DOCSLIB.ORG

Grimstad Kommune

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Grimstad Kommune Gangvasstjenn GRIMSTAD KOMMUNE Gangvann KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011 - 2023 Arealbruken slik den fremgår av kartet er juridisk bindende. Til arealdelen i kommuneplanen er det knyttet Hemmingtveitv bestemmelser og retningslinjer Arealformål iflg plan- og bygningslovens §11-7 Torskardal Snøløs- Nåværende Fremtidig vannet Dobbedalshei BEBYGGELSE OG ANLEGG Bærli Storevannet BEBYGGELSE OG ANLEGG Klamreheia Hunsdalsvann Hunsdal Bærlivann SENTRUMSFORMÅL BOLIG Kollands- Smedvann Dørfjell vannet FRITIDSBEBYGGELSE Hørte Vigelands- FORRETNINGER Helleland Bjortjenn KJØPESENTER Birkedal Stormyr- Ribåsheia Selbuheia NÆRINGSVIRKSOMHET Sauetjenn heia BIRKENES Elgåsen Sjå- vannet TJENESTEYTING Sandvannet Haugen RÅSTOFFUTVINNING heia Bjørnetjenn Kvernevannet Kvernvannet GRAV- OG URNELUND Gråskollheia Igland FRITIDS- OG TURISTFORMÅL Båtreis IDRETTSANLEGG Stemtjenn Lonebu Tønnesøl GRØNNSTRUKTUR Urdalen Fosstjenn Knaben GRØNNSTRUKTUR, FRIOMRÅDE Håland Flekevannet Haugebo LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL Verdalsheia Rosevannet Midt- Grunne- LNF-OMRÅDE vannet Tønnesøl- Bjorhuslia Kjerringtjenn vannet LANDBRUKSOMRÅDE Klunke- Lomstjenn Sletteheia Hardeberg- heia vannet SPREDT BOLIGBEBYGGELSE dalen Sundsåsen Tingletjenn Kiland ARENDAL Krosshøl Igletjenn Hardeberg- Ustadvann BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG Vollen Knabevanna Helleren Løeheia knuten GENERELT, BRUK OG VERN Sandtjenn Vore- Midtvann Joknåsen Røyne- DRIKKEVANN Moltetjenn Kilandsvannet heia Tørvolt AKVAKULTUR Varde- Andtjenn Metveit Stemvannet Grunnvannet vannet SMÅBÅTHAVN Hardeberg heia Risdalsheia Lomtjenn KOMBINERT FORMÅL Sandtjenn Hestheia Kroken HENSYNSSONER Holvannet Salvestjenn Ormetjenn Øye Kvernhusmoen Salvestjenn Krokmoen Kvikshaug LANDBRUK, (H510) Stalleland Øygarden Vesøyneset ØRRETBEKK, (H560) Langvannet Risdal Lunde Åbåltjenn Bjortjenn Have Risbruna Ulvekula SIKRINGSSONE DRIKKEVANN (H110) Solli Storrheia Skiftenes Lundeheia Taule Gurebo Tøra Esketveit Engene Sømskilen GJENNOMFØRINGSSONE, PLAN (H810) Terjesheia Nilsesvold Holetjenn Svartetjenn Solliheia Stølen Håbbestad BÅNDLEGGINGSSONE, H720 OG H750) Taulekilen Holmevannet Husefjell Heia Birketveit Hasseltangen Valborgland Vestermoen Rore Bjørnetrø Grøsle Møssevold Søm SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Lia Skotta Tolleholmen Espenes VEG, PARKERING Ribe Bruna Neset Bakken Stivann Trålum Steinsvannet Bukjerr Gråholmen HAVN Liene Bjørkoselva Konnestad Illværsheia Lilleneset Steinstjenn Temse EUROPAVEG Røynelandsvannet Ruager Gusdal Tjarrandsplassen Fevik RIKSVEG Bjørkos Røyneland Søyland Ranviga Fjæreheia Klepp FYLKESVEG Lommetveittjenn Liene Hausland Austland Storenes KOMMUNAL VEG Syndlesøya Bringsvær Storesand Ranviga Austlandsvannet Gumbulia MINDRE VEGER Fillingtveit Moen Rossefjellet Syndle Imeneskilen Rødøya Ø. Ryvingen Strand TURLØYPE Høytveit Savalstjenn Moy øvre Hundland Spedalen Grefstad Iletjønn Imenes Fjære Fevikkilen ØVRIG TEGNFORKLARING Myranstjenn Vik V. Ryvingen Galtåsen Rossvann Flatholmen Sæveli Lundetjenn *# NØDHAVN Viddefladen nedre Kjeholmen Furuly Lundesanden Imenestjernet Gjømle Lyngholmen Bråstad #* Hodnebrog Skjeviga Moy Stangholmene Beisland Rosholt Vikstølen Torsk Dagryheia Ronden Langetjenn Grefstadviga Automatisk fredede kulturminner er ikke gjengitt på kartet. Mauråsen Dømmesmoen Informasjon om disse finnes i Askeladden. Beislandsvannet Moysanden Roresanden Nautenes Ugland Vikkilen Egelien Eskedal Bakken Båten Bie Fugleviga Stømne Breivoll Mofjell Sørheim Lunden Frivoll Rovelbåene Einerfjell Grimstad Kjeholmen Hundeskjær Jordåsen Drottningborg Bestemmelsene knyttet til Kommuneplanen, er vist på Nygrenda Hesnes Torp baksiden av