RIKSANTIKVARENS MAGASIN | 2013 ALLE TIDERS Bok om eidsvollsmennenes hus

I forbindelse med grunnlovsjubileet utgir Cappelen Damm i samarbeid med Riksantikvaren en kulturhistorisk bok om eidsvollsmennene og deres hus i 1814. Etter grundige arkivundersøkelser har vi identifisert de fleste av eidsvolls­ mennenes hus. Flere enn en kanskje skulle tro er bevart. Jørn Holme er redaktør, og redaksjonsgruppa består i tillegg av Ulf Holmene, Lars Roede, Anja Heie og Tone Svinningen (billed-redaktør). Planlagt lanseringsdato er 1. september 2014.

Maleri av Peder Balke. Foto: Rune Aakvik/Oslo Museum

4 Eidsvollsbygningen: Tilbake til 1814 28 Flommen ved Listad middelalderkirkested 8 Grunnlovsjubileet 2014 – året og landet 30 Fredninger i 2013 rundt 32 Ny kunnskap redder Bryggen i Bergen 9 Hilsen fra statsråden 33 Bevaringsprogrammet for ruinar 10 Ny verdensarv 34 Bevaring og formidling av bergkunst 12 Lensmannsgården Tingvoll 34 Klima: Havnivåstigning truer kulturminner 4 Eidsvollsbygningen 14 Sektoravgift: Vassdrag og arkeologiske undersøkelser 35 Våre gater og plasser: Fokus på Kirkenes 36 Verdiskapingsprosjekter i 2013 Året 2013: 38 Telegrafen i Ny-Ålesund på Svalbard 16 Stemmerettsjubileet 38 Ernest Mansfield og Svalbard 20 Regjeringskvartalet: Debatten om Høyblokka 39 Fra Riksantikvarens bokhylle 12 – Folk mente vi var gale 21 Slottsplassen 40 Internasjonalt engasjement ved EØS-midlene 22 Passasjerskip: Full fart forover! 41 Tall og fakta fra Riksantikvarens 24 Riksantikvarens wikipedians-in-residence virke i 2013 25 Stavkyrkjeprogrammet

16 Stemmerettsjubileet 26 Vinnaren av Riksantikvarens kulturminnepris: Kystkulturens høvding

Alle tiders · 2013

E JØM RKE Alle tiders er Riksantikvarens magasin. Denne utgåva Takk til: Riksantikvarens fototeam, ved Fredrik Eriksen www.riksantikvaren.no IL T av magasinet er òg ei oppsummering av og ein års­ og Dagfinn Rasmussen, for uvurderleg hjelp. Takk til Tinging av abonnement: [email protected] M rapport frå året 2013. alle medarbeidarar hjå Riksantikvaren som har bidrege

med faktakunnskap, gode pennar og bilete. Òg takk Layout: Melkeveien designkontor 2 4 1 1 8 6 Ansvarleg redaktør: Siri Wolland til NIKU, Norsk maritimt museum, Kulturhistorisk Trykk: 07 Trykksak Redaktør: Karen Thommesen museum og Telemuseet for fine bilete. Og, ikkje minst, ISSN 1891-9219 (trykt utg.) Redaksjon: Turid Årsheim, Ragnhild Hoel, Kaare takk til Riksantikvarens bibliotekarar og arkivarar. ISSN 1891 – 9413 (online) Stang, Line Bårdseng, Leif Anker, Marte Boro, Gurli Opplag 7000 Halin, Torborg Strand og Gunvor Haustveit. Riksantikvaren, Dronningensgt. 13 Postboks 8196 Dep. 0034 Oslo Last ned Alle tiders frå: Tlf: 22 94 04 00, Faks: 22 94 04 04 http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Publikasjoner/ Fest og alvor engasjement. De fleste av våre kulturminner er ikke fredet, og ansvaret for verneverdige bygg ligger i første rekke hos eierne og kommunene. Dermed blir det ekstra viktig med lokal kunnskap og oversikt. Gjennom prosjektet Kunnskapsløftet for kulturminnefor­ valtningen arbeider Riksantikvaren nettopp for at kommuner og fylkeskommuner skal få bedre kompetanse på kulturminnefeltet. Det er essensielt med gode digitale verktøy for saksbehandling og registrering av kulturminner med lokal og regional verdi. Riks­ antikvaren har som mål at stadig flere kommuner skal registre sine kulturminner og lage planer for lokalt kulturminnevern. Vi har gitt en rekke kommuner støtte til dette arbeidet i 2013, og vi fortsetter satsningen i årene som kommer.

Samarbeid på tvers av sektorer og fagområder er en viktig del Bjarkøy i Troms. Foto: Siri Wolland, Riksantikvaren av arbeidet med kulturarven vår. Kunnskap om alt fra landbruk og fiskeri til klima er viktig når kulturarven skal sikres i et lengre Vi går nå fra et jubileumsår til et annet, fra stemmerettsjubileet perspektiv. Våre kulturlandskap og sporene etter hvordan vi har 2013 til grunnlovsjubileet 2014. Jubileene har gitt og gir oss an­ hentet vårt livsgrunnlag fra av skog og utmark eller fra sjøen, ledning til å feire det som har vært, men også til å se framover. forteller viktige historier om levd liv i hele Norge. Vår historie er i stor grad blitt fortalt av menn. Kvinners liv og virke har i for liten grad fått prege fortellingen om Norge. Riksantikvaren I 2014 feirer vi grunnlovsjubileet til en ung nasjon, som i løpet har benyttet 2013 til å løfte frem kulturminner fra arenaer som var av de siste 200 årene har klart å etablere et demokrati basert på viktige for kvinnenes samfunnsdeltakelse. likeverd og omsorg. Det at vi i dag lever i samfunn med en relativt god fordeling av velferdsgodene, betyr at vi i fortiden må ha tatt Stortingsvalget i 2013 ga oss en ny regjering, og Miljøverndepar­ mange gode valg. Man skal lære av sine feil, men jeg mener man tementet skifter navn til Klima- og miljødepartementet. Vi har også kan lære mye av tidligere suksesser. Uansett, som riksantikvar også fått en ny statsråd, Tine Sundtoft, som har god kunnskap tillater jeg meg å gjenta følgende: Tar vi historien med oss inn i om vern og bruk av kulturminner fra sin tid som fylkesrådmann i framtiden, vil våre erfaringer hjelpe oss til å ta gode avgjørelser på Vest-Agder. Vi ser fram til økt interesse for kulturminnefeltet fra en vegne av kommende generasjoner. Riksantikvaren vil i løpet av 2014 regjering som har gitt uttrykk for at de ønsker å gi eiere av fredete bidra til en rekke markeringer av kulturminner som har vært viktige bygninger bedre vilkår. for nasjonsbyggingen. Vi ser fram til et spennende og lærerikt år.

2013 har også vært preget av store og viktige kulturminnedebatter. Denne utgaven av Alle tiders gir et innblikk i enkelte av de sakene vi Diskusjonen om regjeringskvartalets skjebne har fått stor plass i har arbeidet med hos Riksantikvaren i løpet av 2013, fra arkeologi, pressen. Riksantikvaren fikk også i oppdrag av vårt departement via fartøy og bygningsvern til verdiskaping. Men vi ser også fram å lage en utredning om de kulturhistoriske, arkitektoniske og mot 2014 og grunnlovsjubileet. Vi gleder oss til en nyrestaurert kunstneriske verdiene i regjeringskvartalet. Det var et oppdrag Eidsvollsbygning åpner for publikum i februar 2014. I dette bladet vi utførte med glede, og vi fikk blant annet redegjort for de viktige får du en «sniktitt» inn på det ferdige resultatet. Gled deg! kulturminneverdiene vi finner i Høyblokka og -Y blokka.

Kulturminner skaper også gode debatter i lokalmiljøer og aviser Jørn Holme over hele landet. Godt kulturminnevern er avhengig av lokalt RIKSANTIKVAR

Bilete framside: Eidsvollsbygningen, inkludert alle rom inne i bygningen, er blitt restaurert til grunnlovsjubileet i 2014. Foto: Dagfinn Rasmussen Bilete bakside: I 1994 fant hytteeigar Helge Bentsen ein hovudskalle i bukta nedanfor hytta si på Hummervikholmen i Søgne i Vest-Agder. Dette skulle bli Noregs mest berømte hovudskalle, omkring 8600 år gammal, frå tidleg steinalder. Hovudskallen var frå ei kvinne, etter kvart kalla Sol frå Søgne, og ho var del av det eldste skjelettmaterialet frå menneske som er funne i Noreg. Hausten 2013 fatta Riksantikvaren vedtak om at resten av bukta kunne gravast ut av arkeologar frå Norsk maritimt museum og Kulturhistorisk museum. Arkeologane fann delar av hovudskallar til fire individ, enkelte større knoklar frå bein og ein del mindre skjelettmateriale frå menneske, men ikkje noko gjenstandsmateriale. Kvifor finn ein berre menneske og ikkje andre gjenstandar? Funna frå bukta i Søgne vil bli analysert og forska på i mange år framover. Foto: Pål Nymoen / Norsk maritimt museum Tilbake til 1814

Når Eidsvollsbygningen åpner dørene 16. februar 2014 vil den knapt være til å kjenne igjen. For første gang siden 1814 vil man kunne se hvordan huset faktisk så ut da 112 representanter møttes til rikssamling og dannet grunnlaget for et moderne og demokratisk Norge.

AV GEIR THOMAS RISAASEN, ULF HOLMENE OG med Riksantikvaren og Eidsvoll 1814. rom. Det er store endringer både ut- og TONE B. VÆRVÅGEN. FOTO: DAGFINN RASMUSSEN, Budsjettet har vært på 360 millioner innvendig. Med nye utetrapper, ny grunn- RIKSANTIKVAREN kroner. I tillegg har 7,8 millioner gått til mur, gjenoppbygget kjeller, tilbakeførte interiørprosjektet i regi av Eidsvoll 1814; vinduer i kjeller og på østfasaden og nye Restaureringen som Statsbygg nå har samtlige rom er fullstendig nyrestaurerte farger fremstår den toetasjes trebygningen gjennomført er unik i nordisk sammen- og interiørprosjektet har fornyet alle tek- nå i all sin nyklassisistiske prakt. I tillegg heng. Arbeidet er utført i tett samarbeid stiler samt skaffet nye møbler til 20 av 28 har anlegget blitt universelt utformet med

4 | ALLE TIDERS · 2013  Fagdirektør Ulf Holmene fra Riksantikvaren forteller om hvordan 1814-generasjonen var opptatt av fargeprakt og biljardstuen er igjen malt i «gresk grønt», en farge laget av kobberpigment. Denne spesielle malingen er knallturkis når den påføres, i løpet av noen dager blir den knallgrønn og om 200 år vil den bli brun.

 Eidsvollsbygningen anno desember 2013.  Kjelleren som har vært ute av bruk siden 1844, har igjen fått liv og man kan se hvordan huset er Grunnmuren er tilbakeført med vinduer og konstruert. Arbeidet har avdekket både et teglgulv, muligens Carsten Ankers modernisering, og rødmalt puss som illuderer sandsten, som dek- under det igjen hellegulv fra 1600-tallet. Funnet gjorde at man endret planen om å legge tekniske ker granittmuren. Til venstre i bildet ser vi den rom her. I stedet har man valgt å vise frem kjelleren slik den står nå. Her ser man hvordan bindings- nye inngangen for rullestolbrukere. verksveggene er laget: Strå spikret med ståltråd på panel, med puss over.

ny inngang, heis og en trapp som ved et Han ga husets fire fasader ulik utforming, dypt nok inn i den samtidige dokumen- tastetrykk forvandles til enda en heis, som bygget skulle stå som en friskulptur i land- tasjonen. De to tidligere restaureringene, gir rullestolbrukere enkel adgang til hele skapet. Nyklassisismen råder tidsånden utført i 1914 og 1964, var i tillegg noe bygningen. og epoken foregriper funksjonalismen; preget av sin samtids smak. I 1964 lutet man forenkler og kvitter seg med unødig man ned alt som var av treverk. I Vestiby- NYE METODER – NYE FUNN staffasje. len ble det lagt glassfiberstrie på veggene Bak restaureringen ligger et enormt detek- Oscar Wergelands maleri av Rikssalen som så ble malt med blank oljemaling. En tivarbeid og en rekke utfordringer. Man fra 1884 er ikonisk og har blitt brukt som av de største utfordringene ved dagens visste rett og slett ikke hvordan Eids- utgangspunkt for de tidligere restaure- restaurering har vært å fjerne sporene vollsbygningen så ut i 1814. Bygget ble ringene av salen. Men 70 år etter selve etter dette. oppført i laftet tømmer og sto ferdig ca. hendelsen hadde Wergeland samme I dag har man hatt helt andre ressurser 1770. Carsten Anker kjøpte verket i 1794 problem som alle som har forsøkt å re- til disposisjon. Man har foretatt omfat- og begynte straks å modernisere huset. staurere Eidsvoll har hatt; de har ikke gått tende tekniske analyser av husets overfla-

RIKSANTIKVARENS MAGASIN · 2013 | 5  Tapetdetalj.  Vedovn til to rom, blå tapet med border hele veien rundt.  Rikssalen har gjennomgått store endringer siden de forrige restaureringsforsøkene. Her ser vi et utsnitt av veggen og døren. De grove plankene er pyntet med stenkdekor, noe man først oppdaget i 2012, da man fjernet dørlistene.  Nystuen, stasstuen der Christian Frederik trakterte de innbudte representantene.  Tapet satt opp etter beskrivelse av det opprinnelige tapetet.

ter og materialer. Ny kildegransking, blant ALL MAKT I DENNE SAL girlandere. 33 malerier hang på veggene annet av dagbøker, auksjonskataloger, Det som kanskje vil overraske mest er i gylne rammer. brev, branntakster og bygningstegninger, restaureringen av Rikssalen. Rommet Også podiet var feil fremstilt, og de har gitt ny kunnskap om både farge- og er husets største, med 72 kvadratmeter. tidligere rokokkostolene er erstattet med materialbruk. Det var tenkt som husets festsal, men tidsriktige og enkle nyklassisistiske stoler. Å gjenskape riktig materiale, både på rommet var uferdig i 1814. Veggene Ny kildegransking har avdekket at det maling, tekstiler og inventar, har vært besto av uhøvlet plank og ble malt med kun var to rekker med benker og de var svært krevende. I noen få rom har man hvit limmaling. Deretter ble de påført ikke bygget opp på podier. Samtidige hatt tapetfragmenter nok til å rekonstru- en stenkdekor: ved hjelp av et bjerkeris kilder avviker fra hverandre, men alle ere, i andre har man tapetfragmenter, sprutet man rødbrun og blågråmaling på tilstedeværende var enige om en ting: men mangler bordene, for noen finnes veggene slik at dette dannet et prikkete De 112 representantene satt trangt! kun skriftlige beskrivelser og for enkelte mønster som illuderte stein. Denne ble Dersom det hadde vært tre benkerader finnes intet. Der har man supplert med først gjenoppdaget i 2012, da man fjernet ville de hatt god sitteplass, mens den tapetborder fra den tiden og man har listverket som var satt opp rundt dører kongelige prosesjonen, 11. og 19. mai, brukt beskrivelser av tekstiler og møbler og vinduer i 1860. ikke kunne vært gjennomført med ver- for å finne de rette fargene. De to enorme empirevinduene i hver dighet fordi den ikke hadde fått plass. Men, selv om mange av brikkene i dette ende av salen består igjen av 12 store ru- Vi kan derfor fastslå med stor grad av enorme puslespillet manglet, kan man i ter, mot de 48 smårutene vi kjenner fra sikkerhet at det kun var to benkerader, dag likevel gi et bilde av bygget som stem- Wergelands maleri. Dette endrer rom- hvor den bakerste benken var noe høy- mer med slik det må ha sett ut i 1814. mets karakter betydelig og vinduene var ere enn den fremste. Navnelappene på Eidsvollsbygningen byr nå på mange over- unike i datidens Norge. setene, som viste hvilke representanter raskelser, både for leg og lærd. De uferdige kantene rundt dørene og som satt hvor, er nå fjernet. Årsaken er gesimsene ble dekket med granbar og at vi ikke aner hvor de faktisk satt! Vi

