Kvinnesaksnytt

Nr. 2–2012 63. årgang Innhold Dagens fokus Organisasjonsarbeid • Tilbakeslag i 2014? 2 • NKFs lokallag 42 • Ny grunnlov i Zimbabwe 5 • Bergen kvinnesaksforening 42 • Norge og kvinnekonvensjonen 7 • Drammen kvinnesaksforening 42 • Sverige gir blaffen 9 • Oslo kvinnesaksforening 43 • Familiepolitikk • Formødrenes stemmer 43 Søkelys på spebarnstid 10 • Audiens 44 Øk barnetrygden 12 • Statsstøtte til kvinnesaks- Lønn under omsorg 13 organisasjoner 45 Maskulinisering av barndommen 14 • Kvinnehøvding har gått bort 46 Korleis har barn det i barnehage? 15 • Nye medlemmer 47 • Uheldig drift av krisesentre 17 • Vi er blitt sosiale 47

Apropos historien • Hva stemmerettskampen gjaldt 18 • Abortkampen 21 • 23. januar 2013 21 • Første kvinne på Stortinget 22 • Feiring i 2013 24 • Jakten på bestemødre 26 • I strid for fred 28 • Kvinner og politikk gjennom tidene 29

Internasjonalt • Internasjonalt møte 32 • Australia tar ledelsen 35 • Counting on Marilyn Waring 36 • Verdens 5. kvinnekonferanse 37 • En annen fredspris 39 • Maktens kvinner 41 128 år Dagens fokus: Grunnlovsjubileet Dagens fokus: Grunnlovsjubileet

Grunnlovsforsamlingen Tilbakeslag i 2014? Eidsvoll 1814 malt av Oscar Arnold Wergeland.

Grunnlova vår skal endres Barns rettigheter er drøftet Uakseptabel til feiringen i 2014. Det kan spesielt i forslagene som «like­stilling» bli en feiring mer til skade er lagt fram av Stortingets Slik forslagene er enn til gagn. Det lyder så fint menneskerettighetsutvalg, og formulert, kan de lett å gi menneskerettighetene eksperter påpeker at grunn­ føre til at kvinners Grunnlovs rang. Men FNs lovsforslagene gir svakere rettigheter i realiteten konvensjoner kan under­ beskyttelse enn FNs barnekon­ svekkes i stedet for å graves, og kvinners og barns vensjon. Kvinners rettigheter styrkes. Menneske­ stilling bli svekket. er i det hele tatt ikke viet spe­ rettighetsutvalget Menneskerettighetene siell oppmerksomhet. Ingen fremmer følgende grunnlovsfestes som all­ av utvalgets forslag refererer forslag om likestilling: menne prinsipper, generelle, til kvinner, og det blir ikke vist «Alle er like for loven. upresise og mangetydige. til FNs kvinnekonvensjon. Intet menneske må utsettes for usaklig eller Likestilling kan ikke innsnevres til å bety likebe­ De kan tolkes på ulike måter Sam­tidig gis Grunnlova for­ uforholdsmessig forskjellsbehandling». handling i enhver situasjon. På grunn av kjøn­ og nyttes annerledes enn rang i forhold til internasjo­ nenes ulike stilling kan mekanisk likebehandling forutsatt. nale traktater. Det er ikke vurdert om bestemmelsen er i samsvar gjøre kvinners liv vanskeligere og opprettholde med Norges folkerettslige forpliktelser etter FNs urettferdig fordeling av status, makt og ressurser. kvinnekonvensjon eller hvilke følger den vil ha Skal århundrers diskriminering rettes opp, må for kvinners stilling. Men etter Norsk Kvinnesaks­ det positive særtiltak til, som kvotering eller en Menneskerettighetsutvalget forenings syn er den uakseptabel. «Forskjellsbe­ likelønnspott. Og FNs kvinnekonvensjon forplikter handling» er et vagt og relativt begrep. Det kan regjeringene til å treffe «alle hensiktsmessige Menneskerettighetsutvalget ble nedsatt av Stor­ Stortingets presidentskap dreie seg om diskriminering eller, tvert i mot, tiltak», også positiv særbehandling av kvinner, for tingets presidentskap i juni 2009. Presidentskapet ledet av Torbjørn Jagland positiv særbehandling. Det kan like gjerne gjelde å gjøre framsteg. (A) nedsatte menneske­ besto da av 5 menn og en kvinne: Stortingspresi­ menn som kvinner. Videre er «usaklig» og «ufor­ rettighetsutvalget dent Torbjørn Jagland (A), Lagtingspresident Inge Foto: stortinget.no holdsmessig» uklare og skjønnsmessige begreper. I et samfunn med betydelige sosiale, økonomiske Lønning (H) og Odelstingspresident Berit Brørby og kulturelle ulikheter kan privilegerte grupper (A), samt visepresidentene Carl I. Hagen (Frp), Positiv særbehandling nødvendig motsette seg utjevningstiltak ved å henvise til at de Ola Lånke (Krf) og Olav Gunnar Ballo (SV). I FN-pakten er det fastslått at kvinner og menn medfører «forskjellsbehandling». Dette har menn Utvalget kom til å bestå av 4 menn og 3 kvinner: skal ha like rettigheter. Skal vi oppnå dette i benyttet seg av. I 1978 fikk vi en likestillingslov. Leder: Inge Lønning, tidl Stortingsrep. (H) praksis, ikke bare i teorien, kreves tiltak av ulik Den skulle bedre kvinners stilling, men virkningen Carl I Hagen, tidl Stortingsrep. (Frp) art. Noen ganger vil likebehandling utjevne ble begrenset. Lova var i hovedsak kjønnsnøytral Kari Nordheim-Larsen, fylkesmann (A) forskjeller mellom kvinner og menn, som da og la stor vekt på å forby «forskjellsbehandling». kvinner fikk stemmerett på linje med menn. Men Myndighetene har ikke vurdert effekten, men i

Jan Erik Helgesen, Senter for menneskerettigheter Foto: stortinget.no andre ganger vil forskjeller vare ved eller endog 1992 konkluderte Brita Gulli sin forskning med at Hilde Indreberg, høyesterettsdommer Leder av menneske­ Pål W. Lorentzen, advokat rettighetsutvalget, øke, som når kvinner og menn behandles «likt» likestillingsreformene i hovedsak gavnet menn. Janne Haaland Matlary, professor statsvitenskap Inge Lønning (H) på arbeidsplassen, og kvinner ender opp med lavere stillinger og mindre lønn enn menn. 2 3 Dagens fokus: Grunnlovsjubileet Dagens fokus: Ny grunnlov i Zimbabwe Ny grunnlov i Zimbabwe – noe for kvinnene?

Etter mange år med politisk uro og vold har Zimbabwe nå en overgangsregjering der landets Samme rettigheter og plikter Sosial trygghet tre største partier er med. Det går mot valg, men FNs kvinnekonvensjon skal avskaffe diskrimine­ Menneskerettighetsutvalget har foreslått bestem­ noen dato for dette er ennå ikke satt. De fleste tror ring av kvinner, ikke forskjellsbehandling generelt. melser om sosial trygghet og tilfredsstillende det blir i mars 2013. Men først skal den reviderte Dersom den nye Grunnlova ikke skal svekke kvin­ levestandard. Sosiale rettigheter knyttes til arbeid/ grunnloven vedtas. I juli kom det endelige utkas­ ners stilling, må den etablere et klart grunnlag manglende arbeidsevne. Dette vil spesielt ramme tet, etter en omfattende prosess, med folkemøter for kvinners og menns like verd og rettigheter, personer som har omfattende omsorgsforpliktelser over hele landet m.m. og stimulere til alle hensiktsmessige tiltak for å eller av andre grunner ikke kan arbeide fulltid Spesielt interesserte kan lese mer om dette på fremme reell likestilling. hele livet. I dag gjelder det særlig kvinner. Det er http://www.copac.org.zw/ NKF foreslår derfor at Grunnlova får en ny setning viktig å se retten til sosial trygghet uavhengig av Kvinner i Zimbabwe demonstrerer for like som lyder: «Kvinder og Mænd har samme retten til arbeid. I andre nordiske land er rett til Kvinnene har gjort seg aktivt gjeldende i proses­ rettigheter. Foto: Mercedes Sayagues/IPS Rettigheder og Plikter. Det påligger Statens sosial trygghet grunnlovfestet sammen med rett til sen. ZWRCN, Zimbabwe Women's Resource Myndigheter å legge Forholdene til Rette for at tilfredsstillende levestandard og helse. Centre & Network, som arbeider for likestilling, Krav til en kjønnsrettferdig grunnlov særlig Kvinder kan utøve sine Rettigheder.» hadde 2. juli i sommer en artikkel i avisen The 1. En likestillingsklausul som slår fast at menn Mer analyser Herald med tittelen "Zim women's ideal consti­ og kvinner er likeverdige (equal) og aner­ Upresis rett til liv Før det blir vedtatt noen ny Grunnlov, må det tution" (Zimbabwes kvinners ideelle grunnlov). kjenner kvinners bidrag gjennom historien i Også andre forslag er problematiske. For eksempel foretas skikkelig analyser av følgene for kvinne­ Der påpekte de at en gjennomgang av det første utviklingen av landet. lyder forslaget til ny §93 som følger: «Ethvert nes stilling slik at vi får en Grunnlov som aktivt grunnlovsutkastet avslørte en rekke mangler fra 2. Beskyttelse av kvinner mot diskriminering på menneske har iboende rett til liv». En slik bidrar til kjønnsrettferdighet. Det har ikke skjedd kvinneperspektiv. Det ble derfor arrangert en kon­ grunnlag av kjønn, sivilstand, graviditet m.m. formulering kan brukes av abortmotstandere for så langt, og fristen for innlevering av forslag er feranse for å diskutere dette. Der var det enighet 3. Krav om at tradisjonell lov – uansett hvor å bekjempe det som i dag er fullt lovlig abort. For passert. Det foreligger ennå ikke noen samlet om at kvinner har mandat til å ivareta sine egne populær og verdsatt den måtte være – må å beskytte kvinners rett til abort kan en muligens oversikt over alle forslagene som formelt sett er interesser, siden ingen andre kommer til å gjøre underlegges menneskerettslige og kvinneretts­ føye til «etter fødselen». Men dette skaper et nytt fremmet, men de skal ikke behandles før etter det. Konferansedeltakerne hadde 13 punkter som lige standarder. problem, fordi barn før fødselen i vårt samfunn til Stortingsvalget i 2013. I mellomtida er det mulig de ville inkludere i en kjønnsrettferdig grunnlov. 4. Like rettigheter til statsborgerskap for menn og en viss grad har rett til liv. Kanskje ordlyden burde å styrke grunnlaget for vurdering av de ulike kvinner i Zimbabwe. være at «ethvert menneske har iboende rett til liv forslagene slik at det ikke blir vedtatt formule­ 5. En klausul i "Bill of Rights" om at beskyttelse fra det tidspunkt samfunnet bestemmer». Men hva ringer med negative virkninger. Det er bedre å la mot fysiske overgrep må omfatte kjønnsbasert har en da oppnådd med grunnlovsfesting i forhold Grunnlova stå som den er, enn å vedta mer eller vold og vold i hjemmet. til gjeldende lovgivning? mindre ubetenkte formuleringer som i praksis kan 6. En kvinnerettsklausul som fastslår at kvinners føre til tilbakeslag for svakt stilte og diskriminerte rettigheter er menneskerettigheter. grupper. At det er grunnlovsjubileum i 2014 kan ikke være avgjørende. Womankind hjelper kvinner til å bli beslutnings­ takere og påta seg ledende stillinger i lokalsamfunn Norsk Kvinnesaksforening og nasjonalt. Her er deltakere i Zimbabwe. Ved leder Torild Skard Foto: Womankind 4 5 Dagens fokus: Ny grunnlov i Zimbabwe Dagens fokus: Norge og kvinnekonvensjonen