kartet. Jordås Landvik Berge Møretrø Prestegårds- Ulenes Sandum Valøyene Sandoddryggene skogen Nerebøtjenn Nerebø Midstu Ringsdalen Hesneskanalen Kvaløya Tønnevoll Storrheia Rønnes Kallen Havstad Myra Rossekniben Reddal Hesthagen Hesnes merke Lindvannet Sjåsåsen Myråsen Jåvold Langholmen Grøm Marivold Udjus Dolholt Vessøya Hesnesøya Råkleiv Kvennsevannet Dokkedal Morholt Svartskæer Groosåsen in Lauvnes Groos Gråholmen Landvikvannet Reddalsvannet Ågre Maløya Stemvannet Holviga Hampholmen Hisåsen Koksnes Mol- Lia yt Vatnestrand Groosefjorden Leiholmsund Tjore land Tvillingholmen Ø. Svertingen Hesthagen Dynemyr Galten Teistholmen Østerhus Krågeviga GRIMSTAD KOMMUNE Morvigkilen V. Svertingen Haneto Engholmen Herøya Saltviga Mollandskjær #* Donkjølen Tyssekil østre Inntjore Hesnesbrægen Tysskiltjenn Hegdekjær KOMMUNEPLANENS Sandholmen vestre Støle Risholmen Nørholmen AREALDEL Strandfjorden Rivingen Saltøya Morvikskjær Håøya Kverntjern Hasledalen Nørholmkilen Mågeholmene LILLESAND Kroktjenn Alsand Røvarden Øygarden Stangholmen Nesvold 2011-2023 Krømpe Kilen Bjorøya Pendalen Omre Vågsholt Bufjorden Kjærviga Kjekstadneset Håbåane Lindtveit Helle Helleskjær Svennevig #* SAKSBEHANDLING UTVALG DATO Amtedal Havnevåg Kommunestyret L. Arnevig Espevig 1. gangs behandling 25.10.2010 Hombor Offentlig ettersyn 05.11.2010 - 18.01.2011 Berg Engekilen Vedtatt, sak 65/11 Kommunestyret 29.08.2011 Enge Kjekstad Prestholmen Eide Hove Jortveit Skagerrak S. Arnevig Homborsund Kalvhagen Fossdal Danevig Svartskjær Robersvig Mågeholmene Grimstad Kommune, Forvaltingsenheten, 29.08.2011 Kjelnes Auesøya Vessøya Sundholmen Kongsholmane Grønningen 0 1 2 3 Km Såviga Homborøya Homborsund Fyr ¯ Ålesøya Målestokk: 1: 40.000, Ekv 20 m Kalvøyene KRH 700 761 080911 Kommuneplan 2011-2023 Grimstad 29.august 2011 1 AREALDELEN – BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER Kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer er gjengitt under. Bestemmelser er angitt med paragraftegn før bestemmelsen, retningslinjer er angitt med ”retningslinje”. § 1. Generelle bestemmelser, jfr. pbl kapittel 11 §1.1 Rettsvirkninger, jfr. pbl § 11-6 Kommuneplanens bestemmelser fastsetter bruken av kommunens arealer, gir rammer for kommunedelplaner og reguleringsplaner og er bindende for alle nye tiltak nevnt i plan- og bygningslovens (pbl) § 1-6, jf. også § 20- 1 første ledd bokstav a til m. Tiltak kan kun iverksettes dersom de ikke er i strid med plan- og bygningslovgiv- ningen, kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner eller reguleringsplaner. Bolig-, fritids- eller næringseiendommer med tilhørende eksisterende tiltak jf pbl §§ 20-1, 20-2 og 20-3 kan bygges opp igjen etter brann eller som følge av ødeleggelse eller forringelse forårsaket av naturfenomener. Vedtatte reguleringsplaner og Regional delplan for handel og senterstruktur av 12.04.11 gjelder foran kommu- neplanen. Likevel skal disse bestemmelsene i denne kommuneplan gjelde foran tilsvarende bestemmelser i reguleringsplanene: § 1.6. Universell utforming, § 1.7 Byggehøyde over havet og § 1.9 Estetikk. Kommunedelplan for Grimstad Byområde (Byplanen) vedtatt 27.10.08 gjelder foran kommuneplanens areal- del. Likevel skal disse bestemmelsene i denne kommuneplan gjelde foran tilsvarende bestemmelser i Bypla- nen: § 1.6. Universell utforming, § 1.7 Byggehøyde over havet og § 1.9 Estetikk I området avgrenset av Kom- munedelplan for Grimstad Byområde gjelder kun de reguleringsplaner som kommunedelplanen hjemler, samt reguleringsplaner gjort gjeldende etter kommunedelplanens vedtaksdato. Bestemmelsene over er ikke til hinder for at kommunen kan anvende pbl kap 13 om midlertidig forbud mot tiltak. Kommuneplanens arealdel fastsetter ikke ny byggegrense i 100-metersbeltet langs sjøen jf pbl § 1-8. Inntil byggegrense er fastsatt i