"Mannfolk I Skjørt"

Arbeiderhistorie 2001 215

LARS LANGENGEN

«Mannfolk i skjørt» Om kvinnerepresentasjon i Det norske Arbeiderparti

«Arbeiderpartiets likestillingspolitikk går kan oppvise de klareste resultatene av ikke ut på at kvinner skal bli det vi popu- likestillingskampen som utspilte seg på lært kan kalle mannfolk i skjørt. Vi øn- 1970- og 1980-tallet. Blant annet har sker ikke at kvinner skal bli slik som kvinnerepresentasjonen steget betyde- menn gjerne er, eller får det slik som lig, og det er ikke lenger uvanlig at det menn gjerne har det, i vårt samfunn.» er kvinner som «fronter» politikken som talspersoner, tillitsfolk og ledere. Sitatet ovenfor er hentet fra statsråd Sis- Arbeiderpartiet har spilt en helt sentral sel Rønbecks tale på landskvinnekonfe- rolle her, både ved på mange måter å le- ransen i 1981. Ordene falt i en turbu- de an i likestillingsarbeidet og gjennom lent tid da man hadde oppnådd en sin påvirkningskraft som følge av posi- rekke viktige likestillingspolitiske re- sjonen som landets største parti. Denne sultater og kvinnene for alvor begynte å artikkelen vil ta for seg utviklingen i gjøre sitt inntog på en rekke felter i kvinners deltagelse og representasjon i samfunnet; i arbeidslivet, i utdanning Arbeiderpartiet gjennom mer enn hun- og i politikken. Likevel måtte kvinnelig dre år. Dette vil forhåpentligvis si noe samfunnsdeltagelse fremdeles forklares om hvordan vilkårene for kvinnenes og begrunnes. Begrepet «mannfolk i politiske deltagelse har endret seg. I skjørt» henspiller på vanlige kjønnsste- hvilken grad har Arbeiderpartiet lagt til reotypier og fordommer; mange mente rette for kvinner? I hvilken grad har rett og slett at den frigjorte kvinnen var partiets ulike organer vært villige til å la «ukvinnelig». Men også for Rønbeck og seg lede eller representere av kvinner? hennes kampfeller på denne tiden var Artikkelen vil også ta for seg det parti- det viktig å distansere seg fra «ukvinne- interne reformarbeidet som ble startet ligheten»; kvinnene skulle ikke bli som på 1970-tallet, og som siden åpnet for mennene, de skulle engasjere seg som kvinnenes vei til likestilling og politisk kvinner i politikk og samfunnsliv og makt i partiet. nettopp gjennom sin kvinnelighet tilfø- I arbeiderbevegelsens barndom var re samfunnet noe nytt. det ingen tradisjon for kvinnelig delta- Det politiske system er kanskje det kelse i samfunnslivet. Kvinner manglet området av det norske samfunnet som en rekke rettigheter som gjorde dem til Arbeiderhistorie 2001 216

Det Norske Arbeiderpartis Kvindeforening i Kristiania på utﬂukt til Simensbråten i 1896. fullverdige samfunnsborgere, blant an- medlemmer var det da 2.971 kvinner. net noe så sentralt som stemmerett. Å få Disse tallene tyder på at det i begynnel- kvinner til å engasjere seg politisk eller sen var ganske få aktive kvinner i parti- å fagorganisere seg, gikk langsomt. No- et, og at disse utgjorde en relativt be- en få kvinner var riktignok aktive i Den skjeden del av den totale medlemsmas- socialdemokratiske forening i Kristiania se. En av årsakene til dette lå antakelig i allerede før Det norske arbeiderparti ble at det på denne tiden var svært vanske- stiftet i 1887. Flere av disse var gift med lig å fagorganisere kvinner. Partiet ba- menn som var aktive i det samme miljø- serte seg i stor grad på fagforeninger i et. Dette gjaldt blant andre Marie Knud- de første årene, særlig fram til Landsor- sen, Hulda Jeppesen, Gunhild Ziener og ganisasjonen ble stiftet i 1899. Arbei- Helga Nestor Nilsen. Disse var sentrale i derpartiet var imidlertid i denne perio- kvinnebevegelsens første tid, både ved den svært opptatt av kvinners rettighe- stiftelsen av partiets første kvinnefore- ter, og allerede på stiftelsesmøtet i ning i Kristiania i 1895 og ved dannel- Arendal i 1887 programfestet partiet sen av Arbeiderpartiets kvinneforbund i allmenn stemmerett både for menn og 1901, der Gunhild Ziener ble den første kvinner. DNA skulle komme til å arbei- leder. de for kvinnestemmeretten i 25 år, men I 1906 oppga partiets beretning for stilte seg på kvinnenes side også i andre første gang medlemstall. Av i alt 27.838 viktige spørsmål. I 1895 krevde partiet Arbeiderhistorie 2001 217

lik lønn for likt arbeid. To år senere skjellige verv for eksempel i Kristiania gikk Arbeiderpartiet inn for å senke arbeidersamfunn og som ble flittig kvinnenes arbeidstid «saa hun faar til- brukt som foredragsholdere. Inntrykket strekkelig tid til at sørge for sin utdannel- er imidlertid at dette dreier seg om en se og skaffe sig opplysning.» Et meget ra- ganske liten gruppe, ofte gift med akti- dikalt forslag som også ble fulgt opp ve personer i miljøet, og vel også ofte med kravet om at kvinner «gives samme med borgerlig bakgrunn og utdannelse. delaktighed i alle offentlige anliggender Det finnes imidlertid unntak. Allerede som manden» og at «der ved alle stilling- på Arbeiderpartiets landsmøte i 1891 er kun tages hensyn til skikkethet for var det flere fagforeningskvinner blant hvervet og at der sørges for beskyttelse delegatene. Da det ble valgt ny partibe- mot overgrep og vilkaarlighet av enhver styrelse ble Agnes Jakobsen valgt til art.» Disse kravene vitner om en klar suppleant (varamedlem). Hun repre- bevissthet om eksistensen av kjønns- senterte Tjenestepigernes særlag, en diskriminering – selv om ordet selvsagt forening som ble stiftet på initiativ fra ikke var oppfunnet ennå – og peker på Oscar Nissen.1 Vi vet ikke mer om Ag- et vis fram mot likestillingsloven som nes Jakobsen, men hun var den første kom åtti år senere. kvinne som ble valgt til et slikt verv i Arbeiderpartiet var altså erklært Det norske arbeiderparti. Vi vet heller kvinnevennlig og kjempet for kvinners ikke om hun noen gang møtte i parti- rettigheter. Partiet la i disse tidlige åre- styret.2 Foreningen hun representerte ne stor vekt på å vinne til seg kvinner fikk svært kort levetid, men tjenestepi- og understreket ofte nødvendigheten av ken Agnes Jakobsen tilhører likevel ar- agitasjon, utgivelse av brosjyrer som beiderkvinnenes pionerer. rettet seg spesielt mot kvinner samt at Den første kvinne vi med sikkerhet kvinnene stadig ble oppfordret til å or- vet møtte i partistyret var Birgit Weltzin ganisere seg. Arbeiderklassen var ikke Sørensen. Dette skjedde den 19. januar tjent med å ha en stor gruppe uorgani- 1898. Også Sørensen var valgt som sup- serte og underbetalte kvinner som gjor- pleant, og representerte Arbeiderparti- de arbeidsgiverne i stand til å presse ets kvinneforening i Kristiania, der hun lønningene nedover. Arbeiderbevegel- i en årrekke var blant de toneangiven- sens kvinnepolitikk var slik sett også i de. mennenes interesse. På landsmøtet i august 1898 ble for første gang en kvinne valgt inn blant de Ukjente pionerer ni ordinære medlemmene av partistyret. Dette var Birgitte Halvorsen, som Arbeiderbevegelsen sto altså åpen for representerte Syerskenes forening. Bir- kvinnene helt fra starten, men hvordan gitte Halvorsen ble for øvrig gjenvalgt var vilkårene for at kvinner kunne drive på landsmøtet året etter. Da ble også politisk arbeid i denne tidlige perioden? Anna Andersen fra Avisbudenes fore- Slapp de til i praksis? Vi vet at det i alle ning valgt inn i partiets ledelse. I 1899 fall var noen som gjorde det. Vi kjenner satt det altså for første gang to kvinner i til kvinner som tidlig ble valgt inn i for- partiets styre. Arbeiderhistorie 2001 218

