FOLKEHØGSKOLEN #2 – 2017 – å rg a n g 113 – u t g i t t av folkehøgskoleforbundet

RINGERIKE: ELEVER STYRET: STUDIE­ ANALYSE: OG SØVNVANER REISENS DILEMMA ÅRETS EPSI s i d e 7 s i d e 14 s i d e 34

STEN LUDVIGSEN: SAMARBEIDS­ KOMPETANSE ER SVÆRT VIKTIG s i d e 4 23 INNHOLD FOLKEHØGSKOLEN UTGITT AV FOLKEHØGSKOLEFORBUNDET

Redaktør: Øyvind Krabberød [email protected] mob. 986 27 439

Send ros og ris til: [email protected]

Redaksjonsråd: Øyvind Brandt, Dorte Birch, Knut Simble og Sindre Vinje

Kommer ut med 5 nr. pr. år Frist for innlevering av stoff: Den 15. i måneden før utgivelse, som er 15. februar, april, juni, september og november. Stoff meldes i god tid før deadline.

ISSN 0333-0206

Design: Anyplace (anyplace.no) Produksjon/trykk: Østfold trykkeri Papir: Amber Graphic LEDER, ØYVIND KRABBERØD 3 Abonnement: 300 kr Annonser: 1/4-side: 2.100 kr, INTERVJUET – STEN LUDVIGSEN 4 1/2-side: 4.100 kr og helside: 8.000 kr LÆRER ELEVENE GODE SØVNVANER 7 FOLKEHØGSKOLEFORBUNDET Øvre Vollgate 13, PB 420 Sentrum, 0103 Oslo, tlf.: 22 47 43 00, fax: 22 47 43 01, bankgiro: 8101.34.46466 SERIE: PEDAGOGIKK, K. E. LØGSTRUP OG NÆRHETSETIKKEN 8 [email protected] FOLKEHOGSKOLE.NO I HELT NY DRAKT 10 www.folkehøgskoleforbundet.no www.frilyntfolkehogskole.no FOTO: ØYEBLIKKET 11 Generalsekretær: Knut Simble PEDAGOGISK HVERDAG, GLOBAL VILLAGE FOTO 12 [email protected] tlf.: 69 14 44 63 / 974 28 979 STUDIEREISENS DILEMMA 14 Leder: FOLKEHØGSKOLELÆREREN – INGE EIDSVÅG 16 Øyvind Brandt Falkestien 12, 3179 Åsgårdstrand [email protected] VOLONTØRER PÅ FOLKEHØGSKOLER 18 tlf: 900 77 694 KUNST: NASJONALMUSEET – DOKUMENTAR OG PORTRETT 20 Nestleder: Per Egil Andersen BENDICTES METODE: ORD SETTER SPOR 21 Elverum folkehøgskule

Styremedlem: MØLLER: FRA SAGATUN TIL SELVBESTEMT ABORT 22 Siri Skjerve Nordmøre folkehøgskule PETTER EIDE: ETISKE DILEMMAER I BISTANDEN 26 Styremedlem: FRA PRESSEN 28 Sivelin Kjølstad Sogndal folkehøgskule SKIRINGSJAKK 30 Styremedlem: Ulf Langmo KRONIKK: OM Å FORSTÅ VERDEN GJENNOM MAT 32 Vefsn folkehøgskole ÅRETS EPSI-UNDERSØKELSE 34 1. varamedlem: Kristin Smith Ringerike folkehøgskole INNSPILL: OM REISER I FOLKEHØGSKOLEN 36

INFORMASJONSKONTORET FOR FOLKEHØGSKOLEN BØKER 37 Øvre Vollgate 13, PB 420 Sentrum, 0103 Oslo Tlf.: 22 47 43 00 ARBEIDSRETT: FLEKSITID – OVERTID I ARBEIDSLIVET 38 [email protected]

Daglig leder: LEDER: ØYVIND BRANDT 39 Dorte Birch [email protected] FOLKEHØGSKOLEFORBUNDET 40 tlf: 913 52 372 NYTT FRA INFORMASJONSKONTORET 41 INTERNASJONALT UTVALG 42 BAKSIDEN: TEKST / DIKTSTAFETTEN 44

MAGASINET FOLKEHØGSKOLEN Folkehøgskolen gis ut av Folkehøgskoleforbundet og er organisasjonens talerør overfor medlemmer, ansatte i folkehøgskolen, politikere, pedagoger og læresteder. Bladet skal sette dagsorden, speile og kommentere aktiviteten i frilynt folkehøgskole­ og i organisasjonen ved å bringe aktuelt pedagogisk, politisk og kulturelt stoff til ­inspirasjon og debatt. Folkehøgskolen legges ut på bloggen frilyntfolkehøgskole.no. Målet er å ha en ­veksel­virkning mellom blad og nett. Relevante blogginnlegg kan også tas inn i bladet. Folkehøgskolen startet opp som Høgskolebladet i 1904 og er medlem av Fagpressen. LEDER

DU MÅ IKKE SOVE!

et er oppmuntrende at noen i i 2016 ble det utført nesten ti angrep på dagens mediebilde tar seg råd og innvandrere i Tyskland, ifølge landets D tid til å drive dybdeborende journa­ innenriksdepartement. Hva har gått i listikk. Vi trenger den fjerde statsmakt stykker? og et kritisk blikk inn i samfunnet både De tre journalistene på reise oppda­ nasjonalt og internasjonalt, mer enn ger også at det er mindre støvler og lær­ noen gang. Det er fremdeles noen musk­ jakker i disse miljøene enn tidligere. Han ler igjen i Schibstedkonsernet til å gjøre som beskrives som det største talentet sitt samfunnsoppdrag. VG sendte tre på den nasjonalistiske scenen i Norden, journalister ut på en nesten ett års lang danske Daniel Carlsen, stiller i designer­ ferd gjennom det mørkeste av Europa, klær av beste merker. Da han nylig ble blant nazister, fascister, muslimhatere, far skrev han på Twitter: «We must nasjonalister og høyrepopulister i 14 secure the existence of our people and a land, for å finne ut: Hva driver dem, og future for white children». Welcome to hvorfor hater de? the world Inga! I Ukraina traff de en familiefar som En høstdag i fjor våknet innbyggerne skar et hakekors inn i pannen på en mus­ i Nesna i Nordland til synet av vaiende lim med kniv, før de kastet han ned i flagg med hakekors fra skoler og andre en brønn. I Russland møtte de mili­ offentlige bygninger. Plakater med gal­ tante nasjonalister som trente med pis­ ger og løkker klistres på dører over hele tolskyting i et boligstrøk og banket opp Norge, med skrift i store bokstaver rasisme. Det er viktigere enn noensinne jøder, muslimer og sigøynere – «for moro «Folke­forrædere». 16 år etter drapet på å drive med danning! I folkehøgskolen skyld». De har vært i Frankrike, Storbri­ Benjamin Hermansen på Holmlia i Oslo må vi ikke sovne – hver dag skal timene tannia, Slovakia, Sverige, Danmark og er det brune tilbake i Norge. I Telemark lukkes opp for refleksjon, kunnskap, Norge… arrangerer Den nordiske motstands­ samtaler og kritisk tenkning. Vi skal dele Gjennom det året journalistene har bevegelsen treningsleir. De tør igjen vise ut nøkler til å forstå og skape tro på nyt­ reist rundt har verden forandret seg. Vi sine ansikter. ten av egen deltakelse. har hatt terrorangrep i Frankrike, Tysk­ Midt i disse gløttene av skremmende­ land og Belgia. Kuppforsøk i Tyrkia – nåtid er det avgjørende ikke å miste Lykke til! Brexit i Storbritannia og Trump vant ­fotfestet – det er viktig å stå i det åpne valget i USA. Det politiske klimaet er – ikke være redd for stemmene. Vi skal ø y v i n d k r a b b e r ø d kaldere – frykt, desperasjon og frem­ ikke legge lokk på dette, men krys­ medgjøring sprer seg. Hver eneste dag tallklart heise faner mot hat, vold og 45 INTERVJUET FORDYPNING OG SAMARBEID HELT SENTRALT I SKOLEN Dybdelæring og samarbeid blir to viktige faktorer i fremtidens skole.

av m a r it ashei m

– En av de viktigste tingene elevene fremover får mulighet til, større grad kunne anvende det de lærer i nye situasjoner. Det er å gå i dybden på fag, sier dekan Sten Ludvigsen ved Univer- får man ikke til når fagene bare studeres på overflaten, sier sitetet i Oslo. Ludvigsen. Han ledet utvalget som sommeren 2015 leverte NOUen Han er også tydelig på at motivasjon og dybdelæring henger Fremtidens skole. Denne dannet grunnlaget for den senere tett sammen. Stortingsmeldingen kalt «Fag – fordypning – forståelse. En for- – Elever vil lettere oppleve mestring gjennom dybdelæring, nyelse av kunnskapsløftet.» Det handler om utviklingen til fordi de tydeligere ser relevans til bruk i andre situasjoner. I norsk skole de neste 20 årene. Alle fagene i grunnskolen og de skolen blir det viktig å jobbe med innhold som er viktig i eleve- gjennomgående fagene i videregående skole skal fornyes. nes hverdag, forklarer han. – Både i praksis og i forskning ser vi at økt dybdelæring kan – Tallforståelse bør eksempelvis knyttes til billån, forbruks- kobles til progresjon. Analyser vi gjorde av læreplanen og nær- lån eller lignende, hvor elevene lettere ser relevans for egen del. studier av undervisning i klasserom, viste at dette er en stor Ludvigsen ser på dagens frafallsproblematikk som svært utfordring i dagens skole, sier Ludvigsen. alvorlig. 20–30 prosent fullfører ikke videregående, og frafallet – Dagens læreplaner inneholder for mye. Elevene får ikke er spesielt stort i yrkesfag. gått i dybden på fag. Fremover må det kuttes. Samtidig er det – Dette er alarmerende tall. Samtidig er det nok et uttrykk viktig at det som beholdes er med på å skape en større sam- for den utvikling av skolen vi har hatt. Med dagens fagplaner er menheng også mellom fag, legger han til. det rett og slett svært vanskelig å få flere gjennom, sier han. – Skolen er en arena for gode intensjoner, men i sum vil den – Spesielt på yrkesfag er det en helt urealistisk målsetning i dag altfor mye. Vi trenger tydeligere prioriteringer, som gjør i de generelle fagene. Naturfag er et slikt eksempel, som inne- at elevene får jobbe undersøkende og tematisk, sier han. holder altfor mye. Det er merkelig at det ikke er gjort noe for lenge siden! Nå skal det endelig endres, sier Ludvigsen. Hele 10–20 prosent går i dag ut av grunnskolen med så DYBDELÆRING GIR MOTIVASJON svake lese- og skriveferdigheter at de kan få problemer med videre skolegang og arbeid. Stortingsmeldingen følger opp trekkene som Ludvigsen nev- – Jeg synes det er merkelig at så mange går ut uten å kunne ner, og de blir sentrale i fremtidens skole. lese og skrive. Vi trenger styrking av grunnleggende ferdig­ – Jeg er veldig fornøyd med måten politikerne har tatt dette heter. For å få til det trengs det mer tverrfaglig arbeid der videre på, og forholder seg til det arbeidet som er gjort i utval- lesing av ulike sjangere er sentralt. Det vil kunne gi bedre opp- get. Nye læreplaner kommer, sier han. levd relevans for elevene. Norskfaget bør inneholde en rekke – Jobbing i dybden har et annet progresjonsløp enn tradisjo- sjangere, nå har nok skjønnlitteratur en for stor plass, sier han. nell fagundervisning. Den blir mer rykkvis, fordi elevene tren- ger bedre tid for å integrere og anvende ny kunnskap. Dette tar lengre tid, og har ikke en lineær utvikling slik som mange ESTETISKE FAG OG TVERRFAGLIGE EMNER elver i dagens skole er vant til, sier Ludvigsen. – Vi trenger rom for dette. Ambisjoner og mål må ta høyde Et spesifikt område både utvalget og Stortinget er enige om for en mer variert utvikling hos elevene, legger han til. skal styrkes fremover, er de praktiske og estetiske fagene. – Når disse to elementene er på plass, vil elevene i mye Hvordan det skal komme til uttrykk er fremdeles ikke klar-

«Dagens læreplaner inneholder for mye. Elevene får ikke gått i dybden på fag. Fremover må det kuttes»

67 INTERVJUET

relatert til demokratisk deltagelse, toleranse og sosial ansvar­ «Samfunnsutfordringene lighet», står det blant annet i rapporten. Stortinget ønsker ikke å inkludere sosiale og emosjonelle elevene møter fremover vil ferdigheter i kompetansemål i fag, men understreker at det vil bli ivaretatt i andre deler av læreplanverket. kreve kognitiv fleksibilitet – Vi ser på samarbeidskompetanse som svært viktig. Sam­ funnsutfordringene elevene møter fremover vil kreve kognitiv og sosiale ferdigheter» fleksibilitet og sosiale ferdigheter, sier Ludvigsen. – Uansett bransje man skal inn i vil den kreve at man klarer gjort. Stortinget vurderer å splitte dagens kunst og håndverk- å samarbeide med mange ulike personer, legger han til. fag i to: håndverksfag og kunstfag. – Samarbeidskompetanse er et godt eksempel på det som – Det Stortinget nå drøfter er viktig, men dessverre ser vi kalles 21.century skills. Dette er egenskaper dagens arbeidsliv en tendens til en noe nostalgisk diskusjon. Det snakkes om etterspør, sier Ludvigsen. håndverk og sløyd, men for elevene er for eksempel digital – Helt konkret så vi også verdien av tverrfaglig samarbeid i design mye mer relevant, sier Ludvigsen. utvalgsarbeidet vårt. Nettopp fordi vi var så forskjellige fikk vi – Vi trenger en mer nyansert debatt, og jeg har tro på å gode diskusjoner, og en større bredde. Det var avgjørende for å bruke krefter i lokalmiljøet. Da vil også faglige prioriteringer fange mangfoldet sektoren består av, sier han. falle lettere på plass, fortsetter han. Ludvigsen ser lyst på fremtidens skole. Selv om utvalgsarbeidet – Hva som er viktig i hverdagen er veldig forskjellig om du er over, ser han frem til å følge endringene som kommer fremover. vokser opp på Grünerløkka, eller i en bygd hvor du er vant til å – Min interesse blir nå på et faglig plan. Hvordan kan vi ha håndverkere og praktiske yrker rundt deg. Det kan også være som fakultet best følge opp planene? Vi skal utdanne lærere forskjellen på høvelbenk og digital design. Jeg mener derfor det som blir vant til å jobbe tverrfaglig og med fordypningsemner, må være rom for lokale variasjoner i faget, sier Ludvigsen. avslutter han. – Med lokale variasjoner vil det også bli enklere å se nytten i faget. På noen skoler kommer elever kjørende i traktor, mens på andre skoler vet man knapt hva en traktor er. Ludvigsenutvalget peker på tre tverrfaglige emner de mener blir særlig viktige fremover, og mener de bør tydelig inn i lære­ planverket. Stortinget har også landet på å inkludere de tverr­ faglige emnene demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvik­ ling og folkehelse og livsmestring. Ludvigsen ser ingen fare ved å la emnene være løst knyttet til fag. – Vi foreslår at minst ett fag bør være knyttet til hvert av emnene, slik at de ikke drukner eller blir borte i læreplanene, sier han. – Ett fag må ha regien. Ved Det utdanningsvitenskaplige fakultet på Universite­ tet i Oslo, hvor Ludvigsen selv er ansatt som dekan, foregår det i dag et forskningsprosjekt på fire skoler som nettopp jobber med tverrfaglige temaer i undervisningen. – Så langt i dette prosjektet ser vi at det at det er fullt mulig å finne gode koblinger mellom emner og fag, for å jobbe med temaer på tvers i undervisningen, sier Ludvigsen.

SAMARBEIDSKOMPETANSE

Ludvigsenutvalget beskriver hvordan dagens arbeidsliv stiller­ høye krav til kompetanse, utdanning, omstillingsevne og sam­ arbeid på tvers av fagfelt. De anbefalte derfor fire kompetanse­ områder som grunnlag for fornyelse av skolens innhold: fagspesifikk kompetanse, kompetanse i å lære, kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta og kompetanse i å utforske og skape. «Et sentralt mål for elevenes læring må være at de skal kunne samhandle på en rekke samfunnsarenaer, ikke minst SØVN SKOLEN SOM ALDRI SOVER LÆRER ELEVENE GODE SØVNVANER God søvn er viktig for å trives i hverdagen. Ringerike folkehøgskole har fokus på elevenes psykiske helse og søvn er bare ett av områdene de jobber med.

t e k s t o g fo t o: d ort e bi rch

Assisterende ­rektor Kari Evjen Mange blir for flinke for sitt eget Ringerike folkehøgskole har også hel­ bidrar også i beste sedans med rundt 70 psykisk utviklings­ samtalene med elevene. Kari Evjen mener at mange ungdom­ hemmede. 60 elever har valgt helsedans mer nesten er for flinke. Hun peker på som valgfag hver tirsdag og skolen får til­ at Ringerike folkehøgskole er en skole bakemeldinger om at elevene setter pris med et høyt trykk. Man kan velge mange på å kunne være noe for andre. valgfag og fagtilbudet er både stort og kan oppleves som litt tøft. Mange sover dårlig ingerike folkehøgskole tar eleve­ – Enkelte elever velger for mange Kari Evjen forteller at mange elever har nes psykiske helse på alvor. Da elev­ valgfag fordi de er ambisiøse og enkelte problemer med søvnen. De kan slite med R ene startet opp i høst fikk alle elev­ ganger må vi hjelpe dem til å begrense å sovne på kvelden og det kan være van­ ene en oppstartssamtale der de fikk det seg, forteller hun. Det er ikke alle som skelig å komme seg opp på morgenen. enkle spørsmålet: skal presses. Skolen har derfor valgt å lage avtaler Er det noe vi trenger å vite om deg? – Andre må vi presse litt for å ta flere, med den enkelte eleven. Noen trenger Noen elever ønsket seg flere samtaler sier hun med et smil. hjelp med å legge fra seg mobiltelefonen og det har gjort at skolen har kunnet til­ Skolen har karriereveiledning for alle eller PCn før de skal sove, og da avtaler rettelegge tidlig for den enkelte. elevene. Mange ønsker å drive med tea­ de med skolen at de leverer dem til en ter, musikk, design eller kunst resten av ansatt før de legger seg. Ingen disiplinærsaker livet. – Vi vekker også noen elever som Det er ikke kun lærerne som har sam­ – Vi prater med elevene om dette trenger hjelp til å komme seg opp, fortel­ taler med elevene. Vaktmesteren og med å følge drømmen. De må finne en ler Kari Evjen. kjøkkenpersonalet er også involvert. Det balanse mellom å følge drømmen og å se Når vi spør henne om det ikke er litt samme er assisterende rektor Kari Evjen i øynene at det kan bli tøft. Noen har et morsomt at «Skolen som aldri sover» må som har morgensamtaler med en elev. drive og synes det er greit å leve på suppe hjelpe elevene til å få bedre søvnrytme, – Oppstartssamtalen på høsten gjør resten av livet, men de må vite hva de så ler hun. at vi blir fortere kjent med elevene og går til. – Vi har så stor aktivitet her at elev­ da er det enklere å tilrettelegge for den ene skal være slitne når de legger seg. enkelte, forteller hun. Elevene har ulike Helsedans og seniorfest behov. Ringerike folkehøgskole har mange pro­ Den tette oppfølgingen av elev­ sjekter for nærmiljøet. Tidlig i februar ene kan være en av grunnene til at sko­ ble alle eldre i Hønefoss invitert på len overhodet ikke har hatt disiplinær­ senior­fest på skolen. Der ble de vartet saker i år og at ingen elever har sluttet på opp med rømmegrøt og en forestilling ­skolen. fra linjen Stand up og revy. – Det er selvfølgelig et sammensatt – Elevene sang gamle revynumrer bilde, sier Kari Evjen. Men vi mener det som de eldre kunne synge med på, for­ kan være en sammenheng mellom opp­ teller Kari Evjen. – Elevene så kanskje Ringerike folkehøgskoles slagord er «Skolen som følgingen av elevene og det at vi ikke har ikke helt humoren i «Hei, serru serru», aldri sover». Skolen sover heller ikke når de har hatt noen disiplinærsaker. men hele salen lo og var med og det syn­ fokus på elevenes psykiske helse. tes elevene var herlig. 89 PEDAGOGISKE INSPIRASJONSKILDER I FOLKEHØGSKOLEN K.E.LØGSTRUP OG NÆRHETSETIKKEN

