DOCSLIB.ORG

Dispensasjon for Minkjakt I Arendal, Grimstad Og Lillesand Kommuner

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Dispensasjon for Minkjakt I Arendal, Grimstad Og Lillesand Kommuner Vår dato: Vår ref: 17.01.2019 2018/10660 Deres dato: Deres ref: 11.11.2018 Bjørn Johannessen Saksbehandler, innvalgstelefon Aslak Lunden Gotehus, 37 01 78 33 Ryllikveien 6 4823 Nedenes Dispensasjon for minkjakt i Arendal, Grimstad og Lillesand kommuner Vi viser til søknad om tillatelse til minkjakt av 11. november 2018, og beklager lang saksbehandlingstid. Søknaden er en forespørsel om tillatelse til å jakte mink i en rekke verneområder i Arendal, Grimstad og Lillesand kommuner samt grunneiertillatelse der staten er hjemmelshaver. Vedtak Fylkesmannen i Agder fatter, med hjemmel i verneforskriftene for sjøfuglreservatene pkt. X nr. 4, naturmangfoldloven § 48 og verneforskrift for Auesøya landskapsvernområde pkt. VI, følgende vedtak: Bjørn Johannessen gis dispensasjon fra verneforskriftene for jakt og fangst på mink med eller uten løs hund i 2019, 2020 og 2021 i tidsrommet f.o.m. 1. januar t.o.m. 31. mars på arealer angitt i søknaden i følgende verneområder: Arendal kommune Rørvikholmene NR Grimstad kommune Lille-Danmark NR Store Måkholmen NR Kongsholmen NR Sundholmen NR Rivingen NR Malmen NR Auesøya LVO Lillesand kommune Skogerøy-Lyngholmen NR Risøya NR Hellesunds-Grønningen NR Lyngholmen NR Østre Ertholmen NR Helløyholmen NR E-postadresse: Postadresse: Besøksadresse Arendal: Telefon: 37 01 75 00 [email protected] Postboks 788 Stoa, Ragnvald Blakstads vei 1 www.fylkesmannen.no/ag Sikker melding: 4809 Arendal Besøksadresse Kristiansand: www.fylkesmannen.no/melding Tordenskjoldsgate 65 Org.nr. 974 762 994 Side: 2/6 Dispensasjonen gjelder arealene og eiendommene som er nevnt i søknaden, og gis til Bjørn Johannessen og samarbeidspartnere som han måtte ha med seg under jakta. På Auesøya gjelder dispensasjonen også jakt på mår og rødrev. Dispensasjonen gis på følgende vilkår: Søker skal etter endt jaktperiode rapportere til Fylkesmannen i Agder antall individer som er tatt ut i de ulike områdene, gjerne med kjønnsbestemmelse og annen relevant informasjon. Bakgrunn Johannessen har jaktet på samme områder i 2018 og flere foregående år. Rapport for dette er innlevert. Han ønsker i årene framover å jakte mink på følgende øyer og holmer som inngår i Raet nasjonalpark (NP), naturreservater (NR) og landskapsvernområder (LVO) i Aust-Agder: Arendal kommune Navn Gnr/bnr Verneområde Grunneier Halvorsholmene 304/111 Raet NP Privat Rørvikholmene 67/11, 22 Rørvikholmene NR Privat Tromlingene Raet NP Privat Grimstad kommune Navn Gnr/bnr Verneområde Grunneier Spærholmene 58/1 Raet NP Privat Lille-Danmark 25/3, 26/6 Lille-Danmark NR Privat Lille og Store Måkholmen 80/47,48 Store Måkholmen NR Staten Kongsholmen 174/9 Kongsholmen NR Privat Sundholmen 169/3 Sundholmen NR Privat Rivingen 157/6 Rivingen NR Privat Malmen 174/1,3,4,5,7,8 Malmen NR Privat Kommune/ Auesøya 156/5 og 157/1,2,3 Auesøya LVO privat Lillesand kommune Navn Gnr/bnr Verneområde Grunneier Lyngholmen 36/9 Skogerøy-Lyngholmen NR Staten Klåholmen 103/30 Risøya NR Privat Kålholmen 103/16 Risøya NR Privat Risøya 103/87,88 Risøya NR Privat Lyngholmen 103/96 Kalvøya-Ytre Tronderøya LVO Privat Småholmen 96/17 Kalvøya-Ytre Tronderøya LVO Privat Skylholmene 93/1 Kalvøya-Ytre Tronderøya LVO Privat Store og Lille Hvalholmen 93/1 Kalvøya-Ytre Tronderøya LVO Privat Kalvøyhavn 103/19,88,233 Kalvøya-Ytre Tronderøya LVO Privat Store og Lille Grønningen 76/47 Hellesunds-Grønningen NR Privat Lyngholmen 80/1 Lyngholmen NR Privat Østre Ertholmen 79/66 Østre Ertholmen NR Privat Helløyholmen 76/47 Helløyholmen NR Privat Side: 3/6 Staten, ved Miljødirektoratet, er grunneier av Lille Måkholmen, gnr/bnr 80/47, og Store Måkholmen, gnr/bnr 