Kvinnesaksnytt

Nr. 1–2013 64. årgang Innhold Dagens fokus Organisasjon • Ny giv for rettferdighet 2 • NKFs landsstyre 27. april 2013 40 • Likestilling i arbeidslivet 4 • Lokallagene: • Krysningspunkter 6 – Bergen Kvinnesaksforening 42 • Nei til ny likestillingslov 7 – Drammen Kvinnesaksforening 43 • Leve litt mer 8 – Oslo Kvinnesaksforening 44 • Likestilling uten kvinner? 10 – Stavangergruppa 45 • Nei til kvinnelig verneplikt 12 • Nye medlemmer 46 • Gratulerer 47 Stemmerettsjubileet • «Stemmeret for kvinder!» 13 • Retorikken i kampen 14 • Formødre i fokus 15 • Fredrikke Marie Qvam 16 • Hulda Garborg 17 • Karen Grude Koht 19 • Henriette Bie Lorentzen 22 • Birgit Borgersen Wiig 23 • Fagbevegelsens kvinnepionerer 25 • Festprosesjon 26 • Amalie Skram 28 • Gina Krogs årsdag 29 • Norge rundt 30

Internasjonalt • IAW gratulerer 32 • Internasjonal kvinnekamp 33 • Et skritt framover 35 • Kvinner sammen 37 • IAW-kongress 37 129 år • Jeg fikk blomster i dag 38 • Nytt fra verden 39 Dagens fokus – Ny giv for rettferdighet Dagens fokus – Ny giv for rettferdighet Ny giv for rettferdighet

Veteranen Harriet Holter advarte oss på Kvinneforkjempere har slåss for å gi kvinner kvinnefrigjøring, må det skolering og bevisst­ 1970-tallet: rettigheter og ressurser slik at de kan utfolde seg gjøring til. Desto mer tragisk er det at regjeringen Kvinneundertrykkingen vil endre karakter på egne premisser og ha innflytelse på linje med satser så lite på folkelig studiearbeid, kvinne-, og gå fra direkte og synlig, personlig og fysisk- menn. Målet er et samfunn der kvinner ikke len- kjønns- og likestillingsforskning, utvikling av materiell undertrykking til indirekte og usynlig, ger er underordnet og menn overordnet uteluk- kvinneuniversitet og støtte til kvinnesaksarbeid. strukturell og psykologisk undertrykking. kende på grunn av kjønn. Ulikhetene mellom kvinner og menn må klar- Forsvarerne av det bestående vil motsette For å bekjempe diskrimineringen må ulike gjøres, fokus må rettes på styrking av kvinnenes seg endring ved å tilsløre ulikhetene mellom virkemidler tas i bruk ut fra kvinnenes faktiske stilling, det må utvikles effektive strategier for kvinner og menn, tømme kvinners krav og situasjon. Positiv særbehandling må være et endring og tiltak, strukturer, institusjoner og rettigheter for innhold og vingestekke «likestil- hovedvirkemiddel. Men ofte hevdes det at dette ordninger må legges om i tråd med dette. lingstiltak». er i strid med «likestillingen», og FNs komite for Likestillingsutvalget inviterer til en ny giv kvinnekonvensjonen kritiserer Norge for ikke å for rettferdighet. Nå er det opp til myndighetene Ill: Kari Rolfsen – Dø, Plomma, å er dobbeltarbeidende Mye har skjedd sia 1970-tallet. Høsten 2012 kom legge nok vekt på positive særtiltak for kvinner og å svare ja. yrkeskvinne for no'? den andre rapporten fra likestillingsutvalget ned- på økonomisk rettferdighet i lys av kvinners mer Torild Skard – Veit du'kke det'a, Kaktus; dobbelt så satt av statsråd Lysbakken: Politikk for likestilling omsorgsorienterte liv. Beskyttelsen mot diskrimi- Leder mye arbe' for dobbelt så lita betaling! (NOU 2012:15). Dermed har vi fått den bredeste nering blir dermed utilstrekkelig. gjennomgang av vår likestillingspolitikk noen- Viktige tiltak er kvinnekvotering ved valg, sinne, og takk til regjeringen for det. arbeidslivsreformer som gir rom for omsorgsar- Likestillingsutvalget Blant utvalgets anbefalinger er: De to rapportene om likestilling er omfattende, beid, lønnspott som utjevner lønnsforskjellene og • Trepartsavtale for likestilling i arbeidslivet grundige og solide. Her driver en ikke med til­ styrket mor-barn-omsorg, for å nevne noe. Likestillingsutvalget har • Likestillingsstipend for å fremme utradisjo- sløring og idyllisering. Og utvalget konkluderer Positiv særbehandling hindres ved at det råder vært ledet av professor nelle utdanningsvalg med at politikken har spilt fallitt. Gode forsetter, uklarhet omkring hvem som skal «likestilles». Hege Skjeie. • Regler for kjønnsrepresentasjon og likestilte handlingsplaner og vedtak – samfunnet er fortsatt Det hevdes at alle har krav på likestilling, og valglister

sterkt kjønnsdelt etter tiår med «likestillingspoli­ politikk og program gjøres kjønnsnøytrale. Medlemmer: Foto: Olivia Corso Salles • Tredelt foreldrepengeperiode og selvstendig tikk». Fortsatt tjener majoritetsmenn mest, de Dermed til­sløres at diskrimineringen først Seniorrådgiver hos rett til foreldrepenger for fedre dominerer i mediene og nyter størst makt i poli- og fremst gjelder kvinner. Brita Gulli Likestillings- og diskri­ • Engangsstønaden erstattes av minsteytelse tikken på bekostning av kvinner og minoriteter. forsket på likestillingslova en tid til- mineringsombudet­ • Overgrepsmottak lovfestes Det er mange grunner til dette. En er bake og fant at den i praksis tjente Ronald Craig, doktor­ • Fri rettshjelp i diskrimineringssaker og makt­havernes tilnærming. Norge skårer bra på menn mer enn kvinner. Norge har gradsstipendiat­ Helga tilskudd til rettighetsinformasjon Professor Hege Skjeie internasjonale statistikker i forhold til andre land. godtatt FNs kvinnekonvensjon og Eggebø, professor Anne • Utviklingsprogram for lokalt likestillingsarbeid Vi er blitt «likestillingslandet». Men selvtilfredshet lagt den inn i menneskerettslova. Britt Flemmen, professor Øystein Gullvåg er ingen god spore til videre endring. Men likestillingslova er ikke endret Holter, forsker Cathrine Holst, professor Anders Arbeidsutvalget i Norsk Kvinnesaksforening Det er dessuten uklart hva som menes med slik at den blir et effektivt redskap Todal Jensen, professor Kjell Erik Lommerud, sendte inn en lang høringsuttalelse om «likestilling». Begrepet brukes i hytt og vær. mot diskriminering av kvinner. doktorgradsstipendiat Marjan Nadim, senior­ rapporten i januar 2013, se NKFs nettside Kvinner som fremmer krav, blir møtt Skal en bryte med tradisjo- forsker Sevil Sümer, forskningsleder Mari Teigen www.kvinnesak.no i tillegg til nettsida til med at det ikke skal gjøres forskjell, nelle holdninger og etablerte og førstekonservator ved Norsk folke­museum Barne-, likestillings- og integreringsdeparte- mens menn får rettigheter i like­ maktstrukturer og få en like- Thomas Michal Waller. mentet under www.regjeringen.no stillingens navn. stillingspolitikk som bidrar til 2 3 Dagens fokus – Likestilling i arbeidslivet Dagens fokus – Likestilling i arbeidslivet

Likestilling i arbeidslivet Norske eliter 2011 Kvinner menn 100% 4 Det er langt til likestilling mellom kvinner og menn i arbeidslivet. 13 90% 22 23 23 Kvinners posisjon og vilkår må styrkes. 25 35 36 80% 41 41 NKF støtter forslaget om at regjeringen tar initiativ • I dag jobber svært mange kvinner deltid, fordi til en trepartsavtale for likestilling i arbeidslivet. stort ansvar på hjemmebane og slitsomme 70% arbeidsforhold ikke lar seg kombinere. Et slikt • Likelønn er både et viktig og et rettferdig krav. valg kan for mange kjennes helt nødvendig i 60%

Fortsatt tjener kvinner gjennomgående betydelig dagens situasjon, men kan bety svakere stilling 96 50% mindre enn menn. Arbeidet for å øke kvinners på arbeidsmarkedet, svak lønnsvekst og lav pen- 87 78 77 77 75 lønn må intensiveres. Et viktig tiltak er oppvur- sjon. Disse negative virkningene må motvirkes 40% 65 64 dering av typiske kvinneyrker som for stor del slik at kvinner ikke får en urimelig belastning 59 59 finnes i offentlig sektor. for nødvendig omsorgsarbeid. 30% • Myndighetene og fagbevegelsen må legge • Kvinners muligheter til å jobbe full tid må sterkere vekt på arbeidstidsreformer, som kan styrkes. Arbeidsgivere må legge bedre til rette for 20% gjøre det mulig for både kvinner og menn å det, og myndighetene må føre en politikk, som 10% kombinere lønnsarbeid og omsorgsarbeid i ulike gjør det mulig for flere kvinner å ha fulltidsjobb. livsfaser uten å slite seg ut og samtidig ha trygge Retten til heltidsstilling må lovfestes. Forsvaret Kirke Media Forskning/ Kultur arbeidsplasser. Det er vesentlig at 6-timers dagen Næringsliv Politi- og Organisa- høyskole/ Forvaltning Politikk kommer opp på den politiske dagsorden igjen Vedtatt av Norsk Kvinnesaksforenings justisvesen sjon univeritet og gjennomføres på ulike arbeidsplasser. landsstyre 27. april 2013

Kvinner i kommunestyrene, Kommunestyrene Stortinget Kvinners og menns inntekt etter alder 2009 Menn på Stortinget og i Regjeringen Regjeringen Årslønn Kvinner 600.000 60%

500.000 50%

400.000 40%

300.000 30%

200.000 20%

100.000 10%

Alder: 18 – 75 år 1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 4 5 Dagens fokus – Likestilling i arbeidslivet Dagens fokus – Nei til ny likestillingslov Lønnsdiskriminering i sykehjem Nei til ny likestillingslov

Sykepleiere som arbeider i kommunale og privati­ 27. april 2013 vedtok landsstyret i Norsk Kvinnesaksforening følgende uttalelse: serte sykehjem arbeider etter samme tariff. Det gjelder ikke alle de andre arbeidsgruppene som NKF ber Regjering og Storting utsette forslaget fra regjeringens likestillingsutvalg angående det

arbeider i sykehjem: hjelpepleiere, helsefagarbei- Foto: sykepleien.no til ny likestillingslov i Prop. 88 L (2012-2013). rettslige vernet er heller ikke tatt med. dere, renholdere og andre, til sammen nesten 80 I stedet for å styrke kvinners vern mot diskrimi- prosent av personalet ved sykehjem. Disse grup- nering, innebærer lova at vernet faktisk svekkes Etter NKFs syn er det fortsatt nødvendig med tiltak pene får vesentlig dårligere lønn og pensjonsvilkår og dermed utgjør et tilbakeskritt i arbeidet for i Norge for å avskaffe alle former for diskrimine- i private sykehjem enn i kommunale sykehjem. kvinners rettigheter. ring av kvinner. Men NKF er ikke enig i at tiden Denne ulikheten fører til at når driften av et er inne for den tilnærmet kjønnsnøytrale, vage og sykehjem legges ut på anbud, vil private ofte vinne Regjeringen fremmer fire diskrimineringslover, generelle utformingen som regjeringens forslag anbudet. De kan jo drive rimeligere enn kommu- deriblant en ny likestillingslov. Det er gledelig at til ny likestillingslov har fått, og frykter for at lova ner siden de har lavere lønnsutgifter. vi nå får lovforbud mot diskriminering på grunn i praksis ikke bare vil bli lite effektiv for å styrke I andre bransjer er det ikke slik forskjell. Ulike omsorgen og arbeidsvilkårene er dårligere enn i av seksuell orientering. Men om diskrimine- kvinners stilling, men også kunne tjene menns faggrupper ansatte i busselskaper arbeider f. eks det offentlige. Det er uholdbart at store grupper ringsvernet er utvidet til flere grupper, mangler interesser vel så mye som kvinners. etter samme tariffer enten de er tilknyttet et privat ansatte – hvorav nesten 100 prosent er kvinner – effektive sanksjoner. eller offentlig busselskap. skal ha dårligere lønns- og pensjonsvilkår i private Spesielt betenkelig ved det nye lovforslaget er bl.a. enn i offentlige sykehjem. Vi gir vår fulle støtte til NKF støtter endring av likestillingslova, som at håndhevingsapparat ikke er styrket. Det er ikke Norsk Kvinnesaksforening mener det er det Fagforbundet som arbeider for at denne uretten har betydelige svakheter, men det vesentlige ved noe vern mot interseksjonell diskriminering, og offentliges ansvar å sørge for sykehjem for de som skal opphøre. en slik revisjon må være å bringe lova det absolutte vern mot forskjellsbehandling i trenger det, og at de ansatte har tilfredsstillende bedre i samsvar med FNs konvensjon forbindelse med graviditet, fødsel og arbeidsvilkår. Når sykehjem drives av private, Uttalelse fra Norsk Kvinnesaksforenings mot kvinnediskrimi­nering som Norge foreldre­permisjon er fjernet. skal dette ikke skje på kommersiell basis slik at landsstyre 27. april 2013 ikke bare har ratifisert, men gitt status som norsk lov, jf. Menneskerettslova. NKF ønsker en ny lov for å virkelig- Imidlertid er det ikke foretatt noen gjøre kvinners menneskerettigheter grundig utredning av forholdet mel- velkommen, forutsatt at den er i Krysningspunkter – Likestillingspolitikk i et lom FN-konvensjonen og samsvar med Norges internasjonale nasjonal lovgivning, og det nye forpliktelser og ikke minst de flerkulturelt Norge. lovforslaget er ikke sendt på reelle forholdene for kvinner i To stipendiater ved Senter for tverr­ – Hvilke muligheter har aktivister høring til berørte instanser. dagens norske samfunn. faglig kjønnsforskning ved Universi­ og stemmer «nedenfra» til å NKF kan ikke se at regjerin­­­ tetet i Oslo, Beret Bråten og Cecilie påvirke likestillingspolitikken? gen ved utforming av Den nye likestillingslova Thun, har tatt for seg integrering og – Er det liv i det statsfeministiske ny likestillingslov har ble vedtatt av Stortinget kjønnslikestilling. Og de spør: prosjektet i 2013? vurdert de forpliktelsene FNs 13. juni 2013 etter at – Hvordan tar norsk likestillings­politikk kvinnekonvensjon­ medfører forslag fra mindre­tallet og kvinnebevegelse opp religiøst og Boka er gitt ut på og heller ikke uttalelsene fra av Frp, H og Krf var kulturelt mangfold? Akademika forlag. FNs konvensjonskomite om nedstemt med 51 arbeidet i Norge. Forslagene mot 47 stemmer. 6 7 Dagens fokus – Leve litt mer Dagens fokus – Leve litt mer

