Medlemsblad for Den Norske Historikeren Historiske Forening 3.2013 1

Historikeren 3-13 Innhold

3...... Leder Kari Aga Myklebost 5...... Redaksjonen Lena Ingilæ Landsem og Maria Purtoft Lokallag 5...... Kongens flukt på utstillingSteinar Rønning 10...... HIFO-nytt fra Rogaland og Agder 13...... Kona til Koht og kjærligheten Lena Aarekol Debett Leder

19...... Rom for å delta Astrid Marie Holand Kari Aga Myklebost leder HIFO 25...... FotografispaltenDebatt 26...... Seniorsperspektivet: Einar Niemi Åsa Elstad 36...... Quiz og gotisk nøtt 38...... Ny portal for Norges kystmuseer Simen Lunøe Phil Høsten er her, og med den kommer også disk historikerkomité for første gang. Dette Skole HIFOs årlige lokallagsseminar. Årets semi- skjer i Tromsø i november. I komiteen er 45...... VinnereHIFO-skole av HIFOs historiekonkurranse nar avholdes i Bergen første helga i oktober, HIFO og alle dets nordiske søsterorganisa- med HIFO Bergen som arrangør. Lokallaget sjoner representert, samt arrangørene for legger ned en betydelig innsats i forbindelse det kommende nordiske historikermøtet med arrangementet, og vi er svært glade og hovedredaktøren for vårt felles organ for at HIFO i år for fjerde gang kan tilby Scandinavian Journal of History. Komiteen seminaret. Her møtes representanter for skal først og fremst sikre kontinuitet mellom alle lokallagene, samt HIFOs styre, til fag- de nordiske møtene, i ei tid prega av gene- lig påfyll og diskusjoner om aktivitetene i rasjonsskifte for historikerlauget. Komiteen HIFO-regi. De foregående seminarene har skal også arbeide med nordisk koordinering fått svært gode tilbakemeldinger fra delta- på ulike felt av felles interesse – for eksempel kerne, som har vært enige om at dette er en innenfor verdenshistorikerorganisasjonen sårt tiltrengt møteplass hvor lokallagene kan CISH. Tanken er at de små nordiske orga- utveksle erfaringer og lære av hverandre. nisasjonene i mange sammenhenger står Vi ønsker alle lokallagene velkommen til sterkere sammen. Du vil kunne lese både Bergen og håper på fortsatt god oppslutning om arbeidet i den nordiske komiteen og Forsidebilde: Norske kvinners nasjonalråds første styre fotografert i 1904. Styret bestod om seminaret! høstens lokallagsseminar i neste nummer av (fra venstre) , , , Betzy Kjeldsberg Seinere i høst møtes en nyetablert nor- av Historikeren. og Katti Anker Møller. Arkiv: Nasjonalbiblioteket

Den norske historiske forening (HIFO) Institutt for historie og religionsvitenskap, Universitetet i Tromsø 9037 Tromsø Kontortelefon: 77 66 03 06 Om Historikeren

Historikeren kommer ut med fire nummer i året. Manusfrist for hefte 4 2013: 4. november. Manuskripter sendes redaksjonen som vedlegg til e-post skrevet i Word. Historikeren@hifo. Redaksjonen har base i Tromsø. Kontakt redaksjonen på e-post [email protected] Redaktører: no Annonsepriser (svart-hvitt/farge): 1500/2500 kr pr helside, 750/1500 kr per halvside. Lena Ingilæ Landsem og Maria Purtoft. Redaksjonsmedlemmer: Vidar Eng, Astrid Marie Holand, Hege Stavseth (permisjon), Christine Smith-Simonsen og Steinar Rønning. Grafisk produksjon: Kjersti Hjelmeland Brakstad. Trykk: Hurtig-trykk ISSN 1891-6600

2 3

Historikeren 3-13 Historikeren 3-13 Lokallag Kongens flukt på utstilling

Redaksjonen Steinar Rønning Historikeren Maria Purtoft og Lena Ingilæ Landsem redaktører Historikeren Med lommeutgaven av Grunnloven i bagasjen forlot Kong Haakon og kronprinsfamilien tidlig om morgenen 9. april 1940. Familiens Med dette nummer af Historikeren sker for HIFO-miljøet og oplyse om, hvad der der en masse nyt. Vi tager hul på et nyt sker af historierelaterede arrangementer. dramatiske flukt under 2. verdenskrig har blitt semester, jeg er blevet ny medredaktør, Vi er startet på et kortlægningsarbejde redaktionen ønsker at komme ud til nye over de historielag og foreninger, som tema for en vandreutstilling. Historikeren læsere, og så udvider vi bladet med en helt findes i Norge, med henblik på at sende ny spalte om det historiske fotografi. prøveeksemplarer ud. Vi håber, at I ude besøkte utstillingen på Tromsø Museum. Men det hele skal naturligvis ikke hand- i lokallagene er interesseret i at give en le om det nye, og i dette nummer ser vi hånd med til at opfylde denne ambition, igen tilbage på Norges spændende fortid. og vi kontakter jer i den nærmeste fremtid Steinar Rønning fortæller om Kong Haakon om hjælp til at distribuere bladet videre til og kronprinsfamiliens dramatiske flugt foreninger i jeres distrikt. under Nazi-Tysklands angreb på Norge På side 25 finder du vores nye fotografi- i 1940. Lena Aarekol, der er daglig leder spalte. Gennem de seneste år er det blevet ved Polarmusset i Tromsø, åbner op for mere udbredt at bruge fotografiet som en anderledes historie om historikeren og kilde i forskning og formidling, og redak- udenrigsministeren , nemlig tionen ønsker at følge denne udvikling. Vi en kærlighedshistorie. Og så tager Astrid opfordrer læsere, som bruger fotografiet i Marie Holand os med rundt om stemme- deres forskning eller historieformidling, til retsjubilæet, hvor du finder kvinder, som at kontakte os, hvis de har et billede med viser, hvad der var vigtigt, for at spinnesiden en interessant historie. kom aktivt med i samfundslivet. Til slut vil jeg runde af med at præsen- Desuden kan du i dette nummer tere mig selv. Jeg hedder Maria Purtoft og møde Einar Niemi, som Åsa Elstad har er ny medredaktør sammen med – den interviewet i anledningen af professorens hidtidige og fortsættende redaktør – Lena 70 års-fødselsdag. Niemi er kendt for sit Ingilæ Landsem. Jeg flyttede fra København arbejde inden for migration på Nordkalot- til Tromsø i januar i år, hvor jeg blev ansat ten, og samisk og kvensk historie. Og så i et ph.d-stipendiat, som undersøger det mener han, at det er vigtigt for historikere, moderne gennembrud i et bog- og læse- at vi ikke glemmer at gå på jagt efter det historisk perspektiv. Jeg glæder mig til ukendte og skrive opdagelseshistorie, hvor arbejdet her på Historikeren og ser frem Prins Harald vi udfylder de hvide, glemte felter. til sammen med den øvrige redaktion og i militærleiren Redaktionen på Historikeren ønsker at lokallagene at fortælle om både nyt og Little i nå ud til nye interesserede læsere uden fortidigt. God læselyst. Canada, 1944. Foto: Regjeringens informasjonskontor / Det kongelige hoffs fotoarkiv

4 5

Historikeren 3-13 Historikeren 3-13 Lokallag Lokallag

esten ni tonn med kongelige gjenstander vandreutstilling, og fra april til juni var det mange gjenstander, fotografier og film gir og hvordan han har streket under viktige Nfra krigsårene utstilles: Kong Haakons mulig å besøke denne på Tromsø Museum. et personlig innsyn i tilværelsene til kong momenter i teksten med den rødblå blyanten dagbok, hvor det i januar 1940 med sirlig Historikerens utsending besøkte utstillingen Haakon, kronprins Olav, kronprinsesse han alltid hadde med seg. I tillegg kan vi håndskrift er skrevet «Begivenheter som og fikk i selskap med et titalls personer en Märtha, prinsesse Ragnhild, prinsesse lese originalmanuskriptet til en av Haakons kan få større følger». Et bleknet fotografi guidet tur med Per Helge Nylund, som er Astrid og lille prins Harald. oppløftende radiotaler til sine landsmenn, fra samme år av kronprinsessen med barna, formidlingskonsulent på museet. Nylund er og se den originale radioen kongen lyttet til som kaster et siste blikk på fedrelandet før en engasjert og dyktig forteller. Som tilhører Kongens nei under sitt opphold i England. avreise. Kronprins Olavs og Kong Haakons ble man dratt med på en historisk reise Historien om kongefamiliens eksil er ofte uniformer, og den røde strikkegenseren lille gjennom fortellinger basert på objektene i forbundet med det såkalte ”Konges nei” og prins Harald hadde på seg da han flyktet til utstillingen. kongens sterke konstitusjonelle bevissthet. Sverige. Historien om kongen og kronprinsens I utstillingen finner man flere objekter På utstillingen “Den lengste reisen” dramatiske flukt er kjent for mange, men som symboliserer akkurat dette. Kongens får du gjennom kongefamiliens personlige utstillingen dreier seg ikke bare om en første ”nei” skjedde 10. april 1940 da kongen gjenstander fortalt historien om Nazi- geografisk reise, den følger også familiens møtte den tyske ambassadøren i Norge, Tysklands angrep på Norge den 9. april 1940, personlige ferd. De var hele tiden i stor fare, Curt Braüer, på Elverum. Kongen nektet deres flukt gjennom landet, eksiltilværelsen og utstillingen evner å formidle at dette ikke å opptre eneveldig gjennom å forkaste sin i USA og England, samt hjemkomsten til bare dreier seg om en kongefamilie, men også regjering og anerkjenne den nye regjeringen Norge i 1945. Utstillingen er en såkalt om menneskelige skjebner. Utstillingens under Quisling. Han ga klar beskjed om at det ikke var hans oppgave, eller i hans makt Kong Haakons utklippsbok fra januar 1940. å gå med på de tyske kravene. ”Det ville Foto: Jan Haug, Det kongelige hoff stride mot alt det som jeg har oppfattet som min plikt som Norges konge siden jeg kom til landet for snart 35 år siden,” ble Braüer forklart under møtet. Kongens ”andre nei” kom i en radiotale 8. juni samme år. I Norge hadde Stortingets presidentskap innledet forhandlinger med de tyske okkupasjonsmyndighetene og ønsket en ny regjering som kunne styre sammen med okkupasjonsmakten. Kongen avviste kravet om å abdisere og sa at han ikke kunne godta et krav som ikke var ”uttrykk for en fri norsk beslutning, men et resultat av en tvangsmakt utøvd ved fremmed militær okkupasjon”. Ved krigsbegivenheter eller på merkedager holdt kongen flere korte, men symboltunge radiotaler i løpet av krigsårene. Respekten for Grunnloven og norske demokratiske tradisjoner var svært Formidlingskonsulent ved Tromsø Museum, Per Helge Nylund, er en engasjerende formidler. Her viser viktig for kong Haakon. Dette kommer også han skipsklokka til den britiske krysseren HMS Devonshire, skipet som evakuerte den norske regjering Kong Haakons rasjoneringskort fra og kongefamilie. Skipsklokka står vanligvis i Tromsø Rådhus. Foto: Steinar Rønning til uttrykk i utstillingen hvor vi kan studere eksiloppholdet i England Foto: Jan Haug, Det kong Haakons lommeutgave av grunnloven, kongelige hoff

6 7

Historikeren 3-13 Historikeren 3-13 Lokallag Lokallag

Kong Haakons sentrale rolle konge kom godt til uttrykk i hyllesten ved som ble tatt med har svært lite blitt tatt Utstillingen er delt inn i fem seksjoner: ankomsten til Oslo 7. juni 1945. vare på for ettertiden. Det er utvilsomt opptakten til krigen, kongen og fengslende, og med en viss ærefrykt, at man kronprinsens flukt, deres eksil i England, Personlige eiendeler betrakter alle disse personlige eiendelene på kronprinsesse Märtha og kronprinsbarnas Utstillingen er mangfoldig og unik og nært hold. eksil i USA, og familiens hjemkomst til gir en fin innsikt i kongefamiliens liv og Det finnes mange symboltunge objekter Norge i 1945. virke under andre verdenskrig, og bidrar til i denne utstillingen, og det som kanskje gjør Kong Haakon er på mange måter det kjennskap til Kong Haakons sentrale rolle denne utstillingen mest unik er blandingen symbolske midtpunktet i ”Den lengste i kampen mot okkupasjonsmakten. mellom de alvorstyngede objektene, som reisen”. Dette kan nok forklares ut fra hans I sin uttalelse om utstillingen sa Per fotografier og kong Haakons dagbok og de ordinære personlige eiendelene, som status som Norges folkekonge etter krigen. Odd Bakke ved Nasjonalmuseet at disse Prins Haralds genser fra flukten i 1940. Passet Før krigen var kong Haakon Europas gjenstandene har en stor historisk verdi. prins Haralds strikkegenser eller hans ble utskrevet underveis. Foto: Jan Haug, Det eneste folkevalgte konge, og etter krigen Han påpekte at kongen og kronprinsen amerikanske leketog. kongelige hoff ble han ”det frie norske folks konge”. Det ikke kunne ta med seg mange personlige norske folks begeistring for sin standhaftige eiendeler siden de var på flukt. Av de tingene

Amerikansk leketog fra 1940, tilhørte prins Harald. Foto: Jan Haug, Det kongelige hoff

”Den lengste reisen” utgjør én av totalt seks utstillinger som under fellesbetegnelsen ”Den kongelige reisen” representerer Regjeringens gave til kongeparet i anledning deres 75-årsdag.

