSONER Det er de samme gruppene som rammes i Finnmark I KFBS FYLKESKOMITÉER: som ellers i landet, sier Winje. ØSTFOLD Inger Rognehaug (NLF) 69 39 40 56 arbeid Helleveien - Ullerøy 90 85 66 26 mobil 1747 SKJEBERG AKERSHUS Åse Marie Pettersen (NBK) 22 23 81 05 privat Garderveien 152 – 1455 Nordre Frogn 93 46 29 19 mobil FADDERORDNINGEN HEDMARK Aud Engum (NLF) 69 94 45 19 privat Hovedstyret har vedtatt at hvert medlem i hovedstyret skal ha 2265 Namnå OPPLAND Wenche Rolstad (K&F) 61 31 08 82 privat ansvar for to fylker hver. Det legges i tillegg vekt på kontakt Skarimoen 32 – 2760 BRANDBU 40 24 48 96 mobil med de respektive organisasjoners fylkes/kretsledd. Fordelingen 61 31 08 82 faks BUSKERUD Kari Harm (NLF) 32 83 37 38 privat av ansvarsområder er som følger: Skogliveien 130 – 3047 Drammen Østfold Toril Bjørken Skjørholm epost: [email protected] VESTFOLD Inger-Lise Grinde (NLF) 33 46 71 58 privat Akershus Lillian Irene Haugen Friggvn 2 3216 Sandefjord 33 42 68 39 mobil Hedmark Anne Hatlevik TELEMARK Åsne Fjeld (NBK) 35 54 35 41 privat Høydalsveien 453 3739 Skien 95 18 66 84 mobil Oppland Ingebjørg Widding AUST-AGDER Margit Eikenes (NLF) 37 04 25 80 privat Buskerud Lillian Irene Haugen Skjærgårdsveien 5 4879 Grimstad 92 83 29 22 mobil VEST-AGDER Gerd Jacobsen (K&F) 38 26 44 64 arbeid Vestfold Gerd Jakobsen Rosnes 4516 Mandal 91 61 16 16 mobil Telemark Synnøve Lohne - Knudsen ROGALAND Liv Vennestrøm (NLF) 51 53 64 50 privat T. Hornklovesgt. 19 – 4010 STAVANGER 51 99 62 05 arbeid Aust-Agder Synnøve Lohne - Knudsen 95 93 55 37 mobil Vest-Agder Else Langberg Buraas HORDALAND Bjarnhild Hodneland (K&F) 55 18 64 93 privat Torvli 7 – 5095 ULSET 55 53 30 30 arbeid Rogaland Else Langberg Buraas SOGN OG Reidun Skår (NFF) 57 78 81 80 privat Hordaland Gretha Thuen FJORDANE 6953 LEIRVIK MØRE OG Åshild Stakvik Eide 6490 Eide (K&F) 71 29 81 56 privat Sogn og Fjordane Ingebjørg Widding ROMSDAL ( 71 29 60 70 fax) Møre og Romsdal Gerd Jakobsen 71 29 61 84 arbeid 41 24 86 64 mobil Sør-Trøndelag Toril Bjørken Skjørholm SØR- Liv Aasen Mjelde (NLF) 72 58 09 86 privat Nord-Trøndelag Gretha Thuen TRØNDELAG Kolstadflaten 39 A – 7098 SAUPSTAD 73 59 80 60 arbeid NORD- Inger Dalsaunet (NBK) 74 14 45 13 privat Nordland Anne Hatlevik Troms Anne-Lise Johnsen TRØNDELAG Dalsgrenda 7717 STEINKJER NORDLAND Lillian Grøsnes (NBK) 76 12 86 97 privat Finnmark Anne-Lise Johnsen Frøskeland – 8400 SORTLAND 76 12 43 93 arbeid TROMS Emmy Iversen (NLF) kontaktperson 77 65 67 98 privat Anna Eides vei 2 – 9012 TROMSØ 77 6014 80 privat ØST- Kari Hansen (NKFB) 78 95 14 77 arbeid FINNMARK Krøkebærveien 5 90 55 53 17 mobil 9800 Vadsø 78 95 32 28 privat
0088_kfb_1-05.indd88_kfb_1-05.indd 2323 221-02-051-02-05 15:16:0915:16:09 Returadresse: Kvinners Frivillige Beredskap Oslo mil/Akershus
0015 OSLO
C-BLAD
Kvinnene og 1905
Norske kvinner si innsamling av underskrifter i 1905 for kongedøme i Noreg, er mellom dei hendingane i 1905 som fortener å verte henta fram i dette store jubileumsåret, meiner tidlegare redaktør i KFB- bladet, Anne Johanne Kvale.