6 | ALLE TIDERS · 2013 Rikssalen mot vest: Ny kildegransking har avdekket at det kun var to rekker med benker og de var ikke bygget opp på podier. Også podiet var feil fremstilt, og de tidligere rokokkostolene skal erstattes med tidsriktige og enkle nyklassisistiske stoler. vet de satt i rekkefølge etter amtene, men til skifteretten og alt innbo ble spredt. var det ikke marked for. Tanken om et hvor denne begynte vet vi ikke. Eiendommen, med en hovedbygning hvor nasjonalt minnesmerke fikk man først i grunnflaten var på hele 600 kvadratmeter, 1837. Staten overtok eiendommen i 1851. HVORFOR EIDSVOLL? I 1814 var Europa preget av enorme endringer. Med opplysningstiden kom – Enige og troe, indtil Dovre falder! nye tanker om demokrati og huma- 16. februar 1814: Den danske prinsen møter 26. juli: Sverige går til krig mot Norge. Svenske nisme. Norge var gjennom Kielfreden 21 stormenn på Eidsvoll for å diskutere norsk styrker inntar Hvaler. Etter en kort krig i østfold- underlagt svensk styre, men også her selvstyre. området tapte Christian Frederik for kronprins 25. februar: De første politiske valgene i Carl Johan som ledet den svenske hæren. begynte nasjonstanken å spire. Den 16. Norge. Folk samles til «bededag»i sognekir- 14. august: Fredsavtale undertegnes i Moss. februar 1814 møttes 21 norske stormenn kene for å avlegge ed på å forsvare Norges Kong Christian Frederik gir avkall på den nor- hjemme hos jernverkseier Carsten Anker selvstendighet. Så velger de valgmenn som ske tronen mot at Sverige lover å godkjenne skal møtes for å utpeke representanter til den norske grunnloven og forhandle med et på Eidsvoll. Han var en nær venn av den Riksforsamlingen fra hvert valgdistrikt. nyvalgt storting om betingelsene for en union. danske prinsen Christian Frederik, som 10. april: 112 nyvalgte riksmenn samles på 8. oktober: Etter nye valg åpner Stortinget også var til stede. Målet for møtet var Eidsvoll. for første gang. norsk selvstendighet. De ble enige om 11. april: Første møte holdes i Rikssalen i 10. oktober: Christian Frederik frasier seg den Eidsvollsbygningen. norske tronen for seg og sine etterkommere. å la en riksforsamling lage grunnlov og 17. mai: Grunnloven dateres og Christian 4. november: Stortinget har vedtatt de velge konge for den nye norske staten. Frederik velges til norsk konge. Valget av 17. endringene i Grunnloven fra Eidsvoll som er Eneveldets tid var over. mai som nasjonaldag er en enorm provoka- nødvendige for at Norge skal kunne gå inn i sjon for den svenske kongen. en union med Sverige. Carl 13. velges enstem- Fraværet av samtidige kilder på hvor- 19. mai: Christian Frederik mottar tronen mig til norsk konge. Norge entrer unionen dan bygget så ut skyldes at huset og Eids- 20. mai: Riksforsamlingen avsluttes med at med egen grunnlov og fullt indre selvstyre. de tok hverandre i hendene og sverget «Enig voll Verk har skiftet eier en rekke ganger. (Kilde eidsvoll1814.no) I 1822 var Anker konkurs, boet gikk og tro til Dovre faller».

RIKSANTIKVARENS MAGASIN · 2013 | 7 Grunnlovsjubileet 2014 – året og landet rundt

Gjennom 2014 vil grunnlovsjubileet markeres over hele landet. Mange markeringer skjer på steder som har direkte tilknytning til de viktige hendelsene i 1814. Andre arrangementer foregår på steder som har vært viktige for nasjonsbyggingen og Norge som et fritt og demokratisk land.

Her er noen eksempler på markeringer 2. AUGUST, HEDMARK: og arrangementer i året som kommer. For FREDNING AV TERNINGEN en mer fullstendig oversikt, se Riksanti- SKANSE PÅ ELVERUM kvarens hjemmesider www.ra.no og Stor- Åpent arrangement med foredrag om Ter- tingets kalender på www.stortinget.no. ningen skanse, militærmusikk, overrek- kelse av fredningsdokument og diplom. Ersgård i Stjørdal. Foto: Ersgard ©Ersgard 9. APRIL, AKERSHUS: Enkel servering. FREDNING AV OSCARSBORG Festningsanleggene ble inspisert av den 1. SEPTEMBER, AKERSHUS: danske prins og nyvalgte norske konge, FREDNING AV EIDSVOLLSBYGNINGEN, Christian Frederik, i juni 1814. Oscarsborg PAVILJONGER, HAGE OG PARK er mest kjent for senkningen av den tyske Grunnloven ble skrevet og vedtatt i krysseren «Blücher» den 9. april 1940. hovedbygningen på Eidsvoll jernverk. Hele bygningen har nå vært gjenstand 18. MAI, BUSKERUD: for en omfattende restaurering, og i fe- MARKERING PÅ STENBERG – HJEMMET TIL bruar 2014 vil bygningen gjenåpnes og EIDSVOLLSMANNEN LAURITZ WEIDEMANN Rekonstruksjon av slaget ved Langnes. publikum vil kunne oppleve Eidsvoll Både bygninger og park har vært gjen- Foto: Guri Rønning ©Guri Rønning anno 1814. 1. september fredes anlegget nom et omfattende restaureringsarbeid, samtidig som boken om alle eidsvollsmen- og gjenåpnes i mai 2014. Anlegget viser 9. AUGUST, ØSTFOLD: nene lanseres. hvordan kulturlandskap, byggeskikk og MARKERING VED LANGNES sosiale forhold var på Toten på 1800-tallet. SKANSE I ASKIM 25. OKTOBER, FINNMARK: Slaget ved Langnes skanse i 1814 var det MARKERING I BJØRNVATN – FREDNING 29. JUNI, SOGN OG FJORDANE: siste slaget der skandinaviske land sto AV RØRBUA OG 1944-TUNNELEN MARKERING PÅ ALVÆRN – BOSTED FOR mot hverandre. På svensk side sto kong Mens Norge offisielt ikke ble frigitt før EIDSVOLLSMANNEN OLE ELIAS HOLCK Karl Johan, med hærstyrker på mellom 8. mai 1945, ble Øst-Finnmark frigitt al- Markeringen på Alværn skal kaste lys over 40- og 50 000 mann. På norsk side sto en lerede i 1944 av russiske styrker. Den 25. både eidsvollsmannen Ole Elias Holck og lite krigsvant hær på rundt 30 000, under oktober 1944 ble «Rørbua» den første Alværn. En gjenstandsutstilling knyttet ledelse av kong Christian Frederik. Natten norske administrativbygningen som var til eidsvollsmenn fra Sogn og Fjordane til 9. august 1814 var det flere trefninger fri. Det norske flagget ble heist denne vil bli vist i storstua på Alværn. mellom norske og svenske styrker. dagen, som det første i det frie Norge. 50 meter fra Rørbua ligger «1944-tun- 1. AUGUST, VEST-AGDER: 31. AUGUST, NORD-TRØNDELAG: nelen», hvor det på det meste oppholdt FREDNING AV BOLIGEN TIL MARKERING PÅ ERSGARD I STJØRDAL, seg om lag 3500 personer under kampene EIDSVOLLSMANNEN PEDER JOHNSEN HJEMMET TIL EIDSVOLLSMANNEN PETTER i Sør-Varanger. Skippergata 43 i Kristiansand var bolig JOHNSEN ERTZGAARD for eidsvollsmannen Peder Johnsen. Det Alle er velkommen til en markering av blir åpent arrangement med kunstnerisk eidsvollsmannen Petter Johnsen Ertzgaard, innslag, foredrag og servering av nykom- garden, bygningene og lokalhistorien og ponert Peder Johnsen-kake. tradisjoner i Stjørdal.

8 | ALLE TIDERS · 2013 Hilsen fra statsråden

Det er med store forventninger og en god porsjon ydmykhet jeg har tatt fatt på jobben som klima- og miljøminister. Jeg er veldig glad for og stolt over å ha fått dette ansvaret. Spennende er det også å ha fått ansvaret for de flotte kulturminnene våre. Regjeringen bygger sin politikk på et generasjonsperspektiv, der forvalteransvaret veier tungt. «Forandre for å bevare» er konservatismens grunntanke, og jeg ønsker å ta med meg dette perspektivet inn i arbeidet med kulturminner. Kulturminnene representerer vår fysiske hukommelse. Dersom kommende ge- nerasjoner skal ha mulighet til å forstå fortiden, må vi ha et helhetlig perspektiv på forvaltningen av kulturminnene våre. Den forrige regjeringen la frem meldingen «Framtid med fot- feste» i juni i år. Denne inneholder en oppdatering av status etter åtte år og tydeliggjør de utfordringene som gjenstår for at vi innen 2020 skal nå målene som Stortinget har satt. Det blir en krevende oppgave, men jeg er klar for å ta fatt på den. Vi skal sette oss høye mål, og mange vil måtte bidra til at vi kan nå dem. Kulturminnene representerer en del av vår felles historie, vår felles hukommelse. De er ressurser som ikke kan fornyes. Dersom de blir ødelagte eller fjernet, er de borte for alltid. Noe Foto: Bjørn Stuedal av det viktigste vi nå står overfor, blir å sikre de kulturminnene vi har, for framtida. Det betyr at vi må minimere tapet av og skader på viktige kulturminner og kulturmiljø. Før jeg ble klima- og forvaltningens muligheter til å utvikle attraktive by- og lokal- miljøminister, var jeg fylkesrådmann i Vest-Agder, et fylke med samfunn, også for å bidra til at bygninger som har mistet sin en rik og mangoldig kulturarv. Og jeg bor i Lillesand, hvor jeg opprinnelige funksjon, kan bli tatt i bruk på nye måter. Her daglig opplever hvor viktig historien og omgivelsene er for folk. kommer satsingen på det vi kaller kunnskapsløftet på kulturmin- Det gir dem en god følelse av å høre til. neområdet, inn. Dette er noe kommunene virkelig trenger slik at Dagens samfunn legger et stort press på disse ressursene, de kan skaffe seg en god nok oversikt over kulturminnene de har blant annet gjennom økende urbanisering, med påfølgende innenfor sine grenser. Ut fra min erfaring som fylkesrådmann, press på arealene, og gjennom teknologiske endringer som fører vet jeg at kommunene er opptatt av dette, og jeg er glad for å til at en del kulturminner, som bygninger og fartøy, mister den kunne bidra til å gi dem det. opprinnelige funksjonen de hadde, og da også går ut av bruk. Vi går spennende tider i møte. Neste år feirer vi, som kjent, Av egen erfaring har jeg sett hvor viktig det er at vi tar vare på Grunnlovens tohundreårsjubileum. Det er noe jeg gleder meg gamle bygninger og fortsetter å bruke dem. Det er med på å til, og jeg regner med at det vil bli markert rundt omkring i styrke et steds egenart og gi innbyggerne trygghet i hverdagen. hele landet og at kulturminnene vil utgjøre en viktig ramme Utviklingen viser at det er et stort behov for kunnskap om og rundt jubileet. oversikt over viktige kulturminner. I tillegg trenger vi tilstrekke- Til slutt vil jeg få hilse til alle dere som på frivillig og ulønnet lig kompetanse for å kunne ta vare på dem for framtida. Dette basis tar på dere et stort ansvar og gjør en uvurderlig innsats er utfordringer jeg gleder meg til å ta fatt på. Men for at vi skal for å ta vare på de fredete og verneverdige kulturminnene våre. kunne løse dem, må vi legge forholdene til rette slik at både for- Regjeringen er opptatt av at dere skal få gode og forutsigbare valtningen og de private eierne har gode nok rammebetingelser rammer for den jobben dere gjør. Nettopp dette kommer jeg og tilstrekkelige virkemidler. til å arbeide videre med som klima- og miljøminister. Denne regjeringen ønsker derfor å etablere ordninger som sikrer at fredete bygninger som er satt i stand, blir vedlikeholdt Tine Sundtoft i framtida. Vi vil sikre at kulturminneforvaltningen har gode klima- og miljøminister styringsdata, og at kommunene har tilgang til den kunnskapen og oversikten de har behov for i arbeidet sitt. Vi vil også styrke

RIKSANTIKVARENS MAGASIN · 2013 | 9 10 | ALLE TIDERS · 2013  Gokstadhaugen i Vestfold. Foto: Arve Kjersheim ©Riksantikvaren Rjukanbanen, Storegut og Ammonia ved kai på Mæl. Foto: ©Per Berntsen  Rjukan sett frå Gausta Fjellgrend. Foto: ©Per Berntsen  Hydroparken med Hydrogenfabrikken/Vannstoffen og bygg 20 - Ovnshus C. Foto: ©Per Berntsen  Kvernsteinsbrota i Hyllestad. Kvernstein var stor industri og blei eksportert i stor skala i vikingetida. Foto: Kim Søderstrøm og Jørgen Magnus ©Riksantikvaren

Nye verdsarvnominasjonar

To norske verdsarvnominasjonar er snart klare for oversending til VIKINGNOMINASJONEN UNESCOs verdsarvkomité: Industrinominasjonen Rjukan-Notodden «Viking Age Sites» er ein ny type serie­ nominasjon og består av 7 stader rundt og vikingnominasjonen Viking Age Sites in Northern Europe. Nordatlanteren og i Østersjøen som representerer noko av breidda i denne AV LISEN ROLL, RIKSANTIKVAREN Notodden. Fire komponentar inngår i maritime kulturen frå perioden omkring verdsarvsøknaden: 700-1100. Stadene illustrerer overgangen Dei to nye verdsarvnominasjonane blir • Fabrikkar (bygningar og anlegg) for frå ustabile, heidenske høvdingdømme overleverte til UNESCOs verdsarvsenter kunstgjødselproduksjon, Hydropar- til begynnande statsdanning i Norden. i januar 2014. Før dei blir sendt skal nomi- kane. Ved Vikingtidas slutt var dei nordiske nasjonane innom regjeringa. Dersom alt • Anlegg for hydroelektrisk kraftpro- landa kristna og inngikk som del av eu- går bra vil Verdsarvkomiteen behandle no- duksjon, Vemork, Såheim og Tinfos ropeisk kultur i mellomalderen. Norges minasjonane på sitt møte sommaren 2015. kraftstasjonar. kandidatar er skipshaugane i Vestfold • Bysamfunn med sosial infrastruktur, (Borrehaugane i Horten, Oseberghaugen RJUKAN-NOTODDEN med bustadar, institusjonar, nærings- i Tønsberg og Gokstadhaugen i Sande- Som verdsarv kan regionen fortelje bygg, veger, parkar, byane slik dei var fjord) og kvernsteinsbrota i Hyllestad i historia om vatnet som blir gjort om til etablerte rundt 1920, som Hydros be- Sogn. Dei andre kandidatane er Jelling elektrisk kraft og skapar grunnlag for pro- driftsbyar og bydelar. og Trelleborgane (Danmark), Thingvellir sessindustri og arbeidsplassar til folket. • Transportåre med teknisk infrastruktur, (Island), Danvirke og Hedeby (Tyskland) Historia om framveksten av velferdsstaten med jernbane og ferjestrekning. Rjukan- og Grobina (Latvia). Norge, frå fattigast til rikast på 100 år. Det banen frå Notodden (Tinnosbanen) via er Rjukanbanen og vassdraget som bind Tinnsjøen med jernbaneferjene Ammo- verdsarvområdet saman, frå Møsvatn til nia og Storegut til Mæl og Rjukan.

