DOCSLIB.ORG

RIKSANTIKVARENS MAGASIN | 2013 ALLE TIDERS Bok Om Eidsvollsmennenes Hus

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
RIKSANTIKVARENS MAGASIN | 2013 ALLE TIDERS Bok Om Eidsvollsmennenes Hus RIKSANTIKVARENS MAGASIN | 2013 ALLE TIDERS Bok om eidsvollsmennenes hus I forbindelse med grunnlovsjubileet utgir Cappelen Damm i samarbeid med Riksantikvaren en kulturhistorisk bok om eidsvollsmennene og deres hus i 1814. Etter grundige arkivundersøkelser har vi identifisert de fleste av eidsvolls­ mennenes hus. Flere enn en kanskje skulle tro er bevart. Jørn Holme er redaktør, og redaksjonsgruppa består i tillegg av Ulf Holmene, Lars Roede, Anja Heie og Tone Svinningen (billed­redaktør). Planlagt lanseringsdato er 1. september 2014. Maleri av Peder Balke. Foto: Rune Aakvik/Oslo Museum 4 Eidsvollsbygningen: Tilbake til 1814 28 Flommen ved Listad middelalderkirkested 8 Grunnlovsjubileet 2014 – året og landet 30 Fredninger i 2013 rundt 32 Ny kunnskap redder Bryggen i Bergen 9 Hilsen fra statsråden 33 Bevaringsprogrammet for ruinar 10 Ny verdensarv 34 Bevaring og formidling av bergkunst 12 Lensmannsgården Tingvoll 34 Klima: Havnivåstigning truer kulturminner 4 Eidsvollsbygningen 14 Sektoravgift: Vassdrag og arkeologiske undersøkelser 35 Våre gater og plasser: Fokus på Kirkenes 36 Verdiskapingsprosjekter i 2013 Året 2013: 38 Telegrafen i Ny-Ålesund på Svalbard 16 Stemmerettsjubileet 38 Ernest Mansfield og Svalbard 20 Regjeringskvartalet: Debatten om Høyblokka 39 Fra Riksantikvarens bokhylle 12 – Folk mente vi var gale 21 Slottsplassen 40 Internasjonalt engasjement ved EØS-midlene 22 Passasjerskip: Full fart forover! 41 Tall og fakta fra Riksantikvarens 24 Riksantikvarens wikipedians-in-residence virke i 2013 25 Stavkyrkjeprogrammet 16 Stemmerettsjubileet 26 Vinnaren av Riksantikvarens kulturminnepris: Kystkulturens høvding Alle tiders · 2013 E JØM RKE Alle tiders er Riksantikvarens magasin. Denne utgåva Takk til: Riksantikvarens fototeam, ved Fredrik Eriksen www.riksantikvaren.no IL T av magasinet er òg ei oppsummering av og ein års­ og Dagfinn Rasmussen, for uvurderleg hjelp. Takk til Tinging av abonnement: [email protected] M rapport frå året 2013. alle medarbeidarar hjå Riksantikvaren som har bidrege med faktakunnskap, gode pennar og bilete. Òg takk Layout: Melkeveien designkontor 2 4 1 1 8 6 Ansvarleg redaktør: Siri Wolland til NIKU, Norsk maritimt museum, Kulturhistorisk Trykk: 07 Trykksak Redaktør: Karen Thommesen museum og Telemuseet for fine bilete. Og, ikkje minst, ISSN 1891­9219 (trykt utg.) Redaksjon: Turid Årsheim, Ragnhild Hoel, Kaare takk til Riksantikvarens bibliotekarar og arkivarar. ISSN 1891 – 9413 (online) Stang, Line Bårdseng, Leif Anker, Marte Boro, Gurli Opplag 7000 Halin, Torborg Strand og Gunvor Haustveit. Riksantikvaren, Dronningensgt. 13 Postboks 8196 Dep. 0034 Oslo Last ned Alle tiders frå: Tlf: 22 94 04 00, Faks: 22 94 04 04 http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Publikasjoner/ Fest og alvor engasjement. De fleste av våre kulturminner er ikke fredet, og ansvaret for verneverdige bygg ligger i første rekke hos eierne og kommunene. Dermed blir det ekstra viktig med lokal kunnskap og oversikt. Gjennom prosjektet Kunnskapsløftet for kulturminnefor­ valtningen arbeider Riksantikvaren nettopp for at kommuner og fylkeskommuner skal få bedre kompetanse på kulturminnefeltet. Det er essensielt med gode digitale verktøy for saksbehandling og registrering av kulturminner med lokal og regional verdi. Riks­ antikvaren har som mål at stadig flere kommuner skal registre sine kulturminner og lage planer for lokalt kulturminnevern. Vi har gitt en rekke kommuner støtte til dette arbeidet i 2013, og vi fortsetter satsningen i årene som kommer. Samarbeid på tvers av sektorer og fagområder er en viktig del Bjarkøy i Troms. Foto: Siri Wolland, Riksantikvaren av arbeidet med kulturarven vår. Kunnskap om alt fra landbruk og fiskeri til klima er viktig når kulturarven skal sikres i et lengre Vi går nå fra et jubileumsår til et annet, fra stemmerettsjubileet perspektiv. Våre kulturlandskap og sporene etter hvordan