DOCSLIB.ORG

Fra Hammerfest Pleiehjem Til Åsgård Sykehus Jonas Kristensen Hansen Masteroppgave I Historie Ved Lektorutdanninga HIS-3980 Mai 2021

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Fra Hammerfest Pleiehjem Til Åsgård Sykehus Jonas Kristensen Hansen Masteroppgave I Historie Ved Lektorutdanninga HIS-3980 Mai 2021 Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi Fra Hammerfest pleiehjem til Åsgård sykehus Jonas Kristensen Hansen Masteroppgave i historie ved lektorutdanninga HIS-3980 Mai 2021 i Forord Takk til studenter og ansatte ved institutt for Arkeologi, Historie, Religionsvitenskap og Teologi. I prosjektet med å ferdigstille min masteroppgave har det vært mange bidrag som fortjener en stor takk. Først og fremst takk til min veileder, Ketil Zachariassen. Ditt bidrag vil sent glemmes. Takk til Sigurd Sælthun for fagsamtaler og bidrag som i innspurten gjorde seg svært nødvendig. Takk til Astrid Molaug – uten deg hadde det verken blitt bachelor eller master. Tusen takk til alle dere som har gjort mine år på UiT minneverdig! ii Innhold 1.0 Kapittel 1. 1.1 Innledning .......................................................................................................... 1 1.2 Problemstilling og forskningsspørsmål .................................................................................. 2 1.3 Avgrensninger: ....................................................................................................................... 3 1.4 Tidligere forskning ................................................................................................................. 4 1.5 Begrepsavklaring .................................................................................................................... 6 1.5.1 Sinnssyke ......................................................................................................................... 6 1.5.2 Privatpleie ........................................................................................................................ 7 1.5.3 Fylkeskommunens administrasjonsapparat: .................................................................... 8 1.6 Kildemateriale og kildekritikk ................................................................................................ 9 1.6.1 Stortingets arkiv ............................................................................................................... 9 1.6.2 Fylkestingsforhandlinger ............................................................................................... 10 1.6.3 Øvrige ............................................................................................................................ 11 1.7 Teori og metode .................................................................................................................... 11 1.7.1 Hermeneutisk metode .................................................................................................... 11 1.7.2 Teori ............................................................................................................................... 12 1.8 Oppgavens struktur og periodisering .................................................................................... 13 Kapp. 2 – 1924 – 1944 ................................................................................................................... 15 2.1 Stortinget om plasseringen av det planlagte statsasyl........................................................... 15 2.2 Politiske kvaler ..................................................................................................................... 16 2.3 Resultatet .............................................................................................................................. 18 2.4 Økonomisk nedgangstid og dens påvirkning ........................................................................ 18 2.5 Et pleiehjem blir til ............................................................................................................... 20 2.6 Hammerfest pleiehjem åpner dørene .................................................................................... 21 2.7 HPHs funksjon for privatpleien ............................................................................................ 23 2.8 Krigen kommer til Finnmark ................................................................................................ 24 2.9 Kapittelsammendrag ............................................................................................................. 26 Kap. 3 1945-48 ............................................................................................................................... 28 3.1 Helsevesenets status ............................................................................................................. 30 3.1.1 Provisoriske tiltak .......................................................................................................... 30 3.1.2 Helseinstitusjoner planlegges og vedtas ........................................................................ 31 3.2 TBC-institusjonene blir til – en konkurranse om midler og institusjonalisering .................. 31 3.2.1 Tuberkulose og psykiatri ............................................................................................... 32 3.2.2 Tuberkulosetiltak i Finnmark etter krigen ..................................................................... 33 3.3 Sinnssykevesenets plass i gjenreisningen av Finnmark ....................................................... 33 3.3.1 Fagkyndig debatt vedrørende isolater ............................................................................ 33 iii 3.4 Sentralmyndighetene i møte med nytt statsasyl i Nord ........................................................ 