RIKSANTIKVARENS MAGASIN · 2013 | 11 Foto: Harald Vartdal © Fjordingen – Folk mente vi var gale

Henny Staalnacke var en av få som så at den forfalne lensmanns- Staalnacke. Stryn kommune ønsket å ut- vide idrettshallen, som er Tingvolls nabo. gården Tingvoll i hjembygda Stryn var en kulturhistorisk perle. Kommunen mente den beste løsningen Familien Staalnacke er beviset på at å bo i et kulturminne er både ville være å rive Tingvoll, og dermed mulig og, ikke minst, inspirerende. den siste privatbygde lensmannsgården i Norge. Familien Staalnacke ville det annerledes og etter flere års kamp ble AV TONE B. VÆRVÅGEN nyklassiske dører og vinduskarmer med planene om riving ikke gjennomført. trekk fra både sveitser-og jugendstil og Kulturminneforvaltningen mente i tillegg Henny Staalnacke og hennes unge fami- funksjonalisme. at lensmannsgården var av nasjonal verdi. lie var i 1981 på jakt etter et eldre hus. – Det første jeg falt for var brystpa- Riksantikvaren fredet derfor lensmanns- Staalnacke drev selv møbelbutikk. Hun nelene, de fantastiske vinduene og de 30 gården i 2012, som en viktig del av norsk hadde erfaring med trevirke fra sin fars spennende rommene. Jeg hadde alltid syns rettshistorie og en sjelden arkitektonisk møbelfabrikk og var ikke redd for å påta huset var stilig, og selv om det ikke var perle. Dermed blir lensmannsgården stå- seg et oppussingsobjekt. Blikket falt på gjort noe siden 1932 var jeg sikker på at ende, til glede også for nye generasjoner den gamle lensmannsgården Tingvoll, jeg skulle lykkes å redde denne kulturskat- i Stryn. rett borti gaten. Før lensmannsvesenet ble ten, sier Staalnacke. Også barna til Henny Staalnacke profesjonalisert var lensmannen gjerne Med ungene sovende i et kott jobbet har engasjert seg sterkt i husets skjebne. bonde også, så lensmannskontoret og familien døgnet rundt det første året med Datteren Else Jenny tok affære sammen fengselscella lå i boligen. Lensmannen å pusse opp vegger og gulv, utvendig ar- med søsknene Maria, Simen og Hanne hadde for lengst bygget nytt hus, og det beid og maling. Sofie. De opprettet Facebook-gruppe, heller slitne bygget var utleid. Hun kon- – Folk som kom innom mente vi var engasjerte vennene sine og skapte et taktet ham, fikk tilslag og flyttet inn. gale; Hva har dere funnet på, sa de! Det stort engasjement, ikke bare for huset, var ingen som så verdien i det vi gjorde. På men også for bevaring og historien bak. ET LITE STYKKE NORGESHISTORIE denne tiden var dette meget gammeldags For dem var ikke Tingvoll bare et hjem, Tingvoll, som var lensmannsgård frem og utrangert. Men for meg har det alltid men åsted for kreativitet og utfoldelse til 1960, ble oppført sammen med et lite vært noe med dette huset og alle de vakre som har satt varige spor. Å leve i et hus fjøs i 1932, på historisk grunn med røtter detaljene. Jeg har jo noe erfaring med tre- som Tingvoll nører oppunder beboernes tilbake til jernalderen. Som navnet tilsier virke og har alltid vært interessert i design, egen kreativitet. ble huset bygget på en gammel voll der kombinert med kulturhistorie. Det var det i norrøn tid ble holdt ting. Gården aldri snakk om å rive hverken vegger eller VILLA VILLEKULLA har også vært gravplass for vikinger. Huset dører. Alt passet helt perfekt! – Ungene elsker huset og hadde stor er arkitekt Jon Os’ diplomoppgave og er moro med fengselscella i kjelleren under en eklektisk blanding av datidens ledende FREDET oppveksten. Der spilte de inn skrekkfil- stilarter ispedd nasjonalromantiske trekk, På 2000-tallet var det andre ting enn op- mer og andre skumle saker. Men vi måtte med vinduer og glassveranda i jugend, pussing og maling som opptok familien sette en spiker i slåen til cella, for ungene

12 | ALLE TIDERS · 2013 Foto: privat © Staalnacke syntes det var gøy å låse vennene inn der, med Hennys hjemmebaserte designkon- seringen midt i essensen av fjordnorge, ler Henny. tor, hvor hun designer dåpskjoler med Tingvoll er jo husversjonen av Moods of Sønnen Simen beskriver oppveksten slik: inspirasjon fra 1600-tallet. Norway! – Å vokse opp på Tingvoll var en drøm! Det er Villa Villekulla og Karde- MOODS OF TINGVOLL INVITERER INN momme by i ett fortryllende sammensu- Denne kreative og fargerike oppveksten 5. mai 2012 ble det Henny Staalnacke rium. Det er jo en gammel lensmanns- har satt tydelige spor i sønnen Simen som hadde ment siden 1981 offisielt: Tingvoll gård så vi har et ekte fengsel i kjelleren og egenhendig har satt Stryn på det inter- er en kulturhistorisk skatt; «eit kulturhis- mange hemmelige rom. I tillegg er jo vår nasjonale motekartet gjennom sitt like torisk og arkitekturhistorisk viktig døme familie i overkant kreative, så der er et eget kreative og fargerike motehus; Moods of på ein bygning frå norsk rettshistorie, malerom og huset er fylt med alle slags Norway, hvis kolleksjoner har mye til fel- og eit døme på vestlandsk byggeskikk i duppeditter og klær fra alle tidsepoker. les med Tingvolls særegenheter. brytninga mellom jugend og klassisisme Mamma har bygget et lite hus på loftet – Ja, nasjonalromantikk blandet med i mellomkrigsåra», skrev Riksantikvaren med egen inngangsdør, postkasse, ringe- et godt knippe ulike stilarter er jo en stor om formålet med fredningen. klokke og stakittgjerde! Og så har vi en del av det vi gjør når vi designer, forteller – Da fredningsskiltet i messing fra egen bar i kjelleren som heter Sval-Bar. Så Simen. Riksantikvaren kom i posten ble vi så det har vært en fargerik og veldig kreativ – I ettertid har nok oppveksten på stolte! Selv om noen i bygda føler at de har barndom i kjent Pippi-stil. Tingvoll vært en mye større inspirasjon tapt. Men, jeg skal be dem inn så de kan Selv om ungene for lengst er voksne, enn jeg først har trodd. Også når man ser gå fra rom til rom, fortelle kulturhistorien blomstrer kreativiteten fortsatt i huset huset i sin helhet og den idylliske plas- og la dem få del i skatten.

RIKSANTIKVARENS MAGASIN · 2013 | 13 Eventyrlige vassdrag

«Sektoravgift under Olje – og energidepartementet. Post 70 Bidrag til kulturminnevern». Hva skjuler seg bak denne byråkratiske overskriften i statsbudsjettet? Kan vi ha forventninger om noe spennende?

AV ELIN DALEN, RIKSANTIKVAREN UTSATT FOR VÆR OG VIND FOTO: NORSK MARITIMT MUSEUM/ CHARLOTTE MELSOM, Det er utfordrende å gjennomføre arkeolo- KULTURHISTORISK MUSEUM/ BIRGITTE BJØRKELI giske undersøkelser i allerede utbygde vass- drag. Vi kan møte hindringer som vind, Mange vassdragsutbygginger før 1960 ble snø, is, regn og raskt stigende vannstand. gjennomført uten arkeologiske undersø- Transport, overnatting og forsyninger må kelser. Den første større arkeologiske un- på plass, og det kan være en utfordring sær- dersøkelsen ble gjennomført i 1958 med lig i høyfjellet. Erosjon, overleiringer, is- utbyggingen av Tokke-Vinje-vassdraget. skuring og bølgeslag er krefter som påvirker I de mange vassdragene som ble bygd ut tilstanden til de arkeologiske kulturmin- seum har en felles prosjektplan for de før dette, ligger i dag et stort potensial for nene i regulerte vassdrag. arkeologiske undersøkelsene i Vinstra- viten om fortida. Her fins det fremdeles I 2010 var det planlagt undersøkelser vassdraget. Vannene som undersøkes er kulturminner som kan undersøkes. i Byglandsfjord i Setesdal. De lot seg ikke Bygdin (1056 moh), Vinstre (1030 moh), Sektoravgift for kulturminnevern er en gjennomføre på grunn av store nedbørs- Kaldfjorden (1019 moh), Øyangen (998 ordning som ble innført i 2008 for å dekke mengder. Arkeologene kom rett og slett moh), Nedre Heimdalsvatn (1052 moh) kostnader til arkeologiske undersøkelser i ikke til i magasinet fordi vannstanden var og Olstappen (668 moh). De lange og vassdrag. Det er konsesjoner gitt før 1960 svært høy. Også i 2013 satte flommen på smale vannene danner en naturlig ferd- som omfattes av ordningen når konsesjon Østlandet arkeologene på prøve. selsvei mellom øst og vest. Samtidig ut- skal fornyes eller vilkårene revideres. Kon- To lokaliteter ved Olstappen i Vinstra- gjør vannene sperrer for rein og elg som sesjonæren betaler et beløp basert på stør- vassdraget ble gravd i løpet av prosjektets trekker mellom sommer- og vinterbeiter, relsen på produksjonen i reguleringsma- første to uker i mai mens isen lå tjukk. Det slik at det dannes flaskehalser for viltet. gasinet, og pengene stilles til disposisjon ble en liten luke mellom is-smelting og Området har vært i bruk over lang tid, for kulturminneforvaltningen. flom. Arkeolog Trond Vihovde ble slått fra eldre steinalder, gjennom bronseal- Riksantikvaren forvalter sektorav- av vannet i spurten og endte opp med å der, jernalder, middelalder og helt fram til giftsordningen. Forvaltningsmuseene grave under vann. vår tid. Årets arkeologiske undersøkelser og fylkeskommunene/Sametinget gjen- bekrefter dette, og mange boplasser fra nomfører prosjektene i felt. Så langt er det SPENNENDE NY VITEN I BYGLANDSFJORD steinalder, jernvinneanlegg, fangstgroper- bare et fåtall saker der Olje- og energide- I 2012 ble det gjennomført undersøkelser og anlegg, samt båtopptrekk- og naust- partementet har gjort vedtak om fornyet i forbindelse med erosjonssikringstiltak i tufter ble registrert. konsesjon eller reviderte konsesjonsvilkår Byglandsfjord. Dette var et samarbeids- Ved Vinstervatn, på Mørstadstølen er med krav sektoravgift. Det gjelder Vin- prosjekt mellom Kulturhistorisk Mu- det gode bevaringsforhold med opptil 1 stravassdraget og Tesse, begge seum og Aust-Agder fylkeskommune. meter tykke kulturlag, eller forhistoriens i Oppland; Elgsjø-Marsjø i En gravhaug ble undersøkt og den viste søppelfyllinger om man vil, med kull, bein Hedmark/Sør-Trøndelag og seg å være fra bronsealder. Dette forteller og skjørbrent stein. Byglandsfjord i Aust-Agder. at fast bosetning i denne delen av landet Utgravingene ga funn av redskaper og er langt eldre enn tidligere antatt. Grav- avslag av flint, skifer, kvarts og kvartsitt haugen inneholdt et gravkammer med samt asbestkeramikk. Åtte nesten hele brente ben av en middelaldrende mann pilspisser av skifer, tre flateretusjerte som hadde fått med seg en bronsepinsett spisser av kvarts og flere kilo brent og med dekor i gravgave. De var opptatt av ubrent bein. Mye av beinmaterialet er utseendet i bronsealder også! vanskelig å identifisere, men analysene viser en hovedvekt av reinsdyr, dessuten STORVILTJAKT OG FERDSEL LANGS ørret, og et par små fragmenter av bein VINSTRAVASSDRAGET fra sau eller geit. Et utvalg av bein er Oppland fylkeskommune, Kulturhisto- sendt inn til datering og her venter vi risk Museum og Norsk Maritimt Mu- spent på resultatet.

14 | ALLE TIDERS · 2013 VINTEROPPLAGSPLASS FOR BÅTER En vinteropplagsplass for båter i Vinstre er spesielt interessant. På et lite nes på sørsiden av vannet er steiner stablet og lagt med et visst mellomrom i båtform. Hensikten var å hvelve båtene over stein- legningene slik at de ble liggende opp fra bakken, og hindre fukt fra å trenge inn i treverket. Så vidt vi kjenner til er det kun påvist to andre slike båtformede steinlegninger i fjellet tidligere, begge på Hardangervidda. Det skal gjennomføres flere undersøkelser på stedet, som vil kun- ne gi ny kunnskap om ferdselen og hvilke båttyper som ble brukt på vassdraget. Se mer informasjon om prosjektene på Øerst: Arkeologene Birgitte Bjørkeli og Hilde- www.norark.no gunn Maria Haanes Ruseth på Mørstadstølen. PROSJEKTET FORTSETTER I 2014 Nederst: Arkeolog Trond Vihovde under arbeid i Om prosjektet i Vinstravassdraget: Norsk Maritimt Vinstravassdraget. Med så mange interessante funn fra årets Museum/ Charlotte Melsom og Kulturhistorisk sesong blir det spennende å fortsette ar- Museum/ Birgitte Bjørkeli beidet i 2014. For å få gode resultater er samarbeidet med lokalkjente viktig. Samarbeidet med skolen og museene i Sektoravgift for kulturminnevern Oppland og Hedmark fortsetter. Lokalt • I Lov om Fortidsminner fra 1951 ble prinsip- vilkårene, skal konsesjonæren betale et beløp næringsliv er opptatt av prosjektene og pet om at tiltakshaver skal dekke utgiftene basert på størrelsen på produksjonen i regule- bruker resultatene i lokal verdiskaping. til særskilt gransking av fornminner fastsatt. ringsmagasinet (antall GWh). Pengene stilles Likevel ble mange vassdragsutbygginger før til disposisjon for kulturminneforvaltningen Gausdal Næringstorg har ansatt egen 1960 gjennomført uten arkeologiske under- gjennom statsbudsjettet og behandling av arkeolog til formidling. Samarbeid med søkelser. dette i Stortinget. regulanten, Glommen og Laagens Bruks- • Sektoravgift for kulturminnevern er en ord- • I kulturminneforvaltningen legger vi vekt på eierforening, GLB, er en forutsetning for ning som ble innført i 2008 for å dekke kostna- at arkeologiprosjektene skal gi ny kunnskap. der til arkeologiske undersøkelser i vassdrag. I 2009 forelå Arkeologiske undersøkelser i å kunne gjennomføre arbeidene. GLB har • Miljøverndepartementet har gitt Retnings- vassdrag. Faglig program for Sør-Norge av stor kunnskap om forholdene i vassdra- linjer for bruken av sektoravgiften i 2010, professor Svein Indrelid. Forvaltningsmuse- get. Arkeologene får også benytte GLBs revidert i 2011. ene har også faglige program for en del tema, • Det er konsesjoner gitt før 1960 som omfattes blant annet jernvinne. De faglige program- hytter ved Vinstervann. Dette bidrar til av ordningen når konsesjon skal fornyes eller mene skal være grunnlag for prioritering av å gjøre arbeidet i felt litt enklere. vilkårene revideres. undersøkelser som bidrar til ny kunnskap om Vi er mange som gleder oss til å få frem • Når Olje- og energidepartementet har gitt menneskets liv og virke i forhistorisk tid mer kunnskap neste år! fornyet konsesjon eller revidert konsesjons-

RIKSANTIKVARENS MAGASIN · 2013 | 15 100 år med stemmerett for alle

1 2013 feiret vi at det var 100 år siden kvinner fikk allmenn stemmerett i Norge. Riksantikvaren markerte året blant annet ved å frede forsamlingshuset Vonheim på Snåsa.

AV TONE B. VÆRVÅGEN Riksantikvaren ønsket i anledning stemmerettsjubileet å løfte fram disse Kvinners deltakelse i arbeidslivet, for- arenaenes betydning som kulturmin- eningsarbeid og tilgang til utdanning var ner. Gamle industrilokaler, skolebygg og viktige forutsetninger for å nå målet om forsamlingslokaler forteller viktige deler allmenn stemmerett. På 1800-tallet opp- av historien om hvordan kvinner fikk stod nye arenaer for kvinners samfunnsdel- allmenn stemmerett. takelse, som fikk avgjørende betydning for utviklingen av det moderne demokratiet. MASKINENES INNTOG På 1840-tallet kom de første fabrikkene til Norge. I Kristiania ble Akerselva kraftkil- Stemmerett: de for den nye industrien og i 1846 åpnet • 1898: Allmenn stemmerett for menn over Graahs Spinneri, som ble en av landets 25 år. største tekstilprodusenter. 70 prosent av • 1901: Begrenset kommunal stemmerett de ansatte i tekstilindustrien var kvinner. for kvinner som betalte skatt over en Mange av industribyggene er bevart i dag, viss sum, og kvinner som var gift med Kvinnene mobiliserer. Nordisk kvinnekongress, en mann som betalte slik skatt. Kvinner og er viktige kulturminner som er i bruk Universitetets gamle festsal, Oslo 1902. kunne velges til kommunestyret. til andre formål. Fotograf: Worm-Petersen. ©Nasjonalbiblioteket • 1907: Kvinner fikk begrenset stemmerett Ny industri til tross, flertallet av kvin- ved stortingsvalg. • 1910: Det ble innført allmenn stemmerett nene jobbet fremdeles som tjenestepiker. ved kommunevalg. Uansett yrke, lønnen var som regel den nene utgjorde snart et flertall i byene. I • 1913: Det ble vedtatt allmenn stemmerett halve av mannens. 1890 var det 139 kvinner pr. 100 mann i ved stortingsvalg. Kvinner har nå rett til å velges inn på Stortinget og i kommune- På midten av 1800-tallet strømmet Kristiania. Den store andelen ugifte kvin- styrer. folk fra bygda til byen. Et stort antall ner blant embedsmennenes døtre vakte menn utvandret til Amerika og kvin- bekymring, ikke minst av økonomiske