vi har 2013 til grunnlovsjubileet 2014. Jubileene har gitt og gir oss an­ hentet vårt livsgrunnlag fra av skog og utmark eller fra sjøen, ledning til å feire det som har vært, men også til å se framover. forteller viktige historier om levd liv i hele Norge. Vår historie er i stor grad blitt fortalt av menn. Kvinners liv og virke har i for liten grad fått prege fortellingen om Norge. Riksantikvaren I 2014 feirer vi grunnlovsjubileet til en ung nasjon, som i løpet har benyttet 2013 til å løfte frem kulturminner fra arenaer som var av de siste 200 årene har klart å etablere et demokrati basert på viktige for kvinnenes samfunnsdeltakelse. likeverd og omsorg. Det at vi i dag lever i samfunn med en relativt god fordeling av velferdsgodene, betyr at vi i fortiden må ha tatt Stortingsvalget i 2013 ga oss en ny regjering, og Miljøverndepar­ mange gode valg. Man skal lære av sine feil, men jeg mener man tementet skifter navn til Klima­ og miljødepartementet. Vi har også kan lære mye av tidligere suksesser. Uansett, som riksantikvar også fått en ny statsråd, Tine Sundtoft, som har god kunnskap tillater jeg meg å gjenta følgende: Tar vi historien med oss inn i om vern og bruk av kulturminner fra sin tid som fylkesrådmann i framtiden, vil våre erfaringer hjelpe oss til å ta gode avgjørelser på Vest­Agder. Vi ser fram til økt interesse for kulturminnefeltet fra en vegne av kommende generasjoner. Riksantikvaren vil i løpet av 2014 regjering som har gitt uttrykk for at de ønsker å gi eiere av fredete bidra til en rekke markeringer av kulturminner som har vært viktige bygninger bedre vilkår. for nasjonsbyggingen. Vi ser fram til et spennende og lærerikt år. 2013 har også vært preget av store og viktige kulturminnedebatter. Denne utgaven av Alle tiders gir et innblikk i enkelte av de sakene vi Diskusjonen om regjeringskvartalets skjebne har fått stor plass i har arbeidet med hos Riksantikvaren i løpet av 2013, fra arkeologi, pressen. Riksantikvaren fikk også i oppdrag av vårt departement via fartøy og bygningsvern til verdiskaping. Men vi ser også fram å lage en utredning om de kulturhistoriske, arkitektoniske og mot 2014 og grunnlovsjubileet. Vi gleder oss til en nyrestaurert kunstneriske verdiene i regjeringskvartalet. Det var et oppdrag Eidsvollsbygning åpner for publikum i februar 2014. I dette bladet vi utførte med glede, og vi fikk blant annet redegjort for de viktige får du en «sniktitt» inn på det ferdige resultatet. Gled deg! kulturminneverdiene vi finner i Høyblokka og ­Y blokka. Kulturminner skaper også gode debatter i lokalmiljøer og aviser Jørn Holme over hele landet. Godt kulturminnevern er avhengig av lokalt RIKSANTIKVAR Bilete framside: Eidsvollsbygningen, inkludert alle rom inne i bygningen, er blitt restaurert til grunnlovsjubileet i 2014. Foto: Dagfinn Rasmussen Bilete bakside: I 1994 fant hytteeigar Helge Bentsen ein hovudskalle i bukta nedanfor hytta si på Hummervikholmen i Søgne i Vest­Agder. Dette skulle bli Noregs mest berømte hovudskalle, omkring 8600 år gammal, frå tidleg steinalder. Hovudskallen var frå ei kvinne, etter kvart kalla Sol frå Søgne, og ho var del av det eldste skjelettmaterialet frå menneske som er funne i Noreg. Hausten 2013 fatta Riksantikvaren vedtak om at resten av bukta kunne gravast ut av arkeologar frå Norsk maritimt museum og Kulturhistorisk museum. Arkeologane fann delar av hovudskallar til fire individ, enkelte større knoklar frå bein og ein del mindre skjelettmateriale frå menneske, men ikkje noko gjenstandsmateriale. Kvifor finn ein berre menneske og ikkje andre gjenstandar? Funna frå bukta i Søgne vil bli analysert og forska på i mange år framover. Foto: Pål Nymoen / Norsk maritimt museum Tilbake til 1814 Når Eidsvollsbygningen åpner dørene 16. februar 2014 vil den knapt være til å kjenne igjen. For første gang siden 1814 vil man kunne se hvordan huset faktisk så ut da 112 representanter møttes til rikssamling og dannet grunnlaget for et moderne og demokratisk Norge. AV GEIR THOMAS RISAASEN, ULF HOLMENE OG med Riksantikvaren og Eidsvoll 1814. rom. Det er store endringer både ut- og TONE