Kvinnesaksnytt 2010-1

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Kvinnesaksnytt 2010-1 Kvinnesaksnytt Nr. 1–2010 61. årgang Innhold 126 år NKFs landsmøte: Aktuelle saker: • Lov mot kvinnediskriminering 2 • Referat fra landsmøtet • Barselsomsorg 2 24. april 2010 24 Dagens debatt: • Gina Krog- prisen 28 • Helhetlig diskrimineringslov? 5 • Årsmelding 2008-2009 30 • Hva med kvinnediskriminering? 6 Internasjonalt • Feminisme for andre 7 • ”UN Women” 34 • Ei lønn å leve av 9 • IAW verdenskongress 34 • Får vi likelønn nå? 11 • Skyggerapport til FN 35 • Kvinner på Tvers 13 • Søstre under Afrikas sol 36 • Global omsorgskrise 14 • Demonstrasjon mot Iran 37 Apropos historien: • Women’s Forum 38 • Kommunal stemmerett – og nå? 16 Lokalt: • Eksperiment over 40 år 18 • Lokallagenes virksomhet 40 • Jubileer 2013 19 • Klage på reklame 42 • Bergenske formødre 20 • OKF med bredde 43 • Kvinnesak i Trøndelag 22 • Trivselsøkonomi 44 • Nytt medlem 44 • ”Ungene våre” 45 • Dei gamle kvinnene 47 Landsmøtet i Norsk Kvinnesaksforening uttaler: I Lov mot kvinnediskriminering Norsk kvinnesaksforening (NKF) uttrykker sin styrende organer. Norge har fortsatt ett av de mest Etter aksjon mot fødekaos i Oslo i 2006, og mot bekymring dersom likestillingsloven blir integrert kjønnsdelte arbeidsmarkedene i Europa. Dette sommer-stengning i Narvik i 2007, ble foren- i en felles lov om vern mot diskriminering. er eksempler på skjevheter som både offentlige ingen Liv laga stiftet for foreldre og kommende I det lovforslaget som Regjeringen nå jobber med, myndigheter og private aktører må arbeide aktivt foreldre. Se www.liv-laga.no fremtrer det nye vernet stort sett som grunnleg- for å rette opp. gende kjønnsnøytralt. NKF er overbevist om at Det er viktig å ha et godt og tydelig lovgrunnlag en passiv innarbeiding av eksisterende likestil- som basis for arbeidet mot kvinnediskriminering lingslov i en ny lov, vil innebære tap av fokus på på ulike samfunnsområder. NKF forventer derfor at kvinne-diskriminering. Regjeringen går inn for å beholde en særskilt lov Norske kvinner er langt fra likestilt med menn. mot diskriminering på grunnlag av kjønn. Vi opplever vold og overgrep mot kvinner. Kvinner Eksisterende likestillingslov har flere mangler diskrimineres i arbeidslivet og deres innsats er ofte og svakheter. NKF ber derfor også Regjeringen om underbetalt. Kvinner kjønnsdiskrimineres spesielt å styrke lovverket slik at det innebærer reell sikring ved ansettelser i enkelte trossamfunn. Kvinner mot kvinneundertrykking, slik FNs kvinnekonven- er fortsatt underrepresentert i maktposisjoner og sjon legger til grunn. II Dårlig barselsomsorg et svik mot kvinnene I Kristiansund demonstrerte 5-6000 mennesker Norsk Kvinnesaksforening vil protestere mot de Presset er desidert størst på de store fødeavde- mot nedlegging av fødeavdelingen 7. april 2010. drastiske sparetiltak ved sykehusene som har ført lingene og kvinneklinikkene i de større byene. For Foto: Roar Hatlen/NRK til at liggetiden ved barselavdelingene er sterkt majoriteten av kvinner som har født, har svanger- redusert, og at det har skjedd uten at den bebudede skap og fødsel foregått uten komplikasjoner, og utbygging av barselomsorgen i kommune er kom- i utgangspunktet er jo dette en naturlig livshe- sjon. Overgangen kan nok ofte være glidende. Po- met i gang. ndelse i kvinners liv. Det vil ikke si det samme enget er at når liggetid på barsel er kraftig redusert, I Oslo er det nå vanlig at den nybakte mor og som at man ikke trenger veiledning, støtte og og man samtidig erfarer at helsestasjonene har den nyfødte blir sendt hjem 2-3 døgn etter fødselen. hjelp i den første tiden etterpå, uten at man er syk svært dårlig kapasitet til å yte tilstrekkelig, riktig og (Ved keisersnitt og andre komplikasjoner to døgn av den grunn. En del barselkvinner strever med seres på et