Utdanning 10 2017

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Utdanning 10 2017 Mitt tips | 22 Bienes hjelpere Aktuelt | 24 Står på for samisk Fotoreportasje | 28 NM i yrkesfag Gylne øyeblikk | 33 Gylne matøyeblikk 10 26. MAI 2017 utdanningsnytt.no Glasskampen Redaksjonen 10 26. MAI 2017 utdanningsnytt.no Knut Hovland Innhold Ansvarlig redaktør [email protected] Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout [email protected] Paal Svendsen Nettredaktør [email protected] Ylva Törngren Deskjournalist [email protected] Sonja Holterman Journalist [email protected] Jørgen Jelstad (perm.) Journalist [email protected] Kirsten Ropeid Journalist [email protected] Marianne Ruud Journalist 10 [email protected] Kari Oliv Vedvik Hovedsaken: Journalist [email protected] KRITIKK AV TRENDY GLASS-SKOLER Hans Skjong – Vi har til gode å se forskning for hvorfor glassvegger Journalist [email protected] er bedre enn vegger uten innsyn, sier hovedverneombud Lars Erik Nylund i Oslo til Utdanning. Men for tiden bygges skoler i Norge gjerne med mye glass innvending. Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist [email protected] Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist Gylne øyeblikk 33 Mitt tips [email protected] I Lerstad barnehage lagar barn og tilsette 7.-klassingene ved Ståle Johnsen mat kvar fredag. – Likar ikkje, sa ungane dei Lunde barneskole har Bokansvarlig/korrekturleser 22 første vekene. Men dei tilsette fann råd, tatt til seg Albert Ein- [email protected] fortel pedagogisk leiar Linda Opsvik. steins ord om at «for- svinner biene fra jorda, Synnøve Maaø Markedssjef har vi bare fire år igjen [email protected] å leve». De har laget en manual for hvordan man Randi Skaugrud bygger biebolig, byg- Markedskonsulent Innhold get én hver og plassert [email protected] dem ute. 4 33 Hilde Aalborg Aktuelt Gylne øyeblikk Markedskonsulent Aktuelt navn 8 Aktuell bok 34 [email protected] Hovedsaken 10 Innspill 36 Kort og godt 20 Debatt 42 Anita Ruud Ut i verden 21 Kronikk 48 Markedskonsulent Mitt tips 22 Stilling/kurs 52 [email protected] Aktuelt 24 Minneord 54 Glimt 27 Lov og rett 55 Linda Sjødal Markedskonsulent Fotoreportasje 28 Fra forbundet 56 [email protected] Friminutt 32 2 | UTDANNING nr. 10/26. mai 2017 Utdanning på nettet Leder I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av Knut Hovland | Ansvarlig redaktør bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Millioner til Oahppolihttu Besøksadresse økt lærertetthet må sikres Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo 28 Telefon: 24 14 20 00 Diskusjonene om betydningen av økt lærertetthet fortset- Postadresse ter, og både enkelte forskere og politikere prøver å trekke Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo i tvil at en slik satsing har noen som helst betydning. Slik e-postadresse har det vært i mange år, men lærere, elever og foreldre ser [email protected] i alle fall en klar sammenheng mellom økt lærertetthet og Godkjent opplagstall et bedret tilbud til elevene. Muligheten for å følge opp hver Per 1. halvår 2016: 163.911 enkelt elev blir selvsagt bedre hvis man ikke har en altfor issn: 1502-9778 stor gruppe eller klasse å forholde seg til. At arbeidssitua- Design sjonen for lærerne blir bedre, er også en positiv effekt av Itera Gazette en slik satsing. Det er det helt legitimt å trekke fram. Nå ØMERK ILJ E ser det uansett ut til å være bred politisk enighet om tidlig M T innsats i skolen. Det innebærer flere lærere på 1. til 4. trinn. 