E18 Grimstad-Kristiansand Gjennom Sulfidholdige Bergarter – Syreproduksjon Og Effekter På Avrenningsvann

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

E18 Grimstad-Kristiansand Gjennom Sulfidholdige Bergarter – Syreproduksjon Og Effekter På Avrenningsvann INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN E18 Grimstad-Kristiansand gjennom sulfidholdige bergarter – syreproduksjon og effekter på avrenningsvann Av Atle Hindar Atle Hindar har doktorgrad i vannkjemi og er seniorforsker ved NIVA. Innlegg på seminar i Norsk vannforening 12. vesen, mens utbygger var CJV E18 Grimstad- april 2012. Kristiansand. Det er Statens vegvesen som har utslippstillatelse gitt av Fylkesmannen i Aust- Sammendrag Agder. Arbeidet med ny E18 Grimstad-Kristiansand ble gjennomført i perioden 2006-2009. Deler av Effekter av sulfidoksidasjon veien ble sprengt ut i sulfidholdige bergarter. Slik Sulfider oksideres ved utsprengning og det sprengstein ble identifisert og lagt opp i tre store dannes svovelsyre. Syren bufres delvis av alumi- deponier. Tilgang på luft og fuktighet i deponiene nium og tar med seg en rekke tungmetaller ut til fører til svovelsyreproduksjon, sterkt redusert pH vann og vassdrag. Aluminium bufrer 50-60 % av og transport av store mengder aluminium og sulfatet, nær halvparten bufres av de «snille» stof- tungmetaller til avrenningsvannet. Det er bereg- fene kalsium og magnesium, mens kun 1-2 % net at det i den nærliggende Kaldvellfjorden årlig utgjøres av H+ (Hindar og Iversen 2006). Den dannes 60-70 tonn slam ved at metaller fra det resulterende H+-konsentrasjonen bestemmer største deponiet felles ut igjen i sjøvannet. Den pH-verdien. Bufringen er viktig for å unngå raske forvitringen i deponiene ser ut til å foregå pH-verdier ned mot 2-3, men det blir likevel pH med konstant hastighet. Det stiller store krav til 3,5-4 ved kilden. de avsyringstiltak som nå må settes inn for å Aluminiums giftighet i surt vann er godt holde metallene tilbake. dokumentert gjennom forskning på effekter av sur nedbør. Smertegrensen for ørret går ved ca. Spesielt vegprosjekt 0,1 mg/l, mens typiske konsentrasjoner i områ- Ny firefelts E18 Grimstad-Kristiansand ble der der sulfidholdige bergarter er sprengt ut er bygget i perioden 2006-2009. Det var spesielt på 10-100 ganger høyere. Dette vannet blir derfor flere måter, både som prøveprosjekt etter OPS- ekstremt giftig for vannlevende organismer, og modellen (offentlig privat samarbeid), fordi det uten tilstrekkelig fortynning eller avsyring er var et av de største samferdselsprosjektene i Norge økologiske effekter uunngåelig. Det er derfor og fordi betydelige deler av traseen ble sprengt ut svært viktig å gjøre riktige ting i riktig rekke- i sulfidholdige bergarter. følge. I dette OPS-prosjektet er det Agder OPS Veg- Effekten av å sprenge ut og dermed eksponere selskap som har kontrakten med Statens veg- slike bergarter for luft og nedbør var godt kjent VANN I 01 2013 97 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN i Lillesandsområdet før E18-utbyggingen. Både ble tatt inn i reguleringsplanen og bygget opp. den ekstreme forsuringen av Langedalstjenn Deponiene M15/16, M17 og M20 inneholder (Hindar og Lydersen 1994) og fiskedøden i henholdsvis 467.000, 270.000 og 400.000 m3 Moelva i 2006 (Hindar og Iversen 2006), begge stein. M20 ble anlagt først, og det ble lagt stor et resultat av utsprengning for næringsvirksom- vekt på å bygge det opp med en såle av lesket het, var et varsel om å være forsiktig. kalk, skjellsand i sjikt i deponiet og forme det slik at volum/areal-forholdet ble høyt. Deponiet Deponering av sulfidstein ble forholdsvis godt drenert. M17 ble også bygget Det ble lagt ned mye arbeid med å finne fram til opp med skjellsand, men verken oppbygging, gode deponeringsområder for sulfidholdig stein drenering eller arrondering var slik som for M20 (Hindar og Roseth 2003) og riktige akseptgrenser (Hindar 2010). M15/16 har direkte avrenning til for ulike vannkjemiske parametere. den sårbare Kaldvellfjorden. For å skille problemstein fra friskstein ble Underveis i E18-prosjektet ble det pekt på sprengstøv analysert fortløpende av utbygger. I behovet for en tilstrekkelig tildekking av depo- og med at den kjemiske oksidasjonen utvikler niene for å redusere tilgangen på luft og fuktig- varme, ble det tilsatt hydrogenperoksid og målt het. Ingen av deponiene er imidlertid overdekket på temperaturøkning. Temperaturøkning over slik som anbefalt av det svenske MiMi-prosjektet en viss grense var kriterium for å deponere pro- (Fröberg og Höglund 2004) eller slik det kreves blemstein. i retningslinjer for utsprengning i sulfidstein i Tre deponier for sulfidholdig stein, figur 1, Nova Scotia, Canada (NSG 1995). Figur 1. Deponiene M15/16, M17 og M20 ved ny E18 ligger alle i Lillesand kommune (Kartkilde: Statens Kartverk). 98 VANN I 01 2013 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN Avrenning fra deponiene niumskonsentrasjonen økte deretter til 10-20 Mens vannkvaliteten i avrenningen fra M20 i mg/l, og det aller meste av dette var på den gif- hovedsak var akseptabel, iallfall fram til 2011, tige formen for fisk (uorganisk monomert Al) forårsaket svært surt og aluminiumsholdig vann ved de lave pH-verdiene. Fra sommeren 2009 var fra M17 omfattende fiskedød i Lomtjenn og vass- Al-konsentrasjonen redusert til under 5 mg/l, draget videre ut til sjøen (Hindar 2010). men fortsatt var vannet svært giftig for fisk. Etter at sulfatkonsentrasjonen økte til 200- Et typisk faretegn i avrenningen fra slike sul- 300 mg/l sommeren 2008, ble pH redusert fra fidsteindeponier er dannelse av fluffy, kritthvite naturlige verdier på 4,8-7,0 til 4,0-4,6 i utløpet utfellinger, fordi de er et resultat av aluminiums- av Lomtjenn 800 m nedstrøms, figur 2. Alumi- mobilisering ved manglende avsyring. Disse ble 500 400 300 200 S04, mg/l 100 0 8,0 July 06 July 07 July 08 July 09 July 10 7,0 pH 6,0 5,0 4,0 30 July 06 July 07 July 08 July 09 July 10 25 20 15 Al, mg/l 10 5 0 July 06 July 07 July 08 July 09 July 10 Figur 2. Sulfat, pH og aluminium i utløpet av Lomtjenn nedstrøms deponiet M17. VANN I 01 2013 99 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN oppdaget nedstrøms M17 i 2009 og nedstrøms Stofftransport og forvitring M20 vinteren 2010/2011, figur 3. Basert på stoff- Transporten av sulfat fra alle de tre deponiene er sammensetningen ble de hvite utfellingene iden- kvantifisert, og på basis av denne er også trans- tifisert som aluminium-hydroksy-sulfat, trolig porten av aluminium og tungmetaller fra M15/16 basaluminitt eller hydrobasaluminitt (Hindar estimert. Til dette er døgnvannføring fra Birke- 2010). Dette er amorfe Al-forbindelser som nesfeltet 18 km unna og data fra de ukentlige dannes ved pH 5,0-5,5 når surt vann med opp- vannprøvene brukt. Døgnvannføringene er ska- løst aluminium møter vann med høyere pH. lert for å tilpasses nedbørfeltene til målepunktene Utfellingene kan løses igjen og dermed represen- for vannkjemi. Svoveltransporten for perioden tere en ytterligere kilde for giftig aluminium. mellom hver prøvetaking er så akkumulert slik at Deponiet M15/16 på Gaupemyr begynte å en også kan vurdere transportmønsteret (Hindar avgi sulfat idet oppbyggingen startet sommeren 2010). 