DOCSLIB.ORG

Miljøstatus I Vannforekomster I Aust-Agder

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Miljøstatus I Vannforekomster I Aust-Agder NIVA Sørlandsavdelingen Havforskningsinstituttet Forskningsstasjonen Flødevigen (HFF) O - 94129 Miljøstatus i vannforekomster i Aust-Agder Del II. Marine resipienter Grimstad/Arendal, 18. oktober 1994 Prosjektleder: Eivind Oug Medarbeidere: Einar Dahl Tone Jacobsen 2 Forord Fylkesmannen i Aust-Agder har i forbindelse med at kommunene har fått nye utslippstillatelser, med hjemmel i forurensningsloven, pålagt kommunene å etablere programmer for overvåking av sine vannforekomster. Kommunene har fått frist til 1.1.1995 med å utarbeide programmer for overvåkingen. Fylkesmannen i Aust-Agder ønsker i den forbindelse at det utarbeides en miljøstatus for Aust-Agder fylke slik at denne kan danne et grunnlag for utarbeidelse av de enkelte programmene i kommunene. De fleste større resipient- og miljøundersøkelser i Aust-Agder er utført av NIVA og Havforskningsinstituttet Forskningsstasjonen Flødevigen (HFF). Fylkesmannen i Aust-Agder henvendte seg derfor til NIVA Sørlandsavdelingen og HFF med spørsmål om å få utarbeidet en oversikt over tidligere miljøundersøkelser (biologi/kjemi) i vannforekomstene i fylket. Innhold og rammer ble diskutert i et møte mellom Fylkesmannen (v/ Miljøvernavdelingen), NIVA Sørlandsavdelingen og HFF 18. januar 1994. Det var enighet om at NIVA Sørlandsavdelingen og HFF i samarbeid utarbeidet en oversikt for sjøområdene i Aust-Agder, mens ferskvannsforekomstene skulle behandles separat. Prosjektforslag for marine resipienter forelå 11.3.94 og prosjekttilsagn ble gitt av Fylkesmannen i Aust-Agder i brev av 3.5.94. Ved NIVA Sørlandsavdelingen har Tone Jacobsen hatt hovedansvar for sammenstilling av litteratur og beskrivelser av bunnorganismer, tarmbakterier og miljøgifter. Eivind Oug har i hovedsak skrevet kapitlet med generell omtale av miljøundersøkelser. Kristoffer Næs har bidratt med råd og kommentarer. NIVAs rapportarkiv har vært behjelpelig med å finne fram litteratur. Ved HFF har Einar Dahl hatt hovedansvaret for beskrivelsene av hydrografi, hydrokjemi og plankton. Mange kolleger har bidratt med hjelp og synspunkter. Til vedlegget har Lena Omli laget figurene fra Ærøydypet og Tore Johannessen figurene fra strandnotundersøkelsene. Kartarbeidet er utført av Svein Vike ved miljøvernavdeling hos Fylkesmannen i Aust-Agder. NIVA Sørlandsavdelingen har hatt prosjektlederansvaret og stått for den endelige utformingen av rapporten. Kontaktperson ved Fylkesmannen i Aust-Agder har vært Jan Atle Knutsen, miljøvernavdelingen. Vi retter en stor takk til ham for positivt samarbeid under gjennomføringen av prosjektet. Grimstad 18. oktober 1994 Eivind Oug Miljøstatus i vannforekomster i Aust-Agder 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING ............................................................................................................................ 5 1.1. Bakgrunn for prosjektet....................................................................................................5 1.2. Miljøundersøkelser og tidligere oversikter i Aust-Agder................................................. 5 1.3. Mål.................................................................................................................................... 6 1.4. Prosjektelementer og avgrensninger................................................................................. 6 1.5. Naturforhold og vannmasser på kysten av Aust-Agder.................................................... 7 2. MÅL OG FAGLIG INNHOLD I MILJØ- OG RESIPIENTUNDERSØKELSER..................... 9 2.1. Generelt om undersøkelsene............................................................................................. 9 2.2. Mål for undersøkelsene .................................................................................................... 9 2.3. Beskrivelse av tilstand ...................................................................................................... 9 2.4. Overvåking ....................................................................................................................... 10 2.5. Resipientkapasitet, utslipp og tekniske løsninger............................................................. 11 2.6. Veiledning for planlegging............................................................................................... 11 2.7. De viktigste parametre i miljø- og resipientundersøkelser ............................................... 12 2.7.1. Tilførsler ................................................................................................................ 12 2.7.2. Hydrografi og hydrokjemi ..................................................................................... 12 2.7.3. Plankton ................................................................................................................. 