DOCSLIB.ORG

Kvinnesaksnytt 2013-1

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kvinnesaksnytt 2013-1 Kvinnesaksnytt Nr. 1–2013 64. årgang Innhold Dagens fokus Organisasjon • Ny giv for rettferdighet 2 • NKFs landsstyre 27. april 2013 40 • Likestilling i arbeidslivet 4 • Lokallagene: • Krysningspunkter 6 – Bergen Kvinnesaksforening 42 • Nei til ny likestillingslov 7 – Drammen Kvinnesaksforening 43 • Leve litt mer 8 – Oslo Kvinnesaksforening 44 • Likestilling uten kvinner? 10 – Stavangergruppa 45 • Nei til kvinnelig verneplikt 12 • Nye medlemmer 46 • Gratulerer 47 Stemmerettsjubileet • «Stemmeret for kvinder!» 13 • Retorikken i kampen 14 • Formødre i fokus 15 • Fredrikke Marie Qvam 16 • Hulda Garborg 17 • Karen Grude Koht 19 • Henriette Bie Lorentzen 22 • Birgit Borgersen Wiig 23 • Fagbevegelsens kvinnepionerer 25 • Festprosesjon 26 • Amalie Skram 28 • Gina Krogs årsdag 29 • Norge rundt 30 Internasjonalt • IAW gratulerer 32 • Internasjonal kvinnekamp 33 • Et skritt framover 35 • Kvinner sammen 37 • IAW-kongress 37 129 år • Jeg fikk blomster i dag 38 • Nytt fra verden 39 DAGENS Fokus – NY GIV FOR RETTFERDIGHET DAGENS Fokus – NY GIV FOR RETTFERDIGHET Ny giv for rettferdighet Veteranen Harriet Holter advarte oss på Kvinneforkjempere har slåss for å gi kvinner kvinnefrigjøring, må det skolering og bevisst- 1970-tallet: rettigheter og ressurser slik at de kan utfolde seg gjøring til. Desto mer tragisk er det at regjeringen Kvinneundertrykkingen vil endre karakter på egne premisser og ha innflytelse på linje med satser så lite på folkelig studiearbeid, kvinne-, og gå fra direkte og synlig, personlig og fysisk- menn. Målet er et samfunn der kvinner ikke len- kjønns- og likestillingsforskning, utvikling av materiell undertrykking til indirekte og usynlig, ger er underordnet og menn overordnet uteluk- kvinneuniversitet og støtte til kvinnesaksarbeid. strukturell og psykologisk undertrykking. kende på grunn av kjønn. Ulikhetene mellom kvinner og menn må klar- Forsvarerne av det bestående vil motsette For å bekjempe diskrimineringen må ulike gjøres, fokus må rettes på styrking av kvinnenes seg endring ved å tilsløre ulikhetene mellom virkemidler tas i bruk ut fra kvinnenes faktiske stilling, det må utvikles effektive strategier for kvinner og menn, tømme kvinners krav og situasjon. Positiv særbehandling må være et endring og tiltak, strukturer, institusjoner og rettigheter for innhold og vingestekke «likestil- hovedvirkemiddel. Men ofte hevdes det at dette ordninger må legges om i tråd med dette. lingstiltak». er i strid med «likestillingen», og FNs komite for Likestillingsutvalget inviterer til en ny giv kvinnekonvensjonen kritiserer Norge for ikke å for rettferdighet. Nå er det opp til myndighetene Ill: Kari Rolfsen – Dø, Plomma, å er dobbeltarbeidende Mye har skjedd sia 1970-tallet. Høsten 2012 kom legge nok vekt på positive særtiltak for kvinner og å svare ja. yrkeskvinne for no'? den andre rapporten fra likestillingsutvalget ned- på økonomisk rettferdighet i lys av kvinners mer Torild Skard – Veit du'kke det'a, Kaktus; dobbelt så satt av statsråd Lysbakken: Politikk for likestilling omsorgsorienterte liv. Beskyttelsen mot diskrimi- Leder mye arbe' for dobbelt så lita betaling! (NOU 2012:15). Dermed har vi fått den bredeste nering blir dermed utilstrekkelig. gjennomgang av vår likestillingspolitikk noen- Viktige tiltak er kvinnekvotering ved valg, sinne, og takk til regjeringen for det. arbeidslivsreformer som gir rom for omsorgsar- Likestillingsutvalget Blant utvalgets anbefalinger er: De to rapportene om likestilling er omfattende, beid, lønnspott som utjevner lønnsforskjellene og • Trepartsavtale for likestilling i arbeidslivet grundige og solide. Her driver en ikke med til- styrket mor-barn-omsorg, for å nevne