Vandreutstillingen begynte sin turné høsten 2012 i Glomdals-museet i Elverum og avsluttes den 19. august 2014 i Oslo. Utstillingen skal innen avslutningen ha vært innom Ørlandet, Ålesund, Bodø, Tromsø, Alta, Hammerfest, Harstad, Lista, Stord og Oslo. Avslutningen i 2014 er betimelig da den knytter seg naturlig opp mot Grunnlovsjubileumsåret.Utstillingen gjennomføres i regi av Nasjonalmuseet i samarbeid med Det kongelige hoff. Her kan du se når utstillingen kommer til deg: Datoen for kongens hjemkomst var ingen tilfeldighet. På denne dagen var det nøyaktig 40 år siden www.vandreutsrillinger.nasjonalmuseet.no unionen med Sverige opphørte og nøyaktig fem år siden kongen forlot Norge for eksil i England. Foto: ukjent / Det kongelige hoffs fotoarkiv

8 9

Historikeren 3-13 Historikeren 3-13 Lokallag

og debatter ofte utgjør to ulike kretsløp for de noe tyngre debattene. Bjørn Bandlien God historieformidling som har lite med hverandre å gjøre, benyttet anledningen til å minne om og utfordringer knyttet til å finne et hvilken utrolig gave det er for en avis å i lite format balansepunkt mellom ulike målgrupper. ha en spalte som «I historiens lys», med HIFO Agder Debattredaktøren forsikret at historik- tilgang til varierte, engasjerte kronikker ere i høyeste grad er velkomne til å levere skrevet av dedikerte historikere, uten at februar arrangerte kronikker. Et godt tips, mente han, er å la det koster avisa noe. IHIFO Agder konklusjonen være en slags punchline som Seminaret var fylt til siste plass, med skriveseminar for alle kan fremme refleksjon og økt engasjement nesten 40 påmeldte. historikere i Vest- og Aust-Agder som ønsker å utvikle sine ferdigheter i spiss-formulert, kortfattet populærformidling av Bakgrunnen for faghistorisk kunnskap. skriveseminaret er Tiltaket var primært rettet en spaltestafett som HIFO Agder utviklet mot yngre historikere sammen med utenfor akademia, men var Fædrelandsvennen åpent for alle medlemmer i høsten 2012 og av foreningen samt andre våren 2013. med faget historie i sin Fra september utdanning. Bakgrunnen 2012 til juni 2013 for seminaret er en Bandlien mottar Sverre Steen-prisen under leverte historikere i Norske historiedager 2012. Foto: Hege Stavseth Agder 16 artikler til spaltestafett som HIFO Fædrelandsvennen. Agder utviklet sammen med Fædrelandsvennen kalt «I historiens mellom det kjente og det fremmede. Besøk lys». Halvdagsseminaret foregikk på dagtid Bandliens inspirerende foredrag var historikerspalten på www.fvn.no/tema/ og var lagt til Universitetet i Agder. rikt på eksempler hentet fra egne tekster. godhelg. Post.doc. ved Universitetet i Oslo, Bjørn Han fortalte hvordan han pleier å gå fram Bandlien, var invitert til å holde foredrag for å finne interessante tema og hvordan han om sitt arbeid med den populære spalten bygger opp artiklene på en effektiv måte. «Kringla heimsins» i Klassekampen gjennom Etter foredraget ble det tid til diskusjon. HIFO Agder: Aktiviteter høsten 2013 flere år. For denne innsatsen ble han i 2012 Siste post på programmet var en samtale 10.-11. oktober: Agderseminaret 2013 arrangeres av Forskernett- tildelt HIFOs egen formidlingspris Sverre med politisk redaktør i Fædrelandsvennen, verk Agder over to dager på Universitetet i Agder. Årets tema er Steen-prisen. Han fortalte at han har ønsket Vidar Udjus. Spørsmålet som ble stilt «Gud og Mammon. Religion og næringsliv». å få til fire ting: å knytte det individuelle og var hva slags plass historikerne bør ha 3. desember: HIFO Agder arrangerer workshop om digitale lærings- det strukturelle sammen gjennom personlige i samfunnsdebatten, og hvordan skape ressurser for PPU-studenter i historiedidaktikk ved Universitetet historier som synliggjør samfunnsendring, en god debattarena, på papir og på nett. i Agder. Presentasjon av pedagogisk strukturerte nettsteder som å vise hvordan fortellingen om et menneske Udjus kom inn på ulike problemstillinger: tar utgangspunkt i lokalhistorie i Aust- og Vest-Agder. eller en prosess ser annerledes ut i forskjellige avisas ønske om kjappe kommentarer For mer informasjon om alle arrangementer: http://www.facebook. land, å sammenveve det lokale og det globale, versus ambisjonen om å gi rom for å gå com/hifoagder samt å få fram spenningen og dynamikken mer i dybden, problemet med at kronikker

10 11

Historikeren 3-13 Historikeren 3-13 Lokallag Kona til Koht og kjærligheten Historiekveld om jødenes – tale til Halvdan Koht på HIFO skjebne i Stavanger Tromsøs årlige Koht-fest 14.2.2013

HIFO Rogaland Lena Aarekol Førsteamanuensis og daglig leder ved Polarmuseet i Tromsø, Tromsø Museum universitetsmuseet

i Stavanger under 2. verdenskrig. Tidligere elev Det er kanskje ingen hemmelighet at historikerne i Tromsø tilber ved Kongsgård videregående Halvdan Koht, men at vi hvert år feirer han med egen fest og nyskrevet skole, Kristian Viflot, åpnet kvelden med å fortelle om sitt tale er kanskje mindre kjent. bidrag til boka Hvorfor havnet de her? Kongsgård-elever forsker et var imidlertid ingen tilfeldighet at Hun var født på Jæren i 1871, i et hjem som på skolens krigsofre. Elevene DHIFOs årlige Koht-fest ble lagt til 14. hun selv beskrev som: “et strengt pietistisk hadde tatt utgangspunkt februar i 2013. Årsaken var rett og slett at miljø med dommedagsprofetien nært i minnesteinen, som er Valentinsdagen ga en gylden anledning til overhengende.” Hun var to år eldre enn plassert utenfor skolen, over endelig å fokusere på kjærligheten. Karen Halvdan, om det skreiv han i dagboka si: elever som mistet livet under Elisabeth Grude Koht var kona til Koht “det var da som pokker!” Karen vokste opp 2. verdenskrig. Viflot under- gjennom 62 år og kveldens tale var en hyllest på Brualand gård like utenfor , som søkte skjebnen til en av en av til Koht og kjærligheten. nest eldst av ti søsken. I ungdommen var de jødiske elevene ved skolen. målet hennes å bli student. 19 år gammel 3 Etterpå tok historiker Det første møtet arbeidet hun som førskolelærer i Sandnes Kjersti Dybvig over og fortalte Da Halvdan våren 1895 møtte Karen Grude mens hun leste til examen artium ved siden om sin forskning om hva som for første gang hadde han visstnok vært av. Etter hvert flyttet hun til Kristiania og skjedde med jødene i Stavanger forelska mange ganger før, til og med vært tok reallinja ved Ragna Nielsens skole med under 2. verdenskrig. Det var forlova med ei gårdsdatter fra Telemark. I beste karakter, hun tok lærerprøven i 1896 et spennende og interessant dagboka omtaler han det første møtet med og begynte å studere realfag. Det var i denne foredrag der Dybvig stilte flere Karen slik: “Karen Grude er slett ikke hvad tida hun traff Halvdan. kritiske spørsmål til jødenes man forstår med vakker av ansikt, og hennes På tross av hva Halvdan mente at Karen Kjersti Dybvig forteller om behandlingen av jødene i Stavanger. holdning er just ikke elegant. Men hun har manglet utseendemessig, ble det de to. Etter Foto: Beate Aasen Bøe behandling i Stavanger og Norge både før og etter 2. et par øine som straks tar en fangen; det en to år lang forlovelse, giftet de seg i 1898. juni inviterte HIFO Rogaland til verdenskrig. lyser ut av dem av liv og intelligens, og hun Ut fra datidens normer var dette å regne som Ihistoriekveld på Bøker og Børst i HIFO Rogaland arrangerer en ny historie- har et hjertevindende smil, som røper både et bohembryllup – de giftet seg hos byfogden Stavanger. Temaet var jødenes skjebne kveld i november. et godt humør og et godt hjerte”. og etterpå arrangerte de en dansefest med Karen Grude var ikke hvem som helst. venneflokken til stede. Halvdans mor, Betty

12 13

Historikeren 3-13 Historikeren 3-13 Karens visittkort (under t.h.) kan være tatt i forbindelse med at styret til Norske kvinners nasjonalråd ble fotografert. Begge bilder er fra 1904. Karen som vi ser helt til venstre var den yngste av styremedlemmene. Resten bestod av (fra venstre) Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog, Betzy Kjeldsberg og Katti Anker Møller. Foto: Karl Anderson (Kristiania), Nasjonalbiblioteket

Som gift forble ikke Karen bare mor og husmor, hun hadde full fagutdanning som lærerinne i folkeskolen. Med hushjelp i huset, kunne hun jobbe som timelærer ved flere ulike skoler for voksne kvinner. Hun var også aktiv i mållaget, i kvinnebevegelsen og var særlig opptatt av kvinnearbeid og av ugifte mødres stilling. I tillegg hadde Karen flere ulike Karen (tv.) og en venninne (ukjent) leser til artium i 1894. Foto: Nasjonalbiblioteket verv, hun var engasjert i Norske kvinners nasjonalråd, statens prisreguleringskomite i Koht, var imidlertid ikke der. Hun var heller Sorbonne universitet. Karen hadde tidligere kriseårene, offentlig utvalg for utredning av ikke særlig fornøyd med brudevalget. Betty studert realfag, men nå ville hun studere videregående utdanning for landsungdom, var født Giæver i Tromsø, godt inne i det kunst, litteratur og pedagogikk. Tilbake i Kringkastingsrådet, i Venstre og seinere i nordlige borgerskapet, og ei bondedatter Norge starter hverdagslivet. Karen avsluttet Arbeiderpartiet. I tillegg var Karen en aktiv fra Jæren var ikke godt nok etter hennes syn. sine studier, visstnok etter anbefaling fra skribent i aviser og tidsskrift, hun skrev flere Halvdan, han mente det ville bli for tungt. bøker og oversatte flere bøker til . Kona til Halvdan De fikk sitt første barn i år 1900 – Ivar – men på . Karistua stod ferdig i 1910 Rett etter at bryllupsfeiringa var over reiste til Karen og Halvdans store sorg døde han Motsetningene og hadde en markert norsk stil med et Halvdan og Karen sammen til Paris for ett etter 4 måneder. Fem år seinere ble datteren Karen var aktivt med i planleggingen og hint av folkevise, svalgang, høye loft og år, der de begge fulgte forelesninger ved Åse født og sønnen Paul ble født i 1913. byggingen av deres felles hjem – Karistua utskjæringer. Men hjemmet var også