34 3.4.1 Politisk til verks for sinnssykepleien i Nord .................................................................. 34 3.4.2 Rønvik ............................................................................................................................ 35 3.4.3 Sentralmyndighetens tiltak i Finnmark .......................................................................... 35 3.4.4 Debatt på Stortinget om sinnssykevesenet i Finnmark .................................................. 36 3.4.5 Faktorer for endelig valg................................................................................................ 37 3.4.6 Eget statsasyl til Troms og Finnmark ............................................................................ 37 3.5 Kapittelsammendrag ............................................................................................................. 39 Kapittel 4 ........................................................................................................................................ 41 4.1 1949 - 1953 – Bevilgningsstopp ........................................................................................... 41 4.1.1 Store endringer, få bevilgninger .................................................................................... 41 4.1.2 Finansdepartementet griper inn ..................................................................................... 43 4.1.3 Ny plan og bevilgning ved Åsgård ................................................................................ 45 4.1.4 Informasjon og statistikk om det nasjonale sinnssykevesen .......................................... 45 4.2 Første fireårsplan .................................................................................................................. 46 4.2.1 Interpellasjon fra Hans Borgen ...................................................................................... 46 4.2.2 Debatt om fireårsplan..................................................................................................... 49 4.2.3 Interpellasjon fra Kjell Bondevik .................................................................................. 50 4.2.4 Nord-Norge i spørretimen .............................................................................................. 51 4.2.5 Fireårsplan ved veis ende ............................................................................................... 53 4.2.6 Pleiehjem i sinnssykevesenet ......................................................................................... 55 4.2.7 Åsgårds utvikling i fireårsplanen ................................................................................... 56 4.3 Ny fireårsplan ....................................................................................................................... 57 4.3.2 Nytt budsjettkapittel? ..................................................................................................... 58 4.3.3 Byggeplaner og utsettelser til debatt .............................................................................. 59 4.4 Åsgård ................................................................................................................................... 61 4.4.4 Siste tradisjonelle statsasyl, første moderne psykiatriske sykehus ................................ 62 4.5 Kapittelsammendrag ............................................................................................................. 64 Kap. 5 Finnmark fylkes indre anliggende 1949 – 1961 ................................................................. 65 5.1 Legesituasjonen i Finnmark.................................................................................................. 65 5.2 Et fylke i brakker .................................................................................................................. 67 5.3 Sykestuer – en bærebjelke i gjenreisningens helsevesen ...................................................... 67 5.4 Isolater – Enkel, billig og mangelfull løsning i Finnmark ...................................................
Load more

Recommended publications
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Mellom Gammelt Og Nytt: Helseforvaltningen 1945–1994
    Ole Berg Mellom gammelt og nytt: Helseforvaltningen 1945–1994 Michael 2009;6:339–60 Fra 1970­årene av ble den evangske sentralforvaltning, preget av legestyre («medikrati»), utfordret av politikere, jurister og økonomer. De ville ha en ny, mer profesjonalisert, offentlig ledelse. Det redegjøres i artikkelen for hvordan helsedirektør Karl Evangs medikrati var bygget opp og fungerte, og hvordan hans etterfølger, Torbjørn Mork forsøkte å føre det videre, men kom på defensiven. Morks tid som helsedirektør, ble en tid i defensiv kamp. I 1983 måtte han se at «hans» direktorat ble delt og i hans siste leveår hvordan hans utfordrere endog forsøkte å legge det ned, dog uten å lykkes. Det vises til slutt hvordan helse for­ valtningen, etter den avgjørende konfrontasjon i 1992, gikk inn i den etter­ medikratiske tid, preget av den «nyttestatlige», nye offentlige ledelse. Reformene i 2002 står som symboler for denne utviklingen. I løpet av 1970-årene snudde den politiske stemning i Norge som i andre land. Det skyldtes blant annet en tiltagende bekymring for veksten i de offentlige utgifter, en bekymring som ble vesentlig forsterket av oljekrisene fra høsten 1973. Ett av svarene på bekymringen ble en «ny» måte å forstå styring på og en ny måte å organisere forvaltningen på. Nå skulle det i stigende grad bli tale om en «ny offentlig ledelse», og noe senere, om en «ny stat» og en bedre organisert stat. Den «gamle» måten å styre på var preget av en kombinasjon av politisk- demokratisk legmannsstyre og et juridisk rettsstatsstyre. Innen mange om- råder var der også et viktig innslag av mer spesialisert fagstyre.