noe. Likestillingsutvalget har • Likestillingsstipend for å fremme utradisjo- sløring og idyllisering. Og utvalget konkluderer Positiv særbehandling hindres ved at det råder vært ledet av professor nelle utdanningsvalg med at politikken har spilt fallitt. Gode forsetter, uklarhet omkring hvem som skal «likestilles». Hege Skjeie. • Regler for kjønnsrepresentasjon og likestilte handlingsplaner og vedtak – samfunnet er fortsatt Det hevdes at alle har krav på likestilling, og valglister sterkt kjønnsdelt etter tiår med «likestillingspoli- politikk og program gjøres kjønnsnøytrale. Medlemmer: Foto: Olivia Corso Salles • Tredelt foreldrepengeperiode og selvstendig tikk». Fortsatt tjener majoritetsmenn mest, de Dermed til sløres at diskrimineringen først Seniorrådgiver hos rett til foreldrepenger for fedre dominerer i mediene og nyter størst makt i poli- og fremst gjelder kvinner. Brita Gulli Likestillings- og diskri- • Engangsstønaden erstattes av minsteytelse tikken på bekostning av kvinner og minoriteter. forsket på likestillingslova en tid til- mi neringsombudet • Overgrepsmottak lovfestes Det er mange grunner til dette. En er bake og fant at den i praksis tjente Ronald Craig, doktor- • Fri rettshjelp i diskrimineringssaker og makt havernes tilnærming. Norge skårer bra på menn mer enn kvinner. Norge har grads stipendiat Helga tilskudd til rettighetsinformasjon Professor Hege Skjeie internasjonale statistikker i forhold til andre land. godtatt FNs kvinnekonvensjon og Eggebø, professor Anne • Utviklingsprogram for lokalt likestillingsarbeid Vi er blitt «likestillingslandet». Men selvtilfredshet lagt den inn i menneskerettslova. Britt Flemmen, professor Øystein Gullvåg er ingen god spore til videre endring. Men likestillingslova er ikke endret Holter, forsker Cathrine Holst, professor Anders Arbeidsutvalget i Norsk Kvinnesaksforening Det er dessuten uklart hva som menes med slik at den blir et effektivt redskap Todal Jensen, professor Kjell Erik Lommerud, sendte inn en lang høringsuttalelse om «likestilling». Begrepet brukes i hytt og vær. mot diskriminering av kvinner. doktorgradsstipendiat Marjan Nadim, senior rapporten i januar 2013, se NKFs nettside Kvinner som fremmer krav, blir møtt Skal en bryte med tradisjo- forsker Sevil Sümer, forskningsleder Mari Teigen www.kvinnesak.no i tillegg til nettsida til med at det ikke skal gjøres forskjell, nelle holdninger og etablerte og førstekonservator ved Norsk folke museum Barne-, likestillings- og integreringsdeparte- mens menn får rettigheter i like- maktstrukturer og få en like- Thomas Michal Waller. mentet under www.regjeringen.no stillingens navn. stillingspolitikk som bidrar til 2 3 DAGENS Fokus – LikesTILLING I ARBEIDSLIVET DAGENS Fokus – LikesTILLING I ARBEIDSLIVET Likestilling i arbeidslivet Norske eliter 2011 KVINNER MENN 100% 4 Det er langt til likestilling mellom kvinner og menn i arbeidslivet. 13 90% 22 23 23 Kvinners posisjon og vilkår må styrkes. 25 35 36 80% 41 41 NKF støtter forslaget om at regjeringen tar initiativ • I dag jobber svært mange kvinner deltid, fordi til en trepartsavtale for likestilling i arbeidslivet. stort ansvar på hjemmebane og slitsomme 70% arbeidsforhold ikke lar seg kombinere. Et slikt • Likelønn er både et viktig og et rettferdig krav. valg kan for mange kjennes helt nødvendig i 60% Fortsatt tjener kvinner gjennomgående betydelig dagens situasjon, men kan bety svakere stilling 96 50% mindre enn menn. Arbeidet for å øke kvinners på arbeidsmarkedet, svak lønnsvekst og lav pen- 87 78 77 77 75 lønn må intensiveres. Et viktig tiltak er oppvur- sjon. Disse negative virkningene må motvirkes 40% 65 64 dering av typiske kvinneyrker som for stor del slik at kvinner ikke får en urimelig belastning 59 59 finnes i offentlig sektor. for nødvendig omsorgsarbeid. 