tidlig stadium, går det veldig ofte fint tidlig nok hjelp til barselfamiliene, utvikler det seg i tillegg.) For 10 år siden var liggetiden 1-2 døgn ammeproblemer av større eller mindre art. Siden med enkle midler eller små korreksjoner å snu en i mange tilfeller store problemer som enkelt kunne lengre, for 20-30 år siden var den fra 5-6 dager et- man drar hjem ca to døgn etter fødsel, har jo ikke negativ utvikling. vært løst med tidligere intervensjoner. ter en helt normal fødsel. Reduksjonen i liggetiden melken kommet for fullt ennå. I de fleste tilfeller Barseltiden er en sårbar fase, både på grunn hadde ikke hatt så avgjørende betydning om man er ikke dette noe stort problem dersom barnet av fysiologiske endringer hos kvinnen, men også Norsk Kvinnesaksforening mener det er et svik mot samtidig hadde bygget ut omsorgen innenfor viser at det ”suger”. Men det er mange innflyttere/ på grunn av en kraftig endret livssituasjon. Dette kvinnene at barselsomsorgen blir stadig dårligere. svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorgen, slik studenter i Oslo, og de har ofte ikke et særlig stort merkes spesielt av de som får sitt første barn. Det det kreves i Stortingsmelding nr. 47 (2008-2009), nettverk rundt seg som kan bidra med praktisk og er vanlig og normalt å være labil i denne fasen, Vedtatt enstemmig på NKFs landsmøte i Oslo Samhandlingsreformen. annen hjelp. Dersom ammeproblemer identifi- men hos en del kan dette utvikle seg til en depre- 24. april 2010 2 3 Dagens debatt FORSLAG TIL NY FELLES DISKRIMINERINGSLOV Helhetlig diskrimineringslov? §1 Lovas formål er å fremme likestilling §5. Forskjellsbehandling som er nødvendig I juni 2009 la diskrimineringslovutvalget, og holde seminar. Sammen med JURK uavhengig av kjønn, graviditet, permisjon for å oppnå et saklig formål, og som ikke er ledet av professor Hans Petter Graver, fram holdt NKF seminar på Oslo Universitet ved fødsel og adopsjon, etnisitet, funksjons- uforholdsmessig inngripende overfor den forslag til ny felles lov mot diskriminering 26. mai 2010. Her innledet professor nedsettelse, seksuell orientering, religion, eller de som forskjellsbehandles, er ikke i (NOU 2009:14). Tanken er å samle alle Hege Brækhus, som satt i Graver-utval- livssyn, politisk syn, alder og andre liknende strid med forbudet i § 4. I arbeidsforhold former for diskriminering i én lov. o get, om forslaget til lov og sin dissens vesentlige forhold ved en person. Med likestil- kan forskjellsbehandling bare skje dersom Den nye lova vil derfor oppheve de dis- vedrørende familie og privatliv. Deretter ling menes likeverd, like muligheter og ret- dette er nødvendig for utøvelsen av arbeid krimineringslovene som gjelder i dag, kommenterte professor Niklas Bruun, Foto: uit.n tigheter samt tilgjengelighet og tilrettelegging. eller yrke. (…) blant annet lov om likestilling mellom Professor Hege professor Anne Robberstabd og leder kjønnene. I august 2010 ligger forsla- Brækhus ,Universi- Fakhra Salimi lovforslaget generelt, §2 Loven gjelder på alle samfunnsområder get i departementet. tetet i Tromsø og leder Anita Rathore og Mahmood med unntak av familieliv og andre rent * Norsk Kvinnesaksforening uttalte seg skeptisk Amiry-Moghaddam lovforslaget og privatlivet. personlige forhold.(…) om forslaget under Regjeringens høring og har i Her i Kvinnesaksnytt bringer vi utdrag fra to av tillegg forsøkt å skape debatt ved å skrive i aviser innleggene. Mer finnes på www.kvinnesak.no §4. Diskriminering på grunn av kjønn, Kongen kan gi forskrift om at kvinners tjeneste graviditet, permisjon ved fødsel og adop- i Forsvaret kan unntas fra lovens virkeom- sjon, etnisitet, funksjonsnedsettelse, seksuell råde, og om hvilke former for særbehandling orientering, religion, livssyn, politisk syn som tillates i medhold av loven, herunder Helhetlig diskrimineringslov i