DOCSLIB.ORG

Historikeren 3-13 Innhold

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Historikeren 3-13 Innhold Medlemsblad for Den Norske Historikeren Historiske Forening 3.2013 1 Historikeren 3-13 Innhold 3........ Leder Kari Aga Myklebost 5.......... Redaksjonen Lena Ingilæ Landsem og Maria Purtoft Lokallag 5........ Kongens flukt på utstillingSteinar Rønning 10......... HIFO-nytt fra Rogaland og Agder 13......... Kona til Koht og kjærligheten Lena Aarekol Debett Leder 19......... Rom for å delta Astrid Marie Holand Kari Aga Myklebost leder HIFO 25.......... FotografispaltenDebatt 26....... Seniorsperspektivet: Einar Niemi Åsa Elstad 36............ Quiz og gotisk nøtt 38............ Ny portal for Norges kystmuseer Simen Lunøe Phil Høsten er her, og med den kommer også disk historikerkomité for første gang. Dette Skole HIFOs årlige lokallagsseminar. Årets semi- skjer i Tromsø i november. I komiteen er 45......... VinnereHIFO-skole av HIFOs historiekonkurranse nar avholdes i Bergen første helga i oktober, HIFO og alle dets nordiske søsterorganisa- med HIFO Bergen som arrangør. Lokallaget sjoner representert, samt arrangørene for legger ned en betydelig innsats i forbindelse det kommende nordiske historikermøtet med arrangementet, og vi er svært glade og hovedredaktøren for vårt felles organ for at HIFO i år for fjerde gang kan tilby Scandinavian Journal of History. Komiteen seminaret. Her møtes representanter for skal først og fremst sikre kontinuitet mellom alle lokallagene, samt HIFOs styre, til fag- de nordiske møtene, i ei tid prega av gene- lig påfyll og diskusjoner om aktivitetene i rasjonsskifte for historikerlauget. Komiteen HIFO-regi. De foregående seminarene har skal også arbeide med nordisk koordinering fått svært gode tilbakemeldinger fra delta- på ulike felt av felles interesse – for eksempel kerne, som har vært enige om at dette er en innenfor verdenshistorikerorganisasjonen sårt tiltrengt møteplass hvor lokallagene kan CISH. Tanken er at de små nordiske orga- utveksle erfaringer og lære av hverandre. nisasjonene i mange sammenhenger står Vi ønsker alle lokallagene velkommen til sterkere sammen. Du vil kunne lese både Bergen og håper på fortsatt god oppslutning om arbeidet i den nordiske komiteen og Forsidebilde: Norske kvinners nasjonalråds første styre fotografert i 1904. Styret bestod om seminaret! høstens lokallagsseminar i neste nummer av (fra venstre) Karen Grude Koht, Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog, Betzy Kjeldsberg Seinere i høst møtes en nyetablert nor- av Historikeren. og Katti Anker Møller. Arkiv: Nasjonalbiblioteket Den norske historiske forening (HIFO) Institutt for historie og religionsvitenskap, Universitetet i Tromsø 9037 Tromsø Kontortelefon: 77 66 03 06 Om Historikeren Historikeren kommer ut med fire nummer i året. Manusfrist for hefte 4 2013: 4. november. Manuskripter sendes redaksjonen som vedlegg til e-post skrevet i Word. Historikeren@hifo. Redaksjonen har base i Tromsø. Kontakt redaksjonen på e-post [email protected] Redaktører: no Annonsepriser (svart-hvitt/farge): 1500/2500 kr pr helside, 750/1500 kr per halvside. Lena Ingilæ Landsem og Maria Purtoft. Redaksjonsmedlemmer: Vidar Eng, Astrid Marie Holand, Hege Stavseth (permisjon), Christine Smith-Simonsen og Steinar Rønning. Grafisk produksjon: Kjersti Hjelmeland Brakstad. Trykk: Hurtig-trykk ISSN 1891-6600 2 3 Historikeren 3-13 Historikeren 3-13 Lokallag Kongens flukt på utstilling Redaksjonen Steinar Rønning Historikeren Maria Purtoft og Lena Ingilæ Landsem redaktører Historikeren Med lommeutgaven av Grunnloven i bagasjen forlot Kong Haakon og kronprinsfamilien Oslo tidlig om morgenen 9. april 1940. Familiens Med dette nummer af Historikeren sker for HIFO-miljøet og oplyse om, hvad der der en masse