Innledning Linjetyper Dagens TV-Norge Konklusjon

Dagens TV-distribusjonsløsninger i Norge

Andreas Kleppe

Universitetet i Oslo

27. mai 2010

Andreas Kleppe Dagens TV-distribusjonsløsninger i Norge Innledning Linjetyper Dagens TV-Norge Konklusjon Innledning

Denne presentasjonen gir en oversikt over de tekniske sidene ved dagens TV-distribusjonsløsninger i Norge For å oppnå dette har jeg kontaktet alle de ledende TV-distributørene i Norge i dag, og de fleste har svart Bekjentskap til de forskjellige kompresjonsstandardene regnes for å være kjent fra tidligere forelesninger Bekjentskap til kommunikasjonslinjer regnes ikke for å være kjent og vil derfor omtales i det følgende

Andreas Kleppe Dagens TV-distribusjonsløsninger i Norge Innledning Linjetyper Dagens TV-Norge Konklusjon Innledning

La oss først definiere hva vi mener med kringkasting: Definisjon (Kringkasting) Kringkasting (eng. broadcasting) betegner utsendelsen av lyd- og/eller videosignaler til et større publikum. [36]

Definisjon (TV-kringkasting) TV-kringkasting betegner kringkasting av en større mengde TV-kanaler samtidige.

Andreas Kleppe Dagens TV-distribusjonsløsninger i Norge Innledning Linjetyper Dagens TV-Norge Konklusjon Linjetyper

TV-signaler kan i prinsippet mottas på alle kommunikasjonslinjer, det vil si linjer som kan sende data. Likevel er ikke alle kommunikasjonslinjer egnet for TV-distribusjon, ettersom ikke alle har tilstrekkelig båndbredde. Spesielt er dette tilfellet for TV-kringkasting. I det følgende deles dagens kommunikasjonslinjer benyttet for TV-distribusjon inn i to hovedkategorier basert på linjetypen: Trådbaserte ved bruk av kabler Trådløse ved bruk av elektromagnetiske stråling

Andreas Kleppe Dagens TV-distribusjonsløsninger i Norge Innledning Linjetyper Dagens TV-Norge Konklusjon Trådbaserte linjetyper

I dag benyttes følgende kabeltyper til å overføre TV-signaler til sluttbruker i Norge: Koaksialkabel: Kabel-TV Telefonkabel: IPTV Fiberoptisk kabel: IPTV Teknisk sett kunne også kraftkabler blitt benyttet.

Andreas Kleppe Dagens TV-distribusjonsløsninger i Norge Innledning Linjetyper Dagens TV-Norge Konklusjon Koaksialkabel

Overfører radiosignaler ved hjelp av strøm i en indre leder som består av kobber. Utpå denne lederen ligger tre lag som isolerer og hindrer innslag (av stråling utenfra) og utstråling. [43] Med dagens teknologi regner man med en maksimal linjekapasitet på omtrent 6 Gbps. En ny modulasjonsteknikk som gir 30-40 % høyere kapasitet er på vei. [1] Benyttet av kabel-TV-leverandører siden starten av 1990-tallet, ofte i kombinasjon med fiberlinjer mellom hovedsenteret og lokale sentre, en nettype som kalles hybrid fiber-koaksialnett [42]

Andreas Kleppe Dagens TV-distribusjonsløsninger i Norge Innledning Linjetyper Dagens TV-Norge Konklusjon Telefonkabel

Består av kobberpar som benytter strøm for å overføre data [39] Det finnes mange forskjellige teknologier tilknyttet disse linjene, ADSL2+ er den vi ser mest av i urbane strøm i Norge i dag. Nedlastningshastigheten ved denne teknologien må være minimum 16 Mbps, men dersom linjen er fysisk kort (opptil omtrent én kilometer), regner man ofte at denne hastigheten er omtrent 24-25 Mbps. [39] Grunnet den begrensede båndbredden er det kun mulig å levere høykvalitets TV-signaler over denne linjen dersom husstanden er fysisk relativt nærme DSL-sentralen, og selv da fortrinnsvis på forespørsel (ikke TV-kringkasting)