14 15

Historikeren 3-13 Historikeren 3-13 til frokost hver dag, det fikk Halvdan skreiv kjærlighets- ingen andre. Når resten av dikt – på baksiden av et brev huslyden spiste klippfisk, fra henne: fikk han sin kotelett. Halvdans enorme Du lyfter meg til liv kvar dag, arbeidskapasitet var ikke Du leider med trufast hand, uproblematisk i heimen. Mi sjæl ho lever med deg i lag, Karen tok opp dette i et Og kan ikkje slita sitt band. brev i 1912, som hun la på skrivepulten hans, hun Til takk eg byd deg sjølve meg, måtte skrive om det fordi d’er lite, men alt eg har. hun ikke orket å snakke med So veik eg er, so skrøpeleg, - Halvdan flere ganger om Eg veit eg fær ja til svar. Karen og datteren Åse. Foto: Nasjonalbiblioteket dette. Hun mente inderlig at arbeidspresset hans ødela Karen skreiv til han igjen: “Du, du kor me Krig, separasjon og forsoning ekteskapet deres. Hans svar har vakse i hop! Her er so audt i stova og i Da krigen kom i 1940 flyktet som kjent til henne finnes ikke i brevs soverommet – eg torer ikkje segja, kor eg Halvdan sammen med regjeringen til form, men han skal ha svart lengtar etter deg!” Tromsø og London, mens Karen ble igjen at han mente det var sunt i Norge. Adskillelsen gjorde ikke forholdet for barna å se at deres far Sykdom dem i mellom bedre. Høsten 1940 tok arbeidet og at han bare var I 1922 ble Karen påkjørt av en løpsk hest. Halvdan og Karen ut separasjon, 67 og 69 – umenneskelig arbeidsglad. Hun ble ikke livsfarlig skadd, men ifølge år gamle. Halvdan hadde et forhold til sin Karens arbeid bidro i stor familien kom hun seg aldri helt etter gifte sekretær Unni Diesen, mens Karen grad til familieøkonomien. dette. Hun fikk nerveplager, gikt og trolig strevde for å berge huset som ble tatt over av Hun og Halvdan hadde i psykosomatiske lidelser. Selv omtalte hun tyskerne og for å berge Halvdans boksamling mange år hver sine inntekter, seg som “sorgfull og nedforkommen”. Etter og familieverdiene. I det kommende året et mellomregnskap og holdt 1931 slutter hun helt å jobbe på grunn kjørte Halvdan et dobbeltspill. Han sendte jevnlige oppgjørsmøter om av sykdommen. Karens sviktende helse over 200 brev til Unni – helt til hun ble Karen og Halvdan i unge år. Foto: Nasjonalbiblioteket sitt økonomiske forhold. og depresjoner fikk stor betydning for lei og avsluttet forholdet sommeren 1941. Barna fortalte at de kunne forholdet mellom henne og Halvdan, Ifølge Halvdans svigersønn var det aldri et moderne, med elektrisitet og vannklosett. ha lange diskusjoner om hvem som for et forhold som etterhvert ble ganske erotisk forhold mellom Halvdan og Unni Dette høyromantiske moderne hjemmet eksempel skulle bære kostnadene ved vanskelig. Hun fylte likevel sin rolle som – fordi hun mente Halvdan var 35 år for var imidlertid preget av flere motsetninger. innkjøp av et frimerke. vertinne og kona til utenriksministeren gammel. Tidligere hadde også Halvdan hatt På den ene sida var Halvdan opptatt av da Halvdan fikk den posten i 1935 og en brevvenninne i Moskva, til henne skal han rettferdighet og likestilling mellom kjønnene, Gjensidig kjærlighet arbeidspresset hans ble enda større. Den ha skrevet over 300 brev. Kanskje var penn men i heimen var han herren i huset. Til tross for sine motsetninger var nok amerikanske utenriksministeren Cordell & papir erotikk nok for Halvdan? I Karistua hadde Karen fått anlagt et ekteskapet i mange år preget av gode Hull omtalte Karen slik: “Den gode Gjennom hele krigen skreiv også Halvdan arbeidsrom til Halvdan med plass til det hverdager og gjensidig kjærlighet, som også professorfrua er ei kvinne på same tid og Karen brev til hverandre, der tonen endret store fagbiblioteket hans, mens hun greide er bevart i skriftlig form. I 1905 skrev Karen moderleg og boklærd, elska av alle både seg og ble mer kjærlig etter bruddet med seg med et skrivebord til sitt arbeid. Det var til Halvdan: “Jeg blir gladere og gladere i dig gamle og unge (…) Ho minner om ei roleg Unni. Da krigen nærmet seg slutten ble det også selvsagt at herren i huset bare skulle ha år for år – hvordan skal det vel bli tilslut – du og blid Eleanor Roosevelt.” også rom for forsoning mellom Halvdan mat som han likte. Han fikk egg og appelsin vidunderligste ven i verden”.

16 17

Historikeren 3-13 Historikeren 3-13 debatt......

og Karen. Våren 1944 skreiv han til henne: Rom for å delta “Vår ungdomsskrud toner vel imot oss like friskt som før, Astrid Marie Holand venskapet har vel Historikeren bare grodd fastere i adskillelsen, slik føler Menn som ga kvinner rom til å tale offentlig – av hensyn til saka. jeg det ivertfall…. På gjensyn!” Mødre som ga døtre rom til å bryte tjenestejentetradisjonen og ta Da freden endelig kom var Karen 74 seg utdanning isteden. Møt kvinner som har brukt markeringen av år og tok på seg den stemmerettsjubileet til å vise hva de mener var viktig for at spinnesiden praktiske oppgaven med å gjenreise kom aktivt med i samfunnslivet. heimen på Lysaker. Da Halvdan vendte nder Historiedagene 2013 i Sogndal hjem til forsoning, Uetterlyste historiker Linda Haukland stod alt klart. Til og ved Universitetet i Nordland noen større med kontoret og hele perspektiver på hvordan kvinnene fikk fagbiblioteket hans spillerom i norsk offentlighet. Det gjorde – det må vel ha vært hun med bakgrunn i egen forskning på den største kjærlighets- strømninger i bondesamfunnet på slutten erklæringen han kunne av 1700-tallet, før ytringsfriheten ble få? grunnlovsfestet her i landet. Haukland Nå varte forholdet sier som så: mellom dem livet ut Karen og Halvdan utenfor Karistua. Foto: Nasjonalbiblioteket – Jeg synes stemmerettsjubileet bærer og helt til Karen døde preg av en elitistisk historiefremstilling i 1960, 89 år gammel. Da var Halvdan på Karen Grude Koht, Store Norske Leksikon, som ikke griper hva som gjorde at ”de arkivarbeid i Tromsø. For Halvdan var Karen av Torhild Skard. fire store” ble hørt i sin tid. Hva skjedde den store kjærligheten og retrospektivt så tidligere på grasrota i det norske Om du vil vite meir om Karen, les også: han henne som: “ei kvinne som i evner og bondesamfunnet? Hva bidro til å skape Talen Karen Grude Koht – sjelsrikdom sto høgt over vanlege mål, som en foregangskvinne det handlingsrommet disse fire kvinnene som Torild Skard holdt om sin bestemor i difor kunne gje myjke og stort til mange fikk i det offentlige? Det er viktig at det Sandnes historielag 6. mai 2013, http:// andre ut frå sin eigen natur.” ikke skapes et bilde av at kvinnene kom www.koht.no/farmor/torild.html Talen er basert på tekster av Karens sviger- inn på den offentlige arenaen først i 1913, sønn og barnebarn:, 1987: Den nykomne biografienHalvdan Koht – men at det sterke samfunnsengasjementet Engasjert historiker: Linda Haukland Karen Grude Koht. Drag av ein kvinnelagnad, Veien mot framtiden av historikeren Åsmund blant kvinner på grasrotnivå allerede fra Det norske samlaget. Svendsen slutten av 1700-tallet blir synliggjort. Det fokusere ensidig på kampen for kvinnelig vil gi et bedre dybdesyn og flere svar enn å stemmerett utført av ”de fire store”.

18 19

Historikeren 3-13 Historikeren 3-13 debatt...... debatt......

Hvilke perspektiver på kvinners samfunns- nødvendigvis gjennom kjønnskvotering rolle er det du ønsker å trekke frem, hvilke eller fokus på makt – men snarere ved bidrag til kvinners samfunnsdeltakelse bør å fokusere på at kvinner trengs fordi de bli bedre kjent? fyller viktige funksjoner, og ved fokus på sak framfor fokus på kjønn. Dette synet – Alle kvinner er døtre og de fleste gjør at hun har valgt et lengre perspektiv kvinner blir mødre. Dette perspektivet enn 100 år, der det handler om mer enn er det lett å glemme når vi snakker om adgangen til å stemme. Hun mener kvinnelig stemmerett, men jeg tror dette kvinnemobilisering krever menn som er viktige roller å trekke fram. Det handlet anerkjenner kvinner for dem de er som kanskje ikke så mye om å få makt som å få mennesker - i erkjennelsen av at kjønnene De fire store: f.v: Camilla Collett, Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog, Fernanda Nissen: påvirkningskraft over sin egen og barnas er gjensidig avhengige av hverandre for å Stemmerettskomiteen har ønsket å løfte fram kvinner som representerer ulike perioder i situasjon. Dersom man tar utgangspunkt bygge et godt samfunn. stemmerettskampen, men oppfordrer også til å fremheve andre bidragsytere - og til debatt. Kilde: barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i at menn og kvinner er like mye verdt, men ikke like, kan det komme fram En glemt del av forhistorien mange dybder i kampen om kvinnelig Ifølge Haukland kan forskning på materiale etter haugianere. Hun legger temaer som ellers ikke gis mye plass i stemmerett. Det er lett å ta ”de fire store” kvinners handlingsrom utenfor hjemmet vekt på at den religiøse bevegelsen ga den offentlige debatten. til inntekt for utviklingen fram til i dag, i den første haugianerperioden gi nye kvinnene rom til å bruke ordet i både – Mitt hovedbudskap er at den men jeg tror de ville snudd seg i graven perspektiver på kvinners rolle i det norske skrift og tale. haugianske feminismen, som jeg kaller om de hadde visst at mange barn i dag samfunnet: – Konventiklene ble arenaer der den, ikke var en kvinnekamp for makt tilbringer en full arbeidsdag i barnehagen – I bondesamfunnet skjedde det kvinner fikk ordet, i fellesskapene som og rettigheter, men at den gav kvinner fra ett års alder sammen med voksne de mye på slutten av 1700-tallet som vi lett ble etablert fungerte de som ledere lokalt rom på grunn av deres funksjon. Mange ikke har noen tilknytning til ellers. Deres mister av syne fordi vi deler periodene og regionalt. Brevskrivingen styrket deres haugianske kvinner var yrkesaktive og tok kamp handlet om at døtre og mødre skulle i før og etter 1814. Blant annet viser et evne til å formidle, samt deres rolle i det andre livsveier enn det som var forventet få en stemme i kraft av sin egenverdi, ikke rikt kildemateriale om de kvinnelige nasjonale haugianske fellesskapet. Det av dem. Kjønnsdimensjonen bleknet i det i kraft av sin produksjon utenfor hjemmet. lekpredikantene at Hans Nielsen Hauge gjorde dem frimodige, sterke og bedre haugianske nettverket som heller fokuserte Haukland bruker haugianer- hadde mange kvinner i sitt nettverk som rustet til å entre offentlige arenaer. Olav på hvordan de skulle nå så mange som bevegelsen som eksempel på hvordan trosset Konventikkelplakaten og både Golf har pekt på at haugianske kvinner var mulig med evangeliet. I flere tilfeller har kvinner mobiliseres til å delta i reiste og forkynte, forteller Haukland, mer skriveføre enn andre. Sammenhengen jeg funnet at kvinner var naturlige ledere offentlige sammenhenger. Det skjer ikke som selv har lest store mengder brev- mellom lese- og skriveferdigheter og i hjemmet og lokalsamfunnet, og at deres demokratiske prosesser er åpenbar; menn stod sammen med dem og bekreftet kunne du skrive kunne du formidle, også deres rolle. Denne dimensjonen er viktig utenfor hjemmet, også som kvinne. for å forstå hvordan disse kvinnene fikk Konventikkelplakaten var loven kong Christian VI handlingsrom. De tok seg ikke til rette, opprettet i 1741 i forsøket på å stoppe vekkelsespredikanter og En annen slags feminisme men entret en posisjon fellesskapet ga dem. opprettholde kirkelig enhet. Etter denne loven var det forbudt Linda Haukland snakker om dette emnet Slik åpnet haugianske kvinner et offentlig å arrangere religiøse møter – konventikler – uten sogneprestens med stort engasjement. I mai holdt hun rom som andre kunne bruke senere, sier godkjenning. Loven ble opphevet i 1842, og la grunnlaget for for- et innlegg om de haugianske kvinnene i Haukland. samlingsfrihet i Norge. Hans Nielsen Hauge og hans tilhengere Oslo domkirke. Etterpå ble hun boket ble særlig kjent for kampen for fri kristen religionsutøvelse. inn til Protestfestivalen i i Ute av vaskerommet september. Protestfestivalen er en kultur- Da Kvinnestemmerettens fødselsdag ble og debattmønstring hvor man tar opp feiret i Bodø 11. juni, ble arrangementet