Leve litt mer mens vi gjør det Linn Stalsberg, utdannet sosiolog fra London School of Bokomtale av Janicke Solheim Economics. Skribent i Klasse- kampen, fagbokforfatter og Nylig kom sosiolog Linn Stalsberg med den samfunnskritiske boken feminisme, og at kvinnefrigjø- journalist. «Er jeg fri nå? – om tidsklemte damer i verdens beste land» (Aschehoug). Det er ring er et begrep som rommer en visjonær bok med dyptpløyende samfunnsanalyser og høyt refleksjonsnivå. mye mer enn likestilling. Hun Stalsberg ser på den norske kvinnekampen og hva vi har oppnådd, peker på flere tar for seg sammenhengene i En feminisme som alltid er urovekkende trekk ved dagens samfunn og legger frem mulige løsninger. samfunnsveven og avstanden klassebevisst og som handler mellom idealet som statsråder solidarisk med kvinner i andre og enkelte profilerte femi­nister sosiale lag og i andre land. Det norske idealet er å klare omsorg og husarbeid, vi egentlig har det i vår kultur i dag, og hvorfor vi fremholder, og hver­dagen mange Stalsberg har et langsiktig og samtidig som vi har lønnet fulltidsarbeid. Offisielt lever som vi gjør med tidsklemme og travelhet. vanlige folk opplever. Er den helhetlig perspektiv. Hun viser er denne hverdagen likestillingens triumf og et dårlige sam­vittigheten og skvisen bl.a. til at verden kommer til gode for menn, kvinner og barn. Men er den det? Som Kristin Briseid, i boken «Likestillingslykke» vi kan kjenne mellom eget behov å oppleve voldsomme natur­ spør Stalsberg. Var det virkelig en slik hektisk (2012), mener Stalsberg at det feministiske pro- for selvstendighet og arbeid på ødeleggelser hvis de nåværende hverdag feministene på 70-tallet mente ville sjektet er okkupert av kravet om profitt, kon­kur­ den ene siden, og barna på den andre, en form for mønstrene av produksjon og forbruk videreføres. frigjøre kvinnene? Er det bare som ranse og karriere, og at omsorgsverdier moderne kvinneundertrykking? – Vi har muligens Derfor må vi legge om måten vi lever, produserer karriereklatrende småbarnsmødre undervurderes. Feminister på skapt et smart, samfunnsøkonomisk gunstig og og forbruker på, påpeker hun, og endringene må dagens feminister mener vi kan 70-tallet krevde seks timers effektivt system, men er det et klokt et? skje kollektivt i systemet. leve vårt liv likestilt? Og har vi et arbeidsdag eller rett til deltid arbeidsliv som gjør det mulig å for småbarnsforeldre. De hadde Feminismen må være systemkritisk, er et av Et felles feministisk krav fra kvinner og menn være omsorgsmennesker? Hvor- visjoner om et annet samfunn med bokens viktigste budskap. Det gjelder særlig temaet om kortere normalarbeidsdag vil gjøre livet bedre for arbeider nesten halvparten større vekt på menneskers behov tidsklemme. Det burde være en selvfølge at kvinner både for kvinner og menn, barna våre og miljøet, av småbarnsmødrene deltid? og mindre på økonomisk vekst. skal kunne jobbe og ha barn på samme tid uten at ifølge Stalsberg. Både for henne og Briseid er Hvorfor får vi alle debattene Må ikke dette være mer relevant det går utover helse og velvære. Men slik er det ikke kvinnekamp å kjempe for et arbeidsliv som i om tidsklemmer, stressede enn noensinne, i vår tid med både i dag. Utfordringen fremover er å få dette til. større grad er tilpasset det omsorgsansvaret vi har. voksne og barn, utbrente og klima- og finanskrise, undrer Bøkene deres er en nyttig øvelse i søstersolidaritet; sykemeldte arbeidstakere? Stalsberg. Men hun ser lite til tanker Stalsbergs analyser er grundig underbygget. lese og lytte, for her er mye å lære, også for menn. Hvorfor skjer flest skilsmisser om en større samfunnsendring i Foruten fortellinger fra egen hverdag som fulltids- i småbarnsfasen? feministisk debatt i dag. Kanskje har arbeidende journalist og tobarnsmor, fremlegger Illustrasjon: vi glemt samfunnskritikken i kampen hun en rekke intervjuer, sakprosa og forsknings- Eldbjørg Ribe Linn Stalsberg oppfordrer oss til å bli mer bevisste for likestilling? – Ble kvinnefrigjøringen ofret på rapporter fra ulike fagfelt. Løsningene forfatteren det livet vi lever, og hvilke politiske rammer som likestillingens alter? spør hun retorisk. skisserer, er dyptgående forandringer i arbeidslivet, setter betingelsene og skaper tidsklemme. Femi- muligheter til deltidsarbeid for begge kjønn og nister på 1970-tallet mente at første skritt mot Tidsklemme innebærer mangel på frihet og kortere arbeidstid med full lønn for småbarns- kvinners frigjøring var å ta opp den enkeltes ut- kontroll over hverdagen, en ubalanse mellom foreldre – en samfunnskritisk feminisme som fordringer i hverdagen, for på den måten å finne ytre krav og indre ønsker som kjennes umu- krever hensyn til miljø og menneskers beste. En et mulig samfunnsmønster. Så kunne man endre lige å kombinere. Stalsberg minner om at frihet feminisme som ser at ikke alle former for «likestil- det sammen. Stalsberg ønsker å finne ut hvordan alltid har vært, og alltid må være, en essens i all ling» er kvinnefrigjørende. 8 9 Dagens fokus– Likestilling uten kvinner? Dagens fokus – Likestilling uten kvinner? Likestilling uten kvinner? Norge sulteforer kvinnebevegelsen. En levende kvinnebevegelse er en forutsetning for demokratiet.

Vi er halvveis i 100-årsjubileet for kvinners stem- Mange tror likestillingspolitikken i Norge drives Et utvalg kvinnetidsskrifter fra 70-tallet merett. Stemmeretten handlet ikke bare om lik frem av en slik dynamikk, der kvinnebevegelsen rett til deltakelse, men også om rett til å forme spiller en viktig rolle. Slik er det ikke, viser nyere situasjon. Vi får noe offentlig støtte, men meget informert og representativ dialog mellom kvinner samfunnet, og flere av stemmerettspionerene forskning. Tvert om mangler den viktigste for- begrenset som kun gir rom for et minimum av og myndigheter. engasjerte seg i tiltak som la grunnlaget for utsetningen for et slikt partnerskap – en levende drift og prosjekter. Uten ansatte, må alt arbeid skje velferdsstaten. kvinnebevegelse. Norske kvinneorganisasjoner er på frivillig basis. Dessuten medfører søknader og Kvinnelobbyene i andre land bidrar med viktige små og svake, og mangler nødvendige ressurser rapportering betydelig byråkrati og usikkerhet. kunnskaps- og politikkinnspill. Ikke minst har På 1980-tallet formulerte Helga Hernes en visjon og dermed slagkraft til å bli reelle premissleve- den europeiske og svenske kvinnelobbyen doku- om et mer kvinnevennlig samfunn gjennom randører for politikkutformingen. Dette er en al- Mens medlemsbaserte kvinneorganisasjoner sliter, mentert og kritisert håndteringen av den økono- en utdyping av demokratiet: Når kvinner fikk vorlig svakhet ved vårt demokrati og ved kvinners overtar hel- og halvstatlige aktører og mer eller miske krisen og kuttpolitikkens konsekvenser for økt politisk innflytelse i politikken og gjennom rett til full deltakelse og medvirkning. mindre selvoppnevnte – ofte statlig finansierte – kvinner. Om man mener kvinner har rett til å ha sine organisasjoner, kunne et mer kvinnevenn- grupperinger uten tyngende medlemsansvar og reell innflytelse på samfunnsutviklingen, må kvin- lig samfunn skapes, med kvinnebevegelsen som NKF er Norges eldste kvinneorganisasjon og var med andre agendaer, de frivillige medlemsorgani- neorganisasjonene tilføres ressurser. Et mangfold pådriver nedenfra og statlige grep ovenfra. En en viktig aktør i stemmerettskampen. Vi bidrar sasjonenes plass på den andre siden av bordet som av organisasjoner må settes i stand til å bli reelle slik vekselvirkning mellom kvinnebevegelsen i offentlig debatt, gjennom høringsuttalelser og representanter for ”det sivile samfunn”. Denne partnere og premissleverandører for politikken. og statlige initiativ er viktig i mange land, og i media. Imidlertid er vi, i likhet med flere andre vridningen i retning av mindre representative internasjonale organer som i FN. kvinneorganisasjoner, i en prekær ressurs- organisasjoner som talerør for ”sivilsamfunnet”, At likestillingspolitikken i Norge i dag utformes tyder på at Norge ikke ser verdien av demokra- uten oss har vi i NKF fått demonstrert i de to tiske medlemsorganisasjoner eller en uavhengig lovforslag som representerer et tilbakeslag for Kvinneorganisasjoner har fremmet krav og fått til forandringer kvinnebevegelse. Foretrekker man «gongoer» likestillingen og en skamplett på feiringen av (regjeringsstyrte organisasjoner) fremfor NGOer hundreårsjubileet for stemmeretten: forslag om ny (uavhengige organisasjoner)? likestillingslov som svekker kvinners rettigheter, og såkalt kjønnsnøytral verneplikt. Begge forslag har I motsetning til Norge, har andre land tatt aktive NKF engasjert seg imot (se egne artikler). grep for å styrke kvinnebevegelsen som partner i politikkutformingen. Både Australia, EU og Vi oppfordrer myndighetene til å styrke demo- Sverige har etablert kvinnelobbyer etter initiativ kratiet og kvinners rett til deltakelse gjennom fra myndighetene. Den australske regjeringen for- økte bevilgninger til kvinneorganisasjonene og nyet nettopp finansieringen av i alt seks nasjonale finansiering av en eller flere kvinnelobbyer. allianser mellom ulike kvinneorganisasjoner med ulike fokus og tema. Lobbyenes rolle er å bringe Margunn Bjørnholt, Nestleder NKF sammen kvinneorganisasjoner slik at de kan gi Publisert i NRK Ytring 3/6 innspill til politikken, basert på en bedre, mer og i kortversjon i Dagbladet 24/5 10 11 Dagens fokus – Nei til kvinnelig verneplikt

Nei til kvinnelig verneplikt I 1885 hold Gina Krog sin første Stemmerettsjubileetstore tale for kvinners stemmerett:

27. april 2013 fattet landsstyret i Norsk Kvinnesaksforening følgende uttalelse: Stemmeret for kvinder!