13 2.7.4. Bløtbunnsfauna ...................................................................................................... 14 2.7.5. Hardbunnssamfunn ................................................................................................ 15 2.7.6. Hygieniske forhold og badevannskriterier............................................................. 15 2.7.7. Miljøgifter.............................................................................................................. 16 3. TIDLIGERE UNDERSØKELSER OG MILJØSTATUS I AUST-AGDER.............................. 17 3.1. Større regionale undersøkelser ......................................................................................... 17 3.2. Generelt om miljøtilstanden i Aust-Agder........................................................................ 23 3.2.1. Tilførsler ................................................................................................................ 23 3.2.2. Tilstand .................................................................................................................. 24 3.3. Risør kommune................................................................................................................. 28 3.3.1. Tidligere undersøkelser.......................................................................................... 28 3.3.2. Miljøstatus ............................................................................................................. 37 3.4. Tvedestrand kommune...................................................................................................... 42 3.4.1. Tidligere undersøkelser.......................................................................................... 42 3.4.2. Miljøstatus ............................................................................................................. 50 3.5. Arendal kommune ............................................................................................................ 55 3.5.1. Tidligere undersøkelser.......................................................................................... 55 3.5.2. Miljøstatus ............................................................................................................. 68 3.6. Grimstad kommune .......................................................................................................... 74 3.6.1. Tidligere undersøkelser.......................................................................................... 74 3.6.2. Miljøstatus ............................................................................................................. 80 3.7. Lillesand kommune .......................................................................................................... 84 3.7.1. Tidligere undersøkelser.......................................................................................... 84 3.7.2. Miljøstatus ............................................................................................................. 91 4. VURDERING AV KUNNSKAPSGRUNNLAGET - BEHOV FOR NYE UNDERSØKELSER94 4.1. Kunnskapsgrunnlaget for kystsonen i Aust-Agder........................................................... 94 4.2. Vurdering av kunnskapsgrunnlaget for de enkelte kommunene ...................................... 94 4.2.1. Risør kommune...................................................................................................... 94 4.2.2. Tvedestrand kommune........................................................................................... 95 4.2.3. Arendal kommune.................................................................................................. 96 4.2.4. Grimstad kommune................................................................................................ 97 Miljøstatus i vannforekomster i Aust-Agder 4 4.2.5. Lillesand kommune................................................................................................ 97 4.3. Overvåking og nye undersøkelser .................................................................................... 98 4.3.1. Grunnlag for overvåking........................................................................................ 98 4.3.2. Aktuelle parametre i overvåking............................................................................ 98 4.3.3. Kommunale programmer ....................................................................................... 101 4.3.4. Forslag til fellesprogram for kommunene.............................................................. 102 5. REFERANSLISTE...................................................................................................................... 104 VEDLEGG 1. Oksygendata fra strandnotundersøkelser ...............................................................
