Det Er Ikke Bare Betalt Arbeid Som Er Verdifullt. Tenk Over Hvor Mye Av Det Virkelig Viktige Arbeidet I Livet Som Ikke Medfører Noen Lønningspose

Det er ikke bare betalt arbeid som er verdifullt. Tenk over hvor mye av det virkelig viktige arbeidet i livet som ikke medfører noen lønningspose.

Ukjent Forord

Tøffe kvinner – Sterke røster ”Eidsvollmennenes” arbeid med Grunnloven har blitt stående som en av de viktigste identifisering av hersketeknikkene har alle vært viktige bidrag i kampen mot kjønns- bærebjelkene i fortellingen om det moderne Norge. Mindre kjent, men på mange måter diskriminering. Avtroppende arbeidsminister Anniken Huitfeldt representerer her like viktig, er arbeidet til en rekke kvinner fra fylket der Grunnloven ble til. I forbin- dagens moderne og politisk aktive kvinne. Hennes arbeid for økt likestilling mellom delse med Stemmerettsjubileet har Akershusmuseet derfor valgt å sette fokus på noen kjønnene, har bidratt til en styrking av menns rolle som omsorgspersoner gjennom av kvinnene som har bidratt til å gjøre innholdet i Grunnloven av 1814 til allmenn utvidet rett til pappapermisjon og et større fokus på mangfold og integrering. politisk virkelighet. Forbedringer av kvinners kår på mikroplan er kjempet fram av utallige ”navnløse” ildsjeler Historiene om Akershuskvinnene som har engasjert seg lokalt og nasjonalt blir i år for- som har stått for oppbygging av kvinnefora og frivillige organisasjoner. Kvinner som midlet gjennom utstillinger og arrangementer på Akershusmuseets avdelinger. Dette ”Søster Mathilde” Philips, stortingsrepresentant Liv Østlie, jordmor Aagot Jacobsen, og gir et innblikk i kvinnenes viktige arbeid for å sikre demokrati og likestilling, mangfold og familieoverhodet Klara Emilie Ottesen er hverdagsheltinner. De har blant annet stått selvstendighet, på egne vegne og i solidaritet med de som har vært dårligere stilt. Akers- på for innlagt vann og tekniske forbedringer for småkårskvinner, og arbeidet hardt som husmuseets markering av Stemmerettsjubileet har fått tittelen Tøffe kvinner – Sterke røster, helsearbeidere og omsorgspersoner. og det er absolutt en god beskrivelse av portrettene du finner i heftet du nå har i hånden. Vi vil gjerne benytte anledningen til å takke for et godt internsamarbeid blant de deltagende I løpet av 2013 har Akershusmuseet satt fokus på sterke, kloke, omsorgsfulle og kreative avdelingene i Akershusmuseet, som har valgt ut og presentert de lokale enkeltkvinnene. kvinner; 8 av disse kan du lære mer om i dette heftet. Ikke alle er kjente, men alle er En særlig takk til Liv-Heidi Frosterud for arbeidet med utstillinger og layout gjennom verdt å bli bedre kjent med. Hver av disse kvinnene fra fortid og nåtid representerer hele prosjektet. Takk også for all bistand og engasjement som våre eksterne og frivillige verdier og stemmer som på ulikt vis har hatt betydning for samfunnsutviklingen og samarbeidspartnere har nedlagt i dette viktige og givende prosjektet! En spesiell takk bidratt til å gjøre Norge til et mer rettferdig, demokratisk og likestilt land. Det har vært til Fritt Ord for økonomisk støtte til Akershusmuseets dagsseminar i Lørenskog Hus et poeng å markere det store og omfattende engasjement for bedre livsvilkår som preger med fokus på mangfold, likestilling, representasjon og stemmerett for Akershus’ befolk- akershuskvinnene, uavhengig av om de er født og oppvokst i fylket, er innflyttere fra ning i et historisk og nåtidig perspektiv. andre deler av landet, eller har søkt seg hit til et bedre liv som flyktninger fra andre Vi håper at du legger turen innom Akershusmuseet ulike avdelinger og får et innblikk i land. Her finner du kvinner som har engasjert seg på nasjonalt nivå, som politikere, Akershus rike historie, og at du lar deg inspirere av disse tøffe kvinnene med sterke røster. akademikere og opinionsdannere. Kvinner har engasjert seg på lokalt nivå, med sikring av høyere utdanning for kvinner og bedring av helse- og livsvilkår for både kvinner og barn. Her finner du også fortellinger om alminnelige liv utenfor rampelyset. De kan gi en dypere innsikt i utfordringene og hverdagskampene som kvinner har måtte kjempe i alle år – til tross for honnørordene fra 1814 og seieren om allmenn stemmerett i 1913.