80/48, i Grimstad kommune samt Lyngholmen, gnr/bnr 36/9, i Lillesand kommune. Søker ønsker å jakte i tidsrommet 1. januar til 31. mars. På Auesøya ønsker han også å jakte mår og rev om mulig. Fylkesmannen er ikke forvaltningsmyndighet for Raet nasjonalpark. Søknaden videresendes til verneområdestyret for behandling av de områdene som inngår i nasjonalparken. Juridisk grunnlag Bortsett fra Østre Ertholmen NR, Kalvøya-Ytre Tronderøya LVO og Auesøya LVO, er samtlige berørte verneområder av kategorien sjøfuglreservater fredet ved Kronprinsreg. res. av 28. mars 1980. Verneforskriftene for disse sjøfuglreservatene er likelydende når det gjelder de aktuelle bestemmelsene søknaden berører. Formålet med sjøfuglreservatene er, ifølge verneforskriftene punkt V, å bevare livsmiljøet for plante- og dyrelivet i området, særlig ut fra hensynet til sjøfuglene og deres hekkeplasser. Uttak av mink etter 1. mars kan omfattes av følgende bestemmelser i verneforskriftene: Punkt VII nr. 2: All jakt, fangst og bruk av skytevåpen er forbudt i tidsrommet fra og med 1. mars til og med 1. september, jfr. dog pkt. X, 4. Punkt VII nr. 3: Hunder må ikke slippes ut i reservatet i jaktforbudstiden, jfr. pkt. 2 ovenfor. Punkt X: Bestemmelsene i pkt. V-IX er ikke til hinder for: (…)4. at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: - reguleringa av bestanden av arter som kan forstyrre den naturlige balansen i området - ferdsel i forbindelse med ovennevnte reguleringstiltak og i spesielle tilfelle Kalvøya-Ytre Tronderøya landskapsvernområde ble fredet som landskapsvernområde med tilhørende fuglelivsfredning ved kgl. res. av 15. desember 2000. Formålet med vernet er, ifølge verneforskriften pkt. III, å bevare et representativt natur- og kulturlandskap med rikt fugleliv og få tekniske inngrep i Aust-Agders kystområde. I følge verneforskriften pkt. IV punkt 3.5 er ikke vernebestemmelsene til hinder for jakt og fangst etter viltlovens bestemmelser. Østre Ertholmen naturreservat er et sjøfuglreservat fredet ved kgl. res. av 15. desember 2000. Formålet med naturreservatet er, ifølge verneforskriften pkt. III, å bevare livsmiljøet for plante- og dyrelivet i området, særlig ut fra hensynet til sjøfuglene og deres hekkeplasser. Uttak av mink etter 1. mars kan omfattes av verneforskriftens bestemmelse kap. IV punkt 1.7: Side: 4/6 Hunder må ikke slippes i reservatet i perioden fra og med 1. mars til og med 1. september. Etter Fylkesmannens vurdering, omfattes ikke tiltaket av de spesifiserte dispensasjons- bestemmelsene i verneforskriften. Søknaden vil derfor bli vurdert etter naturmangfoldloven § 48. Auesøya landskapsvernområde ble fredet som landskapsvernområde med tilhørende plante- og dyrelivsfredning ved regj. res. av 8. november 1984. Formålet med vernet er i følge verneforskriften pkt. III å bevare en typisk sørlandsøy med et vakkert natur- og kulturlandskap og tilhørende plante- og dyreliv. Uttak av mink, mår og rødrev kan omfattes av følgende bestemmelser i verneforskriften: Punkt. IV nr. 3: Jakt, fangst og bruk av skytevåpen er forbudt. Hunder må ikke slippes innen landskapsvernområdet. Punkt VI: Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til felling av vilt som forårsaker vesentlig skade, i samsvar med viltlovens bestemmelser og forskrifter. Naturmangfoldloven § 48 åpner opp for dispensasjon fra verneforskrifter dersom tiltaket eller aktiviteten ikke strider mot vernets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Dispensasjonsbestemmelsen er en “sikkerhetsventil” som skal fange opp uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Naturmangfoldloven (nml) § 7 understreker at nml §§ 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Dette omfatter prinsipp om kunnskapsgrunnlaget, føre-var-prinsippet, prinsipp om økosystemtilnærming og samlet