Historiebruk Som Merkevarebygging

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Historiebruk Som Merkevarebygging Historiebruk som merkevarebygging En analyse av stemmerettsjubileet i 2013 Are Colman-Denstad Masteroppgave i historie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Vår 2019 II Historiebruk som merkevarebygging En analyse av stemmerettsjubileet i 2013 III © Are Colman-Denstad 2019 Historiebruk som merkevarebygging: en analyse av stemmerettsjubileet i 2013 Are Colman-Denstad http://www.duo.uio.no/ Trykk: Webergs trykkeri Oslo IV V Sammendrag I denne oppgaven har jeg analysert historiebruk under stemmerettsjubileet i 2013. Stemmerettsjubileet var et statlig initiert historisk jubileum som feiret at det var 100 år siden kvinner fikk allmenn stemmerett på lik linje med menn. Problemstillingen min for denne oppgaven har vært: hvordan og hvilken fortid ble framstilt og brukt i ulike deler av stemmerettsjubileet i 2013 – og med hvilket formål? I min analyse fremkommer det at stemmerettsjubileet i 2013 feiret kvinners inkludering i demokratiet i Norge – med andre ord likestilling mellom menn og kvinner. Mitt analytiske fokus har vært historiebruk og det har bidratt til å forstå at jubileet har begått en rekke utvalg i hvordan de har fremstilt fortiden. Ved å sa på hvordan stemmerettsjubileet har fremstilt fortiden har jeg argumentert for at jubileet var med på å underbygge en nasjonal identitet som handlet om at Norge var et ‘likestillingsland’. Og siden den nasjonale identiteten i like stor grad handlet om hvordan andre nasjoner så på Norge i 2013, mener jeg at jubileets historiebruk også var med på å underbygge Norges nasjonale merkevare. Ved at Norge kan feire at vi var det første suverene landet i verden som ga kvinner stemmerett, legitimerer fortidsbruken til stemmerettsjubileet Norges rolle som en internasjonal forfekter av likestilling. I oppgaven viser jeg dette gjennom å analysere det jeg har vurdert som de viktigste historieformidlende tiltakene til stemmerettsjubileet. VI Forord Å skrive en masteroppgave i historie er til tider ensomt og vanskelig, men også utrolig lærerikt. Heldigvis har jeg ikke vært alene. Først og fremst vil jeg takke min veileder Eirinn Larsen for to år med godt samarbeid. Vi har hatt mange og gode samtaler om oppgavens tematikk, og jeg setter stor pris på arbeidsmengden som du har lagt ned i veiledningen av oppgaven min. Jeg har også fått mye gode kommentarer fra veiledningsseminarene jeg har tatt del i, både av mine medstudenter og andre vitenskapelig ansatte ved universitetet. Jeg har også vært heldig og hatt en familie som har bidratt på mange forskjellige områder. Jeg ønsker å takke min mamma og pappa som har sittet barnevakt i veldig mange helger den siste tiden, og som har bidratt med diskusjoner om oppgaven og svært verdifull korrekturlesing i innspurtsfasen. Min snille søster Ingrid som til tider har vært offer for utløp av frustrasjon, men allikevel fortsetter å komme på besøk til oss. Jeg ønsker å rette den største takken jeg har til min smarte kone Erica som, mens hun skriver sin egen masteroppgave, har hjulpet meg med å holde motet oppe i vanskelige stunder og vært engasjert i diskusjoner med meg om oppgaven. Å være småbarnsforeldre og masterstudenter har til tider vært krevende, men også veldig givende – og ikke minst strukturerende! Uten Falk og Vera hadde jeg nok ikke sittet her i dag og skrevet ferdig denne masteroppgaven. VII VIII Innholdsfortegnelse 1 Innledning ........................................................................................................................... 1 Kunsten å jubilere ................................................................................................................... 2 Teoretiske perspektiver .......................................................................................................... 6 Kilder og metode .................................................................................................................. 10 Oppgavens struktur .............................................................................................................. 12 2 Et stemmerettsjubileum blir til ......................................................................................... 14 Kritikk som fødselshjelp ...................................................................................................... 15 Store menn, men aldri kvinnene ........................................................................................... 17 Hvem var stemmerettskomiteen? ......................................................................................... 19 En feiring av kvinners inkludering i demokratiet ................................................................. 21 Kamp om fortiden, kamp om økonomien ............................................................................ 23 Avslutning ............................................................................................................................ 25 3 Fortidens kvinnesakskvinner i front ................................................................................. 27 Et litteraturhistorisk grep ...................................................................................................... 28 Fortidens store kvinnesakskvinner ....................................................................................... 29 Et samlende utvalg ............................................................................................................... 32 Jubileets visuelle frontfigurer ............................................................................................... 