30% • Myndighetene og fagbevegelsen må legge • Kvinners muligheter til å jobbe full tid må sterkere vekt på arbeidstidsreformer, som kan styrkes. Arbeidsgivere må legge bedre til rette for 20% gjøre det mulig for både kvinner og menn å det, og myndighetene må føre en politikk, som 10% kombinere lønnsarbeid og omsorgsarbeid i ulike gjør det mulig for flere kvinner å ha fulltidsjobb. livsfaser uten å slite seg ut og samtidig ha trygge Retten til heltidsstilling må lovfestes. Forsvaret Kirke Media Forskning/ Kultur arbeidsplasser. Det er vesentlig at 6-timers dagen Næringsliv Politi- og Organisa- høyskole/ Forvaltning Politikk kommer opp på den politiske dagsorden igjen Vedtatt av Norsk Kvinnesaksforenings justisvesen sjon univeritet og gjennomføres på ulike arbeidsplasser. landsstyre 27. april 2013 Kvinner i kommunestyrene, Kommunestyrene Stortinget Kvinners og menns inntekt etter alder 2009 Menn på Stortinget og i Regjeringen Regjeringen Årslønn Kvinner 600.000 60% 500.000 50% 400.000 40% 300.000 30% 200.000 20% 100.000 10% Alder: 18 – 75 år 1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 4 5 DAGENS Fokus – LikesTILLING I ARBEIDSLIVET DAGENS Fokus – NEI TIL NY LIKESTILLINGSLOV Lønnsdiskriminering i sykehjem Nei til ny likestillingslov Sykepleiere som arbeider i kommunale og privati- 27. april 2013 vedtok landsstyret i Norsk Kvinnesaksforening følgende uttalelse: serte sykehjem arbeider etter samme tariff. Det gjelder ikke alle de andre arbeidsgruppene som NKF ber Regjering og Storting utsette forslaget fra regjeringens likestillingsutvalg angående det arbeider i sykehjem: hjelpepleiere, helsefagarbei- Foto: sykepleien.no til ny likestillingslov i Prop. 88 L (2012-2013). rettslige vernet er heller ikke tatt med. dere, renholdere og andre, til sammen nesten 80 I stedet for å styrke kvinners vern mot diskrimi- prosent av personalet ved sykehjem. Disse grup- nering, innebærer lova at vernet faktisk svekkes Etter NKFs syn er det fortsatt nødvendig med tiltak pene får vesentlig dårligere lønn og pensjonsvilkår og dermed utgjør et tilbakeskritt i arbeidet for i Norge for å avskaffe alle former
Load more

Recommended publications
  • Enfranchised Are the Norwegian Citizens
    § Enfranchised are the Norwegian Citizens 11th June 2013 marks the hundred year anniversary of Norwegian women being granted the vote on equal terms with men. To celebrate this milestone, the Storting is staging an exhibition in the Historical Hall. The exhibition displays documents from the Archives of the Storting and photographs about the battle for the vote. 1 1814–1886 NORWEGIAN CITIZENS OF THE MALE SEX The Constitution of 17th May 1814 gave Norwegian citizens the right to vote on certain conditions. In practice, the vote was limited to a small section of the population. For one thing, the term «Norwegian citizens» did not include women. In 1818 the Storting debated whether the Article on the Right to Vote should be clarified by the words «Norwegian Citizens of the Male Sex». However, it was concluded that the meaning of the term was unequivocal. It was not until the end of the 1880s that the demand for women’s suffrage really gathered pace. Changes in the law had paved the way for greater freedom and independence for women, the women’s movement grew, and several women’s associations were established. The Women’s Suffrage Association was established in 1885, and the first women’s suffrage proposal was put forward in the Storting the following year. The Constitution of the Kingdom of Norway of 17th May 1814. Photo: Stortingsarkivet 2 1886–1890 THE FIRST DEBATE The first draft constitutional amendment on women’s suffrage was put forward in 1886 by, among others, Viggo Ullmann, a Member of Parliament from the Liberal Party.
