Kvinnesaksnytt

Nr. 1–2010 61. årgang

Innhold 126 år

NKFs landsmøte: Aktuelle saker: • Lov mot kvinnediskriminering 2 • Referat fra landsmøtet • Barselsomsorg 2 24. april 2010 24 Dagens debatt: • Gina Krog- prisen 28 • Helhetlig diskrimineringslov? 5 • Årsmelding 2008-2009 30 • Hva med kvinnediskriminering? 6 Internasjonalt • Feminisme for andre 7 • ”UN Women” 34 • Ei lønn å leve av 9 • IAW verdenskongress 34 • Får vi likelønn nå? 11 • Skyggerapport til FN 35 • Kvinner på Tvers 13 • Søstre under Afrikas sol 36 • Global omsorgskrise 14 • Demonstrasjon mot Iran 37 Apropos historien: • Women’s Forum 38 • Kommunal stemmerett – og nå? 16 Lokalt: • Eksperiment over 40 år 18 • Lokallagenes virksomhet 40 • Jubileer 2013 19 • Klage på reklame 42 • Bergenske formødre 20 • OKF med bredde 43 • Kvinnesak i Trøndelag 22 • Trivselsøkonomi 44 • Nytt medlem 44 • ”Ungene våre” 45 • Dei gamle kvinnene 47 Landsmøtet i Norsk Kvinnesaksforening uttaler: I Lov mot kvinnediskriminering

Norsk kvinnesaksforening (NKF) uttrykker sin styrende organer. Norge har fortsatt ett av de mest Etter aksjon mot fødekaos i Oslo i 2006, og mot bekymring dersom likestillingsloven blir integrert kjønnsdelte arbeidsmarkedene i Europa. Dette sommer-stengning i Narvik i 2007, ble foren- i en felles lov om vern mot diskriminering. er eksempler på skjevheter som både offentlige ingen Liv laga stiftet for foreldre og kommende I det lovforslaget som Regjeringen nå jobber med, myndigheter og private aktører må arbeide aktivt foreldre. Se www.liv-laga.no fremtrer det nye vernet stort sett som grunnleg- for å rette opp. gende kjønnsnøytralt. NKF er overbevist om at Det er viktig å ha et godt og tydelig lovgrunnlag en passiv innarbeiding av eksisterende likestil- som basis for arbeidet mot kvinnediskriminering lingslov i en ny lov, vil innebære tap av fokus på på ulike samfunnsområder. NKF forventer derfor at kvinne-diskriminering. Regjeringen går inn for å beholde en særskilt lov Norske kvinner er langt fra likestilt med menn. mot diskriminering på grunnlag av kjønn. Vi opplever vold og overgrep mot kvinner. Kvinner Eksisterende likestillingslov har flere mangler diskrimineres i arbeidslivet og deres innsats er ofte og svakheter. NKF ber derfor også Regjeringen om underbetalt. Kvinner kjønnsdiskrimineres spesielt å styrke lovverket slik at det innebærer reell sikring ved ansettelser i enkelte trossamfunn. Kvinner mot kvinneundertrykking, slik FNs kvinnekonven- er fortsatt underrepresentert i maktposisjoner og sjon legger til grunn. II Dårlig barselsomsorg et svik mot kvinnene I Kristiansund demonstrerte 5-6000 mennesker Norsk Kvinnesaksforening vil protestere mot de Presset er desidert størst på de store fødeavde- mot nedlegging av fødeavdelingen 7. april 2010. drastiske sparetiltak ved sykehusene som har ført lingene og kvinneklinikkene i de større byene. For Foto: Roar Hatlen/NRK til at liggetiden ved barselavdelingene er sterkt majoriteten av kvinner som har født, har svanger- redusert, og at det har skjedd uten at den bebudede skap og fødsel foregått uten komplikasjoner, og utbygging av barselomsorgen i kommune er kom- i utgangspunktet er jo dette en naturlig livshe- sjon. Overgangen kan nok ofte være glidende. Po- met i gang. ndelse i kvinners liv. Det vil ikke si det samme enget er at når liggetid på barsel er kraftig redusert, I Oslo er det nå vanlig at den nybakte mor og som at man ikke trenger veiledning, støtte og og man samtidig erfarer at helsestasjonene har den nyfødte blir sendt hjem 2-3 døgn etter fødselen. hjelp i den første tiden etterpå, uten at man er syk svært dårlig kapasitet til å yte tilstrekkelig, riktig og (Ved keisersnitt og andre komplikasjoner to døgn av den grunn. En del barselkvinner strever med seres på et tidlig stadium, går det veldig ofte fint tidlig nok hjelp til barselfamiliene, utvikler det seg i tillegg.) For 10 år siden var liggetiden 1-2 døgn ammeproblemer av større eller mindre art. Siden med enkle midler eller små korreksjoner å snu en i mange tilfeller store problemer som enkelt kunne lengre, for 20-30 år siden var den fra 5-6 dager et- man drar hjem ca to døgn etter fødsel, har jo ikke negativ utvikling. vært løst med tidligere intervensjoner. ter en helt normal fødsel. Reduksjonen i liggetiden melken kommet for fullt ennå. I de fleste tilfeller Barseltiden er en sårbar fase, både på grunn hadde ikke hatt så avgjørende betydning om man er ikke dette noe stort problem dersom barnet av fysiologiske endringer hos kvinnen, men også Norsk Kvinnesaksforening mener det er et svik mot samtidig hadde bygget ut omsorgen innenfor viser at det ”suger”. Men det er mange innflyttere/ på grunn av en kraftig endret livssituasjon. Dette kvinnene at barselsomsorgen blir stadig dårligere. svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorgen, slik studenter i Oslo, og de har ofte ikke et særlig stort merkes spesielt av de som får sitt første barn. Det det kreves i Stortingsmelding nr. 47 (2008-2009), nettverk rundt seg som kan bidra med praktisk og er vanlig og normalt å være labil i denne fasen, Vedtatt enstemmig på NKFs landsmøte i Oslo Samhandlingsreformen. annen hjelp. Dersom ammeproblemer identifi- men hos en del kan dette utvikle seg til en depre- 24. april 2010

2 3 Dagens debatt Forslag til ny felles diskrimineringslov Helhetlig diskrimineringslov?

§1 Lovas formål er å fremme likestilling §5. Forskjellsbehandling som er nødvendig I juni 2009 la diskrimineringslovutvalget, og holde seminar. Sammen med JURK uavhengig av kjønn, graviditet, permisjon for å oppnå et saklig formål, og som ikke er ledet av professor Hans Petter Graver, fram holdt NKF seminar på Oslo Universitet ved fødsel og adopsjon, etnisitet, funksjons- uforholdsmessig inngripende overfor den forslag til ny felles lov mot diskriminering 26. mai 2010. Her innledet professor nedsettelse, seksuell orientering, religion, eller de som forskjellsbehandles, er ikke i (NOU 2009:14). Tanken er å samle alle Hege Brækhus, som satt i Graver-utval- livssyn, politisk syn, alder og andre liknende strid med forbudet i § 4. I arbeidsforhold former for diskriminering i én lov. get, om forslaget til lov og sin dissens vesentlige forhold ved en person. Med likestil- kan forskjellsbehandling bare skje dersom Den nye lova vil derfor oppheve de dis- vedrørende familie og privatliv. Deretter ling menes likeverd, like muligheter og ret- dette er nødvendig for utøvelsen av arbeid krimineringslovene som gjelder i dag, kommenterte professor Niklas Bruun, Foto: uit.n o tigheter samt tilgjengelighet og tilrettelegging. eller yrke. (…) blant annet lov om likestilling mellom Professor Hege professor Anne Robberstabd og leder kjønnene. I august 2010 ligger forsla- Brækhus ,Universi- Fakhra Salimi lovforslaget generelt, §2 Loven gjelder på alle samfunnsområder get i departementet. tetet i Tromsø og leder Anita Rathore og Mahmood med unntak av familieliv og andre rent * Norsk Kvinnesaksforening uttalte seg skeptisk Amiry-Moghaddam lovforslaget og privatlivet. personlige forhold.(…) om forslaget under Regjeringens høring og har i Her i Kvinnesaksnytt bringer vi utdrag fra to av tillegg forsøkt å skape debatt ved å skrive i aviser innleggene. Mer finnes på www.kvinnesak.no §4. Diskriminering på grunn av kjønn, Kongen kan gi forskrift om at kvinners tjeneste graviditet, permisjon ved fødsel og adop- i Forsvaret kan unntas fra lovens virkeom- sjon, etnisitet, funksjonsnedsettelse, seksuell råde, og om hvilke former for særbehandling orientering, religion, livssyn, politisk syn som tillates i medhold av loven, herunder Helhetlig diskrimineringslov i Norge? eller alder er forbudt. Det samme gjelder bestemmelser om særbehandling av menn i Av jussprofessor Niklas Bruun, Helsinki, Nordens representant i FNs komité for kvinnekonvensjonen diskriminering på grunn av andre liknende forbindelse med undervisning og omsorg for vesentlige forhold ved en person. Forbudet barn. Læremidler i skolen skal bare fremme Hovedpunkter: Det er viktig å foreta en konkret mot diskriminering på grunn av alder etter likestilling mellom kjønnene, og likelønn skal England og Sverige har vedtatt analyse av hva som foreslås i en helhet-

første punktum gjelder kun i arbeidsforhold. bare gjelde kvinner og menn. Likeens er det i helhetlige lover mot diskriminering. Foto: hanken.fi lig lov og hvilke konsekvenser det får, for Med diskriminering menes usaklig direkte og offentlige utvalg bare kjønnsrepresentasjonen I Finland er det kontroversielt. Argu- å se om forslaget innebærer forbedringer indirekte forskjellsbehandling. Med direkte som skal ivaretas. På den annen side kreves menter for helhet er at lovverket blir ut fra et kvinneperspektiv. Hvis så ikke er forskjellsbehandling menes en handling tilrettelegging av fysiske forhold generelt og mer oversiktlig, og oppfølgingen kan bli tilfelle, er det rimelig å argumentere for eller unnlatelse som har som formål eller individuelt bare for funksjonshemmete. mer effektiv og billigere. En helhetlig å fastholde en egen lov mot kjønnsdis- virkning at personer på grunn av forhold lov kan særlig være tjenlig når flere kriminering. Professor Niklas Bruun, som nevnt i første ledd, blir behandlet Det er en rekke dissenser i forslaget til ny felles diskrimineringsgrunner foreligger CEDAW-komiteen Norge har inkorporert FNs kvinne- dårligere enn andre blir, er blitt eller ville diskrimineringslov. Blant annet foreslår profes- samtidig (kjønn og rase for eksem- konvensjon (CEDAW) i menneskeretts- blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. sor Hege Brækhus ved Universitetet i Tromsø pel). Argumenter mot helhet er at det leder til en lova og gitt den forrang framfor norsk rett. Dette Med indirekte forskjellsbehandling mener at loven skal gjelde for familieliv og andre rent slags nyformalistisk tilnærming der en i mindre er viktig, men det skjedde etter at forslaget om et enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, personlige forhold. grad betoner de spesielle omstendighetene og helhetlig diskrimineringsvern var lagt fram. Det er betingelse, praksis, handling eller unnlatelse vurderingene som må foretas for ulike diskrimine- uklart hvilke praktiske følger dette får. som fører til at personer på grunn av forhold ringsformer. En risikerer at det skjer en utvanning CEDAW er nettopp dette: en kvinnekonvensjon. som nevnt i første ledd stilles dårligere enn av det sterkeste diskrimineringsvernet som gjelder Hensikten er uttrykkelig å forbedre kvinnenes andre.(…) kvinner, og at det blir lagt mindre vekt på positiv stilling slik at de kan nytte rettigheter og friheter særbehandling og faktiske forhold enn på behand- på like fot med menn. Den helhetlige diskrimine- lingen av enkelte tilfelle av diskriminering. ringslova har ikke som uttrykklig målsetting å for- 4 5 Dagens debatt Dagens debatt bedre kvinnenes stilling (men det fins en særskilt kjønnsbasert diskriminering, kjønnsidentitet, Det nye lovutkastet likestiller kjønn med andre samfunnsmessig kontekst og uansett hvem som passus om menn, se § 13). Dette er et problem. vold mot kvinner, støtte til ofre og vitner med mer. kjennetegn på folk som utgjør minoritetsgrup- rammes, medlemmer av den sterke eller den svake Det er ingen tvil om at CEDAW gjelder innen den Rammes dette av det nye lovforslaget? per. I de fleste land er kvinner faktisk i majoritet, gruppen. Den logiske fortsettelsen langs denne private sfære. Den helhetlige lova gjør unntak for CEDAW er et dynamisk instrument. Den krever i lovens øyne er de en minoritet, på linje med for linjen vil være å vedta en ”lov mot diskrimine- ”familieliv og andre rent personlige forhold”. Det aktive tiltak. Norge skal føre en politikk ”uten eksempel transseksuelle. ring” som ikke spesifiserer hva det diskrimineres er uklart hva dette innebærer: utdanning, arv, om- opphold”, med ”alle tjenlige midler”, som f.eks. Hvem er det den nye loven egentlig skal på grunn av: All diskriminering er forbudt. skjæring med mer? Hva betyr det så at CEDAW har utdanning, støtte til frivillige organisasjoner, beskytte? Bortsett fra graviditet som er en kvinne- forrang, kan allmenne erstatningsregler tilpasses? ”midlertidige særtiltak”, statistikk, kunnskaps- spesifikk egenskap, er alle diskrimineringsgrunn- Jeg leste nylig at liberalismens credo er likebe- FNs CEDAW-komité tolker diskrimineringsbegre- bygging. Det er lite spor av dette i forslaget til lagene kjønnsnøytrale. Hvert grunnlag (bortsett handling av individer. Rettigheter tilkjennes pet vidt og inkluderer blant annet sosiale roller, helhetlig lov. fra kjønn) kan deles inn i undergrupper, med mi- individer, ikke grupper. Dermed er det ideologiske noriteten som diskrimineres og majoriteten som opphavet til denne type lovgivning klart. tilgodeses i samfunnet. For å ta kategorien ”seksu- For kvinner er det nye lovforslaget et klart Hva med kvinnediskriminering? ell orientering”. Det er ikke lovgivers mening at de tilbakeskritt. Politisk er det irrelevant. For enkelt- Av professor Anne Robberstad, Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo heterofile blir diskriminert. Men ordlyden beskytter individer kan det virke direkte skadelig. Dagens også dem. Det samme gjelder ”alder”. Problemet likestillingslov er, med alle sine mangler, tross alt Jeg var medforfatter av boken ”Juss & diskrimineringslover står en lov mot med aldersdiskriminering består i dag i at de eldre bedre. Innfør gjerne en felles diskrimineringslov juks” i 1975, som var et frontalangrep kvinnediskriminering som det beste, blir diskriminert, ikke de yngre. for andre svake grupper, men behold lov om på Regjeringens forslag til lov om en generell diskrimineringslov som det Slik kunne en fortsette med alle kategoriene i likestilling mellom kjønnene. Eller bedre: omskriv likestilling mellom kjønnene. Boken verste alternativet. loven. Det blir veldig tydelig at diskriminerings- den til en lov mot diskriminering av kvinner, i Foto: Aftenposten het Juss & juks, fordi vi mente kvinner En kan spore to utviklingslinjer på loven ikke adresserer de faktiske problemene i tråd med FNs kvinnekonvensjon. ble lurt, at loven kunne skade dem. Et likestillingslovområdet: Den første hand- samfunnet. Den bygger på et abstrakt begrep hovedankepunkt var selve valget av ler om at tiltak som igangsettes til fordel om ”diskriminering” som anses like ille uansett Trykt i sin helhet i Klassekampen 10. juni 2010 modell, en lov om likestilling i stedet for en diskriminert gruppe (kvinner) Professor for en lov mot kvinnediskriminering. brukes til fordel for den andre gruppen Anne Robberstad, Problemet – for oss og for kvinnebe- Medforfatter av (menn). Dette advarte vi mot i 1975, vegelsen – var at kvinner ble diskrimi- ”Juss & Juks” men det ble nok verre enn vi forutså. Feminisme for andre nert, ikke at menn ble det. En lov mot Den andre linjen handler om at både kvinne- og mannsdiskriminering ville forby diskrimineringsbegrepet blir allmenngjort, gjort Av Torild Skard, leder Norsk Kvinnesaksforening, Lagtingspresident og nestleder av justiskomiteen 1973-77 positiv særbehandling av kvinner. ”helhetlig”. All diskriminering er like ille, uansett Etter mitt syn er diskrimineringsjussen ikke hvem den rammer. Likestillingsloven har dette Likestillingslova ble fremmet av Ap-regjeringen i Ap-kvinnene ville egentlig ha en lov mot diskri- viktig i kampen for å bedre kvinners stilling i elementet: det er ikke bare forbudt å diskriminere 1975. Det var FNs kvinneår, og lova er et eksempel minering av kvinner, men mannsmotstanden i samfunnet rent faktisk. Hva er da viktig fra en kvinner, det er også forbudt å diskriminere menn. på at kvinnekrav tilsynelatende blir imøtekom- parti og fagbevegelse var for sterk. Da SV, inspirert jurists synsvinkel? For eksempel kvinners økono- Kjønn er kriteriet, ikke kvinnekjønn. Det neste met og i realiteten blir uthult. Vi fikk en lov om av kvinnebevegelsen, foreslo en slik lov i Stortin- miske stilling ved skilsmisse, kvinner som ofre skritt ble tatt ved opprettelsen av et felles hånd- likestilling, men den gjaldt for begge kjønn, get, gikk alle de andre partiene i mot. Men dette for vold og seksualforbrytelser og reguleringen av hevingsorgan for kjønns- og annen slags diskrimi- ikke bare for kvinner. Det ble tilslørt at det var forhindret ikke at Norge var pådriver i FN for en deltidsarbeid. De viktige tiltakene oppnås gjennom nering. Det er bare en logisk fortsettelse av denne kvinner, og ikke menn, som hadde vært utsatt for konvensjon mot – nettopp – diskriminering av politisk kamp og fagforeningskamp. linjen når vi nå har fått forslag til Lov om forbud århundrers diskriminering og undertrykking, og kvinner og stemte for konvensjonen (CEDAW) i På spørsmålet om en helhetlig diskrimi- mot diskriminering, som omfatter alle de formene at vi sto overfor et patriarkalsk samfunnssystem, 1979 uten reservasjoner. neringslov er egnet til effektiv bekjempelse av for diskriminering som ombudet i dag ivaretar ikke tilfeldige enkelthendelser. Virkningen av Norge ratifiserte CEDAW i 1981. Så gikk det kvinnediskriminering?, er mitt svar ”nei”. Men (og flere til). Samme håndhevingsorgan tilsier lova ble klart begrenset, og også menn kunne dra årevis før konvensjonen ble inkorporert i likestil- det finnes gradsforskjeller. På min skala over samme lov. fordel av den. lingslova, men når det skjedde, ble lovteksten ikke 6 7 Dagens debatt Dagens debatt Ei lønn å leve av Av Karin Beate Theodorsen, internasjonal sekretær i LO