Norge og kvinnekonvensjonen Oppfølging av råd fra FN

Noen av de eldre barna I februar drøftet FNs komite for kvinnekonvensjonen hvordan Norge følger opp får høre eller leser selv konvensjonen i praksis. I tillegg til de 23 FN-ekspertene deltok både regjeringen lærebøker på engelsk og og norske kvinneorganisasjoner i møtet. folkeeventyr på Shona, det lokale språket. Etterpå vedtok komiteen om lag seksti råd til NKF mener at skolen må være en arena for Foto: bookaidinternational.com Norge for å styrke oppfølgingen av konvensjonen god og adekvat seksualundervisning, men (CEDAW/C/NOR/CO/8 og Kvinnesaksnytt 1-2012). undervisningen må fornyes. Unge trenger å 25. oktober holdt så Likestillingsminister Thor­ lære mer om holdninger til egen seksualitet kildsen et møte der kvinneorganisasjoner kunne og respekt for andres grenser, ulik seksuell 7. En barnerettighetsklausul. Barns rettigheter 11. Et likestillings- og kvinnevennlig valgsystem. kommentere rådene fra FN-komiteen. orientering og varierende kulturell bakgrunn. er dyrebare og nære for kvinner, heter det. Nå har Zimbabwe flertallsvalg i enmanns­ Riktig undervisning kan forebygge overgrep, 8. Anerkjennelse og sikring av økonomiske, so­ kretser, som i praksis begunstiger menn. Janicke Solheim deltok på vegne av NKF og hadde og helsepersonell eller lærere med spesiell tre­ siale og kulturelle rettigheter inkludert helse, 12. Kjønnsrettferdig (gender sensitive) offentlig følgende kommentarer (i sammendrag): reproduktiv helse, bolig, vann, sanitær budsjettering og pengebruk. 1) FN-komiteens kritikk av Norges og inntektsmuligheter. 13. En likestillingskommisjon. holdning til «likestilling» er svært 9. Tilrettelegging for positiv særbehandling, viktig. NKF deler komiteens oppfatning spesielt med sikte på å rette opp tidligere urett. En kan diskutere om forslagene hører hjemme i at myndighetene må definere tydelig 10. Fastsettelse av en 50 prosent kvote for kvinner en grunnlov eller i andre lover, men folk i Zim­ hva «likestilling» skal innebære, og at i besluttende organer. Den sørlig afrikanske babwe er veldig rettighetsbevisste og grundig lei av lovgivning og politikk ikke må gjøres samarbeidsorganisasjonen SADC har gått inn vold og trusler som har preget de siste valgene. kjønnsnøytrale. Da skjules diskrimi­ for dette, og Zimbabwe har nå 2 år på seg til å Trass store forskjeller ser vi at kvinner i Norge og neringen av kvinner, og det fremkom­ gjennomføre kravet. kvinner i Zimbabwe har mange felles ideer. mer ikke at positiv særbehandling av kvinner er nødvendig for å oppnå Hilde Rognlien Johansen reell likestilling mellom kvinner og menn. For å være effektiv, må lovgiv­ ningen fokusere spesifikt på kvinners situasjon og rettigheter – både gene­ relt og når det gjelder ulike grupper. 2) FN-komiteen tar opp kjønnsste- reotypiene og den seksualiserte fremstillingen av jenter Ressurssenteret og nettverket for og kvinner i mediene. Dette har Zimbabwes kvinner (ZWRCN) tar NKF også vært opptatt av. De nega­ sikte på å styrke kvinners stilling tive kjønnsstereo­typiene bidrar til gjennom informasjon. diskriminering og må Foto: bookaidinternational.com derfor motarbeides. 6 7 Dagens fokus: Norge og kvinnekonvensjonen Dagens fokus

ning må anvendes til å snakke med de unge. Etter NKFs oppfatning bør det gjøres følgende: hverandre i alle forhold, og om likeverd og Kommersialiseringen i samfunnet omfatter • Lage ny handlingsplan og iverksette omfat­ likestilling mellom kvinner og menn, stadig yngre barn. Tettsittende klær, kroppsfo­ tende informasjonstiltak og holdningskam­ • Innføre et bredt spekter av konkrete tiltak kus og et tydeligere kjønnsrollemønster pres­ panjer for å forebygge overgrep mot kvinner, rettet mot rettssystemet for å forbedre ses inn på barn. NKF krever en ny og strengere • Endre lovkravene til voldtekt slik at all seksu­ etterforskningen og behandlingen av markedsføringslov som forbyr reklame som ell omgang rammes som ikke er frivillig, voldtektssaker, inkludert kompetanseheving, spiller på sex overfor barn og unge. Vi ber også • Gjennomføre nasjonale undersøkelser av holdningsendringer og bedre organisering om forbud mot upassende klær for barn, og at De ere en nasjon de med, de underbetalte voldtekt og seksuell vold, av håndteringen av sakene, Forbrukerombudet må få et utvidet mandat til mange… (Ill. KariRolfsen) • Forsterke opplæringen av barn og unge • Kvalitetssikre overgrepsmottak, og å håndtere dette. om grensesetting og gjensidig respekt for • Styrke ettervernet. 3) FN-komiteen er kritisk til pensjonsrefor- 4) FN-komiteen er også kritisk til lønnsforskjel­ men som ble iverksatt fra 2011. NKF mener lene mellom kvinner og menn og annen kvinner, og særlig eldre kvinner, diskrimineres diskriminering i arbeidslivet. NKF av reformen, og regjeringen må sørge for mener regjeringen må ta i bruk virkemidler Sverige gir blaffen i FNs kvinnekonvensjon at forskning og evaluering gir grunnlag for som sikrer at lønnen i kvinnedominerte yrker endringer som sikrer kvinner en likeverdig og kommer på linje med den i mannsdominerte Kraftsalven kommer ikke fra hvem som helst. Det er tunge forskere og rettmessig behandling. yrker med tilsvarende utdanningsnivå. På menneskerettighetsforkjempere som kommer med En av de største endringene i reformen er at kort sikt bør det gjennomføres egne lønnsløft hard kritikk mot den svenske regjeringen. besteårsregelen fjernes. Dette rammer pensjo­ for kvinner i offentlig sektor og kombinerte nen til mange som har jobbet deltid i perioder lavtlønns- og kvinnepotter i privat sektor. Regjeringen følger ikke opp de krav kvinne- av livet. Hele 43 prosent av alle yrkesaktive Dette må følges opp med tiltak som reduserer konvensjonen stiller. Det mangler kunnskap kvinner jobber deltid, særlig mens de har små kjønnssegregeringen, og lovfestet rett til full om konvensjonens betydning, og kommuner barn. I reformen får mange kvinner som er stilling. og fylker har ingen retningslinjer for hvordan født før 1954 bare minstepensjon til tross for NKF mener at redusert arbeidstid for små­ konvensjonen skal gjennomføres. at de har jobbet fra de var 16-17 år. Videre er barnsforeldre er vesentlig for å nå likestil­ det bare de med en betydelig tilleggspensjon lingspolitiske mål. Kortere arbeidstid vil som får mulighet til å gå av med pensjon fra kunne bedre kvinners posisjon på arbeids­ fylte 62 år. Informasjon om pensjonsreformen markedet og styrke fedres omsorgsrolle, bedre Christina Johnsson, Carolyn Hannan, er uoversiktlig og vanskelig å finne. Derfor vet barns velferd og redusere sykefravær blant Birgitta Wistrand och Margareta Winberg mange kvinner ikke hva de har krav på. foreldre. Ved samlivsbrudd må kvinner få rett til deling av pensjonspoeng. Andre regler, herunder Rapporten deling av boet, må ta hensyn til kvinners «Sverige + Kvinnekonvensjonen = sant?» omsorgsorienterte livsløp. Det må forskes på baserer seg på en nasjonal undersøkelse av kvinners økonomiske situasjon etter samlivs­ politikere og tjenestemenn og ble lagt fram brudd, og regler som diskriminerer kvinner av Sverige UN Women og Fredrika Bremer må endres. førbundet med kjente navn i spissen som 5) FN-komiteen mener videre at en sentral Carolyn Hannan, Christina Johnsson, utfordring er forebygging, oppfølging og Margareta Winberg og Birgitta Wistrand. behandling av vold- og voldtektssaker. Les mer på http://feministisktperspektiv.se 8 8 9 Dagens fokus: Familiepolitikk Dagens fokus: Familiepolitikk Søkelys på spebarnstid og foreldreskap i endring

20.september arrangerte NKF i samarbeid med hos mor og lengre ammeperiode. sjon som oppstår i en sårbar tilknytningsperson er viktig, Nasjonal kompetansetjeneste for amming et se­ For å kunne amme i tråd med helsemyndighete­ periode for baby, mor og far, og allerede før tre måneders alder, i minar om spebarnstiden i Litteraturhuset i Oslo. nes anbefaling, må mor ha mulighet til minst åtte får følger for barnets tilknyt­ hele det første leveåret, og utover Det foregår store endringer i den tidlige barneom­ måneder permisjon etter fødsel. ning og utvikling; kognitivt, det, understreket Melinder. sorgen, herunder i barnets første leveår. Barsel­ sosialt, emosjonelt, fysisk og tiden på sykehus etter fødsel er kortet dramatisk Medisinerstudent ved Københavns universitet, motorisk, og for mors forhold Forskning viser at norske små­ ned de siste tiårene, og det har skjedd en økning Othilie Vildershøj Bjørnholt, har under­ til far. Fødselsdepresjon er barn har færre sosiale vansker i fødselsdepresjoner. Amming blir i økende grad søkt hvorfor kvinner ikke fullammer i tråd med vanligere enn annet som måles enn barn i andre vestlige land, satt opp mot likestilling, og fedrekvoten er vesent­ anbefalingen. En rekke faktorer fører til tidlig (diabetes, svangerskapsforgift­ påpekte professor i utviklings­ lig utvidet. I denne situasjonen er det et ønske om ammeslutt, fastslo hun, herunder sosiale forhold, ning, infeksjoner og blødning), psykologi Anne Inger Hel- å sette søkelys på familiens amme- og helsetjenesten bør prioritere men Borge ved Universitetet i kvinners og barns historie, manglende dette, både med forebygging og Oslo. Den unike svangerskaps­ behov i spebarns­ kunnskap om am­ behandling. Linosnitt av Dea Trier Mørch ordningen i Norge er en mulig tiden. ming og manglende forklaring på dette. Nesten alle tro på egen melk. Professor Annika Melinder ved Psykologisk in­ mødre er hjemme med spebarna i den tiden de har Amming Bedre kunnskap om stitutt ved Universitetet i Oslo så på barnets tidlige mulighet for permisjon, og åtte måneder sammen Hvordan skal risikofaktorene for nevrokognitive utvikling og la vekt på at barn med mor kan bidra til å danne et forebyggende samfunnet legge tidlig ammeslutt kan helt ned i 6 måneders alderen kan reagere kraftig grunnlag. Når det gjelder spebarnets tilknytning, til rette for at kvin­ gjøre helsetjenesten på sosiale hendelser som bryter med forventnin­ mente Borge at det psykologiske samspillet med en ner kan amme? bedre i stand til å gene eller rutinene. Kontinuitet, rutiner og en fast sensitiv mor (eller far) er det aller viktigste. spurte lege og hjelpe kvinner til å medisinsk rådgiver fullamme lengre. Augusta Vildershøj Bjørnholt presenterte sin ved Nasjonalt kom­ årsoppgave fra Steinerskolen om barselomsorg petansetjeneste for Linosnitt av Dea Trier Mørch Hvorfor flaske og blant norsk-indiske kvinner. Kulturer med sterke amming Solveig flaske-bevegelse? tradisjoner for barselomsorg opplever relativt få T. Holmsen på seminaret. Morsmelk er den op­ var tittelen på innlegget til lærer Anine Midnes. fødselsdepresjoner, og hun fant at norske kvinner timale næringen for spebarnet. Den har en rekke Hun fortalte om sine problemer med amming og med indisk bakgrunn videreførte barseltradisjoner helsefremmende egenskaper, og helsemyndighe­ hevdet at myndighetene ikke gir god nok hjelp til fra hjemlandet. De fikk mye omsorg privat, fra tene anbefaler fullamming i minst seks måneder de som ikke klarer å amme. Hun har derfor vært svigermor eller egen mor, som delvis oppveide for og fortsatt amming i hele barnets første leveår. med på å starte en nettside med informasjon om lite omsorg fra det offentlige. Amming er arbeid som tar tid. Fullammende flaskemating. kvinner ammer gjennomsnittlig 10 ganger i Alle deltakerne beklaget nedprioriteringen av bar­ døgnet, 52% nattammer ved seks måneder og Omsorg og tilknytning selomsorgen i Norge de siste årene, og de uheldige 33% nattammer ved åtte måneder. Dette må Overlege ved Psykiatrisk divisjon på Stavanger konsekvensene dette har for både mor og barn. regnes med når foreldrepermisjonen skal fordeles. Universitetssykehus Signe Karen Dørheim Lengre permisjon til mor bidrar til økt amming, slo fast at forekomsten av fødselsdepresjoner i Linosnitt av Referat ved mindre sykdom hos barnet, bedre psykisk helse Norge er doblet de siste ti årene. Det er en depre­ Dea Trier Mørch Janicke Karin Solheim 10 11 Dagens fokus: Familiepolitikk Dagens fokus: Familiepolitikk Øk barnetrygden Lønn under omsorg og amming

Barnetrygden har vært uendret i nominelle kroner siden 2001. Norsk Kvinnesaksforening har deltatt Det innebærer at realverdien har sunket. i høring om fedres rett til lønn under omsorgspermisjon og mødres rett til lønn under ammefri. Fordelingsutvalget som avga innstiling i 2009, Et enkelt og forholdsvis billig tiltak for å avhjelpe påviste at en øking i barnetrygden vil utjevne barnefattigdom ved hjelp av trygden, ville være å inntektsulikhet mellom husholdninger uten at gjeninnføre søskentillegget slik fordelingsutvalget Departementet legger fram tre alternativer: reglene blir endret. Siden nesten 95% av trygden pekte på. Søskentillegget innebar høyere beløp 1. Lovfestet kompensasjon fra arbeidsgiver blir utbetalt til kvinner, utjevner den også fra og med barn nummer tre. Det er få familier 2. Ytelsen fra folketrygden inntektsforskjeller mellom kvinner og menn. som har tre eller flere barn, samtidig som det er 3. Avtalefestet plikt for arbeidsgiver til å betale lønn På denne bakgrunn mener Norsk Kvinnesaks­ overhyppighet av mange barn blant fattige barne­ forening at det er på høy tid at trygden blir økt. familier. Det er derfor søskentillegget er et rimelig NKF går primært inn for alternativ 1, selv om Når det gjelder størrelsen av tid avsatt til amming, Samtidig vil vi advare mot å inntektsprøve den. og effektivt tiltak mot barnefattigdom. det kan innebære en viss administrasjon. Da vil gir hovedavtalen i staten to timer betalt ammefri Inntektsprøving av barnetrygden vil ha samme ordnin­gen omfatte alle som arbeider og får barn, ved full arbeidsdag og en time ved 2/3 arbeidsdag. virkning som en særskilt progressiv inntektsskatt Sendt Stortingets familie- og kulturkomite og kan sikre dem mest mulig like vilkår. Med de NKF mener dette er en bra løsning og vårt forslag for mødre, og kan bidra til å gjøre det ulønnsomt 30. oktober 2012 andre ordningene kan det bli tilfeldig hvem som til lovbestemmelse vil da lyde: for dem å ta lønnet arbeid, eller øke den lønnede Av Hilde Bojer får lønn under permisjon og ammefri, og varier­ arbeidstiden. for Norsk Kvinnesaksforening ende hva de får. § 12-8 Ammefri Kvinne som ammer sitt barn kan kreve den fri hun av den grunn trenger. Fritiden kan for eksempel tas ut i minst en time to ganger daglig eller som redusert arbeidstid med inntil to timer hver dag.