Det er ikke mange tiår siden det var svært uvanlig for kvinner å stå frem og engasjere seg i samfunnsdebatten. Blant de som har tort å være synlige er Hulda Garborg som gjorde seg bemerket som aktiv nasjonsbygger gjennom et banebrytende arbeid i det Strømmen 01/10/2013 politiske kulturlivet. Cecilie Thorsen Krog som ble Norges første kvinnelige student Kjersti Lillebø tidlig på 1900-tallet. Berit Ås med sin rolle i ”kvinnekuppet” i Asker på 1970-tallet og Kommunkasjonsavdelingen

4 5 for kvinner var en hovedoppgave, og foreningen nedsatte et eget utvalg i 1885: Kvinnestemmeretts- foreningen. NKF fremmet forslag om stemmerett for kvinner og menn til Stortinget i 1886, men saken ble forkastet. I 1897 ble Stortinget presentert for et nytt forslag om stemmerett for ugifte kvinner basert på egen inntekt. Venstre prioriterte stemmerett for menn. Høyre var uinteressert i spørsmålet om stemmerett for kvinner. Arbeiderpartiets Kvinneforbund, stiftet i 1901, arbeidet også for allmenn stemmerett. Utålmodigheten steg og manglende resultater førte til nye strategier og at flere foreninger ble etablert. Et hovedspørsmål var hvorvidt man skulle arbeide for at alle kvinner fikk stemmerett eller om stemmeretten skulle være gradert. I 1898 ble det gjort forsøk på å bygge bro mellom de ulike kvinne- organisasjonene, men motsetningene var for store. Landskvinnestemmerettsforeningen leverte i 1899 et forslag til Stortinget om kommunal stemmerett for kvinner. Forslaget var underskrevet av 12000 kvinner fra hele landet. Kvinners stemmerett ved kommunevalg forutsatte ikke endringer i Grunnloven. Høyre støttet forslaget i 1901. Også arbeiderkvinnene engasjerte seg i stemmerettssaken. Hver 17. mai fra 1899 arrangerte arbeiderkvinnene stemmerettstog i Kristiania. I 1901 fikk kvinner stemmerett ved kommunevalg basert på egen inntekt. Kvinner med egen inntekt fikk stemmerett ved stortingsvalg fra 1907. Innføringen av den begrensede stemmeretten for kvinner bidro til å skape en kløft mellom borgerlige og sosialdemokratiske kvinner. Allmenn stemmerett ble innført i 1910 ved kommunevalg og i 1913 ved Stortingsvalg.

Kampen for kvinners stemmerett i Norge

Etter nesten 30 år med offentlig debatt, ble det innført stemmerett for alle kvinner i 1913. Vedtaket var sluttpunktet i en lang kamp og var en del av demokratiseringen av Norge. Stemmerett var bare en av flere saker som kvinnebevegelsene arbeidet for.

Stemmerett for kvinner: En del av et nytt parlamentarisk system i Norge. Norges grunnlov av 1814 ble regnet som en av de mest demokratiske av sitt slag, men inneholdt ikke allmenn stemmerett. Utvidelse av stemmeretten var en del av omleggingen til folkestyre. Parlamentar- ismen ble gradvis innført fra 1884 av partiet Venstre. Parlamentarisme vil si at regjeringen utgår fra et flertall i Stortinget og at regjeringen er ansvarlig overfor Stortinget. Norge fikk etter hvert flere politiske partier. Dette ledet oss fram til et representativt demokrati med lik deltakelse og rettigheter for både menn og kvinner: – én person - én stemme. Kvinnene reiser seg!

Norsk Kvindesags-Forening (NKF) ble stiftet i 1884 med Cecilie Thoresen og Gina Krog som sentrale NKNs første styre 1904. Fra venstre: Karen Grude Koht, Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog, Betzy Kjelsberg og Katti Anker Møller. personer. Foreningen hadde nære forbindelser til partiet Venstre. Politisk frigjøring med stemmerett Foto: Wikipedia/Nasjonalbiblioteket