nyt. Vi tager hul på et nyt sker af historierelaterede arrangementer. dramatiske flukt under 2. verdenskrig har blitt semester, jeg er blevet ny medredaktør, Vi er startet på et kortlægningsarbejde redaktionen ønsker at komme ud til nye over de historielag og foreninger, som tema for en vandreutstilling. Historikeren læsere, og så udvider vi bladet med en helt findes i Norge, med henblik på at sende ny spalte om det historiske fotografi. prøveeksemplarer ud. Vi håber, at I ude besøkte utstillingen på Tromsø Museum. Men det hele skal naturligvis ikke hand- i lokallagene er interesseret i at give en le om det nye, og i dette nummer ser vi hånd med til at opfylde denne ambition, igen tilbage på Norges spændende fortid. og vi kontakter jer i den nærmeste fremtid Steinar Rønning fortæller om Kong Haakon om hjælp til at distribuere bladet videre til og kronprinsfamiliens dramatiske flugt foreninger i jeres distrikt. under Nazi-Tysklands angreb på Norge På side 25 finder du vores nye fotografi- i 1940. Lena Aarekol, der er daglig leder spalte. Gennem de seneste år er det blevet ved Polarmusset i Tromsø, åbner op for mere udbredt at bruge fotografiet som en anderledes historie om historikeren og kilde i forskning og formidling, og redak- udenrigsministeren Halvdan Koht, nemlig tionen ønsker at følge denne udvikling. Vi en kærlighedshistorie. Og så tager Astrid opfordrer læsere, som bruger fotografiet i Marie Holand os med rundt om stemme- deres forskning eller historieformidling, til retsjubilæet, hvor du finder kvinder, som at kontakte os, hvis de har et billede med viser, hvad der var vigtigt, for at spinnesiden en interessant historie. kom aktivt med i samfundslivet. Til slut vil jeg runde af med at præsen- Desuden kan du i dette nummer tere mig selv. Jeg hedder Maria Purtoft og møde Einar Niemi, som Åsa Elstad har er ny medredaktør sammen med – den interviewet i anledningen af professorens hidtidige og fortsættende redaktør – Lena 70 års-fødselsdag. Niemi er kendt for sit Ingilæ Landsem. Jeg flyttede fra København arbejde inden for migration på Nordkalot- til Tromsø i januar i år, hvor jeg blev ansat ten, og samisk og kvensk historie. Og så i et ph.d-stipendiat, som undersøger det mener han, at det er vigtigt for historikere, moderne gennembrud i et bog- og læse- at vi ikke glemmer at gå på jagt efter det historisk perspektiv. Jeg glæder mig til ukendte og skrive opdagelseshistorie, hvor arbejdet her på Historikeren og ser frem Prins Harald vi udfylder de hvide, glemte felter. til sammen med den øvrige redaktion og i militærleiren Redaktionen på Historikeren ønsker at lokallagene at fortælle om både nyt og Little Norway i nå ud til nye interesserede læsere uden fortidigt. God læselyst. Canada, 1944. Foto: Regjeringens informasjonskontor / Det kongelige hoffs fotoarkiv 4 5 Historikeren 3-13 Historikeren 3-13 Lokallag Lokallag esten ni tonn med kongelige gjenstander vandreutstilling, og fra april til juni var det mange gjenstander, fotografier og film gir og hvordan han har streket under viktige Nfra krigsårene utstilles: Kong Haakons mulig å besøke denne på Tromsø Museum. et personlig innsyn i tilværelsene til kong momenter i teksten med den rødblå blyanten dagbok, hvor det i januar 1940 med sirlig Historikerens utsending besøkte utstillingen Haakon, kronprins Olav, kronprinsesse han alltid hadde med seg. I tillegg kan vi håndskrift er skrevet «Begivenheter som og fikk i selskap med et titalls personer en Märtha, prinsesse Ragnhild, prinsesse lese originalmanuskriptet til en av Haakons kan få større følger». Et bleknet fotografi guidet tur med Per Helge Nylund, som er Astrid og lille prins Harald. oppløftende radiotaler til sine landsmenn, fra samme år av kronprinsessen med barna, formidlingskonsulent på museet. Nylund er og se