Load more

Recommended publications
  • HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Oppdragsgivers Referanse: Miljø - Ressurs - Havbruk - Kystsone
    ISSN 0071 - 5638 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Oppdragsgivers referanse: Miljø - Ressurs - Havbruk - Kystsone Nordnesgaten 50, Postboks 1870 Nordnes, 5817 BERGEN Tlf.: 55 23 85 00 Faks: 55 23 85 31 www.irnr.no Forskningsstasjonen Austevoll Matre Flødevigen havbruksstasjon havbruksstasjon 4817 HIS 5392 STORE00 5984 MATREDAL Tlf.: 37 05 90 00 Tlf.: 55 23 85 00 Tlf.: 55 23 85 00 Faks: 37 05 90 01 Faks: 56 18 22 22 Faks: 56 36 75 85 orundersøkelse og plan for gjennomføring nd Olsen, Jan Henrik Simonsen og Jan Atle Knutsen Sammendrag: Små kystvassdrag er viktige gyte- og oppvekstområder for sjøaure. Økt menneskelig aktivitet i kystsonen har ført til at mange slike bekker har mistet mye av sitt opprinnelige preg. Ulike typer inngrep, slik som rørlegging, kanalisering eller hogst av kantvegetasjon, har bidratt til å redusere sjøaurens gyte- og oppvekstmuligheter. Vi presenterer her forslag til restaurering av tre kystvassdrag i Aust-Agder: Askedalsbekken (Risør kommune), Gjevingelv (Tvedestrand kommune) og Skottjernbekken (Arendal kommune). Skottjernbekken har utløp i Hovekilen på Tromøya, Skottjernbekken har utløp i Hovekilen på Tromøya, vi gir også en kortere vurdering av andre vassdrag i dette området. Vi beskriver fiskeproduksjon, generelle miljøforhold og menneskelige inngrep i bekkene før eventuelle restaureringsprosjekter iverksettes. Summary: Small coastal streams are important spawning and nursery areas for seatrout (Salmo trutta). Wowever, in many areas, stream habitat quality has been severely reduced by human activities. We suggest how to restore the habitat in three small coastal streams in Aust-Agder county, Southern Norway. We describe the status of the seatrout populations, the habitat quality, and the degree of human influence in these streams.
    [Show full text]
  • The Jortveit Farm Wetland: a Neolithic Fishing Site on the Skagerrak Coast
    1 The Jortveit farm wetland: A Neolithic fishing site on the Skagerrak 2 coast, Norway 3 Svein V. Nielsena* and Per Perssona 4 aDepartment of archaeology, Museum of Cultural History, University of Oslo, Oslo, 5 Norway. 6 *Svein Vatsvåg Nielsen, Einars vei 21, 0575, Oslo. Mail: [email protected]. 7 In 1931, several osseous and lithic artefacts, as well as fish and whalebones, were 8 discovered in the wetland at the Jortveit farm in Southern Norway. In 2018-19, a 9 small-scale excavation at the original find location took place and a series of AMS- 10 dates were produced. The excavation identified a mud profile with exceptional 11 preservation conditions. At ⁓125-130 cm depth, the mud contained unburnt fish 12 and whale bones, burnt wooden sticks and lithic artefacts. AMS-dates of stray finds 13 and samples retrieved during the excavation date to the period roughly between 14 3700-2500 cal BCE, i.e. Scandinavian Early and Middle Neolithic Periods. Nearly 15 all bones belong to the Atlantic bluefin tuna (Thunnus thynnus), but there was 16 found also cod (Gadus morhua) and orca (Orcinus orca). The results are compared 17 to local climate and landscape reconstructions, and the question of marine 18 adaptation in the Neolithic is discussed. We find that the Jortveit site represented 19 a patch in the landscape for specialised marine adaptation in the Neolithic. 20 Keywords: Atlantic bluefin tuna; Orcinus orca; toggling harpoon; barbed 21 harpoon; fishhook; excavation; wetland; Neolithic. 22 Journal of Wetland Archaeology, accepted 22. May 2020. 23 24 25 26 27 28 29 30 31 Introduction 32 The question of economic adaptation in the Scandinavian Early and Middle Neolithic 33 Periods (3900-2350 cal BCE) has been a subject of debate within Norwegian Neolithic 34 research, and opinions have shifted due to changing empirical realities.