6 7 Arbeid for kvinnesak og stemmerett Cecilie Thoresen var med og stiftet og/eller satt i styret for en hel rekke viktige kvinnesaks- Cecilie Thoresen Krog foreninger. (1858 – 1911) Diskusjonsforeningen Skuld - «til kvindesagens fremme» banet vei for kvinners rett (1883), en forløper til Norsk til høyere utdanning, som Kvinnesaksforening, (1884). Foreningen arbeidet for sosial og første kvinnelige student ved økonomisk likestilling. Thoresen Universitetet i Oslo. Hun var satt i styret i til sammen 11 år. også sterkt engasjert i kvin- Kvinnestemmerettsforeningen ners stemmerett og mulighet (1885), som en reaksjon på at til å delta i samfunnet som Kvinnesaksforeningen ikke ville likeverdige borgere. prioritere stemmerettsaken. Hun satt i styret helt til 1902. Cecilie Thoresen ble født på Norsk Sanitetsforening (1896), Marienlyst i Eidsvoll, som Norske Kvinners Nasjonalråd nest eldst av distriktslege Nils Jenteklasse i Kristiania i (1904) og Kristiania kvinneråd Windfeldt Thoresen og Marie 1882. Foto: Oslo Museum. (1908). Johanne Benneches fem barn. Lovendringen i 1901 ga Cecilie Derimot sa Venstres stortings- tikk. Hun fikk i all hast tatt en Thoresen Krog kommunal stem- Kampen for å få studere representant Hagbard E. Berner tilleggsprøve, og 24 år gammel merett og valgbarhet – i kraft av Cecilie Thoresen gikk umiddel- seg villig til å fremme et lovfor- gikk hun opp i tolv fag. Det var hennes manns inntekt. Hun bart i gang med å ta middelskole- slag om «Kvinders Adgang til at 159 påmeldte, men bare 85 kom stilte på Venstres liste ved de tre eksamen da det ble tillatt for underkaste sig examen artium og videre til muntlig. Hun var blant første valgene, og satt som vara jenter i 1878, med innskrenket philosophicum». Loven ble ved- de 30 som fikk «meget godt». tatt mot én stemme, og motvillig Hun valgte realfag, og studerte for Venstre i Christiania bystyre pensum i matematikk, fordi det i 1901. I 1905 ble hun valgt inn i sa loven at jentene skulle ha. Da sanksjonert av regjeringen i mai både i Kristiania og i Køben- 1882. Loven begrenset videre havn, men avbrøt studiene og den kommunale tilsynskomité faren i 1880 spurte Kirkede- studier for kvinner: «Hermed giftet seg. Planen var å studere for syke – og sinnsykehus, og satt partementet om Cecilie kunne er det ikke givet Adgang til videre, men hun måtte oppgi det også perioder i lagretten. Hun var få avlegge examen artium ved Universitetets Embedsexamener.» da hun skulle ha sitt tredje barn. med i tilsynet for Kristiania krets- Universitetet, sa Det juridiske fengsel. fakultet nei: «Adgangen til at Cecilie Thoresen var klar for Cecilie Thoresen døde to år før underkaste seg Universitetets eksamen etter få uker, men ble allmenn stemmerett for kvinner Examina skal være indskræn- nektet, fordi hun hadde middel- ble vedtatt i 1913. ket til Mænd». skole med innskrenket matema-

8 9 Forfatter Hulda Garborg forfattet mer enn 40 bøker og var en periode vår mest produktive dramatiker. Hun skrev både romaner og skuespill. Hun hadde faste spal- Hulda Garborg ter i nynorskbladet For Bygd og (1862 – 1934) By og nynorskavisen Den 17de Mai. Hulda Garborg skrev de var opptatt av å skape na- fleste av sine bøker på riksmål, sjonal identitet og gjenreise men fra 1923 på nynorsk. I vanlig kulturen på bygdene. Hun tale snakket hun, i likhet med så på seg selv som en na- Arne Garborg, riksmål. sjonsbygger, og arbeidet med Teaterstifter bunader, folkedans og teater Hulda var radikal, sto på barri- var byggesteiner i det na- kadene og var en ivrig samfunns- sjonale byggverket hennes. kritiker. Hun brakte europeisk Hennes hjem Labråten på tankegods og litteratur til Norge Asker Museum er en mani- og oversatte flere verk. Hulda festasjon av norsk kultur. var selv både skuespiller og regissør og sammen med Arne Hulda ble født på Stange på Garborg sto hun bak oppret- Hedmarken. Etter foreldrenes telsen av landsmålsteateret i skilsmisse bodde hun hun og Kristiania, som senere ble Det moren først på hybel på Hamar, Norske Teatret. senere i Kristiania, der hun traff Arne Garborg i kretsen av Hulda med barnebarn på labråten 1926. Alle foto: Asker Museum Likeverd radikale bohemer som vanket på Hulda fokuserte på likeverd Nasjonsbyggeren Bondestova. Den gravide Hulda framfor likestilling i likestillings- Gjennom bunadsarbeidet var og fritenkeren og anarkisten debatten. Hun så ikke på den hun med på å skape det som ble Arne Garborg giftet seg i 1886. selvstendige, selvforsørgende sett på som «typisk» norsk både i kvinne som et ideal. Hun mente mønster og fargeholdning. Disse kvinner representerte noe som fargene tok hun også med seg inn var fundamentalt forskjellig fra på Labråten, hjemmet hennes det rasjonelle samfunnet som fra 1897. Det ble en syntese av mennene fikk ansvar for å ha hva hun sto for og trodde på. skapt. Disse tankene om for- Hulda Garborg mente skjønne skjellsfeminisme ble delt av flere og harmoniske hjem ville kulti- kjente kvinner i samtiden som vere menneskene og gjøre dem Ninni Roll Anker, Fernanda lykkeligere og mer velfungerende Nissen, Sigrid Undset, Kitty Hulda i svalen på Labråten i samfunnet. Hulda i sin folkedrakt etter modell av Gol- drakten Kielland og Barbra Ring.

