FOLKEHØGSKOLEN #2 – 2017 – ÅRGANG 113 – UTGITT AV FOLKEHØGSKOLEFORBUNDET RINGERIKE: ELEVER STYRET: STUDIE- ANALYSE: OG SØVNVANER REISENS DILEMMA ÅRETS EPSI SIDE 7 SIDE 14 SIDE 34 STEN LUDVIGSEN: SAMARBEIDS- KOMPETANSE ER SVÆRT VIKTIG SIDE 4 23 INNHOLD FOLKEHØGSKOLEN UTGITT AV FOLKEHØGSKOLEFORBUNDET Redaktør: Øyvind Krabberød [email protected] mob. 986 27 439 Send ros og ris til: [email protected] Redaksjonsråd: Øyvind Brandt, Dorte Birch, Knut Simble og Sindre Vinje Kommer ut med 5 nr. pr. år Frist for innlevering av stoff: Den 15. i måneden før utgivelse, som er 15. februar, april, juni, september og november. Stoff meldes i god tid før deadline. ISSN 0333-0206 Design: Anyplace (anyplace.no) Produksjon/trykk: Østfold trykkeri Papir: Amber Graphic LEDER, ØYVIND KRABBERØD 3 Abonnement: 300 kr Annonser: 1/4-side: 2.100 kr, INTERVJUET – STEN LUDVIGSEN 4 1/2-side: 4.100 kr og helside: 8.000 kr LÆRER ELEVENE GODE SØVNVANER 7 FOLKEHØGSKOLEFORBUNDET Øvre Vollgate 13, PB 420 Sentrum, 0103 Oslo, tlf.: 22 47 43 00, fax: 22 47 43 01, bankgiro: 8101.34.46466 SERIE: PEDAGOGIKK, K. E. LØGSTRUP OG NÆRHETSETIKKEN 8 [email protected] FOLKEHOGSKOLE.NO I HELT NY DRAKT 10 www.folkehøgskoleforbundet.no www.frilyntfolkehogskole.no FOTO: ØYEBLIKKET 11 Generalsekretær: Knut Simble PEDAGOGISK HVERDAG, GLOBAL VILLAGE FOTO 12 [email protected] tlf.: 69 14 44 63 / 974 28 979 STUDIEREISENS DILEMMA 14 Leder: FOLKEHØGSKOLELÆREREN – INGE EIDSVÅG 16 Øyvind Brandt Falkestien 12, 3179 Åsgårdstrand [email protected] VOLONTØRER PÅ FOLKEHØGSKOLER 18 tlf: 900 77 694 KUNST: NASJONALMUSEET – DOKUMENTAR OG PORTRETT 20 Nestleder: Per Egil Andersen BENDICTES METODE: ORD SETTER SPOR 21 Elverum folkehøgskule Styremedlem: MØLLER: FRA SAGATUN TIL SELVBESTEMT ABORT 22 Siri Skjerve Nordmøre folkehøgskule PETTER EIDE: ETISKE DILEMMAER I BISTANDEN 26 Styremedlem: FRA PRESSEN 28 Sivelin Kjølstad Sogndal folkehøgskule SKIRINGSJAKK 30 Styremedlem: Ulf Langmo KRONIKK: OM Å FORSTÅ VERDEN GJENNOM MAT 32 Vefsn folkehøgskole ÅRETS EPSI-UNDERSØKELSE 34 1. varamedlem: Kristin Smith Ringerike folkehøgskole INNSPILL: OM REISER I FOLKEHØGSKOLEN 36 INFORMASJONSKONTORET FOR FOLKEHØGSKOLEN BØKER 37 Øvre Vollgate 13, PB 420 Sentrum, 0103 Oslo Tlf.: 22 47 43 00 ARBEIDSRETT: FLEKSITID – OVERTID I ARBEIDSLIVET 38 [email protected] Daglig leder: LEDER: ØYVIND BRANDT 39 Dorte Birch [email protected] FOLKEHØGSKOLEFORBUNDET 40 tlf: 913 52 372 NYTT FRA INFORMASJONSKONTORET 41 INTERNASJONALT UTVALG 42 BAKSIDEN: TEKST / DIKTSTAFETTEN 44 MAGASINET FOLKEHØGSKOLEN Folkehøgskolen gis ut av Folkehøgskoleforbundet og er organisasjonens talerør overfor medlemmer, ansatte i folkehøgskolen, politikere, pedagoger og læresteder. Bladet skal sette dagsorden, speile og kommentere aktiviteten i frilynt folkehøg skole og i organisasjonen ved å bringe aktuelt pedagogisk, politisk og kulturelt stoff til inspirasjon og debatt. Folkehøgskolen legges ut på bloggen frilyntfolkehøgskole.no. Målet er å ha en veksel virkning mellom blad og nett. Relevante blogginnlegg kan også tas inn i bladet. Folkehøgskolen startet opp som Høgskolebladet i 1904 og er medlem av Fagpressen. LEDER DU MÅ IKKE SOVE! et er oppmuntrende at noen i i 2016 ble det utført nesten ti angrep på dagens mediebilde tar seg råd og innvandrere i Tyskland, ifølge landets D tid til å drive dybdeborende journa­ innenriksdepartement. Hva har gått i listikk. Vi trenger den