Innlegg holdt ved Camilla Collett-statuen i Oslo 8. mars 2010 Foto: Greiner-Olsen/Stortinget endret i samsvar med konvensjonen. spesielle blir underordnet det generelle Gratulerer med dagen, søstre! Det er i år 100 år Derfor må vi stå på i kampen for likelønn og bedre I 2009 fikk CEDAW attpåtil forrang, og forsvinner mer eller mindre. Med siden kvinnedagen ble markert for første gang. lønn i typiske lavtlønnsyrker, som jo er kvinneyr- men likestillingslova er fortsatt ikke Torild Skard, leder en helhetlig lov vil fokus på kvinners Vi har vunnet mange slag, men ikke mange nok. ker i hovedsak. Det må vi gjøre – også i solidaritet endret. Det fins lite kunnskap om Norsk Kvinnesaks- stilling generelt reduseres og likestil- Mange står igjen! med våre søstre i sør. virkningene av lova. Den har utvilsomt forening lingsarbeidet svekkes. Ett av de viktigste Får vi det bedre her vært positiv på enkelte måter, men i et er kampen for like- hjemme, er det håp kvinnesaksperspektiv har den påtakelige mangler Vil en gape over for mye, kan resultatet bli at en lønn. ILOs konven- også for dem. og svakheter. sitter igjen tomhendt. Det nye lovforslaget er blitt sjon om likelønn ble Kvinner i Norge en labyrint med et kaudervelsk språk. Samtidig vedtatt i 1951. Målet i 2010 tjener bare Nå er det foreslått en helhetlig lov mot diskrimi- kan krav om konkrete tiltak avfeies med henvis- er at det skal være lik gjennomsnittlig nering. Men det er slett ikke gitt at den beste må- ning til at vi har en altomfattende lov. lønn for kvinnelige 85 % av det menn ten å sikre ulike gruppers menneskerettslige vern Med en helhetlig lov mot diskriminering skal og mannlige arbeids- gjør. I næringer mot individuell og strukturell diskriminering, er likestillingslova oppheves. Men diskriminerings- takere for arbeid hvor organisasjons- å lage en felles lov. Selv om ulike grupper ”dis- lovutvalget har ikke vurdert lovas effektivitet. av lik verdi. Norge graden er lav, f.eks. krimineres”, er de svært forskjellige. De sosiale, De har bare klippet og klistret i lovtekstene. Et ratifiserte konvensjo- finansnæringen, politiske, økonomiske og psykologiske mekanis- skrivebordspuslespill løser imidlertid ikke proble- nen i 1959. utgjør heltidsansatte mene som spiller inn, er til dels ulike. Gruppenes mene, og Norsk Kvinnesaksforening har bedt om På mine mange kvinners lønn bare størrelse, sammensetning og plassering i virkelig- en skikkelig utredning av CEDAW og norsk lov. møter i ILO-sam- 73 – 75 % av menns heten varierer, og effektive tiltak må veksle med menheng møter jeg lønn, og faktisk har målgruppe og situasjon. Men den nødvendige Skal vi få reelt vern mot kvinnediskriminering kvinner fra hele ver- Foto: kvinnesak.no andelen sunket noe forståelsen av gruppenes stilling og hva som skal og bevege oss mot et likestilt samfunn, må lov- den, mange av dem de seinere åra. Turid til for å bedre den, kan lett bli for dårlig, når det verket bidra til å bedre kvinners stilling. Mer enn faglige tillitsvalgte i mannstunge organisasjoner. Lilleheie, forbundsleder i NTL, melder at i staten 30 år etter at CEDAW ble vedtatt, er det på tide av Deres hverdag er langt fra vår. Barnehager, trygd tjener menn i snitt 26.000 kroner mer pr. år enn Norge følger opp sin politikk for andre også for og betalte fødselspermisjoner er ofte lysår unna. kvinner. oss selv og reviderer likestillingslova. I stedet for Lik lønn er nesten ikke et diskusjonstema. Deres Men akkurat i år kan vi se noen lyspunkt. Det å kaste bort krefter på en håpløs felles diskrimi- kamp dreier seg om i det hele tatt å få ei lønn, og ser ut til at kampen for likelønn er kommet mer neringslov, må vi få en lov mot diskriminering får de den, er den i alle fall ikke til å leve av. Men på dagsorden enn den har vært på mange, mange av kvinner som kan gi grunnlag for målrettete de forundrer seg stort når de hører at rike land, år. Nå ser det faktisk endelig ut til at også de store tiltak for å styrke kvinners makt, status og res- som de skandinaviske, fortsatt har så store for- lønnstakerorganisasjonene, som LO, YS og UNIO, surser. Da kan vår politikk bli like feministisk skjeller mellom menn og kvinner når det gjelder innser at den urettferdige lønnsutviklingen mel- hjemme som ute. lønn. Og at så lite skjer på denne fronten. lom kvinner og menn ikke kan fortsette. De har Og det vi er enig om, er at så lenge forskjel- selvfølgelig snakket om likelønn i alle år, særlig Basert på artikler i Klassekampen lene er så store som de fortsatt er i nord, ja, da foran lønnsoppgjørene. Men det har i hovedsak 30. januar og 19. juni 2010 er det ikke mye håp om at det skal bli bedre for blitt med praten. Når resultatene har foreligget, og kvinner i sør. ikke minst når de lokale forhandlingene har vært 8 9 Dagens debatt Dagens debatt fullført, har kvinnelønna år etter år ligget 15 % Kvinnedominerte yrker er fortsatt typiske lavtlønns- lig skift, får bedre betalt og har kortere arbeidstid. I tillegg til dette, må selvfølgelig oppmerksom- under gjennomsnittlig lønn for menn. yrker. Skal vi få en mer rettferdig og lik lønn for Hvor er rettferdigheten? LO har spilt inn kravet heten hele tiden rettes mot andre tiltak som kan I LO uttalte Roar Flåthen på kvinner og menn, betyr det både en til Regjeringen om likestilling mellom skift og utligne den sterke kjønnsdelingen vi har i Norge representantskapsmøte 23. februar, kamp for å få til en mer lik og rett- turnus, men fortsatt er denne innlysende urettfer- når det gjelder utdanning og yrkesliv. som meislet ut LOs hovedlinjer foran ferdig lønn mellom sammenlignbare digheten ikke rettet opp. Jeg føler meg imidlertid helt sikker på at tariffoppgjøret: ”Tariffoppgjøret yrker, og en kamp for å heve lønna i • Arbeidet mot sosial dumping har i hovedsak lønn – kampen for likelønn og heving av lønna i er det kraftigste verktøyet vi har. lavtlønnsyrkene. dreid seg om at utenlandske mannlige arbeidere typiske kvinnedominerte yrker, er det tiltaket som Prioriterer vi ikke likelønn i det Kvinner har rett til ei anstendig må sikres rettferdige lønns- og arbeidsforhold må prioriteres sterkest. Lik lønn og økt lønn i tariffpolitiske arbeidet, er vi ikke lønn å leve av. Det gir selvstendig- når de tar jobb i Norge. Men her er mye ugjort typisk kvinnedominerte yrker øker yrkesrespekten troverdig som fagbevegelse.” Flåthen het og mulighet til å styre egne liv, på kvinnesiden. Tusenvis av kvinner kommer til og verdsettingen av det arbeidet mange tusenvis

roste også Regjeringen for å ville / SV Fandango Kapperud Foto: Sigurd til å ha råd å kunne skille seg, og Norge og utsettes for useriøse arbeidsgivere, med av kvinner utfører. Det handler om rettferdighet. medvirke til økt kvinnelønn, slik det ikke minst være sikret en pensjon lønnsdumping og brudd på de mest elemen- Vi har opplevd mange nedturer i kampen kommer til uttrykk i Soria Moria II, å leve av. Men ei lønn å leve av, det tære rettighetene som skal gjelde i et velordnet for likelønn. Men vi kan ikke gi opp. I år vi ser der det slås fast: får de ikke, så lenge så altfor mange arbeidsliv. Jeg tenker her særlig på de lugubre noen lyspunkt vi ikke har sett tidligere. Vi går et • Regjeringen vil be partene avklare om det er kvinner bare jobber deltid, og fungerer som en forholdene som hersker innen hotell- og restau- spennende lønnsoppgjør i møte, der mannstunge grunnlag for et særskilt likelønnsløft i offentlig arbeidskraftsreserve. rant og reinholdsbransjen. Støtet må rettes inn forbund har varslet at de tar våre krav på alvor. sektor og utarbeide forslag til grupper som skal mot disse bransjene for å sikre at kvinnene som Vi har forhåpninger. omfattes. Da LO behandlet kravene til lønnsoppgjøret i i utgangspunktet har en svakere posisjon enn Nå bretter vi opp ermene igjen og fortsetter I LO oppfattes dette helt klart som et løfte om friske år, og likelønna sto på dagsorden i Folkets Hus, deres mannlige arbeidskollegaer, får den lønn kampen for likelønn. Saken og våre søstre i nord penger, dvs økte lønnsrammer, for å bidra til mer var dette et av de viktigste punktene: Mulighet til å og den rettferdighet de har krav på. og sør fortjener det. Fortsatt god 8. mars! likelønn, særlig for kvinner i offentlig sektor jobbe deltid, men rett til å ha heltidsstilling. Også de store mannsdominerte forbundene i privat • I dag jobber 43 % av alle kvinner deltid, mens sektor innser at fokus må være på både likelønn og tallene for menn er 13 %. Fortsatt jobber 62ooo Får vi likelønn nå? lavtlønn. Dette skal vi blant annet takke Likelønns- kvinner ufrivillig deltid – dvs. de ønsker heltids- kommisjonen for: Det grundige arbeidet den gjorde stillinger, men tilbys lave stillingsbrøker. Dette er Av Torild Skard, leder Norsk Kvinnesaksforening med å fokusere på det kjønnsdelte arbeidsmarkedet særlig tilfelle i pleie- og omsorgssektoren. Stor- vi har i Norge, hvordan kvinnene er i flertall i parten av hjelpepleierne jobber deltid, og nesten Det er interessant å følge maktens sprell i møte fordelingen er ikke lenger formelt kjønnsbestemt, typiske lavtlønnsyrker, hvordan kvinnedominerte halvparten av småbarnsmødrene. Selvfølgelig med et krav om likelønn som er sterkere enn men blir det likevel på grunn av et system som yrker gir altfor lav lønnsuttelling for lang utdan- skal de kunne jobbe deltid, dersom de ønsker vanlig. Den ene ansvarlige etter den andre trer definerer kvinners biologiske funksjoner som ning, og hvilke gjennomgripende tiltak som må det. Men retten til heltidsstilling i arbeidslivet fram: Jo da, vi er helt for, bare ikke akkurat nå og ”handicaps”. Ressurser gir grunnlag for mannlig settes inn for å rette opp årtiers urettferdigheter. skal være sikret. Den må lovfestes. Det er med og ikke sånn. dominans, og det vil menn nødig endre. Forsøk Kommisjonen påpekte særlig at ulikheten mellom gir en sterkere tilknytning til arbeidslivet og er Et så enkelt krav som lik lønn - og så vanske- på utjevning ved lønnsoppgjørene er blitt under- kvinners og menns lønn ikke kan endres gjennom en bedre utgangsposisjon for krav om likelønn lig. Kvinner har slåss for det i mer enn et halvt gravd ved lønnsglidning for høytlønte grupper den vanlige gangen i lønnsoppgjørene. Det må ek- • En annen urettferdighet er forskjellen på menn århundre, og enda er vi ikke i mål. etterpå. Skal vi få likelønn, må vi endre måtene straordinære penger i potten. De begynte å snakke og kvinner når det gjelder arbeidstid i stillinger Det er ikke tilfeldig at kvinner dominerer i lønn fastsettes på. om penger: 3 milliarder til kvinner i offentlig sek- som krever skift og turnus. Det er i all hovedsak lavtlønnsyrker. Yrkene er lavt lønnet, fordi de er Selv om nesten alle kvinner har yrkesarbeid tor. Da kom de store organisasjonene på banen. De kvinner som har turnusarbeid. Bare tenk på de kvinnedominerte. Kvinner verdsettes lavere enn og noen menn tar mer tak hjemme enn før, vil fortsatt ha makten over lønnsfastsettingen, og tusener av pleiere som tar ansvaret for driften av menn, og arbeid kvinner ofte utfører, verdsettes er omsorgsarbeidet fortsatt kvinners spesialitet nå heter det økte ”lønnsrammer”. Det er OK, bare vårt helsevesen. De går uregelmessige vakter, har lavt fordi det er ”kvinnearbeid.” enten det er privat eller i offentlig tjeneste. De det fører til at lønnsforskjellene mellom kvinner og lavere lønn, lengre arbeidstid og ofte vel så tungt Dette er kvinneundertrykking. Vi har fjernet dårlige lønningene og den lave prestisjen knyttet menn gradvis blir mindre. Men dette blir ikke lett. arbeid som en mann har, som går helkontinuer- formelt kjønnsdiskriminerende regler. Ressurs- til omsorg, og den lave prioriteringen av om- 10 11 Dagens debatt Dagens debatt kvinner på tvers sorgsoppgavene i det offentlige, blir til kvinneun- hennes ideer inn i ledende sjikt, men på en måte Inviterer til årets konferanse 25. og 26. september 2010 dertrykking i mer tilslørt form. Det er ikke fordi de som gjør personen eller ideene maktesløse. Da er kvinner, men – . kvinner kom inn i politiske organer, skjedde det Fra "oss" og "dem" til kvinner på tvers En måte å opprettholde undertrykking er nettopp på mannsflertallets premisser. Og det ble – og er beid, lø akt

