DOCSLIB.ORG

Grimstad Kommune

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Grimstad Kommune NOVEMBER 2016 GRIMSTAD KOMMUNE PLANBESKRIVELSE OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR JORTVEIT 2 - HOMBORSUND Grimstad kommune ADDRESS COWI AS Tordenskjolds gate 9 4613 Kristiansand Norge TEL +47 02694 WWW cowi.no NOVEMBER 2016 GRIMSTAD KOMMUNE PLANBESKRIVELSE OMRÅDEREGULERING FOR JORTVEIT 2 - HOMBORSUND PlanID: 223 PROSJEKTNR A034651 DATO 08.11.16 VERSJON 1.2 REVIDERT 20.02.2018 UTARBEIDET Kåre Magnus Grønning KONTROLLERT Jon Øyvind Reme GODKJENT Kåre Magnus Grønning PLANBESKRIVELSE 3 OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR JORTVEIT 2 INNHOLD 1 Innledning 5 2 Prosess og medvirkning 6 2.1 Framdrift 6 2.2 Medvirkningsprosessen 6 3 Gjeldende planer og føringer 7 3.1 Kommuneplaner 7 3.2 Overordnede fylkesplaner 10 3.3 Statlige føringer 10 3.4 Reguleringsplaner 10 4 Beskrivelse av dagens situasjon 12 4.1 Beliggenhet og avgrensning 12 4.2 Eierforhold 13 4.3 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk 13 4.4 Stedets karakter 14 4.5 Natur og landskap 16 4.6 Kulturminner og kulturmiljø 17 4.7 Rekreasjonsverdi/rekreasjonsbruk, uteområder 19 4.8 Trafikkforhold 20 4.9 Teknisk infrastruktur 20 4.10 Offentlige funksjoner 21 4.11 Barns interesser og sosial infrastruktur 21 5 Beskrivelse av planforslaget 22 5.1 Planlagt arealbruk 23 5.2 Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål 23 5.3 Bebyggelsens utforming og utbyggingsrekkefølge 25 5.4 Boligmiljø/bokvalitet 25 5.5 Parkering 26 5.6 Trafikkløsning 26 5.7 Offentlige anlegg 30 5.8 Miljøoppfølging 32 5.9 Universell utforming 32 5.10 Uteoppholdsareal 33 5.11 Landbruksfaglige vurderinger 33 5.12 Kollektivtilbud 33 5.13 Kulturminner 33 5.14 Sosial infrastruktur 33 5.15 Barn og unge interesser 34 5.16 Plan for vann- og avløp samt tilknytning til offentlig nett36 PLANBESKRIVELSE 4 OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR JORTVEIT 2 5.17 Energi 37 5.18 Plan for avfallshenting 37 5.19 Brannvann 37 5.20 Snø 37 5.21 Risiko- og sårbarhet 38 6 Virkninger/konsekvenser av planforslaget 40 6.1 Overordnede planer 40 6.2 Landskap 40 6.3 Forholdet til kravene i kap II i Naturmangfoldloven 40 6.4 Barns interesser 42 6.5 Støy 42 6.6 Teknisk infrastruktur 43 6.7 Økonomiske konsekvenser for kommunen 43 6.8 Interessemotsetninger 43 6.9 Avveining av virkninger 43 7 Innkomne innspill 44 7.1 Varsling om oppstart av planarbeid 44 7.2 Offentlig ettersyn 52 8 Vedlegg 58 Vedlegg 1: Plankart (Tegningsnr: A034651-001) Vedlegg 2: Reguleringsbestemmelser Vedlegg 3: Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Vedlegg 4: Plan og lengdeprofil o_SKV1 og o_SKV2 (Tegningsnr: A034651-002) Vedlegg 5: Energiutredning Vedlegg 6: Varslingsbrev- og annonse Vedlegg 7: Innkommende merknader PLANBESKRIVELSE 5 OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR JORTVEIT 2 1 Innledning COWI AS fremmer på vegne av Grimstad kommune forslag til områdereguleringsplan for Jortveit 2, gnr. 172, bnr. 120 ved Homborsund i Grimstad kommune. Hensikten med planarbeidet er i hovedsak å tilrettelegge for ny boligbebyggelse, nytt kultursenter/kulturhall/flerbrukshall og videreføring av eksisterende lysløype på Jortveit i Homborsund. I områdereguleringsplanen er det lagt opp til at man skal kunne oppføre eneboliger, tomannsboliger og rekkehus (med 3 stk. boliger i rekke). Etter føringer fra Grimstad kommune sin kommunale planstrategi for 2015-2027 skal man utnytte arealene effektivt med tanke på konsentrert bebyggelse, og det er da ønskelig at boligtomtene skal ha høy utnyttelsesgrad. Området skal utvikles i henhold til fremtidig befolkningsvekst og behov. Målet for planen er å styrke Homborsund og bidra til trygghet og trivsel både for nye og eksisterende beboere i området. Planarbeidet utløser ikke krav om konsekvensutredning. PLANBESKRIVELSE 6 OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR JORTVEIT 2 2 Prosess og