Andreas Kleppe Dagens TV-distribusjonsløsninger i Norge Innledning Linjetyper Dagens TV-Norge Konklusjon Kraftkabel

Oftest består også kraftkablene av kobber [40] Grunnet prøveprosjekter der strålingsnivået var høyt, nektet Post- og teletilsynet (PT) i 2001 at strømnettet ble brukt til dataoverføring [11] (det ble imidlertid klart i 2004 at PT ikke nekter dataoverføring i hjemmet ved bruk av kraftkablene [10]) Det har lenge vært et ønske om å levere Internett over strømnettet i Norge [22] I USA har IBM levert Internett over kraftkabler til bygdeområder siden 2008 [21], men i min undersøkelse fant jeg ingen i Norge som i dag leverte enten Internett og/eller TV-signaler over kraftkabler

Andreas Kleppe Dagens TV-distribusjonsløsninger i Norge Innledning Linjetyper Dagens TV-Norge Konklusjon Fiberoptisk kabel

Benytter lys til å lede signaler gjennom en kjerne som består av rent glass eller plast [41] UNINETT sier at forskning viser at glassfiberkabler kan sende 100 Tbps gjennom én fibertråd [33] [34] Siden kabelen ikke er elektrisk blir den ikke forstyrret av andre kabler eller miljøet, noe som gjør at den kan trekkes over lengre avstander [41] Den har også den beste forutsigbare levetiden [34] Den store utfordringen er kostnadene ved graving [33] [34]. Derfor er det i dag vanlig å legge fiberkabler dersom man uansett skal grave [6] [35]. Teknologien er også på vei inn i hjemmet og omtales som nestegenerasjons overføringsteknologi [9]

Andreas Kleppe Dagens TV-distribusjonsløsninger i Norge Innledning Linjetyper Dagens TV-Norge Konklusjon Trådløse linjetyper

I prinsippet kan de alle frekvensbånd benyttes til å sende data, men av hensyn til skadefare og naturlig absorpsjon er det høyfrekvente frekvensbånd som benyttes til dataoverføring. For å overføre TV-signaler til sluttbruker benyttes i dag følgende frekvensbånd i Norge (grovt inndelt): Veldig høy frekvens (VHF) (30 MHz - 300 MHz): [49] Benyttes i MiniTV av NMTV [16, s. 7] Ble benyttet for enkelte kanaler i det nedlagte analoge bakkenettet [46] Ultrahøy frekvens (UHF) (300 MHz - 3 GHz): [48] Benyttes i det digitale bakkenettet av RiksTV [20] Superhøy frekvens (SHF) (3 GHz - 30 GHz): [44] Benyttes for parabol-TV av Canal Digital og Viasat [45]

Andreas Kleppe Dagens TV-distribusjonsløsninger i Norge Innledning Linjetyper Dagens TV-Norge Konklusjon Trådløse linjetyper

Det er vanskelig å si mye fornuftig om egenskapene til de forskjellige generelle frekvensbåndene Jeg vil derfor i stedet se på egenskapene til de spesifikke trådløse linjetypene som benyttes i Norge i dag

Andreas Kleppe Dagens TV-distribusjonsløsninger i Norge Innledning Linjetyper Dagens TV-Norge Konklusjon MiniTV

Benytter frekvensene 199,360 MHz og 219,352 MHz [16, s. 7] Fire bakkesendere i Oslo-området når over hjemmene til over én million innbyggere [16, s. 7] Benytter DMB-teknologien [16, s. 7]. Dette innebærer blant annet bruk av H.264-videokoding og BSAC1- eller HE-AACv2-lydkoding [47]. Siden denne teknologien ikke er tilsiktet for vanlige TV-er, vil den ikke bli studert videre

1BSAC er definert i MPEG-4 Part 3 og er en modifisering av AAC-koding [37] Andreas Kleppe Dagens TV-distribusjonsløsninger i Norge Innledning Linjetyper Dagens TV-Norge Konklusjon Det digitale bakkenettet