20 21

Historikeren 3-13 Historikeren 3-13 debatt...... debatt......

vasket i gang av forklekledde damer med landsogn, ifølge folketellingsdata. Hundre og respekt for den innsatsen våre mødre, hos Sekretariatet for Stemmerettsjubileet bøtte og skurekost foran Rådhuset. Uten år senere lå kvinner i Bodø over menn når bestemødre og oldemødre har gjort for 1913-2013 i Barne-, likestillings- og et ord, men med vaskeekte iherdighet. det gjaldt hvem som hadde høgskole- og likestilling og stemmerett. Vi hadde en inkluderingsdepartementet i en e-post – Dette var tenkt som en hyllest til universitetsutdanning. helt klar intensjon om å hedre alle de til Historikeren: våre formødre. Til alle de kvinnene som – Den innsatsen som våre kjente kvinnene som ikke blir synlig hyllet i den – I historikermiljøene er debatten aldri har fått oppmerksomhet og kreditt stemme-rettsforkjempere har lagt ned offentlige markeringen. Det virket som om enkeltpersoners betydning versus for den innsatsen de har lagt ned for at har vært uhyre viktig og skal markeres, om mange lot seg begeistre og besnære av massebevegelsenes rolle alltid interessant. deres døtre skulle få litt bedre betingelser men vi ønsker også å synliggjøre den stille vårt valg av perspektiv, sier Gerhardsen For oss i Stemmerettsjubileet og den og muligheter enn de selv hadde hatt, sier kampen. Den som mange mødre gjorde for og Jørgensen. nasjonale komiteen som lanserte ideen initiativtakerne Anki Gerhardsen og Ida sine døtre. Den handlet om hardt arbeid for om de såkalt ’fire store’, er det ingen Jørgensen i Stuntteateret som arrangerte å gi neste generasjon kvinner mulighet til De få eller de mange? motsetning, snarere kan man hevde at vaskeseansen. større selvstendighet i form av utdanning, “Når det gjelder enkeltpersoner som ’De det er en kombinasjon. Vi anerkjenner I 1910 var det å være tjenestejente jobb og utvidede valgmuligheter. Videre fire store’ og hva disse har betydd kontra fullt ut at stemmeretten kom som følge fortsatt den vanligste typen lærlinge- håper vi at dagens unge jenter gjennom massebevegelsene så kan følgende sies”, av et stort arbeid innenfor både politiske praksis for unge kvinner i Bodø by og stemmerettsjubileet har fått forståelse skriver Kurt Ole Linn som er prosjektleder organisasjoner og frivillige lag og

På kne for formødrene: Vaskestuntet fikk stor oppmerksomhet i lokalpressen. Her er det avisa I front for Stuntteateret: Anki Gerhardsen (t.v.) og Ida Jørgensen. Foto: Mbachi Msomphora Nordlands fotograf som tar regien. Foto: Mbachi Msomphora

22 23

Historikeren 3-13 Historikeren 3-13 debatt...... Fotografispalten

Fra fotografiets første tiår foreninger, og dette skjedde dels på initiativ har derfor også lagt ut informasjon om istoriske kilder er mer enn skrift det første daguerreotypiet tatt i Norge var fra og i samspill med enkeltpersoner. de første 100 kvinnene som kom inn i Hpå papiret. De siste par årene et ”Prospekt af Pibervigen og Slottet”. Så Linn opplyser at konseptet om ’de fire kommunestyrene fra 1901. Dette er et har historikere blitt flinkere til å ta godt som alle fotografier fra 1840-tallet store’ kvinnesaks- og likestillingspionerene prosjekt som vi mener er helt i tråd med fotografiet i bruk som kilde i forskning som er bevart i landet er portretter. Men ble lansert til Stemmerettsjubileet som våre intensjoner. Et delmål har vært at og formidling. I tråd med denne utvikling i dette til nå ukjente daguerreotypiet har en parallell til ’de fire store’ mannlige vi i jubileet i større grad enn tidligere, har vi i Historikeren valgt å innføre en fast det i minst 165 år ligget bevart et bilde forfatterne. skulle bidra til å løfte kvinnene fram fotografispalte. Bilder har og forteller sin som med sin realisme og skarphet viser oss – Dette pedagogiske og informasjons- i historieframstillingen, særlig i den egen historie, og det er disse historiene stor detaljrikdom – helt ned til fugene i 66 messige grepet håpet vi skulle kunne politiske, hvor konger, feltherrer og spalten vil berette. Vi starter med et av skorsteiner. Bymiljøet og bygningene som brukes for å skape økt profilering av mannlige politikere har dominert. de aller første fotografiene som er tatt i vises i fotografiet er nå stort sett borte, jubileet og de verdier vi har tuftet Det er derfor Linn mener det er viktig Norge, nemlig et byfoto fra Christiania bare slottet står igjen, uten valme-taket jubileet på: Stemmerett, likestilling, å slå fast at ’de fire store’ skal fungere som i 1840-årene. som det hadde i den første fasen. Som de representasjon og deltakelse, altså alle verktøy brukt pedagogisk i formidlings- og Denne utsikten over hustakene fra fleste daguerreotypier er det speilvendt, verdier som er med på å bære folkestyret kommunikasjonssammenheng. Gjennom Christiania, mot slottet og åsene bak, på baksiden står det ”Kongeslottet i i dag. Vi har ønsket/ønsker at Collett, ’de fire store’ kan man snarere enn tilsløre, er nok det eneste norske daguerreotypi- Christiania”. I dag finnes det bevart rundt Qvam, Krog og Nissen skal fungere framheve massebevegelsenes rolle i prospekt som er bevart fra fotografiets 500 daguerreotypier i norske bevarings- som jubileets ambassadører, personer samspill med initiativ tatt av og arbeid første tiår. Daguerreotypiets teknikk institusjoner fra perioden 1840 til slutten som vi alle kan gjenkjenne og dels gjort av enkeltpersoner. Som kanskje ble lansert 19. august 1839 i det franske på 1850-tallet da denne teknikken måte identifisere oss med i dag, og som via sin det mest illustrerende eksempelet peker videnskapsakademiet, noe som førte til en vike plass for negativ/positiv prosessen personlige innsats kan belyse både andre han på arbeidet nedlagt av Fredrikke enorm fotografisk aktivitet. 23. desember som gjorde at fotografiene kunne enkeltpersoner og massebevegelsenes Marie Qvam og den sentrale rolle hun 1840 kunne man lese i Morgenbladet at mangfoldiggjøres. betydning for innføringen av allmenn og de organisasjonene hun gikk inn, fikk stemmerett i 1913. Vi ønsket også at disse i tiårene før og etter 1900. fire damene kunne brukes til å inspirere – Vi vil overlate til andre å bedømme fagmiljøer, historielag, museer og arkiver og vurdere hvor vellykket Stemme- og andre til å løfte fram de mange andre rettsjubileet 1913-2013 har vært, og kvinner, men også menn, som bidrog i oppfordrer historikere og andre fagfolk arbeidet for allmenn stemmerett og økt å se på dette, avslutter Linn. likestilling mellom kjønnene. Arkivverket

Foto og info: Nasjonalbiblioteket

24 25

Historikeren 3-132-13 Historikeren 2-133-13 Seniors perspektiv...

«Det er ikkje berre plikta som driv verket» Intervju med professor Einar Niemi

Åsa Elstad okker må hugse på at dokker har noko eineståande her i «D Vadsø, fleire språk og fleire kulturar. Ein eller annan gong må nokon forske på den finske innvandringa og busettinga i Nord-Noreg.» Slik omtrent fall orda til norsklæraren Einar Niemi hadde på realskolen, og dei «Eg synes eg har vore heldig, også med det gode og fagleg sterke kollegiale miljøet i Tromsø brente seg fast i minnet til ungguten. som har evnen og viljen til teamarbeid» seier Einar Niemi. Her saman med tromsøkollegaer på Ingen i klassen hadde hørt om kvensk Verdenskongressen i Oslo i 2001. Fv. Hallvard Tjelmeland, Randi Rønning Balsvik og Einar Niemi. historie og knapt samisk historie. Men Foto: Anne Hjort-Larsen læraren som kom sørfrå såg det unike i var lokalisme som var introvert, med kjenneteikna av ei sterk tverrfagleg dette området. Den som skulle komme skylappar og alt det der. Men noko av det tilnærming. til å forske på den finske innvandringa som har karakterisert denne verksemda, Det tverrfaglege, meiner Niemi, til Finnmark, var nettopp Einar Niemi. er faktisk den internasjonale koplinga. karakteriserer heile Tromsø-miljøet. Dei problemstillingane som den nye Det heng nok saman med den måten Lokalhistorie med internasjonal nordnorske lokalhistoria har stått for, Universitetet i Tromsø blei organisert kopling med tema som etnisitet, sjølvbilde og på frå starten av, der historie blei definert Niemi såg likevel ikkje for seg nokon periferiproblematikk, har heile tida som eit samfunnsfag. forskarkarriere då han begynte å studere, hatt internasjonale forgreiningar og – I Tromsø delte vi institutt og han skulle bli lektor. Etter studieåra gjekk parallellar. Og frå første dag var vi med fakultet med mange andre samfunnsfag, vi då også vegen til Vadsø gymnas, der Foto: Sigrun Høgetveit Berg på internasjonale seminar i lokal- og drakk kaffi i lag og var på seminar i lag. På han blant anna samarbeidde med andre regionhistorie der arbeida våre blei sett på denne tida blei historikarar ofte kritisert lektorar i landsdelen for å få lokalhistorie som internasjonalt interessante, også fordi for å vere teorifiendtlege, men i Tromsø Professor Einar Niemi er kjent for inn på pensum, noko som også resulterte vi har godt kjeldemateriale og forskinga blei teori og kopling til andre samfunnsfag i artikkelsamlinga sitt arbeid innan migrasjonsforsking Trekk fra nordnorsk er så godt dokumentert. ein integrert del av verksemda. Enkelte av på Nordkalotten, og samisk og historie. Mange vil karakterisere Einar Niemi dei tidlege samfunnsvitskaplege arbeida Lokalhistorie var vel også eit viktig kvensk historie. Han menier at vi som ein mann med stor arbeidskapasitet. viser jo også at det skjedde ein tovegs forskingsfelt for deg etter at du begynte som Publikasjonslista hans avslørar ein prosess, dei blei også påverka av oss, seier nokre gånger må hugske å gå på førsteamanuensis og seinare professor ved forskar med godt over gjennomsnittleg han. Universitetet i Tromsø? produksjon. I 2003 fekk han «Gad Det andre er jo det som skjedde ute jakt etter det ukjende og trekke fram – Då vi begynte med den nye Rausings Pris för framståande humanistisk i samfunnet. Universitetet i Tromsø blei lokalhistoria, fekk vi ofte høyre at det uoppdaga historie. forskargärning». Forskinga hans er også etablert på 1970- talet då stikkorda var