B. VÆRVÅGEN. FOTO: DAGFINN RASMUSSEN, Budsjettet har vært på 360 millioner innvendig. Med nye utetrapper, ny grunn- RIKSANTIKVAREN kroner. I tillegg har 7,8 millioner gått til mur, gjenoppbygget kjeller, tilbakeførte interiørprosjektet i regi av Eidsvoll 1814; vinduer i kjeller og på østfasaden og nye Restaureringen som Statsbygg nå har samtlige rom er fullstendig nyrestaurerte farger fremstår den toetasjes trebygningen gjennomført er unik i nordisk sammen- og interiørprosjektet har fornyet alle tek- nå i all sin nyklassisistiske prakt. I tillegg heng. Arbeidet er utført i tett samarbeid stiler samt skaffet nye møbler til 20 av 28 har anlegget blitt universelt utformet med 4 | ALLE TIDERS · 2013 Fagdirektør Ulf Holmene fra Riksantikvaren forteller om hvordan 1814-generasjonen var opptatt av fargeprakt og biljardstuen er igjen malt i «gresk grønt», en farge laget av kobberpigment. Denne spesielle malingen er knallturkis når den påføres, i løpet av noen dager blir den knallgrønn og om 200 år vil den bli brun. Eidsvollsbygningen anno desember 2013. Kjelleren som har vært ute av bruk siden 1844, har igjen fått liv og man kan se hvordan huset er Grunnmuren er tilbakeført med vinduer og konstruert. Arbeidet har avdekket både et teglgulv, muligens Carsten Ankers modernisering, og rødmalt puss som illuderer sandsten, som dek- under det igjen hellegulv fra 1600-tallet. Funnet gjorde at man endret planen om å legge tekniske ker granittmuren. Til venstre i bildet ser vi den rom her. I stedet har man valgt å vise frem kjelleren slik den står nå. Her ser man hvordan bindings- nye inngangen for rullestolbrukere. verksveggene er laget: Strå spikret med ståltråd på panel, med puss over. ny inngang, heis og en trapp som ved et Han ga husets fire fasader ulik utforming, dypt nok inn i den samtidige dokumen- tastetrykk forvandles til enda en heis, som bygget skulle stå som en friskulptur i land- tasjonen. De to tidligere restaureringene, gir rullestolbrukere enkel adgang til hele skapet. Nyklassisismen råder tidsånden utført i 1914 og 1964, var i tillegg noe bygningen. og epoken foregriper funksjonalismen; preget av sin samtids smak. I 1964 lutet man forenkler og kvitter seg med unødig man ned alt som var av treverk. I Vestiby- NYE METODER – NYE FUNN staffasje.
Load more

Recommended publications
  • Fortsatt Høy Oppslutning Om Forsvaret
    +6)..%23&2)6),,)'% "%2%$3+!0 Nr 1/2005 VårtVårt drikkevanndrikkevann KvinnenesKvinnenes forsvarshistorieforsvarshistorie KvinneneKvinnene ogog 19051905 ”Finn”Finn meg”meg” ii startgropastartgropa 0088_kfb_1-05.indd88_kfb_1-05.indd 1 221-02-051-02-05 15:14:1715:14:17 Miljøtrusselen – større enn krigstrusselen? Worldwatch Institute Norden lanserte i begynnelsen av WorldWatch ser også med frykt på at flere og flere men- februar miljørapporten Jordens tilstand 2005. Denne nesker ikke har nok vann og at vannproblemer vil føre rapporten tar opp utfordringer innen matmangel, smitte- med seg store konflikter, til og med ”vannkriger”. farlige sykdommer og nasjonale katastrofer og påpeker I dette nummeret av KFB-bladet har vi en bred artikkel at det de siste ti årene har vært en enorm økning i antall om det norske vannet. Etter 9. september 2001 har naturkatastrofer – stormer, flom og ustabilt vær, som mange reist spørsmålet om drikkevannet vårt kan være igjen fører til økologiske flyktninger. Vår miljøvern- et aktuelt terrormål og etter epidemien i Bergen i høst, minister, Knut Arild Hareide, stilte i den anledning ble det reist spørsmål om vannet vårt egentlig er trygt spørsmålet om den økologiske trusselen i dag er større nok? I artikkelen finner du svar på dette. enn trusselen for militære konflikter. Målfrid Bolstad Redaktør Helhetlig krisehåndtering Etter flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia har statsminister globale verden bør det også lages risiko- og sårbarhets- Kjell Magne Bondevik uttalt at vi trenger en mer helhet- analyser for de mest alminnelige turiststedene. lig krisehåndtering i Norge. Kvinners Frivillige Beredskap I tråd med anbefalingene i Stortingsmeldingen om sam- (KFB) slutter seg til dette.