2007. Et års tid ble avrenningen nøytralisert og Det mest iøynefallende er en stor (90 tonn/år pH i Stordalsbekken var godt over 6,0, figur 4. fra M15/16) og etter hvert helt konstant svovel- Men sommeren 2008 var det ikke lenger tilstrek- transport alle tre steder, eksemplifisert for kelig avsyringskapasitet, og innen et nytt år var M15/16 i figur 5. Det vil si at forvitringen av sul- gått, hadde pH sunket til ca. 4,5. Da pH avtok til fidholdige bergarter er forholdsvis upåvirket av under 6,0, begynte konsentrasjonen av tungme- vær og vind. Liten transport i tørre perioder taller å øke sterkt. Men den desidert kraftigste kompenseres ved desto større transport i regn- økningen var for aluminium, som bufrer en stor værsperioder. Det ses i figuren ved at svovelkur- del av det sulfatet som deponiet avgir. Konsen- ven har de samme flate partiene som trasjonene av Al økte fra allerede høye bak- vannføringskurven i tørre perioder og at begge grunnsnivåer (0,1-0,4 mg/l) og helt opp mot 50 stiger i perioder med god avrenning. mg/l, figur 4. Dette ble også et problem for Statens vegve- sen i og med at det ikke var gitt utslippstillatelse for metaller. Slik tillatelse ble gitt av Fylkesman- nen i Aust-Agder i april 2012, men det ble sam- tidig stilt krav om at metalltransporten skulle reduseres vesentlig. Figur 3. Hvite utfellinger av aluminiumhydroksysulfat nedstrøms deponiene M17 (venstre) og M20 (høyre). 100 VANN I 01 2013 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN Det er antatt at S-innholdet i deponiene er hhv. 0,4, 0,4 og 0,1 % av svovelet i deponiene 2 % av steinmassene basert på vekt. Dette tallet lekker ut per år. Hvis den raske forvitringen er vanskelig å verifisere, men er et forholdsvis opprettholdes over lang tid, vil det si at deponi- forsiktig estimat basert på kriteriene for å legge ene i løpet av noen tiår vil avta merkbart i stein i deponiene. Den S-transporten som er volum. beregnet fra M15/16, M17 og M20 tilsvarer at En konstant forvitringshastighet må ses opp 8,0 7,0 pH 6,0 5,0 4,0 July 06 July 07 July 08 July 09 July 10 2 000 1 500 1 000 Ni, µg/l 500 0 July 06 July 07 July 08 July 09 July 10 50 40 30 Al, mg/l 20 10 0 July 06 July 07 July 08 July 09 July 10 Figur 4. pH, nikkel og aluminium i Stordalsbekken nedstrøms deponiet M15/16. VANN I 01 2013 101 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN 150 2 500 120 2 000 90 1 500 60 1 000 Akk. S‐transport, tonn 30 500 Akk. vanntransport, * 1000 m3 0 0 Jul. 06 Jan. 07 Jul. 07 Jan. 08 Jul. 08 Jan. 09 Jul. 09 Figur 5.
Recommended publications
  • Fylkesmannens Kommunebilde Evje Og Hornnes Kommune 2013
    Fylkesmannens kommunebilde Evje og Hornnes kommune 2013 Innhold 1 Innledning 3 2 Planlegging og styring av kommunen 4 2.1 Demografi 4 2.2 Likestilling 5 2.3 Økonomi og økonomistyring 8 2.4 Bosetting og kvalifisering av flyktninger 12 3 Tjenesteyting og velferdsproduksjon 14 3.1 Barnehage 14 3.2 Tidlig innsats 18 3.3 Utdanning 19 3.4 Vergemål 25 3.5 Byggesak 26 3.6 Folkehelse og levekår 27 3.7 Barneverntjenesten 29 3.8 Helsesøster- og jordmortjeneste 32 3.9 Helsetjenester 33 3.10 Tjenester i sykehjem 35 3.11 Velferdsprofil 37 3.12 Arealplanlegging 39 3.13 Forurensning 40 3.14 Landbruk 41 Side: 2 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes 1 Innledning Kommunebilde, som Fylkesmannen utarbeider for alle 15 kommuner i Aust-Agder, er et viktig element i styringsdialogen mellom kommunene og Fylkesmannen. Det gir ikke et fullstendig utfyllende bilde av kommunens virksomhet, men gjelder de felt der Fylkesmannen har oppdrag og dialog mot kommunene. Det er et dokument som peker på utfordringer og handlingsrom. Fylkesmannen er opptatt av at kommunene kan løse sine oppgaver best mulig og ha politisk og administrativt handlingsrom. Det er viktig at kommunene har et best mulig beslutningsgrunnlag for de valg de tar. Blant annet derfor er kommunebilde et viktig dokument. Kommunebilde er inndelt i tre 1. Innledning 2. Planlegging og styring av kommunen 3. Tjenesteyting og velferdsproduksjon Under hvert punkt har vi oppsummert Fylkesmannens vurdering av utfordringspunkter for kommunen. Dette er punkter vi anbefaler kommunen å legge til grunn i videre kommunalplanlegging. Kommunebilde er et godt utgangspunkt for å få et makrobilde av kommunen og bør brukes aktivt i kommunen – ikke minst av de folkevalgte.
