DOCSLIB.ORG

Årgang 71 Issn 0006-5269

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

BLYTTIA1/2013 NORSK BOTANISK FORENINGS TIDSSKRIFT JOURNAL OF THE NORWEGIAN BOTANICAL SOCIETY ÅRGANG 71 ISSN 0006-5269 http://www.nhm.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/ BLYTTIA I DETTE NUMMER: NORSK Forsidebildet refererer til antakelig et av de mest BOTANISK spennende nyfunnene i norsk flora i senere tid,en FORENINGS ny art for vitenskapen, sunnmørsmarikåpe Alchemilla TIDSSKRIFT semidivisa, oppdaget av John Inge Johnsen i Norddal i Møre og Romsdal 1989. Arftens autor Stefan Ericsson skriver sammen med Dag Holtan om arten på s. 5. Redaktør: Jan Wesenberg. I redaksjonen: Leif Galten, Invasjonsart: sembrafuru Klaus Høiland, Maria Ladstein, Mats G Nettelbladt Pinus cembra s.l. selvsår Engelskspråklig konsulent: Paul Shimmings seg nå i store mengder på Postadresse: Blyttia, Naturhistorisk museum, postboks Lade i Trondheim. Se artikkel 1172 Blindern, NO-0318 Oslo av Tommy Prestø m.fl. på Telefon: 90 88 86 83 side 16. Faks: 22 85 18 35; merk førstesida «BLYTTIA» E-mail: [email protected] Hjemmeside: http://www.nhm.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/ Blyttia er grunnlagt i 1943, og har sitt navn etter to sentrale Hans Børli brukte sin kunn- norske botanikere på 1800-tallet, Mathias Numsen Blytt skap om planter og dyr flittig (1789–1862) og Axel Blytt (1843–1898). i sine dikt. Trond Arnesen © Norsk Botanisk Forening. ISSN 0006-5269. gir på s. 27 et innblikk i Sats: Blyttia-redaksjonen. dette, på grunnlag av diktene Trykk og ferdiggjøring: ETN Porsgrunn. «Blåknapp og tiriltunge» og Ettertrykk fra Blyttia er tillatt såfremt kilde oppgis. Ved «Villblommer». ettertrykk av enkeltbilder og tegninger må det innhentes tillatelse fra fotograf/tegner på forhånd. Lostulipanen er en tulipan- type kjent fra gamle hager på Sørvestlandet. «Tre Per'er» (Jørgensen m.fl.) forteller om Norsk Botanisk Forening den på s. 44. Postadresse: som Blyt tia, se ovenfor. Telefon: 92 68 97 95 (daglig leder). Org.nummer: 879 582 342. Første sørnorske funn av Kontonummer: 2901 21 31907. finnmarksrørkvein Calama- Medlemskap: NBF har medlemskap grostis lapponica ble gjort med Blyttia (A-medlemskap) eller uten allerede i 1822 på Rosten i Blyttia (B-medlem). Innmelding skjer til Sel av Pehr Fredrik Wahl- den grunnorganisasjonen en sokner til, berg, skriver Rolf Berg på eller til NBF sentralt. Nærmere opplys- s. 62. ninger om medlemskap og kontingent finnes på NBFs nettsider, eller kan fås hos grunnorga nisasjonen. Hovedstyret i NBF Grunnorganisasjonenes adresser: Kristina Bjureke, Rødbergveien 70 C, 0593 Oslo, k.e.bjureke Nordnorsk Botanisk Forening: Postboks 1179, 9262 @nhm.uio.no, tlf. 95200804; Roger Halvorsen, Hanevoldvn. Tromsø. NBF – Trøndelagsavdelingen: Vitenskapsmu- 15, 3090 Hof, [email protected], tlf. 33058600; Marianne seet, seksjon for naturhistorie, 7491 Trondheim. NBF Karlsen, Jørgen Moes vei 144, 3512 Hønefoss, marianne. – Vestlandsavdelingen: v/sekretæren, Botanisk insti- [email protected], tlf. 95806572; Torbjørn H. Kornstad, tutt, Allégt. 41, 5007 Bergen. Sunnhordland Botaniske Fangbergsvegen 170, 2380 Brumunddal, torbjorn.kornstad@ Forening: v/ Anders Haug, Høgskolen Stord/Haugesund, gmail.com, tlf. 90733123; Kristin Vigander, Ruglandveien 10, 5414 Stord. NBF – Roga lands avdelingen: Styrk Lote, 1358 Jar, [email protected], tlf. 90741170; Odd Winge, Kvi- Vin kelvn. 1, 4340 Bryne. Agder Botaniske Forening: teluren 80, 5414 Stord, [email protected], tlf. 93455414. Agder naturmuseum og bota niske hage, Postboks 1887 Varamed lem mer: Styrk Lote, Vinkelvn.1, 4340 Bryne, tlf. Gimlemoen, 4686 Kristiansand. Telemark Botaniske 51482958; Ingar Pareliussen, Leirfossvegen 41, 7038 Forening: Postboks 25 Strids­­klev, 3904 Porsgrunn. Lar- Trondheim, [email protected], tlf. 92819379. vik Botaniske Forening: v/Trond Grøstad, Eikelundvn. Lønnete funksjoner: Torborg Galteland, daglig leder, 8, 3290 Stavern. Buskerud Botaniske Forening: v/ [email protected]; tlf. 92689795; Jan Wesenberg, Kristin Bjartnes, Volten 11, 1357 Bekkestua. Innlandet redaktør (se ovenfor), May Berthelsen, koordinator for Botaniske Forening: v/ Anders Breili, Mosoddveien Villblomstenes dag, [email protected], tlf. 90183761, 80, 2619 Lillehammer. NBF – Østlandsavde lin gen: Even Woldstad Hanssen, rødliste- og floravokterkoordi- Naturhistorisk mu se um, postboks 1172 Blindern, 0318 nator, [email protected], tlf. 99256120; Gry Støvind Oslo. Østfold Botaniske Forening: v/Jan Ingar Båtvik, Hoell, floravokterkoordinator,[email protected] , tlf. 99156295. Tomb, 1640 Råde. 2 Blyttia 71(1), 2013 NORSK BOTANISK FORENING Leder Lederen denne gangen er skrevet av koordinator Har så dette noe med Villblomstenes dag for Villblomstenes dag, May Berthelsen. May har å gjøre? Jo, i samtalen ved vernissasjen med noe utdanning i botanikk og stor interesse for fruktsjampanje og frukt gikk samtaler som: «Det