Lands­ BERETNING organisasjonen 1972 i Norge Beretningen er utarbeidet av Landsorganisasjonens Informasjonskontor. Innhold. Side I. ØKONOMISK OVERSIKT . .. .. .. .. .. .. 5 Verdensøkonomien og hovedtrekkene i Norge . .. .. .. .. .. .. .. 5 Produksjonsutviklingen . .. .. .. 7 Forbruk . ...... .... ... .........- ... -. .. .. .. .. 11 Investeringer .. .. .. .. .. .. 13 Penger og finanser . .. .. .. .. .. 13 Kredittpolitikken .. .. .. .. .. .. .. .. .. 15 Utenriksregnskap og handelspolitikk . .. .. .. .. .. .. 17 Prisutvikling og prispolitikk . .. .. .. .. .. .. .. .. 21 Inntekter og lønnsutvikling . .. .. .. .. .. .. .. .. .. 24 Il. TARIFFREVISJONER - ØKONOMISK POLITIKK .. 32 Tariffrevisjonen for vårfagene . .. .. .. .. .. .. .. 32 Statstjenestemannskartellets tariffoppgjØr .. .. .. .. .. .. .. .. 43 OppgjØret for kommunene . .. .. .. .. .. .. 52 Høstoppgjøret . .. .. 53 Indeksregulering . .. .. .. .. .. 54 Arbeidskonflikter .. .. .. 55 Bedriftsdemokratiet . .. .. .. .. .. 55 Forbrukerrådet . .. .. .. .. .. .. 58 Forbrukerundersøkelse . .. .. .. .. 67 Lavinntektsundersøkelse .. .. 68 Industriøkonomisk Institutt . .. .. 69 Ill. SPESIELLE AVTALER . .. .. .. .. .. .. .. .. .. 71 Samarbeidsrådet LO -N.A.F. .. .. .. .. .. .. .. .. 71 Statens virksomheter . .. .. .. .. 72 Kommunene .. .. .. .. .. .. .. 73 Sluttvederlagsordningen N.A.F.-LO . 73 IV. FORSIKRINGSSPØRSMAL . .. .. 75 Kollektiv hjemforsikring, Gruppehjemforsikring og Grunnforsikringen 75 Samleforsikring for LO . .. .. .. .. 76 Informasjons- og opplysningsvirksomhet om forsikring . .. 76 Fagorganisasjoens Stønadskasses Fond . .. .. .. 76 Den norske Fagorganisasjons Pensjonskasse . .. .. .. .. .. .. 77 Side V. ARBEIDSMARKEDET, SOSIALPOLITIKK OG UTDANNING . .. 78 Arbeidsmarkedet . .. .. .. .. 78 Fremmedarbeidere . .. .. 79 Distriktenes Utbyggingsfond . .. .. .. .. 80 AKAN .. ...................................................... 80 Statens Feriefond . .. .. 83 MiljØvern . .. .. .. 84 Bedriftslegerådet . .. .. 84 Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd . .. .. 88 Skole- og utdanningsspørsmål . .. .. .. .. .. .. .. .. 88 Daginstitusjoner - førskole . .. .. .. 96 Opplysningsarbeidet i fagbevegelsen . .. .. .. .. .. .. .. .. 100 Landsorganisasjonens skole Sørmarka .... ...... ............... ....... 106 Ringsaker Folkehøgskule ....... ... ... ...... ............. ....... 107 VI. INTERNASJONALT ARBEID .. ............ ..... ....... ... ... 109 Norge og De europeiske fellesskap .. ... .. ..................... ... 109 Ekstraordinær kongress . .. .. 110 Arbeidet videre (etter kongressen) .... ........ ..... .... ...... .. ..... 112 Sekretariatsvedtak etter folkeavstemningen ....................... ... 115 Europeisk faglig samling . .. .. .. .. 116 På nordisk plan . .. .. .. .. 117 ILO-konferansen 1972 .. .. .. .. .. .. 121 VII. ADMINISTRASJON OG ORGANISASJON . .. .. .. .. 129 LOs administrasjon og Sekretariatet . .. .. .. .. .. .. .. 129 Representantskapet . .. .. .. 130 Representasjon . .. .. .. 131 Diverse styrer og utvalg . .. .. .. .. .. 132 Bransjerådene . .. .. .. .. 137 LOs internasjonale kontor . .. .. 138 LOs juridiske kontor .. ............... ..... ... ........ ... ... ..... 