belastning, kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver og prinsipp om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Fylkesmannens vurdering Mink er en fremmed art i norsk natur som påvirker rødlistearter og andre viktige arter negativt, både innenfor og utenfor verneområder. Arten er vurdert til å utgjøre en svært høy risiko for norsk naturmangfold i Artsdatabankens svarteliste fra 2012, og det gjennomføres i dag en rekke tiltak mot mink i Norge ved hjelp av offentlige bevilgninger. Utfordringen er likevel så stor at det er avgjørende med en betydelig lokal innsats utført av frivillige med engasjement for bestander av vilt og fisk, jf. Handlingsplan mot amerikansk mink (DN-rapport 5-2011). Fylkesmannen er derfor positiv til å tillate jakt og fangst på mink i disse verneområdene i et begrenset tidsrom utover tidsbegrensningen som er fastsatt i vernebestemmelsene. For å ivareta hensynet til sjøfuglene og deres hekkeplasser, må imidlertid uttak av mink gjennom jakt og fangst foregå før hekkesesongen i disse fuglefredningsområdene. Samtidig er det avgjørende å gjennomføre uttaket så tett opp mot hekking som mulig, for i størst mulig grad å hindre reetablering av mink før hekkesesongen. Mår og rødrev kan også være en trussel mot Side: 5/6 sjøfugl og deres hekking, og vi mener derfor at det også kan gis dispensasjon for jakt på disse artene på Auesøya. Fylkesmannen anser kunnskapsgrunnlaget, jf. naturmangfoldloven (nml) § 8, som tilfredsstillende oppfylt i denne saken. Tidligere rapporter fra oppsyn i sjøfuglreservatene om når hekkinga starter i disse områdene tilsier at jakt og fangst t.o.m. 31. mars ikke vil komme i konflikt med hekkende sjøfugl. Nml § 9, føre var-prinsippet, tillegges med bakgrunn i dette mindre vekt i saken, men det er lagt inn en tidsmargin mellom perioden for uttak av mink og ilandstigningsforbudet som starter 15. april. I slutten av jaktperioden kan det likevel forekomme gjess som ligger på egg, og det må da tas nødvendig hensyn til dette
Load more

Recommended publications
  • Fylkesmannens Kommunebilde Evje Og Hornnes Kommune 2013
    Fylkesmannens kommunebilde Evje og Hornnes kommune 2013 Innhold 1 Innledning 3 2 Planlegging og styring av kommunen 4 2.1 Demografi 4 2.2 Likestilling 5 2.3 Økonomi og økonomistyring 8 2.4 Bosetting og kvalifisering av flyktninger 12 3 Tjenesteyting og velferdsproduksjon 14 3.1 Barnehage 14 3.2 Tidlig innsats 18 3.3 Utdanning 19 3.4 Vergemål 25 3.5 Byggesak 26 3.6 Folkehelse og levekår 27 3.7 Barneverntjenesten 29 3.8 Helsesøster- og jordmortjeneste 32 3.9 Helsetjenester 33 3.10 Tjenester i sykehjem 35 3.11 Velferdsprofil 37 3.12 Arealplanlegging 39 3.13 Forurensning 40 3.14 Landbruk 41 Side: 2 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes 1 Innledning Kommunebilde, som Fylkesmannen utarbeider for alle 15 kommuner i Aust-Agder, er et viktig element i styringsdialogen mellom kommunene og Fylkesmannen. Det gir ikke et fullstendig utfyllende bilde av kommunens virksomhet, men gjelder de felt der Fylkesmannen har oppdrag og dialog mot kommunene. Det er et dokument som peker på utfordringer og handlingsrom. Fylkesmannen er opptatt av at kommunene kan løse sine oppgaver best mulig og ha politisk og administrativt handlingsrom. Det er viktig at kommunene har et best mulig beslutningsgrunnlag for de valg de tar. Blant annet derfor er kommunebilde et viktig dokument. Kommunebilde er inndelt i tre 1. Innledning 2. Planlegging og styring av kommunen 3. Tjenesteyting og velferdsproduksjon Under hvert punkt har vi oppsummert Fylkesmannens vurdering av utfordringspunkter for kommunen. Dette er punkter vi anbefaler kommunen å legge til grunn i videre kommunalplanlegging. Kommunebilde er et godt utgangspunkt for å få et makrobilde av kommunen og bør brukes aktivt i kommunen – ikke minst av de folkevalgte.
