DOCSLIB.ORG

Auesøya Landskapsvernområde Auesøya Protected Landscape Area

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Auesøya Landskapsvernområde Auesøya Protected Landscape Area AUESØYA LANDSKAPSVERNOMRÅDE AUESØYA PROTECTED LANDSCAPE AREA Grimstad kommune, Aust-Agder FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Auesøya LV brosjyre.indd 1 26.06.2014 10:23:15 Henrik Lundh satte klare uesøya landskapsvernområde med betingelser for den fram- tilhørende plante- og dyrelivs- tidige for valtningen av Kaldvell Afredning i Grimstad kommune i Auesøya i gavebrevet til Aust-Agder ble opprettet ved regj.res. av Grimstad kommune, 8. november 1984. datert november 1983, For å avklare vernegrensen mot bl.a.: Rivingen naturreservat lengst i sørøst, ble verneforskriften revidert 13. oktober 2005. - «Grimstad kommune Homborsund Landskapsvernområdet dekker et skal behandle eien- land- og sjøareal på ca. 1.900 dekar, dommene som land- herav 675 dekar landareal. skapsvernet og aktivt Vessøya Formålet med vernet er å bevare en påse at så skjer» Lillesand typisk sørlandsøy med et vakkert natur- og kulturlandskap og tilhørende plante- - «Natur og terreng skal og dyreliv. søkes bevart uendret og Lillesand uberørt» Flørenes - «Skjøtselsplan forutsettes utarbeidet i en sørøstlige delen av Auesøya ble forbindelse med landskapsvernet» vernet som landskapsvernområde GRIMSTAD LILLESAND Di 1984 etter ønske fra den tidligere Disse forutsetningene ble nedfelt i eieren, Henrik Lundh (7.1.1905 - 9.1.1985), som verne bestemmelsene for landskapsvern- overdro eiendommen til Grimstad kommune. området i 1984. Narrholmsundet 38 Landskapsvernområde 36 HVORDAN KOMME DIT? Bjorvika Rørmoen Naturreservat Dalesunder Persbukta Natur- og kultursti Bjørnsvik Breivik Bjørnevikbukt31 m/infoposter Breivik Det er ikke fastlandsforbindelse til Auesøya, derfor må man ta sjøveien Fossdalkilen Vaholmen Infoskilt for å utforske denne flotte og varierte øya. Toalett Buviga Kalnes 44 Auesøya Vessøya Grillplasser Robertsvig Kjelnes Den enkleste måten å komme seg til Auesøya er å ta utgangspunkt i 35 her står du Nordmannsviga Målestokk Håsund Buheia Skuteholla Homborsund eller Vessøya i Grimstad kommune, eller Kaldvell eller 46 Haralden 0 m 500 N Østre Bjørkesund 36 Risholmene Kilde: © Naturbase, Direktoratet for naturforvaltning Flørenes i Lillesand kommune. Midtsundholmen Fløyheia Lavheia Bjørkøy Bastøya Såviga Lille Flatholmen Bjørkøy Kongsholmen Fra Vessøya er det bare en liten båttur over Dalesundet før man Storesand Vestre Bjørkesund naturreservat Kongsholmene Såviga Gråholmen ankommer Auesøya. 32,6 Lillesand Såvigholmen Varden BremeholmenBruneheia Brudebenken Abrahams- Klingsundholmen Kringsholaa Fra Homborsund følger man leia (innaskjærs) vestover i retning mot odden Sokken 16 Lillesand. Rissholmen Breivig Bjørnholmen Sandviga Bjørnen 17 Fladeskjer 18 Fra Kaldvell må man dra sørover til man passerer Sildeholmen og Narr- Skjolden Kusundholmen Ausøya Ålesøy Arset holmen. For å besøke landskapsvernområdet må man dra lenger sør i Skogholmen landskaps- Bratt- kaldvellfjorden til man har passert Bastøya og/eller Midtsundholmen. vernområde Langøya Aust-Agder holmen Skjødøya Skogodden Godthol Fra Flørenes tar man sjøveien i østlig retning forbi Flørodden, gjennom 25 Lille Ålesøy Flatholmen 12 Lyngholmen Vaskjær Terne- Skjødøysund og Rissholmen før du ankommer landskapsvernområdet. holmen Rivingen Kattholmen Lille Lyngholmen Malmen Langeskjer Rivingen Malmen Fugleholmen GRIMSTAD naturreservat LILLESAND naturreservat Lille Fugleholmen Bergkjerka Svarteskjærsbåen Vestre Svarteskjæra Havsteinen Auesøya LV brosjyre.indd 2 26.06.2014 10:23:16 Henrik Lundh satte klare betingelser for den fram- tidige for valtningen av Kaldvell Auesøya i gavebrevet til Grimstad kommune, datert november 1983, bl.a.: - «Grimstad kommune Homborsund skal behandle eien- dommene som land- skapsvernet og aktivt Vessøya påse at så