Nytt andre ledd Kvinne som har ammefri etter første ledd, har i barnets første leveår rett til lønn inntil to timer hver dag dersom den avtalte arbeidstiden er 7,5 timer eller mer. For deltidsarbeidende gis 1 time ved 2/3 arbeidsdag.

Vedtatt av arbeidsutvalget i Norsk Kvinnesaksforening og sendt Barne- og likestillingsdepartementet 22. august 2012

12 13 Dagens fokus: Familiepolitikk Dagens fokus: Familiepolitikk Til refleksjon «Maskulinisering av barndommen» Korleis har barn i barnehagen det i dag?

Det er forbløffende samsvar mellom fedrenes omsorg og gi omsorg, påpeker Løkke. Å mestre Dette var det sentrale spørsmålet då Norsk Kvinne­ er bra for barnet. Det blir forventa at du greier å inntog i det nære livet og invasjonen av instru­ omsorg handler om å delta i isolerte aktiviteter, saksforening inviterte til seminar på Litteratur­ kombinere jobb og barn. Men ofte kjente ho ei mentelle tenkemåter i barns hverdag, konstaterte som for eksempel å lage mat, skifte bleier eller gå huset i Oslo 25.oktober. Vi har fått full barnehage­ uro ved dagens situasjon, ved å få ungen opp og spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi tur. Å gi omsorg handler derimot om å sette seg dekking. Barn frå eitt år er i dag garantert plass, av garde om morgonen, og aller verst når barnet Per Are Løkke i Dagbladet 30. august. selv til side, om å være tilgjengelig for barnets be­ men det er ikkje nok førskulelærarar, mange og ikkje forstår kvifor ho gjekk. Ho spurde om det var Spebarns­forskningens brudd med biologien åpnet hov, natt som dag. Denne mer mottagelige delen ulike aktørar driv barnehagar, og det blir eksperi­ dette samfunnet vi sloss for på 1970 talet, og sa at for fedrenes deltagelse i omsorgen ved å hevde av omsorgen er en primær aktivitet som bygger mentert både med romløysingar og pedagogikk. i hennar kritikk låg det ein kapitalisme-kritikk. Vi at den gode kontakten er viktigere enn det gode opp om viktige verdier i et samfunn. må jobbe fulltid i Noreg i dag, det er økonomisk brystet. Men, når dørene til omsorgens innerste Over hundre var møtt fram for å høyre foreldre og nødvendig for mange. Men foreldre burde få fleire rom først var åpnet, tok det ikke lang tid før Omsorg beskytter barnets emosjonelle senter. Et fagfolk tala om dagens situasjon, og mange stilte muligheiter til å velje korleis dei vil leve. Vi burde mestring og ikke kontakt, ble nøkkelordet for barn trenger selvsagt å utvikle sine prestasjons­ kritiske spørsmål til barnehagepolitikken. få tiltak som borgarløn og ein annan boligpoli­ barneoppdragelsen. evner, men først og fremst må det utvikle sitt fø­ Eittåringar i barnehage har kome for å bli, men tikk, kortare arbeidsdag og start i barnehagen ved lelsesliv, sin identitet og sitt samspill med verden. korleis kan barnehagen tilpassas så små barn? to års alderen, meinte Stalsberg. Likestillingens fokus på kvinners rettigheter i ar­ Med atferdssentrerte metoder som fokuserer på spurde professor emeritus beidslivet og idealiseringen av pappapermisjonen, ferdigheter, symptomer eller dysfunksjoner, er det Lars Smith, Psykologisk ‘Kva vil vi med barn?’ spurde har gjort oss blinde for forskjellen på å mestre etter Løkkes oppfatning ikke vanskelig å forutsi Institutt, Universitetet i Oslo, i forfattaren av boka, Simen at en vil få en epidemi av barn som føler seg sitt innlegg. Smith framheva Tveitereid. Han trakk fram verdiløse og utmattede av feil og mangler. tryggleik,’tilknytning’ til ein at 18% av mødrene i under­ person som det heilt sentrale i søkingar svarar at barnehage Omsorgsarbeidet er et livsviktig prinsipp som denne perioden. Barn kan ha er best for barna, medan 40% kvinner tradisjonelt har båret og fremdeles bærer trygg tilknytning til meir enn seier dei vel barnehage fordi hovedansvaret for i familie og arbeidsliv. Verdien ein, men ikkje til mange. Når barn i barnehagen samfunnet er lagt opp slik. Tveitereid frykta at av å gi omsorg har samtidig alltid vært en usynlig er så små, er dei sårbare, og det er svært viktig at foreldre skulle miste trua på seg sjølv. Det er lett å aktivitet som har stått lavt i kurs. behovet for å knytte seg til ein person, blir ivare­ velje slik alle andre gjer, men han teke. Men Smith framheva at dagens barnehage vektla det eksistensielle, det person­ I det moderne livet har maskulinitet handlet om ikkje ivaretek dette behovet. Det hadde vore ein lege ansvar som foreldre har for å prestere og markere, om å bygge opp en synlig fordel om foreldrepermisjonen vart forlenga slik korleis dei vil leve. Han spurde: vel og operativ virilitet. Angsten for feminisering gjal­ at eittåringar kunne byrje i barnehagen seks vi på vegne av oss sjølve eller vel ler som en klagesang gjennom hele vår moderne månader seinare enn dei gjer i dag. vi på vegne av barnet? historie. Kanskje er det ikke slik at barna i dag først og fremst er truet av feminisering, men av Journalist og forfattar Linn Lov kan sikre kvalitet maskulinisering. Kanskje er mestringsideologien Stalsberg sa at barnehagen I 2010 går ni av ti barn i og utslettelsen av omsorgsspråket er enda en seier er blitt ei brikke i eit puslespel barnehage. Det har skjedd ein for mannssamfunnet, avslutter Løkke. for å få kvardagen til å fungere. sosial revolusjon sidan fyrste Vi må tilbake til jobb sjølv om barnehagelova kom i 1975. Utdrag ved Torild Skard vi er usikre på om barnehagen Jon Christian Fløysvik

14 15 Dagens fokus: Familiepolitikk Dagens fokus: krisesentrene Uheldig drift av krisesentre

Nordrum er stipendiat ved Institutt for Offentleg og barnet å gjere. Barnehagar har gjort kvinners Krisesenterloven skal evalueres. Arbeidet skal 3. Sentrene får ikke øremerkede midler og Rett ved Universitetet i Oslo og medlem av Øie- deltaking i arbeidslivet mogeleg. Men barnehagar være ferdig i 2014. Norsk Kvinnesaksforening vil erfaringene viser at mange av dem kommer utvalet som har laga ei utgreiing om kvaliteten i inneber at barn ikkje lenger er lukka inne i den understreke visse meget uheldige sider ved dagens dårligere ut enn tidligere. barnehagar. I det nye forslaget til barnehagelov er private sfæren, og barnehagar utfordrar difor synet drift av sentrene. Dette har skjedd etter at den nye 4. Praksisen med å samlokalisere krisesentre for ‘barnets beste’ den overordna vurderingsnormen. på barn som familiens eigedom. Men ein polarisert krisesenterloven har fått virke en stund. kvinner og menn har vist seg meget uheldig. Fløysvik meinte ‘barnets beste’ er eit anker, som er debatt om barnehagar kan vera uheldig. Det er dårlig presisert i loven at noen form for viktig i møte med økonomanes måte å tenkje på. 1. Flere av krisesentrenes daglige leder får ikke samlokalisering ikke må finne sted. Han frykta at overgang til rammefinansiering av Østrem peika på dei negative sidene ved den raske uttale seg til presse eller offentlighet. Alle 5. Oslo Krisesenter – og kanskje flere sentre – barnehagar over kommunale budsjett ville føre til barnehageutbygginga og gav døme på korleis ein spørsmål om Krisesentrenes drift eller forhold beklager sterkt at barnevernet henlegger be­ at barnehagane kjem dårlegare ut enn i dag. Bar­ økonomisk logikk dei siste fem åra hadde kome for kriserammetes kvinner må nå rettes til kymringsmeldinger fra krisesentret. I 2010 ble nehagar er offentlege, private ut frå ideelle formål inn i tenkinga om barnehagar, m.a. tydeleggjort kommunens ledelse, som har liten informasjon 109 av 110 meldinger sentret sendte henlagt. eller kommersielle som legg vekt på økonomisk ved omgrep som ‘kostnadseffektive’ og ‘avkast­ om daglig drift og forhold ved sentrene. Dette er lønsemd. Det er ein samanheng mellom kvalitet ning’. Ho spurde: trengst barnehagar for barnas uheldig da synliggjøringen av vold mot kvinner NKF ber om at de forholdene vi har påpekt i de og økonomi, hevda Fløysvik, og lovas oppgåve er skuld eller for bruttonasjonalproduktet si skuld? og barn har vært en viktig side ved Krisesentre­ fem punktene blir grundig belyst i den evaluerin­ å setje ei grense og vere eit styringsverktøy mot Det er ein tendens til at forsking vert brukt som eit nes arbeid. gen som skal finne sted. kortsiktig økonomisk nyttetenking. argument for eller i mot barnehagar. Sjølv tok ho 2. Dagens drift gjennomføres på en slik måte at sterkt til motmæle mot det ho kalla ‘tidleg innsats sentrene sentraliseres. Mindre sentre blir nedlagt Solveig Østrem er første­ retorikken’: at ein skulle inn i barnehagen og eller trues av nedleggelse. Reiseveien for utsatte Sendt Barne-, inkluderings- og likestillings­ amanuensis ved Høgskolen i måle alt mogeleg og brukte ein argumentasjon kvinner med barn blir så lang at det skaper departementet 22. juni 2012 Vestfold og spurde innleiingsvis som gjekk ut på at om barn som ikkje lærde tidleg store problemer å søke til sentrene. Dette gjelder Ved Gunhild Ramm Reistad kvifor barnehagar er så provo­ nok, så ville dei aldri ta det att. skole, barnehager og arbeid for mødrene. for Norsk Kvinnesaksforening serande og debattar om barne­ hagar ofte så like. Ho meinte Referat ved det har med synet på kvinna Audgunn Oltedal

Kouame Sereba holdt en engasjerende forestilling der han sang, spilte på ulike afrikanske instrumenter og fortalte om hvordan han lærte sangene gjennom å lytte til sin mor og tanter under oppveksten ii Elfen­ benskysten. Vi fikk også innblikk i hans arbeid med musikk i norske barnehager og utenlands. Alle kan synge og danse, det er ingen forskjell på barna, sier han, men i Norge slutter man å synge når man blir voksen, mens i Afrika synger og danser man hele livet. Men da forsamlingen ble invitert til å delta i sangen, var alle med, så det er nok håp, også for oss voksne! 16 17 Apropos histoienHva stemmerettskampen gjaldt Britiske suffragetter – eller fra november mørke til lys krever stemmerett Av Gunhild Ramm Reistad