5041-0004 TRYKKSAK Utdanningsforbundet har tidligere påpekt at mye av Dette produktet er trykket etter svært den satsingen som hittil er gjort, ikke har ført til noen reell strenge miljøkrav. Det er svanemerket økning av lærertettheten i norsk skole. Det har den poli- og 100 % resirkulerbart. Trykk: tiske ledelsen i Kunnskapsdepartementet avvist. Tallene Sörmlands Printing Solution i offentlige statistikker taler imidlertid sitt tydelige språk. Fotoreportasje www.sormlandsprinting.se I forrige uke kom det nok en avsløring om at ikke alt går Abonnementsservice slik flertallet på Stortinget vil, denne gangen med Bergen Medlemmer av Utdanningsforbundet som eksempel. I Bergens Tidende og Aftenposten kunne vi 240 elever sveiset, lakkerte og håndterte melder adresseforandringer til mørbrad, lammelår og luksuskaker under NM i medlemsregisteret. E-postadresse: lese at de pengene Bergen kommune hadde fått for å kunne [email protected] yrkesfag. Her ser vi Heidi Halstadtrø Olsen. ansette flere lærere i fast stilling, i stedet hadde gått til vika- Medlem av rer. Hvis Bergen hadde brukt pengene slik de opprinnelig Fagpressen var tenkt, ville det ha vært tilstrekkelig til å ansette 19 nye Utdanning redigeres etter lærere i fast stilling. Trolig kan det samme ha skjedd flere Redaktørplakaten og Vær Varsom- steder i landet, og etter alt å dømme skyldes det en feil i 26 plakatens regler for god presseskikk. informasjonen som er kommet fra sentrale myndigheter. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Anders Tyvand (KrF), som sitter i utdanningskomiteen Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs på Stortinget, reagerte sterkt på opplysningene som kom adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, fram i nyhetssakene fra Bergen. Tyvand sier det er helt uak- 0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. septabelt om pengene KrF fikk inn i forhandlingene om årets budsjett, brukes på noe annet enn faste lærerstillinger. – Dette skal brukes til økt lærertetthet og ingenting annet, Forsidebildet sa Tyvand. Audun Lysbakken i SV sier at han frykter pen- Skoler der vegger og dører er av gene som er satt av til tidlig innsats, kan ende opp som pen- glass, er høyeste mote. Men fire ger til asfalt, hvis ikke midlene øremerkes. Ny asfalt trengs av de fem brukergruppene Utdan- åpenbart flere steder i landet, men penger til det må ikke tas ning har intervjuet, synes glass- fra skolebudsjettene, fra de aller yngste barna i norsk skole. skoler er en dårlig idé. Foto: Erik M. Sundt Neste nummer av Utdanning kommer ikke ut i papirver- sjon, bare som eblad. Det er et forsøk vi er svært spente 24xx på, og vi håper så mange som mulig av våre lesere vil lese bladet på nettet. Det er akkurat det samme bladet som før, men det havner altså ikke i postkassene rundt om i landet. Krever tilbud om samisk Resten av 2017 vil Utdanning komme ut som før, både i i hele landet papirversjon og som eblad. Alle kommuner skal ha plikt til å tilby samisk- språklig barnehagetilbud, krever Samisk språk- Leder Steffen Handal utvalg. Bildet er fra en samisk barnehage i Oslo. 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Hege Valås Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad 3 | UTDANNING nr. 10/26. mai 2017 Aktuelt Pensjon Yrkesfag Flere kan få godkjent – Stortinget må avgjere utenlandsk yrkes- trygdeoppgjeret opplæring Personer med yrkesopplæring som – Stortinget må ta opp trygde- blant annet murer, maler og slakter fra oppgjeret til reell handsaming Polen og Tyskland, kan før sommaren, seier sjeføko- fra nå av søke om å få utdannelsen godkjent i nom i arbeidstakarsamanslut- Norge. Godkjenningen ninga Unio, Erik Orskaug. innebærer at utdannel- sen i Polen og Tyskland likestilles med tilsva- TEKST Kirsten Ropeid | [email protected] rende norsk utdan- nelse. Tidligere har det Trygdeoppgjeret gav pensjonistane ein auke på utelukkende vært 0,38 prosent. Misnøya med resultatet er så stor at mulig for kjøttskjæ- leiar i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen, ikkje vil rere, rørleggere, signere protokollen for forhandlingane. betongfagarbeidere, – Dette tyder at alderspensjonane reelt sett tømrere og frisører å søke om å få utdannel- går ned med ein prosent i år, skriv Erik Orskaug på sen sin godkjent i Unio si nettside. Orskaug har vore leiar for Unios Norge. ©NTB delegasjon i trygdeoppgjeret. Revidert budsjett til at pensjonistane skulle få 0,75 prosent lågare Erik Orskaug i Unio (t.v.) – Det er nå Stortinget startar handsaminga