I løpet av noen få år på tampen av 1800-tallet finner vi altså noen viktige merkesteiner og ser at det blir brutt noen barrierer. Vi kan også navngi noen forlengst glemte foregangskvinner. Men, som vi skal se, slik fortsetter det ikke. Arbeiderpartiet startet ikke en rettlinjet marsj mot full likestilling fra 1890-tallet. Tvert i mot, partiet skulle i lange perioder framstå med en svært seiglivet og gjenstridig mannsdominans. Det skulle eksempelvis gå over sytti år før sentralstyret fikk en høyere kvinneandel enn i 1899. Denne første perioden i partiets historie er imidlertid svært interessant ved at det i en viss grad foku- seres på kvinnenes plass i demokratiet. Stemmerettssaken er selvsagt den viktigste grunnen til dette, men også kvinnenes plass i bevegelsen og partiet får oppmerksomhet. Det føres eksempelvis Kvindeforbundets organ Kvinden kom ut fra nøyaktig regnskap med hvor mange 1909. Skiftet i 1921 navn til Arbeiderkvin- kvinner som er medlemmer av partiet, den. og i beretningene oppgis oversikter over resultater fra kommunevalgene med antall kvinnelige representanter. sentasjonen formalisert ved at Kvinne- Videre innføres det i realiteten en slags sekretariatet får en fast representant i kjønnskvotering, over 70 år før ordet sentralstyret, med egen personlig vara- blir tatt i bruk, ved at man fra og med representant. 1898 alltid finner plass til minst én Kvinneforbundets organ Kvinden in- kvinne i partiets styre. I begynnelsen neholder i begynnelsen av 1900-tallet ser det ut til at kvinnene ble valgt på mye stoff som handler om kvinners del- vanlig måte. Etter hvert ser det ut til å takelse i politisk virksomhet. Jeg vil vise ha blitt etablert en praksis om at Kvin- et eksempel gjennom utdrag av en kom- neforbundet skulle være representert i mentar til stortingsvalget i 1912 skrevet sentralstyret. Fagforeningskvinnene for- av Fernanda Nissen. Arbeiderpartiet svinner allerede ved århundreskiftet i hadde fått valgt inn 23 stortingsrepre- forbindelse med at partiet endres fra å sentanter, men ingen kvinner. I det hele være en slags fagorganisasjonshybrid til tatt ble ingen kvinner valgt til Stortinget mer og mer å bli et politisk parti i mo- dette året. Dette var vel ikke direkte derne forstand. Ved nedleggelsen av oppsiktsvekkende da det først var året Kvinneforbundet og opprettelsen av før at Anna Rogstad hadde vært første Kvinnesekretariatet i 1923 blir repre- kvinne på Stortinget da hun møtte som Arbeiderhistorie 2001 219

vararepresentant for Venstre. Fernanda påstanden om at menn foretrekker å Nissen ga valgsystemet hovedskylden velge menn fortsatt gangbar både for at det ikke hadde blitt valgt inn blant feminister og andre. I sosiologien kvinner. Systemet med enmannskretser kalles fenomenet «homo-sosial repro- gjorde det jo nødvendig å skyve unna duksjon».3 Nissens appell til kvinner den fremste mannlige politikeren for å som «tør være mer kvinder» kjenner vi få plass til en kvinne. Nissen mente at også igjen fra Sissel Rønbecks uttalelse hvis amtene valgte representanter under om «mannfolk i skjørt» på landskvin- ett ville det bli «lettere for de stemmebe- nekonferansen i 1981. Å ta vare på rettigede kvinder at kræve i det minste en kjønnsidentiteten samtidig som man ar- representant for sit kjøn». Dette er en beidet for likestilling har tydeligvis analyse som brukes den dag i dag for å opptatt kvinner lenge. forklare den fortsatt lave kvinneandelen i politikken i land der man har beholdt Likestilling ikke på dagsorden systemet med enmannskretser. Fernan- da Nissen fortsetter: Den «moderne» retorikken og system- kritikken, for eksempel representert «jeg tror, at den kvinde som skulde bli ved Fernanda Nissen, og fokuset på stillet op som stortingskandidat, maatte kvinnerepresentasjon og demokratiske rake betydelig op over de mænd som kun- rettigheter for kvinner var nok aldri re- de være hennes rivaler. Det maatte næs- presentativ for kvinnene i bevegelsen. ten være en umulighet at komme hende Klassekamp var viktigere enn kjønns- forbi! Hun maatte være selvfølgelig! For kamp. Ganske tidlig i århundret for- mændene har dog en liten klokkerkjær- svinner disse tilløpene til feminisme og- lighet for sit eget kjøn – og vi for deres – så fra kvinnebevegelsens publikasjoner saa de i det længste tar en mand. (…) akkurat som de radikale likestillings- Kvinderne tør være mer kvinder og være forslagene for lengst hadde forsvunnet sidestillet med manden uten at ville ligne fra partiprogrammene. Kanskje skyldes ham – det trodde jo vi engang var det ene det at man hadde oppnådd allmenn nødvendige – hvis man skulde duge til no- stemmerett og var fornøyd med det. get. Nei la os ikke tape modet og la os ik- Kanskje skyldes det at andre saker ble ke beklage os – vi faar nok altid plads og viktigere, også for kvinnene: Dyrtid, anledning til at arbeide for det vi har på partistrid, splittelse, arbeidsløshet, hjerte i disse tre aar ogsaa – selv om det kampår, regjeringsmakt, krig, okkupa- ikke skjer i tingsalen.» sjon osv. En annen ting er at det innen den norske arbeiderklasse og også in- Disse linjene som er skrevet av en av de nenfor arbeiderbevegelsen vokser fram virkelige pionérkvinnene lyder svært og etablerer seg en familieideologi og et kjent. Forestillingen om at kvinner må familiemønster basert på mannens ene være dyktigere enn de mennene de inntekt og med en hjemmeværende konkurrerer med kjenner vi igjen fra husmor. Illustrerende for holdningene den nye kvinnebevegelsens retorikk var LO-kongressens vedtak i 1925 om mot slutten av århundret. Likeledes er at gifte kvinners rett til arbeid burde be- Arbeiderhistorie 2001 220