skjer» Lillesand - «Natur og terreng skal søkes bevart uendret og Lillesand uberørt» Flørenes - «Skjøtselsplan forutsettes utarbeidet i forbindelse med landskapsvernet» GRIMSTAD LILLESAND Disse forutsetningene ble nedfelt i verne bestemmelsene for landskapsvern- området i 1984. Narrholmsundet 38 Landskapsvernområde Bjorvika 36 Rørmoen Dalesunder Naturreservat Persbukta Natur- og kultursti Bjørnsvik Breivik Bjørnevikbukt31 m/infoposter Breivik Fossdalkilen Vaholmen Infoskilt Toalett Buviga Kalnes 44 Auesøya Vessøya Grillplasser Robertsvig Kjelnes 35 her står du Nordmannsviga Målestokk Håsund Buheia Skuteholla 46 Haralden 0 m 500 N Østre Bjørkesund 36 Risholmene Kilde: © Naturbase, Direktoratet for naturforvaltning Midtsundholmen Fløyheia Lavheia Bjørkøy Bastøya Såviga Lille Flatholmen Bjørkøy Kongsholmen Storesand Vestre Bjørkesund naturreservat Kongsholmene Såviga Gråholmen 32,6 Lillesand Såvigholmen Varden BremeholmenBruneheia Brudebenken Abrahams- Klingsundholmen Kringsholaa odden Sokken 16 Rissholmen Breivig Bjørnholmen Sandviga Bjørnen 17 Fladeskjer 18 Skjolden Kusundholmen Ausøya Ålesøy Arset Skogholmen landskaps- Bratt- vernområde Langøya Aust-Agder holmen Skjødøya Skogodden Godthol 25 Lille Ålesøy Flatholmen 12 Lyngholmen Vaskjær Terne- holmen Rivingen Kattholmen Lille Lyngholmen Malmen Langeskjer Rivingen Malmen Fugleholmen GRIMSTAD naturreservat LILLESAND naturreservat Lille Fugleholmen Bergkjerka Svarteskjærsbåen Vestre Svarteskjæra Havsteinen Auesøya LV brosjyre.indd 3 26.06.2014 10:23:17 VARIERT VEGETASJON MED SØRLIG PREG Vegetasjonen på Auesøya er variert og spenner fra strand enger til kystfuruskog, blåbæreikeskog og lågurt-eikeskog. Næringsfattig furuskog dekker rundt halvparten av landarealet. Mye av skogen er kortvokst, krokete og storkvistet, men fin tømmerskog forekommer også. Løvskog bryter opp i lune søkk og drag og gir et variert helhetsinntrykk. Tidligere dyrket mark er utsatt for gjen- groing. Osp er særlig aggressiv, men eik og furu kommer også inn. Det beites på store deler av øya, noe som har en bremsende effekt på Oversiktsbilde over Auesøya i Grimstad kommune med Lillesand sentrum i bakkant. Rød strek illustrerer gjengroingen. hvilke del av øya som inngår i landskapsvernområdet. Foto: Johnny Foss. Sumpvegetasjon finnes også, i form av svartorsumpskog, høgstarrsump og storstarr- uesøya ligger i utløpet av Kalvellfjorden Landskapet på Auesøya er forholdsvis kupert sivaks-strandsump. Tørr lynghei i veksling med lengst vest i Grimstadskjærgården i med mange dype dalsøkk og grunne bukter og tørrberg dekker nesten tredjeparten av land- AAust-Agder. Den sørligste delen ligger til viker. Svabergene er tydelig preget av isskuring arealet. Fjærekoll, ulike bergknapparter og dels eksponert mot åpent hav. under siste istid, med isbevegelse fra nordvest. følblom er godt synlige plantearter her. Landskapsvernområdet omfatter østre del Det høyeste punktet er Bruneheia (32,6 moh.) Strandenger er et karakteristisk innslag av Auesøya samt betydelige sjøområder sør og sentralt i landskapsvernområdet, tett fulgt av innerst i flere av vikene på Auesøya. Ytterst på øst for denne. I sjøområdene inngår mindre Lavheia og Varden. strandenga finnes plantearter som sandkryp, landareal på andre holmer og skjær, først og Auesøya har et typisk oseanisk klima hvor fremst Såvigholmen, Kusundholmen, Vaskjær, sjøsprøyt driver innover landområdene når det Auesøya ligger i den temperert lauvskogsonen (nemorale vegetasjonssone), som i Norge strekker seg fra Skjolden og Gråholmen. Landskapsvern- er kraftig vind. Nærheten til sjø gir relativt Hasseltangen i Grimstad og sørvestover langs kysten til Lista i Vest-Agder. Bildet er fra Eidet sentralt i området grenser mot Lillesand kommune i milde vintrer og noe svale somre, til tross for landskapsvernområdet. sørvest. øyas svært solrike beliggenhet. Det er vanligvis snøfritt, eller lite snø, i området vinterstid. GEOLOGI, TOPOGRAFI