fjerde statsmakt stykker? og et kritisk blikk inn i samfunnet både De tre journalistene på reise oppda­ nasjonalt og internasjonalt, mer enn ger også at det er mindre støvler og lær­ noen gang. Det er fremdeles noen musk­ jakker i disse miljøene enn tidligere. Han ler igjen i Schibstedkonsernet til å gjøre som beskrives som det største talentet sitt samfunnsoppdrag. VG sendte tre på den nasjonalistiske scenen i Norden, journalister ut på en nesten ett års lang danske Daniel Carlsen, stiller i designer­ ferd gjennom det mørkeste av Europa, klær av beste merker. Da han nylig ble blant nazister, fascister, muslimhatere, far skrev han på Twitter: «We must nasjonalister og høyrepopulister i 14 secure the existence of our people and a land, for å finne ut: Hva driver dem, og future for white children». Welcome to hvorfor hater de? the world Inga! I Ukraina traff de en familiefar som En høstdag i fjor våknet innbyggerne skar et hakekors inn i pannen på en mus­ i Nesna i Nordland til synet av vaiende lim med kniv, før de kastet han ned i flagg med hakekors fra skoler og andre en brønn. I Russland møtte de mili­ offentlige bygninger. Plakater med gal­ tante nasjonalister som trente med pis­ ger og løkker klistres på dører over hele tolskyting i et boligstrøk og banket opp Norge, med skrift i store bokstaver rasisme. Det er viktigere enn noensinne jøder, muslimer og sigøynere – «for moro «Folke forrædere». 16 år etter drapet på å drive med danning! I folkehøgskolen skyld». De har vært i Frankrike, Storbri­ Benjamin Hermansen på Holmlia i Oslo må vi ikke sovne – hver dag skal timene tannia, Slovakia, Sverige, Danmark og er det brune tilbake i Norge. I Telemark lukkes opp for refleksjon, kunnskap, Norge… arrangerer Den nordiske motstands­ samtaler og kritisk tenkning. Vi skal dele Gjennom det året journalistene har bevegelsen treningsleir. De tør igjen vise ut nøkler til å forstå og skape tro på nyt­ reist rundt har verden forandret seg. Vi sine ansikter. ten av egen deltakelse. har hatt terrorangrep i Frankrike, Tysk­ Midt i disse gløttene av skremmende land og Belgia. Kuppforsøk i Tyrkia – nåtid er det avgjørende ikke å miste Lykke til! Brexit i Storbritannia og Trump vant fotfestet – det er viktig å stå i det åpne valget i USA. Det politiske klimaet er – ikke være redd for stemmene. Vi skal ØYVIND KRABBERØD kaldere – frykt, desperasjon og frem­ ikke legge lokk på dette, men krys­ medgjøring sprer seg. Hver eneste dag tallklart heise faner mot hat, vold og 45 INTERVJUET FORDYPNING OG SAMARBEID HELT SENTRALT I SKOLEN Dybdelæring og samarbeid blir to viktige faktorer i fremtidens skole. AV MARIT ASHEIM – En av de viktigste tingene elevene fremover får mulighet til, større grad kunne anvende det de lærer i nye situasjoner. Det er å gå i dybden på fag, sier dekan Sten Ludvigsen ved Univer- får man ikke til når fagene bare studeres på overflaten, sier sitetet i Oslo. Ludvigsen. Han ledet utvalget som sommeren 2015 leverte NOUen Han er også tydelig på at motivasjon og dybdelæring henger Fremtidens skole. Denne dannet grunnlaget for den senere tett sammen. Stortingsmeldingen kalt «Fag – fordypning – forståelse. En for- – Elever vil lettere oppleve mestring gjennom dybdelæring, nyelse av kunnskapsløftet.» Det handler om utviklingen til fordi de tydeligere ser relevans til bruk i andre situasjoner. I norsk skole de neste 20 årene. Alle fagene i grunnskolen