INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN E18 Grimstad-Kristiansand gjennom sulfidholdige bergarter – syreproduksjon og effekter på avrenningsvann Av Atle Hindar Atle Hindar har doktorgrad i vannkjemi og er seniorforsker ved NIVA. Innlegg på seminar i Norsk vannforening 12. vesen, mens utbygger var CJV E18 Grimstad- april 2012. Kristiansand. Det er Statens vegvesen som har utslippstillatelse gitt av Fylkesmannen i Aust- Sammendrag Agder. Arbeidet med ny E18 Grimstad-Kristiansand ble gjennomført i perioden 2006-2009. Deler av Effekter av sulfidoksidasjon veien ble sprengt ut i sulfidholdige bergarter. Slik Sulfider oksideres ved utsprengning og det sprengstein ble identifisert og lagt opp i tre store dannes svovelsyre. Syren bufres delvis av alumi- deponier. Tilgang på luft og fuktighet i deponiene nium og tar med seg en rekke tungmetaller ut til fører til svovelsyreproduksjon, sterkt redusert pH vann og vassdrag. Aluminium bufrer 50-60 % av og transport av store mengder aluminium og sulfatet, nær halvparten bufres av de «snille» stof- tungmetaller til avrenningsvannet. Det er bereg- fene kalsium og magnesium, mens kun 1-2 % net at det i den nærliggende Kaldvellfjorden årlig utgjøres av H+ (Hindar og Iversen 2006). Den dannes 60-70 tonn slam ved at metaller fra det resulterende H+-konsentrasjonen bestemmer største deponiet felles ut igjen i sjøvannet. Den pH-verdien. Bufringen er viktig for å unngå raske forvitringen i deponiene ser ut til å foregå pH-verdier ned mot 2-3, men det blir likevel pH med konstant hastighet. Det stiller store krav til 3,5-4 ved kilden. de avsyringstiltak som nå må settes inn for å Aluminiums giftighet i surt vann er godt holde metallene tilbake. dokumentert gjennom forskning på effekter av sur nedbør. Smertegrensen for ørret går ved ca. Spesielt vegprosjekt 0,1 mg/l, mens typiske konsentrasjoner i områ- Ny firefelts E18 Grimstad-Kristiansand ble der der sulfidholdige bergarter er sprengt ut er bygget i perioden 2006-2009. Det var spesielt på 10-100 ganger høyere. Dette vannet blir derfor flere måter, både som prøveprosjekt etter OPS- ekstremt giftig for vannlevende organismer, og modellen (offentlig privat samarbeid), fordi det uten tilstrekkelig fortynning eller avsyring er var et av de største samferdselsprosjektene i Norge økologiske effekter uunngåelig. Det er derfor og fordi betydelige deler av traseen ble sprengt ut svært viktig å gjøre riktige ting i riktig rekke- i sulfidholdige bergarter. følge. I dette OPS-prosjektet er det Agder OPS Veg- Effekten av å sprenge ut og dermed eksponere selskap som har kontrakten med Statens veg- slike bergarter for luft og nedbør var godt kjent VANN I 01 2013 97 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN i Lillesandsområdet før E18-utbyggingen. Både ble tatt inn i reguleringsplanen og bygget opp. den ekstreme forsuringen av Langedalstjenn Deponiene M15/16, M17 og M20 inneholder (Hindar og Lydersen 1994) og fiskedøden i henholdsvis 467.000, 270.000 og 400.000 m3 Moelva i 2006 (Hindar og Iversen 2006), begge stein. M20 ble anlagt først, og det ble lagt stor et resultat av utsprengning for næringsvirksom- vekt på å bygge det opp med en såle av lesket het, var et varsel om å være forsiktig. kalk, skjellsand i sjikt i deponiet og forme det slik at volum/areal-forholdet ble høyt. Deponiet Deponering av sulfidstein ble forholdsvis godt drenert. M17 ble også bygget Det ble lagt ned mye arbeid med å finne fram til opp med skjellsand, men verken oppbygging, gode deponeringsområder for sulfidholdig stein drenering eller arrondering var slik som for M20 (Hindar og Roseth 2003) og riktige akseptgrenser (Hindar 2010). M15/16 har direkte avrenning til for ulike vannkjemiske parametere. den sårbare Kaldvellfjorden. For å skille problemstein fra friskstein ble Underveis i E18-prosjektet ble det pekt på sprengstøv analysert fortløpende av utbygger. I behovet for en tilstrekkelig tildekking av depo- og med at den kjemiske oksidasjonen utvikler niene for å redusere tilgangen på luft og fuktig- varme, ble det tilsatt hydrogenperoksid og målt het. Ingen av deponiene er imidlertid overdekket på temperaturøkning. Temperaturøkning over slik som anbefalt av det svenske MiMi-prosjektet en viss grense var kriterium for å deponere pro- (Fröberg og Höglund 2004) eller slik det kreves blemstein. i retningslinjer for utsprengning i sulfidstein i Tre deponier for sulfidholdig stein, figur 1, Nova Scotia, Canada (NSG 1995). Figur 1. Deponiene M15/16, M17 og M20 ved ny E18 ligger alle i Lillesand kommune (Kartkilde: Statens Kartverk). 