reguleringsplan, er tiltak etter pbl § 1-6 første ledd ikke tillatt. Unntatt fra forbudet er fasadeendring, fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefesteloven, tiltak i samsvar med gjel- dende reguleringsplaner og kommuneplanbestemmelser fastsatt etter § 11-11 nr. 4. § 1.2 Plankrav, jfr. pbl § 11-9 nr. 1 Tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens § 20-1 første ledd bokstav a, b, d, e, g, j, k, l og m kan ikke finne sted før det foreligger reguleringsplan. Tiltak etter pbl § 20-1 knyttet til Separate avløpsanlegg, avløpsledninger til renseanlegg og vannforsyning, kan behandles som enkeltsøknad uten krav til ytterligere plan eller dispensasjonsbehandling på vilkår at tiltaket tar nødvendige hensyn til landskap, natur og kulturminne § 1.2.1 Unntak fra plankravet, jfr. pbl § 11-10 nr. 1 og 11-11 nr. 2 og 4 Innenfor områder som ikke er omfattet av reguleringsplan, kan det søkes om tillatelse til oppføring av mindre tiltak på bebygd eiendom i henhold til pbl §§ 20-2 og 20-3. Det er en forutsetning for unntaket at hensyn til nabobebyggelse er ivaretatt, blant annet når det gjelder bygningshøyde, volum, grad av utnytting, og at tak- vinkel og utforming skal tilpasses bolig/fritidsbolig. Unntaket gjelder ikke i 100-metersbeltet langs sjø og vass- drag. 2 I områder avsatt til formål grønnstruktur tillates enkel tilrettelegging for friluftsliv i form av tursti, fortøyings- brygge, toalett og badeplasser uten reguleringsplan. Det er en forutsetning for unntaket at tiltaket er tilpasset natur, landskap og kulturminner og at hensynet til biologisk mangfold er ivaretatt. § 1.3 Forhold som skal avklares i reguleringsplaner, jfr. pbl § 11-9 nr. 8 I nødvendig grad skal dette være med i reguleringsplaner: a. Planene skal angi formål, vern og utforming av arealer og fysisk miljø samt rekkefølgekrav for å sikre nød- vendige samfunnstjenester og sikkerhet. b. Planen skal tilfredsstille gjeldende krav til helse, miljø og sikkerhet. Risiko og sårbarhet skal utredes. c. Planene skal avklare og belyse nødvendig miljøoppfølging og miljøovervåkning både for byggeperiodene og etter at planen er gjennomført. d. Det skal redegjøres for miljøkonsekvenser, herunder klimakonsekvenser med
Load more

Recommended publications
  • Cytisus Scoparius - a Genetic and Historical Analysis of Introduction History in Norway
    Master’s Thesis 2016 60 ECTS The Department of Plant Sciences Cytisus scoparius - a genetic and historical analysis of introduction history in Norway Beate Beatriz Furevik Master of Science in Plant Science Content Content .............................................................................................................................. 1 Acknowledgement ............................................................................................................. 2 Abstract ............................................................................................................................. 3 1. Introduction ................................................................................................................... 4 Biology of Invasive Species ............................................................................................................................................. 4 Cytisus scoparius in Norway ............................................................................................................................................ 5 The Danish Paradox ........................................................................................................................................................... 7 Use of Molecular Methods ............................................................................................................................................... 7 Objectives ...............................................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Oppfølging Av Politiske Vedtak 2016-2020
    OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK 2016-2020 GRIMSTAD KOMMUNE Rådmannen Oppfølging av kommunestyrevedtak 2020 Nedenfor gis en oversikt over utredningsoppdrag m.v. fra kommunestyret ut 2020, hvem som har ansvar for sakene, når de er forventet behandlet (måned/år) og status for sakene. Oversikten følger som vedlegg til tertialrapporter (fra 2014) og årsmeldingen. Sak nr Sak Ansvar Vedtatt Frist Status Merknad dato 20/12 Revisjonsrapport Lysmaster J. J. Ugland stadion Levermyr - Grimstad kontrollutvalg HSH/TM 04.02 Rådmannen tar KS sitt vedtak til et- VEDTAK: NS terretning og jobber med en styrket Kommunestyret tar rapporten til orientering og ber rådmannen merke seg: eprosjektstyring. kommunen selv tar eierskap og vurderer kostnadsoverslag fra eksterne rådgivere det må unngås parallelle løp og at man må ha nødvendige tillatelser på plass før an- bud utlyses sikre at sektorene har tilgang på nødvendig kompetanse ved uenigheter mellom kom- munen og leverandør om krav og forpliktelser i avtaler Innkjøpsreglementet skal følges i slike prosjekter også Kontrollutvalget vil gjøre kommunestyret i Grimstad oppmerksom på følgende utdrag fra revisjonsrapporten: Revisjonen har gjennomgått møtereferater og korrespondanse mellom Grimstad kommune, Rambøll og Nettpartner i perioden mai-juni 2019. Denne dokumentasjonen viser at det fore- ligger flere andre økonomiske avtaler og forutsetninger enn det som fremgår av kostnads- overslaget som ble forelagt kommunestyret i sak 19/89 17.06.2019. Revisjonen stiller derfor spørsmålstegn ved om kommunestyret har blitt forelagt en tilstrekkelig opplyst sak. Kommunestyret ber rådmannen iverksette systematisk oppfølging i organisasjonen på de læ- ringspunktene rapporten konkluderer med. 20/17 Etablering av eksternt av varslingsorgan jf. kommunestyrevedtak 19/39 Behandling av TMNS 04.02 31.07.20 årsmelding 2018 VEDTAK: 31.12.20 1.
    [Show full text]
  • Og Sårbarhetsanalyse for Aust-Agder Og Vest-Agder 3
    ROS AGDER 2011 Fylkesmannen i Aust-Agder og Fylkesmannen i Vest-Agder Risiko- og sårbarhetsanalyse for Aust-Agder og Vest-Agder 3. mai 2011 1 ROS AGDER 2011 2 ROS AGDER 2011 Forord I embetsoppdraget til fylkesmennene har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gitt et pålegg om å utarbeide og holde oppdatert en Fylkesrisiko- og sårbarhetsanalyse (Fylkes ROS- analyse) Det står videre i embetsoppdraget at fylkesmennene skal påse at ROS-analyser som er utarbeidet av myndigheter og virksomheter blir samordnet slik at de bidrar til en oppdatert totaloversikt av risiko og sårbarhet i fylket. Aust-Agder og Vest-Agder er to ganske like fylker når det gjelder risiko- og sårbarhetsforhold og har mange felles regionale myndigheter og virksomheter. Fylkesmennene i Agder har derfor valgt å samarbeide om å utarbeide en ny felles risiko- og sårbarhetsanalyse for Aust- og Vest-Agder, forkortet til ROS Agder. Dette er imidlertid et arbeid som fylkesmennene ikke kan gjøre på egenhånd. Vi har samarbeidet med myndigheter og virksomheter som representerer infrastruktur og samfunnsfunksjoner i fylkene, og som har gitt data og informasjon på aktuelle fagområder. Fylkesmennene tror at en slik overordnet gjennomgang av risiko- og sårbarhetsforhold er et viktig grunnlag for beredskapsplanlegging i etater og kommuner. Vi er takknemlige for at sentrale aktører har bidratt i arbeidet med å utarbeide en felles ROS-analyse for fylkene våre. Vi har valgt en kvalitativ/verbal tilnærming til ROS analysen for Agder. Det vil si at den i stor grad vil være uten bruk av tall på sannsynlighet og konsekvens da vi mener dette vil gi det beste oversiktsbildet over risiko og sårbarhet i fylket.