    [Show full text]
  • "Mannfolk I Skjørt"
    Arbeiderhistorie 2001 215 LARS LANGENGEN «Mannfolk i skjørt» Om kvinnerepresentasjon i Det norske Arbeiderparti «Arbeiderpartiets likestillingspolitikk går kan oppvise de klareste resultatene av ikke ut på at kvinner skal bli det vi popu- likestillingskampen som utspilte seg på lært kan kalle mannfolk i skjørt. Vi øn- 1970- og 1980-tallet. Blant annet har sker ikke at kvinner skal bli slik som kvinnerepresentasjonen steget betyde- menn gjerne er, eller får det slik som lig, og det er ikke lenger uvanlig at det menn gjerne har det, i vårt samfunn.» er kvinner som «fronter» politikken som talspersoner, tillitsfolk og ledere. Sitatet ovenfor er hentet fra statsråd Sis- Arbeiderpartiet har spilt en helt sentral sel Rønbecks tale på landskvinnekonfe- rolle her, både ved på mange måter å le- ransen i 1981. Ordene falt i en turbu- de an i likestillingsarbeidet og gjennom lent tid da man hadde oppnådd en sin påvirkningskraft som følge av posi- rekke viktige likestillingspolitiske re- sjonen som landets største parti. Denne sultater og kvinnene for alvor begynte å artikkelen vil ta for seg utviklingen i gjøre sitt inntog på en rekke felter i kvinners deltagelse og representasjon i samfunnet; i arbeidslivet, i utdanning Arbeiderpartiet gjennom mer enn hun- og i politikken. Likevel måtte kvinnelig dre år. Dette vil forhåpentligvis si noe samfunnsdeltagelse fremdeles forklares om hvordan vilkårene for kvinnenes og begrunnes. Begrepet «mannfolk i politiske deltagelse har endret seg. I skjørt» henspiller på vanlige kjønnsste- hvilken grad har Arbeiderpartiet lagt til reotypier og fordommer; mange mente rette for kvinner? I hvilken grad har rett og slett at den frigjorte kvinnen var partiets ulike organer vært villige til å la «ukvinnelig».
    [Show full text]
  • Gro Harlem Brundtland Ou L'invention Du « Développement Durable »
    Dynamiques environnementales Journal international de géosciences et de l’environnement 39-40 | 2017 Explorateurs, femmes et hommes de science : voyages en terres mal connues Gro Harlem Brundtland ou l’invention du « développement durable » Gro Harlem Brundtland or the invention of « sustainable development » Louis-Pascal Jacquemond Édition électronique URL : http://journals.openedition.org/dynenviron/541 DOI : 10.4000/dynenviron.541 ISSN : 2534-4358 Éditeur Presses universitaires de Bordeaux Édition imprimée Date de publication : 1 juin 2017 Pagination : 254-265 ISSN : 1968-469X Référence électronique Louis-Pascal Jacquemond, « Gro Harlem Brundtland ou l’invention du « développement durable » », Dynamiques environnementales [En ligne], 39-40 | 2017, mis en ligne le 01 juin 2018, consulté le 10 décembre 2020. URL : http://journals.openedition.org/dynenviron/541 ; DOI : https://doi.org/10.4000/ dynenviron.541 La revue Dynamiques environnementales est mise à disposition selon les termes de la Licence Creative Commons Attribution - Pas d'Utilisation Commerciale - Pas de Modification 4.0 International. photo 1 : Gro Brundtland lors de la conférence du 29 septembre 2014 à Salão de Atos da à l'Université fédé- rale du Rio Grande do Sul (UFRGS), sur les Frontières de la pensée, Porto Alegre (Crédit : Luiz Munhoz, Fronteiras do Pensamento, Licence CC BY-SA 2.0, Wikimedia commons). Dynamiques Environnementales-Journal international des géosciences et de l’environnement, année 2017, 39-40 Gro Harlem Brundtland ou l’invention du « développement durable » 1 Louis-Pascal Jacquemond Résumé/Abstract La travailliste norvégienne Gro Harlem Brundtland, rompue à la politique par tradition familiale, a été une pionnière. Cette médecin féministe militante s’est très tôt préoccupée des questions de santé et d’environnement.