Frekvensområdet 470 MHz - 790 MHz [20] Tre sendere som hver har en kapasitet på 22 Mbps [4] Både 1. juni og 1. juli i år aktiveres én ny sender (tidligere benyttet av det analoge bakkenettet) [4] Garanterer å dekke 95 % av husstandene, kalt basisnettet [4] [17] For de resterende godt 2 % av husstandene som verken er dekket av basisnettet eller satellitter, er et såkalt satellittskyggenett med én sender (22 Mbps) satt opp for levere fortrinnsvis NRK-kanalene [4] [19] Totalt dekkes 98 % av husstandene og 87 % av fritidsboligene [18]

Andreas Kleppe Dagens TV-distribusjonsløsninger i Norge Innledning Linjetyper Dagens TV-Norge Konklusjon Telenor Satellite Broadcasting

Eier og opererer tre satellitter, alle posisjonert 1◦ vest: [26] Thor III: 17,30-18,10 GHz opp, 11,70-12,50 GHz ned [27] Thor 5: 13,00-13,25 GHz og 17,30-18,10 GHz opp, 11,20-11,45 GHz 11,70-12,50 GHz ned [28] [29] [30] Thor 6: 12,75-13,00 GHz og 17,30-18,10 GHz opp, 10,70-10,95 GHz og 11,70-12,50 GHz ned [31] [32] Deleier av Intelsat 10-02 som også er posisjonert 1◦ vest (14,00-14,50 GHz opp, 10,95-11,20 og 11,45-11,70 GHz ned) [24] [25] [26] Canal Digital benytter de tre Thor-satellittene for å levere TV-signaler gjennom parabol i Norge [38]

Andreas Kleppe Dagens TV-distribusjonsløsninger i Norge Innledning Linjetyper Dagens TV-Norge Konklusjon Dagens tekniske TV-distribusjonsløsninger i Norge

Vi skal nå se på de tekniske løsningene som er benyttet i dagens TV-Norge Det regnes som av begrenset interesse å se på alle detaljerer, så jeg kommer kun til å presentere en (relativt detaljert) oversikt over løsningene

Andreas Kleppe Dagens TV-distribusjonsløsninger i Norge Innledning Linjetyper Dagens TV-Norge Konklusjon Dagens tekniske TV-distribusjonsløsninger i Norge

Følgende bemerkninger bør gjøres: Mange TV-leverandører mottar de fleste TV-kanalene ferdigkodet. Eksempelvis er NRK- og TV2-kanalene ferdigkodet. Det er derfor usikkert om de følgende svarene reflekterer TV- eller innholdsleverandørens kodeteknikk. [1] [6] På spørsmål om dekningsgraden til kommunikasjonslinjen svarte enkelte med et anslag på dekkede husstander. For disse vil anslaget bli omregnet til prosent ved å benytte at det er omtrentlig to millioner husstander i Norge i dag [23]. Omregningen vil bli markert med symbolet ℮.

Andreas Kleppe Dagens TV-distribusjonsløsninger i Norge Innledning Linjetyper Dagens TV-Norge Konklusjon Dagens tekniske TV-distribusjonsløsninger i Norge

Det kan også bemerkes at jeg, tross gjentatte forsøk, ikke fikk fullstendig svar fra verken Viasat, NextGenTel eller Telenor (om deres nylig lanserte TV-distribusjon på fibernett [14]). Når det kommer til kompresjonsstandarder kan det fra [15] se ut NextGenTels løsning er tilsvarende som Homebases (se under)

Andreas Kleppe Dagens TV-distribusjonsløsninger i Norge Innledning Linjetyper Dagens TV-Norge Konklusjon Trådløse løsninger