den originale radioen kongen lyttet til som kaster et siste blikk på fedrelandet før en engasjert og dyktig forteller. Som tilhører Kongens nei under sitt opphold i England. avreise. Kronprins Olavs og Kong Haakons ble man dratt med på en historisk reise Historien om kongefamiliens eksil er ofte uniformer, og den røde strikkegenseren lille gjennom fortellinger basert på objektene i forbundet med det såkalte ”Konges nei” og prins Harald hadde på seg da han flyktet til utstillingen. kongens sterke konstitusjonelle bevissthet. Sverige. Historien om kongen og kronprinsens I utstillingen finner man flere objekter På utstillingen “Den lengste reisen” dramatiske flukt er kjent for mange, men som symboliserer akkurat dette. Kongens får du gjennom kongefamiliens personlige utstillingen dreier seg ikke bare om en første ”nei” skjedde 10. april 1940 da kongen gjenstander fortalt historien om Nazi- geografisk reise, den følger også familiens møtte den tyske ambassadøren i Norge, Tysklands angrep på Norge den 9. april 1940, personlige ferd. De var hele tiden i stor fare, Curt Braüer, på Elverum. Kongen nektet deres flukt gjennom landet, eksiltilværelsen og utstillingen evner å formidle at dette ikke å opptre eneveldig gjennom å forkaste sin i USA og England, samt hjemkomsten til bare dreier seg om en kongefamilie, men også regjering og anerkjenne den nye regjeringen Norge i 1945. Utstillingen er en såkalt om menneskelige skjebner. Utstillingens under Quisling. Han ga klar beskjed om at det ikke var hans oppgave, eller i hans makt Kong Haakons utklippsbok fra januar 1940. å gå med på de tyske kravene. ”Det ville Foto: Jan Haug, Det kongelige hoff stride mot alt det som jeg har oppfattet som min plikt som Norges konge siden jeg kom til landet for snart 35 år siden,” ble Braüer forklart under møtet. Kongens ”andre nei” kom i en radiotale 8. juni samme år. I Norge hadde Stortingets presidentskap innledet forhandlinger med de tyske okkupasjonsmyndighetene og ønsket en ny regjering som kunne styre sammen med okkupasjonsmakten. Kongen avviste kravet om å abdisere og sa at han ikke kunne godta et krav som ikke var ”uttrykk for en fri norsk
Load more

Recommended publications
  • Enfranchised Are the Norwegian Citizens
    § Enfranchised are the Norwegian Citizens 11th June 2013 marks the hundred year anniversary of Norwegian women being granted the vote on equal terms with men. To celebrate this milestone, the Storting is staging an exhibition in the Historical Hall. The exhibition displays documents from the Archives of the Storting and photographs about the battle for the vote. 1 1814–1886 NORWEGIAN CITIZENS OF THE MALE SEX The Constitution of 17th May 1814 gave Norwegian citizens the right to vote on certain conditions. In practice, the vote was limited to a small section of the population. For one thing, the term «Norwegian citizens» did not include women. In 1818 the Storting debated whether the Article on the Right to Vote should be clarified by the words «Norwegian Citizens of the Male Sex». However, it was concluded that the meaning of the term was unequivocal. It was not until the end of the 1880s that the demand for women’s suffrage really gathered pace. Changes in the law had paved the way for greater freedom and independence for women, the women’s movement grew, and several women’s associations were established. The Women’s Suffrage Association was established in 1885, and the first women’s suffrage proposal was put forward in the Storting the following year. The Constitution of the Kingdom of Norway of 17th May 1814. Photo: Stortingsarkivet 2 1886–1890 THE FIRST DEBATE The first draft constitutional amendment on women’s suffrage was put forward in 1886 by, among others, Viggo Ullmann, a Member of Parliament from the Liberal Party.