«Det var en mørk og stormfull november­ funnsforhold. Dette ønske om å forandre og denne kveld….» evne til etter­hvert å få gjennomført det de ville, gjør En litterær klisje? Brukelig her i alle fall, for det at det er grunn til å regne dem som velferdsstatens var egentlig slik den startet: Stemmerettskampen! mødre. Langt på vei er det dem som har skapt den. November mørke. Stormkastene kom. Dobbelt opprør 11 juli 2013 skal vi feire 100-årsjubileum for stem­ ner og noen av våre første kvinnelige­ studenter Det historiske bakteppet for novembermøtet var slik: det, anmoder undertegnede om at det vedtas en merett for kvinner. La oss starte med den spede var samlet der, i alt 10. Hvor godt jeg husker hin 1. Forestillingen om almene menneskerettig­ grunnlovsendring. begynnelse: Det er Anna Rogstad som forteller: kveld på lærerinne­ ­­hybelen til Anne Holsen. Vi heter med røtter i både England, Amerika og Sent på høsten 1885 kom Gina Krog ned til henne hadde selvfølgelig ingen forhandlingsprotokoll, Frankrike, ble formidlet i Norge via Brandes Ulike arbeidsområder i Søndre gate på Grünerløkka og sa: men navnene på de tilstedeværende ble notert helt og de store forfattere. Den tanke at kvinner og Alle stemmerettsaktivistene krevde en ny stem­ «Vi må i denne kveld få stiftet vår forening enkelt. Vi underskrev og alt var i orden. Den neste menn skulle ha samme rettigheter og plikter meretts lov. Men i arbeidet på å endre samfunnet for Stemmerett! Kvinnesaksforeningen tør ikke dag sto det i avisene at Kvinnestemmerettsforenin­ preget sinnene mer og mer. Derfor opprøret mot valgte de ulike arbeidsområder: ta opp kravet på sitt program» Anna Rogstad gen var startet, og foreningens formann var Gina stemmerettens urettferdighet.. 1. Kamp mot kvinners uvitenhet og politisk svarte straks: “Vel, jeg skal skaffe et møtested, Krog. Vi var 10 modige i salen. Siden kom venner 2. Utover 1800-tallet hadde samtidig den indus­ maktes­løshet. Her var Gina Krog, Anna hos min ven Anne Holsen”. Hun bodde ovenpå og kamerater til, og alle de andre. Og møtene om trielle revolusjon, som også var en økonomisk Rogstad, Ragna Nielsen og Anne Holsen – i samme hus. Der ble Kvinne­ stemmerett og kampen om stemmerett begynte og demografisk revolusjon, ført til store og alle lærerinner – sentrale. stemmerettsforeningen stiftet landet over. Gina Krog var chefen, overgeneralen!» drastiske endringer. Tilflyttingen til byene økte. 2. Kampen for å få delta i praksis og derved en høstkveld i 1885. Gina Det vokste fram et rotløst proletariat. Boligsitua­ endre samfunnet. Her var Fredrikke Marie Krog, et par andre lærerin­ Velferdsstatens mødre sjonen var elendig. Sykdom rammet, barn ble Qvam og etter hvert hele hennes hær av Herfra startet arbeidet. Gina Krog skrev så en stor forsømt, prostitusjonen bredte om seg. vanlige kvinner i by og bygd sentrale. artikkel om stemmerett. Her argumenterte hun 3. Kampen for rettigheter og makt over egen Anne Holsen, etter to hovedlinjer: Samtidig var kvinnenes stilling gradvis endret. kropp, rykte og avkom. Her var Katti Anker Gina Krog og Anna Rogstad 1. Det er urettferdig at kvinner ikke skal regnes Deres tradisjonelle arbeidsoppgaver ble overtatt av Møller og senere arbeiderkvinnelagene som borgere på samme måte som menn. industrien. Pengehusholdet fikk økt betydning. De sentrale. 2. Det samfunn mennene har ansvar for har kvinner som ikke hadde en forsørger, var ille ute. store svakheter. Det som startet i november 1885 var derfor et dob­ Sosialpolitikken sentral belt opprør. Det første den nyskapte forening gjorde 1. Kvinnene ble holdt ned ved mangel på utdan­ Mange som skriver om kvinnesakens fremvekst var å sende en adresse til Stortinget: nelse. Kvinnebevegelsen arbeidet derfor for synes å regne med at kvinnestemmerettskampen I tillit til at det blir erkjent som en urettferdighet nye skoleslag, alt fra gratis fortsettelsesskole alene dreide seg om at kvinner ville ha de samme at de nugjeldende love utelukker borgere fra at for unge jenter til felles gymnas for gutter og rettigheter som menn. Det er en misforståelse. utøve sine borgerrettigheter blot på grunn av deres jenter. De hamret løs både på Universitetets Stemmerettsforkjemperne var minst like opptatt av kjønn, og i overbevisningen om at det er skadelig dører og yrkesrettede kurs. De arbeidet for å få hva de kunne bruke stemmeretten til: Bedre sam­ for landet at kvinner holdes borte i samfunnsarbei­ åpnet lærer-seminarene for begge kjønn. Den 18 19 propos histoien A første kvinnelige professor, Kristine Bonnevie hele sin sosiale pionervirksomhet, med bl. a. Alle disse angrep på det gamle samfunn var et ble heiet frem. Men det gjaldt ikke bare utdan­ å utdanne de første sykepl eiere. På det meste ledd i stemmerettskampen. Kvinner ville stemme nelse og mulig karriere. I det første foredraget ledet Fredrikke Marie Qvam 250.000 sanitets­ og påvirke! Anne Rogstad holdt på sin propaganda-reise kvinner og samtidig stemme­rettskampen. for kvinners stemmerett, uttalte hun uttrykke­ 3. Katti Anker Møller var den som tok opp Og når fikk Norge sitt første Sosialdepartement? lig at bare kvinner fikk stemme, ville de ta opp kampen mot den vanvittige forestilling at Jo det var i 1913 – samme år som det endelig ble kampen mot fattigdom, sosial urett, prostitu­ barn kunne være «uekte», mot det som gjorde vedtatt at kvinner skulle ha stemmerett på linje sjon og drukkenskap. at det var en katastrofe å få barn om du var med menn. Hun langet også ut mot dobbeltmoralen: ugift, eller å få så alt for mange barn om du Hvorfor går den falne mann så omtrent fri var fattig, utslitt og hadde ti fra før. for ansvar like overfor den falne kvinne og det uekte barn? Inntil kvinner får påvirke lov og rett vil det fortsett hete som nå: Det er den falne kvinne som er mest skyldig Abortkampen og må følgelig bære det tyngste ansvar. Og spør man så: Hvorfor er hun mest skyldig? I 2013 er det hundre år siden Katti Anker Møller tok til orde første gang og stilte får man igjen det gamle tåpelige svar: kravet om selvbestemt abort offentlig i Norge. Nå er Ellen Aanesens klassiker fordi hun er kvinne. om kampen for selvbestemt abort gitt ut på nytt: Ikke send meg til en «kone», 2. Norske Kvinners Sanitetsforening ble stiftet allerede fra 1899 gjelder krigen først og fremst doktor – fra tre års fengsel til selvbestemt abort 10 år etter novembermøtet i Søndregate. Den tuberkulosen. Kvinnene lærte raskt at sykdom­ (Forlaget Rødt). Boka kom ut i 1981 og beskriver uttrykte tanke var at kvinnene måtte få ta men har en sosial side. Det betyr noe hvordan tre generasjoner abortsøkende kvinner, tre generasjoner abort­ samfunnsansvar. I utgangspunktet var det du bor, om du har mulighet for hygiene, om motstandere og tre generasjoner foregangskvinner. Dette er ikke bare viktig ansvar om det ble krig med Sverige. Men de får nærende mat, sykepleie. Slik startet de historie. Boka gir innsikt i en abortkamp som fortsatt raser i mange deler av verden, der abortmotstanderne er på offensiven.

Gamle festsal, 23. januar 2013 Kristiania1902 Fredrikke Marie er det to hundre år sia Camilla Collett ble født. For å markere dagen Qvam leder møte om gir Line Baugstø ut en biografi om Camilla Collett, født Wergeland, stemmerett­ for kvinner på Høyskoleforlaget. Boka er skrevet med tanke på skoleelever fra 10. klasse og oppover, med vil interessere også andre som er opptatt av kvinnepionerens innsats. Line Baugstø tegner et nært portrett av forfatterinnen, går gjennom den gripende livshistorien hennes og viser hva hun kan lære oss i dag. Camilla Collett Line Baugstø malt av Johan Gørbitz

20 21 Apropos histoienFørste kvinne på Stortinget

Da tida nærmet seg for å feire hundreårsdagen for den første kvinnen på Stortinget i 2011, oppdaget vi i Norsk Kvinnesaksforening at damen langt på vei var glømt. Opplysningene om henne var få og spredt og enkelte direkte feil. Vi måtte bli Anna Rogstad-forskere for å sikre oss at Stortinget, Oslo kommune og andre gjennomførte en verdig markering basert på et solid fakta-grunnlag.

Det var særlig viktig å få korrigert Rogstads Gunhild Ramm Reistad ga seg ikke med dette. partitilhørighet. Høyre hadde i alle år skrytt av Hun fortsatte forskningen i månedene som fulgte, at den første kvinnen på Stortinget var fra Høyre. og fordypet seg mer i den særegne pionerkvinnen. Foto: Wilse Og det er riktig at hun møtte som varakvinne for Resultatet er blitt en bok om vår første kvinne på Anna Rogstad blant elever på Sagene skole. en Høyremann, men det dreide seg ikke om en Stortinget på Kolofon forlag. vanlig partiliste. Det var en fellesliste med flere Boka er ikke stor, men likevel

partier, og Anna Rogstad hørte til Frisinnede omfattende. Her beskrives © Aschehoug Venstre. Hun ble aldri medlem av Høyre. Derimot Rogstads barndom og opp­ meldte hun seg inn i Arbeiderpartiet under vekst, miljøet i Kristiania krisetida i 1917. og kampen for kvinners tale- og stemmerett og læ­ Tida var knapp fram til hundreårsfeiringen, men rerinnenes rettigheter. Vi NKF fikk laget en brosjyre om Anna Rogstad blir kjent med Rogstads til utdeling på møtene virke som pedagogisk Eyolf Soot: Anna Rogstad, 1914. Maleriet henger

og Kvinnesaksnytt nr. Særtrykk om Anna Rogstad pioner og stifteren av på Stortinget. Foto: Teigens Fotoatelier første kvinne100-års på dag s for 1-2011 hadde en bred Men to herrer nektet å reise seg. det som ble framhaldsskolen, og følger 17. mars 2011 markeres et viktig jubileum. Da tortinget er det hundre år siden en kvinne møtte for aller første gang i Norges Storting. Stolthet og glede? Javisst, blant kvinnesakskvinner på galleriet. Men, omtale. Basert på og det skal ikke forties, da Anne Rogstad for første henne som politiker og Stortingsrepresentant. Til gang tok sete i Stortinget i 1911, og presidenten holdt tale om det merkverdige som var skjedd, og representantene reiste seg i begeistring – eller høflighet – var det to som demonstrativt ble materialet som var sittende. Som Aftenposten skriver 18. mars, ”Det slutt får vi glimt av henne som turmenneske, til vakte en del omtale, at representantene Rinde og Sæbø demonstrerte ved å bli sittende under talen.” Men årsaken til at to ble sittende, var ikke en pro­ test mot den kvinnelige representanten. Tvert om, funnet fram, holdt de ble sittende i protest, fordi de ville ha alminne­ topps i Jotunheim med skjørt og paraply. Anna Rogstad var en sammensatt person som i Gunhild Ramm lig stemmerett for kvinner, ikke en rett som var både Elisabeth begrenset til kvinner med en viss inntekt. løpet av sitt liv beveget seg fra Trondheims bedre­ Reistad er journalist

Eyolf Soot: Anna Rogstad, 1914. Maleriet henger på Lønnå, Gunhild Stortinget. Foto: Teigens Fotoatelier Mest imponert er Reistad over Anna Rogstad stilte familier til Oslos østkant og Arbeiderpartiet. og filolog. Hun har Anna Rogstad, kjent og respektert lærer, kom på tinget før alminnelig stemmerett ble innført. Det hadde seg slik: Ved Stortingsvalget i 1909 hadde kvinner for første Ramm Reistad gang stemmerett og valgbarhet etter reformen i som pedagog. Her var hun enestående og innledet Og Gunhild Ramm Reistad analyserer Anna arbeidet i flere aviser 1907. Reformen ga ikke kvinner allmenn stem­ merett. Retten ble begrenset til de som betalte skatt av en viss inntekt eller hadde ektefelle som Tegning i Aftenposten 18. mars 1911 gjorde det. Og striden var heftig. og jeg taler under av Brynjulf Larsson på mange måter barnas århundre – i skolestua, Rogstad med et skarpt blikk og et åpent sinn. og tidligere skrevet bok Anna Rogstad ble valgt som Norges første kvinnelige vararepresentant til Stortinget. Hun jubileet. representerte Frisinnede Venstre (Fr.V.) og stilte samtidig som hun hadde stor sans for barnas gle­ Hun får godt fram særtrekkene og utviklingen om kvinnepioneren­ de ved leik. Hun forsto hva utdanning kunne bety hos denne uredde og ukonvensjonelle pioneren Betzy Kjelsberg og NKFs særtrykk for alle de ungjentene som gikk ut av folkeskolen og gir et engasjert og levende bilde av henne. Drammen, Drammen Sanitets­forenings fra 2011 uten mulighet til å lære noe mer, og framhalds­ Boka er lettlest og rikt illustrert. Alle som er opp­ historie og Drammen Kvinnesaksfore­ skolen sto fram som en viktig nyskapning i vårt tatt av kvinnehistorie, bør unne seg å lese den. nings historie. Hun var leder i Dram­ skoleverk. Også i politikken var det barnas situa­ men Kvinnesaksforening og er det nå sjon Rogstad først og fremst var opptatt av. Torild Skard i Oslo. 22 23 Faksimiler om stemmerettsmarkeringen fra propos histoien Aftenposten, Bergens Tidende, Dagen, A Feiring i 2013 Haugesunds avis, Sunnmørsposten, Tønsberg Blad og Under stemmerettsjubileet vil Norsk Kvinnesaksforening organisere og delta Østlendingen i en rekke arrangementer. I tillegg til at medlemmene mobiliserer seg på hvert sitt sted, har foreningen fått støtte til at Liv Glasser og Gunhild Ramm Reistad kunne reise rundt og inspirere til lokale feiringer.