å tilsløre den. Ord som ”kvinne” og ”kvinnediskri- fortsatt – en kamp om hvor mye kvinnene skal Ar nn og m minering” er nesten ikke å finne lenger i politisk gi etter. vokabular. Nå snakkes det bare om ”kjønn” og Koopteringen kan være personlig eller ”likestilling” – hva det måtte bety. Kvinner krevde ideologisk. Skal en kvinne gjøre karriere, må hun en lov mot diskriminering av kvinner og fikk en bli akseptert av maktens menn. Om lag 4 av 5 likestillingslov som var så kjønnsnøytral at både maktpersoner er fortsatt menn i vårt samfunn, Foreløpig program menn og kvinner kunne ha glede av den – og og verken i Storting eller regjering har kvinner Lørdag 25. september Søndag 26. september svupp, var kvinnediskrimineringen borte, eller flertall, selv om antallet har økt. Og hvor sterkt Arbeid, lønn og makt Arbeid, lønn og makt nesten. Og nå skal denne lova også bli borte ved å står bekjempelse av kvinnediskriminering som Fra "oss" og "dem" til kvinner på tvers Hva skjedde med likelønnsløftet? integreres i en ”helhetlig diskrimineringslov” som politisk program? 09.00 Innsjekking, registrering, kaffe/te 10.00 Margrethe Munthe 150 år. absolutt alle skal ha glede av – i teorien. 10.00 Åpning med kulturinnslag av Bøygaard Sanger og historie Et annet maktmiddel er kooptering. Vi trodde Full barnehagedekning er bra og integrering av 10.25 Minoritetskvinners situasjon 10.15 Kritisk blikk på lønnsoppgjøret da vi krevde kvinner inn i maktens posisjoner, at FNs kvinnekonvensjon i menneskerettslova også, Lavleen Kaur, kriminolog og kunstner Torill Nustad, Kvinnefronten, hovedtillits- politikken ville endre seg. Vi tenkte makteliten men nå står det altså om likelønn. Det krever 11.35 Somaliske kvinner i Norge: kontinuitet og valgt NTL. Univ. Tromsø ville ta i mot kvinnene med åpne armer og si: vilje, nytenkning og ressurser. endring. Fatima Ali Mader, leder Somali- Claus Jervell, seniorrådgiver Likestillings- Så hyggelig, nå kan vi få hjelp til å rette Den nye likestillingsministeren har nedsatt land Women Solidarity og diskrimineringsombudet opp skjevhetene! Men det var ikke slik. et ”kvinnepanel” og vil granske likestil- 12.00 Lunsj Summing, spørsmål og diskusjon Kvinner fikk beskjed om å være snille og lingspolitikken. Det er en god begynnelse. 13.00 Utfordringer i arbeidslivet 12.00 Lunsj flinke for å vise at de dugde, tross alt. De Men det skal mye til for å oppveie Fakhra Salimi, leder Mira ressurssenter for 12.45 Videre innspill fra lønnsoppgjøret måtte følge (manns)spillets regler og meningspresset i skjønnhetstyranniet kvinner med minoritetsbakgrunn. 14.00 Aktuelle saker fra deltakerne støtte felles sak. De måtte for all overfor unge jenter og to ukers 13.40 Kvinner snakker sammen. Susan Guerra, 14.45 Oppsummering og avslutning del ikke presse på kvinnekrav, i intens mannsindoktrinering forfatter - leder oss gjennom "Open Space" 15.00 Slutt hvertfall ikke for mye. med OL på TV. 17.00 Utestunt Kooptering er å uska- Det er best vi feminister 17.30 Slutt for dagen Vi tar forbehold om endringer i programmet deliggjøre en motpart går i 8. mars tog! Vi får Konferansepub Følg med på www.kvinnerpatvers.no ved å ta henne eller ingenting gratis. Praktiske opplysninger og påmelding Tid: Lørdag 25. og søndag 26. september 2010 Sted: Ingeniørenes hus, Kronprinsensgt. 17, Oslo Pris: 500 kr betales ved påmelding. Prisen inkluderer kaffe/te og lunsj lørdag og søndag Påmelding innen fredag 10. september 2010 til: Kvinner på tvers, c/o Fagforbundet Oslo, Postboks 8714, 0028 Oslo. Tlf: 23 06 46 60. Faks: 23 06 46 61 eller e-post: [email protected] Påmeldingen er bindende Betaling til Kvinner på tvers, kontonr. 9001 12 93602, Fellesforbundet avd 246. Trykt i Klassekampen Kvittering må vises ved inngangen 6. mars 2010 Kontakt for ytterligere informasjon: Anna Elisabeth Uran, 23 06 46 60. e-post: [email protected] Illustrasjon: Arvid Sveen Overnatting: Deltakerne må selv ordne overnatting! 12 1313 Dagens debatt Dagens debatt Global omsorgskrise Foto: Terry Dreher Foto: Terry Dreher Foto: Terry Dreher Foto: Terry

En global omsorgskrise er under full utvikling mer, og mye av omsorgsbyrden har falt tilbake på Det har lenge vært et økende ”omsorgsunderskudd” menn i gifteferdig alder befinne seg uten en make, – og hva vet vi? Vi har ingen oversikt nasjonalt familien, det vil i praksis si kvinner og jenter. i rike land, og millioner av kvinner (”global wo- bli en paria kaste og skape store sosiale problemer. eller internasjonalt. Det ubetalte omsorgsarbeidet men” som Barbara Ehrenreich kaller dem) forlater inngår verken i arbeidskraftsundersøkelser eller Omsorg er avgjørende for menneskenes ve og hvert år land i den tredje verden for å arbeide som I Afrika er omsorgsproblemene påtrengende, nasjonalprodukt. Arbeidet er avgjørende for å nå vel, sosial utvikling og økonomisk vekst. Men hushjelper, barnepassere og sexarbeidere i Vesten. fordi behovene er store, helsesystemene dårlige, FNs tusenårsmål, men er ikke nevnt i forbindelse omsorgsarbeidet er ujevnt fordelt på kjønn og Denne enorme overføringen av arbeidskraft er og lokale omsorgsprogram – ofte støttet av givere med målene. Det er usynlig. klasse. Uansett landenes utviklingsnivå og kultur risikofylt. Mange kvinner blir utbyttet, misbrukt og – i praksis legger økt arbeidsbyrde på fattige, er det kvinner som utfører storparten av omsorgen. underbetalt. Samtidig bidrar de til et ”omsorgsun- overarbeidete kvinner uten å gi dem nødvendige Det er mer presserende enn noen gang å få en Det er på mange måter et givende arbeid, men i derskudd” hjemme, blant annet fordi de ofte reiser tilleggsressurser. skikkelig offentlig omsorgspolitikk, ikke bare i samfunn der goder og anerkjennelse er knyttet fra egne barn. Vesten, men i alle verdens land, understreker FNs til inntekt, medfører ubetalt omsorgsarbeid betyde- Ikke bare Kina, men også Nord-India og andre Det er maktpåliggende å ta omsorgsarbeidet – forskningsinstitutt for sosial utvikling, UNRISD. lige omkostninger i form av tapte muligheter og asiatiske land står overfor spesielle problemer. spesielt den ubetalte omsorgen – på alvor: skaffe Kvinners massive inntog på det betalte arbeids- fortjeneste, fysisk og følelsesmessig stress. Betalt Hundre millioner jentebarn har forsvunnet de siste oss bedre kunnskap om situasjonen og utforme en markedet nesten overalt i verden har redusert tida omsorgsarbeid utføres av helsepersonnell, barne- årene – drept, abortert, neglisjert. Det skyldes ikke skikkelig nasjonal og internasjonal omsorgspoli- for ubetalt familieomsorg. Flytting har redusert oppdragere, hushjelper mv. Forholdene skifter fra bare Kinas ettbarnspolitikk. Tradisjonell forkjærlig- tikk. Barn, sjuke og gamle må få tilfredsstillende den nære familiekretsen som kan bistå med land til land. Uansett utføres arbeidet i alt vesent- het for gutter, et moderne ønske om færre barn og omsorg samtidig som omsorgsarbeidere – ubetalt omsorgsoppgaver. Barnetallet har gått ned mange lig av kvinner, og de ansatte – uansett kjønn – blir ny teknologi som kan fastslå fosterets kjønn, har eller betalt – må ha anstendige leve- og arbeids- steder, men aldring av befolkningen og helsekriser diskriminert lønnsmessig i forhold til andre yrker. sammen medvirket til ødeleggelsen av jentebarn. vilkår. I alt står økning av verdien til jenter og som HIV og AIDS har økt behovet for omsorgstje- Det er ”omsorgsstraffen”, og den er gjerne høyere Disse kjønnsmordene er i seg selv katastrofale og kvinner og kvinners arbeid sentralt. nester. I mange land er de offentlige tjenestene i land med store inntektsforskjeller, desentraliserte har katastrofale følger. I tillegg til at de øker ”om- Torild Skard svekket av privatisering og marketsrettete refor- lønnsoppgjør og liten offentlig sektor. sorgsunderskuddet” i samfunnet vil millioner av Trykt i Klassekampen 24. april 2010 14 15 Apropos histoienKommunal stemmerett 1910

