Kvinnesaksnytt Nr. 2–2009 60. årgang Innhold 125 år Leder: Et blandet jubileumsår 2 Takk til MIRA-senteret 3 Glimt fra historien: 125 års jubileet: • En halv historie 4 • Markeringen av NKFs 125 år 29 • Kvinnesaksrap 6 • Hurra for kvinnesaken 30 • Amalie Skram 8 • Feministisk økonomi 31 • Betzy Kjelsberg 10 • Kvinnesak, makt og språk 34 • NKFs radarpar 12 • Internasjonalt samarbeid 36 • Under falskt flagg 13 • Flerstemt feminisme? 38 • Eva Kolstad 14 • Kurdisk feminisme 40 • Harriet Holter 16 • Samisk feminisme 42 • Kollektivhus og abort 18 • Kvinners kropp 44 • Ny Gina Krog-pris 19 • Sekstimersdagen 46 • Spor etter NKF 20 • Nye medlemmer 47 • NKF 1984–2009 22 • Gina Krog-prisen 2009 48 • Ledere i NKF 23 • Æresmedlem 50 • Likestillingslova 30 år 24 • Ebba Haslund 51 • Kvinners makt og avmakt i Afrika 26 Lederen har ordet nivå, ledet av Stortingspresidenten, for å få et skik- NKFs 125 års jubileum ble markert av NTB og kelig grunnlovsjubileum i 2014. Fokus skulle være A-pressa, NRK radio, Dagsavisen, Klassekampen og Et blandet jubileumsår på demokrati. Men hundreårsjubileet for 1913, som Ny Tid. Viktige medier valgte å fortie oss. Og Mor- var det endelig gjennombruddet for demokratiet, genbladet trykket en artikkel om H. E. Berner som I jubileumsåret hadde Norsk Kvinnesaksforening mellom kvinner og menn, og barnehagesatsingen fordi alle voksne da fikk stemmerett, ble oversett. Det var svært ensidig (se vedlagte kommentar). gleden av å oppleve at FNs kvinnekonvensjon ble er en milepæl. Men det 74 sider lange dokumentet gjaldt ”bare kvinner”. Vårt krav ble sendt til Barne- Norsk Kvinnesaksforening skal sannelig ikke bli inkorporert i menneskerettslova. NKF har arbeidet presenterer ingen kvinnepolitikk. Det er bare en og Likestillingsdepartementet, som vil innebære et arbeidsløs i årene som kommer. for dette lenge. Plassering i menneskerettslova gjør side om likestilling mellom kjønnene i kapitlet mer begrenset jubileum på et lavere nivå hvis det ikke det klart at konvensjonens krav skal gjelde på alle om et inkluderende samfunn sammen med mobiliseres usedvanlig politisk støtte og ressurser. Torild Skard, leder områder, og innebærer en styrking av virkemidlene funksjonshemmete, homofile, urfolk og nasjonale for å fremme likestilling. Konvensjonen er spesifikt minoriteter. Lyder det forunderlig kjent? Og teksten kvinnerettet og utvetydig i sin støtte til positiv sær- går mest ut på å forklare at Regjeringens innsats behandling for å styrke kvinnenes stilling. Spesielt for likelønn er at den er innstilt på å gå i dialog Takk til MIRA-senteret er konvensjonen viktig når det gjelder å avskaffe med partene om saka. Det er verken særlig klart fordommer og praksis som bygger på stereotype eller slagkraftig. For øvrig foreslås ikke mange 14. november markerte MIRA-senteret 20 års manns- og kvinneroller og forestillinger om at det tiltak for å styrke kvinners stilling her til lands. kamp for minoritetskvinner. Norsk Kvinnesaks- ene kjønn er underlegent det andre. Den har vesent- Det meste som foreslås kan være positivt (om enn forening gratulerer og takker for målbevisst lig betydning når det gjelder å bekjempe diskrimi- begrenset), men presset for kvinner i militæret er og utrettelig innsats. Fra 1 500 til 3 000 hen- nering av kvinner blant annet i arbeidslivet. klart et skritt i gal retning. ­­vendelser årlig får nå senteret 10 000, og lede- Det er med tilfredshet vi noterer at det av ren Fakhra Salimi og de sju andre kvinnene høringsinstansene var 34 som støttet Regjeringen. Det Regjeringen vil, er følgende: hånd terer ikke mindre enn ni språk. Senteret Bare Regjeringsadvokaten gikk i mot. Nå er det • øke kvinneandelen i Forsvaret. kjemper mot fordommer i det norske samfun- vesentlig at Regjeringen gjør kvinnekonvensjonen Sesjon for kvinner skal iverksettes fra 2010. net og undertrykkende praksis i minoritets- skikkelig kjent slik at den blir tatt i bruk på en • styrke arbeidet mot kjønnsbasert mobbing og miljøene og utgjør en viktig og nødvendig effektiv måte. seksualisert trakassering i skolen, røst i debatten om kvinners rettigheter og • gjennomføre tiltak for å få flere kvinner i mulig heter. Senteret har også bidratt til å Valget ga heldigvis en økning i kvinnerepresen- høyere vitenskapelige stillinger, endre diskri mineringslova, få flere minoritets- tasjonen på Stortinget, men ikke mye: fra 37,9 til • se på norsk likestillingspolitikk ut fra livsløp, stemmer i det offentlige rom, endre diskrimi- 39,6 prosent. Vi er enda ikke over 40 prosent! Det etnisitet og klasse, nerende praksis og engasjere minoritetsmenn var særlig Ap som dro andelen opp med 50 prosent • styrke innsatsen mot tvangsekteskap og kjønns- for etnisk og kjønnet likestilling. Fakhra Salimi kvinner, mens Frp bare hadde 24 prosent og Høyre lemlestelse, har