Norge? eller alder er forbudt. Det samme gjelder bestemmelser om særbehandling av menn i Av jussprofessor Niklas Bruun, Helsinki, Nordens representant i FNs komité for kvinnekonvensjonen diskriminering på grunn av andre liknende forbindelse med undervisning og omsorg for vesentlige forhold ved en person. Forbudet barn. Læremidler i skolen skal bare fremme HOVEDPUNKTER: Det er viktig å foreta en konkret mot diskriminering på grunn av alder etter likestilling mellom kjønnene, og likelønn skal England og Sverige har vedtatt analyse av hva som foreslås i en helhet- første punktum gjelder kun i arbeidsforhold. bare gjelde kvinner og menn. Likeens er det i helhetlige lover mot diskriminering. Foto: hanken.fi lig lov og hvilke konsekvenser det får, for Med diskriminering menes usaklig direkte og offentlige utvalg bare kjønnsrepresentasjonen I Finland er det kontroversielt. Argu- å se om forslaget innebærer forbedringer indirekte forskjellsbehandling. Med direkte som skal ivaretas. På den annen side kreves menter for helhet er at lovverket blir ut fra et kvinneperspektiv. Hvis så ikke er forskjellsbehandling menes en handling tilrettelegging av fysiske forhold generelt og mer oversiktlig, og oppfølgingen kan bli tilfelle, er det rimelig å argumentere for eller unnlatelse som har som formål eller individuelt bare for funksjonshemmete. mer effektiv og billigere. En helhetlig å fastholde en egen lov mot kjønnsdis- virkning at personer på grunn av forhold lov kan særlig være tjenlig når flere kriminering. Professor Niklas Bruun, som nevnt i første ledd, blir behandlet Det er en rekke dissenser i forslaget til ny felles diskrimineringsgrunner foreligger CEDAW-komiteen Norge har inkorporert FNs kvinne- dårligere enn andre blir, er blitt eller ville diskrimineringslov. Blant annet foreslår profes- samtidig (kjønn og rase for eksem- konvensjon (CEDAW) i menneskeretts- blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. sor Hege Brækhus ved Universitetet i Tromsø pel). Argumenter mot helhet er at det leder
Recommended publications
  • Fortsatt Høy Oppslutning Om Forsvaret
    +6)..%23&2)6),,)'% "%2%$3+!0 Nr 1/2005 VårtVårt drikkevanndrikkevann KvinnenesKvinnenes forsvarshistorieforsvarshistorie KvinneneKvinnene ogog 19051905 ”Finn”Finn meg”meg” ii startgropastartgropa 0088_kfb_1-05.indd88_kfb_1-05.indd 1 221-02-051-02-05 15:14:1715:14:17 Miljøtrusselen – større enn krigstrusselen? Worldwatch Institute Norden lanserte i begynnelsen av WorldWatch ser også med frykt på at flere og flere men- februar miljørapporten Jordens tilstand 2005. Denne nesker ikke har nok vann og at vannproblemer vil føre rapporten tar opp utfordringer innen matmangel, smitte- med seg store konflikter, til og med ”vannkriger”. farlige sykdommer og nasjonale katastrofer og påpeker I dette nummeret av KFB-bladet har vi en bred artikkel at det de siste ti årene har vært en enorm økning i antall om det norske vannet. Etter 9. september 2001 har naturkatastrofer – stormer, flom og ustabilt vær, som mange reist spørsmålet om drikkevannet vårt kan være igjen fører til økologiske flyktninger. Vår miljøvern- et aktuelt terrormål og etter epidemien i Bergen i høst, minister, Knut Arild Hareide, stilte i den anledning ble det reist spørsmål om vannet vårt egentlig er trygt spørsmålet om den økologiske trusselen i dag er større nok? I artikkelen finner du svar på dette. enn trusselen for militære konflikter. Målfrid Bolstad Redaktør Helhetlig krisehåndtering Etter flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia har statsminister globale verden bør det også lages risiko- og sårbarhets- Kjell Magne Bondevik uttalt at vi trenger en mer helhet- analyser for de mest alminnelige turiststedene. lig krisehåndtering i Norge. Kvinners Frivillige Beredskap I tråd med anbefalingene i Stortingsmeldingen om sam- (KFB) slutter seg til dette.