    [Show full text]
  • Petrology of the Grimstad Granite
    NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 45 PETROLOGY OF THE GRIMSTAD GRANITE I. Pro�ress Report 1964 BY J. B. OLAV H. CHRISTIE, TORGEIR FALKUM, IVAR RAMBERG and THORESEN KARI (Mineralogisk-Geologisk Museum, Sars gate l, Oslo 5) Abstract. From chemical data and field observations it is concluded that the Precambrian Grimstad granite moved upwards in the crust by the action of chemical attack and buoyancy. Assimilation of overlying rocks led to the formation of different sub-types of the granite. The red, coarse-grained Grimstad microcline granite is situated in the Precambrian of the South Coast of Norway, 300 km southwest of Oslo. I. (1938, 1945), referring to the sharp granite contacfs OFTEDAL and the occurrence of some intrusion breccias near the borders, con­ sidered the Grimstad granite to be magmatic. J. W. BuG E (1940) A. G objected to Oftedal's suggestion that dark granite types inside the intrusive body represent earlier stages of crystalline differentiation, he maintained that the dark granite types were remnants of amphibolites assimilated by the granite. K. S. HEIER (1962, Fig. 2) gave diagrams of K, Rb, BafRb, and K/Rb of K-feldspars of a series of seven samples taken at the main road traversing the Grimstad granite. Heier's dia­ grams may be taken as a support of a magmatic viewpoint and an indication of concentric chemical structures in the granite body. For the present study nearly 300 samples of the Grimstad granite were collected, about 180 of them serve as the basis for a scheduled partial trend surface analysis (Fig. 1), and the following statements can be made from the data on hand at the end of 1964.
    [Show full text]
  • Nr. 51 — 2007 SELSKAPET for GRIMSTAD BYS VEL Interessante Bøker for Alle Som Har Tilknytning Til Distriktet
    Selskapet for Grimstad Bys Vel Medlemsskrift nr. 51 — 2007 SELSKAPET FOR GRIMSTAD BYS VEL Interessante bøker for alle som har tilknytning til distriktet. Reidar Marmøy: Grimstad på 1900-tallet. Bind 1: 1900-1940. Endelig er den her, den fullstendige historien om Grimstad de første ti-årene av det forrige år- hundret. Denne boken inneholder alt, fra det kommunale styre og stell og næ- ringslivets opp- og nedturer, til utedoer og gatebelysning. Lokalhistorie på sitt beste. Boken er utgitt i 2004, og koster kr. 400,-. Reidar Marmøy: Herbert Waarum - fra plastbåter til bedehus. Denne boken ble gitt ut til Waarums 80-års dag i august 2004. Herbert Waarum er kjent som mannen bak den første norskbygde plastbåten, men her hører vi også om et aktivt liv på andre felt. Foruten et grundig bilde av hovedpersonen Herbert Waarum, byr boken på en god porsjon nyere Grimstad-historie. Kr 100,-. Reidar Marmøy: Grimstad - byen med skjærgården. Historien om byen med skjærgården, om sterke og utholdende personers kamp for byens og innbygger- nes beste, og om kemner Karl O. Knutsons livsverk: Opprettelsen av Selskapet for Grimstad Bys Vel. Boken ble gitt ut til Byselskapets 75-års jubileum i 1997, og koster kr. 100,-. Reidar Marmøy: HÅØY - losenes øy. Boken gir en inngående beskrivelse av lossamfunnet på Håøy. Leseren kan følge slektene der ute og får et klart bilde av forholdene under skiftende ytre vilkår. Kr. 200,-. Nå kr. 100,-. Reidar Marmøy: Et menneske på jorden. Boken om Jens Svendsen Haaø, kjent fisker og predikant fra Håøy. Boken forteller om vennskapet mellom Haaø og Gabriel Scott, og den har med Jens Haaøs etterlatte manuskript om fiske og fiskeredskaper.
    [Show full text]
  • Reguleringsplanarbeidetharværting.Roarmelsom
    Borgåsenboligområde,Grimstadkommune BORGÅSENBOLIGOMRÅDE–del2 Detaljregulering PLANBESKRIVELSE 29.06.16 Vedtatt av Teknisk utvalg 23.08.16 sak 198/16 1. Innledning AsplanViakASharutarbeidetforslagtildetaljreguleringfor”Borgåsenboligområde–del2”i Grimstadkommune, påoppdragforBlockWatneAS. Prosjektansvarligforreguleringsplanarbeidetharværting.RoarMelsom. AndremedarbeidereiAsplanViakharvært: Siv.ing.SveinErlingFredriksen veikonstruksjonkryssmedfv.420 Ing.Rita-AliceAbusland veikonstruksjoninterntveinett,digitalplankonstruksjon Ing.ToreTerkelsen planløsninger,tekniskeforhold GeografØivindHugsted risiko-ogsårbarhetsanalyse UtbyggersrepresentanterharværtdistriktssjefBenthEikogprosjektlederMagneStaalstrøm. 