OG KLIMA Berggrunnen på Auesøya består av grunnfjells- Svaberg som veksler med terrengforsenkninger fylt bergarter som ble dannet for om lag 1600 med morenemateriale og strandavsetninger preger millioner år siden. Hele Auesøya ligger under Auesøya. Bildet er fra Breiviga. marin grense, som her befinner seg ca. 46-47 Foto: Arnstein K. Engemyr. moh. Dette innebærer at øya befant seg under havoverflaten ved istidens slutt for ca. 10 000 år siden. De høyeste toppene i landskapsvern- området steg opp av havet først for ca. 8 000 år siden. Løsmassene på Auesøya er derfor i stor grad påvirket av bølgevasking under den påfølgende landhevningen. Løsmassene er for det meste konsentrert i forsenkningene i terrenget. På værharde steder er det dannet strandvoller av grov rullestein. Langs strendene på Storesand og Lillesand (øst på Auesøya) er det tydelige groper i terrenget etter uttak av mergel til landbruket på fastlandet. Auesøya LV brosjyre.indd 4 26.06.2014 10:23:18 VARIERT VEGETASJON MED SØRLIG PREG Vegetasjonen på Auesøya er variert og spenner fra strand enger til kystfuruskog, blåbæreikeskog og lågurt-eikeskog. Næringsfattig furuskog dekker rundt halvparten av landarealet. Mye av skogen er kortvokst, krokete og storkvistet, men fin tømmerskog forekommer også. Løvskog bryter opp i lune søkk og drag og gir et variert helhetsinntrykk. Tidligere dyrket mark er utsatt for gjen- groing. Osp er særlig aggressiv, men eik og furu kommer også inn. Det beites på store deler av øya, noe som har en bremsende effekt på Oversiktsbilde over Auesøya i Grimstad kommune med Lillesand sentrum i bakkant. Rød strek illustrerer gjengroingen. Fjærekoll er en karakteristisk plante på tørrberg. hvilke del av øya som inngår i landskapsvernområdet. Foto: Johnny Foss. Sumpvegetasjon finnes også, i form av Foto: Trond Haugskott. svartorsumpskog, høgstarrsump og storstarr- Landskapet på Auesøya er forholdsvis kupert sivaks-strandsump. Tørr lynghei i veksling
Load more

Recommended publications
  • The Jortveit Farm Wetland: a Neolithic Fishing Site on the Skagerrak Coast
    1 The Jortveit farm wetland: A Neolithic fishing site on the Skagerrak 2 coast, Norway 3 Svein V. Nielsena* and Per Perssona 4 aDepartment of archaeology, Museum of Cultural History, University of Oslo, Oslo, 5 Norway. 6 *Svein Vatsvåg Nielsen, Einars vei 21, 0575, Oslo. Mail: [email protected]. 7 In 1931, several osseous and lithic artefacts, as well as fish and whalebones, were 8 discovered in the wetland at the Jortveit farm in Southern Norway. In 2018-19, a 9 small-scale excavation at the original find location took place and a series of AMS- 10 dates were produced. The excavation identified a mud profile with exceptional 11 preservation conditions. At ⁓125-130 cm depth, the mud contained unburnt fish 12 and whale bones, burnt wooden sticks and lithic artefacts. AMS-dates of stray finds 13 and samples retrieved during the excavation date to the period roughly between 14 3700-2500 cal BCE, i.e. Scandinavian Early and Middle Neolithic Periods. Nearly 15 all bones belong to the Atlantic bluefin tuna (Thunnus thynnus), but there was 16 found also cod (Gadus morhua) and orca (Orcinus orca). The results are compared 17 to local climate and landscape reconstructions, and the question of marine 18 adaptation in the Neolithic is discussed. We find that the Jortveit site represented 19 a patch in the landscape for specialised marine adaptation in the Neolithic. 20 Keywords: Atlantic bluefin tuna; Orcinus orca; toggling harpoon; barbed 21 harpoon; fishhook; excavation; wetland; Neolithic. 22 Journal of Wetland Archaeology, accepted 22. May 2020. 23 24 25 26 27 28 29 30 31 Introduction 32 The question of economic adaptation in the Scandinavian Early and Middle Neolithic 33 Periods (3900-2350 cal BCE) has been a subject of debate within Norwegian Neolithic 34 research, and opinions have shifted due to changing empirical realities.