16 | ALLE TIDERS · 2013 ÅRET 2013

årsaker, og ansporet fedrene til å kjempe lovendringer kom på plass. I 1854 fikk tet fire lærerinneposter ved Møllergaten for kvinners rett til utdanning. kvinnene rett til arv, retten til næringsdrift skole. Læreryrket hadde så langt vært Kvinner utgjorde dessuten to tredje- kom i 1866 og retten til skolegang, på lik stengt for kvinner. Igjen var det økonomi deler av Kristianias fattige, noe som fikk linje med gutter, kom i 1896. og ikke idealisme som lå bak: En lærerinne både stat og kommune til å innse at kvin- fikk halvparten av det en lærer fikk i lønn. ner måtte få muligheten til å forsørge seg. MØLLERGATEN SKOLE Men, dårlig betaling var intet hinder. Kvinner var i utgangspunktet uten grunn- 1860 kom både sunnhetsloven og ny sko- Allerede i 1875 utgjorde lærerinnene et leggende demokratiske rettigheter. Dette lelov. Behovet for kvalifisert arbeidskraft flertall. Flere av de viktige stemmene i endret seg, sakte men sikkert, ettersom økte. I 1861 ble det for første gang oppret- debatten om kvinnelig stemmerett kom

RIKSANTIKVARENS MAGASIN · 2013 | 17 Det første styret i Norske Kvinners Nasjonalråd (NKN), 1904. Fra venstre: Karen Grude Koht, Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog, Betzy Kjelsberg og Katti Anker Møller. Fotograf: ukjent. ©Nasjonalbiblioteket

nettopp fra læreryrket, blant dem Anna var kvinnene sterkt engasjerte. I 1895, da ner Norske Kvinners Sanitetsforening. Rogstad og Ragna Nielsen. man skulle avgjøre hvorvidt den enkelte Første oppgave var å skaffe sanitetsma- by skulle ha brennevinsforbud, fikk alle teriell i tilfelle krig mot Sverige, dernest KVINNENE MOBILISERER byboere over 25 år stemmerett, uansett kampen mot tuberkulose og andre epi- På 1800-tallet vokste det frem et rikt kjønn og inntekt. Dette på tross av at demier og senere arbeidet for å bedre foreningsliv, ikke bare i byene, men også kvinner ennå ikke hadde kommunal stem- helsetjenester over det ganske land. i bygder over hele landet. Fra 1830-tallet merett. Når det gjaldt avholdsspørsmål hadde kvinner på tvers av stand og klasse stolte man altså på kvinnene! KAMPEN FORTSETTER samlet seg og dannet blant annet misjons- I 1884 fikk kvinner adgang til univer- I 1905 rettet Qvam krav til Stortinget om og avholdsforeninger. Det frivillige sosiale sitetsstudier på lik linje med menn. Da at kvinnene måtte få rett til å stemme ved arbeidet ble organisert og arbeidet for ble også Norsk Kvinnesaksforening stiftet folkeavstemningen. Stortinget sa nei, men kvinnelig stemmerett ble tatt opp som av lærerinnen Gina Krog og Dagblad- kvinnene svarte med en underskriftskam- et viktig kampsak. Forsamlingshusene redaktør Hagbart Berner. Foreningen panje og samlet inn 280 000 underskrifter rundt i landet ble det folkelige svaret på kjempet for kvinners rett til å kunne delta fra hele Norge. Dette voldsomme engasje- de kontinentale kaffesalonger, der adel og i samfunnslivet på lik linje med menn, mentet førte til et stort gjennomslag for det øvre borgerskap debatterte ideene om med fanesaker som likelønn, økt politisk stemmerettssaken og gjorde argumenter et moderne demokrati. innflytelse, seksualopplysning og selvbe- om kvinners manglende evner og forstand Avholdsbevegelsen vokste frem som stemt abort. stadig mer urimelig. den klart største blant bevegelsene med I 1896 stiftet kvinnesaksforkjemperen Gjennom deltakelse i arbeidslivet, for- 150 000 medlemmer på 1870-tallet. Her Fredrikke Marie Qvam og 99 andre kvin- eningsarbeid og tilgang til utdanning fikk

18 | ALLE TIDERS · 2013 ÅRET 2013

Foto: Karen Thommesen ©Riksantikvaren

Vonheim Arbeiderbevegelsen var tidlig ute med å slippe kvinnene til på talerstolen. Enkelte av disse, som Snåsa Arbeidersamfunn i Nord-Trøndelag, hadde også kvinnelige medlemmer. I 1901 reiste foreningen Vonheim, et nytt og staselig bygdeforsamlingshus. Vonheim huset snart et utall foreninger og var, i likhet med lignende hus over hele landet, på mange måter både hjernen og hjertet i bygda.

I 1912 besøkte Marie Fredrikke Qvam Vonheim og holdt en tordnende tale som førte til stiftelsen av Snaasen Sanitetsforening, med hele 630 medlemmer. I tiårene som skulle komme fikk Snaasen Sanitetsforening gjennom en rekke helsetiltak, som var særlig viktige for barna i kommunen. Riksantikvaren fredet Vonheim 4. september i 2013, som en del av markeringen av stemmerettsjubileet. Foto: Tove kommune ©Byantikvaren/Oslo Solbakken kvinner ikke bare demokratisk erfaring, men også en økt interesse for politikk og valg. Den 11. juni 1913 førte deres utret- telige engasjement og arbeid frem: Stem- merett for kvinner ble enstemmig vedtatt.

KILDER: Gro Hagemann, Kari Melbye: Med kjønnsperspektiv på norsk historie, I. Blom og S. Sogner (red.), Cappelen 2005. Norvegr – Norges historie, bind III 1840-1914, May-Brith Ohman Nielsen, Aschehoug 2011. Gro Røde, leder for Arbeidermuseet ved Oslo Bymuseum Store norske leksikon, Wikipedia, Sanitetsforeningen.no, Undervisningsbygg.no Møllergata skole Møllergaten skole, som var Kristianias 5. allmueskole, hadde hele 2000 elever da den åpnet i 1826. Etter hvert skulle skolen få «nye og moderne lokaler», tegnet av arkitekt J.W.Nordan. Den nye skolen sto ferdig i januar 1861 og ble senere utvidet i 1893 og 1933. Møllergata skole er i dag ikke bare et viktig kulturminne, men den er fortsatt i bruk, for 250 elever fra 1.-7. trinn. I september 2013 ble Møllergata skole varslet fredet.

RIKSANTIKVARENS MAGASIN · 2013 | 19 Debatten om Høyblokka

Interessen for Høyblokka og regjeringskvartalets skjebne har i år vært stor. Gjennom hele 2013 har Riksantikvaren deltatt i den offentlige debatten om Høyblokka.

Høyblokka i Regjerings- kvartalet slik den sto ferdig i 1959, arkitekt Erling Vik- sjø. Utstillingsmodell utført av Frysja modellverkstad 1999 for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Foto: Leif Anker / Statens kulturhistoriske eiendommer

AV RIKSANTIKVAR JØRN HOLME Et viktig spørsmål i planleggingen av konsulenter fått i oppdrag å kvalitetssikre et nytt regjeringskvartal er hvordan man konseptvalgsutredningen fra juni 2013. Diskusjonen om hva som skal skje med skal forholde seg til de kulturhistorisk Denne kvalitetssikringen skal, sammen regjeringskvartalet etter bombeangrepet viktige bygningene. Høsten 2013 fikk med andre rapporter, analyser og Riks- 22. juli 2011 har engasjert mange. Fag- Riksantikvaren i oppdrag av Miljøvern- antikvarens tilleggsutredning danne personer og interessegrupper har skrevet departementet å lage en supplerende ut- grunnlaget når den nye regjeringen skal kronikker og innlegg i landets aviser. I redning om regjeringskvartalet. Denne bestemme hvordan oppbyggingen av et tillegg har en rekke lederartikler omtalt tilleggsutredningen skulle fokusere nytt regjeringskvartal skal foregå. Riksan- spørsmålet om bevaring. på kulturhistoriske, arkitektoniske og tikvaren ser fram mot at så mange viktige Det har vært spennende å delta i debat- kunstneriske verdier. Disse aspektene og gode fagmiljøer blir hørt før regjerin- ten, som har vært saklig og god. Innleg- ved regjeringskvartalet hadde ikke vært gen fatter en avgjørelse, også Oslos egne gene har talt både for og imot bevaring av tilstrekkelig utredet i konseptvalgsutred- planmyndigheter. Høyblokka og Y-blokka, men det store ningen. Vi var svært glade for oppdraget Regjeringskvartalet, med Høyblokka flertallet har argumentert for bevaring. og for å kunne redegjøre for de kulturmin- og Y-blokka, representerer monumen- Nye stemmer har gjort seg gjeldende, og neverdiene vi finner i regjeringskvartalet. tal arkitektur i et kvartal som har huset regjeringskvartalet er blitt diskutert og Vår konklusjon er at regjeringskvartalet, statlig virksomhet siden 1814. River vi analysert fra ulike ståsteder. med Høyblokka, regjeringsparken og Y- Høyblokka, river vi også vekk en viktig del Debatten har sitt utgangspunkt i at blokka, er av høy nasjonal verdi og bør av Norges etterkrigshistorie. Det vi river det planlegges et nytt regjeringskvartal. bevares for ettertiden. Riksantikvarens får vi ikke tilbake. Riksantikvaren håper I forkant av større statlige utbyggings- utredning viser også at det er fullt mulig derfor at de utredningene om regjerings- prosjekter skal det gjennomføres en å lage sikre, velfungerende og moderne kvartalet som gjøres frem mot et endelig konseptvalgsutredning. På oppdrag fra kontorlokaler i både Høyblokka og Y- vedtak også inkluderer en arkitektkonkur- regjeringen ble «Konseptvalgsutred- blokka, og at bygningene kan rehabiliteres ranse, som utforsker muligheten til å la ning for fremtidig regjeringskvartal» til energieffektive nok til å tilfredsstille de gamle bygningene være del av et nytt, lagt fram i juni 2013. Konseptvalgs­ dagens krav til nybygg. moderne og langt større regjeringskvartal. utredningen ble laget av en konsulent- Det er vanlig med ekstern kvalitets- Vi håper og ønsker for 2014 at vi makter gruppe bestående av OPAK, Metier og sikring av statlige investeringer over 750 å ta fortiden med oss inn i ett nytt og LPO-arkitekter. millioner kroner. Derfor har nå eksterne moderne Norge.

20 | ALLE TIDERS · 2013 ÅRET 2013

Ferdig plass: 24. oktober 2013 åpnet Slottsplassen igjen etter å ha vært anleggsplass siden 21. mai samme år. Et høyst påkrevet arbeid var sluttført. Foto: Trond Isaksen Slottsplassen i ny drakt

I høst åpnet Slottsplassen etter Utformingen av Slottsplassen har vært en omfattende rehabilitering. et omdiskutert tema siden før Slottet sto ferdig i 1849. På 1800-tallet lå slottet på Landets fremste paradeplass landet, utenfor byen. Det norske slottet har fått splitter nytt grusdekke skiller seg ut i Norden fordi det ligger inne og eget dreneringsanlegg. i en park, med stier og grusplass. Med det nye grusdekket beholder Slottsplassen sitt AV TURID ÅRSHEIM, RIKSANTIKVAREN historiske utseende, samtidig som de store problemene med den gamle grusen er løst. Problemet: Mellom 10 og 12 kubikkmeter sand Arbeidene var sårt tiltrengt, ettersom Arbeidene ble gjennomført i regi av regnet bort hver måned i sommerhalvåret og plassen lenge hadde vært i dårlig forfat- Statsbygg i samarbeid med Det kongelige måtte bringes tilbake av Slottets gartnere. ning. I regnvær rant grusen i store meng- hoff, Riksantikvaren og Oslo kommune. Foto: Det kongelige hoff der nedover, og selve plassen hadde hull og dype revner. Rundt 150 tonn grus Under arbeid: Pukk i ulik størrelse måtte tilføres plassen på nytt hvert år. er en del av grunnlaget for det nye dekket. Foto: Det kongelige hoff Nå har Slottsplassen fått nytt dekke av grus stabilisert med bindemiddel. Binde- middelet holder grusen på plass, samtidig som grusens farge og kornstørrelse er fullt synlig. Slottsplassen har også fått et eget dre- neringsanlegg med vannrenner, underjor- disk rørsystem og et eget fordrøyningsma- gasin. Det som er synlig for publikum, er betongrenner med tildekning av granitt og støpejern. Grusen blir nå liggende og renner ikke nedover i regnvær.

RIKSANTIKVARENS MAGASIN · 2013 | 21 M/S «Riskafjord II» ble bygget så tidlig som 1864 i Sverige og ble kjøp til Halden i 1884. I 1927 ble skipet solgt til Rogaland og fikk navnet «Riskafjord II». I 1952 ble dampmaskinen byttet ut med en dieselmotor og skipet gjennom- gripende ombygd med sjøbussene som forbilde. «Riskafjord II» gikk i rute like frem til 1996 og ble deretter tatt vare på som veteranskip av sitt eget rederi. Foto: Erik Småland, Riksantikvaren

Full fart forover!

Vi kan takke flere tusen frivillige langs hele kysten og ved vannveiene i innlandet for at vi i dag har bevart mange verdifulle flytende kulturminner. Til nå er 10 fartøy fredet og 230 listeført som verneverdige. Mange av de listeførte fartøyene er passasjerskip, og for ni av disse har Riksantikvaren i 2013 sendt ut varsel om fredning.  D/S «Børøysund» fra 1908 er Norges siste kullfyrte passasjerfartøy. Som D/S «Odin» gikk  D/S «Bjoren» AV TONE VÆRVÅGEN OG ERIK SMÅLAND, RIKSANTIKVAREN den i lokalrutefart i Trøndelag, men ble også fra 1867 er en brukt som slepebåt. I 1969 ble «Børøysund» dampslupp overtatt av Norsk Veteranskibsklub, som med bygget for Passasjerskipene var en viktig del av moder- utgangspunkt i utformingen fra 1935, da den ferskvann og vårt niseringen av Norge. Med dampskipene på tilhørte Vesteraalens Dampskibsselskab, har eneste vedfyrte gjennomført omfattende restaureringsarbei- 1800-tallet kom muligheten til å beregne dampskip. Den der. Fartøyet har eget postkontor, fører post- ankomsttid og dermed lage et forutsig- betegnes som «et flagg og har fast kaiplass på Nordre Akershus i flytende teknisk bart rutenett som bandt landet sammen. Oslo. I sommersesongen går D/S «Børøysund» museum», og Nasjonal verneplan for fartøy 2010–2017 turer på Oslofjorden. ble på 1980- Foto: Erik Småland, Riksantikvaren kategoriserer vår maritime kulturarv. Riks- og 90-tallet antikvaren kartlegger de sentrale skipsty- restaurert under pene for å kunne frede utvalgte fartøy. I Riksantikvarens faglige ledelse. perioden 2011–2013 har passasjerskipene Skipet gikk først i rute i Kilefjorden, hvor den stått i fokus. Kategorien omfatter alt fra små i 1896 ble utkonkurrert av Setesdalsbanen havneferger via mindre båter i melkeruter til da denne kom til Byglandsfjorden. «Bjoren» ble da flyttet over til Byglandsfjorden der den havgående skip. I løpet av året er det sendt nå går turer om sommeren. Foto: Mari Søbstad ut varsel om fredning av ni passasjerskip: Amundsen, Riksantikvaren

 M/S «Sjøbad II» fra 1923 er passasjerferge/badebåt fra Indre Oslofjord. Siden 1984 er den i hovedsak benyttet til passasjertrafikk fra Rådhusbrygge 1 til Dyna fyr. Badeferjene har vært en viktig del av Oslos fritidskultur. «Sjøbad II» er tydelig inspirert av funksjonalismen, noe som gjør den til en særlig god re- presentant for badefergene. Flere av friluftsbadene i Indre Oslofjord som ble oppført på tidlig 1900-tall hadde funksjonalismens enkle og rene form. Foto: Mari Søbstad Amundsen, Riksantikvaren

22 | ALLE TIDERS · 2013 ÅRET 2013

 M/S «Gamle Salten» fra 1953 er et langruteskip som var Sal- ten Dampskibsselskabs «stolthet og flaggskip». Skipet ble bygget for ruten Mosjøen-Bodø-Narvik, men var også avløsningsskip i Hurtigruten. Fra 1967 til 1996 var «Salten» skoleskip som reiste fra Svalbard til Østersjøen med passasjerer og skoleskipsgut- ter. I 1996 ble den veteranskip i Stavanger, og kom tilbake til sitt opprinnelige fartsområde med Bodø som hjemmehavn i 2008. Foto: Big Picture as/Beate Tverbak