    [Show full text]
  • Reguleringsplan
    Jortveitlia boligområde, Homborsund, Grimstad kommune JORTVEITLIA BOLIGOMRÅDE Detaljregulering PLANBESKRIVELSE Planens dato: 17.09.12 Revidert: 22.09.17 (erstatter revisjoner 24.04.14 og 04.05.16) Revidert 20.11.17 (etter ny 1. gangs behandling) Revidert 30.08.18/07.11.18 (etter offentlig ettersyn) Vedtatt av kommunestyret: 10.12.18 sak 18/152 1. Innledning Asplan Viak AS har utarbeidet forslag til reguleringsplan for Jortveitlia boligområde (tidligere Espevik bolig- område) i Homborsund i Grimstad kommune, på oppdrag for utbyggingsselskapet Storemyr Næringspark AS. Prosjektansvarlig for reguleringsplanarbeidet har vært ing. Roar Melsom. Utbyggers representant har vært Kurt Palm. Øvrige medarbeidere i Asplan Viak: siv.ark. Malgorzata Spasiewicz 3D-illustrasjon geograf Øivind Hugsted risiko- og sårbarhetsanalyse, konsekvensutredning ing. Marianne Grigson digital plankonstruksjon/veiplanlegging 2. Kort oppsummering Storemyr Næringspark AS har inngått avtale med grunneierne Torgeir Retterstøl og Odd Jortveit om utbygging av del av eiendommene gnr./bnr. 172/3, 11 og 172/12. Planforslaget ble behandlet 1. gang i Teknisk utvalg 22.01.13, og planen revidert 25.02.13 i samsvar med kravene i vedtaket. Etter offentlig ettersyn i perioden 07.03. – 20.04.13 er planområdet utvidet med fortau langs Espevigveien ut til Homborsundveien og nordover langs Homborsundveien til kryss med Johan Markussens vei. Det opprinnelige planforslaget omfattet til sammen 35 boenheter fordelt på 20 leiligheter i 5 firemannsboliger, 8 eneboliger i kjede og 7 frittliggende eneboliger. Etter revisjon sist 04.05.16 er antall boliger redusert med 1 enhet til 34 boliger. Ved å ta ut en av de kjeda eneboligene i område B4, gis mulighet for å videreføre samleveien dersom det senere blir aktuelt å bygge ut eiendommen på østsiden.
    [Show full text]
  • Grimstad Kommune
    NOVEMBER 2016 GRIMSTAD KOMMUNE PLANBESKRIVELSE OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR JORTVEIT 2 - HOMBORSUND Grimstad kommune ADDRESS COWI AS Tordenskjolds gate 9 4613 Kristiansand Norge TEL +47 02694 WWW cowi.no NOVEMBER 2016 GRIMSTAD KOMMUNE PLANBESKRIVELSE OMRÅDEREGULERING FOR JORTVEIT 2 - HOMBORSUND PlanID: 223 PROSJEKTNR A034651 DATO 08.11.16 VERSJON 1.2 REVIDERT 20.02.2018 UTARBEIDET Kåre Magnus Grønning KONTROLLERT Jon Øyvind Reme GODKJENT Kåre Magnus Grønning PLANBESKRIVELSE 3 OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR JORTVEIT 2 INNHOLD 1 Innledning 5 2 Prosess og medvirkning 6 2.1 Framdrift 6 2.2 Medvirkningsprosessen 6 3 Gjeldende planer og føringer 7 3.1 Kommuneplaner 7 3.2 Overordnede fylkesplaner 10 3.3 Statlige føringer 10 3.4 Reguleringsplaner 10 4 Beskrivelse av dagens situasjon 12 4.1 Beliggenhet og avgrensning 12 4.2 Eierforhold 13 4.3 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk 13 4.4 Stedets karakter 14 4.5 Natur og landskap 16 4.6 Kulturminner og kulturmiljø 17 4.7 Rekreasjonsverdi/rekreasjonsbruk, uteområder 19 4.8 Trafikkforhold 20 4.9 Teknisk infrastruktur 20 4.10 Offentlige funksjoner 21 4.11 Barns interesser og sosial infrastruktur 21 5 Beskrivelse av planforslaget 22 5.1 Planlagt arealbruk 23 5.2 Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål 23 5.3 Bebyggelsens utforming og utbyggingsrekkefølge 25 5.4 Boligmiljø/bokvalitet 25 5.5 Parkering 26 5.6 Trafikkløsning 26 5.7 Offentlige anlegg 30 5.8 Miljøoppfølging 32 5.9 Universell utforming 32 5.10 Uteoppholdsareal 33 5.11 Landbruksfaglige vurderinger 33 5.12 Kollektivtilbud 33 5.13 Kulturminner
    [Show full text]
  • Grimstad Kommune