Knud Ejler Løgstrup er dansk filosof og teolog, og har gjennom mange år fått stor internasjonal oppmerksomhet.

e filosofiske overveielser han kommer med griper stadig og filosofen Arne Johan Vetlesen refererer stadig til Løgstrup. inn i dagens aktuelle filosofiske debatt. Grunnen til dette I en større internasjonal sammenheng er det den nylig avdøde D er at Løgstrup stiller det vi ofte kaller «de evige spørsmål», filosofen Zygmunt Bauman som har vært meget opptatt av og så makter han å gi sine egne svar som viser seg å ha aktuali­ Løgstrup, særlig i boka «Postmodern Ethics» fra 1993. tet langt utover hans egen tid. Det er fristende å snevre Løgstrup inn ved å karakterisere K.E.Løgstrup ble født i september 1905. I perioden 1930 til ham som nærhetsetiker. Han favner likevel mye videre enn 1935 hadde han lange studieopphold i Tyskland der han blant som så, og det er mange kommentatorer som deler forfatter­ andre fulgte forelesninger av Martin Heidegger. I 1936 ble Løg­ skapet hans opp i tre deler: filosofi, etikk og teologi. Som filo­ strup sokneprest, men han var allerede da i gang med en aka­ sof var han påvirket av fenomenologien hos Edmund Husserl demisk karriere, og i 1943 ble han professor i etikk og religi­ og eksistensialismen hos Martin Heidegger, men tok likevel onsfilosofi ved Det teologiske fakultet i Århus. I 1961 ble han avstand fra begge ved å fokusere på menneskets måte å være til medlem av Det danske Akademi. Løgstrup døde i 1981 og har på. Løgstrup hevder at tilværelsen er skjenket oss, er gitt oss, etterlatt seg et meget omfattende forfatterskap. I 1972 kom og følgelig kommer han med tanken om en instans forskjel­ essaysamlingen «Norm og spontanitet», i 1978 kom fire bøker lig fra menneskelivet. Løgstrup blir metafysiker, en som legger under samletittelen «Metafysikk I – IV» og i 1982, etter hans vekt på transcendensen. Da er veien kort til teologen Løgstrup død kom essaysamlingen «System og symbol». I tillegg til disse som ofte blir lest som skapelsesteolog. Forståelsen av livet som bøkene og flere andre essaysamlinger og avhandlinger skrev gitt oss av en transcendent skaper finner likevel ikke Løgstrup han en mengde artikler i blader og tidsskrifter. bare i evangelienes tekster, men også i våre egne liv: nemlig som en fordring i møtet med den andre, med et medmenneske. Og dermed er vi over i etikken. REFERERER TIL LØGSTRUP

Løgstrup er ikke alltid like enkel å lese selv om han ikke er IKKE SENTIMENTAL entydig akademisk i bøkene sine. Han trekker ofte inn skjønn­ litteratur og kan komme med lange litterære analyser. På den Løgstrups mest kjente bok er uten tvil «Den etiske fordring» andre siden løfter han fram hverdagslivets mange hendelser fra 1956. Her finner vi allerede i første kapitel det kjente sita­ og setter disse inn i nye og overraskende sammenhenger. Løg­ tet: «Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre strups innflytelse som nærhetsetiker har særlig slått inn i syke­ uden at ham holder noget af dets liv i sin hånd. Det kan være pleien gjennom boka til den norske forfatter og sykepleier Kari meget lidt, en forbigående stemning, en oplagthed, man får Martinsen der forholdet mellom sykepleier og pasient blir satt til at visne, eller som man vækker, en lede man uddyber eller i nytt lys. I norsk sammenheng tok teologen Karstein M. Han­ hæver. Men det kan også være forfærdende meget, så det sim­ sen doktorgraden i 1990 på en avhandling om skapelsestanken pelthen står til den enkelte, om den andens liv lykkes eller ej». hos Løgstrup, men også teologen Svein Aage Christophersen Løgstrup er verken søtladen humanistisk eller overspent sen­ timental når han skriver dette, men prøver snarere å forklare hvordan vi er hverandres skjebne. Menneskelivet er gitt oss, «Vi er hverandres skjebne» det stiller den enkelte opp overfor et ansvar. kirke og skole, eller kirke og kultur. Kirke og kultur skulle ikke «Menneskelivet er gitt oss, ha et mål – middel – forhold til hverandre. Kirken, og skolen, det stiller den enkelte opp skulle ikke bruke kulturen som middel for sin forkynnelse, på samme måte som kulturen ikke skulle redusere kirken til mid­ overfor et ansvar» del for sine formål. Her finner vi igjen Grundtvigs syn på folke­ høgskolen som en verdslig skole, en skole uten forkynnelse. I 1961 kom boka «Højskolen til debatt», og her har Løgstrup Selv om Løgstrup fastholder transcendensen, mener han fått siste artikkel. I en fortsatt meget lesverdig artikkel om likevel ikke at det finnes en særlig kristelig etikk. Den etiske for­ «højskolens nye fronter» drøfter han folkehøgskolen som en dring gjelder alle mennesker. Vi kommer ikke unna at vi er hver­ historisk-poetisk skole og krever «at undervisningen er båret af andres skjebne. Løgstrup havner likevel ikke i fortvilelse og den overbevisning, at den enkeltes liv kun bliver forståeligt for angst. Når Heidegger utfra sin eksistensialistiske filosofi hevder ham selv og fuldt af mening, om han med historiens hjælp for­ at angsten er det menneskelige grunnfenomen, peker Løgstrup står livet i dag, både hans eget og hans folks liv i dets forbin­ på det han kaller de suverene livsytringer: tillit, barmhjertig­ delse med både fortiden og fremtiden». For ifølge Løgstrup het, talens åpenhet, kjærlighet, oppriktighet og troskap. Når et skal «folkehøjskolens opgave ikke bestå i at drive populær­ menneske­ realiserer de suverene livsytringene, realiserer det seg videnskabelighed, men er en ganske anden, nemlig at hæve selv. Livsytringene er utrykk for de muligheter som finnes i men­ livsforståelsen til en livsfilosofi». neskelivet, de uttrykker menneskets væren i verden, samtidig­ som de er et krav og en fordring i møtet med den andre. a r ild m i k k elsen Løgstrups forfatterskap kan virke overveldende. I forordet til essaysamlingen «System og symbol» skriver han følgende: «Etter at vor vestlige kultur er begyndt at antage vanvidstræk, er den kommet til at omfatte hele kloden, så det er et temme­ ligt uheldigt tidspunkt, det er sket på. Hvad der er at gøre ved det, er det muligvis umulige, at lade vor holdning svinge 180 grader omkring dens egen akse og gøre os det klart, at univer­ set ikke er vor omgivelse men vort opphav». For den som er opptatt av den mer politiske Løgstrup, er denne essaysamlin­ gen et godt sted å begynne. Her drøfter Løgstrup liberal øko­ nomi, energipolitikk og klimaproblemer, samtidig som han på nytt tenker gjennom de spontane livsytringene og kommer med spennende tanker om forholdet mellom lærer og elev. Av de mange bøkene som er skrevet om Løgstrup er Svend Ander­ sens bok på forlaget Anis fra 1995 veldig informativ og grundig. Løgstrup hadde et meget godt øye til Grundtvig og til folke­ høgskolen i Danmark. Egentlig er det litt forunderlig at han «Her finner vi igjen ikke skriver mer om Grundtvig enn det han gjør, særlig siden han arbeider så mye med Søren Kierkegaard som han etter Grundtvigs syn på folkehøg­ hvert kritiserer ganske skarpt. På mange måter kan det se ut som det er sammenfall med Grundtvig både i livssyn og men­ skolen som en verdslig skole, en neskesyn. Han slutter seg til Grundtvigs syn på skillet mellom skole uten forkynnelse»

I vår artikkelserie om pedagogikk i folkehøgskolen ser vi på hvilke inspirasjonskilder vi kan skimte i folkehøgskolens pedagogikk utover Grundtvig. Først ute var Arild Mikkelsen med en artikkel hvor den jødiske filosofen Martin Buber trer fram. Lena Sendstad har skrevet om Kaospilotene. Olav Klonteig fulgte opp med en artikkel om den amerikanske psykologen Jerome Seymour Bruner. Rune Sødal har belyst Møtet hos Friedrich Bollnow, mens Tore Haltli tok for seg Paolo Freire og bankmetoden. Øyvind Brandt har skrevet en artikkel om montes­sori­­­pedagogikken. Sigurd Ohrem presenterte filosofen Arne Næss og hans lekne livsfilosofi. Øyvind Krabberød tok for seg pro­sjekt­­­­arbeid som pedagogisk virke­middel. Lena Sendstad skrev om lek og læring, med Lego som eksempel. Odd Haddal besøkte Alverno College i Wisconsin. Benedicte Hambro skrev om kunsten å bruke fortellinger til oppdragelse og dannelse. Sigurd Ohrem så på dialog i lys av Ricoeur og Gadamer. Einar Opsvik presenterte ideen om at læring skjer mellom mennesker – sosialkonstruktivistisk læringsteori. Lev Vygotskij ble belyst av Sindre Findal Vinje. Øyvind Brandt ga oss et innblikk i John Deweys tanker. Øyvind Krabberød skrev om Summerhill-bevegelsen i England. Odd Haddal formidlet Jesus som pedagogisk forbilde. Lærer ved Solborg folkehøgskole, Geir Ertzgaard, lot seg inspirere av filosofen Søren Kierkegaard, mens Sigrud Ohrem så på Sokrates og dialogen. Inge Eidsvåg ga oss et innblikk i sitt pedagogiske ideal – Alf Prøysen. Øyvind Brandt belyste lekfolkkonferanser som metode. Sindre Vinje tok for seg aksjonsfor- skning i et historisk lys. Willy Aagre skrev om legenden Anna Sethne. Øyvind Krabberød gravde i Nils Christies tankegods rundt pedagogikk, mens Synne Platander ga oss et innblikk i playbackteater – et moderne leirbål. Michael Noah Weiss skrev om filosofisk praksis. Sigurd Ohrem besøkte Camphillbevegelsen og Vidaråsen. Nå gir Arild Mikkelsen oss et innblikk i K.E. Løgstrup sin tankeverden. 1011 NY NETTSIDE

FOLKEHOGSKOLE.NO I HELT NY DRAKT Folkehøgskolenes felles nettsted, folkehogskole.no, har gjennomgått en total forvandling. Det er nettredaktør Astrid Fuhr (36) som har loset det store prosjektet i land. t e k s t o g fo t o: øy v i n d k r a bberød

strid startet som informasjonsråd­ på fra forsiden. giver med spesielt ansvar for nett­ – Det er det vi har brukt mest tid på A sidene i september 2016. for å finne en god løsning som er forstå­ – Hvorfor var det viktig for deg å for­ elig og riktig. Det er viktig å få fram hva nye nettstedet for alle folkehøgskolene? som er inkludert i prisen. Jeg har vært – Førsteinntrykket av de gamle opptatt av å svare på alle henvendelser­ sidene var bra, men jeg så nok en del som og forankre og informere underveis. kunne justeres, spesielt når en gikk ned Prosjektgruppa har hatt hyppige møter i strukturen. Særlig søket og filtreringen underveis, det har vært viktig å få med var blitt utdatert. Vår unge målgruppe ulike synsvinklinger. er vant til å søke på en annen måte gjen­ Trendene endrer seg stadig når det nom filtrering. Vi har hatt brukervenn­ det var viktig å få avsluttet før den vik­ gjelder nettsider. Nå har det blitt vik­ lighet øverst på dagsordenen gjennom tigste søkeperioden satte inn. Men små tigere å sette brukeren i fokus framfor hele prosessen, forteller Astrid. justeringer gjøres nå kontinuerlig også organisasjonens egne behov. Astrid for­ etter prosjektavslutning. teller at de har sett på den potensielle Stødig hånd Skolene har underveis også fått opp­ søkerens brukerreise på sidene, og løs­ Webredaktøren har hatt med seg en pro­ gaver med å fornye tekster og bilder for ninger som ser på hele løpet – fra en gry­ sjektgruppe i gjennomføringen. Netlife de nye nettsidene. Astrid har hatt heftig ende interesse til de står på skoleplas­ Research har vært byrået som har stått kommunikasjon med landskapet i pro­ sen. – Dette har vært en god metodikk. for prosess, design og funksjon, og det sessen, og anslår at det er mange hundre Byrået har intervjuet brukere og foreldre har vært mange runder for å finne opti­ e-poster som er besvart. og satt seg inn i målgruppens behov og male løsninger. – Det har vært noen som synes at testet underveis. Det synes jeg har gitt Det er rensket i menyfaner og skrel­ endringene har vært omfattende, men en god og meningsfull prosess. let av masse tekst. Målet har hele veien vi har fått veldig mange positive tilbake­ – De nye nettsidene er designet med vært å se hvilke oppgaver brukerne skal meldinger på at skolene nå får vist seg utgangspunkt i mobil, trafikken fra disse løse når de er i søkemodus. fram på en mye bedre måte under enhetene øker stadig. Løsningen skal Prosjektlederen har holdt en stødig folke­hogskole.no. Det har kommet inn være optimal for mobil, det har vært vik­ hånd med gjennomføringen av endringer mange gode forslag fra skolene under­ tig, men de fungerer også veldig godt for og oppbygging av nye sider. Det har vært veis og vi har gjort mange justeringer PC. et stort løft også økonomisk, og den etter gode innspill, forteller Astrid. Webredaktøren følger nå spent med største endringen som er gjennomført på på statistikken for de nye sidene. – Så veldig mange år. Pris langt ser det veldig positivt ut, nettsi­ Det var et intenst løp fra slutten av På de nye nettsidene er økonomi/pris dene gjør det de skal gjøre, avslutter en juli til det ble rundet av i desember, og kommet bedre fram – og kan nå filtreres godt fornøyd Astrid Fuhr. ØYEBLIKKET ØYEBLIKKET

Fra bildeserien «Floral» av Mari Bergan, Sogndal folkehøgskule «Look after the soil, and the plant will look after themselves»

Teknikk: Fotogram

Fotogram er et fotografisk bilde som er laget ved lysets direkte innvirkning på et lysfølsomt medium. I denne serien ble det brukt blomster, både friske og tørkede. Blomsten legges på et lysfølsomt fotopapir, og belyses slik at det lages et negativ. Ved å scanne det inn og invertere det digitalt skapes et positivt trykk. 1213 FAG & METODER

SERIE: PEDAGOGISK HVERDAG – REFLEKSJONER GLOBAL VILLAGE FOTO Tørr jeg si det? Det er gøy å være folkehøgskolelærer. Gøy fordi ingen ting driver motivasjonen mer enn å kunne forme sin hverdag selv og gi tidsflatene en rår over et innhold som både treffer egne interesser og verdier, og unge mennesker som har interesse for det samme. I større grad enn noe annet sted jeg kjenner til, er klasserommets vegger revet ned, læringsarenaen er grenseløs og stadig i bevegelse. Læringsarenaen er ikke lenger knyttet til eller definert av de fysiske grensene rommet setter.

t e k s t o g fo t o: gei r ert zga a r d, sol b org folkehøgskole

Klasserom uten vegger.

HVORFOR GLOBAL VILLAGE FOTO? INNHOLD

Hva slags linje er det så jeg har ansvar for? Global Village foto Jeg har tre bærebjelker for undervisningen: Foto, reisekunn­ har eksistert siden høsten 2007. Målet var å skape en linje som skap og globalt medborgerskap. Som pedagogisk grunnlag har ville bruke reiser og foto som en bakdør inn i solidaritetens jeg tatt til meg en læringsteori som kalles konnektivismen. verden. Den store interessen for å se verden skulle gi mulighe­ Vi har femten linjetimer på GV Foto i uken. 80 prosent av ter for å skape et engasjement for andre enn oss selv. Ideen om disse benyttes til foto, de 20 resterende prosentene fordeler å koble fotografering opp mot reiser og dokumentasjon skulle jeg mellom reisekunnskap og globale spørsmål. Jeg tror det er få vinger og bidra til livslang læring og refleksjon over viktige umulig å favne alle tema og utfordringer som møter oss. Der­ globale spørsmål. for begrenser vi oss til fire problemstillinger som er «våre»: Artsmangfold og dyrevern, regnskog og palmeoljeproblema­ tikk, forsøpling av havene og strømfri kveld, tema vi har arbei­ MOTIVERENDE det med lenge før hvaler strandet på norske strender med buken full av plastposer. Det er motiverende at det er jeg som definerer innholdet og Vi bruker mindre tid på reiseforberedelser enn en skulle lager fagplanene, og det er jeg som har ansvaret for at resulta­ tro i forbindelse med turene våre. Man kan forberede seg til tet blir best mulig. Den pedagogiske friheten gir meg mulig­ døde, og slite ut elevene med forhåndsinformasjon. Å reise er het til å være i forkant når det gjelder metoder. Samtidig gir det å oppdage selv. Min oppgave er å legge rammene, og å bidra til meg stressnakke med tanke på at det er jeg som har ansvaret for refleksjon rundt det vi opplever underveis og i etterkant. at dette blir bra. Utfordringen er å ta vare på denne muligheten. Studieturene har en sentral plass – med en blanding av god Gleden er at jeg hele tiden kan boltre meg i et pedagogisk labo­ og dårlig samvittighet fra min side. Ja, vi setter igjen et stort ratorium der jeg er fri som lærer til å prøve og eksperimentere. fotavtrykk, men samtidig fordrer det vi holder på med læring David Persian «Man kan forberede i Buenos Aires. seg til døde» gjennom erfaring, og erfaring får vi gjennom studieturene, og jeg velger å se på noen reiser som viktigere enn andre. Vikti­ gere er det å drøfte etiske problemstillinger knyttet til det å være fotograf på reise, og fokusere på hvordan kameraet på godt og vondt får oss til å se på verden. Jeg legger opp til svært lite teori i foto. Første måned består av innføring i elementær fotokunnskap, dvs. kamerateknikk, bildeforståelse og bilderedigering. Ganske raskt går vi over i prosjekter; dagsoppgaver, ukeoppgaver og fordypningsoppga­ ver. I januar er både nybegynnere og mer erfarne fotoelever så dyktige at vi setter i gang et prosjekt som kanskje er vår stør­ ste stolthet; Fjesboka. Vi tar såkalte karakterportretter av alle elever på skolen. I foreldrehelgen lanseres disse bildene som en utstilling og en høykvalitets fotobok som alle skolens elever får ved skoleslutt. Å våkne opp om morgenen, gå til frokost og plutselig se portretter av alle skolens elever fylle resepsjons­ området er en opplevelse som gir frysninger på ryggen. Ellers PLANLEGGING, ELEVINTERAKSJON OG SKOLENS VERDIGRUNNLAG arbeider vi med hjemmesider, utstillinger, bilder til avisen Vårt Land, turer og ekskursjoner og alt det som kan fylle en foto­ Jeg har faste rammer, og hviler på disse gjennom året. Jeg hverdag på en folkehøgskole. endrer lite på disse fra år til år: Vi beveger oss fra innførings­ kunnskap til selvstendige oppgaver og videre til et større hovedprosjekt. KONNEKTIVISMEN SOM TEORETISK GRUNNLAG For meg er det en kontinuerlig prosess, der jeg hele tiden – fordi jeg er den jeg er – tenker litt kritisk om min egen virk­ Vi arbeider ut fra en konnektivistisk læringsteori. Elevene får somhet, og prøver å finne forbedringsområder. Jeg har en i stor grad jobbe selvstendig med oppgavene. Vi benytter sosi­ meny av gode oppgaver og prosjekter på lager, men vet ikke ale medier for å arbeide sammen og dele det vi gjør. I konnek­ før elevene kommer hvilke som egner seg og hva som ikke gjør tivismen er samhandling selve nøkkelen, det fysiske rommet det. Jeg har en kontinuerlig dialog med elevene der de får gi til­ er sekundært, og digitale verktøy benyttes aktiv for å jobbe bakemeldinger på hva som fungerer og hva som ikke gjør det. sammen. Jeg kan ha undervisning hjemmefra eller borte fra Jeg tror at man i en jobb som dette utvikler evnen til å tilpasse skolen hvis det er nødvendig. Klokkeslett og fysisk tilstede­ programmet til den organiske størrelsen som et årskull med værelse er ikke alltid nødvendig, det er resultatene og samarbei­ elever er. En gjeng landskapsfotografer vil ikke si seg fornøyd det elevene selv utvikler som er viktigst. Elevene får stor frihet med et opplegg basert på fjorårets gatefotografer. til å styre dagene selv, de får også ansvar for å drive lærings­ Skolens verdigrunnlag er helt fundamentalt i arbeidet. Vi prosessen. Jeg er mer tilrettelegger av læring enn formidler av som skole har som mål å se den enkelte, skape samhandling og kunnskap. Jeg er ikke mindre viktig – kanskje heller mer, men gi mestringsopplevelser. Hvis ikke elevene klarer å koble seg til jeg får en annen rolle enn før. Min rolle som veileder­ og mentor hverandre og med meg som lærer, hvis de ikke opplever mest­ styrkes, dosenten i meg får mindre plass. Hvilke verktøy vi bru­ ring, og ikke føler seg sett, da har jeg ikke lyktes. Programmet ker i denne prosessen betyr ikke så mye – bare de fungerer. på GV Foto er utviklet nettopp for å ta vare på hver elev i rela­ sjon til disse målene. Klarer jeg dette og samtidig klarer å øve opp i elevene evnen til å forstå seg selv som mennesker i et GOD FOLKEHØGSKOLEPEDAGOGIKK? samfunn, har jeg også klart å ivareta det som både er min sko­ les og folkehøgskolens felles mål – å utfordre til globalt med­ Elevenes ansvar for sin egen læring er nøkkelen. Det å bli borgerskap. behandlet som voksne, å selv kunne evaluere seg selv og si seg Hvis noen er interessert i flere detaljer om hvordan vi arbeider, er jeg mer enn glad for fornøyd er viktigere enn mål definert av meg. Det som likevel å dele i vei. Send meg en e-post til [email protected] – eller meld deg inn i Face- book-gruppen Folkehøgskolefotografene. Deling er et gode vi benytter oss alt for lite er helt nødvendig, er tiden som settes av til refleksjon enkelt­ av i ­folkehøgskolen. vis og i grupper. Hvert år er unikt i seg selv. Man kan tro at det er de samme faktorene man har å operere med. Men noen kon­ stanter går igjen, refleksjon og dialog er to av dem. 1415 REISER I FOLKEHØGSKOLEN