    [Show full text]
  • Miljøstatus I Vannforekomster I Aust-Agder
    NIVA Sørlandsavdelingen Havforskningsinstituttet Forskningsstasjonen Flødevigen (HFF) O - 94129 Miljøstatus i vannforekomster i Aust-Agder Del II. Marine resipienter Grimstad/Arendal, 18. oktober 1994 Prosjektleder: Eivind Oug Medarbeidere: Einar Dahl Tone Jacobsen 2 Forord Fylkesmannen i Aust-Agder har i forbindelse med at kommunene har fått nye utslippstillatelser, med hjemmel i forurensningsloven, pålagt kommunene å etablere programmer for overvåking av sine vannforekomster. Kommunene har fått frist til 1.1.1995 med å utarbeide programmer for overvåkingen. Fylkesmannen i Aust-Agder ønsker i den forbindelse at det utarbeides en miljøstatus for Aust-Agder fylke slik at denne kan danne et grunnlag for utarbeidelse av de enkelte programmene i kommunene. De fleste større resipient- og miljøundersøkelser i Aust-Agder er utført av NIVA og Havforskningsinstituttet Forskningsstasjonen Flødevigen (HFF). Fylkesmannen i Aust-Agder henvendte seg derfor til NIVA Sørlandsavdelingen og HFF med spørsmål om å få utarbeidet en oversikt over tidligere miljøundersøkelser (biologi/kjemi) i vannforekomstene i fylket. Innhold og rammer ble diskutert i et møte mellom Fylkesmannen (v/ Miljøvernavdelingen), NIVA Sørlandsavdelingen og HFF 18. januar 1994. Det var enighet om at NIVA Sørlandsavdelingen og HFF i samarbeid utarbeidet en oversikt for sjøområdene i Aust-Agder, mens ferskvannsforekomstene skulle behandles separat. Prosjektforslag for marine resipienter forelå 11.3.94 og prosjekttilsagn ble gitt av Fylkesmannen i Aust-Agder i brev av 3.5.94. Ved NIVA Sørlandsavdelingen har Tone Jacobsen hatt hovedansvar for sammenstilling av litteratur og beskrivelser av bunnorganismer, tarmbakterier og miljøgifter. Eivind Oug har i hovedsak skrevet kapitlet med generell omtale av miljøundersøkelser. Kristoffer Næs har bidratt med råd og kommentarer. NIVAs rapportarkiv har vært behjelpelig med å finne fram litteratur.
    [Show full text]
  • Reguleringsplan
    Jortveitlia boligområde, Homborsund, Grimstad kommune JORTVEITLIA BOLIGOMRÅDE Detaljregulering PLANBESKRIVELSE Planens dato: 17.09.12 Revidert: 22.09.17 (erstatter revisjoner 24.04.14 og 04.05.16) Revidert 20.11.17 (etter ny 1. gangs behandling) Revidert 30.08.18/07.11.18 (etter offentlig ettersyn) Vedtatt av kommunestyret: 10.12.18 sak 18/152 1. Innledning Asplan Viak AS har utarbeidet forslag til reguleringsplan for Jortveitlia boligområde (tidligere Espevik bolig- område) i Homborsund i Grimstad kommune, på oppdrag for utbyggingsselskapet Storemyr Næringspark AS. Prosjektansvarlig for reguleringsplanarbeidet har vært ing. Roar Melsom. Utbyggers representant har vært Kurt Palm. Øvrige medarbeidere i Asplan Viak: siv.ark. Malgorzata Spasiewicz 3D-illustrasjon geograf Øivind Hugsted risiko- og sårbarhetsanalyse, konsekvensutredning ing. Marianne Grigson digital plankonstruksjon/veiplanlegging 2. Kort oppsummering Storemyr Næringspark AS har inngått avtale med grunneierne Torgeir Retterstøl og Odd Jortveit om utbygging av del av eiendommene gnr./bnr. 172/3, 11 og 172/12. Planforslaget ble behandlet 1. gang i Teknisk utvalg 22.01.13, og planen revidert 25.02.13 i samsvar med kravene i vedtaket. Etter offentlig ettersyn i perioden 07.03. – 20.04.13 er planområdet utvidet med fortau langs Espevigveien ut til Homborsundveien og nordover langs Homborsundveien til kryss med Johan Markussens vei. Det opprinnelige planforslaget omfattet til sammen 35 boenheter fordelt på 20 leiligheter i 5 firemannsboliger, 8 eneboliger i kjede og 7 frittliggende eneboliger. Etter revisjon sist 04.05.16 er antall boliger redusert med 1 enhet til 34 boliger. Ved å ta ut en av de kjeda eneboligene i område B4, gis mulighet for å videreføre samleveien dersom det senere blir aktuelt å bygge ut eiendommen på østsiden.