140 Presse- og informasjonsvirksomheten ..... ...... .... .... ........ ... ... 142 LOs rasjonaliseringskontor . ........... ................ .... .... 145 LOs revisjonskontor ........ ...... ...... .. .. .... ...... .... .. 148 LOs Økonomiske kontor ...... .. ..... ... .. .. ................. 149 LOs kvinnenemnd . .. .. .. .. 150 LOs kulturutvalg . .. .. 159 Organisasjonskomiteen . .. .. 159 LOs ungdomsutvalg . .. .. .. .. .. .. 160 Voldgiftsnemnda for organisasjonstvister . .. .. .. .. 161 Elektronisk databehandling (EDB) ................... ... ......... 174 Folkets Hus Landsforbund .. ...... ..... ...... ...... .... ...... 175 Samarbeidskomiteen mellom LO og NBBL .. ....... ............. ... 177 Arbeiderbevegelsens Arkiv ...... ......... ...... .. .... ... .. .. 178 LOs distriktskontorer . .. 180 Oslo faglige samorganisasjon . .. .. .. 197 Fylkesutvalget for samorganisasjonene i Akershus ..... ........ ... .... 200 FFis konsultative komite for kvinnespørsmål . ... .. ... ... .. 201 VIII. STATISTISK OVERSIKT ........ ............. ... ...... ... ... 203 I. Økonomisk oversikt 1) Verdensøkonomien og hovedtrekkene i Norge.1} I lØpet av 1972 ble en periode med svak vekst i den vestlige ver­ den avløst av ny oppgang. Konjunkturavslappingen ble innledet i Sambandsstatene sommeren 1969. I Vest-Europa begynte produk­ sjonsveksten å avta våren 1970. I Sambandsstatene varte nedgangs­ konjunkturen til utpå senhøsten 1970 og 1971 ble preget av moderat oppgang. I Vest-Europa var derimot 1971 et bunnår slik at veksten i verdens industriproduksjon ble svak dette året også. Vinteren 197 1/72 kom omslaget til en periode med noe raskere vekst for Vest-Europa sett under ett, mens konjunkturoppgangen i Sam­ bandsstatene forsterket seg utover 1972. Verdenshandelen viste betydelig svakere vekst i 1971 enn i de nærmeste foregående år. Volumøkingen var i 1971 på 5,5 prosent mot 9 prosent foregående år og 10,6 prosent i 1969. Første halvår 1972 begynte verdenshandelen å vokse raskere igjen og eksporten var i denne perioden 7,1 prosent hØyere enn i første halvår 1971. Valutamarkedene var relativt rolige første halvår 1972. I midten av juni kom en kraftig, men kortvarig spekulasjon mot britiske pund. I motsetning til hva som tidligere har vært vanlig besluttet den britiske regjeringen ikke å støtte pundet ved oppkjøp, men lot isteden pundkursen flyte og dette første straks til en faktisk deval­ uering av pundet med ca. 5 prosent, i midten av november var pundkursen 10 prosent lavere enn den tidligere sentrale verdi. Hovedtrekkene i Norge. I 1972 ble presstendensene i den norske Økonomien sterkt redu­ sert. Innenlandske etterspørselskomponenter som det private for­ bruk og de private investeringer viste en svak utvikling. Vekst­ impulsene kom fØrst og fremst fra den offentlige sektor og fra ut­ landet. Denne utviklingen har bl. a. hatt til fØlge en meget sterk 1) Oversikten bygger hovedsaklig på Økonomisk Utsyn for 1972. 