Kvinner blir i dag innkalt til Uansett kjønn må nykom- Jeg vil forsøge at tilbageslaa de væsentligste prinsipinvendinger som pleier fremkomme sesjon på lik linje med menn og mere innordne seg i et militært som argument mod kvindestemmeretten. har altså samme mulighet som kommandosystem. Samtidig er En gruppe af invendinger tager som sit udgangspukt at besiddelse af borgerrettig­ menn til å gå inn i forsvaret. Ver- kvinner spesielt utsatt i et slikt heter skulde skade kvinderne. Kvinderne skulde blive mindre skikkede til at opfylde neplikt er noe annet – det gjelder mannsvelde. sine specielle pligter ved at blive meningsberettigede borgere i staten og kvindeligheden alle og innebærer bruk av tvang. Kvinner gjør en viktig sam- skulde gaa sin vei ved at komme i berøring med de almene interesser og det offentlige funnsnyttig innsats gjennom liv. Kan vi ikke ganske kort imødegaa dem saaledes: enten har de specielt kvindelige Hvorfor skal verneplikten utvides graviditet, fødsel og amming. egenskaper, man tillægger oss, virkeligt værd, er dypt begrundede i vort væsen, og da til kvinner, når faktisk bare et lite mindretall av I tillegg har kvinner fortsatt det tyngste ansvaret vil de ikke forsvinde, de vil netop på det større virkefelt finde rigere og mangfoldigere menn avtjener sin? for ulønnet omsorg for barn, sjuke og gamle. Selv aabenbaringsformer, eller de er efemere og kunstig tilføiede, da vil de kanske forsvinde, om kvinner ofte er dobbeltarbeidende, tjener de men det er da ingen grund til at sørge over tabet av saa uægte varer. Det argumenteres for såkalt «kjønnsnøytral» i Norge i dag fortsatt mindre enn menn, de eier De almindelige indvendinger derimod som tager sit utgangspunkt i at staten ikke vil verne­plikt. Men hva betyr det? Det meste i sam­ mye mindre, har lavere pensjon og er under­ være tjent med at kvinderne faar borgerettigheter, skal vi se lidt nærmere paa. Saaledes funnet er kjønnet, og forsvaret er ikke en vanlig representert i stillinger med makt og innflytelse. lyder formelen: kvinderne mangler som regel fasthet, upartiskhed, stort syn paa tingene, arbeidsplass. Her skal en faktisk lære å bruke vold uhildet dømmekraft m.m.m. Altså kan de ikke være aktive borgere i staten. Det er visst og drepe. Å pålegge kvinner en ny byrde som verneplikt i sant at de færreste kvinder er i besiddelse av alle disse udmerkede egenskaber. Men det denne situasjonen er ikke bare urimelig. Det er er naa engang ikke olympen vi vil storme. Naar man som argument mot at give kvinder det motsatte av likestilling, fordi det kan forsterke borgerrettigheter fremhever kvindernes skrøbeligheder, forutsætter man staten som de økonomiske og sosiale kjønnsforskjellene. Det idealstat, borgerne som idealborgere, istedetfor at fremstille det statsborgerlige samfund å behandle ulike grupper helt likt, kan faktisk som et ufuldkommet menneskelig samfund. bidra til å øke ulikhetene mellom dem. Hvad vi mest maa holde oppe i bevidsthederne er dette: kvinderne som menneske­ lige individer, kvindernes ret til fri personutfoldelse. Vi er indbyrdes saa rent forskjel­ Dagens utfordring er å styrke kvinners makt og lige. Men alligevel, jo mere jeg har tænkt over disse ting, desmere er jeg kommet til den innflytelse og legge til rette for bedre omsorgs- opfatning at hvert kjøn for sig alene, i det store og alminelige taget, ogsaa representerer praksis og verdier som likeverd. Ikke minst er en aandelig ensidighed, og jo mere jeg har lyttet efter og ment – ogsaa jeg – at fornemme det viktig å styrke arbeidet for forebygging og af sammenhægen og det store pulsslag, dess mere er jeg kommet til den tro, at hva tiden ikke-voldelig løsning av konflikter, nedrustning længes efter, det er kvinderne: menneskene med de moderlige hjerter. og fredsbygging. Her trengs kloke styresmakter og I pagt med kvindernes aand er alt som er nyt og spirende i tiden: Den begyndende entusiastiske unge som vil bygge framtida. ansvarsfølelse ligeoverfor den kommende slegt, det ulmende hat til krigersk eventyr- politik og længsel efter fredelige tilstande. Det maa erkjendes at det er skadeligt for 14. juni 2013 vedtok Stortinget kjønns- samfundet og uretfærdigt mot individet at negte dem deres ret. nøytral verneplikt mot Kristelig folke- Gina Krog partis 5 stemmer. Sammenfattet utdrag. Hele talen fins på www.virksommeord.uib.no og www.stemmerett.no 12 13 StemmerettsjubileetRetorikken i kampen om kvinnestemmeretten FormødreStemmerettsjubileet i fokus

Hvorfor fikk norske kvinner stemmerett Berit von der Lippe og Johan L. I forbindelse med stemmerettsjubileet kommer det ut så tidlig? Kan noe av forklaringen ligge Tønnesson har tatt for seg viktige en rekke bøker som utfyller den mangelfulle kvinnehistorien. i stemmerettsforkjempernes talekunst? taler av Gina Krog, Ragna Nielsen, Her er noen som spenner over et vidt spektrum: Det var ikke lett å vinne respekt i off­ Anna Rogstad og Fredrikke Marie entligheten i en tid hvor bare menn Qvam og analysert dem. Hvilke talte utenfor lukkete rom og en tale-strategier brukte kvinnene? Og «Norsk Likestillingshistorie 1814-2013» «offentlig kvinne» var ensbetydende hvordan forsvarte konservative menn med en prostituert. Hvordan greide som Johan Christian Heuch og Ole «Norsk Likestillings­ De spør hvorfor og hvordan kvinner fikk stem- kvinnepionere å bli hørt og attpåtil Olsen Malm seg mot det de oppfattet historie 1814-2013» merett i 1913, og hva som har skjedd i de 100 vinne gjennom med sitt krav? som en kvinnelig syndflod? er skrevet av kultur­ årene etterpå som gjør at Norge nå kan kalle seg et forskeren Hilde likestillingsland. Dette er noen av spørsmålene von der Lippe og Danielsen, historike- Tønnesson har belyst under møter og seminarer ren Eirinn Larsen og Boka er rikt illustrert og gir en bred framstilling av under stemmerettsjubileet, og de er dessuten tatt filosofen Ingeborg hvordan kulturelle, sosiale og økonomiske forhold opp i den nye boka: «Retorikken i kampen om W. Owesen (Fagbok- spiller sammen og skaper både likestilling og Fra venstre: Gina Krog, Ragna Nielsen, stemmeretten» (Vidarforlaget). forlaget). manglende likestilling. Anna Rogstad og Fredrikke Marie Qvam

Berit von der Lippe innleder om Ingeborg W. Owesen, Eirinn Larsen Gina Krogs retorikk på feiringen 20. juni. og Hilde Danielsen. Foto: Janicke Solheim Foto: Rune Johansen, ba.no

«Da det personlige ble politisk»

«Da det personlige ble politisk» tar for seg den hektiske 1970-tallet fram nye kvinne- og mannsbevegelsen på 1970-tal- i kvinnebevegelsens kamp let. Boka rommer en samling av seks artikler for å skape et mer rettferdig redigert av Hilde Danielsen. Her kommer og fritt samfunn. Danningen motivene, metodene og meningene på det av den frigjorte kvinnen, inti­ miteter i forandring, Sirene og den norske populærfeminismen, Superguttene og hverdagsak­ Informasjon sjoner blir beskrevet og analysert se www.stemmerettsjubileet.no og underskriftslistene fra 1905 se www.stortinget.no Hilde Danielsen (Scandinavian Academic Press). 14 15 StemmerettsjubileetFredrikke Marie Qvam Hulda GarborgStemmerettsjubileet i nytt lys

«Fredrikke Marie Qvam» er en av flere kvinners rettigheter. Etter Arnhild Skres biografi av Hulda Garborg (se Kvinnesaksnytt 2012-1) biografier som er skrevet om de tidlige Hun var med å stifte og har nå Sigrid Bøe Grønstøl gitt seg i kast med forfatteren og feministen. formødrene i kampen for stemmerett. sto sentralt i minst fem Magnhild Folkvord beretter om Fredrikke kvinneorganisasjoner­ Hulda Garborg var aktiv i Nietzsche. Garborg var skilsmis- Marie Qvam som «Rabalder­menneske under stemmerettskampen, samfunnslivet for vel 100 år sebarn, oppvokst på landet og og strateg» (Det Norske Samlaget). noe som gjorde henne til siden. Hun var nok ikke en typisk flyttet så til byen, der hun vanket Qvam ble valgt som en av de «fire en nøkkelperson i den store representant for kvinnebevegel- i radikale miljøer. Hun var store» til 100-årsjubileet, ikke minst underskriftskampanjen for sen og dens kamp for likestilling, språkkyndig og reiste også mye. for sin organisatoriske innsats for kvinner i 1905. men var på sin måte en feminist. Som Rousseau så hun ideal- Og hun var en skarp deltaker samfunnet fjernet fra byens ståk Men Qvam ga seg ikke med i datidens mange diskusjoner og fabrikker, et ruralt samfunn stemmeretten. Hun fortsatte sitt som bruddet med Sverige, preget av nasjonalromantikk. politiske og organisatoriske arbeid demokratisering, urbanisering, Men som Grønstøl sier det: «Som langt utover i mellomkrigstida. Qvam hadde også landsmål, stemmerettskamp og kunnskapsrik og intellektuell Magnhild Folkvord en bevegende livshistorie, der hun mistet fire av religiøse trosspørsmål. Hun gikk Sigrid Bøe Grønstøl kvinne med høglydt stemme i de sine fem barn. inn for fri kjærlighet – men fremhevet samtidig offentlige rom var ho sjølv eit levande motargu- kvinnens viktigste oppgave som byggingen av et ment, både mot Rousseau og mot seg sjølv.» godt hjem. 70 prosent av kvinnene på Sørlandet En frittalende og sammensatt kvinne som Produktiv, men middelmådig skrev under på kvinnenes protestaksjon Hulda Garborg vekker interesse. Litteraturforske- Hulda Garborg debuterte i 1892 og hennes siste ved unionsoppløsningen i 1905, beretter ren og forfatteren Sigrid Bøe Grønstøl har valgt roman kom i 1931. Hun skrev 13 stykker for teater tidligere NKF-leder Siri Hangeland i ikke å skrive en vanlig biografi, men ta for seg og ga ut i alt over 40 bøker. Hun var opptatt av at Fædrelandsvennen. Garborgs litterære virksomhet både som drama- hun sto på egne ben og gikk sterkt i mot påstander I serien I HISTORIENS LYS skriver hun om Plakat fra og romanforfatter. Grønstøl studerer Garborgs om at Arne Garborg sto bak bøkene hennes. mobilisering for kvinners stemmerett. Haugesund filosofi og hvordan Hennes diktning hadde sin bakgrunn i litterære Hun fant selv alle sine fire oldemødre hun forankrer sitt epoker som realisme, naturalisme, nyromantikk på listene – og ante ikke at noen av dem standpunkt når det og nyrealisme. Samfunnskritikk hadde hun med hadde interesser i slike retninger. gjelder kvinnens seg hele veien. Hun var radikal og opposisjonell og plass. Garborgs samtidig interessert i det mystiske og irrasjonelle. meninger blir satt Grønstøl sammenligner Garborg med Bjørnson Stemmerettsjubileet i Sandnes. Tora Aasland, «fylkeskona» inn i den tid hun som var aktuell i sin tid, men ble regnet som passé og leder for fylkeskomiteen for demokratijubileene i Rogaland, levde i og det i ettertiden. Som han har også Garborg en nøk- talte og presenterte debattboka «Sånn er det bare» om demo- filosofiske syn kelrolle for å forstå samtiden. kratiet og bakgrunnen for stemmerettsjubileet. hun kom fram Med hensyn til litterær kvalitet kommer Hulda I Stavanger ble kvinnesaksforkjemperen Anna Gjøstein hedret til gjennom les- Garborgs produksjon middels ut. Det er hennes liv med egen gate og gatenavnplakett om henne. ning av særlig og virke som gjør at hun står sentralt i vår kultur- Rousseau og historie. Hennes skuespill ble ikke godt mottatt av 16 17 Stemmerettsjubileet Karen GrStemmerettsjubileetude Koht: Foregangskvinne i en brytningstid Av Torild Skard