    [Show full text]
  • Sámi Histories, Colonialism, and Finland
    Sámi Histories, Colonialism, and Finland Veli-Pekka Lehtola Abstract. Public apologies, compensations, and repatriation policies have been forms of rec- onciliation processes by authorities in Nordic countries to recognize and take responsibility of possible injustices in Sámi histories. Support for reconciliation politics has not been unanimous, however. Some Finnish historians have been ready to reject totally the subjugation or colonial- ism towards the Sámi in the history of Finnish Lapland. The article analyzes the contexts for the reasoning and studies the special nature of Sámi- Finnish relations. More profound interpre- tations are encouraged to be done, examining colonial processes and structures to clarify what kind of social, linguistic, and cultural effects the asymmetrical power relations have had. Introduction careful historical study was carried out to investi- gate the history of injustice (Minde 2003), which “Colonialism may be dead, yet it is everywhere to was followed by the apology by the state for “those be seen.” gross injustices” that the minorities of the country (Dirks 2010:93) had suffered. The state extended its apology to vagrants and Kvens, too. The Norwegian state has There has been a lot of discussion in recent de- 1 also granted compensations, which older Sámi cades about the colonialist past of Nordic states. could apply for forfeited schooling. Already in There will never be a consensus, but some notable the first years, Kvens and Sámi sent thousands representatives of the dominant populations have of applications, which were largely approved shown willingness to reach some kind of recon- (Anttonen 2010:54–71). In all Nordic countries, ciliation with the past and build better relations the reconciliation theme has been evident when that way.
    [Show full text]
  • Militære Veivalg 1940- 45 En Undersøkelse Av De Øverste Norske Militære Sj Efers Valg Mellom Motstand Og Samarbeid Under Okkupasjonen 1
    Kapittel8 Militære veivalg 1940- 45 En undersøkelse av de øverste norske militære sj efers valg mellom motstand og samarbeid under okkupasjonen 1 Lars Borgersrud2 Under en samtale tillot jeg meg å spørre ham so m gammel kamerat: «Er det fo r sent å gå sammen med Tyskl and mot England?>> Spørsmålet var uttrykk fo r mitt syn på hvordan utviklingen burde vært. Kon torsjefi Forsvarsdepartementet, major F.H Kjelstrup, 3 til statsråd B. Ljungberg 9· april I940 Mange nordmenn deltok i motstandskampen 1940-45, særlig på slutten av krigen. D et var annerledes i begynnelsen. Kri gslitteraturen gir inn­ trykk av at særlig offiserene var aktive, og at motstandskampen for deres del var en fortsettelse av felttoget i 1940. Men ser vi nærmere på motstanden i det okkuperte Norge, og særlig i den første tiden, så er førstei nntrykket et helt annet. Vi treffer på sjøfolk, arbeidere og funksjonærer innen transport og industri, håndverkere, 1 Militære veivalg 194D-1945er basen på en seminarrappon som ble present en ved lnstitun for sammen­ liknende poli tikk, Unive rsitetet i Bergen, 23.3· 98. 2 Lars Borgersrud, dr. philos . (Universitetet i Oslo 1995), har skrevet bl. a. Nødvendig innsats, 1997, Wol!weberorganisasjonen i Norge, 1995, Unngå å irritere fienden, 1981, og væ n bidragsyte r og redak­ sjonsko nsulent i N onk krigsleksikon 194D-1945 (Oslo 1995) Fra et samtidig manuskript som ble funnet i NS' arkiver av kaptein i FO 2 , Finn Nagell, og oversendt generalmajor Halvor Hansson i Forsvarets O verkommando 13. 12. 4 5· Han sendte den videre til Undersøkelseskommisjonen av 1945 (UK).
    [Show full text]
  • Fra Redaktørene
    Fra redaktørene Ved årsskiftet gikk Odd Einar Haugen og Kjell Ivar Vannebo av som redaktører av Maal og Minne etter ti års fortjenstfull innsats, og de undertegnede har tatt over sta- fettpinnene. Jon Gunnar Jørgensen har fungert i stillinga fra 1.1.2006, Lars S. Vikør fra 1.3.2006. Ved forrige redaktørskifte for ti år siden ble det øyeblikkelig gjort klart at det var kommet nye koster inn i redaksjonen. Hefte 1-1995 hadde et annet format og et annet ytre enn det leserne hadde vent seg til de foregående 24 åra – til dels ei tilbakevending til tidligere skikk og bruk (i fargebruken og papirkvaliteten). En ny redaksjonell prak- sis ble også innvarsla, med bruk av eksterne konsulenter på innsendte manuskripter og et nyoppnevnt redaksjonsråd. På disse punktene har vi valgt å være konservative, det vil si at vi inntil videre fortsetter med den stilen Haugen og Vannebo la grunnen til. Det kan komme endringer seinere, men vi regner med å ha noen år å gå på – sjøl om tidsalderen med 30-40 år lange redaktørperioder nok er definitivt over. Innholdsmessig er kontinuiteten stor. Haugen og Vannebo poengterte alt for ti år siden at Maal og Minne fortsatt skulle ivareta de grunnfesta og sterke tradisjonene tidsskriftet bygger på, som ledende innafor de felta tittelen peker på: norsk "maal" i nåtid og fortid, og "minne" både i form av folkeminne og norrønfilologi. Det er vi også forplikta av. Odd Einar Haugen og Kjell Ivar Vannebo har på en forbilledlig måte fulgt opp sine løfter om fortsatt – i likhet med forgjengerne – å gi ut et høynivåtidsskrift innafor disse fagfelta.