Det var ikke mange som oppdaget av det 7. juni 2010 (Sp). Sigdal kommune: Utstillingskommune med var 100 år sia kvinner fikk kommunal stemmerett i ungdomsvri ved ordførar Kari Ask (Sp) Skien, Norge. NRK hadde en (beskjeden) omtale 30. april, Porsgrunn, Bamble og Siljan: Fordeling av leiar- Klassekampen (7. juni) og Vårt Land (5. juni) hadde verv - kvinner skal også med ved Maja Foss Five pene oppslag, men så var det ikke mye mer. Ikke (Ap) Første kvinneleg ordførar i Oslo kommune mange visste at Kommunal- og regionaldeparte- (1992-1995), Ann-Marit Sæbønes (Ap), fortalte mentet hadde markering i Skien for 100 represen- om sine opplevelser, og det hele ble avsluttet av Hva som ville skje hvis kvinner fikk stemmerett. tanter for de 22 kommunene som deltar i prosjektet Heikki Holmås (SV), leder av kommunal- og (Fra "Vikingen" nr. 23 1890, også gjengitt i "Kvinner og Klessekamp" av Harriet Clayhill) ”Utstillingsvindauge for kvinner i lokalt demokrati” forvaltningskomiteen, Stortinget. med deltaking av statsråd Liv Signe Navarsete (Sp), Kulturinnslagene var ved Anne Gravir Klykken, ved Stortingsvalg. Ved kommunevalget i 1907 hadde menns makt og ressurser, verdsetting og levekår. I forskere og kunstnere. Ingeborg Harman Bratland, Jeanne Bøe, Skien 268.747 kvinner stemmerett, og 142 kvinner ble tilegg kan vi gjøre det politiske systemet mer kvin- videregående skoles kor og Tine Thing Helseth. valgt inn i kommunestyrene. I 1910 ble så allmenn nevennlig. Jeg kan ikke gå inn på alt her, bare gi Regjeringens 100 års markering Leder for Norsk Kvinnesaksforening og medlem kommunal stemmerett vedtatt, men det var fortsatt noen stikkord: Det var tur på Telemarkskanalen, festmiddag av jubileumskomiteen for allmenn stemmerett 28 000 kvinner ov er 25 år som ikke fikk stemme, • Kvinnerepresentasjonen gjorde et hopp oppo- og seminar om tilskuere og deltakere i moderne i 2013 Torild Skard ble bedt om å holde tale ved fordi de mottok økonomisk fattighjelp. 210 kvinner ver da vi innførte kvotering. Dette er et sentralt lokaldemokrati. På seminaret ble det lest utdrag festmiddagen. Her er noen utdrag:. ble valgt inn i kommunestyrene. virkemiddel, men vi har valgt en svak form, av Ginas Krogs tale i Kvinnesaksforeningen 27. Stemmerett for kvinner møtte bastant motstand nemlig frivillig partikvotering. Vi må styrke november 1885: Samme rett for kvinner og menn! 100 års allmenn kommunal stemmerett særlig fra Høyre. Stemmerett var i strid med kvinnens kvoteringen, f.eks. ved å gjøre den obligato- Statsråd Liv Signe Navarsete (Sp) innledet om: – hva nå? ”natur”. Hennes plass var i hjemmet. Kvinner som risk, slik at også bakstreberne kommer med. Frå politiske rettar til politisk makt. 100 år med Gratulerer med dagen! Sammen med andre opptrådte offentlig var det samme som prostitusjon, Andre land har gjort dette. Det er fullt mulig. allmenn røysterett for kvinne”. Så drøftet forskere forkjempere sloss min mormor Karen Grude Koht for ble det sagt. Menn fryktet også at kvinnene ville • Med vår nåværende valgordning skjer person- ulike sider ved lokaldemokratiet: Viss berre fleire kvinners stemmerett fram til 1913, og det er med spe- overta det hele hvis de slapp til. Karikaturtegnere valget ved kommunevalg på en udemokratisk kunne stille….! Politisk motivasjon mellom kvin- siell stolthet og takknemlighet at jeg er med å feire at viste hvilke utålelige tilstander vi ville få dersom og mannsvennlig måte. Det er mindretallet ner og menn ble tatt opp av Jacob Aars, forsker ved vi har hatt denne retten i 100 år. Det er et privilegium kvinner slapp til i politikken. som retter på listene som bestemmer hvilke Uni Rokkansenteret. Kva rolle spelar nomina- i forhold til de fleste andre land. En personlig glede Da stemmeretten var vunnet, trodde noen at personer som velges, og rettingene går gene- sjonen i den politiske representasjonsprosessen? er det også å feire her i Skien der min oldefar Paul kampen var over. Nå hadde kvinner oppnådd likestil- relt i favør av menn. Vi må få et mer demokra- spurte professor Hanne Marthe Narud, Universite- Koht var ordfører, og i Ibsenhuset som min bror ling. Men da det var gått en menneskealder, satt det tisk og kvinnevennlig personvalg. tet i Oslo. Professor Audun Offerdal, Universitetet i arkitekten Åsmund Skard har tegnet. bare én enslig kvinne på Stortinget, og i kommune- • Og så må vi ha målrettete opplysningskam- Bergen, analyserte kvinnerepresentasjon i norske Vi feirer i kveld 100 år med allmenn kommunal styrene utgjorde kvinnene en liten minoritet, 383 av panjer ikke bare for å få nominert kvinner kommunar i europeisk lys, og professor Drude stemmerett. Men det gikk mer enn 100 år fra Olympe 15 439 representanter, 2,5 prosent. Kvinnerepresen- høyt opp på listene, men for å få velgerne til å Dahlerup, Stockholms universitet, så på kjønns- de Gouges lanserte erklæringen om kvinnens rettig- tasjonen kom ikke opp i ti prosent før på 1970-tallet, stemme, rette på listene og gjøre det kvinners balanse i politikken: Hvorfor skal det ta 100 år? heter under den franske revolusjon i 1791 til kvinner da det hadde gått to menneskealdre. Og hundre år favor. Nordisk kvinnerepresentasjon i globalt perspektiv. fikk stemmerett her i Norge. Og vi fikk retten gradvis. etter kjemper vi fortsatt for å komme over 40 prosent. • De politiske partiene er blitt svekket samtidig Flere representanter for utstillingsvindukom- I 1901 fikk kvinner over 25 år stemmerett ved kom- som de fungerer som dørvokterne til politiske muner for kvinner i lokalpolitikken delte sine munevalget hvis de betalte skatt av en viss inntekt Hvordan skal vi komme videre? verv. Vi trenger en skikkelig diskusjon av erfaringer: Norddal kommune: Aktiv oppsøkjande eller ektefelle gjorde det. Da fikk 162.209 kvinner Vi har fortsatt en jobb å gjøre når det gjelder å rekrutteringen til politisk virksomhet og par- og mobiliserande! ved Solveig Linge Stakkestad stemmerett. I 1907 fikk kvinner begrenset stemmerett endre holdninger og skape større likhet i kvinners og tienes funksjon og rolle. Hvor kvinnevennlige 16 17 Jubileer 2013 propos histoien Markering av allmenn stemmerett A er de egentlig i politikk og praksis? Ikke minst gjelder dette i forhold til kvinner som av ulike Etterat at rekke kvinneorganisasjoner med Ottar Komiteen hadde et konstituerende møte grunner ikke hører til de privilegerte. og NKF i spissen krevde en skikkelig markering 29. januar 2010 og et todagers drøftingsmøte • Det er også grunn til å se på den kommunale av allmenn stemmerett i 2013 av Storting og Re- 18.-19. mai. Departementet stiller til rådighet et styringen. Med lange møter, mye papir og lite gjering (se Kvinnesaksnytt 1-2009) i april 2009, sekretariat med rådgiver og sekretær, og komiteen beslutningsrom har vi et problem for lokalde- innkalte Barne- og Likestillingsdepartementet vil samarbeide med embetsgruppa for likestilling mokratiet generelt og spesielt for kvinner som til et idéutvekslingsmøte med frivillige organi- og en referansegruppe for interesserte frivillige er dobbeltarbeidende fra før. sasjoner i juni. Deretter nedsatte departementet organisasjoner. Komiteen og referansegruppa har Uten en aktiv kvinnebevegelse utenfor og innen- en jubileumskomite for 2013. Komiteen ledes av nye møter 17. august. Komiteen fokuserer for de formelle politiske institusjonene kan vi Norges første kvinnelige Stortingspresident, Kirsti nå blant annet på: neppe få en kvinnevennlig styring av landet lokalt Kolle Grøndahl, Ap, Buskerud, og har følgende • måldokument og budsjett for komiteens arbeid, og nasjonalt. medlemmer: tidligere Stortingsrepresentant Ola • mobilisering av ulike ressurser, institusjoner og Men vi trenger også aktivt engasjement fra Torgeir Lånke, Krf, Sør-Trøndelag, Jan Monsbak- instanser for aktiviteter i forbindelse med 2013, menn. Og i anledning året jeg vil gjerne slutte med ken, Norske Kvinners Sanitetsforening, Cathrine • samarbeid med Stortingets komite for marke- et dikt av Bjørnstjerne Bjørnson. Det heter ”Opsang Sandnes, redaktør Samtiden, Shakeel Rehman, ring av 2014, for Kvinnens Røstret” og ble trykt i Verdens gang i organisator i innvandrermiljø, Hege Skjeie, • valg av pionerer å fokusere markeringen på, og 1906. Det er lagt ut på nettet av Riksarkivet. professor i statsvitenskap, Torild Skard og fra • bokprosjekter i forbindelse med 2013. sommeren 2010 også rådgiver Monica Larsson, Torild Skard Likestillings- og diskrimineringsombudet. Komi- Interesserte som vil følge arbeidet, bes melde seg teen skal ha et orverordnet planleggingsansvar til [email protected] for en synlig og omfattende markering av 100 års Eksperiment over 40 år i Norge jubileet for allmenn stemmerett. Etter mer enn 40 år med tiltak for utjevning og likestilling her i landet er åtte kvinnegrupper blitt relativt fattigere. De er (i ikke-prioritert rekkefølge):

• Enslige mødre • Kvinner i distriktene (ofte i ulønnet arbeid • Gamle kvinner i landbruk og fiske) • Lavtlønnede kvinner • Nye avvikergrupper: narkomane, kvinnelige • Lavtlønnede kvinner som blir arbeidsløse alkoholikere, kvinnelige kriminelle i Camilla Collett-år • Kvinner i krisesentre for mishandlede og vinningsforbrytelser mm voldtatte kvinner • Innvandrerkvinner NKF har støttet henvendelse til Kulturdepartementet og Nasjo- nalbiblioteket fra Kristin Ørjasæter i Barnebokinstituttet om å Sa noen vi var blitt likestilte få et Camilla Collett-år i 2013 på linje med Ibsen-året i 2006, her i landet? Wergeland-året i 2008, Hamsun-året i 2009 og Bjørnsom-året i 2010. 23. januar 2013 er det 200 år sia Camilla Collett ble født. Berit Ås, Feminist i mer enn 40 år Det er nyttig – og kanskje nødvendig – at flere støtter kravet.

18 19 Apropos histoienBergenske formødre

Norsk Kvinnesaksforening ble stiftet i 1884, Gjennomgår man BKFs protokoller vil man få Fra 1915 til 1925 var BKFs arbeid utad meget samme år som parlamentarismen ble innført et sterkt inntrykk av at det knapt fins det sam- mindre enn tidligere. De største ytre saker var på i Norge. Året etter, 14. april 1885, ble ”Den funnsspørsmål som foreningen ikke har funnet en måte avsluttet. Dessuten ble Norske Kvinners bergenske filial av Norsk Kvindesagsforening” verd å ta opp til diskusjon. De første var skole- Nationalraad stiftet i 1904. BKF dannet Bergen stiftet med samme program som hovedforenin- spørsmål. I det hele tatt ble skolens betydning for Kvinderaad, og etter hvert gikk mye av BKFs gen: ”at gi kvinden den hende tilkommende ret kvinnenes utvikling og utdannelse et emne som arbeid over på lokalrådet. og plas i samfundet”. opp gjennom årene til stadighet ble tatt opp. Kari Hop Skiftesvik Bergen Kvinnesaksforening (BKF) hadde Et praktisk utslag av dette arbeid fikk man BKF gikk inn i 1930-årene, men så gjenoppsto allerede fra starten av klart for seg at skulle den i 1887 da BKF startet ”Kvindesagsforeningens Vel, Kvindelig Handelsforening og Bergen foreningen i 1976 med Kari Hop Skiftesvik som arbeide for å skaffe rett og plass for kvinnen i friundervisning” etter idé fra skolebestyrerinne Sanitetsforening. leder frem til 1982 og på nytt fra 1995 til 2008 – samfunnslivet, så måtte dens mål være å bear- Amalia Hansen. Dette tiltaket besto av frikurser for Årene fra 1910 til 1915 ble nærmest viet hele 19 år. Medlemsmøtene hadde først karakter beide opinionen: utad forsøke å skaffe nye veier unge piker med undervisning i regning, skriving, arbeidet for ”Kvindernes bygning” og foreningens av intimkvelder, men det ble også holdt vervings- for kvinnens arbeidsliv og innad å dyktiggjøre bokholderi, norsk og engelsk. Det fantes den husmorskole med internat. Hele samfunnsutvik- møte med Else Michelet som foredragsholder. I kvinnene for de rettigheter som de skulle erobre gangen ingen fortsettelsesskoler ved folkeskolen, lingen i handel og industri forandret hjemmens 1979 ble BKF formelt lokkallag i NKF, og i 1982 og de plikter som ville følge med. og kursene fikk stor oppslutning. BKF startet også arbeid på denne tiden, men mange nye hjel- sto BKF for NKFs landsmøte. Da ble Else Hersvik kurs for skolekjøkken, men innstilte virksom- pemidler i huset så vel på ernæringens som på valgt til ny leder for BKF. Lærerinne Anna Stejneger var foreningens første heten da folkeskolen tok over. tekniske områder var for den største del ukjent Etter 2008 har BKF hatt ny ledelse og mar- leder. Amalia Hansen var så leder i over tjue år, av husmødrene. BKF fant det derfor påkrevd å kerte Kvinnesaksforeningens 125 år med et og i en årrekke var Dorothea Merle foreningens Et forsøk på å nå arbeidsklassens voksne få en skole i gang. Takket være legat og privat flott jubileumsmøte. sekretær. Julie Mohr var leder og ofte benyttet kvinner ble gjort i det man i en rekke vintrer holdt innsamling kunne skolen opprettes. Nå viste foredragsholder. søndagsmøter med foredrag og diskusjoner. det seg vanskelig å finne et passende lokale, så Utdrag fra Kari Hop Skiftesvik: Våre bergenske Den gang som nå var det uenighet blant kvin- I 1898 arrangerte BKF det første norske kvinne- ”Kvindernes bygning” ble reist og innviet i 1915 formødre (Bergens Tidende 5. mars 1980) og nene. BKFs program ble derfor en stor skuffelse saksmøte. Det var meget vellykket, og etter dette med femten leiligheter for damer, husmorskolens Bergens Kvinnesaksforening (Kvinnesaksnytt for de unge kvinner som hadde levet med og fått ble det stiftet ved samarbeid med BKF Hjemmenes rom samt BKFs klubbværelse. jubileumsnummer 1884-1984). sin utvikling i 70-80-årenes politiske og litterære kamptid. De radikale kvinner hadde med stor iver vært med på å starte BKF, og derfor ble skuffelsen meget stor da foreningens program ikke engang Lengst til venstre: nevnte tidens store sak, stemmeretten. 5. eller 6. klasse ved Amalia Selv om det ikke ble rom for stemmeretten i Hansens pikeskole 1893–1894. programmet, ble det opp gjennom årene holdt en Til høyre: rekke stemmerettsforedrag og diskusjonsmøter. Antagelig kvinnesaksforeningen Det ble arbeidet med petisjoner til Stortinget, og i Amalie Skrams vei. da kvinnene endelig i 1901 fikk ”den første lod i Foto begge: Bergen Skolemuseum denne rettighet” sto BKF straks rede til å veilede og opplyse de nye stemmeberettigede borgere.

20 21 Helga Hoel på kvinneforsknings- propos histoien kongress i Uganda, her flankert A Kvinnesak i Trøndelag av Torild Skard til venstre og Av Helga Hoel Gerd Bjørhove til høyre.

100 års familiekrønike Foto: Norsk kvinnesaksforening Foto: Norsk I 1885 var Besta 2 år og Godmor 7. Døtrene deira nådde eit steg lengre. Nedarva mønster for kva ein kunne forvente av jenter Dei trødde ut av slitet på tungdrive småbruk hadde alt da staka ut ein kurs for dei: og inn i middelklassestuer. Minimal skolegang, ekteskap, Tantene mine gjekk 4-årig lærarskole, sjølvutslettande arbeid for mann og barn. og mor kunne blitt vevlærarinne om det ikkje hadde vorte sjukdom i heimen Men historia hadde begynt å rulle. midt under lamminga. Men historia rulla vidare Sjølv har eg fullført min embetseksamen, 80-års kvinner ville være med Da fekk eksamen vente. og unge jenter stod i 70-års fram har nesten heile verda som arbeidsplass og reiste nye sjokkerande krav Ho forlova seg og begrov draumen med fornya krav om deltaking og medansvar, og gått inn i mannsdominart skoleadministrasjon om deltaking og medansvar, om å fullføre utdanninga som forplanta seg inn i skole og heimar uten å be om orsaking for at eg er kvinne, som forplanta seg inn i aktive venstreheimar i tråd med 30-åras krav om at berre ein i familien og vekte kvinner i alle sosiale lag med krav om ein sjølvsagt rett til å vere med. og bar frukter for dei unge jentene. skulle ha lønna arbeid. til å tru på eigen dugleik og å stole på eigne krefter. Slik at 100 års historie prega kvinnene i vår slekt. Besta vart sendt på amtsskole i Ørsta I 50-åra var eg den einaste jenta Framgangen lovar godt for neste generasjon. og fekk vyer for eigne døtrer. som frå mi folkeskoleklasse 60 år gammel begynte mor sitt nye liv Sjansane ligg der og blenkjer. Godmor arbeidde eit år i London som stuepike braut opp og flytta på hybel mange mil heimanfrå som skapar av tonar og billedvev. Det er berre å ta dei, og fekk luft under vengene. for å begynne på landsgymnas. Famlande til å begynne med leve opp til kvinnekrava og halde dei varme Universitetsstudier rett etterpå våga eg meg ikkje på. for forbilda mangla. skal hevdvunne rettar forbli rettar Sidan gifta dei seg begge og fekk slite mykje. Det var ingen tradisjonar for slikt i familien, Nedvurdering gjennom seklar til gagn for utviklinga av heile manneætta. Besta bar vatn til hus og fjøs medan ungeflokken voks, og eg valde lærarskolen, tar det tid å lausrive seg frå. og Godmor søkte lykka på prærien ein kort og grei veg til eit sikkert levebrød, Sakte vart ho sikrare, og i dag, i 75 års alder, Skrevet i høve markeringa av på den andre sida av havet. som kunne kombineres med mann og barn blir ho verdsett Trondheim kvinnesaksforenings 100-årsdag Strevet der ute tala ho aldri om. over alt i landet. med sine vel 60 teppe og 3 notesamlingar. i februar 1985. Tårene begynte å trille når vi nemnde Dakota. Jordlappen i skogbandet i fjellbygda var langt å foretekke for henne framfor farmen på flatlandet langt frå skyldfolk.