    Gangvasstjenn GRIMSTAD KOMMUNE Gangvann KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011 - 2023 Arealbruken slik den fremgår av kartet er juridisk bindende. Til arealdelen i kommuneplanen er det knyttet Hemmingtveitv bestemmelser og retningslinjer Arealformål iflg plan- og bygningslovens §11-7 Torskardal Snøløs- Nåværende Fremtidig vannet Dobbedalshei BEBYGGELSE OG ANLEGG Bærli Storevannet BEBYGGELSE OG ANLEGG Klamreheia Hunsdalsvann Hunsdal Bærlivann SENTRUMSFORMÅL BOLIG Kollands- Smedvann Dørfjell vannet FRITIDSBEBYGGELSE Hørte Vigelands- FORRETNINGER Helleland Bjortjenn KJØPESENTER Birkedal Stormyr- Ribåsheia Selbuheia NÆRINGSVIRKSOMHET Sauetjenn heia BIRKENES Elgåsen Sjå- vannet TJENESTEYTING Sandvannet Haugen RÅSTOFFUTVINNING heia Bjørnetjenn Kvernevannet Kvernvannet GRAV- OG URNELUND Gråskollheia Igland FRITIDS- OG TURISTFORMÅL Båtreis IDRETTSANLEGG Stemtjenn Lonebu Tønnesøl GRØNNSTRUKTUR Urdalen Fosstjenn Knaben GRØNNSTRUKTUR, FRIOMRÅDE Håland Flekevannet Haugebo LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL Verdalsheia Rosevannet Midt- Grunne- LNF-OMRÅDE vannet Tønnesøl- Bjorhuslia Kjerringtjenn vannet LANDBRUKSOMRÅDE Klunke- Lomstjenn Sletteheia Hardeberg- heia vannet SPREDT BOLIGBEBYGGELSE dalen Sundsåsen Tingletjenn Kiland ARENDAL Krosshøl Igletjenn Hardeberg- Ustadvann BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG Vollen Knabevanna Helleren Løeheia knuten GENERELT, BRUK OG VERN Sandtjenn Vore- Midtvann Joknåsen Røyne- DRIKKEVANN Moltetjenn Kilandsvannet heia Tørvolt AKVAKULTUR Varde- Andtjenn Metveit Stemvannet Grunnvannet vannet SMÅBÅTHAVN Hardeberg heia Risdalsheia
    [Show full text]
  • Folketelling 1960 Hefte I
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 108 FOLKETELLING 1960 HEFTE I Folkemengde og areal etter administrative inndelinger Tettbygde strøk i herredene Bebodde øyer Population Census 1960 Volume I Population and Area by Administrative Divisions Densely Populated Areas in Rural Municipalities Inhabited Islands STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1963 Tidligere utkommet Folketellingen 1960: Markedstall. Folketellingen 1950: Første hefte. Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet. Hus- samlinger i herredene. Annet » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Kiket, fylkene og de enkelte herreder og byer. Tredje Folkemengden etter hovedyrket i de enkelte kommuner og fylker. Fjerde Oversikt over yrkesstatistikken. Detalj oppgaver for riket. Femte Barnetallet i norske ekteskap. Sjette Personer 15 år og mer etter utdanning. Sjuende Trossamfunn. Åttende Personer født i utlandet. — Fremmede statsborgere. — Bruken av samisk og kvensk. Niende » Husholdningenes sammensetning. Tiende » Boligstatistikk. Population census 1960: Market data. Population census 1950: First volume. Population and area of the various administrative sections of the country. Agglomerations in rural municipalities. Second » Population by sex, age and marital status. The whole country, counties, rural municipalities and towns. Third » Population by principal occupation in the rural and town municipalities and counties. Fourth » A survey of statistics on occupation. Detailed figures for the whole country. Fifth » Fertility of marriages. Sixth » Persons 15 years of age or more by education. Seventh » Religious denominations. Eighth » Persons born abroad. — Aliens living in Norway. — Use of Lappish and Quainish. Ninth » Composition of households. Tenth » Housing statistics. Forord Statistisk Sentralbyrå sender med dette ut hefte I med resultater fra Folke- tellingen 1. november 1960.