10 11 sjoner i Rælingen. Håpet ble et sosialt samlingspunkt for yngre i alle samfunnsgrupper, både jenter og gutter, med mye sang og musikk, turer, stevner, og trening i praktisk håndarbeid. Aagot Andrea Jacobsen Barna ble tidlig opplært til å ta (1871-1939) ansvar, de ledet etter tur møter, aktiviteter og bevertning. var gjennom en menneske- Skjønberg landhandel og post- alder en virkende og skapende åpneri, 2009 Nordby kraft i Rælingen. Hun var jord- Skjønberg i Ytre Rælingen, som mor, organisasjonsmenneske, Aagot Jacobsen flyttet til i 1897, har i mer enn et århundre på barne- og ungdomsarbeider ulike måter vært et sentrum i og poståpner. Gjennom hele Ytre Rælingen, knyttet til familien livet arbeidet hun for de Jacobsen. svake i samfunnet, særlig for Allerede i folketellingen av 1900 kvinner, barn og ungdom. drev en privat jordmor, Helga Jordmorskrinet til Aagot Jacobsen og noe av det Skjønberg landhandel og poståpneri på post- nødvendige utstyret i skrinet. Foto: Liv-Heidi kort fra 1911. Foto: Ukjent/Rælingen Historielag Mehren, en liten landhandel på Jordmoren Frosterud, Akershusmuseet 2013. stedet. I folketellingen av 1910 I 1882 ble Rælingen eget jord- hadde Aagot Jacobsens bror mordistrikt. Jordmoren skulle, ten hun hadde med de fødende tun. Jordmorskrinet hennes er overtatt handelsvirksomheten, foruten å være fødselshjelper, i tiden før fødselen, gjennom og i bygdetunets eie. Hun fortsatte men nå var det også poståpneri veilede kvinnene før og etter forebyggende arbeide i ernæring, en tid etter at hun hadde sluttet på Skjønberg, og Aagot Jacobsen fødselen og ha ansvaret for den helse og hygiene. Også etter fød- som offentlig jordmor. Kvinnene var oppført som poståpner. obligatoriske koppevaksinen. selen fulgte hun opp familiene, skrev til henne og tryglet henne særlig de svake og lite levedyk- om å være hos dem når de skulle Distriktsjordmødrene hadde van- Aagot Jacobsen kom som offentlig tige. Hun hadde kontakt med føde. skelige arbeidsvilkår og ofte ansatt jordmor til Rælingen i familier gjennom generasjoner, beskjeden inntekt, og for å bøte 1897, som den tredje jordmoren og Aagot ble et populært navn Organisasjonsmenneske, på dette ga myndighetene jord- i bygdas historie. Hun flyttet inn i bygda. Hun oppfordret unge barne- og ungdomsarbeider. mødrene førsteretten til ledige på Skjønberg i Ytre Rælingen jenter til å ta utdanning innenfor I 1903 stiftet Aagot Jacobsen poståpneristillinger i kommunene. hos jordmor Oline Olsen, som helse, både som jordmødre og barneforeningen Håpet. Hun Aagot Jacobsen tok derfor i mot var syk og trengte hjelp. sykepleiere, noe som ga resul- var selv formann i foreningen tilbudet som poståpner for det tater i kvinnenes yrkesvalg. til sin død i 1939, og en drivende nyopprettede poståpneriet i Ytre Aagot Jacobsen, var i 24 år bygdas kraft i et aktivt barne- og ung- Rælingen. Dette poståpneriet ble svært dyktige jordmor. Det for- Da hun søkte avskjed som jord- domsarbeide. Formålet med lagt til Skjønberg, og er i dag telles om få tap av menneskeliv. mor i 1924, ble hun hedret av foreningen var å samle inn 2009 Nordby. Kanskje var årsaken til den lave herredsstyret med et veggur som penger til misjonen, men den dødligheten den gode kontak- i dag henger på Rælingen bygde- ble noe langt mer for flere genera- 12 13 Kvinneliv Klara var i høyeste grad en hjemmets kvinne. Husmorens arbeid på en gård var både omfattende og tungt. Mange munner skulle mettes og 16 barn skulle Klara Emilie Ottesen kles og stelles i løpet av Klaras (1890 – 1962) arbeidsdag. Etter hvert som barna vokste til var alltid en av var en representant for de jentene hjemme og hjalp til. mange kvinner som gjennom sitt daglige, arbeidsomme virke Det ble etter hvert svigerbarn og barnebarn. Mange av barnebarna har vært med å forbedre også tilbragte sommerferiene hos kvinners levekår. Gjennom besteforeldrene. Barnebarna talte bruk av stemmeretten har de 41, og det kom etter hvert olde- også vært med i styring og barn. Årets store dag var Klaras utvikling av samfunnet. fødselsdag den 28. desember. Alle skulle komme hjem med Barndom og ungdom egne familier. Det ble spist på Klara Emilie Karlsdatter ble født omgang. Klara Emilie Ottesen døde 72 år gammel. Hun fikk 1890 på Solbakken i Askim. Fem generasjoner. Fra v: Bodil Haugerud, Grethe Koski (3 mnd.), Borghild Granerud, Klara Ottesen og Maren Rabberud. Foto: Privat stemmerett da hun var 23 år, og Foreldrene var sliberiarbeider brukte den så lenge hun levde. Karl Andreassen og hustru Maren Hansdatter. Foreldrene flyttet fra Tuberkulose Askim til Rabberud i Søndre Hø- Klara Emilie fikk en tøff start som land der Klara Emilie vokste opp. mor. Hennes første barn, Magda Konstanse, fikk tuberkulose. Med I 1908 giftet hun seg med 8 små barn og nummer 9 på vei Hjalmar August Ottesen. Hun stelte Klara datteren hjemme var da 18 år. De bodde en peri- mye av tiden. Tuberkulose med- ode på Rabberud men kjøpte førte masse arbeid, alt av klær og utstyr ble kokt på grunn av senere gården Dæhlen i Søndre smittefare. Klara skiftet klær hver Høland. Den tidligere eieren gang hun hadde vært inne og Martin Dæhlen ble boende på stelt henne. Hvordan hun klarte gården som familiemedlem til å forhindre at noen av de andre sin død. Klara Emilie Ottesen må barna ble smittet er bare et stort sies å ha vært en produktiv kvinne. spørsmål. Magda døde på Riks- Hun satte 16 barn til verden. Gården Dæhlen i Søndre Høland. Foto: Akershusmuseet hospitalet bare 14 år gammel.