av pensjonsauke enn snittet for lønnsutviklinga, for- og Bjørn L. Vaaland i Utdanningsforbundet er Mobbing revidert nasjonalbudsjett. Og det er i samband klarar Vaaland. skuffa over årets trygde- med revidert budsjett vi kan få endra trygdeopp- oppgjer og vonar Stortin- gjeret. Så det er nå vi må setje fram kravet om å få Nedgang i realinntekt get vil endre resultatet. Stortinget oppgjeret til Stortinget, seier han til Utdanning. Dei første åra fungerte denne praktiske tilnær- ARKIVFOTO JØRGEN JELSTAD – Eg veit ikkje korleis dei ulike partia på Stor- minga ganske greitt, meiner Vaaland. vil la mobbe- tinget vil møte dette. Og eg veit ikkje noko om – Men nå får pensjonistane negativ realinntekts- ofre søke om finansieringa. Eg kan berre peike på at regjeringa utvikling for tredje året på rad. Det var nok ikkje vil bruke 1 milliard kroner til å auke minstefrådra- meininga med ordninga Stortinget i si tid vedtok, oppreisning get for pensjonsinntekt. Det er plasteret på såret seier Bjørn Vaaland. Det bør opprettes for pensjonistane. Men pengane kan nyttast betre, Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie en egen oppreisnings- seier Orskaug. (H) sa i Dagsnytt 18 på NRK at mange arbeids- ordning for mobbeofre takarar har fått store lønnskutt som følgje av i tilfeller der skolenes Stortingsvedtak ikkje følgt opp framfor alt krisa i oljenæringa. Dette får følgjer oppfølging har sviktet, Permittert leiar i Pensjonistrådet i Utdanningsfor- for lønnsutviklinga til pensjonistane, sidan den mener en samlet utdan- bundet, Bjørn L. Vaaland, stør kravet frå Orskaug generelle lønnsutviklinga er med og avgjer auken ningskomité på Stor- om at nå må trygdeoppgjeret til Stortinget. for pensjon. tinget. Hvordan – Oppgjeret er ein konsekvens av at Stortinget Ho peikte vidare på at regjeringa til saman har ordningen skal innret- sitt vedtak om utviklinga av pensjonane ikkje er brukt 7 milliardar på pensjonistane sin økonomi, tes og hvordan det vil følgt. Dette er politikk, for regjeringa tar ikkje med auka pensjon til gifte og sambuarar, auka min- fungere, skal Kunn- skapsdepartementet notis av at stortingsvedtaket ikkje blir følgt. Da stepensjonar og skattelette.
Recommended publications
  • Fortsatt Høy Oppslutning Om Forsvaret
    +6)..%23&2)6),,)'% "%2%$3+!0 Nr 1/2005 VårtVårt drikkevanndrikkevann KvinnenesKvinnenes forsvarshistorieforsvarshistorie KvinneneKvinnene ogog 19051905 ”Finn”Finn meg”meg” ii startgropastartgropa 0088_kfb_1-05.indd88_kfb_1-05.indd 1 221-02-051-02-05 15:14:1715:14:17 Miljøtrusselen – større enn krigstrusselen? Worldwatch Institute Norden lanserte i begynnelsen av WorldWatch ser også med frykt på at flere og flere men- februar miljørapporten Jordens tilstand 2005. Denne nesker ikke har nok vann og at vannproblemer vil føre rapporten tar opp utfordringer innen matmangel, smitte- med seg store konflikter, til og med ”vannkriger”. farlige sykdommer og nasjonale katastrofer og påpeker I dette nummeret av KFB-bladet har vi en bred artikkel at det de siste ti årene har vært en enorm økning i antall om det norske vannet. Etter 9. september 2001 har naturkatastrofer – stormer, flom og ustabilt vær, som mange reist spørsmålet om drikkevannet vårt kan være igjen fører til økologiske flyktninger. Vår miljøvern- et aktuelt terrormål og etter epidemien i Bergen i høst, minister, Knut Arild Hareide, stilte i den anledning ble det reist spørsmål om vannet vårt egentlig er trygt spørsmålet om den økologiske trusselen i dag er større nok? I artikkelen finner du svar på dette. enn trusselen for militære konflikter. Målfrid Bolstad Redaktør Helhetlig krisehåndtering Etter flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia har statsminister globale verden bør det også lages risiko- og sårbarhets- Kjell Magne Bondevik uttalt at vi trenger en mer helhet- analyser for de mest alminnelige turiststedene. lig krisehåndtering i Norge. Kvinners Frivillige Beredskap I tråd med anbefalingene i Stortingsmeldingen om sam- (KFB) slutter seg til dette.