medvirkning 2.1 Framdrift Nedenfor er det gitt en oversikt over de viktigste milepælene i planprosessen for områdereguleringsplanen for Jortveit 2 i Homborsund. Varsel om igangsetting av planarbeid / frist for 18 oktober 2013/ 20. november 2013 uttalelse Innsending av forslag til 1. gangsbehandling Februar 2018 1. gangsbehandling Mars 2018 Offentlig ettersyn (6 uker) 2. gangsbehandling (antatt) April/mai 2018 Kommunestyrevedtak (antatt) Juni 2018 2.2 Medvirkningsprosessen I henhold til Plan- og bygningsloven §12-8 stilles krav til informasjon og medvirkning. Planarbeidet ble innledet med et oppstartsmøte mellom forslagsstiller, COWI AS og Grimstad kommune den 25. oktober 2012. Den 18. oktober 2013 ble det varslet oppstart av planarbeidet. Etter at planforslaget hadde vært til 1. gangsbehandling og lagt ut på offentlig ettersyn i perioden 08.04.2017 til 29.05.2017, kom det inn noen innspill og merknader til planforslaget. Innspillene var i stor grad knyttet til forslag til rekkefølgebestemmelser ved senere detaljregulering av enkelte deltfelt innenfor planområdet. Innspillene er i stor grad hensyntatt og innarbeidet i planforslaget. Under høringsperiode var det også dialog med Eidekameratene idrettslag, hvor det ble avtalt at et område øst på planområdet som grenser til eksisterende grusfotballbane skulle reguleres for idrettsformål. Dette er innarbeidet i planforslaget med eget formål (BIA1) og reguleringsbestemmelser. PLANBESKRIVELSE 7 OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR JORTVEIT 2 3 Gjeldende planer og føringer 3.1 Kommuneplaner Planområdet er satt av til boligbebyggelse i kommuneplanen for Grimstad kommune 2015 – 2027. Figur 1: Planområdet er satt av til boligbebyggelse i gjeldende kommuneplan for Grimstad kommune (kilde: Kommuneplan for Grimstad kommune 2015- 2027). Kommuneplan for Grimstad kommune, 2015 - 2027 langsiktig del (samfunnsdelen) Kommuneplanens samfunnsdel skal behandle langsiktige utfordringer, være et styringsverktøy for kommunesamfunnet som helhet og samordne planer for ulike sektorer. Kommuneplan for Grimstad kommune (arealdel), 2015-2027 Kommuneplanens arealdel er en oversiktsplan som viser rammer for arealbruken i kommunen og er en juridisk bindende plan for Grimstad kommune. Foreslått planområde er i kommuneplanen avsatt til bebyggelse hvor man legger opp til at mer detaljert arealbruk skal framkomme av reguleringsplaner. I tillegg til arealformål er flom- og rasområder med i kommuneplanen. Kommunal planstrategi for Grimstad kommune, 2015-2027 Kommunale planstrategi er et nytt hjelpemiddel i plan og bygningsloven. Formålet er at kommunestyret tidlig i valgperioden skal fastlegge hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere for å legge til rette for en god utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi skal ta stilling til om gjeldende kommuneplan helt eller delvis skal revideres, og om det er behov for andre kommunedelplaner, tema- og sektor(fag)planer. PLANBESKRIVELSE 8 OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR JORTVEIT 2 I arbeidet med planstrategien skal kommunen innhente synspunkter fra berørte offentlige organer og nabokommuner. Kommunen bestemmer selv innholdet i planstrategien. Boligsosial handlingsplan, 2011 – 2014 Planen skal gi økt kunnskap om boligbehovet i kommunen. Planen skal blant annet gi oversikt over følgende punkter: Boligbehov for vanskeligstilte Fremtidig boligbehov for ulike brukergrupper En beskrivelse over kommunale utleieboliger Definere ulike brukergrupper som kommunen har ansvar for og grunnlaget ansvaret er basert på Planen skal inneholde strategier og tiltak for å hjelpe brukergruppene med å skaffe seg bolig Grønnstrukturanalyse, 2007 Analysen som er gjort i form av et plankart, viser hvordan landskapet ser ut i kommunen. Analysen viser blant annet hvor man har naturvernområder, lysløyper, badestrender, kulturlandskapsområder, hvilke områder man skal prioritere i forhold til bevaring, regionale sykkelruter som etablert eller planlagt m.m. › Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv 2015-2027 Grimstad kommune har utarbeidet en kommunedelplan for grønnstruktur. Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv skal være en langsiktig plan som skal gi oversikt over viktige naturkvaliteter og friluftsverdier og danne grunnlag for hvordan disse skal ivaretas til beste for fellesskapet. Delmål: › Sikre at viktige turforbindelser og rekreasjonsområder ikke bygges ned › Detaljere grønnstrukturen og inneholde tiltaksplan som kan knyttes opp mot reguleringsplaner og utbyggingsavtaler i nye utbyggingsområder › Grimstad kommunes innbyggere, studenter og tilreisende skal sikres viktige turforbindelser og rekreasjons og aktivitetsområder i nærmiljøet, områder som gir muligheter for bedre folkehelse. Det er også utarbeidet et arealkart med ulike formål, bestemmelser, retningslinjer og foreslåtte oppfølgende tiltak som er nødvendig for praktisk gjennomføring av intensjonene i planen. "......For det sentrale Eide har skogsområdet mellom skolen og KNA- veien stor betydning som nærturområde. Dette er samtidig et område som det pga. den sentrale bebyggelsen er stor interesse for å bygge ut, bla. har kommunen planlagt et boligfelt her. Området er derfor foreslått med hensynssone friluftsliv. Intensjonen med hensynssonen blir da å sørge for at viktige friluftshensyn, som gjennomføring av lysløypa og bevaring av et vegetasjonsbelte rundt denne blir ivaretatt i reguleringsplanene." PLANBESKRIVELSE 9 OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR JORTVEIT 2 Planområdet Figur 2: Arealkart fra kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv (Grimstad kommune). Plan for idrett og fysisk aktivitet 2014-2017 Hovedmål for plan for idrett og fysisk aktivitet er: Alle skal ha mulighet for å drive idrett og fysisk aktivitet i form av trening og mosjon i nærheten av der de bor. Delmål for anlegg for idrett og fysisk aktivitet: › Økt satsing på anlegg for egenorganisert fysisk aktivitet, herunder friluftsliv › Økt satsing på barne- og ungdomsidrett. Satsingen vil
Load more

Recommended publications
  • Fylkesmannens Kommunebilde Evje Og Hornnes Kommune 2013
    Fylkesmannens kommunebilde Evje og Hornnes kommune 2013 Innhold 1 Innledning 3 2 Planlegging og styring av kommunen 4 2.1 Demografi 4 2.2 Likestilling 5 2.3 Økonomi og økonomistyring 8 2.4 Bosetting og kvalifisering av flyktninger 12 3 Tjenesteyting og velferdsproduksjon 14 3.1 Barnehage 14 3.2 Tidlig innsats 18 3.3 Utdanning 19 3.4 Vergemål 25 3.5 Byggesak 26 3.6 Folkehelse og levekår 27 3.7 Barneverntjenesten 29 3.8 Helsesøster- og jordmortjeneste 32 3.9 Helsetjenester 33 3.10 Tjenester i sykehjem 35 3.11 Velferdsprofil 37 3.12 Arealplanlegging 39 3.13 Forurensning 40 3.14 Landbruk 41 Side: 2 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes 1 Innledning Kommunebilde, som Fylkesmannen utarbeider for alle 15 kommuner i Aust-Agder, er et viktig element i styringsdialogen mellom kommunene og Fylkesmannen. Det gir ikke et fullstendig utfyllende bilde av kommunens virksomhet, men gjelder de felt der Fylkesmannen har oppdrag og dialog mot kommunene. Det er et dokument som peker på utfordringer og handlingsrom. Fylkesmannen er opptatt av at kommunene kan løse sine oppgaver best mulig og ha politisk og administrativt handlingsrom. Det er viktig at kommunene har et best mulig beslutningsgrunnlag for de valg de tar. Blant annet derfor er kommunebilde et viktig dokument. Kommunebilde er inndelt i tre 1. Innledning 2. Planlegging og styring av kommunen 3. Tjenesteyting og velferdsproduksjon Under hvert punkt har vi oppsummert Fylkesmannens vurdering av utfordringspunkter for kommunen. Dette er punkter vi anbefaler kommunen å legge til grunn i videre kommunalplanlegging. Kommunebilde er et godt utgangspunkt for å få et makrobilde av kommunen og bør brukes aktivt i kommunen – ikke minst av de folkevalgte.