    [Show full text]
  • For Rettssikkerhet Og Trygghet I 200 År. Festskrift Til Justis
    For rettssikkerhet og trygghet i 200 år FESTSKRIFT TIL JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET 1814–2014 REDAKTØR Tine Berg Floater I REDAKSJONEN Stian Stang Christiansen, Marlis Eichholz og Jørgen Hobbel UTGIVER Justis- og beredskapsdepartementet PUBLIKASJONSKODE G-0434-B DESIGN OG OMBREKKING Kord Grafisk Form TRYKK 07 Media AS 11/2014 – opplag 1000 INNHOLD FORORD • 007 • HISTORISKE ORGANISASJONSKART • 008 • PER E. HEM Justisdepartementets historie 1814 – 2014 • 010 • TORLEIF R. HAMRE Grunnlovssmia på Eidsvoll • 086 • OLE KOLSRUD 192 år med justis og politi – og litt til • 102 • HILDE SANDVIK Sivillovbok og kriminallovbok – Justisdepartementets prioritering • 116 • ANE INGVILD STØEN Under tysk okkupasjon • 124 • ASLAK BONDE Går Justisdepartementet mot en dyster fremtid? • 136 • STATSRÅDER 1814–2014 • 144 • For rettssikkerhet og trygghet i 200 år Foto: Frode Sunde FORORD Det er ikke bare grunnloven vi feirer i år. Den bli vel så begivenhetsrike som de 200 som er gått. 07 norske sentraladministrasjonen har også sitt 200- Jeg vil takke alle bidragsyterne og redaksjons- årsjubileum. Justisdepartementet var ett av fem komiteen i departementet. En solid innsats er lagt departementer som ble opprettet i 1814. Retts- ned over lang tid for å gi oss et lesverdig og lærerikt vesen, lov og orden har alltid vært blant statens festskrift i jubileumsåret. viktigste oppgaver. Vi som arbeider i departementet – både embetsverket og politisk ledelse – er med God lesing! på å forvalte en lang tradisjon. Vi har valgt å markere departementets 200 år med flere jubileumsarrangementer gjennom 2014 og med dette festskriftet. Her er det artikler som Anders Anundsen trekker frem spennende begivenheter fra departe- Statsråd mentets lange historie. Det er fascinerende å følge departementets reise gjennom 200 år.
    [Show full text]
  • Public Financing of Health Care in Eight Western Countries
    PUBLIC FINANCING OF HEALTH CARE IN EIGHT WESTERN COUNTRIES The Introduction of Universal Coverage BY ALEXANDER SHALOM PREKER Ph.D. Thesis Submitted to Fulfill Requirements for a Degree of Doctor of Philosophy at the London School of Economics and Political Science UMI Number: U048587 All rights reserved INFORMATION TO ALL USERS The quality of this reproduction is dependent upon the quality of the copy submitted. In the unlikely event that the author did not send a complete manuscript and there are missing pages, these will be noted. Also, if material had to be removed, a note will indicate the deletion. Dissertation Publishing UMI U048587 Published by ProQuest LLC 2014. Copyright in the Dissertation held by the Author. Microform Edition © ProQuest LLC. All rights reserved. This work is protected against unauthorized copying under Title 17, United States Code. ProQuest LLC 789 East Eisenhower Parkway P.O. Box 1346 Ann Arbor, Ml 48106-1346 rnsse F 686 X c2I ABSTRACT The public sector of all western developed countries has become increasingly involved in financing health care during the past century. Today, thirteen OECD countries have passed landmark legislative reforms that call for compulsory prepayment and universal entitlement to comprehensive services, while most of the others achieve similar coverage through a mixture of public and private voluntary arrangements. This study carried out a detailed analysis of why, how and to what effect governments became involved in health care financing in eight of these countries. During the early phase of this evolution, reliance on direct out-of-pocket payment and an unregulated market mechanism for the financing, production and delivery of health care led to many unsatisfactory outcomes in the allocation of scarce resources, redistribution of the financial burden of illness and stabilisation of health care activities.