    [Show full text]
  • Grimstad Kommune
    NOVEMBER 2016 GRIMSTAD KOMMUNE PLANBESKRIVELSE OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR JORTVEIT 2 - HOMBORSUND Grimstad kommune ADDRESS COWI AS Tordenskjolds gate 9 4613 Kristiansand Norge TEL +47 02694 WWW cowi.no NOVEMBER 2016 GRIMSTAD KOMMUNE PLANBESKRIVELSE OMRÅDEREGULERING FOR JORTVEIT 2 - HOMBORSUND PlanID: 223 PROSJEKTNR A034651 DATO 08.11.16 VERSJON 1.2 REVIDERT 20.02.2018 UTARBEIDET Kåre Magnus Grønning KONTROLLERT Jon Øyvind Reme GODKJENT Kåre Magnus Grønning PLANBESKRIVELSE 3 OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR JORTVEIT 2 INNHOLD 1 Innledning 5 2 Prosess og medvirkning 6 2.1 Framdrift 6 2.2 Medvirkningsprosessen 6 3 Gjeldende planer og føringer 7 3.1 Kommuneplaner 7 3.2 Overordnede fylkesplaner 10 3.3 Statlige føringer 10 3.4 Reguleringsplaner 10 4 Beskrivelse av dagens situasjon 12 4.1 Beliggenhet og avgrensning 12 4.2 Eierforhold 13 4.3 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk 13 4.4 Stedets karakter 14 4.5 Natur og landskap 16 4.6 Kulturminner og kulturmiljø 17 4.7 Rekreasjonsverdi/rekreasjonsbruk, uteområder 19 4.8 Trafikkforhold 20 4.9 Teknisk infrastruktur 20 4.10 Offentlige funksjoner 21 4.11 Barns interesser og sosial infrastruktur 21 5 Beskrivelse av planforslaget 22 5.1 Planlagt arealbruk 23 5.2 Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål 23 5.3 Bebyggelsens utforming og utbyggingsrekkefølge 25 5.4 Boligmiljø/bokvalitet 25 5.5 Parkering 26 5.6 Trafikkløsning 26 5.7 Offentlige anlegg 30 5.8 Miljøoppfølging 32 5.9 Universell utforming 32 5.10 Uteoppholdsareal 33 5.11 Landbruksfaglige vurderinger 33 5.12 Kollektivtilbud 33 5.13 Kulturminner
    [Show full text]
  • Grimstad Kommune
    Gangvasstjenn GRIMSTAD KOMMUNE Gangvann KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011 - 2023 Arealbruken slik den fremgår av kartet er juridisk bindende. Til arealdelen i kommuneplanen er det knyttet Hemmingtveitv bestemmelser og retningslinjer Arealformål iflg plan- og bygningslovens §11-7 Torskardal Snøløs- Nåværende Fremtidig vannet Dobbedalshei BEBYGGELSE OG ANLEGG Bærli Storevannet BEBYGGELSE OG ANLEGG Klamreheia Hunsdalsvann Hunsdal Bærlivann SENTRUMSFORMÅL BOLIG Kollands- Smedvann Dørfjell vannet FRITIDSBEBYGGELSE Hørte Vigelands- FORRETNINGER Helleland Bjortjenn KJØPESENTER Birkedal Stormyr- Ribåsheia Selbuheia NÆRINGSVIRKSOMHET Sauetjenn heia BIRKENES Elgåsen Sjå- vannet TJENESTEYTING Sandvannet Haugen RÅSTOFFUTVINNING heia Bjørnetjenn Kvernevannet Kvernvannet GRAV- OG URNELUND Gråskollheia Igland FRITIDS- OG TURISTFORMÅL Båtreis IDRETTSANLEGG Stemtjenn Lonebu Tønnesøl GRØNNSTRUKTUR Urdalen Fosstjenn Knaben GRØNNSTRUKTUR, FRIOMRÅDE Håland Flekevannet Haugebo LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL Verdalsheia Rosevannet Midt- Grunne- LNF-OMRÅDE vannet Tønnesøl- Bjorhuslia Kjerringtjenn vannet LANDBRUKSOMRÅDE Klunke- Lomstjenn Sletteheia Hardeberg- heia vannet SPREDT BOLIGBEBYGGELSE dalen Sundsåsen Tingletjenn Kiland ARENDAL Krosshøl Igletjenn Hardeberg- Ustadvann BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG Vollen Knabevanna Helleren Løeheia knuten GENERELT, BRUK OG VERN Sandtjenn Vore- Midtvann Joknåsen Røyne- DRIKKEVANN Moltetjenn Kilandsvannet heia Tørvolt AKVAKULTUR Varde- Andtjenn Metveit Stemvannet Grunnvannet vannet SMÅBÅTHAVN Hardeberg heia Risdalsheia
    [Show full text]
  • Den Gamle Uthavna Merdø