2. Bakgrunn Del1 avBorgåsenboligområdeerunder utbyggingmedtilsammen36boenheter, fordeltpå7frittliggendeeneboliger,5 eneboligerikjedeog24leiligheteri3 8- mannsboliger.Deterstoretterspørseletter boligeriområdet. Boligområdetbleutvidetvedrevisjonav kommuneplanenvedtattikommunestyret 29.08.11. BlockWatneogønskeråkommeraskti gangmedvidereutbygging,bl.a.avhensyn tilsysselsettingogkontinuitetiutbyggingen avområdet. Områdetliggernordforfv.420,mellomBorgåsen– Kleppekjærveienog………,vestognordfordel2 kulturminne………Borgåsen Borgåsen- del1 Google earth DetbleavholdtoppstartmøtemedadministrasjoneniGrimstadkommuneden27.09.11.Meldingomplanarbeid blesendtut09.01.12medfristformerknader15.02.12. Deterikkestiltkravomplanprogrameller konsekvensutredningforplanarbeidet Forslagettildetaljreguleringinneholdermellom190 og205boenheterfordeltpåfrittliggendeeneboliger, eneboligerikjede,8-mannsboligerogleilighetsbygg.BlockWatneønskerågjennomføreenutbyggingmed
    [Show full text]
  • The Jortveit Farm Wetland: a Neolithic Fishing Site on the Skagerrak Coast
    1 The Jortveit farm wetland: A Neolithic fishing site on the Skagerrak 2 coast, Norway 3 Svein V. Nielsena* and Per Perssona 4 aDepartment of archaeology, Museum of Cultural History, University of Oslo, Oslo, 5 Norway. 6 *Svein Vatsvåg Nielsen, Einars vei 21, 0575, Oslo. Mail: [email protected]. 7 In 1931, several osseous and lithic artefacts, as well as fish and whalebones, were 8 discovered in the wetland at the Jortveit farm in Southern Norway. In 2018-19, a 9 small-scale excavation at the original find location took place and a series of AMS- 10 dates were produced. The excavation identified a mud profile with exceptional 11 preservation conditions. At ⁓125-130 cm depth, the mud contained unburnt fish 12 and whale bones, burnt wooden sticks and lithic artefacts. AMS-dates of stray finds 13 and samples retrieved during the excavation date to the period roughly between 14 3700-2500 cal BCE, i.e. Scandinavian Early and Middle Neolithic Periods. Nearly 15 all bones belong to the Atlantic bluefin tuna (Thunnus thynnus), but there was 16 found also cod (Gadus morhua) and orca (Orcinus orca). The results are compared 17 to local climate and landscape reconstructions, and the question of marine 18 adaptation in the Neolithic is discussed. We find that the Jortveit site represented 19 a patch in the landscape for specialised marine adaptation in the Neolithic. 20 Keywords: Atlantic bluefin tuna; Orcinus orca; toggling harpoon; barbed 21 harpoon; fishhook; excavation; wetland; Neolithic. 22 Journal of Wetland Archaeology, accepted 22. May 2020. 23 24 25 26 27 28 29 30 31 Introduction 32 The question of economic adaptation in the Scandinavian Early and Middle Neolithic 33 Periods (3900-2350 cal BCE) has been a subject of debate within Norwegian Neolithic 34 research, and opinions have shifted due to changing empirical realities.
    [Show full text]
  • Grimstad Kommune
    Grimstad kommune Saksframlegg Arkivsak-dok. 16/17739-26 Saksbehandler Maria Lauvdal Utvalg Møtedato Teknisk utvalg 12.02.2019 Kommunestyret 25.02.2019 Områderegulering for Jortveit 2 - Vedtaksbehandling Rådmannens forslag til vedtak Kommunestyret vedtar i medhold av pbl §12-12 forslag til områderegulering for Jortveit 2. Vedlegg Plankart Jortveit 2 Reguleringsbestemmelser Jortveit 2 Planbeskrivelse Jortveit 2 Risiko- og sårbarhetsanalyse Jortveit 2 Overvannsnotat - Jortveit 2 Plan- og lengdeprofil o_SKV1 og o_SKV2 Jortveit 2 Energiutredning Jortveit 2 Innkommende merknader Jortveit 2 Forslag til områderegulering for Jortveit 2. - Ny 1.gangsbehandling Sammendrag Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for ny boligbebyggelse i Homborsund. I tillegg er det satt av område for kultursenter/kulturhall/flerbrukshall og videreføring av tur/lysløype på Jortveit, samt et areal til idrettsformål i nær tilknytting til skole og eksisterende idrettsplass. Områdereguleringen for Jortveit 2 er delt inn i fire områder for boligbebyggelse B1-B4, disse arealene utgjør til sammen i om lag 104 dekar. Området for kombinert bolig/tjenesteyting (BKB) ca. 10 dekar, lekeområde 1,6 dekar og avsatt areal til idrettsanlegg (BIA1) 5,5 dekar. Det er avsatt 52,5 dekar til grønnstruktur, friområde og turveger. Områdereguleringen er en overordnet plan som viser hovedstrukturen innenfor planområdet. Planarbeidet har pågått over en lang periode og har tatt for seg en rekke utfordringer knyttet til ATP, trafikksikkerhet, barn og unges interesser, overvann og finne riktig lokalisering for idrettsformål. Planen anses nå å være gjennomarbeidet og de gode løsninger anses å være truffet. Rådmannen anbefaler kommunestyret å vedta områdereguleringen. Fakta COWI AS fremmer på vegne av Grimstad bolig og tomteutvikling KF forslag til områdereguleringsplan for Jortveit 2, Homborsund.