36 Avslutning ............................................................................................................................ 39 4 Likestilling - det er norsk ................................................................................................. 41 Bokprosjektets utfordringer .................................................................................................. 42 Ettbindsverket som oppdragshistorie ................................................................................... 44 Forfatterne velges ................................................................................................................. 47 «Likestilling» og «Norsk» forbindes.................................................................................... 49 Stemmerettskampen – bokens klimaks ................................................................................ 51 Avslutning ............................................................................................................................ 53 5 Nasjonal og lokal merkevarebygging ............................................................................... 55 Konferanse som merkevarebygging ..................................................................................... 56 Ikke bare ‘likestillingslandet’, men også ‘fredsnasjonen’ .................................................... 59 Lokal historiebruk som merkevarebygging .......................................................................... 63 En lokal tilknytning til fortiden ............................................................................................ 65 Avslutning ............................................................................................................................ 67 IX 6 Konklusjon ....................................................................................................................... 69 Kilder og litteraturliste ............................................................................................................. 72 Arkiv ..................................................................................................................................... 72 Kilder fra internett ................................................................................................................ 72 Aviser ................................................................................................................................... 74 Intervju ................................................................................................................................. 74 Litteraturliste ........................................................................................................................ 74 X 1 Innledning I 2013 ble det på bestilling fra regjeringen feiret at det var 100 år siden Norge innførte allmenn stemmerett for kvinner. Feiringens historiske midtpunkt var grunnlovsvedtaket 11. juni 1913 som ga kvinner nasjonal stemmerett på lik linje med menn. Stemmerettsjubileet var ett av flere statlig initierte jubileer etter årtusenskiftet som feiret den norske statens fortid. Stemmerettsjubileet besto av feiringer som gjennomgikk hele jubileumsåret i 2013. Det var kvinners inkludering i demokratiet i Norge som skulle bli fremhevet i jubileet. Som en introduksjon til stemmerettsjubileet, fungerer den offisielle åpningen som et godt sted å begynne denne masteroppgaven. Åpningen fant sted på den internasjonale kvinnedagen, 8. mars 2013, og besto av en festforestilling i Kilden Teater- og Kulturhus i Kristiansand.1 Festforestillingen ble sendt på NRK i beste sendetid, fredag kveld – midt i Gullrekka. Slik skulle så mange som mulig få mulighet til å få med seg begynnelsen av jubileet. I salen satt det mange prominente gjester, som daværende statsminister Jens Stoltenberg, Norges første kvinnelige statsminister Gro Harlem Brundtland, første kvinnelige sametingspresident Aili Keskitalo og første kvinnelige leder av Høyre Kaci Kullmann
Recommended publications
  • 119646475.Pdf (682.0Kb)
    På kant med genussystemet? Margarete Bonnevie og Alva Myrdals kamp for gifte kvinners arbeidsrett Mariann Egeberg Masteroppgave ved institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap UNIVERSITETET I BERGEN Våren 2014 II III På kant med genussystemet? Margarete Bonnevie og Alva Myrdals kamp for gifte kvinners arbeidsrett IV © Forfatter År Tittel Forfatter https://bora.uib.no/ V Abstract The topic of this master thesis is the political influence of women in the years between the two world wars. The issue I have selected for study is the fight for married women´s labor rights through two women´s rights activists,MargareteBonnevie and Alva Myrdal, in Norway and Sweden respectively. Despite Norway and Sweden being relatively similar countries, the fight for married women´s labor rights resulted in two different outcomes. In Sweden a law was passed in 1939 making it illegal to fire women due to marriage, while in Norway LO and the ruling party Arbeiderpartiet passed an equal rights law, however with the possibility to restrict this in times of economic turmoil. The issue being discussed in this thesis is “What did it take for female actors like Margarete Bonnevie and Alva Myrdal to get political influence and impact in Norway and Sweden respectively in the interwar period? The level of impact is assessed through their viewpoints, motives and women ideals. This is seen in connection with the arguments of their own political parties, actors in other parties and the women’s movement on this issue. Furthermore the stand of the aforementioned actors on the views, motives and ideals of Bonnevie and Myrdal is addressed.