    [Show full text]
  • 02 Barren States
    02 ChildrenWW2 12/5/05 5:14 pm Page 71 –4– Meant to be Deported Lars Borgersrud In Norway, World War II resulted in 10,000–12,000 children of German fathers and Norwegian mothers. During the first months after the end of the war, Norwegian political authorities took on what they saw as an urgent task: to develop a judicial framework to regulate the national status and citizenship of these chil- dren, officially labelled ‘war children’. This chapter aims to describe the process through which their national status and citizenship was established and to outline some important effects of that process on the condition of war children’s upbringing. The process started with a proposal to deport the children, a proposal which influenced events in significant ways, even if it was not carried out. The social-affairs authorities were faced with acute problems when thousands of single mothers and their children were left without any means of support once the German administration was dismantled after the armistice. However, when the topic of war children and their mothers was raised in the press and in public opinion, concerns for their maintenance were seldom voiced. Rather, the discus- sion was characterized by massive demands that the children and their mothers be deported to Germany, their real fatherland. Many senior civil servants and politi- cians held similar opinions. However, several practical and moral problems made such a plan difficult to implement. To present proposals as to what should be done, the Norwegian government appointed a fast-track committee, the War Child Committee.
    [Show full text]
  • For Rettssikkerhet Og Trygghet I 200 År. Festskrift Til Justis
    For rettssikkerhet og trygghet i 200 år FESTSKRIFT TIL JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET 1814–2014 REDAKTØR Tine Berg Floater I REDAKSJONEN Stian Stang Christiansen, Marlis Eichholz og Jørgen Hobbel UTGIVER Justis- og beredskapsdepartementet PUBLIKASJONSKODE G-0434-B DESIGN OG OMBREKKING Kord Grafisk Form TRYKK 07 Media AS 11/2014 – opplag 1000 INNHOLD FORORD • 007 • HISTORISKE ORGANISASJONSKART • 008 • PER E. HEM Justisdepartementets historie 1814 – 2014 • 010 • TORLEIF R. HAMRE Grunnlovssmia på Eidsvoll • 086 • OLE KOLSRUD 192 år med justis og politi – og litt til • 102 • HILDE SANDVIK Sivillovbok og kriminallovbok – Justisdepartementets prioritering • 116 • ANE INGVILD STØEN Under tysk okkupasjon • 124 • ASLAK BONDE Går Justisdepartementet mot en dyster fremtid? • 136 • STATSRÅDER 1814–2014 • 144 • For rettssikkerhet og trygghet i 200 år Foto: Frode Sunde FORORD Det er ikke bare grunnloven vi feirer i år. Den bli vel så begivenhetsrike som de 200 som er gått. 07 norske sentraladministrasjonen har også sitt 200- Jeg vil takke alle bidragsyterne og redaksjons- årsjubileum. Justisdepartementet var ett av fem komiteen i departementet. En solid innsats er lagt departementer som ble opprettet i 1814. Retts- ned over lang tid for å gi oss et lesverdig og lærerikt vesen, lov og orden har alltid vært blant statens festskrift i jubileumsåret. viktigste oppgaver. Vi som arbeider i departementet – både embetsverket og politisk ledelse – er med God lesing! på å forvalte en lang tradisjon. Vi har valgt å markere departementets 200 år med flere jubileumsarrangementer gjennom 2014 og med dette festskriftet. Her er det artikler som Anders Anundsen trekker frem spennende begivenheter fra departe- Statsråd mentets lange historie. Det er fascinerende å følge departementets reise gjennom 200 år.