    [Show full text]
  • Fortsatt Høy Oppslutning Om Forsvaret
    +6)..%23&2)6),,)'% "%2%$3+!0 Nr 1/2005 VårtVårt drikkevanndrikkevann KvinnenesKvinnenes forsvarshistorieforsvarshistorie KvinneneKvinnene ogog 19051905 ”Finn”Finn meg”meg” ii startgropastartgropa 0088_kfb_1-05.indd88_kfb_1-05.indd 1 221-02-051-02-05 15:14:1715:14:17 Miljøtrusselen – større enn krigstrusselen? Worldwatch Institute Norden lanserte i begynnelsen av WorldWatch ser også med frykt på at flere og flere men- februar miljørapporten Jordens tilstand 2005. Denne nesker ikke har nok vann og at vannproblemer vil føre rapporten tar opp utfordringer innen matmangel, smitte- med seg store konflikter, til og med ”vannkriger”. farlige sykdommer og nasjonale katastrofer og påpeker I dette nummeret av KFB-bladet har vi en bred artikkel at det de siste ti årene har vært en enorm økning i antall om det norske vannet. Etter 9. september 2001 har naturkatastrofer – stormer, flom og ustabilt vær, som mange reist spørsmålet om drikkevannet vårt kan være igjen fører til økologiske flyktninger. Vår miljøvern- et aktuelt terrormål og etter epidemien i Bergen i høst, minister, Knut Arild Hareide, stilte i den anledning ble det reist spørsmål om vannet vårt egentlig er trygt spørsmålet om den økologiske trusselen i dag er større nok? I artikkelen finner du svar på dette. enn trusselen for militære konflikter. Målfrid Bolstad Redaktør Helhetlig krisehåndtering Etter flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia har statsminister globale verden bør det også lages risiko- og sårbarhets- Kjell Magne Bondevik uttalt at vi trenger en mer helhet- analyser for de mest alminnelige turiststedene. lig krisehåndtering i Norge. Kvinners Frivillige Beredskap I tråd med anbefalingene i Stortingsmeldingen om sam- (KFB) slutter seg til dette.
    [Show full text]
  • Gender Equality and Nation Branding in the Nordic Region
    1 ‘The gender-progressive Nordics’ A matter of history Eirinn Larsen The Nordic countries have worked together for over four decades to improve gender equality in all aspects of society. Gender equality between the sexes is a condition for the success of the Nordic Model and a pillar of the modern Nordic welfare states. (Nordic Co-operation, n.d.) History is an important resource in the current attempt to brand the Nor- dics as pioneers of gender equality. The Nordic Council of Ministers, for instance, explains the success of the ‘Nordic Model’ and the ‘Nordic welfare states’ as the result of enduring Nordic collaboration on gender equality over decades. Yet evoking history to make the region shine in this way, as champions of gender equality and progressive social models, is not simply a reflection of historical developments but also involves contemporary con- structions of the past. In fact, the geographical area known as Norden has no common historical meaning to those who inhabit it today. Since the nine- teenth century, five distinct nations have belonged to the Nordic area. Each has its own national language, culture and historical identity, its own set of myths and heroes, stars of independence and national events to commemo- rate. Surely this makes it difficult to claim pan-Nordic ownership of a value such as gender equality in the way that the Nordic Council of Ministers does, on this occasion to enhance the reputation of the region as a knowl- edge hub. Besides, for individual Nordic countries, the historical experience of be- ing Nordic is not necessarily a unified memory.1 Until the mid-twentieth century, the Nordics were more rivals than friends.