    [Show full text]
  • RIKSANTIKVARENS MAGASIN | 2013 ALLE TIDERS Bok Om Eidsvollsmennenes Hus
    RIKSANTIKVARENS MAGASIN | 2013 ALLE TIDERS Bok om eidsvollsmennenes hus I forbindelse med grunnlovsjubileet utgir Cappelen Damm i samarbeid med Riksantikvaren en kulturhistorisk bok om eidsvollsmennene og deres hus i 1814. Etter grundige arkivundersøkelser har vi identifisert de fleste av eidsvolls­ mennenes hus. Flere enn en kanskje skulle tro er bevart. Jørn Holme er redaktør, og redaksjonsgruppa består i tillegg av Ulf Holmene, Lars Roede, Anja Heie og Tone Svinningen (billed­redaktør). Planlagt lanseringsdato er 1. september 2014. Maleri av Peder Balke. Foto: Rune Aakvik/Oslo Museum 4 Eidsvollsbygningen: Tilbake til 1814 28 Flommen ved Listad middelalderkirkested 8 Grunnlovsjubileet 2014 – året og landet 30 Fredninger i 2013 rundt 32 Ny kunnskap redder Bryggen i Bergen 9 Hilsen fra statsråden 33 Bevaringsprogrammet for ruinar 10 Ny verdensarv 34 Bevaring og formidling av bergkunst 12 Lensmannsgården Tingvoll 34 Klima: Havnivåstigning truer kulturminner 4 Eidsvollsbygningen 14 Sektoravgift: Vassdrag og arkeologiske undersøkelser 35 Våre gater og plasser: Fokus på Kirkenes 36 Verdiskapingsprosjekter i 2013 Året 2013: 38 Telegrafen i Ny-Ålesund på Svalbard 16 Stemmerettsjubileet 38 Ernest Mansfield og Svalbard 20 Regjeringskvartalet: Debatten om Høyblokka 39 Fra Riksantikvarens bokhylle 12 – Folk mente vi var gale 21 Slottsplassen 40 Internasjonalt engasjement ved EØS-midlene 22 Passasjerskip: Full fart forover! 41 Tall og fakta fra Riksantikvarens 24 Riksantikvarens wikipedians-in-residence virke i 2013 25 Stavkyrkjeprogrammet 16 Stemmerettsjubileet 26 Vinnaren av Riksantikvarens kulturminnepris: Kystkulturens høvding Alle tiders · 2013 E JØM RKE Alle tiders er Riksantikvarens magasin. Denne utgåva Takk til: Riksantikvarens fototeam, ved Fredrik Eriksen www.riksantikvaren.no IL T av magasinet er òg ei oppsummering av og ein års­ og Dagfinn Rasmussen, for uvurderleg hjelp.
    [Show full text]
  • Norsk Bokfortegnelse / Norwegian National Bibliography
    NORSK BOKFORTEGNELSE / NORWEGIAN NATIONAL BIBLIOGRAPHY NYHETSLISTE / LIST OF NEW BOOKS Utarbeidet ved Nasjonalbiblioteket Published by The National Library of Norway 2015 : 09 : 2 Alfabetisk liste / Alphabetical bibliography Registreringsdato / Date of registration: 2015.09.15-2015.09.30 [10. trinn] Maximum : matematikk for ungdomssteget. - Nynorsk[utg.]. - Oslo : Gyldendal undervisning, 2012- . - b. : ill. For Lærerens bok, se bokmålutg. Dewey: 1814 1814 : spillet om Danmark og Norge / [redaktion: Thomas Lyngby og Jan Romsaas ; tekst: Marit Berg ... [et al.]]. - Oslo : Norsk folkemuseum, 2014. - 135 s. : ill. ; 26 cm. Utgitt i samarbeid med Det Nationalhistoriske museum på Frederiksborgs slott. ISBN 978-87-87237-89-5 (h.) Dewey: 948.1034 948.9034 1st year report; the Sunniva project 1st year report; the Sunniva project : sustainable food production through quality optimized raw-material production and processing technologies for premium quality vegetable products and generated by-products / Trond Løvdal ... [et al.]. - Tromsø : Nofima, 2015. - 16 s. : ill. - (Report / Nofima ; 38/2015) Prosjektnr.: 10829. ISBN 978-82-8296-329-9 (h.) Dewey: A måling Fremstad, Kjersti, 1969- Tema : matematikk for småskolen / Kjersti Fremstad, Carl Kristian Kjølseth ; [illustrasjoner: Anette Heiberg]. - Bokmål[utg.]. - Oslo : Gan Aschehoug, 2014- . - b. : ill. - A tall. 2014. - 56 s. ; 30 cm. Katalogisert etter omslaget. ISBN 978-82-492-1655-0 (h.) : Nkr 139.00 - A måling. 2015. - 56 s. ; 30 cm. Katalogisert etter omslaget. ISBN 978-82-492-1810-3 (h.) : Nkr 139.00 Dewey: 1 A måling Fremstad, Kjersti, 1969- Tema : matematikk for småskulen / Kjersti Fremstad, Carl Kristian Kjølseth ; [illustrasjonar: Anette Heiberg ; omsett til nynorsk av Ole Jan Borgund]. - Nynorsk[utg.]. - Oslo : Gan Aschehoug, 2014- .