fått en rekke priser, bl.a. for sin innsats for 30. Småpartiene varierte fra 27 (SV) og 40 (Krf) til • hjelpe kvinner komme ut av prostitusjon, ytringsfrihet av Norsk PEN, for minoritetskvin- 64 (Sp) og 100 (V) prosent. Sametinget ble bedre • rekruttere flere kvinner til politiet, og ner av X-plosiv og fra Yrkesorganisasjonenes med 49 prosent kvinner i alt. Vi fikk en regjering av • ha særlig fokus på innvandrerkvinner med Sentralforbund for kjønnsmessig likestilling. partier som støtter en aktiv offentlig likestillings- lav sysselsetting. Men det står mye igjen å gjøre når det gjelder politikk, og Regjeringen ble utvidet til 20 ministre, holdninger og likestilling i praksis, ikke minst halvparten av hvert kjønn, så det er utmerket, selv NKF fikk også en demonstrasjon på manns- i arbeids- og samfunnslivet, og NKF ønsker om vi venter på en ny kvinnelig statsminister. samfunnets styrke da organisasjonen sammen MIRA-senteret lykke til med fortsatt innsats! Desto mer forbausende og skuffende er med kvinnegruppa Ottar krevde en skikkelig mar- Regjerings plattformens svake fokus på kvinner og kering av 100 års jubileet for allmenn stemmerett. For NKF, Torild Skard, leder likestilling. I prinsipp går den inn for likestilling Stortinget nedsatte en mannstung komité på høyt 2 3 Glimt fa histoien En halv historie Av Torild Skard ”En naturlig lederskikkelse for kvinnesaken” nevner Hovdenakk Gina Krog og Anna Stang. skrev Sindre Hovdenakk om Hagbard Berner i Uenig heten endte med at Berner trakk seg som Morgenbladet 23. oktober. Og Berner er verdt en leder, og Stang overtok. Krog ble leder for en ny hyllest. Han spilte en viktig rolle for Venstre og forening, Kvinne stemmerettsforeningen. Der kvinnene på slutten av 1880-tallet. Men å gjøre kunne bare kvinner bli medlem. Berner til hovedperson i kvinnesaka er feil. Kvinne- saka ble drevet fram av både menn og kvinner. Gina Krog var den ubestridte leder for kvinne saka Hovdenakk får fram at kvinnesakskvinner satte fra 1884 til sin død i 1916. At Hovdenakk ikke pris på Berner, men kvinnenes egen innsats blir nevner henne ved stiftelsen av Norsk Kvinne- fortiet – en usynliggjøring som dessverre er vanlig saksforening gir et misvisende bilde. Fra 1880 i historieskrivningen og utgjør en del av kvinne- brukte Krog alle sine krefter på kvinnesaka: skrev diskrimineringen. Hagbard Emmanuel Berner Gina Krog i avisene, var primus motor i oppstartingen av fire foreninger og redaktør av tidsskriftet Nylæn- Hovdenakk skriver at Berner ble første leder av Diskusjonsklubben Skuld ville lage en kvinne- store følger for NKF. I formålsparagrafen sto bare de. Hun var radikal og kom derfor i motsetning Norsk Kvinnesaksforening, fordi han var en saksforening i 1884. Gina Krog ba Berner om at foreningen skulle ”virke for at skaffe kvinden til den mer moderate Berner. ”naturlig lederskikkelse” og ble oppfordret av sine råd. Han mente kvinnene burde ta første skritt, den hende tilkommende ret og plads i samfun- kvinnelige medstiftere. Men historikeren Aslaug men da Krog i juni ville vente med oppstarten, det.” Og i programmet ble en rekke krav utelatt, Hovdenakk skriver at det til sist var Berner som Moksnes gir et annet bilde i sin bok om Norsk innkalte Berner selv 50-60 kvinner og menn til som fellesundervisning, likelønn og stemmerett. vant fram med sin moderate, gradvise linje i Kvinn esaksforening 1884-1913. Hun skriver at det stiftelsesmøte 28. juni med lover og program. Det gikk ikke mer enn et år før uenigheten stemmerettssaka. Men det kan like gjerne sies var et kappløp om å stifte foreningen, og Berner Han ledet møtet, der det ble valgt et styre med fire holdt på å sprenge den nye foreningen. Først her at Krog vant fram, fordi kvinnene fikk allmenn kom Gina Krog i forkjøpet. kvinner og tre menn. Berner ble leder, men det stemme rett på linje med menn. Kvinner mobili- går ikke fram av referatet at han ble oppfordret av serte for stemmerett i årevis over hele landet. kvinnelige med stiftere. Moksnes mener grun- Om progressive menn var viktige, var kvinners Det var Aasta Hansteen nen til Berners hastverk var at han hadde andre drivende kraft også nødvendig. (1884-1908) som utropte tanker enn Krog om foreningens formål og Hagbard Emmanuel oppgaver. Han ville blant annet hindre kvinnene Trykt i Morgenbladet 13. nov 2009 (litt forkortet). Berner til «den norske i å gå for langt i sine krav, spesielt med hensyn til 20. nov skrev Hovdenakk at hans bok om John Stuart Mill». stemmerett. Hagbard Berner viser andres betydning. Her er hun på en sam - tidig vittighetstegning I november 1884 gikk en rekke kjente personer ut offentlig og ba folk bli medlem av forenin- "Kvindernes tak for stemmeretten" gen. Hovdenakk nevner åtte menn, men ingen Hvepsen nr. 25 1913 kvinner, selv om det av de 171 på lista