    [Show full text]
  • 01 Agder Kommunesammenslåing
    Veien til færre og større Agder-kommuner Her er oversikt over status på prosessene SIRDAL: Ønsker primært å stå alene. Er også involvert i VEST-AGDER rundt kommunesammenslåing i alle mulighetsstudiet «Langfjella» (Sirdal, Valle, Bykle, Vinje, og Bygland), men har satt det på vent. 180 877 innbyggere AUST-AGDER kommunene i Agder-fylkene. ÅSERAL: Kommunestyret vedtok 25. juni med 9 mot 8 stemmer å stå alene. Alternativene er 114 767 innbyggere «Midtre Agder» og «Indre Agder» (Åseral, Bygland, Evje og Hornnes) Saken skal opp 1838 BYKLE 933 ÅMLI: SIRDAL Kommunestyret takket igjen 3. september, og det skal holdes BYKLE: rådgivende folkeavstemning 14. september. Kommunestyret vedtok 25. juni å 18. juni ja til videre UTSNITT utrede «nullalternativet». De vil sonderinger med også utrede sammenslåing med Froland. Takket også ja KVINESDAL: til sonderinger med ÅSERAL 925 Valle og Bygland i «Setesdal»- Foreløpig uklar situasjon, sak framlegges for alternativet, og ønsker drøftinger Nissedal i Telemark. formannskapet 1. september. Opprinnelig om aktuelle samarbeidsområder med i «Lister 5» som har strandet, «Lister 3» med Vinje og Sirdal. vil muligens bli vurdert. Men ønsker også VEGÅRSHEI: GJERSTAD: RISØR: 5948 Sirdal med på laget. KVINESDAL VALLE 1251 Kommunestyret vedtok Ønsker å gå videre med Bystyret oppfordret 28. mai de 16. juni at de er best «Østregionen» (Gjerstad, fire kommunene i «Østregionen» VALLE: tjent med å stå alene, Vegårdshei, Tvedestrand å utrede sammenslåing. HÆGEBOSTAD: Formannskapet vedtok 24. juni å Kommunestyret sa 18. juni ja til å forhandle både men vil også vurdere og Risør). Vurderer også Arbeidet med Østre Agder går utrede «nullaltenativet», altså å stå «Østre Agder» og om Åmli bør være med, parallelt, og kommunestyret om «Midtre Agder» (Marnardal, Audnedal, alene.
    [Show full text]
  • Municipality Accounts 2001-2005
    Official Statistics of Norway D 369 Municipality Accounts 2001-2005 Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Official Statitics of Norway This series consists mainly of primary statistics, statistics from statistical accounting systems and results of special censuses and surveys. The series is intended to serve reference and documentation purposes. The presentation is basically in the form of tables, figures and necessary information about data, collection and processing methods, in addition to concepts and definitions. A short overview of the main results is also included The series also includes the publications Statistical Yearbook of Norway and Svalbard Statistics © Statistics Norway, Febryary 2007 Symbols in tables Symbol By use of material from this publication, Category not applicable . please give Statistics Norway as sorurce. Data not available .. Data not yet available ... ISBN 978-82-537-7145-8 Printed version Not for publication : ISBN 978-82-537-7146-5 Elektronic version Nil - ISSN Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unitemployed 0,0 Topic Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical 12.01.20 series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Print: Statistics Norway Decimal punctuation mark , Official Statistics of Norway Municipality Accounts 2001-2005 Preface The main purpose of these statistics is to present key figures and the economic situation is in the municipalities and county municipalities of Norway. This publication is based on yearly municipal and county municipal accounts from 2001-2005, which are the first five years all municipals are represented in the KOSTRA (Municipality-State-Reporting) publication. All the statistics in this publication have been published earlier I in different connections.