STUDIEREISENS PRIS av st y r et i folkehøgskoleforbundet

«I Norge er folkehøgskole kun et år med opplevelser!», sa en SOSIALPEDAGOGISK ARBEID LIDER svensk rektor i en nordisk sammenlikning, mens han i rask rekkefølge viste ti internettsforsider for norske folkehøgsko­ Det er ingen tvil om at folkehøgskolen defineres av sam­været. ler. Alle med flotte bilder av sprudlende norsk ungdom i ekso­ Når flere linjer reiser samtidig og med hver sin eller flere tiske omgivelser med dertil hørende navn. Omfanget av reise­ lærere på hver av turene, raseres potten av sosialpedagogiske virksomheten i norsk folkehøgskole har økt betydelig de timer til bruk på skolen. Dette økende misforholdet ser ut til seneste tiårene, både i antall studiereiser, avstand til reisemål, å føre til stadig flere eksempler på skoler som er tomme for og tiden man er avgårde. Dette synes i rekrutterings-arbeidet, lærere etter kl 15, eller kompenseres med utstrakt bruk av sti­ som kanskje er den viktigste motoren i utviklingen. For til­ pendiater. Vi vet alle sammen at en eller annen gang kommer synelatende har nok norske familier råd til dette. dette til å få følger. Reisen har så definitivt en plass i livets skole. I en stadig tykkere flystripe dukker det imidlertid opp en rekke prinsipi­ elle utfordringer. Både i og utenfor folkehøgskolen stilles det STORT ANSVAR PÅ LÆRER OG REKTOR stadig flere spørsmål til den voldsomme reisevirksomheten og om dette er riktig folkehøgskole. De fleste synes det er verdifullt og givende å reise med elevene. Studiereiser til stadig fjernere mål medfører imidlertid­ også et stort ansvar. Riktignok er elevene over 18 år, og vi takler REKRUTTERING OG IMAGE utford­ringer forskjellig. Men stadig flere lærere gir uttrykk for ekstra stress på de mest krevende turene. Det gjelder både i Vi skal være varsom med å hevde et fasitsvar på hva som er forhold til mye sammenhengende tid hjemmefra, og ansvaret den rette folkehøgskole. Og for ordens skyld, elevene betaler for sikkerhet og helse, noe som kan bidra til en større turnover selv for studiereisene. Dessuten er det store forskjeller mellom i skoleslaget og har medført økt fokus på forebyggende tiltak skoler, og omfanget av studiereisene utgjør under 10 prosent av og kriseberedskapsplaner i selve turforberedelsene og gjen­ de fleste elevers opphold. nomføringene. Likevel har vi som skoleslag et problem når eksotiske studie­reiser så til de grader fronter skoleslaget. Mer alvorlig enn å la oss overraske over den svenske rektorens enkle dom, Å LEVE SOM MAN LÆRER er det at samfunnet rundt oss, bevilgende politikere inkludert, i stigende grad merker seg utviklingen. Og i økende grad er det Er så reiseomfanget forenelig med folkehøgskolens ambisjon kanskje elever vi ikke får, fordi prisen for et år på folkehøg­ om å være i front i det grønne skiftet? Det er unektelig brutalt skole er blitt for høy? når tidligere rektor på Nordfjord folkehøgskole Hallstein Han­ Samtidig hevdes det at det er vanskelig å rekruttere elever sen på sist rektormøte viste på storskjerm at folkehøgskolene hvis ikke skolen løfter fram spennende studiereisemål. Er det samlet sett kommende skoleår annonserer 17000 personreiser slik at vi ikke helt har klart å knekke koden for å rekruttere med fly, tilsvarende 2600 ganger rundt jorda. For å nå klima­ elever på det vi egentlig driver med det meste av tiden? Det målene om kun 2 grader varmere klode, må ingen av oss produ­ er hverdagene på skolen det er flest av, med linjefag, fellesfag sere mer enn 4 tonn CO2 pr år. Når én reise til Australia for én og valgfag, lørdagsseminarer og mye mer, som burde frontes i elev produserer nesten det dobbelte på noen timers flytur, skal rekrutteringsarbeidet? Det finnes eksempler på skoler som viser argumentasjonen være god for å forsvare ressursbruken. at det går an å fylle skolene med elever uten lange studiereiser. FOLKEHØGSKOLENES KLIMAAVTALE? direkte tilbakekoblingsmekanisme er det vanskelig å få øye på i en klimaavtale. Brynjar Tollefsen, rektor ved Lofoten folkehøgskole, er inne på For å være herre i eget hus har nyhetsmediene etablert «Vær det økende ubehaget ved avstanden mellom liv og lære. I eufo­ varsom plakaten» og hvordan det skal reageres hvis en med­ rien etter rektormøtet og på bakgrunn av elevreaksjoner, spør lemsbedrift felles i en sak i Pressens Faglige Utvalg. Hvordan han i sist nummer av dette bladet om tiden nå er overmoden dette i tilfelle skal se ut i en folkehøgskolesammenheng, er det for sammen å forsøke å finne ut av noen felles begrensende utfordrende å se for seg. Ut over miljømessige gevinster, kan eller riktigere rammer rundt studiereisene. folkehøgskolenes motivasjon, negativt formulert, være å unngå Hansen sendte rektorene hjem fra rektormøtet med en innstramminger i lov og forskrift eller reduksjon av statsstøt­ utfordring om å forsøke å inngå en klimaavtale mellom sko­ ten, eller positivt, innholdsmessig å utvikle seg i en sunnere lene. En idé kan være at neste rektormøte blir folkehøgsko­ retning. lenes klimakonferanse eller konferanse for det grønne skiftet Men forsøk å forestille deg hvordan et slikt regime skal i folkehøgskolen, hvor målsetningen er å formulere det sko­ være innrettet og hvem som skal være politi? Vi mener at det lene kan enes om som felles mål og rammer for egen virksom­ er en feil utvikling å tillegge sentrale organer en slik rolle. het. Kanskje til og med posisjonere oss i front av en slik utvik­ ling. En slik konferanse vil dessuten legge seg pent i kjølvannet etter tre års fokus på bærekraft og aksjonslæring i folkehøg­ UMYNDIGGJØRING AV FOLKEHØGSKOLEN skolen. Et «folkehøgskolenes klimatoppmøte» med såpass ambisiøs målsetning vil imidlertid kreve en god del forarbeid, Jo mer regulering folkehøgskolene utsettes eller utsetter seg og at skolene vil dette. selv for, jo mindre etisk handlingsrom har skolene til å finne sin autonome vei. Skolene umyndiggjøres. Dilemmaet er at dersom konkurransen driver fram en ikke ønsket utvikling, er NIVÅ PÅ TILTAK? den også på sett og vis umyndiggjørende, samtidig som den er ødeleggende for miljøet, sos.ped.arbeidet og alle de andre for­ Et minste mål må være at hver skole formulerer hver sin mål­ holdene. Om skoleslaget lykkes med en klima-/reiseavtale kan setning om å arbeide i en bærekraftig retning med dannings­ det ta tilbake handlingsrom på flere felt enn hva som tapes ved program, studiereiser og drift. En konferanse vil i så fall bidra selvpålagte begrensninger i studiereisevirksomheten. til refleksjon og med ideer til et slikt arbeid, som i sin tur avspeiler seg i hver enkelt skoles endring av praksis, i eget tempo. KOMPLISERT Mer radikale forslag går ut på å enes om maksimalt kun å ha én flyreiser pr elev, eventuelt kun i Europa, at hver skole Er det så mulig for skolene i fellesskap å manøvrere seg i en forplikter seg til å synliggjøre CO2/klimaavtrykk i den felles annen posisjon i forhold til studiereisene og alle de dilemma­ nettportalen, innføring av kvoteordning, etablering av en fel­ ene de fører med seg? Eller vil konkurransen om elevene tvinge les merkeordning for bærekraft, eller enes om et folkehøg­ fram enda flere og lengre reiser? skolens bærekraftcharter (ja, vi burde snart finne et annet ord Landsmøtet i Folkehøgskoleforbundet vedtok i 2015 en enn bærekraft!) som omfatter et videre spekter av utviklings­ uttalelse om at bærekraft skal ligge til grunn for all skole og mål, rammer og insitamenter for utviklingen av skole, drift, og utdanning. Styret i folkehøgskoleforbundet følger opp debat­ ­reiser. ten ved å ha studiereisen som et av temaene på kommende I forslagene ligger det mange kompliserende faktorer og landsmøte. Samtidig skal vi bidra til en oppfølging av engasje­ dilemma. Blir fokus ensidig på studiereisen og dennes CO2- mentet fra rektormøtet i januar, om så en folkehøgskolenes avtrykk? Hvordan og hvem skal med hvilke ressurser regne på klimakonferanse, dersom det er grunnlag for dette blant sko­ hvilke faktorer og siden presentere dette? Og vil synliggjøring lene. Og som med klimakonferanser flest, det er nok ikke gjort ha det nødvendige potensiale i seg til endring? med én.

PISK ELLER GULEROT? «Er det slik at vi ikke helt

Utfordringen ved alle typer avtaler er hvordan de skal etter­ har klart å knekke koden for leves. I folkehøgskolen har vi erfaring med avtalen om fel­ les første opptaksdag av elever. Denne har eksistert som en å rekruttere elever på det «gentlemen’s agreement» i 20 år. Underliggende «sanksjon» er at om skoler bryter avtalen, faller den sammen og «straf­ vi egentlig driver med det fen» blir et mer krevende rekrutteringsarbeid for alle. En like meste av tiden?» 1617 LÆRERROLLEN FOLKEHØGSKOLELÆREREN

Geir Ertzgaard skrev i Folkehøgskolen nr. 5/2016 et klokt innspill til samtale om lærerrollen i folkehøgskolen. Hovedspørsmålet er: Hva kjennetegner en god folkehøgskolelærer? Etter et langt liv som lærer og rektor ved Nansenskolen på Lillehammer, har jeg gjort meg noen refleksjoner.

av i nge eidsvåg, lillehammer

TRE KJENNETEGN

Når jeg tenker tilbake på mine beste lærere, tror jeg de hadde noe felles i all sin forskjellighet. La meg nevne tre ting:

a) De hadde store kunnskaper og de elsket sine fag. Historielæreren var Historien. Han sang Internasjona­ len da han underviste om den russiske revolusjon, og han led med de arbeids­ løse i mellomkrigstida. Tysklærerens lep­ per var som skapt for stemte s-er, og han gikk i takt med sine svake verb. De leste bøker, lyttet på radio, så filmer og var i stadig utvikling. De var faglig sikre, men aldri bedrevitende. De hadde evnen til å undre seg sammen med oss – og glede seg over vår nyvakte erkjennelse. Foto: Bård Ek Til våre gode lærere kunne vi komme med de umuligste spørsmål: om hva far­ gene var laget av, om hvor det ble av lyset når vi slukket det i stua om kvelden, om DET UMULIGE SPØRSMÅLET samarbeidende eller sær. En lærer kan hva som ville ha skjedd hvis Hitler hadde være god i ett skoleslag, men ikke i et vunnet krigen, om hvem vi var før vi Alle undersøkelser viser at forskjellen annet; en kan være god i ett fag, men ble født? De tok oss på alvor, og vi så på mellom den gode og den dårlige skolen­ ikke i et annet; noen kan være gode ansiktene at de frydet seg. er læreren. Arne Garborg, selv utdan­ lærere i en livsfase, men ikke i en annen. net lærer, formulerte det en gang slik: Det er derfor nesten umulig å gi en fasit «Det hjelper korkje med timeplanar eller for hvordan den gode lærer skal være. instruksar eller nokon ting. Det som gjer For vi vil alltid finne unntak, noen som skulen til det han er, er læraren.» ikke passer inn i våre ruter og rubrikker. Men hva er en god lærer? Hver gang Jeg har hatt lærere som ifølge all pedago­ «Elevene kan jeg forsøker å svare, får jeg lyst til å si gisk teori gjorde det meste feil. Men det laste ned med Augustin, da han en gang ble spurt ble riktig likevel, det ble «ravgalt inntil om hva tid var: «Jeg vet det hvis ingen kunst,» som Hamsun ville ha sagt. Og jeg informasjon, men spør meg om det, men hvis noen spør husker dem ennå i dag. meg, vet jeg det ikke.» ikke kunnskap» Vi vet hva en god lærer er når vi møter henne. Hun kan være ung eller gammel, tradisjonell eller nyskapende, Noen sier at lærerens kunnskaper ikke er så viktig lenger. Med moderne «Begeistring er ikke det samme som informasjonsteknologi vil elevene i løpet muntre kick-off og halleluja-stemning» av minutter kunne laste ned kunnska­ per for et helt liv. Lærerens oppgave er å være veileder, vise hvor kunnskapene finnes. ­studentene ved St. Andrews Universite­ Hvorfor er det så viktig at vi er glad Elevene kan laste ned informasjon, tet i 1926 («Eventyrlyst») uttrykte Frid­ i våre elever? Fordi vi da ser dem når men ikke kunnskap. Togtabeller, konge­ tjof Nansen dette slik: «En sannhet som de er vakrest. Og fordi de blir sett med rekker og statistikker – alt dette er infor­ en oppdager med sine egne øyne, om et kjærlig blikk, kan de også lettere se masjon, opplysninger om faktiske for­ den enn er ufullkommen, er verd ti sann­ seg selv som verdifulle. Hvis vi ser våre hold. Men togtabellen forteller oss ikke heter som en får fra andre; for foruten å elever med et kritisk og likegyldig blikk, hvordan rutetidene er beregnet eller øke ens kunnskaper, har den også øket tror jeg vi lett bare ser ufullkommen­ hvorfor en strekning kjøres raskere enn ens evne til å se.» hetene. Vi ser det elevene mangler, ikke en annen. Menyen gir ingen forklaring Den viktigste og sanneste av alle hva de har; vi ser begrensningene, ikke på hvordan sausen eller desserten er pedagogiske regler ble gitt av salige mulighetene. laget. For å få rede på det, må vi gå ut på Augustin for 1600 år siden. Han sa: kjøkkenet og snakke med kokkene, de «Ingenting blir forstått, som ikke først som har kunnskap, både i hodet og hen­ er elsket.» Grundtvig formulerte det FORMÅLSPARAGRAF dene. samme noen århundrer senere: «Og han I dag snakkes det mye om dybde­ har aldri levet, som klog paa det er ble­ Lærerrollen kan ikke ses uavhengig av læring i motsetning til overflatelæring. vet, han først ej hadde kjær.» Læring må skolenes formål, rammebetingelser og Dybdelæring er en form for læring der på en eller annen måte være gledesfylt. samfunnsklima for øvrig. Folkehøgsko­ nye begreper og idéer settes i sammen­ Det betyr ikke det samme som at det lens formål er «å fremme allmenndan­ heng med det elevene har lært før, både ikke også kan være slitsomt. For å opp­ ning og folkeopplysning. Den enkelte teoretisk og praktisk. Dette er en tenk­ leve gleden ved læring, må vi innimellom folkehøgskole har ansvar for å fastsette ning vi i folkehøgskolen bør hilse vel­ streve. Vi må øve oss i å se framover, øve verdigrunnlag innenfor denne rammen». kommen! utholdenhet, utsette gleden til i morgen (Lov om folkehøgskoler, § 1.) eller dagen etter i morgen. Og så kjenne Hvordan definerer viallmenndan ­ b) Begeistring. På et grundtvigsk at gleden blir større da – etter anstreng­ ning og folkeopplysning, og hvilke førin­ «vennemøde» i 1866 holdt folkehøgskole­ elsen. ger legger dette på lærerrollen? Burde grunnleggeren Christen Kold en tale, vi ha hatt en mer omfattende og presist der han snakket om at elevene måtte c) En god lærer ser sine elever og er formulert formålsparagraf, slik grunn­ opplives før de kunne opplyses. Denne glad i dem. Den svenske læreren og for­ skolen og den videregående skolen har? erkjennelsen, sa Christen Kold, kom fatteren Runa Sundin har et sted fortalt Jeg tror en debatt om dette ville ha vært av at han befant seg «imellem folk, som om første gang hun som barn fikk lov å opplysende og bevisstgjørende. Kanskje ingen oplysning kunne tage imot, før de skjenke vann ved søndagsmiddagen fra også nødvendig. Ikke minst i lys av den var oplivede. Det var simple folk, som familiens kostbare krystallmugge. Hun siste folkehøgskolekatalogen, som gir så at sige ikke kendte til oplysning, men fikk strenge formaninger om å være for­ meg sterkere assosiasjoner til reisebyrå som først skulle oplives». En gang illus­ siktig. Mens hun skjenket, nistirret hun enn til skole. (Mon tro om ikke markeds- trerte Kold sin undervisning med å ta på muggen og vannet – og til slutt flom­ og nyttetenkning har større påvirkning i fram sitt lommeur som han begynte å met det ut over bordet. Hun hadde vårt skoleslag enn vi liker å tro?) trekke opp: «Jeg vil trekke mine elever glemt å se på glassene! Som lærer minnes La oss ikke glemme at folkehøgsko­ op, så de aldrig går i stå,» sa han. hun denne episoden og skriver: «Skal det lene har en ærerik tradisjon å forvalte. Begeistring er ikke det samme som vara så lett att glömma, att man måste Hva betyr den for oss i dag, og hvordan muntre kick-off og halleluja-stemning. titta dit man skal tömma.» speiles den i fag, tema og aktiviteter? Å begeistre betyr å beånde (geist=ånd). Som lærere skal vi både se elevene Dette er spørsmål vi bør fortsette Å undervise er å tilføre lærestoffetånd . våre og være glad i dem. Slik må det å snakke om, åpent og uten fasit i bak­ Det hjelper ikke å være ekspert i et fag være, uansett hvor høystemt det lyder. lomma. eller tema, hvis ikke elevene merker (Dette må for Guds skyld aldri komme et alvor og ekte engasjement hos lære­ inn i noen læreplan! Da risikerer vi at ren. Samtidig med at vi sier dette, må geskjeftige skolebyråkrater kommer vi sterkt understreke betydningen av løpende med målebåndet og skjema for elevens egen aktive søken. I en tale til dyktighetsbonus.) 1819 VOLONTØRER VOLONTØRER PÅ FOLKEHØGSKOLER Flere folkehøgskoler har søkt om støtte til å ta imot volontører gjennom Europeisk volontørtjeneste (EVS). Enten volontørene er en ekstra ressurs i norskundervisningen eller bidrar til det sosiale, er både Sund og Peder Morset folkehøgskoler svært positive til volontørprogrammet.

