Medlemsblad for Den Norske Historikeren Historiske Forening 3.2013 1 Historikeren 3-13 Innhold 3........ Leder Kari Aga Myklebost 5.......... Redaksjonen Lena Ingilæ Landsem og Maria Purtoft Lokallag 5........ Kongens flukt på utstillingSteinar Rønning 10......... HIFO-nytt fra Rogaland og Agder 13......... Kona til Koht og kjærligheten Lena Aarekol Debett Leder 19......... Rom for å delta Astrid Marie Holand Kari Aga Myklebost leder HIFO 25.......... FotografispaltenDebatt 26....... Seniorsperspektivet: Einar Niemi Åsa Elstad 36............ Quiz og gotisk nøtt 38............ Ny portal for Norges kystmuseer Simen Lunøe Phil Høsten er her, og med den kommer også disk historikerkomité for første gang. Dette Skole HIFOs årlige lokallagsseminar. Årets semi- skjer i Tromsø i november. I komiteen er 45......... VinnereHIFO-skole av HIFOs historiekonkurranse nar avholdes i Bergen første helga i oktober, HIFO og alle dets nordiske søsterorganisa- med HIFO Bergen som arrangør. Lokallaget sjoner representert, samt arrangørene for legger ned en betydelig innsats i forbindelse det kommende nordiske historikermøtet med arrangementet, og vi er svært glade og hovedredaktøren for vårt felles organ for at HIFO i år for fjerde gang kan tilby Scandinavian Journal of History. Komiteen seminaret. Her møtes representanter for skal først og fremst sikre kontinuitet mellom alle lokallagene, samt HIFOs styre, til fag- de nordiske møtene, i ei tid prega av gene- lig påfyll og diskusjoner om aktivitetene i rasjonsskifte for historikerlauget. Komiteen HIFO-regi. De foregående seminarene har skal også arbeide med nordisk koordinering fått svært gode tilbakemeldinger fra delta- på ulike felt av felles interesse – for eksempel kerne, som har vært enige om at dette er en innenfor verdenshistorikerorganisasjonen sårt tiltrengt møteplass hvor lokallagene kan CISH. Tanken er at de små nordiske orga- utveksle erfaringer og lære av hverandre. nisasjonene i mange sammenhenger står Vi ønsker alle lokallagene velkommen til sterkere sammen. Du vil kunne lese både Bergen og håper på fortsatt god oppslutning om arbeidet i den nordiske komiteen og Forsidebilde: Norske kvinners nasjonalråds første styre fotografert i 1904. Styret bestod om seminaret! høstens lokallagsseminar i neste nummer av (fra venstre) Karen Grude Koht, Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog, Betzy Kjeldsberg Seinere i høst møtes en nyetablert nor- av Historikeren. og Katti Anker Møller. Arkiv: Nasjonalbiblioteket Den norske historiske forening (HIFO) Institutt for historie og religionsvitenskap, Universitetet i Tromsø 9037 Tromsø Kontortelefon: 77 66 03 06 Om Historikeren Historikeren kommer ut med fire nummer i året. Manusfrist for hefte 4 2013: 4. november. Manuskripter sendes redaksjonen som vedlegg til e-post skrevet i Word. Historikeren@hifo. Redaksjonen har base i Tromsø. Kontakt redaksjonen på e-post [email protected] Redaktører: no Annonsepriser (svart-hvitt/farge): 1500/2500 kr pr helside, 750/1500 kr per halvside. Lena Ingilæ Landsem og Maria Purtoft. Redaksjonsmedlemmer: Vidar Eng, Astrid Marie Holand, Hege Stavseth (permisjon), Christine Smith-Simonsen og Steinar Rønning. Grafisk produksjon: Kjersti Hjelmeland Brakstad. Trykk: Hurtig-trykk ISSN 1891-6600 2 3 Historikeren 3-13 Historikeren 3-13 Lokallag Kongens flukt på utstilling Redaksjonen Steinar Rønning Historikeren Maria Purtoft og Lena Ingilæ Landsem redaktører Historikeren Med lommeutgaven av Grunnloven i bagasjen forlot Kong Haakon og kronprinsfamilien Oslo tidlig om morgenen 9. april 1940. Familiens Med dette nummer af Historikeren sker for HIFO-miljøet og oplyse om, hvad der der en masse nyt. Vi tager hul på et nyt sker af historierelaterede arrangementer. dramatiske flukt under 2. verdenskrig har blitt semester, jeg er blevet ny medredaktør, Vi er startet på et kortlægningsarbejde redaktionen ønsker at komme ud til nye over de historielag og foreninger, som tema for en vandreutstilling. Historikeren læsere, og så udvider vi bladet med en helt findes i Norge, med henblik på at sende ny spalte om det historiske fotografi. prøveeksemplarer ud. Vi håber, at I ude besøkte utstillingen på Tromsø Museum. Men det hele skal naturligvis ikke hand- i lokallagene er interesseret i at give en le om det nye, og i dette nummer ser vi hånd med til at opfylde denne ambition, igen tilbage på Norges spændende fortid. og vi kontakter jer i den nærmeste fremtid Steinar Rønning fortæller om Kong Haakon om hjælp til at distribuere bladet videre til og kronprinsfamiliens dramatiske flugt foreninger i jeres distrikt. under Nazi-Tysklands angreb på Norge På side 25 finder du vores nye fotografi- i 1940. Lena Aarekol, der er daglig leder spalte. Gennem de seneste år er det blevet ved Polarmusset i Tromsø, åbner op for mere udbredt