5 Øking av norsk eksport. Regnet uten eksport av eldre skip - steg eksportverdien med 12,8 prosent fra januar til september 1972 sam­ menliknet med samme tidsrom 1971. Volummessig var Økingen enda større. Eksportens pristall lå i perioden 4,5 prosent under pris­ tallet for den tilsvarende perioden 1971. Som følge av den svake utviklingen i innenlandske etterspørselskomponenter viste verdien av vareimporten bare en stigning på 2,7 prosent i 1972. Den svake innenlandske etterspørselsutviklingen har sin bak­ grunn i en nedgang i de yrkesaktives disponible realinntekt, sam­ tidig som bedriftenes eierinntekter fortsatte å synke i 1972. Denne inntektsutviklingen for den private sektor er bl. a. en fØlge av en svak vekst i landets samlede nettorealinntekt på grunn av en sterk forverring i bytteforholdet overfor utlandet. Anslagsvis steg landets samlede nettorealinntekt med bare 1 prosent i fjor. Endringene på driftsregnskapet overfor utlandet var i 1972 på om lag 2,8 milliarder kroner i forhold til 1971. Underskuddet som i 1971 var på ca. 3,6 milliarder kroner ble i 1972 redusert til ca. 0,8 milliarder kroner. Endringen skyldes en sterk eksportØking kombi­ nert med svak utvikling i vareimporten. Dessuten spilte som van­ lig skipsimporten sterkt inn. Eksporten av eldre skip Økte med om­ lag 1,4 miliarder kroner, mens importen av nybygde skip bare Økte med ca. 400 millioner. Som tidligere i 70-årene var oppmerksomheten også i 1972 i stor grad konsentrert om prisproblematikken. Den gjennomsnittlige stigningen i konsumprisindeksen i 1972 var på 7,2 prosent. Dette er den sterkeste prisstigningen vi har hatt her i landet siden tidlig i 1950-årene. Denne utviklingen fikk en på tross av en relativt sterk prisovervåking fra myndighetenes side. Allerede relativt tidlig på året, i mai måned, fikk vi avansestopp. Sommeren 1972 ble stig­ ningen i konsumprisindeksen som fØlge av jordbruksoppgjøret noe dempet ved hjelp av Øking av subsidiene til konsummelk. Høsten 1972 fikk vi igj en prisstopp som varte resten av året. Det ligger flere faktorer bak denne prisstigningen. Beregnings­ utvalget for inntektsoppgjørene (Aukrust-utvalget) har beregnet hva noen av disse faktorene kan ha betydd rent tallmessig. Den innenlandske prisstigningen som følge av stigende importpriser er av utvalget beregnet til ca. 1 prosent. Som fØlge av prisstoppen vi hadde praktisk talt hele 1971 mener utvalget at noe av den pris­ stigningen vi ellers ville fått dette året har slått ut i 1972. Utvalget har beregnet denne cforsinkede prisstigningen> til mellom 1,5 og 2 prosent. Resten av prisstigningen i 1972, ca. 4,5 prosent regner utvalget med skyldes utviklingen i innenlandske prisbestemmende faktorer. Som faktorer av vesentlig betydning for denne del av 6 prisstigningen er det grunn til å nevne en relativt sterk kostnads­ stigning i industrien kombinert med en lav produktivitetsvekst. En del av prisstigningen har også vært en nødvendig fØlge av etter­ spørselsveksten, for derved å skape samsvar mellom den nominelle inntektsøking i landet og veksten i landets tilgang på varer og tj e­ nester. I fjor var presset på arbeidsmarkedet mindre sterkt enn i de to foregående år. I forhold til ett år tidligere var ledigheten i hvert av de tre første kvartalene i 1972 henholdsvis 17 prosent, 22 prosent og 27 prosent høyere. Tallet på ledige plasser meldt til Arbeids­ direktoratet har ligget lavere i 1972 enn i foregående år, mens Ar­ beidsdirektoratet har