14 15 Søster Mathilde hadde ingen ni til fem jobb. Ved behov reiste hun ut til hjemmene både kveld- og nattestid. Alene og i all slags vær. Om sommeren var hun å se på sykkel, mens om vinteren Mathilde Philips brukte hun spark. (1900-1991) Engasjert i menighetsliv var en respektert og tøff Mathilde tilhørte pinsemenig- helsesøster i Lørenskog som heten Salem. Fra 1942 deltok uredd talte de fattiges sak hun i menighetens barne- og ungdomsarbeid og sang i koret. overfor myndighetene. Hun Hun hadde også kontakt med ble en institusjon i Lørenskog svenske menigheter og tok i 1945 hvor hun arbeidet for bedre initiativ til et sommeropphold helsevilkår for alle barn i for Lørenskogbarn i Helsingborg kommunen. i Sverige. En hel jernbanevogn måtte til, og barna fikk 6 uker Bilde av søster Mathilde øverst til venstre. Datert mellom årene 1939-1941. Sterk representant i stemme- Utlånt av Magne Gullhav og Lørenskog historielag. med svenske kjøttboller, is og rettsjubileet saft hos svenske vertsfamilier. Søster Mathilde var en verdsatt seråd. I årenes løp var det med ungdom ønsket hun å jobbe Etter 5 år med matrasjonering i og høyt respektert kvinne i på å utvikle det offentlige helse- med barneomsorg. I 1921 ble Norge, var det mange barn som Lørenskog på 1900-tallet, og vesenet i Lørenskog. De hadde hun sykepleierstudent ved Lille- hadde godt av å legge på seg. hun minnes også i dag som kontor på Fjellhamar, men reiste hammer sykehus. Før hun kom kvinnen med det store hjertet. ut til skolene med sitt helsefore- til Lørenskog som helsesøster i Adoptivmor og fostermor Hun og motstandsmannen Ola byggende arbeid. Søster Mathilde 1937 hadde hun jobbet i Nord- Hun fikk ikke egne barn, men Hegerberg ble kåret til 1900- utførte årlige pirquetprøver for møre og på Jevnaker. hun adopterte ei jente; Karin. tallets betydeligste personer i å få oversikt over tuberkullose- Hun var i tillegg fostermor for Tøff og uredd kommunen i år 2000. I år 2005 rammede og truede barn. Hun en rekke barn fra bygda gjennom I årene som helsearbeider ble fikk hun en gate oppkalt etter fikk god kontakt med barna og årene. Mathilde uttalte selv at hun vitne til mye fattigdom og hun ikke ønsket seg egne barn. seg, Søster Mathildes gate, og var godt likt. Gjennom skole- sosial ulikhet. Dette var temaer Med halv karibisk bakgrunn i 2012 kom byggefeltet Søster helsearbeidet ble hun institu- som kom til å engajsere Mathilde hadde hun opplevd mye for- Mathildes hage. sjonen «Søster Mathilde». i hennes arbeid. Hun kjempet de dommer gjennom sin oppvekst Helsesøster i Lørenskog Barndom og voksenliv fattiges sak og var ikke redd for og mange hindringer. Hun ønsket Mathilde Philips var helse- og Mathilde Philips vokste opp i å si sin mening overfor autori- ikke noe barn å oppleve det menighetssøster i Lørenskog Bergen. Moren var norsk, mens teter. Hun skal endog ha slått i samme som henne. I Lørenskog fra 1937 til 1965. Sammen med farven var britisk statborger fra bordet til Rådmann Paulsen på trivdes hun imidlertid godt og sa kommunelege Aagodt Wendt Karibien. Frem til 1960-tallet var vegne av de fattige familiene i selv: «Aldri har noe menneske hadde hun ansvar for helsekon- det uvanlig å ha en annen etnisk Lørenskog kommune. krummet et hår på mitt hode i troll av barna i bygda, samt hel- bakgrunn i Norge. Fra hun var Lørenskog». 