    [Show full text]
  • 01 Agder Kommunesammenslåing
    Veien til færre og større Agder-kommuner Her er oversikt over status på prosessene SIRDAL: Ønsker primært å stå alene. Er også involvert i VEST-AGDER rundt kommunesammenslåing i alle mulighetsstudiet «Langfjella» (Sirdal, Valle, Bykle, Vinje, og Bygland), men har satt det på vent. 180 877 innbyggere AUST-AGDER kommunene i Agder-fylkene. ÅSERAL: Kommunestyret vedtok 25. juni med 9 mot 8 stemmer å stå alene. Alternativene er 114 767 innbyggere «Midtre Agder» og «Indre Agder» (Åseral, Bygland, Evje og Hornnes) Saken skal opp 1838 BYKLE 933 ÅMLI: SIRDAL Kommunestyret takket igjen 3. september, og det skal holdes BYKLE: rådgivende folkeavstemning 14. september. Kommunestyret vedtok 25. juni å 18. juni ja til videre UTSNITT utrede «nullalternativet». De vil sonderinger med også utrede sammenslåing med Froland. Takket også ja KVINESDAL: til sonderinger med ÅSERAL 925 Valle og Bygland i «Setesdal»- Foreløpig uklar situasjon, sak framlegges for alternativet, og ønsker drøftinger Nissedal i Telemark. formannskapet 1. september. Opprinnelig om aktuelle samarbeidsområder med i «Lister 5» som har strandet, «Lister 3» med Vinje og Sirdal. vil muligens bli vurdert. Men ønsker også VEGÅRSHEI: GJERSTAD: RISØR: 5948 Sirdal med på laget. KVINESDAL VALLE 1251 Kommunestyret vedtok Ønsker å gå videre med Bystyret oppfordret 28. mai de 16. juni at de er best «Østregionen» (Gjerstad, fire kommunene i «Østregionen» VALLE: tjent med å stå alene, Vegårdshei, Tvedestrand å utrede sammenslåing. HÆGEBOSTAD: Formannskapet vedtok 24. juni å Kommunestyret sa 18. juni ja til å forhandle både men vil også vurdere og Risør). Vurderer også Arbeidet med Østre Agder går utrede «nullaltenativet», altså å stå «Østre Agder» og om Åmli bør være med, parallelt, og kommunestyret om «Midtre Agder» (Marnardal, Audnedal, alene.
    [Show full text]
  • Petrology of the Grimstad Granite
    NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 45 PETROLOGY OF THE GRIMSTAD GRANITE I. Pro�ress Report 1964 BY J. B. OLAV H. CHRISTIE, TORGEIR FALKUM, IVAR RAMBERG and THORESEN KARI (Mineralogisk-Geologisk Museum, Sars gate l, Oslo 5) Abstract. From chemical data and field observations it is concluded that the Precambrian Grimstad granite moved upwards in the crust by the action of chemical attack and buoyancy. Assimilation of overlying rocks led to the formation of different sub-types of the granite. The red, coarse-grained Grimstad microcline granite is situated in the Precambrian of the South Coast of Norway, 300 km southwest of Oslo. I. (1938, 1945), referring to the sharp granite contacfs OFTEDAL and the occurrence of some intrusion breccias near the borders, con­ sidered the Grimstad granite to be magmatic. J. W. BuG E (1940) A. G objected to Oftedal's suggestion that dark granite types inside the intrusive body represent earlier stages of crystalline differentiation, he maintained that the dark granite types were remnants of amphibolites assimilated by the granite. K. S. HEIER (1962, Fig. 2) gave diagrams of K, Rb, BafRb, and K/Rb of K-feldspars of a series of seven samples taken at the main road traversing the Grimstad granite. Heier's dia­ grams may be taken as a support of a magmatic viewpoint and an indication of concentric chemical structures in the granite body. For the present study nearly 300 samples of the Grimstad granite were collected, about 180 of them serve as the basis for a scheduled partial trend surface analysis (Fig. 1), and the following statements can be made from the data on hand at the end of 1964.