 M/K «Tafjord» fra 1927 gikk i rutetrafikk i  M/S «Grytøy», bygget 1954, er en arbeids-  Fra tidligere er også D/S «Turisten» fra 1887 Tafjord, en fjordarm i Storfjorden hvor det ikke rute/bybåt for kortere ruter som gikk mellom varslet fredet. Skipet er ett av få gjenværende fantes veier og befolkningen var avhengig av Harstad, Grytøya og veiløse bygder på Hinn- passasjer- og godsruteskip som tidligere trafik- båt. Fartøyet ble benyttet til transport av an- øya. Hun kunne ta 90 passasjerer. Hester og kyr kerte vannveier og sjøer i Norge. «Turisten» leggsfolk ved kraftutbyggingen, men ble også fikk også bli med, og ble heist om bord med inngår i en total vernesammenheng som også brukt som isbryter, kirkebåt og til ymse skyss. broker og senere i båser. M/S «Grytøy» er den inkluderer jernbaneanlegg og Haldenvass- «Tafjord» er en halvdekker med kutterskrog. siste gjenværende passasjerbåten bygget av tre draget med sluser og anløpssteder. Skipet er Båten ble kastet på land i Tafjordulykka i 1934, i Nord-Norge. Foto: Sverre Nordmo, Riksantikvaren et viktig element i dette kulturlandskapet. men ble lite skadet og satt i drift igjen. «Turisten» lå på bunnen av Femsjøen fra 1967 Foto: Mari Søbstad Amundsen, Riksantikvaren til 1997 og kom tilbake i drift i 2010. Foto: Erik Småland, Riksantikvaren

I tillegg er to passasjerskip allerede fredet;

Innlandshjuldamperen D/S «Skiblad- ner» fra 1856 gikk i passasjer- og godstra- fikk på Mjøsa i forlengelse av Hovedlands- banen som sto ferdig fra Christiania til Eidsvold i 1854. Skipet er i dag vår eneste M/S «Rogaland» fra 1929 er det eneste av   M/S «Vestgar» fra 1957 er av sjøbusstypen og gjenværende hjuldamper og verdens våre bevarte passasjerskip fra de nasjonale representerer fornyelsen av ruteskipflåten etter hovedrutene, som er bygget før andre verdens- andre verdenskrig. Dette var mange steder eldste passasjerskip i kontinuerlig drift. krig. «Rogaland» ble bygget som passasjerdam- siste generasjon sjøtransport før veiene tok «Skibladner» ble fredet 2. august 2006. per for Det Stavangerske Dampskibsselskab over som hovedferdselsåre. «Vestgar» gikk fra og gikk frem til 1964 i den viktige Kystruten Bergen til Nordøysund, siste utpost helt nord i mellom Oslo og Bergen. Kystruten Oslo-Bergen Øygarden kommune. I 1979 ble fartøyet solgt M/S «Nordstjernen», bygget nøyaktig var sammen med Hurtigruten Bergen-Kirkenes til Pinsemenigheten Filadelfia i Oslo og ble mis- 100 år etter «Skibladner», gikk i Hur- de nasjonale hovedrutene som bandt landet jonsskip under navnet «Fredsbudet». I 2007 ble tigruten Bergen-Kirkenes fra 1956 til sammen. «Rogaland» var særlig bygget for å rederiet Øygardsbåtane reetablert og «Vestgar» forsyne hovedstaden med jordbruksprodukter kjøpt tilbake til fartsområdet som veteranskip. 2012. «Nordstjernen» sitt arrangement fra Jæren og hadde store kjølerom for frakt av Foto: Erik Småland, Riksantikvaren og byggemåte er en videreføring av mel- ferskvarer og vanntanker på dekk for levende lomkrigstidens hurtigruter. Skipet er også fisk. Kystruten ble utkonkurrert av jernbanen og nedlagt i 1969. Etter å ha vært benyttet som det som gjennom tidene har seilt lengst i sandblåsingsfartøy ble «Rogaland» veteranskip Hurtigruten, og fartstiden dekker halve i Stavanger i 1989. Foto: Arve Sundal Hurtigrutens samlede historie. «Nord- stjernen» ble fredet i 2012.

RIKSANTIKVARENS MAGASIN · 2013 | 23 Et møte med Riksantikvarens wikipedians-in-residence

«Hus-nisse», svarer Lars spontant når jeg spør om han kan forklare hva en wikipedian-in-residence er, og ler godt. Det er ofte slik han pleier å beskrive sin rolle, når andre lurer på hva begrepet egentlig innebærer. «En person som veileder en aktør på Wikipedia», utdyper han. Og det er nettopp denne veilederrollen Lars Jynge Alvik og Knut Hjelleset har hatt i år. De har vært Riksantikvarens gode hjelpere i Wikipedia-satsingen i 2013, der målsettingen har vært å gi kulturminnefeltet et løft på Wikipedia.

AV ANJA HEIE, RIKSANTIKVAREN Begge legger stor vekt på at dette er en «vinn-vinn-situasjon» for begge parter. Wikipedian-in-residence er et forholds- – Riksantikvaren må være til stede der vis nytt fenomen, men det har blitt mer definisjoner på kulturminnefeltet formes. innarbeidet i Wikipedia-miljøet de siste Og dette skjer i stor grad på Wikipedia, årene. Inntil nå er det først og fremst sier Knut engasjert og utdyper videre: kulturfeltet som har engasjert slike «vei- – Når folk flest søker etter informa- ledere». De er vanligvis ikke ansatt hos sjon, går de ofte direkte til Wikipedia for oppdragsgiveren, men er knyttet til orga- å finne svar, eller søker på Google – og da nisasjonen i en kortere periode. dukker som regel Wikipedia opp blant de Australieren Liam Wyatt regnes ofte øverste treffene. som den første wikipedian-in-residence, Wikipedia har i de senere årene fått da han veiledet de ansatte ved British en svært sentral posisjon med tanke på Knut Hjelleset og Lars Jynge Alvik. Foto: Anja Museum i bruk av Wikipedia i 2010. informasjonsinnhenting og formidling. Heie, Riksantikvaren Her til lands har Jon Birger Østby blitt Da er det også viktig at kvaliteten på med interesse for og kunnskap om spesi- omtalt som Norges første wikipedian-in- Wikipedia-artiklene er høy. Derfor mener elle tema innenfor kulturminnevern og residence, på bakgrunn av hans rolle som Knut og Lars at fagfolk bør engasjere seg historie. For til det store dugnadsarbeidet wikipedianer hos Norsk Folkemuseum. i sine fagfelt på Wikipedia. som Wikipedia er, er terskelen lav og alle I år har også Riksantikvaren tatt sats og – Riksantikvaren sitter på kunnskaps- er velkomne til å delta. Manges bekymring fulgt etter. rike fagpersoner og en uvurderlig mengde for at dette vil gå ut over kvaliteten på kilder og informasjon som er veldig rele- innholdet, har som regel vist seg ubegrun- POSITIVT FOR BÅDE RIKSANTIKVAREN vant for Wikipedia, forklarer Lars. net. Dette kan Lars bekrefte. Han er også OG WIKIPEDIA En slik satsing er også en gylden mu- administrator på Wikipedia, noe som Det er ingen tvil om at både Knut og Lars lighet for Wikipedia til å rekruttere nye innebærer at han er en av flere personer er veldig positive til at Riksantikvaren bidragsytere. Riksantikvaren har gjennom som «overvåker» nye endringer, luker gjennomfører en satsing på Wikipedia. året rekruttert nye skribenter, entusiaster ut forsøk på sabotasje og åpenbare feil i artiklene, og veileder nye bidragsytere.

Wikipedia … • finnes både i en bokmåls- (ca. 400 000 arti- LIVET SOM WIKIPEDIAN-IN-RESIDENCE • er en internasjonal nettbasert encyklopedi, kler) og en nynorskversjon (mer enn 100 000 Etter inspirasjon fra svenskene (Riks- opprettet av Jimmy Wales i 2001 artikler) • er en av verdens ti mest besøkte nettsider • inneholder ca. 7000 artikler innen kategorien antikvarieämbetet), som gjennomførte • er en wiki, noe som innebærer at alle kan «Kulturminnevern» på bokmål og nynorsk en lignende satsing i fjor, fikk Knut og redigere innholdet i encyklopedien (antall besøk per måned: ca. 300 000) Lars to forskjellige og utfyllende roller • er en sammensetning av det hawaiianske Kilde: Wikipedia i satsingen. ordet ordet wiki (som betyr rask/kjapp/hur- tig) og den siste delen av det greske ordet Underprosjektsiden «Kulturminner» på Knut har først og fremst jobbet med encyklopedi Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/ å motivere andre til å komme i gang med • har over 30 millioner artikler på 287 språk Wikipedia:Underprosjekter/Kulturminner å produsere innhold på Wikipedia, gjen- nom kurs, skriveverksted og innlegg på

24 | ALLE TIDERS · 2013 ÅRET 2013 seminarer og andre arrangementer. Og år på rad at Wikimedia Norge gjennom- på noe, og det viser seg at det fungerer, innhold kan være så mangt, som å skrive fører denne konkurransen i samarbeid forteller Lars. nye eller utvide allerede eksisterende ar- med Riksantikvaren. I år ble det ny rekord – Og å oppleve at noen får en aha- tikler, eller å legge til bilder, lenker eller i antall bidrag, med ca. 2 500 bilder av opplevelse på et kurs, legger Knut til. referanser. kulturminner fra hele Norge. I tillegg til – Da blir jeg veldig glad. Mens Knut har vært motivatoren, har dette har Lars driftet underprosjektsiden Knut innrømmer samtidig at det kan Lars først og fremst jobbet med den tek- «Kulturminner» på Wikipedia. Her kan være vanskelig å få ansatte til å prioritere niske siden av satsingen. alle som har lyst følge og delta i satsingen, Wikipedia. Det er viktig at alle får beskjed – Alt mulig teknisk, som mange an- få informasjon om ulike arrangementer, om at det ikke bare er akseptert, men også dre sikkert synes det er kjedelig å høre finne tips om hvilke artikler om kultur- ønskelig, at man bruker tid på Wikipedia om, men som jeg synes er kjempeartig, minner og kulturminnefeltet som man- i arbeidstiden. forklarer Lars, som karakteriserer seg selv gler på Wikipedia (eller som trenger en Så sant du får folk til å komme på et som både historie- og datanerd. Og det utvidelse), eller inngå i diskusjoner knyt- kurs eller et skriveverksted, blir det ifølge kommer jo godt med i denne sammen- tet til Wikipedia som formidlingskanal Knut alltid bra. Det skal nemlig ikke så heng. Det tekniske innebærer i hovedsak for kulturminnefeltet. mye til for å bidra på Wikipedia. Har du utveksling av bilder mellom Riksantikva- Knut og Lars har altså ikke skrevet møtt opp og tatt med deg en datamaskin, rens digitale bildebase Kulturminnebil- mange artikler selv i forbindelse med sat- har du alt du trenger for å komme i gang der, Wikipedias bildebase Wikimedia singen. Jobben deres har først og fremst og delta i dugnaden. Commons og kulturminnedatabasen gått ut på å legge til rette for at andre skal – Samtidig er det viktig å være klar Kulturminnesøk. bidra til «verdens største dugnadspro- over at Wikipedia-arbeidet må bygges sjekt», som Wikipedia ofte karakteriseres opp ordentlig og ikke bare være et blaff i WIKI LOVES MONUMENTS som. en kort periode. Det nytter heller ikke å Mye av arbeidstiden til Lars har også gått bare prate om det, sier Lars. med til tekniske forberedelser til fotokon- JUST DO IT! – Just do it! oppsummerer Knut, og kurransen «Wiki Loves Monuments», – Det gøyeste med å være wikipedian- løper avgårde til neste avtale. som ble avholdt i september. Det er tredje in-residence er når en har brukt mye tid Stavkyrkjeprogrammet i rute mot 2015

Stavkyrkjene er døme på noko Undredal stavkyrkje i november 2013. av det beste handverket vi har i Foto: Einar Karlsen, Riksantikvaren landet og ein svært verdifull del av den norske bygningsarven. Arbeidet med istandsetting av alle norske stavkyrkjer er i rute.

Vi trur at det har vore i underkant av 2000 stavkyrkjer i Norge. 28 av disse er bevarte. Stavkyrkjenes dårlige tilstand var bakgrunnen for at Riksantikvaren starta stavkyrkjeprogrammet i 2001. Målet med stavkyrkjeprogrammet er å setje desse kyr- kjene i stand innan 2015. I 2013 vart det omfattande arbeidet med Undredal stavkyrkje avslutta. Vidare har det vore gjort mindre arbeid på fleire kyrkjer, som produksjon av spon til Rin- gebu og murarbeid på Reinli og Hedalen. I desse dagar startar eit omfattande arbeid kyrkje. Arbeidet er planlagt avslutta våren arbeidet med konservering av kyrkjekun- med utskifting av spon på Høyjord stav- 2014. 24 kyrkjer er no ferdig reparerte, og sten er også i rute.

RIKSANTIKVARENS MAGASIN · 2013 | 25 Kystkulturens høvding

Johannes Rørtveit frå Vesterålen og Lofoten får Riksantikvarens kulturminnepris for bevaring og formidling av kystkultur.

AV TURID ÅRSHEIM, RIKSANTIKVAREN

Johannes Rørtveit har engasjert seg i mange år for å ivareta historisk kystkul- tur. Han har restaurert fiskeværet Skipnes og garden Vinje i Øksnes. Han har vore engasjert i Galleri Espolin, Lofotakvariet, Vågan kystlag, bygging av storfembørin- gen Vågar og naustet i Storvågan. Torsdag 14. november fekk han Riks- antikvarens kulturminnepris. – Eg vart veldig overraska og glad, det kjentes litt som å vinne i lotto, seier pris- vinnaren. – Eg har gjort så mykje i mitt liv, eigentleg er det nok å lykkes med det. Men eg kjenner dette som ei anerkjenning av eit frivillig arbeid strukke over eit heilt liv.

FARTØY Riksantikvaren trekk mellom anna fram Johannes Rørtveit og fiskeværet Skipnes. at Johannes Rørtveit har restaurert far- Foto: Fiskeværet Skipnes AS i ein lang periode ingen mannsnamn. Det tøyet Anne Bro frå 1911, ei jakt som er var mengder som omkom på havet. Heilt eit av dei siste fartøya i sitt slag vi har att BØKER OM KYSTKULTUR utenkeleg for oss som lever no. i Norge. – Johannes Rørtveit er ein høvding innan Bøkene «Folket på Vinje» 1-3 er do- – Eg såg båten låg ved kai og den heldt kystkultur, sa riksantikvar Jørn Holme kumentarromanar om livet langs kysten på å søkke. Då var eg formann i Vågan under utdelinga av prisen. – Han har i i perioden 1827 – 1941 og er basert på kystlag. Kystlaget tok fatt i det, og fekk heile sitt liv engasjert seg for kystkulturen, tippoldemora, Anna, si historie. Den båten erklært verneverdig. Det blei starten som forfattar, gjennom frivillig arbeid og siste boka hans, «Menneskeskjebner på på eit betydeleg arbeid. I dag er Anne Bro restaurering av fartøy og bygningar. yttersida», kom ut i haust og er frå det eit smykkeskrin som formidlar kystkultur. Forfattaren Johannes Rørtveit har same miljøet i tidsperioden 1875–1948. For 50-60 år sidan var det hundrevis av folka historiske hus og fartøy langs kysten – Anna på Vinje fekk ni barn, og av dei båtar av den typen, no er det tre att, seier med levande menneskeskjebnar. var det seks søner. Ho mista fem av dei Johannes Rørtveit. – Livet langs kysten er lite dokumen- pluss mannen. Dette er ekstraordinære I dag kan ein reise og fiske på Lofot- tert, men heilt spesielt. Det er eit liv på skjebnar. Og det er ikkje berre Lofoten havet med M/J Anne Bro. Det er bevart yttersida av verda, seier Rørtveit. – Om du og Vesterålen si historie, men historia om mange opphavlege detaljar, mellom anna går på ein kyrkjegard på Lesja, vil du finne kystens befolkning frå Finnmark i nord kahytta akter. mannsnamn og kvinnenamn side om side. til Arendal i sør. Veldig viktig å formidle, Men på kyrkjegarden i Vesterålen var der seier Rørtveit, som også har vore lærar.