    [Show full text]
  • Kvinnesaksnytt 2009-2
    Kvinnesaksnytt Nr. 2–2009 60. årgang Innhold 125 år Leder: Et blandet jubileumsår 2 Takk til MIRA-senteret 3 Glimt fra historien: 125 års jubileet: • En halv historie 4 • Markeringen av NKFs 125 år 29 • Kvinnesaksrap 6 • Hurra for kvinnesaken 30 • Amalie Skram 8 • Feministisk økonomi 31 • Betzy Kjelsberg 10 • Kvinnesak, makt og språk 34 • NKFs radarpar 12 • Internasjonalt samarbeid 36 • Under falskt flagg 13 • Flerstemt feminisme? 38 • Eva Kolstad 14 • Kurdisk feminisme 40 • Harriet Holter 16 • Samisk feminisme 42 • Kollektivhus og abort 18 • Kvinners kropp 44 • Ny Gina Krog-pris 19 • Sekstimersdagen 46 • Spor etter NKF 20 • Nye medlemmer 47 • NKF 1984–2009 22 • Gina Krog-prisen 2009 48 • Ledere i NKF 23 • Æresmedlem 50 • Likestillingslova 30 år 24 • Ebba Haslund 51 • Kvinners makt og avmakt i Afrika 26 Lederen har ordet nivå, ledet av Stortingspresidenten, for å få et skik- NKFs 125 års jubileum ble markert av NTB og kelig grunnlovsjubileum i 2014. Fokus skulle være A-pressa, NRK radio, Dagsavisen, Klassekampen og Et blandet jubileumsår på demokrati. Men hundreårsjubileet for 1913, som Ny Tid. Viktige medier valgte å fortie oss. Og Mor- var det endelig gjennombruddet for demokratiet, genbladet trykket en artikkel om H. E. Berner som I jubileumsåret hadde Norsk Kvinnesaksforening mellom kvinner og menn, og barnehagesatsingen fordi alle voksne da fikk stemmerett, ble oversett. Det var svært ensidig (se vedlagte kommentar). gleden av å oppleve at FNs kvinnekonvensjon ble er en milepæl. Men det 74 sider lange dokumentet gjaldt ”bare kvinner”. Vårt krav ble sendt til Barne- Norsk Kvinnesaksforening skal sannelig ikke bli inkorporert i menneskerettslova.