    [Show full text]
  • 01 Agder Kommunesammenslåing
    Veien til færre og større Agder-kommuner Her er oversikt over status på prosessene SIRDAL: Ønsker primært å stå alene. Er også involvert i VEST-AGDER rundt kommunesammenslåing i alle mulighetsstudiet «Langfjella» (Sirdal, Valle, Bykle, Vinje, og Bygland), men har satt det på vent. 180 877 innbyggere AUST-AGDER kommunene i Agder-fylkene. ÅSERAL: Kommunestyret vedtok 25. juni med 9 mot 8 stemmer å stå alene. Alternativene er 114 767 innbyggere «Midtre Agder» og «Indre Agder» (Åseral, Bygland, Evje og Hornnes) Saken skal opp 1838 BYKLE 933 ÅMLI: SIRDAL Kommunestyret takket igjen 3. september, og det skal holdes BYKLE: rådgivende folkeavstemning 14. september. Kommunestyret vedtok 25. juni å 18. juni ja til videre UTSNITT utrede «nullalternativet». De vil sonderinger med også utrede sammenslåing med Froland. Takket også ja KVINESDAL: til sonderinger med ÅSERAL 925 Valle og Bygland i «Setesdal»- Foreløpig uklar situasjon, sak framlegges for alternativet, og ønsker drøftinger Nissedal i Telemark. formannskapet 1. september. Opprinnelig om aktuelle samarbeidsområder med i «Lister 5» som har strandet, «Lister 3» med Vinje og Sirdal. vil muligens bli vurdert. Men ønsker også VEGÅRSHEI: GJERSTAD: RISØR: 5948 Sirdal med på laget. KVINESDAL VALLE 1251 Kommunestyret vedtok Ønsker å gå videre med Bystyret oppfordret 28. mai de 16. juni at de er best «Østregionen» (Gjerstad, fire kommunene i «Østregionen» VALLE: tjent med å stå alene, Vegårdshei, Tvedestrand å utrede sammenslåing. HÆGEBOSTAD: Formannskapet vedtok 24. juni å Kommunestyret sa 18. juni ja til å forhandle både men vil også vurdere og Risør). Vurderer også Arbeidet med Østre Agder går utrede «nullaltenativet», altså å stå «Østre Agder» og om Åmli bør være med, parallelt, og kommunestyret om «Midtre Agder» (Marnardal, Audnedal, alene.
