DOCSLIB.ORG

"Mannfolk I Skjørt"

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Arbeiderhistorie 2001 215 LARS LANGENGEN «Mannfolk i skjørt» Om kvinnerepresentasjon i Det norske Arbeiderparti «Arbeiderpartiets likestillingspolitikk går kan oppvise de klareste resultatene av ikke ut på at kvinner skal bli det vi popu- likestillingskampen som utspilte seg på lært kan kalle mannfolk i skjørt. Vi øn- 1970- og 1980-tallet. Blant annet har sker ikke at kvinner skal bli slik som kvinnerepresentasjonen steget betyde- menn gjerne er, eller får det slik som lig, og det er ikke lenger uvanlig at det menn gjerne har det, i vårt samfunn.» er kvinner som «fronter» politikken som talspersoner, tillitsfolk og ledere. Sitatet ovenfor er hentet fra statsråd Sis- Arbeiderpartiet har spilt en helt sentral sel Rønbecks tale på landskvinnekonfe- rolle her, både ved på mange måter å le- ransen i 1981. Ordene falt i en turbu- de an i likestillingsarbeidet og gjennom lent tid da man hadde oppnådd en sin påvirkningskraft som følge av posi- rekke viktige likestillingspolitiske re- sjonen som landets største parti. Denne sultater og kvinnene for alvor begynte å artikkelen vil ta for seg utviklingen i gjøre sitt inntog på en rekke felter i kvinners deltagelse og representasjon i samfunnet; i arbeidslivet, i utdanning Arbeiderpartiet gjennom mer enn hun- og i politikken. Likevel måtte kvinnelig dre år. Dette vil forhåpentligvis si noe samfunnsdeltagelse fremdeles forklares om hvordan vilkårene for kvinnenes og begrunnes. Begrepet «mannfolk i politiske deltagelse har endret seg. I skjørt» henspiller på vanlige kjønnsste- hvilken grad har Arbeiderpartiet lagt til reotypier og fordommer; mange mente rette for kvinner? I hvilken grad har rett og slett at den frigjorte kvinnen var partiets ulike organer vært villige til å la «ukvinnelig». Men også for Rønbeck og seg lede eller representere av kvinner? hennes kampfeller på denne tiden var Artikkelen vil også ta for seg det parti- det viktig å distansere seg fra «ukvinne- interne reformarbeidet som ble startet ligheten»; kvinnene skulle ikke bli som på 1970-tallet, og som siden åpnet for mennene, de skulle engasjere seg som kvinnenes vei til likestilling og politisk kvinner i politikk og samfunnsliv og makt i partiet. nettopp gjennom sin kvinnelighet tilfø- I arbeiderbevegelsens barndom var re samfunnet noe nytt. det ingen tradisjon for kvinnelig delta- Det politiske system er kanskje det kelse i samfunnslivet. Kvinner manglet området av det norske samfunnet som en rekke rettigheter som gjorde dem til Arbeiderhistorie 2001 216 Det Norske Arbeiderpartis Kvindeforening i Kristiania på utflukt til Simensbråten i 1896. fullverdige samfunnsborgere, blant an- medlemmer var det da 2.971 kvinner. net noe så sentralt som stemmerett. Å få Disse tallene tyder på at det i begynnel- kvinner til å engasjere seg politisk eller sen var ganske få aktive kvinner i parti- å fagorganisere seg, gikk langsomt. No- et, og at disse utgjorde en relativt be- en få kvinner var riktignok aktive i Den skjeden del av den totale medlemsmas- socialdemokratiske forening i Kristiania se. En av årsakene til dette lå antakelig i allerede før Det norske arbeiderparti ble at det på denne tiden var svært vanske- stiftet i 1887. Flere av disse var gift med lig å fagorganisere kvinner. Partiet ba- menn som var aktive i det samme miljø- serte seg i stor