    [Show full text]
  • Ludvig Munthe
    Etterkommere av Ludvig Munthe (1593 - 1649) Denne boken inneholder alle etterkommere av Ludvig Munthe som jeg hittil har vært i stand til å finne. Det finnes mange flere og jeg håper å komme med oppdateringer med jevne mellomrom. Jeg er fullstendig avhengig av tilbakemeldinger fra deg som leser og håper du kontakter meg dersom du har noe av interesse om Ludvig Munthes etterkommere. Når det gjelder årstall som står alene er disse usikre, fullstendige eller delvise datoer (med månedstall) er derimot temmelig sikre. Denne boken kan fritt distribueres så lenge det gjelder privat bruk. Når det gjelder utgivelser av hele eller deler av boken, det være seg på papir, elektronsik eller på andre måter, forbeholder utgiver seg denne retten til eget bruk. Avtaler kan gjøres. Oslo 7/12-95 Sverre Munthe Haraldsvei 9 1450 Nesoddtangen 90 12 55 54 2 Ludvig MUNTHE født 2-08-1593, Tikøb, Frederiksborg, Danmark, døpt 12-08-1593, Tikøb, Frederiksborg, Danmark, Biskop, gift 17-09-1624, Lund, Malmöhus, Sverige, Ingeborg FRIIS , født 1605, (datter av Søren FRIIS og Elisabeth Marie SVANING ) død 16-02-1654, Bergen, HO, Norge. Ludvig døde 12-03-1649, Bergen, HO, Norge, begravet 1649, Bergen, HO, Norge. I. Hans MUNTHE født 1625, Borrby, Malmöhus, Sverige, Borgermester, gift 1664, Zilla RISSBRICH , (datter av Folcfard Broderssøn RISSBRICH ) død 1726, begravet 19-10-1726, Bergen, HO, Norge. Hans døde 1706, Bergen, HO, Norge, begravet 17-06-1706, Bergen, HO, Norge. II. Fredrik MUNTHE født 1627, Borrby, Malmöhus, Sverige, Kapellan, død 25-10-1676. III. Abel MUNTHE født 1628, Borrby, Malmöhus, Sverige, gift 1646, Peder LEM , født 10-08-1617, Yttersø, Sandefjord, VF, Norge, (sønn av Nils LEM og Mette PEDERSDATTER ) Lektor/Sogneprest, død 1663, begravet Bergen, HO, Norge.
    [Show full text]
  • The Case of Kirsten Hansteen (1903–1974)
    THE RISE AND FALL OF LEFT-FEMINISM IN POST-WORLD WAR II NORWAY: The Case of Kirsten Hansteen (1903–1974) By Lauritz Guldal Einarsen Submitted to Central European University Department of Gender Studies In partial fulfillment of the requirements for the degree of Master of Arts in Critical Gender Studies Supervisor: Professor Francisca de Haan Second Reader: Sarah Smith CEU eTD Collection Budapest, Hungary 2019 Abstract This thesis offers an amendment of the political history of Norway through a left- feminist perspective. It explores the political work of the first woman in a Norwegian government, Kirsten Hansteen (1903–1974), who, despite her pioneering role, is all but absent from Norwegian historiography. Based on archival research and feminist content analysis, the thesis uncovers the history of the left-feminist movement in Norway as well as Hansteen’s political activities in the years 1945–1949, during which she was a representative in the Norwegian Government and the Parliament for the Communist Party of Norway. The thesis’s main question is: Which role did Kirsten Hansteen play in the post-World War II Norwegian left-feminist movement? Through writing a partial political biography about Hansteen, this thesis explores how the World War II-context led to a left-feminism in Norway that perceived social inequality, gender inequality and fascism as intertwined. The larger women’s movement in Norway was characterised by a strong spirit of cooperation coming out of the war, which gradually crumbled as Cold War anti-communism increased, and the initially influential left-feminist movement became the target of hostility. This thesis shows how the anti-war position of left- feminists implicated them in the debate about Norway’s accession to the North Atlantic Treaty Organization in 1949, shedding light on the Norwegian women’s movement as a Cold War arena.