    [Show full text]
  • Petrology of the Grimstad Granite
    NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 45 PETROLOGY OF THE GRIMSTAD GRANITE I. Pro�ress Report 1964 BY J. B. OLAV H. CHRISTIE, TORGEIR FALKUM, IVAR RAMBERG and THORESEN KARI (Mineralogisk-Geologisk Museum, Sars gate l, Oslo 5) Abstract. From chemical data and field observations it is concluded that the Precambrian Grimstad granite moved upwards in the crust by the action of chemical attack and buoyancy. Assimilation of overlying rocks led to the formation of different sub-types of the granite. The red, coarse-grained Grimstad microcline granite is situated in the Precambrian of the South Coast of Norway, 300 km southwest of Oslo. I. (1938, 1945), referring to the sharp granite contacfs OFTEDAL and the occurrence of some intrusion breccias near the borders, con­ sidered the Grimstad granite to be magmatic. J. W. BuG E (1940) A. G objected to Oftedal's suggestion that dark granite types inside the intrusive body represent earlier stages of crystalline differentiation, he maintained that the dark granite types were remnants of amphibolites assimilated by the granite. K. S. HEIER (1962, Fig. 2) gave diagrams of K, Rb, BafRb, and K/Rb of K-feldspars of a series of seven samples taken at the main road traversing the Grimstad granite. Heier's dia­ grams may be taken as a support of a magmatic viewpoint and an indication of concentric chemical structures in the granite body. For the present study nearly 300 samples of the Grimstad granite were collected, about 180 of them serve as the basis for a scheduled partial trend surface analysis (Fig. 1), and the following statements can be made from the data on hand at the end of 1964.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • TRANSLATION 1 of 3
    114,, Fisheries Pêches TRANSLATION 31 and Oceans et Océans SERIES NO(S) 4888 1 of 3 CANADIAN TRANSLATION OF FISHERIES AND AQUATIC SCIENCES No. 4888 Acid lakes and inland fishing in Norway Results from an interview survey (1974 - 1979) by I.H. Sevaldrud, and I.P. Muniz Original Title: Sure vatn og innlandsfisket i Norge. • Resultater fra intervjuunderseelsene 1974-1979. From: Sur NedbOrs Virkning Pa Skog of Fisk (SNSF-Prosjektet) IR 77/80: 1-203, 1980. Translated by the Translation Bureau (sowF) Multilingual Services Division Department of the Secretary of State of Canada Department of Fisheries and Oceans Northwest Atlantic Fisheries Centre St. John's, NFLD 1982 205 pages typescript Secretary Secrétariat of State d'État MULTILINGUAL SERVICES DIVISION — DIVISION DES SERVICES MULTILINGUES TRANSLATION BUREAU BUREAU DES TRADUCT IONS Iffe LIBRARY IDENTIFICATION — FICHE SIGNALÉTIQUE Translated from - Traduction de Into - En Norwegian English Author - Auteur Iver H. Sevaldrud and Ivar Pors Muniz Title in English or French - Titre anglais ou français Acid Lakes and Inland Fishing in Norway. Results from an Interview Survey (1974 - 1979). Title in foreign language (Transliterate foreign characters) Titre en langue étrangère (Transcrire en caractères romains) Sure vatn og innlandsfisket i Norge. Resultater fra intervjuunders$1(e1sene 1974 - 1979 Reference in foreign language (Name of book or publication) in full, transliterate foreign characters. Référence en langue étrangère (Nom du livre ou publication), au complet, transcrire en caractères romains. Sur nedbç4rs virkning pa skog of fisk (SNSF-prosjektet) Reference in English or French - Référence en anglais ou français • 4eicid Precipitation - Effects on Forest and Fish (the SNSF-project) Publisher - Editeur Page Numbers in original DATE OF PUBLICATION Numéros des pages dans SNSF Project, Box 61, DATE DE PUBLICATION l'original Norway 1432 Aas-NHL, 203 Year Issue No.