Personlige kilder [2] [3] [4] [1] TV-kunder ca. 450 000 over 500 000 Selskap RiksTV Canal Digital Linjetype hos sluttbruker Bakkenett Satellitt Linjekapasitet 66 Mbps Tilnærmet ubegrenset Dekning av husstander 98 % under 98 % [19] Type TV-signal Digitalt Digitalt Automatisk dekoderoppgradering Bruk av returkanal Ingen returkanal i bruk, men Ingen returkanal i bruk, men er teknisk mulig Ethernet-inngang på dekoderne Sendingsteknikk TV-kringkasting TV-kringkasting DVB-standard DVB-T DVB-S og DVB-S2 Lydkompresjonsstandard HE-AAC L2 SD: MP2, HD: AAC Antall lydkanaler 2 2 (fleste HD: 5.1) Båndbredde på lydsignalet 64 kbps (fast) 2: ca. 210-270 kbps, 5.1: ca. 500 kbps Videokompresjonsstandard H.264 SD: MPEG-2, HD: H.264 Båndbredde på SD-videosignalet 1-5 Mbps ca. 5 Mbps (NRK: opptil 10 Mbps, TV2: opptil 8-9 Mbps) Båndbredde på HD-videosignalet 4-12 Mbps opptil 15-20 Mbps Prioritering av båndbredden Statistisk multiplexing Statistisk multiplexing Autorisering Fra Conax (støtter flere CA) Fra Conax (støtter flere CA) Kommentar 110 Mbps om fem uker VOD kommer i høst Planer om multikanallyd (med De fleste kanalene er HE-AAC L4) ferdigkodet, disse rekodes ikke

Andreas Kleppe Dagens TV-distribusjonsløsninger i Norge Innledning Linjetyper Dagens TV-Norge Konklusjon Kabel-TV

Personlige kilder [5] [1] TV-kunder ca. 450 000 over 500 000 Selskap Get Canal Digital Linjetype hos sluttbruker Koaksialkabel Koaksialkabel Linjekapasitet ca. 6 Gbps [13] ca. 6 Gbps Dekning av husstander over 27,5 % (℮) - (kun i de største byene) Type TV-signal Analogt (PAL) og digitalt Analogt (PAL) og digitalt Automatisk dekoderoppgradering Bruk av returkanal VOD, Internett m.m. Kun til andre tjenester enn TV Sendingsteknikk TV-kringkasting TV-kringkasting DVB-standard DVB-C DVB-C (og NorDig) Lydkompresjonsstandard PCM og ATSC A/52 SD: MP2, HD: AAC Antall lydkanaler - (varierer) 2 (fleste HD: 5.1) Båndbredde på lydsignalet PCM: 96-256 kbps per lydkanal, 2: ca. 210-270 kbps, AC3: opptil 300-400 kbps 5.1: ca. 500 kbps Videokompresjonsstandard MPEG-2 og H.264 SD: MPEG-2, HD: H.264 Båndbredde på SD-videosignalet 3,5-16 Mbps ca. 5 Mbps (NRK: opptil 10 Mbps, TV2: opptil 8-9 Mbps) Båndbredde på HD-videosignalet 3,5-16 Mbps opptil 15-20 Mbps Prioritering av båndbredden Nei Statistisk multiplexing Autorisering DVB-CSA fra NDS Fra Conax (støtter flere CA) Kommentar Tjenestene sendes på VOD kommer i høst forskjellige frekvensbånd [12] Kun videresender TV-signalene I kjernenettet (1,2 Gbps) fra satellittene, så alle kanalene sendes TV-signalene over IP er ferdigkodet og rekodes ikke Leverer også IPTV (fiber, multicast, ikke DVB-IPI)

Andreas Kleppe Dagens TV-distribusjonsløsninger i Norge Innledning Linjetyper Dagens TV-Norge Konklusjon IPTV