    [Show full text]
  • Kvinnesaksnytt 2012-2
    Kvinnesaksnytt Nr. 2–2012 63. årgang Innhold Dagens fokus Organisasjonsarbeid • Tilbakeslag i 2014? 2 • NKFs lokallag 42 • Ny grunnlov i Zimbabwe 5 • Bergen kvinnesaksforening 42 • Norge og kvinnekonvensjonen 7 • Drammen kvinnesaksforening 42 • Sverige gir blaffen 9 • Oslo kvinnesaksforening 43 • Familiepolitikk • Formødrenes stemmer 43 Søkelys på spebarnstid 10 • Audiens 44 Øk barnetrygden 12 • Statsstøtte til kvinnesaks- Lønn under omsorg 13 organisasjoner 45 Maskulinisering av barndommen 14 • Kvinnehøvding har gått bort 46 Korleis har barn det i barnehage? 15 • Nye medlemmer 47 • Uheldig drift av krisesentre 17 • Vi er blitt sosiale 47 Apropos historien • Hva stemmerettskampen gjaldt 18 • Abortkampen 21 • 23. januar 2013 21 • Første kvinne på Stortinget 22 • Feiring i 2013 24 • Jakten på bestemødre 26 • I strid for fred 28 • Kvinner og politikk gjennom tidene 29 Internasjonalt • Internasjonalt møte 32 • Australia tar ledelsen 35 • Counting on Marilyn Waring 36 • Verdens 5. kvinnekonferanse 37 • En annen fredspris 39 • Maktens kvinner 41 128 år DAGENS FOKUS: GRUNNLOVSJUBILEET DAGENS FOKUS: GRUNNLOVSJUBILEET Grunnlovsforsamlingen Tilbakeslag i 2014? Eidsvoll 1814 malt av Oscar Arnold Wergeland. Grunnlova vår skal endres Barns rettigheter er drøftet Uakseptabel til feiringen i 2014. Det kan spesielt i forslagene som «like stilling» bli en feiring mer til skade er lagt fram av Stortingets Slik forslagene er enn til gagn. Det lyder så fint menneskerettighetsutvalg, og formulert, kan de lett å gi menneskerettighetene eksperter påpeker at grunn­ føre til at kvinners Grunnlovs rang. Men FNs lovsforslagene gir svakere rettigheter i realiteten konvensjoner kan under­ beskyttelse enn FNs barnekon­ svekkes i stedet for å graves, og kvinners og barns vensjon. Kvinners rettigheter styrkes. Menneske­ stilling bli svekket.
    [Show full text]
  • Multiple Modernities
    PROPERTY OF THE CHINESE UNIVERSITY PRESS MATERIAL COPYRIGHT PROPERTY OF THE CHINESE UNIVERSITY PRESS Multiple Modernities MATERIAL COPYRIGHT PROPERTY OF THE CHINESE UNIVERSITY PRESS MATERIAL COPYRIGHT PROPERTY OF THE CHINESE UNIVERSITY PRESS Multiple Modernities a tale of scandinavian experiences gunnar skirbekk MATERIAL COPYRIGHT the chinese university press PROPERTY OF THE CHINESE UNIVERSITY PRESS MATERIAL Multiple Modernities: A Tale of Scandinavian Experiences by Gunnar Skirbekk © The Chinese University of Hong Kong 2011 All rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted in any form or by any means, electronic or mechanical, including photocopying, recording, or any information storage and retrieval system, without permission in writing from The Chinese University of Hong Kong. ISBN 978-962-996-487-0COPYRIGHT The Chinese University Press The Chinese University of Hong Kong Sha Tin, N.T., Hong Kong Fax: +852 2603 6692 +852 2603 7355 E-mail: [email protected] Web-site: www.chineseupress.com Text layout by Tony Tang, Twin Age Ltd. Printed in Hong Kong PROPERTY OF THE CHINESE UNIVERSITY PRESS contents Acknowledgments vii chapter 1 1 Introduction How Do We Conceptualize Modernization Processes? chapter 2 19 Processes of Modernization in Norway in the 19th Century: 1814–1884. Interplay between Lutheran State Officials and Popular vementsMo chapter 3 45 The Interplay of Persons and Institutions: 1880–1920. A Local Case chapter 4 MATERIAL 61 Modernization Processes under Democratic Parliamentarianism until WWII:
    [Show full text]
  • Kvinnesaksnytt 2009-2
    Kvinnesaksnytt Nr. 2–2009 60. årgang Innhold 125 år Leder: Et blandet jubileumsår 2 Takk til MIRA-senteret 3 Glimt fra historien: 125 års jubileet: • En halv historie 4 • Markeringen av NKFs 125 år 29 • Kvinnesaksrap 6 • Hurra for kvinnesaken 30 • Amalie Skram 8 • Feministisk økonomi 31 • Betzy Kjelsberg 10 • Kvinnesak, makt og språk 34 • NKFs radarpar 12 • Internasjonalt samarbeid 36 • Under falskt flagg 13 • Flerstemt feminisme? 38 • Eva Kolstad 14 • Kurdisk feminisme 40 • Harriet Holter 16 • Samisk feminisme 42 • Kollektivhus og abort 18 • Kvinners kropp 44 • Ny Gina Krog-pris 19 • Sekstimersdagen 46 • Spor etter NKF 20 • Nye medlemmer 47 • NKF 1984–2009 22 • Gina Krog-prisen 2009 48 • Ledere i NKF 23 • Æresmedlem 50 • Likestillingslova 30 år 24 • Ebba Haslund 51 • Kvinners makt og avmakt i Afrika 26 Lederen har ordet nivå, ledet av Stortingspresidenten, for å få et skik- NKFs 125 års jubileum ble markert av NTB og kelig grunnlovsjubileum i 2014. Fokus skulle være A-pressa, NRK radio, Dagsavisen, Klassekampen og Et blandet jubileumsår på demokrati. Men hundreårsjubileet for 1913, som Ny Tid. Viktige medier valgte å fortie oss. Og Mor- var det endelig gjennombruddet for demokratiet, genbladet trykket en artikkel om H. E. Berner som I jubileumsåret hadde Norsk Kvinnesaksforening mellom kvinner og menn, og barnehagesatsingen fordi alle voksne da fikk stemmerett, ble oversett. Det var svært ensidig (se vedlagte kommentar). gleden av å oppleve at FNs kvinnekonvensjon ble er en milepæl. Men det 74 sider lange dokumentet gjaldt ”bare kvinner”. Vårt krav ble sendt til Barne- Norsk Kvinnesaksforening skal sannelig ikke bli inkorporert i menneskerettslova.