    Den gamle uthavna Merdø Hilde L. Austarheim Merdø ligger ut mot havet en halv mil sør for Arendal. Her var i Utsnitt av Finnur Magnussons akvarell sin tid en av de viktigste uthavnene på Agderkysten. Denne artik- ”Mardow No 1” datert 16. august 1801, kelen vil ta opp flere sider av Merdøs tidlige historie. De sjøfa- som viser Merdøs østre bebyggelse i den gamle uthavnas tid. Mot vest (til rende kom utenfra og satte navnet på kart og i beskrivelser. De høyre) ser vi våningshuset på eien- seilte inn til havna og møtte losene, fortøyde skutene og besøkte dommen som senere fikk navnet gjestgiveriet. Både kongelige og andre representanter for myndig- Merdøgaard, med fjøset bak til høyre hetene besøkte havna. De ønsket på sin side oversikt og kontroll og og sjøboden til venstre, som i dag. brukte øya som base for los- og tollvesen og sjøforsvar. Også min- Våningshuset er framstiilt i en lys, dre velkomne gjester kom innom øya og gjorde strandhugg. rødfiolett farge, mens fjøset er tydelig Uthavna ses også som et lite samfunn, hvor strandsitterne bygde rødmalt. Den brune sjøboden (uten pipe) hadde flere vinduer i første etasje sine hjem og livnærte seg, i blant i strid med byborgernes rettigheter. på denne tiden enn i dag. Øst for Merdøgaard (til venstre) lå den gangen Hvordan og hvorfor ble øya Merdø utviklet til en viktig uthavn, og hvor- tre store våningshus med gavlen mot dan var forholdet til andre havner i nærheten og til den senere Arendal sjøen. Det østligste huset lå lengre by? Hvordan ivaretok havna skutetrafikken? Hvordan var forholdene for fram enn de to andre, var noe lavere dem som slo seg ned her, og hvordan utviklet bebyggelsen seg? og hadde to skorsteiner, mens de Johan Anton Wikander har undersøkt eldre kilder om de gamle øvrige våningshusene bare har én skorstein.
    [Show full text]
  • Budsjett 2017 Og Handlingsprogram 2017
    Budsjett 2017 Handlingsprogram 2017-2020 Vedtatt av kommunestyret 12.12.2016 Grimstad kommune Postadresse: Postboks 123 4891 Grimstad Besøksadresse: Arendalsveien 23 Telefon 37 25 03 00 www.grimstad.kommune.no Utarbeidet av Grimstad kommune. Bilder: Solveig Jentoft, Grimstad kommune Side 2 Grimstad kommune - budsjett 2017 og handlingsplan 2017-2020 - kommunestyrets vedtak 12.12.2016 Kommunestyrets vedtak ........................................................... 4 Fellesområdet ....................................................................... 112 Rådmannens innledning .......................................................... 13 Egne selskaper ..................................................................... 115 Sammendrag ......................................................................... 15 Kirke og trossamfunn ............................................................ 117 Kommuneplanen og utviklingstrekk .......................................... 17 Budsjettabell ........................................................................ 119 Næringsstøtte ........................................................................ 19 Investeringsprogram 2017-2020 ............................................. 123 Regionsamarbeidet i Østre Agder ............................................. 21 Investeringsprogram ............................................................. 152 Budsjettforutsetninger ............................................................ 25 Finansiering ........................................................................