blomster og bruken av dem til blant annet plante- er funne solblom hos Kristian. Det er sendt inn farging. Hun tok på seg ansvaret for å koordinere rapport til kommunen. Ja, den er hos Kristine óg. Villblomstenes dag i Norge fra 2006. Det er til Det er fyste gongen ho har sett han. Har du høyrt sammen arrangert 60 til 70 turer på Villblomstenes at solblom kan brukast som medisin?» dag hvert år fra 2002 til dags dato. Jo, botanikkinteressen kan videreutvikles med utganspunkt i et kunstverk eller andre markeringer Kjære blomstervenner! i hver enkelt kommune... Denne vinteren har vært kald og med mange glatte Det kom en epost fra Finnmark. Øvre Pasvik veier. Nå er det endelig i ferd med å lysne og det er nasjonalparksenter ved Svanhovd skal åpne en snart vår! Med våren følger Villblomstenes dag for natursti som skal omhandle tradisjonelle i bruks- meg og for mange andre. Det har i de siste årene planter i Barentsregionen nettopp på Villblomste- vært minst et arrangement i alle fylker. Vi hadde nes dag 16.juni. Her er det funnet fram til planter en tid en målsetting om en tur i alle kommuner, som vokser i området og bruken av plantene hos men det målet er ikke nådd. Kanskje du vil være de forskjellige folkegruppene .i regionen. med på å oppfylle målet? Er det en festival, en tur, et møte, åpning av et Jeg jobber til vanlig som logoped i Fyresdal nytt anelgg i din kommune på Villblomstenes dag kommune. Skolehverdagen blir da noe av mitt liv 16.juni eller før den datoen, som kan gi inspirasjon også. Midt i vinteren med ti kuldegrader var det til å delta eller arrangere en tur på Villblomstenes avduking av kunstverk i forbindelse med utsmyk- dag? king av skolen i februar. Kunstverket har tittelen Det er en utmerket idé å bruke ville blomster «Nær, undeleg». Visjonen for utsmykkinga er: i forbindelse med ulike tema og som fokus ved «Vere ei kunstnarisk oppleving som opnar og forskjellige arrangementer. I år foreslår vi vekt på lyfter sinnet. Kunstverket skal verke gjevande «Bruk av planter» og hvilke planter som brukes til og utfordrande særskilt for barn og ungdom, gje hva. Du finner mer informasjon om Villblomstenes dei høve til å sprengje rammer for kunstnarisk dag på nettsidene til Norsk Botanisk Forening( forståing. Kunstverket skal vere i dagen, større nettadresse). enn dagen og leve i framtida. Lykke til med idémyldringen rundt villeblomster Med utgangspunkt i søstermarihånd Dacty- og kanskje rundt arragementet Villblomstenes lorhiza sambucina og solblom Arnica montana dag. Det er plass til flere turer. Meld dere på!! har kunstnaren Bente Knutsen Sanden laga ein stor kunstnarisk solblom til Gimle skule, Fyresdal. May Berthelsen For å bli kjent med kunstverkene hadde alle el- Koordinator for Villblomstenes dag, evane en hel kunstdag med oppgaver som vev, Norsk Botanisk Forening akvarellmaling og utvikling av runde former i papir og ståltråd.» Blyttia 71(1), 2013 3 BØKER Imponerende utvalg av tradisjon i Norge, men er nå i all hovedsak hyllet inn i glemselens slør. krydder Et raskt økende antall kokebøker, dels med svært så eksotiske retter, gjør imidlertid at folk som Torbjørn Alm trives på kjøkkenet rett som det er blir stilt ovenfor Seksjon naturvitenskap, Tromsø museum, UIT, NO-9037 utfordringer av dette slag – i form av oppskrifter med Tromsø minst like eksotiske ingredienser. De fleste lar seg [email protected] til og med spore opp, ved hjelp av delikatessefor- retninger, innvandrerbutikker og via internett. Kryd- derleksikonet er til god hjelp i så måte, ikke minst ved at det inneholder flere parallelle navneverk – først og fremst norske og engelske navn, men i mange tilfeller også «lokale» betegnelser, dvs. navn i opphavslandene. For noen av de vanligste krydderslagene er det også tatt med navn på de europeiske språkene vi oftest støter på – dansk, svensk, fransk, tysk, spansk og italiensk. De fore- kommer imidlertid bare i teksten, og ikke i de ellers Kari Vetlesen: Krydder- så omfangsrike registrene. Nytteverdien av å liste leksikon med urter og opp syv-åtte ganske like europeiske navn på f.eks. smakstilsetninger. Vega kaffe, kakao og kardemomme kan kanskje disku- forlag. 520 s. 2011. ISBN teres, men noen skade gjør det knapt. 9788282111928. Tekstene er gjennomgående korte. De angir opphavsplante, gjerne med en kort beskrivelse Krydder er så mangt – både i kjøkkenet og av denne, hvilke plantedeler som brukes, og hvor tilværelsen. Begrepet er ikke engang lett å definere, krydderet (eller planten) stammer fra. Dernest men de fleste vil nok kunne enes om at krydder først følger en oversikt over navneverket, både hos oss og fremst er smakstilsetninger til annen mat, og og i andre land, og korte avsnitt om anvendelse og sjelden utgjør noen rett alene. Langt de fleste kryd- historie. I noen tilfeller strekker
Recommended publications
  • HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Oppdragsgivers Referanse: Miljø - Ressurs - Havbruk - Kystsone

    HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Oppdragsgivers Referanse: Miljø - Ressurs - Havbruk - Kystsone

    ISSN 0071 - 5638 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Oppdragsgivers referanse: Miljø - Ressurs - Havbruk - Kystsone Nordnesgaten 50, Postboks 1870 Nordnes, 5817 BERGEN Tlf.: 55 23 85 00 Faks: 55 23 85 31 www.irnr.no Forskningsstasjonen Austevoll Matre Flødevigen havbruksstasjon havbruksstasjon 4817 HIS 5392 STORE00 5984 MATREDAL Tlf.: 37 05 90 00 Tlf.: 55 23 85 00 Tlf.: 55 23 85 00 Faks: 37 05 90 01 Faks: 56 18 22 22 Faks: 56 36 75 85 orundersøkelse og plan for gjennomføring nd Olsen, Jan Henrik Simonsen og Jan Atle Knutsen Sammendrag: Små kystvassdrag er viktige gyte- og oppvekstområder for sjøaure. Økt menneskelig aktivitet i kystsonen har ført til at mange slike bekker har mistet mye av sitt opprinnelige preg. Ulike typer inngrep, slik som rørlegging, kanalisering eller hogst av kantvegetasjon, har bidratt til å redusere sjøaurens gyte- og oppvekstmuligheter. Vi presenterer her forslag til restaurering av tre kystvassdrag i Aust-Agder: Askedalsbekken (Risør kommune), Gjevingelv (Tvedestrand kommune) og Skottjernbekken (Arendal kommune). Skottjernbekken har utløp i Hovekilen på Tromøya, Skottjernbekken har utløp i Hovekilen på Tromøya, vi gir også en kortere vurdering av andre vassdrag i dette området. Vi beskriver fiskeproduksjon, generelle miljøforhold og menneskelige inngrep i bekkene før eventuelle restaureringsprosjekter iverksettes. Summary: Small coastal streams are important spawning and nursery areas for seatrout (Salmo trutta). Wowever, in many areas, stream habitat quality has been severely reduced by human activities. We suggest how to restore the habitat in three small coastal streams in Aust-Agder county, Southern Norway. We describe the status of the seatrout populations, the habitat quality, and the degree of human influence in these streams.
  • Havforskningsinstituttet Årsmelding 2008