    [Show full text]
  • Petrology of the Grimstad Granite
    NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 45 PETROLOGY OF THE GRIMSTAD GRANITE I. Pro�ress Report 1964 BY J. B. OLAV H. CHRISTIE, TORGEIR FALKUM, IVAR RAMBERG and THORESEN KARI (Mineralogisk-Geologisk Museum, Sars gate l, Oslo 5) Abstract. From chemical data and field observations it is concluded that the Precambrian Grimstad granite moved upwards in the crust by the action of chemical attack and buoyancy. Assimilation of overlying rocks led to the formation of different sub-types of the granite. The red, coarse-grained Grimstad microcline granite is situated in the Precambrian of the South Coast of Norway, 300 km southwest of Oslo. I. (1938, 1945), referring to the sharp granite contacfs OFTEDAL and the occurrence of some intrusion breccias near the borders, con­ sidered the Grimstad granite to be magmatic. J. W. BuG E (1940) A. G objected to Oftedal's suggestion that dark granite types inside the intrusive body represent earlier stages of crystalline differentiation, he maintained that the dark granite types were remnants of amphibolites assimilated by the granite. K. S. HEIER (1962, Fig. 2) gave diagrams of K, Rb, BafRb, and K/Rb of K-feldspars of a series of seven samples taken at the main road traversing the Grimstad granite. Heier's dia­ grams may be taken as a support of a magmatic viewpoint and an indication of concentric chemical structures in the granite body. For the present study nearly 300 samples of the Grimstad granite were collected, about 180 of them serve as the basis for a scheduled partial trend surface analysis (Fig. 1), and the following statements can be made from the data on hand at the end of 1964.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Dendrokronologisk Undersøgelse Af Prøver Fra Genanvendt Bygningstømmer, Eide Kirke, Grimstad Kommune, Aust-Agder
    Dendrokronologisk undersøgelse af prøver fra genanvendt bygningstømmer, Eide kirke, Grimstad kommune, Aust- Agder. NNU Rapport 34 - 2012 af Niels Bonde Nationalmuseet Forskning og Formidling Danmarks Oldtid - Naturvidenskab Dendrokronologi NNU Rapport 34 2012 2 Aust-Agder, Norge Eide kirke Eide, Grimstad kommune, Aust-Agder Gnr./ Bnr.: Koordinater: 58.270328 8.479197 Fylkeskonservatoren i Vest-Agder fylke og Nationalmuseet Prøvetagning: Niels Bonde, Helge Paulsen, Claudia Baittinger m.fl. Undersøgt af Niels Bonde og Orla Hylleberg Eriksen NNU j.nr. A8781 Formål: Datering og grundkurveopbygning. Rapport: Juni 2012 Publicering Resultatet kan frit anvendes ved henvisning til denne rapport. Kontakt evt. laboratoriet for yderligere oplysninger mm. Rapporten kan endvidere lastes ned fra hjemmesiden www.nnu.dk, under Dendrokronologi, Rapporter. Prøver fra genanvendt tømmer Genanvendt tømmer, anvendt som gulvbjælker. Tømmeret stammer formentlig fra den tidligere kirkebygning. Opbevares i magasin på Aust Agder Kulturhistoriske Senter Der er udtaget prøver (borekerner) fra 13 bjælker, alle af eg (Quercus sp.). Alle prøver er dateret. Analysen viser, at årringskurverne/prøverne/bjælkerne kan deles i fire grupper. Gruppe A består af årringskurver fra tre bjælker, som formentlig stammer fra en stavbygning (kirke?). En af prøverne (N0940019) har komplet splintved bevaret, og undersøgelsen viser, at den sidstdannede årring er dannet i 1588, og at den er færdigdannet. Træet som prøven/bjælken stammer fra er fældet i vinterhalvåret 1588/89. NNU Rapport 34 2012 3 Torbjørn Låg, Agders Historie 800-1350, Kristiansand, 1999, s. 380. NNU Rapport 34 2012 4 Foto 1: Udtagning af prøver i magasin, Aust Agder Kulturhistoriske Senter. Foto 2: Genanvendte bjælker i magasin, Aust Agder Kulturhistoriske Senter. NNU Rapport 34 2012 5 De to øvrige prøver/bjælker (N0940029 og N0940039) i denne gruppe har kun kerneved bevaret.