    [Show full text]
  • Detaljregulering for Homborsund Brygge Og Nærmiljøsenter I Grimstad Kommune
    DETALJREGULERING FOR HOMBORSUND BRYGGE OG NÆRMILJØSENTER I GRIMSTAD KOMMUNE PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Dato: 18. desember 2020 Rev: 08.04.21, 06.05.21 1 Illustrasjon som viser mulig utnyttelse av planområdet Planen er utarbeidet av Gilje Byggrådgivning AS v/ Hans Petter Gilje og Trollvegg Arkitektstudio AS v/ Alf Petter Mollestad og Adi Dukic. Forslagsstiller er Just invest v/Bård Lund Jonassen Detaljregulering av Homborsund brygge og nærmiljøsenter Planbeskrivelse SAMMENDRAG Innledning Homborsund er et strandsted lengst sør i Grimstad kommune, ca. 13 km utenfor Grimstad sentrum. Stedet representerer et typisk sørlandsk kystlandskap hvor mye av den historiske bebyggelsen er vendt mot sjøen eller nært tilknyttet sjøen. Det er ca. 1.100 fastboende i Eidebygda, sommerstid er det flere tusen flere på campingplasser og i fritidsbebyggelse. Mange boliger spredt i hele bygda benyttes i hovedsak som fritidsboliger. Hele planområdet er på ca. 124 dekar. Homborsund er definert som lokalsenter i kommuneplanen og vekstområde i ATP samarbeidet Arendalsregionen. Det innebærer at Homborsund er av de stedene der man ønsker at 80% av utviklingen i kommunen skal komme. Homborsund er et attraktivt mål for reiseliv og fritidsbruk. Bygda har mange gode kvaliteter som gjør det til en satsning for framtidsinvestering. Den gamle, tradisjonelle byggeskikken på Sørlandet skal ha mye av æren for dette og den skal også danne utgangspunktet for utformingen av de nye byggene i fremtiden. Man må ha klart for seg at dette prosjektet dreier seg 100 % om næring som utgangspunkt. Nærbutikken er avhengig av lokalsamfunnet og butikken er en av nervene for et velfungerende lokalsamfunn igjen. Derfor får man her en rekke positive elementer som følger med for lokalsamfunnet.
    [Show full text]
  • Se Adresseliste ADRESSE COWI AS Vesterveien 6 4613 Kristiansand Norge TLF +47 02694 WWW Cowi.No
    Se adresseliste ADRESSE COWI AS Vesterveien 6 4613 Kristiansand Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 18. oktober 2013 SIDE 1/5 JORTVEIT 2, HOMBORSUND, GRIMSTAD KOMMUNE - REF ENBA OMRÅDEREGULERING OPPDRAGSNR A034651 Varsling om påbegynt planarbeid I henhold til Plan og bygningslovens § 12-3 og 12-8 meldes det oppstart av områderegulering for området Jortveit 2 i Grimstad kommune. Planområdet er avgrenset som vist på kartutsnitt i vedlegg. Eiendommene det gjelder er gnr./bnr.: 172/120. Hensikten med planarbeidet er i hovedsak å legge til rette for en større boligutbygging i Homborsund i Grimstad kommune. Planområdet grenser inntil følgende vedtatte overordnede planer: Jordtveit – PlanID: P12, vedtatt 05.09.1983 for boligformål. Jordtveit 172/2 – PlanID: P13, vedtatt 26.08.1996) for boligformål. Tiltaket er i tråd med gjeldende kommuneplan for Grimstad kommune 2011 – 2023 (vedtatt 29.08.2011). Planarbeidet utføres av COWI AS, på vegne av Grimstad kommune. Planarbeidet utløser ikke krav om konsekvensutredning. Kunngjøringen kan også sees på www.cowi.no samt www.grimstad.kommune.no Eventuelle synspunkter, merknader, opplysninger m.v. av interesse eller betydning for planarbeidet sendes skriftlig til COWI AS, Vesterveien 6, 4613 Kristiansand eller på e-post til [email protected] innen 20.11.13. Med hilsen for COWI AS Endre Fennefoss Balchen Vedlegg: Kartutsnitt med avgrenset planområde Adresseliste Kopi m/bilag til: Grimstad kommune, Bygg og Eiendom v/ Petter Tobiassen (e-post) NO 979 364 857 MVA SIDE 2/5 Kartutsnitt Adresseliste (private) Gårdsnr
    [Show full text]
  • Efta Bulletin Guide to Eu Programmes New and Updated Edition 2010
    2338-EFTA-Programmes-08:EFTA-Programmes-21 19/11/10 17:49 Page 1 EFTA BULLETIN GUIDE TO EU PROGRAMMES NEW AND UPDATED EDITION 2010 1-2010 DECEMBER 2338-EFTA-Programmes-07:EFTA-Programmes-21 19/11/10 15:46 Page 2 Guide to EU & EEA Programmes - New and Updated Edition 2010 • Project Leader Tor Eigil Hodne • Authors Helene Almås Kari Ertresvåg Gabriel Gamez Óttar Freyr Gislason Anders Gjøen Hjördís Hendriksdóttir Ingunn Hestnes Anne Camilla Hilton Tor Eigil Hodne Désirée von Hohenlohe Brit Helle Pollet Bendik Solum Whist Sverre Åril • Copy Editing Linda Ecker • Printed by Drifosett, Brussels Layout by Orangemetalic 1-2010 December For more information on participation in programmes, please use the contact points. You can get more copies of this issue free of charge by contacting [email protected] 2338-EFTA-Programmes-07:EFTA-Programmes-21 19/11/10 15:46 Page 3 Foreword We would like to thank the EFTA National Experts in Brussels and Luxembourg for their contribution to the EFTA case project sections and for their valuable input to this issue. The guide also includes information on the EEA Grants provided by Iceland, Liechtenstein and Norway, as well as the Norway Grants, which aim at reducing disparities in the EEA. Together they represent considerable opportunities for entities in the three EFTA countries. Strengthening cooperation between the 15 EU countries benefiting from the Dear Reader, financial support and the three EEA EFTA States are overarching goals of the grant schemes. This edition of the EFTA Bulletin presents the EU programmes with the aim of providing EFTA citizens I hope that EFTA citizens will exploit the possibilities with up-to-date information on the programmes and an that have become available with these programmes.