av m a r i a philippa rossi

Halil Demir fra Tyrkia lagde en stor flashmob på Nordre gate i Trondheim – han er i dress på ­bildet, volontør ved Sund fhs. EKSTRAORDINÆRE BIDRAGSYTERE ville gjort. De arbeider fritt, og får kontakt med elevene på en annen måte enn lærerne, nettopp fordi alle vet de ikke er Sund Folkehøgskole hadde sin første volontør i 2014, to volon­ ansatte. Rollen som frivillig gjør at de får en «mellom-posi­ tører i 2015, og skal søke igjen i år. Assisterende rektor, Astrid sjon,» noe som fører til en annen nærhet og kontakt mellom Moen, sier at volontørene er et fantastisk tilskudd til skolen, volontører og elever. som bidrar på unike måter. Solem støtter opp om dette, og sier at volontørene lettere – Volontørene har bidratt med kulturinnhold, dans, musikk, glir inn i elevmiljøet pga. alder, og elevene ser veldig opp til de tegning og maling. De har hatt valgfag, drevet egne prosjek­ unge utlendingene. ter og laget workshops med elevene på folkehøgskolen. De har – Volontørene ser også med nye øyne på det vi driver med, også jobbet sosialpedagogisk, det vil si de har jobbet opp mot og kommer med nye idéer om aktiviteter vi kan drive med. elever som kanskje ikke finner venner like raskt som alle andre. Det har vært en uventet, men veldig positiv del av volontøre­ nes oppgaver her, sier Moen. PAPIRMØLLA ER UTFORDRINGEN

– Det å få volontører kan være en utfordring pga. mye papir­ MYE NYTTE AV VOLONTØRER arbeid, organisering, søknadsskriving og rapportering, men når de først kommer hit er det kun positivt!, sier Solem. Ved Peder Morset folkehøgskole kan ledende vernepleier, Moen trekker også frem byråkratiet rundt søknadsproses­ Mimmi Solem, fortelle at de har hatt nytte av Erasmus+: Aktiv sen og alt papirarbeidet som den største utfordringen ved å ha Ungdom-programmet i mange år, og tatt imot over 50 volon­ volontører. tører. – Volontørene er også noen år eldre enn elevene, så det kan – Volontørene er med som assistenter i all undervisning, og bli litt ensomt av og til, men vi har opplevd at det har gått bra bidrar til fellesskapet i sosiale sammenhenger og med idéer til fordi volontørene er klar over dette før de kommer, og innstilt fritidsaktiviteter. Volontørene er en ressurs i miljøet på skolen, på å gjøre det beste ut av det, sier Moen. de er gode rollemodeller og har en annen kontakt med elev­ Solem trekker frem det at volontørene bringer med seg ene enn oss «godt voksne» ansatte. Elevene synes det er flott å så mye energi og nye tanker og idéer som særlig gunstig for bli kjent med utenlandske ungdommer og andre kulturer, like­ ­skolen. dan lærer volontørene mye om ungdomskulturen ved å være – De er gode ressurser i vårt miljø utover våre faste ansatte, sammen med alle her. Volontørene får også et meget godt inn­ og de trives. Flere tidligere volontører har blitt et år ekstra blikk i integrering av mennesker med utviklingshemming i som stipendiater, og mange er fremdeles i Norge fordi de stu­ Norge, sier Solem. derer, jobber, har fått seg kjæreste eller stiftet familie. De er Peder Morset er en skole med 40 plasser for elever med let­ gode markedsførere! tere utviklingshemming. Skolen var den første i Norge der friske elever ble integrert med funksjonshemmede, på de funk­ Anna Jackowicz fra Polen, ER DU INTERESSERT sjonshemmedes premisser. volontør ved Sund folkehøgskole. Moen forteller at ved Sund folkehøgskole har volontørene I ERASMUS+: AKTIV UNGDOM? LES MER PÅ jobbet som uformelle sosialarbeidere på en lokal ungdomskafé, AKTIVUNGDOM.EU og det har bidratt til at elevene på Sund har blitt mer knyttet til andre elever i lokalsamfunnet. Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett. Aktiv Ungdom-delen av Erasmus+ MOTIVERTE UTLENDINGER støtter prosjekter med Volontørene har også bidratt til at norskundervisningen på ungdom (13–30) og de som jobber med ungdom. Sund har fått et løft. – Volontørene er motiverte og lærer fort. Det har smittet I tillegg tilbyr Aktiv Ungdom over på de andre utenlandske elevene fra Zimbabwe og Zam­ en rekke kurs for ungdom- bia. Det at gruppen med utenlandske elever suppleres med sarbeidere. Man kan i hovedsak samarbeide med volontører er utelukkende positivt, og gjør at skillet mellom organisasjoner fra Europa «norske» og «utenlandske» elever blir mer glidende enn det har og naboregionene. I 2017 vært tidligere, sier Moen. har Aktiv Ungdom i Norge Volontører skal ikke anses som vanlige ansatte, og Moen ca. 30 millioner kroner (€3,3 mill.) til fordeling til forteller at de bidrar med noe helt unikt som ansatte ikke kan. prosjekter på ungdoms- – Volontørene bor på internatet på Sund sammen med elev­ feltet. ene, og bidrar på en helt annen måte enn det en ekstra ansatt 2021 KUNST

STOR FOTOMØNSTRING: DOKUMENTAR OG PORTRETT Denne utstillingen med fokus på dokumentar- og portrettfotografi i Museet for samtidskunst (Nasjonalmuseet): Fra sosialdokumentarens pionerer i USA til Torbjørn Rødlands emosjonelle billedspråk via Vibeke Tandbergs og Cindy Shermans identitetsproblematikk.

av øy v i n d k r a bberød

Esko Männikkö. Foto: kunstneren/Esko Männikkö Torbjørn Rødland. Foto/kilde: Nasjonalmuseet

Christer Strømholm. Foto/kilde: Nasjonalmuseet

tstillingen «Snap. Dokumentar og Christer Strömholm fra Robert Meyer Følgende kunstnere er represen- portrett. Fotografier fra samlingen» Collection i Nasjonalmuseet og fra den tert: Dag Alveng, Signe Marie Ander­ U viser et spenn fra fotografikunstens norsk-amerikanske fotogruppen Manité; sen, Rosella Biscotti, Sophie Calle, Lill- vugge på 1800-tallet og frem til dagens 1990-tallet med Nan Goldins personlige Ann Chepstow-Lusty, Tacita Dean, neo-konseptuelle uttrykksformer. dokumentar, hverdagsskildringer av Dag Rineke Dijkstra, Lee Friedlander, Nan Dette får du vite mer om i utstillingen: Alveng, Esko Männikkö samt isceneset­ Goldin, Annika von Hausswolf, Lewis – Hva inspirerte fotografene til doku­ telse Lill-Ann Chepstow-Lusty og Mik­ W. Hine, Arild Kristo, Per Maning, Mik­ mentasjon på henholdsvis 1880-tallet, kel McAlinden. kel McAlinden, Torfinn Michaelsen, 1960-tallet og 1990-tallet? Esko Männikkö, Wilhelm Piro, Jacob A. – Hva kjennetegner det subjektive og Hva uttrykker portrettfotografier? Riis, Robert A. Robinson, Torbjørn Rød­ det objektive portrettet? Innen portrettsjangeren viser utstillin­ land, Thomas Ruff, Tom Sandberg, Fin Disse spørsmålene belyses gjennom gen samtidsfotografi fra 1990-tallet frem Serck-Hanssen,Cindy Sherman, Thomas 100 verk fra til sammen 30 norske og til 2016; subjektive og objektive innfalls­ Struth, Christer Strömholm, Jon Benja­ utenlandske fotografer. vinkler med kunstnere som Per Maning, min Tallerås,Vibeke Tandberg, Mette Thomas Ruff, Mette Tronvoll; utforsk­ Tronvoll, Verena Winkelmann, Garry Amerikansk innflytelse innen ning av identitet gjennom iscenesettelse, Winogrand og Dan Young. kulturelle og politiske utsagn i performa­ dokumentarfotografi Utstillingen er et forskningsprosjekt og Utstillingen tar oss gjennom tre viktige­ tive uttrykk hos Rossella Biscotti og Jon munner ut i en utstilling og fagfellevurdert perioder innen ­dokumentarfotografiet; Benjamin Tallerås samt den siste tidens katalogtekst av utstillingens kurator, Eva pionerene Jacob Riis (1849–1914) og neo-konseptuelle uttrykksformer. Klerck Gange. Utstillingen står til 3. september 2017. Lewis Hine (1874–1940) utlånt av Preus Denne utstillingen er virkelig verdt museum; 1960-tallet med hovedverk av et besøk! BENEDICTES METODE NOTERT

DEMOKRATIETS KJERNE …Velferdsstaten er heller ikke noe fremmedelement. Det var f.eks. Vidkun Quisling som i 1944 innførte forløperen til barnetrygden. Høyreradikal nasjonalisme får bare vind i sei­ lene når den appellerer til folkelige strømninger. Den har alltid maskert seg i andres klær. Samtidig er det ingen grunn til å la seg fange av rottefan­ ORD SETTER SPOR gerens fløyte. Høyreradikalismens kritikk av kapitalismen er like dyp som et fuglebad. Den private kapitalen får all­ Hvordan skaper vi forståelse for hvordan ord virker, hvor­ tid beskyttelse, med mindre den oppfattes som etnisk eller dan dagens politiske retorikk virker, hvordan russelåter politisk fiendtlig. Velferdsstaten, som ytre høyre sier den ­virker? Kanskje denne historien kan illustrere problemet? kjemper for, handler ikke om uuniverselle rettigheter, men om forsvar på etnisk grunnlag. Motfremmede inntrengere. «Hvis du kaster en sten ut i et tjern skaper den ringer i van­ Det folkestyret de ny-autoritære hyller er flertallets rett til net – ringer som sprer seg, men som til slutt blir borte. å dominere mindretallet og disiplinere minioriteter. De har Overflaten er nok en gang helt rolig som om ingenting har liten forståelse for at demokratiets kjerne er de begrensnin­ skjedd. Stenen synker til bunnen og faller til ro. Bunnfal­ ger som er lagt på myndighetene og folkeflertallet: Rettsta­ let som ble virvlet opp faller etter hvert ned igjen, og alt ten og mindretallets rettigheter. blir helt rolig som om ingenting har skjedd. Men noe har joh n ol av egel a n d i dagbl a det skjedd. Stenen blir liggende, og bunnen av tjernet er for all­ tid forandret, selv om alt roer seg og stenen blir dekket av bunnfall. Hver eneste sten som blir kastet i tjernet vil skape HVEM STJELER JOBBENE? forandring. Hver eneste sten gjør noe med tjernet.» *) Januarkonferansen er Økonomisk institutts årlige forsøk på å oppdra politikere og pressefolk. I år handlet det om «Bare kødda» alt som truer arbeidsplassene våre: Innvandrere, konkur­ Hvert eneste ord vi sier har samme effekt som stenen, ranse fra lavkostland og roboter. Manning er nylig utnevnt enten vi mener det vi sier eller ikke. Det er ikke nok å gjøre til leder for Theresa Mays Migration Advisory Board og var som en liten gutt jeg kjenner. Hver gang har sa noe han ikke invitert for å snakke om nettopp innvandring. burde ha gjort, trakk han pusten godt inn og sa på inno­ Første mistenkte: Innvandrere: Manning viste to grafer verpust: «Trekker det tilbake!» Eller som dagens unge sier: over utviklingen i OECD-landene fra 1960 til 2013, der var «Bare kødda!» det ingen sammenheng mellom større arbeidsstokk og høy­ Dagens hatretorikk fra politikere og samfunnsstøtter, ere ledighet. Det er altså ikke slik at flere innvandrere betyr anonyme nettroll som sprer edder og galle og russesanger færre jobber til lokalbefolkningen, mente han. som omtaler jenter på en måte ingen ønsker å høre, tref­ Statistikken visere at tyskere, nordmenn, svensker, og fer vannflaten, synker til bunns og etterlater seg spor det dansker flest er enige med Manning. Flertallet i disse lan­ ikke er mulig å slette ut og som former oss som mennesker dene mener innvandrere skaper jobber, mens flertallet av enten vi liker det eller ikke. briter, belgiere, østerrikere og ungarere mener innvandrere tar jobbene til dem som bor i landet fra før. Gode spor m a r i a berg r ei n ertsen i morgenbladet. Det er vår oppgave som gode forbilder å vokte våre ord og utrettelige snakke med elevene om tiltaleform, språkbruk og konsekvenser av språkbruken. Det er den enkeltes opp­ LESEREN HENNING HAGERUP gave å passe på at stenene som kastes i tjernet, setter gode Viktig for begge samtalepartnerne er åpenbart den meta­ spor. fysiske dimensjonen. Det framgår at Hagerup rett og slett tror på etterlivet – selv om han er uortodoks nok til å si at *)Fra «Fantasiens grammatikk» av italienske forfatteren Gianni Rodaris. han ser det for seg som en bar full av kjentfolk der alle drin­ kene er på huset i resten av evigheten. Hagerup forteller ben edict e h a m bro også at han ber sin lille bønn hver kveld. Generelt er det åndelige vesentlig: «Jeg er melankoliker. Jeg er nostalgiker. Og jeg er metafysiker.» Selv spøkelser er det rom for i Hagerups univers. Fienden er åpenbart den rene materialisme eller nihilisme. Becketts Mens vi venter på Godot blir anerkjent estetisk, men avvist som utilstrek­ kelig metafysikk. le mon de diplomatique 2223 HISTORIE KATTI ANKER MØLLER: FRA SAGATUN TIL SELVBESTEMT ABORT N. F. S. GRUNDVIG OG THOMAS AQUINAS OM SELVBESTEMMELSESRETTEN

av dr . m ed. h a ns ch r ist ofer bør r esen

Kathrine Anker (1868–1945) ble Norges viktigste feminis­ bestemmelse som vederstyggelig uluthersk. Det hadde de rett tiske sosialpolitiker. Hun vokste opp på folkehøyskolen Saga­ i. Professor i teologi, Gisle Johnson, og kirkestatsråden, Hans tun ved Hamar. Som voksen krevde hun full frihet for moder­ Riddervold, var sentrale i dette. Sagatun ble drevet fra 1864 av skapet, altså prevensjon og avbrytelse av svangerskap etter Herman Anker (1839–1896) sammen med Ole Arvesen (1830– kvinnens eget ønske. Kirken sto henne imot, men på tvilsomt 1917). Arvesen skriver i sin selvbiografi at Bjørnson følte bitter­ grunnlag. het «overfor den langvarige pietistisk – teologiske klapjagt paa folkehøiskolerne og det folkelige oplysningsarbeide i landet». Saga­ Sagatun bygde på Grundtvigs idéer. Kathrines bega­ tun ble motarbeidet og knekt i løpet av ti år. vede foreldre var troende kristne og hengivne tilhengere av den danske teologiske høvdingskikkelsen Nikolai Frederik Mix Anker (1842 – 1892), Katti Anker Møllers danskfødte Severin Grundtvig (1783–1873). Fundamentet for Grundtvigs mor, hadde presis forståelse av sammenhengen mellom det menneske­syn var at syndefal­ bevarte gudsbildet og retten let ikke helt har ødelagt guds­ til frihet og selvbestemmelse. bildet i menneskehjertet. Vi har Hun skriver til sin nære venn og derfor en samvittighet som kan beundrer Bjørnstjerne Bjørnson sette oss i stand til å tre inn i det i 1883: «… jeg tror at det som den godes tjeneste av egen kraft og Grundtvigske Menighed har sær­ vilje. «Menneske først, kristen så» lig lagt til Slægten, er Troen paa ble Grundtvigs programerklær­ det Gode hos Menneskene, og der­ ing. Mennesket har plikt og rett for paa Friheden i alle Dele». I til uhindret å samle viten og en tale på Sagatun i 1901 karak­ erfar­ing til støtte for sine menin­ teriserer Bjørnson Mix Anker ger og avgjørelser. Denne rett «Katti Anker Møller for­ som «den oplysningens engel» som omtales i dag som informasjons­ befordrer «formidlingen mellem frihet. Dette var utgangspunk­ langte i 1913 at straffe­ videnskaben og livet», som «ska­ tet for Grundtvigs idé om fol­ per karakter». kehøyskoler. Den opplyste og trusselen måtte bortfalle og Som kristenmenneske, var moralsk kompetente borger er Mix Anker nærmest oppsikts­ selve grunnlaget for folkesuvere­ at kvinnenes selvbestem­ vekkende frisinnet for sin tid. nitet, demokrati, samvittighets­ melsesrett i abort­spørsmålet Hun innså «at enhver tenkende frihet, medbestemmelse og selv­ kristen for lengst havde opgi­ bestemmelsesrett. måtte respekteres» vet Troen på Bibelens Ufeilbar­ lighed…». På Sagatun var man Martin Luther (1483–1546) og Johannes Calvin (1509–1564) åpen for moderne bibelkritikk. Dette skriver hun til Bjørn­ hevdet noe helt annet enn Grundtvig: Syndefallet var så dypt son 29. august 1879. Bjørnson forkastet fra 1877 troen på hel­ at gudsbildet i mennesket ble fullstendig utradert. Mennesket vedesstraffene, Kristi guddommelige natur, oppstandelsen, og er altså en slags statister som bare kan velge det gode styrt av forestillingen om det evige liv. Det tolker hun i beste mening i Guds nåde. Etter Luther ble skoleverkets oppgave å innprente det samme brevet: «Men det tror jeg, at Gud bruker dig for Øie­ den rette tro og lydighet under religiøse autoriteter. Stats­ blikket til at utjage av sit Tempel al den Løgn og Lavhed som har kirken, pietistene og teologene ved Det Kongelige Frederiks opslået sine Boder derinde, og jeg tror på dig, Bjørnson, at du skal ­Universitet i Kristiania anså Sagatuns frie opplysning til selv­ gaa seierrig du af Kampen». Katti Anker Møller, ca 1910. Nasjonalbiblioteket 2425 HISTORIE

kristne har rett og plikt til å følge sin egen samvittighet i spørs­ målet om barnebegrensning: «Imidlertid står det under enhver omstendighet fast at ingen må handle mot sin samvittighet. … Ingen, heller ikke kirken, kan løse noen fra forpliktelsen til å følge sin samvittighet, og til å bære det ansvar dette medfører.» Dette prinsippet har stått fast siden kirkelæreren Thomas Aquinas (1224–1274) formulerte det.

