Fortsatt Høy Oppslutning Om Forsvaret
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
+6)..%23&2)6),,)'% "%2%$3+!0 Nr 1/2005 VårtVårt drikkevanndrikkevann KvinnenesKvinnenes forsvarshistorieforsvarshistorie KvinneneKvinnene ogog 19051905 ”Finn”Finn meg”meg” ii startgropastartgropa 0088_kfb_1-05.indd88_kfb_1-05.indd 1 221-02-051-02-05 15:14:1715:14:17 Miljøtrusselen – større enn krigstrusselen? Worldwatch Institute Norden lanserte i begynnelsen av WorldWatch ser også med frykt på at flere og flere men- februar miljørapporten Jordens tilstand 2005. Denne nesker ikke har nok vann og at vannproblemer vil føre rapporten tar opp utfordringer innen matmangel, smitte- med seg store konflikter, til og med ”vannkriger”. farlige sykdommer og nasjonale katastrofer og påpeker I dette nummeret av KFB-bladet har vi en bred artikkel at det de siste ti årene har vært en enorm økning i antall om det norske vannet. Etter 9. september 2001 har naturkatastrofer – stormer, flom og ustabilt vær, som mange reist spørsmålet om drikkevannet vårt kan være igjen fører til økologiske flyktninger. Vår miljøvern- et aktuelt terrormål og etter epidemien i Bergen i høst, minister, Knut Arild Hareide, stilte i den anledning ble det reist spørsmål om vannet vårt egentlig er trygt spørsmålet om den økologiske trusselen i dag er større nok? I artikkelen finner du svar på dette. enn trusselen for militære konflikter. Målfrid Bolstad Redaktør Helhetlig krisehåndtering Etter flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia har statsminister globale verden bør det også lages risiko- og sårbarhets- Kjell Magne Bondevik uttalt at vi trenger en mer helhet- analyser for de mest alminnelige turiststedene. lig krisehåndtering i Norge. Kvinners Frivillige Beredskap I tråd med anbefalingene i Stortingsmeldingen om sam- (KFB) slutter seg til dette. Vi har derfor hevdet at justis- funnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid, viste ministeren må fylle funksjonen som sikkerhetsminister Forsvaret seg som en uvurderlig ressurs under flodbølge- og ha et overordnet ansvar for sivil sikkerhet og bered- katastrofen. En annen erfaring som må trekkes med når skap. det gjelder beredskap mot slike hendelser, er de store Erfaringene etter flodbølgekatastrofen tilsier imidlertid ressurser og den kompetanse som finnes hos frivillige, at statsministeren selv må ha det overordnede krise- humanitære organisasjoner og kommersiell reise- og lederansvar når det inntreffer en katastrofe av slike transportvirksomhet. Hvis også slike instanser trekkes dimensjoner og hvor norske borgere er involvert, enten med i et konstruktivt samarbeid med statsministeren det skjer på norsk territorium eller i utlandet. Nødvendig selv som kriseleder, er KFB overbevist om at Norge vil Leder handlekraft i “blålysfasen” kan bare sikres med stats- fremstå med en effektiv, skadebegrensende og omsorgs- ministeren som kriseleder. Da vil man også unngå den full håndtering av de katastrofer vi vil møte i frem- kompetansestrid som lett oppstår når et fagdepartement tiden. eller fagetat har hovedansvaret. Og nå mens vi er midt inne i en snufse- og hostesesong, Like før jul ble en stortingsmelding om samfunnssikker het er det grunn til å minne om enkle hygieneregler som at og sivilt-militært samarbeid behandlet av Stortinget. Her det er viktigere å vaske hendene enn å dusje! Mens det ble grunnlaget lagt