og de skolen blir det viktig å jobbe med innhold som er viktig i eleve- gjennomgående fagene i videregående skole skal fornyes. nes hverdag, forklarer han. – Både i praksis og i forskning ser vi at økt dybdelæring kan – Tallforståelse bør eksempelvis knyttes til billån, forbruks- kobles til progresjon. Analyser vi gjorde av læreplanen og nær- lån eller lignende, hvor elevene lettere ser relevans for egen del. studier av undervisning i klasserom, viste at dette er en stor Ludvigsen ser på dagens frafallsproblematikk som svært utfordring i dagens skole, sier Ludvigsen. alvorlig. 20–30 prosent fullfører ikke videregående, og frafallet – Dagens læreplaner inneholder for mye. Elevene får ikke er spesielt stort i yrkesfag. gått i dybden på fag. Fremover må det kuttes. Samtidig er det – Dette er alarmerende tall. Samtidig er det nok et uttrykk viktig at det som beholdes er med på å skape en større sam- for den utvikling av skolen vi har hatt. Med dagens fagplaner er menheng også mellom fag, legger han til. det rett og slett svært vanskelig å få flere gjennom, sier han. – Skolen er en arena for gode intensjoner, men i sum vil den – Spesielt på yrkesfag er det en helt urealistisk målsetning i dag altfor mye. Vi trenger tydeligere prioriteringer, som gjør i de generelle fagene. Naturfag er et slikt eksempel, som inne- at elevene får jobbe undersøkende og tematisk, sier han. holder altfor mye. Det er merkelig at det ikke er gjort noe for lenge siden! Nå skal det endelig endres, sier Ludvigsen. Hele 10–20 prosent går i dag ut av grunnskolen med så DYBDELÆRING GIR MOTIVASJON svake lese- og skriveferdigheter at de kan få problemer med videre skolegang og arbeid. Stortingsmeldingen følger opp trekkene som Ludvigsen nev- – Jeg synes det er merkelig at så mange går ut uten å kunne ner, og de blir sentrale i fremtidens skole. lese og skrive. Vi trenger styrking av grunnleggende ferdig- – Jeg er veldig fornøyd med måten politikerne har tatt dette heter. For å få til det trengs det mer tverrfaglig arbeid der videre på, og forholder seg til det arbeidet som er gjort i utval- lesing av ulike sjangere er sentralt. Det vil kunne gi bedre opp- get. Nye læreplaner kommer, sier han. levd relevans for elevene. Norskfaget bør inneholde en rekke – Jobbing i dybden har et annet progresjonsløp enn tradisjo- sjangere, nå har nok skjønnlitteratur en for stor plass, sier han. nell fagundervisning. Den blir mer rykkvis, fordi elevene tren- ger bedre tid for å integrere og anvende ny kunnskap. Dette tar lengre tid, og har ikke en lineær utvikling slik som mange ESTETISKE FAG OG TVERRFAGLIGE EMNER elver i dagens skole er vant til, sier Ludvigsen. – Vi trenger rom for dette. Ambisjoner og mål må ta høyde Et spesifikt område både utvalget og Stortinget er enige om for en mer variert utvikling hos elevene, legger han til. skal styrkes fremover, er de praktiske og estetiske fagene. – Når disse to elementene er på plass, vil elevene i mye Hvordan det skal komme til uttrykk er fremdeles ikke klar- «Dagens læreplaner inneholder for mye. Elevene får ikke gått i dybden på fag. Fremover må det kuttes» 67 INTERVJUET relatert til demokratisk deltagelse, toleranse og sosial ansvar­ «Samfunnsutfordringene lighet», står det blant annet i rapporten.
Details
-
File Typepdf
-
Upload Time-
-
Content LanguagesEnglish
-
Upload UserAnonymous/Not logged-in
-
File Pages44 Page
-
File Size-