    [Show full text]
  • Norsk Bokfortegnelse / Norwegian National Bibliography
    NORSK BOKFORTEGNELSE / NORWEGIAN NATIONAL BIBLIOGRAPHY NYHETSLISTE / LIST OF NEW BOOKS Utarbeidet ved Nasjonalbiblioteket Published by The National Library of Norway 2015 : 09 : 2 Alfabetisk liste / Alphabetical bibliography Registreringsdato / Date of registration: 2015.09.15-2015.09.30 [10. trinn] Maximum : matematikk for ungdomssteget. - Nynorsk[utg.]. - Oslo : Gyldendal undervisning, 2012- . - b. : ill. For Lærerens bok, se bokmålutg. Dewey: 1814 1814 : spillet om Danmark og Norge / [redaktion: Thomas Lyngby og Jan Romsaas ; tekst: Marit Berg ... [et al.]]. - Oslo : Norsk folkemuseum, 2014. - 135 s. : ill. ; 26 cm. Utgitt i samarbeid med Det Nationalhistoriske museum på Frederiksborgs slott. ISBN 978-87-87237-89-5 (h.) Dewey: 948.1034 948.9034 1st year report; the Sunniva project 1st year report; the Sunniva project : sustainable food production through quality optimized raw-material production and processing technologies for premium quality vegetable products and generated by-products / Trond Løvdal ... [et al.]. - Tromsø : Nofima, 2015. - 16 s. : ill. - (Report / Nofima ; 38/2015) Prosjektnr.: 10829. ISBN 978-82-8296-329-9 (h.) Dewey: A måling Fremstad, Kjersti, 1969- Tema : matematikk for småskolen / Kjersti Fremstad, Carl Kristian Kjølseth ; [illustrasjoner: Anette Heiberg]. - Bokmål[utg.]. - Oslo : Gan Aschehoug, 2014- . - b. : ill. - A tall. 2014. - 56 s. ; 30 cm. Katalogisert etter omslaget. ISBN 978-82-492-1655-0 (h.) : Nkr 139.00 - A måling. 2015. - 56 s. ; 30 cm. Katalogisert etter omslaget. ISBN 978-82-492-1810-3 (h.) : Nkr 139.00 Dewey: 1 A måling Fremstad, Kjersti, 1969- Tema : matematikk for småskulen / Kjersti Fremstad, Carl Kristian Kjølseth ; [illustrasjonar: Anette Heiberg ; omsett til nynorsk av Ole Jan Borgund]. - Nynorsk[utg.]. - Oslo : Gan Aschehoug, 2014- .
    [Show full text]
  • Kvinnesaksnytt 2012-2
    Kvinnesaksnytt Nr. 2–2012 63. årgang Innhold Dagens fokus Organisasjonsarbeid • Tilbakeslag i 2014? 2 • NKFs lokallag 42 • Ny grunnlov i Zimbabwe 5 • Bergen kvinnesaksforening 42 • Norge og kvinnekonvensjonen 7 • Drammen kvinnesaksforening 42 • Sverige gir blaffen 9 • Oslo kvinnesaksforening 43 • Familiepolitikk • Formødrenes stemmer 43 Søkelys på spebarnstid 10 • Audiens 44 Øk barnetrygden 12 • Statsstøtte til kvinnesaks- Lønn under omsorg 13 organisasjoner 45 Maskulinisering av barndommen 14 • Kvinnehøvding har gått bort 46 Korleis har barn det i barnehage? 15 • Nye medlemmer 47 • Uheldig drift av krisesentre 17 • Vi er blitt sosiale 47 Apropos historien • Hva stemmerettskampen gjaldt 18 • Abortkampen 21 • 23. januar 2013 21 • Første kvinne på Stortinget 22 • Feiring i 2013 24 • Jakten på bestemødre 26 • I strid for fred 28 • Kvinner og politikk gjennom tidene 29 Internasjonalt • Internasjonalt møte 32 • Australia tar ledelsen 35 • Counting on Marilyn Waring 36 • Verdens 5. kvinnekonferanse 37 • En annen fredspris 39 • Maktens kvinner 41 128 år DAGENS FOKUS: GRUNNLOVSJUBILEET DAGENS FOKUS: GRUNNLOVSJUBILEET Grunnlovsforsamlingen Tilbakeslag i 2014? Eidsvoll 1814 malt av Oscar Arnold Wergeland. Grunnlova vår skal endres Barns rettigheter er drøftet Uakseptabel til feiringen i 2014. Det kan spesielt i forslagene som «like stilling» bli en feiring mer til skade er lagt fram av Stortingets Slik forslagene er enn til gagn. Det lyder så fint menneskerettighetsutvalg, og formulert, kan de lett å gi menneskerettighetene eksperter påpeker at grunn­ føre til at kvinners Grunnlovs rang. Men FNs lovsforslagene gir svakere rettigheter i realiteten konvensjoner kan under­ beskyttelse enn FNs barnekon­ svekkes i stedet for å graves, og kvinners og barns vensjon. Kvinners rettigheter styrkes. Menneske­ stilling bli svekket.