    [Show full text]
  • Fagstyrets Vekst Og Fall – Fra Helseadministrasjonens Historie 1800–1983
    Aina Schiøtz Fagstyrets vekst og fall – fra helseadministrasjonens historie 1800–1983 Michael 2007;4:73–87. Framveksten av det norske helsevesen gjennom de siste to hundre år har vært preget av legenes kamp for stadig større innflytelse i sentrale organer, først og fremst i sentraladministrasjonen og slik også nær maktens kjerne. Fra en sped begynnelse tidlig på 1800-tallet med etableringen av en ørliten og juristledet medisinaladministrasjon, nådde den fagstyrte ordningen sin storhetstid under helsedirektør Karl Evang (1902–1981). Dette kunne skje gjennom systematisk oppbygging av det mektige Helsedirektoratet, som utenom alle regler ble plassert innad i Sosialdepartementet. Her ble helsedirektøren i realiteten både adminis- trativ og politisk leder. I den tidlige fasen sto kampen først og fremst mellom de regelstyrte juristene og de fagorienterte medisinerne. I den siste fasen, fra 1960- årene, var det politikere, andre helseprofesjoner og «grasrotorganisasjoner» som stilte seg kritiske til de mange ekspertene som opererte på siden av det politiske system, og som grov grunnen under de legestyrte institusjonene. I 1983 ble Hel- sedirektoratet kastet ut av Sosialdepartementet og kraftig desimert. Dermed ble også den siste spiker banket inn i fagstyrets kiste. I anmeldelsen av bokverket om det offentlige helsevesens historie1 hevder Espen Søbye at verkets hovedfortjeneste ligger i den brede framstillingen av helsevesenets utvikling før annen verdenskrig, «… helsevesenet begynte faktisk ikke med at Karl Evang satte seg bak skrivebordet i Helsedirektora- tet i 1945,» skriver han.2 Når Søbye gir inntrykk av at den allmenne kunn- skapen om helsevesenet ikke strekker seg lengre tilbake enn til krigens slutt, har han på mange måter rett.
    [Show full text]
  • Helsedirektør Evangs Planer for Velferdsstaten
    Trond Nordby Helsedirektør Evangs planer for velferdsstaten Michael 2009;6:331–7 Karl Evang (1902–81) var helsedirektør mellom 1938 og 1972. Fra denne posisjonen formet han, i samarbeid med en krets av administrative leger, vel­ ferdsstatens planer for helsesektoren. Artikkelen bygger på min biografi om Karl Evang. Denne var i første rekke skrevet på grunnlag av Helsedirektoratets arkiv, ca. 40 intervjuer med familiemedlemmer, politikere, administrativt ansatte, offentlige leger og på Evangs mange publikasjoner og taler. Min rekonstruksjon var i all hovedsak hermeneutisk. Evangs karriere illustrerer viktigheten av å kombinere metodologisk indivi­ dualisme og metodologisk kollektivisme. I utgangspunktet var Evang ualminnelig ressurssterk, ærgjerrig og målbevisst. På den annen side må mye av suksessen, tilskrives den ideologiske nærheten til Arbeiderpartiets planpolitikk. Negativt sett måtte Evang, særlig i gjenreisningsårene, tilpasse seg trange økonomiske rammer. Dessuten møtte, til hans store skuffelse, andre leger med skepsis den sammenblandingen han gjorde av sykdomsbehandling og samfunnsforandring med skepsis. Fra 1960­tallet vokste motstanden mot alt som smakte av plan­ politikk. Evang selv døde før havariet var fullendt. I 1989 mottok jeg et begeistret, nærmest panegyrisk, brev fra en kommunelege som hadde lest biografien om Karl Evang (1). Han beskrev seg selv som «ny- evangelist». Begeistringen skyldtes Evangs tenkning og meritter. Alt den gan- gen gjorde trolig den positive vurderingen av Evangs sentraliserte løsninger ham til en avviker. I dag ligger Evang-epoken enda fjernere, og sannsynligvis er disiplene langt færre – om de i det hele tatt finnes. Karl Evangs mange triumfer skyldtes mye personlige egenskaper. Sam- tidig skal det sies at forutsetningene for den profesjonsmakten han ønsket, i stor monn var til stede.