    [Show full text]
  • Master 17.11.08
    Tre generasjoners kvinnepolitikk Katti Anker Møller, Tove Mohr og Tove Pihls familiepolitiske arbeid 1900-1987 Masteroppgave i historie av Anne Mette Lie Universitetet i Bergen/ Høgskolen i Bergen November 2008 ...den bedste beskyttelse for liv ligger i den kjendsgjerning at kvinden elsker barn og gjerne vil ha barn. Katti Anker Møller, 1915 Three Generations Of Female Political Work. The overriding theme of this Master's thesis is female political work 1900-1987, illustrated through three generations of women working with the welfare issue. In Norway we had in the 1900s, three front figures in the abortion issue from the same family, which through three generations worked for female right to self determined abortion: Kathrine Anker Møller (1868-1945) had no education or entry into the political system. Her daughter, Tove Kathrine Mohr (1891-1981), was a physician in Oslo's working class areas from 1922-55. Then she worked with cancer research amongst woman until the 1970s. In addition to her involvement in woman’s rights, she could also argue for female right to self-determined abortion from a professional point of view. Her daughter, Tove Agnete Pihl, 1924-87, was trained as a teacher and represented Arbeiderpartiet in the Parliament in the period 1969-73. Møller, Mohr and Pihl worked to improve living conditions for mothers and their children. The three women represent three different time epochs. A central question in this thesis is: can the women's political working methods represent their contemporary? By looking at these three pioneers in Norwegian politics in a generation’s perspective, the focus will be more on political work under different conditions than on the abortion issue in itself.
    [Show full text]
  • Kvinnesaksnytt 2013-1
    Kvinnesaksnytt Nr. 1–2013 64. årgang Innhold Dagens fokus Organisasjon • Ny giv for rettferdighet 2 • NKFs landsstyre 27. april 2013 40 • Likestilling i arbeidslivet 4 • Lokallagene: • Krysningspunkter 6 – Bergen Kvinnesaksforening 42 • Nei til ny likestillingslov 7 – Drammen Kvinnesaksforening 43 • Leve litt mer 8 – Oslo Kvinnesaksforening 44 • Likestilling uten kvinner? 10 – Stavangergruppa 45 • Nei til kvinnelig verneplikt 12 • Nye medlemmer 46 • Gratulerer 47 Stemmerettsjubileet • «Stemmeret for kvinder!» 13 • Retorikken i kampen 14 • Formødre i fokus 15 • Fredrikke Marie Qvam 16 • Hulda Garborg 17 • Karen Grude Koht 19 • Henriette Bie Lorentzen 22 • Birgit Borgersen Wiig 23 • Fagbevegelsens kvinnepionerer 25 • Festprosesjon 26 • Amalie Skram 28 • Gina Krogs årsdag 29 • Norge rundt 30 Internasjonalt • IAW gratulerer 32 • Internasjonal kvinnekamp 33 • Et skritt framover 35 • Kvinner sammen 37 • IAW-kongress 37 129 år • Jeg fikk blomster i dag 38 • Nytt fra verden 39 DAGENS Fokus – NY GIV FOR RETTFERDIGHET DAGENS Fokus – NY GIV FOR RETTFERDIGHET Ny giv for rettferdighet Veteranen Harriet Holter advarte oss på Kvinneforkjempere har slåss for å gi kvinner kvinnefrigjøring, må det skolering og bevisst- 1970-tallet: rettigheter og ressurser slik at de kan utfolde seg gjøring til. Desto mer tragisk er det at regjeringen Kvinneundertrykkingen vil endre karakter på egne premisser og ha innflytelse på linje med satser så lite på folkelig studiearbeid, kvinne-, og gå fra direkte og synlig, personlig og fysisk- menn. Målet er et samfunn der kvinner ikke len- kjønns- og likestillingsforskning, utvikling av materiell undertrykking til indirekte og usynlig, ger er underordnet og menn overordnet uteluk- kvinneuniversitet og støtte til kvinnesaksarbeid. strukturell og psykologisk undertrykking. kende på grunn av kjønn.
    [Show full text]