samtiden og er av ettertiden stort sett glemt. Min mormor, Karen Grude, kom fra framstående våget noe slikt. Hun snakket om jentenes skolegang Hun skrev på landsmål og plasserte sine realis- slekter på Jæren. Faren var lensmann og fore- og gjorde det bra. Hun startet også en kvinnefore- tiske dramaer i bondemiljø. Dette var noe nytt gangsmann i jordbruket, mens moren adminis- ning for å samle inn penger til skolekjøkken. og vågalt. Hun utleverer også bohemmiljøet og Arne og Hulda Garborg trerte en stor gård og tok seg av 8 barn. Det var tegner et bilde av at familien skranter under Stortingsmenn i begge slekter. Karen fikk mot til å sikte høyere: hun ville ta ar- likestilte kvinner. Samtidens kritikk var forbau- nens og mannens natur, mens likhetsfeminismen tium. Dette var helt uvanlig for kvinner den gang. sende stor. Kanskje ikke datiden var moden for fremhever at forskjeller mellom kjønnene oppstår Karen ble født i 1871 og på skolen fikk hun en Karen var den første bondejenta fra Jæren som satte en fremstilling av kvinnelig erotikk? gjennom oppdragelse og samfunnets oppbygging. I radikal lærerinne som leste av bladet Nylænde i seg et slikt mål. Mange advarte. Hvis hun drev på kvinnekampen har en lagt vekt på det som i praksis håndarbeidstimene. Karen ble fengslet av kvinne- slik, ville hun ikke ble gift, stakkar. Forskjellsfeminist vil styrke kvinnens stilling. For feministene som saka. Så møtte hun en mannlig Hulda Garborg blir i følge Grøndal regnet av sloss for stemmerett, var det naturlig å fremheve skolestyrer, som var radikal Ved sida av lærerarbeidet leste Karen mange for å være reaksjonær i kvinnesaken. Men likheten mellom kjønnene. Venstremann. Han oppfordret privat, og i 1893 reiste hun til Oslo for i følge henne er Garborg den som tydeligst frem- I dagens samfunn hvor likhetstanken står elevene til å tenke selvstendig og å gå på skolen til kvinnesakspioneren står som en forskjellsfeminist. Hun trodde ikke sterkt, finner en fremdeles de to retningene innen stå fram – også jentene. Etter Ragna Nielsen. Etter et år tok Karen kvinnen var et lavere vesen enn mannen, men feminismen. Grønstøl fremhever lederen for Norsk mellomskoleeksamen fikk Karen eksamen med beste karakter. Etterpå et annet. Andre med samme innsiktsvinkel var Kvinne­saksforening Torild Skard som en fortsettelse arbeid som lærer, og skolestyreren tok hun forberedende prøve og semi- kvinner som Laura Marholm, Lou-Andreas Sa- av Hulda Garborgs retning i det Skard ikke umid- fikk henne til å holde foredrag på narprøven for studenter, arbeidet ved lome og Ellen Key. Grøndahl går i sin bok spesielt delbart går inn for en tredeling av fødselspermi­ et amtslærermøte, ikke engang ulike folkeskoler i Oslo og gikk i gang inn på forskjellen mellom forskjellsfeminister og sjonen, men fremhever kvinnens spesielle oppgaver 20 år gammel. Hun skal ha vært med realstudiet på Universitetet. Men likhetsfeminister. Forskjellsfeminismen påpeker for det nyfødte barn. Torild Skard vil neppe føle den første kvinnen i Sandnes som dette kom hun aldri til å fullføre. at det er fundamentale forskjeller mellom kvin- seg helt vel i samme bås som Hulda Garborg, men En ung Karen Grude Koht kanskje er det Hulda Garborg som er blitt feilplas- Karen engasjerte seg aktivt i Studenter- sert som en antifeminist i så mange år. Hun var samfundet og Frisindet studentforening. en modig, klok og radikal kvinne som ut fra tiden Hun var spesielt opptatt av kvinners hun levde i, fant å la barn og familie få høyest utdanning, arbeid og inntekt og holdt prioritet. Trass i dette hevdet hun seg intellektuelt mange foredrag rundt om. I 1904 ble med et sterkt engasjement og produktivitet som må hun medlem av det første styret i Norske imponere uansett kjønn. Kvinners Nasjonalråd, NKN. Men i 1906 Foto: flickr/Nasjonalbiblioteket gikk hun ut, fordi NKN ikke ville støtte Sigrid Bø Grønstøl har skrevet en innsiktsfull bok om Hulda Garborgs litterære produksjon og Norske Kvinners Nasjonalråds første hennes livssyn. styre 1904. Fra venstre: Karen Grude Blomsterprydet skulptur Liv Glasser Koht, Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog, Utgitt av Aschehoug Foto: flickr/Det norske teatret på Det norske teatret Betzy Kjelsberg og Katti Anker Møller. 18 19 StemmerettsjubileetPortrett av Halvdan og Karen Grude Koht for ektemannen i hans virksomhet: skaffet fram Stemmerettsjubileet med datteren Åse, ca 1910 opplysninger og kommenterte det han skrev.

ugifte mødre. Under 1. verdenskrig ble hun med Mens Halvdans virksomhet utvidet seg stadig, ble i styret igjen og satt i 1916-19. Hun deltok i det Karen i 1922 nedrent av en løpsk hest. Etterpå slet Internasjonale Kvinnerådet (ICW) og ble nestleder hun ofte med sterke, diffuse smerter og nervepla- i rådets komite for lønnet arbeid. Seinere skrev hun ger. I 1935 ble så familiens stilling totalforandret Foto: flickr/Nasjonalbiblioteket Foto: flickr/Nasjonalbiblioteket NKNs historie og ble æresmedlem i 1932. ved at Halvdan ble utenriksminister. Karen måtte brått ta ansvar for statlige mottakelser og selskap. Så kom kjærligheten inn, og i 1898 giftet Karen Oppgaven ansporet henne. Den amerikanske seg med den jevnaldrende Halvdan Koht (født i ministeren i Oslo skrev: Den gode professorfrua 1873). Han var et usedvanlig sterkt menneske er både moderlig og boklært, elsket av alle. Hun både fysisk og intellektuelt. Han kom fra en velha- minner om en rolig og blid Eleanor Roosevelt. Karen Grude og Halvdan Koht, 1904 vende embets- og kjøpmannsslekt, fikk – selvsagt – artium og studerte historie ved Universitetet i Bak fasaden gled imidlertid ektefellene mer og grunn av den løpske hesten? Og så ble hun så kvikk Oslo. I 1910 ble han professor, bare 37 år gammel. mer fra hverandre. Det ble stillere mellom dem. da ektemannen forsvant? Hjemme var det tydelig Halvdan var mye hjemmefra og søkte stundom hvordan Halvdans ve og vel alltid gikk først. Det Halvdan og Karen fikk et spesielt ekteskap som annet kvinneselskap. var en lettelse da kvinnesakskvinnen Birgit Wiig var både likestilt og tradisjonelt. Det varte ikke holdt fast på yrkesarbeidet sitt i ekteskapet, selv om anmeldte fars bok og ga ord til min usikkerhet. Hun lenge før de fikk barn. Det første døde snart, men omfanget var varierende. Hjelp i huset var lett å få Så kom 9. april 1940. Halvdan flyktet med regje- spurte rett ut: var ikke dette en historie om kvinners desto større var gleden da Åse kom i 1905. Femti tak i og hennes inntekt betalte for det. ringen til London, mens Karen ble igjen i Norge. tragedie i vår tid – at kjærligheten mellom mann år seinere, skulle Åse gi ut «Kvinnesak 3. akt», Hun fryktet at okkupantene skulle ta henne som og kvinne i vårt samfunn i sin innerste kjerne er der hun krevde at ektemannen skulle ta sin del av Fra 1911 underviste Karen ved en skole som hun gissel. De gjorde ikke det, men de beslagla huset. egoistisk og undertrykkende? hjemmearbeidet. Men for Karen og Halvdan var selv var med å få i stand: Statens lærerinneskole Karen måtte søke til slekt og venner. Hun organi- dette ukjente tanker. Karen ville at husarbeidet i husstell på Stabekk. Som et «ordentlig» arbeid serte samlinger og tok opp igjen undervisningen, Morfar ble stående som en anerkjent historiker, fikk skulle bli verdsatt, ikke at det skulle bli overtatt av krevde husarbeidet utdanning. I 1920 begynte kurs og seminarer. En kjenning sa at Karen byste i Vitenskapsakademiet og maleri av Henrik mannen. I 1913 kom sønnen Paul, og det var ikke Karen også å undervise ved NKNs sosiale kurser og opplevde en hel renessanse i denne tida. Sørensen. Mormor ble langt på vei glømt, som annerledes enn at han ble gromgutten. Tradisjo- fra 1923 ved den kvinnelige industriskolen. Hun ble kvinnepionerer ofte er blitt. Men mormor var del av nelle vurderinger hang i. ansett som en glimrende lærer. Da Halvdan kom hjem etter krigen, fikk de to en frigjøringsprosess for kvinner, og jeg er privilegert gamle fikk en lang alderdom sammen. I biogra- som er tredje generasjons kvinnesakskvinne. Halvdan og Karen bygde hus sammen. Han fikk Karen var også skribent og forfatter, skrev skolebø- fien min far, Sigmund Skard, skrev om Karen i sitt eget store arbeidsrom i 1. etasje, mens Karen ker og folkeskrifter, om litteratur og kunst, prak- 1987, var han opptatt av at hun og Halvdan fant bare fikk et lite bord i et hjørne av stua, der tiske spørsmål, barneoppdragelse og kvinnesak. sammen igjen i et lykkelig familieliv. Jeg opplevde papirene måtte ryddes bort når det kom gjester. også at de to gamle viste stor respekt og hengiven- Halvdan støttet kvinnenes sak, men den gangen Etter at kvinnene fikk stemmerett, satset hun for å het for hverandre. Men det var noe som skurret. gjaldt kampen bare yrkes- og samfunnslivet, ikke benytte de nyervervete rettighetene og ble medlem av Var Karens sjukdom i mellomkrigstida bare på

hverdagen hjemme. Blant de bedre stilte skulle Bærum skolestyre i 1918-24. Hun ble med i Statens 1954 Foto: Alle Kvinner, gifte kvinner ikke ha lønnet arbeid. Etter 1902 prisreguleringskomite, et offentlig utvalg om vide- Første gang med tre generasjoner kvinnelige hadde Karen aldri heltids stilling utenfor hjem- regående utdanning for landsungdom og Kringkas- studenter i 1954. Karen Grude Koht flankert av met. Men hun ble en foregangskvinne ved at hun tingsrådet. Dessuten var hun en viktig medarbeider datter Åse Gruda Skard og datterdatter Torild Skard 20 21 StemmerettsjubileetHenriette Bie Lorentzen: Stridende humanisme Birgit BorgersenStemmerettsjubileet Wiig

I 1945 åpnet Henriette Bie i Schjelderups tidsskrift Vigdis Bakken Hamre: fra seg: «Hva med et tverrpo- Lorentzen (1911–2001) Fritt Ord. I alt sitt virke var «Hva med kvinnene, litisk samarbeid for å få flere den gjenopprettede Norsk hun en sterk talskvinne for herr statsminister?» kvinner med i politikken, herr Kvinnesaksforening med Nansenskolens humanis- Kolofon forlag Gerhardsen?» Gerhardsen var en tale om kampen for tiske visjon om en verden ikke uvillig. Da Per Borten menneskeverd: der konflikter løses gjen- Boken om Birgit Borgersen Wiig overtok som statsminister, kom «Sann humanisme er stri- nom dialog og ikkevold. gir nettopp i disse dager spesielt han også med, og en tverrpolitisk dende humanisme... Vi må perspektiv. Vi har jubilert over de aksjon var et faktum med de følge våkent med og alltid I 1940 kom hun med i 100 år med stemmerett for kvin- politiske partiene, OKF og Norske rope fra når det skjer urett. ikke-voldelig motstands- ner. Flott, flott! Hurra for Gina Kvinners Nasjonalråd. Resultatet Vi må gjøre vår innflytelse arbeid sammen med Krog og alle pionerene. av kampanjen var at kvinnepro- gjeldende overalt.» ektemannen Øyvind. Men hvordan sto det til 50 år etter den senten i kommunestyrene økte med Henriette Bie Lorentzen Sommeren 1943 ble hun store seier i 1913? I 1963 hadde kvinnene hatt 50 prosent i 1967, og etterpå var det nye aksjoner Hun ble en drivkraft i den arrestert og torturert av fulle statsborgerlige rettigheter i et halvt hundre ved hvert valg med skiftende aktører. I 1979 var store folkeopplysningen etter annen verdenskrig, Gestapo selv om hun var gravid, og senere sendt år, men fortsatt var de nesten ikke representert i kvinneandelen kommet opp i 22,8 prosent. Her reiste land og strand rundt og holdt foredrag om til konsentrasjonsleiren Ravensbrück. Datteren kommestyrene og på Stortinget. Etter kommu- var det særlig Birgit Wiig og Torild Skard som kvinnesak. I 10 år ga hun ut tidsskriftet Kvinnen ble født i Norge og en fangevokter­ fikk ordnet det nevalget utgjorde kvinnene i alt kun 6,3 prosent samarbeidet. Poenget er klart: Ingen ting har og Tiden sammen med Norges første kvinnelige slik at hun ble hos familie her. I april 1945 ble Bie av representantene. I 200 kommunestyrer var de skjedd av seg selv, ikke vedtaket om stemmeretten statsråd, Kirsten Hansteen. I redaksjonsrådet satt Lorentzen og rundt 100 skandinaviske kvinnelige overhodet ikke med. og ikke den sakte og gradvise økingen av kvinners kjente kvinner som Aaslaug Aasland, Harriet Bog fanger reddet av De hvite bussene. deltakelse i politiske verv. (Holter), Margarete Bonnevie, Rønnaug Eliassen, Det var da Birgit Borgersen Wiig tok fatt. Hun var Gerda Evang, Inger Hagerup, Eva Kolstad, Åse Etter krigen fortsatte Bie Lorentzen sitt arbeid for redaktør, leder av Oslo Kvinnesaksforening, OKF, «Professorfruer» Gruda Skard, Halldis Moren Vesaas og Nic. Waal. humanismens idealer og rettet seg særlig mot og firebarnsmor. Hun bodde i Akershus, men var Birgit Wiig var et unikum. Hun var aktivist hele kvinnene, som hun mente hadde en nøkkelrolle i en dag i Oslo og traff tilfeldigvis statsminister sitt liv, fra hun som student arbeidet for å få små- Bie Lorentzen kom fra en akademikerfamilie på gjenoppbygningen av landet. Hun engasjerte seg i Einar Gerhardsen i barnstuer for studenters barn til hun som eldre tok Frogner i Oslo. Faren eide byens eneste gjenvæ- Kvinnesaksforeningen (bl.a. som nestleder i OKF), Citypassasjen. Birgit opp kampen mot omskjæring av jenter. I arbeidet rende «studentfabrikk». Morfaren startet den Amnesty, Bestemødre mot atomvåpen og som leder Wiig var ikke en for småbarnstuene ble hun ivrig motarbeidet av første høyere utdanning for kvinner i Norge, og av Den norske Ravensbrück-komité. Kvinnen og person som lot en «professorfruenes klubb». Det het virkelig så, og mormoren ble en av de første moderne yrkeskvin- Tiden kom ut fra 1945 til 1955. Siden virket Bie slik anledning gå de motarbeidet noe så opprørende som at studen- nene. I 1937 tok Bie Lorentzen magistergrad i Lorentzen som lektor ved Den kvinnelige industri- ter skulle legge seg til barn før embetseksamen var litteraturhistorie. Hun kom med i kretsen som skole, nå Institutt for estetiske fag ved Høyskolen i havn. De lød som en røst fra middelalderen, men opprettet Nansenskolen, der hun var en av tre læ- i Oslo og Akershus, som siden 2010 har holdt til I Askim ble det reist var en realitet i årene etter krigen. rere sammen med Kristian Schjelderup og Anders i «Henriette Bie Lorentzens hus». I 1995 mottok en byste, utført av Platou Wyller og foreleste særlig om kvinnespørs- hun St. Hallvardsmedaljen for sitt opplysningsar- Marit Wiklund, over Den som ikke lot seg stoppe, var Birgit. Hun ledet mål og litteratur. Hun var også redaksjonssekretær beid om kvinner og fred. Ovre Smaalenenes Øvre Smaalenenes Avis som hun hadde arvet etter redaktør og eier. sin far. Hun var eier og redaktør i ett, en ikke helt 22 23 Stemmerettsjubileet FagbevegelsensStemmerettsjubileet kvinnepionerer