grad på fagforeninger i et. Dette gjaldt blant andre Marie Knud- de første årene, særlig fram til Landsor- sen, Hulda Jeppesen, Gunhild Ziener og ganisasjonen ble stiftet i 1899. Arbei- Helga Nestor Nilsen. Disse var sentrale i derpartiet var imidlertid i denne perio- kvinnebevegelsens første tid, både ved den svært opptatt av kvinners rettighe- stiftelsen av partiets første kvinnefore- ter, og allerede på stiftelsesmøtet i ning i Kristiania i 1895 og ved dannel- Arendal i 1887 programfestet partiet sen av Arbeiderpartiets kvinneforbund i allmenn stemmerett både for menn og 1901, der Gunhild Ziener ble den første kvinner. DNA skulle komme til å arbei- leder. de for kvinnestemmeretten i 25 år, men I 1906 oppga partiets beretning for stilte seg på kvinnenes side også i andre første gang medlemstall. Av i alt 27.838 viktige spørsmål. I 1895 krevde partiet Arbeiderhistorie 2001 217 lik lønn for likt arbeid. To år senere skjellige verv for eksempel i Kristiania gikk Arbeiderpartiet inn for å senke arbeidersamfunn og som ble flittig kvinnenes arbeidstid «saa hun faar til- brukt som foredragsholdere. Inntrykket strekkelig tid til at sørge for sin utdannel- er imidlertid at dette dreier seg om en se og skaffe sig opplysning.» Et meget ra- ganske liten gruppe, ofte gift med akti- dikalt forslag som også ble fulgt opp ve personer i miljøet, og vel også ofte med kravet om at kvinner «gives samme med borgerlig bakgrunn og utdannelse. delaktighed i alle offentlige anliggender Det finnes imidlertid unntak. Allerede som manden» og at «der ved alle stilling- på Arbeiderpartiets landsmøte i 1891 er kun tages hensyn til skikkethet for var det flere fagforeningskvinner blant hvervet og at der sørges for beskyttelse delegatene. Da det ble valgt ny partibe- mot overgrep og vilkaarlighet av enhver styrelse ble Agnes Jakobsen valgt til art.» Disse kravene vitner om en klar suppleant (varamedlem). Hun repre- bevissthet om eksistensen av kjønns- senterte Tjenestepigernes særlag, en diskriminering – selv om ordet selvsagt forening som ble stiftet på initiativ fra ikke var oppfunnet ennå – og peker på Oscar Nissen.1 Vi vet ikke mer om Ag- et vis fram mot likestillingsloven som nes Jakobsen, men hun var den første kom åtti år senere. kvinne som ble valgt til et slikt verv i Arbeiderpartiet var altså erklært Det norske arbeiderparti. Vi vet heller kvinnevennlig og kjempet for kvinners ikke om hun noen gang møtte i parti- rettigheter. Partiet la i disse tidlige åre- styret.2 Foreningen hun representerte ne stor vekt på å vinne til seg kvinner fikk svært kort levetid, men tjenestepi- og understreket ofte nødvendigheten av ken Agnes Jakobsen tilhører likevel ar- agitasjon, utgivelse av brosjyrer som beiderkvinnenes pionerer. rettet seg spesielt mot kvinner samt at Den første kvinne vi med sikkerhet kvinnene stadig ble oppfordret til å or- vet møtte i partistyret var Birgit Weltzin ganisere seg. Arbeiderklassen var ikke Sørensen. Dette skjedde den 19. januar tjent med å ha en stor gruppe uorgani- 1898. Også Sørensen var valgt som sup- serte og underbetalte kvinner som gjor- pleant, og representerte Arbeiderparti- de arbeidsgiverne i stand til å presse ets kvinneforening i Kristiania, der hun lønningene nedover. Arbeiderbevegel- i en årrekke var blant de toneangiven- sens kvinnepolitikk var slik sett også i de. mennenes interesse. På landsmøtet i august 1898 ble for