    [Show full text]
  • Mandalsvassdraget
    Mandalsvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.3 Forbruk av avsyringsmiddel i 2005 Følgende data er mottatt fra Fylkesmannen i Vest-Agder 1.1 Områdebeskrivelse v/miljøvernavdelingen: Hovedelva: Doserer v/Bjelland: 812 tonn Vassdragsnr: 022 Doserer v/Håverstad 2575 tonn Fylke(r): Aust- og Vest-Agder Doserer v/Smeland 1024 tonn Areal, nedbørfelt: 1809 km2 Sidevassdrag: Doserer v/Egså 106 tonn Regulering: Omfattende reguleringer og interne Doserer v/Bjørndalen 883 tonn overføringer, spesielt i øvre del. Doserer Hesså 42 tonn Spesifikk avrenning: 47,6 l/s/km2 Doserer Logåna 54 tonn Middelvannføring: 85,5 m3/s Doserer Høyeåna (Brandsvoll) 69 tonn Kalket siden: Fullkalket fom. juni 1997 Doserer Høyeåna (v. utløp) 174 tonn Lakseførende strekning: 48 km, til Kavfossen oppstrøms Bjelland (Figur 1.1) SUM: 5739 tonn Type avsyringsmiddel: 1.2 Avsyringsstrategi Logåna: Silikatlut (SiO2) Øvrige doserere: NK3 Kalksteinsmel (86% CaCO3) Bakgrunn for tiltak: Laksebestanden i elva, som tidligere var en av landets beste, er i dag I tillegg ble det spredd 112 tonn kalksteinsmel (SK3) i 13 utdødd pga. forsuring. Sjøauren har innsjøer i nedbørfeltet i 2005. så langt overlevd, men tettheten av ungfisk er lav og mye av repro- duksjonen skjer i sidebekkene (Larsen og Haraldstad 1994). Tiltakssplan: Larsen og Haraldstad (1994). Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15/2-31/5: pH 6,2, 1/6-14/2: pH 6,0. Avsyringssstrategi: Vassdraget avsyres ved hjelp av tre store doserere plassert i hovedelva og 6 mindre doserere plassert i sure sidevassdrag.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Dendrokronologisk Undersøgelse Af Prøver Fra Genanvendt Bygningstømmer, Eide Kirke, Grimstad Kommune, Aust-Agder
    Dendrokronologisk undersøgelse af prøver fra genanvendt bygningstømmer, Eide kirke, Grimstad kommune, Aust- Agder. NNU Rapport 34 - 2012 af Niels Bonde Nationalmuseet Forskning og Formidling Danmarks Oldtid - Naturvidenskab Dendrokronologi NNU Rapport 34 2012 2 Aust-Agder, Norge Eide kirke Eide, Grimstad kommune, Aust-Agder Gnr./ Bnr.: Koordinater: 58.270328 8.479197 Fylkeskonservatoren i Vest-Agder fylke og Nationalmuseet Prøvetagning: Niels Bonde, Helge Paulsen, Claudia Baittinger m.fl. Undersøgt af Niels Bonde og Orla Hylleberg Eriksen NNU j.nr. A8781 Formål: Datering og grundkurveopbygning. Rapport: Juni 2012 Publicering Resultatet kan frit anvendes ved henvisning til denne rapport. Kontakt evt. laboratoriet for yderligere oplysninger mm. Rapporten kan endvidere lastes ned fra hjemmesiden www.nnu.dk, under Dendrokronologi, Rapporter. Prøver fra genanvendt tømmer Genanvendt tømmer, anvendt som gulvbjælker. Tømmeret stammer formentlig fra den tidligere kirkebygning. Opbevares i magasin på Aust Agder Kulturhistoriske Senter Der er udtaget prøver (borekerner) fra 13 bjælker, alle af eg (Quercus sp.). Alle prøver er dateret. Analysen viser, at årringskurverne/prøverne/bjælkerne kan deles i fire grupper. Gruppe A består af årringskurver fra tre bjælker, som formentlig stammer fra en stavbygning (kirke?). En af prøverne (N0940019) har komplet splintved bevaret, og undersøgelsen viser, at den sidstdannede årring er dannet i 1588, og at den er færdigdannet. Træet som prøven/bjælken stammer fra er fældet i vinterhalvåret 1588/89. NNU Rapport 34 2012 3 Torbjørn Låg, Agders Historie 800-1350, Kristiansand, 1999, s. 380. NNU Rapport 34 2012 4 Foto 1: Udtagning af prøver i magasin, Aust Agder Kulturhistoriske Senter. Foto 2: Genanvendte bjælker i magasin, Aust Agder Kulturhistoriske Senter. NNU Rapport 34 2012 5 De to øvrige prøver/bjælker (N0940029 og N0940039) i denne gruppe har kun kerneved bevaret.