for en meget god organisering og tegnes skrekkscenarier med bakgrunn i nye utbrudd av samordning av arbeidet med sikkerhet og beredskap i fugleinfluensaen, samtidig som det kommer foruroligende Norge. Flodbølgekatastrofen, hvor tusenvis av norske meldinger om at landets medisinberedskap er for dårlig, turister var involvert, har likevel avslørt et beredskaps- er det grunn til å tenke både høyt og nytt om hvordan behov man ikke tenkte på under behandlingen av stor- vi skal sikre oss hvis en epidemi av denne art kommer tingsmeldingen. hit til landet. Kanskje vi kunne øke medisinberedskapen I tillegg til å ha et beredskapsapparat som fungerer i hvis befolkningen ble gitt mulighet til å forhåndskjøpe Norge, må vi også stå rustet til å sikre og hjelpe norske egen vaksine, slik Sosial og helsedirektoratet har under borgere i utlandet som rammes av katastrofesituasjoner, vurdering? enten det er terroraksjoner eller naturkatastrofer. I vår Gretha Thuen Av innholdet: 3 Finn meg – her er jeg l 4 Drikkevann l 8 Soldatmødrene l 10 Kvinnenes forsvarshistorie l 13 Beredskap og tradisjoner 14 Landet rundt l 17 Kvinneliv på kysten l 19 Nye bøker l 22 KFB-materiell l 23 Adresser l 24 Kvinnene og 1905 2 l KFB 1. KVARTAL 05 0088_kfb_1-05.indd88_kfb_1-05.indd 2 221-02-051-02-05 15:14:3415:14:34 Fra venstre: Karin Helene Wivestad fra Ravndalen Fra venstre: Organisasjonsekretær Randi Limyr, Bente Nipe fra Lerdal barnehage, Svein Hannestad, barnehage og Mari-Anne Hallandsvik fra Roligheten kursleder Carina Brage og daglig leder Richard Prinsdalsbråten barnehage og Mary J. Lie fra barnehage, begge i Kristiansand. Brattli. Sloreåsen barnehage, alle tilhørende Søndre Nordstrand bydel i Oslo. ”Finn meg – her er jeg” Bente Hagen og Britt Johansen, begge fra Hovin Første opplæringskurs gjennomført barnehage i Spydeberg. 21 barnehage- og SFO-ansatte fra ”Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner” møttes onsdag 9. februar i Oslo til det første ordinære opplæringskurset i undervisnings- og aktivitetsprogrammet ”Finn meg – her er jeg”. Kursleder var Carina Brage fra det svenske Civilforsvarsförbundet. Mange i KFB-nettverket har ventet på Forhåpentligvis vil vi kunne tilby norsk Denne opplæringen gjør at barn også ”Finn meg – her er jeg”, som ble prøvd utgave av ”Finn meg – her er jeg” i løpet lettere vil bli funnet. ”Finn meg - her er ut ved Svinndal barnehage og Svinndal av året til interesserte barnehager og jeg” - kunnskapene kan være forskjellen skole i skoleåret 2002/2003. I følge eva- skoler. mellom en tragedie eller en ubehagelig lueringen hadde prosjektet vært ”lærerikt De 21 deltakerne håpet på å ta med hjem opplevelse med lykkelig slutt. og fått mange til å tenke nytt”. Også inspirasjon, nye ideer og tanker til ar- ”Norsk nettverk for helse- og miljøkom- beidsstedet. muner” har vært interessert i å ta i bruk ”Finn meg – her er jeg” skal øke barnets dette programmet. og de voksnes kunnskap om hvordan Finn meg – her er jeg”: barn oppfører seg hvis de skulle gå seg TATT LANG TID bort. Barn reagerer veldig forskjellig, av- Opplæring i overlevelses - Beklageligvis har det tatt mye lenger tid hengig av alder, utvikling, kunnskap og å få tak i materiellet enn vi hadde trodd, erfaring. Barn i samme alder kan også teknikker for barn bygget sier organisasjonssekretær Randi Limyr. ha ulike forutsetninger. Gjennom økt på tre gylne regler: – Dette henger