    [Show full text]
  • Multiple Modernities
    PROPERTY OF THE CHINESE UNIVERSITY PRESS MATERIAL COPYRIGHT PROPERTY OF THE CHINESE UNIVERSITY PRESS Multiple Modernities MATERIAL COPYRIGHT PROPERTY OF THE CHINESE UNIVERSITY PRESS MATERIAL COPYRIGHT PROPERTY OF THE CHINESE UNIVERSITY PRESS Multiple Modernities a tale of scandinavian experiences gunnar skirbekk MATERIAL COPYRIGHT the chinese university press PROPERTY OF THE CHINESE UNIVERSITY PRESS MATERIAL Multiple Modernities: A Tale of Scandinavian Experiences by Gunnar Skirbekk © The Chinese University of Hong Kong 2011 All rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted in any form or by any means, electronic or mechanical, including photocopying, recording, or any information storage and retrieval system, without permission in writing from The Chinese University of Hong Kong. ISBN 978-962-996-487-0COPYRIGHT The Chinese University Press The Chinese University of Hong Kong Sha Tin, N.T., Hong Kong Fax: +852 2603 6692 +852 2603 7355 E-mail: [email protected] Web-site: www.chineseupress.com Text layout by Tony Tang, Twin Age Ltd. Printed in Hong Kong PROPERTY OF THE CHINESE UNIVERSITY PRESS contents Acknowledgments vii chapter 1 1 Introduction How Do We Conceptualize Modernization Processes? chapter 2 19 Processes of Modernization in Norway in the 19th Century: 1814–1884. Interplay between Lutheran State Officials and Popular vementsMo chapter 3 45 The Interplay of Persons and Institutions: 1880–1920. A Local Case chapter 4 MATERIAL 61 Modernization Processes under Democratic Parliamentarianism until WWII:
    [Show full text]
  • Kvinnesaksnytt 2009-2
    Kvinnesaksnytt Nr. 2–2009 60. årgang Innhold 125 år Leder: Et blandet jubileumsår 2 Takk til MIRA-senteret 3 Glimt fra historien: 125 års jubileet: • En halv historie 4 • Markeringen av NKFs 125 år 29 • Kvinnesaksrap 6 • Hurra for kvinnesaken 30 • Amalie Skram 8 • Feministisk økonomi 31 • Betzy Kjelsberg 10 • Kvinnesak, makt og språk 34 • NKFs radarpar 12 • Internasjonalt samarbeid 36 • Under falskt flagg 13 • Flerstemt feminisme? 38 • Eva Kolstad 14 • Kurdisk feminisme 40 • Harriet Holter 16 • Samisk feminisme 42 • Kollektivhus og abort 18 • Kvinners kropp 44 • Ny Gina Krog-pris 19 • Sekstimersdagen 46 • Spor etter NKF 20 • Nye medlemmer 47 • NKF 1984–2009 22 • Gina Krog-prisen 2009 48 • Ledere i NKF 23 • Æresmedlem 50 • Likestillingslova 30 år 24 • Ebba Haslund 51 • Kvinners makt og avmakt i Afrika 26 Lederen har ordet nivå, ledet av Stortingspresidenten, for å få et skik- NKFs 125 års jubileum ble markert av NTB og kelig grunnlovsjubileum i 2014. Fokus skulle være A-pressa, NRK radio, Dagsavisen, Klassekampen og Et blandet jubileumsår på demokrati. Men hundreårsjubileet for 1913, som Ny Tid. Viktige medier valgte å fortie oss. Og Mor- var det endelig gjennombruddet for demokratiet, genbladet trykket en artikkel om H. E. Berner som I jubileumsåret hadde Norsk Kvinnesaksforening mellom kvinner og menn, og barnehagesatsingen fordi alle voksne da fikk stemmerett, ble oversett. Det var svært ensidig (se vedlagte kommentar). gleden av å oppleve at FNs kvinnekonvensjon ble er en milepæl. Men det 74 sider lange dokumentet gjaldt ”bare kvinner”. Vårt krav ble sendt til Barne- Norsk Kvinnesaksforening skal sannelig ikke bli inkorporert i menneskerettslova.