    [Show full text]
  • RIKSANTIKVARENS MAGASIN | 2013 ALLE TIDERS Bok Om Eidsvollsmennenes Hus
    RIKSANTIKVARENS MAGASIN | 2013 ALLE TIDERS Bok om eidsvollsmennenes hus I forbindelse med grunnlovsjubileet utgir Cappelen Damm i samarbeid med Riksantikvaren en kulturhistorisk bok om eidsvollsmennene og deres hus i 1814. Etter grundige arkivundersøkelser har vi identifisert de fleste av eidsvolls­ mennenes hus. Flere enn en kanskje skulle tro er bevart. Jørn Holme er redaktør, og redaksjonsgruppa består i tillegg av Ulf Holmene, Lars Roede, Anja Heie og Tone Svinningen (billed­redaktør). Planlagt lanseringsdato er 1. september 2014. Maleri av Peder Balke. Foto: Rune Aakvik/Oslo Museum 4 Eidsvollsbygningen: Tilbake til 1814 28 Flommen ved Listad middelalderkirkested 8 Grunnlovsjubileet 2014 – året og landet 30 Fredninger i 2013 rundt 32 Ny kunnskap redder Bryggen i Bergen 9 Hilsen fra statsråden 33 Bevaringsprogrammet for ruinar 10 Ny verdensarv 34 Bevaring og formidling av bergkunst 12 Lensmannsgården Tingvoll 34 Klima: Havnivåstigning truer kulturminner 4 Eidsvollsbygningen 14 Sektoravgift: Vassdrag og arkeologiske undersøkelser 35 Våre gater og plasser: Fokus på Kirkenes 36 Verdiskapingsprosjekter i 2013 Året 2013: 38 Telegrafen i Ny-Ålesund på Svalbard 16 Stemmerettsjubileet 38 Ernest Mansfield og Svalbard 20 Regjeringskvartalet: Debatten om Høyblokka 39 Fra Riksantikvarens bokhylle 12 – Folk mente vi var gale 21 Slottsplassen 40 Internasjonalt engasjement ved EØS-midlene 22 Passasjerskip: Full fart forover! 41 Tall og fakta fra Riksantikvarens 24 Riksantikvarens wikipedians-in-residence virke i 2013 25 Stavkyrkjeprogrammet 16 Stemmerettsjubileet 26 Vinnaren av Riksantikvarens kulturminnepris: Kystkulturens høvding Alle tiders · 2013 E JØM RKE Alle tiders er Riksantikvarens magasin. Denne utgåva Takk til: Riksantikvarens fototeam, ved Fredrik Eriksen www.riksantikvaren.no IL T av magasinet er òg ei oppsummering av og ein års­ og Dagfinn Rasmussen, for uvurderleg hjelp.
    [Show full text]
  • Norsk Bokfortegnelse / Norwegian National Bibliography
    NORSK BOKFORTEGNELSE / NORWEGIAN NATIONAL BIBLIOGRAPHY NYHETSLISTE / LIST OF NEW BOOKS Utarbeidet ved Nasjonalbiblioteket Published by The National Library of Norway 2015 : 09 : 2 Alfabetisk liste / Alphabetical bibliography Registreringsdato / Date of registration: 2015.09.15-2015.09.30 [10. trinn] Maximum : matematikk for ungdomssteget. - Nynorsk[utg.]. - Oslo : Gyldendal undervisning, 2012- . - b. : ill. For Lærerens bok, se bokmålutg. Dewey: 1814 1814 : spillet om Danmark og Norge / [redaktion: Thomas Lyngby og Jan Romsaas ; tekst: Marit Berg ... [et al.]]. - Oslo : Norsk folkemuseum, 2014. - 135 s. : ill. ; 26 cm. Utgitt i samarbeid med Det Nationalhistoriske museum på Frederiksborgs slott. ISBN 978-87-87237-89-5 (h.) Dewey: 948.1034 948.9034 1st year report; the Sunniva project 1st year report; the Sunniva project : sustainable food production through quality optimized raw-material production and processing technologies for premium quality vegetable products and generated by-products / Trond Løvdal ... [et al.]. - Tromsø : Nofima, 2015. - 16 s. : ill. - (Report / Nofima ; 38/2015) Prosjektnr.: 10829. ISBN 978-82-8296-329-9 (h.) Dewey: A måling Fremstad, Kjersti, 1969- Tema : matematikk for småskolen / Kjersti Fremstad, Carl Kristian Kjølseth ; [illustrasjoner: Anette Heiberg]. - Bokmål[utg.]. - Oslo : Gan Aschehoug, 2014- . - b. : ill. - A tall. 2014. - 56 s. ; 30 cm. Katalogisert etter omslaget. ISBN 978-82-492-1655-0 (h.) : Nkr 139.00 - A måling. 2015. - 56 s. ; 30 cm. Katalogisert etter omslaget. ISBN 978-82-492-1810-3 (h.) : Nkr 139.00 Dewey: 1 A måling Fremstad, Kjersti, 1969- Tema : matematikk for småskulen / Kjersti Fremstad, Carl Kristian Kjølseth ; [illustrasjonar: Anette Heiberg ; omsett til nynorsk av Ole Jan Borgund]. - Nynorsk[utg.]. - Oslo : Gan Aschehoug, 2014- .