22 23 Aktuelle saker Aktuelle saker

Referat fra NKFs landsmøte 24. april 2010 6. Regnskap Oslo 216 og direkte medlemmer 45, Elisabet Rogg gikk kort gjennom i alt 347. Men registeret omfatter Møtet ble holdt fra kl 10oo til kl 17oo i FOKUS’ lokaler, Storgata 11, Oslo regnskapet og svarte på spørsmål. bare medlemmer som har betalt Vedtak: NKFs regnskaper for 2008 kontingent for 2009 i 2009. I reali- Tilstede: 3. Beretninger og referater fra AU og og 2009 med revisors merknader teten har lagene flere medlemmer, Bergen: Forfall lokallagene ble godkjent. f.eks. har Drammen nå 30 medlem- Drammen: Janicke Solheim (leder samt utenbys Representanter for AU og lokallagene redegjorde mer og Fredrikstad 28. nestleder NKF), Berit Dahl Soltvet, kort for sine aktiviteter. Foreningen i Drammen 7. Arbeidsplan Vedtak: Budsjett for NKF for 2010 ble god- Ingrid Ross Solberg fortalte om planene om å rekruttere yngre Forslag til NKFs arbeidsplan 2010-2011 ble kjent, med den tilføyelse at enkel bevertning i Fredrikstad: Ingjerd Oksrød (kasserer), medlemmer. diskutert. Det kom fram synspunkter om forbindelse med AU-møter skal dekkes såfremt Elisabeth Lønnå (valgkomiteen) Vedtak: at omfanget må være realistisk og i tråd med de det er mulig innenfor budsjettrammen. Oslo: Gunhild Ramm Reistad (leder og varamed- • Referater fra arbeidsutvalget 2008-2010 ble tatt faktiske ressursene. lem i AU), Aud Langbo (nestleder og medlem i til etterretning. Vedtak: 10. Vedtektsendring AU), Randi Ohna (kasserer og valgkomiteen), • Referat fra landsstyremøtet 14. mars 2009 ble Planen ble vedtatt med mindre endringer. Ingen forslag er fremmet. Karen Bertha Brandt, Lise Løken godkjent. Direkte medlem fra Kristiansand: Åse Røstvåg • NKFs årsmeldinger for 2008 og 2009 og rede- 8. Fastsettelse av kontingent 11. Internasjonalt samarbeid, bl.a. Inter- AU: Elisabet Rogg (nestleder), Beatrice Halsaa gjørelsene for lagenes virksomhet ble godkjent. Elisabet Rogg redegjorde for forslaget om å øke national Alliance of Women (medlem), Elisabet W. Middelthon (medlem), kontingenten for direkte medlemmer til NKF til Redegjørelse ved styremedlem i IAW Siri Hange- Christine Hjortland (medlem), Sidsel Mellbye Kl 1030-11.45 Miniseminar. kr 200 pr medlem (forslag fra AU), og om å øke land utgikk på grunn av sykdomsforfall. Lands- Valgkomiteen: Eva Evenmo (leder, OKF) Professor Harriet Bjerrum Nielsen, Universitetet kontingenten fra lokallagene til NKF til kr 100 pr møtet har forstått det slik at Siri Hangeland ønsker Forfall: Ragnhild Fosheim (leder BKF), i Oslo, innledet om ”Kjønn og skole – og litt medlem (etter forslag fra deler av AU). Evt. støt- avløsning som kontaktperson til IAW. Torild Skard (leder NKF), biologi”. Deretter var det debatt. temedlemskap er en sak for det enkelte lokallag. Vedtak: Ragnhild Halvorsen (medlem AU), Siri Diskusjonen viste at det var betydelig motstand Landsmøtet ber Siri Hangeland sende en skriftlig Hangeland (medlem AU), Gro Hansen (FKF), Kl 1230-1300 Pause med mat og drikke mot økt kontingent fra lokallagene til NKF, dels rapport om det internasjonale samarbeidet. Det Gøril Strømholm (medlem AU) av prinsipielle grunner: Virksomheten i NKF skal nye arbeidsutvalget får i oppgave å finne en som 4. Utdeling av Gina Krog-prisen 2010 primært drives i og av lokallagene. Motstanden kan overta arbeidet etter Siri Hangeland. 1. Åpning av landsmøtet På vegne av styret for Gina Krog-prisen, delte var også praktisk. Lokallagenes økonomi er svært Elisabet Rogg åpnet møtet. NKFs leder hadde Elisabeth Lønnå ut prisen til filmregissør Anja sårbar. To av lagene varslet at virkningen av 12. Forslag fra AU og lagene sykdomsforfall. Det samme hadde representanten Breien. Lønnå begrunnet prisen med Breiens høyere kontingent til NKF kunne bli nedleggelse Det forelå forslag til uttalelse om: fra laget i Bergen. mangeårige innsats for kvinner gjennom de av lagene. a) lovgrunnlaget i kampen mot kvinnediskri- Det var 15 stemmeberettigete til stede, hvorav ett filmene hun har skapt og de debattene hun har Vedtak: minering, og b) den reduserte liggetiden ved direkte medlem. deltatt i. Kontingenten for direkte medlemmer økes til kr. barselavdelinger. Vedtak: Forslagene til 200 pr. medlem; enstemmig vedtatt. Kontingen- uttalelse om 2. Konstituering 5. Oppdatert nettside www.kvinnesak.no ten fra lokallagene til NKF forblir uendret; vedtatt a) lovgrunnlaget i kampen mot kvinnediskrimi- Elisabet Rogg ble valgt til møteleder. Framvisning av og opplæring i NKFs nye nettside med tretten mot to stemmer. nering, og Janicke Karin Solheim og Beatrice Halsaa ble gikk ut. Beatrice Halsaa orienterte kort om arbei- b) den reduserte liggetiden ved barselavdelinger, valgt til referenter. det med den nye nettsida og oppfordret alle om 9. Budsjett ble vedtatt. å sende inn stoff. Halsaa påtar seg arbeidet med Forslag til budsjett ble diskutert. I følge det sen- Lagene ble oppfordret til å bruke uttalelsene i å oppdatere nettsidene inntil det nye systemet er trale medlemsregisteret for 2009 har Bergen 44 lokal sammenheng. på plass. medlemmer, Drammen 19, Fredrikstad 23, 24 25 Aktuelle saker Aktuelle saker

13. Valg 14. Eventuelt Vedtak: Valgkomiteen ved Eva Evenmo, Randi Ohna og Janicke Solheim orienterte om Frivillighet Norge. - NKF melder seg inn i Frivillighet Norge og Elisabeth Lønnå redegjorde for sitt arbeid og de Frivillighet Norge er et interessepolitisk samar- prøver ut medlemskapet. kriterier komiteen hadde lagt til grunn for sitt beidsforum med 235 organisasjoner. De jobber for - Lokallagene oppfordres til å bruke notatet om forslag. Landsstyre velges på landsmøtet og skal å bedre rammebetingelsene for frivillige virksom- kvinner i media og reklame. bestå av 9 valgte representanter inkludert leder, heter, og bidrar til å utvikle frivillighetspolitikken pluss lokallagslederne som velges lokalt Torild Skard (t.v.) ble gjenvalgt som NKFs leder av i Norge. 15. Avslutning (Vedtektene § 6) landsmøtet med Janicke Solheim (t.h.) som nestleder Medlemskap koster kr. 500 pr. år og gir blant an- Elisabet Rogg avsluttet møtet med å overlevere net tilgang til gratis møtelokaler sentralt i Oslo. blomster og takke Beatrice Halsaa og Aud Langbo Vedtak: for deres innsats i arbeidsutvalget. Valgkomiteen Landstyret: Notat fra Sidsel Mellbye om Kvinner i reklame ble takket for grundig arbeid, og samtlige fram- Leder: Torild Skard (gjenvalg, permisjon til september 2010) og media ble lagt fram. møtte fikk takk for et hyggelig og godt landsmøte. Nestleder: Janicke Karin Solheim (ny, tidligere utenbys nestleder i kraft av å være leder i Drammen) Sekretær: Elisabet Rogg (gjenvalg, tidligere nestleder) Berit Dahl Soltvet (DKF) orienterte om seminar Beatrice Halsaa (sign) Styremedlem: Astrid Brekken (ny), Karin Bruzelius (ny), Liv Glasser (ny) i Lier lørdag 12. juni kl. 10 til 17; om ”Trivselsø- Janicke Karin Solheim (sign) Ragnhild Halvorsen (supplert inn i AU i forrige periode) konomi” med Helena Nordberg-Hodge. Flotte bro- Elisabet Rogg (sign) Gunhild Ramm Reistad (tidligere varamedlem i kraft av å være leder i Oslo) sjyrer med informasjon om seminaret ble utdelt. Gunhild Ramm Reistad (sign) Gøril Strømholm (gjenvalg, møter bare ved mediesaker) Lokallagsledere: Det ble utvekslet ideer for medlemsverving, Bergen: Ragnhild Fosheim Fredrikstad: Mette Kolle spesielt yngre mennesker. I diskusjonen ble det Drammen: Janicke Karin Solheim Oslo: Gunhild Ramm Reistad blant annet hevdet at navnet ’Norsk Kvinnesaks- forening’ bør vurderes. Kasserer: Turid Loewe (gjenvalgt) Valgkomité: Randi Ohna Revisor: Maja Olsen (gjenvalgt) Elisabeth Lønnå Styre for Gina Krog-prisen: (gjenvalgt) Christine Hjortland Elisabeth Lønnå Mediegruppe (ikke på valg men støttespillere for AU): Avtroppende AU-medlemmer Siri Hangeland Gøril Strømholm Aud Langbo (til venstre) og Elisabeth Aasen Elisabet Middelthon Beatrice Halsaa (til høyre) Gerd Bjørhovde Sidsel Mellbye Eva Evenmo Foto: Norsk kvinnesaksforening Foto: Norsk

Ressurspersoner (ikke valgte): Christine Hjortland (høringer, søknader, offentlig byråkrati) Lene Nilsen (nettsidene) Elisabet Middelthon (forlag, Fritt Ord, Mediegruppa) Siri Hangeland (kontakt til IAW) Gunhild Ramm Reistad (kontakt til Nordisk Samarbeid NOKS)

26 27 Aktuelle saker Aktuelle saker

Gina Krog-prisen 2010 til filmregissør Anja Breien Anja Breien tar til motmæle i raseri: ”Jeg pro- testerer! Jeg vil ikke skrives ut av filmhistorien. Samfunnsengasjement og fokus på kvinner Jeg vil heller ikke at Vibeke Løkkeberg og Laila Mikkelsen skal skrives ut av historien.” Hun viser Filmskaperen Anja Breien har helt fra begyn- Anja Breien var tidlig ute med sine spesielle til Hustruer fra 1975, den fikk både publikum nelsen av sitt arbeid med film hatt et skarpt blikk filmer. Hun debuterte med novellefilmen Joste- først og kom utenlands før Orions belte. (http// på kvinners situasjon. Hun er utdannet ved den dalsrypa fra 1967. Med filmen Voldtekt, 1971, og nrk.no/nyheter/kultur/1.6948586) franske filmskolen Institut des Hautes Études kortfilmen 17. mai – en film om ritualer, 1969, Cinématographiques de Paris (IDHEC), 1964. var hun med på å etablere den ”nye norske bøl- Men kurderne og Kurdistan interesserer stadig Kampen for kvinners rettmessige plass i norsk Det kunne neppe kalles et kvinnemiljø, hun var gen”. Anja Breien, Liv Ullmann og Arne Skouen Anja Breien, og ironisk nok når en tenker på hvor film er langt fra vunnet. Det gjelder både usynlig- eneste kvinne av 20 studenter. er de eneste norske regissørene som har deltatt i vanskelig det har vært å skaffe penger til filmpro- gjøringen i fortida, hvem og hvilke prosjekter hovedprogrammet i Cannes med spillefilm. Anja sjektene, ble redningen pensjonen. Anja Breien er som får støtte, og hvem som har nøkkelposisjo- Hun er særlig kjent for filmtrilogien Hustruer, Breien deltok med Arven i 1979, Liv Ullmann formelt sett pensjonist, men arbeidsevnen er der, nene i bransjen. Det kreves at noen er utrettelig spesielt første del fra 1975. Den hadde kvin- med Troløs i 2000. I 2008 fikk Anja Breien Liv og så kunne hun ta fatt på sin hittil siste doku- på vakt. neåret og kvinnebevegelsen som bakteppe. Den Ullmanns ærespris. mentarfilm, Jezidi, 2009, om kurdisk religion. Anja Breien er en skapende kvinne. Hun har satte kjønnsrollene på hodet og tok opp en lang fantasi og arbeidskapasitet. Hun går videre på rekke vedtatte «sannheter» om kvinnens rolle i Anja Breien har regissert ni spillefilmer, en Et forståelig raseri tross av manglende økonomi, finner andre løs- familien og samfunnet på en humoristisk måte. novellefilm og elleve kort- og dokumentarfilmer. Årets bok om norsk filmhistorie har provosert Anja ninger – og hun har energi og mot til å forsvare Filmen var blant de viktigste kunstneriske bidra- (”Ansikter” -– elleve kortfilmer samlet på CD Breien. I Den norske filmbølgen, 2010, hevder sin og andre kvinnelige regissørers plass i norsk gene til likestillingsdebatten på 70-tallet. Den 1967–2005.) I 2006 ble hennes siste kortfilm forfatterne Gunnar Iversen og Ove Solum at norsk filmhistorie. seilte opp som en stor publikumssuksess og ble Uten tittel vist ved Sundance-festivalen. Filmen film hadde en anonym tilværelse før Orions belte Norsk kvinnesaksforening ønsker å takke solgt til 22 land. Den er i ettertid regnet som en fikk priser i London og Teheran. i 1985. Anja Breien for den innsatsen hun har gjort for av de mest populære og slitesterke norske filmene kvinner. På denne bakgrunnen er vi glade for at noensinne. Den fikk pris under filmfestivalen Økonomi, skaperkraft og pensjonisten vi i dag kan hedre Anja Breien. Hun er en verdig i Locarno i 1975 og fikk Peter Cowie, redaktør i Kurdistan vinner av Gina Krog-prisen 2010. av International Film Guide, til å omtale Anja I de siste årene har Anja Breien vist spesiell inter- Breien som en dogme-regissør tjue år før von esse for andre samfunn, både i forbindelse med Prisstyret for Gina Krogs hederspris: Trier lanserte nordisk dogmefilm. For Hustruer – kvinners situasjon og med kultur og religion. Gerd Bjørhovde, Eva Evenmo, Siri Hangeland, ti år etter fikk hun Amandaprisen for beste norske I 2006 ga hun ut boken Kaniaw – En billed- Elisabeth Lønnå og Elisabeth Aasen film i 1986. Hustruer III kom i 1996. fortelling. Det var opprinnelig et filmprosjekt,

som forteller om en ung kurdisk kvinne. Per kvinnesaksforening Foto: Norsk Haddal skriver i Aftenposten 20.09.2006 at det er en billedfortelling ”som formelig skriker etter