16 17 regel arbeid utenfor gården, og svært mye av arbeidet hjemme, både ute og inne, falt på kvinnene. Deres innsats var derfor helt avgjørende, med tungvinne og gammeldagse arbeidsforhold Liv Østli og hjelpemidler. (1913 – 1996) Noe av det viktigste i arbeidet i småbrukerkvinnenes organisa- var en svært samfunnsenga- sjon var å bygge opp kvinners sjert kvinne som gjennom selvtillit og gi dem tro på at de var 50 verv i politikk og forskjel- verdt å lytte til. Deretter gjaldt det lige organisasjoner, gjorde en å få myndighetene til å se i små- innsats for å bedre kvinners brukerkvinnenes retning, og å få arbeids- og livsvilkår. Små- i stand ordninger og tiltak som kunne lette det tunge arbeidet brukerkvinnene sto hennes de slet med. hjerte særlig nær. Bredt engasjement «Sørmarka-kurset», 1951. Liv Østlie uttalte i et intervju: «Vi prøvde å satse på fylkene og innbød til møter på fylkesbasis. Da jeg holdt foredrag, så jeg alltid noen spesielt lysende øyne i salen. Disse I tillegg til arbeidet med små- Liv Østlie ble født i Østfold, kvinnene snakket vi med og samlet dem til skoleringskurs på Sørmarka Folkehøyskole». Foto: privat brukerkvinnene, var Liv Østlie og giftet seg i 1938 med Sverre engasjert på mange andre Østlie som var lærer på Hvam områder. Hun deltok i etabler- landbruksskole. Fra 1948 til ingen av Forbrukerrådet i 1953 1953 bodde de i Gulbygningen på og arbeidet med dette i 20 år. Gamle Hvam, Nes. Hun var medlem av Det Norske Arbeiderpartis sentralstyre i 17 Småbrukerkvinnenes organisasjon år. Hun har representert Ar- I 1947 fikk Liv Østlie oppdraget beiderpartiet i kommunestyret med å etablere og lede Norsk og formannskapet i Nes, samt bonde- og småbrukarlags kvinne- i Fylkestinget. Liv Østlie var grupper, et verv hun hadde helt dessuten leder i styret for Nes til 1974. Organisasjonen måtte Fagskole i Husstell i 25 år, samt bygges fullstendig fra bunnen leder for husmorvikarnemda av, men det var ingen tvil om at og hjemmesykepleien. Hun har behovet for en slik organisasjon også sittet i styret for Gamle var stort. Liv Østlie selv kalte Hvam museum. småbrukerkvinnene «landets siste trellkvinner» - de hadde et ufat- Liv Østlie 1959. «Et ekstra aktivt år», har Liv telig tungt arbeid med hjem og Østlie skrevet på baksiden av fotografiet. I tillegg til å lede Norsk Bonde- og Småbrukarlags Liv Østlie mottar Kongens fortjenstmedalje i gull gård. For at økonomien skulle gå kvinnegrupper, var hun blant annet formann i under Forbrukerrådets landsmøte i Oslo. 20. juni rundt, hadde småbrukerne som Nordens lands kvinner. Foto: privat. 1973. Foto: privat.