    [Show full text]
  • NIVI-Rapport 2012:3 Endret Fylkestilknytning for Evje Og
    NIVI-rapport 2012:3 Endret fylkestilknytning for Evje og Hornnes, Birkenes, Iveland og Lillesand kommuner? En konsekvensvurdering Utarbeidet på oppdrag av Kommunal- og regionaldepartementet Jørund K Nilsen og Magne Langset April 2012 Innhold: SAMMENDRAG ..................................................................................................... 1 1. MÅL OG RAMMER FOR OPPDRAGET .................................................. 11 1.1 Historikk og bakgrunn ....................................................................... 11 1.2 Formål og problemstillinger .............................................................. 13 1.3 Metode ............................................................................................... 13 2. AGDER-FYLKENE OG SØKERKOMMUNENE ..................................... 14 2.1 Agder-fylkene .................................................................................... 14 2.2 Søkerkommunene .............................................................................. 15 2.3 Regionråd og formaliserte samarbeidsordninger ............................... 17 2.4 Kommunenes deltakelse i formaliserte samarbeidsordninger ........... 18 3. KONSEKVENSER FOR FYLKESKOMMUNENE ................................... 20 3.1 Inndelingslovens bestemmelser ved grensejustering ......................... 20 3.2 Videregående opplæring .................................................................... 20 3.3 Tannhelse ........................................................................................... 25
    [Show full text]
  • The Jortveit Farm Wetland: a Neolithic Fishing Site on the Skagerrak Coast
    1 The Jortveit farm wetland: A Neolithic fishing site on the Skagerrak 2 coast, Norway 3 Svein V. Nielsena* and Per Perssona 4 aDepartment of archaeology, Museum of Cultural History, University of Oslo, Oslo, 5 Norway. 6 *Svein Vatsvåg Nielsen, Einars vei 21, 0575, Oslo. Mail: [email protected]. 7 In 1931, several osseous and lithic artefacts, as well as fish and whalebones, were 8 discovered in the wetland at the Jortveit farm in Southern Norway. In 2018-19, a 9 small-scale excavation at the original find location took place and a series of AMS- 10 dates were produced. The excavation identified a mud profile with exceptional 11 preservation conditions. At ⁓125-130 cm depth, the mud contained unburnt fish 12 and whale bones, burnt wooden sticks and lithic artefacts. AMS-dates of stray finds 13 and samples retrieved during the excavation date to the period roughly between 14 3700-2500 cal BCE, i.e. Scandinavian Early and Middle Neolithic Periods. Nearly 15 all bones belong to the Atlantic bluefin tuna (Thunnus thynnus), but there was 16 found also cod (Gadus morhua) and orca (Orcinus orca). The results are compared 17 to local climate and landscape reconstructions, and the question of marine 18 adaptation in the Neolithic is discussed. We find that the Jortveit site represented 19 a patch in the landscape for specialised marine adaptation in the Neolithic. 20 Keywords: Atlantic bluefin tuna; Orcinus orca; toggling harpoon; barbed 21 harpoon; fishhook; excavation; wetland; Neolithic. 22 Journal of Wetland Archaeology, accepted 22. May 2020. 23 24 25 26 27 28 29 30 31 Introduction 32 The question of economic adaptation in the Scandinavian Early and Middle Neolithic 33 Periods (3900-2350 cal BCE) has been a subject of debate within Norwegian Neolithic 34 research, and opinions have shifted due to changing empirical realities.
    [Show full text]
  • Grimstad Kommune
    Grimstad kommune Saksframlegg Arkivsak-dok. 16/17739-26 Saksbehandler Maria Lauvdal Utvalg Møtedato Teknisk utvalg 12.02.2019 Kommunestyret 25.02.2019 Områderegulering for Jortveit 2 - Vedtaksbehandling Rådmannens forslag til vedtak Kommunestyret vedtar i medhold av pbl §12-12 forslag til områderegulering for Jortveit 2. Vedlegg Plankart Jortveit 2 Reguleringsbestemmelser Jortveit 2 Planbeskrivelse Jortveit 2 Risiko- og sårbarhetsanalyse Jortveit 2 Overvannsnotat - Jortveit 2 Plan- og lengdeprofil o_SKV1 og o_SKV2 Jortveit 2 Energiutredning Jortveit 2 Innkommende merknader Jortveit 2 Forslag til områderegulering for Jortveit 2. - Ny 1.gangsbehandling Sammendrag Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for ny boligbebyggelse i Homborsund. I tillegg er det satt av område for kultursenter/kulturhall/flerbrukshall og videreføring av tur/lysløype på Jortveit, samt et areal til idrettsformål i nær tilknytting til skole og eksisterende idrettsplass. Områdereguleringen for Jortveit 2 er delt inn i fire områder for boligbebyggelse B1-B4, disse arealene utgjør til sammen i om lag 104 dekar. Området for kombinert bolig/tjenesteyting (BKB) ca. 10 dekar, lekeområde 1,6 dekar og avsatt areal til idrettsanlegg (BIA1) 5,5 dekar. Det er avsatt 52,5 dekar til grønnstruktur, friområde og turveger. Områdereguleringen er en overordnet plan som viser hovedstrukturen innenfor planområdet. Planarbeidet har pågått over en lang periode og har tatt for seg en rekke utfordringer knyttet til ATP, trafikksikkerhet, barn og unges interesser, overvann og finne riktig lokalisering for idrettsformål. Planen anses nå å være gjennomarbeidet og de gode løsninger anses å være truffet. Rådmannen anbefaler kommunestyret å vedta områdereguleringen. Fakta COWI AS fremmer på vegne av Grimstad bolig og tomteutvikling KF forslag til områdereguleringsplan for Jortveit 2, Homborsund.