    [Show full text]
  • Maria E Marie
    Maria e Marie Due pioniere nel loro tempo Britt Venner Masteroppgave ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2017 © Britt Venner 2017 Maria e Marie. Due pioniere nel loro tempo http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo II Sammendrag Denne oppgaven sammenligner to kvinner fra slutten av 1800-tallet, den ene italiensk, den andre norsk. Valget av tema startet med interesse for Maria Montessori (1870-1952), som i tillegg til sin betydelige, internasjonale pedagogiske innsats, også var en av Italias første kvinnelige leger. Hun var også frem til publiseringen av sitt pedagogiske hovedverk i 1908, også en kjent feminist. For å studere en italiensk pioner, lege og kvinneaktivist, har jeg valgt å sammenligne henne med den første kvinne som avla medisinsk embetseksamen i Norge, Marie Spångberg Holth (1865-1942). Montessori avla eksamen i 1896, Spångberg Holth i 1893, de var altså samtidige. De to kvinnene studeres på bakgrunn av den tid de levde i, tiden etter Opplysningstiden, og viktige strømninger sosialt, økonomisk og filosofisk. De feministiske bevegelser og hovedpersoner beskrives og sammenlignes. Opplysningstidens idealer var grunnleggende for kvinnebevegelsen i begge land. Kvinnekampen og de saker de kjempet for var ikke vesentlig forskjellige. Både Montessori og Spångberg Holth valgte høyere utdanning og universitetsstudier i en tid hvor dette var høyst uvanlig, i Norge var offentlig og gratis høyere utdanning lukket for kvinner til 1876, universitetsstudier til 1884, lærerutdanning til 1890. Adgang for kvinner til utdanning var viktig for kvinnekampen i begge land. For begge disse kvinnelige pionerene studerer jeg nærmere hva som kan forklare deres valg, hvilke hindringer møtte de, hvordan ble de mottatt på universitetet og blant mannlige leger? Var problemene de samme i Italia og i Norge? Deres sosiale bakgrunn var ulik, Marie datter av en frisør, enke med seks barn, Maria enebarn i en borgerlig familie.
    [Show full text]
  • Fredrikke No. 1, 2017
    NORSKE KVINNERS SANITETSFORENING NR. 1 I MARS 2017 I 102. ÅRGANG Vi snur trenden Sikrer russetiden for 8000 russ Fikk N.K.S. sin kvinnehelsepris SKAM er årets Fredrikkeprisvinner Et helt nytt år er foran oss Nytt år gir nye muligheter. Verden er et urolig sted å leve. Også i vårt land har vi utfordringer: Vold mot kvinner, minoritetskvinners utfordringer med å komme inn i arbeidslivet, barns behov for å ha trygge voksne og eldre mennesker som lever i ensomhet og isolasjon. Samfunnet trenger Sanitetskvinnene, nå som for 121 år siden. Vi skal møte året sammen med de som har behov for et medmenneske ved sin side. Vi skal glede oss over at vi i 2017 er flere Sanitetskvinner som står klare til å gjøre en forskjell. 3900 ny sanitetskvinner ble med oss i 2016 - takket være lokalforeningenes verveinnsats. I år lanseres fire basisaktiviteter. Informasjon om hvordan man enkelt kan etablere aktiviteter som Språkvenn, Lesevenn, Kløvertur og Dig inn, er sendt ut. Mange er allerede i gang. Det er inspirerende å lese om Ørlandet Sanitetslags aktiviteter for minoritetskvinner. Over 60 foreninger UTGIVER Norske Kvinners Sanitetsforening har regelmessige aktiviteter for minoritetskvinner. Språk venn bidrar med språktrening og nettverk. Minoritetsforeldre over representerte på Fredrikke kommer ut fire ganger i året og har lavinntekts-statistikken. Deltagelse i arbeidslivet er den viktigste faktoren et opplag på cirka 44 000 eksemplarer. Bladet distribueres vederlagsfritt til medlemmer og for å få høyere inntekt. Språk er nøkkelen til å få jobb. personer som slutter opp om organisasjonen. Bladet Fredrikke er oppkalt etter N.K.S.’ grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam.