98 VANN I 01 2013 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN Avrenning fra deponiene niumskonsentrasjonen økte deretter til 10-20 Mens vannkvaliteten i avrenningen fra M20 i mg/l, og det aller meste av dette var på den gif- hovedsak var akseptabel, iallfall fram til 2011, tige formen for fisk (uorganisk monomert Al) forårsaket svært surt og aluminiumsholdig vann ved de lave pH-verdiene. Fra sommeren 2009 var fra M17 omfattende fiskedød i Lomtjenn og vass- Al-konsentrasjonen redusert til under 5 mg/l, draget videre ut til sjøen (Hindar 2010). men fortsatt var vannet svært giftig for fisk. Etter at sulfatkonsentrasjonen økte til 200- Et typisk faretegn i avrenningen fra slike sul- 300 mg/l sommeren 2008, ble pH redusert fra fidsteindeponier er dannelse av fluffy, kritthvite naturlige verdier på 4,8-7,0 til 4,0-4,6 i utløpet utfellinger, fordi de er et resultat av aluminiums- av Lomtjenn 800 m nedstrøms, figur 2. Alumi- mobilisering ved manglende avsyring. Disse ble 500 400 300 200 S04, mg/l 100 0 8,0 July 06 July 07 July 08 July 09 July 10 7,0 pH 6,0 5,0 4,0 30 July 06 July 07 July 08 July 09 July 10 25 20 15 Al, mg/l 10 5 0 July 06 July 07 July 08 July 09 July 10 Figur 2. Sulfat, pH og aluminium i utløpet av Lomtjenn nedstrøms deponiet M17. VANN I 01 2013 99 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN oppdaget nedstrøms M17 i 2009 og nedstrøms Stofftransport og forvitring M20 vinteren 2010/2011, figur 3. Basert på stoff- Transporten av sulfat fra alle de tre deponiene er sammensetningen ble de hvite utfellingene iden- kvantifisert, og på basis av denne er også trans- tifisert som aluminium-hydroksy-sulfat, trolig porten av aluminium og tungmetaller fra M15/16 basaluminitt eller hydrobasaluminitt (Hindar estimert. Til dette er døgnvannføring fra Birke- 2010). Dette er amorfe Al-forbindelser som nesfeltet 18 km unna og data fra de ukentlige dannes ved pH 5,0-5,5 når surt vann med opp- vannprøvene brukt. Døgnvannføringene er ska- løst aluminium møter vann med høyere pH. lert for å tilpasses nedbørfeltene til målepunktene Utfellingene kan løses igjen og dermed represen- for vannkjemi. Svoveltransporten for perioden tere en ytterligere kilde for giftig aluminium. mellom hver prøvetaking er så akkumulert slik at Deponiet M15/16 på Gaupemyr begynte å en også kan vurdere transportmønsteret (Hindar avgi sulfat idet oppbyggingen startet sommeren 2010). 2007. Et års tid ble avrenningen nøytralisert og Det mest iøynefallende er en stor (90 tonn/år pH i Stordalsbekken var godt over 6,0, figur 4. fra M15/16) og etter hvert helt konstant svovel- Men sommeren 2008 var det ikke lenger tilstrek- transport alle tre steder, eksemplifisert for kelig avsyringskapasitet, og innen et nytt år var M15/16 i figur 5. Det vil si at forvitringen av sul- gått, hadde pH sunket til ca. 4,5. Da pH avtok til fidholdige bergarter er forholdsvis upåvirket av under 6,0, begynte konsentrasjonen av tungme- vær og vind. Liten transport i tørre perioder taller å øke sterkt. Men den desidert kraftigste kompenseres ved desto større transport i regn- økningen var for aluminium, som bufrer en stor værsperioder. Det ses i figuren ved at svovelkur- del av det sulfatet som deponiet avgir. Konsen- ven har de samme flate partiene som trasjonene av Al økte fra allerede høye bak- vannføringskurven i tørre perioder og at begge grunnsnivåer (0,1-0,4 mg/l) og helt opp mot 50 stiger i perioder med god avrenning. mg/l, figur 4. Dette ble også et problem for Statens vegve- sen i og med at det ikke var gitt utslippstillatelse for metaller. Slik tillatelse ble gitt av Fylkesman- nen i Aust-Agder i april 2012, men det ble sam- tidig stilt krav om at metalltransporten skulle reduseres vesentlig. Figur 3. Hvite utfellinger av aluminiumhydroksysulfat nedstrøms deponiene M17 (venstre) og M20 (høyre). 100 VANN I 01 2013 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN Det er antatt at S-innholdet i deponiene er hhv. 0,4, 0,4 og 0,1 % av svovelet i deponiene 2 % av steinmassene basert på vekt. Dette tallet lekker ut per år. Hvis den raske forvitringen er vanskelig å verifisere, men er et forholdsvis opprettholdes over lang tid, vil det si at deponi- forsiktig estimat basert på kriteriene for å legge ene i løpet av noen tiår vil avta merkbart i stein i deponiene. Den S-transporten som er volum. beregnet fra M15/16, M17 og M20 tilsvarer at En konstant forvitringshastighet må ses opp 8,0 7,0 pH 6,0 5,0 4,0 July 06 July 07 July 08 July 09 July 10 2 000 1 500 1 000 Ni, µg/l 500 0 July 06 July 07 July 08 July 09 July 10 50 40 30 Al, mg/l 20 10 0 July 06 July 07 July 08 July 09 July 10 Figur 4. pH, nikkel og aluminium i Stordalsbekken nedstrøms deponiet M15/16. VANN I 01 2013 101 INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN 150 2 500 120 2 000 90 1 500 60 1 000 Akk. S‐transport, tonn 30 500 Akk. vanntransport, * 1000 m3 0 0 Jul. 06 Jan. 07 Jul. 07 Jan. 08 Jul. 08 Jan. 09 Jul. 09 Figur 5.