sialpolitikk og forbrukerpolitikk. I ste- det for å stå fram som en del av befolkningen som ville delta på lik linje med resten, valgte kvinnene i stor grad i ste- det å framstå som en slags interesse- gruppe innenfor partiet, en pressgruppe for det som ble oppfattet som kvinnesa- ker - men ikke for likestilling.

Kvinnerepresentasjon i sentralstyre og landsstyre Selv om representasjonstanken ikke sto like sterkt som under stemmerettskam- pen i begynnelsen av århundret, var det rimelig å forvente at det store antallet kvinnelige medlemmer også ga seg utslag i posisjoner. Vi husker at det i begynnelsen av 1920 tallet ble etablert en Fernanda Nissen (1863-1920). En av stif- praksis som gikk ut på at Kvinnesekre- terne av den sosialdemokratiske kvinnebe- tariatet skulle ha én fast representant i vegelsen i Norge. Medarbeider i Social-De- sentralstyret. Fra slutten av 1920-tallet mokraten 1892-1918 og redaktør for Kvin- deforbundets organ Kvinden fra 1909. økte man denne representasjonen til to, Samme år ble hun medlem av skolestyret og sannsynligvis fordi man ville ha repre- senere også Kristiania bystyre. sentanter fra begge de sammensluttede ﬂøyene i partiet. Ordningen med to representanter fra Kvinnesekretariatet ble grenses til fordel for arbeidsledige avviklet igjen i slutten av 1930-årene, menn. Dette var både LOs og Arbeider- og kvinnebevegelsen ble igjen bare re- partiets politikk i over ti år, og står i presentert med et fast medlem i sentral- grell kontrast til den kvinnevennlige styret. Likevel beholdt man stort sett en politikken partiet sto for 30 år tidligere. representasjon på to kvinner blant de Noe forenklet kan vi si at likestillings- ca. 15 medlemmene i Sentralstyret ut spørsmål med få unntak var fraværende 1950-tallet, ca. 13%. Fra omkring 1960 innenfor Arbeiderpartiet fram til mid- begynner også vararepresentantene å ten av 1960-årene. Kvinnebevegelsens møte fast i sentralstyret slik at vi må politikk var i denne perioden preget av regne omkring 23 medlemmer. Kvinne- kvinnesak, det vil si spørsmål knyttet til andelen på 1960-tallet holder seg på 3- den rådende kvinnerollen som mor, 4, dvs. godt under 20%. Det er som vi husmor, omsorgsperson osv. Partiets ser nokså liten utvikling av kvinnere- kvinnebevegelse vokste kraftig, og had- presentasjonen i sentralstyret mellom de til dels stor innﬂytelse på partiets po- 1920-årene og 1960-årene. Det er først litikk innen områder som helse- og so- på 1970-tallet at det skjer større en- Arbeiderhistorie 2001 221

Stortingsrepresentantene 1914. Allmenn stemmerett for kvinner ga ingen umiddelbar foran- dring av dette bildet. dringer her. I 1971 sprenges 20%-gren- landsstyret besto av 21-22 distriktsre- sen, og på landsmøtet i 1975 velges hele presentanter samt sentralstyrets faste åtte kvinner inn i sentralstyret, og man medlemmer. Jeg forholder meg i denne når en kvinneandel på nesten 35%. sammenheng bare til distriktsrepresen- Når det gjelder utviklingen i kvinne- tantene. Fra landsstyret ble etablert som representasjonen til Arbeiderpartiets organ i Arbeiderpartiet i 1904 og fram landsstyre skiller denne seg noe fra sen- til 1920 var dette nesten utelukkende tralstyrets. Mens sentralstyret av øko- en forsamling av menn. Grunnet et nomiske og praktiske årsaker lenge var dødsfall rykket riktignok Mathilde tungt dominert av Oslo- og Østlands- Frogner fra Drammen opp som medlem området, har det for landsstyrets ved- av landsstyret i 1913, men allerede året kommende nettopp vært hensikten at etter var hun behørlig plassert tilbake det skulle være tung distriktsrepresen- på varaplassen sin. Det er mulig at Fer- tasjon. Fram til 1930 besto landsstyret nanda Nissens analyse av valgsystemet av 10-14 medlemmer fra forskjellige med enmannskretser også var gjeldende viktige by- og landdistrikter rundt i lan- for partiets landsstyre. For å få plass til det. Fra 1930 gikk man over til ren fyl- en kvinne måtte man skyve til side dis- kesrepresentasjon hvor representasjo- triktets fremste mann. Dette skjedde nen noen steder var styrket, slik at imidlertid, selv om det var unntaksvis. Arbeiderhistorie 2001 222

ﬁnnes enkelte interessante variasjoner og mønstre. Vi skal komme tilbake til dette etter at vi har sett litt på stortingsvalgene.