    [Show full text]
  • NIVI-Rapport 2012:3 Endret Fylkestilknytning for Evje Og
    NIVI-rapport 2012:3 Endret fylkestilknytning for Evje og Hornnes, Birkenes, Iveland og Lillesand kommuner? En konsekvensvurdering Utarbeidet på oppdrag av Kommunal- og regionaldepartementet Jørund K Nilsen og Magne Langset April 2012 Innhold: SAMMENDRAG ..................................................................................................... 1 1. MÅL OG RAMMER FOR OPPDRAGET .................................................. 11 1.1 Historikk og bakgrunn ....................................................................... 11 1.2 Formål og problemstillinger .............................................................. 13 1.3 Metode ............................................................................................... 13 2. AGDER-FYLKENE OG SØKERKOMMUNENE ..................................... 14 2.1 Agder-fylkene .................................................................................... 14 2.2 Søkerkommunene .............................................................................. 15 2.3 Regionråd og formaliserte samarbeidsordninger ............................... 17 2.4 Kommunenes deltakelse i formaliserte samarbeidsordninger ........... 18 3. KONSEKVENSER FOR FYLKESKOMMUNENE ................................... 20 3.1 Inndelingslovens bestemmelser ved grensejustering ......................... 20 3.2 Videregående opplæring .................................................................... 20 3.3 Tannhelse ........................................................................................... 25
    [Show full text]
  • Student Activities at Uia Engage in Students Activities!
    STUDENT ACTIVITIES AT UIA ENGAGE IN STUDENTS ACTIVITIES! The Student Organization of Agder The Student Organization of Agder is an interest organization for all the students at the University of Agder. Our main purpose is to ensure the student´s academic, social, economic and welfare related interests. Student Activities The study experience is not just books and exams; it is so much more than that! By engaging in student activities you will meet students from your own and other study programmes. Some student activities organize social arrangements and trips, and others organize academic events. There are over 60 student activities at the University of Agder, and they are all members of the Student Organization of Agder. Among the activities there are a distinction between activities that is open for everyone, and activities that are aimed at students at a specic faculty or study programme, so-called Linjeforeninger. All students in a specic study programme are automatic member of Linjeforeningen. Below, you will nd an overview of all activities you can engage in at the University of Agder, listed by interests, and each year the number of activities is increased. Some of the activities are established at both campuses, Grimstad and Kristiansand, but most of them are only established in either Grimstad or Kristiansand. For more information about each activity and to get an overview of new activities, go to www.stastudent.no/studentaktiviteter STUDENT ACTIVITIES AT UIA MUSIC is for everyone. You don’t need to play an you’re just curious on what we do, you’re instrument, as they have a non-instrumental welcome to come by to one of our meetings.