    [Show full text]
  • Fokus På Vipa I Aust-Agder I 2017
    Fokus på vipa i Aust-Agder i 2017 Pressemelding: Norsk Ornitologisk forening avdeling Aust-Agder (NOF avd. Aust-Agder) Vipebestanden er i dag på et historisk lavmål både i Aust-Agder og i landet som helhet. Dårlig hekkesuksess er hovedårsaken. I den forbindelse inviterer NOF avd. Aust-Agder forvaltningen og landbruksnæringen til et samarbeid for å prøve å snu den negative trenden vårt i fylke. Lignende prosjekter pågår andre steder i landet, blant annet i Vest- Agder og Hordaland. Bakgrunnen for vårt lokale prosjekt er en kontakt foreningen hadde med en gårdbruker i Grimstad kommune i 2013. Vedkommende fortalte om problemet med vipereir på åkrene som blir kjørt ned og ødelagt av traktor og redskaper i våronna, og om sitt ønske om å finne en løsning på problemet. Forsøk på å flytte reir ut til kanten av åkeren hadde ikke ført fram siden vipene ikke ville akseptere det som sitt eget lenger. Bonden viste stor vilje til å hjelpe vipa, og vi tror at mange gårdbrukere er motivert til å gjøre en innsats for å bedre vipas hekkesuksess i fylket. Problemet har i stor grad vært mangel på kunnskap for det er ikke spesielt vanskelig. I et opplegg koordinert av foreningens styre er vi nå senvinter/tidlig vår 2017 i gang med å kontakte en del aktuell gårdbrukere for å informere om aktuelle tiltak og om ønskelig fra gårdbrukernes side, avtale et samarbeid. Et samarbeid er allerede etablert med flere bønder i fylket. Disse viser stor velvilje og et stort engasjement. Utfordringene består i at reir og egg kan ødelegges ved pløying, harving, planting, såing, gjødsling og sprøyting.
    [Show full text]
  • Høring Av Søknad Om Driftskonsesjon for Lunden Sandtak I Grimstad Kommune
    Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Dato: 07.11.2018 Se mottakerliste nedenfor. Vår ref: 18/02201-9 Deres ref: Høring av søknad om driftskonsesjon for Lunden sandtak i Grimstad kommune. Tiltakshaver: Reddal Sand AS. Leiv Erikssons vei 39 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) har mottatt Postboks 3021 Lade N-7441 Trondheim søknad om driftskonsesjon etter mineralloven § 43, datert 20. april 2018. TELEFON + 47 73 90 46 00 Søknaden om driftskonsesjon sendes med dette på høring til aktuelle høringsinstanser E-POST [email protected] for at saken skal bli tilstrekkelig belyst, i henhold til forvaltningsloven § 17. Vi ber WEB www.dirmin.no kommunen om å informere oss så snart som mulig hvis det er særlig berørte parter GIRO 7694.05.05883 som ikke står på adresselista for denne høringen. SWIFT DNBANOKK IBAN NO5376940505883 ORG.NR. NO 974 760 282 Høringsfrist: 6. desember 2018. SVALBARDKONTOR Søknaden med vedlegg er tilgjengelig på dirmin.no under ”Saker til høring”. TELEFON +47 79 02 12 92 Sammendrag av søknaden Reddal Sand AS søker om driftskonsesjon for Lunden sandtak i Grimstad kommune. Tiltakshaver har oppgitt at omsøkt areal for uttaket er 171 daa. DMF har digitalisert konsesjonsområdet slik at det samsvarer med formålsgrense for masseuttak i foreslått reguleringsplan, og finner at omsøkt område er 178 daa. Ifølge tiltakshaver er anslått totalvolum innenfor uttaksområde 2 300 000 m3. Uttaksmengden varierer med marked og etterspørsel, men tiltakshaver forventer et årlig uttak på 80 000 – 100 000 m3. Forekomsten tilhører mineralkategorien grunneiers mineraler. Tiltakshaver beskriver forekomsten å være en sand- og grusforekomst av variabel kvalitet. Massene skal brukes til produksjon av støpesand, pussesand kabelsand, strøsand og som tilslag i betongproduksjon.