første gang en kvinne valgt inn blant de Ukjente pionerer ni ordinære medlemmene av partisty- ret. Dette var Birgitte Halvorsen, som Arbeiderbevegelsen sto altså åpen for representerte Syerskenes forening. Bir- kvinnene helt fra starten, men hvordan gitte Halvorsen ble for øvrig gjenvalgt var vilkårene for at kvinner kunne drive på landsmøtet året etter. Da ble også politisk arbeid i denne tidlige perioden? Anna Andersen fra Avisbudenes fore- Slapp de til i praksis? Vi vet at det i alle ning valgt inn i partiets ledelse. I 1899 fall var noen som gjorde det. Vi kjenner satt det altså for første gang to kvinner i til kvinner som tidlig ble valgt inn i for- partiets styre. Arbeiderhistorie 2001 218 I løpet av noen få år på tampen av 1800-tallet finner vi altså noen viktige merkesteiner og ser at det blir brutt noen barrierer. Vi kan også navngi noen forlengst glemte foregangskvinner. Men, som vi skal se, slik fortsetter det ikke. Arbeiderpartiet startet ikke en rettlinjet marsj mot full likestilling fra 1890-tal- let. Tvert i mot, partiet skulle i lange perioder framstå med en svært seiglivet og gjenstridig mannsdominans. Det skulle eksempelvis gå over sytti år før sentralstyret fikk en høyere kvinnean- del enn i 1899. Denne første perioden i partiets historie er imidlertid svært in- teressant ved at det i en viss grad foku- seres på kvinnenes plass i demokratiet. Stemmerettssaken er selvsagt den vik- tigste grunnen til dette, men også kvin- nenes plass i bevegelsen og partiet får oppmerksomhet. Det føres eksempelvis Kvindeforbundets organ Kvinden kom ut fra nøyaktig regnskap med hvor mange 1909. Skiftet i 1921 navn til Arbeiderkvin- kvinner som er medlemmer av partiet, den. og i beretningene oppgis oversikter over resultater fra kommunevalgene med antall kvinnelige representanter. sentasjonen formalisert ved at Kvinne- Videre innføres det i realiteten en slags sekretariatet får en fast representant i kjønnskvotering, over 70 år før ordet sentralstyret, med egen personlig vara- blir tatt i bruk, ved at man fra og med representant. 1898 alltid finner plass til minst én Kvinneforbundets organ Kvinden in- kvinne i partiets styre. I begynnelsen neholder i begynnelsen av 1900-tallet ser det ut til at kvinnene ble valgt på mye stoff som handler om kvinners del- vanlig måte. Etter hvert ser det ut til å takelse i politisk virksomhet. Jeg vil vise ha blitt etablert en praksis om at Kvin- et eksempel gjennom utdrag av en kom- neforbundet skulle være representert i mentar til stortingsvalget i 1912 skrevet sentralstyret. Fagforeningskvinnene for- av Fernanda Nissen. Arbeiderpartiet svinner allerede ved århundreskiftet i hadde fått valgt inn 23 stortingsrepre- forbindelse med at partiet endres fra å sentanter, men ingen kvinner. I det hele være en slags fagorganisasjonshybrid til tatt ble ingen kvinner valgt til Stortinget mer og mer å bli et politisk parti i mo- dette året. Dette var vel ikke direkte derne forstand. Ved nedleggelsen av oppsiktsvekkende da det først var året Kvinneforbundet og opprettelsen av før at Anna Rogstad hadde vært første Kvinnesekretariatet i 1923 blir repre- kvinne på Stortinget da hun møtte som Arbeiderhistorie 2001 219 vararepresentant for Venstre. Fernanda påstanden om at menn foretrekker å Nissen ga valgsystemet hovedskylden velge menn fortsatt gangbar både for at det ikke hadde blitt valgt inn blant feminister og andre.