    Havforskningsinstituttet Årsmelding 2008

    Årsmelding 2008 1 Årsmelding 2008 Havforskingsinstituttet – Avdeling for samfunnskontakt og kommunikasjon Redaktør: Kari Østervold Toft Grafisk design: Harald E. Tørresen 1 Innhald 3 Visjon 4 Melding frå styret 6 Organisasjon 8 Året i glimt 15 Nøkkeltal 16 Økonomi 17 Tokt 18 Tilsette 20 Publisering 20 Samarbeid 21 Fagleg verksemd 22 Rådgivingsprogramma 36 Forskingsgrupper 39 Fiskerifagleg senter for utviklingssamarbeid 41 Infrastruktur 42 Avdeling for teknisk infrastruktur 44 Reiarlag og fartøy 44 Administrasjon 47 Arbeidsstokken 49 Publikasjonar 2008 Bileta er frå Havforskingsinstituttet sitt tokt i Sørishavet i byrjinga av 2008. Dei viser forskarar, aktivitetar, stadar og noko av det livet i havet ein studerte på ekspedisjonen som starta i Montevideo, Uruguay og enda opp i Walvis Bay, Namibia nærare tre månader seinare. Føremålet med dette polarårstoktet var mellom anna å studera krill og mesopelagiske fiskeslag Fotograf: Kjartan Mæstad og Einar Kristen Ljoshamn (s. 3, 15 og 31). VisjonKunnskap og råd for rike og reine hav- og kystområde AmbisjonVi skal vere internasjonalt leiande innan marin forsking og rådgiving VerdiarAlt vårt arbeid skal byggje på integritet, skaparglede, samspel og respekt Melding frå styret 4 Styret ved Havforskingsinstituttet vert opp- var store. Auka bunkersutgifter på grunn av av desse vart utførte av våre sjøfolk. Dei vit- nemnt av eigaren, Fiskeri- og kystdepartemen- høge oljeprisar og høge prisar på nødvendige skapleg tilsette som inkluderer stipendiatar, tet. Dette styret hadde sitt første år arbeidsår vedlikehaldsoppgåver på fartøya våre gjorde postdoktorar og forskingssjef II-stillingar, i 2008 og det vart eit år utfordrande år for det naudsynt med sterkt fokus på styring av leverte i overkant av 225 årsverk.
  • 10 Turmål, Som Vi Har Markert Med En Plakat Med Kjentmannsmerke Til Alle Som Har Greid 6 Eller Flere Topper

    10 Turmål, Som Vi Har Markert Med En Plakat Med Kjentmannsmerke Til Alle Som Har Greid 6 Eller Flere Topper

    Bli bedre kjent i marka Pins og merker I perioden 9. mai – 17. oktober har du muligheten til å bli bedre kjent i Trondheims markaområder. For 20. år på rad arrangerer Trondhjems Skiklub og Trondhjems Turistforening Til Topps. Vi har valgt ut 10 turmål, som vi har markert med en plakat med Kjentmannsmerke til alle som har greid 6 eller flere topper. et kodeord. Kodeordene samler du opp og sender inn ved Kjentmannsmerke finnes i flere utgaver, ut fra hvor mange ganger du sesongslutt. Da kan du kjøpe pins og Kjentmannsmerke. har deltatt. 1. gangs, 2. gangs, 3. gangs, 5. gangs og 10. gangs deltakelse. Det er du selv som holder rede på hvor mange ganger du har deltatt. I denne infofolderen har vi markert målene på et oversiktskart. Pins og merker koster kr 40,- pr stk. Disse fås kjøpt på våre kontorer på For å finne frem må du bruke aktuelle turkart over hvert område. Skistua og i Sandgata 30. Du får også kjøpt de hos Axel Bruun Sport AS. 10 TURMÅL Vi vet at flere tusen ivrige turgåere bruker vårt aktivitetstilbud til sine I Trondheims markaområder turer i skog og mark. Mange har funnet nye flotte turmål, og det har Premiering: blitt veldig populært blant barnefamilier. Det å gå på tur for å finne Ved sesongslutt er det trekning blant alle som har sendt inn kupongkodene 9. mai til 17. oktober 2021 kodeord er spennende for barna. pr. post eller sendt oss kodeordene på epost innen 24. oktober 2021. Fra 24. mai kan man laste ned “UT”-appen gratis i AppStore eller Google Anbefalte kart: Play og da få registrert alle sine “Til Topps” besøk i den.
  • Per Øverland Historieglimt Fra Lade Og Lademoen Tredje Samling