26 27

Historikeren 3-13 Historikeren 3-13 Seniors perspektiv...

lokalsamfunn, lokalkultur og røter. Det av mine arbeid også, ikkje minst forskinga glømte felta. Det er noko eg forsvarar bobla og syda i landsdelen, i historielag, på på samisk og kvensk historie. enno i dag, seier han, og presiserer at ein musea og blant eldsjelene der ute. Særleg Niemi meiner å sjå at det i debatten i sjølvsagt ikkje skal vere på manisk jakt hadde den samiske revitaliseringa, den dag er fleire unge forskarar som tar avstand etter det ukjente: Det er jo ikkje slik at moderne samerørsla, mykje seie. Ingen til det å skrive «oppdagingshistorie», dei berre ein oppdagar noko, så er det godt kunne stille seg likegyldig til den. vil ikkje legitimere historieforskinga ved å nok. Oppdaginga må behandlast etter forske på dei kvite flekkane på kartet. Som dei standardane som gjeld for faget, slår Mot til å trekke fram «uoppdaga» motargument må ein kunne spørje korleis professoren fast. historie forskingshistoria ville sett ut utan ei slik Eitt av dei felta Einar Niemi er kjent Universitetet i Tromsø blei jo også kalla det tilnærming? for, er kvensk historie og migrasjon på raude universitetet? – Kor ville for eksempel gender- Nordkalotten, særleg boka han skreiv – Ja, det er ikkje tvil om at mykje dimensjonen i faget vere? Kva med hus- saman med Knut Einar Eriksen, Den finske av forskinga var aksjonsprega. Vi tok mennene si historie? Kor ville kystkulturen fare (1981). Niemi poengterer at dei slett utgangspunkt i samtidige problem- vere? Og kva med samisk og kvensk ikkje var åleine om dette: stillingar, og slik nådde teorien oss igjen. historie? Det må vere legitimt å gjere – Fleire av dei nordnorske lokal- Historiefaget er eit produkt av si eiga oppdagingsreiser. I Tromsø var vi opne historikarane som kanskje ikkje nådde samtid, vi er sjølvsagt ikkje objektive i på at vi ikkje kunne skrive nordnorsk så langt ut i akademia, var forløparar, absolutt forstand. Slik blei det med mange lokalhistorie utan å ha med dei tidlegare fortel Niemi, og dreg særleg fram Hans Kristian Eriksen, journalist, lærar og forfattar. – Han skreiv tidleg om kvenane. På same vis var han først ute når det gjaldt historia om austsamane i Neiden og partisanane i Finnmark. Då Eriksen på 1960-tallet skreiv om desse tre forfølgde, diskriminerte gruppene, kunne han ha risikert å bli stigmatisert, seier Niemi, – men han hadde mot til å skrive om dei. Det er eit eksempel på legitimiteten ved å trekke fram «uoppdaga» historie. Vi meinte historia skulle vere nyttig, ein reiskap til å handle i vår eiga tid.

Ikkje same trøkk i dag som før Då Universitetet i Tromsø kom, skulle det tene landsdelen. Kva hadde det å seie for arbeidet ditt? – Det står jo i fundasen til Universitetet, men det var også ei sårbar formulering, ho var lett å gå til åtak på. Dette var nytt, Einar er ein stor beundrar av den kjente hundekøyraren Leonhard Seppala. Her granskar han det relativt og det var nok av forståsegpåarar i Sør- ukjende Seppala-monumentet i Pajala under eit HIFO-seminar hausten 2004. Foto: Harald Dag Jølle Noreg som meinte at eit universitet var Ein ivrig formidlar og debattant. Foto: Harald Dag Jølle

28 29

Historikeren 3-13 Historikeren 3-13 Seniors perspektiv...

definert ein gong for alle og strengt innan heite diskusjonar, det er mindre trøkk i «reint» akademiske rammer. Men vi tolka slike debattar lengre sør. Det gjer kanskje det jo aldri snevert. Vi var internasjonale, at forskarar her nord trekker seg meir og det første området vi såg til, var tilbake, sjølv om det også blir forska på Nordkalotten. debattane, seier Niemi. Omtrent samtidig med Universitetet i Tromsø blei universitet i Umeå og i Oulo/ Lydige instrument for politikarane? Uleåborg etablert, og det var tidleg kontakt Frå om lag 1990 blei Nordkalott- mellom dei, ein kontakt som er blitt halden samarbeidet for ein stor del erstatta ved like. Området var ein kulturell region, av eit barentssamarbeid som også lenge før ein begynte å bruke omgrepet omfatta Russland. Enkelte hevda då Nordkalotten. at historikarane var lydige instrument Korleis er det med aksjonsforskinga for politikarar og byråkratar. Då Einar og landsdelsrelevansen ved Universitetet i Niemi redigerte boka Pomor (1992), der Tromsø i dag? forfattarane blant anna skreiv om den – Det er ikkje den same typen trøkk nye regiondanninga, blei det for eksempel som det var den gongen, det er nok ei meir kommentert at det var rett bok til rett reservert haldning til aksjonsforsking. tid. Det blir jo også diskutert om slik forsking – Vi må nok innrømme at ein del bryt med metodiske og vitskapsteoretiske av fagtradisjonen også er å legitimere Einar Niemi er godt friluftsvant, og bles liv i brennbart stoff, det vere seg kaffibål eller ny historie. normer i faget. I dag er det større fagleg politiske forskjellar, slik historikarane Foto: Harald Dag Jølle spreiing, og vi har ikkje lenger den sterke gjorde for den sjølvstendige norske rekrutteringa til for eksempel samisk nasjonalstaten. Sjølv meiner Einar tre større arbeid er for eksempel i dag i ferd on Governments and Non-dominant forsking som vi hadde. At pendelen svingar Niemi dei var medvitne om den rollen med å bli avslutta, ein stor encyklopedi Etnic Groups in 1850-1940. Dei er naturleg. Fag og problemstillingar blir dei hadde: om Barentsregionen, eit eittbandsverk var tidleg ute med fokus på etnisitet. påverka av det som skjer. – For oss blei dei politiske dimen- om Barentsregionens historie og eit Prosjektet gjekk over fem-seks år og Lokalhistorie er ikkje lenger ein eigen sjonane overskygga av fascinasjonen over tobandsverk om forholdet mellom Noreg resulterte i publisering av 9 -10 band frå deldisiplin ved historiefaget i Tromsø at vi kunne reise fritt og samarbeide med og Russland: Det asymmetriske naboskap. rundt 1990. slik det var tidlegare, då studentane kollegar i Arkhangelsk og Murmansk, Det er gode eksempel på at samarbeidet – Dette prosjektet er også eit eksempel kunne velje det som fordjupingsemne. I forske på nye kjelder i arkiva som blei har vore produktivt. på forholdet mellom historie og samfunn. dag brukar ein meir uttrykket lokalisert opna, og gjere feltarbeid i Russland. Historiefaget kan ikkje brukast til å spå historie, omsett frå det engelske localized Det var ein kjempestimulans for å lage Internasjonalt samarbeid med om framtida. Då prosjektet blei avvikla, history. Det inneber at lokalhistorie blir bok, men det må jo samtidig seiast at fokus på etnisitet hadde vi agert som om nasjonalisme var meir akademisert. Det lokale case er ikkje finansieringskjeldene stod i kø for å støtte Niemi deltok tidleg i større internasjonale noko fortidig, ein epoke som var passert. noko mål i seg sjølv, det er eit middel for utgjevinga, og eg ser ikkje bort frå at det forskarsamarbeid, særleg på felta Same året som prosjektet blei ferdig, i ein større kontekst. var politiske grunnar til at ein gjorde det, migrasjon og etnisitet. Han samarbeidde 1989, skjedde det mykje som motbeviste Men det er mogleg at også dei intense kommenterer han. med kollegaer både på kontinentet, i det; jernteppet og gamle regime fall, samepolitiske og kvenpolitiske debattane – For oss var det faglege viktigast, Storbritannia og i USA. I 1980-åra og Sovjetunionen blei oppløyst. Ny dei seinare åra har gjort sitt til at desse det var absolutt meir eit opplevd enn deltok han, og fleire historikarkollegaer nasjonalisme og etnisk medvit var blant endringane skjer. Eit eksempel på det, eit oppfunne fellesskap i barents- frå Tromsø, saman med rundt hundre drivkreftene bak. I fororda til bøkene frå er jo debatten omkring Finnmarksloven. samarbeidet. andre europeiske historikarar i det prosjektet blei det derfor understreka at Finnmark er brennglass for mange slike Og barentssamarbeidet har halde fram, store prosjektet Comparative Studies prosjektet var avslutta før 1989.

30 31

Historikeren 3-13 Historikeren 3-13 Seniors perspektiv...