Stemmerettsprosesjon Fra fortid til framtid 11. juni er stemmerettsjubileets fødselsdag – da I samarbeid med Den Nasjonale Scene planlegger ble stemmeretten vedtatt i Stortinget. Det vil bli Bergen Kvinnesaksforening en serie med lørdags­ feiring i og utenfor Stortinget. Oslo Kvinnesaks­ foredrag: forening har tatt initiativ til en kvinnestemme ­ 1. Professor Anne-Hilde Nagel: ”Hvorfor fikk rettsprosesjon i sentrum av hovedstaden med ikke kvinnene stemmerett i 1814?” deltakere fra mange ulike kvinneorganisasjoner. 2. Statsstipendiat Elisabeth Aasen: ” 1800-tallets De vil markere kvinners politiske rettigheter med kvinner på vei mot kvinnestemmeretten.” drakter og plakater fra fortid og nåtid, Norge og 3. Historiker Ingeborg Fløystad: andre land. ”Kvinner i Bergen.” 4. Professor Ida Blom: ”Hva skjedde etter Arven etter Gina Krog kvinnestemmeretten?”­ fengselsbetjent og fabrikkinspektør osv. Stemme­ Bort fra glemselen En av de viktigste formødrene i NKF er stemme­ 5. Historiker Nina Raaum: rettskomiteens utstilling vil bli satt opp i Rådhuset Det planlegges mange aktiviteter i Tromsø i rettspioneren Gina Krog. Hun var ikke bare sentral ”Kvinnestemmerett – hva så? eller biblioteket i Drammen, og Kvinnesaksforenin­ forbindelse med jubileet. Medlemmer av Kvinne­ i stiftelsen av Kvinnesaksforeningen i 1884, men gen vil arrangere festmøte med Gunhild Ramm saksforeningen og Kvinnforsk i Tromsø vil spesielt gikk videre, stiftet en Kvinnestemmerettsforening I samarbeid med Bergen off. bibliotek vil det Reistad og Eva Stabæk om viktige Drammenskvin­ arrangere seminar om sterke kvinneskikkelser i 1885 og lanserte den organiserte kampen for også lages en kvinnehistorisk utstilling for å sette ner de siste 100 årene med en spesiell presentasjon i Nord, blant annet Elsa Laula Renberg, Laura kvinners politiske rettigheter. Vi vil hedre og feire søkelys på nasjonale og lokale kvinnesaksprofiler av Betzy Kjelsberg. En vil også ta opp utfordringene Kieler, Gitta Jøhnsson, Wanny Woldstad og Gina Krog, men også stille kritiske spørsmål. Har i fortid og nåtid og belyse dagens kvinnepolitiske kvinners politiske rettigheter stiller framover. Cora Sandel. vi oppnådd det hun ville? Hvordan kan vi gå videre utfordringer. for å få en rettferdig representasjon av kvinner i politikken og en politikk som virkelig avspeiler Pionerinnsats og utfordringer INFORMASJON kvinners interesser? Drammen Sanitetsforening har holdt møte om Informasjon om 2013-arrangement rundt i landet er å finne på nettsidawww.regjeringen.no – jubileet. De første kvinner i Drammen bystyre var Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet – Stemmerettsjubileet. På Gina Krogs fødselsdag 20. juni vil NKF sammen Othilie Bie og Thrine Dietrichs, begge Høyre, ved Her finnes informasjon til søkere om tilskudd og oversikt over hva som skjer, fortløpende. med JURK arrangere et festseminar i Håndverke­ neste valg kom Betzy Kjelsberg, Wenche Sivle fra Meld inn arrangementene deres slik at oversikten blir mest mulig fullstendig! ren i Oslo. Rita Løvseth Sandnes gir glimt fra livet Venstre og Avholdspartiet inn. Kvinnene fra de ulike hennes og Aslaug Moksnes og Ingeborg Owesen partier hadde et nært samarbeid, ofte med felles På nettsida er det også link til de hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene. kommenterer innsatsen hun gjorde. Vi får høre litt formøter før bystyremøtene. Hva de var enige om? De ble valgt i 1901, tolv år før alle kvinner fikk stemmerett til Stortingsvalg. av Gina Krogs taler og Berit von der Lippe analy­ En rekke poster overtok de fra Sanitetsforeningens Ved henvendelse til [email protected] kan dere få kopi av serer retorikken hennes. Vi ser så på situasjonen i program, dvs. sosiale tiltak som bekjempet tuberku­ underskrifts­lister fra kampanjen Landskvinnestemmerettsforeningen organisert i 1905 i forbindelse dag og Drude Dahlerup drøfter veier framover. lose og fattigdom, samt kravet om kvinnelig politi, med 7. juni beslutningen. 24 25 Apropos histoienJakten på bestemødre Av Gunhild Ramm Reistad

Vi startet jakten på bestemødre i Kvinnemuseet på Kongsvinger 8. november. Gustava Kielland Thora Storm Bestemødre? Ja, eller formødre som var aktive i stemmerettskamp og skapte ny politikk.

Det store stemmerettsjubileet nærmer seg. 11. juni Kongsvinger 8. november: Mørkt, surt og glatt, Lyngdal vil markere Gustava Kielland (1800 – arrangerte møtet. Det skjedde på Katedralskolen. 2013 er festdagen. Men hele neste år skal 100-års- men verdens hyggeligste kvinnemuseum ventet: 1889). Hun var riktignok ikke politiker, men det Innkalt var også en grandnevø at Trondheims jubileet for kvinnestemmeretten markeres. De fire duftende te, lunt og vennlig og masse historisk sus. var i Lyngdal hun startet Norges aller første kvin­ store datter Thora Storm. Hun var en av dem som store kjøres fram på plakater og reklame: Gina En representant fra «lokalhistoriewiki.no» neforening i 1844. Hun var den første som antydet ble valgt til kommunestyret i 1901. Hun drev sin Krog, Fredrikke Marie Qvam, Camilla Collett, redegjorde for hvordan finne formødre på nettet. at kvinner både har et liv og oppgaver ut over det egen skole og startet byens kvinnesaksforening Fernanda Nissen. Alle sanitetsforeningene kom ikke på glatta, men å stelle for mann og barn. Hun var som Biografisk sammen med Antonie Løchen allerede i 1885. Se­ fylkeslederen, Ann Kristin Aurland, representanter leksikon forteller: Norges aller første feminist! nere ble hun foreningens leder. Thora Storm har Flott med de store, men hvem var de tusen små? for Kongsvinger Historielag og Sør-Odal stemme­ gitt navn til en videregående skole i Trondheim. Hvem kjempet for stemmeretten rundt i byer rettskomite var med. Og startskuddet var gitt. I Kristiansand kom hele syv kvinner inn ved og kommuner rundt i hele Norges land? Hvem valget i 1901. De var: Marie Beer, Ebba Kirsebom, I øst og vest markerte seg? Hvem bar byrden av offentlig hån: Første feminist Helga Refsnes, alle Høyre, Andrea Hoch og Anna Stavanger var neste stopp. Hit dro først Torild «Tenk nå vil kvinnfolka styre landet!» «De tror Fra Kongsvinger gikk ferden til Kristiansand. Brunvand, Venstre, Anna Jensen og Elisabeth Ras­ Skard og så kom vi på besøk og møtte Kvinnesaks­ visst de er noe» osv. Hvem? Her skal den offisielle åpningen av stemmerettsju­ mussen fra Avholdspartiet. Fordelingen var nokså foreningens medlem, Kari Helliesen. Til sammen bileet finne sted 8. mars. Camilla Collett levde her, typisk for dette første kommunevalget. Bare de 25 interesserte kvinnesakskvinner og lokalhisto­ Hvem var de? men det var vel andre pionerer også? med inntekt (eller ektemenn med inntekt) hadde rikere var med på møtet. Helliesen redegjorde for Kvinnesaksnytts utsendte , Liv Glasser og Gunhild Vi møtte fylkeskomiteen for stemmerettsjubileet. stemmerett. Stavangers formødre. Ikke minst mente hun det Ramm Reistad, begynte på Kvinnemuseet. Alle Vest-Agder er i gang så det suser. 12 kommunale var grunn til å fremheve Anna Gjøstein, som var sanitetsforeninger rundt i søndre Hedmark var kultursjefer var møtt fram. Alle fortalte om planer Fra Nesbyen til Trondheim en drivende kraft bak stiftelsen av Stavanger Kvin­ innkalt til møte: Ville de være med på jakten, alle i sine kommuner. Kvinnesaksforeningens reisende dro så til Nesbyen, nesaksforening og hvis sosiale innsats var betyde­ på sitt hjemsted? Hvilke kvinner i din der sanitetsforeningen ledes lig. De første i kommunestyret var Anna Bache, kommune kom først inn i kom­ av nyslått doktorand på Ella Kielland, Marta M. Persen, Johanna Larsen, munestyret? Hvilke kvinner i din avhandling om pakistanske Anna M. Hansen og Marlene Tjensvold. kommune undertegnet på den store kvinners helse i Norge, Soen adressen i 1905, adressen som støttet Eng Yap. Det ble en flott I det hele tatt: Mulighetene for å friske opp for­ unionsoppløsningen og fikk landets kveld. Ivrige sanitetskvinner historien er mange. Både Torild og vi har kontakt politiske ledelse til å forstå: Kvinner vil fordype seg i forhistorien, med Lillehammer hvor Gina Brochgrevink må kan og vil! Hvem var disse damene? mens en av de moderne markeres, samt de første bystyrerepresentanter Soen Eng Yap helter ledet møtet. Karoline Skar og Margit Tande. Deretter er det nordover, forhåpentligvis til Harstad og Kirkenes… Fra Nesbyen i mørk retur til hovedstaden. Dagen Liv Glasser og etter fly til Trondheim. Her var det Norsk Kvin­ Kort sagt: Vi er många, men pionerene er ofte Gunhild Ramm Reistad nesaksforenings stedlige representanter som glømt. Nå er det sjanse til å få dem frem! 26 27 Kvinner og politikk gjennom tidene Apropos histoienI strid for fred Demokrati og kvinnesak

23. november var det stor fest i Oslo. Fredskontoret holdt 50-årsmarkeringer. Det ble utgitt bok med tidsbilder og glimt fra fredskontorenes virksomhet. «Kvinnene overtar verden!» forkynte The I de fleste industriland fikk kvinner stem­ Det var jubileumsmøte med taler, musikk og sang, og det var Independent da Australia fikk sin første kvin­ merett før andre verdenskrig. Krav om folkestyre dagsseminar om «Norge – en fredsnasjon?» nelige statsminister i 2010. De tok litt hardt i. I ble reist under den franske revolusjon. Men verdens parlamenter utgjør i dag kvinnene ikke bare velstående menn ble regnet til «folket». I I spissen for det hele Tankene og virksomheten spredte seg, og på det mer enn 20 prosent og i regjeringene 17. Og det harme skrev Olympe de Gouges erklæringen om stod skuespilleren, for­ meste var det 18 fredskontorer fra nord til sør. er bare 9 prosent av verdens stater som har kvin­ kvinnens rettigheter i 1791, men stemmerett for fatteren og journalisten Men etter ti års virksomhet ble kontorene lagt ned. nelig stats- eller regjeringssjef. Riktignok er dette kvinner vakte motstand. Samtidig førte indus­ Sonja Lid. Det var hun En viktig grunn var at sakene ble videreført av ny rekord, men det er sannelig et stykke igjen før trialiseringen til en dramatisk endring i kvinners som startet fredskontor andre organisasjoner som solidaritetsbevegelse, kvinnene har makten på kloden! stilling. De fikk vansker med sysselsetting og sammen med sin skue­ kvinne- og miljøbevegelsen. Sonja Lid fortsatte sitt livsopphold, og kvinnebevegelsen fremmet krav spiller ektemann Lars arbeid her og var blant annet Det fins store variasjoner i menns og kvin­ knyttet til utdanning og arbeid, ekteskap og Andreas Larsen. Begyn­ med å opprette Tverrlitterært ners roller rundt om, men menn har som oftest inntekt i tillegg til stemmerett. nelsen på 1960-tallet Kvinne­forum. Hun skrev hatt og har fortsatt en overordnet stilling. De var preget av stigende frykt for atomvåpnene, og dessuten skjønnlitterære dominerer i den offentlige sfæren og kontrollerer I 1945 ble FN dannet for å fremme fred, folk begynte å protestere og demonstrere. Høsten og dokumentariske bøker. makt og ressurser, mens kvinner er underordnet. demokrati og menneskerettigheter. Da lederne for 1961 foretok Sovjetunionen sin første kjernefysis­ Den siste kom ut for noen Da det ble etablert moderne stater, tok menn sty­ 51 stater møttes i San Fransisco, hadde kvinner ke prøvesprengning på Novaja Semlja, og det ble få år siden og handler om ringen overalt. De første statene oppsto i Europa, stemmerett i 30 land, men det var praktisk talt sagt at mjølk og landbruksprodukter kunne bli en av formødrene hennes: og deretter i Mellom- og Sør-Amerika. Etter annen bare menn i regjeringene og i San Francisco. radioaktive. Hjemme i Stavanger ble spebarnsmo­ «Kristianes reise: et kvin­ verdenskrig ble Afrika, Asia, Karibia og Oseania Imidlertid drev kvinneorganisasjoner fra Nord- ren Sonja Lid fylt av angst og usikkerhet. Dødelig neportrett 1833-1873» avkolonisert, og flere nye stater kom på 1990-tal­ og Sør-Amerika en aktiv lobby og fikk likestilling mat og drikke! Hun kunne ikke forholde seg (Emilia Press). let etter oppløsningen av Sovjetunionen. med i FN-traktaten. FNs kvinnekommisjon ble passivt til en slik trussel. Boka til jubileet «I strid for Sonja skrev til Lars mens han var på turne fred» skildrer etablerin­ nordpå, og resultatet ble at de to la skuespiller­ gen og virksomheten til karrieren på hylla og dannet det første fredskon­ fredskontoret. En rekke toret i Stavanger i 1962. Hensikten var å spre forfattere og bidrag av ulik kunnskap som kunne utløse handling. Kontoret art formidler personlige ble et samlingssted for aktivister preget av opplevelser, inntrykk og engasjement og pågangsmot. Noe av det viktigste hendelser. Det beret­ var folkeopplysning. De skrev i avisene, laget tes om fredsarbeidet i trykksaker, drev studiearbeid og arrangerte møter, Nord-Norge og kvinnenes fredsmar­ ofte med mange deltakere. De startet fredsaka­ sjer på 1980-tallet. Til slutt blir utfordringene for demi i samarbeid med Institutt for fredsforskning fredsarbeidet i det 21. århundre drøftet. Boka kan og hadde artikkeltjeneste for skoleaviser. bestilles på fredskontoret.no. Kvinner mangler evner til å samarbeide med menn...... de hører ikke på den somer klokest