    [Show full text]
  • Dendrokronologisk Undersøgelse Af Prøver Fra Genanvendt Bygningstømmer, Eide Kirke, Grimstad Kommune, Aust-Agder
    Dendrokronologisk undersøgelse af prøver fra genanvendt bygningstømmer, Eide kirke, Grimstad kommune, Aust- Agder. NNU Rapport 34 - 2012 af Niels Bonde Nationalmuseet Forskning og Formidling Danmarks Oldtid - Naturvidenskab Dendrokronologi NNU Rapport 34 2012 2 Aust-Agder, Norge Eide kirke Eide, Grimstad kommune, Aust-Agder Gnr./ Bnr.: Koordinater: 58.270328 8.479197 Fylkeskonservatoren i Vest-Agder fylke og Nationalmuseet Prøvetagning: Niels Bonde, Helge Paulsen, Claudia Baittinger m.fl. Undersøgt af Niels Bonde og Orla Hylleberg Eriksen NNU j.nr. A8781 Formål: Datering og grundkurveopbygning. Rapport: Juni 2012 Publicering Resultatet kan frit anvendes ved henvisning til denne rapport. Kontakt evt. laboratoriet for yderligere oplysninger mm. Rapporten kan endvidere lastes ned fra hjemmesiden www.nnu.dk, under Dendrokronologi, Rapporter. Prøver fra genanvendt tømmer Genanvendt tømmer, anvendt som gulvbjælker. Tømmeret stammer formentlig fra den tidligere kirkebygning. Opbevares i magasin på Aust Agder Kulturhistoriske Senter Der er udtaget prøver (borekerner) fra 13 bjælker, alle af eg (Quercus sp.). Alle prøver er dateret. Analysen viser, at årringskurverne/prøverne/bjælkerne kan deles i fire grupper. Gruppe A består af årringskurver fra tre bjælker, som formentlig stammer fra en stavbygning (kirke?). En af prøverne (N0940019) har komplet splintved bevaret, og undersøgelsen viser, at den sidstdannede årring er dannet i 1588, og at den er færdigdannet. Træet som prøven/bjælken stammer fra er fældet i vinterhalvåret 1588/89. NNU Rapport 34 2012 3 Torbjørn Låg, Agders Historie 800-1350, Kristiansand, 1999, s. 380. NNU Rapport 34 2012 4 Foto 1: Udtagning af prøver i magasin, Aust Agder Kulturhistoriske Senter. Foto 2: Genanvendte bjælker i magasin, Aust Agder Kulturhistoriske Senter. NNU Rapport 34 2012 5 De to øvrige prøver/bjælker (N0940029 og N0940039) i denne gruppe har kun kerneved bevaret.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Marine Ecology Progress Series 511:153
    The following supplement accompanies the article Habitat effects on population connectivity in a coastal seascape Lauren A. Rogers1,*, Esben Moland Olsen1,2,3, Halvor Knutsen1,2,3, Nils Chr. Stenseth1,2,3 1Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES), Department of Biosciences, University of Oslo, PO Box 1066, Blindern, 0316 Oslo, Norway 2Institute of Marine Research, Flødevigen, 4817 His, Norway 3Centre for Coastal Research (CCR), Department of Natural Sciences, University of Agder, 4604 Kristiansand, Norway *Corresponding author: [email protected] Marine Ecology Progress Series 511: 153–163 (2014) Supplement. Additional results from the mark-recapture experiment on Atlantic cod and generalized additive modeling of movement distances Table S1. Detailed summary of the mark-recapture experiment on Atlantic cod carried out from 2005 to 2010 in 3 regions along the Norwegian Skagerrak coast Mean length at tagging Median Median Tagging No. Recaptured Moved No. marked (range, mm) days at liberty distance Region recaptured proportion >20 km Tagged Recaptured (range) (km) Lillesand 1663 646 0.39 441 (160–930) 463 (160–810) 72 (2–1525) 0.26 13 Arendal 3883 1309 0.34 401 (165–905) 421 (210–830) 138 (2–1507) 0.38 36 Risør 3972 1347 0.34 390 (155–860) 399 (195–800) 122 (2–1588) 0.37 20 1 Table S2. Final generalized additive models (GAMs) of the log(distance) between tagging and recapture locations for Atlantic cod from each region. The estimated number of degrees of freedom, EDF, for each smoothed model term, s(), is shown. When EDF = 1, a linear function provided the most parsimonious fit.