    [Show full text]
  • Student Activities at Uia Engage in Students Activities!
    STUDENT ACTIVITIES AT UIA ENGAGE IN STUDENTS ACTIVITIES! The Student Organization of Agder The Student Organization of Agder is an interest organization for all the students at the University of Agder. Our main purpose is to ensure the student´s academic, social, economic and welfare related interests. Student Activities The study experience is not just books and exams; it is so much more than that! By engaging in student activities you will meet students from your own and other study programmes. Some student activities organize social arrangements and trips, and others organize academic events. There are over 60 student activities at the University of Agder, and they are all members of the Student Organization of Agder. Among the activities there are a distinction between activities that is open for everyone, and activities that are aimed at students at a specic faculty or study programme, so-called Linjeforeninger. All students in a specic study programme are automatic member of Linjeforeningen. Below, you will nd an overview of all activities you can engage in at the University of Agder, listed by interests, and each year the number of activities is increased. Some of the activities are established at both campuses, Grimstad and Kristiansand, but most of them are only established in either Grimstad or Kristiansand. For more information about each activity and to get an overview of new activities, go to www.stastudent.no/studentaktiviteter STUDENT ACTIVITIES AT UIA MUSIC is for everyone. You don’t need to play an you’re just curious on what we do, you’re instrument, as they have a non-instrumental welcome to come by to one of our meetings.
    [Show full text]
  • E18 Langangen-Grimstad
    E18 Langangen-Grimstad Supplier Conference 10 October 2019 Magne Ramlo, project director E18 Langangen-Grimstad Attending from Nye Veier today – who we are Magne Ramlo, Project Director Morten Lossius, Project Anne Kari Trøan, Dicipline leader E18 Langangen-Grimstad Manager, E18 Langangen- Bjørn Børseth, Head of Tunnels, E18 Langangen-Rugtvedt Rugtvedt Procurement & Contract, HQ Imi Vegge, Head of Communication, Liv Røyneland, administrative Solfrid Førland, Project manager, E18 Langangen-Grimstad coordinator, E18 Langangen-Grimstad E18 Dørdal-Grimstad Attending from Nye Veier today – who we are Hilde Kristin Steen, Management Didric Jordon, Senior Contract Andreas Blydt, Incurance Adviser, Ruben Ramsland, Legal Adviser, Assistant, E18 Langangen-Grimstad Adviser, HQ HQ P&C, HQ Truls Michaelsen, Adviser Early Tordis Vandeskog, Project Manager, Stein Rune Sakshaug, Senior Adviser Phase, E18 E18 Tvedestrand-Arendal HSE, E18 E18 Langangen-Grimstad E18 Tvedestrand-Arendal opened on 2 July – 22km of new four-lane highway Managing director Ingrid Dahl Hovland, Nye Veier, and Minister of transportation Jon Georg Dale E18 Rugtvedt-Dørdal will open on 2 December E18 Langangen-Rugtvedt The E18 Langangen-Rugtvedt project • The zoning plan has been adopted with some objections to the middle part of the stretch • Funding is settled • Total length approx. 17 km • New tunnels approx. 6.6 km • Bridges approx. 1.6 km • Completion of already blasted tunnels approx. 3 km • Open day road construction approx. 5.9 km • Nye Veier’s first project to be CEEQUAL-certified
    [Show full text]
  • Miljøstatus I Vannforekomster I Aust-Agder