Stortingsvalgene I sin kommentar til stortingsvalget i 1912 som vi siterte fra ovenfor hadde Fernanda Nissen - selv bystyrerepresen- tant i Kristiania fra 1911 - stor tro på at kvinnene snarlig skulle gjøre et massivt inntog i politikken. Hun avsluttet artikkelen med følgende spådom: «Av de 50 socialdemokrater vi om tre aar sender paa tinget, bør mindst de ti være kvinder.» Hun forregnet seg kraftig her. For det første fikk Det norske arbeiderparti en forsmedelig tilbakegang ved valget i 1915, for øvrig det første stortingsvalget Helga Karlsen (1882-36). Arbeiderpartiets første stortingskvinne. Representerte Oslo der alle kvinner hadde stemmerett. 1928-30 og 1933-36. Partiet fikk bare nitten mandater, fire færre enn i 1912. Fernanda Nissen selv døde i 1920, og skulle aldri oppleve at Fra 1920 til 1923 møtte Jeanette Olsen Arbeiderpartiet sendte sin første kvinne fra Narvik, og fra 1923 og helt fram til på Stortinget. Selv om valgordningen okkupasjonen møtte Gitta Jønsson fra ble endret i 1919 til forholdstallsvalg og Tromsø. Bortsett fra to perioder ble hun flermannskretser, noe som skulle gavne imidlertid sittende som eneste kvinneli- både Arbeiderpartiet og kvinnerepre- ge distriktsrepresentant i Arbeiderparti- sentasjonen, gjorde partiet to dårlige ets høyeste organ mellom landsmøtene. stortingsvalg på rad. Dette skyldtes Kvinnerepresentasjonen i landsstyret åpenbart de to partisplittelsene på be- ble noe bedret etter krigen, men holdt gynnelsen av 1920-tallet. Arbeiderparti- seg godt under 20% helt fram til 1960- et møtte fortsatt uten kvinner på stor- tallet da faktisk landsstyret hadde litt tinget. Først i 1928 tok Helga Karlsen bedre kvinnerepresentasjon enn Sen- fra Oslo sete i nasjonalforsamlingen i tralstyret. På 1970-tallet derimot snud- selskap med 58 mannlige partifeller. de tendensen seg meget tydelig og kvin- 1,7% er kanskje ingen imponerende neandelen i landsstyret lå til dels bety- kvinneandel etter dagens målestokk, delig under sentralstyret. Når det gjel- men det var like fullt en milepæl. Heller der kvinnerepresentasjon fra distrikte- ikke herfra imidlertid gikk det noen ne har dette ikke vært helt enkelt i Ar- rettlinjet vei mot rettferdig kvinnere- beiderpartiet opp gjennom årene. Det presentasjon. Kvinner måtte nomineres, Arbeiderhistorie 2001 223

og de måtte plasseres høyt oppe på valglistene for å få stortingsplass. Fort- satt var det menn som fikk de sikreste plassene, mens kvinnene måtte kjempe for sine plasser. Valget i 1930 gav ny tilbakegang for Arbeiderpartiet, og ganske riktig en stortingsgruppe uten kvinner. Dette var til gjengjeld den siste perioden Det norske arbeiderparti stilte uten kvinner på Stortinget. Helga Karlsen fikk følge av Helga Ramstad fra Akers- hus etter stortingsvalget i 1933, mens Marta Marie Nielsen, også fra Akershus, ble enslig kvinne i gruppa i perioden som begynte i 1936. På 1940- og 1950- tallet hadde partiet stor oppslutning, men kvinneandelen lå likevel lavt, mellom 4 og 8 representanter dvs. mellom 5% og 10%. Man når for første gang over 10% i 1957, men 20%-grensen bry- tes ikke før ved stortingsvalget i 1977. Derfra går utviklingen raskere, som vi Foregangskvinner finnes også i nyere tid. skal se senere. Turid Varsi (født 1938) fra Rjukan ble så sent som i 1977 første Telemarkskvinne med fast plass på Stortinget. Distriktsvise mønstre I et demokratisk parti legges det meste krigsårene stort sett kom nordfra, sær- av forutsetningene for utvelgelsen av lig gjennom den framtredende Gitta sentrale tillitsvalgte på det lokale plan. Jønsson fra Tromsø. Denne Nord- Nominering av stortingskandidater er Norge representasjonen faller likevel en lokal- og fylkesvis prosess, likeledes utenfor hovedmønsteret, som helt klart valg av utsendinger til partiets lands- viser at det er østlandsområdet som tid- møter. Selv om det formelt er landsmø- ligst i særlig grad lar seg representere tene som velger landsstyret, har det nok gjennom kvinner. Oslo og Akershus var alltid ligget føringer fra de distrikter alene om å sende arbeiderpartikvinner som skulle representeres her. til Stortinget i årene før krigen. Siden Når det gjelder representasjon til kom også Østfold sterkt. Arbeiderparti- sentralstyret var som sagt dette organet ets Østfold- og Oslo-benker har hatt av praktiske og økonomiske årsaker kvinnelige innslag sammenhengende i lenge Oslo- og østlandsdominert. Dette hele etterkrigstiden, Akershus siden gjaldt også de kvinnene som satt her. valget i 1949. Siden 1957 har Oslo alltid Når det gjelder landsstyret har vi sett at sørget for å få minst to arbeiderparti- kvinnerepresentasjonen her i mellom- kvinner inn på Stortinget. Også Buske- Arbeiderhistorie 2001 224

rud, Vestfold og Aust-Agder peker seg partiet, men Rogaland har sporadisk klart ut som fylker som tidlig sender sendt kvinner til både landsstyre og til kvinner til Stortinget. Denne dominan- Stortinget siden 1950-årene. Det samme sen fra fylkene rundt Oslo-fjorden skyl- gjelder Hordaland. I Trøndelagsfylkene des ikke først og fremst at nettopp disse har partiet tradisjonelt stått sterkt, men fylkene har hatt større representasjon kvinnerepresentasjonen herfra har vært på Stortinget, og dermed bedre plass til forholdsvis lav særlig sett i forhold til «listefyll», men det har i disse område- Oslofjordsregionen. For Nord-Norges ne åpenbart tidlig vært en genuin vilje del gjelder mye av det samme. Mange til å nominere kvinner på sikker plass. framtredende partikvinner har kommet Lignende mønster ser vi når det gjelder fra de tre nordligste fylkene og satt sitt representasjon i landsstyret. Interessant preg på rikspolitikken, men i forhold til er det å se at det ikke er et rent øst- partiets styrke i nord og den store re- landsmønster. Sammen med innlands- presentasjonen til Stortinget er det mye fylkene Hedmark og Oppland er Tele- som tyder på at også de nordnorske mark ikke på samme måte i forkant. Te- kvinnene har måttet slite hardere for lemark må særlig sies å være en av par- posisjonene enn sine partisøstre i en- tiets mest seiglivete mannsbastioner. En kelte fylker sørpå. Det kan synes som kvinne representerte Telemark i lands- om kvinnenes gjennomslag i partiet har styret fra 1959 til 1961, men ellers har vært størst i de mest industrialiserte partiets kvinner hatt vansker med å områdene i landet, hvor også den kvin- slippe til her. Først i 1977 sendte Tele- nelige yrkesdeltagelsen og fagorganise- mark arbeiderparti sin første kvinne til ringen har vært høyest, mens det i dis- Stortinget. Forholdene i Telemark lig- trikter preget av primærnæringene har ner Møre og Romsdal og Sogn og Fjor- vært lenger vei til politisk gjennomslag dane. Disse lot seg heller ikke represen- for kvinner. tere med kvinner før de nærmest ble tvunget til det. I likhet med Telemark Kvinner i regjeringene sendte Møre og Romsdal arbeiderparti. sin første kvinne til Stortinget i 1977, til Kampen om plass til kvinner i Arbei- landsstyret kom den første i 1981. I derpartiets styrende organer har vært Sogn og Fjordane var det stor motstand helt vesentlig for likestillingen i partiet. også etter at Arbeiderpartiet innførte Ideelt sett er det her makten sitter, og kjønnskvotering på 1980-tallet. Til par- den politiske kursen stakes ut. I perio- tiets landsstyre kom ingen kvinne fra der der Arbeiderpartiet har hatt regje- Sogn og Fjordane før det i 1989 ble inn- ringsmakt har det likevel vært dette ført en ordning med at alle fylker skulle kollegiet som har vist partiets proﬁl representeres med en av hvert kjønn. utad, og også sittet med mye av det po- Til Stortinget sendte Sogn og Fjordane litiske initiativet. Dermed har regjering- arbeiderparti sin første kvinne i 1993! en i høy grad tatt sin del av partiets Når det gjelder de resterende fylkene makt. Ikke minst var nok dette tilfelle i har det vært en del variasjon. Sørvest- den lange perioden da DNA satt med landet har alltid vært et svakt punkt for rent ﬂertall i Stortinget, noe som ga Ar- Arbeiderhistorie 2001 225