Personlige kilder [6] [7] [8] TV-kunder ca. 150 000 ca. 22 000 Selskap Altibox Homebase Linjetype hos sluttbruker Fiberoptisk kabel Fiberoptisk kabel Linjekapasitet Ubegrenset Ubegrenset Dekning av husstander 12 % (℮) 11-13 % (℮) Type TV-signal Digitalt Digitalt Automatisk dekoderoppgradering Bruk av returkanal VOD, seerstatistikk, spill, VOD, bestille TV-opptak, Internett m.m. Internett m.m. Sendingsteknikk Multicast Multicast DVB-standard Deler av DVB-IPI DVB-IPI Lydkompresjonsstandard MP2 (filmkanaler: ATSC A/52) ATSC A/52 Antall lydkanaler - 2 (enkelte HD: 5.1) Båndbredde på lydsignalet - - (variabel) Videokompresjonsstandard SD: MPEG-2, H.264 (VOD: MPEG-2) HD: MPEG-4 (fleste H.264) Båndbredde på SD-videosignalet ca. 5 Mbps (NRK: ca. 8 Mbps) 5-25 Mbps Båndbredde på HD-videosignalet ca. 8-9 Mbps 5-25 Mbps Prioritering av båndbredden Statistisk multiplexing Nei, har tilstrekkelig kapasitet Autorisering Fra Latens (støtter flere CA) Softwarebasert Kommentar Hver kunde har 100 Mbps som Hver boenhet har oftest 100 brukes til alle tjenestene Mbps for kun TV (Internett og Ca. 95 % av kanalene er telefoni har egen båndbredde) ferdigkodet, disse rekodes ikke Jobber med å tilby tjenestene på allerede lagte koaksialkabler

Andreas Kleppe Dagens TV-distribusjonsløsninger i Norge Innledning Linjetyper Dagens TV-Norge Konklusjon Konklusjon

Så hvilke generelle tekniske trekk ser vi i dagens TV-distribusjonsløsninger i Norge? For videokompresjon ser H.264 (MPEG-4 Part 10) ut til å benyttes av de fleste på HD-kanaler, mens MPEG-2 fortsatt benyttes av endel på SD-kanaler og VOD (Video On Demand) For lydkompresjon er det ikke like stor enighet, både MP2, AAC, HE-AAC og ATSC A/52 (også kalt AC-3 og Dolby Digital) ser ut til å være i bruk. En tendens ser ut til å være å bruke AAC eller ATSC A/52 for mer krevende forhold (som filmkanaler og kanaler med multikanallyd), mens MP2 ellers

Andreas Kleppe Dagens TV-distribusjonsløsninger i Norge Innledning Linjetyper Dagens TV-Norge Konklusjon Konklusjon

Så hvilke generelle tekniske trekk ser vi i dagens TV-distribusjonsløsninger i Norge? Samtlige tilbyr digital-TV, og de fleste benytter en DVB-standard til å sende TV-signalene Det ser ut til å være en økende interesse for å tilby VOD Samtlige støtter automatisk oppdatering av dekodere De fleste støtter flere autoriseringssystemer gjennom DVB Simulcrypt. Når båndbredden ikke strekker til for å sende alle kanalene, er statistisk multiplexing (heldigvis) svært populært

Andreas Kleppe Dagens TV-distribusjonsløsninger i Norge Innledning Linjetyper Dagens TV-Norge Konklusjon Konklusjon

Spørsmål?

Andreas Kleppe Dagens TV-distribusjonsløsninger i Norge Innledning Linjetyper Dagens TV-Norge Konklusjon LitteraturoversiktI

[1] Andreassen, Øystein (21. mai 2010). [Personal communication on the phone]. Ansatt i Canal Digital.

[2] Furuly, Kjetil J. (19. mai 2010). [Personal communication by e-mail]. Ansatt i RiksTV.

[3] Gjelseth, Jens-Petter (19. mai 2010). [Personal communication by e-mail]. Informasjonssjef i RiksTV. [4] Strøm, Christian (18. mai 2010). [Personal communication on the phone]. Produktsjef i Norkring.

[5] Bive, Rolf (25. mai 2010). [Personal communication by e-mail]. Teknisk direktør i Get.

[6] Johnson, Jarle (21. mai 2010). [Personal communication on the phone]. Leder for TV-avdelingen i Altibox. [7] Aslaksen, Kurt R. (25. mai 2010). [Personal communication by e-mail]. Ansatt i Homebase.