enkel kombinasjon, og dessuten Norges første Vigdis Bakken Hamre Fagbevegelsens kvinnepionerer ble spesielt hedret Sidsel Bauck ble første kvinnelige leder for Handel kvinnelige redaktør. Birgit var et utrolig aktivt (f. 1974) er utdannet under stemmerettsjubileet. Det var og Kontor i 1988, Esther Kostøl ble første kvinne­ menneske, og det er rimelig at hun nå har fått cand.philol. ved mest fokus på Fernanda Nissen lige nestleder i LO i 1989 og Gerd-Liv Valla ble en biografi. Dels er det riktig å minnes en så Univer­sitetet i Bergen (1863-1920) og hennes livslange andre kvinnelige nestleder i LO i 1997 og første engasjert dame, dels er det viktig alltid å huske og Høg­skolen i Tele­ arbeid for å reise kvinnene til leder i 2001. På LO-kongressen ble det delt ut en på at når ting skjer, er det noen som står bak og mark. Hun har vide- kamp, få dem organisert og gjøre bok om framtredende kvinner i fagbevegelsen: har hengt i. reutdanning fra The University of Melbourne, dem politisk aktive. Nissen støttet «Kvinner i fagbevegelsen 2013» (FAFO). med fordypning i formidling av historie. fyrstikkarbeiderskenes streik i Boken skjemmes noe av gjentakelser, men virker Bakken Hamre har erfaring som oppdrags­ 1889, engasjerte seg dypt i en LO-kongressen i 2013 ble preget av likestilling. ellers grundig og opplysende. I beskrivelsen av historiker, og arbeider i dag som lektor. rekke sosiale spørsmål, ble valgt Lederne i nordisk, europeisk og global fagbeve- Birgit er det vel mange adjektiver som ikke er inn i Kristiania skolestyre og gelse hilste kongressen, tradisjonen tro, og det nødvendige. Vi er overveldet som det er av alt bystyre og virket utrettelig for å utbre litteratur- vakte stor begeistring at alle lederne for disse hun rakk i sitt 70-årige liv. Biografien er dessu- kunnskap til arbeiderne. Få har satt så dype spor mektige organisasjonene i stemmerettsåret 2013 ten morsomt illustrert. arrangere et kvinneseminar. Birgit var ikke så etter seg i arbeiderbevegelsen som henne. er kvinner. De berømmet også frisk mer, men Berit fastslo praktisk: – Jeg har Norges innsats for kvinners Det er også artige episoder, som da Berit Ås og helsa, Birgit har pengene». Og seminar ble det Men også nyere tider har hatt rettigheter. Kongressen vedtok Birgit Wiig, som hadde samarbeidet hjertelig med 60 deltakere, 30 fra hver. sine kvinnepionerer. Fra Liv nytt likestillingsprogram og hele sitt liv, bestemte seg for å feire sine 70-års Buck ble første kvinne i LO’s delte ut en egen likestillingspris. dager (de rundet år omtrent samtidig) med å Gunhild Ramm Reistad ledelse i 1971, Liv S. Nilsson Kongressens kulturpris gikk til ble leder for LO’s største en gruppe kvinnelige amatørsku- forbund, Norsk Kommune- espillere som fremførte kampen forbund, i 1985, Ellen Stensrud for likestilling og stemmerett – sett I sommer ble første kvinnelige leder for både i historisk sammenheng og ut fra dagens Oslo Jern og Metall i 1986, situasjon for kvinner i fagbevegelsen.

I sommer er Kvinnemuseet på Kongs- Rolighed» (Dagny Juels vinger åpent alle dager, unntatt man- barndomshjem, der dag, kl. 11-16 fram til 1. september. museet befinner seg), og «Fortiet. Aborthis- Det er verdt å unne seg en tur! Museet har en torien». Det serveres ny utstilling i anledning stemmerettsjubileet mat og drikke i Liv Buck Liv S. Nilsson Ellen Stensrud Sidsel Bauck som heter «STEMMER? Hvem høres i dag? husets særpregete Og for hundre år siden? Høres du? Stemmer lokaler, og det går du?» Dessuten kan en se de faste utstillingene: både tog og buss. «Kvinnesak – er det noen sak?», «Damen i Berlin – om Dagny Juel», «Historien om Så hva med en sommertur? Esther Kostøl Gerd-Liv Valla 24 25 StemmerettsjubileetFestprosesjon – Fra fortid til framtid

11. juni ble markert i hovedstaden med at Stortinget holdt en times festmøte med talere fra alle politiske partier. Så inviterte regjeringen og stemmerettskomiteen til bursdagsfest og gratiskonsert på Eidsvolls plass fra kl. 15-18.

NKF tok initiativ til å markere kvinnebevegelsen Kvinnesaksforeningens nye fane sydd av med et prosesjonstog som hyllet stemmerettspione- Astri Hauge (bak). Liv Glasser til venstre rene, men også fremmet aktuelle krav. Medarran- gører for festprosesjonen var de kvinneforeningene selvstendighet og gifte kvinners rett til lønnet som hadde lyst til å delta: Oslo Kvinnesaksforening, arbeid. De siste tiårene har kvinner deltatt i yr- Utdanningsforbundet i Oslo, Norsk Sykepleierfor- keslivet på bred front. Norge er blitt et av verdens bund, Kvinnegruppa Ottar, Norske Kvinners Sani- beste land å bo i. tetsforening, Filipino Worker's Organization, PAWA Torild: Formødre kjempet stemmeretten fram – Ane: 100 år etter stemmeretten tjener likevel kvin- (Pan-African Women’s Association in Norway), årevis med aksjoner og demonstrasjoner. Men ner mindre og eier mindre enn menn. Kvinners Norges Bygdekvinnelag, Norsk Folkehjelp Oslo, Ane Stø fra Ottar parolene i prosesjonstoget: samstemte kvinner kjemper og vinner. Kvin- inntekt er i dag bare to tredeler av menns. 100 Samisk kvinnegruppe og Oasen – Kvinner krysser Torild: Optimismen var stor da almen stemmerett nekampen gjorde at lover ble endret og kvinner års tålmodighet er nok – vi krever likelønn nå! grenser. Deltakerne møttes først i Rådhusets borg- for kvinner var vunnet. Min mormor, Karen fikk rettigheter. Samfunnet ble bedre og mer Torild: Formødrene kjempet ikke bare for gård, der det ble holdt appeller og vist kulturelle Grude Koht, kjempet for stemmerett og hun for- demokratisk. innflytelse i sin alminnelighet. De ville ha et innslag. Her sluttet flere organisasjoner seg til, talte at de trodde veien nå var åpen for makt og Ane: 100 år etter er likevel fire av fem i makteliten bedre samfunn med utdanning for kvinner, et blant andre Fagforbundet, IKFF, Kvinnefronten og innflytelse! Men menn ville heller ha kvinnelige menn. Kvinner driver omsorgsarbeid, mens samfunn uten fattigdom, sosial urett og krig, Unge Venstre, slik at det var mange hundre som velgere enn konkurrenter. Så likestillingen gikk menn styrer på samfunnstoppen. Likestilling prostitusjon og dobbeltmoral, drukkenskap gikk i tog til Eidsvolls Plass til lyden av trommesla- langsomt fram. kommer ikke av seg selv. Det trengs press fra og forsømte barn. Kvinnene la grunnen for gere fra Sykepleier- Ane: 100 år etter har vi fått kjønnsbalanse i regje- brede og sterke kvinneorganisasjoner. Vi krever velferdsstaten vi har fått med helsetilbud for alle forbundet. ringen, men fortsatt er 77 prosent av ordførerne mer ressurser til kvinnebevegelsen! og familieplanlegging, skole for alle og sosiale menn, og 80 prosent av de som snakker i media Torild: «Vi forlanger kun et øre mere» var fyrstikk- støtteordninger. På Eidsvolls plass er menn – hvor er alle kvinnene hen? Unge og arbeiderskenes krav i 1889. De organiserte seg Ane: 100 år etter stemmeretten er menns vold mot presenterte Torild gamle, lyse og mørke, med ulik bakgrunn? Vi og streiket for å bedre sine kår. I mellomkrigs- kvinner og barn fortsatt et akutt problem, glo- Skard fra NKF og vil ha halve makta! tida stod kampen om kvinners økonomiske balt så vel som og i Norge. Kvinner holdes nede og utbyttes gjennom vold og voldtekt, tvangs- ekteskap og traficking, kommersialisering av kvinnekroppen og seksuell utbytting. Vi krever skikkelig innsats mot vold og undertrykkelse av alle jordens kvinner! Torild: Med så mye ugjort er kvinnebevegelsen slett ikke klar for museum. Ane: Hurra for kvinnebevegelsen, støttespillerne Sjukepleierne trommer og Erlinda Munoz Margunn Bjørnholt og Karin fra Oasen holder våre og kvinners rettigheter! Bruzelius lytter til appellene appell Mange ønsker mer støtte til kvinneorganisasjone Torild og Ane: Godt jubileum! 26 27 StemmerettsjubileetAMALIE SKRAM Gina KrogsStemmerettsjubileet årsdag

Hvert år blir Amalie Skram hedret av Bergen Kvinnesaksforening. Siste dag av stemmerettsuka var 20. juni, Gina Anne-SofieThue holdt talen 8. mars 2013. Krogs årsdag. Hun ble feiret både i Flakstad i Lofoten der hun ble født, på Karmøy, der hun vok- ste opp, og i Oslo der hun hadde sitt voksne virke.

Ja, kjære Amalie Skram, her er i kjærlighets- og livsevnen grunnet I Oslo holdt Norsk Kvinnesaksforening festmøte i vi igjen for å hedre deg. Undres oppdragelse og miljø. samarbeid med JURK, Norske Kvinners Sanitets­ du over at kvinnesakskvinner ser forening og Fritt Ord i Håndverkeren. Etter at Sonja det som helt nødvendig å fortsette I romanene kritiserer du de sosiale Lid hadde lest fra Gina Krogs tale om stemmeretten Rita Løvseth Sandnes Drude Dahlrerup kampen for likestilling 100 år etter forholdene i samtiden, og også det i 1885, fortalte forfatteren Rita Løvseth Sandnes at vi fikk allmenn stemmerett for indre livet. Du løftet kvinnesak frem: fra boka hun er i ferd med å skrive om pioneren. Også andre sentrale aktører fikk boka som grunn- kvinner i landet vårt? «Hvordan kvinner lider av fortielse, Generalsekretæren i NKS, Anne-Karin Nygård, lag for sin medvirkning, så langt restopplaget av dobbeltmoralen som ødelegger berettet om Gina Krog og rakk. Boka bidro dermed til å sikre et jubileum Danske Kvindelig Fremskridsfore- ekteskapet». Selv fridde du til din Fredrikke Marie Qvam, og av høy kvalitet. Og 20. juni bidro Aslaug Moksnes ning ba deg om å engasjere deg i andre mann, Erik Skram. Og du ville professor Berit von der Lippe med kommentarer til Gina Krogs liv og virke. kampen for kvinners rettigheter, bli forfatter og forsørge deg selv. analyserte Krogs retorikk. men du svarte: ” Det er mange Innimellom sang og spilte Møtet 20. juni ble avsluttet med at NKFs leder måder at virke for en sak på, og den jeg har for- Feminismen på 1970 tallet gav diktningen din en Rita Engedalen fra en helt Torild Skard trakk linjene fram til i dag og søgt at gjøre det på, tar al min tid, al min evne renessanse på grunn av ditt sosiale engasjement, annen kvinnekamp: kvin- professor Drude Dahlerup ga glimt fra stemme- og også al min kjærlighed”. Du gjorde det også og du synliggjorde med stor sosial og psykologisk ner i blues. rettskampen i Danmark og redegjorde for bruken til gagns gjennom ditt forfatterskap. innsikt sider ved livet som andre forfattere fortiet. av virkemidler som kvotering rundt om i verden Det var et høydepunkt for å øke kvinnenes politiske innflytelse. Hva er Camilla Collett brøt en barriere ved å bli forfat- 8. mars 2013 må vi dessverre si at du synes like da historikeren Aslaug Moksnes ble utnevnt til mest effektivt på sikt, spurte hun: en langsom ter. Ved deg, Amalie Skram, møter vi en kvinne aktuell. Kanskje du undrer deg over at mange æresmedlem i NKF. Hun har tidligere fått Gina økning av kvinner i politiske verv slik vi har hatt som kan sidestilles med henne som skjønnlit- kvinner verden over ville trykke deg til sitt bryst Krog prisen for sine kvinnehistoriske studier og i de nordiske land – eller en rask økning ved terær forfatter. og sagt at du taler deres sak. Fattigdom, under- boka «Likestilling eller særstilling?» om Norsk hjelp av kvotering slik de nå har gjort i en del trykking, vold og usynliggjøring er en smertelig Kvinnesaksforening 1884-1913. Når hun nå ble utviklingsland? Du vakte stor forargelse, men etter hvert fikk du situasjon for altfor mange kvinner i dag, i verden æresmedlem, var det fordi boka hennes ble en anerkjennelse som en betydelig naturalistisk for- og dessverre også i vårt eget land. grunnbok for hele stemmerettsjubileet. Den fatter. Du ble uglesett i kvinnesakskretser for din offentlige stemmerettskomiteen hadde ikke mye naturalistiske tendens, som kom på tverke med Vi inspireres av deg og ditt livsverk, Amalie Skram, kvinnehistorie i bagasjen da den ble utnevnt, så de borgerlige kvinnenes sedelighetsideal. Du til kvinnesolidaritet, til å fortsette kampen for mangelfull som denne historien har vært, men røkte for mye, drakk for mye og lo for mye for kvinners rettigheter og likeverd. alle fikk boka til Moksnes, som de satte seg inn i. det gode borgerskapet. I bøkene beskriver du den Vi vil stå vakt og slå ring om de verdier og demo- harde virkeligheten på en måte som slett ikke kratiske rettigheter kvinner har oppnådd gjennom Aslaug Moksnes med datteren Kristin foran ble forventet av en kvinne. Du gir et usminket kampen i mer enn hundre år. Fremdeles gjelder plakaten med Gina Krog 20. juni. bilde. Du var opptatt av at kvinnen ble hemmet det at kvinner løfter kvinner opp!! Foto Gøril Strømholm. 28 29 StemmerettsjubileetNorge rundt Stemmerettsjubileet