    Per Øverland Historieglimt Fra Lade Og Lademoen Tredje Samling

    Per Øverland Historieglimt fra Lade og Lademoen Tredje samling Lademoen kirkes småskrifter nr. 15 ISBN 978-82-92805-17-6 ISSN 1502-4547 Trondheim 2011 1 2 Forord De to første heftene med historieglimt er blitt godt mottatt. De er blitt trykket i flere opplag fordi de ble raskt utsolgt selv om det nesten ikke ble reklamert for dem. Stort sett er de bare blitt lagt frem til salg bak i Lademoen kirke. Etter ønske fra redaksjonen av Menighetsblad for Lade og Lademoen har jeg fortsatt å skrive korte historieglimt fra utvalgte steder på Lade og Lademoen fra ulike tider. Planen var at menighetsbladet skulle bringe et glimt i hvert nummer av bladet. Annen hver gang skulle glimtet være fra Lade med de mellomliggende gangene fra Lademoen. Flere forhold skiplet denne planen i den første samlingen. Det kan en merke på emner og rekkefølge. Av og til har historieglimtet blitt utsatt til neste nummer av menighetsbladet av mangel på plass. I den første samlingen var det stort sett mine egne artikler som var med. I den andre samlingen er en stor del av bidragene skrevet av andre forfattere. Bidragene er hentet fra Menighetsblad for Lade og Lademoen fra 1990 og fremover. I den tredje samlingen går det samme mønsteret igjen. Her er noen artikler fra menighetsbladet fra før 1990. Utvalget av historieglimt var og er noe tilfeldig. Blikket har hoppet frem og tilbake i tiden. Blikket har festet seg ved likt og ulikt uten noe annet system enn å forsøke å finne emner som kunne interessere leserne og holde oppmerksomheten fangen en kort stund.
  • Fh 2000 13.Pdf (1.525Mb)

    Fh 2000 13.Pdf (1.525Mb)

    PROSJEKTRAPPORT /lDistribu,jon: A ISSN 007 1-5638 HI-prosjektnr.: O 12603 Oppdragsgiver(e): MIUØ - RESSURS - HAVBRUK Nordnesgaten 50 Postboks 1870 5817 Bergen Tlf.: 55 23 85 00 Faks: 55 23 85 31 Oppdragsgivers referanse: Forskningsstasjonen Austevoll Matre Fl~devigen havbruksstasjon havbruksstasjon 4817 His 5392 Storeb~ 5984 Matredal Tlf.: 37 05 90 00 Tlf.: 56 18 03 42 Tlf.: 56 36 60 40 Faks: 37 05 90 01 Faks: 56 18 03 98 Faks: 56 36 61 43 Rapport: FISKEN OG HAVET NR. 13 - 2000 Tittel: Senter: KARTLEGGING AV GYTEPLASSER OG SONDERENDEOKSYGENMÅLINGER I UTVALGTE FJORDER I RISØR, TVEDESTRAND OG LILLESAND KOMMUNE I I Flødevigen I Antall sider, vedlegg inkl.: Jan Atle Knutsen, Odd Aksel Bergstad, Jakob GjØsæter, Svein Erik Enersen og Lena Ornli 12.12.00 Sammendrag: Gyteplasser for torsk, og andre kommersielle fiskeslag i utvalgte fjorder og kystnære farvann i Risør, Tvedestrand og Lillesand kommune er kartlagt ut i fra opplysninger innhentet i intervjuer med eldre kystfiskere. Intervjuundersøkelsen viser at eldre kystfiskere har god kunnskap om gyteplasser for torsk, men også i noen tilfelle for lyr og enkelte andre fiskeslag. Flere har selv deltatt i vinterfiske etter gytemoden torsk, et fiske som fremdeles pågår. Kartleggingen er ikke fullstendig, men en del gyteområder er likevel klart og konsist lokalisert. Selv om det foreløpig ikke er utført rettede fiskeforsøk som kunne gi uavhengig informasjon, er de muntlig overleverte opplysningene verdifulle både for forskning og forvaltning. Informasjonen som her legges frem bør tas med i den fj4keskornrnunale og kommunale planleggingen, dvs inngå i kommunenes kystsoneplaner, @lkesdelplaner for kystsonen mv. Kildepersonene vurderer dagens gytebestanden av kysttorsk i fjordene som langt svakere enn tidligere, men mener dog at mange områder fremdeles har gode gytebestander.
  • Taxonkill Biolcons2009.Pdf