    [Show full text]
  • RIKSANTIKVARENS MAGASIN | 2013 ALLE TIDERS Bok Om Eidsvollsmennenes Hus
    RIKSANTIKVARENS MAGASIN | 2013 ALLE TIDERS Bok om eidsvollsmennenes hus I forbindelse med grunnlovsjubileet utgir Cappelen Damm i samarbeid med Riksantikvaren en kulturhistorisk bok om eidsvollsmennene og deres hus i 1814. Etter grundige arkivundersøkelser har vi identifisert de fleste av eidsvolls­ mennenes hus. Flere enn en kanskje skulle tro er bevart. Jørn Holme er redaktør, og redaksjonsgruppa består i tillegg av Ulf Holmene, Lars Roede, Anja Heie og Tone Svinningen (billed­redaktør). Planlagt lanseringsdato er 1. september 2014. Maleri av Peder Balke. Foto: Rune Aakvik/Oslo Museum 4 Eidsvollsbygningen: Tilbake til 1814 28 Flommen ved Listad middelalderkirkested 8 Grunnlovsjubileet 2014 – året og landet 30 Fredninger i 2013 rundt 32 Ny kunnskap redder Bryggen i Bergen 9 Hilsen fra statsråden 33 Bevaringsprogrammet for ruinar 10 Ny verdensarv 34 Bevaring og formidling av bergkunst 12 Lensmannsgården Tingvoll 34 Klima: Havnivåstigning truer kulturminner 4 Eidsvollsbygningen 14 Sektoravgift: Vassdrag og arkeologiske undersøkelser 35 Våre gater og plasser: Fokus på Kirkenes 36 Verdiskapingsprosjekter i 2013 Året 2013: 38 Telegrafen i Ny-Ålesund på Svalbard 16 Stemmerettsjubileet 38 Ernest Mansfield og Svalbard 20 Regjeringskvartalet: Debatten om Høyblokka 39 Fra Riksantikvarens bokhylle 12 – Folk mente vi var gale 21 Slottsplassen 40 Internasjonalt engasjement ved EØS-midlene 22 Passasjerskip: Full fart forover! 41 Tall og fakta fra Riksantikvarens 24 Riksantikvarens wikipedians-in-residence virke i 2013 25 Stavkyrkjeprogrammet 16 Stemmerettsjubileet 26 Vinnaren av Riksantikvarens kulturminnepris: Kystkulturens høvding Alle tiders · 2013 E JØM RKE Alle tiders er Riksantikvarens magasin. Denne utgåva Takk til: Riksantikvarens fototeam, ved Fredrik Eriksen www.riksantikvaren.no IL T av magasinet er òg ei oppsummering av og ein års­ og Dagfinn Rasmussen, for uvurderleg hjelp.
    [Show full text]
  • Det Farligste for Likestillingen Er Myten Om at Vi Har Likestilling!»
    Skriv inn teksten her «Det farligste for likestillingen er myten om at vi har likestilling!» En analyse av Sametingets handlingsplan for likestilling 2009-2013 PO 310 S Politikk og samfunnsendring Fakultet for samfunnsvitenskap Universitetet i Nordland Linda K. Storjord Høsten 2013 Forord Masteroppgaven markerer slutten som student på Statsvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Nordland – for denne gang. Etter å ha arbeidet mange tiår i offentlig forvaltning er nå målet, og drømmen oppfylt; en høyere utdanning innenfor politikk og samfunnsendring. Tematikk om samiske forhold har hele tiden engasjert meg, og det ble derfor et naturlig utgangspunkt når valg av problemstilling skulle gjøres. Økt kunnskap og diskurser er nødvendig for at Norges urfolk skal bevare sin kultur og identitet. Masteroppgaven har uten tvil vært den mest krevende delen av studiet. Venner, familie og kollegaer har gitt meg oppmuntring og støtte underveis og dermed bidratt til at jeg har kommet i mål. Aller først tusen takk for god faglig veiledning til Ann Therese Lotherington! Ingen selvfølge å få veileder som følger opp og prioriterer studenten. Takk til mine sønner Ole Kristian og Martin Bernar, som jeg har studert samtidig med, og som har gitt meg følelsen av at det er litt kult å ha en mamma som fortsatt studerer. Takk til medstudent Hanne Sofie for god drahjelp, faglige refleksjoner og fellesskap på mange godværsdager på «masterrommet». Vårt samarbeid er ikke over! Sist, men ikke minst, takk til Geir Helge for at du skjønte at dette har vært viktig for meg og at tiden måtte prioriteres deretter. Bodø, 15. november 2013 Linda K. Storjord Universitetet i Nordland Side 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord .................................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Særtrykk Om Anna Rogstad