    [Show full text]
  • Folketellingen 1. Desember 1950 : F￸rste Hefte
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 145. FOLKETELLINGEN 1. DESEMBER 1950 Første hefte Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet Hussamlinger i herredene Population census Desember 1, 1950 First volume Population and area of the various administrative divisions of the country Agglomerations in rural municipalities STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1953 Disse heftene inneholder resultatene av Folketellingen 3. desember 1946: Første hefte. Folkemengde og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hus- samlinger. Annet » Trossamfunn. Tredje » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling, etter levevei og etter fødested i de enkelte herreder og byer. Fjerde » Folkemengde etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket og fylkene. — Fremmede statsborgere. Femte » Boligstatistikk. Sjette » Yrkesstatistikk. Detaljerte oppgaver. These volumes contain the results of the population census of December 3, 1946: First volume. Population and area of the various sections of the country. Inhabited islands. Agglomerations in rural municipalities. Second » Religious affiliations. Third » Population by sex, age and marital status, by occupation and by place of birth; for rural and town municipalities. Fourth » Population by sex, age and marital status. The whole country and by counties. — Foreigners. Fifth » Housing statistics. Sixth >> Occupational statistics. Detailed data. Forord. I løpet av høsten 1951 og første halvår 1952 offentliggjorde Byrået en del foreløpige hovedtall for de fleste av de emner det var spurt om ved Folketellingen 1. desember 1950. Disse foreløpige tallene var beregnet på grunnlag av et utvalg på 2 prosent av folketellingslistene. Dette første hefte av Folketellingen 1950 inneholder de første endelige tall for folkemengde og areal i en del administrative inndelinger og for hussamlinger i herredene.
    [Show full text]
  • Den Gamle Uthavna Merdø
    Den gamle uthavna Merdø Hilde L. Austarheim Merdø ligger ut mot havet en halv mil sør for Arendal. Her var i Utsnitt av Finnur Magnussons akvarell sin tid en av de viktigste uthavnene på Agderkysten. Denne artik- ”Mardow No 1” datert 16. august 1801, kelen vil ta opp flere sider av Merdøs tidlige historie. De sjøfa- som viser Merdøs østre bebyggelse i den gamle uthavnas tid. Mot vest (til rende kom utenfra og satte navnet på kart og i beskrivelser. De høyre) ser vi våningshuset på eien- seilte inn til havna og møtte losene, fortøyde skutene og besøkte dommen som senere fikk navnet gjestgiveriet. Både kongelige og andre representanter for myndig- Merdøgaard, med fjøset bak til høyre hetene besøkte havna. De ønsket på sin side oversikt og kontroll og og sjøboden til venstre, som i dag. brukte øya som base for los- og tollvesen og sjøforsvar. Også min- Våningshuset er framstiilt i en lys, dre velkomne gjester kom innom øya og gjorde strandhugg. rødfiolett farge, mens fjøset er tydelig Uthavna ses også som et lite samfunn, hvor strandsitterne bygde rødmalt. Den brune sjøboden (uten pipe) hadde flere vinduer i første etasje sine hjem og livnærte seg, i blant i strid med byborgernes rettigheter. på denne tiden enn i dag. Øst for Merdøgaard (til venstre) lå den gangen Hvordan og hvorfor ble øya Merdø utviklet til en viktig uthavn, og hvor- tre store våningshus med gavlen mot dan var forholdet til andre havner i nærheten og til den senere Arendal sjøen. Det østligste huset lå lengre by? Hvordan ivaretok havna skutetrafikken? Hvordan var forholdene for fram enn de to andre, var noe lavere dem som slo seg ned her, og hvordan utviklet bebyggelsen seg? og hadde to skorsteiner, mens de Johan Anton Wikander har undersøkt eldre kilder om de gamle øvrige våningshusene bare har én skorstein.