    [Show full text]
  • Kvinnesaksnytt 2012-2
    Kvinnesaksnytt Nr. 2–2012 63. årgang Innhold Dagens fokus Organisasjonsarbeid • Tilbakeslag i 2014? 2 • NKFs lokallag 42 • Ny grunnlov i Zimbabwe 5 • Bergen kvinnesaksforening 42 • Norge og kvinnekonvensjonen 7 • Drammen kvinnesaksforening 42 • Sverige gir blaffen 9 • Oslo kvinnesaksforening 43 • Familiepolitikk • Formødrenes stemmer 43 Søkelys på spebarnstid 10 • Audiens 44 Øk barnetrygden 12 • Statsstøtte til kvinnesaks- Lønn under omsorg 13 organisasjoner 45 Maskulinisering av barndommen 14 • Kvinnehøvding har gått bort 46 Korleis har barn det i barnehage? 15 • Nye medlemmer 47 • Uheldig drift av krisesentre 17 • Vi er blitt sosiale 47 Apropos historien • Hva stemmerettskampen gjaldt 18 • Abortkampen 21 • 23. januar 2013 21 • Første kvinne på Stortinget 22 • Feiring i 2013 24 • Jakten på bestemødre 26 • I strid for fred 28 • Kvinner og politikk gjennom tidene 29 Internasjonalt • Internasjonalt møte 32 • Australia tar ledelsen 35 • Counting on Marilyn Waring 36 • Verdens 5. kvinnekonferanse 37 • En annen fredspris 39 • Maktens kvinner 41 128 år DAGENS FOKUS: GRUNNLOVSJUBILEET DAGENS FOKUS: GRUNNLOVSJUBILEET Grunnlovsforsamlingen Tilbakeslag i 2014? Eidsvoll 1814 malt av Oscar Arnold Wergeland. Grunnlova vår skal endres Barns rettigheter er drøftet Uakseptabel til feiringen i 2014. Det kan spesielt i forslagene som «like stilling» bli en feiring mer til skade er lagt fram av Stortingets Slik forslagene er enn til gagn. Det lyder så fint menneskerettighetsutvalg, og formulert, kan de lett å gi menneskerettighetene eksperter påpeker at grunn­ føre til at kvinners Grunnlovs rang. Men FNs lovsforslagene gir svakere rettigheter i realiteten konvensjoner kan under­ beskyttelse enn FNs barnekon­ svekkes i stedet for å graves, og kvinners og barns vensjon. Kvinners rettigheter styrkes. Menneske­ stilling bli svekket.
    [Show full text]
  • Multiple Modernities
    PROPERTY OF THE CHINESE UNIVERSITY PRESS MATERIAL COPYRIGHT PROPERTY OF THE CHINESE UNIVERSITY PRESS Multiple Modernities MATERIAL COPYRIGHT PROPERTY OF THE CHINESE UNIVERSITY PRESS MATERIAL COPYRIGHT PROPERTY OF THE CHINESE UNIVERSITY PRESS Multiple Modernities a tale of scandinavian experiences gunnar skirbekk MATERIAL COPYRIGHT the chinese university press PROPERTY OF THE CHINESE UNIVERSITY PRESS MATERIAL Multiple Modernities: A Tale of Scandinavian Experiences by Gunnar Skirbekk © The Chinese University of Hong Kong 2011 All rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted in any form or by any means, electronic or mechanical, including photocopying, recording, or any information storage and retrieval system, without permission in writing from The Chinese University of Hong Kong. ISBN 978-962-996-487-0COPYRIGHT The Chinese University Press The Chinese University of Hong Kong Sha Tin, N.T., Hong Kong Fax: +852 2603 6692 +852 2603 7355 E-mail: [email protected] Web-site: www.chineseupress.com Text layout by Tony Tang, Twin Age Ltd. Printed in Hong Kong PROPERTY OF THE CHINESE UNIVERSITY PRESS contents Acknowledgments vii chapter 1 1 Introduction How Do We Conceptualize Modernization Processes? chapter 2 19 Processes of Modernization in Norway in the 19th Century: 1814–1884. Interplay between Lutheran State Officials and Popular vementsMo chapter 3 45 The Interplay of Persons and Institutions: 1880–1920. A Local Case chapter 4 MATERIAL 61 Modernization Processes under Democratic Parliamentarianism until WWII:
    [Show full text]
  • Kvinnesaksnytt 2009-2
    Kvinnesaksnytt Nr. 2–2009 60. årgang Innhold 125 år Leder: Et blandet jubileumsår 2 Takk til MIRA-senteret 3 Glimt fra historien: 125 års jubileet: • En halv historie 4 • Markeringen av NKFs 125 år 29 • Kvinnesaksrap 6 • Hurra for kvinnesaken 30 • Amalie Skram 8 • Feministisk økonomi 31 • Betzy Kjelsberg 10 • Kvinnesak, makt og språk 34 • NKFs radarpar 12 • Internasjonalt samarbeid 36 • Under falskt flagg 13 • Flerstemt feminisme? 38 • Eva Kolstad 14 • Kurdisk feminisme 40 • Harriet Holter 16 • Samisk feminisme 42 • Kollektivhus og abort 18 • Kvinners kropp 44 • Ny Gina Krog-pris 19 • Sekstimersdagen 46 • Spor etter NKF 20 • Nye medlemmer 47 • NKF 1984–2009 22 • Gina Krog-prisen 2009 48 • Ledere i NKF 23 • Æresmedlem 50 • Likestillingslova 30 år 24 • Ebba Haslund 51 • Kvinners makt og avmakt i Afrika 26 Lederen har ordet nivå, ledet av Stortingspresidenten, for å få et skik- NKFs 125 års jubileum ble markert av NTB og kelig grunnlovsjubileum i 2014. Fokus skulle være A-pressa, NRK radio, Dagsavisen, Klassekampen og Et blandet jubileumsår på demokrati. Men hundreårsjubileet for 1913, som Ny Tid. Viktige medier valgte å fortie oss. Og Mor- var det endelig gjennombruddet for demokratiet, genbladet trykket en artikkel om H. E. Berner som I jubileumsåret hadde Norsk Kvinnesaksforening mellom kvinner og menn, og barnehagesatsingen fordi alle voksne da fikk stemmerett, ble oversett. Det var svært ensidig (se vedlagte kommentar). gleden av å oppleve at FNs kvinnekonvensjon ble er en milepæl. Men det 74 sider lange dokumentet gjaldt ”bare kvinner”. Vårt krav ble sendt til Barne- Norsk Kvinnesaksforening skal sannelig ikke bli inkorporert i menneskerettslova.