I inneverande fireårsperiode sit du i den opplever at sjølv om mentalitetshistorie ikkje rådgjevande komiteen for Europarådets ramme- er eit enkelt fagfelt, kjem ein ikkje utanom konvensjon for nasjonale minoritetar, der du det. først og fremst representerer fag-kompetansen – Ein kjem ofte til eit punkt der dei din. Er arbeidet ditt for Europarådet i dag vanlege forklaringsmodellane ikkje strekk slik sett ei forlenging av tidlegare interessefelt? heilt til, men der ein må bruke ord som – Ja, historiefaget er også ein viktig «mentalitet» eller «kultur». Ein må ta premissleverandør innanfor folkeretts- kultur og identitet på alvor, og gjere det problematikk. Komiteen er fleirfagleg og systematisk, i den grad vi har reiskap til lagar grundige sjølvstendige publikasjonar, det, seier Niemi. blant anna samanliknande studiar, mens – I den utoverretta verksemda mi ligg Ministerrådet brukar samanfattingar av også ei nysgjerrigheit etter slike ting. Eg det i dei formelle uttalingane sine. Det er eit har sjølv hatt veldig stor glede av ein studie spennande arbeid der eg føler kompetansen eg har gjort av mentaliteten i ulike bygder i min er relevant, men også bakgrunnen min Vadsø kommune. Når eg har halde foredrag som finnmarking, oppvaksen i eit fleiretnisk om dette lokalt, har det dukka opp nytt samfunn. Eg har ein idé om å prøve å materiale, stereotypiane om nabobygdene. skrive ein komparativ studie av europeisk Dei skal ein ikkje ta bokstaveleg, men ein minoritetspolitikk. Det blir skapt mykje skal ta dei på alvor, som eit kjeldemateriale. kjeldemateriale i dette komitéarbeidet som Du har jo også forska på nordnorsk Eventyraren og professoren på vidda. Stein P. Aasheim har saman med Einar, Rune Sundelin og Harald Dag Jølle gått tre lange skiturar på Finnmarkvidda. Til hausten kjem Aasheim med bok om turane. Den kunne brukast i ein meir allmenn studie. regionalisme? handlar om friluftsliv, historie og kulturhistorie i Sameland - og Einar sin stemme er tydeleg til stades i – Ja, og nokså overraskande var forteljinga. Foto: Harald Dag Jølle Å møte folk utanfor akademia det under eit forskingsopphald på den Du brukar mykje av tida di til å formidle amerikanske prærien eg fann svaret på forskingsresultat til folk flest, og det er det ikkje korleis omgrepet Nord-Noreg blei til. gjennom oppveksten, og gjennom tolv år med naturvitarar har vore fruktbart. så mange på ditt nivå som gjer. Kvifor gjer Der var det eit brev frå 1910 frå leiaren som fylkeskonservator i Finnmark fekk Likeeins har han og andre historikar du det? Det gir vel ikkje så stor utteljing i det i Nordlændingenes forening, Ole Olsen, han eit medvite og systematisk forhold til dei tre siste åra hatt stort utbytte av å vere akademiske miljøet? der han fortalde at ordet blei oppfunne dette. med såkalla eventyrarar, profesjonelle – Som universitetstilsett har eg plikt ved eit kafébord i Christiania i 1884, der – Under den tida skjedde det eit eventyrarar, som Stein P. Åsheim, på 14 til både å forske, undervise, administrere kjernekretsen i Nordlændingernes forening gjennombrot for historiefaget i musea, noko dagar lange vinterekspedisjonar med ski og arbeide med utoverretta verksemd, sjølv sat og drømte om det moderne Nord-Noreg. som bidrog til eit sterkare medvit om den og pulk gjennom Nordkalotten. Historia om ikkje alt gir like stor utteljing. Elles er Slik framveksande regionalisme var i pakt historiske dimensjonen ved det materielle, til desse områda var sjølvsagt eit viktig tema det ikkje berre plikta som driv verket, det med det som skjedde elles i Europa på denne ikkje berre typologi og det estetiske. Det på desse turane. er like mykje lysta, seier han og legg ikkje tida. gjeld ikkje berre det bebygde, men også skjul på at han likar å møte folk og diskutere landskapet i vid forstand. Eg har vore Historiefaget si framtid faglege spørsmål også utanfor akademia. Historikar med eventyrlyst opptatt av dei mangfaldige spora ein finn i Einar Niemi ser lyst på framtida for Vidare synes Niemi det er viktig at Einar Niemi vaks opp i Salttjern, ei lita bygd landskapet, noko for eksempel det samiske historiefaget. Han meiner det er god folk som ynskjer det får vite om sin eigen ved Varangerfjorden, der havet og vidda landskapet viser, med sine offerplassar rekruttering på alle nivå og at arbeidsmark- bakgrunn, sjølv om identitet aldri er bare ein alltid var tett på liva til folk. Interessa for og fangstanlegg, seier han og forklarar naden enno er god, trass i at universitet og ting. Folk er nysgjerrige på kven dei er og forholdet mellom historie og landskap eller korleis busettingsspor også kan lesast ut høgskular held stillingar igjen, noko som kvifor eit samfunn er blitt som det er. Han natur fekk han nærast inn i ryggmargen frå endringar i vegetasjonen. Samarbeidet både fører til større trykk på dei som blir

32 33

Historikeren 3-13 Historikeren 3-13 Seniors perspektiv...

Dette gjeld for eksempel felt som «den nye kulturhistoria» og teoriar om «indigenous studies». Blant nye trendar er den aukande interessa for religionshistorie, noko som også styrkar den tverrfaglege dimen- sjonen. I Tromsø kjem det blant anna til uttrykk gjennom eit felles institutt for historie og religionsvitskap, og ved eit felles forskingsprosjekt om religions- og kyrkjehistorie i Nord-Noreg samt planar om samarbeid med eit liknande prosjekt i Nord-Sverige. Det er også ny stor interesse for historia til læstadianismen, så behovet for nordkalotthistorie er framleis der, konstaterer han. Du har også vore innom biografi-sjangeren, blant anna i Bjarne Rogan og Anne Eriksen si nye bok om norsk folkeminneforsking, der du bidrar med artiklar om Just Qvigstad og Seniortilveret gir kvalitetstid med familien, slik Ørnulf Vorren? som denne sommarturen på Varangerhalvøya – Ja, biografien er også eit spennande felt sett gjennom kameralinsa til barnebarnet Emil der historikarar har gjort seg meir gjeldande Niemi. Sekken blei pakka klar ved munningen til dei siste åra. Før skreiv historikarar berre Vasselva, og bestefar fekk sidan lura ein laks på 1,5 kg blant steinane i Ridelva, på tradisjonelt reint unntaksvis biografiar, men biografien makkfiske med tohandsstang, vel og merke. kan fungere som brennglas og inntak til nye Foto: Emil Niemi felt som ein elles ikkje alltid har like lett for å oppdage. igjen, og reduserer den samla kompetansen. Han poengterer at kjernen i historie- Elles er det positivt at det blir forska innanfor faget er nettopp den menneskelege dimen- fleire tema enn før, meiner han. Blant unge sjonen i samfunnssamanheng, og då er historikarar er koplinga mellom teori, metode biografien ein nærliggande sjanger, også Einar Niemi nyt seniortilveret i Salttjern ved Varangerfjorden i Finnmark. og empiri sterk. Kjernen i faget vil likevel for historikaren. I bakgrunnen ser vi barndomsheimen hans, som no blir brukt som skrivestue. Foto: Bjørg Evjen alltid vere empirien, dokumentasjonen, understrekar han. Smittande entusiasme Elles vil eg trekke fram dei lærarane eg store etterkrigsklassikarane Jens Arup Seip – Det gler meg óg at det er ein ny giv Du har ein smittande entusiasme og glød har hatt som dei fremste inspiratorane og Sverre Steen som føre-lesarar. i historio-grafiske studiar. Det er viktig å for faget som ikkje minst dei som har høyrt mine. Alt på folkeskolen hadde vi gode Når du no som professor emeritus ser til- vurdere kor vi har vore og kor vi går no. foredrag og forelesingar med deg trekk fram. historieformidlarar, sjølv om nokre av dei bake, er det noko du ikkje er heilt fornøgd med? Dette gir større medvit om kva som er brot Kor hentar du gløden og inspirasjonen frå? var «erstatningslærarar». Frå universitetet – Ja, eg har aldri fått fordjupa meg nok, og kva som er kontinuitet i faget. Sjølv om – Når eg skal halde foredrag, førebur eg må eg særleg nemne Ingrid Semmingsen, avsluttar Einar Niemi. nye omgrep kjem opp, kan ein kjenne igjen meg så godt at eg ikkje treng manus, og så er rettleiaren min, ho var ein eineståande Historikeren ønskjer Einar Niemi til lykke mykje av innhaldet frå forskingshistoria. interessa frå publikum alltid inspirerande. historikar, og eg var også så heldig å ha dei med 70-årsdagen i haust.

34 35

Historikeren 3-13 Historikeren 3-13 QUIZ Krigen, kongen og Norge ? i 1940 Fredrik Fagertun Institutt for historie og religionsvitenskap, Tromsø Gotisk nøtt

I sin ferske Koht-biografi skriver Åsmund Hvem var i 1940 øverstkommanderende 1 Svendsen om en trefning 10. april 1940 6 for de norske styrkene i Nord-Norge? der han konkluderer med at når det I hver utgave av Historikeren presenterer vi en gotisk nøtt gikk bra for de norske styrkene så var Patrick Dalzel-Job het en britisk sjøoffiser hentet fra de ulike statsarkivene. Denne gangen er det Ellen det “ikke Kohts fortjeneste”. Hvor fant 7 som under -felttoget i 1940 gjorde Alm, førstebibliotekar ved NTNU Universitetsbiblioteket som denne trefningen sted? en stor innsats som koordinator for sivil småbåtinnsats og evakuering av flere har hentet frem et originalmanuskript fra Gunnerusbiblioteket Våren og sommeren 1940 sa Kong tusen mennesker fra Narvik. Han ble ved NTNU. Klarer du å finne ut hva som er skrevet her? 2 Haakon i offisiell sammenheng nei to inspirasjonskilden for en senere kjent ganger. Den første gangen var et nei bok- og filmfigur. Hvem? til Quisling som statsminister. Den andre gangen var i en tale fra London Hvilken posisjon hadde Venstre-lederen 8. juli da han avslo en anmodning om å 8 Johan Ludwig Mowinckel i den norske abdisere. Hvem hadde satt fram denne Londonregjeringen? anmodningen? Hvor mange norske soldater falt under Oberst Konrad Sundlo er best kjent for 9 felttoget i Sør- og Nord-Norge i april- 3 at han overgav Narvik by til tyskerne 9. juni 1940? april 1940. Hva slags dom fikk han for det etter krigen? I august 1940 reiste kronprinsfamilien 10 fra Sverige til USA. Fra hvilken havn Norges Banks gullbeholdning i 1940 ble reiste de? 4 evakuert til Molde og Tromsø før den ble tatt ut av landet. Men hvor tilbrakte gullet første natten? I slutten av april 1940, enda mens det 5 pågikk kamper i Nord-Trøndelag og Nord- Norge, gikk det i Trondheimsavisene og NRK ut oppfordring om at folk måtte melde seg til en særlig arbeidsoppgave for tyskerne i Trondheimsområdet. Ca. 2500 meldte seg. Hva slags arbeid skulle de utføre? Svar på Quiz side 43 Svar på gotisk nøtt: side 43

36 37

Historikeren 3-13 Historikeren 3-13 ? Formidling ))) Ny portal for Norges kystmuseer kystmuseer over hele landet kan levere Bohusläns museum, Universitetet i historier til. I hovedsak er det de fire København og Han Herred Havbåde Kystverkmusea: Lindesnes fyrmuseum, Simen Lunøe Pihl gjennomført et forprosjekt, med fokus Jærmuseet, Sunnmøre Museum og på formidling av nordisk kystkultur, Lindesnes fyrmuseum / Kystverkmusea Museum Nord/Lofotmuseet som nå sjømat og fiskeri i den samme tjenesten, arbeider med innholdsproduksjon fra sier han. sine områder. 23 andre museer langs hele – Vi ønsker å spre informasjon om Den 21. mai 2013 lanserte Lindesnes – Innholdet er gratis, tilgjengelig for norskekysten i Nettverket for fiskeri- og en levende kystkultur, kysthistorie, alle, og vi ser for oss at turister, båtfolket, kystkultur har også uttrykt interesse for navigasjon, sjømat, fiskeri og båtbygger- fyrmuseum og Kystverkmusea skoleelever/studenter, museer og folk flest å levere sine historier til tjenesten. tradisjoner til store brukergrupper. Både det digitale formidlingsverktøyet vil finne dette interessant, fortsetter han. reiselivsbransjen, media og transport- og Kystreise.no. De digitale kartene fungerer som «meny» Prosjektet øker i omfang opplevelsesbedrifter langs hele kysten vil og navigasjonshjelpemiddel. Nettsiden er Foreløpig markedsføres nettstedet under kunne finne dette nyttig i forhold til egne optimalisert for bruk på smarttelefoner, tittelen «en historisk seilas rundt Norges virksomheter, opplyser Jore. Han mener en høytidelige åpningen av det lesebrett og PC. Den tekniske kvaliteten sydspiss» men det arbeides for utvidelse, at det som formidlingsredskap i skolen Dhele ble foretatt av Fiskeri- og på innholdet er meget god, med tanke på ikke bare i resten av landet, men også finnes gode muligheter i Kystreise.no til kystminister Lisbeth Berg-Hansen i oppløsning og lydkvalitet, poengterer Jore. utover landegrensene. interessant læring. Både elever og lærere Fjellhallen på Lindesnes fyr. Hun var Pilotprosjektet ”Maritimt kultur- – Det arbeides allerede med en kan bruke tjenesten til å lære seg mer om full av lovord over den nye tjenesten. Jan- landskap – Lindesnes”, støttet av Kyst- utvidelse til en nordisk tjeneste. I første kystkultur og historie på en spennende Robert Jore ved Lindesnes fyrmuseum var verket, Norsk kulturråd, Riksantikvaren, omgang ønsker vi å etablere kustresa.se og måte. I tillegg til det materialet som er den som kom med ideen til kystreise.no. Fiskeridirektoratet, Fiskeri- og Kyst- kystrejse.dk i Sverige og Danmark, sier Jo produsert spesielt for Kystreise.no, er en Nettstedet formidler informasjon departementet, Vest-Agder fylkes- van der Eynden ved Lindesnes fyrmuseum, rekke eldre NRK-reportasjer og klipp og historier relatert til kysten gjennom kommune og Sørlandets kompetanse- som har vært sentral i utvidelsen av også gjort tilgjengelig (disse er merket dokumentarfilm, foto, lyd og tekst som fond, var inspirasjonskilden til kystreise. nettjenesten. Med støtte fra Nordisk med NRK-logo), avslutter Jore. er geo-tagget. no. Nå fungerer nettsiden som en portal ministerråd har Lindesnes fyrmuseum, For tiden arbeides det intenst med