Foto: nrk et kamera”. Men finansiering uteble. ”Det er sløsaktig når man ser at skaperkraften og nys- gjerrigheten er i beste behold,” sier filmeksperten Per Haddal. Overrekkelsen av Gina Krog prisen fra Elisabeth Lønnå (til venstre) på vegne av Filminnspilling av filmen 'Hustruer' ved komiteen til filmskaperen Anja Breien filmregissør Anja Breien (til høyre) 28 29 Aktuelle saker Aktuelle saker Årsmelding 2008-2009 Kort sammendrag av hovedpunkter i arbeidsutvalgets arbeid

Organisasjon Norsk Kvinnesaksforening (NKF) hadde i alt landsstyremøte i Oslo. Kvinnesaksnytt er kommet lingspolitikk hadde samme syn blant annet på 347 betalende medlemmer i 2009. Bergen: 44, ut med 4 nummer, hvorav 2 er utvidete jubile- positiv særbehandling av kvinner? Professor Anne Drammen: 19, Fredrikstad 23, Oslo 216 og direkte umsnumre. Det er gitt oppdatert informasjon på Hellum, professor Beatrice Halsaa, human rights medlemmer 45. Medlemstallet har økt totalt nettsida www.kvinnesak.no officer Natachan Foucard ved CEDAW-sekretaria- sett fra 292 i 2006. Etter krav fra BUFDIR er det Det er foretatt oppussing av Majorstuveien 39, tet, professor Kirsten Sandberg og stipendiat Helga innført sentralt medlemsregister. arkiv og bibliotek er gjennomgått og verdifullt Aune innledet. 70 deltok på seminaret. På landsmøtet 2008 ble følgende arbeidsut- materiale levert nasjonalbibliotekets håndskrift- valg valgt: Torild Skard, leder, samling. Randi Ohna har representert NKF og Markering av 100 års allmenn stemme- Elisabet Rogg, nestleder, Marthe Amundsen, OKF i Majorstuveien-sameiet. rett i 2013 Beatrice Halsaa, Siri Hangeland, Aud Langbo, Fride Eeg-Henriksen har vært medlem av småbarnstida. Etterpå organiserte NKF to NKF og Ottar sendte fellesbrev til Stortings- Elisabet W. Middelthon, Gøril Strømholm, Ingrid styret for Kvinnemuseet og Aud Langbo av fagseminarer om likestilt foreldreskap: “Barnets presidenten og statsministeren 16. april 2009 Thorbjørnsen (FKF), Gunhild Ramm Reistad, valgkomiteen. Siri Hangeland har sittet i IAWs første leveår: Barn og foreldreskap – barns beste, med krav om en verdig markering av 2013. 11 varamedlem. Janicke Solheim tiltrådet som 2. styre, deltatt i København og Haag og organisert foreldres behov og rett?” De ble holdt 22. januar organisasjoner sluttet seg til. Presidentskapet ville nestleder i 2009. Marthe Amundsen og Ingrid nordisk møte i Oslo. Lene Nilsen har vært vara- og 3. februar 2009 i samarbeid med Ammehjel- ikke kombinere 2014- og 2013-markeringen, og Thorbjørnsen gikk ut av utvalget, som ble medlem i FOKUS-styret. Gunhild Ramm Reistad pen og Nasjonalt kompetansesenter for amming. statsministeren sendte saka til Barne- og Likestil- supplert med Christine Hjortland og Ragnhild deltok på NOKS-møter i Stockholm og Reykjavik. Sju spedbarnsforeldre deltok i en ammehøring. lingsdepartementet. Høsten 2009 nedsatte BLD en Halvorsen. I forbindelse med 125 års jubileet Gøril Strømholm deltok i arbeidsgruppa for Kvin- Seks fagfolk med ulik bakgrunn drøftet hva et 2013 komité med 8 medlemmer, ledet av tidligere ble det holdt fellesmøter med OKFs styre. Et eget ner på Tvers konferansen i 2009. Marit Rindal godt foreldreskap og en god barneomsorg krever? Stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl, for å ha medieutvalg fungerte, og Sidsel Mellbye fra OKF og Torild Skard deltok på kontaktkonferanse til Representanter for Island og Sverige redegjorde et overordnet ansvar for markeringen. NKFs leder møtte da i AU. Kasserer har vært Turid Loewe, Barne- og Likestillingsdepartementet (BLD) i for sine erfaringer og ulike norske miljø kom- Torild Skard ble medlem av komiteen. Loewe Consult, og revisor: PKF Revisjon AS, Oslo. 2008 og Janicke Solheim og Torild Skard i 2009. menterte hva som vil være gode støtteordninger NKF er blitt medlem av studieforbundet NKF har samarbeidet med en rekke norske her til lands. Det var omlag 40 deltakere på hvert NKFs 125 års jubileum Solidaritet. I 2008 fikk NKF kr 155 000 i tilskudd kvinneorganisasjoner, bl.a. IKFF, Ottar, Kvin- seminar. Seminarene ledet til to kronikker i Jubileet ble gjennomført av arbeidsutvalget og til drift og kr 40 000 til prosjekt fra Barne-, ung- nefronten, Kvinner på Tvers, MIRA-senteret, Klassekampen (av Linn Stalsberg 24.1 og Torild lokallagene. Spesielt bidro OKF med arrangemen- doms- og familiedirektoratet (BUFDIR). I tillegg Kvinne- og Familieforbundet mm. NKF har Skard 2.2), intervju med Gro Nylander i Foreldre tene i hovedstaden og mediedekningen. Jubileet mottok NKF kr 15 000 fra FOKUS til møte om mottatt delegasjoner fra den japanske statsmi- og Barn og artikkel av Tone Schou Wetlesen i fikk finansiell støtte av Barne-, ungdoms- og FNs kvinnekonvensjon (CEDAW). Siri Hangeland nisterens kontor og ISIS International i tillegg til Kvinner og Familie. familiedirektoratet og Fritt Ord. mottok kl 11 000 i stipend fra FOKUS til møter i møter organisert av FOKUS. Det ble gjennomført en serie møter: IAW. NKF fikk i 2009 kr 165 000 i tilskudd til drift FNs kvinnekonvensjon (CEDAW) • 16.9. i Drammen: Kvinnekampen de siste 30 og kr 48 650 til prosjekt fra BUFDIR. NKF fikk kr Likestilt foreldreskap NKF organiserte seminar om CEDAW på Uni- årene med Karin Stoltenberg og Torild Skard. Ca 200 000 fra Fritt Ord til jubileumsfeiringen. Gøril Studentene Linnette R. Barkley, Eilin Høgmann versitetet i Oslo 10. desember 2008 i samarbeid 50 deltok. Strømholm mottok reisestipend (til USA) på kr 9 Dehli, Kristine Frydenlund, Line Synnøve Sø- med JURK, Norske Kvinnelige Juristers Foren- • 30.9. i Oslo: Pengene eller livet! med Charlotte 000 fra Solidaritet. rensen og Ingvild Tjønneland laget en kartleg- ing og Avdeling for kvinnerett ved Universitetet Koren, Roger Schjerva, Magnhild Meltveit Det er holdt 21 møter i arbeidsutvalget i løpet ging av forskningsbasert kunnskap vedrørende i Oslo. Seminaret fikk titlen “Norge i utakt?” Kleppa, Margunn Bjørnholt og Øystein Gullvåg av 2008 og 2009. 14. mars 2009 ble det holdt likestilt foreldreskap, spesielt fokusert på sped- og Spørsmålet var om CEDAW og norsk likestil- Holter. “Halvsøstra” underholdt. 180-190 deltok. 30 31 Aktuelle saker Aktuelle saker

• 15.10. i Oslo: Flerstemt feminisme med Line På møtene i Oslo satte Torild Skard møtene Uttalelser Montenegro-prosjektet Nyhagen Predelli, Beatrice Halsaa, Hadia inn i NKFs historie, og Berit Ås hadde lynkurs i I 2008 vedtok NKF uttalelser om kvinner i kom- I forbindelse med TV-aksjonen fikk NKF tildelt Tajik, Elisabeth Lønnå, Anita Rathore, Fakhra feminisme, Barnepsykologen Åse Gruda Skards munestyrene, deling av fødselspermisjonen, ut- midler fra FOKUS for et treårig prosjekt i Mon- Salimi, Hannah Helseth og Shilan Shorsh. fagbok fra 1948 ”Ungene våre” ble utgitt på nytt visning av den vietnamesiske kvinnen Thien Thi tenegro. Prosjektet var i 2008 inne i det tredje Urunkundo danset. Ca 90 deltok. av Gyldendal Akademisk. Vo fra Norge, snarlig gjennomføring av FN-reform året, men ble forlenget til 2009. Samarbeidsor- • 20.10. i Drammen: Betzy Kjelsberg – kvinne- for kvinner, konstruktivt framstøt for likestilling, ganisasjonen er Women’s Safe House (WSH) i saken gjennom tidene med Janicke Solheim, NKF fikk trykt opp Harriet Holter: ”Kvinne- kvotering av kvinner i kulturen, bedre pensjon Podgorica, Montenegro som driver SOS-telefon, Gunnhild Ramm Reistad og Torild Skard. undertrykkelse, mannsundertrykkelse og for kvinner, tiltak for å redde kvinnene i Kongos beskyttelse, rådgivning, behandling og yrkestre- 8. mars teateret og Unni Helland med elever hersketeknikker” fra 1976 og Åse Gruda Skard: helvete, integrering av CEDAW i menneskeretts- ning for kvinnelige ofre for trafficking og vold. opptrådte. Ca 80 deltok. ”Kvinnesak 3. akt” fra 1953. lova, kartlegging av kjønnsfordelingen i NRKs • 28.10. i Fredrikstad: I Katti Anker Møllers programmer (flere ganger), styrking av likestil- Annet fotspor I med Lise Mohr og Johanne Sundby. Det ble tegnet ny logo for lingsarbeidet i BLDs budsjett for 2009, verneplikt I tillegg har NKF markert Beatrice Halsaas og Margaret Cielicke sang. Ca 30 deltok. NKF av Torild Skard i anled- og tvungen sesjon for kvinner. NKF avga hørings- Elisabet Roggs 60 år, Gunhild Ramm Reistads og • 29.10. i Oslo: Språk er makt med Ruth Vatvedt ning jubileet og trykt opp en uttalelser om Likelønnskommisjonens rapport, Kari Hop Skiftesviks 70 år, Aud Langbos 75 år og Fjeld og Gerd Brantenberg. “Halvsøstra” spilte. kort informasjonsbrosjyre på NOU 2008:9 om barnelova og NKF-rapporten om Karen Sofie Brynnildsens 95 år, bekranset Agnes Ca 90 deltok. norsk og engelsk med tittel kunstnernes inntekts- og arbeidsforhold. Wergeland statuen samt skrevet nekrologer over • 3.11. i Fredrikstad: I Katti Ankers fotspor II ”Fortsatt feminist!” Ebba Haslund og Bitten Modal. med Torild Skard og Ebba Wergeland. Pernille I 2009 vedtok NKF uttalelser om inkorporering Heckmann sang. Ca 20 deltok. Jubileet fikk over tjue større av CEDAW i menneskerettslova (som Regjeringen Det vises for øvrig til Kvinnesaksnytt og • Festmøte 12.11. i Oslo, med bl.a. Torild Skard, oppslag og omtaler i ulike aviser samt NRK vedtok 8. mai), levekårsundersøkelse rettet mot www.kvinnesak.no Elisabeth Lønnå, Tove Pettersen, Sonja Lid, og andre radioer. kvinner i minoritetsmiljøene, mannsmeldinga, utdeling av Gina Krog prisen ble 5 kvinne- utvisning av den Thien Thi Vo fra Norge (igjen). historikere og utnevning av æresmedlem. Det På Kvinnemuseet NKF avga høringsuttalelser om lovforslag om kri- ble framført en rekke hilsener. Beate Elstad i Kongsvinger åpnet sesenter, rett til lønn under omsorgspermisjon ved framførte egenkomponert fanfare, Else Miche- utstillingen ”Kvinne- fødsel og adopsjon og under ammefri og forslaget let kvinnesaksrap og Gunhild Ramm Reistad sak – er det noen til en helhetlig diskrimineringslov. festvise. 8. mars teateret opptrådte, Sonja Lid sak?” 24. mai 2009 I tillegg til innlegg og intervju i forbindelse leste dikt, Gjøril Songvoll og Kristin Norderval i samarbeid mellom med 125 års jubileet har NKFs leder og andre sang. Ca 130 frammøtte. museet og Norsk medlemmer av arbeidsutvalget deltatt i den • 25.11. i Bergen: I Amalie Skrams ånd med Ida Kvinnesaksforening. offentlige debatt med om lag 30 innlegg og inter- Blom, Elisabeth Aasen, Kari Hop Skiftesvik og vju i dagsaviser og NRK i løpet av perioden. Ingrid Birce Muftuoglu. Ca 40 deltok. I tillegg har de holdt en rekke foredrag og innlegg på diverse møter.