    [Show full text]
  • Public Financing of Health Care in Eight Western Countries
    PUBLIC FINANCING OF HEALTH CARE IN EIGHT WESTERN COUNTRIES The Introduction of Universal Coverage BY ALEXANDER SHALOM PREKER Ph.D. Thesis Submitted to Fulfill Requirements for a Degree of Doctor of Philosophy at the London School of Economics and Political Science UMI Number: U048587 All rights reserved INFORMATION TO ALL USERS The quality of this reproduction is dependent upon the quality of the copy submitted. In the unlikely event that the author did not send a complete manuscript and there are missing pages, these will be noted. Also, if material had to be removed, a note will indicate the deletion. Dissertation Publishing UMI U048587 Published by ProQuest LLC 2014. Copyright in the Dissertation held by the Author. Microform Edition © ProQuest LLC. All rights reserved. This work is protected against unauthorized copying under Title 17, United States Code. ProQuest LLC 789 East Eisenhower Parkway P.O. Box 1346 Ann Arbor, Ml 48106-1346 rnsse F 686 X c2I ABSTRACT The public sector of all western developed countries has become increasingly involved in financing health care during the past century. Today, thirteen OECD countries have passed landmark legislative reforms that call for compulsory prepayment and universal entitlement to comprehensive services, while most of the others achieve similar coverage through a mixture of public and private voluntary arrangements. This study carried out a detailed analysis of why, how and to what effect governments became involved in health care financing in eight of these countries. During the early phase of this evolution, reliance on direct out-of-pocket payment and an unregulated market mechanism for the financing, production and delivery of health care led to many unsatisfactory outcomes in the allocation of scarce resources, redistribution of the financial burden of illness and stabilisation of health care activities.
    [Show full text]
  • Fortsatt Høy Oppslutning Om Forsvaret
    +6)..%23&2)6),,)'% "%2%$3+!0 Nr 1/2005 VårtVårt drikkevanndrikkevann KvinnenesKvinnenes forsvarshistorieforsvarshistorie KvinneneKvinnene ogog 19051905 ”Finn”Finn meg”meg” ii startgropastartgropa 0088_kfb_1-05.indd88_kfb_1-05.indd 1 221-02-051-02-05 15:14:1715:14:17 Miljøtrusselen – større enn krigstrusselen? Worldwatch Institute Norden lanserte i begynnelsen av WorldWatch ser også med frykt på at flere og flere men- februar miljørapporten Jordens tilstand 2005. Denne nesker ikke har nok vann og at vannproblemer vil føre rapporten tar opp utfordringer innen matmangel, smitte- med seg store konflikter, til og med ”vannkriger”. farlige sykdommer og nasjonale katastrofer og påpeker I dette nummeret av KFB-bladet har vi en bred artikkel at det de siste ti årene har vært en enorm økning i antall om det norske vannet. Etter 9. september 2001 har naturkatastrofer – stormer, flom og ustabilt vær, som mange reist spørsmålet om drikkevannet vårt kan være igjen fører til økologiske flyktninger. Vår miljøvern- et aktuelt terrormål og etter epidemien i Bergen i høst, minister, Knut Arild Hareide, stilte i den anledning ble det reist spørsmål om vannet vårt egentlig er trygt spørsmålet om den økologiske trusselen i dag er større nok? I artikkelen finner du svar på dette. enn trusselen for militære konflikter. Målfrid Bolstad Redaktør Helhetlig krisehåndtering Etter flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia har statsminister globale verden bør det også lages risiko- og sårbarhets- Kjell Magne Bondevik uttalt at vi trenger en mer helhet- analyser for de mest alminnelige turiststedene. lig krisehåndtering i Norge. Kvinners Frivillige Beredskap I tråd med anbefalingene i Stortingsmeldingen om sam- (KFB) slutter seg til dette.
    [Show full text]
  • 119646475.Pdf (682.0Kb)
    På kant med genussystemet? Margarete Bonnevie og Alva Myrdals kamp for gifte kvinners arbeidsrett Mariann Egeberg Masteroppgave ved institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap UNIVERSITETET I BERGEN Våren 2014 II III På kant med genussystemet? Margarete Bonnevie og Alva Myrdals kamp for gifte kvinners arbeidsrett IV © Forfatter År Tittel Forfatter https://bora.uib.no/ V Abstract The topic of this master thesis is the political influence of women in the years between the two world wars. The issue I have selected for study is the fight for married women´s labor rights through two women´s rights activists,MargareteBonnevie and Alva Myrdal, in Norway and Sweden respectively. Despite Norway and Sweden being relatively similar countries, the fight for married women´s labor rights resulted in two different outcomes. In Sweden a law was passed in 1939 making it illegal to fire women due to marriage, while in Norway LO and the ruling party Arbeiderpartiet passed an equal rights law, however with the possibility to restrict this in times of economic turmoil. The issue being discussed in this thesis is “What did it take for female actors like Margarete Bonnevie and Alva Myrdal to get political influence and impact in Norway and Sweden respectively in the interwar period? The level of impact is assessed through their viewpoints, motives and women ideals. This is seen in connection with the arguments of their own political parties, actors in other parties and the women’s movement on this issue. Furthermore the stand of the aforementioned actors on the views, motives and ideals of Bonnevie and Myrdal is addressed.