    [Show full text]
  • Områderegplan Jortveit 2
    NOVEMBER 2016 GRIMSTAD KOMMUNE PLANBESKRIVELSE OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR JORTVEIT 2 – HOMBORSUND Grimstad kommune ADDRESS COWI AS Tordenskjolds gate 9 4613 Kristiansand Norge TEL +47 02694 WWW cowi.no NOVEMBER 2016 GRIMSTAD KOMMUNE PLANBESKRIVELSE OMRÅDEREGULERING FOR JORTVEIT 2 - HOMBORSUND PlanID: 223 PROSJEKTNR A034651 DATO 08.11.16 VEDTATT 25.02.19, saknr 19/14 VERSJON 1.3 REVIDERT 20.02.2018, 04.10.18, 04.01.19 UTARBEIDET Eline Fredriksen, Kåre Magnus Grønning KONTROLLERT Jon Øyvind Reme, Mariann Skei Fossheim GODKJENT Kåre Magnus Grønning PLANBESKRIVELSE 3 OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR JORTVEIT 2 INNHOLD 1 Innledning 5 2 Prosess og medvirkning 6 2.1 Framdrift 6 2.2 Medvirkningsprosessen 6 3 Gjeldende planer og føringer 7 3.1 Kommuneplaner 7 3.2 Overordnede fylkesplaner 10 3.3 Statlige føringer 10 3.4 Reguleringsplaner 10 4 Beskrivelse av dagens situasjon 12 4.1 Beliggenhet og avgrensning 12 4.2 Eierforhold 13 4.3 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk 13 4.4 Stedets karakter 14 4.5 Natur og landskap 16 4.6 Kulturminner og kulturmiljø 17 4.7 Rekreasjonsverdi/rekreasjonsbruk, uteområder 19 4.8 Trafikkforhold 20 4.9 Teknisk infrastruktur 20 4.10 Offentlige funksjoner 21 4.11 Barns interesser og sosial infrastruktur 21 5 Beskrivelse av planforslaget 23 5.1 Planlagt arealbruk 24 5.2 Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål 24 5.3 Bebyggelsens utforming og utbyggingsrekkefølge 26 5.4 Boligmiljø/bokvalitet 26 5.5 Parkering 27 5.6 Trafikkløsning 27 5.7 Offentlige anlegg 31 5.8 Miljøoppfølging 33 5.9 Universell utforming 33 5.10 Uteoppholdsareal
    [Show full text]
  • Age Determination of Norwegian Mineral up to March 1964
    Age determination of Norwegian mineral up to March 1964. By Olaf Anton Broch Abstract. A summary of absolute age determinations of Norwegian minerals and rocks up to March 1964. Map ok localities, diagrams and analysis of the data. Major orogenies occur red at ~ 900, ~ 400 and possibly at "" 575 m. y. K/Ar time, volcanogenies at 580 and "-< 250 m. y. Anorogeny occurred at 675 m. y. ±, after ~ 300 m. y., and possibly at 500 ln. y. ±. Indistinct and uncertain events at ~ 2700, ~ 1800, ( ~ 1400), 1100 (- 1050) and 850-800 m. y. are discussed. During the years 1958-64 absolute age determinations of biotite and muscovite separated from a number of Norwegian rocks were carlie6 out by the "I^adoratoi-^ for pre-^amdlian (^-eolo^" in Leningrad under the lea6erBnip of E. K. (--eriinF, S. V. Obruchev and A. A. Polkanov. The late A. A. Polkanov, Academician, Director of the Laboratory for pre-Cambrian Geology, suggested in a letter dated Bth July 1958 to the director of the Geological Survey of Norway that cooperation between the Survey and the Laboratory might be started in order to provide certain geochronological data to be presented at the International Geo logical Congress in Copenhagen in 1960. The project soon materialized and work went on without much interruption for some time even after the Congress. However, it now seems necessary to bring it to a conclu sion; at least a substantial reduction must be foreseen, since an intrinsic part ok the original motivation obviously does not exist any more. preBent paper i8a briek BuinininF up witn a kew trivial rernarl(B, dut >vitnout anv pretenBionB ok exnauBtive evaluation and utili^ation ok tne data preBented.
    [Show full text]