[8] Helgesen, Henrik Øystein Wolff (25. mai 2010). [Personal communication by e-mail]. Ansatt i Homebase. [9] Bie, Trond (2010). Intel - Se, så kjapt! [online]. URL: http://www.itavisen.no/841893/se-saa-kjapt [24.05.2010]

[10] Ernes, Ann Kristin Bentzen (2004). Godkjenner data over strømnettet [online]. URL: http://www.digi.no/113804/godkjenner-data-over-stromnettet [12.05.2010]

[11] Ernes, Ann Kristin Bentzen (2004). Hafslund avviser bredbånd over strømnettet [online]. URL: http://www.digi.no/104482/hafslund-avviser-bredbaand-over-stromnettet [12.05.2010]

Andreas Kleppe Dagens TV-distribusjonsløsninger i Norge Innledning Linjetyper Dagens TV-Norge Konklusjon LitteraturoversiktII

[12] Get (2010). «Kabel-tv er superbredbånd», Get kundeavis, mars 2010, s. 2-3 [online]. URL: http://www.get.no/web/images/cms/admin/pdf/Get_avis_mars [26.05.2010]

[13] Get (?2010?). Teknologi og kapasitet i Get Network [online]. URL: http://www.get.no/web/omGet/teknologi [26.05.2010]

[14] Johansen, Ole Henrik (2010). TV via fiber fra Telenor [online]. URL: http://www.teknofil.no/wip4/tv-via-fiber-telenor/d.epl?id=42448 [26.05.2010]

[15] NextGenTel (?2010?). Spørsmål og svar [online]. URL: http://www.nextgentel.no/privat/tv/informasjon/sos.php [26.05.2010]

[16] NMTV (2009). Fact sheet on NMTV, MiniTV and DMB (English) [online]. URL: http://www.minitv.no/contentfile/file/1.6623793!factsheet.pdf [12.05.2010]

[17] NTV (2005). Søknad om konsesjon [online]. URL: http://www.rikstv.no/upload/PDF-filer/Konsesjonssøknaden.pdf [24.05.2010]

[18] RiksTV (?2010?). RiksTV [online]. URL: http://www.rikstv.no/ [24.05.2010]

[19] RiksTV (2008). RiksTV - Dekningskart for satellittskygge [online]. URL: http://www.rikstv.no/Nar-kommer-det/Dekningskart-for-satellittskygge/ [24.05.2010]

[20] RiksTV (2009). RiksTV - Teknisk informasjon [online]. URL: http://www.rikstv.no/Bedrift/Teknisk-informasjon/ [24.05.2010]

Andreas Kleppe Dagens TV-distribusjonsløsninger i Norge Innledning Linjetyper Dagens TV-Norge Konklusjon LitteraturoversiktIII

[21] Rossen, Eirik (2008). IBM med på bredbånd over kraftlinjer [online]. URL: http://www.digi.no/794168/ibm-med-paa-bredbaand-over-kraftlinjer [12.05.2010]

[22] Ryvarden, Einar (2004). Smart triks gir bredbånd over strømnettet [online]. URL: http://www.digi.no/104458/smart-triks-gir-bredbaand-over-stromnettet [12.05.2010]

[23] Statistisk sentralbyrå (2002). Folke- og boligtellingen 2001. Boliger [online]. URL: http://www.ssb.no/fobbolig/ [26.05.2010]

[24] Telenor Satellite Broadcasting (2009). IS 10-02 Spot 1 [online]. URL: http://www.telenorsbc.com/templates/Page.aspx?id=668 [26.05.2010]

[25] Telenor Satellite Broadcasting (2009). IS 10-02 Spot 2 [online]. URL: http://www.telenorsbc.com/templates/Page.aspx?id=662 [26.05.2010]

[26] Telenor Satellite Broadcasting (2009). Satellite fleet [online]. URL: http://www.telenorsbc.com/templates/Page.aspx?id=707 [26.05.2010]

[27] Telenor Satellite Broadcasting (2009). Thor III [online]. URL: http://www.telenorsbc.com/templates/Page.aspx?id=656 [26.05.2010]

[28] Telenor Satellite Broadcasting (2009). Thor 5 - T1 [online]. URL: http://www.telenorsbc.com/templates/Page.aspx?id=735 [26.05.2010]

[29] Telenor Satellite Broadcasting (2009). Thor 5 - T2 [online]. URL: http://www.telenorsbc.com/templates/Page.aspx?id=733 [26.05.2010]