    [Show full text]
  • Maria E Marie
    Maria e Marie Due pioniere nel loro tempo Britt Venner Masteroppgave ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2017 © Britt Venner 2017 Maria e Marie. Due pioniere nel loro tempo http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo II Sammendrag Denne oppgaven sammenligner to kvinner fra slutten av 1800-tallet, den ene italiensk, den andre norsk. Valget av tema startet med interesse for Maria Montessori (1870-1952), som i tillegg til sin betydelige, internasjonale pedagogiske innsats, også var en av Italias første kvinnelige leger. Hun var også frem til publiseringen av sitt pedagogiske hovedverk i 1908, også en kjent feminist. For å studere en italiensk pioner, lege og kvinneaktivist, har jeg valgt å sammenligne henne med den første kvinne som avla medisinsk embetseksamen i Norge, Marie Spångberg Holth (1865-1942). Montessori avla eksamen i 1896, Spångberg Holth i 1893, de var altså samtidige. De to kvinnene studeres på bakgrunn av den tid de levde i, tiden etter Opplysningstiden, og viktige strømninger sosialt, økonomisk og filosofisk. De feministiske bevegelser og hovedpersoner beskrives og sammenlignes. Opplysningstidens idealer var grunnleggende for kvinnebevegelsen i begge land. Kvinnekampen og de saker de kjempet for var ikke vesentlig forskjellige. Både Montessori og Spångberg Holth valgte høyere utdanning og universitetsstudier i en tid hvor dette var høyst uvanlig, i Norge var offentlig og gratis høyere utdanning lukket for kvinner til 1876, universitetsstudier til 1884, lærerutdanning til 1890. Adgang for kvinner til utdanning var viktig for kvinnekampen i begge land. For begge disse kvinnelige pionerene studerer jeg nærmere hva som kan forklare deres valg, hvilke hindringer møtte de, hvordan ble de mottatt på universitetet og blant mannlige leger? Var problemene de samme i Italia og i Norge? Deres sosiale bakgrunn var ulik, Marie datter av en frisør, enke med seks barn, Maria enebarn i en borgerlig familie.
    [Show full text]
  • Kvinners Stemmerett Og Makt
    Torild Skard: Reflections on a personal leadership journey Norway – a small country in northern Europe Åse Gruda Skard with twin daughters 1936: Torild (Skard) and Målfrid (Grude Flekkøy) A Norwegian family, Oslo, 1960 Åse Gruda and Sigmund Skard with children Åsmund, Målfrid, Anne, Torild, Halvdan Torild Skard received the Royal Norwegian St. Olav’s Order 2011 Male dominated Norwegian society, Parliament in the 1950s-60s Norway’s delegation to the UNCIO San Fransisco 1945 At school in Norway I was harassed because I was an active girl. I lived with my grandparents, who were pioneers for equality. Teacher Karen Grude and historian Halvdan Koht With family support I graduated. Åse Gruda Skard, Karen Grude Koht and Torild Skard, Oslo, 1954 A female politician needed a male mentor, the 1960s. The second feminist wave came in the 1970s. Women organised and took political action. Oslo, 1971 I became member of the Norwegian Parliament 1973-77. I was elected as the first woman president of the Upper House. A female politician was ridiculed and put to shame. People with power use dominance techniques to maintain their position. Berit Ås, 1981… To make progress for women knowledge and organisation are needed. First Director for Women’s Issues UNESCO, 1984, with the M’Bows 1986: First female Director General, Norwegian Ministry of Foreign Affairs UNICEF Executive Board with Richard Jolly and Audrey Hepburn First female Regional Director, UNICEF West and Central Africa, 1994-98. In Senegal with Samir Sobhy Book about women and children in West-Africa Women Heads of State and Government Globally 1960-2010 Discussion: • How can the career growth of women be promoted and their role in decision- making strengthened?.
    [Show full text]
  • Kvinnesaksnytt 1-2011
    Kvinnesaksnytt Nr. 1–2011 62. årgang Innhold Dagens fokus: Internasjonalt: • Leder: kommunevalget 2011 2 • 8. mars i 100 år 27 • Stemmeretskravet 3 • Kvinnekamp i Midt-Østen 30 • Fakta om kvinner og politikk 4 • Slutt på barneekteskap 31 • Stem kvinner inn 5 • Nedtelling til 2015 32 • Foreldrepermisjonen 7 • Skyggerapport til FN 34 • Pappalykke 8 • 5. verdenskonferanse for kvinner 38 • Bedre barselomsorg 10 • Delt bosted 11 Organisasjonsarbeid: • Barnets beste forsømmes 12 • NKFs landsstyre 21. mai 2011 36 • Kamp mot voldtekt 14 • Hva skjer på kvinnemuseet 38 • Likelønn 16 • Lov mot vold 39 • Nytt fra lokallaga 40 Apropos historien • Nye medlemmer 42 Anna Rogstad-markeringen: • Til minne 44 • Kvinnesakskvinne og politiker 18 • Smånytt 46 • Lærerinne og organisasjonsbygger 20 • Anna Rogstad i rampelyset 21 • Ingen enslig svale 22 • Overaskende nytt om Anna Rogstad 24 • Anne Holsen 26 127 år DAGENS FOKUS DAGENS FOKUS Kommunevalget 2011 – et nytt gubbevalg? Stemmeretskravet Sang fra Kvindernes stemmeretstog, 17. mai 1907 I alle år har menn hatt makta i kommunesty- omlag 40 prosent av velgerne, og det er dette Hør fanerne smelder, hør trommerne gaar, Hvad fædre paa Eidsvold har bygget og skabt, rene. Nå, mer enn hundre år etter at kvinner fikk mindre tallet som i stor grad avgjør hvem som I hvirvlende, drønnende takt. skal du bygge videre frem. stemme rett, har menn stadig to tredels flertall. kommer inn i kommunestyrene. Hør kvindernes krav, der som solflom ved vaar Hvis ikke vil deres forhaabning gaa tabt, Fram til 1970 utgjorde menn mer enn 9o prosent Det er ulike grunner til at flertallet ikke retter Har uovervindelig magt.