    [Show full text]
  • E18 Langangen-Grimstad
    E18 Langangen-Grimstad Supplier Conference 10 October 2019 Magne Ramlo, project director E18 Langangen-Grimstad Attending from Nye Veier today – who we are Magne Ramlo, Project Director Morten Lossius, Project Anne Kari Trøan, Dicipline leader E18 Langangen-Grimstad Manager, E18 Langangen- Bjørn Børseth, Head of Tunnels, E18 Langangen-Rugtvedt Rugtvedt Procurement & Contract, HQ Imi Vegge, Head of Communication, Liv Røyneland, administrative Solfrid Førland, Project manager, E18 Langangen-Grimstad coordinator, E18 Langangen-Grimstad E18 Dørdal-Grimstad Attending from Nye Veier today – who we are Hilde Kristin Steen, Management Didric Jordon, Senior Contract Andreas Blydt, Incurance Adviser, Ruben Ramsland, Legal Adviser, Assistant, E18 Langangen-Grimstad Adviser, HQ HQ P&C, HQ Truls Michaelsen, Adviser Early Tordis Vandeskog, Project Manager, Stein Rune Sakshaug, Senior Adviser Phase, E18 E18 Tvedestrand-Arendal HSE, E18 E18 Langangen-Grimstad E18 Tvedestrand-Arendal opened on 2 July – 22km of new four-lane highway Managing director Ingrid Dahl Hovland, Nye Veier, and Minister of transportation Jon Georg Dale E18 Rugtvedt-Dørdal will open on 2 December E18 Langangen-Rugtvedt The E18 Langangen-Rugtvedt project • The zoning plan has been adopted with some objections to the middle part of the stretch • Funding is settled • Total length approx. 17 km • New tunnels approx. 6.6 km • Bridges approx. 1.6 km • Completion of already blasted tunnels approx. 3 km • Open day road construction approx. 5.9 km • Nye Veier’s first project to be CEEQUAL-certified
    [Show full text]
  • Offisiell Brevmal I Farger
    Miljøvernavdelingen Norges geologiske undersøkelse Postboks 6315 Sluppen 7491 TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato 2016/15779 15.11.2016 Dispensasjon for lavtflyging over verneområder i Aust- og Vest-Agder - NGU - 2016 Vi viser til søknad datert 27.10.16 om dispensasjon for lavtflyging over verneområder i Aust- og Vest-Agder høsten 2016. Vedtak Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder fatter, med hjemmel i nml. § 48, følgende vedtak: Norges geologiske undersøkelse, med samarbeidspartner, gis dispensasjon fra verneforskrifter for lavtflyging med småfly over berørte verneområder (jf. liste under) i tidsrommet 15.11.16 til 15.12.16, på følgende vilkår: Flyginga skal foregå i en høyde av minst 60 meter over bakken, innenfor området vist på kart i søknaden. Bakgrunn Norges geologiske undersøkelse (NGU) skal på oppdrag fra Nye veier kartlegge berggrunnen på Sørlandet i perioden 27.10.16 til 15.12.16. Kartleggingen skal danne grunnlag for utarbeidelse av aktsomhetskart for tunnelplanlegging i forbindelse med planlegging av ny E18. Kartleggingen blir utført av NOVATEM med småfly, der mest gunstig flyhøyde er 50-60 meter. NGU søker om dispensasjon for å fly i 60 meters høyde over et areal på ca. 7100 km2 langs Sørlandskysten og noe inn i landet. Arealet omfatter 120 verneområder, fra Risør i øst til Søgne i vest, og opp mot Åseral i nord. Følgende naturreservat (NR) og landskapsvernområder (LVO, LVOD, LVOP og LVOPD) er berørt: Postadresse: Postboks 788 Stoa, 4809 ARENDAL, Telefon: 37 01 75 00 E-post: [email protected] Besøksadresse Arendal: Ragnvald Blakstadsv. 1, 4838 Arendal Nettside: www.fylkesmannen.no Besøksadresse Kristiansand: Tordenskjoldsgate 65 , 4614 Kristiansand Orgnr.