Det katolske syn på selvbestemmelsesretten er altså slå­ ende likt det som følger av Grundtvigs menneskesyn. Imidler­ tid er hverken Vatikanet, eller de syv nordiske biskopene, vil­ lig til å stille samvittigheten fritt i spørsmålet om avbrytelse av svangerskap. Kirken medvirker dermed til at over 40.000 kvinner dør hvert år etter illegale aborter. Kvinnelegen, profes­ sor Leopold Meyer, uttalte i et foredrag for Den Danske Kri­ Norske Kvinners Nasjonalråd (etablert 1904). minalistforening i 1913 at kriminalisering av provosert abort Fra venstre: Karen Grude Koht, Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog, Betzy Kjelsberg og Katti Anker Møller. 1904. – Nasjonalbiblioteket fører til at mange «kvinner likefrem myrdes for våre øyne». Katti Anker Møller gjorde Leopold Meyers ord til sine da hun selv i Et halvt år senere fremholder hun overfor Karoline og 1913 forlangte at straffetrusselen måtte bortfalle og at kvinne­ Bjørnstjerne at «ligesom Ægteskabet, er en aldeles menneskelig nes selvbestemmelsesrett i abortspørsmålet måtte respekte­ Institution, mener jeg ikke Religionen kan indeholde noget som res. Selvbestemt abort er nå under angrep i USA og i land med helst derom, …, nei, det er Hensynet til Kvinden selv, som jeg tæn­ reaksjonære katolske regimer som i Polen. Leopold Meyers og ker paa.» Herfra går det en klar linje til datterens krav om at Katti Anker Møllers advarsler er altså like aktuelle i dag som i ekteskapet må ut av Kirkens favntak. 1913. Det er på tide at Thomas Aquinas får gjennomslag også i Da Johan Castberg (1862–1926) kom inn i kretsen på Saga­ denne sak. tun i 1885, ble Mix Anker og hennes døtre hans tilhengere. Det peker frem mot Katti Anker Møllers allianse med arbeiderbe­ Konflikten mellom pietistenes og Grundtvigs men­ vegelsens kvinner. neskesyn la viktige føringer for fru Møllers holdninger. Saga­ tun var et frisinnet og kulturåpent intellektuelt drivhus som Allerede som syttenåring opprørtes Katti Anker over la grunnen for hennes imponerende livsverk. Men drivkraf­ at kvinnens naturlige selvbestemmelsesrett ble satt til side ved ten var hennes hjertelag, klokskap og rettferdighetssans. Hen­ at fosterfordrivelse ble straffet:«… at erfare at en utenforstående nes strategiske grep var å inngå allianser med arbeiderbevegel­ har myndighet over hende på et område som hun føler som sit mest sen og deler av akademia. Hennes virkemiddel var skarpsindig personlige eie. Det føltes som en krænkelse, som en ydmykelse vi logikk basert på omfattende lesning og livserfaring. ikke fortjente, … blant alle de andre overgrep og uretfærdig­heter som mænd øver mot kvinderne, …». Dette står å lese i hennes briljante foredrag «Moderskapets frigjørelse» fra 1915.

Den katolske kirke er ikke nettopp kjent for å innvilge kvin­ ner rett til selvbestemmelse. Pavelige uttalelser har imidlertid her skapt et skjevt inntrykk av katolsk moralteologi. Høyde­ punktet ble nådd i 1968 da Pave Paul VI’s rundskriv «Humanae Vitae» innskjerpet forbudet mot kunstig prevensjon. Med det skapte Vatikanet et dypt og tragisk skisma i kirken som ved­ «Katti Anker Møllers varer den dag i dag. Men det er verre enn som så: Kirken gjør seg medskyldig i den pågående befolkningseksplosjon og den advarsler er altså like aktuelle fattigdom og høye barnedødelighet som er en direkte følge av at det fødes for mange barn i store deler av verden. i dag som i 1913»

De syv nordiske katolske biskoper så seg nødsaget til å supplere «Humanae Vitae» med et hyrdebrev. Det er grunn til å tro at biskopen i Oslo, John Willem Gran (1920–2008), var hovedmannen bak. Biskopene understreker at «Humanae Vitae» ikke har rang som et ufeilbart dokument. Den enkelte KURS

FORTELL, FORTELL! FORTELL MER!

Møt neste skoleår med nye pedagogiske virkemidler og historier.

Bli med på fortellerkurs på Voss folke­ og som ønsker å fortelle sin historie. ser og erfaringer. Kurset for nybegynnere høgskole. To av sommerens kurs på «Upolert» mener at fortelling kan fungere er praktisk. Gjennom enkle grep vil du Nordisk Fortellerseminar er spesielt som et brobyggende verktøy. Ved å dele lære hvordan du tilegner deg nye historier interessante for folkehøgskoleansatte:­ hverandres fortellinger er vi med på å uten å pugge og å gjøre dem til dine. Fortellerkunst for flerkulturelle og bryte ned fordommer, skape større tole­ ny­begynnerkurs. ranse for hverandre og bidra i et mang­ Unik opplevelse foldssamfunn. På sommerens kurs lærer Nordisk fortellerseminar har samlet Brobyggerprosjekt du hvordan du kan få en gruppe med fler­ amatører og profesjonelle fortellere i 25 Mange skoler har unge flyktninger som kulturelle til å jobbe med personlige for­ år. Dagene er intense med kurs og kvel­ elever. De to kursholderne på «Forteller­ tellinger. dene er fulle av fantastiske fortellinger. kunst for flerkulturelle» jobber med Unn deg selv en inspirerende og lærerik «Upolert». Det er et ­brobyggerprosjekt Pedagogisk virkemiddel uke! Kontakt voss.fhs.no/skulen/fortel­ som har som mål å gi en scene og et Fortellinger er en fantastisk innfallsvinkel lerseminar for mer informasjon. publikum til unge som har vært på flukt til å formidle moral og etikk, opplevel­ ben edict e h a m bro 2627 ETIKK ETISKE DILEMMAER I BISTANDEN I Norge er det 80 folkehøgskoler, hvorav mange støtter eller driver bistandsprosjekter. I 2015–16 samlet skolene inn over 8.4 millioner kroner til bistands- og utviklings­prosjekter. Hva slags læring gir dette, og hvilken utvikling er folkehøgskolene med på å støtte opp under?

av pet t er eide

erden har gjort fremskritt – de ledende nasjoner og aktører har V bidratt til å styrke økonomien, bekjempe sykdom, redusere krig og kon- flikt og spre demokrati til flere deler av verden, samt øke andelen skrive- og lese- kyndige i verden. Men på tross av dette har ikke andelen av fattige blitt vesent- lig redusert. I mange områder blir fattige fattigere og rike rikere. Det er mange forestillinger om årsak­ ene til fattigdom; for eksempel nord-sør undertrykking og faktorer ved de fattige selv – at de er late, mindre kreative eller har uflaks. Veldedighetsindustrien byg- ger på idéen om at fattigdom kan utryd- des ved hjelp av dryss fra vårt overskudd – å putte penger i bøsser. Problemet er at dette bidrar til å stigmatisere fattige, som blir fremstilt som tiggere og min- dreverdige, mens rike blir fremstilt som givere, og belønnet moralsk. Veldedig- hetsindustrien flytter også fokuset vekk fra de strukturelle forklaringene på fat- tigdom. Norske medier bygger oppun- der dette. Et eksempel er TV-aksjonen; her legges det opp til at vi skal konkur- rere om å gi til en verden som er uten interessemotsetninger, hvor ressurser er ferdig fordelt en gang for alle.

DIAGNOSE: ÅRSAKER TIL FATTIGDOM

Det finnes ikke «fattige land», bare milli- oner av fattige mennesker. Fattigdom er konsekvens av en politisk og økonomisk elite som er uvillig til å omfordele ressur- ser og sikre rettigheter for befolkningen. I Afrikas rikeste land Nigeria lever 80 prosent av befolkningen, over 140 millio­ demokrati og rettferdig fordeling. De prosent de siste årene, men en under­ ner mennesker, under fattigdomsgrensen. sier eksplisitt at de skal jobbe gjennom søkelse i 2002 påpekte at på tross av sterk En liten elite kontrollerer landets ressur­ sivile organisasjoner og sosiale bevegel­ vekst har husholdningene ikke fått mer ser, blant annet store oljeressurser, og har ser for å bidra til demokrati og rettfer­ å rutte med. Det samme vil vi finne i de liten motivasjon til å utjevne forskjellene. dig fordeling. Det er altså ikke politiske store oljelandene som Angola og Nigeria. Å gi fattige nigerianere malarianett endringer i seg selv som er deres mål, Dette understreker nettopp at nasjonal hjelper enkeltmennesker med å holde men politiske endringer i retning demo­ økonomisk vekst ikke er ensbetydende myggen unna fra dag til dag, men er krati og rettferdig fordeling. Det inne­ med at folk bringes ut av fattigdom. ikke en støtte i den større kampen fat­ bærer i praksis å identifisere de viktigste tige fører for en mer rettferdig fordeling. bremseklossene for demokrati og rett­ Det er heller en fornærmelse. ferdig fordeling, og gi støtte til de aktø­ ETISKE DILEMMAER Noen av de «fattigste landene» i ver­ rene og organisasjonene som virker som den er også de rikeste på mineraler og de har størst tyngde eller mest poten­ Noen bistandsorganisasjoner gjør vondt andre naturressurser. Dette vitner om at sial til å endre situasjonen i retning mer verre – i det godes tjeneste – ved å ta fra fattigdom og rikdom er menneskeskapt. demokrati og rettferdig fordeling. statsmakter deres oppgaver og forplik­ Folk er fattige fordi noen andre vil at de Både i Zambia og Botswana har norsk telser. Et eksempel er SOS – Barnebyer. skal være fattige. Fattigdom er et inten­ bistand gått til å bygge skattesystemer,­ De danner egne institusjoner for å hjelpe dert resultat av makt, urettferdighet og en viktig premiss for omfordeling. I barn, basert på en idé om at rike folk i skjev fordeling av ressurser, enten i form Bolivia har norsk bistand støttet indi­ nord skal hjelpe fattige i sør. Dette stig­ at enkeltindividers undertrykking (dik­ anerorganisasjoner og deres kamp for matiserer landene i sør og fratar dem tatorer), eller i form av strukturelle for­ demokrati og omfordeling. NORAD ansvar, evne og egenskaper til å selv hold (privilegier til ekstrem elite, over­ bruker store midler til å støtte lokale rydde opp. Den politiske eliten blir ikke klasse, slaveri). Denne skjevfordelingen organisasjoner som har god effekt på utfordret og kan fortsette å leve sine luk­ holdes på plass av et maktapparat i lan­ demokratisk utvikling. Eksemplene er susliv uten forstyrrelser. dene selv, eller et internasjonalt system. mange – bistand er effektiv når den gir Problematisk er også organisasjo­ Skjev fordeling av ressurser henger langvarig effekt, men da må årsakene til nen Plan International, der «fadderne» sammen med manglende demokrati eller fattigdom bekjempes. på nettsiden til Plan kan velge «fadder­ undergraving av demokrati. I mange land barn» ut fra kjønn, nasjonalitet og alder. i sør finner vi i dag enerådende presiden­ Bistand skal baseres på behovene til ter i spissen for fungerende ettpartista­ VELDEDIGHET SOM FEILMEDISINERING mottakeren, ikke hos giver. Praksisen til ter hvor de riktignok har valg med jevne slike organisasjoner kan til en viss grad mellomrom, men det finnes ingen oppo­ En politisk og økonomisk elite i et land legitimere diskriminering. sisjon, ingen konkurranse om embetet,­ med stor fattigdom, kan være svært for­ Det finnes ikke fattige land, bare fat­ ingen fri presse og det sivile samfunn nøyd med at veldedige organisasjoner tige mennesker. Fattigdom og rikdom er opplever stadige innskrenkninger i sin fra rike nord driver skoler, barnehjem menneskeskapt og resultat av skjevheter i makt og virkemåte. I store deler av og sykehus – for da slipper de å gjøre det fordeling av makt og ressurser, samt man­ Afrika er dette situasjonen. selv, de kan uforstyrret fortsette sitt luk­ glende demokrati. Politisk endring burde susliv. Det veldedige arbeidet er godt derfor være hovedmål i bistandsarbeidet, ment og til hjelp for den heldige som også for folkehøgskolene. Veldedighet MEDISIN: POLITISK ENDRING SOM MÅL mottar hjelp, men bidrar også til å legiti­ uten mål om politisk endring, slik som I BISTANDSARBEIDET mere at den økonomiske og politiske eli­ tjenesteleveranser, kan gjøre situasjonen ten fortsetter å unndra seg ansvar. Vi må verre ved å frata statsmakter ansvar og For oss blir målet om politiske endringer tørre å spørre om veldedigheten faktisk oppgaver ovenfor sin egen befolkning og i retning demokrati det viktigste i utvik­ gjør vondt verre. dermed ende opp med å subsidiere eliten. lingspolitikken og som grunnlag også for Mange har klokketro på økt han­ fattigdomsbekjempelse. For der folk kan del. Hovedproblemet er at strukturen i Petter Eide har vært generalsekretær i Amnesty Norge, Care International Norge og organisere seg, forhandle og mobilisere, veksten ofte har vært slik at store deler Norsk Folkehjelp. Eide har også felterfaring legges pilarer for utvikling. Da kan man få av befolkningen ikke har tatt del i den. bl.a. som leder av Kirkens Nødhjelps arbeid i til omfordeling av makt og rettferdig for­ Mange land har faktisk hatt en god øko­ Pakistan. Han er utdannet lærer, har deling av ressurser. Og det er kun her det nomisk fremgang på makronivå. Men hoved­­fag i sosialantropologi, samt hovedkurs legges et bærekraftig fundament for varig den samme fremgang er ikke reflektert fra Forsvarets Høgskole. Eide er 2. stortings- kandidat for SV i Oslo. endring og fattigdomsbekjempelse. på mikronivå (husholdningsnivå), og for­ Organisasjoner som Norsk Folkehjelp skjellen mellom rik og fattig har i mange Artikkelen er basert på foredraget Petter og Kirkens Nødhjelp har et overordnet­ tilfeller blitt større. Et eksempel er Tan­ Eide holdt på Internasjonalt seminar i politisk mål om å bidra i kampen for zania. Landet har hatt vekst på jevnt 5–7 desember 2016. 2829

FARGESPRAKANDE KUNST FOR – Her er auken på meir enn hun­ UNGDOMMEN dre prosent. I fjor var det 20 som hadde Elevar frå kunstlinja på Sunnhordland tatt imot ein skuleplass på denne tida. I Folkehøgskule har dei siste to vekene år er talet 45. Det er svært gledeleg. Sist dekorert keisame, kvite vegger på me hadde så mange elevar så tidleg, enda FRA ­Husnes ungdomssenter med spennande me opp med 80–90 elevar og full skule. og unik kunst. Me skal ikkje vere naive og ta for gitt at det blir likeins i år, men me har i alle fall PRESSEN hatt ein god start på elevopptaket, seier ­Ulshagen.­ Ho håpar minst 75 elevar flyttar inn på internatet når skulen startar ­ i august. BESØK FRA JAZZLINJA hallingdølen

Jazzlinja på Sund folkehøgskole i Nord- Trøndelag er på norgesturné med fore­ LARS ESKELAND stillingen «Tsundnami». Lørdag kveld I dag 6. mars, er det 100 år sidan ein av spiller de i Hamar Teater. Hamar Stord sine store søner og kanskje vår mest Ikke mindre enn 18 unge musikere er Då Kvinnheringen var innom tors­ namnkjende mann, Lars Eskeland, vart i ferd med å spille seg landet rundt. All dag førre veke, var elevane i ferd med å fødd. Det var då Lars Eskeland gjekk på musikk er skrevet av elevene sjøl, og pro­ avslutta prosjektet på oppdrag frå leiinga Stord Seminar. Den tidi var det ikkje van­ grammet har stor bredde. Ifølge gruppas ved ungdomssenteret. Fleire rom og fla­ leg at bygdefolket høgtida 17. mai-dagen. facebook-side blir det presentert et vari­ ter har fått heilt unike kunstverk på veg­ Men elevane på lærarskulen heldt ert uttrykk hvor utstrakt improvisasjon, gen – av ungdom for ungdom. Lærar på fest. Og alt første året Lars Eskeland var energi, tunge riff og melodiøse partier er kunstlinja, John Cunningham, har vore elev vart han vald til å halda talen for sentrale, med en tydelig rød tråd i kom­ rettleiar og konsulent for elevane i pro­ dagen. Etter den talen sa dåverande rek­ posisjonene. sjektet, saman med gatekunstnaren som tor Deinboll til dei som stod attmed h a m a r arbeiderblad kallar seg AFK. Cunningham og AFK har han: «Den mann blir nok mer enn en samarbeidd saman tidlegare, og er del av almueskolelærer». det same kunstnarkollektivet i Bergen. Rektor Deinboll fekk rett. ROLNESS: –­ JEG VAR GANSKE RADDIS Elevane har stått fritt i forhold til kva Lars Eskeland vart noko meir. Han Langt tilbake i tid, lenge før vattnisser, dei ville skapa. Teknikkane dei har brukt vart ein lærar for ungdomen – han vart kjerringer og godhetstyranner overtok er stensilar og sjablongar, graffiti, og ein folkelærar og ein folkevekkjar. Livs­ styringa totalt i de snakkende klasser, var penslar rett på veggen. Nokon har også verket hans var Voss Folkehøgskule, Rolness på nippen til å bli et radikalt fyr­ kombinert teknikkar. kjend og søkt av ungdom frå alle norder­ tårn selv, solid plassert til venstre i poli­ kvinnheringen landi. Ein skule det gjekkgjetord om. tikken. Han hadde flyttet sørover fra sunnhordland Harstad for å gå på Buskerud folkehøy­ skole, ifølge han selv en skikkelig raddis­ FLEIRE SØKJAR HALLINGDAL folkehøyskole. FOLKEHØGSKULE – Jeg var ganske raddis da, ja. Jeg var Fleire elevar takkar ja til skuleplass på for væpna revolusjon i en uke, før jeg tok Hallingdal folkehøgskule. til fornuften. Hvis du var ung, samfunns­ 20. februar hadde Hallingdal Folke­ bevisst og kritisk, så var det egentlig ikke høgskule tatt imot 184 søknader. Same noe annet sted å gravitere mot den gan­ periode i fjor var det 118 søknader. gen. Venstresiden hadde en slags vitali­ – Me opplever ein veldig auke, tet i 1980. seier fungerande rektor, Anne Grethe – Hva skjedde? ­Ulshagen. – Ja, hva skjedde? Jeg beholdt min vitalitet, mens venstresiden mistet sin Auka med 125 prosent «sa han, og lo og ristet på skuldrene lik Det hjelper likevel ikkje å ha tusen søk­ Jon Almaas i Nytt på nytt», sier han på nader, viss ingen takkar «ja». Men i år er sitt utvannede harstadmål. det også ein auke i talet på dei som har a bcn y het er .no stadfesta at dei vil ta imot skuleplassen. #FHSliv KALENDER 2017 25. april 2017 Etablering av fagnettverk i film og foto, Fana Folkehøgskole. 10.–11. mai 2017 Hvor ble det av barndommen – generasjon prestasjon Skolekonferansen 2017, Mellom tillit og kontroll, Nansenskolen i samarbeid med Utdanningsforbundet 30. mai–1. juni 2017 Landsmøtet i FHF 2017, Elverum folkehøgskole 12.–16. juni 2017 Seniortreffet 2017, Sunnmøre i norsk skole, Sunnmøres natur, Sunnmøre i verden, Møre folkehøgskule, Ørsta 7.–11. august 2017 FOLKEHØGSKOLEUKA 2017, Skiringssal folkehøyskole: Kurs for nye lærere i folkehøgskolen (7.–10. aug.) Kurs for nye i praktisk personale i folkehøgskolen (7.–8. aug.) Kurs for nye skoleledere i folkehøgskolen (7.–8. aug.) Introduksjonskurs i Playback teater (7.–8. aug.) Kurs for lærere i friluftsliv (7.–8. aug.) Elevene på linja Ski & klatring ved Kurs for lærere i e-sport og spillutvikling (7.–8. aug.) @lofotenfolkehogskole hadde noen Kurs i psykisk helse og livsmestring (9.–10. aug.) utrolig herlige pudderdager i Canada. Idéverksted for skoleledere (9.–10. aug.) Kurs i danningsdialog og filosofisk praksis (9.–10. aug.) Seniorkurs for folkehøgskoleansatte 55+ (9.–11. aug. på Nestor) 13.–15. september 2017 Informasjonskonferansen 2017, Lillestrøm 18.–19. september 2017 Kurs for nye tillitsvalgte 19.–21. september 2017 Tillitsvalgtkonferansen 2017, Sanner Hotell, Gran, Hadeland 30.okt.–1. nov. 2017 Lederforum 2017 inkl. årsmøte i IF, Gardermoen

Følg med på «Kalender» på www.folkehøgskoleforbundet.no for oppdateringer/ mer informasjon, påmelding og nye arrangement.