    [Show full text]
  • Samarbeids Kompetanse Er Svært Viktig
    FOLKEHØGSKOLEN #2 – 2017 – ÅRGANG 113 – UTGITT AV FOLKEHØGSKOLEFORBUNDET RINGERIKE: ELEVER STYRET: STUDIE- ANALYSE: OG SØVNVANER REISENS DILEMMA ÅRETS EPSI SIDE 7 SIDE 14 SIDE 34 STEN LUDVIGSEN: SAMARBEIDS- KOMPETANSE ER SVÆRT VIKTIG SIDE 4 23 INNHOLD FOLKEHØGSKOLEN UTGITT AV FOLKEHØGSKOLEFORBUNDET Redaktør: Øyvind Krabberød [email protected] mob. 986 27 439 Send ros og ris til: [email protected] Redaksjonsråd: Øyvind Brandt, Dorte Birch, Knut Simble og Sindre Vinje Kommer ut med 5 nr. pr. år Frist for innlevering av stoff: Den 15. i måneden før utgivelse, som er 15. februar, april, juni, september og november. Stoff meldes i god tid før deadline. ISSN 0333-0206 Design: Anyplace (anyplace.no) Produksjon/trykk: Østfold trykkeri Papir: Amber Graphic LEDER, ØYVIND KRABBERØD 3 Abonnement: 300 kr Annonser: 1/4-side: 2.100 kr, INTERVJUET – STEN LUDVIGSEN 4 1/2-side: 4.100 kr og helside: 8.000 kr LÆRER ELEVENE GODE SØVNVANER 7 FOLKEHØGSKOLEFORBUNDET Øvre Vollgate 13, PB 420 Sentrum, 0103 Oslo, tlf.: 22 47 43 00, fax: 22 47 43 01, bankgiro: 8101.34.46466 SERIE: PEDAGOGIKK, K. E. LØGSTRUP OG NÆRHETSETIKKEN 8 [email protected] FOLKEHOGSKOLE.NO I HELT NY DRAKT 10 www.folkehøgskoleforbundet.no www.frilyntfolkehogskole.no FOTO: ØYEBLIKKET 11 Generalsekretær: Knut Simble PEDAGOGISK HVERDAG, GLOBAL VILLAGE FOTO 12 [email protected] tlf.: 69 14 44 63 / 974 28 979 STUDIEREISENS DILEMMA 14 Leder: FOLKEHØGSKOLELÆREREN – INGE EIDSVÅG 16 Øyvind Brandt Falkestien 12, 3179 Åsgårdstrand [email protected] VOLONTØRER PÅ FOLKEHØGSKOLER 18 tlf: 900 77 694 KUNST: NASJONALMUSEET – DOKUMENTAR OG PORTRETT 20 Nestleder: Per Egil Andersen BENDICTES METODE: ORD SETTER SPOR 21 Elverum folkehøgskule Styremedlem: MØLLER: FRA SAGATUN TIL SELVBESTEMT ABORT 22 Siri Skjerve Nordmøre folkehøgskule PETTER EIDE: ETISKE DILEMMAER I BISTANDEN 26 Styremedlem: FRA PRESSEN 28 Sivelin Kjølstad Sogndal folkehøgskule SKIRINGSJAKK 30 Styremedlem: Ulf Langmo KRONIKK: OM Å FORSTÅ VERDEN GJENNOM MAT 32 Vefsn folkehøgskole ÅRETS EPSI-UNDERSØKELSE 34 1.