Det kvinnelige innslaget er iøynefallende. Regjeringen Gerhardsen går av i august 1963. Statsråd Aase Bjerkholt (med håndveske). beiderpartiets regjeringer et svært vidt bestyre et eget departement. I desember spillerom. 1948 ble hun imidlertid konstituert so- Fram til 1970-tallet er historien om sialminister. Aasland var eneste kvinne- kvinnerepresentasjon i Arbeiderpartiets lige innslag i regjeringsapparatet. Ingen regjeringer ganske kort. Verken i kvinner var å ﬁnne blant statssekretæ- Hornsruds korte regjeringsperiode på rene, kvinnelige statssekretærer kom slutten av 1920-tallet eller i Nygaards- ikke før på 1970-tallet. Det må være volls regjering som satt fra 1935 ble det riktig å si at hun var «kvinnerepresen- funnet plass til noen kvinne. Da Einar tanten» i regjeringskabalen, og at hun Gerhardsen dannet sin samlingsregje- etter hvert ganske riktig ble satt til å ring i juni 1945, ﬁkk Norge med Kir- bestyre de sakene som lå partiets kvin- sten Hansteen sin første kvinnelige ner nærmest på hjertet. Aasland ble sit- statsråd. Nok en milepæl var nådd, men tende som sosialminister også under problemet var at hun ikke representerte begynnelsen av Oscar Torps regjerings- Gerhardsens eget parti, men kommu- tid fra november 1951. Da hun gikk av nistene. Først i november samme år, da som statsråd i november 1953, gikk det Gerhardsen dannet en ren Arbeiderpar- samme departement i arv til en ny kvin- tiregjering, kunne den første av partiets ne, denne gang Rakel Seweriin. Sewe- kvinner ta plass i et slikt kollegium. riin ble selv skiftet ut med en ny kvin- Aaslaug Aasland ble konsultativ stats- nerepresentant, denne gang Aase Bjerk- råd, dvs. medlem av regjeringen uten å holt, noen måneder etter at Gerhardsen Arbeiderhistorie 2001 226

på nytt overtok som statsminister i symbolet for kvinnekampen. 1955. Den nye kvinnen måtte da tyde- Arbeiderpartiets sentralstyre satte i ligvis på opplæringstid som konsultativ januar 1964 ned en komité som skulle statsråd, typisk nok med familiesaker utrede kvinnens stilling i samfunnet og som emne. Da Bjerkholt hadde gått sin formulere målsetninger for politikken i læretid, fikk hun fra desember 1956 be- framtiden. Komitéen var satt sammen styre det nyopprettede Departementet av sterke folk: Einar Gerhardsen var le- for familie- og forbrukersaker. Senere der og Aase Bjerkholt nestleder. Ellers ble hun i tillegg også gjort til konstitu- deltok Elsa Rastad Bråten, Ragna Karl- ert statsråd i sosialdepartementet. sen, Parelius Mentsen, Reiulf Steen, Sig- Bjerkholt beholdt også Familie- og for- ny Arctander, Harriet Holter, Aase Lio- brukerdepartementet under Gerhard- næs, Åse Gruda Skard, Laila Bruvik og sens siste regjeringstid fra 1963 til Anne Karin Ness. Innstillingen forelå 1965. trykt med tittelen «Kvinnens plass er - Konklusjonen for de første 20 år hvor?» i mars 1965. Her gis det blant med kvinnelig deltagelse i arbeiderre- annet en relativt fyldig historisk gjen- gjeringene er åpenbar: De var aldri mer nomgang og beskrivelse av kvinnenes enn én, de var kvinnenes representant stilling i det norske samfunn, og det (dvs. de var der først og fremst fordi de fremmes enkelte forslag til hvordan var kvinner) og de bestyrte det som på man kan gjennomføre endringer, sti- denne tiden på mange måter var kvin- mulere kvinnenes politiske interesse og nenes område familie-, forbruker- og mer generelt gi kvinner økt innflytelse sosialsaker. Dette ble kvinnenes dome- i samfunnet. I arbeiderpartisammen- ne i Gerhardsen-epoken. heng er dette et banebrytende skrift. Det innføres på mange måter et helt Omslaget fra 1960-tallet nytt vokabular, med tydelig gjennomslag fra samfunnsvitenskapene. På siste halvdel av 1960-tallet skyller en Innenfor arbeiderpartiets kvinnebe- radikaliseringsbølge over hele den vest- vegelse blir debatten en helt annen fra lige verden og i sterk grad også i Norge. midten av sekstiårene. Det er slående De store ungdomskullene som på den- tydelig både i diskusjonene på lands- ne tiden går inn i høyere utdanning pre- kvinnekonferansene og ikke minst i ges av anti-autoritære strømninger som kvinnebevegelsens eget organ Arbeider- på en helt ny måte åpner for et høyere kvinnen som tidligere hadde vært svært politisk konfliktnivå og krav om mer dominert av mer tradisjonelle kvinne- radikale løsninger. Denne vide bevegel- og husmorspørsmål. Det diskuteres nå sen fanger også opp og preger store de- innenfor begreper som kjønnsroller, ler av norsk arbeiderbevegelse og virker rettferdighet og demokrati. Fokuset blir også som en vekker for arbeiderbeve- flyttet fra kvinnesak til likestilling. gelsens kvinner. Av konkrete saker var Endringene gir seg i første omgang det vel særlig abortsaken som skulle lite utslag i praktisk politikk. Partiets mobilisere den norske kvinnebevegel- arbeidsprogram for 1966-69 fastslår sen. Den sto i mange år som det fremste kort at kvinner «etter loven stort sett» er Arbeiderhistorie 2001 227