Andreas Kleppe Dagens TV-distribusjonsløsninger i Norge Innledning Linjetyper Dagens TV-Norge Konklusjon LitteraturoversiktIV

[30] Telenor Satellite Broadcasting (2009). Thor 5 - T3 [online]. URL: http://www.telenorsbc.com/templates/Page.aspx?id=734 [26.05.2010]

[31] Telenor Satellite Broadcasting (2009). Thor 6 - K1 [online]. URL: http://www.telenorsbc.com/templates/Page.aspx?id=649 [26.05.2010]

[32] Telenor Satellite Broadcasting (2009). Thor 6 - K2 [online]. URL: http://www.telenorsbc.com/templates/Page.aspx?id=782 [26.05.2010]

[33] UNINETT (2001). Ulike bredbåndsteknologier [online]. URL: http://forskningsnett.uninett.no/nln/fiberskoler/veiledning/bredbaandsteknologier.html

[34] UNINETT (?2001?). Hvorfor fiber? [online]. URL: http://forskningsnett.uninett.no/nln/fiberskoler/veiledning/hvorforfiber.html [24.05.2010]

[35] Weldeghebriel, Lucas H. (2007). Telenors Internett-hemmelighet [online]. URL: http://forbruker.no/digital/nyheter/data/article1710134.ece [24.05.2010]

[36] Wikipedia (2010). Broadcasting [online]. URL: http://en.wikipedia.org/wiki/Broadcasting [18.05.2010]

[37] Wikipedia (2010). «BSAC», MPEG-4 Part 3 [online]. URL: http://en.wikipedia.org/wiki/MPEG-4_Part_3#BSAC [25.05.2010]

[38] Wikipedia (2010). «Canal Digital Norge», Canal Digital [online]. URL: http://no.wikipedia.org/wiki/Canal_Digital#Canal_Digital_Norge [26.05.2010]

Andreas Kleppe Dagens TV-distribusjonsløsninger i Norge Innledning Linjetyper Dagens TV-Norge Konklusjon LitteraturoversiktV

[39] Wikipedia (2010). DSL [online]. URL: http://no.wikipedia.org/wiki/DSL [24.05.2010]

[40] Wikipedia (2010). «Elektrisk kabel», Kabel [online]. URL: http://no.wikipedia.org/wiki/Kabel#Elektrisk_kabel [12.05.2010]

[41] Wikipedia (2010). Fiberoptikk [online]. URL: http://no.wikipedia.org/wiki/Fiberoptikk [24.05.2010]

[42] Wikipedia (2010). Hybrid fibre-coaxial [online]. URL: http://en.wikipedia.org/wiki/Hybrid_fibre-coaxial [24.05.2010]

[43] Wikipedia (2010). Koaksialkabel [online]. URL: http://no.wikipedia.org/wiki/Koaksialkabel [24.05.2010]

[44] Wikipedia (2010). Super high frequency [online]. URL: http://en.wikipedia.org/wiki/Super_high_frequency [12.05.2010]

[45] Wikipedia (2010). «Technology», Satellite television [online]. URL: http://en.wikipedia.org/wiki/Satellite_television#Technology [12.05.2010]

[46] Wikipedia (2009). «Teknisk», Analogt bakkenett [online]. URL: http://no.wikipedia.org/wiki/Analogt_bakkenett#Teknisk [24.05.2010]

[47] Wikipedia (2010). «T-DMB», Digital Multimedia Broadcasting [online]. URL: http://en.wikipedia.org/wiki/Digital_Multimedia_Broadcasting#T-DMB [25.05.2010]

Andreas Kleppe Dagens TV-distribusjonsløsninger i Norge Innledning Linjetyper Dagens TV-Norge Konklusjon LitteraturoversiktVI

[48] Wikipedia (2008). Ultrahøy frekvens [online]. URL: http://no.wikipedia.org/wiki/Ultrahøy_frekvens [12.05.2010]

[49] Wikipedia (2010). Very high frequency [online]. URL:

http://en.wikipedia.org/wiki/Very_high_frequency [24.05.2010]

Andreas Kleppe Dagens TV-distribusjonsløsninger i Norge