Der det hele startet: Lindesnes - Norges eldste fyr. Det var ingen tilfeldighet at nettopp Lindesnes ble stedet der det første fyr i Norge ble tent. Helt siden middelalderen har Lindesnes, eller Neset, Spangereid (av gno. spangr, ”smal”, dvs. ”det smale eidet/båttrekket”). Tettstedet Spangereid har i dag som man kalte stedet, vært en av de viktigste landkjenningene for de seilende mellom Nordsjøen og ca. 1200 innbyggere. Foto: Jan-Robert Jore / Kystreise.no Østersjøen. Foto: Jan-Robert Jore / Kystreise.no

38 39

Historikeren 3-13 Historikeren 3-13 Formidling )))

På Vakthusheia ved Korshavn er det hugget inn to kompassroser, omrisset av en båt, pluss to signaturer Storm på Lindesnes fyr. Foto: Jan-Robert Jore / Kystreise.no og årstallet 1852. Det står også ei vakthytte på stedet. Datering av kompassrosene ut fra misvisningen tilsier at den ene er fra ca. 1550 og den andre fra ca. 1800. Foto: Jan-Robert Jore / Kystreise.no ble installert et moderne linseapparat av å krysse av i boksen for ”Kulturminner” vil å lage flere filmer og annen informasjon at det første fyrlyset besto av 30 talglys første orden. Denne linsa er fortsatt i drift også ikonet for NRK komme fram på til kystreiseportalen ved de tre andre som blafret bak blyglassvinduer i et tre i toppen av støpjernstårnet, som ble reist kartet. Særlig interessant er reportasjer Kystverkmusea: Jærmuseet, Sunnmøre etasjer høyt tårn. i 1916. fra de siste 50 år om kystens nyere museum og Museum Nord. Med det Det varte ikke lenge før klagene I dag er Lindesnes fyr både en levende historie. Og disse er ikke begrenset til formatet Kystreise.no har, så er det få strømmet på. Og selv om kullblusset kom fyrstasjon og museum. Fyret er en del av Sørlandet, men følger hele kysten like opp begrensinger i forhold til innhold og i drift, besluttet kongen at fyret skulle Kystverkmusea og har mer enn 80 000 til Vardø fyr på Hornøya i Finnmark som geografi. slukkes allerede året etter. Først 69 år besøkende hvert år. I 2000 ble Lindesnes er Norges østligste fyr og Norges østligste etter, i 1725, ble fyrdriften gjenopptatt. fyr valgt som Vest-Agders tusenårssted. punkt. På historisk grunn Da ble det besluttet at det måtte anlegges (kilde: kystreise.no) Ved å krysse av i boksen Norsk fyrhistorie begynner på Lindesnes et tvillingfyr på Lindesnes, for å skille det merket “Navigasjon” vises alle regi- i 1656, da det første lyset ble tent for fra fyret på Skagens Odde. Følgelig ble Hva du kan finne på kystreise.no strerte navigasjonsinstallasjoner, sjø- å veilede sjøfarende langs den lange det anlagt et kullbluss på Hammerberget Når du åpner kystreise.no ser du et merker og havner i kartet. Arbeidet med norskekysten. Det skulle anlegges et på Lindesnes og et tilsvarende på kart med ulike ikoner. Ved å klikke på registrering av navigasjonsinstallasjoner åpent kullblussfyr som skulle brenne Markøy i Selør-arkipelet. I 1799 ble “Digital severdighet”, “Fyrtårn” eller foregår fortløpende. Alle havner som i den mørke årstiden, fra august til det reist et firkantet tårn på Lindesnes, “Filmklapper” kommer du til sider som er registrert i tjenesten representeres april. Driften skulle finansieres ved for å bedre landkjenningen på dagtid. i tekst og bilder omhandler temaer som ved “Anker-ikonet". Her finnes både havneavgifter på strekningen fra Bergen I 1822 ble begge fyrene bygget om til er aktuelle for hele det omkringliggende fiskerihavner og trafikkhavner, molo- til Bohuslen. På grunn av uvær ble lukkede kullblussfyr. Markøy ble lagt geografiske området. utbygginger og annen havnerelatert imidlertid byggearbeidene forsinket, og ned i 1844, mens driften av kullfyret på Det finnes også noen avkryssings- historie. kullasten fra England kom ikke fram, slik Lindesnes fortsatte fram til 1854, da det bokser som gir tilgang til mer innhold. Ved

40 41

Historikeren 3-13 Historikeren 3-13 Formidling )))

Vrakdykking i Selør. På kystreise.no får du vite mer om hvilke gjemte historieskatter som ligger under vann i området. Foto: Jan-Robert Jore / Kystreise.no

Historie over og under vann fyrinspektøren på Selhovden installert en Seløyene var en viktig havn langt tilbake kanon som ble brukt til å varsle når blussene i historien. Her måtte de sjøfarende svant hen. Den strategiske beliggenheten inn etter ferden over Jæren og Lista. og de gode ankringsmulighetene gjorde Herfra stakk de ut ved soloppgang når Selør til et viktig lossted. de skulle nordover, og her lå de i dager Det er flere historier om myntfunn og uker og ventet på bør når de skulle under steiner herfra. Den lokale Havna i Selør er trygg i all slags vær. Foto: Jan-Robert Jore / Kystreise.no øst forbi Neset. Så lenge tvillingfyrene tradisjonen forteller at folk som kom opp Lindesnes og Markøy var i drift, bodde på toppen for å sjekke vær og vind pleide Selør fraflyttet, men husene holdes fortsatt være skuter som ikke klarte seg helt frem fyrinspektøren på Selhovden. Derfra å ofre mynter som de la under steiner for i hevd. Skolehuset i uthavna er overtatt til havna og dermed fant sin hvile like ved. kunne han holde oppsyn med brenningen. å sikre hell og god bør. I vertshuset hadde av en stiftelse som har til formål å bevare I lasten til disse vrakene er det funnet både Særlig i stille vær med dårlig trekk kunne losene sitt eget brennevinsanker som ble og formidle lokal kulturhistorie. vakre fliser og store kvernsteiner. Å dykke det være et problem at fyrpasserne sovnet sendt rundt når det var noe å feire. Det I farvannet i og rundt havna på Selør på Selørvrakene er ikke lov uten spesiell på grunn av kullosforgiftning. Derfor fikk fikk navnet ”Vandringsmannen”. I dag er ligger det flere spennende vrak. Det kan tillatelse (kilde: Kystreise.no).

42 43

Historikeren 3-13 Historikeren 3-13 debatt......

Skole

fødsel vedtok Stortinget stemmerett for kvinner, både i kommune- og stortingsvalg. og kommune- i både kvinner, for stemmerett Stortinget vedtok fødsel Årets vinnere av HIFOs historie-

kvinnesaksforening var å samle inn penger til en statue av forfatterinnen. 100 år etter hennes hennes etter år 100 forfatterinnen. av statue en til penger inn samle å var kvinnesaksforening

1884, var Camilla Collett foreningens store forbilde. En av de første oppgavene til Norsk Norsk til oppgavene første de av En forbilde. store foreningens Collett Camilla var 1884, konkurranse 2013

Colletts dikting en stor inspirasjonskilde. For Norsk kvinnesaksforening, som ble stiftet i i stiftet ble som kvinnesaksforening, Norsk For inspirasjonskilde. stor en dikting Colletts

Da kampen for kvinners stemmerett i Norge tok til i mot slutten av 1800- tallet, var Camilla Camilla var tallet, 1800- av slutten mot i til tok Norge i stemmerett kvinners for kampen Da «Min familie i historien» og «Deltakelse i demokratiet»

Charlottenburg» (1864). Charlottenburg» nøtt er første avsnitt av diktet «De udskudte» (Oct. Ms 799) fra fortellingen «En aften i i aften «En fortellingen fra 799) Ms (Oct. udskudte» «De diktet av avsnitt første er nøtt

(1854), men forfatterskapet rommer altså flere dikt, noveller og fortellinger. Dagens gotiske gotiske Dagens fortellinger. og noveller dikt, flere altså rommer forfatterskapet men (1854), Karsten Korbøl og den ufrihet samfunnet satte for kvinner. Mest kjent er romanen «Amtmandens døtre» døtre» «Amtmandens romanen er kjent Mest kvinner. for satte samfunnet ufrihet den og

var vanlig for unge kvinner. Gjennom sitt forfatterskap satte hun ord på de begrensninger begrensninger de på ord hun satte forfatterskap sitt Gjennom kvinner. unge for vanlig var HIFO-skole

embetsmannsdatter var Camilla fra ung alder bereist og godt utdannet i forholdt til det som som det til forholdt i utdannet godt og bereist alder ung fra Camilla var embetsmannsdatter

teren Johan Sebastian Welhaven. Hun giftet seg siden med juristen Peter Jonas Collett. Som Som Collett. Jonas Peter juristen med siden seg giftet Hun Welhaven. Sebastian Johan teren

-

Wergeland og Camilla. En ulykkelig kjærlighetshistorie knyttes til Camilla og den kjente dik kjente den og Camilla til knyttes kjærlighetshistorie ulykkelig En Camilla. og Wergeland en norske historiske forening bidrag var "Eit namn på ein bauta".

Nicolay Wergeland. I ettertid har hans minne blitt overstrålt av hans berømte barn Henrik Henrik barn berømte hans av overstrålt blitt minne hans har ettertid I Wergeland. Nicolay (HIFO) har siden 2000 arrangert Utgangspunktet for Fosses bidrag er at bibliotek. Camilla Collett vokste opp på Eidsvoll og hennes far var den kjente sogneprest sogneprest kjente den var far hennes og Eidsvoll på opp vokste Collett Camilla bibliotek. D

en historiekonkurranse for elever i familien hvert år avlegger bautaen, der - universitets NTNUs på (1813-1895) Collet Camilla av samlinger Gunnerusbibliotekets fra I anledning stemmerettsjubileet 2013 passer det bra å hente frem et originalmanuskript originalmanuskript et frem hente å bra det passer 2013 stemmerettsjubileet anledning I ungdomsskolen og videregående skole. oldefarens navn er hugget inn, et besøk. Målet med konkurransen er at elever skal Som tittelen tilsier er det bare et

få anledning til å arbeide med et større navn for henne, men dette endres når

Veed selv ei hvorhen, ei hvorlænge. ei hvorhen, ei selv Veed historieprosjekt der de selv velger tema, hun begynner å undersøke oldefarens

Jeg flyer saa langt, jaa langt som jeg kan. jeg som langt jaa langt, saa flyer Jeg problemstilling og finner kilder. Farvel, min Moder saa strenge! saa Moder min Farvel, historie nærmere. Besvarelsen omhandler Farvel, mit Hiemland, mit Fosterland. mit Hiemland, mit Farvel, Elever skal få anledning til å utforske Olav Sandnes og hans liv som endte i historien på egne premisser og med tysk fangenskap under andre verdenskrig.

utgangspunkt i noe som er kjent for dem, En svært dramatisk historie med andre

Svar på gotisk nøtt nøtt gotisk på Svar s 37 s nemlig familien. I tillegg er siktemålet ord. Gjennom undersøkelsen utfolder at elevene skal kunne opparbeide en et helt liv seg for henne og hun føler

forståelse for at historie kan ses fra hun har blitt kjent med oldefaren sin. 10. Petsamo i i Petsamo 10.

