Arbeiderhistorie 2001 215 LARS LANGENGEN «Mannfolk i skjørt» Om kvinnerepresentasjon i Det norske Arbeiderparti «Arbeiderpartiets likestillingspolitikk går kan oppvise de klareste resultatene av ikke ut på at kvinner skal bli det vi popu- likestillingskampen som utspilte seg på lært kan kalle mannfolk i skjørt. Vi øn- 1970- og 1980-tallet. Blant annet har sker ikke at kvinner skal bli slik som kvinnerepresentasjonen steget betyde- menn gjerne er, eller får det slik som lig, og det er ikke lenger uvanlig at det menn gjerne har det, i vårt samfunn.» er kvinner som «fronter» politikken som talspersoner, tillitsfolk og ledere. Sitatet ovenfor er hentet fra statsråd Sis- Arbeiderpartiet har spilt en helt sentral sel Rønbecks tale på landskvinnekonfe- rolle her, både ved på mange måter å le- ransen i 1981. Ordene falt i en turbu- de an i likestillingsarbeidet og gjennom lent tid da man hadde oppnådd en sin påvirkningskraft som følge av posi- rekke viktige likestillingspolitiske re- sjonen som landets største parti. Denne sultater og kvinnene for alvor begynte å artikkelen vil ta for seg utviklingen i gjøre sitt inntog på en rekke felter i kvinners deltagelse og representasjon i samfunnet; i arbeidslivet, i utdanning Arbeiderpartiet gjennom mer enn hun- og i politikken. Likevel måtte kvinnelig dre år. Dette vil forhåpentligvis si noe samfunnsdeltagelse fremdeles forklares om hvordan vilkårene for kvinnenes og begrunnes. Begrepet «mannfolk i politiske deltagelse har endret seg. I skjørt» henspiller på vanlige kjønnsste- hvilken grad har Arbeiderpartiet lagt til reotypier og fordommer; mange mente rette for kvinner? I hvilken grad har rett og slett at den frigjorte kvinnen var partiets ulike organer vært villige til å la «ukvinnelig». Men også for Rønbeck og seg lede eller representere av kvinner? hennes kampfeller på denne tiden var Artikkelen vil også ta for seg det parti- det viktig å distansere seg fra «ukvinne- interne reformarbeidet som ble startet ligheten»; kvinnene skulle ikke bli som på 1970-tallet, og som siden åpnet for mennene, de skulle engasjere seg som kvinnenes vei til likestilling og politisk kvinner i politikk og samfunnsliv og makt i partiet. nettopp gjennom sin kvinnelighet tilfø- I arbeiderbevegelsens barndom var re samfunnet noe nytt. det ingen tradisjon for kvinnelig delta- Det politiske system er kanskje det kelse i samfunnslivet. Kvinner manglet området av det norske samfunnet som en rekke rettigheter som gjorde dem til Arbeiderhistorie 2001 216 Det Norske Arbeiderpartis Kvindeforening i Kristiania på utflukt til Simensbråten i 1896. fullverdige samfunnsborgere, blant an- medlemmer var det da 2.971 kvinner. net noe så sentralt som stemmerett. Å få Disse tallene tyder på at det i begynnel- kvinner til å engasjere seg politisk eller sen var ganske få aktive kvinner i parti- å fagorganisere seg, gikk langsomt. No- et, og at disse utgjorde en relativt be- en få kvinner var riktignok aktive i Den skjeden del av den totale medlemsmas- socialdemokratiske forening i Kristiania se. En av årsakene til dette lå antakelig i allerede før Det norske arbeiderparti ble at det på denne tiden var svært vanske- stiftet i 1887. Flere av disse var gift med lig å fagorganisere kvinner. Partiet ba- menn som var aktive i det samme miljø- serte seg i stor grad på fagforeninger i et. Dette gjaldt blant andre Marie Knud- de første årene, særlig fram til Landsor- sen, Hulda Jeppesen, Gunhild Ziener og ganisasjonen ble stiftet i 1899. Arbei- Helga Nestor Nilsen. Disse var sentrale i derpartiet var imidlertid i denne perio- kvinnebevegelsens første tid, både ved den svært opptatt av kvinners rettighe- stiftelsen av partiets første kvinnefore- ter, og allerede på stiftelsesmøtet i ning i Kristiania i 1895 og ved dannel- Arendal i 1887 programfestet partiet sen av Arbeiderpartiets kvinneforbund i allmenn stemmerett både for menn og 1901, der Gunhild Ziener ble den første kvinner. DNA skulle komme til å arbei- leder. de for kvinnestemmeretten i 25 år, men I 1906 oppga partiets beretning for stilte seg på kvinnenes side også i andre første gang medlemstall. Av i alt 27.838 viktige spørsmål. I 1895 krevde partiet Arbeiderhistorie 2001 217 lik lønn for likt arbeid. To år senere skjellige verv for eksempel i Kristiania gikk Arbeiderpartiet inn for å senke arbeidersamfunn og som ble flittig kvinnenes arbeidstid «saa hun faar til- brukt som foredragsholdere. Inntrykket strekkelig tid til at sørge for sin utdannel- er imidlertid at dette dreier seg om en se og skaffe sig opplysning.» Et meget ra- ganske liten gruppe, ofte gift med akti- dikalt forslag som også ble fulgt opp ve personer i miljøet, og vel også ofte med kravet om at kvinner «gives samme med borgerlig bakgrunn og utdannelse. delaktighed i alle offentlige anliggender Det finnes imidlertid unntak. Allerede som manden» og at «der ved alle stilling- på Arbeiderpartiets landsmøte i 1891 er kun tages hensyn til skikkethet for var det flere fagforeningskvinner blant hvervet og at der sørges for beskyttelse delegatene. Da