- Som kjent ønskte prins Carl av Danmark UNDERSKRIFTSKAMPANJE døme. Det har alltid vore eit godt tilhøve at det skulle vere folkerøysting om kva - Det var særleg to yrkesgrupper som mellom slottet og kvinneorganisasjonane. det norske folk ville ha – kongedøme el- gjorde ein stor innsats. Det var lærarin- Då det internasjonale kvinnerådet, ICW, ler republikk. nene og telefon- og telegrafdamene. hadde møte i Oslo i 1920, inviterte dron- Kvinnene hadde på det tidspunkt ikkje Lærarinnene sende med skulebarna brev ning Maud til te på slottet. fått ålmenn røysterett her i landet. til mødrene, og dei som sat kring på te- Dermed fekk dei ikkje ta del i denne fol- legraf- og telefonstasjonane ringde rundt. Asker kvinneråd reiste eit minnesmerke kerøystinga. Dette vekte stor og ålmenn På nokre få veker vart det samla inn over kronprinsesse Märtha ved Asker harme, fortel Anne Johanne Kvale. bortimot 250 000 underskrivet, som høg- kyrkje, og Norske Kvinners Nasjonalråd tideleg vart overlevert styresmaktene. samla inn middel til statuen av dronning AKSJON GJENNOM Maud i Slottsparken i Oslo. ORGANISASJONAR RØYSTERETTSFORENING I Dronningar, kronprinsesser og prinsesser - Kvinnene hadde no fått sine organisa- KYRKJA har vore – og er – beskytterinner og kas- sjonar: Norsk Kvinnesaksforening,to - Redaktør Gina Krog i ”Nylænde” fortel tar glans over mange arrangement, både røysterettsforeningar og Norske Kvinners om eit møte i Telemark. Prestefrua i tidlegare og nå. Nasjonalråd. Leiande kvinner i desse bygda bad kvinnene stansa att etter organisasjonane, Randi Bleer i Kvinne- gudstenesta, noko mange gjorde. Der og Det er vel også grunn til å tru at kvin- saksforeninga, Fredrikke Marie Quam i då starta dei ei røysterettsforening og nene sitt engasjement i 1905 vart regis- Landskvinne-stemmerettsforeninga og skreiv liste. Det er truleg første gong det trert og fekk litt å seia i kampen for røys- Gina Krog i Nasjonalrådet sette i gang har vore skipa røysterettsforening i ei teretten i åra fram til 1913, meiner Anne ein landsomfattande aksjon. Lokallaga i kyrkje! Johanne Kvale. desse organisasjonane arrangerte møte, og grupper og enkeltpersonar engasjer- VILLE HA KONGEDØME te seg. - Dei fleste kvinnene var nok for konge-
Brev til Gina Krogh fra Fredrikke Marie Qvam.
Norske Kvinners Nasjonalråds styre 1904. Karen Grude Koht, F.M.Qvam, Gina Krog, Betzy Kjelsberg, Katti Anker Møller Foto er hentet fra NKN 25 års jubileumsberetning av Karen Grude Koht 24 l KFB 1. KVARTAL 05
0088_kfb_1-05.indd88_kfb_1-05.indd 2424 221-02-051-02-05 15:16:1615:16:16