Allmenn stemmerett for kvinner ble feiret over hele landet. Lagene og gruppene i NKF var svært aktive, og i tillegg reiste Gunhild Ramm Reistad rundt og holdt titalls foredrag. Torild Skard og Liv Glasser var også på farten. Kartet viser stedene der NKF bidro spesielt til feiringen nå i vår. Og på steder som i Oslo og Bergen var det en rekke arrangementer.

Fra feiringen i Bergen med lederen Kari Hop Skiftesvik

Godt oppmøte for 8.mars teateret i Drammen.

Fra feiringen i Stavanger med Kari Helliesen som drivkraft: Det begynte med Camilla Collett

Janicke Solheim, leder for DKF

30 31 Internasjonalt Internasjonalt IAW gratulerer Internasjonal kvinnekamp Presidenten i International Alliance of Women, Lyda Verstegen, Møte i FNs kvinnekommisjon i New York har sendt NKF følgende hilsen: Av Torild Skard

utrettelige arbeidet til Kvinnnesaks­foreningen har Det årlige møtet i FNs kvinnekommisjon, FNs NGO-komite hadde en stri jobb med å bidratt mye til at Norge nå rangeres som nummer CSW, foregår ikke slik en skulle tro når en skape orden i kaoset. Utenom FN-bygnin- tre i verden på kartet over likestilling mellom ser på kommisjonens 45 medlemmer fra gene leide de lokaler hos Frelsesarmeen, et kvinner og menn. ulike nasjoner. Denne eksklusive forsam- kirkesenter, Armenias og Taipeis kontorer. lingen, utnevnt av FNs økonomiske og Det ble holdt mer enn 350 møter parallelt Den internasjonale kvinneallian­ sosiale kommisjon, ECOSOC, fatter de formelle med CSW-møtene. Medlemsstater og regionale For 100 år siden fikk norske kvinner sen er stolt av å ha dere som beslutningene, men de er langt fra alene. I år del- grupper, internasjonale NGOs og faginstitusjoner stemmerett – gratulerer! Norge var medlemmer. Vi ser fram til å få tok representanter for i alt 131 medlemsstater og av ulike slag samlet folk og spredte sine budskap. den første uavhengige staten som ga Torild Skards bok om «Maktens hundrevis av frivillige organisasjoner i diskusjo- Hovedtema for CSW-møtet i år var vold mot kvin- kvinner denne retten. NKF var med å Kvinner» på engelsk og håper dere nene som foregikk fra 4.–15. mars i New York. ner og jenter, og alle visste at det ville bli en kamp: kjempe fram stemmeretten. Svært ofte får en storartet feiring. for kvinners retter mot forsvarerne av voldelige gjør en enkelt kvinne stor forskjell, Helt fra 1945 har FN samarbeidet nært med tradisjoner og praksis. som Gina Krog på 1880-tallet og Med de beste ønsker fra frivillige organisasjoner (NGOer). De som blir Libyas Stormufti utstedte en fatwa og Det muslim- Gro Harlem Brundtland et århundre Lyda Verstegen, godkjent av ECOSOC, kan sende resolusjoner til ske brorskap erklærte at CSW ville undergrave seinere. Men jeg er sikker på at det IAW president. CSW, delta i møtene som observatører og få ordet. familien og samfunnet. På selve CSW-møtet gjorde Dette har vært helt vesentlig for FNs arbeid, men en «uhellige allianse» med Iran, Russland, Syria antall NGOer øker så voldsomt at organisasjonen og Vatikanet seg sterkt gjeldende, og på NGO- har fått problemer. Bare sia 2000 har antallet møtene dukket det rett som det var opp talere som blitt mer enn fordoblet fra 1600 til over 3700 i alt. iltert gikk til angrep på kvinneretter som tidligere Ikke alle er interessert i kvinnespørsmål, men vi var internasjonalt akseptert. var sikkert 6000 kvinner som strømmet til New York under CSW-møtet for å være med, på en eller Mange var bekymret. I 2003, da CSW sist disku- annen måte. Noen kom langveisfra med store terte vold mot kvinner, greide ikke kommisjonen å personlige omkostninger. bli enige om konklusjoner, og i fjor lyktes det hel-

«Maktens kvinner» er nå kommet i 2. opplag på norsk. Kulturrådet kjøpte 1000 eks. til folkebibliotekene. Torild Skard har selv oversatt boka til engelsk og Policy Press i Bristol vil gi den ut våren 2014. NKF gratulerer!

32 33 Internasjonalt Internasjonalt

Et skritt framover – men flere trengs FN fordømmer vold mot kvinner og jenter

Det gikk et lettelsens sukk gjennom kvinnebe­ knyttet til tradisjon, kultur og religion, og arbeide vegel­sen 18. mars. Etter uker med møter og for å fjerne den. forhandlin­ger, politisk spill og manøvrering var CSW-konklusjonene viser at vold mot kvinner det klart at FNs kvinnekommisjon (CSW 57) for alvor er flyttet fra den private sfære og blitt en greide å vedta samstemmige konklusjoner mot viktig samfunnssak. Men samstemmige konklusjo- vold mot kvinner. «Rimelig og balansert» ble ner måtte bli ujevne. Det var en hard kamp setning vedtaket attpåtil kalt. for setning. Allerede i første ler ikke, når det gjaldt bygdekvinners rettigheter. Krigsofre forlangte at immunitet skulle oppheves En av de viktigste seirene linje ville Vatikanet sette inn Så nå mobiliserte FNs kvinneenhet og kvinneorga- og gjerningsmennene straffes. Humanitære or- kom helt til slutt. Da tida at CSW «minnes» i stedet for nisasjoner over hele verden maksimalt. ganisasjoner hevdet at jenter måtte få utdanning for møtet var i ferd med å «bekrefte» Beijing-plattfor- for å beskytte seg mot overgrep, mens handikapte å renne ut, la lederen for men og andre internasjonale Vold mot kvinner og jenter er uhyre variert og kvinner krevde omsorg og respektfull behandling. CSW, Marjon V. Kamara avtaler om kvinners rettighe- omfattende. Diskusjonene spente fra tvangsekte- fra Liberia, fram et utkast ter. Og slik fortsatte det. skap og voldtekt til menneskehandel og tortur, Utfordringene virket overveldende. Men vi fikk basert på forhandlingene så Heldigvis er det atskillig fra vold i mediene og mangelen på seksuelle og også håp. Afrikanske kvinner kunne berette om langt og erklærte: «Nå eller Liberias FN-ambassadær Marjon V. å glede seg over i de 17 sider reproduktive rettigheter til avlivning av jentefoster framgang i kampen mot kjønnslemlestelse. Nye aldri!» Og teksten hennes Kamara og generalsekeretøren. lange konklusjonene. Det og spredning av drapsvåpen. Unge kvinner kom tiltak mot «ressurskriger» mot sivile i u-land og ble godtatt. Dermed falt en gjelder blant annet følgende: sammen for å kreve innsats mot fattigdom slik mot vold i hjemmet ble lagt fram. Helsearbeidere svært kontroversiell setning ut, om at hvert land • Den utbredte volden mot kvinner og jenter blir at nødstedte foreldre ikke skulle selge døtrene berettet om sitt arbeid mot HIV/AIDS, og jenteak- suverent kunne bestemme hva de ville følge av fordømt i sterke ordelag, og det blir krevd økt sine for fortjeneste. Afrikanske kvinner tok opp tivister fortalte hvordan de bekjempet vold i sine kvinners rettigheter ut fra landets lover, religion og innsats for å forebygge og reagere mot vold. rasistisk vold mot fargete kvinner i industriland. lokalsamfunn. For bare å nevne noe. etiske verdier. Særlig må kvinnelige menneskerettsforkjempere Ikke minst var den arabiske kvinnegruppa beskyttes. Prisbelønnet film om kvinnevold i Kongo Sexual violence = silence protest, Rhodes University, South Africa lettet. Den hadde gått ut med krav om at regjerin­ • Kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter gene må klart fordømme all praksis som innebæ- blir bekreftet og kravet om tilgjengelige og rer vold mot kvinner og jenter, også den som er rimelige helsetjenester, inkludert kondomer for kvinner samt kriseprevensjon og trygg abort for voldtatte kvinner. • Regjeringene går inn for omfattende og faktaba- sert seksualundervisning, forplikter seg til å sørge for jenters sikkerhet i offentlige og private rom og få slutt på barne-, tidlige og tvungne ekteskap. • Statene bør sterkt fordømme alle former for vold mot kvinner og jenter uten å vise til skikker, tra- disjoner eller religiøse hensyn for å unngå sine forpliktelser. Voldsutøvere må straffeforfølges, også når de er myndighetspersoner. 34 35 Internasjonalt Internasjonalt Kvinner sammen International Alliance of Women (IAW) i New York © UNICEF/Achinto International Alliance of Women Soon-Young i New York. Uttalelsen (IAW) i New York har generell råd­ om den økonomiske krisen ble også Kvinner demonstrerer mot vold mot givende status i FN og fast represen­ innarbeidet i et felles innspill fra

22.02.2013 Waldo Swiegers/AP Waldo 22.02.2013 kvinner i Pretoria, Sør-Afrika. tasjon ved hovedkvarteret i New York. norske frivillige organisasjoner til Soon-Young Yoon fra Sør-Korea norske myndigheter i forkant av Men konklusjonene lider også av viktige svak­heter. for kvinner å komme sammen på bred basis, dele representerer IAW her og leder kommisjonsmøtet.­ Blant annet mangler erfaringer, yte motstand mot fundamentalistiske samarbeidet mellom de frivillige • Anerkjennelsen av mennesker som ikke er tilbakeslag og oppnå resultater i samarbeid med organisasjonene som arbeider med Under møtet i New York arrangerte konforme med de tradisjonelle sexrollene i et regjeringer. kvinnespørsmål (NGO Committee on Soon-Young Yoon IAW fire seminarer, såkalte «side- patriarkalsk samfunn, og som ofte er utsatt for Dette er viktig, fordi både CSW og andre the Status of Women). events». To hadde fokus på strategier vold (homoseksuelle, biseksuelle mv). FN-fora er i ferd med å endres fra internasjonalt og partnerskap i arbeidet mot vold, med ut- • Familiens rolle i bekjempelsen av vold og i den samarbeid for framsteg til kamp mot tilbakeslag Under møtet i FNs kvinnekommisjon i New York gangspunkt i henholdsvis India og Sør Afrika, og forbindelse spesielt vold fra en fortrolig partner. forårsaket av en liten gruppe stater. nå i mars deltok IAW med omkring 20 medlem- de ble gjennomført i samarbeid med medlems- • Tiltak for å hindre vold mot sexarbeidere. mer fra mange land, og de fremmet to uttalelser organisasjonen All India Women's Conference Samtidig med CSW-møtet i New York ble det til kommisjonsmøtet: en skriftlig uttalelse om (AIWC) og Mmabatho Foundation for Women's CSW i år tok et skritt framover i bekjempelsen av kjempet i FNs menneskerettsråd i Geneve. Og virkningen av den økonomiske krisen på vold Development i Sør-Afrika. De øvrige to tok for vold mot kvinner og jenter. Dessuten bidro den til 22. mars ble en tverr-regional gruppe med Egypt, mot kvinner, utarbeidet av Margunn Bjørnholt seg rettsforfølgelsen av kjønnsbasert krimina- å styrke kvinnerettsbevegelsen. Det var mulig Marokko, Qatar, Russland, Saudi Arabia, sammen med Joanna Manganara, Regional litet i den internasjonale straffedomstolen, og Uganda og andre presset til å trekke en resolu- President for Europa i IAW, og en muntlig Europarådskonvensjonen om forebygging og sjon om «Beskyttelse av familien», fordi den uttalelse om vold mot kvinner og jenter i et bekjempelse av vold mot kvinner og vold i ikke brukte språk det var enighet om i FN. menneske­rettighetsperspektiv, utarbeidet av nære relasjoner.