18 19 Berit Ås har vært opptatt av mange viktige temaer som forsker; radioaktiv stråling og helse, klimaendringer, forurensing av vann og vannkonfliktene i verden er noen. Berit Ås har høstet Berit Ås (f. 1928) anerkjennelse for sitt arbeid og er æresdoktor ved flere universi- har i en årrekke vært en teter, har mottatt flere inter- fremtredende talsperson for nasjonale priser og er ridder av kvinners rettigheter og posisjon 1. klasse av St. Olavs orden. i samfunnet. Som politiker, Verken akademiske eller politiske professor og debattant har miljøer er ukjente med herske- Berit Ås satt tydelige spor etter Berit Ås ved sommerhuset på Lille Vandve, Dønna. Den norske kampen for frigjøring og likestilling teknikker. Berit Ås identifiserte Foto: Tor Martin Leines Nordaas av kvinner var sterk i Norge på 1970- tallet. en rekke hersketeknikker som seg i norsk opinion. spesielt kvinner ble utsatt for. Usynliggjøring, latterliggjøring, Organisator og politiker tilbakeholding av informasjon, Berit Ås vokste opp i Fredrikstad. fordømmelse uansett hva du Foreldrene Knut Knutsen Skarpaas gjør, påføring av skyld og skam og Ingeborg Stokke var lærere. var de viktigste. Det å løfte Hun viste tidlig sitt organisasjons- problemene opp i lyset har hjulpet talent. 12 år gammel organiserte mange til å finne mottrekk mot hun 600-700 skoleelever i en slik behandling. Men paradoksalt ikke-voldelig demonstrasjon nok ser det ut til at også kvinner mot forbud mot å leke hauk og Nyvalgte kvinner til Asker kommunestyre 1971. benytter disse teknikkene, når due i skolefri. Som student ved de er i posisjon til å utøve dem. Universitetet i Oslo gikk Berit Hun ble den første kvinnelige Professor Ås i bresjen for den første student- partileder i Norge i Demokratiske Berit Ås er professor emerita i Kvinneaktivist barnehagen, og hun var den første sosialister i 1973. Berit Ås fulgte sosialpsykologi. Hun har gjennom Berit Ås var med å stifte aksjonen studenten som fikk innvilget partiet videre inn i Sosialistisk sin akademiske karriere knyttet Kvinner for fred, og hun skrev ammepause under eksamen. Venstreparti i 1975, der hun ble forskningsresultatene til prak- boken Håndbok i frigjøring i SVs første leder. Berit Ås satt tisk politikk. Kjønnsforskjeller og 1981. Den er oversatt til flere Hun var en av Arbeiderpartiets på Stortinget i perioden 1973 ulykker var temaet for hennes språk. Hun arbeidet lenge for et ledende EF-motstandere og – 1977. Hun var også sentral i første undersøkelser. Trafikksik- eget Kvinneuniversitet, som åp- organiserte nettverket kvinner kvinnekuppet i Asker i 1971, da kerhet og røykevaner var andre net i 1983 på Løten i Hedmark. mot EF sammen med Bergfrid kvinner gjennom systematisk ut- temaer Berit Ås arbeidet med Siden har det kommet flere til. Fjose, KrF og Marie Larsson, nyttelse av valgordningen inntok både akademisk og i praktisk Berit Ås var også med å foreslå Senterpartiet. Folkeavstemmingen kommunestyret med 27 av 47 politikk. Allerede i 1967 foreslo Grunnlovsfestet kjønnskvotering i 1972 ga EF-motstanderne fler- representanter. Aksjonen ga gode hun tiltak mot røyking, men til Stortinget. Kvinners posisjon og tall. I kjølvannet av dette gikk resultater for barnehager og den gangen ble forslaget møtt forhold i samfunnet har alltid Berit Ås ut av Arbeiderpartiet. trafikksikkerhet i kommunen. med hoderysting. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. ligget hennes hjerte nært. 20 21 Likestilling og muligheter Huitfeldt er en kunnskapsrik dame som når frem med sine politiske budskap. Hun er opptatt av sosialpolitiske temaer. Johan Castberg, Norges første Anniken Scharning Huitfeldt sosialminister i 1913, er en inspira- (f. 1969) sjonskilde. Han var opptatt av vanskelighetene for alenemødre har vært en markert poli- og barn. Kvinnekamp handlet tiker gjennom mange år. også den gang om barns ret- Hennes sterke sosiale og tigheter. En annet forbilde er tidligere justisminister Inger politiske engasjement for Louise Valle (1921-2006) som kvinners rettigheter både var uredd og gjorde et pioner- nasjonalt og internasjonalt har arbeid for å sikre at straffedømte kommet til uttrykk gjennom Fra åpningssermonien av festspillene i Bergen 2012. Kulturminister Anniken Huitfeldt mottar rapporten skulle klarer å komme ut i sam- Foto: Thor Brødreskift “En kunnskapsbasert kulturpolitikk” av utvalgsleder utallige tillitsverv i politiske Jan Grund. Foto: Regjeringen.no.KUD/Wenche S. Nybo funnet igjen. og offentlige utvalg fra ung Anniken Huitfeldt prioriterer alder. Dette arbeidet har selv tiden nøye i balansen mel- også resultert i tre statsråds- lom familie og politisk karriere, minister (2009-2012) og siden poster, fra 2008-2013. og mener det er en viktig sam- 2012 Norges arbeidsminister. funnsverdi at kvinner kan ha