    Særtrykk100-års om Anna dag for Rogstad FØRSTE KVINNE PÅ STORTINGET Men to herrer nektet å reise seg. 17. mars 2011 markeres et viktig jubileum. Da er det hundre år siden en kvinne møtte for aller første gang i Norges Storting. Stolthet og glede? Javisst, blant kvinnesakskvinner på galleriet. Men, og det skal ikke forties, da Anne Rogstad for første gang tok sete i Stortinget i 1911, og presidenten holdt tale om det merkverdige som var skjedd, og representantene reiste seg i begeistring – eller høflig het – var det to som demonstrativt ble sittende. Som Aftenposten skriver 18. mars, ”Det vakte en del omtale, at representantene Rinde og Sæbø demonstrerte ved å bli sittende under talen.” Men årsaken til at to ble sittende, var ikke en pro­ test mot den kvinnelige representanten. Tvert om, de ble sittende i protest, fordi de ville ha alminne­ lig stemmerett for kvinner, ikke en rett som var begrenset til kvinner med en viss inntekt. Eyolf Soot: Anna Rogstad, 1914. Maleriet henger på Stortinget. Foto: Teigens Fotoatelier Anna Rogstad, kjent og respektert lærer, kom på tinget før alminnelig stemmerett ble innført. Det hadde seg slik: Ved Stortingsvalget i 1909 hadde kvinner for første gang stemmerett og valgbarhet etter reformen i 1907. Reformen ga ikke kvinner allmenn stem­ merett. Retten ble begrenset til de som betalte skatt av en viss inntekt eller hadde ektefelle som gjorde det. Og striden var heftig. Anna Rogstad ble valgt som Norges første Tegning i Aftenposten 18. mars 1911 kvinnelige vararepresentant til Stortinget. Hun av Brynjulf Larsson representerte Frisinnede Venstre (Fr.V.) og stilte Anna Rogstad – første kvinne på Stortinget Stortingets bildearkiv.
    [Show full text]
  • The Norwegian Income Distribution 1892-1929
    Norwegian School of Economics Bergen, spring 2017 Equality Before the Welfare State The Norwegian Income Distribution 1892-1929 Eirik Berger Håkon Block Vagle Supervisor: Kjell Salvanes Master thesis in Economics and Economic Analysis NORWEGIAN SCHOOL OF ECONOMICS This thesis was written as a part of the Master of Science in Economics and Business Administration at NHH. Please note that neither the institution nor the examiners are responsible − through the approval of this thesis − for the theories and methods used, or results and conclusions drawn in this work. Parts of the data used in this thesis are from the Norwegian Centre for Research Data Municipal Database. The Norwegian Centre for Research Data is not responsible for our data analysis or our interpretations. 2 Contents 1. Introduction 6 2. Literature review 11 2.1 Long-run international trends in income inequality 11 2.2 Income inequality in Norway 11 2.3 Economic theory explaining long-run changes in inequality 15 2.3.1 Early literature 15 2.3.2 International trade 15 2.3.3 Skill-biased technological change 16 2.3.4 Superstar effects 17 2.3.5 Demography 17 2.3.6 Compensatory wage differentials 17 2.3.7 Wealth, wars and major financial crises 18 2.3.8 Tax 19 2.3.9 The Kuznets curve hypotehsis 19 3. Data 22 3.1 The ideal data 22 3.2 The data we have 23 3.2.1 Income data including firms: Tax reports for 1888, 1892-1903 and 1906 24 3.2.2 Income data on individual taxpayers only for 1892, 1906 and 1913 25 3.2.3 The 1930 census income data 25 3.2.4 How income is defined 26 3.2.5 How tax units are defined 26 3.2.6 How Kiær estimated the bottom part of the income distribution 27 3.2.7 Dividends, capital gains and the number of stock companies 27 3.2.8 How tax authorities assessed income 28 3.2.9 Variable lowest taxable income 29 3.2.10 Other data weaknesses 32 3.2.11 Supplemental data 34 3.3 Summary statistics 35 3.3.1 National level income data 35 3.3.2 Local level income data (1929) 36 4.