    [Show full text]
  • Fredrikke No. 1, 2017
    NORSKE KVINNERS SANITETSFORENING NR. 1 I MARS 2017 I 102. ÅRGANG Vi snur trenden Sikrer russetiden for 8000 russ Fikk N.K.S. sin kvinnehelsepris SKAM er årets Fredrikkeprisvinner Et helt nytt år er foran oss Nytt år gir nye muligheter. Verden er et urolig sted å leve. Også i vårt land har vi utfordringer: Vold mot kvinner, minoritetskvinners utfordringer med å komme inn i arbeidslivet, barns behov for å ha trygge voksne og eldre mennesker som lever i ensomhet og isolasjon. Samfunnet trenger Sanitetskvinnene, nå som for 121 år siden. Vi skal møte året sammen med de som har behov for et medmenneske ved sin side. Vi skal glede oss over at vi i 2017 er flere Sanitetskvinner som står klare til å gjøre en forskjell. 3900 ny sanitetskvinner ble med oss i 2016 - takket være lokalforeningenes verveinnsats. I år lanseres fire basisaktiviteter. Informasjon om hvordan man enkelt kan etablere aktiviteter som Språkvenn, Lesevenn, Kløvertur og Dig inn, er sendt ut. Mange er allerede i gang. Det er inspirerende å lese om Ørlandet Sanitetslags aktiviteter for minoritetskvinner. Over 60 foreninger UTGIVER Norske Kvinners Sanitetsforening har regelmessige aktiviteter for minoritetskvinner. Språk venn bidrar med språktrening og nettverk. Minoritetsforeldre over representerte på Fredrikke kommer ut fire ganger i året og har lavinntekts-statistikken. Deltagelse i arbeidslivet er den viktigste faktoren et opplag på cirka 44 000 eksemplarer. Bladet distribueres vederlagsfritt til medlemmer og for å få høyere inntekt. Språk er nøkkelen til å få jobb. personer som slutter opp om organisasjonen. Bladet Fredrikke er oppkalt etter N.K.S.’ grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam.
    [Show full text]
  • Samarbeids Kompetanse Er Svært Viktig
    FOLKEHØGSKOLEN #2 – 2017 – ÅRGANG 113 – UTGITT AV FOLKEHØGSKOLEFORBUNDET RINGERIKE: ELEVER STYRET: STUDIE- ANALYSE: OG SØVNVANER REISENS DILEMMA ÅRETS EPSI SIDE 7 SIDE 14 SIDE 34 STEN LUDVIGSEN: SAMARBEIDS- KOMPETANSE ER SVÆRT VIKTIG SIDE 4 23 INNHOLD FOLKEHØGSKOLEN UTGITT AV FOLKEHØGSKOLEFORBUNDET Redaktør: Øyvind Krabberød [email protected] mob. 986 27 439 Send ros og ris til: [email protected] Redaksjonsråd: Øyvind Brandt, Dorte Birch, Knut Simble og Sindre Vinje Kommer ut med 5 nr. pr. år Frist for innlevering av stoff: Den 15. i måneden før utgivelse, som er 15. februar, april, juni, september og november. Stoff meldes i god tid før deadline. ISSN 0333-0206 Design: Anyplace (anyplace.no) Produksjon/trykk: Østfold trykkeri Papir: Amber Graphic LEDER, ØYVIND KRABBERØD 3 Abonnement: 300 kr Annonser: 1/4-side: 2.100 kr, INTERVJUET – STEN LUDVIGSEN 4 1/2-side: 4.100 kr og helside: 8.000 kr LÆRER ELEVENE GODE SØVNVANER 7 FOLKEHØGSKOLEFORBUNDET Øvre Vollgate 13, PB 420 Sentrum, 0103 Oslo, tlf.: 22 47 43 00, fax: 22 47 43 01, bankgiro: 8101.34.46466 SERIE: PEDAGOGIKK, K. E. LØGSTRUP OG NÆRHETSETIKKEN 8 [email protected] FOLKEHOGSKOLE.NO I HELT NY DRAKT 10 www.folkehøgskoleforbundet.no www.frilyntfolkehogskole.no FOTO: ØYEBLIKKET 11 Generalsekretær: Knut Simble PEDAGOGISK HVERDAG, GLOBAL VILLAGE FOTO 12 [email protected] tlf.: 69 14 44 63 / 974 28 979 STUDIEREISENS DILEMMA 14 Leder: FOLKEHØGSKOLELÆREREN – INGE EIDSVÅG 16 Øyvind Brandt Falkestien 12, 3179 Åsgårdstrand [email protected] VOLONTØRER PÅ FOLKEHØGSKOLER 18 tlf: 900 77 694 KUNST: NASJONALMUSEET – DOKUMENTAR OG PORTRETT 20 Nestleder: Per Egil Andersen BENDICTES METODE: ORD SETTER SPOR 21 Elverum folkehøgskule Styremedlem: MØLLER: FRA SAGATUN TIL SELVBESTEMT ABORT 22 Siri Skjerve Nordmøre folkehøgskule PETTER EIDE: ETISKE DILEMMAER I BISTANDEN 26 Styremedlem: FRA PRESSEN 28 Sivelin Kjølstad Sogndal folkehøgskule SKIRINGSJAKK 30 Styremedlem: Ulf Langmo KRONIKK: OM Å FORSTÅ VERDEN GJENNOM MAT 32 Vefsn folkehøgskole ÅRETS EPSI-UNDERSØKELSE 34 1.