    [Show full text]
  • Gender Equality and Nation Branding in the Nordic Region
    1 ‘The gender-progressive Nordics’ A matter of history Eirinn Larsen The Nordic countries have worked together for over four decades to improve gender equality in all aspects of society. Gender equality between the sexes is a condition for the success of the Nordic Model and a pillar of the modern Nordic welfare states. (Nordic Co-operation, n.d.) History is an important resource in the current attempt to brand the Nor- dics as pioneers of gender equality. The Nordic Council of Ministers, for instance, explains the success of the ‘Nordic Model’ and the ‘Nordic welfare states’ as the result of enduring Nordic collaboration on gender equality over decades. Yet evoking history to make the region shine in this way, as champions of gender equality and progressive social models, is not simply a reflection of historical developments but also involves contemporary con- structions of the past. In fact, the geographical area known as Norden has no common historical meaning to those who inhabit it today. Since the nine- teenth century, five distinct nations have belonged to the Nordic area. Each has its own national language, culture and historical identity, its own set of myths and heroes, stars of independence and national events to commemo- rate. Surely this makes it difficult to claim pan-Nordic ownership of a value such as gender equality in the way that the Nordic Council of Ministers does, on this occasion to enhance the reputation of the region as a knowl- edge hub. Besides, for individual Nordic countries, the historical experience of be- ing Nordic is not necessarily a unified memory.1 Until the mid-twentieth century, the Nordics were more rivals than friends.
    [Show full text]
  • RIKSANTIKVARENS MAGASIN | 2013 ALLE TIDERS Bok Om Eidsvollsmennenes Hus
    RIKSANTIKVARENS MAGASIN | 2013 ALLE TIDERS Bok om eidsvollsmennenes hus I forbindelse med grunnlovsjubileet utgir Cappelen Damm i samarbeid med Riksantikvaren en kulturhistorisk bok om eidsvollsmennene og deres hus i 1814. Etter grundige arkivundersøkelser har vi identifisert de fleste av eidsvolls­ mennenes hus. Flere enn en kanskje skulle tro er bevart. Jørn Holme er redaktør, og redaksjonsgruppa består i tillegg av Ulf Holmene, Lars Roede, Anja Heie og Tone Svinningen (billed­redaktør). Planlagt lanseringsdato er 1. september 2014. Maleri av Peder Balke. Foto: Rune Aakvik/Oslo Museum 4 Eidsvollsbygningen: Tilbake til 1814 28 Flommen ved Listad middelalderkirkested 8 Grunnlovsjubileet 2014 – året og landet 30 Fredninger i 2013 rundt 32 Ny kunnskap redder Bryggen i Bergen 9 Hilsen fra statsråden 33 Bevaringsprogrammet for ruinar 10 Ny verdensarv 34 Bevaring og formidling av bergkunst 12 Lensmannsgården Tingvoll 34 Klima: Havnivåstigning truer kulturminner 4 Eidsvollsbygningen 14 Sektoravgift: Vassdrag og arkeologiske undersøkelser 35 Våre gater og plasser: Fokus på Kirkenes 36 Verdiskapingsprosjekter i 2013 Året 2013: 38 Telegrafen i Ny-Ålesund på Svalbard 16 Stemmerettsjubileet 38 Ernest Mansfield og Svalbard 20 Regjeringskvartalet: Debatten om Høyblokka 39 Fra Riksantikvarens bokhylle 12 – Folk mente vi var gale 21 Slottsplassen 40 Internasjonalt engasjement ved EØS-midlene 22 Passasjerskip: Full fart forover! 41 Tall og fakta fra Riksantikvarens 24 Riksantikvarens wikipedians-in-residence virke i 2013 25 Stavkyrkjeprogrammet 16 Stemmerettsjubileet 26 Vinnaren av Riksantikvarens kulturminnepris: Kystkulturens høvding Alle tiders · 2013 E JØM RKE Alle tiders er Riksantikvarens magasin. Denne utgåva Takk til: Riksantikvarens fototeam, ved Fredrik Eriksen www.riksantikvaren.no IL T av magasinet er òg ei oppsummering av og ein års­ og Dagfinn Rasmussen, for uvurderleg hjelp.