    [Show full text]
  • Budsjett 2017 Og Handlingsprogram 2017
    Budsjett 2017 Handlingsprogram 2017-2020 Vedtatt av kommunestyret 12.12.2016 Grimstad kommune Postadresse: Postboks 123 4891 Grimstad Besøksadresse: Arendalsveien 23 Telefon 37 25 03 00 www.grimstad.kommune.no Utarbeidet av Grimstad kommune. Bilder: Solveig Jentoft, Grimstad kommune Side 2 Grimstad kommune - budsjett 2017 og handlingsplan 2017-2020 - kommunestyrets vedtak 12.12.2016 Kommunestyrets vedtak ........................................................... 4 Fellesområdet ....................................................................... 112 Rådmannens innledning .......................................................... 13 Egne selskaper ..................................................................... 115 Sammendrag ......................................................................... 15 Kirke og trossamfunn ............................................................ 117 Kommuneplanen og utviklingstrekk .......................................... 17 Budsjettabell ........................................................................ 119 Næringsstøtte ........................................................................ 19 Investeringsprogram 2017-2020 ............................................. 123 Regionsamarbeidet i Østre Agder ............................................. 21 Investeringsprogram ............................................................. 152 Budsjettforutsetninger ............................................................ 25 Finansiering ........................................................................
    [Show full text]
  • Detaljregulering for Homborsund Brygge Og Nærmiljøsenter I Grimstad Kommune
    DETALJREGULERING FOR HOMBORSUND BRYGGE OG NÆRMILJØSENTER I GRIMSTAD KOMMUNE PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Dato: 18. desember 2020 Rev: 08.04.21, 06.05.21 1 Illustrasjon som viser mulig utnyttelse av planområdet Planen er utarbeidet av Gilje Byggrådgivning AS v/ Hans Petter Gilje og Trollvegg Arkitektstudio AS v/ Alf Petter Mollestad og Adi Dukic. Forslagsstiller er Just invest v/Bård Lund Jonassen Detaljregulering av Homborsund brygge og nærmiljøsenter Planbeskrivelse SAMMENDRAG Innledning Homborsund er et strandsted lengst sør i Grimstad kommune, ca. 13 km utenfor Grimstad sentrum. Stedet representerer et typisk sørlandsk kystlandskap hvor mye av den historiske bebyggelsen er vendt mot sjøen eller nært tilknyttet sjøen. Det er ca. 1.100 fastboende i Eidebygda, sommerstid er det flere tusen flere på campingplasser og i fritidsbebyggelse. Mange boliger spredt i hele bygda benyttes i hovedsak som fritidsboliger. Hele planområdet er på ca. 124 dekar. Homborsund er definert som lokalsenter i kommuneplanen og vekstområde i ATP samarbeidet Arendalsregionen. Det innebærer at Homborsund er av de stedene der man ønsker at 80% av utviklingen i kommunen skal komme. Homborsund er et attraktivt mål for reiseliv og fritidsbruk. Bygda har mange gode kvaliteter som gjør det til en satsning for framtidsinvestering. Den gamle, tradisjonelle byggeskikken på Sørlandet skal ha mye av æren for dette og den skal også danne utgangspunktet for utformingen av de nye byggene i fremtiden. Man må ha klart for seg at dette prosjektet dreier seg 100 % om næring som utgangspunkt. Nærbutikken er avhengig av lokalsamfunnet og butikken er en av nervene for et velfungerende lokalsamfunn igjen. Derfor får man her en rekke positive elementer som følger med for lokalsamfunnet.