26 | ALLE TIDERS · 2013 ÅRET 2013

KYSTKULTURPROSJEKT ho burde vore på Bygdøy, som Oseberg- – På Skipnes kjem prispengane godt – Gjennom lang tid har innlandskulturen skipet, meiner han. med. Og ho Guri , kona mi, fortener ei vore tildelt ein viktigare rolle som kultur- I juryens grunngjeving står det at Jo- påskjønning. Ho har heldt ut med alle minne enn nordnorske naust. Men mange hannes Rørtveit har lagt ned et betydelig prosjekta mine i alle år, seier Johannes av våre største kulturhistoriske bygg er frivillig arbeid med stor entusiasme. Ak- Rørtveit. bygd av inntektene frå tørrfiskhandelen. kurat no jobbar han for å få etablert Skrei, I Lofoten har vi to katedralar. Lofotka- lofotfiskets kulturarvsenter i Stor-Vågan. tedralen og naustet i Storvåg. Og naustet Og det er mange prosjekt som skal haldast har same konstruksjon som ei stavkyrkje, ved like. seier Rørtveit. Tørrfisk vart frakta frå Lofoten til Ber- Riksantikvarens kulturminnepris gen i hundrevis av år. Nordlandsjektene • Riksantikvarens kulturminnepris blir delt ut • å ta vare på kulturminne gjennom vedlike- var dei viktigaste frakteskutane som tra- til personar, organisasjonar eller miljø som hald, restaurering og bruk/gjenbruk har gjort ein spesielt god innsats for: • Prisen er eit kunstverk og diplom. I tillegg fikkerte kysten. • bevaring og/eller restaurering av kultur- får vinnaren 25.000 kroner. Prisen vart delt – Dette var store farkostar med svære minne ut for fyrste gong under Riksantikvaren sitt segl. Vi har berre ei bevart nordlandsjekt: • formidling av kulturminne, nasjonalt eller hundreårsjubileum i fjor. Anna Karoline, som står i eit naust i bo- regionalt døsjøen i ferd med å bli øydelagd. Men

RIKSANTIKVARENS MAGASIN · 2013 | 27 Flommen ved Listad middelalderkirkested

Torsdag 23. mai fikk Riksantikvaren en dramatisk telefon fra Oppland fylkeskommune. Listad middelalderkirkested i Sør-Fron var blitt rammet av et jordras som følge av flommen i Gudbrands- dalen. Skjelettmateriale var spredd over et stort område.

AV LIVE JOHANNESSEN, RIKSANTIKVAREN SIKRINGSARBEID OG UNDERSØKELSER VIKTIG KILDEMATERIALE Det ble tidlig klart at det var behov for Basert på funnmateriale fra denne under- Listad kirkested har sin opprinnelse i mid- både å sikre at grøftene ikke skulle rase ut søkelsen, og tidligere innsamlet materiale, delalderen og ble først flyttet til Sør-Fron ytterligere og for å stabilisere veien. Den har NIKU foreløpig konkludert på føl- prestegård i 1787, hvor Sør-Fron kirke ble var delvis undergravd flere steder og vi gende måte: oppført. Riksantikvaren har et særskilt an- kunne se tydelige spor etter graver under «Beregninger av individantall blant de svar for middelalderske kirkesteder, og vi veien. Etter flommen var infrastrukturen store mengdene med innsamlet, omrotet besluttet raskt å gjennomføre en befaring i området dårlig, så var viktig å få utbe- beinmateriale viste at det må dreie seg om allerede dagen etter, dersom det var mulig dret veien raskt. Derfor ble det avklart et absolutt minimum av åttifem individer, å komme frem til stedet. Flommen hadde at grøfteveggene under veien bare skulle trolig flere enn hundre. Det er både menn forårsaket store ødeleggelser og mange fotodokumenteres. og kvinner, men veldig få barn i materia- veier var stengt. For resten av området besluttet Riksan- let. Blant de innsamlede kraniene er det Situasjonen på stedet viste med hvil- tikvaren at Norsk institutt for kulturmin- i hovedsak voksne mannlige individer re- ken kraft vannet hadde tatt med seg store neforskning (NIKU), i samarbeid med presentert. Det er funnet skjelettforand- menger jord og menneskebein. Et bek- Oppland fylkeskommune, skulle gjen- ringer som kan skyldes betennelser, svul- keløp hadde endret retning og gravd ut nomføre en sikringsundersøkelse så raskt ster og karies i materialet. I tillegg er det en omlag 3 meter bred grøft gjennom som mulig. Allerede uken etter raset ble registrert en hel del våpenskader, særlig kirkegården, i en strekning på 50 meter undersøkelsen igangsatt. Dette innebar skader etter stikk- og slagvåpen, som for langs veien. Store mengder menneskebein blant annet at deler av skjelettmaterialet eksempel stridshammer og hellebard, men og kranier var spredd over et stort område, ble nærmere undersøkt, man tegnet og også flere kulehull. Våpentypene var en over 300 m fra opprinnelsesstedet. Opp- målte inn utvalgte deler av grøfteveggene del av bøndenes utrustning fra 1600-tal- land fylkeskommune hadde, i samarbeid og at det ble utført en grovtelling av antall let og utover «(fra notat utarbeidet av med lokalbefolkningen, raskt startet opp graver som hadde gått med i flommen. Katharina Lorvik oktober 2013). med å sikre grøftene og samle inn store Ødeleggelsene på Listad og arbeidet i mengder skjelettmateriale fra både veien etterkant har gitt oss ny og viktig kunn- og jordene vest for kirkested. skap om behov for gode rutiner, økono- miske ressurser og rask tilgang til faglig kompetanse i forbindelse med naturka- tastrofer der arkeologiske kulturminner er berørt. Samarbeidet mellom lokalbe- folkningen og kulturminneforvaltningen fungerte meget bra. Rask tilstedeværelse var avgjørende for at vi, på tross av ska- dene, fikk sikret et viktig kildemateriale og kirkestedet.

Kranier – de to til venstre med våpenskader, trolig etter slag med stridshammer. Til venstre normalt kranium med utpregete mannlige trekk. Foto: NIKU

28 | ALLE TIDERS · 2013 ÅRET 2013

Arkeologer fra Oppland fylkeskommune går manngard for å samle inn menneskebein og kranier. Foto: Live Johannessen, Riksantikvaren

Flomgrøfta sett fra øst med kirkegård på begge sider. Foto: Live Johannessen, Riksantikvaren

RIKSANTIKVARENS MAGASIN · 2013 | 29 Dalen gård i Kristiansund. Foto: Ola Hektoen Øverås ©Riksantikvaren Fredingar i 2013 Til saman har 13 bygg og anlegg blitt freda i løpet av 2013. Blant desse finn vi Dalen gård i Kristiansund og Munchs hus i Åsgårdstrand.

AV TURID ÅRSHEIM, RIKSANTIKVAREN unike veggmaleri med profane og sakrale motiv henta frå religion, etikk, astronomi I tillegg kjem forskriftsfredingar, til dømes og kunst. Kunstnaren er ukjent. Kunstindustrimuseet og Statens Hånd- Anlegget som er freda er eit rekkjetun og verk- og Kunstindustriskole i Oslo og består av hovudbygning, låve, mjølkekjellar, landsverneplanfredingar. leikestove, møkkjellar, smie, hage og allé. Dessutan har 12 ståande bygningar frå Interiøret i hovudhuset er bevart slik det var HUSET TIL MUNCH I ÅSGÅRDSTRAND før 1650 blitt erklært automatisk freda i på Edvard Munch si tid. Foto: Turid Årsheim © 2013. I Åsgårdstrand står den mest intakte hei- Riksantikvaren men som er bevart etter Edvard Munch. I DALEN GÅRD I KRISTIANSUND haust vart Munch sitt hus og atelier freda Dalen gård med bygningar, hage og tun av Riksantikvaren. er eit godt bevart døme på lystgard frå Det var i Åsgårdstrand at Edvard slutten av 1700-talet. Munch kjøpte sitt aller første hus. Eige- eigedommen og er dokumentert attende Dalen gård vart etablert som løkkebruk dommen i Edvard Munchs gate 25 var til 1830, men kan godt vere eldre. Interiø- for den skotske kjøpmannen Walter Miln, sommarbustaden og arbeidsstaden hans ret i hovudhuset er bevart slik det var på og viser at impulsar utanfrå som kom i fleire år, og i Åsgårdstrand fann Edvard Edvard Munch si tid, og målarreiskapen med klippfisknæringa og handelen med Munch mange av motiva til kunsten sin. ligg framleis framme. Atelieret er ein kopi utlandet, vart tekne opp i det lokale. Anlegget som no er freda, består av av Munch sitt atelier som vart rive etter Hovudbygningen har eit særs viktig in- bustadhus, atelier og hage (no offentleg at kunstnaren døydde. Munchs hus i Ås- teriør. I salen i andre etasje er det i alt 17 park). Bustadhuset er det eldste huset på gårdstrand er i dag museum.

30 | ALLE TIDERS · 2013 ÅRET 2013

Sliberget 1-3 var blant dei første bygningane som vart freda i Bergen. Foto: Erlend Hofstad©Riksantikvaren

Gjennomgang av freda bygg

Fredingsgjennomgangen er eit prosjekt gar og registreringar av dei freda bygnin- avslutta, og vi har fått eit godt grunnlag som skal gi betre oversikt over dei tid- gane. I 2013 er Rogaland, Aust-Agder, for vidare samarbeid om å ta vare på dei legaste bygningsfredingane over heile Hedmark, Sogn og Fjordane, Østfold historiske anlegga. landet. Riksantikvaren leiar prosjektet, og Hordaland ferdige med fredings- og fylkeskommunane har gjort synfarin- gjennomgangen. Prosjektet er no snart

Nye statlege fredingar

Regjeringa har slått fast at staten skal gjennomgå alle sine kulturhistoriske eigedommar. Eit utval av dei viktigaste eigedommane blir freda. I 2013 har fire nye landsverneplanar blitt stadfesta. Det er landsverneplanane til Landbruks- og matdepartementet, Bioforsk, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Entra eigedom. I tillegg har to landsverneplanar vore på høyring i 2013. Det er landsverne- planane til Justis- og beredskapsdepar- tementet og Kunnskapsdepartementet. Landsverneplanarbeidet held fram Frå Entra-fredingane: Storgata 19, tidlegare tollkammer i Larvik. Foto: Jens Christian Eldal, NIKU i 2014. (2008)

RIKSANTIKVARENS MAGASIN · 2013 | 31 Grunnvannet er tilbake. Foto: Anette Ramstad, Riksantikvaren

Ny kunnskap redder Bryggen i Bergen

I oktober var internasjonale eksperter, representanter fra Stats- overføres for å hindre setningsskader andre bygg og Riksantikvaren samlet på Bryggen museum som et ledd steder i landet. Den nye kunnskapen kan vise seg å bli særlig verdifull for andre mid- i grunnvannsrestaureringen av Bryggen i Bergen. Konklusjonen delalderbyer i Norge. etter nesten to år med arbeid er oppløftende. LETTERE Å VEDLIKEHOLDE HUSENE AV IVER SCHONHOWD OG ANETTE RAMSTAD, OMFATTENDE ARBEID Så snart grunnvannet er hevet vil det også RIKSANTIKVAREN Prosessen bak suksessen har vært krevende, bli lettere å vedlikeholde husene på Bryggen, og det tverrfaglige teamet som represen- ettersom det blir mindre setningsskader. I Om lag 20 eksperter har presset seg terer flere fagdisipliner har vært nødt til å tillegg har grunnvannet, når det er på høyt sammen inne i et lite hus på Bryggen i Ber- løse flere problemer samtidig. Spuntveg- nok nivå, en bevarende effekt på kultur- gen, og ser entusiastisk ned på bakken. Un- gene rundt SAS-hotellet har blitt tettet for lagene fordi det holder oksygenet borte. der plankene de står på ser de en liten pytt hull for å forhindre at grunnvannet siver med vann. En pytt som viser fremgangen i ut fra kulturlagene. Da arbeidet startet FERDIGSTILLES TIL SOMMEREN prosjektet som i to år har jobbet for å heve trodde ekspertene at den beste metoden Prosjektet skal etter planen være ferdigs- grunnvannsstanden under Bryggen for å var å skape en kunstig vegg rundt spuntene tilt sommeren 2014. Målet er at Bryggen bremse setningsskadene og bevare de ver- ved å sprøyte inn sement, men etter hvert ikke skal synke mer enn maks en milli- difulle kulturlagene under Bryggen, med fant man nye og bedre metoder. meter per år. Til nå har den sunket om arkeologisk materiale fra de siste 1000 år. lag 5 millimeter i året. En viktig del av Grunnvannet fra Bryggen har i mange NYE MILJØVENNLIGE METODER TATT I BRUK prosjektet har også vært å legge til rette for år sivet ut under og langs en lekk spunt- I stedet for å sprøyte ned sement for å hin- overvåkning av grunnvannsnivået. Må- vegg under SAS-hotellet. Flere av de dre at grunnvannet siver ut av kulturlagene, lestasjoner er plassert og markert av små verne­verdige husene i området har der- har teamet funnet en mer miljøvennlig løs- blå «kumlokk». Målestasjonene gjør at med fått store setningsskader og store ning. For å slippe å føre drikkevann ned man til enhver tid har oversikt over nivået skader er påført kulturlagene som ligger i bakken, har det blitt jobbet med nye i de ulike problemområdene, og kan gjøre under Bryggen. metoder som benytter seg av regnvann. justerende tiltak om nødvendig. På oppdrag fra Riksantikvaren har Overflatevann skal kanaliseres ned i bak- Grunnvannsprosjektet i Bergen har så Statsbygg siden sommeren 2011 arbei- ken og et 160 kvadratmeter stort regnbedd langt vært en suksess. I områdene hvor det med å heve grunnvannsnivået under skal samle og lagre regnvann for å sikre en en har klart å heve grunnvannet ser en Bryggen, og så langt har prosjektet vært jevn tilføring, selv i sjeldne tørrere perioder. nå at setningene i grunnen avtar. Dette en suksess. I det mest utsatte området er Dette er metoder man ikke tidligere har blir forhåpentligvis bekreftet med nye grunnvannsnivået hevet. benyttet seg av i Norge, og som vil kunne målinger som snart skal gjennomføres.

32 | ALLE TIDERS · 2013 ÅRET 2013

Olavsklosteret i Oslo. Foto: Arve Kjersheim

Bevaringsprogrammet for ruinar

Ruinprosjektet var i 2013 inne i sitt åttande år med tilstands- vurdering, konservering, tilrettelegging og formidling av mellomalderruinar.

AV INGER-MARIE AICHER OLSRUD, RIKSANTIKVAREN Arbeidet fortset med Bispeborgen på Hamar, Steinvikholm slottsruin, Er- Til no er 14 ruinanlegg ferdig restaurerte kebispegården i Bergen, fleire ruinar på og klare for ordinært vedlikehald. Mellom Bergenhus, ruinen under Schøtstuene desse er Olavsklosteret i Oslo – eit av de i Bergen, Holla kyrkjeruin i Telemark, aller største ruinanlegga. Olavsklosteret Kongsgården i Tønsberg, Selje i Sogn og vart oppretta om lag 1239 under kong Fjordane, Halsnøy og Lyse i Hordaland, Håkon Håkonsson, og er i dag det ei- kalkomnen ved Værnes kyrkje og Rein naste av fire norske dominikanerkloster klosterruin i Sør-Trøndelag, samt Mun-  Mo kyrkjeruin ferdig restaurert. frå mellomalderen som vi framleis har keby og Tautra i Nord-Trøndelag. Foto: Arve Kjersheim © Riksantikvaren bevarte bygningsrestar av. Klosterdelen vart ferdig i 2012 og no held arbeid på klosterkyrkja fram.

MO OG ST. NIKOLAS To anlegg vart heilt ferdige i 2013; Mo kyrkjeruin i Vestre Slidre og St. Nikolas kyrkjeruin i Sarpsborg. Mo har i tillegg til konservering fått ny tilkomst, skilting  Ny apside på St Nikolas kyrkejruin. og tilretteleggjing og på St. Nikolas er Foto: Mona Beate Buckholm Vattekar, apsiden komplettert med nyhogd stein. Østfoldmuseene.

RIKSANTIKVARENS MAGASIN · 2013 | 33 Bevaring og formidling av bergkunst

AV EVA SÆTERSDAL WALDERHAUG, RIKSANTIKVAREN

Med tilskudd fra Bevaringsprogram for utvalgte arkeologiske kulturminner og kulturmiljø (BARK) har Sametinget og fylkeskommuner over hele landet arbeidet med skjøtsel og tilrettelegging av lokaliteter for publikum i år. Dette omfatter mer enn hundre kulturminner i 2013. Et eksempel blant mange er kulturmiljøet på Refsnes i Rissa i Sør-Trøndelag, der ny kulturminne­ sti med digital formidling og tiltak for uni- versell tilgjengelighet ble åpnet i sommer. Landsdelsmuseene og fylkeskommu- nene har også arbeidet med sikring og skjøtsel av et tilsvarende antall bergkunst- lokaliteter med tilskudd fra Bevaringspro- grammet for bergkunst (BERG) i 2013. Flere av prosjektene omfatter tilretteleg- ging, slik som på Honnhammar i Tingvoll i Møre og Romsdal, der fylkeskommunen har fullført et flerårig prosjekt for sikring og tilrettelegging av hellemalerier for pu- blikum. Nye skilt og utbedring av stier i området gjør det mulig for publikum å Tilrettelegging for publikum av hellemalerier på Honnhammar i Tingvoll. oppleve denne unike bergkunsten. Foto: Møre og Romsdal fylkeskommune.