sammen med at sven- kunnskap ved hjelp av lek og praksis, om skene valgte å omarbeide alt materiellet, hvordan man skal kle seg, og om krop- •Klemme et tre noe som har tatt lenger tid enn beregnet. pens behov for mat, vann og varme vil Det svenske materiellet er nå så godt barnet få et bedre grunnlag for å kunne •Synes og høres som klart, og vi kan begynne bearbeidin- håndtere en situasjon hvor man er kom- •Holde varmen gen og oversetting til norsk. met på villstrå. KFBs leder Gretha Thuen nestleder Anne-Lise Johnsen org.sekr. Randi Limyr redaktør Målfrid Bolstad utgiver Kvinners Frivillige Beredskap, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo Besøksadesse: Skippergata 17 tlf 22 42 49 12 - 23 00 34 58 fax 22 42 85 52 design og grafisk produksjon RM grafika as www.rmgrafika.no 69 700 560 opplag 8300 nb stoff fra bladet kan brukes fritt med kildeang. forsidebilde edelpix.com © Per Eide epost: [email protected] inernettadresse: www.kfb.no KFB 4. KVARTAL 04 l 3 0088_kfb_1-05.indd88_kfb_1-05.indd 3 221-02-051-02-05 15:14:3515:14:35 Norge har mye ferskvann, veldig mye ferskvann. Det er bare noen ganske få land i verden som får mer nytt ferskvann enn det Norge får per år. Avdelingsdirektør Truls Krogh, Folkehelseinstituttet Drikkevann i Norge Årsaken er jo at vi ligger langs Nord- ren form, mens andre drikker heller blan- syn, og det blir nok slik at begge typer Europas vestkyst, lavtrykkene kommer dingsprodukter, men alle former for drik- vannkilder har sine fortrinn og ulemper, med stadig mer regn fra Atlanterhavet, ker inneholder mest vann. Men fordi alle også i beredskapsøyemed. I alt 90% av og fjellene får regnet til å falle på vårt må ha noe å drikke, blir det drukket så det norske folk drikker vann fra overfla- territorium. Dessuten er vi et ganske meget forskjellig, både av sunne og tevannkilder, mens bare 10% drikker sparsomt befolket land, bosetningen fin- usunne drikker. vann fra grunnvannskilder. ner vi i lavlandet og nede i dalene. Faktisk får vi så mye vann at vi kunne ha forsynt NORDMENN DRIKKER VANNHYGIENE hele verdens befolkning med mer enn MEST OVERFLATEVANN Vi skal langt tilbake i historien for å finne 150 liter per person per døgn hele året i Vannet som brukes til drikkevann, kan ha de første kunnskaper om vannhygiene gjennom, hvis vi hadde kunne samlet opp sin opprinnelse på overflaten av jorden omsatt i praksis, for eksempel om felther- alt vannet og fordelt det rundt til alle. Det eller i undergrunnen. Mens de fleste an- rer som fraktet med seg drikkevannet i kan vi selvsagt ikke. For det første ville dre land bruker mest grunnvann som sølvbeholdere, selvsagt uten å forstå vi- det være umulig å samle opp alt dette drikkevann for befolkningen, bruker vi i tenskapen om at sølv virker desinfise- vannet, for det andre ville elvene våre Norge mest overflatevann, det vil si vann rende, eller om Hippokrates, legekun- vært nesten tomme ved utløpene, og for fra bekker, elver og innsjøer. Når vannet stens far, som 400 år før vår tidsregning det tredje er det umulig å få sendt vannet siver ned i og gjennom undergrunnen, vil anbefalte å sile og koke regnvann før av gårde på en fornuftig måte ut av lan- det etter hvert omdannes fra overflate- man drakk det. De hadde allerede den det. Men det gir oss et bilde av hvor rike vann til grunnvann, og det vil som regel gange konstatert at drikkevann kunne vi er på ferskvann.