at bruge fotografiet som en anderledes historie om historikeren og kilde i forskning og formidling, og redak- udenrigsministeren Halvdan Koht, nemlig tionen ønsker at følge denne udvikling. Vi en kærlighedshistorie. Og så tager Astrid opfordrer læsere, som bruger fotografiet i Marie Holand os med rundt om stemme- deres forskning eller historieformidling, til retsjubilæet, hvor du finder kvinder, som at kontakte os, hvis de har et billede med viser, hvad der var vigtigt, for at spinnesiden en interessant historie. kom aktivt med i samfundslivet. Til slut vil jeg runde af med at præsen- Desuden kan du i dette nummer tere mig selv. Jeg hedder Maria Purtoft og møde Einar Niemi, som Åsa Elstad har er ny medredaktør sammen med – den interviewet i anledningen af professorens hidtidige og fortsættende redaktør – Lena 70 års-fødselsdag. Niemi er kendt for sit Ingilæ Landsem. Jeg flyttede fra København arbejde inden for migration på Nordkalot- til Tromsø i januar i år, hvor jeg blev ansat ten, og samisk og kvensk historie. Og så i et ph.d-stipendiat, som undersøger det mener han, at det er vigtigt for historikere, moderne gennembrud i et bog- og læse- at vi ikke glemmer at gå på jagt efter det historisk perspektiv. Jeg glæder mig til ukendte og skrive opdagelseshistorie, hvor arbejdet her på Historikeren og ser frem Prins Harald vi udfylder de hvide, glemte felter. til sammen med den øvrige redaktion og i militærleiren Redaktionen på Historikeren ønsker at lokallagene at fortælle om både nyt og Little Norway i nå ud til nye interesserede læsere uden fortidigt. God læselyst. Canada, 1944. Foto: Regjeringens informasjonskontor / Det kongelige hoffs fotoarkiv 4 5 Historikeren 3-13 Historikeren 3-13 Lokallag Lokallag esten ni tonn med kongelige gjenstander vandreutstilling, og fra april til juni var det mange gjenstander, fotografier og film gir og hvordan han har streket under viktige Nfra krigsårene utstilles: Kong Haakons mulig å besøke denne på Tromsø Museum. et personlig innsyn i tilværelsene til kong momenter i teksten med den rødblå blyanten dagbok, hvor det i januar 1940 med sirlig Historikerens utsending besøkte utstillingen Haakon, kronprins Olav, kronprinsesse han alltid hadde med seg. I tillegg kan vi håndskrift er skrevet «Begivenheter som og fikk i selskap med et titalls personer en Märtha, prinsesse Ragnhild, prinsesse lese originalmanuskriptet til en av Haakons kan få større følger». Et bleknet fotografi guidet tur med Per Helge Nylund, som er Astrid og lille prins Harald. oppløftende radiotaler til sine landsmenn, fra samme år av kronprinsessen med barna, formidlingskonsulent på museet. Nylund er og se den originale radioen kongen lyttet til som kaster et siste blikk på fedrelandet før en engasjert og dyktig forteller. Som tilhører Kongens nei under sitt opphold i England. avreise. Kronprins Olavs og Kong Haakons ble man dratt med på en historisk reise Historien om kongefamiliens eksil er ofte uniformer, og den røde strikkegenseren lille gjennom fortellinger basert på objektene i forbundet med det såkalte ”Konges nei” og prins Harald hadde på seg da han flyktet til utstillingen. kongens sterke konstitusjonelle bevissthet. Sverige. Historien om kongen og kronprinsens I utstillingen finner man flere objekter På utstillingen “Den lengste reisen” dramatiske flukt er kjent for mange, men som symboliserer akkurat dette. Kongens får du gjennom kongefamiliens personlige utstillingen dreier seg ikke bare om en første ”nei” skjedde 10. april 1940 da kongen gjenstander fortalt historien om Nazi- geografisk reise, den følger også familiens møtte den tyske ambassadøren i Norge, Tysklands angrep på Norge den 9. april 1940, personlige ferd. De var hele tiden i stor fare, Curt Braüer, på Elverum. Kongen nektet deres flukt gjennom landet, eksiltilværelsen og utstillingen evner å formidle at dette ikke å opptre eneveldig gjennom å forkaste sin i USA og England, samt hjemkomsten til bare dreier seg om en kongefamilie, men også regjering og anerkjenne den nye regjeringen Norge i 1945. Utstillingen er en såkalt om menneskelige skjebner. Utstillingens under Quisling. Han ga klar beskjed om at det ikke var hans oppgave, eller i hans makt Kong Haakons utklippsbok fra januar 1940. å gå med på de tyske kravene. ”Det ville Foto: Jan Haug, Det kongelige hoff stride mot alt det som jeg har oppfattet som min plikt som Norges konge siden jeg kom til landet for snart 35 år siden,” ble Braüer forklart under møtet. Kongens ”andre nei” kom i en radiotale 8. juni samme år. I Norge hadde Stortingets presidentskap innledet forhandlinger med de tyske okkupasjonsmyndighetene og ønsket en ny regjering som kunne styre sammen med okkupasjonsmakten. Kongen avviste kravet om å abdisere og sa at han ikke kunne godta et krav som ikke var ”uttrykk for en fri norsk