28 29 Apropos histoien

så en pådriver for likestilling. Den fikk FN til å Når flere kvinner rundt om i verden kom globalt på 2000-tallet. Men i I Araberstatene utgjør kvinner anbefale at alle kvinner skulle ha stemmerett, og med i politikk i 1970-årene, skyldtes det en ny vanskelige situasjoner med nå 15 prosent i parlament og i 1952 vedtok FN en konvensjon om kvinners po­ kvinnesaksbølge, som spredte seg fra USA og Vesten væpnet konflikt, overgang 7 i regjering. litiske rettigheter. Etter hvert som utviklingsland utover kloden. Bevegelsen fikk nasjonale styres­ fra autoritært til demokratisk Ingen toppleder har vært ble selvstendige, fikk kvinner gjerne stemmerett, makter og internasjonale organisasjoner til å gå styre og økonomiske krise fikk kvinne. På den andre sida men det er fortsatt stater der de ikke har det inn for likestilling mellom kjønnene. Spesielt etter kvinner iblant statsansvar. skiller Norden seg ut med 42 (Brunei, Saudi Arabia og Vatikanet). det internasjonale kvinneåret i 1975 ble FN en aktiv Faktisk kom de fleste kvinne­ Ser ut som du har hatt et møte prosent kvinner i parlament støttespiller. Det ble fattet kvinnevennlige vedtak, lige topplederne til makten med glasstaket og 48 i regjering. Finland har Etter andre verdenskrig foregikk en sosio­ globale regjeringskonferanser om kvinner ble orga­ under slike ualminnelig hatt tre kvinnelige toppledere, økonomisk utvikling som ga kvinner og menn nisert og frivillige kvinneorganisasjoner fikk støtte. krevende forhold. Det var særlig i utviklingsland Island to, og Norge og Danmark én hver. over hele kloden bedre helse, utdanning og I 1979 kom FNs kvinnekonvensjon, som over 90 og østlige industriland. I tillegg ble en del kvinner inntekt. Det var særlig i rike, industrialiserte land prosent av verdens land sluttet seg til. Det ble iverk­ nasjonale ledere under stabile, rolige forhold, for De første kvinnelige topplederne sto at folk fikk høy levestandard, men forholdene for­ satt tiltak for å styrke kvinners stilling i de fleste det meste i vestlige land. fram i sør: først Sirimavo Bandaranaike i Sri bedret seg også andre steder, og kvinner fikk del land, men de var ofte begrenset og lite effektive. Lanka i 1960, så Indira Gandhi i India, Golda i framgangen selv om menn hadde større utbytte Antall kvinner økte i parlamentene, regjerin­ Meir i Israel, Isabel (ikke Evita) Perón i Argentina av det som skjedde. Helse, utdanning og inntekt Globaliseringen av moderne massemedier gjorde gene og den politiske toppledelsen verden over. og Elisabeth Domitien i Den sentralafrikanske er viktig for folks utfoldelse og samfunnsdelta­ at radio, TV, Internett og mobiler nådde bredt ut, Gjennomgående gikk det uhyre tregt, men det var republikk. I 1979 kom en kvinne til i Vest-Europa: kelse. Men det er ikke tilstrekkelig for at kvinner og selv om kjønnsstereotyper ble forsterket, kunne betydelige geografiske forskjeller. Mannsdomi­ Margaret Thatcher. skal få være med og styre. også kvinneaksjoner og kvinnelige politikere få nansen er sterkest i Araberstatene og Oseania. betydelig oppmerksomhet. Fra 1960 til 2010 har i alt 73 kvinner vært president eller statsminister i til sammen 53 land Men kvinner kom ikke med i politikken i nord og sør, øst og vest. Først var de svært få, hvis ikke det politiske systemet ga mulighet for det. men i 1990-og 2000-årene steg tallet. De fulgte I totalitære stater slapp kvinner ikke til. Etter hvert ulike veier til toppen: som stedfortredere for en ble stadig flere land demokratiske. Spesielt i 1980- avdød far eller mann, eksperter eller partivetera­ og 1990-årene gikk «demokratiserings­bølger» over ner, og noen utøvde betydelig makt. Men mange ulike verdensdeler, og tallet på autoritære regimer fikk bare begrenset innflytelse, og alle opplevde falt dramatisk. I liberale og gryende demokratier motsetningsfylte roller. Noen ble «menn i skjørt», kunne kvinner slippe til i politiske organer. Men men storparten gjorde en forskjell som kvinner det skjedde ikke uten videre. Kvinneaktivister­ måtte trass i vanskene. kreve flere kvinner i styringen, og partier og velgere måtte støtte dem. Torild Skard

Samtidig med demokratiseringen oppsto omfattende økonomiske kriser, i Latin-Amerika og Afrika på 1980-tallet, i Asia på 1990-tallet og 30 31 Internasjonalt Internasjonalt Internasjonalt møte i Australia

Det internasjonale møtet i International Alliance of Women (IAW) fant sted i Julia Gillard, Labour, ble statsminister Melbourne 8.-12. oktober 2012. Fra NKF deltok nestleder Margunn Bjørnholt og i Australia 24. juni 2010 styremedlem i IAW Janicke Karin Solheim.

Møtet fant sted i Queen Victoria Women’s Center og var vellykket, først og fremst takket være våre australske verter med Sheila Byard i spissen. Både den regionale konferansen og workshopene var interessante med gode talere og viktige tema.

WEL (Women’s Electoral Lobby) feiret 40års- jubileum samme uke og inviterte til mottakelse. Der møtte vi Dr. Claire Wright, historiker og forfatter av flere bøker om kvinner og regissør av Australske skoleelever kom for å dokumentarfilmen «Utopia Girls – how women vise fram gruppearbeidet sitt om got the vote». Hun holdt tale og viste en fengslende menneske­rettigheter og aldring. film om stemmeretten. Som kjent fikk New Zea­ land og deretter Australia stemmerett lenge før oss.

Møtedeltakerne lærte mye om kvinnekampen i Australia. Vi kjente oss igjen i mange saker. En tema er feministisk økonomi og kvinner i privat forkant. Hensikten er å se på implementeringen viss dramatikk ble det også da vi var i Melbourne. sektor, mens arbeid mot vold mot kvinner og av Beijingplattformen fra 1995 uten å åpne for Da holdt nemlig den kvinnelige statsministeren jenter fremdeles er en stor utfordring. reforhandling av teksten. Julia Gillard en tale i Parlamentet, der hun angrep lederen av opposisjonen for hans sexistiske og Av viktige vedtak som ble fattet på IAW-møtet, Både Margunn og Janicke ble valgt til å delta i kvinnefiendtlige holdninger. Talen vakte stor var blant annet at IAW sluttet seg til oppfordrin­ arbeidet med å utarbeide IAWs nye aksjonsplan. oppsikt, ble daglig samtaleemne og også sitert Margunn Bjørnholt og Janicke Karin Solheim ved gen fra flere kvinneorganisasjoner om ikke å Margunn utarbeidet utkast til uttalelse til FNs i internasjonal presse, til og med i det prestisje­- inngangen til Queen Victoria Women’s Center arrangere en 5. Internasjonal kvinnekonferanse i kvinnekommisjon, CSW, i samarbeid med tunge magasinet The New Yorker. det vanlige formatet, men heller et høynivåmøte Joanna Manganara, IAWs regionale visepresident Vi anbefaler å lese om saken på youtube: gjørende at dette arbeidet fortsetter. IAWs rolle som i FNs generalforsamling, med regionale møter i for Europa og styremedlem i European Women's http://www.youtube.com/watch?v=ihd7ofrwQX0. høringsinstans i FN-systemet gir en unik mulighet for innflytelse, og kan også utnyttes enda bedre. Helen L’Orange, fra vår vertsorganisasjon Women’s Det internasjonale møtet i Melbourne er det første IAW-møtet som tok i bruk sosiale medier som blogg, electoral lobby, bidro med råd om hvordan IAW Gruppearbeidet resulterte i flere gode ideer og facebook og twitter. Informasjon om møtet, inkludert noen av talene, kan leses på følgende linker: kunne bli mer dynamisk og utnytte sitt potensiale forslag: Nye medlemmer i IAW må få opplæring. http://www.facebook.com/pages/International-Alliance-of-Women-Melbourne/367734419963241 bedre. Hun minnet om at IAW har vært involvert Alle kvinner må kjenne til FNs kvinnekonvensjon, http://iawmelbourne.wordpress.com/ • http://wel.org.au/ • https://twitter.com/IAWMelbourne i alle større fremsteg i kampen for kvinners ret­ CEDAW. Kvinner på grasrotplanet må inkluderes. www.iawomen.ning.com tigheter, fra og med stemmeretten, og at det er av­ Utdannelse av rollemodeller er nødvendig. Nye 32 33 Internasjonalt Internasjonalt Australia tar ledelsen i statsfeminisme Solheim foran fanen til ære for den første kvinnen som stilte til parlamentet i Australia: Vida Goldstein Støtter seks kvinnelobbyer Denne planen, fremlagt av I mars 2010 annonserte den kvinne­minister Joy Burch i 2010, australske regjeringen er et strategisk rammeverk, at den ville bidra til å med råd og retningslinjer for etablere og gi pengestøtte å kunne å forbedre jenter og til i alt seks nasjonale kvinners liv og status. allianser mellom ulike kvinneorganisasjoner, eller kvinnelobbyer, for tre år baserte organiserer henholdsvis fremover. Målet var å sørge bygdekvinner, urbefolknings­ Møte i IAWs styre med presidenten Lyda Verstegen, for at kvinner i større grad ble kvinner og flyktning- og nummer to fra venstre, så generalsekretær hørt, og sette kvinner og kvin­ innvandrerkvinner. Lene Pind og Priscilla Todd, redaktør av neorganisasjoner bedre i stand International Women's News til å fremme sine interesser og Australia og Norge bidra til beslutningsprosessene For oss i Norge er dette Lobby. Det ble lagt vekt på sammenhengen mel­ på ulike områder i samfunnet. interessant. Vi ser ofte på oss lom den økonomiske krisen og vold mot kvinner, Som begrunnelse for dette initia­ selv som statsfeminismens hjemland og høyborg, med krav om å revurdere det globale finans­ tivet sier den australske regjeringen at visjonen er og med sjenerøse permisjonsordninger, barne­ systemet ut fra menneskerettighetene (se også takere fra de andre nordiske landene, herunder å bidra til å revitalisere kvinnebevegelsen og sikre hagedekning og mange rettigheter for foreldre i Kvinnesaksnytt 1-2012, side 33). generalsekretær Lene Pind, om å prøve å styrke at mange og ulike kvinnestemmer blir hørt. arbeidslivet, kommer vi godt ut i sammenliknin­ IAWs blad International Women’s News var også det regionale IAW-arbeidet ved å arbeide mer ger med andre land. tema. Det skal fortsatt utgis tre numre om året, gjennom IAWs medlemsorganisasjoner i Norden. Lobbyenes rolle er å bringe sammen kvinneorga­ hvorav to digitale, og ett i papirformat. Mulige arenaer for et slikt nordisk IAW-samar­ nisasjoner og individer fra hele Australia slik at Til sammenlikning innførte Australia først nylig beid kan for eksempel være IAW-deltakelse på de kan dele informasjon, identifisere tema som en fødselspermisjon på tre måneder, etter betyde­ Vår konklusjon er at IAW er en viktig organisa­ 2013-feiringen, og samarbeid om det planlagte angår dem, peke på løsninger, delta i dialoger lig press fra kvinneorganisasjoner. Statsfeminis­ sjon, og at vi i NKF i større grad bør synliggjøre seminaret i feministisk økonomi neste høst. med den australske regjeringen og gi innspill men, slik den ble formulert av samfunnsforskeren vårt internasjonale nettverk og innflytelsen vi har til politikkutforming basert på en bedre, mer Helga Hernes, kan imidlertid ikke bare avleses av i FN-systemet gjennom IAW. Vi ble enige med del­ Janicke Karin Solheim informert og representativ dialog mellom kvinner nivået på statlige tilbud. Ideen om statsfemi­ og myndigheter. Med støtten fra myndighetene nisme bygger også på at kvinner har reell politisk har hver lobby et sekretariat som huses av en av innflytelse, både gjennom sine organisasjoner deltakerorganisasjonene. og i politikken, og at politikken utformes i en IAW ble stiftet i Berlin i 1904 for å kjempe for stemmerett for kvinner. dialog mellom kvinnebevegelsen som pådriver I 1926 fikk organisasjonen navnet International Alliance of Women De nasjonale kvinnelobbyene består av tre nedenfra, og statlige initiativ ovenfra. Dette er i og knyttet nær kontakt med Folkeforbundet. Alliansen har nå vel 50 sektorbaserte og tre temabaserte kvinnegrup­ liten grad tilfellet i Norge, konkluderte forskerne medlemsorganisasjoner spredt over alle verdensdeler samt en rekke peringer. De temabaserte lobbyene har fokus på Hege Skjeie, Anja Bredal, Beatrice Halsaa og individuelle medlemmer. henholdsvis økonomisk sikkerhet for kvinner, like Cecilie Thun i et forskningsprosjekt om utviklin­ rettigheter og vold mot kvinner, mens de sektor­ gen av likestillingspolitikken. Vi har i høyden en 34 35 Internasjonalt Internasjonalt Verdens 5. kvinnekonferanse: Er ikke Regjeringen med?