Load more

Recommended publications
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Public Financing of Health Care in Eight Western Countries
    PUBLIC FINANCING OF HEALTH CARE IN EIGHT WESTERN COUNTRIES The Introduction of Universal Coverage BY ALEXANDER SHALOM PREKER Ph.D. Thesis Submitted to Fulfill Requirements for a Degree of Doctor of Philosophy at the London School of Economics and Political Science UMI Number: U048587 All rights reserved INFORMATION TO ALL USERS The quality of this reproduction is dependent upon the quality of the copy submitted. In the unlikely event that the author did not send a complete manuscript and there are missing pages, these will be noted. Also, if material had to be removed, a note will indicate the deletion. Dissertation Publishing UMI U048587 Published by ProQuest LLC 2014. Copyright in the Dissertation held by the Author. Microform Edition © ProQuest LLC. All rights reserved. This work is protected against unauthorized copying under Title 17, United States Code. ProQuest LLC 789 East Eisenhower Parkway P.O. Box 1346 Ann Arbor, Ml 48106-1346 rnsse F 686 X c2I ABSTRACT The public sector of all western developed countries has become increasingly involved in financing health care during the past century. Today, thirteen OECD countries have passed landmark legislative reforms that call for compulsory prepayment and universal entitlement to comprehensive services, while most of the others achieve similar coverage through a mixture of public and private voluntary arrangements. This study carried out a detailed analysis of why, how and to what effect governments became involved in health care financing in eight of these countries. During the early phase of this evolution, reliance on direct out-of-pocket payment and an unregulated market mechanism for the financing, production and delivery of health care led to many unsatisfactory outcomes in the allocation of scarce resources, redistribution of the financial burden of illness and stabilisation of health care activities.
    [Show full text]
  • Fagstyrets Vekst Og Fall – Fra Helseadministrasjonens Historie 1800–1983
    Aina Schiøtz Fagstyrets vekst og fall – fra helseadministrasjonens historie 1800–1983 Michael 2007;4:73–87. Framveksten av det norske helsevesen gjennom de siste to hundre år har vært preget av legenes kamp for stadig større innflytelse i sentrale organer, først og fremst i sentraladministrasjonen og slik også nær maktens kjerne. Fra en sped begynnelse tidlig på 1800-tallet med etableringen av en ørliten og juristledet medisinaladministrasjon, nådde den fagstyrte ordningen sin storhetstid under helsedirektør Karl Evang (1902–1981). Dette kunne skje gjennom systematisk oppbygging av det mektige Helsedirektoratet, som utenom alle regler ble plassert innad i Sosialdepartementet. Her ble helsedirektøren i realiteten både adminis- trativ og politisk leder. I den tidlige fasen sto kampen først og fremst mellom de regelstyrte juristene og de fagorienterte medisinerne. I den siste fasen, fra 1960- årene, var det politikere, andre helseprofesjoner og «grasrotorganisasjoner» som stilte seg kritiske til de mange ekspertene som opererte på siden av det politiske system, og som grov grunnen under de legestyrte institusjonene. I 1983 ble Hel- sedirektoratet kastet ut av Sosialdepartementet og kraftig desimert. Dermed ble også den siste spiker banket inn i fagstyrets kiste. I anmeldelsen av bokverket om det offentlige helsevesens historie1 hevder Espen Søbye at verkets hovedfortjeneste ligger i den brede framstillingen av helsevesenets utvikling før annen verdenskrig, «… helsevesenet begynte faktisk ikke med at Karl Evang satte seg bak skrivebordet i Helsedirektora- tet i 1945,» skriver han.2 Når Søbye gir inntrykk av at den allmenne kunn- skapen om helsevesenet ikke strekker seg lengre tilbake enn til krigens slutt, har han på mange måter rett.