likestilte med menn, men at praksis vi- flere da hun uttalte at det at man ikke ser at man er langt fra likestilling. Pro- fant plass til flere kvinner i regjeringen grammet slår imidlertid fast at likestil- var «en underkjennelse av partiets kvin- ling mellom kjønnene er i tråd med so- ner, deres dyktighet og arbeidsinnsats for sialistiske ideer og at arbeiderbevegel- sosialismen og for vårt partis politikk.» sen også har et ansvar for at kvinner Hun la til: «Vi må forlange vilje til å gjø- kommer med i organisasjonenes ledelse re noe, ikke bare komme med pene ord og og i offentlige tillitsverv. I prinsippro- erklæringer.(…) Jeg tror det i dag er et grammet som vedtas i 1969 slås det fast meget sterkere krav og at partiet må lese at et sosialistisk samfunn innebærer li- tidens tegn.» Også Britt Hildeng Hauge kestilling mellom alle grupper, og at det ga uttrykk for skuffelse over at kvinner også må gjennomføres full likestilling kom til kort når posisjoner skulle forde- mellom kjønnene. Ingen av program- les, men mente at kvinnene også måtte mene inneholder forslag om konkrete ta selvkritikk når det gjaldt den mang- tiltak. «Full likestilling» er imidlertid lende evne til å bruke sin organisasjons- partiets offisielle målsetning. Selv om messige styrke: «Kvinnesak er samfunns- politikken ikke var formulert hadde sak, men jeg tror at den samfunnssak som partiets likestillingsforkjempere der- består i å rette på skjevheter med hensyn med partiets velsignelse for sitt arbeid. til kvinnens sosiale stilling i samfunnet, Det var i tråd med Arbeiderpartiets pro- må løses av kvinnene sjøl.» Hun foreslo gram å arbeide for full likestilling – og- deretter at landskvinnekonferansen så innefor partiet selv. skulle pålegge Kvinnesekretariatet å ut- Utviklingen gikk likevel sakte. På arbeide et handlingsprogram for kvin- landsmøtet i 1969 ble det valgt nytt nebevegelsen med tanke på å likestille sentralstyre og landsstyre. Begge steder mann og kvinne med hensyn til aktiv gikk kvinneandelen faktisk ned. Stor- samfunnsdeltakelse. Dette handlings- tingsvalget samme år ga heller ikke no- programmet skulle være grunnlag for en større kvinneandel i stortingsgrup- kvinnebevegelsens arbeid innen partiet. pa. Kravene om høyere kvinnerepresen- Forslaget ble enstemmig vedtatt, og fikk tasjon ga lite utslag, og mange kvinner i mai også tilslutning fra partiets lands- begynte å bli utålmodige. Da Trygve møte. Britt Hildeng Hauge ble senere Bratteli overtok som statsminister i selv utnevnt til leder for den såkalte mars 1971 og bare fant plass til en enes- «Kvinnekomiteen» som skulle utarbei- te kvinne - «Brattelis knapphullsblomst», de handlingsprogrammet. ifølge de vittige4 - førte dette til kraftig misnøye blant mange av partiets kvin- Likestilling – også i partiet ner. Dette kom tydelig til uttrykk på Kvinnebevegelsens handlingsprogram landskvinnekonferansen som fant sted «Likestilling og medansvar» ble vedtatt bare noen dager etter regjeringsdannel- på landskvinnekonferansen i april sen. Flere talere valgte å si tydelig i fra 1973. Programmet utformer i stor grad om sin skuffelse. Hanne Marie Tjersvoll en konkret likestillingspolitisk retning fra Kvinnesekretariatet snakket nok for innenfor forskjellige områder: Produk- Arbeiderhistorie 2001 228

sjonslivet, arbeidslivet, innen utdanning og familie. Kvinnebevegelsen tar her også til orde for tiltak gjennom lov- verket, bl.a. ved at kjønnsdiskrimine- ring forbys ved lov. En rekke formule- ringer i dette programmet bærer bud om det som skulle bli Arbeiderpartiets likestillingspolitikk resten av hundreå- ret. Blant annet foreslås forskjellige sti- muleringstiltak og bruk av kjønnskvo- tering. Programmets første punkt heter imidlertid «Kvinner i Arbeiderpartiet», kanskje et signal om at kvinnebevegelsens prosjekt begynner innad i partiet. Arbeiderkvinnene gikk inn for:

– at kvinnene skulle være representert i forhold til sin andel av partiets medlemstall i partiets egne organer, og at tilsvarende skulle gjelde for sammenset- ning av regjering og storting og når partiet og LO foreslo kandidater til offentlige utvalg og komiteer. – at når Regjeringen ba organisasjonene om å oppnevne medlemmer til offentlige utvalg skulle det foreslås flere kandidater til hvert verv, både kvinner og menn, og fra forskjellige kanter av landet. – at man skulle prioritere å rekruttere Britt Hildeng Hauge (født 1943), tidligere kvinner til arbeiderbevegelsens lønnede AUF-leder (1967-69), ledet komiteen som verv. utarbeidet Kvinnebevegelsens handlings- – at kvinner, under ellers like forutset- program «Likestilling og medansvar» som ble vedtatt på Landskvinnekonferansen i ninger, skulle bli foretrukket ved anset- 1973. Dette skulle få stor og varig innflytel- telser i stillinger innen arbeiderbevegelse på utformingen av Arbeiderpartiets like- sen inntil en bedre balanse var nådd. stillingspolitikk. – at arbeiderpressen burde legge vekt på å få flere kvinner både i ledende stillinger og blant journalistene. formforslagene en enkel strategi: Partiet skulle i hovedsak likestilles ovenfra. Mens kvinnebevegelsens likestillings- Kvinnebevegelsen skulle selv arbeide politiske program ellers var bredt an- for å rekruttere, aktivisere og skolere lagt, med en rekke forskjellige tiltak og kvinner, men de viktigste grepene skul- strategier, uttrykte de partiinterne re- le gjøres sentralt i partiet ved at man Arbeiderhistorie 2001 229