Havnivåstigning og kystkultur

Klimaendringene får konsekvenser også Rapporten viser at havnivåstigningen for kulturminner. En ny rapport fra FNs kommer til å gi høyere vannstand de klimapanel viser at havet trolig vil stige fleste steder i landet, selv om vi fremde- raskere fram mot 2100 enn det vi har les har landhevning etter siste istid. Både sett de siste tiårene. I november 2013 bygninger, arkeologiske kulturminner ble rapporten «Kulturminner og hav- og landskap langs kysten vil stå i fare. nivåstigning» lagt fram. Forskere fra Nord-, sør- og vestlandskysten i Norge Nansen senter for miljø og fjernmåling får trolig en havnivåstigning på opp mot (NERSC), Norsk institutt for by- og re- 80 cm mot slutten av dette hundreåret. gionforskning (NIBR), CICERO Senter Havet vil stige også i Oslofjorden, Nord- for klimaforskning og Norsk institutt Trøndelag og Nordland, men her kan for kulturminneforskning (NIKU) ko- havnivåstigningen bli ca. 30 cm lavere. plet kunnskap om havnivåstigning med Rapporten vil, sammen med kartfesting kunnskap om kulturminner. Dette er av kulturminner, være et viktig bidrag når ikke gjort tidligere, verken nasjonalt el- kulturminneforvaltningen og kommu- ler internasjonalt. Rapporten ble bestilt nene skal ruste seg til møtet med kom- av Miljøverndepartementet i samarbeid mende klimautfordringer. med Riksantikvaren.

34 | ALLE TIDERS · 2013 ÅRET 2013

Våre gater og plasser

Gater og plasser har til alle for våre viktige fellesområder og bidra til Utstillingen stilte spørsmål på fem språk, tider formet norske byer og en mer kvalitetsbevisst og miljøvennlig norsk, samisk, finsk, russisk og engelsk, byutvikling. om hva som kan og bør gjøres i Kirkenes gitt dem identitet, de er viktige De tre byene Kirkenes, Kristiansund og hva er dine drømmer for byen? Riks- sosiale arenaer og forteller om og Kongsberg er invitert til et samar- antikvaren og Statens vegvesen fikk flere byens utvikling. beidsprosjekt med Statens vegvesen og spennende innspill om hvordan skape Riksantikvaren. Kirkenes var først ut og et mer levende og attraktivt sentrum i AV INGUN BRUSKELAND AMUNDSEN, RIKSANTIKVAREN i oktober 2013 ble det arrangert seminar Kirkenes. Tusen takk til alle som har del- og utstilling i byen. Utstillingen fant sted tatt og bidratt, vi gleder oss til å besøke Gjennom prosjektet «Våre gater og i biblioteket i Kirkenes sentrum. Sør- Kristiansund og Kongsberg i 2014. plasser» vil Riksantikvaren og Statens Varanger, som kaller seg den grenses- vegvesen invitere til en nasjonal dugnad prengende kommunen, var medarrangør.

RIKSANTIKVARENS MAGASIN · 2013 | 35 Verdiskapingsprosjekter i 2013

Riksantikvaren fortsetter verdiskapingsarbeidet og støtter ulike prosjekter i hele landet.

AV ÅSE BITUSTØL, RIKSANTIKVAREN

I tillegg til de nasjonale satsingene Kul- tur- og naturreise og Nasjonalt pilegrims- senter, har følgende prosjekter mottatt midler i 2013: • Vardø – Kulturarv og utvikling samar- beider med næringsaktører om å ta vare på kulturhistoriske anlegg og bygninger, samtidig som det ytes profesjonell bi- stand til forretningsutvikling. • Krigsminnelandskap i Troms 1940- Akershus ressurssenter for eldre landbruksbygninger: Rådgiver Ole Jakob Holt som inspiserer 1995 skal kartlegge, dokumentere og bygning. Foto: Tove Elise Ihler formidle krigs- og forsvarshistorien i Troms 1940-1995. Prosjektet skal dan- ne grunnlag for destinasjonsutvikling, undervisning og tilgjengeliggjøring. • Melbu – Industriarven (arven etter Chr. • Kloster og pilegrimssatsing, Selje kloster • Festung Lista – Vest-Agder fylkeskom- Fredriksen) ønsker å formidle den in- i Stadhavet planlegger fellesvandrin- mune vil skaffe bedre oversikt over dustrielle revolusjon i første halvdel av ger som en del av Kystpilegrimsleia i tyskernes anlegg og installasjoner for 1900-tallet, og verne og ta i bruk kul- 2014. I tillegg vil det bli samarbeidet bedre forvaltning og tilrettelegging. turminner fra denne perioden. om et reiselivsprodukt sammen med Formidling, produktutvikling og opp- • Krigsminner i Nord-Salten er en oppføl- næringsaktører og andre besøksmål i levelser innenfor reiseliv og turisme ging av grenselosprosjektet som Arran området. står i fokus. lulesamisk senter har gjennomført. • Reiseliv i industriens vugge er et samar- • Båtbyggeriene på Moen, Risør kom- • Trehusbyen i Levanger skal organisere en beid mellom aktører i Hordaland og mune er et autentisk båtbyggeri langs rådgivningstjeneste i et eget bygnings- Sogn og Fjordane som arbeider med å sørlandskysten som fremdeles er i drift. vernsenter i Levanger. utvikle bærekraftig reiseliv i et nettverk Risør kommune, eiere og fylkeskom- • Bygningsvernsenter/vitensenter i Trond­ av levende og nedlagte industristeder. munen ønsker å samarbeide om å styrke heim vil danne et nasjonalt ressurssenter Samarbeidet springer ut fra European Moen ytterligere, både når det gjelder som kobler kulturminnevernet til den Routes of Industrial Heritage. bygninger, brygger og infrastruktur. akademiske forskningen samt å skape et • Hardanger – Den kulturelle fjorden ko- • Ulefoss kulturarv er en del av en langsik- miljø for utdanning, forskning og andre bler reiselivs- og kulturminneaktører tig prosess med å ta vare på verneverdier aktører i regionen. (veteranbåter og kulturminneattrak- og ta i bruk kulturarven som ressurs • Kongevegen over Filefjell er et samar- sjoner langs fjorden). Det er utviklet langs Telemarkskanalen. beidsprosjekt som skal formidle den to konkrete opplevelsesturer med ve- • Slottsfjellet middelalderpark, Tønsberg nasjonalt viktige ferdselshistoria over teranbåt, en for Sørfjorden og en for kommune har som hovedmål at Slotts- Filefjell og legge til rette for en 11 mil Samlafjorden. fjellet oppleves som en helhetlig nor- lang kulturhistorisk turveg mellom • Bergesenhuset som nav i verdiskaping på disk attraksjon. Lærdalsøyri i Sogn og Fjordane og Vang Vibrandsøy. Bergesenhuset er en del av • Drammens gamleby – Strømsø vil i Oppland. et helhetlig sjøhus- og bygningsmiljø på kartlegge og vurdere kulturminner og • Kystpilegrimsleia involverer fem fylker Vibrandsøy, og er vernet etter Plan- og -miljøer, vurdere hvordan videre byut- og fire bispedømmer. Pilegrimsleia bygningsloven. Øygruppas kulturhisto- vikling kan vitalisere kulturhistoriske langs kysten skal gå fra Eigersund til riske verdi og naturkvaliteter er sikret verdier, og spre kunnskap om Strømsøs Trondheim. gjennom kommunal reguleringsplan. historie, kulturminner og kulturmiljø.

36 | ALLE TIDERS · 2013 ÅRET 2013

Grunneier Ingolf Folven og prosjektansvarlig Ole Runar Aabrekk står i trappene som er gjenoppbygd av sherpaer sommeren 2013. Trappene er en del av den gamle ferdselsvegen mellom vest- og øst, mellom Hjelledalen i Stryn til Skjåk. I dag er den en av «Historiske vandreruter» som er et samarbeid mellom DNT og Riksantikvaren. Foto: Anne Rudsengen, Statens naturoppsyn

• Akershus – ressurssenter for eldre land- bruksbygninger vil drive direkte veiled- ning gjennom gratis gårdsbefaringer, kurs, arrangementer og aktiv nettverks- bygging. • Middelalderen i Østfold – kirkesteder og pilegrimsleder tar sikte på å få større oppmerksomhet og interesse for Øst- folds middelalderhistorie. Det skal legges til rette for opplevelser, vern og bruk gjennom tilgjengeliggjøring og formidling av stedene. • Atlungstad – Mjøsas edle dråper skal ut- vikle og tilrettelegge for at Atlungstad skal bli et opplevelses- og formidlings- senter. Etablere nettverk av brenneri- historiske miljøer, lokale og regionale matprodusenter og andre aktører knyt- tet til reiseliv. • Enig og tro til Dovre faller omhandler produktutvikling, merkevarebygging Kvitholmen fyr. En overnattingsmulighet for kystpilegrimen i Møre og Romsdal. Foto: Åse Bitustøl og økonomisk verdiskaping langs aksen Dovrefjell, fra Dombås til Kongsvoll. Dovrefjell har en særstilling i norsk sjoner tilpasset behov for lokalsamfunn historisk interesse, og som har kul- kulturhistorie. og Granavollen som besøksmål. turminner langs ruta. Ti ruter vil bli • Glasslåven på Granavollen er et prosjekt • Historiske vandreruter. Den norske tu- presentert på Ut.no og vil være en del som vil sette i stand låven ved Søsterkir- ristforening (DNT) og Riksantikvaren av DNTs ordinære rutenett som blir kene på Gran og fylle den med nye funk- samarbeider om å finne ruter som har mulig å laste ned som app og på nett.

RIKSANTIKVARENS MAGASIN · 2013 | 37 Telegrafen. Foto Laila Andersen © Telemuseet

Telegrafen i Ny-Ålesund

Telegrafen i Ny-Ålesund på Svalbard er nå ferdig restaurert så langt som mulig reflektere den siste utvendig. Telegrafstasjonen har gått fra å være en beskjeden og driftsperioden på 1950/60-tallet. Men slitt bygning til å bli en historisk perle i bybildet. besøkende skal også kunne få et inn- trykk av hvordan bygningen var da den AV SUSAN BARR, RIKSANTIKVAREN Kulturarv og Telemuseet om restaurering summet av rykter og nyheter omkring av den fredede telegrafstasjonen fra 1918 Roald Amundsens luftskipekspedisjon I et arktisk samfunn som Kings Bay på i Ny-Ålesund på Svalbard. med «Norge» i 1926. Svalbard var radiotelegrafi og -telefoni Restaureringsarbeidet utvendig er nå Dette er det andre større restaure- livslinjen til storsamfunnet og familien ferdigstilt. Nå arbeides det på innsiden, ringsprosjektet som Riksantikvaren har der hjemme. Telegrafen i Ny-Ålesund var våren 2014 kommer radioutstyret som gjennomført i samarbeid med Kings derfor sentral i driften og fritiden i Norges var i Telegrafen like før driften opphørte Bay de senere årene. I 2009-11 ble den nordligste samfunn. på 60-tallet, oppover igjen fra Telenor tidligere bestyrerboligen «Amundsen- Riksantikvaren har i 2013 samarbeidet kulturarvs lager på Fetsund. Bygningen villaen» tilbakeført til slik den var i med gruveselskapet Kings Bay, Telenor blir tilgjengelig for besøkende og skal 1920-30-årene. Spennende lesning fra Svalbard

Eventyreren, pioneren og gullgraveren Ernest Mansfield er egen- Event yre t hendig ansvarlig for en stor andel av de fredete kulturminnene vi endte som en typisk børs- i dag finner på Svalbard. boble, men AV KAREN THOMMESEN, RIKSANTIKVAREN gull og andre mineraler, men kom over hvor mange marmor på Blomstrandhalvøya. Mansfield av investo- Ernest Mansfield (1862 - 1924) ble født i var med på å opprette prospekteringssel- rene som vant London, men reiste til New Zealand alle- skapet Northern Exploration Co. og han og hvor mange tapte er vanskelig å fastslå. rede som 16-åring. Han ble betatt av gull- fikk mange ivrige investorer på kroken. For Susan Barr, David Newman og Greg prospektering, først i sitt nye hjemland og snart 100 år siden var hans selskap største Nesteroff har skrevet en biografi om senere i British Columbia, Canada. Flere landeier på Svalbard og sto bak byggin- Mansfield, «Gold – or I’m a Dutch- år senere fikk han høre om Svalbard, et gen av 58 hytter som i dag er fredet. Han man». Boka følger Mansfield gjennom sted nær Nordpolen der de med initiativ grunnla også gruveanlegget Ny-London tre kontinenter, på jakt etter suksess og og penger kunne sikre seg rettigheter til (den gang kalt Marble Island) ved Ny- rikdom. Han var både eventyrer, indus- land og utvinne mineraler. Ålesund. Men eventyret skulle vise seg å triherre og poet, og det store spørsmålet Hver sommer fra 1905 til 1913 var Er- få en brå slutt. Marmoren var av dårlig kva- har alltid vært: Var han en naiv drømmer nest Mansfield på Svalbard. Han lette etter litet, og på ingen måte egnet til utvinning. eller en svindler?

38 | ALLE TIDERS · 2013 ÅRET 2013 Nytt fra bokhylla i 2013 AV GURLI HALIN, RIKSANTIKVAREN derveis. Vandringene følger nummererte rapporten utgjør løyper til kulturminnene, og vi tilbys mye den fjerde og siste. I år er det utgitt to nye turguider til nytte historie samt artige Visste du at .. «ver- Tidligere temaer og glede for turgåere som vil bli kjent med densrekordet i skihopp i 1892 var på 30 er Kulturminner i kulturminner, deres miljø og historie. meter – og at den ble satt i Blyberget?» norsk kraftproduk- sjon (2003), Kul- LOFTA VEDET. 52 HVERDAGSTURER Fra kulturminneforvaltningen og forsk­ turminner i vassdrag I STAVANGER. STAVANGER ningen finner vi følgende nyutgivelser: - Flom- og erosjons- TURISTFORENING, 2013. 365 S. sikring, kanaler og (ÅRBOK 2013) EVA WALDERHAUG miljøtiltak (2007) I forbindelse med Stavanger turistfor- BERGKUNSTPLAN FOR NORDLAND. og Kraftoverføringens kulturminner (2008). enings 125 års jubileum i 2012, ble det NORDLAND FYLKESKOMMUNE, KULTUR- Målsettingen har vært å fokusere på vedtatt at hverdags- OG MILJØAVDELINGEN, KULTURMINNER I dammenes kulturhistoriske verdier og er- friluftslivet må tas NORDLAND, 2013. 104 S. kjenne dem som kulturminner. Det er re- vare på. Folk skal Nordland fylkeskommune har utarbei- gistrert 95 murdammer som representerer inspireres til å gå det en verneplan for mangfoldet og bredden av ulike menneske- tur i stedet for å sin fredete og sårbare lige virksomheter langs vassdragene i Norge sitte foran TV’en. bergkunst, dvs hogde, gjennom flere hundre år, fra 1600-tallet Rett og slett «lofta slipte og malte bilder fram til i dag. Forfatter Helena Nynäs har vedet» - lufta vettet, ut og klarne tankene. i berg, laget for mel- vært prosjektleder for temaplanen. Stavanger lanseres som turby nummer en, lom 9000 og 2000 og boken inneholder 409 km med T-mer- år siden. Teksten er TORGRIM SNEVE GUTTORMSEN kede løyper, i gjennomsnitt 8 km lange, skrevet av Eva Wal- ARKEOLOGI I ALL OFFENTLIGHET. men de kan kortes ned eller kombineres derhaug, prosjektle- ARKEOLOGIHISTORIE I NORGE BELYST for de som vil gå lengre. der, arkeolog og nå ansatt hos Riksanti- VED FORTIDENS VEIER SOM HISTORIE- OG Boken er inndelt etter bydeler, har kvaren. MINNEKUNNSKAP. AVHANDLING (PH.D.) gode turkart, bilder og beskrivelser av om- Planen har en virketid på ti år og er et GÖTEBORGS UNIVERSITET, 2013. 435 S. rådene, samt et stikkordsregister. Tekstene viktig verktøy for langsiktig bevaring og Forfatter til denne til turene er skrevne av flere forfattere som formidling av bergkunsten i Nordland. doktoravhandlin- også deler sine favorittsteder og person- Oppmaling av helleristningene praktise- gen er arkeolog og lige vinklinger. res f.eks. ikke lengre, noe som krever godt forsker ved NIKU informasjonsarbeid fra kulturminnefor- (Norsk institutt TERJE BRATBERG valtningen og en forbedret tilrettelegging for kulturminne- BYGUIDEN. VANDRINGER I TRONDHEIM. av bergkunsten for publikum. Digitale forskning). Gut- MUSEUMSFORL., 2013. 336 S. media skal etter hvert tas i bruk i formid- tormsen etterspør Trondheim har også fått sin turguide, lingen for å minke slitasje og samtidig la en etisk og politisk med 26 tematiske byvandringer, ut- enda flere få oppleve bergkunsten. debatt om arkeologiens og kulturmin- arbeidet av Terje I Norge finnes det forhistorisk bergkunst nenes rolle i dagens samfunn. Hans Bratberg, historiker i alle fylker unntatt i Aust-Agder. Sikring av granskning av norsk arkeologi starter og forsker ved Muse- bergkunst 1996-2005 (Bergkunstprosjek- med 1870-tallet og går fram til vår sam- ene i Sør-Trøndelag. tet) ble initiert av Riksantikvaren. Arbeidet tid. Kildematerialet har vært veier fra Bidragsytere er Per er siden videreført gjennom Bevaringspro- fortiden, samt hvordan de er blitt sett og R. Christiansen og grammet for bergkunst, med årlige bevilg- brukt innenfor forskning, populærkultur Ragnhild Berge og ninger fra Miljøverndepartementet. (konsumkulturen/mainstreamkulturen) bak utgivelsen står og kulturminne- og veiforvaltning. Selskabet for Trond- HELENA NYNÄS Avhandlingens sluttord sammenfatter hjems Bys Vel. DAMMER SOM KULTURMINNER. NORGES hensikten med arbeidet med et ønske om Turene går gjennom Barokkbyen med VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT, 2013. at en mer «brysom arkeologi» involverer sin pomp og prakt, eller Fattigbyen nederst (NVE-RAPPORT NR 64-2013). 248 S. seg i samfunnsdebatten og blir synlig, og på rangstigen. Vi kan velge nåtidens Kunn- Publikasjonen utgjør avslutningen på et at fortiden som verdi og samfunnsressurs skapsby, Matbyen eller Bymarka. Hver tur prosjekt om kartlegging av NVEs kultur- skal gi arkeologien og forvaltningen av innledes med et turkart, beskrivelse av om- minner. NVEs Museumsordning har tidli- fortidens kulturminner en realistisk og rådet og tips om mat- og drikkesteder un- gere arbeidet med tre temaplaner, og denne meningsbærende oppgave.