    [Show full text]
  • Fra Hammerfest Pleiehjem Til Åsgård Sykehus Jonas Kristensen Hansen Masteroppgave I Historie Ved Lektorutdanninga HIS-3980 Mai 2021
    Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi Fra Hammerfest pleiehjem til Åsgård sykehus Jonas Kristensen Hansen Masteroppgave i historie ved lektorutdanninga HIS-3980 Mai 2021 i Forord Takk til studenter og ansatte ved institutt for Arkeologi, Historie, Religionsvitenskap og Teologi. I prosjektet med å ferdigstille min masteroppgave har det vært mange bidrag som fortjener en stor takk. Først og fremst takk til min veileder, Ketil Zachariassen. Ditt bidrag vil sent glemmes. Takk til Sigurd Sælthun for fagsamtaler og bidrag som i innspurten gjorde seg svært nødvendig. Takk til Astrid Molaug – uten deg hadde det verken blitt bachelor eller master. Tusen takk til alle dere som har gjort mine år på UiT minneverdig! ii Innhold 1.0 Kapittel 1. 1.1 Innledning .......................................................................................................... 1 1.2 Problemstilling og forskningsspørsmål .................................................................................. 2 1.3 Avgrensninger: ....................................................................................................................... 3 1.4 Tidligere forskning ................................................................................................................. 4 1.5 Begrepsavklaring .................................................................................................................... 6 1.5.1 Sinnssyke ........................................................................................................................
    [Show full text]
  • Beretning 1958
    1958 DET NORSKE ARBEIDERPARTI - DET NORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1958 UTARBEIDET VED PARTIKONTORET 1959 AKTIETRYKKERIET · OSLO ' INNH OLDSFORTE GNELSE Side Os car Torp . 5 Innledning . 8 Sentralsty re t . 10 Partik ontore t . 10 Land sstyre t. 10 Landsstyrem øte ne . 11 Komitee r og utv alg . 11 Sam arbeidsk om itee n . 12 Fe llesmøte r . 12 Os car Torps Minnefond . 13 Nord isk og Inte rnasj onalt sam arbeid . 13 Kommunalt arbe id . 14 Faglig-p olitisk arbeid . 15 Arbe idet blant funksj onære r og yrker med høye re utd anning . 15 Org anis as jons arbeid. 16 Sekretærene . 17 Me dlemsoversikt . 19 Conrad Mohr og Chr. Holte rm ann Knudsens stip end. 19 Re prese ntasj on på distrik tsp artienes årsmøte r. 20 Vå re org anis asj onsprob le me r . 20 1. mai..................................... .............. ...... 21 Storting og Re gj ering . 33 Kvinnesekretariate t. 46 Arbeide rnes Ungd omsfy lk ing . 55 Framfy lk inge n . 63 Arbe ide rnes Op plys ningsf orb und . 67 Arbe ide rnes Avh olds lands lag . 68 Arbe ide rb evege lse ns Arkiv . 69 Arbeide rblad et og Aktietrykkeriet . 72 Arbe id ernes Pressek ontor . 73 A-presse n 1958 . 74 Oscar Torp, partiets formann fra 1923 til 1939, døde plutselig i året som gikk - på selveste 1. mai-dagen, hans og vår store festdag. På alle kom mel­ dingen som et sjokk da den gikk ut i kringkastingens 19-nyheter, og overalt ble de planlagte festligheter om kvelden enten lagt om eller helt innstilt. De som sto Torp nær visste at han var sliten, en livslang forgrunnsinnsats unnlater ikke å øve sin virkning, selv på den sterkeste fysikk.