    [Show full text]
  • Maria E Marie
    Maria e Marie Due pioniere nel loro tempo Britt Venner Masteroppgave ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2017 © Britt Venner 2017 Maria e Marie. Due pioniere nel loro tempo http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo II Sammendrag Denne oppgaven sammenligner to kvinner fra slutten av 1800-tallet, den ene italiensk, den andre norsk. Valget av tema startet med interesse for Maria Montessori (1870-1952), som i tillegg til sin betydelige, internasjonale pedagogiske innsats, også var en av Italias første kvinnelige leger. Hun var også frem til publiseringen av sitt pedagogiske hovedverk i 1908, også en kjent feminist. For å studere en italiensk pioner, lege og kvinneaktivist, har jeg valgt å sammenligne henne med den første kvinne som avla medisinsk embetseksamen i Norge, Marie Spångberg Holth (1865-1942). Montessori avla eksamen i 1896, Spångberg Holth i 1893, de var altså samtidige. De to kvinnene studeres på bakgrunn av den tid de levde i, tiden etter Opplysningstiden, og viktige strømninger sosialt, økonomisk og filosofisk. De feministiske bevegelser og hovedpersoner beskrives og sammenlignes. Opplysningstidens idealer var grunnleggende for kvinnebevegelsen i begge land. Kvinnekampen og de saker de kjempet for var ikke vesentlig forskjellige. Både Montessori og Spångberg Holth valgte høyere utdanning og universitetsstudier i en tid hvor dette var høyst uvanlig, i Norge var offentlig og gratis høyere utdanning lukket for kvinner til 1876, universitetsstudier til 1884, lærerutdanning til 1890. Adgang for kvinner til utdanning var viktig for kvinnekampen i begge land. For begge disse kvinnelige pionerene studerer jeg nærmere hva som kan forklare deres valg, hvilke hindringer møtte de, hvordan ble de mottatt på universitetet og blant mannlige leger? Var problemene de samme i Italia og i Norge? Deres sosiale bakgrunn var ulik, Marie datter av en frisør, enke med seks barn, Maria enebarn i en borgerlig familie.
    [Show full text]
  • Fredrikke No. 1, 2017
    NORSKE KVINNERS SANITETSFORENING NR. 1 I MARS 2017 I 102. ÅRGANG Vi snur trenden Sikrer russetiden for 8000 russ Fikk N.K.S. sin kvinnehelsepris SKAM er årets Fredrikkeprisvinner Et helt nytt år er foran oss Nytt år gir nye muligheter. Verden er et urolig sted å leve. Også i vårt land har vi utfordringer: Vold mot kvinner, minoritetskvinners utfordringer med å komme inn i arbeidslivet, barns behov for å ha trygge voksne og eldre mennesker som lever i ensomhet og isolasjon. Samfunnet trenger Sanitetskvinnene, nå som for 121 år siden. Vi skal møte året sammen med de som har behov for et medmenneske ved sin side. Vi skal glede oss over at vi i 2017 er flere Sanitetskvinner som står klare til å gjøre en forskjell. 3900 ny sanitetskvinner ble med oss i 2016 - takket være lokalforeningenes verveinnsats. I år lanseres fire basisaktiviteter. Informasjon om hvordan man enkelt kan etablere aktiviteter som Språkvenn, Lesevenn, Kløvertur og Dig inn, er sendt ut. Mange er allerede i gang. Det er inspirerende å lese om Ørlandet Sanitetslags aktiviteter for minoritetskvinner. Over 60 foreninger UTGIVER Norske Kvinners Sanitetsforening har regelmessige aktiviteter for minoritetskvinner. Språk venn bidrar med språktrening og nettverk. Minoritetsforeldre over representerte på Fredrikke kommer ut fire ganger i året og har lavinntekts-statistikken. Deltagelse i arbeidslivet er den viktigste faktoren et opplag på cirka 44 000 eksemplarer. Bladet distribueres vederlagsfritt til medlemmer og for å få høyere inntekt. Språk er nøkkelen til å få jobb. personer som slutter opp om organisasjonen. Bladet Fredrikke er oppkalt etter N.K.S.’ grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam.