“selektiv statsfeminisme” på enkelt­ slik at et mangfold av kvinneorga­ FN har spilt en viktig rolle i kampen for likestilling for kvinner. områder, som vold mot kvinner, nisasjoner blir i stand til å få frem Da lederne for 51 stater møttes i San Francisco i 1945 for å stifte FN, mens kvinne­bevegelsen deltar mange og ulike stemmer, fremme var bare en håndfull kvinner til stede. i liten grad og har liten innfly­ interesser på hver sine områder telse på de fleste politikkområder. med tyngde, og bli reelle partnere Hovedproblemet, mener forskerne, og premissleverandører i dialog Det var menn som fylte opp Det er behov for å få havn i 1980, Nairobi i 1985 er at kvinneorganisa­sjonene er for små med myndighetene. verdens parlamenter og regje­ og Beijing i 1995. De vurderte verdens regjeringer og svake, og mangler nødvendige ressurser, Dette handler dypest sett om demokrati. ringer. Men kvinnerettsorgani­ utviklingen og vedtok nye, til å bekrefte kompetanse og dermed slagkraft til å bli en Om man mener at et levende sivilsam­ sasjoner i Nord- og Sør-Amerika stadig mer omfattende hand­ og fornye fullverdig partner og reell premissleverandør funn er viktig i et demokrati og man drev aktiv lobbyvirksomhet, lingsplaner. for politikkutformingen. deler visjonen om at også kvinner har og like rettigheter for kvin­ sitt engasjement rett til å delta og ha reell innflytelse på politikk­ ner og menn kom med i for likestilling, vise Kvinnekonferansene var svært Vi har noe å lære utformingen gjennom sine organisasjoner, bør FN-pakten. FN fikk også en sterkere politisk vilje viktige. Verdens regjeringer Det er her vi har noe å lære av Australia. Med de Norge se til Australia. egen kvinnekommisjon, som og stille mer ressurser kom sammen og forpliktet seg seks kvinnelobbyene har Australia tatt den stats­ ble en drivkraft for likestilling til rådighet. til å bedre kvinners stilling. feministiske visjon på alvor ved å tilføre ressurser Margunn Bjørnholt internasjonalt. Og det ble samtidig holdt NGO-fora der kvinner fra ulike Det gikk tretti år før likestilling kom høyt på land kunne utvikle en slagkraftig internasjonal den internasjonale dagsorden. FNs kvinneår i kvinnerettsbevegelse. På Beijing-konferansen 1975 var et gjennombrudd. Den store interna­ deltok 6 000 delegater fra 189 land og mer enn 30 sjonale kvinnekonferansen i Mexico vedtok en 000 var med på NGO-forum. Konferansen vedtok Counting on Marilyn Waring – verdensplan for å fremme utvikling, likestilling en uhyre omfattende plattform for handling med new advances in feminist economics og fred. Tiåret 1976-85 ble FNs kvinnetiår, som sikte på «empowerment of women» – mer makt ble fulgt opp med store konferanser i Køben­ og myndighet til kvinner. Margunn Bjørnholt and Ailsa McKay (eds.). Demeter Press 2013 Men så organiserte ikke FN noen stor kvinnekon­ feranse igjen i 2005, og spørsmålet er om det blir Boka beskriver nye framskritt i teori og praksis natur og ubetalt en i 2015? innen feministisk økonomi og vurderingen av husarbeid, øko- Det er behov for å få verdens regjeringer til å kvinner, omsorg og natur etter Marilyn Waring's feminisme, politiske bekrefte og fornye sitt engasjement for likestilling, grunnleggende kritikk av systemet med nasjonal­ nasjonale og internasjonale prosesser, kjønnsbud­ vise sterkere politisk vilje og stille mer ressurser til regnskap, "If women counted" (Hvis kvinner sjettering, ubetalt omsorg og HIV/AIDS politikk, rådighet. Det er gjort framsteg, men det går uhyre ble regnet med) i 1989. Boka omfatter teoretisk, aktivisme og kunst, og speiler den omfattende inn­ langsomt, og det er fare for tilbakeslag. Den praktisk og politisk orienterte bidrag, empiriske virkning og gjenklang Warrings arbeid har hatt, internasjonale kvinnerettsbevegelsen må styrkes, studier og nye begreper, teorier og problemer når sammen med de aktuelle grensene for feministisk ikke minst fordi motkrefter i fundamentalistiske det gjelder å definere og gjøre rede for verdien av økonomi/øko-feminisme. miljøer gjør seg stadig sterkere gjeldende. 36 37 Internasjonalt Internasjonalt

Men det er disse miljøene, som spenner fra Vati­ for handling, og nå står det om gjennomføring En annen fredspris kanet til fundamentalistiske muslimer, som også av anbefalingene. Nawal El-Sadaawi og Lina Ben Mhenni utgjør en fare ved en ny global kvinnekonferanse. I forkant av høynivåmøtet bør FN støtter regio­ Tidligere vedtatte mål og tiltak kan bli endret i nale kvinnekonferanser som drøfter regionale Det internasjonale fredskontoret negativ retning. prioriteringer med deltaking av regjeringer og (International Peace Bureau, kvinneorganisasjoner. IPB) gir i år sin fredspris til Den internasjonale kvinnerettsbevegelsen har to arabiske kvinner: Nawal drøftet problemet og mener det må organiseres et De nordiske land har vært i forkant for å styrke El-Sadaawi fra Egypt og Lina høynivåmøte i FNs generalforsamling i 2015, der FNs innsats for kvinner. Og i september la Regje­ Ben Mhenni fra Tunis, for regjeringene deltar i tillegg til kvinneorganisa­ ringen fram en Stortingsmelding om Norge og deres mot og bidrag til det som sjoner og andre som kjemper for likestilling. FN. Her fastslår regjeringen at den vil fortsette å er kjent som den arabiske våren. Regjeringene skal gjøre rede for framsteg, men arbeide for å styrke FNs arbeid for kvinners rettig­ IPB arbeider for fred, nedrust­ også utfordringer for å nå målene. Så skal det heter og likestilling, særlig når det gjelder fred og ning og menneskerettigheter. gjøres opp status internasjonalt, men ikke for­ sikkerhet og kvinners seksuelle og reproduktive Kontoret har ca. 320 medlemsor­ Faksimile fra handles om nye handlingsplaner. Vedtakene fra helse og rettigheter. Det er bra. Men spørsmålet ganisasjoner i 70 land, og prisen International Women's News Beijing utgjør en mer enn tilstrekkelig plattform om en 5. internasjonal kvinnekonferanse glimrer ble utdelt av Irlands president No. 2 2012 med sitt fravær. Følger ikke Regjeringen med Michael D. Higgins i Dublin Nawal El-Sadaawi – eller svikter Norge sin tradisjonelle pådriver­ 16. november i forbindelse med Foto: zed-books.blogspot.no rolle? Det ville være et svik mot kvinnene og en IPBs årskonferanse. rødgrønn regjering uverdig. Folk i Midtøsten og Nord Afrika har demonstrert sine ønsker om Torild Skard full deltakelse i politiske beslut­ Tidligere trykt i Ny Tid ninger som angår fremtiden for på flere generasjoner unge dem selv og deres land. Begge kvinner og menn, spesielt i prisvinnerne har stått i fremste Egypt og andre araberland, rekke i dette arbeidet. og fått en rekke priser på tre kontinenter. Men hun har Nawal El-Sadaawi er en også stått overfor trusler og feministisk skribent og aktivist, lege og psykiater. forfølgelse, vært stevnet for retten og fengslet. Hun har i fem tiår arbeidet uredd og utrette­ Noen av bøkene har vært bannlyst og foreningen lig mot urettferdighet og politisk, økonomisk, hennes forbudt. seksuell og religiøs undertrykking av kvinner og fattige. Hun har skrevet både skjønnlitteratur og Lina Ben Mhenni er en Internet aktivist, blog­ sakprosa, er blitt oversatt til mer enn førti språk ger og assisterende lektor i språk ved universitetet og har undervist ved universiteter og konferanser i Tunis. Hun engasjerte seg som ung blogger i verden over. Hun har vært med å grunnlegge den kamp mot undertrykking og brukte sosiale medier arabiske menneskerettighetsorganisasjonen og for å dele informasjon om hva som skjedde i foreningen for helseutdanning, arabiske kvinners hennes land. Hun våget å skrive under eget navn solidaritetsforening og foreningen for kvinnelige under den tidligere autoritære presidenten Ben egyptiske forfattere. Hun har hatt stor innvirkning Ali, og ble sensurert. Hun tok bilder av protester 38 39

Maktens kvinner: Verdens kvinnelige presidenter og statsministre 1960-2010

Boken fra Norsk kvinnesaksforenings leder Torild Skard "Maktens kvinner" kom ut på Universitetsforlaget tidligere i år og har vakt stor interesse.

Annet opplag er på trappene, og det arbeides med oversettelse til engelsk og internasjonal utgivelse. Dette vil være høyst fortjent. I boken legger Torild legger fram et rikholdig materiale, med mye nytt, både om kjente og hittil ukjente statskvin­ ner fra hele verden. Ambisjonen er heldek­ kende og encyklopedisk: Alle kvinner som og sårete og la ut på nettet. I januar 2011 var Bloggen har hatt makten som enten president eller Mhenni en av de få bloggerne som var inne i "A tunishian girl" statsminister i perioden er med. Men forfat­ nå kan være enda landet og rapporterte om regjeringens massakrer Lina Ben Mhenni teren nøyer seg ikke med å beskrive. litt tryggere på at og undertrykking av protestanter til andre tuni­ kvinner i toppolitik­ siske aktivister og internasjonale medier. Bloggen De spennende enkelthistoriene er presentert ken ikke bare handler hennes er på arabisk, engelsk og fransk. Etter undertrykkende religiøs fundamentalisme i regio­ etter region, og dette grepet får frem kvaliteten i om enkeltkvinners revolusjonen begynte, har hun fortsatt å spille en nen. Dette kan underminere folks genuine ønske dette heldekkende materialet, der de mest kjente rettigheter og muligheter for å gjøre karriere og viktig rolle blant demokrati aktivistene i kampen om en mer rettferdig fordeling av ressursene, reelt kvinnene ikke fremheves, men presenteres blant komme til topps på alle samfunnsområder, som mot korrupsjon og autoritært styresett. demokrati, likestilling mellom kvinner og menn de andre i sin region. Den tenkende og utfor­ er et viktig mål i seg selv. Med Maktens kvinner og muligheter for alle til å utvikle sitt potensiale. skende forfatteren er hele tiden tilstede i teksten og som grunnlag kan vi også hevde at det å få kvin­ IPB ser med bekymring på utviklingen over den i dialog med materialet og teksten drives frem og ner inn i statsledelsen er en viktig del av den felles senere tid som synes å åpne for nye former for Ingeborg Breines, gjennomsyres av et overordnet, felles forsknings­ kvinnekampen og også vil tjene kvinner flest. militær dominans, vold og en sterkt kvinne­ Co-president IPB spørsmål: Gjorde kvinnelige statsledere noen forskjell for kvinner? Strukturen i boken, der enkelthistoriene er det For mer informasjon om de to prisvinnerne, se: bærende element, gjør at boken kan leses både i http://www.atunisiangirl.blogspot.ch/ Dette spørsmålet har vært gjenstand for atskil­ sin helhet og nytes i mindre porsjoner. En annen http://en.wikipedia.org/wiki/Lina_Ben_Mhenni lig debatt, tro og tvil, og forskningen hittil har anmelder anbefalte den også som en prydbok http://en.wikipedia.org/wiki/Nawal_El_Saadawi ikke et entydig svar. Heri ligger bokens kanskje som gjerne kan ligge fremme og som man kan www.independent.co.uk/news/people/profiles/nawal-el-saadawi-i-am-going-to-carry-on-this-fight-for-ever-2371378.html viktigste bidrag. Etter en nitid gjennomgang av bla i og lese i som kaffebordslektyre. Det kan jeg samtlige statsledere konkluderer Torild, om enn slutte meg til. Boken er allerede på vei til å bli et forsiktig , med at, sett under ett, og med enkelte standardverk for alle som er opptatt av en mer Ingeborg Breines, svært synlige unntak, ser det ut til at de kvinne­ rettferdig verden for kvinner. Den bør finnes i Co-president IPB lige statslederne har bidratt til å bedre forholdene alle hjem. for kvinner i sin regjeringstid. Dette er en ny og solid, forskningsbasert konklusjon som gjør at vi Margunn Bjørnholt 40 41 Organisasjonsarbeid – LOKALLAGENE LOKALLAGENE – Organisasjonsarbeid NKFs lokallag