    [Show full text]
  • Del 6. 1809-1983
    6. 1809-1983: Noen sluttord Helseforvaltningen var, som helsevesenet selv, svært liten, svært lite spesialisert og ikke spesielt profesjonalisert i starten, altså i tiden omkring adskillelsen fra Danmark. Veksten var lenge beskjeden, men etter hvert tiltar den, og med den kommer spesialiseringen og profesjonaliseringen. Man merker det for alvor under Michael Holmboes lange tid som medisinal- direktør (1893-1918). Det fortsetter under hans mer kort fungerende etter- følgere og forsterkes markert etter Den annen verdenskrig, under Karl Evangs myndige og dominerende lederskap. I starten (1809) var det legene som tok initiativet og forsøkte å bygge opp en forvaltning som reflekterte selve klinikken ved at den var legedrevet, ja, var en forlengelse av klinikken og preklinikken inn i forvaltningen. Det tok ikke lang tid før det halvfrie Norges fremste makthavere, juristene, plasserte sunnhetsforvaltningen der de mente den hørte hjemme, under seg. Der ble fra legehold fra tid til annen, men mest energisk i 1830- og 1840-årene, under professor Frederik Holsts førerskap, gjort forsøk på å ta tilbake makten over ”eget” vesen. Det lyktes bare i noen grad (1858-1891). Legene måtte i stor grad underordne seg juristene og rettsstatligheten, og fra 1850- årene av også det politiske legmannsstyre. Sunnhetsforvaltningen ble delt fra 1891 og den medisinske del lagt til Medisinaldirektoratet, et direktorat som måtte rapportere til den juridisk ledede Medisinalavdelingen i Departe- mentet. Etter Den annen verdenskrig lyktes det imidlertid Karl Evang å samle sunnhetsforvaltningen i et helsedirektorat, ledet av ham og hans legelige ”public health team”. Evang hadde forberedt den medikratiske samlingen under krigen, men fikk også god hjelp av okkupasjonsmakten, som hadde integrert Direktoratet og Medisinalavdelingen i en samlet helse- avdeling.
    [Show full text]
  • Arbeidsdepartementet 100 År Arbeidsdepartementet 100Arbeidsdepartementet År
    Arbeidsdepartementet 100 år Arbeidsdepartementet 100 år Arbeidsdepartementet 100 Trykk: Departementenes servicesenter - 12/2013 Hege Forbord (red.) Festskrift Arbeidsdepartementet 100 år 1913-2013 Arbeidsdepartementet 1. utgave, 1. opplag 2013 Omslagsfoto: Matkø i Kristiania 1913/Anders Beer Wilse/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek Omslagsdesign: Hurtigtrykk/DSS Layout og sideombrekking: Hurtigtrykk/DSS Trykk: Hurtigtrykk/DSS ISBN 978-82-997364-2-8 Alle henvendelser om boken kan rettes til: Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO www.ad.dep.no Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven og fotografiloven, eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighets- havere for åndsverk. Utnyttelse av materialet i denne publikasjonen i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. 2 Innholdsfortegnelse Ellen Seip: Departementsrådens forord ...................................................................................... 5 Karsten Alnæs: Fra mørke til lys? ................................................................................................... 9 Inger Elisabeth Haavet: Sosialdepartementet og Johan Castbergs tredje vei ........................31 Per Haave: «Reformativ politikk » – ideal og virkelighet i et regjeringskontor ........................65 Aksel Hatland: De store veivalgene gjennom 100 års trygdepolitikk .....................................119 Stein Kuhnle: Den norske velferdsstaten i et
    [Show full text]
  • A Study of Two Opposing Social Movements in the Norwegian Abortion Struggle 1970-1981
    SISTERHOOD VS CONGREGATION A study of two opposing social movements in the Norwegian abortion struggle 1970-1981 Jonas Bertelsen Enge Master Thesis in Contemporary History University of Oslo May 10 2018 I SISTERHOOD VS CONGREGATION A study of two social movements in the Norwegian abortion struggle 1970-1981 II Copyright Jonas Bertelsen Enge 2018 Sisterhood vs Congregation Jonas Bertelsen Enge http://www.duo.uio.no Print: Webergs Printshop III SUMMARY This master thesis is an analysis of the Norwegian abortion struggle from the activists’ perspective. The collective mobilizations, arguments and strategies are examined through theories of social movements. It sets out as an examination on how historians have narrated this national event and attempts to bring a divided history back together. The women’s movement was able to push the demand for self-determined abortion into the national agenda and, through mobilizations in alliance with the socialist parties and medical activists, achieved self-determined abortion in 1978. On the other side, a Popular Action against Self- determined Abortion and opponents within the Church and the medical profession, in defence of the unborn child, were central in resisting a new abortion law in 1974 and influencing abortion laws in 1975 and 1978. This thesis attempts to critically bring the origins and actions of the two movements together and see how the activists organized themselves, how they networked and their repertoires of protests. The story highlights interrelations and dynamics between the two movements in the period from 1974-1979 before ending with the transformation of abortion opposition in the early 1980s IV ACKNOWLEDGEMENTS It has been a pleasure and a privilege to write this historical thesis.