RIKSANTIKVARENS MAGASIN · 2013 | 39 Interiør fra Matthiaskirken, Budapest, Ungarn. Kirkens historiske klokker ble restaurert og gjeninstallert i et kulturarvprosjekt under EØS-midlene. Foto: Tamas Bujnovszky©Riksantikvaren Kulturarvprosjekter under EØS-midlene EØS-midlene er Norges bidrag til sosial og økonomisk utjevning i Europa. Riksantikvaren deltar i seks prosjekter under EØS-midlene, og temaene spenner fra industriell kulturarv og fartøyvern til lokale kulturminneplaner og dokumentasjon av stavkirker.

AV ALEKSANDRA PETIE EINEN, RIKSANTIKVAREN Riksantikvaren deltar i seks prosjekter under EØS-midlene. Prosjektarbeidet I denne perioden har 14 av 15 mot- dekker fagfelt der Riksantikvaren kan tagerland prioritert å bruke en del av bidra med kompetanse og hente ny kunn- disse midlene til bevaring av kulturarv. skap. I Tsjekkia samarbeider Riksantikva- Det er et ønske at de prosjektene som ren med National Heritage Institute om mottar støtte bidrar til lokal og regio- industriell kulturarv. Utvikling av lokale nal utvikling, turisme og sysselsetting. kulturminneplaner er tema for Riksanti- Riksantikvaren er rådgiver overfor kvarens samarbeid med National Heritage enkelte mottagerland i utviklingen Board i Polen. Monument Board i Slova- av programmer på kulturminnefeltet. kia skal opprette et system for vedlikehold De første prosjektutlysningene kom i av bygninger, og for Riksantikvaren ligger 2013, og flere utlysninger samt de første det stor nytteverdi i å følge prosjektet. I Restaurering av Butcher’s Fortress i Baia Mare, prosjektresultatene vil komme i 2014. Polen er Riksantikvaren involvert i et Romania. Foto: Tamas Bujnovszky©Riksantikvaren Riksantikvaren informerer jevnlig om prosjekt innen fartøyvern sammen med prosjektutlysninger, partnerskapsmulig- Hardanger og Voss Museum. I et annet heter og andre aktiviteter som er med på polsk prosjekt bidrar Riksantikvaren med på den økonomiske verdien av kulturmin- å styrke samarbeidet mellom norsk og foto og arkivmateriale til dokumentasjon ner. Alle prosjektene skal være igangsatt europeisk kulturminnesektor. av stavkirker, mens prosjektet i Ungarn ser i løpet av 2014.

40 | ALLE TIDERS · 2013 ÅRET 2013 Tall og fakta fra 2013

Ny leiar for Nasjonalt Riksantikvarens budsjett 2013 pilegrimssenter Tildelte I haust vart Hans Morten Løvrød tilsett Kap./Post midler som leiar for Nasjonalt pilegrimssenter. Pile­ (i 1000 kr) grimssenteret i Trondheim skal koordinere 1429.01 Driftsutgifter 126 029 pilegrimsarbeidet i Norge og ha eit særleg 429.21 Spesielle driftsutgifter 36 935 ansvar for dei godkjende pilegrimsleiene. 1429.72 Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer 265 362 Pilegrimsleia består totalt av over 2000 km 1429.73 Brannsikring og beredskapstiltak 10 953 med oppmerka ruter som strekker seg over 1429.74 Fartøyvern 48 712 fjell og dalføre og er innom 40 norske kom- 1429.75 Internasjonalt samarbeid 1 100 munar og sju fylke. 1429.77 Verdiskapingsprogram 8 264 1429.78 Tilskudd til beslutningsgrunnlag for myndighetsutøvelse innen arkeologi 8 500 Riksantikvaren SUM KAP. 1429 505 855 i media Nærmere fordeling under post 72 (i 1 000 kr): Tildeling Mediedekkinga av Riksantikvaren er på Post 2011 et stabilt høgt nivå, med gjennomsnittleg 1429.72.1 Tilskudd til arkeologiske undersøkelser rundt 7000 oppslag per år. I 2013 har mange og mindre private tiltak 12 132 av artiklane i riksavisene handla om bevaring 1429.72.2 Vern og sikring av fredete bygninger og anlegg 76 467 av Regjeringskvartalet. Lokalisering av Byba- 1429.72.3 Vern og sikring av bygninger fra middelalderen 33 257 nen i Bergen har vore ei viktig sak i år, som 1429.72.4 Kystkultur 16 700 har gitt mykje pressedekking i Hordaland. 1429.72.5 Vern og sikring av fredete og andre særlige Det er lokalavisene som står for det aller verdifulle kulturmiljø og landskap 4 208 meste av mediedekkinga, det vil seie nesten 1429.72.6 Skjøtsel av automatisk fredete kulturminner 8 808 80 prosent av all medieomtale i 2013. 1429-72.7 Fartøyvernsentrene 7 550 1429.72.8 Tekniske og industrielle kulturminner 60 202 1429.72.9 World Heritage List, nasjonale oppgaver 45 966 Fritidsfiske fra SUM KAP. 1429 POST 72 265 362 vernede fiskefartøy Fiskeri- og kystdepartementet legger nå til rette for at vernede fiskefartøyer gis mulig- het til å få inntekter fra fritidsfiske, og at fartøyene dermed blir ivaretatt og brukt. Kultur- og naturreise Vernede fiskefartøy eies i det vesent- Kultur- og naturreise formidler kul- andre til nye tjenester; av nærings- og lige av frivillige organisasjoner og stiftelser. tur- og naturinformasjon til ulike reiseliv, i friluftsliv og undervisning. Inntekter er avgjørende for vedlikehold og brukergrupper på mobile plattfor- Målet er å øke kunnskap om og skape istandsetting av de fartøyer det gjelder. mer. Tiltaket er et samarbeid mel- engasjement for kulturminner og na- Det er i utgangspunktet forbudt å drive lom Miljødirektoratet, Kartverket, turverdier. enhver form for fiske med fiskefartøy som er Kulturrådet og Riksantikvaren. Fra Kultur- og naturreise har tre pilo- unntatt kondemneringskravet i strukturord- 2014 vil også Riksarkivet gå inn i tområder; Akerselva, Bø/Sauherad ningene for havfiske- eller kystfiskeflåten. I prosjektet. Sammen arbeider vi for at og Dovre. I 2014 vil pilotområdene statsråd ble det den 6. desember 2013 gjort innhold i fagdatabaser åpnes opp og utvides til større deler av Telemark endringer i regelverket som unntar slike far- gjøres tilgjengelig for alle. Innholdet og Pilegrimsleden fra Oslo til Trond- tøy fra forbudet om fritidsfiske. Dermed vil kan tas i bruk og videreutvikles av heim. fritidsfiske kunne gi en kjærkommen inntekt for de som eier og driver vernede fiskefartøy.

RIKSANTIKVARENS MAGASIN · 2013 | 41 Ny veileder om

70 energisparing i Totalt 60 Østlandet gamle hus 50 56,5 Vestlandet 40 Midt- og Riksantikvaren ga i 2013 Nord-Norge ut en ny veileder som gir 30 30,5 råd om energisparing 20 26,5 i gamle hus. Den gir 10 5 1 bakgrunnskunnskap 0 som det er viktig å ha Ingen bruk Fritid Melk Slått/beite Turisme når en skal planlegge forbedringer av gamle hus. Veilederen viser at det er fullt mulig å energieffektivisere verneverdige bygnin- ger uten å ødelegge bygningens karakter og historie. Enkle tiltak kan gjøres til Seterregistrering lave kostnader, samtidig som utgiftene til Norsk institutt for skog og landskap måte. Mot slutten av 2013 kan man oppvarming blir redusert og komforten i driver overvåkings­programmet 3Q. oppsummere seterregistreringen på huset forbedres. Med støtte fra blant andre Riksantikva- denne måten: Veilederen gir en rekke praktiske råd ren kartlegges endringer i jordbrukets om tetting, etterisolering og utbedring kulturlandskap. Dette innebærer blant • På en fjerdedel av setrene ser vi ikke av vinduer. Det blir også sett nærmere annet en pågående seterregistrering, tegn til bruk av noe slag på ulike tiltak som kan gjøres for å spare som gjennomføres i perioden 2009 til • På 30 % av setrene drives det slått energi, effekten av tiltakene og risikoen 2015. Selv om arbeidet ennå ikke er eller beite, og godt over halvparten for bygningsfysiske skader og tap av kul- ferdig­stilt, kan det allerede rapporteres benyttes som fritidsanlegg turhistoriske verdier. om mange sammenraste hus og gjen- • 5 % er i aktiv drift med melkepro- Veilederen vil også være til god hjelp grodde landskap. Samtidig møter man duksjon for de som skal i gang med mer omfat- mange engasjerte eiere, som tar godt • Turisme, i form av servering, formid- tende tiltak og retter seg både til eiere vare på sine seteranlegg og forvalter ling eller overnattingstilbud, finner og brukere av gamle hus, konsulenter og bygningsarv og miljø på en fantastisk vi på ca. 1 % av setrene håndverkere og byggesaksbehandlere i kommunene. Kurs i kulturhistorisk stadanalyse Riksantikvaren har i fleire år tilbydd kurs i DIVE-analyse. I 2013 var turen komen til Finnmark, Nordland, Oppland og Buskerud, og det var kurs i Vardø, Melbu, Vinstra og Drammen.

AV TRON STRANDEN, RIKSANTIKVAREN sjølve vil stå overfor i sitt eige arbeid. Etter fornying i bydelen Strømsø. I Vinstra blir ein presentasjon av innhald og prinsipp truleg mykje av dei ulike verksemdene på Kursa i DIVE-analyse er for offentlege i metoden, og synfaring til eit utvalt om- staden flytte vekk frå hovudgata når den planleggjarar, kulturminneforvaltarar råde, blir mykje av tida på det to dagar nye E6-traseen blir lagt på den andre sida og konsulentar, og blir gjennomførte i lange kurset brukt til diskusjonar og opp- av elva. Kva kan kommunen gjere for å nært samarbeid med fylkeskommunar gåveløysing i grupper. behalde tyngdepunkt og kvalitetar i dette og kommunar. Eksempla og problemstillingane kan gatepartiet? DIVE er ein kulturmiljøanalyse for variere frå stad til stad. Nokre stader kan Felles for de fleste eksempla på kursa, landskap, byar og stader, og forkortinga fråflytting og stagnasjon vere den største er spenninga mellom på den eine sida står for describe-interpret-valuate-enable, utfordringa, medan på andre stader kan ønsket om by- og tettstadsutvikling og dei fire hovudtrinna i analysen. Målet einsidig næringsutvikling og befolknings- på den andre sida ønsket om bevaring med kursa er å setje deltakarane betre i vekst true noko av eigenarten til staden. I av kulturminneverdiane. Korleis kan vi stand til å bruke metoden på konkrete, Melbu og Vardø såg deltakarane nærare foreine desse ulike interessene, slik at kul- utvalde eksempel, som er mest mogleg på hovudgata si framtid, medan dei i turarven blir ein ressurs og kvalitet i den like dei utfordringane som deltakarane Drammen såg nærare på ønsket om by- framtidige utviklinga til staden?

42 | ALLE TIDERS · 2013 ÅRET 2013

Knuser myter

Myten om at arkeologi stanser bygge- og veiprosjekter, stemmer dårlig overens med virkeligheten.

AV TONE B. VÆRVÅGEN

I mediene kan man med jevne mellomrom lese om folk som gjemmer unna funn de har snublet over på egen grunn, i frykt for Riksantikvaren. Men, en gjennomgang av årsrapport for dispensasjonsbehandling 2012 viser at Riksantikvaren, stikk i strid med slike myter, nesten alltid sier ja: Riks- antikvaren sier ja til 97,7 prosent av alle dispensasjons søknadene. I 2012 utgjorde det 599 av totalt 613 arkeologisaker. Foto: Unn Yilmaz © Telemark fylkeskommune «Ting tar tid» stemmer heller ikke. For denne typen saker er saksbehandlin- saksbehandlingsfrist for andre type saker kroner. Kommersielle aktører må deri- gen rask. Riksantikvaren bruker ofte tre på tre måneder. mot selv dekke kostnadene. Offentlige uker, men mange arkeologisaker løses «Dette blir dyrt!» Å finne et kultur- prosjekter står for 60 prosent av sakene. på to uker. Da har sakene først vært til minne kan bety store ekstrautgifter, ten- De får tilbakeført rundt 80 prosent av behandling hos Fylkesmannen, som gjør ker mange. Men, for privatpersoner skal utgiftene. sin anbefaling. Der gjøres det for øvrig ikke funn av kulturminner ha økonomiske Visste du at Statens Vegvesen er den en svært god jobb, så deres konklusjoner konsekvenser. Staten dekker kostnadene største bidragsyteren til norsk arkeologi? endres sjeldent, kun i 10-15 saker i året. for mindre, private aktører. E18 i Vestfold kostet 10 milliarder, en Det er et komplekst lovverk, med mange De mindre, private aktørene utgjorde prosent gikk til arkeologi. Og nettopp en aktører, men det er Riksantikvaren som i 2012 5 prosent av tiltakene. Det stør- prosent er det vanligste beløpet i større har siste ord. Riksantikvaren har ellers ste enkeltbeløpet var på to millioner utgravningssaker.

Nyheter for Askeladden-brukere

Kulturminnedatabasen Askeladden er sportmulighetene og utskrift/rapport Riksantikvarens offisielle register over fra databasen og det er blitt mulig å vise fredete kulturminner og kulturmiljøer søkeresultater direkte i kart. Vi har i Norge. Den er et viktig arbeidsverk- gjort store endringer på funksjonalitet tøy for kulturminneforvaltningen, og for tilstandsregistrering på bygninger brukes av både kommuner, fylkeskom- og startet opp tilsvarende arbeid for muner, museer og Riksantikvaren. I lø- arkeologiske minner. Vi har utviklet en pet av 2013 har det kommet flere nye «tilskudds- og rapporteringsmodul» funksjoner i Askeladden. for fredete bygg i privat eie. Denne Askeladden-teamet hos Riksanti- modulen er nå under testing og vil bli kvaren har i år hatt fokus på bedret satt i ordinær drift i løpet av 2014. I brukervennlighet, og det vil nå bli tillegg til de store utviklingsoppgavene, mulig å lagre sine egne innstillinger i gjør teamet stadig mindre rettinger og «min profil». Vi har forbedret ek- forbedringer av databasen.

RIKSANTIKVARENS MAGASIN · 2013 | 43 Returadresse: Riksantikvaren Postboks 8196 Dep. N-0034 Oslo