    [Show full text]
  • En Norsk FN-Visjon?
    En norsk FN-visjon? Norske forestillinger og opinionsdannelse om organiseringen av en fredelig verden 1941-1955 Anette Wilhelmsen Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo Våren 2008 ii En norsk FN-visjon? Norske forestillinger og opinionsdannelse om organiseringen av en fredelig verden 1941-1955 Anette Wilhelmsen Masteroppgave i historie IAKH UiO Våren 2008 iii FORORD Denne oppgaven har tatt mye tid og krefter de nesten to årene som har gått siden jeg startet, men det har vært utrolig artig. Mange mennesker skal ha takk for at oppgaven har fått sitt endelige resultat. Først og fremst vil jeg takke mine to veiledere Helge Ø. Pharo og Hanne Hagtvedt Vik for mange inspirerende veiledninger og samtaler. Dere har gitt god og solid veiledning, raske tilbakemeldinger og bidratt til at oppgaven har blitt stadig mer omfattende. Jeg vil også takke miljøet rundt Forum for samtidshistories fredstankeprosjekt for seminarer i regi av doktorgradstipendiatene. De regelmessige kollokviene med Astrid, Ingrid, Ingrid, Johanne og Therese har også i stor grad bidratt med gode innspill på kapittelutkast underveis. Ikke minst har dere bidratt med oppmuntring i tider når oppgaven har virket frustrerende. Min mor, Trine Suphammer, har også i stor grad bidratt med korrektur underveis. Jeg vil også benytte anledningen til å takke Anders Buraas og Gunnar Garbo som stilte opp til intervju. Personalet ved Nobelinstituttets bibliotek, FN-sambandets bibliotek, Nasjonalbiblioteket, Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek og Riksarkivet må også takkes for rask og bra service. Takk til mamma, pappa og venner som har sørget for at jeg fortsatt vet at det finnes en verden utenfor arbeidet med masteroppgaven.
    [Show full text]
  • 9. Helsedirektør Torbjørn Mork – 1983–1992
    9. Helsedirektør Torbjørn Mork – 1983–1992 Vi har i bind 1 gitt et portrett av Torbjørn Mork, som han fremtrådte i den første perioden av sin tid som helsedirektør. Vi skal nå føre denne portretteringen til ende. Vi har sett at Torbjørn Mork gradvis kom ut av Karl Evangs skygge og fremstod som en nesten like markant helsedirektør som sin forgjenger. Vi har sett at han begynte som en forholdsvis «lokalforvaltningssosialistisk» helsedirektør: Han så for seg et primærhelsevesen preget av kommunal styring og et bredt faglig samarbeid gjennom helse- og sosialsentre. Men i november 1977, etter noen tids tvil, gav han opp sin opprinnelige holdning, og dermed nærhet til sitt parti, Arbeiderpartiet, og proklamerte at han i viktige henseender var blitt medikrat. Han kom seg, kan man nesten si, ut av Evangs skygge, ved i noen henseender å bli hans forbundsfelle. Om det er en tilfeldighet eller ei, vet vi ikke, men han «snudde» offisielt drøyt halvannet år etter at Karl Evang for siste gang (januar 1976) hadde meddelt seg til offentligheten – gjennom to lange artikler i Aftenpostens aftennummer. De var et kraftfullt angrep på noen offentlige utvalgs, og snart arbeiderpartiregjeringens, planer om å omdanne det fagstyrte distriktshelsevesenet til et kommunehelsevesen. Torbjørn Mork meddelte sin nye holdning i et foredrag på en konferanse om primærhelsevesenet. Konferansen ble arrangert av Norske Kommuners Sentralforbund og ble holdt i Tromsø. Mork talte om «Problemer omkring primærhelsetjenesten». Han meddelte her, som vi har omtalt nærmere i bind 1, at han nå hadde «moderert» sitt syn på primærhelsevesenet og kommet til at det var langt mer behov for integrering innad i helsevesenet enn overfor sosial- og trygdevesenet.