    [Show full text]
  • REGIONAL PLAN for Equality, Inclusion and Diversity in Agder (2015–2027)
    REGIONAL PLAN for equality, inclusion and diversity in Agder (2015–2027) Aust-Agder fylkeskommune Table of contents REGIONAL PLAN FOR EQUALITY, INCLUSION AND DIVERSITY IN AGDER (2015–2027) Preface 4 Background 5 Planning for equality 5 Active and broad equality work 6 Seeing connections 6 Definitions 6 Organising the planning process 7 The LIM plan vision: An equal, inclusive and diverse Agder region Justice and resources 9 We cannot afford not to 9 Making the plan work 10 Main objectives 2027 10 Topic 1 - An open region with a diverse democracy 11 Political participation 11 Organisations and voluntary work 11 The importance of time and place 11 Media imbalance 12 Development objectives 2027 – Topic 1 12 Topic 2 - Equality in education – a tree of possibilities 13 Gender differences in kindergartens and schools 13 Boys lagging behind in school 13 Promoting girls’ interest in technology at the university 13 International diversity in education 14 School for everyone 14 Development objectives 2027 – Topic 2 15 2 Topic 3 - Workplaces for everyone 17 The structure of Agder’s economy 17 Part-time work and low incomes 17 Disability and mental and chronic illnesses 17 The IW Agreement and young disabled people 18 Immigrants in the labour market 18 LGBT people in the workplace 19 The activity duty 19 Development objectives 2027 – Topic 3 19 Topic 4 - Services for the individual 21 New services and expertise needed 21 ‘Equal’ treatment may yield different results 21 Access and universal design 21 Diversity in the health and care sector 22 Development objectives 2027 – Topic 4 22 Topic 5 Unity against harassment and violence 23 Violence – a social and general health problem affecting everyone 23 Domestic violence 23 Hate violence and harassment 24 Political priorities 24 Development objectives 2027 – Topic 5 25 References/endnotes 27 2 3 Preface The Regional Plan for Equality, Inclusion and Diversity in Agder 2015– 2027 (the LIM plan) is the Agder counties’ first regional plan relating to these policy areas.
    [Show full text]
  • Grimstad Kommune
    NOVEMBER 2016 GRIMSTAD KOMMUNE PLANBESKRIVELSE OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR JORTVEIT 2 - HOMBORSUND Grimstad kommune ADDRESS COWI AS Tordenskjolds gate 9 4613 Kristiansand Norge TEL +47 02694 WWW cowi.no NOVEMBER 2016 GRIMSTAD KOMMUNE PLANBESKRIVELSE OMRÅDEREGULERING FOR JORTVEIT 2 - HOMBORSUND PlanID: 223 PROSJEKTNR A034651 DATO 08.11.16 VERSJON 1.2 REVIDERT 20.02.2018 UTARBEIDET Kåre Magnus Grønning KONTROLLERT Jon Øyvind Reme GODKJENT Kåre Magnus Grønning PLANBESKRIVELSE 3 OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR JORTVEIT 2 INNHOLD 1 Innledning 5 2 Prosess og medvirkning 6 2.1 Framdrift 6 2.2 Medvirkningsprosessen 6 3 Gjeldende planer og føringer 7 3.1 Kommuneplaner 7 3.2 Overordnede fylkesplaner 10 3.3 Statlige føringer 10 3.4 Reguleringsplaner 10 4 Beskrivelse av dagens situasjon 12 4.1 Beliggenhet og avgrensning 12 4.2 Eierforhold 13 4.3 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk 13 4.4 Stedets karakter 14 4.5 Natur og landskap 16 4.6 Kulturminner og kulturmiljø 17 4.7 Rekreasjonsverdi/rekreasjonsbruk, uteområder 19 4.8 Trafikkforhold 20 4.9 Teknisk infrastruktur 20 4.10 Offentlige funksjoner 21 4.11 Barns interesser og sosial infrastruktur 21 5 Beskrivelse av planforslaget 22 5.1 Planlagt arealbruk 23 5.2 Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål 23 5.3 Bebyggelsens utforming og utbyggingsrekkefølge 25 5.4 Boligmiljø/bokvalitet 25 5.5 Parkering 26 5.6 Trafikkløsning 26 5.7 Offentlige anlegg 30 5.8 Miljøoppfølging 32 5.9 Universell utforming 32 5.10 Uteoppholdsareal 33 5.11 Landbruksfaglige vurderinger 33 5.12 Kollektivtilbud 33 5.13 Kulturminner
    [Show full text]