    [Show full text]
  • Curriculum Vitae Jan Sjåvik
    Curriculum vitae Jan Sjåvik Dept. of Scandinavian Studies University of Washington Box 353420 Seattle, WA 98195, U.S.A. Telephone: (206) 543-0645 Email: [email protected] EDUCATION 1974-79 Harvard University. A.M. 1976, Ph.D. 1979. Dissertation: “Arne Garborg’s Kristiania Novels: A Study in Narrative Technique.” 1973-74 Brigham Young University. B.A. 1974, magna cum laude. 1972 Univ. of Trondheim, Norway. Examen Philosophicum, 1972. EMPLOYMENT 2006- Professor of Scandinavian Studies at the University of Washington, Seattle. 1984-2006 Associate Professor of Scandinavian Studies at the University of Washington, Seattle. 1979-84 Assistant Professor of Scandinavian Studies at the University of Washington, Seattle. 1978-79 Instructor in Scandinavian Studies at the University of Washington, Seattle. RESEARCH AND TRAVEL GRANTS; HONORS 2011 Travel Grant from the Norwegian Foreign Ministry, Oslo, Norway. $2000. 2007 Nominated for the UW Distinguished Teaching Award 2007 Follow-up Writing Development Grant, College of Arts and Sciences. $500. 2006 Travel and Research Grant from the Department of Scandinavian Studies, University of Washington. $2000. 2006 Travel Grant from the Norwegian Foreign Ministry, Oslo, Norway. $1200. 2005 Nominated for the Marsha L. Landolt Distinguished Graduate Mentor Award. 2004 Travel Grant from the Modern Language Quarterly, Seattle, WA. $250. 2004 4x4 Writing Development Grant, College of Arts and Sciences. $1500. 2004 Course Development Grant, CWES, Univ. of Washington. 1 Salary for half a month. 2004 Travel Grant from the Norwegian Information Service, New York. $1500. 2004 Travel Grant from the Modern Language Quarterly, Seattle, WA. $500. 1996 Travel Grant from the Chicago Humanities Center, Chicago, Illinois.
    [Show full text]
  • Secondary Education in Norway
    11, UNITED STATES DEPARTMENTOF THE INTERIOR RAYLYMAN WILBUR. Secretary F OFFICE OF EDUCATION WILLIAM JOHN COOPER.Commissioner S BULLETIN,1930, No. 17 e SECONDARY EDUCATION e INNORWAY By GABRIEL E. LOFTFIELD MOUNT VERNON JUNIOR COLLEGE,WASHINGTON , r , 4. t P UNITED STATES oik GovERNmurr mimicomm. a 'WASHINGTON1930 altaaawallaaa....... _ the bpetistesdatDocuments. We &Who*D. C. rtml..1a=a111,1111 e gib MOM61)% 551147 JUN 9 1943 Z _ CONTENTS _ Page Letter oftransmittal ...a e ow 1vu Introduction_ ........... t _ ..... ____________________ AM 6. dm MA MA MD OW MD did MP 111, OM MI MP MAM 41.m I X Chapter I.GeneralcharacteTistics ofthe Norwegianschool system: Organizationby levels and kinds of instruction_ .. .. a alp e S IND I The language question___________________ _____diam.MdmmoMeMaladMMmm 2 Education by privateagencies.......... ...... WOmmmeeMmm 4 Enrollmentson the differentlevels ofinstruction.........M IMMIMmeMda 4 School finance______ a _________________a ..... o da aalb OPe M. OWe e e 7 School buildingsand equipment.... _ .. _ . ...._MmomMOMMPmmmmeem tM, OM 10 Chapter II.The administrationof secondaryeducation: National'andlocal government........ a Almmmmm ......amMMMMas ow Mr OM 12 The admingtrative succession diEl way ............_ a ........ MIDOM. t. =V 12 Kinds ofadministration and °support dd OD 11MIMM...t......,..... MA. dia INDaim am. mob 15 The system of State im' .. Am M MM. examinations________ . Som aa 4 OW .''. 15 Chapter III.The middleschool: . Its generalaim _ .... _ ....... _ _____ _ _ _Mk ..... e..,mmmmmmM 18 The middleschool comparedwith the highschool... amelam 18 The curriculum__ _ ______.... ................______Mal,, MDma.a.mm 19 Thesubjects ofinstruction Religion .....-.... e .. .. ....... 41. so. trm M/aeaMI al am MI 20 Mothertongue_ MA 1M AM.
    [Show full text]