endret regler for hvordan partiet valgte neste årene mellom 35 og 39%. Når det ut sine tillitsfolk. Landsmøtet i mai gjelder landsstyret fortsetter dette å ha 1973 vedtok enstemmig følgende utta- en relativt lav kvinneandel fram til lelse: «Landsmøtet slutter seg i prinsippet landsmøtet 1979, da det blir valgt inn 9 til kvinnebevegelsens handlingsprogram – kvinner blant de 22 distriktsrepresen- Likestilling og medansvar. Landsmøtet tantene - over førti prosent. Alt tyder på forutsetter at programmet legges til grunn at utvelgelsen av landsstyremedlemmer for utformingen av partiets politikk på de må ha blitt forandret. Men også i dis- områder det omfatter.» Det er selvsagt triktene begynner det å skje endringer. tilsiktet uklart hva som ligger i en slik Valget i 1977 gir en markert økning av prinsipiell tilslutning. Det må bety noe i kvinneandelen i stortingsgruppa, med retning av at kvinnebevegelsens hand- 20 kvinnelige representanter (26%). lingsprogram ble ansett som god Arbei- Flere av disse kvinnene skulle for øvrig derpartipolitikk, men at partiet selv markere seg sterkt i årene som kom. måtte utforme vedtak og bestemme Partiets gode valgresultat gjorde nok at fremdriften i saken. Tilslutningsvedta- flere utsatte mandater kom inn ved ket var likevel så uforbeholdent i sin 1977-valget, men tendensen fortsatte form at det forpliktet – også når det faktisk også i 1981, da Arbeiderpartiet gjaldt det partiinterne likestillingsarbei- gjorde et dårlig valg. Nøyaktig en tre- det. Vedtaket ville eksempelvis gjøre djedel av partiets stortingsgruppe var da det umulig å sette sammen noen ny re- kvinner. gjering med bare én kvinne. Partiet hadde forpliktet seg til endring. Kjønnskvotering Endringen kom, riktig nok ikke i det omfang kvinnebevegelsen ønsket, men Som vi har sett krevde Arbeiderpartiets tydelig nok. Landsmøtet 1973 valgte et kvinnebevegelse allerede i 1973 en mer sentralstyre med 6 kvinner. Det gjensto rettferdig representasjon både i partiet, noe på å nå de 30% kvinnebevegelsen i offentlige verv og i arbeidslivet. Be- mente ville tilsvare kvinnenes andel av grepet «kjønnskvotering» dukker partiets medlemmer, men det innebar imidlertid ikke opp i debatten før mot likevel en dobling i forhold til det sen- slutten av 1970-tallet. Venstre var det tralstyret som ble valgt fire år tidligere. første partiet som tok ordet i bruk i et Også Bratteli kom kvinnene i møte da program da de i 1977 programfestet han økte kvinnekvoten til tre ved regje- kjønnskvotering ved opptak til utdan- ringsdannelsen samme høst. På den an- ning. Både Venstre og SV hadde for øv- nen side: kvinneandelen i landsstyret rig allerede midt på 70-tallet innført gikk ned og antallet arbeiderpartikvin- kvotering internt i sine organisasjoner.5 ner på stortinget økte bare med én – fra I september 1980 slo Arbeiderparti- 11 til 12. Endring var tydelig lettere å få ets nestformann, Gro Harlem Brundt- til sentralt enn der distriktene var invol- land, fast at «jeg er ikke i tvil om at vert. I 1975 fikk Arbeiderpartiet sin før- kjønnskvotering som prinsipp må og vil ste kvinnelige nestformann, og kvinne- komme.»6 Brundtland mente at kvote- andelen i sentralstyret legger seg de ring var et egnet hjelpemiddel der like- Arbeiderhistorie 2001 230

med å bli tatt inn i Arbeiderpartiets offisielle politikk, var det ikke unaturlig at kvotering kunne benyttes også innad i partiet. I januar 1981 tok kvinnesekretariatet et initiativ overfor sentralstyret der de ba om å få utredet spørsmålet om kjønnskvotering kunne tas inn i partiets lover. Sentralstyret svarte med å sette ned et utvalg ledet av Bjørn Tore Go- dal og med kvinnesekretariatets leder Aud Blegen Svindland blant medlemmene. Utvalget skulle fungere som en undergruppe for en større organisa- sjonskomité som skulle utnevnes samme høst, og som skulle arbeide fram mot landsmøtet i 1983. På landskvinnekonferansen i februar 1981 satte Oslo arbeiderpartis kvin- neutvalg fram forslag om at kjønnskvo- tering skulle tas opp i partiets vedtekter. Det ble foreslått at det skulle være minst 40% av det underrepresenterte kjønn ved oppnevning av alle utvalg og Sissel Rønbeck (født 1950). Stortingsrepre- komiteer i partiet, ved alle valg av til- sentant fra Oslo 1977 til 1993. forbruker- litspersoner og ved alle nominasjoner og administrasjonsminister 1979-81, miljø- til stortings-, fylkes- og kommunevalg. vernminister 1986-89, samferdselsminister 1996-97. Leder for AUF 1975-77. Leder Forslaget ble gjenstand for en del de- for Arbeiderpartiets kvinnebevegelse 1985- batt. Enkelte motsatte seg kvotering på 89. (Foto: AAB/Fremtiden) prinsipielt grunnlag, mens andre var bekymret for de praktiske konsekvense- ne i partiavdelinger der det var få kvin- stillingen trengte «et puff», og virke- ner. Forslaget ble i første omgang over- middelet var ikke nytt. Hun viste til at sendt en redaksjonskomité som i sitt kjønnskvotering allerede ble brukt for å forslag modererte 40%-regelen fra krav få menn inn ved lærerskolene og i før- til norm. Redaksjonskomiteens forslag skoleutdannelsen og tilsvarende til å få tapte imidlertid voteringen med 59 mot kvinner inn ved Norges handelshøysko- 38 stemmer, og landskvinnekonferan- le og ved Det medisinske fakultet i Os- sen hadde dermed stilt seg bak forslaget lo. Også forbruker- og administrasjons- fra Oslo, som nå ble oversendt lands- minister Sissel Rønbeck gikk ut på den- møtet. ne tiden og sa at regjeringen var positiv På landsmøtet i april lå det hele tre til denne typen virkemidler.7 Når forslag om kjønnskvotering. Redak- kjønnskvotering tydeligvis var i ferd sjonskomiteen hadde innstilt på følgen- Arbeiderhistorie 2001 231