begge deler. Huitfeldt har i år Om livet på Jessheim Mangfoldsfokus fremmet forslag til endring av Anniken Huitfeldt ble født i Anniken Huitfeldt er sterkt en- arbeidsmiljøloven som styrker Bærum men tilbrakte de første gasjert i mangfoldsperspektiver rettighetene til arbeidstakere årene i Sandnes. Anniken og både nasjonalt og internasjonalt. som ønsker større stillingsbrøker familien flyttet deretter til Hun har jobbet som forsker i for- i den kvinnedominerte pleie- og Jessheim i 1975 og hun gikk skningsstiftelsen Fafo fra 2000- Basar med Ann Helen Torstveit på Slettmark. omsorgssektoren. på skole der. Hun var engasjert Foto: Privat 2005 og vært styremedlem i i elevrådet på barne- og ung- Redd Barna 2001-2005. Temaer Anniken Huitfeldt har også domsskolen og på videregående. som minoritetsutfordringer, barns bidratt til a utvide pappapermi- Hun er i dag bosatt på Jessheim, Hun ble medlem av Ullensaker rettigheter og samfunnets ansvar sjonen fra 6 til 14 uker. Hun er gift og har tre barn. AUF i 1984, og var AUFs leder for å tilrettelegge for likhet og i perioden 1996 til 2000. Siden likeverd for alle, står sentralt i papeker at det ikke er genetisk Studier og karriere 2002 har hun vært medlem av hennes arbeid. Hun er aktiv i betinget at norske kvinner føder Parallelt med studier i stats- sentralstyret i Arbeiderpartiet Arbeiderpartiets mange interna- flere barn og jobber mer enn vitenskap, historie og geografi og ble valgt inn på Stortinget sjonale samarbeidsprosjekter med ellers i Europa: det er en lang og senere gjennom jobb har hun for Akershus i 2005. Hun har Norsk Folkehjelp. Et mål i flere av kamp for likestilling som har arbeidet seg opp som en mark- vært barne- og likestillings- prosjektene har vært å få kvinner gjort det mulig. ant kvinne i Arbeiderpartiet. minister (2008-2009), kultur- til å ta offentlige posisjoner.

22 23 Å HJELPE HVERANDRE

Vi som allerede har friheten og retten til å velge vår egen skjebne, må aldri et øyeblikk glemme våre desperate søstre som ikke har dette privilegiet.

Pam Brown (f. 1928)