Foto: Aksel Vedeler @jensforsund har sin første tur med NOTERT lisens woho

JAKTEN PÅ HØYRES SJEL ROBOTSPØKELSET Før valget i 2013 vedtok partiet å Også Microsoft-grunnleggjar Bill fjerne fedrekvoten, med et klassisk Gates er uroleg. I eit intervju i nett­ argument fra høyresidens kartotek: avisa Quartz i februar tok han til orde valgfriheten skal være størst mulig. for ein ny skattepolitikk for å takle Det er litt andre fisk å fiske på i Belize Det er opp til familiene selv å styre innmarsjen til robotane. Ein robot enn i Trøndelag der @sportsfiskelinja sine liv. som tek over jobben til eit men­ ved @sundfhs vanligvis holder til. Resultatet er nå klart: andelen neske i ein fabrikk, bør skatteleg­ Foto: @rustyflyboy menn som tar ut mer enn 10 ukers gjast, meinte Gates. Skatten skal dels pappaperm har falt fra 34 til 12 pro­ seinke automatiseringa, dels finan­ d ort e bi rch sent. Dermed lød dette fra talerstolen siere anna sysselsetjing for dei robo­ på Høyres landsmøte i går: «Det som tane tek jobben frå. var ment å gi valgfrihet, fører til min­ Når den tidlegare toppsjefen for dre reell valgfrihet. Fedre står fort­ eitt av dei største teknologiselskapa satt i kryssild mellom hjemmet og i verda tek til orde for nye skattar for arbeidsgiver». Disse ukristelige ord å bremse den tekniske utviklinga, har stammer ikke fra en ivrig SV-er, men uroa nådd langt. kom ut av munnen på Tina Bru. En per a n der s t oda l i dag og t id stigende stjerne i Høyre. gei r r a m n efjell i dagbl a det 3031 SJAKK

SKIRINGSJAKK! Sjakkfaget på Skiringssal folkehøyskole – vellykket tilbud som er kommet for å bli.

av sigu r d oh r e m

østen 2016/17 startet filmlærer og året 16/17. Hvordan vil du oppsummere ­sendinger fra VM-kampene og nå sist sjakkentusiast Odd Einar Ingebret­ erfaringene så langt? med VM i lyn- og hurtigsjakk er dette H sen opp en forsøksgruppe med blitt rene folkeopplysningen. (750 000 så sjakk valgfag på Skiringssal folkehøy­ – Vi startet opp med sjakk som valgfag finalen, av disse var hovedgruppa i alde­ skole. Høstens gode erfaringer med høsten 2016 og det har vært en suksess. ren 20–29 år). Dette har nok mye av æren faget har gjort at fagtilbudet nå har kom­ Det er 3-timers fag, men sjakkaktivite­ for den økte fascinasjonen og lærelysten met for å bli. I januar startet 12 entu­ ten strekker seg langt utover dette, for for dette spillet. Her er våre elever intet siastiske og ganske vanlige elever, likt noen er det sjakk både morgen og kveld, unntak. Valgfaget har ført til mye spilling fordelt på kjønn, opp med dette unike på internatet og sikkert på hybelen. i peisestua på kvelder og ettermiddager, fagtilbudet. Og de er ikke nerder… og det har gjort at flere har gradvis fått Vi tok en prat med sjakklærer og, – Hvordan opplever du oppslutningen øynene opp for spillet, og terskelen for ikke minst, sjakkspiller, Odd Einar rett blant elevene om fagtilbudet? å spille har omsider blitt lavere og nær­ etter oppstart, for å få et foreløpig bilde mest borte. Fantastiske tv-sendinger har av erfaringene med faget. – Den har vært bra. Det er jo en stor vært en formidabel sjakk-intro for svært sjakkinteresse­ for tida takket være mange nye spillere, men jeg tror også det – Sjakkfaget på Skiringssal er et unikt til­ ­Magnus Carlsen og all mediedekningen har fått mange som har spilt tidligere til å bud i den frilynte folkehøyskolen i skole­ rundt han. Særlig NRK og VG-tv sine finne frem brettet igjen. – Hvem vil spille/lære sjakk, og krever det – Dere går nå løs på et nytt semester med noen forhåndskunnskaper? sjakkfag, noen endringer/nye innslag i SJAKK er et brettspill for to spillere. Målet for hver spiller er å sette mot- faget? standerens konge «under angrep» på – Det er umulig å gi et enkelt svar på en slik måte at motstanderen ikke har hvilke elever som vil spille og lære mer – Det blir ingen noen store endringer, noe lovlig trekk. Kongen er da «sjakk om sjakk. Heldigvis! Spillet er så rikt og men det blir nok en større variasjon i matt». Sjakk er et av verdens mest populære spill og det er anslått at over har så mange innfallsvinkler, og derfor sjak­koppgavene, da det er blitt en mer 600 mill. mennesker spiller sjakk på tror jeg det appellerer til så mange for­ sammensatt elevgruppe. Dette blir gøy! verdensbasis. skjellige typer. I fjor var det mest gutter Sjakk spilles på et kvadratisk på skolen vår som ville spille, heldigvis – Har dere noe kontakt eller samarbeid sjakkbrett med 64 felter som er vekselvis lyse og mørke. Ved partiets var det med én jente. Hun har tydeligvis med det frivillige sjakkmiljøet, feks i begynnelse har den ene spilleren 16 gjort en bra rekrutteringsjobb, så i år er ­Sandefjord? lyse brikker, mens den andre har 16 det 50/50 med gutter og jenter, og intet mørke brikker. Spilleren med de hvite er hyggeligere enn å få jentene til å spille. – Jeg har jo et stort kontaktnett i det brikkene starter partiet, deretter veks­ler motstanderne på å utføre Det kreves ingen forhåndskunnskaper norske sjakkmiljøet, men foreløpig har vi trekk. I tillegg til ved «sjakk matt», kan for å starte opp på vårt sjakkfag. Første ikke hatt det store behovet. Men denne spillet bli vunnet ved at den ene spil­ timen viser jeg en del forskjellige sjakk­ våren skal vi arrangere en vårturnering leren gir opp. Et parti kan også ende oppgaver for å kartlegge sånn omtrent og da hadde det vært både morsomt og med «remis» (uavgjort) på flere måter. Sjakkspillet deles gjerne inn i tre hva de kan og ikke kan. Kan de ingen­ hyggelig og invitert spillere fra Caissa faser: åpning, midtspill og sluttspill. ting er det jo greit, men mange har spilt i Sandefjord. Vi opplevde jo i julen at Selve spillereglene i sjakk er relativt litt sjakk hjemme, de har apper på mobi­ en spiller fra denne lokale sjakklubben, enkle, men sjakk gir rom for svært avansert taktikk og strategi. len osv, så jeg forsøker å finne individu­ Johan Sebastian, gjorde det skarpt på Sjakk antas å ha oppstått i Asia før elle oppgaver til alle utifra deres nivå. det TV-sendte lynsjakkmesterskapet. Så år 600. Nøyaktig hvor er usikkert, men dette viser at alt er mulig i praksis! mulige steder er Kina, India og Persia. – Beskriv en typisk sjakktimesession på Sjakk kom via araberne til Europa, og dagens spilleregler antas å ha opp- Skiringssal – spiller dere mot hverandre Slik avrunder Odd Einar Ingebretsen, stått i Spania på slutten av 1400-tal- hele tiden, eller får elevene noe lærestoff/ som nettopp har avsluttet sin egen del­ let. På 1800-tallet ble sjakk som oppgaver? takelse i norgesmesterskapet i sjakk på konkurranseform utviklet, og Wilhelm Park Hotell her i badebyen.­ Steinitz ble den første verdensmester i 1886. Etter andre verdenskrig har – En typisk sjakkøkt på Skiringssal er sjakk blitt dominert av spillere fra det i hovedsak tre-delt. Først ser vi gjerne tidligere Sovjetunionen. på et tema, det kan feks være en åpning wikipedia som spansk, italiensk osv. Så løser elev­ ene oppgaver, enten sammen eller hver for seg. Til slutt har vi alltid en spill­ økt, enten en form for lynsjakk-turne­ ring hvor alle spiller mot alle, eller med litt lengre tenketid og færre partier. Vi avslutter alltid med praktisk spill.

– Er det noe å lære av å se på topp-sjakk, har klassen fulgt på sjakk-VM?

– Vi har ikke brukt noen av timene til å se på sendingene, men de mest ivrige har jo fulgt med. Jeg vet ikke hvor mye læringsutbytte vi som glade amatører­ kan ha, men det er jo gøy og inspirer­ ende, og det er kanskje det viktigste. Og det å vite at en kan komme dit, at det faktisk er mulig å nå så langt selv for en sjakkspiller fra lille Norge – det gir en uvurderlig motivasjonseffekt. 3233 KRONIKK OM Å FORSTÅ VERDEN GJENNOM MAT

av a n dr e w p. k roglu n d

or noen år siden møte jeg fjellgoril­ bedre? Men for ca 11 000 år siden var det OG HVA BRINGER FREMTIDEN? laen Chimanuka, dypt inne i de store klimaendringer og massiv issmel­ F skumle fjellregnskogene i Kongo. ting i nord. Dette førte til store flom­ Dagens diskusjon rundt maten vår dreier Vi satt en times tid sammen. Jeg stirret, mer og endring i mattilgangen for folk. seg i stor grad om hvordan å produsere­ han gomlet. Han var helt konge, og jeg Datidens mennesker, ikke minst i Midt- nok mat for en voksende verdensbefolk­ begynte å lure på hva som egentlig gjorde østen, lærte seg at å høste visse typer ning, og hvordan gjøre det på en måte at hans familie historisk forble i apeslek­ kornslag gjorde at disse etter hvert ga som ikke ødelegger naturen og klimaet­ ten mens vår gren ble noe annet. Resul­ større og sikre avlinger. På den måten vårt. Jeg tror vi vil få flere andelslag og tatet har blitt boken Kniv, Sjel og Gaffel. ble folk bofaste og jordbrukere. Det var flere økologiske bybønder. Samtidig vil På sporet av det sultne menneske. Maten ikke nødvendigvis en udelt velsignelse, vi se store høyhus i megabyene som bru­ vi spiser har vært det prisme jeg har sett og i mange tusen år var folk mindre vel­ kes som avanserte drivhus, hvor solcelle­ historien gjennom. Og via maten vi spi­ fødde enn da de var jegere og sankere. panel, hydroponiske vekstmedium uten ser skuer jeg også inn i fremtiden. Jordbrukskulturen frembrakte etter jord og integrerte system sørger for store Den første og største revolusjonen hvert skriftspråk og større grad av lag­ kvanta grønnsaker til bybefolkningen. i overgang fra ape til menneske var da deling og bysamfunn. Begge verdener vil uansett være mer vi begynte å koke, steke og grille det vi Siden ble vi dyktige seilere, og i jak­ økologiske og innebære mindre dyre­ spiste. Denne varmebehandlingen for­ ten på Østens krydder dro vi likeså mishandling. Vi vil fortsatt ha kyr på andret tenner, kjeven, innvollene og ikke godt vestover og havnet i Amerika i ste­ utmarksbeite, og få kjøtt fra laboratoriet. minst hjernen. Vi slapp å sitte i timevis det. Her fikk vi tilgang på poteten. Den I løpet av ca. 25 år vil syntetisk kjøtt å tygge. Slik gorillaen Chimanuka gjør. endret verdenspolitikken. Den gjorde være tilgjengelig og billig. I dag koster­ Nå fikk hjernen raskere energitilførsel, Nord-Europa mektig, ved at folk unn­ det nærmere 2,5 millioner kroner å pro­ og den vokste og vokste. Uten det før­ slapp gjentatte sultkatastrofer. Potet, dusere en laboratorieburger. Et forsker­ ste grillmåltidet hadde ikke vi eksistert. mais, tomat, kakao, amerikansk bomull team fra Maastricht har allerede per­ Noe å være takknemlige for når vi invite­ og andre vekster var avgjørende i utvik­ feksjonert teknikken. Ved hjelp av rer til grillfest neste gang! lingen av den industrielle revolusjonen, stamceller fra en ku dyrker de frem mus­ Da vi hadde temmet ilden og for all­ både i Europa og i USA. Dessuten ble kelceller som igjen blir til en velsma­ tid klatret ned fra trærne, ble måltidet­ våre matvaner for alltid endret. Og glo­ kende burger. Cellene fra én ku kan pro­ og bålplassen senteret i våre liv. Vi baliseringens tidsalder startet, med tre­ dusere 175 millioner burgere, noe som begynte å danse og se hverandre i øyn­ kanthandel, mellom Amerika, Europa og normalt ville kreve 440 000 kyr. Selv ene, vi følte oss i kontakt med naturen Afrika. Slaver, rom og bomullsvarer drev ikke den ene kua vi her henter stamcel­ og tilba den, vi mimet jakten og utviklet­ handel og utvikling. ler fra, blir skadet i prosessen. Og, hold etter hvert språk, vi ble familie med mor, deg fast: Metoden er reproduserbar. Det far og barn, og bestemor fikk en rolle. vil si at metoden i prinsippet også kan Vi temmet villdyret i oss og ble et utvi­ fungere for fjærkre, svin og andre typer det sosialt fellesskap. Og vi delte maten. kjøtt. Gjennom det kokte måltidet ble vi til Vi er fortsatt prisgitt naturen og øko­ noe annet. logiske rammer, som alltid. Men nå stinne av kunnskap og etter hvert med en matindustri som ønsker å bidra. Det DEN GRENSELØSE JEGEREN sultne menneske vil aldri bli helt mett. Mat kommer til å være essensielt i vår Da vi først hadde temmet ilden, dro vi ut opplevelse av det å være menneske. Mat i den store verden som omreisende gour­ er kultur og vi kommer til å rendyrke metturister. Vi forlot Afrika og fulgte gourmeten i oss. Vi vil sette smaksopp­ matfatet. Samtidig var vi grådige, og levelsen i sentrum. Og bry oss om hvor utryddet megafaunaen på vår vei. Men i maten vår kommer fra, og hvordan den utgangspunktet levde vi godt som jegere er produsert. Vi vil fortsatt samles rundt og sankere. Kanskje har vi aldri levd «leirbålet» og nyte maten og samværet. NYTT FRA FOLKEHØGSKOLELANDSKAPET

FRIRUMMET gerer bra, men rektorsituasjonen har bruk, Mat fra jord til bord og ikke minst De tre formænd er bragt sammen i ikkje vore stabil dei siste åra, seier styre­ Sjølberging. Vartov for at fortælle om det nye initia­ leiaren. Styret og tidlegare rektor,­ Skolen var en av pionerene innen tiv, Frirummet – en ny debatform, der Tore Fauske Haugen, vart samde om økologisk jordbruk på 70-tallet og har skal lirke den fastlåste debatkultur op. å avslutte arbeidsforholdet på nyåret. hatt Debios valørmerke i gull i flere år, Det er Lisbeth Trinskjær fra højskolerne, Anne Grethe Ulshagen har sagt seg villig dvs. at mer enn 90% av råvarene er øko­ Peter Bendix Pedersen fra friskolerne til å ta over roret fram til skulestart logiske. De har eget gårdsbruk der elev­ og Troels Borring fra efterskolerne, der i august. ene får være med å dyrke korn, gras, har taget plads omring bordet. Med godt – Me er ute etter ein pedagogisk leiar grønnsaker, frukt og bær og stelle hest, 800 skoler i til sammen i ryggen kan de som også kan styre ei bedrift med mange ku, sau, høns og gris. Slakting og produk­ tre tale med en vis vægt. arbeidsplassar. Stillinga er lyst ut, men sjon av pølser, ysting og kjerning står TrygFonden har med fire millioner me har også nokre kandidatar i kikker­ også på programmet. kroner også ydet et væsentligt bidrag, at ten som me vil kontakte og oppmode om Andre folkehøgskoler med fokus ressourcerne også er der til at realisere å søkje, seier Kolsrud. Søknadsfristen­ er på økologisk mat er blant annet Sund projektet. 20. mars. folke­høgskole på Inderøy. De brenner Konkret er Frirummet en ny debat­ fr a hallingdølen for miljø og bærekraftig utvikling og form, der følger nogle klare spilleregler­ har Debios valørmerke i sølv (mer enn med forudbestemte elementer. Ved at NY REKTOR TIL ALTA 50% økologiske råvarer). I 2016 fikk de følge formatet for en Frirumsdebat kom­ Debios Matpris for sitt engasjement for mer man på to timer gennem de tre ­FOLKEHØGSKOLE sunn og økologisk mat. Lofoten folke­ faser, der er nødvendige for at have en Alta folkehøgskole, som skiftet navn fra høgskole har valørmerke i bronse (mer konstruktiv debat: Først trækker man Øytun like før jul, har ansatt Henning enn 15%) og Ringerike søker om det fronterne op, så man ved, hvor man er Iversen som ny rektor. Iversen kommer samme nå i 2017. uenige. Så reflekterer man sammen over, fra jobb som lærer i idrett og friluftsliv­ oi kos.no – økol ogisk norge hvad man ved, hvor man er uenige. Så ved Nordhordland Folkehøgskole på reflekterer man sammen over, hvad man Frekhaug utenfor Bergen. Det er Indre­ FOLKEHØGSKOLER PÅ har til fælles, og hvad man selv er usikker misjonsforbundets magasin Sambåndet på. Til sidst forplikter debattører og del­ som melder dette. UTDANINGSMESSER­ tagere sig til at forsøge at finde frem til Den nye rektoren tror den største I årets sesong med utdanningsmesser, initiativer, der kan bringe dem videre til utfordringen i den nye jobben blir å øke 11 i tallet, deltok 27 folkehøgskoler på fælles bedste. elevtilgangen, noe som ser positivt ut én eller flere messer mot 26 i fjor. Hver Det er såkaldte debatpiloter, der ini­ allerede nå. tredje skole deltar altså på utdannings­ tierer og faciliterer Frirumsdebatter. – Jeg har fått rapporter om gode messene. Dette året var det totalt 72 Frirummet tilbyder en gratis to-dagers søkertall. De har allerede en veldig kom­ enkeltdeltakelser mot 66 i fjor. I 2015 var debatpilotuddannelse til lærere, forstan­ petent stab der oppe. Utfordringen for det tilsvarende tallet 82. dere eller andre fra de frie skolers bag­ meg som leder blir å få det beste ut av i k f/if land. denne, slik at vi sammen – utvikler sko­ højskolebladet len i en retning som gjør oss attraktive som folkehøgskole, sier Iversen. SAGATUN VAR IKKE DEN FØRSTE GJENNOMTREKK PÅ vå rt l a n d Ingen stor sak, men på sin måte litt tan­ ­REKTORKONTORET kevekkende: Den som får æren av å være FOLKEHØGSKOLER OG ØKOLOGI først, er ikke alltid den som var det … Sidan 2014 har fire ulike rektorar hatt Vi har alle lært at Anker og ­Arvesen sjefsjobben på Hallingdal Folkehøgskule. Fosen folkehøg­ startet Norges første folkehøgskole. No er jobben lyst ut på nytt. skole er ubestritt Men i årets «Årsskrift fra Kvinesdal his­ – Det er gjennomtrekk på rektorkon­ hele Norges øko­ torielag» kan en lese at Per Eiesland star­ toret? logiske folkehøg­ tet en folkehøgskole i Fjotland allerede i – Ja, det er slik det er. Det har vore skole. Her møter 1860. Altså fire år før vi fikk Sagatun. ein del skifte dei fire siste åra, seier du elever og lærere Noen suksess ble Fjotland-skolen dog styre­leiar Per Egil Kolsrud. Han meiner som brenner for ikke. Den ble nedlagt etter bare ett år. Så skulen er inne i ein god trend. en bærekraftig og økologisk utvikling. noen egentlig betydning fikk den ikke. – Økonomien er på rett kjøl, søkjar­ Både undervisningstilbudet og serverin­ Men den var altså landets første. tala er på veg opp og det er eit stabilt gen har fokus på økologisk mat. Linje­ h a m a r arbeiderblad personale elles. Det er mykje som fun­ valgene inkluderer bl.a. Økologisk jord­ 3435 EPSI-UNDERSØKELSEN ÅRETS EPSI-UNDERSØKELSE For femte år i strekk har analysebyrået EPSI laget en undersøkelse av tilfredsheten med norske folkehøgskoler. Som tidligere år kommer folkehøgskolene svært godt ut. Folkehøgskoleelevene er fornøyde med året sitt og de er vesentlig mere fornøyde enn studentene ved universitetene og høgskolene.