    [Show full text]
  • NIVI-Rapport 2012:3 Endret Fylkestilknytning for Evje Og
    NIVI-rapport 2012:3 Endret fylkestilknytning for Evje og Hornnes, Birkenes, Iveland og Lillesand kommuner? En konsekvensvurdering Utarbeidet på oppdrag av Kommunal- og regionaldepartementet Jørund K Nilsen og Magne Langset April 2012 Innhold: SAMMENDRAG ..................................................................................................... 1 1. MÅL OG RAMMER FOR OPPDRAGET .................................................. 11 1.1 Historikk og bakgrunn ....................................................................... 11 1.2 Formål og problemstillinger .............................................................. 13 1.3 Metode ............................................................................................... 13 2. AGDER-FYLKENE OG SØKERKOMMUNENE ..................................... 14 2.1 Agder-fylkene .................................................................................... 14 2.2 Søkerkommunene .............................................................................. 15 2.3 Regionråd og formaliserte samarbeidsordninger ............................... 17 2.4 Kommunenes deltakelse i formaliserte samarbeidsordninger ........... 18 3. KONSEKVENSER FOR FYLKESKOMMUNENE ................................... 20 3.1 Inndelingslovens bestemmelser ved grensejustering ......................... 20 3.2 Videregående opplæring .................................................................... 20 3.3 Tannhelse ........................................................................................... 25
    [Show full text]
  • Birkenes Kommune Enhet Teknisk Forvaltning
    Birkenes kommune Enhet teknisk forvaltning Norges Vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 18/18 - 44, jp. 2018021840 Birkeland: 19.10.2018 Saksbehandler: MEHB Innspill til nasjonal ramme for vindkraft på land Vi viser til brev datert 8. juni 2018 der dere ber om innspill på viktige regionale interesser i forbindelse med utarbeiding av nasjonal ramme for vindkraft på land. Lillesand og Birkenes kommuner samarbeider om tekniske tjenester og avgir her et felles innspille på vegne av begge kommunene. Vi har her vurdert hele kommunene uten å se til de analyseområdene som tidligere er avgrenset. Begge kommunene har flere områder som er vernet i henhold til naturmangfoldloven. Vi regner med at disse er kjent og tas hensyn til, og nevner derfor ikke dem her. Inngrepsfrie naturområder (INON, Miljødirektoratet) nevnes heller ikke her, men vi regner med at dette også er et hensyn som ivaretas i det videre arbeidet. Områdene som vi mener har regionale interesser i Birkenes og Lillesand kommune er listet opp nedenfor og kort omtalt. Birkenes Birkenes kommune har gjennomført kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. I den sammenheng er flere områder definert som svært viktige. Noen har mest lokal verdi, mens noen har regional verdi. Følgende områder mener vi har regional verdi og er viktige å ta hensyn til i forbindelse med utarbeiding av nasjonal ramme for vindkraft: Toplandsheia. Dette er et veldig viktig utfartsområde vinterstid, men også mye brukt om sommeren. Skiløypenettet henger sammen med Øynaheia som er et regionalt skianlegg. Området brukes hovedsakelig av innbyggere i Birkenes, Lillesand, Grimstad Froland og Arendal kommune.
    [Show full text]
  • 2017 Pro Bono Awards Booklet
    2017 Presented by The Chief Justice The Tobias Simon Pro Bono Service Award Distinguished Judicial Service Award Distinguished Federal Judicial Service Award Voluntary Bar Association Pro Bono Service Award Law Firm Commendation Presented by The Florida Bar President The Florida Bar President’s Pro Bono Service Awards Presented by The Florida Bar Young Lawyers Division President Young Lawyers Division Pro Bono Service Award Justices of The Supreme Court of Florida The Honorable Jorge Labarga Chief Justice The Honorable Barbara J. Pariente The Honorable R. Fred Lewis The Honorable Peggy A. Quince The Honorable Charles T. Canady The Honorable Ricky Polston The Honorable C. Alan Lawson 2016 - 2017 Officers of The Florida Bar William J. Schifino, Jr., President Michael J. Higer, President-elect John F. Harkness, Jr., Executive Director TOBIAS SIMON (1929 - 1982) “He opposed capital punishment, pressed for criminal reform, fought to improve the jurisdiction of the Florida Supreme Court, taught scintillating law school classes and wrote books on appellate review. He made enemies doing so — but also a lot of friends.” In those few words of tribute, Roberta Simon summed up much of her illustrious father’s career that ended with his death from cancer at age 52, on Feb. 25, 1982. Toby Simon was well-known throughout Florida and beyond as a tireless civil rights attorney, a crusader for prison reform, and an appellate authority. During his 30 years of law practice, he represented such divergent interests as major land developers, Communists, Nazis, teachers’ unions, and governmental agencies. In between causes there were intervals as a visiting professor at the Florida State University College of Law and at Nova Southeastern University’s Shepard Broad Law Center.
    [Show full text]