de uttalelse: «Landsmøtet slutter seg i tidsskille i partiets historie, og på prinsippet til forslagene om kjønnskvote- mange måter også i landets historie ved ring med en 40% fordeling og henstiller til at kvinnene gjør sitt massive inntog i alle ledd i partiorganisasjonen om å følge norsk politikk. Den 4. februar 1981 ﬁkk opp dette så langt det er praktisk mulig. landet for første gang en kvinnelig Sentralstyret har nedsatt et utvalg som statsminister ved Gro Harlem Brundt- skal arbeide med spørsmålet. Landsmøtet land, som noen måneder senere også forutsetter at dette utvalgets innstilling overtok formannsvervet i Det norske undergis en bred behandling i partiet, og arbeiderparti. Hun skulle mer enn noen at konkrete forslag legges fram for lands- andre prege norsk politikk de neste møtet i 1983.» femten årene, og hennes regjeringer Denne uttalelsen var tilstrekkelig skulle dessuten gjennomføre en rekke imøtekommende til at den ble enstem- viktige likestillingspolitiske reformer. mig vedtatt. Nok en gang hadde forslag Da Brundtland utnevnte sin andre re- om likestillingsreformer i partiet fått en gjering med hele åtte kvinner våren «prinsipiell» tilslutning, men denne 1986, knuste hun alle tidligere rekorder gangen lå det svært tydelig i kortene at for kvinnerepresentasjon, og vakte med forslagene ville bli gjennomført ved dette betydelig internasjonal oppsikt. neste korsvei. Landsmøtet i 1983 ved- Dette har satt standard for alle senere tok ganske riktig enstemmig og uten regjeringsutnevnelser i Norge, også de dramatikk at begge kjønn ved alle valg borgerlige. og nominasjoner i partiet skulle være Selv om Arbeiderpartiet ikke var representert med minst 40%. først ute med kjønnskvotering, var det Kvoteringsordningen ble en umid- likevel av helt spesiell betydning at delbar suksess, og den ble snart også Norges største parti tok slike virkemid- helt ukontroversiell. Den tilhører parti- ler i bruk. I dag praktiserer alle partier ets spilleregler, og dette forholder man unntatt Høyre og Fremskrittspartiet seg til på samme måte som man gjør kjønnskvotering. I 1981 var Brundtland med andre vedtekter. Kjønnskvotering- landets eneste kvinnelige partileder8, en har gitt de tilsiktede 40% kvinner i mens partilederdebattene noen år sene- alle organer, men interessant er det li- re faktisk hadde ﬂere kvinnelige inn- kevel å se at kvotene tydelig har blitt slag. Av stortingspartiene er det i dag lettere å fylle. De sentrale partiorganene bare Fremskrittspartiet som ikke har har etter hvert fått kvinneandeler som hatt kvinnelig leder. ligger nærmere 50%. Regelen sier fort- Det er i dag en utbredt oppfatning at satt minst 40%, men det ser ut til at det kjønnskvotering har vært en suksess i innenfor Arbeiderpartiet begynner å politikken, mens dens suksess har vært etablere seg en norm om at kjønnsfor- mer betinget på andre sektorer. Noen delingen bør være tilnærmet 50-50. hevder at kvotering passer best til re- presentative systemer som for eksempel Likestilt demokrati det politiske system eller i organisa- sjonslivet. Det har vist seg vanskeligere Begynnelsen av 1980-årene markerer et å vinne tilslutning for velfungerende Arbeiderhistorie 2001 232

Kanskje det fremste symbolet på kvinnenes gjennomslag i norsk samfunnsliv mot slutten av 1900-tallet. Gro Harlem Brundtlands regjering på slottsplassen 9. mai 1986. kvoteringsordninger blant annet i ar- teresser i større grad er integrert i parti- beidslivet, men kvotering i ulike former ets politikk. Kvinnene har dermed langt er fortsatt et sentralt virkemiddel i Ar- på vei mistet «eiendomsretten» til like- beiderpartiets likestillingspolitikk. stillingspolitikken, men man kan på Vi skriver i år 2001, og det har gått den annen side hevde at dette nettopp hundre år siden Arbeiderpartiets kvin- er det likestilling dreier seg om. nebevegelse ble startet. De ﬂeste målene Som vi husker var det både for Fer- fra den gang er oppfylt, men partiet har nanda Nissen og Sissel Rønbeck viktig fortsatt en kvinnebevegelse som hevder at kvinnene beholdt sin kvinneidentitet sin berettigelse. Den tidligere ordning- når de trådte inn på den politiske arena. en med egne kvinneforeninger innenfor De skulle ikke la seg redusere til «menn partiet bidro nok på mange måter til å i skjørt», men gjennom sin kvinnelig- isolere og marginalisere kvinnene. Den het tilføre noe genuint nytt. Det er van- skapte et skille mellom kvinnesak og skelig å si om likestillingen av det poli- annen politikk, noe som også kan ha bi- tiske systemet virkelig har endret sam- dratt til at de saker som lå kvinnene på funnet i mer «feminin» retning. Spørs- hjertet hadde større problemer med å få målet er om slike problemstillinger har gjennomslag. Etter omorganiseringen i noen relevans i dag. Den gang en grup- 1992 har Arbeiderpartiets kvinnebeve- pe som utgjorde mer enn halvparten av gelse muligens blitt mindre tydelig enn befolkningen i stor grad ble holdt uten- tidligere. Dette kan skyldes at kvinne- for det politiske system, måtte likevel bevegelsens politikk og kvinnenes in- behovet for kvinners deltakelse i sam- Arbeiderhistorie 2001 233

funnslivet begrunnes og forklares. Det 2 Partistyrets protokoll registrerte ikke kan synes paradoksalt at nå når demo- frammøtte i denne perioden kratiet er likestilt er det ikke lenger no- 3 Rosabeth Moss Kanter: Men and Women of the Corporation. New York, 1977. en som ber om noen slik begrunnelse. 4 Jostein Nyhamar, Nye utfordringer (1965- Det som for få år siden var gjenstand for 1990). Arbeiderbevegelsens historie, bind en hard politisk kamp, har i dag blitt en 6. Oslo 1990. s. 382 selvfølgelighet. 5 Ann-Dorte Christensen, Kvinder i de politiske partier. I Christina Bergqvist (red.): «Likestilte demokratier? Kjønn og poli- Noter tikk i Norden.» Oslo 1999. s. 77 6 Aktuelt perspektiv nr. 12/80 1 Ertresvaag, Vera Espeland: Fra avmakt til 7 Aktuelt perspektiv nr. 13/80 samhold. Arbeiderkvinnenes faglige og poli- 8 Hun var imidlertid ikke den første. Eva tiske organisering 1889-1901. Hovedopp- Kolstad (V) var landets første kvinnelige gave UiB, 1976. s. 74. partileder, 1974-1976.