    [Show full text]
  • Del 4. 1945-1972: Den Evangske Orden I
    4. 1945-1972: Den evangske orden Den vertikale dimensjon Da norske myndigheter kunne ta fatt igjen etter den tyske kapitulasjon, var som nevnt mye avgjort hva angikk medisinalforvaltningen. Den gamle ekspedisjonssjef for Medisinalavdelingen, den 67-årige (15. mai) og formelt pensjonerte Theodor Thorsen, var nå effektivt utmanøvrert. Thorsen møtte, forteller Nordby, på Evangs kontor 25. mai 1945, og meddelte Evang at han ønsket å ta opp igjen sine funksjoner fra før krigen.227 Evang svarte at det ikke var mulig. Thorsens stilling var blitt overtallig. Evang kunne dog være behjelpelig med å finne andre oppgaver til ham. Han gjorde knapt noe forsøk på det. Thorsen, eller ”Konthorsen”, som Evang gjerne kalte ham, ble tatt vare på av Departementet. Han fikk fortsette som ekspedisjonssjef, dog uten avdeling, til han gikk av med pensjon i 1948. I 1958 holdt Karl Evang de prestisjefylte Heath Clark Lectures ved Englands fremste folkehelseskole, The Lon- don School of Hygiene and Tropical Medicine. Foreles- ningene ble siden trykket som bok og utgitt på Oxford University Press. Evangs etterfølger som helsedirektør, Torbjørn Mork, var ved The London School (1958-1960) da Evang holdt sine forelesninger. Mork arbeidet med sin doktorgrad. Han traff Evang i London og har ganske sik- kert vært til stede da Evang gav sine forelesninger. Alt var allikevel ikke endelig avgjort, selv om krigstidens avdelingsordning gjennom den kongelige resolusjon av 8. mai 1945 inntil videre ble beholdt, men under navnet Helsedirektoratet.228 Formelt fortsatte imidlertid Evang som medisinaldirektør, skjønt titelen helsedirektør stadig hyppigere ble brukt. I resolusjonen ble det forutsatt at ordningen skulle gjøres til gjenstand 227) Nordby, s.
    [Show full text]
  • The Promise of Trust - an Inquiry Into the Legal Design of Coercive Decision-Making in Norway
    Asgeir Falch-Eriksen The Promise of Trust - An inquiry into the legal design of coercive decision-making in Norway Avhandling ph.d. Senter for profesjonsstudier Høgskolen i Oslo og Akershus © Høgskolen i Oslo og Akershus Avhandling 2012 nr 5 ISSN 1893-0476 ISBN 978-82-93208-22-8 Opplag trykkes etter behov, aldri utsolgt HiOA, Læringssenter og bibliotek, Skriftserien St. Olavs plass 4, 0130 Oslo, Telefon (47) 64 84 90 00 Postadresse: Postboks 4, St. Olavs plass 0130 Oslo Adresse hjemmeside: http://www.hioa.no/Om-HiOA/Nettbokhandel For elektronisk bestilling klikk Bestille bøker For manuell bestilling fax (47) 64 84 90 07. Trykket hos Allkopi Trykket på Multilaser 80 g hvit Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorganisasjon for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Sammendrag I denne avhandlingen tas det sikte på å undersøke hvorvidt det rettslige designet av Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker innfrir et løfte om tillit. Den første delen utreder hva det vil si å innfri et løfte om tillit. Jeg vil redegjøre for de nødvendige premissene som må være på plass for at det skal være meningsfullt å sette opp et slikt løfte. Dette vil bli uttrykt i en modell som stipulerer at en forventningsorden er konstituerende for hva tillit er, og at man skal kunne evaluere hvorvidt en rettslig orden sammenfaller med forventningsordenen på et angitt tidspunkt. Sammenfall eller spenninger mellom disse to vil gi oss et inntrykk av hvordan det rettslige designet kan sies å holde sitt løfte om å skape tillit.