Bergen Kvinnesaksforening Forfatter Line utgitte bok om henne. Signerte bøker og hefter til alle som ønsket å Baugstø presenterte I tillegg fortalte Berit kjøpe ble det også. BKF har hatt stor aktivitet i høst med to åpne sin novellesamling Dahl Soltvedt om Ellers i høst har styret i DKF vært en del opp­ møter og forberedelser til feiringen av stemme­ ”Musikk for rasende sine, også nylig tatt med å forberede Stemmerettsjubileet i 2013. rettsjubileet neste år. kvinner” på Bergen utgitte, hefter; Gunhild Ramm Reistad holder foredrag om «100 I oktober arrangerte BKF i samarbeid med off. bibliotek. Dette «Perlen – fra år med stemmerett for alle» i Folkeakademiet 6. kvinnegruppen Empo i Kirkens Bymisjon et var et åpent møte gamle Dram­ februar og i Pensjonistuniversitetet i april. DKF er åpent møte. Temaet var ”Innvandrerkvinners i regi av BKF og mensbanen også representert i 8.marskomiteen, og stemme­ møte med det norske, mennesker, kultur og biblioteket. Line mellom Kjell­ rettsjubileet blir hovedtema på den internasjonale samfunn”. Målet var å få frem innvandrerkvin­ Baugstø kom stad og Gullaugkleiva» og kvinnedagen i 2013. Siste styremøte i DKF før jul ners tanker og erfaringer og gjennom dialog bidra med betrakt­ «Oppvåkning – om livet etter veksten». var torsdag 6. desember. til åpenhet, økt forståelse og kunnskap. En kvinne ninger om boka og leste fra Sudan og en fra Sri Lanka holdt først hvert utdrag. Nestleder Tove Pemmer Sætre hadde en sitt innlegg der de delte sine erfaringer og tanker samtale med forfatteren, og slapp deretter salen til. Oslo Kvinnesaksforening med oss. Etterpå var det mange av de fremmøtte Det var ca 25 fremmøtte, og noen hadde forberedt som ønsket å legge frem sine refleksjoner og seg spesielt på diskusjonen. Leseforeningen Camilla, Oslo Kvinnesaksforening har ikke drevet med rent 29. oktober hadde OKF åpent møte i Major­ opplevelser av å være innvandrerkvinne i Norge. som ble opprettet i mai, hadde nemlig hatt novel­ lite i høst. stuveien: «Hvor fri er kvinner med pakistansk Engasjementet var så stort at Bergenspolitikeren lesamlingen til diskusjon i forkant av møtet. Dette 29. september var det vennskapsbesøk bakgrunn?» Ulrik Imtiaz Rolfsen innledet. Marita Moltu først kom til mot slutten av møtet for inspirerer til nye forfattermøter i biblioteket. av en kvinnegruppe fra universitet og aviser i Det ble et levende, interessant møte. Rolfsen er å presentere kommunens innvandringspolitikk. Under slagordet ”Bergen Kvinnesaksforening Kaliningrad­ , 9 gjester og to ledere. Russerne et funn av en foredragsholder med norsk mor, Det var møtt frem ca 35 deltakere. En god del eier Jubileet”, hadde Bergens Tidende ett stort opp­ hadde tro på at i Norge var alle kvinner respektert billedkunstneren Kari Rolfsen og pakistansk far, hadde ikke vært i foreningen før. Møtet ble ledet av slag om planene for Stemmerettsjubileet i 1913. og fullstendig likestilte. Jo, vi hadde gode ordnin­ Mohammed Ali Gondal. Han vokste opp i Oslo styremedlem Anne-Sofie Thue. Disse er gjort rede for tidligere i bladet. ger, mente de norske, men var nok ikke helt i mål. og har anklagd det norsk-pakistanske miljøet Russerne lyttet med undring og fortalte hva de selv for ukultur, noe som var en del av temaet i hans ønsket seg: Mye! TV-serie Taxi. Rolfsens budskap var klart: Skal Drammen kvinnesaksforening 4. oktober var OKF i Oslo Nye Teater og pakistansk ungdom integreres i det norske sam­ så «Scener fra et ekteskap» og fulgte opp med funn, må de ikke stenges ute ved særbehandling DKF fikk en relativt rolig start denne høsten. fremmøtte, spennende foredrag - og til og med samtale om stykket på lørdagskafé, 6. oktober. Her i skole (gymnastikk, leirskole) og dagligliv. Hvis Temamøtet som var planlagt med Tove Paule hjemmebakst! var ni tilstede, og det ble en fin drøfting av både de ikke lærer koden, vil de føle seg ekskludert og som foredragsholder, måtte utsettes til over nytt­ DKFs tradisjonelle torskeaften ble holdt 22. innhold og skuespill-prestasjoner. ikke regne det norske samfunnet som sitt. Lokalet år. Det blir i stedet 13. februar 2013, kl. 19, på november, i «Håndtverkern» i Drammen. Den i Majorstuveien var fullt til siste pinnestol. 26 ble Drammensbiblioteket.­ samlet 16 festglade mennesker i de tradisjonsrike notert i gjesteboken, men flere var der. Foreningen hadde imidlertid en trivelig lokalene, fra de aller eldste, med Helga Hansen i 27. november skulle Unni Wikan komme, lørdagskafe i november, der Liv Evju fortalte og spissen, til et nytt medlem; Turid Lilleheie. men fikk forfall. Professor Kari Børresen steppet viste lysbilder fra Drammens 100-årsjubileum. Nytt i år var det at festkvelden ble kombinert Lorentz Foto: L-P sporty inn og talte om «Religiøse kjønnsroller Det ble et vellykket møte i det hyggelige lokalet med foredrag. Gunhild Ramm Reistad fortalte i kristendom og islam.» 21 var til stede, og til Norkirken i Drammen, med 22 interesserte om Anna Rogstad, og hadde også med sin nylig en deltaker sa etterpå: “Jeg må få takke for en 42 43 Organisasjonsarbeid – Årsmelding 2010-2011 – LOKALLAGENE LOKALLAGENE – Organisasjonsarbeid

inspirerende foredragsholder i går. Hadde ikke til hvert møte og drøfter den så fra kl. 12 – 14 i Statsstøtte Kari Børresen holdt forelesningen, ville jeg aldri Majorstuveien 39. Møtedag varierer, og avtales for fått vite hvilken sprengkraft det ligger skjult i hver gang. De møtes ca hver tredje uke. til kvinnesaksorganisasjoner religionshistorie! Men krevende var det!” 18. desember er datoen for julemøte i OKF har mange planer for å markere Stemmeretts­ NKF har sendt følgende brev til Barne- og likestil­ Situasjonen betyr at vi i NKF har vansker med å Majorstuveien 39. Journalist Susanne Kaluza jubileet 2013 (se tidligere i bladet). Dessuten er lingsministeren og Stortinget: drive et effektivt rekrutterings-, forenings- og infor­ innleder om “Mat og Feminisme”. Servering av håpet å arrangere jubileumsdag i Holmenkoll­ NKF har en økonomisk vanskelig situasjon. Vi masjonsarbeid. Svært mange vegrer seg for å påta bisp, tapas, kaffe og kaker. stafetten: Stemmerettslag i røde t-skjorter. Da vil vi søker Barne- og ungdomsdirektoratet årlig om seg tillitsverv, særlig lederverv, og vi blir i stor grad synes! Interesserte bes melde seg til OKF enten som økonomisk støtte til drift og prosjekter og takker avhengig av pensjonister og andre uten heltids­ Leseforeningen fortsetter, og nye deltakere er løpere eller heia-gjeng!! for de midlene vi får. Men vi får aldri mer enn kr stilling i yrkeslivet for å drive organisasjonen. Det velkomne. De leser en roman eller annen bok 165 000 årlig til drift (det henger sammen med er imidlertid grenser for hvor mye en kan belaste antall medlemmer) og støtte til noen få prosjek­ selv de mest entusiastiske uten noen form for ter (f.eks. 2-3 åpne møter i løpet av et år). Det kompensasjon, og det er vanskelig å sikre tilfreds­ medfører et betydelig byråkratisk arbeid å søke og stillende kompetanse til oppgaver som byråkratisk Formødrenes stemmer å rapportere om midlene. Samtidig har vi med de administrasjon, journalistisk artikkelskriving og inneholder fagartikler om stemmerett og kvinnekår og portrett av vanlige relativt små tildelingene ingen mulighet til å ha deltaking i de nye sosiale mediene på nettet. kvinner som levde i denne tiden. Boka er redigert av Audgunn Oltedal noen ansatte. Derfor drives arbeidet i regi av NKF og Arnhild Skre og lanseres på Litteraturhuset i Oslo 9. januar 2013. på 100 % frivillig basis. Vi mener imidlertid at vi På møte nylig i International Alliance of Women Bidragsyterne har skrevet ti portretter om vanlige norske kvinner som levde gjør en betydelig samfunnsinnsats for kvinners (IAW) i Melbourne lærte vi blant annet at så da full kvinnestemmerett ble innført. Bidragsyterne er i slekt med kvinnen rettigheter som kunne fortjene mer økonomisk mange som seks nasjonale kvinneorganisasjo­ de har skrevet om, og har gravd i slektshistorie for å fortelle historien om støtte, særlig når vi sammenligner oss med mange ner årlig får det som tilsvarer 1,2 mill kr hver i sin formor. andre land, og spesielt når vi ser hva Ressurssente­ offent­lig støtte fra det føderale kvinnekontoret. ret for menn får fast hvert år. En følte seg ikke akkurat i forkant fra norsk Bidragsytere: Liv Marit Austrem, Erika Jahr, Ingun Bruskeland Amundsen, Anne Krogstad, side når en skulle redegjøre for forholdene her i Kari Gaasvatn, Ragnhild Margrete Moy, Gro Hagemann, Hanne Marthe Narud, Guri Hjeltnes, Kvinneorganisasjoner/institusjoner som FOKUS, «likestillingslandet». På bakgrunn av det ovenfor Audgunn Oltedal, Gro Holm og Arnhild Skre MIRA-senteret og JURK får til dels betydelig støtte nevnte, ber NKF om at Norsk Kvinnesaksforening, fra andre departementer enn BLD, men det kan og gjerne andre frivillige kvinnesaksorganisasjo­ ikke en allmenn kvinnesaksforening som NKF. ner, sikres utvidet og fast, årlig økonomisk støtte.

Norsk Kvinnesaksforening Audiens

31. august var NKFs leder Torild Skard, i audiens hos H.M.Kongen i anledning av at hun var utnevnt til kommandør av St. Olavs orden. Det ble en hyggelig samtale om kvinnelige stats- og regje­ ringssjefer som Torild hadde forsket på, og Hans Majestet hadde truffet personlig i løpet av sitt virke. De delte også felles minner fra barndommen i USA under 2. verdenskrig.

44 45 Kvinnehøvding har gått bort: Nye medlemmer Kjellaug Pettersen

Kjellaug Pettersen var født en studieenhet om dette på Gunhild Maria til sine barn enn det jeg opplever å ha hatt. på Andøya i 1934, utdannet Kvinneuniversitetet.­ Hugdal Marchen, Jeg ser med glede at NKF stiller kritiske seg som lærer og arbeidet i 30 år, prest og tobarns­ spørsmål til den politisk korrekte feminismen Osloskolen. Etter hvert tok Etter at hun begynte med mor på Strømmen: og dagens familiepolitikk. Jeg vil være med hun historie og engelsk ved likestillingsarbeid, var Kjel­ på å bidra til en kursendring, og arbeide for universitetet. Hun ønsket laug Pettersens virke alltid Jeg melder meg inn i mer fleksible ordninger i form av forlengelse å ta mer ansvar, og å lede på en eller annen måte Kvinnesaksforeningen, fordi jeg vil være med å av fødselspermisjonen og innføring av seks­ voksne. Så hun ble under­ knyttet til rettigheter for kjempe for at mine barn skal ha rett på mer tid timersdagen. visningsinspektør på Abildsø kvinner, i skolen og over alt. skole, og senere en elsket og Kvinnesaksforeningen var respektert rektor på Bygdøy. en nærliggende arena for Interessen for likestilling fikk idealistisk arbeid, og siden Anne Holden Rønning, new zealandsk litteratur hun omsatt i handling da Kjellaug hadde mye krefter pensjonist, tidligere førsteamanuensis ved samt kvinnelitteratur. hun kom med i arbeidsgruppen som Kirke- og og pågangsmot, ble det slik at hun i 4 år, fra Universitetet i Bergen: Jeg har særlig jobbet undervisningsdepartementet etablerte i 1981, 1990 til 1994 ledet Oslo Kvinnesaksforening, med kvinnefrigjørings­ etter Lov om likestilling mellom kjønnene. deretter Norsk Kvinnesaksforening fra 1994 til Jeg har vært mangeårig medlem og leder kamp i Storbritannia. 1998. Hun fortsatte i arbeidsutvalget til 2000. av Norske Kvinnelige Akademikere, deltatt i Jeg skrevet en rekke bøker og artikler og har Sammen med medlemmer av gruppen reiste Hun var en energisk leder med høye mål for internasjonalt arbeid og ledet kvinnekomiteen redigert utvalgte tekster om Suffrage online for Kjellaug Pettersen rundt i hele Norges land organisasjonen og ble oppfattet av kolleger i den internasjonale kvinnelige akademiker­ Universitetet i Bergen. Nå vil jeg gjerne videre­ og holdt ukeskurs for veiledere i alle fylker. som ”ei grepa kvinnesakskvinne”. Forfatteren organisasjonen. Jeg har forsket på australsk og føre interessene mine i Kvinnesaksforeningen. Hun dro til London og studerte utdanning og av foreningens historie fra 1913 takker henne i menneskerettigheter, og i 1991 tok hun over forordet for ”praktisk hjelp og moralsk støtte”. lederskapet i det som heretter ble hetende Like­ stillingssekretariatet. Hun arrangerte konferan­ Kjellaug Pettersen satte spor etter seg, og Oslo Vi er blitt sosiale ser og laget rapporter, skrev om «Tøffe gutter, og Norsk Kvinnesaksforening takker for innsats stille jenter» og ga ut bladet «Camilla» som og inspirasjon, søsterskap og samarbeid. Norsk Kvinnesaksforening og lokallagene har er også lagt opp en kobling fra Twitterkontoen stimulerte lærerne i skolen. Hun var særlig lenge vært på nettet med sin egen side: slik at de siste meldingene automatisk vises på opptatt av kvinner og lederskap og fikk i stand Aud Langbo www.kvinnesak.no hjemmesiden. På ganske kort tid har vi fått over Nå går arbeidsutvalget videre med å synliggjøre to hundre følgere på twitter og flere har likt oss Kvinnesaksforeningen og våre arrangementer på Facebook. Spre gjerne dette i egne nettverk. og utspill, blant annet gjennom sosiale medier, Man kan også gå direkte til oss på Twitter og og i høst har vi kommet oss på Twitter og Facebook: http://facebook.com/kvinnesak Facebook. Begge kan nås fra hjemmesiden. Det http://twitter.com/kvinnesak

46 47 Avsender: Norsk Kvinnesaksforening Postb. 8901 Youngstorget 0028 Oslo

Vi minner fortsatt om internett-siden vår: www.kvinnesak.no Her vil du finne mer om NKF-aktivitetene.

Ønskes flere eksemplarer av bladet eller NKFs brosjyre til utdeling, skriv til Norsk Kvinnesaksforening eller send e-post til 128 år [email protected]

Redaksjonen avsluttet 10. desember 2012. Redaktør for dette nummeret av Kvinnesaksnytt: Torild Skard i samarbeid med NKFs arbeidsutvalg Lay-out: identidé – www.identide.no. Trykk: Akriv Trykk – www.aktivtrykk.no ✁

Jeg ønsker å bli medlem av Norsk Kvinnesaksforening

Navn:

E-post:

Telefon:

Postadresse:

Sendes: Norsk Kvinnesaksforening, Postb. 8901 Youngstorget, 0028 Oslo