    [Show full text]
  • Samarbeids Kompetanse Er Svært Viktig
    FOLKEHØGSKOLEN #2 – 2017 – ÅRGANG 113 – UTGITT AV FOLKEHØGSKOLEFORBUNDET RINGERIKE: ELEVER STYRET: STUDIE- ANALYSE: OG SØVNVANER REISENS DILEMMA ÅRETS EPSI SIDE 7 SIDE 14 SIDE 34 STEN LUDVIGSEN: SAMARBEIDS- KOMPETANSE ER SVÆRT VIKTIG SIDE 4 23 INNHOLD FOLKEHØGSKOLEN UTGITT AV FOLKEHØGSKOLEFORBUNDET Redaktør: Øyvind Krabberød [email protected] mob. 986 27 439 Send ros og ris til: [email protected] Redaksjonsråd: Øyvind Brandt, Dorte Birch, Knut Simble og Sindre Vinje Kommer ut med 5 nr. pr. år Frist for innlevering av stoff: Den 15. i måneden før utgivelse, som er 15. februar, april, juni, september og november. Stoff meldes i god tid før deadline. ISSN 0333-0206 Design: Anyplace (anyplace.no) Produksjon/trykk: Østfold trykkeri Papir: Amber Graphic LEDER, ØYVIND KRABBERØD 3 Abonnement: 300 kr Annonser: 1/4-side: 2.100 kr, INTERVJUET – STEN LUDVIGSEN 4 1/2-side: 4.100 kr og helside: 8.000 kr LÆRER ELEVENE GODE SØVNVANER 7 FOLKEHØGSKOLEFORBUNDET Øvre Vollgate 13, PB 420 Sentrum, 0103 Oslo, tlf.: 22 47 43 00, fax: 22 47 43 01, bankgiro: 8101.34.46466 SERIE: PEDAGOGIKK, K. E. LØGSTRUP OG NÆRHETSETIKKEN 8 [email protected] FOLKEHOGSKOLE.NO I HELT NY DRAKT 10 www.folkehøgskoleforbundet.no www.frilyntfolkehogskole.no FOTO: ØYEBLIKKET 11 Generalsekretær: Knut Simble PEDAGOGISK HVERDAG, GLOBAL VILLAGE FOTO 12 [email protected] tlf.: 69 14 44 63 / 974 28 979 STUDIEREISENS DILEMMA 14 Leder: FOLKEHØGSKOLELÆREREN – INGE EIDSVÅG 16 Øyvind Brandt Falkestien 12, 3179 Åsgårdstrand [email protected] VOLONTØRER PÅ FOLKEHØGSKOLER 18 tlf: 900 77 694 KUNST: NASJONALMUSEET – DOKUMENTAR OG PORTRETT 20 Nestleder: Per Egil Andersen BENDICTES METODE: ORD SETTER SPOR 21 Elverum folkehøgskule Styremedlem: MØLLER: FRA SAGATUN TIL SELVBESTEMT ABORT 22 Siri Skjerve Nordmøre folkehøgskule PETTER EIDE: ETISKE DILEMMAER I BISTANDEN 26 Styremedlem: FRA PRESSEN 28 Sivelin Kjølstad Sogndal folkehøgskule SKIRINGSJAKK 30 Styremedlem: Ulf Langmo KRONIKK: OM Å FORSTÅ VERDEN GJENNOM MAT 32 Vefsn folkehøgskole ÅRETS EPSI-UNDERSØKELSE 34 1.