    [Show full text]
  • Kvinners Politiske Deltakelse 2
    1 WOMEN UNITED no. 3 - 2012 Kvinners politiske deltakelse 2 DAGLIG LEDER HAR ORDET Daglig leders hjørne Globalt utgjør kvinner 40 prosent av arbeidsstyrken og mer enn halvparten av verdens universitetsstudenter. Det at kvinner deltar i ulike politiske sammenhenger og prosesser er viktig for å sørge for at bredden av velgere og representanter stemmer. På verdensbasis har 139 land grunnlover som lovfester kjønnslikestilling. Samtidig er snittet på kvinnelige representanter i parlamentene kun 20 prosent. Det betyr at bare hvert femte parlamentsmedlem er kvinne, mens vi FORSIDEFOTO: utgjør 50 prosent av verdens befolkning. Torstein Grude, film Gulabi Gang Når vi i Norge i 2013 skal feire at det er 100 år siden norske kvinner fikk stemmerett, har vi også et ansvar for å synliggjøre at det internasjonalt er langt igjen før vi oppnår likestilling og kvinners mulighet til å delta i politiske prosesser. Der hvor kvinner er medlem av politiske partier viser undersøkelser at de sjelden får posisjoner på høyere nivå i partiene. I forbindelse med den arabiske våren var mange kvinner og jenter aktivt med og sto på barrikadene sammen med menn. De var også opptatt av å få til endring og å få større mulighet til deltakelse. I Tunisia, Egypt, Yemen og Libya kjemper kvinner nå mot dyptgående kulturelle normer og tradisjoner. I tillegg kjemper de mot islamske partier som har kommet til makten ved nye valg og som nå ønsker å stramme inn lovgivning overfor kvinner. I Egypt hadde man under Mubarak en viss kvinnekvotering i parlamentet. Mye kan sies om den og de kvinnene som ble valgt, men det fantes ihvertfall en kvotering.
    [Show full text]
  • The Birth of a Welfare State: Feminists, Midwives, Working Women and the Fight for Norwegian Maternity Leave, 1880-1940
    The Birth of a Welfare State: Feminists, Midwives, Working Women and the Fight for Norwegian Maternity Leave, 1880-1940 DISSERTATION Presented in Partial Fulfillment of the Requirements for the Degree Doctor of Philosophy in the Graduate School of The Ohio State University By Anna M. Peterson Graduate Program in History The Ohio State University 2013 Dissertation Committee: Birgitte Søland, Advisor Robin Judd Susan Hartmann Copyright by Anna M. Peterson 2013 Abstract This dissertation analyzes interactions between politicians, bureaucrats and diverse groups of women over the issue of maternity legislation in Norway between 1880 and 1940. It adds to a rich historiographic debate on welfare state development, women’s roles in the creation of welfare policies, the Scandinavian model of welfare and the institutionalization of women’s birth experiences. During the sixty years that this study encompasses, Norwegian maternity legislation underwent drastic and dynamic changes. From their initial implementation in 1892, maternity policies expanded in coverage, application and protections. This dissertation traces the history of this development along several lines, including local and national political processes and women’s collective and individual influence. While women’s access to maternity provisions steadily increased during this period, these achievements were fraught with struggles. Historical context shaped the types of arguments women could use to advance political debates about maternity. In many cases, these hindrances led to the creation of policies that promoted maternity legislation at the expense of certain groups of women’s autonomy. ii Women did not act as a monolithic group when it came to maternity policies. Feminists, midwives and working women actively participated in the creation of Norwegian maternity policies and adapted them to fit their particular needs and interests.
    [Show full text]
  • Arkivmagasinet 2/13
    2/13 I N F O R M A S J O N F R A R I K S A R K I V A R E N Tema: Stemmerett og valg ’’Midt i ilden’’ – Aasta Hansteen Kulturminne Statfjord [arkiv] magasinet Arkivmagasinet er Arkivverkets faglige tidsskrift og retter seg mot et bredt, historieinteressert publikum. Arkivmagasinet skal være et orienterende og debattskapende tidsskrift som medvirker til å utbre kunnskap om arkivenes egenart og deres viktige rolle i samfunnet. Arkivmagasinet ønsker å stimulere til økt interesse for og bruk av arkivmateriale i Riksarkivet, statsarkivene og Samisk arkiv. Redaktør Leif Thingsrud I redaksjonen 6 Stemmeretten i Norge Kari B. Benedictow, Kristin Brattelid, 1814–1913 Finn Karlsen, Trond Karlsen, Øyvind Ødegaard og Tor Weidling Reprofoto Odd Amundsen, Riksarkivet Redaksjonens adresse Riksarkivet, se bakre omslag Design Agendum See Design Layout Morten Hernæs, 07 Media – 07.no Repro og trykk 07 Media – 07.no ISSN 0801-5449 Bidrag til nr. 3/13 må være i redaksjonen før 25.08.2013. Løssalg: kr 40 Årsabonnement (3 nr.): kr 100 Offentlige institusjoner, museum o.l.: gratis Opplag: 2700 Forsidebilde: Nordisk kvinnesaksmøte i Universitetets gamle festsal, Kristiania, juli 1902. Fredrikke Marie Qvam på talerstolen. Foto: Severin Worm-Petersen. Original i Riksarkivet (PA-0379 Norske kvinners sanitets- forening U_29_3598). Indre omslag: Trykt opprop fra kvinneaktivister i forbindelse med folkeavstemningen om unionsoppløsning i 1905. Original i Riksarkivet (Justisdept. 2. sivilktr. C, F-0125 B). Innhold 6 Stemmeretten i Norge 11 Dei første kvinnelege 28 ”En
    [Show full text]