    [Show full text]
  • Miljøstatus I Vannforekomster I Aust-Agder
    NIVA Sørlandsavdelingen Havforskningsinstituttet Forskningsstasjonen Flødevigen (HFF) O - 94129 Miljøstatus i vannforekomster i Aust-Agder Del II. Marine resipienter Grimstad/Arendal, 18. oktober 1994 Prosjektleder: Eivind Oug Medarbeidere: Einar Dahl Tone Jacobsen 2 Forord Fylkesmannen i Aust-Agder har i forbindelse med at kommunene har fått nye utslippstillatelser, med hjemmel i forurensningsloven, pålagt kommunene å etablere programmer for overvåking av sine vannforekomster. Kommunene har fått frist til 1.1.1995 med å utarbeide programmer for overvåkingen. Fylkesmannen i Aust-Agder ønsker i den forbindelse at det utarbeides en miljøstatus for Aust-Agder fylke slik at denne kan danne et grunnlag for utarbeidelse av de enkelte programmene i kommunene. De fleste større resipient- og miljøundersøkelser i Aust-Agder er utført av NIVA og Havforskningsinstituttet Forskningsstasjonen Flødevigen (HFF). Fylkesmannen i Aust-Agder henvendte seg derfor til NIVA Sørlandsavdelingen og HFF med spørsmål om å få utarbeidet en oversikt over tidligere miljøundersøkelser (biologi/kjemi) i vannforekomstene i fylket. Innhold og rammer ble diskutert i et møte mellom Fylkesmannen (v/ Miljøvernavdelingen), NIVA Sørlandsavdelingen og HFF 18. januar 1994. Det var enighet om at NIVA Sørlandsavdelingen og HFF i samarbeid utarbeidet en oversikt for sjøområdene i Aust-Agder, mens ferskvannsforekomstene skulle behandles separat. Prosjektforslag for marine resipienter forelå 11.3.94 og prosjekttilsagn ble gitt av Fylkesmannen i Aust-Agder i brev av 3.5.94. Ved NIVA Sørlandsavdelingen har Tone Jacobsen hatt hovedansvar for sammenstilling av litteratur og beskrivelser av bunnorganismer, tarmbakterier og miljøgifter. Eivind Oug har i hovedsak skrevet kapitlet med generell omtale av miljøundersøkelser. Kristoffer Næs har bidratt med råd og kommentarer. NIVAs rapportarkiv har vært behjelpelig med å finne fram litteratur.
    [Show full text]
  • Reguleringsplan
    Jortveitlia boligområde, Homborsund, Grimstad kommune JORTVEITLIA BOLIGOMRÅDE Detaljregulering PLANBESKRIVELSE Planens dato: 17.09.12 Revidert: 22.09.17 (erstatter revisjoner 24.04.14 og 04.05.16) Revidert 20.11.17 (etter ny 1. gangs behandling) Revidert 30.08.18/07.11.18 (etter offentlig ettersyn) Vedtatt av kommunestyret: 10.12.18 sak 18/152 1. Innledning Asplan Viak AS har utarbeidet forslag til reguleringsplan for Jortveitlia boligområde (tidligere Espevik bolig- område) i Homborsund i Grimstad kommune, på oppdrag for utbyggingsselskapet Storemyr Næringspark AS. Prosjektansvarlig for reguleringsplanarbeidet har vært ing. Roar Melsom. Utbyggers representant har vært Kurt Palm. Øvrige medarbeidere i Asplan Viak: siv.ark. Malgorzata Spasiewicz 3D-illustrasjon geograf Øivind Hugsted risiko- og sårbarhetsanalyse, konsekvensutredning ing. Marianne Grigson digital plankonstruksjon/veiplanlegging 2. Kort oppsummering Storemyr Næringspark AS har inngått avtale med grunneierne Torgeir Retterstøl og Odd Jortveit om utbygging av del av eiendommene gnr./bnr. 172/3, 11 og 172/12. Planforslaget ble behandlet 1. gang i Teknisk utvalg 22.01.13, og planen revidert 25.02.13 i samsvar med kravene i vedtaket. Etter offentlig ettersyn i perioden 07.03. – 20.04.13 er planområdet utvidet med fortau langs Espevigveien ut til Homborsundveien og nordover langs Homborsundveien til kryss med Johan Markussens vei. Det opprinnelige planforslaget omfattet til sammen 35 boenheter fordelt på 20 leiligheter i 5 firemannsboliger, 8 eneboliger i kjede og 7 frittliggende eneboliger. Etter revisjon sist 04.05.16 er antall boliger redusert med 1 enhet til 34 boliger. Ved å ta ut en av de kjeda eneboligene i område B4, gis mulighet for å videreføre samleveien dersom det senere blir aktuelt å bygge ut eiendommen på østsiden.
    [Show full text]