det ble valgt ny partibe- mot overgrep og vilkaarlighet av enhver styrelse ble Agnes Jakobsen valgt til art.» Disse kravene vitner om en klar suppleant (varamedlem). Hun repre- bevissthet om eksistensen av kjønns- senterte Tjenestepigernes særlag, en diskriminering – selv om ordet selvsagt forening som ble stiftet på initiativ fra ikke var oppfunnet ennå – og peker på Oscar Nissen.1 Vi vet ikke mer om Ag- et vis fram mot likestillingsloven som nes Jakobsen, men hun var den første kom åtti år senere. kvinne som ble valgt til et slikt verv i Arbeiderpartiet var altså erklært Det norske arbeiderparti. Vi vet heller kvinnevennlig og kjempet for kvinners ikke om hun noen gang møtte i parti- rettigheter. Partiet la i disse tidlige åre- styret.2 Foreningen hun representerte ne stor vekt på å vinne til seg kvinner fikk svært kort levetid, men tjenestepi- og understreket ofte nødvendigheten av ken Agnes Jakobsen tilhører likevel ar- agitasjon, utgivelse av brosjyrer som beiderkvinnenes pionerer. rettet seg spesielt mot kvinner samt at Den første kvinne vi med sikkerhet kvinnene stadig ble oppfordret til å or- vet møtte i partistyret var Birgit Weltzin ganisere seg. Arbeiderklassen var ikke Sørensen. Dette skjedde den 19. januar tjent med å ha en stor gruppe uorgani- 1898. Også Sørensen var valgt som sup- serte og underbetalte kvinner som gjor- pleant, og representerte Arbeiderparti- de arbeidsgiverne i stand til å presse ets kvinneforening i Kristiania, der hun lønningene nedover. Arbeiderbevegel- i en årrekke var blant de toneangiven- sens kvinnepolitikk var slik sett også i de. mennenes interesse. På landsmøtet i august 1898 ble for første gang en kvinne valgt inn blant de Ukjente pionerer ni ordinære medlemmene av partisty- ret. Dette var Birgitte Halvorsen, som Arbeiderbevegelsen sto altså åpen for representerte Syerskenes forening. Bir- kvinnene helt fra starten, men hvordan gitte Halvorsen ble for øvrig gjenvalgt var vilkårene for at kvinner kunne drive på landsmøtet året etter. Da ble også politisk arbeid i denne tidlige perioden? Anna Andersen fra Avisbudenes fore- Slapp de til i praksis? Vi vet at det i alle ning valgt inn i partiets ledelse. I 1899 fall var noen som gjorde det. Vi kjenner satt det altså for første gang to kvinner i til kvinner som tidlig ble valgt inn i for- partiets styre. Arbeiderhistorie 2001 218 I løpet av noen få år på tampen av 1800-tallet finner vi altså noen viktige merkesteiner og ser at det blir brutt noen barrierer. Vi kan også navngi noen forlengst glemte foregangskvinner. Men, som vi skal se, slik fortsetter det ikke. Arbeiderpartiet startet ikke en rettlinjet marsj mot full likestilling fra 1890-tal- let. Tvert i mot, partiet skulle i lange perioder framstå med en svært seiglivet og gjenstridig mannsdominans. Det skulle eksempelvis gå over sytti år før sentralstyret fikk en høyere kvinnean- del enn i 1899. Denne første perioden i partiets historie er imidlertid svært in- teressant ved at det i en viss grad foku- seres på kvinnenes plass i demokratiet. Stemmerettssaken er selvsagt den vik- tigste grunnen til dette, men også kvin- nenes plass i bevegelsen og partiet får oppmerksomhet. Det føres eksempelvis Kvindeforbundets organ Kvinden kom ut fra nøyaktig regnskap med hvor mange 1909. Skiftet i 1921 navn til Arbeiderkvin- kvinner som er medlemmer av partiet, den. og i beretningene oppgis oversikter over resultater fra kommunevalgene med antall kvinnelige representanter. sentasjonen formalisert ved at Kvinne- Videre innføres det i realiteten en slags sekretariatet får en fast representant i kjønnskvotering, over 70 år før ordet sentralstyret, med egen personlig vara- blir tatt i bruk, ved at man fra og med representant. 1898 alltid finner plass til minst én Kvinneforbundets organ Kvinden in- kvinne i partiets styre. I begynnelsen neholder i begynnelsen av 1900-tallet ser det ut til at kvinnene ble valgt på mye stoff som handler om kvinners del- vanlig måte. Etter hvert ser det ut til å takelse i politisk virksomhet. Jeg vil vise ha blitt etablert en praksis om at Kvin- et eksempel gjennom utdrag av en kom- neforbundet skulle være representert i mentar til stortingsvalget i 1912 skrevet sentralstyret. Fagforeningskvinnene for- av Fernanda Nissen. Arbeiderpartiet svinner allerede ved århundreskiftet i hadde fått valgt inn 23 stortingsrepre- forbindelse med at partiet endres fra å sentanter, men ingen kvinner. I det hele være en slags fagorganisasjonshybrid til tatt ble ingen kvinner valgt til Stortinget mer og mer å bli et politisk parti i mo- dette året. Dette var vel ikke direkte derne forstand. Ved nedleggelsen av oppsiktsvekkende da det først var året Kvinneforbundet og opprettelsen av før at Anna Rogstad hadde vært første Kvinnesekretariatet i 1923 blir repre- kvinne på Stortinget da hun møtte som Arbeiderhistorie 2001 219 vararepresentant for Venstre. Fernanda påstanden om at menn foretrekker å Nissen ga valgsystemet hovedskylden velge menn fortsatt gangbar både for at det ikke hadde blitt valgt inn blant feminister og andre.