32 33 Internasjonalt Internasjonalt ”UN Women” – FNs nye sterke kvinneenhet Skyggerapport til FN

2 juli 2010 vedtok generalforsamlingen og styrking av kvinners stilling både Regjeringen skal sende Norges 8. rapport om gjen- i FN å etablere UN Women. Den nye lokalt og globalt. nomføringen av FNs kvinnekonvensjon (CEDAW) kvinne- og likestillingsenheten i FN er Den nye enheten må ta de frivil- her i landet til FN i september 2010. Barne- og like- et faktum etter fire år med lobbyarbeid lige organisasjonene med i arbeidet. stillingsdepartementet (BLD) koordinerer arbeidet Foto: regjeringen.no fra kvinneorganisasjoner over hele Den nye kvinneenheten må være med rapporteringen til FNs komité for kvinnekon- norsk side ble laget i 2007 på initiativ av NKF. verden, deriblant NKF. Arbeidet med å operativ på landnivå i samarbeid vensjonen, og departementet har trukket sivilt sam- Den kommenterte Norges 7. rapport om gjen- slå sammen de fire kvinneenhetene: med den lokale kvinnebevegelsen og funn med. Et stort antall frivillige organisasjoner nomføring av kvinnekonvensjonen. Den gangen FNs kvinne-fond UNIFEM, FNs avdeling frivillige organisasjoner som arbeider ble invitert til et åpent møte om rapporten 29. april. gjorde NKF det på eget initiativ sammen med Åslaug Haga for fremme av kvinner DAW, Det med kvinne- og likestillingsspørsmål. Her ble også den presentasjonen Norge skulle gi om FOKUS, IKFF og Kvinnefronten og sendte internasjonale forsknings- og opplæringsinsitut- Men opprettelse av enheten er bare en begynnelse. likestilling og styrking av kvinners stilling på møte i rapporten til FN. Der ble den omdelt til CEDAW- tet for kvinner INSTRAW (på Santo Domingo) og Det blir helt vesentlig at verdens regjeringer, spesielt FNs økonomiske og sosiale råd ECOSOC 28. juni – komitéen, men vi fikk ikke støtte til å sende en Kontoret til spesialrådgiveren for FNs generalse- de rike landene, stiller ressurser og personale til 2. juli drøftet. Organisasjonene har seinere fått representant til møtet i New York. Så en kvinne kretær angående kjønnsspørssmål og styrking av disposisjon, og at hele FN-systemets innsats styrkes. mulighet til å levere skriftlige innspill og kommen- fra en søsterorganisasjon i Malaysia la fram våre kvinnenes stilling OSAGI har foregått siden 2006 da Den nye enheten skal bidra til at hele systemet gjør tarer til utkastet til Norges 8. rapport. oppfatninger på våre vegne i møtet. I sine anbe- utvalget for reform av FN, der Jens Stoltenberg var mer, ikke overta for andre. falinger fulgte CEDAW-komitéen opp en rekke av en av lederne, la fram sine forslag. Formålet med Norge har stilt tidligere kommunal- og regio- I tillegg til Norges offisielle rapport kan frivillige synspunktene i skyggerapporten. sammenslåingen er å skape en sterkere kvinneen- nalminister Åslaug Haga (Sp) som kandidat til organisasjoner utarbeide skyggerapporter til FN, het i FN-systemet, som mer effektivt kan passe lederstillingen UN Women. der de tar opp tema myndighetene har utelatt, Nå har BLD satt av kr 200 000 som det sivile på at FN systemet og medlemslandene overholder Les mer om den nye enheten på deres hjemme- kritiserer myndighetenes innsats eller tar opp samfunn kan bruke til å utarbeide en felles skyg- de forpliktelsene de har i forhold til likestilling side www.unwomen.org. ulike spørsmål. Den første skyggerapporten fra gerapport. FOKUS har påtatt seg oppgaven å ko- ordinere og sammenstille en slik rapport, og det er innkalt til flere møter. Janicke Solheim deltar i IAW kongress arbeidsgruppa på vegne av NKF. Skyggerapporten International Alliance Women (IAW), som NKF er representant for NKF i IAW i mange år og gjort et kan først gjøres ferdig etter at BLD har fullført den tilsluttet, har sin 35. verdenskongress i Boksburg i utrettelig og betydningsfullt arbeid. Hun har ledet offisielle rapporten og sendt den til FN. Sør-Afrika 23.-27. november 2010. IAWs utvalg mot prostitusjon, vold og traficking, Foto: britannica.com IAW ble grunnlagt i Berlin i 1904 av en håndfull deltok på kongressen i New Delhi, ble der valgt til CEDAW-komitéen består av 23 uavhengige industriland, deriblant NKF, for å slåss for like ret- styremedlem i IAW globalt og har deltatt på møter eksperter og møtes 2-3 ganger i året i Geneve tigheter og likt ansvar for kvinner og menn. Nå har i styret. eller New York. Sekretariatet er i Geneve med IAW lag og enkeltmedlemmer i 82 land. Lederen er Kongressen i Sør-Afrika har slagordene LIKE- www2.ohchr.org. Info finnes også på Women- Rosy Weiss fra Østerrike, sekretæren Lene Pind STILLING NÅ!.. SAMARBEID FOR Å BYGGE EN watch. Møteprogrammet for 2011-2012 er ennå fra Danmark, kassereren Rakesh Dhawan TRYGG PLANET FOR ALLE – NEI TIL VOLD ikke tilgjengelig. fra India og medlemsansvarlige Pat MOT KVINNER. Richardson fra Australia. Det blir arbeidsgrupper og resolusjoner, Forrige verdenskongress var i 2007 i regionale møter og kommisjoner. NKF Eleanor Roosevelt fra USA regnes som ”mor” New Delhi (Kvinnesaksnytt 2-2007). Siri blir representert ved leder Torild Skard og for FNs menneskerettighetsreklæring. Her Hangeland, tidligere NKF leder, har vært nestleder Janicke Solheim denne gangen. viser hun et eksemplar i 1948 34 35 Internasjonalt Internasjonalt Søstre under afrikas sol Demonstrasjon mot undertrykkelse i Iran Vold mot kvinner i krig og konflikt Åpent møte på Litteraturhuset i Oslo lørdag 4. september kl 1130-1800 11. februar 2010 var det demonstrasjon mot undertrykkelse i Iran foran Stortinget. Mange re- Program Kahima Bourie måtte flykte med presentanter fra frigjøringsorganisasjoner utenfor • Trommer fra CAK dansegruppe sine barn fra hjembyen Kibumba på Iran samt fra norske politiske ungdomsorganisa- • Sammen for å stoppe vold grunn av uroligheter. Foto: UNICEF/ sjoner talte. Det var iskaldt under demonstrasjo- mot kvinner, justisminister NYHQ2008-1313/Asselin nen, og lederen for Oslo Kvinnesaksforening og

Knut Storberget medlem i NKFs arbeidsutvalg, Gunhild Ramm kvinnesaksforening Foto: Norsk • Beretninger om Kongo, Fra offer til ressurs Reistad, overbrakte derfor en meget kort hilsen: skuespiller Johannes Joner • Nettverksgruppene, Betzy Kawamura Oslo Kvinnesaksforening og Norsk Kvinnesaks- • ”Kvinner og barn i Kongo,” Assi Kanema • Kvinnestyrke – hva gjør kvinnene selv? forening har arbeidet for kvinners rettigheter i • Prosjektinitiativ basert på personlige Marte Gerhardsen, Care Norge 126 år. Vi støtter protestene mot regimet i Iran erfaringer, Sada Sahal • Saras historie, Sara Mirindi og ønsker å markere solidaritet med alle som • Voldtekt som våpen, Patricia Katee, • Film ”The greatest silence” kjemper for menneskerettighetene i landet. Vi Amnesty International • Spørsmål mm støtter spesielt kvinners krav, ikke fordi vi mener • Hva med de unge guttene? Melinda Meyer, kvinners rett er viktigere enn menns, langt i fra. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og Bli med, få ny innsikt og vis solidaritet med Men kvinner er ofte enda mer utsatt enn menn. traumatisk stress søstre under Afrikas sol, spesielt i Demokra- De lever under en dobbelt undertrykkelse. De • Implementering av FNs resolusjon1325 om tisk Kongo. Ingen påmelding. rammes av politisk undertrykkelse. I tillegg kvinner, fred og sikkerhet, Ågot Valle, kommer det press og den tvang som tradisjonen tidligere stortingsrepresentant, Arrangert av Bestemødre for fred med støtte fra utsetter kvinner for. Leder for Oslo Kvinnesakforening, Gunhild Ramm styreleder FOKUS NKF, Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet Vi støtter og beundrer de som kjemper i mot Reistad, taler ved demonstrasjon mot undertrykkel- • Dansere, Regina, PAWA og Pan African Women’s Association (PAWA). regimet i Iran. sen i Iran foran Stortinget 1. februar 2010

Det pågår demonstrasjoner over hele verden.

Foto: reelcontent.org Foto: protectthehuman.com

Foto: reelcontent.org 36 37 Internasjonalt Internasjonalt Women’s Forum, PRIS TIL ÅRETS EKTEMANN Deauville, Frankrike 14-16 oktober 2010 – her er det litt å ta tak i...

De fleste av oss har fått med oss at det hvert år i Hensikten med forumet er å bygge fremtiden januar avvikles et forum i Davos i Sveits, og vi har ved kvinners visjoner: få frem kvinners syn på de Tredjeplassen går til sett bilder av mange menn i mørke dresser som utfordringer verden i dag står overfor, sørge for at Albania deltar på evenementet. Det de færreste av oss imid- kvinner ikke blir oversett, og motarbeide den lertid kjenner til, at det nå i en årrekke har vært diskriminering kvinner fremdeles opp-lever i avviklet et tilsvarende møte med fokus på kvinner i samfunnet. Deauville i Frankrike. Temaet i 2010: ”Change: Make it Deauville er et lukrativt feriested ved happen” blir behandlet i plenums- Atlanterhavskysten i Normandie. møter, gruppemøter og andre for- I år vil Women’s Forum for the mer for aktiviteter. Deltakelse Economy & Society avvikle på forumet er ikke gratis. sitt globale møte for 6. gang, Registreringsavgiften alene er og fokus vil spesielt være på 4.000 euro, i tillegg kommer kvinners stilling i de reise- og oppholdsutgifter. Andreplassen nordiske land. går til Serbia Det er ventet 120 deltakere fra Den som er interessert i 65 land, både kvinner og nærmere opplysninger Og vinneren menn. Forumet har i åre- om Forumet kan få er Irland! nes løp klart å trekke til seg disse ved å gå inn på en rekke kjente navn fra www.womens-forum.com. Å, irlenderne er virkelig romantiske. forskjellige sider I det minste holder han henne i handa. av samfunnet. Karin M. Bruzelius

Hederlig omtale til: Polen UK USA

38 39 Lokallagene Lokallagene Lokallagenes virksomhet 2009-2010

Bergen Drammen Fredrikstad Oslo På årsmøtet 8. juni 2009 innledet Ragnhild Mag- Styret besto i 2009 av Janicke Karin Solheim, Styret besto i 2009 av Mette Kolle, leder, Ingjerd På årsmøtet 11. juni 2009 ble følgende styre valgt: nussen til samtale om ”Hvor står vi – hvor går leder, Gunhild Ramm, kasserer, Ingrid Ross Sol- Oksrød, kasserer, Gro Hansen, sekretær, Ingrid Gunhild Ramm Reistad, leder, Aud Langbo, nestle- vi?” Følgende styre ble valgt: Reidun Magnussen. berg, Eva Stabæk, Ellen Werner og Wenche Røine. Thorbjørnsen, Kari Hansen, styremedlemmer, der, Karen Berta Brandt, Liv Evju, Randi Ohna leder, Liv Skartveit, nestleder, Ragnhild Fossheim, Det ble holdt 9 styremøter, 4 medlemsmøter og Wenche Falch og Elisabeth Lønnå, varamedlem- og Sidsel Mellbye, styremedlemmer, Lise Løken, kasserer, Ellen Moe Skibenes, sekretær, Liv Sæbø 3 åpne møter i 2009. 15. juni var det medlems- mer. Laget har klaget Torvbyen, Fredrikstad, inn varamedlem. Fausa, Ingeborg Fløystad og Synnøve Grønn sty- møte på Glass. 7. sept var DKF i Operaen med for forbrukerombudet for kjønnsdiskriminerende I 2009 hadde OKF 8 styremøter og 4 medlems- remedlemmer. Styret hadde tre styremøter pluss Lier Bygdekvinnelag. Det ble holdt tradisjonell reklame (se egen omtale). utsendelser. Om høsten hadde laget leseforening mye kontakt via e-post. torskeaften 30. november i tillegg til to møter i Høsten 2009 ble det holdt to jubileumssemina- og lørdagskafé i tillegg til å feire 125 års jubileum. Det ble arrangert jubileumsfest 25. november, forbindelse med 125 års jubileet. DKF har hatt en rer. På det første talte professor Johanne Sundby På julemøte 10. desember kåserte Margaret Skjel- der professor emeriti Ida Blom snakket om Katti rekke artikler i Drammens Tidende. om ”Fra skjønnhetstyranni til mødredød – nye bred om sitt forfatterskap og sin nyeste utgivelse Anker Møller og NKF, statsstipendiat Elisabeth Årsmøte ble holdt 4. februar 2010. Følgende og forsømte trusler mot kvinners helse”, og på Mors bok. Aasen om Amalie Skram og hennes møte med styre ble valgt: Janicke Karin Solheim, leder, Anne det andre snakket lege og forsker Ebba Wergeland 17. februar 2010 innledet Pia Gaarder om psykiatrien, bibliotekar Kari Hop Skiftesvik Køber, kasserer, Eva Stabæk, Ingrid Ross Sol- om ”Ansettelsesvilkår og arbeidsmiljø ved norske ”Kvinner i globaliseringens klør”. 8. mars foretok om våre bergenske formødre og Ingrid Birce berg, Ellen Werner, styremedlemmer, Berit Dahl arbeidsplasser – passer de for kvinner?” Karin Theodorsen foretok bekransning av Camilla Muftuoglu fra Rokkansenteret om Tilbakeblikk: Soltvedt, vara. Årsmøte ble holdt 23. februar 2010. Collett i Slottsparken (se egen omtale). 20. mars kvinnekamp, feminisme og kollektivitet op DKF hadde 3 medlemmer i 8. marskomiteen. Her gikk Ingjerd Oksrød ut av styret, men de var det lørdagskafé i Majorstuveien 39. Sidsel 70-tallet. Kari Hop Skiftesvik ble æresmedlem. Etter tog og bekransning av Betzy Kjelsberg talte øvrige fortsetter. Mellbye innledet om ”Bestemødrene på Eidsvolls På årsmøtet 24. mars 2010 innledet Liv Sæbø Jorun Gulbrandsen om hvordan skapes kjønns- plass”, om arbeidet de gjør og hvorfor. 6. mai Fausa til samtale om ”Hvordan er det å være roller? Det var appeller, og 8. mars teateret (med redegjorde en representant fra MIRA-Senteret – unge kvinner i dag? Er det noe Bergens Kvinne- Gunhild Ramm Reistad som drivende kraft) ressurssenter for flyktning- og innvandrerkvinner saksforening kan bidra med?” Følgende styre ble opptrådte. Teateret feiret 35 års jubileum i år. – om sentrets nye tenketank for feminister med valgt: Ragnhild Fosheim, leder, Liv Sæbø Fausa, 7. april ble det holdt åpent temamøte om Stopp minoritetsbakgrunn. 26. mai samarbeidsmøte Synnøve Grønn, Brit Haver, styremedlemmer, volden! Runi Børresen fortalte fra prosjekt ”Vold NKF, OKF og JURK om CEDAW og helhetlig diskri- Anne Randi Skirbekk, varamedlem. i nære relasjoner” og representanter for Betzy mineringslov (se egen omtale). krisesenter, politi og departement kommenterte. På årsmøtet 9. juni kom Ingrid Langbo, 12. juni var det seminar om miljø og økonomi: 17-årig elev ved Fagerborg videregående skole, for ”Trivselsøkonomi” på Renskaug Vertsgård i Lier- å innlede om unge jenter og kvinnesak i 2010. byen (se egen omtale). Hva tenker unge jenter? Hva ønsker de? Føler de seg diskriminert? OKFs styre for 2010-11 ble Gunhild Ramm Reistad (leder), Aud Langbo, nestleder, Karen Berta Brandt, Lise Løken, Randi Ohna, Sidsel Mellbye, styremedlemmer, Liv Evju og Lovise Hodne, varamedlemmer.