På en skala der alt over 75 regnes som svært bra, så skårer folkehøgskolene høyt.

Utover at gjennomsnittstallet er svært høyt, så er det også få som er misfornøyde med folkehøgskoleåret sitt. 65% er meget fornøyd, hvilket er et høyt tall, i følge EPSI.

Tilfredsheten med de kristne og de frilynte folkehøgskolene er omtrent like stor, men de kristne folkehøgskolene skårer høyere på image mens de frilynte folkehøgskolene skårer høyere på forventning og på lojalitet. Spesielt det siste er viktig med tanke på å få elever i framtiden for lojalitet dekker blant annet over spørsmålet om man vil anbefale skolen videre til andre.

Lojaliteten har dessverre gått ned i forhold til tidligere års undersøkelser, hvilket er noe bekymringsfult med tanke på rekruteringen framover.

Effekt på tilfredsheten Det som har størst effekt på den sam­ lede tilfredsheten, altså de delene av folke­høgskolenes virksomhet som ­påvirker elevenes samlede tilfredshet mest, er:

• Det faglige innholdet på skolen • Kvaliteten på skolens fasiliteter og utstyr • Folkehøgskolens studieturer • Lærerens faglige kompetanse • Standarden på skolens internat • Mat og kosthold på skolen

Når det gjelder de to siste punktene, så skårte skolene forholdsvis lavt.

Fjorårets elever EPSI-undersøkelsen er foretatt blant fjorårets elever. De ble ringt opp i løpet av høsten og stillet en rekket spørsmål knyttet til deres tilfredshet med folkehøgskolene. I tillegg til den samlede undersøkelsen, så har 33 folkehøgskoler også valgt å få foretatt en EPSI-undersøkelse på egen skole. Denne undersøkelsen er foretatt på nettet og med epost til tidligere elever. Skoleundersøkelsen avdekket svært store forskjeller i tilfredsheten med den enkelte skolen. d ort e bi rc h 3637 INNSPILL NOTERT

KVINNENE OVERTAR OM REISER I FOLKEHØGSKULEN KUNNSKAPSSAMFUNNET

i reiser for langt og vi brukar for reisa kan gjere mykje med meg som rei­ I fjor ble det uteksaminert nes­ mange ressursar. Og det sjølv om ser og endre ganske mykje på haldnin­ ten 70.000 studenter med bac­ V det er mykje å oppleve og sjå når du gane mine. Og til Jagriti kom vi, ikkje for helor- og mastergrader i Norge. går rett utanfor døra di. Eg trur å huske at vi kunne lære dei noko, men for at vi Kun 35 prosent av disse var at ein av karakterane i Siegfried Lenz sjølve skulle lære av dei. Kanskje det er menn. Hadde det vært 35 pro­ si bok Tysktime problematiserer dette for individualistisk og arrogant å tenkje sent kvinner, tror jeg det hadde med å reise – nett fordi han ikkje har at det er viktig det som skjer med meg vært fakkeltog i gatene. trongen, sidan det er så mykje variasjon i som er den reisande? Gutter har betydelig dårli­ landskapet på vegen han syklar kvar dag. No reiser vi på Sunnhordland ikkje til gere skolekarakterer enn jen­ Likevel, vi reiser. Sunnhordland folke­ stader der det er ein stor ubalanse i leve­ ter, og etter første studieår har høgskule bygger fagprofilen sin på este­ vilkåra i forhold til heime. Vi reiser altså menn 25 prosent større risiko tiske fag og ligg samstundes på ei øy, stort først og fremst for å oppleve kunst og for å falle ut av studiene enn sett utan andre tilbod enn dei vi lagar kultur. Vi endrar ikkje verda, men kan­ kvinner. ­Mannsunderskuddet sjølv på dette feltet. Innan desse faga skjer ho endrar oss litt? Eg trur det er gjelder med ett unntak alle har vi såleis ikkje mogleik til å få mykje viktig at vi kan ha høve til å gjere dette. fakultetene ved Universitetet inspirasjon frå andre her på øya. Vi bur Så får heller rektor ha tilsyn for elevar i Oslo. Samfunnsfag, humani­ langt frå hovudstaden, for å seie det slik. med lang reiseveg i vinter- og haustferie, ora, utdanningsvitenskap, jus, Derfor reiser vi til London for musikk, slik at desse kan vere på skulen då. Då medisin, odontologi, og teo­ kunstgallerier, spelmesser og teater. sparte vi over tjue gonger fire flyreiser til logi har alle kun 23–40 prosent Derfor reiser nokre av oss til Berlin for Nord-Norge og utlandet dette skuleåret. menn. Kun i naturvitenskape­ musikk og kunst. I år var vi òg invitert Det er sjølvsagt eit dilemma at vi bru­ lige fag er kvinner i mindretall til Berlin for å vise «Danny og den store kar så mykje ressursar og at vi forureinar (38 prosent). fasanjakta» av Roald Dahl på Quentin så mykje. Slik vi gjer med heile vår måte professor k r ist i a n gu n- Blake Europa Schule. Vi treng inspirasjon å leve på og vår mangel på nøysamheit. der sen i aftenposten og læring frå verda utanfor vår vetle øy. Dette må vi sjølvsagt jobbe med, men Vi har òg ein frivillig tur til Japan (litt reisa kan òg ha ein viktig plass i folke­ under halvparten av elevane er med). høgskulen. I forkant av turen har vi kurs i japansk språk og kultur. Elevar på fleire av lin­ jene våre er svært interessert i japan­ ske kulturuttrykk og let seg inspirere av dette i sitt eige arbeid – slik òg Trond opplever at det er for elevane på Har­ danger. Ja, vi reiser langt og det kan vere at vi ikkje bør gjere det, men det er ver­ keleg ei stor oppleving og svært lærerikt for dei som er med. I år 2000 fekk eg sjølv høve til å vere med på ei lang tur – nemleg til Jagriti Vihara i India. Dette var ei reise i regi av folkehøgskulane med støtte av Folke­ høgskolerådet. Langt, ja. Skilsetjande, ja. Dette å oppleve ein så totalt forskjel­ lig kultur, luktene, fattigdommen, rik­ mona øk l a n d, r e kt or dommen og det overveldande vakre, sunnhordland folkehøgskule men første og fremst dei små møta med lokale kvinner. Det blei sagt etterpå at slike turar ikkje gjer nokon forskjell, levevilkåra blir som før dei stadene vi besøkte. Dette stemmer jo heilt, men BØKER

KNIV, SJEL OG GAFFEL STUDIEVALG

AV ANDREW P. KROGLUND For deg som skal søke høyere utdanning Hvordan har det vi spiser, hvordan vi spiser det og hvordan Noen valg er viktigere enn andre. vi skaffer oss det vi spiser, endret både historien og oss? Hvilke For de mange som vurderer å søke høyere utdanning. ­kostholdsråd er det verdt å lytte til? Hva betyr klimaendringer Men hvilke studier finnes? for vår felles matfremtid? Og kan nye måter å produsere Og hva bør de legge vekt på når valget skal tas? mat på fø klodens raskt økende befolkning? Hvor finnes relevant informasjon?

Frontene i dagens debatt er Hva kan du jobbe med? Hva steile, men mulighetene er er det egentlig du vil? mange. I denne boken går Spørsmålene er mange, og forfatter Andrew P. Kroglund i denne boka får du hjelp til i sporet til det sultne menne­ å finne svar. Du får oversikt sket – og søker etter svar og over muligheter og et solid forståelse gjennom gransking grunnlag for å ta et godt stu­ av hva historikere, forskere dievalg. og meningsbærere kan si oss Studievalg er det naturlige både om fortiden og frem­ startstedet for den som skal tiden. søke høyere utdanning. Første gang vi tok i bruk ANDREW P. ELISABETH ild for å tilberede mat, var KROGLUND Elisabeth Josefine JOSEFINE LACKNER vi aper. Da måltidet var KNIV, SJEL OG Lackner har studert ved HEDVIG LIE over, var vi blitt mennesker. GAFFEL Universitetet i Oslo og Hum­ NYGAARD Rundt bålet la vi grunnla­ INNBUNDET boldt-Universität zu Berlin STUDIEVALG get for familier og fellesskap. PRIS KR 349,– og har en mastergrad i utdan­ HEFTET Siden forlot vi savannen og 250 SIDER ningsvitenskap. Hun har job­ PRIS 199,– fulgte storviltet. Vi forsynte VEGA FORLAG bet i Association of Norweg­ FAGBOKFORLAGET oss grovt og sto i fare for å ian Students Abroad (ANSA) utrydde våre næringskilder. som konsulent og er i dag Men ved å lese naturen lærte avdelingsleder i Seksjon for vi å dyrke jorden, og gjennom kommunikasjon og student­ ekspansjon ble matkulturen informasjon ved UiO. global. Mat skapte sivilisasjo­ ner, og mangelen på mat brøt Hedvig Lie Nygaard har dem ned. studert ved universitetene i Samtidig har mennesket Oslo og Bergen og har hoved­ alltid hungret etter mening. fag i psykologi fra Norges Vi faster for å oppnå åndelig­ teknisk-naturvitenskapelige het, og sulter for å få kontroll. universitet (NTNU). Hun Kostholdsekspertene er våre har lang erfaring med veiled­ nye guruer, og matindustrien ning i utdanningsvalg, spe­ forfører oss. Mat, og vår hold­ sielt rettet mot ungdom ning til mat, har endret histo­ med minoritetsbakgrunn og rien, og vil fortsette å endre voksne innvandrere. Hun er i den. Hvordan kommer det dag rådgiver og ansvarlig for vi spiser, til å se ut og påvirke Mangfold i Fokus i Akademia oss i fremtiden? En ny mat­ (MiFA) ved UiO. revolusjon pågår nå. I Kniv, sjel og gaffel følger Andrew P. Kroglund linjene fra urtiden til dagens ernær­ ingsdebatter. 3839

FLEKSITID – OVERTID I ARBEIDSLIVET

Det reises ofte spørsmål om en har krav på overtid, og hvordan overtiden skal beregnes når arbeidstakeren har fleksitid. Jeg vil nedenfor først gå gjennom de generelle reglene i arbeidsmiljøloven for deretter å gi et eksempel på at partene kan komme frem til andre løsninger gjennom for eksempel særavtaler.

av a dvok at bjør n br åt hen

Hva sier arbeidsmiljøloven? for eksempel er gjort i staten. I begge til­ Særavtale i staten Utgangspunktet i arbeidsmiljøloven fellene kan det avtales langt videre ram­ Et eksempel på et slikt system finner vi § 10-2, nr. 3 er at alle har rett til fleksi­ mer for daglig og ukentlig arbeidstid enn i statlig sektor. Her har staten og hoved­ tid dersom dette kan gjennomføres uten det som er lovens utgangspunkt. organisasjonene inngått en særavtale om vesentlige ulemper for virksomheten. fleksitid i henhold til arbeidsmiljølovens Videre har arbeidsmiljøloven arbeids- Arbeidstiden må være pålagt regler med en ytre tid fra kl. 07.00 til kl. tidsregler i § 10 som konstaterer at eller avtalt 20.00. Pålagt arbeidstid utover ordinær alminnelig arbeidstid pr. dag eller uke er Spørsmålet blir så om man har krav på arbeidstid pr dag eller uke godtgjøres hhv. 9 timer og 40 timer. Videre define­ overtidsbetaling for arbeid som ligger som overtids-arbeid i medhold av felles­ rer loven en 40 % overtidsgodtgjørelse innenfor yttergrensene for arbeidstid i bestemmelsene i statens Hovedtariff­ dersom en arbeidstaker har arbeidet mer fleksitidssystemet. Svaret på dette spørs­ avtale. Ev. avspasering av overtidsarbei­ enn 40 timer pr. uke eller 9 timer den målet er i utgangspunktet ja, men det det holdes som hovedregel helt utenom enkelte dag etter avtale med arbeids­ ligger imidlertid en forutsetning om at fleksitidskontoen til den enkelte. Like­ giver. Vanligvis har arbeidsgiver regler arbeidstiden skal være pålagt eller avtalt vel har man i staten en regel hvor man om hhv. 50 % og 100 % overtidsbetaling. mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. kan benytte overtidstimer i fleksitids­ Dette systemet gjelder i utgangspunk­ Det er således klart at dersom man får et regnskapet for å unngå lønnstrekk der­ tet også dersom du har fleksitid. Tids­ pålegg eller man avtaler med arbeidsgi­ som man har minustimer på eget fleksi­ grensene for fleksitiden ville imidlertid ver arbeid utover normal arbeidstid pr. tidsregnskap. Vi ser således at det er blitt svært snevre dersom man skal nytte dag eller uke, skal man ha overtidsgodt­ liten forskjell på retten til overtidsbeta­ lovens hovedregler om arbeidstid. gjørelse for de mertimer man arbeider. ling om man har en fleksitids-ordning Normal arbeidstid vil i de fleste­tilfeller på arbeidsstedet eller ikke. Kravet er To sett regler for mer fleksibilitet være 7,5 timer pr dag og 37,5 timer pr. uansett at overtid skal være pålagt eller Arbeidsmiljøloven inneholder to regel­ uke, dersom man ikke inngår i særskilte avtalt med arbeidsgiver i det enkelte sett som gir mulighet for mer fleksible arbeidstidsordninger som turnus el. hvor ­tilfelle. fleksitidsordninger. Dette kan gjøres ved normalarbeids-tiden er kortere. Dersom å lage en lokal avtale mellom arbeidsgi­ arbeidsgiver ikke har pålagt eller avtalt ver og de tillitsvalgte på arbeidsstedet overtid med en arbeidstaker, innebærer Med tillatelse hentet fra magasinet om gjennomsnittsberegning av arbeids­ dette som den store hovedregel at det ­Signaler – Akademikerforbundet tiden i henhold til arbeidsmiljølovens § ikke skal gis overtidskompensasjon selv 10-5. Alternativet til dette er inngåelse av om man arbeider ut over normalarbeids­ en særavtale mellom arbeidsgiver og fag­ tid. Dette merarbeidet vil kun bli ført på foreninger med innstillingsrett, slik det fleksitidskontoen til den enkelte. ULMEBRANN I ROSENES LEIR?

skal blant annet vurdere en fusjon av sitter i utvalgene evner å holda tunga rett informasjonskontorene, noe som i til­ i munnen i et utfordrende og sammen­ felle vil berøre hele organisasjonsland­ satt arbeid med mange kryssende inter­ skapet i folkehøgskolen, Folkehøgskole­ esser å ta hensyn til. Vi går uten tvil inn i forbundet inkludert. noen krevende og spennende år for orga­ Et sannsynlig resultat fra utvalget for nisasjonene, som samtidig vil oppleve at LEDER informasjonsarbeidet kan bli at det peker en del kompetanse forsvinner ved at en på behov for å se på organiseringen av rekke sentrale personer i de nærmeste «Brann i rosenes leir» er et uttrykk fra hele det sentrale folkehøgskolearbeid årene vil gå av med pensjon. Henrik Wergelands eventyr «Røde og under ett, slik utvalget for det felles inter­ Vi skal aldri stå stille. Men som min graae Dompaper» og brukes om stor uro nasjonale arbeidet allerede har pekt på. sløydlærer alltid sa, vi skal skynde oss på et sted som ellers er meget fredelig. Debatten om den framtidige orga­ langsomt. Ellers risikerer vi å helle bar­ Uttrykket kan gi mange assosiasjoner til niseringen av folkehøgskolene og alle vi net ut med badevannet. Første anled­ mye som skjer rundt om i verden. Også som jobber i skoleslaget og derfor bærer ning til å diskutere utvalgenes anbefalin­ i vårt lille land nå hvor vi nærmer oss et folkehøgskoleideen i praksis, skal vi ta ger blir på landsmøtet, et landsmøte som stortingsvalg, som for mange kan bli et når anbefalingene er kjent. Da blir dette skal vedta nytt idé- og prinsipprogram verdi-veivalg for landet vårt. tema både i styret, på landsmøter og i og arbeide med innhold og retning på en Nå ulmer det i folkehøgskolenes alle de andre sammenhengene det krever rekke viktige saker framover for vår frie leir. I vinter har to utvalg mellom folke­ i og mellom organisasjonene før noen folkehøgskole og for alle vi som har vår høgskoleorganisasjonene arbeidet med eventuell endring skjer. arbeidsplass her – og viktigst, for elevene fremtidig organisering av henholdsvis Folkehøgskoleforbundet er represen­ som skal komme. det felles internasjonale arbeidet og det tert i utvalgsarbeidet som ennå ikke er øy v i n d br a n d t felles informasjonsarbeidet. Det siste avsluttet, og vi har stor tiltro til at de som l e de r i folkehøgskoleforbundet 4041