    [Show full text]
  • Det Farligste for Likestillingen Er Myten Om at Vi Har Likestilling!»
    Skriv inn teksten her «Det farligste for likestillingen er myten om at vi har likestilling!» En analyse av Sametingets handlingsplan for likestilling 2009-2013 PO 310 S Politikk og samfunnsendring Fakultet for samfunnsvitenskap Universitetet i Nordland Linda K. Storjord Høsten 2013 Forord Masteroppgaven markerer slutten som student på Statsvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Nordland – for denne gang. Etter å ha arbeidet mange tiår i offentlig forvaltning er nå målet, og drømmen oppfylt; en høyere utdanning innenfor politikk og samfunnsendring. Tematikk om samiske forhold har hele tiden engasjert meg, og det ble derfor et naturlig utgangspunkt når valg av problemstilling skulle gjøres. Økt kunnskap og diskurser er nødvendig for at Norges urfolk skal bevare sin kultur og identitet. Masteroppgaven har uten tvil vært den mest krevende delen av studiet. Venner, familie og kollegaer har gitt meg oppmuntring og støtte underveis og dermed bidratt til at jeg har kommet i mål. Aller først tusen takk for god faglig veiledning til Ann Therese Lotherington! Ingen selvfølge å få veileder som følger opp og prioriterer studenten. Takk til mine sønner Ole Kristian og Martin Bernar, som jeg har studert samtidig med, og som har gitt meg følelsen av at det er litt kult å ha en mamma som fortsatt studerer. Takk til medstudent Hanne Sofie for god drahjelp, faglige refleksjoner og fellesskap på mange godværsdager på «masterrommet». Vårt samarbeid er ikke over! Sist, men ikke minst, takk til Geir Helge for at du skjønte at dette har vært viktig for meg og at tiden måtte prioriteres deretter. Bodø, 15. november 2013 Linda K. Storjord Universitetet i Nordland Side 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord .................................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Særtrykk Om Anna Rogstad
    Særtrykk100-års om Anna dag for Rogstad FØRSTE KVINNE PÅ STORTINGET Men to herrer nektet å reise seg. 17. mars 2011 markeres et viktig jubileum. Da er det hundre år siden en kvinne møtte for aller første gang i Norges Storting. Stolthet og glede? Javisst, blant kvinnesakskvinner på galleriet. Men, og det skal ikke forties, da Anne Rogstad for første gang tok sete i Stortinget i 1911, og presidenten holdt tale om det merkverdige som var skjedd, og representantene reiste seg i begeistring – eller høflig het – var det to som demonstrativt ble sittende. Som Aftenposten skriver 18. mars, ”Det vakte en del omtale, at representantene Rinde og Sæbø demonstrerte ved å bli sittende under talen.” Men årsaken til at to ble sittende, var ikke en pro­ test mot den kvinnelige representanten. Tvert om, de ble sittende i protest, fordi de ville ha alminne­ lig stemmerett for kvinner, ikke en rett som var begrenset til kvinner med en viss inntekt. Eyolf Soot: Anna Rogstad, 1914. Maleriet henger på Stortinget. Foto: Teigens Fotoatelier Anna Rogstad, kjent og respektert lærer, kom på tinget før alminnelig stemmerett ble innført. Det hadde seg slik: Ved Stortingsvalget i 1909 hadde kvinner for første gang stemmerett og valgbarhet etter reformen i 1907. Reformen ga ikke kvinner allmenn stem­ merett. Retten ble begrenset til de som betalte skatt av en viss inntekt eller hadde ektefelle som gjorde det. Og striden var heftig. Anna Rogstad ble valgt som Norges første Tegning i Aftenposten 18. mars 1911 kvinnelige vararepresentant til Stortinget. Hun av Brynjulf Larsson representerte Frisinnede Venstre (Fr.V.) og stilte Anna Rogstad – første kvinne på Stortinget Stortingets bildearkiv.
    [Show full text]
  • En Norsk FN-Visjon?