    Taxonkill Biolcons2009.Pdf

    This article appeared in a journal published by Elsevier. The attached copy is furnished to the author for internal non-commercial research and education use, including for instruction at the authors institution and sharing with colleagues. Other uses, including reproduction and distribution, or selling or licensing copies, or posting to personal, institutional or third party websites are prohibited. In most cases authors are permitted to post their version of the article (e.g. in Word or Tex form) to their personal website or institutional repository. Authors requiring further information regarding Elsevier’s archiving and manuscript policies are encouraged to visit: http://www.elsevier.com/copyright Author's personal copy Biological Conservation 142 (2009) 3201–3206 Contents lists available at ScienceDirect Biological Conservation journal homepage: www.elsevier.com/locate/biocon Short communication The impact of taxonomic change on conservation: Does it kill, can it save, or is it just irrelevant? W.R. Morrison III a,1, J.L. Lohr a,1, P. Duchen a,1, R. Wilches a,1, D. Trujillo a,1, M. Mair a,1, S.S. Renner b,* a Department of Biology, University of Munich, Großhaderner Str. 2, D-82152 Planegg-Martinsried, Germany b Department of Biology, University of Munich, Menzinger Str. 67, D-80638 Munich, Germany article info abstract Article history: The important question of taxonomy and its impact on conservation efforts was brought to general atten- Received 10 April 2009 tion by Robert May in 1990 with a News and Views article in Nature entitled ‘‘Taxonomy as destiny.” Received in revised form 18 July 2009 Taxonomy, however, has built-in instabilities that result in name changes, raising the question of Accepted 23 July 2009 whether name changes have a consistent impact on conservation efforts.
  • Miljøstatus I Vannforekomster I Aust-Agder

    Miljøstatus I Vannforekomster I Aust-Agder

    NIVA Sørlandsavdelingen Havforskningsinstituttet Forskningsstasjonen Flødevigen (HFF) O - 94129 Miljøstatus i vannforekomster i Aust-Agder Del II. Marine resipienter Grimstad/Arendal, 18. oktober 1994 Prosjektleder: Eivind Oug Medarbeidere: Einar Dahl Tone Jacobsen 2 Forord Fylkesmannen i Aust-Agder har i forbindelse med at kommunene har fått nye utslippstillatelser, med hjemmel i forurensningsloven, pålagt kommunene å etablere programmer for overvåking av sine vannforekomster. Kommunene har fått frist til 1.1.1995 med å utarbeide programmer for overvåkingen. Fylkesmannen i Aust-Agder ønsker i den forbindelse at det utarbeides en miljøstatus for Aust-Agder fylke slik at denne kan danne et grunnlag for utarbeidelse av de enkelte programmene i kommunene. De fleste større resipient- og miljøundersøkelser i Aust-Agder er utført av NIVA og Havforskningsinstituttet Forskningsstasjonen Flødevigen (HFF). Fylkesmannen i Aust-Agder henvendte seg derfor til NIVA Sørlandsavdelingen og HFF med spørsmål om å få utarbeidet en oversikt over tidligere miljøundersøkelser (biologi/kjemi) i vannforekomstene i fylket. Innhold og rammer ble diskutert i et møte mellom Fylkesmannen (v/ Miljøvernavdelingen), NIVA Sørlandsavdelingen og HFF 18. januar 1994. Det var enighet om at NIVA Sørlandsavdelingen og HFF i samarbeid utarbeidet en oversikt for sjøområdene i Aust-Agder, mens ferskvannsforekomstene skulle behandles separat. Prosjektforslag for marine resipienter forelå 11.3.94 og prosjekttilsagn ble gitt av Fylkesmannen i Aust-Agder i brev av 3.5.94. Ved NIVA Sørlandsavdelingen har Tone Jacobsen hatt hovedansvar for sammenstilling av litteratur og beskrivelser av bunnorganismer, tarmbakterier og miljøgifter. Eivind Oug har i hovedsak skrevet kapitlet med generell omtale av miljøundersøkelser. Kristoffer Næs har bidratt med råd og kommentarer. NIVAs rapportarkiv har vært behjelpelig med å finne fram litteratur.
  • Morphometric and Genetic Divergence Among Populations of Neotinea Ustulata (Orchidaceae) with Different Flowering Phenologies

    Morphometric and Genetic Divergence Among Populations of Neotinea Ustulata (Orchidaceae) with Different Flowering Phenologies