Kurs for nye i folkehøgsskolen, og Fullstendig informasjon om hvert kurs er alle oss andre: sendt skolene og kan ses på www.folkehøgskoleforbundet.no. Da ses vi da, i sommervakre Vestfold, BLI MED PÅ for å inspireres til et nytt skoleår. FOLKEHØGSKOLEUKA 7.–11. AUGUST FORNYING AV INNKALLING TIL Vi har samlet en rekke kurs for ansatte NETTSTED og nyansatte i frilynt folkehøgskole i uke LANDSMØTET 2017 32 – fra mandag 7. til fredag 11. august. Invitasjon til landsmøte i Folkehøgskole­ Kursene er av ulik lengde og varer fra forbundet på Elverum folkehøgskole to til fire dager (se det enkelte kurs). På 30. mai–1. juni er sendt ut til lokallag­ den måten vil du møte mange andre fra ene midt i mars. Det er antallet med­ andre folkehøgskoler på ulike kurs, til lemmer i lokallaget som regulerer hvor felles morgensamlinger, enkelte felles mange stemmedelegater hvert lokallag foredrag, samt felles måltider og sosialt kan sende: samvær. Årets folkehøgskoleuke er lagt til • 1 – 4 medlemmer: Skiringssal folkehøyskole i Sandefjord. inntil 2 representanter Seniorkurs for folkehøgskoleansatte 55+ • 5 – 8 medlemmer: arrangeres på Nestor seniorutvikling i 3 representanter Melsomvik. • 9 – 16 medlemmer: Folkehøgskoleforbundet og Informa­ 4 representanter sjonskontoret for folkehøgskolen har • 17 og fleire medlemmer: satt igang arbeidet med å fornye nettste­ 5 representanter det vårt. Tiden har gått fra eksisterende nettsted, både visuelt og hvordan det er Forbundet sentralt dekker alle reise- og å finne innhold for medlemmene. Med oppholdskostnader for delegatene etter nytt nettsted øker brukervennligheten­ rimeligste reisemåte. Frist for å melde på og det blir enklere å oppdatere innhol­ delegater er 1. mai. det, samtidig som det blir en bedre sam­ Medlemmer som ønsker å delta på menheng mellom bladet Folkehøg­ landsmøtet uten å være delegat er også skolen, bloggen Frilynt folkehøgskole, hjertelig velkommen til å delta på lands­ Her er de kurs du kan melde deg på : nyhetsbrev og sosiale medier. Planen er møtet, men de må selv dekke reise- og • Kurs for nye lærere (7.–10. august) å kunne lansere det nye nettstedet på oppholdskostnader f.eks. ved bruk av • Kurs for nye i praktisk personale landsmøtet. midler i lokallagskassa eller at skolen (7.–8. august) betaler utgiftene. • Kurs for nye skoleledere (7.–8. august) øy v i n d br a n d t Program for landsmøtet vil bli sendt • Kurs for lærere i e-sport og spill­ ut i slutten av april måned. Ut over van­ utvikling (7.–8. august) lige landsmøtesaker blir tema denne • Kurs i Playback teater (7.–8. august) gangen: Idé- og prinsipprogram, Mel­ • Kurs for lærere i friluftsliv lom solskinn og ruskevær – livsmestring, (7.–8. august) Behov for utvidet etisk plattform for • Kurs i danningsdialog og filosofisk en bærekraftig framtid, og Dilemmaer praksis (9.–10. august) knyttet til omfanget av studiereiser i fol­ • Kurs i psykisk helse og livsmestring kehøgskolen (se også styrets artikkel i (9.–10. august) dette bladet). • Idéverksted for skoleledere (9.–10. august) • Seniorkurs for folkehøgskoleansatte 55+ (9.–11. august) NYTT FRA IF ØKNING I ELEVTALLET På tross av rekordhøye tall i fjor, så viser 1. mars-tallene at enda flere ønsker å gå på folkehøgskole i år. På frilynt side har økningen i antall som har takket ja til plass økt med 6 prosent sammenlignet med i fjor. Dette er svært gledelige tall, men økningen er dessverre ikke jevnt fordelt. IF står til rådighet med tips og hjelp til skoler som ønsker å forbedre informa­ sjonen og markedsføringen sin. NY MEDARBEIDER Foto: Bård Ek DE MEST POPULÆRE GOD PR Vi har fått mye PR rundt de gode tallene LINJENE og mange skoler har gjort en svært god jobb i forhold til lokale medier. Dette er Vi har sendt ut en spørreundersøkelse positivt og vil styrke folkehøgskolenes der vi ba skolene om å svare på hvor fulle rykte. Vi takker for strålende innsats! de ulike linjene er, for å danne oss et inn­ trykk av hvilke linjetyper som snart blir d ort e bi rch helt fulle og hvilke linjetyper det er over­ kapasitet innenfor. Tar man bort linjer­ der bare en skole har svart, så ser listen­ over de ti mest populære linjetypene slik ut:

Foto: Øyvind Krabberød 1. Redning, beredskap 2. Språk 3. Tilrettelagt undervisning Marianne Vindspoll har ett års permi­ 4. Paragliding/luftsport sjon fra jobben sin i IF. Som vikar har 5. Data, esport, spillutvikling vi fått inn Christina Nygaard. Chris­ 6. Sosial, helse og omsorg tina kjenner til frilynt folkehøgskole fra 7. Cosplay sin tid som elev på daværende Vestopp­ 8. Surfing, vannsport, seilling land folkehøgskole, nåværende Hade­ 9. Reiseliv land folkehøgskole.­ Hun har en master i 10. Ledertrening sosial­antropologi og har tidligere hatt en tilsvarende stilling i Bayerngas. Vi ønsker Christina hjertelig vel­ kommen!

4243 PORTRETTET

trivselen hos flyktningene ligger på 4+ (skala 1–6), de øvrige elevene svarer også i gjennomsnitt 4 på hvor godt flykt­ ningene er inkludert i skolens felles­ skap. Rektor/personalet gir i gjennom­ snitt samme poeng på samme spørsmål. Videre viser undersøkelsen at både rek­ tor og de øvrige elevene synes det er vik­ tig at folkehøgskolene tar imot unge flyktninger som elever. Jevnt over mener skolene at tilbu­ det om å gå på folkehøgskole for nyan­ komne unge flyktninger fungerer godt, MOLDE FOLKEHØGSKOLE HAR BLITT ERFARINGSSEMINAR OM og at det er noe man ønsker å fortsette FAIRTRADE-SKOLE FLYKTNINGER PÅ FOLKEHØGSKOLE med. Undervisningstilbudet flyktnin­ gene får varierer fra skole til skole, men Molde er første folkehøgskole i 2017 8. februar inviterte Folkehøgskolerådet det som trekkes fram som en viktig inte­ som får status som Fairtrade-skole, og til erfaringsseminar om flyktninger på greringsfaktor er den tette kontakten er nummer 19 i rekken Fairtrade-folke­ folkehøgskole. Her deltok KS og IMDi med jevnaldrende norske ungdommer høgskoler totalt. Molde er en folkehøg­ Nord, sammen med ansatte i folkehøg­ hvor både norsk språk og kultur/normer skole som engasjerer seg for en mer rett­ skolen. Seminaret var både for skoler ­praktiseres. ferdig verden på flere måter, og rektor, som i år har flyktninger som elever, og Det er mange færre asylankomster i Helge Kjøll jr., er svært glad for at de nå for skoler som ønsker et samarbeid for 2016 og 2017 enn i 2015, og behovet for har blitt en Fairtrade-skole. å ta imot flyktninger som elever kom­ bosetting er således mindre. Det er like­ Fairtrade produktene skolen så langt mende skoleår. vel svært aktuelt å benytte tilbudet om har gått til innkjøp av er te, kaffe og Vel 20 folkehøgskoler har i innvær­ botilbud og undervisning på folkehøg­ juice, og de satser etter hvert på å øke ende skoleår ca. 90 unge flyktninger som skole, også for nyankomne flyktninger Fairtrade porteføljen sin. – Ved Molde helårselever. De aller fleste har kommet som allerede er bosatt i en kommune. folkehøgskole ønsker vi å ha fokus inn på folkehøgskolen gjennom en avtale FHSR er i dialog med UDI om infor­ på internasjonal rettferdighet. Dette mellom kommune og folkehøgskole masjon til asylmottakene om mulighet temaet setter vi ekstra fokus på i forbin­ basert på brevet fra statsrådene Isaksen for botilbud og undervisning på folke­ delse med vår årlige internasjonale uke, og Listhaug som ble sendt ut i desem­ høgskole ved bosetting i en kommune. forteller Helge, som også fikk utdelt ber 2015. FHSR er også i tett dialog med IMDi og Fairtrade-skole diplomet under denne Det er i hovedsak tre modeller folke­ særlig KS om informasjon ut til kommu­ uken, 1. februar. høgskolene benytter i innværende år; nene om muligheten for å samarbeide – Vi ønsker å bevisstgjøre skolens med folkehøgskoler kommende skoleår.­ elever på dette viktige temaet. Ved å bli a) egen linje med norsk språk og kultur FHSR sendte i mars ut en spørreunder­ en Fairtrade-skole gjør vi selv noe aktivt b) intensiv språkopplæring de første søkelse til alle folkehøgskolene for å og konkret, noe som viser at vi ønsker ukene, deretter inn på linjer etter kartlegge skoler som har samarbeid med å ta et samfunnsansvar. Vi deler Fairtra­ interesse og med norsk språk som kommune om å ta imot flyktninger, eller des målsetting om rettferdig handel ved valgfag ønsker et slikt samarbeid. For spørsmål sertifisering av råvarer som dyrkes i land c) norsk språk og samfunnsfag hos om temaet, kontakt internasjonal sekre­ hvor fattigdom, dårlige arbeidsforhold ­Voksenopplæringen i kommunen og tær i FHSR, Brita Phuthi: og miljøødeleggelser er utbredt, avslut­ valgfag/fellesfag på folkehøgskolen. [email protected]. ter den engasjerte rektoren. I alle modellene bor elevene på folke­ IU gratulerer! høgskolen. br ita ph u t hi

I januar sendte FHSR ut en midtveis­ evaluering til skolene som i år har elever som er nyankomne unge flyktninger. Evalueringen var rettet til ­flyktningene, de øvrige elevene og rektor/­personalet. Av de 13 skolene som svarte, viser gjen­ nomsnittet av midtveisevalueringen at STØTTEANNONSER TIL FOLKEHØGSKOLEN

AGDER FOLKEHØGSKOLE HARDANGER FOLKEHØGSKULE NORDMØRE FOLKEHØGSKULE SOGNDAL FOLKEHØGSKULE 4640 Søgne 5781 Lofthus 6650 Surnadal 6856 Sogndal Tlf.: 38 16 82 00 Tlf.: 53 67 14 00 Tlf.: 71 65 89 00 Tlf.: 57 62 75 75 Rektor: Reidar Nilsen Rektor: Trond Instebø Rektor: Kristian Lund Silseth Rektor: Ole Karsten Birkeland www.agder.fhs.no www.hardanger.fhs.no www.nordmore.fhs.no www.sogndal.fhs.no

ARBEIDERBEVEGELSENS FOLKE- HARSTAD FOLKEHØGSKOLE NORD-NORSK PENSJONISTSKOLE SOLBAKKEN FOLKEHØGSKOLE HØGSKOLE, RINGSAKER 9404 Harstad 8920 Sømna 2100 Skarnes 2390 Moelv Tlf.: 77 04 00 77 Tlf.: 75 02 92 80 Tlf.: 62 96 70 70 Tlf.: 62 35 73 70 Rektor: Erlend Welander Rektor: Geir Nydahl Rektor: Rune Sødal Rektor: Ola Bergum www.trondarnes.fhs.no www.nordnorsk-pensjonistskole.no www.solbakken.fhs.no www.afr.fhs.no IDRETTSSKOLEN PASVIK FOLKEHØGSKOLE SUND FOLKEHØGSKOLE BUSKERUD FOLKEHØGSKOLE – NUMEDAL FOLKEHØGSKOLE 9925 Svanvik 7670 Inderøy 3322 Darbu 3626 Rollag Tlf.: 78 99 50 92 Tlf.: 74 12 49 00 Tlf.: 31 90 96 90 Tlf.: 31 02 38 00 Rektor: Ketil Foss Rektor: Tore Haltli Konstituert rektor: Mariann Aaland Rektor: Sølvi Pettersen www.pasvik.fhs.no www.sundfhs.no www.buskerud.fhs.no www.idrettsskolen.com PEDER MORSET FOLKEHØGSKOLE SUNNHORDLAND BØMLO FOLKEHØGSKULE JÆREN FOLKEHØGSKULE 7584 Selbustrand ­FOLKEHØGSKULE 5437 Finnås 4352 Kleppe Tlf.: 73 81 20 00 5455 Halsnøy Kloster Tlf.: 53 42 56 50 Tlf.: 51 78 51 00 Rektor: Einar Hermansen Tlf.: 53 47 01 10 Rektor: Magne Grøneng Flokenes Rektor: Dag Folkvord www.pedermorset.no Rektor: Mona Økland www.bomlo.fhs.no www.jarenfhs.no www.sunnfolk.no RINGEBU FOLKEHØGSKULE ELVERUM FOLKEHØGSKULE KARMØY FOLKEHØGSKULE 2630 Ringebu TONEHEIM FOLKEHØGSKOLE 2408 Elverum 4291 Kopervik Tlf.: 61 28 43 60 2322 Ridabu Tlf.: 62 43 52 00 Tlf.: 52 84 61 60 Rektor: Rolf Joar Stokke Tlf.: 62 54 05 00 Rektor: Per Egil Andersen Rektor: Sigbjørn Toskedal www.ringebu.fhs.no Rektor: Jon Krognes www.elverumfhs.no www.karmoy.fhs.no www.toneheim.no RINGERIKE FOLKEHØGSKOLE FANA FOLKEHØGSKULE LOFOTEN FOLKEHØGSKOLE 3510 Hønefoss TOTEN FOLKEHØGSKOLE 5259 Hjellestad-Bergen 8310 Kabelvåg Tlf.: 32 17 99 00 2850 Lena Tlf.: 55 52 63 60 Tlf.: 76 06 98 80 Rektor: Morten Eikenes Tlf.: 61 14 27 00 Rektor: Kari H. Birkeland Rektor: Brynjar Tollefsen www.ringerike.fhs.no Rektor: Live Hokstad www.fana.fhs.no www.lofoten.fhs.no www.toten.fhs.no ROMERIKE FOLKEHØGSKOLE FJORDANE FOLKEHØGSKULE MANGER FOLKEHØGSKULE 2050 Jessheim TORSHUS FOLKEHØGSKULE Boks 130, 6771 Nordfjordeid 5936 Manger Tlf.: 63 97 09 10 7320 Fannrem Tlf.: 57 88 98 80 Tlf.: 56 34 80 70 Rektor: Haldis Brubæk Tlf.: 72 47 98 50 Konstituert rektor: Rektor: Geir Rydland www.romerike.fhs.no Rektor: Torkjell Solem Silvia van Hesik Førde www.manger.fhs.no www.torshus.com www.fjordane.fhs.no SELJORD FOLKEHØGSKULE MØRE FOLKEHØGSKULE 3840 Seljord TRØNDERTUN FOLKEHØGSKULE FOLKEHØGSKOLEN NORD-NORGE 6151 Ørsta Tlf.: 35 05 80 40 7227 Gimse 9440 Evenskjer Tlf.: 70 04 19 99 Rektor: Godtfred Sjærsland Tlf.: 72 85 39 50 Tlf.: 77 08 99 30 Rektor: Martin Staxrud www.seljord.fhs.no Rektor: Ronald Nygård Rektor: Rolf Steffensen www.more.fhs.no www.trondertun.no www.soltun.fhs.no SETESDAL FOLKEHØGSKULE NAMDALS FOLKEHØGSKOLE 4747 Valle VEFSN FOLKEHØGSKOLE FOLLO FOLKEHØGSKOLE 7870 Grong Tlf: 924 23 106 8665 Mosjøen 1540 Vestby Tlf.: 74 33 20 00 Rektor: Stig W. Ågedal-Mortensen Tlf.: 75 17 24 11 Tlf.: 64 98 30 50 Rektor: Bjørn Olav Nicolaisen www.setesdal.fhs.no Fungerende rektor: Bodil Nystad Rektor: Jan Martin Medhaug www.namdals.fhs.no www.vefsnfolkehogskole.no www.follo.fhs.no SKAP KREATIV FOLKEHØYSKOLE NANSENSKOLEN Neseveien 1 VOSS FOLKEHØGSKULE FOSEN FOLKEHØGSKOLE 2609 Lillehammer 4514 Mandal 5700 Voss 7100 Rissa Tlf.: 61 26 54 00 Rektor: Ann Birgitte Tveiten Tlf.: 56 52 90 40 Tlf.: 73 85 85 85 Rektor: Unn Irene Aasdalen www.skapmandal.no Rektor: Claus Røysnesdal Rektor: Arnhild Finne www.nansenskolen.no www.voss.fhs.no www.fosen.fhs.no SKIRINGSSAL FOLKEHØYSKOLE NESTOR MELSOMVIK 3232 Sandefjord ÅL FOLKEHØYSKOLE OG HADELAND FOLKEHØGSKULE 3159 Melsomvik Tlf. 33 42 17 90 ­KURSSENTER FOR DØVE 2760 Brandbu Tlf.: 33 33 55 00 Rektor: Knut Søyland 3570 Ål Tlf.: 61 33 96 00 Rektor: www.skiringssal.fhs.no Tlf.: 32 08 26 00 – TekstTlf.: 32 08 26 01 Rektor: Tor Kristen Grindaker Terning Dahl-Hansen Rektor: Berglind Stefansdottir www.hafos.no www.nestorutvikling.no SKJEBERG FOLKEHØYSKOLE www.al.fhs.no 1747 Skjeberg HALLINGDAL FOLKEHØGSKULE NORDISKA FOLKHØGSKOLAN Tlf.: 69 11 75 60 ÅSANE FOLKEHØGSKOLE 3550 Gol Box 683-SE-442 31 Kungälv, Rektor: Lene Dyrkorn 5109 Hylkje Tlf.: 32 07 96 70 ­Sverige www.skjeberg.fhs.no Tlf.: 55 39 51 90 Konstituert rektor: Tlf.: 00 46 303 20 62 00 vx Rektor: Bjørn Berentsen Anne-Grethe Ulshagen Rektor: Hans-Åke Höber SKOGN FOLKEHØGSKOLE www.aasane.fhs.no www.hallingdal.fhs.no www.nordiska.fhsk.se 7620 Skogn Tlf.: 74 08 57 20 Rektor: Lars Waade www.skogn.fhs.no B-BLAD

RETURADRESSE: FOLKEHØGSKOLEFORBUNDET PB 420 SENTRUM 0103 OSLO

Jan Krey jobber som musikkproduksjonslærer TEKST- OG DIKTSTAFETTEN: og pianolærer på Sunnhordland Folkehøgskule.

Fra diktsamlingen «Den usynlige regnbuen» (1981) av Stein Mehren

Det er en usynlig regnbue, Vi beveger oss gjennom et felt som er Vi kan stå og betrakte det som vi en duggsitrende glans som omgir usynlig. ­kjenner ut og inn, ­j o r d e n Det er som med lyset som bare blir og plutselig, lik et gjenskinn fra skapelsen. ­synlig ved støvet det faller gjennom. som i et syn har vi sett en ny jord og en Et støt av glede i alt som er nytt, Det blinker i dugg, glitrer i fuglesan- ny himmel. i morgengryet, i vårens luft, gen, vibrerer i sjelen. Akkurat her. i kjærlighetens øyeblikk, En regnbue av opprinnelse som alle Ett eneste øyeblikk. rundt det nyfødte barnet, ting beveger seg gjennom, Og det er som omegnen av ­himmelriket i fiskeskjellet og fosterhinnen, og litt av opprinnelsen henger igjen synker strålende ned i sansene, i kunstverkets og skjønnhetens sfærer. i dem. ned i dybdene av vår sjel …

Jeg vil utfordre Roseane Dos Reis på Fana Folkehøgskule.

ISSN 0333-0206