    [Show full text]
  • Brundtlandsocialeurope
    VU Research Portal Gro Harlem Brundtland: A True Social Democrat Ribberink, J.C.A.P. published in Social Europe Journal 2006 Link to publication in VU Research Portal citation for published version (APA) Ribberink, J. C. A. P. (2006). Gro Harlem Brundtland: A True Social Democrat. Social Europe Journal, Autumn, 72-77. http://www.social-europe.com General rights Copyright and moral rights for the publications made accessible in the public portal are retained by the authors and/or other copyright owners and it is a condition of accessing publications that users recognise and abide by the legal requirements associated with these rights. • Users may download and print one copy of any publication from the public portal for the purpose of private study or research. • You may not further distribute the material or use it for any profit-making activity or commercial gain • You may freely distribute the URL identifying the publication in the public portal ? Take down policy If you believe that this document breaches copyright please contact us providing details, and we will remove access to the work immediately and investigate your claim. E-mail address: [email protected] Download date: 29. Sep. 2021 1 GRO HARLEM BRUNDTLAND, a true Social Democrat Anneke Ribberink “My name is Gro!”. 1 If you were to choose one sentence to epitomise the former Prime Minister of Norway, then this one is appropriate. She hated formalities and ostentation. During her career Gro Harlem Brundtland developed a social-democratic based egalitarian vision for the future of society that is still significant at the present time.
    [Show full text]
  • Svalbard Og Den Politiske Avmakt
    Institutt· for forsvarsstudier (IFS) Tollbugt. 10, 0152 Oslo l, Norge INS'JTI'U"IT FOR FORSVARSSTUDIER • IFS - (tidligere Forsvarshistorisk Forsvarsstudier 111992 forskningssenter) er en faglig uavhengig institusjon som driver forskning med et samtidshistorisk perspektiv innenfor omrAdene norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, sovjetstudier og strategiske studier. IFS er administrativt tilknyttet Forsvarets høgskole, og virksomheten står under tilsyn av RAdet for forsvarsstudier med representasjon fra Forsvarets overkommando, Forsvars­ departementet, Forsvarets høgskole og universitetet i Oslo. Forskningssjef" professor Olav Riste. FORSVARSSTUDIER tar sikte pA A være et forum for forskningsarbeider Svalbard og den irutenfor institusjonens arbeidsomrA.der. De synspunkter som kommer til · uttrykk i Forsvarsstudier stAr for forfatterens egen regning. Hel eller delevis gjengivelse av innholdet kan -bare skje med forfatterens samtykke. politiske avmakt Redolaør: Rolf Tanvoes INS'JTI'U"IT FOR FORSVARSSTUDIER - IFS -NORWEGIAN INSTITUTE Striden om flyplass, olje og telemetri-stasjon, FOR DEFENCE STUDIES (fonner Forsvarshistorisk forskningssenter - 1955-1970 Research Centre for Defence History) conducts independent research from a contemporary history perspective on defence and security issues, Sovjet studies and strategic studies. IFS is administratively attached to the National Defence College, and its activities are supervised by the Council for Defence Studies, composed of representatives from the Defence Command, the Ministry of Defence, the National Defence College and the University of Oslo. Rolf Tamnes Director: Professor Olav Riste, D. Phil. (Oxon) FORSVARSSTUDIER - Defence Studies - aims to provide a forum for research papers within the field of activities of the Norwegian Institute for Defence Studies. The viewpoints expressed are thos'e of the authors. The author's permission is required for any reproduction, wholly or in part.
    [Show full text]