    [Show full text]
  • Kvinners Politiske Deltakelse 2
    1 WOMEN UNITED no. 3 - 2012 Kvinners politiske deltakelse 2 DAGLIG LEDER HAR ORDET Daglig leders hjørne Globalt utgjør kvinner 40 prosent av arbeidsstyrken og mer enn halvparten av verdens universitetsstudenter. Det at kvinner deltar i ulike politiske sammenhenger og prosesser er viktig for å sørge for at bredden av velgere og representanter stemmer. På verdensbasis har 139 land grunnlover som lovfester kjønnslikestilling. Samtidig er snittet på kvinnelige representanter i parlamentene kun 20 prosent. Det betyr at bare hvert femte parlamentsmedlem er kvinne, mens vi FORSIDEFOTO: utgjør 50 prosent av verdens befolkning. Torstein Grude, film Gulabi Gang Når vi i Norge i 2013 skal feire at det er 100 år siden norske kvinner fikk stemmerett, har vi også et ansvar for å synliggjøre at det internasjonalt er langt igjen før vi oppnår likestilling og kvinners mulighet til å delta i politiske prosesser. Der hvor kvinner er medlem av politiske partier viser undersøkelser at de sjelden får posisjoner på høyere nivå i partiene. I forbindelse med den arabiske våren var mange kvinner og jenter aktivt med og sto på barrikadene sammen med menn. De var også opptatt av å få til endring og å få større mulighet til deltakelse. I Tunisia, Egypt, Yemen og Libya kjemper kvinner nå mot dyptgående kulturelle normer og tradisjoner. I tillegg kjemper de mot islamske partier som har kommet til makten ved nye valg og som nå ønsker å stramme inn lovgivning overfor kvinner. I Egypt hadde man under Mubarak en viss kvinnekvotering i parlamentet. Mye kan sies om den og de kvinnene som ble valgt, men det fantes ihvertfall en kvotering.
    [Show full text]
  • The Birth of a Welfare State: Feminists, Midwives, Working Women and the Fight for Norwegian Maternity Leave, 1880-1940
    The Birth of a Welfare State: Feminists, Midwives, Working Women and the Fight for Norwegian Maternity Leave, 1880-1940 DISSERTATION Presented in Partial Fulfillment of the Requirements for the Degree Doctor of Philosophy in the Graduate School of The Ohio State University By Anna M. Peterson Graduate Program in History The Ohio State University 2013 Dissertation Committee: Birgitte Søland, Advisor Robin Judd Susan Hartmann Copyright by Anna M. Peterson 2013 Abstract This dissertation analyzes interactions between politicians, bureaucrats and diverse groups of women over the issue of maternity legislation in Norway between 1880 and 1940. It adds to a rich historiographic debate on welfare state development, women’s roles in the creation of welfare policies, the Scandinavian model of welfare and the institutionalization of women’s birth experiences. During the sixty years that this study encompasses, Norwegian maternity legislation underwent drastic and dynamic changes. From their initial implementation in 1892, maternity policies expanded in coverage, application and protections. This dissertation traces the history of this development along several lines, including local and national political processes and women’s collective and individual influence. While women’s access to maternity provisions steadily increased during this period, these achievements were fraught with struggles. Historical context shaped the types of arguments women could use to advance political debates about maternity. In many cases, these hindrances led to the creation of policies that promoted maternity legislation at the expense of certain groups of women’s autonomy. ii Women did not act as a monolithic group when it came to maternity policies. Feminists, midwives and working women actively participated in the creation of Norwegian maternity policies and adapted them to fit their particular needs and interests.
    [Show full text]
  • Arkivmagasinet 2/13
    2/13 I N F O R M A S J O N F R A R I K S A R K I V A R E N Tema: Stemmerett og valg ’’Midt i ilden’’ – Aasta Hansteen Kulturminne Statfjord [arkiv] magasinet Arkivmagasinet er Arkivverkets faglige tidsskrift og retter seg mot et bredt, historieinteressert publikum. Arkivmagasinet skal være et orienterende og debattskapende tidsskrift som medvirker til å utbre kunnskap om arkivenes egenart og deres viktige rolle i samfunnet. Arkivmagasinet ønsker å stimulere til økt interesse for og bruk av arkivmateriale i Riksarkivet, statsarkivene og Samisk arkiv. Redaktør Leif Thingsrud I redaksjonen 6 Stemmeretten i Norge Kari B. Benedictow, Kristin Brattelid, 1814–1913 Finn Karlsen, Trond Karlsen, Øyvind Ødegaard og Tor Weidling Reprofoto Odd Amundsen, Riksarkivet Redaksjonens adresse Riksarkivet, se bakre omslag Design Agendum See Design Layout Morten Hernæs, 07 Media – 07.no Repro og trykk 07 Media – 07.no ISSN 0801-5449 Bidrag til nr. 3/13 må være i redaksjonen før 25.08.2013. Løssalg: kr 40 Årsabonnement (3 nr.): kr 100 Offentlige institusjoner, museum o.l.: gratis Opplag: 2700 Forsidebilde: Nordisk kvinnesaksmøte i Universitetets gamle festsal, Kristiania, juli 1902. Fredrikke Marie Qvam på talerstolen. Foto: Severin Worm-Petersen. Original i Riksarkivet (PA-0379 Norske kvinners sanitets- forening U_29_3598). Indre omslag: Trykt opprop fra kvinneaktivister i forbindelse med folkeavstemningen om unionsoppløsning i 1905. Original i Riksarkivet (Justisdept. 2. sivilktr. C, F-0125 B). Innhold 6 Stemmeretten i Norge 11 Dei første kvinnelege 28 ”En
    [Show full text]