9. 849 falne (hæren 566, marinen 283, flyvåpenet 4) flyvåpenet 283, marinen 566, (hæren falne 849 9. forskjellige vinkler og ståsteder. Ofte Besvarelsen er en tydelig avgrenset

8. Han var konsultativ statsråd fram til 1942, først i Stockholm, senere i London. i senere Stockholm, i først 1942, til fram statsråd konsultativ var Han 8. forstås historie som de store begivenheter, undersøkelse. Den er undrende og hun

7. James Bond James 7. strukturer og prosesser. stiller en rekke interessante spørsmål. De

6. Generalmajor Gustav Carl Generalmajor 6. HIFO har ønsket at også vanlige 5. Flyplassarbeid på Værnes og Lade og Værnes på Flyplassarbeid 5. litterære fortellergrepene hun tar, bidrar

4. På Lillehammer På 4. menneskers historie gjøres til en viktig del også til at undersøkelsen blir personlig.

3. Han ble frikjent ble Han 3. av vår historieforståelse og som et felt for Resultatet har blitt en reflektert besvarelse

2. Anmodningen kom fra gjenværende medlemmer av Stortingets presidentskap. Stortingets av medlemmer gjenværende fra kom Anmodningen 2. undersøkelse blant ungdom i skolen. Det der det veksles fint mellom norsk historie om ikke å skyte mot tyskerne. Det gjorde imidlertid den norske styrken og tyskerne ble stanset. stanset. ble tyskerne og styrken norske den imidlertid gjorde Det tyskerne. mot skyte å ikke om 1. På Midtskogen. Halvdan Koht hadde, til både militære og politikeres fortvilelse, gitt beskjed beskjed gitt fortvilelse, politikeres og militære både til hadde, Koht Halvdan Midtskogen. På 1. årets prisvinnere har til felles er nettopp og familiehistorie. at de så godt klarer å knytte den «lille»

og den «store» historien sammen. Film om historien som formet

Svar på Quiz Quiz på Svar s 36 s Mirhas foreldre En oldefars historie I klassen for videregående gikk første- Det ble delt ut i alt tre førstepriser i årets prisen til en gruppe elever ved Mysen konkurranser. Ungdomsskolevinneren videregående skole i Østfold. Som elever i ble Eline Sandnes Fosse fra Strandebarm medier og kommunikasjon, valgte Mirha skule i Hordaland. Tittelen på hennes Boskailo, Stine Marie Dalby, Keith

44 45 Historikeren 3-13 ? Historikeren 3-13 Skole

jente, forfatterens «bestemor De andre prisvinnerne i årets Alle priser ble delt Reidun», og hennes oppvekst konkurranse var: ut i forbindelse med på 30- og 40-tallet. Jenta vokste skolenes avslutninger. opp i et strengt religiøst miljø i Fra prisutdeling ved Min familie i historien (ungdomsskolen) en økonomisk sett vanskeligstilt Hartvig Nissen skoles 2. pris – Andreas Bertelsen avslutning. Prisutdeler familie på Torshov i Oslo. Vi (Kråkerøy ungdomsskole) J. Bertelsen var Cathrine Sandnes følger hennes oppvekst i dette fra Stemmerettsjubileets mekaniske verksted – fra idé til suksess komité. F.v Sofia miljøet der barnas behov er 3. pris – Rakel Rønning Ramsdal Schreiner Benito, Mariell underlagt menighetens behov. (Kråkerøy ungdomsskole) Barnehjemsbarna Madsen, Johanne Oppgaven følger jentas Kristensen Sandvik, Hederlig omtale – Anette H. Svensen Cathrine Sandnes, kamp for selv å kunne forme (Kråkerøy ungdomsskole) Karla en stolt Sofie Bang Jensen. sitt liv og oppnå selvstendighet. alenemor Foto: Karstein Korbøl Madsen besvarelse er velskrevet Hederlig omtale – Henriette Frølich-Olsen med litterære kvaliteter som (Kråkerøy ungdomsskole) Fra Zalo til gjør den til en fryd å lese. Hun oppvaskmaskin formidler en viktig historie med engasjement, samtidig som Min familie i historien (videregående) hun klarer å ha et distansert 2. pris – Mariell Madsen og reflektert forhold til sine (Hartvig Nissens skole) Tungetalen var verre kilder. Kildebruken er svært enn flyalarmen god, og fortellingen settes 3. pris – Johanne Kristensen Sandvik inn i et makroperspektiv. (Hartvig Nissens skole) Medaljens flere sider Historien aktualiseres ved at Hederlig omtale – Sofia Schreiner Benito hun kommenterer hvordan (Hartvig Nissens skole) Historien om Alette man også i dag kan oppleve Schreiner Hederlig omtale – Magnus Liland Mellingen og Annveig Dullum å lage en har en fokusert framstilling med et tydelig at barns behov blir ofret til (Sandnes videregående skole) En del av film. Det er første gang i konkurransens problem og innfallsvinkel. Samtidig klarer fordel for foreldrenes religiøse historie at et filmbidrag går helt til topps. de å gi et mangesidig bilde av krigen, prosessen?Deltakelse i demokratiet overbevisninger. Bidraget kan 2. pris – Randi Nordgaard Dåsvatn Filmen heter Livet som verdi og er en spesielt gjennom kombinasjon mellom leses i sin helhet på www. (Vennesla videregående skole) Mormor, betagende, ja, gripende film om hvordan det verbale og det visuelle. I tillegg er det historiekonkurransen.no. mitt store forbilde livet til et ungt foreldrepar ble forandret et metanivå i filmen. Den handler ikke I alt deltok 733 elever i 3. pris – Nina Hodnemyr ( som følge av krigen i Bosnia på 1990-tallet. bare om historie, men hvordan historien årets historiekonkurranser. Vennesla videregående skole) Min bestemors Filmen handler om Mirha Boskailo sin former oss som mennesker. Bidragene var av høy kvalitet interesser og engasjement i samfunnet undring om hvorfor foreldrene hennes og hadde stor tematisk bredde. Hederlig omtale – Marie Holthe Skasem ikke forteller noe om krigen i Bosnia. Bestemor Reiduns selvstendighet Mange av bidragene gjenspeiler (Sandnes videregående skole) Farmors kamp Gjennom intervjuer med foreldrene Som ledd i jubileet for innføringen av dagens utfordringer og tematikk for sine rettigheter får filmen fram hvordan krig gjør personer allmenn stemmerett, arrangerte HIFO og viser at historiefaget er Hederlig omtale – Jamila Afridi til brikker i historien, hvordan krig også en egen jubileumskonkurranse relevant for ungdom. Ikke (Stovner videregående skole) forandrer menneskers holdning til livet med tittelen Deltakelse i demokratiet. minst kommer dette til Kunnskapens tørst og hvilke lærdommer man kan trekke av Førstepremien gikk til Mariell Madsen uttrykk gjennom det personlige Hederlig omtale – Sofie Bang Jensen krigens forferdeligheter, nemlig at man ved Hartvig Nissen skole i Oslo. engasjement og de refleksjonene (Hartvig Nissen skole) Systerskap i Sverige ser livet som verdi. Dette er en personlig Tungetalen var verre enn flyalarmen elevene gjør seg gjennom og følelsesmessig sterk film. Prisvinnerne heter bidraget og handler om ei ung arbeidet med bidragene.

46 47

Historikeren 3-13 Historikeren 3-13 GUD OG MAMMON– RELIGION OG NÆRINGSLIV AGDER-SEMINARET 2013

Vi har gleden av å invitere til AGDER- SEMINARET 2013. Seminaret er lagt til Universitetet i Agder, Gimlemoen, Kristi- ansand, torsdag 10. og fredag 11. oktober.

- Kan religion og verdisyn fremme økonomisk vekst? Eller er det snarere slik at religiøst engasjement står i veien for materiell utvikling? Framtredende samfunnsfilosofer har forsøkt å si noe sammenfattende om dette; mest kjent er vel Max Webers tese om «den protestantiske etikk og kapitalismens ånd». Overgripende modeller kan inspirere og provosere; dagens historikere og samfunnsvitere vil nok like gjerne framheve det komplekse og motsetningsfylte i møtet mellom tro og økonomisk praksis. Gjennom årets agderseminar vil forskere med bakgrunn i ulike fagtradi- sjoner gi oss innblikk i dette problemfeltet.

Arrangør: Institutt for religion, filosofi og historie ved UiA i samarbeid med rådet for Forskernettverk Agder.*

Seminaret utgjør et faglig forum som også er åpent for det allmenne publikum med interesse for historie og samfunnsutvikling.

Lenke til programmet: http://www.uia.no/portaler/aktuelt/kalender

* Forskernettverk Agder ble etablert i 2006 som et tiltak for å fremme forskning om og formidling av Ag- ders historie. Nettverket omfatter samtlige av lands- delens institusjoner med faghistorikere i staben, samt Historisk forening Agder (HIFO-Agder). Rådet består av representanter for Universitetet i Agder (UiA), Vest-Agder-museet (VAM), Statsarkivet i Kristiansand (SAK) og Aust-Agder kulturhistoriske senter (AAks).

For arr. komiteen Bjørg Seland

48 49

Historikeren 3-13 Historikeren 3-13 debatt......

Arbeidsutvalg Lokallagsrepresentanter Leder: Kari Aga Myklebost, tlf. 77 64 67 67/902 08 513, Østlandet: Geirr Olav Gram, e-post: [email protected] e-post: [email protected] Nestleder: Hallvard Tjelmeland, tlf. 77 64 43 59/ Vestfold: Nina Sølversen, 951 07 734, e-post: [email protected] e-post: [email protected] Kasserer: Ingrid Myrstad, tlf. 986 13 006, Agder: Thomas Hagen, tlf. 469 20 446, e-post: [email protected] e-post: [email protected] Redaktør Historikeren: Lena Ingilæ Landsem, Rogaland: Beate Aasen Bøe, tlf. 77 64 92 51/977 41 165, e-post: [email protected] e-post: [email protected] Bergen: Eivind York, tlf. 902 08 513, e-post: [email protected] Øvrige styremedlemmer Sogn og Fjordane: Anders Timberlid, e-post: [email protected] Karstein Korbøl, skolekontakt, Nordvestlandet: Eirik Holmen, e-post: [email protected] e-post: [email protected] Anne Kjersti Jacobsen, skolekontakt (permisjon), Sør-Trøndelag: Terje Breigutu Moseng, tlf. 975 32 358, e-post: [email protected] e-post: [email protected] Bodø: Alan Hutchinson, Erik Opsahl, tlf. 73 59 61 25, e-post: [email protected] e-post: [email protected] Tromsø: Randi Rønning Balsvik, Gro Hagemann, tlf. 22 56 48 11, e-post: [email protected] e-post: [email protected] Lise Kvande, tlf. 414 01 224 Redaksjonen epost: [email protected] Redaktører: Lena Ingilæ Landsem og Maria Purtoft. Varamedlemmer Redaksjonsmedlemmer: Vidar Eng, Hege Karsten Korbøl, Stavseth (permisjon), Astrid Marie Holand, e-post: [email protected] Christine Smith-Simonsen, Steinar Rønning Thomas Hagen, tlf. 469 20 446, e-post: [email protected] Marthe Hommerstad, e-post: [email protected] Innmelding, kontingent og abonnement Steinar Aas, e-post: [email protected] Innmelding skjer til foreningens e-postadresse: [email protected] HIFO-sekretariatet Kontingent 660 kr per år, for masterstudenter 365 kr. Abonnement på Historikeren koster Christel Misund Domaas, 300 kr per år. e-post: [email protected] tlf. 77 66 03 06

50 51

Historikeren 3-13 Historikeren 3-13 B-blad Returadresse: Den norske historiske forening (HIFO) Institutt for historie og religionsvitenskap Universitetet i Tromsø 52 9037 Tromsø

Historikeren 3-13