    [Show full text]
  • Kvinners Politiske Deltakelse 2
    1 WOMEN UNITED no. 3 - 2012 Kvinners politiske deltakelse 2 DAGLIG LEDER HAR ORDET Daglig leders hjørne Globalt utgjør kvinner 40 prosent av arbeidsstyrken og mer enn halvparten av verdens universitetsstudenter. Det at kvinner deltar i ulike politiske sammenhenger og prosesser er viktig for å sørge for at bredden av velgere og representanter stemmer. På verdensbasis har 139 land grunnlover som lovfester kjønnslikestilling. Samtidig er snittet på kvinnelige representanter i parlamentene kun 20 prosent. Det betyr at bare hvert femte parlamentsmedlem er kvinne, mens vi FORSIDEFOTO: utgjør 50 prosent av verdens befolkning. Torstein Grude, film Gulabi Gang Når vi i Norge i 2013 skal feire at det er 100 år siden norske kvinner fikk stemmerett, har vi også et ansvar for å synliggjøre at det internasjonalt er langt igjen før vi oppnår likestilling og kvinners mulighet til å delta i politiske prosesser. Der hvor kvinner er medlem av politiske partier viser undersøkelser at de sjelden får posisjoner på høyere nivå i partiene. I forbindelse med den arabiske våren var mange kvinner og jenter aktivt med og sto på barrikadene sammen med menn. De var også opptatt av å få til endring og å få større mulighet til deltakelse. I Tunisia, Egypt, Yemen og Libya kjemper kvinner nå mot dyptgående kulturelle normer og tradisjoner. I tillegg kjemper de mot islamske partier som har kommet til makten ved nye valg og som nå ønsker å stramme inn lovgivning overfor kvinner. I Egypt hadde man under Mubarak en viss kvinnekvotering i parlamentet. Mye kan sies om den og de kvinnene som ble valgt, men det fantes ihvertfall en kvotering.
    [Show full text]
  • Historikeren 3-13 Innhold
    Medlemsblad for Den Norske Historikeren Historiske Forening 3.2013 1 Historikeren 3-13 Innhold 3........ Leder Kari Aga Myklebost 5.......... Redaksjonen Lena Ingilæ Landsem og Maria Purtoft Lokallag 5........ Kongens flukt på utstillingSteinar Rønning 10......... HIFO-nytt fra Rogaland og Agder 13......... Kona til Koht og kjærligheten Lena Aarekol Debett Leder 19......... Rom for å delta Astrid Marie Holand Kari Aga Myklebost leder HIFO 25.......... FotografispaltenDebatt 26....... Seniorsperspektivet: Einar Niemi Åsa Elstad 36............ Quiz og gotisk nøtt 38............ Ny portal for Norges kystmuseer Simen Lunøe Phil Høsten er her, og med den kommer også disk historikerkomité for første gang. Dette Skole HIFOs årlige lokallagsseminar. Årets semi- skjer i Tromsø i november. I komiteen er 45......... VinnereHIFO-skole av HIFOs historiekonkurranse nar avholdes i Bergen første helga i oktober, HIFO og alle dets nordiske søsterorganisa- med HIFO Bergen som arrangør. Lokallaget sjoner representert, samt arrangørene for legger ned en betydelig innsats i forbindelse det kommende nordiske historikermøtet med arrangementet, og vi er svært glade og hovedredaktøren for vårt felles organ for at HIFO i år for fjerde gang kan tilby Scandinavian Journal of History. Komiteen seminaret. Her møtes representanter for skal først og fremst sikre kontinuitet mellom alle lokallagene, samt HIFOs styre, til fag- de nordiske møtene, i ei tid prega av gene- lig påfyll og diskusjoner om aktivitetene i rasjonsskifte for historikerlauget. Komiteen HIFO-regi. De foregående seminarene har skal også arbeide med nordisk koordinering fått svært gode tilbakemeldinger fra delta- på ulike felt av felles interesse – for eksempel kerne, som har vært enige om at dette er en innenfor verdenshistorikerorganisasjonen sårt tiltrengt møteplass hvor lokallagene kan CISH.
    [Show full text]