    [Show full text]
  • Norwegian Journal of Entomology
    i· I Norwegian Journal of • -.. Entomology ,..· I Volume 48 No. 2 • 2001 o · • I ,J ·,J • Published by the Norwegian Entomological Society Oslo and Stavanger NORWEGIAN JOURNAL OF ENTOMOLOGY A continuation of Fauna Norvegica Serie B (1979-1998), Norwegian Journal ofEntomology (1975-1978) and Norsk entomologisk Tidsskrift (1921-1974). Published by The Norwegian Entomological Society (Norsk ento­ mologisk forening). Norwegian Journal ofEntomology publishes original papers and reviews on taxonomy, faunistics, zoogeography, general and applied ecology of insects and related terrestrial arthropods. Short communications, e.g. less than two printed pages, are also considered. Manuscripts should be sent to the editor. Editor Lauritz Sf2Jmme, Department of Biology, University of Oslo, P.O.Box 1050 Blindern, N-0316 Oslo, Norway. E­ mail: [email protected]. Editorial secretary Lars Ove Hansen, Zoological Museum, University of Oslo, P.O.Box 1172, Blindern, N-0318 Oslo. E-mail: [email protected]. Editorial board Arne C. Nilssen, Tromsf2J John O. Solem, Trondheim Lita Greve Jensen, Bergen Knut Rognes, Stavanger Arne Fjellberg, Tjf2Jme Membership and subscription. Requests about membership should be sent to the secretary: Jan A. Stenlf2Jkk, P.O. Box 386, NO-4002 Stavanger, Norway ([email protected]). Annual membership fees for The Norwegian Ento­ mological Society are as follows: NOK 200 (juniors NOK 100) for members with addresses in Norway, NOK 250 for members in Denmark, Finland and Sweden, NOK 300 for members outside Fennoscandia and Denmark. Members of The Norwegian Entomological Society receive Norwegian Journal of Entomology and Insekt-Nytt free. Institutional and non-member subscription: NOK 250 in Fennoscandia and Denmark, NOK 300 elsewhere.
    [Show full text]
  • Auesøya Landskapsvernområde Auesøya Protected Landscape Area
    AUESØYA LANDSKAPSVERNOMRÅDE AUESØYA PROTECTED LANDSCAPE AREA Grimstad kommune, Aust-Agder FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Auesøya LV brosjyre.indd 1 26.06.2014 10:23:15 Henrik Lundh satte klare uesøya landskapsvernområde med betingelser for den fram- tilhørende plante- og dyrelivs- tidige for valtningen av Kaldvell Afredning i Grimstad kommune i Auesøya i gavebrevet til Aust-Agder ble opprettet ved regj.res. av Grimstad kommune, 8. november 1984. datert november 1983, For å avklare vernegrensen mot bl.a.: Rivingen naturreservat lengst i sørøst, ble verneforskriften revidert 13. oktober 2005. - «Grimstad kommune Homborsund Landskapsvernområdet dekker et skal behandle eien- land- og sjøareal på ca. 1.900 dekar, dommene som land- herav 675 dekar landareal. skapsvernet og aktivt Vessøya Formålet med vernet er å bevare en påse at så skjer» Lillesand typisk sørlandsøy med et vakkert natur- og kulturlandskap og tilhørende plante- - «Natur og terreng skal og dyreliv. søkes bevart uendret og Lillesand uberørt» Flørenes - «Skjøtselsplan forutsettes utarbeidet i en sørøstlige delen av Auesøya ble forbindelse med landskapsvernet» vernet som landskapsvernområde GRIMSTAD LILLESAND Di 1984 etter ønske fra den tidligere Disse forutsetningene ble nedfelt i eieren, Henrik Lundh (7.1.1905 - 9.1.1985), som verne bestemmelsene for landskapsvern- overdro eiendommen til Grimstad kommune. området i 1984. Narrholmsundet 38 Landskapsvernområde 36 HVORDAN KOMME DIT? Bjorvika Rørmoen Naturreservat Dalesunder Persbukta Natur- og kultursti Bjørnsvik Breivik Bjørnevikbukt31
    [Show full text]