    NIVA Sørlandsavdelingen Havforskningsinstituttet Forskningsstasjonen Flødevigen (HFF) O - 94129 Miljøstatus i vannforekomster i Aust-Agder Del II. Marine resipienter Grimstad/Arendal, 18. oktober 1994 Prosjektleder: Eivind Oug Medarbeidere: Einar Dahl Tone Jacobsen 2 Forord Fylkesmannen i Aust-Agder har i forbindelse med at kommunene har fått nye utslippstillatelser, med hjemmel i forurensningsloven, pålagt kommunene å etablere programmer for overvåking av sine vannforekomster. Kommunene har fått frist til 1.1.1995 med å utarbeide programmer for overvåkingen. Fylkesmannen i Aust-Agder ønsker i den forbindelse at det utarbeides en miljøstatus for Aust-Agder fylke slik at denne kan danne et grunnlag for utarbeidelse av de enkelte programmene i kommunene. De fleste større resipient- og miljøundersøkelser i Aust-Agder er utført av NIVA og Havforskningsinstituttet Forskningsstasjonen Flødevigen (HFF). Fylkesmannen i Aust-Agder henvendte seg derfor til NIVA Sørlandsavdelingen og HFF med spørsmål om å få utarbeidet en oversikt over tidligere miljøundersøkelser (biologi/kjemi) i vannforekomstene i fylket. Innhold og rammer ble diskutert i et møte mellom Fylkesmannen (v/ Miljøvernavdelingen), NIVA Sørlandsavdelingen og HFF 18. januar 1994. Det var enighet om at NIVA Sørlandsavdelingen og HFF i samarbeid utarbeidet en oversikt for sjøområdene i Aust-Agder, mens ferskvannsforekomstene skulle behandles separat. Prosjektforslag for marine resipienter forelå 11.3.94 og prosjekttilsagn ble gitt av Fylkesmannen i Aust-Agder i brev av 3.5.94. Ved NIVA Sørlandsavdelingen har Tone Jacobsen hatt hovedansvar for sammenstilling av litteratur og beskrivelser av bunnorganismer, tarmbakterier og miljøgifter. Eivind Oug har i hovedsak skrevet kapitlet med generell omtale av miljøundersøkelser. Kristoffer Næs har bidratt med råd og kommentarer. NIVAs rapportarkiv har vært behjelpelig med å finne fram litteratur.
    [Show full text]
  • Reguleringsplan
    Jortveitlia boligområde, Homborsund, Grimstad kommune JORTVEITLIA BOLIGOMRÅDE Detaljregulering PLANBESKRIVELSE Planens dato: 17.09.12 Revidert: 22.09.17 (erstatter revisjoner 24.04.14 og 04.05.16) Revidert 20.11.17 (etter ny 1. gangs behandling) Revidert 30.08.18/07.11.18 (etter offentlig ettersyn) Vedtatt av kommunestyret: 10.12.18 sak 18/152 1. Innledning Asplan Viak AS har utarbeidet forslag til reguleringsplan for Jortveitlia boligområde (tidligere Espevik bolig- område) i Homborsund i Grimstad kommune, på oppdrag for utbyggingsselskapet Storemyr Næringspark AS. Prosjektansvarlig for reguleringsplanarbeidet har vært ing. Roar Melsom. Utbyggers representant har vært Kurt Palm. Øvrige medarbeidere i Asplan Viak: siv.ark. Malgorzata Spasiewicz 3D-illustrasjon geograf Øivind Hugsted risiko- og sårbarhetsanalyse, konsekvensutredning ing. Marianne Grigson digital plankonstruksjon/veiplanlegging 2. Kort oppsummering Storemyr Næringspark AS har inngått avtale med grunneierne Torgeir Retterstøl og Odd Jortveit om utbygging av del av eiendommene gnr./bnr. 172/3, 11 og 172/12. Planforslaget ble behandlet 1. gang i Teknisk utvalg 22.01.13, og planen revidert 25.02.13 i samsvar med kravene i vedtaket. Etter offentlig ettersyn i perioden 07.03. – 20.04.13 er planområdet utvidet med fortau langs Espevigveien ut til Homborsundveien og nordover langs Homborsundveien til kryss med Johan Markussens vei. Det opprinnelige planforslaget omfattet til sammen 35 boenheter fordelt på 20 leiligheter i 5 firemannsboliger, 8 eneboliger i kjede og 7 frittliggende eneboliger. Etter revisjon sist 04.05.16 er antall boliger redusert med 1 enhet til 34 boliger. Ved å ta ut en av de kjeda eneboligene i område B4, gis mulighet for å videreføre samleveien dersom det senere blir aktuelt å bygge ut eiendommen på østsiden.
    [Show full text]