Og vi må gjøre mer enn å kjempe om ord. Ordene må følges av ansvarlighet og hand- IAW-kongress i London høsten 2103 ling, spesielt tiltak som endrer virkeligheten på bakken for voldsutsatte kvinner og barn. I september avholder International og Margunn Bjørnholt som fremmes Alliance of Women kongress i London. som ny norsk kandidat til styret. På kongressen, som holdes hvert tredje På programmet står to paneldebatter: Agreed conclusions fra CSW 57 finnes på år, vedtas arbeidsprogrammet, og det en om den økonomiske krisen og ret- www.un.org/womenwatch/daw/csw avholdes valg. Årets kongress arrange- ten til mat og en om kvinners mennes- res av Bashan Rafique, som er leder av kerettigheter, likestilling og FN-målene UK All Pakistan Women’s Association for utvikling etter 2015. Margunn og Executive Vice President i IAW. Bjørnholt skal holde innlegg om den Flyer om det norske innlegget NKF sender to representanter, Janicke Margunn Bjørnholt, økonomiske krisen, Norge, det norske på konferansen Solheim som er medlem i IAWs styre, NKFs nestleder oljefondet og menneskerettighetene. 36 37 Internasjonalt Internasjonalt

Jeg fikk blomster i dag Nytt fra Verden

Jeg fikk blomster i dag. 50/50-kampanje ha likestilling mellom kvinner og Det var ikke årsdagen min. Og han sa mange menn. Alle partilistene må settes opp onde ting som virkelig smertet. Den europeiske kvinnelobbyen slik at de sikrer paritet – det vil si Jeg vet han må være lei seg (EWL), som representerer mer enn like mange mannlige og kvinnelige Fordi han ga meg blomster i dag. 2000 europeiske kvinneorganisasjo- representanter – og politikken må ner, vedtok i mars et 50/50 manifest med krav omfatte spørsmål vedrørende kvinners rettigheter Jeg fikk blomster i dag. om at alle moderne europeiske demokratier må og likestilling mellom kjønnene. Til europeiske Min svigermor prøvde å ta dem. toppstillinger bør hvert land nominere en mannlig Hun sier jeg er udugelig og fortjener å bli såret. og en kvinnelig kandidat slik at paritet i ledelsen Men, han ga meg blomster i dag. kan bli virkelighet. Det må være en prioritet på European Women’s Lobby den politiske dagsorden i Europa å få kvinner inn Jeg fikk blomster i dag. Europeen des femmes i besluttende organer slik agt det blir likestilling. Han likte ikke maten jeg laget. Han kastet meg mot veggen og ville kvele meg. Det var som et mareritt, men det var virkelig. «Likestilling mellom kvinner og menn er det som kan forvandle verden mest i framtida», Jeg fikk blomster i dag. Jeg fikk blomster i dag. uttaler Louise Arbour, tidligere FNs høykommisær for menneskerettigheter: Moren min sier det er min plikt å tjene han. I går kveld dengte han meg verre enn før. Lange ermer og et slør skjuler ikke sårene og Jeg kan ikke ta barna og gå fra han. «Hvis jeg skulle velge en sak som vil føre til dyptgripende endringer, ville jeg ta utgangspunkt i blåmerkene denne gangen. Jeg har ingen steder å gå, ingen penger, bare skam. likestilling, særlig likestilling mellom kvinner og menn. Jeg håper det ikke vil ta 100 år før kvinner Men han ga meg pene blomster. Men han ga meg virkelig søte blomstrer. kan innta sin rettmessige plass i styre og stell, få kontroll over sine egne reproduktive rettigheter og få sin riktige plass på denne planeten. Jeg mener vi har kommet til kort på en måte ved ikke å satse Jeg fikk blomster i dag. på bidraget og evnene til halve verdens befolkning. Å gjøre det ville virkelig forvandle verden på kort, mellomlang og lang sikt.» Det var en spesiell dag i dag. (7. mai 2013) Det var min begravelsesdag. I går kveld drepte han meg – med parafin og flammer. Utviklingsmål etter 2015 Om jeg bare hadde spurt et kvinnesenter om hjelp. Debatten om FNs utviklingsmål er godt i gang. Så jeg fikk blomster i dag. – For siste gangen. «Vi vil ikke bli integrert i en forurenset strøm», 30. mai kom en høy-nivå gruppe av framstående erklærer kvinneorganisasjonen DAWN. «Vi må personer med forslag om 12 utviklingsmål, og få en gjennomsiktig og demokratisk prosess i internasjonale kvinnegrupper var straks på pletten utviklingen av dagsorden etter 2015, der kravene med feministiske refleksjoner – Pakistansk versjon av diktet «Jeg fikk blomster i dag» av Paulette Kelly til feministiske, menneskerettighets, miljø og se www.cwgl.rutgers.edu om vold i hjemmet og kvinnemord. sosiale rettferdsbevegelser veier mer enn politisk og Opplest på en kvinnekonferanse i Punjab, Pakistan økonomisk dominerende eliter og stater.» ([email protected]) 38 39 Organisasjonsarbeid – landsstyremøtet Organisasjonsarbeid – landsstyre møtet Referat fra møte i NKFs landsstyre 27. april 2013

Til stede: 2) Konstituering og supplering av AU b) Bruken av Internett: nettsida, sosiale medier 9) Nytt fra lokallag og grupper Landsstyret: a) Torild Skard ble valgt til møteleder. Rita med mer. Det ble holdt muntlige redegjørelser fra: BKF – Bergen Kvinnesaksforening (BKF): Bjørnulf og Hilde Rognlien Johansen ble valgt Margunn orienterte om bruken og orienterte Tove Pemmer Sætre, DKF – Ingrid Ross Solberg, Tove Pemmer Sætre, nestleder og kasserer til referenter. Gunhild Ramm Reistad og Tove om forslagene til en arbeidsgruppe i AU. OKF – Gunhild Ramm Reistad og Drammen Kvinnesaksforening (DKF): Lehre ble valgt til å godkjenne protokollen. Vedtak: Margunn og Karin lager en bruksanvis- Stavanger-gruppa – Lise Lunde Nilsen Ingrid Ross Solberg, sekretær b) Supplering av AU: Tove Lehre fra NKF i Lil- ning for å bruke NKF’s nettside. Hvert lag utpeker Vedtak: Lokallagene og Stavangergruppa sender Oslo Kvinnesaksforening (OKF): lehammer ble foreslått valgt til å tre inn i AU i en kontaktperson for å legge ut stoff. referater fra aktivitetene siste år til referatet fra Gunhild Ramm Reistad, leder stedet for Audgunn Oltedal som har trukket seg. landsstyre¬møtet og NKF’s nettside. Arbeidsutvalget (AU): Vedtak: Tove Lehre ble valgt til AU. c) Vedtak: Aslaug Moksnes utnevnes til æresmed- Torild Skard, leder, lem i NKF på Gina Krog-møtet 20. juni. Margunn 10) Innkomne forslag Margunn Bjørnholt, 1. nestleder, 3) Godkjenning av dagsorden fungerer som leder for TS i noen uker framover av Det var kommet forslag fra AU om flere uttalelser: Rita Bjørnulf, sekretær, Vedtak: Innkallingen og dagsorden ble godkjent. helsemessige årsaker. • Uttalelse om kvinnebevegelsen AU-medlemmer NKF Hilde Rognlien Johansen, • Uttalelse om lønnsforhold for pleiere i sykehjem Karin Bruzelius og Tove Lehre (se sak 2) 4) Faglig program 6) AU-referater etter landsmøtet 2012 • Uttalelse om verneplikt for kvinner Stavangergruppa: Lise Lunde Nilsen, medlem a) Kvinner og det gode arbeidsliv Vedtak: AU-referatene etter landsmøtet i 2012 ble • Uttalelse om ny likestillingslov Turid Lilleheie, tidligere leder NTL, holdt tatt til etterretning. Forfall: innledning om kvinner og det gode arbeidsliv. Vedtak: Alle uttalelsene ble enstemmig vedtatt, den Kari Hop Skiftesvik, 2. nestleder NKF og leder BKF, Det ble debatt om innledningen og om forslag 7) Årsmelding og regnskap 2012 om lønnsforhold for pleiere i sykehjem med enkelte Janicke Solheim, AU-medlem og leder DKF, til uttalelse fra NKF. Årsmelding og regnskap ble lagt fram med små redaksjonelle endringer. Uttalelsene sendes Karin Beate Theodorsen, Liv Glasser og Vedtak: Uttalelse fra NKF om arbeidslivet ble revisor¬erklæring. media og relevante politiske og faglige organer. Hilde Bojer AU-medlemmer NKF. vedtatt og gis bred distribusjon. Vedtak: Årsmelding og regnskap for 2012 ble enstemmig godkjent. 11) Eventuelt Møtet var i Kvinnesaksforeningens lokaler, Major- b) Regjeringens perspektivmelding 2013, Ingen saker. stuveien 39 fra kl. 10.00–16.00. Meld. St. 12 (2012-2013) 8) Arbeidsplan og budsjett NKF 2013 Ebba Boye fra Manifest redegjorde for perspek- med spesiell vekt på stemmerettsjubileet 12) Avslutning 1) Åpning tivmeldingen. Det ble debatt etter innledningen. Torild orienterte. Margunn redegjorde for Nordisk Lederen takket for et godt og konstruktivt møte og NKFs leder Torild Skard orienterte om situasjonen Forum i Malmø, der FOKUS har en sentral rolle deltakerne takket henne for god møteledelse. for NKF i år og spesielt den økonomiske situasjonen. 5) Organisasjonsspørsmål fra Norges side. TS orienterte om at Internasjonal a) Torild orienterte om krav fra revisor om ved- kvinneliga for fred og frihet (IKFF) ønsker et Godkjent referat, svakt forkortet. tektsendring angående fordeling av eiendeler samarbeid med NKF om saken angående kvinner med mer ved eventuell oppløsning av NKF. og verneplikt. Vedtak: Det nedsettes en arbeidsgruppe med repre- Vedtak: Arbeidsplan og budsjett for NKF i 2013 sentanter fra NKF og OKF som utarbeider et forslag ble godkjent under forut¬setning av at NKF får til vedtektsendring, som i neste omgang behandles innvilget rimelig økonomisk støtte i forhold til på landsmøtet. innsendte søknader.

40 41 Organisasjonsarbeid – LOKALLAGENE LOKALLAGENE – LOKALLAGENE

Bergen Kvinnesaksforening: Drammen Kvinnesaksforening: Jubelår Stemmerett i fokus