Alle illustrasjoner: Isis clipart / Sandra Torrijos

40 41 Lokallagene Lokallagene Klage på reklame OKF med bredde: Leseforening og Romania-debatt

Fredrikstad Kvinnesaksforening klaget kjøpe- OKF har drevet lesegruppe siste år. ”Leseforenin- og ikke udelt snille mot hverandre. Jeg savnet i senteret Torvbyen, Fredrikstad, inn for forbru- gen” er navnet med en duft av Camilla Collett, grunnen de heroiske opprørere vi er vant til å lese kerombudet på grunn av kjønnsdiskriminerende som startet landets aller første Leseforening, som om i bøker om undertrykkelse: Helter/heltinner reklame. Torvbyen drev en omfattende reklame- var et bibliotek med adgang bare for kvinner. som kjemper for sannhet og idealer, som forkaster kampanje på flere store oppslag med en tekst som (Menn fikk etter hvert adgang når de hentet bøker fordommer og nedarvet tankegods og verdier de framstilte kvinner på en nedsettende måte, hevdet for kvinner). I Leseforeningen av 2009 leser vi en ikke selv kan akseptere som sine. foreningen. Teksten formidlet at kvinner var så bok til hvert møte - omkring hver tredje onsdag – Men her? Både kvinner og menn subber enkle at når du hadde shoppet med dem, kjente og samtaler deretter om boken. omkring i underlige forestillinger om ugler som dem også. Og den markerte kjønnsforskjellene På meg gjorde nobelprisvinner Herta Müllers bringer død, epletrær som er besatt av onde krefter ekstra tydelig på en måte som var i strid med ”Mennesket er en stor fasan i verden” aller sterkest og følgelig må både hugges og brennes. De mest likeverdet mellom kjønnene (se foto). inntrykk – ikke minst etter at lesegruppens med- groteske forestillinger er skildret med stor humor. Torvbyen forsvarte seg blant annet med å vise fordi en kvinne vil avsløre sine preferanser og lemmer hadde gjort meg oppmerksom på sider jeg Presten vil stoppe kirkeklokken så den ikke skal til at reklamen bygget på sitater fra andre men- vaner gjennom det hun handler. Dette formidler først ikke så. markere midnatt og derved bidra til å tidfeste natt- nesker, hovedsakelig kvinner, som uttalte seg om ikke kvinner som et uskyldig offer, tvert i mot, Hvordan tittelen skal tolkes er ennå dunkelt, lig trolldom. Biskopen sender til slutt et hyrdebrev shopping. De skulle gi inntrykk av at shopping i framhevet Torvbyen. Kvinner er komplekse, og men noe er sikkert: Boken skildrer hvordan kvin- – på latin! – som skal forklare og berolige alle dag er OK. Og kvinnen er i dag den sterke part i det tar tid å bli kjent med henne. ner i Herta Müllers Romania ble (blir?) undertrykt som er skremt av de bisarre hendelser. kjøpsprosessen. Torvbyen fortsette: Teksten Kvinner spiser – på firedobbelt vis. For det første ble de undertrykt Jeg savnet altså den klassiske helt, men kloke Teksten Blir du med en kvinne på shop- eller shopper når de er deprimerte. Menn av landets autoritære kommunistleder Ceausescu - Grethe May innvendte: Dette er jo nettopp en del ping, lærer du henne raskt å kjenne, er artig, erobrer land. Det er to vidt forskjellige måter det ble alle landets innbyggere. Dernest ble de un- av undertrykkelsen: Ingen debatt, dårlige skoler, å tenke på, er satt på spissen, men likevel ikke dertrykt som tysk minoritet i et hav av rumenere. ingen nye tanker, bare subb, subb i gammel helt urelevant. Er du lei deg kan du unne deg noe Videre ble de undertrykt, fordi de var uopplyste og overtro. “ulovlig”, – som å shoppe. Er kvinnen enkel av trodde på en hel haug fantastiske forestillinger, og Og som sagt: romanens kvinner er firedobbelt den grunn? Begge er destruktive, men på hvert endelig ble de undertrykt, fordi det var kvinner. undertrykt. Ekteskapelig vold virker akseptert, og sitt plan. Menn ødelegger planeten, mens kvin- den som vil forsøke å skaffe nødvendige papirer for nen får i seg store mengder kalorier. Her er det Ingen helter å komme seg bort, må akseptere sikkerhetspolitiets helt opplagt mannen som får gjennomgå og ikke Først tenkte jeg: Dette er en bok helt uten helter. Vi krav om gjenytelser. kvinnen. At menn og kvinner tenker forskjellig møter fattige mennesker i en landsby i den tyskta- om saker og ting, er vel opplest og vedtatt. Sitatet lende enklaven i Vest-Romania. De er overtroiske Gunhild Ramm Reistad er i sin helhet fullstendig ufarlig. Elayne Boosler, som er sagt dette, er for øvrig en kjent ameri- kansk komiker. SETT KRYSS I BOKA for mandag 18. oktober Fredrikstad Kvinnesaksforening fikk ikke med- hold fra forbrukerombudet. Da blir det møte om kvinnesak i en medieverden av Gucci-feminister! og likestillingsskryt med panel og debatt på Litteraturhuset i Oslo. NKF og OKF

42 43 Lokallagene Trivselsøkonomi i Lier – og ellers Ungene våre

Renskaug vertsgård er en bortgjømt perle i Lier, Berit Soltvedt – Bare kom inn, vi har låst ned alt som kan bare 8 mintter fra Drammen. Hvit hovedgård, vakre har en rik knuses!” sa foreldrene til klassekameraten min lindetrær, rød driftsbygning og skotsk høylandsfe – produksjon da jeg kom på besøk. Folk hadde de merkeligste her drives det økologisk. Kan en ønske seg mer? av bilder forestillinger om barneoppdragelsen til Åse Gruda Berit Dahl Soltvedt er en kulturinstitusjon for seg Skard. Mor var radikal, kvinnesakskvinne, Norges selv med sitt ”Kjernehus” (www.kjernehuset.no). første barnepsykolog og dosent på Universitetet. Hun holder foredrag, skriver bøker, organiserer til dagens glo- Bare det at hun hadde jobb samtidig som hun seminarer, maler og tegner – alle virkemidler. bale økonomi. hadde barn, var nok til å bevise at hun var en Hovedfokus er endringsprosessene som folk må ta Hun har sett med egne øyne hvordan den globale dårlig mor. Og så gikk hun inn for en ”fri opp- "Ungene våre" – slik så den itu med, dersom vi skal møte vår tids utfordringer: forbrukskulturen ødela et lite, velfungerende sam- dragelse”. Huttetu! første utgaven ut klima, sult, skjev fordeling av ressurser, urettferdig funn i nord-indiske Ladakh (Lille Tibet) og har handel osv. Alt henger sammen. fått den ”Alternative Nobelprisen” for sin innsats. Dette var i Bærum på 1940-50-tallet, og mor vansker med vanlige barn, og hva kan vi vente Lørdag 12. juni var det seminar om miljø og En global økonomi er for ustabil og ute av stand skrev ukentlig i Arbeiderbladet om hvordan forel- av barn på ulike alderstrinn? økonomi arrangert av DKF og Lier Bygdekvinnelag til å møte behovene til verdens befolkning, under- dre skulle oppdra sine barn. Artiklene ble samlet i Hun ble beskyldt for å drive propaganda for i samarbeid med Berit Dahl Soltvedt i Grønne Lier. streker Helena. Det må tas trinn lokalt, nasjonalt boka ”Ungene våre”, som kom ut i 1948. ”fri oppdragelse” – at barn skulle få gjøre akkurat Det ble en spennende hyggedag. Ikke minst var og internasjonalt for å endre dagens ødeleg- Da Norsk Kvinnesaksforening skulle feire 125 det de ville. Men det var helt feil. Mor (og far) gikk Berits skapende uttrykk verdt å oppleve. Og pro- gende kurs, der overforbruk av ressurser, utslipp år i fjor, besluttet foreningen å få gitt ut ”Ungene inn for frihet under ansvar. Vi skulle utfolde oss, grammet omfattet foredrag av Helena Nordberg- av klimagasser mm leder til katastrofe, dersom våre” på nytt. Jeg var ikke med på den beslutnin- men også ta ansvar. Ansvar for oss selv og ansvar Hodge om trivselsøkonomi, lyrikk og musikk ved retningen på verdensøkonomien ikke endres. gen (av gode grunner) og stusset. Riktignok ble for andre. Det å bli aktivt medlem av et sosialt Joan Poulson og Mari Rust Kvisle, diskusjoner, Helenas bok ”Lille Tibet – gammel framtid” boka kåret av Dagbladet til en av de ti viktigste fellesskap var helt sentralt. Her var det ingen nettverksbygging, mat og drikke. kom på Pax i 1994, og filmen "The Economics of sakprosabøkene etter 2. verdenskrig i en konkur- egosentrisk individualisme – her var et fellesskap Helena Nordberg-Hodge er en av de ledende Happiness" lanseres seinere i år. ranse i 2008, men hadde boka fortsatt noe å si som alle bidro til, små og store, og hadde glede av. kreftene i verden når det gjelder kunnskap om og foreldre i dag? Seksti år etter at den kom ut? Vi var fem barn og hadde familieråd der regler ble erfaring med hvordan man kan skape alternativer DKF fastsatt, oppgaver fordelt og belønninger bestemt. Jeg har lest mors bok på nytt, og selv om jeg er Folk sa at Skard-barna var ”frekke” og ”opp- Nytt medlem i NKF part i sak, må jeg innrømme at jeg har kost meg. sternasige”. Og vi var nok mer frimodige enn Hun er så konkret, og situasjonene er beskrevet så barn flest på den tida. Men vi ble møtt med respekt Jeg hører til dem som er skuffet over norsk like- levende at en sitter og klukkler gang på gang. Og hjemme og fikk si vår mening. Det betydde jo stilling. Den er for mye på menns premisser. så er hun velsignet fri for moralske pekefingre og ikke at det var vi som bestemte. Disiplin i heimen De gamle kvinnetradisjonene er langt bedre enkle standardløsninger. var viktig etter mors oppfatning. De voksne måtte

Foto: liernett.no på det som verden vil trenge i åra som kom- Men hun har budskap – opptil flere. Og jeg sette grenser, skape rammer. Det var nødvendig. mer. Så det som brakte meg til Kvinnesaksfo- tror boka kan være til nytte for folk som har med Men innenfor rammene skulle det være leik og reningen, var Torild Skards artikler. Hun skilte barn å gjøre også i dag. moro – og demokrati. Alle skulle være med og seg ut. Og så er det Janicke Solheim. Mor var ikke barnepsykolog for ingenting. forme samlivet, bli tatt hensyn til og være med å Hun mente det var viktig at alle hadde kunnskap bestemme. Det var ikke alltid lett. Det hendte at vi Hilsen Berit Dahl Soltvedt, om barn slik at de kunne forstå dem og gi dem barn liksom skulle bestemme hvor vi skulle være Renskaug vertsgård, Lier en god oppvekst. Hun talte og skrev om vanlige om sommeren når vi ikke hadde noe valg. Men vi 44 45

kunne protestere, og mor og far kunne ta selvkri- ville drive barneoppdragelse for framtida, med Åse Gruda Skards klassiker Ungene våre igjen å få kjøpt. Benytt tikk, selv om de ikke alltid gjorde det. likestilling mellom gutter og jenter ikke bare i sjansen til å skaffe deg, og folk du kjenner, inspirerende lesning! Mor sa en gang på TV, i Mattis-serien på teorien, men også i praksis. Hun skrev om Se bestillingsskjema forrige side. 1970-tallet, at barn ikke trengte å spise mat de ”Kvinnesak 3. akt” samtidig som hun var med å ikke likte. Da hadde hun flere forargete barn på stifte Ammehjelpen for å øke ammingen. telefonen: ”Men mor, vi måtte spise mat vi ikke Kanskje mors bok kunne være en artig Dessuten er Åse Gruda Skards foredrag likte, i hvertfall smake!” Da lo mor hjertelig: ”Jeg oppvarming til å møte nye utfordringer med Kvinnesak tredje akt fra 1953 også å få kjøpt har da lært!” ungene våre? for kr 20 pluss porto fra Torild Skard, Sand, Mor og far strevde med å forme nye foreldre- 3075 Berger eller [email protected]. roller. Om de ikke delte likt på alt hjemme, så Torild Skard gjorde far mer enn fedre flest på den tida. Og mor Trykt i Klassekampen 9. august 2010 Harriet Holters artikkel Om kvinneundertrykkelse, mannsunder- trykkelse og herske­teknikker sammen med epilogen fra hennes doktorgrad er å få kjøpt for Skriv Norsk Kvinnesaksforening som firma samme pris. i skjemaet nedenfor, og du får kr 50,- i rabatt ✁

JA TAKK! Jeg/vi bestiller: .... eks. Åse Gruda Skard: Ungene våre à 315,- DEI GAMLE KVINNENE Sterkare enn alle Sterkare enn alt i verden er dei gamle kvinnene er dei gamle kvinnene dei kan bere sju vaksne søner dei lever av luft og einsemd på strakt hjarta riv av kalenderen med stor ro Gyldendal løfte opp ein fallen sjømann og greier nesten Navn me sine krokete fingrar å overvinne døden Akademisk falla i bøn Svarsending 0479 Av Åse-Marie Nesse Firma 0090 Oslo og utan å klage kan dei vake under vekta av Framført av Sonja Lid Adresse ein gjennomsnitts småby på NKFs festmøte med blytunge sorger november 2009. som søv E-post

46 47 Avsender: Norsk Kvinnesaksforening Postb. 8901 Youngstorget 0028 Oslo

Vi minner fortsatt om internett-siden vår: www.kvinnesak.no Her vil du finne mer om NKF-aktivitetene.

Ønskes flere eksemplarer av brosjyren eller bladet til utdeling, skriv til Norsk Kvinnesaksforening eller send e-post til 126 år [email protected]

Redaksjonen avsluttet 9. august 2010. Redaktør for dette nummeret av Kvinnesaksnytt: Torild Skard i samarbeid med NKFs arbeidsutvalg Lay-out: identidé – www.identide.no. Trykk: Akriv Trykk – www.aktivtrykk.no ✁

Jeg ønsker å bli medlem/støttemedlem av Norsk Kvinnesaksforening

Navn:

E-post:

Telefon:

Postadresse:

Sendes: Norsk Kvinnesaksforening, Postb. 8901 Youngstorget, 0028 Oslo