    Folia Geobotanica 40: 385–405, 2005 MORPHOMETRIC AND GENETIC DIVERGENCE AMONG POPULATIONS OF NEOTINEA USTULATA (ORCHIDACEAE) WITH DIFFERENT FLOWERING PHENOLOGIES Milena Haraštová-Sobotková1), Jana Jersáková1,2), Pavel Kindlmann1,2) & Ladislav Èurn3) 1) Faculty of Biological Sciences, University of South Bohemia, Branišovská 31, CZ-370 05 Èeské Budìjovice, Czech Republic; fax +420 385 310 366, e-mail [email protected] 2) Institute of Landscape Ecology, Academy of Sciences of the Czech Republic, Na Sádkách 7, CZ-370 05 Èeské Budìjovice, Czech Republic 3) Faculty of Agriculture, University of South Bohemia, Studentská 13, CZ-370 05 Èeské Budìjovice, Czech Republic Abstract: The terrestrial orchid species Neotinea ustulata has recently been split into two subspecies, differing remarkably in their flowering time, but only slightly in morphological characteristics, which makes their taxonomic status uncertain. We have analyzed morphometric and genetic differences between the early- and late-flowering populations in Central Europe. Our results on morphology are ambiguous. Indirect gradient analysis has not shown a distinct separation of early- and late-flowering individuals in the ordination space. However, according to MANOVA, populations of early- and late-flowering plants can be distinguished by plant height, leaf length, numbers of basal (rosette) and stem leaves and even better by certain ratios of these numbers. All genetic analyses, on the other hand, are definite and consistently distinguish two groups. Random amplified polymorphic DNA (RAPD) markers have shown that the early- and late-flowering populations differ significantly from one another. Principal coordinate analysis (PCoA) based on presence/absence matrix of RAPD bands separated the two groups, implying that the difference in flowering phenology could form an effective barrier to gene exchange.
  • E 18 Oksøy Fyr Grønningen

    E 18 Oksøy Fyr Grønningen

    M/S Maarten AS Eastwards Telephone +47 99 10 09 43 www.maarten.no On the trip east to Lillesand we sail the waterway known as Blindleia. Along the way there are old outports such as Gamle Hellesund and Brekkestø, open stretches of sea and narrow sounds. The land- Sightseeing scape we see is typical of Sørlandet. Both on the little islands and at the water’s edge there are old build- among the skerries ings with a distinctive architectural style from previous centuries, large and small summer cabins and interest- Welcome aboard M/S Maarten for a unique ing historical monuments. The white-painted wooden experience among the skerries. The name houses so typical of Sørlandet were built in the golden Maarten comes from the collection of short stories, days of the nineteenth century and have been well “Maarten and Silius” by the Norwegian writer kept for generations. The Directorate for Cultural Vilhelm Krag, who was from Sørlandet. The vessel Heritage has instructed several owners to maintain was built in 1984 and is licensed for their houses in their original style. The simple, small 100 passengers. houses were built by fishermen, while the larger ones were built by skippers, shipowners or wealthy guest The skerries off Kristiansand are a treasure house proprietors. In the days of sail the coast teemed trove. Among the islets and rocks are un- with activity. In the harbours there could be up to 70 touched nature, idyllic bays and many sailing ships and there were pilot stations, customs hidden treasures. houses, boarding houses and shops out here.
  • Styrets Melding Desse Utgjorde Styret For

    Styrets Melding Desse Utgjorde Styret For

    Styrets melding Desse utgjorde styret for Havforskingsinstituttet i 2008: Leiar Otto Gregussen, Trondheim Nestleiar Lisbeth Berg Hansen, Bindalseidet Fiskeridirektør Liv Holmefjord (frå oktober) Fiskeridirektør Peter Gullestad (til og med september) Professor Lars Walløe, Oslo Generalsekretær Jan Skjærvø, Norges fiskarlag Førsteamanuensis Turid Moldenæs, Tromsø Reidun Ann Støle, Haugesund Magnus Johannessen, representant for dei tilsette, Havforskingsinstituttet Kathrine Michalsen, representant for dei tilsette, Havforskingsinstituttet Varamedlemmar: Mette Strand, Lakselv Arne Pedersen, Vestre Jakobselv Kjellrun Hiis Hauge, 1. vara for vitskapleg personell Karin Boxaspen, 2. vara for vitskapleg personell Guri Nesje, 1. vara for teknisk/administrativt personell Helene Pedersen, 2. vara for teknisk/administrativt personell Styret ved Havforskingsinstituttet vert oppnemnt av eigaren, Fiskeri- og kystdepartementet. Dette styret hadde sitt første år arbeidsår i 2008 og det vart eit år utfordrande år for instituttet. Styret hadde sju møter og hovudtema gjennom året var utvikling av handlingsplan for operasjonalisering av instituttet sin strategi. Havforskingsinstituttet sin strategi vart vedteken i 2006 og gjeld til 2011. Handlingsplanen som styret vedtok i desember 2008 definerer tre faglege satsingsområde: akvakultur og kystsona med målsetting å leggje grunnlag for forvalting av dei marine økosystema i kystsona når det gjeld berekraftig fangst, fiskeri, havbruk, energiutvinning og rekreasjon havområda for å forske og gi råd for ei berekraftig forvalting av økosystema Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen ytre påverknad med formål å forske, overvake og gi råd om effekten av tilførsel av framandstoff (forureining) og annan type ytre påverknad knytt til menneskeleg aktivitet i hav- og kystområde Gjennom 2008 viste det seg og at dei økonomiske utfordringane i drifta av instituttet var store. Auka bunkersutgifter på grunn av høge oljeprisar og høge prisar på nødvendige vedlikehaldsoppgåver på fartøya våre gjorde det naudsynt med sterkt fokus på styring av drifta.
  • Folketelling 1960 Hefte I