Bergen Kvinnesaksforening startet markerin- Våren 2013 har Drammen Kvinnesaksforening gen av stemmerettsjubileet 9. februar med en hatt fokus på stemmerettsjubileet. forelesningsrekke­ i samarbeid med Den Nationale Scene under vignetten ”Lørdagsuniversitet”. 13. februar arrangerte DKF åpent temamøte Teatersjef Agnete Haaland fremførte ”Zille Hans- på Drammensbiblioteket, med foredragsholder datter” av Ludvig Holberg, og professor Ida Blom Tove Paule. Hun snakket om hvordan det var for fulgte opp med foredraget ”… det vil ikke blive henne å bli, og være, første kvinne som idretts­ til at holde ud”. president – i en mannsbastion. I mars var det foredrag av professor Anne-Hilde Fra 25. februar var det stor bildeutstilling Nagel og forfatter Elisabeth Aasen om ”1814- med tema «Likestilling og kvinnesak – før, nå og 1913 Kvinner på vei til stemmeretten”. framover» i foajeen i Drammensbiblioteket. Gunhild Ramm Reistad Det har vært ca 100 tilhørere på hver forelesning. På den internasjonale kvinnedagen deltok Til høsten vil det bli to forelesninger til. ”Historie- DKF aktivt i 8.marskomiteen. Tema var stemme­ 13. april arrangerte DKF lørdagskafé i Norkir- gruppen” i BKF stiller opp. rettsjubileet i både hovedtale og appeller og i av- kens lokaler i Drammen. Fylkeskvinne Kirsti Kolle 8.mars ble feiret fra morgen til kveld. Kari Hop Skiftesvik med den gamle og den nye isinnlegg i Drammens Tidende. Demonstrasjons- Grøndal holdt foredrag om stemmeretten. Høydepunktet var på Bergen off. bibliotek med biblioteksjefen toget samlet over 80 mennesker, og det var nesten 5. juni hadde vi så stor stemmerettsfest, som åpning av en kvinnehistorisk utstilling. Under 90 på festmøtet i Folkets Hus etterpå. DKF, ved Eva samlet rundt 80 glade mennesker! 8.marsteateret biblioteksjefens tale dukket Norges første kvinne- også ”innenfor trykkrammen” hadde sterke og Stabæk, bekranset Betzy Kjelsberg i Rådhuset og underholdt med morsomt tablå om underskrifts- lige biblioteksjef, Valborg Platou opp, alias Tove myndige kvinner markert seg. holdt tale, og Janicke Solheim holdt appell om kampanjen som Landskvinnestemmerettsfore- Pemmer Sætre, til stor underholdning for de frem- Styret ble på årsmøtet utvidet til 7 medlemmer. Wenche Sivle på festmøtet. ningen gjennomførte i 1905. 7.klassejentene på møtte. Tradisjonen tro ble Amalie Skram statuen Kari Hop Skiftesvik fortsetter som leder med Tove 20. mars hadde DKF årsmøte, der Turid Lil- Fjell skole fremførte en fin forestilling med stor beblomstret (se egen artikkel). Dagen ble avsluttet Pemmer Sætre som nestleder og kasserer, Ellen leheie snakket om hvordan det var å være leder og innlevelse om "Peer Gynts jenter". Eva Stabæk og med middag. Moe Skibenes som sekretær og Camilla Haneberg, kvinne i Norsk Tjenestemannslag. På årsmøtet ble Gunhild Ramm Reistad levendegjorde historien Årsmøte ble holdt hos Bodoni forlag. Lokalet Anne-Sofie Thue, Anne Holden Holding og Else Turid Lilleheie valgt inn som nytt medlem i styret, for oss med fortellingene om viktige Drammens­ er visst den eldste middelalderkjelleren i Bergen, Lerche Raadal som styremedlemmer. mens Sanela Biser Ihtiman ble varamedlem. kvinner, og Kristin Ørmen Johnsen snakket og forlagssjef Jo Gjerstad slo fast i sitt kåseri at I juni deltok BKF aktivt stemmerettsuka i regi Jannicke Solheim fortsetter som leder, Anne Køber engasjert om kvinnekampen fremover. av Bergen universitet. som kasserer, Ingrid Ross Solberg som sekretær, og Leseforeningen «Camilla», som ble startet for Eva Stabæk og Liv Evju som styremedlemmer. Janicke Solheim et år siden er blitt en suksess. I forbindelse med stemmerettsjubileet kan BKF ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ glede seg over stor mediedekning. Vi er nå i en jubelrus sammenliknet med for to år siden, takket Selv om det ikke er lokallag av NKF i Fredrikstad, være noen ildsjeler som sørger for at NKF fortsatt var det tog og markering 8. mars med blant annet varaordfører Kari Agerup, har en lokalforening i Bergen. Berit Ås og Gerd Brantenberg (t.h.). Medlemmer av NKF bidro til markeringen ved statuen Kari Hop Skiftesvik. av Katti Anker Møller. 42 43 Organisasjonsarbeid – LOKALLAGENE LOKALLAGENE – Organisasjonsarbeid Oslo Kvinnesaksforening: Kvinnesaksgruppa 2013 i Stavanger Aktiv vår

Forberedelsene til 11. juni har opptatt Oslo Kvinnesaksgruppa 2013 i Stavanger arrangerte Grønstøl om Hulda Garborg. Deretter deltok Kvinne­saksforening i vår. OKF tok initiativet til seminar sammen med Stavanger bibliotek om gruppa i 8. mars toget og i folketoget 17. mai og en prosesjon høsten 2012 og innkalte en rekke «Formødrenes stemmer» 1. mars. Professor Tone markerte Stavanger Kvinnesaksforenings stolte mulige samarbeidspartnere. Prosesjonsgruppa har Selboe snakket om Camilla Collett, Gunhild historie i årene fra stiftelsen i 1893 til stemmeret- vært både morsom og fruktbart, og stemmeretts- Ramm Reistad om Anna Rogstad og Sigrid Bø ten var vunnet i 1913. Kontakt Kari Helliesen. toget ble en fest (se annet sted i bladet). Turister undret på hva dette var for marsjerende damer: – Åh, Norge var først ut med stemmerett for kvin- ner? Det visste de ikke. Astri Hauge har sydd ny fane til NKF/OKF, så nå kan foreningen virkelig markere seg – i rødt og Gunhild Ramm Reistad, snakket om formødres blått og gult (solsikken)! kamp for stemmerett og planene for 100-årsjubileet. 8. mars ble markert på tradisjonelt vis med be- Ellers har det vært følgende møter: kransing av Camilla Collett-statuen i Slottsparken, 9. februar lørdagskafé med prest Lise Tostrup i år ved dommer Wenche Elisabeth Arntzen. Setek, som i høst var observatør ved FN. Hun snak- 22.mars gikk vi på teater: «Onkel Vanja» på ket om «Seksuelt misbrukt eller…? Perspektiver Nationaltheatret. på kvinnespørsmål i FN i dag». 13. mai var det medlemsmøte der Ane Stø innledet Fra venstre tidligere ordfører Kari Thu, Elisabeth Hovland, Vigdis Bjerve Sund, Ragnhild Vetrhus, 14. februar snakket Kristin Kjæret om «Men- om: «Pornosamfunnet». Kvinnegruppa Ottar har Aud Ellingsen, Kari Helliesen og helt til høyre Anne Hylland neskerettigheter i India. Hvordan fremme dem?» lansert en aksjon mot pornofiseringen av samfun- Utgangspunktet var filmen «Gulabi Gang» som net, og OKF støtter aksjonen. Storsatsing i nord beskrev kvinnenes situasjon i India og hvordan 6. juni: Årsmøte i OKF med valg. Lederen stod ikke noen tok opp kampen mot vold og undertrykkelse. på valg. Som styremedlemmer ble Randi Liv Ohna, KVINNFORSK og NKF-medlemmene i Tromsø Hernes, Anne Krogstad, Torild Skard og Hege 23. februar var det lørdagskafé der OKFs leder, kasserer, Lise Løken og Silje L.D. Ohna gjenvalgt. legger opp til bred feiring av stemmerettsjubileet Skjeie – for bare å nevne noen. Nye styremedlemmer ble Hanna Marit Jahr, ved Universitetet i byen. 28.-30. august er det in- Og ikke før er konferansen over, så starter Monica Hegre og Lise Tostrup Setek. Toril Bjørndal ternasjonal kvinnekonferanse 2013 – 100 år med Lør­dagsuniversitet med å trekke sterke kvinne­ Haug ble gjenvalgt som varamedlem. Karen Bertha rett til å stemme. Ikke mindre enn 20 forskere og skikkelser i nord fram fra glømselen: 31. august Brandt og Aud Langbo, som sluttet, fikk varm takk. fagfolk fra sør til nord vil i løpet av de tre dagene Nord-Norges røde døtre, 14. september Ellisiv Etter årsmøtet ble nettstedet KILDEN: Informasjons­ holde innledninger om kvinner Wessel, 12. oktober Ingrid Bjerk­ senter for kjønnsforskning, presentert av fung. og politikk, allmenn stemmerett i ås og 26. oktober Else Laula direktør Heidi Sandnes. Til venstre blir Heidi takket Norge 1913 og The International Renberg. av OKFs leder Gunhild Ramm Reistad. Context (30. august på engelsk). For øvrig blomstrer leseforeningen stadig – nå Her kommer Randi Rønning Gerd Bjørhovde, Siri Gerrard og på 6. året. Nye medlemmer er velkomne! Balsvik, Gerd Bjørhovde, Hege Ingrid Hovda Lien fra Kvinnforsk Brækhus, Bjørg Evjen, Siri feirer stemmerettsjubileet ved Gunhild Ramm Reistad Gerrard, Beatrice Halsaa, Helga Universitetet i Tromsø 44 45 Organisasjonsarbeid Organisasjonsarbeid Nye medlemmer Gratulerer med dagen!

Anne Hilde Bermingrud, Jeg er opptatt av at både menn og kvin- 10. april fylte Berit Ås 85 år – og til I stedet for å fortelle om alt hun har 35 år, ungdomsskolelærer­ og ner skal ha tilstrekkelig tid til hjem og vår glede: she is still going strong! gjort her, anbefaler vi lesning av trebarnsmor fra Nittedal: familieliv. Med dagens kurs er familie- Hun følger aktivt med i politikken, Ebba Haslunds portrett av Berit i boka livet i ferd med å få dårlige kår og jeg reiser utrettelig og holder foredrag «Ild fra Asker» (Pax 2008) og Ami Jeg melder meg inn i Kvinnesaksfore­ ønsker å støtte NKFs arbeid for kvinner, i inn- og utland, kontakter folk og Lönnroths samtaler med henne i ningen, fordi jeg lenge har følt at like­ barn og familieliv. diskuterer aktiviteter og standpunkter. «Förbannad är jag ganska ofta» stillingsdebatten er i ferd med å gå inn (Ordfront 2008). Og det fins visst et på et meget smalt spor. Jeg opplever at NKF er Red.: Vi er stolte av Berit Ås i Norsk Kvin- restopplag hos Berit av hennes egen opptatt av likhet mellom kjønn på en måte som I august kommer Bermingrud med bok om nesaksforening og har gjort henne til æresmedlem. bok «Kvinner i alle land – Håndbok i frigjøring» formidler likeverd mer enn absolutt mål om likhet. "Likestilling for framtida – fra likhet til likeverd". Hun har vært medlem i NKF i mer enn 2 kvin- som alle feminister bør unne seg! nealdre og har hele tida stått på for kvinnenes sak, ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ både som forsker og aktivist. Takk for storartet innsats og lykke til videre, Berit!

Anne Synnøve Leinum, her i landet. Debatten konsulent og tekstforfatter i vinter som tok for seg Gina Krog prisen i reklamebyrå: hvordan kvinnelige stemmer i det offentlige rom blir utsatt Til våren, på landsmøtet, NKF innen alle samfunnsområder, og alle NKF- Jeg var så heldig å vokse opp med en mor som tok for sjikane, er et eksempel på vil NKF dele ut en Gina medlemmer kan komme med forslag. De sendes, høyere utdannelse på 60-tallet og som jeg i dag ser dette. Min mor var medlem Krog pris. Prisen tildeles innen årets utgang, til prisstyret: var blant dem som banet vei for at Norge har blitt av Kvinnesaksforeningen og kvinner i Norge som i Gina Elisabeth Lønnå ([email protected]), som det har blitt i forhold til likestilling. Når det er nå er også jeg det. Fordi det fremdeles er viktig å Krogs ånd har gjort en betydelig Siri Hangeland ([email protected]), sagt, føler jeg at vi fremdeles har en vei å gå, også jobbe for et likestilt samfunn i Norge. innsats for å fremme og synliggjøre feministiske Elisabeth Aasen ([email protected]), saker i tråd med NKFs målsetting. Prisen kan Gerd Bjørhovde ([email protected]) og tildeles både medlemmer og ikke-medlemmer av Eva Evenmo, Wilh. Wilhelmsensvei 120, 1362 Hosle. ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆

Hilde Amundsen, status er viktige saker for meg. Det å våge å si at Nettsiden og sosiale medier 37 år, tobarnsmor og jeg ikke er fornøyd har vært en lang vei å gå, i geolog i Tromsø: verdens beste land. Hvis jeg skal klage og hvis jeg Nettsiden har blitt kraftig opprustet i vårhalvåret, takket være en hjelpende hånd. skal skape endring, må det skje gjennom mitt Satsingen på nettsiden og sosiale medier har gitt større synlighet og gjør at vi når ut Jeg er heldig som lever i et av engasjement i Kvinnesaksforeningen. Jeg er her til stadig fler. Besøk oss på nettsidenkvinnesak.no , Twitter og Facebook. verdens beste land, men jeg for å lære og forhåpentligvis kan jeg bidra. er svært interessert i å forstå samfunnsstrukturen og systemet som jeg må for­ Forresten, foreligger den noen planer om lokallag holde meg til. Likelønn og familiens manglende i Nord-Norge? 46 47 Avsender: Norsk Kvinnesaksforening Postb. 8901 Youngstorget 0028 Oslo

Bli medlem Norsk Kvinnesaksforening er Norges eldste kvinne­ organisasjon og har solid erfaring med politisk påvirkningsarbeid. Du er velkommen som medlem, enten du vil engasjere deg aktivt eller ønsker å støtte oss gjennom ditt medlemskap. Meld deg inn gjennom nettsida, kvinnesak.no eller skriv til oss: Norsk Kvinnesaksforening, Postboks 8901 Youngstorget, 0028 Oslo

Bli aktiv i foreningen Norsk Kvinnesaksforening har alltid behov for med­ lemmer som vil være aktivt med i foreningen. Ta gjerne kontakt med oss dersom du har lyst til dette. Vi trenger medlemmer som vil delta aktivt i lokallagene eller engasjere seg på andre måter i foreningen. Dersom det ikke finnes et lokallag der du bor hjelper vi gjerne med å etablere et.

Støtt oss Norsk Kvinnesaksforening får bare et minimum av offentlig støtte. Vi tar gjerne imot støtte til vårt arbeid for kvinners rettigheter. Kontonummer: 05304082293

129 år

Redaksjonen avsluttet 1. juli 2013. Redaktør for dette nummeret av Kvinnesaksnytt: Torild Skard og Margunn Bjørnholt i samarbeide med NKFs arbeidsutvalg. Lay-out: identidé – www.identide.no. Trykk: Akriv Trykk – www.aktivtrykk.no