    En norsk FN-visjon? Norske forestillinger og opinionsdannelse om organiseringen av en fredelig verden 1941-1955 Anette Wilhelmsen Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo Våren 2008 ii En norsk FN-visjon? Norske forestillinger og opinionsdannelse om organiseringen av en fredelig verden 1941-1955 Anette Wilhelmsen Masteroppgave i historie IAKH UiO Våren 2008 iii FORORD Denne oppgaven har tatt mye tid og krefter de nesten to årene som har gått siden jeg startet, men det har vært utrolig artig. Mange mennesker skal ha takk for at oppgaven har fått sitt endelige resultat. Først og fremst vil jeg takke mine to veiledere Helge Ø. Pharo og Hanne Hagtvedt Vik for mange inspirerende veiledninger og samtaler. Dere har gitt god og solid veiledning, raske tilbakemeldinger og bidratt til at oppgaven har blitt stadig mer omfattende. Jeg vil også takke miljøet rundt Forum for samtidshistories fredstankeprosjekt for seminarer i regi av doktorgradstipendiatene. De regelmessige kollokviene med Astrid, Ingrid, Ingrid, Johanne og Therese har også i stor grad bidratt med gode innspill på kapittelutkast underveis. Ikke minst har dere bidratt med oppmuntring i tider når oppgaven har virket frustrerende. Min mor, Trine Suphammer, har også i stor grad bidratt med korrektur underveis. Jeg vil også benytte anledningen til å takke Anders Buraas og Gunnar Garbo som stilte opp til intervju. Personalet ved Nobelinstituttets bibliotek, FN-sambandets bibliotek, Nasjonalbiblioteket, Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek og Riksarkivet må også takkes for rask og bra service. Takk til mamma, pappa og venner som har sørget for at jeg fortsatt vet at det finnes en verden utenfor arbeidet med masteroppgaven.
    [Show full text]
  • Norsk Bokfortegnelse / Norwegian National Bibliography
    NORSK BOKFORTEGNELSE / NORWEGIAN NATIONAL BIBLIOGRAPHY NYHETSLISTE / LIST OF NEW BOOKS Utarbeidet ved Nasjonalbiblioteket Published by The National Library of Norway 2015 : 09 : 2 Alfabetisk liste / Alphabetical bibliography Registreringsdato / Date of registration: 2015.09.15-2015.09.30 [10. trinn] Maximum : matematikk for ungdomssteget. - Nynorsk[utg.]. - Oslo : Gyldendal undervisning, 2012- . - b. : ill. For Lærerens bok, se bokmålutg. Dewey: 1814 1814 : spillet om Danmark og Norge / [redaktion: Thomas Lyngby og Jan Romsaas ; tekst: Marit Berg ... [et al.]]. - Oslo : Norsk folkemuseum, 2014. - 135 s. : ill. ; 26 cm. Utgitt i samarbeid med Det Nationalhistoriske museum på Frederiksborgs slott. ISBN 978-87-87237-89-5 (h.) Dewey: 948.1034 948.9034 1st year report; the Sunniva project 1st year report; the Sunniva project : sustainable food production through quality optimized raw-material production and processing technologies for premium quality vegetable products and generated by-products / Trond Løvdal ... [et al.]. - Tromsø : Nofima, 2015. - 16 s. : ill. - (Report / Nofima ; 38/2015) Prosjektnr.: 10829. ISBN 978-82-8296-329-9 (h.) Dewey: A måling Fremstad, Kjersti, 1969- Tema : matematikk for småskolen / Kjersti Fremstad, Carl Kristian Kjølseth ; [illustrasjoner: Anette Heiberg]. - Bokmål[utg.]. - Oslo : Gan Aschehoug, 2014- . - b. : ill. - A tall. 2014. - 56 s. ; 30 cm. Katalogisert etter omslaget. ISBN 978-82-492-1655-0 (h.) : Nkr 139.00 - A måling. 2015. - 56 s. ; 30 cm. Katalogisert etter omslaget. ISBN 978-82-492-1810-3 (h.) : Nkr 139.00 Dewey: 1 A måling Fremstad, Kjersti, 1969- Tema : matematikk for småskulen / Kjersti Fremstad, Carl Kristian Kjølseth ; [illustrasjonar: Anette Heiberg ; omsett til nynorsk av Ole Jan Borgund]. - Nynorsk[utg.]. - Oslo : Gan Aschehoug, 2014- .
    [Show full text]