    [Show full text]
  • The Quest for Institutional Welfare and the Problem of the Residuum
    THE QUEST FOR INSTITUTIONAL WELFARE AND THE PROBLEM OF THE RESIDUUM The case of income maintenance and personal social care policies in Norway and Britain 1946 to 1966 Ivar Ledemel Thesis submitted for the degree of PhD Department of Social Science and Administration London School of Economics and Political Science University of London June 1989 ABSTRACT This study focusses on the relationship between social assistance and personal social services on the one hand and various forms of social insurance on the other hand. During the period the expressed objective was in both nations to replace the Poor Law with insurance, leaving only a small last resort assistance scheme. While Norway continued the pre-war practice of breaking down the Poor Law "from without" through the gradual extension of insurance, Britain attempted a more immediate transition through the creation of a universal National Insurance and a National Assistance freed from the cash-care multifunctional nature of the Poor Law. The comparison of the ensuing development rests on two postulates. First, Norwegian social insurance will be seen to have experienced a more favourable development in terms of coverage and levels of benefits. Second, in the case of assistance the Norwegian scheme covered a decreasing proportion of the population with a service bearing strong resemblance to those of the Poor Law. Britain, by contrast, experienced a growth in the number covered by assistance, in terms of numbers as well as need categories. The services obtained bear, however, less resemblance to the Poor Law compared to their Norwegian counterpart. For both nations it will be hypothesised that the scope and nature of assistance can be largely explained by the development of social insurance.
    [Show full text]
  • The Case of Kirsten Hansteen (1903–1974)
    THE RISE AND FALL OF LEFT-FEMINISM IN POST-WORLD WAR II NORWAY: The Case of Kirsten Hansteen (1903–1974) By Lauritz Guldal Einarsen Submitted to Central European University Department of Gender Studies In partial fulfillment of the requirements for the degree of Master of Arts in Critical Gender Studies Supervisor: Professor Francisca de Haan Second Reader: Sarah Smith CEU eTD Collection Budapest, Hungary 2019 Abstract This thesis offers an amendment of the political history of Norway through a left- feminist perspective. It explores the political work of the first woman in a Norwegian government, Kirsten Hansteen (1903–1974), who, despite her pioneering role, is all but absent from Norwegian historiography. Based on archival research and feminist content analysis, the thesis uncovers the history of the left-feminist movement in Norway as well as Hansteen’s political activities in the years 1945–1949, during which she was a representative in the Norwegian Government and the Parliament for the Communist Party of Norway. The thesis’s main question is: Which role did Kirsten Hansteen play in the post-World War II Norwegian left-feminist movement? Through writing a partial political biography about Hansteen, this thesis explores how the World War II-context led to a left-feminism in Norway that perceived social inequality, gender inequality and fascism as intertwined. The larger women’s movement in Norway was characterised by a strong spirit of cooperation coming out of the war, which gradually crumbled as Cold War anti-communism increased, and the initially influential left-feminist movement became the target of hostility. This thesis shows how the anti-war position of left- feminists implicated them in the debate about Norway’s accession to the North Atlantic Treaty Organization in 1949, shedding light on the Norwegian women’s movement as a Cold War arena.
    [Show full text]