    Folketelling 1960 Hefte I

    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 108 FOLKETELLING 1960 HEFTE I Folkemengde og areal etter administrative inndelinger Tettbygde strøk i herredene Bebodde øyer Population Census 1960 Volume I Population and Area by Administrative Divisions Densely Populated Areas in Rural Municipalities Inhabited Islands STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1963 Tidligere utkommet Folketellingen 1960: Markedstall. Folketellingen 1950: Første hefte. Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet. Hus- samlinger i herredene. Annet » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Kiket, fylkene og de enkelte herreder og byer. Tredje Folkemengden etter hovedyrket i de enkelte kommuner og fylker. Fjerde Oversikt over yrkesstatistikken. Detalj oppgaver for riket. Femte Barnetallet i norske ekteskap. Sjette Personer 15 år og mer etter utdanning. Sjuende Trossamfunn. Åttende Personer født i utlandet. — Fremmede statsborgere. — Bruken av samisk og kvensk. Niende » Husholdningenes sammensetning. Tiende » Boligstatistikk. Population census 1960: Market data. Population census 1950: First volume. Population and area of the various administrative sections of the country. Agglomerations in rural municipalities. Second » Population by sex, age and marital status. The whole country, counties, rural municipalities and towns. Third » Population by principal occupation in the rural and town municipalities and counties. Fourth » A survey of statistics on occupation. Detailed figures for the whole country. Fifth » Fertility of marriages. Sixth » Persons 15 years of age or more by education. Seventh » Religious denominations. Eighth » Persons born abroad. — Aliens living in Norway. — Use of Lappish and Quainish. Ninth » Composition of households. Tenth » Housing statistics. Forord Statistisk Sentralbyrå sender med dette ut hefte I med resultater fra Folke- tellingen 1. november 1960.
  • Folketellingen 1. Desember 1950 : F￸rste Hefte

    Folketellingen 1. Desember 1950 : F￸rste Hefte

    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 145. FOLKETELLINGEN 1. DESEMBER 1950 Første hefte Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet Hussamlinger i herredene Population census Desember 1, 1950 First volume Population and area of the various administrative divisions of the country Agglomerations in rural municipalities STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1953 Disse heftene inneholder resultatene av Folketellingen 3. desember 1946: Første hefte. Folkemengde og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hus- samlinger. Annet » Trossamfunn. Tredje » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling, etter levevei og etter fødested i de enkelte herreder og byer. Fjerde » Folkemengde etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket og fylkene. — Fremmede statsborgere. Femte » Boligstatistikk. Sjette » Yrkesstatistikk. Detaljerte oppgaver. These volumes contain the results of the population census of December 3, 1946: First volume. Population and area of the various sections of the country. Inhabited islands. Agglomerations in rural municipalities. Second » Religious affiliations. Third » Population by sex, age and marital status, by occupation and by place of birth; for rural and town municipalities. Fourth » Population by sex, age and marital status. The whole country and by counties. — Foreigners. Fifth » Housing statistics. Sixth >> Occupational statistics. Detailed data. Forord. I løpet av høsten 1951 og første halvår 1952 offentliggjorde Byrået en del foreløpige hovedtall for de fleste av de emner det var spurt om ved Folketellingen 1. desember 1950. Disse foreløpige tallene var beregnet på grunnlag av et utvalg på 2 prosent av folketellingslistene. Dette første hefte av Folketellingen 1950 inneholder de første endelige tall for folkemengde og areal i en del administrative inndelinger og for hussamlinger i herredene.